NO341859B1 - Neddykkbart elektrisk belysningsanlegg - Google Patents

Abstract

En neddykkbart elektrisk belysningsanlegg eller armatur med en elektrisk lyskilde med et elektrisk kretsanlegg innkapslet i et lampehus (100; 100a; 100d; 100h). Den er innrettet til å kunne neddykkes under drift i et fluid til en på forhånd bestemt fluiddybde der trykket av som utøves av fluidet kan tilsvare opptil flere titalls meter vannsøyle uten at fluidet vil trenge gjennom lampehuset og komme i kontakt med den elektriske lyskilden eller dens elektriske kretsanlegg. Lampehuset omfatter et lysgjennomskinnelig område (110), et indre, i forhold til lampehusets totale volum relativt lite rom med en tilkoplingskanal (150) som inneholder et første fluid, og omfatter en lampehusfesteinnretning (160) for å feste lampehuset til et objekt, og den elektrisk lyskilden omfatter et flertall LED-lysemittere (140) rettet til å emittere lys gjennom det lysgjennomskinnelige området. En fra lampehuset separert beholder (200; 200a) med et beholderrom inneholder det første fluidet, og har en forutbestemt øvre ende (210) og en forutbestemt nedre ende (220), en første åpning (230) i eller ved den øvre enden, en andre åpning (240) i eller ved den nedre enden, en beholderfesteinnretning (260) innrettet til å feste beholderen til objektet og vertikalorientere beholderen slik at den andre åpningen er lavere enn den første åpningen. En forbindelseskanal (300) forbinder beholderens første åpning til lampehusets tilkoplingskanal og skaffer fluidkommunikasjon for det første fluidet mellom lampehusets indre rom og beholderrommet.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår området neddykkbar elektrisk belysningsanlegg eller armatur med en innkapslet elektrisk lyskilde med et elektrisk kretsanlegg, hvilken neddykkbare belysningsanlegg eller armatur er innrettet til å kunne neddykkes under drift i et fluid til en på forhånd bestemt fluiddybde uten at fluidet vil trenge gjennom innkapslingen og komme i kontakt med den elektriske lyskilden eller dens elektriske kretsanlegg.

Det er et stadig økende antall anlegg og innretninger i bruk og drift både i Norge og på verdensbasis der det er behov for neddykkbare elektriske belysningsanlegg eller armaturer. Eksempler på slike anlegg og innretninger er nedsenkbare eller permanent nedsenkete anlegg og innretninger som anvendes i tilknytning til olje- og gassutvinning under havflaten, i akvakulturindustrien og i havner eller skipsverftsindustrien. Det økende behovet innebærer også totalt større investeringer i neddykkbare elektriske belysningsanlegg eller armaturer, og dermed også økende totale kostnader for reparasjoner og vedlikehold. Størrelsen på slike investeringer er betydelige som følge av at elektrisk belysningsanlegg eller armaturer må spesialkonstrueres for neddykking gjennom anvendelse av kompliserte og dermed kostbare løsninger, ettersom vanlige elektrisk belysningsanlegg eller armaturer som er konstruert for bruk på tørt land og fremstilt i store antall for tilsvarende lave kostnader, med stor sannsynlighet vil bryte sammen eller feile om de neddykkes i forskjellige fluid, særlig til forholdsvis store dybder i vann. Det er således et behov funksjonsdyktige og pålitelige neddykkbare belysningsløsninger som er av enklere konstruksjon og dermed kan fremstilles og tilbys til lavere kostnad enn tidligere.

Publikasjonen US7101060B2 beskriver en lampe som er neddykkbar i vann. Lampen har en lampebeholder med et indre rom, dannet av et lyktglass og en reflektor, og et rom bak reflektoren som i en øvre del har en kanal koplet til et øvre område av det indre rommet i lampebeholderen. I en nedre del av rommet bak reflektoren er det en åpning mot omgivelsene der vann kan komme inn for å skape trykkutlikning mellom vann som omgir lampen og rommene i lampen.

Andre belysningsanordninger som er helt eller delvis neddykkbare er omtalt i publikasjonene US 2005024876 Al, GB 488140 A og GB 2226891 A.

En hensikt med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en neddykkbar lampe som er av enkel og rimelig konstruksjon, og som kan neddykkes under drift til en moderat vanndybde der trykket av som utøves av vannet kan tilsvare opptil flere titalls meter vannsøyle.

