NO345322B1 - Antibodies and related molecules that bind to PSCA Proteins - Google Patents

Antibodies and related molecules that bind to PSCA Proteins Download PDF

Info

Publication number
NO345322B1
NO345322B1 NO20075592A NO20075592A NO345322B1 NO 345322 B1 NO345322 B1 NO 345322B1 NO 20075592 A NO20075592 A NO 20075592A NO 20075592 A NO20075592 A NO 20075592A NO 345322 B1 NO345322 B1 NO 345322B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
psca
antibody
antigen
binding fragment
protein
Prior art date
Application number
NO20075592A
Other languages
Norwegian (no)
Other versions
NO20075592L (en
Inventor
Aya Jakobovits
Arthur B Raitano
Pia M Challita-Eid
Xiao-Chi Jia
Robert Kendall Morrison
Jean Gudas
Original Assignee
Agensys Inc
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Priority claimed from US11/131,648 external-priority patent/US7595379B2/en
Priority claimed from PCT/US2005/017412 external-priority patent/WO2005118864A2/en
Priority claimed from PCT/US2006/005693 external-priority patent/WO2006112933A1/en
Application filed by Agensys Inc filed Critical Agensys Inc
Publication of NO20075592L publication Critical patent/NO20075592L/en
Publication of NO345322B1 publication Critical patent/NO345322B1/en

Links

Classifications

    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P13/00Drugs for disorders of the urinary system
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K9/00Medicinal preparations characterised by special physical form
    • A61K9/0012Galenical forms characterised by the site of application
    • A61K9/0019Injectable compositions; Intramuscular, intravenous, arterial, subcutaneous administration; Compositions to be administered through the skin in an invasive manner
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K16/00Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies
    • C07K16/18Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans
    • C07K16/28Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans against receptors, cell surface antigens or cell surface determinants
    • C07K16/30Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans against receptors, cell surface antigens or cell surface determinants from tumour cells
    • C07K16/3069Reproductive system, e.g. ovaria, uterus, testes, prostate

Landscapes

  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Veterinary Medicine (AREA)
  • Public Health (AREA)
  • Animal Behavior & Ethology (AREA)
  • Pharmacology & Pharmacy (AREA)
  • Immunology (AREA)
  • Proteomics, Peptides & Aminoacids (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Molecular Biology (AREA)
  • Biophysics (AREA)
  • Biochemistry (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Bioinformatics & Cheminformatics (AREA)
  • Urology & Nephrology (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Genetics & Genomics (AREA)
  • Nuclear Medicine, Radiotherapy & Molecular Imaging (AREA)
  • Cell Biology (AREA)
  • Reproductive Health (AREA)
  • Pregnancy & Childbirth (AREA)
  • Gynecology & Obstetrics (AREA)
  • Dermatology (AREA)
  • Epidemiology (AREA)
  • Medicines Containing Antibodies Or Antigens For Use As Internal Diagnostic Agents (AREA)
  • Peptides Or Proteins (AREA)
  • Medicines That Contain Protein Lipid Enzymes And Other Medicines (AREA)

Description

ANTISTOFFER OG BESLEKTEDE MOLEKYLER SOM BINDES TIL ANTIBODIES AND RELATED MOLECULES THAT BIND TO

PSCA PROTEINER PSCA PROTEINS

OPPFINNELSENS OMRÅDE FIELD OF THE INVENTION

Foreliggende oppfinnelse angår antistoffer, så vel som bindende fragmenter derav og molekyler konstruert derav, som binder proteiner, betegnet PSCA. The present invention relates to antibodies, as well as binding fragments thereof and molecules constructed thereof, which bind proteins, designated PSCA.

Oppfinnelsen angår videre diagnostiske, prognostiske, profylaktiske og terapeutiske metoder og blandinger anvendelige ved behandling av kreft som uttrykker PSCA. The invention further relates to diagnostic, prognostic, prophylactic and therapeutic methods and compositions applicable in the treatment of cancer expressing PSCA.

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN BACKGROUND OF THE INVENTION

Kreft er den andre viktigste årsaken til død hos mennesker ved siden av koronar sykdom. Verden over dør millioner av mennesker av kreft hvert år. I USA alene, som angitt av Den amerikanske kreftforeningen, forårsaker kreft død for godt over en halv million mennesker årlig, med over 1,2 millioner nye tilfeller diagnostisert pr. år. Mens dødsfall fra hjertesykdom har hatt en betydelig tilbakegang, er de som skyldes kreft generelt økende. Tidlig i neste århundre, er kreft predikert å bli den viktigste årsaken til død. Cancer is the second leading cause of death in humans next to coronary heart disease. Millions of people worldwide die from cancer every year. In the United States alone, as indicated by the American Cancer Society, cancer causes the death of well over half a million people annually, with over 1.2 million new cases diagnosed per year. year. While deaths from heart disease have declined significantly, those from cancer are generally increasing. Early in the next century, cancer is predicted to become the leading cause of death.

Verden over skiller mange kreftformer seg ut som de viktigste dødelige sykdommene. Spesielt representerer karsinomer i lunge, prostata, bryst, kolon, bukspyttkjertel, eggstokk og blære de primære årsakene til kreftdød. Disse og praktisk talt alle andre karsinomer har et felles letalt moment. Med svært få unntak er metastatisk sykdom fra et karsinom dødelig. Videre har vanlig erfaring vist, selv for de kreftpasientene som initielt overlever deres primære kreft, at livet deres blir dramatisk endret. Mange kreftpasienter opplever sterk engstelse drevet av viten om risikoen for tilbakefall eller behandlingssvikt. Mange kreftpasienter opplever fysisk svekkelse etter behandling. Videre opplever mange kreftpasienter en tilbakekomst. Around the world, many forms of cancer stand out as the most important fatal diseases. In particular, carcinomas of the lung, prostate, breast, colon, pancreas, ovary and bladder represent the primary causes of cancer death. These and practically all other carcinomas have a common lethal factor. With very few exceptions, metastatic disease from a carcinoma is fatal. Furthermore, common experience has shown that even for those cancer patients who initially survive their primary cancer, their lives are dramatically changed. Many cancer patients experience strong anxiety driven by the knowledge of the risk of relapse or treatment failure. Many cancer patients experience physical impairment after treatment. Furthermore, many cancer patients experience a recurrence.

Verden over er prostatakreft den fjerde mest utbredte kreftformen hos menn. I Nord-Amerika og Nord-Europa, er den i høy grad den mest vanlige kreftformen hos menn og er den andre viktigste årsaken til kreftdød hos menn. I USA alene dør godt over 30,000 menn årlig av denne sykdommen – nest etter kun lungekreft. Til tross for størrelsen av disse tallene er det fortsatt ingen effektiv behandling for metastatisk prostatakreft. Kirurgisk prostatektomi, strålingsterapi, hormon ablasjonsbehandling, kirurgisk kastrering og kjemoterapi er fortsatt de viktigste behandlingsformene. Uheldigvis er disse behandlingene ineffektive for mange og er ofte forbundet med uønskede konsekvenser. Worldwide, prostate cancer is the fourth most common form of cancer in men. In North America and Northern Europe, it is by far the most common form of cancer in men and is the second leading cause of cancer death in men. In the US alone, well over 30,000 men die annually from this disease - second only to lung cancer. Despite the magnitude of these numbers, there is still no effective treatment for metastatic prostate cancer. Surgical prostatectomy, radiation therapy, hormone ablation treatment, surgical castration and chemotherapy are still the most important forms of treatment. Unfortunately, these treatments are ineffective for many and are often associated with unwanted consequences.

På det diagnostiske området er mangelen på en markør for prostatatumor som nøyaktig kan detektere lokaliserte tumorer i tidlig stadium fortsatt en betydelig begrensning ved diagnose og behandling av denne sykdommen. Selv om serum prostata spesifikt antigen (PSA)-analyse har vært et svært anvendelig verktøy er imidlertid dens spesifisitet og generelle nytte vanlig ansett som manglende i mange viktige henseender. In the diagnostic field, the lack of a prostate tumor marker that can accurately detect localized tumors at an early stage remains a significant limitation in the diagnosis and treatment of this disease. However, although the serum prostate specific antigen (PSA) assay has been a very useful tool, its specificity and overall utility are generally considered lacking in many important respects.

Fremskritt i identifikasjon av ytterligere spesifikke markører for prostatakreft har blitt forbedret ved fremstilling av prostatakreft xenografter som kan rekapitulere forskjellige stadier av sykdommen hos mus. LAPC (Los Angeles Prostate Cancer) xenografter er prostatakreft xenografter som har overlevd passasje i immundefekte (”severe combined immune deficient”) (SCID) mus og har vist evne til å etterligne overgangen fra androgen avhengighet til androgen uavhengighet (Klein et al., 1997, Nat. Med.3:402). Senere identifiserte prostatakreft-markører omfatter PCTA-1 (Su et al., 1996, Proc. Natl. Acad. Sci. USA 93: 7252), prostata spesifikt membran (PSM)-antigen (Pinto et al., Clin Cancer Res 1996 Sep 2 (9): 1445-51), STEAP (Hubert, et al., Proc Natl Acad Sci U S A.1999 Dec 7; 96(25): 14523-8) og prostata stamcelle-antigen (PSCA) (Reiter et al., 1998, Proc. Natl. Acad. Sci. USA 95: 1735). Progress in the identification of additional specific markers for prostate cancer has been enhanced by the production of prostate cancer xenografts that can recapitulate different stages of the disease in mice. LAPC (Los Angeles Prostate Cancer) xenografts are prostate cancer xenografts that have survived passage in immunodeficient ("severe combined immune deficient") (SCID) mice and have shown the ability to mimic the transition from androgen dependence to androgen independence (Klein et al., 1997 , Nat. Med. 3:402). Later identified prostate cancer markers include PCTA-1 (Su et al., 1996, Proc. Natl. Acad. Sci. USA 93: 7252), prostate specific membrane (PSM) antigen (Pinto et al., Clin Cancer Res 1996 Sep 2 (9): 1445-51), STEAP (Hubert, et al., Proc Natl Acad Sci U S A.1999 Dec 7; 96(25): 14523-8) and prostate stem cell antigen (PSCA) (Reiter et al ., 1998, Proc. Natl. Acad. Sci. USA 95: 1735).

Selv om tidligere identifiserte markører slik som PSA, PSM, PCTA og PSCA har lettet forsøk på å diagnostisere og behandle prostatakreft, er det behov for identifikasjon av ytterligere markører og terapeutiske mål for prostata og beslektede kreftformer for å ytterligere forbedre diagnose og terapi. Although previously identified markers such as PSA, PSM, PCTA and PSCA have facilitated efforts to diagnose and treat prostate cancer, there is a need for the identification of additional markers and therapeutic targets for prostate and related cancers to further improve diagnosis and therapy.

Nyrecellekarsinom (RCC) står for omtrent 3 prosent av maligne sykdommer hos voksne. Når adenomer først når en diameter på 2 til 3 cm, eksisterer det risiko for malignitet. Hos voksne er de to viktigste ondartede nyretumorene nyrecelle adenokarsinom og overgangscellekarsinom i nyrebekken eller urinleder. Renal cell carcinoma (RCC) accounts for approximately 3 percent of malignant diseases in adults. Once adenomas reach a diameter of 2 to 3 cm, the risk of malignancy exists. In adults, the two most important malignant kidney tumors are renal cell adenocarcinoma and transitional cell carcinoma of the renal pelvis or ureter.

Forekomsten av nyrecelle adenokarsinom er anslått til mer enn 29,000 tilfeller i USA og mer enn 11,600 pasienter døde av denne sykdommen i 1998. The incidence of renal cell adenocarcinoma is estimated at more than 29,000 cases in the United States and more than 11,600 patients died of this disease in 1998.

Overgangscellekarsinom er mindre hyppig, med en forekomst på omtrent 500 tilfeller pr. år i USA. Transitional cell carcinoma is less frequent, with an incidence of approximately 500 cases per year. year in the United States.

Kirurgi har vært den primære behandlingen for nyrecelle adenokarsinom i mange tiår. Inntil nylig har metastatisk sykdom vært motstandsdyktig mot enhver systemisk behandling. Med nyere utviklinger i systemiske behandlinger, spesielt immunterapi, kan metastatisk nyrecellekarsinom gripes an aggressivt hos egnede pasienter med en mulighet for varige responser. Allikevel er det fortsatt behov for effektive behandlinger for disse pasientene. Surgery has been the primary treatment for renal cell adenocarcinoma for many decades. Until recently, metastatic disease has been resistant to any systemic treatment. With recent developments in systemic treatments, particularly immunotherapy, metastatic renal cell carcinoma can be approached aggressively in suitable patients with a possibility of durable responses. Even so, there is still a need for effective treatments for these patients.

Av alle nye tilfeller av kreft i USA, representerer blærekreft omtrent 5 prosent hos menn (femte mest vanlige neoplasme) og 3 prosent hos kvinner (åttende mest vanlige neoplasme). Forekomsten øker langsomt, samtidig med en økende eldre populasjon. I 1998, var det anslått 54,500 tilfeller, omfattende 39,500 hos menn og 15,000 hos kvinner. Den aldersjusterte forekomsten i USA er 32 pr.100,000 for menn og åtte pr.100,000 hos kvinner. Det historiske mann/kvinne-forholdet på 3:1 kan være avtagende relatert til røykemønstre hos kvinner. Det var anslått 11,000 dødsfall av blærekreft i 1998 (7,800 hos menn og 3,900 hos kvinner). Forekomst og dødelighet av blærekreft øker sterkt med alderen og vil være et økende problem ettersom populasjonen blir eldre. Of all new cases of cancer in the United States, bladder cancer represents about 5 percent in men (fifth most common neoplasm) and 3 percent in women (eighth most common neoplasm). The incidence is increasing slowly, at the same time as an increasing elderly population. In 1998, there were an estimated 54,500 cases, comprising 39,500 in men and 15,000 in women. The age-adjusted incidence in the USA is 32 per 100,000 for men and eight per 100,000 for women. The historical male/female ratio of 3:1 may be decreasingly related to smoking patterns in women. There were an estimated 11,000 deaths from bladder cancer in 1998 (7,800 in men and 3,900 in women). Incidence and mortality of bladder cancer increase strongly with age and will be a growing problem as the population ages.

De fleste blærekreft residiverer i blæren. Blærekreft blir behandlet med en kombinasjon av transuretral reseksjon av blæren (TUR) og intravesical kjemoterapi eller immunterapi. Den multifokale og tilbakevendende karakteren av blærekreft peker på begrensningene av TUR. De fleste muskelinvasive kreftformene blir ikke kurert ved TUR alene. Radikal cystektomi og urinavledning er de mest effektive metodene for å fjerne kreften men har en ubestridelig innvirkning på urin og seksuell funksjon. Det er fortsatt et signifikant behov for behandlingsformer som er fordelaktige for blærekreftpasienter. Most bladder cancers recur in the bladder. Bladder cancer is treated with a combination of transurethral resection of the bladder (TUR) and intravesical chemotherapy or immunotherapy. The multifocal and recurrent nature of bladder cancer points to the limitations of TUR. Most muscle-invasive cancers are not cured by TUR alone. Radical cystectomy and urinary diversion are the most effective methods to remove the cancer but have an undeniable impact on urine and sexual function. There is still a significant need for forms of treatment that are beneficial for bladder cancer patients.

Det inntraff anslagsvis 130,200 tilfeller av kolorektal kreft i 2000 i USA, omfattende 93,800 tilfeller av kolonkreft og 36,400 av rektal kreft. Kolorektal kreft er den tredje mest vanlige kreftformen hos menn og kvinner. Forekomstrater avtok betydelig i løpet av 1992-1996 (-2,1% pr. år). Forskning indikerer at disse nedgangene skyldes økt screening og fjerning av polypper, hvilket forebygger utvikling av polypper til invasiv kreft. Det ble anslått 56,300 dødsfall (47,700 fra kolonkreft, 8,600 fra rektal kreft) i 2000, hvilket står for ca.11% av alle kreftdødsfall i USA. There were an estimated 130,200 cases of colorectal cancer in 2000 in the United States, comprising 93,800 cases of colon cancer and 36,400 of rectal cancer. Colorectal cancer is the third most common form of cancer in men and women. Incidence rates decreased significantly during 1992-1996 (-2.1% per year). Research indicates that these declines are due to increased screening and removal of polyps, which prevents the development of polyps into invasive cancer. There were an estimated 56,300 deaths (47,700 from colon cancer, 8,600 from rectal cancer) in 2000, which accounts for approximately 11% of all cancer deaths in the United States.

For øyeblikket er kirurgi den mest vanlige formen for behandling for kolorektal kreft, og for kreft som ikke har spredning er den ofte helbredende. Kjemoterapi eller kjemoterapi pluss stråling, blir gitt før eller etter kirurgi til de fleste pasienter, hvis kreft dypt har perforert tarmveggen eller har spredning til lymfeknutene. En permanent colostomi (dannelse av en åpning i buken for eliminering av avfall fra kroppen) er nå og da nødvendig for kolonkreft og er sjelden nødvendig for rektal kreft. Det er fortsatt behov for effektive diagnostiske og behandlingformer for kolorektal kreft. Currently, surgery is the most common form of treatment for colorectal cancer, and for cancers that have not spread, it is often curative. Chemotherapy, or chemotherapy plus radiation, is given before or after surgery to most patients whose cancer has deeply perforated the bowel wall or has spread to the lymph nodes. A permanent colostomy (creation of an opening in the abdomen for the elimination of waste from the body) is occasionally necessary for colon cancer and is rarely necessary for rectal cancer. There is still a need for effective diagnostic and treatment methods for colorectal cancer.

Det var anslått 164,100 nye tilfeller av kreft i lunger og bronkier i 2000, hvilket står for 14% av alle kreftdiagnosene i USA. Forekomstraten for kreft i lunger og bronkier går betydelig tilbake hos menn, fra en høy på 86,5 pr.100,000 i 1984 til 70,0 i 1996. I 1990-årene begynte forekomstraten blant kvinner langsomt å avta. I 1996 var forekomstraten hos kvinner 42,3 pr.100,000. There were an estimated 164,100 new cases of lung and bronchial cancer in 2000, accounting for 14% of all cancer diagnoses in the United States. The incidence rate for cancer of the lungs and bronchi is declining significantly in men, from a high of 86.5 per 100,000 in 1984 to 70.0 in 1996. In the 1990s, the incidence rate among women began to slowly decline. In 1996, the incidence rate in women was 42.3 per 100,000.

Lungekreft og kreft i bronkier forårsaket et anslått 156,900 dødsfall i 2000, hvilket står for 28% av alle kreftdødsfall. I løpet av 1992–1996 gikk dødelighet fra lungekreft betydelig tilbake hos menn (-1,7% pr. år) mens rater for kvinner fortsatt var betydelig økende (0,9% pr. år). Siden 1987 har flere kvinner dødd hvert år av lungekreft enn brystkreft, som, i over 40 år, var den viktigste årsaken til kreftdød hos kvinner. Avtagende forekomst og dødelighetsprosent av lungekreft skyldtes mest sannsynlig reduserte røykings-rater gjennom de foregående 30 år; imidlertid ligger avtagende røykemønstre hos kvinner etter de for menn. Av betydning er det at, selv om nedgangen i bruk av tobakk hos voksne har avtatt, øker tobakksbruk hos ungdom igjen. Lung and bronchial cancer caused an estimated 156,900 deaths in 2000, accounting for 28% of all cancer deaths. During 1992–1996, mortality from lung cancer declined significantly in men (-1.7% per year), while rates for women were still significantly increasing (0.9% per year). Since 1987, more women have died each year from lung cancer than from breast cancer, which, for over 40 years, was the leading cause of cancer death in women. The decreasing incidence and mortality rate of lung cancer was most likely due to reduced smoking rates over the previous 30 years; however, declining smoking patterns in women lag behind those of men. It is significant that, although the decline in tobacco use among adults has slowed, tobacco use among young people is increasing again.

Behandlingsmuligheter for lungekreft og kreft i bronkier blir bestemt ved type og stadium av kreften og omfatter kirurgi, strålingsterapi og kjemoterapi. For mange lokaliserte kreftformer er kirurgi vanligvis den foretrukne behandlingen. Fordi sykdommen vanligvis har spredning på det tidspunktet den oppdages, er strålingsterapi og kjemoterapi ofte nødvendig i kombinasjon med kirurgi. Treatment options for lung cancer and bronchial cancer are determined by the type and stage of the cancer and include surgery, radiation therapy and chemotherapy. For many localized cancers, surgery is usually the treatment of choice. Because the disease usually has spread by the time it is detected, radiation therapy and chemotherapy are often needed in combination with surgery.

Kjemoterapi alene eller kombinert med stråling er den foretrukne behandlingen for småcellet lungekreft; i dette regimet opplever en stor prosentdel av pasientene remisjon, som i noen tilfeller er langvarig. Det er imidlertid et vedvarende behov for effektiv behandling og diagnostiske metoder for kreft i lunger og bronkier. Chemotherapy alone or combined with radiation is the treatment of choice for small cell lung cancer; in this regimen, a large percentage of patients experience remission, which in some cases is long-lasting. However, there is a continuing need for effective treatment and diagnostic methods for cancer of the lungs and bronchi.

Etter beregninger var 182,800 nye invasive tilfeller av brystkreft forventet å forekomme blant kvinner i USA i løpet av 2000. I tillegg var ca.1,400 nye tilfeller av brystkreft forventet å bli diagnostisert hos menn i 2000. Etter å ha økt ca.4% pr. år i 1980-årene har forekomstrater for brystkreft hos kvinner jevnet seg ut i 1990-årene til ca.110,6 tilfeller pr.100,000. According to calculations, 182,800 new invasive cases of breast cancer were expected to occur among women in the United States during the year 2000. In addition, approximately 1,400 new cases of breast cancer were expected to be diagnosed in men in 2000. After increasing approximately 4% per years in the 1980s, incidence rates for breast cancer in women leveled off in the 1990s to approximately 110.6 cases per 100,000.

I USA alene var det beregnet 41,200 dødsfall (40,800 kvinner, 400 menn) i 2000 på grunn av brystkreft. Brystkreft rangerer som nummer to blant kreftdødsfall hos kvinner. I henhold til de nyeste data, avtok dødelighetsprosenten betydelig i løpet av 1992–1996 med de største reduksjonene hos yngre kvinner, både hvite og sorte. Disse reduksjonene var sannsynligvis resultatet av tidligere deteksjon og forbedret behandling. In the United States alone, there were an estimated 41,200 deaths (40,800 women, 400 men) in 2000 due to breast cancer. Breast cancer ranks second among cancer deaths in women. According to the most recent data, the death rate declined significantly during 1992–1996 with the largest reductions in younger women, both white and black. These reductions were likely the result of earlier detection and improved treatment.

Tatt i betraktning de medisinske omstendighetene og pasientens preferanser, kan behandling av brystkreft omfatte lumpektomi (lokal fjerning av tumoren) og fjerning av lymfeknutene under armen; mastektomi (kirurgisk fjerning av brystet) og fjerning av lymfeknutene under armen; strålingsterapi; kjemoterapi; eller hormonterapi. Ofte blir to eller flere metoder anvendt i kombinasjon. En rekke undersøkelser har vist at, for tidlig stadium av sykdom, er langvarig overlevelsesgrad etter lumpektomi pluss radioterapi lik overlevelsesgrad etter modifisert radikal mastektomi. Betydelige fremskritt i rekonstruksjonsteknikker gir mange muligheter for brystrekonstruksjon etter mastektomi. Nylig har slik rekonstruksjon blitt utført samtidig som mastektomi. Taking into account the medical circumstances and the patient's preferences, treatment of breast cancer may include lumpectomy (local removal of the tumor) and removal of the lymph nodes under the arm; mastectomy (surgical removal of the breast) and removal of the lymph nodes under the arm; radiation therapy; chemotherapy; or hormone therapy. Often two or more methods are used in combination. A number of studies have shown that, for early stage disease, the long-term survival rate after lumpectomy plus radiotherapy is similar to the survival rate after modified radical mastectomy. Significant advances in reconstruction techniques offer many options for breast reconstruction after mastectomy. Recently, such reconstruction has been performed at the same time as mastectomy.

Lokal eksisjon av duktalt karsinom in situ (DCIS) med tilstrekkelige mengder av omgivende normalt brystvev kan forhindre lokalt tilbakefall av DCIS. Stråling av brystet og/eller tamoksifen kan redusere sjansen for forekomt av DCIS i det gjenværende brystvevet. Dette er viktig fordi DCIS, dersom den forblir ubehandlet, kan utvikles til invasiv brystkreft. Allikevel er det alvorlige bivirkninger eller sekvele etter disse behandlingene. Det er derfor et behov for effektive behandlinger for brystkreft. Local excision of ductal carcinoma in situ (DCIS) with sufficient amounts of surrounding normal breast tissue can prevent local recurrence of DCIS. Radiation to the breast and/or tamoxifen may reduce the chance of DCIS occurring in the remaining breast tissue. This is important because DCIS, if left untreated, can develop into invasive breast cancer. Still, there are serious side effects or sequelae after these treatments. There is therefore a need for effective treatments for breast cancer.

Der var anslått 23,100 nye tilfeller av kreft i eggstokkene i USA i 2000. Det står for 4% av alle kreftformer hos kvinner og rangerer som nummer to blant gynekologisk kreft. I løpet av 1992–1996, var forekomstrater for kreft i eggstokkene betydelig avtagende. Som følge av kreft i eggstokkene var det anslått 14,000 dødsfall i 2000. Kreft i eggstokkene forårsaker flere dødsfall enn enhver annen kreftform i det kvinnelig reproduktive systemet. There were an estimated 23,100 new cases of ovarian cancer in the United States in 2000. It accounts for 4% of all cancers in women and ranks second among gynecological cancers. During 1992–1996, ovarian cancer incidence rates were significantly decreasing. Ovarian cancer caused an estimated 14,000 deaths in 2000. Ovarian cancer causes more deaths than any other cancer of the female reproductive system.

Kirurgi, strålingsterapi og kjemoterapi er behandlingsalternativer for kreft i eggstokkene. Kirurgi omfatter vanligvis fjerning av én eller begge ovariene, egglederen (salpingo-ooforektomi) og livmoren (hysterektomi). Ved noen svært tidlige tumorer vil kun den involverte eggstokken bli fjernet, spesielt hos unge kvinner som ønsker å ha barn. Ved avansert sykdom blir det gjort forsøk på å fjerne all intraabdominal sykdom for å forbedre effekten av kjemoterapi. Det er fortsatt et viktig behov for effektive behandlingsalternativer for kreft i eggstokkene. Det var et anslått 28,300 nye tilfeller av pankreaskreft i USA i 2000. I løpet av de siste 20 årene, har rater for pankreaskreft avtatt hos menn. Rater blant kvinner har forblitt omtrent konstant men kan ha begynt å minske. Pankreaskreft forårsaket et beregnet 28,200 dødsfall i 2000 i USA. I løpet av de siste 20 årene, er det en svak men betydelig reduksjon i dødelighetsprosenten blant menn (omtrent –0,9% pr. år) mens rater har økt svakt blant kvinner. Surgery, radiation therapy and chemotherapy are treatment options for ovarian cancer. Surgery usually involves the removal of one or both ovaries, the fallopian tube (salpingo-oophorectomy) and the uterus (hysterectomy). In some very early tumors, only the involved ovary will be removed, especially in young women who want to have children. In advanced disease, attempts are made to remove all intra-abdominal disease to improve the effect of chemotherapy. There is still an important need for effective treatment options for ovarian cancer. There were an estimated 28,300 new cases of pancreatic cancer in the United States in 2000. Over the past 20 years, pancreatic cancer rates have declined in men. Rates among women have remained roughly constant but may have begun to decline. Pancreatic cancer caused an estimated 28,200 deaths in 2000 in the United States. Over the past 20 years, there has been a slight but significant reduction in the mortality rate among men (approximately -0.9% per year) while rates have increased slightly among women.

Kirurgi, strålingsterapi og kjemoterapi er behandlingsalternativer for pankreaskreft. Disse behandlingsalternativene kan forlenge overlevelse og/eller lindre symptomer hos mange pasienter men avvirker trolig ikke helbredelse for de fleste. Det er et betydelig behov for ytterligere terapeutiske og diagnostiske muligheter for kreft. Disse omfatter anvendelse av antistoffer, vaksiner og små molekyler som behandlingsformer. I tillegg er det også et behov å anvende disse formene som forskningsverktøy for å diagnostisere, detektere, overvåke og fremme teknikkens stand på alle områder av kreftbehandling og studier. Surgery, radiation therapy and chemotherapy are treatment options for pancreatic cancer. These treatment options can prolong survival and/or alleviate symptoms in many patients, but probably do not prevent healing for most. There is a significant need for additional therapeutic and diagnostic options for cancer. These include the use of antibodies, vaccines and small molecules as forms of treatment. In addition, there is also a need to use these forms as research tools to diagnose, detect, monitor and promote the state of the art in all areas of cancer treatment and studies.

Den terapeutiske nytten av monoklonale antistoffer (mAbs) (G. Kohler og C. Milstein, Nature 256:495-497 (1975)) har blitt forstått. Monoklonale antistoffer har nå blitt godkjent som behandling ved transplantasjon, kreft, infeksiøs sykdom, kardiovaskulær sykdom og inflammasjon. Forskjellig isotyper har forskjellige effektorfunksjoner. Slike forskjeller i funksjon er avspeilet i forskjellige 3-dimensjonale strukturer for de forskjellige immunglobulin isotypene (P.M. Alzari et al., Annual Rev. Immunol., 6:555-580 (1988)). The therapeutic utility of monoclonal antibodies (mAbs) (G. Kohler and C. Milstein, Nature 256:495-497 (1975)) has been understood. Monoclonal antibodies have now been approved as treatment for transplantation, cancer, infectious disease, cardiovascular disease and inflammation. Different isotypes have different effector functions. Such differences in function are reflected in different 3-dimensional structures for the different immunoglobulin isotypes (P.M. Alzari et al., Annual Rev. Immunol., 6:555-580 (1988)).

Fordi mus er hensiktsmessige for immunisering og gjenkjenner de fleste humane antigener som fremmede, har mAbs mot humane mål med terapeutisk potensiale typisk vært av murin opprinnelse. Imidlertid har murine mAbs iboende ulemper som humane terapeutiske midler. De krever hyppigere dosering ettersom mAbs har en kortere halveringstid i sirkulasjonen hos mennesker enn humane antistoffer. Mer kritisk fører gjentatt administrering av murine antistoffer til det humane immunsystem at det humane immunsystemet responderer ved å gjenkjenne mus proteinet som fremmed og frembringe en human anti-mus antistoff (HAMA)-respons. En slik HAMA-respons kan resultere i allergisk reaksjon og rask utskilling av det murine antistoffet fra systemet, og derved gjøre behandling med murint antistoff nytteløs. For å unngå slike innvirkninger, har det blitt gjort forsøk på å skape humane immunsystemer i mus. Because mice are suitable for immunization and recognize most human antigens as foreign, mAbs against human targets with therapeutic potential have typically been of murine origin. However, murine mAbs have inherent disadvantages as human therapeutic agents. They require more frequent dosing as mAbs have a shorter circulating half-life in humans than human antibodies. More critically, repeated administration of murine antibodies to the human immune system causes the human immune system to respond by recognizing the mouse protein as foreign and producing a human anti-mouse antibody (HAMA) response. Such a HAMA response can result in an allergic reaction and rapid excretion of the murine antibody from the system, thereby rendering treatment with murine antibody useless. To avoid such impacts, attempts have been made to create human immune systems in mice.

Ved innledende forsøk ble det håpet på å skape transgene mus i stand til å respondere til antigener med antistoffer som har humane sekvenser (Se Bruggemann et al., Proc. Nat’l. Acad. Sci. USA 86:6709-6713 (1989)), men ble begrenset av mengden av DNA som kunne opprettholdes stabilt ved tilgjengelige kloningsvehikler. Anvendelse av ”yeast artificial chromosome” (YAC) kloningsvektorer førte til innføring av store kjønnscelle-fragmenter av humant Ig lokus inn i transgene pattedyr. Hovedsakelig ble de fleste av de humane v. D og J region-genene arrangert med samme avstand som den funnet i det humane genomet og de humane konstant regionene ble innført i mus ved anvendelse av YACs. En slik transgen musestamme er kjent som XenoMouse® mus og er kommersielt tilgjengelig fra Abgenix, Inc. (Fremont CA). In initial attempts, it was hoped to create transgenic mice capable of responding to antigens with antibodies having human sequences (See Bruggemann et al., Proc. Nat'l. Acad. Sci. USA 86:6709-6713 (1989) ), but was limited by the amount of DNA that could be stably maintained by available cloning vehicles. Application of "yeast artificial chromosome" (YAC) cloning vectors led to the introduction of large germ cell fragments of the human Ig locus into transgenic mammals. Essentially, most of the human v. D and J region genes were arranged with the same spacing as that found in the human genome and the human constant regions were introduced into mice using YACs. One such transgenic mouse strain is known as the XenoMouse® mouse and is commercially available from Abgenix, Inc. (Fremont CA).

EP 1414876 beskriver det prostata-spesifikke celleoverflateantigenet PSCA, som overuttrykkes bredt over alle stadier av prostatakreft. EP 1414876 describes the prostate-specific cell surface antigen PSCA, which is widely overexpressed across all stages of prostate cancer.

OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN SUMMARY OF THE INVENTION

Oppfinnelsen tilveiebringer antistoffer så vel som bindende fragmenter derav og molekyler konstruert derfra, som binder til PSCA-proteiner og polypeptidfragmenter av PSCA-proteiner. Oppfinnelsen omfatter polyklonale og monoklonale antistoffer, murine og andre mammalske antistoffer, kimære antistoffer, humaniserte og fullstendig humane antistoffer og antistoffer merket med en detekterbar markør eller terapeutisk middel. I visse utførelsesformer er det en betingelse at ikke hele nukleinsyresekvensen ifølge Figur 3 er kodet og/eller hele aminosyresekvensen av Figur 2 ikke er fremstilt. I visse utførelsesformer blir hele nukleinsyresekvensen ifølge Figur 3 kodet og/eller hele aminosyresekvensen ifølge Figur 2 blir fremstilt, av hvilke begge er i respektive humane enhets doseringsformer. The invention provides antibodies as well as binding fragments thereof and molecules constructed therefrom, which bind to PSCA proteins and polypeptide fragments of PSCA proteins. The invention encompasses polyclonal and monoclonal antibodies, murine and other mammalian antibodies, chimeric antibodies, humanized and fully human antibodies, and antibodies labeled with a detectable marker or therapeutic agent. In certain embodiments, it is a condition that the entire nucleic acid sequence according to Figure 3 is not encoded and/or the entire amino acid sequence of Figure 2 is not prepared. In certain embodiments, the entire nucleic acid sequence according to Figure 3 is encoded and/or the entire amino acid sequence according to Figure 2 is prepared, both of which are in respective human unit dosage forms.

Oppfinnelsen tilveiebringer videre fremgangsmåter for å detektere tilstedeværelsen og status av PSCA polynukleotider og proteiner i forskjellige biologiske prøver, så vel som fremgangsmåter for å identifisere celler som uttrykker PSCA. En utførelsesform ifølge oppfinnelsen tilveiebringer fremgangsmåter for overvåkning av PSCA genprodukter i et vev eller hematologisk prøve som har eller er mistenkt for å ha en eller annen form for feilregulering av vekst slik som kreft. The invention further provides methods for detecting the presence and status of PSCA polynucleotides and proteins in various biological samples, as well as methods for identifying cells expressing PSCA. An embodiment according to the invention provides methods for monitoring PSCA gene products in a tissue or haematological sample which has or is suspected of having some form of misregulation of growth such as cancer.

Oppfinnelsen tilveiebringer videre forskjellige immunogener eller terapeutiske blandinger og strategier for behandling av kreft som uttrykker PSCA slik som kreft i vev listet opp i Tabell I, omfattende behandlinger rettet mot hemming av transkripsjonen, translasjonen, prosessering eller funksjon av PSCA så vel som kreftvaksiner. Heri beskrives fremgangsmåter for behandling av kreft som uttrykker PSCA hos et humant subjekt hvor blandingen omfatter en bærer egnet for human anvendelse og en human enhetsdose av ett eller mer enn ett middel som hemmer produksjonen eller funksjonen av PSCA. I ett aspekt tilveiebringer oppfinnelsen blandinger for behandling av kreft som uttrykker PSCA hos et humant subjekt hvor blandingen omfatter en bærer egnet for human anvendelse og en human enhetsdose av ett eller mer enn ett middel som hemmer produksjonen eller funksjonen av PSCA. Fortrinnsvis er bæreren en unik human bærer. I et annet aspekt ved oppfinnelsen er midlet en gruppe som er immunreaktiv med PSCA-protein. Ikke-begrensende eksempler på slike grupper omfatter, men er ikke begrenset til, antistoffer (slik som enkeltkjede, monoklonale, polyklonale, humaniserte, kimære eller humane antistoffer), funksjonelle ekvivalenter derav (hva enten naturlig forekommende eller syntetiske) og kombinasjoner derav. The invention further provides various immunogens or therapeutic compositions and strategies for treating cancers that express PSCA such as cancers in tissues listed in Table I, including treatments directed at inhibiting the transcription, translation, processing or function of PSCA as well as cancer vaccines. Described herein are methods for treating cancer expressing PSCA in a human subject wherein the composition comprises a carrier suitable for human use and a human unit dose of one or more agents that inhibit the production or function of PSCA. In one aspect, the invention provides compositions for the treatment of cancer expressing PSCA in a human subject wherein the composition comprises a carrier suitable for human use and a human unit dose of one or more agents that inhibit the production or function of PSCA. Preferably, the carrier is a unique human carrier. In another aspect of the invention, the agent is a group that is immunoreactive with PSCA protein. Non-limiting examples of such moieties include, but are not limited to, antibodies (such as single chain, monoclonal, polyclonal, humanized, chimeric or human antibodies), functional equivalents thereof (whether naturally occurring or synthetic) and combinations thereof.

Antistoffene kan være konjugert til en diagnostisk eller terapeutisk gruppe. I et annet aspekt er midlet et lite molekyl som definert her. The antibodies may be conjugated to a diagnostic or therapeutic group. In another aspect, the agent is a small molecule as defined herein.

I ett aspekt tilveiebringer oppfinnelsen et antistoff eller antigenbindende fragment derav, som omfatter en variabel tung kjede-region omfattende en aminosyresekvens ifølge SEKV ID NR:13 og en variabel lett kjede-region omfattende en aminosyresekvens ifølge SEKV ID NR:14, hvor antistoffet eller det antigenbindende fragmentet derav binder spesifikt til PSCA-protein (SEKV ID NR:2). I et ytterligere aspekt tilveiebringer oppfinnelsen et transgent dyr som produserer et monoklonalt antistoff eller antigenbindende fragment derav, som omfatter en variabel tung kjede-region omfattende en aminosyresekvens ifølge SEKV ID NR:13 og en variabel lett kjede-region omfattende en aminosyresekvens ifølge SEKV ID NR:14, hvor antistoffet eller det antigenbindende fragmentet derav binder spesifikt til PSCA-protein (SEKV ID NR:2). I et ytterligere aspekt tilveiebringer oppfinnelsen et hybridom som produserer et monoklonalt antistoff eller antigenbindende fragment derav, som omfatter en variabel tung kjede-region omfattende en aminosyresekvens ifølge SEKV ID NR:13 og en variabel lett kjederegion omfattende en aminosyresekvens ifølge SEKV ID NR:14, hvor antistoffet eller det antigenbindende fragmentet derav binder spesifikt til PSCA-protein (SEKV ID NR:2). I et ytterligere aspekt tilveiebringer oppfinnelsen en vektor som omfatter et polynukleotid som koder for et monoklonalt antistoff eller antigenbindende fragment derav, som omfatter en variabel tung kjede-region omfattende en aminosyresekvens ifølge SEKV ID NR:13 og en variabel lett kjederegion omfattende en aminosyresekvens ifølge SEKV ID NR:14, hvor antistoffet eller det antigenbindende fragmentet derav binder spesifikt til PSCA-protein (SEKV ID NR:2). I et ytterligere aspekt tilveiebringer oppfinnelsen en farmasøytisk blanding som omfatter et antistoff eller antigenbindende fragment derav, som omfatter en variabel tung kjede-region omfattende en aminosyresekvens ifølge SEKV ID NR:13 og en variabel lett kjede-region omfattende en aminosyresekvens ifølge SEKV ID NR:14, hvor antistoffet eller det antigenbindende fragmentet derav binder spesifikt til PSCA-protein (SEKV ID NR:2), i en human enhetsdoseform. I et ytterligere aspekt tilveiebringer oppfinnelsen en analyse for å detektere tilstedeværelse av et PSCA-protein i en biologisk prøve, omfattende å bringe prøven i kontakt med et antistoff eller antigenbindende fragment derav, som omfatter en variabel tung kjede-region omfattende en aminosyresekvens ifølge SEKV ID NR:13 og en variabel lett kjede-region omfattende en aminosyresekvens ifølge SEKV ID NR:14, hvor antistoffet eller det antigenbindende fragmentet derav binder spesifikt til PSCA-protein (SEKV ID NR:2), og detektere bindingen av PSCA-protein (SEKV ID NR:2) i prøven. I et ytterligere aspekt tilveiebringer oppfinnelsen et antistoff eller antigenbindende fragment derav, som omfatter en variabel tung kjede-region omfattende en aminosyresekvens ifølge SEKV ID NR:13 og en variabel lett kjede-region omfattende en aminosyresekvens ifølge SEKV ID NR:14, hvor antistoffet eller det antigenbindende fragmentet derav binder spesifikt til PSCA-protein (SEKV ID NR:2), for levering av et cytotoksisk middel eller et diagnostisk middel til en celle som uttrykker et PSCA-protein (SEKV ID NR:2), hvor antistoffet eller det antigenbindende fragmentet derav er konjugert til det cytotoksiske middelet eller det diagnostiske middelet for levering av et cytotoksisk middel eller et diagnostisk middel til en celle som uttrykker et PSCA-protein (SEKV ID NR:2), der antistoffet eller det antigenbindende fragmentet derav er konjugert til det cytotoksiske middelet eller det diagnostiske middelet. I et ytterligere aspekt tilveiebringer oppfinnelsen en fremgangsmåte for å detektere et PSCA-protein (SEKV ID NR: 2) i en biologisk prøve, omfattende trinnene å: tilveiebringe den biologiske prøven og en kontrollprøve; kontakte den biologiske prøven og kontrollprøven et antistoff eller antigenbindende fragment derav, som omfatter en variabel tung kjede-region omfattende en aminosyresekvens ifølge SEKV ID NR:13 og en variabel lett kjede-region omfattende en aminosyresekvens ifølge SEKV ID NR:14, hvor antistoffet eller det antigenbindende fragmentet derav binder spesifikt til PSCA-protein (SEKV ID NR:2), som spesifikt binder til PSCA-proteinet; og bestemme en mengde av et kompleks av substansen med PSCA-proteinet og antistoffet eller det antigenbindende fragmentet derav til stede i den biologiske prøven og kontrollprøven. I et ytterligere aspekt tilveiebringer oppfinnelsen et antistoff eller antigenbindende fragment derav, som omfatter en variabel tung kjede-region omfattende en aminosyresekvens ifølge SEKV ID NR:13 og en variabel lett kjede-region omfattende en aminosyresekvens ifølge SEKV ID NR:14, hvor antistoffet eller det antigenbindende fragmentet derav binder spesifikt til PSCA-protein (SEKV ID NR:2), for anvendelse i inhibering av vekst av en kreftcelle som uttrykker PSCA (SEKV ID NR:2) i et subjekt. In one aspect, the invention provides an antibody or antigen-binding fragment thereof, which comprises a variable heavy chain region comprising an amino acid sequence according to SEQ ID NO:13 and a variable light chain region comprising an amino acid sequence according to SEQ ID NO:14, where the antibody or the antigen-binding fragment thereof binds specifically to PSCA protein (SEQ ID NO:2). In a further aspect, the invention provides a transgenic animal that produces a monoclonal antibody or antigen-binding fragment thereof, comprising a variable heavy chain region comprising an amino acid sequence according to SEQ ID NO:13 and a variable light chain region comprising an amino acid sequence according to SEQ ID NO :14, where the antibody or antigen-binding fragment thereof binds specifically to PSCA protein (SEQ ID NO:2). In a further aspect, the invention provides a hybridoma that produces a monoclonal antibody or antigen-binding fragment thereof, comprising a variable heavy chain region comprising an amino acid sequence according to SEQ ID NO:13 and a variable light chain region comprising an amino acid sequence according to SEQ ID NO:14, where the antibody or the antigen-binding fragment thereof binds specifically to PSCA protein (SEQ ID NO:2). In a further aspect, the invention provides a vector comprising a polynucleotide encoding a monoclonal antibody or antigen-binding fragment thereof, comprising a variable heavy chain region comprising an amino acid sequence according to SEQ ID NO:13 and a variable light chain region comprising an amino acid sequence according to SEQ ID NO:13 ID NO:14, where the antibody or the antigen-binding fragment thereof binds specifically to PSCA protein (SEQ ID NO:2). In a further aspect, the invention provides a pharmaceutical composition comprising an antibody or antigen-binding fragment thereof, comprising a variable heavy chain region comprising an amino acid sequence according to SEQ ID NO:13 and a variable light chain region comprising an amino acid sequence according to SEQ ID NO: 14, wherein the antibody or antigen-binding fragment thereof binds specifically to PSCA protein (SEQ ID NO:2), in a human unit dosage form. In a further aspect, the invention provides an assay for detecting the presence of a PSCA protein in a biological sample, comprising contacting the sample with an antibody or antigen-binding fragment thereof, comprising a variable heavy chain region comprising an amino acid sequence according to SEQ ID NO: NO:13 and a variable light chain region comprising an amino acid sequence according to SEQ ID NO:14, wherein the antibody or antigen-binding fragment thereof binds specifically to PSCA protein (SEQ ID NO:2), and detect the binding of PSCA protein (SEQ ID NO:2 ID NO:2) in the sample. In a further aspect, the invention provides an antibody or antigen-binding fragment thereof, which comprises a variable heavy chain region comprising an amino acid sequence according to SEQ ID NO:13 and a variable light chain region comprising an amino acid sequence according to SEQ ID NO:14, where the antibody or the antigen-binding fragment thereof specifically binds to PSCA protein (SEQ ID NO:2), for delivery of a cytotoxic agent or a diagnostic agent to a cell expressing a PSCA protein (SEQ ID NO:2), wherein the antibody or antigen-binding the fragment thereof is conjugated to the cytotoxic agent or diagnostic agent for delivery of a cytotoxic agent or diagnostic agent to a cell expressing a PSCA protein (SEQ ID NO:2), wherein the antibody or antigen-binding fragment thereof is conjugated to the the cytotoxic agent or the diagnostic agent. In a further aspect, the invention provides a method for detecting a PSCA protein (SEQ ID NO: 2) in a biological sample, comprising the steps of: providing the biological sample and a control sample; contacting the biological sample and the control sample an antibody or antigen-binding fragment thereof, which comprises a variable heavy chain region comprising an amino acid sequence according to SEQ ID NO:13 and a variable light chain region comprising an amino acid sequence according to SEQ ID NO:14, where the antibody or the antigen-binding fragment thereof specifically binds to PSCA protein (SEQ ID NO:2), which specifically binds to PSCA protein; and determining an amount of a complex of the substance with the PSCA protein and the antibody or antigen-binding fragment thereof present in the biological sample and the control sample. In a further aspect, the invention provides an antibody or antigen-binding fragment thereof, which comprises a variable heavy chain region comprising an amino acid sequence according to SEQ ID NO:13 and a variable light chain region comprising an amino acid sequence according to SEQ ID NO:14, where the antibody or the antigen-binding fragment thereof specifically binds to PSCA protein (SEQ ID NO:2), for use in inhibiting the growth of a cancer cell expressing PSCA (SEQ ID NO:2) in a subject.

KORT BESKRIVELSE AV FIGURENE BRIEF DESCRIPTION OF THE FIGURES

Figur 1. cDNA- og aminosyresekvensen av PSCA (også betegnet “PSCA v.1” eller “PSCA variant 1”) er vist i Figur 1A. Start-metioninet er understreket. Den åpne leserammen strekker seg fra nukleinsyre 18-389 inkludert stoppkodonet. cDNA- og aminosyresekvensen av PSCA variant 2 (også betegnet “PSCA v.2”) er vist i Figur 1B. Kodonet for start-metionin er understreket. Den åpne leserammen strekker seg fra nukleinsyre 56-427 inkludert stoppkodonet. cDNA- og aminosyresekvensen av PSCA variant 3 (også betegnet “PSCA v.3”) er vist i Figur 1C. Kodonet for start-metionin er understreket. Den åpne leserammen strekker seg fra nukleinsyre 423-707 inkludert stoppkodonet. cDNA- og aminosyresekvensen PSCA variant 4 (også betegnet “PSCA v.4”) er vist i Figur 1D. Kodonet for start-metionin er understreket. Den åpne leserammen strekker seg fra nukleinsyre 424-993 inkludert stoppkodonet. Figure 1. The cDNA and amino acid sequence of PSCA (also designated “PSCA v.1” or “PSCA variant 1”) is shown in Figure 1A. The starting methionine is underlined. The open reading frame extends from nucleic acid 18-389 including the stop codon. The cDNA and amino acid sequence of PSCA variant 2 (also designated “PSCA v.2”) is shown in Figure 1B. The codon for start methionine is underlined. The open reading frame extends from nucleic acid 56-427 including the stop codon. The cDNA and amino acid sequence of PSCA variant 3 (also designated “PSCA v.3”) is shown in Figure 1C. The codon for start methionine is underlined. The open reading frame extends from nucleic acid 423-707 including the stop codon. The cDNA and amino acid sequence of PSCA variant 4 (also designated “PSCA v.4”) is shown in Figure 1D. The codon for start methionine is underlined. The open reading frame extends from nucleic acid 424-993 including the stop codon.

cDNA- og aminosyresekvensen av PSCA variant 5 (også betegnet “PSCA v.5”) er vist i Figur 1E. Kodonet for start-metionin er understreket. Den åpne leserammen strekker seg fra nukleinsyre 910-1479 inkludert stoppkodonet. The cDNA and amino acid sequence of PSCA variant 5 (also designated “PSCA v.5”) is shown in Figure 1E. The codon for start methionine is underlined. The open reading frame extends from nucleic acid 910-1479 including the stop codon.

cDNA- og aminosyresekvensen av PSCA variant 6 (også betegnet “PSCA v.6”) er vist i Figur 1F. Kodonet for start-metionin er understreket. Den åpne leserammen strekker seg fra nukleinsyre 83-427 inkludert stoppkodonet. The cDNA and amino acid sequence of PSCA variant 6 (also designated “PSCA v.6”) is shown in Figure 1F. The codon for start methionine is underlined. The open reading frame extends from nucleic acid 83-427 including the stop codon.

Figur 1G. SNP-varianter av PSCA v.2, PSCA v.7 til og med v.18. PSCA v.7 til og med v.18-proteinene har 123 aminosyrer. Variantene PSCA v.7 til og med v.18 er varianter med enkeltnukleotid forskjell fra PSCA v.2 og koder for samme protein som v.2. Selv om disse SNP-variantene er vist separat, kan de også forekomme i hvilke som helst kombinasjoner og i hvilke som helst av transkript variantene listet opp ovenfor i Figurene 1A til og med 1F. Figure 1G. SNP variants of PSCA v.2, PSCA v.7 through v.18. The PSCA v.7 through v.18 proteins have 123 amino acids. The variants PSCA v.7 to v.18 are variants with a single nucleotide difference from PSCA v.2 and code for the same protein as v.2. Although these SNP variants are shown separately, they can also occur in any combination and in any of the transcript variants listed above in Figures 1A through 1F.

Figur 1H. SNP-varianter av PSCA v.4, PSCA v.19 til og med v.30. PSCA v.19 til og med v.30-proteinene har 189 aminosyrer. Variantene PSCA v.19 til og med v.30 er varianter med enkelt nukleotidforskjell fra PSCA v.4. PSCA v.9, v.10, v.11, v.24 og v.25-proteiner skiller seg fra PSCA v.1 med én aminosyre. PSCA v.23, v.28, v.29 og v.30 koder for samme protein som v.4. Selv om disse SNP-variantene er vist separat, kan de også forekomme i hvilke som helst kombinasjoner og i hvilke som helst av transkript variantene v.3 og v.4. Figure 1H. SNP variants of PSCA v.4, PSCA v.19 through v.30. The PSCA v.19 through v.30 proteins have 189 amino acids. The variants PSCA v.19 to v.30 are variants with a single nucleotide difference from PSCA v.4. PSCA v.9, v.10, v.11, v.24 and v.25 proteins differ from PSCA v.1 by one amino acid. PSCA v.23, v.28, v.29 and v.30 encode the same protein as v.4. Although these SNP variants are shown separately, they can also occur in any combination and in any of the transcript variants v.3 and v.4.

Figur 1I. Ekspresjon av PSCA-varianter. (1I(a)) Primere ble utformet til å differensiere mellom variantene PSCA v.1/v.2/v.4, PSCA v.3 og PSCA v.5. Figure 1I. Expression of PSCA variants. (1I(a)) Primers were designed to differentiate between the variants PSCA v.1/v.2/v.4, PSCA v.3 and PSCA v.5.

Primerne A og B, angitt ved små piler ovenfor eksoner i figuren resulterer i et PCR-produkt på 425 bp for PSCA v.1/v.2/v4, et PCR-produkt på 300 bp for PSCA v3 og et PCR-produkt på 910 bp for PSCA v.5. (1I(b)) Første tråd-cDNA ble fremstilt fra normal blære, hjerne, hjerte, nyre, lever, lunge, prostata, milt, skjelettmuskel, testikkel, bukspyttkjertel, kolon, mage, samlinger av prostatakreft, blærekreft, nyrekreft, kolonkreft, lungekreft, eggstokkreft, brystkreft, kreft metastase og bukspyttkjertelkreft. Normalisering ble utført ved PCR ved anvendelse av primere for aktin. Semi-kvantitativ PCR, ved anvendelse av de variantspesifikke primerene ble utført ved 30 sykluser med amplifisering. Resultater viser ekspresjon av PSCA v.5 hovedsakelig i brystkreft, kreft metastase og bukspyttkjertelkreft og ved lavere nivå i kolonkreft og lungekreft. PSCA v.1/v.2/v.4 PCR-produkt ble detektert i prostatakreft, blærekreft, nyrekreft, kolonkreft, lungekreft, eggstokkreft, brystkreft, kreft metastase og bukspyttkjertelkreft. I normalt vev ble PSCA v.1/v.2/v.4 PCR-produkt detektert kun i prostata, mage og ved lavere nivå i nyre og lunge, mens PSCA v.5 ikke ble detektert i noe som helst normalt vev. PSCA v.3 PCR-detektert produkt ble ikke detektert i noen av prøvene testet. The primers A and B, indicated by small arrows above exons in the figure result in a PCR product of 425 bp for PSCA v.1/v.2/v4, a PCR product of 300 bp for PSCA v3 and a PCR product of 910 bp for PSCA v.5. (1I(b)) First strand cDNA was prepared from normal bladder, brain, heart, kidney, liver, lung, prostate, spleen, skeletal muscle, testis, pancreas, colon, stomach, collections of prostate cancer, bladder cancer, kidney cancer, colon cancer, lung cancer, ovarian cancer, breast cancer, cancer metastasis and pancreatic cancer. Normalization was performed by PCR using primers for actin. Semi-quantitative PCR, using the variant-specific primers was performed at 30 cycles of amplification. Results show expression of PSCA v.5 mainly in breast cancer, cancer metastasis and pancreatic cancer and at a lower level in colon cancer and lung cancer. PSCA v.1/v.2/v.4 PCR product was detected in prostate cancer, bladder cancer, kidney cancer, colon cancer, lung cancer, ovarian cancer, breast cancer, cancer metastasis and pancreatic cancer. In normal tissue, PSCA v.1/v.2/v.4 PCR product was detected only in prostate, stomach and at a lower level in kidney and lung, while PSCA v.5 was not detected in any normal tissue. PSCA v.3 PCR-detected product was not detected in any of the samples tested.

Figur 1J. Ekspresjon av PSCA v.4 og PSCA v.5.1J(a) Primere ble utformet til å skjelne mellom PSCA v.4 og PSCA v.5 som angitt ved pilene merket B og C i figuren. Primere spesifikke for PSCA v.4 fører til et PCR-produkt på 460 bp, mens primere spesifikke for PSCA v.5 fører til et PCR-produkt med en størrelse på 945 bp. 1J(b) Første tråd-cDNA ble fremstilt fra normal blære, hjerne, hjerte, nyre, lever, lunge, prostata, milt, skjelettmuskel, testikkel, bukspyttkjertel, kolon, mage, samlinger av prostatakreft, blærekreft og multi-xenograft samling (prostatakreft, nyrekreft og blærekreft xenografter). Normalisering ble utført ved PCR ved anvendelse av primere for aktin. Semi-kvantitativ PCR, ved anvendelse av de variantspesifikke primerne ble utført ved 30 sykluser med amplifisering. Resultater viser ekspresjon av PSCA v.4 i prostatakreft, blærekreft og multi-xenograft samling, normal nyre og prostata. PSCA v.5 ble detektert kun i normal prostata og blærekreft. Figure 1J. Expression of PSCA v.4 and PSCA v.5.1J(a) Primers were designed to discriminate between PSCA v.4 and PSCA v.5 as indicated by the arrows labeled B and C in the figure. Primers specific for PSCA v.4 lead to a PCR product of 460 bp, while primers specific for PSCA v.5 lead to a PCR product with a size of 945 bp. 1J(b) First strand cDNA was prepared from normal bladder, brain, heart, kidney, liver, lung, prostate, spleen, skeletal muscle, testis, pancreas, colon, stomach, prostate cancer collections, bladder cancer and multi-xenograft collection (prostate cancer , kidney cancer and bladder cancer xenografts). Normalization was performed by PCR using primers for actin. Semi-quantitative PCR, using the variant-specific primers was performed at 30 cycles of amplification. Results show expression of PSCA v.4 in prostate cancer, bladder cancer and multi-xenograft collection, normal kidney and prostate. PSCA v.5 was detected only in normal prostate and bladder cancer.

Figur 2. Aminosyresekvenser av PSCA-antistoffer. Figur 2A. Figure 2. Amino acid sequences of PSCA antibodies. Figure 2A.

Aminosyresekvensen av H1-1.10 VH. Understreket er den tunge kjede konstante regionen. Figur 2B. Aminosyresekvensen av H1-1.10 VL. Understreket er lett kjede konstant region. The amino acid sequence of H1-1.10 VH. Underlined is the heavy chain constant region. Figure 2B. The amino acid sequence of H1-1.10 VL. The underlined is the light chain constant region.

Figur 3. Nukleotid-og aminosyresekvenser av PSCA-antistoffer. Figur 3A. cDNA og aminosyresekvensen av H1-1.10 VH. Understreket er del av tung kjede konstant region. Figur 3B. cDNA og aminosyresekvensen av H1-1.10 VL. Figure 3. Nucleotide and amino acid sequences of PSCA antibodies. Figure 3A. cDNA and amino acid sequence of H1-1.10 VH. Underlined is part of heavy chain constant region. Figure 3B. cDNA and amino acid sequence of H1-1.10 VL.

Understreket er del av lett kjede konstant region. The underlined part is part of the light chain constant region.

Figur 4. Sammenstilling av PSCA antistoffer mot kjønnscelle V-D-J-sekvenser. Figur 4A. Sammenstilling av H1-1,10 VH med human VH4-31. Figur 4B. Figure 4. Compilation of PSCA antibodies against germ cell V-D-J sequences. Figure 4A. Alignment of H1-1,10 VH with human VH4-31. Figure 4B.

Sammenstilling av H1-1,10 VL med human O2 Comparison of H1-1,10 VL with human O2

Figur 5. Ekspresjon av PSCA-protein i rekombinante murine, rotte og humane cellelinjer. De angitte murine, rotte og humane cellelinjene ble infisert med retrovirus som bærer det humane PSCA cDNA og et neomycin resistensgen eller kontrollvirus med kun neomycin resistensgenet. Stabile rekombinante cellelinjer ble selektert i nærvær av G418. PSCA-ekspresjon ble bestemt ved FACS merking med 1G8 anti-PSCA MAb (5 ug/ml). Vist er FACS-profilen av hver cellelinje som demonstrerer et fluorescerende skift kun i den PSCA-infiserte linjen indikativ for celleoverflate PSCA-ekspresjon. Disse linjene er anvendelige i MAb utvikling som immunogener, MAb screeningsreagenser og i funksjonelle forsøk. Figure 5. Expression of PSCA protein in recombinant murine, rat and human cell lines. The indicated murine, rat and human cell lines were infected with retroviruses carrying the human PSCA cDNA and a neomycin resistance gene or control virus with only the neomycin resistance gene. Stable recombinant cell lines were selected in the presence of G418. PSCA expression was determined by FACS labeling with 1G8 anti-PSCA MAb (5 µg/ml). Shown is the FACS profile of each cell line demonstrating a fluorescent shift only in the PSCA-infected line indicative of cell surface PSCA expression. These lines are applicable in MAb development as immunogens, MAb screening reagents and in functional experiments.

Figur 6. Rensning av PSCA-protein fra E.Coli. E. coli.-stamme BL21 pLysS ble transformert med pET-21b vektor som koder for aminosyrene 21-94 av PSCA-cDNA. PSCA-protein ble uttrykt ved induksjon av log fase-kulturer med IPTG og renset ved affinitetskromatografi fra enten de oppløselige eller uoppløselige fraksjonene av de lyserte bakteriene. Vist er SDS-PAGE Coomasie blue-merkede geler av de eluerte fraksjonene. Dette proteinet er anvendelig som en MAb og pAb immunogen og som et antistoff screeningsreagens. Figure 6. Purification of PSCA protein from E.Coli. E. coli strain BL21 pLysS was transformed with pET-21b vector encoding amino acids 21-94 of PSCA cDNA. PSCA protein was expressed by induction of log phase cultures with IPTG and purified by affinity chromatography from either the soluble or insoluble fractions of the lysed bacteria. Shown are SDS-PAGE Coomasie blue-stained gels of the eluted fractions. This protein is useful as an MAb and pAb immunogen and as an antibody screening reagent.

Figur 7. Rensing av rekombinant glykosylert PSCA-protein uttrykt fra 293T-celler. 293Tceller ble transfektert med psecTag2-vektoren som inneholder et PSCA-cDNA som koder for aminosyrene 28-100. En stabil rekombinant PSCA-sekreterende cellelinje ble dannet ved medikamentseleksjon med hygromycin B. PSCA-protein til stede i kondisjonert dyrkningsmedium ble renset ved affinitetskromatografi ved anvendelse av 1G8 MAb. Vist er en Coomasie bluemerket SDS-PAGE-gel av fraksjonene eluert ved lav pH. Den brede molekylvekt ”smearen” av proteinet viser glykosylering av rekombinant PSCA-protein som sees i endogent uttrykt PSCA. Figure 7. Purification of recombinant glycosylated PSCA protein expressed from 293T cells. 293T cells were transfected with the psecTag2 vector containing a PSCA cDNA encoding amino acids 28-100. A stable recombinant PSCA-secreting cell line was generated by drug selection with hygromycin B. PSCA protein present in conditioned culture medium was purified by affinity chromatography using 1G8 MAb. Shown is a Coomasie blue labeled SDS-PAGE gel of the fractions eluted at low pH. The broad molecular weight "smear" of the protein shows glycosylation of recombinant PSCA protein as seen in endogenously expressed PSCA.

Figur 8. Rensing av GST-PSCA-protein fra E.Coli. E. coli-stamme BL21 DE3 ble transformert med pGEX-2T som koder for aminosyrene 18-98 av PSCA fusjonert til glutation-S-transferase (GST). GST-PSCA-protein ble indusert med isopropyl-beta-D-tiogalaktopyranosid (IPTG) fra log fase-kulturer og renset fra lyserte bakterier ved affinitetskromatografi med glutation agarose-matriks. Det er vist en SDS-PAGE Coomasie blue-merket gel av de glutation eluerte fraksjonene inneholdende GST-PSCA. Angitt er det intakte GST-PSCA-fusjonsproteinet og et mindre degraderingsprodukt inneholdende GST. Dette proteinet er anvendelig som et MAb og pAb immunogen og som en Ab screeningsreagens. Figure 8. Purification of GST-PSCA protein from E.Coli. E. coli strain BL21 DE3 was transformed with pGEX-2T encoding amino acids 18-98 of PSCA fused to glutathione-S-transferase (GST). GST-PSCA protein was induced with isopropyl-beta-D-thiogalactopyranoside (IPTG) from log phase cultures and purified from lysed bacteria by glutathione agarose matrix affinity chromatography. An SDS-PAGE Coomasie blue-labeled gel of the glutathione-eluted fractions containing GST-PSCA is shown. Indicated are the intact GST-PSCA fusion protein and a minor degradation product containing GST. This protein is useful as an MAb and pAb immunogen and as an Ab screening reagent.

Figur 9. Screening for humane PSCA-antistoffer ved FACS. Figure 9. Screening for human PSCA antibodies by FACS.

Antistoffkonsentrasjon fra supernatanter ble bestemt ved ELISA.50ul/brønn av (neat) ble tilsatt til 96-brønners FACS-plater og serielt fortynnet. PSCA-uttrykkende celler ble tilsatt (endogen eller rekombinant, 50,000 celler/brønn) og blandingen inkubert ved 4ºC i to timer. Etter inkubering ble cellene vasket med FACS-buffer og videre inkubert med 100ul deteksjonsantistoff (anti-hIgG-PE) i 45 minutter ved 4ºC. Ved slutten av inkuberingen ble cellene vasket med FACS-buffer, fiksert med formaldehyd og analysert ved anvendelse av FACScan. Data ble analysert ved anvendelse av CellQuest Pro programvare. Massive histogrammer representerer data fra negativt kontrollantistoff og åpne histogrammer indikerer data fra PSCA-positive celler. Antibody concentration from supernatants was determined by ELISA. 50 µl/well of (neat) was added to 96-well FACS plates and serially diluted. PSCA-expressing cells were added (endogenous or recombinant, 50,000 cells/well) and the mixture incubated at 4ºC for two hours. After incubation, the cells were washed with FACS buffer and further incubated with 100ul detection antibody (anti-hIgG-PE) for 45 minutes at 4ºC. At the end of incubation, cells were washed with FACS buffer, fixed with formaldehyde and analyzed using FACScan. Data were analyzed using CellQuest Pro software. Solid histograms represent data from negative control antibody and open histograms indicate data from PSCA-positive cells.

Figur 10. Internalisering av H1-1.10 i PC3-PSCA-celler detektert ved FACS-analyse. Internalisering av H1-1.10 ble studert ved anvendelse av PC3-PSCA-celler. Cellene ble først inkubert ved 4°C i 90 minutter å få antistoffene bundet til celleoverflaten. Deretter ble cellene delt i to grupper og begge inkubert ved 37°C for å tillate internalisering av antistoff eller ved 4°C som kontroll (ingen internalisering). En syrevask etter 37°C/4°C inkubering ble anvendt for å strippe av H1-1.10 bundet på celleoverflaten. Et permeabiliserings-stopp ble inkludert for å tillate deteksjonsantistoffer å binde internalisert H1-1.10. Etter inkubering med deteksjonsantistoffer, ble celler analysert ved anvendelse av FACS og gjennomsnittlig fluorescensintensitet ble beregnet. Resultatene viser at 40% av H1-1.10 ble internalisert etter inkubering ved 37°C i to timer. Figure 10. Internalization of H1-1.10 in PC3-PSCA cells detected by FACS analysis. Internalization of H1-1.10 was studied using PC3-PSCA cells. The cells were first incubated at 4°C for 90 minutes to allow the antibodies to bind to the cell surface. Then the cells were divided into two groups and both incubated at 37°C to allow internalization of antibody or at 4°C as a control (no internalization). An acid wash after 37°C/4°C incubation was used to strip off H1-1.10 bound on the cell surface. A permeabilization stop was included to allow detection antibodies to bind internalized H1-1.10. After incubation with detection antibodies, cells were analyzed using FACS and mean fluorescence intensity was calculated. The results show that 40% of H1-1.10 was internalized after incubation at 37°C for two hours.

Figur 11. PC-3-celler konstruert til å uttrykke enten neomycin resistensgenet (neo) eller PSCA ble platet in triplo inn i 96-brønners vevskulturplater. Etter å ha tillatt cellene å feste seg natten over, ble medium fjernet og erstattet med friskt medium inneholdende de angitte konsentrasjonene av anti-PSCA MAb H1-1.10 eller H1-1.10 sammen med et 3 ganger overskudd av det indikerte saporin-konjugerte sekundære antistoffet (Advanced Targeting systems, San Diego, CA). Cellene ble inkubert i 4 dager og prosent viabilitet bestemt ved anvendelse av en MTT analyse (Promega Corp). PSCA-antistoffet H1-1.10 var spesifikt ettersom det ikke medierte dreping av celler som ikke uttrykker PSCA (Panel A). H1-1.10 medierte celledreping når inkubert sammen med et sekundært antistoff som gjenkjente den humane Fc-regionen men ikke med et sekundært antistoff som gjenkjente Fc-regionen av et geit antistoff (Panel B). Figure 11. PC-3 cells engineered to express either the neomycin resistance gene (neo) or PSCA were plated in triplicate into 96-well tissue culture plates. After allowing the cells to adhere overnight, medium was removed and replaced with fresh medium containing the indicated concentrations of anti-PSCA MAb H1-1.10 or H1-1.10 together with a 3-fold excess of the indicated saporin-conjugated secondary antibody ( Advanced Targeting systems, San Diego, CA). The cells were incubated for 4 days and percent viability determined using an MTT assay (Promega Corp). The PSCA antibody H1-1.10 was specific as it did not mediate killing of cells not expressing PSCA (Panel A). H1-1.10 mediated cell killing when incubated with a secondary antibody recognizing the human Fc region but not with a secondary antibody recognizing the Fc region of a goat antibody (Panel B).

Figur 12. LNCap-celler konstruert til å uttrykke enten neomycinresistensgenet (neo) eller PSCA ble platet in triplo ut i 96-brønners vevskulturplater. Etter å ha tillatt cellene å feste seg natten over, ble medium fjernet og erstattet med friskt medium inneholdende de angitte konsentrasjonene av anti-PSCA MAb H1-1.10 eller H1-1.10 sammen med et 3 ganger overskudd av anti-human eller anti-human saporin-konjugert sekundært antistoff (Advanced Targeting systems, San Diego, CA). Cellene ble inkubert i 4 dager og prosent viabilitet bestemt ved anvendelse av en MTT analyse (Promega Corp). PSCAantistoffet H1-1.10 var spesifikt ettersom det ikke medierte dreping av LNCapceller som ikke uttrykker PSCA. Figure 12. LNCap cells engineered to express either the neomycin resistance gene (neo) or PSCA were plated in triplicate in 96-well tissue culture plates. After allowing cells to adhere overnight, medium was removed and replaced with fresh medium containing the indicated concentrations of anti-PSCA MAb H1-1.10 or H1-1.10 together with a 3-fold excess of anti-human or anti-human saporin -conjugated secondary antibody (Advanced Targeting systems, San Diego, CA). The cells were incubated for 4 days and percent viability determined using an MTT assay (Promega Corp). The PSCA antibody H1-1.10 was specific as it did not mediate killing of LNCap cells that do not express PSCA.

Figur 13. Komplementmediert cytotoksisitet av anti-H1-1.10-antistoff. H1-1.10 (0–50 µg/ml) ble fortynnet med RHB-buffer (RPMI 1640, Gibco Life Technologies, 20 mM HEPES). B300.19-PSCA-uttrykkende celler ble vasket i RHB-buffer og resuspendert med en tetthet på 10<6 >celler/ml. I en typisk analyse ble 50 µl av PSCA-antistoff, 50 µl fortynnet kanin komplement-serum (Cedarlan, Ontario, Can) og 50 µl av en cellesuspensjon tilsatt sammen inn i en flatbunnet vevskultur 96-brønners plate. Blandingen ble inkubert i 2 timer. ved 37°C i en 5% CO2-inkubator for å lette komplementmediert cellelysis.50 µl av Alamar Blue (Biosource Intl. Camarillo, CA) ble tilsatt til hver brønn og inkubering fortsatte i ytterligere 4-5 timer ved 37°C. Fluorescensen i hver brønn ble lest ved anvendelse av et 96-brønners fluormeter med eksitasjon ved 530 nm og emisjon ved 590 nm. Resultatene viser at H1-1.10, en human Ig1, var i stand til å mediere komplementavhengig lysis av målceller mens en kontroll human IgG1 (H3-1.4) ikke var det. Figure 13. Complement-mediated cytotoxicity of anti-H1-1.10 antibody. H1-1.10 (0–50 µg/ml) was diluted with RHB buffer (RPMI 1640, Gibco Life Technologies, 20 mM HEPES). B300.19-PSCA-expressing cells were washed in RHB buffer and resuspended at a density of 10<6 >cells/ml. In a typical assay, 50 µl of PSCA antibody, 50 µl of diluted rabbit complement serum (Cedarlan, Ontario, Can) and 50 µl of a cell suspension were added together into a flat-bottomed tissue culture 96-well plate. The mixture was incubated for 2 hours. at 37°C in a 5% CO2 incubator to facilitate complement-mediated cell lysis. 50 µl of Alamar Blue (Biosource Intl. Camarillo, CA) was added to each well and incubation continued for an additional 4-5 hours at 37°C. The fluorescence in each well was read using a 96-well fluorometer with excitation at 530 nm and emission at 590 nm. The results show that H1-1.10, a human Ig1, was able to mediate complement-dependent lysis of target cells while a control human IgG1 (H3-1.4) was not.

Figur 14. PSCA MAb H1-1.10 hemmer subkutan vekst av humane androgenuavhengige prostatakreft xenografter implantert i SCID-mus. UGB-1, humane androgen-uavhengige prostata tumorceller (2,0 x 106 celler/mus) ble injisert subkutant inn i hann SCID-mus. Musene ble randomisert inn i grupper (n=10 mus i hver gruppe) og behandling initiert intraperitonealt (i.p.) ved dag 0 med H1-1.10, PBS eller kontroll human IgG1 MAb som angitt. Dyr ble behandlet to ganger ukentlig med totalt 5 doser inntil studiedag 16. Tumorvekst ble overvåket ved anvendelse av krumpasser-målinger hver 3. til 4. dag som angitt. Tumorvolum ble beregnet som Bredde2 x Lengde/2, hvor bredde er den minste dimensjonen og lengde er den største. Resultatene viser at humant anti-PSCA monoklonalt antistoff H1-1.10 betydelig hemmet veksten av humane prostatakreft xenografter implantert subkutant i SCID-mus (p< 0,01, ved Kruskal-Wallis test). Figure 14. PSCA MAb H1-1.10 inhibits subcutaneous growth of human androgen-independent prostate cancer xenografts implanted in SCID mice. UGB-1, human androgen-independent prostate tumor cells (2.0 x 10 6 cells/mouse) were injected subcutaneously into male SCID mice. The mice were randomized into groups (n=10 mice in each group) and treatment initiated intraperitoneally (i.p.) at day 0 with H1-1.10, PBS or control human IgG1 MAb as indicated. Animals were treated twice weekly with a total of 5 doses until study day 16. Tumor growth was monitored using krumpasser measurements every 3 to 4 days as indicated. Tumor volume was calculated as Width2 x Length/2, where width is the smallest dimension and length is the largest. The results show that human anti-PSCA monoclonal antibody H1-1.10 significantly inhibited the growth of human prostate cancer xenografts implanted subcutaneously in SCID mice (p< 0.01, by Kruskal-Wallis test).

Figur 15. PSCA MAb H1-1,10 hemmer subkutan vekst av etablerte humane androgen-uavhengige prostatakreft xenografter i SCID-mus. UGB-1, human androgen-uavhengig human prostata tumorceller (1,5 x 10<6 >celler/mus) ble injisert subkutant inn i hann SCID-mus. Når tumorer nådde ca.70 mm3, ble mus randomisert inn i grupper (n=10 mus i hver gruppe) og behandling initiert intraperitonealt (i.p.) ved dag 0 med H1-1.10 eller med konstituent-kontroll som angitt. Dyr ble behandlet to ganger ukentlig med totalt 7 doser inntil studiedag 21. Tumorvekst ble overvåket ved anvendelse av krumpasser-målinger hver 3. til 4. dag som angitt. Tumorvolum ble beregnet som Bredde2 x Lengde/2, hvor bredde er den minste dimensjonen og lengde er den største. Resultatene viser at humant anti-PSCA monoklonalt antistoff H1-1.10 betydelig hemmet veksten av etablerte humane prostatakreft xenografter implantert subkutant i SCID-mus (p< 0,05, ved Student’s t-test). Figure 15. PSCA MAb H1-1,10 inhibits subcutaneous growth of established human androgen-independent prostate cancer xenografts in SCID mice. UGB-1, human androgen-independent human prostate tumor cells (1.5 x 10<6 >cells/mouse) were injected subcutaneously into male SCID mice. When tumors reached approximately 70 mm3, mice were randomized into groups (n=10 mice in each group) and treatment initiated intraperitoneally (i.p.) at day 0 with H1-1.10 or with constituent control as indicated. Animals were treated twice weekly with a total of 7 doses until study day 21. Tumor growth was monitored using krumpasser measurements every 3 to 4 days as indicated. Tumor volume was calculated as Width2 x Length/2, where width is the smallest dimension and length is the largest. The results show that human anti-PSCA monoclonal antibody H1-1.10 significantly inhibited the growth of established human prostate cancer xenografts implanted subcutaneously in SCID mice (p< 0.05, by Student's t-test).

Figur 16. PSCA MAb H1-1.10 hemmer subkutan vekst av humane androgenavhengige prostatakreft xenografter implantert i SCID-mus. LAPC9-AD, humane androgen-avhengige tumorceller (2,0 x 10<6 >celler/mus) ble injisert subkutant inn i hann SCID-mus. Musene ble randomisert inn i grupper (n=10 mus i hver gruppe) og behandling initiert intraperitonealt (i.p.) ved dag 0 med H1-1.10 eller kontroller som angitt. Dyr ble behandlet to ganger ukentlig med totalt 6 doser inntil studiedag 18. Tumorvekst ble overvåket ved anvendelse av krumpasser-målinger hver 3. til 4. dag som angitt. Tumorvolum ble beregnet som Bredde2 x Lengde/2, hvor bredde er den minste dimensjonen og lengde er den største. Resultatene viser at human anti-PSCA monoklonalt antistoff H1-1.10 betydelig hemmet veksten av humane prostatakreft xenografter implantert subkutant i SCID-mus (p< 0,01, ved Kruskal-Wallis test). Figure 16. PSCA MAb H1-1.10 inhibits subcutaneous growth of human androgen-dependent prostate cancer xenografts implanted in SCID mice. LAPC9-AD, human androgen-dependent tumor cells (2.0 x 10<6 >cells/mouse) were injected subcutaneously into male SCID mice. The mice were randomized into groups (n=10 mice in each group) and treatment initiated intraperitoneally (i.p.) at day 0 with H1-1.10 or controls as indicated. Animals were treated twice weekly with a total of 6 doses until study day 18. Tumor growth was monitored using krumpasser measurements every 3 to 4 days as indicated. Tumor volume was calculated as Width2 x Length/2, where width is the smallest dimension and length is the largest. The results show that human anti-PSCA monoclonal antibody H1-1.10 significantly inhibited the growth of human prostate cancer xenografts implanted subcutaneously in SCID mice (p< 0.01, by Kruskal-Wallis test).

Figur 17. PSCA MAb H1-1,10 hemmer subkutan vekst av human pankreaskreft xenografter implantert i SCID-mus. HPAC, human pankreas tumorceller (3,0 x 106 celler/mus) ble injisert subkutant inn i hann SCID-mus. Musene ble randomisert inn i grupper (n=10 mus i hver gruppe) og behandling initiert intraperitonealt (i.p.) ved dag 0 med H1-1.10 eller kontroll human IgG1 som angitt. Dyr ble behandlet to ganger ukentlig med totalt 5 doser inntil studiedag 18. Tumorvekst ble overvåket ved anvendelse av krumpasser-målinger hver 3. til 4. dag som angitt. Tumorvolum ble beregnet som Bredde2 x Lengde/2, hvor bredde er den minste dimensjonen og lengde er den største. Resultatene viser at humant anti-PCSA monoklonalt antistoff H1-1.10 hemmet veksten av human pankreaskreft xenografter implantert subkutant i SCID mus (p< 0,05, ved Student’s t-test). Figure 17. PSCA MAb H1-1,10 inhibits subcutaneous growth of human pancreatic cancer xenografts implanted in SCID mice. HPAC, human pancreatic tumor cells (3.0 x 10 6 cells/mouse) were injected subcutaneously into male SCID mice. The mice were randomized into groups (n=10 mice in each group) and treatment initiated intraperitoneally (i.p.) at day 0 with H1-1.10 or control human IgG1 as indicated. Animals were treated twice weekly with a total of 5 doses until study day 18. Tumor growth was monitored using krumpasser measurements every 3 to 4 days as indicated. Tumor volume was calculated as Width2 x Length/2, where width is the smallest dimension and length is the largest. The results show that human anti-PCSA monoclonal antibody H1-1.10 inhibited the growth of human pancreatic cancer xenografts implanted subcutaneously in SCID mice (p< 0.05, by Student's t-test).

Figur 18. PSCA MAb H1-1.10 hemmer subkutan vekst av human blærekreft xenografter implantert i SCID-mus. Human blærekreft SW780-celler (2,0 x 106 celler/mus) ble injisert subkutant inn i hann SCID-mus. Musene ble randomisert inn i grupper (n=10 mus i hver gruppe) og behandling initiert intraperitonealt (i.p.) ved dag 0 med H1-1.10, PBS eller kontroll human IgG1 MAb som angitt. Dyr ble Figure 18. PSCA MAb H1-1.10 inhibits subcutaneous growth of human bladder cancer xenografts implanted in SCID mice. Human bladder cancer SW780 cells (2.0 x 10 6 cells/mouse) were injected subcutaneously into male SCID mice. The mice were randomized into groups (n=10 mice in each group) and treatment initiated intraperitoneally (i.p.) at day 0 with H1-1.10, PBS or control human IgG1 MAb as indicated. Animals became

behandlet to ganger ukentlig med totalt 6 doser inntil studiedag 18. Tumorvekst ble treated twice weekly with a total of 6 doses until study day 18. Tumor growth was

overvåket ved anvendelse av krumpasser-målinger hver 3. til 4. dag som angitt. monitored using caliper measurements every 3 to 4 days as indicated.

Tumorvolum ble beregnet som Bredde2 x Lengde/2, hvor bredde er den minste Tumor volume was calculated as Width2 x Length/2, where width is the smallest

dimensjonen og lengde er den største. Resultatene viser at human anti-PCSA the dimension and length are the largest. The results show that human anti-PCSA

monoklonalt antistoff H1-1.10 hemmet veksten av SW780 human blærekreft monoclonal antibody H1-1.10 inhibited the growth of SW780 human bladder cancer

xenografter implantert subkutant i SCID-mus (p< 0,05, ved Dunnett test). xenografts implanted subcutaneously in SCID mice (p< 0.05, by Dunnett test).

DETALJERT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN DETAILED DESCRIPTION OF THE INVENTION

Oppsummering av avsnitt Summary of paragraphs

I.) Definisjoner I.) Definitions

II.) PSCA Polynukleotider II.) PSCA Polynucleotides

II.A.) Anvendelser av PSCA Polynukleotider II.A.) Applications of PSCA Polynucleotides

II.A,1.) Overvåkning av genetiske abnormiteter II.A,1.) Monitoring of genetic abnormalities

II.A,2.) Antisense utførelsesformer II.A,2.) Antisense embodiments

II.A,3.) Primere og primer-par II.A,3.) Primers and primer pairs

II.A,4.) Isolering av PSCA-kodende nukleinsyremolekyler II.A,5.) Rekombinante nukleinsyremolekyler og vert-vektor-systemer III.) PSCA-relaterte proteiner II.A,4.) Isolation of PSCA-encoding nucleic acid molecules II.A,5.) Recombinant nucleic acid molecules and host-vector systems III.) PSCA-related proteins

III.A.) Motiv-bærende protein utførelsesformer III.A.) Motif-bearing protein embodiments

III.B.) Ekspresjon av PSCA-relaterte proteiner III.B.) Expression of PSCA-related proteins

III.C.) Modifikasjoner av PSCA-relaterte proteiner III.C.) Modifications of PSCA-related proteins

III.D.) Anvendelser av PSCA-relaterte proteiner III.D.) Applications of PSCA-related proteins

IV.) PSCA Antistoffer IV.) PSCA Antibodies

V.) PSCA Cellulære immunresponser V.) PSCA Cellular immune responses

VI.) PSCA Transgene dyr VI.) PSCA Transgenic animals

VII.) Fremgangsmåter for deteksjon av PSCA VII.) Procedures for detection of PSCA

VIII.) Fremgangsmåter for overvåkning av status for PSCA-relaterte gener og produkter derav VIII.) Procedures for monitoring the status of PSCA-related genes and their products

IX.) Identifikasjon av molekyler som interagerer med PSCA IX.) Identification of molecules that interact with PSCA

X.) Terapeutiske fremgangsmåter og blandinger X.) Therapeutic methods and mixtures

X.A.) Anti-kreft-vaksiner X.A.) Anti-cancer vaccines

X.B.) PSCA som et mål for antistoff-basert behandling X.B.) PSCA as a target for antibody-based therapy

X.C.) PSCA som et mål for cellulære immunresponser X.C.) PSCA as a measure of cellular immune responses

X.C.1. Minigen vaksiner X.C.1. Minigene vaccines

X.C.2. Kombinasjoner av CTL-peptider med hjelper-peptider X.C.3. Kombinasjoner av CTL-peptider med T-celle priming midler X.C.4. Vaksineblandinger omfattende DC pulset med CTL og/eller HTL-peptider X.C.2. Combinations of CTL peptides with helper peptides X.C.3. Combinations of CTL peptides with T-cell priming agents X.C.4. Vaccine mixtures comprising DC pulsed with CTL and/or HTL peptides

X.D.) Adoptiv immunoterapi X.D.) Adoptive immunotherapy

X.E.) Administrering av vaksiner for terapeutiske eller profylaktiske formål XI.) Diagnostiske og prognostisk utførelsesformer av PSCA. X.E.) Administration of vaccines for therapeutic or prophylactic purposes XI.) Diagnostic and prognostic embodiments of PSCA.

XII.) Hemning av PSCA proteinfunksjon XII.) Inhibition of PSCA protein function

XII.A.)Hemning av PSCA med intracellulære antistoffer XII.B.)Hemning av PSCA med rekombinante proteiner XII.A.) Inhibition of PSCA with intracellular antibodies XII.B.) Inhibition of PSCA with recombinant proteins

XII.C.)Hemning av PSCA transkripsjon eller translasjon XII.C.) Inhibition of PSCA transcription or translation

XII.D.)Generelle betraktninger for terapeutisk strategier XII.D.) General considerations for therapeutic strategies

XIII.) Identifikasjon, karakterisering og anvendelse av modulatorer for PSCA XIV.) RNAi og terapeutisk anvendelse av små interfererende RNA (siRNA’er) XV.) KIT/Produkter for fremstilling XIII.) Identification, characterization and application of modulators for PSCA XIV.) RNAi and therapeutic application of small interfering RNAs (siRNAs) XV.) KIT/Products for manufacture

I.) Definisjoner: I.) Definitions:

Dersom ikke definert på annen måte, skal alle betegnelser på området, fremstillinger og andre vitenskapelige betegnelser eller terminologi anvendt her ha betydningene vanlig forstått av fagfolk på området til hvilket foreliggende oppfinnelse tilhører. I noen tilfeller er betegnelser med vanlig forståtte betydninger definert her for klarhet og/eller for klar referanse og inkludering av slike definisjoner her skulle ikke nødvendigvis oppfattes som å representere en vesentlig forskjell fremfor det som er generelt forstått på området. Mange av teknikkene og fremgangsmåtene beskrevet eller referert her er godt forstått og vanlig anvendt ved anvendelse av konvensjonell metodikk av fagfolk på området, slik som for eksempel de vanlig anvendte molekylære kloningsmetodene beskrevet i Sambrook et al., Molecular Cloning: A Laboratory Manual 2nd. utgave (1989) Cold Spring Harbor Laboratory Press, Cold Spring Harbor, N.Y. Som passende blir fremgangsmåter som omfatter anvendelse av kommersielt tilgjengelig kit og reagenser generelt utført i henhold til produsentens definerte protokoller og/eller parametere hvis ikke angitt på annen måte. Unless otherwise defined, all designations in the field, representations and other scientific designations or terminology used herein shall have the meanings commonly understood by professionals in the field to which the present invention belongs. In some cases, terms with commonly understood meanings are defined here for clarity and/or for clear reference and the inclusion of such definitions here should not necessarily be perceived as representing a significant difference from what is generally understood in the area. Many of the techniques and methods described or referenced herein are well understood and commonly used using conventional methodology by those skilled in the art, such as, for example, the commonly used molecular cloning methods described in Sambrook et al., Molecular Cloning: A Laboratory Manual 2nd. edition (1989) Cold Spring Harbor Laboratory Press, Cold Spring Harbor, N.Y. As appropriate, procedures involving the use of commercially available kits and reagents are generally performed according to the manufacturer's defined protocols and/or parameters unless otherwise specified.

Betegnelsene “avansert prostatakreft”, “lokal avansert prostatakreft”, “avansert sykdom” og “lokalt avansert sykdom” betyr prostatakreft som har utvidet seg gjennom prostatakapselen og skal omfatte stadium C sykdom under American Urological Association (AUA) systemet, stadium C1 - C2 sykdom under Whitmore-Jewett-systemet og stadium T3 - T4 og N+ sykdom under TNM (tumor, knute, metastase) systemet. Generelt er kirurgi ikke anbefalt for pasienter med lokal avansert sykdom og disse pasientene har hovedsakelig mindre fordelaktige resultater sammenlignet med pasienter som har klinisk lokalisert (organbegrenset) prostatakreft. Lokal avansert sykdom er klinisk identifisert ved palperbart bevis for indurasjon utenfor laterale side av prostata eller asymmetri eller indurasjon ovenfor prostata basen. Lokal avansert prostatakreft blir for øyeblikket diagnostisert patologisk etter radikal prostatektomi dersom tumoren trenger inn i eller trenger gjennom prostatakapselen, utvides inn i den kirurgiske kanten eller trenger inn i sædblærene. The terms “advanced prostate cancer”, “locally advanced prostate cancer”, “advanced disease” and “locally advanced disease” mean prostate cancer that has extended through the prostatic capsule and shall include stage C disease under the American Urological Association (AUA) system, stage C1 - C2 disease under the Whitmore-Jewett system and stage T3 - T4 and N+ disease under the TNM (tumour, node, metastasis) system. In general, surgery is not recommended for patients with locally advanced disease and these patients have mainly less favorable outcomes compared to patients who have clinically localized (organ-confined) prostate cancer. Locally advanced disease is clinically identified by palpable evidence of induration beyond the lateral side of the prostate or asymmetry or induration above the prostate base. Locally advanced prostate cancer is currently diagnosed pathologically after radical prostatectomy if the tumor invades or penetrates the prostatic capsule, extends into the surgical margin, or invades the seminal vesicles.

“Endring av det native glykosyleringsmønsteret” er for formål her ment å bety fjerning av én eller flere karbohydratgrupper funnet i nativ PSCA sekvens (enten ved å fjerne det underliggende glykosyleringssetet eller ved å ta bort glykosyleringen ved kjemiske og/eller enzymatiske metoder) og/eller tilføye ett eller flere glykosyleringsseter som ikke er til stede i den native sekvensen av PSCA. I tillegg omfatter uttrykket kvalitative endringer i glykosyleringen av de native proteinene, som omfatter en endring i egenskapene og proporsjonene av de forskjellige karbohydratgruppene til stede. "Altering the native glycosylation pattern" is for purposes herein intended to mean the removal of one or more carbohydrate groups found in the native PSCA sequence (either by removing the underlying glycosylation site or by removing the glycosylation by chemical and/or enzymatic methods) and/or add one or more glycosylation sites not present in the native sequence of PSCA. In addition, the term includes qualitative changes in the glycosylation of the native proteins, which includes a change in the properties and proportions of the different carbohydrate groups present.

Betegnelsen “analog” angir et molekyl som er strukturelt lik eller har lignende eller tilsvarende egenskaper som et annet molekyl (f.eks. et PSCA-relatert protein). For eksempel kan en analog av et PSCA-protein være spesifikt bundet av et antistoff eller T-celle som spesifikt binder til PSCA. The term "analog" denotes a molecule that is structurally similar or has similar or equivalent properties to another molecule (eg, a PSCA-related protein). For example, an analog of a PSCA protein may be specifically bound by an antibody or T cell that specifically binds to PSCA.

Betegnelsen “antistoff” blir anvendt i videste forstand hvis ikke klart angitt på annen måte. Derfor kan et “antistoff” være naturlig forekommende eller kunstig slik som monoklonale antistoffer fremstilt ved konvensjonell hybridomteknologi. Anti-PSCA-antistoffer omfatter monoklonale og polyklonale antistoffer så vel som fragmenter inneholdende de antigen-bindende domenene og/eller én eller flere komplementaritetsbestemmende regioner av disse antistoffene. Som anvendt her refererer betegnelsen "antistoff" til hvilken som helst form av antistoff eller fragment derav som spesifikt binder PSCA og/eller oppviser den ønskede biologiske aktiviteten og omfatter spesifikt monoklonale antistoffer (omfattende fullengde monoklonale antistoffer), polyklonale antistoffer, multispesifikke antistoffer (f.eks., bispesifikke antistoffer) og antistoffragmenter så lenge de spesifikt binder PSCA og/eller viser den ønskede biologiske aktiviteten. Hvilket som helst spesifikt antistoff kan anvendes ved fremgangsmåtene og blandingene gitt her. Følgelig omfatter betegnelsen “antistoff”, i én utførelsesform, et molekyl omfattende minst én variabel region fra et lett kjede immunglobulin molekyl og minst én variabel region fra et tung kjede molekyl som i kombinasjon danner et spesifikt bindingssete for mål-antigenet. I én utførelsesform er antistoffet et IgG-antistoff. For eksempel er antistoffet et IgG1, IgG2, IgG3 eller IgG4-antistoff. The term “antibody” is used in the broadest sense unless clearly stated otherwise. Therefore, an "antibody" can be naturally occurring or artificial such as monoclonal antibodies produced by conventional hybridoma technology. Anti-PSCA antibodies include monoclonal and polyclonal antibodies as well as fragments containing the antigen-binding domains and/or one or more complementarity determining regions of these antibodies. As used herein, the term "antibody" refers to any form of antibody or fragment thereof that specifically binds PSCA and/or exhibits the desired biological activity and specifically includes monoclonal antibodies (including full-length monoclonal antibodies), polyclonal antibodies, multispecific antibodies (e.g., e.g., bispecific antibodies) and antibody fragments as long as they specifically bind PSCA and/or display the desired biological activity. Any specific antibody may be used in the methods and compositions provided herein. Accordingly, the term "antibody" includes, in one embodiment, a molecule comprising at least one variable region from a light chain immunoglobulin molecule and at least one variable region from a heavy chain molecule which in combination forms a specific binding site for the target antigen. In one embodiment, the antibody is an IgG antibody. For example, the antibody is an IgG1, IgG2, IgG3 or IgG4 antibody.

Antistoffene anvendelige i foreliggende fremgangsmåter og blandinger kan fremstilles i cellekultur, i fag eller i forskjellige dyr, omfattende men ikke begrenset til kuer, kaniner, geiter, mus, rotter, hamstere, marsvin, sauer, hunder, katter, laverestående aper, sjimpanser, aper. Derfor er, i én utførelsesform, et antistoff ifølge foreliggende oppfinnelse et mammalsk antistoff. Fag-teknikker kan anvendes for å isolere et initielt antistoff eller for å danne varianter med endret spesifisitet eller aviditets-karakteristika. Slike teknikker er rutinemessige og velkjente på området. I én utførelsesform blir antistoffet fremstilt ved rekombinante metoder kjent på området. For eksempel kan et rekombinant antistoff fremstilles ved å transfektere en vertscelle med en vektor omfattende en DNA-sekvens som koder for antistoffet. En eller flere vektorer kan anvendes for å transfektere DNA-sekvensen som uttrykker minst én VL og én VH-region i vertscellen. Eksempler på beskrivelser av rekombinane metoder for fremstilling og produksjon av antistoff omfatter Delves, ANTIBODY PRODUCTION: ESSENTIAL TECHNIQUES (Wiley, 1997); Shephard, et al., MONOCLONAL ANTIBODIES (Oxford University Press, 2000); Goding, MONOCLONAL ANTIBODIES: PRINCIPLES AND PRACTICE (Academic Press, 1993); CURRENT PROTOCOLS IN IMMUNOLOGY (John Wiley & Sons, nyeste utgave). Et antistoff ifølge foreliggende oppfinnelse kan modifiseres ved rekombinante metoder for å fremme høyere effektivitet av antistoffet med hensyn til å mediere den ønskede funksjonen. Følgelig er det innenfor omfanget av oppfinnelsen at antistoffer kan modifiseres ved substitusjoner ved anvendelse av rekombinante metoder. Typisk vil substitusjonene være konservative substitusjoner. For eksempel kan minst én aminosyre i den konstante regionen av antistoffet erstattes med en ulik rest. Se, f.eks., U.S. Patent nr.5,624,821, U.S. Patent nr.6,194,551, søknad nr. WO 9958572; og Angal, et al., Mol. Immunol.30: 105-08 (1993). Modifikasjon i aminosyrer omfatter delesjoner, addisjoner, substitusjoner av aminosyrer. I noen tilfeller blir slike endringer gjort for å redusere uønskede aktiviteter, f.eks., komplement-avhengig cytotoksisitet. Ofte blir antistoffene merket ved å forbinde, enten kovalent eller ikke-kovalent, en substans som gir et detekterbart signal. En rekke merker og konjugeringsteknikker er kjent og er angitt i stor utstrekning i både den vitenskapelige litteraturen og patentlitteraturen. Disse antistoffene kan screenes for binding til normal eller defekt PSCA. Se f.eks., ANTIBODY ENGINEERING: A PRACTICAL APPROACH (Oxford University Press, 1996). Egnede antistoffer med de ønskede biologiske aktivitetene kan identifiseres ved de følgende in vitro-analysene omfattende men ikke begrenset til: proliferasjon, migrering, adhesjon, myk agar vekst, angiogenese, celle-celle kommunikasjon, apoptose, transport, signaltransduksjon og de følgende in vivo-forsøkene slik som hemming av tumorvekst. Antistoffene gitt her kan også være anvendelige i diagnostiske anvendelser. Som bindende eller ikke-nøytraliserende antistoffer, kan de screenes for evnen til å binde til det spesifikke antigenet uten å hemme reseptor-bindingen eller biologisk aktivitet av antigenet. Som nøytraliserende antistoffer, kan antistoffene være anvendelige i kompetitive bindingsforsøk. De kan også anvendes for å kvantifisere PSCA eller dens reseptor. The antibodies useful in the present methods and compositions can be produced in cell culture, in subjects or in various animals, including but not limited to cows, rabbits, goats, mice, rats, hamsters, guinea pigs, sheep, dogs, cats, great apes, chimpanzees, monkeys . Therefore, in one embodiment, an antibody of the present invention is a mammalian antibody. Phage techniques can be used to isolate an initial antibody or to generate variants with altered specificity or avidity characteristics. Such techniques are routine and well known in the art. In one embodiment, the antibody is produced by recombinant methods known in the art. For example, a recombinant antibody can be produced by transfecting a host cell with a vector comprising a DNA sequence encoding the antibody. One or more vectors may be used to transfect the DNA sequence expressing at least one VL and one VH region into the host cell. Examples of descriptions of recombinant methods for the preparation and production of antibodies include Delves, ANTIBODY PRODUCTION: ESSENTIAL TECHNIQUES (Wiley, 1997); Shephard, et al., MONOCLONAL ANTIBODIES (Oxford University Press, 2000); Goding, MONOCLONAL ANTIBODIES: PRINCIPLES AND PRACTICE (Academic Press, 1993); CURRENT PROTOCOLS IN IMMUNOLOGY (John Wiley & Sons, latest edition). An antibody according to the present invention can be modified by recombinant methods to promote higher efficiency of the antibody with regard to mediating the desired function. Consequently, it is within the scope of the invention that antibodies can be modified by substitutions using recombinant methods. Typically, the substitutions will be conservative substitutions. For example, at least one amino acid in the constant region of the antibody can be replaced with a different residue. See, e.g., U.S. U.S. Patent No. 5,624,821 Patent No. 6,194,551, Application No. WO 9958572; and Angal, et al., Mol. Immunol. 30: 105-08 (1993). Modification in amino acids includes deletions, additions, substitutions of amino acids. In some cases, such changes are made to reduce unwanted activities, eg, complement-dependent cytotoxicity. Often the antibodies are labeled by linking, either covalently or non-covalently, a substance that gives a detectable signal. A number of brands and conjugation techniques are known and are widely disclosed in both the scientific literature and the patent literature. These antibodies can be screened for binding to normal or defective PSCA. See, e.g., ANTIBODY ENGINEERING: A PRACTICAL APPROACH (Oxford University Press, 1996). Suitable antibodies with the desired biological activities can be identified by the following in vitro assays including but not limited to: proliferation, migration, adhesion, soft agar growth, angiogenesis, cell-cell communication, apoptosis, transport, signal transduction and the following in vivo the experiments such as inhibition of tumor growth. The antibodies provided herein may also be useful in diagnostic applications. As binding or non-neutralizing antibodies, they can be screened for the ability to bind to the specific antigen without inhibiting the receptor binding or biological activity of the antigen. As neutralizing antibodies, the antibodies may be useful in competitive binding assays. They can also be used to quantify PSCA or its receptor.

Et “antistoffragment” er definert som minst en del av den variable regionen av immunglobulin-molekylet som binder til dets mål, dvs., den antigen-bindende regionen. I én utførelsesform omfatter det spesifikt enkelt anti- PSCA-antistoffer og kloner derav (omfattende agonist, antagonist og nøytraliserende antistoffer) og anti-PSCA antistoff-blandinger med poly-epitop spesifisitet. Antistoffet ifølge foreliggende fremgangsmåter og blandinger kan være monoklonalt eller polyklonalt. Et antistoff kan være i form av et antigenbindende antistoffragment omfattende et Fab-fragment, F(ab’)2 fragment, en enkeltkjede variabel region og lignende. Fragmenter av intakte molekyler kan dannes ved anvendelse av metoder velkjent på området og omfatter enzymatisk kløyving og rekombinante metoder. An "antibody fragment" is defined as at least part of the variable region of the immunoglobulin molecule that binds to its target, i.e., the antigen-binding region. In one embodiment, it specifically comprises single anti-PSCA antibodies and clones thereof (including agonist, antagonist and neutralizing antibodies) and anti-PSCA antibody mixtures with poly-epitope specificity. The antibody according to the present methods and mixtures can be monoclonal or polyclonal. An antibody can be in the form of an antigen-binding antibody fragment comprising a Fab fragment, F(ab')2 fragment, a single chain variable region and the like. Fragments of intact molecules can be formed using methods well known in the art and include enzymatic cleavage and recombinant methods.

Som anvendt her kan hvilken som helst form av “antigenet” anvendes for å danne et antistoff som er spesifikk for PSCA. Følgelig kan det fremkallende antigenet være en enkelt epitop, multiple epitoper eller helt protein alene eller i kombinasjon med ett eller flere immunogenisitet-fremmende midler kjent på området. Det fremkallende antigenet kan være et isolert fullengde protein, et celleoverflate-protein (f.eks., immunisering med celler transfektert med minst en del av antigenet) eller et oppløselig protein (f.eks., immunisering kun med den ekstracellulære domene-delen av proteinet). Antigenet kan produseres i en genetisk modifisert celle. DNA som koder for antigenet kan være genomisk eller ikke-genomisk (f.eks., cDNA) og koder for minst en del av det ekstracellulære domenet. Som anvendt her refererer betegnelsen “del” til det minste antallet av aminosyrer eller nukleinsyrer, som passende, som utgjør en immunogen epitop av antigenet av interesse. Hvilke som helst genetiske vektorer egnet for transformasjon av cellene av interesse kan anvendes, omfattende men ikke begrenset til adenovirale vektorer, plasmider og ikke-virale vektorer, slik som kationiske lipider. I én utførelsesform binder antistoffet ifølge fremgangsmåtene og blandingene her spesifikt minst en del av det ekstracellulære domenet av PSCA av interesse. As used herein, any form of the "antigen" can be used to generate an antibody specific for PSCA. Accordingly, the eliciting antigen may be a single epitope, multiple epitopes or whole protein alone or in combination with one or more immunogenicity-promoting agents known in the art. The eliciting antigen can be an isolated full-length protein, a cell surface protein (eg, immunization with cells transfected with at least a portion of the antigen), or a soluble protein (eg, immunization with only the extracellular domain portion of the protein). The antigen can be produced in a genetically modified cell. DNA encoding the antigen may be genomic or non-genomic (eg, cDNA) and encode at least a portion of the extracellular domain. As used herein, the term "part" refers to the smallest number of amino acids or nucleic acids, as appropriate, that constitute an immunogenic epitope of the antigen of interest. Any genetic vectors suitable for transformation of the cells of interest may be used, including but not limited to adenoviral vectors, plasmids, and non-viral vectors such as cationic lipids. In one embodiment, the antibody of the methods and compositions herein specifically binds at least a portion of the extracellular domain of the PSCA of interest.

Antistoffene eller antigenbindende fragmenter derav gitt her kan være konjugert til et “bioaktivt middel.” Som anvendt her refererer betegnelsen “bioaktivt middel” til hvilken som helst syntetisk eller naturlig forekommende forbindelse som binder antigenet og/eller forbedrer eller medierer en ønsket biologisk effekt for å forbedre celledrepende toksiner. The antibodies or antigen-binding fragments thereof provided herein may be conjugated to a “bioactive agent.” As used herein, the term "bioactive agent" refers to any synthetic or naturally occurring compound that binds the antigen and/or enhances or mediates a desired biological effect to enhance cytotoxic toxins.

I én utførelsesform er de bindende fragmentene anvendelige i foreliggende oppfinnelse biologisk aktive fragmenter. Som anvendt her refererer betegnelsen “biologisk aktiv” til et antistoff eller antistoffragment som er i stand til å binde den ønskede antigene epitopen og direkte eller indirekte utøve en biologisk effekt. Direkte effekter omfatter, men er ikke begrenset til modulering, stimulering og/ eller hemning av et vekstsignal, modulering, stimulering og/ eller hemning av et anti-apoptotisk signal, modulering, stimulering og/ eller hemning av et apoptotisk eller nekrotisk signal, modulering, stimulering og/ eller hemning av ADCC kaskaden og modulering, stimulering og/ eller hemning av CDC kaskaden. In one embodiment, the binding fragments useful in the present invention are biologically active fragments. As used herein, the term "biologically active" refers to an antibody or antibody fragment capable of binding the desired antigenic epitope and directly or indirectly exerting a biological effect. Direct effects include, but are not limited to, modulation, stimulation and/or inhibition of a growth signal, modulation, stimulation and/or inhibition of an anti-apoptotic signal, modulation, stimulation and/or inhibition of an apoptotic or necrotic signal, modulation, stimulation and/or inhibition of the ADCC cascade and modulation, stimulation and/or inhibition of the CDC cascade.

“Bispesifikke” antistoffer er også anvendelige i foreliggende fremgangsmåter og blandinger. Som anvendt her refererer betegnelsen “bispesifikt antistoff” til et antistoff, typisk et monoklonalt antistoff, som har bindingsspesifisiteter for minst to forskjellige antigene epitoper. I én utførelsesform, er epitopene fra samme antigen. I en annen utførelsesform er epitopene fra to forskjellige antigener. Metoder for fremstilling av bispesifikke antistoffer er kjent på området. For eksempel kan bispesifikke antistoffer fremstilles rekombinant ved anvendelse av ko-ekspresjon av to immunglobulin tung kjede/lett kjede-par. Se, f.eks., Milstein et al., Nature 305:537-39 (1983). Alternativt kan bispesifikke antistoffer fremstilles ved anvendelse av kjemisk binding. Se, f.eks., Brennan, et al., Science 229:81 (1985). Bispesifikke antistoffer omfatter bispesifikke antistoffragmenter. Se, f.eks., Hollinger, et al., Proc. Natl. Acad. Sci. U.S.A.90:6444-48 (1993), Gruber, et al., J. Immunol. 152:5368 (1994). "Bispecific" antibodies are also useful in the present methods and compositions. As used herein, the term "bispecific antibody" refers to an antibody, typically a monoclonal antibody, which has binding specificities for at least two different antigenic epitopes. In one embodiment, the epitopes are from the same antigen. In another embodiment, the epitopes are from two different antigens. Methods for producing bispecific antibodies are known in the field. For example, bispecific antibodies can be produced recombinantly using co-expression of two immunoglobulin heavy chain/light chain pairs. See, e.g., Milstein et al., Nature 305:537-39 (1983). Alternatively, bispecific antibodies can be prepared using chemical binding. See, e.g., Brennan, et al., Science 229:81 (1985). Bispecific antibodies include bispecific antibody fragments. See, e.g., Hollinger, et al., Proc. Natl. Acad. Sci. U.S.A. 90:6444-48 (1993), Gruber, et al., J. Immunol. 152:5368 (1994).

De monoklonale antistoffene her omfatter spesifikt "kimære" antistoffer hvor en del av den tunge og/eller lette kjeden er identisk med eller homolog til tilsvarende sekvenser i antistoffer avledet fra en bestemt art eller som tilhører en spesiell antistoffklasse eller underklasse, mens resten av kjeden(e) er identisk med eller homolog til tilsvarende sekvenser i antistoffer avledet fra en annen art eller som tilhører en annen antistoffklasse eller underklasse, så vel som fragmenter av slike antistoffer, så lenge de spesifikt binder mål-antigenet og/eller viser den ønskede biologiske aktiviteten (U.S. Pat. nr.4,816,567; og Morrison et al., Proc. Natl. Acad. Sci. USA 81: 6851-6855 (1984)). The monoclonal antibodies herein include specifically "chimeric" antibodies where part of the heavy and/or light chain is identical to or homologous to corresponding sequences in antibodies derived from a particular species or belonging to a particular antibody class or subclass, while the rest of the chain ( e) is identical to or homologous to corresponding sequences in antibodies derived from another species or belonging to another antibody class or subclass, as well as fragments of such antibodies, as long as they specifically bind the target antigen and/or display the desired biological activity (U.S. Pat. No. 4,816,567; and Morrison et al., Proc. Natl. Acad. Sci. USA 81: 6851-6855 (1984)).

Betegnelsen “kjemoterapeutisk middel” angir alle kjemiske forbindelser som er effektive ved hemming av tumorvekst. Ikke-begrensende eksempler på kjemoterapeutiske midler omfatter alkyleringsmidler; for eksempel nitrogen senneper, etylenimin-forbindelser og alkylsulfonater; antimetabolitter; for eksempel folinsyre, purin eller pyrimidin-antagonister; mitotiske inhibitorer; for eksempel vinkaalkaloider og derivater av podofyllotoksin, cytotoksiske antibiotika, forbindelser som skader eller forstyrrer DNA-ekspresjon og vekstfaktor reseptorantagonister. I tillegg omfatter kjemoterapeutiske midler cytotoksiske midler (som definert her), antistoffer, biologiske molekyler og småmolekyler. The term "chemotherapeutic agent" refers to all chemical compounds that are effective in inhibiting tumor growth. Non-limiting examples of chemotherapeutic agents include alkylating agents; for example, nitrogen mustards, ethyleneimine compounds and alkylsulfonates; antimetabolites; for example folic acid, purine or pyrimidine antagonists; mitotic inhibitors; for example, vinca alkaloids and derivatives of podophyllotoxin, cytotoxic antibiotics, compounds that damage or disrupt DNA expression and growth factor receptor antagonists. In addition, chemotherapeutic agents include cytotoxic agents (as defined herein), antibodies, biological molecules and small molecules.

Betegnelsen “kodon-optimaliserte sekvenser” angir nukleotidsekvenser som er optimalisert for en spesiell vertsart ved å skifte ut hvilke som helst kodoner som har en bruksfrekvens på mindre enn ca.20%. Nukleotidsekvenser som er optimalisert for ekspresjon i en gitt vertsart ved eliminering av falske polyadenyleringssekvenser, eliminering av ekson/intron spleisings-signaler, eliminering av transposonlignende repetisjoner og/eller optimalisering av GC-innhold i tillegg til kodon-optimalisering er referert til her som en “ekspresjonsforbedrede sekvenser.” The term "codon-optimized sequences" denotes nucleotide sequences that are optimized for a particular host species by replacing any codons that have a usage frequency of less than about 20%. Nucleotide sequences optimized for expression in a given host species by elimination of spurious polyadenylation sequences, elimination of exon/intron splicing signals, elimination of transposon-like repeats, and/or optimization of GC content in addition to codon optimization are referred to herein as a “ expression-enhanced sequences.”

Et “kombinatorisk bibliotek” er en samling av ulike kjemiske forbindelser dannet ved enten kjemisk syntese eller biologisk syntese ved å kombinere flere kjemiske "byggestener" slik som reagenser. For eksempel blir et lineært kombinatorisk kjemisk bibliotek, slik som et polypeptid (f.eks., mutein)-bibliotek, fremstilt ved å kombinere et sett av kjemiske byggestener betegnet aminosyrer på hver mulige måte for en gitt lengde av en forbindelse (dvs., antall aminosyrer i en polypeptidforbindelse). En rekke kjemiske forbindelser blir syntetisert gjennom slik kombinatorisk blanding av kjemiske byggestener (Gallop et al., J. Med. Chem. 37(9): 1233-1251 (1994)). A "combinatorial library" is a collection of different chemical compounds formed by either chemical synthesis or biological synthesis by combining several chemical "building blocks" such as reagents. For example, a linear combinatorial chemical library, such as a polypeptide (eg, mutein) library, is made by combining a set of chemical building blocks designated amino acids in every possible way for a given length of a compound (ie, number of amino acids in a polypeptide compound). A variety of chemical compounds are synthesized through such combinatorial mixing of chemical building blocks (Gallop et al., J. Med. Chem. 37(9): 1233-1251 (1994)).

