NO341329B1 - Teineagn og fremgangsmåte ved teinefiske - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et teineagn som angitt i ingressen til patentkrav 1 samt en fremgangsmåte ved teinefiske som angitt i ingressen til patentkrav 10.

Bakgrunn

Teinefiske er en utbredt fiskeform både i kommersielt fiske og som fritidsfiske. Det finnes teiner som er tilpasset forskjellige fiskearter og skalldyr. Felles for alle teiner er at det benyttes agn som lokkemiddel til å fange fisk og skalldyr. Til de fleste marine arter som fanges i dag benyttes det ferskt agn som sild, akkar etc. Normalt ønsker en å ha teinene stående i sjøen i mange dager. Det naturlige agnet forringes raskt i vannet og slutter å tiltrekke seg fisk og krabber. Våre studier viser at agn fra sild, akkar etc. lekker ut luktstoffer i løpet av ca. 2 døgn, mens det optimale teineagnet skal kunne vare i minst 4 dager, gjerne mer enn en uke.

Fersk eller frossen agn har en meget kort levetid i teinene. Agnet forringes raskt i vannet og slutter å tiltrekke seg fisk og krabber. Videre er håndtering av fersk eller frossen agn ikke praktisk hvor kjøling og frysing er nødvendig. I tillegg er det ikke bærekraftig at matfisk benyttes som agn.

Tropiske områder

I tropiske områder, er gruntvannsrev og brakkvannområder steder hvor fisk og skalldyr ofte fanget med feller og teiner. Det blir også benyttet teiner til å fange dypvannsfisk i disse områdene. De fleste teiner og feller som brukes i tropene har blitt designet for fiske i revene, i steinete områder og på grov bunn. Der fiskes det blekksprut og krepsdyr inklusiv snappers, keisere, havabbor, papegøyefisk, kirurg fisk, squirrelfish, angelfish, tropiske fjell hummer og andre. Fiske med teine er utbredt i mangrove bekker og elvemunnings- områder for ulike krabber (mud krabber, svømmer krabber, skiftenøkkel krabber, etc), voksne reker (mud reker, gule reker, etc.) og en rekke offshore reker. Ulike typer blekksprut og blekksprut er også fanget i de fleste tropiske farvann.

Subtropiske og tempererte områder

Et utvalg av fisk, blekkspruter og krepsdyr blir tatt med feller og teiner i disse farvannene, som omfatter alt fra kystnære arter som ål, terapons, leppefisk, havabbor (barramundi), breams, croakers, og krabber som rock hummer og fisk som lever på dypere vann og snappers, trevallies, blekksprut, eremittkreps og reker.

Kaldere farvann

Det er stor fangst med teiner i det nordlige Atlanterhavet, den engelske kanal og det nordlige Stillehavet, selv om det ikke er så utbredt som i varmere områder. Torsk, brosme eller lange er ofte fanget med teiner, og det er et betydelig teinefiske etter hummer, sjøkreps, kongsnegl og taskekrabbe i den engelske kanal og utenfor vestkysten av Frankrike. Kongekrabbe, snøkrabbe, hummer og reker blir fanget utenfor Alaska. I dag er det et utbredt fiske i Barentshavet etter kongekrabbe og snøkrabbe. Langs norskekysten fanges det også taskekrabbe, hummer, sjøkreps, reke, berggylt, kongsnegl med teiner. I tillegg er det et ønske å benytte store teiner med lang ståtid for å fange torsk. Dette er teiner hvor en ønsker at agnet skal lekke ut over lang tid. 3-4 uker.

Total fangst av fisk og krabber med teiner er > 1,5 mill. tonn pr år.

Luktstoffer for bruk i teiner

Det er velkjent i en rekke sammenhenger i forbindelse med fiske og fangst av fisk og andre marine arter, å benytte attraktanter, det vil si midler som virker tiltrekkende på den aktuelle marine art - i kombinasjon med midler som virker til å bestemme raten av frigivelse av attraktant, slik at denne vedvarer over et visst tidsintervall.

Dette gjelder også for fangst ved hjelp av teiner som foreliggende oppfinnelse generelt er rettet mot.

I denne sammenheng er det blant annet kjent et agn for krepsdyr, særlig hummer, som inkluderer en pelletisert bærer bestående av ingredienser beregnet for lang levetid i sjøvann. Den pelletiserte bæreren blir blandet med attraktanter og en fiskeolje forlenget frigivelse av attraktanten. Den pelletiserte bæreren kan omfatte ulike typer mel, ref. US patent 6 555 144 Bl.