Ovennevnte og andre hensikter oppfylles og problemer løses ved at foreliggende oppfinnelse tilveiebringer et neddykkbart elektrisk belysningsanlegg eller armatur med en elektrisk lyskilde med et elektrisk kretsanlegg innkapslet i et lampehus, kjennetegnet ved trekkene som er angitt i patentkrav 1.

Trekk ved utførelser av oppfinnelsens neddykkbare elektriske belysningsanlegg eller armatur ifølge patentkrav 1 er angitt i patentkravene 2 til 9.

I første rekke tilveiebringes et neddykkbart elektrisk belysningsanlegg eller armatur med en elektrisk lyskilde med et elektrisk kretsanlegg innkapslet i en innkapsling, hvilken neddykkbare belysningsanlegg eller armatur er innrettet til å kunne neddykkes under drift i et fluid til en på forhånd bestemt maksimumsfluiddybde der trykket som utøves av fluidet kan tilsvare opptil flere titalls meter vannsøyle uten at fluidet vil trenge gjennom innkapslingen og komme i kontakt med den elektriske lyskilden eller dens elektriske kretsanlegg, hvori innkapslingen omfatter et lysgjennomskinnelig område, et indre, i forhold til innkapslingens totale volum relativt lite rom med en tilkoplingskanal og inneholdende et første fluid, og en kapslingsfesteinnretning for å feste innkapslingen til et objekt, og

at den elektriske lyskilden omfatter et flertall LED-lysemittere rettet til å emittere lys gjennom det lysgjennomskinnelige området, og hvori det neddykkbare elektriske belysningsanlegget eller armatur omfatter en fra innkapslingen separert beholder med et beholderrom inneholdende det Børste fluidet, og med en forutbestemt øvre ende og en forutbestemt nedre ende, en første åpning i eller ved den øvre enden, en andre åpning i eller ved den nedre enden, en beholderfesteinnretning innrettet til å feste beholderen til objektet og vertikalorientere beholderen slik at den andre åpningen er lavere enn den første åpningen, og en forbindelseskanal som forbinder beholderens første åpning til innkapslingens tilkoplingskanal og skafter fluidkommunikasjon for det første fluidet mellom innkapslingens indre rom og beholderrommet.

I en utførelse av oppfinnelsen omfatter den en styrbar ventilinnretning som er arrangert til å styrbart blokkere kommunikasjonen av det første fluidet mellom innkapslings indre rom og beholderrommet.

I en utførelse av oppfinnelsen som omfatter en styrbar ventilinnretning er den styrbare ventilinnretning innrettet til å blokkere kommunikasjonen av det første fluidet mellom innkapslings indre rom og beholderrommet som reaksjon på at et andre fluid i beholderrommet er i nærhet av den første åpningen.

I en utførelse av oppfinnelsen er kapslingsfesteinnretningen for å feste innkapslingen til et objekt innrettet til å orientere innkapslingen i en vertikalretning slik at tilkoplingskanalen er på en nedre del av innkapslingen.

I en utførelse av oppfinnelsen omfatter beholderen et fleksibelt diafragma innrettet til å dele et indre rom i beholderen i en våtromdel og en tørromdel, og åpningen i den nedre delen skaffer kommunikasjon mellom våtromdelen og et omgivende fluid, og åpningen i den øvre delen skaffer kommunikasjon mellom tørromdelen og forbindelseskanalen.

I en utførelse av oppfinnelsen omfattes kapslingsfesteinnretningen og beholderfesteinnretningen av en anleggsbrakett innrettet til å feste både innkapslingen og beholderen til objektet slik at den nedre åpningen er i det minste vertikalt like lavt som en laveste del av innkapslingen eller den øvre åpningen er i det minste vertikalt like høyt en laveste del av innkapslingen

I en utførelse av oppfinnelsen er det første fluidet en elektrisk isolerende gass eller væske, og det andre fluidet er ferskvann eller sjøvann.

