NO340695B1

NO340695B1 - HCV NS-3 Serinproteasehemmere

Info

Publication number: NO340695B1
Application number: NO20063850A
Authority: NO
Inventors: Åsa Rosenquist; Fredrik Thorstensson; Per-Ola Johansson; Ingemar Kvarnstrom; Susana Ayesa; Björn Classon; Lazlo Rakos; Bertil Samuelsson
Original assignee: Medivir Ab; Janssen Sciences Ireland Uc
Priority date: 2004-01-30
Filing date: 2006-08-29
Publication date: 2017-06-06
Also published as: AR104445A2; CN1914224B; CN1914225A; CN1914225B; SE0400199D0; ZA200607215B; CN1914224A; NO20063850L

Description

Denne oppfinnelse vedrører nye forbindelser som er nemmere av NS3-serin-proteasen av flaviviruset HCV, hvilke forbindelser har struktur og sammensetning som angitt i krav 1. Forbindelsene har nytte ved behandlingen eller forebyggelsen av HCV.

Bakgrunnen for oppfinnelsen

NS3-serinproteasen av HCV er et multifunksjonelt protein som inneholder et serinproteasedomene og et RNA-helikasedomene. Protease-kofaktoren NS4A, som er et relativt lite protein, er absolutt nødvendig for forsterket serinproteaseaktivitet. NS3-serinproteasen er essensiell i virusets livssyklus. Fra analyse av substratets bindingssete påvist ved røntgenkrystallstruktur, har det vært vist at bindingssetet for NS3-proteasen er bemerkelsesverdig på overflaten og utsatt for løsningsmiddel, hvilket gjør utforming av småmolekylære inhibitorer en utfordring.

Det antas at to HCV-proteasehemmere er kommet til kliniske forsøk, nemlig BILN-2061 beskrevet i WO 0059929 og VX-950 beskrevet i WO 0387092. Et antall av lignende peptidomimetiske HCV-proteasehemmere er også blitt foreslått i den akademiske litteratur og i patentlitteraturen. Felles for den store majoritet av slike tidligere kjente peptidomimetika er nærværet av et L-prolinderivat i P2-stillingen av inhibitoren og samhandlende med S2-undersetet av HCV-proteaseenzymeet. Vedrørende BILN-2061 er L-prolinet 4-substituert med en kinolineter, mens VX-950 har en karbocyklisk ring kondensert til L-prolinringen. De fleste peptidomimetika omfatter i tillegg ytterligere L-aminosyrederivater peptidbundet i P3-stillingen, med mange foreslåtte hemmere som også omfatter ytterligere L-aminosyrederivater som strekker seg inn i P4, P5 og P6.

Det er allerede blitt åpenbart at den forsinkede administrasjon av BILN-2061 eller VX-950 velger HCV-mutanter som er resistente mot det respektive medikament, såkalte medikamentunnslipningsmutanter. Disse medikamentunnslipningsmutanter har karakteristiske mutasjoner i HCV-proteasegenomet, spesielt D168V, D168Y og/eller A165S. Behandlingsparadigmaer for HCV vil således måtte ligne HIV-behandling, hvor medikament-unnslipningsmutasjoner også oppstår med letthet. Følgelig vil ytterligere medisiner med forskjellige motstandsmønstre konsekvent være nødvendige for å tilveiebringe behandlingsmuligheter til resultatløse pasienter, og kombinasjonsterapi med multiple medisiner vil sannsynligvis være regelen i fremtiden, til og med for førstegangsbehandling.

Erfaring med HIV-medisiner, og HlV-proteasehemmere spesielt, har videre lagt vekten på at sub-optimal farmakokinetikk og komplekse doseringskurer raskt resulterer i utilsiktet overenstemmelsessvikt. Dette i sin tur betyr at en 24 timers kar-konsentrasjon (minste plasma-konsentrasjon) for de respektive medisiner i en HIV-forordning ofte faller under IC90- eller ED90-terskelen under store deler av dagen. Det anses at en 24 timers kar-forekomst på minst IC50-verdien og mer realistisk, IC90-eller ED90-verdien er vesentlig for å saktne ned utviklingen av medikamentunnslipningsmutanter, og å oppnå den nødvendige farmakokinetikk og medisinmetabolisme for å muliggjøre slike kar-forekomster, utgjør en stor utfordring for medisinutviklingen. Den sterkt peptidomimetiske natur hos tidligere kjente HCV-proteasehemmere, med multiple peptidbindinger i naturlig forekommende konfigurasjoner, utgjør farmakokinetiske hindringer for effektive doseringssystemer.

Kort beskrivelse av oppfinnelsen

I samsvar med et første aspekt av oppfinnelsen tilveiebringes forbindelser med formel I:

hvori

A er C(=0)OR<1>eller C(=0)NHS02R<2>hvori;

R<1>er hydrogen, Ci-C6alkyl, C0-C3alkylkarbocyklyl, C0-C3alkylheterocyklyl;

R2 er Ci-C6alkyl, C0-C3alkylkarbocyklyl, C0-C3alkylheterocyklyl;

hvori R2 er valgfritt substituert med 1 til 3 substituenter uavhengig valgt fra gruppen bestående av halo, okso, nitril, azido, nitro, Ci-

C6alkyl, C0-C3alkylkarbocyklyl, C0-C3alkylheterocyklyl, NH2C(=0)-, Y-NRaRb, Y-0-Rb, Y-C(=0)Rb, Y-(C=0)NRaRb, Y-NRaC(=0)Rb, Y-NHSOpRb, Y-S(=0)pRb, Y-S(=0)pNRaRb, Y-C(=0)ORbog Y-NRaC(=0)ORb;

Y er uavhengig en binding eller Ci-C3alkylen;

Ra er uavhengig H eller C!-C3alkyl;

Rb er uavhengig H, Ci-C6alkyl, C0-C3alkylkarbocyklyl eller C0-C3alkylheterocyklyl;

p er uavhengig 1 eller 2;

M er CR7R7' eller NRu;

R<7>er C!-C6alkyl, C0-C3alkylC3-C7cycloalkyl eller C2-C6alkenyl, som hver er valgfritt substituert med 1-3 halogenatomer eller en amino-, -SH- eller C0-C3alkyl-cykloalkylgruppe; eller R<7>er J;

R7' er H eller tatt sammen med R7 danner en C3-C6cykloalkylring valgfritt substituert med R<7a>hvori;

R<7a>er Ci-C6alkyl, C3-C5cykloalkyl, C2-C6alkenyl, som hver kan være valgfritt substituert med halo; eller R<7a>kan være J;

q er 0 til 3, og k er 0 til 3; hvor q+k > 1;

W er-CH2-, -O-, -OC(=0)H-, -OC(=0)-, -S-, -NH-, -NRa, -NHS02-, -NHC(=0)NH-eller -NHC(=0)-, -NHC(=S)NH- eller en binding;

R<8>er et ringsystem inneholdende 1 eller 2 mettede, delvis umettede eller umettede ringer som hver har 4-7 ringatomer, og som hver har 0 til 4 heteroatomer uavhengig valgt fra S, O og N, hvor ringsystemet er valgfritt avstandssatt fra W av en Ci-C3alkylen-gruppe; eller R<8>er Ci-C6alkyl; hvor enhver R<8->gruppe kan være valgfritt mono-, di- eller tri-substituert med R<9>, hvori

R<9>er uavhengig valgt fra gruppen bestående av halo, okso, nitril, azido, nitro, Ci-C6alkyl, C0-C3alkylkarbocyklyl, C0-C3alkylheterocyklyl, NH2C(=0)-, Y-NRaRb, Y-O-Rb, Y-C(=0)Rb, Y-(C=0)NRaRb, Y-NRaC(=0)Rb, Y-NHSOpRb, Y-S(=0)pRb, Y-S(=0)pNRaRb, Y-C(=0)ORb og Y-NRaC(=0)ORb; hvori nevnte karbocyklyl- eller heterocyklylgruppe er valgfritt substituert med R<10>;

hvori

R<10>er Ci-C6alkyl, C3-C7cykloalkyl, Ci-C6alkoksy, amino, sulfonyl, (Ci-C3alkyl)sulfonyl, N02, OH, SH, halo, haloalkyl, karboksyl, amido;

E er -C(=0)-;

X er -NRx- hvor Rx er H, Ci-C5alkyl eller J; eller i tilfelle hvor E er -C(=0), kan X også være -O- eller -NRjNRj-;

hvori én av Rj er H, og den andre er H, Ci-C5alkyl eller J;

R<11>er H, C!-C6alkyl, C0-C3alkylkarbocyklyl, C0-C3alkylheterocyklyl, som hver kan være substituert med halo, okso, nitril, azido, nitro, C!-C6alkyl, C0-C3alkylkarbocyklyl, C0-C3alkylheterocyklyl, NH2CO-, Y-NRaRb, Y-O-Rb, Y-C(=0)Rb, Y-(C=0)NRaRb, Y-NRaC(=0)Rb, Y-NHSOpRb, Y-S(=0)pRb, Y-S(=0)pNRaRb, Y-C(=0)ORb, Y-NRaC(=0)ORb; eller R<11>er J;

J, hvis nærværende, er en enkelt 3- to 10-leddet mettet eller delvis umettet alkylenkjede som strekker seg fra R7/R7 "cykloalkylet eller fra karbonatomet, til hvilket R<7>er bundet, til en av Rj, Rx, Ry eller R<11>for å danne en makrocyklus, hvilken kjede er valgfritt avbrutt av et til tre heteroatomer uavhengig valgt fra: -O-, -S- eller -NR<12->, og hvori 0 til 3 karbonatomer i kjeden er valgfritt substituert med R<14>;

hvori;

R<12>er H, Ci-C6alkyl, C3-C6cykloalkyl eller C(=0)R<13>;

R<13>er Ci-C6alkyl, C0-C3alkylkarbocyklyl, C0-C3alkylheterocyklyl;

R<14>er uavhengig valgt fra gruppen bestående av H, Ci-C6alkyl, Ci-C6haloalkyl, C!-C6alkoksy, hydroksy, halo, amino, okso, tio og C!-C6tioalkyl;

Ru er uavhengig H eller Ci-C3alkyl;

m er 0 eller 1; n er 0 eller 1;

U er =0 eller er fraværende;

R<15>er H, C!-C6alkyl, C0-C3alkylkarbocyklyl, C0-C3alkylfieterocyklyl, som hver kan være substituert med halo, okso, nitril, azido, nitro, Ci-C6 alkyl, C0-C3alkylheterocyklyl, C0-C3alkylkarbocyklyl, NH2CO-, Y-NRaRb, Y-O-Rb, Y-C(=0)Rb, Y-(C=0)NRaRb, Y-NRaC(=0)Rb, Y-NHS(=0)pRb, Y-S(=0)pRb, Y-S(=0)pNRaRb, Y-C(=0)ORb, Y-NRaC(=0)ORb;

G er -O-, -NRy-, -NRjNRj-: hvor én Rj er H, og den andre er H, Ci-C5alkyl eller J;

Ry er H, Ci-C3 alkyl; eller Ry er J;

R<16>er H; eller Ci-C6alkyl, C0-C3alkylkarbocyklyl, C0-C3alkylheterocyklyl, som hver kan være substituert med halo, okso, nitril, azido, nitro, C!-C6alkyl, C0-C3alkyl-karbocyklyl, C0-C3alkylheterocyklyl, NH2CO-, Y-NRaRb, Y-O-Rb, Y-C(=0)Rb, Y-(C=0)NRaRb, Y-NRaC(=0)Rb, Y-NHSOpRb, Y-S(=0)pRb, Y-S(=0)pNRaRb, Y-C(=0)ORb, Y-NRaC(=0)ORb;

med det forbehold at når m=n=0 og G er O, da er R<16>ikke tert.butyl eller fenyl;

hvor ethvert C-atom i Ci-C6alkyl og Ci-C3alkyl eventuelt kan, med mindre noe annet er angitt, være substituert med én to eller, hvor valensen tillater det, tre halogener;

hver aryl- og cykloalkyl-enhet i C0-C3alkylaryl og C0-C3alkylC3C7cykloalkyl er, med mindre noe annet er angitt, substituert med 1-3 substituenter valgt fra halogen, hydroksyl, nitro, cyano, karboksyl, Ci-C6alkyl, Ci-C6alkoksy, Ci-C6alkoksyCi-C6alkyl, Ci-C6alkanoyl, amino, azido, merkapto og C0-C3alkylheterocyklyl;

hver karbocyklyl- og heterocyklyl-enhet i C0-C3alkylkarbocyklyl og C0-C3alkylheterocyklyl er, med mindre noe annet er angitt, eventuelt substituert med 1 - 3 substituenter valgt fra halogen, hydroksyl, nitro, cyano, karboksyl, Ci-C6alkyl, Ci-C6alkoksy, Ci-C6alkoksyCi-C6alkyl, Ci-C6alkanoyl, amino, azido, okso, merkapto, C0-C3alkylkarbocyklyl og C0-C3alkylheterocyklyl;

hver aminogruppe er valgt fra NH2, NHCi-C6alkyl og N(Ci-C6alkyl)2; og

hver amidogruppe er valgt fra C(=0)NH2, C(=0)NHC!-C6alkyl, C(=0)N(C!-C6alkyl)2og -NH(C=0)Ci-C6alkyl;

eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller promedikament derav.

Uten på noen måte å ønske å være bundet av teori eller å tilskrive tentative bindingsmoduser for spesifikke variabler, tilveiebringes de imaginære konsepter Pl, P2, P3 og P4 anvendt heri bare for bekvemlighetens skyld, og de har hovedsakelig sine konvensjonelle betydninger, som illustrert av Schechter & Berger, (1976) Biochem Biophys Res Comm 27 157-162, og de betegner de deler av inhibitoren som antas å fylle henholdsvis Sl-, S2-, S3- og S4-subsetene i enzymene, hvor Sl er tilstøtende spaltningssetet, og S4 er fjernt fra spaltningssetet. Uten hensyn til bindingsmodus er komponentene som er definert ved formel I, ment å være innenfor omfanget av oppfinnelsen. For eksempel er det forventet at kappegruppe R<16->G kan samhandle med S3- og S4-subsetene spesielt når m og/eller n er 0.

Forskjellige utforminger av foreliggende oppfinnelse kan teoretisk representeres som R<16->G-P4-P3-link-P2-Pl, hvori P3 og/eller P4 kan være fraværende, og Pl, P3 og P4 hver representerer et byggeemne bestående av et derivat av en naturlig eller unaturlig aminosyre, P2 er en heterocyklisk rest, og G -R<16>er en kappegruppe. Linken er et karbonyl eller en annen funksjon som definert for E. Pl- og P2-byggeemnene og P3- og P4-byggeemnene er således vanligvis bundet sammen ved amidbindinger, mens P2- og P3-byggeemnene er bundet via den ovenfor beskrevne link. Amidbindingene er derved normalt omvendt i forhold til hverandre på hver side av linken i forbindelsene ifølge oppfinnelsen.

Ytterligere aspekter av oppfinnelsen omfatter en farmasøytisk sammensetning omfattende en forbindelse ifølge oppfinnelsen som definert ovenfor og en farmasøytisk akseptabel bærer eller diluent for den.

Forbindelsene og sammensetningene ifølge oppfinnelsen har anvendbarhet for medisinsk behandling eller forebyggelse av HCV-infeksjoner i mennesker. Følgelig er et ytterligere aspekt av oppfinnelsen anvendelsen av en forbindelse som definert ovenfor i fremstillingen av et medikament for forebyggelse eller behandling av flavivirusinfeksjoner i mennesker eller dyr. Eksempler på flavivirus omfatter BVDV, denguefeber og spesielt HCV.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen har en ikke-peptidisk binding ved bindingen mellom P2- og P3-byggeemnene, hvilket resulterer i at orienteringen av P3- og P4-restene er omvendt i forhold til et naturlig substrat. Denne ikke-peptidiske link er også normalt lengre enn den tilsvarende peptidbinding ville ha vært og betyr at P3-og/eller P4-gruppene (inklusive R16-kappen i den grad denne samhandler med S3 eller S4) er forskjøvet utover i forhold til et naturlig peptidsubstrat. Omvending og forskyvning på denne måte vil være forventet for å understøtte de ikke-naturlige D-stereokjemier for de lommefyllende grupper (f.eks. sidekjedene) i P3 og/eller P4 og/eller R16. I virkeligheten er det så at slike forbindelser normalt er ytterst aktive og innenfor omfanget av oppfinnelsen. Imidlertid er det blitt overraskende funnet at til og med forbindelser ifølge oppfinnelsen som bærer L-aminosyresidekjedene i P3 og/eller P4, utøver god aktivitet, til tross for at den respektive sidekjedeenhet må nærme seg S3- eller S4-lommen fra en forskjellig vinkel i forhold til et naturlig peptidsubstrat. Følgelig representerer L-stereokjemi ved R<11>og/eller R<15>og/eller den tilsvarende konfigurasjon ved R<16>, for å imitere L-stereokjemi, et foretrukket aspekt av oppfinnelsen.

Den forskjellige vinkel å nærme seg S3- og/eller S4-lommene har også implikasjoner for evnen hos forbindelsene ifølge oppfinnelsen til å unngå motstandsmønstre utvist av tidligere kjente HCV-proteasehemmere som inntil nå alle har hatt en konvensjonell peptidryggrad av naturlige og ikke-naturlige L-aminosyrerester. Som med reverstranskriptasen i HIV, som er notorisk for raskt å generere medikament-unnslipningsmutanter under det selektive trykk av antiviral terapi, har den RNA-avhengige RNA-polymerase NS5A i HCV en meget dårlig korrekturlesningsevne. Dette i sin tur betyr at HCV-polymerasen er sterkt utsatt for feil, og det er sannsynlig at karakteristiske motstandsmønstre vil oppstå når HCV-antivirale stoffer administreres over lange perioder. Til og med før lanseringen er det åpenbart at BILN 2061 med en hovedsakelig peptidisk ryggrad (riktignok makrocyklisert) og Vertex' NS3-proteaseinhibitor VX-950 med en lineærpeptidryggrad i P3 og P4 raskt forårsaker karakteristiske resistensmutasjoner ved stillingene 155, 156 eller 168 i NS3-proteasen (Lin et al J Biol Chem 2004 279(17): 17808-17).

En foretrukken gruppe av forbindelser ifølge oppfinnelsen omfatter de forbindelser hvori Pl representerer et hydrazinderivat, det vil si M er Nru, hvor Ru normalt er H eller C!-C3alkyl. Forbindelser hvori M er CR<7>R<7>', utgjør et ytterligere fortrukket aspekt av oppfinnelsen.

Foretrukne utforminger, hvori M er CR7R7'i formlene I, omfatter formlene IA:

Foretrukne verdier for q og k i formel I omfatter 2:1, 2:2, 2:3, 3:2, 3:3, mer foretrukket 1:2 og 1:0; og mest foretrukket 1:1, i hvilket tilfelle foretrukne forbindelser har den partielle struktur:

Det er for øyeblikket foretrukket at E er -C(=0)-.

Forbindelser ifølge oppfinnelsen kan omfatte både en P3- og en P4-funksjon, dvs m og n er hver 1. Foretrukne utforminger innenfor formel I omfatter formel Ida-Idd nedenfor:

Alternative utforminger omfatter strukturene tilsvarende Ida, Idb og Idd hvori M er NRu.

Alternative konfigurasjoner av forbindelsene ifølge oppfinnelsen omfatter en P3-, men ingen P4-funksjon, dvs m er 1, og n er null. Foretrukne utforminger innenfor formel I omfatter formlene Iea-Iee nedenfor:

Alternative utforminger omfatter strukturene tilsvarende lea, Ieb, led og lee hvori M er NRu.

Enda ytterligere alternative konfigurasjoner av forbindelsene ifølge oppfinnelsen omfatter de forbindelser hvor m og n er null, og således gruppene R<16->G omkring P2, men som nevnt ovenfor, kan kappegruppene R16-G samhandle på gunstig måte med S3 og/eller S4.

Foretrukne utforminger innenfor formel I omfatter formlene Ifa-Ife nedenfor:

R<16>i figur Ifb og andre steder er normalt H, C!-C3alkyl, C5-C6alkyl, C0-C3alkylheterocyklyl, Ci-C3alkyikarbocyklyl eller C3-C7cykloalkyl, som hver er valgfritt substituert, som beskrevet ovenfor. For eksempel kan R<16>være fenyl substituert som beskrevet ovenfor.

Alternative utforminger omfatter strukturene tilsvarende Ifa, Ifb, Ife og Ife hvori M er NRu.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan omfatte lineære molekyler, som avbildet ovenfor. Alternativt kan, i utforminger hvori R7 og R<7>' sammen utgjør en spiro-cykloalkyl-gruppe så som spiro-cyklopropyl, forbindelsene ifølge oppfinnelsen være konfigurert som makrocykluser, hvori en link-gruppe J strekker seg mellom én av Rj, Rx, Ry eller R<11>i formel I. Alternativt kan makrocyklusen J strekke seg fra karbonatomet tilstøtende R<7>til én av Rj, Rx, Ry eller R<11>.

Foretrukne utforminger av slike makrocykliske strukturer innenfor formel I, hvori m er 0, og n er 1, omfatter strukturene med Formlene Iga-Igd nedenfor:

De tilsvarende strukturer hvori J-kjeden er bundet til karbonatomet tilstøtende R<7>, også foretrukket.

Ytterligere foretrukne utforminger av slike makrocykliske strukturer innenfor formel I, hvori m er 0, og n er 1, omfatter utformingene med Formlene Ige-Igf nedenfor:

De tilsvarende strukturer hvori J-kjeden er bundet til karbonatomet tilstøtende R<7>også foretrukket.

Foretrukne makrocykliske strukturer innenfor formel I, omfattende både en P3- og P4-funksjon, dvs hvori m og n er hver 1, omfatter strukturene med formlene Iha-Ihd nedenfor.

Kl 4

Foretrukne makrocykliske strukturer innenfor formel I, hvori både P3- og P4-funksjonen er fraværende, dvs hvori m og n hver er 0, omfatter strukturene med formlene Ihe-Ihh nedenfor, spesielt lhe og lhf.

De tilsvarende strukturer hvori J-kjeden er bundet til karbonatomet tilstøtende R<7>er også foretrukket, spesielt formel lhe og lhf: Generelt er i de valgfritt makrocykliske strukturer, så som de som er illustrert ovenfor, bindeledd J en 3 til 10 atomers kjedet, fortrinnsvis 5 til 8 atomers kjedet, så som 6 eller 7 atomers kjedet, mettet alkylenkjede eller en partielt umettet alkylenkjede, det vil si en alkylenkjede som bærer 1 til 3 umettede bindinger mellom tilstøtende karbonatomer, normalt én umettethet. Lengden av kjeden vil naturligvis avhenge av hvorvidt J strekker seg fra Rd, Rj, Rx, Ry, R<11>eller karbonatomet tilstøtende R<7>. Passende kjeder er beskrevet detaljert i WO 00/59929. Normalt vil J være dimensjonert for å tilveiebringe en makrocyklus med 13 til 16 ringatomer (inklusive atomene i Pl-, P2- og, hvis nærværende, P3-gruppene som bidrar til ringen). På beleilig måte er J dimensjonert for å tilveiebringe en makrocyklus med 14 eller 15 ringatomer.

På beleilig måte inneholder J-kjeden et eller to heteroatomer valgt fra: O, S, NH, NC^-Cs alkyl eller N-C(=0)C!-C6alkyl. Mer foretrukket inneholder J-kjeden valgfritt ett heteroatom valgt fra: NH eller N-C(=0)C!-C6alkyl, mest foretrukket N(Ac). Mest foretrukket er det at kjeden inneholdende et nitrogenatom er mettet. I en alternativ utforming inneholder J ett heteroatom valgt fra O eller S. Kjeden kan være substituert med R<14>, så som H eller metyl.

Normalt er J-linkerstrukturen mettet. Alternativt inneholder J 1 til 3, fortrinnsvis 1 dobbeltbinding, normalt avstandssatt ett karbonatom fra den cykloalkyliske R<7->funksjon, hvis nærværende. Dobbeltbindingen kan være cis eller trans.

Representative eksempler på J omfatter således pentylen, heksylen, heptylen, som hver kan være substituert med Ci-C6alkyl, Ci-C6haloalkyl, Ci-C6alkoksy, hydroksyl, halo, amino, okso, tio eller C!-C6tioalkyl; penten-3-yl, heksen-4-yl, hepten-5-yl, hvor 3, 4 eller 5 refererer til en dobbeltbinding mellom karbonatomene 3 og 4, 4 og 5 etc.

På bekvem måte omfatter R<7->og R<7>'-gruppene de forbindelser hvori R<7>' er H, og R<7>er n-etyl, n-propyl, cyklopropylmetyl, cyklopropyl, cyklobutylmetyl, cyklobutyl, 2,2-difluoretyl eller merkaptometyl. Foretrukne utforminger omfatter de forbindelser hvori R<7>er n-propyl eller 2,2-difluoretyl.

Alternative foretrukne konfigurasjoner for R<7>og R<7>' omfatter de forbindelser hvori R7' er H, og R<7>er C3-C7cykloalkyl eller Ci-C3alkylC3-C7cykloalkyl.

Enda ytterligere foretrukne konfigurasjoner for R<7>og R<7>' omfatter de konfigurasjoner hvori R7' er H, og R<7>er J.

Alternativt utgjør R<7>og R7' sammen en spiro-cykloalkyl-funksjon, så som en spiro-cyklobutylring og mer foretrukket en spiro-cyklopropylring. "Spiro" i denne forbindelse betyr helt enkelt at cykloalkylringen deler et enkelt karbonatom med den peptidiske ryggrad av forbindelsen. Ringen er substituert eller usubstituert. Foretrukne substituenter omfatter mono- eller di-substitusjoner med R<7a>hvori R<7>,<a>er C!-C6alkyl, C3-C5cykloalkyl eller C2-C6alkenyl, som hver er valgfritt substituert med halo. Alternativt kan substituenten være et J-bindeledd som beskrevet ovenfor. For øyeblikket foretrukne stereokjemier for en spiro-cyklopropylring er definert nedenfor.

Spesielt foretrukne substituenter omfatter R<7a>som etyl, vinyl, cyklopropyl (dvs en spiro-cyklopropyl-substituent til "spiro"-cykloalkylringen av R7/R7'), l- eller 2-brometyl, 1-eller 2-fluoretyl, 2-bromvinyl eller 2-fluoretyl.

I en utforming av oppfinnelsen er A lik -CR4R4' som illustrert detaljert i PCT/EP03/10595.

Passende R<4>'-grupper omfatter således C!-C6alkyl, så som metyl, etyl, propyl, etenyl og -CHCHCH3. Alternative foretrukne R<4>'-grupper omfatter aryl eller heteroaryl så som valgfritt substituert fenyl, pyridyl, tiazolyl eller benzimidazolyl eller Ci-C3alkylaryl eller Ci-C3alkylheteroaryl, hvor alkylandelen er metyl, etyl, propyl, etenyl og -CH=CHCH3. Foretrukne arylgrupper omfatter valgfritt substituert: fenyl, benzotiazol og benzimidazol.

Foretrukne R<4->grupper omfatter -NH2, fluor eller klor. Alternative foretrukne R<4->grupper omfatter -OH og spesielt =0.

En alternativ utforming for A er C(=0)NHR<3>, hvor R3 er valgfritt substituert C0-C3alkylaryl, C0-C3alkylheteroaryl, OC0-C3alkylaryl eller OC0-C3alkylheteroaryl. Passende substituenter fins i definisjonsavsnittene nedenfor.

En for øyeblikket foretrukken konfigurasjon for A er C(=0)OR<1>, spesielt hvor R<1>er Ci-C6alkyl, så som metyl, etyl eller tert-butyl og mest foretrukket hydrogen.

En spesielt foretrukken konfigurasjon for A er C(=0)NHS02R<2>, spesielt hvor R<2>er valgfritt substituert Ci-C6alkyl, fortrinnsvis metyl eller valgfritt substituert C3-C7cykloalkyl, fortrinnsvis cyklopropyl eller valgfritt substituert C0-C6alkylaryl, fortrinnsvis valgfritt substituert fenyl. Passende substituenter fins i definisjonsavsnittene nedenfor.

Substituent -W-R8 på den cykliske P2-gruppe kan anvende enhver av prolinsubstituentene som er utførlig beskrevet i WO 00/59929, WO 00/09543, WO 00/09558, WO 99/07734, WO 99/07733, WO 02/60926, WO03/35060, WO 03/53349, WO03/064416, W=03/66103, WO03/064455, WO03/064456, WO03/62265, WO03/062228, WO03/87092, WO 03/99274, WO03/99316, WO03/99274, WO04/03670, , WO04/032827, WO04/037855, WO04/43339, WO04/92161, WO04/72243, 5WO04/93798. WO04/93915, WO04/94452, WO04/101505, WO04/101602, WO04/103996, WO04113365.

Foretrukne W-funksjoner omfatter W som -OC(=0)NH-, -OC(=0)-,

-NH-, -NR<8>'-, -NHS(0)2-eller -NHC(=0)-, spesielt -OC(=0)NH- eller -NH-. Foretrukne R<8->grupper for slike W-funksjoner omfatter valgfritt substituert C0-C3alkylkarbocyklyl eller C0-C3alkyl-heterocyklyl, inklusive de som er beskrevet i WO0009543, WO0009558 og WO 00/174768. For eksempel estersubstituenter, -W-R<8>, på den cykliske P2-gruppe, omfatter de som er beskrevet i WO 01/74768 så som Ci-C6alkanoyloksy, C0-C3alkylaryloyloksy, spesielt (valgfritt substituert) benzoyloksy eller C0-C3alkylheterocykloyloksy, spesielt

Denne publikasjon beskriver også alternative -W-R<8->muligheter for eksempel Ci-C6alkyl, så som etyl, isopropyl, C0-C3alkylkarbocyklyl så som cykloheksyl, 2,2-difluoretyl, -C(=0)NRc, hvor Rc er Ci-C6alkyl, C0-C3alkylcyklopropyl, C0-C3alkylaryl eller C0-C3alkylheterocyklyl.

For øyeblikket foretrukne W-funksjoner omfatter -S- og spesielt -0-. Passende verdier for R<8>i slike utforminger omfatter C0-C3alkylaryl eller C0-C3alkylheteroaryl, som hver er valgfritt mono-, di- eller tri-substituert med R<9>, hvori;

R<9>er Ci-C6alkyl, Ci-C6alkoksy, N02, OH, halo, trifluormetyl, amino eller amido (for eksempel amido eller amino valgfritt mono- eller di-substituert med Ci-C6alkyl), C0-C3alkylaryl, C0-C3alkylheteroaryl eller karboksyl, hvori arylgruppen eller heteroarylgruppen er valgfritt substituert med R<10>; hvori

R<10>er Ci-C6alkyl, C3-C7cykloalkyl, Ci-C6alkoksy, amino, amido, sulfonylCi-C3alkyl, N02, OH, halo, trifluormetyl, karboksyl eller heteroaryl.

Normalt er C0-C3alkyl-komponenten av R<8>, som C0-C3alkylaryl eller C0-C3alkylheteroaryl, metyl, og spesielt er den fraværende, dvs C0. Aryl- eller heteroaryl-komponenten er som utførlig illustrert i definisjonsavsnittet nedenfor. Fortrinnsvis omfatter R<9>C!-C6alkyl, C!-C6alkoksy, amino, (så som di-Ci-C3alkylamino), amido (så som -NHC(0)Ci-C6alkyl eller C(=0)NHCi-C6alkyl), aryl eller fieteroaryl, og arylet og fieteroarylet er valgfritt substituert med R<10>; hvori

R<10>er C!-C6alkyl, C3-C7cykloalkyl, C!-C6alkoksy, amino,(så som mono- eller di-Ci-C3alkylamino), amido (så som -NHC(0)Ci-C3alkyl eller C(=0)NHCi-C3alkyl), halo, trifluormetyl eller heteroaryl.

Fortrinnsvis omfatter R<10>C!-C6alkyl, C!-C6alkoksy, amino, amido (så som - NHC(0)Ci-C6alkyl eller C(=0)NHCi-C6alkyl), halo eller heteroaryl.

Spesielt foretrukne R<10>omfatter metyl, etyl, isopropyl, tert-butyl, metoksy, klor, amino, amido (så som -NHC(0)C!-C6alkyl, for eksempel -NC(=0)CHC(CH3)3eller C(=0)NHd-C3alkyl) eller Ci-C3alkyltiazol.

Foretrukne utforminger av R<8>omfatter 1-naftylmetyl, 2-naftylmetyl, benzyl, 1-naftyl, 2-naftyl eller kinolinyl, som hver er usubstituert, mono- eller disubstituert med R<9>som definert, spesielt 1-naftylmetyl eller kinolinyl usubstituert, mono- eller disubstituert med R<9>som definert.

En for øyeblikket foretrukket R<8>er:

hvori R<9a>er Ci-C6alkyl; Ci-C6alkoksy; tioCi-C3alkyl; amino valgfritt substituert med Ci-C6alkyl; C0-C3alkylaryl; eller C0-C3alkylheteroaryl, C0-C3alkylheterocyklyl, hvor nevnte aryl, heteroaryl eller heterocyklus er valgfritt substituert med R<10>hvori

R<10>er Ci-C6alkyl, C3-C7cykloalkyl, Ci-C6alkoksy, amino, amido, heteroaryl eller heterocyklyl; og

R<9b>er Ci-C6alkyl, Ci-C6alkoksy, amino, amido, N02, OH, halo, trifluormetyl, karboksyl.

Passende R<9a>omfatter aryl eller heteroaryl, alle valgfritt substituert med R<10>som definert, spesielt hvor R<9a>er valgt fra gruppen bestående av:

hvori R<10>er H, Ci-C6alkyl eller Co-C3alkyl-C3-C6cykloalkyl, amino valgfritt mono-eller di-substituert med Ci-C6alkyl, amido (så som-NHC(0)Ci-C6alkyl eller C(=0)NHC1-C6alkyl), heteroaryl eller heterocyklyl.

R<9a>er på beleilig måte fenyl, og således er R<8>:

hvori R<10a>er H, C!-C6alkyl; Q-Cealkoksy; eller halo; og R<9b>er Q-Ce alkyl, C^-Cealkoksy, amino så som di(Ci-C3alkyl)amin, amido (så som -NHC(0)Ci-C3alkyl eller C(=0)NHCi-C3alkyl), N02, OH, halo, trifluormetyl, karboksyl.

En alternativ foretrukken R<8>er:

hvori R<10a>er H, Ci-C6alkyl eller C0-C3alkyl-C3-C6cykloalkyl, amin (så som amin mono- eller di-substituert med Ci-C6alkyl), amido (så som-NHC(0)Ci-C6alkyl eller C(=0)NHCi-C6alkyl), heteroaryl eller heterocyklyl; og R<9b>er Ci-C6alkyl, Ci-C6-alkoksy, amino (så som di(C!-C3alkyl)amino), amido (så som -NHC(0)Ci-C3alkyl eller C(=0)NHC!-C3alkyl), N02, OH, halo, trifluormetyl eller karboksyl.

I de umiddelbart ovenfor beskrevne utforminger er R<9b>på beleilig måte C!-C6-alkoksy, fortrinnsvis metoksy.

En videre passende R<8>, for eksempel når W er en eter, har formelen

hvor W er N eller CH, r er 0 eller 1, Ra' er H, Ci-C6alkyl, C0-C3alkylcykloalkyl, Ci-C6alkyloksy, hydroksy eller amin, og Rb' er H, halo, Ci-C6alkyl, C0-C3alkylcykloalkyl, Ci-Qalkyloksy, Ci-Qtioalkyl, cykloalkylC0-C3alkyloksy, Ci-CjalkyloksyCi-Cjalkyl, C0-C3alkylaryl eller C0-C3alkylheterocyklyl. En spesielt foretrukken etersubstituent er 7-metoksy-2-fenyl-kinolin-4-yl-oksy.

Når W er en binding, da er R<8>fortrinnsvis et substituert eller usubstituert heterocyklisk ringsystem som beskrevet i WO2004/072243 eller WO2004/113665.

Representative eksempler på R<8>, når W er en binding, omfatter følgende aromatiske forbindelser som kan valgfritt være substituert: lW-pyrrol, lW-imidazol, lW-pyrazol, fu ran, tiofen, oksazol, tiazol, isoksazol, isotiazol, pyridin, pyndazin, pyrimidin, pyrazin, ftalazin, kinoksalin, kinazolin, kinolin, cinnolin, lW-pyrrolo[2,3]-/j]pyridin, lAY-indol, lAY-benzoimidazol, lAY-indazol, 7AY-purin, benzotiazol, benzooksazol, 1H-imidazo[4, 5-c]pyridin, lW-imidazo[4,5-/>]pyridin, l,3-dihydro-benzoimidazol-2-on, 1, 3-dihydro-benzoimidazol-2-tion, 2,3-dihydro-lW-indol, l,3-dihydro-indol-2-on, lW-indol-2,3-dion, 1, 3-dihydro-benzoimidazol-2-on, 1H, lW-pyrrolo[2, 3-c]pyridin, benzofuran, benzo[^]tiofen, benzo[c/]isoksazol, benzo[c/]isotiazol, lH-kinotin-2-on, lW-kinolin-4-on, lW-kinazolin-4-on, 9W-karbazol, lW-kinazolin-2-on.

