NO341404B1 - Monoclonal antibodies and method for their preparation, as well as hybridoma, polynucleotide, vector, cell and composition for the treatment of cancer - Google Patents

Monoclonal antibodies and method for their preparation, as well as hybridoma, polynucleotide, vector, cell and composition for the treatment of cancer Download PDF

Info

Publication number
NO341404B1
NO341404B1 NO20110647A NO20110647A NO341404B1 NO 341404 B1 NO341404 B1 NO 341404B1 NO 20110647 A NO20110647 A NO 20110647A NO 20110647 A NO20110647 A NO 20110647A NO 341404 B1 NO341404 B1 NO 341404B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
psca
antibody
protein
cancer
cells
Prior art date
Application number
NO20110647A
Other languages
Norwegian (no)
Swedish (sv)
Other versions
NO20110647L (en
Inventor
Aya Jakobovits
Arthur B Raitano
Pia M Challita-Eid
Xiao-Chi Jia
Jean Gudas
Robert Kendall Morrison
Hui Shao
Karen Jane Meyrick Morrison
Original Assignee
Agensys Inc
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Priority claimed from US10/857,484 external-priority patent/US7622564B2/en
Priority claimed from PCT/US2005/017412 external-priority patent/WO2005118864A2/en
Publication of NO20110647L publication Critical patent/NO20110647L/en
Application filed by Agensys Inc filed Critical Agensys Inc
Publication of NO341404B1 publication Critical patent/NO341404B1/en

Links

Classifications

    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • A61K39/395Antibodies; Immunoglobulins; Immune serum, e.g. antilymphocytic serum
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K14/00Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof
    • C07K14/435Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof from animals; from humans
    • C07K14/705Receptors; Cell surface antigens; Cell surface determinants
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K16/00Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies
    • C07K16/005Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies constructed by phage libraries
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K49/00Preparations for testing in vivo
    • A61K49/0002General or multifunctional contrast agents, e.g. chelated agents
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P13/00Drugs for disorders of the urinary system
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P35/00Antineoplastic agents
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K16/00Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies
    • C07K16/18Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans
    • C07K16/28Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans against receptors, cell surface antigens or cell surface determinants
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K16/00Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies
    • C07K16/18Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans
    • C07K16/28Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans against receptors, cell surface antigens or cell surface determinants
    • C07K16/30Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans against receptors, cell surface antigens or cell surface determinants from tumour cells
    • C07K16/3069Reproductive system, e.g. ovaria, uterus, testes, prostate
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K16/00Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies
    • C07K16/46Hybrid immunoglobulins
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C12BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12NMICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA
    • C12N15/00Mutation or genetic engineering; DNA or RNA concerning genetic engineering, vectors, e.g. plasmids, or their isolation, preparation or purification; Use of hosts therefor
    • C12N15/09Recombinant DNA-technology
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C12BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12PFERMENTATION OR ENZYME-USING PROCESSES TO SYNTHESISE A DESIRED CHEMICAL COMPOUND OR COMPOSITION OR TO SEPARATE OPTICAL ISOMERS FROM A RACEMIC MIXTURE
    • C12P21/00Preparation of peptides or proteins
    • C12P21/06Preparation of peptides or proteins produced by the hydrolysis of a peptide bond, e.g. hydrolysate products
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • A61K2039/505Medicinal preparations containing antigens or antibodies comprising antibodies
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K2317/00Immunoglobulins specific features
    • C07K2317/20Immunoglobulins specific features characterized by taxonomic origin
    • C07K2317/21Immunoglobulins specific features characterized by taxonomic origin from primates, e.g. man
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K2317/00Immunoglobulins specific features
    • C07K2317/20Immunoglobulins specific features characterized by taxonomic origin
    • C07K2317/24Immunoglobulins specific features characterized by taxonomic origin containing regions, domains or residues from different species, e.g. chimeric, humanized or veneered
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K2317/00Immunoglobulins specific features
    • C07K2317/70Immunoglobulins specific features characterized by effect upon binding to a cell or to an antigen
    • C07K2317/73Inducing cell death, e.g. apoptosis, necrosis or inhibition of cell proliferation
    • C07K2317/734Complement-dependent cytotoxicity [CDC]
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K2317/00Immunoglobulins specific features
    • C07K2317/70Immunoglobulins specific features characterized by effect upon binding to a cell or to an antigen
    • C07K2317/77Internalization into the cell

Description

OPPFINNELSENS OMRÅDE FIELD OF THE INVENTION

Oppfinnelsen beskrevet her angår monoklonale antistoffer og fremgangsmåte for fremstilling derav, samt hybridom, polynukleotid, vektor, celle og sammensetning for behandling av kreft. The invention described here relates to monoclonal antibodies and methods for their production, as well as hybridoma, polynucleotide, vector, cell and composition for the treatment of cancer.

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN BACKGROUND OF THE INVENTION

Kreft er den andre viktigste årsaken til human død nest etter koronar sykdom. Verden over dør millioner av mennesker av kreft hver år. I USA alene, som angitt av den amerikanske kreftforeningen "American Cancer Society", forårsaker kreft døden godt over en halv million mennesker årlig, med over 1,2 million nye tilfeller diagnostisert pr. år. Mens dødsfall fra hjertesykdom er av nedgående betydelig er de resulterende fra kreft generelt i økningen. I den tidlige delen av neste århundre er kreft forutsagt til å bli den ledende årsaken til død. Cancer is the second leading cause of human death after coronary disease. Millions of people worldwide die from cancer every year. In the United States alone, as indicated by the American Cancer Society, cancer causes the death of well over half a million people annually, with over 1.2 million new cases diagnosed per year. year. While deaths from heart disease are on the decline significantly, those resulting from cancer are generally on the rise. In the early part of the next century, cancer is predicted to become the leading cause of death.

Verden over står mange krefter som den ledende dødsårsak. Spesielt karsinomer i lungen, prostataen, brystet, kolonen, bukspyttkjertelen, eggstokken og blæren representerer den primære årsaken til kreftdød. Disse og praktisk talt alle andre karsinomer deler et vanlig dødelig trekk. Med meget få unntak er metastasisk sykdom fra et karsinom dødelig. Videre har selv for de kreftpasienter som innledningsvis overlever sin primærkreft vanlig erfaring vist at deres liv er dramatisk endret. Mange kreftpasienter erfarer sterk angst drevet av bevisstheten på potensialet for tilbakekomst eller behandlingssvikt. Mange kreftpasienter erfarer fysiske svakheter etterfulgt av behandling. Videre erfarer mange kreftpasienter en tilbakekomst. Worldwide, many forces are the leading cause of death. In particular, carcinomas of the lung, prostate, breast, colon, pancreas, ovary and bladder represent the primary cause of cancer death. These and virtually all other carcinomas share a common lethal feature. With very few exceptions, metastatic disease from a carcinoma is fatal. Furthermore, even for those cancer patients who initially survive their primary cancer, common experience has shown that their lives are dramatically changed. Many cancer patients experience strong anxiety driven by the awareness of the potential for recurrence or treatment failure. Many cancer patients experience physical weakness following treatment. Furthermore, many cancer patients experience a recurrence.

Verden over er prostatakreft den fjerde mest utbredte kreften i menn. I Nord-Amerika og nordlig Europa er det i høy grad den vanligste kreften i menn og er den andre ledende årsak til kreftdød i menn. I USA alene dør godt over 30.000 menn årlig av denne sykdommen - nest etter kun lungekreft. Til tross for størrelsen av disse tallene er det fortsatt ingen effektiv behandling for metastasisk prostatakreft. Kirurgisk prostatektomi, strålingsterapi, hormon ablasjonsterapi, kirurgisk kastrasjon og kjemoterapi fortsetter å være hoved behandlingsmodalitetene. Uheldigvis er disse behandlingene ineffektive for mange og er ofte forbundet med uønskede konsekvenser. Prostate cancer is the fourth most common cancer in men worldwide. In North America and northern Europe, it is by far the most common cancer in men and is the second leading cause of cancer death in men. In the US alone, well over 30,000 men die annually from this disease - second only to lung cancer. Despite the magnitude of these numbers, there is still no effective treatment for metastatic prostate cancer. Surgical prostatectomy, radiation therapy, hormone ablation therapy, surgical castration and chemotherapy continue to be the main treatment modalities. Unfortunately, these treatments are ineffective for many and are often associated with unwanted consequences.

På den diagnostiske fronten forblir mangelen på en prostatatumormarkør som nøyaktig kan detektere tidlig trinn lokaliserte tumorer en betydelig begrensning i diagnosen og behandlingen av denne sykdommen. Selv om serum prostata spesifikt antigen (PSA)-forsøket er et meget anvendelig verktøy er imidlertid dens spesifisitet og generelle nytte bredt betraktet som manglende i mange viktige henseende. On the diagnostic front, the lack of a prostate tumor marker that can accurately detect early-stage localized tumors remains a significant limitation in the diagnosis and treatment of this disease. However, although the serum prostate specific antigen (PSA) test is a very useful tool, its specificity and overall utility are widely considered lacking in many important respects.

Fremskritt i identifikasjon av ytterligere spesifikke markører for prostatakreft er forbedret ved dannelsen av prostatakreft-xenografter som kan rekapitulere forskjellige trinn av sykdommen hos mus. LAPC (Los Angeles Prostate Cancer)-xenograftene er prostatakreft-xenografter som har overlevd passasje i alvorlig kombinert immunsvikt (SCID)-mus og har vist kapasiteten til å etterligne overgangen fra androgenavhengighet til androgenuavhengighet (Klein et al, 1997, Nat. Med. 3:402). Senere identifiserte prostatakreftmarkører omfatter PCTA-1 (Su et al, 1996, Proe. Nati. Acad. Sei. USA 93: 7252), prostataspesifikk membran (PSM)-antigen (Pinn i et al, Clin Cancer Res 1996 Sep 2 (9): 1445-51), STE AP (Hubert, et al, Proe Nati Acad Sei USA. 1999 Dec 7; 96(25): 14523-8) og prostatastamcelleantigen (PSCA) (Reiter et al, 1998, Proe. Nati. Acad. Sei. USA 95: 1735). Advances in the identification of additional specific markers for prostate cancer have been enhanced by the generation of prostate cancer xenografts that can recapitulate different stages of the disease in mice. The LAPC (Los Angeles Prostate Cancer) xenografts are prostate cancer xenografts that have survived passage in severe combined immunodeficiency (SCID) mice and have shown the capacity to mimic the transition from androgen dependence to androgen independence (Klein et al, 1997, Nat. Med. 3 :402). Later identified prostate cancer markers include PCTA-1 (Su et al, 1996, Proe. Nati. Acad. Sei. USA 93: 7252), prostate-specific membrane (PSM) antigen (Pinn i et al, Clin Cancer Res 1996 Sep 2 (9) : 1445-51), STE AP (Hubert, et al, Proe Nati Acad Sei USA. 1999 Dec 7; 96(25): 14523-8) and prostate stem cell antigen (PSCA) (Reiter et al, 1998, Proe. Nati. Acad . Sei. USA 95: 1735).

Mens tidligere identifiserte markører slik som PSA, PSM, PCTA og PSCA har forenklet anstrengelser for å diagnostisere og behandle prostatakreft er det behov for identifikasjon av ytterligere markører og terapeutiske mål for prostata og relaterte krefter for å videre forbedre diagnose og terapi. While previously identified markers such as PSA, PSM, PCTA and PSCA have facilitated efforts to diagnose and treat prostate cancer, there is a need for the identification of additional markers and therapeutic targets for prostate and related cancers to further improve diagnosis and therapy.

Nyrecellekarsinom (RCC) svarer for omtrent 3 prosent av voksnes ondartede sykdommer. Med én gang adenomer når en diameter på 2 til 3 cm eksisterer ondartet potensiale. I de voksne er de to prinsipielle ondartete nyretumorer nyrecelle adenokarsinom og overgangs cellekarsinom fra nyrebekkenet eller ureteren. Forekomsten av nyrecelle adenokarsinom blir beregnet til mer enn 29.000 tilfeller i USA og mer enn 11.600 pasienter døde av denne sykdommen i 1998. Overgangs cellekarsinom er mindre frekvent, med en forekomst på omtrent 500 tilfeller pr. år i USA. Renal cell carcinoma (RCC) accounts for approximately 3 percent of adult malignancies. Once adenomas reach a diameter of 2 to 3 cm, malignant potential exists. In adults, the two principal malignant kidney tumors are renal cell adenocarcinoma and transitional cell carcinoma of the renal pelvis or ureter. The incidence of renal cell adenocarcinoma is estimated at more than 29,000 cases in the United States and more than 11,600 patients died of this disease in 1998. Transitional cell carcinoma is less frequent, with an incidence of approximately 500 cases per year. year in the United States.

Kirurgi har vært den primære terapien for nyrecelle adenokarsinom i mange tiår. Inntil nylig har metastasisk sykdom vært motstandsdyktig til hvilken som helst systemisk terapi. Med nyere utviklinger i systemiske terapier, spesielt immunoterapier, kan metastasisk nyrecellekarsinom bli angrepet aggressivt i passende pasienter med en mulighet for varige responser. Allikevel er det et gjenværende behov for effektive terapier for disse pasientene. Surgery has been the primary therapy for renal cell adenocarcinoma for many decades. Until recently, metastatic disease has been refractory to any systemic therapy. With recent developments in systemic therapies, especially immunotherapies, metastatic renal cell carcinoma can be attacked aggressively in appropriate patients with a possibility of durable responses. Still, there is a remaining need for effective therapies for these patients.

Av alle nye tilfeller av kreft i USA representerer blærekreft omtrent 5 prosent i menn (femte vanligste neoplasme) og 3 prosent hos kvinner (åttende vanligste neoplasme). Forekomsten øker langsomt, samtidig med en økende eldre populasjon. 1 1998 var det beregnet 54.500 tilfeller, omfattende 39.500 hos menn og 15.000 hos kvinner. Den aldersregulerte forekomsten i USA er 32 pr. 100.000 for menn og åtte pr. 100.000 hos kvinner. Det historiske mannlig/kvinnelig-forholdet på 3:1 kan være minkende relatert til røkingsmønstre hos kvinner. Det ble beregnet 11.000 dødsfall fra blærekreft i 1998 (7.800 i menn og 3.900 hos kvinner). Blærekreftforekomst og dødelighet øker sterkt med alder og vil være et økende problem når populasjonen blir eldre. Of all new cases of cancer in the United States, bladder cancer represents about 5 percent in men (fifth most common neoplasm) and 3 percent in women (eighth most common neoplasm). The incidence is increasing slowly, at the same time as an increasing elderly population. 1 In 1998, there were an estimated 54,500 cases, including 39,500 in men and 15,000 in women. The age-adjusted incidence in the USA is 32 per 100,000 for men and eight per 100,000 in women. The historical male/female ratio of 3:1 may be decreasingly related to smoking patterns in women. There were an estimated 11,000 deaths from bladder cancer in 1998 (7,800 in men and 3,900 in women). Bladder cancer incidence and mortality increase strongly with age and will be a growing problem as the population ages.

De fleste blærekreft vender tilbake i blæren. Blærekreft er administrert med en kombinasjon av transuretral reseksjon av blæren (TUR) og intravesikal kjemoterapi eller immunoterapi. Den multifokale og tilbakevendende naturen til blærekreft påpeker begrensningene med TUR. Mest muskelinvasiv kreft blir ikke kurert ved TUR alene. Radikal cystektomi og urinær utlegging er det mest effektive middelet for å fjerne kreften, men bærer en ubeskridelig innvirkning på urinær og seksuell funksjon. Det fortsetter å være et betydelig behov for behandlingsmodaliteter som er fordelaktig for blærekreftpasienter. Most bladder cancers return in the bladder. Bladder cancer is managed with a combination of transurethral resection of the bladder (TUR) and intravesical chemotherapy or immunotherapy. The multifocal and recurrent nature of bladder cancer highlights the limitations of TUR. Most muscle-invasive cancers are not cured by TUR alone. Radical cystectomy and urinary debridement are the most effective means of removing the cancer, but carry an indescribable impact on urinary and sexual function. There continues to be a significant need for treatment modalities beneficial to bladder cancer patients.

Beregnet 130.200 tilfeller av kolorektal kreft skjedde i 2000 i USA, omfattende 93.800 tilfeller av kolonkreft og 36.400 av rektal kreft. Kolorektal kreft er den tredje vanligste kreft i menn og kvinner. Forekomstrater gikk betydelig ned i løpet av 1992-1996 (-2,1% pr. år). Forskning indikerer at disse nedgangene skyldes øket screening og polypfjerning, forhindring av polypprogresjon til invasive krefter. Det ble beregnet 56.300 dødsfall (47.700 fra kolonkreft, 8.600 fra rektal kreft) i 2000, som gjør rede for ca. 11% av alle U.S. kreftdødsfall. An estimated 130,200 cases of colorectal cancer occurred in 2000 in the United States, comprising 93,800 cases of colon cancer and 36,400 of rectal cancer. Colorectal cancer is the third most common cancer in men and women. Incidence rates decreased significantly during 1992-1996 (-2.1% per year). Research indicates that these declines are due to increased screening and polyp removal, preventing polyp progression to invasive forces. There were an estimated 56,300 deaths (47,700 from colon cancer, 8,600 from rectal cancer) in 2000, which accounts for approx. 11% of all U.S. cancer deaths.

Hittil er kirurgi den vanligste form av terapi for kolorektal kreft og for kreft som ikke har spredning, den er ofte kurativ. Kjemoterapi eller kjemoterapi pluss stråling, er gitt før eller etter kirurgi til de fleste pasienter hvor kreft har dypt perforert tarmveggen eller har spredning til lymfeknutene. En permanent kolostomi (frembringelse av en abdominal åpning for eliminering av kroppsavfall) er innimellom nødvendig for kolonkreft og er sjeldent nødvendig for rektal kreft. Det fortsetter å være et behov for effektive diagnostiske og behandlingsmodaliteter for kolorektal kreft. To date, surgery is the most common form of therapy for colorectal cancer and for cancers that have not spread, it is often curative. Chemotherapy, or chemotherapy plus radiation, is given before or after surgery to most patients where the cancer has deeply perforated the bowel wall or has spread to the lymph nodes. A permanent colostomy (creation of an abdominal opening for the elimination of body waste) is occasionally necessary for colon cancer and is rarely necessary for rectal cancer. There continues to be a need for effective diagnostic and treatment modalities for colorectal cancer.

Det ble beregnet 164.100 nye tilfeller av lunge- og bronkialkreft i 2000, som gjør rede for 14% av alle U.S. kreftdiagnoser. Forekomstraten av lunge- og bronkialkreft er betydelig nedgående i menn, fra en høy på 86,5 pr. 100.000 i 1984 til 70,0 i 1996.11990-årene begynte raten av økning blant kvinner å avta. 1 1996 var forekomstraten hos kvinner 42,3 pr. 100.000. There were an estimated 164,100 new cases of lung and bronchial cancer in 2000, accounting for 14% of all U.S. cancer diagnoses. The incidence rate of lung and bronchial cancer is significantly decreasing in men, from a high of 86.5 per 100,000 in 1984 to 70.0 in 1996.11 In the 1990s the rate of increase among women began to decline. 1 In 1996, the incidence rate in women was 42.3 per 100,000.

Lunge- og bronkialkreft forårsaket beregnet 156.900 dødsfall i 2000, som gjør rede for 28% av alle kreftdødsfall. I løpet av 1992-1996 gikk dødelighet fra lungekreft betydelig ned blant menn (-1,7% pr. år) mens rater for kvinner fortsatt var betydelig økende (0,9% pr. år). Siden 1987 har flere kvinner dødd hvert år av lungekreft enn brystkreft, som i over 40 år var hovedårsaken til kreftdød hos kvinner. Minkende lungekreftforekomst og dødelighetsrater resulterte sannsynligvis fra reduserte røkingsrater i løpet av de tidligere 30 år; imidlertid ligger minkende røkingsmønstre blant kvinner etter de for menn. Av betydning, selv om nedgangene i voksen tobakkanvendelse har saknet, øker tobakkanvendelse i unge igjen. Lung and bronchial cancer caused an estimated 156,900 deaths in 2000, which accounts for 28% of all cancer deaths. During 1992-1996, mortality from lung cancer decreased significantly among men (-1.7% per year), while rates for women were still significantly increasing (0.9% per year). Since 1987, more women have died each year from lung cancer than breast cancer, which for over 40 years was the main cause of cancer death in women. Declining lung cancer incidence and mortality rates likely resulted from reduced smoking rates over the previous 30 years; however, declining smoking patterns among women lag behind those of men. Importantly, although declines in adult tobacco use have slowed, youth tobacco use is increasing again.

Behandlingsalternativer for lunge- og bronkialkreft blir bestemt ved typen og trinnet av kreften og omfatter kirurgi, strålingsterapi og kjemoterapi. For mange er lokalisert kreftkirurgi vanligvis behandlingsvalget. Fordi sykdommen vanligvis har spredning på tidspunktet den blir oppdaget er strålingsterapi og kjemoterapi ofte nødvendig i kombinasjon med kirurgi. Kjemoterapi alene eller kombinert med stråling er behandlingsvalget for småcellet lungekreft; på denne regimen erfarer en stor prosentdel av pasienter remisjon, som i noen tilfeller er langt vedvarende. Det er imidlertid et pågående behov for effektiv behandling og diagnostiske angrepmåter for lunge- og bronkialkreft. Treatment options for lung and bronchial cancer are determined by the type and stage of the cancer and include surgery, radiation therapy and chemotherapy. For many, localized cancer surgery is usually the treatment of choice. Because the disease has usually spread by the time it is discovered, radiation therapy and chemotherapy are often necessary in combination with surgery. Chemotherapy alone or combined with radiation is the treatment of choice for small cell lung cancer; on this regimen, a large percentage of patients experience remission, which in some cases is long lasting. However, there is an ongoing need for effective treatment and diagnostic approaches for lung and bronchial cancer.

Beregnet 182.800 nye invasive tilfeller av brystkreft ble forventet å forekomme blant kvinner i USA i løpet av 2000.1 tillegg ble ca. 1.400 nye tilfeller av brystkreft forventet å bli diagnostisert i menn i 2000. Etter økning på ca. 4% pr. år i 1980-årene har brystkreftforekomstrater hos kvinner jevnet seg ut i 1990-årene til ca. 110,6 tilfeller pr. 100.000. An estimated 182,800 new invasive cases of breast cancer were expected to occur among women in the United States during 2000.1 In addition, approx. 1,400 new cases of breast cancer were expected to be diagnosed in men in 2000. After an increase of approx. 4% per years in the 1980s, breast cancer incidence rates in women leveled off in the 1990s to approx. 110.6 cases per 100,000.

I U.S. alene ble det beregnet 41.200 dødsfall (40.800 kvinner, 400 menn) i 2000 på grunn av brystkreft. Brystkreft ranker som andre blant kreftdødsfall hos kvinner. I henhold til de nyeste data gikk dødelighetsrater betydelig ned i løpet av 1992-1996 med de største reduksjonene i yngre kvinner, både hvitte og sorte. Disse reduksjonene ble sannsynligvis resultatet av tidligere deteksjon og forbedret behandling. In the U.S. alone, there were an estimated 41,200 deaths (40,800 women, 400 men) in 2000 due to breast cancer. Breast cancer ranks second among cancer deaths in women. According to the most recent data, death rates declined significantly during 1992-1996 with the largest reductions in younger women, both white and black. These reductions were likely the result of earlier detection and improved treatment.

Tatt i betraktning de medisinske omstendighetene og pasientens preferanser kan behandling av brystkreft involvere lumpektomi (lokal fjerning av tumoren) og fjerning av lymfeknutene under armen; mastektomi (kirurgisk fjerning av brystet) og fjerning av lymfeknutene under armen; strålingsterapi; kjemoterapi; eller hormonterapi. Ofte blir to eller flere fremgangsmåter anvendt i kombinasjon. En rekke undersøkelser har vist at for tidlig trinns sykdom er langvarig overlevelsesgrad etter lumpektomi pluss radioterapi lignende overlevelsesgrad etter modifisert radikal mastektomi. Betydelige fremskritt i rekonstruksjonsteknikker tilveiebringer mange alternativer for brystrekonstruksjon etter mastektomi. Nylig ble slik rekonstruksjon utført samtidig som mastektomien. Taking into account the medical circumstances and the patient's preferences, treatment of breast cancer may involve lumpectomy (local removal of the tumor) and removal of the lymph nodes under the arm; mastectomy (surgical removal of the breast) and removal of the lymph nodes under the arm; radiation therapy; chemotherapy; or hormone therapy. Often two or more methods are used in combination. A number of studies have shown that for early-stage disease, the long-term survival rate after lumpectomy plus radiotherapy is similar to the survival rate after modified radical mastectomy. Significant advances in reconstructive techniques provide many options for breast reconstruction after mastectomy. Recently, such reconstruction was performed at the same time as the mastectomy.

Lokal bortskj æring av duktal karsinom in situ (DCIS) med tilstrekkelige mengder av omliggende normalt brystvev kan forhindre den lokale tilbakekomsten av DCIS. Stråling av brystet og/eller tamoxifen kan redusere sjansen av DCIS som forekommer i det gjenværende brystvev. Dette er viktig fordi DCIS, hvis forblir ubehandlet, kan utvikles til invasive brystkreft. Allikevel er det alvorlige bivirkninger eller følger til disse behandlingene. Det er derfor et behov for effektive brystkreftbehandlinger. Local excision of ductal carcinoma in situ (DCIS) with sufficient amounts of surrounding normal breast tissue can prevent the local recurrence of DCIS. Radiation to the breast and/or tamoxifen can reduce the chance of DCIS occurring in the remaining breast tissue. This is important because DCIS, if left untreated, can progress to invasive breast cancer. Still, there are serious side effects or consequences to these treatments. There is therefore a need for effective breast cancer treatments.

Det ble beregnet 23.100 nye tilfeller av eggstokkreft i USA i 2000. Det redegjør for 4% av all kreft blant kvinner og ranker andre blant gynekologisk kreft. I løpet av 1992-1996 var eggstokkreftforekomstrater betydelig nedgående. Påfølgende til eggstokkreft ble det beregnet 14.000 dødsfall i 2000. Eggstokkreft forårsaker flere dødsfall enn hvilken som helst annen kreft i det kvinnelige reproduktive systemet. There were an estimated 23,100 new cases of ovarian cancer in the USA in 2000. This accounts for 4% of all cancers among women and ranks second among gynecological cancers. During 1992-1996, ovarian cancer incidence rates were significantly decreasing. Following ovarian cancer, 14,000 deaths were estimated in 2000. Ovarian cancer causes more deaths than any other cancer of the female reproductive system.

Kirurgi, strålingsterapi og kjemoterapi er behandlingsalternativer for eggstokkreft. Kirurgi omfatter vanligvis fjerning av én eller begge ovarier, egglederen (salpingo-ooforektomi) og livmoren (hysterektomi). I noen meget tidlige tumorer vil bare den involverte eggstokken bli fjernet, spesielt i yngre kvinner som ønsker å få barn. I langt fremskredene sykdom er et forsøk gjort for å fjerne all intraabdominal sykdom for å forbedre effekten av kjemoterapi. Det fortsetter å være et viktig behov for effektive behandlingsalternativer for eggstokkreft. Surgery, radiation therapy and chemotherapy are treatment options for ovarian cancer. Surgery usually involves the removal of one or both ovaries, the fallopian tube (salpingo-oophorectomy) and the uterus (hysterectomy). In some very early tumors, only the ovary involved will be removed, especially in younger women who want to have children. In advanced disease, an attempt is made to remove all intra-abdominal disease to improve the effect of chemotherapy. There continues to be an important need for effective treatment options for ovarian cancer.

Det ble beregnet 28.300 nye tilfeller av pankreatisk kreft i USA i 2000.1 løpet av de siste 20 år har rater for pankreatisk kreft gått ned i menn. Rater blant kvinner har forblitt omtrent konstant men kan være i begynnelsen til nedgang. Pankreatisk kreft forårsaket beregnet 28.200 dødsfall i 2000 i USA. I løpet av de siste 20 år er der en lett men betydelig reduksjon i dødelighetsrater blant menn (omtrent -0,9% pr. år) mens rater har øket lett blant kvinner. There were an estimated 28,300 new cases of pancreatic cancer in the United States in 2000.1 Over the past 20 years, pancreatic cancer rates have decreased in men. Rates among women have remained roughly constant but may be beginning to decline. Pancreatic cancer caused an estimated 28,200 deaths in 2000 in the United States. During the last 20 years, there has been a slight but significant reduction in mortality rates among men (approximately -0.9% per year), while rates have increased slightly among women.

Kirurgi, strålingsterapi og kjemoterapi er behandlingsalternativer for pankreatisk kreft. Disse behandlingsalternativer kan forlenge overlevelse og/eller lindre symptomer i mange pasienter men er ikke sannsynlig for å produsere en kur for de fleste. Det er et betydelig behov for ytterligere terapeutiske og diagnostiske alternativer for kreft. Disse omfatter anvendelse av antistoffer, vaksiner og små molekyler som behandlingsmodaliteter. I tillegg er det også et behov å anvende disse modalitier som forskningsverktøy for å diagnostisere, detektere, monitorere og videre tilstanden av fagområdet på alle områder av kreftbehandling og undersøkelser. Surgery, radiation therapy and chemotherapy are treatment options for pancreatic cancer. These treatment options may prolong survival and/or alleviate symptoms in many patients but are unlikely to produce a cure for most. There is a significant need for additional therapeutic and diagnostic options for cancer. These include the use of antibodies, vaccines and small molecules as treatment modalities. In addition, there is also a need to use these modalities as research tools to diagnose, detect, monitor and further the state of the field in all areas of cancer treatment and research.

Den terapeutiske nytten av monoklonale antistoffer (mAbs) (G. Kohler and C. Milstein, Nature 256:495-497 (1975)) er blitt realisert. Monoklonale antistoffer har nå blitt godkjent som terapier i transplantasjon, kreft, infeksiøs sykdom, kardiovaskulær sykdom og inflammasjon. Forskjellige isotyper har forskjellig effektorfunksjoner. Slike forskjeller i funksjon er reflektert i distinkte 3-dimensjonale strukturer for de forskjellige immunoglobulinisotyper (P.M. Alzari et al, Annual Rev. Immunol., 6:555-580 (1988)). The therapeutic utility of monoclonal antibodies (mAbs) (G. Kohler and C. Milstein, Nature 256:495-497 (1975)) has been realized. Monoclonal antibodies have now been approved as therapies in transplantation, cancer, infectious disease, cardiovascular disease and inflammation. Different isotypes have different effector functions. Such differences in function are reflected in distinct 3-dimensional structures for the different immunoglobulin isotypes (P.M. Alzari et al, Annual Rev. Immunol., 6:555-580 (1988)).

Fordi mus er hensiktsmessige for immunisering og gjenkjenner de fleste humane antigener som fremmede har mAbs mot humane mål med terapeutisk potensiale typisk vært av murin opprinnelse. Imidlertid har murine mAbs iboende ulemper som humane terapeutiske midler. De krever hyppigere dosering som mAbs har en kortere sirkulerende halveringstid hos mennesker enn humane antistoffer. Mer kristisk er at den gjentatte administreringen av murine antistoffer til det humane immunsystemet forårsaker at det humane immunsystemet responderer ved å gjenkjenner museproteinet som et fremmed og dannelse av et humant antimus antistoff (HAMA)-respons. Slik en HAMA-respons kan resultere i allergisk reaksjon og den raske fjerningen av det murine antistoffet fra systemet fremgir derved behandlingen med murint antistoff som verdisløs. For å unngå slike påvirkninger er forsøk for å skape humane immunsystemer innen mus forsøkt. Because mice are suitable for immunization and recognize most human antigens as foreign, mAbs against human targets with therapeutic potential have typically been of murine origin. However, murine mAbs have inherent disadvantages as human therapeutic agents. They require more frequent dosing as mAbs have a shorter circulating half-life in humans than human antibodies. More critically, the repeated administration of murine antibodies to the human immune system causes the human immune system to respond by recognizing the mouse protein as foreign and generating a human anti-mouse antibody (HAMA) response. Such a HAMA response can result in an allergic reaction and the rapid removal of the murine antibody from the system thereby renders the treatment with murine antibody worthless. To avoid such influences, attempts have been made to create human immune systems in mice.

Innledende forsøk håpet å skape transgene mus som er i stand til å respondere på antigener med antistoffer som har humane sekvenser (Se Bruggemann et al, Proe. Nat'l. Acad. Sei. USA 86:6709-6713 (1989)), men ble begrenset av DNA-mengden som kunne bli holdt stabile ved tilgjengelige kloningskonstituenter. Anvendelsen av kunstig gjærkromosom (YAC)-kloningsvektorer ledet veien til innføring av store germlinfragmenter av humant Ig-lokus inn i transgene pattedyr. I det vesentlige en majoritet av de humane V-, D- og J-regiongenene arrangert med samme fordeling som funnet i det humane genom og de humane konstante regionene ble innført i mus ved anvendelse av YACer. Én slik transgene musestamme er kjent som xenomus ("XenoMouse(r)")-mus og er kommersielt tilgjengelig fra Abgenix, Inc. (Fremont CA). Initial efforts hoped to create transgenic mice capable of responding to antigens with antibodies having human sequences (See Bruggemann et al, Proe. Nat'l. Acad. Sei. USA 86:6709-6713 (1989)), but was limited by the amount of DNA that could be kept stable by available cloning constituents. The use of yeast artificial chromosome (YAC) cloning vectors led the way to the introduction of large germline fragments of the human Ig locus into transgenic mammals. Substantially a majority of the human V, D and J region genes arranged in the same distribution as found in the human genome and the human constant regions were introduced into mice using YACs. One such transgenic mouse strain is known as xenomouse ("XenoMouse(r)") mice and is commercially available from Abgenix, Inc. (Fremont CA).

OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN SUMMARY OF THE INVENTION

Foreliggende oppfinnelse omfatter monoklonalt antistoff eller et antigenbindende fragment derav, idet det omfatter et antigenbindingssete som binder spesifikt til et PSCA protein omfattende aminosyresekvensen SEKV ID NR: 2 og hvor det monoklonale antistoffet omfatter aminosyresekvensen til VH regionen av SEKV ID NR: 35 og VL regionen av SEKV ID NR: 37. The present invention comprises a monoclonal antibody or an antigen-binding fragment thereof, as it comprises an antigen binding site that binds specifically to a PSCA protein comprising the amino acid sequence SEQ ID NO: 2 and where the monoclonal antibody comprises the amino acid sequence of the VH region of SEQ ID NO: 35 and the VL region of SEQ ID NO: 37.

Foreliggende oppfinnelse omfatter videre antistoff eller antigenbindende fragment ifølge krav 1, idet det monoklonale antistoffet er produsert av hybridomen deponert under American Type Culture Collection (ATCC) Accession No. PTA-6699. The present invention further comprises antibody or antigen-binding fragment according to claim 1, the monoclonal antibody being produced by the hybridoma deposited under American Type Culture Collection (ATCC) Accession No. PTA-6699.

Foreliggende oppfinnelse omfatter videre antistoff eller fragment ifølge krav 1 eller 2, idet fragmentet er et Fab, F(ab')2, Fv eller scFv fragment. The present invention further comprises antibody or fragment according to claim 1 or 2, the fragment being a Fab, F(ab')2, Fv or scFv fragment.

Foreliggende oppfinnelse omfatter videre antistoff eller fragment ifølge et hvilket som helst av kravene 1, 2 eller 3, idet antistoffet eller fragmentet blir koblet til en detekterbar markør. The present invention further comprises antibody or fragment according to any one of claims 1, 2 or 3, the antibody or fragment being linked to a detectable marker.

Foreliggende oppfinnelse omfatter videre hybridom, idet den produserer det monoklonale antistoffet ifølge krav 1 eller 2. The present invention further comprises hybridoma, in that it produces the monoclonal antibody according to claim 1 or 2.

Foreliggende oppfinnelse omfatter videre hybridom ifølge krav 5, idet hybridomet er deponert under American Type Culture Collection (ATCC) Accession No. PTA-6699. The present invention further comprises the hybridoma according to claim 5, the hybridoma being deposited under American Type Culture Collection (ATCC) Accession No. PTA-6699.

Foreliggende oppfinnelse omfatter videre polynukleotid, idet det koder for en sekvens som omfatter en lettkjede variabel region og en tungkjede variabel region av antistoffet ifølge et hvilket som helst av kravene 1, 2 eller 3. The present invention further comprises polynucleotide, in that it codes for a sequence comprising a light chain variable region and a heavy chain variable region of the antibody according to any one of claims 1, 2 or 3.

Foreliggende oppfinnelse omfatter videre oolynukleotid ifølge krav 7, idet det koder for den lette kjeden og den tunge kjeden av antistoffet ifølge et hvilket som helst av kravene 1, 2 eller 3. The present invention further comprises the oolynucleotide according to claim 7, in that it codes for the light chain and the heavy chain of the antibody according to any one of claims 1, 2 or 3.

Foreliggende oppfinnelse omfatter videre vektor, idet den omfatter polynukleotidet ifølge krav 7 eller krav 8. The present invention further comprises vector, as it comprises the polynucleotide according to claim 7 or claim 8.

Foreliggende oppfinnelse omfatter videre celle, idet den er transfektert med vektoren ifølge krav 9. The present invention further comprises the cell, as it has been transfected with the vector according to claim 9.

Foreliggende oppfinnelse omfatter videre sammensetning, idet den omfatter antistoffet, eller Fab, F(ab')2, Fv eller scFv fragment derav ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4. The present invention further comprises composition, as it comprises the antibody, or Fab, F(ab')2, Fv or scFv fragment thereof according to any one of claims 1 to 4.

Foreliggende oppfinnelse omfatter videre fremgangsmåte for produsering av et antistoff ifølge krav 1 eller et antigenbindende fragment derav, idet den omfatter: The present invention further comprises a method for producing an antibody according to claim 1 or an antigen-binding fragment thereof, as it comprises:

dyrking av en celle, hvor: cultivation of a cell, where:

(a) cellen er blitt transfektert med et polynukleotid som koder for en sekvens som omfatter en lettkjede variabel region av antistoffet ifølge krav 1 og et polynukleotid som koder for en sekvens som omfatter en tungkjede variabel region av antistoffet ifølge krav 1; eller (b) cellen ifølge krav 10; (a) the cell has been transfected with a polynucleotide encoding a sequence comprising a light chain variable region of the antibody according to claim 1 and a polynucleotide encoding a sequence comprising a heavy chain variable region of the antibody according to claim 1; or (b) the cell according to claim 10;

hvorved antistoffet eller et antigenbindende fragment derav blir produsert. whereby the antibody or an antigen-binding fragment thereof is produced.

Oppfinnelsen tilveiebringer følgelig antistoffer, så vel som bindingsfragmenter derav, som binder til PSCA-proteiner. Accordingly, the invention provides antibodies, as well as binding fragments thereof, which bind to PSCA proteins.

Det er mulig å detektere tilstedeværelsen og statusen av PSCA-polynukleotider og proteiner i forskjellige biologiske prøver, så vel som utføre fremgangsmåter for å identifisere celler som uttrykker PSCA. Oppfinnelsen tilveiebringer videre sammensetninger som kan anvendes for behandling av kreft som uttrykker PSCA slik som kreft i vev listet opp i tabell I, omfattende terapier rettet mot hemming av transkripsjonen, translasjonen, prosesseringen eller funksjonen av PSCA så vel som kreftvaksiner. It is possible to detect the presence and status of PSCA polynucleotides and proteins in various biological samples, as well as perform methods to identify cells expressing PSCA. The invention further provides compositions that can be used for the treatment of cancers expressing PSCA such as cancers in tissues listed in Table I, including therapies directed at inhibiting the transcription, translation, processing or function of PSCA as well as cancer vaccines.

KORT BESKRIVELSE AV FIGURENE BRIEF DESCRIPTION OF THE FIGURES

Figur 1. cDNAet og aminosyresekvensen for PSCA (også betegnet "PSCA-v.l" eller "PSCA-variant 1") er vist i figur IA. Startmetioninen er understreket. Den åpne leserammen strekker seg over nukleinsyre 18-389 omfattende stoppkodonet. Figure 1. The cDNA and amino acid sequence of PSCA (also designated "PSCA-v.1" or "PSCA variant 1") is shown in Figure IA. The starting methionine is underlined. The open reading frame spans nucleic acid 18-389 including the stop codon.

cDNAet og aminosyresekvensen for PSCA-variant 2 (også betegnet "PSCA-v.2") er vist i figur IB. Kodonet for startmetioninen er understreket. Den åpne leserammen strekker seg over nukleinsyre 56-427 omfattende stoppkodonet. The cDNA and amino acid sequence of PSCA variant 2 (also designated "PSCA-v.2") is shown in Figure 1B. The codon for the starting methionine is underlined. The open reading frame spans nucleic acid 56-427 including the stop codon.

cDNAet og aminosyresekvensen for PSCA-variant 3 (også betegnet "PSCA-v.3") er vist i figur IC. Kodonet for startmetioninen er understreket. Den åpne leserammen strekker seg over nukleinsyre 423-707 omfattende stoppkodonet. The cDNA and amino acid sequence of PSCA variant 3 (also designated "PSCA-v.3") is shown in Figure IC. The codon for the starting methionine is underlined. The open reading frame spans nucleic acid 423-707 including the stop codon.

cDNAet og aminosyresekvensen for PSCA-variant 4 (også betegnet "PSCA-v.4") er vist i figur ID. Kodonet for startmetioninen er understreket. Den åpne leserammen strekker seg over nukleinsyre 424-993 omfattende stoppkodonet. The cDNA and amino acid sequence of PSCA variant 4 (also designated "PSCA-v.4") is shown in Figure ID. The codon for the starting methionine is underlined. The open reading frame spans nucleic acid 424-993 including the stop codon.

cDNAet og aminosyresekvensen for PSCA-variant 5 (også betegnet "PSCA-v.5") er vist i figur IE. Kodonet for startmetioninen er understreket. Den åpne leserammen strekker seg over nukleinsyre 910-1479 omfattende stoppkodonet. The cDNA and amino acid sequence of PSCA variant 5 (also designated "PSCA-v.5") is shown in Figure IE. The codon for the starting methionine is underlined. The open reading frame spans nucleic acid 910-1479 including the stop codon.

cDNAet og aminosyresekvensen for PSCA-variant 6 (også betegnet "PSCA-v.6") er vist i figur IF. Kodonet for startmetioninen er understreket. Den åpne leserammen strekker seg over nukleinsyre 83-427 omfattende stoppkodonet. The cDNA and amino acid sequence of PSCA variant 6 (also designated "PSCA-v.6") is shown in Figure IF. The codon for the starting methionine is underlined. The open reading frame spans nucleic acid 83-427 including the stop codon.

Figur 1 G. SNP-varianter av PSCA-v.2, PSCA-v.7 til og med v. 18. PSCA-v.7 til og med v. 18 proteinene har 123 aminosyrer. Varianter PSCA-v.7 til og med v. 18 er varianter med enkel nukleotidforskjell fra PSCA-v.2 og koder for det samme proteinet som v.2. Selv om disse SNP-variantene er vist separat kan de også forekomme i hvilke som helst kombinasjoner og i hvilke som helst av transkriptvariantene listet opp ovenfor i figurer IA til og med 1F. Figur 1H. SNP-varianter av PSCA-v.4, PSCA-v.l9 til og med v.30. PSCA-v.l9 til og med v.30 proteinene har 189 aminosyrer. Varianter PSCA-v.19 til og med v.30 er varianter med enkel nukleotidforskjell fra PSCA-v.4. PSCA-v.9-, v. 10-, v.l 1-, v.24- og v.25-proteiner skiller seg fra PSCA-v.l med én aminosyre. PSCA-v.23, v.28, v.29 og v.30 koder for det samme proteinet som v.4. Selv om disse SNP-variantene er vist separat kan de også forekomme i hvilke som helst kombinasjoner og i hvilke som helst av transkriptvariantene v.3 og v.4. Figur II. Ekspresjon av PSCA-varianter. (ll(a)) Primere ble utformet for å differensiere mellom variantene PSCA-v.l/v.2/v.4, PSCA-v.3 og PSCA-v.5. Primere A og B, angitt med små piler ovenfor eksoner i figuren resulterer i et PCR-produkt på 425 bp for PSCA-v. l/v.2/v.4, et PCR-produkt på 300 bp for PSCA-v.3 og et PCR-produkt på 910 bp for PSCA-v.5. (ll(b)) Første tråds cDNA ble fremstilt fra normal blære, hjerne, hjerte, nyre, lever, lunge, prostata, milt, skjelettmuskel, testikkel, bukspyttkjertel, kolon, mage, samlinger av prostatakreft, blærekreft, nyrekreft, kolonkreft, lungekreft, eggstokkreft, brystkreft, kreftmetastase og bukspyttkjertelkreft. Normalisering ble utført med PCR ved anvendelse av primere til aktin. Semikvantitativ PCR ved anvendelse av de variantspesifikke primerne ble utført ved 30 sykler av amplifisering. Resultater viser ekspresjon av PSCA-v.5 hovedsakelig i brystkreft, kreftmetastase og bukspyttkjertelkreft og ved lavere nivå i kolonkreft og lungekreft. PSCA-v.l/v.2/v.4-PCR-produkt ble detektert i prostatakreft, blærekreft, nyrekreft, kolonkreft, lungekreft, eggstokkreft, brystkreft, kreftmetastase og bukspyttkjertelkreft. Blant normalt vev ble PSCA-v. l/v.2/v.4-PCR-produkt detektert bare i prostata, mage og ved lavere nivå i nyre og lunge, mens PSCA-v.5 ikke ble detektert i noen som helst normale vev. PSCA-v.3-PCR-detektert produkt ble ikke detektert i noen som helst av de testete prøvene. Figur 1J. Ekspresjon av PSCA-v.4 og PSCA-v.5. 1 J(a) Primere ble utformet for å differensiere mellom PSCA-v.4 og PSCA-v.5 som angitt med pilene merket B og C i figuren. Primere spesifikke for PSCA-v.4 fører til et PCR-produkt på 460 bp, mens primere spesifikke for PSCA-v.5 fører til et PCR-produkt på 945 bp i størrelse. 1 J(b) Første tråds cDNA ble fremstilt fra normal blære, hjerne, hjerte, nyre, lever, lunge, prostata, milt, skjellettmuskel, testikkel, bukspyttkjertel, kolon, mage, samlinger av prostatakreft, blærekreft og multi-xenograftsamling (prostatakreft-, nyrekreft- og blærekreft-xenografter). Normalisering ble utført med PCR ved anvendelse av primere til aktin. Semikvantitativ PCR ved anvendelse av de variantspesifikke primerne ble utført ved 30 sykler av amplifisering. Resultater viser ekspresjon av PSCA-v.4 i prostatakreft-, blærekreft- og multi-xenograftsamling, normal nyre og prostata. PSCA-v.5 ble detektert bare i normal prostata og blærekreft. Figur 2. Aminosyresekvenser til PSCA-antistoffer. Figur 2A. Aminosyresekvensen til Hal-4.117-VH. Understreket er tungkjedens konstante region. Figur 2B. Aminosyresekvensen til Hal-4.117-VL. Understreket er lettkjedens konstante region. Figur 2C. Aminosyresekvensen til Hal- 4.120-VH. Figur 2D. Aminosyresekvensen til Hal-4.120-VL. Understreket er lettkjedens konstante region. Figur 2E. Aminosyresekvensen til Hal-5.99-VH. Understreket er tungkjedens konstante region. Figur 2F. Aminosyresekvensen til Hal-5.99-VL. Understreket er lettkjedens konstante region. Figur 2 G. Aminosyresekvensen til Hal-4.121-VH. Understreket er tungkjedens konstante region. Figur 2H. Aminosyresekvensen til Hal-4.121-VL-c.5. Understreket er lettkjedens konstante region. Figur 21. Aminosyresekvensen til Hal-4.121-VL-c.26. Understreket er lettkjedens konstante region. Figur 2J. Aminosyresekvensen til Hal-1.16-VH. Understreket er tungkjedens konstante region. Figur 2K. Aminosyresekvensen til Hal-1.16-VL. Understreket er lettkjedens konstante region. Figur 2L. Aminosyresekvensen til Hal-4.5-VH. Understreket er tungkjedens konstante region. Figur 2M. Aminosyresekvensen til Hal-4.5-VL. Understreket er lettkjedens konstante region. Figur 2N. Aminosyresekvensen til Hal-4.40-VH. Understreket er tungkjedens konstante region. Figur 20. Aminosyresekvensen til Hal-4.40-VL. Understreket er lettkjedens konstante region. Figur 2P. Aminosyresekvensen til Hal-4.37-VH. Understreket er tungkjedens konstante region. Figur 2Q. Aminosyresekvensen til Hal-4.37-VL. Understreket er lettkjedens konstante region. Figur 2R. Aminosyresekvensen til Hal-1.43-VH. Understreket er tungkjedens konstante region. Figur 2S. Aminosyresekvensen til Hal-1.43-VL. Understreket er lettkjedens konstante region. Figur 2T. Aminosyresekvensen til Hal-1.152-VH. Understreket er tungkjedens konstante region. Figur 2U. Aminosyresekvensen til Hal-1.152-VL. Understreket er lettkjedens konstante region. Figur 3. Nukleotid- og aminosyresekvenser for PSCA-antistoffer. Figur 3A. cDNAet og aminosyresekvensen for Hal-4.117-VH. Understreket er tungkjedens konstante region. Figur 3B. cDNAet og aminosyresekvensen for Hal-4.117-VL. Understreket er lettkjedens konstante region. Figur 3C. cDNAet og aminosyresekvensen for Hal-4.120-VH. Understreket er tungkjedens konstante region. Figur 3D. cDNAet og aminosyresekvensen for Hal-4.120-VL. Understreket er lettkjedens konstante region. Figur 3E. cDNAet og aminosyresekvensen for Hal-5.99-VH. Understreket er tungkjedens konstante region. Figur 3F. cDNAet og aminosyresekvensen for Hal-5.99-VL. Understreket er lettkjedens konstante region. Figur 3 G. cDNAet og aminosyresekvensen for Hal-4.121-VH. Understreket er tungkjedens konstante region. Figur 3H. cDNAet og aminosyresekvensen for Hal-4.121-VL-c.5. Understreket er lettkjedens konstante region. Figur 31. cDNAet og aminosyresekvensen for Hal-4.121-VL-c.26. Understreket er lettkjedens konstante region. Figur 3J. cDNAet og aminosyresekvensen for Hal-1.16-VH. Understreket er tungkjedens konstante region. Figur 3K. cDNAet og aminosyresekvensen for Hal-1.16-VL. Understreket er lettkjedens konstante region. Figur 3L. cDNAet og aminosyresekvensen for Hal-4.5-VH. Understreket er tungkjedens konstante region. Figur 3M. cDNAet og aminosyresekvensen for Hal-4.5-VL. Understreket er lettkjedens konstante region. Figur 3N. cDNAet og aminosyresekvensen for Hal-4.40-VH. Understreket er tungkjedens konstante region. Figur 30. cDNAet og aminosyresekvensen for Ha 1-4.40-VL. Understreket er lettkjedens konstante region. Figur 3P. cDNAet og aminosyresekvensen for Hal-4.37-VH. Understreket er tungkjedens konstante region. Figur 3Q. cDNAet og aminosyresekvensen for Hal-4.37-VL. Understreket er lettkjedens konstante region. Figur 3R. cDNAet og aminosyresekvensen for Hal-1.43-VH. Understreket er tungkjedens konstante region. Figur 3S. cDNAet og aminosyresekvensen for Hal-1.43-VL. Understreket er lettkjedens konstante region. Figur 3T. cDNAet og aminosyresekvensen for Hal-1.152-VH. Understreket er tungkjedens konstante region. Figur 3U. cDNAet og aminosyresekvensen for Hal-1.152-VL. Understreket er lettkjedens konstante region. Figur 4. Oppstilling av PSCA-antistoffer til germlin-V-D-J-sekvenser. Figur 4A. Oppstilling av Hal-4.117-VH (SEKV ID NR: 13) til human-VH4-31. Figur 4B. Oppstilling av Hal-4.117-VL (SEKV ID NR: 14) til human LI9. Figur 4C. Oppstilling av Hal-4.120-VH (SEKV ID NR: 15) til human-VH4-31. Figur 4D. Oppstilling av Hal-4.120-VL (SEKV ID NR: 16) til human 02. Figur 4E. Oppstilling av Hal-5.99-VH (SEKV ID NR: 17) til human-VH4-34. Figur 4F. Oppstilling av Hal-5.99-VL (SEKV ID NR: 18) til human A27. Figur 4 G. Oppstilling av Hal-4.121-VH (SEKV ID NR: 19) til human-VH4-34. Figur 4H. Oppstilling av Hal-4.121-C.5-VL (SEKV ID NR: 20) til human 08. Figur 41. Oppstilling av Hal-4.121-C.26-VL (SEKV ID NR: 21) til human A3. Figur 4J. Oppstilling av Hal-1.16-VH (SEKV ID NR: 22) til human-VH6-1. Figur 4K. Oppstilling av Hal-1.16-VL (SEKV ID NR: 23) til human B3. Figur 4L. Oppstilling av Hal-4.37-VH (SEKV ID NR: 28) til human-VH4-31. Figur 4M. Oppstilling av Hal-4.37-VL (SEKV ID NR: 29) til human 02. Figur 5. Ekspresjon av PSCA-protein i rekombinant murine, rotte og humane cellelinjer. De angitte murine, rotte og humane cellelinjene ble infiserte med retrovirus som bærer det humane PSCA-cDNAet og et neomycinresistensgen eller kontrollvirus med bare neomycinresistensgenet. Stabile rekombinante cellelinjer ble valgt i nærvær av G418. PS CA-ekspresjon ble bestemt ved FACS-merking med lG8-anti-PSCA-MAb (5 ug/ml). Vist er FACS-profilen av hver cellelinje som demonstrerer et fluorescerende skift bare i den PSCA-infiserte linjen indikativ for celleoverflate-PSCA-ekspresjon. Disse linjene er anvendelige i MAb-utvikling som immunogener, MAb-screeningsreagenser og i funksjonelle forsøk. Figur 6. Rensning av PSCA-protein fra E.Coli. E. coli.-stamme BL21-pLysS ble transformert med pET-21b-vektor som koder for aminosyrer 21-94 fra PSCA-cDNAet. PSCA-protein ble uttrykt ved induksjon av logfase-kulturer med IPTG og renset ved affinitetskromatografi fra enten de oppløselige eller uoppløselige fraksjonene av de lyserte bakteriene. Vist er SDS-PAGE Coomasie-blåfargete geler av de eluerte fraksjonene. Dette proteinet er anvendelig som et MAb-og pAb-immunogen og som et antistoffscreeningsreagens. Figur 7. Rensning av rekombinant glykosylert PSCA-protein uttrykt fra 293T-celler. 293T-celler ble transfektert med psecTag2-vektoren som bærer et PSCA-cDNA som koder for aminosyrer 28-100. En stabil rekombinant PSCA-utskillende cellelinje ble dannet ved medikamentseleksjon med hygromycin B. PSCA-protein til stede i kondisjonert dyrkningsmedium ble renset ved affinitetskromatografi ved anvendelse av lG8-MAbet. Vist er en Coomasie-blåfarget SDS-PAGE-gel av de lav-pH-eluerte fraksjonene. Det brede molekylvektssmearen ("the molecular weight smear") av proteinet demonstrerer glykosylering av rekombinant PSCA-protein som sees i endogent uttrykt PSCA. Figur 8. Rensning av GST-PSCA-protein fra E.Coli. E. co//'-stamme BL21-DE3 ble transformert med pGEX-2T som koder for aminosyrer 18-98 av PSCA kondensert til glutation-S-transferase (GST). GST-PSCA-protein ble indusert med isopropyl-beta-D-tiogalaktopyranosid (IPTG) fra logfase-kulturer og renset fra lyserte bakterier ved affinitetskromatografi med glutation-agarosematriks. Vist er en SDS-PAGE Coomasie-blåfarget gel av de glutationeluerte fraksjonene inneholdende GST-PSCA. Angitt er det intakte GST-PSCA-fusjonsproteinet og et mindre nedbrytningsprodukt inneholdende GST. Dette proteinet er anvendelig som et MAb- og pAb-immunogen og som en Ab-screeningsreagens. Figur 9. Screening for humane PSCA-antistoffer ved FACS. Antistoffkonsentrasjon for supernatanter ble bestemt ved ELISA. 50ul/brønn (nøyaktig) ble satt til 96-brønners FACS-plater og serielt fortynnet. PSCA-uttrykkende celler ble tilsatt (endogen eller rekombinant, 50.000 celler/brønn) og blandingen innkubert ved 4°C i to timer. Etter innkubering ble cellene vasket med FACS-buffer og videre innkubert med lOOul av deteksjonsantistoff (anti-hlgG-PE) i 45 minutter ved 4°C. Ved slutten av innkubering ble cellene vasket med FACS-buffer, fiksert med formaldehyd og analysert ved anvendelse av FACScan. Data ble analysert ved anvendelse av CellQuest Pro-programvare. Faste histogrammer representerer data fra negative kontrollceller og åpne histogrammer indikerer data fra PSCA-positive celler. Figur 10. Relativ affinitetsrankering av PSCA-MAbs ved FACS. 21 serielle l:2-fortynninger av hvert PSCA-antistoff ble innkubert med SW780-celler (50.000 celler pr. brønn) natten over ved 4°C (endelige MAb-konsentrasjoner varierte fra 40nM til 0,038pM). Ved slutten av innkuberingen ble celler vasket og innkubert med anti-hlgG-PE-deteksjonsantistoff. Etter vasking av de ubundne sekundære antistoffene ble cellene analysert ved FACS og gjennomsnitts fluorescensintensiteten for hvert punkt oppnådd ved anvendelse av CellQuest Pro-programvare. Affinitet ble beregnet med Graphpad Prisme-programvare ved anvendelse av en sigmoidal doserespons (variabel stignings)-ligning. En representativ FACS-analyse som viser bindingstitrasjonen for PSCA-MAb-4.121 er presentert i figuren. Figur 11. Ekspresjon av murin- og cynomolgus-ape-PSCA i 293T-celler og gjenkjennelse ved antihumane PSCA-MAbs. 293T-celler ble forbigående transfektert med pcDNA3.1-vektor som bærer det murine PSCA-cDNAet, det simiane PSCA-cDNAet eller med tom vektor (neo). To dager etterfulgt av transfeksjon ble celler høstet og merket med enten human anti-PSCA-MAb-Hal-4.117 eller murin MAb-lG8 (5 ug/ml). Vist er FACS-profilen som demonstrerer at MAb-Hal-4.117 dannet mot det humane PSCA-proteinet binder til både murin og simian PSCA-protein uttrykt i 293T-celler. Det murine lG8-MAb binder til simian PSCA men ikke til murin PSCA. Slike resultater demonstrerer evnen til å selektere MAbs som kryssreagerer med antigen fra andre arter. Kryssreagerende MAbs vil være anvendelige for å studere ekspresjon og toksisitet i de artene. Figur 12. Internalisering av PSCA etter innkubering med MAb-4.121. PSCA-MAb-4.121 ble innkubert med PC3-PSCA-celler ved 4°C i 90 min for å tillate binding av antistoffene til celleoverflaten. Cellene ble deretter splittet i to alikvoter og innkubert ved enten 37°C (for å tillate antistoffinternalisering) eller 4°C (kontroll ingen internalisering). Etter innkubering ved 37°C eller 4°C ble den gjenværende PSCA-MAb-4.121 bundet til celleoverflaten fjernet med en syrevask. Påfølgende permeablisering og innkubering med et sekundært deteksjonsantistoff tillot deteksjon av internalisert PSCA-MAb-4.121. Celler ble analysert ved anvendelse av FACS eller observert under fluorescensmikroskopet. Omtrent 30% av PSCA-MAb-4.121 ble internalisert etter innkubering ved 37°C i to timer. Figur 13. Antistoffer mot PSCA-mediert saporinavhengig drap i PSCA-uttrykkende celler. B300.19-celler (750 celler/brønn) ble sådd i en 96-brønners plate på dag 1. Den følgende dagen et likt volum av medium inneholdende en 2X-konsentrasjon av det angitte primære antistoffet sammen med et 2-gangers overskudd av antihuman (Hum-Zap) eller antigeit (Geit-Zap) polyklonalt antistoff konjugert med saporintoksin (Advanced Targeting Systems, San Diego, CA) ble satt til hver brønn. Cellene fikk innkubere i 5 dager ved 37 grader C. Ved slutten av innkuberingsperioden ble MTS (Promega) satt til hver brønn og innkubering fortsatte i ytterligere 4 timer. ODen ved 450 nM ble bestemt. Resultatene i figur 13(A) viser at PSCA-antistoffer HA1-4.121 og HA1-4.117 medierte saporinavhengig cytotoksisitet i B300.19-PSCA-celler mens en kontroll, uspesifikt IgGi-antistoff, hadde ingen effekt. Resultatene i figur 13(B) viser at tilsetningen av et sekundært saporinkonjugertantistoff som ikke gjenkjenner human-Fc, feiler i å mediere cytotoksisitet. Figur 14. Komplementmediert cytotoksisitet av PSCA-Mabs. PSCA-antistoffer (0-50 ug/ml) ble fortynnet med RHB-buffer (RPMI1640, Gibco Life Technologies, 20 mM HEPES). B300.19-PSCA-uttrykkende celler ble vasket i RHB-buffer og resuspendert ved en tetthet på 106 celler/ml. I et typisk forsøk ble 50 ul av PSCA-antistoff, 50 ul av fortynnet komplement kaninserum (Cedarlane, Ontario, Can) og 50 ul av en cellesuspensjon tilsatt sammen i en flatbunnet vevkultur 96-brønners plate. Blandingen ble innkubert i 2 timer, ved 37°C i en 5% C02-innkubator for å lette komplementmediert cellelyse. 50 ul av Alamar Blue (Biosource Intl. Camarillo, CA) ble satt til hver brønn og innkubering fortsatte i ytterligere 4-5 timer ved 37°C. Fluorescensen i hver brønn ble lest ved anvendelse av et 96-brønners fluormeter med eksitasjon ved 530 nm og emisjon ved 590 nm. Resultatene viser at PSCA-antistoffer som har en IgGi-(HAl-4.121) eller en IgG2-isotype (HAI-5.99.1), men ikke en IgG4-isotype (HAI-6.46) var i stand til å mediere komplementavhengig lyse av målceller. Figur 15. Dannelse av F(ab')2-fragmenter av MAb-Hal-4.121 ved pepsinfordøyelse. 20 mg av MAb-Hal-4.121 i 20 mM natriumacetatbuffer pH 4,5 ble innkubert med og uten immobilisert pepsin (Pierce. Rockford IL) for de angitte tidene. Intakt MAb og fordøyete Fc-fragmenter ble fjernet ved protein-A-kromatografi. Vist er en SDS-PAGE Coomasie-farget gel av intakt ufordøyet uredusert MAb, ureduserte alikvoter av fordøyet materiale tatt ved de angitte tidene og en redusert prøve av det endelige fordøyete F(ab')2-produktet. Figur 16. Binding av rekombinant anti-PSCA humant mAb til PSCA ved flowcytometri. (16A) 293T-celler ble transfektert med ekspresjonskonstruksjoner som koder for tung- og lettkjedene til anti-PSCA humant mAb. Supernatant ble oppsamlet etter 48 timer og undersøkt for binding til PSCA. (16B) Anti-PSCA humant mAb ble renset fra hybridomsupernatant og anvendt for PSCA-bindingsforsøk. PSCA-binding ble testet som følger. PC3-parentale eller PC3-PSCA-celler ble innkubert med de anti-PSCA humane mAbs beskrevet ovenfor i 30 minutter på is. Cellene ble vasket og innkubert med PE-konjugert antihuman lg i 30 minutter på is. Cellene ble vasket og deretter undersøkt ved flowcytometri. Figur 17. Deteksjon av PSCA-protein ved immunohistokjemi. Ekspresjon av PSCA-protein i tumorprøver fra kreftpasienter ble detektert ved anvendelse av antistoffet HAI-4.117. Formalinfiksert, parafininnstøpt vev ble kuttet i 4 mikron snitt og anbrakt på glasobjektglass. Snittene ble awokset, rehydrert og behandlet med antigengjenervervelsesløsning (Antigen Retrieval Citra Solution; BioGenex, 4600 Norris Canyon Road, San Ramon, CA, 94583) ved høy temperatur. Snitt ble deretter innkubert i fluoresceinkonjugert humant monoklonalt anti-PSCA-antistoff, Hal-4.117, i 16 timer ved 4°C. Objektglassene ble vasket tre ganger i buffer og innkubert videre med kanin-antifluorescein i 1 time og, etter vasking i buffer, nedsenket i DAKO EnVision+™-peroksydasekonjugert geit-antikanin immunoglobulin sekundært antistoff (DAKO Corporation, Carpenteria, CA) i 30 minutter. Snittene ble deretter vasket i buffer, utviklet ved anvendelse av DAB-kittet (Sigma Chemicals), kontrastfarget ("counterstained") ved anvendelse av hematoksylin og analysert ved brightfield-mikroskopi. Resultatene viser ekspresjon av PSCA i tumorcellene fra prostata adenokarsinom (panel A, panel B), blære overgangskarsinom (panel C) og pankreatisk duktal adenokarsinom (panel D). Disse resultatene indikerer at PSCA er uttrykt i human kreft og at antistoffer rettet mot dette antigenet er anvendelige som diagnostiske reagenser. Figur 18. PSCA-MAb-Hal-4.120 hemmer veksten av subkutane prostatakreft-xenografter. LAPC-9AI-tumorceller (2,0 x 106 celler) ble injisert subkutant i mannlige SCID-mus. Musene ble randomisert i grupper (n=10 i hver gruppe) og behandling innledet intraperitonealt (i.p.) på dag 0 med HAI-4.120 eller isotype-MAb-kontroll som angitt. Dyr ble behandlet to ganger ukentlig med totalt 7 doser inntil undersøkelsesdag 28. Tumorvekst ble overvåket ved anvendelse av skyvelærmålinger hver 3 til 4 dag som angitt. Resultatene viser at humant anti-PSCA monoklonalt antistoff Hal-4.120 signifikant hemmet veksten av humane prostatakreft-xenografter implantert subkutant i SCID-mus (p< 0,05). Figur 19. PSCA-MAb-Hal-5.99 hemmer veksten av etablerte prostatakreft-xenografter i SCID-mus. LAPC-9AI-tumorceller (2,0 x 106 celler) ble injisert subkutant i mannlige SCID-mus. Når tumorvolum nådde 50 mm3 ble musene randomisert i grupper (n=10 i hver gruppe) og behandling innledet intraperitonealt (i.p.) med HA1-5.99.1 eller isotype-MAb-kontroll som angitt. Dyr ble behandlet to ganger ukentlig med totalt 5 doser inntil undersøkelsesdag 14. Tumorvekst ble overvåket ved anvendelse av skyvelærmålinger hver 3 til 4 dag som angitt. Resultatene viser at fullstendig humant anti-PSCA monoklonalt antistoff Hal-5.99 signifikant hemmet veksten av etablerte androgenuavhengige humane prostatakreft-xenografter implantert subkutant i SCID-mus (1X0,05). Figur 20. PSCA-MAb-HAl-4.121 hemmer veksten av etablerte androgenavhengige humane prostatakreft-xenografter. LAPC-9AD-tumorceller (2,5 x 106 celler) ble injisert subkutant i mannlige SCID-mus. Når tumorvolumet nådde 40 mm3 ble musene randomisert i grupper (n=10 i hver gruppe) og behandling ble innledet intraperitonealt (i.p.) med økende konsentrasjoner av HA1-4.121 eller isotype-MAb-kontroll som angitt. Dyr ble behandlet to ganger ukentlig med totalt 7 doser inntil undersøkelsesdag 21. Tumorvekst ble overvåket ved anvendelse av skyvelærmålinger hver 3 til 4 dag som angitt. Resultatene fra denne undersøkelsen demonstrerte at HA1-4.121 hemmet veksten av etablerte subkutane humane androgenavhengige prostata-xenografter i SCID-mus. Resultatene ble statistisk signifikante for 300 ug dosegruppen på dager 14, 17 og 21 (p< 0,05, Kruskal-Wallis-test, tosidig med a=0,05) og for 700 ug dosegruppen på dager 10, 14,17 og 21 (p< 0,05, Kruskal-Wallis-test, tosidig med a=0,05). Figur 21. Pasientavledete, androgenavhengige LAPC-9AD-tumorceller (2,0 x 106 celler) ble injisert i de dorsale lappene av prostataer til mannlige SCID-mus. Tumorene fikk vokse i omtrent 10 dager på hvilken tid musene ble randomisert i grupper. Behandling med human 500 ug av HA1-4.117, HA1-4.121 eller isotypekontroll-MAb ble innledet 10 dager etter tumorimplantasjon. Antistoffer ble levert intraperitonealt to ganger ukentlig med totalt 7 doser. Fire dager etter siste dose ble dyr avlivet og primærtumorer skåret ut og veid. Resultatene viser at humane anti-PSCA monoklonale antistoffer Hal-4.121 (p< 0,01) og Hal-4.117 (p< 0,05) signifikant hemmet veksten av LAPC-9AD-prostatakreft-xenografter ortotopisk implantert i SCID-mus. Figur 22. PSCA-MAb-HAl-4.121 forlenger overlevelsen av SCID-mus med etablerte ortotopiske humane androgenavhengige prostatatumorer. Pasientavledete, androgenavhengige LAPC-9AD-tumorceller (2,0 x 106 celler) ble injisert i de dorsale lappene av prostataer til mannlige SCID-mus. Tumorene fikk vokse i omtrent 9 dager på hvilken tid musene ble randomisert i grupper. Dyrene randomisert i overlevelsesgruppene omfatter 11 mus i isotype-MAb-kontrollen og 12 mus i den HAI-4.121-behandlete gruppen. Dyr ble behandlet i.p. med 1000 ug Hal-4.121 eller 1000 ug av isotype-MAb-kontroll to ganger ukentlig med totalt 9 doser. Resultatene demonstrerte at HAI-4.121 signifikant (log-rank test: p<0,01) forlenget overlevelsen av SCID-mus med humane androgenavhengige prostatatumorer. To mus i den HA1-4.121-behandlete gruppen forble frie for åpenbare tumorer 110 dager etter siste behandling. Figur 23. Forbedret hemning av prostatatumorvekst med HAI-4.21 og taxotere-kombinasjonsterapi. LAPC-9AI-tumorceller (2 x 106 celler pr. dyr) ble injisert subkutant i mannlige SCID-mus. Når tumorvolumet nådde 65 mm3 ble dyr randomisert og utpekt til fire forskjellige grupper (n=10 i hver gruppe) som angitt. I begynnelsen på dag 0 ble Hal-4.121 eller isotype-MAb-kontroll administrert i.p. to ganger ukentlig i en dose på 500 ug med totalt 6 doser. Den siste dosen ble gitt på dag 17. Taxotere ble gitt intravenøst i en dose på 5 mg/kg på dager 0, 3 og 7. Tumorvekst ble overvåket hver 3-4 dager ved anvendelse av skyvelærmålinger. Resultatene fra denne undersøkelsen demonstrerer at HAI-4.121 som et enkelt middel hemmet veksten av androgenuavhengige prostata-xenografter i SCID-mus med 45% når sammenlignet med kontrollantistoffbehandling alene på dag 28 (ANOVA/Tukey-test: p<0,05). Administrering av isotype-MAb-kontrollen pluss taxotere hemmet tumorvekst med 28% når sammenlignet med kontrollantistoffbehandling alene, som ikke ble statistisk signifikant. Administrering av HA1-4.121 i kombinasjon med taxotere forbedret effekten og resulterte i en 69% hemning av tumorvekst når sammenlignet med kontrollantistoff alene (ANOVA/Tukey-test: p<0,01). En statistisk signifikant forskjell ble også demonstrert når HAl-4.121-pluss-taxotere-kombinasjonsgruppen ble sammenlignet med enten HAI-4.121- eller isotype-MAb-kontroll-pluss-taxotere-gruppene (ANOVA/Tukey-test: p<0,05). Figur 24. Humane PSCA-MAbs hemmer veksten av pankreatisk kreft-xenografter i SCID-mus/ human HPAC. Pankreatiske kreftceller (2 x 106/ mus) ble injisert subkutant i immundefekte ICR-SCID-mus (Taconic Farm, Germantown, NY). Musene ble randomisert i grupper (n= 10 dyr/gruppe) og behandling med det angitte humane PSCA monoklonale antistoffet innledet samme dag. Antistoffer (500 mg/mus) ble levert intraperitonealt to ganger ukentlig med totalt 8 doser. Resultatene demonstrerte at humane anti-PSCA monoklonale antistoffer Hal-4.121, Hal-4.117 og Hal-1.16 signifikant hemmet veksten av humane pankreatiske kreft-xenografter subkutant implantert i SCID-mus. Statistiske analyser ble utført ved anvendelse av en t-test (tosidig, a=0,05). Figur 25. PSCA-MAb-HAl-4.121 hemmer veksten av pankreatiske tumorer implantert ortotopisk i SCID-mus. HPAC-celler (3,0 x 106 celler) ble implantert ortotopisk inn i pankreasøyen ("the pancreata") til SCID-mus. Mus ble tilfeldig utpekt til tre grupper (n=9 i hver gruppe) som angitt. Behandling med HAI-4.121 (250 ug eller 1000 ug) eller isotype-MAb-kontroll (1000 ug) ble innledet på implantasjonsdagen. Antistoffer ble administrert i.p. to ganger ukentlig med totalt 10 doser. Tretten dager etter den siste dosen ble dyr avlivet og primærtumorer skåret ut og veid. Resultatene fra denne undersøkelsen demonstrerte at HAI-4.121 signifikant hemmet den ortotopiske veksten av humane pankreatisk kreft-xenografter i SCID-mus ved begge undersøkte dosenivåer. Behandling med 250 ug og 1000 ug AGS-PSCA hemmet tumorvekst med henholdsvis 66% og 70% (Kruskal-Wallis/Tukey-test henholdsvis: p<0,01 og p<0,01). Figur 26. PSCA-MAb-HAl-4.121 hemmer matastaser. Ved autopsi ble synlige metastaser i lymfeknuter og spredtliggende organer observert hos den kontrollantistoffbehandlete gruppen. Ingen synlige metastaser ble observert i begge HA1-4.121-behandlete grupper. Lymfeknuter, lunger og levrer ble fjernet fra alle dyr og undersøkt histologisk for tilstedeværelsen av metastasisk tumor. Snitt fra lungene og lymfeknutene fjernet fra hvert dyr ble merket for human cytokeratin og antallet metastaser bestemt mikroskopisk. Resultatene fra den histologiske analysen demonstrerte en signifikant reduksjon i lymfeknute (LN)-metastaser i dyr behandlet med HAI-4.121 (p= 0,0152 detektert ved Fishers eksakte test). Forekomsten av metastase og invasjon ble også redusert signifikanti dyr behandlet med begge konsentrasjoner av HA 1-4.121 (p= 0,0152 detektert ved Fishers eksakte test). Antallet lungemetastaser redusertes signifikant hos mus behandlet med bare 1,0 mg dosen av HAI-4.121 (p= 0,0498 detektert ved Fishers eksakte test). Figur 27. Humane PSCA-MAbs hemmer veksten av SW780-blæretumorer i SCID-mus. Humane SW780-blærekreftceller (2 x 106/ mus) ble injisert subkutant i immundefekte ICR-SCID-mus (Taconic Farm, Germantown, NY). Musene ble randomisert i grupper (n= 10 dyr/gruppe) og behandling med det angitte humane PSCA-MAb innledet samme dag. Antistoffer (250 mg/mus) ble levert intraperitonealt to ganger ukentlig med totalt 7 doser. Resultatene demonstrerte at HA1-4.117 (p= 0,014), HA1-4.37 (p= 0,0056), HA1-1.78 (p= 0,001), Hal-5.99 (p=0,0002) og HA1-4.5 (p= 0,0008) signifikant hemmet veksten av SW780-blæretumorer implantert subkutant i SCID-mus. Statistiske analyser ble utført ved anvendelse av en t-test (tosidig, a=0,05). Figure 1 G. SNP variants of PSCA-v.2, PSCA-v.7 through v. 18. The PSCA-v.7 through v. 18 proteins have 123 amino acids. Variants PSCA-v.7 through v. 18 are variants with a single nucleotide difference from PSCA-v.2 and encode the same protein as v.2. Although these SNP variants are shown separately, they can also occur in any combination and in any of the transcript variants listed above in Figures 1A through 1F. Figure 1H. SNP variants of PSCA-v.4, PSCA-v.l9 through v.30. The PSCA v.l9 through v.30 proteins have 189 amino acids. Variants PSCA-v.19 through v.30 are variants with a single nucleotide difference from PSCA-v.4. PSCA-v.9, v. 10, v.l 1, v.24 and v.25 proteins differ from PSCA-v.l by one amino acid. PSCA-v.23, v.28, v.29 and v.30 encode the same protein as v.4. Although these SNP variants are shown separately, they can also occur in any combination and in any of the v.3 and v.4 transcript variants. Figure II. Expression of PSCA variants. (ll(a)) Primers were designed to differentiate between variants PSCA-v.l/v.2/v.4, PSCA-v.3 and PSCA-v.5. Primers A and B, indicated by small arrows above exons in the figure result in a PCR product of 425 bp for PSCA-v. l/v.2/v.4, a 300 bp PCR product for PSCA-v.3 and a 910 bp PCR product for PSCA-v.5. (ll(b)) First strand cDNA was prepared from normal bladder, brain, heart, kidney, liver, lung, prostate, spleen, skeletal muscle, testis, pancreas, colon, stomach, collections of prostate cancer, bladder cancer, kidney cancer, colon cancer, lung cancer , ovarian cancer, breast cancer, cancer metastasis and pancreatic cancer. Normalization was performed by PCR using primers for actin. Semiquantitative PCR using the variant-specific primers was performed at 30 cycles of amplification. Results show expression of PSCA-v.5 mainly in breast cancer, cancer metastasis and pancreatic cancer and at a lower level in colon cancer and lung cancer. PSCA-v.l/v.2/v.4 PCR product was detected in prostate cancer, bladder cancer, kidney cancer, colon cancer, lung cancer, ovarian cancer, breast cancer, cancer metastasis and pancreatic cancer. Among normal tissues, PSCA-v. l/v.2/v.4-PCR product detected only in prostate, stomach and at a lower level in kidney and lung, while PSCA-v.5 was not detected in any normal tissues. PSCA-v.3-PCR-detected product was not detected in any of the samples tested. Figure 1J. Expression of PSCA-v.4 and PSCA-v.5. 1 J(a) Primers were designed to differentiate between PSCA-v.4 and PSCA-v.5 as indicated by the arrows labeled B and C in the figure. Primers specific for PSCA-v.4 lead to a PCR product of 460 bp, while primers specific for PSCA-v.5 lead to a PCR product of 945 bp in size. 1 J(b) First-strand cDNA was prepared from normal bladder, brain, heart, kidney, liver, lung, prostate, spleen, skeletal muscle, testis, pancreas, colon, stomach, prostate cancer collections, bladder cancer and multi-xenograft collection (prostate cancer- , kidney cancer and bladder cancer xenografts). Normalization was performed by PCR using primers for actin. Semiquantitative PCR using the variant-specific primers was performed at 30 cycles of amplification. Results show expression of PSCA-v.4 in prostate cancer, bladder cancer and multi-xenograft collection, normal kidney and prostate. PSCA-v.5 was detected only in normal prostate and bladder cancer. Figure 2. Amino acid sequences of PSCA antibodies. Figure 2A. Amino acid sequence of Hal-4,117-VH. Underlined is the constant region of the heavy chain. Figure 2B. Amino acid sequence of Hal-4,117-VL. Underlined is the constant region of the light chain. Figure 2C. Amino acid sequence of Hal- 4,120-VH. Figure 2D. Amino acid sequence of Hal-4,120-VL. Underlined is the constant region of the light chain. Figure 2E. Amino acid sequence of Hal-5.99-VH. Underlined is the constant region of the heavy chain. Figure 2F. Amino acid sequence of Hal-5.99-VL. Underlined is the constant region of the light chain. Figure 2 G. Amino acid sequence of Hal-4.121-VH. Underlined is the constant region of the heavy chain. Figure 2H. Amino acid sequence of Hal-4.121-VL-c.5. Underlined is the constant region of the light chain. Figure 21. Amino acid sequence of Hal-4.121-VL-c.26. Underlined is the constant region of the light chain. Figure 2J. Amino acid sequence of Hal-1.16-VH. Underlined is the constant region of the heavy chain. Figure 2K. Amino acid sequence of Hal-1.16-VL. Underlined is the constant region of the light chain. Figure 2L. Amino acid sequence of Hal-4.5-VH. Underlined is the constant region of the heavy chain. Figure 2M. Amino acid sequence of Hal-4.5-VL. Underlined is the constant region of the light chain. Figure 2N. Amino acid sequence of Hal-4.40-VH. Underlined is the constant region of the heavy chain. Figure 20. Amino acid sequence of Hal-4.40-VL. Underlined is the constant region of the light chain. Figure 2P. Amino acid sequence of Hal-4.37-VH. Underlined is the constant region of the heavy chain. Figure 2Q. Amino acid sequence of Hal-4.37-VL. Underlined is the constant region of the light chain. Figure 2R. Amino acid sequence of Hal-1.43-VH. Underlined is the constant region of the heavy chain. Figure 2S. Amino acid sequence of Hal-1.43-VL. Underlined is the constant region of the light chain. Figure 2T. Amino acid sequence of Hal-1,152-VH. Underlined is the constant region of the heavy chain. Figure 2U. Amino acid sequence of Hal-1,152-VL. Underlined is the constant region of the light chain. Figure 3. Nucleotide and amino acid sequences for PSCA antibodies. Figure 3A. The cDNA and amino acid sequence of Hal-4.117-VH. Underlined is the constant region of the heavy chain. Figure 3B. The cDNA and amino acid sequence of Hal-4.117-VL. Underlined is the constant region of the light chain. Figure 3C. The cDNA and amino acid sequence of Hal-4,120-VH. Underlined is the constant region of the heavy chain. Figure 3D. The cDNA and amino acid sequence of Hal-4,120-VL. Underlined is the constant region of the light chain. Figure 3E. The cDNA and amino acid sequence of Hal-5.99-VH. Underlined is the constant region of the heavy chain. Figure 3F. The cDNA and amino acid sequence of Hal-5.99-VL. Underlined is the constant region of the light chain. Figure 3 G. The cDNA and amino acid sequence of Hal-4,121-VH. Underlined is the constant region of the heavy chain. Figure 3H. The cDNA and amino acid sequence of Hal-4.121-VL-c.5. Underlined is the constant region of the light chain. Figure 31. The cDNA and amino acid sequence of Hal-4.121-VL-c.26. Underlined is the constant region of the light chain. Figure 3J. The cDNA and amino acid sequence of Hal-1.16-VH. Underlined is the constant region of the heavy chain. Figure 3K. The cDNA and amino acid sequence of Hal-1.16-VL. Underlined is the constant region of the light chain. Figure 3L. The cDNA and amino acid sequence of Hal-4.5-VH. Underlined is the constant region of the heavy chain. Figure 3M. The cDNA and amino acid sequence of Hal-4.5-VL. Underlined is the constant region of the light chain. Figure 3N. The cDNA and amino acid sequence of Hal-4.40-VH. Underlined is the constant region of the heavy chain. Figure 30. The cDNA and amino acid sequence of Ha 1-4.40-VL. Underlined is the constant region of the light chain. Figure 3P. The cDNA and amino acid sequence of Hal-4.37-VH. Underlined is the constant region of the heavy chain. Figure 3Q. The cDNA and amino acid sequence of Hal-4.37-VL. Underlined is the constant region of the light chain. Figure 3R. The cDNA and amino acid sequence of Hal-1.43-VH. Underlined is the constant region of the heavy chain. Figure 3S. The cDNA and amino acid sequence of Hal-1.43-VL. Underlined is the constant region of the light chain. Figure 3T. The cDNA and amino acid sequence of Hal-1,152-VH. Underlined is the constant region of the heavy chain. Figure 3U. The cDNA and amino acid sequence of Hal-1,152-VL. Underlined is the constant region of the light chain. Figure 4. Array of PSCA antibodies to germlin V-D-J sequences. Figure 4A. Alignment of Hal-4.117-VH (SEQ ID NO: 13) to human VH4-31. Figure 4B. Alignment of Hal-4.117-VL (SEQ ID NO: 14) to human LI9. Figure 4C. Alignment of Hal-4.120-VH (SEQ ID NO: 15) to human VH4-31. Figure 4D. Alignment of Hal-4.120-VL (SEQ ID NO: 16) to human 02. Figure 4E. Alignment of Hal-5.99-VH (SEQ ID NO: 17) to human VH4-34. Figure 4F. Alignment of Hal-5.99-VL (SEQ ID NO: 18) to human A27. Figure 4 G. Alignment of Hal-4.121-VH (SEQ ID NO: 19) to human-VH4-34. Figure 4H. Alignment of Hal-4.121-C.5-VL (SEQ ID NO: 20) to human 08. Figure 41. Alignment of Hal-4.121-C.26-VL (SEQ ID NO: 21) to human A3. Figure 4J. Alignment of Hal-1.16-VH (SEQ ID NO: 22) to human VH6-1. Figure 4K. Alignment of Hal-1.16-VL (SEQ ID NO: 23) to human B3. Figure 4L. Alignment of Hal-4.37-VH (SEQ ID NO: 28) to human VH4-31. Figure 4M. Alignment of Hal-4.37-VL (SEQ ID NO: 29) to human 02. Figure 5. Expression of PSCA protein in recombinant murine, rat and human cell lines. The indicated murine, rat and human cell lines were infected with retroviruses carrying the human PSCA cDNA and a neomycin resistance gene or control virus with only the neomycin resistance gene. Stable recombinant cell lines were selected in the presence of G418. PS CA expression was determined by FACS labeling with lG8 anti-PSCA MAb (5 µg/ml). Shown is the FACS profile of each cell line demonstrating a fluorescent shift only in the PSCA-infected line indicative of cell surface PSCA expression. These lines are useful in MAb development as immunogens, MAb screening reagents and in functional assays. Figure 6. Purification of PSCA protein from E.Coli. E. coli strain BL21-pLysS was transformed with pET-21b vector encoding amino acids 21-94 of the PSCA cDNA. PSCA protein was expressed by induction of log-phase cultures with IPTG and purified by affinity chromatography from either the soluble or insoluble fractions of the lysed bacteria. Shown are SDS-PAGE Coomasie blue-stained gels of the eluted fractions. This protein is useful as an MAb and pAb immunogen and as an antibody screening reagent. Figure 7. Purification of recombinant glycosylated PSCA protein expressed from 293T cells. 293T cells were transfected with the psecTag2 vector carrying a PSCA cDNA encoding amino acids 28-100. A stable recombinant PSCA-secreting cell line was generated by drug selection with hygromycin B. PSCA protein present in conditioned culture medium was purified by affinity chromatography using lG8-MAbet. Shown is a Coomasie blue-stained SDS-PAGE gel of the low-pH eluted fractions. The broad molecular weight smear ("the molecular weight smear") of the protein demonstrates glycosylation of recombinant PSCA protein seen in endogenously expressed PSCA. Figure 8. Purification of GST-PSCA protein from E.Coli. E. co//' strain BL21-DE3 was transformed with pGEX-2T encoding amino acids 18-98 of PSCA fused to glutathione-S-transferase (GST). GST-PSCA protein was induced with isopropyl-beta-D-thiogalactopyranoside (IPTG) from log-phase cultures and purified from lysed bacteria by glutathione-agarose matrix affinity chromatography. Shown is an SDS-PAGE Coomasie blue-stained gel of the glutathione-eluted fractions containing GST-PSCA. Indicated are the intact GST-PSCA fusion protein and a minor degradation product containing GST. This protein is useful as an MAb and pAb immunogen and as an Ab screening reagent. Figure 9. Screening for human PSCA antibodies by FACS. Antibody concentration of supernatants was determined by ELISA. 50ul/well (exact) was added to 96-well FACS plates and serially diluted. PSCA-expressing cells were added (endogenous or recombinant, 50,000 cells/well) and the mixture incubated at 4°C for two hours. After incubation, the cells were washed with FACS buffer and further incubated with 100ul of detection antibody (anti-hlgG-PE) for 45 minutes at 4°C. At the end of incubation, cells were washed with FACS buffer, fixed with formaldehyde and analyzed using FACScan. Data were analyzed using CellQuest Pro software. Solid histograms represent data from negative control cells and open histograms indicate data from PSCA-positive cells. Figure 10. Relative affinity ranking of PSCA-MAbs by FACS. 21 serial 1:2 dilutions of each PSCA antibody were incubated with SW780 cells (50,000 cells per well) overnight at 4°C (final MAb concentrations ranged from 40nM to 0.038pM). At the end of the incubation, cells were washed and incubated with anti-hlgG-PE detection antibody. After washing the unbound secondary antibodies, the cells were analyzed by FACS and the fluorescence intensity of each spot was averaged using CellQuest Pro software. Affinity was calculated with Graphpad Prisme software using a sigmoidal dose response (variable slope) equation. A representative FACS analysis showing the binding titration for PSCA-MAb-4.121 is presented in the figure. Figure 11. Expression of murine and cynomolgus monkey PSCA in 293T cells and recognition by antihuman PSCA MAbs. 293T cells were transiently transfected with pcDNA3.1 vector carrying the murine PSCA cDNA, the simian PSCA cDNA or with empty vector (neo). Two days following transfection, cells were harvested and labeled with either human anti-PSCA-MAb-Hal-4,117 or murine MAb-1G8 (5 µg/ml). Shown is the FACS profile demonstrating that MAb-Hal-4,117 raised against the human PSCA protein binds to both murine and simian PSCA protein expressed in 293T cells. The murine lG8-MAb binds to simian PSCA but not to murine PSCA. Such results demonstrate the ability to select MAbs that cross-react with antigen from other species. Cross-reacting MAbs will be useful for studying expression and toxicity in those species. Figure 12. Internalization of PSCA after incubation with MAb-4.121. PSCA-MAb-4,121 was incubated with PC3-PSCA cells at 4°C for 90 min to allow binding of the antibodies to the cell surface. The cells were then split into two aliquots and incubated at either 37°C (to allow antibody internalization) or 4°C (no internalization control). After incubation at 37°C or 4°C, the remaining PSCA-MAb-4,121 bound to the cell surface was removed with an acid wash. Subsequent permeabilization and incubation with a secondary detection antibody allowed detection of internalized PSCA-MAb-4,121. Cells were analyzed using FACS or observed under the fluorescence microscope. Approximately 30% of PSCA-MAb-4,121 was internalized after incubation at 37°C for two hours. Figure 13. Antibodies against PSCA-mediated saporin-dependent killing in PSCA-expressing cells. B300.19 cells (750 cells/well) were seeded in a 96-well plate on day 1. The following day, an equal volume of medium containing a 2X concentration of the indicated primary antibody together with a 2-fold excess of antihuman (Hum-Zap) or anti-goat (Goat-Zap) polyclonal antibody conjugated with saporin toxin (Advanced Targeting Systems, San Diego, CA) was added to each well. The cells were allowed to incubate for 5 days at 37 degrees C. At the end of the incubation period, MTS (Promega) was added to each well and incubation continued for an additional 4 hours. The OD at 450 nM was determined. The results in Figure 13(A) show that PSCA antibodies HA1-4.121 and HA1-4.117 mediated saporin-dependent cytotoxicity in B300.19-PSCA cells while a control, nonspecific IgGi antibody, had no effect. The results in Figure 13(B) show that the addition of a secondary saporin conjugate antibody that does not recognize human Fc fails to mediate cytotoxicity. Figure 14. Complement-mediated cytotoxicity of PSCA-Mabs. PSCA antibodies (0-50 µg/ml) were diluted with RHB buffer (RPMI1640, Gibco Life Technologies, 20 mM HEPES). B300.19-PSCA-expressing cells were washed in RHB buffer and resuspended at a density of 10 6 cells/ml. In a typical experiment, 50 µl of PSCA antibody, 50 µl of diluted complement rabbit serum (Cedarlane, Ontario, Can) and 50 µl of a cell suspension were added together in a flat-bottomed tissue culture 96-well plate. The mixture was incubated for 2 hours, at 37°C in a 5% CO 2 incubator to facilitate complement-mediated cell lysis. 50 µl of Alamar Blue (Biosource Intl. Camarillo, CA) was added to each well and incubation continued for an additional 4-5 hours at 37°C. The fluorescence in each well was read using a 96-well fluorometer with excitation at 530 nm and emission at 590 nm. The results show that PSCA antibodies having an IgGi-(HAl-4.121) or an IgG2 isotype (HAI-5.99.1) but not an IgG4 isotype (HAI-6.46) were able to mediate complement-dependent lysis of target cells . Figure 15. Formation of F(ab')2 fragments of MAb-Hal-4.121 by pepsin digestion. 20 mg of MAb-Hal-4,121 in 20 mM sodium acetate buffer pH 4.5 was incubated with and without immobilized pepsin (Pierce. Rockford IL) for the indicated times. Intact MAb and digested Fc fragments were removed by protein A chromatography. Shown is an SDS-PAGE Coomasie-stained gel of intact undigested unreduced MAb, unreduced aliquots of digested material taken at the indicated times, and a reduced sample of the final digested F(ab') 2 product. Figure 16. Binding of recombinant anti-PSCA human mAb to PSCA by flow cytometry. (16A) 293T cells were transfected with expression constructs encoding the heavy and light chains of anti-PSCA human mAb. Supernatant was collected after 48 hours and examined for binding to PSCA. (16B) Anti-PSCA human mAb was purified from hybridoma supernatant and used for PSCA binding assay. PSCA binding was tested as follows. PC3 parental or PC3-PSCA cells were incubated with the anti-PSCA human mAbs described above for 30 min on ice. The cells were washed and incubated with PE-conjugated antihuman Ig for 30 minutes on ice. The cells were washed and then examined by flow cytometry. Figure 17. Detection of PSCA protein by immunohistochemistry. Expression of PSCA protein in tumor samples from cancer patients was detected using the antibody HAI-4,117. Formalin-fixed, paraffin-embedded tissue was cut into 4 micron sections and placed on glass slides. The sections were awoken, rehydrated, and treated with antigen retrieval solution (Antigen Retrieval Citra Solution; BioGenex, 4600 Norris Canyon Road, San Ramon, CA, 94583) at high temperature. Sections were then incubated in fluorescein-conjugated human monoclonal anti-PSCA antibody, Hal-4,117, for 16 hours at 4°C. Slides were washed three times in buffer and further incubated with rabbit antifluorescein for 1 hour and, after washing in buffer, immersed in DAKO EnVision+™ peroxidase-conjugated goat antirabbit immunoglobulin secondary antibody (DAKO Corporation, Carpenteria, CA) for 30 minutes. The sections were then washed in buffer, developed using the DAB kit (Sigma Chemicals), counterstained using hematoxylin and analyzed by brightfield microscopy. The results show expression of PSCA in the tumor cells from prostate adenocarcinoma (panel A, panel B), bladder transitional carcinoma (panel C) and pancreatic ductal adenocarcinoma (panel D). These results indicate that PSCA is expressed in human cancer and that antibodies directed against this antigen are useful as diagnostic reagents. Figure 18. PSCA-MAb-Hal-4,120 inhibits the growth of subcutaneous prostate cancer xenografts. LAPC-9AI tumor cells (2.0 x 10 6 cells) were injected subcutaneously into male SCID mice. Mice were randomized into groups (n=10 in each group) and treatment initiated intraperitoneally (i.p.) on day 0 with HAI-4,120 or isotype MAb control as indicated. Animals were treated twice weekly with a total of 7 doses until study day 28. Tumor growth was monitored using caliper measurements every 3 to 4 days as indicated. The results show that human anti-PSCA monoclonal antibody Hal-4,120 significantly inhibited the growth of human prostate cancer xenografts implanted subcutaneously in SCID mice (p< 0.05). Figure 19. PSCA-MAb-Hal-5.99 inhibits the growth of established prostate cancer xenografts in SCID mice. LAPC-9AI tumor cells (2.0 x 10 6 cells) were injected subcutaneously into male SCID mice. When tumor volume reached 50 mm3, mice were randomized into groups (n=10 in each group) and treatment initiated intraperitoneally (i.p.) with HA1-5.99.1 or isotype MAb control as indicated. Animals were treated twice weekly with a total of 5 doses until study day 14. Tumor growth was monitored using caliper measurements every 3 to 4 days as indicated. The results show that fully human anti-PSCA monoclonal antibody Hal-5.99 significantly inhibited the growth of established androgen-independent human prostate cancer xenografts implanted subcutaneously in SCID mice (1X0.05). Figure 20. PSCA-MAb-HAl-4,121 inhibits the growth of established androgen-dependent human prostate cancer xenografts. LAPC-9AD tumor cells (2.5 x 10 6 cells) were injected subcutaneously into male SCID mice. When tumor volume reached 40 mm3, mice were randomized into groups (n=10 in each group) and treatment was initiated intraperitoneally (i.p.) with increasing concentrations of HA1-4,121 or isotype MAb control as indicated. Animals were treated twice weekly with a total of 7 doses until study day 21. Tumor growth was monitored using caliper measurements every 3 to 4 days as indicated. The results of this study demonstrated that HA1-4,121 inhibited the growth of established subcutaneous human androgen-dependent prostate xenografts in SCID mice. The results were statistically significant for the 300 ug dose group on days 14, 17 and 21 (p< 0.05, Kruskal-Wallis test, two-sided with a=0.05) and for the 700 ug dose group on days 10, 14, 17 and 21 (p< 0.05, Kruskal-Wallis test, two-sided with a=0.05). Figure 21. Patient-derived androgen-dependent LAPC-9AD tumor cells (2.0 x 10 6 cells) were injected into the dorsal lobes of prostates of male SCID mice. The tumors were allowed to grow for approximately 10 days at which time the mice were randomized into groups. Treatment with human 500 µg of HA1-4117, HA1-4121 or isotype control MAb was initiated 10 days after tumor implantation. Antibodies were delivered intraperitoneally twice weekly with a total of 7 doses. Four days after the last dose, animals were sacrificed and primary tumors were excised and weighed. The results show that human anti-PSCA monoclonal antibodies Hal-4,121 (p< 0.01) and Hal-4,117 (p< 0.05) significantly inhibited the growth of LAPC-9AD prostate cancer xenografts orthotopically implanted in SCID mice. Figure 22. PSCA-MAb-HAl-4,121 prolongs the survival of SCID mice with established orthotopic human androgen-dependent prostate tumors. Patient-derived, androgen-dependent LAPC-9AD tumor cells (2.0 x 10 6 cells) were injected into the dorsal lobes of prostates of male SCID mice. The tumors were allowed to grow for approximately 9 days at which time the mice were randomized into groups. The animals randomized into the survival groups include 11 mice in the isotype MAb control and 12 mice in the HAI-4,121-treated group. Animals were treated i.p. with 1000 µg of Hal-4,121 or 1000 µg of isotype control MAb twice weekly for a total of 9 doses. The results demonstrated that HAI-4,121 significantly (log-rank test: p<0.01) prolonged the survival of SCID mice bearing human androgen-dependent prostate tumors. Two mice in the HA1-4,121-treated group remained free of overt tumors 110 days after the last treatment. Figure 23. Improved inhibition of prostate tumor growth with HAI-4.21 and taxotere combination therapy. LAPC-9AI tumor cells (2 x 10 6 cells per animal) were injected subcutaneously into male SCID mice. When the tumor volume reached 65 mm3, animals were randomized and assigned to four different groups (n=10 in each group) as indicated. At the beginning of day 0, Hal-4,121 or isotype MAb control was administered i.p. twice weekly in a dose of 500 ug with a total of 6 doses. The last dose was given on day 17. Taxotere was given intravenously at a dose of 5 mg/kg on days 0, 3 and 7. Tumor growth was monitored every 3-4 days using caliper measurements. The results of this study demonstrate that HAI-4,121 as a single agent inhibited the growth of androgen-independent prostate xenografts in SCID mice by 45% when compared to control antibody treatment alone at day 28 (ANOVA/Tukey test: p<0.05). Administration of the isotype MAb control plus taxotere inhibited tumor growth by 28% when compared to control antibody treatment alone, which was not statistically significant. Administration of HA1-4,121 in combination with taxotere improved efficacy and resulted in a 69% inhibition of tumor growth when compared to control antibody alone (ANOVA/Tukey test: p<0.01). A statistically significant difference was also demonstrated when the HAl-4,121 plus taxotere combination group was compared to either the HAI-4,121 or isotype MAb control plus taxotere groups (ANOVA/Tukey test: p<0.05) . Figure 24. Human PSCA-MAbs inhibit the growth of pancreatic cancer xenografts in SCID mouse/human HPAC. Pancreatic cancer cells (2 x 106/mouse) were injected subcutaneously into immunodeficient ICR-SCID mice (Taconic Farm, Germantown, NY). The mice were randomized into groups (n= 10 animals/group) and treatment with the indicated human PSCA monoclonal antibody started on the same day. Antibodies (500 mg/mouse) were delivered intraperitoneally twice weekly for a total of 8 doses. The results demonstrated that human anti-PSCA monoclonal antibodies Hal-4.121, Hal-4.117 and Hal-1.16 significantly inhibited the growth of human pancreatic cancer xenografts subcutaneously implanted in SCID mice. Statistical analyzes were performed using a t-test (two-tailed, a=0.05). Figure 25. PSCA-MAb-HAl-4,121 inhibits the growth of pancreatic tumors implanted orthotopically in SCID mice. HPAC cells (3.0 x 10 6 cells) were implanted orthotopically into the pancreatic islet ("the pancreata") of SCID mice. Mice were randomly assigned to three groups (n=9 in each group) as indicated. Treatment with HAI-4,121 (250 µg or 1000 µg) or isotype MAb control (1000 µg) was initiated on the day of implantation. Antibodies were administered i.p. twice weekly with a total of 10 doses. Thirteen days after the last dose, animals were sacrificed and primary tumors were excised and weighed. The results of this study demonstrated that HAI-4,121 significantly inhibited the orthotopic growth of human pancreatic cancer xenografts in SCID mice at both dose levels examined. Treatment with 250 µg and 1000 µg AGS-PSCA inhibited tumor growth by 66% and 70% respectively (Kruskal-Wallis/Tukey test respectively: p<0.01 and p<0.01). Figure 26. PSCA-MAb-HAl-4.121 inhibits matatases. At autopsy, visible metastases in lymph nodes and scattered organs were observed in the control antibody-treated group. No visible metastases were observed in both HA1-4,121-treated groups. Lymph nodes, lungs and livers were removed from all animals and examined histologically for the presence of metastatic tumor. Sections from the lungs and lymph nodes removed from each animal were labeled for human cytokeratin and the number of metastases determined microscopically. The results of the histological analysis demonstrated a significant reduction in lymph node (LN) metastases in animals treated with HAI-4,121 (p= 0.0152 detected by Fisher's exact test). The incidence of metastasis and invasion was also significantly reduced in animals treated with both concentrations of HA 1-4,121 (p= 0.0152 detected by Fisher's exact test). The number of lung metastases was significantly reduced in mice treated with only the 1.0 mg dose of HAI-4,121 (p= 0.0498 detected by Fisher's exact test). Figure 27. Human PSCA-MAbs inhibit the growth of SW780 bladder tumors in SCID mice. Human SW780 bladder cancer cells (2 x 106/mouse) were injected subcutaneously into immunodeficient ICR-SCID mice (Taconic Farm, Germantown, NY). The mice were randomized into groups (n= 10 animals/group) and treatment with the specified human PSCA-MAb started on the same day. Antibodies (250 mg/mouse) were delivered intraperitoneally twice weekly with a total of 7 doses. The results demonstrated that HA1-4.117 (p= 0.014), HA1-4.37 (p= 0.0056), HA1-1.78 (p= 0.001), Hal-5.99 (p= 0.0002) and HA1-4.5 (p= 0 .0008) significantly inhibited the growth of SW780 bladder tumors implanted subcutaneously in SCID mice. Statistical analyzes were performed using a t-test (two-tailed, a=0.05).

DETALJERT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN DETAILED DESCRIPTION OF THE INVENTION

Avsnittsoversikt Section overview

I. ) Definisjoner I. ) Definitions

II. ) PSCA-polynukleotider n.A.) Anvendelser av PSCA-polynukleotider II. ) PSCA polynucleotides n.A.) Applications of PSCA polynucleotides

II. A. 1.) Overvåkning av genetiske anormaliteter II. A. 1.) Monitoring of genetic abnormalities

II. A. 2.) Antisenseutførelsesformer II. A. 2.) Antisense Embodiments

II. A.3.) Primere og primerpar II. A.3.) Primers and primer pairs

II. A.4.) Isolering av PSCA-kodende nukleinsyremolekyler II. A.4.) Isolation of PSCA-encoding nucleic acid molecules

II.A.5.) Rekombinante nukleinsyremolekyler og vertsvektorsystemer II.A.5.) Recombinant nucleic acid molecules and host vector systems

in.) PSCA-beslektede proteiner in.) PSCA-related proteins

III.A.) Motivbærende proteinutførelsesformer III.A.) Motif-bearing protein embodiments

UIB.) Ekspresjon av PSCA-beslektede proteiner UIB.) Expression of PSCA-related proteins

m.C.) Modifikasjoner av PSCA-beslektede proteiner m.C.) Modifications of PSCA-related proteins

ULD.) Anvendelser av PSCA-beslektede proteiner ULD.) Applications of PSCA-related proteins

IV. ) PSCA-antistoffer IV. ) PSCA antibodies

V. ) PSCA-cellulære immunresponser V. ) PSCA cellular immune responses

VI. ) PSCA-transgene dyr WE. ) PSCA transgenic animals

VII. ) Fremgangsmåter for deteksjon av PSCA VII. ) Procedures for detection of PSCA

VIII. ) Fremgangsmåter for overvåkning statusen til PSCA-relaterte gener og deres produkter IX. ) Identifikasjon av molekyler som interagerer med PSCA VIII. ) Procedures for monitoring the status of PSCA-related genes and their products IX. ) Identification of molecules that interact with PSCA

X. ) Terapeutiske fremgangsmåte og sammensetninger X. ) Therapeutic methods and compositions

X.A.) Antikreftvaksiner X.A.) Anticancer vaccines

X.B.) PSCA som et mål for antistoffbasert terapi X.B.) PSCA as a target for antibody-based therapy

X.C.) PSCA som et mål for cellulære immunresponser X.C.) PSCA as a measure of cellular immune responses

X. C. 1. Minigenvaksiner X. C. 1. Minigene vaccines

X.C.2. Kombinasjoner av CTL-peptider med hjelpepeptider X.C.2. Combinations of CTL peptides with helper peptides

X. C. 3. Kombinasj oner av CTL-peptider med T-celle-primingsmidler X. C. 3. Combinations of CTL peptides with T-cell priming agents

X.C.4. Vaksinesammensetninger omfattende DC pulserte med CTL- og/eller HTL-peptider X.C.4. Vaccine compositions comprising DC pulsed with CTL and/or HTL peptides

X.D.) Adoptiv immunoterapi X.D.) Adoptive immunotherapy

X.E.) Administrering av vaksiner for terapeutiske eller profylaktiske formål X.E.) Administration of vaccines for therapeutic or prophylactic purposes

XE.) Diagnostiske og prognostiske utførelsesformer av PSCA XE.) Diagnostic and prognostic embodiments of PSCA

XII. ) Hemning av PS CA-proteinfunksj on XII. ) Inhibition of PS CA protein function

XE. A.) Hemning av PSCA med intracellulære antistoffer XE. A.) Inhibition of PSCA by intracellular antibodies

XII.B.)Hemning av PSCA med rekombinante proteiner XII.B.) Inhibition of PSCA with recombinant proteins

Xn.C.)Hemning av PSCA-transkripsjon eller translasjon Xn.C.)Inhibition of PSCA transcription or translation

XH.D.) Generelle betraktninger for terapeutiske strategier XH.D.) General considerations for therapeutic strategies

XIII. ) Identifikasjon, karakterisering og anvendelse av modulatorer av PSCA XIII. ) Identification, characterization and application of modulators of PSCA

XIV. ) RN Ai og terapeutisk anvendelse av små interfererende RNA (siRNAer) XIV. ) RN Ai and therapeutic application of small interfering RNAs (siRNAs)

XV. ) Kitt/artikler for fremstilling XV. ) Putty/articles for manufacture

I.) Definisjoner: I.) Definitions:

Mange av teknikkene og prosedyrene beskrevet eller referert her er godt forstått og vanlig anvendt ved anvendelse av konvensjonell metodikk av fagfolk på området, slik som for eksempel de utstrakt anvendte molekylære kloningsfremgangsmåtene beskrevet i Sambrook et al, Molecular Cloning: A Laboratory Manual 2nd. edition (1989) Cold Spring Harbor Laboratory Press, Cold Spring Harbor, N. Y. Som passende blir prosedyrer som involverer anvendelse av kommersielt tilgjengelig kitt og reagenser generelt utført i henhold til produsentdefinerte protokoller og/eller parametere hvis ikke på annen måte betegnet. Many of the techniques and procedures described or referenced herein are well understood and commonly employed using conventional methodology by those skilled in the art, such as, for example, the widely used molecular cloning procedures described in Sambrook et al, Molecular Cloning: A Laboratory Manual 2nd. edition (1989) Cold Spring Harbor Laboratory Press, Cold Spring Harbor, N.Y. As appropriate, procedures involving the use of commercially available putties and reagents are generally performed according to manufacturer-defined protocols and/or parameters unless otherwise stated.

Betegnelsene "langt fremskredet prostatakreft", "lokalt langt fremskredet prostatakreft", "langt fremskredet sykdom" og "lokalt langt fremskredet sykdom" betyr prostatakreft som har bredd seg gjennom prostatakapselen og skal omfatte trinn C-sykdom i Amerikanske urologiske forening ("American Urological Assosiation") (AUA)-systemet, trinn Cl - C2-sykdom ved Whitmore- Jewett-systemet og trinn T3 - T4 og N+-sykdom ved TNM (tumor, knute, metastase)-systemet. Generelt er ikke kirurgi anbefalt for pasienter med lokalt langt fremskredet sykdom og disse pasientene har hovedsakelig mindre fordelaktig resultater sammenlignet med pasienter som har klinisk lokalisert (organbegrenset) prostatakreft. Lokalt langt fremskredet sykdom er klinisk identifisert ved åpenbare bevis på invadering utover den laterale grense av prostata eller asymmetri eller invadering ovenfor prostata base. Lokalt langt fremskredet prostatakreft er for tiden diagnostisert patologisk etter radikal prostatektomi hvis tumoren invaderer eller penetraterer prostataisk kapsel, strekker seg inn i den kirurgiske marginen eller invaderer de seminale blærene. The terms "advanced prostate cancer", "locally advanced prostate cancer", "advanced disease" and "locally advanced disease" mean prostate cancer that has spread through the prostatic capsule and shall include American Urological Association stage C disease ") (AUA) system, stage Cl - C2 disease by the Whitmore-Jewett system and stage T3 - T4 and N+ disease by the TNM (tumour, node, metastasis) system. In general, surgery is not recommended for patients with locally advanced disease and these patients mainly have less favorable outcomes compared to patients who have clinically localized (organ-confined) prostate cancer. Locally advanced disease is clinically identified by obvious evidence of invasion beyond the lateral border of the prostate or asymmetry or invasion above the prostate base. Locally advanced prostate cancer is currently diagnosed pathologically after radical prostatectomy if the tumor invades or penetrates the prostatic capsule, extends into the surgical margin, or invades the seminal vesicles.

"Endring av det naturlige glykosyleringsmønstret" er ment for formål her til å bety fjerning av én eller flere karbohydratgrupper funnet i naturlige sekvens PSCA (enten ved å fjerne det underliggende glykosyleringssetet eller ved fjerning av glykosyleringen ved kjemisk og/eller enzymatisk betydning) og/eller tilsetning av én eller flere glykosyleringsseter som ikke er til stede i den naturlige sekvensen av PSCA. I tillegg omfatter uttrykket kvalitative endringer i glykosyleringen av de naturlige proteinene, som involverer en forandring i naturen og proporsjonene av de forskjellige karbohydratgruppene til stede. "Altering the native glycosylation pattern" is intended for purposes herein to mean the removal of one or more carbohydrate moieties found in native sequence PSCA (either by removal of the underlying glycosylation site or by removal of the glycosylation by chemical and/or enzymatic means) and/or addition of one or more glycosylation sites not present in the natural sequence of PSCA. In addition, the term includes qualitative changes in the glycosylation of the natural proteins, involving a change in the nature and proportions of the various carbohydrate groups present.

Betegnelsen "analog" angir et molekyl som er strukturelt lignende eller deler lignende eller tilsvarende kjennetegn med et annet molekyl ( f. eks. et PSCA-relatert protein). For eksempel kan en analog til et PSCA-protein være spesifikt bundet av et antistoff eller T-celle som spesifikt binder til PSCA. The term "analog" denotes a molecule that is structurally similar or shares similar or equivalent characteristics with another molecule (eg, a PSCA-related protein). For example, an analog of a PSCA protein may be specifically bound by an antibody or T cell that specifically binds to PSCA.