Fremstilling og screening av kombinatoriske biblioteker er velkjent for fagfolk på området. Slike kombinatorisk kjemiske biblioteker omfatter, men er ikke begrenset til, peptidbiblioteker (se f.eks., U.S. Patent nr. 5,010,175, Furka, Pept. Prot. Res. Preparation and screening of combinatorial libraries is well known to those skilled in the art. Such combinatorial chemical libraries include, but are not limited to, peptide libraries (see, e.g., U.S. Patent No. 5,010,175, Furka, Pept. Prot. Res.

37:487-493 (1991), Houghton et al., Nature, 354:84-88 (1991)), peptoider (PCT Publikasjon Nr WO 91/19735), kodete peptider (PCT Publikasjon WO 93/20242), tilfeldige bio-oligomerer (PCT Publikasjon WO 92/00091), benzodiazepiner (U.S. Pat. nr.5,288,514), diversomerer slik som hydantoiner, benzodiazepiner og dipeptider (Hobbs et al., Proc. Nat. Acad. Sci. USA 90:6909-6913 (1993)), vinylogous polypeptider (Hagihara et al., J. Amer. Chem. Soc.114:6568 (1992)), ikke-peptid peptidomimetika med et Beta-D-Glukose skjellet (Hirschmann et al., J. Amer. Chem. Soc.114:9217-9218 (1992)), analoge organiske synteser av små forbindelse-biblioteker (Chen et al., J. Amer. Chem. Soc.116:2661 (1994)), oligokarbamater (Cho, et al., Science 261:1303 (1993)) og/eller peptidylfosfonater (Campbell et al., J. Org. Chem.59:658 (1994)). Se, generelt, Gordon et al., J. Med. Chem.37:1385 (1994), nukleinsyrebiblioteker (se f.eks., Stratagene, Corp.), peptid nukleinsyrebiblioteker (se f.eks., U.S. Patent 5,539,083), antistoffbiblioteker (se f.eks., Vaughn et al., Nature Biotechnology 14(3): 309-314 (1996) og PCT/US96/10287), karbohydratbiblioteker (se f.eks., Liang et al., Science 274:1520-1522 (1996) og U.S. Patent nr.5,593,853) og små organisk molekylbiblioteker (se f.eks., benzodiazepiner, Baum, C&EN, Jan 18, side 33 (1993); isoprenoider, U.S. Patent nr.5,569,588; tiazolidinoner og metatiazanoner, U.S. Patent nr.5,549,974; pyrrolidiner, U.S. Patent nr.5,525,735 og 5,519,134; morfolino-forbindelser, U.S. Patent nr.5,506, 337; benzodiazepiner, U.S. Patent nr. 5,288,514; og lignende). 37:487-493 (1991), Houghton et al., Nature, 354:84-88 (1991)), peptoids (PCT Publication No. WO 91/19735), encoded peptides (PCT Publication WO 93/20242), random bio -oligomers (PCT Publication WO 92/00091), benzodiazepines (U.S. Pat. No. 5,288,514), diversomers such as hydantoins, benzodiazepines and dipeptides (Hobbs et al., Proc. Nat. Acad. Sci. USA 90:6909-6913 ( 1993)), vinylogous polypeptides (Hagihara et al., J. Amer. Chem. Soc. 114:6568 (1992)), non-peptide peptidomimetics with a Beta-D-Glucose shell (Hirschmann et al., J. Amer. Chem. Soc. 114:9217-9218 (1992)), analog organic syntheses of small compound libraries (Chen et al., J. Amer. Chem. Soc. 116:2661 (1994)), oligocarbamates (Cho, et al ., Science 261:1303 (1993)) and/or peptidyl phosphonates (Campbell et al., J. Org. Chem. 59:658 (1994)). See, generally, Gordon et al., J. Med. Chem. 37:1385 (1994), nucleic acid libraries (see, e.g., Stratagene, Corp.), peptide nucleic acid libraries (see, e.g., U.S. Patent 5,539,083), antibody libraries (see, e.g., Vaughn et al., Nature Biotechnology 14(3): 309-314 (1996) and PCT/US96/10287), carbohydrate libraries (see, e.g., Liang et al., Science 274:1520-1522 (1996) and U.S. Patent No. 5,593,853) and small organic molecule libraries (see, e.g., benzodiazepines, Baum, C&EN, Jan 18, page 33 (1993); isoprenoids, U.S. Patent No. 5,569,588; thiazolidinones and metathiazanones, U.S. Patent No. 5,549,974; pyrrolidines, U.S. Patent No. 5,525,735 and 5,519,134; morpholino compounds, U.S. Patent Nos. 5,506, 337; benzodiazepines, U.S. Patent No. 5,288,514; and the like).

Anordninger for fremstilling av kombinatoriske biblioteker er kommersielt tilgjengelige (se f.eks., 357 NIPS, 390 NIPS, Advanced Chem Tech, Louisville KY; Symphony, Rainin, Woburn, MA; 433A, Applied Biosystems, Foster City, CA; Devices for making combinatorial libraries are commercially available (see, e.g., 357 NIPS, 390 NIPS, Advanced Chem Tech, Louisville KY; Symphony, Rainin, Woburn, MA; 433A, Applied Biosystems, Foster City, CA;

9050, Plus, Millipore, Bedford, NIA). Flere velkjente robotsystemer har også blitt utviklet for løsningsfase kjemier. Disse systemene omfatter automatiserte arbeidsstasjoner slik som det automatiserte synteseapparatet utviklet av Takeda chemical Industries, LTD. (Osaka, Japan) og mange robotsystemer ved anvendelse av robotiske armer (Zymat H, Zymark Corporation, Hopkinton, Masse.; Orca, Hewlett-Packard, Palo Alto, Calif.), som etterligner de manuelle syntetiske operasjonene utført av en kjemiker. Hvilke som helst av de ovennevnte anordningene er egnet for anvendelse med foreliggende oppfinnelse. Karakteren og implementering av modifikasjoner av disse anordningene (om noen) slik at de kan fungere som beskrevet her vil være tydelig for fagfolk på det relevante området. I tillegg er en rekke kombinatoriske biblioteker i seg selv kommersielt tilgjengelige (se f.eks., ComGenex, Princeton, NJ; Asinex, Moscow, RU; Tripos, Inc., St. Louis, MO; ChemStar, Ltd, Moscow, RU; 3D Pharmaceuticals, Exton, PA; Martek Biosciences, Columbia, MD; osv.). 9050, Plus, Millipore, Bedford, NIA). Several well-known robotic systems have also been developed for solution-phase chemistries. These systems include automated workstations such as the automated synthesizer developed by Takeda chemical Industries, LTD. (Osaka, Japan) and many robotic systems using robotic arms (Zymat H, Zymark Corporation, Hopkinton, Mass.; Orca, Hewlett-Packard, Palo Alto, Calif.), which mimic the manual synthetic operations performed by a chemist. Any of the above devices are suitable for use with the present invention. The nature and implementation of modifications to these devices (if any) to enable them to function as described herein will be apparent to those skilled in the relevant art. In addition, a number of combinatorial libraries are themselves commercially available (see, e.g., ComGenex, Princeton, NJ; Asinex, Moscow, RU; Tripos, Inc., St. Louis, MO; ChemStar, Ltd, Moscow, RU; 3D Pharmaceuticals, Exton, PA; Martek Biosciences, Columbia, MD; etc.).

Som anvendt her refererer betegnelsen “konservativ substitusjon” til substitusjoner av aminosyrer kjent for fagfolk på dette området og kan fremstilles generelt uten endring av den biologiske aktiviteten av det resulterende molekylet. Fagfolk på dette området er klar over at enkelt aminosyresubstitusjoner i ikkeessensielle regioner av et polypeptid, generelt, ikke hovedsakelig endrer biologisk aktivitet (se f.eks., Watson, et al., MOLECULAR BIOLOGY OF THE GENE, The Benjamin/Cummings Pub. Co., s.224 (4. Utgave 1987)). Slike eksempler på substitusjoner er fortrinnsvis oppnådd i henhold til de angitt i Tabell(ene) III(a-b). For eksempel omfatter slike endringer å sette inn hvilke som helst av isoleucin (I), valin (V) og leucin (L) i stedet for hvilke som helst andre av disse hydrofobe aminosyrene; asparaginsyre (D) for glutaminsyre (E) og omvendt; glutamin (Q) for asparagin (N) og omvendt; og serin (S) for treonin (T) og omvendt. Andre substitusjoner kan også anses som konservative, avhengig av omgivelsen for den spesielle aminosyren og dens rolle i den tredimensjonale strukturen av proteinet. For eksempel kan glysin (G) og alanin (A) ofte være omvekslende, i likhet med alanin (A) og valin (V). Metionin (M), som er relativt hydrofob, kan ofte være skiftet ut med leucin og isoleucin og noen ganger med valin. Lysin (K) og arginin (R) er ofte omvekslende ved lokaliseringer hvor det signifikante trekket ved aminosyreresten er dens ladning og de avvikende pK'ene for disse to aminosyrerestene er ikke signifikant. Enda andre endringer kan anses som "konservative” spesielt omgivelser (se f.eks. Tabell III(a) her; sidene 13-15 “Biochemistry” 2nd ED. Lubert Stryer ed (Stanford University); Henikoff et al., PNAS 1992 Vol 8910915-10919; Lei et al., J Biol Chem 1995 Mai 19; As used herein, the term "conservative substitution" refers to substitutions of amino acids known to those skilled in the art and can generally be made without altering the biological activity of the resulting molecule. Those skilled in the art recognize that single amino acid substitutions in nonessential regions of a polypeptide generally do not substantially alter biological activity (see, e.g., Watson, et al., MOLECULAR BIOLOGY OF THE GENE, The Benjamin/Cummings Pub. Co ., p.224 (4th Edition 1987)). Such examples of substitutions are preferably obtained according to those indicated in Table(s) III(a-b). For example, such changes include substituting any of isoleucine (I), valine (V) and leucine (L) for any other of these hydrophobic amino acids; aspartic acid (D) for glutamic acid (E) and vice versa; glutamine (Q) for asparagine (N) and vice versa; and serine (S) for threonine (T) and vice versa. Other substitutions may also be considered conservative, depending on the environment of the particular amino acid and its role in the three-dimensional structure of the protein. For example, glycine (G) and alanine (A) can often be interchanged, as can alanine (A) and valine (V). Methionine (M), which is relatively hydrophobic, can often be replaced by leucine and isoleucine and sometimes by valine. Lysine (K) and arginine (R) often alternate at locations where the significant feature of the amino acid residue is its charge and the deviant pK's for these two amino acid residues are not significant. Still other changes may be considered "conservative" in particular environments (see e.g. Table III(a) here; pages 13-15 “Biochemistry” 2nd ED. Lubert Stryer ed (Stanford University); Henikoff et al., PNAS 1992 Vol 8910915-10919;Lei et al., J Biol Chem 1995 May 19;

270(20):11882-6). Andre substitusjoner er også tillatt og kan bestemmes empirisk eller i overensstemmelse med kjente konservative substitusjoner. 270(20):11882-6). Other substitutions are also permitted and can be determined empirically or in accordance with known conservative substitutions.

Betegnelsen “cytotoksisk middel” angir en substans som hemmer eller forhindrer ekspresjonsaktiviteten til celler, funksjon av celler og/eller forårsaker destruksjon av celler. Betegnelsen skal omfatte radioaktive isotoper, kjemoterapeutiske midler og toksiner slik som småmolekyl toksiner eller enzymatisk aktive toksiner av bakteriell, fungal, plante eller animalsk opprinnelse, omfattende fragmenter og/eller varianter derav. Eksempler på cytotoksiske midler omfatter, men er ikke begrenset til auristatiner, auristatin e, auromyciner, maytansinoider, yttrium, vismut, ricin, ricin A-kjede, combrestatin, duocarmyciner, dolostatiner, doxorubicin, daunorubicin, taxol, cisplatin, cc1065, etidiumbromid, mitomycin, etoposid, tenoposid, vinkristin, vinblastin, colchicin, dihydroksy antracin dion, aktinomycin, difteritoksin, Pseudomonas eksotoksin (PE) A, PE40, abrin, abrin A kjede, modeccin A kjede, alfa-sarcin, gelonin, mitogellin, retstrictocin, fenomycin, enomycin, curicin, crotin, calicheamicin, Sapaonaria officinalis-inhibitor og glukokortikoid og andre kjemoterapeutiske midler, så vel som radioisotoper slik som At<211>, I<131>, I<125>, Y<90>, Re<186>, Re<188>, Sm<153>, Bi<212 >eller <213>, P<32 >og radioaktive isotoper av Lu omfattende Lu<177>. Antistoffer kan også være konjugert til et antikreft prodroge-aktiverende enzym som er i stand til å omdanne prodrogen til dens aktive form. The term "cytotoxic agent" denotes a substance that inhibits or prevents the expression activity of cells, the function of cells and/or causes the destruction of cells. The term shall include radioactive isotopes, chemotherapeutic agents and toxins such as small molecule toxins or enzymatically active toxins of bacterial, fungal, plant or animal origin, including fragments and/or variants thereof. Examples of cytotoxic agents include, but are not limited to auristatins, auristatin e, auromycins, maytansinoids, yttrium, bismuth, ricin, ricin A chain, combrestatin, duocarmycins, dolostatins, doxorubicin, daunorubicin, taxol, cisplatin, cc1065, ethidium bromide, mitomycin , etoposide, tenoposide, vincristine, vinblastine, colchicine, dihydroxy anthracine dione, actinomycin, diphtheriatoxin, Pseudomonas exotoxin (PE) A, PE40, abrin, abrin A chain, modeccin A chain, alpha-sarcin, gelonin, mitogellin, retstrictocin, phenomycin, enomycin, curicin, crotin, calicheamicin, Sapaonaria officinalis inhibitor and glucocorticoid and other chemotherapeutic agents, as well as radioisotopes such as At<211>, I<131>, I<125>, Y<90>, Re<186>, Re<188>, Sm<153>, Bi<212 >or <213>, P<32 >and radioactive isotopes of Lu including Lu<177>. Antibodies may also be conjugated to an anticancer prodrug-activating enzyme capable of converting the prodrug to its active form.

Som anvendt her refererer betegnelsen "dimerer” (”diabodies") til små antistoffragmenter med to antigenbindende seter, hvilke fragmenter omfatter et tung kjede variabelt domene (VH) forbundet med et lett kjede variabelt domene (VL) i samme polypeptidkjede (VH-VL). Ved anvendelse av en linker som er for kort til å tillate paring mellom de to domenene på samme kjede, er domenene tvunget til å pare med de komplementære domenene av en annen kjede og danne to antigenbindende seter. Dimerer er beskrevet mer fullstendig i, f.eks., EP 404,097; WO 93/11161; og Hollinger et al., Proc. Natl. Acad. Sci. USA 90:6444-48 (1993). “Genproduktet” blir anvendt her for å indikere et peptid/protein eller mRNA. For eksempel er et “genprodukt ifølge oppfinnelsen” noen ganger referert til her som en "kreft aminosyresekvens", "kreft-protein", “protein av kreft listet opp i Tabell I”, en "kreft mRNA", “mRNA fra kreft listet opp i Tabell I”, osv. I én utførelsesform blir kreft-proteinet kodet for av en nukleinsyre ifølge Figur 1. Kreft-proteinet kan være et fragment eller alternativt, være fullengde proteinet kodet for av nukleinsyrer ifølge Figur 1. I én utførelsesform blir en kreft aminosyresekvens anvendt for å bestemme sekvensidentitet eller likhet. I en annen utførelsesform er sekvensene naturlig forekommende alleliske varianter av et protein kodet for av en nukleinsyre ifølge Figur 1. I en annen utførelsesform er sekvensene sekvensvarianter som ytterligere beskrevet her. As used herein, the term "dimers" ("diabodies") refers to small antibody fragments with two antigen-binding sites, which fragments comprise a heavy chain variable domain (VH) connected to a light chain variable domain (VL) in the same polypeptide chain (VH-VL) . By using a linker that is too short to allow pairing between the two domains on the same chain, the domains are forced to pair with the complementary domains of another chain and form two antigen binding sites. Dimers are described more fully in, e.g., EP 404,097; WO 93/11161; and Hollinger et al., Proc. Natl. Acad. Sci. USA 90:6444-48 (1993). The "gene product" is used here to indicate a peptide/protein or mRNA. For example, a “gene product of the invention” is sometimes referred to herein as a “cancer amino acid sequence”, “cancer protein”, “cancer protein listed in Table I”, a “cancer mRNA”, “cancer mRNA listed in Table I", etc. In one embodiment, the cancer protein is encoded for by a nucleic acid according to Figure 1. The cancer protein can be a fragment or alternatively, be the full-length protein encoded for by nucleic acids according to Figure 1. In one embodiment, a cancer amino acid sequence used to determine sequence identity or similarity. In another embodiment, the sequences are naturally occurring allelic variants of a protein coded for by a nucleic acid according to Figure 1. In another embodiment, the sequences are sequence variants as further described here.

“Heterokonjugat” antistoffer er anvendelige i foreliggende fremgangsmåter og blandinger. Som anvendt her refererer betegnelsen “heterokonjugat antistoff” til to kovalent bundne antistoffer. Slike antistoffer kan fremstilles ved anvendelse av kjente metoder i syntetisk proteinkjemi, omfattende bruk av tverrbindende midler. Se, f.eks., U.S. Patent nr.4,676,980. "Heteroconjugate" antibodies are useful in the present methods and compositions. As used herein, the term "heteroconjugate antibody" refers to two covalently linked antibodies. Such antibodies can be prepared using known methods in synthetic protein chemistry, including the use of cross-linking agents. See, e.g., U.S. Patent No. 4,676,980.

“Høykapasitets screening”-analyse for tilstedeværelse, fravær, kvantifisering eller andre egenskaper av bestemte nukleinsyrer eller proteinprodukter er velkjent for fagfolk på området. Tilsvarende er bindingsforsøk og reportergen-analyser tilsvarende velkjent. Følgelig beskriver f.eks., U.S. Patent nr.5,559,410 høykapasitets screeningsmetoder for proteiner; U.S. Patent nr.5,585,639 beskriver høykapasitets screeningsmetoder for nukleinsyrebinding (dvs., i matriser); mens U.S. Patent nr.5,576,220 og 5,541,061 beskriver høykapasitets metoder for screening for ligand/antistoff-binding. "High-throughput screening" analysis for the presence, absence, quantification or other properties of particular nucleic acids or protein products is well known to those skilled in the art. Correspondingly, binding experiments and reporter gene analyzes are correspondingly well known. Accordingly, for example, the U.S. Patent No. 5,559,410 high-throughput screening methods for proteins; U.S. Patent No. 5,585,639 describes high-throughput screening methods for nucleic acid binding (ie, in arrays); while the U.S. Patent nos. 5,576,220 and 5,541,061 describe high-throughput methods for screening for ligand/antibody binding.

I tillegg er høykapasitets screeningssystemer kommersielt tilgjengelige (se f.eks., Amersham Biosciences, Piscataway, NJ; Zymark Corp., Hopkinton, MA; Air Technical Industries, Mentor, OH; Beckman Instruments, Inc. Fullerton, CA; In addition, high-throughput screening systems are commercially available (see, e.g., Amersham Biosciences, Piscataway, NJ; Zymark Corp., Hopkinton, MA; Air Technical Industries, Mentor, OH; Beckman Instruments, Inc. Fullerton, CA;

Precision Systems, Inc., Natick, MA; osv.). Disse systemene automatiserer typisk hele prosedyrer, omfattende alle prøve og reagens pipetteringer, væske utleveringer, styrte inkuberinger og endelige avlesninger av mikroplaten i detektoren(e) passende for analysen. Disse konfigurerbare systemene gir høy kapasitet og rask oppstart så vel som en høy grad av fleksibilitet og individuell tilpasning. Produsentene av slike systemer gir detaljerte protokoller for forskjellige høykapasitets systemer. Følgelig tilveiebringer, f.eks., Zymark Corp. tekniske bulletiner som beskriver screenings-systemer for å detektere modulering av gentranskripsjon, ligandbinding og lignende. Precision Systems, Inc., Natick, MA; etc.). These systems typically automate entire procedures, including all sample and reagent pipetting, liquid dispensing, controlled incubations, and final readings of the microplate in the detector(s) appropriate for the assay. These configurable systems offer high capacity and fast start-up as well as a high degree of flexibility and individual customization. The manufacturers of such systems provide detailed protocols for various high-capacity systems. Accordingly, providers, e.g., Zymark Corp. technical bulletins describing screening systems for detecting modulation of gene transcription, ligand binding and the like.

Betegnelsen “homolog” angir et molekyl som oppviser homologi med et annet molekyl, ved for eksempel å ha sekvenser av kjemiske rester som er like eller lignende ved korresponderende posisjoner. The term "homologous" denotes a molecule that exhibits homology with another molecule, for example by having sequences of chemical residues that are the same or similar at corresponding positions.

I én utførelsesform er antistoffet gitt her et “humant antistoff.” Som anvendt her refererer betegnelsen “humant antistoff” til et antistoff hvor hovedsakelig hele sekvensene av lett kjede og tung kjede sekvensene, omfattende de komplementaritetsbestemmende regionene (CDR’ene), er fra humane gener. I én utførelsesform blir humane monoklonale antistoffer fremstilt ved trioma-teknikken, den humane B-celle teknikken (se f.eks., Kozbor, et al., Immunol. Today 4: 72 (1983) , EBV transformasjonsteknikk (se f.eks., Cole et al. MONOCLONAL ANTIBODIES AND CANCER THERAPY 77-96 (1985)) eller ved anvendelse av fag-display (se f.eks., Marks et al., J. Mol. Biol.222:581 (1991)). I en spesifikk utførelsesform blir det humane antistoffet fremstilt i en transgen mus. Teknikker for fremstilling av slike delvis til fullstendige humane antistoffer er kjent på området og hvilke som helst av slike teknikker kan anvendes. I henhold til én spesielt foretrukket utførelsesform blir fullstendig humane antistoffsekvenser fremstilt i en transgen mus konstruert til å uttrykke humane tung og lett kjede antistoff-gener. Et eksempel på beskrivelse av fremstilling av transgene mus som produserer humane antistoffer funnet i søknad nr. WO 02/43478 og US-patent 6,657,103 (Abgenix) og dens avkom. B-celler fra transgene mus som produserer det ønskede antistoffet kan deretter fusjoneres for å fremstille hybridom cellelinjer for kontinuerlig produksjon av antistoffet. Se, f.eks., U.S. Patenter nr.5,569,825; In one embodiment, the antibody provided herein is a “human antibody.” As used herein, the term "human antibody" refers to an antibody in which substantially the entire light chain and heavy chain sequences, including the complementarity determining regions (CDRs), are from human genes. In one embodiment, human monoclonal antibodies are produced by the trioma technique, the human B-cell technique (see, e.g., Kozbor, et al., Immunol. Today 4: 72 (1983) ), the EBV transformation technique (see, e.g., , Cole et al. MONOCLONAL ANTIBODIES AND CANCER THERAPY 77-96 (1985)) or using phage display (see, e.g., Marks et al., J. Mol. Biol. 222:581 (1991)). In a specific embodiment, the human antibody is produced in a transgenic mouse. Techniques for producing such partially to fully human antibodies are known in the art and any of such techniques may be used. According to one particularly preferred embodiment, fully human antibody sequences are produced in a transgenic mouse engineered to express human heavy and light chain antibody genes An example description of the production of transgenic mice producing human antibodies found in Application No. WO 02/43478 and US Patent 6,657,103 (Abgenix) and its progeny .B cells from transgenic e mice that produce the desired antibody can then be fused to produce hybridoma cell lines for continuous production of the antibody. See, e.g., U.S. Patents No. 5,569,825;

5,625,126; 5,633,425; 5,661,016; og 5,545,806; og Jakobovits, Adv. Drug Del. Rev. 31:33-42 (1998); Green, et al., J. Exp. Med.188:483-95 (1998). 5,625,126; 5,633,425; 5,661,016; and 5,545,806; and Jakobovits, Adv. Drug Del. Fox. 31:33-42 (1998); Green, et al., J. Exp. Med. 188:483-95 (1998).

“Humant leukocytt antigen” eller “HLA” er et humant klasse I eller klasse II Major Histocompatibility Complex (MHC)-protein (se f.eks., Stites, et al., IMMUNOLOGY, 8TH ED., Lange Publishing, Los Altos, CA (1994). “Human leukocyte antigen” or “HLA” is a human class I or class II Major Histocompatibility Complex (MHC) protein (see, e.g., Stites, et al., IMMUNOLOGY, 8TH ED., Lange Publishing, Los Altos, CA (1994).

Som anvendt her angir betegnelsen "humanisert antistoff" former av antistoffer som inneholder sekvenser fra ikke-humane (f.eks., murine) antistoffer så vel som humane antistoffer. Slike antistoffer er kimære antistoffer som inneholder minimal sekvens avledet fra ikke-humant immunglobulin. Generelt vil det humaniserte antistoffet omfatte hovedsakelig hele av minst ett og typisk to, variable domener, hvor alle eller hovedsakelig alle de hypervariable løkkene svarer til de av et ikkehumant immunglobulin og alle eller hovedsakelig alle FR-regionene er de av en human immunglobulinsekvens. Det humaniserte antistoffet vil eventuelt også omfatte minst en del av en immunglobulin konstant region (Fc), typisk den av et humant immunglobulin. Se f.eks., Cabilly U.S. Patent nr.4,816,567; Queen et al. (1989) Proc. Nat'l Acad. Sci. USA 86:10029-10033; og ANTIBODY ENGINEERING: A PRACTICAL APPROACH (Oxford University Press 1996). Betegnelsene “hybridisere”, “hybridisering”, “hybridiserer” og lignende, anvendt i sammenheng med polynukleotider, mener å referere til konvensjonelle hybridiseringsbetingelser, fortrinnsvis slik som hybridisering i 50% formamid/6XSSC/0,1% SDS/100 µg/ml ssDNA, hvor temperaturer for hybridisering er over 37 grader C og temperaturer for vasking i 0,1XSSC/0,1% SDS er over 55 grader C. As used herein, the term "humanized antibody" refers to forms of antibodies that contain sequences from non-human (eg, murine) antibodies as well as human antibodies. Such antibodies are chimeric antibodies containing minimal sequence derived from non-human immunoglobulin. In general, the humanized antibody will comprise substantially all of at least one, and typically two, variable domains, where all or substantially all of the hypervariable loops correspond to those of a non-human immunoglobulin and all or substantially all of the FR regions are those of a human immunoglobulin sequence. The humanized antibody will optionally also comprise at least part of an immunoglobulin constant region (Fc), typically that of a human immunoglobulin. See, e.g., Cabilly U.S. Patent No. 4,816,567; Queen et al. (1989) Proc. Nat'l Acad. Sci. USA 86:10029-10033; and ANTIBODY ENGINEERING: A PRACTICAL APPROACH (Oxford University Press 1996). The terms "hybridize", "hybridize", "hybridize" and the like, used in the context of polynucleotides, are meant to refer to conventional hybridization conditions, preferably such as hybridization in 50% formamide/6XSSC/0.1% SDS/100 µg/ml ssDNA , where temperatures for hybridization are above 37 degrees C and temperatures for washing in 0.1XSSC/0.1% SDS are above 55 degrees C.

Uttrykkene "isolert" eller "biologisk ren" refererer til materiale som er hovedsakelig eller i det vesentlige fri for komponenter som normalt ledsager materialet som det er funnet i dens native tilstand. Følgelig inneholder isolerte peptider i henhold til oppfinnelsen fortrinnsvis ikke materialer normalt forbundet med peptidene i deres in situ-omgivelse. For eksempel sies et polynukleotid å være “isolert” når det er hovedsakelig separert fra kontaminerende polynukleotider som korresponderer eller er komplementære med gener forskjellig fra PSCA-genene eller som koder for polypeptider forskjellig fra PSCA-genprodukt eller fragmenter derav. Fagfolk kan lett anvende nukleinsyre isoleringsprosedyrer for å oppnå et isolert PSCA polynukleotid. Et protein sies å være “isolert,” for eksempel når fysiske, mekaniske eller kjemiske metoder blir anvendt for å fjerne PSCA-proteinene fra cellulære bestanddeler som normalt er forbundet med proteinet. Fagfolk kan lett anvende standard rensningsmetoder for å oppnå et isolert PSCA-protein. Alternativt kan et isolert protein fremstilles ved kjemiske metoder. The terms "isolated" or "biologically pure" refer to material that is substantially or essentially free of components that normally accompany the material as found in its native state. Accordingly, isolated peptides according to the invention preferably do not contain materials normally associated with the peptides in their in situ environment. For example, a polynucleotide is said to be "isolated" when it is substantially separated from contaminating polynucleotides that correspond to or are complementary to genes other than the PSCA genes or that encode polypeptides other than the PSCA gene product or fragments thereof. Those skilled in the art can readily employ nucleic acid isolation procedures to obtain an isolated PSCA polynucleotide. A protein is said to be "isolated," for example, when physical, mechanical, or chemical methods are used to remove the PSCA proteins from cellular constituents normally associated with the protein. Those skilled in the art can readily employ standard purification methods to obtain an isolated PSCA protein. Alternatively, an isolated protein can be prepared by chemical methods.

Egnede “merker” omfatter radionuklider, enzymer, substrater, kofaktorer, inhibitorer, fluorescerende grupper, kjemiluminescerende grupper, magnetiske partikler og lignende. Patenter som beskriver anvendelse av slike merker omfatter U.S. Patenter nr.3,817,837; 3,850,752; 3,939,350; 3,996,345; 4,277,437; Suitable "labels" include radionuclides, enzymes, substrates, cofactors, inhibitors, fluorescent groups, chemiluminescent groups, magnetic particles and the like. Patents describing the use of such marks include U.S. Pat. Patents No. 3,817,837; 3,850,752; 3,939,350; 3,996,345; 4,277,437;

4,275,149; og 4,366,241. I tillegg kan antistoffene gitt her være anvendelige som den antigen-bindende komponenten av fluorbodies. Se f.eks., Zeytun et al., Nat. Biotechnol. 21:1473-79 (2003). 4,275,149; and 4,366,241. Additionally, the antibodies provided herein may be useful as the antigen-binding component of fluorobodies. See, e.g., Zeytun et al., Nat. Biotechnol. 21:1473-79 (2003).

Betegnelsen “pattedyr” angir hvilken som helst organisme klassifisert som et pattedyr, omfattende mus, rotter, kaniner, hunder, katter, kuer, hester og mennesker. I én utførelsesform ifølge oppfinnelsen er pattedyret en mus. I en annen utførelsesform ifølge oppfinnelsen er pattedyret et menneske. The term "mammal" refers to any organism classified as a mammal, including mice, rats, rabbits, dogs, cats, cows, horses and humans. In one embodiment according to the invention, the mammal is a mouse. In another embodiment according to the invention, the mammal is a human.

Betegnelsene “metastatisk prostatakreft” og “metastatisk sykdom” betyr prostatakreft som har spredning til regionale lymfeknuter eller til fjerntliggende steder og skal omfatte stadium D sykdom under AUA systemet og stadium TxNxM+ under TNM systemet. Hvilket er tilfelle med lokalt avansert prostatakreft, er kirurgi generelt ikke indikert for pasienter med metastatisk sykdom, og hormonell (androgen ablasjon) terapi er en foretrukket behandlingsform. Pasienter med metastatisk prostatakreft utvikler til slutt en androgen-refraktær tilstand innen 12 til 18 måneder for oppstart av behandling. Omtrent halvparten av disse androgen-refraktære pasientene dør innen 6 måneder etter utviklingen av denne tilstanden. Det mest vanlige sete for metastaser fra prostatakreft er ben. The terms "metastatic prostate cancer" and "metastatic disease" mean prostate cancer that has spread to regional lymph nodes or to distant sites and shall include stage D disease under the AUA system and stage TxNxM+ under the TNM system. As is the case with locally advanced prostate cancer, surgery is generally not indicated for patients with metastatic disease, and hormonal (androgen ablation) therapy is a preferred form of treatment. Patients with metastatic prostate cancer eventually develop an androgen-refractory state within 12 to 18 months of starting treatment. Approximately half of these androgen-refractory patients die within 6 months of developing this condition. The most common site for metastases from prostate cancer is bone.

Prostatakreft benmetastaser er ofte osteoblastiske heller enn osteolytiske (dvs., resulterer i netto bendannelse). Benmetastaser er oftest funnet i ryggraden, etterfulgt av lårbeinet, bekken, brystkassen, skallen og overarmsbeinet. Andre vanlige seter for metastase omfatter lymfeknuter, lunge, lever og hjerne. Prostate cancer bone metastases are often osteoblastic rather than osteolytic (ie, resulting in net bone formation). Bone metastases are most often found in the spine, followed by the femur, pelvis, ribcage, skull and humerus. Other common sites of metastasis include the lymph nodes, lung, liver and brain.

Metastatisk prostatakreft blir typisk diagnostisert ved åpen eller laparoskopisk bekkenlymfadenektomi, helkropp radionuklid scan, skjelettradiografi og/eller benlesjon biopsi. Metastatic prostate cancer is typically diagnosed by open or laparoscopic pelvic lymphadenectomy, whole-body radionuclide scan, skeletal radiography and/or bone lesion biopsy.

Betegnelsen "modulator" eller "testforbindelse" eller "medikament-kandidat" eller grammatikalske ekvivalenter som anvendt her beskriver hvilket som helst molekyl, f.eks., protein, oligopeptid, lite organisk molekyl, polysakkarid, polynukleotid, osv., som skal testes for kapasiteten til å direkte eller indirekte endre kreft-fenotypen eller ekspresjon av en kreft-sekvens, f.eks., en nukleinsyre eller proteinsekvenser eller effekter av kreft-sekvenser (f.eks., signalering, genekspresjon, protein interaksjon, osv.) I ett aspekt vil en modulator nøytralisere effekten av kreft-protein ifølge oppfinnelsen. Med "nøytralisere" menes at en aktivitet av et protein blir hemmet eller blokkert, sammen med den påfølgende effekten på cellen. I et annet aspekt vil en modulator nøytralisere effekten av et gen og dets tilsvarende protein, ifølge oppfinnelsen ved å normalisere nivåer av nevnte protein. I foretrukne utførelsesformer endrer modulatorer ekspresjonsprofiler eller ekspresjonsprofil nukleinsyrer eller proteiner gitt her eller nedstrøms effektor reaksjonsveier. I én utførelsesform undertrykker modulatoren en kreft fenotype, f.eks. til et normalt vev fingeravtrykk. I en annen utførelsesform induserte en modulator en kreft fenotype. Generelt blir en rekke analyseblandinger kjørt parallelt med forskjellige konsentrasjoner av middel for å oppnå en differensiell respons på de forskjellige konsentrasjonene. Typisk fungerer én av disse konsentrasjonene som en negativ kontroll, dvs., ved null konsentrasjon eller under nivået for deteksjon. The term "modulator" or "test compound" or "drug candidate" or grammatical equivalents as used herein describes any molecule, e.g., protein, oligopeptide, small organic molecule, polysaccharide, polynucleotide, etc., to be tested for the capacity to directly or indirectly alter the cancer phenotype or expression of a cancer sequence, e.g., a nucleic acid or protein sequence or effects of the cancer sequence (e.g., signaling, gene expression, protein interaction, etc.) I in one aspect, a modulator will neutralize the effect of the cancer protein according to the invention. By "neutralize" is meant that an activity of a protein is inhibited or blocked, together with the subsequent effect on the cell. In another aspect, a modulator will neutralize the effect of a gene and its corresponding protein, according to the invention by normalizing levels of said protein. In preferred embodiments, modulators alter expression profiles or expression profile nucleic acids or proteins provided herein or downstream effector pathways. In one embodiment, the modulator suppresses a cancer phenotype, e.g. to a normal tissue fingerprint. In another embodiment, a modulator induced a cancer phenotype. Generally, a number of assay mixtures are run in parallel with different concentrations of agent to obtain a differential response to the different concentrations. Typically, one of these concentrations serves as a negative control, ie, at zero concentration or below the level of detection.

Modulatorer, medikament-kandidater eller testforbindelser omfatter en rekke kjemiske klasser, selv om de typisk er organiske molekyler, fortrinnsvis små organiske forbindelser som har en molekylvekt på mer enn 100 og mindre enn ca. Modulators, drug candidates or test compounds encompass a number of chemical classes, although they are typically organic molecules, preferably small organic compounds having a molecular weight of greater than 100 and less than about

2,500 Dalton. Foretrukne små molekyler er mindre enn 2000 eller mindre enn 1500 eller mindre enn 1000 eller mindre enn 500 D. Kandidat-midler omfatter funksjonelle grupper nødvendige for strukturell interaksjon med proteiner, spesielt hydrogenbinding og omfatter typisk minst en amin, karbonyl, hydroksyl eller karboksylgruppe, fortrinnsvis minst to av de funksjonelle kjemiske gruppene. 2,500 Daltons. Preferred small molecules are less than 2000 or less than 1500 or less than 1000 or less than 500 D. Candidate agents include functional groups necessary for structural interaction with proteins, especially hydrogen bonding and typically include at least one amine, carbonyl, hydroxyl or carboxyl group, preferably at least two of the functional chemical groups.

Kandidat-midlene omfatter ofte sykliske karbon eller heterosykliske strukturer og/eller aromatiske eller polyaromatiske strukturer substituert med én eller flere av de funksjonelle gruppene ovenfor. Modulatorer omfatter også biomolekyler slik som peptider, sakkarider, fettsyrer, steroider, puriner, pyrimidiner, derivater, strukturelle analoger eller kombinasjoner derav. Spesielt foretrukket er peptider. En klasse av modulatorer er peptider, for eksempel på fra ca. fem til ca.35 aminosyrer, hvor ca. fem til ca.20 aminosyrer er foretrukket og hvor fra ca.7 til ca. The candidate agents often comprise cyclic carbon or heterocyclic structures and/or aromatic or polyaromatic structures substituted with one or more of the above functional groups. Modulators also include biomolecules such as peptides, saccharides, fatty acids, steroids, purines, pyrimidines, derivatives, structural analogues or combinations thereof. Particularly preferred are peptides. One class of modulators are peptides, for example of from approx. five to approx. 35 amino acids, where approx. five to approx. 20 amino acids are preferred and where from approx. 7 to approx.

15 er spesielt foretrukket. Fortrinnsvis er det kreft-modulerende proteinet oppløselig, omfatter en ikke-transmembran region og/eller, har en N-terminal Cys for å bidra til oppløselighet. I én utførelsesform blir C-terminalen av fragmentet holdt som en fri syre og N-terminalen er et fritt amin for å bidra til binding, dvs., til cystein. I én utførelsesform er kreft-proteinet ifølge oppfinnelsen konjugert til et immunogent middel som beskrevet her. I én utførelsesform er kreft-proteinet konjugert til BSA. Peptidene ifølge oppfinnelsen, f.eks., med foretrukne lengder, kan være bundet til hverandre eller til andre aminosyrer for å danne et lengre peptid/protein. De modulerende peptidene kan være kløyvinger av naturlig forekommende proteiner som er beskrevet ovenfor, tilfeldige peptider eller "tendensiøse" tilfeldige peptider. I en foretrukket utførelsesform er peptid/proteinbaserte modulatorer antistoffer og fragmenter derav, som definert her. 15 is particularly preferred. Preferably, the cancer-modulating protein is soluble, comprises a non-transmembrane region and/or, has an N-terminal Cys to contribute to solubility. In one embodiment, the C-terminus of the fragment is kept as a free acid and the N-terminus is a free amine to aid binding, i.e., to cysteine. In one embodiment, the cancer protein according to the invention is conjugated to an immunogenic agent as described here. In one embodiment, the cancer protein is conjugated to BSA. The peptides according to the invention, for example, with preferred lengths, can be linked to each other or to other amino acids to form a longer peptide/protein. The modulating peptides can be cleavage wings of naturally occurring proteins described above, random peptides or "trending" random peptides. In a preferred embodiment, peptide/protein-based modulators are antibodies and fragments thereof, as defined herein.

Modulatorer av kreft kan også være nukleinsyrer. Nukleinsyre modulerende midler kan være naturlig forekommende nukleinsyrer, tilfeldige nukleinsyrer eller "biased" tilfeldige nukleinsyrer. For eksempel kan kløyvinger av prokaryote eller eukaryote genomer anvendes i en metode analog med den beskrevet ovenfor for proteiner. Modulators of cancer can also be nucleic acids. Nucleic acid modulating agents can be naturally occurring nucleic acids, random nucleic acids or "biased" random nucleic acids. For example, cleavage of prokaryotic or eukaryotic genomes can be used in a method analogous to that described above for proteins.

Betegnelsen "monoklonalt antistoff", som anvendt her, refererer til et antistoff oppnådd fra en populasjon av hovedsakelig homogene antistoffer, dvs., de individuelle antistoffene som utgjør populasjonen er identiske bortsett fra for mulige naturlig forekommende mutasjoner som kan være til stede i mindre mengder. Monoklonale antistoffer er svært spesifikke, og er rettet mot en enkelt antigen epitop. I motsetning omfatter konvensjonelle (polyklonale) antistoffpreparater typisk en mangfoldighet av antistoffer rettet mot (eller spesifikke for) forskjellige epitoper. I én utførelsesform inneholder det polyklonale antistoffet en rekke monoklonale antistoffer med forskjellige epitop spesifisiteter, affiniteter eller aviditeter innenfor et enkelt antigen som inneholder multiple antigene epitoper. Modifikatoren "monoklonal" indikerer karakteren av antistoffet som blir oppnådd fra en hovedsakelig homogen populasjon av antistoffer og skal ikke oppfattes å kreve produksjon av antistoffet ved noen som helst bestemt metode. For eksempel kan de monoklonale antistoffene som skal anvendes i henhold til foreliggende oppfinnelse fremstilles ved hybridom metoden først beskrevet av Kohler et al., Nature 256: 495 (1975) eller kan fremstilles ved rekombinante DNA-metoder (se f.eks., U.S. Pat. nr.4,816,567). De "monoklonale antistoffene" kan også være isolert fra fag antistoff-biblioteker ved anvendelse av teknikkene beskrevet i Clackson et al., Nature 352: 624-628 (1991) og Marks et al., J. Mol. Biol.222: 581-597 (1991), for eksempel. Disse monoklonale antistoffene vil vanligvis binde med minst en Kd på ca.1 μM, mer vanlig minst ca.300 nM, typisk minst ca.30 nM, fortrinnsvis minst ca.10 nM, mer foretrukket minst ca.3 nM eller bedre, vanligvis bestemt ved ELISA. The term "monoclonal antibody", as used herein, refers to an antibody obtained from a population of substantially homogeneous antibodies, i.e., the individual antibodies comprising the population are identical except for possible naturally occurring mutations that may be present in minor amounts. Monoclonal antibodies are highly specific, and are directed against a single antigenic epitope. In contrast, conventional (polyclonal) antibody preparations typically comprise a plurality of antibodies directed against (or specific for) different epitopes. In one embodiment, the polyclonal antibody contains a variety of monoclonal antibodies with different epitope specificities, affinities or avidities within a single antigen containing multiple antigenic epitopes. The modifier "monoclonal" indicates the nature of the antibody being obtained from a substantially homogeneous population of antibodies and should not be construed to require production of the antibody by any particular method. For example, the monoclonal antibodies to be used according to the present invention can be prepared by the hybridoma method first described by Kohler et al., Nature 256: 495 (1975) or can be prepared by recombinant DNA methods (see, for example, U.S. Pat. No. 4,816,567). The "monoclonal antibodies" can also be isolated from phage antibody libraries using the techniques described in Clackson et al., Nature 352: 624-628 (1991) and Marks et al., J. Mol. Biol. 222: 581-597 (1991), for example. These monoclonal antibodies will typically bind with at least a Kd of about 1 μM, more commonly at least about 300 nM, typically at least about 30 nM, preferably at least about 10 nM, more preferably at least about 3 nM or better, usually determined by ELISA.

Et “motiv”, som i biologisk motiv av et PSCA-relatert protein, angir hvilken som helst kombinasjon av aminosyrer som danner del av den primære sekvensen av et protein, som er forbundet med en spesiell funksjon (f.eks. protein-protein interaksjon, protein-DNA interaksjon, osv) eller modifikasjon (f.eks. som er fosforylert, glykosylert eller amidert) eller lokalisering (f.eks. sekretorisk sekvens, nukleær lokalisering sekvens, osv.) eller en sekvens som er korrelert med å være immunogen, enten humoralt eller cellulært. Et motiv kan være enten sammenhengende eller i stand til å bli sammenstilt med visse posisjoner som generelt er korrelert med en bestemt funksjon eller egenskap. I konteksten til HLA-motiver, refererer “motiv" til kombinasjonen av rester i et peptid av definert lengde, vanligvis et peptid på fra ca.8 til ca.13 aminosyrer for et klasse I HLA-motiv og fra ca. 6 til ca.25 aminosyrer for et klasse II HLA-motiv, som blir gjenkjent av et spesielt HLA-molekyl. Peptidmotiver for HLA-binding er typisk forskjellig for hvert protein kodet for av hvert humane HLA-allel og avviker i kombinasjonen av de primære og sekundære anker-restene. Ofte forekommende motiver er angitt i Tabell V. A "motif", as in biological motif of a PSCA-related protein, denotes any combination of amino acids forming part of the primary sequence of a protein, which is associated with a particular function (e.g. protein-protein interaction , protein-DNA interaction, etc.) or modification (e.g. phosphorylated, glycosylated or amidated) or localization (e.g. secretory sequence, nuclear localization sequence, etc.) or a sequence that is correlated with being immunogenic , either humoral or cellular. A motif may be either contiguous or capable of being juxtaposed with certain positions that are generally correlated with a particular function or property. In the context of HLA motifs, "motif" refers to the combination of residues in a peptide of defined length, usually a peptide of from about 8 to about 13 amino acids for a class I HLA motif and from about 6 to about 25 amino acids for a class II HLA motif, which is recognized by a special HLA molecule Peptide motifs for HLA binding are typically different for each protein encoded by each human HLA allele and differ in the combination of the primary and secondary anchor- Frequently occurring motifs are listed in Table V.

Et “farmasøytisk tilsetningsmiddel” omfatter et materiale slik som en adjuvans, en bærer, pH-regulerende og buffermidler, tonisitetsregulerende midler, fuktemidler, konserveringsmiddel og lignende. A "pharmaceutical additive" includes a material such as an adjuvant, a carrier, pH-regulating and buffering agents, tonicity-regulating agents, wetting agents, preservatives and the like.

“Farmasøytisk akseptabel” refererer til et ikke-toksisk, inert og/eller sammensetning som er fysiologisk kompatibel med mennesker eller andre pattedyr. "Pharmaceutically acceptable" refers to a non-toxic, inert and/or composition that is physiologically compatible with humans or other mammals.

Betegnelsen “polynukleotid” betyr en polymer form av nukleotider med minst 10 baser eller basepar i lengde, enten ribonukleotider eller deoksynukleotider eller en modifisert form av den ene eller andre typen av nukleotid og skal omfatte enkelt og dobbeltrådete former av DNA og/eller RNA. På området anvendes denne betegnelsen ofte om hverandre med “oligonukleotid”. Et polynukleotid kan omfatte en nukleotidsekvens beskrevet her hvor thymidin (T), som vist for eksempel i Figur 1, også kan være uracil (U); denne definisjonen henfører seg til forskjellene mellom de kjemiske strukturene av DNA og RNA, spesielt den observasjonen at én av de fire hovedbasene i RNA er uracil (U) istedenfor thymidin (T). The term "polynucleotide" means a polymeric form of nucleotides with at least 10 bases or base pairs in length, either ribonucleotides or deoxynucleotides or a modified form of one or the other type of nucleotide and shall include single and double-stranded forms of DNA and/or RNA. In the field, this term is often used interchangeably with "oligonucleotide". A polynucleotide can comprise a nucleotide sequence described here where thymidine (T), as shown for example in Figure 1, can also be uracil (U); this definition refers to the differences between the chemical structures of DNA and RNA, particularly the observation that one of the four main bases in RNA is uracil (U) instead of thymidine (T).

Betegnelsen “polypeptid” betyr en polymer med minst ca.4, 5, 6, 7 eller 8 aminosyrer. Gjennom hele spesifikasjonen blir standard trebokstavs eller enbokstavs angivelser for aminosyrer anvendt. På området blir denne betegnelsen ofte anvendt om hverandre med “peptid” eller “protein”. The term "polypeptide" means a polymer with at least about 4, 5, 6, 7 or 8 amino acids. Throughout the specification, standard three-letter or one-letter designations for amino acids are used. In the field, this term is often used interchangeably with "peptide" or "protein".

En HLA “primær anker-rest” er en aminosyre ved en spesifikk posisjon langs en peptidsekvens som er forstått å tilveiebringe et kontaktpunkt mellom det immunogene peptidet og HLA-molekylet. En til tre, vanligvis to, primære ankerrester innenfor et peptid av definert lengde definerer generelt et “motiv” for et immunogent peptid. Disse restene er forstått å passe i nær kontakt med peptidbindings-”grop” av et HLA-molekyl, med deres sidekjeder begravd i spesifikke lommer av bindingsgropen. I én utførelsesform, for eksempel, er de primære anker-restene for et HLA klasse I-molekyl lokalisert i posisjon 2 (fra den aminoterminale posisjonen) og ved den karboksyterminale posisjonen av et 8, 9, 10, 11 eller 12 resters peptidepitop i henhold til oppfinnelsen. Alternativt, i en annen utførelsesform, er de primære anker-restene av et peptid som binder et HLA klasse II molekyl anbrakt med mellomrom i forhold til hverandre, heller enn til de terminale endene av et peptid, hvor peptidet generelt har en lengde på minst 9 aminosyrer. De primære anker-posisjonene for hvert motiv og supermotiv er angitt i Tabell IV(a). For eksempel kan analoge peptider dannes ved å endre nærvær eller fravær av spesielle rester i de primære og/eller sekundære anker-posisjonene vist i Tabell IV. Slike analoger blir anvendt til å modulere bindingsaffiniteten og/eller populasjon dekningen for et peptid omfattende et spesielt HLA-motiv eller supermotiv. An HLA "primary anchor residue" is an amino acid at a specific position along a peptide sequence that is understood to provide a point of contact between the immunogenic peptide and the HLA molecule. One to three, usually two, primary anchor residues within a peptide of defined length generally define a “motif” for an immunogenic peptide. These residues are understood to fit in close contact with the peptide binding "pit" of an HLA molecule, with their side chains buried in specific pockets of the binding pit. In one embodiment, for example, the primary anchor residues of an HLA class I molecule are located at position 2 (from the amino-terminal position) and at the carboxy-terminal position of an 8, 9, 10, 11 or 12 residue peptide epitope according to to the invention. Alternatively, in another embodiment, the primary anchor residues of a peptide that binds an HLA class II molecule are spaced relative to each other, rather than to the terminal ends of a peptide, where the peptide generally has a length of at least 9 amino acids. The primary anchor positions for each motif and supermotif are listed in Table IV(a). For example, analogous peptides can be formed by altering the presence or absence of particular residues in the primary and/or secondary anchor positions shown in Table IV. Such analogs are used to modulate the binding affinity and/or population coverage for a peptide comprising a particular HLA motif or supermotif.

“Radioisotoper” omfatter, men er ikke begrenset til de følgende (ikkebegrensende eksempler på anvendelser er også angitt i Tabell IV(I)). “Radioisotopes” include, but are not limited to the following (non-limiting examples of applications are also listed in Table IV(I)).

Med "randomisert" eller grammatikalske ekvivalenter som her anvendt for nukleinsyrer og proteiner menes at hver nukleinsyre og peptid består av i det vesentlige tilfeldige nukleotider og aminosyrer, henholdsvis. Disse tilfeldige peptidene (eller nukleinsyrene, beskrevet her) kan innlemme hvilket som helst nukleotid eller aminosyre ved hvilken som helst posisjon. Den syntetiske prosessen kan utformes for å danne randomiserte proteiner eller nukleinsyrer, for å tillate dannelsen av alle eller de fleste av de mulige kombinasjonene over hele lengden av sekvensen, hvilket følgelig danner et bibliotek av randomiserte kandidat bioaktive proteinholdige midler. By "randomized" or grammatical equivalents as used herein for nucleic acids and proteins is meant that each nucleic acid and peptide consists of essentially random nucleotides and amino acids, respectively. These random peptides (or nucleic acids, described herein) may incorporate any nucleotide or amino acid at any position. The synthetic process can be designed to generate randomized proteins or nucleic acids, to allow the formation of all or most of the possible combinations over the entire length of the sequence, thus forming a library of randomized candidate bioactive proteinaceous agents.

I én utførelsesform er et bibliotek “fullstendig randomisert,” uten noen sekvens preferanser eller konstanter ved noen som helst posisjon. I en annen utførelsesform er biblioteket et “tendensiøst (”biased”) tilfeldig” bibliotek. Det vil si at noen posisjoner innenfor sekvensen enten er holdt konstant eller er valgt ut fra et begrenset antall av muligheter. For eksempel er nukleotidene eller aminosyrerestene randomisert innenfor en definert klasse, f.eks., av hydrofobe aminosyrer, hydrofile rester, sterisk ensidige (enten små eller store) rester, mot dannelsen av nukleinsyrebindende domener, dannelsen av cysteiner, for kryssbinding, proliner for SH-3-domener, seriner, treoniner, tyrosiner eller histidiner for fosforyleringsseter, osv. eller til puriner, osv. In one embodiment, a library is "completely randomized," with no sequence preferences or constants at any position. In another embodiment, the library is a "biased random" library. This means that some positions within the sequence are either kept constant or are selected from a limited number of possibilities. For example, the nucleotides or amino acid residues are randomized within a defined class, e.g., of hydrophobic amino acids, hydrophilic residues, sterically one-sided (either small or large) residues, towards the formation of nucleic acid-binding domains, the formation of cysteines, for cross-linking, prolines for SH -3 domains, serines, threonines, tyrosines or histidines for phosphorylation sites, etc. or to purines, etc.

Et “rekombinant” DNA eller RNA-molekyl er et DNA eller RNA-molekyl som har blitt underlagt molekylær manipulering in vitro. A "recombinant" DNA or RNA molecule is a DNA or RNA molecule that has been subjected to molecular manipulation in vitro.

Som anvendt her refererer betegnelsen "enkelt-kjede Fv" eller "scFv" eller “enkeltkjede” antistoff til antistoffragmenter omfattende VH og VL domenene av antistoff, hvor disse domenene er til stede i en enkelt polypeptidkjede. Generelt omfatter Fv-polypeptidet videre en polypeptid-linker mellom VH og VL domenene som gjør sFv i stand til å danne den ønskede strukturen for antigenbinding. For en oversikt over sFv, se Pluckthun, THE PHARMACOLOGY OF MONOCLONAL ANTIBODIES, vol.113, Rosenburg og Moore eds. Springer-Verlag, New York, s. As used herein, the term "single chain Fv" or "scFv" or "single chain" antibody refers to antibody fragments comprising the VH and VL domains of antibody, where these domains are present in a single polypeptide chain. In general, the Fv polypeptide further comprises a polypeptide linker between the VH and VL domains which enables the sFv to form the desired structure for antigen binding. For an overview of sFv, see Pluckthun, THE PHARMACOLOGY OF MONOCLONAL ANTIBODIES, vol.113, Rosenburg and Moore eds. Springer-Verlag, New York, p.

269-315 (1994). 269-315 (1994).

Ikke-begrensende eksempler på “små molekyler” omfatter forbindelser som binder eller interagerer med PSCA, ligander omfattende hormoner, neuropeptider, kjemokiner, odoranter, fosfolipider og funksjonelle ekvivalenter derav som binder og fortrinnsvis hemmer PSCA proteinfunksjon. Slike ikke-begrensende småmolekyler har foretrukket en molekylvekt på mindre enn ca.10 kDa, mer foretrukket under ca.9, ca.8, ca.7, ca.6, ca.5 eller ca.4 kDa. I visse utførelsesformer assosierer småmolekyler fysisk med eller binder, PSCA-protein; er ikke funnet i naturlig forekommende metabolske reaksjonsveier; og/eller er mer oppløselig i vandige enn ikke-vandige løsninger. Non-limiting examples of "small molecules" include compounds that bind or interact with PSCA, ligands including hormones, neuropeptides, chemokines, odorants, phospholipids, and functional equivalents thereof that bind and preferentially inhibit PSCA protein function. Such non-limiting small molecules preferably have a molecular weight of less than about 10 kDa, more preferably below about 9, about 8, about 7, about 6, about 5 or about 4 kDa. In certain embodiments, small molecules physically associate with, or bind, PSCA protein; is not found in naturally occurring metabolic pathways; and/or is more soluble in aqueous than non-aqueous solutions.

Som anvendt her refererer betegnelsen “spesifikk” til selektiv binding av antistoffet til mål-antigen-epitopen. Antistoffer kan testes for spesifisitet av binding ved å sammenligne binding til passende antigen med binding til irrelevant antigen eller antigenblanding under et gitt sett av betingelser. Dersom antistoffet binder til det passende antigenet minst 2, 5, 7 og fortrinnsvis 10 ganger mer enn til irrelevant antigen eller antigenblanding så blir det betraktet som spesifikt. I én utførelsesform er et spesifikt antistoff ett som bare binder PSCA-antigenet, men ikke binder til det irrelevante antigenet. I en annen utførelsesform er et spesifikt antistoff ett som binder humant PSCA-antigen men ikke binder et ikke-humant PSCA-antigen med 70%, 75%, 80%, 85%, 90%, 91%, 92%, 93%, 94%, 95%, 96%, 97%, 98%, 99% eller høyere aminosyrehomologi med PSCA-antigenet. I en annen utførelsesform er et spesifikt antistoff ett som binder humant PSCA-antigen og binder murint PSCA-antigen, men med en høyere grad av binding av det humane antigenet. I en annen utførelsesform er et spesifikt antistoff ett som binder humant PSCA-antigen og binder primat PSCA-antigen, men med en høyere grad av binding av det humane antigenet. I en annen utførelsesform binder det spesifikke antistoffet til humant PSCA-antigen og hvilket som helst ikke-humant PSCA-antigen, men med en høyere grad av binding av det humane antigenet eller hvilken som helst kombinasjon derav. As used herein, the term "specific" refers to selective binding of the antibody to the target antigen epitope. Antibodies can be tested for specificity of binding by comparing binding to the appropriate antigen with binding to an irrelevant antigen or antigen mixture under a given set of conditions. If the antibody binds to the appropriate antigen at least 2, 5, 7 and preferably 10 times more than to an irrelevant antigen or antigen mixture, it is considered specific. In one embodiment, a specific antibody is one that only binds the PSCA antigen, but does not bind to the irrelevant antigen. In another embodiment, a specific antibody is one that binds human PSCA antigen but does not bind a non-human PSCA antigen by 70%, 75%, 80%, 85%, 90%, 91%, 92%, 93%, 94%, 95%, 96%, 97%, 98%, 99% or higher amino acid homology with the PSCA antigen. In another embodiment, a specific antibody is one that binds human PSCA antigen and binds murine PSCA antigen, but with a higher degree of binding of the human antigen. In another embodiment, a specific antibody is one that binds human PSCA antigen and binds primate PSCA antigen, but with a higher degree of binding of the human antigen. In another embodiment, the specific antibody binds to human PSCA antigen and any non-human PSCA antigen, but with a higher degree of binding of the human antigen or any combination thereof.

“Stringens” av hybridiseringsreaksjoner kan lett bestemmes av fagfolk på området og er generelt en empirisk beregning avhengig av probe-lengde, vasketemperatur og saltkonsentrasjon. Generelt krever lengre prober høyere temperaturer for riktig hybridisering, mens kortere prober behøver lavere temperaturer. Hybridisering avhenger generelt av evnen til å denaturere nukleinsyresekvenser til å rehybridisere når komplementære tråder er til stede i en omgivelse under deres smeltetemperatur. Desto høyere grad av ønsket homologi mellom proben og den hybridiserbare sekvensen, desto høyere relative temperatur kan anvendes. Som et resultat følger det at høyere relative temperaturer ville være tilbøyelige til å gjøre reaksjonsbetingelsene mer stringente, mens lavere temperaturer mindre slik. For ytterligere detaljer og forklaring av stringens av hybridiseringsreaksjoner, se Ausubel et al., Current Protocols in Molecular Biology, Wiley Interscience Publishers, (1995). The "stringency" of hybridization reactions can be easily determined by those skilled in the art and is generally an empirical calculation depending on probe length, wash temperature and salt concentration. In general, longer probes require higher temperatures for proper hybridization, while shorter probes require lower temperatures. Hybridization generally depends on the ability of denatured nucleic acid sequences to rehybridize when complementary strands are present in an environment below their melting temperature. The higher the degree of homology desired between the probe and the hybridizable sequence, the higher the relative temperature that can be used. As a result, it follows that higher relative temperatures would tend to make the reaction conditions more stringent, while lower temperatures less so. For further details and explanation of stringency of hybridization reactions, see Ausubel et al., Current Protocols in Molecular Biology, Wiley Interscience Publishers, (1995).

“Stringente betingelser” eller “høy stringens-betingelser”, som definert her, er identifisert ved, men ikke begrenset til, de som: (1) anvender lav ionestyrke og høy temperatur ved vasking, for eksempel 0,015 M natriumklorid/0,0015 M natriumcitrat/0,1% natrium-dodecylsulfat ved 50°C; (2) anvender et denaturingsmiddel under hybridisering, slik som formamid, for eksempel 50% (volum/volum) formamid med 0,1% bovint serumalbumin/0,1% Ficoll/0,1% polyvinylpyrrolidon/50 mM natriumfosfatbuffer ved pH 6,5 med 750 mM natriumklorid, 75 mM natriumcitrat ved 42°C; eller (3) anvender 50% formamid, 5 x SSC (0,75 M NaCl, 0,075 M natriumcitrat), 50 mM natriumfosfat (pH 6,8), 0,1% natrium-pyrofosfat, 5 x Denhardt's løsning, ultralydbehandlet laksesperm DNA (50 µg/ml), 0,1% SDS og 10% dekstransulfat ved 42°C, med vaskinger ved 42°C i 0,2 x SSC (natriumklorid/natrium. citrat) og 50% formamid ved 55°C, fulgt av en høystringens vasking bestående av 0,1 x SSC inneholdende EDTA ved 55°C. “Stringent conditions” or “high stringency conditions”, as defined herein, are identified by, but not limited to, those that: (1) use low ionic strength and high temperature in washing, for example 0.015 M sodium chloride/0.0015 M sodium citrate/0.1% sodium dodecyl sulfate at 50°C; (2) use a denaturant during hybridization, such as formamide, for example 50% (v/v) formamide with 0.1% bovine serum albumin/0.1% Ficoll/0.1% polyvinylpyrrolidone/50 mM sodium phosphate buffer at pH 6, 5 with 750 mM sodium chloride, 75 mM sodium citrate at 42°C; or (3) using 50% formamide, 5 x SSC (0.75 M NaCl, 0.075 M sodium citrate), 50 mM sodium phosphate (pH 6.8), 0.1% sodium pyrophosphate, 5 x Denhardt's solution, ultrasonicated salmon sperm DNA (50 µg/ml), 0.1% SDS and 10% dextran sulfate at 42°C, with washes at 42°C in 0.2 x SSC (sodium chloride/sodium citrate) and 50% formamide at 55°C, followed of a high stringency wash consisting of 0.1 x SSC containing EDTA at 55°C.

"Moderat stringente betingelser" er beskrevet av, men ikke begrenset til, de i Sambrook et al., Molecular Cloning: A Laboratory Manual, New York: Cold Spring Harbor Press, 1989 og omfatter anvendelse av vaskeløsning og hybridiseringsbetingelser (f.eks., temperatur, ionestyrke og %SDS) mindre stringente enn de beskrevet ovenfor. Et eksempel på moderat stringente betingelser er inkubering over natten ved 65°C i en løsning omfattende: 1% bovint serumalbumin, 0,5M natriumfosfat pH7,5, 1,25mM EDTA og 7% SDS 5 x SSC (150 mM NaCl, 15 mM trinatriumcitrat), fulgt av vasking av filtrene i 2 x SSC/1% SDS ved 50°C og 0,2 X SSC/0,1% SDS ved 50°C. Fagfolk vil forstå hvordan å regulere temperaturen, ionestyrke, osv. som nødvendig for tilpasse faktorer slik som probe-lengde og lignende. "Moderately stringent conditions" are described by, but not limited to, those in Sambrook et al., Molecular Cloning: A Laboratory Manual, New York: Cold Spring Harbor Press, 1989 and include the use of washing solution and hybridization conditions (e.g., temperature, ionic strength and %SDS) less stringent than those described above. An example of moderately stringent conditions is overnight incubation at 65°C in a solution comprising: 1% bovine serum albumin, 0.5M sodium phosphate pH7.5, 1.25mM EDTA and 7% SDS 5 x SSC (150 mM NaCl, 15 mM trisodium citrate), followed by washing the filters in 2 x SSC/1% SDS at 50°C and 0.2 x SSC/0.1% SDS at 50°C. Those skilled in the art will understand how to regulate temperature, ionic strength, etc. as necessary to adjust factors such as probe length and the like.

Et HLA “supermotiv” er en peptidbindingsspesifisitet felles for HLA-molekyler kodet for av to eller flere HLA-alleler. Totale fenotypiske frekvenser av HLA-supertyper i forskjellige etniske populasjoner er angitt i Tabell IV (f). De ikkebegrensende bestanddelene av forskjellige supertyper er som følger: An HLA “supermotif” is a peptide binding specificity common to HLA molecules encoded by two or more HLA alleles. Total phenotypic frequencies of HLA supertypes in different ethnic populations are indicated in Table IV (f). The non-limiting constituents of various supertypes are as follows:

A2: A*0201, A*0202, A*0203, A*0204, A* 0205, A*0206, A*6802, A*6901, A*0207 A2: A*0201, A*0202, A*0203, A*0204, A* 0205, A*0206, A*6802, A*6901, A*0207

A3: A3, A11, A31, A*3301, A*6801, A*0301, A*1101, A*3101 A3: A3, A11, A31, A*3301, A*6801, A*0301, A*1101, A*3101

B7: B7, B*3501-03, B*51, B*5301, B*5401, B*5501, B*5502, B*5601, B*6701, B*7801, B*0702, B*5101, B*5602 B7: B7, B*3501-03, B*51, B*5301, B*5401, B*5501, B*5502, B*5601, B*6701, B*7801, B*0702, B*5101, B*5602

B44: B*3701, B*4402, B*4403, B*60 (B*4001), B61 (B*4006) B44: B*3701, B*4402, B*4403, B*60 (B*4001), B61 (B*4006)

A1: A*0102, A*2604, A*3601, A*4301, A*8001 A1: A*0102, A*2604, A*3601, A*4301, A*8001

A24: A*24, A*30, A*2403, A*2404, A*3002, A*3003 A24: A*24, A*30, A*2403, A*2404, A*3002, A*3003

B27: B*1401-02, B*1503, B*1509, B*1510, B*1518, B*3801-02, B*3901, B*3902, B*3903-04, B*4801-02, B*7301, B*2701-08 B27: B*1401-02, B*1503, B*1509, B*1510, B*1518, B*3801-02, B*3901, B*3902, B*3903-04, B*4801-02, B*7301, B*2701-08

B58: B*1516, B*1517, B*5701, B*5702, B58 B58: B*1516, B*1517, B*5701, B*5702, B58

B62: B*4601, B52, B*1501 (B62), B*1502 (B75), B*1513 (B77) B62: B*4601, B52, B*1501 (B62), B*1502 (B75), B*1513 (B77)

Beregnet populasjons dekning gitt ved forskjellige HLA-supertype-kombinasjoner er angitt i Tabell IV(g). Estimated population coverage given by different HLA-supertype combinations is indicated in Table IV(g).

Som anvendt her refererer “å behandle” eller “terapeutisk” og grammatisk relaterte betegnelser, til hvilken som helst forbedring av hvilken som helst konsekvens av sykdom, slik som forlenget overlevelse, mindre sykdom og/eller en reduksjon av bivirkninger som er biproduktene av en alternativ terapeutisk form; som enkelt er forstått på området, er fullstendig utryddelse av sykdom et foretrukket om enn ikke et krav for et behandlingstiltak. As used herein, "treating" or "therapeutic" and grammatically related terms refer to any improvement of any consequence of disease, such as prolonged survival, less disease, and/or a reduction of side effects that are the byproducts of an alternative therapeutic form; as is simply understood in the field, complete eradication of disease is a preference if not a requirement for a treatment measure.

Et “transgent dyr” (f.eks., en mus eller rotte) er et dyr som har celler som inneholder et transgen, hvilket transgen ble innført i dyret eller en stamfar for dyret ved et prenatalt, f.eks., et embryonisk stadium. Et “transgen” er et DNA som er integrert i genomet til en celle fra hvilken et transgent dyr utvikles. A “transgenic animal” (e.g., a mouse or rat) is an animal that has cells containing a transgene, which transgene was introduced into the animal or an ancestor of the animal at a prenatal, e.g., embryonic stage . A "transgene" is a DNA that is integrated into the genome of a cell from which a transgenic animal is developed.

Som anvendt her er en HLA eller cellulær immunrespons “vaksine” en blanding som inneholder eller koder for ett eller flere peptider ifølge oppfinnelsen. Det er en rekke utførelsesformer av slike vaksiner, slik som en cocktail av ett eller flere individuelle peptider; ett eller flere peptider ifølge oppfinnelsen omfattet av et polyepitopisk peptid; eller nukleinsyrer som koder for slike individuelle peptider eller polypeptider, f.eks., et minigen som koder for et polyepitopisk peptid. De “ett eller flere peptidene” kan omfatte hvilket som helst hel enhet heltall fra 1-150 eller mer, f.eks., minst 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30, 31, 32, 33, 34, 35, 36, 37, 38, 39, 40, 41, 42, 43, 44, 45, 46, 47, 48, 49, 50, 55, 60, 65, 70, 75, 80, 85, 90, 95, 100, 105, 110, 115, 120, 125, 130, 135, 140, 145 eller 150 eller flere peptider ifølge oppfinnelsen. As used herein, an HLA or cellular immune response "vaccine" is a mixture containing or encoding one or more peptides according to the invention. There are a number of embodiments of such vaccines, such as a cocktail of one or more individual peptides; one or more peptides according to the invention comprised of a polyepitopic peptide; or nucleic acids encoding such individual peptides or polypeptides, eg, a minigene encoding a polyepitopic peptide. The “one or more peptides” may comprise any whole unit integer from 1-150 or more, e.g., at least 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30, 31, 32, 33, 34, 35, 36, 37, 38, 39, 40, 41, 42, 43, 44, 45, 46, 47, 48, 49, 50, 55, 60, 65, 70, 75, 80, 85, 90, 95, 100, 105, 110, 115, 120, 125, 130, 135, 140, 145 or 150 or more peptides according to the invention.

Peptidene eller polypeptidene kan eventuelt være modifisert, slik som ved lipidering, tilføyelse av målrettende eller andre sekvenser. HLA klasse I-peptider ifølge oppfinnelsen kan blandes med eller bindes til, HLA klasse II-peptider, for å lette aktivering av både cytotoksiske T-lymfocytter og hjelper T-lymfocytter. HLA-vaksiner kan også omfatte peptid-pulsete antigenpresenterende celler, f.eks., dendrittiske celler. The peptides or polypeptides may optionally be modified, such as by lipidation, addition of targeting or other sequences. HLA class I peptides according to the invention can be mixed with or bound to, HLA class II peptides, to facilitate activation of both cytotoxic T-lymphocytes and helper T-lymphocytes. HLA vaccines may also comprise peptide-pulsed antigen-presenting cells, eg, dendritic cells.

Betegnelsen “variant” angir et molekyl som oppviser en variasjon fra en beskrevet type eller norm, slik som et protein som har én eller flere forskjellige aminosyrerester i de(n) tilsvarende posisjonen(e) av et spesifikt beskrevet protein (f.eks. PSCA-proteinet vist i Figur 1.) En analog er et eksempel på et variant protein. Splice isoformer og enkelt nukleotid polymorfier (SNPs) er ytterligere eksempler på varianter. The term "variant" denotes a molecule that exhibits a variation from a described type or norm, such as a protein that has one or more different amino acid residues in the corresponding position(s) of a specifically described protein (e.g. PSCA -the protein shown in Figure 1.) An analogue is an example of a variant protein. Splice isoforms and single nucleotide polymorphisms (SNPs) are further examples of variants.

De “ PSCA- beslektede proteinene” ifølge oppfinnelsen omfatter de spesifikt identifisert her, så vel som alleliske varianter, konservative substitusjon varianter, analoger og homologer som kan isoleres/dannes og karakteriseres uten unødvendig eksperimentering ved å følge metodene beskrevet her eller lett tilgjengelig på området. Fusjonsproteiner som kombinerer deler av forskjellige PSCA-proteiner eller fragmenter derav, så vel som fusjonsproteiner av et PSCA-protein og et heterologt polypeptid er også omfattet. Slike PSCA-proteiner er samlet referert til som de PSCA-beslektede proteinene, proteinene ifølge oppfinnelsen eller PSCA. Betegnelsen “PSCA-beslektet protein” angir et polypeptidfragment eller en PSCA proteinsekvens med 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25 eller mer enn 25 aminosyrer; eller, minst 30, 35, 40, 45, 50, 55, 60, 65, 70, 80, 85, 90, 95, 100, 105, 110, 115, 120, 125, 130, 135, 140, 145, 150, 155, 160, 165, 170, 175, 180, 185, 190, 195, 200, 225, 250, 275, 300, 325, 330, 335, 339 eller flere aminosyrer. The "PSCA-related proteins" according to the invention include those specifically identified here, as well as allelic variants, conservative substitution variants, analogues and homologues that can be isolated/formed and characterized without unnecessary experimentation by following the methods described here or readily available in the field. Fusion proteins combining parts of different PSCA proteins or fragments thereof, as well as fusion proteins of a PSCA protein and a heterologous polypeptide are also encompassed. Such PSCA proteins are collectively referred to as the PSCA-related proteins, the proteins of the invention or PSCA. The term “PSCA-related protein” denotes a polypeptide fragment or a PSCA protein sequence with 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21 , 22, 23, 24, 25 or more than 25 amino acids; or, at least 30, 35, 40, 45, 50, 55, 60, 65, 70, 80, 85, 90, 95, 100, 105, 110, 115, 120, 125, 130, 135, 140, 145, 150 , 155, 160, 165, 170, 175, 180, 185, 190, 195, 200, 225, 250, 275, 300, 325, 330, 335, 339 or more amino acids.

II.) PSCA Polynukleotider II.) PSCA Polynucleotides

Ett aspekt ifølge oppfinnelsen tilveiebringer polynukleotider korresponderende eller komplementære til hele eller del av et PSCA-gen, mRNA og/eller kodende sekvens, fortrinnsvis i isolert form, omfattende polynukleotider som koder for et PSCA-relatert protein og fragmenter derav, DNA, RNA, DNA/RNA-hybrid og relaterte molekyler, polynukleotider eller oligonukleotider komplementære til et PSCA-gen eller mRNA-sekvens eller en del derav og polynukleotider eller oligonukleotider som hybridiserer til et PSCA-gen, mRNA eller til et PSCA-kodende polynukleotid (samlet, “PSCA-polynukleotider”). I alle tilfeller kan T, når referert til i dette avsnittet, også være U i Figur 1. One aspect according to the invention provides polynucleotides corresponding or complementary to all or part of a PSCA gene, mRNA and/or coding sequence, preferably in isolated form, comprising polynucleotides encoding a PSCA-related protein and fragments thereof, DNA, RNA, DNA /RNA hybrid and related molecules, polynucleotides or oligonucleotides complementary to a PSCA gene or mRNA sequence or part thereof and polynucleotides or oligonucleotides that hybridize to a PSCA gene, mRNA or to a PSCA-encoding polynucleotide (collectively, “PSCA -polynucleotides”). In all cases, T, when referred to in this section, can also be U in Figure 1.

Utførelsesformer av et PSCA-polynukleotid omfatter: et PSCA-polynukleotid som har sekvensen vist i Figur 1, nukleotidsekvensen av PSCA som vist i Figur 1 hvor T er U; minst 10 påfølgende nukleotider av et polynukleotid som har sekvensen som vist i Figur 1; eller, minst 10 påfølgende nukleotider av et polynukleotid som har sekvensen som vist i Figur 1 hvor T er U. Embodiments of a PSCA polynucleotide include: a PSCA polynucleotide having the sequence shown in Figure 1, the nucleotide sequence of PSCA as shown in Figure 1 where T is U; at least 10 consecutive nucleotides of a polynucleotide having the sequence as shown in Figure 1; or, at least 10 consecutive nucleotides of a polynucleotide having the sequence shown in Figure 1 where T is U.

Polynukleotider som koder for relativt lange andeler av et PSCA-protein er også innenfor omfanget av oppfinnelsen. For eksempel kan polynukleotider som koder for fra ca. aminosyre 1 (eller 20 eller 30 eller 40 osv.) til omtrent aminosyre 20, (eller 30 eller 40 eller 50 osv.) av PSCA-proteinet “eller variant” vist i Figur 1 eller Figur 3 fremstilles ved en rekke teknikker velkjent på området. Disse polynukleotid-fragmentene kan omfatte hvilken som helst del av PSCA-sekvensen som vist i Figur 1. Polynucleotides which code for relatively long portions of a PSCA protein are also within the scope of the invention. For example, polynucleotides that code for from approx. amino acid 1 (or 20 or 30 or 40, etc.) to about amino acid 20, (or 30 or 40 or 50, etc.) of the PSCA protein "or variant" shown in Figure 1 or Figure 3 is prepared by a variety of techniques well known in the art . These polynucleotide fragments may comprise any part of the PSCA sequence as shown in Figure 1.

II.A.) Anvendelser av PSCA polynukleotider II.A.) Applications of PSCA polynucleotides

II.A.1. Overvåkning av genetiske abnormiteter Polynukleotidene ifølge de foregående avsnittene har flere forskjellige spesifikke anvendelser. Det humane PSCA-genet er lokalisert til det kromosomale setet angitt i eksemplet betegnet “Kromosomal kartlegging av PSCA.” For eksempel fordi PSCA-genet er kartlagt til dette kromosomet, blir polynukleotider som koder for forskjellige regioner av PSCA-proteinene anvendt for å karakterisere cytogenetisk abnormiteter av dette kromosomale stedet, slik som abnormiteter identifisert som å være forbundet med forskjellige kreftformer. I visse gener er en rekke kromosomale abnormiteter omfattende rearrangeringer identifisert som hyppige cytogenetiske abnormiteter i flere forskjellige kreftformer (se f.eks. Krajinovic et al., Mutat. Res.382(3-4): 81-83 (1998); Johansson et al., Blood 86(10): 3905-3914 (1995) og Finger et al., P.N.A.S.85(23): 9158-9162 (1988)). Følgelig gir polynukleotider som koder for spesifikke regioner av PSCA-proteinene nye verktøy som kan anvendes for å skildre, med større presisjon enn tidligere mulig, cytogenetiske abnormiteter i den kromosomale regionen som koder for PSCA som kan bidra til den maligne fenotypen. I denne konteksten tilfredsstiller disse polynukleotidene et behov på området for å utvide sensitiviteten av kromosomal screening for å identifisere mer finurlige og mindre vanlige kromosomale abnormiteter (se f.eks. Evans et al., Am. J. Obstet. Gynecol 171(4): 1055-1057 (1994)). II.A.1. Monitoring of Genetic Abnormalities The polynucleotides of the preceding paragraphs have several different specific applications. The human PSCA gene has been localized to the chromosomal site indicated in the example labeled “Chromosomal Mapping of PSCA.” For example, because the PSCA gene is mapped to this chromosome, polynucleotides encoding different regions of the PSCA proteins are used to cytogenetically characterize abnormalities of this chromosomal locus, such as abnormalities identified as being associated with various cancers. In certain genes, a number of chromosomal abnormalities involving rearrangements have been identified as frequent cytogenetic abnormalities in several different cancers (see, e.g., Krajinovic et al., Mutat. Res. 382(3-4): 81-83 (1998); Johansson et al., Blood 86(10): 3905-3914 (1995) and Finger et al., P.N.A.S. 85(23): 9158-9162 (1988)). Consequently, polynucleotides encoding specific regions of the PSCA proteins provide new tools that can be used to delineate, with greater precision than previously possible, cytogenetic abnormalities in the chromosomal region encoding PSCA that may contribute to the malignant phenotype. In this context, these polynucleotides satisfy a need in the field to expand the sensitivity of chromosomal screening to identify more subtle and less common chromosomal abnormalities (see, e.g., Evans et al., Am. J. Obstet. Gynecol 171(4): 1055-1057 (1994)).

Videre blir, ettersom PSCA ble vist å være høyt uttrykt i prostata og andre kreftformer, PSCA-polynukleotider anvendt ved metoder for å vurdere status av PSCA-genprodukter i normale versus kankrøse vev. Typisk blir polynukleotider som koder for spesifikke regioner av PSCA-proteinene anvendt for å bedømme tilstedeværelsen av avvik (slik som delesjoner, insersjoner, punktmutasjoner eller endringer som resulterer i et tap av et antigen osv.) i spesifikke regioner av PSCA-genet, slik som regioner inneholdende ett eller flere motiver. Eksempler på analyser omfatter både RT-PCR analyse så vel som enkeltråd konformasjon polymorfisme (SSCP)-analyse (se f.eks., Marrogi et al., J. Cutan. Patol.26(8): 369-378 (1999), som begge anvender polynukleotider som koder for spesifikke regioner av et protein for å undersøke disse regionene innenfor proteinet. Furthermore, as PSCA was shown to be highly expressed in prostate and other cancers, PSCA polynucleotides are used in methods to assess the status of PSCA gene products in normal versus cancerous tissues. Typically, polynucleotides encoding specific regions of the PSCA proteins are used to assess the presence of abnormalities (such as deletions, insertions, point mutations or changes resulting in a loss of an antigen, etc.) in specific regions of the PSCA gene, such as regions containing one or more motifs. Examples of assays include both RT-PCR assay as well as single strand conformation polymorphism (SSCP) assay (see, e.g., Marrogi et al., J. Cutan. Patol. 26(8): 369-378 (1999), both of which use polynucleotides encoding specific regions of a protein to probe those regions within the protein.

II.A.2. Antisense utførelsesformer II.A.2. Antisense embodiments

Andre spesifikt omfattede nukleinsyre-relaterte utførelsesformer ifølge oppfinnelsen beskrevet her er genomisk DNA, cDNA’er, ribozymer og antisense molekyler, så vel som nukleinsyremolekyler basert på en alternativ ryggrad eller omfattende alternative baser, hva enten de er avledet fra naturlige kilder eller syntetisert og omfatter molekyler som er i stand til å hemme RNA eller proteinekspresjon av PSCA. For eksempel kan antisense molekyler være RNA’er eller andre molekyler, omfattende peptid-nukleinsyrer (PNA’er) eller ikkenukleinsyremolekyler slik som fosforotioat-derivater som spesifikt binder DNA eller RNA på en baseparavhengig måte. Fagfolk kan lett oppnå disse klassene av nukleinsyremolekyler ved anvendelse av PSCA-polynukleotidene og polynukleotidsekvenser beskrevet her. Other specifically encompassed nucleic acid-related embodiments of the invention described herein are genomic DNA, cDNAs, ribozymes and antisense molecules, as well as nucleic acid molecules based on an alternative backbone or comprising alternative bases, whether derived from natural sources or synthesized and include molecules capable of inhibiting RNA or protein expression of PSCA. For example, antisense molecules can be RNAs or other molecules, including peptide nucleic acids (PNAs) or non-nucleic acid molecules such as phosphorothioate derivatives that specifically bind DNA or RNA in a base pair-dependent manner. Those skilled in the art can readily obtain these classes of nucleic acid molecules using the PSCA polynucleotides and polynucleotide sequences described herein.

Antisense-teknologi medfører administrering av eksogene oligonukleotider som binder til et mål-polynukleotid lokalisert i cellene. Betegnelsen "antisense" refererer til det faktum at slike oligonukleotider er komplementære til deres intracellulære mål, f.eks., PSCA. Se for eksempel Jack Cohen, Oligodeoxynucleotides, Antisense Inhibitors of Gene Expression, CRC Press, 1989; og Synthesis 1:1-5 (1988). PSCA-antisense oligonukleotidene ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter derivater slik som S-oligonukleotider (fosforotioat-derivater eller S-oligos, se, Jack Cohen, supra), som fremviser forbedret kreftcellevekst-hemmende virkning. S-oligos (nukleosid fosforotioater) er isoelektroniske analoger av et oligonukleotid (O-oligo) hvor et ikke brodannende oksygenatom av fosfatgruppen blir erstattet med et svovelatom. S-oligo’ene ifølge foreliggende oppfinnelse kan fremstilles ved behandling av de tilsvarende O-oligo’ene med 3H-1,2-benzoditiol-3-on-1,1-dioksid, som er et svovel overføringsreagens. Se, f.eks., Iyer, R. P. et al., J. Org. Chem.55:4693-4698 (1990); og lyer, R. P. et al., J. Am. Chem. Soc. Antisense technology involves the administration of exogenous oligonucleotides that bind to a target polynucleotide located in the cells. The term "antisense" refers to the fact that such oligonucleotides are complementary to their intracellular target, eg, PSCA. See, for example, Jack Cohen, Oligodeoxynucleotides, Antisense Inhibitors of Gene Expression, CRC Press, 1989; and Synthesis 1:1-5 (1988). The PSCA antisense oligonucleotides according to the present invention comprise derivatives such as S-oligonucleotides (phosphorothioate derivatives or S-oligos, see, Jack Cohen, supra), which exhibit improved cancer cell growth inhibitory activity. S-oligos (nucleoside phosphorothioates) are isoelectronic analogues of an oligonucleotide (O-oligo) where a non-bridging oxygen atom of the phosphate group is replaced by a sulfur atom. The S-oligos according to the present invention can be prepared by treating the corresponding O-oligos with 3H-1,2-benzodithiol-3-one-1,1-dioxide, which is a sulfur transfer reagent. See, e.g., Iyer, R.P. et al., J. Org. Chem. 55:4693-4698 (1990); and Lyer, R.P. et al., J. Am. Chem. Soc.

112:1253-1254 (1990). Ytterligere PSCA antisense oligonukleotider ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter morfolino antisense oligonukleotider kjent på området (se f.eks., Partridge et al., 1996, Antisense & Nucleic Acid Drug Development 6: 169-175). 112:1253-1254 (1990). Additional PSCA antisense oligonucleotides according to the present invention include morpholino antisense oligonucleotides known in the art (see, e.g., Partridge et al., 1996, Antisense & Nucleic Acid Drug Development 6: 169-175).

PSCA antisense-oligonukleotidene ifølge foreliggende oppfinnelsen kan typisk være RNA eller DNA som er komplementære til og stabilt hybridiserer med de første 1005’-kodonene eller siste 1003’-kodonene av en PSCA genomisk sekvens eller det korresponderende mRNA. Absolutt komplementaritet er ikke nødvendig, selv om høy grad av komplementaritet er foretrukket. Anvendelse av et oligonukleotid komplementært til denne regionen tillater selektiv hybridisering til PSCA-mRNA og ikke til mRNA som spesifiserer andre regulatoriske subenheter av proteinkinase. I én utførelsesform er PSCA antisense oligonukleotider ifølge foreliggende oppfinnelse 15 til 30-mer fragmenter av antisense DNA-molekylet som har en sekvens som hybridiserer til PSCA-mRNA. Eventuelt er PSCA antisense oligonukleotidet et 30-mer oligonukleotid som er komplementært til en region i de første 105’-kodonene eller siste 103’-kodonene av PSCA. Alternativt blir antisense-molekylene modifisert til å anvende ribozymer i hemning av PSCA-ekspresjon, se, f.eks., L. A. Couture & D. T. Stinchcomb; Trends Genet 12: 510-515 (1996). The PSCA antisense oligonucleotides according to the present invention can typically be RNA or DNA that are complementary to and stably hybridize with the first 1005' codons or the last 1003' codons of a PSCA genomic sequence or the corresponding mRNA. Absolute complementarity is not required, although a high degree of complementarity is preferred. Use of an oligonucleotide complementary to this region allows selective hybridization to PSCA mRNA and not to mRNA specifying other protein kinase regulatory subunits. In one embodiment, PSCA antisense oligonucleotides of the present invention are 15 to 30-mer fragments of the antisense DNA molecule that have a sequence that hybridizes to PSCA mRNA. Optionally, the PSCA antisense oligonucleotide is a 30-mer oligonucleotide that is complementary to a region in the first 105' codons or the last 103' codons of PSCA. Alternatively, the antisense molecules are modified to use ribozymes in the inhibition of PSCA expression, see, e.g., L. A. Couture & D. T. Stinchcomb; Trends Genet 12: 510-515 (1996).

II.A.3. Primere og primer-par II.A.3. Primers and primer pairs

Ytterligere spesifikke utførelsesformer av disse nukleotidene ifølge oppfinnelsen omfatter primere og primer-par, som tillater spesifikk amplifisering av polynukleotider ifølge oppfinnelsen eller av hvilke som helst spesifikke deler derav og prober som selektivt eller spesifikt hybridiserer til nukleinsyremolekyler ifølge oppfinnelsen eller til hvilken som helst del derav. Prober kan være merket med en detekterbar markør, slik som for eksempel en radioisotop, fluorescerende forbindelse, bioluminescent forbindelse, en kjemiluminescent forbindelse, metall chelator eller enzym. Slike prober og primere blir anvendt for å detektere tilstedeværelsen av et PSCA-polynukleotid i en prøve og som et middel for å detektere en celle som uttrykker et PSCA-protein. Further specific embodiments of these nucleotides according to the invention include primers and primer pairs, which allow specific amplification of polynucleotides according to the invention or of any specific parts thereof and probes which selectively or specifically hybridize to nucleic acid molecules according to the invention or to any part thereof. Probes may be labeled with a detectable marker, such as, for example, a radioisotope, fluorescent compound, bioluminescent compound, chemiluminescent compound, metal chelator or enzyme. Such probes and primers are used to detect the presence of a PSCA polynucleotide in a sample and as a means of detecting a cell expressing a PSCA protein.

Eksempler på slike prober omfatter polypeptider omfattende hele eller del av den humane PSCA cDNA-sekvensen vist i Figur 1. Eksempler på primer-par som er i stand til spesifikt å amplifisere PSCA-mRNA’er er også beskrevet i eksemplene. Som det vil forstås av fagfolk, kan en stor mengde forskjellige primere og prober fremstilles basert på sekvensene gitt her og anvendes effektivt for å amplifisere og/eller detektere et PSCA-mRNA. Examples of such probes include polypeptides comprising all or part of the human PSCA cDNA sequence shown in Figure 1. Examples of primer pairs capable of specifically amplifying PSCA mRNAs are also described in the examples. As will be appreciated by those skilled in the art, a wide variety of primers and probes can be prepared based on the sequences provided herein and effectively used to amplify and/or detect a PSCA mRNA.

PSCA-polynukleotider ifølge oppfinnelsen er anvendelige for en rekke formål, omfattende men ikke begrenset til anvendelse av dem som prober og primere for amplifisering og/eller deteksjon av PSCA-genet(genene), mRNA(er) eller fragmenter derav; som reagenser for diagnose og/eller prognose av prostatakreft og andre kreftformer; som kodende sekvenser i stand til dirigere ekspresjon av PSCA polypeptider; som verktøy for å modulere eller hemme ekspresjon av PSCA genet(genene) og/eller translasjon av PSCA transkriptet(tanskriptene); og som terapeutiske midler. PSCA polynucleotides according to the invention are useful for a number of purposes, including but not limited to their use as probes and primers for amplification and/or detection of the PSCA gene(s), mRNA(s) or fragments thereof; as reagents for the diagnosis and/or prognosis of prostate cancer and other cancers; as coding sequences capable of directing expression of PSCA polypeptides; as tools to modulate or inhibit expression of the PSCA gene(s) and/or translation of the PSCA transcript(s); and as therapeutic agents.

Foreliggende oppfinnelse omfatter anvendelse av hvilken som helst probe som beskrevet her for å identifisere og isolere en PSCA eller PSCA-relatert nukleinsyresekvens fra en naturlig forekommende kilde, slik som mennesker eller andre pattedyr, så vel som den isolerte nukleinsyresekvensen per se, som ville omfatte alle eller de fleste av sekvensene funnet i proben anvendt. The present invention encompasses the use of any probe as described herein to identify and isolate a PSCA or PSCA-related nucleic acid sequence from a naturally occurring source, such as humans or other mammals, as well as the isolated nucleic acid sequence per se, which would include any or most of the sequences found in the probe used.

II.A.4. Isolering av PSCA-kodende nukleinsyremolekyler PSCA cDNA-sekvensene beskrevet her muliggjør isolering av andre polynukleotider som koder for PSCA-genprodukt(er), så vel som isolering av polynukleotider som koder for PSCA genprodukt-homologer, alternativt splicede isoformer, alleliske varianter og mutante former av et PSCA genprodukt så vel som polynukleotider som koder for analoger av PSCA-relaterte proteiner. II.A.4. Isolation of PSCA Encoding Nucleic Acid Molecules The PSCA cDNA sequences described herein enable the isolation of other polynucleotides encoding PSCA gene product(s), as well as the isolation of polynucleotides encoding PSCA gene product homologues, alternatively spliced isoforms, allelic variants and mutant forms of a PSCA gene product as well as polynucleotides encoding analogs of PSCA-related proteins.

Forskjellige molekylære kloningsmetoder som kan anvendes for å isolere fullengde cDNA’er som koder for et PSCA-gen er velkjent (se for eksempel Sambrook, J. et al., Molecular Cloning: A Laboratory Manual, 2d utgave, Cold Spring Harbor Press, New York, 1989; Current Protocols in Molecular Biology. Ausubel et al., Eds., Wiley og Sons, 1995). For eksempel kan lambda fag kloningsmetoder hensiktsmessig anvendes, ved bruk av kommersielt tilgjengelige kloningssystemer (f.eks., Lambda ZAP Express, Stratagene). Fag-kloner inneholdende PSCA gen cDNA’er kan identifiseres ved probing med et merket PSCA-cDNA eller et fragment derav. For eksempel kan, i én utførelsesform, et PSCA-cDNA (f.eks., Figur 1) eller en del derav syntetiseres og anvendes som en probe for å gjenopprette overlappende og fullengde cDNA’er svarende til et PSCA-gen. Et PSCA-gen kan i seg selv isoleres ved screening av genomiske DNA-biblioteker, bakterielle kunstige kromosom-biblioteker (BACs), gjær kunstig kromosom-biblioteker (YACs) og lignende, med PSCA DNA-prober eller primere. Various molecular cloning methods that can be used to isolate full-length cDNAs encoding a PSCA gene are well known (see, for example, Sambrook, J. et al., Molecular Cloning: A Laboratory Manual, 2d ed., Cold Spring Harbor Press, New York, 1989; Current Protocols in Molecular Biology. Ausubel et al., Eds., Wiley and Sons, 1995). For example, lambda phage cloning methods can be conveniently employed, using commercially available cloning systems (eg, Lambda ZAP Express, Stratagene). Phage clones containing PSCA gene cDNAs can be identified by probing with a labeled PSCA cDNA or a fragment thereof. For example, in one embodiment, a PSCA cDNA (eg, Figure 1) or a portion thereof can be synthesized and used as a probe to recover overlapping and full-length cDNAs corresponding to a PSCA gene. A PSCA gene can itself be isolated by screening genomic DNA libraries, bacterial artificial chromosome libraries (BACs), yeast artificial chromosome libraries (YACs) and the like, with PSCA DNA probes or primers.

II.A.5. Rekombinante nukleinsyremolekyler og vert-vektor systemer II.A.5. Recombinant nucleic acid molecules and host-vector systems

Oppfinnelsen tilveiebringer også rekombinante DNA eller RNA-molekyler inneholdende et PSCA-polynukleotid, et fragment, analog eller homolog derav, omfattende men ikke begrenset til fag, plasmider, fagmider, kosmider, YACs, BACs, så vel som forskjellige virale og ikke-virale vektorer velkjent på området og celler transformert eller transfektert med slike rekombinante DNA eller RNA-molekyler. Metoder for fremstilling av slike molekyler er velkjent (se for eksempel Sambrook et al., 1989, supra). The invention also provides recombinant DNA or RNA molecules containing a PSCA polynucleotide, a fragment, analog or homolog thereof, including but not limited to phages, plasmids, phagemids, cosmids, YACs, BACs, as well as various viral and non-viral vectors well known in the art and cells transformed or transfected with such recombinant DNA or RNA molecules. Methods for making such molecules are well known (see, for example, Sambrook et al., 1989, supra).

Oppfinnelsen tilveiebringer videre et vert-vektor system omfattende et rekombinant DNA-molekyl inneholdende et PSCA-polynukleotid, fragment, analog eller homolog derav innenfor en egnet prokaryot eller eukaryot vertscelle. The invention further provides a host-vector system comprising a recombinant DNA molecule containing a PSCA polynucleotide, fragment, analog or homolog thereof within a suitable prokaryotic or eukaryotic host cell.

Eksempler på egnede eukaryote vertsceller omfatter en gjærcelle, en plantecelle eller en dyrecelle, slik som en pattedyrcelle eller en insektcelle (f.eks., en baculovirus-infiserbar celle slik som en Sf9 eller HighFive-celle). Eksempler på egnede pattedyrceller omfatter forskjellige prostatakreftcellelinjer slik som DU145 og TsuPr1, andre transfekterbare eller transduserbare prostatakreftcellelinjer, primære celler (PrEC), så vel som flere pattedyrceller rutinemessig anvendt for ekspresjon av rekombinante proteiner (f.eks., COS, CHO, 293, 293T-celler). Examples of suitable eukaryotic host cells include a yeast cell, a plant cell, or an animal cell, such as a mammalian cell or an insect cell (eg, a baculovirus infectable cell such as an Sf9 or HighFive cell). Examples of suitable mammalian cells include various prostate cancer cell lines such as DU145 and TsuPr1, other transfectable or transducable prostate cancer cell lines, primary cells (PrEC), as well as several mammalian cells routinely used for expression of recombinant proteins (eg, COS, CHO, 293, 293T -cells).

Nærmere bestemt kan et polynukleotid omfattende den kodende sekvensen av PSCA eller et fragment, analog eller homolog derav anvendes for å fremstille PSCA-proteiner eller fragmenter derav ved anvendelse av hvilket som helst antall av vert-vektor systemer rutinemessig anvendt og vanlig kjent på området. More specifically, a polynucleotide comprising the coding sequence of PSCA or a fragment, analog or homolog thereof can be used to produce PSCA proteins or fragments thereof using any number of host-vector systems routinely used and commonly known in the art.

Et bredt spekter av vert-vektor systemer egnet for ekspresjon av PSCA-proteiner eller fragmenter derav er tilgjengelig, se for eksempel Sambrook et al., 1989, supra; Current Protocols in Molecular Biology, 1995, supra). Foretrukne vektorer for pattedyr-ekspresjon omfatter men er ikke begrenset til pcDNA 3,1 myc-His-tag (Invitrogen) og den retrovirale vektoren pSR□ tkneo (Muller et al., 1991, MCB 11:1785). Ved anvendelse av disse ekspresjonsvektorene, kan PSCA uttrykkes i mange prostatakreft og ikke-prostata cellelinjer, omfattende for eksempel 293, 293T, rat-1, NIH 3T3 og TsuPr1. Vert-vektor systemene ifølge oppfinnelsen er anvendelige for fremstilling av et PSCA-protein eller fragment derav. Slike vert-vektor systemer kan anvendes for å studere de funksjonelle egenskapene til PSCA og PSCA-mutasjoner eller analoger. A wide range of host-vector systems suitable for expression of PSCA proteins or fragments thereof are available, see, for example, Sambrook et al., 1989, supra; Current Protocols in Molecular Biology, 1995, supra). Preferred vectors for mammalian expression include but are not limited to pcDNA 3,1 myc-His-tag (Invitrogen) and the retroviral vector pSR□ tkneo (Muller et al., 1991, MCB 11:1785). Using these expression vectors, PSCA can be expressed in many prostate cancer and non-prostate cell lines, including, for example, 293, 293T, rat-1, NIH 3T3 and TsuPr1. The host-vector systems according to the invention are applicable for the production of a PSCA protein or fragment thereof. Such host-vector systems can be used to study the functional properties of PSCA and PSCA mutations or analogues.

Rekombinant humant PSCA-protein eller en analog eller homolog eller fragment derav kan fremstilles av mammalske celler transfektert med en konstruksjon som koder for et PSCA-relatert nukleotid. For eksempel kan 293T-celler transfekteres med et ekspresjonsplasmid som koder for PSCA eller fragment, analog eller homolog derav, et PSCA-relatert protein blir uttrykt i 293T-cellene og det rekombinante PSCA-proteinet blir isolert ved anvendelse av standard rensingsmetoder (f.eks., affinitetsrensning ved anvendelse av anti-PSCA -antistoffer). I en annen utførelsesform blir en PSCA-kodende sekvens subklonet inn i den retrovirale vektoren pSRαMSVtkneo og anvendt for å infisere forskjellige mammalske cellelinjer, slik som NIH 3T3, TsuPr1, 293 og rat-1 for å etablere PSCA-uttrykkende cellelinjer. Forskjellige andre ekspresjonssystemer velkjent på området kan også anvendes. Ekspresjonskonstruksjoner som koder for et lederpeptid bundet i leseramme til en PSCA-kodende sekvens kan anvendes for fremstilling av en sekretert form av rekombinant PSCA-protein. Recombinant human PSCA protein or an analog or homologue or fragment thereof can be produced from mammalian cells transfected with a construct encoding a PSCA-related nucleotide. For example, 293T cells can be transfected with an expression plasmid encoding PSCA or fragment, analog, or homolog thereof, a PSCA-related protein is expressed in the 293T cells, and the recombinant PSCA protein is isolated using standard purification methods (e.g. ., affinity purification using anti-PSCA antibodies). In another embodiment, a PSCA coding sequence is subcloned into the retroviral vector pSRαMSVtkneo and used to infect various mammalian cell lines, such as NIH 3T3, TsuPr1, 293 and rat-1 to establish PSCA expressing cell lines. Various other expression systems well known in the art can also be used. Expression constructs that encode a leader peptide bound in reading frame to a PSCA coding sequence can be used to produce a secreted form of recombinant PSCA protein.

Som beskrevet her tillater redundans i den genetiske koden variasjon i PSCA-gensekvenser. Spesielt er det kjent på området at spesifikke vertsarter ofte har spesifikke kodon preferanser og følgelig kan en tilpasse den beskrevne sekvensen som foretrukket for en ønsket vert. For eksempel har foretrukne analoge kodon-sekvenser typisk sjeldne kodoner (dvs., kodoner som har en anvendelseshyppighet på mindre enn ca.20% i kjente sekvenser av den ønskede verten) erstattet med høyere frekvens kodoner. Kodon-preferanser for en spesifikk art blir beregnet, for eksempel ved anvendelse av tabeller over kodon-bruk tilgjengelig på INTERNETT slik som at URL dna.affrc.go.jp/~nakamura/codon.html. As described here, redundancy in the genetic code allows variation in PSCA gene sequences. In particular, it is known in the field that specific host species often have specific codon preferences and consequently one can adapt the described sequence as preferred for a desired host. For example, preferred analogous codon sequences typically have rare codons (ie, codons having a usage frequency of less than about 20% in known sequences of the desired host) replaced with higher frequency codons. Codon preferences for a specific species are calculated, for example, using tables of codon usage available on the INTERNET such as URL dna.affrc.go.jp/~nakamura/codon.html.

Ytterligere sekvensmodifikasjoner er kjent å forbedre proteinekspresjon i en cellulær vert. Disse omfatter eliminering av sekvenser som koder for falske polyadenyleringssignaler, ekson/intron splice sete-signaler, transposonlignende repetisjoner og/eller andre slike velkarakteriserte sekvenser som er skadelige for genekspresjon. GC-innholdet av sekvensen blir justert til nivåer gjennomsnittlig for en gitt cellulær vert, som beregnet ved referanse til kjente gener uttrykt i vertscellen. Hvor mulig blir sekvensen modifisert for å unngå predikerte hårnål sekundære mRNA-strukturer. Andre anvendelige modifikasjoner omfatter tilføyelse av en translasjonsinitiering konsensus-sekvens ved starten av den åpne leserammen, som beskrevet i Kozak, Mol. Cell Biol., 9:5073-5080 (1989). Fagfolk forstår at den generelle regelen om at eukaryote ribosomer initierer translasjon utelukkende ved det 5' proksimale AUG-kodonet er opphevet kun under sjeldne betingelser (se f.eks., Kozak PNAS 92(7): 2662-2666, (1995) og Kozak NAR 15(20): 8125-8148 (1987)). Additional sequence modifications are known to enhance protein expression in a cellular host. These include elimination of sequences encoding spurious polyadenylation signals, exon/intron splice site signals, transposon-like repeats and/or other such well-characterized sequences that are detrimental to gene expression. The GC content of the sequence is adjusted to levels averaged for a given cellular host, as calculated by reference to known genes expressed in the host cell. Where possible, the sequence is modified to avoid predicted hairpin secondary mRNA structures. Other useful modifications include addition of a translation initiation consensus sequence at the start of the open reading frame, as described in Kozak, Mol. Cell Biol., 9:5073-5080 (1989). Those skilled in the art will appreciate that the general rule that eukaryotic ribosomes initiate translation exclusively at the 5' proximal AUG codon is abrogated only under rare conditions (see, e.g., Kozak PNAS 92(7): 2662-2666, (1995) and Kozak NAR 15(20): 8125-8148 (1987)).

III.) PSCA-beslektede proteiner III.) PSCA-related proteins

Et annet aspekt av foreliggende oppfinnelse tilveiebringer PSCA-beslektede proteiner. Spesifikke utførelsesformer av PSCA-proteiner omfatter et polypeptid som har hele eller del av aminosyresekvensen av human PSCA som vist i Figur 1, fortrinnsvis Figur 1A. Alternativt omfatter utførelsesformer av PSCA-proteiner variant, homologe eller analoge polypeptider som har endringer i aminosyresekvensen av PSCA vist i Figur 1. Another aspect of the present invention provides PSCA-related proteins. Specific embodiments of PSCA proteins comprise a polypeptide having all or part of the amino acid sequence of human PSCA as shown in Figure 1, preferably Figure 1A. Alternatively, embodiments of PSCA proteins comprise variant, homologous or analogous polypeptides having changes in the amino acid sequence of PSCA shown in Figure 1.

Utførelsesformer av et PSCA-polypeptid omfatter: et PCSA-polypeptid som har en sekvens vist i Figur 1, en peptidsekvens av en PSCA som vist i Figur 1 hvor T er U; minst 10 påfølgende nukleotider av et polypeptid som har sekvensen som vist i Figur 1; eller, minst 10 påfølgende peptider av et polypeptid som har sekvensen som vist i Figur 1 hvor T er U. Embodiments of a PSCA polypeptide include: a PCSA polypeptide having a sequence shown in Figure 1, a peptide sequence of a PSCA as shown in Figure 1 where T is U; at least 10 consecutive nucleotides of a polypeptide having the sequence shown in Figure 1; or, at least 10 consecutive peptides of a polypeptide having the sequence as shown in Figure 1 where T is U.

Aminosyreforkortelser er gitt i Tabell II. Konservative aminosyresubstitusjoner kan ofte være utført i et protein uten endring hverken av konformasjonen eller funksjonen av proteinet. Proteiner ifølge oppfinnelsen kan omfatte 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15 konservative substitusjoner. Amino acid abbreviations are given in Table II. Conservative amino acid substitutions can often be carried out in a protein without changing either the conformation or the function of the protein. Proteins according to the invention may comprise 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15 conservative substitutions.

Utførelsesformer ifølge oppfinnelsen beskrevet her omfatter en rekke artsaksepterte varianter eller analoger av PSCA-proteiner slik som polypeptider som har aminosyreinsersjoner, delesjoner og substitusjoner. PSCA-varianter kan fremstilles ved anvendelse av metoder kjent på området slik som seterettet mutagenese, alanin scanning og PCR-mutagenese. Seterettet mutagenese (Carter et al., Nucl. Acids Res., 13:4331 (1986); Zoller et al., Nucl. Acids Res., 10:6487 (1987)), kassett mutagenese (Wells et al., Gene, 34:315 (1985)), restriksjon seleksjon mutagenese (Wells et al., Philos. Trans. R. Soc. London SerA, 317:415 (1986)) eller andre kjente teknikker kan utføres på det klonete DNA for å fremstille PSCA variant DNA. Embodiments according to the invention described herein include a number of species-accepted variants or analogs of PSCA proteins such as polypeptides having amino acid insertions, deletions and substitutions. PSCA variants can be produced using methods known in the art such as site-directed mutagenesis, alanine scanning and PCR mutagenesis. Site-directed mutagenesis (Carter et al., Nucl. Acids Res., 13:4331 (1986); Zoller et al., Nucl. Acids Res., 10:6487 (1987)), cassette mutagenesis (Wells et al., Gene, 34:315 (1985)), restriction selection mutagenesis (Wells et al., Philos. Trans. R. Soc. London SerA, 317:415 (1986)) or other known techniques can be performed on the cloned DNA to produce the PSCA variant DNA.

Scanning aminosyreanalyse kan også anvendes for å identifisere én eller flere aminosyrer langs en sammenhengende sekvens som er involvert i en spesifikk biologisk aktivitet slik som en protein-protein interaksjon. Blant de foretrukne scanning-aminosyrene er relativt små, nøytrale aminosyrer. Slike aminosyrer omfatter alanin, glysin, serin og cystein. Alanin er typisk en foretrukket scanning-aminosyre i denne gruppen fordi den fjerner sidekjeden bortenfor betakarbonet og vil sannsynligvis ikke endre hovedkjede-konformasjonen av varianten. Alanin er også typisk foretrukket fordi den er den mest vanlige aminosyren. Videre er den ofte funnet i både nedgravde og eksponerte posisjoner (Creighton, The Proteins, (W.H. Freeman & Co., N.Y.); Chotia, J. Mol. Biol., 150:1 (1976)). Dersom alaninsubstitusjon ikke gir tilstrekkelige mengder av variant, kan en isosterisk aminosyre anvendes. Scanning amino acid analysis can also be used to identify one or more amino acids along a contiguous sequence that is involved in a specific biological activity such as a protein-protein interaction. Among the preferred scanning amino acids are relatively small, neutral amino acids. Such amino acids include alanine, glycine, serine and cysteine. Alanine is typically a preferred scanning amino acid in this group because it removes the side chain beyond the beta carbon and is unlikely to change the main chain conformation of the variant. Alanine is also typically preferred because it is the most common amino acid. Furthermore, it is often found in both buried and exposed positions (Creighton, The Proteins, (W.H. Freeman & Co., N.Y.); Chotia, J. Mol. Biol., 150:1 (1976)). If alanine substitution does not provide sufficient amounts of variant, an isosteric amino acid can be used.

Som definert her har PSCA-varianter, analoger eller homologer, den kjennetegnende egenskapen at de har minst én epitop som er “kryssreaktiv” med et PSCA-protein som har en aminosyresekvens ifølge Figur 1. Som anvendt i denne setningen betyr “kryssreaktiv” at et antistoff eller T-celle som spesifikt binder til en PSCA-variant også spesifikt binder til et PSCA-protein som har en aminosyresekvens angitt i Figur 1. Et polypeptid opphører å være en variant av et protein vist i Figur 1, når det ikke lenger inneholder noen epitop som er i stand til å bli gjenkjent av et antistoff eller T-celle som spesifikt binder til utgangs- PSCA-proteinet. Fagfolk på området forstår at antistoffer som gjenkjenner proteiner binder til epitoper av varierende størrelse og en gruppering med en størrelsesorden på omtrent fire eller fem aminosyrer, påfølgende eller ikke, betraktes som et typisk antall aminosyrer i en minimal epitop. Se, f.eks., Nair et al., J. Immunol 2000165(12): 6949-6955; Hebbes et al., Mol Immunol (1989) 26(9):865-73; Schwartz et al., J Immunol (1985) 135(4):2598-608. As defined herein, PSCA variants, analogs or homologues, have the distinguishing characteristic of having at least one epitope that is "cross-reactive" with a PSCA protein having an amino acid sequence according to Figure 1. As used in this sentence, "cross-reactive" means that a antibody or T cell that specifically binds to a PSCA variant also specifically binds to a PSCA protein having an amino acid sequence shown in Figure 1. A polypeptide ceases to be a variant of a protein shown in Figure 1 when it no longer contains any epitope capable of being recognized by an antibody or T cell that specifically binds to the parent PSCA protein. Those skilled in the art understand that antibodies that recognize proteins bind to epitopes of varying size and a cluster on the order of about four or five amino acids, consecutive or not, is considered a typical number of amino acids in a minimal epitope. See, e.g., Nair et al., J. Immunol 2000165(12): 6949-6955; Hebbes et al., Mol Immunol (1989) 26(9):865-73; Schwartz et al., J Immunol (1985) 135(4):2598-608.