Ytterligere representative eksempler på R<8>, når W er en binding, omfatter følgende ikke-aromatiske forbindelser, som kan være valgfritt substitutert: aziridin, azetidin, pyrrolidin, 4,5-dihydro-lW-pyrazol, pyrazolidin, imidazolidin-2-on, imidazolidin-2-tion, pyrrolidin-2-on, pyrolidin-2,5-dion, piperidin-2,6-dion, piperidin-2-on, piperazin-2,6-dion, piperazin-2-on, piperazin, morfolin, tiomorfolin-l,l-dioksid, pyrazolidin-3-on, imidazolidin-2,4-dion, piperidin, tetrahydrofuran, tetrahydropyran, [l,4]dioksan, 1,2,3,6-tetrahydropyridin.

Foretrukne alternativer for R<8>når W er en binding, omfatter tetrazol og derivater derav. Tetrazolgruppen er bundet til den cykliske P2-struktur og valgfritt substituert som vist nedenfor:

hvori Q<*>er valgt fra gruppen bestående av:

fraværende, -CH2-, -O-, -NH-, -NCR<1*>), -S-, -S(=0)2- og -(C=0)-; Q<*>er valgt fra gruppen bestående av: fraværende, -CH2- og -NH; Y<*>er valgt fra gruppen bestående av: H, Ci-C6alkyl, C0-C3aryl, C0-C3heterocyklyl; R<1*>er valgt fra gruppen bestående av: H, Ci-C6alkyl, karbocyklyl, C0-C3aryl, C0-C3heterocyklyl,

Representative eksempler på substituerte tetrazoler er som beskrevet i tabell 1 i WO2004/072243 og strukturene som følger umiddelbart etter eller WO2004/113665.

Videre foretrukne alternativer for R<8>, når W er en binding, omfatter triazol og derivater derav. Triazolgruppen er bundet til den cykliske P2-struktur og valgfritt substituert som vist nedenfor:

hvori X<*>og Y<*>er uavhengig valgt fra gruppen bestående av: H, halogen, Ci-C6alkyl, C0-C3karbocyklyl, -CH2-amino, -CH2-arylamino, -CH2-diarylamino, -(C=0)-amino, -(C=0)-arylamino, -(C=0)-diarylamino, C0-C3aryl, C0-C3heterocyklyl eller alternativt, X<*>og Y<*>tatt sammen med karbonatomene som de er bundet til, danner en cyklisk gruppe valgt fra gruppen bestående av aryl og heteroaryl.

Representative eksempler på substituerte triazoler er som beskrevet i tabell 2 i WO2004/072243 og strukturene som følger umiddelbart etter og i tabellene i WO2004/113365.

Videre foretrukne alternativer for R<8>, når W er en binding, omfatter pyridazinon og derivater derav. Pyridazinongruppen er bundet til den cykliske P2-struktur og valgfritt substituert som vist nedenfor:

hvori X<*>, Y<*>og Z<*>er uavhengig valgt fra gruppen bestående av: H, N3, halogen, C!-C6alkyl, karbocyklyl, amino, C0-C3aryl, -S-aryl, -O-aryl, -NH-aryl, diarylamino, diheteroarylamino, C0-C3heterocyklyl, -S-heteroaryl, -O-heteroaryl, NH-heteroaryl, eller alternativt danner X og Y eller Y og Z tatt sammen med karbonatomene som de er bundet til, en aryl- eller heteroaryl-cyklisk gruppe.

Representative eksempler på substituerte pyridazinoner er som beskrevet i tabell 3 i WO2004/072243 og strukturene som følger umiddelbart etter og i tabellene av WO2004/113365.

Foretrukne P3-grupper, dvs når m er 1, ligner naturlige og unaturlige aminosyrer, spesielt alifatiske aminosyrer, så som L-valyl, L-leucyl, L-isoleucyl eller L-t-leucyl. Videre foretrukne P3-grupper, som vist i WO 02/01898 omfatter C0-C3alkyl-cykloalkylalanin, spesielt cykloheksylalanin, valgfritt substituert med C02Rg, hvor Rg er H, er Ci-C6alkyl, C0-C3alkylaryl, C0-C3alkylheterocyklyl, C0-C3alkylcykloalkyl eller amin; eller N-acetylpiperidin eller tetrahydropyran. Fortrinnsvis omfatter R<11->gruppene således C!-C6alkyl, C0-C3a I kyl karbocyklyl for eksempel C0-C3alkylC3-C7cykloalkylyl, C0-C3alkylaryl eller C0-C3alkylheteroaryl, som hver er valgfritt substituert med hydroksy, halo, amino, Ci-C6alkoksy, Ci-C6tioalkyl, C(=0)OR<14>, karboksyl, (Ci-C6alkoksy)karbonyl, aryl, heteroaryl eller heterocyklyl, spesielt hvor substituenten er hydroksy eller C(=0)OR<14>.

Spesielt foretrukne R<11>omfatter tert-butyl, iso-butyl, cykloheksyl, fenyletyl, 2,2-dimetyl-propyl, cykloheksylmetyl, fenylmetyl, 2-pyridylmetyl, 4-hydroksy- fenylmetyl eller karboksyl propyl. De mest foretrukne R<n>"verdier er for øyeblikket tert-butyl, isobutyl eller cykloheksyl.

En utforming av oppfinnelsen omfatter forbindelser hvori P4 er fraværende (dvs n er 0), og hvori P3-funksjonen mangler et karbonyl, dvs U er fraværende. Representative substrukturer omfatter strukturene med formel li nedenfor:

hvori

Rx og Ry er som definert ovenfor, fortrinnsvis H,

R<11>' er C!-C6alkyl, fortrinnsvis forgrenet C3-C5alkyl så som sidekjedene i L-valyl, L-leucyl, L-isoleucyl, L-t-leucyl; eller Co-C2alkylC3-C7cykloalkyl så som cykloheksyl eller cykloheksylmetyl;

R16<a>er -Rba, -S(=0)pRba, -C(=0)Rba;

Rba er Ci-C6alkyl, C0-C3alkylheterocyklyl, C0-C3a I kyl karbocyklyl.

Alternativt kan forbindelser med den partielle struktur li være makrocyklisert mellom en passende verdi av R<7>og én av Rx, Ry eller R<11>'.

Representative utforminger av P3-gruppene som mangler en karboksyfunksjon (dvs variabelen U er fraværende), omfatter dem med formel Iia-Iid nedenfor:

hvor Ar er karbocyklyl eller heterocyklyl, spesielt aryl eller heteroaryl, som hver er valgfritt substituert med R<9>. Selv om de partielle strukturer med Formlene lia - lid er blitt illustrert i sammenheng med en forbindelse innenfor formel I, vil det være åpenbart at slike konfigurasjoner med Formel li gjelder også andre verdier av q og k. På samme måte gjelder at selv om de partielle strukturer med formlene lic og lid er en R<11->gruppe tilsvarende leucin, vil det være åpenbart at disse konfigurasjoner vil være anvendelige på andre R<n->grupper, spesielt de som ligner sidekjedene i naturlige og unaturlige L-aminosyrer, foreksempel t-butyl-alanin/t-leucin.

R<15>i de forbindelser ifølge oppfinnelsen hvori n er 1, er fortrinnsvis valgfritt substituert Ci-C6alkyl eller C0-C3alkylkarbocyklyl for eksempel C0-C3alkylC3-C7cykloalkyl, som hver kan være valgfritt substituert. Foretrukne P4-grupper er normalt analoger av naturlige og unaturlige aminosyrer, spesielt alifatiske aminosyrer så som L-valyl, L-leucyl, L-isoleucyl, L-t-leucyl eller L-cykloheksylalanin og således omfatter foretrukne R<15->grupper cykloheksyl, cykloheksylmetyl, tert-butyl, iso-propyl eller iso-butyl.

Foretrukne G-verdier omfatter -NRy-, spesielt hvori Ry er metyl eller fortrinnsvis H eller hydrazin.

En ytterligere foretrukken G-verdi er O som derved utgjør en ester med karbonylet

i P4 (hvis nærværende) eller karbonylet i P3 (hvis nærværende) eller en eter når det gjelder varianter hvori gruppe U er fraværende. Konvensjonelle farmasøytisk

akseptable etere eller estere som kapper grupper for R<16>, omfatter C!-C6alkyl (spesielt metyl eller t-butyl), C0-C3alkylheterocyklyl (spesielt pyridyl, benzimidazolyl, piperidyl, morfolinyl, piperazinyl) eller C0-C3alkylkarbocyklyl (spesielt fenyl, benzyl, indanyl) som hver er valgfritt substituert med hydroksy, halo, amino eller C!-C6alkoksy.

Det vil være åpenbart at for forbindelser av formel I gjelder, når m=n=0, da er R<16>G- ikke en BOC- eller CBz-beskyttende gruppe, men denne begrensning gjelder ikke for andre permutasjoner av m og n. De Boe- eller CBz-beskyttede 4-substituerte syntetiske prolinmellomprodukter beskrevet for eksempel i WO 0059929 er således utenfor omfanget av oppfinnelsen.

Foretrukne forbindelser ifølge oppfinnelsen kan omfatte en hydrazin-funksjonalitet, for eksempel hvor X er -NHNH- og m er 1; hvor n er null eller 1. Alternativt, spesielt hvor m er null, kan G være -NRjNRj- så som -NHNH-. Forbindelsene vil generelt ikke omfatte et hydrazin ved både G og X. Typiske hydraziner innenfor formel I, hvori m og n er null, omfatter forbindelser med de partielle strukturer Ija-Ijb nedenfor:

R<16>'i formlene Ija og Ijb kan betraktes som et alkyl (eller Ci-C3-alkylheterocyklyl eller Ci-C3alkylkarbocyklyl) hvori det første alkylkarbon er substituert med en oksogruppe og utgjør ketofunksjonen, og R<16>' er resten av alkyl-, alkylheterocyklyl-eller alkylkarbocyklyldelen. Formel Ijb avbilder en variant hvor R<16>er en metylengruppe, hvis karbon er substituert med en oksosubstituent og også -ORb, hvor Rb er som definert ovenfor, normalt Ci-C6alkyl, så som t-butyl, C0-C3alkylheterocyklyl så som pyridyl eller C0-C3a I kyl karbocyklyl, så som benzyl eller fenyl, som hver er valgfritt substituert som definert ovenfor. Forbindelser med de partielle strukturer Ija og Ijb kan være linære molekyler som vist (begge Rj er H) eller fortrinnsvis én av de avbildede Rj-grupper kan være makrocyklisert via J til en passende R<7->gruppe.

Alternative hydraziner med Formel I, hvor m er 1, omfatter de forbindelser med de partielle strukturer Ijc og Ijd nedenfor:

hvor R<1>6, G,R11, R<15>, Rj og Ru er som definert for formel I ovenfor. Forbindelser med de partielle strukturer Ijc og Ijd kan være linære molekyler som vist (begge Rj er H) eller fortrinnsvis én av de avbildede Rj-grupper eller R<n->gruppen kan være makrocyklisert via J til en passende R<7->gruppe.

Selv om formlene Ija-Ijd er avbildet med en prolinanalog som P2, vil det være åpenbart at dette aspekt av oppfinnelsen på samme måte kan tilpasses andre konfigurasjoner av q og k.

Alternativ hydrazin-lignende konfigurasjon forekommer når G er amino, og m og n er 0, og R<16>er en N-bundet umettet heterocyklus som definert nedenfor, for eksempel pyridyl eller pyrimidyl eller en mettet heterocyklus som definert nedenfor, så som piperazinyl, piperidinyl og spesielt morfolinyl. Eksempler på slike utforminger omfatter strukturene med formlene Ije:

Forbindelser med de partielle strukturer Ije kan være linære molekyler som vist,

eller fortrinnsvis kan Rx være makrocyklisert via J til en passende R<7->gruppe. Selv om disse partielle strukturer er avbildet med en fem-leddet ring for P2, vil det lett være åpenbart at denne konfigurasjon strekker seg til andre verdier av q og k. På

samme måte vil disse konfigurasjoner være anvendelige på andre N-bundne heterocykluser som R<16>.

Tilbake til Formlene I generelt: Foretrukne R<16->grupper for forbindelsene ifølge oppfinnelsen omfatter 2-indanol, indanyl, 2-hydroksy-l-fenyl-etyl, 2-tiofenmetyl, cykloheksylmetyl, 2,3-metylendioksybenzyl, cykloheksyl, fenyl, benzyl, 2-pyridylmetyl, cyklobutyl, iso-butyl, n-propyl, metyl eller 4-metoksyfenyletyl.

For øyeblikket foretrukne R<16->grupper omfatter 2-indanol, indan, 2-hydroksy-l-fenyl-etyl, 2-tiofenmetyl, 2,3-metylendioksybenzyl eller cykloheksylmetyl.

Unaturlige aminosyrer omfatter L-aminosyrer hvori sidekjeden ikke er én av de 20 naturlig forekommende aminosyrer. Eksempler på ikke-naturlige aminosyrer omfatter L-beta-metylsulfonylmetylalanin, L-cykloheksylalanin, L-tertiær-leucin, L-norleucin, L-norvalin, L-ornitin, L-sarkosin, L-citurlin, L-homofenylalanin, L-homoserin, L-beta-(l-naftyl)alanin, L-beta-(2-naftyl)alanin etc. Ikke-naturlige aminosyrer omfatter også D-aminosyrene tilsvarende de 20 naturlige aminosyrer og D-aminosyrer som bærer andre sidekjeder, så som de som er angitt ovenfor.

'Ci-Cealkyl' (også forkortet som Ci-Qalk eller anvendt i uttrykk så som Q.-C6alkyloksy etc) som er anvendt heri, er ment å skulle omfatte rette og forgrenede alifatiske karbonkjeder så som metyl, etyl, n-propyl, isopropyl, n-butyl, isobutyl, t-butyl, pentyl, isopentyl, heksyl, heptyl og enhver enkel isomer derav. Alkylgruppen kan ha en umettet binding. I tillegg kan ethvert C-atom i C!-C6alkyl valgfritt være substituert med ett, to eller, hvor valensen tillater det, tre halogenatomer og/eller substituert, eller alkylkjeden kan være avbrutt av et heteroatom S, O, NH. Hvis heteroatomet er lokalisert ved en kjedeterminus, da er det passende substituert med et eller 2 hydrogenatomer. Ci^alkyl og Ci-Csalkyl har den tilsvarende betydning som Ci-C6alkyl tilpasset for karbonatomantallet etter behov.

'Ci-Csalkyl' som er anvendt heri, omfatter metyl, etyl, propyl, isopropyl, cyklopropyl, som hver kan være valgfritt substituert eller heteroatomavbrutt, som beskrevet i avsnittet ovenfor, eller når det gjelder C2eller C3, kan de bære en umettet binding så som CH2=CH.

"Ci-Caalkylen" som er anvendt heri, beskriver en toverdig Ci-Caalkyldiylgruppe, inklusive propylen, etylen og spesielt metylen. De normalt lengre alkylenkjeder for

J kan omfatte 1 til 3 umettetheter og/eller avbrudd med heteroatomer som definert ovenfor.

'Amino' omfatter NH2, NHCi.Qalkyl eller NtQ-Cg-alkyl)^spesielt C!-C3alkyl-varianter

'Amido' omfatter C(=0)NH2og alkylamido, så som C(=0)NHCi-C6alkyl, C(=0)N(Ci-C6alkyl)2spesielt C(=0)NHC1-C3alkyl, C(=0)N(C1-C3alkyl)2eller -NH(C=0)C!-C6alkyl, for eksempel -NHC(=0)CHC(CH3)3, inklusive -NH(C=0)Ci-C3alkyl.

'Halo' eller halogen som er anvendt heri, er ment å skulle omfatte F, Cl, Br, I, spesielt klor og fortrinnsvis fluor.

'C0-C3alkylaryr som er anvendt heri, er ment å omfatte en arylgruppe så som et fenyl, naftyl eller fenyl kondensert til et C3-C7cykloalkyl (for eksempel indanyl), hvilket aryl er direkte bundet (dvs C0) eller via en intermediær metyl-, etyl- eller propyl-gruppe som definert for Ci-C3alkylen ovenfor. Hvis intet annet er sagt, er arylet og/eller dets kondenserte cykloalkylgruppe valgfritt substituert med 1-3 substituenter valgt fra halo, hydroksy, nitro, cyano, karboksy, Ci-C6alkyl, Ci-C6alkoksy, Ci-CealkoksyCi-Cealkyl, C!-C6alkanoyl, amino, azido, okso, merkapto, nitro C0-C3alkylkarbocyklyl, C0-C3alkylheterocyklyl. "Aryl" har den tilsvarende betydning, dvs hvor C0-C3alkylbindingen er fraværende

'C0-C3alkylC3C7cykloalkyl' som er anvendt heri, er ment å omfatte en C3-C7cykloalkyl-gruppe så som cyklopropyl, cyklobutyl, cyklopentyl, cykloheksyl eller cykloheptyl, hvilket cykloalkyl er direkte bundet (dvs C0alkyl) eller via en intermediær metyl-, etyl-, propyl- eller isopropyl-gruppe som definert for Ci-C3alkylen ovenfor. Cykloalkylgruppen kan inneholde en umettet binding. Hvis intet annet er sagt, er cykloalkylgruppen valgfritt substituert med 1-3 substituenter valgt fra halo, hydroksy, nitro, cyano, karboksy, Ci-C6alkyl, Ci-C6alkoksy, Ci-C6alkoksyCi-C6alkyl, Ci-C6alkanoyl, amino, azido, okso, merkapto, nitro C0-C3alkylkarbocyklyl, C0-C3alkylheterocyklyl.

'C0-C3alkylkarbocyklyl' som er anvendt heri, er ment å omfatte C0-C3alkylaryl og C0-C3alkylC3-C7cykloalkyl. Hvis intet annet er sagt, er aryl- eller cykloalkyl-gruppen valgfritt substituert med 1-3 substituenter valgt fra halo, hydroksy, nitro, cyano, karboksy, Ci-C6alkyl, Ci-C6alkoksy, Ci-C6alkoksyCi-C6alkyl, Ci-C6alkanoyl, amino, azido, okso, merkapto, nitro, C0-C3a I kyl karbocyklyl og/eller C0-C3alkylheterocyklyl.

"Karbocyklyl" har den tilsvarende betydning, dvs hvor C0-C3alkylbindingen er fraværende

'C0-C3alkylheterocycylyr som er anvendt heri, er ment å omfatte en monocyklisk, mettet eller umettet, heteroatomholdig ring så som piperidinyl, morfolinyl, piperazinyl, pyrazolyl, imidazolyl, oksazolyl, isoksazolyl, tiazinolyl, isotiazinolyl, tiazolyl, oksadiazolyl, 1,2,3-triazolyl, 1,2,4-triazolyl, tetrazolyl, furanyl, tienyl, pyridyl, pyrimidyl, pyridazinyl, pyrazolyl eller en hvilken som helst av slike grupper kondensert til en fenylring, så som kinolinyl, benzimidazolyl, benzoksazolyl, benzisoksazolyl, benzotiazinolyl, benzisotiazinolyl, benzotiazolyl, benzoksadiazolyl, benzo-l,2,3-triazolyl, benzo-l,2,4-triazolyl, benzotetrazolyl, benzofuranyl, benzotienyl, benzopyridyl, benzopyrimidyl, benzopyridazinyl, benzopyrazolyl etc, hvilken ring er bundet direkte dvs (C0) eller via en intermediær metyl-, etyl-, propyl- eller

isopropyl-gruppe som definert for Ci-C3alkylen ovenfor. Enhver slik ikke-mettet ring som har aromatisk karakter, kan være omtalt som heteroaryl heri. Hvis intet annet er sagt, er heteroringen og/eller dens kondenserte fenylgruppe valgfritt substituert med 1-3 substituenter valgt fra halo, hydroksy, nitro, cyano, karboksy, C!-C6alkyl, Ci-C6alkoksy, Ci-C6alkoksyCi-C6alkyl, Ci-C6alkanoyl, amino, azido, okso, merkapto, nitro, C0-C3alkylkarbocyklyl, C0-C3alkylheterocyklyl. "Heterocyklyl" og "Heteroaryl" har den tilsvarende betydning, dvs hvor C0-C3alkylbindingen er fraværende.

Normalt er heterocyklyl- og karbocyklylgrupper innenfor omfanget av ovennevnte definisjoner således en monocyklisk ring med 5 eller spesielt 6 ringatomer eller en bicyklisk ringstruktur omfattende en 6-leddet ring kondensert til en 4-, 5- eller 6-leddet ring.

Typiske sådanne grupper omfatter C3-C8cykloalkyl, fenyl, benzyl, tetrahydronaftyl, indenyl, indanyl, heterocyklyl så som fra azepanyl, azocanyl, pyrrolidinyl, piperidinyl, morfolinyl, tiomorfolinyl, piperazinyl, indolinyl, pyranyl, tetrahydropyranyl, tetrahydrotiopyranyl, tiopyranyl, furanyl, tetrahydrofuranyl, tienyl, pyrrolyl, oksazolyl, isoksazolyl, tiazolyl, imidazolyl, pyridinyl, pyrimidinyl, pyrazinyl, pyridazinyl, tetrazolyl, pyrazolyl, indolyl, benzofuranyl, benzotienyl, benzimidazolyl, benztiazolyl, benzoksazolyl, benzisoksazolyl, kinolinyl, tetrahydro-kinolinyl, isokinolinyl, tetrahydroisokinolinyl, kinazolinyl, tetrahydrokinazolinyl og kinoksalinyl, som hver kan være valgfritt substituert som definert heri.

Den mettede heterocyklusgruppe omfatter således radikaler så som pyrrolinyl, pyrrolidinyl, pyrazolinyl, pyrazolidinyl, piperidinyl, morfolinyl, tiomorfolinyl, pyranyl, tiopyranyl, piperazinyl, indolinyl, azetidinyl, tetrahydropyranyl, tetrahydrotiopyranyl, tetrahydrofuranyl, heksahydropyrimidinyl, hexahydropyridazinyl, 1,4,5,6-tetrahydropyrimidinylamin, dihydro-oksazolyl, 1,2-tiazinanyl-l,l-dioksid, l,2,6-thiadiazinanyl-l,l-dioksid, isotiazolidinyl-l,l-dioksid og imidazolidinyl-2,4-dion, mens den umettede heterocyklus omfatter radikaler med aromatisk karakter så som furanyl, tienyl, pyrrolyl, oksazolyl, tiazolyl, imidazolyl, pyrazolyl, isoksazolyl, isotiazolyl, oksadiazolyl, triazolyl, tetrazolyl, tiadiazolyl, pyridinyl, pyridazinyl, pyrimidinyl, pyrazinyl, indolizinyl, indolyl, isoindolyl. I hvert tilfelle kan heterocyklusen være kondensert med en fenylring og danne et bicyklisk ringsystem.

Syntese

Syntese av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan utføres ved hjelp av forskjellige kjemiske strategier i løsning eller fast fase eller en kombinasjon av begge. De passende beskyttede individuelle byggeemner kan først fremstilles og deretter kobles sammen dvs P2+P1-» P2-P1. Alternativt kan forløpere av byggeemnene kobles sammen og modifiseres ved et senere stadium av syntesen av inhibitorsekvensen. Videre byggeemner, forløpere av byggeemner eller prefabrikerte større fragmenter av den ønskede struktur, kan da kobles til den voksende kjede, f.eks. R<16->G-P3+ E-P2-Pl-> R<16->G-P3-P2-P1 eller R<16->G-P4-P3+E-P2-P1-» R<16->G-P4-P3-E-P2-P1.

Kobling mellom to aminosyrer, en aminosyre og et peptid eller to peptidfragmenter kan utføres ved å anvende standardiserte koblingsprosedyrer så som azidmetoden, metoden med blandet karbon-karboksylsyreanhydrid (isobutylklorformiat), metoden med karbodiimid (dicykloheksylkarbodiimid, diisopropylkarbodiimid eller vannløselig karbodiimid), metoden med aktiv ester (pnitrofenylester, N-hydroksysuksinimido-ester), Metoden med Woodwards reagens K, karbonyldiimidazol-metoden, metodene med fosforreagens eller oksidasjon-reduksjon. Noen av disse metoder (spesielt karbodiimidmetoden) kan forsterkes ved å tilsette 1-hydroksybenzotriazol eller 4-DMAP. Disse koblingsreaksjoner kan utføres i enten løsning (flytende fase) eller fast fase.

Nærmere bestemt involverer koblingstrinnet dehydrativ kobling av et fritt karboksyl i én reaktant med den frie aminogruppe i den andre reaktant i nærvær av et koblingsmiddel for å danne en forbindende amidbinding. Beskrivelser av slike koblingsmidler forekommer i generelle lærebøker i peptidkjemi, foreksempel, M.

Bodanszky, "Peptide Chemistry", 2nd rev ed., Springer-Verlag, Berlin, Tyskland,

(1993) i det følgende helt enkelt omtalt som Bodanszky. Eksempler på passende koblingsmidler er N,N'-dicykloheksylkarbodiimid, 1-hydroksybenzotriazol i nærvær av N,N'-dicykloheksylkarbodiimid eller N-etyl-N'-[(3-dimetylamino)propyl]-karbodiimid. Et praktisk og nyttig koblingsmiddel er det kommersielt tilgjengelige (benzotriazol-l-yloksy)tris-(dimetylamino)fosfoniumheksafluorfosfat, enten alene eller i nærvær av 1-hydroksybenzotriazol eller 4-DMAP. Et annet praktisk og nyttig koblingsmiddel er kommersielt tilgjengelig 2-(IH-benzotriazol-l-yl)-N, N, N',N'-tetrametyluroniumtetrafluorborat. Enda et annet praktisk og nyttig koblingsmiddel er kommersielt tilgjengelig 0-(7-azabenzotrizol-l-yl)-N, N,N', N'-tetrametyluroniumheksafluorfosfat.

Koblingsreaksjonen utføres i et inert løsningsmiddel, f.eks. diklormetan, acetonitril eller dimetylformamid. Et overskudd av et tertiært amin, f.eks. diisopropyletylamin, N-metylmorfolin, N-metylpyrrolidin eller 4-DMAP tilsettes for å holde reaksjonsblandingen ved en pH på omkring 8. Reaksjonstemperaturen varierer vanligvis mellom 0°C og 50°C, og reaksjonstiden varierer vanligvis mellom 15 min og 24 h.

De funksjonelle grupper i de bestående aminosyrer må generelt beskyttes under koblingsreaksjonene for å unngå dannelse av uønskede bindinger. De beskyttende grupper som kan anvendes, er opplistet i Greene, "Protective Groups in Organic Chemistry", John Wiley & Sons, New York (1981) og "The Peptides: Analysis, Synthesis, Biology", Vol. 3, Academic Press, New York (1981), i det følgende omtalt helt enkelt som Greene.

<x-Karboksyl-gruppen i den C-terminale rest beskyttes vanligvis som en ester som kan spaltes for å gi karboksylsyren. Beskyttende grupper som kan anvendes, omfatter 1) alkylestere så som metyl, trimetylsilyl og t.butyl, 2) aralkylestere så som benzyl og substituert benzyl eller 3) estere som kan spaltes av en mild base eller et mildt reduksjonsmiddel så som trikloretyl- og fenacylestere.

cc-Aminogruppen i hver aminosyre som skal kobles, beskyttes vanligvis. Enhver beskyttende gruppe som er kjent i faget, kan anvendes. Eksempler på slike grupper omfatter: 1) acyl-grupper så som formyl, trifluoracetyl, ftalyl og p-toluensulfonyl; 2) aromatiske karbamatgrupper så som benzyloksykarbonyl (Cbz eller Z) og substituerte bensyloksykarbonyler og 9-fluorenylmetyloksykarbonyl (Fmoc); 3) alifatiske karbamatgrupper så som tertbutyloksykarbonyl (Boe), etoksykarbonyl, di isopropyl metoksy karbonyl og allyloksykarbonyl; 4) cykliske alkylkarbamatgrupper så som cyklopentyloksykarbonyl og adamantyloksykarbonyl; 5) alkylgrupper så som trifenylmetyl og benzyl; 6) trialkylsilyl så som trimetylsilyl; og 7) tiolholdige grupper så som fenyltiokarbonyl og ditiasuksinoyl. Den foretrukne a-aminobeskyttende gruppe er enten Boe eller Fmoc. Mange aminosyrederivater som er passende beskyttet for peptidsyntese, er kommersielt tilgjengelige.

Den cc-amino-beskyttende gruppe spaltes før det neste koblingstrinn. Når Boc-gruppen anvendes, er valgmetodene trifluoreddiksyre, ufortynnet eller i diklormetan eller HCI i dioksan eller i etylacetat. Det resulterende ammoniumsalt nøytraliseres da enten før koblingen eller in situ med basiske løsninger så som vandige buffere eller tertiære aminer i diklormetan eller acetonitril eller dimetylformamid. Når Fmoc-gruppen anvendes, er reagensene som velges piperidin eller substituert piperidin i dimetylformamid, men ethvert sekundært amin kan anvendes. Avbeskyttelsen utføres ved en temperatur mellom 0°C og romstemperatur vanligvis 20-22°C.

Enhver av de naturlige eller ikke-naturlige aminosyrer som har sidekjedefunksjonaliteter, vil normalt beskyttes under fremstillingen av peptidet ved å anvende enhver av de ovenfor beskrevne grupper. Fagmannen vil forstå at valget og anvendelsen av passende beskyttende grupper for disse sidekjedefunksjonaliteter avhenger av aminosyren og nærvær av andre beskyttende grupper i peptidet. I valget av slike beskyttende grupper er det ønskelig at gruppen ikke fjernes under avbeskyttelsen og koblingen av a-aminogruppen

For eksempel når Boe anvendes som den a-aminobeskyttende gruppe, er følgende sidekjedebeskyttende grupper passende: p-toluensulfonyl-grupper (tosyl) kan anvendes for å beskytte aminosidekjeden i aminosyrer så som Lys og Arg; acetamidometyl, benzyl (Bn) eller tert-butylsulfonyl-grupper kan anvendes for å beskytte den sulfidholdige sidekjede av cystein; benzyletere (Bn) kan anvendes for å beskytte de hydroksyholdige sidekjeder av serin, treonin eller hydroksyprolin; og benzylestere kan anvendes for å beskytte de karboksyholdige sidekjeder av asparginsyre og glutaminsyre.

Når Fmoc velges for a-aminbeskyttelsen, er vanligvis tert. butylbaserte beskyttende grupper akseptable. For eksempel kan Boe anvendes for lysin og arginin, tert-butyleter for serin, treonin og hydroksyprolin og tert-butylester for asparginsyre og glutaminsyre. Trifenylmetylgruppen (Trityl) kan anvendes for å beskytte den sulfidholdige sidekjede av cystein.

Straks inhibitorsekvensen er fullført, fjernes enhver beskyttende gruppe på den måte som dikteres av valget av beskyttende gruppene. Disse prosedyrer er velkjent for fagmannen.

I forbindelser med formel I omfatter P2-enheten en nitrogenholdig ringrest som er substituert med W- og R8- gruppene.

Syntese av heterocvkliske P2- bvaaeemner

R<8->gruppen kan kobles til P2-strukturen ved ethvert passende stadium av syntesen av forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse. Én løsning er å først koble R<8->gruppen til P2-strukturen og deretter addere de andre ønskede byggeemner, dvs Pl og valgfritt P3 og P4. En annen løsning er å koble Pl og, hvis nærværende P3 og P4, ved å anvende en usubstituert P2-struktur og addere R<8->gruppen etterpå.

Forbindelser hvori W er O, og R<8>er alkyl, C0-C3alkylkarbocyklyl, C0-C3alkylheterocyklyl, kan fremstilles i henhold til prosedyren beskrevet av E. M. Smith et al. (J. Med. Chem. (1988), 31, 875-885), som avbildet i Skjema 1, som illustrerer teknikken i en gruppe hvori q, og k er 1.

Kommersielt tilgjengelig Boc-4-(R)-hydroksyprolin eller enhver passende hydroksy-substituert prolinanalog, så som en hydroksypiperidinsyre behandles med en base så som natriumhydrid eller kalium-t.butoksid i et løsningsmiddel så som dimetylformamid, og det resulterende alkoksid omsettes med et alkyleringsmiddel, R<8->X, hvori X er en passende avgående gruppe så som et halogenid, mesylat, triflat eller tosylat eller lignende, hvilket gir det ønskede substituerte prolinderivat. Alternativt, når W er O, eller S og R<8>er karbocyklyl, så som fenyl eller heterocyklylyl så som heteroaryl, kan P2-byggeemnene også fremstilles via en Mitsunobu-reaksjon (Mitsunobu, 1981, Synthesis, January, 1-28; Rano et al., Tetrahedron Lett., 1995, 36, 22, 3779-3792; Krchnak et al., Tetrahedron Lett., 1995, 36, 5, 6193-6196; Richter et al., Tetrahedron Lett., 1994, 35, 27, 4705-4706) som vist i Skjema 2, som illustrerer teknikken i en gruppe hvori q og k er 1 .

Behandling av den passende hydroksy-substituerte prolinanalog, så som en hydroksypiperidsyre, her vist som kommersielt tilgjengelig Boc-4-hydroksyprolinmetylester, med den ønskede alkohol eller tiol (R<8->WH) i nærvær av trifenylfosfin og et aktiveringssmiddel så som dietylazodikarboksylat (DEAD), d i isopropylazod i karboksy lat (DIAD) eller lignende, tilveiebringer esterforbindelsen (2b). Hydrolysering av esteren til syren ved hjelp av vanlige prosedyrer tilveiebringer P2-byggeemnet (2c).

Alkohol (2a) kan alternativt behandles med fosgen hvilket således gir det tilsvarende klorformiat som etter reaksjon med et amin, R<8>NH2, i nærvær av en base så som natriumhydrogenkarbonat eller trietylamin, tilveiebringer karbamater, dvs W er -OC(=0)NH-, mens omsetning av alkohol (2a) med et acyleringsmiddel, R8-CO-X, så som et syreanhydrid eller syrehalogenid for eksempel syrekloridet, for å tilveiebringe estere, dvs W er -OC(=0)-.

Forskjellige alkoholer R<8->OH og alkyleringsmidler R<8->X er beskrevet i WO 00/09543 og WO00/59929. Et eksempel på syntesen hvori R<8>er et substituert kinolinderivat, er vist i Skjema 3.

Friedel-Craft-acylering av et passende substituert anilin (3a), tilgjengelig enten kommersielt eller i litteraturen, ved å anvende et acyleringsmiddel så som acetylklorid eller lignende i nærvær av bortriklorid og aluminiumtriklorid i et løsningsmiddel så som diklormetan tilveiebringer (3b). Kobling av (3b) til en heterocyklisk karboksylsyre (3c) under basiske betingelser, så som i pyridin, i nærvær av et aktiveringssmiddel for karboksylatgruppen, for eksempel POCI3, etterfulgt av ringlukning og dehydrering under basiske betingelser så som kalium-tert-butoksid i tert-butanol tilveiebringer kinolinderivat (3e). Kinolinderivat (3e) kan kobles i en Mitsunobu-reaksjon til en alkohol som beskrevet ovenfor, eller hydroksygruppen kan erstattes av en passende avgående gruppe så som et halogenid så som klorid, bromid eller jodid, ved behandling av kinolin (3e) med et passende halogeneringsmiddel foreksempel fosforylklorid eller lignende.

Mange forskjellige karboksylsyrer med den generelle struktur (3c) kan anvendes i Skjema 3. Disse syrer er tilgjengelige enten kommersielt eller i litteraturen. Et eksempel på fremstillingen av 2-(substituert)-amino-karboksy-aminotiazolderivater, ifølge prosedyren beskrevet av Berdikhina et al. Chem. Heterocycl. Compd. (Engl. Transl.) (1991), 427-433, er vist nedenfor.

Tiourea (4c) med forskjellige alkyl-substituenter R' kan dannes ved omsetning av det passende amin (4a) med tert-butylisotiocyanat i nærvær av en base så som diisopropyletylamin i et løsningsmiddel så som diklormetan etterfulgt av fjerning av tert-butyl-gruppen under sure betingelser. Påfølgende kondensasjon av tiourea-derivatet (4c) med 3-brompyrodruesyre tilveiebringer syren (4d).

P2-byggeemner hvori R<8->substituenten er bundet via et amin, amid, urea eller sulfonamid, kan fremstilles fra aminoprolinanaloger oppnådd enten fra et passende kommersielt tilgjengelig aminoprolin, etc derivat eller ved omdannelse av hydroksygruppen i det tilsvarende hydroksyderivat til en azidgruppe for eksempel ved omdannelse av hydroksygruppen til en passende avgående gruppe så som et mesylat eller halogen så som klorid, etterfulgt av substitusjon av den avgående gruppe med azid eller ved anvendelse av et azidoverføringsmiddel så som difenyl-fosforylazid (DPPA). Reduksjon av azidet ved katalytisk hydrogenering eller enhver annen passende reduksjonsmetode tilveiebringer aminet. Aminoderivatet kan omsettes i en erstatningsreaksjon med et alkyleringsmiddel med den generelle formel R<8->X hvori R<8>og X er som beskrevet for skjema 1, for å danne P2-byggeemner for anvendelse i fremstillingen av forbindelser med den generelle formel I, hvori W er -NH-. Omsetning av aminoprolinanalogen med en syre med den generelle formel R<8->COOH under normale amidkoblingsbetingelser tilveiebringer forbindelser hvori R8-substituenten er bundet via en amidbinding, mens omsetning av aminoprolinanalogen med et passende derivat av sulfonsyre, R<8->S(0)2-X hvor X er en avgående gruppe for eksempel klorid, i nærvær av en base, tilveiebringer sulfonamider. Forbindelser hvori bindingen mellom den cykliske struktur og R8-substituenten består av en urea-gruppe, kan for eksempel oppnås ved behandling av aminoprolinanalogen med fosgen for å oppnå det tilsvarende klorkarbamat etterfulgt av omsetning med den ønskede amin. Alternativt kan aminoprolinanalogen omsettes med karbamoylkloridet eller isocyanatet av den ønskede R8-substituent for dannelse av ureabindingen. Det vil være åpenbart at tilsvarende reaksjoner vil være tilgjengelige for P2-gruppene med andre ringstørrelser og substitusjonsmønstre.