Betegnelsen "antistoff blir anvendt i den bredeste forstanden hvis ikke klart angitt på annen måte. Derfor kan et "antistoff være naturlig forekommende eller menneskelaget slik som monoklonale antistoffer produsert ved konvensjonell hybridomteknologi. Anti-PSCA-antistoffer omfatte monoklonale og polyklonale antistoffer så vel som fragmenter inneholdende antigenbindende domene og/eller én eller flere komplementaritetsbestemmende regioner av disse antistoffene. Som anvendt her angir betegnelsen "antistoff hvilken som helst form av antistoff eller fragment derav som spesifikt binder PSCA og/eller oppviser den ønskede biologiske aktiviteten og spesifikt dekker monoklonale antistoffer (omfattende fullengde monoklonale antistoffer), polyklonale antistoffer, multispecifice antistoffer ( f. eks. bispesifikke antistoffer) og antistoffragmenter så lenge de spesifikt binder PSCA og/eller viser den ønskede biologiske aktiviteten. Hvilket som helst spesifikt antistoff kan anvendes med fremgangsmåtene og sammensetningene tilveiebrakt her. Således omfatter i én utførelsesform betegnelsen "antistoff et molekyl omfattende minst én variabel region fra et lettkjede immunoglobulinmolekyl og minst én variabel region fra et tungkjede molekyl som i kombinasjon danner et spesifikt bindingssete for målantigenet. I én utførelsesform er antistoffet et IgG-antistoff. For eksempel er antistoffet et IgGl, IgG2, IgG3 eller IgG4-antistoff. Antistoffene anvendelige i de foreløpige fremgangsmåtene og sammensetningene kan dannes i cellekultur, i fag eller i forskjellige dyr, omfattende men ikke begrenset til kuer, kaniner, geiter, mus, rotter, hamstere, marsvin, sauer, hunder, katter, aper, chimpanser. Derfor er i én utførelsesform et antistoff ifølge foreliggende oppfinnelse et mammalsk antistoff. Fagteknikker kan anvendes for å isolere et innledende antistoff eller for å danne varianter med endret spesifisitet eller glupsk karakteristika. Slike teknikker er rutine og velkjent på området. I én utførelsesform er antistoffet produsert ved rekombinante midler kjent på området. For eksempel kan et rekombinant antistoff produseres ved transfektering av en vertscelle med en vektor omfattende en DNA-sekvens som koder for antistoffet. Én eller flere vektorer kan anvendes for å transfektere DNA-sekvensen som uttrykker minst én VL- og én VH-region i vertscellen. Eksempler på beskrivelser på rekombinante midler for antistoff dannelse og produksjon omfatter Delves, ANTIBODY PRODUCTION: ESSENTIAL TECHNIQUES (Wiley, 1997); Shephard, The term "antibody" is used in the broadest sense unless clearly indicated otherwise. Therefore, an "antibody may be naturally occurring or man-made such as monoclonal antibodies produced by conventional hybridoma technology. Anti-PSCA antibodies include monoclonal and polyclonal antibodies as well as fragments containing the antigen binding domain and/or one or more complementarity determining regions of these antibodies. As used herein, the term "antibody" refers to any form of antibody or fragment thereof that specifically binds PSCA and/or exhibits the desired biological activity and specifically covers monoclonal antibodies (including full-length monoclonal antibodies), polyclonal antibodies, multispecific antibodies (e.g. bispecific antibodies) and antibody fragments as long as they specifically bind PSCA and/or exhibit the desired biological activity. Any specific antibody may be used with the methods and compositions provided herein. Thus, in one embodiment, the term "antibody" includes a molecule comprising at least one variable region from a light chain immunoglobulin molecule and at least one variable region from a heavy chain molecule which in combination forms a specific binding site for the target antigen. In one embodiment, the antibody is an IgG antibody. For example, the antibody is an IgG1, IgG2, IgG3 or IgG4 antibody. The antibodies useful in the preliminary methods and compositions can be formed in cell culture, in subjects or in various animals, including but not limited to cows, rabbits, goats, mice, rats, hamsters, guinea pigs, sheep, dogs, cats, monkeys, chimpanzees. Therefore, in one embodiment, an antibody of the present invention is a mammalian antibody. Professional techniques can be used to isolate an initial antibody or to generate variants with altered specificity or voracious characteristics. Such techniques are routine and well known in the field. In one embodiment, the antibody is produced by recombinant means known in the art. For example, a recombinant antibody can be produced by transfecting a host cell with a vector comprising a DNA sequence encoding the antibody. One or more vectors can be used to transfect the DNA sequence expressing at least one VL and one VH region into the host cell. Examples of descriptions of recombinant means for antibody formation and production include Delves, ANTIBODY PRODUCTION: ESSENTIAL TECHNIQUES (Wiley, 1997); Shepherd,

et al, MONOCLONAL ANTIBODIES (Oxford University Press, 2000); Goding, MONOCLONAL ANTIBODIES: PRINCIPLES AND PRACTICE (Academic Press, 1993); CURRENT PROTOCOLS IN IMMUNOLOGY (John Wiley & Sons, nyeste utgave). Et antistoff ifølge foreliggende oppfinnelse kan modifiseres med rekombinante midler for å øke større effektivitet av antistoffet i mediering av den ønskede funksjonen. Typisk vil substitusjonene være konservative substitusjoner. For eksempel kan minst én aminosyre i den konstante regionen av antistoffet erstattes med en ulik residue. Se f. eks. US-patent nr. 5.624.821, US-patent nr. 6.194.551, søknadsnr. WO 9958572; og Angal, et al, Mol. Immunol. 30 : 105-08 (1993). Modifikasjonen i aminosyrer omfatter delesjoner, addisjoner, substitusjoner av aminosyrer. I noen tilfeller er slike endringer gjort for å redusere uønskete aktiviteter, f. eks. komplementavhengig cytotoksisitet. Ofte er antistoffene merket ved kobling, enten kovalent eller ikke-kovalent, til en substans som tilveiebringer et detekterbart signal. En rekke merker og konjugeringsteknikker er kjent og er angitt i stor utstrekning i både den vitenskapelige og patentlitteraturen. Disse antistoffene kan være screenet for binding til normal eller defekt PSCA. Se f. eks. ANTIBODY ENGINEERING: A PRACTICAL APPROACH (Oxford University Press, 1996). Egnede antistoffer med de ønskede biologiske aktivitetene kan identifiseres ved de følgende in vitro-forsøkene omfattende men ikke begrenset til: proliferasjon, migrering, adhesjon, mykagar ("soft agar")-vekst, angiogenese, celle-celle-kommunikasjon, apoptose, transport, signaltransduksjon og et al, MONOCLONAL ANTIBODIES (Oxford University Press, 2000); Goding, MONOCLONAL ANTIBODIES: PRINCIPLES AND PRACTICE (Academic Press, 1993); CURRENT PROTOCOLS IN IMMUNOLOGY (John Wiley & Sons, latest edition). An antibody according to the present invention can be modified with recombinant means to increase greater efficiency of the antibody in mediating the desired function. Typically, the substitutions will be conservative substitutions. For example, at least one amino acid in the constant region of the antibody can be replaced with a different residue. See e.g. US Patent No. 5,624,821, US Patent No. 6,194,551, Application No. WO 9958572; and Angal, et al., Mol. Immunol. 30:105-08 (1993). The modification in amino acids includes deletions, additions, substitutions of amino acids. In some cases, such changes are made to reduce unwanted activities, e.g. complement-dependent cytotoxicity. Often the antibodies are labeled by coupling, either covalently or non-covalently, to a substance that provides a detectable signal. A number of brands and conjugation techniques are known and are widely disclosed in both the scientific and patent literature. These antibodies can be screened for binding to normal or defective PSCA. See e.g. ANTIBODY ENGINEERING: A PRACTICAL APPROACH (Oxford University Press, 1996). Suitable antibodies with the desired biological activities can be identified by the following in vitro assays including but not limited to: proliferation, migration, adhesion, soft agar growth, angiogenesis, cell-cell communication, apoptosis, transport, signal transduction and

de følgende in vzvo-forsøkene slik som hemning av tumorvekst. Antistoffene tilveiebrakt her kan også være anvendelige i diagnostiske applikasjoner. Som capture eller ikke-nøytraliserende antistoffer kan de være screenet for evnen til å binde til det spesifikke antigenet uten å hemme reseptorbindingen eller biologiske aktiviteten til antigenet. Som nøytraliserende antistoffer kan antistoffene være anvendelige i kompetitive bindingsforsøk. De kan også anvendes til å kvantifisere PSCA eller dens reseptor. the following in vzvo trials such as inhibition of tumor growth. The antibodies provided herein may also be useful in diagnostic applications. As capture or non-neutralizing antibodies, they can be screened for the ability to bind to the specific antigen without inhibiting the receptor binding or biological activity of the antigen. As neutralizing antibodies, the antibodies can be useful in competitive binding experiments. They can also be used to quantify PSCA or its receptor.

Et "antistoffragment" er definert som minst en del av den variable regionen av immunoglobulinmolekylet som binder til sitt mål, dvs. den antigenbindende regionen. I én utførelsesform dekker det spesifikt enkle anti-PSCA-antistoffer og kloner derav (omfattende agonist, antagonist og nøytraliserende antistoffer) og anti-PSCA-antistoffsammensetninger med polyepitopisk spesifisitet. Antistoffet av foreliggende fremgangsmåter og sammensetninger kan være monoklonale eller polyklonale. Et antistoff kan være i form av et antigenbindende antistoffragment omfattende et Fab-fragment, F(ab')2-fragment, en enkeltkjede variabel region og lignende. Fragmenter av intakte molekyler kan dannes ved anvendelse av fremgangsmåter velkjente på området og omfatter enzymatisk fordøyelse og rekombinante midler. An "antibody fragment" is defined as at least part of the variable region of the immunoglobulin molecule that binds to its target, i.e. the antigen-binding region. In one embodiment, it specifically covers single anti-PSCA antibodies and clones thereof (including agonist, antagonist and neutralizing antibodies) and anti-PSCA antibody compositions with polyepitopic specificity. The antibody of the present methods and compositions may be monoclonal or polyclonal. An antibody can be in the form of an antigen-binding antibody fragment comprising a Fab fragment, F(ab')2 fragment, a single chain variable region and the like. Fragments of intact molecules can be generated using methods well known in the art and include enzymatic digestion and recombinant agents.

Som anvendt her kan hvilken som helst form av "antigenet" anvendes for å danne et antistoff som er spesifikt for PSCA. Således kan det induserte antigenet være en enkel epitop, multiple epitoper eller hele proteinet alene eller i kombinasjon med én eller flere immunogenisitetsforsterkende midler kjent på området. Det induserte antigenet kan være et isolert fullengde protein, et celleoverflateprotein ( f. eks. immunisering med celler transfektert med minst en del av antigenet) eller et oppløselig protein ( f. eks. immunisering med bare den ekstracellulære domenedelen av proteinet). Antigenet kan produseres i en genetisk modifisert celle. DNAet som koder for antigenet kan være genomisk eller ikke-genomisk ( f. eks. cDNA) og koder for minst en del av det ekstracellulære domenet. Som anvendt her angir betegnelsen "del" det minimale antallet aminosyrer eller nukleinsyrer, som passende, til å utgjøre en immunogen epitop av det interessante antigenet. Hvilke som helst av genetiske vektorer egnet for transformasjon av de interessante cellene kan anvendes, omfattende men ikke begrenset til adenovirale vektorer, plasmider og ikke-virale vektorer, slik som kationiske lipider. I én utførelsesform binder antistoffet fra fremgangsmåtene og sammensetningene her spesifikt minst en del av det ekstracellulære domenet av det interessante PSCA. As used herein, any form of the "antigen" can be used to generate an antibody specific for PSCA. Thus, the induced antigen can be a single epitope, multiple epitopes or the entire protein alone or in combination with one or more immunogenicity enhancing agents known in the field. The induced antigen can be an isolated full-length protein, a cell surface protein (eg, immunization with cells transfected with at least part of the antigen), or a soluble protein (eg, immunization with only the extracellular domain portion of the protein). The antigen can be produced in a genetically modified cell. The DNA encoding the antigen can be genomic or non-genomic (eg cDNA) and encodes at least part of the extracellular domain. As used herein, the term "part" denotes the minimal number of amino acids or nucleic acids, as appropriate, to constitute an immunogenic epitope of the antigen of interest. Any of the genetic vectors suitable for transformation of the cells of interest may be used, including but not limited to adenoviral vectors, plasmids, and non-viral vectors such as cationic lipids. In one embodiment, the antibody of the methods and compositions herein specifically binds at least a portion of the extracellular domain of the PSCA of interest.

Antistoffene eller antigenbindingsfragmentene derav tilveiebrakt her kan være konjugert til et "bioaktivt middel." Som anvendt her angir betegnelsen "bioaktivt middel" hvilken som helst syntetisk eller naturlig forekommende forbindelse som binder antigenet og/eller forsterker eller medierer en ønsket biologisk effekt for å forbedre celledraptoksiner. The antibodies or antigen-binding fragments thereof provided herein may be conjugated to a "bioactive agent." As used herein, the term "bioactive agent" refers to any synthetic or naturally occurring compound that binds the antigen and/or enhances or mediates a desired biological effect to enhance cytotoxic toxins.

I én utførelsesform er bindingsfragmentene anvendelige i foreliggende oppfinnelse biologisk aktive fragmenter. Som anvendt her angir betegnelsen "biologisk aktiv" et antistoff eller antistoffragment som er i stand til å binde den ønskede antigenepitopen og direkte eller indirekte utøvelse av en biologisk effekt. Direkte effekter omfatter, men er ikke begrenset til moduleringen, stimuleringen og/ eller hemningen av et vekstsignal, moduleringen, stimuleringen og/ eller hemningen av et antiapoptotisk signal, moduleringen, stimuleringen og/ eller hemningen av et apoptotisk eller nekrotisk signal, modulering, stimulering og/ eller hemning ADCC-kaskaden og modulering, stimulering og/ eller hemning CDC-kaskaden. In one embodiment, the binding fragments applicable in the present invention are biologically active fragments. As used herein, the term "biologically active" denotes an antibody or antibody fragment capable of binding the desired antigenic epitope and directly or indirectly exerting a biological effect. Direct effects include, but are not limited to the modulation, stimulation and/or inhibition of a growth signal, the modulation, stimulation and/or inhibition of an antiapoptotic signal, the modulation, stimulation and/or inhibition of an apoptotic or necrotic signal, modulation, stimulation and / or inhibiting the ADCC cascade and modulating, stimulating and / or inhibiting the CDC cascade.

"Bispesifikke" antistoffer er også anvendelige i de foreliggende fremgangsmåtene og sammensetningene. Som anvendt her angir betegnelsen "bispesifikt antistoff et antistoff, typisk et monoklonalt antistoff, som har bindingsspesifisiteter for minst to forskjellige antigenepitoper. I én utførelsesform er epitopene fra samme antigen. I en annen utførelsesform er epitopene fra to forskjellige antigener. Fremgangsmåter for fremstilling av bispesifikke antistoffer er kjent på området. For eksempel kan bispesifikke antistoffer produseres rekombinant ved anvendelse av koekspresjonen av to immunoglobulin tungkjede/lettkjede par. Se f. eks. Milstein et al, Nature 305:537-39 (1983). Alternativt kan bispesifikke antistoffer fremstilles ved anvendelse av kjemisk binding. Se f. eks. Brennan, et al, Science 229:81 (1985). Bispesifikke antistoffer omfatter bispesifikke antistoffragmenter. Se f. eks. Hollinger, et al, Proe. Nati. Acad. Sei. U.S. A. 90:6444-48 (1993), Gruber, et al, J. Immunol. 152:5368 (1994). "Bispecific" antibodies are also useful in the present methods and compositions. As used herein, the term "bispecific antibody" refers to an antibody, typically a monoclonal antibody, that has binding specificities for at least two different antigen epitopes. In one embodiment, the epitopes are from the same antigen. In another embodiment, the epitopes are from two different antigens. Methods of Making Bispecific antibodies are known in the art. For example, bispecific antibodies can be produced recombinantly using the coexpression of two immunoglobulin heavy chain/light chain pairs. See, e.g., Milstein et al, Nature 305:537-39 (1983). Alternatively, bispecific antibodies can be produced by application of chemical binding. See, e.g., Brennan, et al, Science 229:81 (1985). Bispecific antibodies include bispecific antibody fragments. See, e.g., Hollinger, et al, Proe. Nati. Acad. Sei. U.S. A. 90: 6444-48 (1993), Gruber, et al, J. Immunol. 152:5368 (1994).

De monoklonale antistoffene omfatter her spesifikt "kimære" antistoffer hvor en del av tung-og/eller lettkjeden er identisk med eller homolog til tilsvarende sekvenser i antistoffer avledet fra en spesiell art eller som tilhører en spesiell antistoffklasse eller underklasse, mens resten av kjeden(e) er identisk med eller homolog til tilsvarende sekvenser i antistoffer avledet fra en annen art eller som tilhører en annen antistoffklasse eller underklasse, så vel som fragmenter av slike antistoffer, så lenge de spesifikt binder målantigenet og/eller viser den ønskede biologiske aktiviteten (US-pat. nr. 4.816.567; og Morrison et al, Proe. Nati. Acad. Sei. USA 81: 6851-6855 The monoclonal antibodies here specifically include "chimeric" antibodies where part of the heavy and/or light chain is identical to or homologous to corresponding sequences in antibodies derived from a particular species or belonging to a particular antibody class or subclass, while the rest of the chain(s) ) is identical to or homologous to corresponding sequences in antibodies derived from another species or belonging to another antibody class or subclass, as well as fragments of such antibodies, as long as they specifically bind the target antigen and/or display the desired biological activity (US- Pat. No. 4,816,567; and Morrison et al, Proe. Nat. Acad. Sci. USA 81: 6851-6855

(1984)). (1984)).

Betegnelsen "kjemoterapeutisk middel" angir alle kjemiske forbindelser som er effektive i hemming av tumorvekst. Ikke begrensende eksempler på kjemoterapeutiske midler omfatter alkyleringsmidler; for eksempel nitrogenmustarder, etyleniminforbindelser og alkylsulfonater; antimetabolitter; for eksempel folinsyre-, purin- eller pyrimidinantagonister; mitotiske inhibitorer; for eksempel vincaalkaloider og derivater av podofyllotoksin, cytotoksisk antibiotika, forbindelser som skader eller griper inn i DNA-ekspresjon og vekstfaktor reseptorantagonister. I tillegg omfatter kjemoterapeutiske midler cytotoksiske midler (som definert her), antistoffer, biologiske molekyler og små molekyler. The term "chemotherapeutic agent" refers to all chemical compounds that are effective in inhibiting tumor growth. Non-limiting examples of chemotherapeutic agents include alkylating agents; for example, nitrogen mustards, ethylene imine compounds and alkyl sulfonates; antimetabolites; for example folic acid, purine or pyrimidine antagonists; mitotic inhibitors; for example, vinca alkaloids and derivatives of podophyllotoxin, cytotoxic antibiotics, compounds that damage or interfere with DNA expression and growth factor receptor antagonists. In addition, chemotherapeutic agents include cytotoxic agents (as defined herein), antibodies, biological molecules and small molecules.

Betegnelsen "kodonoptimaliserte sekvenser" angir nukleotidsekvenser som er optimalisert for en spesiell vertsart ved omplassering av hvilke som helst kodoner som har en anvendelsesfrekvens på mindre enn ca. 20%. Nukleotidsekvenser som er optimalisert for ekspresjon i en gitt vertsart ved eliminering av uekte polyadenyleringssekvenser, eliminering av ekson/intron-spleisingssignaler, eliminering av transposonlignende repetisjoner og/eller optimalisering av GC-innhold i tillegg til kodonoptimalisering er referert til her som en "ekspresjonsforbedrete sekvenser." The term "codon-optimized sequences" refers to nucleotide sequences that are optimized for a particular host species by repositioning any codons that have a usage frequency of less than about 20%. Nucleotide sequences that are optimized for expression in a given host species by elimination of spurious polyadenylation sequences, elimination of exon/intron splicing signals, elimination of transposon-like repeats, and/or optimization of GC content in addition to codon optimization are referred to herein as "expression-enhanced sequences." "

Et "kombinatorisk bibliotek" er en samling av ulike kjemiske forbindelser dannet ved enten kjemisk syntese eller biologisk syntese ved å kombinere flere kjemiske "byggeblokker" slik som reagenser. For eksempel et lineært kombinatorisk kjemisk bibliotek, slik som et polypeptid ( f. eks. mutein) -bibliotek, blir dannet ved å kombinere et sett av kjemiske byggeblokker betegnete aminosyrer på hver mulige måte for en gitt forbindelseslengde ( dvs. antallet aminosyrer i en polypeptidforbindelse). En rekke kjemiske forbindelser blir syntetisert gjennom slik kombinatorisk blanding av kjemiske byggeblokker (Gallop et al., J. Med. Chem. 37(9): 1233-1251 (1994)). A "combinatorial library" is a collection of different chemical compounds formed by either chemical synthesis or biological synthesis by combining several chemical "building blocks" such as reagents. For example, a linear combinatorial chemical library, such as a polypeptide (e.g., mutein) library, is formed by combining a set of chemical building blocks designated amino acids in every possible way for a given bond length (i.e., the number of amino acids in a polypeptide compound ). A variety of chemical compounds are synthesized through such combinatorial mixing of chemical building blocks (Gallop et al., J. Med. Chem. 37(9): 1233-1251 (1994)).

Fremstilling og screening av kombinatoriske biblioteker er velkjent for fagfolk på området. Slik kombinatorisk kjemiske biblioteker omfatter, men er ikke begrenset til, peptidbiblioteker (se f. eks. US-patent nr. 5.010.175, Furka, Pept. Prot. Res. 37:487-493 (1991), Houghton et al, Nature, 354:84-88 (1991)), peptoider (PCT-publikasjon nr. WO 91/19735), kodete peptider (PCT-publikasjon WO 93/20242), tilfeldige bio-oligomere (PCT-publikasjon WO 92/00091), benzodiazepiner (US-pat. nr. 5.288.514), "diversomers" slik som hydantoiner, benzodiazepiner og dipeptider (Hobbs et al, Proe. Nat. Acad. Sei. USA 90:6909-6913 (1993)), vinylogous polypeptider (Hagihara et al, J. Amer. Chem. Soc. 114:6568 (1992)), ikke-peptidiske peptidomimetika med et beta-D-glukosestillas ("scaffolding") (Hirschmann et al, J. Amer. Chem. Soc. 114:9217-9218 (1992)), analoge organiske synteser av små forbindelsesbiblioteker (Chen et al, J. Amer. Chem. Soc. 116:2661 (1994)), oligokarbarnater (Cho, et al, Science 261:1303 Preparation and screening of combinatorial libraries is well known to those skilled in the art. Such combinatorial chemical libraries include, but are not limited to, peptide libraries (see, e.g., US Patent No. 5,010,175, Furka, Pept. Prot. Res. 37:487-493 (1991), Houghton et al, Nature , 354:84-88 (1991)), peptoids (PCT Publication No. WO 91/19735), encoded peptides (PCT Publication WO 93/20242), random bio-oligomers (PCT Publication WO 92/00091), benzodiazepines (US Pat. No. 5,288,514), "diversomers" such as hydantoins, benzodiazepines and dipeptides (Hobbs et al, Proe. Nat. Acad. Sei. USA 90:6909-6913 (1993)), vinylogous polypeptides ( Hagihara et al, J. Amer. Chem. Soc. 114:6568 (1992)), non-peptidic peptidomimetics with a beta-D-glucose scaffold ("scaffolding") (Hirschmann et al, J. Amer. Chem. Soc. 114 :9217-9218 (1992)), analogous organic syntheses of small compound libraries (Chen et al, J. Amer. Chem. Soc. 116:2661 (1994)), oligocarbarnates (Cho, et al, Science 261:1303

(1993)) og/eller peptidylfosfonater (Campbell et al, J. Org. Chem. 59:658 (1994)). Se generelt Gordon et al, J. Med. Chem. 37:1385 (1994), nukleinsyrebiblioteker (se f. eks. Stratagene, Corp.), peptid-nukleinsyrebiblioteker (se f. eks. US-patent 5.539.083), antistoffbiblioteker (se f. eks. Vaughn et al, Nature Biotechnology 14(3): 309-314 (1996) og PCT/US96/10287), karbohydratbiblioteker (se f. eks. Liang et al, Science 274:1520-1522 (1996) og US-patent nr. 5.593.853) og små organiske molekylbiblioteker (se f. eks. benzodiazepiner, Baum, C&EN, Jan 18, side 33 (1993); isoprenoider, US-patent nr. 5.569.588; tiazolidinoner og metatiazanoner, US-patent nr. 5.549.974; pyrrolidiner, US-patent nr. 5.525.735 og 5.519.134; morfolinoforbindelser, US-patent nr. 5.506. 337; benzodiazepiner, US-patent nr. 5.288.514; og lignende). (1993)) and/or peptidyl phosphonates (Campbell et al, J. Org. Chem. 59:658 (1994)). See generally Gordon et al, J. Med. Chem. 37:1385 (1994), nucleic acid libraries (see, e.g., Stratagene, Corp.), peptide-nucleic acid libraries (see, e.g., US Patent 5,539,083), antibody libraries (see, e.g., Vaughn et al, Nature Biotechnology 14(3): 309-314 (1996) and PCT/US96/10287), carbohydrate libraries (see, e.g., Liang et al, Science 274:1520-1522 (1996) and US Patent No. 5,593,853) and small organic molecule libraries (see, e.g., benzodiazepines, Baum, C&EN, Jan 18, page 33 (1993); isoprenoids, US Patent No. 5,569,588; thiazolidinones and metathiazanones, US Patent No. 5,549,974; pyrrolidines, US Patent Nos. 5,525,735 and 5,519,134; morpholino compounds, US Patent No. 5,506, 337; benzodiazepines, US Patent No. 5,288,514; and the like).

Anordninger for fremstilling av kombinatoriske biblioteker er kommersielt tilgjengelig (se f. eks. 357 NIPS, 390 NIPS, Advanced Chem Tech, Louisville KY; Symphony, Rainin, Woburn, MA; 433A, Applied Biosystems, Foster City, CA; 9050, Pluss, Millipore, Bedford, NIA). Flere velkjent robotiserte systemer har også vært utviklet for løsningsfasekjemier. Disse systemene omfatter automatiserte arbeidsstasjoner slik som det automatiserte synteseapparatet utviklet av Takeda Chemical Industries, LTD. (Osaka, Japan) og mange robotiserte systemer ved anvendelse av robotiserte armer (Zymate H, Zymark Corporation, Hopkinto, Mass.; Orca, Hewlett-Packard, Palo Alto, Calif), som etterligner de manuelle syntetiske operasjoner utført av en kjemiker. Hvilken som helst av de ovenfor anordningene er egnet for anvendelse med foreliggende oppfinnelse. Naturen og implementeringen av modifikasjoner til disse anordningene (hvis noen) slik at de kan operere som beskrevet her vil være åpenbare for fagpersoner i det relevante området. I tillegg er en rekke kombinatoriske biblioteker selv kommersielt tilgjengelige (se f. eks. ComGenex, Princeton, NJ; Asinex, Moscow, RU; Tripos, Inc., St. Louis, MO; ChemStar, Ltd, Moscow, RU; 3D Pharmaceuticals, Exton, PA; Martek Biosciences, Columbia, MD; etc). Devices for making combinatorial libraries are commercially available (see, e.g., 357 NIPS, 390 NIPS, Advanced Chem Tech, Louisville KY; Symphony, Rainin, Woburn, MA; 433A, Applied Biosystems, Foster City, CA; 9050, Pluss, Millipore, Bedford, NIA). Several well-known robotic systems have also been developed for solution phase chemistry. These systems include automated workstations such as the automated synthesizer developed by Takeda Chemical Industries, LTD. (Osaka, Japan) and many robotic systems using robotic arms (Zymate H, Zymark Corporation, Hopkinto, Mass.; Orca, Hewlett-Packard, Palo Alto, Calif), which mimic the manual synthetic operations performed by a chemist. Any of the above devices are suitable for use with the present invention. The nature and implementation of modifications to these devices (if any) to enable them to operate as described herein will be apparent to those skilled in the relevant art. In addition, a number of combinatorial libraries are themselves commercially available (see, e.g., ComGenex, Princeton, NJ; Asinex, Moscow, RU; Tripos, Inc., St. Louis, MO; ChemStar, Ltd, Moscow, RU; 3D Pharmaceuticals, Exton, PA; Martek Biosciences, Columbia, MD; etc).

Som anvendt her angir betegnelsen "konservativ substitusjon" substitusjoner av aminosyrer som er kjent for fagfolk på dette området og kan generelt fremstilles uten endring av den biologiske aktiviteten til det resulterende molekylet. Fagfolk på dette området gjenkjenner generelt at enkle aminosyresubstitusjoner i ikke-essensielle regioner av et polypeptid hovedsakelig ikke endrer biologisk aktivitet (se f. eks. Watson, et al, MOLECULAR BIOLOGY OF THE GENE, The Benjamin/Cummings Pub. Co., p. 224 (4th Edition 1987)). Slike eksempler på substitusjoner er fortrinnsvis gjort i henhold til de angitt i tabell(er) Ul(a-b). For eksempel omfatter slike endringer substituering av hvilken som helst av isoleucin (I), valin (V) og leucin (L) for hvilken som helst andre av disse hydrofobe aminosyrer; asparaginsyre (D) for glutaminsyre (E) og vice versa; glutamin (Q) for asparagin (N) og vice versa; og serin (S) for treonin (T) og vice versa. Andre substitusjoner kan også være betraktet konservative, avhengig av omgivelsen til den spesielle aminosyren og dens rolle i den tredimensjonale strukturen av proteinet. For eksempel glycin (G) og alanin (A) kan ofte være byttet med hverandre, likeledes kan alanin (A) og valin (V). Metionin (M), som er relativt hydrofob, kan ofte være byttet med leucin og isoleucin og noen ganger med valin. Ly sin (K) og arginin (R) er ofte byttet med hverandre i lokalisasjoner hvor det betydelige trekket ved aminosyreresiduen er dens ladning og de ulike pKene til disse to aminosyreresiduene ikke er betydelige. Fortsatt kan andre endringer betraktes "konservative" i spesielle omgivelser (se f. eks. tabell ni(a) her; sider 13-15 "Biochemistry" 2nd ED. Lubert Stryer ed (Stanford University); Henikoff et al, PNAS 1992 Vol 89 10915-10919; Lei et al, J Biol Chem 1995 May 19; 270(20): 11882-6). Andre substitusjoner er også tillatt og kan bestemmes empirisk eller i samsvar med kjente konservative substitusjoner. As used herein, the term "conservative substitution" denotes substitutions of amino acids that are known to those skilled in the art and can generally be made without altering the biological activity of the resulting molecule. Those skilled in the art generally recognize that simple amino acid substitutions in non-essential regions of a polypeptide do not substantially alter biological activity (see, e.g., Watson, et al, MOLECULAR BIOLOGY OF THE GENE, The Benjamin/Cummings Pub. Co., p. 224 (4th Edition 1987)). Such examples of substitutions are preferably made according to those indicated in table(s) Ul(a-b). For example, such changes include the substitution of any of isoleucine (I), valine (V) and leucine (L) for any other of these hydrophobic amino acids; aspartic acid (D) for glutamic acid (E) and vice versa; glutamine (Q) for asparagine (N) and vice versa; and serine (S) for threonine (T) and vice versa. Other substitutions may also be considered conservative, depending on the environment of the particular amino acid and its role in the three-dimensional structure of the protein. For example, glycine (G) and alanine (A) can often be interchanged, as can alanine (A) and valine (V). Methionine (M), which is relatively hydrophobic, can often be exchanged with leucine and isoleucine and sometimes with valine. Lysine (K) and arginine (R) are often interchanged in locations where the significant feature of the amino acid residue is its charge and the different pKs of these two amino acid residues are not significant. Still other changes may be considered "conservative" in particular settings (see e.g. table ni(a) here; pages 13-15 "Biochemistry" 2nd ED. Lubert Stryer ed (Stanford University); Henikoff et al, PNAS 1992 Vol 89 10915-10919; Lei et al, J Biol Chem 1995 May 19; 270(20): 11882-6). Other substitutions are also permitted and can be determined empirically or in accordance with known conservative substitutions.

Betegnelsen "cytotoksisk middel" angir en substans som hemmer eller forhindrer ekspressjonsaktivitet til celler, funksjon av celler og/eller forårsaker destruksjon av celler. Betegnelsen skal omfatte radioaktive isotoper, kjemoterapeutiske midler og toksiner slik som små molekyl toksiner eller enzymatisk aktive toksiner av bakterielle, fungale, plante eller dyre opprinnelse, omfattende fragmenter og/eller varianter derav. Eksempler på cytotoksiske midler omfatter, men er ikke begrenset til auristatiner, auristatin E, auromyciner, maytansinoider, yttrium, vismut, ricin, ricin A-kjede, combrestatin, duocarmyeiner, dolostatiner, doxorubicin, daunorubicin, taxol, cisplatin, ccl065, etidiumbromid, mitomycin, etoposid, tenoposid, vincristin, vinblastin, colchicin, dihydroksyantrakindion, actinomycin, difteritoksin, Pseudomonas eksotoksin (PE) A, PE40, abrin, abrin A-kjede, modeccin A-kjede, alfa-sarcin, gelonin, mitogellin, retstrictocin, fenomycin, enomycin, curicin, crotin, calicheamicin, Sapaonaria officinalis-hemmer og glukokortikoid og andre kjemoterapeutiske midler, så vel som radioisotoper slik som At211,11<31>,I12<5>,Y9<0>, Re<186>, Re<188>, Sm<153>, Bi<212>eller213, P<32>og radioaktive isotoper av Lu omfattende Lu177 Antistoffer kan også være konjugert til et antikreftprodrug aktiverende enzym som er i stand til omdannelse av prodruget til dens aktive form. The term "cytotoxic agent" denotes a substance that inhibits or prevents expression activity of cells, function of cells and/or causes destruction of cells. The term shall include radioactive isotopes, chemotherapeutic agents and toxins such as small molecule toxins or enzymatically active toxins of bacterial, fungal, plant or animal origin, including fragments and/or variants thereof. Examples of cytotoxic agents include, but are not limited to auristatins, auristatin E, auromycins, maytansinoids, yttrium, bismuth, ricin, ricin A chain, combrestatin, duocarmyeins, dolostatins, doxorubicin, daunorubicin, taxol, cisplatin, ccl065, ethidium bromide, mitomycin , etoposide, tenoposide, vincristine, vinblastine, colchicine, dihydroxyanthraquinedione, actinomycin, diphtheriatoxin, Pseudomonas exotoxin (PE) A, PE40, abrin, abrin A chain, modeccin A chain, alpha-sarcin, gelonin, mitogellin, retstrictocin, phenomycin, enomycin, curicin, crotin, calicheamicin, Sapaonaria officinalis inhibitor and glucocorticoid and other chemotherapeutic agents, as well as radioisotopes such as At211,11<31>,I12<5>,Y9<0>, Re<186>, Re<188 >, Sm<153>, Bi<212>or213, P<32>and radioactive isotopes of Lu including Lu177 Antibodies may also be conjugated to an anticancer prodrug activating enzyme capable of converting the prodrug into its active form.

Som anvendt her angir betegnelsen "diameriske antistoffragmenter" små antistoffragmenter med to antigenbindende seter, hvor fragmenter omfatte en tungkjede variabel domene (Vh) forbundet med en lettkjede variabel domene (Vl) i samme polypeptidkjede (Vh-Vl). Ved anvendelse av en linker som er for kort for å tillate paring mellom de to domenene på samme kjede er domenene tvunget til å pare med de komplementære domenene til en annen kjede og frembringe to antigenbindende seter. Diameriske antistoffragmenter er beskrevet mer fullstendig i f. eks. EP 404.097; WO 93/11161; og Hollinger et al, Proe. Nati. Acad. Sei. USA 90:6444-48 (1993). "Genproduktet" blir anvendt her for å indikere et peptid/protein eller mRNA. For eksempel er et "genprodukt ifølge oppfinnelsen" noen ganger referert til her som en "kreft aminosyresekvens", "kreftprotein", "protein fra en kreft listet opp i tabell I", en "kreft-mRNA", "mRNA fra en kreft listet opp i tabell I", etc. I én utførelsesform er kreftproteinet kodet for av en nukleinsyre fra figur 1. Kreftproteinet kan være et fragment eller alternativt, være fullengde proteinet kodet for av nukleinsyrer fra figur 1.1 én utførelsesform blir en kreftaminosyresekvens anvendt for å bestemme sekvensidentitet eller similaritet. I en annen utførelsesform er sekvensene naturlig forekommende alleliske varianter av et protein kodet for av en nukleinsyre fra figur 1.1 en annen utførelsesform er sekvensene sekvensvarianter som ytterligere beskrevet her. "Heterokonjugate" antistoffer er anvendelige i foreliggende fremgangsmåte og sammensetning. Som anvendt her angir betegnelsen "heterokonjugat antistoff to kovalent bundne antistoffer. Slike antistoffer kan fremstilles ved anvendelse av kjente fremgangsmåter i syntetisk proteinkjemi, omfattende anvendelse av kryssbindingsmidler. Se f. eks. US-patent nr. 4.676.980. "Høy gjennomstrømnings screenings"-forsøk for tilstedeværelsen, fraværet, kvantifiseringen eller andre egenskaper til spesielle nukleinsyrer eller proteinprodukter er velkjent for fagfolk på området. Tilsvarende er bindingsforsøk og rapportørgenforsøk tilsvarende velkjente. Således beskriver f. eks. US-patent nr. 5.559.410 høy gjennomstrømnings screeningsfremgangsmåter for proteiner; US-patent nr. 5.585.639 beskriver høy gjennomstrømnings screeningsfremgangsmåter for nukleinsyrebinding ( dvs. i arrayer); mens US-patent nr. 5.576.220 og 5.541.061 beskriver høy gjennomstrømning fremgangsmåter for screening for ligand-/antistoffbinding. As used herein, the term "diameric antibody fragments" refers to small antibody fragments with two antigen-binding sites, which fragments comprise a heavy chain variable domain (Vh) linked to a light chain variable domain (Vl) in the same polypeptide chain (Vh-Vl). By using a linker that is too short to allow pairing between the two domains on the same chain, the domains are forced to pair with the complementary domains of another chain, creating two antigen-binding sites. Dimeric antibody fragments are described more fully in, e.g. EP 404,097; WO 93/11161; and Hollinger et al, Proe. Nati. Acad. Pollock. USA 90:6444-48 (1993). The "gene product" is used herein to indicate a peptide/protein or mRNA. For example, a "gene product of the invention" is sometimes referred to herein as a "cancer amino acid sequence", "cancer protein", "protein from a cancer listed in Table I", a "cancer mRNA", "mRNA from a cancer listed up in Table I", etc. In one embodiment, the cancer protein is encoded for by a nucleic acid from figure 1. The cancer protein can be a fragment or, alternatively, be the full-length protein encoded for by nucleic acids from figure 1. In one embodiment, a cancer amino acid sequence is used to determine sequence identity or similarity. In another embodiment, the sequences are naturally occurring allelic variants of a protein coded for by a nucleic acid from figure 1.1 another embodiment, the sequences are sequence variants as further described here. "Heteroconjugate" antibodies are useful in the present method and composition. As used herein, the term "heteroconjugate antibody" refers to two covalently linked antibodies. Such antibodies can be prepared using known methods in synthetic protein chemistry, including the use of cross-linking agents. See, e.g., US Patent No. 4,676,980. "High throughput screening" assays for the presence, absence, quantification or other properties of particular nucleic acids or protein products are well known to those skilled in the art. Correspondingly, binding experiments and reporter gene experiments are similarly well known. Thus describes e.g. US Patent No. 5,559,410 High Throughput Screening Methods for Proteins; US Patent No. 5,585,639 describes high-throughput screening methods for nucleic acid binding (ie, in arrays); while US Patent Nos. 5,576,220 and 5,541,061 describe high-throughput methods for screening for ligand/antibody binding.

I tillegg er høy gjennomstrømnings screeningssystemer kommersielt tilgjengelige (se f. eks. Amersham Biosciences, Piscataway, NJ; Zymark Corp., Hopkinnton, MA; Air Tehnical Industries, Mentor, OH; Beckman Instruments, Inc. Fullerton, CA; Precision Systems, Inc., Natick, MA; etc.). Disse systemene typisk automatiserer hele prosedyrer, omfattende alle prøve- og reagenspipetteringer, væskedispensinger, tidsinnkuberinger og endelige avlesninger med mikroplaten i detektor(er) som passer for forsøket. Disse konfigurerbare systemene tilveiebringer høy gjennomstrømning og rask oppstart så vel som en høy grad av fleksibilitet og brukertilpasning. Produsentene av slike systemer tilveiebringer detaljerte protokoller for forskjellige høy gjennomstrømningssystemer. Således tilveiebringer f. eks. Zymark Corp. tekniske rapporter som beskriver screeningssystemer for detektering av moduleringen av gentranskripsjon, ligandbinding og lignende. In addition, high-throughput screening systems are commercially available (see, e.g., Amersham Biosciences, Piscataway, NJ; Zymark Corp., Hopkinnton, MA; Air Tehnical Industries, Mentor, OH; Beckman Instruments, Inc. Fullerton, CA; Precision Systems, Inc. ., Natick, MA; etc.). These systems typically automate entire procedures, including all sample and reagent pipetting, liquid dispensing, time incubations, and final readings with the microplate in detector(s) appropriate for the experiment. These configurable systems provide high throughput and fast startup as well as a high degree of flexibility and user customization. The manufacturers of such systems provide detailed protocols for various high-throughput systems. Thus provides e.g. Zymark Corp. technical reports describing screening systems for detecting the modulation of gene transcription, ligand binding and the like.

Betegnelsen "homolog" angir et molekyl som oppviser homologi med et annet molekyl, ved for eksempel å ha sekvenser av kjemiske residuer som er like eller lignende ved tilsvarende posisjoner. The term "homologous" denotes a molecule that exhibits homology with another molecule, for example by having sequences of chemical residues that are the same or similar at corresponding positions.

I én utførelsesform er antistoffet tilveiebrakt her et "humant antistoff." Som anvendt her angir betegnelsen "humant antistoff et antistoff hvor i det vesentlige hele sekvensene av lettkjede og tungkjede sekvensene, omfattende de komplementær-bestemmende regionene (CDRene), er fra human gener. I én utførelsesform blir humane monoklonale antistoffer fremstilt ved trioma-teknikken, den humane B-celle teknikken (se f. eks. Kozbor, et al, Immunol. Today 4: 72 (1983) , EBV-transformasjonsteknikk (se f. eks. Cole et al. MONOCLONAL ANTIBODIES AND CANCER THERAPHY 77-96 (1985)) eller ved anvendelse av fagdisplay (se f. eks. Marks et al, J. Mol. Biol. 222:581 (1991)). I en spesifikk utførelsesform er det humane antistoffet dannet i en transgen mus. Teknikker for fremstilling av slik delvis til fullstendige humane antistoffer er kjent på området og hvilken som helst av slike teknikker kan anvendes. I henhold til én spesielt foretrukket utførelsesform er fullstendige humane antistoff sekvenser gjort i en transgen mus konstruert til å uttrykke humane tung- og lettkjede antistoffgener. Et eksempel på beskrivelse på fremstilling av transgene mus som produserer humane antistoffer finnes i søknadsnr. WO 02/43478 og US-patent 6.657.103 (Abgenix) og dens avkom. B-celler fra transgene mus som produserer det ønskede antistoffet kan deretter bli kondensert til å fremstille hybridomcellelinjer for kontinuerlig produksjon av antistoffet. Se f. eks. US-patent nr. 5.569.825; 5.625.126; 5.633.425; 5.661.016; og 5.545.806; og Jakobovits, Adv. Medikament Del. Rev. 31:33-42 (1998); Green, In one embodiment, the antibody provided herein is a "human antibody." As used herein, the term "human antibody" denotes an antibody in which substantially all of the light chain and heavy chain sequences, including the complementarity-determining regions (CDRs), are from human genes. In one embodiment, human monoclonal antibodies are prepared by the trioma technique, the human B-cell technique (see, e.g., Kozbor, et al, Immunol. Today 4: 72 (1983) ), the EBV transformation technique (see, e.g., Cole et al. MONOCLONAL ANTIBODIES AND CANCER THERAPY 77-96 (1985 )) or by using phage display (see, e.g., Marks et al, J. Mol. Biol. 222:581 (1991)). In a specific embodiment, the human antibody is generated in a transgenic mouse. Techniques for producing such partial to complete human antibodies are known in the art and any of such techniques may be used.According to one particularly preferred embodiment, complete human antibody sequences are made in a transgenic mouse engineered to express human heavy and light chain an tistogenes. An example of a description of the production of transgenic mice that produce human antibodies can be found in application no. WO 02/43478 and US Patent 6,657,103 (Abgenix) and its progeny. B cells from transgenic mice that produce the desired antibody can then be condensed to produce hybridoma cell lines for continuous production of the antibody. See e.g. US Patent No. 5,569,825; 5,625,126; 5,633,425; 5,661,016; and 5,545,806; and Jakobovits, Adv. Medication Del. Fox. 31:33-42 (1998); Green,

et al, J. Exp. Med. 188:483-95 (1998). et al, J. Exp. Med. 188:483-95 (1998).

"Humant leukocyttantigen" eller "HLA" er et humant klasse I- eller klasse Il-hoved vevsforlikelighetskompleks (MHC)-protein (se f. eks. Stites, et al, IMMUNOLOGY, 8TH ED., Lange Publishing, Los Altos, CA (1994). "Human leukocyte antigen" or "HLA" is a human class I or class II major histocompatibility complex (MHC) protein (see, e.g., Stites, et al, IMMUNOLOGY, 8TH ED., Lange Publishing, Los Altos, CA ( 1994).

Som anvendt her angir betegnelsen "humaniserte antistoff'-former av antistoffer som inneholder sekvenser fra ikke-humane ( f. eks. murine) antistoffer så vel som humane antistoffer. Slike antistoffer er kimære antistoffer som inneholder minimalsekvens avledet fra ikke-human immunoglobulin. Generelt vil det humaniserte antistoffet omfatte hovedsakelig alle minst en og typisk to, variable domener, hvor alle eller hovedsakelig alle de hypervariable løkkene tilsvarer de fra en ikke-human immunoglobulin og alle eller hovedsakelig alle FR-regionene er de fra en human immunoglobulinsekvens. Det humaniserte antistoffet vil eventuelt også omfatte minst en del av en immunoglobulin konstant region (Fe), typisk det til et humant immunoglobulin. Se f. eks. Cabilly US-patent nr. 4.816.567; Queen et al. (1989) Proe. Nat'1 Acad. Sei. USA 86:10029-10033; og ANTIBODY ENERGIEERING: A PRACTICAL APPROACH (Oxford University Press 1996). As used herein, the term "humanized antibody" denotes forms of antibodies that contain sequences from non-human (eg, murine) antibodies as well as human antibodies. Such antibodies are chimeric antibodies that contain minimal sequence derived from non-human immunoglobulin. General the humanized antibody will comprise substantially all of at least one, and typically two, variable domains, wherein all or substantially all of the hypervariable loops correspond to those of a non-human immunoglobulin and all or substantially all of the FR regions are those of a human immunoglobulin sequence. will optionally also include at least a portion of an immunoglobulin constant region (Fe), typically that of a human immunoglobulin See, eg, Cabilly US Patent No. 4,816,567; Queen et al. (1989) Proe. Nat'1 Acad. Sci. USA 86:10029-10033; and ANTIBODY ENERGY ENERGY: A PRACTICAL APPROACH (Oxford University Press 1996).

Betegnelsene "hybridisere", "hybridisering", "hybridiserer" og lignende, anvendt i sammenheng med polynukleotider, menes å referere til konvensjonelle hybridiseringsbetingelser, fortrinnsvis slike som hybridisering i 50% formamid/6XSSC/0,l% SDS/100 ug/ml ssDNA, hvor temperaturer for hybridisering er over 37 grader C og temperaturer for vasking i 0,1XSSC/0,1% SDS er over 55 grader C. The terms "hybridize", "hybridize", "hybridize" and the like, used in the context of polynucleotides, are meant to refer to conventional hybridization conditions, preferably such as hybridization in 50% formamide/6XSSC/0.1% SDS/100 µg/ml ssDNA , where temperatures for hybridization are above 37 degrees C and temperatures for washing in 0.1XSSC/0.1% SDS are above 55 degrees C.

Frasene "isolert" eller "biologisk ren" refererer til materiale som hovedsakelig eller i det vesentlige er fritt fra komponenter som normalt ledsager materialet som det er funnet i dens naturlige tilstand. Således inneholder isolerte peptider i henhold til oppfinnelsen fortrinnsvis ikke materialer normalt forbundet med peptidene i deres in situ-omgivelse. For eksempel er et polynukleotid nevnte å være "isolert" når det hovedsakelig er separert fra forurensningspolynukleotider som korresponderer eller er komplementære til gener forskjellig fra PSCA-genene eller som koder for polypeptider forskjellig fra PSCA-genprodukt eller fragmenter derav. En fagmann kan lett anvende nukleinsyreisoleringsprosedyrer for å oppnå et isolert PSCA-polynukleotid. Et protein er nevnte å være "isolert," for eksempel når fysisk, mekanisk eller kjemiske fremgangsmåter blir anvendt for å fjerne PSCA-proteinene fra cellulære bestanddeler som normalt er forbundet med proteinet. En fagmann kan lett anvende standardrensningsfremgangsmåter for å oppnå et isolert PSCA-protein. Alternativt kan et isolert protein fremstilles ved kjemiske midler. The phrases "isolated" or "biologically pure" refer to material that is substantially or essentially free of components that normally accompany the material as it is found in its natural state. Thus, isolated peptides according to the invention preferably do not contain materials normally associated with the peptides in their in situ environment. For example, a polynucleotide is said to be "isolated" when it is substantially separated from contaminant polynucleotides that correspond to or are complementary to genes other than the PSCA genes or that encode polypeptides other than the PSCA gene product or fragments thereof. One skilled in the art can readily use nucleic acid isolation procedures to obtain an isolated PSCA polynucleotide. A protein is said to be "isolated," for example, when physical, mechanical, or chemical methods are used to remove the PSCA proteins from cellular constituents normally associated with the protein. One skilled in the art can readily use standard purification procedures to obtain an isolated PSCA protein. Alternatively, an isolated protein can be prepared by chemical means.

Egnet "merker" omfatter radionuklider, enzymer, substrater, kofaktorer, inhibitorer, fluorescerende grupper, kjemiluminescent grupper, magnetiske partikler og lignende. Patenter lærer bort anvendelsen av slike merker omfatter US-patent nr. 3.817.837; 3.850.752; 3.939.350; 3.996.345; 4.277.437; 4.275.149; og 4.366.241.1 tillegg kan antistoffene tilveiebrakt her være anvendelige som den antigenbindende komponenten av fluorbodies. Se f. eks. Zeytun et al, Nat. Biotechnol. 21:1473-79 (2003). Suitable "labels" include radionuclides, enzymes, substrates, cofactors, inhibitors, fluorescent groups, chemiluminescent groups, magnetic particles and the like. Patents teaching the use of such marks include US Patent No. 3,817,837; 3,850,752; 3,939,350; 3,996,345; 4,277,437; 4,275,149; and 4,366,241.1 in addition, the antibodies provided herein may be useful as the antigen-binding component of fluorobodies. See e.g. Zeytun et al., Nat. Biotechnol. 21:1473-79 (2003).

Betegnelsen "mammal" angir hvilken som helst organisme klassifisert som et pattedyr omfattende mus, rotter, kaniner, hunder, katter, kuer, hester og mennesker. The term "mammal" denotes any organism classified as a mammal including mice, rats, rabbits, dogs, cats, cows, horses and humans.

Betegnelsene "metastasisk prostatakreft" og "metastasisk sykdom" betyr prostatakreft som har spredning til regionale lymfeknuter eller til spredtliggende steder og skal omfatte trinn D-sykdom i AUA-systemet og trinn TxNxM+ i TNM-systemet. Som er tilfellet med lokalt langt fremskredet prostatakreft er kirurgi generelt ikke angitt for pasienter med metastasisk sykdom og hormonell (androgen ablasjons)-terapi er en foretrukket behandlingsmodalitet. Pasienter med metastasisk prostatakreft utvikler til slutt en androgen-motstandsdyktig tilstand innen 12 til 18 måneder fra behandlingsinnledning. Omtrent halvparten av disse androgen-motstandsdyktige pasienter dør innen 6 måneder etter utvikling av den statusen. Det vanligste stedet for prostatakreftmetastase er ben. Prostatakreftbenmetastaser er ofte osteoblastiske heller enn osteolytisk ( dvs. hvilket resulterer i netto bendannelse). Benmetastaser er oftest funnet i ryggraden, fulgt av femuren, bekken, ribbeinene, kraniumet og humerus. Andre vanlig steder for metastase omfatter lymfeknuter, lunge, lever og hjerne. Metastasisk prostatakreft er typisk diagnostisert ved åpen eller laparoskopisk bekkenlymfadenektomi, helkroppsradionuklidscanner, skjelettradiografi og/eller benlesjonbiopsi. The terms "metastatic prostate cancer" and "metastatic disease" mean prostate cancer that has spread to regional lymph nodes or to scattered sites and shall include stage D disease in the AUA system and stage TxNxM+ in the TNM system. As is the case with locally advanced prostate cancer, surgery is generally not indicated for patients with metastatic disease and hormonal (androgen ablation) therapy is a preferred treatment modality. Patients with metastatic prostate cancer eventually develop an androgen-resistant state within 12 to 18 months of initiation of treatment. Approximately half of these androgen-resistant patients die within 6 months of developing that status. The most common site for prostate cancer metastasis is bone. Prostate cancer bone metastases are often osteoblastic rather than osteolytic (ie resulting in net bone formation). Bone metastases are most often found in the spine, followed by the femur, pelvis, ribs, cranium and humerus. Other common sites for metastasis include the lymph nodes, lung, liver and brain. Metastatic prostate cancer is typically diagnosed by open or laparoscopic pelvic lymphadenectomy, whole-body radionuclide scanning, skeletal radiography and/or bone lesion biopsy.

Betegnelsen "modulator" eller "testforbindelse" eller "medikamentkandidat" eller grammatikalske ekvivalenter som anvendt her beskriver hvilket som helst molekyl, f. eks. protein, oligopeptid, lite organisk molekyl, polysakkarid, polynukleotid, etc., som skal testes for kapasiteten til direkte eller indirekte endre kreftfenotypen eller ekspresjonen av en kreftsekvens, f. eks. en nukleinsyre eller proteinsekvenser eller effekter av kreftsekvenser ( f. eks. signalering, genekspresjon, proteininteraksjon, etc.) I ett aspekt vil en modulator nøytralisere effekten av et kreftprotein ifølge oppfinnelsen. Med "nøytralisere" menes at en aktivitet til et protein er hemmet eller blokkert, sammen med den påfølgende effekten på cellen. I et annet aspekt vil en modulator nøytralisere effekten av et gen, og dens tilsvarende protein, ifølge oppfinnelsen ved nøytralisering av nivåer til nevnte protein. I foretrukne utførelsesformer endrer modulatorer ekspresjonsprofiler eller ekspresjonsprofilnukleinsyrer eller proteiner tilveiebrakt her eller nedstrøms effektorreaksjonsveier. I én utførelsesform undertrykker modulatoren en kreftfenotype,/e£s. til et normalt vevs fingeravtrykk. I en annen utførelsesform fremkaller en modulator kreftfenotype. Generelt er en rekke forsøksblandinger kjørt parallelt med forskjellige midlers konsentrasjoner for å oppnå en differensiel respons på de forskjellige konsentrasjoner. Typisk tjener én av disse konsentrasjonene som en negative kontroll, dvs. ved nullkonsentrasjon eller nedenfor deteksj onsnivået. The term "modulator" or "test compound" or "drug candidate" or grammatical equivalents as used herein describes any molecule, e.g. protein, oligopeptide, small organic molecule, polysaccharide, polynucleotide, etc., to be tested for the capacity to directly or indirectly alter the cancer phenotype or the expression of a cancer sequence, e.g. a nucleic acid or protein sequences or effects of cancer sequences (eg signaling, gene expression, protein interaction, etc.) In one aspect, a modulator will neutralize the effect of a cancer protein according to the invention. By "neutralize" is meant that an activity of a protein is inhibited or blocked, together with the subsequent effect on the cell. In another aspect, a modulator will neutralize the effect of a gene, and its corresponding protein, according to the invention by neutralizing levels of said protein. In preferred embodiments, modulators alter expression profiles or expression profile nucleic acids or proteins provided herein or downstream effector reaction pathways. In one embodiment, the modulator suppresses a cancer phenotype,/e£s. to a normal tissue fingerprint. In another embodiment, a modulator induces a cancer phenotype. In general, a number of test mixtures are run in parallel with different agent concentrations to achieve a differential response to the different concentrations. Typically, one of these concentrations serves as a negative control, i.e. at zero concentration or below the detection level.

Modulatorer, medikamentkandidater eller testforbindelser omfatter en rekke kjemiske klasser, selv om de typisk er organiske molekyler, fortrinnsvis små organiske forbindelser som har en molekylvekt på mer enn 100 og mindre enn ca. 2.500 dalton. Foretrukne små molekyler er mindre enn 2000 eller mindre enn 1500 eller mindre enn 1000 eller mindre enn 500 D. Kandidatmidler omfatter funksjonelle grupper nødvendig for strukturell interaksjon med proteiner, spesielt hydrogenbinding og omfatter typisk minst en amin-, karbonyl-, hydroksyl- eller karboksylgruppe, fortrinnsvis minst to av de funksjonelle kjemiske gruppene. Kandidatmidlene omfatter ofte syklisk karbon eller heterosykliske strukturer og/eller aromatiske eller polyaromatiske strukturer substituert med én eller flere av de funksjonelle gruppene ovenfor. Modulatorer omfatter også biomolekyler slik som peptider, sakkarider, fettsyrer, steroider, puriner, pyrimidiner, derivater, strukturelle analoger eller kombinasjoner derav. Spesielt foretrukket er peptider. En klasse av modulatorer er peptider, på for eksempel fra omtrent fem til ca. 35 aminosyrer, med fra omtrent fem til ca. 20 aminosyrer som blir foretrukket og fra ca. 7 til ca. 15 som blir spesielt foretrukket. Fortrinnsvis er det kreftmodulerende proteinet oppløselig, omfatter en ikke-transmembran region og/eller har en N-terminal Cys til å hjelpe på oppløselighet. I én utførelsesform blir C-terminus av fragmentet holdt som en fri syre og N-terminus er en fri amin for å hjelpe i kobling, dvs. til cystein. I én utførelsesform er et kreftprotein ifølge oppfinnelsen konjugert til et immunogent middel som beskrevet her. I én utførelsesform er kreftproteinet konjugert til BSA. Peptidene ifølge oppfinnelsen, f. eks. av foretrukne lengder, kan være bundet til hverandre eller til andre aminosyrer for å skape et lengre peptid/protein. De modulerende peptidene kan bli fordøyet av naturlig forekommende proteiner som er beskrevet ovenfor, tilfeldige peptider eller "ensidig" tilfeldige peptider. I en foretrukket utførelsesform er peptid/proteinbaserte modulatorer antistoffer og fragmenter derav, som definert her. Modulators, drug candidates or test compounds encompass a number of chemical classes, although they are typically organic molecules, preferably small organic compounds having a molecular weight of greater than 100 and less than about 2,500 daltons. Preferred small molecules are less than 2000 or less than 1500 or less than 1000 or less than 500 D. Candidate agents include functional groups necessary for structural interaction with proteins, particularly hydrogen bonding and typically include at least one amine, carbonyl, hydroxyl or carboxyl group, preferably at least two of the functional chemical groups. The candidate agents often comprise cyclic carbon or heterocyclic structures and/or aromatic or polyaromatic structures substituted with one or more of the above functional groups. Modulators also include biomolecules such as peptides, saccharides, fatty acids, steroids, purines, pyrimidines, derivatives, structural analogues or combinations thereof. Particularly preferred are peptides. One class of modulators are peptides, for example from about five to about 35 amino acids, with from approximately five to approx. 20 amino acids that are preferred and from approx. 7 to approx. 15 which is particularly preferred. Preferably, the cancer modulating protein is soluble, comprises a non-transmembrane region and/or has an N-terminal Cys to aid solubility. In one embodiment, the C-terminus of the fragment is kept as a free acid and the N-terminus is a free amine to aid in coupling, ie to cysteine. In one embodiment, a cancer protein according to the invention is conjugated to an immunogenic agent as described herein. In one embodiment, the cancer protein is conjugated to BSA. The peptides according to the invention, e.g. of preferred lengths, may be linked to each other or to other amino acids to create a longer peptide/protein. The modulating peptides can be digested by naturally occurring proteins described above, random peptides or "one-sided" random peptides. In a preferred embodiment, peptide/protein-based modulators are antibodies and fragments thereof, as defined herein.

Kreftmodulatorer kan også være nukleinsyrer. Nukleinsyremodulerende midler kan være naturlig forekommende nukleinsyrer, tilfeldige nukleinsyrer eller "ensidig" tilfeldige nukleinsyrer. For eksempel kan fordøying av prokaryote eller eukaryote genomer anvendes i en angrepmåte analog med den beskrevet ovenfor for proteiner. Cancer modulators can also be nucleic acids. Nucleic acid modulating agents can be naturally occurring nucleic acids, random nucleic acids or "one-sided" random nucleic acids. For example, digestion of prokaryotic or eukaryotic genomes can be used in an approach analogous to that described above for proteins.

Betegnelsen "monoklonalt antistoff, som anvendt her, angir et antistoff oppnådd fra en populasjon av hovedsakelig homogene antistoffer, dvs. de individuelle antistoffer omfattende i populasjonen er identiske bortsett fra for mulige naturlig forekommende mutasjoner som kan være til stede i mindre mengder. Monoklonale antistoffer er meget spesifikke som blir rettet mot en enkel antigenepitop. I motsetning omfatter konvensjonelle (polyklonale) antistoffremstillinger typisk en mengde antistoffer rettet mot (eller spesifikk for) forskjellige epitoper. I én utførelsesform inneholder det polyklonale antistoffet en rekke monoklonale antistoffer med forskjellige epitopspesifisiteter, affiniteter eller glupskheter innen et enkelt antigen som inneholder multiple antigenepitoper. Modifisereren "monoklonal" indikerer karakteren til antistoffet som blir oppnådd fra en hovedsakelig homogen populasjon av antistoffer og er ikke blitt konstruert som krever produksjon av antistoffet ved hvilken som helst spesiell fremgangsmåte. For eksempel kan de monoklonale antistoffene som skal anvendes i henhold til foreliggende oppfinnelse fremstilles ved hybridomfremgangsmåten først beskrevet av Kohler et al, Nature 256: 495 (1975) eller kan fremstilles ved rekombinant DNA-fremgangsmåter (se f. eks. US-pat. nr. 4.816.567). De "monoklonale antistoffene" kan også bli isolert fra fagantistoffbiblioteker ved anvendelse av teknikkene for eksempel beskrevet i Clackson et al, Nature 352: 624-628 (1991) og Marks et al, J. Mol. Biol. 222: 581-597 (1991). Disse monoklonale antistoffene vil vanligvis binde med minst en Kd på ca. 1 uM, mer vanligvis minst ca. 300 nM, typisk minst ca. 30 nM, fortrinnsvis minst ca. The term "monoclonal antibody," as used herein, denotes an antibody obtained from a population of substantially homogeneous antibodies, i.e., the individual antibodies comprised in the population are identical except for possible naturally occurring mutations that may be present in minor amounts. Monoclonal antibodies are highly specific that are directed against a single antigen epitope. In contrast, conventional (polyclonal) antibody preparations typically comprise a plurality of antibodies directed against (or specific for) different epitopes. In one embodiment, the polyclonal antibody contains a variety of monoclonal antibodies with different epitope specificities, affinities or avidities within a single antigen containing multiple antigenic epitopes. The modifier "monoclonal" indicates the nature of the antibody which is obtained from a substantially homogeneous population of antibodies and has not been engineered to require production of the antibody by any special procedure. For example, the monoclonal antibodies to be used according to the present invention can be prepared by the hybridoma method first described by Kohler et al., Nature 256: 495 (1975) or can be prepared by recombinant DNA methods (see e.g. US Pat. no . 4,816,567). The "monoclonal antibodies" can also be isolated from phage antibody libraries using the techniques described, for example, in Clackson et al, Nature 352: 624-628 (1991) and Marks et al, J. Mol. Biol. 222: 581-597 (1991). These monoclonal antibodies will usually bind with at least a Kd of approx. 1 uM, more usually at least approx. 300 nM, typically at least approx. 30 nM, preferably at least approx.

10 nM, mer foretrukket minst ca. 3 nM eller bedre, vanligvis bestemt ved ELISA. 10 nM, more preferably at least approx. 3 nM or better, usually determined by ELISA.

Et "motiv", som i biologisk motiv av et PSCA-relatert protein, angir hvilket som helst mønster av aminosyrer som former del av primærsekvensen til et protein som er forbundet med en spesiell funksjon ( f. eks. protein-proteininteraksjon, protein-DNA-interaksjon, etc) eller modifikasjon ( f. eks. som er fosforylert, glykosylert eller amidert) eller lokalisering ( f. eks. sekretorisk sekvens, nukleær lokaliseringssekvens, etc.) eller en sekvens som er i samsvar med å bli immunogen, enten humoralt eller cellulært. Et motiv kan være enten påfølgende eller i stand til å bli oppstilt til visse posisjoner som generelt er i samsvar med en viss funksjon eller egenskap. I sammenheng med HLA-motiver angir "motiv" mønstret av residuer i et peptid av definert lengde, vanligvis et peptid på fra ca. 8 til ca. 13 aminosyrer for et klasse I-HLA-motiv og fra ca. 6 til ca. 25 aminosyrer for et klasse II-HLA-motiv, som er gjenkjent av et spesielt HLA-molekyl. Peptidmotiver for HLA-binding er typisk forskjellig for hvert protein kodet for av hver human HLA-allele og avviker i mønstret til de primære og sekundære ankerresiduene. Ofte forekommende motiver er angitt i tabell V. A "motif", as in biological motif of a PSCA-related protein, denotes any pattern of amino acids forming part of the primary sequence of a protein that is associated with a particular function (eg, protein-protein interaction, protein-DNA -interaction, etc) or modification ( e.g. phosphorylated, glycosylated or amidated) or localization ( e.g. secretory sequence, nuclear localization sequence, etc.) or a sequence consistent with becoming immunogenic, either humorally or cellular. A motif may be either consecutive or capable of being arranged in certain positions which are generally consistent with a certain function or property. In the context of HLA motifs, "motif" denotes the pattern of residues in a peptide of defined length, usually a peptide of from approx. 8 to approx. 13 amino acids for a class I-HLA motif and from approx. 6 to approx. 25 amino acids for a class II HLA motif, which is recognized by a special HLA molecule. Peptide motifs for HLA binding are typically different for each protein encoded by each human HLA allele and differ in the pattern of the primary and secondary anchor residues. Frequently occurring motifs are indicated in table V.

Et "farmasøytiske tilsetningsmiddel" omfatter et materiale slik som en adjuvans, en bærer, pH-regulerings- og buffermidler, tonisitetsregulerende midler, fuktemidler, konserveringsmiddel og lignende. A "pharmaceutical additive" includes a material such as an adjuvant, a carrier, pH regulating and buffering agents, tonicity regulating agents, wetting agents, preservatives and the like.

"Farmasøytisk akseptabel" angir en ikke-toksisk, inert og/eller sammensetning som er fysiologisk kompatibel med mennesker eller andre pattedyr. "Pharmaceutically acceptable" denotes a non-toxic, inert and/or composition that is physiologically compatible with humans or other mammals.

Betegnelsen "polynukleotid" betyr en polymere dannet av nukleotider på minst 10 baser eller basepar i lengde, enten ribonukleotider eller deoksynukleotider eller en modifisert form av hvilken som helst type av nukleotid og skal omfatte enkel- og dobbeltrådete former av DNA og/eller RNA. På området er denne betegnelsen ofte anvendt om hverandre med "oligonukleotid". Et polynukleotid kan omfatte en nukleotidsekvens beskrevet her hvor thymidin (T), som vist for eksempel i figur 1, også kan være uracil (U); denne definisjonen tilhører til forskjellene mellom de kjemiske strukturene til DNA og RNA, spesielt observasjonen at én av de fire hovedbasene i RNA er uracil (U) istedenfor thymidin (T). The term "polynucleotide" means a polymer formed from nucleotides of at least 10 bases or base pairs in length, either ribonucleotides or deoxynucleotides or a modified form of any type of nucleotide and shall include single- and double-stranded forms of DNA and/or RNA. In the field, this term is often used interchangeably with "oligonucleotide". A polynucleotide can comprise a nucleotide sequence described here where thymidine (T), as shown for example in figure 1, can also be uracil (U); this definition relates to the differences between the chemical structures of DNA and RNA, in particular the observation that one of the four main bases in RNA is uracil (U) instead of thymidine (T).

Betegnelsen "polypeptid" betyr en polymer på minst ca. 4, 5, 6, 7 eller 8 aminosyrer. Gjennom hele spesifikasjonen blir standard trebokstavs- eller enkelbokstavsbenevnelser for aminosyrer anvendt. På området er denne betegnelsen ofte anvendt om hverandre med "peptid" eller "protein". The term "polypeptide" means a polymer of at least approx. 4, 5, 6, 7 or 8 amino acids. Throughout the specification, standard three-letter or single-letter designations for amino acids are used. In the field, this term is often used interchangeably with "peptide" or "protein".

En HLA "primær ankerresidue" er en aminosyre på en spesifikk posisjon langs en peptidsekvens som er forstått å tilveiebringe et kontaktpunkt mellom det immunogene peptidet og HLA-molekylet. En til tre, vanligvis to, primære ankerresiduer innen et peptid av definert lengde definerer generelt et "motiv" for et immunogent peptid. Disse residuene er forstått å passe til i nær kontakt med peptidbindingsgrop til et HLA-molekyl, med deres sidekjeder fordypet i spesifikke lommer av bindingensgropen. I én utførelsesform er for eksempel de primære ankerresiduene for et HL A-klasse I-molekyl lokalisert i posisjon 2 (fra den aminoterminale posisjonen) og ved den karboksylterminale posisjonen av en 8, 9, 10, 11 eller 12 residues peptidepitop i henhold til oppfinnelsen. Alternativt, i en annen utførelsesform, binder de primære ankerresiduene til et peptid et HLA-klasse II-molekyl som er fordelt i forhold til hverandre, heller enn til terminusen til et peptid, hvor peptidet generelt er av minst 9 aminosyrer i lengde. De primære ankerposisjonene for hvert motiv og supermotiv er angitt i tabell IV(a). For eksempel kan analoge peptider dannes ved å endre nærværet eller fraværet av spesielle residuer i de primære og/eller sekundære ankerposisjonene vist i tabell IV. Slike analoger blir anvendt til å modulere bindingsaffiniteten og/eller populasjonsdekningen til et peptid omfattende et spesielt HLA-motiv eller supermotiv. An HLA "primary anchor residue" is an amino acid at a specific position along a peptide sequence that is understood to provide a point of contact between the immunogenic peptide and the HLA molecule. One to three, usually two, primary anchor residues within a peptide of defined length generally define a "motif" for an immunogenic peptide. These residues are understood to fit in close contact with the peptide binding pit of an HLA molecule, with their side chains recessed into specific pockets of the binding pit. In one embodiment, for example, the primary anchor residues for an HL A class I molecule are located in position 2 (from the amino-terminal position) and at the carboxyl-terminal position of an 8, 9, 10, 11 or 12 residues peptide epitope according to the invention . Alternatively, in another embodiment, the primary anchor residues of a peptide bind an HLA class II molecule distributed relative to each other, rather than to the terminus of a peptide, where the peptide is generally at least 9 amino acids in length. The primary anchor positions for each motif and supermotif are listed in Table IV(a). For example, analogous peptides can be formed by altering the presence or absence of particular residues in the primary and/or secondary anchor positions shown in Table IV. Such analogs are used to modulate the binding affinity and/or population coverage of a peptide comprising a particular HLA motif or supermotif.

"Radioisotoper" omfatter, men er ikke begrenset til de følgende (ikke begrensende eksempler på anvendelser er også angitt i tabell IV(I)). "Radioisotopes" include, but are not limited to the following (non-limiting examples of applications are also set forth in Table IV(I)).

Med "randomisert" eller grammatikalske ekvivalenter som her påført på nukleinsyrer og proteiner menes at hver nukleinsyre og peptid består av i det vesentlige tilfeldige henholdsvis nukleotider og aminosyrer. Disse tilfeldige peptidene (eller nukleinsyrene, beskrevet her) kan inkorporere hvilken som helst nukleotid eller aminosyre i hvilken som helst posisjon. Den syntetiske prosessen kan utformes for å danne randomiserte proteiner eller nukleinsyrer, for å tillate dannelsen av alle eller mesteparten av de mulige kombinasjoner over lengden av sekvensen, således dannelse av et bibliotek av randomiserte kandidatbioaktive proteinholdige midler. By "randomized" or grammatical equivalents as here applied to nucleic acids and proteins is meant that each nucleic acid and peptide consists of essentially random nucleotides and amino acids respectively. These random peptides (or nucleic acids, described herein) may incorporate any nucleotide or amino acid at any position. The synthetic process can be designed to generate randomized proteins or nucleic acids, to allow the generation of all or most of the possible combinations over the length of the sequence, thus generating a library of randomized candidate bioactive proteinaceous agents.

I én utførelsesform er et bibliotek "fullstendig randomisert," med ingen sekvenspreferanser eller konstanter i hvilken som helst posisjon. I en annen utførelsesform er biblioteket et "ensidig tilfeldig" bibliotek. Det er, noen posisjoner innen sekvensen er enten holdt konstante eller er valgt fra et begrenset antall av muligheter. For eksempel er nukleotidene eller aminosyreresiduene randomisert innen en definert klasse, f. eks. av hydrofobe aminosyrer, hydrofile residuer, sterisk ensidige (enten små eller store) residuer, mot dannelsen av nukleinsyrebindingsdomener, dannelsen av cysteiner, for kryssbinding, proliner i SH-3-domener, seriner, treoniner, tyrosiner eller histidiner i fosforyleringsseter, etc. eller til puriner, etc. In one embodiment, a library is "fully randomized," with no sequence preferences or constants at any position. In another embodiment, the library is a "one-sided random" library. That is, some positions within the sequence are either held constant or are selected from a limited number of possibilities. For example, the nucleotides or amino acid residues are randomized within a defined class, e.g. of hydrophobic amino acids, hydrophilic residues, sterically one-sided (either small or large) residues, against the formation of nucleic acid binding domains, the formation of cysteines, for cross-linking, prolines in SH-3 domains, serines, threonines, tyrosines or histidines in phosphorylation sites, etc. or to purines, etc.

Et "rekombinant" DNA- eller RNA-molekyl er et DNA- eller RNA-molekyl som blir underkastet molekylær manipulering in vitro. A "recombinant" DNA or RNA molecule is a DNA or RNA molecule that is subjected to molecular manipulation in vitro.

Som anvendt her angir betegnelsen "enkeltkjede-Fv-" eller "scFv-" eller "enkeltkjede"-antistoff antistoffragmenter omfattende Vh- og VL-domenene av antistoff, hvor disse domenene er til stede i en enkel polypeptidkjede. Generelt omfatter Fv-polypeptidet videre en polypeptidlinker mellom Vh- og VL-domenene som setter sFv i stand til å danne den ønskede strukturen for antigenbinding. For en oversikt over sFv se Pluckthun, THE PHARMACOLOGY OF MONOCLONAL ANTIBODIES, vol. 113, Rosenburg and Moore eds. Springer-Verlag, New York, pp. 269-315 As used herein, the term "single chain Fv" or "scFv" or "single chain" antibody refers to antibody fragments comprising the Vh and VL domains of antibody, where these domains are present in a single polypeptide chain. In general, the Fv polypeptide further comprises a polypeptide linker between the Vh and VL domains which enables the sFv to form the desired structure for antigen binding. For an overview of sFv see Pluckthun, THE PHARMACOLOGY OF MONOCLONAL ANTIBODIES, vol. 113, Rosenburg and Moore eds. Springer-Verlag, New York, pp. 269-315

(1994). (1994).

Ikke begrensende eksempler på "små molekyler" omfatter forbindelser som binder eller interagerer med PSCA, ligander omfattende hormoner, neuropeptider, kjemokiner, odoranter, fosfolipider og funksjonelle ekvivalenter derav som binder og fortrinnsvis hemmer PSCA-proteinfunksjon. Slike ikke begrensende små molekyler har fortrinnsvis en molekylvekt på mindre enn ca. 10 kDa, mer foretrukket under ca. 9, ca. 8, ca. 7, ca. 6, ca. 5 eller ca. 4 kDa. I visse utførelsesformer er små molekyler fysisk forbundet med eller binder PSCA-protein; ikke funnet i naturlig forekommende metabolske reaksjonsveier; og/eller er mer oppløselig i vandige enn ikke-vandige løsninger. Non-limiting examples of "small molecules" include compounds that bind or interact with PSCA, ligands including hormones, neuropeptides, chemokines, odorants, phospholipids, and functional equivalents thereof that bind and preferentially inhibit PSCA protein function. Such non-limiting small molecules preferably have a molecular weight of less than approx. 10 kDa, more preferably below approx. 9, approx. 8, approx. 7, approx. 6, approx. 5 or approx. 4 kDa. In certain embodiments, small molecules are physically associated with or bind PSCA protein; not found in naturally occurring metabolic pathways; and/or is more soluble in aqueous than non-aqueous solutions.

Som anvendt her angir betegnelsen "spesifikk" den selektive bindingen av antistoffet til målantigenepitopen. Antistoffer kan testes for spesifisitet av binding ved å sammenligne binding til passende antigen mot binding til irrelevant antigen eller antigenblanding under et gitt sett av forhold. Hvis antistoffet binder til det passende antigenet minst 2, 5, 7 og fortrinnsvis 10-ganger mer enn til irrelevant antigen eller antigenblanding da det er betraktet å være spesifikt. I én utførelsesform er et spesifikt antistoff ett som bare binder PSCA-antigenet, men ikke binder til det irrelevante antigenet. I en annen utførelsesform er et spesifikt antistoff ett som binder humant PSCA-antigen men ikke binder et ikke-humant PSCA-antigen med 70%, 75%, 80%, 85%, 90%, 91%, 92%, 93%, 94%, 95%, 96%, 97%, 98%, 99% eller større aminosyrehomologi med PSCA-antigenet. I en annen utførelsesform er et spesifikt antistoff ett som binder humant PSCA-antigen og binder murint PSCA-antigen, men med en høyere grad av binding til det humane antigenet. I en annen utførelsesform er et spesifikt antistoff ett som binder humant PSCA-antigen og binder primat PSCA-antigen, men med en høyere grad av binding til det humane antigenet. I en annen utførelsesform binder det spesifikke antistoffet til humant PSCA-antigen og hvilket som helst ikke-humant PSCA-antigen, men med en høyere grad av binding til det humane antigenet eller hvilken som helst kombinasjon derav. As used herein, the term "specific" denotes the selective binding of the antibody to the target antigen epitope. Antibodies can be tested for specificity of binding by comparing binding to the appropriate antigen against binding to an irrelevant antigen or antigen mixture under a given set of conditions. If the antibody binds to the appropriate antigen at least 2, 5, 7 and preferably 10-fold more than to the irrelevant antigen or antigen mixture then it is considered to be specific. In one embodiment, a specific antibody is one that only binds the PSCA antigen, but does not bind to the irrelevant antigen. In another embodiment, a specific antibody is one that binds human PSCA antigen but does not bind a non-human PSCA antigen by 70%, 75%, 80%, 85%, 90%, 91%, 92%, 93%, 94%, 95%, 96%, 97%, 98%, 99% or greater amino acid homology with the PSCA antigen. In another embodiment, a specific antibody is one that binds human PSCA antigen and binds murine PSCA antigen, but with a higher degree of binding to the human antigen. In another embodiment, a specific antibody is one that binds human PSCA antigen and binds primate PSCA antigen, but with a higher degree of binding to the human antigen. In another embodiment, the specific antibody binds to human PSCA antigen and any non-human PSCA antigen, but with a higher degree of binding to the human antigen or any combination thereof.

"Stringens" av hybridiseringsreaksjoner er lett determinerbar av en fagmann på området og generelt er en empirisk beregning avhengig av probelengde, vaskingstemperatur og saltkonsentrasjon. Generelt krever lengre prober høyere temperaturer for korrekt annealing, mens kortere prober trenger lavere temperaturer. Hybridisering avhenger generelt av evnen til denaturerte nukleinsyresekvenser til å reanneale når komplementær tråder er til stede i en omgivelse under deres smeltetemperatur. Dess høyere graden av ønsket homologi mellom proben og hybridiserbare sekvens, dess høyere den relative temperaturen som kan anvendes. Som et resultat følger det at høyere relative temperaturer vil ha tendens til å fremstille reaksjonsbetingelsene mer stringente, mens lavere temperaturer mindre så. For ytterligere detaljer og forklaring av hybridiseringsstringensreaksjoner, se Ausubel et al, Current Protocols in Molecular Biology, Wiley Interscience Publishers, (1995). The "stringency" of hybridization reactions is easily determinable by a person skilled in the art and is generally an empirical calculation dependent on probe length, washing temperature and salt concentration. In general, longer probes require higher temperatures for correct annealing, while shorter probes need lower temperatures. Hybridization generally depends on the ability of denatured nucleic acid sequences to reanneal when complementary strands are present in an environment below their melting temperature. The higher the degree of desired homology between the probe and hybridizable sequence, the higher the relative temperature that can be used. As a result, it follows that higher relative temperatures will tend to make the reaction conditions more stringent, while lower temperatures less so. For further details and explanation of hybridization stringency reactions, see Ausubel et al, Current Protocols in Molecular Biology, Wiley Interscience Publishers, (1995).

"Stringente betingelser" eller "høy stringens betingelser" som definert her er identifisert ved, men ikke begrenset til, de som: (1) anvender lav ionestyrke og høy temperatur i vasking, for eksempel 0,015 M natriumklorid/0,0015 M natriumcitrat/0,1% natriumdodecylsulfat ved 50°C; (2) anvender under hybridisering et denaturerende middel, slik som formamid, for eksempel 50% "Stringent conditions" or "high stringency conditions" as defined herein are identified by, but not limited to, those that: (1) use low ionic strength and high temperature in washing, such as 0.015 M sodium chloride/0.0015 M sodium citrate/0 .1% sodium dodecyl sulfate at 50°C; (2) apply during hybridization a denaturing agent, such as formamide, for example 50%

(volum/volum) formamid med 0,1% bovint serumalbumin/0,1% Ficoll/0,1% polyvinylpyrrolidon/50 mM natriumfosfatbuffer ved pH 6,5 med 750 mM natriumklorid, 75 mM natriumcitrat ved 42°C; eller (3) anvender 50% formamid, 5 x SSC (0,75 M NaCl, 0,075 M natriumcitrat), 50 mM natriumfosfat (pH 6,8), 0,1% natriumpyrofosfat, 5 x Denhardts løsning, ultralydbehandlet laksesperm DNA (50 ug/ml), 0,1% SDS og 10% dekstransulfat ved 42°C, med vaskinger ved 42°C i 0,2 x SSC (natriumklorid/natriumcitrat) og 50% formamid ved 55°C, fulgt av en høy stringens vask bestående av 0,1 x SSC inneholdende EDTA ved 55°C. "Moderat stringente betingelser" er beskrevet ved, men ikke begrenset til, de i Sambrook et al, Molecular Cloning: A Laboratory Manual, New York: Cold Spring Harbor Press, 1989 og omfatter anvendelsen av vaskingsløsning og hybridiseringsbetingelser ( f. eks. temperatur, ionestyrke og %SDS) mindre stringente enn de beskrevet ovenfor. Et eksempel på moderat stringente betingelser er natten over (v/v) formamide with 0.1% bovine serum albumin/0.1% Ficoll/0.1% polyvinylpyrrolidone/50 mM sodium phosphate buffer at pH 6.5 with 750 mM sodium chloride, 75 mM sodium citrate at 42°C; or (3) using 50% formamide, 5 x SSC (0.75 M NaCl, 0.075 M sodium citrate), 50 mM sodium phosphate (pH 6.8), 0.1% sodium pyrophosphate, 5 x Denhardt's solution, sonicated salmon sperm DNA (50 ug/ml), 0.1% SDS and 10% dextran sulfate at 42°C, with washes at 42°C in 0.2 x SSC (sodium chloride/sodium citrate) and 50% formamide at 55°C, followed by a high stringency wash consisting of 0.1 x SSC containing EDTA at 55°C. "Moderately stringent conditions" are described by, but not limited to, those in Sambrook et al, Molecular Cloning: A Laboratory Manual, New York: Cold Spring Harbor Press, 1989 and include the use of washing solution and hybridization conditions (e.g., temperature, ionic strength and %SDS) less stringent than those described above. An example of moderately stringent conditions is overnight

innkubering ved 65°C i en løsning omfattende: 1% bovint serumalbumin, 0,5M natriumfosfat pH7,5, l,25mM EDTA og 7% SDS 5 x SSC (150 mM NaCl, 15 mM trinatriumcitrat), fulgt av vasking av filtrene i 2 x SSC/1% SDS ved 50°C og 0,2 X SSC/0,1% SDS ved 50°C. Fagfolk vil forstå hvorledes regulere temperaturen, ionestyrke, etc. nødvendig for å tilpasse faktorer slik som probelengde og lignende. incubation at 65°C in a solution comprising: 1% bovine serum albumin, 0.5M sodium phosphate pH7.5, 1.25mM EDTA and 7% SDS 5 x SSC (150mM NaCl, 15mM trisodium citrate), followed by washing the filters in 2 x SSC/1% SDS at 50°C and 0.2 x SSC/0.1% SDS at 50°C. Those skilled in the art will understand how to regulate the temperature, ionic strength, etc. necessary to adjust factors such as probe length and the like.

Et HLA "supermotiv" er en peptidbindingsspesifisitet delt av HLA-molekyler kodet for av to eller flere HLA-alleler. Totalt fenotypiske frekvenser av HLA-supertyper i forskjellige etniske populasjoner er angitt i tabell IV (f). De ikke begrensende bestanddelene av forskjellige supertyper er som følger: A2: A<*>0201, A<*>0202, A<*>0203, A<*>0204, A<*>0205, A<*>0206, A<*>6802, A<*>6901, A<*>0207 A3: A3, All, A31, A<*>3301, A<*>6801, A<*>0301, A<*>1101, A<*>3101 An HLA "supermotif" is a peptide binding specificity shared by HLA molecules encoded by two or more HLA alleles. Total phenotypic frequencies of HLA supertypes in different ethnic populations are indicated in Table IV (f). The non-limiting constituents of various supertypes are as follows: A2: A<*>0201, A<*>0202, A<*>0203, A<*>0204, A<*>0205, A<*>0206, A <*>6802, A<*>6901, A<*>0207 A3: A3, All, A31, A<*>3301, A<*>6801, A<*>0301, A<*>1101, A< *>3101

B7: B7, B<*>3501-03, B<*>51, B<*>5301, B<*>5401, B<*>5501, B<*>5502, B<*>5601, B<*>6701, B<*>7801, B*0702, B*5101,B*5602 B7: B7, B<*>3501-03, B<*>51, B<*>5301, B<*>5401, B<*>5501, B<*>5502, B<*>5601, B< *>6701, B<*>7801, B*0702, B*5101,B*5602

B44: B<*>3701, B<*>4402, B<*>4403, B<*>60 (B<*>4001), B61 (B<*>4006) B44: B<*>3701, B<*>4402, B<*>4403, B<*>60 (B<*>4001), B61 (B<*>4006)

Al: A<*>0102, A<*>2604, A<*>3601, A<*>4301, A<*>8001 Al: A<*>0102, A<*>2604, A<*>3601, A<*>4301, A<*>8001

A24: A<*>24, A<*>30, A<*>2403, A<*>2404, A<*>3002, A<*>3003 A24: A<*>24, A<*>30, A<*>2403, A<*>2404, A<*>3002, A<*>3003

B27: B<*>1401-02, B<*>1503, B<*>1509, B<*>1510, B<*>1518, B<*>3801-02, B<*>3901, B<*>3902, B<*>3903-04, B<*>4801-02, B<*>7301, B<*>2701-08 B27: B<*>1401-02, B<*>1503, B<*>1509, B<*>1510, B<*>1518, B<*>3801-02, B<*>3901, B< *>3902, B<*>3903-04, B<*>4801-02, B<*>7301, B<*>2701-08

B58: B<*>1516, B<*>1517, B<*>5701, B<*>5702, B58 B58: B<*>1516, B<*>1517, B<*>5701, B<*>5702, B58

B62: B<*>4601, B52, B<*>1501 (B62), B<*>1502 (B75), B<*>1513 (B77) B62: B<*>4601, B52, B<*>1501 (B62), B<*>1502 (B75), B<*>1513 (B77)

Beregnet populasjonsdekning tilveiebrakt ved forskjellig HLA-supertypekombinasjoner er angitt i tabell IV(g). Estimated population coverage provided by different HLA supertype combinations is given in Table IV(g).

Som anvendt her "å behandle" eller "terapeutisk" og grammatisk relaterte betegnelser refererer til hvilken som helst forbedring av hvilken som helst konsekvens av sykdom, slik som forlenget overlevelse, mindre sykdom og/eller en minskning av bivirkninger som er biproduktetene av en alternative terapeutisk modalitet; som er lett anerkjent på området, full utrydding av sykdom er et foretrukket utkom skjønt ikke et krav for at en behandling virker. As used herein, "treating" or "therapeutic" and grammatically related terms refer to any improvement of any consequence of disease, such as prolonged survival, less disease and/or a reduction in side effects that are the byproducts of an alternative therapeutic modality; which is easily recognized in the field, full eradication of disease is a preferred outcome although not a requirement for a treatment to work.

Et "transgent dyr" ( f. eks. en mus eller rotte) er et dyr som har celler som inneholder et transgen, hvilket transgen som ble innført i dyret eller et opphav til dyret på et prenatalt,/e£s. et embryonisk trinn. Et "transgen" er et DNA som er integrert i genomet til en celle fra hvilken et transgent dyr utvikles. A "transgenic animal" (eg, a mouse or rat) is an animal that has cells containing a transgene, which transgene was introduced into the animal or an ancestor of the animal prenatally. an embryonic stage. A "transgene" is a DNA integrated into the genome of a cell from which a transgenic animal is developed.

Som anvendt her er en HLA eller cellulær immunrespons- "vaksine" en sammensetning som inneholder eller koder for ett eller flere peptider ifølge oppfinnelsen. Det er en rekke utførelsesformer av slike vaksiner, slik som en kocktail av én eller flere individuelle peptider; ett eller flere peptider ifølge oppfinnelsen omfattet av et polyepitopisk peptid; eller nukleinsyrer som koder for slike individuelle peptider eller polypeptider,/e£s. et minigen som koder for et polyepitopisk peptid. De "en eller flere peptidene" kan omfatte hvilken som helst hele integerenhet fra 1-150 eller flere f. eks. minst 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30, 31, 32, 33, 34, 35, 36, 37, 38, 39, 40, 41, 42, 43, 44, 45, 46, 47, 48, 49, 50, 55, 60, 65, 70, 75, 80, 85, 90, 95, 100, 105, 110, 115, 120, 125, 130, 135, 140, 145 eller 150 eller flere peptider ifølge oppfinnelsen. Peptidene eller polypeptidene kan eventuelt være modifisert, slik som ved lipidering, tilsetning av målrettede eller andre sekvenser. HLA-klasse I-peptider ifølge oppfinnelsen kan blandes med eller bindes til HLA-klasse U-peptider, for å lette aktivering av både cytotoksiske T-lymfocytter og hjelpe-T-lymfocytter. HLA-vaksiner kan også omfatte peptidpulserte antigenpresenterende celler, f. eks. dendrittiske celler. As used herein, an HLA or cellular immune response "vaccine" is a composition containing or encoding one or more peptides of the invention. There are a number of embodiments of such vaccines, such as a cocktail of one or more individual peptides; one or more peptides according to the invention comprised of a polyepitopic peptide; or nucleic acids encoding such individual peptides or polypeptides,/e£s. a minigene encoding a polyepitopic peptide. The "one or more peptides" may comprise any whole integer unit from 1-150 or more e.g. at least 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26 , 27, 28, 29, 30, 31, 32, 33, 34, 35, 36, 37, 38, 39, 40, 41, 42, 43, 44, 45, 46, 47, 48, 49, 50, 55 , 60, 65, 70, 75, 80, 85, 90, 95, 100, 105, 110, 115, 120, 125, 130, 135, 140, 145 or 150 or more peptides according to the invention. The peptides or polypeptides may optionally be modified, such as by lipidation, addition of targeted or other sequences. HLA class I peptides according to the invention can be mixed with or bound to HLA class U peptides, to facilitate activation of both cytotoxic T lymphocytes and helper T lymphocytes. HLA vaccines may also comprise peptide-pulsed antigen-presenting cells, e.g. dendritic cells.

Betegnelsen "variant" angir et molekyl som oppviser en variasjon fra en beskrevet type eller norm, slik som et protein som har én eller flere forskjellige aminosyreresiduer i de tilsvarende posisjon(er) av et spesifikt beskrevet protein ( f. eks. PSCA-proteinet vist i figur 1. En analog er et eksempel på et variantprotein. Spleiseisoformer og polymorfismer i enkeltnukleotider (SNPer) er ytterligere eksempler på varianter. The term "variant" denotes a molecule that exhibits a variation from a described type or norm, such as a protein that has one or more different amino acid residues in the corresponding position(s) of a specifically described protein (eg, the PSCA protein shown in Figure 1. An analog is an example of a variant protein Splice isoforms and single nucleotide polymorphisms (SNPs) are further examples of variants.

De "PSCA-beslektede proteinene" ifølge oppfinnelsen omfatter de spesifikt identifiserte her, så vel som alleliske varianter, konservative substitusjons varianter, analoger og homologer som kan isoleres/dannes og karakteriseres uten unødvendig eksperimentering ved å følge fremgangsmåtene beskrevet her eller lett tilgjengelige på området. Fusjonsproteiner som kombinerer deler av forskjellige PSCA-proteiner eller fragmenter derav, så vel som fusjonsproteiner av et PSCA-protein og et heterologt polypeptid er også omfattet. Slike PSCA-proteiner er kollektivt referert til som de PSCA-beslektede proteinene, proteinene ifølge oppfinnelsen eller PSCA. Betegnelsen "PSCA-relatert protein" angir et polypeptidfragment eller en PSCA-proteinsekvens på 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25 eller flere enn 25 aminosyrer; eller minst 30, 35, 40, 45, 50, 55, 60, 65, 70, 80, 85, 90, 95, 100, 105, 110, 115, 120, 125, 130, 135, 140, 145, 150, 155, 160, 165, 170, 175, 180, 185, 190, 195, 200, 225, 250, 275, 300, 325, 330, 335, 339 eller flere aminosyrer. The "PSCA-related proteins" according to the invention include those specifically identified here, as well as allelic variants, conservative substitution variants, analogues and homologues which can be isolated/formed and characterized without unnecessary experimentation by following the methods described here or readily available in the field. Fusion proteins combining parts of different PSCA proteins or fragments thereof, as well as fusion proteins of a PSCA protein and a heterologous polypeptide are also encompassed. Such PSCA proteins are collectively referred to as the PSCA-related proteins, the proteins of the invention or PSCA. The term "PSCA-related protein" denotes a polypeptide fragment or a PSCA protein sequence of 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25 or more than 25 amino acids; or at least 30, 35, 40, 45, 50, 55, 60, 65, 70, 80, 85, 90, 95, 100, 105, 110, 115, 120, 125, 130, 135, 140, 145, 150, 155, 160, 165, 170, 175, 180, 185, 190, 195, 200, 225, 250, 275, 300, 325, 330, 335, 339 or more amino acids.

II.) PSCA-polynukleotider II.) PSCA polynucleotides

Det er beskrevet polynukleotider tilsvarende eller komplementære til hele eller deler av et PSCA-gen, mRNA og/eller kodende sekvens, fortrinnsvis i isolert form, omfattende polynukleotider som koder for et PSCA-relatert protein og fragmenter derav, DNA, RNA, DNA/RNA-hybrid og relaterte molekyler, polynukleotider eller oligonukleotider komplementære til et PSCA-gen eller mRNA-sekvens eller en del derav og polynukleotider eller oligonukleotider som hybridiserer til et PSCA-gen, mRNA eller til et PSCA som koder for polynukleotid (kollektivt "PSCA-polynukleotider"). I alle tilfeller når referert til i dette avsnittet, T kan også være U i figur 1. Polynucleotides corresponding or complementary to all or parts of a PSCA gene, mRNA and/or coding sequence have been described, preferably in isolated form, comprising polynucleotides that code for a PSCA-related protein and fragments thereof, DNA, RNA, DNA/RNA -hybrid and related molecules, polynucleotides or oligonucleotides complementary to a PSCA gene or mRNA sequence or part thereof and polynucleotides or oligonucleotides that hybridize to a PSCA gene, mRNA or to a PSCA encoding polynucleotide (collectively "PSCA polynucleotides "). In all cases when referred to in this paragraph, T can also be U in Figure 1.

Utførelsesformer av et PSCA-polynukleotid omfatter: et PSCA-polynukleotid som har sekvensen vist i figur 1, nukleotidsekvensen til PSCA som vist i figur 1 hvor T er U; minst 10 påfølgende nukleotider til et polynukleotid som har sekvensen som vist i figur 1; eller minst 10 påfølgende nukleotider til et polynukleotid som har sekvensen som vist i figur 1 hvor T er U. Embodiments of a PSCA polynucleotide include: a PSCA polynucleotide having the sequence shown in Figure 1, the nucleotide sequence of PSCA as shown in Figure 1 where T is U; at least 10 consecutive nucleotides of a polynucleotide having the sequence shown in Figure 1; or at least 10 consecutive nucleotides of a polynucleotide having the sequence shown in Figure 1 where T is U.

Polynukleotider som koder for relativt lange deler av et PSCA-protein er også innenfor omfanget ifølge oppfinnelsen. For eksempel kan polynukleotider som koder fra omtrent aminosyre 1 (eller 20 eller 30 eller 40 etc.) til omtrent aminosyre 20, (eller 30 eller 40 eller 50 etc.) av PSCA-proteinet "eller variant" vist i figur 1 eller figur 3 dannes ved en rekke teknikker velkjente på området. Disse polynukleotidfragmentene kan omfatte hvilken som helst del av PSCA-sekvensen som vist i figur 1. Polynucleotides which code for relatively long parts of a PSCA protein are also within the scope of the invention. For example, polynucleotides encoding from about amino acid 1 (or 20 or 30 or 40 etc.) to about amino acid 20, (or 30 or 40 or 50 etc.) of the PSCA protein "or variant" shown in Figure 1 or Figure 3 is formed by a number of techniques well known in the field. These polynucleotide fragments can comprise any part of the PSCA sequence as shown in Figure 1.

n.A.) Anvendelser av PSCA-polynukleotider n.A.) Applications of PSCA Polynucleotides

ILA. 1. Overvåkning av genetiske anormaliteter ILA. 1. Monitoring of genetic abnormalities

Polynukleotidene fra de foregående paragrafene har flere forskjellige spesifikke anvendelser. Det humane PSCA-genkartet til den kromosomale lokalisasjonen angitt i eksemplet betegnet "Kromosomal kartlegging av PSCA." For eksempel fordi PSCA-genkartet til dette kromosomet blir polynukleotider som koder for forskjellige regioner av PSCA-proteinene anvendt til å karakterisere cytogenetiske anormaliteter av dette kromosomale lokalet, slik som anormaliteter som er identifisert til å bli forbundet med forskjellige kreft. I visse gener er en rekke kromosomale anormaliteter omfattende omleiringer identifisert som frekvente cytogenetiske anormaliteter i flere forskjellig kreft (se f. eks. Krajinovic et al, Mutat. Res. 382(3-4): 81-83 (1998); Johansson et al, Blood 86(10): 3905-3914 (1995) og Finger et al, P.N.A.S. 85(23): 9158-9162 (1988)). Således tilveiebringer polynukleotider som koder for spesifikke regioner av PSCA-proteinene nye verktøy som kan anvendes til å tegne konturene av, med større presisjon enn tidligere mulig, cytogenetiske anormaliteter i den kromosomale regionen som koder for PSCA som kan bidra til den ondartete fenotypen. I denne sammenhengen tilfredsstiller disse polynukleotidene et behov på området for å utvide sensitiviteten for kromosomal screening for å identifisere mer subtile og mindre vanlige kromosomale anormaliteter (se f. eks. Evans et al, Am. J. Obstet. Gynecol 171(4): 1055-1057 The polynucleotides of the preceding paragraphs have several different specific applications. The human PSCA gene map to the chromosomal location indicated in the example designated "Chromosomal Mapping of PSCA." For example, because the PSCA gene maps to this chromosome, polynucleotides encoding different regions of the PSCA proteins are used to characterize cytogenetic abnormalities of this chromosomal locus, such as abnormalities identified to be associated with various cancers. In certain genes, a number of chromosomal abnormalities including rearrangements have been identified as frequent cytogenetic abnormalities in several different cancers (see, e.g., Krajinovic et al, Mutat. Res. 382(3-4): 81-83 (1998); Johansson et al , Blood 86(10): 3905-3914 (1995) and Finger et al, P. N. A. S. 85(23): 9158-9162 (1988)). Thus, polynucleotides encoding specific regions of the PSCA proteins provide new tools that can be used to delineate, with greater precision than previously possible, cytogenetic abnormalities in the chromosomal region encoding PSCA that may contribute to the malignant phenotype. In this context, these polynucleotides satisfy a need in the field to expand the sensitivity of chromosomal screening to identify more subtle and less common chromosomal abnormalities (see, e.g., Evans et al, Am. J. Obstet. Gynecol 171(4): 1055 -1057

(1994)). (1994)).

Videre siden PSCA ble vist å være høyt uttrykt i prostata og annen kreft blir PSCA-polynukleotider anvendt ved fremgangsmåter for å fastsette statusen til PSCA-genprodukter i normalt versus kanserøst vev. Typisk blir polynukleotider som koder for spesifikke regioner av PSCA-proteinene anvendt for å bedømme tilstedeværelsen av foruroligheter (slik som delesjoner, insersjoner, punktmutasjoner eller endringer hvilket resulterer i et tap av et antigen etc.) i spesifikke regioner av PSCA-genet, slik som regioner inneholdende én eller flere motiver. Eksempler på forsøk omfatter både RT-PCR-forsøk så vel som enkelttrådig konformasjonspolymorfisme (SSCP)-analyse (se f. eks. Marrogi et al, J. Cutan. Pathol. 26(8): 369-378 (1999), som begge anvender polynukleotider som koder for spesifikke regioner av et protein for å undersøke disse regioner innen proteinet. Furthermore, since PSCA has been shown to be highly expressed in prostate and other cancers, PSCA polynucleotides are used in methods to determine the status of PSCA gene products in normal versus cancerous tissue. Typically, polynucleotides encoding specific regions of the PSCA proteins are used to assess the presence of perturbations (such as deletions, insertions, point mutations or changes resulting in a loss of an antigen, etc.) in specific regions of the PSCA gene, such as regions containing one or more motifs. Exemplary assays include both RT-PCR assays as well as single-strand conformation polymorphism (SSCP) analysis (see, e.g., Marrogi et al, J. Cutan. Pathol. 26(8): 369-378 (1999), both of which use polynucleotides that code for specific regions of a protein to examine these regions within the protein.

II.A.2. Antisensutførelsesformer II.A.2. Antisense embodiments

Andre spesifikt forventede nukleinsyrerelaterte utførelsesformer ifølge oppfinnelsen beskrevet her er genomisk DNA, cDNAer, ribozymer og antisensemolekyler, så vel som nukleinsyremolekyler basert på en alternativ ryggrad eller omfattende alternative baser, hvorvidt avledet fra naturlige kilder eller syntetiserte, og omfatter molekyler som er i stand til å hemme RNA- eller proteinekspresjonen av PSCA. For eksempel kan antisensemolekyler være RNAer eller andre molekyler, omfattende peptidnukleinsyrer (PNAer) eller ikke-nukleinsyremolekyler slik som fosforotioatderivater som spesifikt binder DNA eller RNA på en baseparavhengig måte. En fagmann kan lett oppnå disse klassene av nukleinsyremolekyler ved anvendelse av PSCA-polynukleotidene og polynukleotidsekvensene beskrevet her. Other specifically anticipated nucleic acid-related embodiments of the invention described herein are genomic DNA, cDNAs, ribozymes and antisense molecules, as well as nucleic acid molecules based on an alternative backbone or comprising alternative bases, whether derived from natural sources or synthesized, and include molecules capable of inhibit the RNA or protein expression of PSCA. For example, antisense molecules can be RNAs or other molecules, including peptide nucleic acids (PNAs) or non-nucleic acid molecules such as phosphorothioate derivatives that specifically bind DNA or RNA in a base pair-dependent manner. One skilled in the art can readily obtain these classes of nucleic acid molecules using the PSCA polynucleotides and polynucleotide sequences described herein.

Antisenseteknologi medfører administrering av eksogene oligonukleotider som binder til et målpolynukleotid lokalisert i cellene. Betegnelsen "antisense" angir det faktumet at slike oligonukleotider er komplementære til deres intracellulære mål f. eks. PSCA. Se for eksempel Jack Cohen, Oligodeoxynucleotides, Antisense Inhibitors of Gene Expression, CRC Press, 1989; og Synthesis 1:1-5 (1988). PSCA-antisenseoligonukleotidene ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter derivater slik som S-oligonukleotider (fosforotioatderivater eller S-oligoer, se Jack Cohen, supra), som viser forbedret kreftcelleveksthemmende virkning. S-oligoer Antisense technology involves the administration of exogenous oligonucleotides that bind to a target polynucleotide located in the cells. The term "antisense" denotes the fact that such oligonucleotides are complementary to their intracellular targets e.g. PSCA. See, for example, Jack Cohen, Oligodeoxynucleotides, Antisense Inhibitors of Gene Expression, CRC Press, 1989; and Synthesis 1:1-5 (1988). The PSCA antisense oligonucleotides according to the present invention comprise derivatives such as S-oligonucleotides (phosphorothioate derivatives or S-oligos, see Jack Cohen, supra), which show improved cancer cell growth inhibitory action. S oligos

(nukleosidfosforotioater) er isoelektroniske analoger til et oligonukleotid (O-oligo) hvor et ikke-brudannende oksygenatom til fosfatgruppen blir erstattet med et svovelatom. S-oligoene ifølge foreliggende oppfinnelse kan fremstilles ved behandling av de tilsvarende O-oligoene med 3H-1,2-benzoditiol-3-on-l,l-dioksyd, som er en svoveloverføringsreagens. Se f. eks. lyer, R. P. et al, J. Org. Chem. 55:4693-4698 (1990); og lyer, R. P. et al, J. Am. Chem. Soc. 112:1253-1254 (1990). Ytterligere PSCA-antisenseoligonukleotider ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter morfolinoantisenseoligonukleotider kjent på området (se f. eks. Partridge et al, 1996, Antisense & Nukleic Acid Drug Development 6: 169-175). (nucleoside phosphorothioates) are isoelectronic analogues of an oligonucleotide (O-oligo) where a non-bridging oxygen atom of the phosphate group is replaced by a sulfur atom. The S-oligos according to the present invention can be prepared by treating the corresponding O-oligos with 3H-1,2-benzodithiol-3-one-1,1-dioxide, which is a sulfur transfer reagent. See e.g. Lyer, R.P. et al, J. Org. Chem. 55:4693-4698 (1990); and Lyer, R.P. et al, J. Am. Chem. Soc. 112:1253-1254 (1990). Additional PSCA antisense oligonucleotides according to the present invention include morpholino antisense oligonucleotides known in the art (see, e.g., Partridge et al, 1996, Antisense & Nucleic Acid Drug Development 6: 169-175).

PSCA-antisenseoligonukleotidene beskrevet kan typisk være RNA eller DNA som er komplementær til og stabilt hybridiserer med de første 100 5'-kodonene eller siste 100 3'-kodonene til en PSCA-genomisk sekvens eller den tilsvarende mRNA. Absolutt komplementaritet er ikke nødvendig, selv om høye grader av komplementaritet er foretrukket. Anvendelse av et oligonukleotid komplementært til denne regionen tillater den selektive hybridiseringen til PSCA-mRNA og ikke til mRNA som spesifiserer andre regulatorisk subenheter til proteinkinase. I én utførelsesform er PSCA-antisenseoligonukleotider ifølge foreliggende oppfinnelse 15 til 30-mer fragmenter av antisense-DNA-molekylet som har en sekvens som hybridiserer til PSCA-mRNA. Eventuelt er PSCA-antisenseoligonukleotid en 30-mer oligonukleotid som er komplementær til en region i de første 10 5'-kodoner eller siste 10 3'-kodoner av PSCA. Alternativt blir antisensemolekylene modifisert til å anvende ribozymer i hemningen av PSCA-ekspresjon, se f. eks. L. A. Couture & D. T. Stinchcomb; Trends Genet 12: 510-515 (1996). The PSCA antisense oligonucleotides described may typically be RNA or DNA that is complementary to and stably hybridizes to the first 100 5' codons or the last 100 3' codons of a PSCA genomic sequence or the corresponding mRNA. Absolute complementarity is not required, although high degrees of complementarity are preferred. Use of an oligonucleotide complementary to this region allows the selective hybridization to PSCA mRNA and not to mRNA specifying other regulatory subunits of protein kinase. In one embodiment, PSCA antisense oligonucleotides of the present invention are 15 to 30-mer fragments of the antisense DNA molecule having a sequence that hybridizes to PSCA mRNA. Optionally, the PSCA antisense oligonucleotide is a 30-mer oligonucleotide that is complementary to a region in the first 10 5' codons or last 10 3' codons of PSCA. Alternatively, the antisense molecules are modified to use ribozymes in the inhibition of PSCA expression, see e.g. L.A. Couture & D.T. Stinchcomb; Trends Genet 12: 510-515 (1996).

II. A. 3. Primere og primerpar II. A. 3. Primers and primer pairs

Videre omfatter spesifikke utførelsesformer av disse nukleotidene primere og primerpar, som tillater den spesifikke amplifiseringen av polynukleotider ifølge oppfinnelsen eller av hvilke som helst spesifikke deler derav og prober som selektivt eller spesifikt hybridiserer til nukleinsyremolekyler eller til hvilken som helst del derav. Prober kan være merket med en detekterbar markør, slik som for eksempel en radioisotope, fluorescerende forbindelse, bioluminescerende forbindelse, en kjemiluminescerende forbindelse, metallkjelator eller enzym. Slike prober og primere blir anvendt for å detektere tilstedeværelsen av et PSCA-polynukleotid i en prøve og som et middel for detektering av en celle som uttrykker et PSCA-protein. Furthermore, specific embodiments of these nucleotides include primers and primer pairs, which allow the specific amplification of polynucleotides according to the invention or of any specific parts thereof and probes that selectively or specifically hybridize to nucleic acid molecules or to any part thereof. Probes may be labeled with a detectable label, such as, for example, a radioisotope, fluorescent compound, bioluminescent compound, chemiluminescent compound, metal chelator or enzyme. Such probes and primers are used to detect the presence of a PSCA polynucleotide in a sample and as a means of detecting a cell expressing a PSCA protein.

Eksempler på slike prober omfatter polypeptider omfattende hele eller del av den humane PSCA-cDNA-sekvensen vist i figur 1. Eksempler på primerpar som er i stand til å spesifikt amplifisere PSCA-mRNAer er også beskrevet i eksemplene. Som det vil forstås av fagfolk, en stor mengde forskjellig primere og prober kan fremstilles basert på sekvensene tilveiebrakt her og anvendt effektivt til å amplifisere og/eller detektere en PSCA-mRNA. Examples of such probes include polypeptides comprising all or part of the human PSCA cDNA sequence shown in Figure 1. Examples of primer pairs capable of specifically amplifying PSCA mRNAs are also described in the examples. As will be appreciated by those skilled in the art, a large number of different primers and probes can be prepared based on the sequences provided herein and used effectively to amplify and/or detect a PSCA mRNA.

PSCA-polynukleotidene heri er anvendelige for en rekke formål, omfattende men ikke begrenset til anvendelse av dem som prober og primere for amplifiseringen og/eller deteksjonen av PSCA-genet(ene), mRNA(er) eller fragmenter derav; som reagenser for diagnosen og/eller prognosen til prostatakreft og annen kreft; som kodende sekvenser som er i stand til å dirigere ekspresjonen av PSCA-polypeptider; som verktøy for å modulere eller hemme ekspresjonen av PSCA-genet(ene) og/eller translasjonen av PSCA-transkriptet(ene); og som terapeutiske midler. II. A.4. Isolering av PSCA-kodende nukleinsyremolekyler PSCA-cDNA-sekvensene beskrevet her setter i stand til isoleringen av andre polynukleotider som koder for PSCA-genprodukt(er), så vel som isoleringen av polynukleotider som koder for PSCA-genprodukthomologer, alternativt spleisete isoformer, alleliske varianter og mutantformer av et PSCA-genprodukt så vel som polynukleotider som koder for analoger til PSCA-beslektede proteiner. Forskjellige molekylære kloningsfremgangsmåter som kan anvendes for å isolere fullengde cDNAer som koder for et PSCA-gen er velkjente (se for eksempel Sambrook, J. et al, Molecular Cloning: A Laboratory Manual, 2d edition, Cold Spring Harbor Press, New York, 1989; Current Protocols in Molecular Biology. Ausubel et al, Eds., Wiley and Sons, 1995). For eksempel kan lambda-fagkloningsfremgangsmåter hensiktsmessig anvendes ved anvendelse av kommersielt tilgjengelige kloningssystemer ( f. eks. Lambda ZAP Express, Stratagene). Fagkloner inneholdende PSCA-gen-cDNAer kan identifiseres ved probing med et merket PSCA-cDNA eller et fragment derav. For eksempel kan i én utførelsesform et PSCA-cDNA ( f. eks. figur 1) eller en del derav syntetiseres og anvendes som en probe til å gjenvinne overlappende og fullengde cDNAer svarende til et PSCA-gen. Et PSCA-gen selv kan isoleres ved screening av genomiske DNA-biblioteker, bakterielle kunstige kromosombiblioteker (BACer), kunstig gjærkromosombiblioteker (YACer) og lignende, med PSCA-DNA-prober eller primere. The PSCA polynucleotides herein are useful for a variety of purposes, including but not limited to their use as probes and primers for the amplification and/or detection of the PSCA gene(s), mRNA(s) or fragments thereof; as reagents for the diagnosis and/or prognosis of prostate cancer and other cancers; as coding sequences capable of directing the expression of PSCA polypeptides; as tools to modulate or inhibit the expression of the PSCA gene(s) and/or the translation of the PSCA transcript(s); and as therapeutic agents. II. A.4. Isolation of PSCA Encoding Nucleic Acid Molecules The PSCA cDNA sequences described herein enable the isolation of other polynucleotides encoding PSCA gene product(s), as well as the isolation of polynucleotides encoding PSCA gene product homologues, alternatively spliced isoforms, allelic variants and mutant forms of a PSCA gene product as well as polynucleotides encoding analogs of PSCA-related proteins. Various molecular cloning procedures that can be used to isolate full-length cDNAs encoding a PSCA gene are well known (see, for example, Sambrook, J. et al, Molecular Cloning: A Laboratory Manual, 2d edition, Cold Spring Harbor Press, New York, 1989 ; Current Protocols in Molecular Biology. Ausubel et al, Eds., Wiley and Sons, 1995). For example, lambda phage cloning procedures can be conveniently employed using commercially available cloning systems (eg, Lambda ZAP Express, Stratagene). Phage clones containing PSCA gene cDNAs can be identified by probing with a labeled PSCA cDNA or a fragment thereof. For example, in one embodiment, a PSCA cDNA (eg Figure 1) or part thereof can be synthesized and used as a probe to recover overlapping and full-length cDNAs corresponding to a PSCA gene. A PSCA gene itself can be isolated by screening genomic DNA libraries, bacterial artificial chromosome libraries (BACs), yeast artificial chromosome libraries (YACs), and the like, with PSCA DNA probes or primers.

II. A. 5. Rekombinante nukleinsyremolekyler og vertsvektorsystemer II. A. 5. Recombinant nucleic acid molecules and host vector systems

Det er videre beskrevet rekombinante DNA- eller RNA-molekyler inneholdende et PSCA-polynukleotid, et fragment, analog eller homolog derav, omfattende men ikke begrenset til fag, plasmider, fagmider, kosmider, YACer, BACer, så vel som forskjellige virale og ikke-virale vektorer velkjente på området og celler transformerte eller transfektert med slike rekombinante DNA- eller RNA-molekyler. Fremgangsmåter for dannelse av slike molekyler er velkjent (se for eksempel Sambrook et al, 1989, supra). Further described are recombinant DNA or RNA molecules containing a PSCA polynucleotide, a fragment, analog or homolog thereof, including but not limited to phages, plasmids, phagemids, cosmids, YACs, BACs, as well as various viral and non- viral vectors well known in the art and cells transformed or transfected with such recombinant DNA or RNA molecules. Methods for the formation of such molecules are well known (see, for example, Sambrook et al, 1989, supra).

Det er videre beskrevet et vertsvektorsystem omfattende et rekombinant DNA-molekyl inneholdende et PSCA-polynukleotid, fragment, analog eller homolog derav innen en egnet prokaryot eller eukaryot vertscelle. Eksempler på egnede eukaryote vertsceller omfatter en gjærcelle, en plantecelle eller en dyrecelle, slik som en mammalsk celle eller en insektcelle ( f. eks. en baculovirus-infekterbar celle slik som en Sf9- eller HighFive-celle). Eksempler på egnede mammalske celler omfatter forskjellige prostatakreftcellelinjer slik som DU 145 og TsuPrl, andre transfekterbare eller transducible prostatakreftcellelinjer, primære celler (PrEC), så vel som flere mammalske celler rutinemessig anvendte for ekspresjon av rekombinante proteiner ( f. eks. COS-, CHO-, 293-, 293T-celler). Mer spesielt kan et polynukleotid omfattende den kodende sekvensen av PSCA eller et fragment, analog eller homolog derav anvendes for å danne PSCA-proteiner eller fragmenter derav ved anvendelse av hvilket som helst antall av vertsvektorsystemer rutinemessig anvendt og bredt kjent på området. A host vector system comprising a recombinant DNA molecule containing a PSCA polynucleotide, fragment, analog or homologue thereof within a suitable prokaryotic or eukaryotic host cell is further described. Examples of suitable eukaryotic host cells include a yeast cell, a plant cell, or an animal cell, such as a mammalian cell or an insect cell (eg, a baculovirus infectable cell such as an Sf9 or HighFive cell). Examples of suitable mammalian cells include various prostate cancer cell lines such as DU 145 and TsuPrl, other transfectable or transducible prostate cancer cell lines, primary cells (PrEC), as well as several mammalian cells routinely used for expression of recombinant proteins (e.g. COS-, CHO- , 293, 293T cells). More particularly, a polynucleotide comprising the coding sequence of PSCA or a fragment, analog or homolog thereof can be used to generate PSCA proteins or fragments thereof using any number of host vector systems routinely used and widely known in the art.

Et bredt område av vertsvektorsystemer egnet for ekspresjon av PSCA-proteiner eller fragmenter derav er tilgjengelig, se for eksempel Sambrook et al, 1989, supra; Current Protocols in Molecular Biology, 1995, supra). Foretrukne vektorer for mammalsk ekspresjon omfatter men er ikke begrenset til pcDNA 3.1-myc-His-tag (Invitrogen) og den retrovirale vektoren pSRDtkneo (Muller et al, 1991, MCB 11:1785). Ved anvendelse av disse ekspresjonsvektorene kan PSCA uttrykkes i mange prostatakreft- og ikke-prostatacellelinjer, omfattende for eksempel 293, 293T, rat-1, NTH 3T3 og TsuPrl. Vertsvektorsystemene ifølge oppfinnelsen er anvendelige for fremstilling av et PSCA-protein eller fragment derav. Slike vertsvektorsystemer kan anvendes for å undersøke de funksjonelle egenskapene til PSCA og PSCA-mutasjoner eller analoger. A wide range of host vector systems suitable for expression of PSCA proteins or fragments thereof are available, see for example Sambrook et al, 1989, supra; Current Protocols in Molecular Biology, 1995, supra). Preferred vectors for mammalian expression include but are not limited to pcDNA 3.1-myc-His-tag (Invitrogen) and the retroviral vector pSRDtkneo (Muller et al, 1991, MCB 11:1785). Using these expression vectors, PSCA can be expressed in many prostate cancer and non-prostate cancer cell lines, including, for example, 293, 293T, rat-1, NTH 3T3 and TsuPrl. The host vector systems according to the invention are applicable for the production of a PSCA protein or fragment thereof. Such host vector systems can be used to investigate the functional properties of PSCA and PSCA mutations or analogs.