I det følgende beskrives oppfinnelsen ved hjelp av eksempel, og med henvising til de medfølgende tegninger, hvor

figur 1 er en fotografisk illustrasjon av et første eksempel på en utførelse av et neddykkbart elektrisk belysningsanlegg eller armatur med en elektrisk lyskilde i samsvar med oppfinnelsen,

figur 2A er en perspektivtegning av et andre eksempel på en utførelse av et neddykkbart elektrisk belysningsanlegg eller armatur med en elektrisk lyskilde i samsvar med oppfinnelsen,

figur 2B er en skjematisk snittegning av det andre eksempelet på en utførelse av et neddykkbart elektrisk belysningsanlegg eller armatur med en elektrisk lyskilde i samsvar med oppfinnelsen som er vist i perspektiv i figur 2A,

figur 3 er en kurvetegning som illustrerer bestemmelse av beholderens volum basert på volumet til kapslingens indre rom og den forutbestemte maksimumsfluiddybden til et neddykkbart elektrisk belysningsanlegg eller armatur med en elektrisk lyskilde i samsvar med oppfinnelsen.,

figur 4 er en skjematisk sammenstillingstegning som i en enkelt tegning illustrerer et flertall varianter av beholderen og et flertall varianter av deres koplinger til kapslingen i et neddykkbart elektrisk belysningsanlegg eller armatur med en elektrisk lyskilde i samsvar med oppfinnelsen., og

figur 5 er en blokkskjematisk tegning som illustrerer et eksempel et neddykkbart elektrisk belysningsanlegg eller armatur med en elektrisk lyskilde i samsvar med oppfinnelsen med eksempler på et flertall kombinasjoner av et flertall varianter av koplinger mellom et flertall beholdere og et flertall kapslinger.

I denne beskrivelsen benyttes henvisningstall som viser til tilsvarende elementer i de forskjellige figurene og i den etterfølgende detaljerte beskrivelsen av oppfinnelsen ved hjelp av eksempler

Det vises til figur 1, som illustrerer et første utførelseseksempel av et belysningsanlegg eller armatur i samsvar med oppfinnelsen. På tegningens høyre side er det inntegnet en pil som peker i den retningen som skal være ned for anleggets installering og bruk. En hovedsakelig vann- og trykktett innkapsling 100 rommer en lyskilde, og omfatter et foranliggende, lysgjennomskinnelig vindu 110 som på relativt enkel måte er sammenholdt med et bakenforliggende innkapslingshus 120 langs en vindusrand 130.

Tetningsmidler anbrakt langs vindusranden 130, som for eksempel kan være en gummipakning eller en silikongummifuge, tilveiebringer en forbindelse mellom vinduet og kapslingshuset som er fluidtett og trykktett til liten forskjell mellom et omgivende trykk og trykket i det indre rommet. Lyskilden utgjøres av et antall LED-lysemittere 140, som sammen med tilhørende elektriske tilkoplingsmidler er anbrakt i et indre rom i innkapslingen, og opptar en vesentlig del av det indre rommets volum. I dette eksemplet er i alt 72 LED-lysemittere anbrakt i kapslingens indre rom, hvorav kun fire er avmerket med henvisningstallet 140 i tegningen i figur 1. Et tilkoplingspunkt 150 tilveiebrakt i en nedre del av innkapslingen 100, nærmere bestemt i en nedre del av kapslingshuset 120, skaffer en åpning til det indre rommet i den ellers så fluid- og trykktette innkapslingen 100. En holderbrakett 160 for fastholding av innkapslingen er innrettet til å holde innkapslingen 100 fast til et objekt eller felles festeinnretning 400. 1 det viste eksemplet omfatter holdebraketten koplingsmidler 161 og 162 anordnet på respektive motsatte sider av innkapslingen 100, og som skaffer dreibar kopling mellom holdebraketten 160 og innkapslingen 100 slik at retningen av lyset som avgis fra lyskilden kan endres. Til siden for innkapslingen 100 er det anbrakt et boksliknende, langstrakt og sylindrisk element med rektangulært tverrsnitt som danner beholderen 200. Beholderen er fortrinnsvis dannet av et miljøtolerant materiale med stor mekanisk styrke eller stivhet, som for eksempel et korrosjonsbestandig eller korrosjonsbeskyttet metall eller en glassfiberarmert plast, og har en øvre ende 210 og en nedre ende 220. Den øvre enden er avtettet, mens den nedre enden har en åpning 240 som går over hovedsakelig hele det rektangulære tverrsnittet. I den øvre, avtettete enden er det tilveiebrakt en tilkoplingsåpning 230, som skafer en åpning til et indre rom i beholderen 200.

Beholderen 200 omfatter en beholderfesteinnretning 260 for å fastholde beholderen 200 til et objektet eller felles festeinnretning 400. En langstrakt kanal 300 dannet av en slange eller et rør er på motsatte ender av slangen eller røret koplet til respektive av åpningene 150 og 230, og skafer fluidkommunikasjon mellom de indre rommene i innkapslingen 100 og beholderen 200.