Videre er det fra US patentsøknad nr. 2013 0118 055 Al kjent et agn for hummerfeller i form av en «kake» som omfatter en blanding av animalsk kollagen, vann, gelatin, geleringsmiddel, fiskemel og fiskeolje, støpt og herdet til en sylindrisk kake.

US patentsøknad nr. 2011/0104325 A beskriver en attraktant for å tiltrekke fisk, også omfattende en bindende matriks som inneholder hydratkalk for å regulere raten av frigivelse av attraktant til omgivelsene.

Publikasjonene CN 103875963A og CN 103931909A omhandler for som inneholder attraktant og hydratkalk.

Formål

Det er et formål ved foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et alternativ til kjente midler for regulering av rate av frigivelse av attraktant i tilknytning til teineagn, hvilket middel skal være effektivt, rimelig og som i liten grad påvirker miljøet i vannet.

Mer konkret er det et formål å tilveiebringe et teineagn som omfatter et slikt alternativt middel til regulering av rate av frigivelse av attraktant. Typiske anvendelser er fangst av torsk og andre fiskearter, krabbe og skalldyr samt arter nevnt ovenfor relatert til tropiske, subtropiske og kalde farvann. Agnet vil også være meget egnet til fangst av hummer, snøkrabbe og kongekrabbe.

Foreliggende oppfinnelse

De ovenfor nevnte formål er tilfredsstilt gjennom foreliggende oppfinnelse som definert ved patentkrav 1.

I henhold til et annet aspekt av oppfinnelsen, omhandler den en fremgangsmåte ved teinefiske som angitt i patentkrav 10.

Foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen fremgår av de uselvstendige patentkrav.

Det er underforstått at det som omtales som omgivelsene i denne sammenheng er vann og mer spesifikt sjøvann (saltvann).

Bruk av hydratkalk og bindestoff som Ekspandert leire som middel for å regulere raten av frigivelse av attraktant til omgivelsene og på den måten tiltrekke seg krabbe, skalldyr og fisk, har vist seg svært effektiv i praksis. Det er verdt å merke seg at tilsetning at hydratkalk til vann, har den virkning at det gir en viss økning av pH i vannet lokalt. I de mengder som er aktuelle å benytte i forbindelse med krabbefiske vil denne effekten være minimal, men dessuten generelt ønskelig i mange tilfeller, siden vandige miljøer har en tendens til å få for surt miljø snarere enn for basisk miljø. I tillegg benyttes et ytterligere tilsetningsmiddel valgt fra gruppen bestående av kuler av ekspandert leire, salt, tangmel og en hvilken som helst mengdekombinasjon avsalt, ekspandert leire og tangmel.

Som attraktant i foreliggende oppfinnelse benyttes typisk hydrolysene biprodukter eller ekstraherte luktstoffer fra fiske- eller skalldyr produksjon. Vi kan også tenke oss biprodukter fra annen matproduksjon som kyllingproduksjon, storfe som for eksempel kasein, og vegetabilske kilder som for eksempel gjær og alger, både mikro- og makroalger. I våre forsøk har vi benyttet biprodukter fra reker og snøkrabbe.

Typisk omfatter det agnet ifølge foreliggende oppfinnelse luktstoffer (attraktant) tilpasset forskjellige marine arter og en bærer for attraktanten. Attraktanten kan være en blanding av luktstoffer utvunnet fra marine ressurser, tørrlesket kalk og et porøst tilsetnings stoff f.eks. ekspanderte leirkuler. Bæreren, som i foreliggende tilfelle er kalk, er 100% miljøvennlig og benyttes i dag mye til pH-justering av drikkevann og industrielt vannbehandling. Hydratkalk er et gammelt kjent produkt, som har vært anvendt til desinfeksjon i flere århundrer på grunn av sin evne til å øke pH i vann. I tillegg er det foretrukket å tilsette ekspandert leire. Ved å justere mengden av ekspandert leire oppnås forskjellig utlekkingshastighet av luktstoffene fra agnet og derved regulerbar effektiv levetid for agnet. Dette betyr at agnet kan tilpasses til forskjellige anvendelser. Ekspandert leire er også 100% miljøvennlig og egner seg derfor godt til mange anvendelser. I våre tester av agnet benyttes ekspandert leire som fyllstoff samt varierende mengder salt, finmalt og grovmalt.