Andre klasser av PSCA-relaterte protein-varianter har 70%, 75%, 80%, 85%, 90%, 95% eller mer likhet med en aminosyresekvens ifølge Figur 1 eller et fragment derav. En annen spesifikk klasse av PSCA protein-varianter eller analoger omfatter én eller flere av de PSCA biologiske motivene beskrevet her eller for øyeblikket kjent på området. Omfattet av foreliggende oppfinnelse er følgelig analoger av PSCA-fragmenter (nukleinsyre eller aminosyre) som har endrede funksjonelle (f.eks. immunogene) egenskaper i forhold til utgangsfragmentet. Det skal forstås at motiver som nå er eller som blir del av teknikkens stand skal anvendes for nukleinsyre eller aminosyresekvensene ifølge Figur 1. Other classes of PSCA-related protein variants have 70%, 75%, 80%, 85%, 90%, 95% or more similarity to an amino acid sequence according to Figure 1 or a fragment thereof. Another specific class of PSCA protein variants or analogs comprises one or more of the PSCA biological motifs described herein or currently known in the art. The scope of the present invention is therefore analogues of PSCA fragments (nucleic acid or amino acid) which have changed functional (e.g. immunogenic) properties in relation to the starting fragment. It should be understood that motifs that are now or will become part of the state of the art are to be used for nucleic acid or amino acid sequences according to Figure 1.

Som beskrevet her omfatter utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse polypeptider inneholdende mindre enn den fullstendige aminosyresekvensen av et PSCA-protein vist i Figur 1. For eksempel omfatter representative utførelsesformer ifølge oppfinnelsen peptider/proteiner som har hvilke som helst 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15 eller flere påfølgende aminosyrer av et PSCA-protein vist i Figur 1. As described herein, embodiments of the present invention include polypeptides containing less than the complete amino acid sequence of a PSCA protein shown in Figure 1. For example, representative embodiments of the invention include peptides/proteins having any 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15 or more consecutive amino acids of a PSCA protein shown in Figure 1.

PSCA-beslektede proteiner fremstilles ved anvendelse av standard peptidsynteseteknologi eller ved anvendelse av metoder for kjemisk spaltning velkjent på området. Alternativt kan rekombinante metoder anvendes for å fremstille nukleinsyremolekyler som koder for et PSCA-relatert protein. I én utførelsesform tilveiebringer nukleinsyremolekyler et middel for å fremstille definerte fragmenter av et PSCA-protein (eller varianter, homologer eller analoger derav). PSCA-related proteins are prepared using standard peptide synthesis technology or using methods of chemical cleavage well known in the art. Alternatively, recombinant methods can be used to produce nucleic acid molecules that encode a PSCA-related protein. In one embodiment, nucleic acid molecules provide a means to prepare defined fragments of a PSCA protein (or variants, homologues or analogs thereof).

III.A.) Motiv-bærende protein utførelsesformer III.A.) Motif-bearing protein embodiments

Ytterligere illustrative utførelsesformer ifølge oppfinnelsen beskrevet her omfatter PSCA-polypeptider omfattende aminosyrerestene av ett eller flere av de biologiske motivene inneholdt innenfor en PSCA-polypeptidsekvens angitt i Figur 1. Forskjellige motiver er kjent på området og et protein kan evalueres for tilstedeværelse av slike motiver ved flere offentlig tilgjengelige Internett-steder (se f.eks., URL addresser: pfam.wustl.edu/; searchlauncher.bcm.tmc.edu/seqsearch/struc-predict.html; psort.ims.u-tokyo.ac.jp/; cbs.dtu.dk/; ebi.ac.uk/interpro/scan.html; expasy.ch/tools/scnpsit1.html; Epimatrix™ og Epimer™, Brown University, brown.edu/Research/TB-HIV_Lab/epimatrix/epimatrix.html; og BIMAS, bimas.dcrt.nih.gov/.). Further illustrative embodiments according to the invention described here comprise PSCA polypeptides comprising the amino acid residues of one or more of the biological motifs contained within a PSCA polypeptide sequence indicated in Figure 1. Various motifs are known in the field and a protein can be evaluated for the presence of such motifs by several publicly available Internet sites (see, e.g., URL addresses: pfam.wustl.edu/; searchlauncher.bcm.tmc.edu/seqsearch/struc-predict.html; psort.ims.u-tokyo.ac.jp/ ; cbs.dtu.dk/; ebi.ac.uk/interpro/scan.html; expasy.ch/tools/scnpsit1.html; Epimatrix™ and Epimer™, Brown University, brown.edu/Research/TB-HIV_Lab/epimatrix /epimatrix.html; and BIMAS, bimas.dcrt.nih.gov/.).

Motiv-bærende subsekvenser av alle PSCA variant proteiner er angitt og identifisert i Tabellene V-XVIII og XXII-LI. Motif-bearing subsequences of all PSCA variant proteins are listed and identified in Tables V-XVIII and XXII-LI.

Tabell IV(h) viser mange ofte forekommende motiver basert på pfam-søk (se URL adresse pfam.wustl.edu/). Kolonnene i Tabell IV(h) lister opp (1) motivnavn forkortelse, (2) prosent identitet funnet blant de forskjellige medlemmene av motiv-familien, (3) motiv-navn eller beskrivelse og (4) mest vanlige funksjon; lokaliserings-informasjon er omfattet dersom motivet er relevant for lokalisering. Table IV(h) shows many frequently occurring motifs based on a pfam search (see URL address pfam.wustl.edu/). The columns in Table IV(h) list (1) motif name abbreviation, (2) percent identity found among the various members of the motif family, (3) motif name or description, and (4) most common function; localization information is included if the subject is relevant for localization.

Polypeptider omfattende ett eller flere av PSCA-motivene beskrevet ovenfor er anvendelige ved klarlegging av de spesifikke egenskapene av en malign fenotype i betraktning av observasjonen om at PSCA-motivene beskrevet ovenfor er forbundet med feilregulering av vekst og fordi PSCA er overuttrykt i visse kreftformer (se f.eks., Tabell I). Kasein kinase II, cAMP og camp-avhengig proteinkinase og Proteinkinase C, for eksempel er enzymer kjent å være forbundet med utvikling av den maligne fenotypen (se f.eks. Chen et al., Lab Invest., 78(2): 165-174 (1998); Gaiddon et al., Endocrinology 136(10): 4331-4338 (1995); Hall et al., Nucleic Acids Research 24(6): 1119-1126 (1996); Peterziel et al., Oncogene 18(46): 6322-6329 (1999) og O'Brian, Oncol. Rep.5(2): 305-309 (1998)). Videre er både glykosylering og myristoylering proteinmodifikasjoner også forbundet med kreft og kreftprogresjon (se f.eks. Dennis et al., Biochem. Biophys. Acta 1473(1):21-34 (1999); Raju et al., Exp. Cell Res.235(1): 145-154 (1997)). Polypeptides comprising one or more of the PSCA motifs described above are useful in elucidating the specific characteristics of a malignant phenotype in view of the observation that the PSCA motifs described above are associated with dysregulation of growth and because PSCA is overexpressed in certain cancers (see e.g., Table I). Casein kinase II, cAMP and cAMP-dependent protein kinase and Protein kinase C, for example, are enzymes known to be associated with the development of the malignant phenotype (see, e.g., Chen et al., Lab Invest., 78(2): 165- 174 (1998); Gaiddon et al., Endocrinology 136(10): 4331-4338 (1995); Hall et al., Nucleic Acids Research 24(6): 1119-1126 (1996); Peterziel et al., Oncogene 18 (46): 6322-6329 (1999) and O'Brian, Oncol. Rep. 5(2): 305-309 (1998)). Furthermore, both glycosylation and myristoylation are protein modifications also associated with cancer and cancer progression (see, e.g., Dennis et al., Biochem. Biophys. Acta 1473(1):21-34 (1999); Raju et al., Exp. Cell Res .235(1): 145-154 (1997)).

Amidering er en annen proteinmodifikasjon også forbundet med kreft og kreftprogresjon (se f.eks. Treston et al., J. Natl. Cancer Inst. Monogr. (13): 169-175 (1992)). Amidation is another protein modification also associated with cancer and cancer progression (see, e.g., Treston et al., J. Natl. Cancer Inst. Monogr. (13): 169-175 (1992)).

I en annen utførelsesform omfatter proteiner ifølge oppfinnelsen én eller flere av de immunreaktive epitopene identifisert i henhold til arts-aksepterte metoder, slik som peptidene tidligere angitt i Tabellene V-XVIII og XXII-LI. CTL-epitoper kan bestemmes ved anvendelse av spesifikke algoritmer for å identifisere peptider innenfor et PSCA-protein som er i stand til å binde optimalt til angitte HLA-alleler (f.eks., Tabell IV; Epimatrix™ og Epimer™, Brown University, URL brown.edu/Research/TB-HIV_Lab/epimatrix/epimatrix.html; og BIMAS, URL bimas.dcrt.nih.gov/.) Videre er prosesser for å identifisere peptider som har tilstrekkelig bindingsaffinitet for HLA-molekyler og som er korrelert med å være immunogene epitoper, velkjent på området og blir utført uten unødvendig eksperimentering. I tillegg er prosesser for å identifisere peptider som er immunogene epitoper, velkjent på området og blir utført uten unødvendig eksperimentering enten in vitro eller in vivo. In another embodiment, proteins according to the invention comprise one or more of the immunoreactive epitopes identified according to species-accepted methods, such as the peptides previously indicated in Tables V-XVIII and XXII-LI. CTL epitopes can be determined using specific algorithms to identify peptides within a PSCA protein that are able to bind optimally to designated HLA alleles (eg, Table IV; Epimatrix™ and Epimer™, Brown University, URL brown.edu/Research/TB-HIV_Lab/epimatrix/epimatrix.html; and BIMAS, URL bimas.dcrt.nih.gov/.) Furthermore, processes to identify peptides that have sufficient binding affinity for HLA molecules and that are correlated with being immunogenic epitopes, well known in the art and are performed without unnecessary experimentation. In addition, processes for identifying peptides that are immunogenic epitopes are well known in the art and are performed without unnecessary experimentation either in vitro or in vivo.

Også kjent på området er prinsipper for fremstilling av analoger av slike epitoper for å modulere immunogenisitet. For eksempel starter en med en epitop som bærer et CTL eller HTL-motiv (se f.eks., HLA Klasse I og HLA Klasse II motiver/supermotiver ifølge Tabell IV). Epitopen blir gjort analog ved å skifte ut en aminosyre ved én av de angitte posisjonene og erstatte den med en annen aminosyre angitt for denne posisjonen. For eksempel på grunnlag av restene definert i Tabell IV, kan en erstatte en skadelig rest til fordel for hvilken som helst annen rest, slik som en foretrukket rest; erstatte en mindre foretrukket rest med en foretrukket rest; eller erstatte en opprinnelig forekommende foretrukket rest med en annen foretrukket rest. Substitusjoner kan forekomme ved primære ankerposisjoner eller ved andre posisjoner i et peptid; se, f.eks., Tabell IV. Also known in the art are principles for making analogs of such epitopes to modulate immunogenicity. For example, one starts with an epitope carrying a CTL or HTL motif (see, e.g., HLA Class I and HLA Class II motifs/supermotifs according to Table IV). The epitope is made analogous by replacing an amino acid at one of the indicated positions and replacing it with another amino acid indicated for this position. For example, on the basis of the residues defined in Table IV, one can substitute a deleterious residue in favor of any other residue, such as a preferred residue; replacing a less preferred residue with a preferred residue; or replace an originally occurring preferred residue with another preferred residue. Substitutions can occur at primary anchor positions or at other positions in a peptide; see, e.g., Table IV.

En rekke referanser avspeiler teknikkens stand angående identifikasjon og fremstilling av epitoper i et protein av interesse så vel som analoger derav. Se for eksempel WO 97/33602 ved Chesnut et al.; Sette, Immunogenetics 199950(3-4): 201-212; Sette et al., J. Immunol.2001 166(2): 1389-1397; Sidney et al., Hum. Immunol. 1997 58(1): 12-20; Kondo et al., Immunogenetics 199745(4): 249-258; Sidney et al., J. Immunol.1996 157(8): 3480-90; og Falk et al., Nature 351: 290-6 (1991); Hunt et al., Science 255:1261-3 (1992); Parker et al., J. Immunol. A number of references reflect the state of the art regarding the identification and preparation of epitopes in a protein of interest as well as analogs thereof. See, for example, WO 97/33602 by Chesnut et al.; Sette, Immunogenetics 199950(3-4): 201-212; Sette et al., J. Immunol. 2001 166(2): 1389-1397; Sidney et al., Hum. Immunol. 1997 58(1): 12-20; Kondo et al., Immunogenetics 199745(4): 249-258; Sidney et al., J. Immunol. 1996 157(8): 3480-90; and Falk et al., Nature 351: 290-6 (1991); Hunt et al., Science 255:1261-3 (1992); Parker et al., J. Immunol.

149:3580-7 (1992); Parker et al., J. Immunol.152:163-75 (1994)); Kast et al., 1994 152(8): 3904-12; Borras-Cuesta et al., Hum. Immunol.2000 61(3): 266-278; 149:3580-7 (1992); Parker et al., J. Immunol. 152:163-75 (1994)); Kast et al., 1994 152(8): 3904-12; Borras-Cuesta et al., Hum. Immunol. 2000 61(3): 266-278;

Alexander et al., J. Immunol.2000 164(3); 164(3): 1625-1633; Alexander et al., PMID: 7895164, UI: 95202582; O’Sullivan et al., J. Immunol.1991 147(8): 2663-2669; Alexander et al., Immunity 19941(9): 751-761 og Alexander et al., Immunol. Res. 1998 18(2): 79-92. Alexander et al., J. Immunol. 2000 164(3); 164(3): 1625-1633; Alexander et al., PMID: 7895164, UI: 95202582; O'Sullivan et al., J. Immunol. 1991 147(8): 2663-2669; Alexander et al., Immunity 19941(9): 751-761 and Alexander et al., Immunol. Res. 1998 18(2): 79-92.

Relaterte utførelsesformer ifølge oppfinnelsen omfatter polypeptider omfattende kombinasjoner av de forskjellige motivene angitt i Tabell(ene) IV(a), IV(b), IV(c), IV(d) og IV(h) og/eller, én eller flere av de antatte CTL-epitopene ifølge Tabellene V-XVIII og XXII-LI og/eller, én eller flere av de predikerte HTL-epitopene ifølge Tabellene XLVIII-LI og/eller, én eller flere av T-celle bindingsmotivene kjent på området. Foretrukne utførelsesformer inneholder ingen insersjoner, delesjoner eller substitusjoner verken innenfor motivene eller innenfor de mellomliggende sekvensene av polypeptidene. I tillegg kan utførelsesformer som omfatter flere enten N-terminale og/eller C-terminale aminosyrerester på begge sider av disse motivene være ønskelig (for å, for eksempel omfatte en større del av polypeptid arkitekturen hvor motivet er lokalisert). Typisk er antallet av N-terminale og/eller C-terminale aminosyrerester på den ene eller den andre siden av et motiv mellom ca.1 til ca.100 aminosyrerester, fortrinnsvis 5 til ca.50 aminosyrerester. Related embodiments according to the invention comprise polypeptides comprising combinations of the various motifs indicated in Table(s) IV(a), IV(b), IV(c), IV(d) and IV(h) and/or, one or more of the putative CTL epitopes according to Tables V-XVIII and XXII-LI and/or, one or more of the predicted HTL epitopes according to Tables XLVIII-LI and/or, one or more of the T-cell binding motifs known in the art. Preferred embodiments contain no insertions, deletions or substitutions either within the motifs or within the intervening sequences of the polypeptides. In addition, embodiments that include several either N-terminal and/or C-terminal amino acid residues on both sides of these motifs may be desirable (to, for example, include a larger part of the polypeptide architecture where the motif is located). Typically, the number of N-terminal and/or C-terminal amino acid residues on one or the other side of a motif is between about 1 to about 100 amino acid residues, preferably 5 to about 50 amino acid residues.

PSCA-beslektede proteiner er omfattet i mange former, fortrinnsvis i isolert form. Et renset PSCA -proteinmolekyl vil være hovedsakelig fritt for andre proteiner eller molekyler som svekker bindingen av PSCA til antistoff, T-celle eller annen ligand. Karakteren og graden av isolering og rensing vil avhenge av den tilsiktede anvendelsen. Utførelsesformer av et PSCA -relaterte proteiner omfatter rensede PSCA-relaterte proteiner og funksjonelle, oppløselige PSCA-relaterte proteiner. I én utførelsesform beholder et funksjonelt, oppløselig PSCA-protein eller fragment derav evnen til å være bundet av antistoff, T-celle eller annen ligand. PSCA-related proteins are encompassed in many forms, preferably in isolated form. A purified PSCA protein molecule will be mainly free of other proteins or molecules that weaken the binding of PSCA to antibody, T cell or other ligand. The nature and degree of isolation and purification will depend on the intended application. Embodiments of a PSCA-related proteins include purified PSCA-related proteins and functional, soluble PSCA-related proteins. In one embodiment, a functional, soluble PSCA protein or fragment thereof retains the ability to be bound by antibody, T cell or other ligand.

Oppfinnelsen tilveiebringer også PSCA-proteiner omfattende biologisk aktive fragmenter av en PSCA-aminosyresekvens vist i Figur 1. Slike proteiner fremviser egenskaper av utgangs-PSCA-proteinet, slik som evne til å fremkalle dannelse av antistoffer som spesifikt binder en epitop forbundet med utgangs-PSCA-proteinet; til å bli bundet av slike antistoffer; til å fremkalle aktivering av HTL eller CTL; og/eller, til å bli gjenkjent av HTL eller CTL som også spesifikt binder til utgangsproteinet. The invention also provides PSCA proteins comprising biologically active fragments of a PSCA amino acid sequence shown in Figure 1. Such proteins exhibit properties of the parent PSCA protein, such as the ability to elicit the formation of antibodies that specifically bind an epitope associated with the parent PSCA -the protein; to be bound by such antibodies; to induce activation of HTL or CTL; and/or, to be recognized by HTL or CTL that also specifically bind to the starting protein.

PSCA-relaterte polypeptider som inneholder spesielt interessante strukturer kan predikeres og/eller identifiseres ved anvendelse av forskjellige analytiske teknikker velkjent på området, omfattende for eksempel metodene ifølge Chou-Fasman, Garnier-Robson, Kyte-Doolittle, Eisenberg, Karplus-Schultz eller Jameson-Wolfanalyse eller basert på immunogenisitet. Fragmenter som inneholder slike strukturer er spesielt anvendelige ved dannelse av subenhet-spesifikke anti-PSCA-antistoffer eller T-celler eller ved identifikasjon av cellulære faktorer som binder til PSCA. For eksempel kan hydrofilisitetsprofiler frembringes og immunogene peptidfragmenter identifiseres, ved anvendelse av metoden ifølge Hopp, T.P. og Woods, K.R., 1981, Proc. Natl. Acad. Sci. U.S.A.78:3824-3828. Hydropathisitet profiler kan dannes og immunogene peptidfragmenter identifiseres, ved anvendelse av metoden ifølge Kyte, J. og Doolittle, R.F., 1982, J. Mol. Biol.157:105-132. Prosent (%) Tilgjengelig Rester-profiler kan dannes og immunogene peptidfragmenter identifiseres, ved anvendelse av metoden ifølge Janin J., 1979, Nature 277:491-492. Gjennomsnittlig Fleksibilitetsprofiler kan dannes og immunogene peptidfragmenter identifiseres, ved anvendelse av metoden ifølge Bhaskaran R., Ponnuswamy P.K., 1988, Int. J. Pept. Protein Res. PSCA-related polypeptides containing structures of particular interest can be predicted and/or identified using various analytical techniques well known in the art, including, for example, the methods of Chou-Fasman, Garnier-Robson, Kyte-Doolittle, Eisenberg, Karplus-Schultz or Jameson- Wolf assay or based on immunogenicity. Fragments containing such structures are particularly useful in the generation of subunit-specific anti-PSCA antibodies or T cells or in the identification of cellular factors that bind to PSCA. For example, hydrophilicity profiles can be generated and immunogenic peptide fragments identified, using the method of Hopp, T.P. and Woods, K.R., 1981, Proc. Natl. Acad. Sci. U.S.A. 78:3824-3828. Hydropathicity profiles can be generated and immunogenic peptide fragments identified, using the method of Kyte, J. and Doolittle, R.F., 1982, J. Mol. Biol. 157:105-132. Percent (%) Available Residue profiles can be generated and immunogenic peptide fragments identified, using the method of Janin J., 1979, Nature 277:491-492. Average flexibility profiles can be generated and immunogenic peptide fragments identified, using the method of Bhaskaran R., Ponnuswamy P.K., 1988, Int. J. Pept. Protein Res.

32:242-255. Beta-turn-profiler kan dannes og immunogene peptidfragmenter identifiseres, ved anvendelse av metoden ifølge Deleage, G., Roux B., 1987, Protein Engineering 1:289-294. 32:242-255. Beta-turn profiles can be generated and immunogenic peptide fragments identified, using the method of Deleage, G., Roux B., 1987, Protein Engineering 1:289-294.

CTL-epitoper kan bestemmes ved anvendelse av spesifikke algoritmer for å identifisere peptider innenfor et PSCA-protein som er i stand til optimal binding til spesifiserte HLA-alleler f.eks., ved anvendelse av SYFPEITHI-stedet ved World Wide Web URL syfpeithi.bmi-heidelberg.com/; listene i Tabell IV(A)-(E); CTL epitopes can be determined using specific algorithms to identify peptides within a PSCA protein capable of optimal binding to specified HLA alleles eg, using the SYFPEITHI site at the World Wide Web URL syfpeithi.bmi -heidelberg.com/; the lists in Table IV(A)-(E);

Epimatrix™ og Epimer™, Brown University, URL (brown.edu/Research/TB-HIV_Lab/epimatrix/epimatrix.html); og BIMAS, URL bimas.dcrt.nih.gov/). For å illustrere dette, ble peptidepitoper fra PSCA som er presentert i konteksten til human MHC Klasse I-molekyler, f.eks., HLA-A1, A2, A3, A11, A24, B7 og B35 predikert (se f.eks., Tabellene V-XVIII, XXII-LI). Spesifikt ble den fullstendige aminosyresekvensen av PSCA-proteinet og relevante deler av andre varianter, dvs., for HLA Klasse I predikeringer 9 flankerende rester på den ene eller den andre siden av en punktmutasjon eller ekson sammenføyning og for HLA Klasse II predikeringer 14 flankerende rester på den ene eller den andre siden av en punktmutasjon eller ekson sammenføyning svarende til denne varianten, innført i HLA peptidmotiv søke-algoritmen funnet i Bioinformatics and Molecular Analysis Section (BIMAS) web-området listet opp ovenfor; i tillegg til området SYFPEITHI, ved URL syfpeithi.bmi-heidelberg.com/. Epimatrix™ and Epimer™, Brown University, URL (brown.edu/Research/TB-HIV_Lab/epimatrix/epimatrix.html); and BIMAS, URL bimas.dcrt.nih.gov/). To illustrate this, peptide epitopes from PSCA that are presented in the context of human MHC Class I molecules, e.g., HLA-A1, A2, A3, A11, A24, B7, and B35 were predicted (see, e.g., Tables V-XVIII, XXII-LI). Specifically, the complete amino acid sequence of the PSCA protein and relevant parts of other variants, i.e., for HLA Class I predictions 9 flanking residues on one or the other side of a point mutation or exon splicing and for HLA Class II predictions 14 flanking residues on one or the other side of a point mutation or exon splicing corresponding to this variant, entered into the HLA peptide motif search algorithm found in the Bioinformatics and Molecular Analysis Section (BIMAS) web site listed above; in addition to the area SYFPEITHI, at the URL syfpeithi.bmi-heidelberg.com/.

HLA peptidmotiv søke-algoritmen ble utviklet av Dr. Ken Parker basert på binding av spesifikke peptidsekvenser i gropen til HLA Klasse I-molekyler, spesielt HLA-A2 (se f.eks., Falk et al., Nature 351: 290-6 (1991); Hunt et al., Science 255:1261-3 (1992); Parker et al., J. Immunol.149:3580-7 (1992); Parker et al., J. Immunol. 152:163-75 (1994)). Denne algoritmen tillater lokalisering og rangering av 8-mer, 9-mer og 10-mer peptider fra en fullstendig proteinsekvens for predikert binding til HLA-A2 så vel som en rekke andre HLA Klasse I-molekyler. Mange HLA klasse I bindingspeptider er 8-, 9-, 10 eller 11-merer. For Klasse I HLA-A2, for eksempel, inneholder epitopene fortrinnsvis et leucin (L) eller metionin (M) i posisjon 2 og et valin (V) eller leucin (L) ved den C-terminale enden (se f.eks., Parker et al., J. Immunol.149:3580-7 (1992)). Utvalgte resultater av PSCA predikerte bindingspeptider er vist i Tabellene V-XVIII og XXII-LI her. I Tabellene V-XVIII og XXII-XLVIII, er utvalgt kandidater, 9-merer og 10-merer, for hvert familiemedlem vist sammen med deres lokalisering, aminosyresekvensen av hvert spesifikt peptid og et beregnet bindingsscore. I Tabellene XLVIII-LI, er utvalgte kandidater, 15-merer, for hvert familiemedlem vist sammen med deres lokalisering, aminosyresekvensen av hvert spesifikt peptid og et beregnet bindingsscore. Bindings-scoret korresponderer med den beregnede halv time for dissosiering av komplekser inneholdende peptidet ved 37°C ved pH 6,5. Peptider med det høyeste bindings-scoret er predikert å være det som er tettest bundet til HLA Klasse I på celleoverflaten for den lengste tidsperioden og representerer følgelig de beste immunogene målene for T-celle gjenkjennelse. The HLA peptide motif search algorithm was developed by Dr. Ken Parker based on the binding of specific peptide sequences in the pit of HLA Class I molecules, particularly HLA-A2 (see, e.g., Falk et al., Nature 351: 290-6 ( 1991); Hunt et al., Science 255:1261-3 (1992); Parker et al., J. Immunol. 149:3580-7 (1992); Parker et al., J. Immunol. 152:163-75 (1994)). This algorithm allows the localization and ranking of 8-mer, 9-mer and 10-mer peptides from a complete protein sequence for predicted binding to HLA-A2 as well as a variety of other HLA Class I molecules. Many HLA class I binding peptides are 8-, 9-, 10-, or 11-mers. For Class I HLA-A2, for example, the epitopes preferably contain a leucine (L) or methionine (M) at position 2 and a valine (V) or leucine (L) at the C-terminal end (see, e.g., Parker et al., J. Immunol. 149:3580-7 (1992)). Selected results of PSCA predicted binding peptides are shown in Tables V-XVIII and XXII-LI herein. In Tables V-XVIII and XXII-XLVIII, selected candidates, 9-mers and 10-mers, for each family member are shown along with their localization, the amino acid sequence of each specific peptide and a calculated binding score. In Tables XLVIII-LI, selected candidates, 15-mers, for each family member are shown along with their localization, the amino acid sequence of each specific peptide and a calculated binding score. The binding score corresponds to the calculated half hour for dissociation of complexes containing the peptide at 37°C at pH 6.5. Peptides with the highest binding score are predicted to be the most tightly bound to HLA Class I on the cell surface for the longest period of time and consequently represent the best immunogenic targets for T-cell recognition.

Reell binding av peptider til et HLA-allel kan evalueres ved stabilisering av HLA-ekspresjon på den antigen-prosesserings defekte cellelinjen T2 (se f.eks., Xue et al., Prostate 30:73-8 (1997) og Peshwa et al., Prostate 36:129-38 (1998)). Immunogenisitet av spesifikke peptider kan evalueres in vitro ved stimulering av CD8+ cytotoksiske T-lymfocytter (CTL) i nærvær av antigenpresenterende celler slik som dendrittiske celler. Actual binding of peptides to an HLA allele can be evaluated by stabilizing HLA expression on the antigen-processing defective cell line T2 (see, e.g., Xue et al., Prostate 30:73-8 (1997) and Peshwa et al. ., Prostate 36:129-38 (1998)). Immunogenicity of specific peptides can be evaluated in vitro by stimulation of CD8+ cytotoxic T lymphocytes (CTL) in the presence of antigen presenting cells such as dendritic cells.

Det skal forstås at hver epitop predikert ved BIMAS sete, Epimer™ og Epimatrix™ setene eller spesifisert ved HLA klasse I eller klasse II-motiver tilgjengelig på området eller som blir del av teknikkens stand slik som angitt i Tabell IV (eller bestemt ved anvendelse av World Wide Web område URL syfpeithi.bmi-heidelberg.com/ eller BIMAS, bimas.dcrt.nih.gov/) skal “anvende” et PSCA-protein i henhold til oppfinnelsen. Som anvendt i denne sammenhengen betyr “anvende” at et PSCA-protein blir evaluert, f.eks., visuelt eller ved datamaskin-baserte mønster-søkingsmetoder, som forstått av fagfolk på det relevante området. Hver subsekvens av et PSCA-protein på 8, 9, 10 eller 11 aminosyrerester som bærer et HLA Klasse I-motiv eller en subsekvens på 9 eller flere aminosyrerester som bærer et HLA Klasse II-motiv er innenfor omfanget av oppfinnelsen. It is to be understood that each epitope predicted by the BIMAS site, Epimer™ and Epimatrix™ sites or specified by HLA class I or class II motifs available in the field or becoming part of the state of the art as set forth in Table IV (or determined by application of World Wide Web site URL syfpeithi.bmi-heidelberg.com/ or BIMAS, bimas.dcrt.nih.gov/) shall "use" a PSCA protein according to the invention. As used in this context, "using" means that a PSCA protein is evaluated, e.g., visually or by computer-based pattern-searching methods, as understood by those skilled in the relevant art. Each subsequence of a PSCA protein of 8, 9, 10 or 11 amino acid residues carrying an HLA Class I motif or a subsequence of 9 or more amino acid residues carrying an HLA Class II motif is within the scope of the invention.

III.B.) Ekspresjon av PSCA-beslektede proteiner III.B.) Expression of PSCA-related proteins

I en utførelsesform beskrevet i eksemplene som følger, kan PSCA hensiktsmessig uttrykkes i celler (slik som 293T-celler) transfektert med en kommersielt tilgjengelig ekspresjonsvektor slik som en CMV-drevet ekspresjonsvektor som koder for PSCA med et C-terminalt 6XHis og MYC-merke (pcDNA3,1/mycHIS, Invitrogen eller Tag5, GenHunter Corporation, Nashville TN). Tag5-vektoren tilveiebringer et IgGK sekresjonssignal som kan anvendes for å lette fremstilling av et sekretert PSCA-protein i transfekterte celler. Det sekreterte HIS-merkede PSCA i dyrkningsmediene kan renses, f.eks., ved anvendelse av en nikkelkolonne ved bruk av standardteknikker. In one embodiment described in the examples that follow, PSCA can conveniently be expressed in cells (such as 293T cells) transfected with a commercially available expression vector such as a CMV-driven expression vector encoding PSCA with a C-terminal 6XHis and MYC tag ( pcDNA3,1/mycHIS, Invitrogen or Tag5, GenHunter Corporation, Nashville TN). The Tag5 vector provides an IgGK secretion signal that can be used to facilitate production of a secreted PSCA protein in transfected cells. The secreted HIS-tagged PSCA in the culture media can be purified, for example, using a nickel column using standard techniques.

III.C.) Modifikasjoner av PSCA-beslektede proteiner III.C.) Modifications of PSCA-related proteins

Modifikasjoner av PSCA-beslektede proteiner slik som kovalente modifikasjoner omfattes av omfanget av foreliggende oppfinnelse. En type av kovalent modifikasjon omfatter omsetning av de målrettede aminosyrerestene av et PSCA-polypeptid med et organisk derivatiserings middel som er i stand til å reagere med utvalgte sidekjeder eller de N- eller C- terminale restene av et PSCA-protein. En annen type av kovalent modifikasjon av et PSCA-polypeptid omfattet innenfor omfanget av foreliggende oppfinnelse omfatter endring av det native glykosyleringsmønstret av et protein ifølge oppfinnelsen. En annen type kovalent modifikasjon av PSCA omfatter å binde et PSCA-polypeptid til én av en rekke ikke-proteinholdige polymerer, f.eks., polyetylenglykol (PEG), polypropylenglykol eller polyoksyalkylener, på den måten som er angitt i U.S. Patenter nr.4,640,835; 4,496,689; 4,301,144; 4,670,417; 4,791,192 eller 4,179,337. Modifications of PSCA-related proteins such as covalent modifications are included within the scope of the present invention. One type of covalent modification involves reacting the targeted amino acid residues of a PSCA polypeptide with an organic derivatizing agent capable of reacting with selected side chains or the N- or C-terminal residues of a PSCA protein. Another type of covalent modification of a PSCA polypeptide encompassed within the scope of the present invention comprises changing the native glycosylation pattern of a protein according to the invention. Another type of covalent modification of PSCA involves attaching a PSCA polypeptide to one of a variety of non-proteinaceous polymers, e.g., polyethylene glycol (PEG), polypropylene glycol, or polyoxyalkylenes, in the manner set forth in U.S. Pat. Patents No. 4,640,835; 4,496,689; 4,301,144; 4,670,417; 4,791,192 or 4,179,337.

De PSCA-beslektede proteinene ifølge foreliggende oppfinnelse kan også modifiseres for å danne et kimært molekyl omfattende PSCA fusjonert til et annet, heterologt polypeptid eller aminosyresekvens. Et slikt kimært molekyl kan syntetiseres kjemisk eller rekombinant. Et kimært molekyl kan være et protein ifølge oppfinnelsen fusjonert til et annet tumor-assosiert antigen eller fragment derav. Alternativt kan et protein i henhold til oppfinnelsen omfatte en fusjon av fragmenter av en PSCA-sekvens (amino eller nukleinsyre) slik at det dannes et molekyl som ikke er, gjennom hele dets lengde, direkte homolog med amino eller nukleinsyresekvensene vist i Figur 1. Et slikt kimært molekyl kan omfatte multipler av den samme subsekvensen av PSCA. Et kimært molekyl kan omfatte en fusjon av et PSCA-relatert protein med et polyhistidin epitop-merke, som tilveiebringer en epitop til hvilken immobilisert nikkel selektivt kan binde, med cytokiner eller med vekstfaktorer. Epitop-merket er generelt plassert ved de amino- eller karboksyterminale endene av et PSCA-protein. I en alternativ utførelsesform kan det kimære molekylet omfatte en fusjon av et PSCA-relatert protein med et immunglobulin eller en spesiell region av et immunglobulin. For en bivalent form av det kimære molekylet (også referert til som et "immunoadhesin"), kunne en slik fusjon være til Fc-regionen av et IgG-molekyl. Ig-fusjonene inkluderer foretrukket substitusjon av en oppløselig (transmembrandomene-deletert eller inaktivert) form av et PSCA-polypeptid istedenfor minst én variabel region innenfor et Ig-molekyl. I en foretrukket utførelsesform omfatter immunglobulinfusjonen hengsel, CH2 og CH3 eller hengsel, CH1, CH2 og CH3-regionene av et IgGI-molekyl. For fremstilling av immunglobulinfusjoner se, f.eks., U.S. Patent nr.5,428,130 bevilget 27. juni, 1995. The PSCA-related proteins according to the present invention can also be modified to form a chimeric molecule comprising PSCA fused to another, heterologous polypeptide or amino acid sequence. Such a chimeric molecule can be synthesized chemically or recombinantly. A chimeric molecule can be a protein according to the invention fused to another tumor-associated antigen or fragment thereof. Alternatively, a protein according to the invention may comprise a fusion of fragments of a PSCA sequence (amino or nucleic acid) so that a molecule is formed which is not, throughout its length, directly homologous to the amino or nucleic acid sequences shown in Figure 1. A such chimeric molecule may comprise multiples of the same subsequence of PSCA. A chimeric molecule may comprise a fusion of a PSCA-related protein with a polyhistidine epitope tag, which provides an epitope to which immobilized nickel can selectively bind, with cytokines or with growth factors. The epitope tag is generally located at the amino or carboxy terminal ends of a PSCA protein. In an alternative embodiment, the chimeric molecule may comprise a fusion of a PSCA-related protein with an immunoglobulin or a particular region of an immunoglobulin. For a bivalent form of the chimeric molecule (also referred to as an "immunoadhesin"), such a fusion could be to the Fc region of an IgG molecule. The Ig fusions preferably include the substitution of a soluble (transmembrane domain-deleted or inactivated) form of a PSCA polypeptide in place of at least one variable region within an Ig molecule. In a preferred embodiment, the immunoglobulin fusion comprises the hinge, CH2 and CH3 or hinge, CH1, CH2 and CH3 regions of an IgGI molecule. For the preparation of immunoglobulin fusions see, e.g., U.S. Pat. Patent No. 5,428,130 granted June 27, 1995.

III.D.) Anvendelser av PSCA-beslektede proteiner III.D.) Applications of PSCA-related proteins

Proteinene ifølge oppfinnelsen har flere forskjellige spesifikke anvendelser. Ettersom PSCA er høyt uttrykt ved prostata og andre kreftformer, blir PSCA-relaterte proteiner anvendt ved metoder som fastsetter status for PSCA-genprodukter i normale versus kankrøse vev, for derved å klarlegge den maligne fenotypen. Typisk blir polypeptider fra spesifikke regioner av et PSCA-protein anvendt for å bedømme tilstedeværelse av avvik (slik som delesjoner, insersjoner, punktmutasjoner osv.) i disse regionene (slik som regioner inneholdende ett eller flere motiver). Eksempler på forsøk anvender antistoffer eller T-celler som målretter PSCA-relaterte proteiner omfattende aminosyrerestene av ett eller flere av de biologiske motivene inneholdt innenfor en PSCA polypeptidsekvens for å evaluere egenskapene av denne regionen i normale versus kankrøse vev eller for å fremkalle en immunrespons mot epitopen. Alternativt blir PSCA-relaterte proteiner som inneholder aminosyrerestene av ett eller flere av de biologiske motivene i et PSCA-protein anvendt for å screene for faktorer som interagerer med denne regionen av PSCA. The proteins according to the invention have several different specific applications. As PSCA is highly expressed in prostate and other cancers, PSCA-related proteins are used in methods that determine the status of PSCA gene products in normal versus cancerous tissues, thereby elucidating the malignant phenotype. Typically, polypeptides from specific regions of a PSCA protein are used to assess the presence of abnormalities (such as deletions, insertions, point mutations, etc.) in those regions (such as regions containing one or more motifs). Examples of experiments use antibodies or T cells that target PSCA-related proteins comprising the amino acid residues of one or more of the biological motifs contained within a PSCA polypeptide sequence to evaluate the properties of this region in normal versus cancerous tissues or to elicit an immune response against the epitope . Alternatively, PSCA-related proteins containing the amino acid residues of one or more of the biological motifs in a PSCA protein are used to screen for factors that interact with this region of PSCA.

PSCA proteinfragmenter/subsekvenser er spesielt anvendelige for å frembringe og karakterisere domene-spesifikke antistoffer (f.eks., antistoffer som gjenkjenner en ekstracellulær eller intracellulær epitop av et PSCA-protein), for å identifisere midler eller cellulære faktorer som binder til PSCA eller et bestemt strukturelt domene derav og i forskjellige terapeutiske og diagnostiske sammenhenger, omfattende men ikke begrenset til diagnostiske forsøk, kreftvaksiner og metoder for fremstilling av slike vaksiner. PSCA protein fragments/subsequences are particularly useful for generating and characterizing domain-specific antibodies (eg, antibodies that recognize an extracellular or intracellular epitope of a PSCA protein), to identify agents or cellular factors that bind to PSCA or a particular structural domain thereof and in various therapeutic and diagnostic contexts, including but not limited to diagnostic tests, cancer vaccines and methods for producing such vaccines.

Proteiner kodet for av PSCA-genene eller av analoger, homologer eller fragmenter derav, har en rekke anvendelser, omfattende men ikke begrenset til fremstilling av antistoffer og ved metoder for å identifisere ligander og andre midler og cellulære bestanddeler som binder til et PSCA-genprodukt. Antistoffer fremkalt mot et PSCA-protein eller fragment derav er anvendelige i diagnostiske og prognostiske analyser og avbildningsmetoder ved behandling av human kreft karakterisert ved ekspresjon av PSCA-protein, slik som de listet opp i Tabell I. Slike antistoffer kan uttrykkes intracellulært og anvendes ved fremgangsmåter for behandling av pasienter med slik kreft. PSCA-relaterte nukleinsyrer eller proteiner er også anvendt i frembringelse av HTL eller CTL-responser. Proteins encoded by the PSCA genes or by analogs, homologues or fragments thereof have a variety of applications, including but not limited to the production of antibodies and in methods for identifying ligands and other agents and cellular constituents that bind to a PSCA gene product. Antibodies raised against a PSCA protein or fragment thereof are useful in diagnostic and prognostic analyzes and imaging methods in the treatment of human cancer characterized by expression of PSCA protein, such as those listed in Table I. Such antibodies can be expressed intracellularly and used in methods for the treatment of patients with such cancer. PSCA-related nucleic acids or proteins have also been used in generating HTL or CTL responses.

Forskjellige immunologiske analyser anvendelige for deteksjon av PSCA-proteiner blir anvendt, omfattende men ikke begrenset til forskjellige typer av radioimmunanalyser, enzyme-linked immunosorbent assays (ELISA), enzymlinked immunofluorescent forsøk (ELIFA), immunocytokjemiske metoder og lignende. Antistoffer kan være merket og anvendes som immunologiske avbildningsreagenser som er i stand til å detektere PSCA-uttrykkende celler (f.eks., i radioscintigrafiske avbildningsmetoder). PSCA-proteiner er også spesielt anvendelige ved frembringelse av kreftvaksiner, som ytterligere beskrevet her. Various immunological assays applicable to the detection of PSCA proteins are used, including but not limited to various types of radioimmunoassays, enzyme-linked immunosorbent assays (ELISA), enzyme-linked immunofluorescent assays (ELIFA), immunocytochemical methods and the like. Antibodies can be labeled and used as immunological imaging reagents capable of detecting PSCA-expressing cells (eg, in radioscintigraphic imaging methods). PSCA proteins are also particularly useful in the production of cancer vaccines, as further described herein.

IV.) PSCA-antistoffer IV.) PSCA antibodies

Et annet aspekt ved oppfinnelsen tilveiebringer antistoffer som binder til PSCA-relaterte proteiner. Foretrukne antistoffer binder spesifikt til et PSCA-relatert protein og binder ikke (eller binder svakt) til peptider eller proteiner som ikke er PSCA-relaterte proteiner under fysiologiske betingelser. I denne sammenheng omfatter eksempler på fysiologiske betingelser: 1) fosfatbufret saltoppløsning; 2) Trisbufret saltoppløsning inneholdende 25mM Tris og 150 mM NaCl; eller normal saltoppløsning (0,9% NaCl); 4) animalsk serum slik som humant serum; eller, 5) en kombinasjon av hvilke som helst av 1) til og med 4); disse reaksjonene foregår fortrinnsvis ved pH 7,5, alternativt i et område på pH 7,0 til 8,0 eller alternativt i et område på pH 6,5 til 8,5; likeså foregår disse reaksjonene ved en temperatur på mellom 4ºC til 37ºC. For eksempel kan antistoffer som binder PSCA binde PSCA-relaterte proteiner slik som homologene eller analogene derav. Another aspect of the invention provides antibodies that bind to PSCA-related proteins. Preferred antibodies specifically bind to a PSCA-related protein and do not bind (or bind weakly) to peptides or proteins that are not PSCA-related proteins under physiological conditions. In this context, examples of physiological conditions include: 1) phosphate buffered saline; 2) Tris-buffered saline containing 25 mM Tris and 150 mM NaCl; or normal saline (0.9% NaCl); 4) animal serum such as human serum; or, 5) a combination of any of 1) through 4); these reactions preferably take place at pH 7.5, alternatively in a range of pH 7.0 to 8.0 or alternatively in a range of pH 6.5 to 8.5; likewise, these reactions take place at a temperature of between 4ºC and 37ºC. For example, antibodies that bind PSCA can bind PSCA-related proteins such as their homologues or analogs.

PSCA-antistoffer ifølge oppfinnelsen er spesielt anvendelige ved kreft (se f.eks., Tabell I) diagnostiske og prognostiske analyser og avbildningsmetoder. Tilsvarende er slike antistoffer anvendelige ved behandling, diagnose og/eller prognose av prostata og andre kreftformer, i den grad PSCA også blir uttrykt eller overuttrykt i disse andre kreftformene. Videre er intracellulært uttrykte antistoffer (f.eks., enkeltkjede antistoffer) terapeutisk anvendelige for behandling av kreft hvor ekspresjon av PSCA er involvert, slik som avansert eller metastatisk prostatakreft eller andre avanserte eller metastatiske kreftformer. PSCA antibodies according to the invention are particularly applicable in cancer (see, for example, Table I) diagnostic and prognostic analyzes and imaging methods. Correspondingly, such antibodies are applicable in the treatment, diagnosis and/or prognosis of prostate and other forms of cancer, to the extent that PSCA is also expressed or overexpressed in these other forms of cancer. Furthermore, intracellularly expressed antibodies (eg, single chain antibodies) are therapeutically useful for the treatment of cancers in which expression of PSCA is involved, such as advanced or metastatic prostate cancer or other advanced or metastatic cancers.

Oppfinnelsen tilveiebringer også forskjellige immunologisk forsøk anvendelige for deteksjonen og kvantifisering av PSCA og mutante PSCA-relaterte proteiner. Slike forsøk kan omfatte ett eller flere PSCA-antistoffer som er i stand til å gjenkjenne og binde et PSCA-relatert protein, som passende. Disse forsøkene blir utført innenfor forskjellige immunologiske analyseformater velkjent på området, omfattende men ikke begrenset til forskjellige typer av radioimmunanalyser, enzyme-linked immunosorbent assays (ELISA), enzymlinked immunofluorescent forsøk (ELIFA) og lignende. The invention also provides various immunological assays useful for the detection and quantification of PSCA and mutant PSCA-related proteins. Such assays may include one or more PSCA antibodies capable of recognizing and binding a PSCA-related protein, as appropriate. These tests are carried out within different immunological analysis formats well known in the field, including but not limited to different types of radioimmunoassays, enzyme-linked immunosorbent assays (ELISA), enzyme-linked immunofluorescent tests (ELIFA) and the like.

Immunologiske ikke-antistoff-analyser ifølge oppfinnelsen omfatter også T-celle immunogenisitet-analyse (hemmende eller stimulerende) så vel som major histocompatibility complex (MHC) bindingsforsøk. Immunological non-antibody assays according to the invention also include T-cell immunogenicity assay (inhibitory or stimulating) as well as major histocompatibility complex (MHC) binding assays.

I tillegg er immunologiske avbildningsmetoder som er i stand til å detektere prostatakreft og andre kreftformer som uttrykker PSCA også gitt ved oppfinnelsen, omfattende men ikke begrenset til radioscintigrafiske avbildningsmetoder ved anvendelse av merkede PSCA-antistoffer. Slike forsøk er klinisk anvendelige ved deteksjon, overvåkning og prognose av PSCA-uttrykkende kreftformer slik som prostatakreft. In addition, immunological imaging methods capable of detecting prostate cancer and other cancers expressing PSCA are also provided by the invention, including but not limited to radioscintigraphic imaging methods using labeled PSCA antibodies. Such experiments are clinically applicable in the detection, monitoring and prognosis of PSCA-expressing cancers such as prostate cancer.

PSCA-antistoffer er også anvendt ved metoder for rensing av et PSCA-relatert protein og for å isolere PSCA-homologer og relaterte molekyler. For eksempel omfatter en metode for rensing av et PSCA-relatert protein, inkubering av et PSCA-antistoff, som er koblet til en fast matriks, med et lysat eller annen løsning inneholdende et PSCA-relatert protein under betingelser som tillater PSCA-antistoffet å binde til det PSCA-relaterte proteinet; vasking av den faste matriksen for å fjerne urenheter; og eluere det PSCA-relaterte proteinet fra det koblede antistoffet. Andre anvendelser av PSCA-antistoffer i henhold til oppfinnelsen omfatter frembringelse av anti-idiotypiske antistoffer som etterligner et PSCA-protein. PSCA antibodies have also been used in methods for purification of a PSCA-related protein and for isolating PSCA homologues and related molecules. For example, a method for purifying a PSCA-related protein comprises incubating a PSCA antibody, which is coupled to a solid matrix, with a lysate or other solution containing a PSCA-related protein under conditions that allow the PSCA antibody to bind to the PSCA-related protein; washing the solid matrix to remove impurities; and eluting the PSCA-related protein from the coupled antibody. Other uses of PSCA antibodies according to the invention include the generation of anti-idiotypic antibodies that mimic a PSCA protein.

Forskjellige metoder for fremstilling av antistoffer er velkjent på området. For eksempel kan antistoffer fremstilles ved å immunisere en egnet pattedyrvert ved anvendelse av et PSCA-relatert protein, peptid eller fragment, i isolert eller immunkonjugert form (Antibodies: A Laboratory Manual, CSH Press, Eds., Harlow og Lane (1988); Harlow, Antibodies, Cold Spring Harbor Press, NY (1989)). I tillegg kan fusjonsproteiner av PSCA også anvendes, slik som et PSCA GST-fusjonsprotein. I en bestemt utførelsesform blir et GST-fusjonsprotein omfattende hele eller det meste av aminosyresekvensen ifølge Figur 1 fremstilt, deretter anvendt som et immunogen for å frembringe passende antistoffer. I en annen utførelsesform blir et PSCA-relatert protein syntetisert og anvendt som et immunogen. Various methods for producing antibodies are well known in the field. For example, antibodies can be prepared by immunizing a suitable mammalian host using a PSCA-related protein, peptide or fragment, in isolated or immunoconjugated form (Antibodies: A Laboratory Manual, CSH Press, Eds., Harlow and Lane (1988); Harlow , Antibodies, Cold Spring Harbor Press, NY (1989)). In addition, fusion proteins of PSCA can also be used, such as a PSCA-GST fusion protein. In a particular embodiment, a GST fusion protein comprising all or most of the amino acid sequence of Figure 1 is prepared, then used as an immunogen to raise appropriate antibodies. In another embodiment, a PSCA-related protein is synthesized and used as an immunogen.

I tillegg blir nakent DNA immuniseringsteknikker kjent på området anvendt (med eller uten renset PSCA-relatert protein eller PSCA-uttrykkende celler) for å frembringe en immunrespons mot det kodede immunogenet (for oversikt, se Donnelly et al., 1997, Ann. Rev. Immunol.15: 617-648). In addition, naked DNA immunization techniques known in the art are used (with or without purified PSCA-related protein or PSCA-expressing cells) to elicit an immune response against the encoded immunogen (for review, see Donnelly et al., 1997, Ann. Rev. Immunol.15: 617-648).

Aminosyresekvensen av et PSCA-protein som vist i Figur 1 kan analyseres for å selektere for spesifikke regioner av PSCA-proteinet for frembringelse av antistoffer. For eksempel blir hydrofobisitet og hydrofilisitets-analyser av en PSCA-aminosyresekvens anvendt for å identifisere hydrofile regioner i PSCA-strukturen. Regioner av et PSCA-protein som viser immunogen struktur, så vel som andre regioner og domener, kan lett identifiseres ved anvendelse av forskjellige andre metoder kjent på området, slik som Chou-Fasman, Garnier-Robson, Kyte-Doolittle, Eisenberg, Karplus-Schultz eller Jameson-Wolf-analyse. The amino acid sequence of a PSCA protein as shown in Figure 1 can be analyzed to select for specific regions of the PSCA protein for generating antibodies. For example, hydrophobicity and hydrophilicity analyzes of a PSCA amino acid sequence are used to identify hydrophilic regions of the PSCA structure. Regions of a PSCA protein exhibiting immunogenic structure, as well as other regions and domains, can be readily identified using various other methods known in the art, such as Chou-Fasman, Garnier-Robson, Kyte-Doolittle, Eisenberg, Karplus- Schultz or Jameson-Wolf analysis.

Hydrofilisitetsprofiler kan frembringes ved anvendelse av metoden ifølge Hopp, T.P. og Woods, K.R., 1981, Proc. Natl. Acad. Sci. U.S.A.78:3824-3828. Hydrophilicity profiles can be produced using the method of Hopp, T.P. and Woods, K.R., 1981, Proc. Natl. Acad. Sci. U.S.A. 78:3824-3828.

Hydropathicity profiler kan frembringes ved anvendelse av metoden ifølge Kyte, J. og Doolittle, R.F., 1982, J. Mol. Biol.157:105-132. Prosent (%) tilgjengelige resterprofiler kan dannes ved anvendelse av metoden ifølge Janin J., 1979, Nature 277:491-492. Gjennomsnittlig fleksibilitets-profiler kan frembringes ved anvendelse av metoden ifølge Bhaskaran R., Ponnuswamy P.K., 1988, Int. J. Hydropathicity profiles can be produced using the method of Kyte, J. and Doolittle, R.F., 1982, J. Mol. Biol. 157:105-132. Percent (%) available residue profiles can be generated using the method of Janin J., 1979, Nature 277:491-492. Average flexibility profiles can be produced using the method of Bhaskaran R., Ponnuswamy P.K., 1988, Int. J.

Pept. Protein Res.32:242-255. Beta-turn-profiler kan dannes ved anvendelse av metoden ifølge Deleage, G., Roux B., 1987, Protein Engineering 1:289-294. pept. Protein Res.32:242-255. Beta-turn profiles can be generated using the method of Deleage, G., Roux B., 1987, Protein Engineering 1:289-294.

Følgelig er hver region identifisert ved hvilken som helst av disse programmene eller metodene innenfor omfanget av foreliggende oppfinnelse. Foretrukne metoder for dannelse av PSCA-antistoffer er ytterligere illustrert gjennom eksemplene gitt her. Metoder for fremstilling av et protein eller polypeptid for anvendelse som et immunogen er velkjent på området. Også velkjent på området er metoder for fremstilling av immunogene konjugater av et protein med en bærer, slik som BSA, KLH eller annet bærerprotein. I noen tilfeller blir direkte konjugering ved anvendelse av, for eksempel karbodiimid-reagenser anvendt; i andre tilfeller er bindings reagenser slik som de levert av Pierce Chemical Co., Rockford, IL, effektive. Administrering av et PSCA-immunogen blir ofte utført ved injeksjon over en passende tidsperiode og med anvendelse av en egnet adjuvans, som er forstått på området. I løpet av immuniseringsplanen kan titere av antistoffer tas for å bestemme adekvans av antistoffdannelse. Accordingly, each region identified by any of these programs or methods is within the scope of the present invention. Preferred methods for generating PSCA antibodies are further illustrated by the examples provided herein. Methods for preparing a protein or polypeptide for use as an immunogen are well known in the art. Also well known in the field are methods for producing immunogenic conjugates of a protein with a carrier, such as BSA, KLH or other carrier protein. In some cases, direct conjugation using, for example, carbodiimide reagents is used; in other cases, binding reagents such as those supplied by Pierce Chemical Co., Rockford, IL, are effective. Administration of a PSCA immunogen is often accomplished by injection over a suitable period of time and with the use of a suitable adjuvant, as is understood in the art. During the course of the immunization schedule, titers of antibodies may be taken to determine adequacy of antibody formation.

PCSA monoklonale antistoffer kan fremstilles ved forskjellige metoder velkjent på området. For eksempel blir immortaliserte cellelinjer som utskiller et ønsket monoklonalt antistoff fremstilt ved anvendelse av standard hybridom teknologi ifølge Kohler og Milstein eller modifikasjoner som immortaliserer antistoff-produserende B-celler, som generelt er kjent. Immortaliserte cellelinjer som utskiller de ønskede antistoffene blir screenet ved immunanalyse hvor antigenet er et PSCA-relatert protein. Når den passende immortaliserte cellekulturen er identifisert, kan cellene bli ekspandert og antistoffer produsert enten fra in vitro-kulturer eller fra ascites-væske. PCSA monoclonal antibodies can be prepared by various methods well known in the art. For example, immortalized cell lines secreting a desired monoclonal antibody are prepared using standard hybridoma technology according to Kohler and Milstein or modifications that immortalize antibody-producing B cells, which are generally known. Immortalized cell lines secreting the desired antibodies are screened by immunoassay where the antigen is a PSCA-related protein. Once the appropriate immortalized cell culture is identified, the cells can be expanded and antibodies produced either from in vitro cultures or from ascites fluid.

Antistoffene eller fragmenter ifølge oppfinnelsen kan også fremstilles ved rekombinante metoder. Regioner som binder spesifikt til de ønskede regionene av et PSCA-protein kan også fremstilles i sammenheng med kimær eller komplementaritetsbestemmende region (CDR) bundne antistoffer av multippel artsopprinnelse. Humaniserte eller humane PSCA-antistoffer kan også fremstilles og er foretrukket for anvendelse i terapeutiske sammenhenger. Fremgangsmåter for humanisering av murine og andre ikke-humane antistoffer, ved å erstatte én eller flere av de ikke-humane antistoff CDR’ene med tilsvarende humane antistoffsekvenser, er velkjent (se for eksempel Jones et al., 1986, Nature 321: 522-525; Riechmann et al., 1988, Nature 332: 323-327; Verhoeyen et al., 1988, Science 239: 1534-1536). Se også, Carter et al., 1993, Proc. Natl. Acad. Sci. USA 89: 4285 og Sims et al., 1993, J. Immunol.151: 2296. The antibodies or fragments according to the invention can also be produced by recombinant methods. Regions that bind specifically to the desired regions of a PSCA protein can also be prepared in the context of chimeric or complementarity determining region (CDR) bound antibodies of multiple species origin. Humanized or human PSCA antibodies can also be prepared and are preferred for use in therapeutic contexts. Methods for humanizing murine and other non-human antibodies, by replacing one or more of the non-human antibody CDRs with corresponding human antibody sequences, are well known (see, for example, Jones et al., 1986, Nature 321: 522- 525; Riechmann et al., 1988, Nature 332: 323-327; Verhoeyen et al., 1988, Science 239: 1534-1536). See also, Carter et al., 1993, Proc. Natl. Acad. Sci. USA 89: 4285 and Sims et al., 1993, J. Immunol. 151: 2296.

Metoder for å produsere fullstendig humane monoklonale antistoffer omfatter fag-display og transgene metoder (for oversikt, se Vaughan et al., 1998, Nature Biotechnology 16: 535-539). Fullstendig humane PSCA monoklonale antistoffer kan frembringes ved anvendelse av kloningsteknologier ved anvendelse av store humane Ig gen-kombinatoriske biblioteker (dvs., fag-display) (Griffiths og Hoogenboom, Building an in vitro immune system: human antibodies from phage display libraries. I: Protein Engineering of Antibody Molecules for Prophylactic and Therapeutic Applications in Man, Clark, M. (Ed.), Nottingham Academic, s 45-64 (1993); Burton og Barbas, Human Antibodies from combinatorial libraries. Id., s 65-82). Fullstendig humane PSCA monoklonale antistoffer kan også produseres ved anvendelse av transgene mus konstruert til å inneholde humant immunglobulin gen-loci som beskrevet i PCT Patentsøknad WO98/24893, Kucherlapati og Jakobovits et al., publisert 3. desember, 1997 (se også, Jakobovits, 1998, Exp. Opin. Invest. Drugs 7(4): 607-614; U.S. patenter 6,162,963 bevilget 19. Desember 2000; 6,150,584 bevilget 12 November 2000; og, 6,114598 bevilget 5 September 2000). Denne metoden unngår in vitro manipuleringen nødvendig med fagdisplay-teknologi og gir effektivt høyaffinitet autentiske humane antistoffer. Methods for producing fully human monoclonal antibodies include phage display and transgenic methods (for review, see Vaughan et al., 1998, Nature Biotechnology 16: 535-539). Fully human PSCA monoclonal antibodies can be generated using cloning technologies using large human Ig gene combinatorial libraries (ie, phage display) (Griffiths and Hoogenboom, Building an in vitro immune system: human antibodies from phage display libraries. I: Protein Engineering of Antibody Molecules for Prophylactic and Therapeutic Applications in Man, Clark, M. (Ed.), Nottingham Academic, pp 45-64 (1993); Burton and Barbas, Human Antibodies from combinatorial libraries. Id., pp 65-82 ). Fully human PSCA monoclonal antibodies can also be produced using transgenic mice engineered to contain human immunoglobulin gene loci as described in PCT Patent Application WO98/24893, Kucherlapati and Jakobovits et al., published December 3, 1997 (see also, Jakobovits, 1998, Exp. Opin. Invest. Drugs 7(4): 607-614; U.S. Patents 6,162,963 issued December 19, 2000; 6,150,584 issued November 12, 2000; and, 6,114598 issued September 5, 2000). This method avoids the in vitro manipulation required with phage display technology and effectively provides high-affinity authentic human antibodies.

Reaktivitet av PSCA-antistoffer med et PSCA-relatert protein kan etableres ved flere velkjente metoder, omfattende Western blot, immunpresipitering, ELISA og FACS-analyser ved anvendelse av, som passende, PSCA-relaterte proteiner, PSCA-uttrykkende celler eller ekstrakter derav. Et PSCA-antistoff eller fragment derav kan være merket med en detekterbar markør eller konjugert til et andre molekyl. Egnede detekterbare markører omfatter, men er ikke begrenset til, en radioisotop, en fluorescerende forbindelse, en bioluminescerende forbindelse, kjemiluminescerende forbindelse, en metall chelator eller et enzym. Videre blir bispesifikke antistoffer spesifikke for to eller flere PSCA-epitoper fremstilt ved anvendelse av metoder generelt kjent på området. Homodimere antistoffer kan også fremstilles ved kryssbindingsteknikker kjent på området (f.eks., Wolff et al., Cancer Res.53: 2560-2565). Reactivity of PSCA antibodies with a PSCA-related protein can be established by several well-known methods, including Western blot, immunoprecipitation, ELISA and FACS assays using, as appropriate, PSCA-related proteins, PSCA-expressing cells or extracts thereof. A PSCA antibody or fragment thereof may be labeled with a detectable marker or conjugated to a second molecule. Suitable detectable markers include, but are not limited to, a radioisotope, a fluorescent compound, a bioluminescent compound, chemiluminescent compound, a metal chelator, or an enzyme. Furthermore, bispecific antibodies specific for two or more PSCA epitopes are prepared using methods generally known in the art. Homodimeric antibodies can also be prepared by cross-linking techniques known in the art (eg, Wolff et al., Cancer Res. 53: 2560-2565).

I én utførelsesform tilveiebringer oppfinnelsen monoklonale antistoffer identifisert som H1-1.10 som ble sendt (via Federal Express) til American Type Culture Collection (ATCC), P.O. Box 1549, Manassas, VA 20108 den 4. mai 2005 og angitt Aksesjonsnummer PTA-6697. In one embodiment, the invention provides monoclonal antibodies identified as H1-1.10 which were sent (via Federal Express) to the American Type Culture Collection (ATCC), P.O. Box 1549, Manassas, VA 20108 on May 4, 2005 and designated Accession No. PTA-6697.

V.) PSCA cellulære immunresponser V.) PSCA cellular immune responses

Mekanismen ved hvilken T-celler gjenkjenner antigener har blitt skildret. The mechanism by which T cells recognize antigens has been described.

Effektive peptid-epitop vaksineblandinger ifølge oppfinnelsen induserer en terapeutisk eller profylaktisk immunrespons i svært store deler av den globale populasjonen. For en forståelse av verdien og effektiviteten av blandinger ifølge oppfinnelsen som induserer cellulære immunresponser, tilveiebringes en kort oversikt over immunologi-relatert teknologi. Effective peptide-epitope vaccine mixtures according to the invention induce a therapeutic or prophylactic immune response in very large parts of the global population. For an understanding of the value and effectiveness of compositions of the invention in inducing cellular immune responses, a brief overview of immunology-related technology is provided.

Et kompleks av et HLA-molekyl og et peptidantigen tjener som liganden gjenkjent av HLA-begrensede T-celler (Buus, S. et al., Cell 47:1071, 1986; Babbitt, B. P. et al., Nature 317:359, 1985; Townsend, A. og Bodmer, H., Annu. Rev. A complex of an HLA molecule and a peptide antigen serves as the ligand recognized by HLA-restricted T cells (Buus, S. et al., Cell 47:1071, 1986; Babbitt, B. P. et al., Nature 317:359, 1985 ; Townsend, A. and Bodmer, H., Annu.Rev.

Immunol. 7:601, 1989; Germain, R. N., Annu. Rev. Immunol.11:403, 1993). Immunol. 7:601, 1989; Germain, R.N., Annu. Fox. Immunol. 11:403, 1993).

Gjennom studie av enkelt aminosyre-substituerte antigen-analoger og sekvensering av endogent bundne, naturlig prosesserte peptider, har kritiske rester som svarer til motiver nødvendige for spesifikk binding til HLA-antigenmolekyler blitt identifisert og er angitt i Tabell IV (se også, f.eks., Southwood, et al., J. Immunol.160:3363, 1998; Rammensee, et al., Immunogenetics 41:178, 1995; Rammensee et al., SYFPEITHI, tilgang via World Wide Web ved URL (134,2,96,221/scripts.hlaserver.dll/home.htm); Sette, A. og Sidney, J. Curr. Opin. Immunol. 10:478, 1998; Engelhard, V. H., Curr. Opin. Immunol.6:13, 1994; Sette, A. og Grey, H. M., Curr. Opin. Immunol.4:79, 1992; Sinigaglia, F. og Hammer, J. Curr. Biol.6:52, 1994; Ruppert et al., Cell 74:929-937, 1993; Kondo et al., J. Through study of single amino acid-substituted antigen analogues and sequencing of endogenously bound, naturally processed peptides, critical residues corresponding to motifs required for specific binding to HLA antigen molecules have been identified and are listed in Table IV (see also, e.g. ., Southwood, et al., J. Immunol. 160:3363, 1998; Rammensee, et al., Immunogenetics 41:178, 1995; Rammensee et al., SYFPEITHI, accessed via the World Wide Web at URL (134.2, 96,221/scripts.hlaserver.dll/home.htm); Sette, A. and Sidney, J. Curr. Opin. Immunol. 10:478, 1998; Engelhard, V. H., Curr. Opin. Immunol. 6:13, 1994; Sette, A. and Grey, H. M., Curr. Opin. Immunol. 4:79, 1992; Sinigaglia, F. and Hammer, J. Curr. Biol. 6:52, 1994; Ruppert et al., Cell 74:929- 937, 1993; Kondo et al., J.

Immunol. 155:4307-4312, 1995; Sidney et al., J. Immunol.157:3480-3490, 1996; Sidney et al., Human Immunol.45:79-93, 1996; Sette, A. og Sidney, J. Immunol. 155:4307-4312, 1995; Sidney et al., J. Immunol. 157:3480-3490, 1996; Sidney et al., Human Immunol. 45:79-93, 1996; Sette, A. and Sidney, J.

Immunogenetics 1999 Nov; 50(3-4):201-12, Oversikt). Immunogenetics 1999 Nov; 50(3-4):201-12, Overview).

Videre har røntgenkrystallografiske analyser av HLA-peptidkomplekser avslørt lommer innenfor den peptidbindende kløften/gropen av HLA-molekyler som tilpasses, på en allel-spesifikk måte, rester båret av peptidligander; disse restene bestemmer i sin tur HLA bindingskapasiteten for peptidene i hvilke de er til stede. (se f.eks., Madden, D.R. Annu. Rev. Immunol.13:587, 1995; Smith, et al., Immunity 4:203, 1996; Fremont et al., Immunity 8:305, 1998; Stern et al., Structure 2:245, 1994; Jones, E.Y. Curr. Opin. Immunol.9:75, 1997; Brown, J. H. et al., Nature 364:33, 1993; Guo, H. C. et al., Proc. Natl. Acad. Sci. USA 90:8053, 1993; Guo, H. C. et al., Nature 360:364, 1992; Silver, M. L. et al., Nature 360:367, 1992; Matsumura, M. et al., Science 257:927, 1992; Madden et al., Cell 70:1035, 1992; Fremont, D. H. et al., Science 257:919, 1992; Saper, M. A. , Bjorkman, P. J. og Wiley, D. C., J. Mol. Biol.219:277, 1991.) Furthermore, X-ray crystallographic analyzes of HLA-peptide complexes have revealed pockets within the peptide-binding cleft/pit of HLA molecules that accommodate, in an allele-specific manner, residues carried by peptide ligands; these residues in turn determine the HLA binding capacity of the peptides in which they are present. (see, e.g., Madden, D.R. Annu. Rev. Immunol. 13:587, 1995; Smith, et al., Immunity 4:203, 1996; Fremont et al., Immunity 8:305, 1998; Stern et al. ., Structure 2:245, 1994; Jones, E. Y. Curr. Opin. Immunol. 9:75, 1997; Brown, J. H. et al., Nature 364:33, 1993; Guo, H. C. et al., Proc. Natl. Acad. .Sci. USA 90:8053, 1993; Guo, H. C. et al., Nature 360:364, 1992; Silver, M. L. et al., Nature 360:367, 1992; Matsumura, M. et al., Science 257:927 , 1992; Madden et al., Cell 70:1035, 1992; Fremont, D. H. et al., Science 257:919, 1992; Saper, M. A. , Bjorkman, P. J. and Wiley, D. C., J. Mol. Biol. 219:277 , 1991.)

Definisjonen av klasse I og klasse II allel-spesifikke HLA bindingsmotiver, eller klasse I eller klasse II supermotiver tillater følgelig identifikasjon av regioner innenfor et protein som er korrelert med binding til bestemt HLA antigen(er). Accordingly, the definition of class I and class II allele-specific HLA binding motifs, or class I or class II supermotifs, allows the identification of regions within a protein that are correlated with binding to particular HLA antigen(s).

Ved en fremgangsmåte for identifikasjon av HLA-motiv, har følgelig kandidater for epitop-baserte vaksiner blitt identifisert; slike kandidater kan bli ytterligere evaluert ved HLA-peptidbindingsforsøk for å bestemme bindingsaffinitet og/eller tidsperioden for assosiering av epitopen og dens korresponderende HLA-molekyl. Ytterligere bekreftende arbeid kan utføres for å selektere, blant disse vaksinekandidatene, epitoper med foretrukne egenskaper når det gjelder populasjons dekning og/eller immunogenisitet. Accordingly, by an HLA motif identification method, candidates for epitope-based vaccines have been identified; such candidates can be further evaluated by HLA peptide binding assays to determine binding affinity and/or the time period of association of the epitope and its corresponding HLA molecule. Further confirmatory work can be performed to select, among these vaccine candidates, epitopes with preferred properties in terms of population coverage and/or immunogenicity.

Forskjellige strategier kan anvendes for å bedømme cellulær immunogenisitet, omfattende: Different strategies can be used to assess cellular immunogenicity, including:

1) Evaluering av primære T-cellekulturer fra normale individer (se f.eks., Wentworth, P. A. et al., Mol. Immunol.32:603, 1995; Celis, E. et al., Proc. Natl. Acad. Sci. USA 91:2105, 1994; Tsai, V. et al., J. Immunol.158:1796, 1997; 1) Evaluation of primary T cell cultures from normal individuals (see, e.g., Wentworth, P. A. et al., Mol. Immunol. 32:603, 1995; Celis, E. et al., Proc. Natl. Acad. Sci .USA 91:2105, 1994; Tsai, V. et al., J. Immunol. 158:1796, 1997;

Kawashima, I. et al., Human Immunol.59:1, 1998). Denne prosedyren involverer stimulering av lymfocytter fra perifert blod (PBL) fra normale subjekter med et testpeptid i nærvær av antigenpresenterende celler in vitro over en periode på mange uker. T-celler spesifikke for peptidet blir aktivert i løpet av denne tiden og blir detektert ved anvendelse av, f.eks., et lymfokin- eller 51Cr-frigjørings-analyse som involverer peptid-sensibiliserte målceller. Kawashima, I. et al., Human Immunol. 59:1, 1998). This procedure involves stimulation of peripheral blood lymphocytes (PBL) from normal subjects with a test peptide in the presence of antigen-presenting cells in vitro over a period of many weeks. T cells specific for the peptide are activated during this time and are detected using, for example, a lymphokine or 51 Cr release assay involving peptide-sensitized target cells.

2) Immunisering av HLA transgene mus (se f.eks., Wentworth, P. A. et al., J. Immunol. 26:97, 1996; Wentworth, P. A. et al., Int. Immunol.8:651, 1996; 2) Immunization of HLA transgenic mice (see, e.g., Wentworth, P. A. et al., J. Immunol. 26:97, 1996; Wentworth, P. A. et al., Int. Immunol. 8:651, 1996;

Alexander, J. et al., J. Immunol.159:4753, 1997). For eksempel blir i slike metoder peptider i incomplete Freund’s adjuvans administrert subkutant til HLA transgene mus. Mange uker etter immunisering, blir splenocytter fjernet og dyrket in vitro i nærvær av test-peptid i omtrent én uke. Peptid-spesifikke T-celler blir detektert ved anvendelse av, f.eks., en 51Cr-frigjøringsanalyse som involverer peptidsensibiliserte målceller og målceller som uttrykker endogent fremstilt antigen. Alexander, J. et al., J. Immunol. 159:4753, 1997). For example, in such methods peptides in incomplete Freund's adjuvant are administered subcutaneously to HLA transgenic mice. Several weeks after immunization, splenocytes are removed and cultured in vitro in the presence of test peptide for approximately one week. Peptide-specific T cells are detected using, for example, a 51 Cr release assay involving peptide-sensitized target cells and target cells expressing endogenously produced antigen.

3) Demonstrasjon av recall T-celle-responser fra immune individer som enten har blitt effektivt vaksinert og/eller fra kronisk syke pasienter (se f.eks., Rehermann, B. et al., J. Exp. Med.181:1047, 1995; Doolan, D. L. et al., Immunity 7:97, 1997; Bertoni, R. et al., J. Clin. Invest.100:503, 1997; Threlkeld, S. C. et al., J. Immunol.159:1648, 1997; Diepolder, H. M. et al., J. Virol.71:6011, 1997). 3) Demonstration of recall T-cell responses from immune individuals who have either been effectively vaccinated and/or from chronically ill patients (see, e.g., Rehermann, B. et al., J. Exp. Med. 181:1047 , 1995; Doolan, D. L. et al., Immunity 7:97, 1997; Bertoni, R. et al., J. Clin. Invest. 100:503, 1997; Threlkeld, S. C. et al., J. Immunol. 159: 1648, 1997; Diepolder, H.M. et al., J. Virol. 71:6011, 1997).

Følgelig blir recall responser detektert ved dyrking av PBL fra subjekter som har blitt eksponert for antigenet på grunn av sykdom og således har dannet en immunrespons “naturlig” eller fra pasienter som ble vaksinert mot antigenet. PBL fra subjekter blir dyrket in vitro i 1-2 uker i nærvær av test-peptid pluss antigenpresenterende celler (APC) for å tillate aktivering av “hukommelse” T-celler, sammenlignet med “naive” T-celler. Ved slutten av dyrkingsperioden blir T-celleaktivitet detektert ved anvendelse av forsøk omfattende 51Cr-frigjøring som involverer peptidsensibiliserte mål, T-celleproliferasjon eller lymfokin frigjøring. Consequently, recall responses are detected by culturing PBL from subjects who have been exposed to the antigen due to illness and have thus formed an immune response "naturally" or from patients who were vaccinated against the antigen. PBL from subjects are cultured in vitro for 1-2 weeks in the presence of test peptide plus antigen presenting cells (APC) to allow activation of "memory" T cells, compared to "naive" T cells. At the end of the culture period, T cell activity is detected using assays including 51 Cr release involving peptide sensitized targets, T cell proliferation or lymphokine release.

VI.) PSCA transgene dyr VI.) PSCA transgenic animals

Nukleinsyrer som koder for et PSCA-relatert protein kan også anvendes for å danne enten transgene dyr eller "knock out"-dyr som, i sin tur, er anvendelige ved utvikling og screening av terapeutisk anvendelige reagenser. I henhold til etablerte teknikker kan cDNA som koder for PSCA anvendes for å klone genomisk DNA som koder for PSCA. De klonede genomiske sekvensene kan deretter anvendes for å frembringe transgene dyr inneholdende celler som uttrykker DNA som koder for PSCA. Fremgangsmåter for fremstilling av transgene dyr, spesielt dyr slik som mus eller rotter, har blitt konvensjonelle på området og er beskrevet, for eksempel i U.S. Patent nr.4,736,866 bevilget 12 April 1988 og 4,870,009 bevilget 26 September 1989. Typisk ville bestemte celler målrettes for PSCA transgen inkorporering med vevsspesifikk enhancere. Nucleic acids encoding a PSCA-related protein can also be used to generate either transgenic animals or "knock out" animals which, in turn, are useful in the development and screening of therapeutically useful reagents. According to established techniques, cDNA encoding PSCA can be used to clone genomic DNA encoding PSCA. The cloned genomic sequences can then be used to generate transgenic animals containing cells expressing DNA encoding PSCA. Methods for the production of transgenic animals, particularly animals such as mice or rats, have become conventional in the art and are described, for example, in U.S. Pat. Patent No. 4,736,866 granted April 12, 1988 and 4,870,009 granted September 26, 1989. Typically, specific cells would be targeted for PSCA transgene incorporation with tissue-specific enhancers.

Transgene dyr som omfatter en kopi av et transgen som koder for PSCA kan anvendes for å undersøke effekten av økt ekspresjon av DNA som koder for PSCA. Slike dyr kan anvendes som prøve-dyr for reagenser antatt å gi beskyttelse mot, for eksempel patologiske lidelser forbundet med dets overekspresjon. I henhold til dette aspektet av oppfinnelsen, blir et dyr behandlet med et reagens og en redusert forekomst av en patologisk lidelse, sammenlignet med ubehandlede dyr som bærer transgenet, ville indikere en potensiell terapeutisk intervensjon for den patologiske lidelsen. Transgenic animals comprising one copy of a transgene encoding PSCA can be used to investigate the effect of increased expression of DNA encoding PSCA. Such animals can be used as test animals for reagents believed to provide protection against, for example, pathological disorders associated with its overexpression. According to this aspect of the invention, an animal is treated with a reagent and a reduced incidence of a pathological disorder, compared to untreated animals carrying the transgene, would indicate a potential therapeutic intervention for the pathological disorder.

Alternativt kan ikke-humane homologer av PSCA anvendes for å konstruere et PSCA "knock out"-dyr som har et defekt eller endret gen som koder for PSCA som et resultat av homolog rekombinasjon mellom det endogene genet som koder for PSCA og endret genomisk DNA som koder for PSCA innført i en embryonisk celle fra dyret. For eksempel kan cDNA som koder for PSCA anvendes for å klone genomisk DNA som koder for PSCA i henhold til etablerte teknikker. En del av genomisk DNA som koder for PSCA kan deleteres eller erstattes med et annet gen, slik som et gen som koder for en selekterbar markør som kan anvendes for å overvåke integrering. Typisk er mange kilobaser av uendret flankerende DNA (både ved 5' og 3'-endene) omfattet i vektoren (se f.eks., Thomas og Capecchi, Cell, 51:503 (1987) for en beskrivelse av vektorer for homolog rekombinasjon). Vektoren blir innført i en embryonisk stamcellelinje (f.eks., ved elektroporering) og celler hvor det innførte DNA har homologt rekombinert med det endogene DNA blir selektert (se f.eks., Li et al., Cell, 69:915 (1992)). De selekterte cellene blir deretter injisert inn i en blastocyst fra et dyr (f.eks., en mus eller rotte) for å danne aggregerings kimærer (se f.eks., Bradley, i Teratocarcinomas and Embryonic Stem Cells: A Practical Approach, E. J. Robertson, ed. (IRL, Oxford, 1987), s.113-152). Et kimært embryo kan deretter implanteres inn i et egnet pseudogravid hunn foster dyr og embryoet brakt til termin for å skape et "knock out"-dyr. Avkom som inneholder det homologt rekombinerte DNA i deres kimceller kan identifiseres ved standardteknikker og anvendes for å oppdrette dyr hvor alle cellene av dyret inneholder det homologt rekombinerte DNA. Knock out-dyr kan karakteriseres, for eksempel for deres evne til å forsvare seg mot visse patologiske tilstander eller for deres utvikling av patologiske lidelser på grunn av fravær av et PSCA-polypeptid. Alternatively, non-human homologs of PSCA can be used to construct a PSCA "knock out" animal that has a defective or altered gene encoding PSCA as a result of homologous recombination between the endogenous gene encoding PSCA and altered genomic DNA that codes for PSCA introduced into an embryonic cell from the animal. For example, cDNA encoding PSCA can be used to clone genomic DNA encoding PSCA according to established techniques. A portion of genomic DNA encoding PSCA can be deleted or replaced with another gene, such as a gene encoding a selectable marker that can be used to monitor integration. Typically, many kilobases of unchanged flanking DNA (at both the 5' and 3' ends) are included in the vector (see, e.g., Thomas and Capecchi, Cell, 51:503 (1987) for a description of vectors for homologous recombination) . The vector is introduced into an embryonic stem cell line (eg, by electroporation) and cells in which the introduced DNA has homologously recombined with the endogenous DNA are selected (see, eg, Li et al., Cell, 69:915 (1992 )). The selected cells are then injected into a blastocyst from an animal (eg, a mouse or rat) to form aggregation chimeras (see, eg, Bradley, in Teratocarcinomas and Embryonic Stem Cells: A Practical Approach, E. J. Robertson, ed. (IRL, Oxford, 1987), pp. 113-152). A chimeric embryo can then be implanted into a suitable pseudopregnant female foster animal and the embryo brought to term to create a "knock out" animal. Progeny containing the homologously recombined DNA in their germ cells can be identified by standard techniques and used to breed animals in which all the cells of the animal contain the homologously recombined DNA. Knock out animals can be characterized, for example, for their ability to defend against certain pathological conditions or for their development of pathological disorders due to the absence of a PSCA polypeptide.

VII.) Metoder for deteksjon av PSCA VII.) Methods for detection of PSCA

Et annet aspekt av foreliggende oppfinnelse angår fremgangsmåter for å detektere PSCA-polynukleotider og PSCA-relaterte proteiner, så vel som metoder for å identifisere en celle som uttrykker PSCA. Ekspresjonsprofilen for PSCA gjør den til en diagnostisk markør for metastasert sykdom. Følgelig tilveiebringer status for PSCA-genprodukter informasjon anvendelig for predikering av en rekke faktorer omfattende mottagelighet for avansert stadium sykdom, hastighet av progresjon og/eller tumor aggressivitet. Som beskrevet i detaljer her kan status for PSCA-genprodukter i pasientprøver analyseres ved mange forskjellige metoder som er velkjent på området omfattende immunhistokjemisk analyse, mangfoldet av Northern blotting-teknikker omfattende in situ-hybridisering, RT-PCR-analyse (for eksempel på laser binding mikro-dissekerte prøver), Western blot-analyse og vev matriseanalyse. Another aspect of the present invention relates to methods for detecting PSCA polynucleotides and PSCA-related proteins, as well as methods for identifying a cell expressing PSCA. The expression profile of PSCA makes it a diagnostic marker for metastatic disease. Accordingly, the status of PSCA gene products provides information useful for predicting a variety of factors including susceptibility to advanced stage disease, rate of progression and/or tumor aggressiveness. As described in detail herein, the status of PSCA gene products in patient samples can be analyzed by many different methods well known in the art including immunohistochemical analysis, the variety of Northern blotting techniques including in situ hybridization, RT-PCR analysis (eg, on laser binding micro-dissected samples), Western blot analysis and tissue matrix analysis.

Nærmere bestemt tilveiebringer oppfinnelsen analyser for deteksjon av PSCA-polynukleotider i en biologisk prøve, slik som serum, ben, prostata og andre vev, urin, sæd, celle-preparater og lignende. Detekterbare PSCA-polynukleotider omfatter for eksempel et PSCA-gen eller fragment derav, PSCA-mRNA, alternativ spleisevariant PSCA mRNA’er og rekombinante DNA eller RNA-molekyler som inneholder et PSCA-polynukleotid. Flere metoder for amplifisering og/eller detektering av tilstedeværelsen av PSCA-polynukleotider er velkjent på området og kan anvendes ved utøvelse av dette aspektet ifølge oppfinnelsen. More specifically, the invention provides assays for the detection of PSCA polynucleotides in a biological sample, such as serum, bone, prostate and other tissues, urine, semen, cell preparations and the like. Detectable PSCA polynucleotides include, for example, a PSCA gene or fragment thereof, PSCA mRNA, alternative splice variant PSCA mRNAs and recombinant DNA or RNA molecules containing a PSCA polynucleotide. Several methods for amplifying and/or detecting the presence of PSCA polynucleotides are well known in the field and can be used when practicing this aspect according to the invention.

I én utførelsesform omfatter en metode for detektering av et PSCA-mRNA i en biologisk prøve å produsere cDNA fra prøven ved revers transkripsjon ved anvendelse av minst én primer; amplifisere cDNA fremstilt på denne måten ved anvendelse av en PSCA polynukleotider som sense og antisense-primere for å amplifisere PSCA cDNA’er deri; og detektere tilstedeværelse av det amplifiserte PSCA-cDNA. Eventuelt kan sekvensen av det amplifiserte PSCA-cDNA bestemmes. In one embodiment, a method for detecting a PSCA mRNA in a biological sample comprises producing cDNA from the sample by reverse transcription using at least one primer; amplifying the cDNA thus prepared using a PSCA polynucleotides as sense and antisense primers to amplify PSCA cDNAs therein; and detecting presence of the amplified PSCA cDNA. Optionally, the sequence of the amplified PSCA cDNA can be determined.

I en annen utførelsesform omfatter en metode for detektering av et PSCA-gen i en biologisk prøve først isolering av genomisk DNA fra prøven; amplifisering av det isolerte genomiske DNA ved anvendelse av PSCA-polynukleotider som sense og antisense-primere; og detektering av tilstedeværelse av det amplifiserte PSCA-genet. Hvilket som helst antall av passende sense og antisense probekombinasjoner kan utformes fra en PSCA nukleotidsekvens (se f.eks., Figur 1) og anvendes for dette formål. In another embodiment, a method for detecting a PSCA gene in a biological sample first comprises isolating genomic DNA from the sample; amplifying the isolated genomic DNA using PSCA polynucleotides as sense and antisense primers; and detecting the presence of the amplified PSCA gene. Any number of suitable sense and antisense probe combinations can be designed from a PSCA nucleotide sequence (see, e.g., Figure 1) and used for this purpose.

Oppfinnelsen tilveiebringer også forsøk for detektering av tilstedeværelsen av et PSCA-protein i et vev eller annen biologisk prøve slik som serum, sæd, ben, prostata, urin, celle-preparater og lignende. Metoder for å detektere et PSCA-relatert protein er også velkjent og omfatter for eksempel immunpresipitering, immunhistokjemisk analyse, Western blot-analyse, molekylære bindingsforsøk, ELISA, ELIFA og lignende. For eksempel omfatter en metode for å detektere tilstedeværelse av et PSCA-relatert protein i en biologisk prøve først å bringe prøven i kontakt med et PSCA-antistoff, et PSCA-reaktivt fragment derav eller et rekombinant protein inneholdende en antigenbindende region av et PSCA-antistoff; og deretter detektere bindingen av PSCA-relatert protein i prøven. The invention also provides tests for detecting the presence of a PSCA protein in a tissue or other biological sample such as serum, semen, bone, prostate, urine, cell preparations and the like. Methods for detecting a PSCA-related protein are also well known and include, for example, immunoprecipitation, immunohistochemical analysis, Western blot analysis, molecular binding assays, ELISA, ELIFA and the like. For example, a method for detecting the presence of a PSCA-related protein in a biological sample comprises first contacting the sample with a PSCA antibody, a PSCA-reactive fragment thereof, or a recombinant protein containing an antigen-binding region of a PSCA antibody ; and then detect the binding of PSCA-related protein in the sample.

Fremgangsmåter for å identifisere en celle som uttrykker PSCA er også innenfor omfanget av oppfinnelsen. I én utførelsesform omfatter en analyse for å identifisere en celle som uttrykker et PSCA-gen å detektere tilstedeværelsen av PSCA-mRNA i cellen. Fremgangsmåter for deteksjon av spesielle mRNA’er i celler er velkjente og omfatter for eksempel hybridiseringsforsøk ved anvendelse av komplementære DNA-prober (slik som in situ-hybridisering ved anvendelse av merkede PSCA riboprober, Northern blot og relaterte teknikker) og forskjellige nukleinsyre amplifiseringsanalyser (slik som RT-PCR ved anvendelse av komplementære primere spesifikke for PSCA og andre amplifiseringstype deteksjonsmetoder, slik som for eksempel forgrenet DNA, SISBA, TMA og lignende). Alternativt omfatter et forsøk for å identifisere en celle som uttrykker et PSCA-gen å detektere tilstedeværelsen av PSCA-relatert protein i cellen eller utskilt av cellen. Forskjellige metoder for deteksjon av proteiner er velkjent på området og blir anvendt for deteksjon av PSCA-relaterte proteiner og celle PSCA ekspresjonsanalyse er også anvendelig som et verktøy for å identifisere og evaluere midler som modulerer PSCA-genekspresjon. For eksempel er PSCA-ekspresjon betydelig oppregulert ved prostatakreft og blir uttrykt ved kreft i vevene listet opp i Tabell I. Identifikasjon av et molekyl eller biologisk middel som hemmer PSCA-ekspresjon eller over-ekspresjon i kreftceller er av terapeutisk verdi. For eksempel kan et slikt middel identifiseres ved anvendelse av en screening som kvantifiserer PSCA-ekspresjon ved RT-PCR, nukleinsyrehybridisering eller antistoffbinding. Methods of identifying a cell expressing PSCA are also within the scope of the invention. In one embodiment, an assay to identify a cell expressing a PSCA gene comprises detecting the presence of PSCA mRNA in the cell. Methods for the detection of particular mRNAs in cells are well known and include, for example, hybridization experiments using complementary DNA probes (such as in situ hybridization using labeled PSCA riboprobes, Northern blot and related techniques) and various nucleic acid amplification assays (such as such as RT-PCR using complementary primers specific for PSCA and other amplification type detection methods, such as for example branched DNA, SISBA, TMA and the like). Alternatively, an attempt to identify a cell expressing a PSCA gene comprises detecting the presence of PSCA-related protein in the cell or secreted by the cell. Various methods for the detection of proteins are well known in the art and are used for the detection of PSCA-related proteins and cell PSCA expression analysis is also useful as a tool to identify and evaluate agents that modulate PSCA gene expression. For example, PSCA expression is significantly upregulated in prostate cancer and is expressed in cancer in the tissues listed in Table I. Identification of a molecule or biological agent that inhibits PSCA expression or over-expression in cancer cells is of therapeutic value. For example, such an agent can be identified using a screen that quantifies PSCA expression by RT-PCR, nucleic acid hybridization or antibody binding.

VIII.) Metoder for overvåkning av status for PSCA-beslektede gener og produkter derav VIII.) Methods for monitoring the status of PSCA-related genes and their products

Onkogenese er kjent å være en flertrinns prosess hvor cellulær vekst blir progressivt feilregulert og celler utvikler seg fra en normal fysiologisk tilstand til prekankrøs og deretter kankrøs tilstand (se f.eks., Alers et al., Lab Invest.77(5): 437-438 (1997) og Isaacs et al., Cancer Surv.23: 19-32 (1995)). I denne sammenheng tillater undersøkelse av en biologisk prøve for bevis for feilregulert cellevekst (slik som avvikende PSCA-ekspresjon ved kreft) tidlig deteksjon av slik avvikende fysiologi, før en patologisk tilstand slik som kreft har utviklet seg til et stadium hvor terapeutiske muligheter er mer begrenset og eller prognosen er verre. I slike undersøkelser kan status av PSCA i en biologisk prøve av interesse sammenlignes, for eksempel med status for PSCA i en tilsvarende normal prøve (f.eks. en prøve fra dette individet eller alternativt et annet individ som ikke er rammet av en patologi). En endring av status av PSCA i den biologiske prøven (sammenlignet med den normale prøven) tilveiebringer bevis for feilregulering av cellulær vekst. I tillegg til anvendelse av en biologisk prøve som ikke er rammet av en patologi som en normal prøve, kan en også anvende en forutbestemt normativ verdi slik som et forutbestemt normalt nivå av mRNA-ekspresjon (se f.eks., Grever et al., J. Comp. Neurol.1996 des 9; 376(2): 306-14 og U.S. Patent nr.5,837,501) for å sammenligne PSCA-status i en prøve. Oncogenesis is known to be a multistep process in which cellular growth becomes progressively misregulated and cells progress from a normal physiological state to a precancerous and then cancerous state (see, e.g., Alers et al., Lab Invest.77(5): 437 -438 (1997) and Isaacs et al., Cancer Surv. 23: 19-32 (1995)). In this context, examination of a biological sample for evidence of dysregulated cell growth (such as aberrant PSCA expression in cancer) allows early detection of such aberrant physiology, before a pathological condition such as cancer has progressed to a stage where therapeutic options are more limited and or the prognosis is worse. In such investigations, the status of PSCA in a biological sample of interest can be compared, for example, with the status of PSCA in a corresponding normal sample (e.g. a sample from this individual or alternatively another individual not affected by a pathology). A change in the status of PSCA in the biological sample (compared to the normal sample) provides evidence for misregulation of cellular growth. In addition to using a biological sample that is not affected by a pathology as a normal sample, one can also use a predetermined normative value such as a predetermined normal level of mRNA expression (see, e.g., Grever et al., J. Comp. Neurol. 1996 Dec 9; 376(2): 306-14 and U.S. Patent No. 5,837,501) to compare PSCA status in a sample.

Betegnelsen "status" i denne sammenheng blir anvendt i henhold til dens aksepterte betydning på området og angir tilstanden eller status for et gen og dets produkter. Typisk anvender fagfolk flere parametere for å bedømme tilstanden eller status for et gen og dets produkter. Disse omfatter, men er ikke begrenset til lokalisering av uttrykte genprodukter (omfattende lokalisering av PSCA-uttrykkende celler) så vel som nivået og biologisk aktivitet av uttrykte genprodukter (slik som PSCA-mRNA, polynukleotider og polypeptider). Typisk omfatter en endring i status av PSCA en forandring i lokaliseringen av PSCA og/eller PSCA-uttrykkende celler og/eller en økning i PSCA-mRNA og/eller proteinekspresjon. The term "status" in this context is used according to its accepted meaning in the field and denotes the state or status of a gene and its products. Typically, professionals use several parameters to judge the condition or status of a gene and its products. These include, but are not limited to localization of expressed gene products (including localization of PSCA-expressing cells) as well as the level and biological activity of expressed gene products (such as PSCA mRNA, polynucleotides and polypeptides). Typically, a change in the status of PSCA includes a change in the localization of PSCA and/or PSCA-expressing cells and/or an increase in PSCA mRNA and/or protein expression.

PSCA-status i en prøve kan analyseres ved flere metoder velkjent på området, omfattende uten begrensning, immunhistokjemisk analyse, in situhybridisering, RT-PCR analyse av ”laser capture micro-dissected” prøver, Western blot-analyse og vev array-analyse. Typiske fremgangsmåter for evaluering av status for et PSCA-gen og genprodukter er funnet, for eksempel i Ausubel et al. eds., 1995, Current Protocols in Molecular Biology, Enheter 2 (Northern Blotting), 4 (Southern Blotting), 15 (Immunblotting) og 18 (PCR-analyse). Følgelig blir status for PSCA i en biologisk prøve evaluert ved forskjellige metoder anvendt av fagfolk omfattende, men ikke begrenset til genomisk Southern-analyse (for å undersøke, for eksempel avvik i et PSCA-gen), Northern analyse og/eller PCR-analyse av PSCA-mRNA (for å undersøke, for eksempel endringer i polynukleotidsekvensene eller ekspresjonsnivåer av PSCA mRNA’er) og, Western og/eller immunhistokjemisk analyse (for å undersøke, for eksempel endringer i polypeptidsekvenser, endringer i polypeptid lokalisering innen en prøve, endringer i ekspresjonsnivåer av PSCA-proteiner og/eller assosieringer av PSCA-proteiner med polypeptid bindingspartnere). Detekterbare PSCA-polynukleotider omfatter for eksempel et PSCA-gen eller fragment derav, PSCA-mRNA, alternative spleisevarianter, PSCA-mRNA’er og rekombinant DNA eller RNA-molekyler inneholdende et PSCA-polynukleotid. PSCA status in a sample can be analyzed by several methods well known in the field, including without limitation, immunohistochemical analysis, in situ hybridization, RT-PCR analysis of "laser capture micro-dissected" samples, Western blot analysis and tissue array analysis. Typical procedures for evaluating the status of a PSCA gene and gene products are found, for example, in Ausubel et al. eds., 1995, Current Protocols in Molecular Biology, Units 2 (Northern Blotting), 4 (Southern Blotting), 15 (Immunoblotting) and 18 (PCR Analysis). Accordingly, the status of PSCA in a biological sample is evaluated by various methods employed by those skilled in the art including, but not limited to, genomic Southern analysis (to examine, for example, abnormalities in a PSCA gene), Northern analysis and/or PCR analysis of PSCA mRNA (to examine, for example, changes in the polynucleotide sequences or expression levels of PSCA mRNAs) and, Western and/or immunohistochemical analysis (to examine, for example, changes in polypeptide sequences, changes in polypeptide localization within a sample, changes in expression levels of PSCA proteins and/or associations of PSCA proteins with polypeptide binding partners). Detectable PSCA polynucleotides include, for example, a PSCA gene or fragment thereof, PSCA mRNA, alternative splice variants, PSCA mRNAs and recombinant DNA or RNA molecules containing a PSCA polynucleotide.

Ekspresjonsprofilen av PSCA gjør den til en diagnostisk markør for lokal og/eller metastasert sykdom og tilveiebringer informasjon om veksten eller onkogent potensiale for en biologisk prøve. Spesielt gir status for PSCA informasjon anvendelig for predikering av mottagelighet for bestemte sykdomsstadier, progresjon og/eller tumoraggressivitet. Oppfinnelsen tilveiebringer fremgangsmåter og analyser for å bestemme PSCA-status og diagnostisering av kreft som uttrykker PSCA, slik som kreft i vevene listet opp i Tabell I. For eksempel, fordi PSCA mRNA blir så høyt uttrykt i prostata og andre kreftformer i forhold til normalt prostatavev, kan analyser som evaluerer nivåene av PSCA-mRNA transkripter eller proteiner i en biologisk prøve anvendes for å diagnostisere en sykdom forbundet med PSCA-feilregulering og kan gi prognostisk informasjon anvendelig ved definering av passende terapeutiske muligheter. The expression profile of PSCA makes it a diagnostic marker for local and/or metastatic disease and provides information about the growth or oncogenic potential of a biological sample. In particular, the status of PSCA provides information useful for predicting susceptibility to certain disease stages, progression and/or tumor aggressiveness. The invention provides methods and assays for determining PSCA status and diagnosing cancers that express PSCA, such as cancers in the tissues listed in Table I. For example, because PSCA mRNA is so highly expressed in prostate and other cancers relative to normal prostate tissue , assays evaluating the levels of PSCA mRNA transcripts or proteins in a biological sample can be used to diagnose a disease associated with PSCA misregulation and can provide prognostic information useful in defining appropriate therapeutic options.

Ekspresjonsstatus for PSCA tilveiebringer informasjon omfattende tilstedeværelsen, stadium og lokalisering av dysplastiske, prekankrøse og kankrøse celler, predikerer mottagelighet for forskjellige stadier av sykdom og/eller for måling av tumoraggressivitet. Videre gjør ekspresjonsprofilen den anvendelig som en avbildning reagens for metastasert sykdom. Følgelig angår et aspekt ifølge oppfinnelsen de forskjellige molekylære prognostiske og diagnostiske metodene for undersøkelse av status av PSCA i biologiske prøver slik som de fra individer som lider av eller mistenkt for å lide av en patologi karakterisert ved feilregulert cellulær vekst, slik som kreft. Expression status of PSCA provides information including the presence, stage and localization of dysplastic, precancerous and cancerous cells, predicts susceptibility to different stages of disease and/or for measurement of tumor aggressiveness. Furthermore, the expression profile makes it useful as an imaging reagent for metastatic disease. Accordingly, one aspect of the invention relates to the various molecular prognostic and diagnostic methods for investigating the status of PSCA in biological samples such as those from individuals suffering from or suspected of suffering from a pathology characterized by dysregulated cellular growth, such as cancer.

Som beskrevet ovenfor kan status av PSCA i en biologisk prøve undersøkes ved flere velkjente fremgangsmåter på området. For eksempel kan status for PSCA i en biologisk prøve tatt fra et spesifikt sted i kroppen undersøkes ved evaluering av prøven for nærvær eller fravær av PSCA-uttrykkende celler (f.eks. de som uttrykker PSCA-mRNA’er eller proteiner). Denne undersøkelsen kan gi bevis for feilregulert cellulær vekst, for eksempel når PSCA-uttrykkende celler er funnet i en biologisk prøve som normalt ikke inneholder slike celler (slik som en lymfeknute), fordi slike endringer i status for PSCA i en biologisk prøve ofte er forbundet med feilregulert cellulær vekst. Spesifikt er én indikator for feilregulert cellulær vekst metastasene av kreftceller fra et opprinnelsesorgan (slik som prostata) til et ulikt område av kroppen (slik som en lymfeknute). I denne sammenheng er bevis for feilregulert cellulær vekst viktig for eksempel fordi okkulte lymfeknute metastaser kan detekteres i en vesentlig proporsjon av pasienter med prostatakreft og slike metastaser er forbundet med kjente prediktorer for sykdomsprogresjon (se f.eks., Murphy et al., Prostate 42(4): 315-317 (2000);Su et al., Semin. Surg. Oncol.18(1): 17-28 (2000) og Freeman et al., J Urol 1995 Aug 154(2 Pt 1):474-8). As described above, the status of PSCA in a biological sample can be investigated by several well-known methods in the field. For example, the status of PSCA in a biological sample taken from a specific location in the body can be examined by evaluating the sample for the presence or absence of PSCA-expressing cells (eg, those expressing PSCA mRNAs or proteins). This examination may provide evidence of dysregulated cellular growth, for example when PSCA-expressing cells are found in a biological sample that does not normally contain such cells (such as a lymph node), because such changes in the status of PSCA in a biological sample are often associated with misregulated cellular growth. Specifically, one indicator of dysregulated cellular growth is the metastases of cancer cells from an organ of origin (such as the prostate) to a different area of the body (such as a lymph node). In this context, evidence for misregulated cellular growth is important, for example, because occult lymph node metastases can be detected in a significant proportion of patients with prostate cancer and such metastases are associated with known predictors of disease progression (see, e.g., Murphy et al., Prostate 42 (4): 315-317 (2000); Su et al., Semin. Surg. Oncol. 18(1): 17-28 (2000) and Freeman et al., J Urol 1995 Aug 154(2 Pt 1): 474-8).

I ett aspekt tilveiebringer oppfinnelsen metoder for overvåkning av PSCA-genprodukter ved å bestemme status for PSCA-genprodukter uttrykt ved celler fra et individ mistenkt for å ha en sykdom forbundet med feilregulert cellevekst (slik som hyperplasi eller kreft) og deretter sammenligning av status bestemt på denne måten med status for PSCA-genprodukter i en tilsvarende normal prøve. In one aspect, the invention provides methods for monitoring PSCA gene products by determining the status of PSCA gene products expressed by cells from an individual suspected of having a disease associated with dysregulated cell growth (such as hyperplasia or cancer) and then comparing the status determined to this way with the status of PSCA gene products in a corresponding normal sample.

Tilstedeværelsen av avvikende PSCA-genprodukter i test-prøven i forhold til den normale prøven gir en indikasjon på tilstedeværelse av feilregulert cellevekst i cellene fra individet. The presence of deviant PSCA gene products in the test sample compared to the normal sample gives an indication of the presence of misregulated cell growth in the cells from the individual.

I et annet aspekt tilveiebringer oppfinnelsen forsøk anvendelige for bestemmelse av tilstedeværelsen av kreft i et individ, omfattende detektering av en signifikant økning i PSCA-mRNA eller proteinekspresjon i en test-celle eller vevsprøve i forhold til ekspresjonsnivåer i den tilsvarende normale cellen eller vevet. Tilstedeværelse av PSCA-mRNA kan for eksempel evalueres i vev omfattende men ikke begrenset til de listet opp i Tabell I. Tilstedeværelse av signifikant PSCA-ekspresjon i hvilke som helst av disse vevene er anvendelig for å indikere fremkomst, tilstedeværelse og/eller alvorlighetsgraden av kreft, siden de tilsvarende normale vevene ikke uttrykker PSCA-mRNA eller uttrykker det ved lavere nivåer. In another aspect, the invention provides assays useful for determining the presence of cancer in an individual, comprising detecting a significant increase in PSCA mRNA or protein expression in a test cell or tissue sample relative to expression levels in the corresponding normal cell or tissue. For example, presence of PSCA mRNA can be evaluated in tissues including but not limited to those listed in Table I. Presence of significant PSCA expression in any of these tissues is useful to indicate the occurrence, presence and/or severity of cancer , since the corresponding normal tissues do not express PSCA mRNA or express it at lower levels.

I en relatert utførelsesform blir PSCA-status bestemt på proteinnivå heller enn på nukleinsyrenivå. For eksempel omfatter en slik metode bestemmelse av nivået av PSCA-protein uttrykt av celler i en test vevsprøve og sammenligning av nivået bestemt på denne måten med nivået av PSCA uttrykt i en tilsvarende normal prøve. I én utførelsesform blir tilstedeværelse av PSCA-protein evaluert, for eksempel ved anvendelse av immunhistokjemiske metoder. PSCA-antistoffer eller bindingspartnere som er i stand til å detektere PSCA proteinekspresjon blir anvendt i en rekke forsøksformater velkjent på området for dette formål. In a related embodiment, PSCA status is determined at the protein level rather than at the nucleic acid level. For example, such a method comprises determining the level of PSCA protein expressed by cells in a test tissue sample and comparing the level determined in this way with the level of PSCA expressed in a corresponding normal sample. In one embodiment, the presence of PSCA protein is evaluated, for example, using immunohistochemical methods. PSCA antibodies or binding partners capable of detecting PSCA protein expression are used in a variety of assay formats well known in the art for this purpose.

I en ytterligere utførelsesform kan en evaluere status av PSCA-nukleotid og aminosyresekvenser i en biologisk prøve for å identifisere avvik i strukturen av disse molekylene. Disse avvikene kan omfatte insersjoner, delesjoner, substitusjoner og lignende. Slike evalueringer er anvendelige fordi avvik i nukleotid og aminosyresekvensen er observert i et stort antall proteiner forbundet med en vekst- feilregulert fenotype (se f.eks., Marrogi et al., 1999, J. Cutan. Patol. In a further embodiment, one can evaluate the status of PSCA nucleotide and amino acid sequences in a biological sample to identify abnormalities in the structure of these molecules. These deviations may include insertions, deletions, substitutions and the like. Such evaluations are useful because deviations in nucleotide and amino acid sequence have been observed in a large number of proteins associated with a growth-misregulated phenotype (see, e.g., Marrogi et al., 1999, J. Cutan. Pathol.

26(8):369-378). For eksempel kan en mutasjon i sekvensen av PSCA være indikativ for tilstedeværelse eller fremming av en tumor. Slike analyser har derfor diagnostisk og prediktiv verdi hvor en mutasjon i PSCA indikerer et potensielt tap av funksjon eller økning i tumorvekst. 26(8):369-378). For example, a mutation in the sequence of PSCA may be indicative of the presence or promotion of a tumor. Such analyzes therefore have diagnostic and predictive value where a mutation in PSCA indicates a potential loss of function or increase in tumor growth.

En rekke analyser for å observere avvik i nukleotid og aminosyresekvenser er velkjent på området. For eksempel er størrelse og struktur av nukleinsyre eller aminosyresekvenser av PSCA-genprodukter observert ved Northern, Southern, Western, PCR og DNA-sekvenserings-metoder beskrevet her. I tillegg er andre metoder for observering av avvik i nukleotid og aminosyresekvenser slik som enkeltrådet konformasjons-polymorfisme analyse velkjent på området (se f.eks., U.S. Patent nr.5,382,510 bevilget 7 September 1999 og 5,952,170 bevilget 17 Januar 1995). A number of analyzes to observe deviations in nucleotide and amino acid sequences are well known in the field. For example, size and structure of nucleic acid or amino acid sequences of PSCA gene products are observed by Northern, Southern, Western, PCR and DNA sequencing methods described herein. In addition, other methods for observing deviations in nucleotide and amino acid sequences such as single strand conformation polymorphism analysis are well known in the field (see, for example, U.S. Patent No. 5,382,510 granted 7 September 1999 and 5,952,170 granted 17 January 1995).

I tillegg kan en undersøke metyleringsstatus for et PSCA-gen i en biologisk prøve. Avvikende demetylering og/eller hypermetylering av CpG-øyer i gen 5’-regulatoriske regioner forekommer ofte i immortaliserte og transformerte celler og kan resultere i endret ekspresjon av forskjellige gener. For eksempel synes promoter-hypermetylering av pi-klasse glutation S-transferase (et protein uttrykt i normal prostata men ikke uttrykt i >90% av prostata karsinomer) å permanent dempe transkripsjon av dette genet og er den oftest detekterte genomiske endringen i prostata karsinomer (De Marzo et al., Am. J. Patol.155(6): 1985-1992 (1999)). I tillegg er denne endringen til stede i minst 70% av tilfeller av høygradig prostatisk intraepitelial neoplasi (PIN) (Brooks et al., Cancer Epidemiol. In addition, one can investigate the methylation status of a PSCA gene in a biological sample. Aberrant demethylation and/or hypermethylation of CpG islands in gene 5' regulatory regions often occurs in immortalized and transformed cells and can result in altered expression of various genes. For example, promoter hypermethylation of pi-class glutathione S-transferase (a protein expressed in normal prostate but not expressed in >90% of prostate carcinomas) appears to permanently silence transcription of this gene and is the most frequently detected genomic alteration in prostate carcinomas ( De Marzo et al., Am. J. Pathol. 155(6): 1985-1992 (1999)). In addition, this change is present in at least 70% of cases of high-grade prostatic intraepithelial neoplasia (PIN) (Brooks et al., Cancer Epidemiol.

Biomarkers Prev., 1998, 7:531-536). I et annet eksempel blir ekspresjon av LAGE-I tumor spesifikt gen (som ikke blir uttrykt i normal prostata men blir uttrykt i 25-50% av prostatakreft) indusert ved deoksy-azacytidin i lymfoblastoid celler, hvilket indikerer at tumor ekspresjon skyldes demetylering (Lethe et al., Int. J. Cancer 76(6): 903-908 (1998)). En rekke analyser for undersøkelse av metyleringsstatus av et gen er velkjent på området. For eksempel kan det anvendes, i Southern hybridiseringsmetoder, metylering-sensitive restriksjonsenzymer som ikke kan spalte sekvenser som inneholder metylerte CpG-seter for å bedømme metyleringsstatus av CpG-øyer. I tillegg kan MSP (metylerings-spesifikk PCR) raskt profilere metyleringsstatus av alle CpG-setene til stede i en CpG-øy av et gitt gen. Denne prosedyren involverer innledende modifikasjon av DNA ved natriumbisulfitt (som vil omdanne alle umetylerte cytosiner til uracil) fulgt av amplifisering ved anvendelse av primere spesifikke for metylert versus umetylert DNA. Biomarkers Prev., 1998, 7:531-536). In another example, expression of the LAGE-I tumor specific gene (which is not expressed in normal prostate but is expressed in 25-50% of prostate cancer) is induced by deoxy-azacytidine in lymphoblastoid cells, indicating that tumor expression is due to demethylation (Lethe et al., Int. J. Cancer 76(6): 903-908 (1998)). A number of assays for examining the methylation status of a gene are well known in the art. For example, in Southern hybridization methods, methylation-sensitive restriction enzymes that cannot cleave sequences containing methylated CpG sites can be used to assess the methylation status of CpG islands. In addition, MSP (methylation-specific PCR) can rapidly profile the methylation status of all CpG sites present in a CpG island of a given gene. This procedure involves initial modification of DNA by sodium bisulfite (which will convert all unmethylated cytosines to uracil) followed by amplification using primers specific for methylated versus unmethylated DNA.

Fremgangsmåter som involverer metylering interferens kan også finnes for eksempel i Current Protocols in Molecular Biology, Enhet 12, Frederick M. Methods involving methylation interference can also be found, for example, in Current Protocols in Molecular Biology, Unit 12, Frederick M.

Ausubel et al. eds., 1995. Ausubel et al. eds., 1995.

Gen-amplifisering er en ytterligere metode for å bedømme status av PSCA. Gen-amplifisering blir målt i en prøve direkte, for eksempel ved konvensjonell Southern blotting eller Northern blotting for å kvantifisere transkripsjonen av mRNA (Thomas, 1980, Proc. Natl. Acad. Sci. USA, 77:52015205), dot blotting (DNA-analyse) eller in situ-hybridisering, ved anvendelse av en passende merket probe, basert på sekvensene gitt her. Alternativt blir det anvendt antistoffer som gjenkjenner spesifikke duplekser, omfattende DNA-duplekser, RNA-duplekser og DNA RNA-hybrid-duplekser eller DNA protein-duplekser. Antistoffene er i sin tur merket og forsøket utført hvor dupleksen er bundet til en overflate, slik at ved dannelsen av dupleks på overflaten, kan tilstedeværelsen av antistoff bundet til dupleksen detekteres. Gene amplification is an additional method to assess the status of PSCA. Gene amplification is measured in a sample directly, for example by conventional Southern blotting or Northern blotting to quantify the transcription of mRNA (Thomas, 1980, Proc. Natl. Acad. Sci. USA, 77:52015205), dot blotting (DNA- assay) or in situ hybridization, using an appropriately labeled probe, based on the sequences provided herein. Alternatively, antibodies are used which recognize specific duplexes, including DNA duplexes, RNA duplexes and DNA RNA hybrid duplexes or DNA protein duplexes. The antibodies are in turn labeled and the experiment carried out where the duplex is bound to a surface, so that when the duplex is formed on the surface, the presence of antibody bound to the duplex can be detected.