For den følgende forklaring vises det til figur 2A, som i en perspektivtegning illustrerer et annet belysningsanlegg eller armaturen der en beholder 200 er anbrakt umiddelbart under en lyskildes 140 innkapsling 100, og en åpning 150 i innkapslingens 100 nedre del er koplet direkte til en åpning 230 i beholderens øvre del 210, uten noen mellomliggende langstrakt kanal. På tegningens høyre side er det inntegnet en stor pil som peker i den retningen som skal være ned for anleggets installering og bruk.

Innkapslingens lysgjennomskinnelige vindu 110 er vist, men i denne tegningen er den bakenforliggende lyskilden 140 ikke vist. Vinduet 110 er på relativt enkel måte sammenholdt med et bakenforliggende innkapslingshus 120 langs en vindusrand 130, på fordelaktig vis med tetningsmidler som beskrevet over for utførelsen som er vist i figur 1, slik at det tilveiebringes en forbindelse mellom vinduet 110 og kapslingshuset 120 som er fluidtett og trykktett til en ganske moderat forskjell mellom et omgivende trykk og trykket i det indre rommet. Vinduet 110 og dets kobling til kapslingshuset 120 er således dimensjonert for å motstå vanlig håndtering under fremstilling, transport og montering uten å ta skade. For å sikre vinduet mot skade som følge av trykk eller slag som kan bli påført vinduet fra andre gjenstander under installering eller ordinært bruk, er det tenkt å anbringe på velkjent måte et vemegitter (ikke vist) i avstand til vinduet, og å feste gitteret på solid måte til kapslingshusets 120 fremre kant eller sider.

For den følgende forklaring vises det til figur 2B, som i en snittegning illustrerer belysningsanlegget eller armaturen som er vist i perspektiv i figur 2A, der beholderen 200 er anbrakt umiddelbart under lyskildens 140 innkapsling 100, og en åpning 150 i innkapslingens 100 nedre del er koplet direkte til en åpning 230 i beholderens øvre del, uten noen mellomliggende langstrakt kanal. Tegningssnittet er trukket på tvers av åpningen, og viser kun snittflatene, uten å vise deler av strukturen som liggere dypere enn snittplanet. På tegningens høyre side er det inntegnet en stor pil som peker i den retningen som skal være ned for anleggets installering og bruk. For enkelhets skyld er innkapslingens lysgjennomskinnelige vindu ikke vist særskilt i figuren, men kan på fordelaktig måte befinne seg i et plan som er sammenfallende eller parallelt med papirplanet, slik det fremgår av figur 2A. Lyskilden og dens elektriske koplinger er illustrert enkelt ved et rektangel merket med henviningstallet140, for hovedsakelig å illustrere at en vesentlig del av innkapslingens indre rom er fylt av lyskilden 140 og dens elektriske koplinger. I denne snittegningen er også inntegnet med en stiplet linje på tvers av beholderens indre rom, et tenkt nivå av et fluid som ved nedsenking av belysningsanlegget eller armaturen i fluidet er kommet inn beholderen 200 gjennom beholderåpningen 240 som følge av trykk utøvet av det omgivende fluid, hvilket trykk er illustrert ved den stiplete pilen som peker opp fra fluidnivået i beholderen. I denne snittegningen er også inntegnet en stiplet pil på oversiden, som illustrert et trykk utøvet av omgivende fluid ved innkapslingens 100 nivå. Ved at beholderåpningen 240 er anbrakt lavere enn beholderen 200, vil det under neddykking av oppfinnelsens belysningsanlegg eller armatur til dens forutbestemte neddykkingsdybde til enhver tid være en positiv differanse mellom trykket i et første fluid som fyller innkapslingens 100 indre rom og trykket i et andre fluid som omgir innkapslingen 100.

Det vises til figur 3, som illustrerer et eksempel på middel for beregning av et belysningsanlegg eller armatur i samsvar med oppfinnelsen. Middelet er en kurvetegning som dekker tre utførelseseksempler av kombinasjoner av en innkapslingsstørrelse angitt som "armatur volume", og de tre forskjellige beholderstørrelsene 51, 71 og 101, angitt ved "total volume" i enheten 1 (liter).