Rekombinant humant PSCA-protein eller en analog eller homolog eller fragment derav kan produseres av mammalske celler transfektert med en konstruksjon som koder for et PSCA-relatert nukleotid. For eksempel kan 293 T-celler transfekteres med et ekspresjonsplasmid som koder for PSCA eller fragment, analog eller homolog derav, et PSCA-relatert protein er uttrykt i 293T-cellene og det rekombinante PSCA-proteinet blir isolert ved anvendelse av standardrensningsfremgangsmåter ( f. eks. affinitetsrensning ved anvendelse av anti-PSCA-antistoffer). I en annen utførelsesform er en PSCA-kodende sekvens subklonet inn i den retrovirale vektoren pSRaMSVtkneo og anvendt for å infisere forskjellige mammalske cellelinjer, slik som NLH 3T3, TsuPrl, 293 og rat-1 for å etablere PSCA-uttrykkende cellelinjer. Forskjellige andre ekspresjonssystemer velkjente på området kan også anvendes. Ekspresjonskonstruksjoner som koder for et lederpeptid bundet i ramme til en PSCA-kodende sekvens kan anvendes for dannelsen av en utskilt form av rekombinant PSCA-protein. Recombinant human PSCA protein or an analog or homologue or fragment thereof can be produced by mammalian cells transfected with a construct encoding a PSCA-related nucleotide. For example, 293 T cells can be transfected with an expression plasmid encoding PSCA or fragment, analog or homolog thereof, a PSCA-related protein is expressed in the 293T cells and the recombinant PSCA protein is isolated using standard purification procedures (e.g. .affinity purification using anti-PSCA antibodies). In another embodiment, a PSCA coding sequence is subcloned into the retroviral vector pSRaMSVtkneo and used to infect various mammalian cell lines, such as NLH 3T3, TsuPrl, 293 and rat-1 to establish PSCA expressing cell lines. Various other expression systems well known in the art can also be used. Expression constructs encoding a leader peptide linked in frame to a PSCA coding sequence can be used for the generation of a secreted form of recombinant PSCA protein.

Som beskrevet her tillater overskudd i den genetiske koden variasjon i PSCA-gensekvenser. Spesielt er det kjent på området at spesifikke vertsarter ofte har spesifikke kodonpreferanser og således kan én adaptere den beskrevne sekvensen som foretrukket for en ønsket vert. For eksempel foretrukne analoge kodonsekvenser har typisk sjeldne kodoner ( dvs. kodoner som har en anvendelsesfrekvens på mindre enn ca. 20% i kjente sekvenser til den ønskede vert) erstattet med høyere frekvens kodoner. Kodonpreferanser for en spesifikk art blir beregnet, for eksempel ved anvendelse av kodonanvendelsestabeller tilgjengelig på INTERNETTET slik som på URL dna. affrc. go.j p/~nakamura/codon. html. As described herein, redundancy in the genetic code allows variation in PSCA gene sequences. In particular, it is known in the field that specific host species often have specific codon preferences and thus one can adapt the described sequence as preferred for a desired host. For example, preferred analog codon sequences typically have rare codons (ie codons that have a usage frequency of less than about 20% in known sequences of the desired host) replaced with higher frequency codons. Codon preferences for a specific species are calculated, for example, using codon usage tables available on the INTERNET such as at URL dna. Affr. go.j p/~nakamura/codon. html.

Ytterligere sekvensmodifikasjoner er kjent for å forbedre proteinekspresjon i en cellulær vert. Disse omfatter eliminering av sekvenser som koder for uekte polyadenyleringssignaler, ekson/intron-spleisesetesignaler, transposonlignende repetisjoner og/eller andre slike velkarakteriserte sekvenser som er skadelige for genekspresjon. GC-innholdet til sekvensen blir regulert til gjennomsnittnivåer for en gitt cellulær vert, som beregnet med referanse til kjente gener uttrykt i vertscellen. Hvor mulig blir sekvensen modifisert for å unngå forutsagte sekundære mRNA-hårnålstrukturer. Andre anvendelige modifikasjoner omfatter tilsetningen av en translasjonen initierings konsensussekvens ved starten av den åpne leserammen, som beskrevet i Kozak, Mol. Cell Biol., 9:5073-5080 (1989). Fagfolk forstår at den generelle regelen at eukaryot ribosomer initierer translasjon utelukkende ved den 5'-proksimale AUG-kodonen er avskaffet kun ved sjeldne forhold (se f. eks. Kozak PNAS 92(7): 2662-2666, (1995) og Kozak NAR 15(20): 8125-8148 (1987)). Additional sequence modifications are known to enhance protein expression in a cellular host. These include the elimination of sequences encoding spurious polyadenylation signals, exon/intron splice site signals, transposon-like repeats, and/or other such well-characterized sequences that are detrimental to gene expression. The GC content of the sequence is normalized to average levels for a given cellular host, as calculated with reference to known genes expressed in the host cell. Where possible, the sequence is modified to avoid predicted secondary mRNA hairpin structures. Other useful modifications include the addition of a translation initiation consensus sequence at the start of the open reading frame, as described in Kozak, Mol. Cell Biol., 9:5073-5080 (1989). Those skilled in the art will appreciate that the general rule that eukaryotic ribosomes initiate translation exclusively at the 5'-proximal AUG codon is abrogated only in rare circumstances (see, e.g., Kozak PNAS 92(7): 2662-2666, (1995) and Kozak NAR 15(20): 8125-8148 (1987)).

III.) PSCA-beslektede proteiner III.) PSCA-related proteins

Det er videre besksrevet PSCA-beslektede proteiner. Spesifikke utførelsesformer av PSCA-proteiner omfatter et polypeptid som har hele eller del av aminosyresekvensen til humant PSCA som vist i figur 1, fortrinnsvis figur IA. Alternativt omfatter utførelsesformer av PSCA-proteiner variant, homologe eller analoge polypeptider som har endringer i aminosyresekvensen til PSCA vist i figur 1. There are also PSCA-related proteins. Specific embodiments of PSCA proteins comprise a polypeptide having all or part of the amino acid sequence of human PSCA as shown in Figure 1, preferably Figure IA. Alternatively, embodiments of PSCA proteins comprise variant, homologous or analogous polypeptides having changes in the amino acid sequence of PSCA shown in Figure 1.

Utførelsesformer av et PSCA-polypeptid omfatter: et PSCA-polypeptid som har en sekvens vist i figur 1, en peptidsekvens av et PSCA som vist i figur 1 hvor T er U; minst 10 påfølgende nukleotider til et polypeptid som har sekvensen som vist i figur 1; eller minst 10 påfølgende peptider til et polypeptid som har sekvensen som vist i figur 1 hvor T er U. Embodiments of a PSCA polypeptide include: a PSCA polypeptide having a sequence shown in Figure 1, a peptide sequence of a PSCA as shown in Figure 1 where T is U; at least 10 consecutive nucleotides of a polypeptide having the sequence shown in Figure 1; or at least 10 consecutive peptides of a polypeptide having the sequence shown in Figure 1 where T is U.

Aminosyreforkortelser er gitt i tabell LT. Konservative aminosyresubstitusjoner kan ofte være gjort i et protein uten endring av hverken konformasjonen eller funksjonen av proteinet. Proteiner ifølge oppfinnelsen kan omfatte 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10,11, 12, 13,14, 15 konservative substitusjoner. Amino acid abbreviations are given in Table LT. Conservative amino acid substitutions can often be made in a protein without changing either the conformation or the function of the protein. Proteins according to the invention may comprise 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15 conservative substitutions.

Det omfattes en rekke artsaksepterte varianter eller analoger til PSCA-proteiner slik som polypeptider som har aminosyreinsersjoner, -delesjoner og -substitusjoner. PSCA-varianter kan fremstilles ved anvendelse av fremgangsmåter kjent på området slik som setedirigert mutagenese, alaninscanning og PCR-mutagenese. Setedirigert mutagenese (Carter et al., Nucl. Acids Res., 13:4331 (1986); Zoller et al, Nucl. Acids Res., 10:6487 (1987)), kasettmutagenese (Wells et al, Gene, 34:315 (1985)), restriksjonsseleksjonsmutagenese (Wells et al, Philos. Trans. R. Soc. London SerA, 317:415 (1986)) eller andre kjente teknikker som kan utføres på det klonete DNAet for å produsere PSCA-variant DNAet. It includes a number of species-accepted variants or analogues of PSCA proteins such as polypeptides that have amino acid insertions, deletions and substitutions. PSCA variants can be prepared using methods known in the art such as site-directed mutagenesis, alanine scanning and PCR mutagenesis. Site-directed mutagenesis (Carter et al., Nucl. Acids Res., 13:4331 (1986); Zoller et al, Nucl. Acids Res., 10:6487 (1987)), cassette mutagenesis (Wells et al, Gene, 34:315 (1985)), restriction selection mutagenesis (Wells et al, Philos. Trans. R. Soc. London SerA, 317:415 (1986)) or other known techniques that can be performed on the cloned DNA to produce the PSCA variant DNA.

Scanningaminosyreanalyse kan også anvendes for å identifisere én eller flere aminosyrer langs en sammenhengende sekvens som er involvert i en spesifikk biologisk aktivitet slik som en protein-proteininteraksjon. Blant den foretrukne scanningen er aminosyrer relativt små, nøytrale aminosyrer. Slike aminosyrer omfatter alanin, glycin, serin og cystein. Alanin er typisk en foretrukket scanningsaminosyre blant denne gruppen fordi den eliminerer sidekjeden ut over betakarbonet og er mindre sannsynlig for å endre hovedkjedekonformasjonen av varianten. Alanin er også typisk foretrukket fordi det er den vanligste aminosyren. Videre er den ofte funnet i både fordypede og eksponerte posisjoner (Creighton, The Proteins, (W.H. Freeman & Co., N. Y.); Chothia, J. Mol. Biol., 150:1 (1976)). Hvis alaninsubstitusjon ikke gir utbytte i tilstrekkelige mengder av variant kan en isosterisk aminosyre anvendes. Scanning amino acid analysis can also be used to identify one or more amino acids along a contiguous sequence that are involved in a specific biological activity such as a protein-protein interaction. Among the preferred scanning amino acids are relatively small, neutral amino acids. Such amino acids include alanine, glycine, serine and cysteine. Alanine is typically a preferred scanning amino acid among this group because it eliminates the side chain beyond the beta carbon and is less likely to alter the main chain conformation of the variant. Alanine is also typically preferred because it is the most common amino acid. Furthermore, it is often found in both submerged and exposed positions (Creighton, The Proteins, (W.H. Freeman & Co., N.Y.); Chothia, J. Mol. Biol., 150:1 (1976)). If alanine substitution does not yield sufficient amounts of variant, an isosteric amino acid can be used.

Som definert her har PSCA-varianter, analoger eller homologer de atskilte attributer av å ha minst én epitop som er "kryssreaktiv" med et PSCA-protein som har en aminosyresekvens fra figur 1. Som anvendt i denne setningen betyr "kryssreaktiv" at et antistoff eller T-celle som spesifikt binder til en PSCA-variant også spesifikt binder til et PSCA-protein som har en aminosyresekvens angitt i figur 1. Et polypeptid opphører å være en variant av et protein vist i figur 1, når det ikke lenger inneholder hvilken som helst epitop som er i stand til å bli gjenkjent av et antistoff eller T-celle som spesifikt binder til det startende PSCA-proteinet. Fagfolk på området forstår at antistoffer som gjenkjenner proteiner binder til epitoper av varierende størrelse og en gruppering i rekkefølgen av omtrent fire eller fem aminosyrer, påfølgende eller ikke, er betraktet som et typisk antall aminosyrer i en minimalepitop. Se f. eks. Nair et al, J. Immunol 2000 165(12): 6949-6955; Hebbes et al, Mol Immunol (1989) 26(9):865-73; Schwartz et al, J Immunol (1985) 135(4):2598-608. As defined herein, PSCA variants, analogs, or homologues have the distinct attributes of having at least one epitope that is "cross-reactive" with a PSCA protein having an amino acid sequence from Figure 1. As used in this sentence, "cross-reactive" means that an antibody or T cell that specifically binds to a PSCA variant also specifically binds to a PSCA protein having an amino acid sequence shown in Figure 1. A polypeptide ceases to be a variant of a protein shown in Figure 1 when it no longer contains which any epitope capable of being recognized by an antibody or T cell that specifically binds to the initiating PSCA protein. Those skilled in the art understand that antibodies that recognize proteins bind to epitopes of varying size and a grouping on the order of about four or five amino acids, consecutive or not, is considered a typical number of amino acids in a minimal epitope. See e.g. Nair et al, J. Immunol 2000 165(12): 6949-6955; Hebbes et al, Mol Immunol (1989) 26(9):865-73; Schwartz et al, J Immunol (1985) 135(4):2598-608.

Andre klasser av PSCA-relaterte proteinvarianter deler 70%, 75%, 80%, 85% eller 90% eller mer similaritet med en aminosyresekvens fra figur 1 eller et fragment derav. En annen spesifikk klasse av PSCA-proteinvarianter eller analoger omfatter én eller flere av de PSCA-biologiske motivene beskrevet her eller for tiden kjent på området. Således er omfattet, ifølge foreliggende oppfinnelse, analoger til PSCA-fragmenter (nukleinsyre eller aminosyre) som har endret funksjonelle ( f. eks. immunogene) egenskaper i forhold til det startende fragmentet. Det skal anerkjennes at motiver nå eller som blir del av området skal påføres på nukleinsyren eller aminosyresekvenser til figur 1. Other classes of PSCA-related protein variants share 70%, 75%, 80%, 85%, or 90% or more similarity with an amino acid sequence from Figure 1 or a fragment thereof. Another specific class of PSCA protein variants or analogs comprises one or more of the PSCA biological motifs described herein or currently known in the art. Thus, according to the present invention, analogues of PSCA fragments (nucleic acid or amino acid) which have changed functional (e.g. immunogenic) properties in relation to the starting fragment are covered. It must be recognized that motifs now or which become part of the area must be applied to the nucleic acid or amino acid sequences of Figure 1.

Det er beskrevet polypeptider inneholdende mindre enn den fulle aminosyresekvensen til et PSCA-protein vist i figur 1. For eksempel omfatter representative utførelsesformer ifølge oppfinnelsen peptider/proteiner som har hvilken som helst 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15 eller flere påfølgende aminosyrer fra et PSCA-protein vist i figur 1. Polypeptides containing less than the full amino acid sequence of a PSCA protein shown in Figure 1 have been described. For example, representative embodiments of the invention include peptides/proteins having any 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11 , 12, 13, 14, 15 or more consecutive amino acids from a PSCA protein shown in Figure 1.

PSCA-beslektede proteiner er dannet ved anvendelse av standard peptidsynteseteknologi eller ved anvendelse av kjemisk spaltningsfremgangsmåter velkjente på området. Alternativt kan rekombinante fremgangsmåter anvendes for å danne nukleinsyremolekyler som koder for et PSCA-relatert protein. I én utførelsesform tilveiebringer nukleinsyremolekyler et middel for å danne definerte fragmenter av et PSCA-protein (eller varianter, homologer eller analoger derav). PSCA-related proteins are formed using standard peptide synthesis technology or using chemical cleavage procedures well known in the art. Alternatively, recombinant methods can be used to generate nucleic acid molecules encoding a PSCA-related protein. In one embodiment, nucleic acid molecules provide a means to form defined fragments of a PSCA protein (or variants, homologues or analogs thereof).

LTI.A.) Motivbærende proteinutførelsesformer LTI.A.) Motif-bearing protein embodiments

Ytterligere illustrative utførelsesformer er beskrevet her som omfatter PSCA-polypeptider omfattende aminosyreresiduene til én eller flere av de biologiske motivene inneholdt innen en PSCA-polypeptidsekvens angitt i figur 1. Forskjellige motiver er kjent på området og et protein kan evalueres for tilstedeværelsen av slike motiver ved flere offentlig tilgjengelig internettsteder (se f. eks. URL-adresser: pfam.wustl.edu/; searchlauncher.bcm.tmc.edu/seq-search/struc-predicthtml; psort.ims.u-tokyo.ac.jp/; cbs.dtu.dk/; ebi.ac.uk/interpro/scan.html; expasy.ch/tools/scnpsitl.html; Epimatrix™ og Epimer™, Brown University, brown.edu/Research/TB-HIV_Lab/epimatrix/epimatrix.html; og BIMAS, bimas.dcrt.nih.gov/.). Additional illustrative embodiments are described herein that comprise PSCA polypeptides comprising the amino acid residues of one or more of the biological motifs contained within a PSCA polypeptide sequence set forth in Figure 1. Various motifs are known in the art and a protein can be evaluated for the presence of such motifs by several publicly available Internet sites (see e.g. URL addresses: pfam.wustl.edu/; searchlauncher.bcm.tmc.edu/seq-search/struc-predicthtml; psort.ims.u-tokyo.ac.jp/; cbs .dtu.dk/; ebi.ac.uk/interpro/scan.html; expasy.ch/tools/scnpsitl.html; Epimatrix™ and Epimer™, Brown University, brown.edu/Research/TB-HIV_Lab/epimatrix/epimatrix .html; and BIMAS, bimas.dcrt.nih.gov/.).

Motivbærende subsekvenser av alle PSCA-variantproteiner er angitt og identifisert i tabeller V-xvm og XXII-LI. Motif-bearing subsequences of all PSCA variant proteins are listed and identified in Tables V-xvm and XXII-LI.

Tabell IV(h) angir mange ofte forekommende motiver basert på pfam-søk (se URL-adresse pfam.wustl.edu/). Kolonnene i tabell IV(h) lister (1) motivnavnforkortelse, (2) prosent identitet funnet blant de forskjellige medlemmer av motivfamilien, (3) motivnavn eller beskrivelse og (4) vanligste funksjon; lokalisasjonsinformasjon er omfattet hvis motivet er relevant for lokalisasjon. Table IV(h) indicates many frequently occurring motifs based on pfam searches (see URL address pfam.wustl.edu/). The columns in Table IV(h) list (1) motif name abbreviation, (2) percent identity found among the various members of the motif family, (3) motif name or description, and (4) most common function; localization information is included if the subject is relevant for localization.

Polypeptider omfattende én eller flere av PSCA-motivene beskrevet ovenfor er anvendelige i klargjøring av de spesifikke karakteristika til en ondartet fenotype i betraktning av observasjonen at PSCA-motivene beskrevet ovenfor er forbundet med vekstdysregulering og fordi PSCA er overuttrykt i visse kreft (se f. eks. tabell I). Kasein kinase II, cAMP og camp-avhengig proteinkinase og Proteinkinase C, for eksempel, er enzymer kjent for å være forbundet med utviklingen av den ondartete fenotypen (se f. eks. Chen et al, Lab Invest, 78(2): 165-174 (1998); Gaiddon et al, Endocrinology 136(10): 4331-4338 (1995); Hall et al, Nucleic Acids Research 24(6): 1119-1126 (1996); Peterziel etal, Oncogene 18(46): 6322-6329 (1999) og 0'Brian, Oncol. Rep. 5(2): 305-309 (1998)). Videre er både glykosylering og myristoylering proteinmodifikasjoner også forbundet med kreft og kreftprogresjon (se f. eks. Dennis etal, Biochem. Biophys. Acta 1473(l):21-34 (1999); Raju etal, Exp. Cell Res. 235(1): 145-154 (1997)). Amidering er en annen proteinmodifikasjon også forbundet med kreft og kreftprogresjon (se f. eks. Treston etal, J. Nati. Cancer Inst. Monogr. (13): 169-175 (1992)). Polypeptides comprising one or more of the PSCA motifs described above are useful in elucidating the specific characteristics of a malignant phenotype in view of the observation that the PSCA motifs described above are associated with growth dysregulation and because PSCA is overexpressed in certain cancers (see e.g. .table I). Casein kinase II, cAMP and cAMP-dependent protein kinase and Protein kinase C, for example, are enzymes known to be associated with the development of the malignant phenotype (see, e.g., Chen et al, Lab Invest, 78(2): 165- 174 (1998); Gaiddon et al, Endocrinology 136(10): 4331-4338 (1995); Hall et al, Nucleic Acids Research 24(6): 1119-1126 (1996); Peterziel et al, Oncogene 18(46): 6322-6329 (1999) and 0'Brian, Oncol. Rep. 5(2): 305-309 (1998)). Furthermore, both glycosylation and myristoylation are protein modifications also associated with cancer and cancer progression (see e.g. Dennis et al., Biochem. Biophys. Acta 1473(l):21-34 (1999); Raju et al., Exp. Cell Res. 235(1 ): 145-154 (1997)). Amidation is another protein modification also associated with cancer and cancer progression (see, e.g., Treston et al., J. Nat. Cancer Inst. Monogr. (13): 169-175 (1992)).

I en annen utførelsesform omfatter proteiner heri én eller flere av de immunoreaktive epitopene identifisert i henhold til artsaksepterte fremgangsmåter, slik som peptidene angitt i tabeller V-XVLTI og XXII-LI. CTL-epitoper kan bestemmes ved anvendelse av spesifikke algoritmer for å identifisere peptider innen et PSCA-protein som optimalt kan binde til spesifiserte HLA-alleler ( f. eks. tabell IV; Epimatrix™ og Epimer™, Brown University, URL brown.edu/Research/TB-HEV Lab/epimatrix/epimatrix.html; og BLMAS, URL bimas.dcrt.nih.gov/.) Videre er prosesser for å identifisere peptider som har tilstrekkelig bindingsaffinitet for HLA-molekyler og som er i samsvar med å være immunogene epitoper velkjente på området og blir utført uten unødvendig eksperimentering. I tillegg er prosesser for å identifisere peptider som er immunogene epitoper velkjente på området og blir utført uten unødvendig eksperimentering enten in vitro eller in vivo. In another embodiment, proteins herein comprise one or more of the immunoreactive epitopes identified according to species-accepted methods, such as the peptides set forth in Tables V-XVLTI and XXII-LI. CTL epitopes can be determined using specific algorithms to identify peptides within a PSCA protein that can optimally bind to specified HLA alleles (eg, Table IV; Epimatrix™ and Epimer™, Brown University, URL brown.edu/ Research/TB-HEV Lab/epimatrix/epimatrix.html; and BLMAS, URL bimas.dcrt.nih.gov/.) Furthermore, processes for identifying peptides that have sufficient binding affinity for HLA molecules and that are consistent with being immunogenic epitopes well known in the art and are performed without unnecessary experimentation. In addition, processes for identifying peptides that are immunogenic epitopes are well known in the art and are performed without unnecessary experimentation either in vitro or in vivo.

Også kjent på området er prinsipper for frembringing av analoger til slike epitoper for å modulere immunogenisitet. For eksempel begynner én med en epitop som bærer et CTL- eller HTL-motiv (se f. eks. HLA-klasse I- og HLA-klasse II-motivene/supermotivene i tabell IV). Epitopen er analogisert ved å substituere ut en aminosyre i én av de spesifiserte posisjonene og omplassering av det med en annen aminosyre spesifisert for den posisjonen. For eksempel på basisen av residuer definert i tabell IV kan én substituere ut en skadelig residue til fordel for hvilken som helst annen residue, slik som en foretrukket residue; substituere en mindre foretrukket residue med en foretrukket residue; eller substituere en opprinnelig forekommende foretrukket residue med en annen foretrukket residue. Substitusjoner kan forekomme ved primære ankerposisjoner eller ved andre posisjoner i et peptid; se f. eks. tabell IV. Also known in the art are principles for generating analogs of such epitopes to modulate immunogenicity. For example, one begins with an epitope bearing a CTL or HTL motif (see, e.g., the HLA class I and HLA class II motifs/supermotifs in Table IV). The epitope is analogized by substituting an amino acid in one of the specified positions and repositioning it with another amino acid specified for that position. For example, on the basis of residues defined in Table IV, one can substitute out a deleterious residue in favor of any other residue, such as a preferred residue; substituting a less preferred residue with a preferred residue; or substituting an originally occurring preferred residue with another preferred residue. Substitutions can occur at primary anchor positions or at other positions in a peptide; see e.g. table IV.

En rekke referanser reflekterer området angående identifikasjonen og dannelsen av epitoper i et interessant protein så vel som analoger derav. Se for eksempel WO 97/33602 til Chesnut et al; Sette, Immunogenetics 1999 50(3-4): 201-212; Sette etal, J. Immunol. 2001 166(2): 1389-1397; Sidney etal, Hum. Immunol. 1997 58(1): 12-20; Kondo etal, Immunogenetics 1997 45(4): 249-258; Sidney etal, J. Immunol. 1996 157(8): 3480-90; og Falk etal, Nature 351: 290-6 (1991); Hunt etal, Science 255:1261-3 (1992); Parker etal, J. Immunol. 149:3580-7 (1992); Parker etal, J. Immunol. 152:163-75 (1994)); Kaste-a/., 1994 152(8): 3904-12; Borras-Cuesta etal, Hum. Immunol. 2000 61(3): 266-278; Alexander etal, J. Immunol. 2000 164(3); 164(3): 1625-1633; Alexander etal, PMID: 7895164, Ul: 95202582; 0'Sullivan etal, J. Immunol. 1991 147(8): 2663-2669; Alexander etal, Immunity 1994 1(9): 751-761 og Alexander etal, Immunol. Res. 1998 18(2): 79-92. A number of references reflect the field regarding the identification and generation of epitopes in a protein of interest as well as analogs thereof. See, for example, WO 97/33602 to Chesnut et al; Sette, Immunogenetics 1999 50(3-4): 201-212; Sette etal, J. Immunol. 2001 166(2): 1389-1397; Sidney et al., Hum. Immunol. 1997 58(1): 12-20; Kondo et al, Immunogenetics 1997 45(4): 249-258; Sidney et al., J. Immunol. 1996 157(8): 3480-90; and Falk et al., Nature 351: 290-6 (1991); Hunt et al., Science 255:1261-3 (1992); Parker et al., J. Immunol. 149:3580-7 (1992); Parker et al., J. Immunol. 152:163-75 (1994)); Caste-a/., 1994 152(8): 3904-12; Borras-Cuesta et al., Hum. Immunol. 2000 61(3): 266-278; Alexander et al., J. Immunol. 2000 164(3); 164(3): 1625-1633; Alexander etal, PMID: 7895164, Ul: 95202582; O'Sullivan et al., J. Immunol. 1991 147(8): 2663-2669; Alexander et al., Immunity 1994 1(9): 751-761 and Alexander et al., Immunol. Res. 1998 18(2): 79-92.

Det er videre beskrevet polypeptider omfattende kombinasjoner av de forskjellige motivene angitt i tabell(er) IV(a), IV(b), IV(c), IV(d) og IV(h) og/eller, én eller flere av de antatte CTL-epitopene i tabeller V-XVffl og XXLI-LI og/eller, én eller flere av de antatte HTL-epitopene i tabeller XLVLII-LI og/eller, én eller flere av T-celle bindingsmotivene kjent på området. Foretrukne utførelsesformer inneholder ingen insersjoner, delesjoner eller substitusjoner hverken innen motivene eller innen de mellomliggende sekvensene av polypeptidene. I tillegg kan utførelsesformer som omfatter flere av enten N-terminale og/eller C-terminale aminosyreresiduer på hvilken som helst side av disse motivene være ønskelig (til for eksempel å omfatte en større del av polypeptidarkitekturen hvor motivet er lokalisert). Typisk er antallet N-terminale og/eller C-terminale aminosyreresiduer på hvilken som helst side av et motiv mellom ca. 1 til ca. 100 aminosyreresiduer, fortrinnsvis 5 til ca. 50 aminosyreresiduer. It is further described polypeptides comprising combinations of the various motifs indicated in table(s) IV(a), IV(b), IV(c), IV(d) and IV(h) and/or, one or more of the the putative CTL epitopes in Tables V-XVffl and XXLI-LI and/or, one or more of the putative HTL epitopes in Tables XLVLII-LI and/or, one or more of the T-cell binding motifs known in the art. Preferred embodiments contain no insertions, deletions or substitutions either within the motifs or within the intervening sequences of the polypeptides. In addition, embodiments that include several of either N-terminal and/or C-terminal amino acid residues on any side of these motifs may be desirable (for example to include a larger part of the polypeptide architecture where the motif is located). Typically, the number of N-terminal and/or C-terminal amino acid residues on any side of a motif is between approx. 1 to approx. 100 amino acid residues, preferably 5 to approx. 50 amino acid residues.

PSCA-beslektede proteiner er konkretisert i mange former, fortrinnsvis i isolert form. Et renset PSCA-proteinmolekyl vil være hovedsakelig fritt for andre proteiner eller molekyler som svekker bindingen av PSCA til antistoff, T-celle eller annen ligand. Naturen og graden av isolering og rensning vil avhenge av den tilsiktede anvendelsen. Utførelsesformer av PSCA-beslektede proteiner omfatter rensete PSCA-beslektede proteiner og funksjonelle, oppløselige PSCA-beslektede proteiner. I én utførelsesform beholder et funksjonelt, oppløselig PSCA-protein eller fragment derav evnen til å være bundet til antistoff, T-celle eller annen ligand. PSCA-related proteins are concretized in many forms, preferably in isolated form. A purified PSCA protein molecule will be substantially free of other proteins or molecules that impair the binding of PSCA to antibody, T cell or other ligand. The nature and degree of isolation and purification will depend on the intended application. Embodiments of PSCA-related proteins include purified PSCA-related proteins and functional, soluble PSCA-related proteins. In one embodiment, a functional, soluble PSCA protein or fragment thereof retains the ability to be bound to antibody, T cell or other ligand.

Det er videre beskrevet PSCA-proteiner omfattende biologisk aktive fragmenter av en PSCA-aminosyresekvens vist i figur 1. Slike proteiner viser egenskaper til det startende PSCA-proteinet, slik som evnen for å fremkalle dannelsen av antistoffer som spesifikt binder en epitop forbundet med det startende PSCA-proteinet; for å være bundet av slike antistoffer; for å fremkalle aktivering av HTL eller CTL; og/eller å være gjenkjent av HTL eller CTL som også spesifikt binder til det startende proteinet. Further described are PSCA proteins comprising biologically active fragments of a PSCA amino acid sequence shown in Figure 1. Such proteins exhibit properties of the nascent PSCA protein, such as the ability to elicit the formation of antibodies that specifically bind an epitope associated with the nascent the PSCA protein; to be bound by such antibodies; to induce activation of HTL or CTL; and/or to be recognized by HTL or CTL that also specifically bind to the starting protein.

PSCA-relaterte polypeptider som inneholder spesielt interessante strukturer kan være forutsagte og/eller identifiserte ved anvendelse av forskjellige analytiske teknikker velkjente på området, omfattende for eksempel fremgangsmåtene til Chou-Fasman, Garnier-Robson, Kyte-Doolittle, Eisenberg, Karplus-Schultz eller Jameson-Wolf-analyse eller basert på immunogenisitet. Fragmenter som inneholder slike strukturer er spesielt anvendelige i dannelse av subenhetspesifikke anti-PSCA-antistoffer eller T-celler eller i identifikasjon av cellulære faktorer som binder til PSCA. For eksempel kan hydrofilitetsprofiler dannes og immunogene peptidfragmenter identifiseres ved anvendelse av fremgangsmåten ifølge Hopp, T.P. and Woods, K.R., 1981, Proe. Nati. Acad. Sei. U.S.A. 78:3824-3828. Hydrofatisitetsprofiler kan dannes og immunogene peptidfragmenter identifiseres ved anvendelse av fremgangsmåten ifølge Kyte, J. and Doolittle, R.F., 1982, J. Mol. Biol. 157:105-132. Prosent (%) tilgjengelige residueprofiler kan dannes og immunogene peptidfragmenter identifiseres ved anvendelse av fremgangsmåten ifølge Janin J., 1979, Nature 277:491-492. Gjennomsnitts fleksibilitetsprofiler kan dannes og immunogene peptidfragmenter identifiseres ved anvendelse av fremgangsmåten ifølge Bhaskaran R., Ponnuswamy P.K., 1988, Int. J. Pept. Protein Res. 32:242-255. Beta-turnprofiler kan dannes og immunogene peptidfragmenter identifiseres ved anvendelse av fremgangsmåten ifølge Deleage, G, Roux B., 1987, Protein Engineering 1:289-294. PSCA-related polypeptides containing structures of particular interest may be predicted and/or identified using various analytical techniques well known in the art, including, for example, the methods of Chou-Fasman, Garnier-Robson, Kyte-Doolittle, Eisenberg, Karplus-Schultz or Jameson -Wolf assay or based on immunogenicity. Fragments containing such structures are particularly useful in the generation of subunit-specific anti-PSCA antibodies or T cells or in the identification of cellular factors that bind to PSCA. For example, hydrophilicity profiles can be generated and immunogenic peptide fragments identified using the method of Hopp, T.P. and Woods, K.R., 1981, Proe. Nati. Acad. Pollock. U.S.A. 78:3824-3828. Hydrophaticity profiles can be generated and immunogenic peptide fragments identified using the method of Kyte, J. and Doolittle, R.F., 1982, J. Mol. Biol. 157:105-132. Percent (%) available residue profiles can be generated and immunogenic peptide fragments identified using the method of Janin J., 1979, Nature 277:491-492. Average flexibility profiles can be generated and immunogenic peptide fragments identified using the method of Bhaskaran R., Ponnuswamy P.K., 1988, Int. J. Pept. Protein Res. 32:242-255. Beta turn profiles can be generated and immunogenic peptide fragments identified using the method of Deleage, G, Roux B., 1987, Protein Engineering 1:289-294.

CTL-epitoper kan bestemmes ved anvendelse av spesifikke algoritmer for å identifisere peptider innen et PSCA-protein som optimalt kan binde til spesifiserte HLA-alleler { f. eks. ved anvendelse av SYFPEITHI-stedet på "world wide web"-URL syfpeithi.bmi-heidelberg.com/; opplistingene i tabell IV(A)-(E); Epimatrix™ og Epimer™, Brown University, URL (brown.edu/Research/TB-HIV_Lab/epimatrix/epimatrix.html); og BLMAS, URL bimas.dcrt.nih.gov/). For å illustrerer dette er peptidepitoper fra PSCA som presentert i sammenhengen med humane MHC-klasse I-molekyler,/e£s. ble HLA-Al, A2, A3, Al 1, A24, B7 og B35 forutsagte (se f. eks. tabeller V-XVUI, XXLT-LI). Spesifikt ble den fullstendige aminosyresekvensen til PSCA-proteinet og relevante deler av andre varianter, dvs. for HLA-klasse I-forutsigelser 9 flankerende residuer på hvilken som helst side av en punktmutasjon eller eksonsammenføyning og for HLA-klasse Ll-forutsigelser 14 flankerende residuer på hvilken som helst side av en punktmutasjon eller eksonsammenføyning svarende til den varianten, entret inn i HLA-peptidmotivsøkealgoritmen funnet i "Bioinformatics and Molecular Analysis Section" CTL epitopes can be determined using specific algorithms to identify peptides within a PSCA protein that can optimally bind to specified HLA alleles { e.g. using the SYFPEITHI site at the "world wide web" URL syfpeithi.bmi-heidelberg.com/; the listings in Table IV(A)-(E); Epimatrix™ and Epimer™, Brown University, URL (brown.edu/Research/TB-HIV_Lab/epimatrix/epimatrix.html); and BLMAS, URL bimas.dcrt.nih.gov/). To illustrate this, peptide epitopes from PSCA as presented in the context of human MHC class I molecules are shown. were HLA-Al, A2, A3, Al 1, A24, B7 and B35 predicted (see e.g. Tables V-XVUI, XXLT-LI). Specifically, the complete amino acid sequence of the PSCA protein and relevant parts of other variants, i.e. for HLA class I predictions 9 flanking residues on any side of a point mutation or exon splicing and for HLA class Ll predictions 14 flanking residues on any side of a point mutation or exon splicing corresponding to that variant entered into the HLA peptide motif search algorithm found in the "Bioinformatics and Molecular Analysis Section"

(BLMAS)-webstedet listet opp ovenfor; i tillegg til stedet SYFPEITHI på URL syfpeithi.bmi-heidelberg.com/. (BLMAS) website listed above; in addition to the site SYFPEITHI at URL syfpeithi.bmi-heidelberg.com/.

HLA-peptidmotivsøkealgoritmen ble utviklet av Dr. Ken Parker basert på binding av spesifikke peptidsekvenser i gropen til HLA-klasse I-molekyler, spesielt HLA-A2 (se f. eks. Falk et al, Nature 351: 290-6 (1991); Hunter al, Science 255:1261-3 (1992); Parkerta/., J. Immunol. 149:3580-7 The HLA peptide motif search algorithm was developed by Dr. Ken Parker based on binding of specific peptide sequences in the pit of HLA class I molecules, particularly HLA-A2 (see, e.g., Falk et al, Nature 351: 290-6 (1991); Hunter et al., Science 255:1261-3 (1992); Parker et al., J. Immunol. 149:3580-7

(1992); Parker etal, J. Immunol. 152:163-75 (1994)). Denne algoritmen tillater lokalisasjon og rangering av 8-mer, 9-mer og 10-mer peptider fra en fullstendig proteinsekvens for forutsagt binding til HLA-A2 så vel som en rekke andre HLA-klasse I-molekyler. Mange HLA-klasse I-bindingspeptider er 8-, 9-, 10 eller 11-mere. For eksempel for klasse I-HLA-A2 inneholder epitopenene fortrinnsvis en leucin (L) eller metionin (M) i posisjon 2 og en valin (V) eller leucin (L) ved C-terminus (se f. eks. Parker et al, J. Immunol. 149:3580-7 (1992)). Valgte resultater fra PSCA-forutsagte bindingspeptider er vist i tabeller V-XVJJI og XXII-LI her. I tabeller V-XVILT og XXII-XLVin er valgte kandidater av 9-mere og 10-mere for hvert familiemedlem vist sammen med deres lokalisasjon, aminosyresekvensen til hvert spesifikt peptid og beregnet bindingsscore. I tabeller XLVLII-LI er valgte kandidater av 15-mere for hvert familiemedlem vist sammen med deres lokalisasjon, aminosyresekvensen til hvert spesifikt peptid og beregnet bindingsscore. Bindingsscoren svarer til den beregnede halveringstiden for dissosiering av komplekser inneholdende peptidet ved 37°C ved pH 6,5. Peptider med den høyeste bindingsscoren er forutsagte å være det stammest bundet til HLA-klasse I på celleoverflaten for den største tidsperioden og representerer således det beste immunogene målet for T-cellegjenkjennelse. (1992); Parker et al., J. Immunol. 152:163-75 (1994)). This algorithm allows the localization and ranking of 8-mer, 9-mer and 10-mer peptides from a complete protein sequence for predicted binding to HLA-A2 as well as a variety of other HLA class I molecules. Many HLA class I binding peptides are 8-, 9-, 10-, or 11-mers. For example, for class I-HLA-A2, the epitopes preferably contain a leucine (L) or methionine (M) at position 2 and a valine (V) or leucine (L) at the C-terminus (see, e.g., Parker et al, J. Immunol. 149:3580-7 (1992)). Selected results from PSCA predicted binding peptides are shown in Tables V-XVJJI and XXII-LI herein. In Tables V-XVILT and XXII-XLVin, selected 9-mer and 10-mer candidates for each family member are shown along with their location, amino acid sequence of each specific peptide and calculated binding score. In Tables XLVLII-LI, selected 15-mer candidates for each family member are shown along with their localization, the amino acid sequence of each specific peptide and calculated binding score. The binding score corresponds to the calculated half-life for dissociation of complexes containing the peptide at 37°C at pH 6.5. Peptides with the highest binding score are predicted to be most tightly bound to HLA class I on the cell surface for the greatest period of time and thus represent the best immunogenic target for T cell recognition.

Aktuell binding av peptider til et HLA-allele kan evalueres ved stabilisering av HLA-ekspresjon på den antigenprosesseringsdefekte cellelinjen T2 (se f. eks. Xue etal, Prostate 30:73-8 Actual binding of peptides to an HLA allele can be evaluated by stabilization of HLA expression on the antigen-processing-defective cell line T2 (see, e.g., Xue et al., Prostate 30:73-8

(1997) og Peshwa etal, Prostate 36:129-38 (1998)). Immunogenisitet av spesifikke peptider kan evalueres in vitro ved stimulering av CD8+ cytotoksiske T-lymfocytter (CTL) i nærvær av antigenpresenterende celler slik som dendrittiske celler. (1997) and Peshwa et al, Prostate 36:129-38 (1998)). Immunogenicity of specific peptides can be evaluated in vitro by stimulation of CD8+ cytotoxic T lymphocytes (CTL) in the presence of antigen presenting cells such as dendritic cells.

Det skal anerkjennes at hver epitop forutsagt ved BIMAS-stedet, Epimer™- og Epimatrix™-steder eller spesifisert HLA-klasse I- eller klasse LT-motivene tilgjengelige på området eller som blir del av området slik som angitt i tabell IV (eller bestemt ved anvendelse av "world wide web"- sted URL syfpeithi.bmi-heidelberg.com/ eller BIMAS, bimas.dcrt.nih.gov/) skal bli "anvendt" til et PSCA-protein i henhold til oppfinnelsen. Som anvendt i denne sammenhengen betyr "anvendt" at et PSCA-protein er evaluert, f. eks. visuelt eller ved databaserte mønstertreffremgangsmåter, som anerkjent av fagfolk på det relevante området. Hver subsekvens av et PSCA-protein på 8, 9,10 eller 11 aminosyreresiduer som bærer et HLA-klasse I-motiv eller en subsekvens på 9 eller flere aminosyreresiduer som bærer et HLA-klasse LT-motiv er innenfor omfanget ifølge oppfinnelsen. It shall be recognized that each epitope predicted at the BIMAS site, Epimer™ and Epimatrix™ sites or the specified HLA class I or class LT motifs available at the site or becoming part of the site as indicated in Table IV (or determined using the "world wide web" site URL syfpeithi.bmi-heidelberg.com/ or BIMAS, bimas.dcrt.nih.gov/) shall be "used" for a PSCA protein according to the invention. As used in this context, "used" means that a PSCA protein has been evaluated, e.g. visually or by computer-based pattern matching methods, as recognized by those skilled in the relevant field. Each subsequence of a PSCA protein of 8, 9, 10 or 11 amino acid residues carrying an HLA class I motif or a subsequence of 9 or more amino acid residues carrying an HLA class LT motif is within the scope of the invention.

LTI.B.) Ekspresjon av PSCA-beslektede proteiner LTI.B.) Expression of PSCA-related proteins

I en utførelsesform beskrevet i eksemplene som følger kan PSCA være hensiktsmessig uttrykt i celler (slik som 293T-celler) transfektert med en kommersielt tilgjengelig ekspresjonsvektor slik som en CMV-drevet ekspresjonsvektor som koder for PSCA med en C-terminal 6XHis- og MYC-tag (pcDNA3.1/mycHIS, Invitrogen eller Tag5, GenHunter Corporation, Nashville TN). Tag5-vektoren tilveiebringer et IgGK-sekresjonsignal som kan anvendes for å lette fremstillingen av et utskilt PSCA-protein i transfekterte celler. Den utskilte HES-merkete PSCA i dyrkningsmediene kan renses, f. eks. ved anvendelse av en nikkelkolonne ved anvendelse av standardteknikker. In an embodiment described in the examples that follow, PSCA may be conveniently expressed in cells (such as 293T cells) transfected with a commercially available expression vector such as a CMV-driven expression vector encoding PSCA with a C-terminal 6XHis and MYC tag (pcDNA3.1/mycHIS, Invitrogen or Tag5, GenHunter Corporation, Nashville TN). The Tag5 vector provides an IgGK secretion signal that can be used to facilitate the production of a secreted PSCA protein in transfected cells. The secreted HES-labeled PSCA in the culture media can be purified, e.g. using a nickel column using standard techniques.

LTI.C.) Modifikasjoner av PSCA-beslektede proteiner LTI.C.) Modifications of PSCA-related proteins

Modifikasjoner av PSCA-beslektede proteiner slik som kovalente modifikasjoner omfattes av omfanget ifølge foreliggende oppfinnelse. Én type kovalent modifikasjon omfatter omsetning av målrettene aminosyreresiduer til et PSCA-polypeptid med et organisk derivatiseringsmiddel som kan omsettes med valgte sidekjeder eller de N- eller C-terminale residuene til et PSCA-protein. En annen type kovalent modifikasjon av et PSCA-polypeptid omfattet innenfor omfanget ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter endring av det naturlige glykosyleringsmønster til et protein ifølge oppfinnelsen. En annen type kovalent modifikasjon av PSCA omfatter kobling av et PSCA-polypeptid til én av en rekke ikke-proteinholdige polymerer, f. eks. polyetylenglykol (PEG), polypropylenglykol eller polyoksyalkylener, på måten angitt i US-patent nr. 4.640.835; 4.496.689; 4.301.144; 4.670.417; 4.791.192 eller 4.179.337. Modifications of PSCA-related proteins such as covalent modifications are included within the scope of the present invention. One type of covalent modification involves reacting the targeted amino acid residues of a PSCA polypeptide with an organic derivatizing agent that can be reacted with selected side chains or the N- or C-terminal residues of a PSCA protein. Another type of covalent modification of a PSCA polypeptide encompassed within the scope of the present invention comprises changing the natural glycosylation pattern of a protein according to the invention. Another type of covalent modification of PSCA involves linking a PSCA polypeptide to one of a number of non-proteinaceous polymers, e.g. polyethylene glycol (PEG), polypropylene glycol or polyoxyalkylenes, as disclosed in US Patent No. 4,640,835; 4,496,689; 4,301,144; 4,670,417; 4,791,192 or 4,179,337.

De PSCA-beslektede proteinene kan også modifiseres for å danne et kimært molekyl omfattende PSCA kondensert til et annet, heterologt polypeptid eller aminosyresekvens. Slikt et kimært molekyl kan syntetiseres kjemisk eller rekombinant. Et kimært molekyl kan ha et protein ifølge oppfinnelsen kondensert til et annet tumorassosiert antigen eller fragment derav. Alternativt kan et protein omfatte en fusjon av fragmenter av en PSCA-sekvens (amino- eller nukleinsyre) slik at et molekyl er dannet som ikke er, gjennom dens lengde, direkte homolog til amino- eller nukleinsyresekvensene vist i figur 1. Slikt et kimært molekyl kan omfatte multipler til samme subsekvens av PSCA. Et kimært molekyl kan omfatte en fusjon av et PSCA-relatert protein med en polyhistidinepitoptag, som tilveiebringer en epitop til hvilken immobilisert nikkel kan binde selektivt med cytokiner eller med vekstfaktorer. Epitoptagen er generelt plassert ved amino- eller karboksylterminus til et PSCA-protein. I en alternativ utførelsesform kan det kimære molekylet omfatte en fusjon av et PSCA-relatert protein med en immunoglobulin eller en spesiell region til en immunoglobulin. For en bivalent form av det kimære molekylet (også referert til som et "immunoadhesin") kunne en slik fusjon være til Fc-regionen av et IgG-molekyl. Ig-fusjonene omfatter fortrinnsvis substitusjonen av en oppløselig (transmembrandomenedeletert eller - inaktivert) form av et PSCA-polypeptid istedenfor minst én variabel region innen et Ig-molekyl. I en foretrukket utførelsesform omfatter immunoglobulinfusjonen hengselet CH2 og CH3 eller hengselete CHI-, CH2- og CH3-regioner av et IgGI-molekyl. For fremstillingen av immunoglobulinfusjoner se f. eks. US-patent nr. 5.428.130 publisert juni 27, 1995. The PSCA-related proteins can also be modified to form a chimeric molecule comprising PSCA fused to another, heterologous polypeptide or amino acid sequence. Such a chimeric molecule can be synthesized chemically or recombinantly. A chimeric molecule can have a protein according to the invention condensed to another tumor-associated antigen or fragment thereof. Alternatively, a protein may comprise a fusion of fragments of a PSCA (amino or nucleic acid) sequence so that a molecule is formed which is not, throughout its length, directly homologous to the amino or nucleic acid sequences shown in Figure 1. Such a chimeric molecule may include multiples to the same subsequence of PSCA. A chimeric molecule may comprise a fusion of a PSCA-related protein with a polyhistidine epitope tag, which provides an epitope to which immobilized nickel can bind selectively with cytokines or with growth factors. The epitope tag is generally located at the amino or carboxyl terminus of a PSCA protein. In an alternative embodiment, the chimeric molecule may comprise a fusion of a PSCA-related protein with an immunoglobulin or a special region of an immunoglobulin. For a bivalent form of the chimeric molecule (also referred to as an "immunoadhesin"), such a fusion could be to the Fc region of an IgG molecule. The Ig fusions preferably comprise the substitution of a soluble (transmembrane domain deleted or - inactivated) form of a PSCA polypeptide instead of at least one variable region within an Ig molecule. In a preferred embodiment, the immunoglobulin fusion comprises the hinged CH2 and CH3 or hinged CHI, CH2 and CH3 regions of an IgGI molecule. For the production of immunoglobulin fusions see e.g. US Patent No. 5,428,130 published June 27, 1995.

LTI.D.) Anvendelser av PSCA-beslektede proteiner LTI.D.) Applications of PSCA-related proteins

Proteinene heri har flere forskjellig spesifikke anvendelser. Da PSCA er høyt uttrykt i prostata og annen kreft blir PSCA-beslektede proteiner anvendt ved fremgangsmåter som fastsetter statusen til PSCA-genprodukter i normalt versus kanserøst vev, derved klargjøring av den ondartete fenotypen. Typisk blir polypeptider fra spesifikke regioner av et PSCA-protein anvendt for å bedømme tilstedeværelsen av foruroligheter (slik som delesjoner, insersjoner, punktmutasjoner etc.) i de regionene (slik som regioner inneholdende én eller flere motiver). Eksempler på forsøk som anvender antistoffer eller T-celler målrettede PSCA-beslektede proteiner omfattende aminosyreresiduene til én eller flere av de biologiske motivene inneholdt innen en PSCA-polypeptidsekvens for å evaluere karakteristika til denne regionen i normalt versus kanserøst vev eller for å fremkalle en immunrespons på epitopen. Alternativt blir PSCA-beslektede proteiner som inneholder aminosyreresiduene til én eller flere av de biologiske motivene i et PSCA-protein anvendt for å screene for faktorer som interagerer med den regionen til PSCA. The proteins herein have several different specific uses. As PSCA is highly expressed in prostate and other cancers, PSCA-related proteins are used in procedures that determine the status of PSCA gene products in normal versus cancerous tissue, thereby elucidating the malignant phenotype. Typically, polypeptides from specific regions of a PSCA protein are used to assess the presence of perturbations (such as deletions, insertions, point mutations, etc.) in those regions (such as regions containing one or more motifs). Examples of experiments using antibodies or T cells targeting PSCA-related proteins comprising the amino acid residues of one or more of the biological motifs contained within a PSCA polypeptide sequence to evaluate the characteristics of this region in normal versus cancerous tissue or to elicit an immune response to the epitope. Alternatively, PSCA-related proteins containing the amino acid residues of one or more of the biological motifs in a PSCA protein are used to screen for factors that interact with that region of PSCA.

PSCA-proteinfragmenter/-subsekvenser er spesielt anvendelige i dannelse og karakterisering av domenespesifikke antistoffer ( f. eks. antistoffer som gjenkjenner en ekstracellulær eller intracellulær epitop til et PSCA-protein), for å identifisere midler eller cellulære faktorer som binder til PSCA eller en spesiell strukturell domene derav og i forskjellige terapeutiske og diagnostiske sammenhenger, omfattende men ikke begrenset til diagnostiske forsøk, kreftvaksiner og fremgangsmåter for fremstilling av slike vaksiner. PSCA protein fragments/subsequences are particularly useful in the generation and characterization of domain-specific antibodies (eg, antibodies that recognize an extracellular or intracellular epitope of a PSCA protein), to identify agents or cellular factors that bind to PSCA or a particular structural domain thereof and in various therapeutic and diagnostic contexts, including but not limited to diagnostic tests, cancer vaccines and methods for making such vaccines.

Proteiner kodet for av PSCA-genene eller av analoger, homologer eller fragmenter derav har en rekke anvendelser, omfattende men ikke begrenset til dannelse av antistoffer og ved fremgangsmåter for å identifisere ligander og andre midler og cellulære bestanddeler som binder til et PSCA-genprodukt. Antistoffer indusert mot et PSCA-protein eller fragment derav er anvendelige i diagnostiske og prognostiske forsøk og avbildningsfremgangsmåter i behandlingen av human kreftkarakterisert vedekspresjon av PSCA-protein, slik som de listet opp i tabell I. Slike antistoffer kan uttrykkes intracellulært og anvendes ved fremgangsmåter for behandling av pasienter med slik kreft. PSCA-relaterte nukleinsyrer eller proteiner er også anvendt i dannelse av HTL- eller CTL-responser. Proteins encoded by the PSCA genes or by analogs, homologues or fragments thereof have a variety of applications, including but not limited to the generation of antibodies and in methods of identifying ligands and other agents and cellular constituents that bind to a PSCA gene product. Antibodies induced against a PSCA protein or fragment thereof are useful in diagnostic and prognostic assays and imaging methods in the treatment of human cancer characterized by expression of PSCA protein, such as those listed in Table I. Such antibodies can be expressed intracellularly and used in methods of treatment of patients with such cancer. PSCA-related nucleic acids or proteins have also been used in generating HTL or CTL responses.

Forskjellige immunologiske forsøk anvendelige for deteksjon av PSCA-proteiner blir anvendt, omfattende men ikke begrenset til forskjellige typer radioimmunoassays, enzymbundet immunosorbent forsøk (ELISA), enzymbundet immunofluorescent forsøk (ELIFA), immunocytokjemiske fremgangsmåter og lignende. Antistoffer kan være merket og anvendt som immunologiske avbildningsreagenser som er i stand til detektering av PSCA-uttrykkende celler ( f. eks. i radioscintigrafiske avbildningsfremgangsmåter). PSCA-proteiner er også spesielt anvendelige i dannelse av kreftvaksiner, som ytterligere beskrevet her. Various immunological assays applicable to the detection of PSCA proteins are used, including but not limited to various types of radioimmunoassays, enzyme-linked immunosorbent assay (ELISA), enzyme-linked immunofluorescent assay (ELIFA), immunocytochemical methods and the like. Antibodies can be labeled and used as immunological imaging reagents capable of detecting PSCA-expressing cells (eg, in radioscintigraphic imaging procedures). PSCA proteins are also particularly useful in the formation of cancer vaccines, as further described herein.

IV.) PSCA-antistoffer IV.) PSCA antibodies

Det er videre beskrevet antistoffer som binder til PSCA-beslektede proteiner. Foretrukne antistoffer binder spesifikt til et PSCA-relatert protein og binder ikke (eller binder svakt) til peptider eller proteiner som ikke er PSCA-beslektede proteiner under fysiologiske betingelser. I denne sammenhengen omfatter eksempler på fysiologiske betingelser: 1) fosfatbufret saltløsning; 2) Tris-bufret saltløsning inneholdende 25mM Tris og 150 mM NaCl; eller normal saltløsning (0,9% NaCl); 4) dyreserum slik som humant serum; eller 5) en kombinasjon av hvilken som helst av 1) til og med 4); disse reaksjoner tar fortrinnsvis plass ved pH 7,5, alternativt i et område på pH 7,0 til 8,0 eller alternativt i et område på pH 6,5 til 8,5; også disse reaksjoner tar plass ved en temperatur mellom 4°C og 37°C. For eksempel kan antistoffer som binder PSCA binde PSCA-beslektede proteiner slik som homologene eller analoger derav. Antibodies that bind to PSCA-related proteins have also been described. Preferred antibodies bind specifically to a PSCA-related protein and do not bind (or bind weakly) to peptides or proteins that are not PSCA-related proteins under physiological conditions. In this context, examples of physiological conditions include: 1) phosphate buffered saline; 2) Tris-buffered saline containing 25 mM Tris and 150 mM NaCl; or normal saline (0.9% NaCl); 4) animal serum such as human serum; or 5) a combination of any of 1) through 4); these reactions preferably take place at pH 7.5, alternatively in a range of pH 7.0 to 8.0 or alternatively in a range of pH 6.5 to 8.5; these reactions also take place at a temperature between 4°C and 37°C. For example, antibodies that bind PSCA may bind PSCA-related proteins such as their homologues or analogs.

PSCA-antistoffer er spesielt anvendelige i kreft (se f. eks. tabell I) diagnostiske og prognostiske forsøk og avbildningsfremgangsmåter. Tilsvarende er slike antistoffer anvendelige i behandlingen, diagnosen og/eller prognosen av prostata- og annen kreft, til omfanget av PSCA er også uttrykt eller overuttrykt i disse andre kreftene. Videre er intracellulært uttrykte antistoffer ( f. eks. enkeltkjede antistoffer) terapeutisk anvendelige for behandling av kreft hvor ekspresjonen av PSCA er involvert, slik som langt fremskredet eller metastasisk prostatakreft eller andre langt fremskredne eller metastasiske krefter. PSCA antibodies are particularly useful in cancer (see, eg, Table I) diagnostic and prognostic assays and imaging procedures. Similarly, such antibodies are useful in the treatment, diagnosis and/or prognosis of prostate and other cancers, to the extent that PSCA is also expressed or overexpressed in these other cancers. Furthermore, intracellularly expressed antibodies (eg, single chain antibodies) are therapeutically useful for the treatment of cancers where the expression of PSCA is involved, such as advanced or metastatic prostate cancer or other advanced or metastatic cancers.

Det er beskrevet forskjellige immunologiske forsøk anvendelige for deteksjonen og kvantifiseringen av PSCA og mutante PSCA-beslektede proteiner. Slike forsøk kan omfatte én eller flere PSCA-antistoffer som er i stand til gjenkjenning og binding av et PSCA-relatert protein, som passende. Disse forsøk blir utført innen forskjellige immunologiske forsøksformater velkjente på området, omfattende men ikke begrenset til forskjellige typer av radioimmunoassayer, enzymbundet immunosorbent forsøk (ELISA), enzymbundet immunofluorescent forsøk (ELIFA) og lignende. Various immunological assays useful for the detection and quantification of PSCA and mutant PSCA-related proteins have been described. Such assays may include one or more PSCA antibodies capable of recognizing and binding a PSCA-related protein, as appropriate. These tests are performed within various immunological test formats well known in the field, including but not limited to different types of radioimmunoassays, enzyme-linked immunosorbent assay (ELISA), enzyme-linked immunofluorescent assay (ELIFA) and the like.

Immunologiske ikke-antistofforsøk omfatter også T-celleimmunogenisitetsforsøk (hemmende eller stimulerende) så vel som hoved vevsforlikelighetskompleks (MHC)-bindingsforsøk. Non-antibody immunological assays also include T-cell immunogenicity assays (inhibitory or stimulatory) as well as major histocompatibility complex (MHC) binding assays.

I tillegg er immunologiske avbildningsfremgangsmåter som er i stand til detektering av prostatakreft og annen kreft som uttrykker PSCA også beskrevet, omfattende men ikke begrenset til radioscintigrafiske avbildningsfremgangsmåter ved anvendelse av merkete PSCA-antistoffer. Slike forsøk er klinisk anvendelige i deteksjonen, overvåkningen og prognosen av PSCA som uttrykker kreft slik som prostatakreft. In addition, immunological imaging methods capable of detecting prostate cancer and other cancers expressing PSCA are also described, including but not limited to radioscintigraphic imaging methods using labeled PSCA antibodies. Such assays are clinically applicable in the detection, monitoring and prognosis of PSCA expressing cancers such as prostate cancer.

PSCA-antistoffer er også anvendt ved fremgangsmåter for rensning av et PSCA-relatert protein og for å isolere PSCA-homologer og relaterte molekyler. For eksempel omfatter en fremgangsmåte for rensning av et PSCA-relatert protein innkubering av et PSCA-antistoff, som er koblet til en fast matriks, med et lysat eller annen løsning inneholdende et PSCA-relatert protein ved betingelser som tillater PSCA-antistoffet til å binde til det PSCA-relaterte proteinet; vasking av den faste matriks en for å fjerne urenheter; og eluering av det PSCA-relaterte proteinet fra det koblete antistoffet. Andre anvendelser av PSCA-antistoffer i henhold til oppfinnelsen omfatter dannelse av antiidiotypiske antistoffer som etterligner et PSCA-protein. PSCA antibodies have also been used in methods for purification of a PSCA-related protein and for isolating PSCA homologues and related molecules. For example, a method for purifying a PSCA-related protein comprises incubating a PSCA antibody, which is coupled to a solid matrix, with a lysate or other solution containing a PSCA-related protein under conditions that allow the PSCA antibody to bind to the PSCA-related protein; washing the solid matrix to remove impurities; and elution of the PSCA-related protein from the coupled antibody. Other uses of PSCA antibodies according to the invention include the generation of anti-idiotypic antibodies that mimic a PSCA protein.

Forskjellige fremgangsmåter for fremstilling av antistoffer er velkjente på området. For eksempel kan antistoffer fremstilles ved immunisering av en egnet pattedyrvert ved anvendelse av et PSCA-relatert protein, peptid eller fragment, i isolert eller immunokonjugert form (Antibodies: A Laboratory Manual, CSH Press, Eds., Harlow and Lane (1988); Harlow, Antibodies, Cold Spring Harbor Press, NY (1989)). I tillegg kan fusjonsproteiner av PSCA også anvendes, slik som et PSCA-GST-fusjonsprotein. I en spesiell utførelsesform blir et GST-fusjonsprotein omfattende alle eller mesteparten av aminosyresekvensen i figur 1 produsert, deretter anvendt som en immunogen for å danne passende antistoffer. I en annen utførelsesform blir et PSCA-relatert protein syntetisert og anvendt som en immunogen. Various methods for the production of antibodies are well known in the field. For example, antibodies can be produced by immunization of a suitable mammalian host using a PSCA-related protein, peptide or fragment, in isolated or immunoconjugated form (Antibodies: A Laboratory Manual, CSH Press, Eds., Harlow and Lane (1988); Harlow , Antibodies, Cold Spring Harbor Press, NY (1989)). In addition, fusion proteins of PSCA can also be used, such as a PSCA-GST fusion protein. In a particular embodiment, a GST fusion protein comprising all or most of the amino acid sequence of Figure 1 is produced, then used as an immunogen to generate appropriate antibodies. In another embodiment, a PSCA-related protein is synthesized and used as an immunogen.

I tillegg blir nakent-DNA-immuniseringsteknikker kjent på området anvendt (med eller uten renset PSCA-relatert protein eller PSCA-uttrykkende celler) for å danne en immunrespons på det kodede immunogen (for oversikt, se Donnelly etal, 1997, Ann. Rev. Immunol. 15: 617-648). In addition, naked DNA immunization techniques known in the art are used (with or without purified PSCA-related protein or PSCA-expressing cells) to generate an immune response to the encoded immunogen (for review, see Donnelly et al., 1997, Ann. Rev. Immunol. 15: 617-648).

Aminosyresekvensen til et PSCA-protein som vist i figur 1 kan analyseres til å velge spesifikke regioner av PSCA-proteinet for dannelse av antistoffer. For eksempel blir hydrofobisitets- og hydrofilitetsanalyser av en PSCA-aminosyresekvens anvendt for å identifisere hydrofile regioner i PSCA-strukturen. Regioner av et PSCA-protein som viser immunogen struktur, så vel som andre regioner og domener, kan lett identifiseres ved anvendelse av forskjellige andre fremgangsmåter kjent på området, slik som Chou-Fasman-, Garnier-Robson-, Kyte-Doolittle-, Eisenberg-, Karplus-Schultz- eller Jameson-Wolf-analyse. Hydrofilitetsprofiler kan dannes ved anvendelse av fremgangsmåten ifølge Hopp, T.P. and Woods, K.R., 1981, Proe. Nati. Acad. Sei. U.S.A. 78:3824-3828. Hydrofatisitetsprofiler kan dannes ved anvendelse av fremgangsmåten ifølge Kyte, J. and Doolittle, R.F., 1982, J. Mol. Biol. 157:105-132. Prosent (%) tilgjengelige residueprofiler kan dannes ved anvendelse av fremgangsmåten ifølge Janin J., 1979, Nature 277:491-492. Gjennomsnitts fleksibilitetsprofiler kan dannes ved anvendelse av fremgangsmåten ifølge BhaskaranR., Ponnuswamy P.K., 1988, Int. J. Pept. Protein Res. 32:242-255. Beta-turnprofiler kan dannes ved anvendelse av fremgangsmåten ifølge Deleage, G, Roux B., 1987, Protein Engineering 1:289-294. Således er hver region identifisert ved hvilken som helst av disse programmene eller fremgangsmåtene innenfor omfanget ifølge foreliggende oppfinnelse. Foretrukne fremgangsmåter for dannelse av PSCA-antistoffer er videre illustrert ved måter til eksemplene tilveiebrakt her. Fremgangsmåter for fremstilling av et protein eller polypeptid for anvendelse som en immunogen er velkjent på området. Også velkjent på området er fremgangsmåter for fremstilling av immunogene konjugater av et protein med en bærer, slik som BSA, KLH eller andre bærerprotein. I noen tilfeller blir direkte konjugering ved anvendelse av for eksempel karbodiimidreagenser anvendt; i andre tilfeller er linkingsreagenser slik som de levert av Pierce Chemical Co., Rockford, IL effektive. Administrering av en PSCA-immunogen er ofte utført ved injeksjon over en egnet tidsperiode og med anvendelse av en egnet adjuvans, som er forstått på området. I løpet av immuniseringsprogrammet kan antistofftitere bli tatt for å bestemme adekvatheten til antistoffdannelse. The amino acid sequence of a PSCA protein as shown in Figure 1 can be analyzed to select specific regions of the PSCA protein for generation of antibodies. For example, hydrophobicity and hydrophilicity analyzes of a PSCA amino acid sequence are used to identify hydrophilic regions of the PSCA structure. Regions of a PSCA protein that exhibit immunogenic structure, as well as other regions and domains, can be readily identified using various other methods known in the art, such as Chou-Fasman, Garnier-Robson, Kyte-Doolittle, Eisenberg -, Karplus-Schultz or Jameson-Wolf analysis. Hydrophilicity profiles can be formed using the method of Hopp, T.P. and Woods, K.R., 1981, Proe. Nati. Acad. Pollock. U.S.A. 78:3824-3828. Hydrophaticity profiles can be generated using the method of Kyte, J. and Doolittle, R.F., 1982, J. Mol. Biol. 157:105-132. Percent (%) available residue profiles can be generated using the method of Janin J., 1979, Nature 277:491-492. Average flexibility profiles can be generated using the method of BhaskaranR., Ponnuswamy P.K., 1988, Int. J. Pept. Protein Res. 32:242-255. Beta turn profiles can be generated using the method of Deleage, G, Roux B., 1987, Protein Engineering 1:289-294. Thus, each region identified by any of these programs or methods is within the scope of the present invention. Preferred methods for generating PSCA antibodies are further illustrated by means of the examples provided herein. Methods for preparing a protein or polypeptide for use as an immunogen are well known in the art. Also well known in the field are methods for producing immunogenic conjugates of a protein with a carrier, such as BSA, KLH or other carrier protein. In some cases, direct conjugation using, for example, carbodiimide reagents is employed; in other cases, linking reagents such as those supplied by Pierce Chemical Co., Rockford, IL are effective. Administration of a PSCA immunogen is often accomplished by injection over a suitable period of time and with the use of a suitable adjuvant, as is understood in the art. During the course of the immunization program, antibody titers may be taken to determine the adequacy of antibody formation.

PSCA-monoklonale antistoffer kan produseres av forskjellige midler velkjent på området. For eksempel blir immortaliserte cellelinjer som utskiller et ønsket monoklonalt antistoff fremstilt ved anvendelse av standardhybridomteknologien ifølge Kohler og Milstein eller modifikasjoner som immortalisering av antistoffproduserende B-celler, som generelt er kjent. Immortaliserte cellelinjer som utskiller de ønskede antistoffer blir screenet ved immunoassay hvor antigenet er et PSCA-relatert protein. Når den passende immortalisert cellekulturen er identifisert kan cellene bli utvidet og antistoffer produsert enten fra in v/Yro-kulturer eller fra ascitesvæske. PSCA monoclonal antibodies can be produced by various agents well known in the art. For example, immortalized cell lines secreting a desired monoclonal antibody are prepared using the standard hybridoma technology of Kohler and Milstein or modifications such as immortalization of antibody-producing B cells, which are generally known. Immortalized cell lines secreting the desired antibodies are screened by immunoassay where the antigen is a PSCA-related protein. Once the appropriate immortalized cell culture is identified, the cells can be expanded and antibodies produced either from in v/Yro cultures or from ascites fluid.

Antistoffene eller fragmentene ifølge oppfinnelsen kan også produseres ved rekombinante midler. Regioner som spesifikt binder til de ønskede regionene av et PSCA-protein kan også produseres i sammenheng med kimær eller komplementær-bestemmende region (CDR)-transplanterte antistoffer av multippel arts opprinnelse. Humaniserte eller humane PSCA-antistoffer kan også produseres og er foretrukket for anvendelse i terapeutiske sammenhenger. Fremgangsmåter for humanisering av murine og andre ikke-humane antistoffer, ved substituering av én eller flere av de ikke-humant antistoff CDRene for tilsvarende humane antistoffsekvenser er velkjente (se for eksempel Jones etal, 1986, Nature 321: 522-525; Riechmann etal, 1988, Nature 332: 323-327; Verhoeyen etal, 1988, Science 239: 1534-1536). Se også, Carter etal, 1993, Proe. Nati. Acad. Sei. USA 89: 4285 og Sims etal, 1993, J. Immunol. 151: 2296. The antibodies or fragments according to the invention can also be produced by recombinant means. Regions that specifically bind to the desired regions of a PSCA protein can also be produced in the context of chimeric or complementarity-determining region (CDR)-transplanted antibodies of multiple species origin. Humanized or human PSCA antibodies can also be produced and are preferred for use in therapeutic contexts. Methods for humanizing murine and other non-human antibodies by substituting one or more of the non-human antibody CDRs for corresponding human antibody sequences are well known (see, for example, Jones et al., 1986, Nature 321: 522-525; Riechmann et al., 1988, Nature 332: 323-327; Verhoeyen et al, 1988, Science 239: 1534-1536). See also, Carter et al., 1993, Proe. Nati. Acad. Pollock. USA 89: 4285 and Sims et al., 1993, J. Immunol. 151: 2296.

Fremgangsmåter for å produsere fullstendige humane monoklonale antistoffer omfatter fagdisplay og transgene fremgangsmåter (for oversikt se Vaughan et al, 1998, Nature Biotechnology 16: 535-539). Fullstendige humane PSCA-monoklonale antistoffer kan dannes ved anvendelse av kloningsteknologier ved anvendelse av store humane Ig-gen kombinatoriske biblioteker ( dvs. fagdisplay) (Griffiths and Hoogenboom, Building an in vitro immune system: human antibodies from phage display libraries. In: Protein Engineering of Antibody Molecules for Prophylactic and Therapeutic Applications in Man, Clark, M. (Ed.), Nottingham Academic, pp 45-64 (1993); Burton and Barbas, Human Antibodies from combinatorial libraries. Id, pp 65-82). Fullstendige humane PSCA-monoklonale antistoffer kan også produseres ved anvendelse av transgene mus konstruert til å inneholde humane immunoglobulingenloki som beskrevet i PCT-patentsøknad W098/24893, Kucherlapati and Jakobovits et al, publisert desember 3, 1997 (se også Jakobovits, 1998, Exp. Opin. Invest. Drugs 7(4): 607-614; US-patenter 6.162.963 publisert 19 desember 2000; 6.150.584 publisert 12 november 2000; og 6.114.598 publisert 5 september 2000). Denne fremgangsmåten unngår in v/7/*o-manipuleringen nødvendig med fagdisplayteknologi og tilveiebringer effektivt høyaffinitets autentiske humane antistoffer. Methods for producing fully human monoclonal antibodies include phage display and transgenic methods (for review see Vaughan et al, 1998, Nature Biotechnology 16: 535-539). Complete human PSCA monoclonal antibodies can be generated using cloning technologies using large human Ig gene combinatorial libraries (ie phage display) (Griffiths and Hoogenboom, Building an in vitro immune system: human antibodies from phage display libraries. In: Protein Engineering of Antibody Molecules for Prophylactic and Therapeutic Applications in Man, Clark, M. (Ed.), Nottingham Academic, pp 45-64 (1993); Burton and Barbas, Human Antibodies from combinatorial libraries. Id, pp 65-82). Fully human PSCA monoclonal antibodies can also be produced using transgenic mice engineered to contain human immunoglobulin gene loci as described in PCT Patent Application WO98/24893, Kucherlapati and Jakobovits et al, published December 3, 1997 (see also Jakobovits, 1998, Exp. Opin. Invest. Drugs 7(4): 607-614; US Patents 6,162,963 published December 19, 2000; 6,150,584 published November 12, 2000; and 6,114,598 published September 5, 2000). This method avoids the in v/7/*o manipulation required with phage display technology and efficiently provides high affinity authentic human antibodies.

Reaktivitet til PSCA-antistoffer for et PSCA-relatert protein kan etableres ved flere velkjente midler, omfattende Western-blott, immunopresipitering, ELISA og FACS-analyser ved anvendelse av, som passende, PSCA-beslektede proteiner, PSCA-uttrykkende celler eller ekstrakter derav. Et PSCA-antistoff eller fragment derav kan være merket med en detekterbar markør eller konjugert til et annet molekyl. Egnete detekterbare markører omfatter, men er ikke begrenset til, en radioisotope, en fluorescerende forbindelse, en bioluminescerende forbindelse, kjemiluminescerende forbindelse, en metallkjelator eller et enzym. Videre er bispesifikke antistoffer spesifikke for to eller flere PSCA-epitoper dannet ved anvendelse av fremgangsmåter generelt kjent på området. Homodimeriske antistoffer kan også dannes ved kryssbindingsteknikker kjent på området ( f. eks. Wolff et al, Cancer Res. 53: 2560-2565). Reactivity of PSCA antibodies to a PSCA-related protein can be established by several well-known means, including Western blot, immunoprecipitation, ELISA and FACS assays using, as appropriate, PSCA-related proteins, PSCA-expressing cells or extracts thereof. A PSCA antibody or fragment thereof may be labeled with a detectable marker or conjugated to another molecule. Suitable detectable labels include, but are not limited to, a radioisotope, a fluorescent compound, a bioluminescent compound, chemiluminescent compound, a metal chelator, or an enzyme. Furthermore, bispecific antibodies specific for two or more PSCA epitopes are generated using methods generally known in the art. Homodimeric antibodies can also be formed by cross-linking techniques known in the art (eg, Wolff et al, Cancer Res. 53: 2560-2565).

Det er beskrevet monoklonale antistoffer identifisert som Hal -1.16, Hal -5.99, Hal -4.117, Hal - 4.20, Hal-4.121, Hal-4.37 som ble sent (via Federal Express) til "American Type Culture Collection" (ATCC), P.O. Box 1549, Manassas, VA 20108 04-mai-2005 og utpekte aksesjonsnummere henholdsvis PTA-6698 og PTA-6703 og PTA-6699 og PTA-6700 og PTA-6701 og PTA-6702. Described are monoclonal antibodies identified as Hal-1.16, Hal-5.99, Hal-4.117, Hal-4.20, Hal-4.121, Hal-4.37 which were sent (via Federal Express) to the "American Type Culture Collection" (ATCC), P.O. Box 1549, Manassas, VA 20108 04-May-2005 and designated accession numbers PTA-6698 and PTA-6703 and PTA-6699 and PTA-6700 and PTA-6701 and PTA-6702 respectively.

V.) PSCA-cellulære immunresponser V.) PSCA cellular immune responses

Mekanismen ved hvilken T-celler gjenkjenner antigener er tegnet konturene av. Effektive The mechanism by which T cells recognize antigens is outlined. Effective

peptidepitopvaksinesammensetninger fremkaller terapeutiske eller profylaktiske immunresponser i meget brede segmenter av verdenspopulasjonen. For en forståelse av verdien og effektiviteten av sammensetninger ifølge oppfinnelsen som fremkaller cellulære immunresponser er en kort oversikt over immunologirelatert teknologi tilveiebrakt. peptide epitope vaccine compositions elicit therapeutic or prophylactic immune responses in very broad segments of the world population. For an understanding of the value and effectiveness of compositions of the invention that elicit cellular immune responses, a brief overview of immunology-related technology is provided.

Et kompleks ev et HLA-molekyl og et peptidisk antigen virker som liganden gjenkjent av HLA-begrensete T-celler (Buus, S. etal, Cell 47:1071, 1986; Babbitt, B. P. etal, Nature 317:359, 1985; Townsend, A. andBodmer, H., Annu. Rev. Immunol. 7:601, 1989; Germain, R. N., Annu. Rev. Immunol. 11:403, 1993). Gjennom undersøkelse av enkle aminosyresubstituerte antigenanaloger og sekvenseringen av endogent bundne, naturlig prosesserte peptider er kritiske residuer som svarer til motiver nødvendige for spesifikk binding til HLA-antigenmolekyler identifisert og er angitt i tabell IV (se også f. eks. Southwood, et al, J. Immunol. 160:3363,1998; Rammensee, etal, Immunogenetics 41:178, 1995; Rammensee etal, SYFPEITHI, tilgang via "world wide web" på URL (134.2.96.221/scripts.hlaserver.dll/home.htm); Sette, A. and Sidney, J. Curr. Opin. Immunol. 10:478, 1998; Engelhard, V. H., Curr. Opin. Immunol. 6:13, 1994; Sette, A. and Grey, H. M., Curr. Opin. Immunol. 4:79, 1992; Sinigaglia, F. and Hammer, J. Curr. Biol. 6:52, 1994; RuppertÉrta/., Cell 74:929-937, 1993; Kondo etal, J. Immunol. 155:4307-4312, 1995; Sidney etal, J. Immunol. 157:3480-3490, 1996; Sidney etal, Human Immunol. 45:79-93, 1996; Sette, A. and Sidney, J. Immunogenetics 1999 Nov; 50(3-4):201-12, Review). A complex of an HLA molecule and a peptidic antigen acts as the ligand recognized by HLA-restricted T cells (Buus, S. et al., Cell 47:1071, 1986; Babbitt, B. P. et al., Nature 317:359, 1985; Townsend, A. andBodmer, H., Annu. Rev. Immunol. 7:601, 1989; Germain, R.N., Annu. Rev. Immunol. 11:403, 1993). Through examination of simple amino acid substituted antigen analogs and the sequencing of endogenously bound, naturally processed peptides, critical residues corresponding to motifs required for specific binding to HLA antigen molecules have been identified and are listed in Table IV (see also, e.g., Southwood, et al, J .Immunol. 160:3363,1998; Rammensee, etal, Immunogenetics 41:178, 1995; Rammensee etal, SYFPEITHI, accessed via "world wide web" at URL (134.2.96.221/scripts.hlaserver.dll/home.htm); Sette, A. and Sidney, J. Curr. Opin. Immunol. 10:478, 1998; Engelhard, V. H., Curr. Opin. Immunol. 6:13, 1994; Sette, A. and Grey, H. M., Curr. Opin. Immunol. 4:79, 1992; Sinigaglia, F. and Hammer, J. Curr. Biol. 6:52, 1994; RuppertÉrta/., Cell 74:929-937, 1993; Kondo et al, J. Immunol. 155:4307 -4312, 1995; Sidney et al, J. Immunol. 157:3480-3490, 1996; Sidney et al, Human Immunol. 45:79-93, 1996; Sette, A. and Sidney, J. Immunogenetics 1999 Nov; 50(3 -4):201-12, Review).

Videre har røntgenkrystallografiske analyser av HLA-peptidkomplekser avslørt lommer innen peptidbindingskløft/-gropen til HLA-molekyler som passer til, i en allelspesifikk modus, residuer med opphav i peptidligander; disse residuene på sin side bestemmer HLA-bindingskapasiteten til peptidene hvor de er til stede, (se f. eks. Madden, D.R. Annu. Rev. Immunol. 13:587, 1995; Smith, etal, Immunity 4:203, 1996; Fremontef a/., Immunity 8:305, 1998; Stern etal, Structure 2:245, 1994; Jones, E.Y. Curr. Opin. Immunol. 9:75, 1997; Brown, J. H. etal, Nature 364:33, 1993; Guo, H. C. etal, Proe. Nati. Acad. Sei. USA 90:8053, 1993; Guo, H. C. etal, Nature 360:364, 1992; Silver, M. L. etal, Nature 360:367, 1992; Matsumura, M. etal, Science 257:927, 1992; Madden etal, Cell 70:1035, 1992; Fremont, D. H. etal, Science 257:919, 1992; Såper, M. A., Bjorkman, P. J. and Wiley, D. C, J. Mol. Biol. 219:277, 1991.) Furthermore, X-ray crystallographic analyzes of HLA-peptide complexes have revealed pockets within the peptide-binding cleft/pit of HLA molecules that fit, in an allele-specific mode, residues originating in peptide ligands; these residues in turn determine the HLA binding capacity of the peptides where they are present, (see, e.g., Madden, D.R. Annu. Rev. Immunol. 13:587, 1995; Smith, et al., Immunity 4:203, 1996; Fremontef a/., Immunity 8:305, 1998; Stern etal, Structure 2:245, 1994; Jones, E. Y. Curr. Opin. Immunol. 9:75, 1997; Brown, J. H. etal, Nature 364:33, 1993; Guo, H. C. etal, Proe. Nati. Acad. Sei. USA 90:8053, 1993; Guo, H. C. etal, Nature 360:364, 1992; Silver, M. L. etal, Nature 360:367, 1992; Matsumura, M. etal, Science 257 :927, 1992; Madden et al, Cell 70:1035, 1992; Fremont, D. H. et al, Science 257:919, 1992; Såper, M. A., Bjorkman, P. J. and Wiley, D. C, J. Mol. Biol. 219:277 , 1991.)

Følgelig tillater definisjonen av klasse I- og klasse II-allelspesifikk HLA-bindingsmotiver eller klasse I- eller klasse II-supermotiver identifikasjon av regioner innen et protein som er i samsvar med binding til spesielt HLA-antigen(er). Accordingly, the definition of class I and class II allele-specific HLA binding motifs or class I or class II supermotifs allows the identification of regions within a protein that are consistent with binding to particular HLA antigen(s).

Således er ved en fremgangsmåte for HLA-motiv identifikasjonskandidater for epitopbaserte vaksiner identifisert; slike kandidater kan videre være evaluert ved HLA-peptidbindingsforsøk for å bestemme bindingsaffinitet og/eller tidsperioden for assosiering av epitopen og dens tilsvarende HLA-molekyl. Ytterligere bekreftende arbeid kan utføres for å velge, blant disse vaksinekandidater, epitoper med foretrukne karakteristika når det gjelder populasjonsdekning og/eller immunogenisitet. Thus, by a method for HLA motif identification candidates for epitope-based vaccines are identified; such candidates may further be evaluated by HLA peptide binding assays to determine binding affinity and/or the time period for association of the epitope and its corresponding HLA molecule. Further confirmatory work can be performed to select, among these vaccine candidates, epitopes with preferred characteristics in terms of population coverage and/or immunogenicity.

Forskjellige strategier kan anvendes for å bedømme cellulær immunogenisitet omfattende: Different strategies can be used to assess cellular immunogenicity including:

1) Evaluering av primære T-cellekulturer fra normale individer (se f.eks. Wentworth, P. A. et al., Mol. Immunol. 32:603, 1995; Celis, E. et al., Proe. Nati. Acad. Sei. USA 91:2105, 1994; Tsai, V. et al., J. Immunol. 158:1796, 1997; Kawashima, I. et al., Human Immunol. 59:1, 1998). Denne prosedyren involverer stimulering av perifere blodlymfocytter (PBL) fra normale pasienter med et testpeptid i nærværet av antigenpresenterende celler in vitro over en periode på mange uker. T-celler spesifikke for peptidet blir aktivert i løpet av denne tiden og blir detektert ved anvendelse av f.eks. et lymfokin- eller 51Cr-frigjøringsforsøk som involverer peptidsensibiliserte målceller. 2) Immunisering av HLA-transgene mus (se f.eks. Wentworth, P. A. et al., J. Immunol. 26:97, 1996; Wentworth, P. A. et al., Int. Immunol. 8:651, 1996; Alexander, J. et al, J. Immunol. 159:4753,1997). For eksempel i slike fremgangsmåter blir peptider i ufullstendig Freunds adjuvans administrert subkutant til HLA-transgene mus. Mange uker etter immunisering fjernes miltceller og dyrkes in vitro i nærværet av testpeptid i omtrent én uke. Peptidspesifikke T-celler blir detektert ved anvendelse av f.eks. et 51Cr-frigjøringsforsøk som involverer peptidsensibiliserte målceller og målceller som uttrykker endogent dannet antigen. 3) Demonstrasjon av gjenoppvekkede T-celleresponser fra immune individer som enten er effektivt vaksinerte og/eller fra kroniske syke pasienter (se f.eks. Rehermann, B. et al., J. Exp. Med. 181:1047, 1995; Doolan, D. L. etal., Immunity 7:97,1997; Bertoni, R. etal., J. Clin. Invest. 100:503, 1997; Threlkeld, S. C. et al., J. Immunol. 159:1648,1997; Diepolder, H. M. et al., J. Virol. 71:6011, 1997). Følgelig blir gjenoppvekkede responser detekterte ved dyrking av PBL fra pasienter som er eksponert for antigenet på grunn av sykdom og således har dannet en immunrespons "naturlig" eller fra pasienter som ble vaksinerte mot antigenet. PBL fra pasienter blir dyrket in vitro i 1-2 uker i nærværet av testpeptid pluss antigenpresenterende celler (APC) for å tillate aktivering av "hukommelse" T-celler, sammenlignet med "naturlige" T-celler. På slutten av dyrkningsperioden blir T-celleaktivitet detektert ved anvendelse av forsøk omfattende 51Cr-frigj øring som involverer peptidsensibiliserte mål, T-celleproliferasjon eller lymfokinfrigj øring. 1) Evaluation of primary T cell cultures from normal individuals (see, e.g., Wentworth, P. A. et al., Mol. Immunol. 32:603, 1995; Celis, E. et al., Proe. Nati. Acad. Sei. USA 91:2105, 1994; Tsai, V. et al., J. Immunol. 158:1796, 1997; Kawashima, I. et al., Human Immunol. 59:1, 1998). This procedure involves stimulation of peripheral blood lymphocytes (PBL) from normal patients with a test peptide in the presence of antigen-presenting cells in vitro over a period of many weeks. T cells specific for the peptide are activated during this time and are detected using e.g. a lymphokine or 51Cr release assay involving peptide sensitized target cells. 2) Immunization of HLA transgenic mice (see, e.g., Wentworth, P. A. et al., J. Immunol. 26:97, 1996; Wentworth, P. A. et al., Int. Immunol. 8:651, 1996; Alexander, J. et al, J. Immunol. 159:4753,1997). For example, in such methods, peptides in incomplete Freund's adjuvant are administered subcutaneously to HLA transgenic mice. Several weeks after immunization, spleen cells are removed and cultured in vitro in the presence of test peptide for approximately one week. Peptide-specific T cells are detected using e.g. a 51Cr release assay involving peptide-sensitized target cells and target cells expressing endogenously formed antigen. 3) Demonstration of revived T-cell responses from immune individuals either effectively vaccinated and/or from chronically ill patients (see, e.g., Rehermann, B. et al., J. Exp. Med. 181:1047, 1995; Doolan , D. L. et al., Immunity 7:97,1997; Bertoni, R. et al., J. Clin. Invest. 100:503, 1997; Threlkeld, S. C. et al., J. Immunol. 159:1648,1997; Diepolder, H.M. et al., J. Virol. 71:6011, 1997). Accordingly, reawakened responses are detected by culturing PBL from patients who have been exposed to the antigen due to disease and thus have formed an immune response "naturally" or from patients who were vaccinated against the antigen. PBL from patients are cultured in vitro for 1-2 weeks in the presence of test peptide plus antigen presenting cells (APC) to allow activation of "memory" T cells, compared to "natural" T cells. At the end of the culture period, T cell activity is detected using assays including 51 Cr release involving peptide sensitized targets, T cell proliferation or lymphokine release.

VI.) PSCA-transgene dyr VI.) PSCA transgenic animals

Nukleinsyrer som koder for et PSCA-relatert protein kan også anvendes for å danne enten transgene dyr eller "knock out"-dyr som på sin side er anvendelige i utviklingen og screeningen av terapeutisk anvendelige reagenser. I henhold til etablerte teknikker kan cDNA som koder for PSCA anvendes for å klone genomisk DNA som koder for PSCA. De klonete genomiske sekvensene kan deretter anvendes for å danne transgene dyr inneholdende celler som uttrykker DNA som koder for PSCA. Fremgangsmåter for dannelse av transgene dyr, spesielt dyr slik som mus eller rotter, har blitt konvensjonelle på området og er beskrevet for eksempel i US-patent nr. 4.736.866 publisert 12 April 1988 og 4.870.009 publisert 26 september 1989. Typisk ville spesielle celler være målrettete for PSCA-transgeninnføring med vevsspesifikk enhancere. Nucleic acids encoding a PSCA-related protein can also be used to generate either transgenic animals or "knock out" animals which in turn are useful in the development and screening of therapeutically useful reagents. According to established techniques, cDNA encoding PSCA can be used to clone genomic DNA encoding PSCA. The cloned genomic sequences can then be used to generate transgenic animals containing cells expressing DNA encoding PSCA. Methods for generating transgenic animals, particularly animals such as mice or rats, have become conventional in the art and are described, for example, in US Patent Nos. 4,736,866 published April 12, 1988 and 4,870,009 published September 26, 1989. Typically, particular cells be targeted for PSCA transgene introduction with tissue-specific enhancers.

Transgene dyr som omfatter en kopi av et transgen som koder for PSCA kan anvendes for å undersøke effekten til øket ekspresjon av DNA som koder for PSCA. Slike dyr kan anvendes som testdyr for reagenser antatt å tildele beskyttelse fra for eksempel patologiske lidelser forbundet med dens overekspresjon. I henhold til dette aspektet blir et dyr behandlet med et reagens, og en redusert forekomst av en patologisk lidelse, sammenlignet med ubehandlete dyr som bærer transgenet, ville indikerer et potensiale for terapeutisk intervensjon av det patologiske forholdet. Transgenic animals comprising a copy of a transgene that codes for PSCA can be used to investigate the effect of increased expression of DNA that codes for PSCA. Such animals can be used as test animals for reagents believed to confer protection from, for example, pathological disorders associated with its overexpression. According to this aspect, an animal is treated with a reagent, and a reduced incidence of a pathological condition, compared to untreated animals carrying the transgene, would indicate a potential for therapeutic intervention of the pathological condition.

Alternativt kan ikke-humane homologer av PSCA anvendes for å konstruere et PSCA "knock out"-dyr som har et defekt eller endret gen som koder for PSCA som et resultat av homolog rekombinering mellom det endogene genet som koder for PSCA og endret genomisk DNA som koder for PSCA innført i en embryonisk celle til dyret. For eksempel kan cDNA som koder for PSCA anvendes for å klone genomisk DNA som koder for PSCA i henhold til etablerte teknikker. En del av det genomiske DNAet som koder for PSCA kan deleteres eller erstattes med en annen gen, slik som et gen som koder for en selekterbar markør som kan anvendes for å overvåke integrering. Typisk er mange kilobaser av uendret flankerende DNA (både ved 5'- og 3'-endene) omfattet i vektoren (se f. eks. Thomas and Capecchi, Cell, 51:503 (1987) for en beskrivelse av homologe rekombineringsvektorer). Vektoren blir innført i en embryonisk stamcellelinje ( f. eks. ved elektroporering) og celler hvor det innførte DNAet har homologt rekombinert med det endogene DNAet er valgt (se f. eks. Li etal, Cell, 69:915 (1992)). De valgte cellene blir deretter injisert i en blastocyst til et dyr ( f. eks. en mus eller rotte) for å danne aggregeringskimærer (se f. eks. Bradley, in Teratocarcinomas and Embryonic Stem Cells: A Practical Approach, E. J. Robertson, ed. (LRL, Oxford, 1987), pp. 113-152). Et kimært embryo kan deretter bli implantert inn i en egnet pseudogravid kvinnelig fosterdyr og embryoet brakt til termin for å skape et "knock out"-dyr. Avkom som bærer det homologt rekombinerte DNAet i deres germ celler kan identifiseres ved standardteknikker og anvendes til å ale opp dyr hvor alle celler til dyret inneholder det homologt rekombinerte DNAet. "Knock out"-dyr kan karakteriseres for eksempel for deres evne til å forsvare mot visse patologiske tilstander eller for deres utvikling av patologiske tilstander på grunn av fravær av et PSCA-polypeptid. Alternatively, non-human homologs of PSCA can be used to construct a PSCA "knock out" animal that has a defective or altered gene encoding PSCA as a result of homologous recombination between the endogenous gene encoding PSCA and altered genomic DNA that codes for PSCA introduced into an embryonic cell of the animal. For example, cDNA encoding PSCA can be used to clone genomic DNA encoding PSCA according to established techniques. A portion of the genomic DNA encoding PSCA can be deleted or replaced with another gene, such as a gene encoding a selectable marker that can be used to monitor integration. Typically, many kilobases of unchanged flanking DNA (at both the 5' and 3' ends) are included in the vector (see, e.g., Thomas and Capecchi, Cell, 51:503 (1987) for a description of homologous recombination vectors). The vector is introduced into an embryonic stem cell line (e.g. by electroporation) and cells where the introduced DNA has homologously recombined with the endogenous DNA are selected (see e.g. Li et al., Cell, 69:915 (1992)). The selected cells are then injected into a blastocyst of an animal (eg, a mouse or rat) to form aggregation chimeras (see, eg, Bradley, in Teratocarcinomas and Embryonic Stem Cells: A Practical Approach, E. J. Robertson, ed. (LRL, Oxford, 1987), pp. 113-152). A chimeric embryo can then be implanted into a suitable pseudopregnant female fetus and the embryo brought to term to create a "knock out" animal. Offspring carrying the homologously recombined DNA in their germ cells can be identified by standard techniques and used to breed animals where all cells of the animal contain the homologously recombined DNA. "Knock out" animals can be characterized, for example, for their ability to defend against certain pathological conditions or for their development of pathological conditions due to the absence of a PSCA polypeptide.

VII.) Fremgangsmåter for deteksjonen av PSCA VII.) Procedures for the detection of PSCA

Det er beskrevet fremgangsmåter for å detektere PSCA-polynukleotider og PSCA-beslektede proteiner, så vel som fremgangsmåter for å identifisere en celle som uttrykker PSCA. Ekspressjonsprofilen av PSCA gjør det til en diagnostisk markør for metastasert sykdom. Følgelig tilveiebringer statusen til PSCA-genprodukter informasjon anvendelige for å forutsi en rekke faktorer omfattende mottagelighet for langt fremskredet trinns sykdom, progresjonshastighet og/eller tumoraggressivitet. Som beskrevet i detalj her kan statusen til PSCA-genprodukter i pasientprøver analyseres ved et mangfold av protokoller som er velkjente på området omfattende immunohistokjemisk analyse, mangfoldet av Northern-blottingsteknikker omfattende in situ- hybridisering, RT-PCR-analyse (for eksempel på laserfangete mikrodissekerte prøver), Western-blott-analyse og vevsarray-analyse. Methods for detecting PSCA polynucleotides and PSCA-related proteins are described, as well as methods for identifying a cell expressing PSCA. The expression profile of PSCA makes it a diagnostic marker for metastatic disease. Accordingly, the status of PSCA gene products provides information useful in predicting a number of factors including susceptibility to advanced stage disease, rate of progression and/or tumor aggressiveness. As described in detail herein, the status of PSCA gene products in patient samples can be analyzed by a variety of protocols well known in the art including immunohistochemical analysis, the variety of Northern blotting techniques including in situ hybridization, RT-PCR analysis (eg on laser-captured microdissected samples), Western blot analysis and tissue array analysis.

Det er beskrevet forsøk for deteksjonen av PSCA-polynukleotider i en biologisk prøve, slik som serum, ben, prostata og andre vev, urin, sædvæske, cellefremstillinger og lignende. Detekterbare PSCA-polynukleotider omfatter for eksempel et PSCA-gen eller fragment derav, PSCA-mRNA, alternativ spleisevariant av PSCA-mRNAer og rekombinante DNA- eller RNA-molekyler som inneholder et PSCA-polynukleotid. Flere fremgangsmåter for å amplifisere og/eller detektere tilstedeværelsen av PSCA-polynukleotider er velkjente på området og kan anvendes i praksisen av dette aspektet ifølge oppfinnelsen. Experiments have been described for the detection of PSCA polynucleotides in a biological sample, such as serum, bone, prostate and other tissues, urine, seminal fluid, cell preparations and the like. Detectable PSCA polynucleotides include, for example, a PSCA gene or fragment thereof, PSCA mRNA, alternative splice variant of PSCA mRNAs and recombinant DNA or RNA molecules containing a PSCA polynucleotide. Several methods for amplifying and/or detecting the presence of PSCA polynucleotides are well known in the art and can be used in the practice of this aspect of the invention.

I én utførelsesform omfatter en fremgangsmåte for detektering av en PSCA-mRNA i en biologisk prøve å produsere cDNA fra prøven ved reverstranskripsjon ved anvendelse av minst én primer; amplifisere cDNAet så produsert ved anvendelse av PSCA-polynukleotider som sense- og antisenseprimere til å amplifisere PSCA-cDNAer deri; og detektering av tilstedeværelsen av det amplifiserte PSCA-cDNAet. Eventuelt kan sekvensen av det amplifiserte PSCA-cDNAet bestemmes. In one embodiment, a method for detecting a PSCA mRNA in a biological sample comprises producing cDNA from the sample by reverse transcription using at least one primer; amplifying the cDNA so produced using PSCA polynucleotides as sense and antisense primers to amplify PSCA cDNAs therein; and detecting the presence of the amplified PSCA cDNA. Optionally, the sequence of the amplified PSCA cDNA can be determined.

I en annen utførelsesform omfatter en fremgangsmåte for detektering av et PSCA-gen i en biologisk prøve først isolering av genomisk DNA fra prøven; amplifisering av det isolerte genomiske DNAet ved anvendelse av PSCA-polynukleotider som sense- og antisenseprimere; og detektering av tilstedeværelsen av det amplifiserte PSCA-genet. Hvilket som helst antall av passende sense- og antisenseprobekombinasjoner kan utformes fra en PSCA-nukleotidsekvens (se f. eks. figur 1) og anvendes for dette formålet. In another embodiment, a method for detecting a PSCA gene in a biological sample first comprises isolating genomic DNA from the sample; amplifying the isolated genomic DNA using PSCA polynucleotides as sense and antisense primers; and detecting the presence of the amplified PSCA gene. Any number of suitable sense and antisense probe combinations can be designed from a PSCA nucleotide sequence (see, eg, Figure 1) and used for this purpose.

Det er også mulig å detektere tilstedeværelsen til et PSCA-protein i en vevs- eller annen biologisk prøve slik som serum, sædvæske, ben, prostata, urin, cellefremstillinger og lignende. Fremgangsmåter for å detektere et PSCA-relatert protein er også velkjente og omfatter for eksempel immunopresipitering, immunohistokjemisk analyse, Western-blott-analyse, molekylære bindingsforsøk, ELISA, ELLFA og lignende. For eksempel omfatter en fremgangsmåte for detektering av tilstedeværelsen av et PSCA-relatert protein i en biologisk prøve først å bringe prøven i kontakt med et PSCA-antistoff, et PSCA-reaktivt fragment derav eller et rekombinant protein inneholdende en antigenbindende region til et PSCA-antistoff; og deretter detektering av bindingen til PSCA-relatert protein i prøven. It is also possible to detect the presence of a PSCA protein in a tissue or other biological sample such as serum, seminal fluid, bone, prostate, urine, cell preparations and the like. Methods for detecting a PSCA-related protein are also well known and include, for example, immunoprecipitation, immunohistochemical analysis, Western blot analysis, molecular binding assays, ELISA, ELLFA and the like. For example, a method for detecting the presence of a PSCA-related protein in a biological sample comprises first contacting the sample with a PSCA antibody, a PSCA-reactive fragment thereof or a recombinant protein containing an antigen-binding region of a PSCA antibody ; and then detecting the binding of PSCA-related protein in the sample.

Fremgangsmåter for å identifisere en celle som uttrykker PSCA er også mulig. I én utførelsesform omfatter et forsøk for å identifisere en celle som uttrykker et PSCA-gen detektering av tilstedeværelsen av PSCA-mRNA i cellen. Fremgangsmåter for deteksjon av spesielle mRNAer i celler er velkjente og omfatter for eksempel hybridiseringsforsøk ved anvendelse av komplementære DNA-prober (slik som in situ-hybridisering ved anvendelse av merkete PSCA-riboprober, Northern-blott og relaterte teknikker) og forskjellige nukleinsyreamplifiseringsforsøk (slik som RT-PCR ved anvendelse av komplementære primere spesifikke for PSCA og andre amplifiseringstype deteksjonsfremgangsmåter, slik som for eksempel forgrenet DNA, SISBA, TMA og lignende). Alternativt omfatter et forsøk for å identifisere en celle som uttrykker et PSCA-gen detektering av tilstedeværelsen av PSCA-relatert protein i cellen eller utskilt fra cellen. Forskjellige fremgangsmåter for deteksjonen av proteiner er velkjente på området og blir anvendt for deteksjonen av PSCA-beslektede proteiner og celler som uttrykker PSCA-beslektede proteiner. Methods of identifying a cell expressing PSCA are also possible. In one embodiment, an attempt to identify a cell expressing a PSCA gene comprises detecting the presence of PSCA mRNA in the cell. Methods for the detection of particular mRNAs in cells are well known and include, for example, hybridization experiments using complementary DNA probes (such as in situ hybridization using labeled PSCA riboprobes, Northern blots and related techniques) and various nucleic acid amplification experiments (such as RT-PCR using complementary primers specific for PSCA and other amplification type detection methods, such as for example branched DNA, SISBA, TMA and the like). Alternatively, an attempt to identify a cell expressing a PSCA gene comprises detecting the presence of PSCA-related protein in the cell or secreted from the cell. Various methods for the detection of proteins are well known in the art and are used for the detection of PSCA-related proteins and cells expressing PSCA-related proteins.

PSCA-ekspresjonsanalyse er også anvendelige som et verktøy for å identifisere og evaluere midler som modulerer PSCA-genekspresjon. For eksempel er PSCA-ekspresjon betydelig oppregulert i prostatakreft og er uttrykt i kreft i vevet listet opp i tabell I. Identifikasjon av et molekyl eller biologisk middel som hemmer PSCA-ekspresjon eller overekspresjon i kreftceller er av terapeutisk verdi. For eksempel kan et slikt middel identifiseres ved anvendelse av en screening som kvantifiserer PSCA-ekspresjon ved RT-PCR, nukleinsyrehybridisering eller antistoffbinding. PSCA expression analysis is also useful as a tool to identify and evaluate agents that modulate PSCA gene expression. For example, PSCA expression is significantly upregulated in prostate cancer and is expressed in cancers in the tissues listed in Table I. Identification of a molecule or biological agent that inhibits PSCA expression or overexpression in cancer cells is of therapeutic value. For example, such an agent can be identified using a screen that quantifies PSCA expression by RT-PCR, nucleic acid hybridization or antibody binding.

VIII.) Fremgangsmåter for overvåkning av statusen til PSCA-relaterte gener og deres produkter VIII.) Procedures for monitoring the status of PSCA-related genes and their products

Onkogenese er kjent for å være en flertrinnsprosess hvor cellulær vekst progressivt blir dysregulert og celler utvikler seg fra en normal fysiologisk tilstand til prekanserøse og deretter kanserøse tilstander (se f. eks. Ålers etal, Lab Invest. 77(5): 437-438 (1997) og Isaacs etal, Cancer Surv. 23: 19-32 (1995)). I denne sammenhengen tillater undersøkelse av en biologisk prøve for bevis på dysregulert cellevekst (slik som avvikende PSCA-ekspresjon i kreft) tidlig deteksjon av slik avvikende fysiologi, før en patologisk tilstand slik som kreft har utviklet seg til et trinn hvor terapeutiske alternativer er mer begrensete og eller prognosen er verre. I slike undersøkelser kan statusen til PSCA i en interessant biologisk prøve sammenlignes for eksempel med statusen til PSCA i en tilsvarende normal prøve ( f. eks. en prøve fra det individet eller alternativt et annet individ som ikke blir påvirket av en patologi). En endring i statusen til PSCA i den biologiske prøven (sammenlignet med den normale prøven) tilveiebringer bevis på dysregulert cellulær vekst. I tillegg til å anvende en biologisk prøve som ikke blir påvirket av en patologi som en normal prøve kan én også anvende en forutbestemt normativ verdi slik som et forutbestemt normalnivå av mRNA-ekspresjon (se f. eks. Grever etal, J. Comp. Neurol. 1996 Dec 9; 376(2): 306-14 og US-patent nr. 5.837.501) for å sammenligne PSCA-status i en prøve. Oncogenesis is known to be a multistep process where cellular growth is progressively dysregulated and cells develop from a normal physiological state to precancerous and then cancerous states (see e.g. Ålers etal, Lab Invest. 77(5): 437-438 ( 1997) and Isaacs et al, Cancer Surv. 23: 19-32 (1995)). In this context, examination of a biological sample for evidence of dysregulated cell growth (such as aberrant PSCA expression in cancer) allows early detection of such aberrant physiology, before a pathological condition such as cancer has progressed to a stage where therapeutic options are more limited and or the prognosis is worse. In such investigations, the status of PSCA in an interesting biological sample can be compared, for example, with the status of PSCA in a corresponding normal sample (e.g. a sample from that individual or alternatively another individual not affected by a pathology). A change in the status of PSCA in the biological sample (compared to the normal sample) provides evidence of dysregulated cellular growth. In addition to using a biological sample that is not affected by a pathology as a normal sample, one can also use a predetermined normative value such as a predetermined normal level of mRNA expression (see, e.g., Grever et al, J. Comp. Neurol .1996 Dec 9;376(2):306-14 and US Patent No. 5,837,501) to compare PSCA status in a sample.

Betegnelsen "status" i denne sammenhengen blir anvendt i henhold til dens områdeaksepterte betydning og angir forholdet eller tilstanden til et gen og dens produkter. Typisk anvender fagfolk flere parametere for å bedømme forholdet eller tilstanden til et gen og dens produkter. Disse omfatter, men er ikke begrenset til, lokalisasjonen av uttrykte genprodukter (omfattende lokalisasjonen av PSCA-uttrykkende celler) så vel som nivået og biologisk aktiviteten til uttrykte genprodukter (slik som PSCA-mRNA, polynukleotider og polypeptider). Typisk omfatter en endring i statusen til PSCA en forandring i lokalisasjonen til PSCA og/eller PSCA-uttrykkende celler og/eller en økning i PSCA-mRNA og/eller proteinekspresjon. The term "status" in this context is used according to its field-accepted meaning and denotes the relationship or condition of a gene and its products. Typically, those skilled in the art use several parameters to judge the relationship or condition of a gene and its products. These include, but are not limited to, the location of expressed gene products (including the location of PSCA-expressing cells) as well as the level and biological activity of expressed gene products (such as PSCA mRNA, polynucleotides and polypeptides). Typically, a change in the status of PSCA includes a change in the localization of PSCA and/or PSCA-expressing cells and/or an increase in PSCA mRNA and/or protein expression.

PSCA-status i en prøve kan analyseres ved flere midler velkjente på området, omfattende uten begrensning immunohistokjemisk analyse, in situ-hybridisering, RT-PCR-analyse på laserfangete mikrodissekerte prøver, Western-blott-analyse og vevsarrayanalyse. Typisk er protokoller for evaluering av statusen til et PSCA-gen og genprodukter funnet for eksempel i Ausubel etal. eds., 1995, Current Protocols in Molecular Biology, Units 2 (Northern-blotting), 4 (Southern-blotting), 15 (immunoblotting) og 18 (PCR-analyse). Således er statusen til PSCA i en biologisk prøve evaluert ved forskjellige fremgangsmåter anvendt av fagfolk omfattende, men ikke begrenset til genomisk Southern-analyse (for å eksaminere for eksempel foruroligheter i et PSCA-gen), Northern-analyse og/eller PCR-analyse av PSCA-mRNA (for å eksaminere for eksempel endringer i polynukleotidsekvensene eller ekspresjonsnivåene til PSCA-mRNAer) og Western- og/eller immunohistokjemisk analyse (for å eksaminere for eksempel endringer i polypeptidsekvenser, endringer i polypeptidlokalisering innen en prøve, endringer i ekspresjonsnivåer til PSCA-proteiner og/eller assosiasjoner av PSCA-proteiner med polypeptidbindingspartnere). Detekterbare PSCA-polynukleotider omfatter for eksempel et PSCA-gen eller fragment derav, PSCA-mRNA, alternative spleisevarianter, PSCA-mRNAer og rekombinant DNA- eller RNA-molekyler inneholdende et PSCA-polynukleotid. PSCA status in a sample can be analyzed by several means well known in the art, including without limitation immunohistochemical analysis, in situ hybridization, RT-PCR analysis on laser-captured microdissected samples, Western blot analysis, and tissue array analysis. Typically, protocols for evaluating the status of a PSCA gene and gene products are found, for example, in Ausubel et al. eds., 1995, Current Protocols in Molecular Biology, Units 2 (Northern blotting), 4 (Southern blotting), 15 (immunoblotting) and 18 (PCR analysis). Thus, the status of PSCA in a biological sample is evaluated by various methods used by those skilled in the art including, but not limited to, genomic Southern analysis (to examine, for example, disturbances in a PSCA gene), Northern analysis and/or PCR analysis of PSCA mRNA (to examine, for example, changes in the polynucleotide sequences or expression levels of PSCA mRNAs) and Western and/or immunohistochemical analysis (to examine, for example, changes in polypeptide sequences, changes in polypeptide localization within a sample, changes in expression levels of PSCA proteins and/or associations of PSCA proteins with polypeptide binding partners). Detectable PSCA polynucleotides include, for example, a PSCA gene or fragment thereof, PSCA mRNA, alternative splice variants, PSCA mRNAs and recombinant DNA or RNA molecules containing a PSCA polynucleotide.

Ekspressjonsprofilen av PSCA gjør det til en diagnostisk markør for lokal og/eller metastasert sykdom og tilveiebringer informasjon på veksten eller onkogeniske potensiale til en biologisk prøve. Spesielt tilveiebringer statusen til PSCA informasjon anvendelig for å forutsi mottagelighet for spesielle sykdomsstadier, progresjon og/eller tumoraggressivitet. Oppfinnelsen tilveiebringer fremgangsmåter og forsøk for å bestemme PSCA-status og diagnosering av kreft som uttrykker PSCA, slik som kreft i vevet listet opp i tabell I. For eksempel fordi PSCA-mRNA er så høyt uttrykt i prostata og annen kreft i forhold til normalt prostatavev kan forsøk som evaluerer nivåene av PSCA-mRNA-transkripter eller proteiner i en biologisk prøve anvendes for å diagnostisere en sykdom forbundet med PSCA-dysregulering og kan tilveiebringe prognostisk informasjon anvendelig i definering av passende terapeutiske alternativer. The expression profile of PSCA makes it a diagnostic marker for local and/or metastatic disease and provides information on the growth or oncogenic potential of a biological sample. In particular, the status of PSCA provides information useful in predicting susceptibility to particular disease stages, progression and/or tumor aggressiveness. The invention provides methods and assays for determining PSCA status and diagnosing cancers that express PSCA, such as cancers in the tissues listed in Table I. For example, because PSCA mRNA is so highly expressed in prostate and other cancers relative to normal prostate tissue assays evaluating the levels of PSCA mRNA transcripts or proteins in a biological sample can be used to diagnose a disease associated with PSCA dysregulation and can provide prognostic information useful in defining appropriate therapeutic options.

Uttrykket status til PSCA tilveiebringer informasjon omfattende tilstedeværelsen, trinnet og lokalisasjonen av dysplastiske, prekanserøse og kanserøse celler, å forutsi mottagelighet for forskjellige trinn av sykdom og/eller for måling av tumoraggressivitet. Videre gjør ekspressjonsprofilen det anvendelig som en avbildningsreagens for metastasert sykdom. Følgelig angår et aspekt ifølge oppfinnelsen de forskjellige molekylære prognostiske og diagnostiske fremgangsmåter for undersøkelse av statusen til PSCA i biologiske prøver slik som de fra individer som lider av eller mistenkt for å lide av en patologikarakterisert veddysregulert cellulær vekst, slik som kreft. The term status of PSCA provides information including the presence, stage and localization of dysplastic, precancerous and cancerous cells, to predict susceptibility to different stages of disease and/or to measure tumor aggressiveness. Furthermore, its expression profile makes it useful as an imaging reagent for metastatic disease. Accordingly, one aspect of the invention relates to the various molecular prognostic and diagnostic methods for investigating the status of PSCA in biological samples such as those from individuals suffering from or suspected of suffering from a pathology characterized by dysregulated cellular growth, such as cancer.

Som beskrevet ovenfor kan statusen til PSCA i en biologisk prøve bli undersøkt ved flere velkjente prosedyrer på området. For eksempel kan statusen til PSCA i en biologisk prøve tatt fra en spesifikk lokalisasjon i kroppen bli undersøkt ved evaluering av prøven for nærværet eller fraværet av PSCA-uttrykkende celler ( f. eks. de som uttrykker PSCA-mRNAer eller proteiner). Denne undersøkelsen kan tilveiebringe bevis på dysregulert cellulær vekst, for eksempel når PSCA-uttrykkende celler er funnet i en biologisk prøve som ikke normalt inneholder slike celler (slik som en lymfeknute), fordi slike endringer i statusen til PSCA i en biologisk prøve ofte er forbundet med dysregulert cellulær vekst. Spesifikt er én indikator for dysregulert cellulær vekst metastasene til kreftceller fra et opprinnelsesorgan (slik som prostata) til et forskjellig område i kroppen (slik som en lymfeknute). I denne sammenhengen er bevis på dysregulert cellulær vekst viktig for eksempel fordi okkulte lymfeknutemetastaser kan detekteres i en vesentlig del av pasienter med prostatakreft og slike metastaser er forbundet med kjente prediktorer for sykdomsprogresjon (se f. eks. Murphy etal, Prostate 42(4): 315-317 (2000);Su etal, Semin. Surg. Oncol. 18(1): 17-28 (2000) og Freeman etal, J Uroi 1995 Aug 154(2 Pt l):474-8). As described above, the status of PSCA in a biological sample can be investigated by several well-known procedures in the field. For example, the status of PSCA in a biological sample taken from a specific location in the body can be examined by evaluating the sample for the presence or absence of PSCA-expressing cells (eg, those expressing PSCA mRNAs or proteins). This examination can provide evidence of dysregulated cellular growth, for example when PSCA-expressing cells are found in a biological sample that does not normally contain such cells (such as a lymph node), because such changes in the status of PSCA in a biological sample are often associated with dysregulated cellular growth. Specifically, one indicator of dysregulated cellular growth is the metastases of cancer cells from an organ of origin (such as the prostate) to a different area of the body (such as a lymph node). In this context, evidence of dysregulated cellular growth is important, for example because occult lymph node metastases can be detected in a significant proportion of patients with prostate cancer and such metastases are associated with known predictors of disease progression (see e.g. Murphy et al, Prostate 42(4): 315-317 (2000); Su et al, Semin. Surg. Oncol. 18(1): 17-28 (2000) and Freeman et al, J Uroi 1995 Aug 154(2 Pt l):474-8).

Det er beskrevet fremgangsmåter for overvåkning av PSCA-genprodukter ved å bestemme statusen til PSCA-genprodukter uttrykt av celler fra et individ mistenkt for å ha en sykdom forbundet med dysregulert cellevekst (slik som hyperplasi eller kreft) og deretter sammenligning av statusen så bestemt mot statusen til PSCA-genprodukter i en tilsvarende normal prøve. Tilstedeværelsen av avvikende PSCA-genprodukter i testprøven i forhold til den normale prøven tilveiebringer en indikasjon på tilstedeværelsen av dysregulert cellevekst i cellene til individet. Methods are described for monitoring PSCA gene products by determining the status of PSCA gene products expressed by cells from an individual suspected of having a disease associated with dysregulated cell growth (such as hyperplasia or cancer) and then comparing the status so determined against the status to PSCA gene products in a corresponding normal sample. The presence of aberrant PSCA gene products in the test sample relative to the normal sample provides an indication of the presence of dysregulated cell growth in the cells of the subject.

