NO340486B1 - Frekvenshopping i et SC-FDMA miljø - Google Patents

Description

Kryssreferanse til relaterte patentsøknader

Denne søknad er basert på US "Provisional" patentsøknad serienummer 60/819 916 med tittel "A METHOD AND APPARATUS FOR FREQUENCY HOPPING FOR SC-FDMA", av lO.juli 2006, og hele innholdet i denne basissøknad er inkorporert her i den foreliggende søknad.

Bakgrunnen

I. Teknisk område

Beskrivelsen nedenfor (av oppfinnelsen) gjelder generelt trådløs kommunikasjon, nærmere bestemt hvordan frekvenshopping kan utnyttes ved sendinger innenfor et system SC-FDMA, nemlig frekvensdelt multippelaksess eller flertilgang, ved bruk av en enkelt bærer.

II. Bakgrunnen

Kornmunikasjonssystemer for trådløs overføring, i praksis oftest kalt trådløse kommunikasjonssystemer er vidt utbredt og utviklet for å kunne tilby forskjellige typer kornmunikasjonsinnhold, så som f.eks. overføring av tale (digital), data etc. Typiske slike systemer kan være slike som har multippelaksess eller flertilgang og som kan håndtere kommunikasjon med et stort antall brukere ved å dele på de tilgjengelige systemressurser (så som båndbredde og sendereffekt...). Eksempler på slike systemer kan innbefatte systemer av typen CDMA, TDMA, FDMA, OFDMA og lignende, idet forkortelsene står for henholdsvis kodedelt, tidsdelt, frekvensdelt og ortogonal-frekvensdelt multippelaksess.

Generelt kan trådløse kornmunikasjonssystemer for flertilgang samtidig håndtere kommunikasjon for flere mobile enheter eller stasjoner. Hver slik enhet kan kommunisere med en eller flere basestasjoner via sendinger på forover- og returlinken, idet den første (eller nedlinken) gjelder kommunikasjonsveien fra basestasjoner til slike mobile enheter, mens returlinken (eller opplinken) gjelder kommunikasjonsveien fra mobile enheter til basestasjoner. Videre kan kommunikasjon mellom mobile enheter og basestasjoner etableres via systemer av typen SISO, MISO, MIMO og lignende, idet disse forkortelser henholdsvis står for enkelt inngang, enkelt utgang, flere innganger, flere utganger og flere innganger, flere utganger.

MIMO-systemer bruker vanligvis flere (A^) senderantenner og flere (A^) mottakerantenner for dataoverføring. En MIMO-kanal som er dannet ved å bruke NT sender- og A^ mottakerantenner kan da dekomponeres i Afc uavhengige kanaler, og disse kan kalles romkanaler, der Afc < { NT, A^}. Hver av disse Afc uavhengige kanaler tilsvarer da en dimensjon (i rommet). Videre kan MIMO-systemer tilby bedret ytelse (dvs. økt spektral utnyttelse, større trafikkytelse og/eller større pålitelighet) dersom slike tillegg i dimensjonene som følge av flere sender- og mottakerantenner tas i bruk.

MIMO-systemer kan håndtere forskjellige dupleksteknikker i tillegg, for å dele kommunikasjonen via forover- og returlinken over et felles fysisk medium, f.eks. kan systemer for frekvensdelt dupleks (FDD) bruke vesensforskjellige frekvensregioner for forover- henholdsvis returlinksambandet. Videre vil forover- og returlinksambandet i tidselt dupleks (TDD) kunne bruke et felles frekvensområde (en frekvensregion). Konvensjonelle teknikker kan imidlertid ikke eller i bare begrenset grad gi tilbake-føring av informasjon relatert til kanalen.

I dokumentet "Link Performance of D-FDMA and L-FDMA with Frequency Hopping in E-Ultra Uplink", 3GPP TSG RAN WG1; Meeting #45; Rl-061401; Huawei, 8 May 2006, XP002481720, og i dokumentet "Link Analysis of Uplink Interleaved and Localized FOM Waveforms", 3GPP TSG RAN WG1; Meeting #44; Rl-060469; Qualcomm Europe, 13 February 2006, side 1-11, XP002481721, foreslås å benytte et frekvenshopp mellom hver underramme. Også dokumentet «Physical layer aspects for evolved Universal Terrestrial Radio Access» 3GPP TR 25.814 V7.1.0 (2006-09) angår saksforholdene.

Oppsummering

I det følgende skal presenteres en forenklet oversikt over en eller flere utførelser (av oppfinnelsen) for å gi en grunnforståelse av slike utførelser. Opp-summeringen er ikke noen ekstensiv oversikt over alle tenkbare utførelser og er verken ment å fastslå nøkkel- eller hovedelementer av kritisk type for samtlige utførelser eller angi rammen rundt noen av utførelsene eller samtlige. Oppsummeringens eneste formål er å presentere visse konsepter av en eller flere utførelser på forenklet form som en innledning til den mer inngående detaljbeskrivelse som følger etterpå.