Biopsivev eller perifert blod kan hensiktsmessig undersøkes for tilstedeværelse av kreftceller ved anvendelse av for eksempel Northern, dot blot eller RT-PCR-analyse for å detektere PSCA-ekspresjon. Tilstedeværelse av RT-PCR amplifiserbart PSCA-mRNA tilveiebringer en indikasjon på tilstedeværelse av kreft. RT-PCR-analyse er velkjent på området. RT-PCR deteksjonsforsøk for tumorceller i perifert blod blir for tiden evaluert for anvendelse ved diagnose og behandling av flere humane faste tumorer. Innen området prostatakreft, omfatter disse RT-PCR-analyser for deteksjon av celler som uttrykker PSA og PSM (Verkaik et al., 1997, Urol. Res.25:373-384; Ghossein et al., 1995, J. Clin. Oncol. Biopsy tissue or peripheral blood can conveniently be examined for the presence of cancer cells using, for example, Northern, dot blot or RT-PCR analysis to detect PSCA expression. Presence of RT-PCR amplifiable PSCA mRNA provides an indication of the presence of cancer. RT-PCR analysis is well known in the art. RT-PCR detection assays for tumor cells in peripheral blood are currently being evaluated for use in the diagnosis and treatment of several human solid tumors. In the field of prostate cancer, these include RT-PCR assays for the detection of cells expressing PSA and PSM (Verkaik et al., 1997, Urol. Res.25:373-384; Ghossein et al., 1995, J. Clin. Oncol .

13:1195-2000; Heston et al., 1995, Clin. Chem.41:1687-1688). 13:1195-2000; Heston et al., 1995, Clin. Chem. 41:1687-1688).

Et ytterligere aspekt ifølge oppfinnelsen er en bedømmelse av mottageligheten som et individ har for å utvikle kreft. I én utførelsesform omfatter en fremgangsmåte for å predikere mottagelighet for kreft å detektere PSCA-mRNA eller PSCA-protein i en vevsprøve, hvor dens tilstedeværelse indikerer mottagelighet for kreft, hvor graden av PSCA mRNA-ekspresjon korrelerer med graden av mottagelighet. I en spesifikk utførelsesform blir tilstedeværelse av PSCA i prostata eller andre vev undersøkt, hvor tilstedeværelse av PSCA i prøven gir en indikasjon på mottagelighet for prostatakreft (eller fremkomst eller eksistens av en prostata tumor). Tilsvarende kan en evaluere integriteten av PSCA nukleotid og aminosyresekvenser i en biologisk prøve, for å identifisere avvik i strukturen av disse molekylene slik som insersjoner, delesjoner, substitusjoner og lignende. Tilstedeværelsen av ett eller flere avvik i PSCA-genprodukter i prøven er en indikasjon på følsomhet for kreft (eller fremkomst eller eksistens av en tumor). A further aspect according to the invention is an assessment of the susceptibility that an individual has to developing cancer. In one embodiment, a method of predicting susceptibility to cancer comprises detecting PSCA mRNA or PSCA protein in a tissue sample, where its presence indicates susceptibility to cancer, wherein the degree of PSCA mRNA expression correlates with the degree of susceptibility. In a specific embodiment, the presence of PSCA in the prostate or other tissues is examined, where the presence of PSCA in the sample provides an indication of susceptibility to prostate cancer (or the appearance or existence of a prostate tumor). Similarly, one can evaluate the integrity of PSCA nucleotide and amino acid sequences in a biological sample, to identify deviations in the structure of these molecules such as insertions, deletions, substitutions and the like. The presence of one or more abnormalities in PSCA gene products in the sample is indicative of susceptibility to cancer (or the appearance or existence of a tumor).

Oppfinnelsen omfatter også metoder for måling av tumoraggressivitet. I én utførelsesform omfatter en metode for måling av aggressivitet av en tumor bestemmelse av nivået av PSCA-mRNA eller PSCA-protein uttrykt ved tumorceller, sammenligning av nivået bestemt på denne måten med nivået av PSCA-mRNA eller PSCA-protein uttrykt i et tilsvarende normalt vev tatt fra samme individ eller en referanseprøve fra normalt vev, hvor graden av PSCA-mRNA eller PSCA-proteinekspresjon i tumorprøven i forhold til den normale prøve indikerer graden av aggressivitet. I en spesifikk utførelsesform blir aggressivitet av en tumor evaluert ved å bestemme graden i hvilken PSCA er uttrykt i tumorcellene, hvor høyere ekspresjonsnivåer indikerer mer aggressive tumorer. En annen utførelsesform er evalueringen av integriteten av PSCA-nukleotid og aminosyresekvenser i en biologisk prøve, for å identifisere avvik i strukturen av disse molekylene slik som insersjoner, delesjoner, substitusjoner og lignende. Tilstedeværelse av én eller flere avvik indikerer mer aggressive tumorer. The invention also includes methods for measuring tumor aggressiveness. In one embodiment, a method for measuring aggressiveness of a tumor comprises determining the level of PSCA mRNA or PSCA protein expressed by tumor cells, comparing the level thus determined with the level of PSCA mRNA or PSCA protein expressed in a corresponding normal tissue taken from the same individual or a reference sample from normal tissue, where the degree of PSCA mRNA or PSCA protein expression in the tumor sample compared to the normal sample indicates the degree of aggressiveness. In a specific embodiment, aggressiveness of a tumor is evaluated by determining the degree to which PSCA is expressed in the tumor cells, with higher expression levels indicating more aggressive tumors. Another embodiment is the evaluation of the integrity of PSCA nucleotide and amino acid sequences in a biological sample, to identify deviations in the structure of these molecules such as insertions, deletions, substitutions and the like. Presence of one or more abnormalities indicates more aggressive tumors.

En annen utførelsesform ifølge oppfinnelsen angår fremgangsmåter for å observere progresjonen av en ondartet sykdom i et individ over tid. I én utførelsesform omfatter metoder for å observere progresjonen av en ondartet sykdom i et individ over tid bestemmelse av nivået av PSCA-mRNA eller PSCA-protein uttrykt av celler i en prøve av tumoren, sammenligning av nivået bestemt på denne måten med nivået av PSCA-mRNA eller PSCA-protein uttrykt i en ekvivalent vevsprøve tatt fra samme individ ved et ulikt tidspunkt, hvor graden av PSCA-mRNA eller PSCA-proteinekspresjon i tumorprøven over tid tilveiebringer informasjon om progresjonen av kreften. I en spesifikk utførelsesform blir progresjonen av kreft evaluert ved å bestemme PSCA.ekspresjon i tumorcellene over tid, hvor økt ekspresjon over tid indikerer en progresjon av kreften. Likeså kan en evaluere integriteten av PSCA nukleotid og aminosyresekvenser i en biologisk prøve for å identifisere avvik i strukturen av disse molekylene slik som insersjoner, delesjoner, substitusjoner og lignende, hvor tilstedeværelsen av ett eller flere avvik indikerer en progresjon av kreften. Another embodiment according to the invention relates to methods for observing the progression of a malignant disease in an individual over time. In one embodiment, methods of observing the progression of a malignant disease in an individual over time comprise determining the level of PSCA mRNA or PSCA protein expressed by cells in a sample of the tumor, comparing the level so determined to the level of PSCA- mRNA or PSCA protein expressed in an equivalent tissue sample taken from the same individual at a different time, where the degree of PSCA mRNA or PSCA protein expression in the tumor sample over time provides information about the progression of the cancer. In a specific embodiment, the progression of cancer is evaluated by determining PSCA expression in the tumor cells over time, where increased expression over time indicates a progression of the cancer. Likewise, one can evaluate the integrity of PSCA nucleotide and amino acid sequences in a biological sample to identify abnormalities in the structure of these molecules such as insertions, deletions, substitutions and the like, where the presence of one or more abnormalities indicates a progression of the cancer.

De ovennevnte diagnostiske metodene kan kombineres med hvilke som helst av en rekke prognostiske og diagnostiske protokoller kjent på området. For eksempel angår en annen utførelsesform ifølge oppfinnelsen metoder for å observere et sammenfall mellom ekspresjon av PSCA-gen og PSCA-genprodukter (eller avvik i PSCA-gen og PSCA-genprodukter) og en faktor som er forbundet med malign sykdom, som en metode for å diagnostisere og prognostisere status for en vevsprøve. En rekke faktorer forbundet med ondartet sykdom kan anvendes, slik som ekspresjon av gener forbundet med ondartet sykdom (f.eks. PSA, PSCA og PSM ekspresjon for prostatakreft osv.) så vel som totale cytologiske observasjoner (se f.eks., Bocking et al., 1984, Anal. Quant. Cytol. 6(2):74-88; Epstein, 1995, Hum. Patol.26(2):223-9; Thorson et al., 1998, Mod. Patol. 11(6):543-51; Baisden et al., 1999, Am. J. Surg. Patol.23(8):918-24). The above diagnostic methods can be combined with any of a number of prognostic and diagnostic protocols known in the art. For example, another embodiment according to the invention relates to methods for observing a coincidence between expression of PSCA gene and PSCA gene products (or abnormalities in PSCA gene and PSCA gene products) and a factor associated with malignant disease, as a method of to diagnose and prognosticate the status of a tissue sample. A number of factors associated with malignant disease can be used, such as expression of genes associated with malignant disease (eg PSA, PSCA and PSM expression for prostate cancer, etc.) as well as gross cytological observations (see, eg, Bocking et al., 1984, Anal. Quant. Cytol. 6(2):74-88; Epstein, 1995, Hum. Patol. 26(2):223-9; Thorson et al., 1998, Mod. Patol. 11( 6):543-51; Baisden et al., 1999, Am. J. Surg. Pathol. 23(8):918-24).

Metoder for å observere et sammenfall mellom ekspresjon av PSCA-gen og PSCA -genprodukter (eller avvik i PSCA-gen og PSCA-genprodukter) og en annen faktor som er forbundet med malign sykdom er anvendelig, for eksempel fordi tilstedeværelse av et sett av spesifikke faktorer som sammenfaller med sykdom tilveiebringer informasjon viktig for diagnostisering og prognostisering av status av en vevsprøve. Methods for observing a coincidence between expression of PSCA gene and PSCA gene products (or abnormalities in PSCA gene and PSCA gene products) and another factor associated with malignant disease are useful, for example, because the presence of a set of specific factors that coincide with disease provide information important for diagnosis and prognostication of the status of a tissue sample.

I én utførelsesform omfatter metoder for å observere en overensstemmelse mellom ekspresjon av PSCA-gen og PSCA-genprodukter (eller avvik i PSCA-gen og PSCA genprodukter) og en annen faktor forbundet med ondartet sykdom medfører detektering av overekspresjonen av PSCA-mRNA eller protein i en vevsprøve, detektering av overekspresjonen av PSA mRNA eller protein i en vevsprøve (eller PSCA eller PSM-ekspresjon) og observere et samsvar mellom PSCA-mRNA eller protein og PSA-mRNA eller protein overekspresjon (eller PSCA eller PSM ekspresjon). I en spesifikk utførelsesform blir ekspresjon av PSCA og PSA mRNA i prostatavev undersøkt, hvor overensstemmelse mellom PSCA og PSA mRNA-overekspresjon i prøven indikerer eksistensen av prostatakreft, prostatakreft mottagelighet eller fremkomsten eller status for en prostata tumor. In one embodiment, methods for observing a correspondence between expression of PSCA gene and PSCA gene products (or discrepancy in PSCA gene and PSCA gene products) and another factor associated with malignant disease include detecting the overexpression of PSCA mRNA or protein in a tissue sample, detecting the overexpression of PSA mRNA or protein in a tissue sample (or PSCA or PSM expression) and observing a correspondence between PSCA mRNA or protein and PSA mRNA or protein overexpression (or PSCA or PSM expression). In a specific embodiment, expression of PSCA and PSA mRNA in prostate tissue is examined, where agreement between PSCA and PSA mRNA overexpression in the sample indicates the existence of prostate cancer, prostate cancer susceptibility, or the appearance or status of a prostate tumor.

Fremgangsmåter for å detektere og kvantifisere ekspresjon av PSCA-mRNA eller protein er beskrevet her og standard nukleinsyre og proteindeteksjon og kvantifiseringsteknologier er velkjent på området. Standardmetoder for deteksjonen og kvantifisering av PSCA-mRNA omfatter in situ hybridisering ved anvendelse av merkede PSCA riboprober, Northern blot og relaterte teknikker ved anvendelse av PSCA-polynukleotidprober, RT-PCR-analyse ved anvendelse av primere spesifikke for PSCA og andre amplifiseringstype deteksjonsmetoder, slik som for eksempel forgrenet DNA, SISBA, TMA og lignende. I en spesifikk utførelsesform blir semi-kvantitativ RT-PCR anvendt for å detektere og kvantifisere PSCA-mRNA-ekspresjon. Hvilket som helst antall av primere som er i stand til å amplifisere PSCA kan anvendes for dette formål, omfattende men ikke begrenset til de forskjellige primersettene spesifikt beskrevet her. I en spesifikk utførelsesform kan polyklonale eller monoklonale antistoffer spesifikt reaktive med villtype PSCA proteinet anvendes i en immunhistokjemisk analyse av biopsivev. Methods for detecting and quantifying expression of PSCA mRNA or protein are described herein and standard nucleic acid and protein detection and quantification technologies are well known in the art. Standard methods for the detection and quantification of PSCA mRNA include in situ hybridization using labeled PSCA riboprobes, Northern blot and related techniques using PSCA polynucleotide probes, RT-PCR analysis using primers specific for PSCA and other amplification-type detection methods, such as such as branched DNA, SISBA, TMA and the like. In a specific embodiment, semi-quantitative RT-PCR is used to detect and quantify PSCA mRNA expression. Any number of primers capable of amplifying PSCA can be used for this purpose, including but not limited to the various primer sets specifically described herein. In a specific embodiment, polyclonal or monoclonal antibodies specifically reactive with the wild-type PSCA protein can be used in an immunohistochemical analysis of biopsy tissue.

IX.) Identifikasjon av molekyler som interagerer med PSCA IX.) Identification of molecules that interact with PSCA

PSCA-protein og nukleinsyresekvensene beskrevet her tillater fagfolk å identifisere proteiner, småmolekyler og andre midler som interagerer med PSCA, så vel som reaksjonsveier aktivert av PSCA gjennom hvilken som helst av en rekke tidligere kjente metoder. For eksempel kan det anvendes én av de såkalte interaksjons felle systemer (også referert til som “to-hybrid-analysen”). I slike systemer interagerer molekyler og rekonstituerer en transkripsjonsfaktor som dirigerer ekspresjon av et rapportørgen, hvoretter ekspresjon av rapportørgenet blir analysert. Andre systemer identifiserer protein-protein-interaksjoner in vivo gjennom rekonstituering av en eukaryot transkripsjonell aktivator, se, f.eks., U.S. Patent nr.5,955,280 bevilget 21 September 1999, 5,925,523 publisert 20 Juli 1999, 5,846,722 bevilget 8 Desember 1998 og 6,004,746 bevilget 21 Desember 1999. Algoritmer er også tilgjengelig på området for genombaserte predikeringer av proteinfunksjon (se f.eks., Marcotte, et al., Nature 402: 4 November 1999, 83-86). The PSCA protein and nucleic acid sequences described herein allow those skilled in the art to identify proteins, small molecules, and other agents that interact with PSCA, as well as pathways activated by PSCA through any of a number of previously known methods. For example, one of the so-called interaction trap systems (also referred to as the "two-hybrid analysis") can be used. In such systems, molecules interact and reconstitute a transcription factor that directs expression of a reporter gene, after which expression of the reporter gene is analyzed. Other systems identify protein-protein interactions in vivo through reconstitution of a eukaryotic transcriptional activator, see, e.g., U.S. Pat. Patent No. 5,955,280 granted 21 September 1999, 5,925,523 published 20 July 1999, 5,846,722 granted 8 December 1998 and 6,004,746 granted 21 December 1999. Algorithms are also available in the area of genome-based predictions of protein function (see e.g., Marcotte, et al. , Nature 402: 4 November 1999, 83-86).

Alternativt kan en screene peptidbiblioteker for å identifisere molekyler som interagerer med PSCA-proteinsekvenser. I slike metoder blir peptider som binder til PSCA identifisert ved screening av biblioteker som koder for en tilfeldig eller kontrollert samling av aminosyrer. Peptider kodet for av bibliotekene blir uttrykt som fusjonsproteiner med bakteriofag kappeproteiner, bakteriofagpartiklene blir deretter screenet mot PSCA-protein(er). Alternatively, one can screen peptide libraries to identify molecules that interact with PSCA protein sequences. In such methods, peptides that bind to PSCA are identified by screening libraries encoding a random or controlled collection of amino acids. Peptides encoded by the libraries are expressed as fusion proteins with bacteriophage coat proteins, the bacteriophage particles are then screened against PSCA protein(s).

Følgelig blir peptider som har en rekke anvendelser, slik som terapeutiske, prognostiske eller diagnostiske reagenser, således identifisert uten noen tidligere informasjon om strukturen av det forventede ligand eller reseptormolekylet. Consequently, peptides that have a variety of applications, such as therapeutic, prognostic or diagnostic reagents, are thus identified without any prior information about the structure of the expected ligand or receptor molecule.

Typiske peptidbiblioteker og screeningsmetoder som kan anvendes for å identifisere molekyler som interagerer med PSCA-proteinsekvenser er beskrevet for eksempel i U.S. Patent nr.5,723,286 bevilget 3 mars 1998 og 5,733,731 bevilget 31 mars 1998. Typical peptide libraries and screening methods that can be used to identify molecules that interact with PSCA protein sequences are described, for example, in U.S. Pat. Patent no. 5,723,286 granted 3 March 1998 and 5,733,731 granted 31 March 1998.

Alternativt blir cellelinjer som uttrykker PSCA anvendt for å identifisere protein-protein interaksjoner mediert av PSCA. Slike interaksjoner kan undersøkes ved anvendelse av immunpresipiteringsteknikker (se f.eks., Hamilton B.J., et al. Biochem. Biophys. Res. Commun.1999, 261:646-51). PSCA-protein kan bli immunpresipitert fra PSCA-uttrykkende cellelinjer ved anvendelse av anti- PSCA-antistoffer. Alternativt kan antistoffer mot His-merke anvendes i en cellelinje konstruert til å uttrykke fusjoner av PSCA og et His-merke (vektorer nevnt ovenfor). Det immunpresipiterte komplekset kan undersøkes for proteinassosiering ved fremgangsmåter slik som Western blotting, <35>S-metionin-merking av proteiner, protein mikrosekvensering, sølv-merking og todimensjonal gelelektroforese. Alternatively, cell lines expressing PSCA are used to identify protein-protein interactions mediated by PSCA. Such interactions can be examined using immunoprecipitation techniques (see, e.g., Hamilton B.J., et al. Biochem. Biophys. Res. Commun. 1999, 261:646-51). PSCA protein can be immunoprecipitated from PSCA-expressing cell lines using anti-PSCA antibodies. Alternatively, antibodies against His-tag can be used in a cell line engineered to express fusions of PSCA and a His-tag (vectors mentioned above). The immunoprecipitated complex can be examined for protein association by methods such as Western blotting, <35>S-methionine labeling of proteins, protein microsequencing, silver labeling and two-dimensional gel electrophoresis.

Småmolekyler og ligander som interagerer med PSCA kan identifiseres gjennom relaterte utførelsesformer av slike screeningsanalyser. For eksempel kan det identifiseres småmolekyler som interfererer med i proteinfunksjon, omfattende molekyler som griper inn i PSCA’s evne til å mediere fosforylering og defosforylering, interaksjon med DNA eller RNA-molekyler som en indikasjon på regulering av cellesykluser, second messenger-signalering eller tumorigenese. Tilsvarende er småmolekyler som modulerer PSCA-relatert ionekanal, proteinpumpe eller cellekommunikasjonsfunksjoner identifisert og anvendt for å behandle pasienter som har kreft som uttrykker PSCA (se f.eks., Hille, B., Ionic Channels of Excitable Membranes 2nd Ed., Sinauer Assoc., Sunderland, MA, 1992). Videre kan ligander som regulerer PSCA-funksjon identifiseres basert på deres evne til å binde PSCA og aktivere en rapportør-konstruksjon. Typiske metoder er beskrevet for eksempel i U.S. Patent nr.5,928,868 bevilget 27 Juli 1999 og omfatter metoder for å danne hybridligander hvor minst én ligand er et lite molekyl. I en illustrativ utførelsesform blir celler konstruert til å uttrykke et fusjonsprotein av PSCA og et DNA-bindingsprotein anvendt til å ko-uttrykke et fusjonsprotein av et hybridligand/småmolekyl og et cDNA-bibliotek transkripsjonell aktivatorprotein. Cellene inneholder videre et rapportørgen, av hvilket ekspresjon er betinget av nærhet av det første og andre fusjonsproteinet til hverandre, en hendelse som forekommer kun hvis hybrid-liganden binder til mål-seter på begge hybrid-proteinene. De cellene som uttrykker rapportørgen blir selektert og det ukjente småmolekylet eller den ukjente liganden blir identifisert. Denne fremgangsmåten tilveiebringer en metode for identifikasjon av modulatorer, som aktiverer eller hemmer PSCA. Small molecules and ligands that interact with PSCA can be identified through related embodiments of such screening assays. For example, small molecules that interfere with protein function can be identified, including molecules that interfere with PSCA's ability to mediate phosphorylation and dephosphorylation, interaction with DNA or RNA molecules as an indication of cell cycle regulation, second messenger signaling or tumorigenesis. Similarly, small molecules that modulate PSCA-related ion channel, protein pump, or cell communication functions have been identified and used to treat patients who have cancers that express PSCA (see, e.g., Hille, B., Ionic Channels of Excitable Membranes 2nd Ed., Sinauer Assoc. , Sunderland, MA, 1992). Furthermore, ligands that regulate PSCA function can be identified based on their ability to bind PSCA and activate a reporter construct. Typical methods are described, for example, in U.S. Pat. Patent no. 5,928,868 granted 27 July 1999 and includes methods for forming hybrid ligands where at least one ligand is a small molecule. In an illustrative embodiment, cells engineered to express a fusion protein of PSCA and a DNA binding protein are used to co-express a fusion protein of a hybrid ligand/small molecule and a cDNA library transcriptional activator protein. The cells also contain a reporter gene, the expression of which is conditioned by the proximity of the first and second fusion proteins to each other, an event that occurs only if the hybrid ligand binds to target sites on both hybrid proteins. The cells that express the reporter gene are selected and the unknown small molecule or the unknown ligand is identified. This method provides a method for the identification of modulators, which activate or inhibit PSCA.

En utførelsesform av oppfinnelsen omfatter en metode for screening for et molekyl som interagerer med en PSCA-aminosyresekvens vist i Figur 1, omfattende trinnene med å bringe en populasjon av molekyler i kontakt med en PSCA-aminosyresekvens, hvilket tillater populasjonen av molekyler og PSCA-aminosyresekvensen å interagere under betingelser som letter en interaksjon, bestemme tilstedeværelsen av et molekyl som interagerer med PSCA-aminosyresekvensen og deretter separere molekyler som ikke interagerer med PSCA-aminosyresekvensen fra molekyler som gjør det. I en spesifikk utførelsesform omfatter femgangsmåten videre rensning, karakterisering og identifikasjon av et molekyl som interagerer med PSCA-aminosyresekvensen. Det identifiserte molekylet kan anvendes for å modulere en funksjon utført ved PSCA. I en foretrukket utførelsesform blir PSCA aminosyresekvensen brakt i kontakt med et bibliotek av peptider. One embodiment of the invention comprises a method of screening for a molecule that interacts with a PSCA amino acid sequence shown in Figure 1, comprising the steps of contacting a population of molecules with a PSCA amino acid sequence, allowing the population of molecules and the PSCA amino acid sequence interacting under conditions that facilitate an interaction, determining the presence of a molecule that interacts with the PSCA amino acid sequence and then separating molecules that do not interact with the PSCA amino acid sequence from molecules that do. In a specific embodiment, the five-step method further comprises purification, characterization and identification of a molecule that interacts with the PSCA amino acid sequence. The identified molecule can be used to modulate a function performed by PSCA. In a preferred embodiment, the PSCA amino acid sequence is contacted with a library of peptides.

X.) Terapeutiske metoder og blandinger X.) Therapeutic methods and mixtures

Identifikasjon av PSCA som et protein som er normalt uttrykt i en begrenset samling av vev, men som også er uttrykt i kreft slik som de listet opp i Tabell I, åpner flere terapeutiske metoder for behandling av slik kreft. Identification of PSCA as a protein that is normally expressed in a limited collection of tissues, but is also expressed in cancers such as those listed in Table I, opens several therapeutic methods for the treatment of such cancers.

Det er verdt å legge merke til at målrettede antitumor-behandlinger er anvendelige selv når det målrettede proteinet blir uttrykt i normale vev, selv vitale vev fra normale organer. Et vitalt organ er ett som er nødvendig for å opprettholde livet, slik som hjertet eller kolon. Et ikke-vitalt organ er ett som kan fjernes hvoretter individet fortsatt er i stand til å overleve. Eksempler på ikke-vitale organer er eggstokk, bryst og prostata. It is worth noting that targeted antitumor therapies are applicable even when the targeted protein is expressed in normal tissues, even vital tissues from normal organs. A vital organ is one that is necessary to sustain life, such as the heart or colon. A non-vital organ is one that can be removed after which the individual is still able to survive. Examples of non-vital organs are the ovary, breast and prostate.

For eksempel er Herceptin® et FDA-godkjent farmasøytisk middel som består av et antistoff som er immunoreaktivt med proteinet avvekslende kjent som HER2, HER2/neu og erb-b-2. Det er markedsført av Genentech og har vært et kommersielt vellykket antitumor-middel. Salg av Herceptin® nådde nesten $400 millioner i 2002. Herceptin® er en behandling for HER2-positiv metastatisk brystkreft. Imidlertid er ekspresjon av HER2 ikke begrenset til slike tumorer. Det samme proteinet blir uttrykt i flere normale vev. Spesielt er det kjent at HER2/neu er til stede i normal nyre og hjerte, således er disse vevene til stede i alle humane mottagere av Herceptin. Tilstedeværelsen av HER2/neu i normal nyre er også bekreftet av Latif, Z., et al., B.J.U. International (2002) 89:5-9. Som vist i denne artikkelen (som evaluerte hvorvidt nyrecelle karsinom skulle være en foretrukket indikasjon for anti-HER2-antistoffer slik som Herceptin) blir både protein og mRNA produsert i godartet nyrevev. Især ble HER2/neu-protein sterkt overuttrykt i benign nyrevev. For example, Herceptin® is an FDA-approved pharmaceutical consisting of an antibody that is immunoreactive with the protein alternately known as HER2, HER2/neu, and erb-b-2. It is marketed by Genentech and has been a commercially successful antitumor agent. Sales of Herceptin® reached nearly $400 million in 2002. Herceptin® is a treatment for HER2-positive metastatic breast cancer. However, expression of HER2 is not limited to such tumors. The same protein is expressed in several normal tissues. In particular, it is known that HER2/neu is present in normal kidney and heart, thus these tissues are present in all human recipients of Herceptin. The presence of HER2/neu in normal kidney has also been confirmed by Latif, Z., et al., B.J.U. International (2002) 89:5-9. As shown in this article (which evaluated whether renal cell carcinoma should be a preferred indication for anti-HER2 antibodies such as Herceptin) both protein and mRNA are produced in benign kidney tissue. In particular, HER2/neu protein was highly overexpressed in benign kidney tissue.

Til tross for det faktum at HER2/neu blir uttrykt i slike vitale vev som hjerte og nyre, er Herceptin et svært anvendelig, FDA-godkjent og kommersielt vellykket medikament. Effekten av Herceptin på hjertevev, dvs., “kardiotoksisitet,” har kun vært en bivirkning ved behandling. Når pasienter ble behandlet med Herceptin alene, forekom signifikant kardiotoksisitet i en svært lav prosentdel av pasientene. For å begrense kardiotoksisitet er det strengere adgangskrav for behandling med HER2/neu. Faktorer slik som predisponering for hjertelidelser blir evaluert før behandling kan finne sted. Despite the fact that HER2/neu is expressed in such vital tissues as the heart and kidney, Herceptin is a highly applicable, FDA-approved, and commercially successful drug. The effect of Herceptin on heart tissue, i.e., “cardiotoxicity,” has only been a side effect of treatment. When patients were treated with Herceptin alone, significant cardiotoxicity occurred in a very low percentage of patients. To limit cardiotoxicity, there are stricter access requirements for treatment with HER2/neu. Factors such as predisposition to heart disease are evaluated before treatment can take place.

Spesielt verd å legge merke til er at, selv om nyrevev er angitt å vise normal ekspresjon, muligens til og med høyere ekspresjon enn hjertevev, har nyre ansolutt ingen merkbar Herceptin-bivirkning. Videre, av de ulike samlingene av normalt vev hvor HER2 blir uttrykt, er det svært liten forekomst av noen som helst bivirkning. Kun hjertevev har manifestert noen merkbar bivirkning i det hele tatt. Et vev slik som nyre, hvor HER2/neu-ekspresjon er spesielt merkbar, har ikke vært utgangspunkt for noen som helst bivirkning. Of particular note is that, although kidney tissue is indicated to show normal expression, possibly even higher expression than heart tissue, kidney has absolutely no noticeable Herceptin side effect. Furthermore, of the various collections of normal tissue where HER2 is expressed, there is very little incidence of any side effect whatsoever. Only heart tissue has manifested any noticeable side effect at all. A tissue such as the kidney, where HER2/neu expression is particularly noticeable, has not been the starting point for any side effects whatsoever.

Videre har fordelaktige terapeutiske effekter blitt funnet for antitumorbehandlinger som målretter epidermal vekstfaktor-reseptor (EGFR); Erbitux (ImClon). EGFR blir også uttrykt i en rekke normale vev. Det har vært svært begrensede bivirkninger i normalt vev etter anvendelse av anti-EGFR terapeutiske midler. En generell bivirkning som forekommer med EGFR-behandling er et alvorlig hudutslett observert hos 100% av pasientene som gjennomgår behandling. Furthermore, beneficial therapeutic effects have been found for antitumor treatments targeting the epidermal growth factor receptor (EGFR); Erbitux (ImClon). EGFR is also expressed in a variety of normal tissues. There have been very limited side effects in normal tissue following the use of anti-EGFR therapeutic agents. A common side effect that occurs with EGFR treatment is a severe skin rash observed in 100% of patients undergoing treatment.

Følgelig, ekspresjon av et målprotein i normalt vev, til og med vitalt normalt vev, opphever ikke nytten av et målrettende middel for proteinet som et terapeutisk middel for visse tumorer hvor proteinet også blir overuttrykt. For eksempel er ekspresjon i vitale organer ikke i og for seg skadelig. I tillegg, organer betraktet som unnværlige, slik som prostata og eggstokk, kan fjernes uten å påvirke mortalitet. Endelig er noen vitale organer ikke påvirket av normal organekspresjon på grunn av immunpriviligering. Immunprivilegerte organer er organer som er beskyttet mot blod ved en blod-organ-barriere og er følgelig ikke tilgjengelig for immunterapi. Eksempler på immunpriviligerte organer er hjernen og testiklene. Accordingly, expression of a target protein in normal tissue, even vital normal tissue, does not negate the utility of an agent targeting the protein as a therapeutic agent for certain tumors in which the protein is also overexpressed. For example, expression in vital organs is not in itself harmful. In addition, organs considered dispensable, such as the prostate and ovary, can be removed without affecting mortality. Finally, some vital organs are not affected by normal organ expression due to immune privileging. Immunoprivileged organs are organs that are protected from blood by a blood-organ barrier and are therefore not available for immunotherapy. Examples of immune-privileged organs are the brain and the testicles.

Følgelig er terapeutiske metoder som hemmer aktiviteten av et PSCA-protein anvendelige for pasienter som lider av kreft som uttrykker PSCA. Disse terapeutiske metodene faller generelt inn i tre klasser. Den første klassen modulerer PSCA-funksjon ettersom den angår tumorcellevekst som fører til hemning eller retardasjon av tumorcellevekst eller induserer dreping av den. Den andre klassen omfatter forskjellige metoder for å hemme binding eller assosiering av et PSCA-protein med dets bindingspartner eller med andre proteiner. Den tredje klassen omfatter en rekke metoder for å hemme transkripsjon av et PSCA-gen eller translasjon av PSCA-mRNA. Accordingly, therapeutic methods that inhibit the activity of a PSCA protein are useful for patients suffering from cancers that express PSCA. These therapeutic methods generally fall into three classes. The first class modulates PSCA function as it relates to tumor cell growth leading to inhibition or retardation of tumor cell growth or induces its killing. The second class comprises different methods for inhibiting binding or association of a PSCA protein with its binding partner or with other proteins. The third class comprises a number of methods to inhibit transcription of a PSCA gene or translation of PSCA mRNA.

X.A.) Anti-kreft vaksiner X.A.) Anti-cancer vaccines

Oppfinnelsen tilveiebringer kreftvaksiner omfattende et PSCA-relatert protein eller PSCA-relatert nukleinsyre. I betraktning av ekspresjon av PSCA, forebygger og/eller behandler kreftvaksiner PSCA-uttrykkende kreft med minimale eller ingen effekter på ikke-målvev. Anvendelse av et tumorantigen i en vaksine som genererer cellemedierte humorale immunresponser som antikreft terapi er velkjent på området og har blitt anvendt ved prostatakreft ved anvendelse av human PSMA og gnager PAP immunogener (Hodge et al., 1995, Int. J. Cancer 63:231-237; Fong et al., 1997, J. Immunol.159:3113-3117). The invention provides cancer vaccines comprising a PSCA-related protein or PSCA-related nucleic acid. Given the expression of PSCA, cancer vaccines prevent and/or treat PSCA-expressing cancers with minimal or no effects on non-target tissues. The use of a tumor antigen in a vaccine that generates cell-mediated humoral immune responses as anticancer therapy is well known in the art and has been used in prostate cancer using human PSMA and rodent PAP immunogens (Hodge et al., 1995, Int. J. Cancer 63:231 -237; Fong et al., 1997, J. Immunol. 159:3113-3117).

Slike metoder kan lett praktiseres ved anvendelse av et PSCA-relatert protein eller et PSCA-kodende nukleinsyremolekyl og rekombinante vektorer som er i stand til å uttrykke og presentere PSCA-immunogenet (som typisk omfatter flere T-celle-epitoper eller antistoffer). Fagfolk forstår at en rekke vaksinesystemer for levering av immunreaktive epitoper er kjent på området (se f.eks., Heryln et al., Ann Med 1999 Feb 31(1):66-78; Maruyama et al., Cancer Immunol Immunother 2000 Jun 49(3):123-32) I korthet omfatter slike metoder for frembringelse av en immunrespons (f.eks. cellemediert og/eller humoral) i et pattedyr, trinnene: eksponering av pattedyrets immunsystem for en immunreaktiv epitop (f.eks. en epitop til stede i et PSCA-protein vist i Figur 1 eller analog eller homolog derav) slik at pattedyret genererer en immunrespons som er spesifikk for denne epitopen (f.eks. fremstiller antistoffer som spesifikt gjenkjenner denne epitopen). Such methods can be readily practiced using a PSCA-related protein or a PSCA-encoding nucleic acid molecule and recombinant vectors capable of expressing and presenting the PSCA immunogen (typically comprising multiple T-cell epitopes or antibodies). Those skilled in the art will appreciate that a variety of vaccine systems for delivery of immunoreactive epitopes are known in the art (see, e.g., Heryln et al., Ann Med 1999 Feb 31(1):66-78; Maruyama et al., Cancer Immunol Immunother 2000 Jun 49(3):123-32) Briefly, such methods of producing an immune response (eg, cell-mediated and/or humoral) in a mammal comprise the steps: exposing the mammalian immune system to an immunoreactive epitope (eg, a epitope present in a PSCA protein shown in Figure 1 or analog or homolog thereof) such that the mammal generates an immune response specific for this epitope (eg, produces antibodies that specifically recognize this epitope).

Hele PSCA-proteinet, immunogene regioner eller epitoper derav kan kombineres og leveres ved forskjellige metoder. Slike vaksineblandinger kan for eksempel omfatte lipopeptider (f.eks., Vitiello, A. et al., J. Clin. Invest.95:341, 1995), peptidblandinger innkapslet i poly(DL-laktid-ko-glykolid) (“PLG”) mikrokuler (se f.eks., Eldridge, et al., Molec. Immunol.28:287-294, 1991: Alonso et al., Vaccine 12:299-306, 1994; Jones et al., Vaccine 13:675-681, 1995), peptidblandinger inneholdt i immun-stimulerende komplekser (ISCOMS) (se f.eks., Takahashi et al., Nature 344:873-875, 1990; Hu et al., Clin Exp Immunol.113:235-243, 1998), multippel antigen peptidsystemer (MAPs) (se f.eks., Tam, J. P., Proc. Natl. Acad. Sci. U.S.A.85:5409-5413, 1988; Tam, J.P., J. Immunol. Methods 196:17-32, 1996), peptider formulert som multivalente peptider; peptider for anvendelse i ballistiske leveringssystemer, typisk krystalliserte peptider, virale leveringsvektorer (Perkus, M. E. et al., I: Concepts in vaccine development, Kaufmann, S. H. E., ed., s.379, 1996; Chakrabarti, S. et al., Nature 320:535, 1986; Hu, S. L. et al., Nature 320:537, 1986; Kieny, M.-P. et al., AIDS Bio/Technology 4:790, 1986; Top, F. H. et al., J. Infect. Dis.124:148, 1971; The entire PSCA protein, immunogenic regions or epitopes thereof can be combined and delivered by various methods. Such vaccine compositions may include, for example, lipopeptides (eg, Vitiello, A. et al., J. Clin. Invest. 95:341, 1995), peptide compositions encapsulated in poly(DL-lactide-co-glycolide) (“PLG ”) microspheres (see, e.g., Eldridge, et al., Molec. Immunol. 28:287-294, 1991: Alonso et al., Vaccine 12:299-306, 1994; Jones et al., Vaccine 13: 675-681, 1995), peptide mixtures contained in immune-stimulatory complexes (ISCOMS) (see, e.g., Takahashi et al., Nature 344:873-875, 1990; Hu et al., Clin Exp Immunol. 113:235 -243, 1998), multiple antigen peptide systems (MAPs) (see, e.g., Tam, J.P., Proc. Natl. Acad. Sci. U.S.A.85:5409-5413, 1988; Tam, J.P., J. Immunol. Methods 196 :17-32, 1996), peptides formulated as multivalent peptides; peptides for use in ballistic delivery systems, typically crystallized peptides, viral delivery vectors (Perkus, M. E. et al., In: Concepts in vaccine development, Kaufmann, S. H. E., ed., p.379, 1996; Chakrabarti, S. et al., Nature 320:535, 1986; Hu, S. L. et al., Nature 320:537, 1986; Kieny, M.-P. et al., AIDS Bio/Technology 4:790, 1986; Top, F. H. et al., J. Infect. Dis. 124:148, 1971;

Chanda, P. K. et al., Virology 175:535, 1990), partikler av viral eller syntetisk opprinnelse (f.eks., Kofler, N. et al., J. Immunol. Methods. 192:25, 1996; Eldridge, J. H. et al., Sem. Hematol.30:16, 1993; Falo, L. D., Jr. et al., Nature Med.7:649, 1995), adjuvantia (Warren, H. S., Vogel, F. R. og Chedid, L. A. Annu. Rev. Chanda, P. K. et al., Virology 175:535, 1990), particles of viral or synthetic origin (eg, Kofler, N. et al., J. Immunol. Methods. 192:25, 1996; Eldridge, J. H. et al., Sem. Hematol. 30:16, 1993; Falo, L. D., Jr. et al., Nature Med. 7:649, 1995), adjuvantia (Warren, H. S., Vogel, F. R. and Chedid, L. A. Annu. Rev .

Immunol. 4:369, 1986; Gupta, R. K. et al., Vaccine 11:293, 1993), liposomer (Reddy, R. et al., J. Immunol.148:1585, 1992; Rock, K. L., Immunol. Today 17:131, 1996), eller, nakent eller partikkelabsorbert cDNA (Ulmer, J. B. et al., Science 259:1745, 1993; Robinson, H. L., Hunt, L. A. og Webster, R. G., Vaccine 11:957, 1993; Shiver, J. W. et al., I: Concepts in vaccine development, Kaufmann, S. H. E., ed., s.423, 1996; Cease, K. B. og Berzofsky, J. A., Annu. Rev. Immunol. Immunol. 4:369, 1986; Gupta, R. K. et al., Vaccine 11:293, 1993), liposomes (Reddy, R. et al., J. Immunol. 148:1585, 1992; Rock, K. L., Immunol. Today 17:131, 1996), or , naked or particle-absorbed cDNA (Ulmer, J. B. et al., Science 259:1745, 1993; Robinson, H. L., Hunt, L. A. and Webster, R. G., Vaccine 11:957, 1993; Shiver, J. W. et al., I: Concepts in vaccine development, Kaufmann, S. H. E., ed., p.423, 1996; Cease, K. B. and Berzofsky, J. A., Annu. Rev. Immunol.

12:923, 1994 og Eldridge, J. H. et al., Sem. Hematol. 30:16, 1993). Toksinmålrettede leverings teknologier også kjent som reseptormediert målretting, slik som de ifølge Avant Immunotherapeutics, Inc. (Needham, Massachusetts) kan også anvendes. 12:923, 1994 and Eldridge, J.H. et al., Sem. Hematol. 30:16, 1993). Toxin-targeted delivery technologies also known as receptor-mediated targeting, such as those of Avant Immunotherapeutics, Inc. (Needham, Massachusetts) may also be used.

Hos pasienter med PSCA-assosiert kreft, kan vaksineblandingene ifølge oppfinnelsen også anvendes sammen med andre behandlinger anvendt for kreft, f.eks., kirurgi, kjemoterapi, medikamentbehandlinger, strålingsterapier, osv. omfattende anvendelse i kombinasjon med immun adjuvantia slik som IL-2, IL-12, GM-CSF og lignende. In patients with PSCA-associated cancer, the vaccine compositions according to the invention can also be used together with other treatments used for cancer, e.g., surgery, chemotherapy, drug treatments, radiation therapies, etc. comprehensive use in combination with immune adjuvants such as IL-2, IL-12, GM-CSF and the like.

Cellulære vaksiner: Cellular vaccines:

CTL-epitoper kan bestemmes ved anvendelse av spesifikke algoritmer for å identifisere peptider innenfor PSCA-protein som binder korresponderende HLA-alleler (se f.eks., Tabell IV; Epimer™ og Epimatrix™, Brown University (URL brown.edu/Research/TB-HIV_Lab/epimatrix/epimatrix.html); og, BIMAS, (URL bimas.dcrt.nih.gov/; SYFPEITHI ved URL syfpeithi.bmi-heidelberg.com/). I en foretrukket utførelsesform inneholder et PSCA-immunogen én eller flere aminosyresekvenser identifisert ved anvendelse av teknikker velkjent på området, slik som sekvensene vist i Tabellene V-XVIII og XXII-LI eller et peptid på 8, 9, 10 eller 11 aminosyrer spesifisert ved et HLA Klasse I motiv/supermotiv (f.eks., Tabell IV (A), Tabell IV (D) eller Tabell IV (E)) og/eller et peptid på minst 9 aminosyrer som omfatter et HLA Klasse II-motiv/supermotiv (f.eks., Tabell IV (B) eller Tabell IV (C)). Som forstått på området, er HLA Klasse I bindings-gropen hovedsakelig lukket i den ene enden slik at peptider av kun et bestemt størrelsesområde kan passe inn i gropen og bli bundet, generelt er HLA Klasse I-epitoper 8, 9, 10 eller 11 aminosyrer lange. I motsetning til dette er HLA Klasse II bindingsgropen hovedsakelig åpen i den ene enden; derfor kan et peptid på ca.9 eller flere aminosyrer bli bundet av et HLA Klasse II-molekyl. På grunn av bindingsgropforskjeller mellom HLA Klasse I og II, er HLA Klasse I-motiver lengde-spesifikke, dvs., posisjon to av et Klasse I-motiv er den andre aminosyren i en amino til karboksyl-retning av peptidet. Aminosyreposisjonene i et Klasse II-motiv er relative kun til hverandre, ikke det totale peptidet, dvs., ytterligere aminosyrer kan være bundet til de amino og/eller karboksylterminale endene av en motiv-bærende sekvens. HLA Klasse II epitoper er ofte 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24 eller 25 aminosyrer lange eller lengre enn 25 aminosyrer. CTL epitopes can be determined using specific algorithms to identify peptides within PSCA protein that bind corresponding HLA alleles (see, e.g., Table IV; Epimer™ and Epimatrix™, Brown University (URL brown.edu/Research/ TB-HIV_Lab/epimatrix/epimatrix.html); and, BIMAS, (URL bimas.dcrt.nih.gov/; SYFPEITHI at URL syfpeithi.bmi-heidelberg.com/). In a preferred embodiment, a PSCA immunogen contains one or multiple amino acid sequences identified using techniques well known in the art, such as the sequences shown in Tables V-XVIII and XXII-LI or a peptide of 8, 9, 10 or 11 amino acids specified by an HLA Class I motif/supermotif (e.g. , Table IV (A), Table IV (D) or Table IV (E)) and/or a peptide of at least 9 amino acids comprising an HLA Class II motif/supermotif (eg, Table IV (B) or Table IV (C)).As understood in the art, the HLA Class I binding cleft is essentially closed at one end so that peptides of only a particular s drying region can fit into the pit and be bound, generally HLA Class I epitopes are 8, 9, 10 or 11 amino acids long. In contrast, the HLA Class II binding cleft is predominantly open at one end; therefore, a peptide of about 9 or more amino acids can be bound by an HLA Class II molecule. Due to binding pocket differences between HLA Class I and II, HLA Class I motifs are length-specific, ie, position two of a Class I motif is the second amino acid in an amino to carboxyl direction of the peptide. The amino acid positions in a Class II motif are relative only to each other, not the total peptide, ie, additional amino acids may be attached to the amino and/or carboxyl termini of a motif-bearing sequence. HLA Class II epitopes are often 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24 or 25 amino acids long or longer than 25 amino acids.

En rekke metoder for frembringelse av en immunrespons i et pattedyr er kjent på området (for eksempel som det første trinn i dannelsen av hybridomer). A number of methods for producing an immune response in a mammal are known in the art (eg as the first step in the formation of hybridomas).

Metoder for frembringelse av en immunrespons i et pattedyr omfatter eksponering av pattedyrets immunsystem for en immunogen epitop på et protein (f.eks. et PSCA-protein) slik at en immunrespons blir dannet. En typisk utførelsesform består av en metode for frembringelse av en immunrespons mot PSCA i en vert, ved å kontakte verten med en tilstrekkelig mengde av minst én PSCA B-celle eller cytotoksisk T-celle-epitop eller analog derav; og minst ett periodisk intervall deretter kontakte verten igjen med PSCA B-cellen eller den cytotoksiske T-celleepitopen eller analog derav. Det presenteres heri en fremgangsmåte for frembringelse av en immunrespons mot et PSCA-relatert protein eller en kunstig multiepitopisk peptid omfattende: administrere PSCA immunogen (f.eks. et PSCA-protein eller et peptidfragment derav, et PSCA-fusjonsprotein eller analog osv.) i et vaksinepreparat til et menneske eller et annet pattedyr. Typisk inneholder slike vaksinepreparater ytterligere en egnet adjuvans (se f.eks., U.S. Patent nr. Methods of producing an immune response in a mammal comprise exposing the mammalian immune system to an immunogenic epitope on a protein (eg, a PSCA protein) such that an immune response is generated. A typical embodiment comprises a method of eliciting an immune response against PSCA in a host by contacting the host with a sufficient amount of at least one PSCA B-cell or cytotoxic T-cell epitope or analog thereof; and at least one periodic interval thereafter contacting the host again with the PSCA B cell or cytotoxic T cell epitope or analog thereof. Presented herein is a method of eliciting an immune response against a PSCA-related protein or an artificial multi-epitope peptide comprising: administering a PSCA immunogen (eg, a PSCA protein or peptide fragment thereof, a PSCA fusion protein or analog, etc.) in a vaccine preparation for a human or other mammal. Typically, such vaccine preparations further contain a suitable adjuvant (see, e.g., U.S. Patent No.

6,146,635) eller en universell hjelperepitop slik som et PADRETM-peptid (Epimmune Inc., San Diego, CA; se, f.eks., Alexander et al., J. Immunol.2000 164(3); 164(3): 1625-1633; Alexander et al., Immunity 19941(9): 751-761 og Alexander et al., Immunol. Res.1998 18(2): 79-92). En alternativ fremgangsmåte omfatter frembringelse av en immunrespons i et individ mot et PSCA-immunogen ved: administrere in vivo til muskel eller hud på individets kropp et DNA-molekyl som omfatter en DNA-sekvens som koder for et PSCA-immunogen, hvor DNA-sekvensen er operativt bundet til reguleringssekvenser som kontrollerer ekspresjon av DNA-sekvensen; hvor DNA-molekylet blir tatt opp av celler, DNA-sekvensen blir uttrykt i cellene og en immunrespons blir dannet mot immunogenet (se f.eks., U.S. Patent nr.5,962,428). Eventuelt blir en genetisk vaksine fasilitator slik som anioniske lipider; saponiner; lektiner; østrogene forbindelser; hydroksylerte lavere alkyler; dimetylsulfoksid; og urea også administrert. I tillegg kan det administreres et anti-idiotypisk antistoff som etterligner PSCA, for å frembringe en respons til mål-antigenet. 6,146,635) or a universal helper epitope such as a PADRETM peptide (Epimmune Inc., San Diego, CA; see, e.g., Alexander et al., J. Immunol. 2000 164(3); 164(3): 1625 -1633; Alexander et al., Immunity 19941(9): 751-761 and Alexander et al., Immunol. Res. 1998 18(2): 79-92). An alternative method comprises producing an immune response in a subject against a PSCA immunogen by: administering in vivo to muscle or skin of the subject's body a DNA molecule comprising a DNA sequence encoding a PSCA immunogen, wherein the DNA sequence is operably linked to regulatory sequences that control expression of the DNA sequence; where the DNA molecule is taken up by cells, the DNA sequence is expressed in the cells and an immune response is generated against the immunogen (see, e.g., U.S. Patent No. 5,962,428). Optionally, a genetic vaccine facilitator such as anionic lipids; saponins; lectins; estrogenic compounds; hydroxylated lower alkyls; dimethyl sulfoxide; and urea also administered. In addition, an anti-idiotypic antibody that mimics PSCA may be administered to elicit a response to the target antigen.

Nukleinsyrevaksiner: Nucleic acid vaccines:

Vaksineblandinger ifølge oppfinnelsen omfatter nukleinsyremedierte former. DNA eller RNA som koder for protein(er) ifølge oppfinnelsen kan administreres til en pasient. Genetiske immuniseringsmetoder kan anvendes for å danne profylaktiske eller terapeutiske humorale og cellulære immunresponser rettet mot kreftceller som uttrykker PSCA. Konstruksjoner omfattende DNA som koder for et PSCA-relatert protein/immunogen og passende regulatorsekvenser kan injiseres direkte inn i muskel eller hud hos et individ, slik at cellene i muskelen eller huden tar opp konstruksjonen og uttrykker det kodede PSCA-proteinet/immunogenet. Alternativt omfatter en vaksine et PSCA-relatert protein. Ekspresjon av det PSCA-relaterte protein immunogenet resulterer i frembringelse av profylaktisk eller terapeutisk humoral og cellulær immunitet mot celler som inneholder et PSCA-protein. Forskjellige profylaktiske og terapeutiske genetiske immuniseringsteknikker kjent på området kan anvendes (for oversikt, se informasjon og referanser publisert på Internettadresse genweb.com). Vaccine mixtures according to the invention comprise nucleic acid-mediated forms. DNA or RNA encoding protein(s) according to the invention can be administered to a patient. Genetic immunization methods can be used to generate prophylactic or therapeutic humoral and cellular immune responses directed against PSCA-expressing cancer cells. Constructs comprising DNA encoding a PSCA-related protein/immunogen and appropriate regulatory sequences can be injected directly into the muscle or skin of an individual so that the cells in the muscle or skin take up the construct and express the encoded PSCA protein/immunogen. Alternatively, a vaccine comprises a PSCA-related protein. Expression of the PSCA-related protein immunogen results in the generation of prophylactic or therapeutic humoral and cellular immunity against cells containing a PSCA protein. Various prophylactic and therapeutic genetic immunization techniques known in the art can be used (for an overview, see information and references published at the Internet address genweb.com).

Nukleinsyrebasert levering er beskrevet, for eksempel, i Wolff et. al., Science 247:1465 (1990) så vel som U.S. Patenter nr.5,580,859; 5,589,466; 5,804,566; 5,739,118; 5,736,524; 5,679,647; WO 98/04720. Eksempler på DNA-baserte leveringsteknologier omfatter “nakent DNA”, fasilitert (bupivicain, polymerer, peptidmediert) levering, kationiske lipidkomplekser og partikkelmediert (“genpistol”) eller trykkmediert levering (se f.eks., U.S. Patent nr.5,922,687). Nucleic acid-based delivery is described, for example, in Wolff et. al., Science 247:1465 (1990) as well as U.S. Patents No. 5,580,859; 5,589,466; 5,804,566; 5,739,118; 5,736,524; 5,679,647; WO 98/04720. Examples of DNA-based delivery technologies include "naked DNA", facilitated (bupivicaine, polymers, peptide-mediated) delivery, cationic lipid complexes, and particle-mediated ("gene gun") or pressure-mediated delivery (see, e.g., U.S. Patent No. 5,922,687).

For terapeutiske eller profylaktiske immuniseringsformål, kan proteiner ifølge oppfinnelsen uttrykkes via virale eller bakterielle vektorer. Forskjellige virale genleveringssystemer som kan anvendes ved utøvelse av oppfinnelsen omfatter, men er ikke begrenset til, vaccinia, fowlpox, canarypox, adenovirus, influensa, poliovirus, adenoassosiert virus, lentivirus og sindbis virus (se f.eks., Restifo, 1996, Curr. Opin. Immunol.8:658-663; Tsang et al. J. Natl. Cancer Inst.87:982-990 (1995)). Ikke-virale leveringssystemer kan også anvendes ved innføring av nakent DNA som koder for et PSCA-relatert protein inn i pasienten (f.eks., intramuskulært eller intradermalt) for å indusere en anti-tumor respons. For therapeutic or prophylactic immunization purposes, proteins according to the invention can be expressed via viral or bacterial vectors. Various viral gene delivery systems that can be used in the practice of the invention include, but are not limited to, vaccinia, fowlpox, canarypox, adenovirus, influenza, poliovirus, adeno-associated virus, lentivirus and sindbis virus (see, e.g., Restifo, 1996, Curr. Opin. Immunol. 8:658-663; Tsang et al. J. Natl. Cancer Inst. 87:982-990 (1995)). Non-viral delivery systems can also be used by introducing naked DNA encoding a PSCA-related protein into the patient (eg, intramuscularly or intradermally) to induce an anti-tumor response.

Vaccinia virus blir anvendt, for eksempel som en vektor for å uttrykke nukleotidsekvenser som koder for peptidene ifølge oppfinnelsen. Ved innføring inn i en vert, uttrykker det rekombinante vaccinia virus det protein immunogene peptidet og fremkaller derved en verts immunrespons. Vaccinia vektorer og metoder anvendelige i immuniseringsprotokoller er beskrevet i, f.eks., U.S. Patent nr. 4,722,848. En annen vektor er BCG (Bacille Calmette Guerin). BCG-vektorer er beskrevet i Stover et al., Nature 351:456-460 (1991). En rekke andre vektorer anvendelige for terapeutisk administrering eller immunisering av peptidene ifølge oppfinnelsen, f.eks. adeno og adeno-assosierte virusvektorer, retrovirale vektorer, Salmonella typhi-vektorer, detoksifisert antraks toksin-vektorer og lignende, vil være tydelige for fagfolk på området fra beskrivelsen her. Vaccinia virus is used, for example, as a vector to express nucleotide sequences that code for the peptides according to the invention. Upon introduction into a host, the recombinant vaccinia virus expresses the protein immunogenic peptide and thereby elicits a host's immune response. Vaccinia vectors and methods useful in immunization protocols are described in, e.g., U.S. Pat. Patent No. 4,722,848. Another vector is BCG (Bacille Calmette Guerin). BCG vectors are described in Stover et al., Nature 351:456-460 (1991). A number of other vectors useful for therapeutic administration or immunization of the peptides of the invention, e.g. adeno and adeno-associated virus vectors, retroviral vectors, Salmonella typhi vectors, detoxified anthrax toxin vectors, and the like, will be apparent to those skilled in the art from the description herein.

Følgelig blir gen-leveringssystemer anvendt for å levere et PSCA-relatert nukleinsyremolekyl. I én utførelsesform blir fullengde humant PSCA-cDNA anvendt. I en annen utførelsesform blir PSCA-nukleinsyremolekyler som koder for spesifikk cytotoksisk T lymfocytt (CTL) og/eller antistoff-epitoper anvendt. Accordingly, gene delivery systems are used to deliver a PSCA-related nucleic acid molecule. In one embodiment, full-length human PSCA cDNA is used. In another embodiment, PSCA nucleic acid molecules encoding specific cytotoxic T lymphocyte (CTL) and/or antibody epitopes are used.

Ex Vivo-vaksiner Ex Vivo Vaccines

Forskjellige ex vivo-strategier kan også anvendes for å frembringe en immunrespons. En metode omfatter anvendelse av antigenpresenterende celler (APC’er) slik som dendrittiske celler (DC) for å presentere PSCA-antigen for en pasients immunsystem. Dendrittiske celler uttrykker MHC klasse I og II-molekyler, B7 ko-stimulator og IL-12 og er følgelig svært spesialiserte antigenpresenterende celler. I prostatakreft blir autologe dendrittiske celler pulset med peptider av prostata-spesifikt membranantigen (PSMA) anvendt i et Fase I klinisk forsøk for å stimulere immunsystemer hos prostatakreftpasienter (Tjoa et al., 1996, Prostate 28:65-69; Murphy et al., 1996, Prostate 29:371-380). Følgelig kan dendrittiske celler anvendes for å presentere PSCA-peptider for T-celler i sammenheng med MHC klasse I eller II-molekyler. I én utførelsesform blir autologe dendrittiske celler pulset med PSCA-peptider i stand til å binde til MHC klasse I og/eller klasse II-molekyler. I en annen utførelsesform blir dendrittiske celler pulset med det fullstendige PSCA-proteinet. Enda en annen utførelsesform omfatter konstruksjon av overekspresjon av et PSCA-gen i dendrittiske celler ved anvendelse av forskjellige implementerende vektorer kjent på området, slik som adenovirus (Arthur et al., 1997, Cancer Gen Ther.4:17-25), retrovirus (Henderson et al., 1996, Cancer Res.56:3763-3770), lentivirus, adeno-assosiert virus, DNA-transfeksjon (Ribas et al., 1997, Cancer Res.57:2865-2869) eller tumoravledet RNA-transfeksjon (Ashley et al., 1997, J. Exp. Med.186:1177-1182). Celler som uttrykker PSCA kan også konstrueres til å uttrykke immunmodulatorer, slik som GM-CSF og anvendes som immuniserende midler. Various ex vivo strategies can also be used to produce an immune response. One method involves using antigen presenting cells (APCs) such as dendritic cells (DC) to present PSCA antigen to a patient's immune system. Dendritic cells express MHC class I and II molecules, B7 co-stimulator and IL-12 and are consequently highly specialized antigen-presenting cells. In prostate cancer, autologous dendritic cells pulsed with peptides of prostate-specific membrane antigen (PSMA) are being used in a Phase I clinical trial to stimulate immune systems in prostate cancer patients (Tjoa et al., 1996, Prostate 28:65-69; Murphy et al., 1996, Prostate 29:371-380). Accordingly, dendritic cells can be used to present PSCA peptides to T cells in the context of MHC class I or II molecules. In one embodiment, autologous dendritic cells are pulsed with PSCA peptides capable of binding to MHC class I and/or class II molecules. In another embodiment, dendritic cells are pulsed with the full-length PSCA protein. Yet another embodiment involves engineering overexpression of a PSCA gene in dendritic cells using various implementing vectors known in the art, such as adenovirus (Arthur et al., 1997, Cancer Gen Ther.4:17-25), retrovirus ( Henderson et al., 1996, Cancer Res.56:3763-3770), lentivirus, adeno-associated virus, DNA transfection (Ribas et al., 1997, Cancer Res.57:2865-2869) or tumor-derived RNA transfection ( Ashley et al., 1997, J. Exp. Med. 186:1177-1182). Cells expressing PSCA can also be engineered to express immunomodulators, such as GM-CSF, and used as immunizing agents.

X.B.) PSCA som et mål for antistoff-basert terapi X.B.) PSCA as a target for antibody-based therapy

PSCA er et attraktivt mål for antistoffbaserte terapeutiske strategier. Flere antistoff-strategier er kjent på området for målretting av både ekstracellulære og intracellulære molekyler (se f.eks., komplement og ADCC-mediert dreping så vel som anvendelse av intrabodies). Fordi PSCA blir uttrykt av kreftceller av forskjellige linjer relativt til korresponderende normale celler, blir systemisk administrering av PSCA-immunoreaktive blandinger fremstilt som viser utmerket sensitivitet uten toksiske, uspesifikke og/eller ikke-mål-effekter forårsaket av binding av den immunreaktive blandingen til ikke-målorganer og vev. Antistoffer spesifikt reaktive med domener av PSCA er anvendelige for å behandle PSCA-uttrykkende kreft systemisk, enten som konjugater med et toksin eller terapeutisk middel eller som nakne antistoffer som er i stand til å hemme celleproliferasjon eller funksjon. PSCA is an attractive target for antibody-based therapeutic strategies. Several antibody strategies are known in the art for targeting both extracellular and intracellular molecules (see, e.g., complement and ADCC-mediated killing as well as the use of intrabodies). Because PSCA is expressed by cancer cells of different lineages relative to corresponding normal cells, systemic administration of PSCA immunoreactive compositions is prepared that exhibits excellent sensitivity without toxic, nonspecific, and/or off-target effects caused by binding of the immunoreactive composition to non- target organs and tissues. Antibodies specifically reactive with domains of PSCA are useful for treating PSCA-expressing cancers systemically, either as conjugates with a toxin or therapeutic agent or as naked antibodies capable of inhibiting cell proliferation or function.

PSCA-antistoffer kan innføres i en pasient slik at antistoffet binder til PSCA og modulerer en funksjon, slik som en interaksjon med en bindingspartner og følgelig medierer destruksjon av tumorcellene og/eller hemmer veksten av tumorcellene. Mekanismer ved hvilke slike antistoffer utøver en terapeutisk effekt kan omfatte komplementmediert cytolyse, antistoffavhengig cellulær cytotoksisitet, modulering av den fysiologiske funksjonen av PSCA, hemming av ligandbinding eller signaltransduksjon reaksjonsveier, modulering av tumorcelle-differensiering, endring av tumor angiogenesefaktor-profiler og/eller apoptose. Eksempler omfatter Rituxan® for non-Hodgkins Lymfom, Herceptin® for metastatisk brystkreft og Erbitux® for kolorektal kreft. PSCA antibodies can be introduced into a patient such that the antibody binds to the PSCA and modulates a function, such as an interaction with a binding partner and consequently mediates destruction of the tumor cells and/or inhibits the growth of the tumor cells. Mechanisms by which such antibodies exert a therapeutic effect may include complement-mediated cytolysis, antibody-dependent cellular cytotoxicity, modulation of the physiological function of PSCA, inhibition of ligand binding or signal transduction pathways, modulation of tumor cell differentiation, alteration of tumor angiogenesis factor profiles and/or apoptosis. Examples include Rituxan® for non-Hodgkin's Lymphoma, Herceptin® for metastatic breast cancer and Erbitux® for colorectal cancer.

Fagfolk på området forstår at antistoffer kan anvendes til å spesifikt målrette og binde immunogene molekyler slik som en immunogen region av en PSCA-sekvens vist i Figur 1. I tillegg forstår fagfolk at det er rutinemessig å konjugere antistoffer til cytotoksiske midler (se f.eks., Slevers et al. Blood 93:113678-3684 (1. juni, 1999)). Når cytotoksiske og/eller terapeutiske midler blir levert direkte til celler, slik som ved konjugering av dem til antistoffer spesifikke for et molekyl uttrykt av denne cellen (f.eks. PSCA), vil det cytotoksiske midlet utøve dets kjente biologiske effekt (dvs. cytotoksisitet) på disse cellene. Those skilled in the art understand that antibodies can be used to specifically target and bind immunogenic molecules such as an immunogenic region of a PSCA sequence shown in Figure 1. In addition, those skilled in the art understand that it is routine to conjugate antibodies to cytotoxic agents (see e.g. ., Slevers et al Blood 93:113678-3684 (June 1, 1999)). When cytotoxic and/or therapeutic agents are delivered directly to cells, such as by conjugating them to antibodies specific for a molecule expressed by that cell (eg, PSCA), the cytotoxic agent will exert its known biological effect (ie, cytotoxicity ) on these cells.

En rekke blandinger og fremgangsmåter for anvendelse av antistoff-cytotoksisk middel-konjugater for å drepe celler er kjent på området. I sammenheng med kreft omfatter typiske fremgangsmåter å administrere til et dyr som har en tumor en biologisk effektiv mengde av et konjugat omfattende et valgt cytotoksisk og/eller terapeutisk middel bundet til et målrettende middel (f.eks. et anti-PSCA-antistoff) som binder til en markør (f.eks. PSCA) uttrykt, tilgjengelig for binding eller lokalisert på celleoverflatene. En typisk utførelsesform er en fremgangsmåte for levering av et cytotoksisk og/eller terapeutisk middel til en celle som uttrykker PSCA, omfattende konjugering av det cytotoksiske midlet til et antistoff som immunospesifikt binder til en PSCA-epitop og, eksponering av cellen for antistoffmiddel-konjugatet. Det presenteres også en fremgangsmåte for behandling av et individ mistenkt for å lide av metastasert kreft, omfattende et trinn med administrering parenteralt til nevnte individ en farmasøytisk blanding omfattende en terapeutisk effektiv mengde av et antistoff konjugert til et cytotoksisk og/eller terapeutisk middel. A variety of compositions and methods for using antibody-cytotoxic agent conjugates to kill cells are known in the art. In the context of cancer, typical methods comprise administering to an animal having a tumor a biologically effective amount of a conjugate comprising a selected cytotoxic and/or therapeutic agent bound to a targeting agent (eg, an anti-PSCA antibody) that binds to a marker (eg PSCA) expressed, available for binding or located on cell surfaces. A typical embodiment is a method for delivering a cytotoxic and/or therapeutic agent to a cell expressing PSCA, comprising conjugating the cytotoxic agent to an antibody that immunospecifically binds to a PSCA epitope and exposing the cell to the antibody-agent conjugate. Also presented is a method for treating an individual suspected of suffering from metastatic cancer, comprising a step of parenterally administering to said individual a pharmaceutical composition comprising a therapeutically effective amount of an antibody conjugated to a cytotoxic and/or therapeutic agent.

Kreft immunterapi som anvender anti-PSCA-antistoffer kan utføres i henhold til forskjellige metoder som med hell er anvendt ved behandling av andre typer kreft, omfattende men ikke begrenset til kolonkreft (Arlen et al., 1998, Crit. Rev. Cancer immunotherapy using anti-PSCA antibodies can be performed according to various methods that have been successfully used in the treatment of other types of cancer, including but not limited to colon cancer (Arlen et al., 1998, Crit. Rev.

Immunol. 18:133-138), multippelt myelom (Ozaki et al., 1997, Blood 90:3179-3186, Tsunenari et al., 1997, Blood 90:2437-2444), gastrisk kreft (Kasprzyk et al., 1992, Cancer Res.52:2771-2776), B-celle lymfom (Funakoshi et al., 1996, J. Immunother. Emphasis Tumor Immunol.19:93-101), leukemi (Zhong et al., 1996, Leuk. Res.20:581-589), kolorektal kreft (Moun et al., 1994, Cancer Res.54:6160-6166; Velders et al., 1995, Cancer Res.55:4398-4403) og brystkreft (Shepard et al., 1991, J. Clin. Immunol.11:117-127). Noen terapeutiske metoder omfatter konjugering av nakent antistoff til et toksin eller radioisotop, slik som konjugering av Y<91 >eller I<131 >til anti-CD20-antistoffer (f.eks., ZevalinTM, IDEC Pharmaceuticals corp. eller Bexxar™, Coulter Pharmaceuticals) henholdsvis, mens andre omfatter samtidig administrering av antistoffer og andre terapeutiske midler, slik som HerceptinTM (trastuzu MAb) med paclitaxel (Genentech, Inc.). Antistoffene kan være konjugert til et terapeutisk middel. For å behandle prostatakreft kan for eksempel PSCA-antistoffer administreres sammen med stråling, kjemoterapi eller hormon ablasjon. Likeså kan antistoffer være konjugert til et toksin slik som calicheamicin (f.eks., Mylotarg™, Wyeth-Ayerst, Madison, NJ, et rekombinant humanisert IgG4 kappa-antistoff konjugert til antitumor antibiotika calicheamicin) eller et maytansinoid (f.eks., taxanbasert Tumor-Aktivert Prodroge, TAP, platform, ImmunoGen, Cambridge, MA se også f.eks., US Patent 5,416,064) eller Auristatin E (Nat Biotechnol.2003 Jul; 21(7):778-84. (Seattle Genetics)). Immunol. 18:133-138), multiple myeloma (Ozaki et al., 1997, Blood 90:3179-3186, Tsunenari et al., 1997, Blood 90:2437-2444), gastric cancer (Kasprzyk et al., 1992, Cancer Res.52:2771-2776), B-cell lymphoma (Funakoshi et al., 1996, J. Immunother. Emphasis Tumor Immunol.19:93-101), leukemia (Zhong et al., 1996, Leuk. Res.20 :581-589), colorectal cancer (Moun et al., 1994, Cancer Res.54:6160-6166; Velders et al., 1995, Cancer Res.55:4398-4403) and breast cancer (Shepard et al., 1991 , J. Clin. Immunol. 11:117-127). Some therapeutic methods involve conjugation of naked antibody to a toxin or radioisotope, such as conjugation of Y<91 >or I<131 >to anti-CD20 antibodies (eg, ZevalinTM, IDEC Pharmaceuticals corp. or Bexxar™, Coulter Pharmaceuticals) respectively, while others involve co-administration of antibodies and other therapeutic agents, such as HerceptinTM (trastuzu MAb) with paclitaxel (Genentech, Inc.). The antibodies may be conjugated to a therapeutic agent. To treat prostate cancer, for example, PSCA antibodies can be administered together with radiation, chemotherapy or hormone ablation. Likewise, antibodies may be conjugated to a toxin such as calicheamicin (eg, Mylotarg™, Wyeth-Ayerst, Madison, NJ, a recombinant humanized IgG4 kappa antibody conjugated to the antitumor antibiotic calicheamicin) or a maytansinoid (eg, taxane-based Tumor-Activated Prodrug, TAP, platform, ImmunoGen, Cambridge, MA see also, e.g., US Patent 5,416,064) or Auristatin E (Nat Biotechnol. 2003 Jul; 21(7):778-84. (Seattle Genetics)) .

Selv om PSCA antistoff-terapi er anvendelig for alle stadier av kreft, kan antistoffbehandling være spesielt passende ved avansert eller metastatisk kreft. Behandling med antistoffbehandlingen presentert heri er indisert for pasienter som har mottatt én eller flere runder med kjemoterapi. Alternativt blir antistoffbehandling kombinert med et kjemoterapeutisk eller strålingsregime for pasienter som ikke har mottatt kjemoterapeutisk behandling. I tillegg kan antistoffbehandling muliggjøre anvendelse av reduserte doser av ledsagende kjemoterapi, spesielt for pasienter som ikke tåler toksisiteten av det kjemoterapeutiske midlet særlig godt. Fan et al. (Cancer Res.53:4637-4642, 1993), Prewett et al. (International J. of Onco.9:217-224, 1996) og Hancock et al. (Cancer Res.51:4575-4580, 1991) beskriver anvendelse av forskjellige antistoffer sammen med kjemoterapeutiske midler. Although PSCA antibody therapy is applicable to all stages of cancer, antibody therapy may be particularly appropriate in advanced or metastatic cancer. Treatment with the antibody therapy presented herein is indicated for patients who have received one or more rounds of chemotherapy. Alternatively, antibody therapy is combined with a chemotherapy or radiation regimen for patients who have not received chemotherapy treatment. In addition, antibody therapy may enable the use of reduced doses of concomitant chemotherapy, especially for patients who do not tolerate the toxicity of the chemotherapeutic agent very well. Fan et al. (Cancer Res. 53:4637-4642, 1993), Prewett et al. (International J. of Onco. 9:217-224, 1996) and Hancock et al. (Cancer Res. 51:4575-4580, 1991) describes the use of various antibodies together with chemotherapeutic agents.

Selv om PSCA antistoffbehandling er anvendelig for alle stadier av kreft, kan antistoffbehandling være spesielt passende for avansert eller metastatisk kreft. Behandling med antistoffbehandlingen som presentert heri er indikert for pasienter som har mottatt én eller flere runder med kjemoterapi. Alternativt blir antistoffbehandling som presentert heri kombinert med et kjemoterapeutisk eller strålingsregime for pasienter som ikke har mottatt kjemoterapeutisk behandling. I tillegg kan antistoffbehandling muliggjøre anvendelse av reduserte doser av ledsagende kjemoterapi, spesielt for pasienter som ikke tåler toksisiteten av det kjemoterapeutiske midlet særlig godt. Although PSCA antibody therapy is applicable to all stages of cancer, antibody therapy may be particularly appropriate for advanced or metastatic cancer. Treatment with the antibody therapy presented herein is indicated for patients who have received one or more rounds of chemotherapy. Alternatively, antibody therapy as presented herein is combined with a chemotherapeutic or radiation regimen for patients who have not received chemotherapeutic treatment. In addition, antibody therapy may enable the use of reduced doses of concomitant chemotherapy, especially for patients who do not tolerate the toxicity of the chemotherapeutic agent very well.

Kreftpasienter kan evalueres for tilstedeværelse og nivå av PSCA-ekspresjon, fortrinnsvis ved anvendelse av immunhistokjemisk bedømmelse av tumorvev, kvantitativ PSCA-avbildning eller andre teknikker som pålitelig indikerer tilstedeværelse og grad av PSCA-ekspresjon. Immunhistokjemisk analyse av tumor biopsier eller kirurgiske prøver er foretrukket for dette formål. Metoder for immunhistokjemisk analyse av tumorvev er velkjent på området. Cancer patients can be evaluated for the presence and level of PSCA expression, preferably using immunohistochemical assessment of tumor tissue, quantitative PSCA imaging, or other techniques that reliably indicate the presence and level of PSCA expression. Immunohistochemical analysis of tumor biopsies or surgical specimens is preferred for this purpose. Methods for immunohistochemical analysis of tumor tissue are well known in the art.

Anti-PSCA monoklonale antistoffer som behandler prostata og andre kreftformer omfatter de som initierer en kraftig immunrespons mot tumoren eller de som er direkte cytotoksiske. I denne henseende kan anti-PSCA monoklonale antistoffer (MAbs) fremkalle tumorcellelysis ved enten komplementmediert eller antistoffavhengig cellecytotoksisitet (ADCC)-mekanismer, som begge krever en intakt Fc-del av immunglobulinmolekylet for interaksjon med effektorcelle Fcreseptorseter på komplementproteiner. I tillegg er anti-PSCA MAbs som utøver en direkte biologisk effekt på tumorvekst anvendelige for å behandle kreft som uttrykker PSCA. Mekanismer ved hvilke direkte cytotoksiske MAbs virker omfatter: hemming av cellevekst, modulering av cellulær differensiering, modulering av tumor angiogenese faktor-profiler og induksjon av apoptose. Mekanismen(e) ved hvilken en spesiell anti-PSCA MAb utøver en anti-tumor effekt blir evaluert ved anvendelse av hvilket som helst antall av in vitro forsøk som evaluerer celledød slik som ADCC, ADMMC, komplementmediert cellelysis og så vider, som generelt er kjent på området. Anti-PSCA monoclonal antibodies that treat prostate and other cancers include those that initiate a strong immune response against the tumor or those that are directly cytotoxic. In this regard, anti-PSCA monoclonal antibodies (MAbs) can induce tumor cell lysis by either complement-mediated or antibody-dependent cell cytotoxicity (ADCC) mechanisms, both of which require an intact Fc portion of the immunoglobulin molecule for interaction with effector cell Fc receptor sites on complement proteins. In addition, anti-PSCA MAbs that exert a direct biological effect on tumor growth are useful for treating PSCA-expressing cancers. Mechanisms by which direct cytotoxic MAbs act include: inhibition of cell growth, modulation of cellular differentiation, modulation of tumor angiogenesis factor profiles and induction of apoptosis. The mechanism(s) by which a particular anti-PSCA MAb exerts an anti-tumor effect is evaluated using any number of in vitro assays that evaluate cell death such as ADCC, ADMMC, complement-mediated cell lysis, and so on, which are generally known in the area.

Hos noen pasienter kan anvendelse av murine eller andre ikke-humane monoklonale antistoffer eller humane/mus kimære MAbs indusere moderate til sterke immunresponser mot det ikke-humane antistoffet. Dette kan resultere i utskilling av antistoffet fra sirkulasjon og redusert effektivitet. I de alvorligste tilfellene kan en slik immunrespons føre til omfattende dannelse av immunkomplekser som, potensielt, kan forårsake nyresvikt. Følgelig er foretrukne monoklonale antistoffer anvendt i de terapeutiske fremgangsmåtene presentert heri de som enten er fullstendig humane eller humaniserte og som binder spesifikt til mål PSCA-antigenet med høy affinitet men viser lav eller ingen antigenisitet i pasienten. In some patients, the use of murine or other non-human monoclonal antibodies or human/mouse chimeric MAbs can induce moderate to strong immune responses against the non-human antibody. This can result in excretion of the antibody from circulation and reduced effectiveness. In the most severe cases, such an immune response can lead to extensive formation of immune complexes which, potentially, can cause kidney failure. Accordingly, preferred monoclonal antibodies used in the therapeutic methods presented herein are those that are either fully human or humanized and that bind specifically to the target PSCA antigen with high affinity but exhibit low or no antigenicity in the patient.

Terapeutiske metoder omfatter administrering av enkelt anti-PSCA MAbs så vel som kombinasjoner eller cocktails, av ulike MAbs (dvs. PSCA MAbs eller Mabs som binder et annet protein). Slik MAb-cocktails kan ha visse fordeler ettersom de inneholder MAbs som målretter forskjellige epitoper, utnytter forskjellige effektormekanismer eller kombinerer direkte cytotoksiske MAbs med MAbs som er avhengig av immun effektor-funksjonalitet. Slike MAbs kan i kombinasjon vise synergistiske terapeutiske effekter. I tillegg kan PSCA MAbs administreres samtidig med andre terapeutiske former, omfattende men ikke begrenset til forskjellige kjemoterapeutisk og biologiske midler, androgen-blokkere, immunmodulatorer (f.eks., IL-2, GM-CSF), kirurgi eller stråling. PSCA MAbs blir administrert i deres “nakne” eller unkonjugerte form eller kan ha et terapeutisk middel (midler) konjugert til dem. Therapeutic methods include the administration of single anti-PSCA MAbs as well as combinations, or cocktails, of different MAbs (ie, PSCA MAbs or Mabs that bind another protein). Such MAb cocktails may have certain advantages as they contain MAbs that target different epitopes, exploit different effector mechanisms, or combine directly cytotoxic MAbs with MAbs that rely on immune effector functionality. Such MAbs can in combination show synergistic therapeutic effects. In addition, PSCA MAbs may be co-administered with other therapeutic modalities, including but not limited to various chemotherapeutic and biological agents, androgen blockers, immunomodulators (eg, IL-2, GM-CSF), surgery, or radiation. PSCA MAbs are administered in their “naked” or unconjugated form or may have a therapeutic agent(s) conjugated to them.

Anti-PSCA antistoff-formuleringer blir administrert via hvilken som helst rute som er i stand til å lever antistoffene til en tumorcelle. Administreringsmetoder omfatter, men er ikke begrenset til, intravenøs, intraperitoneal, intramuskulær, intratumor, intradermal og lignende. Behandling omfatter generelt gjentatt administrering av anti-PSCA antistoff-preparatet, gjennom en akseptabel administreringsvei slik som intravenøs injeksjon (IV), typisk i en dose i området ca. Anti-PSCA antibody formulations are administered via any route capable of delivering the antibodies to a tumor cell. Methods of administration include, but are not limited to, intravenous, intraperitoneal, intramuscular, intratumor, intradermal, and the like. Treatment generally comprises repeated administration of the anti-PSCA antibody preparation, through an acceptable route of administration such as intravenous injection (IV), typically in a dose in the range of approx.

0,1, ,2, ,3, ,4, ,5, ,6, ,7, ,8, ,9, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 15, 20 eller 25 mg/kg kroppsvekt. Generelt er doser i området 10-1000 mg MAb pr. uke effektivt og veltolerert. 0,1, ,2, ,3, ,4, ,5, ,6, ,7, ,8, ,9, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 15, 20 or 25 mg/kg body weight. In general, doses are in the range of 10-1000 mg MAb per week effectively and well tolerated.

Basert på klinisk erfaring med Herceptin® MAb ved behandling av metastatisk brystkreft, representerer en innledende initial dose på omtrent 4 mg/kg pasient kroppsvekt IV, fulgt av ukentlige doser på ca.2 mg/kg IV av MAbpreparatet et akseptabelt doseringsregime. Fortrinnsvis blir den innledende initiale dosen administrert som en 90-minutters eller lengre infusjon. Den periodiske opprettholdelsesdosen blir administrert som en 30 minutters eller lengre infusjon, gitt at den innledende dosen var veltolerert. Som forstått av fagfolk på området, kan forskjellige faktorer innvirke på det ideelle doseringsregimet i et bestemt tilfelle. Slike faktorer omfatter for eksempel bindingsaffiniteten og halveringstiden av MAbs anvendt, graden av PSCA-ekspresjon i pasienten, omfanget av sirkulerende shed PSCA-antigen, det ønskede steady-state antistoff konsentrasjonsnivået, hyppighet av behandling og innvirkning av kjemoterapeutisk eller andre midler anvendt i kombinasjon med behandlingsmetoden presentert heri, så vel som helsestatus for en bestemt pasient. Based on clinical experience with Herceptin® MAb in the treatment of metastatic breast cancer, an initial initial dose of approximately 4 mg/kg patient body weight IV, followed by weekly doses of approximately 2 mg/kg IV of the MAb preparation represents an acceptable dosing regimen. Preferably, the initial initial dose is administered as a 90-minute or longer infusion. The periodic maintenance dose is administered as a 30-minute or longer infusion, given that the initial dose was well tolerated. As understood by those skilled in the art, various factors may influence the ideal dosage regimen in a particular case. Such factors include, for example, the binding affinity and half-life of MAbs used, the degree of PSCA expression in the patient, the extent of circulating shed PSCA antigen, the desired steady-state antibody concentration level, frequency of treatment and the impact of chemotherapeutic or other agents used in combination with the method of treatment presented herein, as well as the health status of a particular patient.

Eventuelt skulle pasienter evalueres for nivåene av PSCA i en gitt prøve (f.eks. nivåene av sirkulerende PSCA-antigen og/eller PSCA-uttrykkende celler) for å hjelpe til med bestemmelsen av det mest effektive doseringsregimet, osv. Slike evalueringer blir også anvendt for overvåkningsformål gjennom hele behandlingen og er anvendelig for måling av terapeutisk suksess i kombinasjon med evaluering av andre parametere (for eksempel urin cytologi og/eller ImmunoCyt nivåer ved blærekreftbehandling eller analogt, serum PSA-nivåer ved prostatakreft terapi). Optionally, patients should be evaluated for the levels of PSCA in a given sample (eg, the levels of circulating PSCA antigen and/or PSCA-expressing cells) to aid in the determination of the most effective dosing regimen, etc. Such evaluations are also used for monitoring purposes throughout the treatment and is applicable for measuring therapeutic success in combination with evaluation of other parameters (for example urine cytology and/or ImmunoCyt levels in bladder cancer treatment or analogously, serum PSA levels in prostate cancer therapy).

Anti-idiotypiske anti-PSCA-antistoffer kan også anvendes i anti-kreft terapi som en vaksine for å indusere en immunrespons mot celler som uttrykker et PSCA-relatert protein. Spesielt er frembringelse av anti-idiotypiske antistoffer velkjent på området; denne metodologien kan lett tilpasses for å danne antiidiotypiske anti-PSCA-antistoffer som etterligner en epitop i et PSCA-relatert protein (se for eksempel Wagner et al., 1997, Hybridoma 16: 33-40; Foon et al., 1995, J. Clin. Invest.96:334-342; Herlyn et al., 1996, Cancer Immunol. Anti-idiotypic anti-PSCA antibodies can also be used in anti-cancer therapy as a vaccine to induce an immune response against cells expressing a PSCA-related protein. In particular, generation of anti-idiotypic antibodies is well known in the art; this methodology can be easily adapted to generate antiidiotypic anti-PSCA antibodies that mimic an epitope in a PSCA-related protein (see, for example, Wagner et al., 1997, Hybridoma 16: 33-40; Foon et al., 1995, J .Clin.Invest.96:334-342;Herlyn et al., 1996, Cancer Immunol.

Immunother. 43:65-76). Slikt anti-idiotypisk antistoff kan anvendes i kreftvaksinestrategier. Immunother. 43:65-76). Such anti-idiotypic antibody can be used in cancer vaccine strategies.

Et formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe PSCA-antistoffer, som hemmer eller forsinker veksten av tumorceller som uttrykker PSCA. Videre presenteres tilveiebringelse av fremgangsmåter for å hemme angiogenese og andre biologiske funksjoner og derved redusere tumorvekst hos pattedyr, fortrinnsvis mennesker, ved anvendelse av slike PSCA-antistoffer og spesielt ved anvendelse av slike PSCA-antistoffer kombinert med stråling og kjemoterapi eller begge. An object of the present invention is to provide PSCA antibodies, which inhibit or delay the growth of tumor cells expressing PSCA. Further presented is the provision of methods for inhibiting angiogenesis and other biological functions and thereby reducing tumor growth in mammals, preferably humans, using such PSCA antibodies and particularly using such PSCA antibodies combined with radiation and chemotherapy or both.

I én utførelsesform, er det synergi når tumorer, omfattende humane tumorer, behandles med PSCA-antistoffer sammen med kjemoterapeutiske midler eller stråling eller kombinasjoner derav. Med andre ord blir hemning av tumorvekst ved et PSCA-antistoff forbedret mer enn forventet når kombinert med kjemoterapeutiske midler eller stråling eller kombinasjoner derav. Synergi kan vises, for eksempel ved større hemming av tumorvekst med kombinert behandling enn det ville være forventet fra en behandling av kun PSCA-antistoffer eller den additive effekten av behandling med et PSCA-antistoff og et kjemoterapeutisk middel eller stråling. Foretrukket blir synergi demonstrert ved remisjon av kreften hvor remisjon ikke er forventet fra behandling enten fra et nakent PSCA-antistoff eller med behandling ved anvendelse av en additiv kombinasjon av et PSCA-antistoff og et kjemoterapeutisk middel eller stråling. In one embodiment, there is synergy when tumors, including human tumors, are treated with PSCA antibodies together with chemotherapeutic agents or radiation or combinations thereof. In other words, inhibition of tumor growth by a PSCA antibody is enhanced more than expected when combined with chemotherapeutic agents or radiation or combinations thereof. Synergy can be shown, for example, by greater inhibition of tumor growth with combined treatment than would be expected from a treatment with PSCA antibodies alone or the additive effect of treatment with a PSCA antibody and a chemotherapeutic agent or radiation. Preferably, synergy is demonstrated by remission of the cancer where remission is not expected from treatment either from a naked PSCA antibody or with treatment using an additive combination of a PSCA antibody and a chemotherapeutic agent or radiation.

Fremgangsmåten for å hemme vekst av tumorceller ved anvendelse av et PSCA-antistoff og en kombinasjon av kjemoterapi eller stråling eller begge omfatter administrering av PSCA-antistoffet før, under eller etter påbegynt kjemoterapi eller strålingsterapi, så vel som hvilken som helst kombinasjon derav (dvs. før og under, før og etter, under og etter eller før, under og etter påbegynt kjemoterapi og/eller strålingsterapi). For eksempel blir PSCA-antistoff typisk administrert mellom 1 og 60 dager, fortrinnsvis mellom 3 og 40 dager, mer foretrukket mellom 5 og 12 dager før påbegynt strålingsterapi og/eller kjemoterapi. Imidlertid blir, avhengig av behandlingsprotokollen og de spesifikke behovene for pasienten, fremgangsmåten utført på en måte som vil gi den mest effektive behandlingen og til slutt forlenge livet til pasienten. The method of inhibiting the growth of tumor cells using a PSCA antibody and a combination of chemotherapy or radiation or both comprises administering the PSCA antibody before, during or after the initiation of chemotherapy or radiation therapy, as well as any combination thereof (i.e. before and during, before and after, during and after or before, during and after starting chemotherapy and/or radiation therapy). For example, PSCA antibody is typically administered between 1 and 60 days, preferably between 3 and 40 days, more preferably between 5 and 12 days before the initiation of radiation therapy and/or chemotherapy. However, depending on the treatment protocol and the specific needs of the patient, the procedure is performed in a way that will provide the most effective treatment and ultimately prolong the life of the patient.

Administrering av kjemoterapeutiske midler kan gjennomføres på en rekke måter omfattende systemisk ved de parenterale og enterale veiene. I én utførelsesform blir PSCA-antistoffet og det kjemoterapeutiske midlet administrert som separate molekyler. I en annen utførelsesform er PSCA-antistoff tilknyttet, for eksempel ved konjugering, til et kjemoterapeutisk middel. (Se eksemplet betegnet “Humane kliniske forsøk for behandling og diagnose av humane karsinomer gjennom anvendelse av humane anti-PSCA-antistoffer in vivo”) og (se avsnitt betegnet ”PSCA som et mål for antistoff-baser terapi”). Spesielle eksempler på kjemoterapeutiske midler eller kjemoterapi omfatter cisplatin, dakarbazin (DTIC), dactinomycin, mekloretamin (nitrogensennep), streptozocin, cyklofosfamid, carmustin (BCNU), lomustin (CCNU), doxorubicin (adriamycin), daunorubicin, prokarbazin, mitomycin, cytarabin, etoposid, metotrexat, 5-fluoruracil, vinblastin, vinkristin, bleomycin, paclitaxel (taxol), docetaxel (taxotere), aldesleukin, asparaginase, busulfan, karboplatin, cladribin, dakarbazin, floxuridin, fludarabin, hydroksyurea, ifosfamid, interferon alfa, leuprolid, megestrol, melfalan, merkaptopurin, plicamycin, mitotan, pegaspargase, pentostatin, pipobroman, plicamycin, streptozocin, tamoxifen, teniposid, testolakton, tioguanin, tiotepa, uracil sennep, vinorelbin, klorambucil, taxol og kombinasjoner derav. Administration of chemotherapeutic agents can be carried out in a number of ways including systemically by the parenteral and enteral routes. In one embodiment, the PSCA antibody and the chemotherapeutic agent are administered as separate molecules. In another embodiment, PSCA antibody is linked, for example by conjugation, to a chemotherapeutic agent. (See the example entitled “Human clinical trials for the treatment and diagnosis of human carcinomas through the use of human anti-PSCA antibodies in vivo”) and (see the section entitled “PSCA as a target for antibody-based therapy”). Specific examples of chemotherapeutic agents or chemotherapy include cisplatin, dacarbazine (DTIC), dactinomycin, mechlorethamine (nitrogen mustard), streptozocin, cyclophosphamide, carmustine (BCNU), lomustine (CCNU), doxorubicin (adriamycin), daunorubicin, procarbazine, mitomycin, cytarabine, etoposide , methotrexate, 5-fluorouracil, vinblastine, vincristine, bleomycin, paclitaxel (taxol), docetaxel (taxotere), aldesleukin, asparaginase, busulfan, carboplatin, cladribine, dacarbazine, floxuridine, fludarabine, hydroxyurea, ifosfamide, interferon alfa, leuprolide, megestrol, melphalan, mercaptopurine, plicamycin, mitotane, pegaspargase, pentostatin, pipobroman, plicamycin, streptozocin, tamoxifen, teniposide, testolactone, thioguanine, thiotepa, uracil mustard, vinorelbine, chlorambucil, taxol and combinations thereof.

Kilden for stråling, anvendt i kombinasjon med et PSCA-antistoff, kan være enten utvendig eller innvendig for pasienten som behandles. Når kilden er ekstern for pasienten, er behandlingen kjent som external beam radiation therapy (EBRT). Når kilden for stråling er inne i pasienten, blir behandlingen betegnet brachyterapi (BT). The source of radiation, used in combination with a PSCA antibody, can be either external or internal to the patient being treated. When the source is external to the patient, the treatment is known as external beam radiation therapy (EBRT). When the source of radiation is inside the patient, the treatment is called brachytherapy (BT).

Strålingen blir administrert i henhold til velkjente standardteknikker ved anvendelse av standardutstyr fremstilt for dette formål, slik som AECL Theratron og Varian Clinac. Dosen av stråling avhenger av en rekke faktorer som er velkjent på området. Slike faktorer omfatter organet som behandles, de friske organene i strålingsbanen som i vanvare kunne bli negativt påvirket, toleransen til pasienten for strålingsterapi og området av kroppen med behov for behandling. Dosen vil typisk være mellom 1 og 100 Gy og nærmere bestemt mellom 2 og 80 Gy. Noen doser som er rapportert omfatter 35 Gy til ryggmargen, 15 Gy til nyrene, 20 Gy til leveren og 65-80 Gy til prostata. Det skulle imidlertid understrekes at oppfinnelsen ikke er begrenset til noen spesiell dose. Dosen vil bestemmes av den behandlende lege i henhold til de spesielle faktorene i en gitt situasjon, omfattende faktorene nevnt ovenfor. The radiation is administered according to well-known standard techniques using standard equipment manufactured for this purpose, such as the AECL Theratron and Varian Clinac. The dose of radiation depends on a number of factors well known in the art. Such factors include the organ being treated, the healthy organs in the radiation path that could inadvertently be adversely affected, the tolerance of the patient for radiation therapy and the area of the body in need of treatment. The dose will typically be between 1 and 100 Gy and more precisely between 2 and 80 Gy. Some doses that have been reported include 35 Gy to the spinal cord, 15 Gy to the kidney, 20 Gy to the liver, and 65-80 Gy to the prostate. However, it should be emphasized that the invention is not limited to any particular dose. The dose will be determined by the attending physician according to the particular factors in a given situation, including the factors mentioned above.

Avstanden mellom kilden for den ytre strålingen og punktet for inntrenging inn i pasienten kan være hvilken som helst avstand som representerer en akseptabel balanse mellom dreping av målceller og begrensning av bivirkninger. Typisk er kilden for den ytre strålingen mellom 70 og 100 cm fra punktet for inntrenging inn i pasienten. The distance between the source of the external radiation and the point of entry into the patient can be any distance that represents an acceptable balance between killing target cells and limiting side effects. Typically, the source of the external radiation is between 70 and 100 cm from the point of penetration into the patient.

Brachyterapi blir generelt utført ved å plassere kilden for stråling i pasienten. Typisk blir kilden for stråling plassert omtrent 0-3 cm fra vevet som behandles. Kjente teknikker omfatter interstitiell, intercavitær og overflate brachyterapi. De radioaktive ”seeds” kan implanteres permanent eller midlertidig. Noen typiske radioaktive atomer som har blitt anvendt i permanente implantater omfatter jod-125 og radon. Noen typiske radioaktive atomer som har blitt anvendt i temporære implantater omfatter radium, cesium-137 og iridium- 192. Noen ytterligere radioaktive atomer som har vært anvendt i brachyterapi omfatter americium-241 og gull-198. Dosen av stråling for brachyterapi kan være lik den nevnt ovenfor for ytre stråle strålingsterapi. I tillegg til faktorene nevnt ovenfor blir, for å bestemme dosen av ytre stråle ved strålingsterapi, typen av det radioaktive atomet anvendt også tatt med i beregningen for bestemmelse av dosen av brachyterapi. Brachytherapy is generally performed by placing the source of radiation inside the patient. Typically, the source of radiation is placed approximately 0-3 cm from the tissue being treated. Known techniques include interstitial, intercavitary and surface brachytherapy. The radioactive seeds can be implanted permanently or temporarily. Some typical radioactive atoms that have been used in permanent implants include iodine-125 and radon. Some typical radioactive atoms that have been used in temporary implants include radium, cesium-137, and iridium-192. Some additional radioactive atoms that have been used in brachytherapy include americium-241 and gold-198. The dose of radiation for brachytherapy can be similar to that mentioned above for external beam radiation therapy. In addition to the factors mentioned above, in order to determine the dose of external beam in radiation therapy, the type of radioactive atom used is also included in the calculation for determining the dose of brachytherapy.

X.C.) PSCA som et mål for cellulære immunresponser X.C.) PSCA as a measure of cellular immune responses

Vaksiner og fremgangsmåter for fremstilling av vaksiner som inneholder en immunogen effektiv mengde av ett eller flere HLA-bindende peptider beskrives også heri. Videre omfatter vaksiner i henhold til oppfinnelsen blandinger av ett eller flere av peptidene ifølge foreliggende oppfinnelse. Et peptid kan være til stede i en vaksine individuelt. Alternativt kan peptidet eksistere som en homopolymer omfattende multiple kopier av samme peptid eller som en heteropolymer av forskjellige peptider. Polymerer har fordelen av økt immunologisk reaksjon og, hvor forskjellige peptid-epitoper blir anvendt for å utgjøre polymeren, den ytterligere evnen til å indusere antistoffer og/eller CTL’er som reagerer med forskjellig antigene determinanter av den patogene organismen eller tumor-relatert peptid målrettet for en immunrespons. Blandingen kan være en naturlig forekommende region av et antigen eller kan fremstilles, f.eks., rekombinant eller ved kjemisk syntese. Vaccines and methods for producing vaccines containing an immunogenically effective amount of one or more HLA-binding peptides are also described herein. Furthermore, vaccines according to the invention comprise mixtures of one or more of the peptides according to the present invention. A peptide may be present in a vaccine individually. Alternatively, the peptide may exist as a homopolymer comprising multiple copies of the same peptide or as a heteropolymer of different peptides. Polymers have the advantage of increased immunological response and, where different peptide epitopes are used to make up the polymer, the additional ability to induce antibodies and/or CTLs that react with different antigenic determinants of the pathogenic organism or tumor-related peptide targeted for an immune response. The mixture may be a naturally occurring region of an antigen or may be produced, eg, recombinantly or by chemical synthesis.

Bærere som kan anvendes med vaksiner ifølge oppfinnelsen er velkjent på området og omfatter, f.eks., tyroglobulin, albuminer slik som humant serumalbumin, tetanus toksoid, polyaminosyrer slik som poly L-lysin, poly L-glutaminsyre, influensa, hepatitt B virus kjerneprotein og lignende. Vaksinene kan inneholde et fysiologisk tolererbart (dvs., akseptabelt) fortynningsmiddel slik som vann eller saltoppløsning, fortrinnsvis fosfatbufret saltoppløsning. Vaksinene omfatter også typisk en adjuvans. Adjuvantia slik som incomplete Freund's adjuvans, aluminiumfosfat, aluminiumhydroksid eller alun er eksempler på materialer velkjent på området. I tillegg kan som beskrevet her, CTL-responser bli primet ved konjugering av peptider ifølge oppfinnelsen til lipider, slik som tripalmitoyl-S-glycerylcysteinlyseryl-serin (P3CSS). Videre er en adjuvans slik som et syntetisk cytosin-fosforotiolated-guanin-inneholdende (CpG) oligonukleotider blitt funnet å øke CTL-responser 10 til 100 ganger (se f.eks. Davila og Celis, J. Immunol. 165:539-547 (2000)). Carriers that can be used with vaccines according to the invention are well known in the art and include, for example, thyroglobulin, albumins such as human serum albumin, tetanus toxoid, polyamino acids such as poly L-lysine, poly L-glutamic acid, influenza, hepatitis B virus core protein and such. The vaccines may contain a physiologically tolerable (ie, acceptable) diluent such as water or saline, preferably phosphate buffered saline. The vaccines also typically include an adjuvant. Adjuvants such as incomplete Freund's adjuvant, aluminum phosphate, aluminum hydroxide or alum are examples of materials well known in the art. In addition, as described herein, CTL responses can be primed by conjugation of peptides according to the invention to lipids, such as tripalmitoyl-S-glycerylcysteine-lyseryl-serine (P3CSS). Furthermore, an adjuvant such as a synthetic cytosine-phosphorothiolated-guanine-containing (CpG) oligonucleotides has been found to increase CTL responses 10- to 100-fold (see, e.g., Davila and Celis, J. Immunol. 165:539-547 ( 2000)).

Ved immunisering med en peptid-blanding i henhold til oppfinnelsen, via injeksjon, aerosol, oral, transdermal, transmukosal, intrapleural, intratekal eller andre egnede ruter, responderer immunsystemet til verten til vaksinen ved å produsere store mengder av CTL’er og/eller HTL’er spesifikke for det ønskede antigenet. Følgelig blir verten i det minste delvis immun mot senere utvikling av celler som uttrykker eller overuttrykker PSCA-antigen eller oppnår i det minste en viss terapeutisk fordel når antigenet ble tumor-assosiert. Upon immunization with a peptide mixture according to the invention, via injection, aerosol, oral, transdermal, transmucosal, intrapleural, intrathecal or other suitable routes, the immune system of the host responds to the vaccine by producing large amounts of CTLs and/or HTLs 'are specific for the desired antigen. Accordingly, the host becomes at least partially immune to later development of cells expressing or overexpressing PSCA antigen or at least achieves some therapeutic benefit when the antigen becomes tumor-associated.

I noen utførelsesformer kan det være ønskelig å kombinere klasse I peptidkomponentene med komponenter som induserer eller letter nøytralisering av antistoff og eller hjelper T-celle-responser rettet mot mål-antigenet. En foretrukket utførelsesform av en slik blanding omfatter klasse I og klasse II-epitoper i henhold til oppfinnelsen. En alternativ utførelsesform av en slik blanding omfatter en klasse I og/eller klasse II-epitop i henhold til oppfinnelsen, sammen med en kryssreaktiv HTL-epitop slik som PADRE™ (Epimmune, San Diego, CA)-molekyl (beskrevet f.eks., i U.S. Patent nummer 5,736,142). In some embodiments, it may be desirable to combine the class I peptide components with components that induce or facilitate antibody neutralization and or assist T-cell responses directed against the target antigen. A preferred embodiment of such a mixture comprises class I and class II epitopes according to the invention. An alternative embodiment of such a mixture comprises a class I and/or class II epitope according to the invention, together with a cross-reactive HTL epitope such as the PADRE™ (Epimmune, San Diego, CA) molecule (described e.g. , in U.S. Patent No. 5,736,142).

En vaksine ifølge oppfinnelsen kan også omfatte antigenpresenterende celler (APC), slik som dendrittiske celler (DC), som en konstituent for å presentere peptider ifølge oppfinnelsen. Vaksineblandinger kan dannes in vitro, etter dendrittisk celle mobilisering og høsting, hvorved lasting av dendrittiske celler forekommer in vitro. For eksempel blir dendrittiske celler transfektert, f.eks., med et minigen i henhold til oppfinnelsen eller blir pulset med peptider. Den dendrittiske cellen kan deretter administreres til en pasient for å fremkalle immunresponser in vivo. Vaksineblandinger, enten DNA- eller peptid-baserte, kan også administreres in vivo i kombinasjon med dendrittisk celle mobilisering hvorved lasting av dendrittiske celler finner sted in vivo. A vaccine according to the invention may also comprise antigen-presenting cells (APC), such as dendritic cells (DC), as a constituent for presenting peptides according to the invention. Vaccine mixtures can be formed in vitro, after dendritic cell mobilization and harvesting, whereby loading of dendritic cells occurs in vitro. For example, dendritic cells are transfected, for example, with a minigene according to the invention or are pulsed with peptides. The dendritic cell can then be administered to a patient to elicit immune responses in vivo. Vaccine mixtures, either DNA- or peptide-based, can also be administered in vivo in combination with dendritic cell mobilization whereby loading of dendritic cells takes place in vivo.

Foretrukket blir de følgende prinsippene anvendt ved seleksjon av en rekke av epitoper for inkludering i en polyepitop-blanding for anvendelse i en vaksine eller for å selektere atskilte epitoper som skal omfattes i en vaksine og/eller som skal kodes for av nukleinsyrer slik som et minigen. Det er foretrukket at hvert av de følgende prinsippene blir balansert for å utføre seleksjonen. De multiple epitopene som skal inkorporeres i en gitt vaksineblanding kan være, men trenger ikke være, påfølgende i sekvens i det native antigenet fra hvilket epitopene er avledet. Preferably, the following principles are used in the selection of a number of epitopes for inclusion in a polyepitope mixture for use in a vaccine or to select distinct epitopes to be included in a vaccine and/or to be encoded by nucleic acids such as a minigene . It is preferred that each of the following principles be balanced in order to perform the selection. The multiple epitopes to be incorporated into a given vaccine composition may, but need not be, consecutive in sequence in the native antigen from which the epitopes are derived.

1.) Epitoper blir valgt ut som, ved administrering, etterligner immunresponser som er observert å være korrelert med tumor utskilling. For HLA Klasse I omfatter dette 3-4 epitoper som kommer fra minst ett tumor-assosiert antigen (TAA). For HLA Klasse II blir et lignende rationale anvendt; igjen blir 3-4 epitoper valgt fra minst én TAA (se f.eks., Rosenberg et al., Science 278:1447-1450). Epitoper fra én TAA kan anvendes i kombinasjon med epitoper fra én eller flere ytterligere TAAs for å produsere en vaksine som målsøker tumorer med varierende ekspresjonsmønstre av ofte uttrykte TAA’er 1.) Epitopes are selected that, upon administration, mimic immune responses observed to be correlated with tumor shedding. For HLA Class I, this includes 3-4 epitopes that come from at least one tumor-associated antigen (TAA). For HLA Class II, a similar rationale is applied; again, 3-4 epitopes are selected from at least one TAA (see, e.g., Rosenberg et al., Science 278:1447-1450). Epitopes from one TAA can be used in combination with epitopes from one or more additional TAAs to produce a vaccine that targets tumors with varying expression patterns of commonly expressed TAAs

2.) Epitoper blir valgt ut som har den ønskede bindingsaffiniteten etablert til å være korrelert med immunogenisitet: for HLA Klasse I en IC50 på 500 nM eller mindre, ofte 200 nM eller mindre; og for Klasse II en IC50 på 1000 nM eller mindre. 2.) Epitopes are selected that have the desired binding affinity established to be correlated with immunogenicity: for HLA Class I an IC50 of 500 nM or less, often 200 nM or less; and for Class II an IC50 of 1000 nM or less.

3.) Tilstrekkelig supermotiv-bærende peptider eller en tilstrekkelig array av allel-spesifikke motiv-bærende peptider, blir valgt, hvilket gir bred populasjons dekning. For eksempel er det foretrukket å ha minst 80% populasjons dekning. En Monte Carlo-analyse, en statistisk evaluering kjent på området, kan anvendes for å bedømme bredden eller redundansen av, populasjons dekning. 3.) Sufficient supermotif-bearing peptides or a sufficient array of allele-specific motif-bearing peptides are selected, providing broad population coverage. For example, it is preferred to have at least 80% population coverage. A Monte Carlo analysis, a statistical evaluation known in the art, can be used to assess the breadth or redundancy of population coverage.

4.) Ved selektering av epitoper fra kreft-relaterte antigener er det ofte anvendelig å selektere analoger fordi pasienten kan ha utviklet toleranse mot den native epitopen. 4.) When selecting epitopes from cancer-related antigens, it is often useful to select analogues because the patient may have developed tolerance to the native epitope.

5.) Av spesiell relevans er epitoper referert til som “nested epitoper.” Nested epitoper forekommer hvor minst to epitoper overlapper i en gitt peptidsekvens. En nested peptidsekvens kan omfatte B-celle, HLA klasse I og/eller HLA klasse II-epitoper. Når nested epitoper tilveiebringes, er et generelt mål å gi det største antall epitoper pr. sekvens. Følgelig er ett aspekt å unngå å tilveiebringe et peptid som er noe lengre enn amino-terminalen av den aminoterminale epitopen og karboksyl-terminalen av den karboksylterminale epitopen i peptidet. Når det tilveiebringes en multi-epitopisk sekvens, slik som en sekvens omfattende nested epitoper, er det generelt viktig å screene sekvensen for å forsikre at den ikke har patologiske eller andre skadelige biologiske egenskaper. 5.) Of particular relevance are epitopes referred to as “nested epitopes.” Nested epitopes occur where at least two epitopes overlap in a given peptide sequence. A nested peptide sequence may comprise B cell, HLA class I and/or HLA class II epitopes. When nested epitopes are provided, a general goal is to provide the largest number of epitopes per sequence. Accordingly, one aspect is to avoid providing a peptide that is somewhat longer than the amino-terminus of the amino-terminal epitope and the carboxyl-terminus of the carboxyl-terminal epitope in the peptide. When providing a multi-epitopic sequence, such as a sequence comprising nested epitopes, it is generally important to screen the sequence to ensure that it does not have pathological or other deleterious biological properties.

6.) Dersom et polyepitop protein blir fremstilt eller ved dannelse av et minigen, er et formål å frembringe det minste peptidet som omfatter epitopene av interesse. Dette prinsippet er likt, om ikke det samme, som det anvendt ved selektering av et peptid omfattende nested epitoper. Imidlertid, med et kunstig polyepitop peptid, blir målet med hensyn til minimering av størrelsen balansert mot behovet for å integrere hvilke som helst spacer-sekvenser mellom epitoper i det poly epitopiske proteinet. Spacer-aminosyrerester kan for eksempel innføres for å unngå sammenføyende (”junctional”) epitoper (en epitop gjenkjent av immunsystemet, ikke til stede i mål-antigenet og kun dannet ved den kunstige sammenstillingen av epitoper) eller for å lette kløyving mellom epitoper og derved fremme epitop-presentasjon. Sammenføyende epitoper skulle generelt unngås fordi mottageren kan frembringe en immunrespons mot den ikke-native epitopen. Av spesiell viktighet er en junctional epitop som er en “dominant epitop.” En dominant epitop kan føre til en slik ivrig respons at immunresponser mot andre epitoper blir redusert eller undertrykt. 6.) If a polyepitope protein is produced or by forming a minigene, an aim is to produce the smallest peptide that includes the epitopes of interest. This principle is similar, if not the same, as that used in selecting a peptide comprising nested epitopes. However, with an artificial polyepitope peptide, the goal of minimizing size is balanced against the need to integrate any spacer sequences between epitopes in the polyepitopic protein. Spacer amino acid residues can, for example, be introduced to avoid junctional epitopes (an epitope recognized by the immune system, not present in the target antigen and only formed by the artificial assembly of epitopes) or to facilitate cleavage between epitopes and thereby promote epitope presentation. Joining epitopes should generally be avoided because the recipient may mount an immune response against the non-native epitope. Of particular importance is a junctional epitope that is a "dominant epitope." A dominant epitope can lead to such an avid response that immune responses against other epitopes are reduced or suppressed.

7.) Hvor sekvensene av multiple varianter av samme målprotein er til stede, kan potensielle peptid-epitoper også velges på grunnlag av deres bevaring. For eksempel kan et kriterium for konservering definere at hele sekvensen av et HLA klasse I bindingspeptid eller hele 9-mer kjernen av et klasse II bindingspeptid skal være konservert i en angitt prosentdel av sekvensene evaluert for et spesifikt protein-antigen. 7.) Where the sequences of multiple variants of the same target protein are present, potential peptide epitopes can also be selected on the basis of their conservation. For example, a criterion for conservation may define that the entire sequence of an HLA class I binding peptide or the entire 9-mer core of a class II binding peptide shall be conserved in a specified percentage of the sequences evaluated for a specific protein antigen.

X.C.1. Minigen-vaksiner X.C.1. Minigen vaccines

Flere forskjellige metoder er tilgjengelig hvilke tillater samtidig levering av multiple epitoper. Nukleinsyrer som koder for peptidene ifølge oppfinnelsen er en spesielt anvendelig utførelsesform ifølge oppfinnelsen. Epitoper for inkludering i et minigen er fortrinnsvis valgt i henhold til retningslinjene angitt i det foregående avsnittet. En foretrukket metode for administrering av nukleinsyrer som koder for peptidene ifølge oppfinnelsen anvender minigenkonstruksjoner som koder for et peptid omfattende én eller multiple epitoper ifølge oppfinnelsen. Several different methods are available which allow simultaneous delivery of multiple epitopes. Nucleic acids that code for the peptides according to the invention are a particularly applicable embodiment according to the invention. Epitopes for inclusion in a minigene are preferably selected according to the guidelines set forth in the preceding paragraph. A preferred method for administering nucleic acids that encode the peptides according to the invention uses minigene constructs that encode a peptide comprising one or multiple epitopes according to the invention.

Anvendelse av multi-epitop minigener er beskrevet nedenfor og i, Ishioka et al., J. Immunol.162:3915-3925, 1999; An, L. og Whitton, J. L., J. Virol.71:2292, 1997; Thomson, S. A. et al., J. Immunol.157:822, 1996; Whitton, J. L. et al., J. Virol. 67:348, 1993; Hanke, R. et al., Vaccine 16:426, 1998. For eksempel kan et multi-epitop DNA-plasmid som koder for supermotiv- og/eller motiv-bærende epitoper avledet PSCA, PADRE™ universell hjelper T-celle-epitop eller multiple HTL epitoper fra PSCA (se f.eks., Tabellene V-XVIII og XXII til LI), og en endoplasmatisk retikulum-translokasjon signalsekvens konstrueres. En vaksine kan også omfatte epitoper som er avledet fra andre TAA’er. Use of multi-epitope minigenes is described below and in, Ishioka et al., J. Immunol. 162:3915-3925, 1999; An, L. and Whitton, J.L., J. Virol. 71:2292, 1997; Thomson, S.A. et al., J. Immunol. 157:822, 1996; Whitton, J.L. et al., J. Virol. 67:348, 1993; Hanke, R. et al., Vaccine 16:426, 1998. For example, a multi-epitope DNA plasmid encoding supermotif and/or motif-bearing epitopes derived from PSCA, PADRE™ universal helper T-cell epitope or multiple HTL epitopes from PSCA (see, e.g., Tables V-XVIII and XXII through LI), and an endoplasmic reticulum translocation signal sequence is constructed. A vaccine may also include epitopes derived from other TAAs.