Det er beskrevet forsøk anvendelige for bestemmelse av tilstedeværelsen av kreft i et individ, omfattende detektering av en betydelig økning i PSCA-mRNA eller proteinekspresjon i en testcelle eller vevsprøve i forhold til ekspresjonsnivåer i den tilsvarende normale cellen eller vevet. Tilstedeværelsen av PSCA-mRNA kan for eksempel være evaluert i vev omfattende men ikke begrenset til de listet opp i tabell I. Tilstedeværelsen av betydelig PSCA-ekspresjon i hvilket som helst av disse vevene er anvendelig for å indikere fremkomsten, tilstedeværelsen og/eller alvorlighetsgraden av en kreft, siden de tilsvarende normale vevene ikke uttrykker PSCA-mRNA eller uttrykker det ved lavere nivåer. Tests useful for determining the presence of cancer in an individual are described, comprising detecting a significant increase in PSCA mRNA or protein expression in a test cell or tissue sample relative to expression levels in the corresponding normal cell or tissue. For example, the presence of PSCA mRNA can be evaluated in tissues including but not limited to those listed in Table I. The presence of significant PSCA expression in any of these tissues is useful to indicate the occurrence, presence and/or severity of a cancer, since the corresponding normal tissues do not express PSCA mRNA or express it at lower levels.

I en relatert utførelsesform blir PSCA-status bestemt på proteinnivået heller enn på nukleinsyrenivået. For eksempel omfatter en slik fremgangsmåte bestemmelse av nivået til PSCA-protein uttrykt av celler i en testvevsprøve og sammenligning av nivået så bestemt til nivået av PSCA uttrykt i en tilsvarende normal prøve. I én utførelsesform er tilstedeværelsen av PSCA-protein evaluert for eksempel ved anvendelse av immunohistokjemiske fremgangsmåter. PSCA-antistoffer eller bindingspartnere som er i stand til detektering av PSCA-proteinekspresjon blir anvendt i en rekke forsøksformater velkjente på området for dette formålet. In a related embodiment, PSCA status is determined at the protein level rather than at the nucleic acid level. For example, such a method comprises determining the level of PSCA protein expressed by cells in a test tissue sample and comparing the level so determined to the level of PSCA expressed in a corresponding normal sample. In one embodiment, the presence of PSCA protein is evaluated, for example, using immunohistochemical methods. PSCA antibodies or binding partners capable of detecting PSCA protein expression are used in a variety of assay formats well known in the art for this purpose.

I en ytterligere utførelsesform kan én evaluere statusen til PSCA-nukleotid og aminosyresekvenser i en biologisk prøve for å identifisere foruroligheter i strukturen av disse molekylene. Disse forurolighetene kan omfatte insersjoner, del esj oner, substitusjoner og lignende. Slike evalueringer er anvendelige fordi foruroligheter i nukleotid- og aminosyresekvensene er observert i et stort antall proteiner forbundet med en vekstdysregulert fenotype (se f. eks. Marrogi etal, 1999, J. Cutan. Pathol. 26(8):369-378). For eksempel kan en mutasjon i sekvensen av PSCA være indikativ for tilstedeværelsen eller fremmingen av en tumor. Slike forsøk har derfor diagnostisk og forutsagt verdi hvor en mutasjon i PSCA indikerer et potensielt tap av funksjon eller økning i tumorvekst. In a further embodiment, one can evaluate the status of PSCA nucleotide and amino acid sequences in a biological sample to identify perturbations in the structure of these molecules. These disturbances may include insertions, deletions, substitutions and the like. Such evaluations are useful because disturbances in the nucleotide and amino acid sequences have been observed in a large number of proteins associated with a growth dysregulated phenotype (see, e.g., Marrogi et al., 1999, J. Cutan. Pathol. 26(8):369-378). For example, a mutation in the sequence of PSCA may be indicative of the presence or progression of a tumor. Such tests therefore have diagnostic and predictive value where a mutation in PSCA indicates a potential loss of function or increase in tumor growth.

En rekke forsøk for observering av foruroligheter i nukleotid- og aminosyresekvenser er velkjente på området. For eksempel er størrelsen og strukturen av nukleinsyre- eller aminosyresekvenser til PSCA-genprodukter observert ved Northern-, Southern-, Western-, PCR-og DNA-sekvenseringsprotokoller beskrevet her. I tillegg er andre fremgangsmåter for observering av foruroligheter i nukleotid- og aminosyresekvenser slik som enkeltrådet konformasjonspolymorfismeanalyse velkjent på området (se f. eks. US-patent nr. 5.382.510 publisert 7 september 1999 og 5.952.170 publisert 17 januar 1995). A number of tests for observing disturbances in nucleotide and amino acid sequences are well known in the art. For example, the size and structure of nucleic acid or amino acid sequences of PSCA gene products observed by Northern, Southern, Western, PCR and DNA sequencing protocols described herein. In addition, other methods for observing disturbances in nucleotide and amino acid sequences such as single-strand conformation polymorphism analysis are well known in the field (see, for example, US patent no. 5,382,510 published September 7, 1999 and 5,952,170 published January 17, 1995).

I tillegg kan én eksaminere metyleringsstatusen til et PSCA-gen i en biologisk prøve. Avvikende demetylering og/eller hypermetylering av CpG-øyer i gen-5'-regulatoriske regioner forekommer ofte i immortaliserte og transformerte celler og kan resultere i endret ekspresjon av forskjellige gener. For eksempel promoterhypermetylering av pi-klassen av glutation-S-transferase (et protein uttrykt i normal prostata, men ikke uttrykt i >90% av prostatakarsinomer) synes å permanent gjøre transkripsjon av dette genet stum og er den oftest detektert genomisk endringen i prostatakarsinomer (De Marzo et al, Am. J. Pathol. 155(6): 1985-1992 (1999)). I tillegg er denne endringen til stede i minst 70% av tilfeller av høygrads prostatisk intraepiteliell neoplasi (PIN) In addition, one can examine the methylation status of a PSCA gene in a biological sample. Aberrant demethylation and/or hypermethylation of CpG islands in gene 5' regulatory regions frequently occurs in immortalized and transformed cells and can result in altered expression of various genes. For example, promoter hypermethylation of the pi class of glutathione-S-transferase (a protein expressed in normal prostate but not expressed in >90% of prostate carcinomas) appears to permanently silence transcription of this gene and is the most frequently detected genomic alteration in prostate carcinomas ( De Marzo et al, Am. J. Pathol. 155(6): 1985-1992 (1999)). In addition, this change is present in at least 70% of cases of high-grade prostatic intraepithelial neoplasia (PIN)

(Brooks etal, Cancer Epidemiol. Biomarkers Prev., 1998, 7:531-536). I et annet eksempel er ekspresjon av det LAGE-I-tumorspesifikke genet (som ikke er uttrykt i normal prostata men er uttrykt i 25-50% av prostatakreft) indusert ved deoksyazacytidin i lymfoblastoide celler, hvilket indikerer at tumoral ekspresjon skyldes demetylering (Lethe et al, Int. J. Cancer 76(6): 903-908 (Brooks et al, Cancer Epidemiol. Biomarkers Prev., 1998, 7:531-536). In another example, expression of the LAGE-I tumor-specific gene (which is not expressed in normal prostate but is expressed in 25-50% of prostate cancer) is induced by deoxyazacytidine in lymphoblastoid cells, indicating that tumoral expression is due to demethylation (Lethe et al, Int. J. Cancer 76(6): 903-908

(1998)). En rekke forsøk på undersøkelse av metyleringsstatus til et gen er velkjente på området. For eksempel kan én anvende, i Southern-hybridiseringsangrepmåter, metyleringssensitive restriksjonsenzymer som ikke kan spalte sekvenser som inneholder metylerte CpG-seter for å bedømme metyleringsstatusen til CpG-øyer. I tillegg kan MSP (metyleringsspesifikk-PCR) raskt profilere metyleringsstatusen til alle CpG-setene til stede i en CpG-øy for et gitt gen. Denne prosedyren involverer innledende modifikasjon av DNA med natriumbisulfitt (som vil omdanne alle umetylerte cytosiner til uracil) fulgt av amplifisering ved anvendelse av primere spesifikke for metylert versus umetylert DNA. Protokoller som involverer metyleringsinterferens kan også bli funnet for eksempel i Current Protocols in Molecular Biology, Unit 12, Frederick M. Ausubel etal eds., 1995. (1998)). A number of attempts to investigate the methylation status of a gene are well known in the art. For example, one can use, in Southern hybridization approaches, methylation-sensitive restriction enzymes that cannot cleave sequences containing methylated CpG sites to assess the methylation status of CpG islands. In addition, MSP (methylation-specific PCR) can rapidly profile the methylation status of all CpG sites present in a CpG island for a given gene. This procedure involves initial modification of DNA with sodium bisulfite (which will convert all unmethylated cytosines to uracil) followed by amplification using primers specific for methylated versus unmethylated DNA. Protocols involving methylation interference can also be found, for example, in Current Protocols in Molecular Biology, Unit 12, Frederick M. Ausubel et al eds., 1995.

Genamplifisering er en ytterligere fremgangsmåte for for å fastsette statusen til PSCA. Genamplifisering blir målt i en prøve direkte, for eksempel ved konvensjonell Southern-blotting eller Northern-blotting for å kvantifisere transkripsjonen av mRNA (Thomas, 1980, Proe. Nati. Acad. Sei. USA, 77:5201 5205), dotblotting (DNA-analyse) eller in situ-hybridisering, ved anvendelse av en passende merket probe, basert på sekvensene tilveiebrakt her. Alternativt blir antistoffer anvendt som gjenkjenner spesifikke duplekser, omfattende DNA-duplekser, RNA-duplekser og DNA-RNA-hybridduplekser eller DNA-proteinduplekser. Antistoffene på sin side er merket og forsøket utført hvor dupleksen er bundet til en overflate, slik at ved dannelsen av dupleks på overflaten kan tilstedeværelsen av antistoff bundet til dupleksen detekteres. Gene amplification is an additional method for determining the status of PSCA. Gene amplification is measured in a sample directly, for example by conventional Southern blotting or Northern blotting to quantify the transcription of mRNA (Thomas, 1980, Proe. Nati. Acad. Sei. USA, 77:5201 5205), dot blotting (DNA- assay) or in situ hybridization, using an appropriately labeled probe, based on the sequences provided herein. Alternatively, antibodies are used that recognize specific duplexes, including DNA duplexes, RNA duplexes and DNA-RNA hybrid duplexes or DNA-protein duplexes. The antibodies, on the other hand, are labeled and the experiment carried out where the duplex is bound to a surface, so that when the duplex is formed on the surface, the presence of antibody bound to the duplex can be detected.

Biopsivev eller perifert blod kan bli hensiktsmessig undersøkt for tilstedeværelsen av kreftceller ved anvendelse av for eksempel Northern-, dotblott- eller RT-PCR-analyse for å detektere PSCA-ekspresjon. Tilstedeværelsen av RT-PCR-amplifiserbart PSCA-mRNA tilveiebringer en indikasjon på tilstedeværelsen av kreft. RT-PCR-forsøk er velkjente på området. RT-PCR-deteksjonsforsøk for tumorceller i perifert blod er for tiden blitt evaluert for anvendelse i diagnosen og behandlingen av flere humane faste tumorer. På prostatakreftfeltet omfatter disse RT-PCR-forsøksdeteksjon av celler som uttrykker PSA og PSM (Verkaik et al, 1997, Uroi. Res. 25:373-384; Ghossein et al, 1995, J. Clin. Oncol. 13:1195-2000; Heston efa/., 1995, Clin. Chem. 41:1687-1688). Biopsy tissue or peripheral blood can be conveniently examined for the presence of cancer cells using, for example, Northern, dot blot or RT-PCR analysis to detect PSCA expression. The presence of RT-PCR amplifiable PSCA mRNA provides an indication of the presence of cancer. RT-PCR assays are well known in the art. RT-PCR detection assays for peripheral blood tumor cells are currently being evaluated for use in the diagnosis and treatment of several human solid tumors. In the prostate cancer field, these include RT-PCR assay detection of cells expressing PSA and PSM (Verkaik et al, 1997, Uroi. Res. 25:373-384; Ghossein et al, 1995, J. Clin. Oncol. 13:1195-2000 ; Heston et al., 1995, Clin. Chem. 41:1687-1688).

Det er beskrevet en vurdering av mottageligheten som et individ har for å utvikle kreft. I én utførelsesform omfatter en fremgangsmåte for å forutsi mottagelighet for kreft detektering av PSCA-mRNA eller PSCA-protein i en vevsprøve, dens tilstedeværelse som indikerer mottagelighet for kreft, hvor graden av PSCA-mRNA-ekspresjon korrelerer med graden av mottagelighet. I en spesifikk utførelsesform er tilstedeværelsen av PSCA i prostata eller andre vev undersøkt, med tilstedeværelsen av PSCA i prøven som tilveiebringer en indikasjon på prostatakreftmottagelighet (eller fremkomsten eller eksistensen av en prostatatumor). Tilsvarende kan én evaluere integriteten av PSCA-nukleotid og aminosyresekvenser i en biologisk prøve for å identifisere foruroligheter i strukturen til disse molekylene slik som insersjoner, delesjoner, substitusjoner og lignende. Tilstedeværelsen av én eller flere foruroligheter i PSCA-genprodukter i prøven er en indikasjon på kreftmottagelighet (eller fremkomsten eller eksistensen av en tumor). An assessment of an individual's susceptibility to developing cancer is described. In one embodiment, a method of predicting susceptibility to cancer comprises detecting PSCA mRNA or PSCA protein in a tissue sample, its presence indicative of susceptibility to cancer, wherein the degree of PSCA mRNA expression correlates with the degree of susceptibility. In a specific embodiment, the presence of PSCA in the prostate or other tissues is assayed, with the presence of PSCA in the sample providing an indication of prostate cancer susceptibility (or the appearance or existence of a prostate tumor). Similarly, one can evaluate the integrity of PSCA nucleotide and amino acid sequences in a biological sample to identify disturbances in the structure of these molecules such as insertions, deletions, substitutions and the like. The presence of one or more disturbances in PSCA gene products in the sample is indicative of cancer susceptibility (or the appearance or existence of a tumor).

Det er mulig å måle tumoraggressivitet. I én utførelsesform omfatter en fremgangsmåte for måling av aggressivitet av en tumor bestemmelse av nivået til PSCA-mRNA eller PSCA-protein uttrykt av tumorceller, sammenligning av nivået så bestemt til nivået av PSCA-mRNA eller PSCA-protein uttrykt i et tilsvarende normalt vev tatt fra samme individ eller en normal vevsreferanseprøve, hvor graden av PSCA-mRNA- eller PSCA-proteinekspresjon i tumorprøven i forhold til den normale prøven indikerer graden av aggressivitet. I en spesifikk utførelsesform er aggressivitet av en tumor evaluert ved å bestemme omfanget til hvilken PSCA som er uttrykt i tumorcellene, med høyere ekspresjonsnivåer indikerende mer aggressive tumorer. En annen utførelsesform er evalueringen av integriteten til PSCA-nukleotid og aminosyresekvenser i en biologisk prøve, for å identifisere foruroligheter i strukturen av disse molekylene slik som insersjoner, delesjoner, substitusjoner og lignende. Tilstedeværelsen av én eller flere foruroligheter indikerer mer aggressive tumorer. It is possible to measure tumor aggressiveness. In one embodiment, a method of measuring aggressiveness of a tumor comprises determining the level of PSCA mRNA or PSCA protein expressed by tumor cells, comparing the level so determined to the level of PSCA mRNA or PSCA protein expressed in a corresponding normal tissue taken from the same individual or a normal tissue reference sample, where the degree of PSCA mRNA or PSCA protein expression in the tumor sample relative to the normal sample indicates the degree of aggressiveness. In a specific embodiment, aggressiveness of a tumor is evaluated by determining the extent to which PSCA is expressed in the tumor cells, with higher expression levels indicating more aggressive tumors. Another embodiment is the evaluation of the integrity of PSCA nucleotide and amino acid sequences in a biological sample, to identify disturbances in the structure of these molecules such as insertions, deletions, substitutions and the like. The presence of one or more disturbances indicates more aggressive tumors.

Det er mulig å observere progresjonen av en ondartet sykdom i et individ over tid. I én utførelsesform omfatter fremgangsmåter for observering av progresjonen av en ondartet sykdom i et individ over tid bestemmelse av nivået til PSCA-mRNA eller PSCA-protein uttrykt av celler i en prøve av tumoren, sammenligning av nivået så bestemt til nivået av PSCA-mRNA eller PSCA-protein uttrykt i en ekvivalent vevsprøve tatt fra samme individ på en ulik tid, hvor graden av PSCA-mRNA- eller PSCA-proteinekspresjon i tumorprøven over tid tilveiebringer informasjon om kreftprogresjonen. I en spesifikk utførelsesform er kreftprogresjonen evaluert ved å bestemme PSCA-ekspresjon i tumorcellene over tid, hvor øket ekspresjon over tid indikerer en progresjon av kreften. Én kan også evaluere integriteten av PSCA-nukleotid og aminosyresekvenser i en biologisk prøve for å identifisere foruroligheter i strukturen av disse molekylene slik som insersjoner, delesjoner, substitusjoner og lignende, hvor tilstedeværelsen av én eller flere foruroligheter indikerer en progresjon av kreften. It is possible to observe the progression of a malignant disease in an individual over time. In one embodiment, methods of observing the progression of a malignant disease in an individual over time comprise determining the level of PSCA mRNA or PSCA protein expressed by cells in a sample of the tumor, comparing the level so determined to the level of PSCA mRNA or PSCA protein expressed in an equivalent tissue sample taken from the same individual at a different time, where the degree of PSCA mRNA or PSCA protein expression in the tumor sample over time provides information about cancer progression. In a specific embodiment, the cancer progression is evaluated by determining PSCA expression in the tumor cells over time, where increased expression over time indicates a progression of the cancer. One can also evaluate the integrity of PSCA nucleotide and amino acid sequences in a biological sample to identify disturbances in the structure of these molecules such as insertions, deletions, substitutions and the like, where the presence of one or more disturbances indicates a progression of the cancer.

De ovenfor diagnostiske angrepmåtene kan kombineres med hvilken som helst éne av en rekke prognostiske og diagnostisek protokoller kjent på området. For eksempel angår en annen utførelsesform ifølge oppfinnelsen fremgangsmåter for observering av en koinsidens mellom ekspresjonen av PSCA-gen og PSCA-genprodukter (eller foruroligheter i PSCA-gen og PSCA-genprodukter) og en faktor som er forbundet med ondartet sykdom, som et middel for diagnosering av og prognostisering av statusen til en vevsprøve. En rekke faktorer forbundet med ondartet sykdom kan anvendes, slik som genekspresjon forbundet med ondartet sykdom ( f. eks. PSA-, PSCA- og PSM-ekspresjon for prostatakreft etc.) så vel som grove cytologiske observasjoner (se f. eks. Bocking etal, 1984, Anal. Quant. Cytol. 6(2):74-88; Epstein, 1995, Hum. Pathol. 26(2):223-9; Thorson et al, 1998, Mod. Pathol. 11(6):543-51; Baisden etal, 1999, Am. J. Surg. Pathol. 23(8):918-24). Fremgangsmåter for observering av en koinsidens mellom ekspresjon av PSCA-gen og PSCA-genprodukter (eller foruroligheter i PSCA-gen og PSCA-genprodukter) og en annen faktor som er forbundet med ondartet sykdom er anvendelige, for eksempel fordi tilstedeværelsen av et sett av spesifikke faktorer som faller sammen med sykdom som tilveiebringer viktig informasjon for diagnosering av og prognostisering av statusen til en vevsprøve. The above diagnostic approaches can be combined with any one of a number of prognostic and diagnostic protocols known in the art. For example, another embodiment of the invention relates to methods for observing a coincidence between the expression of PSCA gene and PSCA gene products (or disturbances in PSCA gene and PSCA gene products) and a factor associated with malignant disease, as a means of diagnosing and prognosticating the status of a tissue sample. A number of factors associated with malignancy can be used, such as gene expression associated with malignancy (e.g. PSA, PSCA and PSM expression for prostate cancer etc.) as well as gross cytological observations (see e.g. Bocking et al. , 1984, Anal. Quant. Cytol. 6(2):74-88; Epstein, 1995, Hum. Pathol. 26(2):223-9; Thorson et al, 1998, Mod. Pathol. 11(6): 543-51; Baisden et al., 1999, Am. J. Surg. Pathol. 23(8):918-24). Methods for observing a coincidence between expression of PSCA gene and PSCA gene products (or perturbations in PSCA gene and PSCA gene products) and another factor associated with malignant disease are useful, for example, because the presence of a set of specific factors that coincide with disease that provide important information for diagnosing and prognosticating the status of a tissue sample.

I én utførelsesform medfører fremgangsmåter for observering av en koinsidens mellom ekspresjonen av PSCA-gen og PSCA-genprodukter (eller foruroligheter i PSCA-gen og PSCA-genprodukter) og en annen faktor forbundet med ondartet sykdom detektering av overekspresjonen av PSCA-mRNA eller protein i en vevsprøve, detektering av overekspresjonen av PSA-mRNA eller protein i en vevsprøve (eller PSCA- eller PSM-ekspresjon) og observering av en koinsidens av PSCA-mRNA eller protein og PSA-mRNA eller proteinoverekspresjon (eller PSCA- eller PSM-ekspresjon). I en spesifikk utførelsesform er ekspresjonen av PSCA- og PSA-mRNA i prostatavev undersøkt, hvor koinsidensen av PSCA- og PSA-mRNA-overekspresjon i prøven indikerer eksistensen av prostatakreft, prostatakreftmottagelighet eller fremkomsten eller statusen av en prostatatumor. In one embodiment, methods for observing a coincidence between the expression of PSCA gene and PSCA gene products (or perturbations in PSCA gene and PSCA gene products) and another factor associated with malignant disease involve detecting the overexpression of PSCA mRNA or protein in a tissue sample, detecting the overexpression of PSA mRNA or protein in a tissue sample (or PSCA or PSM expression) and observing a coincidence of PSCA mRNA or protein and PSA mRNA or protein overexpression (or PSCA or PSM expression) . In a specific embodiment, the expression of PSCA and PSA mRNA in prostate tissue is examined, where the coincidence of PSCA and PSA mRNA overexpression in the sample indicates the existence of prostate cancer, prostate cancer susceptibility, or the occurrence or status of a prostate tumor.

Fremgangsmåter for å detektere og kvantifisere ekspresjonen av PSCA-mRNA eller protein er beskrevet her og standard nukleinsyre- og proteindeteksjon og kvantifiseringsteknologier er velkjente på området. Standardfremgangsmåter for deteksjonen og kvantifiseringen av PSCA-mRNA omfatter in situ-hybridisering ved anvendelse av merket PSCA-riboprober, Northern-blott og relaterte teknikker ved anvendelse av PSCA-polynukleotidprober, RT-PCR-analyse ved anvendelse av primere spesifikke for PSCA og andre amplifiseringstype deteksjonsfremgangsmåter, slik som for eksempel forgrenet DNA, SISBA, TMA og lignende. I en spesifikk utførelsesform blir semikvantitativ RT-PCR anvendt for å detektere og kvantifisere PSCA-mRNA-ekspresjon. Hvilket som helst antall av primere som er i stand til å amplifisere PSCA kan anvendes for dette formålet, omfattende men ikke begrenset til, de forskjellige primersettene spesifikt beskrevet her. I en spesifikk utførelsesform kan polyklonale eller monoklonale antistoffer spesifikt reaktive med villtype PSCA-proteinet anvendes i et immunohistokjemisk forsøk av biopsivev. Methods for detecting and quantifying the expression of PSCA mRNA or protein are described herein and standard nucleic acid and protein detection and quantification technologies are well known in the art. Standard procedures for the detection and quantification of PSCA mRNA include in situ hybridization using labeled PSCA riboprobes, Northern blots and related techniques using PSCA polynucleotide probes, RT-PCR analysis using primers specific for PSCA and other types of amplification detection methods, such as for example branched DNA, SISBA, TMA and the like. In a specific embodiment, semiquantitative RT-PCR is used to detect and quantify PSCA mRNA expression. Any number of primers capable of amplifying PSCA can be used for this purpose, including but not limited to the various primer sets specifically described herein. In a specific embodiment, polyclonal or monoclonal antibodies specifically reactive with the wild-type PSCA protein can be used in an immunohistochemical assay of biopsy tissue.

IX.) Identifikasjon av molekyler som interagerer med PSCA IX.) Identification of molecules that interact with PSCA

PSCA-proteinet og nukleinsyresekvensene beskrevet her tillater en fagmann å identifisere proteiner, små molekyler og andre midler som interagerer med PSCA, så vel som reaksjonsveier aktivert av PSCA via hvilken som helst éne av en rekke områdeaksepterte protokoller. For eksempel kan én anvende én av de såkalte interaksjonfellingssystemene (også referert til som "tohybridforsøket"). I slike systemer interagerer molekyler og rekonstituerer en transkripsjonsfaktor som dirigerer ekspresjon av et rapportørgen, hvoretter ekspresjonen av rapportørgenet er undersøkt. Andre systemer identifiserer protein-proteininteraksjoner in vivo gjennom rekonstituering av en eukaryot transkripsjonen aktivator, se f. eks. US-patent nr. 5.955.280 publisert 21 september 1999, 5.925.523 publisert 20 juli 1999, 5.846.722 publisert 8 desember 1998 og 6.004.746 publisert 21 desember 1999. Algoritmer er også tilgjengelige på området for genombaserte forutsigelser av proteinfunksjon (se f. eks. Marcotte, etal., Nature 402: 4 november 1999, 83-86). The PSCA protein and nucleic acid sequences described herein allow one skilled in the art to identify proteins, small molecules, and other agents that interact with PSCA, as well as pathways activated by PSCA via any one of a variety of field-accepted protocols. For example, one can use one of the so-called interaction precipitation systems (also referred to as the "two-hybrid experiment"). In such systems, molecules interact and reconstitute a transcription factor that directs expression of a reporter gene, after which the expression of the reporter gene is examined. Other systems identify protein-protein interactions in vivo through reconstitution of a eukaryotic transcriptional activator, see e.g. US Patent Nos. 5,955,280 published September 21, 1999, 5,925,523 published July 20, 1999, 5,846,722 published December 8, 1998 and 6,004,746 published December 21, 1999. Algorithms are also available in the field of genome-based prediction of protein function (see eg Marcotte, et al., Nature 402: 4 November 1999, 83-86).

Alternativt kan én screene peptidbiblioteker for å identifisere molekyler som interagerer med PSCA-proteinsekvenser. I slike fremgangsmåter er peptider som binder til PSCA identifisert fra screeningsbiblioteker som koder for en tilfeldig eller kontrollert samling av aminosyrer. Peptider kodet for av bibliotekene er uttrykt som fusjonsproteiner til bakteriofagkappeproteiner, bakteriofagpartiklene blir deretter screenet mot PSCA-proteinet(er). Alternatively, one can screen peptide libraries to identify molecules that interact with PSCA protein sequences. In such methods, peptides that bind to PSCA are identified from screening libraries that encode a random or controlled collection of amino acids. Peptides encoded by the libraries are expressed as fusion proteins to bacteriophage coat proteins, the bacteriophage particles are then screened against the PSCA protein(s).

Følgelig er peptider som har en rekke anvendelser, slik som terapeutiske, prognostiske eller diagnostiske reagenser, således identifisert uten noen tidligere informasjon om strukturen til den forventete liganden eller reseptormolekylet. Typiske peptidbiblioteker og Consequently, peptides that have a variety of applications, such as therapeutic, prognostic or diagnostic reagents, are thus identified without any prior information about the structure of the expected ligand or receptor molecule. Typical peptide libraries and

screeningsfremgangsmåter som kan anvendes for å identifisere molekyler som interagerer med PSCA-proteinsekvenser er beskrevet for eksempel i US-patent nr. 5.723.286 publisert 3 mars 1998 og 5.733.731 publisert 31 mars 1998. screening methods that can be used to identify molecules that interact with PSCA protein sequences are described, for example, in US Patent Nos. 5,723,286 published March 3, 1998 and 5,733,731 published March 31, 1998.

Alternativt blir cellelinjer som uttrykker PSCA anvendt for å identifisere protein-proteininteraksjoner mediert av PSCA. Slike interaksjoner kan bli undersøkt ved anvendelse av immunopresipiteringsteknikker (se f. eks. Hamilton B.J., etal. Biochem. Biophys. Res. Commun. 1999, 261:646-51). PSCA-protein kan bli immunopresipitert fra PSCA-uttrykkende cellelinjer ved anvendelse av anti-PSCA-antistoffer. Alternativt kan antistoffer mot His-tag anvendes i en cellelinje konstruert til å uttrykke fusjoner av PSCA og en His-tag (vektorer nevnt ovenfor). Det immunopresipiterte komplekset kan bli undersøkt for proteinassosiering ved prosedyrer slik som Western-blotting,<35>S-metioninmerking av proteiner, proteinmikrosekvensiering, sølvmerking og todimensjonal gelelektroforese. Alternatively, cell lines expressing PSCA are used to identify protein-protein interactions mediated by PSCA. Such interactions can be examined using immunoprecipitation techniques (see, e.g., Hamilton B.J., et al. Biochem. Biophys. Res. Commun. 1999, 261:646-51). PSCA protein can be immunoprecipitated from PSCA-expressing cell lines using anti-PSCA antibodies. Alternatively, antibodies against His-tag can be used in a cell line engineered to express fusions of PSCA and a His-tag (vectors mentioned above). The immunoprecipitated complex can be examined for protein association by procedures such as Western blotting, <35>S-methionine labeling of proteins, protein microsequencing, silver labeling, and two-dimensional gel electrophoresis.

Små molekyler og ligander som interagerer med PSCA kan identifiseres gjennom relaterte utførelsesformer av slike screeningsforsøk. For eksempel kan små molekyler identifiseres som interfererer med proteinfunksjon, omfattende molekyler som interfererer med PSCAs evne til å mediere fosforylering og defosforylering, interaksjon med DNA- eller RNA-molekyler som en indikasjon på regulering av cellesykluser, "second messenger"-signalering eller tumorigenesis. Tilsvarende er små molekyler som modulerer PSCA-relatert ionekanal-, proteinpumpe- eller cellekommunikasjonsfunksjoner identifisert og anvendt for å behandle pasienter som har kreft som uttrykker PSCA (se f. eks. Hille, B., Ionic Channels of Excitable Membranes 2nd Ed., Sinauer Assoc., Sunderland, MA, 1992). Videre kan ligander som regulerer PSCA-funksjon identifiseres basert på deres evne til å binde PSCA og aktivere en rapportørkonstruksjon. Typiske fremgangsmåter er beskrevet for eksempel i US-patent nr. 5.928.868 publisert 27 juli 1999 og omfatter fremgangsmåter for å danne hybridligander hvor minst én ligand er et lite molekyl. I en illustrativ utførelsesform blir celler konstruert for å uttrykke et fusjonsprotein av PSCA og et DNA-bindingsprotein anvendt til å ko-uttrykke et fusjonsprotein til en hybridligand/lite molekyl og et cDNA-bibliotek transkripsjonelt aktivatorprotein. Cellene inneholder videre et rapportørgen, ekspresjonen av hvilkent som er kondisjonert i nærheten av de første og andre fusjonsproteinene til hverandre, en hendelse som forekommer bare hvis hybridliganden binder til målseter på begge hybridproteiner. De cellene som uttrykker rapportørgenet er valgt og det ukjente lille molekylet eller den ukjente liganden er identifisert. Denne fremgangsmåten tilveiebringer et middel for identifikasjon av modulatorer som aktiverer eller hemmer PSCA. Small molecules and ligands that interact with PSCA can be identified through related embodiments of such screening experiments. For example, small molecules can be identified that interfere with protein function, including molecules that interfere with PSCA's ability to mediate phosphorylation and dephosphorylation, interaction with DNA or RNA molecules as an indication of cell cycle regulation, "second messenger" signaling or tumorigenesis. Similarly, small molecules that modulate PSCA-related ion channel, protein pump, or cell communication functions have been identified and used to treat patients who have cancers that express PSCA (see, e.g., Hille, B., Ionic Channels of Excitable Membranes 2nd Ed., Sinauer Assoc., Sunderland, MA, 1992). Furthermore, ligands that regulate PSCA function can be identified based on their ability to bind PSCA and activate a reporter construct. Typical methods are described, for example, in US patent no. 5,928,868 published 27 July 1999 and include methods for forming hybrid ligands where at least one ligand is a small molecule. In an illustrative embodiment, cells engineered to express a fusion protein of PSCA and a DNA binding protein are used to co-express a hybrid ligand/small molecule fusion protein and a cDNA library transcriptional activator protein. The cells further contain a reporter gene, the expression of which is conditioned in the proximity of the first and second fusion proteins to each other, an event that occurs only if the hybrid ligand binds to target sites on both hybrid proteins. The cells expressing the reporter gene are selected and the unknown small molecule or ligand is identified. This method provides a means for the identification of modulators that activate or inhibit PSCA.

Det er mulig å screene for et molekyl som interagerer med en PSCA-aminosyresekvens vist i figur 1, omfattende trinnene av å sette en populasjon av molekyler i kontakt med en PSCA-aminosyresekvens, å tillate populasjonen av molekyler og PSCA-aminosyresekvensen å interagere ved betingelser som letter en interaksjon, bestemmelse av tilstedeværelsen av et molekyl som interagerer med PSCA-aminosyresekvensen og deretter separering av molekyler som ikke interagerer med PSCA-aminosyresekvensen fra molekyler som gjør. I en spesifikk utførelsesform omfatter fremgangsmåten videre rensning, karakterisering og identifikasjon av et molekyl som interagerer med PSCA-aminosyresekvensen. Det identifiserte molekylet kan anvendes til å modulere en funksjon utført av PSCA. I en foretrukket utførelsesform blir PSCA-aminosyresekvensen brakt i kontakt med et bibliotek av peptider. It is possible to screen for a molecule that interacts with a PSCA amino acid sequence shown in Figure 1, comprising the steps of contacting a population of molecules with a PSCA amino acid sequence, allowing the population of molecules and the PSCA amino acid sequence to interact under conditions that facilitates an interaction, determining the presence of a molecule that interacts with the PSCA amino acid sequence and then separating molecules that do not interact with the PSCA amino acid sequence from molecules that do. In a specific embodiment, the method further comprises purification, characterization and identification of a molecule that interacts with the PSCA amino acid sequence. The identified molecule can be used to modulate a function performed by PSCA. In a preferred embodiment, the PSCA amino acid sequence is contacted with a library of peptides.

X.) Terapeutiske fremgangsmåter og sammensetninger X.) Therapeutic methods and compositions

Identifikasjon av PSCA som et protein som normalt er uttrykt i et begrenset sett av vev, men som også er uttrykt i kreft slik som de listet opp i tabell I, åpner flere terapeutiske angrepmåter til behandling av slike krefter. Identification of PSCA as a protein that is normally expressed in a limited set of tissues, but is also expressed in cancers such as those listed in Table I, opens several therapeutic avenues for treating such cancers.

Verd å legge merke til, målrettet antitumorterapier er anvendelige selv når måletrettet protein er uttrykt i normalt vev, selv i vitalt normalt organvev. Et vitalt organ er ett som er nødvendig for å opprettholde liv, slik som hjertet eller kolon. Et ikke-vital organ er ett som kan fjernes hvoretter individet fortsatt er i stand til å overlever. Eksempler på ikke-vitale organer er eggstokk, bryst og prostata. Of note, targeted antitumor therapies are applicable even when the targeted protein is expressed in normal tissue, even in vital normal organ tissue. A vital organ is one that is necessary to sustain life, such as the heart or colon. A non-vital organ is one that can be removed after which the individual is still able to survive. Examples of non-vital organs are the ovary, breast and prostate.

For eksempel er Herceptin® et FDA-godkjent farmasøytisk middel som består av et antistoff som er immunoreaktivt med proteinet forskjellig kjent som HER2, HER2/neu og erb-b-2. Det er markedsført av Genentech og er et kommersielt vellykket antitumormiddel. Herceptin®-salg nådde nesten $400 million i 2002. Herceptin® er en behandling for HER2-positiv metastasisk brystkreft. Imidlertid er ekspresjonen av HER2 ikke begrenset til slike tumorer. Samme proteinet er uttrykt i flere normale vev. Spesielt er det kjent at HER2/neu er til stede i normal nyre og hjerte, således er disse vev til stede i alle humane mottagere av Herceptin. Tilstedeværelsen av HER2/neu i normal nyre er også bekreftet av Latif, Z., etal, B.J.U. International (2002) 89:5-9. Som vist i denne artikkelen (som evaluerte hvorvidt nyrecellekarsinom skulle være en foretrukket indikasjon for anti-HER2-antistoffer slik som Herceptin) blir både protein og mRNA produsert i godartet nyrevev. Spesielt ble HER2/neu-protein sterkt overuttrykt i godartet nyrevev. For example, Herceptin® is an FDA-approved pharmaceutical that consists of an antibody that is immunoreactive with the protein variously known as HER2, HER2/neu, and erb-b-2. It is marketed by Genentech and is a commercially successful antitumor agent. Herceptin® sales reached nearly $400 million in 2002. Herceptin® is a treatment for HER2-positive metastatic breast cancer. However, the expression of HER2 is not limited to such tumors. The same protein is expressed in several normal tissues. In particular, it is known that HER2/neu is present in normal kidney and heart, thus these tissues are present in all human recipients of Herceptin. The presence of HER2/neu in normal kidney has also been confirmed by Latif, Z., etal, B.J.U. International (2002) 89:5-9. As shown in this article (which evaluated whether renal cell carcinoma should be a preferred indication for anti-HER2 antibodies such as Herceptin) both protein and mRNA are produced in benign kidney tissue. In particular, HER2/neu protein was highly overexpressed in benign kidney tissue.

Til tross for det faktumet at HER2/neu er uttrykt i slikt vitalt vev som hjerte og nyre er Herceptin et meget anvendelig, FDA-godkjent og kommersielt vellykket medikament. Effekten av Herceptin på hjertevev, dvs. "kardiotoksisitet," har bare vært en bivirkning til behandling. Når pasienter ble behandlet med Herceptin alene skjedde betydelig kardiotoksisitet i en meget lav prosentdel av pasienter. For å minimalisere kariotoksisiten er det et mer stringent inntredelseskrav for behandlingen med HER2/neu. Faktorer slik som predisponering for hjerteforhold er evaluert før behandling kan forekomme. Despite the fact that HER2/neu is expressed in such vital tissues as the heart and kidney, Herceptin is a very useful, FDA-approved and commercially successful drug. The effect of Herceptin on heart tissue, i.e. "cardiotoxicity," has only been a side effect of treatment. When patients were treated with Herceptin alone, significant cardiotoxicity occurred in a very low percentage of patients. To minimize karyotoxicity, there is a more stringent entry requirement for the treatment with HER2/neu. Factors such as predisposition to heart conditions are evaluated before treatment can occur.

Legg spesielt merke til at selv om nyrevev er angitt å vise normal ekspresjon, muligens selv høyere ekspresjon enn hjertevev, har nyre ingen merkbar Herceptinbivirkning overhodet. Videre fra det ulike arrayet fra normalt vev hvor HER2 er uttrykt er det meget liten forekomst av hvilken som helst bivirkning. Bare hjertevev har manifestert hvilken som helst merkbart bivirkning i det hele tatt. Et vev slik som nyre, hvor HER2/neu-ekspresjon er spesielt bemerkelsesverdig, er ikke basisen for noen bivirkning. Note in particular that although kidney tissue is indicated to show normal expression, possibly even higher expression than heart tissue, kidney has no noticeable Herceptin side effect whatsoever. Furthermore, from the different array from normal tissue where HER2 is expressed, there is very little incidence of any side effect. Only heart tissue has manifested any noticeable side effect at all. A tissue such as kidney, where HER2/neu expression is particularly notable, is not the basis for any side effect.

Videre er fordelaktige terapeutiske effekter funnet for antitumorterapier som mål for epidermal vekstfaktor reseptor (EGFR); Erbitux (ImClone). EGFR er også uttrykt i en rekke normale vev. Der er meget begrensete bivirkninger i normale vev etter anvendelse av anti-EGFR terapeutiske midler. En generell bivirkning som forekommer med EGFR-behandlingen er et alvorlig hudutslett observert i 100% av pasientene som gjennomgår behandling. Furthermore, beneficial therapeutic effects have been found for antitumor therapies that target the epidermal growth factor receptor (EGFR); Erbitux (ImClone). EGFR is also expressed in a variety of normal tissues. There are very limited side effects in normal tissues after the use of anti-EGFR therapeutic agents. A common side effect that occurs with the EGFR treatment is a severe skin rash observed in 100% of patients undergoing treatment.

Således overvinner ekspresjon av et målprotein i normalt vev, selv vitalt normalt vev, ikke nytten av et målrettet middel for proteinet som et terapeutisk middel for visse tumorer hvor proteinet også er overuttrykt. For eksempel er ekspresjon i vitale organer ikke i og for selv skadelig. I tillegg kan organer betraktet som unnværlige, slik som prostata og eggstokk, fjernes uten å påvirke dødelighet. Til slutt er noen vitale organer ikke påvirket av normal organekspresjon på grunn av et immunoprivilegium. Immunoprivilegerte organer er organer som er beskyttet fra blod ved en blodorganbarriere og således ikke tilgjengelig er for immunoterapi. Eksempler på immunoprivilegerte organer er hjernen og testikkelen. Thus, expression of a target protein in normal tissue, even vital normal tissue, does not overcome the utility of targeting the protein as a therapeutic agent for certain tumors where the protein is also overexpressed. For example, expression in vital organs is not in and of itself harmful. In addition, organs considered dispensable, such as the prostate and ovary, can be removed without affecting mortality. Finally, some vital organs are not affected by normal organ expression due to an immunoprivilege. Immunoprivileged organs are organs that are protected from blood by a blood-organ barrier and are thus not available for immunotherapy. Examples of immunoprivileged organs are the brain and the testicle.

Følgelig er terapeutiske angrepmåter som hemmer aktiviteten til et PSCA-protein anvendelige for pasienter som lider av kreft som uttrykker PSCA. Disse terapeutiske angrepmåter faller generelt inn i tre klasser. Den første klassen modulerer PSCA-funksjon da den angår tumorcellevekst hvilket fører til hemning eller retardasjon av tumorcellevekst eller som fremkaller dens drap. Den andre klassen omfatter forskjellige fremgangsmåter for å hemme bindingen eller assosieringen til et PSCA-protein med dens bindingspartner eller med andre proteiner. Den tredje klassen omfatter en rekke fremgangsmåter for å hemme transkripsjonen av et PSCA-gen eller translasjon av PSCA-mRNA. Accordingly, therapeutic approaches that inhibit the activity of a PSCA protein are useful for patients suffering from cancers that express PSCA. These therapeutic approaches generally fall into three classes. The first class modulates PSCA function as it relates to tumor cell growth leading to the inhibition or retardation of tumor cell growth or inducing its killing. The second class comprises various methods for inhibiting the binding or association of a PSCA protein with its binding partner or with other proteins. The third class comprises a variety of methods for inhibiting the transcription of a PSCA gene or translation of PSCA mRNA.

X.A.) Antikreftvaksiner X.A.) Anticancer vaccines

Det kan dannes kreftvaksiner omfattende et PSCA-relatert protein eller PSCA-relatert nukleinsyre. I betraktning av ekspresjon av PSCA forhindrer kreftvaksiner og/eller behandler PSCA-uttrykkende kreft med minimale eller ingen effekter på ikke-målvev. Anvendelsen av et tumorantigen i en vaksine som genererer cellemedierte humorale immunresponser som antikreftterapi er velkjente på området og har vært anvendt i prostatakreft ved anvendelse av humane PSMA- og gnager PAP-immunogener (Hodge etal, 1995, Int. J. Cancer 63:231-237; Fong etal, 1997, J. Immunol. 159:3113-3117). Cancer vaccines comprising a PSCA-related protein or PSCA-related nucleic acid can be created. Considering expression of PSCA, cancer vaccines prevent and/or treat PSCA-expressing cancers with minimal or no effects on non-target tissues. The use of a tumor antigen in a vaccine that generates cell-mediated humoral immune responses as anticancer therapy is well known in the art and has been used in prostate cancer using human PSMA and rodent PAP immunogens (Hodge et al, 1995, Int. J. Cancer 63:231- 237; Fong et al., 1997, J. Immunol. 159:3113-3117).

Slike fremgangsmåter kan lett bli praktisert ved anvendelse av et PSCA-relatert protein eller et PSCA-kodende nukleinsyremolekyl og rekombinante vektorer som er i stand til å uttrykke og presentere PSCA-immunogenet (som typisk omfatter flere T-celleepitoper eller antistoff). Fagfolk forstår at en rekke vaksinesystemer for levering av immunoreaktive epitoper er kjent på området (se f. eks. Heryln et al, Ann Med 1999 Feb 31(l):66-78; Maruyama et al, Cancer Immunol Immunother 2000 Jun 49(3): 123-32) Kort omfatter slike fremgangsmåter for dannelse av en immunrespons ( f. eks. cellemediert og/eller humoral) hos et pattedyr trinnene: eksponering av pattedyrets immunsystem til en immunoreaktiv epitop ( f. eks. en epitop til stede i et PSCA-protein vist i figur 1 eller analog eller homolog derav) slik at pattedyret genererer en immunrespons som er spesifikk for den epitopen ( f. eks. genererer antistoffer som spesifikt gjenkjenner den epitopen). Such methods can be readily practiced using a PSCA-related protein or a PSCA-encoding nucleic acid molecule and recombinant vectors capable of expressing and presenting the PSCA immunogen (typically comprising multiple T-cell epitopes or antibody). Those skilled in the art will appreciate that a variety of vaccine systems for delivery of immunoreactive epitopes are known in the art (see, e.g., Heryln et al, Ann Med 1999 Feb 31(l):66-78; Maruyama et al, Cancer Immunol Immunother 2000 Jun 49(3 ): 123-32) Briefly, such methods for generating an immune response (e.g. cell-mediated and/or humoral) in a mammal include the steps: exposure of the mammal's immune system to an immunoreactive epitope (e.g. an epitope present in a PSCA protein shown in Figure 1 or analog or homolog thereof) such that the mammal generates an immune response specific to that epitope (eg, generates antibodies that specifically recognize that epitope).

Hele PSCA-proteinet, immunogene regioner eller epitoper derav, kan kombineres og leveres ved forskjellige midler. Slike vaksinesammensetninger kan for eksempel omfatte lipopeptider ( f. eks. Vitiello, A. etal., J. Clin. Invest. 95:341, 1995), peptidsammensetninger innkapslet i poly(DL-laktid-koglykolid) ("PLG")-mikrokuler (se f. eks. Eldridge, etal, Molec. Immunol. 28:287-294, 1991: Alonso etal, Vaccine 12:299-306, 1994; Jones etal, Vaccine 13:675-681, 1995), peptidsammensetninger inneholdt i immunstimulerende komplekser (ISCOMS) (se f. eks. Takahashi et al, Nature 344:873-875, 1990; Hu et al, Clin Exp Immunol. 113:235-243, 1998), multiple antigenpeptidsystemer (MAPer) (se f. eks. Tam, J. P., Proe. Nati. Acad. Sei. U.S.A. 85:5409-5413, 1988; Tam, J.P., J. Immunol. Methods 196:17-32, 1996), peptider formulert som multivalente peptider; peptider for anvendelse i ballistiske leveringssystemer, typisk krystalliserte peptider, virale leveringsvektorer (Perkus, M. E. etal, I: Concepts in vaccine development, Kaufmann, S. H. E., ed., p. 379, 1996; Chakrabarti, S. etal, Nature 320:535, 1986; Hu, S. L. etal, Nature 320:537, 1986; Kieny, M.-P. etal, AIDS Bio/Technology 4:790, 1986; Top, F. H. etal, J. Infect. Dis. 124:148, 1971; Chanda, P. K. etal, Virology 175:535, 1990), partikler av viral eller syntetisk opprinnelse ( f. eks. Kofler, N. etal, J. Immunol. Methods. 192:25, 1996; Eldridge, J. H. etal, Sem. Hematol. 30:16, 1993; Falo, L. D., Jr. etal, Nature Med. 7:649, 1995), adjuvantia (Warren, H. S., Vogel, F. R. and Chedid, L. A. Annu. Rev. Immunol. 4:369, 1986; Gupta, R. K. etal, Vaccine 11:293, 1993), liposomer (Reddy, R. etal, J. Immunol. 148:1585, 1992; Rock, K. L., Immunol. Today 17:131, 1996), eller nakent eller partikkelabsorbert cDNA (Ulmer, J. B. et al, Science 259:1745, 1993; Robinson, H. L., Hunt, L. A. and Webster, R. G., Vaccine 11:957,1993; Shiver, J. W. etal, In: Concepts in vaccine development, Kaufmann, S. H. E., ed., p. 423, 1996; Cease, K. B. and Berzofsky, J. A., Annu. Rev. Immunol. 12:923, 1994 og Eldridge, J. H. etal, Sem. Hematol. 30:16,1993). Toksinmålrettete leveringsteknologier også kjent som reseptormediert målrettede, slik som de fra Avant Immunotherapeutics, Inc. (Needham, Massachusetts) kan også anvendes. The entire PSCA protein, immunogenic regions or epitopes thereof, can be combined and delivered by various means. Such vaccine compositions may include, for example, lipopeptides (eg, Vitiello, A. et al., J. Clin. Invest. 95:341, 1995), peptide compositions encapsulated in poly(DL-lactide-coglycolide) ("PLG") microspheres (see, e.g., Eldridge, etal, Molec. Immunol. 28:287-294, 1991: Alonso etal, Vaccine 12:299-306, 1994; Jones etal, Vaccine 13:675-681, 1995), peptide compositions contained in immunostimulatory complexes (ISCOMS) (see, e.g., Takahashi et al, Nature 344:873-875, 1990; Hu et al, Clin Exp Immunol. 113:235-243, 1998), multiple antigen peptide systems (MAPs) (see, e.g. eg Tam, J.P., Proe. Nati. Acad. Sei. U.S.A. 85:5409-5413, 1988; Tam, J.P., J. Immunol. Methods 196:17-32, 1996), peptides formulated as multivalent peptides; peptides for use in ballistic delivery systems, typically crystallized peptides, viral delivery vectors (Perkus, M. E. etal, I: Concepts in vaccine development, Kaufmann, S. H. E., ed., p. 379, 1996; Chakrabarti, S. etal, Nature 320:535, 1986; Hu, S. L. et al., Nature 320:537, 1986; Kieny, M.-P. et al., AIDS Bio/Technology 4:790, 1986; Top, F. H. et al., J. Infect. Dis. 124:148, 1971; Chanda, P. K. etal, Virology 175:535, 1990), particles of viral or synthetic origin (eg, Kofler, N. etal, J. Immunol. Methods. 192:25, 1996; Eldridge, J. H. etal, Sem. Hematol . 30:16, 1993; Falo, L. D., Jr. et al., Nature Med. 7:649, 1995), adjuvantia (Warren, H. S., Vogel, F. R. and Chedid, L. A. Annu. Rev. Immunol. 4:369, 1986; Gupta, R. K. etal, Vaccine 11:293, 1993), liposomes (Reddy, R. etal, J. Immunol. 148:1585, 1992; Rock, K. L., Immunol. Today 17:131, 1996), or naked or particle-absorbed cDNA (Ulmer, J.B. et al, Science 259:1745, 1993; Robinson, H.L., Hunt, L.A. and Webs ter, R.G., Vaccine 11:957,1993; Shiver, J.W. et al., In: Concepts in vaccine development, Kaufmann, S.H.E., ed., p. 423, 1996; Cease, K.B. and Berzofsky, J.A., Annu. Fox. Immunol. 12:923, 1994 and Eldridge, J.H. et al., Sem. Hematol. 30:16,1993). Toxin-targeted delivery technologies also known as receptor-mediated targeting, such as those from Avant Immunotherapeutics, Inc. (Needham, Massachusetts) may also be used.

Hos pasienter med PSCA-assosiert kreft kan vaksinesammensetningene ifølge oppfinnelsen også anvendes sammen med andre behandlinger anvendt for kreft, f. eks. kirurgi, kjemoterapi, medikamentterapier, strålingsterapier, etc. omfattende anvendelse i kombinasjon med immune adjuvantia slik som IL-2, IL-12, GM-CSF og lignende. In patients with PSCA-associated cancer, the vaccine compositions according to the invention can also be used together with other treatments used for cancer, e.g. surgery, chemotherapy, drug therapies, radiation therapies, etc. extensive use in combination with immune adjuvants such as IL-2, IL-12, GM-CSF and the like.

Cellulære vaksiner: Cellular vaccines:

CTL-epitoper kan bestemmes ved anvendelse av spesifikke algoritmer for å identifisere peptider innen PSCA-protein som binder tilsvarende HLA-alleler (se f. eks. tabell IV; Ep imer™ og Epimatrix™, Brown University (URL brown.edu/Research/TB-fflV_Lab/epimatrix/epimatrix.html); og BIMAS (URL bimas.dcrt.nih.gov/; SYFPEITHI ved URL syfpeithi.bmi-heidelberg.com/). I en foretrukket utførelsesform inneholder en PSCA-immunogen én eller flere aminosyresekvenser identifisert ved anvendelse av teknikker velkjente på området, slik som sekvensene vist i tabeller V-XVEH og XXTI-LI eller et peptid på 8, 9, 10 eller 11 aminosyrer spesifisert ved et HLA-klasse I-motiv/supermotiv ( f. eks. tabell IV (A), tabell IV (D) eller tabell IV (E)) og/eller et peptid på minst 9 aminosyrer som omfatter et HLA-klasse LT-motiv/supermotiv ( f. eks. tabell IV (B) eller tabell IV (C)). Som er anerkjent på området er HLA-klasse I-bindingsgropen i det vesentlige lukket avsluttet slik at peptider av bare et spesielt størrelsesområde kan passe inn i gropen og bli bundet, generelt er HLA-klasse I-epitoper 8, 9, 10 eller 11 aminosyrer lange. I motsetning er HLA-klasse LT-bindingsgropen i det vesentlige åpen avsluttet; derfor kan et peptid på ca. 9 eller flere aminosyrer være bundet av et HLA-klasse II-molekyl. På grunn av bindingsgropforskjellene mellom HLA-klasse I og II, er HLA-klasse I-motiver lengdespesifikke, dvs. posisjon to av et klasse I-motiv er den andre aminosyre i en amino-til karboksylretning av peptidet. Aminosyrenposisj oner i et klasse II-motiv er relative bare til hverandre, ikke det totalet peptidet, dvs. ytterligere aminosyrer kan være bundet til amino- og/eller karboksylterminalen til en motivbærende sekvens. HLA-klasse Il-epitoper er ofte 9,10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24 eller 25 aminosyrer lang eller lenger enn 25 aminosyrer. CTL epitopes can be determined using specific algorithms to identify peptides within PSCA protein that bind corresponding HLA alleles (see, e.g., Table IV; Ep imer™ and Epimatrix™, Brown University (URL brown.edu/Research/ TB-fflV_Lab/epimatrix/epimatrix.html); and BIMAS (URL bimas.dcrt.nih.gov/; SYFPEITHI at URL syfpeithi.bmi-heidelberg.com/). In a preferred embodiment, a PSCA immunogen contains one or more amino acid sequences identified using techniques well known in the art, such as the sequences shown in Tables V-XVEH and XXTI-LI or a peptide of 8, 9, 10 or 11 amino acids specified by an HLA class I motif/supermotif (e.g. table IV (A), table IV (D) or table IV (E)) and/or a peptide of at least 9 amino acids comprising an HLA class LT motif/supermotif (e.g. table IV (B) or table IV (C)).As is recognized in the art, the HLA class I binding cleft is essentially closed terminated so that peptides of only a particular larger reading region can fit into the pit and be bound, generally HLA class I epitopes are 8, 9, 10 or 11 amino acids long. In contrast, the HLA class LT binding cleft is essentially open ended; therefore, a peptide of approx. 9 or more amino acids be bound by an HLA class II molecule. Because of the binding pit differences between HLA class I and II, HLA class I motifs are length specific, i.e., position two of a class I motif is the second amino acid in an amino to carboxyl direction of the peptide. Amino acid positions in a class II motif are relative only to each other, not the total peptide, i.e. additional amino acids may be bound to the amino and/or carboxyl terminus of a motif-bearing sequence. HLA class II epitopes are often 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24 or 25 amino acids long or longer than 25 amino acids.

En rekke fremgangsmåter for dannelse av en immunrespons hos et pattedyr er kjent på området (for eksempel som det første trinnet i dannelsen av hybridomer). Fremgangsmåter for dannelse av en immunrespons hos et pattedyr omfatter eksponering av pattedyrets immunsystem til en immunogen epitop på et protein ( f. eks. et PSCA-protein) slik at en immunrespons er dannet. En typisk utførelsesform består av en fremgangsmåte for dannelse av en immunrespons på PSCA i en vert, ved å sette i kontakt verten med en tilstrekkelig mengde av minst én PSCA-B-celle eller cytotoksisk T-celleepitop eller analog derav; og ved minst ett periodisk interval deretter igjen å sette i kontakt verten med PSCA-B-cellen eller cytotoksisk T-celleepitopen eller analogen derav. En spesifikk utførelsesform består av en fremgangsmåte for dannelse av en immunrespons mot et PSCA-relatert protein eller et menneskelaget multiepitopisk peptid omfattende: administrering av PSCA-immunogen ( f. eks. et PSCA-protein eller et peptidfragment derav, et PSCA-fusjonsprotein eller analog etc.) i en vaksinefremstilling til et menneske eller et annet pattedyr. Typisk inneholder slike vaksinefremstillinger videre en egnet adjuvans (se f. eks. US-patent nr. 6.146.635) eller en universell hjelpeepitop slik som et PADRETM-peptid (Epimmune Inc., San Diego, CA; se f. eks. Alexander etal, J. Immunol. 2000 164(3); 164(3): 1625-1633; Alexander etal, Immunity 1994 1(9): 751-761 og Alexander etal, Immunol. Res. 1998 18(2): 79-92). En alternativ fremgangsmåte omfatter dannelse av en immunrespons i et individ mot en PSCA-immunogen ved: administrering in vivo til muskel eller hud av individets kropp et DNA-molekyl som omfatter en DNA-sekvens som koder for et PSCA-immunogen, DNA-sekvensen operativt bundet for å regulatoriske sekvenser som kontrollerer ekspresjonen av DNA-sekvensen; hvor DNA-molekylet er tatt opp av celler, DNA-sekvensen er uttrykt i cellene og en immunrespons er dannet mot immunogenet (se f. eks. US-patent nr. 5.962.428). Eventuelt er en genetisk vaksinefasilitator slik som anioniske lipider; saponiner; lektiner; østrogene forbindelser; hydroksylert lavere alkyler; dimetylsulfoksyd; og urinstoff også administrert. I tillegg kan et antiidiotypisk antistoff administreres som etterligner PSCA, for å generere en respons på målantigenet. A number of methods for generating an immune response in a mammal are known in the art (for example, as the first step in the generation of hybridomas). Methods of generating an immune response in a mammal comprise exposing the mammalian immune system to an immunogenic epitope on a protein (eg, a PSCA protein) such that an immune response is generated. A typical embodiment comprises a method of generating an immune response to PSCA in a host by contacting the host with a sufficient amount of at least one PSCA B cell or cytotoxic T cell epitope or analog thereof; and at at least one periodic interval thereafter again contacting the host with the PSCA-B cell or cytotoxic T cell epitope or analog thereof. A specific embodiment comprises a method of generating an immune response against a PSCA-related protein or a man-made multiepitopic peptide comprising: administering a PSCA immunogen ( e.g. , a PSCA protein or a peptide fragment thereof, a PSCA fusion protein or analog etc.) in a vaccine preparation for a human or another mammal. Typically, such vaccine formulations further contain a suitable adjuvant (see, e.g., US Patent No. 6,146,635) or a universal helper epitope such as a PADRETM peptide (Epimmune Inc., San Diego, CA; see, e.g., Alexander et al. , J. Immunol. 2000 164(3); 164(3): 1625-1633; Alexander et al., Immunity 1994 1(9): 751-761 and Alexander et al., Immunol. Res. 1998 18(2): 79-92 ). An alternative method comprises generating an immune response in a subject against a PSCA immunogen by: administering in vivo to muscle or skin of the subject's body a DNA molecule comprising a DNA sequence encoding a PSCA immunogen, the DNA sequence operative bound to regulatory sequences that control the expression of the DNA sequence; where the DNA molecule is taken up by cells, the DNA sequence is expressed in the cells and an immune response is formed against the immunogen (see e.g. US patent no. 5,962,428). Optionally, a genetic vaccine facilitator such as anionic lipids; saponins; lectins; estrogenic compounds; hydroxylated lower alkyls; dimethyl sulfoxide; and urea also administered. Additionally, an anti-idiotypic antibody that mimics PSCA can be administered to generate a response to the target antigen.

Nukleinsyrevaksiner: Nucleic acid vaccines:

Vaksinesammensetninger omfatter nukleinsyremedierte modaliteter. DNA eller RNA som koder for protein(er) heri kan administreres til en pasient. Genetiske Vaccine compositions include nucleic acid-mediated modalities. DNA or RNA encoding protein(s) herein may be administered to a patient. Genetic

immuniseringsfremgangsmåter kan anvendes for å danne profylaktiske eller terapeutiske humorale og cellulære immunresponser rettet mot kreftceller som uttrykker PSCA. Konstrukter omfattende DNA som koder for et PSCA-relatert protein/immunogen og passende regulatorsekvenser kan injiseres direkte inn i muskel eller hud til et individ, slik at cellene til muskelen eller huden tar opp konstruksjonen og uttrykker det kodede PSCA-proteinet/immunogenet. Alternativt omfatter en vaksine et PSCA-relatert protein. Ekspresjon av det PSCA-relaterte proteinimmunogenet resulterer i dannelsen av profylaktisk eller terapeutisk humoral og cellulær immunitet mot celler som bærer et PSCA-protein. Forskjellige profylaktiske og terapeutiske genetiske immuniseringsteknikker kjent på området kan anvendes (for oversikt se informasjon og referanser publisert på internettadressen genweb.com). Nukleinsyrebasert levering er beskrevet for eksempel i Wolff et. al., Science 247:1465 (1990) såvel som US-patent nr. 5.580.859; 5.589.466; 5.804.566; 5.739.118; 5.736.524; 5.679.647; WO 98/04720. Eksempler på DNA-baserte leveringsteknologier omfatter "nakent DNA", forenklet (bupivicain, polymerer, peptidmediert) levering, kationiske lipidkomplekser og partikkelmediert ("genpistol") eller trykkmediert levering (se f. eks. US-patent nr. 5.922.687). immunization procedures can be used to generate prophylactic or therapeutic humoral and cellular immune responses directed against PSCA-expressing cancer cells. Constructs comprising DNA encoding a PSCA-related protein/immunogen and appropriate regulatory sequences can be injected directly into the muscle or skin of an individual so that the cells of the muscle or skin take up the construct and express the encoded PSCA protein/immunogen. Alternatively, a vaccine comprises a PSCA-related protein. Expression of the PSCA-related protein immunogen results in the generation of prophylactic or therapeutic humoral and cellular immunity against cells bearing a PSCA protein. Various prophylactic and therapeutic genetic immunization techniques known in the field can be used (for overview see information and references published at the internet address genweb.com). Nucleic acid-based delivery is described, for example, in Wolff et. al., Science 247:1465 (1990) as well as US Patent No. 5,580,859; 5,589,466; 5,804,566; 5,739,118; 5,736,524; 5,679,647; WO 98/04720. Examples of DNA-based delivery technologies include "naked DNA", facilitated (bupivicaine, polymers, peptide-mediated) delivery, cationic lipid complexes, and particle-mediated ("gene gun") or pressure-mediated delivery (see, e.g., US Patent No. 5,922,687).

For terapeutisk eller profylaktisk immuniseringsformål kan proteiner ifølge oppfinnelsen uttrykkes via virale eller bakterielle vektorer. Forskjellige virale genleveringssystemer som kan anvendes i praksisen ifølge oppfinnelsen omfatter, men er ikke begrenset til, vaccinia-, fowlpox-, canarypox-, adenovirus, influensa-, poliovirus, adenoassosiert virus, lentivirus og sindbisvirus (se f. eks. Restifo, 1996, Curr. Opin. Immunol. 8:658-663; Tsang etal. J. Nati. Cancer Inst. 87:982-990 For therapeutic or prophylactic immunization purposes, proteins according to the invention can be expressed via viral or bacterial vectors. Various viral gene delivery systems that can be used in the practice of the invention include, but are not limited to, vaccinia, fowlpox, canarypox, adenovirus, influenza, poliovirus, adeno-associated virus, lentivirus and sindbisvirus (see e.g. Restifo, 1996, Curr. Opin. Immunol. 8:658-663; Tsang et al. J. Nat. Cancer Inst. 87:982-990

(1995)). Ikke-virale leveringssystemer kan også anvendes ved innføring av nakent DNA som koder for et PSCA-relatert protein inn i pasienten ( f. eks. intramuskulært eller intradermalt) for å fremkalle en antitumorrespons. (1995)). Non-viral delivery systems can also be used by introducing naked DNA encoding a PSCA-related protein into the patient (eg, intramuscularly or intradermally) to elicit an antitumor response.

Vacciniavirus blir anvendt for eksempel som en vektor for å uttrykke nukleotidsekvenser som koder for peptidene ifølge oppfinnelsen. Ved innføring inn i en vert den rekombinante vacciniavirusen uttrykkes det proteinimmunogeniske peptidet og derved fremkalles en vertimmunrespons. Vacciniavektorer og fremgangsmåter anvendelige i immuniseringsprotokoller er beskrevet i f. eks. US-patent nr. 4.722.848. En annen vektor er BCG (Bacille Calmette Guerin). BCG-vektorer er beskrevet i Stover et al, Nature 351:456-460 (1991). En rekke andre vektorer anvendelige for terapeutisk administrering eller immunisering av peptidene ifølge oppfinnelsen, f. eks. adeno- og adenoassosierte virusvektorer, retrovirale vektorer, Salmonella typhi-vektorer, detoksifiserte antraxtoksinvektorer og lignende, vil være klare for fagfolk på området fra beskrivelsen her. Vaccinia virus is used, for example, as a vector to express nucleotide sequences that code for the peptides according to the invention. When the recombinant vaccinia virus is introduced into a host, the protein immunogenic peptide is expressed and a host immune response is thereby elicited. Vaccinia vectors and methods useful in immunization protocols are described in e.g. US Patent No. 4,722,848. Another vector is BCG (Bacille Calmette Guerin). BCG vectors are described in Stover et al, Nature 351:456-460 (1991). A number of other vectors useful for therapeutic administration or immunization of the peptides according to the invention, e.g. adeno and adeno-associated virus vectors, retroviral vectors, Salmonella typhi vectors, detoxified anthrax toxin vectors, and the like, will be readily apparent to those skilled in the art from the description herein.

Således blir genleveringssystemer anvendt for å levere et PSCA-relatert nukleinsyremolekyl. I én utførelsesform blir det fullengde humane PSCA-cDNAet anvendt. I en annen utførelsesform blir PSCA-nukleinsyremolekyler som koder for spesifikke cytotoksisk T-lymfocytt- (CTL) og/eller antistoffepitoper anvendt. Thus, gene delivery systems are used to deliver a PSCA-related nucleic acid molecule. In one embodiment, the full-length human PSCA cDNA is used. In another embodiment, PSCA nucleic acid molecules encoding specific cytotoxic T lymphocyte (CTL) and/or antibody epitopes are used.

Ex vivo- vaksiner Ex vivo vaccines

Forskjellige ex vzvo-strategier kan også anvendes for å danne en immunrespons. En angrepmåte involverer anvendelsen av antigenpresenterende celler (APCer) slik som dendrittiske celler (DC) for å presentere PSCA-antigen til en pasients immunsystem. Dendrittiske celler uttrykker MHC-klasse I- og LT-molekyler, B7 ko-stimulator og LL-12 og er således meget spesialiserte antigenpresenterende celler. I prostatakreft er autologt dendrittiske celler pulserte med peptider fra prostataspesifikt membranantigen (PSMA) som anvendes i et fase I klinisk forsøk til å stimulere prostatakreftpasienters immunsystemer (Tjoa etal, 1996, Prostate 28:65-69; Murphy etal, 1996, Prostate 29:371-380). Således kan dendrittiske celler anvendes til å presentere PSCA-peptider til T-celler i sammenhengen med MHC-klasse I- eller U-molekyler. I én utførelsesform er autologt dendrittiske celler pulserte med PSCA-peptider i stand til å binde til MHC-klasse I- og/eller klasse Il-molekyler. I en annen utførelsesform er dendrittiske celler pulserte med det fullstendige PSCA-proteinet. Ennå en annen utførelsesform involverer konstruksjon av overekspresjonen av et PSCA-gen i dendrittiske celler ved anvendelse av forskjellige implementingsvektorer kjent på området, slik som adenovirus (Arthur etal, 1997, Cancer Gen Ther. 4:17-25), retrovirus (Henderson etal, 1996, Cancer Res. 56:3763-3770), lentivirus, adenoassosiert virus, DNA-transfeksjon (Ribas etal, 1997, Cancer Res. 57:2865-2869) eller tumoravledet RNA-transfeksjon (Ashley etal, 1997, J. Exp. Med. 186:1177-1182). Celler som uttrykker PSCA kan også konstrueres til å uttrykke immune modulatorer, slik som GM-CSF og anvendes som immuniserende midler. Different ex vzvo strategies can also be used to generate an immune response. One approach involves the use of antigen presenting cells (APCs) such as dendritic cells (DC) to present PSCA antigen to a patient's immune system. Dendritic cells express MHC class I and LT molecules, B7 co-stimulator and LL-12 and are thus highly specialized antigen-presenting cells. In prostate cancer, autologous dendritic cells are pulsed with peptides from prostate-specific membrane antigen (PSMA) which are used in a phase I clinical trial to stimulate prostate cancer patients' immune systems (Tjoa et al, 1996, Prostate 28:65-69; Murphy et al, 1996, Prostate 29:371 -380). Thus, dendritic cells can be used to present PSCA peptides to T cells in the context of MHC class I or U molecules. In one embodiment, autologous dendritic cells pulsed with PSCA peptides are capable of binding to MHC class I and/or class II molecules. In another embodiment, dendritic cells are pulsed with the full-length PSCA protein. Yet another embodiment involves engineering the overexpression of a PSCA gene in dendritic cells using various delivery vectors known in the art, such as adenovirus (Arthur et al, 1997, Cancer Gen Ther. 4:17-25), retrovirus (Henderson et al, 1996, Cancer Res. 56:3763-3770), lentivirus, adeno-associated virus, DNA transfection (Ribas et al, 1997, Cancer Res. 57:2865-2869) or tumor-derived RNA transfection (Ashley et al, 1997, J. Exp. Med. 186:1177-1182). Cells expressing PSCA can also be engineered to express immune modulators, such as GM-CSF, and used as immunizing agents.

X.B.) PSCA som et mål for antistoffbasert terapi X.B.) PSCA as a target for antibody-based therapy

PSCA er et attraktivt mål for antistoffbaserte terapeutiske strategier. Flere antistoffstrategier er kjente på området for målretting av både ekstracellulære og intracellulære molekyler (se f. eks. komplement- og ADCC-mediert drap så vel som anvendelse av intrabodier ("intrabodies")). Fordi PSCA er uttrykt av kreftceller av forskjellige avstamninger i forhold til tilsvarende normale celler blir systemisk administrering av PSCA-immunoreaktive sammensetninger fremstilt som viser utmerket sensitivitet uten toksisk, uspesifikk og/eller ikke-måleffekter forårsaket av binding av den immunoreaktive sammensetningen til ikke-målorganer og vev. Antistoffer spesifikt reaktive med domener til PSCA er anvendelige for å behandle PSCA-uttrykkende kreft systemisk, enten som konjugater med et toksin eller terapeutisk middel eller som nakne antistoffer som er i stand til å hemme celleproliferasjon eller funksjon. PSCA is an attractive target for antibody-based therapeutic strategies. Several antibody strategies are known in the art for targeting both extracellular and intracellular molecules (see e.g. complement- and ADCC-mediated killing as well as the use of intrabodies). Because PSCA is expressed by cancer cells of different lineages relative to corresponding normal cells, systemic administration of PSCA-immunoreactive compositions is produced that exhibits excellent sensitivity without toxic, non-specific and/or off-target effects caused by binding of the immunoreactive composition to non-target organs and loom. Antibodies specifically reactive with domains of PSCA are useful for treating PSCA-expressing cancers systemically, either as conjugates with a toxin or therapeutic agent or as naked antibodies capable of inhibiting cell proliferation or function.

PSCA-antistoffer kan innføres til en pasient slik at antistoffet binder til PSCA og modulerer en funksjon, slik som en interaksjon med en bindingspartner, og følgelig medierer destruksjon av tumorcellene og/eller hemmer veksten av tumorcellene. Mekanismer ved hvilke sådanne antistoffer utøver en terapeutisk effekt kan omfatte komplementmediert cytolyse, antistoffavhengig cellulær cytotoksisitet, modulering av den fysiologiske funksjonen til PSCA, hemning av ligandbindende eller signaltransduksjons reaksjonsveier, modulering av tumorcelledifferensiering, endring av tumorangiogenesefaktorprofiler og/eller apoptose. Eksempler omfatter Rituxan® for Ikke-Hodgkins Lymfom, Herceptin® for metastasisk brystkreft og Erbitux® for kolorektal kreft. PSCA antibodies can be introduced into a patient such that the antibody binds to the PSCA and modulates a function, such as an interaction with a binding partner, thereby mediating destruction of the tumor cells and/or inhibiting the growth of the tumor cells. Mechanisms by which such antibodies exert a therapeutic effect may include complement-mediated cytolysis, antibody-dependent cellular cytotoxicity, modulation of the physiological function of PSCA, inhibition of ligand-binding or signal transduction pathways, modulation of tumor cell differentiation, alteration of tumor angiogenesis factor profiles and/or apoptosis. Examples include Rituxan® for Non-Hodgkin's Lymphoma, Herceptin® for metastatic breast cancer and Erbitux® for colorectal cancer.

Fagfolk på området forstår at antistoffer kan anvendes til å spesifikt måle og binde immunogene molekyler slik som en immunogen region til en PSCA-sekvens vist i figur 1.1 tillegg forstår fagfolk at det er rutine å konjugere antistoffer til cytotoksiske midler (se f. eks. Slevers et al. Blood 93:11 3678-3684 (June 1, 1999)). Når cytotoksiske og/eller terapeutiske midler blir levert direkte til celler, slik som ved konjugering av dem til antistoffer spesifikke for et molekyl uttrykt av den cellen ( f. eks. PSCA), vil det cytotoksiske midlet utøve dens kjente biologisk effekt ( dvs. cytotoksisitet) på de cellene. Those skilled in the art understand that antibodies can be used to specifically measure and bind immunogenic molecules such as an immunogenic region to a PSCA sequence shown in Figure 1.1. In addition, those skilled in the art understand that it is routine to conjugate antibodies to cytotoxic agents (see, e.g., Slever's et al Blood 93:11 3678-3684 (June 1, 1999)). When cytotoxic and/or therapeutic agents are delivered directly to cells, such as by conjugating them to antibodies specific for a molecule expressed by that cell (eg, PSCA), the cytotoxic agent will exert its known biological effect (ie, cytotoxicity ) on those cells.

En rekke sammensetninger og fremgangsmåter for anvendelse av antistoffcytotoksisk middel-konjugater til å drepe celler er kjent på området. I sammenheng med kreft medfører typiske fremgangsmåter administrering til et dyr som har en tumor en biologisk effektiv mengde av et konjugat omfattende et valgt cytotoksisk og/eller terapeutisk middel bundet til et målrettet middel ( f. eks. et anti-PSCA-antistoff) som binder til en markør ( f. eks. PSCA) uttrykt, tilgjengelig for binding eller lokalisert på celleoverflatene. En typisk utførelsesform er en fremgangsmåte for levering av et cytotoksisk og/eller terapeutisk middel til en celle som uttrykker PSCA, omfattende konjugering av det cytotoksiske midlet til et antistoff som immunospesifikt binder til en PSCA-epitop og eksponering av cellen til antistoff-middel-konjugatet. En annen illustrativ utførelsesform er en fremgangsmåte for behandling av et individ mistenkt for å lide av metastasert kreft, omfattende et trinn av administrering parenteralt til nevnte individ en farmasøytisk sammensetning omfattende en terapeutisk effektiv mengde av et antistoff konjugert til et cytotoksisk og/eller terapeutisk middel. A variety of compositions and methods for using antibody cytotoxic agent conjugates to kill cells are known in the art. In the context of cancer, typical methods involve administering to an animal having a tumor a biologically effective amount of a conjugate comprising a selected cytotoxic and/or therapeutic agent bound to a targeting agent (eg, an anti-PSCA antibody) that binds to a marker (eg PSCA) expressed, available for binding or located on cell surfaces. A typical embodiment is a method for delivering a cytotoxic and/or therapeutic agent to a cell expressing PSCA, comprising conjugating the cytotoxic agent to an antibody that immunospecifically binds to a PSCA epitope and exposing the cell to the antibody-agent conjugate . Another illustrative embodiment is a method of treating an individual suspected of suffering from metastatic cancer, comprising a step of parenterally administering to said individual a pharmaceutical composition comprising a therapeutically effective amount of an antibody conjugated to a cytotoxic and/or therapeutic agent.

Kreftimmunoterapi ved anvendelse av anti-PSCA-antistoffer kan utføres i henhold til forskjellige angrepmåter som med hell er anvendt ved behandlingen av andre krefttyper, omfattende men ikke begrenset til kolonkreft (Arien etal., 1998, Crit. Rev. Immunol. 18:133-138), multippelt myelom (Ozaki etal, 1997, Blood 90:3179-3186, Tsunenari etal, 1997, Blood 90:2437-2444), gastrisk kreft (Kasprzyk etal, 1992, Cancer Res. 52:2771-2776), B-celle lymfom (Funakoshi etal, 1996, J. Immunother. Emphasis Tumor Immunol. 19:93-101), leukemi (Zhong etal, 1996, Leuk. Res. 20:581-589), kolorektal kreft (Moun etal, 1994, Cancer Res. 54:6160-6166; Veldersefa/., 1995, Cancer Res. 55:4398-4403) og brystkreft (Shepard et al, 1991, J. Clin. Immunol. 11:117-127). Noen terapeutiske angrepmåter involverer konjugering av nakent antistoff til et toksin eller radioisotope, slik som konjugeringen av henholdsvis Y<91>eller I<131>til anti-CD20-antistoffer ( f. eks. ZevalinTM, LDEC Pharmaceuticals Corp. eller Bexxar™, Coulter Pharmaceuticals), mens andre involverer samadministrering av antistoffer og andre terapeutiske midler, slik som HerceptinTM (trastuzuMAb) med paclitaxel (Genentech, Inc.). Antistoffene kan være konjugert til et terapeutisk middel. For å behandle prostatakreft kan for eksempel PSCA-antistoffer administreres sammen med stråling, kjemoterapi eller hormon ablasjon. Antistoffer kan også være konjugert til et toksin slik som calicheamicin ( f. eks. Mylotarg™, Wyeth-Ayerst, Madison, NJ, et rekombinant humanisert IgG4kappa-antistoff konjugert til antitumor antibiotisk calicheamicin) eller et maytansinoid ( f. eks. taxanbasert tumoraktivert prodrug, TAP, platform, ImmunoGen, Cambridge, MA se også f. eks. US-patent 5.416.064) eller Auristatin E (Nat Biotechnol. 2003 Jul; 21(7):778-84. (Seattle Genetics)). Cancer immunotherapy using anti-PSCA antibodies can be performed according to various approaches that have been successfully used in the treatment of other types of cancer, including but not limited to colon cancer (Arien et al., 1998, Crit. Rev. Immunol. 18:133- 138), multiple myeloma (Ozaki et al, 1997, Blood 90:3179-3186, Tsunenari et al, 1997, Blood 90:2437-2444), gastric cancer (Kasprzyk et al, 1992, Cancer Res. 52:2771-2776), B -cell lymphoma (Funakoshi et al, 1996, J. Immunother. Emphasis Tumor Immunol. 19:93-101), leukemia (Zhong et al, 1996, Leuk. Res. 20:581-589), colorectal cancer (Moun et al, 1994, Cancer Res. 54:6160-6166; Veldersefa/., 1995, Cancer Res. 55:4398-4403) and breast cancer (Shepard et al, 1991, J. Clin. Immunol. 11:117-127). Some therapeutic approaches involve the conjugation of naked antibody to a toxin or radioisotope, such as the conjugation of Y<91> or I<131>, respectively, to anti-CD20 antibodies (eg, ZevalinTM, LDEC Pharmaceuticals Corp. or Bexxar™, Coulter Pharmaceuticals), while others involve the co-administration of antibodies and other therapeutic agents, such as HerceptinTM (trastuzuMAb) with paclitaxel (Genentech, Inc.). The antibodies may be conjugated to a therapeutic agent. To treat prostate cancer, for example, PSCA antibodies can be administered together with radiation, chemotherapy or hormone ablation. Antibodies may also be conjugated to a toxin such as calicheamicin (eg, Mylotarg™, Wyeth-Ayerst, Madison, NJ, a recombinant humanized IgG4kappa antibody conjugated to the antitumor antibiotic calicheamicin) or a maytansinoid (eg, taxane-based tumor-activated prodrug , TAP, platform, ImmunoGen, Cambridge, MA see also, e.g., US Patent 5,416,064) or Auristatin E (Nat Biotechnol. 2003 Jul; 21(7):778-84. (Seattle Genetics)).

Selv om PSCA-antistoffterapi er anvendelig for alle trinn av kreft kan antistoffterapi være spesielt passende langt fremskredene eller metastasisk kreft. Behandling med antistoffterapien ifølge oppfinnelsen er angitt for pasienter som har mottatt én eller flere runder av kjemoterapi. Alternativt er antistoffterapi ifølge oppfinnelsen kombinert med et kjemoterapeutisk middel eller strålingsregime for pasienter som ikke har mottatt kjemoterapeutisk behandling. I tillegg kan antistoffterapi sette i stand til anvendelse av reduserte doser av ledsagende kjemoterapi, spesielt for pasienter som ikke tolererer toksisiteten til det kjemoterapeutiske midlet meget godt. Fan et al (Cancer Res. 53:4637-4642, 1993), Prewettefa/. (International J. av Onco. 9:217-224, 1996) og Hancock etal. (Cancer Res. 51:4575-4580,1991) beskriver anvendelsen av forskjellige antistoffer sammen med kjemoterapeutiske midler. Although PSCA antibody therapy is applicable to all stages of cancer, antibody therapy may be particularly appropriate in advanced or metastatic cancer. Treatment with the antibody therapy according to the invention is indicated for patients who have received one or more rounds of chemotherapy. Alternatively, antibody therapy according to the invention is combined with a chemotherapeutic agent or radiation regimen for patients who have not received chemotherapeutic treatment. In addition, antibody therapy may enable the use of reduced doses of concomitant chemotherapy, especially for patients who do not tolerate the toxicity of the chemotherapeutic agent very well. Fan et al (Cancer Res. 53:4637-4642, 1993), Prewettefa/. (International J. of Onco. 9:217-224, 1996) and Hancock et al. (Cancer Res. 51:4575-4580,1991) describes the use of various antibodies in conjunction with chemotherapeutic agents.

Selv om PSCA-antistoffterapi er anvendelig for alle trinn i kreft kan antistoffterapi være spesielt passende på langt fremskredet eller metastasisk kreft. Behandling med antistoffterapien ifølge oppfinnelsen er angitt for pasienter som har mottatt én eller flere runder av kjemoterapi. Alternativt er antistoffterapi ifølge oppfinnelsen kombinert med et kjemoterapeutisk middel eller strålingsregime for pasienter som ikke har mottatt kjemoterapeutisk behandling. I tillegg kan antistoffterapi sette i stand til anvendelse av reduserte doser av ledsagende kjemoterapi, spesielt for pasienter som ikke tolererer toksisiteten til det kjemoterapeutiske midlet meget godt. Although PSCA antibody therapy is applicable to all stages of cancer, antibody therapy may be particularly appropriate in advanced or metastatic cancer. Treatment with the antibody therapy according to the invention is indicated for patients who have received one or more rounds of chemotherapy. Alternatively, antibody therapy according to the invention is combined with a chemotherapeutic agent or radiation regimen for patients who have not received chemotherapeutic treatment. In addition, antibody therapy may enable the use of reduced doses of concomitant chemotherapy, especially for patients who do not tolerate the toxicity of the chemotherapeutic agent very well.

Kreftpasienter kan evalueres for tilstedeværelsen og nivå av PSCA-ekspresjon, fortrinnsvis ved anvendelse av immunohistokjemiske vurderinger av tumorvev, kvantitativ PSCA-avbildning eller andre teknikker som pålitelig indikerer tilstedeværelsen og graden av PSCA-ekspresjon. Immunohistokjemisk analyse av tumorbiopsier eller kirurgiske prøver er foretrukket for dette formålet. Fremgangsmåter for immunohistokjemisk analyse av tumorvev er velkjente på området. Cancer patients can be evaluated for the presence and level of PSCA expression, preferably using immunohistochemical assessments of tumor tissue, quantitative PSCA imaging, or other techniques that reliably indicate the presence and level of PSCA expression. Immunohistochemical analysis of tumor biopsies or surgical specimens is preferred for this purpose. Methods for immunohistochemical analysis of tumor tissue are well known in the field.

Anti-PSCA monoklonale antistoffer som behandler prostata og annen kreft omfatter de som initierer en kraftig immunrespons mot tumoren eller de som er direkte cytotoksisk. I dette henseende kan anti-PSCA monoklonale antistoffer (MAbs) fremkalle tumorcellelyse ved enten komplementmediert eller antistoffavhengig cellulære cytotoksisitets (ADCC)-mekanismer, som begge krever en intakt Fc-del av immunoglobulinmolekylet for interaksjon med effektorcelle-Fc-reseptorseter på komplementære proteiner. I tillegg er anti-PSCA-MAbs som utøve en direkte biologisk effekt på tumorvekst anvendelige for å behandle kreft som uttrykker PSCA. Mekanismer ved hvilke direkte cytotoksisk MAbs virker omfatter: hemning av cellevekst, modulering av cellulær differensiering, modulering av tumorangiogenesefaktorprofiler og induksjon av apoptose. Mekanismen(e) ved hvilken en spesiell anti-PSCA-MAb utøver en antitumoreffekt er evaluert ved anvendelse av hvilket som helst antall av in v/Yro-forsøk som evaluerer celledød slik som ADCC, ADMMC, komplementmediert cellelyse og så frem, som generelt er kjent på området. Anti-PSCA monoclonal antibodies that treat prostate and other cancers include those that initiate a strong immune response against the tumor or those that are directly cytotoxic. In this regard, anti-PSCA monoclonal antibodies (MAbs) can induce tumor cell lysis by either complement-mediated or antibody-dependent cellular cytotoxicity (ADCC) mechanisms, both of which require an intact Fc portion of the immunoglobulin molecule for interaction with effector cell Fc receptor sites on complementary proteins. In addition, anti-PSCA MAbs that exert a direct biological effect on tumor growth are useful for treating PSCA-expressing cancers. Mechanisms by which direct cytotoxic MAbs act include: inhibition of cell growth, modulation of cellular differentiation, modulation of tumor angiogenesis factor profiles and induction of apoptosis. The mechanism(s) by which a particular anti-PSCA-MAb exerts an antitumor effect is evaluated using any number of in v/Yro assays that evaluate cell death such as ADCC, ADMMC, complement-mediated cell lysis, and so on, which are generally known in the area.

Hos noen pasienter kan anvendelsen av murine eller andre ikke-humane monoklonale antistoffer eller human/mus kimære MAbs fremkalle moderate til sterke immunresponser mot det ikke-humane antistoffet. Dette kan resultere i utskilling av antistoffet fra sirkulasjon og redusert effektivitet. I de alvorligste tilfellene kan en slik immunrespons føre til den omfattende dannelsen av immunkomplekser som potensielt kan forårsake nyresvikt. Følgelig er foretrukne monoklonale antistoffer anvendt i de terapeutiske fremgangsmåter ifølge oppfinnelsen de som er enten fullstendig humane eller humaniserte og som binder spesifikt til mål-PSCA-antigenet med høy affinitet men viser lav eller ingen antigenisitet hos pasienten. In some patients, the use of murine or other non-human monoclonal antibodies or human/mouse chimeric MAbs may elicit moderate to strong immune responses against the non-human antibody. This can result in excretion of the antibody from circulation and reduced effectiveness. In the most severe cases, such an immune response can lead to the extensive formation of immune complexes that can potentially cause kidney failure. Accordingly, preferred monoclonal antibodies used in the therapeutic methods of the invention are those which are either fully human or humanized and which bind specifically to the target PSCA antigen with high affinity but show low or no antigenicity in the patient.

Terapeutiske fremgangsmåter ifølge oppfinnelsen betrakter administreringen av enkle anti-PSCA-MAbs så vel som kombinasjoner eller kocktailer av forskjellige MAbs. Slike MAb-kocktailer kan ha visse fordeler da som de inneholder MAbs som mål for forskjellige epitoper, utnytter forskjellige effektormekanismer eller kombinerer direkte cytotoksisk MAbs med MAbs som setter sin lit til immune effektorfunksjonalitet. Slike MAbs i kombinasjon kan vise synergistiske terapeutiske effekter. I tillegg kan anti-PSCA-MAbs administreres samtidig med andre terapeutiske modaliteter, omfattende men ikke begrenset til forskjellige kjemoterapeutiske midler, androgen-blokkere, immune modulatorer ( f. eks. IL-2, GM-CSF), kirurgi eller stråling. Anti-PSCA-MAbene blir administrert i deres "nakne" eller ukonjugerte form eller kan ha et terapeutisk middel (midler) konjugert til dem. Therapeutic methods of the invention contemplate the administration of single anti-PSCA MAbs as well as combinations or cocktails of different MAbs. Such MAb cocktails may have certain advantages as they contain MAbs targeting different epitopes, exploit different effector mechanisms or combine directly cytotoxic MAbs with MAbs that rely on immune effector functionality. Such MAbs in combination may show synergistic therapeutic effects. In addition, anti-PSCA MAbs can be co-administered with other therapeutic modalities, including but not limited to various chemotherapeutic agents, androgen blockers, immune modulators (eg, IL-2, GM-CSF), surgery, or radiation. The anti-PSCA MAs are administered in their "naked" or unconjugated form or may have a therapeutic agent(s) conjugated to them.

Anti-PSCA-antistofformuleringer blir administrert via hvilken som helst vei som er i stand til levering av antistoffene til en tumorcelle. Administreringsfremgangsmåter omfatter, men er ikke begrenset til, intravenøs, intraperitoneal, intramuskulær, intratumor, intradermal og lignende. Behandling involverer generelt gjentatt administrering av anti-PSCA-antistoffremstillingen, via en akseptabel administreringsvei slik som intravenøs injeksjon (IV), i en typisk dose i området ca. 0,1, ,2, ,3, ,4, ,5, ,6, ,7, ,8, ,9, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9,10, 15, 20 eller 25 mg/kg kroppsvekt. Generelt er doser i området 10-1000 mg MAb pr. uke effektive og godt tolerert. Anti-PSCA antibody formulations are administered via any route capable of delivering the antibodies to a tumor cell. Methods of administration include, but are not limited to, intravenous, intraperitoneal, intramuscular, intratumor, intradermal, and the like. Treatment generally involves repeated administration of the anti-PSCA antibody preparation, via an acceptable route of administration such as intravenous (IV) injection, at a typical dose in the range of approx. 0,1, ,2, ,3, ,4, ,5, ,6, ,7, ,8, ,9, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9,10, 15, 20 or 25 mg/kg body weight. In general, doses are in the range of 10-1000 mg MAb per week effective and well tolerated.

Basert på klinisk erfaring med Herceptin™-MAb ved behandling av metastasisk brystkreft representerer en innledende belastningsdose omtrent 4 mg/kg pasientkroppsvekt IV, fulgt av ukentlige doser på ca. 2 mg/kg IV av anti-PSCA-MAb-fremstillingen et akseptabelt doseringsregime. Fortrinnsvis blir den innledende "loading dosen" administrert som en 90-minutts eller lenger infusjon. Den periodiske opprettholdelsesdosen blir administrert som en 30-minutts eller lenger infusjon, tilveiebrakt den innledende dosen ble godt tolerert. Som anerkjent av fagfolk på området kan forskjellige faktorer innvirke på det ideelle doseregimet i et spesielt tilfelle. Slike faktorer omfatter for eksempel bindingsaffiniteten og halveringstid til Ab eller MAbs anvendt, graden av PSCA-ekspresjon hos pasienten, omfanget av sirkulerende felt PSCA-antigen, det ønskede likevekts antistoffkonsentrasjonsnivået, behandlingsfrekvens og innvirken på kjemoterapeutiske eller andre midler anvendt i kombinasjon med behandlingens fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen, så vel som helsestatusen til en spesiell pasient. Based on clinical experience with Herceptin™-MAb in the treatment of metastatic breast cancer, an initial loading dose of approximately 4 mg/kg patient body weight IV, followed by weekly doses of approximately 2 mg/kg IV of the anti-PSCA MAb preparation an acceptable dosing regimen. Preferably, the initial "loading dose" is administered as a 90-minute or longer infusion. The periodic maintenance dose is administered as a 30-minute or longer infusion, provided the initial dose was well tolerated. As recognized by those skilled in the art, various factors may influence the ideal dosage regimen in a particular case. Such factors include, for example, the binding affinity and half-life of Ab or MAbs used, the degree of PSCA expression in the patient, the extent of circulating field PSCA antigen, the desired equilibrium antibody concentration level, treatment frequency and the influence of chemotherapeutic or other agents used in combination with the treatment method according to the invention as well as the health status of a particular patient.

Eventuelt skulle pasienter bli evaluert for nivåene av PSCA i en gitt prøve ( f. eks. nivåene av sirkulerende PSCA-antigen og/eller PSCA-uttrykkende celler) for å assistere i bestemmelsen av det mest effektive doseringsregimet, etc. Slike evalueringer er også anvendt for overvåkning av formål gjennom hele terapi og er anvendelige til å måle terapeutisk suksess i kombinasjon med evalueringen av andre parametere (for eksempel urincytologi og/eller ImmunoCyt-nivåer i blærekreftterapi eller analogt, serum PSA-nivåer i prostatakreftterapi). Optionally, patients should be evaluated for the levels of PSCA in a given sample (eg, the levels of circulating PSCA antigen and/or PSCA-expressing cells) to assist in determining the most effective dosing regimen, etc. Such evaluations have also been used for monitoring purposes throughout therapy and are applicable to measure therapeutic success in combination with the evaluation of other parameters (for example urine cytology and/or ImmunoCyt levels in bladder cancer therapy or, analogously, serum PSA levels in prostate cancer therapy).

Antiidiotypiske anti-PSCA-antistoffer kan også anvendes i antikreftterapi som en vaksine for å fremkalle en immunrespons på celler som uttrykker et PSCA-relatert protein. Spesielt er dannelsen av antiidiotypiske antistoffer velkjente på området; denne metodologien kan lett bli adaptert for å danne antiidiotypiske anti-PSCA-antistoffer som etterligner en epitop på et PSCA-relatert protein (se for eksempel Wagner etal, 1997, Hybridoma 16: 33-40; Foon etal, 1995, J. Clin. Invest. 96:334-342; Herlyn etal, 1996, Cancer Immunol. Immunother. 43:65-76). Et slikt antiidiotypisk antistoff kan anvendes i kreftvaksinestrategier. Anti-idiotypic anti-PSCA antibodies can also be used in anticancer therapy as a vaccine to elicit an immune response to cells expressing a PSCA-related protein. In particular, the formation of antiidiotypic antibodies is well known in the art; this methodology can easily be adapted to generate anti-idiotypic anti-PSCA antibodies that mimic an epitope on a PSCA-related protein (see, for example, Wagner et al., 1997, Hybridoma 16: 33-40; Foon et al., 1995, J. Clin. Invest. 96:334-342; Herlyn et al., 1996, Cancer Immunol. Immunother. 43:65-76). Such an anti-idiotypic antibody can be used in cancer vaccine strategies.

Et formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe PSCA-antistoffer, som hemmer eller retarderer veksten av tumorceller som uttrykker PSCA. Et ytterligere formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe fremgangsmåter for å hemme angiogenese og andre biologiske funksjoner og derved redusere tumorvekst hos pattedyr, fortrinnsvis mennesker, ved anvendelse av slike PSCA-antistoffer og spesielt ved anvendelse av slike PSCA-antistoffer kombinert med stråling og kjemoterapi eller begge. An object of the present invention is to provide PSCA antibodies, which inhibit or retard the growth of tumor cells expressing PSCA. A further object of the present invention is to provide methods for inhibiting angiogenesis and other biological functions and thereby reducing tumor growth in mammals, preferably humans, by using such PSCA antibodies and in particular by using such PSCA antibodies combined with radiation and chemotherapy or both.

I én utførelsesform er det synergi når tumorer, omfattende humane tumorer, behandles med PSCA-antistoffer sammen med kjemoterapeutiske midler eller stråling eller kombinasjoner derav. Med andre ord er hemningen av tumorvekst med et PSCA-antistoff forbedret mer enn forventet når kombinert med kjemoterapeutiske midler eller stråling eller kombinasjoner derav. Synergi kan bli vist for eksempel ved større hemning av tumorvekst ved kombinert behandling enn ville være forventet fra en behandling av bare PSCA-antistoffer eller den additive effekten av behandling med et PSCA-antistoff og et kjemoterapeutisk middel eller stråling. Fortrinnsvis er synergi demonstrert ved r emisjon av kreften hvor remisjon ikke er forventet fra behandling hverken fra et nakent PSCA-antistoff eller med behandling ved anvendelse av en additiv kombinasjon av et PSCA-antistoff og et kjemoterapeutisk middel eller stråling. In one embodiment, there is synergy when tumors, including human tumors, are treated with PSCA antibodies together with chemotherapeutic agents or radiation or combinations thereof. In other words, the inhibition of tumor growth by a PSCA antibody is enhanced more than expected when combined with chemotherapeutic agents or radiation or combinations thereof. Synergy can be shown, for example, by greater inhibition of tumor growth by combined treatment than would be expected from a treatment with only PSCA antibodies or the additive effect of treatment with a PSCA antibody and a chemotherapeutic agent or radiation. Preferably, synergy is demonstrated by remission of the cancer where remission is not expected from treatment either from a naked PSCA antibody or with treatment using an additive combination of a PSCA antibody and a chemotherapeutic agent or radiation.

Fremgangsmåten for veksthemming av tumorceller ved anvendelse av et PSCA-antistoff og en kombinasjon av kjemoterapi eller stråling eller begge omfatter administrering av PSCA-antistoffet før, under eller etter begynnende kjemoterapi eller strålingsterapi, så vel som hvilken som helst kombinasjon derav ( dvs. før og under, før og etter, under og etter eller før, under og etter begynnende kjemoterapien og/eller strålingsterapi). For eksempel er PSCA-antistoff et typisk administrert mellom 1 og 60 dager, fortrinnsvis mellom 3 og 40 dager, mer foretrukket mellom 5 og 12 dager før begynnende strålingsterapi og/eller kjemoterapi. Imidlertid, avhengig av behandlingsprotokollen og den spesifikke pasientens behov, blir fremgangsmåten utført på en måte som vil tilveiebringe den mest effektive behandlingen og til slutt forlenge livet til pasienten. The method of tumor cell growth inhibition using a PSCA antibody and a combination of chemotherapy or radiation or both comprises administering the PSCA antibody before, during, or after the initiation of chemotherapy or radiation therapy, as well as any combination thereof (ie, before and during, before and after, during and after or before, during and after starting chemotherapy and/or radiation therapy). For example, PSCA antibody is typically administered between 1 and 60 days, preferably between 3 and 40 days, more preferably between 5 and 12 days, before starting radiation therapy and/or chemotherapy. However, depending on the treatment protocol and the specific patient's needs, the procedure is performed in a way that will provide the most effective treatment and ultimately prolong the life of the patient.

Administreringen av kjemoterapeutiske midler kan gjennomføres på en rekke måter omfattende systemisk ved de parenterale og enterale veiene. I én utførelsesform blir PSCA-antistoffet og det kjemoterapeutiske midlet administrert som separate molekyler. I en annen utførelsesform er PSCA-antistoffet tilknyttet, for eksempel ved konjugering, til et kjemoterapeutisk middel. (Se eksemplet betegnet "Humane kliniske forsøk for behandlingen og diagnosen av humane karsinomer gjennom anvendelse av humane anti-PSCA-antistoffer in vzvo") og (Se avsnitt betegnet "PSCA som et mål for antistoffbasert terapi"). Spesielle eksempler på kjemoterapeutiske midler eller kjemoterapi omfatter cisplatin, dakarbazin (DUC), dactinomycin, mekloretamin (nitrogen mustard), streptozocin, cyklofosfamid, carmustin (BCNU), lomustin (CCNU), doxorubicin (adriamycin), daunorubicin, prokarbazin, mitomycin, cytarabin, etoposid, metotrexat, 5-fluoruracil, vinblastin, vincristin, bleomycin, paclitaxel (taxol), docetaxel (taxotere), aldesleukin, asparaginase, busulfan, karboplatin, cladribin, dakarbazin, floxuridin, fludarabin, hydroksyurea, ifosfamid, interferon-alfa, leuprolid, megestrol, melphalan, merkaptopurin, plicamycin, mitotan, pegaspargase, pentostatin, pipobroman, plicamycin, streptozocin, tamoxifen, teniposid, testolakton, tioguanin, tiotepa, uracilsennep, vinorelbin, klorambucil, taxol og kombinasjoner derav. The administration of chemotherapeutic agents can be carried out in a number of ways including systemically by the parenteral and enteral routes. In one embodiment, the PSCA antibody and the chemotherapeutic agent are administered as separate molecules. In another embodiment, the PSCA antibody is linked, for example by conjugation, to a chemotherapeutic agent. (See the example entitled "Human clinical trials for the treatment and diagnosis of human carcinomas using human anti-PSCA antibodies in vzvo") and (See section entitled "PSCA as a target for antibody-based therapy"). Specific examples of chemotherapeutic agents or chemotherapy include cisplatin, dacarbazine (DUC), dactinomycin, mechlorethamine (nitrogen mustard), streptozocin, cyclophosphamide, carmustine (BCNU), lomustine (CCNU), doxorubicin (adriamycin), daunorubicin, procarbazine, mitomycin, cytarabine, etoposide, methotrexate, 5-fluorouracil, vinblastine, vincristine, bleomycin, paclitaxel (taxol), docetaxel (taxotere), aldesleukin, asparaginase, busulfan, carboplatin, cladribine, dacarbazine, floxuridine, fludarabine, hydroxyurea, ifosfamide, interferon-alpha, leuprolide, megestrol, melphalan, mercaptopurine, plicamycin, mitotane, pegaspargase, pentostatin, pipobroman, plicamycin, streptozocin, tamoxifen, teniposide, testolactone, thioguanine, thiotepa, uracil mustard, vinorelbine, chlorambucil, taxol and combinations thereof.

Kilden for stråling, anvendt i kombinasjon med et PSCA-antistoff, kan enten være ekstern eller intern til pasienten som behandles. Når kilden er ekstern for pasienten er terapien kjent som ekstern strålingsterapi ("external beam radiation theraphy", EBRT). Når kilden for stråling er intern for pasienten er behandlingen betegnet brachyterapi (BT). The source of radiation, used in combination with a PSCA antibody, can be either external or internal to the patient being treated. When the source is external to the patient, the therapy is known as external beam radiation therapy (EBRT). When the source of radiation is internal to the patient, the treatment is called brachytherapy (BT).

Strålingen blir administrert i henhold til velkjente standardteknikker ved anvendelse av standardutstyr fremstilt for dette formålet, slik som AECL Theratron og Varian Clinac. Strålingsdosen avhenger av en rekke faktorer som er velkjente på området. Slike faktorer omfatter organet som behandles, de friske organene i strålingsbanen som utilsiktet kan bli negativt påvirket, toleransen til pasienten for strålingsterapi og området av kroppen med behov for behandling. Dosen vil typisk være mellom 1 og 100 Gy og mer spesielt mellom 2 og 80 Gy. Noen doser som er rapportert omfatter 35 Gy til ryggmargen, 15 Gy til nyrene, 20 Gy til leveren og 65-80 Gy til prostata. Det skal imidlertid bli fremhevet som oppfinnelsen ikke er begrenset til noen spesiell dose. Dosen vil bestemmes av behandlingen til legen i henhold til de spesielle faktorene i en gitt situasjon, omfattende faktorene nevnt ovenfor. The radiation is administered according to well-known standard techniques using standard equipment manufactured for this purpose, such as the AECL Theratron and Varian Clinac. The radiation dose depends on a number of factors which are well known in the field. Such factors include the organ being treated, the healthy organs in the radiation path that may be inadvertently adversely affected, the tolerance of the patient to radiation therapy, and the area of the body in need of treatment. The dose will typically be between 1 and 100 Gy and more particularly between 2 and 80 Gy. Some doses that have been reported include 35 Gy to the spinal cord, 15 Gy to the kidney, 20 Gy to the liver, and 65-80 Gy to the prostate. However, it should be emphasized that the invention is not limited to any particular dose. The dose will be determined by the treating physician according to the particular factors in a given situation, including the factors mentioned above.

Distansen mellom kilden for den eksterne strålingen og punktet for inntredelsen inn i pasienten kan være hvilken som helst distanse som representerer en akseptabel balanse mellom drap av målceller og minimalisering av bivirkninger. Kilden for den eksterne strålingen er typisk mellom 70 og 100 cm fra punktet av inntredelsen inn i pasienten. The distance between the source of the external radiation and the point of entry into the patient can be any distance that represents an acceptable balance between killing target cells and minimizing side effects. The source of the external radiation is typically between 70 and 100 cm from the point of entry into the patient.

Brachyterapi blir generelt utført ved å plasere kilden for stråling i pasienten. Typisk blir kilden for stråling plassert omtrent 0-3 cm fra vevet som behandles. Kjente teknikker omfatter interstitiell, indre hulrom ("intercavitary") og overflate brachyterapi. De radioaktive opprinnelsene kan være implantert permanent eller midlertidig. Noen typiske radioaktive atomer som har vært anvendt i permanente implantater omfatter jod-125 og radon. Noen typiske radioaktive atomer som har vært anvendt i midlertidige implantater omfatter radium, cesium-137 og iridium-192. Noen ytterligere radioaktive atomer som har vært anvendt i brachyterapi omfatter americium-241 og gull-l98. Strålingsdosen for brachyterapi kan være den samme som nevnt ovenfor for ekstern strålingsterapi. I tillegg til faktorene nevnt ovenfor for å bestemme dosen av ekstern strålingsterapi er typen av det radioaktive atomet anvendt også tatt i betraktning for bestemmelse av brachyterapidosen. Brachytherapy is generally performed by placing the source of radiation in the patient. Typically, the source of radiation is placed approximately 0-3 cm from the tissue being treated. Known techniques include interstitial, internal cavity ("intercavitary") and surface brachytherapy. The radioactive sources can be implanted permanently or temporarily. Some typical radioactive atoms that have been used in permanent implants include iodine-125 and radon. Some typical radioactive atoms that have been used in temporary implants include radium, cesium-137 and iridium-192. Some additional radioactive atoms that have been used in brachytherapy include americium-241 and gold-198. The radiation dose for brachytherapy can be the same as mentioned above for external radiation therapy. In addition to the factors mentioned above to determine the dose of external radiation therapy, the type of radioactive atom used is also taken into account in determining the brachytherapy dose.

X.C.) PSCA som et mål for cellulære immunresponser X.C.) PSCA as a measure of cellular immune responses

Vaksiner og fremgangsmåter for fremstilling av vaksiner som inneholder en immunogenisk effektiv mengde av én eller flere HLA-bindingspeptider som beskrevet her er videre utførelsesformer ifølge oppfinnelsen. Videre omfatter vaksiner i henhold til oppfinnelsen sammensetninger av én eller flere av de krevde peptidene. Et peptid kan være til stede i en vaksine individuelt. Alternativt kan peptidet eksistere som et homopolymer omfattende multiple kopier av samme peptid eller som et heteropolymer av forskjellige peptider. Polymerer har fordelen av øket immunologisk reaksjon og, hvor forskjellige peptidepitoper blir anvendt for å fremstille polymeren, den ytterligere evnen for å fremkalle antistoffer og/eller CTLer som reagerer med forskjellige antigendeterminanter til den patogene organismen eller tumorrelatert peptid målrettet for en immunrespons. Sammensetningen kan være en naturlig forekommende region av et antigen eller kan fremstilles, f. eks. rekombinant eller ved kjemisk syntese. Vaccines and methods for producing vaccines that contain an immunogenically effective amount of one or more HLA binding peptides as described here are further embodiments according to the invention. Furthermore, vaccines according to the invention comprise compositions of one or more of the required peptides. A peptide may be present in a vaccine individually. Alternatively, the peptide may exist as a homopolymer comprising multiple copies of the same peptide or as a heteropolymer of different peptides. Polymers have the advantage of increased immunological response and, where different peptide epitopes are used to prepare the polymer, the additional ability to elicit antibodies and/or CTLs that react with different antigenic determinants of the pathogenic organism or tumor-related peptide targeted for an immune response. The composition may be a naturally occurring region of an antigen or may be prepared, e.g. recombinantly or by chemical synthesis.

Bærere som kan anvendes med vaksiner ifølge oppfinnelsen er velkjente på området og omfatter f. eks. tyroglobulin, albuminer slik som humant serum albumin, tetanustoksoid, polyaminosyrer slik som poly-L-lysin, poly-L-glutaminsyre, influensa-, hepatitt B-virus kjerneprotein og lignende. Vaksinene kan inneholde et fysiologisk tolererbart ( dvs. akseptabelt) fortynningsmiddel slik som vann eller saltløsning, fortrinnsvis fosfatbufret saltløsning. Vaksinene omfatter også typisk en adjuvans. Adjuvantia slik som ufullstendig Freunds adjuvans, aluminiumfosfat, aluminiumhydroksyd eller alun er eksempler på materialer velkjente på området. I tillegg, som beskrevet her, kan CTL-responser være primet ved konjugering av peptider ifølge oppfinnelsen til lipider, slik som tripalmitoyl-S-glycerylcysteinlyseryl-serin (P3CSS). Videre er en adjuvans slik som syntetisk cytosinfosforotiolert guanininneholdende (CpG)-oligonukleotider funnet å øke CTL-responser 10- til 100-ganger (se f. eks. Davila and Celis, J. Immunol. 165:539-547 (2000)). Carriers that can be used with vaccines according to the invention are well known in the field and include e.g. thyroglobulin, albumins such as human serum albumin, tetanus toxoid, polyamino acids such as poly-L-lysine, poly-L-glutamic acid, influenza, hepatitis B virus core protein and the like. The vaccines may contain a physiologically tolerable (ie acceptable) diluent such as water or saline, preferably phosphate-buffered saline. The vaccines also typically include an adjuvant. Adjuvants such as incomplete Freund's adjuvant, aluminum phosphate, aluminum hydroxide or alum are examples of materials well known in the art. In addition, as described herein, CTL responses can be primed by conjugation of peptides of the invention to lipids, such as tripalmitoyl-S-glycerylcysteine-lyseryl-serine (P3CSS). Furthermore, an adjuvant such as synthetic cytosine phosphorothiolated guanine-containing (CpG) oligonucleotides has been found to increase CTL responses 10- to 100-fold (see, e.g., Davila and Celis, J. Immunol. 165:539-547 (2000)).

Ved immunisering med en peptidsammensetning i henhold til oppfinnelsen, via injeksjon, aerosol, oral, transdermal, transmukosal, intrapleural, intratekal eller andre egnete veier responderer immunsystemet til verten på vaksinen ved å produsere store mengder av CTLer og/eller HTLer spesifikke for de ønskede antigen. Følgelig blir verten minst delvis immun til senere utvikling av celler som uttrykker eller overuttrykker PSCA-antigen eller avleder minst noen terapeutiske fordeler når antigenet ble tumorassosiert. Upon immunization with a peptide composition according to the invention, via injection, aerosol, oral, transdermal, transmucosal, intrapleural, intrathecal or other suitable routes, the immune system of the host responds to the vaccine by producing large amounts of CTLs and/or HTLs specific for the desired antigen . Accordingly, the host becomes at least partially immune to subsequent development of cells expressing or overexpressing PSCA antigen or derives at least some therapeutic benefit once the antigen has become tumor associated.

I noen utførelsesformer kan det være ønskelig å kombinere klassen I-peptidkomponenter med komponenter som fremkaller eller letter nøytralisering av antistoff og eller hjelpe-T-celleresponser rettet mot målantigenet. En foretrukket utførelsesform av en slik sammensetning omfatter klasse I-og klasse U-epitoper i henhold til oppfinnelsen. En alternativ utførelsesform av en slik sammensetning omfatter en klasse I- og/eller klasse U-epitop i henhold til oppfinnelsen, sammen med en kryssreaktiv HTL-epitop slik som PADRE™ (Epimmune, San Diego, CA)-molekyl (beskrevet f. eks. i US-patent nummer 5.736.142). In some embodiments, it may be desirable to combine class I peptide components with components that elicit or facilitate neutralizing antibody and or helper T cell responses directed against the target antigen. A preferred embodiment of such a composition comprises class I and class U epitopes according to the invention. An alternative embodiment of such a composition comprises a class I and/or class U epitope according to the invention, together with a cross-reactive HTL epitope such as PADRE™ (Epimmune, San Diego, CA) molecule (described e.g. .in US patent number 5,736,142).

En vaksine ifølge oppfinnelsen kan også omfatte antigenpresenterende celler (APC), slik som dendrittiske celler (DC), som en konstituent for å presentere peptider ifølge oppfinnelsen. Vaksinesammensetninger kan dannes in vitro, etter dendrittisk cellemobilisering og -høsting, hvorved lading av dendrittiske celler forekommer in vitro. For eksempel er dendrittiske celler transfektert, f. eks. med et minigen i henhold til oppfinnelsen eller er pulserte med peptider. Den dendrittiske cellen kan deretter administreres til en pasient for å fremkalle immunresponser in vivo. Vaksinesammensetninger, enten DNA- eller peptidbaserte, kan også administreres in vivo i kombinasjon med dendrittisk cellemobilisering hvorved lading av dendrittiske celler forekommer in vivo. A vaccine according to the invention may also comprise antigen-presenting cells (APC), such as dendritic cells (DC), as a constituent for presenting peptides according to the invention. Vaccine compositions can be formed in vitro, following dendritic cell mobilization and harvesting, whereby charging of dendritic cells occurs in vitro. For example, dendritic cells are transfected, e.g. with a minigene according to the invention or are pulsed with peptides. The dendritic cell can then be administered to a patient to elicit immune responses in vivo. Vaccine compositions, either DNA- or peptide-based, can also be administered in vivo in combination with dendritic cell mobilization whereby charging of dendritic cells occurs in vivo.