Beregningsmiddelet skaffer ytelseskurver for de tre utførelseseksempler ved tegning av funksjonen y="total volume"/x, hvor variabelen x er nedsenkingsdybde.

Beregningsmiddelet som er illustrert i figur 3 viser således at den forutbestemte maksimaldybden for hvert av de tre utførelseseksemplene fremkommer av skjæringspunktet mellom hver av de tre kurvene og den horisontalt trukne linjen angitt som "limit". Følgelig er de forutbestemte maksimaldybdene, i enheten m (meter), for beholderstørrelsene 51, 71 og 101 henholdsvis ca. 15m, ca. 25m, og ca. 40m.

Det vises nå til den skjematiske sammenstillingstegningen i figur 4 er som i en enkelt tegning illustrerer et flertall varianter av beholderen og et flertall varianter av deres koplinger til kapslingen i et neddykkbart elektrisk belysningsanlegg eller armatur med en elektrisk lyskilde i samsvar med oppfinnelsen. En kapsling 100 er i dette koplet gjennom et antall forbindelser 300 til et tilsvarende antall beholdere 200 som alle er av forskjellig utforming. Nederst på figuren er en langstrakt og spiralformet beholder, og videre er det illustrert, som plassert med urviserretningen, en enkelt beholder med bunnåpning av det slag som også er illustrert i figur 1, en todelt beholder med bunnåpning i en første beholderdel og et bufferfluid i en andre beholderdel, en enkelt beholder med bunnåpning av det slag som også er illustrert i figur 1 og forsynt med en flottøroperert stengeventil på en arm, en blærebeholder, en blærebeholder med beskyttende omhylning, en beholder med hovedsakelig stive vegger og hvor åpningen er forsynt med et fluidtett og fleksibelt diafragma, en beholder med hovedsakelig stive vegger og et forseglende stempel som er bevegbart i beholderrommet, og en beholder dannet av en fleksibel belg. I denne illustrasjonen er det tegnet inn et flertall små piler som illustrerer området av beholderen der det ytre trykk forplanter seg inn til fluidet i beholderrommet gjennom bevegelse av den flate der dette trykket utøves av omgivende et fluid. Man skal merke seg at de fire beholdervariantene, med blære, diafragma, stempel eller belg, som er illustrert til høyre på figur 4, kan orienteres med større frihet, ettersom de alle er av slik konstruksjon at de hindrer kontakt mellom det omgivende fluid og det fluid som er i den del av beholderrommet som har fluidforbindelse til kapslingens indre rom. Slik vil eksempelvis blæren eller diafragmaet representere en fluidsperre som under alle omstendigheter, dvs. om den respektive beholderen er orientert horisontalt som vist i denne figuren eller vertikalt som beholderne på venstre side av denne figuren, vil blokkere omgivende fluid fra å kunne flyte inn i forbindelsen til kapslingen.

Det vises til den blokkskjematiske tegningen i figur 5, som i en enkelt tegning illustrerer et flertall kapslinger 100, der hver enkelt kapsling er angitt ved respektivt henvisningstall 100 a, 100 b, ..., eller 100h, hvilke kapslinger 100 kan være identisk eller forskjellig utformet. Kapslingene 100 a, 100 b, ..., 100h, er koblet til minst én av beholderne 200a, 200b, direkte, forgrenet, eller indirekte, gjennom en eller flere forbindelser 300. Eksempelvis er kapslinger 100 a, 100 b og 100c koplet til beholderen 200a gjennom en felles, forgrenet forbindelse 300, men kapslingen 100e er indirekte forbundet med beholderen 200a gjennom sin forbindelse til kapslingen 100d. Videre utgjør beholderen 200b, som er forbundet med beholderen 200a, en volumreserve i den dette illustrerte oppkoplingseksempelet. Gjennom forlengelser av forbindelsen 300 oppnås at flere kapslinger 100 utnytter en felles beholder eller "volumreserve" 200.

I en utførelsesform av oppfinnelsen er det tenkt å forsyne kapslingen 100 eller beholderen 200 med en overtrykksventil, som skal virke til å slippe ut fra kapslingens indre rom eller beholderrommet fluid som er kommet under et trykk som overstiger en forutbestemt diferanse i trykk mellom trykket i fluidet i kapslingens indre rom eller beholderrommet, og trykket i det fluidet som omgir kapslingen og/eller beholderen. Dette vil være særlig hensiktsmessig for å unngå overtrykkskade på kapsling 100, beholder 200 eller forbindelse 300 hvis beholderens trykkutlikningsfunksjon skulle bli satt ut av funksjon, eksempelvis ved en blokkering av forbindelsen 300, eller at et beholderstempel, en blære eller en belg holdes eller hindres fra å kunne bevege seg tilstrekkelig til å kunne regulere beholdervolumet for å utlikne eller begrense trykkforskjellen som tiltenkt.