4-Substituerte heterocyklylderivater så som 4-substituert prolin for anvendelse som P2-byggeemner hvor W er -CH2-, kan fremstilles som vist i Skjema 5, som illustrerer teknikken på en gruppe hvor q og k er 1, i henhold til prosedyrene beskrevet av J. Ezquerra et al., Tetrahedron, 1993, 38, 8665-8678 og C. Pedregal et al. Tetrahedron Lett., 1994, 35, 2053-2056.

Behandling av passende syrebeskyttet pyrrolidon eller piperidinon så som kommersielt tilgjengelig Boc-pyroglutaminsyre (5a) med en sterk base så som litiumdiisopropylamid i et løsningsmiddel så som tetrahydrofuran etterfulgt av tilsetning av et alkyleringsmiddel R<8->CH2-X hvor X er en passende avgående gruppe så som et halogenid så som klorid eller bromid, etterfulgt av reduksjon av amidet og avbeskyttelse av esteren gir den ønskede forbindelse (5d).

Forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse hvori en heterocyklisk R<8->gruppe er bundet direkte til den cykliske P2-struktur, dvs W er en binding i den generelle formel I, kan fremstilles for eksempel ved å anvende en erstatningsreaksjon hvori en passende avgående gruppe på P2-strukturen erstattes med den ønskede R<8->gruppe så som en heterocyklisk gruppe.

Alternativt kan R8-gruppen innføres ved hjelp av en Mitsunobu-reaksjon hvori hydroksygruppen i P2-strukturen omsettes med et nitrogenatom i den heterocykliske R<8->gruppe.

Forbindelser hvori et tetrazolderivat er bundet via et karbonatom i den heterocykliske ring, fremstilles lett ved å bygge opp tetrazolgruppen direkte på P2-forløperen. Dette kan oppnås for eksempel ved omdannelse av hydroksygruppen i P2-forløperen til en cyanogruppe etterfulgt av omsetning med et azidreagens så som natriumazid. Triazolderivater kan også bygges opp direkte på P2-forløperen for eksempel ved omdannelse av hydroksygruppen i P2-forløperen til en azidgruppe etterfulgt av en 3+2-cykloaddisjonsreaksjon mellom det oppnådde azid og et passende alkynderivat.

Strukturelt forskjellige tetrazoler for anvendelse i den ovenfor beskrevne substitusjon eller Mitsunobu-reaksjon kan fremstilles ved å omsette kommersielt tilgjengelige nitrilforbindelser med natriumazid. Triazolderivater kan fremstilles ved omsetning av en alkynforbindelse og trimetylsilylazid. Nyttig alkynforbindelser er tilgjengelig enten kommersielt eller de kan fremstilles for eksempel i henhold til Sonogashira-reaksjonen, dvs omsetning av et primært alkyn, et arylhalogenid og trietylamin i nærvær av PdCI2(PPh)3og Cul som beskrevet for eksempel i A. Elangovan, Y.-H. Wang, T.-I. Ho, Org. Lett., 2003, 5, 1841-1844. Den heterocykliske substituent kan også modifiseres når den er bundet til P2-byggeemnet, enten før eller etter kobling av P2-byggeemnet til de andre byggeemner.

Disse metoder og videre alternativer for fremstillingen av forbindelser, hvori W er en binding, og R8 er en valgfritt substituert heterocyklus, er utførlig beskrevet i WO2004/072243.

Forbindelser med alternativ ringstørrelse og/eller stilling av W-R8-substituenten i prolinderivatene i skjema 1, 2 og 5 kan også anvendes i fremstillingen av forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse. For eksempel tilveiebringer alkylering av kommersielt tilgjengelige 3-hydroksyprolin forbindelser med den generelle formel (I), hvori k er 0, og q er 2. På tilsvarende måte tilveiebringer alkylering av 5-hydroksyprolin, fremstilt for eksempel som beskrevet av Hallberg et al., J. Med. Chem. (1999), 4524-4537, forbindelser med den generelle formel (I), hvori k er 2, og q er 0.

Forskjellige metoder for fremstillingen av hydroksylerte 2-piperidinkarboksylsyrer er beskrevet i litteraturen, se for eksempel Celestini et al., Org. Lett., (2002), 1367-1370, Hoarau et al., Tetrahedron: Asymmetry, (1996), 2585-2594, Zhu et al., Tetrahedron Lett., 41, (2000), 7033-7036. For eksempel kan de tilsvarende pyridinkarboksylsyrer reduseres for å tilveiebringe hydroksylerte 2-piperidinkarboksylsyrer. Enzymatiske metoder kan også anvendes for fremstillingen av hydroksylerte prolinanaloger. Foreksempel kan en 3-hydroksy-substituent innføres på kommersielt tilgjengelig 4-, 5- og 6-leddede heterocykliske syrer ved anvendelse av prolin-3-hydroksylase som beskrevet av Ozaki et al., Tet. Letters, 40, (1999), 5227-5230.

Syntese og innføring av Pl- byqqeemner

Aminosyrene anvendt i fremstillingen av Pl-fragmenter er tilgjengelige enten kommersielt eller i litteraturen, se for eksempel WO 00/09543 og WO00/59929 fra Boehringer-Ingelfieim eller US2004/0048802 fra BMS.

Skjema 6 viser et eksempel på fremstillingen av et sulfonamid-derivat som skal anvendes som et Pl-fragment, og den påfølgende kobling til et Boc-beskyttet P2-byggeemne.

Sulfonamidgruppen kan innføres på en passende beskyttet aminosyre (6a) ved behandling av aminosyren med et koblingsmiddel, for eksempel N,N'-karbonyldiimidazol (CDI) eller lignende, i et løsningsmiddel så som THF, etterfulgt av omsetning med det ønskede sulfonamid (6b) i nærvær av en sterk base så som l,8-diazabicyklo[5.4.0]undec-7-en (DBU). Alternativt kan aminosyren behandles med det ønskede sulfonamid (6b) i nærvær av en base så som diisopropyletylamin etterfulgt av behandling med et koblingsmiddel så som PyBOP® for å bevirke innføringen av sulfonamidgruppen. Fjerning av den amino-beskyttende gruppe ved hjelp av normale metoder og påfølgende kobling til et P2-byggeemne, fremstilt som beskrevet ovenfor, ved å anvende standard metoder for amidbindingsdannelse, så som med et koblingsmiddel som 0-(7-azabenzotriazol-l-yl)-N,N,N',N'-tetra-metyluroniumheksafluorfosfat (HATU) i nærvær av en base så som diisopropylamin i et løsningsmiddel så som dimetylformamid, gir Boc-beskyttet P2-Pl-forbindelse (6e). Alternativt kan sulfonamidgruppen innføres ved et senere stadium av syntesen, for eksempel som det siste trinn. I dette tilfelle kobles en aminosyre med det motsatte beskyttelsesmønster, dvs som har en ubeskyttet aminofunksjon og en beskyttet syrefunksjon, til syrefunksjonen av P2-byggeemnet ved å anvende normale peptidkoblingsbetingelser for eksempel som beskrevet ovenfor. Fjerning av den syrebeskyttende gruppe, ved å anvende de passende betingelser for den beskyttende gruppe som anvendes, etterfulgt av kobling av sulfonamidet som beskrevet ovenfor, gir forbindelse 6e

Pl-byggeemnet for fremstillingen av forbindelser i henhold til den generelle formel I, hvori A er en ester eller et amid, kan fremstilles ved å omsette aminosyre (6a) med det passende henholdsvis amin eller alkohol under standardbetingelser for amid- eller esterdannelse. Forbindelser i henhold til den generelle formel I, hvori A er CR<4>R<4>', kan fremstilles ved kobling av det passende Pl-byggeemne til P2-byggeemnet som beskrevet i Oscarsson et al Bioorg Med Chem 2003 11(13) 2955-2963 og PCT/EP03/10595 innlevert 23.09.2003.

Forbindelser omfattende en azapeptid-Pl-rest, dvs Q er NRu i den generelle formel I, kan fremstilles ved å anvende en passende Pl-aza-aminoacylgruppe i koblingen til P2-fragmentet. Fremstillingen av aza-aminoacylgrupper er beskrevet av M. D. Bailey et al. i J. Med. Chem., 47, (2004), 3788-3799 og et eksempel er vist i skjema 6A.

Innlemmelse av den passende N-bundne sidekjede, Ru, på kommersielt tilgjengelig tert-butylhydrazin kan utføres foreksempel ved en reduktiv amineringsreaksjon med det passende aldehyd eller keton som beskrevet i skjema 19 nedenfor som gir det N-alkylertekarbazat (6Aa). Kondensasjon av 6Aa med et ønsket klorformiat i nærvær av en base så som trietylamin eller diisopropyletylamin i et løsningsmiddel så som THF tilveiebringer 6Ab. Rl'-gruppen kan da valgfritt fjernes ved å anvende de passende betingelser avhengig av den spesifikke RI', så som katalytisk hydrogenering for RI' når den er benzyl, hvilket gir de tilsvarende syrer. Påfølgende omsetning av den oppnådde syre med et ønsket sulfonamidderivat som beskrevet i skjema 6 gir sulfonamid-kappede byggeemner. Alternativt tilveiebringer omsetning av karbazat 6Aa med et isocyanat, R3-N=C=0, byggeemner for fremstillingen av forbindelser i henhold til den generelle formel I, hvori M er Nru, og A er CONHR<3>.

P2- og P3-gruppene kan være bundet sammen før eller etter innføringen av Pl-byggeemnet.

Syntese av kappede P3- oa P3- P4- bvaaeemner

Byggeemnene R<16->G-P3 og R<16->G-P4-P3 kan fremstilles som generelt avbildet i skjema 7.

En passende N-beskyttet aminosyre (7a) kan kobles med en amino-kappegruppe (R<16->NHRy) ved å anvende normale peptidkoblingsbetingelser så som med koblingsmidler så som HATU, DCC, HOBt eller lignende i nærvær av en base så som DIEA eller DMAP i et løsningsmiddel så som diklormetan, kloroform eller dimetylformamid eller en blanding derav og betingelser for esterdannelse som å tilveiebringe amider, dvs G er NHRy (7b). Alternativt tilveiebringer omsetning av aminosyre (7a) med en forbindelse med den generelle formel R<16->X, hvor R<16>er som definert ovenfor, og X er en avgående gruppe så som et halogenid, i nærvær av en base så som cesium karbonat eller sølv(II)oksid, estere, dvs G er O (7b). På den annen side kan aminosyre (7a) kobles til en andre, passende O-beskyttet, aminosyre (7d) ved å anvende normale peptidkoblingsbetingelser som beskrevet ovenfor, hvilket gir (7e). Utbytting av estergruppen med en passende kappegruppe (7b) tilveiebringer fragment (7f) som er nyttig for fremstillingen av forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse, hvori m og n er 1.

Når G er N-Ry, kan det kappede P3- eller P2-byggeemne også fremstilles på fast støtte som eksemplifisert i Skjema 8.

En passende N-beskyttet, foreksempel Boc-beskyttet, aminosyre (8a) kan immobiliseres på en fast støtte, her eksemplifisert ved Agronaut-harpiks PS-TFP, ved å omsette aminosyren med den ønskede faste støtte i nærvær av koblingsreagens så som N,N'-diisopropylkarbodiimid og en base så som DMAP i et løsningsmiddel så som diklormetan og dimetylformamid. Den immobiliserte aminosyre kan da spaltes fra støtten med en passende kappegruppe (8c) og således gi fragmenter som er nyttige for fremstillingen av forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse, hvori m eller n er 1. Valgfritt kan den amino-beskyttende gruppe fjernes etterfulgt av kobling av en passende aminosyre ved å anvende standardmetoder, hvilket således gir fragmenter som er nyttige for fremstillingen av forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse, hvori m og n er 1.

Kobling av en kappegruppe eller et kappet byqqeemne til P2- Pl- konstruktet

R<16->G, R<16->G-P3- ellerR<16->G-P4-P3-byggeemnet bundet via en urea-funksjonalitet til P2-Pl-konstruktet, kan innføres som avbildet i skjema 9, som illustrerer teknikken med en variant hvor P2-strukturen er en 5-leddet ring.

En klorka rba matgruppe kan dannes på ringamidet av P2-Pl-konstruktet (9a) ved fjerning av aminbeskyttelsesgruppen ved hjelp av vanlige prosedyrer, så som sur behandling med for eksempel TFA i diklormetan eller lignende når Boc-gruppen anvendes, etterfulgt av omsetning av det frie amin med fosgen i toluen i nærvær av en base så som natriumhydrogenkarbonat eller trietylamin i et løsningsmiddel så som tetrahydrofuran. Påfølgende omsetning av det dannede elektrofile senter med aminogruppen i et R<16->NH-2, R<16->NH-NH-2, R<16->G-P3- eller R<16->G-P4-P3-byggeemne (9c) i et løsningsmiddel så som diklormetan i nærvær av en base så som natriumhydrogenkarbonat tilveiebringer (9d). Forbindelser med den generelle formel (I) hvori E er C=S, S(=0) eller S(=0)2kan fremstilles i henhold til ovennevnte prosedyre, men med anvendelse av reagenser så som tiokarbonyldiimidazol, tionylklorid henholdsvis sulforylklorid istedenfor fosgen.

Forbindelser inneholdende en hydrazingruppe bundet til P2-enheten, dvs X er - NRjNRj- i den generelle formel I, eller når P3- og P4-enhetene er fraværende, og G er NRjNRj, kan fremstilles som avbildet nedenfor. Skjema 10 viser innføringen av et hydrazinderivat til et 5-leddet P2-byggeemne.

Omsetning av tert-butylkarbazat (10a), valgfritt alkyl-substituert på et eller begge nitogener, med p-nitrofenylklorformiat i nærvær av en base så som natriumhydrogenkarbonat etterfulgt av tilsetning av P2-byggeemnet (10b) tilveiebringer ureaderivatet 10c. Fosgenmetoden beskrevet i skjema 9 kan alternativt anvendes for å bevirke binding av fragmentene 10a og 10b. Valgfri fjerning av Boc-gruppen ved hjelp av vanlige prosedyrer så som sur behandling med for eksempel TFA i et passende løsningsmiddel så som diklormetan, tilveiebringer det hydrazinholdige derivat (10d). Alternativt kan enhvert passende hydrazinderivat, så som morfolin-l-ylamin, piperidin-l-ylamin eller lignende være bundet til 9Ab istedenfor tert-butylkarbazatderivatet.

Den oppnådde forbindelse kan da videre utvides ved kobling av et P3- eller P4-P3-byggeemne til det primære amin i forbindelse 9Ad for eksempel som vist i skjema 11.

Behandling av a-aminoforbindelsen (lia) med natriumnitritt, kaliumbromid og svovelsyre (Yang et al. J. Org. Chem. (2001), 66, 7303-7312) tilveiebringer den tilsvarende a-bromforbindelse (11b) som etter reaksjon med det ovenfor beskrevne derivat (10d) tilveiebringer det hydrazinholdige derivat (lic).

Bindingen mellom P2- og P3-byggeemnene kan også bestå av en karbamatgruppe og en generell rute til slike forbindelser er avbildet i Skjema 12, som illustrerer teknikken med en variant hvori P2 er et prolinderivat.

Den ønskede, valgfritt beskyttede, amino-kappegruppe (12a) kobles til en hydroksysyre (10b) ved å anvende normale peptidkoblingsteknikker etterfulgt av omsetning med det elektrofile P2-byggeemne (12d) beskrevet ovenfor, og valgfri avbeskyttelse tilveiebringer konstrukt (12e).

Forbindelser som mangler en karboksygruppe i P3-enheten, kan fremstilles som illustrert i Skjema 13, som illustrerer teknikken anvendt på en forbindelse med formel I

Klorkarbamoyl-derivat (13a) kan omsettes i en substitusjonsreaksjon med et azidderivat (13b), fremstilt ved hjelp av metoder som er kjent fra litteraturen, i nærvær av en base så som natriumhydrogenkarbonat for å gi (13c). X er som beskrevet for den generelle formel (I). Reduksjon av azidfunksjonen for eksempel ved polymerbundet trifenylfosfin i et løsningsmiddel så som metanol eller enhver annen passende reduksjonsmetode tilveiebringer mellomprodukt (13d) som deretter kan omsettes med en syre under peptidkoblingsbetingelser eller med et amin i en reduktiv amineringsreaksjon, hvilket gir henholdsvis amider og sekundære aminer.

Skjema 14 viser en alternativ rute mot forbindelser som mangler en karboksygruppe i P3-enheten.

Istedet for å anvende azid-derivatet (13b) i skjema 13 kan det tilsvarende, valgfritt beskyttede, hydroksyderivat (14b) anvendes i erstatningsreaksjonen med klorkarbamatet (14a) og således innføre en primær alkohol. Alkoholen (14c) kan da, etter valgfri avbeskyttelse, oksideres med et passende oksidasjonsmiddel så som for eksempel Dess-Martin- perjodinan for å danne det tilsvarende aldehyd. Omsetning av aldehydet med et ønsket amin i en reduktiv amineringsreaksjon ved å anvende et reagens så som for eksempel polystyrenbundet cyanoborhydrid i et løsningsmiddel så som THF tilveiebringer aminderivatene (14e).

Alternativt kan alkohol (14c) omsettes med et passende acylerings- eller alkyleringsmiddel under passende betingelser for å tilveiebringe ester- henholdsvis eterforbindelser, dvs G er O i den generelle formel (I).

Påfølgende omsetning av den dannede alkohol med et passende acylerings- eller alkyleringsmiddel ved å anvende passende betingelser tilveiebringer ester-henholdsvis eterforbindelsene, dvs G er O i den generelle formel (I).

Alternativt kan bindingen mellom P2- og P3-byggeemnene være via en guanidingruppe og en generell rute til slike forbindelser er avbildet i Skjema 15. Behandling av P2-byggeemnet (15a) med tiokarbonyldiimidazol eller lignende i et løsningsmiddel så som dimetylformamid etterfulgt av kondensasjon med natrium-cyanamid i et løsningsmiddel så som etanol gir tiolatmellomproduktet (15b). Omsetning av mellomprodukt (15b) med det ønskede byggeemne, her vist som et kappet P3-byggeemne (12c) tilveiebringer cyanoguanidinderivatet (15d). Andre byggeemner, R<16->G eller R<16->G-P4-P3, kan alternativt kobles til mellomproduktet (15b). Hydrolyse av cyanogruppen ved behandling av (15d) med fortynnet saltsyre gir guanylureaderivatet (15e).

Når R7, R7' og A' inneholder funksjonelle grupper, er disse passende beskyttet ved metoder som er kjent av fagmannen, se for eksempel Bodanzky eller Greene angitt ovenfor.

Dannelse av makroc<y>kliske forbindelser

Forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse hvori en alkylenkjede som strekker seg fra R7/R7 -cykloalkylet til Rx eller R<11>og således danner en makrocyklus, kan fremstilles som beskrevet nedenfor. Passende Pl-, P2- og P3-byggeemner eller forløpere derav, kobles sammen ved å anvende strategiene beskrevet ovenfor, etterfulgt av en ringlukningsreaksjon (makrocyklisasjon). Substituenten W-R<8>i P2-byggeemnet kan innlemmes via en Mitsunobu-reaksjon som beskrevet ovenfor, før eller etter dannelse av makrocyklusen, eller de ønskede byggeemner kan kobles sammen ved å anvende det passende substituerte P2-byggeemne. For makrocykliske strukturer som strekker seg fra R<7>/R<7>cykloalkylet til R<11->, kan P3-aminosyrer inneholdende den passende sidekjede fremstilles som beskrevet i WO00/59929.

En typisk rute til makrocykliske forbindelser er vist i Skjema 18 som illustrerer teknikken anvendt på en forbindelse som har en 5-leddet P2-struktur og en spiro-cyklopropylgruppe i Pl-enheten, hvor makrocyklusen strekker seg fra P3-sidekjeden.

Kobling av prolinderivat (16a) med den passende syrebeskyttede aminosyre (16b) ved å anvende f.eks. fosgenbetingelsene beskrevet ovenfor tilveiebringer (16c). Dannelse av makrocyklusen kan da utføres via en olefinmetatesereaksjon ved å anvende en Ru-basert katalysator så som den som er rapportert av Miller, S.J., Blackwell, H.E.; Grubbs, R.H. J. Am. Chem. Soc. 118, (1996), 9606-9614, Kingsbury, J. S., Harrity, J. P. A., Bonitatebus, P. J., Hoveyda, A. H., J. Am. Chem. Soc. 121, (1999), 791-799 og Huang et al., J. Am. Chem. Soc. 121, (1999), 2674-2678. Det vil også være kjent at katalysatorer inneholdende andre overgangsmetaller så som Mo kan anvendes for denne reaksjon. Valgfritt reduseres dobbeltbindingen, og/eller etylesteren hydrolyseres ved hjelp av henholdsvis normale hydrogenerings- og/eller hydrolyseringsmetoder, hvilket er velkjent i faget. Alternativt kan metylesteren hydrolyseres selektivt etterfulgt av kobling av et R<16->G-P4-byggeemne ved normale peptidkoblingsbetingelser. Makro-cyklisasjonstrinnet beskrevet i Skjema 16 kan også anvendes på de tilsvarende karbocykliske analoger beskrevet ovenfor. Når bindeleddet inneholder et nitrogenatom, kan ringlukningen utføres ved reduktiv aminering som beskrevet i WO00/59929.

Makrocykliske forbindelser uten cyklopropylgruppen i Pl-delen, dvs den makrocykliske ring strekker seg direkte fra den peptidiske ryggrad ved karbonatomet tilstøtende R<7>, kan fremstilles ved å anvende metodene beskrevet heri. Et eksempel hvori et prolinderivat anvendes som den cykliske P2-struktur, er vist i skjema 17.

Kobling av et passende allylglycinderivat (17a), til syrefunksjonen i P2-byggeemnet (17b) ved å anvende normale peptidkoblingsbetingelser gir amidderivatet (17c). Fjerning av Boc-beskyttelsesgruppen ved sur behandling etterfulgt av dannelse av et klorkarbamat ved behandling med fosgen i nærvær av natriumhydrogenkarbonat og påfølgende omsetning med den olefinsubstituerte aminosyre (17d) tilveiebringer ureaforbindelsen (17e). En ringlukkende metatesereaksjon utføres deretter ved å anvende for eksempel Hoveyda-Grubbs katalysator som gir den makrocykliske forbindelse (17f).

Selv om skjema 17 viser den syntetiske sekvens ved å anvende et P2-byggeemne hvori R8-substituenten er bundet til skjelettet, vil det være åpenbart at et usubstituert P2-skjelett vil kunne anvendes, og R8-gruppen innføres ved ethvert passende stadium av syntesen, ved å anvende enhver av metodene beskrevet heri. Byggeemner som kan anvendes i fremstillingen av forbindelser hvori makrocyklusen strekker seg fra nitrogenet i bindingen mellom P2- og P3-fragmentene dvs X er NRx i den generelle formel I eller i fremstillingen av forbindelser hvori P3- og P4-fragmentene er fraværende, dvs m og n er 0, og G er NRj i den generelle formel I, kan normalt fremstilles som angitt i skjema 18B.

Karbamat 18a, som er kommersielt tilgjengelig, eller med letthet kan fremstilles,

for eksempel ved omsetning av det ønskede alkylamin med di-tert-butyldikarbonat, kan omsettes med en passende co-umettet alkohol under Mitsunobu-betingelser for å tilveiebringe det alkylerte karbamat (18b). Utsettelse av 18b for sure betingelser så som for eksempel behandling med trifluoreddiksyre i et løsningsmiddel så som diklormetan gir det frie amin (18c) som kan være bundet til et P2-fragment ved å anvende enhver av de tidligere beskrevne strategier.

Makrocykliske strukturer inneholdende en hydrazingruppe, dvs X er NRjNRj eller m, og n er 0,og G er NRjNRj, i den generelle formel I, kan fremstilles ved å forbinde et passende N-alkylert karbazatderivat til P2-fragmentet. Alkylerte karbazatderivater kan fremstilles, for eksempel, som beskrevet i Skjema 19.

Oksidasjon av den passende alkohol (19a) utført ved hjelp av en passende oksidasjonsmetode så som for eksempel med N-metylmorfolinoksid og tetrapropylammoniumperrutenat i et løsningsmiddel så som diklormetan, tilveiebringer aldehyd (19b). Reduktiv alkylering av tert-butylkarbazat med det oppnådde aldehyd gir det ønskede N-alkylerte byggeemne (19c). Alternativt kan ethvert ønsket hydrazinderivat så som morfolin-l-ylamin, piperidin-l-ylamin eller lignende anvendes istedenfor tert-butylkarbazat i omsetningen med aldehyd 19b.

Skjema 20 illustrerer syntetiske sekvenser til byggeemner passende for fremstillingen av forbindelser hvori det "ytre" nitrogen av hydrazingruppen er alkylert, enten med en co-umettet alkylkjede passende for påfølgende makro-

cyklusdannelse eller med enhver annen passende alkyl-gruppe.

Omsetning av et passende beskyttet hydrazinderivat, for eksempel (l,3-diokso-l,3-dihydro-isonidol-2-yl)-karbamidsyre-tert-butylester (20a), som lett kan fremstilles av en fagmann, med en ønsket alkohol, R-OH, under Mitsunobu-betingelser, tilveiebringer den N-alkylerte hydrazinforbindelse (20b). Fjerning av ftalimidogruppen utført ved behandling med hydrazin eller et derivat derav så som hydrazinhydrat eller hydrazinacetat tilveiebringer karbazatet (20c). Det oppnådde primære amin kan da enten kobles til ethvert ønsket P2-fragment ved å anvende enhver av metodene tidligere beskrevet for å gi ureaderivatet (20d), eller alternativt kan det videre alkyleres ved å anvende for eksempel den reduktive aminasjonsmetode beskrevet i skjema 19 etterfulgt av kobling til et P2-fragment som tidligere beskrevet for å gi 20e .

Skjema 21 eksemplifiserer koblingen av et hydrazinholdig P3-byggeemne til en cyklopentanstruktur etterfulgt av makrocyklisering.

Kobling av karbazatderivatet (21b) til P2-Pl-byggeemnet (21a) ved å anvende normale peptidkoblingsbetingelser tilveiebringer mellomprodukt (21c). Ringlukning av (21c) ved en olefinmetatesereaksjon som beskrevet i skjema 18 gir den makrocykliske forbindelse (21d).

Uttrykket "N-beskyttende gruppe" eller "N-beskyttet" anvendt heri refererer til de grupper som er ment å beskytte N-terminusen av en aminosyre eller et peptid eller for å beskytte en aminogruppe mot uønskede reaksjoner under syntetiske prosedyrer. Vanlig brukte N-beskyttende grupper er beskrevet i Greene, "Protective Groups in Organic Synthesis" (John Wiley & Sons, New York, 1981). N-beskyttende-grupper omfatter acyl-grupper så som formyl, acetyl, propionyl, pivaloyl, t-butylacetyl, 2-kloracetyl, 2-bromacetyl, trifluoracetyl, trikloracetyl, ftalyl, o-nitrofenoksyacetyl, a-klorbutyryl, benzoyl, 4-klorbenzoyl, 4-brombenzoyl, 4-nitrobenzoyl og lignende; sulfonyl-grupper så som benzensulfonyl, p-toluensulfonyl og lignende, karbamatdannende grupper så som benzyloksykarbonyl, p-klorbenzyloksykarbonyl, p-metoksybenzyloksykarbonyl, p-nitrobenzyloksykarbonyl, 2-nitrobenzyloksykarbonyl, p-brombenzyloksykarbonyl, 3,4-dimetoksybenzyloksykarbonyl, 4-metoksybenzyloksykarbonyl, 2-nitro-4,5-dimetoksybenzyloksykarbonyl, 3,4,5-trimetoksybenzyloksykarbonyl, l-(p-bifenylyl)-l-metyletoksykarbonyl, a,a-dimetyl-3,5-dimetoksybenzyloksykarbonyl, benzhydryloksykarbonyl, t-butoksykarbonyl, diisopropylmetoksykarbonyl, isopropyloksykarbonyl, etoksykarbonyl, metoksykarbonyl, allyloksykarbonyl, 2,2,2-trikloretoksykarbonyl, fenoksykarbonyl, 4-nitrofenoksykarbonyl, fluorenyl-9-metoksykarbonyl, cyklopentyloksykarbonyl, adamantyloksykarbonyl, cykloheksyloksykarbonyl, fenyltiokarbonyl og lignende; alkylgrupper så som benzyl, trifenylmetyl, benzyloksymetyl og lignende; og silyl-grupper så som trimetylsilyl og lignende. Foretrukne N-beskyttende-grupper omfatter formyl, acetyl, benzoyl, pivaloyl, t-butylacetyl, fenylsulfonyl, benzyl, t-butoksykarbonyl (BOC) og benzyloksykarbonyl (Cbz).

Hydroksybeskyttende gruppe anvendt heri refererer til en substituent som beskytter hydroksylgrupper mot uønskede reaksjoner under syntetiske prosedyrer så som de O-beskyttende grupper beskrevet i Greene, "Protective Groups in Organic Synthesis," (John Wiley & Sons, New York (1981)). Hydroksybeskyttende grupper omfatter substituerte metyletere, for eksempel, metoksymetyl, benzyloksymetyl, 2-metoksyetoksymetyl, 2-(trimetylsilyl)etoksymetyl, t-butyl og andre lavere alkyletere, så som isopropyl, etyl og spesielt metyl, benzyl og trifenylmetyl; tetrahydropyranyletere; substituerte etyletere, for eksempel, 2,2,2-trikloretyl; silyletere, for eksempel, trimetylsilyl, t-butyldimetylsilyl og t-butyldifenylsilyl; og estere fremstilt ved å omsette hydroksylgruppen med en karboksylsyre, for eksempel acetat, propionat, benzoat og lignende.

Ved behandling av tilstander forårsaket av flavivirus så som HCV administreres forbindelsene med formel I normalt i en mengde for å oppnå et plasmanivå på omkring 100 til 5000 nM, så som 300 til 2000 nM. Dette motsvarer en doseringsrate, avhengig av biotilgjengeligheten av formuleringen, i størrelsesordenen 0,01 til 10 mg/kg/dag, fortrinnsvis 0,1 til 2 mg/kg/dag. En typisk doseringsrate for en normal voksen person vil være omkring 0,05 til 5 g pr. dag, fortrinnsvis 0,1 til 2 g så som 500-750 mg, i en til fire doseringsenheter pr. dag. Som med alle farmasøytika, vil doseringsratene variere med størrelsen og den metaboliske tilstand hos pasienten samt alvoret i infeksjonen og kan trenge å bli tilpasset for ledsagende medisineringer.

Ifølge god ordinasjonspraksis i antiviral terapi koadministreres normalt forbindelsene med formel I med andre HCV-terapier for å unngå generering av medikament-unnslipningsmutanter. Eksempler på slike ytterligere HCV-antivirusterapier omfatter ribavirin, interferoner, inklusive pegylerte interferoner. I tillegg er et antall nukleosidanaloger og proteasehemmere i klinisk eller preklinisk utvikling og vil være tilgjengelige for ko-administrasjon med forbindelsene ifølge oppfinnelsen.

Følgelig tilveiebringer et ytterligere aspekt av oppfinnelsen en sammensetning omfattende en forbindelse med formel I og minst ett ytterligere HCV-antivirusmiddel i en felles doseringsenhet, så som enhver av doseringsformene beskrevet nedenfor, men spesielt en oralt administrert tablett eller kapsel eller en flytende suspensjon eller løsning for oral anvendelse eller injeksjonsanvendelse. Tilførsel av forbindelsene eller sammensetningene ifølge oppfinnelsen kan utføres ved sekvensiell eller simultan administrasjon av en forbindelse med formel I og minst ett ytterligere HCV-antivirusmiddel. Et beslektet aspekt av oppfinnelsen tilveiebringer en pasientforpakning omfattende en første farmasøytisk sammensetning, fortrinnsvis i enhetsdoseform, av forbindelsen av formel I og en andre farmasøytisk sammensetning, normalt også i enhetsdoseform og generelt i en separat beholder innen pasientforpakningen, av et annet HCV-antivirusmiddel. En pasientforpakning vil på beleilig måte også tilveiebringes med instruksjoner trykket på forpakningen eller en beholder deri eller på en forpakningsinnsetning, for simultan eller sekvensiell administrasjon av de respektive farmasøytiske sammensetninger.

Mange HCV-pasienter er ko-infisert eller har en tendens for superinfeksjon, med andre smittsomme sykdommer. Forbindelsen ifølge oppfinnelsen og minst ett videre antismittemiddel kan administreres simultant eller sekvensielt, normalt i doser tilsvarende monoterapidosen for vedkommende middel. Imidlertid kan visse antismittemidler indusere en synergistisk respons, hvilken gjør det mulig å administrere den ene eller begge aktive ingredienser ved en lavere dose enn den tilsvarende monoterapi. For eksempel i medisiner som har en tendens til hurtig metabolisme av Cyp3A4, kan ko-dosering med HIV-proteaseinhibitoren ritonavir gjøre det mulig å administrere lavere doseringssystemer.

Typiske koinfeksjoner eller superinfeksjonser med HCV omfatter hepatitt B-virus eller HIV. Følgelig koadministreres forbindelsen ifølge oppfinnelsen med fordel (enten i den samme doseringsenhet, ko-pakket eller i en separat foreskrevet doseringsenhet) med minst ett HIV-antivirusmiddel og/eller minst ett HBV-antivirusmiddel.

Representative HIV-antivirusmidler omfatter NRTI så som alovudin (FLT), zudovudin (AZT, ZDV), stavudin (d4T, Zerit), zalcitabin (ddC), didanosin (ddl, Videx), abacavir, (ABC, Ziagen), lamivudin (3TC, Epivir), emtricitabin (FTC, Emtriva), racevir (racemisk FTC), adefovir (ADV), entacavir (BMS 200475), alovudin (FLT), tenofovir disoproxil-fumarat (TNF, Viread), amdoxavir (DAPD), D-d4FC (DPC-817), -dOTC (Shire SPD754), elvucitabin (Achillion ACH-126443), BCH 10681 (Shire) SPD-756, racivir, D-FDOC, GS7340, INK-20 (tioeterfosfolipid AZT, Kucera), 2'3'-dideoksy-3'-fluorguanosin (FLG) & dets prodroger så som MIV-210, reverset (RVT, D-D4FC, Pharmasset DPC-817) .

Representativ NNRTI omfatter delavirdin (Rescriptor), efavirenz (DMP-266, Sustiva), nevirapine (BIRG-587, Viramune), (+)calanolide A og B (Advanced Life Sciences), capravirine (AG1549f S-1153; Pfizer), GW-695634 (GW-8248; GSK), MIV-150 (Medivir), MV026048 (R-1495; Medivir AB/Roche), NV-05 2 2 (Idenix Pharm.), R-278474 (Johnson & Johnson), RS-1588 (Idenix Pharm.), TMC-120/125 (Johnson & Johnson), TMC-125 (R-165335; Johnson & Johnson), UC-781 (Biosyn Inc.) og YM215389 (Yamanoushi).

Representative HIV-proteasehemmere omfatter PA-457 (Panacos), KPC-2 (Kucera Pharm.), 5 HGTV-43 (Enzo Biochem), amprenavir (VX-478, Agenerase), atazanavir (Reyataz), indinavir-sulfat (MK-639, Crixivan), Lexiva (fosamprenavir-kalsium, GW -433908 eller 908, VX-175), ritonavir (Norvir), lopinavir + ritonavir (ABT-378, Kaletra), tipranavir, nelfinavir-mesylat (Viracept), sakinavir (Invirase, Fortovase), AG1776 (JE-2147, KNI-764; Nippon Mining Holdings), AG-1859 (Pfizer), DPC-681/684 (BMS), GS224338; Gilead Sciences), KNI-272 (Nippon Mining Holdings), Nar-DG-35 (Narhex), P(PL)-100 (P-1946; Procyon Biopharma), P-1946 (Procyon Biopharma), R-944 (Hoffmann-LaRoche), RO-0334649 (Hoffmann-LaRoche), TMC-114 (Johnson & Johnson), VX-385 (GW640385; GSK/Vertex), VX-478 (Vertex/GSK).