Fortrinnsvis er de følgende prinsipper anvendt når selektering av et array av epitoper for inklusjon i en polyepitopisk sammensetning for anvendelse i en vaksine eller for selektering av atskilte epitoper til å være omfattet i en vaksine og/eller å være kodet for av nukleinsyrer slik som et minigen. Det er foretrukket at hver av de følgende prinsipper blir balansert for å fremstille seleksjonen. De multiple epitopene som blir innkorporert i en gitt vaksinesammensetning kan være, men trenger ikke være, påfølgende i sekvens i det naturlige antigenet fra hvilken epitopenene er avledet. 1. ) Epitoper er valgt som, ved administrering, etterligner immunresponser som er observert å være i samsvar med tumorutskilling. For HLA-klasse I omfatter dette 3-4 epitoper som kommer fra minst ett tumorassosiert antigen (TAA). For HLA-klasse II blir et lignende rationale anvendt; igjen er 3-4 epitoper valgt fra minst ett TAA (se f.eks. Rosenberg et al., Science 278:1447-1450). Epitoper fra ett TAA kan anvendes i kombinasjon med epitoper fra én eller flere ytterligere TAAer for å produsere en vaksine som målsøker tumorer med varierende ekspresjonsmønstre av ofte uttrykte TAAer. 2. ) Epitoper er valgt som har den ønskede bindingsaffiniteten etablert for å være i samsvar med immunogenisitet: for HLA-klasse I en IC50 på 500 nM eller mindre, ofte 200 nM eller mindre; og for klasse II en IC50 på 1000 nM eller mindre. 3. ) Tilstrekkelige supermotivbærende peptider eller et tilstrekkelig array av allelspesifikke motivbærende peptider er valgt, hvilket tilveiebringer bred populasjonsdekning. For eksempel er det foretrukket å ha minst 80% populasjonsdekning. En Monte Carlo-analyse, en statistisk evaluering kjent på området, kan anvendes for å bedømme bredden eller overskuddet av populasj onsdekning. 4. ) Ved selektering av epitoper fra kreftrelatert antigener er det ofte anvendelig å velge analoger fordi pasienten kan ha utviklet toleranse til den naturlige epitopen. 5. ) Av spesiell relevanse er epitoper referert til som "pakkete epitoper" ("nested epitopes"). Pakkete epitoper forekommer hvor minst to epitoper overlapper i en gitt peptidsekvens. En pakket peptidsekvens kan omfatte B-celle, HLA-klasse I- og/eller HLA-klasse LI-epitoper. Når tilveiebringing pakkete epitoper er et generelt formål å tilveiebringe det største antall av epitoper per sekvens. Således er et aspekt å unngå å tilveiebringe et peptid som er hvilket som helst lenger enn aminoterminusen av den aminoterminale epitopen og karboksyl terminusen av den karboksylterminale epitopen i peptidet. Når tilveiebringing av en multi-epitopisk sekvens, slik som en sekvens omfattende pakkete epitoper, er det generelt viktig å screene sekvensen for å forsikre at det ikke har patologisk eller andre skadelige biologiske egenskaper. 6. ) Hvis et polyepitopisk protein er dannet, eller når frembringing av et minigen, et formål er å danne det minste peptidet som omfatter de interessante epitopene. Dette prinsippet er lignende hvis ikke det samme som det anvendt når selektering av et peptid omfattende pakkete epitoper. Imidlertid, med et kunstig polyepitopisk peptid, er størrelsesminimalisering av formål balansert mot behovet til å integrere hvilke som helst spacersekvenser mellom epitoper i det polyepitopisk proteinet. Spaceraminosyreresiduer kan for eksempel være innført for å unngå sammenføyningsepitoper (en epitop gjenkjent av immunsystemet, ikke til stede i målantigenet og bare dannet ved den menneskelagete juxtaposisjonen av epitoper) eller for å lette spaltning mellom epitoper og derved forsterke epitoppresentasjon. Sammenføyningsepitoper er generelt som er unngått fordi mottageren kan generere en immunrespons på den ikke-naturlige epitopen. Av spesiell betydning er en sammenføyningsepitop som er en "dominant epitop." En dominant epitop kan føre til slik en nidkjær respons at immunresponser til andre epitoper er redusert eller undertrykket. 7. ) Hvor sekvensene av multiple varianter av samme målprotein er til stede kan potensielle peptidepitoper også bli valgt på basisen av deres vern. For eksempel kan et kriterium for vern defineres som at hele sekvensen av et HLA-klasse I-bindingspeptid eller hele 9-mer kjernen av et klasse U-bindingspeptid blir konservert i en betegnet prosentdel av sekvensene evaluert for et spesifikt proteinantigen. Preferably, the following principles are applied when selecting an array of epitopes for inclusion in a polyepitope composition for use in a vaccine or for selecting distinct epitopes to be included in a vaccine and/or to be encoded by nucleic acids such as a minigene . It is preferred that each of the following principles be balanced to produce the selection. The multiple epitopes incorporated into a given vaccine composition may be, but need not be, consecutive in sequence in the natural antigen from which the epitopes are derived. 1. ) Epitopes are selected that, upon administration, mimic immune responses observed to be consistent with tumor shedding. For HLA class I, this includes 3-4 epitopes that come from at least one tumor-associated antigen (TAA). For HLA class II, a similar rationale is applied; again, 3-4 epitopes are selected from at least one TAA (see, e.g., Rosenberg et al., Science 278:1447-1450). Epitopes from one TAA can be used in combination with epitopes from one or more additional TAAs to produce a vaccine that targets tumors with varying expression patterns of commonly expressed TAAs. 2. ) Epitopes are selected that have the desired binding affinity established to be consistent with immunogenicity: for HLA class I an IC50 of 500 nM or less, often 200 nM or less; and for class II an IC50 of 1000 nM or less. 3. ) Sufficient supermotif-bearing peptides or a sufficient array of allele-specific motif-bearing peptides are selected, providing broad population coverage. For example, it is preferred to have at least 80% population coverage. A Monte Carlo analysis, a statistical evaluation known in the art, can be used to judge the breadth or excess of population coverage. 4. ) When selecting epitopes from cancer-related antigens, it is often useful to choose analogues because the patient may have developed tolerance to the natural epitope. 5. ) Of particular relevance, epitopes are referred to as "nested epitopes". Packed epitopes occur where at least two epitopes overlap in a given peptide sequence. A packaged peptide sequence may comprise B cell, HLA class I and/or HLA class LI epitopes. When providing packaged epitopes, a general objective is to provide the largest number of epitopes per sequence. Thus, one aspect is to avoid providing a peptide that is any longer than the amino terminus of the amino-terminal epitope and the carboxyl terminus of the carboxyl-terminal epitope in the peptide. When providing a multi-epitopic sequence, such as a sequence comprising packaged epitopes, it is generally important to screen the sequence to ensure that it does not have pathological or other deleterious biological properties. 6. ) If a polyepitopic protein is formed, or when generating a minigene, an aim is to form the smallest peptide that includes the interesting epitopes. This principle is similar if not the same as that used when selecting a peptide comprising packaged epitopes. However, with an artificial polyepitopic peptide, size minimization purposes are balanced against the need to integrate any spacer sequences between epitopes in the polyepitopic protein. Spacer amino acid residues can, for example, be introduced to avoid joining epitopes (an epitope recognized by the immune system, not present in the target antigen and only formed by the man-made juxtaposition of epitopes) or to facilitate cleavage between epitopes and thereby enhance epitope presentation. Joining epitopes are generally avoided because the recipient may generate an immune response to the non-natural epitope. Of particular importance is a junctional epitope that is a "dominant epitope." A dominant epitope can lead to such a zealous response that immune responses to other epitopes are reduced or suppressed. 7. ) Where the sequences of multiple variants of the same target protein are present, potential peptide epitopes can also be selected on the basis of their conservation. For example, a criterion for conservation may be defined as the entire sequence of an HLA class I binding peptide or the entire 9-mer core of a class U binding peptide being conserved in a designated percentage of the sequences evaluated for a specific protein antigen.

X. C. 1. Minigenvaksiner X. C. 1. Minigene vaccines

Flere forskjellige angrepmåter er tilgjengelige som tillater samtidig levering av multiple epitoper. Nukleinsyrer som koder for peptidene ifølge oppfinnelsen er en spesielt anvendelig utførelsesform ifølge oppfinnelsen. Epitoper for inklusjon i et minigen er fortrinnsvis valgt i henhold til retningslinjene angitt i det tidligere avsnittet. Et foretrukket middel for administrering av nukleinsyrer som koder for peptidene ifølge oppfinnelsen anvender minigenkonstruksjoner som koder for et peptid omfattende én eller multiple epitoper ifølge oppfinnelsen. Several different approaches are available that allow simultaneous delivery of multiple epitopes. Nucleic acids that code for the peptides according to the invention are a particularly applicable embodiment according to the invention. Epitopes for inclusion in a minigene are preferably selected according to the guidelines set forth in the previous section. A preferred means for administering nucleic acids which encode the peptides according to the invention uses minigene constructs which encode a peptide comprising one or multiple epitopes according to the invention.

Anvendelse av multi-epitopminigener er beskrevet nedenfor og i Ishioka et al, J. Immunol. 162:3915-3925, 1999; An, L. and Whitton, J. L., J. Virol. 71:2292, 1997; Thomson, S. A. etal, J. Immunol. 157:822, 1996; Whitton, J. L. etal, J. Virol. 67:348, 1993; Hanke, R. etal, Vaccine 16:426, 1998. For eksempel kan et multi-epitop-DNA-plasmid som koder for supermotiv- og/eller motivbærende epitoper avledet PSCA, den PADRE™-universelle hjelpe-T-celleepitopen eller multiple HTL-epitoper fra PSCA (se f. eks. tabeller V-XVLTI og XXLT til LI) og en endoplasmatisk retikulum-translokaliseringssignalsekvens konstrueres. En vaksine kan også omfatte epitoper som er avledet fra andre TAAer. Use of multi-epitope minigenes is described below and in Ishioka et al, J. Immunol. 162:3915-3925, 1999; An, L. and Whitton, J.L., J. Virol. 71:2292, 1997; Thomson, S.A. et al., J. Immunol. 157:822, 1996; Whitton, J.L. et al., J. Virol. 67:348, 1993; Hanke, R. etal, Vaccine 16:426, 1998. For example, a multi-epitope DNA plasmid encoding supermotif and/or motif-bearing epitopes may derive PSCA, the PADRE™ universal helper T-cell epitope, or multiple HTL -epitopes from PSCA (see, e.g., Tables V-XVLTI and XXLT to LI) and an endoplasmic reticulum translocation signal sequence are constructed. A vaccine may also include epitopes derived from other TAAs.

Immunogenisiteten av et multi-epitopisk minigen kan bekreftes i transgene mus for å bedømme størrelsen av CTL-induksjonsresponser mot testete epitopener. Videre kan immunogenisiteten av DNA-kodete epitoper in vivo være i samsvar med in v/7/*o-responsene av spesifikke CTL-linjer mot målceller transfektert med DNA-plasmidet. Således kan disse forsøkene vise at minigenet tjener til både: 1.) å generere en CTL-respons og 2.) som de induserte CTLene gjenkjente celler som uttrykker de kodede epitopene. The immunogenicity of a multi-epitopic minigene can be confirmed in transgenic mice to assess the magnitude of CTL induction responses against tested epitopes. Furthermore, the immunogenicity of DNA-encoded epitopes in vivo may be consistent with the in vivo responses of specific CTL lines against target cells transfected with the DNA plasmid. Thus, these experiments can show that the minigene serves to both: 1.) generate a CTL response and 2.) as the induced CTLs recognize cells expressing the encoded epitopes.

For eksempel for å skape en DNA-sekvens som koder for de valgte epitoper (minigen) for ekspresjon i humane celler kan aminosyresekvensene av epitopener være revers translatert. En human kodonanvendelsestabell kan anvendes til å guide kodonvalget for hver aminosyre. Disse epitopkodende DNA-sekvensene kan være direkte tilgrenset, slik at når translatert, en kontinuerlig polypeptidsekvens er dannet. For å optimalisere ekspresjon og/eller immunogenisitet kan ytterligere elementer innføres i minigendesignen. Eksempler på aminosyresekvenser som kan bli revers translatert og omfattet i minigensekvensen omfatter: HLA-klasse I-epitoper, HLA-klasse II-epitoper, antistoffepitoper, en ubiqutineringssignalsekvens og/eller et endoplasmatisk retikulum-målrettet signal. I tillegg kan HLA-presentasjon av CTL- og HTL-epitoper forbedres ved å omfatte syntetisk ( f. eks. poly-alanin) eller naturlig forekommende flankesekvenser i naboposisjon til CTL-eller HTL-epitopene; disse større peptidene omfattende epitopen(e) er innenfor omfanget ifølge oppfinnelsen. For example, to create a DNA sequence that codes for the selected epitopes (minigene) for expression in human cells, the amino acid sequences of epitopes can be reverse translated. A human codon usage table can be used to guide the codon choice for each amino acid. These epitope-encoding DNA sequences may be directly contiguous, so that when translated, a continuous polypeptide sequence is formed. To optimize expression and/or immunogenicity, additional elements can be introduced into the minigene design. Examples of amino acid sequences that can be reverse translated and comprised in the minigene sequence include: HLA class I epitopes, HLA class II epitopes, antibody epitopes, a ubiquitination signal sequence and/or an endoplasmic reticulum targeting signal. In addition, HLA presentation of CTL and HTL epitopes can be enhanced by including synthetic (eg, poly-alanine) or naturally occurring flanking sequences adjacent to the CTL or HTL epitopes; these larger peptides comprising the epitope(s) are within the scope of the invention.

Minigensekvensen kan omdannes til DNA ved sammling av oligonukleotider som koder for pluss og minus trådene til minigenet. Overlappende oligonukleotider (30-100 baser lange) kan syntetiseres, fosforyleres, renses og hybridises under passende betingelser ved anvendelse av velkjente teknikker. Endene av oligonukleotidene kan være bundet for eksempel ved anvendelse av T4 DNA-ligase. Dette syntetiske minigenet, som koder for epitoppolypeptidet, kan deretter bli klonet inn i en ønsket ekspresjonsvektor. The minigene sequence can be converted into DNA by assembling oligonucleotides that code for the plus and minus strands of the minigene. Overlapping oligonucleotides (30-100 bases long) can be synthesized, phosphorylated, purified and hybridized under appropriate conditions using well known techniques. The ends of the oligonucleotides can be ligated, for example, by using T4 DNA ligase. This synthetic minigene, encoding the epitope polypeptide, can then be cloned into a desired expression vector.

Standard regulatorsekvenser velkjente for fagfolk på området er fortrinnsvis omfattet i vektoren for å sikre ekspresjon i målcellene. Mange vektorelementer er ønskelig: en promoter med et nedstrøms kloningssete for minigeninsersjon; et polyadenyleringssignal for effektiv transkripsjonsterminering; en£. co//'-replikasjonsorigo; og eriE. co//'-selekterbar markør ( f. eks. ampicillin- eller kanamycinresistens). En rekke promotere kan anvendes for dette formålet, f. eks. den humane cytomegalovirus (hCMV)-promoteren. Se f. eks. US-patent nr. 5.580.859 og 5.589.466 for andre egnete promotersekvenser. Standard regulatory sequences well known to those skilled in the art are preferably included in the vector to ensure expression in the target cells. Many vector elements are desirable: a promoter with a downstream cloning site for minigene insertion; a polyadenylation signal for efficient transcription termination; a£. co//' origin of replication; and eriE. co//'-selectable marker (eg ampicillin or kanamycin resistance). A number of promoters can be used for this purpose, e.g. the human cytomegalovirus (hCMV) promoter. See e.g. US Patent Nos. 5,580,859 and 5,589,466 for other suitable promoter sequences.

Ytterligere vektormodifikasjoner kan være ønsket for å optimalisere minigenekspresjon og immunogenisitet. I noen tilfeller er introner nødvendige for effektiv genekspresjon og én eller flere syntetiske eller naturlig forekommende introner kunne bli innført i den transkriberte regionen av minigenet. Inklusjonen av mRNA-stabiliseringssekvenser og sekvenser for replikasjon i mammalske celler kan også bli betraktet for økning av minigenekspresjon. Additional vector modifications may be desired to optimize minigene expression and immunogenicity. In some cases, introns are necessary for efficient gene expression and one or more synthetic or naturally occurring introns could be introduced into the transcribed region of the minigene. The inclusion of mRNA stabilization sequences and sequences for replication in mammalian cells can also be considered for increasing minigene expression.

Med én gang en ekspresjonsvektor er valgt er minigenet klonet inn i polylinkerregionen nedstrøms for promoteren. Dette plasmidet blir transformert inn i en passende E. co//'-stamme og DNA blir fremstilt ved anvendelse av standardteknikker. Orienteringen og DNA-sekvensen av minigenet, så vel som alle andre elementer omfattet i vektoren, er bekreftet ved anvendelse av restriksjonskartlegging og DNA-sekvensanalyse. Bakterieceller som bærer det korrekte plasmidet kan lagres som en hovedcellebank og en arbeidscellebank. Once an expression vector is selected, the minigene is cloned into the polylinker region downstream of the promoter. This plasmid is transformed into an appropriate E. coli strain and DNA is prepared using standard techniques. The orientation and DNA sequence of the minigene, as well as all other elements comprised in the vector, have been confirmed using restriction mapping and DNA sequence analysis. Bacterial cells carrying the correct plasmid can be stored as a master cell bank and a worker cell bank.

I tillegg ser immunostimulerende sekvenser (IS Ser eller CpGer) ut til å spille en rolle i immunogenisiteten av DNA-vaksiner. Disse sekvensene kan omfattes i vektoren, utenfor den minigenkodende sekvensen, om ønsket for å forbedre immunogenisitet. In addition, immunostimulatory sequences (IS Ser or CpGs) appear to play a role in the immunogenicity of DNA vaccines. These sequences can be included in the vector, outside of the minigene coding sequence, if desired to improve immunogenicity.

I noen utførelsesformer kan en bisistronisk ("bicistronic") ekspresjonsvektor som tillater produksjon av både de minigenkodete epitopene og et annet protein (omfattet for å forbedre eller redusere immunogenisitet) anvendes. Eksempler på proteiner eller polypeptider som fordelaktig kunne forsterke immunresponsen hvis ko-uttrykt omfatter cytokiner ( f. eks. IL-2, IL-12, GM-CSF), cytokininduserende molekyler ( f. eks. LelF), kostimulatoriske molekyler eller for HTL-responser, pan-DR-bindingsproteiner (PADRE™, Epimmune, San Diego, CA). Hjelpe-(HTL)-epitoper kan være bundet til intracellulære målrettede signaler og uttrykt separat fra uttrykte CTL-epitoper; dette tillater retning av HTL-epitopene til et cellekammer forskjellig enn det til CTL-epitopene. Hvis nødvendig kunne dette fasilere mer effektiv inntreden av HTL-epitoper inn i HLA-klasse II-reaksjonsveien, derved forbedring av HTL-induksjon. I motsetning til HTL- eller CTL-induksjon kan spesifikk minking av immunresponsen ved koekspresjon av immunosuppressive molekyler ( f. eks. TGF-P) være fordelaktig i visse sykdommer. In some embodiments, a bicistronic ("bicistronic") expression vector that allows production of both the minigene-encoded epitopes and another protein (included to enhance or reduce immunogenicity) may be used. Examples of proteins or polypeptides that could advantageously enhance the immune response if co-expressed include cytokines (e.g. IL-2, IL-12, GM-CSF), cytokine-inducing molecules (e.g. LelF), costimulatory molecules or for HTL- responses, pan-DR binding proteins (PADRE™, Epiimmune, San Diego, CA). Helper (HTL) epitopes may be bound to intracellular targeting signals and expressed separately from expressed CTL epitopes; this allows targeting of the HTL epitopes to a cell compartment different from that of the CTL epitopes. If necessary, this could facilitate more efficient entry of HTL epitopes into the HLA class II reaction pathway, thereby enhancing HTL induction. In contrast to HTL or CTL induction, specific attenuation of the immune response by co-expression of immunosuppressive molecules (eg TGF-β) may be beneficial in certain diseases.

Terapeutiske mengder av plasmid-DNA kan produseres for eksempel ved fermentering i E. coli, fulgt av rensning. Alikvoter fra arbeidscellebanken blir anvendt til å inokulere vekstmedium og dyrket til metning i ristekolber eller en bioreaktor i henhold til velkjente teknikker. Plasmid-DNA kan renses ved anvendelse av standard biosepareringsteknologier slik som fastfase-anionbytterresiner levert av QIAGEN, Inc. (Valencia, California). Hvis nødvendig kan supertvunnet DNA isoleres fra de åpne sirkulære og lineære formene ved anvendelse av gelelektroforese eller andre fremgangsmåter. Therapeutic amounts of plasmid DNA can be produced, for example, by fermentation in E. coli, followed by purification. Aliquots from the working cell bank are used to inoculate growth medium and grown to saturation in shake flasks or a bioreactor according to well-known techniques. Plasmid DNA can be purified using standard bioseparation technologies such as solid phase anion exchange resins supplied by QIAGEN, Inc. (Valencia, California). If necessary, supercoiled DNA can be isolated from the open circular and linear forms using gel electrophoresis or other methods.

Renset plasmid-DNA kan fremstilles for injeksjon ved anvendelse av en rekke formuleringer. Den enkleste av disse er rekonstituering av frysetørket DNA i sterile fosfatbufret saltløsning (PBS). Denne angrepmåten, kjent som "nakent DNA," er for tiden blitt anvendt for intramuskulær (LM)-administrering i kliniske forsøk. For å maksimere de immunoterapeutiske effektene av minigen-DNA-vaksinene kan en alternativ fremgangsmåte for formulering av renset plasmid-DNA være ønskelig. En rekke fremgangsmåter er beskrevet og nye teknikker kan bli tilgjengelige. Kationiske lipider, glykolipider og fusogeniske liposomer kan også anvendes i formuleringen (se f. eks. som beskrevet av WO 93/24640; Mannino & Gould-Fogerite, BioTechniques 6(7): 682 Purified plasmid DNA can be prepared for injection using a variety of formulations. The simplest of these is the reconstitution of freeze-dried DNA in sterile phosphate-buffered saline (PBS). This approach, known as "naked DNA," has currently been used for intramuscular (LM) administration in clinical trials. In order to maximize the immunotherapeutic effects of the minigene DNA vaccines, an alternative method of formulating purified plasmid DNA may be desirable. A number of methods are described and new techniques may become available. Cationic lipids, glycolipids and fusogenic liposomes can also be used in the formulation (see e.g. as described by WO 93/24640; Mannino & Gould-Fogerite, BioTechniques 6(7): 682

(1988); US-pat nr. 5.279.833; WO 91/06309; og Felgner, et al, Proe. Nat'l Acad. Sei. USA 84:7413 (1987). I tillegg kunne peptider og forbindelser referert til kollektivt som beskyttende, interaktive, ikke-kondenserende forbindelser (PINC) også være kompleksert til renset plasmid-DNA for å innvirke på variabler slik som stabilitet, intramuskulær dispersjon eller trafikkering til spesifikke organer eller celletyper. (1988); US Pat No. 5,279,833; WO 91/06309; and Felgner, et al., Proe. Nat'l Acad. Pollock. USA 84:7413 (1987). In addition, peptides and compounds referred to collectively as protective, interactive, non-condensing compounds (PINCs) could also be complexed to purified plasmid DNA to affect variables such as stability, intramuscular dispersion, or trafficking to specific organs or cell types.

Målcellesensibilisering kan anvendes som et funksjonelt forsøk for ekspresjon og HLA-klasse I-presentasjon av minigenkodete CTL-epitoper. For eksempel blir plasmid-DNAet innført i en mammalsk cellelinje som er egnet som et mål for standard CTL-kromfrigjøringsforsøk. Transfeksjonsfremgangsmåten anvendt vil være avhengig av den endelige formuleringen. Elektroporering kan anvendes for "nakent" DNA, mens kationiske lipider tillater direkte in vitro-transfeksjon. Et plasmid som uttrykker grønt fluorescerende protein (GFP) kan være kotransfektert for å tillate anrikning av transfekterte celler ved anvendelse av fluorescensaktivert cellesortering (FACS). Disse cellene blir deretter krom-51 (<51>Cr)-merket og anvendt som målceller for epitopspesifikke CTL-linjer; cytolyse, detektert ved<51>Cr-frigjøring, indikerer både produksjon og HLA-presentasjon av minigenkodete CTL-epitoper. Ekspresjon av HTL-epitoper kan evalueres på analog måte ved anvendelse av forsøk for å bedømme HTL-aktivitet. Target cell sensitization can be used as a functional assay for expression and HLA class I presentation of minigene-encoded CTL epitopes. For example, the plasmid DNA is introduced into a mammalian cell line suitable as a target for standard CTL chromium release assays. The transfection method used will depend on the final formulation. Electroporation can be used for "naked" DNA, while cationic lipids allow direct in vitro transfection. A plasmid expressing green fluorescent protein (GFP) can be cotransfected to allow enrichment of transfected cells using fluorescence-activated cell sorting (FACS). These cells are then chromium-51 (<51>Cr) labeled and used as target cells for epitope-specific CTL lines; cytolysis, detected by<51>Cr release, indicates both production and HLA presentation of minigene-encoded CTL epitopes. Expression of HTL epitopes can be evaluated analogously using assays to assess HTL activity.

In v/vo-immunogenisitet er en annen angrepmåte for funksjonell testing av minigen-DNA-formuleringer. Transgene mus som uttrykker passende humane HLA-proteiner er immunisert med DNA-produktet. Dosen og administreringsveien er formuleringsavhengig ( f. eks. IM DNA i PBS, intraperitoneal (i.p.) for lipid-kompleksert DNA). Tjueen dager etter immunisering blir miltceller høstet og restimulert i én uke i nærværet av peptider som koder for hver testede epitop. Deretter, for CTL-effektorceller, blir forsøk utført for cytolyse av peptidladete,<51>Cr-merkete målceller ved anvendelse av standardteknikker. Lyse av målceller som ble sensibilisert ved HLA-ladet med peptidepitoper, svarende til minigenkodete epitoper, demonstrerer DNA-vaksinefunksjon for in vzvo-induksjon av CTLer. Immunogenisitet av HTL-epitoper er bekreftet i transgene mus på analog måte. In v/vo immunogenicity is another approach for functional testing of minigene DNA formulations. Transgenic mice expressing appropriate human HLA proteins are immunized with the DNA product. The dose and route of administration are formulation dependent (e.g. IM DNA in PBS, intraperitoneal (i.p.) for lipid-complexed DNA). Twenty-one days after immunization, spleen cells are harvested and restimulated for one week in the presence of peptides encoding each epitope tested. Next, for CTL effector cells, assays are performed for cytolysis of peptide-loaded,<51>Cr-labeled target cells using standard techniques. Lysis of target cells sensitized by HLA-loaded peptide epitopes corresponding to minigene-encoded epitopes demonstrates DNA vaccine function for in vivo induction of CTLs. Immunogenicity of HTL epitopes has been confirmed in transgenic mice in an analogous manner.

Alternativt kan nukleinsyrene administreres ved anvendelse av ballistisk levering som beskrevet for eksempel i US-patent nr. 5.204.253. Ved anvendelse av denne teknikken blir partikler omfattet utelukkende DNA administrert. I en ytterligere alternativ utførelsesform kan DNA være adherert til partikler slik som gullpartikler. Alternatively, the nucleic acids can be administered using ballistic delivery as described, for example, in US Patent No. 5,204,253. When using this technique, particles comprised solely of DNA are administered. In a further alternative embodiment, the DNA may be adhered to particles such as gold particles.

Minigener kan også leveres ved anvendelse av andre bakterielle eller virale leveringssystemer velkjente på området, f. eks. kan en ekspresjonskonstruksjon som koder for epitoper ifølge oppfinnelsen innføres i en viral vektor slik som vaccinia. Minigenes can also be delivered using other bacterial or viral delivery systems well known in the art, e.g. an expression construct which codes for epitopes according to the invention can be introduced into a viral vector such as vaccinia.

X. C. 2. Kombinasj oner av CTL-peptider med hj elpepeptider Vaksinesammensetninger omfattende CTL-peptider ifølge oppfinnelsen kan modifiseres, f. eks. analoges, for å tilveiebringe ønskete kjennetegn, slik som forbedret serumhalveringstid, utvidet populasjonsdekning eller forbedret immunogenisitet. X. C. 2. Combinations of CTL peptides with helper peptides Vaccine compositions comprising CTL peptides according to the invention can be modified, e.g. analoges, to provide desired characteristics, such as improved serum half-life, extended population coverage or improved immunogenicity.

For eksempel kan evnen til et peptid for å fremkalle CTL-aktivitet forbedres ved kobling av peptidet til en sekvens som inneholder minst én epitop som kan fremkalle en T-hjelpecellerespons. Selv om et CTL-peptid kan være direkte bundet til et T-hjelpepeptid er ofte CTL-epitop-/HTL-epitopkonjugater bundet av et spacermolekyl. Spaceren er typisk omfattet av relativt små, nøytrale molekyler, slik som aminosyrer eller aminosyremimetika, som hovedsakelig er uladete under fysiologiske betingelser. Spacerene er typisk valgt fra f. eks. Ala, Gly eller andre nøytrale spacere av ikke-polare aminosyrer eller nøytral polare aminosyrer. Det vil forstås at den eventuelt til stede spaceren ikke trenger være omfattet av samme residuer og kan således være en hetero- eller homo-oligomer. Når til stede vil spaceren vanligvis være minst én eller to residuer, mer vanlig tre til seks residuer og noen ganger 10 eller flere residuer. CTL-peptidepitopen kan være bundet til T-hjelpepeptidepitopen enten direkte eller via en spacer enten ved amino- eller karboksyterminusen av CTL-peptidet. Aminoterminusen av enten det immunogene peptidet eller T-hjelpepeptidet kan acyleres. For example, the ability of a peptide to elicit CTL activity can be enhanced by linking the peptide to a sequence containing at least one epitope capable of eliciting a T helper cell response. Although a CTL peptide can be directly bound to a T helper peptide, CTL epitope/HTL epitope conjugates are often bound by a spacer molecule. The spacer is typically comprised of relatively small, neutral molecules, such as amino acids or amino acid mimetics, which are mainly uncharged under physiological conditions. The spacers are typically selected from e.g. Ala, Gly or other neutral spacers of non-polar amino acids or neutral polar amino acids. It will be understood that the possibly present spacer need not be comprised of the same residues and can thus be a hetero- or homo-oligomer. When present, the spacer will usually be at least one or two residues, more commonly three to six residues and sometimes 10 or more residues. The CTL peptide epitope can be linked to the T helper peptide epitope either directly or via a spacer either at the amino or carboxy terminus of the CTL peptide. The amino terminus of either the immunogenic peptide or the T-helper peptide can be acylated.

HTL-peptidepitoper kan også modifiseres for å endre deres biologiske egenskaper. For eksempel kan de modifiseres til å omfatter D-aminosyrer for å øke deres resistens mot proteaser og således forlenge deres serumhalveringstid, eller de kan bli konjugert til andre molekyler slik som lipider, proteiner, karbohydrater og lignende for å øke deres biologiske aktivitet. For eksempel kan et T-hjelpepeptid være konjugert til én eller flere palmitinsyrekjeder på enten amino- eller karboksylterminalen. HTL peptide epitopes can also be modified to alter their biological properties. For example, they can be modified to include D-amino acids to increase their resistance to proteases and thus extend their serum half-life, or they can be conjugated to other molecules such as lipids, proteins, carbohydrates and the like to increase their biological activity. For example, a T-helper peptide may be conjugated to one or more palmitic acid chains at either the amino or carboxyl terminus.

X. C. 3. Kombinasj oner av CTL-peptider med T-celle-primingsmidler X. C. 3. Combinations of CTL peptides with T-cell priming agents

I noen utførelsesformer kan det være ønskelig å inkludere i de farmasøytiske sammensetningene ifølge oppfinnelsen minst én komponent som primer B-lymfocytter eller T-lymfocytter. Lipider er identifisert som midler som er i stand til priming av CTL in vivo. For eksempel kan palmitinsyreresiduer være bundet til8- og a-aminogruppene til en lysinresidue og deretter bundet, f.eks. via én eller flere linkingresiduer, slik som Gly, Gly-Gly-, Ser, Ser-Ser eller lignende, til et immunogent peptid. Det lipiderte peptidet kan deretter administreres enten direkte i en micelle eller partikkel, innført i en liposom eller emulgert i en adjuvans, f.eks. ufullstendig Freunds adjuvans. I en foretrukket utførelsesform omfatter en spesielt effektiv immunogensammensetning palmitinsyre bundet til8- og a-aminogrupper til Lys, som er tilknyttet via binding, f.eks. Ser-Ser, til aminoterminusen til det immunogene peptidet. In some embodiments, it may be desirable to include in the pharmaceutical compositions according to the invention at least one component that primes B lymphocytes or T lymphocytes. Lipids have been identified as agents capable of priming CTL in vivo. For example, palmitic acid residues can be attached to the 8- and α-amino groups of a lysine residue and then attached, e.g. via one or more linking residues, such as Gly, Gly-Gly-, Ser, Ser-Ser or the like, to an immunogenic peptide. The lipidated peptide can then be administered either directly in a micelle or particle, introduced into a liposome or emulsified in an adjuvant, e.g. incomplete Freund's adjuvant. In a preferred embodiment, a particularly effective immunogen composition comprises palmitic acid bound to 8- and α-amino groups of Lys, which are linked via binding, e.g. Ser-Ser, to the amino terminus of the immunogenic peptide.

Som et annet eksempel på lipidpriming av CTL-responser kan E. co//'-lipoproteiner, slik som tripalmitoyl-S-glycerylcysteinlyseryl-serin (P3CSS) anvendes til å prime virus spesifikk CTL når kovalent bundet til et passende peptid (se f. eks. Deres, etal, Nature 342:561,1989). Peptider ifølge oppfinnelsen kan kobles til for eksempel P3CSS, og lipopeptidet administreres til et individ for å prime spesifikt en immunrespons på målantigenet. Videre, fordi induksjon av nøytraliserende antistoffer også kan være primet med P3CSS-konjugerte epitoper, kan to slike sammensetninger kombineres til mer effektivt å fremkalle både humorale og cellemedierte responser. As another example of lipid priming of CTL responses, E. co//' lipoproteins, such as tripalmitoyl-S-glycerylcysteine lyseryl-serine (P3CSS) can be used to prime virus-specific CTL when covalently bound to an appropriate peptide (see e.g. eg Deres, etal, Nature 342:561,1989). Peptides according to the invention can be linked to, for example, P3CSS, and the lipopeptide is administered to an individual to specifically prime an immune response to the target antigen. Furthermore, because induction of neutralizing antibodies can also be primed with P3CSS-conjugated epitopes, two such compositions can be combined to more effectively elicit both humoral and cell-mediated responses.

X.C.4. Vaksinesammensetninger omfattende DC pulserte med CTL- og/eller HTL-peptider X.C.4. Vaccine compositions comprising DC pulsed with CTL and/or HTL peptides

En utførelsesform av en vaksinesammensetning i henhold til oppfinnelsen omfatter ex vivo-administrering av en kocktail av epitopbærende peptider til PBMC, eller isolert DC derfra, fra pasientens blod. Et farmasøytisk middel for å lette høsting av DC kan anvendes slik som Progenipoietin™ (Pharmacia-Monsanto, St. Louis, MO) eller GM-CSF/IL-4. Etter pulsering av DCen med peptider og før reinfusjon i pasienter blir DCen vasket for å fjerne ubundne peptider. I denne utførelsesformen omfatter en vaksine peptidpulserte DCer som presenterer de pulserte peptidepitopene kompleksert med HLA-molekyler på deres overflater. An embodiment of a vaccine composition according to the invention comprises ex vivo administration of a cocktail of epitope-bearing peptides to PBMC, or isolated DC therefrom, from the patient's blood. A pharmaceutical agent to facilitate harvest of DC can be used such as Progenipoietin™ (Pharmacia-Monsanto, St. Louis, MO) or GM-CSF/IL-4. After pulsing the DC with peptides and before reinfusion into patients, the DC are washed to remove unbound peptides. In this embodiment, a vaccine comprises peptide-pulsed DCs that present the pulsed peptide epitopes complexed with HLA molecules on their surfaces.

DCen kan bli pulsert ex vivo med en kocktail av peptider, noen av hvilke som stimulerer CTL-responser til PSCA. Eventuelt kan et hjelpe-T-celle (HTL)-peptid, slik som et naturlig eller kunstig løst begrenset HLA-klasse Il-peptid, omfattes for å lette CTL-responsen. Således blir en vaksine i henhold til oppfinnelsen anvendt for å behandle kreft som uttrykker eller overuttrykker PSCA. The DC can be pulsed ex vivo with a cocktail of peptides, some of which stimulate CTL responses to PSCA. Optionally, a helper T cell (HTL) peptide, such as a natural or artificial loosely restricted HLA class II peptide, may be included to facilitate the CTL response. Thus, a vaccine according to the invention is used to treat cancer that expresses or overexpresses PSCA.

X.D.) Adoptiv immunoterapi X.D.) Adoptive immunotherapy

Antigene PSCA-relaterte peptider blir dessuten anvendt for å fremkalle en CTL- og/eller HTL-respons ex vivo. De resulterende CTL- eller HTL-cellene kan anvendes for å behandle tumorer hos pasienter som ikke responderer til andre konvensjonelle former for terapi eller ikke vil respondere på et terapeutisk vaksinepeptid eller -nukleinsyre i henhold til oppfinnelsen. Ex vivo CTL- eller HTL-responser på et spesielt antigen er indusert ved innkubering i vevkultur pasientens, eller genetisk kompatible, CTL- eller HTL-forløperceller sammen med en kilde for antigenpresenterende celler (APC), slik som dendrittiske celler, og det passende immunogene peptidet. Etter en passende innkuberingstid (typisk ca. 7-28 dager), hvor forløpercellene er aktivert og utvidet til effektorceller, blir cellene infusert tilbake i pasienten, hvor de vil destruere (CTL) eller lette destruksjon (HTL) av deres spesifikke målcelle { f. eks. en tumorcelle). Transfekterte dendrittiske celler kan også anvendes som antigenpresenterende celler. Antigenic PSCA-related peptides are also used to elicit a CTL and/or HTL response ex vivo. The resulting CTL or HTL cells can be used to treat tumors in patients who do not respond to other conventional forms of therapy or will not respond to a therapeutic vaccine peptide or nucleic acid according to the invention. Ex vivo CTL or HTL responses to a particular antigen are induced by incubating in tissue culture the patient's, or genetically compatible, CTL or HTL progenitor cells together with a source of antigen-presenting cells (APC), such as dendritic cells, and the appropriate immunogen the peptide. After an appropriate incubation period (typically approx. 7-28 days), during which the precursor cells are activated and expanded into effector cells, the cells are infused back into the patient, where they will destroy (CTL) or facilitate destruction (HTL) of their specific target cell { e.g. e.g. a tumor cell). Transfected dendritic cells can also be used as antigen-presenting cells.

X.E.) Administrering av vaksiner for terapeutiske eller profylaktiske formål Farmasøytiske midler og vaksinesammensetninger ifølge oppfinnelsen er typisk anvendt for å behandle og/eller forhindre kreft som uttrykker eller overuttrykker PSCA. I terapeutiske applikasjoner blir peptid- og/eller nukleinsyresammensetninger administrert til en pasient i en mengde tilstrekkelig for å fremkalle en effektiv B-celle-, CTL- og/eller HTL-respons på antigenet og til å kurere eller minst delvis stanse eller sakne symptomer og/eller komplikasjoner. En mengde tilstrekkelig til å gjennomføre dette er definert som "terapeutisk effektive dose." Mengder effektive for denne anvendelsen vil avhenge av f. eks. den spesielle sammensetningen administrert, administreringsfremgangsmåten, trinnet og alvorlighetsgraden av sykdommen som behandles, vekten og generelle helsetilstanden til pasienten og bedømmelsen til den foreskrivende legen. X.E.) Administration of vaccines for therapeutic or prophylactic purposes Pharmaceutical agents and vaccine compositions according to the invention are typically used to treat and/or prevent cancers that express or overexpress PSCA. In therapeutic applications, peptide and/or nucleic acid compositions are administered to a patient in an amount sufficient to elicit an effective B-cell, CTL, and/or HTL response to the antigen and to cure or at least partially arrest or abate symptoms and /or complications. An amount sufficient to accomplish this is defined as "therapeutically effective dose." Amounts effective for this application will depend on e.g. the particular composition administered, the method of administration, the stage and severity of the disease being treated, the weight and general health of the patient and the judgment of the prescribing physician.

For farmasøytiske sammensetninger blir de immunogene peptidene ifølge oppfinnelsen, eller DNA som koder for dem, generelt administrert til et individ som allerede bærer en tumor som uttrykker PSCA. Peptidene eller DNA som koder for dem kan administreres individuelt eller som fusjoner av én eller flere peptidsekvenser. Pasienter kan som passende behandles med de immunogene peptidene separat eller sammen med andre behandlinger slik som kirurgi. For pharmaceutical compositions, the immunogenic peptides of the invention, or DNA encoding them, are generally administered to an individual already carrying a tumor expressing PSCA. The peptides or DNA encoding them can be administered individually or as fusions of one or more peptide sequences. Patients may be treated with the immunogenic peptides separately or in conjunction with other treatments such as surgery as appropriate.

For terapeutisk anvendelse skulle administrering generelt begynne ved den første diagnosen av PSCA-assosiert kreft. Dette er fulgt av forsterkningsdoser ("boosting doser") inntil minst symptomer er hovedsakelig dempet og for en periode deretter. Utførelsesformen av vaksinesammensetningen ( dvs. omfattende, men ikke begrenset til utførelsesformer slik som peptidkocktailer, polyepitopiske polypeptider, minigener eller TAA-spesifikke CTLer eller pulserte dendrittiske celler) levert til pasienten kan variere i henhold til trinnet av sykdommen eller pasientens helsestatus. For eksempel hos en pasient med en tumor som uttrykker PSCA kan en vaksine omfattende PSCA-spesifikk CTL være mer effektiv i drap av tumorceller i pasient med langt fremskredet sykdom enn alternative utførelsesformer. For therapeutic use, administration should generally begin at the first diagnosis of PSCA-associated cancer. This is followed by boosting doses until at least symptoms are mainly subdued and for a period thereafter. The embodiment of the vaccine composition (ie, including but not limited to embodiments such as peptide cocktails, polyepitopic polypeptides, minigenes or TAA-specific CTLs or pulsed dendritic cells) delivered to the patient may vary according to the stage of the disease or the health status of the patient. For example, in a patient with a tumor expressing PSCA, a vaccine comprising PSCA-specific CTL may be more effective in killing tumor cells in the patient with advanced disease than alternative embodiments.

Det er generelt viktig for å tilveiebringe en mengde av peptidepitopen levert ved en administreringsfremgangsmåte tilstrekkelig til å stimulere effektivt en cytotoksisk T-cellerespons; sammensetninger som stimulerer hjelpe-T-celleresponser kan også være tilveiebrakt i henhold til denne utførelsesformen ifølge oppfinnelsen. It is generally important to provide an amount of the peptide epitope delivered by a method of administration sufficient to effectively stimulate a cytotoxic T cell response; compositions that stimulate helper T cell responses may also be provided according to this embodiment of the invention.

Dosen for en innledende terapeutisk immunisering forekommer generelt i et enhetsdoseområde hvor den lavere verdien er ca. 1, 5, 50, 500 eller 1.000 ug og den høyere verdien er ca. 10.000; 20.000; 30.000; eller 50.000 ug. Doseverdier for et menneske varierer typisk fra ca. 500 ug til ca. 50.000 ug pr. 70 kg. pasient. Forsterkningsdoser på mellom ca. 1,0 ug til ca. 50.000 (ag peptid i samsvar med et forsterkningsregime over uker til måneder kan administreres avhengig av pasientens respons og forhold som bestemt ved å måle den spesifikke aktiviteten til CTL og HTL oppnådd fra pasientens blod. Administrering skal fortsette inntil minst kliniske symptomer eller laboratorietester indikerer at neoplasien blir fjernet eller redusert og for en periode deretter. Dosene, administreringsfremgangsmåtene og doseregimene blir regulert i henhold til fremgangsmåter kjent på området. The dose for an initial therapeutic immunization generally occurs in a unit dose range where the lower value is approx. 1, 5, 50, 500 or 1,000 ug and the higher value is approx. 10,000; 20,000; 30,000; or 50,000 ug. Dose values for a human typically vary from approx. 500 ug to approx. 50,000 ug per 70 kg. patient. Reinforcement doses of between approx. 1.0 ug to approx. 50,000 (ag peptide in accordance with a boost regimen over weeks to months can be administered depending on the patient's response and condition as determined by measuring the specific activity of CTL and HTL obtained from the patient's blood. Administration should be continued until at least clinical symptoms or laboratory tests indicate that the neoplasia is removed or reduced and for a period thereafter.The doses, methods of administration and dosage regimens are adjusted according to methods known in the art.

I visse utførelsesformer blir peptidene og sammensetningene ifølge foreliggende oppfinnelse anvendt i alvorlig sykdomstilstander, dvs. livstruende eller potensielt livstruende situasjoner. I slike tilfeller, som et resultat av de minimale mengdene av ytre substanser og den relativt ikke-toksiske naturen til peptidene i foretrukne sammensetninger ifølge oppfinnelsen, er det mulig og kan være følt ønskelig ved behandlingen av lege å administrere vesentlige overskudd av disse peptidsammensetninger i forhold til disse angitt dosemengder. In certain embodiments, the peptides and compositions according to the present invention are used in serious disease states, i.e. life-threatening or potentially life-threatening situations. In such cases, as a result of the minimal amounts of extraneous substances and the relatively non-toxic nature of the peptides in preferred compositions according to the invention, it is possible and may be felt desirable by the treating physician to administer significant excesses of these peptide compositions in relation to to these stated dose amounts.

Vaksinesammensetningene ifølge oppfinnelsen kan også anvendes utelukkende som profylaktiske midler. Generelt dosen for en innledende profylaktisk immunisering forekommer generelt i et enhetsdoseområde hvor den lavere verdien er ca. 1, 5, 50, 500 eller 1000 ug og den høyere verdien er ca. 10.000; 20.000; 30.000; eller 50.000 ug. Doseverdier for et menneske varierer typisk fra ca. 500 ug til ca. 50.000 ug pr. 70 kg. pasient. Dette er fulgt av forsterkningsdoser på mellom ca. 1,0 ug til ca. 50.000 ug av peptid administrert ved definerte intervaller fra omtrent fire uker til seks måneder etter den innledende administreringen av vaksine. Immunogenisiteten av vaksinen kan bedømmes ved å måle den spesifikke aktiviteten til CTL og HTL oppnådd fra en prøve av pasientens blod. The vaccine compositions according to the invention can also be used exclusively as prophylactic agents. In general, the dose for an initial prophylactic immunization generally occurs in a unit dose range where the lower value is approx. 1, 5, 50, 500 or 1000 ug and the higher value is approx. 10,000; 20,000; 30,000; or 50,000 ug. Dose values for a human typically vary from approx. 500 ug to approx. 50,000 ug per 70 kg. patient. This is followed by booster doses of between approx. 1.0 ug to approx. 50,000 µg of peptide administered at defined intervals from approximately four weeks to six months after the initial administration of vaccine. The immunogenicity of the vaccine can be assessed by measuring the specific activity of CTL and HTL obtained from a sample of the patient's blood.

De farmasøytiske sammensetningene for terapeutisk behandling er ment for parenteral, topisk, oral, nasal, intratekal eller lokal ( f. eks. som en krem eller topisk salve) administrering. Fortrinnsvis blir de farmasøytiske sammensetningene administrert parentalt,/e£s. intravenøst, subkutant, intradermalt eller intramuskulært. Således tilveiebringer oppfinnelsen sammensetninger for parenteral administrering som omfatter en løsning av de immunogene peptidene oppløst eller suspendert i en akseptabel bærer, fortrinnsvis en vandig bærer. The pharmaceutical compositions for therapeutic treatment are intended for parenteral, topical, oral, nasal, intrathecal or local (eg, as a cream or topical ointment) administration. Preferably, the pharmaceutical compositions are administered parenterally. intravenously, subcutaneously, intradermally or intramuscularly. Thus, the invention provides compositions for parenteral administration comprising a solution of the immunogenic peptides dissolved or suspended in an acceptable carrier, preferably an aqueous carrier.

En rekke vandig bærere kan anvendes, f. eks. vann, bufret vann, 0,8% saltløsning, 0,3% glycin, hyaluronsyre og lignende. Disse sammensetningene kan steriliseres ved konvensjonelle, velkjente steriliseringsteknikker eller kan bli sterilfiltrert. De resulterende vandige løsningene kan pakkes for anvendelse som de er eller frysetørket, den frysetørkete fremstillingen blir kombinert med en steril løsning før administrering. A variety of aqueous carriers can be used, e.g. water, buffered water, 0.8% saline solution, 0.3% glycine, hyaluronic acid and the like. These compositions can be sterilized by conventional, well-known sterilization techniques or can be sterile filtered. The resulting aqueous solutions may be packaged for use as is or lyophilized, the lyophilized preparation being combined with a sterile solution prior to administration.

Sammensetningene kan inneholde farmasøytisk akseptable hjelpesubstanser som nødvendig til omtrentlige fysiologiske betingelser, slik som pH-regulering og buffermidler, tonisitetsregulerende midler, fuktemidler, konserveringsmidler og lignende, for eksempel natriumacetat, natriumlaktat, natriumklorid, kaliumklorid, kalsiumklorid, sorbitanmonolaurat, trietanolamin oleat, etc. The compositions may contain pharmaceutically acceptable auxiliary substances as necessary for approximate physiological conditions, such as pH regulation and buffering agents, tonicity regulating agents, wetting agents, preservatives and the like, for example sodium acetate, sodium lactate, sodium chloride, potassium chloride, calcium chloride, sorbitan monolaurate, triethanolamine oleate, etc.

Konsentrasjonen av peptider ifølge oppfinnelsen i de farmasøytiske formuleringene kan variere sterkt, dvs. fra mindre enn ca. 0,1%, vanligvis på eller minst ca. 2% til så meget som 20% til 50% eller mer etter vekt og vil velges primært ved væskevolumer, viskositeter, etc, i henhold til den valgte spesielle administreringsfremgangsmåten. The concentration of peptides according to the invention in the pharmaceutical formulations can vary greatly, i.e. from less than approx. 0.1%, usually at or at least approx. 2% to as much as 20% to 50% or more by weight and will be selected primarily by liquid volumes, viscosities, etc., according to the particular method of administration selected.

En human enhetsdoseform av en sammensetning er typisk omfattet i en farmasøytisk sammensetning som omfatter en human enhetsdose av en akseptabel bærer, i én utførelsesform en vandig bærer, og blir administrert i et volum/mengde som er kjent av fagfolk på området som skal anvendes for administrering av slike sammensetninger til mennesker (se f. eks. Remington's Pharmaceutical Sciences, 17th Edition, A. Gennaro, Editor, Mack Publishing Co., Easton, Pennsylvania, 1985). For eksempel kan en peptiddose for innledende immunisering være fra ca. 1 til ca. 50.000 ug, generelt 100-5.000 ug, for en 70 kg pasient. For eksempel for nukleinsyrer kan en innledende immunisering utføres ved anvendelse av en ekspresjonsvektor i form av nakent nukleinsyre administrert IM (eller SC eller ID) i mengdene av 0,5-5 mg på multiple steder. Nukleinsyren (0,1 til 1000 ug) kan også administreres ved anvendelse av en genpistol. Etter en innkuberingsperiode på 3-4 uker blir en forsterkningsdose deretter administrert. Forsterkeren kan være rekombinant fowlpoxvirus administrert i en dose på 5-10<7>til 5x10<9>pfu. A human unit dosage form of a composition is typically comprised in a pharmaceutical composition comprising a human unit dose of an acceptable carrier, in one embodiment an aqueous carrier, and is administered in a volume/amount known to those skilled in the art to be used for administration of such compositions to humans (see, e.g., Remington's Pharmaceutical Sciences, 17th Edition, A. Gennaro, Editor, Mack Publishing Co., Easton, Pennsylvania, 1985). For example, a peptide dose for initial immunization can be from approx. 1 to approx. 50,000 ug, generally 100-5,000 ug, for a 70 kg patient. For example, for nucleic acids, an initial immunization can be performed using an expression vector in the form of naked nucleic acid administered IM (or SC or ID) in amounts of 0.5-5 mg at multiple sites. The nucleic acid (0.1 to 1000 µg) can also be administered using a gene gun. After an incubation period of 3-4 weeks, a booster dose is then administered. The booster may be recombinant fowlpox virus administered at a dose of 5-10<7> to 5x10<9>pfu.

For antistoffer involverer en behandling generelt gjentatt administrering av anti-PSCA-antistoffremstillingen, via en akseptabel administreringsvei slik som intravenøs injeksjon (IV), typisk i en dose i området ca. 0,1 til ca. 10 mg/kg kroppsvekt. Generelt er doser i området 10-500 mg MAb pr. uke effektive og godt tolererte. Videre representerer en innledende "loading dose" på omtrent 4 mg/kg pasientkroppsvekt IV, fulgt av ukentlige doser på ca. 2 mg/kg IV av anti- PSCA-MAb-fremstillingen et akseptabel doseringsregime. Som anerkjent av fagfolk på området kan forskjellige faktorer innvirke på den ideelle dosen i et spesielt tilfelle. Slike faktorer omfatter for eksempel halveringstid av en sammensetning, bindingsaffiniteten til en Ab, immunogenisiteten til en substans, graden av PSCA-ekspresjon hos pasienten, omfanget av sirkulerende felt PSCA-antigen, det ønskede likevektskonsentrasjonsnivået, behandlingsfrekvens og innvirkningen av kjemoterapeutisk midler eller andre midler anvendt i kombinasjon med behandlingsfremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, så vel som helsestatusen til en spesiell pasient. Ikke-begrensende foretrukne humane enhetsdoser er for eksempel 500ug -1 mg, 1 mg - 50 mg, 50 mg - 100 mg, 100 mg - 200 mg, 200 mg - 300 mg, 400 mg - 500 mg, 500 mg - 600 mg, 600 mg - 700 mg, 700 mg - 800 mg, 800 mg - 900 mg, 900 mg - 1 g eller 1 mg - 700 mg. I visse utførelsesformer er dosen i et område på 2-5 mg/kg kroppsvekt, f. eks. fulgt av ukentlige doser på 1-3 mg/kg; 0,5 mg, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10 mg/kg kroppsvekt fulgt, f. eks. i to, tre eller fire uker av ukentlige doser; 0,5-10 mg/kg kroppsvekt, f. eks. fulgt i to, tre eller fire uker av ukentlige doser; 225, 250, 275, 300, 325, 350, 375, 400 mg m<2>av kroppsoverflate ukentlig; 1-600 mg m<2>av kroppsoverflate ukentlig; 225-400 mg m<2>av kroppsoverflate ukentlig; disse doser kan følges av ukentlige doser i 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 19, 11, 12 eller flere uker. For antibodies, a treatment generally involves repeated administration of the anti-PSCA antibody preparation, via an acceptable route of administration such as intravenous (IV) injection, typically at a dose in the range of approx. 0.1 to approx. 10 mg/kg body weight. In general, doses are in the range of 10-500 mg MAb per week effective and well tolerated. Furthermore, an initial "loading dose" of approximately 4 mg/kg patient body weight represents IV, followed by weekly doses of approx. 2 mg/kg IV of the anti-PSCA MAb formulation is an acceptable dosing regimen. As recognized by those skilled in the art, various factors may influence the ideal dose in a particular case. Such factors include, for example, the half-life of a compound, the binding affinity of an Ab, the immunogenicity of a substance, the degree of PSCA expression in the patient, the extent of circulating field PSCA antigen, the desired equilibrium concentration level, treatment frequency and the impact of chemotherapeutic agents or other agents used in combination with the treatment method according to the invention, as well as the health status of a particular patient. Non-limiting preferred human unit doses are, for example, 500ug -1 mg, 1 mg - 50 mg, 50 mg - 100 mg, 100 mg - 200 mg, 200 mg - 300 mg, 400 mg - 500 mg, 500 mg - 600 mg, 600 mg - 700 mg, 700 mg - 800 mg, 800 mg - 900 mg, 900 mg - 1 g or 1 mg - 700 mg. In certain embodiments, the dose is in the range of 2-5 mg/kg body weight, e.g. followed by weekly doses of 1-3 mg/kg; 0.5 mg, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10 mg/kg body weight followed, e.g. for two, three or four weeks of weekly doses; 0.5-10 mg/kg body weight, e.g. followed for two, three or four weeks by weekly doses; 225, 250, 275, 300, 325, 350, 375, 400 mg m<2>of body surface weekly; 1-600 mg m<2>of body surface weekly; 225-400 mg m<2>of body surface weekly; these doses may be followed by weekly doses for 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 19, 11, 12 or more weeks.

I én utførelsesform omfatter humane enhetsdoseformer av polynukleotider et egnet doseområde eller effektiv mengde som tilveiebringer hvilken som helst terapeutisk effekt. Som anerkjent av en fagmann på området avhenger en terapeutisk effekt av flere faktorer, omfattende sekvensen av polynukleotidet, molekylvekt av polynukleotidet og administreringsvei. Doser er generelt valgt av legen eller annet profesjonelt helsepersonell i henhold til en rekke parametere kjent på området, slik som alvorlighetsgrad av symptomer, pasienthistorie og lignende. Generelt, for et polynukleotid på ca. 20 baser, kan et doseområde velges fra for eksempel en uavhengig valgt lavere grense slik som ca. 0,1, 0,25, 0,5, 1, 2, 5, 10, 20, 30, 40, 50, 60, 70, 80, 90, 100, 200, 300, 400 eller 500 mg/kg opptil en uavhengig valgt øvre grense, større enn den nedre grensen, på ca. 60, 80, 100, 200, 300, 400, 500, 750, 1000, 1500, 2000, 3000, 4000, 5000, 6000, 7000, 8000, 9000 eller 10.000 mg/kg. For eksempel en dose kan være omtrent hvilken som helst av de følgende: 0,1 til 100 mg/kg, 0,1 til 50 mg/kg, 0,1 til 25 mg/kg, 0,1 til 10 mg/kg, 1 til 500 mg/kg, 100 til 400 mg/kg, 200 til 300 mg/kg, 1 til 100 mg/kg, 100 til 200 mg/kg, 300 til 400 mg/kg, 400 til 500 mg/kg, 500 til 1000 mg/kg, 500 til 5000 mg/kg eller 500 til 10.000 mg/kg. Generelt kan parenterale administreringsfremgangsmåter kreve høyere doser av polynukleotid sammenlignet med mer direkte anvendelse av nukleotidet til sykdomsvev, som gjør polynukleotider av økende lengde. In one embodiment, human unit dosage forms of polynucleotides comprise a suitable dosage range or effective amount that provides any therapeutic effect. As recognized by one skilled in the art, a therapeutic effect depends on several factors, including the sequence of the polynucleotide, molecular weight of the polynucleotide, and route of administration. Doses are generally chosen by the doctor or other professional healthcare personnel according to a number of parameters known in the field, such as severity of symptoms, patient history and the like. In general, for a polynucleotide of approx. 20 bases, a dose range can be selected from, for example, an independently selected lower limit such as approx. 0.1, 0.25, 0.5, 1, 2, 5, 10, 20, 30, 40, 50, 60, 70, 80, 90, 100, 200, 300, 400 or 500 mg/kg up to a independently chosen upper limit, greater than the lower limit, of approx. 60, 80, 100, 200, 300, 400, 500, 750, 1000, 1500, 2000, 3000, 4000, 5000, 6000, 7000, 8000, 9000 or 10,000 mg/kg. For example, a dose can be about any of the following: 0.1 to 100 mg/kg, 0.1 to 50 mg/kg, 0.1 to 25 mg/kg, 0.1 to 10 mg/kg, 1 to 500 mg/kg, 100 to 400 mg/kg, 200 to 300 mg/kg, 1 to 100 mg/kg, 100 to 200 mg/kg, 300 to 400 mg/kg, 400 to 500 mg/kg, 500 to 1000 mg/kg, 500 to 5000 mg/kg or 500 to 10,000 mg/kg. In general, parenteral administration methods may require higher doses of polynucleotide compared to more direct application of the nucleotide to disease tissue, which renders polynucleotides of increasing length.

I én utførelsesform omfatter humane enhetsdoseformer av T-celler et egnet doseområde eller effektiv mengde som tilveiebringer hvilken som helst terapeutisk effekt. Som anerkjent av en fagmann på området avhenger en terapeutisk effekt av flere faktorer. Doser er generelt valgt av legen eller annet profesjonelt helsepersonell i henhold til en rekke parametere kjent på området, slik som alvorlighetsgrad av symptomer, pasienthistorie og lignende. En dose kan være ca. IO<4>celler til ca. IO<6>celler, ca. IO<6>celler til ca. 10<8>celler, ca. 10<8>til ca. 10<11>celler eller ca. 10<8>til ca. 5 x 10<10>celler. En dose kan også være ca. IO<6>celler/m<2>til ca. 10<10>celler/m<2>eller ca. IO<6>celler/m<2>til ca. 108 celler/m<2>. In one embodiment, human unit dosage forms of T cells comprise a suitable dose range or effective amount that provides any therapeutic effect. As recognized by one skilled in the art, a therapeutic effect depends on several factors. Doses are generally chosen by the doctor or other professional healthcare personnel according to a number of parameters known in the field, such as severity of symptoms, patient history and the like. A dose can be approx. IO<4>cells to approx. IO<6>cells, approx. IO<6>cells to approx. 10<8> cells, approx. 10<8> to approx. 10<11> cells or approx. 10<8> to approx. 5 x 10<10> cells. A dose can also be approx. IO<6>cells/m<2>to approx. 10<10>cells/m<2>or approx. IO<6>cells/m<2>to approx. 108 cells/m<2>.

Proteiner(-ene) ifølge oppfinnelsen og/eller nukleinsyrer som koder for proteinet(ene), kan også administreres via liposomer, som også kan tjene til: 1) å måle proteinet(ene) til et spesielt vev, slik som lymfoidvev; 2) å måle selektivitet til sykdomsceller; eller 3) å øke halveringstiden til peptidsammensetningen. Liposomer omfatter emulsjoner, skum, miceller, uoppløselige monolag, flytende krystaller, fosfolipiddispersjoner, lamellag ("lamellar layer") og lignende. I disse fremstillingene er peptidet som blir levert innkorporert som del av et liposom, alene eller sammen med et molekyl som binder til en reseptor utbredt blant lymfoide celler, slik som monoklonale antistoffer som binder til CD45-antigenet eller med andre terapeutiske eller immunogene sammensetninger. Således kan liposomer enten fylt eller dekorert med et ønsket peptid ifølge oppfinnelsen være rettet mot setet til lymfoide celler, hvor liposomene deretter leverer peptidsammensetningene. Liposomer for anvendelse i henhold til oppfinnelsen blir dannet fra standard blæredannende lipider, som generelt omfatter nøytrale og negativt ladete fosfolipider og en sterol slik som kolesterol. Seleksjonen av lipider er generelt guidet ved betraktning av f. eks. liposomstørrelse, syrelabilitet og stabilitet av liposomene i blodstrømmen. En rekke fremgangsmåter er tilgjengelige for fremstilling av liposomer, som beskrevet i f. eks. Szoka, etal, Ann. Rev. Biophys. Bioeng. 9:467 (1980) og US-patent nr. 4.235.871, 4.501.728, 4.837.028 og 5.019.369. The protein(s) according to the invention and/or nucleic acids encoding the protein(s) can also be administered via liposomes, which can also serve to: 1) measure the protein(s) to a particular tissue, such as lymphoid tissue; 2) to measure selectivity to disease cells; or 3) to increase the half-life of the peptide composition. Liposomes include emulsions, foams, micelles, insoluble monolayers, liquid crystals, phospholipid dispersions, lamellar layers and the like. In these preparations, the peptide that is delivered is incorporated as part of a liposome, alone or together with a molecule that binds to a receptor prevalent among lymphoid cells, such as monoclonal antibodies that bind to the CD45 antigen or with other therapeutic or immunogenic compositions. Thus, liposomes either filled or decorated with a desired peptide according to the invention can be directed to the seat of lymphoid cells, where the liposomes then deliver the peptide compositions. Liposomes for use according to the invention are formed from standard vesicle-forming lipids, which generally comprise neutral and negatively charged phospholipids and a sterol such as cholesterol. The selection of lipids is generally guided by consideration of e.g. liposome size, acid lability and stability of the liposomes in the bloodstream. A number of methods are available for the preparation of liposomes, as described in e.g. Szoka, et al., Ann. Fox. Biophys. Bio meadow. 9:467 (1980) and US Patent Nos. 4,235,871, 4,501,728, 4,837,028 and 5,019,369.

For målrettede celler i immunsystemet kan en ligand som blir innført i liposomet omfatte f. eks. antistoffer eller fragmenter derav spesifikke for celleoverflatedeterminanter av de ønskede immunsystemceller. En liposomsuspensjon inneholdende et peptid kan administreres intravenøst, lokalt, topisk, etc. i en dose som varierer i henhold til, bl. a. administreringsfremgangsmåten, peptidet som blir levert og trinnet av sykdommen som behandles. For targeted cells in the immune system, a ligand that is introduced into the liposome can include e.g. antibodies or fragments thereof specific for cell surface determinants of the desired immune system cells. A liposome suspension containing a peptide can be administered intravenously, locally, topically, etc. in a dose that varies according to, e.g. a. the method of administration, the peptide being delivered and the stage of the disease being treated.

For faste sammensetninger kan konvensjonelle ikke toksiske faste bærere anvendes som omfatter for eksempel farmasøytiske kvaliteter av mannitol, laktose, stivelse, magnesiumstearat, natriumsakkarin, talk, cellulose, glukose, sukrose, magnesiumkarbonat og lignende. For oral administrering blir en farmasøytisk akseptabel ikke-toksisk sammensetning dannet ved innkorporering av hvilken som helst av de normalt anvendte tilsetningsmidlene, slik som de bærerne tidligere listet opp og generelt 10-95% av aktiv bestanddel, dvs. ett eller flere peptider ifølge oppfinnelsen og mer foretrukket i en konsentrasjon på 25%-75%. For solid compositions, conventional non-toxic solid carriers can be used which include, for example, pharmaceutical grades of mannitol, lactose, starch, magnesium stearate, sodium saccharin, talc, cellulose, glucose, sucrose, magnesium carbonate and the like. For oral administration, a pharmaceutically acceptable non-toxic composition is formed by incorporating any of the normally used additives, such as those carriers previously listed and generally 10-95% of active ingredient, i.e. one or more peptides according to the invention and more preferably in a concentration of 25%-75%.

For aerosoladministrering er immunogene peptider fortrinnsvis tilført i findelt form sammen med et overflateaktivt middel og drivmiddel. Typiske prosentdeler av peptider er ca. 0,01%-20 vekt%, fortrinnsvis ca. 1%-10%. Det overflateaktive midlet må selvfølgelig være ikke-toksisk og fortrinnsvis oppløselig i drivmiddelet. Representative for slike midler er esterne eller partielle estere av fettsyrer inneholdende fra ca. 6 til 22 karbonatomer, slik som kapron-, oktan-, laurin-, palmitin-, stearin-, linol-, linolen-, olesterin- ("olesteric") og oleinsyrer med en alifatisk polyhydriske alkohol eller dens sykliske anhydrid. Blandete estere slik som blandete eller naturlige glycerider kan anvendes. Det overflateaktive midlet kan utgjøre ca. 0,l%-20 vekt% av sammensetningen, fortrinnsvis ca. 0,25-5%. Balansen av sammensetningen er vanligvis drivmiddel. En bærer kan også være omfattet hvis ønsket som med f. eks. lecitin for intranasal levering. For aerosol administration, immunogenic peptides are preferably supplied in finely divided form together with a surfactant and propellant. Typical percentages of peptides are approx. 0.01%-20% by weight, preferably approx. 1%-10%. The surfactant must of course be non-toxic and preferably soluble in the propellant. Representative of such agents are the esters or partial esters of fatty acids containing from approx. 6 to 22 carbon atoms, such as caproic, octanoic, lauric, palmitic, stearic, linoleic, linolenic, olesteric ("olesteric") and oleic acids with an aliphatic polyhydric alcohol or its cyclic anhydride. Mixed esters such as mixed or natural glycerides can be used. The surfactant can amount to approx. 0.1%-20% by weight of the composition, preferably approx. 0.25-5%. The balance of the composition is usually propellant. A carrier can also be included if desired, as with e.g. lecithin for intranasal delivery.

XI.) Diagnostiske og prognostiske utførelsesformer av PSCA. XI.) Diagnostic and prognostic embodiments of PSCA.

Som beskrevet her blir PSCA-polynukleotider, polypeptider, reaktive cytotoksisk T-celler (CTL), reaktive hjelpe-T-celler (HTL) og antipolypeptidantistoffer anvendt i velkjente diagnostiske, prognostiske og terapeutiske forsøk som eksaminer lidelser forbundet med dysregulert cellevekst slik som kreft, spesielt kreften listet opp i tabell I (se f. eks. både dens spesifikke mønster av vevsekspresjon så vel som dens overekspresjon i visse kreft som beskrevet for eksempel i eksemplet betegnet "Ekspresjonsanalyse av PSCA i normalt vev og pasientprøver"). As described herein, PSCA polynucleotides, polypeptides, reactive cytotoxic T cells (CTL), reactive helper T cells (HTL) and antipolypeptide antibodies are used in well-known diagnostic, prognostic and therapeutic trials that examine disorders associated with dysregulated cell growth such as cancer, particularly the cancer listed in Table I (see, e.g., both its specific pattern of tissue expression as well as its overexpression in certain cancers as described, for example, in the example entitled "Expression Analysis of PSCA in Normal Tissue and Patient Samples").

PSCA kan bli analogisert til et prostata assosiert antigen PSA, den arketypiske markøren som har vært anvendt av medisinske praktiserende leger for år for å identifisere og monitorere tilstedeværelsen av prostatakreft (se f. eks. Merrill etal, J. Uroi. 163(2): 503-5120 (2000); Polascik etal, J. Uroi. Aug; 162(2):293-306 (1999) og Fortier etal, J. Nat. Cancer Inst. 91(19): 1635-1640(1999)). En rekke andre diagnostisk markører er også anvendt i lignende sammenhenger omfattende p53 og K-ras (se f. eks. Tulchinsky etal, Int J Mol Med 1999 Jul 4(1):99-102 og Minimoto etal, Cancer Detect Prev 2000;24(1):1-12). Derfor tillater denne beskrivelsen av PSCA-polynukleotider og polypeptider (så vel som PSCA-polynukleotidprober og anti-PSCA-antistoffer anvendt for å identifisere tilstedeværelsen av disse molekylene) og deres egenskaper fagfolk til å anvende disse molekylene ved fremgangsmåter som er analoge med de anvendte, for eksempel i en rekke diagnostiske forsøk rettet mot undersøkelse av lidelser forbundet med kreft. PSCA can be analogized to a prostate associated antigen PSA, the archetypal marker that has been used by medical practitioners for years to identify and monitor the presence of prostate cancer (see, eg, Merrill etal, J. Uroi. 163(2): 503-5120 (2000); Polascik et al, J. Uroi. Aug; 162(2):293-306 (1999) and Fortier et al, J. Nat. Cancer Inst. 91(19): 1635-1640(1999)) . A number of other diagnostic markers have also been used in similar contexts including p53 and K-ras (see e.g. Tulchinsky etal, Int J Mol Med 1999 Jul 4(1):99-102 and Minimoto etal, Cancer Detect Prev 2000;24 (1):1-12). Therefore, this description of PSCA polynucleotides and polypeptides (as well as PSCA polynucleotide probes and anti-PSCA antibodies used to identify the presence of these molecules) and their properties allow those skilled in the art to use these molecules by methods analogous to those used, for example in a number of diagnostic trials aimed at investigating disorders associated with cancer.

Typiske utførelsesformer av diagnostiske fremgangsmåter som anvender PSCA-polynukleotidene, polypeptidene, reaktive T-cellene og antistoffene er analoge med de fremgangsmåtene fra veletablerte diagnostiske forsøk, som å anvende f. eks. PS A-polynukleotider, polypeptider, reaktive T-celler og antistoffer. For eksempel liksom PSA-polynukleotider blir anvendt som prober (for eksempel i Northern-analyse, se f. eks. Sharief etal, Biochem. Mol. Biol. Int. 33(3): 567-74(1994)) og primere (for eksempel i PCR-analyse, se f. eks. Okegawa et al, J. Uroi. 163(4): 1189-1190 (2000)) for å observere tilstedeværelsen og/eller nivået av PSA-mRNAer ved fremgangsmåter for overvåkning av PSA-overekspresjon eller metastasen av prostatakreft, PSCA-polynukleotidene beskrevet her kan anvendes på samme måte for å detektere PSCA-overekspresjon eller metastasen av prostata og annen kreft som uttrykker dette genet. Alternativt, liksom PSA-polypeptider blir anvendt for å danne antistoffer spesifikke for PSA som deretter kan anvendes for å observere tilstedeværelsen og/eller nivået av PS A-proteiner ved fremgangsmåter for å overvåke PSA-proteinoverekspresjon (se f. eks. Stephan etal, Urology 55(4):560-3 (2000)) eller metastasen til prostataceller (se f. eks. Alanen etal, Pathol. Res. Pract. 192(3):233-7 (1996)), kan PSCA-polypeptidene beskrevet her anvendes for å danne antistoffer for anvendelse i detektering av PSCA-overekspresjon eller metastasen av prostataceller og celler av annen kreft som uttrykker dette genet. Typical embodiments of diagnostic methods using the PSCA polynucleotides, polypeptides, reactive T cells and antibodies are analogous to those methods from well-established diagnostic tests, such as using e.g. PS A polynucleotides, polypeptides, reactive T cells and antibodies. For example, like PSA polynucleotides are used as probes (for example in Northern analysis, see e.g. Sharief et al., Biochem. Mol. Biol. Int. 33(3): 567-74(1994)) and primers (for example in PCR analysis, see, e.g., Okegawa et al, J. Uroi. 163(4): 1189-1190 (2000)) to observe the presence and/or level of PSA mRNAs in methods for monitoring PSA- overexpression or the metastasis of prostate cancer, the PSCA polynucleotides described herein can be used similarly to detect PSCA overexpression or the metastasis of prostate and other cancers that express this gene. Alternatively, as PSA polypeptides are used to generate antibodies specific for PSA which can then be used to observe the presence and/or level of PSA proteins in methods for monitoring PSA protein overexpression (see, e.g., Stephan et al, Urology 55(4):560-3 (2000)) or the metastasis of prostate cells (see, e.g., Alanen et al., Pathol. Res. Pract. 192(3):233-7 (1996)), the PSCA polypeptides described herein can are used to generate antibodies for use in detecting PSCA overexpression or the metastasis of prostate cells and cells of other cancers that express this gene.

Spesifikt, fordi metastaser involverer bevegelsen av kreftceller fra et opprinnelsesorgan (slik som lungen eller prostatakjertel etc.) til et forskjellig område av kroppen (slik som en lymfeknute), kan forsøk som eksaminerer en biologisk prøve for tilstedeværelsen av celler som uttrykker PSCA-polynukleotider og/eller polypeptider anvendes for å tilveiebringe bevis på metastase. For eksempel når en biologisk prøve fra vev som ikke normalt inneholder PSCA-uttrykkende celler (lymfeknute) er funnet å inneholde PSCA-uttrykkende celler slik som PSCA-ekspresjonen sett i LAPC4 og LAPC9, xenografter isolert fra henholdsvis lymfeknute og benmetastase, er dette funnet indikativt for metastase. Specifically, because metastases involve the movement of cancer cells from an organ of origin (such as the lung or prostate gland, etc.) to a different area of the body (such as a lymph node), tests that examine a biological sample for the presence of cells expressing PSCA polynucleotides and and/or polypeptides are used to provide evidence of metastasis. For example, when a biological sample from tissue that does not normally contain PSCA-expressing cells (lymph node) is found to contain PSCA-expressing cells such as the PSCA expression seen in LAPC4 and LAPC9, xenografts isolated from lymph node and bone metastasis respectively, this finding is indicative for metastasis.

Alternativt PSCA-polynukleotider og/eller polypeptider kan anvendes for å tilveiebringe bevis på kreft, for eksempel når celler i en biologisk prøve som ikke normalt uttrykker PSCA eller uttrykker PSCA på et ulikt nivå er funnet å uttrykke PSCA eller ha en øket ekspresjon av PSCA (se f. eks. PSCA-ekspresjonen i kreftene listet opp i tabell I og i pasientprøver etc. vist i de ledsagende figurene). I slike forsøk kan fagfolk videre ønske å danne supplerende bevis på metastase ved testing av den biologiske prøven for tilstedeværelsen av en annet vevsbegrenset markør (i tillegg til PSCA) slik som PSA, PSCA etc. (se f. eks. Alanen et al, Pathol. Res. Pract. 192(3): 233-237(1996)). Alternatively, PSCA polynucleotides and/or polypeptides can be used to provide evidence of cancer, for example when cells in a biological sample that do not normally express PSCA or express PSCA at a different level are found to express PSCA or have an increased expression of PSCA ( see, e.g., PSCA expression in the cancers listed in Table I and in patient samples etc. shown in the accompanying figures). In such trials, those skilled in the art may further wish to form supplemental evidence of metastasis by testing the biological sample for the presence of another tissue-restricted marker (in addition to PSCA) such as PSA, PSCA, etc. (see, e.g., Alanen et al, Pathol . Res. Pract. 192(3): 233-237(1996)).

Anvendelse av immunohistokjemi for å identifisere tilstedeværelsen av et PSCA-polypeptid innen et vevssnitt kan indikere en endret tilstand av visse celler innen det vevet. Det er godt forstått på området at evnen for et antistoff til å lokalisere til et polypeptid som er uttrykt i kreftceller er en måte for diagnosering av tilstedeværelsen av sykdom, sykdomstrinn, progresjon og/eller tumoraggressivitet. Et slikt antistoff kan også detektere en endret fordeling av polypeptidet innen kreftcellene sammenlignet med tilsvarende ikke-ondartet vev. The use of immunohistochemistry to identify the presence of a PSCA polypeptide within a tissue section may indicate an altered state of certain cells within that tissue. It is well understood in the art that the ability of an antibody to localize to a polypeptide expressed in cancer cells is a means of diagnosing the presence of disease, disease stage, progression and/or tumor aggressiveness. Such an antibody can also detect an altered distribution of the polypeptide within the cancer cells compared to corresponding non-malignant tissue.

PSCA-polypeptidet og immunogene sammensetninger er også anvendelige i betraktning av fenomenene av endret subcellulær proteinlokalisering i sykdomstilstander. Endring av celler fra normal til sykdomstilstand forårsaker endringer i cellulær morfologi og er ofte forbundet med endringer i subcellulær proteinlokalisering/-fordeling. For eksempel kan cellemembranproteiner som er uttrykt på en polarisert måte i normale celler endres i sykdom, hvilket resulterer i fordeling av proteinet på en ikke-polar måte over hele celleoverflaten. The PSCA polypeptide and immunogenic compositions are also useful in considering the phenomena of altered subcellular protein localization in disease states. Change of cells from normal to disease state causes changes in cellular morphology and is often associated with changes in subcellular protein localization/distribution. For example, cell membrane proteins that are expressed in a polarized manner in normal cells can be altered in disease, resulting in distribution of the protein in a non-polar manner across the entire cell surface.

Fenomenet endret subcellulær proteinlokalisering i en sykdomstilstand er demonstrert med MUC1- og Her2-proteinekspresjon ved anvendelse av immunohistokjemiske midler. Normale epitelceller har en typisk apikal fordeling av MUC1, i tillegg til noe supranukleær lokalisering av glykoproteinet, mens ondartet lesjoner ofte demonstrerer et apolart merkingsmønster (Diaz et al, Breast Journal, 7; 40-45 (2001); Zhang et al, Clinical Cancer Research, 4; 2669-2676 (1998): Cao, et al, The Journal of Histochemistry and Cytochemistry, 45: 1547-1557 (1997)). I tillegg er normalt brystepitel enten negativ for Her2-protein eller oppviser bare en basolateral fordeling mens ondartede celler kan uttrykke proteinet over hele celleoverflaten (De Potter, et al, International Journal of Cancer, 44; 969-974 (1989): McCormick, etal, 117; 935-943 (2002)). Alternativt kan fordeling av proteinet endres fra en kun overflatelokalisering til å omfatte diffus cytoplasmatisk ekspresjon i sykdomstilstanden. Et slikt eksempel kan sees med MUC1 (Diaz, et al, The Breast Journal, 7: 40-45 (2001)). The phenomenon of altered subcellular protein localization in a disease state has been demonstrated with MUC1 and Her2 protein expression using immunohistochemical means. Normal epithelial cells have a typical apical distribution of MUC1, in addition to some supranuclear localization of the glycoprotein, whereas malignant lesions often demonstrate an apolar labeling pattern (Diaz et al, Breast Journal, 7; 40-45 (2001); Zhang et al, Clinical Cancer Research, 4; 2669-2676 (1998): Cao, et al, The Journal of Histochemistry and Cytochemistry, 45: 1547-1557 (1997)). In addition, normal mammary epithelium is either negative for Her2 protein or exhibits only a basolateral distribution while malignant cells may express the protein over the entire cell surface (De Potter, et al, International Journal of Cancer, 44; 969-974 (1989): McCormick, et al , 117;935-943 (2002)). Alternatively, distribution of the protein may change from a surface-only localization to include diffuse cytoplasmic expression in the disease state. One such example can be seen with MUC1 (Diaz, et al, The Breast Journal, 7: 40-45 (2001)).

Endring i lokaliseringen/fordelingen av et protein i cellen, som detektert ved immunohistokjemiske fremgangsmåter, kan også tilveiebringe verdifull informasjon angående gunstigheten av visse behandlingsmodaliteter. Dette siste punktet er illustrert ved en situasjon hvor et protein kan være intracellulær i normalt vev, men celleoverflate i ondartede celler; celleoverflatelokalisasjonen gjør cellene fordelaktig mottagelig for antistoffbasert diagnostikk og behandlingsregimer. Når en slik endring av proteinlokalisering forekommer for PSCA, er PSCA-proteinet og immunresponser relatert dertil meget anvendelige. Følgelig fremstiller evnen til å bestemme hvorvidt endring av subcellulær proteinlokalisering skjedde i 24P4C12-PSCA-proteinet og immunresponser relatert dertil meget anvendelige. Anvendelse av PSCA-sammensetningene tillater fagfolk på området å fremstille viktig diagnostisk og terapeutisk beslutninger. Alteration in the localization/distribution of a protein within the cell, as detected by immunohistochemical methods, may also provide valuable information regarding the benefit of certain treatment modalities. This last point is illustrated by a situation where a protein can be intracellular in normal tissue, but cell surface in malignant cells; the cell surface localization makes the cells advantageously amenable to antibody-based diagnostics and treatment regimens. When such a change of protein localization occurs for PSCA, the PSCA protein and immune responses related thereto are very useful. Accordingly, the ability to determine whether alteration of subcellular protein localization occurred in the 24P4C12-PSCA protein and immune responses related thereto proves very useful. Application of the PSCA compositions allows professionals in the field to make important diagnostic and therapeutic decisions.

Immunohistokjemiske reagenser spesifikke for PSCA er også anvendelige for å detektere metastaser av tumorer som uttrykker PSCA når polypeptidet synes i vev hvor PSCA ikke normalt er produsert. Immunohistochemical reagents specific for PSCA are also useful for detecting metastases of tumors expressing PSCA when the polypeptide appears in tissues where PSCA is not normally produced.

Således er PSCA-polypeptider og antistoffer som er et resultat av immunresponser dertil anvendelige i en rekke viktige sammenhenger slik som diagnostiske, prognostiske, preventive og/eller terapeutiske formål kjent for fagfolk på området. Thus, PSCA polypeptides and antibodies which are the result of immune responses are therefore applicable in a number of important contexts such as diagnostic, prognostic, preventive and/or therapeutic purposes known to professionals in the field.

Liksom PSA-polynukleotidfragmenter og polynukleotidvarianter blir anvendt av fagfolk for anvendelse ved fremgangsmåter for overvåkning av PSA, blir PSCA-polynukleotidfragmenter og polynukleotidvarianter anvendt på analog måte. Spesielt er typiske PSA-polynukleotider anvendt ved fremgangsmåter for overvåkning av PSA prober eller primere som består av fragmenter av PSA-cDNA-sekvensen. For å illustrere dette må primere anvendt til å PCR-amplifisere et PS A-polynukleotid omfatte mindre enn hele PSA-sekvensen for å fungere i polymerasekjedereaksjonen. I sammenheng med slike PCR-reaksjoner frembringer fagfolk generelt en rekke forskjellige polynukleotidfragmenter som kan anvendes som primere for å amplifisere forskjellige deler av et interessant polynukleotid eller til å optimalisere amplifiseringsreaksjoner (se f. eks. Caetano-Anolles, G. Biotechniques 25(3): 472-476, 478-480 (1998); Robertson etal, Methodes Mol. Biol. Just as PSA polynucleotide fragments and polynucleotide variants are used by those skilled in the art for use in methods of monitoring PSA, PSCA polynucleotide fragments and polynucleotide variants are used in an analogous manner. In particular, typical PSA polynucleotides are used in methods for monitoring PSA probes or primers consisting of fragments of the PSA cDNA sequence. To illustrate this, primers used to PCR amplify a PS A polynucleotide must encompass less than the entire PSA sequence to function in the polymerase chain reaction. In the context of such PCR reactions, those skilled in the art generally generate a variety of different polynucleotide fragments that can be used as primers to amplify different parts of a polynucleotide of interest or to optimize amplification reactions (see, e.g., Caetano-Anolles, G. Biotechniques 25(3) : 472-476, 478-480 (1998), Robertson et al., Methodes Mol. Biol.

98:121-154 (1998)). En ytterligere illustrasjon av anvendelsen av slike fragmenter er tilveiebrakt i eksemplet betegnet "Ekspresjonsanalyse av PSCA i normalt vev og pasientprøver," hvor et PSCA-polynukleotidfragment blir anvendt som en probe for å vise ekspresjon av PSCA-RNAer i kreftceller. I tillegg er variant av polynukleotidsekvenser typisk anvendt som primere og prober for de tilsvarende mRNAene i PCR- og Northern-analyser (se f. eks. Sawai etal, Fetal Diagn. Ther. 1996 Nov-Dec 11(6):407-13 og Current Protocols In Molecular Biology, Volume 2, Unit 2, Frederick M. Ausubel etal. eds., 1995)). Polynukleotidfragmenter og varianter er anvendelige i denne sammenhengen hvor de er i stand til å binde til en målpolynukleotidsekvens ( f. eks. et PSCA-polynukleotid vist i figur 1 eller variant derav) ved betingelser av høy stringens. 98:121-154 (1998)). A further illustration of the use of such fragments is provided in the example entitled "Expression Analysis of PSCA in Normal Tissue and Patient Samples," where a PSCA polynucleotide fragment is used as a probe to show expression of PSCA RNAs in cancer cells. In addition, variant polynucleotide sequences are typically used as primers and probes for the corresponding mRNAs in PCR and Northern analyzes (see e.g. Sawai et al, Fetal Diagn. Ther. 1996 Nov-Dec 11(6):407-13 and Current Protocols In Molecular Biology, Volume 2, Unit 2, Frederick M. Ausubel et al. eds., 1995)). Polynucleotide fragments and variants are useful in this context where they are able to bind to a target polynucleotide sequence (e.g. a PSCA polynucleotide shown in figure 1 or variant thereof) under conditions of high stringency.

Videre kan PSA-polypeptider som inneholder en epitop som gjenkjennes av et antistoff eller T-celle som spesifikt binder til den epitopen bli anvendt ved fremgangsmåter for overvåkning av PSA. PSCA-polypeptidfragmenter og polypeptidanaloger eller varianter kan også anvendes på analog måte. Denne praksisen av anvendelse av polypeptidfragmenter eller polypeptidvarianter for å danne antistoffer (slik som anti-PSA-antistoffer eller T-celler) er typisk på området med en rekke systemer slik som fusjonsproteiner som anvendes av praktiserende leger (se f. eks. Current Protocols In Molecular Biology, Volume 2, Unit 16, Frederick M. Ausubel etal eds., 1995). I denne sammenhengen funksjoner hver epitop(er) for å tilveiebringe arkitekturen med hvilken et antistoff eller T-celle er reaktiv. Fagfolk frembringe typisk en rekke forskjellige polypeptidfragmenter som kan anvendes for å generere immunresponser spesifikke for forskjellig deler av et interessant polypeptid (se f. eks. US-patent nr. 5.840.501 og US-patent nr. 5.939.533). For eksempel kan det være foretrukket å anvende et polypeptid omfattende én av de PSCA-biologiske motivene beskrevet her eller en motivbærende subsekvens som er lett identifisert av fagfolk på området basert på motiver tilgjengelig på området. Polypeptidfragmenter, varianter eller analoger er typisk anvendelige i denne sammenhengen så lenge de omfatter en epitop som er i stand til dannelse av et antistoff eller T-celle spesifikk for en målpolypeptidsekvens ( f. eks. et PSCA-polypeptid vist i figur 1). Furthermore, PSA polypeptides containing an epitope recognized by an antibody or T cell that specifically binds to that epitope can be used in methods of monitoring PSA. PSCA polypeptide fragments and polypeptide analogs or variants can also be used in an analogous manner. This practice of using polypeptide fragments or polypeptide variants to form antibodies (such as anti-PSA antibodies or T cells) is typical in the field of a variety of systems such as fusion proteins used by medical practitioners (see, e.g., Current Protocols In Molecular Biology, Volume 2, Unit 16, Frederick M. Ausubel et al eds., 1995). In this context, each epitope(s) functions to provide the architecture with which an antibody or T cell is reactive. Those skilled in the art typically generate a number of different polypeptide fragments that can be used to generate immune responses specific to different parts of a polypeptide of interest (see, e.g., US Patent No. 5,840,501 and US Patent No. 5,939,533). For example, it may be preferred to use a polypeptide comprising one of the PSCA biological motifs described herein or a motif-bearing subsequence that is readily identified by those skilled in the art based on motifs available in the art. Polypeptide fragments, variants or analogues are typically useful in this context as long as they comprise an epitope capable of generating an antibody or T cell specific for a target polypeptide sequence (eg a PSCA polypeptide shown in Figure 1).

Som vist her viser PSCA-polynukleotidene og polypeptidene (så vel som PSCA-polynukleotidprobene og anti-PSCA-antistoffene eller T-celler anvendt for å identifisere tilstedeværelsen av disse molekylene) spesifikke egenskaper som gjør dem anvendelige i diagnosering av kreft slik som de listet opp i tabell I. Diagnostiske forsøk som måler tilstedeværelsen av PSCA-genprodukter, for å evaluere tilstedeværelsen eller begynnelsen av en sykdomstilstand beskrevet her, slik som prostatakreft, blir anvendt for å identifisere pasienter for preventive målinger eller videre overvåkning, som blir utført så med hell med PSA. Videre tilfredsstiller disse materialene et behov på området for molekyler som har lignende eller komplementær karakteristika til PSA i situasjoner hvor for eksempel en definitiv diagnose av metastase av prostatisk opprinnelse ikke kan bli gjort på basisen av en test for PSA alene (se f. eks. Alanen etal, Pathol. Res. Pract. 192(3): 233-237 (1996)) og følgelig trenger materialer slik som PSCA-polynukleotider og polypeptider (så vel som PSCA-polynukleotidprobene og anti-PSCA-antistoffene anvendt for å identifisere tilstedeværelsen av disse molekylene) å bli anvendet for å bekrefte en metastaser av prostatisk opprinnelse. As shown here, the PSCA polynucleotides and polypeptides (as well as the PSCA polynucleotide probes and the anti-PSCA antibodies or T cells used to identify the presence of these molecules) exhibit specific properties that make them useful in diagnosing cancers such as those listed in Table I. Diagnostic tests that measure the presence of PSCA gene products, to evaluate the presence or onset of a disease state described herein, such as prostate cancer, are used to identify patients for preventive measurements or further monitoring, which is then successfully performed with PSA. Furthermore, these materials satisfy a need in the field for molecules that have similar or complementary characteristics to PSA in situations where, for example, a definitive diagnosis of metastasis of prostatic origin cannot be made on the basis of a test for PSA alone (see e.g. Alanen etal., Pathol. Res. Pract. 192(3): 233-237 (1996)) and thus materials such as PSCA polynucleotides and polypeptides (as well as the PSCA polynucleotide probes and anti-PSCA antibodies used to identify the presence of these molecules) to be used to confirm a metastasis of prostatic origin.

Til slutt, i tillegg til anvendelse av dem i diagnostiske forsøk, har PSCA-polynukleotidene beskrevet her flere andre praktiske nytter slik som anvendelse av dem i identifikasjon av onkogenetisk assosierte kromosomale anormaliteter i den kromosomale regionen til hvilken PSCA-genet kartlegger (se eksemplet betegnet "Kromosomal kartlegging av PSCA" nedenfor). Videre, i tillegg til anvendelse av dem i diagnostiske forsøk, har de PSCA-beslektede proteinene og polynukleotidene beskrevet her andre praktiske nytter slik som anvendelse av dem i forensisk-analysen av vev av ukjent opprinnelse (se f. eks. Takahama K Forensic Sei Int 1996 Jun 28;80(l-2): 63-9). Finally, in addition to their use in diagnostic assays, the PSCA polynucleotides described herein have several other practical uses such as their use in the identification of oncogenetically associated chromosomal abnormalities in the chromosomal region to which the PSCA gene maps (see the example designated " Chromosomal mapping of PSCA" below). Furthermore, in addition to their use in diagnostic assays, the PSCA-related proteins and polynucleotides described herein have other practical uses such as their use in the forensic analysis of tissues of unknown origin (see, e.g., Takahama K Forensic Sei Int 1996 Jun 28;80(l-2): 63-9).

I tillegg kan PSCA-beslektede proteiner eller polynukleotider ifølge oppfinnelsen anvendes for å behandle et patologisk forholdkarakterisert vedoverekspresjonen av PSCA. For eksempel aminosyren eller nukleinsyresekvensen i figur 1, eller fragmenter av hvilken som helst, kan anvendes for å danne en immunrespons på et PSCA-antigen. Antistoffer eller andre molekyler som reagerer med PSCA kan anvendes til å modulere funksjonen av dette molekylet og derved tilveiebringes en terapeutisk fordel. In addition, PSCA-related proteins or polynucleotides according to the invention can be used to treat a pathological condition characterized by the overexpression of PSCA. For example, the amino acid or nucleic acid sequence of Figure 1, or fragments thereof, can be used to generate an immune response to a PSCA antigen. Antibodies or other molecules that react with PSCA can be used to modulate the function of this molecule and thereby provide a therapeutic benefit.

XII.) Hemning av PSCA-proteinfunksjon XII.) Inhibition of PSCA protein function

Oppfinnelsen omfatter forskjellige fremgangsmåter og sammensetninger for å hemme bindingen av PSCA til dens bindingspartner eller dens assosiering med andre protein(er) så vel som fremgangsmåter for å hemme PSCA-funksjon. The invention encompasses various methods and compositions for inhibiting the binding of PSCA to its binding partner or its association with other protein(s) as well as methods for inhibiting PSCA function.

XE. A.)Hemning av PSCA med intracellulære antistoffer XE. A.) Inhibition of PSCA with intracellular antibodies

I én angrepmåte blir en rekombinant vektor som koder for enkeltkjede antistoffer som spesifikt binder til PSCA innført i PSCA-uttrykkende celler via genoverføringsteknologier. Følgelig er det kodede enkeltkjede anti-PSCA-antistoffet uttrykt intracellulært, binder til PSCA-protein og derved hemmer dens funksjon. Fremgangsmåter for konstruksjon av slike intracellulære enkeltkjede antistoffer er velkjente. Slike intracellulære antistoffer også kjent som "intrabodier", er spesifikt målrettet mot et spesielt kompartment innen cellen, tilveiebringer kontroll over hvor den hemmende aktiviteten til behandlingen er fokusert. Denne teknologien er med hell anvendt på området (for oversikt se Richardson and Marasco, 1995, TIBTECH vol. 13). Intrabodier er vist å praktisk talt eliminere ekspresjonen av på annen måte rikelige celleoverflatereseptorer (se f. eks. Richardson etal, 1995, Proe. Nati. Acad. Sei. USA 92: 3137-3141; Beerli etal, 1994, J. Biol. Chem. 289: 23931-23936; Deshanera/., 1994, Gene Ther. 1: 332-337). In one approach, a recombinant vector encoding single-chain antibodies that specifically bind to PSCA is introduced into PSCA-expressing cells via gene transfer technologies. Accordingly, the encoded single chain anti-PSCA antibody is expressed intracellularly, binds to PSCA protein and thereby inhibits its function. Methods for the construction of such intracellular single chain antibodies are well known. Such intracellular antibodies, also known as "intrabodies", are specifically targeted to a particular compartment within the cell, providing control over where the inhibitory activity of the treatment is focused. This technology has been successfully applied in the field (for overview see Richardson and Marasco, 1995, TIBTECH vol. 13). Intrabodies have been shown to virtually eliminate the expression of otherwise abundant cell surface receptors (see, eg, Richardson et al, 1995, Proe. Nati. Acad. Sei. USA 92: 3137-3141; Beerli et al, 1994, J. Biol. Chem . 289: 23931-23936; Deshanera/., 1994, Gene Ther. 1: 332-337).

Enkeltkjede antistoffer omfatter de variable domenene av den tunge og lette kjeden bundet med en fleksibel linkerpolypeptid og er uttrykt som et enkelt polypeptid. Eventuelt er enkeltkjede antistoffer uttrykt som et enkeltkjede variabel region-fragment bundet til lettkjedens konstante region. Velkjente intracellulær trafikkeringssignaler er konstruert inn i rekombinante polynukleotidvektorer som koder for slike enkeltkjede antistoffer for å måle presist intrabodien til det ønskede intracellulær kompartment. For eksempel er intrabodier målrettet til det endoplasmatiske reticulumet (IS) konstruert for å innføre et lederpeptid og eventuelt et C-terminalt IS-retensjonssignal, slik som KDEL-aminosyremotivet. Intrabodier ment for å utøve aktivitet i kjernen er konstruert til å omfatte et nukleært lokaliseringssignal. Lipidgrupper er bundet til intrabodier for å tjore intrabodien til den cytosoliske siden av plasmamembranen. Intrabodier kan også være målrettet til å utøve funksjon i cytosolen. For eksempel blir cytosoliske intrabodier anvendt til sekvester faktorer innen cytosolen, derved å forhindre dem fra å bli transportert til deres naturlig cellulær bestemmelse. Single chain antibodies comprise the variable domains of the heavy and light chain linked by a flexible linker polypeptide and are expressed as a single polypeptide. Optionally, single chain antibodies are expressed as a single chain variable region fragment linked to the light chain constant region. Well-known intracellular trafficking signals are engineered into recombinant polynucleotide vectors encoding such single-chain antibodies to precisely measure the intrabody of the desired intracellular compartment. For example, intrabodies targeted to the endoplasmic reticulum (IS) are engineered to introduce a leader peptide and optionally a C-terminal IS retention signal, such as the KDEL amino acid motif. Intrabodies intended to exert activity in the nucleus are engineered to include a nuclear localization signal. Lipid moieties are attached to intrabodies to tether the intrabodies to the cytosolic side of the plasma membrane. Intrabodies can also be targeted to exert function in the cytosol. For example, cytosolic intrabodies are used to sequester factors within the cytosol, thereby preventing them from being transported to their natural cellular destination.

I én utførelsesform blir intrabodier anvendt til å fange PSCA i kjernen, derved forhindring av dens aktivitet innen kjernen. Nukleære målrettede signaler er konstruert inn i slike PSCA-intrabodier for å oppnå den ønskede målrettingen. Slike PSCA-intrabodier er utformet til å binde spesifikt til en spesiell PSCA-domene. I en annen utførelsesform blir cytosoliske intrabodier som spesifikt binder til et PSCA-protein anvendt for å forhindre PSCA fra å oppnå tilgang til kjernen, derved forhindring av det fra utøvelse av hvilken som helst biologisk aktivitet innen kjernen ( f. eks. forhindring av PSCA fra dannelse av transkripsjonskomplekser med andre faktorer). In one embodiment, intrabodies are used to trap PSCA in the nucleus, thereby preventing its activity within the nucleus. Nuclear targeting signals are engineered into such PSCA intrabodies to achieve the desired targeting. Such PSCA intrabodies are designed to bind specifically to a particular PSCA domain. In another embodiment, cytosolic intrabodies that specifically bind to a PSCA protein are used to prevent PSCA from gaining access to the nucleus, thereby preventing it from exerting any biological activity within the nucleus (eg, preventing PSCA from formation of transcription complexes with other factors).

For å spesifikt dirigere ekspresjonen av slike intrabodier til spesielle celler, blir transkripsjonen av intrabodien plassert under den regulatoriske kontrollen til en passende tumorspesifikk promoter og/eller enhancer. For å måle intrabodyekspresjon spesifikt til prostata kan for eksempel PSA-promoteren og/eller promoter/enhancer anvendes (se for eksempel US-patent nr. 5.919.652 publisert 6 juli 1999). To specifically direct the expression of such intrabodies to particular cells, the transcription of the intrabodies is placed under the regulatory control of an appropriate tumor-specific promoter and/or enhancer. To measure intrabody expression specific to the prostate, for example, the PSA promoter and/or promoter/enhancer can be used (see, for example, US patent no. 5,919,652 published July 6, 1999).

XJJ.B.)Hemning av PSCA med rekombinante proteiner XJJ.B.) Inhibition of PSCA by recombinant proteins

I en annen angrepmåte binder rekombinante molekyler til PSCA og hemmer derved PSCA-funksjon. For eksempel forhindrer eller hemmer disse rekombinante molekyler PSCA fra tilgjengelighet/binding til dens bindingspartner(e) eller assosiering med andre protein(er). Slike rekombinante molekyler kan for eksempel inneholde de(n) reaktive delen(e) av et PSCA-spesifikt antistoffmolekyl. I en spesiell utførelsesform er PSCA-bindingsdomet til en PSCA-bindingspartner konstruert inn i et dimerisk fusjonsprotein, hvorved fusjonsproteinet omfatter to PSCA-ligandbindende domener bundet til Fc-delen til et humant IgG, slik som human IgGi. Slik IgG-del kan inneholde for eksempel CH2- og CHs-domenene og hengsleregionen, men ikke CHi -domenet. Slike dimeriske fusjonsproteiner blir administrert i oppløselig form til pasienter som lider av kreft forbundet med ekspresjon av PSCA, hvorved det dimeriske fusjonsproteinet spesifikt binder til PSCA og blokkerer PSCA-interaksjon med en bindingspartner. Slike dimeriske fusjonsproteiner er videre kombinert inn i multimeriske proteiner ved anvendelse av kjente In another approach, recombinant molecules bind to PSCA and thereby inhibit PSCA function. For example, these recombinant molecules prevent or inhibit PSCA from availability/binding to its binding partner(s) or association with other protein(s). Such recombinant molecules can, for example, contain the reactive part(s) of a PSCA-specific antibody molecule. In a particular embodiment, the PSCA binding domain of a PSCA binding partner is engineered into a dimeric fusion protein, whereby the fusion protein comprises two PSCA ligand binding domains linked to the Fc portion of a human IgG, such as human IgGi. Such an IgG part may contain, for example, the CH2 and CHs domains and the hinge region, but not the CHi domain. Such dimeric fusion proteins are administered in soluble form to patients suffering from cancers associated with expression of PSCA, whereby the dimeric fusion protein specifically binds to PSCA and blocks PSCA interaction with a binding partner. Such dimeric fusion proteins are further combined into multimeric proteins using known methods

antistofflinkingsteknologier. antibody linking technologies.

XLl.C.)Hemning av PSCA-transkripsjon eller translasjon XLl.C.) Inhibition of PSCA transcription or translation

Foreliggende oppfinnelse omfatter også forskjellige fremgangsmåter og sammensetninger for å hemme transkripsjonen av PSCA-genet. Tilsvarende tilveiebringer oppfinnelsen også fremgangsmåter og sammensetninger for å hemme translasjonen av PSCA-mRNA til protein. The present invention also includes various methods and compositions for inhibiting the transcription of the PSCA gene. Correspondingly, the invention also provides methods and compositions for inhibiting the translation of PSCA mRNA into protein.

I én angrepmåte omfatter en fremgangsmåte for å hemme transkripsjonen av PSCA-genet å sette PSCA-genet i kontakt med en PSCA-antisensepolynukleotid. I en annen angrepmåte omfatter en fremgangsmåte for å hemme PSCA-mRNA-translasjon å sette en PSCA-mRNA i kontakt med en antisensepolynukleotid. I en annen angrepmåte blir et PSCA-spesifikt ribozym anvendt til å spalte en PSCA-message, derved å hemme translasjon. Slike antisense- og ribozymbaserte fremgangsmåter kan også være rettet mot de regulatoriske regionene til PSCA-genet, slik som PSCA-promoter- og/eller enhancerelementer. Tilsvarende blir proteiner som er i stand til å hemme en PSCA-gentranskripsjonsfaktor anvendt til å hemme PSCA-mRNA-transkripsjon. De forskjellige polynukleotidene og sammensetningene anvendelige i ovennevnte fremgangsmåter er beskrevet ovenfor. Anvendelsen av antisense- og ribozymmolekyler til å hemme transkripsjon og translasjon er velkjente på området. In one approach, a method of inhibiting the transcription of the PSCA gene comprises contacting the PSCA gene with a PSCA antisense polynucleotide. In another approach, a method of inhibiting PSCA mRNA translation comprises contacting a PSCA mRNA with an antisense polynucleotide. In another approach, a PSCA-specific ribozyme is used to cleave a PSCA message, thereby inhibiting translation. Such antisense and ribozyme-based methods may also target the regulatory regions of the PSCA gene, such as PSCA promoter and/or enhancer elements. Similarly, proteins capable of inhibiting a PSCA gene transcription factor are used to inhibit PSCA mRNA transcription. The various polynucleotides and compositions applicable in the above methods are described above. The use of antisense and ribozyme molecules to inhibit transcription and translation are well known in the art.

Andre faktorer som hemmer transkripsjonen av PSCA ved påvirking av PSCA-transkripsjonell aktivering er også anvendelige for å behandle kreft som uttrykker PSCA. Tilsvarende er faktorer som griper inn i PSCA-prosessering anvendelige for å behandle kreft som uttrykker PSCA. Kreftbehandlingsfremgangsmåter ved anvendelse av slike faktorer er også innenfor omfanget ifølge oppfinnelsen. Other factors that inhibit the transcription of PSCA by affecting PSCA transcriptional activation are also useful for treating cancers that express PSCA. Similarly, factors that interfere with PSCA processing are useful for treating cancers that express PSCA. Cancer treatment methods using such factors are also within the scope of the invention.

XJJ.D.)Generelle betraktninger for terapeutiske strategier XJJ.D.)General Considerations for Therapeutic Strategies

Genoverførings- og genterapiteknologier kan anvendes til å levere terapeutiske polynukleotidmolekyler til tumorceller som syntetiserer PSCA ( dvs. antisense, ribozym, polynukleotider som koder for intrabodier og andre PSCA-hemmende molekyler). Flere genterapifremgangsmåter er kjent på området. Rekombinante vektorer som koder for PSCA-antisensepolynukleotider, ribozymer, faktorer som er i stand til å påvirke PSCA-transkripsjon og så videre, kan leveres til måltumorceller ved anvendelse av slike genterapifremgangsmåter. Gene transfer and gene therapy technologies can be used to deliver therapeutic polynucleotide molecules to tumor cells that synthesize PSCA (ie, antisense, ribozyme, polynucleotides encoding intrabodies and other PSCA-inhibiting molecules). Several gene therapy procedures are known in the art. Recombinant vectors encoding PSCA antisense polynucleotides, ribozymes, factors capable of affecting PSCA transcription, and so on, can be delivered to target tumor cells using such gene therapy methods.

De ovenfor terapeutiske angrepmåter kan kombineres med hvilken som helst éne av en rekke kirurgiske, kjemoterapi- eller strålingsterapiregimer. De terapeutiske angrepmåtene ifølge oppfinnelsen kan sette i stand til anvendelse av reduserte doser av kjemoterapi (eller andre terapier) og/eller mindre frekvent administrering, fordel for alle pasienter og spesielt for de som ikke tolererer toksisiteten til det kjemoterapeutiske midlet godt. The above therapeutic approaches can be combined with any one of a variety of surgical, chemotherapy, or radiation therapy regimens. The therapeutic methods of attack according to the invention can enable the use of reduced doses of chemotherapy (or other therapies) and/or less frequent administration, an advantage for all patients and especially for those who do not tolerate the toxicity of the chemotherapeutic agent well.

Antitumoraktiviteten til en spesiell sammensetning ( f. eks. antisense, ribozym, intrabody), eller en kombinasjon av slike sammensetninger, kan evalueres ved anvendelse av forskjellige in vitro-og in vzvo-forsøkssystemer. In vitro- tbrsøk som evaluerer terapeutisk aktivitet omfatter cellevekstforsøk, mykagarforsøk og andre forsøk indikative for tumorfremmende aktivitet, bindingsforsøk som er i stand til bestemmelse av omfanget til hvilken en terapeutisk sammensetning som vil hemme bindingen av PSCA til en bindingspartner, etc. The antitumor activity of a particular composition (eg, antisense, ribozyme, intrabody), or a combination of such compositions, can be evaluated using various in vitro and in vitro assay systems. In vitro tests that evaluate therapeutic activity include cell growth tests, mycagar tests and other tests indicative of tumor-promoting activity, binding tests capable of determining the extent to which a therapeutic composition will inhibit the binding of PSCA to a binding partner, etc.

In vivo kan effekten av en PSCA-terapeutisk sammensetning evalueres i en egnent dyremodell. For eksempel kan xenogeniske prostatakreftmodeller anvendes, hvor humane prostatakreft-eksplantater eller passerte xenograftvev blir innført i immune kompromisserte dyr, slik som naken-eller SCID-mus (Klein etal, 1997, Nature Medisin 3: 402-408). For eksempel beskriver PCT-patentsøknad W098/16628 og US-patent 6.107.540 forskjellige xenograftmodeller av human prostatakreft som er i stand til å rekapitulere utviklingen av primærtumorer, mikrometastase og dannelsen av osteoblastiske metastaser karakteristiske for sent trinns sykdom. Effektivitet kan være forutsagt ved anvendelse av forsøk som måler hemning av tumordannelse, tumorregresjon eller metastase og lignende. In vivo, the effect of a PSCA therapeutic composition can be evaluated in a suitable animal model. For example, xenogenic prostate cancer models can be used, where human prostate cancer explants or passaged xenograft tissues are introduced into immune compromised animals, such as nude or SCID mice (Klein et al, 1997, Nature Medicine 3: 402-408). For example, PCT patent application WO98/16628 and US patent 6,107,540 describe various xenograft models of human prostate cancer capable of recapitulating the development of primary tumors, micrometastasis and the formation of osteoblastic metastases characteristic of late stage disease. Efficacy can be predicted using assays that measure inhibition of tumor formation, tumor regression or metastasis and the like.

In vzvo-forsøk som evaluerer fremmingen av apoptose er anvendelige i evaluering av terapeutiske sammensetninger. I én utførelsesform kan xenografter fra tumorbærende mus behandlet med den terapeutiske sammensetningen bli undersøkt for tilstedeværelsen av apoptotiske foki og sammenlignet med ubehandlete kontroll-xenograftbærende mus. Omfanget av hvilke apoptotiske foki som er funnet i tumorene av de behandlete musene tilveiebringer en indikasjon på den terapeutiske effektivitet av sammensetningen. In vitro assays evaluating the promotion of apoptosis are useful in the evaluation of therapeutic compositions. In one embodiment, xenografts from tumor-bearing mice treated with the therapeutic composition can be examined for the presence of apoptotic foci and compared to untreated control xenograft-bearing mice. The extent of apoptotic foci found in the tumors of the treated mice provides an indication of the therapeutic effectiveness of the composition.

De terapeutiske sammensetningene anvendt i praksisen av foregående fremgangsmåter kan formuleres inn i farmasøytiske sammensetninger omfattende en bærer egnet for den ønskede leveringsfremgangsmåten. Egnede bærere omfatter hvilket som helst materiale som når kombinert med den terapeutiske sammensetningen beholder antitumorfunksjonen til den terapeutiske sammensetningen og generelt ikke er reaktiv med pasientens immunsystem. Eksempler omfatter, men er ikke begrenset til, hvilken som helst av flere standard farmasøytiske bærere slik som sterile fosfatbufret saltløsninger, bakteriostatisk vann og lignende (se generelt Remington's Pharmaceutical Sciences 16thEdition, A. Osal., Ed., 1980). The therapeutic compositions used in the practice of the foregoing methods may be formulated into pharmaceutical compositions comprising a carrier suitable for the desired delivery method. Suitable carriers include any material which, when combined with the therapeutic composition, retains the antitumor function of the therapeutic composition and is generally not reactive with the patient's immune system. Examples include, but are not limited to, any of several standard pharmaceutical carriers such as sterile phosphate buffered saline solutions, bacteriostatic water, and the like (see generally Remington's Pharmaceutical Sciences 16thEdition, A. Osal., Ed., 1980).

Terapeutiske formuleringer kan solubiliseres og administreres via hvilken som helst vei som er i stand til levering av den terapeutiske sammensetningen til tumorstedet. Potensielt effektive administreringsfremgangsmåter omfatter, men er ikke begrenset til, intravenøse, parenterale, intraperitoneale, intramuskulære, intratumore, intradermale, intraorgane, ortotopiske og lignende. En foretrukket formulering for intravenøs injeksjon omfatter den terapeutiske sammensetningen i en løsning av preservert bakteriostatisk vann, sterile upreservert vann og/eller fortynnet i polyvinylklorid- eller polyetylenbagger inneholdende 0,9% steril natriumklorid for injeksjon, USP. Terapeutiske proteinfremstillinger kan være frysetørket og lagret som sterile pulvere, fortrinnsvis under vakuum og deretter rekonstituert i bakteriostatisk vann (inneholdende for eksempel benzylalkohol konserveringsmiddel) eller i sterilt vann før injeksjon. Therapeutic formulations can be solubilized and administered via any route capable of delivering the therapeutic composition to the tumor site. Potentially effective methods of administration include, but are not limited to, intravenous, parenteral, intraperitoneal, intramuscular, intratumoral, intradermal, intraorgan, orthotopic, and the like. A preferred formulation for intravenous injection comprises the therapeutic composition in a solution of preserved bacteriostatic water, sterile unpreserved water and/or diluted in polyvinyl chloride or polyethylene bags containing 0.9% sterile sodium chloride for injection, USP. Therapeutic protein preparations can be freeze-dried and stored as sterile powders, preferably under vacuum and then reconstituted in bacteriostatic water (containing, for example, benzyl alcohol preservative) or in sterile water before injection.

Doser og administreringsprotokoller for behandlingen av kreft ved anvendelse av de foregående fremgangsmåtene vil variere med fremgangsmåten og målkreften og vil generelt avhenge av flere andre faktorer anerkjent på området. Doses and administration protocols for the treatment of cancer using the foregoing methods will vary with the method and the target cancer and will generally depend on several other factors recognized in the art.

Xin.) Identifikasjon, karakterisering og anvendelse av modulatorer av PSCA Xin.) Identification, characterization and application of modulators of PSCA

Fremgangsmåter for å identifisere og anvende modulatorer Procedures for identifying and applying modulators

I én utførelsesform blir screening utført for å identifisere modulatorer som fremkaller eller undertrykker en spesiell ekspresjonsprofil, undertrykker eller fremkaller spesifikke reaksjonsveier, fortrinnsvis dannelse av den assosierte fenotypen derved. I en annen utførelsesform, som har identifisert differensielt uttrykte gener viktig i en spesiell tilstand; blir screener utført for å identifisere modulatorer som endre ekspresjon av individuelle gener, enten økning eller reduksjon. I en annen utførelsesform blir screening utført for å identifisere modulatorer som endrer en biologisk funksjon av det uttrykte produktet på et differensielt uttrykt gen. Som igjen har identifisert betydningen av et gen i en spesiell tilstand, screener blir utført for å identifisere midler som binder og/eller modulerer den biologiske aktiviteten til genproduktet. In one embodiment, screening is performed to identify modulators that induce or suppress a particular expression profile, suppress or induce specific pathways, preferentially producing the associated phenotype thereby. In another embodiment, having identified differentially expressed genes important in a particular condition; screens are performed to identify modulators that alter the expression of individual genes, either increasing or decreasing. In another embodiment, screening is performed to identify modulators that alter a biological function of the expressed product of a differentially expressed gene. Having in turn identified the significance of a gene in a particular condition, screens are performed to identify agents that bind and/or modulate the biological activity of the gene product.

I tillegg blir screener utført for gener som er indusert som respons på et kandidatmiddel. Etter identifikasjon av en modulator (en som undertrykker kreftekspresjonsmønster hvilket fører til et normalt ekspresjonsmønster eller en modulator av kreftgen som fører til ekspresjon av genet som i normalt vev) en screen blir utført for å identifisere gener som er spesifikt modulert som respons på midlet. Sammenligning av ekspresjonsprofiler mellom normalt vev og middelbehandlet kreftvev avslører gener som ikke er uttrykt i normalt vev eller kreftvev, men er uttrykt i middelbehandlet vev og vice versa. Disse middelspesifikke sekvensene er identifisert og anvendt ved fremgangsmåter beskrevet her for kreftgener eller -proteiner. Spesielt blir disse sekvensene og proteinene de koder for anvendt i merking eller identifikasjon av middelbehandlete celler. I tillegg er antistoffer reist mot de middelinduserte proteinene og anvendt til å måle nye terapeutiske midler til den behandlete kreftvevsprøven. In addition, screens are performed for genes that are induced in response to a candidate agent. After identification of a modulator (one that suppresses a cancer expression pattern leading to a normal expression pattern or a modulator of a cancer gene that leads to expression of the gene as in normal tissue) a screen is performed to identify genes that are specifically modulated in response to the agent. Comparison of expression profiles between normal tissue and drug-treated cancer tissue reveals genes that are not expressed in normal tissue or cancer tissue, but are expressed in drug-treated tissue and vice versa. These agent-specific sequences have been identified and used by methods described here for cancer genes or proteins. In particular, these sequences and the proteins they encode are used in the labeling or identification of drug-treated cells. In addition, antibodies have been raised against the agent-induced proteins and used to measure new therapeutic agents for the treated cancer tissue sample.

Modulatorrelatert identifikasjon og screeningsforsøk: Modulator-related identification and screening tests:

Genekspresjonrelaterte forsøk Gene expression-related experiments

Proteiner, nukleinsyrer og antistoffer ifølge oppfinnelsen blir anvendt i screeningsforsøk. De kreftassosierte proteinene, antistoffene, nukleinsyrene, modifiserte proteinene og cellene inneholdende disse sekvensene blir anvendt i screeningsforsøk, slik som evaluering av effekten til medikamentkandidater på en "genekspresjonsprofil," ekspresjonsprofil til polypeptider eller endring av biologisk funksjon. I én utførelsesform blir ekspressjonsprofilener anvendt, fortrinnsvis sammen med høy gjennomstrømnings screeningsteknikker for å tillate overvåkning av ekspresjonsprofilgener etter behandling med et kandidatmiddel ( f. eks. Davis, GF, et al, J Biol Screen 7:69 (2002); Zlokarnik, etal, Science 279:84-8 (1998); Heid, GenomeRes 6:986-94,1996). Proteins, nucleic acids and antibodies according to the invention are used in screening experiments. The cancer-associated proteins, antibodies, nucleic acids, modified proteins and cells containing these sequences are used in screening experiments, such as evaluation of the effect of drug candidates on a "gene expression profile," expression profile of polypeptides or change of biological function. In one embodiment, expression profiling is used, preferably in conjunction with high-throughput screening techniques to allow monitoring of expression profiling genes following treatment with a candidate agent (eg, Davis, GF, et al, J Biol Screen 7:69 (2002); Zlokarnik, et al, Science 279:84-8 (1998); Heid, GenomeRes 6:986-94,1996).