I henhold til oppfinnelsen tilveiebringes et agn for teinefiske som lekker ut luktstoffer med en hastighet som kan justeres etter hvilken art som skal fanges. Agnet er bærekraftig og gir ingen ytre effekter utover en eventuelløkning i pH som, i den grad den er målbar, normalt vil bli ansett som positiv. Ved å tilsette forskjellige luktstoffer vil agnet fungere på forskjellige fiskeslag, krabber etc. Når luktstoffer utvunnet ved hydrolyser eller ekstraksjon, hydrokalk og bærestoff som ekspandert leire, blir blandet sammen, oppnås en deig som kan støpes, ekstruderes eller på andre måter formes til agn av aktuelle størrelser. Deigen tørkes i luft med eller uten varme.

Attraktanter som benyttes er mest typisk biprodukter fra fiskeindustrien. Dette er ofte produkter som ikke benyttes i noen form for produksjon eller videreforedling. Foreliggende oppfinnelse er imidlertid ikke begrenset til en bestemt type attraktant, men til en bestemt type bærer for attraktanten.

Samfunnsmessig verdi

Man vil oppnå høyere utbytte ved teinefiske ved bruk av foreliggende oppfinnelse. Teinefiskeagnet ifølge oppfinnelsen kan fiske i mer enn 7 døgn. Dette betyr mer effektivt fiske og at man kan la teiner stå i mer enn en uke i stedet for 2-3 dager. Det er ikke behov for kjøl/frys noe som reduserer kostnader og C02-utslipp. I det nye agnet kan en benytte luktstoffer fra biprodukter innen fiskeri produksjon.

Redusert bruk av ferskt eller frossent agn ville være miljømessig attraktiv, styrke fiskebestandene, og gi en effektiv bruk av knappe marine ressurser.

Nærmere om oppfinnelsen

Figur IA viser endring i sammensetning av agn over en testperiode av 14 dager med et agn ifølge foreliggende oppfinnelse.

Figur IB viser lekkasje av attraktant i samme periode som Fig. IA.

Figur 2 viser virkning på lekkasjerate av tilsetning av ulike mengder salt av ulik finhetsgrad.

Figur 3 viser virkning på lekkasjerate av andre mengder salt.

I teinefiske er kontroll med utslipp av lukt og tilpasning av lukt til forskjellige fiskeslag og krabbearter de viktigste momentene for å kunne fanget effektivt. Det nye teineagnet åpner for en helt ny måte å kontrollere utslipp av lukt for å lokke fisk/krabber inn i teiner og andre feller. Bruk av biprodukter fra fiskeindustri kombinert med hydratkalk og ekspandert leire gir mulighet til å kontrollere utslipp av lukt. Dette gjøres ved å utnytte forskjellige innblandinger av hydratkalk og ekspandert leire. Under forsøk har erfart at agnet fisker mer enn 3 uker. Det benyttes ved foreliggende oppfinnelse fortrinnsvis et vektforhold mellom attraktant og hydratkalk i området 1:10 til 6:10, mer foretrukket omtrent 4:10.

Tabell 1 nedenfor viser resultater fra vår forsøksfangst etter torsk. Som en ser er fisket bedre både med attraktanter fra reke og snøkrabbe i forhold til sild som ofte benyttes til teinefangst.

Eksperimentelt: Lekkasjerate av attraktant.

Lekkasjetest 1

Resultatene fra studier med fiske i september 2015 på 70m dyp i sjøvann er vist i figurene IA og IB. Av disse ser en at det er god sammenheng mellom lekkasje av attraktant og oppløsning av kalken i vannet i en periode på 14 dager.

Lekkasjetest 2

5 porsjoner med agndeig (kalk + hydrolysat) på 30 g ble utveid og fire av disse ble tilsatt salt.

Det ble brukt 15 og 30 g (33 og 50%) for både grov og fint salt, dvs. 4 forskjellige blandinger. Det fine saltet er siktet fra grovsaltet slik at det i praksis er det samme saltet, bare størrelsen på kornene som varierer.