Andre HIV-antivirusmidler omfatter inntregningshemmere, inklusive fusjonshemmere, hemmere av CD4-reseptoren, hemmere av CCR5-ko-reseptoren og hemmere av CXCR4-koreseptoren eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller promedikament derav. Eksempler på inntregningshemmere er AMD-070 (AMD11070; AnorMed), BlockAide/CR (ADVENTRX Pharm.), BMS 806 (BMS-378806; BMS), Enfurvirtide (T-20, R698, Fuzeon), KRH1636 (Kureha Pharmaceuticals), ONO-4128 (GW-873140, AK-602, E-913; ONO Pharmaceuticals), Pro-140 (Progenics Pharm), PR0542 (Progenics Pharm.), SCH-D (SCH-417690; Schering-Plough), T-1249 (R724; Roche/Trimeris), TAK-220 (Takeda Chem. Ind.), TNX-355 (Tanox) og UK-427,857 (Pfizer). Eksempler på integrase-hemmere er L-870810 (Merck &. Co.), c-2507 (Merck & Co.) og S(RSC)-1838 (shionogi/GSK).

Eksempler på HBV-antivirusmidler omfatter adefovir dipivoxil (Hepsera) og spesielt lamivudin og 2'3'-dideoksy-3'-fluorguanosin (FLG) & dets prodrogerså som MIV-210, 5'-0-valyl-L-laktyl-prodrogen av FLG. Disse sistnevnte HBV-antivirusmidler er spesielt passende idet de også er aktive mot HIV.

Mens det er mulig å administrere det aktive middel alene, er det å foretrekke å fremstille det som en del av en farmasøytisk formulering. En slik formulering vil omfatte det ovenfor definerte aktive middel sammen med en eller flere akseptable bærere eller eksipienser og valgfritt andre terapeutiske ingredienser. Bæreren(bærerne) må være akseptabel i den forstand at den er kompatibel med de andre ingredienser i formuleringen og ikke skadelig for mottageren.

Formuleringene omfatter de forbindelser som er passende for rektal, nasal, topisk (inklusive bukkal og sublingual), vaginal eller parenteral (inklusive subkutan, intra-muskulær, intravenøs og intradermal) administrasjon, men fortrinnsvis er formuleringen en oralt administrert formulering. Formuleringene kan på beleilig måte fremstilles i enhetsdoseform, f.eks. tabletter og kapsler med vedvarende frigivelse, og de kan fremstilles ved hjelp av enhver metode som er velkjent i farmasifaget.

Slike metoder omfatter trinnet å bringe det ovenfor definerte aktive middel i kontakt med bæreren. Generelt fremstilles formuleringene ved ensartet og grundig å bringe det aktive middel i kontakt med flytende bærere eller finfordelte faste bærere eller begge deler og deretter, hvis nødvendig, forme produktet. Således kan en farmasøytisk sammensetning fremstilles ved å bringe en forbindelse med formel I eller dens farmasøytisk akseptable salt i kombinasjon eller kontakt med en farmasøytisk akseptabel bærer eller vehikkel. Hvis fremstillingen av farmasøytiske formuleringer involverer grundig blanding av farmasøytiske eksipienser og den aktive ingrediens i saltform, da er det ofte foretrukket å anvende eksipienser som er ikke-basiske av natur, dvs enten sure eller nøytrale.

Formuleringer for oral administrasjon kan fremstilles som adskilte enheter så som kapsler, pulverkapsler eller tabletter hver inneholdende en forutbestemt mengde av det aktive middel; som et pulver eller granuler; som en løsning eller en suspensjon av det aktive middel i en vandig væske eller en ikke-vandig væske; eller som en flytende olje i vann-emulsjon eller en flytende vann i olje-emulsjon og som en bolus etc.

Med hensyn til sammensetninger for oral administrasjon (f.eks. tabletter og kapsler) omfatter uttrykket passende bærer vehikler så som vanlige eksipienser f.eks. bindemidler, for eksempel sirup, akasie, gelatin, sorbitol, tragakant, polyvinylpyrrolidon (Povidone), metylcellulose, etylcellulose, natriumkarboksymetylcellulose, hydroksypropylmetylcellulose, sukrose og stivelse; fyllstoffer og bærere, for eksempel maisstivelse, gelatin, laktose, sukrose, mikrokrystallinsk cellulose, kaolin, mannitol, dikalsiumfosfat, natriumklorid og alginsyre; og smøremidler så som magnesiumstearat, natriumstearat og andre metalliske stearater, stearinsyre, glyserolstearat, silikonvæske, talkumvokser, oljer og kolloid kiselsyre. Aromastoffer så som peppermynte, vintergrønnolje, kirsebæraroma eller lignende kan også anvendes. Det kan være ønskelig å tilsette et farvestoff for å gjøre doseringsformen lett å identifisere. Tabletter kan også belegges ved hjelp av metoder som er velkjent i faget.

En tablett kan fremstilles ved kompresjon eller støping, valgfritt med en eller flere tilleggsingredienser. Pressede tabletter kan fremstilles ved å presse i en passende maskin det aktive middel i frittflytende form så som et pulver eller granuler, valgfritt blandet med et bindemiddel, smøremiddel, inert fortynningsmiddel, konserveringsmiddel, overflateaktivt eller dispergerende middel. Støpte tabletter kan fremstilles ved å støpe i en passende maskin en blanding av den pulveriserte forbindelse fuktet med et inert flytende fortynningsmiddel. Tablettene kan valgfritt være belagt eller ha hakk og kan være formulert for å tilveiebringe langsom eller regulert frigivelse av det aktive middel.

Andre formuleringer som er passende for oral administrasjon, omfatter sugetabletter omfattende det aktive middel i en aromatisk base, vanligvis sukrose og akasie eller tragakant; pastiller omfattende det aktive middel i en inert base så som gelatin og glyserin eller sukrose og akasie; og munnvann omfattende det aktive middel i en passende flytende bærer.

Forbindelsene med formel I kan danne salter hvilket utgjør et ytterligere aspekt av oppfinnelsen. Passende farmasøytisk akseptable salter av forbindelsene med formel I omfatter salter av organiske syrer, spesielt karboksylsyrer, inklusive acetat, trifluoracetat, laktat, glukonat, citrat, tartrat, maleat, malat, pantotenat, isetionat, adipat, alginat, aspartat, benzoat, butyrat, diglukonat, cyklopentanat, glukoheptanat, glyserofosfat, oksalat, heptanoat, heksanoat, fumarat, nikotinat, palmoat, pektinat, 3-fenylpropionat, pikrat, pivalat, proprionat, tartrat, laktobionat, pivolat, kamferat, undekanoat og suksinat, organiske sulfonsyrer så som metansulfonat, etansulfonat, 2-hydroksyetansulfonat, kamfersulfonat, 2-naftalensulfonat, benzensulfonat, p-klorbenzensulfonat og p-toluensulfonat; og uorganiske syrer så som saltsyre, hydrobromsyre, hydrojodsyre, svovelsyre, bisulfat, hemisulfat, tiocyanat, persulfat, fosforsyre og sulfonsyre.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen har forskjellige steriske sentre, og oppfinnelsen omfatter racemater og enantiomerer at hver av disse steriske sentre.

Normalt vil stereokjemien for gruppene tilsvarende P3- og P4-sidekjedene (dvs R<15>og/eller R<11>) tilsvare en L-aminosyrekonfigurasjon, selv om oppfinnelsen også omfatter D-isomerer ved et eller begge disse sentre. Det er verdt å merke seg at L-konfigurasjonen er aktiv til tross for at E-gruppens natur betyr at P3 og P4 er normalt omformet ett atom i forhold til et konvensjonelt polypeptid og det faktum at omvendingen av en peptidrest, som planlagt for P3 og P4 da kaster aminsyresidekjeden til den motsatte side sammenlignet med et konvensjonelt peptidsubstrat.

Stereokjemien for ryggradkomponenten i den cykliske P2-gruppe (dvs. spenner over karbonylet i Pl-amidbindingen og karbonylet eller E som strekker seg ut av P3) vil normalt tilsvare L-prolin. Stereokjemien for P2-ringatomet som W er bundet til, er normalt som vist:

I forbindelser ifølge oppfinnelsen hvori R7 og R<7>' sammen utgjør en spiroalkyl-gruppe, vil en slik spiro-cykloalkyl normalt omfatte en R7a substituent på spiro-cyklopropylringen som er orientert syn i forhold til A: eller anti i forhold til A:

På beleilig måte har spiro-karbonet i en slik spiro-cyklopropylring R-konfigurasjonen:

På beleilig måte er en R7a substituent på en spiro-cyklopropylring tilstøtende A i syn-orientering i følgende absolutte konfigurasjon:

Spesielt foretrukne varianter er når R<7a>omfatter etyl, følgelig har de asymmetriske karbonatomer i stilling 1 og 2 R,R-konfigurasjon. Alternativt foretrukket omfatter R<7a>vinyl, følgelig har de asymmetriske karbonatomer i stilling 1 og 2 R,S-konfigu rasjon.

Hvor forbindelsen ifølge oppfinnelsen er en makrocyklus omfattende en J-gruppe, er J fortrinnsvis en diastereomer representert ved de partielle strukturer (i) eller (ii):

Detaljert beskrivelse av utformingene

Forskjellige utforminger av oppfinnelsen vil nå bli beskrevet bare ved hjelp av illustrasjon med henvisning til følgende eksempler.

Eksempel 1

7- Metoksy- 2- fenyl- kinolin- 4- ol ( 1)

Til en omrørt rundbunnet kolbe med toluen (100 ml) ble etylbenzoylacetat (18,7 g, 97 mmol) og m-anisidin (12 g, 97 mmol) tilsatt. 4 M HCI i dioksan (0,5 ml) ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ble kokt under tilbakeløp i 6 h (140°C). Blandingen ble ko-inndampet med toluen. Til råblandingen ble difenyleter (50 ml) tilsatt, og blandingen ble oppvarmet til 280°C i 2 h. Da den teoretiske mengde etanol (6 ml) var oppsamlet i en Dean Stark-felle, ble oppvarmingen avsluttet, og blandingen ble avkjølt til rt. Råblandingen ble oppløst i CH2CI2(100 ml) og omrørt i 30 min. Den dannede utfelling ble filtrert vekk og tørket, hvilket gav 1 (4,12 g, 16,4 mmol, 17%): lysegult pulver.

<*>H (300 MHz, DMSO-D6): 8 3,8 (s, 3H), 6,24 (s, 1H), 6,88-6,96 (dd, 1H, J = 9,07 Hz, J = 2,47 Hz), 7,19 (d, 1H, J=2,19 Hz), 7,56 (t, 3H, J = 2,19 Hz), 7,8 (dd, 2H, J = 7,14 Hz, J = 2,19 Hz), 8,0 (d, 1H, J = 9,06Hz);13C (75,5 MHz, DMSO-D6): 8 55,3, 99,6, 106,9, 113,1, 119,1, 126,4, 127,5, 128,8, 130,2, 134,1, 142,2, 149,4, 161,8, 176,4.

Eksempel 2

Boc- L- tert- leucin- OH ( 2)

Trietylamin (890 ul, 6,40 mmol) ble tilsatt dråpevis til en omrørt løsning av L- tert-leucin (300 mg, 2,29 mmol) og di-tert-butyldikarbonat (599 mg, 2,74 mmol) i dioksan/vann 1:1 (8 ml), og løsningen ble omrørt over natten. Blandingen ble ekstrahert med petroleumeter (2x), og den vandige fase ble avkjølt til 0°C og forsiktig surgjort til pH 3 ved langsom tilsetning av 4M NaHS04 H20. Den surgjorte vannfase ble ekstrahert med EtOAc (3x), og de kombinerte organiske faser ble vasket med saltlake (2x) og ble deretter tørket, filtrert og konsentrert for å gi tittelforbindelsen (522 mg, 99%) som et farveløst pulver. Ingen ytterligere rensing var nødvendig.

<1>H-NMR (300 MHz, CD3OD) 8 0,99 (s, 9H), 1,44 (s, 9H), 3,96 (s, 1H);<13>C-NMR (75,5 MHz, CD3OD) 8 27,1, 28,7, 34,9, 68,0, 80,5, 157,8, 174,7.

Eksempel 3

ffS)- Cvkloheksvl- metvlkarbamovl- metvl)- karbamidsvre- tert- butvlester ( 3)

Boc-Chg-OH (387 mg, 1,50 mmol) ble koblet til metylamin-hydroklorid (111 mg, 1,65 mmol) ved å anvende de samme HATU-koblingsbetingelser som i syntesen av forbindelse 7. Råproduktet ble ekstrahert med EtOAc, vasket med saltlake og konsentrert. Rensing ved flash-kolonnekromatografi (EtOAc) gav tittelforbindelsen (307 mg, 76%) som et farveløst fast stoff.

<1>H-NMR (300 MHz, CDCI3) 8 0,91-1,13 (m, 2H), 1,14-1,31 (m, 3H), 1,44 (s, 9H), 1,61-1,80 (m, 6H), 2,80 (d, J = 4,7 Hz, 3H), 3,91 (dd, J = 7,1, 9,1 Hz, 1H), 5,23

(b, 1H), 6,52 (bs, 1H);<13>C-NMR (75,5 MHz, CDCI3) 8 25,9, 26,0, 26,1, 28,3, 28,5, 29,6, 40,5, 59,5, 79,7, 155,9, 172,4.

Eksempel 4

• ffS)- l- rffS)- Cvklorieksvl- metvlkarbamovl- metvn- karbamovll- 2, 2- dimetvl- propvl>-karbamidsyre- etrt- butvlester ( 4)

Til en løsning av forbindelse 3 (98 mg, 0,362 mmol) i metylenklorid (3 ml) ble tilsatt trietylsilan (115 ml, 0.742 mmol) og TFA (3 ml). Blandingen ble omrørt i 2 h ved romstemperatur og ble deretter inndampet og ko-inndampet sammen med toluen. Det avbeskyttede amin ble oppløst i DMF (5 ml) og koblet til forbindelse 2 (84 mg, 0,363 mmol) ved å anvende de samme HATU-koblingsbetingelser som i syntesen av 7. Råproduktet ble ekstrahert med EtOAc, vasket med saltlake, tørket, filtrert og konsentrert. Rensing ved flash-kolonnekromatografi (toluen/ EtOAc 1:1) gav tittelforbindelsen (128 mg, 92%) som et farveløst fast stoff.

<1>H-NMR (300 MHz, CDCI3) 8 0,99 (s, 9H), 1,02-1,30 (m, 5H), 1,44 (s, 9H), 1,58-1,77 (m, 4H), 1,78-1,89 (m, 2H), 2,79 (d, J = 4,7 Hz, 3H), 4,11 (d, J = 9,3 Hz, 1H), 4,33 (app, t, J = 8,5 Hz, 1H), 5,65 (b, 1H), 7,25 (b, 1H), 7,39 (b, 1H);<13>C-NMR (75,5 MHz, CDCI3) 8 25,9, 25,9, 26,0, 26,2, 26,8, 28,4, 29,0, 29,7, 34,5, 39,7, 58,4, 62,4, 79,4, 156,0, 171,4, 171,8.

Eksempel 5

Hept- 6- enal ( 5)

Til en løsning av hept-6-en-l-ol (1 ml, 7,44 mmol) og N-metylmorfolin N-oksid (1,308 g, 11,17 mmol) i DCM (17 ml) ble tilsatt oppmalt molekylsikt (3,5 g, 4 Å).

Blandingen ble omrørt i 10 min ved romstemperatur under nitrogenatmosfære før tetrapropylammoniumperrutenat (TPAP) (131 mg, 0,37 mmol) ble tilsatt. Etter

omrøring i ytterligere 2,5 h ble løsningen filtrert gjennom celitt. Løsningsmiddelet ble deretter forsiktig inndampet, og den gjenværende løsning ble renset ved flash-kolonnekromatografi (DCM) for å gi det flyktige aldehyd 5 (620 mg, 74%) som en olje.

Eksempel 6

/ V'- Hept- 6- en-( E)- vliden- hvdrazinkarboksvlsvre- tert- butvlester ( 6)

Til en løsning av 5 (68 mg, 0,610 mmol) og tert-butylkarbazat (81 mg, 0,613 mmol) i MeOH (5 ml) ble tilsatt oppmalt molekylsikt (115 mg, 3Å). Blandingen ble omrørt i 3 h hvoretter den ble filtrert gjennom celitt og inndampet. Residuet ble oppløst i tørt TH F (3 ml), og AcOH (3ml). NaBH3CN (95 mg, 1,51 mmol) ble tilsatt, og løsningen ble omrørt over natten. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med mettet NaHC03-løsning (6 ml) og EtOAc (6 ml). Den organiske fase ble vasket med saltlake, mettet NaHC03, saltlake, tørket over MgS04og inndampet. Cyanoboran-adduktet ble hydrolysert ved behandling med MeOH (3 ml) og 2 M NaOH (1,9 ml). Blandingen ble omrørt i 2 h, og MeOH ble inndampet. H20 (5 ml) og DCM (5 ml) ble tilsatt, og vannfasen ble ekstrahert tre ganger med DCM. De kombinerte organiske faser ble tørket og inndampet. Rensing ved flash-kolonnekromatografi (toluen/etylacetat 9:1 med 1% trietylamin og toluen/etylacetat 6:1 med 1% trietylamin) gav tittelforbindelsen (85 mg, 61%) som en olje.

Eksempel 7 ffS)- l- Cvklopentvlkarbamovl- 2, 2- dimetvl- propvn- karbamidsvre- tert- butvlester ( 7)

Til en kald løsning av 2 (133 mg, 0,575 mmol), cyklopentylamin (64 ml, 0,648 mmol) og DIEA (301 ml, 1,73 mmol) i DMF (3 ml) ble tilsatt koblingsreagenset HATU (240 mg, 0,631 mmol). Blandingen ble omrørt i en halv time og i ytterligere to timer ved romstemperatur. Løsningsmiddelet ble fjernet ved å varme reaksjonskolben i et vannbad under redusert trykk, og residuet ble oppløst i etylacetat, hvoretter den organiske fase ble vasket tre ganger med saltlake, tørket, filtrert og inndampet. Rensing ved flash-kolonnekromatografi (toluen/etylacetat 4:1) gav tittelforbindelsen (140 mg, 82%) som farveløse krystaller.

<1>H-NMR (300 MHz, CDCI3): 8 0,95 (s, 9H), 1,28-1,48 (m, overlapped, 2H), 1,40 (s, 9H), 1,49-1,71 (m, 4H), 1,86-2,01 (m, 2H), 3,76 (b, 1H), 4,09-4,23 (m, 1H), 5,32 (b, 1H), 5,91 (b, 1H);<13>C-NMR (75,5 MHz, CDCI3): 5 23,6, 23,7, 26,5, 28,3, 32,6, 33,1, 34,5, 51,0, 62,2, 79,4, 155,9, 170,3.

Eksempel 8

( S)- tert- Butoksvkarbonvlamino- cvkloheksvl- eddiksvre- metvlester ( 8)

Til en løsning av Boc-Chg-OH (53 mg, 0,206 mmol) i aceton (3 ml) ble tilsatt metyljodid (195 ml, 3,1 mmol) og sølv(II)oksid (53 mg, 0,229 mmol). Blandingen fikk bli omrørt over natten i en reaksjonskolbe som ble dekket med aluminiumfolie. Deretter ble løsningen filtrert gjennom celitt og inndampet. Rensing ved flash-kolonnekromatografi (toluen/etylacetat 15:1) gav metylester 8 (56 mg, 100%) som en farveløs olje.

<1>H-NMR (300 MHz, CDCI3): 8 1,00-1,34 (m, 5H), 1,44 (s, 9H), 1,54-1,82 (m, 6H), 3,73 (s, 3H), 4,20 (dd, J = 2,8, 5,0 Hz, 1H), 5,05 (bs, 1H);<13>C-NMR (75,5 MHz, CDCI3): 5 26,0, 28,2, 28,3, 29,5, 41,1, 52,0, 58,3, 79,7, 155,6, 172,9.

Eksempel 9

fS)- ffS)- 2- Benzvloksvkarbonvlamino- 3- metvl- butvrvlamino)- cvklorieksvl-eddiksvre- metvlester ( 9)

Forbindelse 8 (93 mg, 0,343 mmol) ble avbeskyttet og koblet til Z-Val-OH (95 mg, 0,378 mmol) i henhold til metoden for fremstillingen av 39. Flash-kolonnekromatografi (toluen/ etylacetat 4:1) gav tittelforbindelsen (131 mg, 94%) som et farveløst fast stoff.

<1>H-NMR (300 MHz, CDCI3): 8 0,92-1,30 (m, 11H), 1,54-1,88 (m, 6H), 2,02-2,18 (m, 1H), 3,72 (s, 3H), 4,05-4,18 (m, 1H), 4,52 (dd, J = 3,0, 5,5 Hz, 1H), 5,12 (s, 2H), 5,49 (bs, 1H), 6,52 (bs, 1H), 7,34 (s, 5H);<13>C-NMR (75,5 MHz, CDCI3): 5 17,8, 19,0, 25,8, 28,2, 29,3, 31,2, 40,5, 51,9, 56,8, 60,0, 66,8, 127,7, 127,9, 128,1, 128,3, 136,2, 156,3, 171,3, 172,2.

Eksempel 10

N- Boc- 4R-( 2- fenvl- 7- metoksvkinolin- 4- okso) prolin f 10)

Til en omrørt løsning av N-Boc-trans-4-hydroksy-L-prolin (3,9 g, 16,9 mmol) i DMSO (90ml) ble tilsatt kalium-tert.butoksid (4,5 g, 40,1 mmol). Etter 1 time ble 4-klor-2-fenyl-7-metoksykinolin (4,5g, 16,7 mmol) tilsatt og omrørt ved RT i 12 timer. Blandingen ble fortynnet med vann (180 ml), vasket med etylacetat (lx30ml) og nøytralisert med IN HCI. Det faste stoff ble filtrert, vasket med vann og tørket, hvilket gav (4,65g, lOmmol) av produkt. >95% renhet ifølge HPLC. M+H<+>464,2.

Eksempel 11

2- f l- Etoksvkarbonvl- 2- vinvl- cvklopropylkarbamovn- 4- f7- metoksv- 2- fenvl- kinolin-4- vloksv)- pyrrolidin- l- karboksvlsvre- tert. butvlester fil)

Til en løsning av l-amino-2-vinyl-cyklopropankarboksylsyre-etylester (41 mg, 0,26 mmol), 10 (11 mg, 0,22 mmol), HATU (204 mg, 0,54 mmol) i DMF (4 ml) ble tilsatt diisopropyletylamin (187 ul, 1,08 mmol). Etter omrøring ved RT i 1 time ble diklormetan (4 ml) tilsatt. Løsningen ble vasket med vandig NaHC03(mettet) og med to porsjoner vann. Det organiske lag ble tørket og konsentrert. Produktet var rent nok (>95% ifølge HPLC) til å anvendes i det neste trinn. M+H<+>602,2.

Eksempel 12

l- ir4- f7- Metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- pvrrolidin- 2- karbonvll- amino>- 2- vinvlcvklopropankarboksvlsvre- etvlester ( 12)

Forbindelse 11 ble holdt i TFA-DCM 1:2 (3 ml) ved RT i 60 min. Toluen (3 ml) ble tilsatt. Prøven ble ko-inndampet til tørrhet. Renhet ifølge HPLC >95%. M+H<+>502,4.

Eksempel 13

l- fri- ri- f2- Hvdroksy- indan- l- vlkarbamovl)- 2, 2- dimetvl- propvlkarbamovll- 4-( 7-metoksy- 2- fenyl- kinolin- 4- yloksy)- pyrrolidin- 2- karbonyl1- amino>- 2- vinyl-cvklopropankarboksvlsvre- etvlester ( 13) Til en løsning av forbindelse 12 (0,13 mmol) i THF (2 ml), ble tilsatt et stort overskudd av NaHC03(s) og en løsning av fosgen i toluen (1,6 M, 600 ul). Etter 10 min med risting ble oppslemmingen filtrert og konsentrert til tørrhet. Det faste stoff ble oppløst på nytt i diklormetan, og et stort overskudd av NaHC03(s) og 2-amino-/v-(2-hydroksy-indan-l-yl)-3,3-dimetyl-butyramid (0,65 mmol) ble tilsatt. Oppslemmingen ble rystet i 24-40 timer ved RT. Oppslemmingen ble filtrert, konsentrert og utsatt for silikakolonnekromatografi (gradienteluering fra 100% DCM til MeOH/DCM 2:98) for å gi tittelforbindelsen (89,6 mg, 0,11 mmol). Renhet ifølge HPLC >95%. M+H<+>790,3. Eksempel 14

l- ri- ri- f2- Hvdroksv- indan- l- vlkarbamovl)- 2, 2- dimetvl- propyll- 4- f6- metoksv- 3-fenvl- naftalen- l- vloksv)- pvrrolidin- 2- vll- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre ( 14)

Til en løsning av 13 (76,7mg, 0,097mmol) i THF-MeOH 2:3 (2 ml) ble tilsatt IM LiOH 5 ekv. Løsningen ble holdt ved 60°C i 60 min. Etter avkjøling til RT ble HOAc 15-30 ekv. tilsatt etterfulgt av toluen (2 ml) og deretter konsentrert til tørrhet. Residuet ble tatt opp i DCM og vasket med vann. Det organiske lag ble tørket og konsentrert for å gi tittelforbindelsen (72 mg, 0,094 mmol). Renhet >95% ifølge HPLC M+H<+>762,2.

Eksempel 15

/ V- f2- Hvdroksv- indan- l- vl)- 2- r4- f6- metoksv- 3- fenvl- naftalen- l- vloksv)- 2- f 1-fenvlmetansulfonvlaminokarbonvl- 2- vinvl- cvklopropvl)- pvrrolidin- l- vll- 3, 3- dimetvlbutvramid ( 15)

Til en løsning av 14 (25 mg, 0,033 mmol) i kloroform (1 ml) ble tilsatt benzensulfonamid (10,5 mg, 0,066 mmol) etterfulgt av diisopropyletylamin (34 ul, 0,197mmol). Løsningen ble omrørt ved RT i 10 min og deretter ved -20 °C i 30 min. PyBOP (76 mg, 0,13 mmol) ble deretter tilsatt som fast stoff. Løsningen ble holdt ved -20 °C i 48 timer. Løsningen ble deretter helt i vandig NaHC03(mettet) og vasket med vann. Det organiske lag ble tørket, konsentrert og utsatt for rensing ved hjelp av HPLC, hvilket gav tittelforbindelsen som et hvitt fast stoff.

Eksempel 16

Harpiksbundet 2- tert. butoksvkarbonvlamino- 3, 3- dimetvlsmørsvre ( 16)

Til Argonaut-harpiks PS-TFP (1,38 mmol/g, 10 g) og 2-tert-butoksykarbonylamino-3,3-dimetylsmørsyre (4,5 g, 20,7 mmol) ble tilsatt diklormetan (40 ml) og DMF (10 ml). Til denne blanding ble tilsatt DMAP (1 g, 8,28 mmol) og deretter DIC (9,5 ml, 60,7 mmol). Etter 3 timer med rystelse ved RT ble harpiksen filtrert og vasket etter hverandre med DMF, THF, DCM, THF, DCM og eter og deretter tørket i vakuum.

Eksempel 17

ri-( 2- Hvdroksv- indan- l- vlkarbamovl)- 2, 2- dimetvl- propvll- karbamidsvre-tertbutvlester ( 17)

Til en porsjon av 16 (200 mg) i DCM ble aminoindanol (0,14 mmol) tilsatt. Blandingen ble rystet i 2 timer. Væsken ble filtrert av, og harpiksen ble vasket med 2xDCM. Væskene ble slått sammen og konsentrert til tørrhet for å oppnå tittelforbindelsen (20,5 mg, 0,055 mmol) Renhet >95% ifølge HPLC. M+H<+>363.15.

<13>C NMR8C(100 MHz; CDCI3; Me4Si) 27,0, 28,5, 34,2, 39, 8, 50,8, 57,9, 68,2, 73,7, 124,8, 125,6, 127,4, 128,5, 140,4, 171,6,<*>H NMR 8H (400 MHz; CDCI3; Me4Si) 1,07

(9H, s, CCH3), 1,44 (9H, s, OCCH3), 2,93 (1H, dd, Jgem16,4 Hz, J3,22,3 Hz, CH2), 3,15 (1H, dd, Jgem16,4 Hz, J3,25,2 Hz, CH2),

Eksempel 18

2- Amino-/ V-( 2- hvdroksvHndan- l- vl)- 3, 3- dimetvlbutvramid ( 18)

Forbindelse 17 ble holdt i DCM-TFA 2:1 (2 ml) i 60 min ved RT. Løsningen ble ko-inndampet med toluen til tørrhet.

Eksempel 19

( 2- terf-- Butoksvkarbonvlamino- 3, 3- dimetvl- butvrvlamino)- cvkloheksvl-eddiksvremetvlester ( 19)

Til en løsning av 2-tert.butoksykarbonylamino-3,3-dimetyl-smørsyre (500 mg, 2,16 mmol), amino-cykloheksyl-eddiksyre-metylester (444 mg, 2,59 mmol) og HATU (2 g, 5,40 mmol) i DMF (20 ml) ble tilsatt diisopropyletylamin (1,88 ml, 10,8 mmol). Løsningen ble omrørt i 1 time ved r.t. og fortynnet med diklormetan (40 ml). Denne løsning ble vasket med vandig NaHC03(mettet) og vann (x2), tørket og konsentrert. Produktet var >95% rent. M+H<+>385,4.

Eksempel 20

• fl- rfCvkloheksvl- metvlkarbamovl- metvl)- karbamovll- 2, 2- dimetvl- propvl>-karbamidsvre- etrt- butvlester ( 20)

Til forbindelse 19 i EtOH-THF 1:2 ble tilsatt et stort overskudd av metylamin (30% i vann), og løsningen fikk stå ved RT i 2 uker. Løsningen ble konsentrert til tørrhet, og residuet ble satt på en kort silikagelkolonne, eluert med 2% MeOH i diklormetan for å gi et rent (>95%) produkt M+H<+>384,5.

Eksempel 21

2- Amino-/ V-( cykloheksyl- metylkarbamoyl- metyl)- 3, 3- dimetyl- butyramid ( 71)

Forbindelse 20 ble holdt i diklormetan-trifluoreddiksyre 2:1 i 1 h ved RT og konsentrert til tørrhet. Residuet ble tørket i vakuum i 16 timer. Reversfasisk C18-HPLC viste >95% renhet M+H<+>283,1.

Eksempel 22

flR, 2SM- frf2S, 4R)- l- fflS, 2R)- 2- Hvdroksv- indan- l- vlkarbamovn- 4- f7- metoksv-2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- pvrrolidin- 2- karbonvll- amino>- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre ( 22)

Forbindelse 12 ble behandlet som beskrevet for fremstillingen av 13, men med anvendelse av (lS,2R)-cis-l-amino-2-indanol istedenfor 2-amino-N-(2-hydroksyindan-l-yl)-3,3-dimetylbutyramid etterfulgt av esterhydrolyse som beskrevet for fremstillingen av forbindelse 14, hvilket gav tittelforbindelsen. Renhet ifølge HPLC >95%. M+H<+>649,1.

Eksempel 23

flR, 2SVl-- frf2S, 4R)- l- rflS)- l- fCvkloheksvlmetvl- karbamovn- 2- metvl-propvlkarbamovll- 4- r7- metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- pvrrolidin- 2- karbonvll-amino>- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre ( 23) N-(tert-butoksykarbonyl)-L-valin ble bundet til harpiksen som beskrevet for fremstillingen av forbindelse 16 etterfulgt av omsetning med cykloheksylamin som beskrevet for fremstillingen av 17 og fjerning av Boc-gruppen som beskrevet for 18. Den oppnådde forbindelse ble deretter omsatt med klorka rba matet oppnådd fra 12 som beskrevet for fremstillingen av 13, hvilket gav tittelforbindelsen. Renhet ifølge HPLC >95%. M+H<+>712,3.

Eksempel 24

riR. 2S)- l- frr2S. 4R)- l- rriR)- 2- Hvdroksv- l- fenvl- etvlkarbamovn- 4- r7- metoksv- 2-fenvl- kinolin- 4- vloksv)- pvrrolidin- 2- karbonvn- amino>- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre ( 24)

Forbindelse 12 ble behandlet som beskrevet for fremstillingen av 13, men med anvendelse av (R)-2-fenylglysinol istedenfor 2-amino-N-(2-hydroksyindan-l-yl)-3,3-dimetylbutyramid istedenfor 2-amino-/v-(2-hydroksy-indan-l-yl)-3,3-dimetyl-butyramid etterfulgt av esterhydrolyse som beskrevet for fremstillingen av forbindelse 14, hvilket gav tittelforbindelsen. Renhet ifølge HPLC >95%. M+H<+>637,1.

Eksempel 25

flR. 2SM- fr( 2S. 4R)- l-{ TflS)- Cvkloheksvl- fcvkloheksvlmetvl- karbamovn- metvll-karbamovl>- 4- f7- metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- pyrrolidin- 2- karbonvll- amino>-2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre ( 25)

N-(tert-butoksykarbonyl)-L-cykloheksylglysin ble bundet til harpiksen som beskrevet for fremstillingen av forbindelse 16 etterfulgt av omsetning med cykloheksanmetylamin som beskrevet for fremstillingen av 17 og fjerning av Boc-gruppen som beskrevet for 18. Den oppnådde forbindelse ble deretter omsatt med kl orka rba matet oppnådd fra 12 som beskrevet for fremstillingen av 13, hvilket gav tittelforbindelsen. Renhet ifølge HPLC >95%. M+H<+>752,4.

Eksempel 26 flR, 2SVl-^ rf2S, 4RVl- rflSV2- Cvkloheksvl- l- fcvkloheksvlmetvl- karbamovn-etvlkarbamovll- 4-( 7- metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- pvrrolidin- 2- karbonvll-amino>- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre ( 26)

N-(tert-butoksykarbonyl)-L-cykloheksylalanin ble bundet til harpiksen som beskrevet for fremstillingen av forbindelse 16 etterfulgt av omsetning med

cykloheksanmetylamin som beskrevet for fremstillingen av 17 og fjerning av Boc-gruppen som beskrevet for 18. Den oppnådde forbindelse ble deretter omsatt med klorkarbamatet oppnådd fra 12 som beskrevet for fremstillingen av 13, hvilket gav tittelforbindelsen. Renhet ifølge HPLC >95%. M+H<+>766,4.

Eksempel 27

flR. 2S)- l- frf2S. 4R)- l- rflS)- l- fCvkloheksvlmetvl- karbamovn- 2. 2- dimetvl-propvlkarbamovll- 4- f7- metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- pvrrolidin- 2- karbonvll-amino>- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre ( 27) N-(tert-butoksykarbonyl)-L-tert-butylglysin ble bundet til harpiksen som beskrevet for fremstillingen av forbindelse 16 etterfulgt av omsetning med cykloheksanmetylamin som beskrevet for fremstillingen av 17 og fjerning av Boc-gruppen som beskrevet for 18. Den oppnådde forbindelse ble deretter omsatt med klorkarbamatet oppnådd fra 12 som beskrevet for fremstillingen av 13, hvilket gav tittelforbindelsen. Renhet ifølge HPLC >95%. M+H<+>726,3. Eksempel 28

flR, 2SM- frf2S, 4R)- l- rflSM- fCvkloheksvlmetvl- karbamovn- 2- fenvl-etvlkarbamovll- 4- f7- metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- pyrrolidin- 2- karbonvll-amino>- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre ( 28)

N-(tert-butoksykarbonyl)-L-fenylalanin ble bundet til harpiksen som beskrevet for fremstillingen av forbindelse 16 etterfulgt av omsetning med cykloheksanmetylamin som beskrevet for fremstillingen av 17 og fjerning av Boc-gruppen som beskrevet for 18. Den oppnådde forbindelse ble deretter omsatt med klorkarbamatet oppnådd fra 12 som beskrevet for fremstillingen av 13, hvilket gav tittelforbindelsen. Renhet ifølge HPLC >95%. M+H<+>760,4.

Eksempel 29 flR, 2SM- frf2S, 4R)- l- rflSM- fflS, 2RV2- Hvdroksv- indan- l- vlkarbamovn- 3-fenvl- propvlkarbamovll- 4-( 7- metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- pvrrolidin- 2-karbonvll- amino>- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre ( 29)

N-(tert.butoksykarbonyl)-L-fenetylglysin ble bundet til harpiksen som beskrevet for fremstillingen av forbindelse 16 etterfulgt av omsetning med (lS,2R)-cis-l-amino-2-indanol som beskrevet for fremstillingen av 17 og fjerning av Boc-gruppen som beskrevet for 18. Den oppnådde forbindelse ble deretter omsatt med klorkarbamatet oppnådd fra 12 som beskrevet for fremstillingen av 13, hvilket gav tittelforbindelsen. Renhet ifølge HPLC >95%. M+H<+>810,4.