Immunogenisiteten av et multi-epitop minigen kan bekreftes i transgene mus for å bedømme størrelsen av CTL induksjonsresponser mot epitopene testet. Videre kan immunogenisiteten av DNA-kodete epitoper in vivo være korrelert med in vitro responsene av spesifikke CTL-linjer mot målceller transfektert med DNA-plasmidet. Følgelig kan disse forsøkene vise at minigenet tjener til å både: 1.) generere en CTL-respons og 2.) at de induserte CTL’ene gjenkjente celler som uttrykker de kodede epitopene. The immunogenicity of a multi-epitope minigene can be confirmed in transgenic mice to assess the magnitude of CTL induction responses against the epitopes tested. Furthermore, the immunogenicity of DNA-encoded epitopes in vivo may be correlated with the in vitro responses of specific CTL lines against target cells transfected with the DNA plasmid. Consequently, these experiments can show that the minigene serves to both: 1.) generate a CTL response and 2.) that the induced CTLs recognized cells expressing the encoded epitopes.

For eksempel for å skape en DNA-sekvens som koder for de valgte epitopene (minigen) for ekspresjon i humane celler, kan aminosyresekvensene av epitopene bli revers translatert. En tabell over human kodonbruk kan anvendes for å veilede valg av kodon for hver aminosyre. Disse epitop-kodende DNA-sekvensene kan være direkte tilgrensende, slik at når translatert, blir en kontinuerlig polypeptidsekvens dannet. For å optimalisere ekspresjon og/eller immunogenisitet, kan ytterligere elementer innføres i minigen-modellen. For example, to create a DNA sequence encoding the selected epitopes (minigene) for expression in human cells, the amino acid sequences of the epitopes can be reverse translated. A table of human codon usage can be used to guide codon selection for each amino acid. These epitope-encoding DNA sequences may be directly contiguous, so that when translated, a continuous polypeptide sequence is formed. To optimize expression and/or immunogenicity, additional elements can be introduced into the minigene model.

Eksempler på aminosyresekvenser som kan bli revers translatert og omfattet i minigensekvensen omfatter: HLA klasse I-epitoper, HLA klasse II-epitoper, antistoffepitoper, en ubiquitinering signalsekvens og/eller et endoplasmatisk retikulum målrettings-signal. I tillegg kan HLA-presentasjon av CTL og HTL-epitoper forbedres ved å inkludere syntetiske (f.eks. poly-alanin) eller naturlig forekommende flankerende sekvenser i nabostilling til CTL eller HTL-epitopene; disse større peptidene omfattende epitopen(e) er innenfor omfanget av oppfinnelsen. Examples of amino acid sequences that can be reverse translated and included in the minigene sequence include: HLA class I epitopes, HLA class II epitopes, antibody epitopes, a ubiquitination signal sequence and/or an endoplasmic reticulum targeting signal. In addition, HLA presentation of CTL and HTL epitopes can be enhanced by including synthetic (eg, poly-alanine) or naturally occurring flanking sequences adjacent to the CTL or HTL epitopes; these larger peptides comprising the epitope(s) are within the scope of the invention.

Minigensekvensen kan omdannes til DNA ved å sette sammen oligonukleotider som koder for pluss og minus-trådene av minigenet. The minigene sequence can be converted to DNA by assembling oligonucleotides that code for the plus and minus strands of the minigene.

Overlappende oligonukleotider (30-100 baser lang) kan syntetiseres, fosforyleres, renses og hybridiseres under passende betingelser ved anvendelse av velkjente teknikker. Endene av oligonukleotidene kan forbindes, for eksempel ved anvendelse av T4 DNA ligase. Dette syntetiske minigenet, som koder for epitop polypeptidet, kan deretter klones inn i en ønsket ekspresjonsvektor. Overlapping oligonucleotides (30-100 bases long) can be synthesized, phosphorylated, purified and hybridized under appropriate conditions using well known techniques. The ends of the oligonucleotides can be connected, for example by using T4 DNA ligase. This synthetic minigene, which codes for the epitope polypeptide, can then be cloned into a desired expression vector.

Standard reguleringssekvenser velkjent for fagfolk på området er foretrukket omfattet i vektoren for å sikre ekspresjon i målcellene. Mange vektorelementer er ønskelige: en promoter med et nedstrøms kloningssete for minigen-insersjon; et polyadenyleringssignal for effektiv transkripsjonsterminering; et E. coli replikasjonsorigo; og en E. coli selekterbar markør (f.eks., ampicillin eller kanamycin-resistens). En rekke promotere kan anvendes for dette formål, f.eks., den humane cytomegalovirus (hCMV)-promoteren. Se, f.eks., U.S. Patenter nr. 5,580,859 og 5,589,466 for andre egnede promotersekvenser. Standard regulatory sequences well known to those skilled in the art are preferably included in the vector to ensure expression in the target cells. Many vector elements are desirable: a promoter with a downstream cloning site for minigene insertion; a polyadenylation signal for efficient transcription termination; an E. coli origin of replication; and an E. coli selectable marker (eg, ampicillin or kanamycin resistance). A variety of promoters can be used for this purpose, eg, the human cytomegalovirus (hCMV) promoter. See, e.g., U.S. Patents Nos. 5,580,859 and 5,589,466 for other suitable promoter sequences.

Ytterligere vektormodifikasjoner kan være ønsket for å optimalisere minigenekspresjon og immunogenisitet. I noen tilfeller er introns nødvendig for effektiv genekspresjon og ett eller flere syntetiske eller naturlig forekommende introner kunne inkorporeres i den transkriberte regionen av minigenet. Inklusjonen av mRNA stabiliseringssekvenser og sekvenser for replikasjon i mammalske celler kan også tas i betraktning for å øke minigenekspresjon. Additional vector modifications may be desired to optimize minigene expression and immunogenicity. In some cases, introns are required for efficient gene expression and one or more synthetic or naturally occurring introns could be incorporated into the transcribed region of the minigene. The inclusion of mRNA stabilization sequences and sequences for replication in mammalian cells can also be considered to increase minigene expression.

Straks en ekspresjonsvektor er valgt, blir minigenet klonet inn i polylinkerregionen nedstrøms for promoteren. Dette plasmidet blir transformert inn i en passende E. coli-stamme og DNA blir fremstilt ved anvendelse av standardteknikker. Orienteringen og DNA-sekvensen av minigenet, så vel som alle andre elementer omfattet i vektoren, blir bekreftet ved anvendelse av restriksjonskartlegging og DNA-sekvensanalyse. Bakterieceller som inneholder det korrekte plasmidet kan lagres som en hoved-cellebank og en drifts-cellebank. As soon as an expression vector is chosen, the minigene is cloned into the polylinker region downstream of the promoter. This plasmid is transformed into an appropriate E. coli strain and DNA is prepared using standard techniques. The orientation and DNA sequence of the minigene, as well as any other elements contained in the vector, are confirmed using restriction mapping and DNA sequence analysis. Bacterial cells containing the correct plasmid can be stored as a master cell bank and an operational cell bank.

I tillegg synes immunstimulerende sekvenser (ISSs eller CpGs) å spille en rolle i immunogenisiteten av DNA-vaksiner. Disse sekvensene kan omfattes i vektoren, utenfor den minigen-kodende sekvensen, om ønsket for å forbedre immunogenisitet. In addition, immunostimulatory sequences (ISSs or CpGs) appear to play a role in the immunogenicity of DNA vaccines. These sequences can be included in the vector, outside of the minigene coding sequence, if desired to improve immunogenicity.

I noen utførelsesformer kan en bi-cistronisk ekspresjonsvektor som tillater produksjon av både de minigen-kodete epitopene og et andre protein (inkludert for å øke eller redusere immunogenisitet) anvendes. Eksempler på proteiner eller polypeptider som fordelaktig kunne øke immunresponsen dersom ko-uttrykt omfatter cytokiner (f.eks., IL-2, IL-12, GM-CSF), cytokin-induserende molekyler (f.eks., LeIF), kostimulatoriske molekyler eller for HTL responser, pan-DR bindingsproteiner (PADRE™, Epimmune, San Diego, CA). Hjelper (HTL)-epitoper kan være bundet til intracellulære målrettings-signaler og uttrykkes atskilt fra uttrykte CTL-epitoper; dette tillater retning av HTL-epitopene til et cellekammer forskjellig fra det for CTL-epitopene. Om nødvendig kunne dette lette mer effektiv innføring av HTL-epitoper inn i HLA klasse II reaksjonsveien, hvilket derved forbedrer HTL-induksjon. I motsetning til HTL eller CTL-induksjon, kan spesifikk reduksjon av immunresponsen ved ko-ekspresjon av immunosuppressive molekyler (f.eks. TGF-β) være fordelaktig ved visse sykdommer. In some embodiments, a bi-cistronic expression vector that allows production of both the minigene-encoded epitopes and a second protein (included to increase or decrease immunogenicity) may be used. Examples of proteins or polypeptides that could advantageously enhance the immune response if co-expressed include cytokines (eg, IL-2, IL-12, GM-CSF), cytokine-inducing molecules (eg, LeIF), costimulatory molecules or for HTL responses, pan-DR binding proteins (PADRE™, Epiimmune, San Diego, CA). Helper (HTL) epitopes can be bound to intracellular targeting signals and expressed separately from expressed CTL epitopes; this allows targeting of the HTL epitopes to a cell compartment different from that of the CTL epitopes. If necessary, this could facilitate more efficient introduction of HTL epitopes into the HLA class II response pathway, thereby enhancing HTL induction. In contrast to HTL or CTL induction, specific reduction of the immune response by co-expression of immunosuppressive molecules (eg TGF-β) may be beneficial in certain diseases.

Terapeutiske mengder av plasmid-DNA kan produseres for eksempel ved fermentering i E. coli, fulgt av rensing. Alikvoter fra drifts-cellebanken blir anvendt til å inokulere vekstmedium og dyrkes til metning i rystekolber eller en bioreaktor i henhold til velkjente teknikker. Plasmid-DNA kan renses ved anvendelse av standard biosepareringsteknologier slik som fastfase anionbytter-resiner levert av QIAGEN, Inc. (Valencia, California). Om nødvendig kan supertvunnet DNA isoleres fra de åpne sirkulære og lineære formene ved anvendelse av gelelektroforese eller andre metoder. Therapeutic amounts of plasmid DNA can be produced, for example, by fermentation in E. coli, followed by purification. Aliquots from the operating cell bank are used to inoculate growth medium and grown to saturation in shake flasks or a bioreactor according to well-known techniques. Plasmid DNA can be purified using standard bioseparation technologies such as solid phase anion exchange resins supplied by QIAGEN, Inc. (Valencia, California). If necessary, supercoiled DNA can be isolated from the open circular and linear forms using gel electrophoresis or other methods.

Renset plasmid-DNA kan fremstilles for injeksjon ved anvendelse av en rekke formuleringer. Den enkleste av disse er rekonstituering av lyofilisert DNA i steril fosfatbuffer saltoppløsning (PBS). Denne metoden, kjent som "nakent DNA," blir for tiden anvendt for intramuskulær (IM) administrering i kliniske forsøk. Purified plasmid DNA can be prepared for injection using a variety of formulations. The simplest of these is the reconstitution of lyophilized DNA in sterile phosphate buffered saline (PBS). This method, known as "naked DNA," is currently being used for intramuscular (IM) administration in clinical trials.

For å maksimere de immunoterapeutiske effektene av minigen DNA-vaksiner, kan en alternativ metode for formulering av renset plasmid-DNA være ønskelig. En rekke metoder er beskrevet og nye teknikker kan bli tilgjengelige. Kationiske lipider, glykolipider og fusogeniske liposomer kan også anvendes i formuleringen (se f.eks., som beskrevet av WO 93/24640; Mannino & Gould-Fogerite, BioTechniques 6(7): 682 (1988); U.S. Pat nr.5,279,833; WO 91/06309; og Felgner, et al., Proc. Nat’l Acad. Sci. USA 84:7413 (1987). I tillegg kunne peptider og forbindelser referert til samlet som beskyttende, interaktive, ikkekondenserende forbindelser (PINC) også bli kompleksert til renset plasmid-DNA for å påvirke variabler slik som stabilitet, intramuskulær dispersjon eller trafficking til spesifikke organer eller celletyper. To maximize the immunotherapeutic effects of minigene DNA vaccines, an alternative method of formulating purified plasmid DNA may be desirable. A number of methods are described and new techniques may become available. Cationic lipids, glycolipids and fusogenic liposomes can also be used in the formulation (see, e.g., as described by WO 93/24640; Mannino & Gould-Fogerite, BioTechniques 6(7): 682 (1988); U.S. Pat. No. 5,279,833; WO 91/06309; and Felgner, et al., Proc. Nat'l Acad. Sci. USA 84:7413 (1987). In addition, peptides and compounds referred to collectively as protective, interactive, non-condensing compounds (PINCs) could also be complexed to purified plasmid DNA to influence variables such as stability, intramuscular dispersion or trafficking to specific organs or cell types.

Målcelle sensibilisering kan anvendes som en funksjonell analyse for ekspresjon og HLA klasse I-presentasjon av minigen-kodete CTL-epitoper. For eksempel blir plasmid-DNA innført i en mammalsk cellelinje som er egnet som et mål for standard CTL krom-frigjøringsanalyse. Transfeksjonsmetoden anvendt vil være avhengig av den endelige formuleringen. Elektroporering kan anvendes for "nakent" DNA, mens kationiske lipider tillater direkte in vitro transfeksjon. Et plasmid som uttrykker grønt fluorescerende protein (GFP) kan ko-transfekteres for å tillate anrikning av transfekterte celler ved anvendelse av fluorescens-aktivert celle-sortering (FACS). Disse cellene blir deretter krom-51 (<51>Cr)-merket og anvendt som målceller for epitop-spesifikke CTL linjer; cytolyse, detektert ved <51>Cr frigjøring, indikerer både produksjon av og HLA-presentasjon av, minigen-kodete CTL-epitoper. Ekspresjon av HTL-epitoper kan evalueres på analog måte ved anvendelse av forsøk for å bedømme HTL-aktivitet. Target cell sensitization can be used as a functional assay for expression and HLA class I presentation of minigene-encoded CTL epitopes. For example, plasmid DNA is introduced into a mammalian cell line suitable as a target for the standard CTL chromium release assay. The transfection method used will depend on the final formulation. Electroporation can be used for "naked" DNA, while cationic lipids allow direct in vitro transfection. A plasmid expressing green fluorescent protein (GFP) can be co-transfected to allow enrichment of transfected cells using fluorescence-activated cell sorting (FACS). These cells are then chromium-51 (<51>Cr)-labeled and used as target cells for epitope-specific CTL lines; cytolysis, detected by <51>Cr release, indicates both production of, and HLA presentation of, minigene-encoded CTL epitopes. Expression of HTL epitopes can be evaluated analogously using assays to assess HTL activity.

In vivo immunogenisitet er en andre metode for funksjonell testing av minigen DNA-formuleringer. Transgene mus som uttrykker passende humane HLA-proteiner blir immunisert med DNA-produktet. Dosen og administreringsvei er formuleringsavhengig (f.eks., IM for DNA i PBS, intraperitoneal (i.p.) for lipidkompleksert DNA). Tjueen dager etter immunisering, blir splenocytter høstet og restimulert for én uke i nærvær av peptider som koder for hver epitop som testes. Deretter blir, for CTL-effektorceller, analyser utført for cytolyse av peptid-lastede, <51>Cr-merkede målceller ved anvendelse av standardteknikker. Lysering av målceller som ble sensibilisert ved HLA lastet med peptidepitoper, korresponderende til minigen-kodete epitoper, demonstrerer DNA-vaksinefunksjon for in vivo induksjon av CTL’er. Immunogenisitet av HTL-epitoper blir bekreftet i transgene mus på analog måte. In vivo immunogenicity is a second method for functional testing of minigene DNA formulations. Transgenic mice expressing appropriate human HLA proteins are immunized with the DNA product. The dose and route of administration are formulation dependent (eg, IM for DNA in PBS, intraperitoneal (i.p.) for lipid complexed DNA). Twenty-one days after immunization, splenocytes are harvested and restimulated for one week in the presence of peptides encoding each epitope tested. Then, for CTL effector cells, assays are performed for cytolysis of peptide-loaded, <51>Cr-labeled target cells using standard techniques. Lysis of target cells sensitized by HLA loaded with peptide epitopes corresponding to minigene-encoded epitopes demonstrates DNA vaccine function for in vivo induction of CTLs. Immunogenicity of HTL epitopes is confirmed in transgenic mice in an analogous manner.

Alternativt kan nukleinsyrene administreres ved anvendelse av ballistisk levering som beskrevet, for eksempel, i U.S. Patent nr.5,204,253. Ved anvendelse av denne teknikken blir partikler utgjort utelukkende av DNA administrert. I en ytterligere alternativ utførelsesform kan DNA være adherert til partikler, slik som gullpartikler. Alternatively, the nucleic acids can be administered using ballistic delivery as described, for example, in U.S. Pat. Patent No. 5,204,253. Using this technique, particles composed entirely of DNA are administered. In a further alternative embodiment, the DNA may be adhered to particles, such as gold particles.

Minigener kan også leveres ved anvendelse av andre bakterielle eller virale leveringssystemer velkjent på området, f.eks., en ekspresjonskonstruksjon som koder for epitoper ifølge oppfinnelsen kan innføres i en viral vektor slik som vaccinia. Minigenes can also be delivered using other bacterial or viral delivery systems well known in the art, for example, an expression construct encoding epitopes according to the invention can be introduced into a viral vector such as vaccinia.

X.C.2. Kombinasjoner av CTL-peptider med hjelperpeptider Vaksineblandinger omfattende CTL-peptider ifølge oppfinnelsen kan modifiseres, f.eks., analog, for å gi ønskede egenskaper, slik som forbedret serum halveringstid, bredere populasjons dekning eller forbedret immunogenisitet. X.C.2. Combinations of CTL peptides with helper peptides Vaccine compositions comprising CTL peptides according to the invention can be modified, e.g., analogously, to provide desired properties, such as improved serum half-life, wider population coverage or improved immunogenicity.

For eksempel kan evnen av et peptid til å indusere CTL-aktivitet forbedres ved å koble peptidet til en sekvens som inneholder minst én epitop som er i stand til å indusere en T-hjelpercelle-respons. Selv om et CTL-peptid kan være direkte bundet til et T-hjelperpeptid, er CTL-epitop/HTL-epitop konjugater ofte bundet av et spacermolekyl. Spaceren er typisk omfattet av relativt små, nøytrale molekyler, slik som aminosyrer eller aminosyre-mimetika, som er hovedsakelig uladet under fysiologiske betingelser. Spacerene er typisk valgt fra, f.eks., Ala, Gly eller andre nøytrale spacere av ikke-polare aminosyrer eller nøytrale polare aminosyrer. Det vil forstås at spaceren som eventuelt er til stede ikke trenger å være utgjort av samme rester og kan således være en hetero- eller homo-oligomer. Når den er til stede vil spaceren vanligvis være minst én eller to rester, mer vanlig tre til seks rester og noen ganger 10 eller flere rester. CTL-peptidepitopen kan være bundet til T-hjelper peptidepitopen enten direkte eller gjennom en spacer enten ved den amino eller karboksyterminale enden av CTL-peptidet. Amino-terminalen av enten det immunogene peptidet eller T-hjelper peptidet kan acyleres. For example, the ability of a peptide to induce CTL activity can be enhanced by linking the peptide to a sequence containing at least one epitope capable of inducing a T helper cell response. Although a CTL peptide can be directly bound to a T-helper peptide, CTL-epitope/HTL-epitope conjugates are often bound by a spacer molecule. The spacer is typically comprised of relatively small, neutral molecules, such as amino acids or amino acid mimetics, which are mainly uncharged under physiological conditions. The spacers are typically selected from, e.g., Ala, Gly or other neutral spacers of non-polar amino acids or neutral polar amino acids. It will be understood that the spacer that may be present need not be made up of the same residues and can thus be a hetero- or homo-oligomer. When present, the spacer will usually be at least one or two residues, more commonly three to six residues and sometimes 10 or more residues. The CTL peptide epitope can be linked to the T helper peptide epitope either directly or through a spacer either at the amino or carboxy terminal end of the CTL peptide. The amino terminus of either the immunogenic peptide or the T-helper peptide can be acylated.

HTL peptid-epitoper kan også modifiseres for å endre deres biologiske egenskaper. For eksempel kan de modifiseres til å omfatte D-aminosyrer for å øke deres resistens mot proteaser og således forlenge deres halveringstid i serum eller de kan konjugeres til andre molekyler slik som lipider, proteiner, karbohydrater og lignende for å øke deres biologiske aktivitet. For eksempel kan et T-hjelperpeptid kan være konjugert til én eller flere palmitinsyrekjeder ved enten de amino eller karboksyterminale endene. HTL peptide epitopes can also be modified to alter their biological properties. For example, they can be modified to include D-amino acids to increase their resistance to proteases and thus extend their half-life in serum or they can be conjugated to other molecules such as lipids, proteins, carbohydrates and the like to increase their biological activity. For example, a T-helper peptide may be conjugated to one or more palmitic acid chains at either the amino or carboxy terminal ends.

X.C.3. Kombinasjoner av CTL-peptider med T-celle priming midler X.C.3. Combinations of CTL peptides with T-cell priming agents

I noen utførelsesformer kan det være ønskelig å inkludere i de farmasøytiske blandingene ifølge oppfinnelsen minst én komponent som primer B-lymfocytter eller T-lymfocytter. Lipider er identifisert som midler som er i stand til å prime CTL in vivo. For eksempel kan palmitinsyrerester være bundet til ε-og αaminogruppene av en lysinrest og deretter bundet, f.eks., gjennom én eller flere forbindende rester slik som Gly, Gly-Gly-, Ser, Ser-Ser eller lignende, til et immunogent peptid. Det lipiderte peptidet kan deretter administreres enten direkte i en micelle eller partikkel, innført i et liposom eller emulgert i en adjuvans, f.eks., incomplete Freund's adjuvans. I en foretrukket utførelsesform, omfatter en spesielt effektiv immunogen blanding palmitinsyre bundet til ε-og α- aminogrupper av Lys, som er tilknyttet gjennom sammenkjeding, f.eks., Ser-Ser, til den amino-terminale enden av det immunogene peptidet. In some embodiments, it may be desirable to include in the pharmaceutical mixtures according to the invention at least one component that primes B-lymphocytes or T-lymphocytes. Lipids have been identified as agents capable of priming CTL in vivo. For example, palmitic acid residues can be attached to the ε- and α-amino groups of a lysine residue and then attached, for example, through one or more connecting residues such as Gly, Gly-Gly-, Ser, Ser-Ser or the like, to an immunogenic peptide . The lipidated peptide can then be administered either directly in a micelle or particle, incorporated into a liposome or emulsified in an adjuvant, eg, incomplete Freund's adjuvant. In a preferred embodiment, a particularly effective immunogenic composition comprises palmitic acid bound to ε- and α- amino groups of Lys, which are linked through linkage, e.g., Ser-Ser, to the amino-terminal end of the immunogenic peptide.

Som et annet eksempel på lipid priming av CTL-responser, kan E. coli lipoproteiner, slik som tripalmitoyl-S-glycerylcysteinlyseryl-serin (P3CSS) anvendes for å prime virus-spesifikk CTL når kovalent bundet til et passende peptid (se f.eks., Deres, et al., Nature 342:561, 1989). Peptider ifølge oppfinnelsen kan kobles til P3CSS, for eksempel og lipopeptidet administreres til et individ for å prime spesifikt en immunrespons mot mål-antigenet. Videre, fordi induksjon av nøytraliserende antistoffer også kan bli primet med P3CSS-konjugerte epitoper, kan to slike blandinger kombineres for å mer effektivt fremkalle både humorale og celle-medierte responser. As another example of lipid priming of CTL responses, E. coli lipoproteins, such as tripalmitoyl-S-glycerylcysteine lyseryl-serine (P3CSS) can be used to prime virus-specific CTL when covalently bound to an appropriate peptide (see e.g. ., Deres, et al., Nature 342:561, 1989). Peptides according to the invention can be linked to P3CSS, for example, and the lipopeptide administered to an individual to specifically prime an immune response against the target antigen. Furthermore, because induction of neutralizing antibodies can also be primed with P3CSS-conjugated epitopes, two such mixtures can be combined to more effectively elicit both humoral and cell-mediated responses.

X.C.4. Vaksineblandinger omfattende DC pulset med CTL og/eller HTL-peptider X.C.4. Vaccine mixtures comprising DC pulsed with CTL and/or HTL peptides

En utførelsesform av en vaksineblanding i henhold til oppfinnelsen omfatter ex vivo administrering av en cocktail av epitop-bærende peptider mot PBMC eller isolert DC derfra, fra pasientens blod. Et farmasøytisk middel for å lette høsting av DC kan anvendes, slik som Progenipoietin™ (Pharmacia-Monsanto, St. Louis, MO) eller GM-CSF/IL-4. Etter pulsing av DC med peptider og før reinfusjon inn i pasienter, blir DC vasket for å fjerne ubundne peptider. I denne utførelsesformen omfatter en vaksine peptid-pulsede DC’er som presenterer de pulsede peptidepitopene kompleksert med HLA-molekyler på deres overflater. An embodiment of a vaccine mixture according to the invention comprises the ex vivo administration of a cocktail of epitope-bearing peptides against PBMC or isolated DC therefrom, from the patient's blood. A pharmaceutical agent to facilitate harvest of DC can be used, such as Progenipoietin™ (Pharmacia-Monsanto, St. Louis, MO) or GM-CSF/IL-4. After pulsing DC with peptides and before reinfusion into patients, DC are washed to remove unbound peptides. In this embodiment, a vaccine comprises peptide-pulsed DCs that present the pulsed peptide epitopes complexed with HLA molecules on their surfaces.

DC kan bli pulset ex vivo med en cocktail av peptider, av hvilke noen stimulerer CTL-responser mot PSCA. Eventuelt kan et hjelper T-celle (HTL)-peptid, slik som et naturlig eller kunstig løselig avgrenset HLA Klasse II-peptid, omfattes for å lette CTL-responsen. Således blir en vaksine i henhold til oppfinnelsen anvendt for å behandle kreft som uttrykker eller overuttrykker PSCA. DC can be pulsed ex vivo with a cocktail of peptides, some of which stimulate CTL responses against PSCA. Optionally, a helper T cell (HTL) peptide, such as a natural or artificial soluble bound HLA Class II peptide, may be included to facilitate the CTL response. Thus, a vaccine according to the invention is used to treat cancer that expresses or overexpresses PSCA.

X.D.) Adoptiv immunoterapi X.D.) Adoptive immunotherapy

Antigene PSCA-relaterte peptider blir også anvendt for å fremkalle en CTL og/eller HTL-respons ex vivo. De resulterende CTL eller HTL-cellene, kan anvendes for å behandle tumorer hos pasienter som ikke responderer på andre konvensjonelle former for behandling eller ikke vil respondere på et terapeutisk vaksine-peptid eller nukleinsyre i henhold til oppfinnelsen. Ex vivo CTL eller HTL-responser på et spesielt antigen blir indusert ved å inkubere i vevskultur pasientens eller genetisk kompatible, CTL eller HTL forløperceller sammen med en kilde for antigenpresenterende celler (APC), slik som dendrittiske celler og det passende immunogene peptidet. Etter en passende inkuberingstid (typisk ca.7-28 dager), hvor forløper-cellene blir aktivert og ekspandert til effektorceller, blir cellene infusert tilbake til pasienten, hvor de vil destruere (CTL) eller lette destruering (HTL) av deres spesifikke målcelle (f.eks., en tumorcelle). Antigenic PSCA-related peptides are also used to elicit a CTL and/or HTL response ex vivo. The resulting CTL or HTL cells can be used to treat tumors in patients who do not respond to other conventional forms of treatment or will not respond to a therapeutic vaccine peptide or nucleic acid according to the invention. Ex vivo CTL or HTL responses to a particular antigen are induced by incubating in tissue culture the patient's, or genetically compatible, CTL or HTL progenitor cells together with a source of antigen-presenting cells (APC), such as dendritic cells, and the appropriate immunogenic peptide. After an appropriate incubation period (typically approx. 7-28 days), during which the precursor cells are activated and expanded into effector cells, the cells are infused back into the patient, where they will destroy (CTL) or facilitate destruction (HTL) of their specific target cell ( e.g., a tumor cell).

Transfekterte dendrittiske celler kan også anvendes som antigenpresenterende celler. Transfected dendritic cells can also be used as antigen-presenting cells.

X.E.) Administrering av vaksiner for terapeutiske eller profylaktiske formål Farmasøytiske og vaksineblandinger ifølge oppfinnelsen blir typisk anvendt for å behandle og/eller forebygge kreft som uttrykker eller overuttrykker PSCA. I terapeutiske anvendelser blir peptid og/eller nukleinsyreblandinger administrert til en pasient i en mengde tilstrekkelig til å fremkalle en effektiv B-celle, CTL og/eller HTL-respons mot antigenet og til å kurere eller i det minste delvis stanse eller saktne symptomer og/eller komplikasjoner. En mengde tilstrekkelig til å oppnå dette er definert som "terapeutisk effektiv dose." Mengder effektive for denne anvendelsen vil avhenge av, f.eks., den spesielle blandingen administrert, administreringsmetoden, stadium og alvorlighetsgraden av sykdommen som behandles, vekt og generell helsetilstand for pasienten og bedømmelse ved den ansvarlige legen. X.E.) Administration of vaccines for therapeutic or prophylactic purposes Pharmaceutical and vaccine compositions according to the invention are typically used to treat and/or prevent cancers that express or overexpress PSCA. In therapeutic applications, peptide and/or nucleic acid mixtures are administered to a patient in an amount sufficient to elicit an effective B-cell, CTL and/or HTL response against the antigen and to cure or at least partially stop or slow symptoms and/or or complications. An amount sufficient to achieve this is defined as a "therapeutically effective dose." Amounts effective for this use will depend on, e.g., the particular composition administered, the method of administration, the stage and severity of the disease being treated, the weight and general health of the patient, and the judgment of the attending physician.

For farmasøytiske blandinger blir de immunogene peptidene ifølge oppfinnelsen eller DNA som koder for dem, generelt administrert til et individ som allerede bærer en tumor som uttrykker PSCA. Peptidene eller DNA som koder for dem kan administreres individuelt eller som fusjoner av én eller flere peptidsekvenser. Pasienter kan behandles med de immunogene peptidene separat eller sammen med andre behandlinger, slik som kirurgi, som passende. For pharmaceutical compositions, the immunogenic peptides of the invention or DNA encoding them are generally administered to an individual already carrying a tumor expressing PSCA. The peptides or DNA encoding them can be administered individually or as fusions of one or more peptide sequences. Patients can be treated with the immunogenic peptides separately or in conjunction with other treatments, such as surgery, as appropriate.

For terapeutisk anvendelse skulle administrering generelt starte ved den første diagnosen av PSCA-assosiert kreft. Dette blir fulgt av boosterdoser inntil i det miste symptomer er hovedsakelig dempet og i en periode deretter. For therapeutic use, administration should generally begin at the first diagnosis of PSCA-associated cancer. This is followed by booster doses until symptoms are mainly subdued and for a period thereafter.

Utformingen av vaksinepreparatet (dvs., omfattende, men ikke begrenset til utforminger slik som peptid-cocktails, polyepitop polypeptider, minigener eller TAA-spesifikke CTL’er eller pulsede dendrittiske celler) levert til pasienten kan variere i henhold til stadium av sykdommen eller pasientens helsetilstand. For eksempel for en pasient med en tumor som uttrykker PSCA, kan en vaksine omfattende PSCA-spesifikk CTL være mer effektiv for dreping av tumorceller i pasient med avansert sykdom enn alternative utførelsesformer. The design of the vaccine preparation (ie, including but not limited to designs such as peptide cocktails, polyepitope polypeptides, minigenes or TAA-specific CTLs or pulsed dendritic cells) delivered to the patient may vary according to the stage of the disease or the state of health of the patient . For example, for a patient with a tumor expressing PSCA, a vaccine comprising PSCA-specific CTL may be more effective in killing tumor cells in the patient with advanced disease than alternative embodiments.

Det er generelt viktig å tilveiebringe en mengde av peptid-epitopen levert ved en administreringsmetode tilstrekkelig til å effektivt stimulere en cytotoksisk T-celle-respons; blandinger som stimulerer hjelper T-celle-responser kan også bli gitt i henhold til denne utførelsesformen ifølge oppfinnelsen. It is generally important to provide an amount of the peptide epitope delivered by a method of administration sufficient to effectively stimulate a cytotoxic T-cell response; compositions that stimulate helper T-cell responses may also be administered according to this embodiment of the invention.

Doseringen for en innledende terapeutisk immunisering forekommer generelt i et enhetsdose-område hvor den nedre verdien er ca.1, 5, 50, 500 eller 1,000 µg og den høyere verdien er ca.10,000; 20,000; 30,000; eller 50,000 µg. Dose-verdier for et menneske strekker seg typisk fra ca.500 µg til ca.50,000 µg pr. 70 kg. pasient. Boosterdoser på mellom ca.1,0 µg til ca.50,000 µg peptid i henhold til et boostring regime over uker til måneder kan administreres avhengig av pasientens respons og tilstand som bestemt ved å måle den spesifikke aktiviteten av CTL og HTL oppnådd fra pasientens blod. Administrering skulle fortsette inntil i det minste kliniske symptomer eller laboratorietester indikerer at neoplasien har blitt fjernet eller redusert og i en periode deretter. Dosene, administreringsmetodene og doseregimene blir regulert i henhold til metoder kjent på området. The dosage for an initial therapeutic immunization generally occurs in a unit dose range where the lower value is about 1, 5, 50, 500 or 1,000 µg and the higher value is about 10,000; 20,000; 30,000; or 50,000 µg. Dose values for a human typically range from approx. 500 µg to approx. 50,000 µg per 70 kg. patient. Booster doses of between about 1.0 µg to about 50,000 µg of peptide according to a boosting regimen over weeks to months can be administered depending on the patient's response and condition as determined by measuring the specific activity of CTL and HTL obtained from the patient's blood. Administration should continue until at least clinical symptoms or laboratory tests indicate that the neoplasia has been removed or reduced and for a period thereafter. The doses, administration methods and dose regimens are regulated according to methods known in the field.

I visse utførelsesformer blir peptidene og blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse anvendt ved alvorlige sykdomstilstander, dvs. livstruende eller potensielt livstruende situasjoner. I slike tilfeller, som et resultat av de minimale mengdene av fremmede substanser og den relativt ikke-toksiske karakteren av peptidene i foretrukne blandinger ifølge oppfinnelsen, er det mulig og kan synes ønskelig av den behandlende lege å administrere vesentlige overskudd av disse peptidblandingene i forhold til disse angitte doseringsmengdene. In certain embodiments, the peptides and mixtures according to the present invention are used in severe disease states, i.e. life-threatening or potentially life-threatening situations. In such cases, as a result of the minimal amounts of extraneous substances and the relatively non-toxic nature of the peptides in preferred compositions according to the invention, it is possible and may seem desirable to the attending physician to administer significant excesses of these peptide compositions in relation to these indicated dosage amounts.

Vaksineblandingene ifølge oppfinnelsen kan også anvendes ganske enkelt som profylaktiske midler. Generelt forekommer dosen for en innledende profylaktisk immunisering generelt i et enhetsdoseområde hvor den lavere verdien er ca.1, 5, 50, 500 eller 1000 µg og den høyere verdien er ca.10,000; 20,000; 30,000; eller 50,000 µg. Doseverdier for et menneske strekker seg typisk fra ca. The vaccine mixtures according to the invention can also be used simply as prophylactic agents. In general, the dose for an initial prophylactic immunization generally occurs in a unit dose range where the lower value is about 1, 5, 50, 500 or 1000 µg and the higher value is about 10,000; 20,000; 30,000; or 50,000 µg. Dose values for a human typically range from approx.

500 µg til ca.50,000 µg pr.70 kg. pasient. Dette blir fulgt av boosterdoser på mellom ca.1,0 µg til ca.50,000 µg av peptid administrert ved definerte intervaller fra omtrent fire uker til seks måneder etter den innledende administreringen av vaksine. Immunogenisiteten av vaksinen kan bedømmes ved å måle den spesifikke aktiviteten av CTL og HTL oppnådd fra en prøve av pasientens blod. 500 µg to approx. 50,000 µg per 70 kg. patient. This is followed by booster doses of between about 1.0 µg to about 50,000 µg of peptide administered at defined intervals from about four weeks to six months after the initial administration of vaccine. The immunogenicity of the vaccine can be assessed by measuring the specific activity of CTL and HTL obtained from a sample of the patient's blood.

De farmasøytiske blandingene for terapeutisk behandling er ment for parenteral, topisk, oral, nasal, intratekal eller lokal (f.eks. som en krem eller topisk salve) administrering. Fortrinnsvis blir de farmasøytiske blandingene administrert parentalt, f.eks., intravenøst, subkutant, intradermalt eller intramuskulært. Følgelig tilveiebringer oppfinnelsen blandinger for parenteral administrering som omfatter en løsning av immunogene peptider oppløst eller suspendert i en akseptabel bærer, fortrinnsvis en vandig bærer. The pharmaceutical compositions for therapeutic treatment are intended for parenteral, topical, oral, nasal, intrathecal or local (eg, as a cream or topical ointment) administration. Preferably, the pharmaceutical compositions are administered parenterally, eg, intravenously, subcutaneously, intradermally or intramuscularly. Accordingly, the invention provides compositions for parenteral administration comprising a solution of immunogenic peptides dissolved or suspended in an acceptable carrier, preferably an aqueous carrier.

En rekke vandige bærere kan anvendes, f.eks., vann, bufret vann, 0,8% saltoppløsning, 0,3% glysin, hyaluronsyre og lignende. Disse blandingene kan steriliseres ved konvensjonelle, velkjente steriliseringsteknikker eller kan sterilfiltreres. De resulterende vandige løsningene kan pakkes for anvendelse som de er eller lyofiliseres, hvor det lyofiliserte preparatet blir kombinert med en steril løsning før administrering. A variety of aqueous carriers may be used, eg, water, buffered water, 0.8% saline, 0.3% glycine, hyaluronic acid and the like. These mixtures can be sterilized by conventional, well-known sterilization techniques or can be sterile filtered. The resulting aqueous solutions can be packaged for use as is or lyophilized, where the lyophilized preparation is combined with a sterile solution prior to administration.

Blandingene kan inneholde farmasøytisk akseptable hjelpestoffer som nødvendig for tilnærmet fysiologiske betingelser, slik som pH-justerende og buffermidler, tonisitetsregulerende midler, fuktemidler, konserveringsmidler og lignende, for eksempel natriumacetat, natrium-laktat, natriumklorid, kaliumklorid, kalsiumklorid, sorbitan-monolaurat, trietanolamin oleat, osv. The mixtures may contain pharmaceutically acceptable excipients as necessary for approximately physiological conditions, such as pH adjusting and buffering agents, tonicity regulating agents, wetting agents, preservatives and the like, for example sodium acetate, sodium lactate, sodium chloride, potassium chloride, calcium chloride, sorbitan monolaurate, triethanolamine oleate , etc.

Konsentrasjonen av peptider ifølge oppfinnelsen i de farmasøytiske formuleringene kan variere sterkt, dvs., fra mindre enn ca.0,1%, vanligvis ved eller minst ca.2% til så mye som 20% til 50% eller mer etter vekt og vil velges primært ved væskevolumer, viskositeter, osv., i henhold til den bestemte administreringsmetoden valgt. The concentration of peptides according to the invention in the pharmaceutical formulations can vary widely, ie, from less than about 0.1%, usually at or at least about 2% to as much as 20% to 50% or more by weight and will be selected primarily by fluid volumes, viscosities, etc., according to the particular administration method chosen.

En human enhetsdoseform av en blanding er typisk inkludert i en farmasøytisk blanding som omfatter en human enhetsdose av en akseptabel bærer, i én utførelsesform en vandig bærer og blir administrert i et volum/mengde som er kjent av fagfolk på området som skal anvendes for administrering av slike blandinger til mennesker (se f.eks., Remington’s Pharmaceutical sciences, 17. Utgave, A. Gennaro, Editor, Mack Publishing Co., Easton, Pennsylvania, 1985). For eksempel kan en peptiddose for innledende immunisering være fra ca.1 til ca. A human unit dosage form of a composition is typically included in a pharmaceutical composition comprising a human unit dose of an acceptable carrier, in one embodiment an aqueous carrier and is administered in a volume/amount known to those skilled in the art to be used for the administration of such compositions in humans (see, e.g., Remington's Pharmaceutical sciences, 17th Edition, A. Gennaro, Editor, Mack Publishing Co., Easton, Pennsylvania, 1985). For example, a peptide dose for initial immunization can be from about 1 to about

50,000 µg, generelt 100-5,000 µg, for en pasient på 70 kg. For eksempel for nukleinsyrer kan en innledende immunisering utføres ved anvendelse av en ekspresjonsvektor i form av naken nukleinsyre administrert IM (eller SC eller ID) i mengder på 0,5-5 mg ved multiple seter. Nukleinsyren (0,1 til 1000 µg) kan også administreres ved anvendelse av en genpistol. Etter en inkuberingsperiod på 3-4 uker, blir en boosterdose deretter administrert. Boostreren kan være rekombinant fowlpox virus administrert i en dose på 5-10<7 >til 5x10<9 >pfu. 50,000 µg, generally 100-5,000 µg, for a 70 kg patient. For example, for nucleic acids, an initial immunization can be performed using an expression vector in the form of naked nucleic acid administered IM (or SC or ID) in amounts of 0.5-5 mg at multiple sites. The nucleic acid (0.1 to 1000 µg) can also be administered using a gene gun. After an incubation period of 3-4 weeks, a booster dose is then administered. The booster can be recombinant fowlpox virus administered at a dose of 5-10<7 > to 5x10<9 >pfu.

For antistoffer omfatter en behandling generelt gjentatt administrering av anti-PSCA antistoffpreparatet, gjennom en akseptabel administreringsvei slik som intravenøs injeksjon (IV), typisk i en dose i området ca.0,1 til ca.10 mg/kg kroppsvekt. Generelt er doser i området 10-500 mg MAb pr. uke effektive og veltolererte. Videre representerer en innledende initiell dose på omtrent 4 mg/kg pasient kroppsvekt IV, fulgt av ukentlige doser på ca.2 mg/kg IV av anti-PSCA MAb preparatet et akseptabelt doseringsregime. Som forstått av fagfolk på området kan forskjellige faktorer påvirke den idelle dosen i en spesielt tilfelle. Slike faktorer omfatter for eksempel halveringstid av en blanding, bindingsaffiniteten av en Ab, immunogenisiteten av en substans, graden av PSCA-ekspresjon hos pasienten, omfanget av sirkulerende shed PSCA-antigen, det ønskede steadystate konsentrasjonsnivået, hyppighet av behandling og påvirkning av kjemoterapeutiske eller andre midler anvendt i kombinasjon med behandlingsmetoden ifølge oppfinnelsen, så vel som helsetilstanden for en bestemt pasient. Ikke-begrensende foretrukne humane enhetsdoser er for eksempel 500μg - 1 mg, 1 mg - 50 mg, 50 mg - 100 mg, 100 mg - 200 mg, 200 mg - 300 mg, 400 mg - 500 mg, 500 mg - 600 mg, 600 mg - 700 mg, 700 mg - 800 mg, 800 mg - 900 mg, 900 mg - 1 g eller 1 mg - 700 mg. I visse utførelsesformer er dosen i et område på 2-5 mg/kg kroppsvekt, f.eks., med påfølgende ukentlige doser på 1-3 mg/kg; 0,5 mg, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10 mg/kg kroppsvekt fulgt, f.eks., av to, tre eller fire uker med ukentlige doser; 0,5 - 10 mg/kg kroppsvekt, f.eks., fulgt av to, tre eller fire uker med ukentlige doser; 225, 250, 275, 300, 325, 350, 375, 400 mg m<2 >kroppsoverflate ukentlig; 1-600 mg m<2 >kroppsoverflate ukentlig; 225-400 mg m<2 >kroppsoverflate ukentlig; disse dosene kan følges av ukentlige doser på 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 19, 11, 12 eller flere uker. For antibodies, a treatment generally comprises repeated administration of the anti-PSCA antibody preparation, through an acceptable route of administration such as intravenous injection (IV), typically in a dose in the range of about 0.1 to about 10 mg/kg body weight. In general, doses are in the range of 10-500 mg MAb per week effective and well tolerated. Furthermore, an initial initial dose of approximately 4 mg/kg patient body weight IV, followed by weekly doses of approximately 2 mg/kg IV of the anti-PSCA MAb preparation represents an acceptable dosing regimen. As understood by those skilled in the art, various factors can influence the ideal dose in a particular case. Such factors include, for example, the half-life of a mixture, the binding affinity of an Ab, the immunogenicity of a substance, the degree of PSCA expression in the patient, the extent of circulating shed PSCA antigen, the desired steadystate concentration level, frequency of treatment and the influence of chemotherapeutic or other means used in combination with the treatment method according to the invention, as well as the state of health of a particular patient. Non-limiting preferred human unit doses are, for example, 500μg - 1 mg, 1 mg - 50 mg, 50 mg - 100 mg, 100 mg - 200 mg, 200 mg - 300 mg, 400 mg - 500 mg, 500 mg - 600 mg, 600 mg - 700 mg, 700 mg - 800 mg, 800 mg - 900 mg, 900 mg - 1 g or 1 mg - 700 mg. In certain embodiments, the dose is in the range of 2-5 mg/kg body weight, e.g., with subsequent weekly doses of 1-3 mg/kg; 0.5 mg, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10 mg/kg body weight followed, for example, by two, three or four weeks of weekly doses; 0.5 - 10 mg/kg body weight, eg, followed by two, three or four weeks of weekly doses; 225, 250, 275, 300, 325, 350, 375, 400 mg m<2 >body surface weekly; 1-600 mg m<2 >body surface weekly; 225-400 mg m<2 >body surface weekly; these doses may be followed by weekly doses for 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 19, 11, 12 or more weeks.

I én utførelsesform omfatter humane enhetsdoseformer av polynukleotider et egnet doseområde eller effektiv mengde som tilveiebringer hvilken som helst terapeutisk effekt. Som forstått av fagfolk på området avhenger en terapeutisk effekt av flere faktorer, omfattende sekvensen av polynukleotidet, molekylvekt av polynukleotidet og administreringsvei. Doser blir generelt valgt av legen eller annet helsepersonell i henhold til en rekke parametere kjent på området, slik som alvorlighetsgraden av symptomer, historie for pasienten og lignende. Generelt kan, for et polynukleotid på ca.20 baser, et doseområde velges fra, for eksempel en uavhengig valgt lavere grense slik som ca.0,1, 0,25, 0,5, 1, 2, 5, 10, 20, 30, 40, 50, 60, 70, 80, 90, 100, 200, 300, 400 eller 500 mg/kg opptil en uavhengig valgt øvre grense, høyere enn den nedre grensen, på ca.60, 80, 100, 200, 300, 400, 500, 750, 1000, 1500, 2000, 3000, 4000, 5000, 6000, 7000, 8000, 9000 eller 10,000 mg/kg. For eksempel kan en dose være omtrent hvilken som helst av de følgende: 0,1 til 100 mg/kg, 0,1 til 50 mg/kg, 0,1 til 25 mg/kg, 0,1 til 10 mg/kg, 1 til 500 mg/kg, 100 til 400 mg/kg, 200 til 300 mg/kg, 1 til 100 mg/kg, 100 til 200 mg/kg, 300 til 400 mg/kg, 400 til 500 mg/kg, 500 til 1000 mg/kg, 500 til 5000 mg/kg eller 500 til 10,000 mg/kg. Generelt kan parenterale administreringsmetoder kreve høyere doser av polynukleotid sammenlignet med mer direkte anvendelser av nukleotidet til sykt vev, som polynukleotider av økende lengde. In one embodiment, human unit dosage forms of polynucleotides comprise a suitable dosage range or effective amount that provides any therapeutic effect. As understood by those skilled in the art, a therapeutic effect depends on several factors, including the sequence of the polynucleotide, molecular weight of the polynucleotide, and route of administration. Doses are generally chosen by the doctor or other healthcare personnel according to a number of parameters known in the field, such as the severity of symptoms, history of the patient and the like. In general, for a polynucleotide of about 20 bases, a dose range can be selected from, for example, an independently selected lower limit such as about 0.1, 0.25, 0.5, 1, 2, 5, 10, 20, 30, 40, 50, 60, 70, 80, 90, 100, 200, 300, 400 or 500 mg/kg up to an independently selected upper limit, higher than the lower limit, of about 60, 80, 100, 200, 300, 400, 500, 750, 1000, 1500, 2000, 3000, 4000, 5000, 6000, 7000, 8000, 9000 or 10,000 mg/kg. For example, a dose can be about any of the following: 0.1 to 100 mg/kg, 0.1 to 50 mg/kg, 0.1 to 25 mg/kg, 0.1 to 10 mg/kg, 1 to 500 mg/kg, 100 to 400 mg/kg, 200 to 300 mg/kg, 1 to 100 mg/kg, 100 to 200 mg/kg, 300 to 400 mg/kg, 400 to 500 mg/kg, 500 to 1000 mg/kg, 500 to 5000 mg/kg or 500 to 10,000 mg/kg. In general, parenteral administration methods may require higher doses of polynucleotide compared to more direct applications of the nucleotide to diseased tissue, such as polynucleotides of increasing length.

I én utførelsesform omfatter humane enhetsdoseformer av T-celler et egnet doseområde eller effektiv mengde som gir hvilken som helst terapeutisk effekt. Som forstått av fagfolk på området, avhenger en terapeutisk effekt av flere faktorer. Doser blir generelt valgt av legen eller annet helsepersonell i henhold til en rekke parametere kjent på området, slik som alvorlighetsgraden av symptomer, historie for pasienten og lignende. En dose kan være ca.10<4 >celler til ca.10<6 >celler, ca.10<6 >celler til ca.10<8 >celler, ca.10<8 >til ca. 10<11 >celler eller ca.10<8 >til ca.5 x 10<10 >celler. En dose kan også ca.10<6 >celler/m<2 >til ca.10<10 >celler/m<2 >eller ca.10<6 >celler/m<2 >til ca. 108 celler/m<2>. In one embodiment, human unit dosage forms of T cells comprise a suitable dose range or effective amount that provides any therapeutic effect. As understood by those skilled in the art, a therapeutic effect depends on several factors. Doses are generally chosen by the doctor or other healthcare personnel according to a number of parameters known in the field, such as the severity of symptoms, history of the patient and the like. A dose can be approx.10<4>cells to approx.10<6>cells, approx.10<6>cells to approx.10<8>cells, approx.10<8>to approx. 10<11 >cells or approx.10<8 >to approx.5 x 10<10 >cells. A dose can also approx.10<6 >cells/m<2 >to approx.10<10 >cells/m<2 >or approx.10<6 >cells/m<2 >to approx. 108 cells/m<2>.

Protein(er) ifølge oppfinnelsen og/eller nukleinsyrer som koder for proteinet(proteinene) kan også administreres via liposomer, som også kan tjene til å: 1) målrette proteiner til et spesielt vev, slik som lymfoid vev; 2) målrette selektivt til sykdom celler; eller, 3) øke halveringstiden av peptidblandingen. Liposomer omfatter emulsjoner, skum, miceller, uoppløselige monolag, flytende krystaller, fosfolipid dispersjoner, lamellære lag og lignende. I disse preparatene er peptidet som skal leveres inkorporert som del av et liposom, alene eller sammen med et molekyl som binder til en reseptor utbredt blant lymfoide celler, slik som monoklonale antistoffer som binder til CD45-antigenet, eller med andre terapeutiske eller immunogene blandinger. Således kan liposomer enten fylt eller dekorert med et ønsket peptid ifølge oppfinnelsen være rettet mot setet for lymfoide celler, hvor liposomene deretter leverer peptidblandingene. Liposomer for anvendelse i henhold til oppfinnelsen blir dannet fra standard vesikkel-dannende lipider, som generelt omfatter nøytrale og negativt ladete fosfolipider og et sterol, slik som kolesterol. Valg av lipider blir generelt styrt ved betraktning av, f.eks., liposomstørrelse, syrelabilitet og stabilitet av liposomene i blodbanen. En rekke metoder er tilgjengelig for fremstilling av liposomer, som beskrevet i, f.eks., Szoka, et al., Ann. Rev. Biophys. Bioeng.9:467 (1980) og U.S. Patenter nr.4,235,871, 4,501,728, 4,837,028 og 5,019,369. Protein(s) according to the invention and/or nucleic acids encoding the protein(s) can also be administered via liposomes, which can also serve to: 1) target proteins to a particular tissue, such as lymphoid tissue; 2) target selectively to disease cells; or, 3) increase the half-life of the peptide mixture. Liposomes include emulsions, foams, micelles, insoluble monolayers, liquid crystals, phospholipid dispersions, lamellar layers and the like. In these preparations, the peptide to be delivered is incorporated as part of a liposome, alone or together with a molecule that binds to a receptor widespread among lymphoid cells, such as monoclonal antibodies that bind to the CD45 antigen, or with other therapeutic or immunogenic mixtures. Thus, liposomes either filled or decorated with a desired peptide according to the invention can be directed to the seat of lymphoid cells, where the liposomes then deliver the peptide mixtures. Liposomes for use according to the invention are formed from standard vesicle-forming lipids, which generally comprise neutral and negatively charged phospholipids and a sterol, such as cholesterol. Selection of lipids is generally guided by consideration of, for example, liposome size, acid lability and stability of the liposomes in the bloodstream. A variety of methods are available for the preparation of liposomes, as described in, e.g., Szoka, et al., Ann. Fox. Biophys. Bioeng. 9:467 (1980) and U.S. Patents Nos. 4,235,871, 4,501,728, 4,837,028 and 5,019,369.

For målretting av celler fra immunsystemet, kan en ligand som skal inkorporeres i liposomet omfatte, f.eks., antistoffer eller fragmenter derav spesifikke for celleoverflate-determinanter av de ønskede immunsystem-cellene. For targeting cells of the immune system, a ligand to be incorporated into the liposome may comprise, for example, antibodies or fragments thereof specific for cell surface determinants of the desired immune system cells.

En liposom-suspensjon inneholdende et peptid kan administreres intravenøst, lokalt, topisk, osv. i en dose som varierer i henhold til, bl.a. administreringsmetoden, peptidet som leveres og stadium av sykdommen som behandles. A liposome suspension containing a peptide can be administered intravenously, locally, topically, etc. in a dose that varies according to, inter alia, the method of administration, the peptide delivered and the stage of the disease being treated.

For faste sammensetninger kan konvensjonelle ikke-toksisk faste bærere anvendes hvilke omfatter for eksempel farmasøytiske kvaliteter av mannitol, laktose, stivelse, magnesiumstearat, natrium sakkarin, talkum, cellulose, glukose, sukrose, magnesiumkarbonat og lignende. For oral administrering blir en farmasøytisk akseptabel ikke-toksisk blanding dannet ved å inkorporere hvilke som helst av de normalt anvendte tilsetningsmidlene, slik som bærerne tidligere listet opp og generelt 10-95% av aktiv bestanddel, dvs. ett eller flere peptider ifølge oppfinnelsen og mer foretrukket i en konsentrasjon på 25%-75%. For solid compositions, conventional non-toxic solid carriers can be used which include, for example, pharmaceutical grades of mannitol, lactose, starch, magnesium stearate, sodium saccharin, talc, cellulose, glucose, sucrose, magnesium carbonate and the like. For oral administration, a pharmaceutically acceptable non-toxic mixture is formed by incorporating any of the normally used additives, such as the carriers previously listed and generally 10-95% of active ingredient, i.e. one or more peptides according to the invention and more preferably in a concentration of 25%-75%.

For aerosoladministrering blir immunogene peptider foretrukket levert i findelt form sammen med en surfaktant og drivmiddel. Typiske prosentdeler av peptider er ca. 0,01%-20 vekt%, fortrinnsvis ca.1%-10%. Surfaktanten må, selvfølgelig, være ikke-toksisk og fortrinnsvis oppløselig i drivmidlet. For aerosol administration, immunogenic peptides are preferably delivered in finely divided form together with a surfactant and propellant. Typical percentages of peptides are approx. 0.01%-20% by weight, preferably about 1%-10%. The surfactant must, of course, be non-toxic and preferably soluble in the propellant.

Representative slike midler er estrene eller partielle estere av fettsyrer inneholdende fra ca.6 til 22 karbonatomer, slik som kapronsyre, oktansyre, laurinsyre, palmitinsyre, stearinsyre, linolsyre, linolensyre, olesteric og oleinsyrer med en alifatisk polyhydrisk alkohol eller dets sykliske anhydrid. Blandede estere, slik som blandede eller naturlige glyserider kan anvendes. Det overflateaktive midlet kan utgjøre ca.0,1%-20 vekt% av blandingen, fortrinnsvis ca.0,25-5%. Den overveiende delen av blandingen er vanligvis drivmiddel. En bærer kan også være omfattet, som ønsket, som med, f.eks., lecitin for intranasal levering. Representative such agents are the esters or partial esters of fatty acids containing from about 6 to 22 carbon atoms, such as caproic acid, octanoic acid, lauric acid, palmitic acid, stearic acid, linoleic acid, linolenic acid, olesteric and oleic acids with an aliphatic polyhydric alcohol or its cyclic anhydride. Mixed esters, such as mixed or natural glycerides can be used. The surfactant can make up about 0.1%-20% by weight of the mixture, preferably about 0.25-5%. The predominant part of the mixture is usually propellant. A carrier may also be included, as desired, as with, for example, lecithin for intranasal delivery.

XI.) Diagnostiske og prognostiske utførelsesformer av PSCA. XI.) Diagnostic and prognostic embodiments of PSCA.

Som beskrevet her blir PSCA-polynukleotider, polypeptider, reaktive cytotoksiske T-celler (CTL), reaktive hjelper T-celler (HTL) og anti-polypeptid antistoffer anvendt i velkjente diagnostiske, prognostiske og terapeutiske forsøk som undersøker lidelser forbundet med feilregulert cellevekst slik som kreft, spesielt kreftformene listet opp i Tabell I (se f.eks., både dens spesifikke mønster for vevsekspresjon så vel som dens overekspresjon i visse kreftformer som beskrevet for eksempel i eksemplet betegnet “Ekspresjonsanalyse av PSCA i normalt vev og pasientprøver”). As described herein, PSCA polynucleotides, polypeptides, reactive cytotoxic T cells (CTL), reactive helper T cells (HTL), and anti-polypeptide antibodies are used in well-known diagnostic, prognostic, and therapeutic assays investigating disorders associated with dysregulated cell growth such as cancer, particularly the cancers listed in Table I (see, e.g., both its specific pattern of tissue expression as well as its overexpression in certain cancers as described, for example, in the example entitled “Expression Analysis of PSCA in Normal Tissue and Patient Samples”).

PSCA kan analogiseres til et prostata-assosiert antigen PSA, den arketypiske markøren som har blitt anvendt av medisinske leger i årevis for å identifisere og overvåke tilstedeværelse av prostatakreft (se f.eks., Merrill et al., J. Urol.163(2): 503-5120 (2000); Polascik et al., J. Urol. Aug; 162(2):293-306 (1999) og Fortier et al., J. Nat. Cancer Inst.91(19): 1635-1640(1999)). En rekke andre diagnostiske markører blir også anvendt i lignende kontekster omfattende p53 og K-ras (se f.eks., Tulchinsky et al., Int J Mol Med 1999 Jul 4(1):99-102 og Minimoto et al., Cancer Detect Prev 2000;24(1):1-12). Derfor tillater foreliggende beskrivelse av PSCA-polynukleotider og polypeptider (så vel som PSCA polynukleotidprober og anti-PSCA antistoffer anvendt for å identifisere tilstedeværelse av disse molekylene) og deres egenskaper fagfolk å anvende disse molekylene ved fremgangsmåter som er analoge med de anvendt, for eksempel i en rekke diagnostiske forsøk rettet mot undersøkelse av lidelser forbundet med kreft. PSCA can be analogized to a prostate-associated antigen PSA, the archetypal marker that has been used by medical doctors for years to identify and monitor the presence of prostate cancer (see, e.g., Merrill et al., J. Urol.163(2 ): 503-5120 (2000); Polascik et al., J. Urol. Aug; 162(2):293-306 (1999) and Fortier et al., J. Nat. Cancer Inst. 91(19): 1635 -1640(1999)). A number of other diagnostic markers are also used in similar contexts including p53 and K-ras (see, e.g., Tulchinsky et al., Int J Mol Med 1999 Jul 4(1):99-102 and Minimoto et al., Cancer Detect Prev 2000;24(1):1-12). Therefore, the present description of PSCA polynucleotides and polypeptides (as well as PSCA polynucleotide probes and anti-PSCA antibodies used to identify the presence of these molecules) and their properties allow those skilled in the art to use these molecules by methods analogous to those used, for example in a number of diagnostic tests aimed at investigating disorders associated with cancer.

Typiske utførelsesformer av diagnostiske metoder som anvender PSCA-polynukleotidene, polypeptider, reaktive T-celler og antistoffer er analoge med metodene fra veletablerte diagnostiske analyser, som anvender, f.eks., PSA polynukleotider, polypeptider, reaktive T-celler og antistoffer. For eksempel akkurat som PSA-polynukleotider blir anvendt som prober (for eksempel i Northern analyse, se, f.eks., Sharief et al., Biochem. Mol. Biol. Int.33(3):567-74(1994)) og primere (for eksempel i PCR-analyse, se, f.eks., Okegawa et al., J. Urol.163(4): 1189-1190 (2000)) for å observere tilstedeværelsen og/eller nivået av PSA mRNA’er ved metoder for overvåkning av PSA overekspresjon eller metastase av prostatakreft, kan PSCA-polynukleotidene beskrevet her anvendes på samme måte for å detektere PSCA-overekspresjon eller metastase av prostata og andre kreftformer som uttrykker dette genet. Alternativt, akkurat som PSA-polypeptider blir anvendt for å frembringe antistoffer spesifikke for PSA som deretter kan anvendes for å observere tilstedeværelsen og/eller nivået av PSA-proteiner ved metoder for å overvåke PSA protein-overekspresjon (se f.eks., Stephan et al., Urology 55(4):560-3 (2000)) eller metastase av prostata-celler (se f.eks., Alanen et al., Patol. Res. Pract. 192(3):233-7 (1996)), kan PSCA-polypeptidene beskrevet her anvendes for å frembringe antistoffer for anvendelse ved detektering av PSCA-overekspresjon eller metastase av prostataceller og celler av andre kreftformer som uttrykker dette genet. Typical embodiments of diagnostic methods using the PSCA polynucleotides, polypeptides, reactive T cells and antibodies are analogous to the methods of well-established diagnostic assays, which use, for example, PSA polynucleotides, polypeptides, reactive T cells and antibodies. For example, just as PSA polynucleotides are used as probes (for example, in Northern analysis, see, e.g., Sharief et al., Biochem. Mol. Biol. Int. 33(3):567-74(1994)) and primers (eg, in PCR analysis, see, e.g., Okegawa et al., J. Urol. 163(4): 1189-1190 (2000)) to observe the presence and/or level of PSA mRNA' are in methods for monitoring PSA overexpression or metastasis of prostate cancer, the PSCA polynucleotides described here can be used in the same way to detect PSCA overexpression or metastasis of prostate and other cancers that express this gene. Alternatively, just as PSA polypeptides are used to generate antibodies specific for PSA which can then be used to observe the presence and/or level of PSA proteins by methods to monitor PSA protein overexpression (see, e.g., Stephan et al., Urology 55(4):560-3 (2000)) or metastasis of prostate cells (see, e.g., Alanen et al., Patol. Res. Pract. 192(3):233-7 (1996 )), the PSCA polypeptides described herein can be used to generate antibodies for use in detecting PSCA overexpression or metastasis of prostate cells and cells of other cancers expressing this gene.

Spesifikt, fordi metastaser involverer bevegelse av kreftceller fra et opprinnelsesorgan (slik som lunge eller prostatakjertel osv.) til et ulikt område av kroppen (slik som en lymfeknute), kan forsøk som undersøker en biologisk prøve for tilstedeværelse av celler som uttrykker PSCA polynukleotider og/eller polypeptider anvendes for å gi bevis for metastase. For eksempel når en biologisk prøve fra vev som normalt ikke inneholder PSCA-uttrykkende celler (lymfeknute) blir funnet å inneholde PSCA-uttrykkende celler slik som PSCA-ekspresjonen sett i LAPC4 og LAPC9, xenografter isolert fra lymfeknute og benmetastase, henholdsvis, er dette funnet indikativt for metastase. Specifically, because metastases involve the movement of cancer cells from an organ of origin (such as the lung or prostate gland, etc.) to a different area of the body (such as a lymph node), experiments examining a biological sample for the presence of cells expressing PSCA polynucleotides and/or or polypeptides are used to provide evidence of metastasis. For example, when a biological sample from tissue that does not normally contain PSCA-expressing cells (lymph node) is found to contain PSCA-expressing cells such as the PSCA expression seen in LAPC4 and LAPC9, xenografts isolated from lymph node and bone metastasis, respectively, this finding is indicative of metastasis.

Alternativt kan PSCA-polynukleotider og/eller polypeptider anvendes for å gi bevis for kreft, for eksempel når celler i en biologisk prøve som normalt ikke uttrykker PSCA eller uttrykker PSCA ved et ulikt nivå blir funnet å uttrykke PSCA eller har en økt ekspresjon av PSCA (se f.eks., PSCA-ekspresjonen i kreftformene listet opp i Tabell I og i pasientprøver osv. vist i de ledsagende Figurene). I slike forsøk kan teknikere videre ønske å frembringe supplerende bevis for metastase ved å teste den biologiske prøven for tilstedeværelse av en andre vevsbegrenset markør (i tillegg til PSCA) slik som PSA, PSCA osv. (se f.eks., Alanen et al., Patol. Res. Pract.192(3): 233-237 (1996)). Alternatively, PSCA polynucleotides and/or polypeptides can be used to provide evidence of cancer, for example when cells in a biological sample that normally do not express PSCA or express PSCA at a different level are found to express PSCA or have an increased expression of PSCA ( see, e.g., PSCA expression in the cancers listed in Table I and in patient samples, etc. shown in the accompanying Figures). In such trials, technicians may further wish to provide additional evidence of metastasis by testing the biological sample for the presence of a second tissue-restricted marker (in addition to PSCA) such as PSA, PSCA, etc. (see, e.g., Alanen et al. , Patol. Res. Pract. 192(3): 233-237 (1996)).

Anvendelse av immunohistokjemi for å identifisere tilstedeværelse av et PSCA-polypeptid i et vevssnitt kan indikere en endret status for visse celler innenfor dette vevet. Det er velkjent på området at evnen av et antistoff til å lokaliseres til et polypeptid som er uttrykt i kreftceller er en måte å diagnostisere tilstedeværelse av sykdom, sykdomstadie, progresjon og/eller tumoraggressivitet. Et slikt antistoff kan også detektere en endret distribusjon av polypeptidet innenfor kreftcellene, sammenlignet med tilsvarende ikke-malignt vev. The use of immunohistochemistry to identify the presence of a PSCA polypeptide in a tissue section may indicate an altered status of certain cells within that tissue. It is well known in the art that the ability of an antibody to localize to a polypeptide expressed in cancer cells is a means of diagnosing the presence of disease, disease stage, progression and/or tumor aggressiveness. Such an antibody can also detect a changed distribution of the polypeptide within the cancer cells, compared to corresponding non-malignant tissue.

PCSA-polypeptidet og immunogene blandinger er også anvendelige med hensyn til fenomenene med endret subcellulær proteinlokalisering ved sykdomstilstander. Endring av celler fra normal til syk tilstand forårsaker endringer i cellulær morfologi og er ofte forbundet med endringer i subcellulær proteinlokalisering/distribusjon. For eksempel kan cellemembranproteiner som blir uttrykt på en polarisert måte i normale celler endres ved sykdom, hvilket resulterer i distribusjon av proteinet på en ikke-polar måte over hele celleoverflaten. The PCSA polypeptide and immunogenic compositions are also useful with respect to the phenomena of altered subcellular protein localization in disease states. The change of cells from a normal to a diseased state causes changes in cellular morphology and is often associated with changes in subcellular protein localization/distribution. For example, cell membrane proteins that are expressed in a polarized manner in normal cells can be altered in disease, resulting in the distribution of the protein in a non-polar manner over the entire cell surface.

Fenomenet med endret subcellulær proteinlokalisering ved en sykdomstilstand er demonstrert med MUC1 og Her2 proteinekspresjon ved anvendelse av immunhistokjemiske metoder. Normale epitelceller har en typisk apikal distribusjon av MUC1, i tillegg til noe supranukleær lokalisering av glykoproteinet, mens maligne lesjoner ofte viser et apolart merkingsmønster (Diaz et al, The Breast Journal, 7; 40-45 (2001); Zhang et al, Clinical Cancer Research, 4; 2669-2676 (1998): Cao, et al, The Journal of Histochemistry and Cytochemistry, 45: 1547-1557 (1997)). I tillegg er normalt brystepitel enten negativt for Her2-protein eller oppviser kun en basolateral distribusjon mens maligne celler kan uttrykke proteinet over hele celleoverflaten (De Potter, et al, International Journal of Cancer, 44; 969-974 (1989): McCormick, et al, 117; 935-943 (2002)). The phenomenon of altered subcellular protein localization in a disease state has been demonstrated with MUC1 and Her2 protein expression using immunohistochemical methods. Normal epithelial cells have a typical apical distribution of MUC1, in addition to some supranuclear localization of the glycoprotein, while malignant lesions often show an apolar labeling pattern (Diaz et al, The Breast Journal, 7; 40-45 (2001); Zhang et al, Clinical Cancer Research, 4; 2669-2676 (1998): Cao, et al, The Journal of Histochemistry and Cytochemistry, 45: 1547-1557 (1997)). In addition, normal mammary epithelium is either negative for Her2 protein or exhibits only a basolateral distribution while malignant cells may express the protein over the entire cell surface (De Potter, et al, International Journal of Cancer, 44; 969-974 (1989): McCormick, et al, 117;935-943 (2002)).

Alternativt kan distribusjon av proteinet endres fra en lokalisering kun på overflaten til å omfatter diffus cytoplasmatisk ekspresjon ved sykdomstilstanden. Et slikt eksempel kan ses med MUC1 (Diaz, et al, The Breast Journal, 7: 40-45 (2001)). Alternatively, distribution of the protein may change from a localization only on the surface to include diffuse cytoplasmic expression in the disease state. One such example can be seen with MUC1 (Diaz, et al, The Breast Journal, 7: 40-45 (2001)).

Endring i lokaliseringen/ distribusjonen av et protein i cellen, som detektert ved immunohistokjemiske metoder, kan også gi verdifull informasjon angående fordelene av visse behandlingsformer. Dette siste punktet er illustrert ved en situasjon hvor et protein kan være intracellulært i normalt vev, men ved celleoverflaten i maligne celler; celleoverflate-lokalisering gjør cellene fordelaktig mottagelige for antistoff-baserte diagnostiske og behandlingsregimer. Når en slik endring av proteinlokalisering oppstår for PSCA, er PSCA-proteinet og immunresponser relatert dertil svært anvendelige. Evnen til å bestemme hvorvidt endring av subcellulær proteinlokalisering inntraff for 24P4C12 gjør følgelig PSCA-proteinet og immunresponser relatert dertil svært anvendelige Anvendelse av PSCA-blandingene tillater fagfolk på området å foreta viktige diagnostiske og terapeutiske avgjørelser. Changes in the localization/distribution of a protein in the cell, as detected by immunohistochemical methods, can also provide valuable information regarding the benefits of certain forms of treatment. This last point is illustrated by a situation where a protein can be intracellular in normal tissue, but at the cell surface in malignant cells; cell surface localization makes the cells advantageously amenable to antibody-based diagnostic and treatment regimens. When such a change in protein localization occurs for PSCA, the PSCA protein and immune responses related to it are highly applicable. Accordingly, the ability to determine whether alteration of subcellular protein localization occurred for 24P4C12 makes the PSCA protein and immune responses related thereto very useful. Use of the PSCA mixtures allows those skilled in the art to make important diagnostic and therapeutic decisions.

Immunohistokjemiske reagenser spesifikke for PSCA er også anvendelige for å detektere metastaser av tumorer som uttrykker PSCA når polypeptidet oppstår i vev hvor PSCA ikke normalt blir produsert. Immunohistochemical reagents specific for PSCA are also useful for detecting metastases of tumors expressing PSCA when the polypeptide occurs in tissues where PSCA is not normally produced.

Således er PSCA-polypeptider og antistoffer som er et resultat av immunresponser dertil anvendelige i en rekke viktige kontekster slik som diagnostisk, prognostisk, forebyggende og/eller terapeutiske formål kjent for fagfolk på området. Thus, PSCA polypeptides and antibodies resulting from immune responses are useful in a number of important contexts such as diagnostic, prognostic, preventive and/or therapeutic purposes known to those skilled in the art.

Akkurat som PSA polynukleotidfragmenter og polynukleotidvarianter blir anvendt av fagfolk for anvendelse ved metoder for overvåkning av PSA, blir PSCA polynukleotidfragmenter og polynukleotidvarianter anvendt på analog måte. Just as PSA polynucleotide fragments and polynucleotide variants are used by those skilled in the art for use in methods of monitoring PSA, PSCA polynucleotide fragments and polynucleotide variants are used in an analogous manner.

Typiske PSA-polynukleotider anvendt ved metoder for overvåkning av PSA er prober eller primere som består av fragmenter av PSA cDNA-sekvensen. For å illustrere dette, må primere anvendt for å PCR-amplifisere et PSA polynukleotid omfatte mindre enn hele PSA-sekvensen for å fungere i polymerasekjedereaksjon. I sammenheng med slike PCR-reaksjoner, danner fagfolk generelt en rekke forskjellige polynukleotidfragmenter som kan anvendes som primere for å amplifisere forskjellige deler av et polynukleotid av interesse eller for å optimalisere amplifiseringsreaksjoner (se f.eks., Caetano-Anolles, G. Typical PSA polynucleotides used in methods for monitoring PSA are probes or primers consisting of fragments of the PSA cDNA sequence. To illustrate this, primers used to PCR amplify a PSA polynucleotide must encompass less than the entire PSA sequence to function in polymerase chain reaction. In the context of such PCR reactions, those skilled in the art generally generate a variety of different polynucleotide fragments that can be used as primers to amplify different parts of a polynucleotide of interest or to optimize amplification reactions (see, e.g., Caetano-Anolles, G.

Biotechniques 25(3): 472-476, 478-480 (1998); Robertson et al., Methods Mol. Biol. 98:121-154 (1998)). En ytterligere illustrasjon av anvendelse av slike fragmenter er gitt i eksemplet betegnet “Ekspresjonsanalyse av PSCA i normalt vev og pasientprøver,” hvor et PSCA polynukleotidfragment blir anvendt som en probe for å vise ekspresjon av PSCA-RNA’er i kreftceller. I tillegg blir variant polynukleotidsekvenser typisk anvendt som primere og prober for de tilsvarende mRNA’ene i PCR og Northern analyser (se f.eks., Sawai et al., Fetal Diagn. Ther. Biotechniques 25(3): 472-476, 478-480 (1998); Robertson et al., Methods Mol. Biol. 98:121-154 (1998)). A further illustration of the use of such fragments is given in the example entitled "Expression analysis of PSCA in normal tissue and patient samples," where a PSCA polynucleotide fragment is used as a probe to show expression of PSCA RNAs in cancer cells. In addition, variant polynucleotide sequences are typically used as primers and probes for the corresponding mRNAs in PCR and Northern analyzes (see, e.g., Sawai et al., Fetal Diagn. Ther.

1996 Nov-Des 11(6):407-13 og Current Protocols in Molecular Biology, Volum 2, Enhet 2, Frederick M. Ausubel et al. eds., 1995)). Polynukleotidfragmenter og varianter er anvendelige i denne sammenheng hvor de er i stand til å binde til en mål-polynukleotidsekvens (f.eks., et PSCA-polynukleotid vist i Figur 1 eller variant derav) under betingelser med høy stringens. 1996 Nov-Dec 11(6):407-13 and Current Protocols in Molecular Biology, Volume 2, Unit 2, Frederick M. Ausubel et al. eds., 1995)). Polynucleotide fragments and variants are useful in this context where they are capable of binding to a target polynucleotide sequence (eg, a PSCA polynucleotide shown in Figure 1 or variant thereof) under conditions of high stringency.

Videre blir PSA-polypeptider som inneholder en epitop som kan gjenkjennes av et antistoff eller T-celle som spesifikt binder til denne epitopen anvendt ved metoder for overvåkning av PSA. PCSA polypeptidfragmenter og polypeptidanaloger eller varianter kan også anvendes på analog måte. Denne utøvelsen av anvendelse av polypeptidfragmenter eller polypeptidvarianter for å danne antistoffer (slik som anti-PSA antistoffer eller T-celler) er typisk på området med en rekke systemer slik som fusjonsproteiner som anvendes av utøvere (se f.eks., Current Protocols in Molecular Biology, Volum 2, Enhet 16, Frederick M. Ausubel et al. eds., 1995). I denne sammenheng fungerer hver epitop(er) til å gi arkitekturen med hvilken et antistoff eller T-celle er reaktiv. Typisk danner fagfolk en rekke forskjellige polypeptidfragmenter som kan anvendes for å generere immunresponser spesifikke for forskjellige deler av et polypeptid av interesse (se f.eks., U.S. Patent nr.5,840,501 og U.S. Patent nr.5,939,533). For eksempel kan det være foretrukket å anvende et polypeptid omfattende én av de PSCA biologiske motivene beskrevet her eller en motiv-bærende subsekvens som lett identifiseres av fagfolk på området basert på motiver tilgjengelige på området. Polypeptidfragmenter, varianter eller analoger er typisk anvendelige i denne sammenheng så lenge de omfatter en epitop som er i stand til å generere et antistoff eller T-celle spesifikk for en mål-polypeptidsekvens (f.eks., et PCSA-polypeptid vist i Figur 1). Furthermore, PSA polypeptides containing an epitope that can be recognized by an antibody or T cell that specifically binds to this epitope are used in methods for monitoring PSA. PCSA polypeptide fragments and polypeptide analogs or variants can also be used in an analogous manner. This practice of using polypeptide fragments or polypeptide variants to form antibodies (such as anti-PSA antibodies or T cells) is typical in the field with a variety of systems such as fusion proteins used by practitioners (see, e.g., Current Protocols in Molecular Biology, Volume 2, Unit 16, Frederick M. Ausubel et al. eds., 1995). In this context, each epitope(s) functions to provide the architecture with which an antibody or T cell is reactive. Typically, those skilled in the art form a variety of different polypeptide fragments that can be used to generate immune responses specific to different parts of a polypeptide of interest (see, e.g., U.S. Patent No. 5,840,501 and U.S. Patent No. 5,939,533). For example, it may be preferred to use a polypeptide comprising one of the PSCA biological motifs described herein or a motif-bearing subsequence that is readily identified by those skilled in the art based on motifs available in the art. Polypeptide fragments, variants, or analogs are typically useful in this context as long as they comprise an epitope capable of generating an antibody or T cell specific for a target polypeptide sequence (eg, a PCSA polypeptide shown in Figure 1 ).

Som vist her viser PSCA-polynukleotidene og polypeptidene (så vel som PSCA-polynukleotidprobene og anti-PSCA-antistoffer eller T-celler anvendt for å identifisere tilstedeværelsen av disse molekylene) spesifikke egenskaper som gjør dem anvendelige ved diagnostisering av kreft slik som de listet opp i Tabell I. Diagnostiske forsøk som måler tilstedeværelsen av PSCA-genprodukter, for å evaluere tilstedeværelsen eller oppstart av en sykdomstilstand beskrevet her, slik som prostatakreft, blir anvendt for å identifisere pasienter for forebyggende måling eller ytterligere overvåkning, hvilket vellykket har blitt utført med PSA. Videre tilfredsstiller disse materialene et behov på området for molekyler som har lignende eller komplementære karakteristika som PSA i situasjoner hvor, for eksempel en entydig diagnose av metastase av prostata-opprinnelse ikke kan utføres på grunnlag av en test for PSA alene (se f.eks,, Alanen et al., Patol. Res. Pract. 192(3): 233-237 (1996)) og følgelig må materialer slik som PSCA-polynukleotider og polypeptider (så vel som PSCA polynukleotidprobene og anti-PSCA-antistoffene anvendt for å identifisere tilstedeværelsen av disse molekylene) anvendes for å bekrefte metastaser av prostatisk opprinnelse. As shown herein, the PSCA polynucleotides and polypeptides (as well as the PSCA polynucleotide probes and anti-PSCA antibodies or T cells used to identify the presence of these molecules) exhibit specific properties that make them useful in the diagnosis of cancers as listed in Table I. Diagnostic assays that measure the presence of PSCA gene products, to evaluate the presence or onset of a disease state described herein, such as prostate cancer, are used to identify patients for preventive measurement or further monitoring, which has been successfully performed with PSA . Furthermore, these materials satisfy a need in the field for molecules that have similar or complementary characteristics to PSA in situations where, for example, an unequivocal diagnosis of metastasis of prostate origin cannot be made on the basis of a test for PSA alone (see, e.g., , Alanen et al., Patol. Res. Pract. 192(3): 233-237 (1996)) and, accordingly, materials such as PSCA polynucleotides and polypeptides (as well as the PSCA polynucleotide probes and anti-PSCA antibodies) must be used to identify the presence of these molecules) are used to confirm metastases of prostatic origin.

Til slutt, i tillegg til anvendelse av dem i diagnostiske analyser har PSCA-polynukleotidene beskrevet her flere andre anvendelser slik som anvendelse av dem ved identifikasjon av oncogenetisk assosierte kromosomale abnormiteter i den kromosomale regionen til hvilken PSCA-genet er lokalisert (se eksemplet betegnet “Kromosomal kartlegging av PSCA” nedenfor). Videre, i tillegg til anvendelse av dem i diagnostiske analyser har de PSCA-beslektede proteinene og polynukleotidene beskrevet her andre anvendelser slik som anvendelse av dem i forensisk analyse av vev av ukjent opprinnelse (se f.eks,., Takahama K Forensic Sci Int 1996 Jun 28;80(1-2): 63-9). Finally, in addition to their use in diagnostic assays, the PSCA polynucleotides described herein have several other uses such as their use in the identification of oncogenetically associated chromosomal abnormalities in the chromosomal region to which the PSCA gene is localized (see the example labeled “Chromosomal mapping of PSCA” below). Furthermore, in addition to their use in diagnostic assays, the PSCA-related proteins and polynucleotides described herein have other uses such as their use in forensic analysis of tissue of unknown origin (see, e.g., Takahama K Forensic Sci Int 1996 Jun 28;80(1-2): 63-9).

I tillegg kan PSCA-relaterte proteiner eller polynukleotider ifølge oppfinnelsen anvendes for å behandle en patologisk tilstand karakterisert ved overekspresjon av PSCA. For eksempel kan aminosyre eller nukleinsyresekvensen ifølge Figur 1 eller fragmenter av den ene eller den andre, anvendes for å frembringe en immunrespons mot et PSCA-antigen. Antistoffer eller andre molekyler som reagerer med PSCA kan anvendes for å modulere funksjonen av dette molekylet og derved gi en terapeutisk fordel. In addition, PSCA-related proteins or polynucleotides according to the invention can be used to treat a pathological condition characterized by overexpression of PSCA. For example, the amino acid or nucleic acid sequence according to Figure 1 or fragments of one or the other can be used to produce an immune response against a PSCA antigen. Antibodies or other molecules that react with PSCA can be used to modulate the function of this molecule and thereby provide a therapeutic benefit.

XII.) Hemming av PSCA proteinfunksjon XII.) Inhibition of PSCA protein function

Oppfinnelsen omfatter forskjellige metoder og blandinger for å hemme bindingen av PSCA til dens bindingspartner eller dens assosiering med andre protein(er) så vel som fremgangsmåter for å hemme PSCA-funksjon. The invention encompasses various methods and compositions for inhibiting the binding of PSCA to its binding partner or its association with other protein(s) as well as methods for inhibiting PSCA function.

XII.A.) Hemming av PSCA med intracellulære antistoffer XII.A.) Inhibition of PSCA with intracellular antibodies

Ved én metode blir en rekombinant vektor som koder for enkeltkjede antistoffer som spesifikt binder til PSCA innført i PSCA-uttrykkende celler gjennom genoverføringsteknologier. Følgelig blir det kodede enkeltkjede anti-PSCA-antistoffet uttrykt intracellulært, binder til PSCA-protein og hemmer derved dets funksjon. Metoder for konstruksjon av slike intracellulære enkeltkjede antistoffer er velkjent. Slike intracellulære antistoffer også kjent som “intrabodies”, er spesifikt målrettet mot et bestemt kammer innenfor cellen, hvilket gir kontroll over hvor den hemmende aktiviteten av behandlingen er fokusert. Denne teknologien er med hell anvendt på området (for oversikt, se Richardson og Marasco, 1995, TIBTECH vol. In one method, a recombinant vector encoding single-chain antibodies that specifically bind to PSCA is introduced into PSCA-expressing cells through gene transfer technologies. Accordingly, the encoded single-chain anti-PSCA antibody is expressed intracellularly, binds to PSCA protein, and thereby inhibits its function. Methods for the construction of such intracellular single chain antibodies are well known. Such intracellular antibodies, also known as "intrabodies", are specifically targeted at a specific compartment within the cell, which gives control over where the inhibitory activity of the treatment is focused. This technology has been successfully applied in the field (for overview, see Richardson and Marasco, 1995, TIBTECH vol.

13). Intrabodies er vist å praktisk talt eliminere ekspresjonen av ellers rikelige celleoverflatereseptorer (se f.eks., Richardson et al., 1995, Proc. Natl. Acad. Sci. USA 92: 3137-3141; Beerli et al., 1994, J. Biol. Chem.289: 23931-23936; Deshan et al., 1994, Gen Ther.1: 332-337). 13). Intrabodies have been shown to virtually eliminate the expression of otherwise abundant cell surface receptors (see, e.g., Richardson et al., 1995, Proc. Natl. Acad. Sci. USA 92: 3137-3141; Beerli et al., 1994, J. Biol. Chem. 289: 23931-23936; Deshan et al., 1994, Gen Ther. 1: 332-337).

Enkeltkjede antistoffer omfatter de variable domenene av tung og lett kjede bundet av et fleksibelt linker-polypeptid og blir uttrykt som et enkelt polypeptid. Eventuelt blir enkeltkjede antistoffer uttrykt som et enkeltkjede variabel regionfragment bundet til lett kjede konstant region. Velkjente intracellulære trafficking signaler er konstruert inn i rekombinant polynukleotid-vektorer som koder for slike enkeltkjede antistoffer for å målrette nøyaktig intrabody’en til det ønskede intracellulære kammeret. For eksempel er intrabodies målrettet mot det endoplasmatiske retikulum (ER) konstruert til å inkorporere et lederpeptid og, eventuelt, et C-terminalt ER retensjon signal, slik som KDEL aminosyre-motivet. Intrabodies ment å utøve aktivitet i kjernen er konstruert til å omfatte et nukleært lokaliseringsignal. Lipidgrupper er bundet til intrabodies for å binde intrabodyen til cytosolsiden av plasmamembranen. Intrabodies kan også målrettes til å utøve funksjon i cytosolen. For eksempel blir cytosoliske intrabodies anvendt til å sekvestrere faktorer innen cytosolen, hvilket derved forhindrer dem fra å bli transportert til deres naturlige cellulære bestemmelsested. Single chain antibodies comprise the heavy and light chain variable domains linked by a flexible linker polypeptide and are expressed as a single polypeptide. Optionally, single chain antibodies are expressed as a single chain variable region fragment linked to the light chain constant region. Well-known intracellular trafficking signals are engineered into recombinant polynucleotide vectors that encode such single-chain antibodies to precisely target the intrabody to the desired intracellular compartment. For example, intrabodies targeted to the endoplasmic reticulum (ER) are engineered to incorporate a leader peptide and, optionally, a C-terminal ER retention signal, such as the KDEL amino acid motif. Intrabodies intended to exert activity in the nucleus are engineered to include a nuclear localization signal. Lipid groups are attached to intrabodies to bind the intrabody to the cytosolic side of the plasma membrane. Intrabodies can also be targeted to exert function in the cytosol. For example, cytosolic intrabodies are used to sequester factors within the cytosol, thereby preventing them from being transported to their natural cellular destination.

I én utførelsesform blir intrabodies anvendt til å binde PSCA i kjernen, hvilket derved forhindrer dens aktivitet i kjernen. Nukleære målrettingssignaler er konstruert inn i slike PSCA intrabodies for å oppnå den ønskede målrettingen. Slike PSCA intrabodies er utformet til å binde spesifikt til et spesielt PSCA-domene. I en annen utførelsesform blir cytosoliske intrabodies som spesifikt binder til et PSCA-protein anvendt for å forhindre PSCA fra å få tilgang til kjernen, hvilket derved forhindrer det fra å utøve enhver biologisk aktivitet i kjernen (f.eks., forhindre PSCA fra å danne transkripsjonskomplekser med andre faktorer). In one embodiment, intrabodies are used to bind PSCA in the nucleus, thereby preventing its activity in the nucleus. Nuclear targeting signals are engineered into such PSCA intrabodies to achieve the desired targeting. Such PSCA intrabodies are designed to bind specifically to a particular PSCA domain. In another embodiment, cytosolic intrabodies that specifically bind to a PSCA protein are used to prevent PSCA from accessing the nucleus, thereby preventing it from exerting any biological activity in the nucleus (eg, preventing PSCA from forming transcription complexes with other factors).

For å spesifikt dirigere ekspresjon av slike intrabodies til spesielle celler, blir transkripsjonen av intrabodyen plassert under regulatorisk kontroll av en passende tumor-spesifikk promoter og/eller enhancer. For å målrette intrabody ekspresjon spesifikt til prostata, for eksempel, kan PSA-promoteren og/eller promoter/enhancer anvendes (se for eksempel U.S. Patent nr.5,919,652 bevilget 6. juli 1999). To specifically direct expression of such intrabodies to particular cells, the transcription of the intrabody is placed under the regulatory control of an appropriate tumor-specific promoter and/or enhancer. To target intrabody expression specifically to the prostate, for example, the PSA promoter and/or promoter/enhancer can be used (see, for example, U.S. Patent No. 5,919,652 granted July 6, 1999).

XII.B.) Hemning av PSCA med rekombinante proteiner XII.B.) Inhibition of PSCA by recombinant proteins

I en annen metode binder rekombinante molekyler til PSCA og hemmer derved PSCA-funksjon. For eksempel forhindrer eller hemmer disse rekombinante molekylene PSCA fra å få adgang til/binde til dens bindingspartner(e) eller assosiere med andre protein(er). Slike rekombinante molekyler kan for eksempel inneholde den reaktive delen(e) av et PSCA-spesifikt antistoffmolekyl. I en spesiell utførelsesform er det PSCA-bindende domenet av en PSCA bindingspartner konstruert inn i et dimert fusjonsprotein, hvorved fusjonsproteinet omfatter to PSCA ligandbindende domener bundet til Fc-delen av et humant IgG, slik som human IgG1. Slik IgG-andel kan inneholde, for eksempel CH2 og CH3-domenene og hengselsregionen, men ikke CH1-domenet. Slike dimere fusjonsproteiner blir administrert i oppløselig form til pasienter som lider av kreft forbundet med ekspresjon av PSCA, hvorved det dimere fusjonsproteinet spesifikt binder til PSCA og blokkerer PSCA-interaksjon med en bindingspartner. Slike dimere fusjonsproteiner blir videre kombinert til multimere proteiner ved anvendelse av kjente antistoffbindings-teknologier. In another method, recombinant molecules bind to PSCA and thereby inhibit PSCA function. For example, these recombinant molecules prevent or inhibit PSCA from accessing/binding to its binding partner(s) or associating with other protein(s). Such recombinant molecules may, for example, contain the reactive part(s) of a PSCA-specific antibody molecule. In a particular embodiment, the PSCA-binding domain of a PSCA binding partner is engineered into a dimeric fusion protein, whereby the fusion protein comprises two PSCA ligand-binding domains bound to the Fc portion of a human IgG, such as human IgG1. Such IgG portion may contain, for example, the CH2 and CH3 domains and the hinge region, but not the CH1 domain. Such dimeric fusion proteins are administered in soluble form to patients suffering from cancers associated with expression of PSCA, whereby the dimeric fusion protein specifically binds to PSCA and blocks PSCA interaction with a binding partner. Such dimeric fusion proteins are further combined into multimeric proteins using known antibody binding technologies.

XII.C.) Hemming av PSCA-transkripsjon eller translasjon XII.C.) Inhibition of PSCA transcription or translation

Foreliggende oppfinnelse omfatter også forskjellige fremgangsmåter og blandinger for å hemme transkripsjonen av PSCA-genet. Tilsvarende tilveiebringer oppfinnelsen også fremgangsmåter og blandinger for å hemme translasjon av PSCA mRNA til protein. The present invention also includes various methods and compositions for inhibiting the transcription of the PSCA gene. Correspondingly, the invention also provides methods and compositions for inhibiting translation of PSCA mRNA into protein.

Ved en fremgangsmåte omfatter en metode for å hemme transkripsjonen av PSCA-genet å kontakte PSCA-genet med et PSCA antisense-polynukleotid. I en annen fremgangsmåte, omfatter en metode for å hemme PSCA mRNA-translasjon å bringe et PSCA-mRNA i kontakt med et antisense polynukleotid. I en annen fremgangsmåte blir et PSCA-spesifikt ribozym anvendt for å kløyve en PSCA budbringer, hvilket derved hemmer translasjon. Slike antisense og ribozymbaserte metoder kan også være rettet mot de regulatoriske regionene av PSCA-genet, slik som PSCA-promoter og/eller enhancer-elementer. Tilsvarende blir proteiner som er i stand til å hemme en PSCA-gentranskripsjonsfaktor anvendt til å hemme PSCA-mRNA transkripsjon. De forskjellige polynukleotidene og blandinger anvendelige i ovennevnte metoder er beskrevet ovenfor. Anvendelse av antisense og ribozym-molekyler til å hemme transkripsjon og translasjon er velkjent på området. In one method, a method of inhibiting the transcription of the PSCA gene comprises contacting the PSCA gene with a PSCA antisense polynucleotide. In another method, a method of inhibiting PSCA mRNA translation comprises contacting a PSCA mRNA with an antisense polynucleotide. In another method, a PSCA-specific ribozyme is used to cleave a PSCA messenger, thereby inhibiting translation. Such antisense and ribozyme-based methods can also target the regulatory regions of the PSCA gene, such as PSCA promoter and/or enhancer elements. Similarly, proteins capable of inhibiting a PSCA gene transcription factor are used to inhibit PSCA mRNA transcription. The various polynucleotides and mixtures useful in the above methods are described above. The use of antisense and ribozyme molecules to inhibit transcription and translation is well known in the art.

Andre faktorer som hemmer transkripsjon av PSCA ved å påvirke PSCA transkripsjonell aktivering er også anvendelige for å behandle kreft som uttrykker PSCA. Tilsvarende er faktorer som interfererer med PSCA-prosessering anvendelige for å behandle kreft som uttrykker PSCA. Kreftbehandlingsmetoder ved anvendelse av slike faktorer er også innenfor omfanget av oppfinnelsen. Other factors that inhibit transcription of PSCA by affecting PSCA transcriptional activation are also useful for treating cancers that express PSCA. Similarly, factors that interfere with PSCA processing are useful for treating cancers that express PSCA. Cancer treatment methods using such factors are also within the scope of the invention.

XII.D.) Generelle betraktninger for terapeutiske strategier Genoverføring og genterapiteknologier kan anvendes for å levere terapeutiske polynukleotidmolekyler til tumorceller som syntetiserer PSCA (dvs., antisense, ribozym, polynukleotider som koder for intrabodies og andre PSCA-hemmende molekyler). Flere genterapi-metoder er kjent på området. XII.D.) General Considerations for Therapeutic Strategies Gene transfer and gene therapy technologies can be used to deliver therapeutic polynucleotide molecules to tumor cells that synthesize PSCA (ie, antisense, ribozyme, polynucleotides encoding intrabodies and other PSCA-inhibiting molecules). Several gene therapy methods are known in the field.

Rekombinante vektorer som koder for PSCA antisense polynukleotider, ribozymer, faktorer som er i stand til å påvirke PSCA-transkripsjon og så videre, kan leveres til mål-tumorceller ved anvendelse av slike genterapimetoder. Recombinant vectors encoding PSCA antisense polynucleotides, ribozymes, factors capable of affecting PSCA transcription, and so on, can be delivered to target tumor cells using such gene therapy methods.

De ovennevnte terapeutiske metodene kan kombineres med hvilke som helst av en rekke kirurgiske, kjemoterapi eller strålingsterapi-regimer. De terapeutiske metodene ifølge oppfinnelsen kan muliggjøre anvendelse av reduserte doser av kjemoterapi (eller andre terapier) og/eller mindre hyppig administrering, en fordel for alle pasienter og spesielt for de som ikke tåler toksisiteten til det kjemoterapeutiske midlet særlig godt. The above therapeutic methods can be combined with any of a variety of surgical, chemotherapy or radiation therapy regimens. The therapeutic methods according to the invention can enable the use of reduced doses of chemotherapy (or other therapies) and/or less frequent administration, an advantage for all patients and especially for those who do not tolerate the toxicity of the chemotherapeutic agent very well.

Antitumoraktiviteten til en bestemt blanding (f.eks., antisense, ribozym, intrabody) eller en kombinasjon av slike blandinger, kan evalueres ved anvendelse av forskjellige in vitro og in vivo analysesystemer. In vitro analyser som evaluerer terapeutisk aktivitet omfatter cellevekst-forsøk, myk agar forsøk og andre forsøk indikative for tumor-fremmende aktivitet, bindingsforsøk som er i stand til å bestemme omfanget ved hvilket en terapeutisk blanding vil hemme bindingen av PSCA til en bindingspartner, osv. The antitumor activity of a particular compound (eg, antisense, ribozyme, intrabody) or a combination of such compounds can be evaluated using various in vitro and in vivo assay systems. In vitro assays evaluating therapeutic activity include cell growth assays, soft agar assays and other assays indicative of tumor-promoting activity, binding assays capable of determining the extent to which a therapeutic compound will inhibit the binding of PSCA to a binding partner, etc.

In vivo kan effekten av en PSCA terapeutisk blanding evalueres i en egnet dyremodell. For eksempel kan xenogene prostatakreft-modeller anvendes, hvor human prostatakreft eksplantater eller passerte xenograft-vev blir innført i immunkompromitterte dyr, slik som nakne eller SCID-mus (Klein et al., 1997, Nature Medicine 3: 402-408). For eksempel beskriver PCT Patentsøknad WO98/16628 og U.S. Patent 6,107,540 forskjellige xenograft-modeller av human prostatakreft som er i stand til å rekapitulere utviklingen av primære tumorer, mikrometastase og dannelsen av osteoblastiske metastaser karakteristisk for sykdom i sent stadium. Effektivitet kan predikeres ved anvendelse av forsøk som måler hemning av tumordannelse, tumorregresjon eller metastase og lignende. In vivo, the effect of a PSCA therapeutic mixture can be evaluated in a suitable animal model. For example, xenogeneic prostate cancer models can be used, where human prostate cancer explants or passaged xenograft tissues are introduced into immunocompromised animals, such as nude or SCID mice (Klein et al., 1997, Nature Medicine 3: 402-408). For example, PCT Patent Application WO98/16628 and U.S. Pat. Patent 6,107,540 various xenograft models of human prostate cancer capable of recapitulating the development of primary tumors, micrometastasis and the formation of osteoblastic metastases characteristic of late-stage disease. Effectiveness can be predicted by using tests that measure inhibition of tumor formation, tumor regression or metastasis and the like.

In vivo analyser som evaluerer befordring av apoptose er anvendelige ved evaluering av terapeutiske blandinger. I én utførelsesform kan xenografter fra tumor-bærende mus behandlet med den terapeutiske blandingen undersøkes for tilstedeværelse av apoptotiske foci og sammenlignes med ubehandlede kontroll xenograft-bærende mus. Omfanget i hvilket apoptotiske foci er funnet i tumorene fra de behandlede musene tilveiebringer en indikasjon på den terapeutiske effektiviteten av blandingen. In vivo assays that evaluate the induction of apoptosis are useful in the evaluation of therapeutic compounds. In one embodiment, xenografts from tumor-bearing mice treated with the therapeutic composition can be examined for the presence of apoptotic foci and compared to untreated control xenograft-bearing mice. The extent to which apoptotic foci are found in the tumors of the treated mice provides an indication of the therapeutic efficacy of the compound.

De terapeutiske blandingene anvendt ved utøvelse av foregående metoder kan formuleres til farmasøytiske blandinger omfattende en bærer egnet for den ønskede leveringsmetoden. Egnede bærere omfatter hvilket som helst materiale som når kombinert med den terapeutiske blandingen beholder anti-tumor funksjonen av den terapeutiske blandingen og er generelt ikke-reaktive med pasientens immunsystem. Eksempler omfatter, men er ikke begrenset til, hvilke som helst av flere standard farmasøytiske bærere slik som steril fosfatbufret saltoppløsning, bakteriostatisk vann og lignende (se generelt, Remington’s Pharmaceutical sciences 16. Utgave, A. Osal., Ed., 1980). The therapeutic compositions used in the practice of the foregoing methods can be formulated into pharmaceutical compositions comprising a carrier suitable for the desired method of delivery. Suitable carriers include any material which when combined with the therapeutic composition retains the anti-tumor function of the therapeutic composition and is generally non-reactive with the patient's immune system. Examples include, but are not limited to, any of several standard pharmaceutical carriers such as sterile phosphate-buffered saline, bacteriostatic water, and the like (see generally, Remington's Pharmaceutical sciences 16th Edition, A. Osal., Ed., 1980).

Terapeutiske formuleringer kan solubiliseres og administreres gjennom hvilken som helst rute som er i stand til å levere den terapeutiske blandingen til tumorstedet. Potensielt effektive administreringsmetoder omfatter, men er ikke begrenset til, intravenøs, parenteral, intraperitoneal, intramuskulær, intratumor, intradermal, intraorgan, ortotopisk og lignende. En foretrukket formulering for intravenøs injeksjon omfatter den terapeutiske blandingen i en løsning av konservert bakteriostatisk vann, sterilt upreservert vann og/eller fortynnet i polyvinylklorid eller polyetylen poser inneholdende 0,9% steril Natriumklorid for Injeksjon, USP. Terapeutiske proteinpreparater kan lyofiliseres og lagres som sterile pulvere, fortrinnsvis under vakuum og deretter rekonstitueres i bakteriostatisk vann (inneholdende for eksempel benzylalkohol konserveringsmiddel) eller i sterilt vann før injeksjon. Therapeutic formulations can be solubilized and administered through any route capable of delivering the therapeutic composition to the tumor site. Potentially effective methods of administration include, but are not limited to, intravenous, parenteral, intraperitoneal, intramuscular, intratumor, intradermal, intraorgan, orthotopic, and the like. A preferred formulation for intravenous injection comprises the therapeutic mixture in a solution of preserved bacteriostatic water, sterile unpreserved water and/or diluted in polyvinyl chloride or polyethylene bags containing 0.9% sterile Sodium Chloride for Injection, USP. Therapeutic protein preparations can be lyophilized and stored as sterile powders, preferably under vacuum, and then reconstituted in bacteriostatic water (containing, for example, benzyl alcohol preservative) or in sterile water before injection.

Doser og administreringsprotokoller for behandling av kreft ved anvendelse av foregående fremgangsmåter vil variere med metoden og mål-kreften og vil generelt avhenge av flere andre faktorer forstått på området. Doses and administration protocols for treating cancer using the foregoing methods will vary with the method and the target cancer and will generally depend on several other factors understood in the art.

XIII.) Identifikasjon, karakterisering og anvendelse av modulatorer av PSCA Metoder for å identifisere og anvende modulatorer XIII.) Identification, characterization and application of modulators by PSCA Methods for identifying and applying modulators

I én utførelsesform blir screening utført for å identifisere modulatorer som induserer eller undertrykker en spesiell ekspresjonsprofil, undertrykker eller induserer spesifikke reaksjonsveier, hvilket fortrinnsvis frembringer den assosierte fenotypen derved. I en annen utførelsesform, etter å ha identifisert differensielt uttrykte gener viktige i en bestemt tilstand; blir screeninger utført for å identifisere modulatorer som endrer ekspresjon av individuelle gener, enten økning eller reduksjon. I en annen utførelsesform blir screening utført for å identifisere modulatorer som endrer en biologisk funksjon av ekspresjonsproduktet av et differensielt uttrykt gen. Igjen, etter å ha identifisert betydningen av et gen i en bestemt tilstand blir screeninger utført for å identifisere midler som binder og/eller modulerer den biologiske aktiviteten av genproduktet. In one embodiment, screening is performed to identify modulators that induce or suppress a particular expression profile, suppress or induce specific pathways, thereby preferentially producing the associated phenotype. In another embodiment, after identifying differentially expressed genes important in a particular condition; screenings are performed to identify modulators that alter the expression of individual genes, either increasing or decreasing. In another embodiment, screening is performed to identify modulators that alter a biological function of the expression product of a differentially expressed gene. Again, after identifying the importance of a gene in a particular condition, screens are performed to identify agents that bind and/or modulate the biological activity of the gene product.

I tillegg blir screeninger utført for gener som blir indusert som respons på et kandidat-middel. Etter identifikasjon av en modulator (en som undertrykker et kreft-ekspresjonsmønster hvilket fører til et normalt ekspresjonsmønster eller en modulator for kreftgen som fører til ekspresjon av genet som i normalt vev) blir en screening utført for å identifisere gener som blir spesifikt modulert som respons på midlet. Sammenligning av ekspresjonsprofiler mellom normalt vev og middelbehandlet kreftvev avslører gener som ikke blir uttrykt i normalt vev eller kreftvev, men blir uttrykt i middel-behandlet vev og omvendt. Disse middel-spesifikke sekvensene er identifisert og anvendt ved fremgangsmåter beskrevet her for kreftgener eller proteiner. Spesielt blir disse sekvensene og proteinene de koder for anvendt ved merking eller identifikasjon av middel-behandlede celler. I tillegg blir antistoffer fremkalt mot de middel-induserte proteinene og anvendt for å målrette nye terapeutiske midler for den behandlede kreftvev-prøven. In addition, screenings are performed for genes that are induced in response to a candidate agent. After identification of a modulator (one that suppresses a cancer expression pattern leading to a normal expression pattern or a modulator of a cancer gene that leads to expression of the gene as in normal tissue) a screen is performed to identify genes that are specifically modulated in response to the remedy. Comparison of expression profiles between normal tissue and drug-treated cancer tissue reveals genes that are not expressed in normal tissue or cancer tissue, but are expressed in drug-treated tissue and vice versa. These agent-specific sequences are identified and used by methods described herein for cancer genes or proteins. In particular, these sequences and the proteins they encode are used in the labeling or identification of agent-treated cells. In addition, antibodies are raised against the agent-induced proteins and used to target new therapeutic agents to the treated cancer tissue sample.

Modulator-relatert identifikasjon og screeningsforsøk: Modulator-related identification and screening trials:

Genekspresjon-relaterte analyser Gene expression-related analyses

Proteiner, nukleinsyrer og antistoffer ifølge oppfinnelsen blir anvendt i screeningsforsøk. De kreft-assosierte proteinene, antistoffer, nukleinsyrer, modifiserte proteiner og celler inneholdende disse sekvensene blir anvendt i screeningforsøk, slik som evaluering av effekten av medikament-kandidater på en "genekspresjonsprofil,” ekspresjonsprofil for polypeptider eller endring av biologisk funksjon. I én utførelsesform blir ekspresjonsprofilene anvendt, fortrinnsvis sammen med høykapasitets screeningsteknikker for å tillate overvåkning for ekspresjonsprofil-gener etter behandling med et kandidat-middel (f.eks., Davis, GF, et al, J Biol Screen 7:69 (2002); Zlokarnik, et al., Science 279:84-8 (1998); Heid, Genom Res 6:986-94,1996). Proteins, nucleic acids and antibodies according to the invention are used in screening experiments. The cancer-associated proteins, antibodies, nucleic acids, modified proteins and cells containing these sequences are used in screening experiments, such as evaluating the effect of drug candidates on a "gene expression profile," expression profile of polypeptides or alteration of biological function. In one embodiment, the expression profiles used, preferably in conjunction with high-throughput screening techniques to allow monitoring for expression profile genes after treatment with a candidate agent (eg, Davis, GF, et al, J Biol Screen 7:69 (2002); Zlokarnik, et al ., Science 279:84-8 (1998); Heid, Genom Res 6:986-94,1996).

Kreft-proteinene, antistoffene, nukleinsyrer, modifiserte proteiner og celler inneholdende de native eller modifiserte kreft-proteinene eller gener blir anvendt i screeningsforsøk. Altså omfatter foreliggende oppfinnelse metoder for screening for blandinger som modulerer kreft-fenotypen eller en fysiologisk funksjon av et kreft-protein ifølge oppfinnelsen. Dette blir utført på et gen i seg selv eller ved å bedømme effekten av medikament-kandidater på en "genekspresjonsprofil" eller biologisk funksjon. I én utførelsesform blir ekspresjonsprofiler anvendt, fortrinnsvis sammen med høykapasitets screeningsteknikker for å tillate overvåkning etter behandling med et kandidat-middel, se Zlokamik, supra. The cancer proteins, antibodies, nucleic acids, modified proteins and cells containing the native or modified cancer proteins or genes are used in screening experiments. Thus, the present invention includes methods for screening for compounds that modulate the cancer phenotype or a physiological function of a cancer protein according to the invention. This is done on a gene itself or by assessing the effect of drug candidates on a "gene expression profile" or biological function. In one embodiment, expression profiles are used, preferably in conjunction with high-throughput screening techniques to allow monitoring after treatment with a candidate agent, see Zlokamik, supra.

En rekke forsøk er utført rettet mot genene og proteinene ifølge oppfinnelsen. Forsøk er kjørt på et individuelt nukleinsyre eller protein-nivå. Det vil si, når et bestemt gen er identifisert som oppregulert i kreft, blir testforbindelser screenet for evnen til å modulere genekspresjon eller for binding til kreft-proteinet ifølge oppfinnelsen. "Modulering" i denne sammenheng omfatter en økning eller en reduksjon i genekspresjon. Den foretrukne mengden av modulering vil avhenge av den opprinnelige endringen av gen-ekspresjonen i normalt versus vev som gjennomgår kreft, med endringer på minst 10%, fortrinnsvis 50%, mer foretrukket 100-300% og i noen utførelsesformer 300-1000% eller mer. Dersom et gen oppviser en 4 ganger økning i kreftvev sammenlignet med normalt vev, er følgelig en reduksjon på omtrent fire ganger ofte ønsket; tilsvarende er en 10 ganger reduksjon i kreftvev sammenlignet med normalt vev en målverdi på en 10 ganger økning i ekspresjon ved testforbindelsen ofte ønsket. Modulatorer som forverrer typen av genekspresjon sett ved kreft er også anvendelige, f.eks., som et oppregulert mål i videre analyser. A number of tests have been carried out targeting the genes and proteins according to the invention. Experiments are carried out at an individual nucleic acid or protein level. That is, when a particular gene has been identified as upregulated in cancer, test compounds are screened for the ability to modulate gene expression or for binding to the cancer protein according to the invention. "Modulation" in this context includes an increase or a decrease in gene expression. The preferred amount of modulation will depend on the initial change in gene expression in normal versus tissue undergoing cancer, with changes of at least 10%, preferably 50%, more preferably 100-300% and in some embodiments 300-1000% or more . If a gene exhibits a 4-fold increase in cancer tissue compared to normal tissue, a reduction of approximately four-fold is therefore often desired; similarly, a 10-fold reduction in cancer tissue compared to normal tissue is a target value of a 10-fold increase in expression of the test compound often desired. Modulators that worsen the type of gene expression seen in cancer are also applicable, e.g., as an up-regulated target in further analyses.

Mengden av genekspresjon blir overvåket ved anvendelse av nukleinsyreprober og kvantifisering av genekspresjonsnivåer, eller, alternativt, blir et genprodukt i seg selv overvåket, f.eks., gjennom anvendelse av antistoffer mot kreft-proteinet og standard immunanalyser. Proteomikk og separeringsteknikker tillater også kvantifisering av ekspresjon. The amount of gene expression is monitored using nucleic acid probes and quantification of gene expression levels, or, alternatively, a gene product itself is monitored, for example, through the use of antibodies against the cancer protein and standard immunoassays. Proteomics and separation techniques also allow quantification of expression.

Ekspresjonsovervåking for å identifisere forbindelser som modifiserer genekspresjon Expression monitoring to identify compounds that modify gene expression

I én utførelsesform blir genekspresjon-overvåkning, dvs., en ekspresjonsprofil blir overvåket samtidig for flere enheter. Slike profiler vil typisk involvere ett eller flere av genene ifølge Figur 1. I denne utførelsesformen er, f.eks., kreft nukleinsyre prober bundet til biochips for å detektere og kvantifisere kreft sekvenser i en spesiell celle. Alternativt kan PCR anvendes. Således kan en rekke, f.eks., brønner av en mikrotiterplate, anvendes med utleverte primere i ønskede brønner. En PCR-reaksjon kan deretter utføres og analyseres for hver brønn. In one embodiment, gene expression monitoring, ie, an expression profile is monitored simultaneously for multiple units. Such profiles will typically involve one or more of the genes according to Figure 1. In this embodiment, for example, cancer nucleic acid probes are bound to biochips to detect and quantify cancer sequences in a particular cell. Alternatively, PCR can be used. Thus, a number of, e.g., wells of a microtiter plate can be used with supplied primers in desired wells. A PCR reaction can then be performed and analyzed for each well.