Kreftproteinene, antistoffene, nukleinsyrene, modifiserte proteinene og cellene inneholdende de naturlige eller modifiserte kreftproteinene eller genene blir anvendt i screeningsforsøk. Det er foreliggende oppfinnelse omfatter fremgangsmåter for screening for sammensetninger som modulerer kreftfenotypen eller en fysiologisk funksjon av et kreftprotein ifølge oppfinnelsen. Dette blir utført på et gen selv eller ved å bedømme effekten av medikamentkandidater på en "genekspresjonsprofil" eller biologisk funksjon. I én utførelsesform blir ekspresjonsprofiler anvendt, fortrinnsvis sammen med høy gjennomstrømnings screeningsteknikker for å tillate overvåkning etter behandling med et kandidatmiddel, se Zlokamik, supra. The cancer proteins, antibodies, nucleic acids, modified proteins and cells containing the natural or modified cancer proteins or genes are used in screening experiments. The present invention includes methods for screening for compositions that modulate the cancer phenotype or a physiological function of a cancer protein according to the invention. This is done on a gene itself or by assessing the effect of drug candidates on a "gene expression profile" or biological function. In one embodiment, expression profiles are used, preferably in conjunction with high-throughput screening techniques to allow monitoring after treatment with a candidate agent, see Zlokamik, supra.

En rekke forsøk er utført rettet mot genene og proteinene ifølge oppfinnelsen. Forsøk er kjørt på en individuell nukleinsyre eller proteinnivå. Det er, som har identifisert et spesielt gen som oppregulert i kreft, testforbindelser blir screenet for evnen til å modulere genekspresjon eller for binding til kreftproteinet ifølge oppfinnelsen. "Modulering" i denne sammenhengen omfatter en økning eller en reduksjon i genekspresjon. Den foretrukne mengden av modulering vil avhenge av den opprinnelige forandringen av genekspresjonen i normal versus vev som gjennomgår kreft, med endringer på minst 10%, fortrinnsvis 50%, mer foretrukket 100-300% og i noen utførelsesformer 300-1000% eller større. Således, hvis et gen oppviser en 4-gangers økning i kreftvev sammenlignet med normalt vev, en reduksjon på omtrent fire-ganger er ofte ønsket; tilsvarende en 10-gangers reduksjon i kreftvev sammenlignet med normalt vev en målverdi på en 10-gangers økning i ekspresjon av testforbindelsen er ofte ønsket. Modulatorer som forverrer typen genekspresjon sett i kreft er også anvendelige, f. eks. som et oppregulert mål i videre analyser. A number of tests have been carried out targeting the genes and proteins according to the invention. Experiments are run on an individual nucleic acid or protein level. That is, having identified a particular gene as upregulated in cancer, test compounds are screened for the ability to modulate gene expression or for binding to the cancer protein according to the invention. "Modulation" in this context includes an increase or a decrease in gene expression. The preferred amount of modulation will depend on the initial change in gene expression in normal versus tissue undergoing cancer, with changes of at least 10%, preferably 50%, more preferably 100-300% and in some embodiments 300-1000% or greater. Thus, if a gene exhibits a 4-fold increase in cancer tissue compared to normal tissue, a reduction of approximately four-fold is often desired; corresponding to a 10-fold reduction in cancer tissue compared to normal tissue, a target value of a 10-fold increase in expression of the test compound is often desired. Modulators that exacerbate the type of gene expression seen in cancer are also useful, e.g. as an up-regulated target in further analyses.

Mengden av genekspresjon er overvåket ved anvendelse av nukleinsyreprober og kvantifiseringen av genekspresjonsnivåer, eller alternativt er et genprodukt selv overvåket, f. eks. gjennom anvendelse av antistoffer til kreftproteinet og standardimmunoanalyser. Proteomikk og separeringsteknikker tillater også kvantifisering av ekspresjon. The amount of gene expression is monitored using nucleic acid probes and the quantification of gene expression levels, or alternatively a gene product itself is monitored, e.g. through the use of antibodies to the cancer protein and standard immunoassays. Proteomics and separation techniques also allow quantification of expression.

Ekspresjonsovervåkning for å identifisere forbindelser som modifiserer genekspresjon Expression monitoring to identify compounds that modify gene expression

I én utførelsesform er genekspresjonsovervåkning, dvs. en ekspresjonsprofil, overvåket samtidig for flere enheter. Slik profiler vil typisk involvere én eller flere av genene fra figur 1.1 denne utførelsesformen er f. eks. kreftnukleinsyreprober bundet til biobrikker ("biochips") for å detektere og kvantifisere kreftsekvenser i en spesiell celle. Alternativt kan PCR anvendes. Således kan en serie, f. eks. brønner i en mikrotiterplate anvendes med fordelte primere i ønskete brønner. En PCR-reaksjon kan deretter utføres og analyseres for hver brønn. In one embodiment, gene expression monitoring, i.e., an expression profile, is monitored simultaneously for multiple entities. Such profiles will typically involve one or more of the genes from figure 1.1, this embodiment is e.g. cancer nucleic acid probes attached to biochips to detect and quantify cancer sequences in a particular cell. Alternatively, PCR can be used. Thus, a series, e.g. wells in a microtiter plate are used with distributed primers in the desired wells. A PCR reaction can then be performed and analyzed for each well.

Ekspresjonsovervåkning blir utført for å identifisere forbindelser som modifiserer ekspresjonen av én eller flere kreftassosierte sekvenser, f. eks. en polynukleotidsekvens angitt i figur 1. Generelt blir en testmodulator satt til cellene før analyse. Videre er screener også tilveiebrakt for å identifisere midler som modulerer kreft, modulere kreftproteiner ifølge oppfinnelsen, binder til kreftprotein ifølge oppfinnelsen eller griper inn i bindingen av kreftprotein ifølge oppfinnelsen og et antistoff eller annen bindingspartner. Expression monitoring is performed to identify compounds that modify the expression of one or more cancer-associated sequences, e.g. a polynucleotide sequence set forth in Figure 1. Generally, a test modulator is added to the cells prior to analysis. Furthermore, screens are also provided to identify agents that modulate cancer, modulate cancer proteins according to the invention, bind to cancer protein according to the invention or intervene in the binding of cancer protein according to the invention and an antibody or other binding partner.

I én utførelsesform involverer høy gjennomstrømnings screeningsfremgangsmåter tilveiebringing av et bibliotek inneholdende et stort antall av potensielle terapeutiske forbindelser (kandidatforbindelser). Slike "kombinatorisk kjemiske biblioteker" blir deretter screenet i ett eller flere forsøk for å identifisere de bibliotekmedlemmer (spesielt kjemiske arter eller subklasser) som viser en ønsket karakteristisk aktivitet. Forbindelsene således identifisert kan tjene som konvensjonelle "lederforbindelser," som forbindelser for screening eller som terapeutiske midler. In one embodiment, high-throughput screening methods involve providing a library containing a large number of potential therapeutic compounds (candidate compounds). Such "combinatorial chemical libraries" are then screened in one or more experiments to identify those library members (specifically chemical species or subclasses) that exhibit a desired characteristic activity. The compounds thus identified may serve as conventional "lead compounds," as compounds for screening, or as therapeutic agents.

I visse utførelsesformer blir kombinatoriske biblioteker av potensielle modulatorer screenet for en evne til å binde til kreftpolypeptid eller til å modulere aktivitet. Konvensjonelt er nye kjemiske enheter med anvendelige egenskaper dannet ved identifikasjon av en kjemisk forbindelse (betegnet en "lederforbindelse") med noe ønskelig egenskap eller aktivitet, f. eks. hemmende aktivitet, frembringende varianter av lederforbindelsen og evaluering av egenskapen og aktiviteten til de variantforbindelsene. Ofte blir høy gjennomstrømnings screening (HTS)-fremgangsmåter anvendt for en slik analyse. In certain embodiments, combinatorial libraries of potential modulators are screened for an ability to bind to the cancer polypeptide or to modulate activity. Conventionally, new chemical entities with useful properties are formed by the identification of a chemical compound (termed a "lead compound") with some desirable property or activity, e.g. inhibitory activity, producing variants of the leader compound and evaluating the property and activity of those variant compounds. Often, high-throughput screening (HTS) methods are used for such an analysis.

Som angitt ovenfor er genekspresjonsovervåkning hensiktsmessig anvendt til å teste kandidatmodulatorer ( f. eks. protein, nukleinsyre eller lite molekyl). Etter at kandidatmidlet er tilsatt og cellene tillat å innkubere for en periode, er prøven inneholdende en målsekvens som er analysert f. eks. satt til en biobrikke. As noted above, gene expression monitoring is conveniently used to test candidate modulators (eg, protein, nucleic acid, or small molecule). After the candidate agent has been added and the cells allowed to incubate for a period, the sample containing a target sequence that has been analyzed e.g. set to a biochip.

Hvis nødvendig blir målsekvensen fremstilt ved anvendelse av kjente teknikker. For eksempel blir en prøve behandlet for å lysere cellene, ved anvendelse av kjente lyseringsbuffere, elektroporering, etc., med rensning og/eller amplifisering slik som PCR utført som passende. For eksempel blir en in v/7/*o-transkripsjon med merker kovalent bundet til nukleotidene utført. Generelt er nukleinsyrene merket med biotin-FITC eller PE eller med cy3 eller cy5. If necessary, the target sequence is prepared using known techniques. For example, a sample is processed to lyse the cells, using known lysis buffers, electroporation, etc., with purification and/or amplification such as PCR performed as appropriate. For example, an in v/7/*o transcription with tags covalently bound to the nucleotides is performed. In general, the nucleic acids are labeled with biotin-FITC or PE or with cy3 or cy5.

Målsekvensen kan være merket med f. eks. et fluorescerende, et kjemiluminescerende, et kjemisk eller et radioaktivt signal for å tilveiebringe et middel for detektering av den målsekvensensspesifikke bindingen til en probe. Merket kan også være et enzym, slik som alkalisk fosfatase eller pepperrotperoksydase, som når tilveiebrakt med et passende substrat tilveiebringer et produkt som blir detektert. Alternativt er merket en merket forbindelse eller lite molekyl, slik som en enzyminhibitor, som binder men ikke er katalysert eller endret av enzymet. Merket kan også være en gruppe eller forbindelse, slik som en epitoptag eller biotin som spesifikt binder til streptavidin. For eksemplet med biotin er streptavidinet merket som beskrevet ovenfor, derved tilveiebringing av et detekterbart signal for den bundne målsekvensen. Ubundet merket streptavidin er typisk fjernet før analyse. The target sequence can be marked with e.g. a fluorescent, a chemiluminescent, a chemical or a radioactive signal to provide a means of detecting the target sequence-specific binding of a probe. The label can also be an enzyme, such as alkaline phosphatase or horseradish peroxidase, which when provided with an appropriate substrate provides a product that is detected. Alternatively, the label is a labeled compound or small molecule, such as an enzyme inhibitor, that binds but is not catalyzed or altered by the enzyme. The label can also be a group or compound, such as an epitope tag or biotin that specifically binds to streptavidin. For the biotin example, the streptavidin is labeled as described above, thereby providing a detectable signal for the bound target sequence. Unbound labeled streptavidin is typically removed before analysis.

Som vil være anerkjent av de på området kan disse forsøkene være direkte hybridiseringsforsøk eller kan omfatte "sandwich-forsøk", som omfatter anvendelsen av multiple prober, som generelt er beskrevet i US-patent nr. 5.681.702; 5.597.909; 5.545.730; 5.594.117; 5.591.584; 5.571.670; 5.580.731; 5.571.670; 5.591.584; 5.624.802; 5.635.352; 5.594.118; 5.359.100; 5.124.246; og 5.681.697.1 denne utførelsesformen blir generelt målnukleinsyren fremstilt som beskrevet ovenfor og deretter satt til biobrikken omfattende en rekke nukleinsyreprober, ved betingelser som tillater dannelsen av et hybridiseringskompleks. As will be recognized by those skilled in the art, these assays may be direct hybridization assays or may comprise "sandwich assays" involving the use of multiple probes, as generally described in US Patent Nos. 5,681,702; 5,597,909; 5,545,730; 5,594,117; 5,591,584; 5,571,670; 5,580,731; 5,571,670; 5,591,584; 5,624,802; 5,635,352; 5,594,118; 5,359,100; 5,124,246; and 5,681,697.1 this embodiment, the target nucleic acid is generally prepared as described above and then added to the biochip comprising an array of nucleic acid probes, under conditions that allow the formation of a hybridization complex.

En rekke hybridiseringsbetingelser blir anvendt ifølge foreliggende oppfinnelse, omfattende høy, moderat og lav stringensbetingelser som beskrevet ovenfor. Forsøkene er generelt kjørt under stringensbetingelser som tillater dannelse av det merkete probehybridiseringskomplekset bare i nærværet av mål. Stringens kan kontrolleres ved å endre en trinnparameter som er en termodynamisk variabel, omfattende, men ikke begrenset til, temperatur, formamidkonsentrasjon, saltkonsentrasjon, kaotropisk saltkonsentrasjon, pH, organisk løsningsmiddelkonsentrasjon, etc. Disse parameterene kan også anvendes for å kontrollere uspesifikk binding som generelt er beskrevet i US-patent nr. 5.681.697. Således kan det være ønskelig å utføre visse trinn ved høyere stringensbetingelser for å redusere uspesifikk binding. A number of hybridization conditions are used according to the present invention, including high, moderate and low stringency conditions as described above. The experiments are generally run under stringent conditions that allow formation of the labeled probe hybridization complex only in the presence of target. Stringency can be controlled by changing a step parameter which is a thermodynamic variable, including but not limited to temperature, formamide concentration, salt concentration, chaotropic salt concentration, pH, organic solvent concentration, etc. These parameters can also be used to control non-specific binding which is generally described in US Patent No. 5,681,697. Thus, it may be desirable to perform certain steps at higher stringency conditions to reduce non-specific binding.

Reaksjonene beskrevet her kan gjennomføres på en rekke måter. Komponenter av reaksjonen kan tilsettes samtidig eller sekvensielt, i forskjellige rekkefølger, med foretrukne utførelsesformer beskrevet nedenfor. I tillegg kan reaksjonen omfatte en rekke andre reagenser. Disse omfatter salter, buffere, nøytrale proteiner, f. eks. albumin, detergenter, etc. som kan anvendes for å lette optimal hybridisering og deteksjon og/eller redusere uspesifikke eller bakgrunnsinteraksjoner. Reagenser som på annen måte forbedrer effektiviteten av forsøket, slik som proteaseinhibitorer, nukleaseinhibitorer, antimikrobielle midler, etc., kan også anvendes som passende, avhengig av prøvefremstillingsfremgangsmåtene og renhet av målet. Forsøksdataen blir analysert for å bestemme ekspresjonsnivåene av individuell gener og endringer i ekspresjonsnivåer som mellom tilstander, dannelse av en genekspresjonsprofil. The reactions described here can be carried out in a number of ways. Components of the reaction may be added simultaneously or sequentially, in different orders, with preferred embodiments described below. In addition, the reaction may include a variety of other reagents. These include salts, buffers, neutral proteins, e.g. albumin, detergents, etc. which can be used to facilitate optimal hybridization and detection and/or reduce non-specific or background interactions. Reagents that otherwise improve the efficiency of the assay, such as protease inhibitors, nuclease inhibitors, antimicrobial agents, etc., may also be used as appropriate, depending on the sample preparation procedures and purity of the target. The experimental data is analyzed to determine the expression levels of individual genes and changes in expression levels between conditions, forming a gene expression profile.

Biologisk aktivitetsrelaterte forsøk Biological activity-related experiments

Oppfinnelsen tilveiebringer fremgangsmåter for å identifisere eller screene en forbindelse som modulerer aktiviteten til et kreftrelatert gen eller protein ifølge oppfinnelsen. Fremgangsmåtene omfatter tilsetning av en testforbindelse, som definert ovenfor, til en celle omfattende et kreftprotein ifølge oppfinnelsen. Cellene inneholder en rekombinant nukleinsyre som koder for et kreftprotein ifølge oppfinnelsen. I en annen utførelsesform blir et bibliotek av kandidatmidler testet på en rekke celler. The invention provides methods for identifying or screening a compound that modulates the activity of a cancer-related gene or protein according to the invention. The methods comprise adding a test compound, as defined above, to a cell comprising a cancer protein according to the invention. The cells contain a recombinant nucleic acid which codes for a cancer protein according to the invention. In another embodiment, a library of candidate agents is tested on a variety of cells.

I ett aspekt er forsøkene evaluert i nærværet eller fraværet eller tidligere eller påfølgende eksponering av fysiologiske signaler, f. eks. hormoner, antistoffer, peptider, antigener, cytokiner, vekstfaktorer, virkningspotentialer, farmakologiske midler omfattende kjemoterapeutika, stråling, karsinogeniske eller andre celler ( dvs. celle-cellekontakter). I et annet eksempel er bestemmelsene gjort på forskjellige trinn av cellecyklusprosessen. På denne måten er forbindelser som modulere gener eller proteiner ifølge oppfinnelsen identifisert. Forbindelser med farmakologisk aktivitet er i stand til å forbedre eller griper inn i aktiviteten til kreftproteinet ifølge oppfinnelsen. Med én gang identifisert er lignende strukturer evaluert for å identifisere kritiske strukturelle trekk til forbindelsen. In one aspect, the experiments are evaluated in the presence or absence or prior or subsequent exposure of physiological cues, e.g. hormones, antibodies, peptides, antigens, cytokines, growth factors, action potentials, pharmacological agents including chemotherapeutics, radiation, carcinogenic or other cells (ie cell-cell contacts). In another example, the determinations are made at different stages of the cell cycle process. In this way, compounds that modulate genes or proteins according to the invention have been identified. Compounds with pharmacological activity are capable of enhancing or interfering with the activity of the cancer protein according to the invention. Once identified, similar structures are evaluated to identify critical structural features of the compound.

I én utførelsesform er en fremgangsmåte for å modulere ( f. eks. hemme) kreftcelledeling tilveiebrakt; fremgangsmåten omfatter administrering av kreftmodulator. I en annen utførelsesform er en fremgangsmåte for å modulere ( f. eks. hemme) kreft tilveiebrakt; fremgangsmåten omfatter administrering av en kreftmodulator. I en ytterligere utførelsesform er fremgangsmåter for behandling av celler eller individer med kreft tilveiebrakt; fremgangsmåten omfatter administrering av en kreftmodulator. In one embodiment, a method of modulating (eg, inhibiting) cancer cell division is provided; the method comprises the administration of a cancer modulator. In another embodiment, a method of modulating (eg, inhibiting) cancer is provided; the method comprises administering a cancer modulator. In a further embodiment, methods of treating cells or individuals with cancer are provided; the method comprises administering a cancer modulator.

I én utførelsesform er en fremgangsmåte for å modulere statusen til en celle som uttrykker et gen ifølge oppfinnelsen tilveiebrakt. Som anvendt her omfatter status slike artsaksepterte parametere slik som vekst, proliferasjon, overlevelse, funksjon, apoptose, aldring, lokalisasjon, enzymatisk aktivitet, signaltransduksjon, etc. av en celle. I én utførelsesform er kreftinhibitor et antistoff som beskrevet ovenfor. I en annen utførelsesform er kreftinhibitoren et antisensemolekyl. En rekke cellevekst-, proliferasjons- og metastaseforsøk er kjent for fagfolk på området som beskrevet her. In one embodiment, a method for modulating the status of a cell expressing a gene according to the invention is provided. As used herein, status includes such species-accepted parameters as growth, proliferation, survival, function, apoptosis, aging, localization, enzymatic activity, signal transduction, etc. of a cell. In one embodiment, the cancer inhibitor is an antibody as described above. In another embodiment, the cancer inhibitor is an antisense molecule. A number of cell growth, proliferation and metastasis assays are known to those skilled in the art as described herein.

Høy gjennomstrømnings screening for å identifisere modulatorer High-throughput screening to identify modulators

Forsøkene for å identifisere egnete modulatorer er mottagelig for høy gjennomstrømnings screening. Foretrukne forsøk detekterer således forbedring eller hemning av kreftgentranskripsjon, hemning eller forbedring av polypeptidekspresjon og hemning eller forbedring av polypeptidaktivitet. The attempts to identify suitable modulators are amenable to high-throughput screening. Thus, preferred assays detect enhancement or inhibition of cancer gene transcription, inhibition or enhancement of polypeptide expression, and inhibition or enhancement of polypeptide activity.

I én utførelsesform er modulatorer evaluert i høy gjennomstrømnings In one embodiment, modulators are evaluated in high throughput

screeningsfremgangsmåter proteiner, ofte naturlig forekommende proteiner eller fragmenter av naturlig forekommende proteiner. Således blir f. eks. cellulære ekstrakter inneholdende proteiner screening methods proteins, often naturally occurring proteins or fragments of naturally occurring proteins. Thus, e.g. cellular extracts containing proteins

eller tilfeldig eller rettet fordøyinger av proteinholdige cellulære ekstrakter anvendt. På denne måten er biblioteker av proteiner gjort for screening ved fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen. Spesielt foretrukket i denne utførelsesformen er biblioteker av bakterielle, fungale, virale og mammalske proteiner, med den sistnevnte som blir foretrukket og humane proteiner blir spesielt foretrukket. Spesielt anvendelig testforbindelse vil være rettet mot klassen av proteiner til hvilken målet tilhører, f. eks. substrater for enzymer eller ligander og reseptorer. or random or directed digestions of proteinaceous cellular extracts used. In this way, libraries of proteins are made for screening by the methods according to the invention. Particularly preferred in this embodiment are libraries of bacterial, fungal, viral and mammalian proteins, with the latter being preferred and human proteins being particularly preferred. Particularly useful test compound will be directed against the class of proteins to which the target belongs, e.g. substrates for enzymes or ligands and receptors.

Anvendelse av mykagarvekstog kolonidannelse for å identifisere og karakterisere modulatorer Application of soft agar growth and colony formation to identify and characterize modulators

Normale celler krever et fast substrat for å binde og vokse. Når celler blir transformert mister denne fenotypen og vokser atskilt fra substratet. For eksempel kan transformerte celler vokse i omrørt suspensjonskultur eller suspendert i halvfast media, slik som halvfast- eller mykagar. De transformerte cellene, når transfektert med tumorsuppressorgener, kan regenerere normal fenotype og krever igjen et fast substrat for å binde til og vokse. Mykagarvekst eller kolonidannelse i forsøk blir anvendt for å identifisere modulatorer til kreftsekvenser, som når uttrykt i vertsceller, hemmer unormal cellulær proliferasjon og transformasjon. En modulator reduserer eller eliminerer Normal cells require a solid substrate to attach and grow. When cells are transformed, they lose this phenotype and grow separately from the substrate. For example, transformed cells can be grown in stirred suspension culture or suspended in semi-solid media, such as semi-solid or soft agar. The transformed cells, when transfected with tumor suppressor genes, can regenerate normal phenotype and again require a solid substrate to attach to and grow. Soft agar growth or colony formation assays are used to identify modulators of cancer sequences that, when expressed in host cells, inhibit abnormal cellular proliferation and transformation. A modulator reduces or eliminates

vertscelleevnen til å vokse suspendert i fast stoff eller semifast media, slik som agar. the host cell's ability to grow suspended in solid or semisolid media, such as agar.

Teknikker for mykagarvekst eller kolonidannelse i suspensjonsforsøk er beskrevet i Freshney, Culture of Animal Cells a Manual of Basic Technoque (3rd ed., 1994). Se også fremgangsmåteavsnittettil Garkavtsev etal. (1996), supra. Techniques for soft agar growth or colony formation in suspension experiments are described in Freshney, Culture of Animal Cells a Manual of Basic Technoque (3rd ed., 1994). See also the procedure section of Garkavtsev et al. (1996), supra.

Evaluering av kontakthemning og veksttetthetsbegrensning for å identifisere og karakterisere modulatorer Evaluation of contact inhibition and growth density limitation to identify and characterize modulators

Normale celler vokser typisk i et flatt og organisert mønster i cellekultur inntil de berører andre celler. Når cellene berører hverandre er de kontakthemmet og stopper voksing. Transformerte celler er imidlertid ikke kontakthemmet og fortsetter å vokse til høye tettheter i disorganiserte foki. Således vokser transformerte celler til en høyere metningstetthet enn tilsvarende normale celler. Dette blir detektert morfologisk ved dannelsen av et disorientert monolag av celler eller celler i foki. Alternativt blir merkingsindeks med (<3>H)-thymidin ved metningstetthet anvendt for å måle tetthetsbegrensning av vekst, tilsvarende et MTT- eller Alamar Blue-forsøk, vil avsløre proliferasjonskapasitet av celler og evnen til modulatorer til å påvirke same. Se Freshney (1994), supra. Transformerte celler, når transfektert med tumorsuppressorgener, kan regenerere en normal fenotype og blir kontakthemmet og vill vokse til en lavere tetthet. Normal cells typically grow in a flat and organized pattern in cell culture until they touch other cells. When the cells touch each other, they are contact inhibited and stop waxing. However, transformed cells are not contact-inhibited and continue to grow to high densities in disorganized foci. Thus, transformed cells grow to a higher saturation density than corresponding normal cells. This is detected morphologically by the formation of a disoriented monolayer of cells or cells in foci. Alternatively, labeling index with (<3>H)-thymidine at saturation density is used to measure density limitation of growth, corresponding to an MTT or Alamar Blue assay, will reveal the proliferative capacity of cells and the ability of modulators to affect same. See Freshney (1994), supra. Transformed cells, when transfected with tumor suppressor genes, can regenerate a normal phenotype and become contact-inhibited and wildly grow to a lower density.

I dette forsøket er merkingsindeks med 3H)-thymidin ved metningstetthet en foretrukket fremgangsmåte for måling av tetthetsbegrensning av vekst. Transformerte vertsceller er transfektert med en kreftassosiert sekvens og blir dyrket i 24 timer ved metningstetthet i ikke-begrensende mediumforhold. Prosentdelen av cellemerking med (<3>H)-thymidin blir bestemt ved innkorporert cpm. In this experiment, labeling index with 3H)-thymidine at saturation density is a preferred method for measuring density limitation of growth. Transformed host cells are transfected with a cancer-associated sequence and are grown for 24 hours at saturating density in non-limiting medium conditions. The percentage of cell labeling with (<3>H)-thymidine is determined by incorporated cpm.

Kontaktuavhengig vekst blir anvendt for å identifisere modulatorer til kreftsekvenser, som hadde ført til unormal cellulær proliferasjon og transformasjon. En modulator reduserer eller eliminerer kontaktuavhengig vekst og returnerer cellene til en normal fenotype. Contact-independent growth is used to identify modulators of cancer sequences, which had led to abnormal cellular proliferation and transformation. A modulator reduces or eliminates contact-dependent growth and returns the cells to a normal phenotype.

Evaluering av vekstfaktor- eller serumavhengighet for å identifisere og karakterisere modulatorer Evaluation of growth factor or serum dependence to identify and characterize modulators

Transformerte celler har lavere serumavhengighet enn deres normale motstykker (se f. eks. Temin, J. Nati. Cancer Inst. 37:167-175 (1966); Eagle etal, J. Exp. Med 131:836-879 (1970)); Freshney, supra. Dette er delvis på grunn av frigjøring av forskjellige vekstfaktorer fra de transformerte cellene. Graden av vekstfaktor- eller serumavhengighet til transformerte vertsceller kan sammenlignes med de til kontroll. For eksempel er vekstfaktor- eller serumavhengighet av en celle overvåket ved fremgangsmåter for å identifisere og karakterisere forbindelser som modulerer kreftassosierte sekvenser ifølge oppfinnelsen. Transformed cells have lower serum dependence than their normal counterparts (see, e.g., Temin, J. Nat. Cancer Inst. 37:167-175 (1966); Eagle et al., J. Exp. Med 131:836-879 (1970)) ; Freshney, supra. This is partly due to the release of various growth factors from the transformed cells. The degree of growth factor or serum dependence of transformed host cells can be compared with that of control. For example, growth factor or serum dependence of a cell is monitored by methods for identifying and characterizing compounds that modulate cancer-associated sequences according to the invention.

Anvendelse avtumorspesifikke markørnivåer for å identifisere og karakterisere modulatorer Application of tumor-specific marker levels to identify and characterize modulators

Tumorceller frigjør en øket mengde av visse faktorer (nedenfor "tumorspesifikke markører") enn deres normale motstykker. For eksempel er plasminogen aktivator (PA) frigjort fra human gliom på et høyere nivå enn fra normale hjerneceller (se f. eks. Gullino, Angiogenesis, Tumor Vascularization, and Potential Interference with Tumor Growth, in Biological Responses in Cancer, pp. 178-184 (Mihich (ed.) 1985)). Tilsvarende er tumorangiogenesefaktor (TAF) frigjort på et høyere nivå i tumorceller enn deres normale motstykker. Se f. eks. Folkman, Angiogenesis and Cancer, Sem. Cancer Biol. (1992)), mens bFGF er frigjort fra endoteltumorer (Ensoli, B etal). Tumor cells release an increased amount of certain factors (called "tumor-specific markers") than their normal counterparts. For example, plasminogen activator (PA) is released from human glioma at a higher level than from normal brain cells (see, e.g., Gullino, Angiogenesis, Tumor Vascularization, and Potential Interference with Tumor Growth, in Biological Responses in Cancer, pp. 178- 184 (Mihich (ed.) 1985)). Similarly, tumor angiogenesis factor (TAF) is released at a higher level in tumor cells than their normal counterparts. See e.g. Folkman, Angiogenesis and Cancer, Sem. Cancer Biol. (1992)), while bFGF is released from endothelial tumors (Ensoli, B etal).

Forskjellige teknikker som måler frigjøringen av disse faktorene er beskrevet i Freshney (1994), supra. Se også Unkless et al, J. Biol. Chem. 249:4295-4305 (1974); Strickland & Beers, J. Biol. Chem. 251:5694-5702 (1976); Whur etal, Br. J. Cancer 42:305 312 (1980); Gullino, Angiogenesis, Tumor Vascularization, and Potential Interference with Tumor Growth, in Biological Responses in Cancer, pp. 178-184 (Mihich (ed.) 1985); Freshney, Anticancer Res. Various techniques that measure the release of these factors are described in Freshney (1994), supra. See also Unkless et al, J. Biol. Chem. 249:4295-4305 (1974); Strickland & Beers, J. Biol. Chem. 251:5694-5702 (1976); Whur etal., Br. J. Cancer 42:305 312 (1980); Gullino, Angiogenesis, Tumor Vascularization, and Potential Interference with Tumor Growth, in Biological Responses in Cancer, pp. 178-184 (Mihich (ed.) 1985); Freshney, Anticancer Res.

5:111-130 (1985). For eksempel tumorspesifikke markørnivåer er overvåket ved fremgangsmåter for å identifisere og karakterisere forbindelser som modulere kreftassosierte sekvenser ifølge oppfinnelsen. 5:111-130 (1985). For example, tumor-specific marker levels are monitored by methods for identifying and characterizing compounds that modulate cancer-associated sequences according to the invention.

Invasionsevne inn i Matrigel for å identifisere og karakterisere modulatorer Invasibility into Matrigel to identify and characterize modulators

Graden av invasjonsevne inn i Matrigel eller en ekstracellulær matriksbestanddel kan anvendes som et forsøk for å identifisere og karakterisere forbindelser som modulerer kreftassosierte sekvenser. Tumorceller viser en positiv korrelasjon mellom ondartet sykdom og invasjonsevne av celler inn i Matrigel eller noe annen ekstracellulær matriksbestanddel. I dette forsøket er tumorigeniske celler typisk anvendt som vertsceller. Ekspresjon av et tumorsuppressorgen i disse vertscellene ville redusere invasjonsevne av vertscellene. Teknikker beskrevet i Cancer Res. 1999; 59:6010; Freshney (1994), supra, kan anvendes. Kort beskrevet blir nivået av invasjon av vertsceller målt ved anvendelse av filtrer belagt med Matrigel eller noe annen ekstracellulær matriksbestanddel. Penetrering inn i gelen eller gjennom til den distale siden av filteret er ratet som invasjonsevne og ratet histologisk ved antall celler og distanse forflyttet eller ved formerking av cellene med<125>1 og telling av radioaktiviteten på den distale siden av filteret eller bunn av skålen. Se f. eks. Freshney (1984), supra. The degree of invasion ability into Matrigel or an extracellular matrix component can be used as an attempt to identify and characterize compounds that modulate cancer-associated sequences. Tumor cells show a positive correlation between malignant disease and the ability of cells to invade Matrigel or any other extracellular matrix component. In this experiment, tumorigenic cells are typically used as host cells. Expression of a tumor suppressor gene in these host cells would reduce the invasiveness of the host cells. Techniques described in Cancer Res. 1999; 59:6010; Freshney (1994), supra, can be applied. Briefly, the level of host cell invasion is measured using filters coated with Matrigel or some other extracellular matrix component. Penetration into the gel or through to the distal side of the filter is rated as invasion ability and rated histologically by the number of cells and distance moved or by labeling the cells with <125>1 and counting the radioactivity on the distal side of the filter or bottom of the dish. See e.g. Freshney (1984), supra.

Evaluering av tumorvekst in vivo for å identifisere og karakterisere modulatorer Evaluation of tumor growth in vivo to identify and characterize modulators

Effekter av kreftassosierte sekvenser på cellevekst blir testet i transgene eller immunundertrykkende organismer. Transgene organismer blir fremstilt på en rekke artsaksepterte måter. For eksempel er knock-out transgene organismer, f. eks. pattedyr slik som mus gjort, hvor et kreftgen er ødelagt eller hvor et kreftgen blir innsatt. Knock-out transgene mus blir fremstilt ved insersjon av et markørgen eller annet heterologt gen inn i det endogene kreftgensetet i musegenomet via homolog rekombinering. Slike mus kan også bli laget ved substituering av det endogene kreftgenet med en mutert versjon av kreftgenet eller ved mutering av det endogene kreftgenet, f. eks. ved å eksponere for karsinogener. Effects of cancer-associated sequences on cell growth are tested in transgenic or immunosuppressive organisms. Transgenic organisms are produced in a number of species-accepted ways. For example, knock-out transgenic organisms, e.g. mammals such as mice made, where a cancer gene is destroyed or where a cancer gene is inserted. Knock-out transgenic mice are produced by insertion of a marker gene or other heterologous gene into the endogenous cancer gene site in the mouse genome via homologous recombination. Such mice can also be made by substituting the endogenous cancer gene with a mutated version of the cancer gene or by mutating the endogenous cancer gene, e.g. by exposure to carcinogens.

For å fremstille transgene kimær dyr, f. eks. mus, blir en DNA-konstruksjon innført i kjernene av embryoniske stamceller. Celler inneholdende den nylig konstruerte genetiske lesjonen blir injisert i en vertsmusembryo, som er reimplantert inn i en mottager kvinnelig mus. Noen av disse embryoene utvikles til kimære mus som har germceller noen av hvilke som er avledet fra mutantcellelinjen. Derfor, ved å ale opp de kimære musene, er det mulig å oppnå en ny linje av mus inneholdende den innførte genetiske lesjonen (se f. eks. Capecchi etal., Science 244:1288 To produce transgenic chimeric animals, e.g. mice, a DNA construct is introduced into the nuclei of embryonic stem cells. Cells containing the newly engineered genetic lesion are injected into a host mouse embryo, which is reimplanted into a recipient female mouse. Some of these embryos develop into chimeric mice that have germ cells some of which are derived from the mutant cell line. Therefore, by breeding the chimeric mice, it is possible to obtain a new line of mice containing the introduced genetic lesion (see, e.g., Capecchi et al., Science 244:1288

(1989)). Kimære mus kan avledes i henhold til US-patent 6.365.797, publisert 2 april 2002; US- patent 6.107.540 publisert 22 august 2000; Hogan et al, Manipulating the Mouse Embryo: A laboratory Manual, Cold Spring Harbor Laboratory (1988) og Teratocarcinomas and Embryonic Stem Cells: A Practical Approach, Robertson, ed., IRL Press, Washington, D.C., (1987). (1989)). Chimeric mice can be derived according to US Patent 6,365,797, published April 2, 2002; US Patent 6,107,540 published August 22, 2000; Hogan et al, Manipulating the Mouse Embryo: A laboratory Manual, Cold Spring Harbor Laboratory (1988) and Teratocarcinomas and Embryonic Stem Cells: A Practical Approach, Robertson, ed., IRL Press, Washington, D.C., (1987).

Alternativt kan forskjellige immunundertrykkende eller immunmanglende vertsdyr anvendes. For eksempel kan en genetisk athymisk "naken"-mus (se f.eks. Giovanella et al., J. Nati. Cancer Inst. 52:921 (1974)), en SCLD-mus, en thymektomisert mus ("thymectornized") eller en bestrålet mus (se f.eks. Bradley et al., Br. J. Cancer 38:263 (1978); Selby et al., Br. J. Cancer 41:52 (1980)) anvendes som en vert. Transplanterbare tumorceller (typisk ca. 106 celler) injisert inn i isogeniske verter produserer invasive tumorer i en høy del av tilfeller, mens normale celler av lignende opprinnelse ikke vil. I verter som utvikler invasive tumorer blir celler som uttrykker kreftassosierte sekvenser injisert subkutant eller ortotopisk. Mus blir deretter separert i grupper, omfattende kontrollgrupper og behandlete eksperimentelle grupper) f.eks. behandlet med en modulator). Etter et egnet tidsrom, fortrinnsvis 4-8 uker, blir tumorvekst målt (f.eks. ved volum eller ved dens to største dimensjoner eller vekt) og sammenlignet med kontrollen. Tumorer som har statistisk signifikant reduksjon (ved anvendelse av, f.eks. Students t-test) er angitt å ha hemmet vekst. Alternatively, various immunosuppressive or immunodeficient host animals can be used. For example, a genetically athymic "nude" mouse (see, e.g., Giovanella et al., J. Nat. Cancer Inst. 52:921 (1974)), an SCLD mouse, a thymectornized mouse or an irradiated mouse (see, e.g., Bradley et al., Br. J. Cancer 38:263 (1978); Selby et al., Br. J. Cancer 41:52 (1980)) is used as a host. Transplantable tumor cells (typically about 106 cells) injected into isogenic hosts produce invasive tumors in a high proportion of cases, whereas normal cells of similar origin will not. In hosts that develop invasive tumors, cells expressing cancer-associated sequences are injected subcutaneously or orthotopically. Mice are then separated into groups, comprising control groups and treated experimental groups) e.g. treated with a modulator). After a suitable period of time, preferably 4-8 weeks, tumor growth is measured (eg by volume or by its two largest dimensions or weight) and compared to the control. Tumors that have a statistically significant reduction (using, for example, Student's t-test) are indicated as having inhibited growth.

In vitro- forsøk for å identifisere og karakterisere modulatorer In vitro experiments to identify and characterize modulators

Forsøk for å identifisere forbindelser med modulerende aktivitet kan utføres in vitro. For eksempel er et kreftpolypeptid først kontaktet med en potensiell modulator og innkubert i en egnet tidsperiode, f.eks. fra 0,5 til 48 timer. I én utførelsesform blir kreftpolypeptidnivåene bestemt in vitro ved å måle nivået av protein eller mRNA. Nivået av protein blir målt ved anvendelse av immunoanalyser slik som Western-blotting, ELISA og lignende med et antistoff som selektivt binder til kreftpolypeptidet eller et fragment derav. For måling av mRNA er amplifisering, f.eks. ved anvendelse av PCR, LCR eller hybridiseringsforsøk, f.eks. Northern-hybridisering, RNAse-beskyttelse, dotblotting foretrukket. Nivået av protein eller mRNA blir detektert ved anvendelse av direkte eller indirekte merkete deteksjonsmidler, f.eks. fluorescerende eller radioaktivt merkete nukleinsyrer, radioaktive eller enzymatiske merkete antistoffer og lignende, som beskrevet her. Experiments to identify compounds with modulating activity can be performed in vitro. For example, a cancer polypeptide is first contacted with a potential modulator and incubated for a suitable period of time, e.g. from 0.5 to 48 hours. In one embodiment, the cancer polypeptide levels are determined in vitro by measuring the level of protein or mRNA. The level of protein is measured using immunoassays such as Western blotting, ELISA and the like with an antibody that selectively binds to the cancer polypeptide or a fragment thereof. For measurement of mRNA, amplification, e.g. when using PCR, LCR or hybridization experiments, e.g. Northern hybridization, RNAse protection, dot blotting preferred. The level of protein or mRNA is detected using directly or indirectly labeled detection means, e.g. fluorescent or radioactively labeled nucleic acids, radioactively or enzymatically labeled antibodies and the like, as described herein.

Alternativt kan et rapportørgensystem være planlagt ved anvendelse av en kreftproteinpromoter operabelt bundet til et rapportørgen slik som luciferase, grønt fluorescerende protein, CAT eller P-gal. Rapportørkonstruksjonen er typisk transfektert inn i en celle. Etter behandling med en potensiell modulator blir mengden av rapportørgentranskripsjon, translasjon eller aktivitet målt i henhold til standardteknikker kjent for fagfolk på området (Davis GF, supra, Gonzalez, J. & Negulescu, P. Curr. Opin. Biotechnol. 1998: 9:624). Alternatively, a reporter gene system can be designed using a cancer protein promoter operably linked to a reporter gene such as luciferase, green fluorescent protein, CAT or β-gal. The reporter construct is typically transfected into a cell. After treatment with a potential modulator, the amount of reporter gene transcription, translation or activity is measured according to standard techniques known to those skilled in the art (Davis GF, supra, Gonzalez, J. & Negulescu, P. Curr. Opin. Biotechnol. 1998: 9:624 ).

Som beskrevet ovenfor blir in v/7/*o-screener utført på individuelle gener og genprodukter. Det er som har identifisert et spesielt differensielt uttrykt gen som viktig i en spesiell tilstand blir screening av modulatorer av ekspresjonen til genet eller genproduktet selv utført. As described above, in v/7/*o screens are performed on individual genes and gene products. It is who have identified a particularly differentially expressed gene that is important in a particular condition, screening for modulators of the expression of the gene or the gene product itself is carried out.

I én utførelsesform blir screening for modulatorer av ekspresjon av spesifikt gen(er) utført. Typisk er ekspresjon av bare ett eller noen få gener evaluert. I en annen utførelsesform er screener utformet til å først finne forbindelser som binder til differensielt uttrykte proteiner. Disse forbindelsene blir deretter evaluert for evnen til å modulere differensielt uttrykt aktivitet. Videre med én gang innledende kandidatforbindelser er identifisert kan varianter videre bli screenet for å bedre evaluere strukturaktivitetsrelasjoner. In one embodiment, screening for modulators of expression of specific gene(s) is performed. Typically, expression of only one or a few genes is evaluated. In another embodiment, screens are designed to first find compounds that bind to differentially expressed proteins. These compounds are then evaluated for the ability to modulate differentially expressed activity. Furthermore, once initial candidate compounds are identified, variants can be further screened to better evaluate structure-activity relationships.

Bindingsforsøk for å identifisere og karakterisere modulatorer Binding experiments to identify and characterize modulators

I bindingsforsøk i henhold til oppfinnelsen blir et renset eller isolert genprodukt ifølge oppfinnelsen generelt anvendt. For eksempel er antistoffer dannet til et protein ifølge oppfinnelsen og immunoanalyser er kjørt for å bestemme mengden og/eller lokalisasjonen til protein. Alternativt blir celler omfattende kreftproteinene anvendt i forsøkene. In binding experiments according to the invention, a purified or isolated gene product according to the invention is generally used. For example, antibodies are formed to a protein according to the invention and immunoassays are run to determine the amount and/or localization of the protein. Alternatively, cells containing the cancer proteins are used in the experiments.

Således omfatter fremgangsmåtene kombinering av kreftprotein ifølge oppfinnelsen og en kandidatforbindelse slik som en ligand og bestemmelse av bindingen av forbindelsen til kreftproteinet ifølge oppfinnelsen. Foretrukne utførelsesformer anvender det humane kreftproteinet; dyremodeller av human sykdom kan også bli utviklet og anvendt. Også andre analoge mammalske proteiner kan også anvendes som anerkjent av fagfolk på området. I noen utførelsesformer blir videre varianter eller derivater av kreftproteiner anvendt. Thus, the methods comprise combining the cancer protein according to the invention and a candidate compound such as a ligand and determining the binding of the compound to the cancer protein according to the invention. Preferred embodiments employ the human cancer protein; Animal models of human disease can also be developed and used. Other analogous mammalian proteins can also be used as recognized by those skilled in the art. In some embodiments, further variants or derivatives of cancer proteins are used.

Generelt er kreftproteinet ifølge oppfinnelsen eller liganden ikke-diffuserbart bundet til en uoppløselig bærer. Bæreren kan f. eks. være én som har isolert prøve som mottar områder (en mikrotiterplate, et array, etc). Den uoppløselige bæreren kan fremstilles av hvilken som helst sammensetning til hvilken sammensetningene kan være bundet, er lett separert fra oppløselig materiale og er på annen måte kompatibel med den totale screeningsfremgangsmåten. Overflaten av slike bærere kan være fast eller porøs og av hvilken som helst hensiktsmessig form. In general, the cancer protein according to the invention or the ligand is non-diffusibly bound to an insoluble carrier. The carrier can e.g. be one that has isolated sample receiving areas (a microtiter plate, an array, etc). The insoluble carrier may be made of any composition to which the compositions may be bound, is readily separated from soluble material, and is otherwise compatible with the overall screening procedure. The surface of such carriers may be solid or porous and of any suitable shape.

Eksempler på egnede uoppløselig bærere omfatter mikrotiterplater, arrayer, membraner og kuler. Disse er typisk gjort av glass, plast ( f. eks. polystyren), polysakkarid, nylon, nitrocellulose eller Teflon™, etc. Mikrotiterplater og arrayer er spesielt hensiktsmessige fordi et stort antall av forsøk kan utføres samtidig, ved anvendelse av små mengder av reagenser og prøver. Den spesielle måten for binding av sammensetningen til bæreren er ikke viktig så lenge det er kompatibelt med reagensene og totale fremgangsmåter ifølge oppfinnelsen, opprettholder aktiviteten til sammensetningen og er ikke-diffuserbar. Foretrukne fremgangsmåter for binding omfatter anvendelsen av antistoffer som ikke sterisk blokkerer hverken ligandbindingssetet eller aktiveringssekvensen når binding av proteinet til bæreren, direkte binding til "klebrige" eller ioniske bærere, kjemisk kryssbinding, syntesen av proteinet eller middelet på overflaten, etc. Etter binding av proteinet eller liganden/bindemiddelet til bæreren blir overskudd av ubundet materiale fjernet ved vasking. Prøven som mottar områder kan deretter blokkeres gjennom innkubering med bovint serumalbumin (BSA), kasein eller annet uskadelig protein eller annen gruppe. Examples of suitable insoluble supports include microtiter plates, arrays, membranes and beads. These are typically made of glass, plastic (e.g. polystyrene), polysaccharide, nylon, nitrocellulose or Teflon™, etc. Microtiter plates and arrays are particularly convenient because a large number of experiments can be performed simultaneously, using small amounts of reagents and samples. The particular manner of binding the composition to the carrier is not important as long as it is compatible with the reagents and overall methods of the invention, maintains the activity of the composition and is non-diffusible. Preferred methods of binding include the use of antibodies that do not sterically block either the ligand binding site or the activation sequence when binding the protein to the support, direct binding to "sticky" or ionic supports, chemical cross-linking, the synthesis of the protein or agent on the surface, etc. After binding the protein or the ligand/binding agent to the carrier, excess unbound material is removed by washing. The sample receiving areas can then be blocked through incubation with bovine serum albumin (BSA), casein, or other innocuous protein or group.

Med én gang et kreftprotein ifølge oppfinnelsen er bundet til bæreren og en testforbindelse blir satt til forsøket. Alternativt er kandidatbindemiddelet bundet til bæreren og kreftproteinet ifølge oppfinnelsen blir deretter tilsatt. Bindemidler omfatter spesifikke antistoffer, ikke-naturlige bindemidler identifisert i screeninger av kjemiske biblioteker, peptidanaloger, etc. Once a cancer protein according to the invention is bound to the carrier and a test compound is added to the experiment. Alternatively, the candidate binding agent is bound to the carrier and the cancer protein according to the invention is then added. Binding agents include specific antibodies, non-natural binding agents identified in chemical library screenings, peptide analogs, etc.

Av spesiell interesse er forsøk for å identifisere midler som har en lav toksisitet for humane celler. En rekke forsøk kan anvendes til dette formålet, omfattende proliferasjonsforsøk, cAMP-forsøk, merket in vitro protein-proteinbindingsforsøk, elektroforetisk mobilitetsskiftforsøk, immunoanalyser for proteinbinding, funksjonelle forsøk (fosforyleringsforsøk, etc.) og lignende. Of particular interest are attempts to identify agents that have a low toxicity to human cells. A number of experiments can be used for this purpose, including proliferation experiments, cAMP experiments, labeled in vitro protein-protein binding experiments, electrophoretic mobility shift experiments, immunoassays for protein binding, functional experiments (phosphorylation experiments, etc.) and the like.

En bestemmelse av binding av testforbindelsen (ligand, bindemiddel, modulator, etc.) til et kreftprotein ifølge oppfinnelsen kan utføres på flere måter. Testforbindelsen kan være merket og binding bestemt direkte, f. eks. ved binding av alle eller en del av kreftproteinet ifølge oppfinnelsen til en fast bærer, tilsetning av en merket kandidatforbindelse ( f. eks. et fluorescerende merke), awasking av overskuddsreagens og bestemmelse av hvorvidt merket er til stede på den faste bæreren. Forskjellig blokkering og vasketrinn kan anvendes som passende. A determination of binding of the test compound (ligand, binding agent, modulator, etc.) to a cancer protein according to the invention can be carried out in several ways. The test compound can be labeled and binding determined directly, e.g. by binding all or part of the cancer protein according to the invention to a solid support, adding a labeled candidate compound (e.g. a fluorescent label), washing off excess reagent and determining whether the label is present on the solid support. Different blocking and washing steps can be used as appropriate.

I visse utførelsesformer er bare én av komponentene merket, f. eks. et protein ifølge oppfinnelsen eller ligander merket. Alternativt er mer enn én komponent merket med forskjellige merker,/e£s. I<125>for proteinene og en fluorofor for forbindelsen. Nærhetsreagenser,/e£s. quenching- eller energi overføringsreagenser er også anvendelige. In certain embodiments, only one of the components is labeled, e.g. a protein according to the invention or ligands labeled. Alternatively, more than one component is marked with different marks,/e£s. I<125> for the proteins and a fluorophore for the compound. Proximity reagents,/e£s. quenching or energy transfer reagents are also useful.

Kompetitiv binding for å identifisere og karakterisere modulatorer Competitive binding to identify and characterize modulators

I én utførelsesform blir bindingen av "testforbindelsen" bestemt ved kompetitivt bindingsforsøk med en "konkurrent." Konkurrenten er en bindingsgruppe som binder til målmolekylet ( f. eks. et kreftprotein ifølge oppfinnelsen). Konkurrenter omfatter forbindelser slik som antistoffer, peptider, bindingspartnere, ligander, etc. Under visse omstendigheter fortrenger den kompetitive bindingen mellom testforbindelsen og konkurrenten testforbindelsen. I én utførelsesform er testforbindelsen merket. Enten testforbindelsen, konkurrenten eller begge blir satt til proteinet i en tid tilstrekkelig for å tillate binding. Innkuberinger blir utført ved en temperatur som letter optimal aktivitet, typisk mellom fire og 40°C. Innkuberingsperioder er typisk optimalisert f. eks. for å lette rask høy gjennomstrømnings screening; typisk vil mellom null og én time være tilstrekkelig. Overskudd av reagens er generelt fjernet eller vasket vekk. Den andre komponent blir deretter tilsatt og nærværet eller fraværet av den merkete komponenten er fulgt for å indikere binding. In one embodiment, the binding of the "test compound" is determined by competitive binding assay with a "competitor." The competitor is a binding group that binds to the target molecule (e.g. a cancer protein according to the invention). Competitors include compounds such as antibodies, peptides, binding partners, ligands, etc. Under certain circumstances, the competitive binding between the test compound and the competitor displaces the test compound. In one embodiment, the test compound is labeled. Either the test compound, the competitor, or both are added to the protein for a time sufficient to allow binding. Incubations are carried out at a temperature that facilitates optimal activity, typically between four and 40°C. Incubation periods are typically optimized, e.g. to facilitate rapid high-throughput screening; typically between zero and one hour will be sufficient. Excess reagent is generally removed or washed away. The second component is then added and the presence or absence of the labeled component is followed to indicate binding.

I én utførelsesform blir konkurrenten tilsatt først, fulgt av testforbindelsen. Fortrengning av konkurrenten er en indikasjon på at testforbindelsen binder til kreftproteinet og således er i stand til å binde til og potensielt å modulere aktiviteten til kreftproteinet. I denne utførelsesformen kan hvilken som helst komponent være merket. Således f. eks. hvis konkurrenten er merket, tilstedeværelsen av merke i post-testforbindelsesvaskeløsningen indikerer fortrengning av testforbindelsen. Alternativt hvis testforbindelsen er merket, tilstedeværelsen av merket på bæreren indikerer fortrengning. In one embodiment, the competitor is added first, followed by the test compound. Displacement of the competitor is an indication that the test compound binds to the cancer protein and is thus able to bind to and potentially modulate the activity of the cancer protein. In this embodiment, any component may be labeled. Thus, e.g. if the competitor is labeled, the presence of label in the post-test compound wash solution indicates displacement of the test compound. Alternatively, if the test compound is labeled, the presence of the label on the carrier indicates displacement.

I en alternativ utførelsesform blir testforbindelsen tilsatt først, med innkubering og vasking, fulgt av konkurrenten. Fraværet av binding av konkurrenten indikerer at testforbindelsen binder til kreftproteinet med høyere affinitet enn konkurrenten. Således hvis testforbindelsen er merket, tilstedeværelsen av merket på bæreren, koblet med en mangel på konkurrentbinding, indikerer at testforbindelsen binder til og således potensielt modulerer kreftproteinet ifølge oppfinnelsen. In an alternative embodiment, the test compound is added first, with incubation and washing, followed by the competitor. The absence of binding by the competitor indicates that the test compound binds to the cancer protein with higher affinity than the competitor. Thus, if the test compound is labeled, the presence of the label on the carrier, coupled with a lack of competitor binding, indicates that the test compound binds to and thus potentially modulates the cancer protein of the invention.

Følgelig omfatter de kompetitive bindingsfremgangsmåtene differensiel screening for å identifisere midler som kan modulere aktiviteten til kreftproteinene ifølge oppfinnelsen. I denne utførelsesformen omfatter fremgangsmåtene kombinering av et kreftprotein og en konkurrent i en første prøve. En annen prøve omfatter en testforbindelse, kreftproteinet og en konkurrent. Bindingen av konkurrenten blir bestemt for begge prøver og en forandring eller forskjell i binding mellom de to prøvene indikerer tilstedeværelsen av et middel i stand til å binde til kreftproteinet og potensielt modulering av dens aktivitet. Det er hvis bindingen av konkurrenten er forskjellig i den andre prøven i forhold til den første prøven er midlet i stand til å binde til kreftproteinet. Consequently, the competitive binding methods include differential screening to identify agents that can modulate the activity of the cancer proteins according to the invention. In this embodiment, the methods comprise combining a cancer protein and a competitor in a first sample. Another sample comprises a test compound, the cancer protein and a competitor. The binding of the competitor is determined for both samples and a change or difference in binding between the two samples indicates the presence of an agent capable of binding to the cancer protein and potentially modulating its activity. It is if the binding of the competitor is different in the second sample compared to the first sample that the agent is able to bind to the cancer protein.

Alternativt blir differensiel screening anvendt for å identifisere medikamentkandidater som binder til det naturlige kreftproteinet, men ikke kan binde til modifiserte kreftproteiner. For eksempel er strukturen av kreftproteinet modelert og anvendt i rasjonell medikamentdesign for å syntetisere midler som interagerer med det setet, midler som generelt ikke binder til setemodifiserte proteiner. Videre er slike medikamentkandidater som påvirker aktiviteten til et naturlig kreftprotein også identifisert ved screening av medikamenter for evnen til å enten forsterke eller redusere aktiviteten til slike proteiner. Alternatively, differential screening is used to identify drug candidates that bind to the natural cancer protein but cannot bind to modified cancer proteins. For example, the structure of the cancer protein has been modeled and used in rational drug design to synthesize agents that interact with that site, agents that generally do not bind to site-modified proteins. Furthermore, such drug candidates that affect the activity of a natural cancer protein have also been identified by screening drugs for the ability to either enhance or reduce the activity of such proteins.

Positive kontroller og negative kontroller kan anvendes i forsøkene. Fortrinnsvis blir kontroll-og testprøver utført i minst triplikat for å oppnå statistisk signifikante resultater. Innkubering av alle prøver forekommer i en tid tilstrekkelig til å tillate bindingen av midlet til proteinet. Etter innkubering blir prøver vasket frie fra ikke-spesifikt bundet materiale og mengden av bundet, generelt merket middel bestemt. For eksempel hvor et radiomerke blir anvendt kan prøvene bli tellet i en scintillasjonsteller for å bestemme mengden av bundet forbindelse. Positive controls and negative controls can be used in the experiments. Preferably, control and test samples are carried out in at least triplicate to obtain statistically significant results. Incubation of all samples occurs for a time sufficient to allow binding of the agent to the protein. After incubation, samples are washed free of non-specifically bound material and the amount of bound, generally labeled agent determined. For example, where a radiolabel is used, the samples can be counted in a scintillation counter to determine the amount of bound compound.

En rekke andre reagenser kan omfattes i screeningsforsøket. Disse omfatter reagenser som salter, nøytrale proteiner, f. eks. albumin, detergenter, etc. som blir anvendt for å lette optimal protein-proteinbinding og/eller redusere uspesifikk eller bakgrunnsinteraksjoner. Også reagenser som på annen måte forbedrer effektiviteten av forsøket, slik som proteaseinhibitorer, nukleaseinhibitorer, antimikrobielle midler, etc, kan anvendes. Blandingen av komponenter blir tilsatt i en rekkefølge som tilveiebringer for den ønskede bindingen. A number of other reagents can be included in the screening test. These include reagents such as salts, neutral proteins, e.g. albumin, detergents, etc. which are used to facilitate optimal protein-protein binding and/or reduce non-specific or background interactions. Also reagents which otherwise improve the efficiency of the experiment, such as protease inhibitors, nuclease inhibitors, antimicrobial agents, etc., can be used. The mixture of components is added in an order that provides the desired bond.

Anvendelse av polynukleotider for å nedregulere eller hemme et protein ifølge oppfinnelsen. Use of polynucleotides to down-regulate or inhibit a protein according to the invention.

Polynukleotidkreftmodulatorer kan innføres i en celle inneholdende målnukleotidsekvensen ved dannelse av et konjugat med et ligandbindingsmolekyl, som beskrevet i WO 91/04753. Egnete ligandbindingsmolekyler omfatter, men er ikke begrenset til, celleoverflatereseptorer, vekstfaktorer, andre cytokiner eller andre ligander som binder til celleoverflatereseptorer. Fortrinnsvis interfererer konjugering av ligandbindingensmolekylet hovedsakelig ikke med evnen til ligandbindingensmolekylet til å binde til dens tilsvarende molekyl eller reseptor eller blokkere inntreden av sense- eller antisenseoligonukleotidet eller dens konjugerte versjon inn i cellen. Alternativt kan en polynukleotidmodulator av kreft innføres i en celle inneholdende målnukleinsyresekvensen,/e£s. ved dannelse av et polynukleotid-lipidkompleks, som beskrevet i WO 90/10448. Det er forstått at anvendelsen av antisensemolekyler eller "knock out" og "knock in"-modeller også kan anvendes i screeningsforsøk som beskrevet ovenfor, i tillegg til fremgangsmåter for behandling. Polynucleotide cancer modulators can be introduced into a cell containing the target nucleotide sequence by forming a conjugate with a ligand binding molecule, as described in WO 91/04753. Suitable ligand binding molecules include, but are not limited to, cell surface receptors, growth factors, other cytokines, or other ligands that bind to cell surface receptors. Preferably, conjugation of the ligand binding molecule does not substantially interfere with the ability of the ligand binding molecule to bind to its corresponding molecule or receptor or block entry of the sense or antisense oligonucleotide or its conjugated version into the cell. Alternatively, a polynucleotide modulator of cancer can be introduced into a cell containing the target nucleic acid sequence, /e£s. by forming a polynucleotide-lipid complex, as described in WO 90/10448. It is understood that the use of antisense molecules or "knock out" and "knock in" models can also be used in screening experiments as described above, in addition to methods of treatment.

Hemmende og antisensnukleotider Inhibitory and antisense nucleotides

I visse utførelsesformer er aktiviteten til kreftassosiert protein nedregulert eller fullstendig hemmet, ved anvendelsen av antisensepolynukleotid eller hemmende små nukleære RNA (snRNA), dvs. en nukleinsyre komplementær til og som fortrinnsvis kan hybridisere spesifikt til, en kodende mRNA nukleinsyresekvens,/e£s. et kreftprotein ifølge oppfinnelsen, mRNA eller en subsekvens derav. Binding av antisensepolynukleotidet til mRNAet reduserer translasjonen og/eller stabiliteten til RNAet. In certain embodiments, the activity of cancer-associated protein is down-regulated or completely inhibited, by the use of antisense polynucleotide or inhibitory small nuclear RNA (snRNA), i.e. a nucleic acid complementary to and which can preferentially hybridize specifically to, a coding mRNA nucleic acid sequence,/e£s. a cancer protein according to the invention, mRNA or a subsequence thereof. Binding of the antisense polynucleotide to the mRNA reduces translation and/or stability of the RNA.

I sammenheng med foreliggende oppfinnelse kan antisensepolynukleotider omfatte naturlig forekommende nukleotider eller syntetisk arter dannet fra naturlig forekommende subenheter eller deres nære homologer. Antisensepolynukleotider kan også ha endrete sukkergrupper eller intersukkerbindinger. Eksempler blant disse er fosforotioatet og andre svovelinneholdende arter som er kjent for anvendelse på området. Analoger er omfattet ved foreliggende oppfinnelse så lenge de fungerer effektivt for å hybridisere med nukleotider ifølge oppfinnelsen. Se f. eks. Isis Pharmaceuticals, Carlsbad, CA; Sequitor, Inc., Natick, MA. In the context of the present invention, antisense polynucleotides may comprise naturally occurring nucleotides or synthetic species formed from naturally occurring subunits or their close homologues. Antisense polynucleotides may also have altered sugar groups or intersugar linkages. Examples among these are the phosphorothioate and other sulfur-containing species known for use in the area. Analogues are encompassed by the present invention as long as they function effectively to hybridize with nucleotides according to the invention. See e.g. Isis Pharmaceuticals, Carlsbad, CA; Sequitor, Inc., Natick, MA.

Slike antisensepolynukleotider kan lett bli syntetisert ved anvendelse av rekombinante midler eller kan syntetiseres in vitro. Utstyr for slik syntese er solgt av mange forhandlere omfattende Applied Biosystems. Fremstillingen av andre oligonukleotider slik som fosforotioater og alkylerte derivater er også velkjente for fagfolk på området. Such antisense polynucleotides can be readily synthesized using recombinant means or can be synthesized in vitro. Equipment for such synthesis is sold by many vendors including Applied Biosystems. The preparation of other oligonucleotides such as phosphorothioates and alkylated derivatives are also well known to those skilled in the art.

Antisensemolekyler som anvendt her omfatter antisense- eller senseoligonukleotider. Senseoligonukleotider kan f. eks. anvendes for å blokkere transkripsjon ved å binde til antisensetråden. Antisense- og senseoligonukleotidet omfatter en enkeltrådet nukleinsyresekvens (enten RNA eller DNA) i stand til å binde til mål-mRNA (sense) eller DNA (antisense)-sekvenser for kreftmolekyler. Antisense- eller senseoligonukleotider, ifølge foreliggende oppfinnelse, omfatter et fragment generelt på minst ca. 12 nukleotider, fortrinnsvis fra ca. 12 til 30 nukleotider. Evnen til å avlede et antisense- eller et senseoligonukleotid, basert på en cDNA-sekvens som koder for et gitt protein er beskrevet i f. eks. Stein & Cohen (Cancer Res. 48:2659 (1988 og van der Krol etal. (BioTechniques 6:958 (1988)). Antisense molecules as used herein include antisense or sense oligonucleotides. Sense oligonucleotides can e.g. is used to block transcription by binding to the antisense strand. The antisense and sense oligonucleotide comprises a single-stranded nucleic acid sequence (either RNA or DNA) capable of binding to target mRNA (sense) or DNA (antisense) sequences of cancer molecules. Antisense or sense oligonucleotides, according to the present invention, comprise a fragment generally of at least approx. 12 nucleotides, preferably from approx. 12 to 30 nucleotides. The ability to derive an antisense or a sense oligonucleotide, based on a cDNA sequence encoding a given protein, is described in e.g. Stein & Cohen (Cancer Res. 48:2659 (1988 and van der Krol et al. (BioTechniques 6:958 (1988))).

Riboz<y>mer Ribose<y>mer

I tillegg til antisensepolynukleotider kan ribozymer anvendes til å mål og hemme transkripsjon av kreftassosierte nukleotidsekvenser. Et ribozym er et RNA-molekyl som katalytisk spalter andre RNA-molekyler. Forskjellige typer av ribozymer er beskrevet, omfattende gruppe I-ribozymer, hammerhai-ribozymer, hårnål-ribozymer, RNase P og øksehode-ribozymer (se f. eks. Castanotto etal, Adv. in Pharmacology 25: 289-317 (1994) for en generell oversikt av egenskapene til forskjellig ribozymer). In addition to antisense polynucleotides, ribozymes can be used to target and inhibit transcription of cancer-associated nucleotide sequences. A ribozyme is an RNA molecule that catalytically cleaves other RNA molecules. Various types of ribozymes have been described, including group I ribozymes, hammerhead ribozymes, hairpin ribozymes, RNase P, and axehead ribozymes (see, e.g., Castanotto et al., Adv. in Pharmacology 25: 289-317 (1994) for a general overview of the properties of different ribozymes).

De generelle trekkene til hårnål-ribozymer er beskrevet f. eks. i Hampel et al, Nucl. Acids Res. 18:299-304 (1990); europeisk patentpublikasjon nr. 0360257; US-patent nr. 5.254.678. Fremgangsmåter for fremstilling er velkjent for fagfolk på området (se f. eks. WO 94/26877; Ojwang etal, Proe. Nati. Acad. Sei. USA 90:6340-6344 (1993); Yamada etal, Human Gene Theraphy 1:39-45 (1994); Leavitt et al, Proe. Nati. Acad Sei. USA 92:699- 703 (1995); Leavitt etal, Human Gene Theraphy 5: 1151-120 (1994); og Yamada etal, Virology 205: 121-126 The general features of hairpin ribozymes are described e.g. in Hampel et al., Nucl. Acids Res. 18:299-304 (1990); European Patent Publication No. 0360257; US Patent No. 5,254,678. Methods of preparation are well known to those skilled in the art (see, e.g., WO 94/26877; Ojwang et al., Proe. Nati. Acad. Sei. USA 90:6340-6344 (1993); Yamada et al., Human Gene Theraphy 1:39 -45 (1994); Leavitt et al, Proe. Nat. Acad Sci. USA 92:699-703 (1995); Leavitt et al, Human Gene Theraphy 5: 1151-120 (1994); and Yamada et al, Virology 205: 121 -126

(1994)). (1994)).

Anvendelse av modulatorer i fenotypisk screening Application of modulators in phenotypic screening

I én utførelsesform blir en testforbindelse administrert til en populasjon av kreftceller, som har en assosiert kreftekspresjonsprofil. Med "administrering" eller "å sette i kontakt med" menes her at modulatoren blir satt til cellene på en slik måte som for å tillate modulatoren å virke på cellen, hvorvidt ved opptak og intracellulær virkning eller ved virkning på celleoverflaten. I noen utførelsesformer er en nukleinsyre som koder for et proteinholdig middel ( dvs. et peptid) satt inn i en viral konstruksjon slik som en adenoviral eller retroviral konstruksjon og satt til cellen, slik at ekspresjon av peptidmiddelet blir fullført, f. eks. PCT US97/01019. Regulerbare genterapisystemer kan også anvendes. Med én gang modulatoren blir administrert til cellene, blir cellene vasket om ønsket og får innkubere under fortrinnsvis fysiologiske betingelser en periode. Cellene blir deretter høstet og en ny genekspresjonsprofil er dannet. Således blir f. eks. kreftvev screenet for midler som modulerer, f. eks. fremkaller eller undertrykker, kreftfenotypen. En forandring i minst ett gen, fortrinnsvis mange, fra ekspressjonsprofilen indikerer at midlet har en effekt på kreftaktivitet. Tilsvarende er endring av en biologisk funksjon eller en signaleringsreaksjonsvei indikativ for modulatoraktivitet. Ved å definere en slik signatur for kreftfenotypen er screener for nye medikamenter som endrer fenotypen planlagt. Med denne angrepmåten trenger medikamentmålet ikke være kjent og trenger ikke være representert i den opprinnelige gen-/proteinekspresjonsscreeningsplatformen, heller ikke gjør nivået av transkript som målproteinet trenger for forandring. Den modulatorhemmende funksjonen vil tjene som en surrogatmarkør. In one embodiment, a test compound is administered to a population of cancer cells, which have an associated cancer expression profile. By "administering" or "putting in contact with" is meant here that the modulator is added to the cells in such a way as to allow the modulator to act on the cell, whether by uptake and intracellular action or by action on the cell surface. In some embodiments, a nucleic acid encoding a proteinaceous agent (ie, a peptide) is inserted into a viral construct such as an adenoviral or retroviral construct and added to the cell, such that expression of the peptide agent is completed, e.g. PCT US97/01019. Adjustable gene therapy systems can also be used. Once the modulator is administered to the cells, the cells are washed if desired and allowed to incubate under preferably physiological conditions for a period. The cells are then harvested and a new gene expression profile is formed. Thus, e.g. cancer tissue screened for agents that modulate, e.g. induces, or suppresses, the cancer phenotype. A change in at least one gene, preferably many, from the expression profile indicates that the agent has an effect on cancer activity. Similarly, alteration of a biological function or a signaling pathway is indicative of modulator activity. By defining such a signature for the cancer phenotype, screens for new drugs that change the phenotype are planned. With this approach, the drug target need not be known and need not be represented in the original gene/protein expression screening platform, nor does the level of transcript that the target protein needs to change. The modulator inhibitory function will serve as a surrogate marker.

Som beskrevet ovenfor blir screener utført for å bedømme gener eller genprodukter. Det er som har identifisert et spesielt differensielt uttrykt gen som viktig i en spesiell tilstand blir screening av modulatorer for enten ekspresjon av genet eller genproduktet selv utført. As described above, screens are performed to assess genes or gene products. It is who have identified a particularly differentially expressed gene that is important in a particular condition, screening of modulators for either expression of the gene or the gene product itself is carried out.

Anvendelse av modulatorer til å påvirke peptider ifølge oppfinnelsen Use of modulators to influence peptides according to the invention

Målinger av kreftpolypeptidaktivitet eller av kreftfenotypen blir utført ved anvendelse av en rekke forsøk. For eksempel virkningene av modulatorer på funksjonen av et kreftpolypeptid(er) blir målt ved undersøkelse av parametere beskrevet ovenfor. En fysiologisk forandring som påvirker aktivitet blir anvendt for å bedømme innvirkningen av en testforbindelse på polypeptidene ifølge foreliggende oppfinnelse. Når de funksjonelle resultatene blir bestemt ved anvendelse av intakte celler eller dyr kan en rekke effekter bli tilgjengelige slik som, i tilfellet av kreft forbundet med faste tumorer, tumorvekst, tumormetastase, neovaskularisering, hormonfrigjøring, transkripsjonelle endringer til både kjente og ukarakteriserte genetiske markører ( f. eks. ved Northern-blotter), endringer i cellemetabolisme slik som cellevekst eller pH-endringer og endringer i intracellulære "second messengers" slik som cGNIP. Measurements of cancer polypeptide activity or of the cancer phenotype are performed using a variety of assays. For example, the effects of modulators on the function of a cancer polypeptide(s) are measured by examining parameters described above. A physiological change affecting activity is used to assess the effect of a test compound on the polypeptides of the present invention. When the functional results are determined using intact cells or animals, a number of effects can become available such as, in the case of cancer associated with solid tumors, tumor growth, tumor metastasis, neovascularization, hormone release, transcriptional changes to both known and uncharacterized genetic markers (f .eg by Northern blots), changes in cell metabolism such as cell growth or pH changes and changes in intracellular "second messengers" such as cGNIP.

Fremgangsmåter for identifikasjon av karakteristiske kreftassosierte sekvenser Ekspresjon av forskjellige gensekvenser er i samsvar med kreft. Følgelig blir lidelser basert på mutant eller variant kreftgener bestemt. I én utførelsesform tilveiebringer oppfinnelsen fremgangsmåter for å identifisere celler inneholdende variantkreftgener,/e£s. bestemmelse av tilstedeværelsen av, hele eller del, sekvensen av minst ett endogent kreftgen i en celle. Dette blir fullført ved anvendelse av hvilket som helst antall av sekvenseringsteknikker. Oppfinnelsen omfatter fremgangsmåter for identifikasjon av kreftgenotypen til et individ, f. eks. bestemmelse av hele eller del av sekvensen til minst ett gen ifølge oppfinnelsen i det individet. Dette blir generelt utført i minst ett vev fra det individet, f. eks. et vev angitt i tabell I og kan omfatte evalueringen av flere vev eller forskjellig prøver av samme vev. Fremgangsmåten kan omfatte sammenligning av sekvensen til det sekvenserte genet til et kjent kreftgen, dvs. et villtype gen for å bestemme tilstedeværelsen av familiemedlemmer, homologier, mutasjoner eller varianter. Sekvensen av hele eller del av genet kan deretter bli sammenlignet med sekvensen av et kjent kreftgen for å bestemme om hvilken som helst forskjeller eksistere. Dette blir utført ved anvendelse av hvilket som helst antall av kjente homologiprogrammer, slik som BLAST, Bestfit, etc. Tilstedeværelsen av en forskjell i sekvensen mellom kreftgenet til pasienten og det kjente kreftgenet korrelerer med en sykdomstilstand eller en tilbøyelighet for en sykdomstilstand, som beskrevet her. Methods for Identification of Characteristic Cancer-Associated Sequences Expression of various gene sequences is consistent with cancer. Accordingly, disorders based on mutant or variant cancer genes are determined. In one embodiment, the invention provides methods for identifying cells containing variant cancer genes,/e£s. determining the presence of, in whole or in part, the sequence of at least one endogenous cancer gene in a cell. This is accomplished using any number of sequencing techniques. The invention includes methods for identifying the cancer genotype of an individual, e.g. determination of all or part of the sequence of at least one gene according to the invention in that individual. This is generally carried out in at least one tissue from that individual, e.g. a tissue listed in Table I and may include the evaluation of several tissues or different samples of the same tissue. The method may comprise comparing the sequence of the sequenced gene to a known cancer gene, i.e. a wild type gene to determine the presence of family members, homologies, mutations or variants. The sequence of all or part of the gene can then be compared to the sequence of a known cancer gene to determine if any differences exist. This is performed using any number of known homology programs, such as BLAST, Bestfit, etc. The presence of a difference in the sequence between the cancer gene of the patient and the known cancer gene correlates with a disease state or a predisposition to a disease state, as described herein .

I en foretrukket utførelsesform blir kreftgenene anvendt som prober for å bestemme antallet kopier av kreftgenet i genomet. Kreftgenene blir anvendt som prober for å bestemme den kromosomale lokaliseringen av kreftgenene. Informasjon slik som kromosomal lokalisering finner anvendelser i tilveiebringing av en diagnose eller prognose spesielt når kromosomale anormaliteter slik som translokasjoner og lignende er identifisert i kreftgenets lokus. In a preferred embodiment, the cancer genes are used as probes to determine the number of copies of the cancer gene in the genome. The cancer genes are used as probes to determine the chromosomal localization of the cancer genes. Information such as chromosomal localization finds applications in providing a diagnosis or prognosis especially when chromosomal abnormalities such as translocations and the like are identified in the locus of the cancer gene.

XIV.) RN Ai og terapeutisk anvendelse av små interfererende RNA (siRNAer) XIV.) RN Ai and therapeutic application of small interfering RNAs (siRNAs)

Foreliggende oppfinnelse er også rettet mot siRNA-oligonukleotider, spesielt dobbeltrådete RNAer omfattende minst et fragment av den PSCA-kodende regionen eller 5"-UTR-regioner eller komplement eller hvilket som helst antisenseoligonukleotid spesifikt for PSCA-sekvensen. I én utførelsesform blir slike oligonukleotider anvendt til å belyse en funksjon av PSCA eller blir anvendt for å screene for eller evaluere modulatorer til PSCA-funksjon eller ekspresjon. I en annen utførelsesform blir genekspresjon av PSCA redusert ved anvendelse av siRNA-transfeksjon og resulterer i betydelig redusert proliferativ kapasitet av transformerte kreftceller som endogent uttrykker antigenet; celler behandlet med spesifikke PSCA-siRNAer viser redusert overlevelse som målt, f. eks. ved en metabolsk utreding av cellelevedyktighet korrelert til den reduserte proliferative kapasiteten. Således omfatter PSCA-siRNA-sammensetninger siRNA (dobbeltrådet RNA) som svarer til nukleinsyre-ORF-sekvensen til PSCA-proteinet eller subsekvenser derav; disse subsekvenser er generelt 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30,31, 32, 33, 34, 35 eller flere enn 35 påfølgende RNA-nukleotider i lengde og inneholder sekvenser som er komplementære og ikke-komplementære til minst en del av den mRNA-kodende sekvensen. I en foretrukket utførelsesform er subsekvensene 19-25 nukleotider i lengde, mest foretrukket 21-23 nukleotider i lengde. The present invention is also directed to siRNA oligonucleotides, especially double-stranded RNAs comprising at least a fragment of the PSCA coding region or 5"-UTR regions or complement or any antisense oligonucleotide specific for the PSCA sequence. In one embodiment, such oligonucleotides are used to elucidate a function of PSCA or is used to screen for or evaluate modulators of PSCA function or expression. In another embodiment, gene expression of PSCA is reduced using siRNA transfection and results in significantly reduced proliferative capacity of transformed cancer cells which endogenously express the antigen; cells treated with specific PSCA siRNAs show reduced survival as measured, eg, by a metabolic decay of cell viability correlated to the reduced proliferative capacity. Thus, PSCA siRNA compositions comprise siRNA (double-stranded RNA) corresponding to nucleic acid -ORF sequence of PSCA protein one or subsequences thereof; these subsequences are generally 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30,31, 32, 33, 34, 35 or more than 35 consecutive RNA nucleotides in length and contain sequences complementary and non-complementary to at least part of the mRNA coding sequence. In a preferred embodiment, the subsequences are 19-25 nucleotides in length, most preferably 21-23 nucleotides in length.

RNA-interferens er en ny angrepmåte til å gjøre gener stumme in vitro og in vivo, således er små dobbeltrådete RNAer (siRNAer) verdifull terapeutiske midler. Kraften til siRNAer til å gjøre spesifikke genaktiviteter stumme har nå vært brakt til dyremodeller av sykdom og blir dessuten anvendt hos mennesker. For eksempel er hydrodynamisk infusjon av en løsning av siRNA inn i en mus med en siRNA mot et spesielt mål anerkjent å være terapeutisk effektive. RNA interference is a new approach to silencing genes in vitro and in vivo, thus small double-stranded RNAs (siRNAs) are valuable therapeutic agents. The power of siRNAs to silence specific gene activities has now been brought to animal models of disease and is also being used in humans. For example, hydrodynamic infusion of a solution of siRNA into a mouse with an siRNA against a particular target is recognized to be therapeutically effective.

Pionerarbeidet til Song et al. indikerer at én type av fullstendig naturlig nukleinsyre, små interfererende RNAer (siRNAer), tjener som terapeutiske midler selv uten ytterligere kjemisk modifikasjon (Song, E., etal. "RNA interference targeting Fas protects mice from fulminant hepatitis" Nat. Med. 9(3): 347-51(2003)). Dette arbeidet tilveiebrakte de første in vzvo-bevis at infusjon av siRNAer i et dyr kunne lindre sykdom. I det tilfellet tilveiebrakte forfatterne muse injeksjoner av siRNA utformet til å gjøre stum FAS-proteinet (en celledødreseptor som når overaktivert under inflammatorisk respons induserer hepatocytter og andre celler til å dø). Den neste dagen ble dyrene gitt et antistoff spesifikt til Fas. Kontrollmus døde av akutt leversvikt innen noen få dager, mens over 80% av de siRNA-behandlete musene forble frie fra alvorlig sykdom og overlevde. Omtrent 80% til 90% av deres leverceller innkorporerte de nakne siRNA-oligonukleotidene. Videre fungerte RNA-molekylene i 10 dager før mistet effekt etter 3 uker. The pioneering work of Song et al. indicate that one type of fully natural nucleic acid, small interfering RNAs (siRNAs), serve as therapeutic agents even without further chemical modification (Song, E., etal. "RNA interference targeting Fas protects mice from fulminant hepatitis" Nat. Med. 9( 3): 347-51(2003)). This work provided the first in vitro evidence that infusion of siRNAs into an animal could alleviate disease. In that case, the authors provided mice with injections of siRNA designed to silence the FAS protein (a cell death receptor that, when overactivated during an inflammatory response, induces hepatocytes and other cells to die). The next day, the animals were given an antibody specific to Fas. Control mice died of acute liver failure within a few days, while over 80% of the siRNA-treated mice remained free of severe disease and survived. About 80% to 90% of their liver cells incorporated the naked siRNA oligonucleotides. Furthermore, the RNA molecules worked for 10 days before losing effect after 3 weeks.

For anvendelse i human terapi blir siRNA levert ved effektive systemer som fremkaller lang vedvarende RNAi-aktivitet. Et hovedhulrom ("caveat") for klinisk anvendelse er levering av siRNAer til de passende cellene. Hepatocytter ser ut til å være spesielt mottagelig for eksogen RNA. I dag er mål lokalisert i leveren attraktive fordi lever er et organ som lett kan være målrettet av nukleinsyremolekyler og virale vektorer. Imidlertid er andre vev- og organmål dessuten foretrukket. For use in human therapy, siRNA is delivered by efficient systems that elicit long-lasting RNAi activity. A major caveat ("caveat") for clinical application is the delivery of siRNAs to the appropriate cells. Hepatocytes appear to be particularly susceptible to exogenous RNA. Today, targets located in the liver are attractive because the liver is an organ that can be easily targeted by nucleic acid molecules and viral vectors. However, other tissue and organ targets are also preferred.

Formuleringer av siRNAer med forbindelser som fremmer overføring tvers over cellemembraner blir anvendt for å forbedre administrering av siRNAer i terapi. Kjemisk modifisert syntetisk siRNA, som er resistente mot nukleaser og har serumstabilitet som har ledsagende forbedret varighet av RNAi-effekter, er en ytterligere utførelsesform. Formulations of siRNAs with compounds that promote transfer across cell membranes are used to improve administration of siRNAs in therapy. Chemically modified synthetic siRNA, which is resistant to nucleases and has serum stability with accompanying improved duration of RNAi effects, is a further embodiment.

Således er siRNA-teknologi et terapeutisk middel for human ondartet sykdom ved levering av siRNA-molekyler rettet mot PSCA til individer med kreftene, slik som de listet opp i tabell 1. Slik administrering av siRNAer fører til redusert vekst av kreftceller som uttrykker PSCA og tilveiebringer en antitumorterapi, minskning av morbiditeten og/eller dødeligheten forbundet med ondartet sykdom. Thus, siRNA technology is a therapeutic agent for human malignancy by delivering siRNA molecules targeting PSCA to individuals with the cancers as listed in Table 1. Such administration of siRNAs leads to reduced growth of cancer cells expressing PSCA and provides an antitumor therapy, reducing the morbidity and/or mortality associated with malignant disease.

Effektiviteten av denne modaliteten av genprodukt kraftig nedsetting ("knockdown") er betydelig når målt in vitro eller in vivo. Effektivitet in vitro er lett demonstrerbar gjennom anvendelse av siRNAer til celler i kultur (som beskrevet ovenfor) eller til alikvoter av kreftpasientbiopsier når in v/7/*o-fremgangsmåter blir anvendt for å detektere den reduserte ekspresjonen av PSCA-protein. The efficiency of this modality of gene product knockdown is significant when measured in vitro or in vivo. Efficacy in vitro is readily demonstrable through the application of siRNAs to cells in culture (as described above) or to aliquots of cancer patient biopsies when in v/7/*o methods are used to detect the reduced expression of PSCA protein.

XV.) Kitt/artikler for fremstilling XV.) Putty/articles for manufacture

For anvendelse i laboratoriet er prognostiske, profylaktiske, diagnostiske og terapeutiske anvendelser beskrevet her kits innenfor omfanget ifølge oppfinnelsen. Slike kits kan omfatte en bærer, emballasje eller beholder som er delt i rom for å motta én eller flere beholdere slik som medisinglass, rør og lignende, hver av beholderen(e) omfattende én av de separate elementene som skal anvendes ved fremgangsmåten, sammen med et merke eller innlegg omfattende instruksjoner for anvendelse, slik som en anvendelse beskrevet her. For eksempel kan beholderen(e) omfatte en probe som er eller kan være detekterbart merket. Slik probe kan være et antistoff eller polynukleotid spesifikk for henholdsvis et protein eller et gen eller message ifølge oppfinnelsen. Hvor fremgangsmåten anvender nukleinsyrehybridisering for å detektere målnukleinsyren, kittet kan også ha beholdere inneholdende nukleotid(er) for amplifisering av målnukleinsyresekvensen. Kits kan omfatte en beholder omfattende en rapportør slik som et biotinbindingsprotein, slik som avidin eller streptavidin, bundet til et rapportørmolekyl, slik som et enzymatisk, fluorescerende eller radioisotop merke; slik en rapportør kan anvendes med, f. eks. en nukleinsyre eller antistoff. Kittet kan omfatte hele eller del av aminosyresekvensene i figur 1, figur 2 eller figur 3 eller analoger derav eller et nukleinsyremolekyl som koder for slike aminosyresekvenser. For use in the laboratory, the prognostic, prophylactic, diagnostic and therapeutic applications described here are kits within the scope of the invention. Such kits may comprise a carrier, packaging or container compartmentalized to receive one or more containers such as vials, tubes and the like, each container(s) comprising one of the separate elements to be used in the method, together with a mark or insert comprising instructions for use, such as a use described herein. For example, the container(s) may comprise a probe that is or may be detectably labeled. Such a probe can be an antibody or polynucleotide specific for a protein or a gene or message according to the invention, respectively. Where the method uses nucleic acid hybridization to detect the target nucleic acid, the kit may also have containers containing nucleotide(s) for amplification of the target nucleic acid sequence. Kits may comprise a container comprising a reporter such as a biotin-binding protein, such as avidin or streptavidin, bound to a reporter molecule, such as an enzymatic, fluorescent or radioisotope label; as a reporter can be used with, e.g. a nucleic acid or antibody. The kit may comprise all or part of the amino acid sequences in figure 1, figure 2 or figure 3 or analogues thereof or a nucleic acid molecule which codes for such amino acid sequences.

Kittet ifølge oppfinnelsen vil typisk omfatte beholderen beskrevet ovenfor og én eller flere andre beholdere forbundet derved som omfatter materialer ønskelig fra et kommersielt og bruker standpunkt, omfattende buffere, fortynningsmidler, filtrer, nåler, sprøyter; bærer, emballasje, beholder, medisinglass og/eller rørmerker som opplister innhold og/eller instruksjoner for anvendelse og emballasjeinnlegg med instruksjoner for anvendelse. The kit according to the invention will typically comprise the container described above and one or more other containers connected thereto comprising materials desirable from a commercial and user standpoint, including buffers, diluents, filters, needles, syringes; carrier, packaging, container, vial and/or tube labels listing contents and/or instructions for use and packaging inserts with instructions for use.

Et merke kan være til stede på eller med beholderen for å indikere at sammensetningen blir anvendt for en spesifikk terapi eller ikke-terapeutisk anvendelse, slik som en prognostisk, profylaktisk, diagnostisk eller laboratorie anvendelse og kan indikerer også retninger for enten in vivo- eller in vz'£ro-anvendelse, slik som de beskrevet her. Retninger og eller annen informasjon kan også bli omfattet på et innlegg(er) eller merke(er) som er omfattet med eller på kittet. Merket kan være på eller forbundet med beholderen. Et merke kan være på en beholder når bokstaver, nummer eller andre karakterer som danner merket er støpt eller etset inn i beholderen selv; et merke kan være forbundet med en beholder når det er til stede innen en beholder eller bærer som også inneholder beholderen, f. eks. som et emballasjeinnlegg. Merket kan indikere at sammensetningen blir anvendt for diagnosering av, behandling av, profylaksering ("prophylaxing") eller prognosering av et forhold, slik som en neoplasi av et vev angitt i tabell I. A label may be present on or with the container to indicate that the composition is being used for a specific therapeutic or non-therapeutic use, such as a prognostic, prophylactic, diagnostic or laboratory use and may also indicate directions for either in vivo or in vz'£ro application, such as those described here. Directions and or other information may also be included on an insert(s) or mark(s) included with or on the kit. The mark may be on or associated with the container. A mark may be on a container when letters, numbers or other characters forming the mark are cast or etched into the container itself; a mark may be associated with a container when it is present within a container or carrier that also contains the container, e.g. as a packaging insert. The mark may indicate that the composition is used for the diagnosis of, treatment of, prophylaxis ("prophylaxing") or prognosis of a condition, such as a neoplasia of a tissue listed in Table I.

Betegnelsene "kitt" og "artikkel for fremstilling" kan anvendes som synonymer. The terms "putty" and "article for manufacture" can be used as synonyms.

I en annen utførelsesform ifølge oppfinnelsen er en artikkel(artikler) for fremstilling inneholdende sammensetninger, slik som aminosyresekvens(er), små molekyl(er), nukleinsyresekvens(er) og/eller antistoff(er), f. eks. materialer anvendelige for diagnosen, prognosen, forebyggingen og/eller behandlingen av neoplasier av vev slik som de angitt i tabell I tilveiebrakt. Artikkelen for fremstilling omfatter typisk minst én beholder og minst ett merke. Egnete beholdere omfatter for eksempel flasker, medisinglass, sprøyter og testrør. Beholderne kan bli dannet fra en rekke materialer slik som glass, metall eller plast. Beholderen kan inneholde aminosyresekvens(er), små molekyl(er), nukleinsyresekvens(er), cellepopulasjon(er) og/eller antistoff(er). I én utførelsesform inneholder beholderen et polynukleotid for anvendelse i undersøkelse av mRNA-ekspresjonsprofilen til en celle, sammen med reagenser anvendt for dette formålet. I en annen utførelsesform omfatter en beholder et antistoff, bindingsfragment derav eller spesifikt bindingsprotein for anvendelse i evaluering av proteinekspresjon til PSCA i celler og vev eller for relevante laboratorie, prognostiske, diagnostiske, profylaktiske og terapeutiske formål; indikasjoner og/eller retninger for slike anvendelser kan omfattes på eller med slike beholder, likeledes kan reagenser og andre sammensetninger eller verktøy anvendt for disse formålene. I en annen utførelsesform omfatter en beholder materialer for å frembringe en cellulær eller humoral immunrespons, sammen med assosierte indikasjoner og/eller retninger. I en annen utførelsesform omfatter en beholder materialer for adoptiv immunoterapi, slik som cytotoksiske T-celler (CTL) eller hjelpe-T-celler (HTL), sammen med assosierte indikasjoner og/eller retninger; reagenser og andre sammensetninger eller verktøy anvendt for slikt formål kan også være omfattet. In another embodiment according to the invention, an article(s) for manufacture containing compositions, such as amino acid sequence(s), small molecule(s), nucleic acid sequence(s) and/or antibody(s), e.g. materials useful for the diagnosis, prognosis, prevention and/or treatment of tissue neoplasias as indicated in Table I provided. The article of manufacture typically comprises at least one container and at least one label. Suitable containers include, for example, bottles, vials, syringes and test tubes. The containers can be formed from a variety of materials such as glass, metal or plastic. The container may contain amino acid sequence(s), small molecule(s), nucleic acid sequence(s), cell population(s) and/or antibody(s). In one embodiment, the container contains a polynucleotide for use in examining the mRNA expression profile of a cell, together with reagents used for this purpose. In another embodiment, a container comprises an antibody, binding fragment thereof or specific binding protein for use in evaluating protein expression of PSCA in cells and tissues or for relevant laboratory, prognostic, diagnostic, prophylactic and therapeutic purposes; indications and/or directions for such applications may be included on or with such containers, likewise reagents and other compositions or tools may be used for these purposes. In another embodiment, a container comprises materials for eliciting a cellular or humoral immune response, along with associated indications and/or directions. In another embodiment, a container comprises materials for adoptive immunotherapy, such as cytotoxic T cells (CTL) or helper T cells (HTL), along with associated indications and/or directions; reagents and other compositions or tools used for such purposes may also be covered.

Beholderen kan alternativt inneholde en sammensetning som er effektiv for behandling av, diagnose, prognosering eller profylaksering av et forhold og kan ha en steril tilgangsport (for eksempel beholderen kan være en intravenøsløsningsbag eller et medisinglass som har en stopper gjennomborbar ("pierceable") ved en hypodermisk injeksjonsnål). De aktive midlene i sammensetningen kan være et antistoff som er i stand til spesifikt binding av PSCA og modulering av funksjonen til PSCA. Alternatively, the container may contain a composition effective for the treatment, diagnosis, prognosis or prophylaxis of a condition and may have a sterile access port (for example, the container may be an intravenous solution bag or a vial having a stopper pierceable at a hypodermic injection needle). The active agents in the composition may be an antibody capable of specific binding of PSCA and modulation of the function of PSCA.

Artikkelen for fremstilling kan videre omfatte en annen beholder omfattende en farmasøytisk akseptabel buffer, slik som fosfatbufret saltløsning, Ringers løsning og/eller dekstrose løsning. Den kan videre omfatte andre materialer ønskelige fra et kommersielt og bruker standpunkt, omfattende andre buffere, fortynningsmidler, filtrer, rørere, nåler, sprøyter og/eller emballasjeinnlegg med indikasjoner og/eller instruksjoner for anvendelse. The article for manufacture may further comprise another container comprising a pharmaceutically acceptable buffer, such as phosphate-buffered saline, Ringer's solution and/or dextrose solution. It may further include other materials desirable from a commercial and user standpoint, including other buffers, diluents, filters, stirrers, needles, syringes and/or packaging inserts with indications and/or instructions for use.

EKSEMPLER: EXAMPLES:

Forskjellige aspekter ifølge oppfinnelsen er ytterligere beskrevet og illustrert ved måter til de mange eksemplene som følger, ingen av hvilke som skal begrense omfanget ifølge oppfinnelsen. Various aspects of the invention are further described and illustrated by way of the many examples that follow, none of which shall limit the scope of the invention.

Eksempel 1 Example 1

Ekspresionsanalvse av PSCA- varianter i normalt vev og pasientprøver Expression analysis of PSCA variants in normal tissue and patient samples

Tidligere ble PSCA, her referert til som PSCA-v.l, identifisert som et antigen uttrykt i prostatakreft. Dens ekspresjon ble detektert i mer enn 80% av primære prostatakreft og i majoriteten av prostatametastaser. Det har også vært vist å være uttrykt i blærekreft, eggstokkreft og pankreatisk kreft; disse kreftene er listet opp i tabell I. Ved immunohistokjemisk analyse er PSCA vist å være overuttrykt på celleoverflaten av fleste uroteliale overgangskarsinom og i 60% av primære pankreatiske adenokarsinomer. PSCA-ekspresjonsdataet er rapportert i patentpublikasjoner (PCT/US98/04664, PCT/US/28883, PCT/US00/19967) og i peer-reviewed artikler (Saffran etal, Proe Nati Acad Sei USA. 2001 Feb 27; 98(5): 2658-2663; Amara etal, Cancer Res. 2001 Jun 15; 61(12): 4660-65; Reiter etal, Proe Nati Acad Sei USA. 1998 Feb 17; 95(4): 1735-40; Argani etal, Cancer Res. 2001 Jun 1; 61(11): 4320-24). Previously, PSCA, here referred to as PSCA-v.l, was identified as an antigen expressed in prostate cancer. Its expression was detected in more than 80% of primary prostate cancers and in the majority of prostate metastases. It has also been shown to be expressed in bladder cancer, ovarian cancer and pancreatic cancer; these cancers are listed in Table I. By immunohistochemical analysis, PSCA has been shown to be overexpressed on the cell surface of most urothelial transitional carcinomas and in 60% of primary pancreatic adenocarcinomas. The PSCA expression data have been reported in patent publications (PCT/US98/04664, PCT/US/28883, PCT/US00/19967) and in peer-reviewed articles (Saffran etal, Proe Nati Acad Sei USA. 2001 Feb 27; 98(5) : 2658-2663; Amara etal, Cancer Res. 2001 Jun 15; 61(12): 4660-65; Reiter etal, Proe Nati Acad Sei USA. 1998 Feb 17; 95(4): 1735-40; Argani etal, Cancer Res. 2001 Jun 1; 61(11): 4320-24).

Spesifikk ekspresjon av forskjellige PSCA-varianter er studert i normale og kreftpasientprøver. Primere ble utformet for å differensiere mellom PSCA-v.l/v.2/v.4, PSCA-v.3 og PSCA-v.5. PSCA-v. l/v.2/v.4 fører til et PCR-produkt på 425 bp, PSCA-v.3 fører til et PCR-produkt på 300 bp, mens PSCA-v.5 fører til et PCR-produkt på 910 bp i størrelse (figur ll(a). Specific expression of different PSCA variants has been studied in normal and cancer patient samples. Primers were designed to differentiate between PSCA-v.l/v.2/v.4, PSCA-v.3 and PSCA-v.5. PSCA v. l/v.2/v.4 leads to a PCR product of 425 bp, PSCA-v.3 leads to a PCR product of 300 bp, while PSCA-v.5 leads to a PCR product of 910 bp in size (Figure ll(a).

Første tråds cDNA ble fremstilt fra normal blære, hjerne, hjerte, nyre, lever, lunge, prostata, milt, skjelettmuskel, testikkel, bukspyttkjertel, kolon, mage, samlinger av prostatakreft, blærekreft, nyrekreft, kolonkreft, lungekreft, eggstokkreft, brystkreft, kreftmetastase og bukspyttkjertelkreft (figur ll(b). Normalisering ble utført med PCR ved anvendelse av primere til aktin. Semikvantitativ PCR ved anvendelse av de variantspesifikke primerne ble utført ved 30 sykler av amplifisering. First-strand cDNA was prepared from normal bladder, brain, heart, kidney, liver, lung, prostate, spleen, skeletal muscle, testis, pancreas, colon, stomach, collections of prostate cancer, bladder cancer, kidney cancer, colon cancer, lung cancer, ovarian cancer, breast cancer, cancer metastasis and pancreatic cancer (Figure 11(b). Normalization was performed by PCR using primers for actin. Semiquantitative PCR using the variant-specific primers was performed at 30 cycles of amplification.

Resultater viser ekspresjon av PSCA-v.5 hovedsakelig i brystkreft, kreftmetastase og bukspyttkjertelkreft og ved lavere nivå i kolonkreft og lungekreft. PSCA-v. l/v.2/v.4-PCR-produkt ble detektert i prostatakreft, blærekreft, nyrekreft, kolonkreft, lungekreft, eggstokkreft, brystkreft, kreftmetastase og bukspyttkjertelkreft. Blant normalt vev ble PSCA-v. l/v.2/v.4-PCR-produkt detektert bare i prostata, mage og ved lavere nivå i nyre og lunge, mens PSCA-v.5 ikke ble detektert i noen normale vev. PSCA-v. 3-PCR-detektert produkt ble ikke detektert i noen av de testete prøvene. Results show expression of PSCA-v.5 mainly in breast cancer, cancer metastasis and pancreatic cancer and at a lower level in colon cancer and lung cancer. PSCA v. l/v.2/v.4 PCR product was detected in prostate cancer, bladder cancer, kidney cancer, colon cancer, lung cancer, ovarian cancer, breast cancer, cancer metastasis and pancreatic cancer. Among normal tissues, PSCA-v. l/v.2/v.4-PCR product detected only in prostate, stomach and at a lower level in kidney and lung, while PSCA-v.5 was not detected in any normal tissues. PSCA v. 3-PCR-detected product was not detected in any of the samples tested.

Primere ble utformet for å differensiere mellom PSCA-v.4 og PSCA-v.5 (figur 1 J(a). PSCA-v.4 fører til et PCR-produkt på 460 bp, mens PSCA-v.5 fører til et PCR-produkt på 945 bp i størrelse. Primers were designed to differentiate between PSCA-v.4 and PSCA-v.5 (Figure 1 J(a). PSCA-v.4 leads to a PCR product of 460 bp, while PSCA-v.5 leads to a PCR product of 945 bp in size.

Første tråds cDNA ble fremstilt fra normal blære, hjerne, hjerte, nyre, lever, lunge, prostata, milt, skjelettmuskel, testikkel, bukspyttkjertel, kolon, mage, samlinger av prostatakreft, blærekreft og multi-xenograftsamling (prostatakreft, nyrekreft og blærekreft-xenografter) (figur 1 J(b). Normalisering ble utført med PCR ved anvendelse av primere til aktin. Semikvantitativ PCR ved anvendelse av de variantspesifikke primerne ble utført ved 30 sykler av amplifisering. First strand cDNA was prepared from normal bladder, brain, heart, kidney, liver, lung, prostate, spleen, skeletal muscle, testis, pancreas, colon, stomach, prostate cancer collections, bladder cancer and multi-xenograft collection (prostate cancer, kidney cancer and bladder cancer xenografts ) (Figure 1 J(b). Normalization was performed by PCR using primers for actin. Semiquantitative PCR using the variant-specific primers was performed at 30 cycles of amplification.

Resultater viser ekspresjon av PSCA-v.4 i prostatakreft, blærekreft og multi-xenograftsamling, normal nyre og prostata. PSCA-v.5 ble detektert bare i normal prostata og blærekreft. Results show expression of PSCA-v.4 in prostate cancer, bladder cancer and multi-xenograft collection, normal kidney and prostate. PSCA-v.5 was detected only in normal prostate and bladder cancer.

Den begrensete ekspresjonen av PSCA-varianter i normalt vev og uttrykket detektert i kreftpasientprøver indikerer at PSCA-varianter er terapeutiske, prognostiske, laboratorie, profylaktiske og diagnostiske mål for human kreft. The restricted expression of PSCA variants in normal tissues and the expression detected in cancer patient samples indicate that PSCA variants are therapeutic, prognostic, laboratory, prophylactic and diagnostic targets for human cancer.

Eksempel 2 Example 2

Spleisevarianter av PSCA Splicing variants of PSCA

Som anvendt her omfatter betegnelsen variant transkriptvarianter og enkel-nukleotid polymorfier (SNPer). Transkriptvarianter er varianter av moden mRNA fra samme genet som oppstår ved alternativ transkripsjon eller alternativ spleising. Alternative transkripter er transkripter fra samme genet men starter transkripsjon på forskjellig punkter. Spleisevarianter er mRNA-varianter spleisete ulikt fra samme transkript. I eukaryoter, når et multi-ekson gen er transkribert fra genomisk DNA, er det innledende RNAet spleiset for å produsere funksjonell mRNA, som bare har eksoner og blir anvendt for translasjon til en aminosyresekvens. Følgelig kan et gitt gen ha null til mange alternative transkripter og hvert transkript kan ha null til mange spleisevarianter. Hver transkriptvariant har en unik eksonsammensetning og kan ha forskjellig kodende og/eller ikke-kodende (5'- eller 3'-end) deler, fra det opprinnelige transkriptet. Transkriptvarianter kan kode for samme, lignende eller forskjellige proteiner, slike proteiner som har samme eller en lignende funksjon eller en forskjellig funksjon. Variantproteinene kan uttrykkes i samme vev samtidig, i et forskjellig vev samtidig eller i samme vev på forskjellige tider eller i et forskjellig vev på en ulik tid. Proteiner kodet for av en transkriptvariant kan ha lignende eller forskjellige subcellulære eller ekstracellulære lokaliseringer ( f. eks. utskilt versus intracellulær). As used herein, the term variant includes transcript variants and single-nucleotide polymorphisms (SNPs). Transcript variants are variants of mature mRNA from the same gene that arise from alternative transcription or alternative splicing. Alternative transcripts are transcripts from the same gene but start transcription at different points. Splice variants are mRNA variants spliced differently from the same transcript. In eukaryotes, when a multi-exon gene is transcribed from genomic DNA, the initial RNA is spliced to produce functional mRNA, which has only exons and is used for translation into an amino acid sequence. Consequently, a given gene can have zero to many alternative transcripts and each transcript can have zero to many splice variants. Each transcript variant has a unique exon composition and may have different coding and/or non-coding (5'- or 3'-end) parts from the original transcript. Transcript variants can code for the same, similar or different proteins, such proteins that have the same or a similar function or a different function. The variant proteins can be expressed in the same tissue at the same time, in a different tissue at the same time or in the same tissue at different times or in a different tissue at a different time. Proteins encoded by a transcript variant may have similar or different subcellular or extracellular localizations (eg, secreted versus intracellular).

Transkriptvarianter er identifisert ved en rekke artsaksepterte fremgangsmåter. For eksempel er alternative transkripter og spleisevarianter identifisert ved fullengde kloning eller ved anvendelse av fullengde transkript og EST-sekvenser. Først ble alle human ESTer gruppert inn i klustere som viser direkte eller indirekte identitet med hverandre. Deretter ble ESTer i samme klusteret videre gruppert inn i subklustere og samlet inn i en konsensussekvens. Den opprinnelige gensekvensen blir sammenlignet med konsensussekvensen(e) eller andre fullengde sekvenser. Hver konsensussekvens er en potensiell spleisevariant for det genet. Mange bekreftelsesmodaliteter er kjent på området, slik som identifikasjon av varianten ved Northern-analyse, fullengde kloning eller ved anvendelse av probebiblioteker, etc. Selv når en variant er identifisert, som ikke ennå er en fullengde klon, er den delen av varianten meget anvendelig som et forskningsverktøy,/e£s. for antigendannelse eller for videre kloning av den fullengde spleisevarianten ved anvendelse av teknikker kjent på området. Transcript variants have been identified by a number of species-accepted methods. For example, alternative transcripts and splice variants have been identified by full-length cloning or by using full-length transcript and EST sequences. First, all human ESTs were grouped into clusters that show direct or indirect identity with each other. Then, ESTs in the same cluster were further grouped into subclusters and assembled into a consensus sequence. The original gene sequence is compared to the consensus sequence(s) or other full-length sequences. Each consensus sequence is a potential splice variant for that gene. Many confirmation modalities are known in the art, such as identification of the variant by Northern analysis, full-length cloning or by using probe libraries, etc. Even when a variant is identified, which is not yet a full-length clone, that part of the variant is very useful as a research tool,/e£s. for antigen formation or for further cloning of the full-length splice variant using techniques known in the field.

Videre er dataprogrammer tilgjengelige på området som identifiserer transkriptvarianter basert på genomiske sekvenser. Genomisk baserte transkriptvariantidentifikasjonsprogrammer omfatter FgenesH (A. Salamov and V. Solovyev, "Ab initio gene finding in Drosophila genomic DNA," Genome Research. 2000 April; 10(4): 516-22); Grail (URL compbio.ornl.gov/Grail-bin/EmptyGrailForm) og GenScan (URL genes.mit.edu/GENSCAN.html). For en generelle omtale av spleisevariantidentifikasjonsprotokoller se f. eks. Southan, C, A genomic perspective on human proteases, FEBS Lett. 2001 Jun 8; 498(2-3):214-8; de Souza, S.J., etal, Identification of human chromosome 22 transcribed sequences with ORF expressed sequence tager, Proe. Nati Acad Sei U S A. 2000 Nov 7; 97(23): 12690-3. Furthermore, computer programs are available in the field that identify transcript variants based on genomic sequences. Genomic-based transcript variant identification programs include FgenesH (A. Salamov and V. Solovyev, "Ab initio gene finding in Drosophila genomic DNA," Genome Research. 2000 April; 10(4): 516-22); Grail (URL compbio.ornl.gov/Grail-bin/EmptyGrailForm) and GenScan (URL genes.mit.edu/GENSCAN.html). For a general discussion of splice variant identification protocols see e.g. Southan, C, A genomic perspective on human proteases, FEBS Lett. 2001 Jun 8; 498(2-3):214-8; de Souza, S.J., etal, Identification of human chromosome 22 transcribed sequences with ORF expressed sequence tags, Proe. Nat Acad Sei U S A. 2000 Nov 7; 97(23): 12690-3.

For å videre bekrefte parametrene til en transkriptvariant er en rekke teknikker tilgjengelig på området slik som fullengde kloning, proteomikk-validering, PCR-basert-validering og 5'-RACE-validering, etc. (se f. eks. Proteomic Validation: Brennan, S.O., et al, Albumin banks peninsula: a new termination variantcharacterized byelectrospray mass spectrometry, Biochem Biophys Acta. 1999 Aug 17;1433(l-2):321-6; Ferranti P, et al, Differential splicing of pre-messenger RNA produces multiple forms of mature caprine alpha(sl)-casein, Eur J Biochem. 1997 Oet 1;249(1):1-7. For PCR-basert-validering: Wellmann S, et al, Spesific reverse transcription-PCR quantification of vascular endothelial growth factor (VEGF) splice variants by LightCycler technology, Clin Chem. 2001 Apr;47(4):654-60; Jia, H.P., etal, Discovery of new human beta- defensins using a genomics-based approach, Gene. 2001 Jan 24; 263(1-2):211-8. For PCR-basert-og 5'-RACE-validering: Brigle, K.E., et al, Organization of the murine redused folate carrier gene and identification of variant splice forms, Biochem Biophys Acta. 1997 Aug 7; 1353(2): 191-8). To further confirm the parameters of a transcript variant, a number of techniques are available in the field such as full-length cloning, proteomics validation, PCR-based validation and 5'-RACE validation, etc. (see e.g. Proteomic Validation: Brennan, S.O., et al, Albumin banks peninsula: a new termination variantcharacterized byelectrospray mass spectrometry, Biochem Biophys Acta. 1999 Aug 17;1433(l-2):321-6; Ferranti P, et al, Differential splicing of pre-messenger RNA produces multiple forms of mature caprine alpha(sl)-casein, Eur J Biochem. 1997 Oet 1;249(1):1-7. For PCR-based validation: Wellmann S, et al, Specific reverse transcription-PCR quantification of vascular endothelial growth factor (VEGF) splice variants by LightCycler technology, Clin Chem. 2001 Apr;47(4):654-60; Jia, H.P., etal, Discovery of new human beta-defensins using a genomics-based approach, Gene. 2001 Jan 24;263(1-2):211-8. For PCR-based and 5'-RACE validation: Brigle, K.E., et al, Organization of the murine r edused folate carrier gene and identification of variant splice forms, Biochem Biophys Acta. 1997 Aug 7; 1353(2): 191-8).

Det er kjent på området at genomiske regioner er modulert i kreft. Når den genomiske regionen til hvilken et gen kartlegges er modulert i en spesiell kreft er de alternative transkriptene eller spleisevariantene av genet dessuten modulert. Beskrevet her er at PSCA har en spesiell ekspresjonsprofil relatert til kreft (se f. eks. tabell I). Alternative transkripter og spleisevarianter av PSCA er også involvert i kreft, for eksempel i én eller flere av disse vevene og dessuten i visse ytterligere vev. Variantene tjener således som tumorassosierte markører/antigener. It is known in the art that genomic regions are modulated in cancer. When the genomic region to which a gene maps is modulated in a particular cancer, the alternative transcripts or splice variants of the gene are also modulated. Described here is that PSCA has a particular expression profile related to cancer (see e.g. Table I). Alternative transcripts and splice variants of PSCA are also implicated in cancer, for example in one or more of these tissues and also in certain additional tissues. The variants thus serve as tumor-associated markers/antigens.

Ved anvendelse av fullengde PSCA-genet sammen med EST-sekvenser ble fire ytterligere transkriptsvarianter identifisert, betegnet som PSCA-v.2, v.3, v.4 og v.5. Grensene for eksoner i det opprinnelige transkriptet var PSCA-v. 1 vist i tabell VI. Sekvensene for PSCA og PSCA-variantene er angitt i figur 1. Using the full-length PSCA gene together with EST sequences, four additional transcript variants were identified, designated as PSCA-v.2, v.3, v.4 and v.5. The boundaries of exons in the original transcript were PSCA-v. 1 shown in Table VI. The sequences for PSCA and the PSCA variants are indicated in Figure 1.

Eksempel 3 Example 3

Enkel- nukleotid polymorfier av PSCA Single-nucleotide polymorphisms of PSCA

En enkel-nukleotid polymorfisme (SNP) er en enkel baseparvariasjon i en nukleotidsekvens på en spesifikk lokalisasjon. På hvilket som helst gitt punkt av genomet er det fire mulig nukleotidbasepar: A/T, C/G, G/C og T/A. Som anvendt her er en allele én av en serie av alternative former av et gitt gen, avviker i DNA-sekvens og påvirkning av et produkt (RNA og/eller protein). A single-nucleotide polymorphism (SNP) is a single base pair variation in a nucleotide sequence at a specific location. At any given point in the genome, there are four possible nucleotide base pairs: A/T, C/G, G/C, and T/A. As used herein, an allele is one of a series of alternative forms of a given gene, differing in DNA sequence and effect of a product (RNA and/or protein).

En SNP som forekommer på en cDNA er betegnet en cSNP. Denne cSNPen kan forandre aminosyrer til proteinet kodet for av genet og således forandre funksjonen av proteinet. Noen SNPer forårsaker nedarvede sykdommer; andre bidrar til kvantitative variasjoner i fenotype og reaksjoner på omgivelsesfaktorer omfattende diett og medikamenter blant individer. Derfor har eksistensen av en SNP og/eller kombinasjoner av alleler (betegnet haplotyper) mange anvendelige applikasjoner, slik som diagnose av nedarvede sykdommer, bestemmelse av medikament reaksjoner og doser, identifikasjon av gener ansvarlige for sykdommer og analyse av det genetiske slektskapet mellom individer (P. Nowotny, J. M. Kwon and A. M. Goate, " SNP analysis to dissect human traits," Curr. Opin. Neurobiol. 2001 Oet; 11(5):637-641; M. Pirmohamed and B. K. Park, "Genetic susceptibility to adverse drug reactions," Trends Pharmacol. Sei. 2001 Jun; 22(6):298-305; J. H. Riley, C. J. Allan, E. Lai and A. Roses, "The use of single nucleotide polymorphisms in the isolation of common disease genes," Pharmacogenomics. 2000 Feb; l(l):39-47; R. Judson, J. C. Stefens and A. Windemuth, "The predictive power of haplotypes in clinical response," Pharmacogenomics. 2000 Feb; 1(1): 15-26). A SNP occurring on a cDNA is termed a cSNP. This cSNP can change amino acids of the protein coded for by the gene and thus change the function of the protein. Some SNPs cause inherited diseases; others contribute to quantitative variations in phenotype and responses to environmental factors including diet and drugs among individuals. Therefore, the existence of a SNP and/or combinations of alleles (termed haplotypes) has many useful applications, such as diagnosis of inherited diseases, determination of drug reactions and doses, identification of genes responsible for diseases and analysis of the genetic relatedness between individuals (P . Nowotny, J. M. Kwon and A. M. Goate, "SNP analysis to dissect human traits," Curr. Opin. Neurobiol. 2001 Oet; 11(5):637-641; M. Pirmohamed and B. K. Park, "Genetic susceptibility to adverse drug reactions ," Trends Pharmacol. Sei. 2001 Jun; 22(6):298-305; J. H. Riley, C. J. Allan, E. Lai and A. Roses, "The use of single nucleotide polymorphisms in the isolation of common disease genes," Pharmacogenomics . 2000 Feb; l(l):39-47; R. Judson, J. C. Stefens and A. Windemuth, "The predictive power of haplotypes in clinical response," Pharmacogenomics. 2000 Feb; 1(1): 15-26).