Eksempel 30

flR, 2S)- l- frf2S, 4R)- l- fflS)- l- Benzvlkarbamovl- 2- metvl- propvlkarbamovn- 4- f7-metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- pyrrolidin- 2- karbonvll- amino>- 2- vinvl-cyklopropankarboksylsyre ( 30) N-(tert-butoksykarbonyl)-L-valin ble bundet til harpiksen som beskrevet for fremstillingen av forbindelse 16 etterfulgt av omsetning med benzylamin som beskrevet for fremstillingen av 17 og fjerning av Boc-gruppen som beskrevet for 18. Den oppnådde forbindelse ble deretter omsatt med klorkarbamatet oppnådd fra 12 som beskrevet for fremstillingen av 13, hvilket gav tittelforbindelsen. Renhet ifølge HPLC >95%. M+H<+>706,2. Eksempel 31

flR, 2SM- frf2S, 4R)- l- rflSM- fflR)- 2- Hvdroksv- l- fenvl- etvlkarbamovn- 2, 2-dimetvl- propvlkarbamovll- 4- f7- metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- pyrrolidin- 2-karbonvll- amino>- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre ( 31)

N-(tert-butoksykarbonyl)-L-tert-butylglysin ble bundet til harpiksen som beskrevet for fremstillingen av forbindelse 16 etterfulgt av omsetning med (R)-2-fenylglysinol som beskrevet for fremstillingen av 17 og fjerning av Boc-gruppen som beskrevet for 18. Den oppnådde forbindelse ble deretter omsatt med klorkarbamatet oppnådd fra 12 som beskrevet for fremstillingen av 13, hvilket gav tittelforbindelsen. Renhet ifølge HPLC >95%. M+H<+>750,3.

Eksempel 32

f IR. 2S)- 1-( T( 2S. 4R)- l- rflS)- l- fflR)- Indan- l- vlkarbamovn- 2- metvl-propvlkarbamovll- 4- f7- metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- pvrrolidin- 2- karbonvll-amino>- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsyre ( 32)

(2S)-tert-butoksykarbonylamino-3-metylsmørsyre ble bundet til harpiksen som beskrevet for fremstillingen av forbindelse 16 etterfulgt av omsetning med (1R)-1-

aminoindan som beskrevet for fremstillingen av 17 og fjerning av Boc-gruppen som beskrevet for 18. Den oppnådde forbindelse ble deretter omsatt med klorkarbamatet oppnådd fra 12 som beskrevet for fremstillingen av 13, som etter rensing ved hjelp av HPLC gav tittelforbindelsen (12,5 mg, 28% utbytte), renhet ifølge HPLC >90%. M+H<+>732,2.

Eksempel 33

f IR, 2S)- 1-( T( 2S, 4R)- l- rflS)- l- fflS)- Indan- l- vlkarbamovl)- 2- metvl-propylkarbamoyl1- 4-( 7- metoksy- 2- fenyl- kinolin- 4- yloksy)- pyrrolidin- 2- karbonyl1-amino>- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre ( 33)

(2S)-tert-Butoksykarbonylamino-3-metylsmørsyre ble bundet til harpiksen som beskrevet for fremstillingen av forbindelse 16 etterfulgt av omsetning med (1S)-1-aminoindan som beskrevet for fremstillingen av 17 og fjerning av Boc-gruppen som beskrevet for 18. Den oppnådde forbindelse ble deretter omsatt med klorkarbamatet oppnådd fra 12 som beskrevet for fremstillingen av 13, som etter rensing ved hjelp av HPLC gav tittelforbindelsen (22 mg, 49% utbytte), renhet ifølge HPLC >90% M+H<+>732,2.

Eksempel 34

f IR, 2S)- 1-( T( 2S, 4RVl- rflS)- l- f2- hvdroksvetvlkarbamovn- 2- metvl-propvlkarbamovll- 4- r7- metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- pvrrolidin- 2- karbonvll-amino>- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre ( 34)

(2S)-tert-Butoksykarbonylamino-3-metylsmørsyre ble bundet til harpiksen som beskrevet for fremstillingen av forbindelse 16 etterfulgt av omsetning med 2-aminoetanol som beskrevet for fremstillingen av 17 og fjerning av Boc-gruppen som beskrevet for 18. Den oppnådde forbindelse ble deretter omsatt med klorkarbamatet oppnådd fra 12 som beskrevet for fremstillingen av 13, som etter rensing ved hjelp av HPLC gav tittelforbindelsen (3 mg, 8% utbytte), renhet ifølge HPLC >90% M+H<+>660,2.

Eksempel 35

( IR, 2S)- 1-( T( 2S, 4R)- l- r( lS)- l-(( lS, 2R)- 2- Hvdroksv- indan- l- vlkarbamovn- 2-metvl- propvlkarbamovll- 4-( 7- metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- pyrrolidin- 2-karbonvll- amino>- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre ( 35) (2S)-tert-Butoksykarbonylamino-3-metylsmørsyre ble bundet til harpiksen som beskrevet for fremstillingen av forbindelse 16 etterfulgt av omsetning med (1S,2R)-l-amino-2-indanol som beskrevet for fremstillingen av 17 og fjerning av Boc-gruppen som beskrevet for 18. Den oppnådde forbindelse ble deretter omsatt med klorkarbamatet oppnådd fra 12 som beskrevet for fremstillingen av 13, som etter rensing ved hjelp av HPLC gav tittelforbindelsen (10 mg, 22% utbytte), renhet ifølge HPLC >90% M+H<+>748,2. Eksempel 36

( IR, 2S)- 1-( T( 2S, 4R)- l- r( lS)- l-(( lR, 2S)- 2- Hvdroksv- indan- l- vlkarbamovn- 2-metvl- propvlkarbamovll- 4- f7- metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- pyrrolidin- 2-karbonvll- amino>- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre ( 36)

(2S)-tert-Butoksykarbonylamino-3-metylsmørsyre ble bundet til harpiksen som beskrevet for fremstillingen av forbindelse 16 etterfulgt av omsetning med (1R,2S)-l-amino-2-indanol som beskrevet for fremstillingen av 17 og fjerning av Boc-gruppen som beskrevet for 18. Den oppnådde forbindelse ble deretter omsatt med klorkarbamatet oppnådd fra 12 som beskrevet for fremstillingen av 13, som etter rensing ved hjelp av HPLC gav tittelforbindelsen (11 mg, 24% utbytte), renhet ifølge HPLC >75% M+H<+>748.

Eksempel 37

( IR, 2S)- 1-( T( 2S, 4R)- l- frCvkloheksvKS)- f( lS, 2R)- 2- hvdroksv- indan- l-vlkarbamovl)- metvll- karbamovl>- 4-( 7- metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)-pvrrolidin- 2- karbonvll- amino>- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre ( 37) (2S)-tert.Butoksykarbonylamino-cykloheksyleddiksyre ble bundet til harpiksen som beskrevet for fremstillingen av forbindelse 16 etterfulgt av omsetning med (1S,2R)- l-amino-2-indanol som beskrevet for fremstillingen av 17 og fjerning av Boc-gruppen som beskrevet for 18. Den oppnådde forbindelse ble deretter omsatt med klorkarbamatet oppnådd fra 12 som beskrevet for fremstillingen av 13, som etter rensing ved hjelp av HPLC gav tittelforbindelsen (7,5 mg, 16% utbytte), renhet ifølge HPLC >95% M+H<+>788,3.

Eksempel 38

( IR, 2SM-( T( 2S, 4RM- r( lS)- l-(( lS, 2R)- 2- Hvdroksv- indan- l- vlkarbamovn- 2. 2-dimetvl- propvlkarbamovll- 4-( 7- metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- pyrrolidin- 2-karbonvll- amino>- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre ( 38)

(2S)-tert-Butoksykarbonylamino-3,3-dimetylsmørsyre ble bundet til harpiksen som beskrevet for fremstillingen av forbindelse 16 etterfulgt av omsetning med (1S,2R)-l-amino-2-indanol som beskrevet for fremstillingen av 17 og fjerning av Boc-gruppen som beskrevet for 18. Den oppnådde forbindelse ble deretter omsatt med klorkarbamatet oppnådd fra 12 som beskrevet for fremstillingen av 13, som etter rensing ved hjelp av HPLC gav tittelforbindelsen (12 mg, 26% utbytte), renhet ifølge HPLC >95% M+H<+>762,3.

Eksempel 39

( IR, 2SM-( T( 2S, 4RM- r( lS)- l-(( lS, 2R)- 2- Hvdroksv- indan- l- vlkarbamovn- 3, 3-dimetvl- butvlkarbamovll- 4-( 7- metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- pvrrolidin- 2-karbonvll- amino>- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre ( 39)

(2S)-tert-Butoksykarbonylamino-4,4-dimetylpentansyre ble bundet til harpiksen som beskrevet for fremstillingen av forbindelse 16 etterfulgt av omsetning med (lS,2R)-l-amino-2-indanol som beskrevet for fremstillingen av 17 og fjerning av Boc-gruppen som beskrevet for 18. Den oppnådde forbindelse ble deretter omsatt med klorkarbamatet oppnådd fra 12 som beskrevet for fremstillingen av 13, som etter rensing ved hjelp av HPLC gav tittelforbindelsen (14,2 mg, 30% utbytte), renhet ifølge HPLC >95% M+H<+>776,3.

Eksempel 40

( IR, 2SM-( T( 2S, 4RM- r( lS)- l-(( lS, 2R)- 2- Hvdroksv- indan- l- vlkarbamovn- 2-fenvl- etvlkarbamovll- 4-( 7- metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- pyrrolidin- 2-karbonvll- amino>- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre ( 40) (2S)-tert-Butoksykarbonylamino-3-fenylpropansyre ble bundet til harpiksen som beskrevet for fremstillingen av forbindelse 16 etterfulgt av omsetning med (1S,2R)-l-amino-2-indanol som beskrevet for fremstillingen av 17 og fjerning av Boc-gruppen som beskrevet for 18. Den oppnådde forbindelse ble deretter omsatt med klorkarbamatet oppnådd fra 12 som beskrevet for fremstillingen av 13, som etter rensing ved hjelp av HPLC gav tittelforbindelsen (2,4 mg, 5% utbytte), renhet ifølge HPLC >95% M+H<+>796,2. Eksempel 41

( IR, 2S)- 1-( T( 2S, 4R)- l- r( lS)- 2- Cvkloheksvl- l-(( lS, 2RV2- hvdroksv- indan- l-vlkarbamovl)- etvlkarbamovll- 4-( 7- metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- pvrrolidin- 2-karbonvll- amino>- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre ( 41)

(2S)-tert-Butoksykarbonylamino-3-cykloheksylpropansyre ble bundet til harpiksen som beskrevet for fremstillingen av forbindelse 16 etterfulgt av omsetning med (lS,2R)-l-amino-2-indanol som beskrevet for fremstillingen av 17 og fjerning av Boc-gruppen som beskrevet for 18. Den oppnådde forbindelse ble deretter omsatt med klorkarbamatet oppnådd fra 12 som beskrevet for fremstillingen av 13, som etter rensing ved hjelp av HPLC gav tittelforbindelsen (12,3 mg, 25% utbytte), renhet ifølge HPLC >95% M+H<+>802,3.

Eksempel 42

( IR, 2S)- 1-( T( 2S, 4R)- l- f( lS)- l- r( S)-( Cvkloheksvl- metvlkarbamovl- metvl)-karbamovll- 2, 2- dimetvl- propvlkarbamovl>- 4-( 7- metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)-pvrrolidin- 2- karbonvll- amino>- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre ( 42)

Forbindelse 12 ble behandlet som beskrevet for fremstillingen av 13, men med anvendelse av 21 istedenfor 2-amino-/v-(2-hydroksy-indan-l-yl)-3,3-dimetyl- butyramid etterfulgt av esterhydrolyse som beskrevet for fremstillingen av forbindelse 14, hvilket etter rensing ved hjelp av HPLC gav tittelforbindelsen(8,6 mg, 18% utbytte). Renhet ifølge HPLC >95%. M+H<+>783,3.

Eksempel 43

l-( 2- Amino- 4- metoksvfenvl) etanon ( 43)

m-Anisidin (10,0 g, 82 mmol) ble oppløst i CH2CI2(50 ml), og løsningen ble avkjølt til -50°C. BCI3(1 M i CH2CI2, 82 ml, 82 mmol) ble tilsatt langsomt under 20 min, hvoretter blandingen ble omrørt ved -50°C i 30 min, etterfulgt av sekvensiell tilsetning av AcCI (6,0 ml, 84 mmol) og AICI3(11 g, 82 mmol). Blandingen ble omrørt ved -50°C i 1 h og fikk deretter anta rt. Etter omrøring ved RT over natten ble løsningen oppvarmet ved 40 °C i 4 h, hvoretter blandingen ble helt over is. Den vandige blanding ble gjort alkalisk med 10% NaOH (w/v) og ekstrahert med EtOAc (4 x 200 ml). De kombinerte organiske faser ble vasket med saltlake, tørket (MgS04) og inndampet for å gi et svart stoff, som ble renset ved flash-kolonnekromatografi (eter/CH2CI220:80). Det resulterende faste stoff ble omkrystallisert fra eter/heksan for å gi forbindelse 93 som skinnende beige små blad (5,6 g, 42%).

Eksempel 44

/ v-( tert- Butvl)-/ V'- isopropyltiourea ( 44)

Til en løsning av tert-butylisotiocyanat (5,0 ml, 39 mmol) i CH2CI2(200 ml) ble tilsatt isopropylamin (4,0 ml, 47 mmol) og diisopropyletylamin (DIEA) (6,8 ml, 39 mmol), og blandingen ble omrørt ved RT i 2h. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med EtOAc, vasket med 10% sitronsyre (2x), mettet NaHC03(2x), H20 (2x) og saltlake (lx). Det organiske lag ble tørket (MgS04) og inndampet, hvilket gav forbindelse 94 (3,3 g, 52%) som et hvitt fast stoff som ble brukt uten ytterligere rensing.

Eksempel 45

/ V- Isopropvltiourea ( 45)

Forbindelse 44 (3,3 g, 20 mmol) ble oppløst i kons. HCI (45 ml), og løsningen ble kokt under tilbakeløp i 40 min. Blandingen fikk avkjøles til rt og fikk deretter avkjøles i et isbad og ble surgjort til pH 9,5 med fast og mettet NaHC03, hvoretter produktet ble ekstrahert i EtOAc (3x). De kombinerte organiske faser ble vasket med H20 (2x) og saltlake (lx), tørket (MgS04) og inndampet, hvilket gav råforbindelse 95 (2,1 g, 90%) som ble brukt uten ytterligere rensing.

Eksempel 46

2-( Isopropylamino)- l, 3- tiazol- 4- karboksvlsvre- hvdrobromid ( 46)

En suspensjon av forbindelse 45 (2,1 g, 18 mmol) og 3-brompyrodruesyre (3,0 g, 18 mmol) i dioksan (180 ml) ble oppvarmet til 80°C. Da den nådde 80°C, ble blandingen klar, og straks deretter begynte produktet å utfelles som et hvitt fast stoff. Etter 2 h med oppvarming ble reaksjonsblandingen avkjølt til rt, og utfellingen ble filtrert vekk og oppsamlet. Dette gav den rene forbindelse 46 (4,4 g, 94%).

Eksempel 47

/ V-( 2- Acetvl- 5- metoksvfenvl)- 2-( isopropylamino)- l, 3- tiazol- 4- karboksamid ( 47)

En blanding av forbindelse 46 (4,4 g, 16,5 mmol) og anilinderivatet 93 (2,75 g, 16,5 mmol) i pyridin (140 ml) ble avkjølt til -30°C (etter avkjøling ble den klare løsning delvis en suspensjon). POCI3(3,3 ml, 35 mmol) ble tilsatt langsomt over en 5 minutters periode. Blandingen ble omrørt ved -30°C i 1 h og fikk deretter anta rt. Etter omrøring ved RT i 1,5 h ble reaksjonsblandingen helt over is, og pH-verdien ble innstilt til omkring 9-10 ved å anvende fast og mettet NaHC03. Råproduktet ble ekstrahert i CH2CI2(3x), og de kombinerte organiske faser ble tørket (MgS04) og inndampet. Det urensede mørkebeige faste stoff ble renset ved flash-kolonnekromatografi (heksan/EtOAc 55:45) for å gi forbindelse 47 (5,6 g, 76%) som et lysegult fast stoff.

Eksempel 48

2- r2-( Isopropvlamino)- l, 3- tiazol- 4- vll- 7- metoksvkinolin- 4- ol ( 48)

En løsning av t.BuOK (2,42 g, 21 mmol) i vannfri t.BuOH (40 ml) ble oppvarmet til tilbakeløp. Forbindelse 47 (1,8 g, 5,4 mmol) ble tilsatt porsjonsvis over en 5 minutters periode, og den mørkerøde løsning som ble dannet, ble omrørt ved tilbakeløp i ytterligere 20 min. Blandingen ble avkjølt til rt, og HCI (4 M i dioksan, 8,0 ml, 32 mmol) ble tilsatt, hvoretter reaksjonsblandingen ble konsentrert under vakuum. For å sikre at all HCI og dioksan ble fjernet, ble råproduktet oppløst på nytt i CH2CI2to ganger og grundig inndampet for å oppnå det noe urene HCI-salt av forbindelse 98 (1,62 g) som et brunt fast stoff. Produktet ble oppløst i CH2CI2og vasket med mettet NaHC03, hvoretter den vandige fase ble ekstrahert flere ganger med CH2CI2. De kombinerte organiske faser ble tørket (MgS04) og inndampet for å gi tittelforbindelsen (1,38 g, 81%) som et lysebrunt fast stoff (>95% rent i henhold til HPLC-tester).<1>H-NMR (MeOH-c/4, 400 MHz): 5 1,30 (d, J = 6,0 Hz, 6H), 3,93 (s, 3H), 3,95-4,07 (m, 1H), 6,73 (s, 1H), 6,99 (dd, J = 2,4, 9,2 Hz, 1H), 7,26 (d, J = 2,4 Hz, 1H), 7,37 (s, 1H), 8,10 (d, J = 9,2 Hz, 1H).

Eksempel 49

(! S)- l-{ Tf2S, 4R)- 2- fl- Metoksvkarbonvl- butvlkarbamovn- 4- f7- metoksv- 2- fenvlkinolin- 4- vloksv) l- pyrrolidinT- karboksvlsvre- tert- butvlester ( 49)

Omsetning av 10 med Nva-OMe-hydroklorid i henhold til metoden beskrevet i eksempel 11 gav tittelforbindelsen. Renhet >95% ifølge HPLC, M+H<+>578,24.

Eksempel 50

flS)- l-{ Tf2S, 4R)- 2- r4- f7- Metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- pvrrolidin- 2- karbonvll-aminoT- pentansvre- metvlester ( 50)

Forbindelse 49 ble holdt i TFA-DCM 1:2 (3 ml) ved RT i 60 min. Toluen (3 ml) ble tilsatt. Prøven ble ko-inndampet til tørrhet. Renhet ifølge HPLC >95%. M+H<+>478,21.

Eksempel 51

flS)- 2-{ Tf2S, 4RM- rflS)- l- fCvkloheksvlmetvl- karbamovn- 2- metvl-propvlkarbamovll- 4-( 7- metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- pyrrolidin- 2- karbonvll-aminoT- pentansyre- metylester ( 51)

Til en løsning av 50 (0,1 mmol) i THF (4 ml), avkjølt til 0°C, ble tilsatt et stort overskudd av NaHC03(s) og en løsning av fosgen i toluen (0,2 mmol, 21^.1). Etter 10 min med rystelse ble oppslemmingen filtrert og konsentrert til tørrhet. Det faste stoff ble oppløst på nytt i diklormetan, og et stort overskudd av NaHC03(s) og 2-amino-N-cykloheksylmetyl-3-metyl-butyramid, beskrevet i eksempel 23, (0,15 mmol) ble tilsatt. Oppslemmingen ble rystet i 30 timer ved RT. Oppslemmingen ble filtrert, konsentrert og utsatt for silikakolonnekromatografi (gradienteluering fra 100% DCM til MeOH/DCM 2:98) for å gi tittelforbindelsen (30 mg, 0,042 mmol). Renhet ifølge HPLC >95%. M+H<+>716,40.

Eksempel 52 flSV2-- frf2S, 4R)- l- rflS)- l- fCvkloheksvlmetvl- karbamovn- 2- metvl-propvlkarbamovll- 4- r7- metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- pvrrolidin- 2- karbonvll-amino>- pentansvre ( 52)

Til en løsning av 51 (26 mg, 0,036 mmol) i THF-MeOH 2:3 (2 ml) ble tilsatt IM LiOH 1,5 ekv. Løsningen ble holdt ved 60°C i 60 min. Etter avkjøling til RT ble HOAc tilsatt etterfulgt av toluen (2 ml) og deretter konsentrert til tørrhet for å gi tittelforbindelsen (25 mg, 0,035 mmol). Renhet >95% ifølge HPLC M+H<+>702,34.

Eksempel 53

flR, 2S)- l- frf2S, 4R)- l- r2- f2- Metoksv- fenoksv)- etvlkarbamovll- 4- f7- metoksv- 2-fenvl- kinolin- 4- vloksv)- pvrrolidin- 2- karbonvn- amino>- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre- etvlester ( 53)

Til en løsning av 12 (0,06 mmol) i THF (2 ml) ble tilsatt et stort overskudd av NaHC03(s) og en løsning av fosgen i toluen (0,078 mmol). Etter 10 min med rystelse ble oppslemmingen filtrert og konsentrert til tørrhet. Det faste stoff ble oppløst på nytt i diklormetan, og et stort overskudd av NaHC03(s) og 2-(2-metoksy-fenoksy)-etylamin (15 mg, 0,09 mmol) ble tilsatt. Oppslemmingen ble rystet i 30 timer ved RT. Oppslemmingen ble filtrert, konsentrert til tørrhet, oppløst på nytt i MeOH og utsatt for HPLC-rensing for å gi tittelforbindelsen (10,6 mg, 0,015 mmol). Renhet ifølge HPLC >95%. M+H<+>695,17.

Eksempel 54

flR, 2S)- l- frf2S, 4R)- l- r2- f2- Metoksv- fenoksv)- etvlkarbamovll- 4- f7- metoksv- 2-fenvl- kinolin- 4- yloksy)- pvrrolidin- 2- karbonvll- amino>- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre ( 54)

Til en løsning av 53 (10,6 mg, 0,0153 mmol) i THF-MeOH 2:3 (2 ml) ble tilsatt IM LiOH 10 ekv. Løsningen ble holdt ved 50°C i 60 min. Etter avkjøling til RT ble HOAc 25 ekv. Tilsatt etterfulgt av toluen (2 ml) og deretter konsentrert til tørrhet. Residuet ble tatt opp i etylacetat, filtrert og konsentrert til tørrhet for å gi tittelforbindelsen (9,4 mg, 0,014 mmol). Renhet >95% ifølge HPLC M+H<+>667,14.

Eksempel 55

flR, 2S)- l- frf2S, 4R)- l- fflS, 2R)- 5- Hvdroksv- 4, 5, 6, 7- tetrahvdro- benzorb1tiofen- 4-vl- karbamovl))- 4- f7- metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- pyrrolidin- 2- karbonvll-amino>- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre ( 55)

Prosedyren beskrevet i eksempel 53 ble fulgt, men med anvendelse av 2-amino-4,5,6,7-tetrahydro-benzo[b]tiofen-5-ol istedenfor 2-(2-metoksy-fenoksy)-etylamin, etterfulgt av hydrolyse av etylesteren som beskrevet i eksempel 54, hvilket gav tittelforbindelsen (7,5 mg, 0,011 mmol). Renhet >95% ifølge HPLC M+H<+>669.

Eksempel 56

flR, 2SM- frf2S, 4R)- l- rf3RV3- Hvdroksv- pvrrolidin- l- karbonvni- 4- r7- metoksv- 2-fenvl- kinolin- 4- vloksv)- pvrrolidin- 2- karbonvn- amino>- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre ( 56)

Prosedyren beskrevet i eksempel 53 ble fulgt, men med anvendelse av (R)-3-pyrrolidinol istedenfor 2-(2-metoksy-fenoksy)-etylamin, etterfulgt av hydrolyse av etylesteren som beskrevet i eksempel 54, hvilket gav tittelforbindelsen (4 mg, 0,007 mmol). Renhet >95% ifølge HPLC M+H<+>587,1.

Eksempel 57 flR, 2SM- frf2S, 4R)- 4- f7- Metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksvM- rftiofen- 2- vl-metvl)- karbamovll- pvrrolidin- 2- karbonvl>- amino)- 2- vinvlcvklopropankarboksvlsvre ( 57)

Prosedyren beskrevet i eksempel 53 ble fulgt, men med anvendelse av tiofen-2-metylamin istedenfor 2-(2-metoksy-fenoksy)-etylamin, etterfulgt av hydrolyse av etylesteren som beskrevet i eksempel 54, hvilket gav tittelforbindelsen (8 mg, 0,013 mmol). Renhet >95% ifølge HPLC M+H<+>613,08.

Eksempel 58

flR, 2S)- l- frf2S, 4R)- irfl, l- Diokso- tetrahvdro- l- A6- tiofen- 3- vl - karbamovl)- 4-( 7-metoksy- 2- fenyl- kinolin- 4- yloksy)- pyrrolidin- 2- karbonyll- amino>- 2- vinyl-cvklopropankarboksvlsvre ( 58)

Prosedyren beskrevet i eksempel 53 ble fulgt, men med anvendelse av 3-aminotetrahydro-lH-lA<6->tiofen-l,l-dion istedenfor 2-(2-metoksy-fenoksy)-etylamin, etterfulgt av hydrolyse av etylesteren som beskrevet i eksempel 54, hvilket gav tittelforbindelsen (13 mg, 0,02 mmol). Renhet >95% ifølge HPLC M+H<+>635,05.

Eksempel 59

2- Amino- 3, 3- dimetvl- N- tiofen- 2- vl- metvl- butvramid ( 59)

Tittelforbindelsen ble fremstilt som beskrevet i eksempel 17, men med anvendelse av tiofen-2-metylamin istedenfor aminoindanol etterfulgt av fjerning av Boc-gruppen som beskrevet i eksempel 18.

Eksempel 60

2- Amino- N-( 6- hvdroksv- 4, 5, 6, 7- tetrarivdro- benzorbltiofen- 5- vl)- 3, 3- dimetvlbutvramid ( 60)

Tittelforbindelsen ble fremstilt som beskrevet i eksempel 17, men med anvendelse av 2-amino-4,5,6,7-tetrahydro-benzo[b]tiofen-5-ol istedenfor aminoindanol etterfulgt av fjerning av Boc-gruppen som beskrevet i eksempel 18.

Eksempel 61

2- Amino- N-( 2- dietvlamino- etvl)- 3, 3- dimetvl- butvramid ( 61)

Tittelforbindelsen ble fremstilt som beskrevet i eksempel 17, men med anvendelse av N,N-dietyletylendiamin istedenfor aminoindanol etterfulgt av fjerning av Boc-gruppen som beskrevet i eksempel 18.

Eksempel 62

2- Amino- N- r2-( 2- metoksv- fenoksv)- etvll- 3, 3- dimetvl- butvramid ( 62)

Tittelforbindelsen ble fremstilt som beskrevet i eksempel 17, men med anvendelse av 2-metoksyfenoksyetylamin istedenfor aminoindanol etterfulgt av fjerning av Boc-gruppen som beskrevet i eksempel 18.

Eksempel 63

2- Amino- l-( 3- hvdroksv- pvrrolidin- l- vl)- 3, 3- dimetvl- butan- l- on ( 63)

Tittelforbindelsen ble fremstilt som beskrevet i eksempel 17, men med anvendelse av (R)-3-pyrrolidinon istedenfor aminoindanol etterfulgt av fjerning av Boc-gruppen som beskrevet i eksempel 18.

Eksempel 64

2- Amino- N-( l, l- diokso- tetrarivdro- l- D6- tiofen- 3- vl)- 3, 3- dimetvl- butvramid ( 64)

Eksempel 65

flR. 2SVl- frf2S. 4RVl- rflSVl- f2. 2- Dimetvl- l- rftiofen- 2- vl- metvn- karbamovll-propvlkarbamovl>- 4- f7- metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- pvrrolidin- 2- karbonvll-amino>- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre- etvlester ( 65)

Til en løsning av 12 (0,06 mmol) i THF (2 ml), ble tilsatt et stort overskudd av NaHC03(s) og en løsning av fosgen i toluen (0,078 mmol). Etter 10 min med rystelse ble oppslemmingen filtrert og konsentrert til tørrhet. Det faste stoff ble oppløst på nytt i diklormetan, og et stort overskudd av NaHC03(s) og 59 (0,09 mmol) ble tilsatt. Oppslemmingen ble rystet i 30 timer ved RT. Oppslemmingen ble filtrert, konsentrert til tørrhet, oppløst på nytt i MeOH og utsatt for HPCL-rensing for å gi tittelforbindelsen (15,5 mg, 0,02 mmol). Renhet ifølge HPLC >95%. M+H<+>754,2.

Eksempel 66 flR, 2SVl-^ rf2S, 4RVl- rflSVl- f2, 2- Dimetvl- l- rftiofen- 2- vlmetvn- karbamovl1-propvlkarbamovl>- 4-( 7- metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- pvrrolidin- 2- karbonvll-amino>- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre ( 66)

Til en løsning av 65 (14 mg, 0,017 mmol) i THF-MeOH 2:3 (2 ml) ble tilsatt IM LiOH 10 ekv. Løsningen ble holdt ved 50°C i 60 min. Etter avkjøling til RT ble HOAc 20 ekv. tilsatt etterfulgt av toluen (2 ml) og deretter konsentrert til tørrhet. Residuet ble tatt opp i etylacetat, filtrert og konsentrert til tørrhet for å gi tittelforbindelsen (13 mg, 0,017 mmol). Renhet >95% ifølge HPLC M+H<+>748,13.

Eksempel 67

flR, 2S)- l- frf2S, 4R)- flS)- l- rriS, 2R)- l- ri- f5- Hvdroksv- 4, 5, 6, 7- tetrahvdro-benzorbltiofen- 4- vl- karbamovl)- 2, 2- dimetvl- propylkarbamovll- 4- f7- metoksv- 2-fenvl- kinolin- 4- yloksy)- pvrrolidin- 2- karbonvll- amino>- 2- vinvl- cvklopropan-karboksylsyre ( 67)

Prosedyren beskrevet i eksempel 65 ble fulgt, men med anvendelse av 60 istedenfor 59, etterfulgt av hydrolyse av etylesteren som beskrevet i eksempel 66, hvilket gav tittelforbindelsen (4 mg, 0,005 mmol). Renhet >95% ifølge HPLC M+H<+>782,16.

Eksempel 68

riR. 2SVl- frr2S. 4RVl- rriSVl- r2- Dietvlamino- etvlkarbamovn- 2. 2- dimetvl-propvlkarbamovll- 4- f7- metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- pvrrolidin- 2- karbonvll-amino>- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre ( 68)

Prosedyren beskrevet i eksempel 65 ble fulgt, men med anvendelse av 61 istedenfor 59, etterfulgt av hydrolyse av etylesteren som beskrevet i eksempel 66, hvilket gav tittelforbindelsen (6 mg, 0,008 mmol). Renhet >95% ifølge HPLC M+H<+>729,24.

Eksempel 69

iriR, 2S)- l-{ Tf2S, 4R)- l- rflS)- l- r2- f2- Metoksv- fenoksv)- etvlkarbamovll- 2, 2-dimetvl- propvlkarbamovl>- 4-( 7- metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- pvrrolidin- 2-karbonvll- amino>- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre ( 69)

Prosedyren beskrevet i eksempel 65 ble fulgt, men med anvendelse av 62 istedenfor 59, etterfulgt av hydrolyse av etylesteren som beskrevet i eksempel 66, hvilket gav tittelforbindelsen (3 mg, 0,004 mmol). Renhet >95% ifølge HPLC M+H<+>780,19.

Eksempel 70

riR. 2SVl- frr2S. 4RVriSVl- rr3RVl- r3- Hvdroksv- Pvrrolidin- l- karbonvn- 2. 2-dimetvl- propvlkarbamovll- 4- f7- metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- pvrrolidin- 2-karbonvll- amino>- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre ( 70)

Prosedyren beskrevet i eksempel 65 ble fulgt, men med anvendelse av 63 istedenfor 59, etterfulgt av hydrolyse av etylesteren som beskrevet i eksempel 66, hvilket gav tittelforbindelsen (12,4 mg, 0,02 mmol). Renhet >95% ifølge HPLC M+H<+>700,16.

Eksempel 71

( lR, 2S)- l- fr( 2S, 4R)- l- r( lS)- l-( l, l- Diokso- tetrahvdro- l- D6- tiofen - 3- vlkarbamovn- 2, 2- dimetvl- propvlkarbamovll- 4-( 7- metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)-pvrrolidin- 2- karbonvll- amino>- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre ( 71)

Prosedyren beskrevet i eksempel 65 ble fulgt, men med anvendelse av 64 istedenfor 59, etterfulgt av hydrolyse av etylesteren som beskrevet i eksempel 66, hvilket gav tittelforbindelsen (13 mg, 0,014 mmol). Renhet >95% ifølge HPLC M+H<+>748,13.

Eksempel 72

f4/ ?)- l- fetrf-- butoksvkarbonvn- 4- rf7- metoksv- 2- fenvlkinolin- 4- vnoksvl- L- prolvl-/ V1-( fenvlsulfonvl)- L- norvalinamid ( 72)

Til en løsning av 10 (60 mg, 0,13 mmol) i DMF ble HATU (124 mg, 0,325 mmol), diisopropyletylamin (114 ul, 0,65 mmol) tilsatt og rystet i 30 min ved RT. En løsning av 75 (0,157 mmol) i DMF ble tilsatt. Oppslemmingen ble rystet i 16 timer ved RT etterfulgt av konsentrasjon til tørrhet. Residuet ble tatt opp i DCM og vasket med NaHC03(mettet) og vann. Det organiske lag ble tørket, konsentrert og utsatt for silikakolonnekromatografi (gradienteluering fra 100% DCM til 2%MeOH/DCM) for å gi tittelforbindelsen (61 mg, 0,087mmol). Renhet >90% ifølge HPLC. M+H<+>703,23.

Eksempel 73 f4/ ?)- 4- rf7- metoksv- 2- fenvlkinolin- 4- vl) oksv1- L- prolvl-/ V1- ffenvlsulfonvl)- L-norvalinamid ( 73)

Forbindelse 72 ble holdt i DCM-TFA 2:1 (2 ml) i 2,5 timer ved RT. Løsningen ble ko-inndampet med toluen til tørrhet. Utbytte 100%. M+H 603,12

Eksempel 74

Karbamidsvre, r( lS)- l- rr( fenvlsulfonvl) aminolkarbonvllbutvll- fenvlmetvlester ( 74)

Til en omrørt løsning av Z-Nva-OH (150 mg, 0,59 mmol) i THF (6 ml) ble CDI (400 mg, 2,4 mmol) tilsatt. Oppslemmingen ble rystet i 30 min ved RT etterfulgt av tilsetning av DBU (200 ul, 1,3 mmol) og en løsning av benzensulfonamid (250 mg, 1,59 mmol) i THF(2 ml). Blandingen ble omrørt ved 60°C i 48 timer etterfulgt av konsentrasjon til tørrhet. Residuet ble oppløst i MeOH og utsatt for HPLC-rensing for å gi tittelforbindelsen (118,5 mg, 0,304 mmol). Renhet >95% ifølge HPLC. M-H+ 389,0, +Na 412,96.

Eksempel 75

( 2S)- 2- Amino- N-( fenvlsulfonvl) pentanamid ( 75)

Forbindelse 74 ble oppløst i MeOH (5 ml) etterfulgt av tilsetning av Pd/C og utsatt for hydrogenering i 2 timer. Oppslemmingen ble filtrert gjennom celitt, vasket med MeOH og konsentrert til tørrhet for å gi tittelforbindelsen. Utbytte 100%. M+H<+>257,3.

Eksempel 76

4-( 7- Metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- pvrrolidin- l, 2- dikarboksvlsvre l-(- fl-rfcvkloheksvl- metvlkarbamovl- metvl)- karbamovll- 2, 2- dimetvl- propvl>- amid)- 2-Tf l- fenvlmetansulfonvlaminokarbonvl- 2- vinvl- cvklopropvn- amidl ( 76)

Til en løsning av 42 (8,7 mg, 0,011 mmol) i kloroform (lml) ble tilsatt a-toluensulfonamid (7 mg, 0,04 mmol) etterfulgt av diisopropyletylamin (21 ul, 0,12 mmol). Løsningen ble omrørt ved RT i 10 min og deretter ved -20°C i 30 min. PyBOP (46,5 mg, 0,08 mmol) ble deretter tilsatt som fast stoff. Løsningen ble holdt ved -20°C i 48 timer. Løsningen ble deretter helt i vandig NaHC03(mettet) og vasket med vann. Det organiske lag ble tørket, konsentrert og utsatt for rensing ved hjelp av HPLC,, hvilket gav tittelforbindelsen som et hvitt fast stoff (2,8 mg, 0,0049 mmol), renhet ifølge HPLC >95%, M+H<+>936,26.

Eksempel 77

N- f2- Hvdroksv- indan- l- vn- 2- r4- f6- metoksv- 3- fenvl- naftalen- l- vloksv)- 2- f 1-metansulfonvlaminokarbonvl- 2- vinvl- cvklopropvl)- pvrrolidin- l- vll- 3, 3- dimetvlbutvramid ( 77)

Tittelforbindelsen ble fremstilt som beskrevet i eksempel 76, ved å anvende 14 som karboksylsyre-utgangsmaterial og metansulfonamid istedenfor a-toluensulfonamid. Utbytte 13%, renhet ifølge HPLC >95%, M+H<+>839,16.