Ekspresjonsovervåkning blir utført for å identifisere forbindelser som modifiserer ekspresjon av én eller flere kreft-assosierte sekvenser, f.eks., en polynukleotidsekvens angitt i Figur 1. Generelt blir en test-modulator tilsatt til cellene før analyse. Videre tilveiebringes også screeninger for å identifisere midler som modulerer kreft, modulerer kreftproteiner ifølge oppfinnelsen, binder til et kreftprotein ifølge oppfinnelsen eller interfererer med bindingen av kreftprotein ifølge oppfinnelsen og et antistoff eller annen bindingspartner. Expression monitoring is performed to identify compounds that modify expression of one or more cancer-associated sequences, eg, a polynucleotide sequence set forth in Figure 1. Generally, a test modulator is added to the cells prior to analysis. Furthermore, screenings are also provided to identify agents that modulate cancer, modulate cancer proteins according to the invention, bind to a cancer protein according to the invention or interfere with the binding of cancer protein according to the invention and an antibody or other binding partner.

I én utførelsesform omfatter høykapasitets screeningsmetoder å tilveiebringe et bibliotek inneholdende et stort antall av potensielle terapeutiske forbindelser (kandidat-forbindelser). Slike "kombinatoriske kjemiske biblioteker" blir deretter screenet i én eller flere analyser for å identifisere de bibliotekmedlemmene (spesielle kjemisk spesier eller subklasser) som fremviser en ønsket karakteristisk aktivitet. Forbindelsene således identifisert kan tjene som konvensjonelle "lead forbindelser," som forbindelser for screening eller som terapeutiske midler. In one embodiment, high-throughput screening methods comprise providing a library containing a large number of potential therapeutic compounds (candidate compounds). Such "combinatorial chemical libraries" are then screened in one or more assays to identify those library members (particular chemical species or subclasses) that exhibit a desired characteristic activity. The compounds thus identified may serve as conventional "lead compounds," as compounds for screening, or as therapeutic agents.

I visse utførelsesformer blir kombinatoriske biblioteker av potensielle modulatorer screenet for en evne til å binde til kreftpolypeptid eller til å modulere aktivitet. Konvensjonelt blir nye kjemiske enheter med anvendelige egenskaper dannet ved identifikasjon av en kjemisk forbindelse (betegnet en "lead forbindelse") med en eller annen ønskelig egenskap eller aktivitet, f.eks., hemmende aktivitet, frembringe varianter av ”lead forbindelsen” og evaluere egenskap og aktivitet av variant-forbindelsene. Ofte blir høykapasitets screening (HTS)-metoder anvendt for en slik analyse. In certain embodiments, combinatorial libraries of potential modulators are screened for an ability to bind to the cancer polypeptide or to modulate activity. Conventionally, new chemical entities with useful properties are formed by identifying a chemical compound (termed a "lead compound") with some desirable property or activity, e.g., inhibitory activity, producing variants of the "lead compound" and evaluating properties and activity of the variant compounds. High-throughput screening (HTS) methods are often used for such an analysis.

Som angitt ovenfor blir genekspresjonsovervåkning hensiktsmessig anvendt for teste kandidat-modulatorer (f.eks., protein, nukleinsyre eller småmolekyl). Etter at kandidat-midlet har blitt tilsatt og cellene tillat å inkubere i en periode, blir prøven inneholdende en målsekvens som skal analyseres, f.eks., tilsatt til en biochip. As indicated above, gene expression monitoring is conveniently used to test candidate modulators (eg, protein, nucleic acid or small molecule). After the candidate agent has been added and the cells allowed to incubate for a period, the sample containing a target sequence to be analyzed, for example, is added to a biochip.

Om nødvendig blir målsekvensen fremstilt ved anvendelse av kjente teknikker. For eksempel blir en prøve behandlet for å lysere cellene, ved anvendelse av kjente lysisbuffere, elektroporering, osv., med rensing og/eller amplifisering slik som PCR utført som passende. For eksempel blir en in vitro transkripsjon med merker kovalent bundet til nukleotidene utført. Generelt er nukleinsyrene merket med biotin-FITC eller PE eller med cy3 eller cy5. If necessary, the target sequence is prepared using known techniques. For example, a sample is processed to lyse the cells, using known lysis buffers, electroporation, etc., with purification and/or amplification such as PCR performed as appropriate. For example, an in vitro transcription with tags covalently bound to the nucleotides is performed. In general, the nucleic acids are labeled with biotin-FITC or PE or with cy3 or cy5.

Målsekvensen kan være merket med, f.eks.,et fluorescerende, et kjemiluminescerende, et kjemisk eller et radioaktivt signal, for å tilveiebringe en metode for detektering av målsekvensens spesifikke binding til en probe. Merket kan også være et enzym, slik som alkalisk fosfatase eller pepperrot peroksidase, som når utstyrt med et passende substrat gir et produkt som blir detektert. The target sequence may be labeled with, for example, a fluorescent, a chemiluminescent, a chemical or a radioactive signal, to provide a method for detecting the specific binding of the target sequence to a probe. The label can also be an enzyme, such as alkaline phosphatase or horseradish peroxidase, which when provided with a suitable substrate yields a product that is detected.

Alternativt er merket en merket forbindelse eller småmolekyl, slik som en enzyminhibitor, som binder men blir ikke katalysert eller endret av enzymet. Alternatively, the label is a labeled compound or small molecule, such as an enzyme inhibitor, that binds but is not catalyzed or altered by the enzyme.

Merket også kan være en gruppe eller forbindelse, slik som, et epitop-merke eller biotin som spesifikt binder til streptavidin. For eksemplet med biotin, blir streptavidin merket som beskrevet ovenfor, og tilveiebringer derved et detekterbart signal for den bundne målsekvensen. Ubundet merket streptavidin blir typisk fjernet før analyse. The label can also be a group or compound, such as, an epitope tag or biotin that specifically binds to streptavidin. For the biotin example, streptavidin is labeled as described above, thereby providing a detectable signal for the bound target sequence. Unbound labeled streptavidin is typically removed before analysis.

Som det vil være forstått av fagfolk på området, kan disse forsøkene være direkte hybridiseringsforsøk eller kan omfatte "sandwich analyser", som omfatter anvendelse av multiple prober, som generelt er beskrevet i U.S. Patenter nr.5, 681,702; 5,597,909; 5,545,730; 5,594,117; 5,591,584; 5,571,670; 5,580,731; As will be understood by those skilled in the art, these assays may be direct hybridization assays or may comprise "sandwich assays", involving the use of multiple probes, as generally described in U.S. Pat. Patents No. 5, 681,702; 5,597,909; 5,545,730; 5,594,117; 5,591,584; 5,571,670; 5,580,731;

5,571,670; 5,591,584; 5,624,802; 5,635,352; 5,594,118; 5,359,100; 5,124, 246; og 5,681,697. I denne utførelsesformer blir, generelt, mål-nukleinsyren fremstilt som beskrevet ovenfor og deretter tilsatt til biochipen omfattende en rekke nukleinsyreprober, under betingelser som tillater dannelse av et hybridiseringskompleks. 5,571,670; 5,591,584; 5,624,802; 5,635,352; 5,594,118; 5,359,100; 5,124, 246; and 5,681,697. In these embodiments, in general, the target nucleic acid is prepared as described above and then added to the biochip comprising an array of nucleic acid probes, under conditions that allow formation of a hybridization complex.

En rekke hybridiseringsbetingelser blir anvendt i foreliggende oppfinnelse, omfattende høy, moderat og lav stringens-betingelser som beskrevet ovenfor. Analysene blir generelt kjørt under stringens-betingelser som tillater dannelse av merket probe hybridiseringskompleks kun i nærvær av mål. Stringens kan kontrolleres ved å endre et trinn parameter som er en termodynamisk variabel, omfattende, men ikke begrenset til, temperatur, formamidkonsentrasjon, saltkonsentrasjon, kaotropisk saltkonsentrasjon pH, organisk løsningsmiddelkonsentrasjon, osv. Disse parametrene kan også anvendes for å kontrollere uspesifikk binding, som generelt er beskrevet i U.S. Patent nr.5,681,697. Følgelig kan det være ønskelig å utføre visse trinn ved høyere stringens-betingelser for å redusere uspesifikk binding. A number of hybridization conditions are used in the present invention, including high, moderate and low stringency conditions as described above. The assays are generally run under stringency conditions that allow formation of the labeled probe hybridization complex only in the presence of target. Stringency can be controlled by changing a step parameter that is a thermodynamic variable, including but not limited to temperature, formamide concentration, salt concentration, chaotropic salt concentration, pH, organic solvent concentration, etc. These parameters can also be used to control non-specific binding, which generally is described in U.S. Patent No. 5,681,697. Accordingly, it may be desirable to perform certain steps at higher stringency conditions to reduce non-specific binding.

Reaksjonene beskrevet her kan gjennomføres på en rekke måter. The reactions described here can be carried out in a number of ways.

Komponenter av reaksjonen kan tilsettes samtidig eller sekvensielt, i forskjellige rekkefølger, hvor foretrukne utførelsesformer er beskrevet nedenfor. I tillegg kan reaksjonen omfatte en rekke andre reagenser. Disse omfatter salter, buffere, nøytrale proteiner, f.eks. albumin, rensemidler, osv. som kan anvendes for å lette optimal hybridisering og deteksjon og/eller redusere uspesifikk eller bakgrunnsinteraksjoner. Reagenser som på annen måte forbedrer effektiviteten av analysen, slik som proteaseinhibitorer, nukleasehemmere, anti-mikrobielle midler, osv., kan også anvendes som passende, avhengig av prøve prepareringsmetoder og renhet av målet. Analysedataene blir analysert for å bestemme ekspresjonsnivåene av individuelle gener og endringer i ekspresjonsnivåer som mellom tilstander, hvilket danner en genekspresjonsprofil. Components of the reaction may be added simultaneously or sequentially, in different orders, preferred embodiments of which are described below. In addition, the reaction may include a variety of other reagents. These include salts, buffers, neutral proteins, e.g. albumin, detergents, etc. that can be used to facilitate optimal hybridization and detection and/or reduce non-specific or background interactions. Reagents that otherwise improve the efficiency of the assay, such as protease inhibitors, nuclease inhibitors, anti-microbial agents, etc., may also be used as appropriate, depending on sample preparation methods and purity of the target. The assay data are analyzed to determine the expression levels of individual genes and changes in expression levels between conditions, forming a gene expression profile.

Biologisk aktivitet-relaterte analyser Biological activity-related analyses

Oppfinnelsen tilveiebringer fremgangsmåter for å identifisere eller screene for en forbindelse som modulerer aktiviteten av kreft-relatert gen eller protein ifølge oppfinnelsen. Fremgangsmåtene omfatter tilsetning av en testforbindelse, som definert ovenfor, til en celle omfattende kreft-protein ifølge oppfinnelsen. Cellene inneholder en rekombinant nukleinsyre som koder for kreft-protein ifølge oppfinnelsen. I en annen utførelsesform blir et bibliotek av kandidat-midler testet på en rekke celler. The invention provides methods for identifying or screening for a compound that modulates the activity of a cancer-related gene or protein according to the invention. The methods comprise the addition of a test compound, as defined above, to a cell comprising cancer protein according to the invention. The cells contain a recombinant nucleic acid which codes for a cancer protein according to the invention. In another embodiment, a library of candidate agents is tested on a variety of cells.

I ett aspekt blir forsøkene evaluert i nærvær eller fravær eller før eller etter eksponering av fysiologiske signaler, f.eks. hormoner, antistoffer, peptider, antigener, cytokiner, vekstfaktorer, aksjonspotensialer, farmakologiske midler omfattende kjemoterapeutika, stråling, karcinogener eller andre celler (dvs., cellecelle kontakter). I et annet eksempel blir bestemmelsene utført ved forskjellige stadier av cellecyklusprosessen. På denne måten blir forbindelser som modulerer gener eller proteiner ifølge oppfinnelsen identifisert. Forbindelser med farmakologisk aktivitet er i stand til å forbedre eller interferere med aktiviteten til kreft-proteinet ifølge oppfinnelsen. Straks de er identifisert blir lignende strukturer evaluert for å identifisere kritiske strukturelle trekk ved forbindelsen. In one aspect, the experiments are evaluated in the presence or absence or before or after exposure to physiological cues, e.g. hormones, antibodies, peptides, antigens, cytokines, growth factors, action potentials, pharmacological agents including chemotherapeutics, radiation, carcinogens or other cells (ie, cell-cell contacts). In another example, the determinations are performed at different stages of the cell cycle process. In this way, compounds that modulate genes or proteins according to the invention are identified. Compounds with pharmacological activity are capable of enhancing or interfering with the activity of the cancer protein according to the invention. Once identified, similar structures are evaluated to identify critical structural features of the compound.

I én utførelsesform tilveiebringes en fremgangsmåte for å modulere ( f.eks., hemme) kreftcelledeling; fremgangsmåten omfatter administrering av kreftmodulator. I en annen utførelsesform tilveiebringes en fremgangsmåte for å modulere (f.eks., hemme) kreft; fremgangsmåten omfatter administrering av kreftmodulator. I en ytterligere utførelsesform tilveiebringes fremgangsmåter for behandling av celler med kreft; fremgangsmåten omfatter administrering av kreftmodulator. Det beskrives også fremgangsmåter for behandling av individer med kreft. In one embodiment, a method of modulating (eg, inhibiting) cancer cell division is provided; the method comprises the administration of a cancer modulator. In another embodiment, a method of modulating (eg, inhibiting) cancer is provided; the method comprises the administration of a cancer modulator. In a further embodiment, methods are provided for treating cells with cancer; the method comprises the administration of a cancer modulator. Methods for treating individuals with cancer are also described.

I én utførelsesform tilveiebringes en fremgangsmåte for å modulere status for en celle som uttrykker et gen ifølge oppfinnelsen. Som anvendt her omfatter status slike parametere kjent på området slik som vekst, proliferasjon, overlevelse, funksjon, apoptose, senescens, lokalisering, enzymatisk aktivitet, signaltransduksjon, osv. av en celle. I én utførelsesform er kreftinhibitor et antistoff som beskrevet ovenfor. I en annen utførelsesform er kreft-inhibitoren et antisense molekyl. En rekke cellevekst, proliferasjon og metastase-forsøk er kjent for fagfolk på området, som beskrevet her. In one embodiment, a method is provided for modulating the status of a cell expressing a gene according to the invention. As used herein, status includes such parameters known in the art as growth, proliferation, survival, function, apoptosis, senescence, localization, enzymatic activity, signal transduction, etc. of a cell. In one embodiment, the cancer inhibitor is an antibody as described above. In another embodiment, the cancer inhibitor is an antisense molecule. A number of cell growth, proliferation and metastasis experiments are known to those skilled in the art, as described herein.

Høykapasitets screening for å identifisere modulatorer High-throughput screening to identify modulators

Analysene for å identifisere egnede modulatorer er mottagelig for høykapasitets screening. Foretrukne analyser detekterer følgelig forsterkning eller hemming av kreft gen-transkripsjon, hemming eller forbedring av polypeptidekspresjon og hemming eller forbedring av polypeptidaktivitet. The analyzes to identify suitable modulators are amenable to high-throughput screening. Accordingly, preferred assays detect enhancement or inhibition of cancer gene transcription, inhibition or enhancement of polypeptide expression, and inhibition or enhancement of polypeptide activity.

I én utførelsesform er modulatorer evaluert i høykapasitets screeningsmetoder proteiner, ofte naturlig forekommende proteiner eller fragmenter av naturlig forekommende proteiner. Følgelig blir f.eks., cellulære ekstrakter inneholdende proteiner eller tilfeldige eller kontrollerte kløyvinger av proteinholdige cellulære ekstrakter, anvendt. På denne måten blir biblioteker av proteiner fremstilt for screening ved fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen. In one embodiment, modulators evaluated in high-throughput screening methods are proteins, often naturally occurring proteins or fragments of naturally occurring proteins. Accordingly, for example, cellular extracts containing proteins or random or controlled cleavages of proteinaceous cellular extracts are used. In this way, libraries of proteins are prepared for screening by the methods according to the invention.

Spesielt foretrukket i denne utførelsesformen er biblioteker av bakterielle, fungale, virale og mammalske proteiner, idet sistnevnte er foretrukket og humane proteiner er spesielt foretrukket. Spesielt anvendelig testforbindelse vil være rettet mot klassen av proteiner til hvilken målet tilhører, f.eks., substrater for enzymer, eller ligander og reseptorer. Particularly preferred in this embodiment are libraries of bacterial, fungal, viral and mammalian proteins, the latter being preferred and human proteins being particularly preferred. Particularly useful test compound will be directed against the class of proteins to which the target belongs, eg, substrates for enzymes, or ligands and receptors.

Anvendelse av softagar vekst og kolonidannelse for å identifisere og karakterisere modulatorer Application of softagar growth and colony formation to identify and characterize modulators

Normale celler krever et fast substrat for å feste seg og vokse. Når celler blir transformert mister de denne fenotypen og vokser avsondret fra substratet. For eksempel kan transformerte celler vokse i omrørt suspensjonskultur eller suspendert i halvfast medium, slik som halvfast eller myk agar. De transformerte cellene kan, når transfektert med tumorsuppressor-gener, regenerere normal fenotype og krever igjen et fast substrat for å feste seg og vokse. Softagar-vekst eller kolonidannelse i analyser blir anvendt for å identifisere modulatorer av kreftsekvenser, som når uttrykt i vertsceller, hemmer unormal cellulær proliferasjon og transformasjon. En modulator reduserer eller eliminerer vertscellenes evne til vokse suspendert i fast eller halvfast medium, slik som agar. Normal cells require a solid substrate to attach and grow. When cells are transformed, they lose this phenotype and grow isolated from the substrate. For example, transformed cells can be grown in stirred suspension culture or suspended in semi-solid medium, such as semi-solid or soft agar. The transformed cells, when transfected with tumor suppressor genes, can regenerate normal phenotype and again require a solid substrate to attach and grow. Softagar growth or colony formation assays are used to identify modulators of cancer sequences that, when expressed in host cells, inhibit abnormal cellular proliferation and transformation. A modulator reduces or eliminates the ability of host cells to grow suspended in solid or semi-solid medium, such as agar.

Teknikker for softagar vekst eller kolonidannelse i suspensjonsforsøk er beskrevet i Freshney, Culture of Animal Cells a Manual of Basic Technique (3rd ed., 1994). Se også, metodeavsnittet ifølge Garkavtsev et al. (1996), supra. Techniques for softagar growth or colony formation in suspension experiments are described in Freshney, Culture of Animal Cells a Manual of Basic Technique (3rd ed., 1994). See also, the method section according to Garkavtsev et al. (1996), supra.

Evaluering av kontakt inhibering og veksttetthets-begrensning for å identifisere og karakterisere modulatorer Evaluation of contact inhibition and growth density limitation to identify and characterize modulators

Normale celler vokser typisk i et plant og organisert mønster i cellekultur inntil de kommer borti andre celler. Når cellene kommer borti hverandre, blir de kontakt inhibert og slutter å vokse. Transformerte celler blir imidlertid ikke kontakt inhibert og fortsetter å vokse til høy tetthet i desorganiserte foci. Således vokser transformerte celler til en høyere metningstetthet enn tilsvarende normale celler. Dette blir detektert morfologisk ved dannelse av et desorienterte monolag av celler eller celler i foci. Alternativt blir merkings indeks med (<3>H)-thymidin ved metning tetthet anvendt for å måle tetthetsbegrensning av vekst, tilsvarende vil en MTT eller Alamar blå analyse avsløre proliferasjonskapasitet for celler og evnen av modulatorer til å påvirke samme. Se Freshney (1994), supra. Transformerte celler kan, når transfektert med tumorsuppressorgener, regenerere en normal fenotype og blir kontakt inhibert og ville vokse til en lavere tetthet. Normal cells typically grow in a planar and organized pattern in cell culture until they encounter other cells. When the cells come into contact with each other, their contact is inhibited and they stop growing. However, transformed cells are not contact inhibited and continue to grow to high density in disorganized foci. Thus, transformed cells grow to a higher saturation density than corresponding normal cells. This is detected morphologically by the formation of a disoriented monolayer of cells or cells in foci. Alternatively, the labeling index with (<3>H)-thymidine at saturation density is used to measure density limitation of growth, similarly an MTT or Alamar blue analysis will reveal the proliferation capacity of cells and the ability of modulators to influence the same. See Freshney (1994), supra. Transformed cells, when transfected with tumor suppressor genes, can regenerate a normal phenotype and become contact inhibited and would grow to a lower density.

I dette forsøket er merking indeks med 3H)-thymidin ved metnings tetthet en foretrukket metode for måling av tethets begrensning av vekst. Transformerte vertsceller blir transfektert med kreft-assosiert sekvens og blir dyrket i 24 timer ved metnings tetthet i ikke-begrensende medium betingelser. Prosentdelen av celler merket med (<3>H)-thymidin blir bestemt ved inkoporert cpm. In this experiment, labeling index with 3H)-thymidine at saturation density is a preferred method for measuring density limitation of growth. Transformed host cells are transfected with cancer-associated sequence and are cultured for 24 hours at saturating density in non-limiting medium conditions. The percentage of cells labeled with (<3>H)-thymidine is determined by incorporated cpm.

Kontakt uavhengig vekst blir anvendt for å identifisere modulatorer av kreftsekvenser, som hadde ført til unormal cellulær proliferasjon og transformasjon. En modulator reduserer eller eliminerer kontakt-uavhengig vekst og bringer cellene tilbake til en normal fenotype. Contact independent growth is used to identify modulators of cancer sequences, which had led to abnormal cellular proliferation and transformation. A modulator reduces or eliminates contact-independent growth and returns the cells to a normal phenotype.

Evaluering av vekstfaktor eller serum-avhengighet for å identifisere og karakterisere modulatorer Evaluation of growth factor or serum dependence to identify and characterize modulators

Transformerte celler har lavere serum avhengighet enn deres normale motstykker (se f.eks., Temin, J. Natl. Cancer Inst. 37:167-175 (1966); Eagle et al., J. Exp. Med 131:836-879 (1970)); Freshney, supra. Dette skyldes delvis frigjøring av forskjellige vekstfaktorer ved de transformerte cellene. Graden av vekstfaktor eller serum-avhengighet for transformerte vertsceller kan sammenlignes med den for kontroll. For eksempel blir vekstfaktor eller serum-avhengighet for en celle overvåket ved metoder for å identifisere og karakterisere forbindelser som modulerer kreft-assosierte sekvenser ifølge oppfinnelsen. Transformed cells have lower serum dependence than their normal counterparts (see, e.g., Temin, J. Natl. Cancer Inst. 37:167-175 (1966); Eagle et al., J. Exp. Med 131:836-879 (1970)); Freshney, supra. This is partly due to the release of various growth factors by the transformed cells. The degree of growth factor or serum dependence of transformed host cells can be compared to that of control. For example, growth factor or serum dependence of a cell is monitored by methods to identify and characterize compounds that modulate cancer-associated sequences according to the invention.

Anvendelse av tumor-spesifikke markør-nivåer for å identifisere og karakterisere modulatorer Application of tumor-specific marker levels to identify and characterize modulators

Tumorceller frigjør en økt mengde av visse faktorer (nedenfor "tumorspesifikke markører") mer enn deres normale motstykker. For eksempel blir plasminogen aktivator (PA) frigjort fra humant gliom ved et høyere nivå enn fra normale hjerneceller (se f.eks., Gullino, Angiogenesis, Tumor Vascularization and Potential Interference with Tumor Growth, i Biological Responses in Cancer, s. 178-184 (Mihich (ed.) 1985)). Tilsvarende blir Tumor Angiogenese Faktor (TAF) frigjort i et høyere nivå i tumorceller enn deres normale motstykker. Se, f.eks., Folkman, Angiogenesis and Cancer, Sem. Cancer Biol. (1992)), mens bFGF blir frigjort fra endotel-tumorer (Ensoli, B et al.). Tumor cells release an increased amount of certain factors (called "tumor-specific markers") more than their normal counterparts. For example, plasminogen activator (PA) is released from human glioma at a higher level than from normal brain cells (see, e.g., Gullino, Angiogenesis, Tumor Vascularization and Potential Interference with Tumor Growth, in Biological Responses in Cancer, pp. 178- 184 (Mihich (ed.) 1985)). Similarly, Tumor Angiogenesis Factor (TAF) is released at a higher level in tumor cells than their normal counterparts. See, e.g., Folkman, Angiogenesis and Cancer, Sem. Cancer Biol. (1992)), while bFGF is released from endothelial tumors (Ensoli, B et al.).

Forskjellige teknikker som måler frigjøring av disse faktorene er beskrevet i Freshney (1994), supra. Se også, Unkless et al., J. Biol. Chem.249:4295-4305 (1974); Strickland & Beers, J. Biol. Chem.251:5694-5702 (1976); Whur et al., Br. J. Cancer 42:305312 (1980); Gullino, Angiogenesis, Tumor Vascularization and Potential Interference with Tumor Growth, i Biological Responses in Cancer, s. 178-184 (Mihich (ed.) 1985); Freshney, Anticancer Res.5:111-130 (1985). For eksempel blir tumorspesifikke markør-nivåer overvåket ved metoder for å identifisere og karakterisere forbindelser som modulerer kreft-assosierte sekvenser ifølge oppfinnelsen. Various techniques that measure the release of these factors are described in Freshney (1994), supra. See also, Unkless et al., J. Biol. Chem. 249:4295-4305 (1974); Strickland & Beers, J. Biol. Chem. 251:5694-5702 (1976); Whur et al., Br. J. Cancer 42:305312 (1980); Gullino, Angiogenesis, Tumor Vascularization and Potential Interference with Tumor Growth, in Biological Responses in Cancer, pp. 178-184 (Mihich (ed.) 1985); Freshney, Anticancer Res. 5:111-130 (1985). For example, tumor-specific marker levels are monitored by methods to identify and characterize compounds that modulate cancer-associated sequences according to the invention.

Invasivitet inn i matrigel for å identifisere og karakterisere modulatorer Graden av invasivitet inn i Matrigel eller en ekstracellulær matrikskonstituent kan anvendes som et forsøk for å identifisere og karakterisere forbindelser som modulerer kreft-assosierte sekvenser. Tumorceller viser en positiv korrelasjon mellom malign sykdom og invasivitet av celler inn i Matrigel eller noen annen ekstracellulær matriks-konstituent. I dette forsøket blir tumorigene celler typisk anvendt som vertsceller. Ekspresjon av et tumorsuppressor-gen i disse vertscellene ville redusere invasivitet av vertscellene. Teknikker beskrevet i Cancer Res.1999; 59:6010; Freshney (1994), supra, kan anvendes. I korthet blir nivået av invasjon av vertsceller målt ved anvendelse av filtere belagt med Matrigel eller noen annen ekstracellulær matriks-konstituent. Gjennomtrengning inn i gelen eller gjennom til den distale siden av filteret, blir vurdert som invasivitet og vurdert histologisk ved antall celler og avstand flyttet eller ved forhåndsmerking av cellene med <125>1 og telling av radioaktiviteten på den distale siden av filteret eller bunnen av platen. Se, f.eks., Freshney (1984), supra. Invasiveness into matrigel to identify and characterize modulators The degree of invasiveness into Matrigel or an extracellular matrix constituent can be used as a measure to identify and characterize compounds that modulate cancer-associated sequences. Tumor cells show a positive correlation between malignant disease and invasiveness of cells into Matrigel or any other extracellular matrix constituent. In this experiment, tumorigenic cells are typically used as host cells. Expression of a tumor suppressor gene in these host cells would reduce invasiveness of the host cells. Techniques described in Cancer Res.1999; 59:6010; Freshney (1994), supra, can be applied. Briefly, the level of host cell invasion is measured using filters coated with Matrigel or some other extracellular matrix constituent. Penetration into the gel or through to the distal side of the filter is assessed as invasiveness and assessed histologically by the number of cells and distance moved or by pre-labeling the cells with <125>1 and counting the radioactivity on the distal side of the filter or the bottom of the plate . See, e.g., Freshney (1984), supra.

Evaluering av tumorvekst in vivo for å identifisere og karakterisere modulatorer Evaluation of tumor growth in vivo to identify and characterize modulators

Effekter av kreftassosierte sekvenser på cellevekst blir testet i transgene eller immun-suppresserte organismer. Transgene organismer blir fremstilt ved en rekke metoder kjent på området. For eksempel blir knock-out transgene organismer, f.eks., pattedyr slik som mus, fremstilt, i hvilke et kreftgen er avbrutt eller hvor kreftgen blir insertert. Knock-out transgene mus blir fremstilt ved insersjon av et markørgen eller annet heterologt gen inn i det endogene kreftgensetet i muse-genomet gjennom homolog rekombinasjon. Slike mus kan også fremstilles ved å erstatte det endogene kreftgenet med en mutert versjon av kreftgenet eller ved å mutere det endogene kreftgenet, f.eks., ved å eksponeres for carcinogener. Effects of cancer-associated sequences on cell growth are tested in transgenic or immune-suppressed organisms. Transgenic organisms are produced by a number of methods known in the field. For example, knock-out transgenic organisms, eg, mammals such as mice, are produced in which a cancer gene is interrupted or in which a cancer gene is inserted. Knock-out transgenic mice are produced by insertion of a marker gene or other heterologous gene into the endogenous cancer gene site in the mouse genome through homologous recombination. Such mice can also be produced by replacing the endogenous cancer gene with a mutated version of the cancer gene or by mutating the endogenous cancer gene, for example, by exposure to carcinogens.

For å fremstille transgene kimære dyr, f.eks., mus, blir en DNA-konstruksjon innført i kjernene til embryoniske stamceller. Celler inneholdende den nylig konstruerte genetiske lesjonen blir injisert inn i et vertsmus-embryo, som blir reimplantert inn i en mottagerhunn. Noen av disse embryoer utvikles til kimære mus som har kimceller av hvilke noen er avledet fra den mutante cellelinjen. Derfor er det, ved å oppdrette de kimære musene mulig å oppnå en ny linje av mus inneholdende den innførte genetiske lesjonen (se f.eks., Capecchi et al., Science 244:1288 (1989)). Kimær mus kan avledes i henhold til US Patent 6,365,797, bevilget 2 April 2002; US Patent 6,107,540 bevilget 22 August 2000; Hogan et al., Manipulating the Mouse Embryo: A laboratory Manual, Cold Spring Harbor Laboratory (1988) og Teratocarcinomas and Embryonic Stem Cells: A Practical Approach, Robertson, ed., IRL Press, Washington, D.C., (1987). To produce transgenic chimeric animals, eg, mice, a DNA construct is introduced into the nuclei of embryonic stem cells. Cells containing the newly engineered genetic lesion are injected into a host mouse embryo, which is reimplanted into a recipient female. Some of these embryos develop into chimeric mice that have germ cells, some of which are derived from the mutant cell line. Therefore, by breeding the chimeric mice it is possible to obtain a new line of mice containing the introduced genetic lesion (see, e.g., Capecchi et al., Science 244:1288 (1989)). Chimeric mice can be derived according to US Patent 6,365,797, granted April 2, 2002; US Patent 6,107,540 granted August 22, 2000; Hogan et al., Manipulating the Mouse Embryo: A laboratory Manual, Cold Spring Harbor Laboratory (1988) and Teratocarcinomas and Embryonic Stem Cells: A Practical Approach, Robertson, ed., IRL Press, Washington, D.C., (1987).

Alternativt kan forskjellige immunsuppresserte eller immun-defisitte vertsdyr anvendes. For eksempel kan en genetisk atymisk "naken" mus (se f.eks., Giovanella et al., J. Natl. Cancer Inst.52:921 (1974)), en SCID mus, en thymectornized mus eller en bestrålet mus (se f.eks., Bradley et al., Br. J. Cancer 38:263 (1978); Selby et al., Br. J. Cancer 41:52 (1980)) anvendes som en vert. Alternatively, various immunosuppressed or immunodeficient host animals can be used. For example, a genetically athymic "nude" mouse (see, e.g., Giovanella et al., J. Natl. Cancer Inst.52:921 (1974)), a SCID mouse, a thymectornized mouse, or an irradiated mouse (see (eg, Bradley et al., Br. J. Cancer 38:263 (1978); Selby et al., Br. J. Cancer 41:52 (1980)) is used as a host.

Transplanterbare tumorceller (typisk ca.10<6 >celler) injisert inn i isogene verter produserer invasive tumorer i en høy proporsjon av tilfeller, mens normale celler av lignende opprinnelse ikke vil. I verter som utviklet invasive tumorer, blir celler som uttrykker kreft-assosierte sekvenser injisert subkutant eller ortotopisk. Mus blir deretter delt opp i grupper, omfattende kontrollgrupper og behandlede eksperimentelle grupper) f.eks. behandlet med en modulator). Etter et passende tidsrom, fortrinnsvis 4-8 uker, blir tumorvekst målt (f.eks., ved volum eller ved dens to største dimensjoner eller vekt) og sammenlignet med kontrollen. Tumorer som har statistisk signifikant reduksjon (ved anvendelse av, f.eks., Student's T test) er angitt å ha hemmet vekst. Transplantable tumor cells (typically about 10<6 > cells) injected into isogenic hosts produce invasive tumors in a high proportion of cases, whereas normal cells of similar origin will not. In hosts that developed invasive tumors, cells expressing cancer-associated sequences are injected subcutaneously or orthotopically. Mice are then divided into groups, comprising control groups and treated experimental groups) e.g. treated with a modulator). After an appropriate period of time, preferably 4-8 weeks, tumor growth is measured (eg, by volume or by its two largest dimensions or weight) and compared to the control. Tumors that have statistically significant reduction (using, e.g., Student's T test) are indicated as having inhibited growth.

In vitro-analyser for å identifisere og karakterisere modulatorer Analyser for å identifisere forbindelser med modulerende aktivitet kan utføres in vitro. For eksempel blir kreft-polypeptid først kontaktet med en potensiell modulator og inkubert i en passende tidsperiode, f.eks., fra 0,5 til 48 timer. I én utførelsesform blir kreft-polypeptid nivåene bestemt in vitro ved å måle nivået av protein eller mRNA. Nivået av protein blir målt ved anvendelse av immunanalyser slik som Western blotting, ELISA og lignende med et antistoff som selektivt binder til kreft-polypeptidet eller et fragment derav. For måling av mRNA, er amplifisering, f.eks., ved anvendelse av PCR, LCR eller hybridiseringsforsøk, f.eks. Northern hybridisering, RNAse beskyttelse, dot blotting, foretrukket. Nivået av protein eller mRNA blir detektert ved anvendelse av direkte eller indirekte merkede deteksjonsmidler, f.eks., fluorescerende eller radioaktivt merkede nukleinsyrer, radioaktivt eller enzymatisk merkede antistoffer og lignende, som beskrevet her. In vitro assays to identify and characterize modulators Assays to identify compounds with modulatory activity can be performed in vitro. For example, the cancer polypeptide is first contacted with a potential modulator and incubated for an appropriate period of time, e.g., from 0.5 to 48 hours. In one embodiment, the cancer polypeptide levels are determined in vitro by measuring the level of protein or mRNA. The level of protein is measured using immunoassays such as Western blotting, ELISA and the like with an antibody that selectively binds to the cancer polypeptide or a fragment thereof. For measurement of mRNA, amplification, e.g., using PCR, LCR or hybridization assays, e.g. Northern hybridization, RNAse protection, dot blotting, preferred. The level of protein or mRNA is detected using directly or indirectly labeled detection means, e.g., fluorescent or radioactively labeled nucleic acids, radioactively or enzymatically labeled antibodies, and the like, as described herein.

Alternativt kan et rapportørgen system konstrueres ved anvendelse av en kreftprotein-promoter operabelt bundet til et rapportørgen slik som luciferase, grønt fluorescerende protein, CAT eller P-gal. Reporterkonstruksjonen blir typisk transfektert inn i en celle. Etter behandling med en potensiell modulator, blir mengden av rapportørgen-transkripsjon, translasjon eller aktivitet målt i henhold til standard teknikker kjent for fagfolk på området (Davis GF, supra; Gonzalez, J. & Negulescu, P. Curr. Opin. Biotechnol.1998: 9:624). Alternatively, a reporter gene system can be constructed using a cancer protein promoter operably linked to a reporter gene such as luciferase, green fluorescent protein, CAT or β-gal. The reporter construct is typically transfected into a cell. After treatment with a potential modulator, the amount of reporter gene transcription, translation or activity is measured according to standard techniques known to those skilled in the art (Davis GF, supra; Gonzalez, J. & Negulescu, P. Curr. Opin. Biotechnol. 1998 : 9:624).

Som beskrevet ovenfor blir in vitro screeninger utført for individuelle gener og genprodukter. Det vil si, når en har identifisert et spesielt differensielt uttrykt gen som viktig i en bestemt tilstand, blir screening av modulatorer av ekspresjon av genet eller genproduktet i seg selv utført. As described above, in vitro screenings are performed for individual genes and gene products. That is, once one has identified a particular differentially expressed gene as important in a particular condition, screening for modulators of expression of the gene or gene product itself is performed.

I én utførelsesform blir screening for modulatorer av ekspresjon av spesifikt gen(er) utført. Typisk blir ekspresjon av kun ett eller noen få gener evaluert. I en annen utførelsesform blir screeninger utformet til først å finne forbindelser som binder til differensielt uttrykte proteiner. Disse forbindelsene blir deretter evaluert for evnen til å modulere differensielt uttrykt aktivitet. Videre, straks initielle kandidat-forbindelser er identifisert, kan varianter bli ytterligere screenet for å bedre evaluere struktur-aktivitet-relasjoner. In one embodiment, screening for modulators of expression of specific gene(s) is performed. Typically, expression of only one or a few genes is evaluated. In another embodiment, screens are designed to first find compounds that bind to differentially expressed proteins. These compounds are then evaluated for the ability to modulate differentially expressed activity. Furthermore, once initial candidate compounds are identified, variants can be further screened to better evaluate structure-activity relationships.

Bindingsforsøk for å identifisere og karakterisere modulatorer Binding experiments to identify and characterize modulators

I bindingsforsøk i henhold til oppfinnelsen, blir et renset eller isolert genprodukt ifølge oppfinnelsen generelt anvendt. For eksempel blir antistoffer dannet til et protein ifølge oppfinnelsen og immunanalyser blir kjørt for å bestemme mengden og/eller lokalisering av protein. Alternativt blir celler omfattende kreft-proteinene anvendt i forsøkene. In binding experiments according to the invention, a purified or isolated gene product according to the invention is generally used. For example, antibodies are formed to a protein according to the invention and immunoassays are run to determine the amount and/or localization of the protein. Alternatively, cells containing the cancer proteins are used in the experiments.

Følgelig omfatter metodene å kombinere et kreftprotein ifølge oppfinnelsen og en kandidat-forbindelse slik som en ligand, og bestemme bindingen av forbindelsen til kreftproteinet ifølge oppfinnelsen. Foretrukne utførelsesformer anvender det humane kreftproteinet; dyremodeller av human sykdom kan også utvikles og anvendes. Likeså kan andre analoge mammalske proteiner også anvendes som forstått av fagfolk på området. Videre blir, i noen utførelsesformer variant eller avledete kreftproteiner anvendt. Accordingly, the methods comprise combining a cancer protein according to the invention and a candidate compound such as a ligand, and determining the binding of the compound to the cancer protein according to the invention. Preferred embodiments employ the human cancer protein; animal models of human disease can also be developed and used. Likewise, other analogous mammalian proteins can also be used as understood by those skilled in the art. Furthermore, in some embodiments variant or derived cancer proteins are used.

Generelt er kreftproteinet ifølge oppfinnelsen eller liganden, ikke-flyktig bundet til en uoppløselig bærer. Bæreren kan, f.eks., være én som har isolerte prøve-mottak områder (en mikrotiterplate, en array, osv.). De uoppløselige bærerne kan fremstilles av hvilken som helst sammensetning til hvilken blandingene kan bindes, blir lett separert fra oppløselig materiale og er ellers kompatibel med den generell screeningsmetoden. Overflaten av slike bærere kan være faste eller porøse og med hvilken som helst hensiktsmessig form. In general, the cancer protein according to the invention or the ligand is non-volatilely bound to an insoluble carrier. The carrier may, for example, be one having isolated sample-receiving areas (a microtiter plate, an array, etc.). The insoluble carriers can be made of any composition to which the mixtures can be bound, are readily separated from soluble material, and are otherwise compatible with the general screening method. The surface of such carriers may be solid or porous and of any suitable shape.

Eksempler på egnede uoppløselige bærer omfatter mikrotiterplater, matriser, membraner og kuler. Disse er typisk fremstilt av glass, plast (f.eks., polystyren), polysakkarid, nylon, nitrocellulose eller Teflon™, osv. Mikrotiterplater og matriser er spesielt hensiktsmessige fordi et stort antall av forsøk kan utføres samtidig, ved anvendelse av små mengder av reagenser og prøver. Den spesielle måten for binding av blandingen til bæreren er ikke viktig så lenge den er kompatibel med reagensene og generelle metoder ifølge oppfinnelsen, opprettholder aktiviteten av blandingen og ikke spres lett. Foretrukne metoder for binding omfatter anvendelse av antistoffer som ikke sterisk blokkerer verken det ligandbindende setet eller aktiveringssekvensen når proteinet festes til bæreren, direkte binding til "klebrige" eller ioniske bærere, kjemisk kryssbinding, syntese av proteinet eller middel på overflaten, osv. Etter binding av proteinet eller ligand/bindemiddel til bæreren, blir overskudd av ubundet materiale fjernet ved vasking. Områdene som mottar prøvene kan deretter blokkeres gjennom inkubering med bovint serumalbumin (BSA), kasein eller annet uskadelig protein eller annen gruppe. Examples of suitable insoluble supports include microtiter plates, matrices, membranes and beads. These are typically made of glass, plastic (eg, polystyrene), polysaccharide, nylon, nitrocellulose or Teflon™, etc. Microtiter plates and arrays are particularly convenient because a large number of experiments can be performed simultaneously, using small amounts of reagents and samples. The particular manner of binding the composition to the carrier is not important as long as it is compatible with the reagents and general methods of the invention, maintains the activity of the composition and does not spread easily. Preferred methods of binding include the use of antibodies that do not sterically block either the ligand-binding site or the activation sequence when the protein is attached to the support, direct binding to "sticky" or ionic supports, chemical cross-linking, synthesis of the protein or agent on the surface, etc. After binding of the protein or ligand/binding agent to the carrier, excess unbound material is removed by washing. The areas receiving the samples can then be blocked through incubation with bovine serum albumin (BSA), casein or other innocuous protein or group.

Når et kreftprotein ifølge oppfinnelsen først er bundet til bæreren og en testforbindelse blir tilsatt til analysen. Alternativt blir kandidat-bindemidlet bundet til bæreren og kreftproteinet ifølge oppfinnelsen blir deretter tilsatt. Bindemidler omfatter spesifikke antistoffer, ikke-naturlige bindemidler identifisert i screeninger av kjemiske biblioteker, peptidanaloger, osv. When a cancer protein according to the invention is first bound to the carrier and a test compound is added to the analysis. Alternatively, the candidate binder is bound to the carrier and the cancer protein of the invention is then added. Binding agents include specific antibodies, non-natural binding agents identified in chemical library screenings, peptide analogs, etc.

Av spesiell interesse er forsøk for å identifisere midler som har en lav toksisitet for humane celler. En rekke forsøk kan anvendes for dette formål, omfattende proliferasjonsforsøk, cAMP forsøk, merket in vitro protein-protein bindingsforsøk, elektroforetisk mobilitet skift forsøk, immunoanalyser for protein binding, funksjonelle forsøk (fosforylerings forsøk, osv.) og lignende. Of particular interest are attempts to identify agents that have a low toxicity to human cells. A number of experiments can be used for this purpose, including proliferation experiments, cAMP experiments, labeled in vitro protein-protein binding experiments, electrophoretic mobility shift experiments, immunoassays for protein binding, functional experiments (phosphorylation experiments, etc.) and the like.

En bestemmelse av binding av testforbindelsen (ligand, bindemiddel, modulator, osv.) til kreftprotein ifølge oppfinnelsen kan utføres på flere måter. Testforbindelsen kan være merket og binding bestemt direkte, f.eks., ved å feste hele eller en del av kreftproteinet ifølge oppfinnelsen til en fast bærer, tilsette merket kandidat-forbindelse (f.eks., et fluorescerende merke), vaske av overskytende reagens og bestemme hvorvidt merket er til stede på den faste bæreren. Forskjellige blokkerings og vasketrinn kan anvendes som passende. A determination of binding of the test compound (ligand, binding agent, modulator, etc.) to the cancer protein according to the invention can be carried out in several ways. The test compound may be labeled and binding determined directly, e.g., by attaching all or part of the cancer protein of the invention to a solid support, adding labeled candidate compound (e.g., a fluorescent label), washing off excess reagent and determining whether the label is present on the solid support. Different blocking and washing steps can be used as appropriate.

I visse utførelsesformer er bare én av komponentene merket, f.eks., et protein ifølge oppfinnelsen eller ligander merket. Alternativt er mer enn én komponent merket med forskjellige merker, f.eks., I<125>, for proteinene og en fluorofor for forbindelsen. Nærhets reagenser, f.eks., quenching eller energi overføringsreagenser er også anvendelige. In certain embodiments, only one of the components is labeled, e.g., a protein of the invention or ligands labeled. Alternatively, more than one component is labeled with different labels, eg, I<125>, for the proteins and a fluorophore for the compound. Proximity reagents, eg, quenching or energy transfer reagents are also useful.

Kompetitiv binding for å identifisere og karakterisere modulatorer Competitive binding to identify and characterize modulators

I én utførelsesform blir bindingen av “testforbindelsen” bestemt ved kompetitive bindingsforsøk med en “konkurrent.” Konkurrenten er en bindingsgruppe som binder til mål-molekylet (f.eks., kreftprotein ifølge oppfinnelsen). Konkurrenter omfatter forbindelser slik som antistoffer, peptider, bindingspartnere, ligander, osv. Under visse omstendigheter vil den kompetitive bindingen mellom testforbindelsen og konkurrenten fortrenge testforbindelsen. I én utførelsesform er testforbindelsen merket. Enten testforbindelsen, konkurrenten eller begge, blir tilsatt til proteinet i et tidsrom tilstrekkelig til å tillate binding. In one embodiment, the binding of the "test compound" is determined by competitive binding assays with a "competitor." The competitor is a binding group that binds to the target molecule (eg, cancer protein according to the invention). Competitors include compounds such as antibodies, peptides, binding partners, ligands, etc. Under certain circumstances, the competitive binding between the test compound and the competitor will displace the test compound. In one embodiment, the test compound is labeled. Either the test compound, the competitor, or both, is added to the protein for a period of time sufficient to allow binding.

Inkuberinger blir utført ved en temperatur som letter optimal aktivitet, typisk mellom fire og 40ºC. Inkuberingsperioder er typisk optimalisert, f.eks., for å lette rask høykapasitets screening; typisk vil mellom null og én time være tilstrekkelig. Incubations are carried out at a temperature that facilitates optimal activity, typically between four and 40ºC. Incubation periods are typically optimized, e.g., to facilitate rapid high-throughput screening; typically between zero and one hour will be sufficient.

Overskytende reagens blir generelt fjernet eller vasket vekk. Den andre komponenten blir deretter tilsatt og nærvær eller fravær av den merkede komponenten blir fulgt, for å indikere binding. Excess reagent is generally removed or washed away. The second component is then added and the presence or absence of the labeled component is followed to indicate binding.

I én utførelsesform blir konkurrenten tilsatt først, fulgt av testforbindelsen. Fortrengning av konkurrenten er en indikasjon på at testforbindelsen binder til kreftproteinet og således er i stand til å binde til og potensielt modulere, aktiviteten til kreftproteinet. I denne utførelsesformen kan den ene eller den andre komponenten være merket. Følgelig, f.eks., hvis konkurrenten er merket indikerer tilstedeværelsen av merke i post-test forbindelse vaskeløsningen fortrengning ved testforbindelsen. Alternativt vil, dersom testforbindelsen er merket, tilstedeværelsen av merket på bæreren indikere fortrengning. In one embodiment, the competitor is added first, followed by the test compound. Displacement of the competitor is an indication that the test compound binds to the cancer protein and is thus able to bind to and potentially modulate the activity of the cancer protein. In this embodiment, one or the other component may be labeled. Accordingly, for example, if the competitor is labeled, the presence of label in the post-test compound washing solution indicates displacement by the test compound. Alternatively, if the test compound is labeled, the presence of the label on the support will indicate displacement.

I en alternativ utførelsesform blir testforbindelsen tilsatt først, med inkubering og vasking, fulgt av konkurrenten. Fravær av binding ved konkurrenten indikerer at testforbindelsen binder til kreftproteinet med høyere affinitet enn konkurrenten. Følgelig vil, hvis testforbindelsen er merket, tilstedeværelsen av merket på bæreren, koblet med en mangel på konkurrent binding, indikere at testforbindelsen binder til og således potensielt modulerer kreftproteinet ifølge oppfinnelsen. In an alternative embodiment, the test compound is added first, with incubation and washing, followed by the competitor. Absence of binding by the competitor indicates that the test compound binds to the cancer protein with higher affinity than the competitor. Accordingly, if the test compound is labeled, the presence of the label on the carrier, coupled with a lack of competitor binding, will indicate that the test compound binds to and thus potentially modulates the cancer protein of the invention.

Følgelig omfatter de kompetitive bindingsmetodene differensiell screening for å identifisere midler som kan modulere aktiviteten til kreftproteinene ifølge oppfinnelsen. I denne utførelsesformen omfatter metodene å kombinere kreftprotein og en konkurrent i en første prøve. En andre prøve omfatter en testforbindelse, kreftproteinet og en konkurrent. Bindingen av konkurrenten blir bestemt for begge prøvene og en forandring eller forskjell i binding mellom de to prøvene indikerer tilstedeværelsen av et middel i stand til å binde til kreftproteinet og potensielt modulere dets aktivitet. Altså, dersom bindingen av konkurrenten er forskjellig i den andre prøven relativt til den første prøven, er midlet i stand til å binde til kreftproteinet. Accordingly, the competitive binding methods include differential screening to identify agents that can modulate the activity of the cancer proteins according to the invention. In this embodiment, the methods comprise combining the cancer protein and a competitor in a first sample. A second sample comprises a test compound, the cancer protein and a competitor. The binding of the competitor is determined for both samples and a change or difference in binding between the two samples indicates the presence of an agent capable of binding to the cancer protein and potentially modulating its activity. Thus, if the binding of the competitor is different in the second sample relative to the first sample, the agent is able to bind to the cancer protein.

Alternativt blir differensiell screening anvendt for å identifisere medikamentkandidater som binder til det native kreftproteinet, men ikke kan binde til modifiserte kreftproteiner. For eksempel blir strukturen av kreftproteinet modellert og anvendt i rasjonell medikament-design for å syntetisere midler som interagerer med dette setet, midler som generelt ikke binder til sete-modifiserte proteiner. Videre blir slike medikament-kandidater som påvirker aktiviteten til et nativt kreftprotein også identifisert ved screening av medikamenter for evnen til å enten fremme eller redusere aktiviteten til slike proteiner. Alternatively, differential screening is used to identify drug candidates that bind to the native cancer protein but cannot bind to modified cancer proteins. For example, the structure of the cancer protein is modeled and used in rational drug design to synthesize agents that interact with this site, agents that generally do not bind to site-modified proteins. Furthermore, such drug candidates that affect the activity of a native cancer protein are also identified by screening drugs for the ability to either promote or reduce the activity of such proteins.

Positive kontroller og negative kontroller kan anvendes i forsøkene. Positive controls and negative controls can be used in the experiments.

Fortrinnsvis blir kontroll og testprøver utført i minst triplikat for å oppnå statistisk signifikante resultater. Inkubering av alle prøvene finner sted i et tidsrom tilstrekkelig til å tillate binding av midlet til proteinet. Etter inkubering blir prøver vasket fri for ikke-spesifikt bundet materiale og mengden av bundet, generelt merket middel bestemt. For eksempel kan prøvene når et radioaktivt merke blir anvendt, telles i en scintillasjonsteller for å bestemme mengden av bundet forbindelse. Preferably, control and test samples are performed in at least triplicate to obtain statistically significant results. Incubation of all samples takes place for a period of time sufficient to allow binding of the agent to the protein. After incubation, samples are washed free of non-specifically bound material and the amount of bound, generally labeled agent determined. For example, when a radioactive label is used, the samples can be counted in a scintillation counter to determine the amount of bound compound.

En rekke andre reagenser kan omfattes i screeningsanalysen. Disse omfatter reagenser som salter, nøytrale proteiner, f.eks. albumin, rensemidler, osv. som blir anvendt for å lette optimal protein-protein binding og/eller redusere uspesifikk eller bakgrunnsinteraksjoner. Også reagenser som på annen måte forbedrer effektiviteten av forsøket, slik som proteaseinhibitorer, nuklease inhibitorer, anti-mikrobielle midler, osv., kan anvendes. Blandingen av komponenter blir tilsatt i en rekkefølge som tillater den ønskede bindingen. A number of other reagents can be included in the screening analysis. These include reagents such as salts, neutral proteins, e.g. albumin, detergents, etc. which are used to facilitate optimal protein-protein binding and/or reduce non-specific or background interactions. Also, reagents that otherwise improve the efficiency of the assay, such as protease inhibitors, nuclease inhibitors, anti-microbial agents, etc., can be used. The mixture of components is added in an order that allows the desired bond.

Anvendelse av polynukleotider for å nedregulere eller hemme et protein ifølge oppfinnelsen. Use of polynucleotides to down-regulate or inhibit a protein according to the invention.

Polynukleotid-modulatorer av kreft kan innføres i en celle inneholdende mål-nukleotidsekvensen ved dannelse av et konjugat med et ligand-bindende molekyl, som beskrevet i WO 91/04753. Egnede ligand-bindingsmolekyler omfatter, men er ikke begrenset til, celleoverflatereseptorer, vekstfaktorer, andre cytokiner eller andre ligander som binder til celleoverflatereseptorer. Fortrinnsvis hindrer ikke konjugering av det ligandbindende molekylet hovedsakelig evnen av det ligandbindende molekylet til å binde til dets korresponderende molekyl eller reseptor eller blokkerer innføring av sense eller antisense oligonukleotidet eller dets konjugerte versjon inn i cellen. Alternativt kan en polynukleotid-modulator av kreft innføres i en celle inneholdende mål-nukleinsyresekvensen, f.eks., ved dannelse av et polynukleotid-lipid kompleks, som beskrevet i WO 90/10448. Det vil forstås at anvendelse av antisens molekyler eller knock out og knock in-modeller også kan anvendes i screeningsanalyser som beskrevet ovenfor, i tillegg til metoder for behandling. Polynucleotide modulators of cancer can be introduced into a cell containing the target nucleotide sequence by forming a conjugate with a ligand-binding molecule, as described in WO 91/04753. Suitable ligand binding molecules include, but are not limited to, cell surface receptors, growth factors, other cytokines, or other ligands that bind to cell surface receptors. Preferably, conjugation of the ligand binding molecule does not substantially prevent the ability of the ligand binding molecule to bind to its corresponding molecule or receptor or block entry of the sense or antisense oligonucleotide or its conjugated version into the cell. Alternatively, a polynucleotide modulator of cancer can be introduced into a cell containing the target nucleic acid sequence, for example, by forming a polynucleotide-lipid complex, as described in WO 90/10448. It will be understood that the use of antisense molecules or knock out and knock in models can also be used in screening analyzes as described above, in addition to methods of treatment.

Hemmende og antisens nukleotider Inhibitory and antisense nucleotides

I visse utførelsesformer blir aktiviteten av kreft-assosiert protein nedregulert eller fullstendig hemmet, ved anvendelse av antisens polynukleotid eller hemmende små nukleære RNA (snRNA), dvs., en nukleinsyre komplementær til og som fortrinnsvis kan hybridisere spesifikt til, en kodende mRNA-nukleinsyresekvens, f.eks., kreftprotein ifølge oppfinnelsen, mRNA eller en subsekvens derav. Binding av antisens polynukleotidet til mRNA reduserer translasjonen og/eller stabiliteten av mRNA’et. In certain embodiments, the activity of cancer-associated protein is down-regulated or completely inhibited, using antisense polynucleotide or inhibitory small nuclear RNA (snRNA), i.e., a nucleic acid complementary to, and which can preferentially hybridize specifically to, a coding mRNA nucleic acid sequence, eg, cancer protein according to the invention, mRNA or a subsequence thereof. Binding of the antisense polynucleotide to the mRNA reduces the translation and/or stability of the mRNA.

I sammenheng med foreliggende oppfinnelse kan antisens polynukleotider omfatte naturlig forekommende nukleotider eller syntetiske spesier dannet fra naturlig forekommende subenheter eller nære homologer derav. Antisens polynukleotider kan også ha endrede sukkergrupper eller inter-sukker bindinger. Eksempler på disse er fosforotioat og andre svovelinneholdende arter som er kjent for anvendelse på området. Analoger er omfattet av foreliggende oppfinnelse så lenge de fungerer effektivt til å hybridisere med nukleotider ifølge oppfinnelsen. Se, f.eks., Isis Pharmaceuticals, Carlsbad, CA; Sequitor, Inc., Natick, MA. In the context of the present invention, antisense polynucleotides may comprise naturally occurring nucleotides or synthetic species formed from naturally occurring subunits or close homologues thereof. Antisense polynucleotides may also have altered sugar groups or inter-sugar linkages. Examples of these are phosphorothioate and other sulfur-containing species known for use in the area. Analogues are covered by the present invention as long as they function effectively to hybridize with nucleotides according to the invention. See, e.g., Isis Pharmaceuticals, Carlsbad, CA; Sequitor, Inc., Natick, MA.

Slike antisens polynukleotider kan lett syntetiseres ved anvendelse av rekombinante metoder eller kan syntetiseres in vitro. Utstyr for slik syntese selges av mange leverandører, omfattende Applied Biosystems. Fremstilling av andre oligonukleotider slik som fosforotioater og alkylerte derivater er også velkjent for fagfolkpå området. Such antisense polynucleotides can be readily synthesized using recombinant methods or can be synthesized in vitro. Equipment for such synthesis is sold by many suppliers, including Applied Biosystems. Preparation of other oligonucleotides such as phosphorothioates and alkylated derivatives is also well known to those skilled in the art.

Antisens molekyler som anvendt her omfatter antisens eller sense oligonukleotider. Sense oligonukleotider kan, f.eks., anvendes for å blokkere transkripsjon ved å binde til anti-sense tråden. Antisens og sense oligonukleotidet omfatter en enkeltrådet nukleinsyresekvens (enten RNA eller DNA) i stand til å binde til mål-mRNA (sense) eller DNA (antisens)-sekvenser for kreftmolekyler. Antisens eller sense-oligonukleotider, ifølge foreliggende oppfinnelse, omfatter et fragment på generelt minst ca.12 nukleotider, fortrinnsvis fra ca.12 til 30 nukleotider. Evnen til å oppnå et antisens eller et sense oligonukleotid, basert på en cDNA-sekvens som koder for et gitt protein er beskrevet i, f.eks., Stein &Cohen (Cancer Res.48:2659 (1988 og van der Krol et al. (BioTechniques 6:958 (1988)). Antisense molecules as used herein include antisense or sense oligonucleotides. Sense oligonucleotides can, for example, be used to block transcription by binding to the anti-sense strand. The antisense and sense oligonucleotide comprise a single-stranded nucleic acid sequence (either RNA or DNA) capable of binding to target mRNA (sense) or DNA (antisense) sequences for cancer molecules. Antisense or sense oligonucleotides, according to the present invention, comprise a fragment of generally at least about 12 nucleotides, preferably from about 12 to 30 nucleotides. The ability to obtain an antisense or a sense oligonucleotide, based on a cDNA sequence encoding a given protein is described in, e.g., Stein & Cohen (Cancer Res. 48:2659 (1988) and van der Krol et al. (BioTechniques 6:958 (1988)).

Ribozymer Ribozymes

I tillegg til antisens polynukleotider, kan ribozymer anvendes for å målrette og hemme transkripsjon av kreft-assosierte nukleotidsekvenser. Et ribozym er et RNA-molekyl som katalytisk kløyver andre RNA-molekyler. Forskjellige typer av ribozymer er beskrevet, omfattende gruppe I ribozymer, ”hammerhode” ribozymer, hårnål-ribozymer, RNase P og axhead ribozymer (se f.eks., Castanotto et al., Adv. in Pharmacology 25: 289-317 (1994) for en generell oversikt over egenskapene til forskjellige ribozymer). In addition to antisense polynucleotides, ribozymes can be used to target and inhibit transcription of cancer-associated nucleotide sequences. A ribozyme is an RNA molecule that catalytically cleaves other RNA molecules. Various types of ribozymes have been described, including group I ribozymes, "hammerhead" ribozymes, hairpin ribozymes, RNase P and axhead ribozymes (see, e.g., Castanotto et al., Adv. in Pharmacology 25: 289-317 (1994) for a general overview of the properties of different ribozymes).

De generelle trekkene for hårnål-ribozymer er beskrevet, f.eks., i Hampel et al., Nucl. Acids Res.18:299-304 (1990); Europeisk Patent publikasjon nr. The general features of hairpin ribozymes are described, for example, in Hampel et al., Nucl. Acids Res. 18:299-304 (1990); European Patent publication no.

0360257; U.S. Patent nr.5,254,678. Metoder for fremstilling er velkjent for fagfolk på området (se f.eks., WO 94/26877; Ojwang et al., Proc. Natl. Acad. Sci. USA 90:6340-6344 (1993); Yamada et al., Human Gene Therapy 1:39-45 (1994); 0360257; U.S. Patent No. 5,254,678. Methods of preparation are well known to those skilled in the art (see, e.g., WO 94/26877; Ojwang et al., Proc. Natl. Acad. Sci. USA 90:6340-6344 (1993); Yamada et al., Human Gene Therapy 1:39-45 (1994);

Leavitt et al., Proc. Natl. Acad Sci. USA 92:699- 703 (1995); Leavitt et al., Human Gene Therapy 5: 1151-120 (1994); og Yamada et al., Virology 205: 121-126 (1994)). Leavitt et al., Proc. Natl. Acad Sci. USA 92:699-703 (1995); Leavitt et al., Human Gene Therapy 5: 1151-120 (1994); and Yamada et al., Virology 205: 121-126 (1994)).

Anvendelse av modulatorer ved fenotypisk screening Application of modulators in phenotypic screening

I én utførelsesform blir en testforbindelse administrert til en populasjon av kreftceller, som har en assosiert kreft ekspresjonsprofil. Ved "administrering" eller "kontakte" her menes at modulatoren blir tilsatt til cellene på en slik måte at den tillater modulatoren å virke på cellen, hva enten ved opptak og intracellulær virkning eller ved virkning på celleoverflaten. I noen utførelsesformer blir en nukleinsyre som koder for et proteinholdig middel (dvs., et peptid) plassert inn i en viral konstruksjon slik som en adenoviral eller retroviral konstruksjon og tilsatt til cellen, slik at ekspresjon av peptid-midlet blir fullført, f.eks., PCT US97/01019. Regulerbare genterapisystemer kan også anvendes. Når modulatoren først har blitt administrert til cellene, blir cellene vasket om ønsket og blir inkubert under fortrinnsvis fysiologiske betingelser i en periode. Cellene blir deretter høstet og en ny genekspresjonsprofil blir dannet. Således, f.eks., blir kreftvev screenet for midler som modulerer, f.eks., induserer eller undertrykker, kreft-fenotypen. En endring i minst ett gen, fortrinnsvis mange, av ekspresjonsprofilen indikerer at midlet har en effekt på kreftaktivitet. Tilsvarende er endring av biologisk funksjon eller en signaleringsvei indikativ for modulatoraktivitet. Ved å definere en slik signatur for kreft-fenotypen, blir screeninger for nye medikamenter som endrer fenotypen konstruert. Med denne metoden trenger ikke medikament-målet å være kjent og trenger ikke være representert i den opprinnelige gen/proteinekspresjon screenings-plattformen, heller trenger ikke nivået av transkript for mål-proteinet å endres. Den modulator-hemmende funksjonen vil tjene som en surrogat- markør Som beskrevet ovenfor blir screeninger utført for å bedømme gener eller genprodukter. Det vil si at når et spesielt differensielt uttrykt gen er identifisert som viktig i en spesiell tilstand, blir screening av modulatorer for enten ekspresjon av genet eller genproduktet i seg selv utført. In one embodiment, a test compound is administered to a population of cancer cells, which have an associated cancer expression profile. By "administering" or "contacting" here is meant that the modulator is added to the cells in such a way that it allows the modulator to act on the cell, whether by uptake and intracellular action or by action on the cell surface. In some embodiments, a nucleic acid encoding a proteinaceous agent (ie, a peptide) is placed into a viral construct such as an adenoviral or retroviral construct and added to the cell, such that expression of the peptide agent is completed, e.g. ., PCT US97/01019. Adjustable gene therapy systems can also be used. Once the modulator has been administered to the cells, the cells are washed if desired and are incubated under preferably physiological conditions for a period of time. The cells are then harvested and a new gene expression profile is formed. Thus, e.g., cancer tissue is screened for agents that modulate, e.g., induce or suppress, the cancer phenotype. A change in at least one gene, preferably many, of the expression profile indicates that the agent has an effect on cancer activity. Similarly, alteration of biological function or a signaling pathway is indicative of modulator activity. By defining such a signature for the cancer phenotype, screens for new drugs that change the phenotype are constructed. With this method, the drug target does not need to be known and does not need to be represented in the original gene/protein expression screening platform, nor does the level of transcript for the target protein need to change. The modulator-inhibitory function will serve as a surrogate marker As described above, screens are performed to assess genes or gene products. That is, when a particular differentially expressed gene is identified as important in a particular condition, screening for modulators of either expression of the gene or the gene product itself is performed.

Anvendelse av modulatorer for å påvirke peptider ifølge oppfinnelsen Målinger av kreft polypeptidaktivitet eller av kreft-fenotypen blir utført ved anvendelse av en rekke forsøk. For eksempel blir virkningene av modulatorer på funksjonen av kreft-polypeptid(er) målt ved undersøkelse av parametere beskrevet ovenfor. En fysiologisk endring som påvirker aktivitet blir anvendt for å bedømme påvirkningen av en testforbindelse på polypeptidene ifølge foreliggende oppfinnelse. Når de funksjonelle resultatene blir bestemt ved anvendelse av intakte celler eller dyr, kan en rekke effekter bedømmes slik som, i tilfellet av kreft forbundet med faste tumorer, tumorvekst, tumor metastase, neovaskularisering, hormonfrigjøring, transkripsjonelle endringer av både kjente og ukarakteriserte genetiske markører (f.eks., ved Northern blot), endringer i cellemetabolisme slik som cellevekst eller pH-endringer og endringer i intracellulær second messenger slik som cGNIP. Use of modulators to influence peptides according to the invention Measurements of cancer polypeptide activity or of the cancer phenotype are carried out using a series of tests. For example, the effects of modulators on the function of cancer polypeptide(s) are measured by examining parameters described above. A physiological change affecting activity is used to assess the effect of a test compound on the polypeptides of the present invention. When the functional results are determined using intact cells or animals, a number of effects can be assessed such as, in the case of cancer associated with solid tumors, tumor growth, tumor metastasis, neovascularization, hormone release, transcriptional changes of both known and uncharacterized genetic markers ( eg, by Northern blot), changes in cell metabolism such as cell growth or pH changes and changes in intracellular second messengers such as cGNIP.

Metoder for identifikasjon av karakteriserende kreft-assosierte sekvenser Ekspresjon av forskjellige gensekvenser er korrelert med kreft. Følgelig blir lidelser basert på mutante eller variant kreftgener bestemt. I én utførelsesform tilveiebringer oppfinnelsen fremgangsmåter for å identifisere celler inneholdende variant kreftgener, f.eks., bestemmelse av tilstedeværelsen av, hele eller del av, sekvensen av minst ett endogent kreftgen i en celle. Dette blir oppnådd ved anvendelse av hvilket som helst antall av sekvenseringteknikker. Oppfinnelsen omfatter metoder for identifikasjon av kreft-genotypen av et individ, f.eks., bestemmelse av hele eller del av sekvensen av minst ett gen ifølge oppfinnelsen hos individet. Dette blir generelt utført i minst ett vev av individet, f.eks., et vev angitt i Tabell I og kan omfatte evaluering av flere vev eller forskjellige prøver av samme vev. Metoden kan omfatte sammenligning av sekvensen av det sekvenserte genet med et kjent kreftgen, dvs., et villtype-gen for å bestemme tilstedeværelse av familiemedlemmer, homologier, mutasjoner eller varianter. Sekvensen av hele eller del av genet kan deretter sammenlignes med sekvensen av et kjent kreftgen for å bestemme om det eksisterer noen forskjeller. Dette blir utført ved anvendelse av hvilket som helst antall av kjente homologi-programmer, slik som BLAST, Bestfit, osv. Tilstedeværelsen av en forskjell i sekvensen mellom kreft-genet fra pasienten og det kjente kreftgent korrelerer med en sykdomstilstand eller en tilbøyelighet for en sykdomstilstand, som beskrevet her. Methods for the identification of characterizing cancer-associated sequences Expression of different gene sequences is correlated with cancer. Accordingly, disorders based on mutant or variant cancer genes are determined. In one embodiment, the invention provides methods for identifying cells containing variant cancer genes, e.g., determining the presence of, all or part of, the sequence of at least one endogenous cancer gene in a cell. This is accomplished using any number of sequencing techniques. The invention includes methods for identifying the cancer genotype of an individual, e.g. determining all or part of the sequence of at least one gene according to the invention in the individual. This is generally performed in at least one tissue of the subject, eg, a tissue listed in Table I and may include evaluation of multiple tissues or different samples of the same tissue. The method may comprise comparing the sequence of the sequenced gene with a known cancer gene, i.e., a wild-type gene to determine the presence of family members, homologies, mutations or variants. The sequence of all or part of the gene can then be compared to the sequence of a known cancer gene to determine if any differences exist. This is performed using any number of known homology programs, such as BLAST, Bestfit, etc. The presence of a difference in the sequence between the cancer gene from the patient and the known cancer gene correlates with a disease state or a predisposition to a disease state , as described here.

I en foretrukket utførelsesform blir kreft-genene anvendt som prober for å bestemme antall kopier av kreft-genet i genomet. Kreft-genene blir anvendt som prober for å bestemme den kromosomale lokaliseringen av kreft-genene. In a preferred embodiment, the cancer genes are used as probes to determine the number of copies of the cancer gene in the genome. The cancer genes are used as probes to determine the chromosomal location of the cancer genes.

Informasjon slik som kromosomal lokalisering kan anvendes ved tilveiebringelse av en diagnose eller prognose spesielt når kromosomale abnormiteter slik som translokasjoner og lignende blir identifisert i kreft-gen lokuset. Information such as chromosomal localization can be used in providing a diagnosis or prognosis especially when chromosomal abnormalities such as translocations and the like are identified in the cancer gene locus.

XIV.) RNAi og terapeutisk anvendelse av små interfererende RNA (siRNAs) Foreliggende oppfinnelse angår også siRNA oligonukleotider, spesielt dobbeltrådete RNA’er omfattende minst et fragment av den PSCA-kodende regionen eller 5” UTR-regioner eller komplement eller hvilket som helst antisens oligonukleotid spesifikt for PSCA-sekvensen. I én utførelsesform blir slike oligonukleotider anvendt for å belyse en funksjon av PSCA eller blir anvendt for å screene for eller evaluere modulatorer av PSCA-funksjon eller ekspresjon. I en annen utførelsesform blir genekspresjon av PSCA redusert ved anvendelse av siRNA transfeksjon og resulterer i betydelig redusert proliferativ kapasitet av transformerte kreftceller som endogent uttrykker antigenet; celler behandlet med spesifikke PSCA siRNA’er viser redusert overlevelse som målt, f.eks., ved en metabolsk avlesning av celleviabilitet, som samsvarer med den reduserte proliferative kapasiteten. Følgelig omfatter PSCA siRNA-blandinger siRNA (dobbeltrådet RNA) som svarer til nukleinsyre ORF sekvensen av PSCA-proteinet eller subsekvenser derav; disse subsekvensene er generelt 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30,31, 32, 33, 34, 35 eller mer enn 35 påfølgende RNA-nukleotider i lengde og inneholder sekvenser som er komplementære og ikke-komplementære til minst en del av den mRNA kodende sekvensen. I en foretrukket utførelsesform er subsekvensene 19-25 nukleotider i lengde, mest foretrukket 21-23 nukleotider i lengde. XIV.) RNAi and therapeutic use of small interfering RNAs (siRNAs) The present invention also relates to siRNA oligonucleotides, in particular double-stranded RNAs comprising at least a fragment of the PSCA coding region or 5” UTR regions or complement or any antisense oligonucleotide specific to the PSCA sequence. In one embodiment, such oligonucleotides are used to elucidate a function of PSCA or are used to screen for or evaluate modulators of PSCA function or expression. In another embodiment, gene expression of PSCA is reduced using siRNA transfection and results in significantly reduced proliferative capacity of transformed cancer cells endogenously expressing the antigen; cells treated with specific PSCA siRNAs show reduced survival as measured, e.g., by a metabolic readout of cell viability, consistent with the reduced proliferative capacity. Accordingly, PSCA siRNA mixtures comprise siRNA (double-stranded RNA) corresponding to the nucleic acid ORF sequence of the PSCA protein or subsequences thereof; these subsequences are generally 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30,31, 32, 33, 34, 35 or more than 35 consecutive RNA nucleotides in length and contain sequences that are complementary and non-complementary to at least part of the mRNA coding sequence. In a preferred embodiment, the subsequences are 19-25 nucleotides in length, most preferably 21-23 nucleotides in length.

RNA interferens er en ny metode for å inaktivere (”silencing”) gener in vitro og in vivo, følgelig er små dobbeltrådete RNA’er (siRNAs) verdifulle terapeutiske midler. Kraften av siRNAs til å inaktivere spesifikke genaktiviteter har nå blitt bragt til dyremodeller av sykdom og blir også anvendt i mennesker. For eksempel er hydrodynamisk infusjon av en løsning av siRNA inn i en mus med et siRNA mot et bestemt mål bevist å være terapeutisk effektiv. RNA interference is a new method for inactivating ("silencing") genes in vitro and in vivo, therefore small double-stranded RNAs (siRNAs) are valuable therapeutic agents. The power of siRNAs to inactivate specific gene activities has now been brought to animal models of disease and is also being used in humans. For example, hydrodynamic infusion of a solution of siRNA into a mouse with an siRNA against a specific target has been proven to be therapeutically effective.

Pionerarbeidet til Song et al. indikerer at én type av fullstendig naturlig nukleinsyre, små interfererende RNA’er (siRNAs), tjente som terapeutiske midler selv uten ytterligere kjemisk modifikasjon (Song, E., et al. “RNA interference targeting Fas protects mice from fulminant hepatitis” Nat. Med.9(3): 347-51(2003)). Dette arbeidet ga de første in vivo bevis for at infusjon av siRNAs inn i et dyr kunne lindre sykdom. I dette tilfelle ga forfatterne mus injeksjoner av siRNA utformet til å dempe FAS-proteinet (en celledød reseptor som når over-aktivert under inflammatorisk respons induserer hepatocytter og andre celler til å dø). Dagen etter ble dyrene gitt et antistoff spesifikt mot Fas. Kontrollmus døde av akutt leversvikt innen noen få dager, mens over 80% av de siRNA-behandlede musene forble fri fra alvorlig sykdom og overlevde. Omtrent 80% til 90% av deres leverceller inkorporerte de nakne siRNA oligonukleotidene. Videre fungerte RNA-molekylene i 10 dager før de mistet effekt etter 3 uker. The pioneering work of Song et al. indicate that one type of fully natural nucleic acid, small interfering RNAs (siRNAs), served as therapeutic agents even without further chemical modification (Song, E., et al. “RNA interference targeting Fas protects mice from fulminant hepatitis” Nat. Med .9(3): 347-51(2003)). This work provided the first in vivo evidence that infusion of siRNAs into an animal could alleviate disease. In this case, the authors gave mice injections of siRNA designed to silence the FAS protein (a cell death receptor that, when over-activated during an inflammatory response, induces hepatocytes and other cells to die). The following day, the animals were given an antibody specific to Fas. Control mice died of acute liver failure within a few days, while over 80% of the siRNA-treated mice remained free of severe disease and survived. Approximately 80% to 90% of their liver cells incorporated the naked siRNA oligonucleotides. Furthermore, the RNA molecules worked for 10 days before losing their effect after 3 weeks.

For anvendelse i human terapi blir siRNA levert ved effektive systemer som induserer langvarig RNAi-aktivitet. En viktig advarsel for klinisk anvendelse er levering av siRNAs til passende celler. Hepatocytter synes å være spesielt mottagelige for eksogent RNA. I dag er mål lokalisert i leveren attraktive fordi lever er et organ som lett kan målrettes av nukleinsyremolekyler og virale vektorer. Imidlertid er andre vev og organ-mål også foretrukket. For use in human therapy, siRNA is delivered by efficient systems that induce long-lasting RNAi activity. An important caveat for clinical application is the delivery of siRNAs to appropriate cells. Hepatocytes appear to be particularly susceptible to exogenous RNA. Today, targets located in the liver are attractive because the liver is an organ that can be easily targeted by nucleic acid molecules and viral vectors. However, other tissue and organ targets are also preferred.

Formuleringer av siRNAs med forbindelser som fremmer passasje gjennom cellemembraner blir anvendt for å forbedre administrering av siRNAs i terapi. Formulations of siRNAs with compounds that promote passage through cell membranes are used to improve administration of siRNAs in therapy.

Kjemisk modifisert syntetisk siRNA, som er resistent mot nukleaser og har serumstabilitet har ledsagende økt varighet av RNAi-effekter, er en ytterligere utførelsesform. Chemically modified synthetic siRNA, which is resistant to nucleases and has serum stability with accompanying increased duration of RNAi effects, is a further embodiment.

Følgelig er siRNA-teknologi et terapeutisk middel for human malignitet ved levering av siRNA-molekyler rettet mot PSCA til individer med kreftformene, slik som de listet opp i Tabell 1. Slik administrering av siRNAs fører til redusert vekst av kreftceller som uttrykker PSCA og tilveiebringer en anti-tumor terapi, reduserer sykdommen og/eller dødelighet forbundet med ondartet sykdom. Accordingly, siRNA technology is a therapeutic agent for human malignancy by delivering siRNA molecules targeting PSCA to individuals with the cancers listed in Table 1. Such administration of siRNAs leads to reduced growth of cancer cells expressing PSCA and provides a anti-tumor therapy, reduces the morbidity and/or mortality associated with malignant disease.

Effektiviteten av denne form for genprodukt ”knockdown” er betydelig når målt in vitro eller in vivo. Effektivitet in vitro er lett beviselig gjennom anvendelse av siRNAs for celler i kultur (som beskrevet ovenfor) eller til alikvoter av kreftpasientbiopsier når in vitro-metoder blir anvendt for å detektere den reduserte ekspresjonen av PSCA-protein. The effectiveness of this form of gene product "knockdown" is significant when measured in vitro or in vivo. Efficacy in vitro is readily demonstrable through the application of siRNAs to cells in culture (as described above) or to aliquots of cancer patient biopsies when in vitro methods are used to detect the reduced expression of PSCA protein.

XV.) Kit/Artikler for fremstilling XV.) Kit/Articles for manufacture

For anvendelse i laboratoriet, prognostiske, profylaktiske, diagnostiske og terapeutiske anvendelser beskrevet her, er kit innenfor omfanget ifølge oppfinnelsen. Slike kit kan omfatte en bærer, pakke eller beholder som er delt i rom for å motta én eller flere beholdere slik som medisinglass, rør og lignende, hvor hver av beholderen(e) omfatter ett av de separate elementene som skal anvendes ved metoden, sammen med et merke eller vedlegg omfattende instruksjoner for anvendelse, slik som en anvendelse beskrevet her. For eksempel kan beholderen(e) omfatte en probe som er eller kan være detekterbart merket. Slik probe kan være et antistoff eller polynukleotid spesifikt for et protein eller et gen eller message ifølge oppfinnelsen, henholdsvis. Når metoden anvender nukleinsyrehybridisering for å detektere mål-nukleinsyren, kan kitet også ha beholdere inneholdende nukleotid(er) for amplifisering av målnukleinsyresekvensen. Kit kan omfatte en beholder omfattende en reporter, slik som et biotin-bindingsprotein, slik som avidin eller streptavidin, bundet til et rapportørmolekyl, slik som et enzymatisk, fluorescerende eller radioisotop-merke; en slik reporter kan anvendes med, f.eks., en nukleinsyre eller antistoff. Kitet kan omfatte hele eller del av aminosyresekvensene i Figur 1, Figur 2 eller Figur 3 eller analoger derav eller et nukleinsyremolekyl som koder for slike aminosyresekvenser. For use in the laboratory, prognostic, prophylactic, diagnostic and therapeutic uses described herein, the kit is within the scope of the invention. Such kits may comprise a carrier, package or container which is divided into compartments to receive one or more containers such as vials, tubes and the like, where each of the container(s) comprises one of the separate elements to be used in the method, together with a mark or attachment including instructions for use, such as an application described here. For example, the container(s) may comprise a probe that is or may be detectably labeled. Such a probe can be an antibody or polynucleotide specific for a protein or a gene or message according to the invention, respectively. When the method uses nucleic acid hybridization to detect the target nucleic acid, the kit can also have containers containing nucleotide(s) for amplification of the target nucleic acid sequence. Kits may comprise a container comprising a reporter, such as a biotin-binding protein, such as avidin or streptavidin, bound to a reporter molecule, such as an enzymatic, fluorescent or radioisotope label; such a reporter can be used with, for example, a nucleic acid or antibody. The kit may comprise all or part of the amino acid sequences in Figure 1, Figure 2 or Figure 3 or analogues thereof or a nucleic acid molecule that codes for such amino acid sequences.

Kitet ifølge oppfinnelsen vil typisk omfatte beholderen beskrevet ovenfor og én eller flere andre beholdere forbundet dermed som omfatter materialer ønskelige fra et kommersielt og brukersynspunkt, omfattende buffere, fortynningsmidler, filtere, nåler, sprøyter; bærer, pakke, beholder, medisinglass og/eller rør-etiketter som lister opp innhold og/eller instruksjoner for anvendelse og pakningsvedlegg med instruksjoner for anvendelse. The kit according to the invention will typically comprise the container described above and one or more other containers connected thereto comprising materials desirable from a commercial and user point of view, including buffers, diluents, filters, needles, syringes; carrier, package, container, vial and/or tube labels listing contents and/or instructions for use and package inserts with instructions for use.

Et merke kan være til stede på eller med beholderen for å indikere at blandingen blir anvendt for en spesifikk behandling eller ikke-terapeutisk anvendelse, slik som en prognostisk, profylaktisk, diagnostisk eller laboratorieanvendelse og kan også indikere rettledning for enten in vivo eller in vitro anvendelse, slik som de beskrevet her. Bruksanvisninger og eller annen informasjon kan også være omfattet i et vedlegg eller merke(r) som er inkludert med eller i kitet. Merket kan være på eller forbundet med beholderen. Et merke kan være på en beholder når bokstaver, tall eller andre skrifttegn som danner merket er støpt eller etset på beholderen i seg selv; et merke kan være forbundet med en beholder når det er til stede i en beholder eller bærer som også rommer beholderen, f.eks., som et pakningsvedlegg. Merket kan indikere at blandingen blir anvendt for diagnostisering, behandling, profylakse eller prognostisering av en tilstand, slik som en neoplasi i et vev angitt i Tabell I. A label may be present on or with the container to indicate that the composition is being used for a specific treatment or non-therapeutic use, such as a prognostic, prophylactic, diagnostic or laboratory use and may also indicate guidance for either in vivo or in vitro use , such as those described here. Instructions for use and or other information may also be included in an appendix or brand(s) that are included with or in the kit. The mark may be on or associated with the container. A mark may be on a container when the letters, numbers or other characters forming the mark are cast or etched on the container itself; a mark may be associated with a container when it is present in a container or carrier that also houses the container, eg, as a package insert. The mark may indicate that the composition is used for the diagnosis, treatment, prophylaxis or prognosis of a condition, such as a neoplasia in a tissue listed in Table I.

Betegnelsene “kit” og “artikkel for fremstilling” kan anvendes som synonymer. The terms "kit" and "article for manufacture" can be used as synonyms.

I en annen utførelsesform ifølge oppfinnelsen tilveiebringes en artikkel(artikler) for fremstilling inneholdende blandinger, slik som aminosyresekvens(er), små molekyl(er), nukleinsyresekvens(er) og/eller antistoff(er), f.eks., materialer anvendelige for diagnose, prognose, forebygging og/eller behandling av neoplasier i vev slik som de angitt i Tabell I. Artiklene for fremstilling omfatter typisk minst én beholder og minst ett merke. Egnede beholdere omfatter for eksempel flasker, medisinglass, sprøyter og prøverør. Beholderene kan dannes fra en rekke materialer slik som glass, metall eller plast. Beholderen kan inneholde aminosyresekvens(er), små molekyl(er), nukleinsyresekvens(s), cellepopulasjon(er) og/eller antistoff(er). I én utførelsesform inneholder beholderen et polynukleotid for anvendelse ved undersøkelse av mRNA-ekspresjonsprofilen for en celle, sammen med reagenser anvendt for dette formål. I en annen utførelsesform omfatter en beholder et antistoff, bindende fragment derav eller spesifikt bindingsprotein for anvendelse ved evaluering av proteinekspresjon av PSCA i celler og vev eller for relevante laboratorie, prognostiske, diagnostiske, profylaktiske og terapeutiske formål; indikasjoner og/eller bruksanvisninger for slike anvendelser kan omfattes i eller med slik beholder, i likhet med reagenser og andre blandinger eller verktøy anvendt for disse formål. I en annen utførelsesform omfatter en beholder materialer for å frembringe en cellulær eller humoral immunrespons, sammen med assosierte indikasjoner og/eller bruksanvisninger. I en annen utførelsesform omfatter en beholder materialer for adoptiv immunterapi, slik som cytotoksiske T-celler (CTL) eller hjelper T-celler (HTL), sammen med assosierte indikasjoner og/eller bruksanvisninger; reagenser og andre blandinger eller verktøy anvendt for slike formål kan også være omfattet. In another embodiment according to the invention, an article(s) is provided for production containing mixtures, such as amino acid sequence(s), small molecule(s), nucleic acid sequence(s) and/or antibody(s), e.g., materials applicable for diagnosis, prognosis, prevention and/or treatment of tissue neoplasias such as those listed in Table I. The articles for manufacture typically comprise at least one container and at least one brand. Suitable containers include, for example, bottles, vials, syringes and test tubes. The containers can be formed from a variety of materials such as glass, metal or plastic. The container may contain amino acid sequence(s), small molecule(s), nucleic acid sequence(s), cell population(s) and/or antibody(s). In one embodiment, the container contains a polynucleotide for use in examining the mRNA expression profile of a cell, together with reagents used for this purpose. In another embodiment, a container comprises an antibody, binding fragment thereof or specific binding protein for use in evaluating protein expression of PSCA in cells and tissues or for relevant laboratory, prognostic, diagnostic, prophylactic and therapeutic purposes; indications and/or instructions for use for such applications may be included in or with such a container, as well as reagents and other mixtures or tools used for these purposes. In another embodiment, a container comprises materials for eliciting a cellular or humoral immune response, along with associated indications and/or directions for use. In another embodiment, a container comprises materials for adoptive immunotherapy, such as cytotoxic T cells (CTL) or helper T cells (HTL), along with associated indications and/or directions for use; reagents and other mixtures or tools used for such purposes may also be included.

Beholderen kan alternativt inneholde en blanding som er effektiv for behandling av, diagnose, prognostisering eller profylakse av en tilstand og kan ha en steril atkomståpning (for eksempel kan beholderen være en intravenøs løsningpose eller et medisinglass som har en kork gjennomtrengelig av en hypodermisk injeksjonsnål). De aktive midlene i blandingen kan være et antistoff som er i stand til å spesifikt binde PSCA og modulere funksjonen av PSCA. Alternatively, the container may contain a composition effective for the treatment, diagnosis, prognostication, or prophylaxis of a condition and may have a sterile access opening (for example, the container may be an intravenous solution bag or a vial having a cap penetrable by a hypodermic injection needle). The active agents in the mixture may be an antibody capable of specifically binding PSCA and modulating the function of PSCA.

Artikkelen for fremstilling kan videre omfatte en andre beholder omfattende en farmasøytisk akseptabel buffer, slik som fosfat-bufret saltoppløsning, Ringer's løsning og/eller dekstrose løsning. Den kan videre omfatte andre materialer ønskelige fra et kommersielt og brukersynspunkt, omfattende andre buffere, fortynningsmidler, filtere, visper, nåler, sprøyter og/eller pakningsvedlegg med indikasjoner og/eller instruksjoner for anvendelse. The article of manufacture may further comprise a second container comprising a pharmaceutically acceptable buffer, such as phosphate-buffered saline, Ringer's solution and/or dextrose solution. It may further include other materials desirable from a commercial and user point of view, including other buffers, diluents, filters, whisks, needles, syringes and/or package inserts with indications and/or instructions for use.

EKSEMPLER: EXAMPLES:

Forskjellige aspekter ifølge oppfinnelsen er ytterligere beskrevet og illustrert gjennom de mange eksemplene som følger, av hvilke ingen er ment å begrense omfanget av oppfinnelsen. Various aspects of the invention are further described and illustrated through the many examples that follow, none of which are intended to limit the scope of the invention.

Eksempel 1 Example 1

Ekspresjonsanalyse av PSCA varianter i normalt vev og pasientprøver Expression analysis of PSCA variants in normal tissue and patient samples

Tidligere ble PSCA, her referert til som PSCA v.1, identifisert som et antigen uttrykt ved prostatakreft. Dets ekspresjon ble detektert i mer enn 80% av primær prostatakreft og i majoriteten av prostata metastase. Det har også blitt vist å være uttrykt ved blærekreft, eggstokkreft og pankreaskreft; disse kreftformene er listet opp i Tabell I. Ved immunohistokjemisk analyse, er PSCA vist å være overuttrykt på celleoverflaten av de fleste urotelkreft (”urotel transitional carsinoma”) og i 60% av primære adenokarsinomer i pankreas. PSCA ekspresjonsdata er rapportert i patentpublikasjonene (PCT/US98/04664, PCT/US/28883, PCT/US00/19967) og i artiklene (Saffran et al., Proc Natl Acad Sci U S A.2001 Feb 27; 98(5): 2658-2663; Amara et al., Cancer Res.2001 Jun 15; 61(12): 4660-65; Reiter et al., Proc Natl Acad Sci USA.1998 Feb 17; 95(4): 1735-40; Argani et al., Cancer Res.2001 Jun 1; 61(11): 4320-24). Previously, PSCA, here referred to as PSCA v.1, was identified as an antigen expressed in prostate cancer. Its expression was detected in more than 80% of primary prostate cancer and in the majority of prostate metastases. It has also been shown to be expressed in bladder cancer, ovarian cancer and pancreatic cancer; these cancers are listed in Table I. By immunohistochemical analysis, PSCA has been shown to be overexpressed on the cell surface of most urothelial cancers ("urothelial transitional carcinoma") and in 60% of primary pancreatic adenocarcinomas. PSCA expression data are reported in the patent publications (PCT/US98/04664, PCT/US/28883, PCT/US00/19967) and in the articles (Saffran et al., Proc Natl Acad Sci US A.2001 Feb 27; 98(5): 2658-2663; Amara et al., Cancer Res.2001 Jun 15; 61(12): 4660-65; Reiter et al., Proc Natl Acad Sci USA.1998 Feb 17; 95(4): 1735-40; Argani et al., Cancer Res.2001 Jun 1;61(11):4320-24).

Spesifikk ekspresjon av forskjellige PSCA-varianter er studert i normale og kreftpasient-prøver. Primere ble utformet for å differensiere mellom PSCA v.1/v.2/v.4, PSCA v.3 og PSCA v.5. PSCA v.1/v.2/v.4 fører til et PCR-produkt på 425 bp, PSCA v.3 fører til et PCR-produkt på 300 bp, mens PSCA v.5 fører til et PCR-produkt på 910 bp i størrelse (Figur 1I(a). Specific expression of different PSCA variants has been studied in normal and cancer patient samples. Primers were designed to differentiate between PSCA v.1/v.2/v.4, PSCA v.3 and PSCA v.5. PSCA v.1/v.2/v.4 leads to a PCR product of 425 bp, PSCA v.3 leads to a PCR product of 300 bp, while PSCA v.5 leads to a PCR product of 910 bp in size (Figure 1I(a).

Første tråd-cDNA ble fremstilt fra normal blære, hjerne, hjerte, nyre, lever, lunge, prostata, milt, skjelettmuskel, testikkel, bukspyttkjertel, kolon, mage, samlinger av prostatakreft, blærekreft, nyrekreft, kolonkreft, lungekreft, eggstokkreft, brystkreft, kreft metastase og bukspyttkjertelkreft (Figur 1I(b). First strand cDNA was prepared from normal bladder, brain, heart, kidney, liver, lung, prostate, spleen, skeletal muscle, testis, pancreas, colon, stomach, collections of prostate cancer, bladder cancer, kidney cancer, colon cancer, lung cancer, ovarian cancer, breast cancer, cancer metastasis and pancreatic cancer (Figure 1I(b).

Normalisering ble utført ved PCR ved anvendelse av primere for aktin. Semikvantitativ PCR, ved anvendelse av de variantspesifikke primerene ble utført ved 30 sykluser med amplifisering. Normalization was performed by PCR using primers for actin. Semiquantitative PCR, using the variant-specific primers, was performed at 30 cycles of amplification.

Resultater viser ekspresjon av PSCA v.5 hovedsakelig i brystkreft, kreft metastase og bukspyttkjertelkreft og ved lavere nivå i kolonkreft og lungekreft. Results show expression of PSCA v.5 mainly in breast cancer, cancer metastasis and pancreatic cancer and at a lower level in colon cancer and lung cancer.

PSCA v.1/v.2/v.4 PCR-produkt ble detektert i prostatakreft, blærekreft, nyrekreft, kolonkreft, lungekreft, eggstokkreft, brystkreft, kreft metastase og bukspyttkjertelkreft. I normalt vev ble PSCA v.1/v.2/v.4 PCR-produkt detektert kun i prostata, mage og ved lavere nivå i nyre og lunge, mens PSCA v.5 ikke ble detektert i noe normalt vev. PSCA v.3 PCR-detektert produkt ble ikke detektert i noen av prøvene testet. PSCA v.1/v.2/v.4 PCR product was detected in prostate cancer, bladder cancer, kidney cancer, colon cancer, lung cancer, ovarian cancer, breast cancer, cancer metastasis and pancreatic cancer. In normal tissue, PSCA v.1/v.2/v.4 PCR product was detected only in prostate, stomach and at a lower level in kidney and lung, while PSCA v.5 was not detected in any normal tissue. PSCA v.3 PCR-detected product was not detected in any of the samples tested.

Primere ble utformet til å skjelne mellom PSCA v.4 og PSCA v.5 (Figur 1J(a). PSCA v.4 fører til et PCR-produkt på 460 bp, mens PSCA v.5 fører til et PCR-produkt med en størrelse på 945 bp. Primers were designed to distinguish between PSCA v.4 and PSCA v.5 (Figure 1J(a). PSCA v.4 leads to a PCR product of 460 bp, while PSCA v.5 leads to a PCR product of a size of 945 bp.

Første tråd-cDNA ble fremstilt fra normal blære, hjerne, hjerte, nyre, lever, lunge, prostata, milt, skjelettmuskel, testikkel, bukspyttkjertel, kolon, mage, samlinger av prostatakreft, blærekreft og multi-xenograft samling (prostatakreft, nyrekreft og blærekreft xenografter) (Figur 1J(b). Normalisering ble utført ved PCR ved anvendelse av primere for aktin. Semi-kvantitativ PCR, ved anvendelse av de variantspesifikke primerene ble utført ved 30 sykluser med amplifisering. First strand cDNA was prepared from normal bladder, brain, heart, kidney, liver, lung, prostate, spleen, skeletal muscle, testis, pancreas, colon, stomach, prostate cancer collections, bladder cancer and multi-xenograft collection (prostate cancer, kidney cancer and bladder cancer xenografts) (Figure 1J(b). Normalization was performed by PCR using primers for actin. Semi-quantitative PCR using the variant-specific primers was performed at 30 cycles of amplification.

Resultater viser ekspresjon av PSCA v.4 i prostatakreft, blærekreft og multixenograft samlinger, normal nyre og prostata. PSCA v.5 ble detektert kun i normal prostata og blærekreft. Results show expression of PSCA v.4 in prostate cancer, bladder cancer and multixenograft collections, normal kidney and prostate. PSCA v.5 was detected only in normal prostate and bladder cancer.

Den begrensede ekspresjonen av PSCA-varianter i normalt vev og ekspresjonen detektert i kreftpasient-prøver indikerer at PSCA-varianter er terapeutiske, prognostiske, laboratorie, profylaktiske og diagnostiske mål for human kreft. The limited expression of PSCA variants in normal tissues and the expression detected in cancer patient samples indicate that PSCA variants are therapeutic, prognostic, laboratory, prophylactic and diagnostic targets for human cancer.

Eksempel 2 Example 2

Spleisevarianter av PSCA Splicing variants of PSCA

Som anvendt her omfatter betegnelsen variant transkript varianter og enkelt nukleotid polymorfier (SNPs). Transkript varianter er varianter av moden mRNA fra samme gen, som oppstår ved alternativ transkripsjon eller alternativ spleising. Alternative transkripter er transkripter fra samme gen men starter transkripsjon ved forskjellige punkter. Spleisevarianter er mRNA-varianter spleiset forskjellig fra samme transkript. I eukaryoter, når et multi-ekson-gen blir transkribert fra genomisk DNA, blir det initielle RNA spleiset for å produsere funksjonelt mRNA, som kun har eksoner og blir anvendt for translasjon til en aminosyresekvens. As used herein, the term variant includes transcript variants and single nucleotide polymorphisms (SNPs). Transcript variants are variants of mature mRNA from the same gene, which arise by alternative transcription or alternative splicing. Alternative transcripts are transcripts from the same gene but start transcription at different points. Splice variants are mRNA variants spliced differently from the same transcript. In eukaryotes, when a multi-exon gene is transcribed from genomic DNA, the initial RNA is spliced to produce functional mRNA, which has only exons and is used for translation into an amino acid sequence.

Følgelig kan et gitt gen ha null til mange alternative transkripter og hvert transkript kan ha null til mange spleisevarianter. Hver transkript-variant har en unik ekson sammensetning og kan ha forskjellige kodende og/eller ikke-kodende (5’ eller 3’ ende) deler, fra det opprinnelige transkriptet. Transkript-varianter kan kode for samme, lignende eller forskjellige proteiner, hvor slike proteiner har samme eller en lignende funksjon eller en ulik funksjon. Variant proteinene kan uttrykkes i samme vev samtidig, i forskjellige vev samtidig, eller i samme vev ved ulike tidspunkter eller i forskjellige vev ved ulike tidspunkter. Proteiner kodet for av en transkript-variant kan ha lignende eller forskjellig subcellulær eller ekstracellulær lokalisering (f.eks. sekretert versus intracellulær). Consequently, a given gene can have zero to many alternative transcripts and each transcript can have zero to many splice variants. Each transcript variant has a unique exon composition and may have different coding and/or non-coding (5' or 3' end) parts from the original transcript. Transcript variants can code for the same, similar or different proteins, where such proteins have the same or a similar function or a different function. The variant proteins can be expressed in the same tissue at the same time, in different tissues at the same time, or in the same tissue at different times or in different tissues at different times. Proteins encoded by a transcript variant may have similar or different subcellular or extracellular localization (eg, secreted versus intracellular).

Transkript-varianter blir identifisert ved en rekke metoder kjent på området. For eksempel blir alternative transkripter og spleisevarianter identifisert ved fullengde kloningsforsøk eller ved anvendelse av fullengde transkript og EST-sekvenser. Først ble alle humane EST’er gruppert inn i clustere som viser direkte eller indirekte identitet med hverandre. Deretter ble EST’er i samme cluster videre gruppert inn i under-clustere og satt sammen til en konsensussekvens. Den opprinnelige gensekvensen blir sammenlignet med konsensussekvensen(e) eller andre fullengde sekvenser. Hver konsensussekvens er en potensiell spleisevariant for dette genet. Mange bekreftelsesmåter er kjent på området, slik som identifikasjon av varianten ved Northern analyse, fullengde kloning eller anvendelse av probe-biblioteker, osv.. Selv når det blir identifisert en variant som enda ikke er en fullengde klon, er denne delen av varianten svært anvendelig som et forskningsverktøy, f.eks., for antigen-dannelse eller for videre kloning av fullengde spleisevarianten, ved anvendelse av teknikker kjent på området. Transcript variants are identified by a number of methods known in the field. For example, alternative transcripts and splice variants are identified by full-length cloning experiments or by using full-length transcript and EST sequences. First, all human ESTs were grouped into clusters that show direct or indirect identity with each other. Then, ESTs in the same cluster were further grouped into sub-clusters and assembled into a consensus sequence. The original gene sequence is compared to the consensus sequence(s) or other full-length sequences. Each consensus sequence is a potential splice variant for this gene. Many methods of confirmation are known in the art, such as identification of the variant by Northern analysis, full-length cloning or the use of probe libraries, etc.. Even when a variant is identified that is not yet a full-length clone, this part of the variant is very useful as a research tool, for example, for antigen formation or for further cloning of the full-length splice variant, using techniques known in the field.

Videre er det tilgjengelig datamaskinprogrammer på området som identifiserer transkript varianter basert på genomiske sekvenser. Genomisk-basert transkript variant-identifikasjonsprogrammer omfatter FgenesH (A. Salamov og V. Solovyev, "Ab initio gen finding in Drosophila genomic DNA," Genome Research. Furthermore, computer programs are available in the field that identify transcript variants based on genomic sequences. Genomic-based transcript variant identification programs include FgenesH (A. Salamov and V. Solovyev, "Ab initio gene finding in Drosophila genomic DNA," Genome Research.

2000 April; 10(4):516-22); Grail (URL compbio.ornl.gov/Grail-bin/EmptyGrailForm) og GenScan (URL genes.mit.edu/GENSCAN.html). For en generell omtale av identifikasjonsprotokoller for spleisevarianter se., f.eks. Southan, C., A genomic perspective on human proteases, FEBS Lett.2001 Jun 8; 498(2-3):214-8; de Souza, S.J., et al., Identification of human chromosome 22 transcribed sequences with ORF expressed sequence tags, Proc. Natl Acad Sci U S A.2000 Nov 7; 2000 April; 10(4):516-22); Grail (URL compbio.ornl.gov/Grail-bin/EmptyGrailForm) and GenScan (URL genes.mit.edu/GENSCAN.html). For a general discussion of identification protocols for splice variants see, e.g. Southan, C., A genomic perspective on human proteases, FEBS Lett.2001 Jun 8; 498(2-3):214-8; de Souza, S.J., et al., Identification of human chromosome 22 transcribed sequences with ORF expressed sequence tags, Proc. Natl Acad Sci U S A. 2000 Nov 7;

97(23):12690-3. 97(23):12690-3.

For å ytterligere bekrefte parametrene for en transkript-variant, er en rekke teknikker tilgjengelig på området, slik som fullengde kloning, proteomikk validering, PCR-basert validering og 5’ RACE validering, osv. (se f.eks. Proteomic Validation: Brennan, S.O., et al., Albumin banks peninsula: a new termination variant characterized by electrospray mass spectrometry, Biochem Biophys Acta.1999 Aug 17;1433(1-2):321-6; Ferranti P, et al., Differential splicing of pre-messenger RNA produces multiple forms of mature caprine alpha(s1)-casein, Eur J Biochem. To further confirm the parameters of a transcript variant, a number of techniques are available in the field, such as full-length cloning, proteomic validation, PCR-based validation and 5' RACE validation, etc. (see e.g. Proteomic Validation: Brennan, S.O., et al., Albumin banks peninsula: a new termination variant characterized by electrospray mass spectrometry, Biochem Biophys Acta.1999 Aug 17;1433(1-2):321-6; Ferranti P, et al., Differential splicing of pre -messenger RNA produces multiple forms of mature caprine alpha(s1)-casein, Eur J Biochem.

1997 Okt 1;249(1):1-7. For PCR-basert Validering: Wellmann S, et al., Specific reverse transcription-PCR quantification of vascular endothelial growth factor (VEGF) splice variants by LightCycler technology, Clin Chem.2001 Apr; 1997 Oct 1;249(1):1-7. For PCR-based Validation: Wellmann S, et al., Specific reverse transcription-PCR quantification of vascular endothelial growth factor (VEGF) splice variants by LightCycler technology, Clin Chem.2001 Apr;

47(4):654-60; Jia, H.P., et al., Discovery of new human beta-defensins using a genomics-based approach, Gene.2001 Jan 24; 263(1-2):211-8. For PCR-basert og 5’ RACE validering: Brigle, K.E., et al., Organization of the murine reduced folate carrier gene and identification of variant splice forms, Biochem Biophys Acta. 1997 Aug 7; 1353(2): 191-8). 47(4):654-60; Jia, H.P., et al., Discovery of new human beta-defensins using a genomics-based approach, Gene.2001 Jan 24; 263(1-2):211-8. For PCR-based and 5' RACE validation: Brigle, K.E., et al., Organization of the murine reduced folate carrier gene and identification of variant splice forms, Biochem Biophys Acta. 1997 Aug 7; 1353(2): 191-8).

Det er kjent på området at genomiske regioner er modulert ved kreft. Når den genomiske regionen til hvilken et gen er kartlagt blir modulert i en bestemt kreft, blir de alternative transkriptene eller spleisevariantene av genet også modulert. Det er beskrevet her at PSCA har en bestemt ekspresjonsprofil relatert til kreft (se for eksempel, Tabell I). Alternative transkripter og spleisevarianter av PSCA er også involvert i kreft, for eksempel i ett eller flere av disse vevene og også i visse ytterligere vev. Variantene tjener følgelig som tumor-assosierte markører/antigener. It is known in the art that genomic regions are modulated in cancer. When the genomic region to which a gene maps is modulated in a particular cancer, the alternative transcripts or splice variants of the gene are also modulated. It is described here that PSCA has a specific expression profile related to cancer (see, for example, Table I). Alternative transcripts and splice variants of PSCA are also implicated in cancer, for example in one or more of these tissues and also in certain additional tissues. The variants therefore serve as tumor-associated markers/antigens.

Ved anvendelse av fullengde PSCA-genet sammen med EST-sekvenser, ble fire ytterligere transkript-varianter identifisert, betegnet som PSCA v.2, v.3, v.4 og v.5. Grensene for eksoner i det opprinnelige transkriptet, PSCA v.1 ble vist i Tabell VI. Sekvensene for PSCA og PSCA-variantene er angitt i Figur 1. Using the full-length PSCA gene together with EST sequences, four additional transcript variants were identified, designated PSCA v.2, v.3, v.4 and v.5. The boundaries of exons in the original transcript, PSCA v.1 were shown in Table VI. The sequences for PSCA and the PSCA variants are indicated in Figure 1.

Eksempel 3 Example 3

Enkeltnukleotid-polymorfier av PSCA Single nucleotide polymorphisms of PSCA

En enkelt nukleotid polymorfisme (SNP) er en enkelt basepar-variasjon i en nukleotidsekvens ved en spesifikk lokalisering. Ved hvilket som helst gitt punkt av genomet, er det fire mulige nukleotid basepar: A/T, C/G, G/C og T/A. Som anvendt her, er et allel én av en rekke alternative former av et gitt gen, som er forskjellige i DNA-sekvens og påvirker et produkt (RNA og/eller protein). A single nucleotide polymorphism (SNP) is a single base pair variation in a nucleotide sequence at a specific location. At any given point in the genome, there are four possible nucleotide base pairs: A/T, C/G, G/C and T/A. As used herein, an allele is one of a number of alternative forms of a given gene, which differ in DNA sequence and affect a product (RNA and/or protein).

En SNP som forekommer i et cDNA blir betegnet et cSNP. Dette cSNP kan endre aminosyrer av proteinet kodet for av genet og således endre funksjonen av proteinet. Noen SNP’er forårsaker nedarvede sykdommer; andre bidrar til kvantitative variasjoner i fenotype og reaksjoner på miløfaktorer omfattende diett og medikamenter blant individer. Derfor har eksistensen av et SNP og/eller kombinasjoner av alleler (betegnet haplotyper) mange anvendelige anvendelser, slik som diagnose av nedarvede sykdommer, bestemmelse av medikamentreaksjoner og dose, identifikasjon av gener ansvarlige for sykdommer og analyse av det genetiske slektskapet mellom individer (P. Nowotny, J. M. Kwon og A. M. Goate, “ SNP analysis to dissect human traits,” Curr. Opin. Neurobiol. 2001 Okt; 11(5):637-641; M. Pirmohamed og B. K. Park, “Genetic susceptibility to adverse drug reactions,” Trends Pharmacol. Sci.2001 Jun; 22(6):298-305; J. H. Riley, C. J. Allan, E. Lai og A. Roses, “ The use of single nucleotide polymorphisms in the isolation of common disease genes,” Pharmacogenomics. A SNP that occurs in a cDNA is called a cSNP. This cSNP can change amino acids of the protein coded for by the gene and thus change the function of the protein. Some SNPs cause inherited diseases; others contribute to quantitative variations in phenotype and responses to environmental factors including diet and drugs among individuals. Therefore, the existence of a SNP and/or combinations of alleles (termed haplotypes) has many useful applications, such as diagnosis of inherited diseases, determination of drug responses and dose, identification of genes responsible for diseases and analysis of the genetic relatedness between individuals (P. Nowotny, J. M. Kwon and A. M. Goate, "SNP analysis to dissect human traits," Curr. Opin. Neurobiol. 2001 Oct;11(5):637-641; M. Pirmohamed and B. K. Park, "Genetic susceptibility to adverse drug reactions, " Trends Pharmacol. Sci.2001 Jun; 22(6):298-305; J. H. Riley, C. J. Allan, E. Lai, and A. Roses, " The use of single nucleotide polymorphisms in the isolation of common disease genes," Pharmacogenomics.

2000 Feb; 1(1):39-47; R. Judson, J. C. Stefens og A. Windemuth, “The predictive power of haplotypes in clinical response,” Pharmacogenomics.2000 feb; 1(1):15-26). 2000 Feb; 1(1):39-47; R. Judson, J. C. Stefens, and A. Windemuth, “The predictive power of haplotypes in clinical response,” Pharmacogenomics.2000 Feb; 1(1):15-26).

SNP’er blir identifisert ved en rekke metoder kjent på området (P. Bean, “The promising voyage of SNP target discovery,” Am. Clin. Lab. 2001 Okt-Nov; 20(9):18-20; K. M. Weiss, “In search of human variation,” Genome Res.1998 Jul; 8(7):691-697; M. M. She, “Enabling large-scale pharmacogenetic studies by highthroughput mutation detection and genotyping technologies,” Clin. Chem. 2001 Feb; 47(2):164-172). For eksempel blir SNP’er identifisert ved sekvensering av DNA-fragmenter som viser polymorfisme ved gelbaserte metoder slik som restriksjons fragment lengde polymorfisme (RFLP) og denaturerende gradient gelelektroforese (DGGE). De kan også finnes ved direkte sekvensering av DNAprøver samlet fra forskjellige individer eller ved å sammenligne sekvenser fra forskjellige DNA-prøver. Med den raske akkumuleringen av sekvensdata i offentlige og private databaser, finner en også SNP’er ved å sammenligne sekvenser ved anvendelse av datamaskinprogrammer (Z. Gu, L. Hillier og P. Y. Kwok, “Single nucleotide polymorphism hunting in cyberspace,” Hum. Mutat.1998; 12(4):221-225). SNP’er kan bli verifisert og genotype eller haplotype for et individ kan bestemmes ved en rekke metoder omfattende direkte sekvensering og høykapasitets mikromatriser (P. Y. Kwok, “Methods for genotyping single nucleotide polymorphisms,” Annu. Rev. Genomics Hum. Genet.2001; 2:235-258; M. Kokoris, K. Dix, K. Moynihan, J. Mathis, B. Erwin, P. Grass, B. Hines og A. Duesterhoeft, “Høy-throughput SNP genotyping with the Masscode system,” Mol. Diagn. 2000 Des; 5(4):329-340). SNPs are identified by a number of methods known in the field (P. Bean, “The promising voyage of SNP target discovery,” Am. Clin. Lab. 2001 Oct-Nov; 20(9):18-20; K. M. Weiss, "In search of human variation," Genome Res.1998 Jul; 8(7):691-697; M. M. She, "Enabling large-scale pharmacogenetic studies by highthroughput mutation detection and genotyping technologies," Clin. Chem. 2001 Feb; 47 (2):164-172). For example, SNPs are identified by sequencing DNA fragments that show polymorphism by gel-based methods such as restriction fragment length polymorphism (RFLP) and denaturing gradient gel electrophoresis (DGGE). They can also be found by direct sequencing of DNA samples collected from different individuals or by comparing sequences from different DNA samples. With the rapid accumulation of sequence data in public and private databases, one also finds SNPs by comparing sequences using computer programs (Z. Gu, L. Hillier, and P. Y. Kwok, “Single nucleotide polymorphism hunting in cyberspace,” Hum. Mutat .1998;12(4):221-225). SNPs can be verified and the genotype or haplotype of an individual can be determined by a variety of methods including direct sequencing and high-throughput microarrays (P. Y. Kwok, “Methods for genotyping single nucleotide polymorphisms,” Annu. Rev. Genomics Hum. Genet. 2001; 2 :235-258; M. Kokoris, K. Dix, K. Moynihan, J. Mathis, B. Erwin, P. Grass, B. Hines, and A. Duesterhoeft, “High-throughput SNP genotyping with the Masscode system,” Mol Diagn 2000 Dec;5(4):329-340).