Oppfinnelsen løser således et problem som følger av at når en enhet med et innvendig volum blir utsatt for et eksternt trykk, som f. eks ved nedsenking i et omgivende medium, eksempelvis vann, har man en forskjell mellom trykket inne i produktet og utenfor. Denne trykkforskjellen vil øke sannsynligheten for at mediet i omgivelsene, som kan være luft eller annen gass, vann eller annen veske, trenger inn i enheten, og i verste tilfellet vil trykkforskjellen kunne medføre at enheten blir knust eller kollapser, eller blir ødelagt på annet vis av trykkpåvirkningen eller av lekkasje.

Den tekniske løsningen på dette problemet er at man i følge oppfinnelsen har en «volumbufer» i form av en til lampehuset ekstern beholder, som kan tenkes å være dannet av en ballong, flaske, slange eller andre egnede enheter. Mediet inne i denne «volumbuferen» kan være luft eller annen gass, eller olje eller annen væske, eller andre egnede medier, og volumet må kunne dimensjoneres i henhold til en eller flere lampeenheter som skal tilkobles "volumbufferen". Beholderen kobles til lampeenheten som skal senkes ned, og tilkoblingen skjer ved at «volumbuferen» er montert direkte på lampeenheten, eller at tilkoblingen skjer via en slange, rør eller annen egnet tilkoblingsmiddel. «Volumbuferen» er tenkt utformet og innrettet slik at den også skal kunne tilkobles flere enn en enkelt lampeenhet.

En grunnutførelse av oppfinnelsen er således tenkt å skulle omfatte en til lampehuset ekstern beholder, her også kalt "volumbufer", og en forbindelse mellom lampehusets indre rom og volumbufferens indre rom.

Ytterligere utførelser av oppfinnelsen er tenkt å omfatte også en forlengelse av forbindelsen mellom de indre rommene, som kan være i form av ett eller flere rør eller slanger.

Ytterligere utførelser av oppfinnelsen er tenkt å omfatte også en stengemekanisme som kan stenge forbindelsen mellom de indre rommene for å hindre uønsket transport av gass eller væske mellom volumbuferen og lampehuset. Stengemekanismen er tenkt anbrakt i forbindelsen mellom de indre rommene, i en slange eller i selve tilkoblingen på enden av slangen eller i selve «volumbufferen», og det er tenkt at den kan være dannet av en membran, flytepropp, pressostat, magnetventil eller annen egnet løsning.

Ytterligere utførelser av oppfinnelsen er tenkt å omfatte også en sperreinnretning som innrettet til å tillate transport av tørr gass og å blokkere transport av væske eller fuktighet mellom de indre rommene.

I en fordelaktig utførelse av oppfinnelsen omfatter "volumbufferen" et flertall åpninger med tilkoplingsmidler ved sin øvre ende, for at en enkelt volumbuffer skal kunne koples til et flertall lampehus.

Volumbuferen er tenk å kunne utføres i andre varianter, som for eksempel en fleksibel beholder med en eller flere åpninger som kun er for tilkopling til ett eller flere lampehus. I utførelsesformer der den fleksible beholderen er dannet av et materiale av begrenset mekaniske styrke, som for eksempel myk gummi eller myk plast, er det tenkt å anbringe den fleksible beholderen i en beskyttende, utenpåliggende beholder. Den beskyttende, utenpåliggende beholderen kan være tilsvarende beholderen som er vist i figur 1, og fortrinnsvis er det dannet av et miljøtolerant materiale med stor mekanisk styrke eller stivet, som for eksempel et korrosjonsbestandig eller korrosjonsbeskyttet metall eller en glassfiberarmert plast. I utførelsesformer der volumbufferen er en fleksibel beholder med en eller flere åpninger som kun er for tilkopling til ett eller flere lampehus, er det tenkt som fordelaktig løsning å anbringe åpningene på en side som skal vende mot lampehuset, slik at det indre rommet eller volumet til selve forbindelsen holdes lite i forhold til volumet til lampehusets indre rom.