Eksempel 78

4- f7- Metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- pyrrolidin- l, 2- dikarboksvlsvre 1-- T Tl-( cvkloheksvlmetvl- karbamovl)- 2- metvl- propyll- amid> 2 -\( 1-fenvlmetansulfonvlaminokarbonvl- 2- vinvl- cvklopropyl)- amidl ( 78)

Tittelforbindelsen ble fremstilt som beskrevet i eksempel 76, ved å anvende 23 som karboksylsyre-utgangsmaterial. Utbytte 2%. Renhet >95% ifølge HPLC. M+H<+>865,28.

Eksempel 79

4- f7- Metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- pyrrolidin- l, 2- dikarboksvlsvre 1-- T Tl-( cvkloheksvlmetvl- karbamovl)- 2- metvl- propvll- amid> 2 -\( l - fenvlmetansulfonvlaminokarbonvl- butvD- amidl ( 79)

Tittelforbindelsen ble fremstilt som beskrevet i eksempel 76, ved å anvende 52 som karboksylsyre-utgangsmaterial. Utbytte 8%. Renhet >95% ifølge HPLC. M+H<+>855,28.

Eksempel 80

4-( 7- Metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- pvrrolidin- l, 2- dikarboksvlsvre 2- T( l-benzensulfonylaminokarbonyl- butyl)- amid1 l-( Tl-( cykloheksylmetyl- karbamoyl)- 2-metvl- propyll- amid> ( 80)

Tittelforbindelsen ble fremstilt som beskrevet i eksempel 76, ved å anvende 52 som karboksylsyre-utgangsmaterial og benzensulfonamid istedenfor a-toluensulfonamid. Utbytte 21,5%. Renhet >95% ifølge HPLC. M+H<+>841,28.

Eksempel 81

4- f7- Metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- pyrrolidin- l, 2- dikarboksvlsvre 2 -\( 1-benzensulfonvlaminokarbonvl- 2- vinvl- cvklopropvl)- amidl l-(- d- r( cvkloheksvl-metvlkarbamovl- metvl)- karbamovl1- 2, 2- dimetvl- propvl>- amid) ( 81)

Tittelforbindelsen ble fremstilt som beskrevet i eksempel 76, ved å anvende benzensulfonamid istedenfor a-toluensulfonamid. Utbytte 26%. Renhet ifølge HPLC

>95%, M+H<+>922,23.

Eksempel 82

4-( 7- Metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- pvrrolidin- l, 2- dikarboksvlsvre- 2- r( l-benzensulfonvlaminokarbonvl- butvD- amidl l- d" l-( 2- hvdroksv- indan- l-vlkarbamovl)- 2- metvl- propvll- amid> ( 82)

Til en løsning av 73 (24,1 mg, 0,04 mmol) i DCM (2 ml) ble tilsatt et stort overskudd av NaHC03(s) og en løsning av fosgen i toluen (50 ul, 0,096 mmol). Etter 10 min med rystelse ble oppslemmingen filtrert og konsentrert til tørrhet. Det faste stoff ble oppløst på nytt i DCM, og et stort overskudd av NaHC03(s) og 2-amino-/V-(2-hydroksy-indan-l-yl)-3-metyl-butyramid, beskrevet i eksempel 35, (0,1 mmol) ble tilsatt. Oppslemmingen ble rystet i 40 timer ved RT. Oppslemmingen ble filtrert, konsentrert og utsatt for HPLC-rensing, for å gi tittelforbindelsen (1,6 mg, 0,0018 mmol). Renhet >95% ifølge HPLC. M+H<+>877,21.

Eksempel 83

4-( 7- Metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- pvrrolidin- l, 2- dikarboksvlsvre 2- Tf 1-benzensulfonvlaminokarbonvl- butvD- amidl l- f- fl- r( cvkloheksvl- metylkarbamovl-metvl)- karbamovll- 2, 2- dimetvl- propyl>- amid) ( 83)

Tittelforbindelsen ble fremstilt som beskrevet i eksempel 82, men ved å anvende 21 istedenfor 2-amino-/V-(2-hydroksy-indan-l-yl)-3-metyl-butyramid. Utbytte 2%. Renhet >95% ifølge HPLC. M+H<+>912,25.

Eksempel 84

flR, 2S)- l- frf4R, 2S) l- fl- flS)- Hvdroksvmetvl- 2, 2- dimetvl- propvlkarbamovn- 4- f7-metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- pvrrolidin- 2- karbonvll- amino>- 2- vinvlcvklopropankarboksvlsvre- etvlester ( 84)

Behandling av forbindelse 12 som beskrevet for fremstillingen 13, men med anvendelse av (S)-tert-leucinol istedenfor 2-amino-N-(2-hydoksy-indan-l-yl)-3,3-dimetyl-butyramid gav titte I produktet. M+H<+>645,2.

Eksempel 85

riR. 2SVl- frr4R. 2Sn- ri- riSVFormvl- 2. 2- dimetvl- propvlkarbamovn- 4- r7-metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- pvrrolidin- 2- karbonvll- amino>- 2- vinvlcvklopropankarboksvlsvre- etvlester ( 85)

Til en omrørt løsning av forbindelse 84 (64 mg) i diklormetan ble Dess-Martin-perjodinan (80 mg) tilsatt ved omgivelsestemperatur. Etter 4 timer ble oppslemmingen filtrert gjennom basisk alumina og konsentrert til tørrhet. M+H<+>643,2.

Eksempel 86

( lR. 2S)- l- fr( 4R. 2S) l- fl- r(( lS. 2R)- 2- Hvdroksv- indan- l- vlamino)- metvll- 2. 2-dimetvl- propvlkarbamovl>- 4-( 7- metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- pvrrolidin- 2-karbonvll- amino>- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre- etvlester ( 86)

Til en løsning av forbindelse 85 i THF (2 ml) og HOAc (0,5 ml) ble polystyrenbundet cyanoborhydrid (2,36 mmol/g, 100 mg) og (lS,2R)-l-aminoindan-2-ol (18 mg) tilsatt og rystet i 4 timer. Blandingen ble filtrert, konsentrert og renset på prep.

HPLC. Renhet ifølge HPLC >90%. M+H<+>776,5

Eksempel 87

flR. 2SVl- frf4R. 2SU- fl- rfflS. 2RV2- Hvdroksv- indan- l- vlaminoVmetvll- 2. 2-dimetvl- propvlkarbamovl>- 4- f7- metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- pyrrolidin- 2-karbonvll- amino>- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre ( 87)

Til en løsning av forbindelse 86 i THF (2 ml) og MeOH (1 ml) ble IN LiOH (0,2 ml) tilsatt, og løsningen ble holdt ved 60°C i 1,5 time. Oppslemmingen ble nøytralisert med IN HCI til pH 7, konsentrert og renset på prep. HPLC, hvilket gav et rent produkt ifølge HPLC >95%. M+H<+>748,4.

Eksempel 88

flR, 2SVl-^ rf4R, 2SU- fl-^ rflSVfCvkloheksvl- metvlkarbamovl- metvn- aminol-metvl>- 2, 2- dimetvl- propvlkarbamovn- 4-( 7- metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)-pvrrolidin- 2- karbonvll- amino>- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre ( 88) Behandling av forbindelse 85 som beskrevet for fremstillingen av 86, men med anvendelse av 2-amino-2-cykloheksyl-N-metyl-acetamid (17 mg) istedenfor (lS,2R)-l-aminoindan-2-ol etterfulgt av hydrolyse av etylesteren som beskrevet i eksempel 87 gav titte I produktet. Renhet ifølge HPLC >95%. M+H<+>769,5 Eksempel 89

Eddiksvre ( lS, 2R)- l-(( 2S)- 2- amino- 3, 3- dimetvl- butvnflamino)- indan- 2- vlester ( 89)

En løsning av forbindelse 17 (4g) ble holdt i pyridin-eddiksyreanhydrid 2:1 i 30 min. DCM ble tilsatt, og løsningen ble vasket med sitronsyre (vandig) og NaHC03(vandig). Det organiske lag ble konsentrert til tørrhet, hvilket gav det acetylerte produkt >90% rent ifølge HPLC. Den oppnådde forbindelse ble deretter holdt i en løsning av 30% TFA i DCM i 1,5 time og deretter konsentrert til tørrhet. Ko-inndampning to ganger fra toluen gav tittelproduktet >90% rent ifølge HPLC.

Eksempel 90

( 2S, 4R)- 2-(( lS, 2R) l- Etoksvkarbonvl- 2- vinvl- cvklopropylkarbamovl)- 4- hvdroksv-pvrrolidin- l- karboksvlsvre- tert. butvlester ( 90)

En løsning av HATU (6 g), diisopropyletylamin (6,8 ml), (lR,2S)-l-amino-2-vinyl-cyklopropankarboksylsyre-etylester (1,5 g) og BOC-L-hydroksyprolin (1,6 g) i diklormetan ble omrørt i 1 time. Blandingen ble ekstrahert med DCM-NaHC03(vandig) tørket og konsentrert. HPLC renhet ca 90% M+H<+>369,1.

Eksempel 91

( lS, 2R)- l- r( 2S, 4R)-( 4- Hvdroksv- pyrrolidin- 2- karbonvl)- aminol- 2- vinvlcvklopropankarboksvlsvre- etvlester ( 91).

Forbindelse 90 ble holdt i 30% trifluoreddiksyre i diklormetan og 1% MeOH i 2 timer før den ble konsentrert til tørrhet. Residuet ble oppløst på nytt i diklormetan, og under omrøring ble IN NaOH tilsatt til pH 10-11. Det organiske lag ble separert og konsentrert, hvilket gav 1,6 g av titte I produktet. HPLC renhet ca. 90% M+H<+>269,1.

Eksempel 92 flR, 2SM- r- ff2S, 4R)- l- rflSM- fflS, 2RV2- Acetoksv- indan- l- vlkarbamovn- 2, 2-dimetvl- propvlkarbamovll- 4- rivdroksv- pvrrolidin- 2- karbonvl>- amino)- 2- vinvlcvklopropankarboksvlsvre- etvlester ( 92).

Til en omrørt løsning av forbindelse 89 (1,81 g) i acetonitril ved 0°C ble fast NaHC03(800 mg) og p-nitrofenylklorkarbonat (1,2 g) tilsatt. Oppslemmingen ble tatt opp til omgivelsestemperatur og omrørt i ytterligere 30 min. Til denne oppslemming ble en løsning av forbindelse 91 (1,6 g) i acetonitril (5 ml) og diisopropyletylamin (lml) tilsatt. Etter 10 min ble den resulterende blanding konsentrert, oppløst på nytt i etylacetat og vasket med K2C03(vandig) og deretter med 0,5 N HCI. Tørket og konsentrert, hvilket gav et >80% rent produkt ifølge HPLC M+H<+>599,6

Eksempel 93

flR, 2SM- r- ff2S, 4R)- l- rflM- fflS, 2R)- 2- Acetoksv- indan- l- vlkarbamovn- 2, 2-dimetyl- propvlkarbamovll- 4- fenvlkarbamovloksv- pyrrolidin- 2- karbonvl>- amino)- 2-vinyl- cyklopropankarboksylsyre- etylester ( 93)

Til en omrørt løsning av forbindelse 92 (20mg) i DCM og fast K2C03(200 mg) ble 20% fosgen i toluen (1 ml) tilsatt. Etter 6 timer ble oppslemmingen filtrert og konsentrert til tørrhet. Til denne rest ble en blanding av anilin (30 mg) DCM (3 ml) og fast NaHC03(50 mg) tilsatt og rystet i 10 timer. Blandingen ble filtrert, konsentrert og renset på prep. HPLC, hvilket gav titte I produktet, >95% rent M+H<+>718,6.

Eksempel 94

flR, 2SM- r- ff2S, 4R)- l- ri- fflS, 2R)- 2- Hvdroksv- indan- l- vlkarbamovn- 2, 2- dimetvl-propvlkarbamovll- 4- fenvlkarbamovloksv- pyrrolidin- 2- karbonvl>- amino)- 2- vinvlcvklopropankarboksvlsvre ( 94)

Til en løsning av forbindelse 93 i THF-MeOH 2:1 (3 ml) ble tilsatt IN LiOH (0,2 ml). Løsningen ble oppvarmet til 60°C i 2 timer. Etter avkjøling til omgivelsestemperatur ble eddiksyre (0,5 ml) tilsatt, og løsningen ble konsentrert til tørrhet. Den gjenværende rest ble renset på prep. HPLC, hvilket gav tittelproduktet >95% rent M+H+ 648,5.

Eksempel 95

( 5S, 3R)- 3, 4- Dihvdro- lH- isokinolin- 2- karboksvlsvre 5- f( lR, 2S)- l- karboksv- 2- vinvl-cvklopropvlkarbamovl)- l- ri- fflS, 2R)- 2- hvdroksv- indan- l- vlkarbamovl)- 2, 2-dimetyl- propvlkarbamovll- pyrrolidin- 3- ylester ( 95)

Behandling av forbindelse 92 som beskrevet for fremstillingen av 93, men med anvendelse av 1,2,3,4-tetrahydro-isokinolin istedenfor anilin etterfulgt av hydrolyse av etylesteren som beskrevet i eksempel 94 gav tittelforbindelsen. Renhet >90%. M+H<+>688,6.

Eksempel 96

f5S, 3R)- 3, 4- Dihvdro- 2H- kinolin- l- karboksvlsvre- 5- fflR, 2S)- l- karboksv- 2- vinvl-cvklopropvlkarbamovn- l- ri-( riS, 2R)- 2- hvdroksv- indan- l- vlkarbamovl)- 2, 2-dimetvl- propvlkarbamovll- pvrrolidin- 3- vlester ( 96)

Behandling av forbindelse 92 som beskrevet for fremstillingen av 93, men med anvendelse av 1,2,3,4-tetrahydro-kinolin istedenfor anilin etterfulgt av hydrolyse av etylesteren som beskrevet i eksempel 94 gav tittelforbindelsen. Renhet >90%. M+H<+>688,6.

Eksempel 97 flR, 2SM- frf2S, 4R)- l- rflSM- fflS, 2RV2- Hvdroksv- indan- l- vlkarbamovn- 2, 2-dimetvl- propvlkarbamovll- 4-( pvridin- 3- vlmetvlkarbamovloksv)- pvrrolidin- 2-karbonvll- amino>- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre ( 97)

Behandling av forbindelse 92 som beskrevet for fremstillingen av 93, men med anvendelse av 2-pyridin-3-yl-etylamin istedenfor anilin etterfulgt av hydrolyse av etylesteren som beskrevet i eksempel 94 gav tittelforbindelsen. Renhet >90%. M+H<+>663,5.

Eksempel 98

flR, 2S)- l- frf2S, 4R)- l- rflS)- l- fflS, 2R)- 2- Hvdroksv- indan- l- vlkarbamovn- 2, 2-dimetvl- propvlkarbamovll- 4- fmetvl- fenetvl- karbamovloksv)- pyrrolidin- 2- karbonvll-amino>- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre ( 98)

Behandling av forbindelse 92 som beskrevet for fremstillingen av 93, men med anvendelse av N-metylfenetylamin istedenfor anilin etterfulgt av hydrolyse av etylesteren som beskrevet i eksempel 94 gav tittelforbindelsen. Renhet >90%. M+H<+>690,6.

Eksempel 99 flR, 2SM- r- ff2S, 4R)- 4- Benzvlkarbamovloksv- l- rriS)- l- fflS, 2R)- 2- hvdroksv-indan- l- vlkarbamovn- 2, 2- dimetvl- propvlkarbamovll- pvrrolidin- 2- karbonvl>-amino)- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre ( 99)

Behandling av forbindelse 92 som beskrevet for fremstillingen av 93, men med anvendelse av benzylamin istedenfor anilin etterfulgt av hydrolyse av etylesteren som beskrevet i eksempel 94 gav tittelforbindelsen. Renhet >90%. M+H<+>662,4.

Eksempel 100

riR. 2S)- l- r- fr2S. 4R)- l- rriS)- l- rriS. 2R)- 2- Hvdroksv- indan- l- vlkarbamovn- 2. 2-dimetvl- propvlkarbamovll- 4- fenetvlkarbamovloksv- pvrrolidin- 2- karbonvl>- amino)-2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre ( 100 )

Behandling av forbindelse 92 som beskrevet for fremstillingen av 93, men med anvendelse av fenetylamin istedenfor anilin etterfulgt av hydrolyse av etylesteren som beskrevet i eksempel 94 gav tittelforbindelsen. Renhet >90%. M+H<+>676,5.

Eksempel 101 fl/ ?, 2S)- l- r- ff4RVl- fr2- ftert- butoksvkarbonvnrivdrazinolkarbonvl>- 4- rf7-metoksv- 2- fenvlkinolin- 4- vl) oksvl- L- prolvl>amino)- 2-vinvlcvklopropankarboksvlsvre- etvlester ( 101 )

Til en løsning av tert-butylkarbazat (0,3 mmol) og p-nitro-fenylklorformiat (0,3 mmol) i acetonitril (6 ml) ble tilsatt natriumhydrogenkarbonat (0,48 mmol) som fast stoff. Løsningen ble omrørt ved RT i 5 timer og fikk deretter avkjøles ned til 0°C. Forbindelse 62 (0,3 mmol) oppløst i acetonitril (10 ml) ble blandet sammen med diisopropyletylamin (0,75 mmol) ved 0°C og deretter tilsatt til den tidligere løsning. Blandingen ble omrørt ved RT over natten og deretter konsentrert til tørrhet. Residuet ble oppløst i DCM og deretter vasket med sitronsyre pH 4, etterfulgt av NaHC03(vandig) og vann, tørket over vannfritt natriumsulfat, filtrert og konsentrert til tørrhet. Råproduktet ble oppløst i DCM og renset ved kolonnekromatografi eluert med 0,1 til 0,2% MeOH/DCM, hvilket gav tittelforbindelsen (101 mg). Renhet >95% ifølge HPLC, M+H<+>660,1.

Eksempel 102

fl/ ?, 2S)- l- r- ff4RVl- fr2- fetrt- butoksvkarbonvnhvdrazinolkarbonvl>- 4- rf7-metoksv- 2- fenvlkinolin- 4- vl) oksvl- L- prolvl>amino)- 2-vinvlcvklopropankarboksvlsvre ( 159)

Metode A: Til en løsning av forbindelse 101 (0,0115 mmol) i THF-MeOH 2:3 (2 ml) ble tilsatt IM LiOH (10 ekv). Løsningen ble holdt ved 50°C i 60 min. Etter avkjøling til RT ble HOAc (20 ekv) tilsatt etterfulgt av toluen (2 ml) og deretter konsentrert til tørrhet. Residuet ble tatt opp i MeOH og deretter renset ved prep. LCMS, hvilket gav tittelforbindelsen (0,7 mg). Renhet >95% ifølge HPLC M+H<+>732,2.

Metode B: Til en løsning av tert-butylkarbazat (0,07 mmol) og p-nitrofenylklorformiat (0,07 mmol) i acetonitril (3 ml) ble tilsatt natriumhydrogenkarbonat (0,112 mmol) som fast stoff. Løsningen ble omrørt ved RT i 2,5 timer og fikk deretter avkjøles til 0°C. Forbindelse 103 (beskrevet nedenfor) (0,07 mmol) oppløst i acetonitril (10 ml) ble blandet sammen med diisopropyletylamin (0,175 mmol) ved 0°C og deretter tilsatt til den tidligere løsning. Blandingen ble omrørt ved RT over natten og deretter konsentrert til tørrhet. Råmaterialet ble oppløst i MeOH og renset ved prep. LCMS, hvilket gav tittelforbindelsen (4,8 mg). Renhet >95% ifølge HPLC M+H<+>632,2

Eksempel 103

flR. 2S)- l- frf2S. 4R)- 4- f7- Metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- Pvrrolidin- 2-karbonvll- amino>- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre f 103)

Til en løsning av forbindelse 12 (0,067mmol) i THF-MeOH 2:3 (2 ml) ble tilsatt IM LiOH 10 ekv. Løsningen ble holdt ved 50°C i 2,5 timer. Etter avkjøling til RT ble HOAc 20 ekv. tilsatt etterfulgt av toluen (2 ml) og deretter konsentrert til tørrhet. Residuet ble tatt opp i DCM og filtrert fra saltene, hvilket gav tittelforbindelsen (0,07 mmol). Renhet >95% ifølge HPLC M+H<+>474.

Eksempel 104

( l/ ?, 2S)- l- fif4R)- l- fhvdrazinokarbonvl)- 4- rf7- nrietoksv- 2- fenvlkinolin- 4- vl) oksvl-L- prolvl>amino)- 2- vinvlcvklopropankarboksvlsvre ( 104)

Forbindelse (102) ble holdt i TFA-DCM 1:2 (3 ml) ved RT i 60 min. Toluen (1 ml) ble tilsatt. Prøven ble ko-inndampet til tørrhet, hvilket gav tittelforbindelsen (10,5 mg) som trifluoreddiksyresaltet. Renhet ifølge HPLC >95%. M+H<+>532.

Eksempel 105

( l/ ?, 2S)- l-(-{'( 4R)- l-( hydrazinokarbonyl)- 4-[( 7- metoksy- 2- fenylkinolin- 4- yl) oksy1-L- prolvl>amino)- 2- vinvlcvklopropankarboksvlsvre- etvlester f 105)

Forbindelse 101 (50 mg) ble holdt i TFA-DCM 1:2 (3 ml) ved RT i 60 min. Toluen (1 ml) ble tilsatt. Prøven ble ko-inndampet til tørrhet og deretter tatt opp i DCM og vasket med K2C03, tørket over vannfritt natriumsulfat og konsentrert til tørrhet, hvilket gav tittelforbindelsen (41,8 mg). Renhet ifølge HPLC >95%. M+H<+>560.

Eksempel 106 fl/ ?, 2S)- l- fif4R)- l- rf2- Benzvlhvdrazino) karbonvll- 4- rf7- metoksv- 2- fenvlkinolin- 4-vnoksvl- L- prolvl>amino)- 2- vinvlcvklopropankarboksvlsvre- etvlester ( 106)

Til en løsning av forbindelse 105 (0,037mmol) i MeOH:THF (4:1) ble tilsatt benzaldehyd (0,0448 mmol). Løsningen ble omrørt ved RT i 18 timer. Boran-pyridinkompleks (0,37 mmol) ble tilsatt etterfulgt av HCI (37%, 400 pl). Løsningen ble omrørt i 1,5 time og deretter filtrert og konsentrert til tørrhet. Råmaterialet ble oppløst i MeOH og renset ved prep. LCMS, hvilket gav tittelforbindelsen (0,01 mmol). Renhet ifølge HPLC >95%. M+H<+>650.

Eksempel 107

( l/ ?, 2S)- l- f-{'( 4R)- l- r( 2- benzvlhvdrazino) karbonvll- 4- r( 7- metoksv- 2- fenvlkinolin- 4-vl) oksvl- L- prolvl>amino)- 2- vinvlcvklopropankarboksvlsvre f 164107

Til en løsning av forbindelse 106 (0,0101 mmol) i THF-MeOH 2:3 (3 ml) ble tilsatt IM LiOH 10 ekv. Løsningen ble holdt ved 50 °C i 18 timer. Etter avkjøling til RT ble prøven nøytralisert med HCI og konsentrert til tørrhet. Råmaterialet ble oppløst i DCM (2 ml), og en løsning av TFA: TES 1:1(1 ml) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt i 3 timer ved RT og deretter konsentrert til tørrhet. Råmaterialet ble oppløst i MeOH og renset ved prep. LCMS, hvilket gav tittelforbindelsen (0,6 mg). Renhet ifølge HPLC >95%. M+H<+>622.

Eksempel 108

f IR, 2SM-( T( 2S, 4RVl- rflS)- l- Azidometvl- 3- metvl- butvlkarbamovn- 4- f7-metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- pvrrolidin- 2- karbonvll- amino>- 2- vinvlcvklopropankarboksvlsvre- etvlester ( 108)

i) (2S)-Metansulfonsyre 2-tert.butoksykarbonylamino-4-metyl-pentylester

Til en løsning av ((lS)-l-hydroksymetyl-3-metyl-butyl)-karbamidsyre-tert-butylester (25 g, 115 mmol) i diklormetan (500 ml) avkjølt ved et is-vannbad ble etter hverandre tilsatt diisopropyletylamin (35,7 g, 276 mmol) og metan-sulfonylklorid (15,81 g, 138 mmol). Den resulterende løsning ble omrørt over natten under hvilke tid blandingen gradvis fikk varmes opp til omgivelsestemperatur. Blandingen ble vasket etter hverandre med vann, 10% sitronsyre (vandig), vann og mettet NaHC03(vandig), deretter tørket med Na2S04og konsentrert til et brunt fast stoff (32,6 g, 96%) som ble anvendt i den neste reaksjon uten ytterligere rensing.

ii) ((lS)-l-Azidometyl-3-metyl-butyl)-karbamidsyre-tert.butylester

Mesylatet fra trinn i (32,6 g, 110 mmol) ble behandlet med natriumazid (21,45 g, 330 mmol) i DMF ved 80°C i 24 timer. Løsningsmiddelet ble inndampet, residuet ble tatt opp i DCM, filtrert og vasket med mettet NaHC03(vandig). Løsningen ble tørket med Na2S04og konsentrert til en brun olje som ble renset ved flashkromatografi ved å anvende en gradient av etylacetat og heksan for å oppnå tittelforbindelsen som et hvitt fast stoff (19,55 g, 73%).

iii) (lS)-l-Azidometyl-3-metyl-butylamin

((lS)-l-Azidometyl-3-metyl-butyl)-karbamidsyre-tert-butylester (9,64 g, 39,78 mmol) ble behandlet med TFA (30 ml) i DCM (150 ml) i 3 timer, blandingen ble inndampet under redusert trykk, og residuet ble oppløst i etylacetat og vasket med vandig 1 M K2C03, tørket med Na2S04og konsentrert til en gul væske (4,55 g, 80%).

Forbindelse 12 ble behandlet med fosgen som beskrevet i eksempel 13, hvilket gav den tilsvarende klorkarbamatforbindelse. Det oppnådde klorkarbamat (568 mg, 1,13 mmol) ble oppløst i en løsning av DCM-THF (1:1, 10 ml) og (1S)-1-azidometyl-3-metyl-butylamin (401 mg, 2,82 mmol), og et stort overskudd av NaHC03(s) ble tilsatt. Den resulterende blanding ble omrørt i 18 timer, filtrert og vasket med fortynnet sitronsyre (vandig, pH 5). Det organiske lag ble tørket med Na2S04og inndampet for å oppnå det ønskede produkt som en lysegul olje (837 mg, 99%) tilstrekkelig rent for å anvendes i det neste trinn. M+H<+>670,1.

Eksempel 109

f IR, 2SM-( T( 2S, 4RVl- rflS)- l- Aminometvl- 3- metvl- butvlkarbamovn- 4- f7-metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- pvrrolidin- 2- karbonvll- amino>- 2- vinvlcvklopropankarboksvlsvre- etvlester ( 109)

En løsning av 108 (717 mg, 1,07 mmol) i THF (25 ml) ble rystet sammen med PS-trifenylfosfinharpiks (difenylfosfino-polystyren) (3,24 g, 1,65 mmol PPh3/g) og metanol (2,5 ml) i 78 timer. Blandingen ble filtrert, og polymeren ble vasket gjentatte ganger med DCM og metanol. De sammenslåtte filtrater ble inndampet, hvilket gav tittelforbindelsen som et lysebrunt fast skum (685 mg, 99%) med mer enn 95% renhet bestemt ved reversfasisk HPLC. M+H<+>644,1.

Generell prosedyre IA for fremstillingen av forbindelsene 110- 116

Til en løsning av acylkloridet (0,075 mmol) i DCM (0,5 ml) ble tilsatt NaHC03(s)

(60 mg, 07 mmol) og en løsning av aminet 109 (25 mg, 0,037 mmol) i THF (1 ml). Den resulterende blanding ble omrørt ved romstemperatur over natten, filtrert og deretter rystet i nærvær av PS-trisaminharpiks (tris-(2-aminoetyl)aminometylpolystyren) (3,91 mmol/g, 50 mg, 0,2 mmol) i 5 timer. Blandingen ble filtrert og inndampet. Det resulterende faste residuum ble oppløst i MeOH-THF (2:1, 1,5 ml) og behandlet med 1 M LiOH (vandig) (170 pl) ved 50°C mellom 2 og 16 timer. Reaksjonen ble overvåket ved hjelp av HPLC-MS. Blandingen ble surgjort med eddiksyre og inndampet til tørrhet. Residuet ble oppløst i metanol og renset ved reversfasisk HPLC.

Generell prosedyre IB for fremstillingen av forbindelsene 110- 116

Til syren (0,039 mmol) ble etter hverandre tilsatt en løsning av HATU (14,7 mg,

0,039 mmol) i DMF (0,5 ml), en løsning av aminet 109 (20 mg, 0,031 mmol) i DMF (0,5 ml) og diisopropyletylamin (30 pl, 0,155 mmol). Den resulterende blanding ble omrørt i 16 timer, deretter ble løsningsmiddelet inndampet, og residuet ble oppløst i DCM og vasket med vann og vandig mettet NaHC03. Løsningsmiddelet ble

inndampet, og residuet ble oppløst i metanol-THF (2:1, 1,5 ml). Til dette ble tilsatt 1 M LiOH (vandig) (155 pl), og blandingen ble omrørt ved 60°C i 3-5 timer. Iseddik (50 pl) ble tilsatt, og blandingen ble konsentrert, oppløst i metanol og renset ved reversfasisk HPLC.

Eksempel 110

f IR. 2S)- l-( Tf2S. 4RVl- fflS)- l- rr3- Fluor- benzovlamino)- metvll- 3-metvlbutvlkarbamovl>- 4- f7- metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- pyrrolidin- 2-karbonvll- amino>- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre fl 10)

Generell prosedyre IA ble fulgt under anvendelse av 3-fluorbenzoylklorid (12 mg) som acylklorid, hvilket gav tittelforbindelsen som fast stoff (13,6 mg, 50%). M+H<+>738,l.

Eksempel 111

f IR, 2S)- l-{ Tf2S, 4R)- 4- f7- Metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- l- fflS)- 3- metvl- l-• rr( pyridin- 3- karbonyl)- amino1- metyl>- butylkarbamoyl)- pyrrolidin- 2- karbonyl1-amino>- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre fill)

Generell prosedyre IA ble fulgt under anvendelse av nikotinoylklorid (10,5 mg) som acylklorid, hvilket gav tittelforbindelsen som fast stoff (10 mg, 37%). M+H<+>721,l.

Eksempel 112

f IR, 2S)- 1-( T( 2S, 4RV4- r7- Metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksvM- fflS)- 3- metvl- l-• rrfPvrazin- 2- karbonvn- amino1- metvl>- butvlkarbamovl)- pyrrolidin- 2- karbonvll-amino>- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre ( 112)

Generell prosedyre IB ble fulgt under anvendelse av pyrazin-2-karboksylsyre (5 mg) som syre, hvilket gav tittelforbindelsen som fast stoff (5,7 mg, 25%). M+H<+>722,l.

Eksempel 113

f IR, 2S)- 1-( T( 2S, 4R)- 4- f7- Metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- l- fflS)- 3- metvl- l-• rr( tiofen- 3- karbonyl)- amino1- metyl>- butylkarbamoyl)- pyrrolidin- 2- karbonyl1-amino>- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre f 113)

Generell prosedyre IA ble fulgt under anvendelse av tiofen-3-karbonylklorid (11 mg), hvilket gav tittelforbindelsen som fast stoff (4,3 mg, 16%). M+H<+>726,l.

Eksempel 114

f IR, 2S)- 1-( T( 2S, 4R)- 4- f7- Metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- l- fflS)- 3- metvl- l-•} Tftetrarivdro- furan- 2- karbonvn- aminol- metvl>- butvlkarbamovn- pvrrolidin- 2-karbonvll- amino>- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre ( 114 )

Generell prosedyre IB ble fulgt under anvendelse av tetrahydrofuran-2-karboksylsyre (4.5 mg) som syre, hvilket gav tittelforbindelsen som fast stoff (7,9 mg, 36%). M+H<+>714,l.

Eksempel 115

f IR, 2SM-( T( 2S, 4RV4- r7- Metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksvM- fflS)- 3- metvl- l-• fr( 5- fenvl- oksazol- 4- karbonvl)- aminol- metvl>- butvlkarbamovn- pvrrolidin- 2-karbonvll- amino>- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre ( 115)

Generell prosedyre IB ble fulgt under anvendelse av 5-fenyl-oksazol-4-karboksylsyre (7,5 mg) som syre, hvilket gav tittelforbindelsen som fast stoff (7,5 mg, 31%). M+H<+>787.1.

Eksempel 116

f IR, 2SM-( T( 2S, 4RVl- rflS)- l-{ TfBenzofuran- 2- karbonvn- aminol- metvl>- 3-metvl- butvlkarbamovn- 4-( 7- metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- pvrrolidin- 2-karbonvll- amino>- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre ( 116)

Generell prosedyre IB ble fulgt under anvendelse av benzofuran-2-karboksylsyre (6.5 mg) som syre, hvilket gav tittelforbindelsen som fast stoff (5,4 mg, 23%). M+H<+>760,l.

Generell prosedyre 2 for fremstillingen av forbindelsene 117- 119

Til en løsning av sulfonylkloridet (0,075 mmol) i DCM (0,5 ml) ble tilsatt NaHC03(s) (60 mg) og en løsning av aminet 109 (25 mg, 0,037 mmol) i THF (1 ml). Den resulterende blanding ble omrørt ved romstemperatur i 18 timer, filtrert og deretter rystet med PS-trisamin (tris-(2-aminoetyl)aminometylpolystyren, 3,91 mmol/ g,~50 mg) i 5 timer.

Blandingen ble filtrert, og polymeren ble vasket etter hverandre med DCM, THF og metanol. Det faste residuum som var et resultat av inndampning av de sammenslåtte filtrater, ble oppløst i MeOH-THF (2:1, 1,5 ml) og behandlet med 1 M LiOH (vandig) (170 pl) ved 50 °C i reaksjonstider varierende fra 18 timer til en uke avhengig av den egentlige struktur. Reaksjonen ble overvåket ved hjelp av HPLC-MS. Blandingen ble surgjort med eddiksyre og inndampet til tørrhet. Residuet ble oppløst i metanol og renset ved reversfasisk HPLC.

Eksempel 117

f IR, 2S)- l-(- f( 2S, 4RV4- r7- Metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksvM- rflS)- 3- metvl- l-ffenvlmetansulfonvlamino- metvl)- butvlkarbamovll- pyrrolidin- 2- karbonvl>- amino)-2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre ( 117 )

Generell prosedyre 2 ble fulgt under anvendelse av a-toluensulfonylklorid (14 mg) som sulfonylklorid, hvilket gav tittelforbindelsen som et hvitt fast stoff (4,9 mg, 17%). M+H<+>770,1.

Eksempel 118

f IR, 2SM- r(( 2S, 4R)- 4- f7- Metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksvM- fflS)- 3- metvl- l-rf5- metvl- isoksazol- 4- sulfonvlamino)- metvll- butvlkarbamovl>- pyrrolidin- 2-karbonvl)- aminol- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre f 118)

Generell prosedyre 2 ble fulgt under anvendelse av 5-metyl-isoksazol-4-sulfonylklorid (14 mg) som sulfonylklorid, hvilket gav tittelforbindelsen som et hvitt fast stoff (1,6 mg, 6%). M+H<+>761,0.

Eksempel 119

f IR, 2S)- 1-( T( 2S, 4R)- l- fflS)- l- rf5- Isoksazol- 3- vl- tiofen- 2- sulfonvlamino)-metvll- 3- metvl- butvlkarbamovl>- 4- f7- metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- pyrrolidin-2- karbonvl1- amino>- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre ( 119)

Generell prosedyre 2 ble fulgt under anvendelse av 5-isoksazol-3-yl-tiofen-2-sulfonylklorid (19 mg) som sulfonylklorid, hvilket gav tittelforbindelsen som et hvitt fast stoff (3,0 mg, 10%). M+H<+>828,98.

Eksempel 120

l- fri-( N,- tert. Butoksvkarbonyl- N- hept- 6- enyl- hvdrazinokarbonyl)- 4-( 7- metoksy- 2-fenvl- kinolin- 4- vloksv)- pvrrolidin- 2- karbonvn- amino>- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre- etvlester ( 120)

Forbindelse 12 (200 mg, 0,4 mmol) ble oppløst i tetrahydrofuran (10 ml). En teskjed med natriumhydrogenkarbonat ble tilsatt, etterfulgt av fosgen (1,8 pl, 1,9 M i toluen). Reaksjonsblandingen ble omrørt i 30 min og filtrert. Løsningsmiddelet ble inndampet, og det urensede klorid ble oppløst på nytt i diklormetan (10 ml). Natriumhydrogenkarbonat (1 teskjed) og /V'-hept-6-enyl-hydrazinkarboksylsyre-tert.butylester (182 mg, 0,8 mmol) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romstemperatur i 40 h. og deretter filtrert og renset ved kiselsyrekromatografi (1% metanol i eter -> 2% metanol i eter) for å gi rent tittelprodukt (240 mg, 79%).