SNPer er identifisert ved en rekke artsaksepterte fremgangsmåter (P. Bean, "The promising voyage of SNP target discovery," Am. Clin. Lab. 2001 Oct-Nov; 20(9): 18-20; K. M. Weiss, "In search of human variation," GenomeRes. 1998 Jul; 8(7): 691-697; M. M. She, "Enabling large-scale pharmacogenetic studies by high-throughput mutation detection and genotyping technologies," Clin. Chem. 2001 Feb; 47(2): 164-172). For eksempel er SNPer identifisert ved sekvensering av DNA-fragmenter som viser polymorfisme ved gelbaserte fremgangsmåter slik som restriksjonsfragment lengde polymorfisme (RFLP) og denaturerende gradient gelelektroforese (DGGE). De er også oppdaget ved direkte sekvensering av DNA-prøver samlet fra forskjellige individer eller ved å sammenligne sekvenser fra forskjellig DNA-prøver. Med den raske akkumuleringen av sekvensdata i publiserte og private databaser oppdager én også SNPer ved å sammenligne sekvenser ved anvendelse av dataprogrammer (Z. Gu, L. Hillier and P. Y. Kwok, "Single nucleotide polymorphism hunting in cyberspace," Hum. Mutat. 1998; 12(4):221-225). SNPer kan bli verifisert og genoypen eller haplotypen til et individ kan bestemmes ved en rekke fremgangsmåter omfattende direkte sekvensering og høy gjennomstrømning mikroarrayer (P. Y. Kwok, "Methods for genotyping single nucleotide polymorphisms," Annu. Rev. Genomics Hum. Genet. 2001; 2:235-258; M. Kokoris, K. Dix, K. Moynihan, J. Mathis, B. Erwin, P. Grass, B. Hines and A. Duesterhoeft, "High-throughput SNP genotyping with the Masscode system," Mol. Diagn. 2000 Dec; 5(4):329-340). SNPs have been identified by a number of species-accepted methods (P. Bean, "The promising voyage of SNP target discovery," Am. Clin. Lab. 2001 Oct-Nov; 20(9): 18-20; K. M. Weiss, "In search of human variation," GenomeRes. 1998 Jul; 8(7): 691-697; M. M. She, "Enabling large-scale pharmacogenetic studies by high-throughput mutation detection and genotyping technologies," Clin. Chem. 2001 Feb; 47(2) : 164-172). For example, SNPs are identified by sequencing DNA fragments that show polymorphism by gel-based methods such as restriction fragment length polymorphism (RFLP) and denaturing gradient gel electrophoresis (DGGE). They have also been discovered by direct sequencing of DNA samples collected from different individuals or by comparing sequences from different DNA samples. With the rapid accumulation of sequence data in published and private databases, one also discovers SNPs by comparing sequences using computer programs (Z. Gu, L. Hillier and P. Y. Kwok, "Single nucleotide polymorphism hunting in cyberspace," Hum. Mutat. 1998; 12(4):221-225). SNPs can be verified and the genotype or haplotype of an individual can be determined by a variety of methods including direct sequencing and high-throughput microarrays (P. Y. Kwok, "Methods for genotyping single nucleotide polymorphisms," Annu. Rev. Genomics Hum. Genet. 2001; 2: 235-258; M. Kokoris, K. Dix, K. Moynihan, J. Mathis, B. Erwin, P. Grass, B. Hines and A. Duesterhoeft, "High-throughput SNP genotyping with the Masscode system," Mol. Diagn 2000 Dec;5(4):329-340).

Ved anvendelse av fremgangsmåtene beskrevet ovenfor ble tretten SNP identifisert i transkriptet for PSCA-v.2. Variant 2 ble anvendt, heller enn for eksempel variant 1, da det hadde færre tvetydige baser enn variant 1. Følgelig ble SNPer identifisert for PSCA-v.2 i posisjoner 57 (t/c), 367 (c/t), 424 (a/c), 495 (c/g), 499 (c/t), 563 (c/t), 567 (g/a), 627 (g/a), 634 (t/g), 835 (g/a), 847 (g/a), 878 (g/a) og 978 (c/g). Transkriptene eller proteinene med alternative alleler ble betegnet som variant PSCA-v.6 til og med v. 18, som vist i figur IB og figur 1 G. Using the methods described above, thirteen SNPs were identified in the transcript for PSCA-v.2. Variant 2 was used, rather than, for example, variant 1, as it had fewer ambiguous bases than variant 1. Accordingly, SNPs were identified for PSCA-v.2 in positions 57 (t/c), 367 (c/t), 424 ( a/c), 495 (c/g), 499 (c/t), 563 (c/t), 567 (g/a), 627 (g/a), 634 (t/g), 835 (g /a), 847 (g/a), 878 (g/a) and 978 (c/g). The transcripts or proteins with alternative alleles were designated variant PSCA-v.6 through v. 18, as shown in Figure 1B and Figure 1G.

Nukleotidforandringen i v.6 endret startkodonet til v.l og således ville translasjonen ikke start inntil neste ATG (AUG i mRNA), hvilket resulterer i et protein 9 AA kortere enn v.l-protein. Nukleotidendringene for v. 7 og v. 8 ble stumme på proteinnivået. The nucleotide change in v.6 changed the start codon to v.l and thus translation would not start until the next ATG (AUG in mRNA), resulting in a protein 9 AA shorter than the v.l protein. The nucleotide changes for v. 7 and v. 8 were muted at the protein level.

Tolv av disse 13 SNPer var også til stede i variant 4. De 12 SNP-variantene i relativt til PSCA-v. 4 er betegnet PSCA-v. 19 til og med v.30. Varianter 19 til og med 27 koder for alternative aminosyrer som vist i figur 1H. Twelve of these 13 SNPs were also present in variant 4. The 12 SNP variants in relative to PSCA-v. 4 is designated PSCA-v. 19 through v.30. Variants 19 through 27 encode alternative amino acids as shown in Figure 1H.

Eksempel 4 Example 4

Produksjon av rekombinant- PSCA i prokarvote systemer Production of recombinant PSCA in prokaryotes systems

For å uttrykke rekombinant-PSCA og PSCA-varianter i prokaryote celler, er den fulle eller partielle lengden av PSCA og PSCA-variant cDNA-sekvenser klonet inn i hvilken som helst éne av en rekke ekspresjonsvektorer kjent på området. Én eller flere av de følgende regionene av PSCA-varianter er uttrykt: fullengde sekvensen presentert i figur 1 eller hvilken som helst 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30 eller flere påfølgende aminosyrer fra PSCA, varianter eller analoger derav. To express recombinant PSCA and PSCA variants in prokaryotic cells, the full or partial length PSCA and PSCA variant cDNA sequences are cloned into any one of a variety of expression vectors known in the art. One or more of the following regions of PSCA variants are expressed: the full-length sequence presented in Figure 1 or any 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30 or more consecutive amino acids from PSCA, variants or analogues thereof.

In vitro-transkripsjons- og translasjonskonstruksjoner: In vitro transcription and translation constructs:

pCRJJ: For å danne PSCA-sense og antisense RNA-prober for RNA in situ-undersøkelser er pCRII-konstruksjoner (Invitrogen, Carlsbad CA) dannet som koder for enten hele eller fragmenter av PSCA-cDNAet. pCRII-vektoren har Sp6- og T7-promotere flankerende insersjonen for å drive transkripsjonen av PSCA-RNA for anvendelse som prober i RNA in situ-hybridiseringsforsøk. Disse probene blir anvendt for å analysere celle- og vevsekspresjonen av PSCA på RNA-nivået. Transkribert PSCA-RNA som representerer den cDNA-aminosyrekodende regionen av PSCA-genet blir anvendt i in v/7/*o-translasjonssystemer slik som TnT™ Coupled Reticulolysatsystemet (Promega, Corp., Madison, WI) for å syntetisere PSCA-protein. pCRJJ: To generate PSCA sense and antisense RNA probes for RNA in situ studies, pCRII constructs (Invitrogen, Carlsbad CA) were generated encoding either whole or fragments of the PSCA cDNA. The pCRII vector has Sp6 and T7 promoters flanking the insert to drive the transcription of PSCA RNA for use as probes in RNA in situ hybridization experiments. These probes are used to analyze the cellular and tissue expression of PSCA at the RNA level. Transcribed PSCA RNA representing the cDNA amino acid coding region of the PSCA gene is used in in v/7/*o translation systems such as the TnT™ Coupled Reticulolysate System (Promega, Corp., Madison, WI) to synthesize PSCA protein.

Bakterielle konstrukter: Bacterial constructs:

pGEX- konstrukter: For å danne rekombinante PSCA-proteiner i bakterier som er kondensert til glutation-S-transferase (GST)-proteinet er hele eller deler av den PSCA-cDNA-proteinkodende sekvensen klonet inn i pGEX-familien av GST-fusjonsvektorer (Amersham Pharmacia Biotech, Piscataway, NJ). Disse konstruksjonene tillater kontrollert ekspresjon av rekombinante PSCA-proteinsekvenser med GST kondensert på aminoterminusen og en seks-histidinepitop (6XHis) på karboksylterminusen. GST- og 6XHis-tagene tillater rensning av det rekombinante fusjonsproteinet fra induserte bakterier med den passende affinitetsmatriksen og tillater gjenkjennelse av fusjonsproteinet med anti-GST- og anti-His-antistoffer. 6XHis-tagen er dannet ved tilsetning av 6 histidinkodoner til kloningsprimeren ved 3'-enden,/e£s. av den åpne leserammen (ORF). Et proteolytisk spaltningssete, slik som PreScission™-gjenkjennelsessetet i pGEX-6P-l, kan anvendes slik at det tillater spaltning av GST-tagen fra PSCA-relatert protein. Ampicillinresistensgenet og pBR322-opprinnelsen tillater seleksjon og opprettholdelse av pGEX-plasmidene i E. coli. pGEX constructs: To generate recombinant PSCA proteins in bacteria fused to the glutathione S-transferase (GST) protein, all or part of the PSCA cDNA protein coding sequence is cloned into the pGEX family of GST fusion vectors ( Amersham Pharmacia Biotech, Piscataway, NJ). These constructs allow controlled expression of recombinant PSCA protein sequences with GST fused to the amino terminus and a six-histidine epitope (6XHis) to the carboxyl terminus. The GST and 6XHis tags allow purification of the recombinant fusion protein from induced bacteria with the appropriate affinity matrix and allow recognition of the fusion protein by anti-GST and anti-His antibodies. The 6XHis tag is formed by adding 6 histidine codons to the cloning primer at the 3' end, /e£s. of the open reading frame (ORF). A proteolytic cleavage site, such as the PreScission™ recognition site in pGEX-6P-1, can be used to allow cleavage of the GST tag from the PSCA-related protein. The ampicillin resistance gene and the pBR322 origin allow the selection and maintenance of the pGEX plasmids in E. coli.

pMAL- konstrukter: For å danne rekombinante PSCA-proteiner, i bakterier, som er kondensert til maltosebindingsprotein (MBP) er hele eller deler av den PSCA-cDNA-proteinkodende sekvensen kondensert til MBP-genet ved kloning inn i pMAL-c2X- og pMAL-p2X-vektorene (New England Biolabs, Beverly, MA). Disse konstruksjonene tillater kontrollert ekspresjon av rekombinante PSCA-proteinsekvenser med MBP kondensert på aminoterminusen og en 6XHis-epitoptag på karboksylterminusen. MBP- og 6XHis-tagene tillater rensning av det rekombinante proteinet fra induserte bakterier med den passende affinitetsmatriksen og tillater gjenkjennelse av fusjonsproteinet med anti-MBP- og anti-His-antistoffer. 6XHis-epitoptagen er dannet ved tilsetning av 6 histidinkodoner til 3'-kloningsprimeren. Et faktor Xa-gjenkjennelsessete tillater spaltning av pMAL-tagen fra PSCA. pMAL-c2X- og pMAL-p2X-vektorene er optimalisert for å uttrykke det rekombinante proteinet i henholdsvis cytoplasmaet eller periplasmaet. Periplasmaekspresjon forsterker folding av proteiner med disulfidbindinger. pMAL constructs: To generate recombinant PSCA proteins, in bacteria, that are fused to maltose binding protein (MBP), all or part of the PSCA cDNA protein coding sequence is fused to the MBP gene by cloning into pMAL-c2X and pMAL -p2X vectors (New England Biolabs, Beverly, MA). These constructs allow controlled expression of recombinant PSCA protein sequences with MBP fused at the amino terminus and a 6XHis epitope tag at the carboxyl terminus. The MBP and 6XHis tags allow purification of the recombinant protein from induced bacteria with the appropriate affinity matrix and allow recognition of the fusion protein by anti-MBP and anti-His antibodies. The 6XHis epitope is formed by adding 6 histidine codons to the 3' cloning primer. A factor Xa recognition site allows cleavage of the pMAL tag from PSCA. The pMAL-c2X and pMAL-p2X vectors are optimized to express the recombinant protein in the cytoplasm or periplasm, respectively. Periplasmic expression enhances folding of proteins with disulfide bonds.

pET- konstrukter: For å uttrykke PSCA i bakterieceller er hele eller deler av den PSCA-cDNA-proteinkodende sekvensen klonet inn i pET-familien av vektorer (Novagen, Madison, WI). Disse vektorene tillater stramt kontrollert ekspresjon av rekombinant PSCA-protein i bakterier med og uten fusjon til proteiner som forsterke oppløselighet, slik som NusA og tioredoksin (Trx) og epitoptager, slik som 6XHis- og S-Tag ™ som hjelper til rensning og deteksjon av det rekombinante proteinet. For eksempel er konstruksjoner gjort ved anvendelse av pET-NusA-fusjonsystem 43.1 slik at regioner av PSCA-proteinet er uttrykt som aminoterminal fusjoner til NusA. pET constructs: To express PSCA in bacterial cells, all or part of the PSCA cDNA protein coding sequence is cloned into the pET family of vectors (Novagen, Madison, WI). These vectors allow tightly controlled expression of recombinant PSCA protein in bacteria with and without fusion to solubility-enhancing proteins such as NusA and thioredoxin (Trx) and epitopages such as 6XHis- and S-Tag ™ that aid in the purification and detection of the recombinant protein. For example, constructs have been made using pET-NusA fusion system 43.1 such that regions of the PSCA protein are expressed as amino-terminal fusions to NusA.

Gj ærkonstrukter: Real constructs:

pESC- konstrukter: For å uttrykke PSCA i gjærarten Saccharomyces cerevisiae for dannelse av rekombinant protein og funksjonelle undersøkelser er hele eller deler av den PSCA-cDNA-proteinkodende sekvensen klonet inn i pESC-familien av vektorer som hver inneholder 1 av 4 selekterbare markører, HJ.S3, TRP1, LEU2 og URA3 (Stratagene, La Jolla, CA). Disse vektorene tillater kontrollert ekspresjon fra det samme plasmidet av opptil 2 forskjellig gener eller klonete sekvenser inneholdende enten Flag™- eller Myc-epitoptager i den samme gjærcellen. Dette systemet er anvendelig for å bekrefte protein-proteininteraksjoner til PSCA. I tillegg innbringer ekspresjon i gjær lignende posttranslasjonelle modifikasjoner, slik som glykosyleringer og fosforyleringer, som er funnet når uttrykt i eukaryote celler. pESC constructs: To express PSCA in the yeast Saccharomyces cerevisiae for recombinant protein generation and functional studies, all or part of the PSCA cDNA protein coding sequence is cloned into the pESC family of vectors each containing 1 of 4 selectable markers, HJ .S3, TRP1, LEU2, and URA3 (Stratagene, La Jolla, CA). These vectors allow controlled expression from the same plasmid of up to 2 different genes or cloned sequences containing either Flag™ or Myc epitopes in the same yeast cell. This system is applicable to confirm protein-protein interactions of PSCA. In addition, expression in yeast introduces similar post-translational modifications, such as glycosylations and phosphorylations, that are found when expressed in eukaryotic cells.

pESP- konstrukter: For å uttrykke PSCA i gjærarten Saccharomyces pombe er hele eller deler av den PSCA-cDNA-proteinkodende sekvensen klonet inn i pESP-familien av vektorer. Disse pESP constructs: To express PSCA in the yeast species Saccharomyces pombe, all or part of the PSCA cDNA protein coding sequence is cloned into the pESP family of vectors. These

vektorene tillater kontrollert høyt ekspresjonsnivå av en PSCA-proteinsekvens som er kondensert på enten aminoterminusen eller på karboksylterminusen til GST som hjelper til rensning av det rekombinante proteinet. En Flag™-epitoptag tillater deteksjon av det rekombinante proteinet med anti- Flag™-antistoff. the vectors allow controlled high level expression of a PSCA protein sequence fused to either the amino terminus or the carboxyl terminus of GST which aids in purification of the recombinant protein. A Flag™ epitope tag allows detection of the recombinant protein with anti-Flag™ antibody.

Eksempel 5 Example 5

Produksjon av rekombinant- PSCA i høyere eukaryote systemer Production of recombinant PSCA in higher eukaryotic systems

A. Mammalske konstrukter: A. Mammalian constructs:

For å uttrykke rekombinant-PSCA i eukaryote celler kan den fulle eller partielle lengden av PSCA-cDNA-sekvenser eller varianter derav klones inn i hvilken som helst éne av en rekke ekspresjonsvektorer kjent på området. Én eller flere av de følgende regionene av PSCA er uttrykt i disse konstruksjonene, aminosyrer 1 til 123 eller hvilken som helst 8, 9, 10,11, 12, 13, 14,15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30 eller flere påfølgende aminosyrer fra PSCA-v.l, PSCA-varianter eller analoger derav. To express recombinant PSCA in eukaryotic cells, the full or partial length PSCA cDNA sequences or variants thereof can be cloned into any one of a variety of expression vectors known in the art. One or more of the following regions of PSCA are expressed in these constructs, amino acids 1 to 123 or any 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21 , 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30 or more consecutive amino acids from PSCA-v.l, PSCA variants or analogues thereof.

Konstruksjonene kan transfekteres inn i hvilken som helst éne av en rekke mammalske celler slik som 293 T-celler. Transfekterte 293T-cellelysater kan være probet med det anti-PSCA-polyklonale serumet beskrevet her. The constructs can be transfected into any one of a variety of mammalian cells such as 293 T cells. Transfected 293T cell lysates can be probed with the anti-PSCA polyclonal serum described here.

pcDNA4/ HisMax- konstrukter: For å uttrykke PSCA hos mammalske celler er et PSCA-ORF eller deler derav av PSCA klonet inn i pcDNA4/HisMax-versjon A (Invitrogen, Carlsbad, CA). Proteinekspresjon er drevet fra cytomegalovirus (CMV)-promoteren og den SP16-translasjonelle enhanceren. Det rekombinante proteinet har XpressTM- og seks-histidin (6XHis)-epitoper kondensert til aminoterminusen. pcDNA4/HisMax-vektoren inneholder også bovin veksthormon (BGH)-polyadenyleringssignalet og transkripsjonstermineringssekvensen for å forbedre mRNA-stabilitet sammen med SV40-opprinnelsen for episomal replikasjon og enkel vektorunnsetting ("rescue") i cellelinjer som uttrykker det store T-antigenet. Zeocinresistensgenet tillater seleksjon av mammalske celler som uttrykker proteinet og ampicillinresistensgenet og ColEl-opprinnelse tillater seleksjon og opprettholdelse av plasmidet i E. coli. pcDNA4/HisMax constructs: To express PSCA in mammalian cells, a PSCA ORF or parts thereof of PSCA are cloned into pcDNA4/HisMax version A (Invitrogen, Carlsbad, CA). Protein expression is driven from the cytomegalovirus (CMV) promoter and the SP16 translational enhancer. The recombinant protein has XpressTM and six-histidine (6XHis) epitopes fused to the amino terminus. The pcDNA4/HisMax vector also contains the bovine growth hormone (BGH) polyadenylation signal and transcription termination sequence to enhance mRNA stability along with the SV40 origin for episomal replication and easy vector rescue in cell lines expressing the large T antigen. The zeocin resistance gene allows selection of mammalian cells expressing the protein and the ampicillin resistance gene and ColE1 origin allows selection and maintenance of the plasmid in E. coli.

pcDNA3. 1/ MvcHis- konstrukter: For å uttrykke PSCA i mammalske celler ble et PSCA-ORF eller deler derav av PSCA med et konsensus Kozak-translasjonsinitieringssete klonet inn i pcDNA3.1/MycHis-versjon A (Invitrogen, Carlsbad, CA). Proteinekspresjon er drevet fra cytomegalovirus (CMV)-promoteren. De rekombinante proteinene har myc-epitopen og 6XHis-epitopen kondensert til karboksylterminusen. pcDNA3.1/MycHis-vektoren også inneholde bovine pcDNA3. 1/ MvcHis constructs: To express PSCA in mammalian cells, a PSCA ORF or portions thereof of PSCA with a consensus Kozak translation initiation site was cloned into pcDNA3.1/MycHis version A (Invitrogen, Carlsbad, CA). Protein expression is driven from the cytomegalovirus (CMV) promoter. The recombinant proteins have the myc epitope and the 6XHis epitope fused to the carboxyl terminus. The pcDNA3.1/MycHis vector also contains bovine

veksthormon (BGH)-polyadenyleringssignalet og transkripsjonstermineringssekvensen for å forbedre mRNA-stabilitet, sammen med SV40-opprinnelsen for episomal replikasjon og enkel vektorunnsetting i cellelinjer som uttrykker det store T-antigenet. Neomycinresistensgenet kan anvendes da det tillater seleksjon av mammalske celler som uttrykker proteinet og ampicillinresistensgenet og ColEl-opprinnelse tillater seleksjon og opprettholdelse av plasmidet i E. coli. the growth hormone (BGH) polyadenylation signal and transcription termination sequence to enhance mRNA stability, along with the SV40 origin for episomal replication and easy vector rescue in cell lines expressing the large T antigen. The neomycin resistance gene can be used as it allows selection of mammalian cells expressing the protein and the ampicillin resistance gene and ColE1 origin allows selection and maintenance of the plasmid in E. coli.

pcDNA3. 1/ CT- GFP- TOPO- konstruksion: For å uttrykke PSCA hos mammalske celler og for å tillate deteksjon av de rekombinante proteinene ved anvendelse av fluorescens er et PSCA-ORF eller deler derav, med et konsensus Kozak-translasjonsinitieringssete, klonet inn i pcDNA3.1/CT-GFP-TOPO (Invitrogen, CA). Proteinekspresjon er drevet fra cytomegalovirus (CMV)-promoteren. De rekombinante proteinene har det grønt fluorescerende proteinet (GFP) kondensert til karboksylterminusen som fasilerer ikke-invasiv in vzvo-deteksjon og cellebiologiundersøkelser. pcDNA3.1CT-GFP-TOPO-vektoren også inneholde det bovine veksthormon (BGH)-polyadenyleringssignalet og transkripsjonstermineringssekvensen for å forbedre mRNA-stabilitet sammen med SV40-opprinnelsen for episomal replikasjon og enkel vektorunnsetting i cellelinjer som uttrykker det store T-antigenet. Neomycinresistensgenet tillater seleksjon av mammalske pcDNA3. 1/ CT- GFP- TOPO construct: To express PSCA in mammalian cells and to allow detection of the recombinant proteins using fluorescence, a PSCA ORF or parts thereof, with a consensus Kozak translation initiation site, is cloned into pcDNA3 .1/CT-GFP-TOPO (Invitrogen, CA). Protein expression is driven from the cytomegalovirus (CMV) promoter. The recombinant proteins have the green fluorescent protein (GFP) fused to the carboxyl terminus which facilitates non-invasive in vzvo detection and cell biology studies. The pcDNA3.1CT-GFP-TOPO vector also contains the bovine growth hormone (BGH) polyadenylation signal and transcription termination sequence to improve mRNA stability along with the SV40 origin for episomal replication and easy vector rescue in cell lines expressing the large T antigen. The neomycin resistance gene allows mammalian selection

celler som uttrykker proteinet og ampicillinresistensgenet og ColEl-opprinnelse tillater seleksjon og opprettholdelse av plasmidet i E. coli. Ytterligere konstruksjoner med en aminoterminal GFP-fusjon er gjort i pcDNA3.1/NT-GFP-TOPO som spenner over hele lengde til et PSCA-protein. cells expressing the protein and the ampicillin resistance gene and ColE1 origin allow selection and maintenance of the plasmid in E. coli. Additional constructs with an amino-terminal GFP fusion have been made in pcDNA3.1/NT-GFP-TOPO spanning the full length of a PSCA protein.

PAPtag: Et PSCA-ORF eller deler derav er klonet inn i pAPtag-5 (GenHunter Corp. Nashville, TN). Denne konstruksjonen genererer en alkalisk fosfatasefusjon på karboksylterminusen til et PSCA-protein mens kondensering av IgGic-signalsekvensen til aminoterminusen. Konstrukter er også dannet hvor alkalisk fosfatase med en aminoterminal IgGic-signalsekvens er kondensert til aminoterminusen til et PSCA-protein. De resulterende rekombinante PSCA-proteinene er optimalisert for sekresjon i mediumet til transfekterte mammalske celler og kan anvendes for å identifisere proteiner slik som ligander eller reseptorer som interagerer med PSCA-proteiner. Proteinekspresjon er drevet fra CMV-promoteren og de rekombinante proteinene inneholder også mye- og 6XHis-epitoper kondensert på karboksylterminusen som letter deteksjon og rensning. Zeocinresistensgenet til stede i vektoren tillater seleksjon av mammalske celler som uttrykker det rekombinante proteinet og ampicillinresistensgenet tillater seleksjon av plasmidet i E. coli. PAPtag: A PSCA ORF or parts thereof are cloned into pAPtag-5 (GenHunter Corp. Nashville, TN). This construct generates an alkaline phosphatase fusion on the carboxyl terminus of a PSCA protein while condensing the IgGic signal sequence to the amino terminus. Constructs have also been made in which alkaline phosphatase with an amino-terminal IgGic signal sequence is fused to the amino terminus of a PSCA protein. The resulting recombinant PSCA proteins are optimized for secretion into the medium of transfected mammalian cells and can be used to identify proteins such as ligands or receptors that interact with PSCA proteins. Protein expression is driven from the CMV promoter and the recombinant proteins also contain many and 6XHis epitopes condensed on the carboxyl terminus which facilitates detection and purification. The zeocin resistance gene present in the vector allows selection of mammalian cells expressing the recombinant protein and the ampicillin resistance gene allows selection of the plasmid in E. coli.

Ptag5: Et PSCA-ORF eller deler derav ble klonet inn i pTag-5. Denne vektoren er lignende til pAPtag men uten den alkalisk fosfatasefusjonen. Denne konstruksjonen genererer PSCA-protein med en aminoterminal IgGic-signalsekvens og mye- og 6XHis-epitoptager på karboksylterminusen som letter deteksjon og affinitetsrensning. Det resulterende rekombinante PSCA-proteinet er optimalisert for sekresjon til mediumet av transfekterte mammalske celler og blir anvendt som immunogen eller ligand for å identifisere proteiner slik som ligander eller reseptorer som interagerer med PSCA-proteinene. Proteinekspresjon er drevet fra CMV-promoteren. Zeocinresistensgenet til stede i vektoren tillater seleksjon av mammalske celler som uttrykker proteinet og ampicillinresistensgenet tillater seleksjon av plasmidet i E. coli. Ptag5: A PSCA ORF or parts thereof were cloned into pTag-5. This vector is similar to pAPtag but without the alkaline phosphatase fusion. This construct generates PSCA protein with an amino-terminal IgGic signal sequence and many and 6XHis epitopes on the carboxyl terminus that facilitate detection and affinity purification. The resulting recombinant PSCA protein is optimized for secretion into the medium of transfected mammalian cells and is used as an immunogen or ligand to identify proteins such as ligands or receptors that interact with the PSCA proteins. Protein expression is driven from the CMV promoter. The zeocin resistance gene present in the vector allows selection of mammalian cells expressing the protein and the ampicillin resistance gene allows selection of the plasmid in E. coli.

PsecFc: Et PSCA-ORF eller deler derav ble klonet inn i psecFc. psecFc-vektoren ble sammenlignet ved kloning av det humane immunoglobulin Gl (IgG)-Fc (hengsel, CH2, CH3-regioner) inn i pSecTag2 (Invitrogen, California). Denne konstruksjonen genererer en IgGl-Fc-fusjon på karboksylterminusen av PSCA-proteinene, mens kondensering av IgGK-signalsekvensen til N-terminus. PSCA-fusjoner ved anvendelse av den murine IgGl-Fc-regionen er også anvendt. De resulterende rekombinante PSCA-proteinene er optimalisert for sekresjon til mediumet av transfekterte mammalske celler og kan anvendes som immunogener eller for å identifisere proteiner slik som ligander eller reseptorer som interagerer med PSCA-protein. Proteinekspresjon er drevet fra CMV-promoteren. Hygromycinresistensgenet til stede i vektoren tillater seleksjon av mammalske celler som uttrykker det rekombinante proteinet og ampicillinresistensgenet tillater seleksjon av plasmidet i E. coli. PsecFc: A PSCA ORF or parts thereof were cloned into psecFc. The psecFc vector was compared by cloning the human immunoglobulin G1 (IgG)-Fc (hinge, CH2, CH3 regions) into pSecTag2 (Invitrogen, California). This construct generates an IgG1-Fc fusion on the carboxyl terminus of the PSCA proteins, while condensing the IgGK signal sequence to the N-terminus. PSCA fusions using the murine IgG1-Fc region have also been used. The resulting recombinant PSCA proteins are optimized for secretion into the medium of transfected mammalian cells and can be used as immunogens or to identify proteins such as ligands or receptors that interact with PSCA protein. Protein expression is driven from the CMV promoter. The hygromycin resistance gene present in the vector allows selection of mammalian cells expressing the recombinant protein and the ampicillin resistance gene allows selection of the plasmid in E. coli.

Figur 8 viser ekspresjon og rensning av PSCA.psecFc-protein fra 293T-celler. Figure 8 shows expression and purification of PSCA.psecFc protein from 293T cells.

pSRa- konstrukter: For å danne mammalske cellelinjer som uttrykker PSCA konstitutivt ble PSCA-ORF eller deler derav av PSCA klonet inn i pSRa-konstruksjoner. Amfotropiske og ekotropiske retrovirus ble dannet ved transfeksjon av henholdsvis pSRa-konstruksjoner inn i 293T-10Al-pakkingslinjen eller kotransfeksjon av pSRa og et hjelpeplasmid (inneholdende deletert pakkingssekvenser) inn i 293-cellene. Retroviruset blir anvendt for å infisere en rekke mammalske cellelinjer, hvilket resulterer i integreringen av det klonete genet, PSCA, inn i vertscellelinjene. Proteinekspresjon er drevet fra et langt terminal repeterende element (LTR). Neomycinresistensgenet til stede i vektoren tillater seleksjon av mammalske celler som uttrykker proteinet, og ampicillinresistensgenet og ColEl-opprinnelse tillater seleksjon og opprettholdelse av plasmidet i E. coli. De retrovirale vektorene kan deretter anvendes for infeksjon og dannelse av forskjellige cellelinjer ved anvendelse av for eksempel PC3-, NLH 3T3-, TsuPrl-, 293- eller rat-1-celler. pSRα constructs: To generate mammalian cell lines constitutively expressing PSCA, the PSCA ORF or parts thereof of PSCA were cloned into pSRα constructs. Amphotropic and ecotropic retroviruses were generated by transfection of pSRα constructs, respectively, into the 293T-10A1 packaging line or cotransfection of pSRα and a helper plasmid (containing deleted packaging sequences) into the 293 cells. The retrovirus is used to infect a variety of mammalian cell lines, resulting in the integration of the cloned gene, PSCA, into the host cell lines. Protein expression is driven from a long terminal repeat (LTR) element. The neomycin resistance gene present in the vector allows selection of mammalian cells expressing the protein, and the ampicillin resistance gene and ColE1 origin allows selection and maintenance of the plasmid in E. coli. The retroviral vectors can then be used for infection and formation of different cell lines using, for example, PC3, NLH 3T3, TsuPrl, 293 or rat-1 cells.

Figur 6 viser ekspresjon av PSCA i rekombinant murin, rotte og humane cellelinjer ved anvendelse av PSCA.pSRa-konstruksjonen. De angitt murine, rotte og humane cellelinjene ble infisert med retrovirus som bærer det humane PSCA-cDNAet og et neomycinresistensgen eller med bare neomycinresistensgenet. Stabile rekombinante cellelinjer ble dannet ved G418-medikamentseleksjon. PSCA-ekspresjon ble bestemt ved FACS-merking med lG8-anti-PSCA-MAb (5 ug/ml). Vist er FACS-profilen av hver cellelinje som viser et fluorescerende skift bare i den PSCA-infiserte linjen som indikerer celleoverflate-PSCA-ekspresjon. Disse linjene er anvendelige i MAb-utvikling som immunogener, MAb-screeningsreagenser og i funksjonelle forsøk. Figure 6 shows expression of PSCA in recombinant murine, rat and human cell lines using the PSCA.pSRα construct. The indicated murine, rat and human cell lines were infected with retroviruses carrying the human PSCA cDNA and a neomycin resistance gene or with only the neomycin resistance gene. Stable recombinant cell lines were generated by G418 drug selection. PSCA expression was determined by FACS labeling with lG8 anti-PSCA MAb (5 µg/ml). Shown is the FACS profile of each cell line showing a fluorescent shift only in the PSCA-infected line indicating cell surface PSCA expression. These lines are useful in MAb development as immunogens, MAb screening reagents and in functional assays.

Ytterligere pSRa-konstruksjoner er gjort som kondenserer en epitoptag slik som FLAG™-tagen til karboksylterminusen av PSCA-sekvenser for å tillate deteksjon ved anvendelse av anti-Flag-antistoffer. For eksempel blir FLAG™-sekvensen 5'-gat tac aag gat gac gac gat aag 3' (SEKV LD NR:76) satt til kloningsprimer ved 3'-enden av ORFet. Ytterligere pSRa-konstruksjoner er gjort for å produsere både aminoterminal og karboksylterminal GFP og myc/6XHis-fusjonsproteiner av de fullengde PSCA-proteinene. Additional pSRα constructs have been made that condense an epitope tag such as the FLAG™ tag to the carboxyl terminus of PSCA sequences to allow detection using anti-Flag antibodies. For example, the FLAG™ sequence 5'-gat tac aag gat gac gac gat aag 3' (SEQ ID NO:76) is added to the cloning primer at the 3' end of the ORF. Additional pSRα constructs have been made to produce both amino-terminal and carboxyl-terminal GFP and myc/6XHis fusion proteins of the full-length PSCA proteins.

Ytterligere virale vektorer: Ytterligere konstruksjoner er gjort for viralmediert levering og ekspresjon av PSCA. Høyt virustiter hvilket fører til høynivåekspresjon av PSCA blir oppnådd i virale leveringssystemer slik som adenovirale vektorer og herpes amplikonvektorer. PSCA-kodende sekvenser eller fragmenter derav er amplifisert ved PCR og subklonet inn i AdEasy-skyttelvektoren (Stratagene). Rekombinering og viruspakking blir utført i henhold til produsentens instruksjoner for å danne adenovirale vektorer. Alternativt er PSCA-kodende sekvenser eller fragmenter derav klonet inn i HSV-1-vektoren (Imgenex) for å danne herpes virale vektorer. De virale vektorene er deretter anvendt for infeksjon av forskjellige cellelinjer slik som PC3-, NLH 3T3-, 293- eller rat-1-celler. Additional Viral Vectors: Additional constructs have been made for viral-mediated delivery and expression of PSCA. High virus titer leading to high level expression of PSCA is achieved in viral delivery systems such as adenoviral vectors and herpes amplicon vectors. PSCA coding sequences or fragments thereof are amplified by PCR and subcloned into the AdEasy shuttle vector (Stratagene). Recombination and viral packaging are performed according to the manufacturer's instructions to form adenoviral vectors. Alternatively, PSCA coding sequences or fragments thereof are cloned into the HSV-1 vector (Imgenex) to form herpes viral vectors. The viral vectors are then used for infection of different cell lines such as PC3, NLH 3T3, 293 or rat-1 cells.

Regulerte ekspresjonssystemer: For å kontrollere ekspresjon av PSCA hos mammalske celler er kodende sekvensene av PSCA eller deler derav klonet inn i regulerte mammalske ekspresjonssystemer slik som T-Rex-systemet (Invitrogen), GeneSwitch-systemet (Invitrogen) og det stramt regulerte Ecdyson-systemet (Sratagen). Disse systemene tillater undersøkelse av de temporale og konsentrasjonsavhengige effektene av rekombinant PSCA. Disse vektorene er deretter anvendt for å kontrollere ekspresjon av PSCA i forskjellige cellelinjer slik som PC3-, NLH 3T3-, 293- eller rat-1-celler. Regulated expression systems: To control expression of PSCA in mammalian cells, the coding sequences of PSCA or parts thereof have been cloned into regulated mammalian expression systems such as the T-Rex system (Invitrogen), the GeneSwitch system (Invitrogen) and the tightly regulated Ecdyson system (Sratagen). These systems allow investigation of the temporal and concentration-dependent effects of recombinant PSCA. These vectors have then been used to control expression of PSCA in different cell lines such as PC3, NLH 3T3, 293 or rat-1 cells.

Baculovirus-ekspresj onssystemer Baculovirus expression systems

For å danne rekombinante PSCA-proteiner i et baculovirus-ekspresjonssystem er PSCA-ORF eller deler derav klonet inn i baculovirusoverføringsvektoren pBlueBac 4.5 (Invitrogen), som tilveiebringer en His-tag på N-terminusen. Spesifikt er pBlueBac-PSCA kotransfektert med hjelpeplasmid-pBac-N-Blue (Invitrogen) inn i SF9- (Spodoptera frugiperda) insektceller for å danne rekombinante baculovirus (se Invitrogens instruksjonsmanual for detaljer). Baculovirus blir deretter oppsamlet fra cellesupernatant og renset ved plakkforsøk. To generate recombinant PSCA proteins in a baculovirus expression system, the PSCA-ORF or parts thereof are cloned into the baculovirus transfer vector pBlueBac 4.5 (Invitrogen), which provides a His-tag at the N-terminus. Specifically, pBlueBac-PSCA is cotransfected with helper plasmid pBac-N-Blue (Invitrogen) into SF9 (Spodoptera frugiperda) insect cells to generate recombinant baculoviruses (see Invitrogen's instruction manual for details). Baculovirus is then collected from cell supernatant and purified by plaque assay.

Rekombinant PSCA-protein blir deretter dannet ved infeksjon av HighFive-insektceller (Invitrogen) med rensete baculovirus. Rekombinant PSCA-protein kan detekteres ved anvendelse av anti-PSCA eller anti-His-tag-antistoff. PSCA-protein kan renses og anvendes i forskjellige cellebaserte forsøk eller som immunogen for å danne polyklonale og monoklonale antistoffer spesifikke for PSCA. Recombinant PSCA protein is then produced by infection of HighFive insect cells (Invitrogen) with purified baculoviruses. Recombinant PSCA protein can be detected using anti-PSCA or anti-His-tag antibody. PSCA protein can be purified and used in various cell-based experiments or as an immunogen to generate polyclonal and monoclonal antibodies specific for PSCA.

Ekspresjonsvektorer for PSCA-ortologer Expression vectors for PSCA orthologs

Muse- og ape-ortologer av PSCA ble klonet inn i pcDNA3.1/MycHis-versjon A (Invitrogen, Carlsbad, CA). Proteinekspresjon er drevet fra cytomegalovirus (CMV)-promoteren. De rekombinante proteinene har myc-epitopen og 6XHis-epitopen kondensert til karboksylterminusen. Disse vektorene tillater ekspresjon av PSCA-ortologer til å analysere kryssreaktivitet til monoklonale antihumane PSCA-antistoffer. Mouse and monkey orthologs of PSCA were cloned into pcDNA3.1/MycHis version A (Invitrogen, Carlsbad, CA). Protein expression is driven from the cytomegalovirus (CMV) promoter. The recombinant proteins have the myc epitope and the 6XHis epitope fused to the carboxyl terminus. These vectors allow expression of PSCA orthologs to assay cross-reactivity to monoclonal anti-human PSCA antibodies.

Muse- og ape-ortologer av PSCA ble også klonet inn i pSRa-konstruksjoner. pSRa-konstruksjonene tillater dannelsen av mammalske cellelinjer som konstitutivt uttrykker PSCA-ortologer. Proteinekspresjon er drevet fra cytomegalovirus (CMV)-promoteren. De rekombinante proteinene har myc-epitopen og 6XHis-epitopen kondensert til karboksylterminusen. Disse vektorene tillater ekspresjon av PSCA-ortologer for å analysere kryssreaktivitet til monoklonale antihumane PSCA-antistoffer og å undersøke funksjonell aktivitet til PSCA-ortologer. Amfotropiske og ekotropiske retrovirus ble dannet ved transfeksjon av henholdsvis pSRa-konstruksjoner inn i 293T-10Al-pakkingslinjen eller kotransfeksjon av pSRa og et hjelpeplasmid (inneholdende deleterte pakkingssekvenser) inn i 293-cellene. Retroviruset blir anvendt for å infisere en rekke mammalske cellelinjer, hvilket resulterer i integreringen av det klonete genet, PSCA-ortolog, inn i vertscellelinjene. Mouse and monkey orthologs of PSCA were also cloned into pSRα constructs. The pSRα constructs allow the generation of mammalian cell lines constitutively expressing PSCA orthologs. Protein expression is driven from the cytomegalovirus (CMV) promoter. The recombinant proteins have the myc epitope and the 6XHis epitope fused to the carboxyl terminus. These vectors allow expression of PSCA orthologs to analyze cross-reactivity to monoclonal anti-human PSCA antibodies and to examine functional activity of PSCA orthologs. Amphotropic and ecotropic retroviruses were generated by transfection of pSRα constructs, respectively, into the 293T-10A1 packaging line or cotransfection of pSRα and a helper plasmid (containing deleted packaging sequences) into the 293 cells. The retrovirus is used to infect a variety of mammalian cell lines, resulting in the integration of the cloned gene, PSCA ortholog, into the host cell lines.

Figur 7 viser ekspresjon av mus og simian PSCA.pcDNA3.1/MycHis etter transfeksjon inn i 293T-celler. 293T-celler ble transfektert med enten muse-PSCA.pcDNA3.1/MycHis eller simian Figure 7 shows expression of mouse and simian PSCA.pcDNA3.1/MycHis after transfection into 293T cells. 293T cells were transfected with either mouse PSCA.pcDNA3.1/MycHis or simian

PSCA.pcDNA3.1/MycHis eller pcDNA3.1/MycHis-vektor kontroll. Førti timer senere ble celler oppsamlet og analysert ved flowcytometri ved anvendelse av anti-PSCA monoklonale antistoffer. PSCA.pcDNA3.1/MycHis or pcDNA3.1/MycHis vector control. Forty hours later, cells were collected and analyzed by flow cytometry using anti-PSCA monoclonal antibodies.

Eksempel 6 Example 6

Antigenisitetsprofiler og sekundærstruktur Antigenicity profiles and secondary structure

Aminosyreprofiler av PSCA-varianter 1, 3 og 4, ble funnet tilgjengelige på ProtScale-websiden på World Wide Web på (.expasy.ch/cgi-bin/protscale.pl) på ExPasy molekylærbiologiserveren. Amino acid profiles of PSCA variants 1, 3 and 4 were found available on the ProtScale web page on the World Wide Web at (.expasy.ch/cgi-bin/protscale.pl) on the ExPasy molecular biology server.

Disse profilerer: Hydrofilitet (Hopp T.P., Woods K.R., 1981. Proe. Nati. Acad. Sei. U.S.A. 78:3824-3828); hydrofatisitet (Kyte J., Doolittle RF., 1982. J. Mol. Biol. 157:105-132); prosentdel tilgjengelige residuer (Janin J., 1979 Nature 277:491-492); gjennomsnitts fleksibilitet (Bhaskaran R. and Ponnuswamy PK, 1988. Int. J. Pept. Protein Res. 32:242-255); beta-turn (Deleage, G., Roux B. 1987 Protein Engineering 1:289-294); og eventuelt andre tilgjengelige på området slik som på ProtScale-websiden, ble anvendt for å identifisere antigene regioner av hver av PSCA-variantproteinene. Hver av de ovenfor aminosyreprofilene til PSCA-varianter ble dannet ved anvendelse av de følgende ProtScale-parametere for analyse: 1) En vindustørrelse på 9; 2) 100% vekt av vinduskantene sammenlignet med vindussentrumet; og 3) aminosyreprofilverdier normalisert til å ligge mellom 0 og 1. These profile: Hydrophilicity (Hopp T.P., Woods K.R., 1981. Proe. Nati. Acad. Sei. U.S.A. 78:3824-3828); hydrophaticity (Kyte J., Doolittle RF., 1982. J. Mol. Biol. 157:105-132); percentage available residues (Janin J., 1979 Nature 277:491-492); average flexibility (Bhaskaran R. and Ponnuswamy PK, 1988. Int. J. Pept. Protein Res. 32:242-255); beta-turn (Deleage, G., Roux B. 1987 Protein Engineering 1:289-294); and possibly others available in the field such as on the ProtScale website, were used to identify antigenic regions of each of the PSCA variant proteins. Each of the above amino acid profiles of PSCA variants was generated using the following ProtScale parameters for analysis: 1) A window size of 9; 2) 100% weight of the window edges compared to the window center; and 3) amino acid profile values normalized to lie between 0 and 1.

Hydrofilitets-, hydrofatisitets- og prosentdel tilgjengelige residue-profiler ble anvendt for å bestemme strekker av hydrofile aminosyrer ( dvs. verdier større enn 0,5 på hydrofilitets- og prosentdel tilgjengelige residue-profilen og verdier mindre enn 0,5 på hydrofatisitetsprofilen). Slike regioner er sannsynlig til å være eksponert for den vandige omgivelsen, være til stede på overflaten av proteinet og således tilgjengelige for immun gjenkjennelse slik som av antistoffer. Hydrophilicity, hydrophaticity and percentage available residue profiles were used to determine stretches of hydrophilic amino acids (ie values greater than 0.5 on the hydrophilicity and percentage available residue profile and values less than 0.5 on the hydrophaticity profile). Such regions are likely to be exposed to the aqueous environment, to be present on the surface of the protein and thus accessible to immune recognition such as by antibodies.

Gjennomsnitts fleksibilitet og beta-turnprofiler bestemmer strekker av aminosyrer ( dvs. verdier større enn 0,5 på beta-turnprofilen og gjennomsnitts fleksibilitetsprofilen) som ikke er tvungen i sekundære strukturer slik som beta-sheets og alfahelikser. Slike regioner er også mer sannsynlig for å være eksponert på proteinet og således tilgjengelige for immun gjenkjennelse slik som ved antistoffer. Average flexibility and beta-turn profiles determine stretches of amino acids (ie values greater than 0.5 on the beta-turn profile and average flexibility profile) that are not forced into secondary structures such as beta-sheets and alpha-helices. Such regions are also more likely to be exposed on the protein and thus accessible to immune recognition such as by antibodies.

Antigene sekvenser av PSCA-variantproteinene angitt, f. eks. ved profilener beskrevet ovenfor, blir anvendt for å fremstille immunogener, enten peptider eller nukleinsyrer som koder for dem, for å danne terapeutiske og diagnostiske anti-PSCA-antistoffer. Immunogenet kan være hvilke som helst 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 30, 35, 40, 45, 50 eller flere enn 50 påfølgende aminosyrer eller de tilsvarende nukleinsyrene som koder for dem, fra PSCA-proteinvariantene listet opp i figur 1 av hvilke aminosyreprofilene kan bli konkludert fordi varianten inneholder sekvens som er den samme som en vist variant. Spesielt kan peptidimmunogener ifølge oppfinnelsen omfatte, en peptidregion på minst 5 aminosyrer fra figur 1 i hvilket som helst helt antall tilvekst som omfatter en aminosyreposisjon som har en verdi større enn 0,5 i hydrofilitetsprofilen; en peptidregion på minst 5 aminosyrer fra figur 1 i hvilket som helst helt antall tilvekst som omfatter en aminosyreposisjon som har en verdi mindre enn 0,5 i hydrofatisitetsprofilen; en peptidregion på minst 5 aminosyrer fra figur 1 i hvilket som helst helt antall tilvekst som omfatter en aminosyreposisjon som har en verdi større enn 0,5 i prosent tilgjengelige residue-profilene; en peptidregion på minst 5 aminosyrer av figurer 1 i hvilket som helst helt antall tilvekst som omfatter en aminosyreposisjon som har en verdi større enn 0,5 i gjennomsnitts fleksibilitetsprofilene; og en peptidregion på minst 5 aminosyrer fra figur 1 i hvilket som helst helt antall tilvekst som omfatter en aminosyreposisjon som har en verdi større enn 0,5 i beta-turnprofilen. Peptidimmunogener ifølge oppfinnelsen kan også omfatte nukleinsyrer som koder for hvilken som helst av de foregående. Antigenic sequences of the PSCA variant proteins indicated, e.g. by profilins described above, are used to prepare immunogens, either peptides or nucleic acids encoding them, to form therapeutic and diagnostic anti-PSCA antibodies. The immunogen can be any 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 30, 35, 40, 45, 50 or more than 50 consecutive amino acids or the corresponding nucleic acids encoding them, from the PSCA protein variants listed in Figure 1 from which the amino acid profiles can be inferred because the variant contains sequence identical to a shown variant. In particular, peptide immunogens according to the invention may comprise, a peptide region of at least 5 amino acids from Figure 1 in any whole number of increments comprising an amino acid position that has a value greater than 0.5 in the hydrophilicity profile; a peptide region of at least 5 amino acids from Figure 1 in any integer increment comprising an amino acid position having a value less than 0.5 in the hydrophilicity profile; a peptide region of at least 5 amino acids from Figure 1 in any integer increment comprising an amino acid position having a value greater than 0.5 in the percent available residue profiles; a peptide region of at least 5 amino acids of Figure 1 in any integer increment comprising an amino acid position having a value greater than 0.5 in the average flexibility profiles; and a peptide region of at least 5 amino acids from Figure 1 in any integer increment comprising an amino acid position having a value greater than 0.5 in the beta turn profile. Peptide immunogens according to the invention may also comprise nucleic acids which code for any of the foregoing.

Alle immunogener ifølge oppfinnelsen, peptid eller nukleinsyre, kan bli konkretisert i human enhetsdoseform eller omfattet av en sammensetning som omfatter et farmasøytisk tilsetningsmiddel kompatibelt med human fysiologi. All immunogens according to the invention, peptide or nucleic acid, can be concretized in human unit dose form or included in a composition comprising a pharmaceutical additive compatible with human physiology.

Den sekundære strukturen av PSCA-proteinvarianter 1, 3, 4 og 6, dvs. den antatte tilstedeværelsen og lokalisasjonen av alfahelikser, forlengete tråder og tilfeldige kveiler, er forutsagte fra den primære aminosyresekvensen ved anvendelse av HNN - Hierarchical Neural Network-metoden (NPS@: Network Protein Sequence Analysis TIBS 2000 March Vol. 25, No 3 The secondary structure of PSCA protein variants 1, 3, 4 and 6, i.e. the predicted presence and location of alpha helices, extended strands and random coils, are predicted from the primary amino acid sequence using the HNN - Hierarchical Neural Network method (NPS@ : Network Protein Sequence Analysis TIBS 2000 March Vol. 25, No 3

[291]:147-150 Combet C, Blanchet C, Geourjon C. and Deléage G, http://pbil.ibcp.fr/cgi-bin/npsa_automat.pl?page=npsa_nn.html), tilgjengelig fra ExPasy molekylærbiologiserveren lokalisert på World Wide Web på (.expasy.ch/tools/). Analysen indikerer at PSCA-variant 1 er sammensatt av 30,89% alfaheliks, 21,95% forlenget tråd og 47,15% tilfeldig kveil. PSCA-proteinvariant 3 er sammensatt av 14,89% alfaheliks, 8,51% forlenget tråd og 76,60% tilfeldig kveil. PSCA-proteinvariant 4 er sammensatt av 9,52% alfaheliks, 8,99% forlenget tråd og 81,48% tilfeldig kveil. PSCA-proteinvariant 6 er sammensatt av 24,56% alfaheliks, 21,93% forlenget tråd og 53,51% tilfeldig kveil. [291]:147-150 Combet C, Blanchet C, Geourjon C. and Deléage G, http://pbil.ibcp.fr/cgi-bin/npsa_automat.pl?page=npsa_nn.html), available from the ExPasy molecular biology server located on the World Wide Web at (.expasy.ch/tools/). The analysis indicates that PSCA variant 1 is composed of 30.89% alpha helix, 21.95% extended strand and 47.15% random coil. PSCA protein variant 3 is composed of 14.89% alpha helix, 8.51% extended strand, and 76.60% random coil. PSCA protein variant 4 is composed of 9.52% alpha helix, 8.99% extended strand, and 81.48% random coil. PSCA protein variant 6 is composed of 24.56% alpha helix, 21.93% extended strand, and 53.51% random coil.

Analyse for den potensielle tilstedeværelsen av transmembrane domener i PSCA-variantproteinene ble utført ved anvendelse av en rekke transmembranforutsigelsealgoritmer tilgjengelig fra ExPasy molekylærbiologiserveren lokalisert på World Wide Web på Analysis for the potential presence of transmembrane domains in the PSCA variant proteins was performed using a number of transmembrane prediction algorithms available from the ExPasy molecular biology server located on the World Wide Web at

(. expasy. ch/tools/). (.expasy.ch/tools/).

Eksempel 7 Example 7

Dannelse av PSCA- polvklonale antistoffer Formation of PSCA polyclonal antibodies

Polyklonale antistoffer kan fremkalles hos et pattedyr, for eksempel ved én eller flere injeksjoner av et immuniserende middel og, om ønsket, en adjuvans. Typisk vil det immuniserende middelet og/eller adjuvans bli injisert i pattedyret ved multiple subkutane eller intraperitoneale injeksjoner. I tillegg for å immunisere med en fullengde PSCA-proteinvariant blir dataalgoritmer anvendt i design av immunogener som, basert på aminosyresekvensanalyse inneholdende karakteristika av å være antigenisk og tilgjengelig for gjenkjennelse av immunsystemet til den immuniserte verten (se eksemplet betegnet "Antigenisitetsprofiler og sekundærstruktur"). Slike regioner ville være forutsagte å være hydrofile, fleksible, i beta-turnkonformationer og være eksponert på overflaten av proteinet. Polyclonal antibodies can be raised in a mammal, for example, by one or more injections of an immunizing agent and, if desired, an adjuvant. Typically, the immunizing agent and/or adjuvant will be injected into the mammal by multiple subcutaneous or intraperitoneal injections. In addition, to immunize with a full-length PSCA protein variant, computer algorithms are used in the design of immunogens which, based on amino acid sequence analysis, contain characteristics of being antigenic and available for recognition by the immune system of the immunized host (see the example labeled "Antigenicity Profiles and Secondary Structure"). Such regions would be predicted to be hydrophilic, flexible, in beta-turn conformations and exposed on the surface of the protein.

For eksempel rekombinante bakterielle fusjonsproteiner eller peptider inneholdende hydrofile, fleksible beta-turnregioner av PSCA-proteinvarianter blir anvendt som antigener for å danne For example, recombinant bacterial fusion proteins or peptides containing hydrophilic, flexible beta-turn regions of PSCA protein variants are used as antigens to form

polyklonale antistoffer i New Zealand White-kaniner eller monoklonale antistoffer som beskrevet i eksemplet betegnet "Dannelse av PSCA monoklonale antistoffer (MAbs)". For eksempel i PSCA-variant 1 omfatter slike regioner, men er ikke begrenset til, aminosyrer 28-56 og aminosyrer 66-94. For variant 3 omfatter slike regioner, men er ikke begrenset til, aminosyrer 7-39 og aminosyrer 70-94. For variant 4 omfatter slike regioner, men er ikke begrenset til, aminosyrer 6-18, aminosyrer 27-39, aminosyrer 103-133 og 177-189. For variant 6 omfatter slike regioner, men er ikke begrenset til, aminosyrer 19-35 og aminosyrer 57-85. Det er anvendelig å konjugere det immuniserende middelet til et protein kjent for å være immunogent i pattedyret som blir immunisert. Eksempler på slik immunogeniske proteiner omfatter, men er ikke begrenset til, keyhole limpet hemocyanin (KLH), serum albumin, bovint tyroglobulin og soyabønne trypsin inhibitor. I én utførelsesform er et peptid som koder for aminosyrer 103-133 av PSCA-variant 4 konjugert til KLH og anvendt for å immunisere en kanin. Alternativt kan det immuniserende middelet omfatte hele eller deler av PSCA-variantproteinene, analoger eller fusjonsproteiner derav. For eksempel kan PSCA-variantaminosyresekvensene kondenseres ved anvendelse av rekombinante DNA-teknikker til hvilken som helst éne av en rekke fusjonsproteinpartnere som er velkjente på området, slik som glutation-S-transferase (GST) og HIS-taggete fusjonsproteiner. I én polyclonal antibodies in New Zealand White rabbits or monoclonal antibodies as described in the example labeled "Generation of PSCA Monoclonal Antibodies (MAbs)". For example, in PSCA variant 1, such regions include, but are not limited to, amino acids 28-56 and amino acids 66-94. For variant 3, such regions include, but are not limited to, amino acids 7-39 and amino acids 70-94. For variant 4, such regions include, but are not limited to, amino acids 6-18, amino acids 27-39, amino acids 103-133 and 177-189. For variant 6, such regions include, but are not limited to, amino acids 19-35 and amino acids 57-85. It is useful to conjugate the immunizing agent to a protein known to be immunogenic in the mammal being immunized. Examples of such immunogenic proteins include, but are not limited to, keyhole limpet hemocyanin (KLH), serum albumin, bovine thyroglobulin, and soybean trypsin inhibitor. In one embodiment, a peptide encoding amino acids 103-133 of PSCA variant 4 is conjugated to KLH and used to immunize a rabbit. Alternatively, the immunizing agent may comprise all or part of the PSCA variant proteins, analogues or fusion proteins thereof. For example, the PSCA variant amino acid sequences can be fused using recombinant DNA techniques to any one of a variety of fusion protein partners well known in the art, such as glutathione S-transferase (GST) and HIS-tagged fusion proteins. In a

utførelsesform ble PSCA-variant 1-sekvensen, aminosyrer 18-98, kondensert til GST ved anvendelse av rekombinante teknikker i pGEX-ekspresjonsvektoren uttrykt, renset og anvendt for å immunisere både kaniner og mus for å danne henholdsvis polyklonale og monoklonale antistoffer. Slike fusjonsproteiner blir renset fra induserte bakterier ved anvendelse av den passende affinitetsmatriksen. embodiment, the PSCA variant 1 sequence, amino acids 18-98, fused to GST using recombinant techniques in the pGEX expression vector was expressed, purified and used to immunize both rabbits and mice to generate polyclonal and monoclonal antibodies, respectively. Such fusion proteins are purified from induced bacteria using the appropriate affinity matrix.

Andre rekombinante bakterielle fusjonsproteiner som kan anvendes omfatter maltosebindingsprotein LacZ, tioredoksin, NusA eller en immunoglobulin konstant region (se avsnittet betegnet "Produksjon av PSCA i prokaryote systemer" og Current Protocols In Molecular Biology, Volume 2, Unit 16, Frederick M. Ausubul et al. eds., 1995; Linsley, P.S., Brady, W., Urnes, M., Grosmaire, L., Damle, N. and Ledbetter, L.(1991) J.Exp. Med. 174, 561-566). Other recombinant bacterial fusion proteins that can be used include maltose binding protein LacZ, thioredoxin, NusA or an immunoglobulin constant region (see the section entitled "Production of PSCA in Prokaryotic Systems" and Current Protocols In Molecular Biology, Volume 2, Unit 16, Frederick M. Ausubul et al .eds., 1995; Linsley, P.S., Brady, W., Urnes, M., Grosmaire, L., Damle, N. and Ledbetter, L.(1991) J.Exp. Med. 174, 561-566).

I tillegg til bakterielt avledete fusjonsproteiner er mammalsk uttrykte proteinantigener også anvendt. Disse antigener er uttrykt fra mammalske ekspresjonsvektorer slik som Tag5- og Fc-fusjonsvektorene (se avsnittet betegnet "Produksjon av rekombinant PSCA i eukaryote systemer") og beholder posttranslasjonelle modifikasjoner slik som glykosyleringer funnet i naturlig protein. I én utførelsesform ble cDNAet til PSCA-variant 1, minus det N-terminale lederpeptidet og C-terminale GPI-ankeret, klonet inn i den Tag5 mammalske sekresjonsvektoren og uttrykt i 293T-celler. Det rekombinante proteinet ble renset ved metallkjelat-kromatografi fra vevkultursupernatanter fra 293T-celler som stabilt uttrykker den rekombinante vektoren. Det rensete Tag5 PSCA-proteinet ble deretter anvendt som immunogen. In addition to bacterially derived fusion proteins, mammalian expressed protein antigens are also used. These antigens are expressed from mammalian expression vectors such as the Tag5 and Fc fusion vectors (see the section entitled "Production of Recombinant PSCA in Eukaryotic Systems") and retain post-translational modifications such as glycosylations found in native protein. In one embodiment, the cDNA of PSCA variant 1, minus the N-terminal leader peptide and C-terminal GPI anchor, was cloned into the Tag5 mammalian secretion vector and expressed in 293T cells. The recombinant protein was purified by metal chelate chromatography from tissue culture supernatants of 293T cells stably expressing the recombinant vector. The purified Tag5 PSCA protein was then used as an immunogen.

I løpet av immuniseringsprotokollen er det anvendelig å blande eller emulgere antigenet i adjuvantia som forsterker immunresponsen til vertsdyret. Eksempler på adjuvantia omfatter, men er ikke begrenset til, fullstendig Freunds adjuvans (CFA) og MPL-TDM-adjuvans (monofosforyl lipid A, syntetisk trehalose-dicorynomycolat). During the immunization protocol, it is useful to mix or emulsify the antigen in adjuvants that enhance the immune response of the host animal. Examples of adjuvants include, but are not limited to, complete Freund's adjuvant (CFA) and MPL-TDM adjuvant (monophosphoryl lipid A, synthetic trehalose-dicorynomycolate).

I er typisk protokoll er kaniner innledningsvis immunisert subkutant med opptil 200 ug, typisk 100-200 (ag, av fusjonsprotein eller peptid konjugert til KLH blandet i fullstendig Freunds adjuvans (CFA). Kaniner blir deretter injisert subkutant hver andre uke med opptil 200 ug, typisk 100-200 ug, av immunogenet i ufullstendig Freunds adjuvans (LFA). Testblødninger er tatt omtrent 7-10 dager etter hver immunisering og anvendt for å overvåke titeret av antiserumet ved ELISA. In is typical protocol, rabbits are initially immunized subcutaneously with up to 200 µg, typically 100-200 µg, of fusion protein or peptide conjugated to KLH mixed in complete Freund's adjuvant (CFA). Rabbits are then injected subcutaneously every other week with up to 200 µg, typically 100-200 µg, of the immunogen in incomplete Freund's adjuvant (LFA).Test bleeds are taken approximately 7-10 days after each immunization and used to monitor the titer of the antiserum by ELISA.

For å teste reaktivitet og spesifisitet av immunt serum, slik som kaninserum avledet fra immunisering med en GST-fusjon av PSCA-variant 3 eller 4 protein, er den respektive fullengde PSCA-varianten av cDNA klonet inn i pCDNA 3.1 myc-his-ekspresjonsvektor (Invitrogen, se eksemplet betegnet "Produksjon av rekombinant-PSCA i eukaryote systemer"). Etter transfeksjon av konstruksjonene inn i 293T-celler er cellelysater probet med det antivariante serumet og med anti-His-antistoffet (Santa Cruz Biotechnologies, Santa Cruz, CA) for å bestemme spesifikk reaktivitet til denaturert variantprotein ved anvendelse av Western-blott-teknikken. I tillegg blir det immune serumet testet ved fluorescens mikroskopi, flowcytometri og immunopresipitering mot 293T og andre rekombinante PSCA-variantuttrykkende celler for å bestemme spesifikk gjenkjennelse av naturlig protein. Western-blott, immunopresipitering, fluorescerende mikroskopi og flowcytometriske teknikker ved anvendelse av celler som endogent uttrykker PSCA er også utført for å teste reaktivitet og spesifisitet. To test the reactivity and specificity of immune serum, such as rabbit serum derived from immunization with a GST fusion of PSCA variant 3 or 4 protein, the respective full-length PSCA variant cDNA is cloned into the pCDNA 3.1 myc-his expression vector ( Invitrogen, see the example entitled "Production of Recombinant PSCA in Eukaryotic Systems"). After transfection of the constructs into 293T cells, cell lysates are probed with the anti-variant serum and with the anti-His antibody (Santa Cruz Biotechnologies, Santa Cruz, CA) to determine specific reactivity to denatured variant protein using the Western blot technique. In addition, the immune serum is tested by fluorescence microscopy, flow cytometry and immunoprecipitation against 293T and other recombinant PSCA variant expressing cells to determine specific recognition of native protein. Western blot, immunoprecipitation, fluorescent microscopy and flow cytometric techniques using cells endogenously expressing PSCA have also been performed to test reactivity and specificity.

Antiserum fra kaniner immunisert med PSCA-variantfusjonsproteiner, slik som GST- og MBP-fusjonsproteiner, blir renset ved utarming av antistoffer reaktive til fusjonspartnersekvensen ved passasje over en affinitetskolonne inneholdende fusjonspartneren enten alene eller i sammenheng med et irrelevant fusjonsprotein. For eksempel er antiserum avledet fra et GST-PSCA-variant 1-fusjonsprotein først renset ved passasje over en kolonne av GST-protein kovalent koblet til AffiGel-matriks (BioRad, Hercules, Calif). Antiserumet blir deretter affinitetsrenset ved passasje over en kolonne sammensatt av et MBP-PSCA-fusjonsprotein kovalent koblet til Affigel-matriks. Serumet blir deretter ytterligere renset ved protein-G-affinitetskromatografi for å isolere IgG-fraksjonen. Sera fra andre His-merkete antigener og peptidimmuniserte kaniner så vel som fusjonspartnerutarmet sera er affinitetsrenset ved passasje over en kolonnematriks sammensatt av det opprinnelige proteinimmunogenet eller fritt peptid. Antiserum from rabbits immunized with PSCA variant fusion proteins, such as GST and MBP fusion proteins, is purified by depletion of antibodies reactive to the fusion partner sequence by passage over an affinity column containing the fusion partner either alone or in conjunction with an irrelevant fusion protein. For example, antiserum derived from a GST-PSCA variant 1 fusion protein is first purified by passage over a column of GST protein covalently coupled to AffiGel matrix (BioRad, Hercules, Calif). The antiserum is then affinity purified by passage over a column composed of an MBP-PSCA fusion protein covalently linked to Affigel matrix. The serum is then further purified by protein G affinity chromatography to isolate the IgG fraction. Sera from other His-tagged antigens and peptide-immunized rabbits as well as fusion partner-depleted sera are affinity purified by passage over a column matrix composed of the original protein immunogen or free peptide.

Eksempel 8 Example 8

Dannelse av PSCA monoklonale antistoffer ( MAbs) Formation of PSCA monoclonal antibodies (MAbs)

I én utførelsesform omfatter terapeutiske monoklonale antistoffer ("MAbs") til PSCA og PSCA-varianter de som reagerer med epitoper spesifikke for hvert protein eller spesifikke til sekvenser til vanlig mellom variantene som ville binde, internalisere, ødelegge eller modulere den biologiske funksjonen av PSCA eller PSCA-varianter, for eksempel de som ville ødelegge interaksjonen med ligander og bindingspartnere. Immunogener for dannelse av slike MAbs omfatter de utformet til å kode for eller inneholde det ekstracellulære domenet eller hele PSCA-proteinsekvensen, regioner forutsagte å inneholde funksjonelle motiver og regioner av PSCA-proteinvariantene forutsagte til å være antigeniske fra dataanalyse av aminosyresekvensen. Immunogener omfatter peptider, rekombinante bakterielle proteiner slik som GST-PSCA-fusjonsproteiner (figur 8) og His-tagget PSCA-pET-vektorprotein (figur 6) og mammalsk uttrykt renset His-taggete proteiner (figur 7) og humane og murine IgG-Fc-fusjonsproteiner. I tillegg blir celler konstruert via retroviral transduksjon for å uttrykke høye nivåer av PSCA-variant 1, slik som RAT1-PSCA. 293T-PSCA, 3T3-PSCA eller 300.19-PSCA, anvendt for å immunisere mus (figur 5). In one embodiment, therapeutic monoclonal antibodies ("MAbs") to PSCA and PSCA variants include those that react with epitopes specific to each protein or specific to sequences common between the variants that would bind, internalize, destroy or modulate the biological function of PSCA or PSCA variants, such as those that would disrupt the interaction with ligands and binding partners. Immunogens for generation of such MAbs include those designed to encode or contain the extracellular domain or the entire PSCA protein sequence, regions predicted to contain functional motifs, and regions of the PSCA protein variants predicted to be antigenic from data analysis of the amino acid sequence. Immunogens include peptides, recombinant bacterial proteins such as GST-PSCA fusion proteins (Figure 8) and His-tagged PSCA-pET vector protein (Figure 6) and mammalian expressed purified His-tagged proteins (Figure 7) and human and murine IgG-Fc -fusion proteins. In addition, cells are engineered via retroviral transduction to express high levels of PSCA variant 1, such as RAT1-PSCA. 293T-PSCA, 3T3-PSCA or 300.19-PSCA, used to immunize mice (Figure 5).

For å danne monoklonale antistoffer til PSCA ble mus først immunisert i fotputen (FP) med typisk 5-50 ug av immunogent protein eller mellom IO<6>og IO<7>PSCA-uttrykkende celler blandet i en egnet adjuvans. Eksempler på egnede adjuvantia for FP-immuniseringer er TiterMax (Sigma) for den innledende FP-injeksjonen fulgt av alungel med Immuneasy (Qiagen). Etter den innledende injeksjonen ble mus deretter immunisert to ganger ukentlig inntil tiden de er avlivet og B-celler oppnådd fra lymfeknuten anvendt for fusjon. To generate monoclonal antibodies to PSCA, mice were first immunized in the foot pad (FP) with typically 5-50 µg of immunogenic protein or between IO<6> and IO<7> PSCA-expressing cells mixed in a suitable adjuvant. Examples of suitable adjuvants for FP immunizations are TiterMax (Sigma) for the initial FP injection followed by alum gel with Immuneasy (Qiagen). After the initial injection, mice were then immunized twice weekly until the time they were sacrificed and B cells obtained from the lymph node used for fusion.

I løpet av immuniseringsprotokollen ble testblødninger tatt for å overvåke titeret og spesifisiteten til immunresponsen. I de fleste tilfeller ble med én gang passende reaktivitet og spesifisitet oppnådd, som bestemt ved ELISA-, Western-blotting-, immunopresipitering-, fluorescens mikroskopi- eller flowcytometrisk-analyser, ble fusjon og hybridomdannelse deretter utført ved anvendelse av elektrocellefusjon (BTX, ECM2000). During the course of the immunization protocol, test bleeds were taken to monitor the titer and specificity of the immune response. In most cases, once appropriate reactivity and specificity were achieved, as determined by ELISA, Western blotting, immunoprecipitation, fluorescence microscopy, or flow cytometric assays, fusion and hybridoma transformation were then performed using electrocell fusion (BTX, ECM2000 ).

I én utførelsesform tilveiebringer oppfinnelsen monoklonale antistoffer betegnet Ha 1-1.16, Hal-5.99, Hal-4.117, Hal-4.120, Hal-4.121 og Hal-4.37. Antistoffene ble identifisert og er vist å reagere og binde med celleoverflate eller immobilisert PSCA. In one embodiment, the invention provides monoclonal antibodies designated Ha 1-1.16, Hal-5.99, Hal-4.117, Hal-4.120, Hal-4.121 and Hal-4.37. The antibodies were identified and shown to react and bind with cell surface or immobilized PSCA.

MAbs mot PSCA ble dannet ved anvendelse av xenomus-teknologi<®>hvor det murine tung og kappa lettkjede lokiet er inaktivert og en majoritet av det humane tung og kappa lettkjede immunoglobulinlokiet er innsatt: Ha 1-1.16 ble dannet etter å immunisere humane gamma 1-produserende xenomus (13 ganger med PSCA-GST); Hal-5.99 ble dannet etter å immunisere humane gamma 2-produserende xenomus 6 ganger med Ratl-PSCA-celler fulgt av to injeksjoner med PSCA-tag5; Hal-4.117, HA1-4.37, Hal-4.120 og Hal-4.121 ble dannet etter å immunisere human gamma 1-produserende xenomus) 6 ganger med Ratl-PSCA-celler fulgt av 4 injeksjoner med PSCA-tag5. Anti-PSCA-MAbene, Hal-1.16, Hal-5.99, Hal-4.117, Hal-4.120 og Hal-4.121 binder endogen celleoverflate-PSCA uttrykt i prostatakreft-xenograftceller. MAbs against PSCA were generated using xenomus technology<®>where the murine heavy and kappa light chain loci are inactivated and a majority of the human heavy and kappa light chain immunoglobulin loci are inserted: Ha 1-1.16 was generated after immunizing human gamma 1 -producing xenomus (13-fold with PSCA-GST); Hal-5.99 was generated after immunizing human gamma 2-producing xenomice 6 times with Rat1-PSCA cells followed by two injections of PSCA-tag5; Hal-4.117, HA1-4.37, Hal-4.120 and Hal-4.121 were generated after immunizing human gamma 1-producing xenomouse) 6 times with Rat1-PSCA cells followed by 4 injections of PSCA-tag5. Anti-PSCA MAbene, Hal-1.16, Hal-5.99, Hal-4.117, Hal-4.120 and Hal-4.121 bind endogenous cell surface PSCA expressed in prostate cancer xenograft cells.

Antistoffene betegnet Hal-5.99, Hal-4.117, Hal-4.120, Hal-4.37, Hal-1.16 og Hal-4.121 ble sent (via Federal Express) til American Type Culture Collection (ATCC), P.O. Box 1549, Manassas, VA 20108 04-May-2004 og utpekte aksesjonsnummere henholdsvis PTA-6703 og PTA-6699 og PTA-6700 og PTA-6702 og PTA-6698 og PTA-6701. The antibodies designated Hal-5.99, Hal-4.117, Hal-4.120, Hal-4.37, Hal-1.16 and Hal-4.121 were sent (via Federal Express) to the American Type Culture Collection (ATCC), P.O. Box 1549, Manassas, VA 20108 04-May-2004 and designated accession numbers PTA-6703 and PTA-6699 and PTA-6700 and PTA-6702 and PTA-6698 and PTA-6701, respectively.

DNA-kodende sekvenser for anti-PSCA-MAbs Hal-1.16, Hal-5.99, Hal-4.117, Hal-4.120, Hal-4.121 og Hal-4.37 ble bestemt etter isolering av mRNA fra de respektive hybridomceller med Trizol-reagens (Life Technologies, Gibco BRL). Total-RNA ble renset og kvantifisert. Første tråds cDNAer ble dannet fra total-RNA med oligo (dT)12 18 priming ved anvendelse av Gibco BRL Superscript Preamplificationssystemet. Første tråds cDNA ble amplifisert ved anvendelse av humane immunoglobulin variable tungkjede primere og humane immunoglobulin variable lettkjede primere. PCR-produkter ble klonet inn i pCRScript-vektoren (Stratagene, La Jolla). Mange kloner ble sekvensert og variabel tung og lettkjede regionene bestemt. Nukleinsyren og aminosyresekvensene til variabel tung og lettkjede regionene er listet opp i figur 2 og figur 3. Oppstilling av PSCA-antistoffer til germlin-V-D-J-sekvenser er vist i figur 4A - figur 4M. DNA coding sequences for anti-PSCA-MAbs Hal-1.16, Hal-5.99, Hal-4.117, Hal-4.120, Hal-4.121 and Hal-4.37 were determined after isolation of mRNA from the respective hybridoma cells with Trizol reagent (Life Technologies , Gibco BRL). Total RNA was purified and quantified. First strand cDNAs were generated from total RNA with oligo (dT)12 18 priming using the Gibco BRL Superscript Preamplification system. First strand cDNA was amplified using human immunoglobulin variable heavy chain primers and human immunoglobulin variable light chain primers. PCR products were cloned into the pCRScript vector (Stratagene, La Jolla). Many clones were sequenced and the variable heavy and light chain regions determined. The nucleic acid and amino acid sequences of the variable heavy and light chain regions are listed in Figure 2 and Figure 3. Alignment of PSCA antibodies to germlin V-D-J sequences is shown in Figure 4A - Figure 4M.

Eksempel 9 Example 9

Screening og identifikasjon av PSCA- antistoffer Screening and identification of PSCA antibodies

Antistoffer dannet ved anvendelse av fremgangsmåtene angitt i eksemplet betegnet "Dannelse av PSCA monoklonale antistoffer (MAbs)" ble screenet og identifisert ved anvendelse av en kombinasjon av forsøk omfattende ELISA, FACS, epitopgruppering og affinitet for PSCA uttrykt på celleoverflaten. Antibodies generated using the methods set forth in the example entitled "Generation of PSCA Monoclonal Antibodies (MAbs)" were screened and identified using a combination of assays including ELISA, FACS, epitope clustering and affinity for PSCA expressed on the cell surface.

A. PSCA human MAb-screening ved FACS. A. PSCA human MAb screening by FACS.

Primær hybridomscreening for MAbs mot PSCA ble utført ved FACS. Protokollen var som følger: 50ul/brønn av hybridomsupernatant (nøyaktig) eller rensete antistoffer (i seriefortynninger) ble satt til 96-brønners FACS-plater og blandet med PSCA-uttrykkende celler (endogene eller rekombinante, 50.000 celler/brønn). Blandingen ble innkubert ved 4°C i to timer. Ved slutten av innkubering ble cellene vasket med FACS-buffer og innkubert med lOOul av deteksjonsantistoff (anti-hlgG-PE) i 45 minutter ved 4°C. Ved slutten av innkubering ble cellene vasket med FACS-buffer, fiksert med formaldehyd og analysert ved anvendelse av FACScan. Data ble analysert ved anvendelse av CellQuest Pro-programvare. Fylte histogrammer indikerer data fra negative kontrollceller og åpne histogrammer representerer data fra PSCA-positive celler (figur 9). Primary hybridoma screening for MAbs against PSCA was performed by FACS. The protocol was as follows: 50 µl/well of hybridoma supernatant (exact) or purified antibodies (in serial dilutions) were added to 96-well FACS plates and mixed with PSCA-expressing cells (endogenous or recombinant, 50,000 cells/well). The mixture was incubated at 4°C for two hours. At the end of incubation, the cells were washed with FACS buffer and incubated with 100ul of detection antibody (anti-hlgG-PE) for 45 minutes at 4°C. At the end of incubation, cells were washed with FACS buffer, fixed with formaldehyde and analyzed using FACScan. Data were analyzed using CellQuest Pro software. Filled histograms indicate data from negative control cells and open histograms represent data from PSCA-positive cells (Figure 9).

Positive hybridomer identifisert fra primære screener ble overført til 24-brønns plater og supernatanter oppsamlet for bekreftende screener. Bekreftende screener omfattet FACS-analyse på B300.19-PSCA/300.19-neo, Ratl-PSCA/Ratl-neo, PC3-PSCA/neo, SW780 (blærekreftcellelinje), LAPC9AI (prostatakreftcellelinje), HP AC (pankreatisk kreftcellelinje) og ELIS A-forsøk ved anvendelse av Tag5-PSCA, GST-PSCA, GST-PSCA N-term, Med. C-term og pET-PSCA. Positive hybridomas identified from primary screens were transferred to 24-well plates and supernatants collected for confirmatory screens. Confirmatory screens included FACS analysis on B300.19-PSCA/300.19-neo, Ratl-PSCA/Ratl-neo, PC3-PSCA/neo, SW780 (bladder cancer cell line), LAPC9AI (prostate cancer cell line), HP AC (pancreatic cancer cell line) and ELIS A -experiments using Tag5-PSCA, GST-PSCA, GST-PSCA N-term, Med. C-term and pET-PSCA.

PSCA human MAb-relativ affinitetsanalyse PSCA human MAb relative affinity assay

Hybridomsupernatantene ble testet for å bestemme deres relative bindingsaffinitet til celleoverflate-PSCA. Hybridomsupernatanter ble serielt fortynnet i FACS-buffer (FB), fra ug/ml til sub-ng/ml; og evaluert i et FACS-bindingsforsøk ved anvendelse av LAPC9AI-celler. Høyaffinitetsantistoffer tilveiebrakte høye MFI-verdier. MFI-verdier for hvert punkt ble oppnådd ved anvendelse av CellQuest Pro-programvare og anvendt for affinitetsberegning ved anvendelse av Graphpad Prisme-programvare (tabell VU og tabell VIII): sigmoidal doserespons (variabel stignings)-ligning. Resultatene av den relative affinitetsanalysen er angitt i figur 10. The hybridoma supernatants were tested to determine their relative binding affinity to cell surface PSCA. Hybridoma supernatants were serially diluted in FACS buffer (FB), from ug/ml to sub-ng/ml; and evaluated in a FACS binding assay using LAPC9AI cells. High affinity antibodies provided high MFI values. MFI values for each point were obtained using CellQuest Pro software and used for affinity calculation using Graphpad Prisme software (Table VU and Table VIII): sigmoidal dose response (variable slope) equation. The results of the relative affinity assay are shown in Figure 10.

Epitopgruppering Epitope grouping

PSCA-antistoffer ble gruppert ifølge epitop ved å bedømme deres bindingsmønster på LAPC9AI-celler. I korthet ble en liten mengde av hver av antistoffene biotinylert; deretter ble hver av de biotinylerte antistoffene innkubert med LAPC9AI i nærværet av overskuddsmengde (100 x) av ikke-biotinylerte antistoffer ved 4°C i 1 time under innkuberingen. Generelt vil en overskuddsmengde av antistoffer konkurrere med biotinylerte antistoffer hvis de binder til samme epitopen. Ved slutten av innkubering ble celler vasket og innkubert med Streptavidin-PE i 45 min ved 4°C. Etter bortvasking av det ubundne streptavidin-PEet ble cellene analysert ved anvendelse av FACS. MFI-bestemmelser ble anvendt for dataanalyse (tabell VU). Som vist i tabell XI indikerer celler belyst i gult egenkonkurranse (100% konkurranse), MFIen i disse cellene er bakgrunnskontroll for hvert biotinylert antistoff. Celler med ingen farge indikerer at de to antistoffene konkurrerer med hverandre (lav MFI), høy MFI (belyst i blå) indikerer at de to antistoffene binder til to distinkte epitoper. Antistoffene som har same bindingsmønster binder til same epitop blant antistoffene. Det er 6 epitopgrupper innen de testete antistoffene. Tabell XE viser at PSCA 4.121 binder til dens unike epitop. PSCA antibodies were grouped according to epitope by judging their binding pattern on LAPC9AI cells. Briefly, a small amount of each of the antibodies was biotinylated; then each of the biotinylated antibodies was incubated with LAPC9AI in the presence of excess (100x) of non-biotinylated antibodies at 4°C for 1 hour during the incubation. In general, an excess amount of antibodies will compete with biotinylated antibodies if they bind to the same epitope. At the end of incubation, cells were washed and incubated with Streptavidin-PE for 45 min at 4°C. After washing away the unbound streptavidin-PE, the cells were analyzed using FACS. MFI regulations were used for data analysis (table VU). As shown in Table XI, cells illuminated in yellow indicate self-competition (100% competition), the MFI in these cells is the background control for each biotinylated antibody. Cells with no color indicate that the two antibodies compete with each other (low MFI), high MFI (highlighted in blue) indicates that the two antibodies bind to two distinct epitopes. The antibodies that have the same binding pattern bind to the same epitope among the antibodies. There are 6 epitope groups within the tested antibodies. Table XE shows that PSCA 4.121 binds to its unique epitope.

Eksempel 10 Example 10

Karakterisering og ekspresjon av PSCA- antistoffer Characterization and expression of PSCA antibodies

A. Kryssreaktivitet med ape-PSCA og muse-PSCA A. Cross-reactivity with monkey PSCA and mouse PSCA

MAbs ble screenet ogkarakterisertfor deres evne til å reagere med PSCA fra mus og simian opprinnelse. Denne egenskapen er anvendelig for å forstå konsekvensene av MAb-engasjement av PSCA på celler og vev ved anvendelse av muse og simiane dyremodeller. Cynomolgus-ape og muse-PSCA-genene ble klonet, uttrykt i en retrovirus og forbigående infisert inn i 293-T-celler. MAbs were screened and characterized for their ability to react with PSCA of mouse and simian origin. This property is useful for understanding the consequences of MAb engagement of PSCA on cells and tissues using mouse and simian animal models. The cynomolgus monkey and mouse PSCA genes were cloned, expressed in a retrovirus, and transiently infected into 293-T cells.

ble innkubert med de respektive antistoffene ved anvendelse av den følgende were incubated with the respective antibodies using the following

protokollen. Testantistoffer ble innkubert med 293-T-celler som uttrykker enten Cynomolgus-ape-eller murin-PSCA eller 293T-celler som uttrykker neogenet bare som en negative kontroll. Spesifikk gjenkjennelse ble bestemt ved anvendelse av anti-hlgG-PE sekundær deteksjonsantistoff. Et representativt histogram som viser spesifisert kryssreaktivitet er presentert i figur 11. Oppsummeringen presentert i tabell X viser at alle utenom én av de antihumane PSCA-antistoffene kryssreagerer med ape-PSCA og bare ett antihumant PSCA-antistoff kryssreagerer med muse-PSCA. the protocol. Test antibodies were incubated with 293-T cells expressing either cynomolgus monkey or murine PSCA or 293T cells expressing the neogene only as a negative control. Specific recognition was determined using anti-hlgG-PE secondary detection antibody. A representative histogram showing specified cross-reactivity is presented in Figure 11. The summary presented in Table X shows that all but one of the anti-human PSCA antibodies cross-react with monkey PSCA and only one anti-human PSCA antibody cross-reacts with mouse PSCA.

Affinitetsbestemmelse ved FACS Affinity determination by FACS

Et panel på syv (7) antihumane PSCA-antistoffer ble testet for deres bindingsaffinitet til PSCA på SW780-celler, en human blærekreftcellelinje som uttrykker høyt nivå av PSCA. 23 serielle 1:2-fortynninger av rensete antistoffer ble innkubert med SW780-celler (50.000 celler pr. brønn) natten over ved 4°C med endelig konsentrasjon på 167nM til 0,01pM. Ved slutten av innkuberingen ble celler vasket og innkubert med anti-hlgG-PE-deteksjonsantistoff i 45 min ved 4°C. Etter vasking av det ubundne deteksjonsantistoffene ble cellene analysert ved FACS; MFI-verdier for hvert punkt ble oppnådd ved anvendelse av CellQuest Pro-programvare og ble anvendt for affinitetsberegning ved anvendelse av Graphpad Prisme-programvare: sigmoidal doserespons (variabel stignings)-ligning (tabell VU og tabell V<J>JI). Affinitetsverdier for de syv (7) antistoffene er angitt i tabell IX. A panel of seven (7) anti-human PSCA antibodies were tested for their binding affinity to PSCA on SW780 cells, a human bladder cancer cell line that expresses high levels of PSCA. 23 serial 1:2 dilutions of purified antibodies were incubated with SW780 cells (50,000 cells per well) overnight at 4°C with a final concentration of 167nM to 0.01pM. At the end of the incubation, cells were washed and incubated with anti-hlgG-PE detection antibody for 45 min at 4°C. After washing the unbound detection antibodies, the cells were analyzed by FACS; MFI values for each point were obtained using CellQuest Pro software and were used for affinity calculation using Graphpad Prisme software: sigmoidal dose response (variable slope) equation (Table VU and Table V<J>JI). Affinity values for the seven (7) antibodies are given in Table IX.

Eksempel 11 Example 11

PS C A- antistoffinternalisering PS C A- antibody internalization

Internalisering av Hal-4.121 ble studert ved anvendelse av PC3-PSCA-celler. I korthet ble Hal-4.121 innkubert med celler ved 4°C i 90 min for å tillate binding av antistoffene til celleoverflaten. Cellene ble deretter splittet i to grupper og innkubering fortsatt ved enten 37°C for å tillate antistoffinternalisering eller ved 4°C som kontroller (ingen internalisering). En syrevask etter 37°C/4°C innkubering ble anvendt for å fjerne PSCA 4.121 bundet på celleoverflate. Påfølgende permeablisering tillot deteksjon av antistoffer bundet til internalisert PSCA. Etter innkubering med sekundære deteksjonsantistoff er ble celler analysert ved anvendelse av FACS eller observert under fluorescens mikroskop. Omtrent 30% av Hal-4.121-internaliserte etter innkubering ved 37°C i to timer (figur 12 ). Internalization of Hal-4,121 was studied using PC3-PSCA cells. Briefly, Hal-4,121 was incubated with cells at 4°C for 90 min to allow binding of the antibodies to the cell surface. The cells were then split into two groups and incubation continued at either 37°C to allow antibody internalization or at 4°C as a control (no internalization). An acid wash after 37°C/4°C incubation was used to remove PSCA 4.121 bound on the cell surface. Subsequent permeablization allowed detection of antibodies bound to internalized PSCA. After incubation with secondary detection antibodies, cells were analyzed using FACS or observed under a fluorescence microscope. Approximately 30% of Hal-4,121 internalized after incubation at 37°C for two hours (Figure 12).

Eksempel 12 Example 12

Antistoffmediertsekundært drap Antibody-mediated secondary killing

Antistoffer til PSCA medierer saporinavhengig drap i PSCA-uttrykkende celler. B300.19 - PSCA-uttrykkende celler (750 celler/brønn) ble sådd i en 96-brønners plate på dag 1. Den påfølgende dagen ble et likt volum av medium inneholdende 2X-konsentrasjon av det angitte primære antistoffet sammen med et 2-gangers overskudd av antihuman (Hum-Zap) eller antigeit (Geit-Zap) polyklonalt antistoff konjugert med saporintoksin (Advanced Targeting Systems, San Diego, CA) satt til hver brønn. Cellene fikk innkubere i 5 dager ved 37 grader C. Ved slutten av innkuberingsperioden ble MTS (Promega) satt til hver brønn og innkubering fortsatte i ytterligere 4 timer. ODen ved 450 nM ble bestemt. Resultatene i figurer 13(A) viser at PSCA-antistoffer HA1-4.121 og HA1-4.117 medierte saporinavhengig cytotoksisitet i B300.19-PSCA-celler mens et kontrollantistoff, uspesifikk human IgGl, hadde ingen effekt. Resultatene i figur 13(B) viser at tilsetning av et sekundært saporinkonjugert antistoff, som ikke gjenkjenner human-Fc, feiler i å mediere cytotoksisitet (figur 13 (A) og figur 13(B)). Disse resultatene indikerer at medikamenter eller cytotoksiske proteiner selektivt kan bli levert til PSCA-uttrykkende celler ved anvendelse av en passende anti-PSCA-MAb. Antibodies to PSCA mediate saporin-dependent killing in PSCA-expressing cells. B300.19 - PSCA-expressing cells (750 cells/well) were seeded in a 96-well plate on day 1. The following day, an equal volume of medium containing 2X concentration of the indicated primary antibody together with a 2-fold excess of antihuman (Hum-Zap) or antigoat (Goat-Zap) polyclonal antibody conjugated with saporin toxin (Advanced Targeting Systems, San Diego, CA) was added to each well. The cells were allowed to incubate for 5 days at 37 degrees C. At the end of the incubation period, MTS (Promega) was added to each well and incubation continued for an additional 4 hours. The OD at 450 nM was determined. The results in Figures 13(A) show that PSCA antibodies HA1-4.121 and HA1-4.117 mediated saporin-dependent cytotoxicity in B300.19-PSCA cells while a control antibody, nonspecific human IgG1, had no effect. The results in Figure 13(B) show that addition of a secondary saporin-conjugated antibody, which does not recognize human Fc, fails to mediate cytotoxicity (Figure 13(A) and Figure 13(B)). These results indicate that drugs or cytotoxic proteins can be selectively delivered to PSCA-expressing cells using an appropriate anti-PSCA MAb.

Eksempel 13 Example 13

Antistoffimmunemediert cytotoksisitet Antibody immune-mediated cytotoxicity

PSCA-antistoffer ble evaluert for å bestemme deres evne til å mediere immuneavhengig cytotoksisitet. PSCA-antistoffer (0-50 ug/ml) ble fortynnet med RHB-buffer (RPMI1640, Gibco Life Technologies, 20 mM HEPES). B300.19-PSCA-uttrykkende celler ble vasket i RHB-buffer og resuspendert ved en tetthet på IO<6>celler/ml. I et typisk forsøk ble 50 ul av PSCA-antistoff, 50 ul av fortynnet komplement kaninserum (Cedarlane, Ontario, Can) og 50 ul av en cellesuspensjon tilsatt sammen i en flatbunnet vevkulturs 96-brønners plate. Blandingen ble innkubert i 2 timer ved 37°C i en 5% C02-innkubator for å lette komplementmediert cellelyse. Deretter ble 50 ul av Alamar Blue (Biosource Intl. Camarillo, CA) satt til hver brønn og innkubering fortsatte i ytterligere 4-5 timer ved 37°C. Fluorescensen i hver brønn ble lest ved anvendelse av et 96-brønners fluormeter med eksitasjon ved 530 nm og emisjon ved 590 nm. Resultatene viser at PSCA-antistoffer som har en Igl- (HA1-4.121) eller en IgG2-isotype (HA1-5.99.1) men ikke en IgG4-isotype (HAI-6.46) var i stand til å mediere komplementavhengig lyse (figur 14). PSCA antibodies were evaluated to determine their ability to mediate immune-dependent cytotoxicity. PSCA antibodies (0-50 µg/ml) were diluted with RHB buffer (RPMI1640, Gibco Life Technologies, 20 mM HEPES). B300.19-PSCA-expressing cells were washed in RHB buffer and resuspended at a density of 10<6> cells/ml. In a typical experiment, 50 µl of PSCA antibody, 50 µl of diluted complement rabbit serum (Cedarlane, Ontario, Can) and 50 µl of a cell suspension were added together in a flat-bottom tissue culture 96-well plate. The mixture was incubated for 2 hours at 37°C in a 5% CO 2 incubator to facilitate complement-mediated cell lysis. Then 50 µl of Alamar Blue (Biosource Intl. Camarillo, CA) was added to each well and incubation continued for an additional 4-5 hours at 37°C. The fluorescence in each well was read using a 96-well fluorometer with excitation at 530 nm and emission at 590 nm. The results show that PSCA antibodies having an Ig1 (HA1-4.121) or an IgG2 isotype (HA1-5.99.1) but not an IgG4 isotype (HAI-6.46) were able to mediate complement-dependent lysis (Figure 14 ).

ADCC (antistoffavhengig cellulær cytotoksisitet) er et immunmediert lytisk angrep på celler bundet med et antistoff målrettet mot et spesifikt celleoverflateantigen. I dette tilfellet er det PSCA. Immunceller gjenkjenner Fc-delen av antistoffet gjennom binding til Fcy-reseptorer på overflaten av leukocytt-, monocytt- og NK-celler hvilket trigger et lytisk angrep som resulterer i celledød. Evnen til PSCA-antistoffer til å mediere denne reaksjonen kan evalueres ved merking av tumorceller in vitro med<51>krom, europium eller et fluorescerende molekyl og innkubering av dem i nærværet av humane PSCA-MAbs sammen med perifert blod mononukleære celler. Spesifikk lyse av tumorcellene kan bestemmes ved å måle den prosentvise lysen av av de måletrettete tumorcellene. Vanlige endepunkter som blir bestemt omfatter frigjøring av radioaktivitet, europium eller fluorescerende fargestoff fra de døde cellene ved anvendelse av en passende deteksjonsfremgangsmåte. Alternativt kan frigjøringen av et intracellulært enzym slik som laktatdehydrogenase (LDH) måles. ADCC (antibody-dependent cellular cytotoxicity) is an immune-mediated lytic attack on cells bound by an antibody targeted to a specific cell surface antigen. In this case, it is the PSCA. Immune cells recognize the Fc part of the antibody through binding to Fcy receptors on the surface of leukocyte, monocyte and NK cells which triggers a lytic attack resulting in cell death. The ability of PSCA antibodies to mediate this reaction can be evaluated by labeling tumor cells in vitro with<51>chromium, europium, or a fluorescent molecule and incubating them in the presence of human PSCA-MAbs together with peripheral blood mononuclear cells. Specific lysis of the tumor cells can be determined by measuring the percentage lysis of the targeted tumor cells. Common endpoints that are determined include the release of radioactivity, europium, or fluorescent dye from the dead cells using an appropriate detection method. Alternatively, the release of an intracellular enzyme such as lactate dehydrogenase (LDH) can be measured.

Eksempel 14 Example 14

Dannelse av F( Ab') 2- fragmenter Formation of F(Ab') 2 fragments

Dannelse av F(Ab')2-fragmenter av MAbs er anvendelige for å undersøke virkningene av MAb-molekyler som beholder deres bivalente anitgenbindingssete men mangler de immune effektor Fc-domene i in vitro- og in vzvo-terapeutiske modeller. 20 mg av MAb-Hal-4.121 i 20 mM natriumacetatbuffer pH 4,5 ble innkubert med og uten immobilisert pepsin (Pierce. Rockford IL) for de angitte gangene. Intakt MAb og fordøyete Fc-fragmenter ble fjernet ved protein-A-kromatografi. Vist i figur 15 er en SDS-PAGE Coomasie-farget gel av intakt ufordøyet uredusert MAb, ureduserte alikvoter av fordøyet materiale tatt fra de angitte gangene og en redusert prøve av det endelige fordøyete F(ab')2-produktet. Dette reagenset kan anvendes for å behandle dyr som bærer PSCA-uttrykkende tumorer. Antitumoraktiviteten observert med dette antistoffragmentet kan atskille iboende biologisk aktivitet fra aktivitet mediert av immuneavhengige mekanismer. Generation of F(Ab')2 fragments of MAbs is useful for investigating the effects of MAb molecules that retain their bivalent antigen binding site but lack the immune effector Fc domains in in vitro and in vivo therapeutic models. 20 mg of MAb-Hal-4,121 in 20 mM sodium acetate buffer pH 4.5 was incubated with and without immobilized pepsin (Pierce. Rockford IL) for the indicated times. Intact MAb and digested Fc fragments were removed by protein A chromatography. Shown in Figure 15 is an SDS-PAGE Coomasie-stained gel of intact undigested unreduced MAb, unreduced aliquots of digested material taken from the indicated times, and a reduced sample of the final digested F(ab') 2 product. This reagent can be used to treat animals bearing PSCA-expressing tumors. The antitumor activity observed with this antibody fragment may separate intrinsic biological activity from activity mediated by immune-dependent mechanisms.

Eksempel 15 Example 15

Ekspresjon av humane antistoffer ved anvendelse av rekombinante DNA- fremgangsmåter For å uttrykke anti-PSCA-MAbs rekombinant i transfekterte celler ble anti-PSCA variable tung og lettkjede sekvenser klonet oppstrøms for henholdsvis de humane tungkjede IgGl- og lettkjede IgK-konstante regionene. De fullstendige anti-PSCA human tungkjede og lettkjede kassettene ble klonet nedstrøms for CMV-promoteren/enhanceren i en kloningsvektor. Et polyadenyleringssete ble omfattet nedstrøms for den MAb-kodende sekvensen. Det rekombinante anti-PSCA-MAb som uttrykker konstruksjoner ble transfektert inn i 293T-, Cos- og CHO-celler. HAl-4.121-antistoffet utskilt fra rekombinante 293-T-celler ble evaluert for binding til celleoverflate-PSCA i figur Pia-3 A og sammenlignet med samme antistoff produsert fra den opprinnelige hybridomen (figur 16). Expression of human antibodies using recombinant DNA methods To express anti-PSCA-MAbs recombinantly in transfected cells, anti-PSCA variable heavy and light chain sequences were cloned upstream of the human heavy chain IgG1 and light chain IgK constant regions, respectively. The complete anti-PSCA human heavy chain and light chain cassettes were cloned downstream of the CMV promoter/enhancer in a cloning vector. A polyadenylation site was included downstream of the MAb coding sequence. The recombinant anti-PSCA MAb expressing constructs were transfected into 293T, Cos and CHO cells. The HAl-4,121 antibody secreted from recombinant 293-T cells was evaluated for binding to cell surface PSCA in Figure Pia-3 A and compared to the same antibody produced from the original hybridoma (Figure 16).

Eksempel 16 Example 16

HLA- klasse I- og klasse II- bindingsforsøk HLA class I and class II binding assays

HLA-klasse I- og klasse II-bindingsforsøk ved anvendelse av rensete HLA-molekyler blir utført i henhold til beskrevne protokoller ( f. eks. PCT-publikasjoner WO 94/20127 og WO 94/03205; Sidney etal., Current Protokolls inlmmunology 18.3.1 (1998); Sidney, etal, J. Immunol. 154:247 HLA class I and class II binding assays using purified HLA molecules are performed according to described protocols (eg, PCT publications WO 94/20127 and WO 94/03205; Sidney et al., Current Protocols in lmmunology 18.3 .1 (1998); Sidney, et al., J. Immunol. 154:247

(1995); Sette, etal, Mol. Immunol. 31:813 (1994)). Kort beskrevet blir rensete MHC-molekyler (5 til 500 nM) innkubert med forskjellige umerkete peptidinhibitorer og 1-10 nM<125>I-radioaktivt merkete probepeptider som beskrevet. Etter innkubering blir MHC-peptidkomplekser separert fra fritt peptid ved gelfiltrering og fraksjonen av peptid bundet blir bestemt. I preliminære forsøk er typisk hver MHC-fremstilling titerert i nærværet av fikserte mengder av radioaktivt merkete peptider for å bestemme konsentrasjonen av HLA-molekyler nødvendige for å binde 10-20% av den totale radioaktiviteten. Alle påfølgende hemnings- og direkte bindingsforsøk blir utført ved anvendelse av disse HLA-konsentrasjonene. (1995); Sette, etal, Mol. Immunol. 31:813 (1994)). Briefly, purified MHC molecules (5 to 500 nM) are incubated with various unlabeled peptide inhibitors and 1-10 nM<125>I-radiolabeled probe peptides as described. After incubation, MHC-peptide complexes are separated from free peptide by gel filtration and the fraction of peptide bound is determined. In preliminary experiments, each MHC preparation is typically titrated in the presence of fixed amounts of radiolabeled peptides to determine the concentration of HLA molecules necessary to bind 10-20% of the total radioactivity. All subsequent inhibition and direct binding experiments are performed using these HLA concentrations.

Siden under disse betingelsene [merke]<[HLA] og ICso>[HLA] er de målte ICso-verdiene rimelige tilnærminger av de sanne KD-verdiene. Peptidinhibitorer er typisk testet ved konsentrasjoner i området fra 120 ug/ml til 1,2 ng/ml og blir testet i to til fire fullstendig uavhengige forsøk. For å tillate sammenligning av dataene oppnådd i forskjellige forsøk blir en relativ bindingsfigur beregnet for hvert peptid ved å dividere ICso for en positiv kontroll for hemning med ICso for hvert testete peptid (typisk umerkete versjoner av det radioaktivt merkete probepeptidet). For databaseformål og interforsøkssammenligninger er relative bindingsverdier samlet. Disse verdiene kan deretter omdannes tilbake til IC50 nM verdier ved å dividere IC50 nM til de positive kontrollene for hemning med den relative bindingen av det interessante peptidet. Denne fremgangsmåten av datasamling er nøyaktig og konsistent for sammenligning av peptider som er testet på forskjellig dager eller med forskjellig partier ("lots") av renset MHC. Since under these conditions [label]<[HLA] and ICso>[HLA] the measured ICso values are reasonable approximations of the true KD values. Peptide inhibitors are typically tested at concentrations ranging from 120 µg/ml to 1.2 ng/ml and are tested in two to four completely independent experiments. To allow comparison of the data obtained in different experiments, a relative binding figure is calculated for each peptide by dividing the IC 50 of a positive control for inhibition by the IC 50 of each peptide tested (typically unlabeled versions of the radiolabeled probe peptide). For database purposes and intertrial comparisons, relative binding values are collected. These values can then be converted back to IC50 nM values by dividing the IC50 nM of the positive controls for inhibition by the relative binding of the peptide of interest. This method of data collection is accurate and consistent for comparison of peptides tested on different days or with different lots of purified MHC.

Bindingsforsøk som beskrevet ovenfor kan anvendes for å analysere HLA-supermotiv- og/eller HLA-motivbærende peptider (se tabell IV). Binding experiments as described above can be used to analyze HLA-supermotif and/or HLA-motif-bearing peptides (see Table IV).

Eksempel 17 Example 17

Konstruksjon av " minigen" multi- epitop- DNA- plasmider Construction of "minigene" multi-epitope DNA plasmids

Dette eksemplet diskuterer konstruksjonen av et minigenekspresjonsplasmid. Minigenplasmider kan selvfølgelig inneholde forskjellige konfigurasjoner av B-celle, CTL- og/eller HTL-epitoper eller epitopanaloger som beskrevet her. This example discusses the construction of a minigene expression plasmid. Minigene plasmids may of course contain different configurations of B cell, CTL and/or HTL epitopes or epitope analogs as described herein.

Et minigenekspresjonsplasmid omfatter typisk multiple CTL- og HTL-peptidepitoper. I foreliggende eksempel blir HLA-A2, -A3, -B7-supermotivbærende peptidepitoper og HLA-Al og -A24-motivbærende peptidepitoper anvendt sammen med DR-supermotivbærende epitoper og/eller DR3-epitoper. HLA-klasse I-supermotiv- eller motivbærende peptidepitopavledet-PSCA er valgt slik at multiple supermotiver/motiver er representert for å sikre bred populasjonsdekning. Tilsvarende er HLA-klasse Il-epitoper valgt fra PSCA for å tilveiebringe bred populasjonsdekning, dvs. både HLA-DR-l-4-7-supermotivbærende epitoper og HLA-DR-3-motivbærende epitoper er valgt for inklusjon i minigenkonstruksjonen. De valgte CTL- og HTL-epitopene blir deretter innført i et minigen for ekspresjon i en ekspresjonsvektor. A minigene expression plasmid typically comprises multiple CTL and HTL peptide epitopes. In the present example, HLA-A2, -A3, -B7 supermotif bearing peptide epitopes and HLA-A1 and -A24 motif bearing peptide epitopes are used together with DR supermotif bearing epitopes and/or DR3 epitopes. The HLA class I supermotif or motif-bearing peptide epitope-derived PSCA is chosen so that multiple supermotifs/motifs are represented to ensure broad population coverage. Similarly, HLA class II epitopes are selected from PSCA to provide broad population coverage, i.e. both HLA-DR-1-4-7 supermotif bearing epitopes and HLA-DR-3 motif bearing epitopes are selected for inclusion in the minigene construct. The selected CTL and HTL epitopes are then inserted into a minigene for expression in an expression vector.

En slik konstruksjon kan i tillegg omfatte sekvenser som dirigerer HTL-epitopene til det endoplasmatiske reticulumet. For eksempel kan Ii-proteinet kondenseres til én eller flere HTL-epitoper som beskrevet på området, hvor CLIP-sekvensen av Ii-proteinet blir fjernet og erstattet med en HLA-klasse U-epitopsekvens slik at HLA-klasse LT-epitop dirigert til det endoplasmatiske reticulumet, hvor epitopen binder til et HLA-klasse II-molekyl. Such a construct may additionally comprise sequences that direct the HTL epitopes to the endoplasmic reticulum. For example, the Ii protein can be fused to one or more HTL epitopes as described in the site, where the CLIP sequence of the Ii protein is removed and replaced with an HLA class U epitope sequence so that the HLA class LT epitope is directed to it the endoplasmic reticulum, where the epitope binds to an HLA class II molecule.

Dette eksemplet illustrerer fremgangsmåtene som skal anvendes for konstruksjon av et minigenbærende ekspresjonsplasmid. Andre ekspresjonsvektorer som kan anvendes for minigensammensetninger er tilgjengelige og kjente for fagfolk på området. This example illustrates the procedures to be used for the construction of a minigene-carrying expression plasmid. Other expression vectors that can be used for minigene compositions are available and known to those skilled in the art.

Minigen DNA-plasmidet fra dette eksemplet inneholder en konsensus Kozak-sekvens og en konsensus murin kappa Ig-lettkjede signalsekvens fulgt av CTL- og/eller HTL-epitoper valgt i henhold til prinsipper beskrevet her. Sekvensen koder for en åpen leseramme kondensert til Myc-og His-antistoffepitoptagen kodet for av pCDNA 3.1-Myc-His-vektoren. The minigene DNA plasmid from this example contains a consensus Kozak sequence and a consensus murine kappa Ig light chain signal sequence followed by CTL and/or HTL epitopes selected according to principles described herein. The sequence encodes an open reading frame fused to the Myc and His antibody epitope encoded by the pCDNA 3.1-Myc-His vector.

Overlappende oligonukleotider som kan, for eksempel gjennomsnitt ca. 70 nukleotider i lengde med 15 nukleotid overlappinger, bli syntetisert og HPLC-renset. Oligonukleotidene koder for de valgte peptidepitopene så vel som passende linkernukleotider, Kozak-sekvens og signalsekvens. Det endelige multiepitopeminigenet er samlet ved forlenging av de overlappende oligonukleotidene i tre sett av reaksjoner ved anvendelse av PCR. En Perkin/Elmer 9600 PCR-maskin blir anvendt og totalt 30 sykler blir utført ved anvendelse av de følgende forholdene: 95°C i 15 sek, hybridiseringstemperatur (5° nedenfor den laveste beregnete Tm til hvert primerpar) i 30 sek og 72°C i 1 min. Overlapping oligonucleotides that can, for example, average approx. 70 nucleotides in length with 15 nucleotide overlaps, be synthesized and HPLC-purified. The oligonucleotides encode the selected peptide epitopes as well as appropriate linker nucleotides, Kozak sequence and signal sequence. The final multiepitopemin gene is assembled by extending the overlapping oligonucleotides in three sets of reactions using PCR. A Perkin/Elmer 9600 PCR machine is used and a total of 30 cycles are performed using the following conditions: 95°C for 15 sec, hybridization temperature (5° below the lowest calculated Tm of each primer pair) for 30 sec and 72°C for 1 min.

For eksempel blir et minigen fremstilt som følger. For en første PCR-reaksjon er 5 ug av hver av to oligonukleotider hybridisert og forlenget: I et eksempel ved anvendelse av åtte oligonukleotider, dvs. fire par av primere, oligonukleotider 1+2, 3+4, 5+6 og 7+8 blir kombinert i 100 ul reaksjoner inneholdende Pfu-polymerasebuffer (lx= 10 mM KCL, 10 mM (NH4)2S04, 20 mM Tris-klorid, pH 8,75, 2 mM MgS04, 0,1% Triton X-100, 100 ug/ml BSA), 0,25 mM av hver dNTP og 2,5 U av Pfu-polymerase. Fullengde dimerproduktene blir gelrenset og to reaksjoner inneholdende produktet av 1+2 og 3+4 og produktet av 5+6 og 7+8 blir blandet, hybridisert og forlenget i 10 sykler. Halvparten av de to reaksjonene blir deretter blandet og 5 sykler av hybridisering og utvidelse utført før flankerende primere blir tilsatt for å amplifisere fullengde produktet. Fullengde produktet er gelrenset og klonet inn i pCR-blunt (Invitrogen) og individuelle kloner blir screenet ved sekvensering. For example, a minigene is produced as follows. For a first PCR reaction, 5 µg of each of two oligonucleotides are hybridized and extended: In an example using eight oligonucleotides, i.e. four pairs of primers, oligonucleotides 1+2, 3+4, 5+6 and 7+8 are combined in 100 µl reactions containing Pfu polymerase buffer (lx= 10 mM KCl, 10 mM (NH 4 ) 2 SO 4 , 20 mM Tris chloride, pH 8.75, 2 mM MgSO 4 , 0.1% Triton X-100, 100 µg /ml BSA), 0.25 mM of each dNTP and 2.5 U of Pfu polymerase. The full-length dimer products are gel purified and two reactions containing the product of 1+2 and 3+4 and the product of 5+6 and 7+8 are mixed, hybridized and extended for 10 cycles. Half of the two reactions are then mixed and 5 cycles of hybridization and extension performed before flanking primers are added to amplify the full-length product. The full-length product is gel purified and cloned into pCR-blunt (Invitrogen) and individual clones are screened by sequencing.

Eksempel 18 Example 18

Plasmidkonstruksjon og graden til hvilke det fremkaller immunogenisitet. Plasmid construction and the degree to which it elicits immunogenicity.

Graden av hvilken en plasmidkonstruksjon, for eksempel et plasmid konstruert i henhold til det tidligere eksempelet, er i stand til å fremkalle immunogenisitet er bekreftet in vitro ved å bestemme epitoppresentasjon av APC etter transduksjon eller transfeksjon av APCet med en epitoputtrykkende nukleinsyrekonstruksjon. En slik undersøkelse bestemmer "antigenisitet" og tillater anvendelsen av human APC. Forsøket bestemmer evnen til epitopen til å bli presentert av APCet i en sammenheng som er gjenkjent av en T-celle ved kvantifisering av tettheten av epitop-HLA-klasse I-komplekser på celleoverflaten. Kvantifisering kan utføres ved direkte måling av peptidmengden eluert fra APCet (se f. eks. Sijts etal, J. Immunol. 156:683-692,1996; Demotz etal, Nature 342:682-684, 1989); eller antallet peptid-HLA-klasse I-komplekser kan beregnes ved å måle mengden av lyse eller lymfokinfrigj øring indusert ved sykdoms eller transfekterte målceller og deretter bestemmelse av peptidkonsentrasjonen nødvendig for å oppnå ekvivalente nivåer av lyse eller lymfokinfrigj øring (se f. eks. Kageyama etal, J. Immunol. 154:567-576, 1995). The degree to which a plasmid construct, for example a plasmid constructed according to the previous example, is capable of eliciting immunogenicity is confirmed in vitro by determining epitope presentation of the APC after transduction or transfection of the APC with an epitope-expressing nucleic acid construct. Such an examination determines "antigenicity" and allows the use of human APC. The assay determines the ability of the epitope to be presented by the APC in a context recognized by a T cell by quantifying the density of epitope-HLA class I complexes on the cell surface. Quantification can be performed by direct measurement of the amount of peptide eluted from the APC (see, e.g., Sijts et al., J. Immunol. 156:683-692, 1996; Demotz et al., Nature 342:682-684, 1989); or the number of peptide-HLA class I complexes can be calculated by measuring the amount of lysis or lymphokine release induced by diseased or transfected target cells and then determining the peptide concentration required to achieve equivalent levels of lysis or lymphokine release (see, e.g., Kageyama et al., J. Immunol. 154:567-576, 1995).

Alternativt er immunogenisitet bekreftet gjennom in vzvo-injeksjoner i mus og påfølgende in v/7/*o-vurdering av CTL- og HTL-aktivitet, som blir analysert ved anvendelse av henholdsvis cytotoksisitets- og proliferasjonsforsøk, som detaljert f. eks. i Alexander etal, Immunity 1:751-761, 1994. Alternatively, immunogenicity is confirmed through in vzvo injections in mice and subsequent in v/7/*o assessment of CTL and HTL activity, which is analyzed using cytotoxicity and proliferation assays, respectively, as detailed e.g. in Alexander et al., Immunity 1:751-761, 1994.

For eksempel for å bekrefte kapasiteten av en DNA-minigenkonstruksjon inneholdende minst ett HLA-A2-supermotivpeptid for å fremkalle CTLer in vivo er HLA-A2.1/K<b->transgene mus for eksempel immunisert intramuskulært med 100 ug av nakent cDNA. Som et middel for sammenligning av nivået av CTLer indusert ved cDNA-immunisering er en kontrollgruppe med dyr også immunisert med en aktuell peptidsammensetning som omfatter multiple epitoper syntetisert som et enkelt polypeptid som om de ville bli kodet for av minigenet. For example, to confirm the capacity of a DNA minigene construct containing at least one HLA-A2 supermotif peptide to elicit CTLs in vivo, for example, HLA-A2.1/K<b> transgenic mice are immunized intramuscularly with 100 µg of naked cDNA. As a means of comparing the level of CTLs induced by cDNA immunization, a control group of animals is also immunized with a relevant peptide composition comprising multiple epitopes synthesized as a single polypeptide as if they would be encoded by the minigene.

Miltceller fra immuniserte dyr blir stimulert to ganger med hver av de respektive sammensetningene (peptidepitoper kodet i minigenet eller det polyepitopiske peptidet), deretter undersøkt for peptidspesifikk cytotoksisk aktivitet i et<51>Cr-frigjøringsforsøk. Resultatene indikerer størrelsen av CTL-responsen rettet mot den A2-begrensete epitopen, som således indikerer in vivo-immunogenisiteten av minigenvaksinen og polyepitopiske vaksinen. Spleen cells from immunized animals are stimulated twice with each of the respective compositions (peptide epitopes encoded in the minigene or the polyepitopic peptide), then examined for peptide-specific cytotoxic activity in a<51>Cr release assay. The results indicate the magnitude of the CTL response directed against the A2-restricted epitope, thus indicating the in vivo immunogenicity of the minigene vaccine and the polyepitopic vaccine.