Ved anvendelse av metodene beskrevet ovenfor, ble tretten SNP identifisert i transkriptet for PSCA v.2. Variant 2 ble anvendt, heller enn for eksempel variant 1, ettersom den hadde færre tvetydige baser enn variant 1. Følgelig ble SNP’er identifisert i PSCA v.2, i posisjonene 57 (t/c), 367 (c/t), 424 (a/c), 495 (c/g), 499 (c/t), 563 (c/t), 567 (g/a), 627 (g/a), 634 (t/g), 835 (g/a), 847 (g/a), 878 (g/a) og 978 (c/g). Transkriptene eller proteinene med alternative alleler ble betegnet som variant PSCA v.6 til og med v.18, som vist i Figur 1B og Figur 1 G. Using the methods described above, thirteen SNPs were identified in the PSCA v.2 transcript. Variant 2 was used, rather than, for example, variant 1, as it had fewer ambiguous bases than variant 1. Accordingly, SNPs were identified in PSCA v.2, at positions 57 (t/c), 367 (c/t), 424 (a/c), 495 (c/g), 499 (c/t), 563 (c/t), 567 (g/a), 627 (g/a), 634 (t/g), 835 (g/a), 847 (g/a), 878 (g/a) and 978 (c/g). The transcripts or proteins with alternative alleles were designated variant PSCA v.6 through v.18, as shown in Figure 1B and Figure 1G.

Nukleotidendringen i v.6 endret startkodonet av v.1 og følgelig ville ikke translasjonen starte før neste ATG (AUG i mRNA), hvilket resulterer i et protein 9 AA kortere enn v.1-protein. Nukleotidendringene for v.7 og v.8 var stille på proteinnivå. The nucleotide change in v.6 changed the start codon of v.1 and consequently translation would not start until the next ATG (AUG in mRNA), resulting in a protein 9 AA shorter than v.1 protein. The nucleotide changes for v.7 and v.8 were silent at the protein level.

Tolv av disse 13 SNP’ene var også til stede i variant 4. De 12 SNP-variantene relativt til PSCA v.4 er betegnet PSCA v.19 til og med v.30. Twelve of these 13 SNPs were also present in variant 4. The 12 SNP variants relative to PSCA v.4 are designated PSCA v.19 through v.30.

Variantene 19 til og med 27 koder for alternative aminosyrer som vist i Figur 1H. Variants 19 through 27 code for alternative amino acids as shown in Figure 1H.

Eksempel 4 Example 4

Fremstilling av rekombinant PSCA i prokaryote systemer Production of recombinant PSCA in prokaryotic systems

For å uttrykke rekombinante PSCA og PSCA varianter i prokaryote celler, blir fullengde eller partiell-lengde PSCA og PSCA variant cDNA-sekvenser klonet inn i hvilke som helst av en rekke ekspresjonsvektorer kjent på området. En eller flere av de følgende regionene av PSCA-varianter blir uttrykt: fullengde-sekvensen presentert i Figur 1 eller hvilke som helst 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30 eller flere påfølgende aminosyrer fra PSCA, varianter eller analoger derav. To express recombinant PSCA and PSCA variants in prokaryotic cells, full-length or partial-length PSCA and PSCA variant cDNA sequences are cloned into any of a variety of expression vectors known in the art. One or more of the following regions of PSCA variants are expressed: the full-length sequence presented in Figure 1 or any 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20 , 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30 or more consecutive amino acids from PSCA, variants or analogues thereof.

A. In vitro transkripsjon og translasjonskonstruksjoner: A. In vitro transcription and translation constructs:

pCRII: For å frembringe PSCA sense og antisens RNA-prober for RNA in situ-undersøkelser, blir pCRII-konstruksjoner (Invitrogen, Carlsbad CA) fremstilt som koder for enten hele eller fragmenter av PSCA-cDNA. pCRII-vektoren har Sp6 og T7-promotere som flankerer insersjonen for å drive transkripsjonen av 1 PSCA-RNA for anvendelse som prober i RNA in situ hybridiseringsforsøk. Disse probene blir anvendt for å analysere celle og vevsekspresjon av PSCA på RNA-nivå. Transkribert PSCA-RNA som representerer den cDNA aminosyrekodende regionen av PSCA-genet blir anvendt i in vitro translasjonssystemer slik som TnT™ Coupled Reticulolysate System (Promega, Corp., Madison, WI) for å syntetisere PSCA-protein. pCRII: To generate PSCA sense and antisense RNA probes for RNA in situ studies, pCRII constructs (Invitrogen, Carlsbad CA) are prepared encoding either whole or fragments of PSCA cDNA. The pCRII vector has the Sp6 and T7 promoters flanking the insert to drive the transcription of 1 PSCA RNA for use as probes in RNA in situ hybridization experiments. These probes are used to analyze cell and tissue expression of PSCA at the RNA level. Transcribed PSCA RNA representing the cDNA amino acid coding region of the PSCA gene is used in in vitro translation systems such as the TnT™ Coupled Reticulolysate System (Promega, Corp., Madison, WI) to synthesize PSCA protein.

B. Bakterielle konstruksjoner: B. Bacterial constructs:

pGEX-konstruksjoner: For å danne rekombinante PSCA-proteiner i bakterier som er fusjonert til Glutation S-transferase (GST)-proteinet, blir hele eller deler av den PSCA cDNA proteinkodende sekvensen klonet inn i pGEX-familien av GST-fusjonsvektorer (Amersham Pharmacia Biotech, Piscataway, NJ). Disse konstruksjonene tillater kontrollert ekspresjon av rekombinante PSCA proteinsekvenser med GST fusjonert ved den aminoterminale enden og en seks histidin-epitop (6X His) ved den karboksyterminale enden. GST og 6X His-tags tillater rensing av det rekombinante fusjonsproteinet fra induserte bakterier med passende affinitet-matriks og tillater gjenkjennelse av fusjonsproteinet med anti-GST og anti-His-antistoffer.6X His-merket er dannet ved tilføyelse av 6 histidinkodoner til kloningsprimeren ved 3’-enden, f.eks., av den åpne leserammen (ORF). Et proteolytisk kløyvingssete, slik som PreScission™ gjenkjennelsesetet i pGEX-6P-1, kan anvendes slik at det tillater kløyving av GST-merket fra PSCA-relatert protein. Ampicillin-resistensgenet og pBR322 origo tillater seleksjon og opprettholdelse av pGEX plasmidene i E. coli. pGEX constructs: To generate recombinant PSCA proteins in bacteria fused to the Glutathione S-transferase (GST) protein, all or part of the PSCA cDNA protein coding sequence is cloned into the pGEX family of GST fusion vectors (Amersham Pharmacia Biotech, Piscataway, NJ). These constructs allow controlled expression of recombinant PSCA protein sequences with GST fused at the amino terminus and a six histidine epitope (6X His) at the carboxy terminus. GST and 6X His-tags allow purification of the recombinant fusion protein from induced bacteria with the appropriate affinity matrix and allow recognition of the fusion protein by anti-GST and anti-His antibodies. The 6X His-tag is formed by adding 6 histidine codons to the cloning primer by 3' end, eg, of the open reading frame (ORF). A proteolytic cleavage site, such as the PreScission™ recognition site in pGEX-6P-1, can be used to allow cleavage of the GST tag from the PSCA-related protein. The ampicillin resistance gene and the pBR322 origin allow selection and maintenance of the pGEX plasmids in E. coli.

pMAL-konstruksjoner: For å fremstille, i bakterier, rekombinante PSCA-proteiner som er fusjonert til maltose-bindingsprotein (MBP), blir hele eller deler av den PSCA cDNA proteinkodende sekvensen fusjonert til MBP-genet ved kloning inn i pMAL-c2X og pMAL-p2X -vektorene (New England Biolabs, Beverly, MA). pMAL constructs: To produce, in bacteria, recombinant PSCA proteins fused to maltose binding protein (MBP), all or part of the PSCA cDNA protein coding sequence is fused to the MBP gene by cloning into pMAL-c2X and pMAL -p2X vectors (New England Biolabs, Beverly, MA).

Disse konstruksjonene tillater kontrollert ekspresjon av rekombinante PSCA proteinsekvenser med MBP fusjonert ved den amino-terminale enden og et 6X His epitop-merke ved den karboksy-terminale enden. MBP og 6X His-tags tillater rensing av det rekombinante proteinet fra induserte bakterier med passende affinitet-matriks og tillater gjenkjennelse av fusjonsproteinet med anti-MBP og anti-His-antistoffer. 6X His epitop-merket blir dannet ved tilføyelse av 6 histidinkodoner til 3’-kloningsprimeren. Et Faktor Xa gjenkjennelsessete tillater kløyving av pMAL-merket fra PSCA. pMAL-c2X og pMAL-p2X-vektorer blir optimalisert til å uttrykke det rekombinante proteinet i cytoplasma eller periplasma henholdsvis. Periplasma-ekspresjon forbedrer folding av proteiner med disulfidbindinger. pET-konstruksjoner: For å uttrykke PSCA i bakterieceller, blir hele eller deler av den PSCA cDNA proteinkodende sekvensen klonet inn i pET-familien av vektorer (Novagen, Madison, WI). Disse vektorene tillater stramt kontrollert ekspresjon av rekombinant PSCA-protein i bakterier med og uten fusjon til proteiner som fremmer oppløselighet, slik som NusA og tioredoksin (Trx) og epitop-tags, slik som 6X His og S-Tag™ som bidrar til rensing og deteksjon av det rekombinante proteinet. For eksempel blir konstruksjoner fremstilt ved anvendelse av pET NusA fusjonssystem 43.1 slik at regioner av PSCA-proteinet blir uttrykt som aminoterminale fusjoner til NusA. These constructs allow controlled expression of recombinant PSCA protein sequences with MBP fused at the amino-terminal end and a 6X His epitope tag at the carboxy-terminal end. MBP and 6X His-tags allow purification of the recombinant protein from induced bacteria with the appropriate affinity matrix and allow recognition of the fusion protein by anti-MBP and anti-His antibodies. The 6X His epitope tag is formed by adding 6 histidine codons to the 3' cloning primer. A Factor Xa recognition site allows cleavage of the pMAL tag from PSCA. pMAL-c2X and pMAL-p2X vectors are optimized to express the recombinant protein in the cytoplasm or periplasm, respectively. Periplasmic expression improves folding of proteins with disulfide bonds. pET constructs: To express PSCA in bacterial cells, all or part of the PSCA cDNA protein coding sequence is cloned into the pET family of vectors (Novagen, Madison, WI). These vectors allow tightly controlled expression of recombinant PSCA protein in bacteria with and without fusion to proteins that promote solubility, such as NusA and thioredoxin (Trx) and epitope tags, such as 6X His and S-Tag™ that aid in purification and detection of the recombinant protein. For example, constructs are made using the pET NusA fusion system 43.1 so that regions of the PSCA protein are expressed as amino-terminal fusions to NusA.

C. Gjærkonstruksjoner: C. Yeast constructs:

pESC-konstruksjoner: For å uttrykke PSCA i gjær-arten Saccharomyces cerevisiae for fremstilling av rekombinant protein og funksjonelle studier blir hele eller deler av den PSCA cDNA proteinkodende sekvensen klonet inn i pESC-familien av vektorer som hver inneholder 1 av 4 selekterbare markører, HIS3, TRP1, LEU2 og URA3 (Stratagene, La Jolla, CA). Disse vektorene tillater kontrollert ekspresjon fra samme plasmid av opptil 2 forskjellige gener eller klonede sekvenser inneholdende enten Flag™ eller Myc epitop-merker i samme gjærcelle. Dette systemet er anvendelig for å bekrefte protein-protein-interaksjoner av PSCA. I tillegg gir ekspresjon i gjær lignende post-translasjonelle modifikasjoner, slik som glykosyleringer og fosforyleringer som de funnet når uttrykt i eukaryote celler. pESC constructs: To express PSCA in the yeast species Saccharomyces cerevisiae for recombinant protein production and functional studies, all or part of the PSCA cDNA protein coding sequence is cloned into the pESC family of vectors each containing 1 of 4 selectable markers, HIS3 , TRP1, LEU2, and URA3 (Stratagene, La Jolla, CA). These vectors allow controlled expression from the same plasmid of up to 2 different genes or cloned sequences containing either Flag™ or Myc epitope tags in the same yeast cell. This system is applicable to confirm protein-protein interactions of PSCA. In addition, expression in yeast produces similar post-translational modifications, such as glycosylations and phosphorylations, as those found when expressed in eukaryotic cells.

pESP-konstruksjoner: For å uttrykke PSCA i gjærarten Saccharomyces pombe, ble hele eller deler av den PSCA cDNA proteinkodende sekvensen klonet inn i pESP-familien av vektorer. Disse vektorene tillater kontrollert høyt ekspresjonsnivå av en PSCA proteinsekvens som er fusjonert ved enten den aminoterminale eller ved den karboksyterminale enden til GST som bidrar til rensning av det rekombinante proteinet. Et Flag™ epitop-merke tillater deteksjon av det rekombinante proteinet med anti-Flag™ antistoff. pESP constructs: To express PSCA in the yeast species Saccharomyces pombe, all or part of the PSCA cDNA protein coding sequence was cloned into the pESP family of vectors. These vectors allow controlled high level expression of a PSCA protein sequence fused at either the amino-terminal or at the carboxy-terminal end of GST which aids in purification of the recombinant protein. A Flag™ epitope tag allows detection of the recombinant protein with anti-Flag™ antibody.

Eksempel 5 Example 5

Produksjon av rekombinant PSCA i høyere eukaryote systemer Production of recombinant PSCA in higher eukaryotic systems

A. Pattedyr-konstruksjoner: A. Mammalian constructs:

For å uttrykke rekombinant PSCA i eukaryote celler, kan fullengde eller partiell lengde av PSCA cDNA-sekvenser eller varianter derav, klones inn i hvilke som helst av en rekke ekspresjonsvektorer kjent på området. En eller flere av de følgende regionene av PSCA blir uttrykt i disse konstruksjonene, aminosyrene 1 til 123 eller hvilke som helst 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30 eller flere påfølgende aminosyrer fra PSCA v.1, PSCA-varianter eller analoger derav. To express recombinant PSCA in eukaryotic cells, full-length or partial-length PSCA cDNA sequences or variants thereof can be cloned into any of a variety of expression vectors known in the art. One or more of the following regions of PSCA are expressed in these constructs, amino acids 1 to 123 or any 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21 , 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30 or more consecutive amino acids from PSCA v.1, PSCA variants or analogs thereof.

Konstruksjonene kan transfekteres inn i hvilke som helst av en rekke pattedyrceller slik som 293T-celler. Transfekterte 293T-cellelysater kan probes med anti-PSCA polyklonalt serum, beskrevet her. The constructs can be transfected into any of a variety of mammalian cells such as 293T cells. Transfected 293T cell lysates can be probed with anti-PSCA polyclonal serum, described here.

pcDNA4/HisMax-konstruksjoner: For å uttrykke PSCA i mammalske celler, blir en PSCA ORF eller deler derav, av PSCA klonet inn i pcDNA4/HisMax Versjon A (Invitrogen, Carlsbad, CA). Proteinekspresjon blir drevet fra cytomegalovirus (CMV)-promoteren og SP16 translasjonell enhancer. Det rekombinante proteinet har XpressTM og seks histidin (6X His)-epitoper fusjonert til den aminoterminale enden. pcDNA4/HisMax-vektoren inneholder også bovint veksthormon (BGH) polyadenyleringssignal og transkripsjonsterminerings-sekvens for å forbedre mRNA-stabilitet sammen med SV40 origo for episomal replikasjon og enkel vektor rescue i cellelinjer som uttrykker det store T antigenet. Zeocin-resistensgenet tillater seleksjon av mammalske celler som uttrykker proteinet og ampicillinresistensgenet og ColE1 origo tillater seleksjon og opprettholdelse av plasmidet i E. coli. pcDNA4/HisMax Constructs: To express PSCA in mammalian cells, a PSCA ORF, or portions thereof, of PSCA is cloned into pcDNA4/HisMax Version A (Invitrogen, Carlsbad, CA). Protein expression is driven from the cytomegalovirus (CMV) promoter and the SP16 translational enhancer. The recombinant protein has XpressTM and six histidine (6X His) epitopes fused to the amino-terminal end. The pcDNA4/HisMax vector also contains the bovine growth hormone (BGH) polyadenylation signal and transcription termination sequence to improve mRNA stability along with the SV40 origin for episomal replication and simple vector rescue in cell lines expressing the large T antigen. The zeocin resistance gene allows selection of mammalian cells expressing the protein and the ampicillin resistance gene and ColE1 origin allows selection and maintenance of the plasmid in E. coli.

pcDNA3,1/MycHis-konstruksjoner: For å uttrykke PSCA i pattedyrceller, ble en PSCA ORF eller deler derav, av PSCA med et konsensus Kozak translasjonsinitieringssete klonet inn i pcDNA3,1/MycHis Versjon A (Invitrogen, Carlsbad, CA). Protein-ekspresjon blir drevet fra cytomegalovirus (CMV)-promoteren. De rekombinante proteinene har myc-epitopen og 6X His-epitopen fusjonert til den karboksyterminale enden. pcDNA3,1/MycHis-vektoren inneholder også bovint veksthormon (BGH) polyadenyleringssignal og transkripsjonstermineringssekvens for å forbedre mRNA-stabilitet, sammen med SV40 origo for episomal replikasjon og enkel vektor rescue i cellelinjer som uttrykker det store T-antigenet. Neomycinresistensgenet kan anvendes, ettersom det tillater seleksjon av pattedyrceller som uttrykker proteinet og ampicillin resistensgenet og ColE1 origo tillater seleksjon og opprettholdelse av plasmidet i E. coli. pcDNA3,1/MycHis constructs: To express PSCA in mammalian cells, a PSCA ORF or parts thereof, of PSCA with a consensus Kozak translation initiation site was cloned into pcDNA3,1/MycHis Version A (Invitrogen, Carlsbad, CA). Protein expression is driven from the cytomegalovirus (CMV) promoter. The recombinant proteins have the myc epitope and the 6X His epitope fused to the carboxy-terminal end. The pcDNA3,1/MycHis vector also contains the bovine growth hormone (BGH) polyadenylation signal and transcription termination sequence to improve mRNA stability, along with the SV40 origin for episomal replication and simple vector rescue in cell lines expressing the large T antigen. The neomycin resistance gene can be used, as it allows selection of mammalian cells expressing the protein and the ampicillin resistance gene and ColE1 origin allows selection and maintenance of the plasmid in E. coli.

pcDNA3,1/CT-GFP-TOPO-konstruksjon: For å uttrykke PSCA i mammalske celler og for å tillate deteksjon av de rekombinante proteinene ved anvendelse av fluorescens, blir en PSCA ORF eller deler derav, med et konsensus Kozak translasjonsinitieringssete klonet inn i pcDNA3,1/CT-GFP-TOPO (Invitrogen, CA). Proteinekspresjon blir drevet fra cytomegalovirus (CMV)-promoteren. De rekombinante proteinene har Grønt Fluorescerende Protein (GFP) fusjonert til den karboksyterminale enden som letter ikke-invasiv, in vivo deteksjon og cellebiologistudier. pcDNA3,1CT-GFP-TOPO-vektoren inneholder også bovint veksthormon (BGH)-polyadenyleringssignalet og transkripsjonstermineringssekvens for å forbedre mRNA-stabilitet sammen med SV40 origo for episomal replikasjon og enkel vektor rescue i cellelinjer som uttrykker det store T-antigenet. Neomycin resistens-genet tillater seleksjon av pattedyrceller som uttrykker proteinet og ampicillin resistens-genet og ColE1 origo tillater seleksjon og opprettholdelse av plasmidet i E. coli. Ytterligere konstruksjoner med en amino-terminal GFP-fusjon blir fremstilt i pcDNA3,1/NT-GFP-TOPO som strekker seg over hele lengden av et PSCA-protein. pcDNA3,1/CT-GFP-TOPO construct: To express PSCA in mammalian cells and to allow detection of the recombinant proteins using fluorescence, a PSCA ORF or parts thereof, with a consensus Kozak translation initiation site is cloned into pcDNA3 ,1/CT-GFP-TOPO (Invitrogen, CA). Protein expression is driven from the cytomegalovirus (CMV) promoter. The recombinant proteins have Green Fluorescent Protein (GFP) fused to the carboxy terminus which facilitates non-invasive, in vivo detection and cell biology studies. The pcDNA3,1CT-GFP-TOPO vector also contains the bovine growth hormone (BGH) polyadenylation signal and transcription termination sequence to enhance mRNA stability along with the SV40 origin for episomal replication and simple vector rescue in cell lines expressing the large T antigen. The neomycin resistance gene allows selection of mammalian cells expressing the protein and the ampicillin resistance gene and ColE1 origin allows selection and maintenance of the plasmid in E. coli. Additional constructs with an amino-terminal GFP fusion are made in pcDNA3.1/NT-GFP-TOPO spanning the full length of a PSCA protein.

PAPtag: En PSCA ORF eller deler derav, blir klonet inn i pAPtag-5 (GenHunter Corp. Nashville, TN). Denne konstruksjonen genererer en alkalisk fosfatase-fusjon ved den karboksyterminale enden av et PSCA-protein mens den fusjonerer IgGκ-signalsekvensen til den aminoterminale enden. Konstruksjoner blir også dannet i hvilke alkalisk fosfatase med en amino-terminal IgGκ-signalsekvens blir fusjonert til den aminoterminale enden av et PSCA-protein. De resulterende rekombinante PSCA-proteinene blir optimalisert for sekresjon inn i medium av transfekterte pattedyrceller og kan anvendes for å identifisere proteiner slik som ligander eller reseptorer som interagerer med PSCA-proteiner. Proteinekspresjon blir drevet fra CMV-promoteren og de rekombinante proteinene inneholder også myc og 6X His-epitoper fusjonert ved den karboksyterminale enden som letter deteksjon og rensing. Zeocin resistensgenet til stede i vektoren tillater seleksjon av pattedyrceller som uttrykker det rekombinante proteinet og ampicillin resistenssgenet tillater seleksjon av plasmidet i E. coli. PAPtag: A PSCA ORF or part thereof is cloned into pAPtag-5 (GenHunter Corp. Nashville, TN). This construct generates an alkaline phosphatase fusion at the carboxy-terminal end of a PSCA protein while fusing the IgGκ signal sequence to the amino-terminal end. Constructs are also made in which alkaline phosphatase with an amino-terminal IgGκ signal sequence is fused to the amino-terminal end of a PSCA protein. The resulting recombinant PSCA proteins are optimized for secretion into the medium of transfected mammalian cells and can be used to identify proteins such as ligands or receptors that interact with PSCA proteins. Protein expression is driven from the CMV promoter and the recombinant proteins also contain myc and 6X His epitopes fused at the carboxy-terminal end which facilitates detection and purification. The zeocin resistance gene present in the vector allows selection of mammalian cells expressing the recombinant protein and the ampicillin resistance gene allows selection of the plasmid in E. coli.

ptag5: En PSCA ORF eller deler derav, ble klonet inn i pTag-5. Denne vektoren er lik pAPtag men uten alkalisk fosfatase-fusjonen. Denne konstruksjonen genererer PSCA-protein med en amino-terminal IgGκsignalsekvens og myc og 6X His epitop-tags ved den karboksyterminale enden som letter deteksjon og affinitetsrensing. Det resulterende rekombinante PSCA-proteinet er optimalisert for sekresjon inn i mediet av transfekterte pattedyrceller og blir anvendt som immunogen eller ligand for å identifisere proteiner slik som ligander eller reseptorer som interagerer med PSCA-proteinene. ptag5: A PSCA ORF or part thereof was cloned into pTag-5. This vector is similar to pAPtag but without the alkaline phosphatase fusion. This construct generates PSCA protein with an amino-terminal IgGκ signal sequence and myc and 6X His epitope tags at the carboxy terminus that facilitate detection and affinity purification. The resulting recombinant PSCA protein is optimized for secretion into the medium of transfected mammalian cells and is used as an immunogen or ligand to identify proteins such as ligands or receptors that interact with the PSCA proteins.

Proteinekspresjon blir drevet fra CMV-promoteren. Zeocin resistensgenet til stede i vektoren tillater seleksjon av pattedyrceller som uttrykker proteinet og ampicillinresistensgenet tillater seleksjon av plasmidet i E. coli. Protein expression is driven from the CMV promoter. The zeocin resistance gene present in the vector allows selection of mammalian cells expressing the protein and the ampicillin resistance gene allows selection of the plasmid in E. coli.

PsecFc: En PSCA ORF eller deler derav, ble klonet inn i psecFc. psecFcvektoren ble satt sammen ved kloning av det humane immunglobulin G1 (IgG) Fc (hengsel, CH2, CH3-regioner) inn i pSecTag2 (Invitrogen, California). Denne konstruksjonen genererer en IgG1 Fc-fusjon ved den karboksyterminale enden av PSCA-proteinene, mens den fusjonerer IgGK signalsekvensen til N-terminalen. PSCA-fusjoner som anvender den murine IgG1 Fc-regionen blir også anvendt. De resulterende rekombinante PSCA-proteinene er optimalisert for sekresjon inn i mediet av transfekterte pattedyrceller og kan anvendes som immunogener eller for å identifisere proteiner slik som ligander eller reseptorer som interagerer med PSCA-protein. Proteinekspresjon blir drevet fra CMV-promoteren. Hygromycinresistensgenet til stede i vektoren tillater seleksjon av pattedyrceller som uttrykker det rekombinante proteinet og ampicillin-resistensgenet tillater seleksjon av plasmidet i E. coli. PsecFc: A PSCA ORF or parts thereof, was cloned into psecFc. The psecFc vector was assembled by cloning the human immunoglobulin G1 (IgG) Fc (hinge, CH2, CH3 regions) into pSecTag2 (Invitrogen, California). This construct generates an IgG1 Fc fusion at the carboxy-terminal end of the PSCA proteins, while fusing the IgGK signal sequence to the N-terminus. PSCA fusions using the murine IgG1 Fc region are also used. The resulting recombinant PSCA proteins are optimized for secretion into the medium of transfected mammalian cells and can be used as immunogens or to identify proteins such as ligands or receptors that interact with PSCA protein. Protein expression is driven from the CMV promoter. The hygromycin resistance gene present in the vector allows selection of mammalian cells expressing the recombinant protein and the ampicillin resistance gene allows selection of the plasmid in E. coli.

Figur 8 viser ekspresjon og rensing av PSCA.psecFc protein fra 293T-celler. Figure 8 shows expression and purification of PSCA.psecFc protein from 293T cells.

pSRα-konstruksjoner: For å fremstille pattedyrcellelinjer som uttrykker PSCA konstitutivt, ble PSCA ORF eller deler derav, av PSCA klonet inn i pSRαkonstruksjoner. Amphotropisk og ecotropisk retrovirus ble dannet ved transfeksjon av pSRα-konstruksjoner inn i 293T-10A1 pakkingslinjen eller kotransfeksjon av pSRα og et hjelperplasmid (inneholdende deleterte pakkingssekvenser) inn i 293-cellene, henholdsvis. Retroviruset blir anvendt for å infisere en rekke pattedyrcellelinjer, hvilket resulterer i integrering av det klonede genet, PSCA, inn i vertscelle-linjene. Proteinekspresjon blir drevet fra en long terminal repeat (LTR). Neomycin-resistensgenet til stede i vektoren tillater seleksjon av pattedyrceller som uttrykker proteinet og ampicillin-resistensgenet og ColE1 origo tillater seleksjon og opprettholdelse av plasmidet i E. coli. De retrovirale vektorene kan deretter anvendes for infeksjon og dannelse av forskjellige cellelinjer ved anvendelse av, for eksempel PC3, NIH 3T3, TsuPr1, 293 eller rotte-1 celler. pSRα constructs: To prepare mammalian cell lines constitutively expressing PSCA, the PSCA ORF or parts thereof, of PSCA were cloned into pSRα constructs. Amphotropic and ecotropic retroviruses were generated by transfection of pSRα constructs into the 293T-10A1 packaging line or cotransfection of pSRα and a helper plasmid (containing deleted packaging sequences) into the 293 cells, respectively. The retrovirus is used to infect a variety of mammalian cell lines, resulting in the integration of the cloned gene, PSCA, into the host cell lines. Protein expression is driven from a long terminal repeat (LTR). The neomycin resistance gene present in the vector allows selection of mammalian cells expressing the protein and the ampicillin resistance gene and ColE1 origin allows selection and maintenance of the plasmid in E. coli. The retroviral vectors can then be used for infection and formation of different cell lines using, for example, PC3, NIH 3T3, TsuPr1, 293 or rat-1 cells.

Figur 6 viser ekspresjon av PSCA i rekombinante murine, rotte og humane cellelinjer ved anvendelse av PSCA.pSRα-konstruksjonen. De angitte murine, rotte og humane cellelinjene ble infisert med retrovirus som bærer det humane PSCA cDNA og et neomycin resistensgen eller med kun neomycin resistensgenet. Stabile rekombinante cellelinjer ble dannet ved G418 medikamentseleksjon. Figure 6 shows expression of PSCA in recombinant murine, rat and human cell lines using the PSCA.pSRα construct. The indicated murine, rat and human cell lines were infected with retroviruses carrying the human PSCA cDNA and a neomycin resistance gene or with only the neomycin resistance gene. Stable recombinant cell lines were generated by G418 drug selection.

PSCA-ekspresjon ble bestemt ved FACS-merking med 1G8 anti-PSCA MAb (5 ug/ml). Det er vist FACS-profilen av hver cellelinje som viser et fluorescerende skift kun i den PSCA-infiserte linjen som indikerer celleoverflate PSCA-ekspresjon. Disse linjene er anvendelige i MAb-utvikling som immunogener, MAb screeningsreagenser og i funksjonelle forsøk. PSCA expression was determined by FACS labeling with 1G8 anti-PSCA MAb (5 µg/ml). Shown is the FACS profile of each cell line showing a fluorescent shift only in the PSCA-infected line indicating cell surface PSCA expression. These lines are applicable in MAb development as immunogens, MAb screening reagents and in functional experiments.

Ytterligere pSRα-konstruksjoner blir fremstilt som fusjonerer et epitopmerke slik som FLAG™ -tag til den karboksyterminale enden av PSCA-sekvenser for å tillate deteksjon ved anvendelse av anti-Flag-antistoffer. For eksempel blir FLAG™ sekvensen 5’ gat tac aag gat gac gac gat aag 3’ (SEKV ID NR: 19) tilføyd til kloningsprimer ved 3’-enden av ORF. Ytterligere pSRα-konstruksjoner blir fremstilt for å produsere både amino-terminal og karboksyl-terminal GFP og myc/6X His-fusjonsproteiner av fullengde PSCA-proteinene. Additional pSRα constructs are prepared that fuse an epitope tag such as the FLAG™ tag to the carboxy-terminal end of PSCA sequences to allow detection using anti-Flag antibodies. For example, the FLAG™ sequence 5' gat tac aag gat gac gac gat aag 3' (SEQ ID NO: 19) is added to the cloning primer at the 3' end of the ORF. Additional pSRα constructs are prepared to produce both amino-terminal and carboxyl-terminal GFP and myc/6X His fusion proteins of the full-length PSCA proteins.

Ytterligere virale vektorer: Ytterligere konstruksjoner blir fremstilt for viralmediert levering og ekspresjon av PSCA. Høy virustiter hvilket fører til høynivå ekspresjon av PSCA blir oppnådd i virale leveringssystemer slik som adenovirale vektorer og herpes amplicon vektorer. A PSCA kodende sekvenser eller fragmenter derav blir amplifisert ved PCR og subklonet inn i AdEasy skyttelvektoren (Stratagene). Rekombinering og viruspakking blir utført i henhold til produsentens instruksjoner for å danne adenovirale vektorer. Alternativt blir PSCA-kodende sekvenser eller fragmenter derav klonet inn i HSV-1 vektoren (Imgenex) for å danne herpesvirus-vektorer. De virale vektorene blir deretter anvendt for infeksjon av forskjellige cellelinjer slik som PC3, NIH 3T3, 293 eller rat-1 celler. Additional Viral Vectors: Additional constructs are being prepared for viral-mediated delivery and expression of PSCA. High virus titer leading to high level expression of PSCA is achieved in viral delivery systems such as adenoviral vectors and herpes amplicon vectors. A PSCA coding sequences or fragments thereof are amplified by PCR and subcloned into the AdEasy shuttle vector (Stratagene). Recombination and viral packaging are performed according to the manufacturer's instructions to form adenoviral vectors. Alternatively, PSCA coding sequences or fragments thereof are cloned into the HSV-1 vector (Imgenex) to form herpesvirus vectors. The viral vectors are then used for infection of different cell lines such as PC3, NIH 3T3, 293 or rat-1 cells.

Regulerte ekspresjonssystemer: For å kontrollere ekspresjon av PSCA i pattedyrceller, blir de kodende sekvensene av PSCA eller deler derav, klonet inn i regulerte mammalske ekspresjonssystemer slik som T-Rex Systemet (Invitrogen), GeneSwitch Systemet (Invitrogen) og det strengt regulerte Ecdyson Systemet (Sratagene). Disse systemene tillater studie av de temporale og konsentrasjonsavhengige effektene av rekombinant PSCA. Disse vektorene blir deretter anvendt for å kontrollere ekspresjon av PSCA i forskjellige cellelinjer slik som PC3, NIH 3T3, 293 eller rat-1 celler. Regulated expression systems: To control expression of PSCA in mammalian cells, the coding sequences of PSCA or parts thereof are cloned into regulated mammalian expression systems such as the T-Rex System (Invitrogen), the GeneSwitch System (Invitrogen) and the tightly regulated Ecdyson System ( Stratagen). These systems allow the study of the temporal and concentration-dependent effects of recombinant PSCA. These vectors are then used to control expression of PSCA in different cell lines such as PC3, NIH 3T3, 293 or rat-1 cells.

B. Baculovirus ekspresjonssystemer B. Baculovirus expression systems

For å frembringe rekombinante PSCA-proteiner i et baculovirusekspresjonssystem, blir PSCA ORF eller deler derav, klonet inn i baculovirus overføringsvektoren pBlueBac 4.5 (Invitrogen), som tilveiebringer et His-merke ved den aminoterminale enden. Spesifikt blir pBlueBac-PSCA kotransfektert med hjelper plasmid pBac-N-Blue (Invitrogen) inn i SF9 (Spodoptera frugiperda) insektceller for å frembringe rekombinant baculovirus (se Invitrogen instruksjonsmanual for detaljer). Baculovirus blir deretter oppsamlet fra cellesupernatant og renset ved plaque-analyse. To produce recombinant PSCA proteins in a baculovirus expression system, the PSCA ORF or parts thereof are cloned into the baculovirus transfer vector pBlueBac 4.5 (Invitrogen), which provides a His-tag at the amino-terminal end. Specifically, pBlueBac-PSCA is cotransfected with helper plasmid pBac-N-Blue (Invitrogen) into SF9 (Spodoptera frugiperda) insect cells to generate recombinant baculovirus (see Invitrogen instruction manual for details). Baculovirus is then collected from cell supernatant and purified by plaque assay.

Rekombinant PSCA-protein blir deretter dannet ved infeksjon av HighFive insektceller (Invitrogen) med renset baculovirus. Rekombinant PSCA-protein kan detekteres ved anvendelse av anti-PSCA eller anti-His-merke antistoff. PSCA-protein kan renses og anvendes i forskjellige celle-baserte forsøk eller som immunogen for å frembringe polyklonale og monoklonale antistoffer spesifikke for PSCA. Recombinant PSCA protein is then produced by infection of HighFive insect cells (Invitrogen) with purified baculovirus. Recombinant PSCA protein can be detected using anti-PSCA or anti-His tag antibody. PSCA protein can be purified and used in various cell-based experiments or as an immunogen to generate polyclonal and monoclonal antibodies specific for PSCA.

C. Ekspresjonsvektorer for PSCA-ortologer C. Expression vectors for PSCA orthologs

Mus og ape ortologer av PSCA ble klonet inn i pcDNA3,1/MycHis Versjon A (Invitrogen, Carlsbad, CA). Proteinekspresjon blir drevet fra cytomegalovirus (CMV)-promoteren. De rekombinante proteinene har myc-epitopen og 6X Hisepitopen fusjonert til den karboksyterminale enden. Disse vektorene tillater ekspresjon av PSCA ortologer for å analysere kryss-reaktivitet av monoklonale anti-humane PSCA-antistoffer. Mouse and monkey orthologs of PSCA were cloned into pcDNA3.1/MycHis Version A (Invitrogen, Carlsbad, CA). Protein expression is driven from the cytomegalovirus (CMV) promoter. The recombinant proteins have the myc epitope and the 6X His epitope fused to the carboxy-terminal end. These vectors allow expression of PSCA orthologs to analyze cross-reactivity of monoclonal anti-human PSCA antibodies.

Mus og ape ortologer av PSCA ble også klonet inn i pSRα-konstruksjoner. pSRα-konstruksjonene tillot dannelse av pattedyrcellelinjer som uttrykker PSCA ortologer konstitutivt. Proteinekspresjon blir drevet fra cytomegalovirus (CMV)-promoteren. De rekombinante proteinene har myc-epitopen og 6X His-epitopen fusjonert til den karboksyterminale enden. Disse vektorer tillater ekspresjon av PSCA ortologer for å analysere kryss-reaktivitet av monoklonale anti-humane PSCA antistoffer og å studere funksjonell aktivitet av PSCA ortologer. Mouse and monkey orthologs of PSCA were also cloned into pSRα constructs. The pSRα constructs allowed generation of mammalian cell lines constitutively expressing PSCA orthologs. Protein expression is driven from the cytomegalovirus (CMV) promoter. The recombinant proteins have the myc epitope and the 6X His epitope fused to the carboxy-terminal end. These vectors allow the expression of PSCA orthologs to analyze the cross-reactivity of monoclonal anti-human PSCA antibodies and to study the functional activity of PSCA orthologs.

Amphotropisk og ecotropisk retrovirus ble dannet ved transfeksjon av pSRαkonstruksjoner inn i 293T-10A1 pakkingslinjen eller ko-transfeksjon av pSRα og et hjelperplasmid (inneholdende deleterte pakkingssekvenser) inn i 293-cellene, henholdsvis. Retroviruset blir anvendt for å infisere en rekke pattedyrcellelinjer, hvilket resulterer i integrering av det klonede genet, PSCA ortolog, inn i vertscellelinjene. Amphotropic and ecotropic retroviruses were generated by transfection of pSRα constructs into the 293T-10A1 packaging line or co-transfection of pSRα and a helper plasmid (containing deleted packaging sequences) into the 293 cells, respectively. The retrovirus is used to infect a variety of mammalian cell lines, resulting in the integration of the cloned gene, the PSCA ortholog, into the host cell lines.

Figur 7 viser ekspresjon av mus og simian PSCA.pcDNA3,1/MycHis etter transfeksjon inn i 293T-celler.293T-celler ble transfektert med enten mus PSCA.pcDNA3,1/MycHis eller simian PSCA.pcDNA3,1/MycHis eller pcDNA3,1/MycHis vektorkontroll. Førti timer senere ble celler oppsamlet og analysert ved strømningscytometri ved anvendelse av anti-PCSA monoklonale antistoffer. Figure 7 shows expression of mouse and simian PSCA.pcDNA3,1/MycHis after transfection into 293T cells. 293T cells were transfected with either mouse PSCA.pcDNA3,1/MycHis or simian PSCA.pcDNA3,1/MycHis or pcDNA3, 1/MycHis vector control. Forty hours later, cells were collected and analyzed by flow cytometry using anti-PCSA monoclonal antibodies.

Eksempel 6 Example 6

Antigenisitetsprofiler og sekundærstruktur Antigenicity profiles and secondary structure

Aminosyreprofiler for PSCA variantene 1, 3 og 4, ble funnet ved å få tilgang til ProtScale nettstedet på World Wide Web ved (.expasy.ch/cgi-bin/protscale.pl) ved ExPasy molekylærbiologi-serveren. Amino acid profiles for PSCA variants 1, 3 and 4 were found by accessing the ProtScale site on the World Wide Web at (.expasy.ch/cgi-bin/protscale.pl) at the ExPasy molecular biology server.

Disse profilene: Hydrofilisitet, (Hopp T.P., Woods K.R., 1981. Proc. Natl. Acad. Sci. U.S.A.78:3824-3828); Hydropathicity, (Kyte J., Doolittle R.F., 1982. J. Mol. Biol.157:105-132); Prosentdel tilgjengelige rester (Janin J., 1979 Nature 277:491-492); Gjennomsnittlig fleksibilitet, (Bhaskaran R. og Ponnuswamy P.K., 1988. Int. J. Pept. Protein Res.32:242-255); Beta-turn (Deleage, G., Roux B.1987 Protein Engineering 1:289-294); og eventuelt andre tilgjengelig på området, slik som på ProtScale web-siden, ble anvendt for å identifisere antigen-regioner av hver av PSCA-variant-proteinene. Hver av de ovennevnte aminosyreprofilene for PSCA-varianter ble dannet ved anvendelse av de følgende ProtScale parametrene for analyse: 1) En vindusstørrelse på 9; 2) 100% vekt av vinduskanter sammenlignet med vindu sentrum; og, 3) aminosyreprofilverdier normalisert til å ligge mellom 0 og 1. These profiles: Hydrophilicity, (Hopp T.P., Woods K.R., 1981. Proc. Natl. Acad. Sci. U.S.A.78:3824-3828); Hydropathicity, (Kyte J., Doolittle R.F., 1982. J. Mol. Biol. 157:105-132); Percent available residues (Janin J., 1979 Nature 277:491-492); Average flexibility, (Bhaskaran R. and Ponnuswamy P.K., 1988. Int. J. Pept. Protein Res.32:242-255); Beta-turn (Deleage, G., Roux B. 1987 Protein Engineering 1:289-294); and possibly others available in the area, such as on the ProtScale web page, were used to identify antigenic regions of each of the PSCA variant proteins. Each of the above amino acid profiles for PSCA variants was generated using the following ProtScale parameters for analysis: 1) A window size of 9; 2) 100% weight of window edges compared to window center; and, 3) amino acid profile values normalized to lie between 0 and 1.

Hydrofilitet, Hydropathicity og Prosentdel tilgjengelige rester-profiler ble anvendt for å bestemme strekninger av hydrofile aminosyrer (dvs., verdier større enn 0,5 på Hydrofilitet og Prosentdel tilgjengelige rester-profilen og verdier mindre enn 0,5 i Hydropathicity- profilen). Slike regioner blir trolig eksponert for det vandige miljøet, er til stede på overflaten av proteinet og således tilgjengelig for immun gjenkjennelse, slik som ved antistoffer. Hydrophilicity, Hydropathicity and Percent Available Residues profiles were used to determine stretches of hydrophilic amino acids (ie, values greater than 0.5 on the Hydrophilicity and Percent Available Residues profile and values less than 0.5 in the Hydropathicity profile). Such regions are probably exposed to the aqueous environment, are present on the surface of the protein and thus available for immune recognition, such as with antibodies.

Gjennomsnittlig fleksibilitet og Beta-turn-profiler bestemmer strekninger av aminosyrer (dvs., verdier større enn 0,5 på Beta-turn profilen og Gjennomsnittlig fleksibilitet-profilen) som ikke er tvungen i sekundærstrukturer slik som betasheets og alfahelikser. Slike regioner blir også mer trolig eksponert i proteinet og således tilgjengelig for immun gjenkjennelse, slik som ved antistoffer. Average flexibility and Beta-turn profiles determine stretches of amino acids (ie, values greater than 0.5 on the Beta-turn profile and Average flexibility profile) that are not constrained into secondary structures such as beta-sheets and alpha-helices. Such regions are also more likely to be exposed in the protein and thus available for immune recognition, such as with antibodies.

Antigen sekvenser av PSCA-variantproteinene angitt, f.eks., ved profilene beskrevet ovenfor blir anvendt for å fremstille immunogener, enten peptider eller nukleinsyrer som koder for dem, for å danne terapeutiske og diagnostiske anti-PSCA antistoffer. Immunogenet kan være hvilke som helst 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 30, 35, 40, 45, 50 eller mer enn 50 påfølgende aminosyrer eller de tilsvarende nukleinsyrene som koder for dem, fra PSCA-protein-variantene listet opp i Figur 1 av hvilke aminosyreprofilene kan deduseres fordi varianten inneholder sekvens som er lik en variant vist. Antigenic sequences of the PSCA variant proteins indicated, e.g., by the profiles described above, are used to prepare immunogens, either peptides or nucleic acids encoding them, to generate therapeutic and diagnostic anti-PSCA antibodies. The immunogen can be any 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 30, 35, 40, 45, 50 or more than 50 consecutive amino acids or the corresponding nucleic acids encoding them, from the PSCA protein variants listed in Figure 1 from which the amino acid profiles can be deduced because the variant contains sequence similar to a variant shown.

Spesielt kan peptid immunogener ifølge oppfinnelsen omfatte, en peptidregion på minst 5 aminosyrer ifølge Figur 1 i hvilket som helst helt tall inkrement som omfatter en aminosyreposisjon som har en verdi større enn 0,5 i Hydrofilitetprofilen; en peptidregion på minst 5 aminosyrer av Figur 1 i hvilken som helst helt tall inkrement som omfatter en aminosyreposisjon som har en verdi mindre enn 0,5 i Hydropathicity-profilen; en peptid region på minst 5 aminosyrer av Figur 1 i hvilken som helst helt tall inkrement som omfatter en aminosyreposisjon som har en verdi større enn 0,5 i Prosent Tilgjengelige rester-profilene; en peptidregion på minst 5 aminosyrer av Figur 1 i hvilken som helst helt tall inkrement som omfatter en aminosyreposisjon som har en verdi større enn 0,5 i Gjennomsnittlig fleksibilitet-profilene; og, en peptidregion på minst 5 aminosyrer av Figur 1 i hvilket som helst helt tall inkrement som omfatter en aminosyreposisjon som har en verdi større enn 0,5 i Beta-turn-profilen. Peptidimmunogener ifølge oppfinnelsen kan også omfatte nukleinsyrer som koder for hvilke som helst av de foregående. In particular, peptide immunogens according to the invention can include, a peptide region of at least 5 amino acids according to Figure 1 in any integer increment that includes an amino acid position that has a value greater than 0.5 in the Hydrophilicity Profile; a peptide region of at least 5 amino acids of Figure 1 in any integer increment comprising an amino acid position having a value less than 0.5 in the Hydropathicity profile; a peptide region of at least 5 amino acids of Figure 1 in any integer increment that includes an amino acid position that has a value greater than 0.5 in the Percent Available Residues profiles; a peptide region of at least 5 amino acids of Figure 1 in any integer increment that includes an amino acid position that has a value greater than 0.5 in the Average Flexibility profiles; and, a peptide region of at least 5 amino acids of Figure 1 in any integer increment that includes an amino acid position having a value greater than 0.5 in the Beta-turn profile. Peptide immunogens according to the invention may also comprise nucleic acids which code for any of the foregoing.

Alle immunogener ifølge oppfinnelsen, peptid eller nukleinsyre, kan være omfattet i human enhetsdoseform eller omfattet av en blanding som omfatter et farmasøytisk tilsetningsmiddel kompatibelt med human fysiologi. All immunogens according to the invention, peptide or nucleic acid, can be included in human unit dose form or included in a mixture that includes a pharmaceutical additive compatible with human physiology.

Sekundærstrukturen av PSCA-variantene 1, 3, 4 og 6, dvs. den antatte tilstedeværelse og lokalisering av alfa-helikser, forlengede tråder og random coils, blir predikert fra den primære aminosyresekvensen ved anvendelse av HNN -Hierarchical Neural Network-metoden (NPS@: Network Protein Sequence Analysis TIBS 2000 mars Vol.25, Nr 3 [291]:147-150 Combet C., Blanchet C., Geourjon C. og Deléage G., http://pbil.ibcp.fr/cgibin/npsa_automat.pl?page=npsa_nn.html), tilgengelig fra ExPasy molekylærbiologi-serveren lokalisert i World Wide Web ved (.expasy.ch/tools/). Analysen indikerer at PSCA variant 1 er sammensatt av 30,89% alfaheliks, 21,95% forlenget tråd og 47,15% random coil. PSCA proteinvariant 3 er sammensatt av 14,89% alfaheliks, 8,51% forlenget tråd og 76,60% random coil. PSCA proteinvariant 4 er sammensatt av 9,52% alfaheliks, 8,99% forlenget tråd og 81,48% random coil. PSCA proteinvariant 6 er sammensatt av 24,56% alfaheliks, 21,93% forlenget tråd og 53,51% random coil. The secondary structure of PSCA variants 1, 3, 4 and 6, i.e. the putative presence and localization of alpha-helices, extended strands and random coils, is predicted from the primary amino acid sequence using the HNN -Hierarchical Neural Network method (NPS@ : Network Protein Sequence Analysis TIBS 2000 March Vol.25, No 3 [291]:147-150 Combet C., Blanchet C., Geourjon C. and Deléage G., http://pbil.ibcp.fr/cgibin/npsa_automat .pl?page=npsa_nn.html), available from the ExPasy molecular biology server located in the World Wide Web at (.expasy.ch/tools/). The analysis indicates that PSCA variant 1 is composed of 30.89% alpha helix, 21.95% extended strand and 47.15% random coil. PSCA protein variant 3 is composed of 14.89% alpha helix, 8.51% extended strand and 76.60% random coil. PSCA protein variant 4 is composed of 9.52% alpha helix, 8.99% extended strand and 81.48% random coil. PSCA protein variant 6 is composed of 24.56% alpha helix, 21.93% extended strand and 53.51% random coil.

Analyse for potensiell tilstedeværelse av transmembrandomener i PSCA variantproteinene ble utført ved anvendelse av en rekke transmembran predikerings-algoritmer tilgengelig fra ExPasy molekylærbiologiserver lokalisert i World Wide Web ved (.expasy.ch/tools/). Analysis for the potential presence of transmembrane domains in the PSCA variant proteins was performed using a number of transmembrane prediction algorithms available from the ExPasy molecular biology server located in the World Wide Web at (.expasy.ch/tools/).

Eksempel 7 Example 7

Fremstilling av PSCA polyklonale antistoffer Preparation of PSCA polyclonal antibodies

Polyklonale antistoffer kan fremkalles i et pattedyr, for eksempel ved én eller flere injeksjoner av et immuniserende middel og, om ønsket, en adjuvans. Polyclonal antibodies can be raised in a mammal, for example, by one or more injections of an immunizing agent and, if desired, an adjuvant.

Typisk vil det immuniserende midlet og/eller adjuvansen bli injisert i pattedyret ved multiple subkutane eller intraperitoneale injeksjoner. I tillegg til å immunisere med en fullengde PSCA proteinvariant, blir datamaskinalgoritmer anvendt i utforming av immunogener som, basert på aminosyresekvensanalyse inneholder trekk for å være antigene og tilgjengelige for gjenkjennelse av immunsystemet hos den immuniserte verten (se eksemplet betegnet “Antigenisitetsprofiler og sekundærstruktur”). Slike regioner ville bli predikert å være hydrofile, fleksible, i beta-turn konformasjoner og være eksponert på overflaten av proteinet. Typically, the immunizing agent and/or adjuvant will be injected into the mammal by multiple subcutaneous or intraperitoneal injections. In addition to immunizing with a full-length PSCA protein variant, computer algorithms are used in the design of immunogens that, based on amino acid sequence analysis, contain features to be antigenic and available for recognition by the immune system of the immunized host (see the example labeled “Antigenicity Profiles and Secondary Structure”). Such regions would be predicted to be hydrophilic, flexible, in beta-turn conformations and to be exposed on the surface of the protein.

For eksempel blir rekombinante bakterielle fusjonsproteiner eller peptider inneholdende hydrofile, fleksible, beta-turn regioner av PSCA proteinvarianter anvendt som antigener for å frembringe polyklonale antistoffer i ”New Zealand White” kaniner eller monoklonale antistoffer som beskrevet i eksemplet betegnet “Dannelse av PSCA monoklonale antistoffer (MAbs)”. For eksempel, i PSCA variant 1, omfatter slike regioner, men er ikke begrenset til, aminosyrene 28-56 og aminosyrene 66-94. For variant 3 omfatter slike regioner, men er ikke begrenset til, aminosyrene 7-39 og aminosyrene 70-94. For variant 4 omfatter slike regioner, men er ikke begrenset til, aminosyrene 6-18, aminosyrene 27-39, aminosyrene 103-133 og 177-189. For variant 6, omfatter slike regioner, men er ikke begrenset til, aminosyrene 19-35 og aminosyrene 57-85. Det er anvendelig å konjugere det immuniserende midlet til et protein kjent å være immunogent i pattedyret som blir immunisert. Eksempler på slike immunogene proteiner omfatter, men er ikke begrenset til, keyhole limpet hemocyanin (KLH), serumalbumin, bovin thyroglobulin og soyabønne trypsin inhibitor. I én utførelsesform blir et peptid som koder for aminosyrene 103-133 av PSCA variant 4 konjugert til KLH og anvendt for å immunisere en kanin. Alternativt kan det immuniserende midlet omfatte hele eller deler av PSCA variant-proteinene, analoger eller fusjonsproteiner derav. For eksempel kan PSCA variant aminosyresekvensene fusjoneres ved anvendelse av rekombinant DNA-teknikker til hvilke som helst av en rekke fusjonsproteinpartnere som er velkjente på området, slik som glutation-S-transferase (GST) og HIS-merkede fusjonsproteiner. I én utførelsesform ble PSCA variant 1-sekvensen, aminosyrene 18-98 fusjonert til GST ved anvendelse av rekombinante teknikker i pGEX ekspresjonsvektoren, uttrykt, renset og anvendt for å immunisere både kaniner og mus for å danne polyklonale og monoklonale antistoffer henholdsvis. For example, recombinant bacterial fusion proteins or peptides containing hydrophilic, flexible, beta-turn regions of PSCA protein variants are used as antigens to generate polyclonal antibodies in "New Zealand White" rabbits or monoclonal antibodies as described in the example entitled "Generation of PSCA Monoclonal Antibodies ( MAbs)”. For example, in PSCA variant 1, such regions include, but are not limited to, amino acids 28-56 and amino acids 66-94. For variant 3, such regions include, but are not limited to, amino acids 7-39 and amino acids 70-94. For variant 4, such regions include, but are not limited to, amino acids 6-18, amino acids 27-39, amino acids 103-133 and 177-189. For variant 6, such regions include, but are not limited to, amino acids 19-35 and amino acids 57-85. It is useful to conjugate the immunizing agent to a protein known to be immunogenic in the mammal being immunized. Examples of such immunogenic proteins include, but are not limited to, keyhole limpet hemocyanin (KLH), serum albumin, bovine thyroglobulin, and soybean trypsin inhibitor. In one embodiment, a peptide encoding amino acids 103-133 of PSCA variant 4 is conjugated to KLH and used to immunize a rabbit. Alternatively, the immunizing agent may comprise all or parts of the PSCA variant proteins, analogues or fusion proteins thereof. For example, the PSCA variant amino acid sequences can be fused using recombinant DNA techniques to any of a number of fusion protein partners well known in the art, such as glutathione S-transferase (GST) and HIS-tagged fusion proteins. In one embodiment, the PSCA variant 1 sequence, amino acids 18-98 was fused to GST using recombinant techniques in the pGEX expression vector, expressed, purified and used to immunize both rabbits and mice to generate polyclonal and monoclonal antibodies, respectively.

Slike fusjonsproteiner blir renset fra induserte bakterier ved anvendelse av passende affinitetsmatriks. Such fusion proteins are purified from induced bacteria using appropriate affinity matrices.

Andre rekombinante bakterielle fusjonsproteiner som kan anvendes omfatter maltose bindingsprotein, LacZ, tioredoxin, NusA eller en immunglobulin konstant region (se avsnittet betegnet “Produksjon av PSCA i prokaryote systemer” og Current Protocols in Molecular Biology, Volum 2, Enhet 16, Frederick M. Ausubul et al. eds., 1995; Linsley, P.S., Brady, W., Urnes, M., Grosmaire, L., Damle, N. og Ledbetter, L.(1991) J.Exp. Med.174, 561-566). Other recombinant bacterial fusion proteins that can be used include maltose binding protein, LacZ, thioredoxin, NusA or an immunoglobulin constant region (see the section entitled “Production of PSCA in prokaryotic systems” and Current Protocols in Molecular Biology, Volume 2, Unit 16, Frederick M. Ausubul et al. eds., 1995; Linsley, P.S., Brady, W., Urnes, M., Grosmaire, L., Damle, N. and Ledbetter, L. (1991) J. Exp. Med. 174, 561-566 ).

I tillegg til bakterielt avledede fusjonsproteiner, blir også mammalsk uttrykte protein-antigener anvendt. Disse antigenene blir uttrykt fra mammalske ekspresjonsvektorer slik som Tag5 og Fc-fusjonsvektorene (se avsnittet betegnet “Produksjon av rekombinant PSCA i eukaryote systemer”) og beholder posttranslasjonelle modifikasjoner slik som glykosyleringer funnet i nativt protein. I én utførelsesform ble cDNA av PSCA variant 1, minus det N-terminale lederpeptidet og C-terminalt GPI-anker klonet inn i Tag5 mammalsk sekresjonsvektor og uttrykt i 293T-celler. Det rekombinante proteinet ble renset ved metall chelat-kromatografi fra vevkulturssupernatanter av 293T-celler som stabilt uttrykker den rekombinante vektoren. Det rensede Tag5 PSCA-proteinet ble deretter anvendt som immunogen. In addition to bacterially derived fusion proteins, mammalian expressed protein antigens are also used. These antigens are expressed from mammalian expression vectors such as the Tag5 and Fc fusion vectors (see the section entitled “Production of Recombinant PSCA in Eukaryotic Systems”) and retain post-translational modifications such as glycosylations found in the native protein. In one embodiment, the cDNA of PSCA variant 1, minus the N-terminal leader peptide and C-terminal GPI anchor, was cloned into the Tag5 mammalian secretion vector and expressed in 293T cells. The recombinant protein was purified by metal chelate chromatography from tissue culture supernatants of 293T cells stably expressing the recombinant vector. The purified Tag5 PSCA protein was then used as an immunogen.

I løpet av immuniseringsprotokollen er det anvendelig å blande eller emulgere antigenet i adjuvantia som fremmer immunresponsen i vertsdyret. During the immunization protocol, it is useful to mix or emulsify the antigen in adjuvants that promote the immune response in the host animal.

Eksempler på adjuvantia omfatter, men er ikke begrenset til, complete Freund's adjuvans (CFA) og MPL-TDM-adjuvans (monofosforyl Lipid A, syntetisk trehalose dicorynomycolat). Examples of adjuvants include, but are not limited to, complete Freund's adjuvant (CFA) and MPL-TDM adjuvant (monophosphoryl Lipid A, synthetic trehalose dicorynomycolate).

I en typisk fremgangsmåte, blir kaniner initielt immunisert subkutant med opptil 200 µg, typisk 100-200 µg, av fusjonsprotein eller peptid konjugert til KLH blandet i complete Freund’s adjuvans (CFA). Kaniner blir deretter injisert subkutant hver andre uke med opptil 200 µg, typisk 100-200 µg, av immunogenet i incomplete Freund’s adjuvans (IFA). Test tappinger blir tatt omtrent 7-10 dager etter hver immunisering og anvendt for å overvåke titeren av antiserumet ved ELISA. In a typical procedure, rabbits are initially immunized subcutaneously with up to 200 µg, typically 100-200 µg, of fusion protein or peptide conjugated to KLH mixed in complete Freund's adjuvant (CFA). Rabbits are then injected subcutaneously every other week with up to 200 µg, typically 100-200 µg, of the immunogen in incomplete Freund's adjuvant (IFA). Test swabs are taken approximately 7-10 days after each immunization and used to monitor the titer of the antiserum by ELISA.

For å teste reaktivitet og spesifisitet av immunserum, slik som kanin serum avledet fra immunisering med en GST-fusjon av PSCA variant 3 eller 4-protein, blir det respektive fullengde PSCA variant-cDNA klonet inn i pCDNA 3,1 myc-his ekspresjonsvektor (Invitrogen, se eksemplet betegnet “Produksjon av rekombinant PSCA i eukaryote systemer”). Etter transfeksjon av konstruksjonene inn i 293T-celler, blir cellelysater probet med anti-variant serum og med anti-His antistoff (Santa Cruz Biotechnologies) for å bestemme spesifikk reaktivitet av denaturert variantprotein ved anvendelse av Western blot-teknikken. I tillegg blir immunserum testet ved fluorescensmikroskopi, strømningscytometri og immunpresipitering mot 293T og andre rekombinante PSCA variant-uttrykkende celler for å bestemme spesifikk gjenkjennelse av nativt protein. Western blot, immunpresipitering, fluorescensmikroskopi og strømningscytometri teknikker ved anvendelse av celler som endogent uttrykker PSCA blir også utført for å teste reaktivitet og spesifisitet. To test the reactivity and specificity of immune serum, such as rabbit serum derived from immunization with a GST fusion of PSCA variant 3 or 4 protein, the respective full-length PSCA variant cDNA is cloned into the pCDNA 3.1 myc-his expression vector ( Invitrogen, see the example entitled “Production of Recombinant PSCA in Eukaryotic Systems”). After transfection of the constructs into 293T cells, cell lysates are probed with anti-variant serum and with anti-His antibody (Santa Cruz Biotechnologies) to determine specific reactivity of denatured variant protein using the Western blot technique. In addition, immune sera are tested by fluorescence microscopy, flow cytometry and immunoprecipitation against 293T and other recombinant PSCA variant-expressing cells to determine specific recognition of native protein. Western blot, immunoprecipitation, fluorescence microscopy and flow cytometry techniques using cells endogenously expressing PSCA are also performed to test reactivity and specificity.

Anti-serum fra kaniner immunisert med PSCA variant fusjonsproteiner, slik som GST og MBP fusjonsproteiner, blir renset ved deplesjon av antistoffer reaktive til fusjonspartner-sekvensen ved passasje over en affinitetskolonne inneholdende fusjonspartneren enten alene eller i sammenheng med et irrelevant fusjonsprotein. For eksempel blir antiserum avledet fra et GST-PSCA variant 1-fusjonsprotein først renset ved passasje over en kolonne av GST-protein kovalent bundet til AffiGel matriks (BioRad, Hercules, Calif.). Antiserumet blir deretter affinitetsrenset ved passasje over en kolonne sammensatt av et MBP-PSCA-fusjonsprotein kovalent bundet til Affigel matriks. Serumet blir deretter ytterligere renset ved protein G-affinitetskromatografi for å isolere IgG-fraksjonen. Sera fra andre His-merkede antigener og peptidimmuniserte kaniner så vel som fusjonspartner-depleterte sera blir affinitetsrenset ved passasje over en kolonnematriks sammensatt av det opprinnelige protein immunogenet eller fritt peptid. Anti-serum from rabbits immunized with PSCA variant fusion proteins, such as GST and MBP fusion proteins, is purified by depletion of antibodies reactive to the fusion partner sequence by passage over an affinity column containing the fusion partner either alone or in conjunction with an irrelevant fusion protein. For example, antiserum derived from a GST-PSCA variant 1 fusion protein is first purified by passage over a column of GST protein covalently bound to AffiGel matrix (BioRad, Hercules, Calif.). The antiserum is then affinity purified by passage over a column composed of an MBP-PSCA fusion protein covalently bound to Affigel matrix. The serum is then further purified by protein G affinity chromatography to isolate the IgG fraction. Sera from other His-tagged antigens and peptide-immunized rabbits as well as fusion partner-depleted sera are affinity purified by passage over a column matrix composed of the original protein immunogen or free peptide.

Eksempel 8 Example 8

Fremstilling av PCSA monoklonale antistoffer (MAbs) Preparation of PCSA monoclonal antibodies (MAbs)

I én utførelsesform omfatter terapeutiske monoklonale antistoffer (“MAbs”) mot PSCA og PSCA-varianter de som reagerer med epitoper spesifikke for hvert protein eller spesifikke for sekvenser felles for variantene som ville binde, internalisere, forstyrre eller modulere den biologiske funksjonen av PSCA eller PSCA-varianter, for eksempel de som ville forstyrre interaksjonen med ligander, substrater og bindingspartnere. Immunogener for dannelse av slike MAbs omfatter de utformet til å kode for eller inneholde det ekstracellulære domenet eller hele PSCA-proteinsekvensen, regioner predikert å inneholde funksjonelle motiver og regioner av PSCA proteinvariantene predikert å være antigene fra dataanalyse av aminosyresekvensen. Immunogener omfatter peptider, rekombinante bakterielle proteiner slik som GST-PSCA fusjonsproteiner (Figur 8) og His-merket PSCA pET vektor-protein (Figur 6) og mammalsk uttrykt rensede His-merkede proteiner (Figur 7) og humane og murine IgG FC fusjonsproteiner. I tillegg blir celler konstruert gjennom retroviral transduksjon til å uttrykke høye nivåer av PSCA variant 1, slik som RAT1-PSCA. 293T-PSCA, 3T3-PSCA eller 300.19-PSCA anvendt for å immunisere mus (Figur 5). In one embodiment, therapeutic monoclonal antibodies (“MAbs”) against PSCA and PSCA variants include those that react with epitopes specific to each protein or specific to sequences common to the variants that would bind, internalize, disrupt or modulate the biological function of PSCA or PSCA -variants, for example those that would disrupt the interaction with ligands, substrates and binding partners. Immunogens for generation of such MAbs include those designed to encode or contain the extracellular domain or the entire PSCA protein sequence, regions predicted to contain functional motifs and regions of the PSCA protein variants predicted to be antigenic from data analysis of the amino acid sequence. Immunogens include peptides, recombinant bacterial proteins such as GST-PSCA fusion proteins (Figure 8) and His-tagged PSCA pET vector protein (Figure 6) and mammalian expressed purified His-tagged proteins (Figure 7) and human and murine IgG FC fusion proteins. In addition, cells are engineered through retroviral transduction to express high levels of PSCA variant 1, such as RAT1-PSCA. 293T-PSCA, 3T3-PSCA or 300.19-PSCA used to immunize mice (Figure 5).

For å frembringe MAbs mot PSCA blir mus først immunisert i fotblad (FP) med, typisk, 5-50 µg av protein-immunogen eller mellom 10<6 >og 10<7>1 PSCA-uttrykkende celler blandet i en egnet adjuvans. Eksempler på egnede adjuvantia for FP-immuniseringer er TiterMax (Sigma) for den initielle FP injeksjonen og alun gel med Immuneasy (Qiagen). Etter en innledende injeksjon, ble mus deretter immunisert to ganger pr. uke inntil det tidspunktet de ble avlivet og B-celler oppnådd fra lymfeknuten anvendt for fusjon. To generate MAbs against PSCA, mice are first immunized in the footpad (FP) with, typically, 5-50 µg of protein immunogen or between 10<6> and 10<7>1 PSCA-expressing cells mixed in a suitable adjuvant. Examples of suitable adjuvants for FP immunizations are TiterMax (Sigma) for the initial FP injection and alum gel with Immuneasy (Qiagen). After an initial injection, mice were then immunized twice per week until the time they were killed and B cells obtained from the lymph node used for fusion.

I løpet av immuniseringsprotokollen blir test tappinger tatt for å overvåke titeren og spesifisiteten av immunresponsen. I de fleste tilfeller blir, straks passende reaktivitet og spesifisitet blir oppnådd som bestemt ved ELISA, Western blotting, immunpresipitering, fluorescensmikroskopi eller strømnigscytometrianalyser, fusjon og hybridom dannelse deretter utført ved anvendelse av elektrocelle fusjon (BTX, ECM2000). During the immunization protocol, test swabs are taken to monitor the titer and specificity of the immune response. In most cases, once appropriate reactivity and specificity are achieved as determined by ELISA, Western blotting, immunoprecipitation, fluorescence microscopy or flow cytometry analyses, fusion and hybridoma formation are then performed using electrocell fusion (BTX, ECM2000).

I én utførelsesform tilveiebringer oppfinnelsen monoklonale antistoffer betegnet H1-1.10. Antistoffene ble identifisert og er vist å reagere og binde til celleoverflate eller immobilisert PSCA. In one embodiment, the invention provides monoclonal antibodies designated H1-1.10. The antibodies were identified and shown to react and bind to cell surface or immobilized PSCA.

MAbs mot PSCA ble dannet ved anvendelse av XenoMouse technology<® >hvor de murine tung og kappa lett kjede loci har blitt inaktivert og det meste av det humane tung og kappa lett kjede immunglobulin loci har blitt insertert. H1-1.10 ble dannet etter immunisering av human gamma 1-produserende Xenomus med en cellebasert immunisering ved anvendelse av B300.19/PSCA-celler. Anti-PSCA MAbs, H1-1.10 binder endogen celleoverflate PSCA uttrykt i prostatakreft xenograft-celler. MAbs against PSCA were generated using XenoMouse technology<® >in which the murine heavy and kappa light chain loci have been inactivated and most of the human heavy and kappa light chain immunoglobulin loci have been inserted. H1-1.10 was generated after immunization of human gamma 1-producing Xenomus with a cell-based immunization using B300.19/PSCA cells. Anti-PSCA MAbs, H1-1.10 bind endogenous cell surface PSCA expressed in prostate cancer xenograft cells.

Antistoffene betegnet H1-1.10 ble sendt (via Federal Express) til American Type Culture Collection (ATCC), P.O. Box 1549, Manassas, VA 20108 den 4. mai 2005 og tildelt Aksesjonsnumre PTA-6697. The antibodies designated H1-1.10 were sent (via Federal Express) to the American Type Culture Collection (ATCC), P.O. Box 1549, Manassas, VA 20108 on May 4, 2005 and assigned Accession No. PTA-6697.

DNA kodende sekvenser for anti PSCA MAb H1-1.10, ble bestemt etter isolering av mRNA fra de respektive hybridomcellene med Trizol reagens (Life Technologies, Gibco BRL). Totalt RNA ble renset og kvantifisert. Første trådcDNA’er ble dannet fra totalt RNA med oligo (dT)1218 priming ved anvendelse av Gibco BRL Superscript Preamplification system. Første tråd-cDNA ble amplifisert ved anvendelse av human immunglobulin variabel tung kjede-primere og human immunglobulin variabel lett kjede-primere. PCR-produkter ble klonet inn i pCRScript vektor (Stratagene, La Jolla). Mange kloner ble sekvensert og de variable tung og lett kjede regionene bestemt. Nukleinsyre og aminosyresekvensene av de variable tung og lett kjede regionene er listet opp i Figurene 2A og 2B og Figurene 3A og 3B. Sammenstilling av PSCA H1-1.10 antistoffer med kjønnscelle V-D-J-sekvenser er vist i Figurene 4A og 4B. DNA coding sequences for anti PSCA MAb H1-1.10 were determined after isolation of mRNA from the respective hybridoma cells with Trizol reagent (Life Technologies, Gibco BRL). Total RNA was purified and quantified. First strand cDNAs were generated from total RNA with oligo (dT)1218 priming using the Gibco BRL Superscript Preamplification system. First strand cDNA was amplified using human immunoglobulin variable heavy chain primers and human immunoglobulin variable light chain primers. PCR products were cloned into pCRScript vector (Stratagene, La Jolla). Many clones were sequenced and the variable heavy and light chain regions determined. The nucleic acid and amino acid sequences of the variable heavy and light chain regions are listed in Figures 2A and 2B and Figures 3A and 3B. Compilation of PSCA H1-1.10 antibodies with germ cell V-D-J sequences is shown in Figures 4A and 4B.

Eksempel 9 Example 9

Screening og identifikasjon av PSCA-antistoffer Screening and identification of PSCA antibodies

Antistoffer dannet ved anvendelse av metodene angitt i eksemplet betegnet “Dannelse av PSCA monoklonale antistoffer (MAbs)” ble initielt screenet ved anvendelse av F-MAT og deretter screenet og identifisert ved anvendelse av en kombinasjon av analyser omfattende ELISA, FACS, epitop-gruppering og affinitet til PSCA uttrykt på celleoverflaten. Antibodies generated using the methods set forth in the example designated “Generation of PSCA Monoclonal Antibodies (MAbs)” were initially screened using F-MAT and then screened and identified using a combination of assays including ELISA, FACS, epitope clustering and affinity to PSCA expressed on the cell surface.

A. PSCA human MAb screening ved FACS. A. PSCA human MAb screening by FACS.

Primær hybridomscreening for MAbs for FACS ble utført ved FACS. Primary hybridoma screening for MAbs for FACS was performed by FACS.

Fremgangsmåten er som følger: 50µl/brønn av hybridom-supernatant (neat) eller rensede antistoffer (i serie-fortynninger) blir tilsatt til 96-brønners FACS-plater og blandet med FACS-uttrykkende celler (endogen eller rekombinant, 50,000 celler/brønn). Blandingen blir inkubert ved 4ºC i to timer. Ved slutten av inkubering blir cellene vasket med FACS-buffer og inkubert med 100µl deteksjonsantistoff (anti-hIgG-PE) i 45 minutter ved 4ºC. Ved slutten av inkuberingen blir cellene vasket med FACS-buffer, fiksert med Formaldehyd og analysert ved anvendelse av FACScan. Data blir analysert ved anvendelse av CellQuest Pro programvare. The procedure is as follows: 50 µl/well of hybridoma supernatant (neat) or purified antibodies (in serial dilutions) are added to 96-well FACS plates and mixed with FACS-expressing cells (endogenous or recombinant, 50,000 cells/well) . The mixture is incubated at 4ºC for two hours. At the end of incubation, the cells are washed with FACS buffer and incubated with 100 µl detection antibody (anti-hIgG-PE) for 45 minutes at 4ºC. At the end of the incubation, the cells are washed with FACS buffer, fixed with Formaldehyde and analyzed using FACScan. Data are analyzed using CellQuest Pro software.

Fylte histogrammer indikerer data med en negativ kontroll-IgG1 og åpne histogrammer representerer data fra PSCA-positive celler (Figur 9). Filled histograms indicate data with a negative control IgG1 and open histograms represent data from PSCA-positive cells (Figure 9).

Positive hybridomer identifisert fra primære screeninger blir overført til 24-brønners plater og supernatanter oppsamlet for bekreftende screeninger. Positive hybridomas identified from primary screens are transferred to 24-well plates and supernatants collected for confirmatory screens.

Bekreftende screeninger omfattet FACS-analyse for B300,19-PSCA/300,19-neo, Rat1-PSCA/Rat1-neo, PC3-PSCA/neo, SW780 (blærekreftcellelinje), LAPC9AI (prostatakreftcellelinje), HPAC (pankreaskreftcellelinje) og ELISA forsøk ved anvendelse av Tag5-PSCA, GST-PSCA, GST-PSCA N-term, Med. C-Term og pET-PSCA. Confirmatory screenings included FACS analysis for B300,19-PSCA/300,19-neo, Rat1-PSCA/Rat1-neo, PC3-PSCA/neo, SW780 (bladder cancer cell line), LAPC9AI (prostate cancer cell line), HPAC (pancreatic cancer cell line) and ELISA assays using Tag5-PSCA, GST-PSCA, GST-PSCA N-term, Med. C-Term and pET-PSCA.

B. PSCA H1-1.10 human MAb relativ affinitetsanalyse B. PSCA H1-1.10 human MAb relative affinity assay

Hybridom-supernatantene ble testet for å bestemme deres relative bindingsaffinitet til celleoverflate PSCA. Hybridom-supernatanter ble serielt fortynnet i FACS-buffer (FB), fra µg/ml til sub-ng/ml; og evaluert i et FACS-bindingsforsøk ved anvendelse av LAPC9AI celler. Høyaffinitets antistoffer ga høye MFI-verdier. MFI-verdier for hvert punkt ble oppnådd ved anvendelse av CellQuest Pro programvare og anvendt for affinitetsberegning ved anvendelse av Graphpad Prism programvare (Tabell VII og Tabell VIII): Sigmoidal Dose-Respons (variabel slope)-ligning. Resultatene av den relative affinitetsanalyse er angitt i Tabell IX. The hybridoma supernatants were tested to determine their relative binding affinity to cell surface PSCA. Hybridoma supernatants were serially diluted in FACS buffer (FB), from µg/ml to sub-ng/ml; and evaluated in a FACS binding assay using LAPC9AI cells. High affinity antibodies gave high MFI values. MFI values for each point were obtained using CellQuest Pro software and used for affinity calculation using Graphpad Prism software (Table VII and Table VIII): Sigmoidal Dose-Response (variable slope) equation. The results of the relative affinity assay are set forth in Table IX.

B. Epitop-gruppering B. Epitope grouping

C. PSCA-antistoffer ble gruppert i henhold til epitop ved å bedømme deres bindingsmønster på LAPC9AI-celler. I korthet ble en liten mengde av hvert av antistoffene biotinylert; deretter ble hvert av de biotinylerte antistoffene inkubert med LAPC9AI i nærvær av overskytende (100 x) mengde av ikke-biotinylerte antistoffer ved 4°C i 1 time under inkuberingen. Generelt vil en overskuddsmengde av antistoffer konkurrere med biotinylerte antistoffer hvis de binder til samme epitop. Ved slutten av inkubering ble celler vasket og inkubert med Streptavidin-PE i 45 min ved 4°C. Etter å ha skylt av det ubundne streptavidin-PE, ble cellene analysert ved anvendelse av FACS. MFI-bestemmelser ble anvendt for dataanalyse (Tabell VII). Som vist i Tabell XI; celler uthevet i gult indikerer selv-konkurranse (100% konkurranse), MFI i disse cellene er bakgrunnskontroll for hvert biotinylert antistoff. Celler uten farge indikerer at de to antistoffene konkurrere med hverandre (lav MFI), høy MFI (uthevet i blått) indikerer at de to antistoffene binder til to distinkte epitoper. Antistoffene som har samme bindingsmønster binder til samme epitop blandt antistoffene. Det er 6 epitopgrupper innenfor antistoffene testet. Tabell XI viser at PSCA H1-1.10 binder til dens unike epitop. C. PSCA antibodies were grouped according to epitope by judging their binding pattern on LAPC9AI cells. Briefly, a small amount of each of the antibodies was biotinylated; then each of the biotinylated antibodies was incubated with LAPC9AI in the presence of excess (100x) amount of non-biotinylated antibodies at 4°C for 1 hour during the incubation. In general, an excess amount of antibodies will compete with biotinylated antibodies if they bind to the same epitope. At the end of incubation, cells were washed and incubated with Streptavidin-PE for 45 min at 4°C. After washing off the unbound streptavidin-PE, the cells were analyzed using FACS. MFI determinations were used for data analysis (Table VII). As shown in Table XI; cells highlighted in yellow indicate self-competition (100% competition), MFI in these cells is background control for each biotinylated antibody. Cells without color indicate that the two antibodies compete with each other (low MFI), high MFI (highlighted in blue) indicates that the two antibodies bind to two distinct epitopes. The antibodies that have the same binding pattern bind to the same epitope among the antibodies. There are 6 epitope groups within the antibodies tested. Table XI shows that PSCA H1-1.10 binds to its unique epitope.

Eksempel 10 Example 10

Karakterisering og ekspresjon av PSCA-antistoffer Characterization and expression of PSCA antibodies

D. Kryss-reaktivitet med ape PSCA og mus PSCA D. Cross-reactivity with monkey PSCA and mouse PSCA

MAbs ble screenet og karakterisert for deres evne til å reagere med PSCA fra mus og ape opprinnelse. Denne egenskapen er anvendelig å forstå konsekvensene av MAb engasjement av PSCA for celler og vev ved anvendelse av mus og ape dyremodeller. Cynomolgusape og mus PSCA-genene ble klonet, uttrykt i en retrovirus og transient infisert inn i 293-T-celler. Test antistoffer ble inkubert med enten ape eller mus PSCA-uttrykkende 293-T-celler. 293T-neo ble anvendt som negative kontroller. Bundne antistoffer ble detektert med anti-hIgG-PE deteksjonsantistoff. Resultatene presentert i Tabell X viser at PSCA MAb H1-1.10 ikke kryssreagerer med ape-PSCA eller Mus-PSCA. MAbs were screened and characterized for their ability to react with PSCA of mouse and monkey origin. This property is useful to understand the consequences of MAb engagement of PSCA for cells and tissues using mouse and monkey animal models. The cynomolgus monkey and mouse PSCA genes were cloned, expressed in a retrovirus, and transiently infected into 293-T cells. Test antibodies were incubated with either monkey or mouse PSCA-expressing 293-T cells. 293T-neo were used as negative controls. Bound antibodies were detected with anti-hIgG-PE detection antibody. The results presented in Table X show that PSCA MAb H1-1.10 does not cross-react with monkey-PSCA or mouse-PSCA.

Eksempel 11 Example 11

PSCA antistoff internalisering PSCA antibody internalization

Internalisering av H1-1.10 ble studert ved anvendelse av PC3-PSCA-celler. I korthet ble H1-1.10 inkubert med celler ved 4°C i 90 min for å tillate binding av antistoffene til celleoverflaten. Cellene ble deretter delt inn i to grupper og inkubering fortsatte ved enten 37°C for å tillate antistoff-internalisering eller ved 4°C som kontroller (ingen internalisering). En syre-vask etter 37°C/4°C inkubering ble anvendt for å fjerne PSCA 4,121 bundet på celleoverflaten. Påfølgende permeablisering tillot deteksjon av antistoffer bundet til internalisert PSCA. Etter inkubering med sekundære deteksjonsantistoffer, ble celler analysert ved anvendelse av FACS eller observert under fluorescensmikroskop. Omtrent 30% av H1-1.10 ble internalisert etter inkubering ved 37°C i to timer (Figur 10). Internalization of H1-1.10 was studied using PC3-PSCA cells. Briefly, H1-1.10 was incubated with cells at 4°C for 90 min to allow binding of the antibodies to the cell surface. The cells were then divided into two groups and incubation continued at either 37°C to allow antibody internalization or at 4°C as a control (no internalization). An acid wash after 37°C/4°C incubation was used to remove PSCA 4,121 bound on the cell surface. Subsequent permeablization allowed detection of antibodies bound to internalized PSCA. After incubation with secondary detection antibodies, cells were analyzed using FACS or observed under a fluorescence microscope. Approximately 30% of H1-1.10 was internalized after incubation at 37°C for two hours (Figure 10).

Eksempel 12 Example 12

Antistoffmediert dreping Antibody-mediated killing

PSCA H1-1.10 MAb medierer dreping i PC-3/PSCA-celler når ko-inkubert med et konjugert sekundært antistoff. PC-3 celler konstruert til å uttrykker enten neomycin resistensgenet (neo) eller PSCA ble platet ut in triplo inn i 96-brønners vevkulturplater. Etter å ha tillatt cellene å feste seg natten over, ble medium fjernet og erstattet med friskt medium inneholdende de angitte konsentrasjonene av anti-PSCA MAb H1-1.10 eller H1-1.10 sammen med et 3 ganger overskudd av det indikerte saporin-konjugerte sekundære antistoffet (Advanced Targeting systems, San Diego, CA). Cellene ble inkubert i 4 dager og prosent viabilitet bestemt ved anvendelse av en MTT analyse (Promega Corp). PSCA-antistoffet H1-1.10 var spesifikt ettersom det ikke medierte dreping av celler som ikke uttrykker PSCA (Panel A). H1-1.10 medierte celledreping når inkubert sammen med et sekundært antistoff som gjenkjente den humane Fc-regionen men ikke med et sekundært antistoff som gjenkjente Fc-regionen av et geit antistoff (Figur 11 - Panel B). Disse resultatene indikerer at medikamenter eller cytotoksiske proteiner selektivt kan leveres til PSCA-uttrykkende celler ved anvendelse av en passende anti-PSCA MAb. PSCA H1-1.10 MAb mediates killing in PC-3/PSCA cells when co-incubated with a conjugated secondary antibody. PC-3 cells engineered to express either the neomycin resistance gene (neo) or PSCA were plated in triplicate into 96-well tissue culture plates. After allowing the cells to adhere overnight, medium was removed and replaced with fresh medium containing the indicated concentrations of anti-PSCA MAb H1-1.10 or H1-1.10 together with a 3-fold excess of the indicated saporin-conjugated secondary antibody ( Advanced Targeting systems, San Diego, CA). The cells were incubated for 4 days and percent viability determined using an MTT assay (Promega Corp). The PSCA antibody H1-1.10 was specific as it did not mediate killing of cells not expressing PSCA (Panel A). H1-1.10 mediated cell killing when incubated with a secondary antibody recognizing the human Fc region but not with a secondary antibody recognizing the Fc region of a goat antibody (Figure 11 - Panel B). These results indicate that drugs or cytotoxic proteins can be selectively delivered to PSCA-expressing cells using an appropriate anti-PSCA MAb.

I tillegg medierer PSCA H1-1.10 MAb dreping i LNCaP/PSCA-celler koinkubert med et konjugert sekundært antistoff. LNCap-celler konstruert til å uttrykke enten neomycin-resistensgenet (neo) eller PSCA ble platet in triplo ut i 96-brønners vevskulturplater. Etter å ha tillatt cellene å feste seg natten over, ble medium fjernet og erstattet med friskt medium inneholdende de angitte konsentrasjonene av anti-PSCA MAb H1-1.10 eller H1-1.10 sammen med et 3 ganger overskudd av anti-human eller anti-human saporin-konjugert sekundært antistoff (Advanced Targeting systems, San Diego, CA). Cellene ble inkubert i 4 dager og prosent viabilitet bestemt ved anvendelse av en MTT analyse (Promega Corp). PSCA-antistoffet H1-1.10 var spesifikt ettersom det ikke medierte dreping av LNCap-celler som ikke uttrykker PSCA (Figur 12). In addition, PSCA H1-1.10 MAb mediates killing in LNCaP/PSCA cells coincubated with a conjugated secondary antibody. LNCap cells engineered to express either the neomycin resistance gene (neo) or PSCA were plated in triplicate in 96-well tissue culture plates. After allowing cells to adhere overnight, medium was removed and replaced with fresh medium containing the indicated concentrations of anti-PSCA MAb H1-1.10 or H1-1.10 together with a 3-fold excess of anti-human or anti-human saporin -conjugated secondary antibody (Advanced Targeting systems, San Diego, CA). The cells were incubated for 4 days and percent viability determined using an MTT assay (Promega Corp). The PSCA antibody H1-1.10 was specific as it did not mediate killing of LNCap cells that do not express PSCA (Figure 12).

Eksempel 13 Example 13

Antistoff-mediert immun cytotoksisitet Antibody-mediated immune cytotoxicity

PSCA antistoffer ble evaluert for å bestemme deres evne til å mediere immunavhengig cytotoksisitet. . H1-1.10 (0–50 µg/ml) ble fortynnet med RHB-buffer (RPMI 1640, Gibco Life Technologies, 20 mM HEPES). B300.19-PSCA-uttrykkende celler ble vasket i RHB-buffer og resuspendert med en tetthet på 10<6 >celler/ml. I en typisk analyse ble 50 µl av PSCA-antistoff, 50 µl fortynnet kanin komplement-serum (Cedarlan, Ontario, Can) og 50 µl av en cellesuspensjon tilsatt sammen inn i en flatbunnet vevskultur 96-brønners plate. Blandingen ble inkubert i 2 timer. ved 37°C i en 5% CO2-inkubator for å lette komplementmediert cellelysis. PSCA antibodies were evaluated to determine their ability to mediate immune-dependent cytotoxicity. . H1-1.10 (0–50 µg/ml) was diluted with RHB buffer (RPMI 1640, Gibco Life Technologies, 20 mM HEPES). B300.19-PSCA-expressing cells were washed in RHB buffer and resuspended at a density of 10<6 >cells/ml. In a typical assay, 50 µl of PSCA antibody, 50 µl of diluted rabbit complement serum (Cedarlan, Ontario, Can) and 50 µl of a cell suspension were added together into a flat-bottomed tissue culture 96-well plate. The mixture was incubated for 2 hours. at 37°C in a 5% CO2 incubator to facilitate complement-mediated cell lysis.

50 µl av Alamar Blue (Biosource Intl. Camarillo, CA) ble tilsatt til hver brønn og inkubering fortsatte i ytterligere 4-5 timer ved 37°C. Fluorescensen i hver brønn ble lest ved anvendelse av et 96-brønners fluormeter med eksitasjon ved 530 nm og emisjon ved 590 nm. Resultatene viser at H1-1.10, en human Ig1, var i stand til å mediere komplementavhengig lysis av målceller (Figur 13) 50 µl of Alamar Blue (Biosource Intl. Camarillo, CA) was added to each well and incubation continued for an additional 4-5 hours at 37°C. The fluorescence in each well was read using a 96-well fluorometer with excitation at 530 nm and emission at 590 nm. The results show that H1-1.10, a human Ig1, was able to mediate complement-dependent lysis of target cells (Figure 13).

ADCC (Antistoff-Avhengig Cellulær Cytotoksisitet) er et immunmediert lytisk angrep på celler bundet med et antistoff målrettet mot et spesifikt celleoverflateantigen. Immunceller gjenkjenner Fc-delen av antistoffet gjennom binding til Fcγ-reseptorer på overflaten av leukocytter, monocytter og NK-celler hvilket utløser et lytisk angrep som resulterer i celledød. Generelt blir Panc0203-celler inkubert in vitro med <51>krom i 1 time. Etter vasking med friskt medium blir de merkede cellene inkubert med 2,5 μg/ml humane PSCA MAbs og nylig isolerte mononukleære celler fra perifert blod ved forskjellige effektor til målcelle-forhold (E:T -forhold). Etter 4 timer ved 37C blir cellene forsiktig sentrifugert og supernatanten inneholdende <51>Cr frigjort fra cellene blir tellet i en Beta-teller. ADCC (Antibody-Dependent Cellular Cytotoxicity) is an immune-mediated lytic attack on cells bound by an antibody targeting a specific cell surface antigen. Immune cells recognize the Fc part of the antibody through binding to Fcγ receptors on the surface of leukocytes, monocytes and NK cells, which triggers a lytic attack resulting in cell death. In general, Panc0203 cells are incubated in vitro with <51>chromium for 1 hour. After washing with fresh medium, the labeled cells are incubated with 2.5 μg/ml human PSCA MAbs and freshly isolated mononuclear cells from peripheral blood at different effector to target cell ratios (E:T ratios). After 4 hours at 37C, the cells are carefully centrifuged and the supernatant containing <51>Cr released from the cells is counted in a Beta counter.

Resultatene viser at mediert antistoffavhengig celledreping som øker når effektor til målcelle-forholdet øker. Spesifisiteten av forsøket blir bestemt ved å vise at en IgG1 kontroll-MAb og inkubering av målceller og effektorceller i fravær av antistoff ikke forårsaket celledreping. The results show that mediated antibody-dependent cell killing increases when the effector to target cell ratio increases. The specificity of the assay is determined by showing that an IgG1 control MAb and incubation of target and effector cells in the absence of antibody did not cause cell killing.

Eksempel 14 Example 14

Fremstilling av F(Ab’)2-fragmenter Preparation of F(Ab')2 fragments

Fremstilling av F(Ab’)2-fragmenter av MAbs er anvendelig for å undersøke virkningene av MAb-molekyler som beholder deres bivalente antigenbindingssete men mangler immun effektor Fc-domenet i in vitro og in vivo terapeutiske modeller. Fremgangsmåten som følger, 20 mg MAb H1-1.10 i 20 mM natriumacetatbuffer pH 4,5 blir inkubert med og uten immobilisert pepsin (Pierce. Rockford IL) i angitt antall ganger. Intakt MAb og kløyvede Fc-fragmenter fjernes ved protein A kromatografi. En SDS-PAGE Coomasie-merket gel av intakt ukløyvet ikke redusert MAb, ikke reduserte alikvoter av kløyvet materiale tatt ved de angitte tidspunktene og en redusert prøve av det endelige kløyvede F(ab’)2-produkt blir observert. Dette reagenset kan anvendes for å behandle dyr som har PSCA-uttrykkende tumorer. Antitumoraktiviteten observert med dette antistoffragmentet kan skjelne intrinsisk biologisk aktivitet fra aktivitet mediert av immunavhengige mekanismer. Preparation of F(Ab')2 fragments of MAbs is useful for investigating the effects of MAb molecules that retain their bivalent antigen binding site but lack the immune effector Fc domain in in vitro and in vivo therapeutic models. The procedure follows, 20 mg of MAb H1-1.10 in 20 mM sodium acetate buffer pH 4.5 is incubated with and without immobilized pepsin (Pierce. Rockford IL) for the indicated number of times. Intact MAb and cleaved Fc fragments are removed by protein A chromatography. An SDS-PAGE Coomasie-labeled gel of intact uncleaved non-reduced MAb, non-reduced aliquots of cleaved material taken at the indicated time points and a reduced sample of the final cleaved F(ab')2 product is observed. This reagent can be used to treat animals that have PSCA-expressing tumors. The antitumor activity observed with this antibody fragment can distinguish intrinsic biological activity from activity mediated by immune-dependent mechanisms.

Eksempel 15 Example 15

Ekspresjon av human antistoffer ved anvendelse av rekombinant DNA-metoder Expression of human antibodies using recombinant DNA methods

For å uttrykke anti-PSCA MAbs rekombinant i transfekterte celler, ble anti-PSCA variable tung og lett kjede-sekvenser klonet oppstrøms for de humane tung kjede IgG1 og lett kjede Igκ konstante regionene henholdsvis. De fullstendige anti-PSCA human tung kjede og lett kjede kassettene ble klonet nedstrøms for CMV promoteren/enhanceren i en kloningsvektor. Et polyadenyleringssete ble omfattet nedstrøms for den MAb kodende sekvensen. De rekombinante anti-PSCA MAbuttrykkende konstruksjonene ble transfektert inn i 293T, Cos og CHO-celler. H1-1.10-antistoffet utskilt fra rekombinante 293-T-celler blir evaluert for binding til celleoverflaten av PSCA og kan deretter sammenlignes med samme antistoff produsert fra det opprinnelige hybridomet. To express anti-PSCA MAbs recombinantly in transfected cells, anti-PSCA variable heavy and light chain sequences were cloned upstream of the human heavy chain IgG1 and light chain Igκ constant regions, respectively. The complete anti-PSCA human heavy chain and light chain cassettes were cloned downstream of the CMV promoter/enhancer in a cloning vector. A polyadenylation site was included downstream of the MAb coding sequence. The recombinant anti-PSCA MA expressing constructs were transfected into 293T, Cos and CHO cells. The H1-1.10 antibody secreted from recombinant 293-T cells is evaluated for binding to the cell surface of PSCA and can then be compared to the same antibody produced from the original hybridoma.

Eksempel 16 Example 16

HLA klasse I og klasse II bindingsforsøk HLA class I and class II binding assays

HLA klasse I og klasse II bindingsforsøk ved anvendelse av rensede HLA-molekyler blir utført i henhold til beskrevne protokoller (f.eks., PCT-publikasjoner WO 94/20127 og WO 94/03205; Sidney et al., Current Protocols in Immunology 18,3,1 (1998); Sidney, et al., J. Immunol.154:247 (1995); Sette, et al., Mol. HLA class I and class II binding assays using purified HLA molecules are performed according to described protocols (eg, PCT publications WO 94/20127 and WO 94/03205; Sidney et al., Current Protocols in Immunology 18 ,3,1 (1998); Sidney, et al., J. Immunol. 154:247 (1995); Sette, et al., Mol.

Immunol. 31:813 (1994)). I korthet blir rensede MHC-molekyler (5 til 500 nM) inkubert med forskjellige umerkede peptid-hemmere og 1-10 nM <125>I-radioaktivt merkede probe-peptider som beskrevet. Etter inkubering blir MHC-peptidkomplekser separert fra fritt peptid ved gelfiltrering og fraksjonen av peptid bundet blir bestemt. Typisk blir, i preliminære forsøk, hvert MHC-preparat titrert i nærvær av fastsatte mengder av radioaktivt merkede peptider for å bestemme konsentrasjonen av HLA-molekyler nødvendig for å binde 10-20% av den totale radioaktiviteten. Alle påfølgende hemning og direkte bindingsforsøk blir utført ved anvendelse av disse HLA-konsentrasjonene. Immunol. 31:813 (1994)). Briefly, purified MHC molecules (5 to 500 nM) are incubated with various unlabeled peptide inhibitors and 1-10 nM <125>I-radiolabeled probe peptides as described. After incubation, MHC-peptide complexes are separated from free peptide by gel filtration and the fraction of peptide bound is determined. Typically, in preliminary experiments, each MHC preparation is titrated in the presence of fixed amounts of radiolabeled peptides to determine the concentration of HLA molecules required to bind 10-20% of the total radioactivity. All subsequent inhibition and direct binding experiments are performed using these HLA concentrations.

Siden under disse betingelsene [label]<[HLA] og IC50≥[HLA], er de målte IC50 verdiene rimelige anslag av de riktige KD-verdiene. Peptid-inhibitorer blir typisk testet i konsentrasjoner i området fra 120 µg/ml til 1,2 ng/ml og blir testet i to til fire fullstendig uavhengige forsøk. For å tillate sammenligning av dataene oppnådd i forskjellige forsøk, blir et relativt bindingstall beregnet for hvert peptid ved i dividere IC50 for en positiv kontroll for hemning med IC50 for hvert testet peptid (typisk umerkede versjoner av det radioaktivt merkede probe-peptidet). For databaseformål og inter-eksperiment sammenligninger, blir relative bindingsverdier kompilert.. Disse verdiene kan deretter omregnes tilbake til IC50 nM-verdier ved å dividere IC50 nM for de positive kontrollene for hemning med den relative bindingen av peptidet av interesse. Denne metoden med data kompilering er nøyaktig og konsekvent for sammenligning av peptider som er testet på forskjellige dager eller med forskjellige lots av renset MHC. Since under these conditions [label]<[HLA] and IC50≥[HLA], the measured IC50 values are reasonable estimates of the correct KD values. Peptide inhibitors are typically tested at concentrations ranging from 120 µg/ml to 1.2 ng/ml and are tested in two to four completely independent experiments. To allow comparison of the data obtained in different experiments, a relative binding number is calculated for each peptide by dividing the IC50 of a positive control for inhibition by the IC50 of each tested peptide (typically unlabelled versions of the radiolabelled probe peptide). For database purposes and inter-experiment comparisons, relative binding values are compiled. These values can then be converted back to IC50 nM values by dividing the IC50 nM of the positive controls for inhibition by the relative binding of the peptide of interest. This method of data compilation is accurate and consistent for comparison of peptides tested on different days or with different lots of purified MHC.

Bindingsforsøk som beskrevet ovenfor kan anvendes for å analysere HLA supermotiv og/eller HLA motiv-bærende peptider (se Tabell IV). Binding experiments as described above can be used to analyze HLA supermotif and/or HLA motif-bearing peptides (see Table IV).

Eksempel 17 Example 17

Konstruksjon av “Minigen” multi-epitop DNA-plasmider Construction of “Minigene” multi-epitope DNA plasmids

Dette eksemplet beksriver konstruksjon av en minigen ekspresjonsplasmid. Minigen plasmider kan, selvfølgelig, inneholde forskjellige konfigurasjoner av B-celle, CTL og/eller HTL-epitoper eller epitop-analoger som beskrevet her. This example describes construction of a minigene expression plasmid. Minigene plasmids may, of course, contain different configurations of B cell, CTL and/or HTL epitopes or epitope analogs as described herein.

Et minigenekspresjonsplasmid omfatter typisk multiple CTL og HTL peptidepitoper. I foreliggende eksempel blir HLA-A2, -A3, -B7 supermotiv-bærende peptid-epitoper og HLA-A1 og -A24 motiv-bærende peptidepitoper anvendt sammen med DR supermotiv-bærende epitoper og/eller DR3-epitoper. HLA klasse I-supermotiv eller motiv-bærende peptidepitop avledet PSCA, blir valgt ut slik at multiple supermotiver/motiver er representert for å sikre bred populasjons dekning. Tilsvarende blir HLA klasse II-epitoper valgt ut fra PSCA for å gi bred populasjons dekning, dvs. både HLA DR-1-4-7 supermotiv-bærende epitoper og HLA DR-3 motiv-bærende epitoper blir valgt for inkludering i minigenkonstruksjonen. De valgte CTL og HTL-epitopene blir deretter innført i et minigen for ekspresjon i en ekspresjonsvektor. A minigene expression plasmid typically comprises multiple CTL and HTL peptide epitopes. In the present example, HLA-A2, -A3, -B7 supermotif-bearing peptide epitopes and HLA-A1 and -A24 motif-bearing peptide epitopes are used together with DR supermotif-bearing epitopes and/or DR3 epitopes. HLA class I supermotif or motif-bearing peptide epitope derived PSCA, is selected so that multiple supermotifs/motifs are represented to ensure broad population coverage. Similarly, HLA class II epitopes are selected from PSCA to provide broad population coverage, i.e. both HLA DR-1-4-7 supermotif-bearing epitopes and HLA DR-3 motif-bearing epitopes are selected for inclusion in the minigene construct. The selected CTL and HTL epitopes are then inserted into a minigene for expression in an expression vector.

En slik konstruksjon kan i tillegg omfatte sekvenser som styrer HTL-epitopene til endoplasmatisk reticulum. For eksempel kan Ii-proteinet fusjoneres til én eller flere HTL-epitoper som beskrevet på området, hvor CLIP-sekvensen av Ii-proteinet blir fjernet og erstattet med en HLA klasse II-epitopsekvens slik at HLA klasse II-epitopen blir styrt til endoplasmatisk reticulum, hvor epitopen binder til et HLA klasse II-molekyl. Such a construction can additionally include sequences that direct the HTL epitopes to the endoplasmic reticulum. For example, the Ii protein can be fused to one or more HTL epitopes as described in the site, where the CLIP sequence of the Ii protein is removed and replaced with an HLA class II epitope sequence so that the HLA class II epitope is directed to the endoplasmic reticulum , where the epitope binds to an HLA class II molecule.

Dette eksemplet illustrerer metodene som skal anvendes for konstruksjon av et minigen-bærende ekspresjonsplasmid. Andre ekspresjonsvektorer som kan anvendes for minigen-blandinger er tilgjengelig og kjent for fagfolk på området. This example illustrates the methods to be used for the construction of a minigene-carrying expression plasmid. Other expression vectors that can be used for minigene mixtures are available and known to those skilled in the art.

Minigen DNA-plasmidet ifølge dette eksemplet inneholder en konsensus Kozak-sekvens og en konsensus murin kappa Ig-lett kjede-signalsekvens fulgt av CTL og/eller HTL-epitoper selektert i henhold til prinsipper beskrevet her. The minigene DNA plasmid of this example contains a consensus Kozak sequence and a consensus murine kappa Ig light chain signal sequence followed by CTL and/or HTL epitopes selected according to principles described herein.

Sekvensen koder for en åpen leseramme fusjonert til Myc og His antistoff epitopmerket kodet for av pcDNA 3.1 Myc-His-vektoren. The sequence encodes an open reading frame fused to the Myc and His antibody epitope tag encoded by the pcDNA 3.1 Myc-His vector.

Overlappende oligonukleotider som for eksempel kan utgjøre gjennomsnittlig ca.70 nukleotider i lengde med 15 nukleotider overlapping, blir syntetisert og HPLC-renset. Oligonukleotidene koder for de utvalgte peptidepitopene så vel som passende linker-nukleotider, Kozak-sekvens og signalsekvens. Det endelige multiepitop minigenet blir satt sammen ved å forlenge de overlappende oligonukleotidene i tre sett av reaksjoner ved anvendelse av PCR. En Perkin/Elmer 9600 PCR maskin blir anvendt og totalt 30 sykluser blir utført ved anvendelse av de følgende betingelsene: 95°C i 15 sek, hybridiseringstemperatur (5° under den laveste beregnede Tm for hvert primerpar) i 30 sek og 72°C i 1 min. Overlapping oligonucleotides, which can, for example, average approximately 70 nucleotides in length with 15 nucleotides of overlap, are synthesized and purified by HPLC. The oligonucleotides encode the selected peptide epitopes as well as appropriate linker nucleotides, Kozak sequence and signal sequence. The final multiepitope minigene is assembled by extending the overlapping oligonucleotides in three sets of reactions using PCR. A Perkin/Elmer 9600 PCR machine is used and a total of 30 cycles are performed using the following conditions: 95°C for 15 sec, hybridization temperature (5° below the lowest calculated Tm for each primer pair) for 30 sec and 72°C for 1 min.

For eksempel blir et minigen fremstilt som følger. For en første PCR-reaksjon blir 5 µg av hver av to oligonukleotider hybridisert og forlenget: I et eksempel ved anvendelse av åtte oligonukleotider, dvs., fire par av primere, blir oligonukleotidene 1+2, 3+4, 5+6 og 7+8 samlet i 100 µl reaksjoner inneholdende Pfu polymerase buffer (1x= 10 mM KCL, 10 mM (NH4)2SO4, 20 mM Tris-klorid, pH 8,75, 2 mM MgSO4, 0,1% Triton X-100, 100 µg/ml BSA), 0,25 mM hver dNTP og 2,5 U Pfu polymerase. Fullengde dimer-produktene blir gel-renset og to reaksjoner inneholdende produktet av 1+2 og 3+4 og produktet av 5+6 og 7+8 blir blandet, hybridisert og forlenget i 10 sykluser. Halvparten av de to reaksjonene blir deretter blandet og 5 sykluser med hybridisering og utvidelse utført før flankerende primere blir tilsatt for å amplifisere fullengde-produktet. Fullengde-produktet blir gel-renset og klonet inn i pCR-blunt (Invitrogen) og individuelle kloner blir screenet ved sekvensering. For example, a minigene is produced as follows. For a first PCR reaction, 5 µg of each of two oligonucleotides are hybridized and extended: In an example using eight oligonucleotides, i.e., four pairs of primers, the oligonucleotides 1+2, 3+4, 5+6 and 7 +8 collected in 100 µl reactions containing Pfu polymerase buffer (1x= 10 mM KCL, 10 mM (NH4)2SO4, 20 mM Tris chloride, pH 8.75, 2 mM MgSO4, 0.1% Triton X-100, 100 µg/ml BSA), 0.25 mM each dNTP and 2.5 U Pfu polymerase. The full-length dimer products are gel-purified and two reactions containing the product of 1+2 and 3+4 and the product of 5+6 and 7+8 are mixed, hybridized and extended for 10 cycles. Half of the two reactions are then mixed and 5 cycles of hybridization and extension performed before flanking primers are added to amplify the full-length product. The full-length product is gel-purified and cloned into pCR-blunt (Invitrogen) and individual clones are screened by sequencing.

Eksempel 18 Example 18

Plasmidkonstruksjon og i hvilken grad den induserer immunogenisitet. Plasmid construction and the extent to which it induces immunogenicity.

Graden i hvilken en plasmidkonstruksjon, for eksempel et plasmid konstruert i henhold til der foregående eksemplet, er i stand til å indusere immunogenisitet blir bekreftet in vitro ved å bestemme epitop-presentasjon ved APC etter transduksjon eller transfeksjon av APC med en epitop-uttrykkende nukleinsyrekonstruksjon. Et slikt studie bestemmer “antigenisitet” og tillater anvendelse av human APC. Analysen bestemmer evnen av epitopen til å bli presentert ved APC i en sammenheng som er gjenkjent av en T-celle ved å kvantifisere tettheten av epitop-HLA klasse I-komplekser på celleoverflaten. The degree to which a plasmid construct, for example a plasmid constructed according to the preceding example, is capable of inducing immunogenicity is confirmed in vitro by determining epitope presentation by APC after transduction or transfection of APC with an epitope-expressing nucleic acid construct. Such a study determines "antigenicity" and allows the use of human APC. The assay determines the ability of the epitope to be presented by APC in a context recognized by a T cell by quantifying the density of epitope-HLA class I complexes on the cell surface.

Kvantifisering kan utføres ved direkte måling av mengden av peptid eluert fra APC (se f.eks., Sijts et al., J. Immunol.156:683-692, 1996; Demotz et al., Nature 342:682-684, 1989); eller antall peptid-HLA klasse I-komplekser kan beregnes ved å måle mengden av lysis eller lymfokin frigjøring indusert ved syke eller transfekterte målceller og deretter bestemme konsentrasjonen av peptid nødvendig for å oppnå ekvivalente nivåer av lysis eller lymfokin frigjøring (se f.eks., Kageyama et al., J. Immunol.154:567-576, 1995). Quantification can be performed by direct measurement of the amount of peptide eluted from the APC (see, e.g., Sijts et al., J. Immunol. 156:683-692, 1996; Demotz et al., Nature 342:682-684, 1989 ); or the number of peptide-HLA class I complexes can be calculated by measuring the amount of lysis or lymphokine release induced by diseased or transfected target cells and then determining the concentration of peptide necessary to achieve equivalent levels of lysis or lymphokine release (see, e.g., Kageyama et al., J. Immunol. 154:567-576, 1995).

Alternativt blir immunogenisitet bekreftet gjennom in vivo injeksjoner inn i mus og påfølgende in vitro bedømmelse av CTL og HTL-aktivitet, som blir analysert ved anvendelse av cytotoksisitet og proliferasjonsforsøk, henholdsvis, som detaljert beskrevet f.eks., i Alexander et al., Immunity 1:751-761, 1994. Alternatively, immunogenicity is confirmed through in vivo injections into mice and subsequent in vitro assessment of CTL and HTL activity, which is assayed using cytotoxicity and proliferation assays, respectively, as detailed, e.g., in Alexander et al., Immunity 1:751-761, 1994.

For eksempel for å bekrefte kapasiteten av en DNA minigenkonstruksjon inneholdende minst ett HLA-A2 supermotiv-peptid til å indusere CTL’er in vivo, blir HLA-A2,1/K<b >transgene mus, for eksempel immunisert intramuskulært med 100 µg nakent cDNA. Som en metode for sammenligning av nivået av CTL’er indusert ved cDNA immunisering, blir en kontrollgruppe med dyr også immunisert med en reell peptidblanding som omfatter multiple epitoper syntetisert som et enkelt polypeptid som de ville være kodet for av minigenet. For example, to confirm the capacity of a DNA minigene construct containing at least one HLA-A2 supermotif peptide to induce CTLs in vivo, HLA-A2,1/ K<b >transgenic mice, for example, are immunized intramuscularly with 100 µg naked cDNA. As a method for comparing the level of CTLs induced by cDNA immunization, a control group of animals is also immunized with a real peptide mixture comprising multiple epitopes synthesized as a single polypeptide as they would be coded for by the minigene.

Splenocytter fra immuniserte dyr blir stimulert to ganger med hver av de respektive blandingene (peptidepitoper kodet for i minigenet eller polyepitoppeptidet), deretter undersøkt for peptid-spesifikk cytotoksisk aktivitet i et <51>Crfrigjøring forsøk. Resultatene indikerer størrelsen av CTL-responsen rettet mot den A2-begrensede epitopen, hvilket følgelig indikerer in vivo-immunogenisiteten av minigen-vaksinen og polyepitop-vaksinen. Splenocytes from immunized animals are stimulated twice with each of the respective mixtures (peptide epitopes encoded for in the minigene or the polyepitope peptide), then examined for peptide-specific cytotoxic activity in a <51>Cr release assay. The results indicate the magnitude of the CTL response directed against the A2-restricted epitope, thus indicating the in vivo immunogenicity of the minigene vaccine and the polyepitope vaccine.

Det er derfor funnet at minigenet fremkaller immunresponser rettet mot HLA-A2 supermotiv peptid-epitopene i likhet med polyepitop-peptid vaksinen. En lignende analyse er også utført ved anvendelse av andre HLA-A3 og HLA-B7 transgene mus-modeller for å bedømme CTL-induksjon ved HLA-A3 og HLA-B7 motiv eller supermotiv-epitoper, hvorved det også er funnet at minigenet fremkaller passende immunresponser rettet mot de gitte epitopene. It has therefore been found that the minigene elicits immune responses directed against the HLA-A2 supermotive peptide epitopes in the same way as the polyepitope peptide vaccine. A similar analysis has also been performed using other HLA-A3 and HLA-B7 transgenic mouse models to assess CTL induction at HLA-A3 and HLA-B7 motif or supermotif epitopes, whereby the minigene has also been found to elicit appropriate immune responses directed against the given epitopes.

For å bekrefte kapasiteten av et klasse II epitop-kodende minigen til å indusere HTL’er in vivo, blir DR transgene mus, eller for de epitopene som kryssreagerer med det passende mus MHC-molekylet, I-A<b>-begrensete mus, for eksempel, immunisert intramuskulært med 100 µg plasmid-DNA. Som en metode for sammenligning av nivået av HTL’er indusert ved DNA-immunisering, blir en gruppe kontrolldyr også immunisert med en reell peptidblanding emulgert i complete Freund’s adjuvans. CD4+ T-celler, dvs. HTL’er, blir renset fra splenocytter fra immuniserte dyr og stimulert med hver av de respektive blandingene (peptider kodet for i minigenet). HTL-responsen blir målt ved anvendelse av et <3>H-thymidin-inkorporering proliferasjonsforsøk, (se f.eks., Alexander et al. Immunity 1:751-761, 1994). Resultatene indikerer størrelsen av HTL-responsen, hvilket følgelig demonstrerer in vivo -mmunogenisiteten av minigenet. To confirm the capacity of a class II epitope-encoding minigene to induce HTLs in vivo, DR transgenic mice, or for those epitopes that cross-react with the appropriate mouse MHC molecule, I- A<b>restricted mice, e.g. , immunized intramuscularly with 100 µg of plasmid DNA. As a method for comparing the level of HTLs induced by DNA immunization, a group of control animals is also immunized with a real peptide mixture emulsified in complete Freund's adjuvant. CD4+ T cells, i.e. HTLs, are purified from splenocytes of immunized animals and stimulated with each of the respective mixtures (peptides encoded in the minigene). The HTL response is measured using a <3>H-thymidine incorporation proliferation assay, (see, e.g., Alexander et al. Immunity 1:751-761, 1994). The results indicate the magnitude of the HTL response, thus demonstrating the in vivo immunogenicity of the minigene.