Eksempel 121

14- tert. Butoksvkarbonvlamino- 18- f7- metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- 2, 15-diokso- 3, 14, 16- triaza- tricvklor 14. 3. 0. 0* 4, 6* 1 nonadek- 7- en- 4- karboksvlsvre-etvlester ( 121 )

Forbindelse 120 (200mg, 0,26 mmol) ble oppløst i avgasset diklormetan (30 ml). Hoveyda - Grubbs-katalysator II-generering (16 mg, 0,026 mmol) ble deretter tilsatt, og blandingen ble kokt under tilbakeløp under argonatmosfære over natten. Løsningsmiddelet ble deretter inndampet, og råproduktet ble renset ved kiselsyrekromatografi (1% metanol i eter) hvilket gav 39 mg (20%) av tittelproduktet. MS (M+H<+>) 728,2

Eksempel 122

14- tert. Butoksvkarbonvlamino- 18- f7- metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- 2, 15-diokso- 3, 14, 16- triaza- tricvklor 14. 3. 0. 0* 4, 6* 1 nonadek- 7- en- 4- karboksvlsvre ( 122)

Forbindelse 121 (39 mg, 0,054 mmol) ble oppløst i tetrahydrofuran (3,5 ml), vann (1,75 ml) og metanol (1,75 ml). Litiumhydroksid (430 pl, 1 M i vann) ble deretter tilsatt, og reaksjonen ble omrørt ved romstemperatur i 24 h. Volumet ble redusert til halvparten, og vann (10 ml) ble tilsatt. Surgjøring (pH=5) etterfulgt av ekstraksjon med kloroform gav 34 mg (90%) av den rene syre 179. MS (M+H<+>) 700,2

Eksempel 123

l- rri- fN,- tert. Butoksvkarbonvl- N- hex- 5- envl- hvdrazinokarbonvl)- 4- f7- metoksv- 2-fenvl- kinolin- 4- vloksv)- pvrrolidin- 2- karbonvn- amino>- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre- etvlester ( 123)

Tittelforbindelsen ble fremstilt fra forbindelse 12 (800 mg, 1,6 mmol) og yv-heks-5-enyl-hydrazinkarboksylsyre-tert.butylester (620 mg, 2,9 mmol) i henhold til prosedyren beskrevet i Eksempel 120, hvilket gav 1 g (85%). MS (M+H<+>) 742,37

Eksempel 124

13- tert. Butoksvkarbonvlamino- 17- f7- metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- 2, 14-diokso- 3, 13, 15- triaza- tricvklor 13. 3. 0. 0* 4, 6* loktadek- 7- en- 4- karboksvlsvre-etvlester ( 124)

Behandling av forbindelse 123 (400 mg, 0,54 mmol) i henhold til prosedyren beskrevet i eksempel 121 gav et råprodukt. Rensing ved silikagelkromatografi (1% metanol i eter) gav titte I produktet (67 mg, 17%). MS (M+H<+>) 714,29

Eksempel 125

13- tert. Butoksvkarbonvlamino- 17-( 7- metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- 2, 14-diokso- 3, 13, 15- triaza- tricvklor 13. 3. 0. 0* 4, 6* loktadek- 7- en- 4- karboksvlsvre ( 125)

Tittelforbindelsen ble fremstilt fra forbindelse 124 (67 mg, 0,09 mmol) ved den samme prosedyre som beskrevet i 122 hvilket gav 46 mg (71%) av den rene syre. Kloroform ble erstattet med 1, 2-dikloretan i ekstraksjonstrinnet for fremstillingen av denne forbindelse. MS (M+H<+>) 686,33

Eksempel 126

13- tert. Amino- 17- f7- metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- 2, 14- diokso- 3, 13, 15- triaza-tricvklori3. 3. 0. 0* 4, 6* loktadek- 7- en- 4- karboksvlsvre f 126)

Forbindelse 125 (10 mg) ble oppløst i diklormetan (4 ml). Trifluormetansulfonsyre (4 ml) ble tilsatt, og blandingen fikk stå ved 50°C i 6 timer. Løsningsmiddelet ble fjernet, og residuet ble vasket med acetonitril, hvilket gav 3 mg av det rene tittelprodukt (35%). MS (M+H<+>) 586,25

Eksempel 127

l- fri-( l- Metoksvkarbonvl- oct- 7- envlkarbamovl)- 4-( 7- metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4-vloksv)- pvrrolidin- 2- karbonvll- amino>- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre- etvlester am

Tittelforbindelsen ble fremstilt fra forbindelse 12 (380 mg, 0,758 mmol) og 2-aminononan-8-enyl-karboksylsyre-metylester (250 mg, 1,89 mmol) under anvendelse av betingelsene beskrevet i Eksempel 120, hvilket gav det rene produkt (405 mg, 75%).

Eksempel 128

19-( 7- Metoksy- 2- fenyl- kinolin- 4- yloksy)- 2, 16- diokso- 3, 15, 17- triaza-tricvklori5. 3. 0. 0* 4, 6* licos- 7- en- 4, 14- dikarboksvlsvre- 4- etvlester- 14- metvlester

( 128)

Forbindelse 127 (170mg, 0.2385 mmol) ble oppløst i diklormetan (40 ml) og avgasset ved å boble igjennom nitrogen i 20 min. Hoveyda - Grubbs-katalysator II-generering (10 mg, 0,016 mmol, 6,7 mol%) ble deretter tilsatt, og blandingen ble kokt under tilbakeløp under nitrogenatmosfære over natten. Løsningsmiddelet ble deretter inndampet, katalysator og salter ble fjernet ved flashkromatografi (5% metanol i kloroform) og råproduktet (120 mg, 73% utbytte, 85-90% renhet) ble anvendt i neste trinn MS (M+H<+>) 685

Eksempel 129

19-( 7- Metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- 2, 16- diokso- 3, 15, 17- triaza-tricvklori5. 3. 0. 0* 4, 6* licos- 7- en- 3, 14- dikarboksvlsvre- 3- etvlester( 129)

Forbindelse 128 (120 mg, 0,175 mmol) ble oppløst i dioksan (9 ml) og vann (6 ml). Litiumhydroksid (12 mg, 0,526 mmol) ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ble omrørt ved romstemperatur i 3,5 h. Blandingen ble surgjort med eddiksyre til pH=5 og ko-inndampet med toluen. Råproduktet ble anvendt i det neste trinn. MS (M+H<+>) 671

Eksempel 130

14- rfCvkloheksvl- metvlkarbamovl- metvl)- 19- f7- metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)-2, 16- diokso- 3, 15, 17- triaza- tricvklor 15. 3. 0. 0* 4, 6* 1 icos- 7- en- 4- karboksvlsvre 3-etvlester ( 130)

Forbindelse 129 (ubearbeidet, 100 mg), indanolamin (33 mg, 0,209 mmol) og Hunigs base (DIEA) (0,2 ml) ble oppløst i DMF (14 ml). Etter omrøring ved 0°C i 10 min ble HATU tilsatt. Reaksjonen ble overvåket ved hjelp av LC-MS. Etter 5h var omdannelsen 100%. DMF og DIEA ble fjernet in vacuo. Residuet ble fordelt mellom etylacetat og vann. Det organiske lag ble vasket med saltlake, tørket og konsentrert in vacuo. Råproduktutbyttet var 120 mg, rensing ved prep. HPLC gav 21 mg (25%) av tittel produktet. MS (M+H<+>) 802

Eksempel 131

14- rfCvkloheksvl- metvlkarbamovl- metvl)- 19- f7- metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)-2, 16- diokso- 3, 15, 17- triaza- tricvklor 15. 3. 0. 0* 4, 6* 1 icos- 7- en- 4- karboksvlsvre ( 131)

Til en løsning av esteren 130 (19 mg, 0,024 mmol) i blandingen av THF (0,2 ml) og metanol (0.3 ml) ble tilsatt en løsning av LiOH (6 mg, 0,237 mmol) i 0,15 ml vann. Den resulterende blanding ble omrørt ved 60°C i 3,5h. Etter avkjøling til romstemperatur ble eddiksyre tilsatt (30 ekv). Blandingen ble ko-inndampet med toluen. Residuet ble fordelt mellom kloroform og vannfasen, vannfasen ble ekstrahert med kloroform og etylacetat, de organiske faser ble slått sammen, tørket over natriumsulfat, inndampet for å gi 15 mg av rent produkt. MS (M+H<+>) 774

Eksempel 132 ri4- Cvklopropansulfonvlaminokarbonvl- 17- f7- metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)-2, 14- diokso- 3. 13. 15- triaza- tricvklor 13. 3. 0. 0* 4. 6* loktadek- 7- en- 13- vll-karbamidsvre- tert. butvlester ( 132)

Til syren 125 (19 mg, 0,028 mmol) i 0,5 ml av DMF ble tilsatt 5,5 mg (0,044 mmol) av DMAP og 10,7 mg (0,056 mmol) av EDC. Etter 6,5h med omrøring ble 20 mg cyklopropylsulfonamid og 0,04 ml DBU tilsatt. Blandingen ble omrørt over natten, surgjort med 5% sitronsyre (i vann) og ekstrahert med etylacetat. Tørket, inndampet, renset ved 5% til 10% metanol i kloroform (eller prep LC-MS), hvilket gav 8 mg av tittelforbindelsen (37%). MS (M+H<+>) 783

Eksempel 133

4- r2- f2- Isopropvlamino- tiazol- 4- vl)- 7- metoksv- kinolin- 4- vloksv1- pvrrolidin- l, 2-dikarboksvlsvre 1- tert. butvlester ( 133)

Til en omrørt løsning av N-Boc-trans-4-hydroksy-L-prolin (221 mg, 0,96 mmol) i DMSO ble tilsatt kalium-tert.butoksid (320 mg, 2,9 mmol). Etter lh ble 2-[2-isoprpylamino)-l,3-tiazol-4-yl]-7-metoksykinolin-4-ol (319 mg, 0,96 mmol) tilsatt, og blandingen ble omrørt ved 70°C i 72 timer. Blandingen ble fortynnet med vann og ekstrahert med etylacetat. Produktet ble brukt uten ytterligere rensing. Utbytte 429 mg, 85%.

Eksempel 134

2- f l- Etoksvkarbonvl- 2- vinvl- cvklopropvlkarbamovn- 4- r2- f2- isopropylamino- tiazol-4- vn- 7- metoksv- kinolin- 4- vloksvl- pvrrolidin- l- karboksvlsvre- tert. butvlester ( 134 )

Forbindelse 133 (300 mg, 0,56 mmol) ble omsatt med l-amino-2-vinyl-cyklopropankarboksylsyre-etylester (130 mg, 0,84 mmol) som beskrevet i Eksempel 11, hvilket gav tittelforbindelsen (302 mg, 80%).

Eksempel 135

l- f-{' 4- r2- f2- Isopropvlamino- tiazol- 4- vl)- 7- metoksv- kinolin- 4- vloksvl- pvrrolidin- 2-karbonvl>- amino)- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre- etvlester ( 135)

Forbindelse 134 (302 mg, 0,45 mmol) ble behandlet som beskrevet i Eksempel 12, hvilket gav tittelforbindelsen (195 mg, 76%).

Eksempel 136

l- f-{' l- ri- f2- Hvdroksv- indan- l- vlkarbamovn- 2, 2- dimetvl- propvlkarbamovll- 4- r2-f2- isopropvlamino- tiazol- 4- vl)- 7- metoksv- kinolin- 4- vloksvl- pvrrolidin- 2- karbonvl>-amino- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre- etvlester ( 136)

Forbindelse 135 (80 mg, 0,14 mmol) ble behandlet som beskrevet i Eksempel 13, hvilket gav tittelproduktet (87 mg, 72%).

Eksempel 137

l-(- fl- ri-( 2- Hvdroksy- indan- l- vlkarbamovl)- 2, 2- dimetvl- propvlkarbamovll- 4- r2-( 2- isopropylamino- tiazol- 4- yl)- 7- metoksy- kinolin- 4- yloksy1- pyrrolidin- 2- karbonyl>-amino- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre ( 137)

Etylesteren av forbindelse 136 (80 mg, 0,09 mmol) ble hydrolysert ifølge prosedyren beskrevet i Eksempel 14, hvilket gav tittelproduktet. Utbytte etter preparativ LC-MS (7,5 mg, 10%).

Eksempel 138

l- rri- Etvlkarbamovl- 4- f7- metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- pvrrolidin- 2-karbonvllamino>- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre- etvlester ( 138)

Omsetning av forbindelse 12 (330 mg, 0,66 mmol), fosgen (1,6 ml, 1,9 M i toluen, 3 mmol) og heks-5-enylamin-hydroklorid (500 mg, 3,68 mmol) ifølge prosedyren beskrevet i Eksempel 120 gav det rene tittelprodukt (328 mg, 80%), MS (M+H<+>) 627.

Eksempel 139

17- f7- Metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- 2, 14- diokso- 3, 13, 15- triaza-tricvklor 13. 3. 0. 0* 4, 6* loktadek- 7- en- 4- karboksvlsvre- etvlester f 139)

Forbindelse 138 (200 mg, mol) ble oppløst i avgasset tørt diklormetan (200 ml), gjennomboblet med nitrogen. Deretter ble Hoveyda-Grubbs-katalysator (annen generering) (5 mg, 2 mol%) ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ble kokt under tilbakeløp i 20 h under nitrogen. Den resulterende blanding ble avkjølt ned til romstemperatur og konsentrert ved rotasjonsinndampning. Den resulterende olje ble renset ved kolonnekromatografi på YMC-silika (etylacetat - toluen 1:1 til 9:1) for å gi 55 mg av tittelforbindelsen som et beige fast stoff. Utbytte 29%. MS (M+H<+>) 599.

Eksempel 140

17-( 7- Metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- 2, 14- diokso- 3, 13, 15- triaza-tricvklori3. 3. 0. 0* 4, 6* loktadek- 7- en- 4- karboksvlsvre f 140)

Forbindelse 139 (55 mg, mol) ble oppløst i 2 ml metanol og blandet med 3 ekv. av vandig NaOH og oppvarmet i 2 h ved 60°C i en lukket flaske. Reaksjonsblandingen ble deretter ekstrahert i etylacetat. Vannløsningen ble oppsamlet og surgjort med IN HCI løsning til pH 2. Den resulterende løsning ble konsentrert ved rotasjonsinndampning, oppløst i metanol og renset ved preparativ HPLC (acetonitril-vann) for å gi 34 mg av tittelproduktet. Utbytte 65%. MS (M+H<+>) 571.

Eksempel 141 l- iri- il- rfCvkloheksvl- metoksvkarbonvl- metvn- karbamovll- 2, 2- dimetvl-propvlkarbamovl>- 4-( 7- metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- pvrrolidin- 2- karbonvll-amino>- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre ( 141).

Forbindelse 103 ble oppløst i diklormetan (3ml), og fast natriumbikarbonat (100 mg) og fosgen 20% i toluen (0,1 ml) ble tilsatt. Etter 30 min ved romstemperatur ble blandingen konsentrert til tørrhet. (S)-(2S-2-Amino-3,3-dimetyl-butyrylamino)-cykloheksyl-eddiksyre-metylester (12 mg i diklormetan 2 ml) ble tilsatt. Etter 3 dager med rystelse ved romstemperatur ble reaksjonsblandingen filtrert, konsentrert til tørrhet og renset på preparativ HPLC-MS, hvilket gav tittelproduktet (4,4 mg). M+H<+>784,7.

Eksempel 142

1-- TT l-( l- Aminometvl- 2, 2- dimetvl- propylkarbamovl- 4- f7- metoksv- 2- fenvl- kinolin-4- vloksv)- pvrrolidin- 2- karbonyll- amino>- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre-etvlester f 142)

Tittelforbindelsen ble fremstilt fra forbindelse 12 (1,22 g, 2,43 mmol) ved å følge

prosedyren beskrevet for fremstillingen for forbindelse 108, men under anvendelse av metansulfonsyre 2-tert.butoksykarbonylamino-3,3-dimetyl-butylester istedenfor metansulfonsyre 2-tert.butoksykarbonylamino-4-metyl-pentylester, i Eksempel 165 trinn i). Reduksjon av azidet som beskrevet i Eksempel 109 gav tittelforbindelsen

(1,49 g, 95%). Renhet i henhold til HPLC >95%, M+H<+>644,2.

Eksempel 143

l- Cri- f2, 2- Dimetvl- l-{' rtiofen- 3- karbonvn- aminol- metvl>- propvlkarbamovl)- 4- f7-metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- pyrrolidin- 2- karbonvll- amino>- 2- vinvlcvklopropankarboksvlsvre ( 143)

Forbindelse 142 (100 mg, 0,155 mmol) ble omsatt i henhold til den generelle prosedyre IA for fremstillingen av forbindelsene 110-116, under anvendelse av tiofen-3-karbonylklorid (28,5 mg, 0,194 mmol) som acylklorid, hvilket gav tittelforbindelsen som et hvitt fast stoff (45 mg, 40%). Renhet i henhold til HPLC

>95%, M+H<+>726.

Eksempel 144

l- Cn-{' l- r( 5- Isoksazol- 3- vl- tiofen- 2- sulfonvlamino)- metvll- 2, 2- dimetvl-propvlkarbamovl>- 4- f7- metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- pvrrolidin- 2- karbonvll-amino>- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre f 144)

Forbindelse 142 (25 mg, 0,039 mmol) ble omsatt i henhold til den generelle prosedyre IA for fremstillingen av forbindelsene 110-116, under anvendelse av 5-isoksazol-3-yl-tiofen-2-sulfonylklorid (14,5 mg, 0,058 mmol) som acylklorid, hvilket gav tittelforbindelsen som et hvitt fast stoff (1,8 mg, 6%). Renhet i henhold til HPLC var >94%, M+H<+>829.

Eksempel 145

l- rri- f3- Fluor- benzovlamino)- metvll- propvlkarbamovl>- 4- f7- metoksv- 2- fenvlkinolin- 4- vloksv)- pvrrolidin- 2- karbonvll- amino>- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre

( 145)

Forbindelse 142 (25 mg, 0,039 mmol) ble omsatt i henhold til den generelle prosedyre IA for fremstillingen av forbindelser 110-116, under anvendelse av 3-fluorbenzoylklorid (12,3 mg, 0,078 mmol) som acylklorid, hvilket gav tittelforbindelsen som et hvitt fast stoff (4,1 mg, 14%). Renhet i henhold til HPLC var >94%, M+H<+>738.

Eksempel 146

1- rri- f lirf- Furan- 3bkarbonvl)- aminol- metvll- 2, 2- dimetvl- propvlkarbamovl>- 4- f7-metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- pvrrolidin- 2- karbonvll- amino>- 2- vinvlcvklopropankarboksvlsvre ( 146)

Forbindelse 142 (25 mg, 0,039 mmol) ble omsatt i henhold til den generelle prosedyre IB for fremstillingen av forbindelser 110-116, ved å anvende 3-furansyre (5,5 mg, 0,049 mmol) som acylklorid, hvilket gav tittelforbindelsen som et hvitt fast stoff (4,1 mg, 14%). Renhet i henhold til HPLC var >99%, M+H<+>710.

Eksempel 147

4- f7- Metoksv- 2- fenvl- kinolin- 4- vloksv)- pvrrolidin- l, 2- dikarboksvlsvre 2 -\( 1-cvklopropansulfonvlaminokarbonvl- 2- vinvl- cvklopropyl)- amidl l- r( 2, 2- dimetvl- l-• f r( tiofen- 3- karbonvl) aminol- metvl>- propyl)- amid f 147)

Til en løsning av forbindelse 143 (42,2mg, 0,058mmol) i kloroform (3 ml) ble tilsatt cyklopropylsulfonamid (14 mg, 0,116 mmol) etterfulgt av diisopropyletylamin (60,5 pl, 0,17 mmol). Løsningen ble omrørt ved RT i 10 min og deretter ved -20°C i 30 min. PyBOP (121 mg, 0,116 mmol) ble deretter tilsatt som fast stoff. Løsningen ble holdt ved -20°C i 10 dager. Løsningen ble deretter helt i vandig NaHC03(mettet) og vasket med vann. Det organiske lag ble tørket, konsentrert og utsatt for rensing ved hjelp av HPLC, hvilket gav tittelforbindelsen som et hvitt fast stoff (2,3 mg, 0,0028 mmol), renhet ifølge HPLC>95%, M+H<+>830.

Eksempel 148

Fmoc- 4- amino- 2-( l- etoksvkarbonvl- 2- vinvl- cvklopropylkarbamovn- pyrrolidin- l-karbocvklvlsvre- tert. butvlester ( 148 )

(2S,4R) Fmoc-4-amino-l-Boc-pyrrolidin-2-karboksylsyre (5,3 g, 11,8 mmol) ble oppløst i DCM (100 ml), HATU (4,94 g, 12,99 mmol), DIEA (4,63 ml, 26,57 mmol) og vinylcyklopropylglysinetylester (2,26 g, 11,81 mmol) ble tilsatt etter hverandre. Blandingen ble omrørt i 16 h ved romstemperatur og ble deretter fortynnet med

DCM (50 ml), vasket med sitronsyre (10% vandig), vann, NaHC03(mettet vandig) og vann. Den organiske fase ble tørket over Na2S04og konsentrert for å oppnå et beige fast stoff skum (8,11 g) som ble utsatt for silikagelkolonnekromatografi for å oppnå tittelforbindelsen (7,14 g, 12,11 mmol).

Eksempel 149

l- r( Fmoc- 4- amino- pyrrolidin- 2- karbonvl)- aminol- 2- vinvlcvklopropankarboksvlsvre- etvlester ( 149)

Forbindelse 148 (3,65 g, 6,04 mmol) ble behandlet med en løsning av TFA/DCM (lOml TFA, 50ml DCM) i 2,5h og deretter konsentrert for å oppnå tittelforbindelsen (2,99 g, 6,12 mmol).

Eksempel 150

l- f-{' Fmoc- 4- amino- l- ri- f2- rivdroksv- indan- l- vlkarbamovl- 2, 2- dimetvl-propvlkarbamovll- pvrrolidin- 2- karbonvl>- amino)- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre-etvlester ( 150)

Aminoprolinderivatet 149 (2,96 g, 6,04 mmol) ble omrørt sammen med fosgen (1,93 M i toluen, 4 ml, 7,55 mmol) i 10 min. Løsningsmidlene og overskuddet av fosgen ble inndampet. Residuet ble oppløst i DCM (30 ml), og t-Bug-aminoindanol (1,9 g, 7,24 mmol) ble tilsatt som en løsning i DCM (30 ml), etterfulgt av NaHC03(2 g). Blandingen ble omrørt i 48h, deretter fortynnet med DCM, vasket med vann, 10% sitronsyre og NaHC03(mettet, vandig), tørket over Na2S04og inndampet til tørrhet. Residuet ble utsatt for kolonnekromatografi rensing, EtOAc-heksan 0-30% for å oppnå tittelforbindelsen (lg, 1,3 mmol).

Eksempel 151

l-(- f4- Amino- l- ri-( 2- hvdroksv- indan- l- vlkarbamovn- 2, 2- dimetvl-propvlkarbamovll- pvrrolidin- 2- karbonvl>- amino)- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre-etvlester ( 151)

Forbindelse 150 (595 mg, 0,765 mmol) ble oppløst i DMF (20 ml) og behandlet med Si-piperazin (0,08 mmol/g, 4,78 g, 3,82 mmol) i 48h. Kiselsyren ble filtrert og vasket en gang med DMF og deretter med flere posjoner av DCM. Løsningsmidlene ble inndampet, og residuet ble utsatt for kolonnekromatografi for å oppnå tittelforbindelsen (170 mg, 0,3 mmol).

Eksempel 152

l- f-{' l- ri- f2- Hvdroksv- indan- l- vlkarbamovl)- 2, 2- dimetvl- propvlkarbamovll- 4-rfpvridin- 3- karbonvl)- aminol- pyrrolidin- 2- karbonvl>- amino)- 2- vinvlcvklopropankarboksvlsvre ( 152)

Til en omrørt løsning av forbindelse 151 (35 mg, 0,064 mmol) i DCM (1 ml) ble tilsatt DIEA (0,12 mmol, 19 pl) og nikotinoylkloridhydroklorid (0,12 mmol, 17 mg). Løsningen ble omrørt ved RT i 18h, PS-trisamin ble tilsatt, deretter omrørt ved RT i 4h. Etter filtrering ble løsningen vasket med sitronsyre (10% vandig) og NaHC03(mettert, vandig), og den organiske fase ble tørket over Na2S04og konsentrert. Residuet ble oppløst i THF:MeOH (2:1, 1,5 ml). LiOH (IN vandig, 3,2 mmol, 320 pl) ble tilsatt. Løsningen ble omrørt ved 60°C i 24h. Eddiksyre ble tilsatt og deretter konsentrert. Residuet ble oppløst i MeOH og utsatt for rensing ved hjelp av HPLC, hvilket gav tittelforbindelsen (19,5 mg, 0,03 mmol). Renhet ifølge HPLC>98%, M+H<+>633,1.

Eksempel 153

l- fil- ri- f2- Hvdroksv- indan- l- vlkarbamovn- 2, 2- dimetvl- propylkarbamovll- 4-fenvlacetamino- pvrrolidin- 2- karbonvl>- amino)- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre £1531

Prosedyren beskrevet i Eksempel 152, men under anvendelse av fenylacetylklorid istedenfor nikotinoylkloridhydroklorid, ble fulgt, hvilket gav tittelforbindelsen (12,7 mg, 0,019 mmol). Renhet ifølge HPLC>90%, M+H<+>646,1.

Eksempel 154

l- f-{' l- ri- f2- Hvdroksv- indan- l- vlkarbamovl)- 2, 2- dimetvl- propvlkarbamovll- 4- rf5-metvl- 3- fenvl- isoksazol- 4- karbonvl)- aminol- pvrrolidin- 2- karbonvl>- amino)- 2- vinvlcvklopropankarboksvlsvre ( 154)

Prosedyren beskrevet i Eksempel 152, men under anvendelse av 5-metyl-3-fenyl-isoksazol-4-karbonylklorid istedenfor nikotinoylklorid-hydroklorid, ble fulgt, hvilket gav tittelforbindelsen (3,6 mg, 0,0055 mmol). Renhet ifølge HPLC>98%, M+H<+>713,1.

Eksempel 155

l- iri- ri- f2- Hvdroksv- indan- l- vlkarbamovn- 2, 2- dimetvl- propylkarbamovll- 4- f3-fenvl- ureido)- pvrrolidin- 2- karbonvn- amino>- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre £1551

Til en omrørt løsning av forbindelse 151 (30 mg, 0,054 mmol) i acetonitril:diklormetan (2:1, 3 ml) ble trietylamin (0,0648 mmol, 9 ul) og fenylisocyanat (0,0648 mmol, 7 ul) tilsatt. Løsningen ble omrørt ved romstemperatur i 3h, metanol ble tilsatt (1 ml) og deretter ble den konsentrert. Residuet ble oppløst i metanol og utsatt for rensing ved hjelp av HPLC, hvilket gav esterforbindelsen som et hvitt fast stoff (32,7mg, 0,047 mmol), renhet ifølge HPLC>95%, M+H<+>675,31. LiOH IN vandig (0,47mmol, 475 pl) ble tilsatt til esteren oppløst i THF:MeOH (2:1). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 50°C i 15 min og deretter ved 8°C i 12 h etterfulgt av tilsetning av eddiksyre (0,98 mmol, 53 pl) før konsentrasjon. Residuet ble oppløst i MeOH og utsatt for rensing ved hjelp av HPLC,, hvilket gav tittelforbindelsen som et hvitt fast stoff (3,8 mg, 0,006 mmol), renhet ifølge HPLC>98%, M+H<+>675,31.

Eksempel 156

l- f-{' 4- Benzensulfonvlamino- l- ri- f2- hvdroksv- indan- l- vlkarbamovl)- 2, 2- dimetvl-propvlkarbamovll- pvrrolidin- 2- karbonvl>- amino)- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre

( 156)

Til en omrørt løsning av forbindelse 151 (30 mg, 0,054 mmol) i DCM (2 ml), DIEA (0,0648 mmol, 11,5 pl) og fenylsulfonylklorid (0,0648 mmol, 11,5 pl) ble etter hverandre tilsatt. Løsningen ble omrørt ved RT i 3h, og deretter ble den konsentrert. Residuet ble oppløst i MeOH og utsatt for rensing ved hjelp av HPLC, hvilket gav esterforbindelsen som et hvitt fast stoff (17,9 mg, 0,0257 mmol), renhet ifølge HPLC>95%, M+H<+>696,24. LiOH IN vandig, (0,25 mmol, 257 pl) ble tilsatt til esteren oppløst i THF:MeOH (2:1). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 50°C i l,5h før tilsetning av eddiksyre (0,98 mmol, 53 pl). Løsningen ble konsentrert. Residuet ble oppløst i DCM og vasket med vann; den vandige fase ble surgjort til pH 5 og deretter ekstrahert med diklormetan og etylacetat. De kombinerte organiske faser ble tørket over Na2S04og konsentrert,, hvilket gav tittelforbindelsen som et hvitt fast stoff (7,1 mg, 0,01 mmol), renhet ifølge HPLC>98%, M+H<+>668,19.

Eksempel 157

l- rri- ri- f2- Hvdroksv- indan- l- vlkarbamovl)- 2, 2- dimetvl- propylkarbamovll- 4- f3-fenvl- tioureido)- pvrrolidin- 2- karbonvl>- amino)- 2- vinvl- cvklopropankarboksvlsvre £15Z1

Til en omrørt løsning av forbindelse 151 (30 mg, 0,054 mmol) i acetonitril (3 ml) ble TEA (0,0648 mmol, 9 pl) og fenyltioisocyanat (0,0648 mmol, 7,8pl) etter hverandre tilsatt. Løsningen ble omrørt ved RT i 16h, og deretter ble den konsentrert. Residuet ble oppløst i MeOH og utsatt for rensing ved hjelp av HPLC, hvilket gav esterforbindelsen som et hvitt fast stoff (22,7mg, 0,0328mmol), renhet ifølge HPLC>95%, M+H<+>691,2. LiOH IN vandig, (0,33 mmol, 328 pl) ble tilsatt til esteren oppløst i THF:MeOH (2:1). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 50°C i 2,5h før tilsetning av eddiksyre (0,98 mmol, 53 pl). Løsningen ble konsentrert. Residuet ble oppløst i diklormetan og vasket med vann, den vandige fase ble ekstrahert med EtOAc. De kombinerte organiske faser ble tørket over Na2S04og konsentrert, hvilket gav tittelforbindelsen som et hvitt fast stoff (7,2 mg, 0,01 mmol), renhet ifølge HPLC>98%, M+H<+>663,26.

Analyser ( assavs)

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen analyseres med letthet med hensyn til aktivitet mot NS3-proteasen av flavivirus så som HCV ved å anvende konvensjonelle assays eller cellekultur-assays in vitro (enzyme).

Et nyttig assay er Bartenshlagers replicon-assay beskrevet i EP 1043399. Et alternativt replicon-assay er beskrevet i WO 03064416.

Et passende enzym-assay som innebærer hemming av full-lengdet hepatitt C NS3 er hovedsakelig som beskrevet i Poliakov, 2002 Prot Expression & purification 25 363 371. I korthet går det ut på at hydrolysen av et depsipeptidsubstrat, Ac-DED(Edans)EEAbu\j/[COO]ASK(Dabcyl)-NH2 (AnaSpec, San José, USA), måles spektrofluorometrisk i nærvær av en peptid-kofaktor, KKGSVVIVGRIVLSGK, som beskrevet av Landro, 1997 Biochem 36 9340-9348. Enzymet (1 nM) inkuberes i en buffer så som 50 mM HEPES, pH 7,5, 10 mM DTT, 40% glyserol, 0,1% n-oktyl-p-D-glukosid, med 25 nM kofactor og inhibitor ved ca 30°C i 10 min, hvoretter reaksjonen initieres ved tilsetning av substrat, normalt 0,5 nM substrat. Hemmerne oppløses normalt i DMSO, sonikeres i 30 s og hvirvles. Løsningene lagres generelt ved -20°C mellom målingene.

Et alternativt enzym-assay er beskrevet i WO 0399316 og anvender et HCV NS3/4A-proteasekompleks FRET-peptid-assay. Hensikten med dette in vitro-assay er å måle hemmingen av HCV NS3-protease-komplekser, avledet fra BMS-, H77Celler J416S-stammer, som beskrevet nedenfor, ved forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse. Dette assay gir en indikasjon på hvor effektive forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse ville være i å hemme HCV-proteolytisk aktivitet.

Serum tas fra en HCV-infisert pasient. Et konstruert full-lengdet cDNA-templat av HCV-genomet (BMS-stamme) ble konstruert fra DNA-fragmenter oppnådd ved reverstranskripsjon-PCR (RT-PCR) av serum RNA og ved å anvende primere valgt på basis av homologi mellom andre genotype la-stammer. Fra bestemmelsen av genomsekvensen, ble en genotype Ia tildelt HCV-isolatet i henhold til klassifiseringen av Simmonds et al. (Se P Simmonds, KA Rose, S Graham, SW Chan, F McOmish, BC Dow, EA Follett, PL Yap og H Marsden, J.CIin. Microbiol.,

31(6), 1493-1503 (1993)). Aminosyresekvensen for ikke-strukturelle region, NS2-5B, viste seg å være >97% identisk med HCV-genotype la (H77C) og 87% identisk med genotype Ib (J4L6S). De smittebærende kloner, H77C (Ia-genotype) og J4L6S

(Ib-genotype) kan oppnås fra R. Purcell (NIH) og sekvensene er publisert i Genbank (AAB67036, se Yanagi, M, Purcell, RH, Emerson, SU og Bukh. Proe. Nati. Acad. Sei. USA 94 (16) 8738-8743 (1997); AF054247, se Yanagi, M, St Claire, M, Shapiro, M, Emerson, SU, Purcell, RH og Bukhj, Virology 244 (1), 161 (1998)).

BMS-, H77C- og J4L6S-stammene er konvensjonelle for produksjon av rekombinante NS3/4A proteasekomplekser. DNA som koder det rekombinante HCV NS3/4A proteasekompleks (aminosyrene 1027 til 1711) for disse stammer, ble manipulert som beskrevet av P. Gallinari et al. (se Gallinari P, Paolini C, Brennan D, Nardi C, Steinkuhler C, De Francesco R. Biochemistry. 38(17):562032, (1999)). I korthet går det ut på at en tre-lysin-solubiliserende hale ble tilsatt ved 3'-enden av den 3 0 NS4A-kodende region. Cysteinet i Pl-stillingen av NS4A-NS4B-spaltningssetet (aminosyre 1711) ble endret til et glysin for å unngå proteolytisk spaltning av lysin-markøren. Dessuten kan en cystein- til serinmutasjon innføres ved PCR ved aminosyrestilling 1454 for å forhindre autolytisk spaltning i NS3-helikasedomenet. Det avvikende DNA-fragment kan klones i den pET21b-bakterielle ekspresjonsvektor (Novagen), og NS3/4A-komplekset kan uttrykkes i Escherichia coli-stammen BL21 (DE3) (Invitrogen) ifølge protokollen beskrevet av P. Gallinari et al. (se Gallinari P, Brennan D, Nardi C, Brunetti M, Tomei I, Steinkuhler C, De Francesco R., J Virol. 72(8):6758-69 (1998)) med modifikasjoner. I korthet går det ut på at NS3/4A-ekspresjon kan induseres med 0,5mM Isopropyl beta-D-tiogalaktopyranosid (IPTG) i 22 timer ved 20°C. En typisk fermentering (101) gir tilnærmelsesvis 80g våt cellepasta. Cellene suspenderes på nytt i lysebuffer (10 ml/g) bestående av 25mM N-(2hydroksyetyl)piperazin-N'-(2-etan-sulfonsyre)

(HEPES), pH7,5, 20% glyserol, 500mM natriumklorid (NaCI), 0,5% Triton-X100, I ug/ml lysozym, 5mM magnesiumklorid (MgCI2), I ug/ml Dnasel, 5mM beta-merkaptoetanol (BME), Proteaseinhibitor - etylendiamintetraeddiksyre (EDTA) fri (Roche), homogenisert og inkubert i 20 minutter ved VC. Homogenatet sonikeres og gjøres klar ved ultra-sentrifugering ved 235000 g i 1 time ved 4°C.

Imidazol tilsettes til supernatanten til en sluttkonsentrasjon av 15mM og pH-verdien innstilt til 8. Det ubehandlede protein ekst ra kt settes på en nikkel-nitrilotrieddiksyrekolonne (Ni-NTA), på forhånd ekvilibrert med buffer B (25n-tM 2 0 HEPES, pH8 20% glyserol, 500mM NaCI, 0,5% Triton-XIOO, 15mM imidazol, 5mM BME). Prøven settes ved en flythastighet på Imi/min. Kolonnen vaskes med 15 kolonnevolumer av buffer C (samme som buffer B unntatt med 0,2% Triton-XIOO). Proteinet elueres med 5 kolonnevolumer med buffer D (samme som buffer C unntatt med 200mM imidazol).