Det er derfor funnet at minigenet fremkaller immunresponser rettet mot HLA-A2-supermotivpeptidepitopene som utgjør den polyepitopiske peptidvaksinen. En lignende analyse er også utført ved anvendelse av andre HLA-A3 og HLA-B7 transgene musemodeller for å bedømme CTL-induksjon ved HLA-A3- og HLA-B7-motiv- eller supermotivepitoper, hvorved det også er funnet at minigenet fremkaller passende immunresponser rettet mot de tilveiebrakte epitopene. It has therefore been found that the minigene elicits immune responses directed against the HLA-A2 supermotif peptide epitopes that make up the polyepitopic peptide vaccine. A similar analysis has also been performed using other HLA-A3 and HLA-B7 transgenic mouse models to assess CTL induction at HLA-A3 and HLA-B7 motif or supermotif epitopes, whereby the minigene has also been found to elicit appropriate immune responses directed against the provided epitopes.

For å bekrefte kapasiteten av et klasse II-epitopkodende minigen til å fremkalle HTLer in vivo er DR-transgene mus, eller for de epitoper som kryssreagerer med det passende muse MHC-molekylet I-Ab<->begrenset mus, for eksempel immunisert intramuskulært med 100 ug av plasmid-DNA. Som et middel for sammenligning av nivået av HTLer indusert ved DNA-immunisering er en gruppe kontrolldyr også immunisert med en aktuell peptidsammensetning emulgert i fullstendig Freunds adjuvans. CD4+ T-celler, dvs. HTLer, blir renset fra miltceller av immuniserte dyr og stimulert med hver av de respektive sammensetningene (peptider kodet i minigenet). HTL-responsen blir målt ved anvendelse av et<3>H-thymidininnføringsproliferasjonsforsøk (se f. eks. Alexander etal. Immunity 1:751-761, 1994). Resultatene indikerer størrelsen av HTL-responsen som således demonstrerer in vivo-immunogenisiteten av minigenet. To confirm the capacity of a class II epitope-encoding minigene to elicit HTLs in vivo, DR transgenic mice, or for those epitopes that cross-react with the appropriate mouse MHC molecule I-Ab<->restricted mice, for example, are immunized intramuscularly with 100 µg of plasmid DNA. As a means of comparing the level of HTLs induced by DNA immunization, a group of control animals is also immunized with a relevant peptide composition emulsified in complete Freund's adjuvant. CD4+ T cells, i.e. HTLs, are purified from spleen cells of immunized animals and stimulated with each of the respective compositions (peptides encoded in the minigene). The HTL response is measured using a <3>H-thymidine insertion proliferation assay (see, e.g., Alexander et al. Immunity 1:751-761, 1994). The results indicate the magnitude of the HTL response thus demonstrating the in vivo immunogenicity of the minigene.

DNA-minigener, konstruert som beskrevet i det tidligere eksemplet, kan også bekreftes som en vaksine i kombinasjon med et forskerkningsmiddel ved anvendelse av en primær forsterkerprotokoll. Forskningsmiddelet kan bestå av rekombinant protein ( f. eks. Barnett etal, Aids Res. and Human Retroviruses 14, Supplement 3:S299-S309, 1998) eller rekombinant vaccinia, som for eksempel uttrykker et minigen eller DNA som koder for det fullstendige interessante proteinet (se f. eks. Hanke etal, Vaccine 16:439-445, 1998; Sedegah etal, Proe. Nati. Acad. Sei USA 95:7648-53, 1998; Hanke and McMichael, Immunol. Letters 66:177-181, 1999; og Robinson etal, Nature Med. 5:526-34, 1999). DNA minigenes, constructed as described in the previous example, can also be confirmed as a vaccine in combination with a research agent using a primary booster protocol. The research agent may consist of recombinant protein (eg Barnett et al, Aids Res. and Human Retroviruses 14, Supplement 3:S299-S309, 1998) or recombinant vaccinia, which for example expresses a minigene or DNA encoding the complete protein of interest (see e.g. Hanke et al., Vaccine 16:439-445, 1998; Sedegah et al., Proe. Nati. Acad. Sei USA 95:7648-53, 1998; Hanke and McMichael, Immunol. Letters 66:177-181, 1999; and Robinson et al., Nature Med. 5:526-34, 1999).

For eksempel er effektiviteten av DNA-minigenet anvendt i en primær forsterkerprotokoll innledningsvis evaluert i transgene mus. I dette eksemplet er A2. l/Kb-transgene mus immunisert IM med 100 ug av et DNA-minigen som koder for de immunogene peptidene omfattende minst ett HLA-A2-supermotivbærende peptid. Etter en innkuberingsperiode (i området fra 3-9 uker) er musen forsterket IP med IO<7>pfu/mus av et rekombinant vacciniavirus som uttrykker den samme sekvensen som kodes for av DNA-minigenet. Kontrollmus er immunisert med 100 ug DNA eller rekombinant vaccinia uten minigensekvensen eller med DNA som koder for minigenet, men uten vaccinia-forsterkningen. Etter en ytterligere innkuberingsperiode på to uker er miltceller fra musen umiddelbart undersøkt for peptidspesifikk aktivitet i et ELISPOT-forsøk. I tillegg blir miltceller stimulert in vitro med de A2-begrensete peptidepitopene kodet i minigenet og rekombinant vaccinia, deretter undersøkt for peptidspesifikk aktivitet i en alfa-, beta- og/eller gamma-LFN For example, the effectiveness of the DNA minigene used in a primary enhancer protocol has initially been evaluated in transgenic mice. In this example, A2 is. l/Kb transgenic mice immunized IM with 100 µg of a DNA minigene encoding the immunogenic peptides comprising at least one HLA-A2 supermotif-bearing peptide. After an incubation period (ranging from 3-9 weeks), the mouse is boosted IP with 10<7>pfu/mouse of a recombinant vaccinia virus expressing the same sequence encoded by the DNA minigene. Control mice are immunized with 100 µg of DNA or recombinant vaccinia without the minigene sequence or with DNA encoding the minigene but without the vaccinia boost. After a further incubation period of two weeks, spleen cells from the mouse are immediately examined for peptide-specific activity in an ELISPOT experiment. In addition, spleen cells are stimulated in vitro with the A2-restricted peptide epitopes encoded in the minigene and recombinant vaccinia, then assayed for peptide-specific activity in an alpha, beta, and/or gamma LFN

ELISA. ELISA.

Det er funnet at minigenet anvendt i en primær forsterkerprotokoll fremkaller større immunresponser mot HLA-A2-supermotivpeptidene enn med DNA alene. En slik analyse kan også utføres ved anvendelse av HLA-Al 1- eller HLA-B7-transgene musemodeller for å bedømme CTL-induksjon ved HLA-A3- eller HLA-B7-motiv- eller supermotivepitoper. Anvendelsen av primære forsterkerprotokoller hos mennesker er beskrevet nedenfor i eksemplet betegnet "Induksjon av CTL-responser ved anvendelse av en primær forsterkerprotokoll." It has been found that the minigene used in a primary enhancer protocol elicits greater immune responses against the HLA-A2 supermotif peptides than with DNA alone. Such analysis can also be performed using HLA-A1 1 or HLA-B7 transgenic mouse models to assess CTL induction at HLA-A3 or HLA-B7 motif or supermotif epitopes. The use of primary booster protocols in humans is described below in the example entitled "Induction of CTL Responses Using a Primary Booster Protocol."

Eksempel 19 Example 19

Polyepitopiske vaksinesammensetninger fra multiple antigener PSCA-peptidepitopene ifølge foreliggende oppfinnelse blir anvendt sammen med epitoper fra andre måltumorassosierte antigener, for å skape en vaksinesammensetning som er anvendelig for forebygging eller behandling av kreft som uttrykker PSCA og slike andre antigener. For eksempel kan en vaksinesammensetning gis som et enkelt polypeptid som innfører multiple epitoper fra PSCA så vel som tumorassosierte antigener som ofte er uttrykt med en målkreft forbundet med PSCA-ekspresjon eller kan administreres som en sammensetning omfattende en kocktail av én eller flere atskilte epitoper. Alternativt kan vaksinen administreres som en minigenkonstruksjon eller som dendrittiske celler som er ladet med peptidepitopene in vitro. Polyepitopic vaccine compositions from multiple antigens The PSCA peptide epitopes of the present invention are used together with epitopes from other target tumor-associated antigens, to create a vaccine composition that is useful for the prevention or treatment of cancer expressing PSCA and such other antigens. For example, a vaccine composition can be given as a single polypeptide that introduces multiple epitopes from PSCA as well as tumor-associated antigens that are often expressed with a target cancer associated with PSCA expression or can be administered as a composition comprising a cocktail of one or more distinct epitopes. Alternatively, the vaccine can be administered as a minigene construct or as dendritic cells loaded with the peptide epitopes in vitro.

Eksempel 20 Example 20

Anvendelse av peptider for å bedømme en immunrespons Application of peptides to assess an immune response

Peptider ifølge oppfinnelsen kan anvendes for å analysere en immunrespons for tilstedeværelsen av spesifikke antistoffer, CTL eller HTL rettet mot PSCA. En slik analyse kan utføres på en måte beskrevet av Ogg etal, Science 279:2103-2106, 1998.1 dette eksemplet blir peptider i henhold til oppfinnelsen anvendt som et reagens for diagnostiske eller prognostiske formål, ikke som et immunogen. Peptides according to the invention can be used to analyze an immune response for the presence of specific antibodies, CTL or HTL directed against PSCA. Such an analysis can be performed in a manner described by Ogg et al., Science 279:2103-2106, 1998. In this example, peptides according to the invention are used as a reagent for diagnostic or prognostic purposes, not as an immunogen.

I dette eksemplet blir meget sensitive humane leukocyttantigene tetrameriske komplekser ("tetramerer") anvendt for en kryss-seksjonsalanalyse av for eksempel PSCA-HLA-A<*>0201-spesifikke CTL-frekvenser fra HLA A<*>0201-positive individer på forskjellige trinn av sykdom eller etter immunisering omfattende et PSCA-peptid inneholdende et A<*>0201-motiv. Tetrameriske komplekser blir syntetisert som beskrevet (Musey et al, N. Engl. J. Med. 337:1267, 1997). Kort beskrevet blir renset HLA-tungkjede (A<*>0201 i dette eksemplet) og P2-mikroglobulin syntetisert ved hjelp av et prokaryot ekspresjonssystem. Tungkjeden blir modifisert ved delesjon av den transmembrancytosoliske halen og COOH-terminal tilsetning av en sekvens inneholdende et BirA-enzymatisk biotinyleringssete. Tungkjeden, P2-mikroglobulin, og peptid er refoldet ved fortynning. Det 45-kD refoldete produktet blir isolert ved fast protein-væskekromatografi og deretter biotinylert med BirA i nærværet av biotin (Sigma, St. Louis, Missouri), adenosin 5'-trifosfat og magnesium. Streptavidin-fykoerytrinkonjugat blir tilsatt i et 1:4 molarforhold og det tetrameriske produktet blir konsentrert til 1 mg/ml. Det resulterende produktet er referert til som tetramer-fykoerytrin. In this example, highly sensitive human leukocyte antigen tetrameric complexes ("tetramers") are used for a cross-sectional analysis of, for example, PSCA-HLA-A<*>0201-specific CTL frequencies from HLA A<*>0201-positive individuals on different stage of disease or after immunization comprising a PSCA peptide containing an A<*>0201 motif. Tetrameric complexes are synthesized as described (Musey et al, N. Engl. J. Med. 337:1267, 1997). Briefly, purified HLA heavy chain (A<*>0201 in this example) and P2 microglobulin are synthesized using a prokaryotic expression system. The heavy chain is modified by deletion of the transmembrane cytosolic tail and COOH-terminal addition of a sequence containing a BirA enzymatic biotinylation site. The heavy chain, P2-microglobulin, and peptide are refolded upon dilution. The 45-kD refolded product is isolated by solid protein-liquid chromatography and then biotinylated with BirA in the presence of biotin (Sigma, St. Louis, Missouri), adenosine 5'-triphosphate, and magnesium. Streptavidin-phycoerythrin conjugate is added in a 1:4 molar ratio and the tetrameric product is concentrated to 1 mg/ml. The resulting product is referred to as tetrameric phycoerythrin.

For analysen av pasientblodprøver blir omtrent én million PBMCer sentrifugert ved 300 g i 5 minutter og resuspendert i 50 ul av kald fosfatbufret saltløsning. Tre-fargeanalyse ("tri-color") blir utført med tetramer-fykoerytrinet, sammen med anti-CD8-tricolor og anti-CD38. PBMCene blir innkubert med tetramer og antistoffer på is i 30 til 60 min og deretter vasket to ganger før formaldehydfiksering. Porter er anvendt til å inneholde >99,98% av kontrollprøver. Kontroller for tetramerene omfatter både A<*>0201-negative individer og A<*>0201-positive ikke-sykdomsdonorer. Prosentdelen av celler merket med tetrameren blir deretter bestemt ved flowcytometri. Resultatene indikerer antallet celler i PBMC-prøven som inneholder epitopbegrensete CTLer, som derved lett indikerer omfanget av immunrespons på PSCA-epitopen og således statusen til eksponering for PSCA eller eksponering for en vaksine som fremkaller en beskyttende eller terapeutisk respons. For the analysis of patient blood samples, approximately one million PBMCs are centrifuged at 300 g for 5 minutes and resuspended in 50 µl of cold phosphate-buffered saline. Tri-color analysis is performed with the tetramer phycoerythrin, together with anti-CD8 tricolor and anti-CD38. The PBMCs are incubated with tetramers and antibodies on ice for 30 to 60 min and then washed twice before formaldehyde fixation. Ports are used to contain >99.98% of control samples. Controls for the tetramers include both A<*>0201-negative individuals and A<*>0201-positive non-disease donors. The percentage of cells labeled with the tetramer is then determined by flow cytometry. The results indicate the number of cells in the PBMC sample that contain epitope-restricted CTLs, thereby readily indicating the extent of immune response to the PSCA epitope and thus the status of exposure to PSCA or exposure to a vaccine that elicits a protective or therapeutic response.

Eksempel 21 Example 21

Induksjon av immunresponser ved anvendelse av en primær forsterkerprotokoll Induction of immune responses using a primary booster protocol

En primær forsterkerprotokoll lignende i dens underliggende prinsipp av hvilken anvendt for å bekrefte effektiviteten av en DNA-vaksine i transgene mus, slik som beskrevet ovenfor i eksemplet betegnet "Plasmidkonstruksjonen og graden av hvilke det fremkaller immunogenisitet," kan også anvendes for administrering av vaksinen til mennesker. Et slikt vaksineregime kan omfatte en innledende administrering av, for eksempel nakent DNA fulgt av en forsterkning ved anvendelse av rekombinant virus som koder for vaksinen eller rekombinant protein/polypeptid eller et peptidblanding administrert i en adjuvans. A primary booster protocol similar in its underlying principle to that used to confirm the efficacy of a DNA vaccine in transgenic mice, as described above in the example entitled "The Plasmid Construction and the Degree of Inducing Immunogenicity," may also be used for administering the vaccine to human beings. Such a vaccine regimen may comprise an initial administration of, for example, naked DNA followed by a boost using recombinant virus encoding the vaccine or recombinant protein/polypeptide or a peptide mixture administered in an adjuvant.

For eksempel kan den innledende immuniseringen utføres ved anvendelse av en ekspresjonsvektor, slik som den konstruert i eksemplet betegnet "Konstruksjon av "minigen" multi-epitop-DNA-plasmider" i formen av naken nukleinsyre administrert LM (eller SC eller LD) i mengdene på 0,5-5 mg på multiple steder. Nukleinsyren (0,1 til 1000 (ag) kan også administreres ved anvendelse av en genpistol. Etter en innkuberingsperiode på 3-4 uker blir en forsterkningsdose deretter administrert. Forsterkeren kan være rekombinant fowlpoxvirus administrert i en dose på 5-10<7>til 5x10<9>pfu. En alternativ rekombinant virus, slik som en MVA, canarypox, adenovirus eller adenoassosiert virus, kan også anvendes for forsterkeren eller det polyepitopiske proteinet eller en blanding av peptidene kan administreres. For evaluering av vaksineeffektivitet blir pasientblodprøver oppnådd før immunisering så vel som ved intervaller etter administrering av den innledende vaksinen og forsterkningsdoser av vaksinen. Perifert blod mononukleære celler blir isolert fra friskt heparinisert blod ved Ficoll-Hypaque-tetthetsgradientssentrifugering, alikvotert i frysemedia og lagret frosset. Prøver er undersøkt for CTL- og HTL-aktivitet. For example, the initial immunization can be carried out using an expression vector, such as that constructed in the example entitled "Construction of "minigene" multi-epitope DNA plasmids" in the form of naked nucleic acid administered LM (or SC or LD) in the amounts of 0.5-5 mg at multiple sites. The nucleic acid (0.1 to 1000 (ag) can also be administered using a gene gun. After an incubation period of 3-4 weeks, a booster dose is then administered. The booster can be recombinant fowlpox virus administered at a dose of 5-10<7>to 5x10<9>pfu. An alternative recombinant virus, such as an MVA, canarypox, adenovirus or adeno-associated virus, can also be used for the enhancer or the polyepitopic protein or a mixture of the peptides can be administered. For evaluation of vaccine efficacy, patient blood samples are obtained before immunization so as well as at intervals after administration of the initial vaccine and booster doses of the vaccine. Peripheral blood mononuclear cells are isolated from fresh heparinized blood by Ficoll-Hypaque density gradient centrifugation, aliquoted into freezing media, and stored frozen. Samples are assayed for CTL and HTL activity.

Analyse av resultatene indikerer at en magnitude av respons tilstrekkelig til å oppnå en terapeutisk eller beskyttende immunitet mot PSCA er dannet. Analysis of the results indicates that a magnitude of response sufficient to achieve a therapeutic or protective immunity against PSCA is generated.

Eksempel 22 Example 22

Komplementære polynukleotider Complementary polynucleotides

Sekvenser komplementære til de PSCA-kodende sekvensene (figur 1 eller figur 3), eller hvilke som helst deler derav, blir anvendt for å detektere, minke eller hemmer ekspresjon av naturlig forekommende PSCA. Selv om anvendelse av oligonukleotider omfattende fra ca. 15 til 30 basepar er beskrevet, i det vesentlige samme prosedyren blir anvendt med mindre eller med større sekvensfragmenter. Passende oligonukleotider er utformet ved anvendelse av f. eks. OLIGO 4.06- programvare (National Biosciences) og den kodende sekvensen av PSCA. Til å hemme transkripsjon er et komplementært oligonukleotid utformet fra den mest unike 5'-sekvensen og anvendt for å forhindre promoterbinding til den kodende sekvensen. Til å hemme translasjon er et komplementært oligonukleotid utformet for å forhindre ribosomal binding til et PSCA-kodende transkript. Sequences complementary to the PSCA coding sequences (Figure 1 or Figure 3), or any part thereof, are used to detect, decrease or inhibit expression of naturally occurring PSCA. Although the use of oligonucleotides comprising from approx. 15 to 30 base pairs are described, essentially the same procedure is used with smaller or with larger sequence fragments. Suitable oligonucleotides are designed using e.g. OLIGO 4.06 software (National Biosciences) and the coding sequence of PSCA. To inhibit transcription, a complementary oligonucleotide is designed from the most unique 5' sequence and used to prevent promoter binding to the coding sequence. To inhibit translation, a complementary oligonucleotide is designed to prevent ribosomal binding to a PSCA-encoding transcript.

Eksempel 23 Example 23

Rensning av naturlig forekommende eller rekombinante PSCA ved anvendelse av PSCA-spesifikke antistoffer Purification of naturally occurring or recombinant PSCA using PSCA-specific antibodies

Naturlig forekommende eller rekombinante PSCA er hovedsakelig renset ved immunoaffinitetskromatografi ved anvendelse av antistoffer spesifikke for PSCA. En immunoaffinitetskolonne er konstruert ved kovalent kobling av anti-PSCA-antistoff til en aktivert kromatografisk resin, slik som CNBr-aktivert SEPHAROSE (Amersham Pharmacia Biotech). Etter koblingen er resinen blokkert og vasket i henhold til produsentens instruksjoner. Naturally occurring or recombinant PSCA are mainly purified by immunoaffinity chromatography using antibodies specific for PSCA. An immunoaffinity column is constructed by covalently coupling anti-PSCA antibody to an activated chromatographic resin, such as CNBr-activated SEPHAROSE (Amersham Pharmacia Biotech). After coupling, the resin is blocked and washed according to the manufacturer's instructions.

Media inneholdende PSCA blir ført over immunoaffinitetskolonnen og kolonnen blir vasket ved betingelser som tillater den preferensielle absorbansen av PSCA ( f. eks. høy ionestyrkebuffere i nærværet av detergent). Kolonnen blir eluert ved betingelser som ødelegger antistoff/PSCA-binding ( f. eks. en buffer på pH 2 til pH 3 eller en høy konsentrasjon på et kaotrop, slik som urinstoff eller tiocyanation) og GCR.P blir oppsamlet. Media containing PSCA is passed over the immunoaffinity column and the column is washed under conditions that allow the preferential absorbance of PSCA (eg, high ionic strength buffers in the presence of detergent). The column is eluted under conditions that disrupt antibody/PSCA binding (eg, a buffer of pH 2 to pH 3 or a high concentration of a chaotrope, such as urea or thiocyanation) and GCR.P is collected.

Eksempel 24 Example 24

Identifikasjon av molekyler som interagerer med PSCA Identification of molecules that interact with PSCA

PSCA, eller biologisk aktive fragmenter derav, er merket med 121 1 Bolton-Hunter-reagens. (se f. eks. Bolton etal. (1973) Biochem. J. 133:529.) Kandidatmolekyler tidligere analysert i brønnene av en multibrønns plate blir innkubert med det merkete PSCAet, vasket og hvilke som helst brønner med merket PSCA-kompleks er undersøkt. Data oppnådd ved anvendelse av forskjellige konsentrasjoner av PSCA blir anvendt for å beregne verdier for antallet, affiniteten og assosieringen av PSCA med kandidatmolekylene. PSCA, or biologically active fragments thereof, are labeled with 121 1 Bolton-Hunter reagent. (see, e.g., Bolton et al. (1973) Biochem. J. 133:529.) Candidate molecules previously analyzed in the wells of a multiwell plate are incubated with the labeled PSCA, washed, and any wells with labeled PSCA complex are probed. . Data obtained using different concentrations of PSCA are used to calculate values for the number, affinity and association of PSCA with the candidate molecules.

Eksempel 25 Example 25

In vivo- forsøk for PSCA- tumorvekstfremming In vivo assay for PSCA tumor growth promotion

Effekten av PSCA-proteinet på tumorcellevekst er evaluert in vivo ved å bedømme tumorutvikling og vekst av celler som uttrykker eller som mangler PSCA. For eksempel blir SCID-mus injisert subkutant på hver side med 1 x IO<6>av enten 3T3- eller prostatakreftcellelinjer ( f. eks. PC3-celler) inneholdende tkNeo-tom-vektor eller PSCA. Minst to strategier kan anvendes: (1) Konstitutiv PSCA-ekspresjon under regulering av en promoter slik som en konstitutiv promoter oppnådd fra genomene av virus slik som polyomavirus, fowlpoxvirus (UK 2.211.504 publisert 5 juli 1989), adenovirus (slik som adenovirus 2), bovint papillomavirus, fugle sarkomvirus, cytomegalovirus, et retrovirus, hepatitt-B-virus og simianvirus 40 (SV40) eller fra heterologe mammalske promotere, f. eks. aktinpromotere eller en immunoglobulinpromoter, tilveiebrakte slike promotere er kompatible med vertscellesystemene og (2) Regulert ekspresjon under kontroll av et induserbart vektorsystem, slik som ecdyson, tetracyklin, etc, tilveiebrakte slike promotere er kompatible med vertscellesystemene. Tumorvolum blir deretter overvåket ved skyvelærmåling ved utseendet av åpenbare tumorer og fulgt over tid for å bestemme om PSCA-uttrykkende celler vokse ved en raskere hastighet og hvorvidt tumorer produsert av PSCA-uttrykkende celler demonstrerer karakteristika av endret aggressivitet ( f. eks. forbedret metastase, vaskularisering, redusert mottagelighet for kjemoterapeutiske medikamenter). The effect of the PSCA protein on tumor cell growth has been evaluated in vivo by assessing tumor development and growth of cells expressing or lacking PSCA. For example, SCID mice are injected subcutaneously on each side with 1 x 10<6> of either 3T3 or prostate cancer cell lines (eg, PC3 cells) containing tkNeo-empty vector or PSCA. At least two strategies can be used: (1) Constitutive PSCA expression under the control of a promoter such as a constitutive promoter obtained from the genomes of viruses such as polyomavirus, fowlpoxvirus (UK 2,211,504 published 5 July 1989), adenovirus (such as adenovirus 2 ), bovine papillomavirus, avian sarcoma virus, cytomegalovirus, a retrovirus, hepatitis B virus and simian virus 40 (SV40) or from heterologous mammalian promoters, e.g. actin promoters or an immunoglobulin promoter, provided such promoters are compatible with the host cell systems and (2) Regulated expression under the control of an inducible vector system, such as ecdysone, tetracycline, etc, provided such promoters are compatible with the host cell systems. Tumor volume is then monitored by caliper measurement at the appearance of overt tumors and followed over time to determine whether PSCA-expressing cells grow at a faster rate and whether tumors produced by PSCA-expressing cells demonstrate characteristics of altered aggressiveness (eg, enhanced metastasis, vascularisation, reduced susceptibility to chemotherapeutic drugs).

I tillegg kan mus bli implantert med 1 x 10<5>av samme celler ortotopisk for å bestemme om PSCA har en effekt på lokal vekst i prostataen og hvorvidt PSCA påvirker evnen til cellene til å metastasere, spesifikt til lymfeknuter og ben (Miki T et al, Oncol Res. 2001;12:209; Fu X et al, Int J Cancer. 1991, 49:938). Effekten av PSCA på bentumordannelse og vekst kan bedømmes ved å injisere prostatatumorceller intratibitalt ("intratibially"). In addition, mice can be implanted with 1 x 10<5> of the same cells orthotopically to determine whether PSCA has an effect on local growth in the prostate and whether PSCA affects the ability of the cells to metastasize, specifically to lymph nodes and bone (Miki T et al, Oncol Res. 2001;12:209; Fu X et al, Int J Cancer. 1991, 49:938). The effect of PSCA on bone tumor formation and growth can be assessed by injecting prostate tumor cells intratibially.

Forsøket er også anvendelig for å bestemme den PSCA-hemmende effekten av kandidatterapeutiske sammensetninger, slik som for eksempel PSCA-intrabodier, PSCA-antisensemolekyler og ribozymer. The experiment is also applicable to determine the PSCA-inhibitory effect of candidate therapeutic compounds, such as, for example, PSCA intrabodies, PSCA antisense molecules and ribozymes.

Eksempel 26 Example 26

PSCA monoklonal antistoffmediert hemning av tumorer in vivo PSCA monoclonal antibody-mediated inhibition of tumors in vivo

Den betydelige ekspresjonen av PSCA på celleoverflaten av tumorvev, sammen med dens restriktive ekspresjon i normalt vev gjør PSCA til et godt mål for antistoffterapi. Tilsvarende er PSCA et mål for T-cellebasert immunoterapi. Således er den terapeutiske effektiviteten til anti- PSCA-MAbs i humane prostatakreft-xenograft-musemodeller og humane pankreatisk kreft-xenograft-musemodeller evaluert ved anvendelse av rekombinante cellelinjer slik som PC3-PSCA og 3T3-PSCA (se f. eks. Kaighn, M.E., etal, Invest Uroi, 1979. 17(1): 16-23), så vel som human prostata-xenograftmodeller slik som LAPC 9AD (Saffran et al PNAS 1999,10:1073-1078). The significant expression of PSCA on the cell surface of tumor tissue, together with its restrictive expression in normal tissue makes PSCA a good target for antibody therapy. Similarly, PSCA is a target for T-cell-based immunotherapy. Thus, the therapeutic efficacy of anti-PSCA-MAbs in human prostate cancer xenograft mouse models and human pancreatic cancer xenograft mouse models has been evaluated using recombinant cell lines such as PC3-PSCA and 3T3-PSCA (see, e.g., Kaighn, M.E. , et al, Invest Uroi, 1979. 17(1): 16-23), as well as human prostate xenograft models such as LAPC 9AD (Saffran et al PNAS 1999,10:1073-1078).

Antistoffeffektivitet på tumorvekst og metastasedannelse er studert, f. eks. i en mus ortotopisk prostata eller pankreatisk kreft-xenograftmodeller. Antistoffene kan være ukonjugerte, som Antibody effectiveness on tumor growth and metastasis formation has been studied, e.g. in a mouse orthotopic prostate or pancreatic cancer xenograft model. The antibodies may be unconjugated, such as

beskrevet i dette eksemplet, eller kan være konjugert til en terapeutisk modalitet som anerkjent på området. Anti-PSCA-MAbs hemmer dannelse av både pankreatiske- og prostata-xenografter. Anti-PSCA-MAbs retarderer også veksten av etablerte ortotopiske tumorer og forlenger overlevelse av tumorbærende mus. Disse resultatene indikerer nytten av anti-PSCA-MAbs ved behandlingen av lokal og langt fremskredet trinns prostatakreft, pankreatisk kreft og de kreftene angitt i tabell I. (se f. eks. Saffran, D., etal, PNAS 10:1073-1078 eller "world wide web" URL pnas. org/cgi/doi/10.1073/pnas.051624698). described in this example, or may be conjugated to a therapeutic modality as recognized in the art. Anti-PSCA-MAbs inhibit formation of both pancreatic and prostate xenografts. Anti-PSCA-MAbs also retard the growth of established orthotopic tumors and prolong the survival of tumor-bearing mice. These results indicate the utility of anti-PSCA-MAbs in the treatment of local and advanced stage prostate cancer, pancreatic cancer and those cancers listed in Table I. (see, e.g., Saffran, D., etal, PNAS 10:1073-1078 or "world wide web" URL pnas.org/cgi/doi/10.1073/pnas.051624698).

Administrering av anti-PSCA-MAbene førte til retardasjon av etablert ortotopisk tumorvekst og hemning av metastase til spredtliggende steder, hvilket resulterer i en betydelig forlengelse i overlevelsen av tumorbærende mus. Disse undersøkelsene indikerer at PSCA er et attraktiv mål for immunoterapi og demonstrerer det terapeutiske potensialet til anti-PSCA-MAbs for behandling av lokal og metastasisk prostata og pankreatisk kreft. Dette eksemplet demonstrerer at ukonjugert PSCA monoklonale antistoffer er effektive til å hemme veksten av humane prostatatumorxenografter dyrket i SCID-mus; følgelig er en kombinasjon av slike effektive monoklonale antistoffer også effektiv. Administration of the anti-PSCA MAs led to retardation of established orthotopic tumor growth and inhibition of metastasis to scattered sites, resulting in a significant prolongation of the survival of tumor-bearing mice. These investigations indicate that PSCA is an attractive target for immunotherapy and demonstrate the therapeutic potential of anti-PSCA-MAbs for the treatment of local and metastatic prostate and pancreatic cancer. This example demonstrates that unconjugated PSCA monoclonal antibodies are effective in inhibiting the growth of human prostate tumor xenografts grown in SCID mice; therefore, a combination of such effective monoclonal antibodies is also effective.

Tumorhemning ved anvendelse av multiple PSCA- MAbs Tumor inhibition using multiple PSCA-MAbs

Materialer og fremgangsmåter Materials and methods

PSCA monoklonale antistoffer: PSCA monoclonal antibodies:

Monoklonale antistoffer ble reist mot PSCA som beskrevet i eksemplet betegnet "Dannelse av PSCA monoklonale antistoffer (MAbs)." Antistoffene erkarakterisert vedELISA, Western-blott, FACS og immunopresipitering for deres kapasitet til å binde PSCA. Epitopkartleggingsdata for anti-PSCA-MAbene, som bestemt ved ELISA og Western-analyse, gjenkjenner epitoper på PSCA-proteinet. Immunohistokjemisk analyse av prostatakreftvev og celler med disse antistoffene blir utført. Monoclonal antibodies were raised against PSCA as described in the example entitled "Generation of PSCA Monoclonal Antibodies (MAbs)." The antibodies are characterized by ELISA, Western blot, FACS and immunoprecipitation for their capacity to bind PSCA. Epitope mapping data for the anti-PSCA MAs, as determined by ELISA and Western analysis, recognize epitopes on the PSCA protein. Immunohistochemical analysis of prostate cancer tissue and cells with these antibodies is performed.

De monoklonale antistoffene blir renset fra ascites eller hybridomvevkultursupernatanter ved protein-G- eller protein-A-sepharosekromatografi, dialysert mot PBS, filtersterilisert og lagret ved -20°C. Proteinbestemmelser blir utført ved et Bradfordforsøk (Bio-Rad, Hercules, CA). Et terapeutisk monoklonalt antistoff eller en kocktail omfattende en blanding av individuelle monoklonale antistoffer blir fremstilt og anvendt for behandling av mus som mottar subkutane eller ortotopiske injeksjoner av LAPC9 AD- og HPAC-tumor-xenografter. The monoclonal antibodies are purified from ascites or hybridoma tissue culture supernatants by protein G or protein A sepharose chromatography, dialyzed against PBS, filter sterilized and stored at -20°C. Protein determinations are performed by a Bradford assay (Bio-Rad, Hercules, CA). A therapeutic monoclonal antibody or a cocktail comprising a mixture of individual monoclonal antibodies is prepared and used to treat mice receiving subcutaneous or orthotopic injections of LAPC9 AD and HPAC tumor xenografts.

Cellelinjer og xenografter Cell lines and xenografts

Prostatakreftcellelinjene PC3- og LNCaP-cellelinje så vel som fibroblastlinjen NLH 3T3 (American Type Culture Collection) blir holdt i henholdsvis RPMI og DMEM, supplert med L-glutaminog 10%FBS. The prostate cancer cell lines PC3 and LNCaP cell line as well as the fibroblast line NLH 3T3 (American Type Culture Collection) are maintained in RPMI and DMEM, respectively, supplemented with L-glutamine and 10% FBS.

PC3-PSCA- og 3T3-PSCA-cellepopulasjoner er dannet ved retroviral genoverføring som beskrevet i Hubert, R.S., etal, Proe Nati Acad Sei USA, 1999. 96(25): 14523. PC3-PSCA and 3T3-PSCA cell populations are generated by retroviral gene transfer as described in Hubert, R.S., et al., Proe Nati Acad Sei USA, 1999. 96(25): 14523.

LAPC-9-xenograftet, som uttrykker en villtype androgenreseptor og tilveiebringer prostataspesifikt antigen (PSA), er passert i 6- til 8-uker gamle mannlige ICR-alvorlig kombinert immundefekte (SCLD)-mus (Taconic Farms) ved s.c. trocar-implantat (Craft, N., et al, Nat Med. 1999, 5:280). Enkelcellesuspensjoner av LAPC-9-tumorceller blir fremstilt som beskrevet i Craft, etal. The LAPC-9 xenograft, which expresses a wild-type androgen receptor and provides prostate-specific antigen (PSA), was passaged into 6- to 8-week-old male ICR severe combined immunodeficiency (SCLD) mice (Taconic Farms) by s.c. trocar implant (Craft, N., et al, Nat Med. 1999, 5:280). Single cell suspensions of LAPC-9 tumor cells are prepared as described in Craft, et al.

Xenograft- mus emodeller. Xenograft mouse models.

Subkutane (s.c.) tumorer er dannet ved injeksjon av 1 x IO<6>kreftceller blandet ved en 1:1-fortynning med Matrigel (Collaborative Research) i den høyre siden til mannlige SCID-mus. For å teste antistoffeffektivitet på tumordannelse, dvs. antistoffinjeksjoner er startet på samme dag som tumorcelleinjeksjoner. Som en kontroll blir mus injisert med enten renset muse-IgG (ICN) eller PBS; eller et renset monoklonalt antistoff som gjenkjenner et irrelevant antigen ikke uttrykt i humane celler. I preliminære undersøkelser er ingen forskjell funnet mellom muse-IgG eller PBS på tumorvekst. Tumorstørrelser blir bestemt ved skyvelærmålinger og tumorvolumet blir beregnet som lengde x bredde x høyde. Mus med subkutane tumorer større enn 1,5 cm i diameter er avlivet. Subcutaneous (s.c.) tumors are formed by injection of 1 x 10<6> cancer cells mixed at a 1:1 dilution with Matrigel (Collaborative Research) into the right flank of male SCID mice. To test antibody effectiveness on tumor formation, i.e. antibody injections are started on the same day as tumor cell injections. As a control, mice are injected with either purified mouse IgG (ICN) or PBS; or a purified monoclonal antibody that recognizes an irrelevant antigen not expressed in human cells. In preliminary investigations, no difference has been found between mouse IgG or PBS on tumor growth. Tumor sizes are determined by caliper measurements and the tumor volume is calculated as length x width x height. Mice with subcutaneous tumors larger than 1.5 cm in diameter are euthanized.

Ortotopiske injeksjoner blir utført under anestesi ved anvendelse av ketamin/xylazin. For prostata ortotopiske undersøkelser er et snitt gjort gjennom abdomen for å eksponere prostata og LAPC- eller PC3-tumorceller (2 x IO<6>) blandet med Matrigel blir injisert inn i prostatakapselen i et 10-ul volum. For å overvåke tumorvekst er mus palpert og blod blir oppsamlet på en ukentlig basis for å måle PSA-nivåer. Musene er skilt ut i grupper for de passende behandlingene, med anti-PSCA eller kontroll MAbs som blir injisert i.p. Orthotopic injections are performed under anesthesia using ketamine/xylazine. For prostate orthotopic examinations, an incision is made through the abdomen to expose the prostate and LAPC or PC3 tumor cells (2 x IO<6>) mixed with Matrigel are injected into the prostate capsule in a 10-ul volume. To monitor tumor growth, mice are palpated and blood is collected on a weekly basis to measure PSA levels. The mice are allocated into groups for the appropriate treatments, with anti-PSCA or control MAbs being injected i.p.

Anti- PSCA- MAbs hemmer vekst av PSCA- uttrykkende xenograft- krefttumorer Anti-PSCA-MAbs inhibit growth of PSCA-expressing xenograft cancer tumors

Effekten av anti-PSCA-MAbs på tumordannelse blir testet ved anvendelse av HP AC- og LAPC9-ortotopiske modeller. Som sammenlignet med s.c. tumormodellen den ortotopiske modellen, som krever injeksjon av tumorceller direkte i henholdsvis musebukspyttkjertelen eller prostataen, resulterer i en lokal tumorvekst, utvikling av metastase på distale steder, forringelse av muse helse og påfølgende død (Saffran, D., et al, PNAS supra). Disse trekkene fremstiller den ortotopiske modellen mer representativ for human sykdomsprogresjon og tillot oss å følge den terapeutiske effekten av MAbs på kliniske relevante endepunkter. The effect of anti-PSCA-MAbs on tumorigenesis is tested using the HP AC and LAPC9 orthotopic models. As compared to s.c. the tumor model the orthotopic model, which requires injection of tumor cells directly into the mouse pancreas or prostate, respectively, results in local tumor growth, development of metastasis at distal sites, deterioration of mouse health and subsequent death (Saffran, D., et al, PNAS supra). These features render the orthotopic model more representative of human disease progression and allowed us to follow the therapeutic effect of MAbs on clinically relevant endpoints.

Følgelig blir tumorceller injisert inn i muse prostataen og 2 dager senere er musen skilt ut til to grupper og behandlet med enten: a) 250-1000ug av anti-PSCA-Ab eller b) kontrollantistoff tre ganger pr. uke i to til fem uker. Consequently, tumor cells are injected into the mouse prostate and 2 days later the mouse is separated into two groups and treated with either: a) 250-1000ug of anti-PSCA-Ab or b) control antibody three times per week for two to five weeks.

En hovedfordel av de ortotopiske kreftmodellene er evnen til å studere utviklingen av metastaser. Dannelse av metastase hos mus som bærer etablerte ortotopiske tumorer er undersøkt ved IHC-analyse på lungesnitt ved anvendelse av et antistoff mot et tumorspesifikt celleoverflateprotein slik som anti-CK20 for prostatakreft (Lin etal, Cancer Detect Prev. (2001) 25:202). A main advantage of the orthotopic cancer models is the ability to study the development of metastases. Formation of metastasis in mice bearing established orthotopic tumors has been examined by IHC analysis on lung sections using an antibody against a tumor-specific cell surface protein such as anti-CK20 for prostate cancer (Lin et al, Cancer Detect Prev. (2001) 25:202).

En annen fordel av xenograft-kreftmodeller er evnen til å studere neovaskularisering og angiogenese. Tumorvekst er delvis avhengig av ny blodkarutvikling. Selv om kapillærsystemet og utvikling av blodnettverk er av vertsopprinnelse blir innledningen og arkitekturen av neovaskulaturen regulert av xenograft-tumoren (Davidoff et al, Clin Cancer Res. (2001) 7:2870; Solesvik etal, Eur J Cancer Clin Oncol. (1984) 20:1295). Effekten av antistoff og lite molekyl på neovaskularisering er studert i henhold til prosedyrer kjent på området, slik som ved IHC-analyse av tumorvev og deres omliggende mikroomgivelser. Another advantage of xenograft cancer models is the ability to study neovascularization and angiogenesis. Tumor growth is partly dependent on new blood vessel development. Although the capillary system and blood network development are of host origin, the initiation and architecture of the neovasculature is regulated by the xenograft tumor (Davidoff et al, Clin Cancer Res. (2001) 7:2870; Solesvik et al, Eur J Cancer Clin Oncol. (1984) 20 :1295). The effect of antibody and small molecule on neovascularization has been studied according to procedures known in the art, such as by IHC analysis of tumor tissues and their surrounding microenvironment.

Mus som bærer etablerte ortotopiske tumorer blir administrert injeksjoner av enten anti-PSCA-MAb eller kontrollantistoff over en 4-ukes periode. Mus i begge grupper får etablere en høy tumorbyrde for å sikre en høy frekvens av metastasedannelse i muselunger. Mus blir deretter avlivete og deres blærer, levere, ben og lunger blir analysert for tilstedeværelsen av tumorceller ved IHC-analyse. Disse undersøkelsene demonstrerer en bred antitumoreffektivitet av anti-PSCA-antistoffer på innledning og progresjon av prostatakreft i xenograft-musemodeller. Anti-PSCA-antistoffer hemmer tumordannelse av tumorer så vel som retardering av veksten til allerede etablerte tumorer og forlengelse av overlevelsen av behandlete mus. Videre demonstrerer anti-PSCA-MAbs en dramatisk hemmende effekt på spredningen av lokal prostatatumor til distale steder, selv i nærværet av en stor tumorbyrde. Således er anti-PSCA-MAbs effektiv på hoved kliniske relevante endepunkter (tumorvekst), forlengelse av overlevelse og helse. Mice bearing established orthotopic tumors are administered injections of either anti-PSCA-MAb or control antibody over a 4-week period. Mice in both groups are allowed to establish a high tumor burden to ensure a high frequency of metastasis formation in mouse lungs. Mice are then sacrificed and their bladders, livers, legs and lungs are analyzed for the presence of tumor cells by IHC analysis. These studies demonstrate a broad antitumor efficacy of anti-PSCA antibodies on prostate cancer initiation and progression in xenograft mouse models. Anti-PSCA antibodies inhibit tumor formation of tumors as well as retard the growth of already established tumors and prolong the survival of treated mice. Furthermore, anti-PSCA-MAbs demonstrate a dramatic inhibitory effect on the spread of local prostate tumor to distal sites, even in the presence of a large tumor burden. Thus, anti-PSCA-MAbs are effective on the main clinically relevant endpoints (tumor growth), prolongation of survival and health.

Effekt av PSCA- MAbs på veksten av human prostatakreft hos mus Effect of PSCA-MAbs on the growth of human prostate cancer in mice

Ved anvendelse av fremgangsmåten ovenfor ble LAPC-9AI-tumorceller (2,0 x IO<6>celler) injisert subkutant i mannlige SCID-mus. Musene ble randomisert i grupper (n=10 i hver gruppe) og behandling innledet intraperitonealt (i.p.) på dag 0 med HA 1-4.120 eller isotype-MAb-kontroll som angitt. Dyr ble behandlet to ganger ukentlig med totalt 7 doser inntil undersøkelsesdag 28. Tumorvekst ble overvåket ved anvendelse av skyvelærmålinger hver 3 til 4 dag som angitt. Resultatene viser at humant anti-PSCA monoklonalt antistoff Hal-4.120 signifikant hemmet veksten av humane prostatakreft-xenografter implantert subkutant i SCLD-mus (p< 0,05) (figur 18). Using the above procedure, LAPC-9AI tumor cells (2.0 x 10<6> cells) were injected subcutaneously into male SCID mice. The mice were randomized into groups (n=10 in each group) and treatment started intraperitoneally (i.p.) on day 0 with HA 1-4,120 or isotype MAb control as indicated. Animals were treated twice weekly with a total of 7 doses until study day 28. Tumor growth was monitored using caliper measurements every 3 to 4 days as indicated. The results show that human anti-PSCA monoclonal antibody Hal-4,120 significantly inhibited the growth of human prostate cancer xenografts implanted subcutaneously in SCLD mice (p< 0.05) (Figure 18).

I et annet forsøk ble LAPC-9AI-tumorceller (2,0 x IO<6>celler) injisert subkutant i mannlige SCID-mus. Når tumorvolum nådde 50 mm3 ble musene randomisert i grupper (n=10 i hver gruppe) og behandling innledet intraperitonealt (i.p.) med HAI-5.99.1 eller isotype-MAb-kontroll som angitt. Dyr ble behandlet to ganger ukentlig med totalt 5 doser inntil undersøkelsesdag 14. Tumorvekst ble overvåket ved anvendelse av skyvelærmålinger hver 3 til 4 dag som angitt. Resultatene viser at fullstendig humant anti-PSCA monoklonalt antistoff Hal-5.99 signifikant hemmet veksten av etablerte androgenuavhengige humane prostatakreft-xenografter implantert subkutant i SCLD-mus (p<0,05). (figur 19). In another experiment, LAPC-9AI tumor cells (2.0 x 10<6> cells) were injected subcutaneously into male SCID mice. When tumor volume reached 50 mm3, mice were randomized into groups (n=10 in each group) and treatment initiated intraperitoneally (i.p.) with HAI-5.99.1 or isotype MAb control as indicated. Animals were treated twice weekly with a total of 5 doses until study day 14. Tumor growth was monitored using caliper measurements every 3 to 4 days as indicated. The results show that fully human anti-PSCA monoclonal antibody Hal-5.99 significantly inhibited the growth of established androgen-independent human prostate cancer xenografts implanted subcutaneously in SCLD mice (p<0.05). (figure 19).

I et annet forsøk ble LAPC-9AD-tumorceller (2,5 x 106 celler) injisert subkutant i mannlige SCID-mus. Når tumorvolumet nådde 40 mm3 ble musene randomisert i grupper (n=10 i hver gruppe) og behandling ble innledet intraperitonealt (i.p.) med økende konsentrasjoner av HA1-4.121 eller isotype-MAb-kontroll som angitt. Dyr ble behandlet to ganger ukentlig med totalt 7 doser inntil undersøkelsesdag 21. Tumorvekst ble overvåket ved anvendelse av skyvelærmålinger hver 3 til 4 dag som angitt. Resultatene fra denne undersøkelsen demonstrerte at HAI-4.121 hemmet veksten av etablerte subkutane humane androgenavhengige prostata-xenografter i SCLD-mus. Resultatene ble statistisk signifikante for 300 ug dosegruppen på dager 14,17 og 21 (p< 0,05, Kruskal-Wallis-test, tosidig med a=0,05) og for 700 ug dosegruppen på dager 10, 14,17 og 21 (p< 0,05, Kruskal-Wallis-test, tosidig med a=0,05) (figur 20). In another experiment, LAPC-9AD tumor cells (2.5 x 10 6 cells) were injected subcutaneously into male SCID mice. When tumor volume reached 40 mm3, mice were randomized into groups (n=10 in each group) and treatment was initiated intraperitoneally (i.p.) with increasing concentrations of HA1-4,121 or isotype MAb control as indicated. Animals were treated twice weekly with a total of 7 doses until study day 21. Tumor growth was monitored using caliper measurements every 3 to 4 days as indicated. The results of this study demonstrated that HAI-4,121 inhibited the growth of established subcutaneous human androgen-dependent prostate xenografts in SCLD mice. The results were statistically significant for the 300 ug dose group on days 14, 17 and 21 (p< 0.05, Kruskal-Wallis test, two-sided with a=0.05) and for the 700 ug dose group on days 10, 14, 17 and 21 (p< 0.05, Kruskal-Wallis test, two-sided with a=0.05) (figure 20).

I et annet forsøk ble pasientavledete, androgenavhengige LAPC-9AD-tumorceller (2,0 x 106 celler) injisert i de dorsale lappene av prostataene til mannlige SCID-mus. Tumorene fikk vokse i omtrent 10 dager på hvilken tid musene ble randomisert i grupper. Behandling med human 500 mg HA1-4.117, HA1-4.121 eller isotypekontroll-MAb ble innledet 10 dager etter tumorimplantasjon. Antistoffer ble levert intraperitonealt to ganger ukentlig med totalt 7 doser. Fire dager etter siste dosen ble dyr avlivet og primærtumorer skåret ut og veid. Resultatene viser at humane anti-PSCA monoklonale antistoffer Hal-4.121 (p< 0,01) og Hal-4.117 (p< 0,05) signifikant hemmet veksten av LAPC-9AD-prostatakreft-xenografter ortotopisk implantert i SCLD-mus (figur 21). In another experiment, patient-derived androgen-dependent LAPC-9AD tumor cells (2.0 x 10 6 cells) were injected into the dorsal lobes of the prostates of male SCID mice. The tumors were allowed to grow for approximately 10 days at which time the mice were randomized into groups. Treatment with human 500 mg HA1-4,117, HA1-4,121 or isotype control MAb was initiated 10 days after tumor implantation. Antibodies were delivered intraperitoneally twice weekly with a total of 7 doses. Four days after the last dose, animals were sacrificed and primary tumors were excised and weighed. The results show that human anti-PSCA monoclonal antibodies Hal-4,121 (p< 0.01) and Hal-4,117 (p< 0.05) significantly inhibited the growth of LAPC-9AD prostate cancer xenografts orthotopically implanted in SCLD mice (Figure 21 ).

I et annet forsøk ble pasientavledete, androgenavhengige LAPC-9AD-tumorceller (2,0 x 106 celler) injisert i de dorsale lappene av prostataene til mannlige SCID-mus. Tumorene fikk vokse i omtrent 9 dager på hvilken tid musene ble randomisert i grupper. Dyrene randomisert i overlevelsesgruppene omfatter 11 mus i isotype-MAb-kontrollen og 12 mus i den HAI-4.121-behandlete gruppen. Dyr ble behandlet i.p. med 1000 ug Hal-4.121 eller 1000 ug av isotype-MAb-kontroll to ganger ukentlig med totalt 9 doser. Resultatene demonstrerte at HAI-4.121 signifikant (log-rank test: p<0,01) forlenget overlevelsen av SCID-mus med humane androgenavhengige prostatatumorer. To mus i den HAI-4.121-behandlete gruppen forble frie for åpenbare tumorer på dag 110, siste dag av forsøket (figur 22). In another experiment, patient-derived androgen-dependent LAPC-9AD tumor cells (2.0 x 10 6 cells) were injected into the dorsal lobes of the prostates of male SCID mice. The tumors were allowed to grow for approximately 9 days at which time the mice were randomized into groups. The animals randomized into the survival groups include 11 mice in the isotype MAb control and 12 mice in the HAI-4,121-treated group. Animals were treated i.p. with 1000 µg of Hal-4,121 or 1000 µg of isotype control MAb twice weekly for a total of 9 doses. The results demonstrated that HAI-4,121 significantly (log-rank test: p<0.01) prolonged the survival of SCID mice bearing human androgen-dependent prostate tumors. Two mice in the HAI-4,121-treated group remained free of obvious tumors on day 110, the last day of the experiment (Figure 22).

Effekt av PSCA- MAbs i kombinasjon med taxotere i mus Effect of PSCA-MAbs in combination with taxotere in mice

I et annet forsøk ble LAPC-9AI-tumorceller (2 x IO<6>celler pr. dyr) injisert subkutant i mannlige SCID-mus. Når tumorvolumet nådde 65 mm<3>ble dyr randomisert og utpekt til fire forskjellige grupper (n=10 i hver gruppe) som angitt. I begynnelsen på dag 0 ble Hal-4.121 eller isotype-MAb-kontroll administrert i.p. to ganger ukentlig i en dose på 500 ug med totalt 6 doser. Den siste dosen ble gitt på dag 17. Taxotere ble gitt intravenøst i en dose på 5 mg/kg på dager 0, 3 og 7. Tumorvekst ble overvåket hver 3-4 dager ved anvendelse av skyvelærmålinger. Resultatene fra denne undersøkelsen demonstrerer at HAI-4.121 som et enkelt middel hemmet veksten av androgenuavhengige prostata-xenografter i SCID-mus med 45% når sammenlignet med kontrollantistoffbehandling alene på dag 28 (ANOVA/Tukey-test: p<0,05). Administrering av isotype-MAb-kontrollen pluss taxotere hemmet tumorvekst med 28% når sammenlignet med kontrollantistoffbehandling alene, som ikke ble statistisk signifikant. Administrering av HA1-4.121 i kombinasjon med taxotere forbedret effekten og resulterte i en 69% hemning av tumorvekst når sammenlignet med kontrollantistoff alene (ANOVA/Tukey-test: p<0,01). En statistisk signifikant forskjell ble også demonstrert når HAl-4.121 pluss taxotere-kombinasjonsgruppen ble sammenlignet med enten HAI-4.121 eller isotype-MAb-kontroll pluss taxoteregrupper (ANOVA/Tukey-test: p<0,05) (figur 23). In another experiment, LAPC-9AI tumor cells (2 x 10 cells per animal) were injected subcutaneously into male SCID mice. When the tumor volume reached 65 mm<3>, animals were randomized and assigned to four different groups (n=10 in each group) as indicated. At the beginning of day 0, Hal-4,121 or isotype MAb control was administered i.p. twice weekly in a dose of 500 ug with a total of 6 doses. The last dose was given on day 17. Taxotere was given intravenously at a dose of 5 mg/kg on days 0, 3 and 7. Tumor growth was monitored every 3-4 days using caliper measurements. The results of this study demonstrate that HAI-4,121 as a single agent inhibited the growth of androgen-independent prostate xenografts in SCID mice by 45% when compared to control antibody treatment alone at day 28 (ANOVA/Tukey test: p<0.05). Administration of the isotype MAb control plus taxotere inhibited tumor growth by 28% when compared to control antibody treatment alone, which was not statistically significant. Administration of HA1-4,121 in combination with taxotere improved efficacy and resulted in a 69% inhibition of tumor growth when compared to control antibody alone (ANOVA/Tukey test: p<0.01). A statistically significant difference was also demonstrated when the HAI-4,121 plus taxotere combination group was compared to either the HAI-4,121 or isotype MAb control plus taxotere groups (ANOVA/Tukey test: p<0.05) (Figure 23).

Effekt av PSCA- MAbs på veksten av human pankreatisk kreft hos mus Effect of PSCA-MAbs on the growth of human pancreatic cancer in mice

I et annet forsøk ble humane HPAC-pankreatiske kreftceller (2 x IO<6>/ mus) injisert subkutant i immundefekte ICR-SCLD-mus (Taconic Farm, Germantown, NY). Musene ble randomisert i grupper (n= 10 dyr/gruppe) og behandling med det angitte humane PSCA monoklonale antistoffet innledet samme dag. Antistoffer (500 mg/mus) ble levert intraperitonealt to ganger ukentlig med totalt 8 doser. Resultatene demonstrerte at humane anti-PSCA monoklonale antistoffer Hal-4.121, Hal -4.117 og Hal -1.16 signifikant hemmet veksten av humane pankreatiske kreft-xenografter subkutant implantert i SCLD-mus. Statistiske analyser ble utført ved anvendelse av en t-test (tosidig, a=0,05) (figur 24). In another experiment, human HPAC pancreatic cancer cells (2 x 10<6>/mouse) were injected subcutaneously into immunodeficient ICR-SCLD mice (Taconic Farm, Germantown, NY). The mice were randomized into groups (n= 10 animals/group) and treatment with the indicated human PSCA monoclonal antibody started on the same day. Antibodies (500 mg/mouse) were delivered intraperitoneally twice weekly for a total of 8 doses. The results demonstrated that human anti-PSCA monoclonal antibodies Hal-4.121, Hal -4.117 and Hal -1.16 significantly inhibited the growth of human pancreatic cancer xenografts subcutaneously implanted in SCLD mice. Statistical analyzes were performed using a t-test (two-tailed, a=0.05) (Figure 24).

I et annet forsøk ble HPAC-celler (3,0 x 106 celler) implantert ortotopisk inn i pankreasøyen av SCLD-mus. Mus ble tilfeldig utpekt til tre grupper (n=9 i hver gruppe) som angitt. Behandling med HA1-4.121 (250 ug eller 1000 ug) eller isotype-MAb-kontroll (1000 ug) ble innledet på implantasjonsdagen. Antistoffer ble administrert i.p. to ganger ukentlig med totalt 10 doser. Tretten dager etter siste dose ble dyr avlivet og primærtumorer skåret ut og veid. Resultatene fra denne undersøkelsen demonstrerte at HAI-4.121 signifikant hemmet den ortotopiske veksten av humane pankreatisk kreft-xenografter i SCID-mus ved begge undersøkte dosenivåer. Behandling med 250 ug og 1000 ug AGS-PSCA hemmet tumorvekst med henholdsvis 66% og 70% (Kruskal-Wallis/Tukey-test: henholdsvis p<0,01 og p<0,01) (figur 25). In another experiment, HPAC cells (3.0 x 10 6 cells) were implanted orthotopically into the pancreatic islet of SCLD mice. Mice were randomly assigned to three groups (n=9 in each group) as indicated. Treatment with HA1-4,121 (250 µg or 1000 µg) or isotype MAb control (1000 µg) was initiated on the day of implantation. Antibodies were administered i.p. twice weekly with a total of 10 doses. Thirteen days after the last dose, animals were sacrificed and primary tumors were excised and weighed. The results of this study demonstrated that HAI-4,121 significantly inhibited the orthotopic growth of human pancreatic cancer xenografts in SCID mice at both dose levels examined. Treatment with 250 µg and 1000 µg AGS-PSCA inhibited tumor growth by 66% and 70%, respectively (Kruskal-Wallis/Tukey test: p<0.01 and p<0.01, respectively) (Figure 25).

Ved autopsi ble synlige metastaser til lymfeknuter og spredtliggende organer observert hos den kontrollantistoffbehandlete gruppen. Ingen synlige metastaser ble observert i begge HAI-4.121 behandlete grupper. Lymfeknuter, lunger og levrer ble fjernet fra alle dyr og undersøkt histologisk for tilstedeværelsen av metastasisk tumor. Snitt fra lungene og lymfeknutene fjernet fra hvert dyr ble merket for human cytokeratin og antallet metastaser bestemt mikroskopisk. Resultatene fra den histologiske analysen demonstrerte en signifikant reduksjon i lymfeknute (LN)-metastaser i dyr behandlet med HAI-4.121 (p= 0,0152 detektert ved Fishers eksakte test). Forekomsten av metastase og invasjon ble også redusert signifikant i dyr behandlet med begge konsentrasjoner av HA1-4.121 (p= 0,0152 detektert ved Fishers eksakte test). Antallet lungemetastaser minket signifikant hos mus behandlet bare med 1,0 mg dosen av HA1-4.121 (p= 0,0498 detektert ved Fishers eksakte test) (figur 26). At autopsy, visible metastases to lymph nodes and scattered organs were observed in the control antibody-treated group. No visible metastases were observed in both HAI-4,121 treated groups. Lymph nodes, lungs and livers were removed from all animals and examined histologically for the presence of metastatic tumor. Sections from the lungs and lymph nodes removed from each animal were labeled for human cytokeratin and the number of metastases determined microscopically. The results of the histological analysis demonstrated a significant reduction in lymph node (LN) metastases in animals treated with HAI-4,121 (p= 0.0152 detected by Fisher's exact test). The incidence of metastasis and invasion was also significantly reduced in animals treated with both concentrations of HA1-4,121 (p= 0.0152 detected by Fisher's exact test). The number of lung metastases was significantly decreased in mice treated only with the 1.0 mg dose of HA1-4,121 (p= 0.0498 detected by Fisher's exact test) (Figure 26).

Effekt av PSCA- MAbs på veksten av human blærekrefthos mus Effect of PSCA-MAbs on the growth of human bladder cancer in mice

I et annet forsøk ble humane SW780-blærekreftceller (2 x IO<6>/ mus) injisert subkutant i immundefekte ICR-SCLD-mus (Taconic Farm, Germantown, NY). Musene ble randomisert i grupper (n= 10 dyr/gruppe) og behandling med det angitte humane PSCA-MAb innledet samme dag. Antistoffer (250 mg/mus) ble levert intraperitonealt to ganger ukentlig med totalt 7 doser. Resultatene demonstrerte at HAl-4.117 (p= 0,014), HA1-4.37 (p= 0,0056), HA1-1.78 (p= 0,001), Hal-5.99 (p=0,0002) og HA1-4.5 (p= 0,0008) signifikant hemmet veksten av SW780-blæretumorer implantert subkutant i SCLD-mus. Statistiske analyser ble utført ved anvendelse av en t-test (tosidig, a=0,05) (figur 27). In another experiment, human SW780 bladder cancer cells (2 x 10<6>/mouse) were injected subcutaneously into immunodeficient ICR-SCLD mice (Taconic Farm, Germantown, NY). The mice were randomized into groups (n= 10 animals/group) and treatment with the specified human PSCA-MAb started on the same day. Antibodies (250 mg/mouse) were delivered intraperitoneally twice weekly with a total of 7 doses. The results demonstrated that HAl-4.117 (p= 0.014), HA1-4.37 (p= 0.0056), HA1-1.78 (p= 0.001), Hal-5.99 (p= 0.0002) and HA1-4.5 (p= 0 .0008) significantly inhibited the growth of SW780 bladder tumors implanted subcutaneously in SCLD mice. Statistical analyzes were performed using a t-test (two-tailed, a=0.05) (Figure 27).

Resultatene av disse forsøkene viser at PSCA-MAbs kan anvendes for terapeutiske og diagnostiske formål for å behandle og administrere kreft angitt i tabell I. The results of these experiments demonstrate that the PSCA-MAbs can be used for therapeutic and diagnostic purposes to treat and manage the cancers listed in Table I.

Eksempel 27 Example 27

Terapeutisk og diagnostisk anvendelse av anti- PSCA- antistoffer hos mennesker. Therapeutic and diagnostic use of anti-PSCA antibodies in humans.

Anti-PSCA monoklonale antistoffer er trygt og effektivt anvendt for diagnostiske, profylaktiske, prognostiske og/eller terapeutiske formål hos mennesker. Western-blott- og immunohistokjemiskanalyse av kreftvev og kreft-xenografter med anti-PSCA-MAb viser sterk omfattende merking i karsinom men signifikant lavere eller udetekterbare nivåer i normalt vev. Deteksjon av PSCA i karsinom og i metastasisk sykdom demonstrerer anvendeligheten av MAbet som en diagnostisk og/eller prognostisk indikator. Anti-PSCA-antistoffer er derfor anvendt i diagnostiske applikasjoner slik som immunohistokjemi av nyrebiopsiprøver for å detektere kreft fra mistenkte pasienter. Anti-PSCA monoclonal antibodies have been safely and effectively used for diagnostic, prophylactic, prognostic and/or therapeutic purposes in humans. Western blot and immunohistochemical analysis of cancer tissue and cancer xenografts with anti-PSCA-MAb shows strong extensive labeling in carcinoma but significantly lower or undetectable levels in normal tissue. Detection of PSCA in carcinoma and in metastatic disease demonstrates the utility of MAbet as a diagnostic and/or prognostic indicator. Anti-PSCA antibodies have therefore been used in diagnostic applications such as immunohistochemistry of kidney biopsy specimens to detect cancer from suspected patients.

Som bestemt ved flowcytometri binder anti-PSCA-MAb spesifikt til karsinomceller. Således blir anti-PSCA-antistoffer anvendt i diagnostisering av helkroppsavbildningsapplikasjoner, slik som radioimmunoscintigrafi og radioimmunoterapi (se f. eks. Potamianos S., et. al. Anticancer Res 20(2A):925-948 (2000)) for deteksjonen av lokalisert og metastasisk kreft som viser ekspresjon av PSCA. Felling eller frigjøring av et ekstracellulært domene av PSCA inn i det ekstracellulære miljøet, slik som sett for alkalisk fosfodiesterase B10 (Meerson, N. R., Hepatology 27:563-568 As determined by flow cytometry, anti-PSCA-MAb binds specifically to carcinoma cells. Thus, anti-PSCA antibodies are used in diagnostic whole-body imaging applications, such as radioimmunoscintigraphy and radioimmunotherapy (see, e.g., Potamianos S., et. al. Anticancer Res 20(2A):925-948 (2000)) for the detection of localized and metastatic cancer showing expression of PSCA. Shedding or release of an extracellular domain of PSCA into the extracellular environment, as seen for alkaline phosphodiesterase B10 (Meerson, N. R., Hepatology 27:563-568

(1998)), tillater diagnostisk deteksjon av PSCA ved anti-PSCA-antistoffer i serum- og/eller urinprøver fra mistenkte pasienter. (1998)), allows diagnostic detection of PSCA by anti-PSCA antibodies in serum and/or urine samples from suspected patients.

Anti-PSCA-antistoffer som spesifikt binder PSCA blir anvendt i terapeutiske applikasjoner for behandlingen av kreft som uttrykker PSCA. Anti-PSCA-antistoffer blir anvendt som en ukonjugert modalitet og som konjugert form hvor antistoffene er bundet til én av forskjellige terapeutiske eller avbildningsmodaliteter velkjente på området, slik som et prodrug, enzymer eller radioisotoper. I prekliniske undersøkelser blir ukonjugerte og konjugerte anti-PSCA-antistoffer testet for effektivitet av tumorforebygging og veksthemning i SCID-mus kreft-xenograftmodellene,/e£s. nyrekreftmodeller AGS-K3 og AGS-K6 (se f. eks. eksemplet betegnet "PSCA monoklonalt antistoffmediert hemning av tumorer in vivo"). Enten konjugerte og ukonjugerte anti-PSCA-antistoffer blir anvendt som en terapeutisk modalitet i humane kliniske forsøk enten alene eller i kombinasjon med andre behandlinger som beskrevet i følgende eksempler. Anti-PSCA antibodies that specifically bind PSCA are used in therapeutic applications for the treatment of cancers that express PSCA. Anti-PSCA antibodies are used as an unconjugated modality and as a conjugated form where the antibodies are bound to one of various therapeutic or imaging modalities well known in the art, such as a prodrug, enzymes or radioisotopes. In preclinical studies, unconjugated and conjugated anti-PSCA antibodies are tested for tumor prevention and growth inhibition efficacy in the SCID mouse cancer xenograft models,/e£s. kidney cancer models AGS-K3 and AGS-K6 (see e.g. the example labeled "PSCA monoclonal antibody-mediated inhibition of tumors in vivo"). Either conjugated or unconjugated anti-PSCA antibodies are being used as a therapeutic modality in human clinical trials either alone or in combination with other treatments as described in the following examples.

Eksempel 28 Example 28

Humane kliniske forsøk for behandlingen og diagnosen av humane karsinomer gjennom anvendelse av humane anti- PSCA- antistoffer in vivo Human clinical trials for the treatment and diagnosis of human carcinomas using human anti-PSCA antibodies in vivo

Antistoffer blir anvendt i henhold til foreliggende oppfinnelse som gjenkjenner en epitop på PSCA og blir anvendt ved behandling av visse tumorer slik som de listet opp i tabell I. Basert på flere faktorer er omfattende PSCA-ekspresjonsnivåer, tumorer slik som de listet opp i tabell I for tiden foretrukne indikasjoner. I forbindelse med hver av disse indikasjonene er tre kliniske angrepmåter med hell forfulgt. I.) Tilleggsterapi: I tilleggsterapi behandles pasienter med anti-PSCA-antistoffer i kombinasjon med et kjemoterapeutisk eller antineoplastisk middel og/eller strålingsterapi. Primærkreftmål, slik som de listet opp i tabell I, behandles med standardprotokoller ved tilsetningen av anti-PSCA-antistoffer til standard første- og andrelinjeterapi. Protokolldesign adresserer effektivitet som bedømt ved reduksjon i tumormasse så vel som evnen til å redusere vanlige doser av standardkjemoterapi. Disse dosereduksj onene tillater ytterligere og/eller forlenget terapi ved redusering av doserelatert toksisitet av det kjemoterapeutiske midlet. Anti-PSCA-antistoffer er anvendt i mange kliniske tilleggsforsøk i kombinasjon med de kjemoterapeutiske eller antineoplastiske midlene adriamycin (langt fremskredet prostatakarsinom), cisplatin (langt fremskredet hode- og hals- og lungekarsinomer), taxol (brystkreft) og doxorubicin (preklinisk). Antibodies are used according to the present invention that recognize an epitope on PSCA and are used in the treatment of certain tumors as listed in Table I. Based on several factors, extensive PSCA expression levels, tumors as listed in Table I currently preferred indications. In connection with each of these indications, three clinical approaches have been successfully pursued. I.) Additional therapy: In additional therapy, patients are treated with anti-PSCA antibodies in combination with a chemotherapeutic or antineoplastic agent and/or radiation therapy. Primary cancer targets, such as those listed in Table I, are treated with standard protocols by the addition of anti-PSCA antibodies to standard first- and second-line therapy. Protocol design addresses efficacy as assessed by reduction in tumor mass as well as the ability to reduce common doses of standard chemotherapy. These dose reductions allow additional and/or prolonged therapy by reducing dose-related toxicity of the chemotherapeutic agent. Anti-PSCA antibodies have been used in many additional clinical trials in combination with the chemotherapeutic or antineoplastic agents adriamycin (advanced prostate carcinoma), cisplatin (advanced head and neck and lung carcinomas), taxol (breast cancer) and doxorubicin (preclinical).

n.) Monoterapi: I forbindelse med anvendelsen av anti-PSCA-antistoffene i monoterapi av tumorer blir antistoffene administrert til pasienter uten et kjemoterapeutisk eller antineoplastisk middel. I én utførelsesform blir monoterapi utført klinisk i sluttrinns kreftpasienter med omfattende metastasisk sykdom. Pasienter viser noe sykdomsstabilisering. Forsøk demonstrerer en effekt i motstandsdyktige pasienter med kanserøse tumorer. n.) Monotherapy: In connection with the use of the anti-PSCA antibodies in the monotherapy of tumors, the antibodies are administered to patients without a chemotherapeutic or antineoplastic agent. In one embodiment, monotherapy is administered clinically in end-stage cancer patients with extensive metastatic disease. Patients show some disease stabilization. Trials demonstrate an effect in resistant patients with cancerous tumors.

Ul.) Avbildningsmiddel: Gjennom binding av et radionuklid ( f. eks. jod eller yttrium (I131, Y<90>) til anti-PSCA-antistoffer er de radioaktivt merkete antistoffene anvendt som en diagnostisk og/eller avbildningsmiddel. I en slik rolle lokaliserer de merkede antistoffetene til både faste tumorer så vel som metastasiske lesjoner av celler som uttrykker PSCA. I forbindelse med anvendelsen av anti-PSCA-antistoffene som avbildningsmidler blir antistoffene anvendt som et tilbehør til kirurgisk behandling av faste tumorer, som både en prekirurgisk screen så vel som en postoperativ oppfølger for å bestemme hvilke tumor som forblir og/eller returnerer. I én utførelsesform blir et (<in>In)-PSCA-antistoff anvendt som et avbildningsmiddel i et Fase I humant klinisk forsøk hos pasienter som har et karsinom som uttrykker PSCA (analogt se f. eks. Divgi et al. J. Nati. Cancer Inst. 83:97-104 (1991)). Pasienter er fulgt med standard anterior og posterior gammakamera. Resultatene indikerer at primær lesjoner og metastasiske lesjoner er identifisert. Ul.) Imaging agent: By binding a radionuclide (e.g. iodine or yttrium (I131, Y<90>) to anti-PSCA antibodies, the radioactively labeled antibodies are used as a diagnostic and/or imaging agent. In such a role localizes the labeled antibodies to both solid tumors as well as metastatic lesions of cells expressing PSCA.In conjunction with the use of the anti-PSCA antibodies as imaging agents, the antibodies are used as an adjunct to the surgical treatment of solid tumors, as both a presurgical screen as well as a postoperative follow-up to determine which tumor remains and/or returns.In one embodiment, an (<in>In)-PSCA antibody is used as an imaging agent in a Phase I human clinical trial in patients who have a carcinoma that expresses PSCA (analogously see e.g. Divgi et al. J. Nati. Cancer Inst. 83:97-104 (1991)). Patients have been followed with standard anterior and posterior gamma cameras. The results indicate that primary le tions and metastatic lesions have been identified.

Dose og administreringsvei Dose and route of administration

Som anerkjent av fagfolk på området kan doseringsbetraktninger bestemmes gjennom sammenligning med de analoge produktene som er i klinikken. Således kan anti-PSCA-antistoffer administreres med doser i området 5 til 400 mg/m<2>, med de lavere dosene anvendt f. eks. i forbindelse med sikkerhetsundersøkelser. Affiniteten til anti-PSCA-antistoffer i forhold til affiniteten til et kjent antistoff for dens mål er én parameter anvendt av fagfolk på området for å bestemme analoge doseregimer. Videre har anti-PSCA-antistoffer, som er fullstendig humane antistoffer, sammenlignet med det kimære antistoffet langsommere utskilling; følgelig kan dosering hos pasienter med slike fullstendige humane anti-PSCA-antistoffer være lavere, kanskje i området 50 til 300 mg/m<2>, og fortsatt forbli effektiv. Dosering i mg/m<2>, i motsetning til den konvensjonelle målingen av dose i mg/kg, er en måling basert på overflateareal og er en hensiktsmessig doseringsmåling som er utformet til å omfatte pasienter av alle størrelser fra spebarn til voksne. As recognized by those skilled in the art, dosage considerations can be determined through comparison with the analog products that are in the clinic. Thus, anti-PSCA antibodies can be administered at doses in the range of 5 to 400 mg/m<2>, with the lower doses used e.g. in connection with security investigations. The affinity of anti-PSCA antibodies relative to the affinity of a known antibody for its target is one parameter used by those skilled in the art to determine analogous dosage regimens. Furthermore, compared to the chimeric antibody, anti-PSCA antibodies, which are fully human antibodies, have slower clearance; therefore, dosage in patients with such fully human anti-PSCA antibodies can be lower, perhaps in the range of 50 to 300 mg/m<2>, and still remain effective. Dosage in mg/m<2>, as opposed to the conventional measurement of dose in mg/kg, is a measurement based on surface area and is an appropriate dosage measurement designed to encompass patients of all sizes from infants to adults.

Tre distinkte leveringsangrepmåter er anvendelige for levering av anti-PSCA-antistoffer. Konvensjonell intravenøs levering er én standardleveringsteknikk for mange tumorer. Imidlertid, i forbindelse med tumorer i det peritoneale hulrommet, slik som tumorer i eggstokkene, gallegang, andre kanaler og lignende, intraperitoneal administrering kan vises fordelaktig for å oppnå høy dose av antistoff ved tumoren og til også å minimalisere antistoffutskilling. På lignende måte har visse faste tumorer vaskulatur som er passende for regional perfusjon. Regional perfusjon tillater en høy dose av antistoff på stedet av en tumor og minimaliserer korttidsutskilling av antistoffet. Three distinct delivery approaches are applicable for the delivery of anti-PSCA antibodies. Conventional intravenous delivery is one standard delivery technique for many tumors. However, in the context of tumors in the peritoneal cavity, such as tumors of the ovaries, bile ducts, other ducts and the like, intraperitoneal administration may be shown to be advantageous to obtain a high dose of antibody at the tumor and also to minimize antibody secretion. Similarly, certain solid tumors have vasculature suitable for regional perfusion. Regional perfusion allows a high dose of antibody at the site of a tumor and minimizes short-term shedding of the antibody.

Klinisk utviklingsplan ( CDP) Clinical Development Plan (CDP)

Oversikt: CDPen følger og utvikler behandlinger til anti-PSCA-antistoffer i forbindelse med tilleggsterapi, monoterapi og som et avbildningsmiddel. Forsøk innledningsvis demonstrerer sikkerhet og bekrefter deretter effektivitet av repeterende doser. Forsøk er åpenmerket sammenligning av standardkjemoterapi med standardterapi pluss anti-PSCA-antistoffer. Som vil være anerkjent er ett kriterie som kan anvendes i forbindelse med verving av pasienter PSCA-ekspresjonsnivåer i deres tumorer bestemt ved biopsi. Overview: The CDP pursues and develops treatments for anti-PSCA antibodies in conjunction with adjunctive therapy, monotherapy and as an imaging agent. Trials initially demonstrate safety and then confirm efficacy of repeated doses. Trials are open-label comparisons of standard chemotherapy with standard therapy plus anti-PSCA antibodies. As will be recognized, one criterion that may be used in recruiting patients is PSCA expression levels in their tumors as determined by biopsy.

Som med hvilket som helst protein- eller antistoffinfusjonsbasert terapeutisk middel, sikkerhetsbetydningene er primært relatert til (i) cytokinfrigjøringssyndrom, dvs. hypotensjon, feber, risting, febergysninger; (ii) utviklingen av en immunogen respons på materialet ( dvs. utvikling av humane antistoffer av pasienten på det terapeutiske antistoffet eller HAHA-respons); og, (iii) toksisitet til normale celler som uttrykker PSCA. Standardtester og oppfølging er anvendt for å overvåke hver av disse sikkerhetsbetydningene. Anti-PSCA-antistoffer er funnet å være sikre ved human administrering. As with any protein or antibody infusion-based therapeutic agent, the safety concerns are primarily related to (i) cytokine release syndrome, ie, hypotension, fever, shaking, chills; (ii) the development of an immunogenic response to the material (ie, development of human antibodies by the patient to the therapeutic antibody or HAHA response); and, (iii) toxicity to normal cells expressing PSCA. Standard tests and follow-up are used to monitor each of these safety measures. Anti-PSCA antibodies have been found to be safe for human administration.

Eksempel 29 Example 29

Humant klinisk forsøk: monoterapi med humant anti- PSCA- antistoff Anti-PSCA-antistoffer er sikre i forbindelse med det ovenfor beskrevne tilleggsforsøket, et Fase II humant klinisk forsøk bekrefter effektiviteten og optimal dosering for monoterapi. Slike forsøk blir fullført og medfører den samme sikkerheten og resultatsanalyser til det ovenfor beskrevne tilleggsforsøket med unntaket som er pasienter som ikke mottar kjemoterapi samtidig med mottakelse av doser anti-PSCA-antistoffer. Human clinical trial: monotherapy with human anti-PSCA antibody Anti-PSCA antibodies are safe in connection with the additional trial described above, a Phase II human clinical trial confirms the effectiveness and optimal dosage for monotherapy. Such trials are completed and carry the same safety and outcome analyzes as the additional trial described above with the exception of patients not receiving chemotherapy concurrently receiving doses of anti-PSCA antibodies.

Eksempel 30 Example 30

Humant klinisk forsøk: diagnostisk avbildning med anti- PSCA- antistoff Human clinical trial: diagnostic imaging with anti-PSCA antibody

En gang til, som tilleggsterapien beskrevet ovenfor er sikker innen sikkerhetskriteriene beskrevet ovenfor, blir et humant klinisk forsøk utført angående anvendelse av anti-PSCA-antistoffer som et diagnostisk avbildningsmiddel. Protokollen er utformet på en hovedsakelig lignende måte til de beskrevet på området, slik som i Divgi et al. J. Nati. Cancer Inst. 83:97-104 Once again, as the adjunctive therapy described above is safe within the safety criteria described above, a human clinical trial is being conducted regarding the use of anti-PSCA antibodies as a diagnostic imaging agent. The protocol is designed in a mainly similar way to those described in the area, such as in Divgi et al. J. Nati. Cancer Inst. 83:97-104

(1991). Antistoffene er funnet å være både sikre og effektive når anvendt som en diagnostisk modalitet. (1991). The antibodies have been found to be both safe and effective when used as a diagnostic modality.

Eksempel 31 Example 31

Human klinisk forsøks tilleggsterapi med humant anti- PSCA- antistoff og kjemoterapeutisk middel, Human clinical trial adjunctive therapy with human anti-PSCA antibody and chemotherapeutic agent,

stråling og/ eller hormon ablasjonsterapi radiation and/or hormone ablation therapy

Et fase I humant klinisk forsøk blir innledet for å bedømme sikkerheten av seks intravenøse doser av et humant anti-PSCA-antistoff i forbindelse med behandlingen av en fast tumor,/e£s. en kreft av et vev listet opp i tabell 1.1 undersøkelsen blir sikkerheten av enkeldoser av anti-PSCA-antistoffer når anvendt som en tilleggsterapi til et antineoplastisk eller kjemoterapeutisk eller hormon ablasjonsmiddel som definert her, slik som, uten begrensning: cisplatin, topotecan, doxorubicin, adriamycin, taxol, Lupron, Zoladex, Eulexin, Casodex, Anandron eller lignende bedømt. Forsøkdesignen omfatter levering av omtrent seks enkeldoser av et anti-PSCA-antistoff med dose av antistoff med opptrapping fra omtrent ca. 25 mg/m<2>til ca. 275 mg/m<2>over behandlingsforløpet i henhold til det følgende eller lignende program: A phase I human clinical trial is being initiated to assess the safety of six intravenous doses of a human anti-PSCA antibody in the treatment of a solid tumor,/e£s. a cancer of a tissue listed in Table 1.1 the investigation is the safety of single doses of anti-PSCA antibodies when used as an adjunctive therapy to an antineoplastic or chemotherapeutic or hormone ablation agent as defined herein, such as, without limitation: cisplatin, topotecan, doxorubicin, adriamycin, taxol, Lupron, Zoladex, Eulexin, Casodex, Anandron or similarly rated. The trial design involves the delivery of approximately six single doses of an anti-PSCA antibody with the dose of antibody escalating from approximately 25 mg/m<2> to approx. 275 mg/m<2> over the course of treatment according to the following or similar programme:

Pasienter er nært fulgt i en uke etter hver administrering av antistoff og kjemoterapi. Spesielt blir pasienter bedømt for sikkerhetsbetydningen nevnt ovenfor: (i) cytokinfrigjøringssyndrom, dvs. hypotensjon, feber, risting, febergysninger; (ii) utviklingen av en immunogen respons på materialet ( dvs. utvikling av humane antistoffer av pasienten til det humane terapeutiske antistoffet eller HAHA-respons); og (iii) toksisitet til normale celler som uttrykker PSCA. Standardtester og oppfølging er anvendt for å overvåke hver av disse sikkerhetsbetydningene. Pasienter er også bedømt for klinisk resultat og spesielt reduksjon i tumormasse som bevist ved MRI eller andre avbildning. Patients are followed closely for a week after each administration of antibody and chemotherapy. In particular, patients are assessed for the safety significance mentioned above: (i) cytokine release syndrome, ie, hypotension, fever, shaking, chills; (ii) the development of an immunogenic response to the material (ie, development of human antibodies by the patient to the human therapeutic antibody or HAHA response); and (iii) toxicity to normal cells expressing PSCA. Standard tests and follow-up are used to monitor each of these safety measures. Patients are also assessed for clinical outcome and especially reduction in tumor mass as evidenced by MRI or other imaging.

Anti-PSCA-antistoffene er demonstrert til å være sikre og effektive. Fase 11-forsøk bekrefter effektiviteten og rafinerer optimal dosering. The anti-PSCA antibodies have been demonstrated to be safe and effective. Phase 11 trials confirm efficacy and refine optimal dosage.

Eksempel 32 Example 32

RNA- interferens ( RNAi) RNA interference (RNAi)

RNA-interferens (RNAi)-teknologi er implementert til en rekke celleforsøk relevant for onkologi. RN Ai er en posttranskripsjonell genforstummingsmekanisme aktivert av dobbeltrådet RNA interference (RNAi) technology has been implemented for a variety of cell experiments relevant to oncology. RN Ai is a posttranscriptional gene silencing mechanism activated by the doublet

RNA (dsRNA). RNAi fremkaller spesifikk mRNA-nedbrytning hvilket fører til endringer i proteinekspresjon og deretter i genfunksjon. Hos mammalske celler har disse dsRNAer, betegnet kort interfering RNA (siRNA,) den korrekte sammensetningen for å aktivere RNAi-reaksjonsveien for målretting av nedbrytning, spesifikt noen mRNAer. Se Elbashir S.M., et al, Duplexes of 21-nucleotide RNAs Mediate RNA- interference in Cultured Mammalian Cells, Nature 411(6836):494-8 (2001). Således blir RNAi-teknologi anvendt med hell i mammalske celler til gjøre sturne målrettete gener. RNA (dsRNA). RNAi induces specific mRNA degradation which leads to changes in protein expression and subsequently in gene function. In mammalian cells, these dsRNAs, short interfering RNA (siRNA), have the correct composition to activate the RNAi pathway for targeting degradation, specifically some mRNAs. See Elbashir S.M., et al, Duplexes of 21-nucleotide RNAs Mediate RNA interference in Cultured Mammalian Cells, Nature 411(6836):494-8 (2001). Thus, RNAi technology is successfully used in mammalian cells to turn off targeted genes.

Tap av celleproliferasjonskontroll er et holdepunkt for kanserøse celler; er således for å fastsette rollen til PSCA i celleoverlevelse/proliferasjonsforsøk relevant. Følgelig ble RNAi anvendt til å undersøke funksjonen av PSCA-antigenet. For å danne siRNA for PSCA ble algoritmer anvendt for å prediktere oligonukleotider som viser de kritiske molekylær parameterne (G:C-innhold, smeltetemperatur, etc.) og har evnen til å betydelig redusere ekspresjonsnivåene av PSCA-proteinet når innført i celler. I henhold til dette eksemplet blir PSCA-siRNA-sammensetninger anvendt som omfatter siRNA (dobbeltrådet, kort interferende RNA) som svarer til nukleinsyre-ORF-sekvensen av PSCA-proteinet eller subsekvenser derav. Således blir siRNA-subsekvenser anvendt på denne måten generelt 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30,31, 32, 33, 34, 35 eller flere enn 35 påfølgende RNA-nukleotider i lengde. Disse siRNA-sekvensene er komplementære og ikke-komplementære til minst en del av den mRNA-kodende sekvensen. I en foretrukket utførelsesform er subsekvensene 19-25 nukleotider i lengde, mest foretrukket 21-23 nukleotider i lengde. I foretrukne utførelsesformer oppnår dette siRNAet kraftig nedsetting av PSCA-antigen i celler som uttrykker proteinet og har funksjonelle effekter som beskrevet nedenfor. Loss of cell proliferation control is a sticking point for cancerous cells; is thus relevant for determining the role of PSCA in cell survival/proliferation experiments. Accordingly, RNAi was used to investigate the function of the PSCA antigen. To generate siRNA for PSCA, algorithms were used to predict oligonucleotides that display the critical molecular parameters (G:C content, melting temperature, etc.) and have the ability to significantly reduce the expression levels of the PSCA protein when introduced into cells. According to this example, PSCA-siRNA compositions are used which comprise siRNA (double-stranded short interfering RNA) corresponding to the nucleic acid ORF sequence of the PSCA protein or subsequences thereof. Thus, siRNA subsequences used in this way are generally 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30, 31, 32, 33, 34, 35 or more than 35 consecutive RNA nucleotides in length. These siRNA sequences are complementary and non-complementary to at least part of the mRNA coding sequence. In a preferred embodiment, the subsequences are 19-25 nucleotides in length, most preferably 21-23 nucleotides in length. In preferred embodiments, this siRNA achieves potent knockdown of PSCA antigen in cells expressing the protein and has functional effects as described below.

Det valgte siRNAet (PSCA.b oligo) ble testet i en rekke cellelinjer i overlevelses/proliferasjons MTS-forsøket (måler cellulær metabolsk aktivitet). Tetrazoliumbasert kolorimetrisk forsøk ( dvs. MTS) detekterer utelukkende levedyktige celler, siden levende celler er metabolsk aktive og derfor kan redusere tetrazoliumsalter til fargete formazanforbindelser; døde celler gjør imidlertid ikke. Videre oppnådde dette PSCA.b oligo kraftig nedsetting av PSCA-antigen i celler som uttrykker proteinet og hadde funksjonelle effekter som beskrevet nedenfor ved anvendelse av de følgende protokollene. The selected siRNA (PSCA.b oligo) was tested in a variety of cell lines in the survival/proliferation MTS assay (measures cellular metabolic activity). The tetrazolium-based colorimetric assay (i.e., MTS) detects exclusively viable cells, since living cells are metabolically active and can therefore reduce tetrazolium salts to colored formazan compounds; however, dead cells do not. Furthermore, this PSCA.b oligo achieved robust knockdown of PSCA antigen in cells expressing the protein and had functional effects as described below using the following protocols.

Mammalske siRNA-transfeksjoner: Dagen før siRNA-transfeksjon ble de forskjellige cellelinjer platet i media (RPMI 1640 med 10% FBS m/u antibiotika) ved 2x10<3>celler/brønn i 80 (il (96-brønners plateformat) for overlevelsen/MTS-forsøket. I parallell med det PSCA-spesifikke siRNA- oligo ble de følgende sekvensene omfattet i hvert forsøk som kontroller: a) Falskt transfekterte celler med Lipofectamin 2000 (Invitrogen, Carlsbad, CA) og hybridiseringsbuffer (ingen siRNA); b) Luciferase-4-spesifikk siRNA (målrettet sekvens: 5'-AAGGGACGAAGACGAACACUUCTT-3') (SEKV ID NR:77); og c) Eg5-spesifikk siRNA (målrettet sekvens: 5'-AACTGAAGACCTGAAGACAATAA-3') (SEKV ID NR:78). SiRNAer ble anvendt ved 10nM og 1 ug/ml Lipofectamin 2000 endelig konsentrasjon. Mammalian siRNA transfections: The day before siRNA transfection, the different cell lines were plated in media (RPMI 1640 with 10% FBS w/o antibiotics) at 2x10<3> cells/well in 80 (ul (96-well plate format) for the survival/ The MTS Experiment In parallel with the PSCA-specific siRNA oligo, the following sequences were included in each experiment as controls: a) Mock-transfected cells with Lipofectamin 2000 (Invitrogen, Carlsbad, CA) and hybridization buffer (no siRNA); b) Luciferase-4-specific siRNA (targeting sequence: 5'-AAGGGACGAAGACGAACACUUCTT-3') (SEQ ID NO:77); and c) Eg5-specific siRNA (targeting sequence: 5'-AACTGAAGACCTGAAGACAATAA-3') (SEQ ID NO:78). SiRNAs were used at 10 nM and 1 µg/ml Lipofectamine 2000 final concentration.

Fremgangsmåten var som følger: siRNAene ble først fortynnet i OPTLMEM (serumfritt transfeksjonsmedia, Invitrogen) ved 0,1 uM uM (10-gangers konsentrert) og innkubert 5-10 min ved RT. Lipofectamin 2000 ble fortynnet til 10 ug/ml (10-gangers konsentrert) for det totale antallet transfeksjoner og innkubert 5-10 minutter ved romtemperatur (RT). Passende mengder av fortynnet 10-gangers konsentrert Lipofectamin 2000 ble blandet 1:1 med fortynnet 10-gangers konsentrert siRNA og innkubert ved RT i 20-30" (5-gangers konsentrert transfeksjonsløsning). 20 ul av de 5-gangers konsentrerte transfeksjonsløsningene ble satt til de respektive prøvene og innkubert ved 37°C i 96 timer før analyse. The procedure was as follows: the siRNAs were first diluted in OPTLMEM (serum-free transfection media, Invitrogen) at 0.1 µM (10-fold concentrated) and incubated for 5-10 min at RT. Lipofectamine 2000 was diluted to 10 µg/ml (10-fold concentrated) for the total number of transfections and incubated 5-10 minutes at room temperature (RT). Appropriate amounts of diluted 10-fold concentrated Lipofectamin 2000 were mixed 1:1 with diluted 10-fold concentrated siRNA and incubated at RT for 20-30" (5-fold concentrated transfection solution). 20 µl of the 5-fold concentrated transfection solutions were added to the respective samples and incubated at 37°C for 96 hours before analysis.

MTS- forsøk: MTS-forsøket er en kolorimetrisk fremgangsmåte for å bestemme antallet levedyktig celler i proliferasjons-, cytotoksisitets- eller kjemosensitivitetsforsøk basert på en tetrazoliumforbindelse [3-(4,5-dimetyltiazol-2-yl)-5-(3-karboksymetoksyfenyl)-2-(4-sulfofenyl)-2H-tetrazolium, inner salt; MTS(b)] og en elektronkoblingsreagens (fenazinetosulfat; PES). Forsøk ble utførte ved tilsetning av en liten mengde av løsningsreagenset direkte til kulturbrønner, innkubering i 1-4 timer og deretter måling av absorbans ved 490nm med en 96-brønners plateleser. Mengden av farget formazanprodukt som målt ved mengden av 490nm absorbans er direkte proporsjonal med den mitokondrielle aktiviteten og/eller antallet levende celler i kultur. MTS assay: The MTS assay is a colorimetric method for determining the number of viable cells in proliferation, cytotoxicity or chemosensitivity assays based on a tetrazolium compound [3-(4,5-dimethylthiazol-2-yl)-5-(3-carboxymethoxyphenyl )-2-(4-sulfophenyl)-2H-tetrazolium, inner salt; MTS(b)] and an electron coupling reagent (phenazine ethosulfate; PES). Experiments were performed by adding a small amount of the dissolution reagent directly to culture wells, incubating for 1-4 hours and then measuring absorbance at 490nm with a 96-well plate reader. The amount of colored formazan product as measured by the amount of 490nm absorbance is directly proportional to the mitochondrial activity and/or number of live cells in culture.

For å adressere funksjonen av PSCA i celler er PSCA gjort stummme ved transfektering av de endogent uttrykkende PSCA cellelinjene. To address the function of PSCA in cells, PSCA has been silenced by transfection of the endogenously expressing PSCA cell lines.

En annen utførelsesform ifølge oppfinnelsen er en fremgangsmåte for å analysere PSCA-relatert celleproliferasjon er målingen av DNA-syntese som en markør for proliferasjon. Merkete DNA-forløpere ( dvs. 3H-thymidin) blir anvendt og deres innkorporasjon i DNA blir kvantifisert. Innkorporasjon av den merkete forløperen i DNA er direkte proporsjonal med mengden av celledeling som forekommer i kulturen. En annen fremgangsmåte anvendt for å måle celleproliferasjon er utøvende klonogeniske forsøk. I disse forsøkene er et definert antall celler platet på den passende matriksen og antallet kolonier dannet etter en periode av vekst etter siRNA-behandling er talt. Another embodiment according to the invention is a method for analyzing PSCA-related cell proliferation is the measurement of DNA synthesis as a marker for proliferation. Labeled DNA precursors (ie 3H-thymidine) are used and their incorporation into DNA is quantified. Incorporation of the labeled precursor into DNA is directly proportional to the amount of cell division occurring in the culture. Another method used to measure cell proliferation is performing clonogenic assays. In these experiments, a defined number of cells are plated on the appropriate matrix and the number of colonies formed after a period of growth after siRNA treatment is counted.

I PSCA-kreftmålvalidering er komplementerende til celleoverlevelsen/proliferasjonsanalysen med apoptose og cellecyklusprofilundersøkelser betraktet. Det biokjemiske holdepunktet for den apoptotiske prosessen er genomisk DNA-fragmentering, en irreversibel hendelse som overgir cellen til å dø. En fremgangsmåte for å observere fragmentert DNA i celler er den immunologiske deteksjonen av histonkomplekserte DNA-fragmenter ved et immunoassay ( dvs. celledøddeteksjons ELISA) som måler anrikningen av histonkomplekserte DNA-fragmenter (mono- og oligonukleosomer) i cytoplasmaet av apoptotiske celler. Dette forsøket krever ikke premerking av cellene og kan detektere DNA-nedbrytning i celler som ikke prolifererer in vitro ( dvs. friske isolerte tumorceller). In PSCA cancer target validation, complementary to the cell survival/proliferation analysis with apoptosis and cell cycle profile studies are considered. The biochemical anchor point for the apoptotic process is genomic DNA fragmentation, an irreversible event that commits the cell to death. One method for observing fragmented DNA in cells is the immunological detection of histone-complexed DNA fragments by an immunoassay (i.e. cell death detection ELISA) which measures the enrichment of histone-complexed DNA fragments (mono- and oligonucleosomes) in the cytoplasm of apoptotic cells. This experiment does not require pre-labeling of the cells and can detect DNA degradation in cells that do not proliferate in vitro (ie healthy isolated tumor cells).

De viktigste effektormolekylene for å trigge apoptotisk celledød er kaspaser. Kaspaser er proteaser som når aktivert spalter en rekke substrater på det karboksyterminale setet av en aspartatresidue, medierer meget tidlige trinn av apoptose ved aktivering. Alle kaspaser blir syntetisert som proenzymer og aktivering involverer spaltning på aspartatresiduer. Spesielt synes kaspase-3 å spille en sentral rolle i innledningen av cellulære apoptosehendelser. Forsøk for bestemmelse av kaspase-3-aktivering detekterer tidlige apoptosehendelser. Etter RNAi-behandlinger bærer Western-blott-deteksjon av aktiv kaspase-3-tilstedeværelse eller proteolytisk spaltning av produkter ( dvs. PARP) funnet i apoptotisk celler videre en aktiv induksjon av apoptose. Fordi de cellulære mekanismene som resulterer i apoptose er komplekse har hver sine fordeler og begrensninger. Betraktning av andre kriterier/endepunkter slik som cellulær morfologi, kromatinkondensering, membran blæredannelse ("blebbing"), apoptotiske legemer hjelp til å videre støtte celledød som apoptotisk. Siden ikke alle genmålene som regulerer cellevekst er antiapoptotiske blir DNA-innholdet av permeabiliserte celler målt for å oppnå profilen av DNA-innhold eller cellecyklusprofil. Kjerner av apoptotisk celler inneholder mindre DNA på grunn av lekkasjen ut til cytoplasmaet (sub-Gl-populasjon). I tillegg kan anvendelsen av DNA-fargestoffer ( dvs. propidiumjodid) også differensiere mellom de forskjellige fasene av cellecyklusen i cellepopulasjonen på grunn av tilstedeværelsen av forskjellig mengder av DNA i G0/G1, S og G2/M. I disse undersøkelsene kvantifiseres subpopulasjonene. The most important effector molecules for triggering apoptotic cell death are caspases. Caspases are proteases that, when activated, cleave a variety of substrates at the carboxy-terminal site of an aspartate residue, mediating very early steps of apoptosis upon activation. All caspases are synthesized as proenzymes and activation involves cleavage at aspartate residues. In particular, caspase-3 appears to play a central role in the initiation of cellular apoptosis events. Caspase-3 activation assays detect early apoptosis events. After RNAi treatments, Western blot detection of active caspase-3 presence or proteolytic cleavage products (ie, PARP) found in apoptotic cells further supports an active induction of apoptosis. Because the cellular mechanisms that result in apoptosis are complex, each has its own advantages and limitations. Consideration of other criteria/endpoints such as cellular morphology, chromatin condensation, membrane blebbing, apoptotic bodies help to further support cell death as apoptotic. Since not all the gene targets that regulate cell growth are antiapoptotic, the DNA content of permeabilized cells is measured to obtain the profile of DNA content or cell cycle profile. Nuclei of apoptotic cells contain less DNA due to the leakage out to the cytoplasm (sub-Gl population). In addition, the use of DNA dyes (ie propidium iodide) can also differentiate between the different phases of the cell cycle in the cell population due to the presence of different amounts of DNA in G0/G1, S and G2/M. In these surveys, the subpopulations are quantified.

For PSCA-genet letter RNAi-undersøkelser forståelsen av bidraget til genproduktet i kreftreaksjonsveier. Slike aktive RNAi-molekyler har anvendelse i identifikasjonsforsøk for å screene for MAbs som er aktive antitumorterapeutiske midler. Videre blir siRNA administrert som terapeutiske midler til kreftpasienter for reduksjon av den ondartete veksten av mange krefttyper, omfattende de listet opp i tabell 1. Når PSCA spiller en rolle i celleoverlevelse, celleproliferasjon, tumorigenese eller apoptose blir det anvendt som et mål for diagnostiske, prognostisek, preventive og/eller terapeutiske formål. For the PSCA gene, RNAi studies facilitate the understanding of the contribution of the gene product in cancer response pathways. Such active RNAi molecules have application in identification experiments to screen for MAbs that are active antitumor therapeutic agents. Furthermore, siRNAs are administered as therapeutic agents to cancer patients to reduce the malignant growth of many cancer types, including those listed in Table 1. When PSCA plays a role in cell survival, cell proliferation, tumorigenesis or apoptosis, it is used as a target for diagnostic, prognostic , preventive and/or therapeutic purposes.

Eksempel 33 Example 33

Deteksjon av PSCA- protein i kreftpasientprøver ved IHC Detection of PSCA protein in cancer patient samples by IHC

Ekspresjon av PSCA-protein i tumorprøver fra kreftpasienter ble detektert ved anvendelse av antistoffet HAI-4.117. Formalinfiksert, parafininnstøpt vev ble kuttet i 4 mikron snitt og anbrakt på glasobjektglass. Snittene ble awokset, rehydrert og behandlet med antigengjenervervelsesløsning (Antigen Retrieval Citra Solution; BioGenex, 4600 Norris Canyon Road, San Ramon, CA, 94583) ved høy temperatur. Snitt ble deretter innkubert i fluoresceinkonjugert humant monoklonalt anti-PSCA-antistoff, Hal-4.117, i 16 timer ved 4°C. Objektglassene ble vasket tre ganger i buffer og videre innkubert med kanin-antifluorescein i 1 time og, etter vasking i buffer, nedsenket i DAKO EnVision+™-peroksydasekonjugert geit-antikanin immunoglobulin sekundært antistoff (DAKO Corporation, Carpenteria, CA) i 30 minutter. Snittene ble deretter vasket i buffer, utviklet ved anvendelse av DAB-kittet (Sigma Chemicals), kontrastfarget ved anvendelse av hematoksylin og analysert ved brightfield-mikroskopi. Resultatene viser ekspresjon av PSCA i tumorcellene av prostata adenokarsinom (A, B), blære overgangskarsinom (C) og pankreatisk duktal adenokarsinom (D). Disse resultatene indikerer at PSCA er uttrykt i humane kreft og at antistoffer rettet mot dette antigenet er anvendelige som diagnostiske reagenser (figur 17). Expression of PSCA protein in tumor samples from cancer patients was detected using the antibody HAI-4,117. Formalin-fixed, paraffin-embedded tissue was cut into 4 micron sections and placed on glass slides. The sections were awoken, rehydrated, and treated with antigen retrieval solution (Antigen Retrieval Citra Solution; BioGenex, 4600 Norris Canyon Road, San Ramon, CA, 94583) at high temperature. Sections were then incubated in fluorescein-conjugated human monoclonal anti-PSCA antibody, Hal-4,117, for 16 hours at 4°C. Slides were washed three times in buffer and further incubated with rabbit antifluorescein for 1 hour and, after washing in buffer, immersed in DAKO EnVision+™ peroxidase-conjugated goat antirabbit immunoglobulin secondary antibody (DAKO Corporation, Carpenteria, CA) for 30 minutes. The sections were then washed in buffer, developed using the DAB kit (Sigma Chemicals), counterstained using hematoxylin and analyzed by brightfield microscopy. The results show expression of PSCA in the tumor cells of prostate adenocarcinoma (A, B), bladder transitional carcinoma (C) and pancreatic ductal adenocarcinoma (D). These results indicate that PSCA is expressed in human cancers and that antibodies directed against this antigen are useful as diagnostic reagents (Figure 17).

Disse resultatene indikerer at PSCA er et mål for diagnostiske, prognostiske og terapeutiske applikasjoner i kreft. These results indicate that PSCA is a target for diagnostic, prognostic and therapeutic applications in cancer.

Gjennom hele denne søknaden er forskjellige webside-datainnhold, publikasjoner, patentsøknader og patenter refererert. (Websider er referert ved deres Uniform Resource Locator eller URL, adresser på world wide web.) Beskrivelser av hver av disse referanser inntas herved ved referanse her i deres helhet. Throughout this application, various website data content, publications, patent applications and patents are referenced. (Web pages are referenced by their Uniform Resource Locator or URL, addresses on the world wide web.) Descriptions of each of these references are hereby incorporated by reference here in their entirety.

Foreliggende oppfinnelse skal ikke begrenses i omfang ved utførelsesformene beskrevet her, som er tilsiktede som enkle illustrasjoner av individuelle aspekter ifølge oppfinnelsen og hvilken som helst som er funksjonelt ekvivalente er innenfor omfanget ifølge oppfinnelsen. Forskjellige modifikasjoner til modellene og fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen, i tillegg til de beskrevet her, vil være klare for fagfolk på området fra den foregående beskrivelsen og undervisningene og er tilsvarende ment å falle innenfor omfanget ifølge oppfinnelsen. Slike modifikasjoner eller andre utførelsesformer kan utføres uten å avvike fra det sanne omfanget og ånden ifølge oppfinnelsen. The present invention shall not be limited in scope by the embodiments described herein, which are intended as simple illustrations of individual aspects of the invention and any that are functionally equivalent are within the scope of the invention. Various modifications to the models and methods according to the invention, in addition to those described here, will be clear to those skilled in the art from the preceding description and teachings and are accordingly intended to fall within the scope of the invention. Such modifications or other embodiments may be made without departing from the true scope and spirit of the invention.

Claims (12)

PATENTKRAVPATENT CLAIMS 1. Monoklonalt antistoff eller et antigenbindende fragment derav,1. Monoclonal antibody or an antigen-binding fragment thereof, karakterisert ved at det omfatter et antigenbindingssete som binder spesifikt til et PSCA protein omfattende aminosyresekvensen SEKV ID NR: 2 og hvor det monoklonale antistoffet omfatter ami nosyresekvensen til VH regionen av SEKV ID NR: 35 og VL regionen av SEKV ID NR: 37.characterized in that it comprises an antigen binding site that binds specifically to a PSCA protein comprising the amino acid sequence SEQ ID NO: 2 and where the monoclonal antibody comprises the amino acid sequence of the VH region of SEQ ID NO: 35 and the VL region of SEQ ID NO: 37. 2. Antistoff eller antigenbindende fragment ifølge krav 1,2. Antibody or antigen-binding fragment according to claim 1, karakteri sert ved at det monoklonale antistoffet er produsert av hybridomen deponert under American Type Culture Collection (ATCC) Accession No. PTA-6699.characterized by the fact that the monoclonal antibody is produced by the hybridoma deposited under American Type Culture Collection (ATCC) Accession No. PTA-6699. 3. Anti stoff eller fragment ifølge krav 1 eller 2, karakteri sert ved a t fragmentet er et F ab, F(ab’)2, Fv eller scFv fragment.3. Antibody or fragment according to claim 1 or 2, characterized in that the fragment is an F ab, F(ab')2, Fv or scFv fragment. 4. Antistoff eller fragment ifølge et hvilket som helst av kravene 1, 2 eller 3, karakterisert ved a t antistoffet eller fragmentet blir koblet til en detekterbar markør.4. Antibody or fragment according to any one of claims 1, 2 or 3, characterized in that the antibody or fragment is coupled to a detectable marker. 5. Hybridom, karakterisert ved at den produserer det monoklonale antistoffet ifølge krav 1 eller 2.5. Hybridoma, characterized in that it produces the monoclonal antibody according to claim 1 or 2. 6. Hybridom ifølge krav 5, karakteri sert ved a t hybridomet er deponert under American Type Culture Collection (ATCC) Accession No. PTA-6699.6. Hybridoma according to claim 5, characterized in that the hybridoma is deposited under American Type Culture Collection (ATCC) Accession No. PTA-6699. 7. Polynukleotid, karakterisert ved a t det koder for en sekvens som omfatter en lettkjede variabel region og en tungkjede variabel region av antistoffet ifølge et hvilket som helst av kravene 1, 2 eller 3.7. Polynucleotide, characterized in that it codes for a sequence comprising a light chain variable region and a heavy chain variable region of the antibody according to any one of claims 1, 2 or 3. 8. Polynukleotid ifølge krav 7, karakterisert ved at det koder for den lette kjeden og den tunge kjeden av antistoffet ifølge et hvilket som helst av kravene 1, 2 eller 3.8. Polynucleotide according to claim 7, characterized in that it codes for the light chain and the heavy chain of the antibody according to any one of claims 1, 2 or 3. 9. Vektor, karakterisert ved at den omfatter polynukleotidet ifølge krav 7 eller krav 8.9. Vector, characterized in that it comprises the polynucleotide according to claim 7 or claim 8. 10. Celle, karakterisert ved at den er transfektert med vektoren ifølge krav 9,10. Cell, characterized in that it is transfected with the vector according to claim 9, 11. Sammensetning, karakterisert ved at den omfatter antistoffet, eller F ab, F(ab’)2, Fv eller scFv fragment derav ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4.11. Composition, characterized in that it comprises the antibody, or F ab, F(ab')2, Fv or scFv fragment thereof according to any one of claims 1 to 4. 12. Fremgangsmåte for produsering av et antistoff ifølge krav 1 eller et antigenbindende fragment derav, karakterisert ved at den omfatter:12. Method for producing an antibody according to claim 1 or an antigen-binding fragment thereof, characterized in that it comprises: dyrking av en celle, hvor:cultivation of a cell, where: (a) cellen er blitt transfektert med et polynukleotid som koder for en sekvens som omfatter en lettkjede variabel region av antistoffet ifølge krav 1 og et polynukleotid som koder for en sekvens som omfatter en tungkjede variabel region av antistoffet ifølge krav 1; eller(a) the cell has been transfected with a polynucleotide encoding a sequence comprising a light chain variable region of the antibody according to claim 1 and a polynucleotide encoding a sequence comprising a heavy chain variable region of the antibody according to claim 1; or (b) cellen ifølge krav 10;(b) the cell of claim 10; hvorved antistoffet eller et antigenbindende fragment derav blir produsert.whereby the antibody or an antigen-binding fragment thereof is produced.
NO20110647A 2004-05-28 2011-04-29 Monoclonal antibodies and method for their preparation, as well as hybridoma, polynucleotide, vector, cell and composition for the treatment of cancer NO341404B1 (en)

Applications Claiming Priority (7)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US10/857,484 US7622564B2 (en) 2003-05-30 2004-05-28 Prostate stem cell antigen (PSCA) variants and subsequences thereof
US61638104P 2004-10-05 2004-10-05
US61788104P 2004-10-12 2004-10-12
US62131004P 2004-10-21 2004-10-21
US63307704P 2004-12-02 2004-12-02
US67200005P 2005-04-14 2005-04-14
PCT/US2005/017412 WO2005118864A2 (en) 2004-05-28 2005-05-17 Antibodies and related molecules that bind to psca proteins

Publications (2)

Publication Number Publication Date
NO20110647L NO20110647L (en) 2006-12-19
NO341404B1 true NO341404B1 (en) 2017-10-30

Family

ID=44210117

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20110647A NO341404B1 (en) 2004-05-28 2011-04-29 Monoclonal antibodies and method for their preparation, as well as hybridoma, polynucleotide, vector, cell and composition for the treatment of cancer

Country Status (6)

Country Link
KR (2) KR101282396B1 (en)
CN (1) CN102344493B (en)
BR (2) BRPI0511624B1 (en)
IL (1) IL214210A (en)
NO (1) NO341404B1 (en)
SI (1) SI1753871T1 (en)

Families Citing this family (7)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
EP2490025A3 (en) 2007-03-27 2012-11-28 Immunovia AB Method, array and use thereof
EA201990839A1 (en) * 2012-08-23 2019-08-30 Эдженсис, Инк. ANTIBODY MEDICINE (ADC) CONJUGATES THAT CONTACT PROTEINS 158P1D7
US9994629B2 (en) 2012-12-13 2018-06-12 The Trustees Of The University Of Pennsylvania Compositions and methods for generating a synthetic antibody
GB201319878D0 (en) * 2013-11-11 2013-12-25 Immunovia Ab Method, Array and use thereof
SG11201604719WA (en) 2013-12-13 2016-07-28 Univ Pennsylvania Dna antibody constructs and method of using same
JP7268958B2 (en) 2014-12-01 2023-05-08 ザ トラスティーズ オブ ザ ユニバーシティ オブ ペンシルバニア DNA antibody constructs and methods of use thereof
GB202010970D0 (en) 2020-07-16 2020-09-02 Immunovia Ab Methods, arrays and uses thereof

Citations (4)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
WO2001040309A2 (en) * 1999-10-29 2001-06-07 Genentech, Inc. Anti-prostate stem cell antigen (psca) antibody compositions and methods of use
US6258939B1 (en) * 1997-03-10 2001-07-10 The Regents Of The University Of California PSCA antibodies and hybridomas producing them
US20040018571A1 (en) * 1997-03-10 2004-01-29 The Regents Of The University Of California PSCA: prostate stem cell antigen and uses thereof
EP1514876B1 (en) * 1997-03-10 2013-05-08 The Regents of The University of California Antibody against prostate stem cell antigen (PSCA)

Patent Citations (4)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US6258939B1 (en) * 1997-03-10 2001-07-10 The Regents Of The University Of California PSCA antibodies and hybridomas producing them
US20040018571A1 (en) * 1997-03-10 2004-01-29 The Regents Of The University Of California PSCA: prostate stem cell antigen and uses thereof
EP1514876B1 (en) * 1997-03-10 2013-05-08 The Regents of The University of California Antibody against prostate stem cell antigen (PSCA)
WO2001040309A2 (en) * 1999-10-29 2001-06-07 Genentech, Inc. Anti-prostate stem cell antigen (psca) antibody compositions and methods of use

Non-Patent Citations (2)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Title
Ross S. ET AL. Prostate stem cell antigen as therapy target: Tissue expression and in vivo efficacy of an immunoconjugate. Cancer research. 2002, vol.62, no. 9, side 2546-2553. , Dated: 01.01.0001 *
Saffran D.C. ET AL. Anti-PSCA mAbbs inhibit tumor growth and metastasis formation and prolong the survival of mice bearing human prostate cancer xenografts. Proc. Natl. Acad., Dated: 01.01.0001 *

Also Published As

Publication number Publication date
SI1753871T1 (en) 2016-01-29
BRPI0511624A (en) 2008-01-02
BR122018073034B1 (en) 2021-10-13
KR20110056564A (en) 2011-05-30
CN102344493A (en) 2012-02-08
BRPI0511624B1 (en) 2022-02-08
BR122018073034B8 (en) 2022-10-11
CN102344493B (en) 2014-09-03
KR101215611B1 (en) 2012-12-28
KR101282396B1 (en) 2013-07-04
KR20070047251A (en) 2007-05-04
IL214210A (en) 2013-01-31
NO20110647L (en) 2006-12-19
IL214210A0 (en) 2011-08-31

Similar Documents

Publication Publication Date Title
US7595379B2 (en) Antibodies and related molecules that bind to PSCA proteins
US8278424B2 (en) Antibodies that bind to PSCA proteins for diagnosis of cancer
US7541442B2 (en) Antibodies and related molecules that bind to PSCA proteins
KR101215179B1 (en) - Antibodies and Molecules Derived Therefrom That Bind To STEAP-1 Proteins
AU2005250370B2 (en) Antibodies and related molecules that bind to PSCA proteins
JP2010537671A (en) Antibodies and related molecules that bind to 24P4C12 protein
NO341404B1 (en) Monoclonal antibodies and method for their preparation, as well as hybridoma, polynucleotide, vector, cell and composition for the treatment of cancer
AU2006237616B2 (en) Antibodies and related molecules that bind to PSCA proteins
CA2742088A1 (en) Antibodies that bind psca proteins for diagnosis of cancer
NO345322B1 (en) Antibodies and related molecules that bind to PSCA Proteins
DK1753871T3 (en) Antibodies and related molecules that bind to psca proteins
BRPI0520902B1 (en) MONOCLONAL ANTIBODY OR ANTIGEN-BINDING FRAGMENT OF THE SAME THAT BINDS TO PSCA PROTEINS FOR THE DIAGNOSIS OF CANCER, METHOD FOR PRODUCTION THEREOF, HYBRIDOMA, POLYNUCLEOTIDE, VECTOR, COMPOSITION, ASSAY TO DETECT THE PRESENCE OF A PSCA PROTEIN AND METHOD OF DETECTION OF ONE PSCA PROTEIN