DNA minigener, konstruert som beskrevet i det foregående eksemplet, kan også bekreftes som en vaksine i kombinasjon med et boostrings middel ved anvendelse av en ”prime boost” protokoll. Booster-midlet kan bestå av rekombinant protein (f.eks., Barnett et al., Aids Res. og Human Retroviruses 14, Supplement 3:S299-S309, 1998) eller rekombinant vaccinia, for eksempel som uttrykker et minigen eller DNA som koder for det fullstendige proteinet av interesse (se f.eks., Hanke et al., Vaccine 16:439-445, 1998; Sedegah et al., Proc. Natl. Acad. Sci USA 95:7648-53, 1998; Hanke og McMichael, Immunol. Letters 66:177-181, 1999; og Robinson et al., Nature Med. 5:526-34, 1999). DNA minigenes, constructed as described in the previous example, can also be confirmed as a vaccine in combination with a boosting agent using a "prime boost" protocol. The booster agent may consist of recombinant protein (eg, Barnett et al., Aids Res. and Human Retroviruses 14, Supplement 3:S299-S309, 1998) or recombinant vaccinia, for example, expressing a minigene or DNA encoding for the complete protein of interest (see, e.g., Hanke et al., Vaccine 16:439-445, 1998; Sedegah et al., Proc. Natl. Acad. Sci USA 95:7648-53, 1998; Hanke et al. McMichael, Immunol. Letters 66:177-181, 1999; and Robinson et al., Nature Med. 5:526-34, 1999).

For eksempel blir effektiviteten av DNA minigenet anvendt i en prime boostprotokoll initielt evaluert i transgene mus. I dette eksemplet blir A2,1/K<b >transgene mus immunisert IM med 100 µg av et DNA-minigen som koder for de immunogene peptidene omfattende minst ett HLA-A2 supermotiv-bærende peptid. Etter en inkuberingsperiode (i området fra 3-9 uker), blir musen boostret IP med 10<7 >pfu/mus av en rekombinant vaccinia virus som uttrykker samme sekvens som kodet for av DNA minigenet. Kontrollmus blir immunisert med 100 µg DNA eller rekombinant vaccinia uten minigensekvensen, eller med DNA som koder for minigenet, men uten vaccinia-boosten. Etter en ytterligere inkuberingsperiode på to uker, blir splenocytter fra musen umiddelbart undersøkt for peptid-spesifikk aktivitet i en ELISPOT-analyse. I tillegg blir splenocytter stimulert in vitro med de A2-begrensede peptid-epitopene kodet for i minigenet og rekombinant vaccinia, deretter analysert for peptid-spesifikk aktivitet i en alfa, beta og/eller gamma IFN ELISA. For example, the effectiveness of the DNA minigene used in a prime boost protocol is initially evaluated in transgenic mice. In this example, A2.1/K<b>transgenic mice are immunized IM with 100 µg of a DNA minigene encoding the immunogenic peptides comprising at least one HLA-A2 supermotif-bearing peptide. After an incubation period (ranging from 3-9 weeks), the mouse is boosted IP with 10<7 >pfu/mouse of a recombinant vaccinia virus expressing the same sequence as encoded by the DNA minigene. Control mice are immunized with 100 µg of DNA or recombinant vaccinia without the minigene sequence, or with DNA encoding the minigene but without the vaccinia boost. After a further incubation period of two weeks, splenocytes from the mouse are immediately examined for peptide-specific activity in an ELISPOT assay. In addition, splenocytes are stimulated in vitro with the A2-restricted peptide epitopes encoded in the minigene and recombinant vaccinia, then analyzed for peptide-specific activity in an alpha, beta and/or gamma IFN ELISA.

Det er funnet at minigenet anvendt i en prime-boost protokoll fremkaller større immunresponser mot HLA-A2 supermotiv-peptidene enn med DNA alene. En slik analyse kan også utføres ved anvendelse av HLA-A11 eller HLA-B7 transgene mus-modeller for å bedømme CTL-induksjon ved HLA-A3 eller HLA-B7 motiv eller supermotiv-epitoper. Anvendelse av prime boost-protokoller for mennesker er beskrevet nedenfor i eksemplet betegnet “Induksjon av CTL-responser ved anvendelse av en prime boost-protokoll.” It has been found that the minigene used in a prime-boost protocol elicits greater immune responses against the HLA-A2 supermotif peptides than with DNA alone. Such analysis can also be performed using HLA-A11 or HLA-B7 transgenic mouse models to assess CTL induction at HLA-A3 or HLA-B7 motif or supermotif epitopes. Application of prime boost protocols to humans is described below in the example entitled “Induction of CTL Responses Using a Prime Boost Protocol.”

Eksempel 19 Example 19

Polyepitop-vaksineblandinger fra multiple antigener Polyepitope vaccine mixtures from multiple antigens

PCSA-peptidepitopene ifølge foreliggende oppfinnelse blir anvendt sammen med epitoper fra andre mål tumor-assosierte antigener, for å fremstille en vaksineblanding som er anvendelig for forebygging eller behandling av kreft som uttrykker PSCA og slike andre antigener. For eksempel kan en vaksineblanding gis som et enkelt polypeptid som omfatter multiple epitoper fra PSCA så vel som tumor-assosierte antigener som ofte uttrykkes med en mål-kreft assosiert med PSCA-ekspresjon eller kan administreres som en blanding omfattende en cocktail av én eller flere atskilte epitoper. Alternativt kan vaksinen administreres som en minigenkonstruksjon eller som dendrittiske celler som har blitt lastet med peptidepitopene in vitro. The PCSA peptide epitopes of the present invention are used together with epitopes from other target tumor-associated antigens, to prepare a vaccine composition useful for the prevention or treatment of cancers expressing PSCA and such other antigens. For example, a vaccine composition may be administered as a single polypeptide comprising multiple epitopes from PSCA as well as tumor-associated antigens commonly expressed by a target cancer associated with PSCA expression or may be administered as a mixture comprising a cocktail of one or more separate epitopes. Alternatively, the vaccine can be administered as a minigene construct or as dendritic cells that have been loaded with the peptide epitopes in vitro.

Eksempel 20 Example 20

Anvendelse av peptider for å bedømme en immunrespons Application of peptides to assess an immune response

Peptider ifølge oppfinnelsen kan anvendes for å analysere en immunrespons for tilstedeværelsen av spesifikke antistoffer, CTL eller HTL rettet mot PSCA. En slik analyse kan utføres på en måte beskrevet av Ogg et al., Science 279:2103-2106, 1998. I dette eksemplet blir peptider i henhold til oppfinnelsen anvendt som et reagens for diagnostiske eller prognostiske formål, ikke som et immunogen. Peptides according to the invention can be used to analyze an immune response for the presence of specific antibodies, CTL or HTL directed against PSCA. Such an analysis can be performed in a manner described by Ogg et al., Science 279:2103-2106, 1998. In this example, peptides according to the invention are used as a reagent for diagnostic or prognostic purposes, not as an immunogen.

I dette eksemplet blir høyst sensitive human leukocytt antigen tetramere komplekser (“tetramerer”) anvendt som en tvertsnittsanalyse av, for eksempel, PSCA HLA-A*0201-spesifikke CTL frekvenser fra HLA A*0201-positive individer ved forskjellige stadier av sykdom eller etter immunisering omfattende et PCSA-peptid inneholdende et A*0201-motiv. Tetramere komplekser blir syntetisert som beskrevet (Musey et al., N. Engl. J. Med.337:1267, 1997). I korthet blir renset HLA tung kjede (A*0201 i dette eksemplet) og β2-mikroglobulin syntetisert ved hjelp av et prokaryot ekspresjonssystem. Den tunge kjeden blir modifisert ved delesjon av transmembran-cytosol halen og COOH-terminal tilføyelse av en sekvens inneholdende et BirA enzymatisk biotinyleringssete. Den tunge kjeden, β2-mikroglobulinet og peptidet blir refoldet ved fortynning. Det 45-kD refoldete produktet blir isolert ved fast protein væskekromatografi og deretter biotinylert ved BirA i nærvær av biotin (Sigma, St. Louis, Missouri), adenosin 5’ trifosfat og magnesium. Streptavidin-phycoerythrin-konjugat blir tilsatt i et 1:4 molart forhold og det tetramere produktet blir konsentrert til 1 mg/ml. Det resulterende produktet blir referert til som tetramer-phycoerythrin. In this example, highly sensitive human leukocyte antigen tetrameric complexes (“tetramers”) are used as a cross-sectional analysis of, for example, PSCA HLA-A*0201-specific CTL frequencies from HLA A*0201-positive individuals at different stages of disease or after immunization comprising a PCSA peptide containing an A*0201 motif. Tetrameric complexes are synthesized as described (Musey et al., N. Engl. J. Med. 337:1267, 1997). Briefly, purified HLA heavy chain (A*0201 in this example) and β2-microglobulin are synthesized using a prokaryotic expression system. The heavy chain is modified by deletion of the transmembrane-cytosolic tail and COOH-terminal addition of a sequence containing a BirA enzymatic biotinylation site. The heavy chain, β2-microglobulin and peptide are refolded upon dilution. The 45-kD refolded product is isolated by solid protein liquid chromatography and then biotinylated by BirA in the presence of biotin (Sigma, St. Louis, Missouri), adenosine 5' triphosphate, and magnesium. Streptavidin-phycoerythrin conjugate is added in a 1:4 molar ratio and the tetrameric product is concentrated to 1 mg/ml. The resulting product is referred to as tetrameric phycoerythrin.

For analyse av pasient-blodprøver, blir omtrent én million PBMC’er sentrifugert ved 300 g i 5 minutter og resuspendert i 50 µl kald fosfatbufret saltoppløsning. Trefarge analyse blir utført med tetramer-phycoerythrin, sammen med anti-CD8-trefarge og anti-CD38. PBMC’ene blir inkubert med tetramer og antistoffer på is i 30 til 60 min og deretter vasket to ganger før formaldehydfiksering. Gates blir søkt å inneholde >99,98% av kontrollprøver. Kontroller for tetramerene omfatter både A*0201-negative individer og A*0201-positive ikkesyke donorer. Prosentdelen av celler merket med tetrameren blir deretter bestemt ved strømningscytometri. Resultatene indikerer antall celler i PBMC-prøven som inneholder epitop-begrensede CTL’er, hvilket derved lett indikerer størrelsen av immunrespons mot PSCA-epitopen og følgelig status for eksponering for PSCA eller eksponering for en vaksine som fremkaller en beskyttende eller terapeutisk respons. For analysis of patient blood samples, approximately one million PBMCs are centrifuged at 300 g for 5 min and resuspended in 50 µl of cold phosphate-buffered saline. Three-color analysis is performed with tetramer-phycoerythrin, together with anti-CD8 three-color and anti-CD38. The PBMCs are incubated with tetramers and antibodies on ice for 30 to 60 min and then washed twice before formaldehyde fixation. Gates are sought to contain >99.98% of control samples. Controls for the tetramers include both A*0201-negative individuals and A*0201-positive non-diseased donors. The percentage of cells labeled with the tetramer is then determined by flow cytometry. The results indicate the number of cells in the PBMC sample that contain epitope-restricted CTLs, thereby easily indicating the magnitude of immune response to the PSCA epitope and consequently the status of exposure to PSCA or exposure to a vaccine that elicits a protective or therapeutic response.

Eksempel 21 Example 21

Induksjon av immunresponser ved anvendelse av en prime boost-protokoll Induction of immune responses using a prime boost protocol

En prime boost-protokoll, i de underliggende prinsipper lik den anvendt for å bekrefte effektiviteten av en DNA-vaksine i transgene mus, slik som beskrevet ovenfor i eksemplet betegnet “Plasmidkonstruksjonen og i hvilken grad den induserer immunogenisitet,” kan også anvendes for administrering av vaksinen til mennesker. Et slikt vaksineregime kan omfatte en innledende administrering av, for eksempel nakent DNA fulgt av en booster ved anvendelse av rekombinant virus som koder for vaksinen eller rekombinant protein/polypeptid eller en peptidblanding administrert i en adjuvans. A prime boost protocol, in underlying principles similar to that used to confirm the efficacy of a DNA vaccine in transgenic mice, as described above in the example labeled "The plasmid construct and the extent to which it induces immunogenicity," can also be used for the administration of the vaccine for humans. Such a vaccine regimen may comprise an initial administration of, for example, naked DNA followed by a booster using recombinant virus encoding the vaccine or recombinant protein/polypeptide or a peptide mixture administered in an adjuvant.

For eksempel kan den innledende immuniseringen utføres ved anvendelse av en ekspresjonsvektor, slik som den konstruert i eksemplet betegnet “Konstruksjon av “Minigen” multi-epitop DNA-plasmider” i form av naken nukleinsyre administrert IM (eller SC eller ID) i en mengde på 0,5-5 mg ved multiple seter. Nukleinsyren (0,1 til 1000 µg) kan også administreres ved anvendelse av en genpistol. Etter en inkuberingsperiode på 3-4 uker, blir en boosterdose deretter administrert. Boosteren kan være rekombinant fowlpox virus administrert i en dose på 5-10<7 >til 5x10<9 >pfu. Et alternativt rekombinant virus, slik som en MVA, canarypox, adenovirus eller adeno-assosiert virus, kan også anvendes som booster eller polyepitop-proteinet eller en blanding av peptidene kan administreres. For evaluering av vaksineeffektivitet, blir pasient-blodprøver oppnådd før immunisering så vel som ved intervaller etter administrering av den innledende vaksinen og boosterdoser av vaksinen. Mononukleære celler fra perifert blod blir isolert fra friskt heparinisert blod ved Ficoll-Hypaque tetthetsgradient sentrifugering, alikvotert i frysemedia og lagret frosset. Prøver blir undersøkt for CTL og HTL aktivitet. For example, the initial immunization can be carried out using an expression vector, such as that constructed in the example entitled "Construction of "Minigene" multi-epitope DNA plasmids" in the form of naked nucleic acid administered IM (or SC or ID) in an amount of 0.5-5 mg at multiple sites. The nucleic acid (0.1 to 1000 µg) can also be administered using a gene gun. After an incubation period of 3-4 weeks, a booster dose is then administered. The booster can be recombinant fowlpox virus administered at a dose of 5-10<7 > to 5x10<9 >pfu. An alternative recombinant virus, such as an MVA, canarypox, adenovirus or adeno-associated virus, can also be used as a booster or the polyepitope protein or a mixture of the peptides can be administered. For evaluation of vaccine efficacy, patient blood samples are obtained before immunization as well as at intervals after administration of the initial vaccine and booster doses of the vaccine. Peripheral blood mononuclear cells are isolated from fresh heparinized blood by Ficoll-Hypaque density gradient centrifugation, aliquoted into freezing media and stored frozen. Samples are examined for CTL and HTL activity.

Analyse av resultatene indikerer at en størrelse av responsen tilstrekkelig til å oppnå en terapeutisk eller beskyttende immunitet mot PSCA blir frembrakt. Analysis of the results indicates that a magnitude of response sufficient to achieve a therapeutic or protective immunity against PSCA is produced.

Eksempel 22 Example 22

Komplementære polynukleotider Complementary polynucleotides

Sekvenser komplementære til de PSCA-kodende sekvensene (Figur 1 eller Figur 3) eller hvilke som helst deler derav, blir anvendt for å detektere, redusere eller hemme ekspresjon av naturlig forekommende PSCA. Selv om anvendelse av oligonukleotider omfattende fra ca.15 til 30 basepar er beskrevet, blir hovedsakelig samme fremgangsmåte anvendt med mindre (9-mer eller 10-mer) eller med større (40-90) sekvens-fragmenter. Passende oligonukleotider blir utformet ved anvendelse av, f.eks., OLIGO 4,06 programvare (National Biosciences) og den kodende sekvensen av PSCA. For å hemme transkripsjon, blir et komplementært oligonukleotid utformet fra den mest unike 5'-sekvensen og anvendt for å forhindre promoterbinding til den kodende sekvensen. For å hemme translasjon blir et komplementært oligonukleotid utformet for å forhindre ribosombinding til et PSCA-kodende transkript. Sequences complementary to the PSCA coding sequences (Figure 1 or Figure 3) or any part thereof, are used to detect, reduce or inhibit expression of naturally occurring PSCA. Although the use of oligonucleotides comprising from approximately 15 to 30 base pairs has been described, essentially the same method is used with smaller (9-mer or 10-mer) or with larger (40-90) sequence fragments. Appropriate oligonucleotides are designed using, e.g., OLIGO 4.06 software (National Biosciences) and the coding sequence of PSCA. To inhibit transcription, a complementary oligonucleotide is designed from the most unique 5' sequence and used to prevent promoter binding to the coding sequence. To inhibit translation, a complementary oligonucleotide is designed to prevent ribosome binding to a PSCA-encoding transcript.

Eksempel 23 Example 23

Rensing av naturlig forekommende eller rekombinant PSCA ved anvendelse av PSCA-spesifikke antistoffer Purification of naturally occurring or recombinant PSCA using PSCA-specific antibodies

Naturlig forekommende eller rekombinant PSCA blir hovedsakelig renset ved immunaffinitetskromatografi ved anvendelse av antistoffer spesifikke for PSCA. En immunaffinitetskolonne blir konstruert ved å koble anti-PSCA antistoff kovalent til en aktivert kromatografisk resin, slik som CNBr-aktivert SEPHAROSE (Amersham Pharmacia Biotech). Etter koblingen blir resinen blokkert og vasket i henhold til produsentens instruksjoner. Naturally occurring or recombinant PSCA is mainly purified by immunoaffinity chromatography using antibodies specific for PSCA. An immunoaffinity column is constructed by covalently coupling anti-PSCA antibody to an activated chromatographic resin, such as CNBr-activated SEPHAROSE (Amersham Pharmacia Biotech). After coupling, the resin is blocked and washed according to the manufacturer's instructions.

Media inneholdende PSCA blir ført over immunaffinitetskolonnen og kolonnen blir vasket under betingelser som tillater preferensiell absorbans av PSCA (f.eks., buffere med høy ionestyrke i nærvær av detergent). Kolonnen blir eluert under betingelser som bryter antistoff/PSCA-binding (f.eks., en buffer med pH 2 til pH 3 eller en høy konsentrasjon av et chaotrope, slik som urea eller tiocyanation) og GCR.P blir oppsamlet. Media containing PSCA is passed over the immunoaffinity column and the column is washed under conditions that allow preferential absorbance of PSCA (eg, high ionic strength buffers in the presence of detergent). The column is eluted under conditions that break antibody/PSCA binding (eg, a buffer of pH 2 to pH 3 or a high concentration of a chaotrope, such as urea or thiocyanation) and the GCR.P is collected.

Eksempel 24 Example 24

Identifikasjon av molekyler som interagerer med PSCA Identification of molecules that interact with PSCA

PSCA eller biologisk aktive fragmenter derav, blir merket med 1211 Bolton-Hunter reagens. (se f.eks., Bolton et al. (1973) Biochem. J.133:529.) Kandidatmolekyler tidligere fordelt i brønnene i en multi-brønners plate blir inkubert med det merkede PSCA, vasket og enhver brønn med merket PSCA-kompleks blir analysert. Data oppnådd ved anvendelse av forskjellige konsentrasjoner av PSCA blir anvendt for å beregne verdier for mengde, affinitet og assosiering av PSCA med kandidat-molekylene. PSCA or biologically active fragments thereof are labeled with 1211 Bolton-Hunter reagent. (see, e.g., Bolton et al. (1973) Biochem. J.133:529.) Candidate molecules previously distributed in the wells of a multi-well plate are incubated with the labeled PSCA, washed and any well with the labeled PSCA complex is analyzed. Data obtained using different concentrations of PSCA are used to calculate values for amount, affinity and association of PSCA with the candidate molecules.

Eksempel 25 Example 25

In vivo-analyse for PSCA tumorvekst-fremming In vivo assay for PSCA tumor growth promotion

Effekten av PSCA-proteinet på tumorcellevekst blir evaluert in vivo ved å bedømme tumorutvikling og vekst av celler som uttrykker eller som mangler PSCA. For eksempel blir SCID-mus injisert subkutant i hver flanke med 1 x 10<6 >av enten 3T3 eller prostatakreftcellelinjer (f.eks. PC3 celler) inneholdende tkNeo tom vektor eller PSCA. Minst to strategier kan anvendes: (1) Konstitutiv PSCA ekspresjon under regulering av en promoter slik som en konstitutiv promoter oppnådd fra genomene av virus slik som polyoma virus, fowlpox virus (UK 2,211,504 publisert 5 Juli 1989), adenovirus (slik som Adenovirus 2), bovint papilloma virus, fugle-sarkom virus, cytomegalovirus, et retrovirus, hepatitt-B virus og Simian Virus 40 (SV40) eller fra heterologe pattedyr-promotere, f.eks., aktinpromoteren eller en immunglobulin-promoter, forutsatt at slike promotere er kompatible med vertscellesystemene og (2) Regulert ekspresjon under kontroll av et induserbart vektorsystem, slik som ecdyson, tetracyklin, osv., forutsatt at slike promotere er kompatible med vertscellesystemene. Tumorvolum blir deretter overvåket ved krumpasser-måling ved tilsynekomst av tydelige tumorer og fulgt over tid for å bestemme om PSCA-uttrykkende celler vokser ved en raskere hastighet og hvorvidt tumorer produsert av PSCA-uttrykkende celler viser egenskaper med endret aggressivitet (f.eks. fremmet metastase, vaskularisering, redusert mottagelighet for kjemoterapeutiske medikamenter). The effect of the PSCA protein on tumor cell growth is evaluated in vivo by assessing tumor development and growth of cells expressing or lacking PSCA. For example, SCID mice are injected subcutaneously in each flank with 1 x 10<6> of either 3T3 or prostate cancer cell lines (eg PC3 cells) containing tkNeo empty vector or PSCA. At least two strategies can be used: (1) Constitutive PSCA expression under the control of a promoter such as a constitutive promoter obtained from the genomes of viruses such as polyoma virus, fowlpox virus (UK 2,211,504 published 5 July 1989), adenovirus (such as Adenovirus 2) , bovine papilloma virus, avian sarcoma virus, cytomegalovirus, a retrovirus, hepatitis B virus and Simian Virus 40 (SV40) or from heterologous mammalian promoters, e.g., the actin promoter or an immunoglobulin promoter, provided that such promoters are compatible with the host cell systems and (2) Regulated expression under the control of an inducible vector system, such as ecdysone, tetracycline, etc., provided such promoters are compatible with the host cell systems. Tumor volume is then monitored by krumpasser measurement at the appearance of distinct tumors and followed over time to determine whether PSCA-expressing cells grow at a faster rate and whether tumors produced by PSCA-expressing cells show characteristics of altered aggressiveness (e.g., advanced metastasis, vascularization, reduced susceptibility to chemotherapeutic drugs).

I tillegg kan mus bli implantert med 1 x 10<5 >av samme celler ortotopisk for å bestemme om PSCA har en effekt på lokal vekst i prostata og hvorvidt PSCA påvirker evnen av cellene til å metastasere (Miki T et al, Oncol Res.2001;12:209; Fu X et al, Int J Cancer.1991, 49:938). Effekten av PSCA på tumordannelse og vekst kan bedømmes ved å injisere prostata tumorceller intratibialt. In addition, mice can be implanted with 1 x 10<5> of the same cells orthotopically to determine whether PSCA has an effect on local growth in the prostate and whether PSCA affects the ability of the cells to metastasize (Miki T et al, Oncol Res.2001 ;12:209; Fu X et al, Int J Cancer.1991, 49:938). The effect of PSCA on tumor formation and growth can be assessed by injecting prostate tumor cells intratibially.

Forsøket er også anvendelig for å bestemme den PSCA-hemmende effekten av kandidat-terapeutiske blandinger, slik som for eksempel PSCA intrabodies, PSCA antisens-molekyler og ribozymer. The experiment is also applicable to determine the PSCA-inhibiting effect of candidate therapeutic mixtures, such as, for example, PSCA intrabodies, PSCA antisense molecules and ribozymes.

Eksempel 26 Example 26

PCSA monoklonalt antistoff-mediert hemming av tumorer in vivo PCSA monoclonal antibody-mediated inhibition of tumors in vivo

Den signifikante ekspresjonen av PSCA på celleoverflaten av tumorvev, sammen med dens restriktive ekspresjon i normalt vev gjør PSCA til et godt mål for antistoffterapi. Tilsvarende er PSCA et mål for T-celle-basert immunterapi. Følgelig blir den terapeutiske effektivitet av anti-PSCA MAbs i human prostatakreft xenograft musemodeller og human pankreaskreft xenograft musemodeller evaluert ved anvendelse av rekombinante cellelinjer slik som PC3PSCA og 3T3-PSCA (se f.eks., Kaighn, M.E., et al., Invest Urol, 1979.17(1): 16-23), så vel som human prostata xenograft-modeller slik som LAPC 9AD (Saffran et al PNAS 1999, 10:1073-1078). The significant expression of PSCA on the cell surface of tumor tissue, together with its restrictive expression in normal tissue makes PSCA a good target for antibody therapy. Similarly, PSCA is a target for T-cell-based immunotherapy. Accordingly, the therapeutic efficacy of anti-PSCA MAbs in human prostate cancer xenograft mouse models and human pancreatic cancer xenograft mouse models is being evaluated using recombinant cell lines such as PC3PSCA and 3T3-PSCA (see, e.g., Kaighn, M.E., et al., Invest Urol , 1979.17(1): 16-23), as well as human prostate xenograft models such as LAPC 9AD (Saffran et al PNAS 1999, 10:1073-1078).

Antistoff-effektivitet på tumorvekst og metastase-dannelse blir studert, f.eks., i en mus ortotopisk prostata eller pankreaskreft xenograftmodeller. Antistoffene kan være ukonjugerte, som beskrevet i dette eksemplet eller kan være konjugert til en terapeutisk modalitet, som forstått på området. Anti-PSCA MAbs hemmer dannelse av pankreas, prostata og blære tumor xenografter. Anti-PSCA Mabs bremser også veksten av etablerte ortotopiske tumorer og forlenget overlevelse av tumor-bærende mus. Disse resultatene indikerer nytten av anti-PSCA Mabs ved behandling av lokal og avanserte stadier av prostatakreft, pankreaskreft og kreftformene angitt i Tabell I. (se f.eks., Saffran, D., et al., PNAS 10:1073-1078 eller world wide web URL pnas.org/cgi/doi/10,1073/pnas,051624698). Antibody efficacy on tumor growth and metastasis formation is studied, eg, in a mouse orthotopic prostate or pancreatic cancer xenograft model. The antibodies may be unconjugated, as described in this example, or may be conjugated to a therapeutic modality, as understood in the art. Anti-PSCA MAbs inhibit formation of pancreatic, prostate and bladder tumor xenografts. Anti-PSCA Mabs also slow the growth of established orthotopic tumors and prolonged survival of tumor-bearing mice. These results indicate the utility of anti-PSCA Mabs in the treatment of local and advanced stages of prostate cancer, pancreatic cancer and the cancers listed in Table I. (see, e.g., Saffran, D., et al., PNAS 10:1073-1078 or world wide web URL pnas.org/cgi/doi/10,1073/pnas,051624698).

Administrering av anti-PSCA Mabs førte til retardasjon av etablert ortotopisk tumorvekst og hemning av metastase til fjerntliggende seter, hvilket resulterer i en betydelig forlengelse i overlevelsen av tumor-bærende mus. Disse studiene indikerer at PSCA er et attraktivt mål for immunterapi og demonstrerer det terapeutiske potensialet av anti-PSCA Mabs for behandling av lokal og metastatisk prostata og pankreaskreft. Dette eksemplet viser at ukonjugerte PCSA monoklonale antistoffer er effektive med hensyn til å hemme veksten av humane prostatatumor xenografter dyrket i SCID-mus; følgelig er en kombinasjon av slike effektive monoklonale antistoffer også effektive. Administration of anti-PSCA Mabs led to retardation of established orthotopic tumor growth and inhibition of metastasis to distant sites, resulting in a significant prolongation of the survival of tumor-bearing mice. These studies indicate that PSCA is an attractive target for immunotherapy and demonstrate the therapeutic potential of anti-PSCA Mabs for the treatment of local and metastatic prostate and pancreatic cancer. This example demonstrates that unconjugated PCSA monoclonal antibodies are effective in inhibiting the growth of human prostate tumor xenografts grown in SCID mice; therefore, a combination of such effective monoclonal antibodies is also effective.

Hemming av tumor ved anvendelse av multiple PSCA MAbs Tumor inhibition using multiple PSCA MAbs

Materialer og metoder Materials and methods

PCSA monoklonale antistoffer: PCSA monoclonal antibodies:

Monoklonale antistoffer ble fremkalt mot PSCA som beskrevet i eksemplet betegnet “Dannelse av PSCA monoklonale antistoffer (MAbs).” Antistoffene blir karakterisert ved ELISA, Western blot, FACS og immunpresipitering for deres kapasitet til å binde PSCA. Epitop-kartleggingsdata for anti-PSCA MAbs, som bestemt ved ELISA og Western analyse, gjenkjenner epitoper på PSCA-proteinet. Immunhistokjemisk analyse av prostatakreft-vev og celler med disse antistoffene blir utført. Monoclonal antibodies were raised against PSCA as described in the example entitled “Generation of PSCA Monoclonal Antibodies (MAbs).” The antibodies are characterized by ELISA, Western blot, FACS and immunoprecipitation for their capacity to bind PSCA. Epitope mapping data for anti-PSCA MAbs, as determined by ELISA and Western analysis, recognize epitopes on the PSCA protein. Immunohistochemical analysis of prostate cancer tissue and cells with these antibodies is performed.

De monoklonale antistoffene blir renset fra ascites eller hybridom vevkultursupernatanter ved Protein-G eller Protein-A Sepharose-kromatografi, dialysert mot PBS, filtersterilisert og lagret ved -20°C. Protein-bestemmelser blir utført ved en Bradford analyse (Bio-Rad, Hercules, CA). Et terapeutisk monoklonalt antistoff eller en cocktail omfattende en blanding av individuelle monoklonale antistoffer blir fremstilt og anvendt for behandling av mus som mottar subkutane eller ortotopiske injeksjoner av LAPC9 AD og HPAC tumor xenografter. The monoclonal antibodies are purified from ascites or hybridoma tissue culture supernatants by Protein-G or Protein-A Sepharose chromatography, dialyzed against PBS, filter sterilized and stored at -20°C. Protein determinations are performed by a Bradford assay (Bio-Rad, Hercules, CA). A therapeutic monoclonal antibody or a cocktail comprising a mixture of individual monoclonal antibodies is prepared and used to treat mice receiving subcutaneous or orthotopic injections of LAPC9 AD and HPAC tumor xenografts.

Cellelinjer og xenografter Cell lines and xenografts

Prostata kreftcellelinjene, PC3 og LNCaP cellelinje så vel som fibroblastlinjen NIH 3T3 (American Type Culture Collection) blir holdt i RPMI og DMEM henholdsvis, supplert med L-glutamin og 10% FBS. The prostate cancer cell lines, PC3 and LNCaP cell line as well as the fibroblast line NIH 3T3 (American Type Culture Collection) are maintained in RPMI and DMEM respectively, supplemented with L-glutamine and 10% FBS.

PC3-PSCA og 3T3-PSCA cellepopulasjoner blir dannet ved retroviral genoverføring som beskrevet i Hubert, R.S., et al., Proc Natl Acad Sci U S A, 1999. 96(25): 14523. PC3-PSCA and 3T3-PSCA cell populations are generated by retroviral gene transfer as described in Hubert, R.S., et al., Proc Natl Acad Sci U S A, 1999. 96(25): 14523.

LAPC-9 xenograftet, som uttrykker en villtype androgenreseptor og gir prostata-spesifikt antigen (PSA), blir passert i 6 til 8 uker gamle hann ICR-alvorlig kombinert immundefekt (SCID)-mus (Taconic Farms) ved s.c. trocar implantat (Craft, N., et al., Nat Med.1999, 5:280). Enkelt-cellesuspensjoner av LAPC-9 tumorceller blir fremstilt som beskrevet i Craft, et al. The LAPC-9 xenograft, which expresses a wild-type androgen receptor and produces prostate-specific antigen (PSA), is passaged into 6- to 8-week-old male ICR severe combined immunodeficiency (SCID) mice (Taconic Farms) by s.c. trocar implant (Craft, N., et al., Nat Med. 1999, 5:280). Single-cell suspensions of LAPC-9 tumor cells are prepared as described in Craft, et al.

Xenograft musemodeller. Xenograft mouse models.

Subkutane (s.c.) tumorer blir dannet ved injeksjon av 1 x 10<6 >kreftceller blandet ved en 1:1 fortynning med Matrigel (Collaborative Research) i den høyre flanken av hann SCID-mus. For å teste antistoff-effektivitet på tumordannelse, dvs. antistoff-injeksjoner blir oppstartet samme dag som tumorcelle-injeksjoner. Som en kontroll blir mus blir injisert med enten renset mus IgG eller PBS; eller et renset monoklonalt antistoff som gjenkjenner et irrelevant antigen ikke uttrykt i humane celler. Tumor-størrelser blir bestemt ved krumpasser-målinger og tumorvolumet blir beregnet som lengde x bredde<2 >/ 2. Mus med subkutane tumorer større enn 1,5 cm i diameter blir avlivet. Subcutaneous (s.c.) tumors are formed by injecting 1 x 10<6> cancer cells mixed at a 1:1 dilution with Matrigel (Collaborative Research) into the right flank of male SCID mice. To test antibody effectiveness on tumor formation, i.e. antibody injections are started on the same day as tumor cell injections. As a control, mice are injected with either purified mouse IgG or PBS; or a purified monoclonal antibody that recognizes an irrelevant antigen not expressed in human cells. Tumor sizes are determined by krumpasser measurements and the tumor volume is calculated as length x width<2 >/ 2. Mice with subcutaneous tumors larger than 1.5 cm in diameter are euthanized.

Ortotopiske injeksjoner blir utført under anestesi ved anvendelse av ketamin/xylazin. For prostata ortotopiske studier blir et insnitt foretatt gjennom abdomen for å eksponere prostata og LAPC eller PC3 tumorceller (2 x 10<6>) blandet med Matrigel blir injisert inn i prostatakapselen i et volum på 10 µl. For å overvåke tumorvekst blir mus palpert og blod blir oppsamlet på en ukentlig basis for å måle PSA-nivåer. Musene blir utskilt i grupper for de passende behandlingene, hvor anti-PSCA eller kontroll MAbs blir injisert i.p. Orthotopic injections are performed under anesthesia using ketamine/xylazine. For prostate orthotopic studies, an incision is made through the abdomen to expose the prostate and LAPC or PC3 tumor cells (2 x 10<6>) mixed with Matrigel are injected into the prostate capsule in a volume of 10 µl. To monitor tumor growth, mice are palpated and blood is collected on a weekly basis to measure PSA levels. The mice are separated into groups for the appropriate treatments, where anti-PSCA or control MAbs are injected i.p.

Anti-PSCA MAbs hemmer vekst av PSCA-uttrykkende xenograft-kreft tumorer Anti-PSCA MAbs inhibit growth of PSCA-expressing xenograft cancer tumors

Effekten av anti-PSCA MAbs på tumordannelse blir testet ved anvendelse av HPAC og LAPC9 ortotopiske modeller. Sammenlignet med s.c. tumormodellen, resulterer den ortotopiske modellen, som krever injeksjon av tumorceller direkte i mus bukspyttkjertel eller prostata, henholdsvis, i en lokal tumorvekst, utvikling av metastase ved fjerntliggende seter, skade på musens helse og påfølgende død (Saffran, D., et al., PNAS supra). Disse trekkene gjør den ortotopiske modellen mer representativ for human sykdomsprogresjon og tillot oss å følge den terapeutiske effekten av MAbs på klinisk relevante endepunkt. The effect of anti-PSCA MAbs on tumor formation is tested using HPAC and LAPC9 orthotopic models. Compared with s.c. tumor model, the orthotopic model, which requires injection of tumor cells directly into mouse pancreas or prostate, respectively, results in a local tumor growth, development of metastasis at distant sites, damage to mouse health and subsequent death (Saffran, D., et al., PNAS supra). These features make the orthotopic model more representative of human disease progression and allowed us to follow the therapeutic effect of MAbs on clinically relevant endpoints.

Følgelig blir tumorceller injisert inn i mus prostata og 2 dager senere blir musene delt i to grupper og behandlet med enten: a) 250-1000µg av anti-PSCA Ab eller b) kontrollantistoff tre ganger pr. uke i to til fem uker. Consequently, tumor cells are injected into mouse prostates and 2 days later the mice are divided into two groups and treated with either: a) 250-1000µg of anti-PSCA Ab or b) control antibody three times per week for two to five weeks.

En stor fordel med de ortotopiske kreftmodellene er evnen til å studere utviklingen av metastaser. Dannelse av metastase i mus som bærer etablerte ortotopiske tumorer blir undersøkt ved IHC analyse av lungesnitt ved anvendelse av et antistoff mot et tumor-spesifikt celleoverflateprotein slik som anti-CK19 for prostatakreft (Lin et al., Cancer Detect Prev. (2001) 25:202). A major advantage of the orthotopic cancer models is the ability to study the development of metastases. Formation of metastasis in mice bearing established orthotopic tumors is examined by IHC analysis of lung sections using an antibody against a tumor-specific cell surface protein such as anti-CK19 for prostate cancer (Lin et al., Cancer Detect Prev. (2001) 25: 202).

En annen fordel ved xenograft kreftmodeller er evnen til å studere neovaskularisering og angiogenese. Tumorvekst er delvis avhengig av utvikling av nye blodkar. Selv om kapillærsystemet og det utviklende blod nettverket er av vertsopprinnelse, blir initieringen og arkitekturen av neovaskulaturen regulert av xenograft tumoren (Davidoff et al., Clin Cancer Res. (2001) 7:2870; Solesvik et al., Eur J Cancer Clin Oncol. (1984) 20:1295). Effekten av antistoff og småmolekyl på neovaskularisering blir studert i henhold til prosedyrer kjent på området, slik som ved IHC-analyse av tumorvev og deres omgivende mikromiljø. Another advantage of xenograft cancer models is the ability to study neovascularization and angiogenesis. Tumor growth is partly dependent on the development of new blood vessels. Although the capillary system and the developing blood network are of host origin, the initiation and architecture of the neovasculature is regulated by the xenograft tumor (Davidoff et al., Clin Cancer Res. (2001) 7:2870; Solesvik et al., Eur J Cancer Clin Oncol. (1984) 20:1295). The effect of antibody and small molecule on neovascularization is studied according to procedures known in the art, such as by IHC analysis of tumor tissues and their surrounding microenvironment.

Mus som bærer etablerte ortotopiske tumorer blir administrert injeksjoner av enten anti-PSCA MAb eller kontrollantistoff over en 4-ukers periode. Mus i begge gruppene får etablert en høy tumorbyrde, for å sikre en høyfrekvens av metastasedannelse i muselunger. Mus blir deretter avlivet og deres blærer, lever, ben og lunger blir analysert for tilstedeværelse av tumorceller ved IHCanalyse. Disse undersøkelsene demonstrerer en bred anti-tumor effektivitet av anti-PSCA antistoffer på initiering og progresjon av prostatakreft i xenograft musemodeller. Anti-PSCA antistoffer hemmer tumordannelse av tumorer så vel som å bremse veksten av allerede etablerte tumorer og forlenge overlevelsen av behandlede mus. Videre viser anti-PSCA MAb en dramatisk hemmende effekt på spredningen av lokal prostatatumor til fjerntliggende seter, selv i nærvær av en stor tumorbyrde. Følgelig er anti-PSCA MAb effektiv for viktige klinisk relevante endepunkter (tumorvekst), forlengelse av overlevelse og helse. Mice bearing established orthotopic tumors are administered injections of either anti-PSCA MAb or control antibody over a 4-week period. Mice in both groups have a high tumor burden established, to ensure a high frequency of metastasis formation in mouse lungs. Mice are then sacrificed and their bladders, livers, bones and lungs are analyzed for the presence of tumor cells by IHC analysis. These studies demonstrate a broad anti-tumor efficacy of anti-PSCA antibodies on the initiation and progression of prostate cancer in xenograft mouse models. Anti-PSCA antibodies inhibit tumorigenesis of tumors as well as slow the growth of already established tumors and prolong the survival of treated mice. Furthermore, the anti-PSCA MAb shows a dramatic inhibitory effect on the spread of local prostate tumor to distant sites, even in the presence of a large tumor burden. Accordingly, anti-PSCA MAb is effective for important clinically relevant endpoints (tumor growth), prolongation of survival and health.

Effekt av PSCA MAbs på veksten av human prostatakreft i mus Effect of PSCA MAbs on the growth of human prostate cancer in mice

Ved anvendelse av ovennevnte metoder ble UGB-1, humane androgenuavhengige prostata tumorceller (2,0 x 106 celler/mus) injisert subkutant inn i hann SCID-mus. Musene ble randomisert inn i grupper (n=10 mus i hver gruppe) og behandling initiert intraperitonealt (i.p.) ved dag 0 med H1-1.10, PBS eller kontroll human IgG1 MAb som angitt. Dyr ble behandlet to ganger ukentlig med totalt 5 doser inntil studiedag 16. Tumorvekst ble overvåket ved anvendelse av krumpasser-målinger hver 3. til 4.dag som angitt. Tumorvolum ble beregnet som Bredde<2 >x Lengde/2, hvor bredden er den minste dimensjonen og lengden er den største. Resultatene viser at humant anti-PCSA monoklonalt antistoff H1-1.10 betydelig hemmet veksten av human prostatakreft xenografter implantert subkutant i SCID-mus (p< 0,01, ved Kruskal-Wallis test). (Figur 14). Using the above methods, UGB-1, human androgen-independent prostate tumor cells (2.0 x 10 6 cells/mouse) were injected subcutaneously into male SCID mice. The mice were randomized into groups (n=10 mice in each group) and treatment initiated intraperitoneally (i.p.) at day 0 with H1-1.10, PBS or control human IgG1 MAb as indicated. Animals were treated twice weekly with a total of 5 doses until study day 16. Tumor growth was monitored using krumpasser measurements every 3 to 4 days as indicated. Tumor volume was calculated as Width<2 >x Length/2, where width is the smallest dimension and length is the largest. The results show that human anti-PCSA monoclonal antibody H1-1.10 significantly inhibited the growth of human prostate cancer xenografts implanted subcutaneously in SCID mice (p< 0.01, by Kruskal-Wallis test). (Figure 14).

I et annet forsøk hemmer PSCA MAb H1-1.10 subkutan vekst av etablerte humane androgen-uavhengige prostatakreft xenografter i SCID-mus. UGB-1, humane androgen-uavhengige prostata tumorceller (1,5 x 106 celler/mus) ble injisert subkutant inn i hann SCID-mus. Når tumorer nådde ca.70 mm3, ble mus randomisert inn i grupper (n=10 mus i hver gruppe) og behandling initiert intraperitonealt (i.p.) ved dag 0 med H1-1.10 eller med konstituent-kontroll som angitt. Dyr ble behandlet to ganger ukentlig med totalt 7 doser inntil studiedag 21. Tumorvekst ble overvåket ved anvendelse av krumpasser-målinger hver 3. til 4.dag som angitt. Tumorvolum ble beregnet som Bredde<2 >x Lengde/2, hvor bredden er den minste dimensjonen og lengden er den største. Resultatene viser at humant anti-PCSA monoklonalt antistoff H1-1.10 betydelig hemmet veksten av etablerte humane prostatakreft xenografter implantert subkutant i SCID-mus (p< 0,05, ved Student’s t-test). (Figur 15). In another experiment, PSCA MAb H1-1.10 inhibits subcutaneous growth of established human androgen-independent prostate cancer xenografts in SCID mice. UGB-1, human androgen-independent prostate tumor cells (1.5 x 10 6 cells/mouse) were injected subcutaneously into male SCID mice. When tumors reached approximately 70 mm3, mice were randomized into groups (n=10 mice in each group) and treatment initiated intraperitoneally (i.p.) at day 0 with H1-1.10 or with constituent control as indicated. Animals were treated twice weekly with a total of 7 doses until study day 21. Tumor growth was monitored using krumpasser measurements every 3 to 4 days as indicated. Tumor volume was calculated as Width<2 >x Length/2, where width is the smallest dimension and length is the largest. The results show that human anti-PCSA monoclonal antibody H1-1.10 significantly inhibited the growth of established human prostate cancer xenografts implanted subcutaneously in SCID mice (p< 0.05, by Student's t-test). (Figure 15).

I et annet forsøk hemmer PSCA MAb H1-1.10 subkutan vekst av humane androgen-avhengige prostatakreft xenografter implantert i SCID-mus. LAPC9-AD, humane androgen-avhengige tumorceller (2,0 x 106 celler/mus) ble injisert subkutant inn i hann SCID-mus. Musene ble randomisert inn i grupper (n=10 mus i hver gruppe) og behandling initiert intraperitonealt (i.p.) ved dag 0 med H1-1.10 eller kontroller som angitt. Dyr ble behandlet to ganger ukentlig med totalt 6 doser inntil studiedag 18. Tumorvekst ble overvåket ved anvendelse av krumpassermålinger hver 3. til 4. dag som angitt. Tumorvolum ble beregnet som Bredde<2 >x Lengde/2, hvor bredden er den minste dimensjonen og lengden er den største. Resultatene viser at humant anti-PCSA monoklonalt antistoff H1-1.10 betydelig hemmet veksten av humane prostatakreft xenografter implantert subkutant i SCID-mus (p< 0,01, ved Kruskal-Wallis test). (Figur 16). In another experiment, PSCA MAb H1-1.10 inhibits subcutaneous growth of human androgen-dependent prostate cancer xenografts implanted in SCID mice. LAPC9-AD, human androgen-dependent tumor cells (2.0 x 10 6 cells/mouse) were injected subcutaneously into male SCID mice. The mice were randomized into groups (n=10 mice in each group) and treatment initiated intraperitoneally (i.p.) at day 0 with H1-1.10 or controls as indicated. Animals were treated twice weekly with a total of 6 doses until study day 18. Tumor growth was monitored using caliper measurements every 3 to 4 days as indicated. Tumor volume was calculated as Width<2 >x Length/2, where width is the smallest dimension and length is the largest. The results show that human anti-PCSA monoclonal antibody H1-1.10 significantly inhibited the growth of human prostate cancer xenografts implanted subcutaneously in SCID mice (p< 0.01, by Kruskal-Wallis test). (Figure 16).

Effekt av PSCA MAbs på veksten av human pankreaskreft i mus Effect of PSCA MAbs on the growth of human pancreatic cancer in mice

I et annet forsøk ble HPAC, humane pankreatiske tumorceller (3,0 x 106 celler/mus) injisert subkutant inn i hann SCID-mus. Musene ble randomisert inn i grupper (n=10 mus i hver gruppe) og behandling initiert intraperitonealt (i.p.) ved dag 0 med H1-1.10 eller kontroll human IgG1 som angitt. Dyr ble behandlet to ganger ukentlig med totalt 5 doser inntil studiedag 18. Tumorvekst ble overvåket ved anvendelse av krumpasser-målinger hver 3. til 4. dag som angitt. Tumorvolum ble beregnet som Bredde<2 >x Lengde/2, hvor bredden er den minste dimensjonen og lengden er den største. Resultatene viser at humant anti-PCSA monoklonalt antistoff H1-1.10 betydelig hemmet veksten av human pankreaskreft xenografter implantert subkutant i SCID-mus (p< 0,05, ved Student’s t-test). (Figur 17). In another experiment, HPAC, human pancreatic tumor cells (3.0 x 10 6 cells/mouse) were injected subcutaneously into male SCID mice. The mice were randomized into groups (n=10 mice in each group) and treatment initiated intraperitoneally (i.p.) at day 0 with H1-1.10 or control human IgG1 as indicated. Animals were treated twice weekly with a total of 5 doses until study day 18. Tumor growth was monitored using krumpasser measurements every 3 to 4 days as indicated. Tumor volume was calculated as Width<2 >x Length/2, where width is the smallest dimension and length is the largest. The results show that human anti-PCSA monoclonal antibody H1-1.10 significantly inhibited the growth of human pancreatic cancer xenografts implanted subcutaneously in SCID mice (p< 0.05, by Student's t-test). (Figure 17).

Effekt av PSCA MAbs på vekst av human blærekreft hos mus Effect of PSCA MAbs on growth of human bladder cancer in mice

I et annet forsøk ble human blærekreft SW780-celler (2,0 x 106 celler/mus) injisert subkutant inn i hann SCID-mus. Musene ble randomisert inn i grupper (n=10 mus i hver gruppe) og behandling initiert intraperitonealt (i.p.) ved dag 0 med H1-1.10, PBS eller kontroll human IgG1 MAb som angitt. Dyr ble behandlet to ganger ukentlig med totalt 6 doser inntil studiedag 18. Tumorvekst ble overvåket ved anvendelse av krumpasser-målinger hver 3. til 4. dag som angitt. Tumorvolum ble beregnet som Bredde<2 >x Lengde/2, hvor bredden er den minste dimensjonen og lengden er den største. Resultatene viser at humant anti-PCSA monoklonalt antistoff H1-1.10 betydelig hemmet veksten av SW780 human blærekreft xenografter implantert subkutant i SCID-mus (p< 0,05, ved Dunnett test). (Figur 18). In another experiment, human bladder cancer SW780 cells (2.0 x 10 6 cells/mouse) were injected subcutaneously into male SCID mice. The mice were randomized into groups (n=10 mice in each group) and treatment initiated intraperitoneally (i.p.) at day 0 with H1-1.10, PBS or control human IgG1 MAb as indicated. Animals were treated twice weekly with a total of 6 doses until study day 18. Tumor growth was monitored using krumpasser measurements every 3 to 4 days as indicated. Tumor volume was calculated as Width<2 >x Length/2, where width is the smallest dimension and length is the largest. The results show that human anti-PCSA monoclonal antibody H1-1.10 significantly inhibited the growth of SW780 human bladder cancer xenografts implanted subcutaneously in SCID mice (p< 0.05, by Dunnett test). (Figure 18).

Resultatene av disse forsøkene viser at PSCA MAbs kan anvendes for terapeutiske og diagnostiske formål for å behandle og ta hånd om kreft angitt i Tabell I. The results of these trials demonstrate that PSCA MAbs can be used for therapeutic and diagnostic purposes to treat and manage the cancers listed in Table I.

Eksempel 27 Example 27

Terapeutisk og diagnostisk anvendelse av anti-PSCA-antistoffer hos mennesker. Therapeutic and diagnostic application of anti-PSCA antibodies in humans.

Anti-PCSA monoklonale antistoffer blir trygt og effektivt anvendt for diagnostiske, profylaktiske, prognostiske og/eller terapeutiske formål for mennesker. Western blot og immunhistokjemisk analyse av kreftvev og kreftxenografter med anti-PSCA MAb viser sterk omfattende merking i karsinom men betydelig lavere eller udetekterbare nivåer i normalt vev. Deteksjon av PSCA i karsinom og i metastatisk sykdom demonstrerer anvendeligheten av MAb som en diagnostisk og/eller prognostisk indikator. Anti-PSCA antistoffer blir derfor anvendt i diagnostiske anvendelser slik som immunohistokjemi av nyre biopsiprøver for å detektere kreft hos mistenkte pasienter. Anti-PCSA monoclonal antibodies are safely and effectively used for diagnostic, prophylactic, prognostic and/or therapeutic purposes in humans. Western blot and immunohistochemical analysis of cancer tissue and cancer xenografts with anti-PSCA MAb shows strong extensive labeling in carcinoma but significantly lower or undetectable levels in normal tissue. Detection of PSCA in carcinoma and in metastatic disease demonstrates the utility of MAb as a diagnostic and/or prognostic indicator. Anti-PSCA antibodies are therefore used in diagnostic applications such as immunohistochemistry of kidney biopsy samples to detect cancer in suspected patients.

Som bestemt ved strømningscytometri binder anti-PSCA MAb spesifikt til karsinom-celler. Følgelig blir anti-PSCA antistoffer anvendt i diagnostisk helkropp avbildnings anvendelser, slik som radioimmunoscintigrafi og radioimmunterapi, (se f.eks., Potamianos S., et. al. Anticancer Res 20(2A):925-948 (2000)) for deteksjon av lokalisert og metastatisk kreft som viser ekspresjon av PSCA. Shedding eller frigjøring av et ekstracellulært domene av PSCA inn i det ekstracellulære miljøet, slik som det sett for alkalisk fosfodiesterase B10 (Meerson, N. R., Hepatology 27:563-568 (1998)), tillater diagnostisk deteksjon av PSCA ved anti-PSCA antistoffer i serum og/eller urinprøver fra mistenkte pasienter. As determined by flow cytometry, the anti-PSCA MAb binds specifically to carcinoma cells. Accordingly, anti-PSCA antibodies are used in diagnostic whole-body imaging applications, such as radioimmunoscintigraphy and radioimmunotherapy, (see, e.g., Potamianos S., et. al. Anticancer Res 20(2A):925-948 (2000)) for detection of localized and metastatic cancer showing expression of PSCA. Shedding or release of an extracellular domain of PSCA into the extracellular environment, as seen for alkaline phosphodiesterase B10 (Meerson, N.R., Hepatology 27:563-568 (1998)), allows diagnostic detection of PSCA by anti-PSCA antibodies in serum and/or urine samples from suspected patients.

Anti-PSCA antistoffer som spesifikt binder PSCA blir anvendt i terapeutiske anvendelser for behandling av kreft som uttrykker PSCA. Anti-PSCA antistoffer blir anvendt som en ukonjugert form og som konjugert form hvor antistoffene er bundet til én av forskjellige terapeutiske eller avbildnings former velkjent på området, slik som en prodroge, enzymer eller radioisotoper. I prekliniske undersøkelser blir unkonjugerte og konjugerte anti-PSCA antistoffer testet for effektivitet av tumor forebygging og veksthemning i SCID-mus kreft xenograftmodellene, f.eks., nyrekreft modeller AGS-K3 og AGS-K6, (se f.eks., eksemplet betegnet “PSCA Monoklonalt antistoff-mediert hemning av tumorer In Vivo”). Anti-PSCA antibodies that specifically bind PSCA are used in therapeutic applications for the treatment of cancers that express PSCA. Anti-PSCA antibodies are used as an unconjugated form and as a conjugated form where the antibodies are bound to one of various therapeutic or imaging forms well known in the art, such as a prodrug, enzymes or radioisotopes. In preclinical studies, unconjugated and conjugated anti-PSCA antibodies are tested for efficacy of tumor prevention and growth inhibition in the SCID mouse cancer xenograft models, e.g., kidney cancer models AGS-K3 and AGS-K6, (see e.g., the example designated “PSCA Monoclonal Antibody-Mediated Inhibition of Tumors In Vivo”).

Enten konjugerte og ukonjugerte anti-PSCA antistoffer blir anvendt som en terapeutisk form i humane kliniske forsøk enten alene eller i kombinasjon med andre behandlinger som beskrevet i følgende eksempler. Either conjugated or unconjugated anti-PSCA antibodies are used as a therapeutic form in human clinical trials either alone or in combination with other treatments as described in the following examples.

Eksempel 28 Example 28

Humane kliniske forsøk for behandling og diagnose av humane karsinomer gjennom anvendelse av humane anti-PSCA-antistoffer in vivo Human clinical trials for the treatment and diagnosis of human carcinomas using human anti-PSCA antibodies in vivo

Antistoffer blir anvendt i henhold til foreliggende oppfinnelse som gjenkjenner en epitop på PSCA og blir anvendt ved behandling av visse tumorer, slik som de listet opp i Tabell I. Basert på flere faktorer, omfattende PSCA ekspresjonsnivåer, er tumorer slik som de listet opp i Tabell I for tiden foretrukne indikasjoner. I forbindelse med hver av disse indikasjonene er tre kliniske metoder vellykket strebet etter. Antibodies are used in accordance with the present invention that recognize an epitope on PSCA and are used in the treatment of certain tumors, such as those listed in Table I. Based on several factors, including PSCA expression levels, tumors such as those listed in Table In currently preferred indications. In connection with each of these indications, three clinical methods have been successfully pursued.

I.) Tilleggsbehandling: Ved tilleggsbehandling blir pasienter behandlet med anti-PSCA-antistoffer i kombinasjon med et kjemoterapeutisk eller anti-neoplastisk middel og/eller strålingsterapi. Primære kreft-mål, slik som de listet opp i Tabell I, behandles under standard protokoller ved tilsetning av anti-PSCA-antistoffer til standard første og andrelinje terapi. Protokoll utforminger taler til effektivitet som bedømt ved reduksjon i tumormasse så vel som evnen til å redusere vanlige doser av standard kjemoterapi. Disse dose-reduksjonene tillater ytterligere og/eller langvarig behandling ved redusering av dose-relatert toksisitet av det kjemoterapeutiske eller biologiske midlet. Anti-PSCA-antistoffer blir anvendt i mange tilleggs- kliniske forsøk i kombinasjon med de kjemoterapeutiske eller antineoplastiske midlene adriamycin (avansert prostrat karsinom), cisplatin (avansert hode og hals og lungekarsinomer), taxol (brystkreft) og doxorubicin (preklinisk). I.) Additional treatment: In additional treatment, patients are treated with anti-PSCA antibodies in combination with a chemotherapeutic or anti-neoplastic agent and/or radiation therapy. Primary cancer targets, such as those listed in Table I, are treated under standard protocols by adding anti-PSCA antibodies to standard first- and second-line therapy. Protocol designs speak to efficacy as judged by reduction in tumor mass as well as the ability to reduce usual doses of standard chemotherapy. These dose reductions allow further and/or prolonged treatment by reducing dose-related toxicity of the chemotherapeutic or biological agent. Anti-PSCA antibodies are used in many additional clinical trials in combination with the chemotherapeutic or antineoplastic agents adriamycin (advanced prostrate carcinoma), cisplatin (advanced head and neck and lung carcinomas), taxol (breast cancer) and doxorubicin (preclinical).

II.) Monoterapi: I forbindelse med anvendelse av anti-PSCA antistoffene i monoterapi av tumorer, blir antistoffene administrert til pasienter uten et kjemoterapeutisk eller antineoplastisk middel. I én utførelsesform blir monoterapi utført klinisk i endestadium kreftpasienter med omfattende metastatisk sykdom. II.) Monotherapy: In connection with the use of the anti-PSCA antibodies in the monotherapy of tumors, the antibodies are administered to patients without a chemotherapeutic or antineoplastic agent. In one embodiment, monotherapy is administered clinically in end-stage cancer patients with extensive metastatic disease.

Pasienter viser en viss sykdomsstabilisering. Forsøk viser en effekt i motstandsdyktige pasienter med kankrøse tumorer. Patients show a certain stabilization of the disease. Trials show an effect in resistant patients with cancerous tumors.

III.) Avbildningsmiddel: Gjennom binding ev et radionuklid (f.eks., jod eller yttrium (I<131>, Y<90>) til anti-PSCA-antistoffer, blir de radioaktivt merkede antistoffene anvendt som et diagnostisk og/eller avbildningsmiddel. I en slik rolle stedfestes de merkede antistoffene til både faste tumorer, så vel som, metastatiske lesjoner av celler som uttrykker PSCA. I forbindelse med anvendelse av anti-PSCA-antistoffene som avbildningsmidler, blir antistoffene anvendt som et supplement til kirurgisk behandling av faste tumorer, som både en pre-kirurgisk screening så vel som en postoperativ oppfølger for å bestemme hvilken tumor som er igjen og/eller kommer tilbake. I én utførelsesform blir et (<111>In)-PSCA antistoff anvendt som et avbildningsmiddel i et Fase I humant klinisk forsøk i pasienter som har et karsinom som uttrykker PSCA (analogt se, f.eks., Divgi et al. J. Natl. Cancer Inst.83:97-104 (1991)). Pasienter blir fulgt med standard anterior og posterior gammakamera. Resultatene indikerer at primære lesjoner og metastatiske lesjoner blir identifisert. III.) Imaging agent: Through binding or a radionuclide (e.g., iodine or yttrium (I<131>, Y<90>) to anti-PSCA antibodies, the radioactively labeled antibodies are used as a diagnostic and/or imaging agent . In such a role, the labeled antibodies are localized to both solid tumors, as well as, metastatic lesions of cells expressing PSCA. In conjunction with the use of the anti-PSCA antibodies as imaging agents, the antibodies are used as an adjunct to the surgical treatment of solid tumors, as both a pre-surgical screening as well as a post-operative follow-up to determine which tumor remains and/or returns.In one embodiment, a (<111>In)-PSCA antibody is used as an imaging agent in a Phase In human clinical trials in patients who have a carcinoma expressing PSCA (analogously see, e.g., Divgi et al. J. Natl. Cancer Inst.83:97-104 (1991)), patients are followed with standard anterior and posterior gamma camera The results indic ers that primary lesions and metastatic lesions are identified.

Dose og administreringsvei Dose and route of administration

Som forstått av fagfolk på området kan doserings betraktninger bestemmes gjennom sammenligning med de analoge produktene som er kliniske. Således kan anti-PSCA antistoffer administreres med doser i området 5 til 400 mg/m<2>, med de lavere dosene anvendt, f.eks., i forbindelse med sikkerhetsstudier. Affiniteten av anti-PSCA antistoffer i forhold til affiniteten av et kjent antistoff for dets mål er én parameter anvendt av fagfolk på området for å bestemme analoge doseregimer. Videre har anti-PSCA antistoffer som er fullstendig humane antistoffer, sammenlignet med kimært antistoff, langsommere utskilling; følgelig kan dosering for pasienter med slike fullstendig humane anti-PSCA antistoffer være lavere, kanskje i området 50 til 300 mg/m<2 >og fortsatt forbli effektiv. Dosering i mg/m<2>, i motsetning til den konvensjonelle målingen av dose i mg/kg, er en måling basert på overflateareale og er et hensiktsmessig doseringsmål som er utformet til å omfatte pasienter av alle størrelser fra barn til voksne. As understood by those skilled in the art, dosage considerations can be determined through comparison with the analogous products that are clinical. Thus, anti-PSCA antibodies can be administered at doses in the range of 5 to 400 mg/m<2>, with the lower doses used, for example, in connection with safety studies. The affinity of anti-PSCA antibodies relative to the affinity of a known antibody for its target is one parameter used by those skilled in the art to determine analogous dosage regimens. Furthermore, anti-PSCA antibodies that are fully human antibodies, compared to chimeric antibody, have slower clearance; therefore, dosage for patients with such fully human anti-PSCA antibodies can be lower, perhaps in the range of 50 to 300 mg/m<2 >and still remain effective. Dosage in mg/m<2>, as opposed to the conventional measurement of dose in mg/kg, is a measurement based on surface area and is an appropriate dosage measure designed to encompass patients of all sizes from children to adults.

Tre distinkte leveringsmetoder er anvendelige for levering av anti-PSCA antistoffer. Konvensjonell intravenøs levering er én standard leveringsteknikk for mange tumorer. Imidlertid kan, i forbindelse med tumorer i peritonealhulen, slik som tumorer i eggstokkene, gallegang, andre kanaler og lignende, intraperitoneal administrering vise seg fordelaktig for å oppnå høy dose av antistoff ved tumoren og for også å redusere antistoff-utskilling. På lignende måte har visse faste tumorer vaskulatur som er passende for regional perfusjon. Regional perfusjon tillater en høy dose av antistoff ved setet for en tumor og begrenser kortsiktig utskilling av antistoffet. Three distinct delivery methods are applicable for delivery of anti-PSCA antibodies. Conventional intravenous delivery is one standard delivery technique for many tumors. However, in connection with tumors in the peritoneal cavity, such as tumors in the ovaries, bile ducts, other ducts and the like, intraperitoneal administration may prove advantageous to achieve a high dose of antibody at the tumor and also to reduce antibody excretion. Similarly, certain solid tumors have vasculature suitable for regional perfusion. Regional perfusion allows a high dose of antibody at the site of a tumor and limits short-term shedding of the antibody.

Klinisk utviklings-plan (CDP) Clinical Development Plan (CDP)

Oversikt: CDP følger og utvikler behandlinger av anti-PSCA-antistoffer i forbindelse med tilleggsbehandling, monoterapi og/eller som et avbildningsmiddel. Forsøk viser initielt sikkerhet og bekrefter deretter effektivitet i gjentatte doser. Forsøk er ”open label” sammenligning av standard kjemoterapi med standard behandling pluss anti-PSCA-antistoffer. Ett kriterie som kan anvendes i forbindelse med innrullering av pasienter er, hvilket vil være forstått, PSCA-ekspresjonsnivåer i deres tumorer som bestemt ved biopsi. Overview: CDP pursues and develops treatments of anti-PSCA antibodies in the context of adjunctive therapy, monotherapy and/or as an imaging agent. Trials initially show safety and then confirm effectiveness in repeated doses. The trial is an "open label" comparison of standard chemotherapy with standard treatment plus anti-PSCA antibodies. One criterion that may be used in enrolling patients is, as will be understood, PSCA expression levels in their tumors as determined by biopsy.

Som med hvilket som helst protein eller antistoff infusjons-basert terapeutisk middel, er sikkerhetsbekymring primært relatert til (i) cytokin frigjøringsyndrom, dvs., hypotensjon, feber, risting, lett forkjølelse; (ii) utvikling av en immunogen respons på materialet (dvs., utvikling av humane antistoffer ved pasienten mot det terapeutiske antistoffet eller HAHA respons); og, (iii) toksisitet for normale celler som uttrykker PSCA. Standardtester og oppfølgingstester blir anvendt for å overvåke hver av disse sikkerhetsbekymringene. anti-PSCA-antistoffer er funnet å være sikker ved human administrering. As with any protein or antibody infusion-based therapeutic agent, safety concerns are primarily related to (i) cytokine release syndrome, ie, hypotension, fever, chills, mild chills; (ii) development of an immunogenic response to the material (ie, development of human antibodies in the patient to the therapeutic antibody or HAHA response); and, (iii) toxicity to normal cells expressing PSCA. Standard tests and follow-up tests are used to monitor each of these safety concerns. anti-PSCA antibodies have been found to be safe for human administration.

Eksempel 29 Example 29

Humant klinisk forsøk: Monoterapi med humant anti-PSCA-antistoff Human clinical trial: Monotherapy with human anti-PSCA antibody

Anti-PSCA antistoffer er sikre i forbindelse med det ovenfor beskrevne tilleggsforsøket, et Fase II humant klinisk forsøk bekrefter effektiviteten og optimal dosering for monoterapi. Et slikt forsøk blir utført og medfører samme sikkerhet og resultat-analyser, som det ovenfor beskrevne tilleggsforsøket med unntak av at pasienter ikke mottar kjemoterapi samtidig med mottagelse av doser av anti-PSCA antistoffer. Anti-PSCA antibodies are safe in connection with the additional trial described above, a Phase II human clinical trial confirms the effectiveness and optimal dosage for monotherapy. Such a trial is carried out and entails the same safety and outcome analyses, as the additional trial described above, with the exception that patients do not receive chemotherapy at the same time as receiving doses of anti-PSCA antibodies.

Eksempel 30 Example 30

Humant klinisk forsøk: Diagnostisk avbildning med anti-PSCA-antistoff Human clinical trial: Diagnostic imaging with anti-PSCA antibody

Igjen, ettersom tilleggsbehandlingen beskrevet ovenfor er sikker innenfor sikkerhetskriteriene beskrevet ovenfor, blir et humant klinisk forsøk utført angående anvendelse av anti-PSCA-antistoffer som et diagnostisk avbildningsmiddel. Protokollen er utformet på en hovedsakelig lik måte som de beskrevet på området, slik som i Divgi et al. J. Natl. Cancer Inst.83:97-104 (1991). Antistoffene er funnet å være både sikre og effektive når anvendt som en diagnostisk form. Again, as the adjunctive therapy described above is safe within the safety criteria described above, a human clinical trial is being conducted regarding the use of anti-PSCA antibodies as a diagnostic imaging agent. The protocol is designed in a mainly similar way to those described in the area, such as in Divgi et al. J. Natl. Cancer Inst. 83:97-104 (1991). The antibodies have been found to be both safe and effective when used as a diagnostic form.

Eksempel 31 Example 31

Humant klinisk forsøk tilleggsbehandling med humant anti-PSCA-antistoff og kjemoterapeutisk, stråling og/eller hormon ablasjonsterapi Human clinical trial adjunctive treatment with human anti-PSCA antibody and chemotherapeutic, radiation and/or hormone ablation therapy

Et fase I humant klinisk forsøk blir initiert for å bedømme sikkerheten av seks intravenøse doser av et humant anti-PSCA antistoff i forbindelse med behandling av en fast tumor, f.eks., kreft i et vev listet opp i Tabell I. I studiet bedømmes sikkerheten av enkeltdoser av anti-PSCA antistoffer når anvendt som en tilleggsterapi til et antineoplastisk eller kjemoterapeutisk eller hormon ablasjonsmiddel som definert her, slik som, uten begrensning: cisplatin, topotecan, doxorubicin, adriamycin, taxol, Lupron, Zoladex, Eulexin, Casodex, Anandron eller lignende. Forsøksdesignet omfatter levering av omtrent seks enkeltdoser av et anti-PSCA antistoff hvor dosen av antistoff opptrappes fra omtrent ca.25 mg/m<2 >til ca. 275 mg/m<2 >over behandlingsforløpet i henhold til den følgende eller lignende planen: A Phase I human clinical trial is being initiated to assess the safety of six intravenous doses of a human anti-PSCA antibody in the treatment of a solid tumor, e.g., cancer in a tissue listed in Table I. The study assesses the safety of single doses of anti-PSCA antibodies when used as an adjunctive therapy to an antineoplastic or chemotherapeutic or hormone ablation agent as defined herein, such as, without limitation: cisplatin, topotecan, doxorubicin, adriamycin, taxol, Lupron, Zoladex, Eulexin, Casodex, Anandron etc. The trial design comprises the delivery of approximately six single doses of an anti-PSCA antibody, where the dose of antibody is escalated from approximately 25 mg/m<2> to approximately 275 mg/m<2 >over the course of treatment according to the following or similar plan:

Dag 0 Dag 7 Dag 14 Dag 21 Dag 28 Dag 35 MAb Dose 25 mg/m<2 >75 mg/m<2 >125 mg/m<2 >175 mg/m<2 >225 mg/m<2 >275 mg/m<2 >Kjemoterapi (standard dose) Day 0 Day 7 Day 14 Day 21 Day 28 Day 35 MAb Dose 25 mg/m<2 >75 mg/m<2 >125 mg/m<2 >175 mg/m<2 >225 mg/m<2 >275 mg/m<2 >Chemotherapy (standard dose)

Pasienter blir tett fulgt i én uke etter hver administrering av antistoff og kjemoterapi. Spesielt blir pasienter bedømt for sikkerhetsbekymringene nevnt ovenfor: (i) cytokin frigjøring-syndrom, dvs., hypotensjon, feber, risting, lett forkjølelse; (ii) utvikling av en immunogen respons på materialet (dvs., utvikling av humane antistoffer ved pasienten mot det terapeutiske antistoffet eller HAHA respons); og, (iii) toksisitet for normale celler som uttrykker PSCA. Standard tester og oppfølging blir anvendt for å overvåke hver av disse sikkerhetsbekymringene. Pasienter blir også bedømt for klinisk resultat og spesielt reduksjon i tumormasse som bevist ved MRI eller annen avbildning. Patients are followed closely for one week after each administration of antibody and chemotherapy. Specifically, patients are assessed for the safety concerns noted above: (i) cytokine release syndrome, ie, hypotension, fever, chills, mild chills; (ii) development of an immunogenic response to the material (ie, development of human antibodies in the patient against the therapeutic antibody or HAHA response); and, (iii) toxicity to normal cells expressing PSCA. Standard tests and follow-up are applied to monitor each of these safety concerns. Patients are also assessed for clinical outcome and especially reduction in tumor mass as evidenced by MRI or other imaging.

Anti-PSCA-antistoffene er vist å være sikre og effektive. Fase II -forsøk bekrefter effektiviteten og utvikler optimal dosering. The anti-PSCA antibodies have been shown to be safe and effective. Phase II trials confirm effectiveness and develop optimal dosage.

Eksempel 32 Example 32

RNA interferens (RNAi) RNA interference (RNAi)

RNA interferens (RNAi) teknologi er implementert i en rekke celleanalyser relevant for onkologi. RNAi er en post-transkripsjonell gen inaktiverings (”silencing”)-mekanisme aktivert av dobbeltrådet RNA (dsRNA). RNAi induserer spesifikk mRNA-nedbrytning hvilket fører til endringer i proteinekspresjon og deretter i genfunksjon. I mammalske celler har disse dsRNA’ene betegnet små interfererende RNA (siRNA) den riktige sammensetningen til å aktivere RNAireaksjonsveien målrettet for nedbrytning, spesielt noen mRNA’er. Se, Elbashir S.M., et al., Duplexes of 21-nucleotide RNAs Mediate RNA interference in Cultured Mammalian Cells, Nature 411(6836):494-8 (2001). RNA interference (RNAi) technology has been implemented in a number of cell analyzes relevant to oncology. RNAi is a post-transcriptional gene silencing mechanism activated by double-stranded RNA (dsRNA). RNAi induces specific mRNA degradation which leads to changes in protein expression and subsequently in gene function. In mammalian cells, these dsRNAs termed small interfering RNAs (siRNAs) have the right composition to activate the RNAi pathway targeted for degradation, particularly some mRNAs. See, Elbashir S.M., et al., Duplexes of 21-nucleotide RNAs Mediate RNA interference in Cultured Mammalian Cells, Nature 411(6836):494-8 (2001).

Tap av celleproliferasjonskontroll er et kjennetegn for kankrøse celler; følgelig er det relevant å fastsette rollen til PSCA i celleoverlevelse/ proliferasjonsforsøk. Følgelig ble RNAi anvendt for å undersøke funksjonen av PSCA-antigenet. For å danne siRNA for PSCA, ble det anvendt algoritmer som predikerer oligonukleotider som fremviser de kritiske molekylære parametrene (G:C-innhold, smeltetemperatur, osv.) og har evne til å betydelig redusere ekspresjonsnivåene av PSCA-proteinet når innført i celler. I henhold til dette eksemplet blir det anvendt PSCA siRNA-blandinger som omfatter siRNA (dobbeltrådet, små interfererende RNA) som svarer til nukleinsyre ORF-sekvensen av PSCA-proteinet eller subsekvenser derav. Således er siRNA-subsekvenser anvendt på denne måten generelt 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30,31, 32, 33, 34, 35 eller mer enn 35 påfølgende RNA-nukleotider i lengde. Disse siRNA-sekvensene er komplementære og ikke-komplementære til minst en del av den mRNA-kodende sekvensen. I en foretrukket utførelsesform er subsekvensene 19-25 nukleotider i lengde, mest foretrukket 21-23 nukleotider i lengde. I foretrukne utførelsesformer oppnår disse siRNA knockdown av PSCA-antigen i celler som uttrykker proteinet og har funksjonelle effekter som beskrevet nedenfor. Loss of cell proliferation control is a hallmark of cancerous cells; therefore, it is relevant to determine the role of PSCA in cell survival/proliferation experiments. Accordingly, RNAi was used to investigate the function of the PSCA antigen. To generate siRNA for PSCA, algorithms were used that predict oligonucleotides that exhibit the critical molecular parameters (G:C content, melting temperature, etc.) and have the ability to significantly reduce the expression levels of the PSCA protein when introduced into cells. According to this example, PSCA siRNA mixtures comprising siRNA (double-stranded small interfering RNA) corresponding to the nucleic acid ORF sequence of the PSCA protein or subsequences thereof are used. Thus, siRNA subsequences used in this way are generally 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30, 31, 32, 33, 34, 35 or more than 35 consecutive RNA nucleotides in length. These siRNA sequences are complementary and non-complementary to at least part of the mRNA coding sequence. In a preferred embodiment, the subsequences are 19-25 nucleotides in length, most preferably 21-23 nucleotides in length. In preferred embodiments, these siRNAs achieve knockdown of PSCA antigen in cells expressing the protein and have functional effects as described below.

De valgte siRNA (PSCA.b oligo) ble testet i en rekke cellelinjer i overlevelse/proliferasjon MTS-forsøket (måler cellulær metabolsk aktivitet). The selected siRNAs (PSCA.b oligo) were tested in a variety of cell lines in the survival/proliferation MTS experiment (measures cellular metabolic activity).

Tetrazolium-basert kolorimetrisk analyse (dvs., MTS) detekterer utelukkende viable celler, siden levende celler er metabolsk aktive og derfor kan redusere tetrazoliumsalter til fargede formazan-forbindelser; hvilket døde celler imidlertid ikke gjør. Videre oppnådde denne PSCA.b oligo knockdown av PSCA-antigen i celler som uttrykker proteinet og hadde funksjonelle effekter som beskrevet nedenfor ved anvendelse av de følgende fremgangsmåtene. Tetrazolium-based colorimetric assay (ie, MTS) detects exclusively viable cells, since living cells are metabolically active and therefore can reduce tetrazolium salts to colored formazan compounds; which dead cells do not, however. Furthermore, this PSCA.b oligo achieved knockdown of PSCA antigen in cells expressing the protein and had functional effects as described below using the following methods.

Mammalske siRNA transfeksjoner: Dagen før siRNA transfeksjon, ble de forskjellige cellelinjene platet ut i media (RPMI 1640 med 10% FBS w/o antibiotika) ved 2x10<3 >celler/brønn i 80 µl (96-brønners plateformat) for overlevelse/MTS-analyse. Parallelt med den PSCA spesifikke siRNA oligo, ble de følgende sekvensene omfattet i hvert forsøk som kontroller: a) Simulert transfekterte celler med Lipofectamin 2000 (Invitrogen, Carlsbad, CA) og hybridiseringsbuffer (ingen siRNA); b) Luciferase-4 spesifikk siRNA (målrettet sekvens: 5'-AAGGGACGAAGACGAACACUUCTT-3') (SEKV ID NR: 20); og c) Eg5-spesifikk siRNA (målrettet sekvens: 5'-AACTGAAGACCTGAAGACAATAA-3') (SEKV ID NR: 21). SiRNA’er ble anvendt ved 10nM og 1µg/ml Lipofectamin 2000 endelig konsentrasjon. Mammalian siRNA transfections: The day before siRNA transfection, the different cell lines were plated in media (RPMI 1640 with 10% FBS w/o antibiotics) at 2x10<3 >cells/well in 80 µl (96-well plate format) for survival/MTS -analysis. In parallel with the PSCA specific siRNA oligo, the following sequences were included in each experiment as controls: a) Mock transfected cells with Lipofectamin 2000 (Invitrogen, Carlsbad, CA) and hybridization buffer (no siRNA); b) Luciferase-4 specific siRNA (targeting sequence: 5'-AAGGGACGAAGACGAACACUUCTT-3') (SEQ ID NO: 20); and c) Eg5-specific siRNA (targeting sequence: 5'-AACTGAAGACCTGAAGACAATAA-3') (SEQ ID NO: 21). SiRNAs were used at 10nM and 1µg/ml Lipofectamin 2000 final concentration.

Fremgangsmåten var som følger: siRNA’ene ble først fortynnet i OPTIMEM (serum-fritt transfeksjonsmedia, Invitrogen) ved 0,1uM µM (10-ganger konsentrert) og inkubert 5-10 min RT. Lipofectamin 2000 ble fortynnet ved 10 µg/ml (10 ganger konsentrert) for det totale antall transfeksjoner og inkubert 5-10 minutter ved romtemperatur (RT). Passende mengder av fortynnet 10 ganger konsentrert Lipofectamin 2000 ble blandet 1:1 med fortynnet 10-ganger konsentrert siRNA og inkubert ved RT i 20-30” (5-ganger konsentrert transfeksjonsløsning). 20 µl av de 5-ganger konsentrerte transfeksjonsløsningene ble tilsatt til de respektive prøvene og inkubert ved 37°C i 96 timer før analyse. The procedure was as follows: the siRNAs were first diluted in OPTIMEM (serum-free transfection media, Invitrogen) at 0.1 µM µM (10-fold concentrated) and incubated 5-10 min RT. Lipofectamine 2000 was diluted at 10 µg/ml (10 times concentrated) for the total number of transfections and incubated 5-10 minutes at room temperature (RT). Appropriate amounts of diluted 10 times concentrated Lipofectamin 2000 were mixed 1:1 with diluted 10 times concentrated siRNA and incubated at RT for 20-30” (5 times concentrated transfection solution). 20 µl of the 5-fold concentrated transfection solutions were added to the respective samples and incubated at 37°C for 96 h before analysis.

MTS-forsøk: MTS-forsøket er en kolorimetrisk metode for å bestemme antall viable celler i proliferasjon, cytotoksisitet eller kjemosensitivitetsforsøk basert på en tetrazolium-forbindelse [3-(4,5-dimetyltiazol-2-yl)-5-(3karboksymetoksyfenyl)-2-(4-sulfofenyl)-2H-tetrazolium, indre salt; MTS(b)] og en elektron koblingsreagens (fenazin ethosulfat; PES). Forsøk ble utført ved å tilsette en liten mengde av Solution Reagens direkte til kultur-brønner, inkubere i 1-4 timer og deretter registrere absorbans ved 490nm med en 96-brønners plateleser. MTS assay: The MTS assay is a colorimetric method for determining the number of viable cells in proliferation, cytotoxicity or chemosensitivity assays based on a tetrazolium compound [3-(4,5-dimethylthiazol-2-yl)-5-(3carboxymethoxyphenyl)- 2-(4-sulfophenyl)-2H-tetrazolium, inner salt; MTS(b)] and an electron coupling reagent (phenazine ethosulfate; PES). Experiments were performed by adding a small amount of Solution Reagent directly to culture wells, incubating for 1-4 hours and then recording absorbance at 490nm with a 96-well plate reader.

Mengden av farget formazan-produkt som målt ved mengden av 490nm absorbans er direkte proporsjonal med den mitokondrielle aktiviteten og/eller antall levende celler i kultur. The amount of colored formazan product as measured by the amount of 490nm absorbance is directly proportional to the mitochondrial activity and/or number of live cells in culture.

For å addressere funksjonen av PSCA i celler, blir PSCA dempet ved å transfektere de endogent uttrykkende PSCA cellelinjene. To address the function of PSCA in cells, PSCA is silenced by transfecting the endogenously expressing PSCA cell lines.

En annen utførelsesform ifølge oppfinnelsen er en metode for å analysere PSCA-relatert celleproliferasjon er måling av DNA-syntese som en markør for proliferasjon. Merkede DNA-forløpere (dvs.3H-Thymidin) blir anvendt og deres inkorporering i DNA blir kvantifisert. Inkorporering av de merkede forløperne inn i DNA er direkte proporsjonal med mengden av celledeling som forekommer i kulturen. En annen metode anvendt for å måle celleproliferasjon er utførelse av ”clonogenic” analyse. I disse analysene blir et definert antall celler platet ut på egnet matriks og antall kolonier dannet etter en periode med vekst etter siRNA-behandling blir tellet. Another embodiment according to the invention is a method for analyzing PSCA-related cell proliferation is the measurement of DNA synthesis as a marker for proliferation. Labeled DNA precursors (ie 3H-Thymidine) are used and their incorporation into DNA is quantified. Incorporation of the labeled precursors into DNA is directly proportional to the amount of cell division occurring in the culture. Another method used to measure cell proliferation is the performance of "clonogenic" analysis. In these analyses, a defined number of cells are plated on a suitable matrix and the number of colonies formed after a period of growth after siRNA treatment is counted.

I PSCA kreft mål validering, blir komplettering av celle overlevelse/ proliferasjonsanalysen med apoptose og cellesyklus profilering-studier betraktet. Det biokjemiske kjennetegnet på den apoptotiske prosessen er genomisk DNA-fragmentering, en irreversibel hendelse som gjør at cellen dør. En metode for å observere fragmentert DNA i celler er immunologisk deteksjon av histonkomplekserte DNA-fragmenter ved en immunanalyse (dvs. celledød deteksjon ELISA) som måler anrikning av histon-komplekserte DNA-fragmenter (mono- og oligo-nukleosomer) i cytoplasma til apoptotiske celler. Dette forsøket krever ikke forhåndsmerking av cellene og kan detektere DNA-nedbrytning i celler som ikke prolifererer in vitro (dvs. nylig isolerte tumorceller). In PSCA cancer target validation, complementing the cell survival/proliferation assay with apoptosis and cell cycle profiling studies is considered. The biochemical hallmark of the apoptotic process is genomic DNA fragmentation, an irreversible event that causes the cell to die. One method for observing fragmented DNA in cells is the immunological detection of histone-complexed DNA fragments by an immunoassay (i.e. cell death detection ELISA) which measures the enrichment of histone-complexed DNA fragments (mono- and oligo-nucleosomes) in the cytoplasm of apoptotic cells . This assay does not require prelabeling of the cells and can detect DNA degradation in cells that do not proliferate in vitro (ie, freshly isolated tumor cells).

De viktigste effektormolekylene for utløsning av apoptotisk celledød er kaspaser. Kaspaser er proteaser som når aktivert spalter en rekke substrater ved det karboksyterminale setet for en aspartat-rest hvilket medierer svært tidlig stadium av apoptose ved aktivering. Alle kaspaser blir syntetisert som proenzymer og aktivering omfatter kløyving ved aspartat-rester. Spesielt synes kaspase 3 å spille en sentral rolle i initieringen av cellulære hendelser ved apoptose. Forsøk for bestemmelse av kaspase 3-aktivering detekterer tidlige hendelser av apoptose. Etter RNAi-behandlinger underbygger Western blotdeteksjon av aktiv kaspase 3-tilstedeværelse eller proteolytisk spaltning av produkter (dvs. PARP) funnet i apoptotiske celler ytterligere en aktiv induksjon av apoptose. Fordi de cellulære mekanismene som resulterer i apoptose er komplekse, har hver sine fordeler og begrensninger. Betraktning av andre kriterier/endepunkter slik som cellulær morfologi, kromatin kondensering, membran bobling, apoptotiske legemer bidrar til å ytterligere underbygge celledød som apoptotisk. Siden ikke alle gen målene som regulerer cellevekst er antiapoptotiske, blir DNA-innholdet i permeabiliserte celler målt for å oppnå profilen av DNA-innhold eller cellesyklusprofil. Kjerner av apoptotiske celler inneholder mindre DNA på grunn av lekkasje til cytoplasma (sub-G1 populasjon). I tillegg skjelner anvendelse av DNA-merking (dvs., propidiumjodid) også mellom de ulike fasene av cellecyklusen i cellepopulasjonen på grunn av tilstedeværelsen av ulike mengder av DNA i G0/G1, S og G2/M. I disse studiene kan subpopulasjonene kvantifiseres. The most important effector molecules for triggering apoptotic cell death are caspases. Caspases are proteases that, when activated, cleave a number of substrates at the carboxy-terminal site of an aspartate residue, which mediates the very early stage of apoptosis upon activation. All caspases are synthesized as proenzymes and activation involves cleavage at aspartate residues. In particular, caspase 3 appears to play a central role in the initiation of cellular events in apoptosis. Caspase 3 activation assays detect early events of apoptosis. After RNAi treatments, Western blot detection of active caspase 3 presence or proteolytic cleavage products (ie, PARP) found in apoptotic cells further supports an active induction of apoptosis. Because the cellular mechanisms that result in apoptosis are complex, each has its advantages and limitations. Consideration of other criteria/endpoints such as cellular morphology, chromatin condensation, membrane blebbing, apoptotic bodies helps to further substantiate cell death as apoptotic. Since not all gene targets that regulate cell growth are antiapoptotic, the DNA content of permeabilized cells is measured to obtain the profile of DNA content or cell cycle profile. Nuclei of apoptotic cells contain less DNA due to leakage into the cytoplasm (sub-G1 population). In addition, the use of DNA labeling (ie, propidium iodide) also distinguishes between the different phases of the cell cycle in the cell population due to the presence of different amounts of DNA in G0/G1, S and G2/M. In these studies, the subpopulations can be quantified.

For PSCA-genet letter RNAi-studier forståelsen av bidraget av genproduktet i kreft-reaksjonsveier. Slike aktive RNAi-molekyler kan anvendes ved identifikasjon av forsøk for å screene for MAbs som er aktive anti-tumor terapeutiske midler. Videre blir siRNA administrert som terapeutiske midler til kreftpasienter for reduksjon av ondartet vekst av mange krefttyper, omfattende de listet opp i Tabell 1. Når PSCA har en funksjon i celleoverlevelse, celleproliferasjon, tumorigenese eller apoptose, blir den anvendt som et mål for diagnostiske, prognostiske, forebyggende og/eller terapeutiske formål. For the PSCA gene, RNAi studies facilitate the understanding of the contribution of the gene product in cancer response pathways. Such active RNAi molecules can be used in identification experiments to screen for MAbs that are active anti-tumor therapeutic agents. Furthermore, siRNAs are administered as therapeutic agents to cancer patients for the reduction of malignant growth of many cancer types, including those listed in Table 1. When PSCA has a function in cell survival, cell proliferation, tumorigenesis or apoptosis, it is used as a target for diagnostic, prognostic , preventive and/or therapeutic purposes.

Gjennom hele foreliggende søknad er forskjellige web-side datainnhold, publikasjoner, patentsøknader og patenter referert. (Webområder er referert ved deres Uniform Resource Locator, eller URL, adresser på World Wide Web.) Foreliggende oppfinnelse skal ikke være begrenset i omfang av utførelsesformene beskrevet her, som er ment som enkle illustrasjoner av individuelle aspekter av oppfinnelsen og hva som helst som er funksjonelt ekvivalent er innenfor omfanget av oppfinnelsen. Forskjellige modifikasjoner av modellene og metodene ifølge oppfinnelsen, i tillegg til de beskrevet her, vil være tydelige for fagfolk på området fra foregående beskrivelse og teorier og er tilsvarende ment å omfattes innenfor omfanget av oppfinnelsen. Slike modifikasjoner eller andre utførelsesformer kan utføres uten å avvike fra det riktige omfanget og idéen av oppfinnelsen. Throughout the present application, various web page data content, publications, patent applications and patents are referenced. (Web sites are referenced by their Uniform Resource Locator, or URL, addresses on the World Wide Web.) The present invention shall not be limited in scope by the embodiments described herein, which are intended as simple illustrations of individual aspects of the invention and whatever is functional equivalent is within the scope of the invention. Various modifications of the models and methods according to the invention, in addition to those described here, will be apparent to those skilled in the art from the preceding description and theories and are accordingly intended to be included within the scope of the invention. Such modifications or other embodiments may be made without departing from the true scope and spirit of the invention.

Tabeller Tables

Tabell I: Vev som uttrykker PSCA når ondartet. Table I: PSCA-expressing tissue reaches malignancy.

Prostata Prostate

Bukspyttkjertel Pancreas

Blære Bladder

Nyre Kidney

Kolon Colon

Lunge Lung

Eggstokk Ovary

Bryst Breast

TABELL II: Aminosyre forkortelser TABLE II: Amino acid abbreviations

TABELL III: Aminosyresubstitusjon matrise TABLE III: Amino acid substitution matrix

Tilpasset fra GCG Programvaren 9,0 BLOSUM62 aminosyresubstitusjon matrise (blokkerer substitusjon matrise). Desto høyere verdi, desto mer sannsynlig er en substitusjon funnet i relaterte, naturlige proteiner. (Se world wide web URL ikp.unibe.ch/manual/blosum62.html ) Adapted from GCG Software 9.0 BLOSUM62 amino acid substitution matrix (block substitution matrix). The higher the value, the more likely a substitution is found in related natural proteins. (See world wide web URL ikp.unibe.ch/manual/blosum62.html )

TABELL IV: TABLE IV:

HLA Klasse I/II Motiver/Supermotiver HLA Class I/II Motifs/Supermotifs

TABELL IV (A): HLA Klasse I Supermotiver/Motiver TABLE IV (A): HLA Class I Supermotifs/Motifs

Rester i fet skrift er foretrukket, rester i kursiv er mindre foretrukket: Et peptid blir ansett som motiv-bærende hvis det har primære forankringer ved hver primær anker posisjon for et motiv eller supermotiv som spesifisert i tabellen ovenfor. TABELL IV (B): HLA Klasse II Supermotiv Residues in bold are preferred, residues in italics are less preferred: A peptide is considered motif-bearing if it has primary anchors at each primary anchor position for a motif or supermotif as specified in the table above. TABLE IV (B): HLA Class II Supermotif

TABELL IV (C): HLA Klasse II Motiver TABLE IV (C): HLA Class II Motifs

p p

Rester i kursiv indikerer mindre foretrukne eller “tolererte” rester Residues in italics indicate less preferred or “tolerated” residues

TABELL IV (D): HLA Klasse I Supermotiver TABLE IV (D): HLA Class I Supermotifs

Rester i kursiv indikerer mindre foretrukne eller “tolererte” rester TABELL IV (E): HLA Klasse I Motiver Residues in italics indicate less preferred or “tolerated” residues TABLE IV (E): HLA Class I Motifs

TABELL IV (F): TABLE IV (F):

Oppsummering of HLA-supertyper Summary of HLA supertypes

( ) , , , , , , ( ) , , , , , ,

TABELL IV (G): TABLE IV (G):

58 58

Motiver indikerer restene som definerer supertype spesifisiteter. Motivene omfatter rester bestemt på basis av publiserte data til å bli gjenkjent av multiple alleler innen supertypen. Rester i parentes er ytterligere rester også predikert å være tolerert ved multiple alleler innenfor supertypen. Motifs indicate the residues that define supertype specificities. The motifs comprise residues determined on the basis of published data to be recognized by multiple alleles within the supertype. Residues in brackets are additional residues also predicted to be tolerated by multiple alleles within the supertype.

Tabell VI: Ekson grenser av transkript PSCA v.1 Table VI: Exon boundaries of transcript PSCA v.1

Tabell VII: MFI-verdier for hvert datapunkt anvendt for affinitetsberegning. Table VII: MFI values for each data point used for affinity calculation.

Tabell VIII: Affinitet beregnet fra binding metningskurve ved anvendelse av Graphpad Prism programvare: Ettsete binding (hyperbola). Table VIII: Affinity calculated from binding saturation curve using Graphpad Prism software: Single-site binding (hyperbola).

Tabell IX: FACS basert affinitet for fullstendig human PSCA MAbs Table IX: FACS based affinity for fully human PSCA MAbs

FACS-Basert Affinitet FACS-Based Affinity

Tabell X: Antistoffer som kryssreagerer med Ape PSCA og/eller Mus PSCA. Table X: Antibodies that cross-react with Monkey PSCA and/or Mouse PSCA.

Tabell XI: PSCA: Epitop-gruppering ved FACS-analyse. Table XI: PSCA: Epitope clustering by FACS analysis.

Forklaring: Explanation:

selv-konkurranse (100%), bkgd kontroll for hvert biotinylert antistoff ingen self-competition (100%), bkgd control for each biotinylated antibody none

farge 100% konkurranse color 100% competition

sterk konkurranse strong competition

ingen til svak konkurranse no to weak competition

Claims (33)

PATENTKRAVPATENT CLAIMS 1. Antistoff eller antigenbindende fragment derav, k a r a k t e r i s e r t v e d at det omfatter en variabel tung kjede-region omfattende en aminosyresekvens ifølge SEKV ID NR:13 og en variabel lett kjede-region omfattende en aminosyresekvens ifølge SEKV ID NR:14, hvor antistoffet eller det antigenbindende fragmentet derav binder spesifikt til PSCA-protein (SEKV ID NR:2 ).1. Antibody or antigen-binding fragment thereof, characterized in that it comprises a variable heavy chain region comprising an amino acid sequence according to SEQ ID NO:13 and a variable light chain region comprising an amino acid sequence according to SEQ ID NO:14, where the antibody or the antigen-binding fragment of which binds specifically to PSCA protein (SEQ ID NO:2). 2. Antistoff eller antigenbindende fragment derav ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at antistoffet er et monoklonalt antistoff.2. Antibody or antigen-binding fragment thereof according to claim 1, characterized in that the antibody is a monoclonal antibody. 3. Antistoff eller antigenbindende fragment derav ifølge krav 2, k a r a k t e r i s e r t v e d at antistoffet er tildelt A.T.C.C. Aksesjonsnummer: PTA-6697.3. Antibody or antigen-binding fragment thereof according to claim 2, characterized in that the antibody is assigned A.T.C.C. Accession number: PTA-6697. 4. Antistoff eller antigenbindende fragment derav ifølge krav 2, k a r a k t e r i s e r t v e d at det monoklonale antistoffet er et humanisert antistoff.4. Antibody or antigen-binding fragment thereof according to claim 2, characterized in that the monoclonal antibody is a humanized antibody. 5. Antistoff eller antigenbindende fragment derav ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at det antigenbindende fragmentet er et Fab, F(ab′)2, Fv eller scFv-fragment.5. Antibody or antigen-binding fragment thereof according to claim 1, characterized in that the antigen-binding fragment is a Fab, F(ab′)2, Fv or scFv fragment. 6. Antistoff eller antigenbindende fragment derav ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at antistoffet er et fullstendig humant antistoff.6. Antibody or antigen-binding fragment thereof according to claim 1, characterized in that the antibody is a fully human antibody. 7. Antistoff eller antigenbindende fragment derav ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at antistoffet eller det antigenbindende fragmentet derav omfatter et murint antigenbindende domene.7. Antibody or antigen-binding fragment thereof according to claim 1, characterized in that the antibody or the antigen-binding fragment thereof comprises a murine antigen-binding domain. 8. Antistoff eller antigenbindende fragment derav ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at antistoffet eller det antigenbindende fragmentet er rekombinant fremstilt. 8. Antibody or antigen-binding fragment thereof according to claim 1, characterized in that the antibody or the antigen-binding fragment is recombinantly produced. 9. Antistoff eller antigenbindende fragment derav ifølge krav 8, k a r a k t e r i s e r t v e d at antistoffet eller det antigenbindende fragmentet derav er et kimært antistoff eller antigenbindende fragment derav.9. Antibody or antigen-binding fragment thereof according to claim 8, characterized in that the antibody or antigen-binding fragment thereof is a chimeric antibody or antigen-binding fragment thereof. 10. Antistoff eller antigenbindende fragment derav ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at antistoffet eller det antigenbindende fragmentet derav er koblet til en detekterbar markør, et toksin, et terapeutisk middel eller et kjemoterapeutisk middel.10. Antibody or antigen-binding fragment thereof according to claim 1, characterized in that the antibody or the antigen-binding fragment thereof is linked to a detectable marker, a toxin, a therapeutic agent or a chemotherapeutic agent. 11. Antistoff eller antigenbindende fragment derav ifølge krav 10, k a r a k t e r i s e r t v e d at den detekterbare markøren er en radioisotop, en metallchelator, et enzym, en fluorescerende forbindelse, en bioluminescent forbindelse eller en kjemiluminescent forbindelse.11. Antibody or antigen-binding fragment thereof according to claim 10, characterized in that the detectable marker is a radioisotope, a metal chelator, an enzyme, a fluorescent compound, a bioluminescent compound or a chemiluminescent compound. 12. Antistoff eller antigenbindende fragment derav ifølge krav 11, k a r a k t e r i s e r t v e d at radioisotopen omfatter <212>Bi, <131>I, <131>In, <90>Y, <186>Re, <211>At, <125>I, <188>Re, <153>Sm, <213>Bi, <32>P eller Lu.12. Antibody or antigen-binding fragment thereof according to claim 11, characterized in that the radioisotope comprises <212>Bi, <131>I, <131>In, <90>Y, <186>Re, <211>At, <125>I, <188>Re, <153>Sm, <213>Bi, <32>P or Lu. 13. Antistoff eller antigenbindende fragment derav ifølge krav 10, k a r a k t e r i s e r t v e d at toksinet omfatter ricin, ricin A-kjede, doxorubicin, daunorubicin, et maytansinoid, taxol, etidiumbromid, mitomycin, etoposid, tenoposid, vinkristin, vinblastin, colchicin, dihydroksyantracindion, aktinomycin, difteritoksin, Pseudomonas eksotoksin (PE) A, PE40, abrin, abrin A kjede, modeccin A kjede, alfa-sarcin, gelonin, mitogellin, retstrictocin, fenomycin, enomycin, curicin, crotin, calicheamicin, sapaonaria officinalis inhibitor, glukokortikoid, auristatin, auromycin, yttrium, vismut, combrestatin, duocarmyciner, dolostatin, cc1065 eller et cisplatin.13. Antibody or antigen-binding fragment thereof according to claim 10, characterized in that the toxin comprises ricin, ricin A chain, doxorubicin, daunorubicin, a maytansinoid, taxol, ethidium bromide, mitomycin, etoposide, tenoposide, vincristine, vinblastine, colchicine, dihydroxyanthracindione, actinomycin, diphtheria toxin , Pseudomonas exotoxin (PE) A, PE40, abrin, abrin A chain, modeccin A chain, alpha-sarcin, gelonin, mitogellin, restrictocin, phenomycin, enomycin, curicin, crotin, calicheamicin, sapaonaria officinalis inhibitor, glucocorticoid, auristatin, auromycin, yttrium, bismuth, combrestatin, duocarmycins, dolostatin, cc1065 or a cisplatin. 14. Transgent dyr, k a r a k t e r i s e r t v e d at det produserer det monoklonale antistoffet ifølge krav 2.14. Transgenic animal, characterized in that it produces the monoclonal antibody according to claim 2. 15. Hybridom, k a r a k t e r i s e r t v e d at det produserer det monoklonale antistoffet ifølge krav 2. 15. Hybridoma, characterized in that it produces the monoclonal antibody according to claim 2. 16. Vektor, k a r a k t e r i s e r t v e d at den omfatter et polynukleotid som koder for et antistoff ifølge krav 2.16. Vector, characterized in that it comprises a polynucleotide that codes for an antibody according to claim 2. 17. Vektor ifølge krav 16, k a r a k t e r i s e r t v e d at polynukleotidet deri er et enkeltkjedet polynukleotid omfattende regioner som koder for den variable tung kjede-regionen og den variable lett kjede-regionen til det monoklonale antistoffet.17. Vector according to claim 16, characterized in that the polynucleotide therein is a single-chain polynucleotide comprising regions that code for the variable heavy chain region and the variable light chain region of the monoclonal antibody. 18. Farmasøytisk blanding, k a r a k t e r i s e r t v e d at den omfatter antistoffet eller det antigenbindende fragmentet derav ifølge krav 1 i en human enhetsdoseform.18. Pharmaceutical mixture, characterized in that it comprises the antibody or the antigen-binding fragment thereof according to claim 1 in a human unit dosage form. 19. Analyse for å detektere tilstedeværelse av et PSCA-protein i en biologisk prøve, k a r a k t e r i s e r t v e d at den omfatter å bringe prøven i kontakt med et antistoff eller et antigenbindende fragment derav ifølge krav 1 og detektere bindingen av PSCA-protein (SEKV ID NR:2) i prøven.19. Analysis to detect the presence of a PSCA protein in a biological sample, characterized in that it comprises bringing the sample into contact with an antibody or an antigen-binding fragment thereof according to claim 1 and detecting the binding of PSCA protein (SEQ ID NO:2 ) in the sample. 20. Analyse ifølge krav 19, k a r a k t e r i s e r t v e d at antistoffet er et monoklonalt antistoff.20. Analysis according to claim 19, characterized in that the antibody is a monoclonal antibody. 21. Analyse ifølge krav 19, k a r a k t e r i s e r t v e d at antistoffet eller det antigenbindende fragmentet derav er merket med en detekterbar markør.21. Analysis according to claim 19, characterized in that the antibody or the antigen-binding fragment thereof is labeled with a detectable marker. 22. Vektor ifølge krav 16 eller 17 k a r a k t e r i s e r t v e d at den hemmer vekst av celler som uttrykker PSCA (SEKV ID NR:2) i et subjekt.22. Vector according to claim 16 or 17, characterized in that it inhibits the growth of cells expressing PSCA (SEQ ID NO:2) in a subject. 23. Antistoff eller antigenbindende fragment derav ifølge krav 1 for levering av et cytotoksisk middel eller et diagnostisk middel til en celle som uttrykker et PSCA-protein (SEKV ID NR:2), k a r a k t e r i s e r t v e d at antistoffet eller det antigenbindende fragmentet derav er konjugert til det cytotoksiske middelet eller det diagnostiske middelet.23. Antibody or antigen-binding fragment thereof according to claim 1 for delivery of a cytotoxic agent or a diagnostic agent to a cell expressing a PSCA protein (SEQ ID NO:2), characterized in that the antibody or antigen-binding fragment thereof is conjugated to the cytotoxic the agent or the diagnostic agent. 24. Antistoff eller antigenbindende fragment derav ifølge krav 23, k a r a k t e r i s e r t v e d at det cytotoksiske midlet eller det diagnostiske midlet er valgt fra gruppen bestående av en detekterbar markør, et toksin og et terapeutisk middel.24. Antibody or antigen-binding fragment thereof according to claim 23, characterized in that the cytotoxic agent or the diagnostic agent is selected from the group consisting of a detectable marker, a toxin and a therapeutic agent. 25. Antistoff eller antigenbindende fragment derav ifølge krav 24, k a r a k t e r i s e r t v e d at den detekterbare markøren er en radioisotop, en metallchelator, et enzym, en fluorescerende forbindelse, en bioluminescent forbindelse eller en kjemiluminescent forbindelse.25. Antibody or antigen-binding fragment thereof according to claim 24, characterized in that the detectable marker is a radioisotope, a metal chelator, an enzyme, a fluorescent compound, a bioluminescent compound or a chemiluminescent compound. 26. Antistoff eller antigenbindende fragment derav ifølge krav 25, k a r a k t e r i s e r t v e d at radioisotopen omfatter <212>Bi, <131>I, <131>In, <90>Y, <186>Re, <211>At, <125>I, <188>Re, <153>Sm, <213>Bi, <32>P eller Lu.26. Antibody or antigen-binding fragment thereof according to claim 25, characterized in that the radioisotope comprises <212>Bi, <131>I, <131>In, <90>Y, <186>Re, <211>At, <125>I, <188>Re, <153>Sm, <213>Bi, <32>P or Lu. 27. Antistoff eller antigenbindende fragment derav ifølge krav 24, k a r a k t e r i s e r t v e d at toksinet omfatter ricin, ricin A-kjede, doxorubicin, daunorubicin, et maytansinoid, taxol, etidiumbromid, mitomycin, etoposid, tenoposid, vinkristin, vinblastin, colchicin, dihydroksy antracin dion, aktinomycin, difteritoksin, Pseudomonas eksotoksin (PE) A, PE40, abrin, abrin A kjede, modeccin A kjede, alfa-sarcin, gelonin, mitogellin, retstrictocin, fenomycin, enomycin, curicin, crotin, calicheamicin, sapaonaria officinalis inhibitor, glukokortikoid, auristatiner, auromycin, yttrium, vismut, combrestatin, duocarmyciner, dolostatin, cc1065 eller et cisplatin.27. Antibody or antigen-binding fragment thereof according to claim 24, characterized in that the toxin comprises ricin, ricin A chain, doxorubicin, daunorubicin, a maytansinoid, taxol, ethidium bromide, mitomycin, etoposide, tenoposide, vincristine, vinblastine, colchicine, dihydroxyanthracine dione, actinomycin , diphtheria toxin, Pseudomonas exotoxin (PE) A, PE40, abrin, abrin A chain, modeccin A chain, alpha-sarcin, gelonin, mitogellin, retstrictocin, phenomycin, enomycin, curicin, crotin, calicheamicin, sapaonaria officinalis inhibitor, glucocorticoid, auristatins, auromycin, yttrium, bismuth, combrestatin, duocarmycins, dolostatin, cc1065 or a cisplatin. 28. Fremgangsmåte for å detektere et PSCA-protein (SEKV ID NR: 2) i en biologisk prøve, k a r a k t e r i s e r t v e d at den omfatter trinnene å:28. Method for detecting a PSCA protein (SEQ ID NO: 2) in a biological sample, characterized in that it comprises the steps of: tilveiebringe den biologiske prøven og en kontrollprøve;providing the biological sample and a control sample; kontakte den biologiske prøven og kontrollprøven med antistoffet eller det antigenbindende fragmentet derav ifølge krav 1, som spesifikt binder til PSCA-proteinet; ogcontacting the biological sample and the control sample with the antibody or antigen-binding fragment thereof according to claim 1, which specifically binds to the PSCA protein; and bestemme en mengde av et kompleks av substansen med PSCA-proteinet og antistoffet eller det antigenbindende fragmentet derav til stede i den biologiske prøven og kontrollprøven.determining an amount of a complex of the substance with the PSCA protein and the antibody or antigen-binding fragment thereof present in the biological sample and the control sample. 29. Fremgangsmåte ifølge krav 28, k a r a k t e r i s e r t v e d at den ytterligere omfatter å: 29. Method according to claim 28, characterized in that it further comprises: ta den biologiske prøven og kontrollprøven fra en pasient som har eller som er mistenkt for å ha en kreft listet opp i Tabell I.take the biological sample and control sample from a patient who has or is suspected of having a cancer listed in Table I. 30. Antistoff eller antigenbindende fragment derav ifølge krav 1 for anvendelse i inhibering av vekst av en kreftcelle som uttrykker PSCA (SEKV ID NR:2) i et subjekt.30. Antibody or antigen-binding fragment thereof according to claim 1 for use in inhibiting the growth of a cancer cell expressing PSCA (SEQ ID NO:2) in a subject. 31. Antistoff eller antigenbindende fragment derav ifølge krav 30, hvor subjektet lider av en kreftform valgt fra gruppen bestående av prostata-, bukspyttkjertel-, blære-, nyre-, kolon-, lunge-, eggstokk- og brystkreft.31. Antibody or antigen-binding fragment thereof according to claim 30, where the subject suffers from a form of cancer selected from the group consisting of prostate, pancreatic, bladder, kidney, colon, lung, ovary and breast cancer. 32. Antistoff eller antigenbindende fragment derav ifølge krav 31, hvor antistoffet eller det antigenbindende fragmentet derav brukes i kombinasjon med et kjemoterapeutisk middel.32. Antibody or antigen-binding fragment thereof according to claim 31, where the antibody or antigen-binding fragment thereof is used in combination with a chemotherapeutic agent. 33. Antistoff eller antigenbindende fragment derav ifølge krav 31, hvor antistoffet eller det antigenbindende fragmentet derav brukes i kombinasjon med radioterapi. 33. Antibody or antigen-binding fragment thereof according to claim 31, where the antibody or antigen-binding fragment thereof is used in combination with radiotherapy.
NO20075592A 2005-04-14 2007-11-05 Antibodies and related molecules that bind to PSCA Proteins NO345322B1 (en)

Applications Claiming Priority (4)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US67200005P 2005-04-14 2005-04-14
US11/131,648 US7595379B2 (en) 2003-05-30 2005-05-17 Antibodies and related molecules that bind to PSCA proteins
PCT/US2005/017412 WO2005118864A2 (en) 2004-05-28 2005-05-17 Antibodies and related molecules that bind to psca proteins
PCT/US2006/005693 WO2006112933A1 (en) 2005-04-14 2006-02-15 Antibodies and related molecules that bind to psca proteins

Publications (2)

Publication Number Publication Date
NO20075592L NO20075592L (en) 2008-01-11
NO345322B1 true NO345322B1 (en) 2020-12-07

Family

ID=39226555

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20075592A NO345322B1 (en) 2005-04-14 2007-11-05 Antibodies and related molecules that bind to PSCA Proteins

Country Status (2)

Country Link
CN (1) CN101223191B (en)
NO (1) NO345322B1 (en)

Families Citing this family (1)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
EP3894545A4 (en) * 2018-12-13 2022-11-16 Bellicum Pharmaceuticals, Inc. Psca car-t cells

Citations (3)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
WO2001040309A2 (en) * 1999-10-29 2001-06-07 Genentech, Inc. Anti-prostate stem cell antigen (psca) antibody compositions and methods of use
US20040018571A1 (en) * 1997-03-10 2004-01-29 The Regents Of The University Of California PSCA: prostate stem cell antigen and uses thereof
EP1514876A2 (en) * 1997-03-10 2005-03-16 The Regents Of The University Of California Antibody against prostate stem cell antigen (PSCA)

Family Cites Families (1)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
JP2007525196A (en) * 2003-05-30 2007-09-06 アジェンシス, インコーポレイテッド Prostate stem cell antigen (PSCA) variant and partial sequence thereof

Patent Citations (3)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US20040018571A1 (en) * 1997-03-10 2004-01-29 The Regents Of The University Of California PSCA: prostate stem cell antigen and uses thereof
EP1514876A2 (en) * 1997-03-10 2005-03-16 The Regents Of The University Of California Antibody against prostate stem cell antigen (PSCA)
WO2001040309A2 (en) * 1999-10-29 2001-06-07 Genentech, Inc. Anti-prostate stem cell antigen (psca) antibody compositions and methods of use

Non-Patent Citations (1)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Title
ROSS S. ET AL. Prostate stem cell antigen as therapy target: tissue expression and in vivo efficacy of an immunoconjugate. Cancer Res. 2002, vol. 62, no. 9, side 2546-2553., Dated: 01.01.0001 *

Also Published As

Publication number Publication date
CN101223191B (en) 2012-09-05
CN101223191A (en) 2008-07-16
NO20075592L (en) 2008-01-11

Similar Documents

Publication Publication Date Title
US7595379B2 (en) Antibodies and related molecules that bind to PSCA proteins
US8278424B2 (en) Antibodies that bind to PSCA proteins for diagnosis of cancer
US7541442B2 (en) Antibodies and related molecules that bind to PSCA proteins
KR101215179B1 (en) - Antibodies and Molecules Derived Therefrom That Bind To STEAP-1 Proteins
US8039597B2 (en) Antibodies and related molecules that bind to 24P4C12 proteins
AU2005250370B2 (en) Antibodies and related molecules that bind to PSCA proteins
NO341404B1 (en) Monoclonal antibodies and method for their preparation, as well as hybridoma, polynucleotide, vector, cell and composition for the treatment of cancer
AU2006237616B9 (en) Antibodies and related molecules that bind to PSCA proteins
US20090068098A1 (en) Antibodies and related molecules that bind to 58p1d12 proteins
CA2742088A1 (en) Antibodies that bind psca proteins for diagnosis of cancer
US8350009B2 (en) Antibodies and related molecules that bind to 161P2F10B proteins
NO345322B1 (en) Antibodies and related molecules that bind to PSCA Proteins
US20100047166A1 (en) Antibodies and related molecules that bind to 58p1d12 proteins
DK1753871T3 (en) Antibodies and related molecules that bind to psca proteins