NS3/4A-proteasekompleksholdige fraksjoner slås sammen og settes på en avsaltende kolonne Superdex-S200 på forhånd ekvilibrert med buffer D (25MM HEPES, pH7,5, 20% glyserol, 300mM NaCI, 0,2% Triton-XIOO, lOmM BME). Prøven settes ved en flythastighet på ImUmin. NS3/4A-proteasekompleks 30-inneholdende fraksjoner slås sammen og konsentreres til tilnærmelsesvis 0,5mg/ml. Renheten i NS3/4A-proteasekompleksene, avledet fra BMS-, H77C- og J4L6S-stammene, anses vanligvis å være større enn 90% ved hjelp av SDS-PAGE og

masses pektrometrianalyser.

Enzymet lagres normalt ved -80°C, tines på is og fortynnes før bruk i assay-buffer. Substratet som brukes for NS3/4A-protease-assayet, er på beleilig måte RET S 1 (Resonance Energy Transfer Depsipeptide Substrate; AnaSpec, Inc. eat # 22991)(FRET peptid), beskrevet av Taliani et al. i Anal. Biochem. 240(2):6067

(1996). Sekvensen for dette peptid er løst basert på det naturlige NS4A/NS4B-spaltningssete unntatt at det er en esterbinding og ikke en amidbinding ved spaltningssetet. Peptidsubstratet inkuberes med ett av de tre rekombinante NS3/4A-komplekser, i fravær eller nærvær av en forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse, og dannelsen av fluorescerende reaksjonsprodukt ble fulgt hele tiden under anvendelse av en Cytofluor Series 4000. Nyttige reagenser er som følger: HEPES og Glyserol (Ultrapure) kan fås fra GIBCO-BRL. Dimetylsulfoksid (DMSO) er fra Sigma. Beta-Merkaptoetanol er fra Bio Rad.

Assay-buffer: 50mM HEPES, pH7,5; 0,15M NaCI; 0,1% Triton; 15% Glyserol; lOmM BME. Substrat: 2 uM sluttkonsentrasjon (fra en 2mM stamløsning 20 løsning i DMSO lagret ved -20°C). HCV NS3/4A type la (Ib), 2-3 nM sluttkonsentrasjon (fra en 5uM stamløsning i 25mM HEPES, pH7,5, 20% glyserol, 300mM NaCI, 0,2% Triton-XIOO, lOmM BME). For forbindelser med potensiale som nærmer seg analysegrensen, kan analysen gjøres mer følsom ved å tilsette 50 ug/ml BSA til assay-bufferen og/eller redusere den endelige proteasekonsentrasjon til 300 pM.

Analysen utføres på bekvem måte i en 96 brønners sort polystyrenplate fra Falcon. Hver brønn inneholder 25ul NS3/4A-proteasekompleks i assay-buffer, 50ul av en forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse i 10% DMSO/assay-buffer og 25ul substrat i assay-buffer. En kontroll (ingen forbindelse) fremstilles også på den samme assay-plate. Enzymkomplekset blandes med forbindelses- eller kontroll-løsning, normalt i 1 min før initiering av den enzymatiske reaksjon ved tilsetning av substrat. Assay-platen avleses normalt umiddelbart under anvendelse av et spektrofotometer så som et Cytofluor Series 4000 (Perspective Biosystems). Instrumentet settes på bekvem måte til å lese emisjon ved 340nm og eksitasjon ved 490nm ved 25°C. Reaksjonene følges generelt i tilnærmelsesvis 15 minutter.

Den prosentuelle hemming kan beregnes med følgende ligning. hvor dF er forandringen i fluorescens over kurvens lineære område. En ikke-lineær kurvetilpasning anvendes på hemming-konsentrasjonsdataene, og den 50% effektive konsentrasjon (IC50) beregnes ved anvendelse av programvare så som "Excel XI-fit"-programvare ved å anvende ligningen: Enzym-assays utnytter på beleilig måte et prinsipp for fluorescensresonans-enerioverføring (FRET) for å generere en spektroskopisk respons til en HCV NS3-serinprotease-katalysert NS4A/4B-spaltningsforeteelse. Aktiviteten måles normalt i en kontinuerlig fluorimetrisk assay ved å anvende en eksirasjonsbølgelengde på 355 nm og emisjonsbølgelengde på 500 nm. Den initielle hastighet kan bestemmes fra 10 minutters kontinuerlig avlesning av økte fluorescensintensiteter som et resultat av den NS3-proteasekatalyserte spaltningsforeteelse.

Et alternativt enzym-assay kan utføres som følger:

Materialer

Rekombinant full-lengdet HCV NS3-enzym kan fremstilles som vist i Poliakov et al Protein Expression & purification 25 (2002) 363-371.

NS4A-kofactoren har med fordel en aminosyresekvens av KKGSVVIVGRIVLSGK (kommersielt tilgjengelig), generelt fremstilt som en 10 mM stamløsning i DMSO.

FRET-substratet (Ac-Asp-Glu-Asp(EDANS)-Glu-Glu-Abu-i(j-[COO)Ala-Ser-Lys(DABCYL)-NH2, MW1548.60 kan kjøpes fra AnaSpec RET Sl, CA. USA) og fremstilles normalt som en 1,61 mM stamløsning i DMSO. Alikvoter (50pl/rør) bør pakkes i aluminiumfolie for å beskytte fra direkte lys og lagres i -20°C. Referanseforbindelse-1, N-1725 med en sekvens av AcAsp-D-Gla-Leu-Ile-Cha-Cys, MW 830.95 kan kjøpes fra BACHEM, Sveits og fremstilles generelt som en 2 mM stamløsning i DMSO og lagres i alikvoter i -20°C.

IM HEPES-buffer kan kjøpes fra Invitrogen Corporation, lagring ved 20°C.

Glyserol kan kjøpes fra Sigma, 99% renhet.

CHAPS, 3-[(3-kolamidopropyl)dimetylammonio]-l-propansulfonat: kan kjøpes fra Research Organics, Cleveland, OH44125, USA. MW614.90 DTT, DL-Ditiotreitol (Cleland Reagent: DL-DTT) 99% renhet, MW. 154.2 Lagring: +4°C.

DMSO kan kjøpes fra SDS, 13124 Peypin, Frankrike. 99,5% renhet.

TRIS, ultrarent (TRIS-(hydroksymetylaminometan), kan kjøpes fra ICN Biomedicals Inc.

N-dodecyl-p-D-maltosid, minimum 98%, kan kjøpes fra Sigma, lagring -20°C.

Utstyr

Mikrotiterplater ("white cliniplate", ThermoLab Systems katalognummer 9502890)

Eppendorf-pipetter.

Biohit-pipette, multidosering.

Ascent-fluorimeter, filterpar ex 355nm, em500 nm.

Metode

Eksperimentell prosedyre:

10 mM stamløsninger av forbindelsene fremstilles i DMSO. Stamløsningene lagres i romstemperatur under testingen og plasseres i -20°C ved langtidslagring.

Assay- buffer A:

50 mM HEPES-buffer, pH=7,5, 40% Glyserol, 0,1% CHAPS

Lagring: romstemperatur

10 mM DTT (lagres i alikvoter ved -20°C og tilsettes friskt ved hvert eksperiment)

Assay- buffer B:

25 mM TRIS pH7,5, 0,15 M NaCI, 10% glyserol, 0,05% n-dodecyl-p-D-maltosid 5mM DTT (lagres i alikvoter ved -20°C og tilsettes friskt ved hvert eksperiment)

Experimentse kvens:

Fremstilling av reaksionsbuffer ( for én plate, 100 reaksionerHbuffer A)

1. Fremstill 9500pl assay-buffer (HEPES, pH=7,5, 40% glyserol og 0,1% CHAPS i avionisert vann. Tilsett DTT, hvilket gir en sluttkonsentrasjon på lOmM (friskt fremstilt for hver kjøring).

2. Tin hurtig NS3-proteasen

3. Tilsett 13,6 pl NS3-protease og 13,6 pl NS4A-peptid og bland grundig. La blandingen stå i 15 minutter i romstemperatur. 4. Plasser enzymstamløsningen tilbake i flytende nitrogen eller -80°C så snart som mulig.

Fremstilling av reaksionsbuffer ( for én plate, 100 reaksionerHbuffer B)

5. Fremstill 9500 pl assay-buffer (TRIS, pH=7,5, 0,15 M NaCI, 0,5 mM EDTA, 10% glyserol og 0,05% n-dodecyl-p-D-maltosid i avionisert vann. Tilsett DTT, hvilket gir en sluttkonsentrasjon på 5mM (friskt fremstilt for hver kjøring).

6. Tin NS3-proteasen hurtig.

7. Tilsett 27,2 pl NS3-protease og 13,6 pl NS4A-peptid og bland grundig. La blandingen stå i 15 minutter i romstemperatur. 8. Plasser enzymstamløsningen tilbake i flytende nitrogen eller -80°C så snart som mulig.

Fremstilling av inhibitor/ referanseforbindelse

Fremstill en fortynningsserie av inhibitorene i DMSO til 100x sluttkonsentrasjonene 10, 1, 0,1, 0,01 og 0,001 nM. Den endelige DMSO-konsentrasjon i lOOul totalt reaksjonsvolum er 1%.

Fremstill en fortynningsserie av referanseforbindelsen, N-1725 i DMSO til 100x sluttkonsentrasjonene 120, 60, 30, 15, 7,5 og 3,75 nM.

Åtte enzymkontrollbrønner trengs for hver kjøring.

Sorte brønner inneholder 95ul buffer (uten NS3 PR), lul DMSO og 5 ul substrat.

Fremstilling av FRET- substrat

Fortynn substrat-stamløsningen (1,61 mM) med assay-buffer til 40 uM arbeidsløsning. Utsett ikke for lys.

Assav- se kvens

Bruk 96-brønners "cliniplate", det totale analysevolum pr. brønn er 100 pl.

1. Tilsett 95pl assay-buffer til hver brønn

2. Tilsett lpl inhibitor/referanseforbindelse

3. Pre-inkuber i 30 minutter ved romstemperatur

4. Start reaksjonen ved å tilsette 5pl 40 pM substrat-løsning (sluttkonsentrasjon 2pM) 5. Avles kontinuerlig i 20 minutter ved ex=355nm og em=500nm, og overvåk den økte fluorescens pr. minutt. 6. Fremstill progresjonskurven (innen det linære område, 8-10 tidspunkter) og bestem retningskoeffisienten som en initiell hastighet med hensyn til hver individuell inhibitorkonsentrasjon.

7. Beregn %inhibisjon med hensyn til enzymkontrollen.

Behandling av resultatene

Resultatet uttrykkes som %inhibisjon ved en viss konsentrasjon (avskjerming) eller som en Ki-verdi i nM eller pM.

Beregning av % inhibision

Den initielle hastighet bestemmes fra 10 minutters kontinuerlig avlesning av økte fluorescensintensiteter som et resultat av den NS3-proteasekatalyserte spaltningsforeteelse. Forandringen i retningskoeffisienten for inhibitoren sammenlignet med enzymkontrollen gir %inhibisjon ved en viss konsentrasjon.

Beregning av Ki

Alle inhibitorer behandles som om de følger reglene for kompetitiv inhibisjon.

IC50-verien beregnes fra inhibisjonsverdiene for en serie inhibitorkonsentrasjoner. Den beregnede verdi anvendes i følgende ligning:

Fremstillingen av kurven utføres ved hjelp av to kalkulasjonsprogrammer: Grafit og Graphpad

Forskjellige forbindelser ifølge oppfinnelsen eksemplifisert ovenfor oppviste IC50-verdier i området lnM til 6,9 mikromolar og ED50-verdier i det sub-mikromolare til det mikromolare område.

Mønster og hastighet for medisinunnslipningsresistensen

Replicon-kulturer i mikrotiterplater kan anvendes for å bestemme resistensutviklingshastighetene og for å velge ut medikamentunnslipningsmutanter. Forbindelsene som testes tilsettes ved konsentrasjoner omkring deres ED50-verdi ved å anvende omtrent 8 duplikater pr. konsentrasjon. Etter passende replicon-inkubasjonsperiode måles proteaseaktiviteten i supernatanten eller de lyserte celler.

Følgende prosedyre følges ved påfølgende passeringer av kulturene. Virus fremstilt ved konsentrasjonen av testforbindelse som viste >50% av proteaseaktiviteten av ubehandlede infiserte celler (SIC, Starting Inhibitory Concentration) sendes videre til friske replicon-kulturer. En alikvot på omtrent 15^1 supernatant fra hver av de åtte duplikater overføres til replicon-celler uten testforbindelsen (kontroll) og til celler med testforbindelsen ved den samme konsentrasjon og dessuten til respektive fem ganger høyere konsentrasjoner. (Se tabellen nedenfor)

Når viruskomponenten av replicon-propageringen (for eksempel målt ved HCV-proteaseaktivitet) tillates ved den høyeste ikke-toksiske konsentrasjon (5 - 40 nM), oppsamles 2-4 parallelle brønner og fortynnes for å gi material for sekvensanalyse og kryss-resistens.

Nøkkel:

Virusvekst tillatt

Virusproduksjon hemmet

Alternative metoder for å fastsette aktivitet overfor

medikamentunnslipningsmutanter omfatter fremstilling av mutant enzym som bærer den karakteristiske mutasjon for anvendelse i standardiserte Ki-bestemmelser som vist ovenfor. For eksempel beskriver WO 04/039970 konstruksjoner som tillater adgang til HCV-proteaser som bærer 155-, 156- og/eller 168-medikamentunnslipningsmutantene som oppstår fra det selektive trykk av BILN-2061 og VX-950. Slike konstrukter kan da lages i replicon-vektorer istedenfor villtypeproteasen og derved muliggjøre lett fastsettelse i en celle-assay om hvorvidt en gitt forbindelse er aktiv mot en gitt celleunnslipningsmutant.

P450- metabolisme

Metabolismen av forbindelser ifølge oppfinnelsen via de hovedsakelige isoformer av det humane cyto krom system P450 betemmes på bekvem måte i baculovirus-infiserte insektceller transfisert med humant cytokrom P450 cDNA (supersomer) Gentest Corp. Woburn USA.

Testforbindelsene ved konsentrasjonene 0,5, 5 og 50 nM inkuberes i duplikat i nærvær av supersomer som overuttrykker forskjellige cytokrom P450-isoformer, inklusive CYP1A2 + P450-reduktase, CYP2A6 + P450-reduktase, CYP2C9-Arg 144 + P450-reduktase, CYP2C19 + P450-reduktase, CYP2D6-Val 374 + P450-reduktase og CYP3A4 + P 450-reduktase. Inkubatene inneholder en fast konsentrasjon av cytokrom P450 (f.eks. 50 pmol) og utføres i 1 time. Medvirkningen av en gitt isoform i metabolismen av testforbindelsen bestemmes ved kromatografisk UV HPLC-måling av forsvinningen av opphavsforbindelsen.

Claims

1. Forbindelse med formelen I:

hvori A er C(=0)OR<1>eller C(=0)NHS02R<2>hvori; R<1>er hydrogen, Ci-C6alkyl, C0-C3alkylkarbocyklyl, C0-C3alkylheterocyklyl; R<2>er Ci-C6alkyl, C0-C3a I kyl karbocyklyl, C0-C3alkylheterocyklyl; hvori R<2>er valgfritt substituert med 1 til 3 substituenter uavhengig valgt fra gruppen bestående av halo, okso, nitril, azido, nitro, C!-C6alkyl, C0-C3alkylkarbocyklyl, C0-C3alkylheterocyklyl, NH2CO-, Y-NRaRb, Y-0-Rb, Y-C(=0)Rb, Y-(C=0)NRaRb, Y-NRaC(=0)Rb, Y-NHSOpRb, Y-S(=0)pRbog Y-S(=0)pNRaRb, Y-C(=0)ORb, Y-NRaC(=0)ORb; Y er uavhengig en binding eller Ci-C3alkylen; Ra er uavhengig H eller C!-C3alkyl; Rb er uavhengig H, Ci-C6alkyl, C0-C3alkylkarbocyklyl eller C0-C3alkylheterocyklyl; p er uavhengig 1 eller 2; M erCR7R<7>' eller NRu; R<7>er C!-C6alkyl, Co-C3alkylC3-C7cykloalkyl eller C2-C6alkenyl, som hver er valgfritt substituert med 1-3 halogenatomer eller en amino-, -SH- eller C0-C3alkylcykloalkyl-gruppe; eller R7 er J; R7' er H eller tatt sammen med R<7>danner en C3-C6cykloalkylring valgfritt substituert med R<7a>hvori; R<7a>er C!-C6alkyl, C3-C5cykloalkyl, C2-C6alkenyl, som hver kan være valgfritt substituert med halo; eller R<7a>kan være J; q er 0 til 3 og k er 0 til 3; hvor q+k > 1; W er-CH2-, -O-, -OC(=0)H-, -OC(=0)-, -S-, -NH-, -NRa, -NHS02-, -NHC(=0)NH-eller -NHC(=0)-, -NHC(=S)NH- eller en binding; R<8>er et ringsystem inneholdende 1 eller 2 mettede, delvis mettede eller umettede ringer som hver har 4-7 ringatomer, og som hver har 0 til 4 heteroatomer uavhengig valgt fra S, O og N, hvor ringsystemet er valgfritt avstandssatt fra W av en Ci-C3-alkylengruppe; eller R<8>er Ci-C6alkyl; hvor enhver av R<8->gruppene kan være valgfritt mono-, di- eller tri-substituert med R<9>, hvori R<9>er uavhengig valgt fra gruppen bestående av halo, okso, nitril, azido, nitro, Ci-C6alkyl, C0-C3alkylkarbocyklyl, C0-C3alkylheterocyklyl, NH2C(=0)-, Y-N Ra'Rb, Y-O-Rb, Y-C(=0)Rb, Y-(C=0)NRa'Rb, Y-NRaC(=0)Rb, Y-NHSOpRb, Y-S(=0)pRb, Y-S(=0)pNRaRb, Y-C(=0)ORb, Y-NRaC(=0)ORb; hvori Ra' er Ra med det forbehold at når W er -S- eller -O-, R<8>er C0-C3alkylaryl eller C0-C3alkylheteroaryl, Y er en binding og Rb er H eller Ci-C6alkyl, så er Ra' Ra eller C!-C6alkyl; og hvor nevnte karbocyklyl eller heterocyklyl er eventuelt substituert med R<10>; hvor R<10>er Ci-C6alkyl, C3-C7cykloalkyl, Ci-C6alkoksy, amino, amido, sulfonyl, (Ci-Cj alkyl)sulfonyl, N02, OH, SH, halo, haloalkyl, karboksyl; E er -C(=0)-; X er -NRx- hvor Rx er H, Ci-C5alkyl eller J; eller i tilfelle hvor E er -C(=0), kan X også være -O- eller -NRjNRj-; hvori én av Rj er H, og den andre er H, Ci-Cs alkyl eller J; R<11>er H, Ci-C6alkyl, C0-C3alkylkarbocyklyl, C0-C3alkylheterocyklyl, som hver kan være substituert med halo, okso, nitril, azido, nitro, Ci-Qalkyl, C0-C3alkylkarbocyklyl, C0-C3alkylheterocyklyl, NH2C(=0)-, Y-NRaRb, Y-O-Rb, Y-C(=0)Rb, Y-(C=0)NRaRb, Y-NRaC(=0)Rb, Y-NHSOpRb, Y-S(=0)pRb, Y-S(=0)pNRaRb, Y-C(=0)ORb, Y-NRaC(=0)ORb; eller R<11>er J; J, hvis nærværende, er en enkelt 3- til 10-leddet mettet eller delvis umettet alkylenkjede som strekker seg fra R7/R7 "cykloalkylet eller fra karbonatomet, til hvilket R<7>er bundet, til en av Rj, Rx, Ry eller R<11>for å danne en makrocyklus, hvilken kjede er valgfritt avbrutt av et til tre heteroatomer uavhengig valgt fra: -O-, -S- eller -NR<12->, og hvori 0 til 3 karbonatomer i kjeden er valgfritt substituert med R<14>; hvori; R<12>er H, Ci-C6alkyl, C3-C6cykloalkyl eller C(=0)R<13>; R<13>er C!-C6alkyl, C0-C3alkylkarbocyklyl, C0-C3alkylheterocyklyl; R<14>er uavhengig valgt fra gruppen bestående av H, Ci-C6alkyl, Ci-C6haloalkyl, C!-C6alkoksy, hydroksy, halo, amino, okso, tio og C!-C6tioalkyl; Ru er uavhengig H eller Ci-C3alkyl; m er 0 eller 1; n er 0 eller 1; U er =0 eller er fraværende; R<15>er H, C!-C6alkyl, C0-C3alkylkarbocyklyl, C0-C3alkylheterocyklyl, som hver kan være substituert med halo, okso, nitril, azido, nitro, Ci-C6alkyl, C0-C3alkylheterocyklyl, C0-C3a I kyl karbocyklyl, NH2CO-, Y-NRaRb, Y-O-Rb, Y-C(=0)Rb, Y-(C=0)NRaRb, Y-NRaC(=0)Rb, Y-NHSOpRb, Y-S(=0)pRb, Y-S(=0)pNRaRb, Y-C(=0)ORb, Y-NRaC(=0)ORb; G er -O-, -NRy-, -NRjNRj-: hvor én Rj er H, og den andre Rj er H, Ci-C5alkyl eller J; Ry er H, Ci-C3alkyl; Ry er J; R<16>er H; eller C!-C6alkyl, C0-C3alkylkarbocyklyl, C0-C3alkylheterocyklyl, som hver kan være substituert med halo, okso, nitril, azido, nitro, Ci-C6alkyl, C0-C3alkylkarbocyklyl, C0-C3alkylheterocyklyl, NH2CO-, Y-NRaRb, Y-O-Rb, Y-C(=0)Rb, Y-(C=0)NRaRb, Y-NRaC(=0)Rb, Y-NHSOpRb, Y-S(=0)pRb, Y-S(=0)pNRaRb, Y-C(=0)ORb, Y-NRaC(=0)ORb; med det forbehold at når m=n=0, og G er O, da er R<16>ikke tert.butyl eller fenyl; hvor ethvert C-atom i C!-C6alkyl og Ci-C3alkyl eventuelt kan, med mindre noe annet er angitt, være substituert med én to eller, hvor valensen tillater det, tre halogener; hver aryl- og cykloalkyl-enhet i C0-C3alkylaryl og C0-C3alkylC3C7cykloalkyl er, med mindre noe annet er angitt, substituert med 1-3 substituenter valgt fra halogen, hydroksyl, nitro, cyano, karboksyl, Ci-C6alkyl, Ci-C6alkoksy, Ci-C6alkoksyCi-C6alkyl, C!-C6alkanoyl, amino, azido, merkapto og C0-C3alkylheterocyklyl; hver karbocyklyl- og heterocyklyl-enhet i C0-C3alkylkarbocyklyl og C0-C3alkylheterocyklyl er, med mindre noe annet er angitt, eventuelt substituert med 1 - 3 substituenter valgt fra halogen, hydroksyl, nitro, cyano, karboksyl, C!-C6alkyl, C!-C6alkoksy, Ci-CealkoksyCi-Cealkyl, C!-C6alkanoyl, amino, azido, okso, merkapto, C0-C3alkylkarbocyklyl og C0-C3alkylheterocyklyl; hver aminogruppe er valgt fra NH2, NHC!-C6alkyl og N(C!-C6alkyl)2; og hver amidogruppe er valgt fra C(=0)NH2, C(=0)NHCi-C6alkyl, C(=0)N(Ci-C6alkyl)2og -NH(C=0)Ci-C6alkyl; eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

2. Forbindelse ifølge krav 1, hvori R7' er H og R7 er n-etyl, cyklopropylmetyl, cyklopropyl, cyklobutylmetyl, cyklobutyl eller merkaptometyl, fortrinnsvis n-propyl eller 2,2-difluoretyl.

3. Forbindelse ifølge krav 1, hvori R7 og R<7>' sammen utgjør en spiro-cyklopropyl eller spiro-cyklobutylring, begge valgfritt mono- eller di-substituert med R<7>,<a>hvori; R<7a>er C!-C6alkyl, C3-C5cykloalkyl eller C2-C6alkenyl, som hver er valgfritt substituert med halogen; eller R<7a>er J.

4. Forbindelse ifølge krav 3, hvori ringen er en spiro-cyklopropylring substituert med R<7>,<a>hvori; R<7a>er etyl, vinyl, cyklopropyl, 1- eller 2-brometyl, 1-eller 2-fluoretyl, 2-bromvinyl eller 2-fluoretyl.

5. Forbindelse ifølge krav 1, hvori R<7>er J, og R<7>' er H.

6. Forbindelse ifølge ethvert av kravene 1-5, med partialstrukturen Ia:

7. Forbindelse ifølge krav 1, hvori m er 0, og n er 0.

8. Forbindelse ifølge krav 7, hvori G er -NRy- eller -NRjNRj-.

9. Forbindelse ifølge krav 8, hvor Ry eller én av Rj-gruppene er J, og utgjør derved en makrocyklisk forbindelse.

10. Forbindelse ifølge krav 9, hvori R<16>er H, Q-Csalkyl eller C3-C6cykloalkyl.

11. Forbindelse ifølge krav 1, hvori m er 1.

12. Forbindelse ifølge krav 11, hvori X er -NRx-.

13. Forbindelse ifølge krav 11, hvori U er O.

14. Forbindelse ifølge krav 11, hvori R<11>er Ci-C6alkyl, C0-C3alkylkarbocyklyl, C0-C3alkylaryl eller C0-C3alkylheteroaryl, som hver er valgfritt substituert med halo, amino, Ci-C6alkoksy, Ci-C6tioalkyl, karboksyl, (Ci-C6alkoksy)karbonyl, aryl, heteroaryl eller heterocyklyl, og spesielt hvori substituenten er hydroksy eller C(=0)OR<14>.

15. Forbindelse ifølge krav 14, hvori R<11>er fenyletyl, 2,2-dimetyl-propyl, cykloheksylmetyl, fenylmetyl, 2-pyridylmetyl, 4-hydroksy-fenylmetyl eller karboksylpropyl; eller spesielt tert-butyl, iso-butyl eller cykloheksyl.

16. Forbindelse ifølge krav 11, hvori én av Rx eller R<11>er J, og utgjør derved en makrocyklisk forbindelse.

17. Forbindelse ifølge krav 11, hvori n er 1.

18. Forbindelse ifølge krav 17, hvori R<15>er C!-C6alkyl eller C0-C3alkylkarbocyklyl, som hver er valgfritt substituert.

19. Forbindelse ifølge krav 18, hvori R<15>er cykloheksyl, cykloheksylmetyl, tert-butyl, iso-propyl eller iso-butyl.

20. Forbindelse ifølge kravene 11, hvori G er NRy eller -NRjNRj-, hvor Ry eller én Rj er H eller metyl, og den andre Rj er H.

21. Forbindelse ifølge krav 20, hvori R<16>er H, Ci-C6alkyl eller en 5- eller 6-leddet heterocyklus, spesielt morfolin, piperidin eller piperazin.

22. Forbindelse ifølge krav 11, hvori R<16>er C!-C6alkyl, C0-C3alkylheterocyklyl, C0-C3a I kyl karbocyklyl, som hver er valgfritt substituert med hydroksy, halo, amino eller Ci-C6alkoksy.

23. Forbindelse ifølge krav 22, hvori R<16>er 2-indanol, indanyl, 2-hydroksy-l-fenyl-etyl, 2-tiofenmetyl, cykloheksylmetyl, 2,3-metylendioksybenzyl, cykloheksyl, benzyl, 2-pyridylmetyl, cyklobutyl, iso-butyl, n-propyl eller 4-metoksyfenyletyl.

24. Forbindelse ifølge krav 1, hvori W er -OC(=0)-, -NRa-, -NHS(0)2-eller -NHC(=0)-; eller spesielt -OC(=0)NH- eller -NH.

25. Forbindelse ifølge krav 1, hvori W er -S-, en binding eller spesielt -0-.

26. Forbindelse ifølge krav 24 eller 25, hvori R<8>er valgfritt substituert C0-C3a I kyl karbocyklyl eller valgfritt substituert C0-C3-alkylheterocyklyl.

27. Forbindelse ifølge krav 26, hvori C0-C3alkylgruppen er metylen eller fortrinnsvis en binding.

28. Forbindelse ifølge krav 27, hvori R<8>er C0-C3alkylaryl eller C0-C3alkylheteroaryl, som hver er valgfritt mono-, di- eller tri-substituert med R<9>, hvori; R<9>er Ci-C6alkyl, Ci-C6alkoksy, N02, OH, halo, trifluormetyl, amino eller amido valgfritt mono- eller di-substituert med C!-C6alkyl, C0-C3alkylaryl, C0-C3-alkylheteroaryl, karboksyl, aryl eller heteroaryl valgfritt substituert med R<10>; hvori R<10>er Ci-C6alkyl, C3-C7cykloalkyl, Ci-C6alkoksy, amino valgfritt mono- eller di-substituert med C!-C6alkyl, amido, sulfonylC!-C3alkyl, N02, OH, halo, trifluormetyl, karboksyl eller heteroaryl.

29. Forbindelse ifølge krav 28, hvori R<9>er Ci-C6alkyl, Ci-C6alkoksy, amino, di-(Ci-C3alkyl)amino, Ci-Cjalkylamid, aryl eller heteroaryl, og arylet og heteroarylet er valgfritt substituert med R<10>; hvori R<10>er Ci-C6alkyl, C3-C7cykloalkyl, Ci-C6alkoksy, amino, mono- eller di-Ci-C3alkylamino, amido, halo, trifluormetyl eller heteroaryl.

30. Forbindelse ifølge krav 29, hvori R<10>er Ci-C6alkyl, Ci-C6alkoksy, amino valgfritt mono- eller di-substituert med Ci-C3alkyl, amido, Ci-C3alkylamid, halo eller heteroaryl.

31. Forbindelse ifølge krav 30, hvori R<10>er metyl, etyl, isopropyl, tert-butyl, metoksy, klor, amino valgfritt mono- eller di-substituert med Ci-C3alkyl, amido, eller C!-C3alkyl tiazolyl.

32. Forbindelse ifølge krav 31, hvori R<8>er 1-naftylmetyl, 2-naftylmetyl, benzyl, 1-naftyl, 2-naftyl eller kinolinyl som hver er usubstituert, mono eller disubstituert med R<9>som definert.

33. Forbindelse ifølge krav 32, hvori R<8>er 1-naftylmetyl eller kinolinyl som hver er usubstituert, mono eller disubstituert med R<9>som definert.

34. Forbindelse ifølge krav 33, hvori R<8>er:

hvori R<9a>er Ci-C6alkyl; Ci-C6alkoksy; tioCi-C3alkyl; amino valgfritt substituert med Ci-C6alkyl; C0-C3alkylaryl; eller C0-C3alkylheteroaryl, C0-C3alkylheterocyklyl, hvor nevnte aryl, heteroaryl eller heterocyklus er valgfritt substituert med R<10>hvori R<10>er Ci-C6alkyl, C0-C3alkylC3-C7cykloalkyl, Ci-C6alkoksy, amino valgfritt mono-eller di-substituert med Ci-C6alkyl, amido, Ci-C3alkylamid; og R<9b>er Ci-C6alkyl, Ci-C6-alkoksy, amino, di(Ci-C3alkyl)amino, (Ci-C3alkyl)amid, N02, OH, halo, trifluormetyl, karboksyl.

35. Forbindelse ifølge krav 34, hvori R<9a>er aryl eller heteroaryl, som hver er valgfritt substituert med R<10>som definert.

36. Forbindelse i henhold til 35, hvori R<9a>er valgt fra gruppen bestående av:

hvori R<10>er H, C!-C6alkyl eller C0-C3alkylcykloalkyl, amino valgfritt mono- eller di-substituert med C!-C6alkyl, amido, (C!-C3alkyl)amid.

37. Forbindelse ifølge krav 35, hvori R<9a>er valgfritt substituert fenyl, fortrinnsvis fenyl substituert med C!-C6alkyl; C!-C6alkoksy; eller halo.

38. Forbindelse ifølge krav 34, hvori R<8>er:

hvori R<10a>er H, C!-C6alkyl eller C0-C3alkylkarbocyklyl, amino valgfritt mono- eller di-substituert med Ci-C6alkyl, amido, heteroaryl eller heterocyklyl; og R<9b>er Ci-C6alkyl, Ci-C6-alkoksy, amino, di(Ci-C3alkyl)amino, amido, N02, OH, halo, trifluormetyl eller karboksyl.

39. Forbindelse i henhold til krav 34, hvori R<9b>er Ci-C6-alkoksy, fortrinnsvis metoksy.

40. Forbindelse ifølge krav 1, hvori A er C(=0)NHS02R<2>.

41. Forbindelse ifølge krav 42, hvori R2 er valgfritt substituert Ci-C6alkyl, fortrinnsvis metyl.

42. Forbindelse ifølge krav 40, hvor R2 er eventuelt substituert C3-C7cykloalkyl, fortrinnsvis cyklopropyl.

43. Forbindelse ifølge krav 40, hvori R<2>er valgfritt substituert C0-C3alkylaryl, fortrinnsvis substituert fenyl.

44. Forbindelse ifølge krav 1, hvori A er C(=0)OR<1>.

45. Forbindelse ifølge krav 44, hvori R<1>er H eller C!-C6alkyl, fortrinnsvis hydrogen, metyl, etyl eller tert-butyl.

46. Forbindelse ifølge krav 1, hvori J er en 3- til 8-leddet mettet eller umettet alkylenkjede valgfritt inneholdende et til to heteroatomer uavhengig valgt fra: -O-, -S- eller -NR<12->, hvori R<12>er H, Ci-C6alkyl, så som metyl eller -C(=0)Ci-C6alkyl, så som acetyl.

47. Forbindelse ifølge krav 46, hvori J er en 4- til 7-leddet mettet eller umettet, fullt ut karbonalkylenkjede.

48. Forbindelse ifølge krav 46, hvori J er mettet eller mono-umettet.

49. Forbindelse ifølge krav 46, hvori J er dimensjonert for å tilveiebringe en makrocyklus med 14 eller 15 ringatomer.

50. Forbindelse ifølge krav 1 med formel lhe

51. Forbindelse ifølge krav 50, hvor J er en enkel 6- eller 7-leddet atomært mettet eller delvis umettet alkylenkjede.

52. Forbindelse ifølge ethvert av kravene 50-51, hvor J har en umetting.

53. Forbindelse ifølge ethvert av kravene 50-52, hvor W er O og R<8>er aryl eller heteroaryl, hvorav hver er valgfritt mono-, di- eller tri-substituert med R<9>, hvori R<9>er Ci-C6alkyl, Ci-C6alkoksy, N02, OH, halogen, trifluormetyl, amino, amido, C0-C3alkylaryl, C0-C3alkylheteroaryl eller karboksyl, hvor aryl- eller heteroaryl-enheten er valgfritt substituert med R<10>; hvori R<10>er Ci-C6alkyl, C3-C7cykloalkyl, Ci-C6alkoksy, amino, amido, sulfonylCi-C6alkyl, N02, OH, halogen, trifluormetyl, karboksyl eller heteroaryl.

54. Forbindelse ifølge krav 53, hvori R<9>er valgt fra C!-C6alkyl, C!-C6alkoksy, amino, amido, aryl eller heteroaryl, hvor aryl eller heteroaryl er valgfritt substituert med R<10>; hvori R<10>er C!-C6alkyl, C3-C7cykloalkyl, C!-C6alkoksy, amino, amido, halogen, trifluormetyl eller heteroaryl.

55. Forbindelse ifølge ethvert av kravene 50-54, hvor R<8>er

hvor R<9a>er C0-C3alkylaryl, C0-C3alkylheteroaryl eller C0-C3alkylheterocyklyl, hvor nevnte aryl, heteroraryl eller heterocyklyl eventuelt er substituert med R<10>, hvor R<10>er Ci-C6alkyl, C3-C7cykloalkyl, Ci-C6alkoksy, amino, amido, heteroaryl eller heterocyklyl; og R<9b>er C!-C6alkyl, C!-C6alkoksy, amino, amido, N02, OH, halogen, trifluormetyl eller karboksyl.

56. Forbindelse ifølge krav 55, hvor R<9a>er valgt fra gruppen bestående av

hvor R<10>er H, C!-C6alkyl, C3-C6cykloalkyl, amino som er valgfritt mono- eller di-substituert med Ci-C3alkyl, amido, heteroaryl eller heterocyklyl.

57. Forbindelse ifølge ethvert av kravene 51-56, hvor A er C(=0)NHS02R<2>.

58. Forbindelse ifølge krav 57, hvor R2 er metyl, cyklopropyl eller eventuelt substituert fenyl.

59. Farmasøytisk sammensetning omfattende en forbindelse som definert i ethvert av kravene 1-58 og en farmasøytisk akseptabel bærer for denne.

60. Farmasøytisk sammensetning ifølge krav 59, videre omfattende et ytterligere HCV antiviralt middel valgt fra nukleosidanalog polymeraseinhibitorer, proteaseinhibitorer, ribavirin og interferon.

61. Forbindelse ifølge ethvert av kravene 1-58 for anvendelse i terapi.

62. Anvendelse av en forbindelse ifølge ethvert av kravene 1-58 for fremstilling av et medikament for profylakse eller behandling av flavivirus-infeksjoner innbefattende HCV.

63. Forbindelse ifølge ethvert av kravene 1-58 for anvendelse ved profylakse eller behandling av flavivirus-infeksjoner innbefattende HCV.

64. Forbindelse ifølge krav 63 for anvendelse ved behandling av HCV-infeksjon.