Det ble også blandet også en porsjon (30 g) i samme konsentrasjon som for prøvene beskrevet over (ca. 1,8 L salt vann) for å finne endelig konsentrasjon, dvs. den verdien løsningen teoretisk vil ha når alt har lekket ut. Deretter ble det tatt ut prøver i en tidsserie over nær 100 dager.

Tabell 2 nedenfor viser sammensetningen, samt tid for hver av prøvene å nå 50% utlekking.

Figur 2 viser grafisk hele forløpet av utlekking i en periode av 100 timer (4 dager).

Det fremgår at lekkasjen var påvirket av salt, og mer påvirket av grovt salt enn av fint salt. Med det grove saltet var lekkasjehastigheten omtrent doblet til 50 % lekkasje. Derimot var lekkasjehastigheten lite påvirket av konsentrasjonen av saltet i det testede konsentrasjonsområdet.

Teksturen på kontrollprøven var vesentlig forskjellig fra de andre prøvene. Den var fortsatt relativt hard/seig. De andre føltes mer porøse/myke. Ingen saltkorn.

Hva som ikke fremgår av tabellen eller figurene, men som ble visuelt observert, var at synlig belegg av kalk, muligens i form av karbonat, ble redusert når salt ble tilsatt prøvene.

Lekkasjetest 3

Lekkasjetest ble gjentatt med flere og lavere konsentrasjoner av salt, slik det fremgår av figur 3.

Ved disse lavere konsentrasjoner var det en klar sammenheng mellom konsentrasjon og rate av lekkasje. Det innebærer at det er mulig å skreddersy et agn for et bestemt formål, alt etter om det erønskelig at lekkasjen skal skje forholdsvis raskt, for eksempel i løpet av bare få dager, så som 4 dager eller om det erønskelig at den skal vare i for eksempel minst 8 dager eller minst 14 dager.

Mens det var liten endring med konsentrasjon av salt i området fra 33 % til 50 %, ble det observert en betydeligøkning i området fra 5 % til 20 %, men også en ikke ubetydeligøkning allerede fra 0 % til 5 %.

Uten å begrense foreliggende oppfinnelse til en bestemt teori, antas det at nærvær av salt, som er lett løselig i vann, bidrar til å danne kanaler i blokken eller matriksen av agnet, slik at dets effektive overflateøker og med den lekkasjen av attraktant til omgivelsene. Tilsetning av salt i ønsket mengde representerer således en variant av oppfinnelsen.

Totalt sett viser resultatene av kombinasjonen av attraktant med Ca(OH)2 innebærer en forlengelse av virketiden for agnet, ved at attraktanten slipper langsommere ut til omgivelsene. Denne virkningen modereres ved å tilsette ytterligere tilsetningsmidler i form av salt, tangmel eller kuler av ekspandert leire eller ved en hvilken som helst kombinasjon av disse. Det ytterligere tilsetningsmiddel benyttes i en mengde på inntil 60 vekt-% av den samlede massen av teineagnet, vann inkludert. I enkelte utførelsesformer kan nevnte tilsetningsmiddel benyttes i en mengde i området 2-40 vekt-% av den samlede massen av teineagnet, vann inkludert. I andre utførelsesformer kan tilsetningsmiddel i form av salt benyttes i området 5 - 60 vekt-% av den samlede massen av teineagnet, vann inkludert. Saltet er typisk NaCI, KCI eller en blanding av disse salter.

Agnet produseres ved å blande attraktant og tørrlesket kalk i forholdet 45/50 avhengig av tørrstoffinnholdet til attraktanten. Deretter bakes det inn salt for å oppnå at lekkasjetiden kontrolleres med saltmengden. Saltet har den effekten at det oppløses i vannet og danner kanaler i agnet som gjør at attraktant lekker forsert ut. Tørrstoffinnholdet i attraktanten er typisk mellom 30 og 60 %, mer foretrukket mellom 40 og 50 %, særlig foretrukket omtrent 45 %.

Der det ikke erønskelig at salt benyttes, tilsettes ekspandert leire eller tangmel for å oppnå samme effekt. Leiren vil åpne agnet for høyere lekkasje rate.

Ytterligere forlengelse av lekkasjetiden kan oppnås ved bruk av en omhylling av en PVA polymerfolie med ønsket tykkelse.

Agnet kan benyttes som det er i standard agnposer eller i PVA plastposer som agnposer. Dette er poser som har hull for å få sirkulasjon med omliggende vann i form av mikrohull eller større hull.