I samsvar med en eller flere utførelser og den tilsvarende presentasjon av disse skal her gjennomgås forskjellige aspekter i forbindelse med hvordan man letter bruk av frekvenshopping for sendinger av typen SC-FDMA, nemlig frekvensdelt multippelaksess med enkelt bærer. Brukerdata som sendes innenfor en senderallokeringsenhet kan frekvensforskyves i forhold til tidsbaserte luker i denne allokeringsenhet, og som et resultat kan slik frekvenshopping foregå samtidig med opprettholdelse av enkeltbærerbegrensningene og et beskjedent spiss/middelverdi effektforhold (PAPR) som typisk er ønsket når det gjelder sendinger innenfor kategori SC-FDMA. Videre skal her beskrives forskjellige frekvensforskyvriingsmekanismer for å muliggjøre bevaring av disse begrensninger for enkeltbærerprinsippet. Nærmere bestemt kan en planlegger/en enhet som kan utføre oppsetting av planer for avvikling av trafikk, velge mellom syklisk frekvensforskyvning, transponert frekvensforskyvning og multipleksordning (multipleksing) av frekvensselektive planoppsatte data og frekvenshoppedata, basert på et skjema for planlegging av data for transmisjonsallokeringsenheten. Som et resultat av dette kan den reduksjon man får i interferens og som oppnås ved frekvens hoppingen kombineres med det lave effektforhold PAPR som oppnås ved hjelp av sending i samsvar med prinsippet SC-FDMA.

I overensstemmelse med relaterte aspekter skal her beskrives en fremgangsmåte for å muliggjøre frekvenshopping i sendinger av typen SC-FDMA og hvor man nettopp bevarer begrensningene for enkelt bærer. Fremgangsmåten kan omfatte oppdeling av en transmisjonsallokeringsenhet i minst to tidsbaserte luker som hver har flere frekvensunderdelinger. Fremgangsmåten kan også omfatte allokering av en del av brukerdata til en første frekvensunderdeling i en første tidsluke og forskyvning av allokeringen av en etterfølgende del av disse brukerdata til en andre frekvensunderdeling av en andre etterfølgende tidsluke.

I et annet aspekt foreslås et apparat som muliggjør frekvenshopping i SC-FDMA-sendinger og kan omfatte midler for å dele opp en slik transmisjonsallokeringsenhet i minst to tidsbaserte luker, idet disse har flere frekvensunderdelinger. I tillegg kan apparatet omfatte midler for allokering en del av brukerdata til en første frekvensunderdeling i en første tidsluke, og midler for å forskyve allokeringen av en etter-følgende del av disse brukerdata til en andre frekvensunderdeling av en andre etter-følgende tidsluke.

I et annet aspekt har man et system som letter frekvenshopping i sendinger av typen SC-FDMA, og dette system kan omfatte en multipleksprosessor som deler opp en transmisjonsallokeringsenhet i minst to tidsbaserte luker, idet disse har flere frekvensunderdelinger. Systemet kan videre omfatte en planlegger som allokerer en del av disse brukerdata til en første frekvensunderdeling i en første tidsluke og dessuten allokerer en etterfølgende del av disse brukerdata til en frekvensforskjøvet andre frekvensunderdeling i en andre etterfølgende tidsluke.

Nok et aspekt gjelder en prosessor som letter frekvenshopping i SC-FDMA sendinger for å bevare begrensningene for enkelt bærer. Prosessoren kan omfatte midler for å dele opp en transmisjonsallokeringsenhet i minst to tidsbaserte luker, idet disse har flere frekvensunderdelinger. I tillegg kan prosessoren omfatte midler for allokering av en del av brukerdata til en første frekvensunderdeling av en første tidsluke, og midler for å forskyve allokeringen av en etterfølgende del av disse brukerdata til en andre frekvensunderdeling av en andre etterfølgende tidsluke.

Et annet aspekt gjelder et datamaskinprogramprodukt for å lette frekvenshopping i sendinger av kategori SC-FDMA i den hensikt å bevare begrensninger for enkelt bærer, kjennetegnet ved et datamaskinlesbart medium som omfatter koder som kan kjøres ved hjelp av minst én datamaskin i den hensikt å dele opp en transmisjonsallokeringsenhet i minst to tidsbaserte luker, idet disse har flere frekvensunderdelinger, allokering av en del av brukerdata til en første frekvensunderdeling av en første luke, og forskyve allokeringen av en etterfølgende del av disse brukerdata til en andre frekvensunderdeling av en andre etterfølgende luke.

Et annet aspekt gjelder en fremgangsmåte for overføring av data via en SC-FDMA-opplinkkanal som bruker frekvenshopping, kjennetegnet ved mottaking av informasjon som gjelder frekvensforskjøvet allokering av brukerdata over flere tidsluker i en transmisjonsallokeringsenhet for bruk i en SC-FDMA-opplinksending, og organisering av disse brukerdata i en datapakkesending i samsvar med den mottatte informasjon.

I nok et aspekt har man et apparat for sending av data via en SC-FDMA-opplinkkanal og ved bruk av frekvenshopping, kjennetegnet ved midler for mottaking av informasjon som er relatert til frekvensforskjøvet allokering av brukerdata over flere tidsluker i en transmisjonsallokeringsenhet for bruk i en SC-FDMA-opplinksending, og midler for organisering av disse brukerdata i en datapakkesending i samsvar med den mottatte informasjon.

Nok et aspekt gjelder et system for sending av data via en SC-FDMA-opplinkkanal og ved bruk av frekvenshopping, kjennetegnet ved en antenne for mottaking av informasjon relatert til en frekvensforskjøvet allokering av brukerdata over flere tidsluker i en transmisjonsallokeringsenhet for bruk i en SC-FDMA-opplink-sending, og en planlegger for organisering av disse brukerdata i en datapakkesending i samsvar md den mottatte informasjon.

Et annet aspekt gjelder en prosessor for å muliggjøre sending av data via en SC-FDM-opplinkkanal ved bruk av frekvenshopping, kjennetegnet ved midler for mottaking av informasjon relatert til frekvensforskjøvet allokering av brukerdata over flere tidsluker i en transmisjonsallokeringsenhet for bruk i en SC-FDMA-opplink-sending, og midler for organisering av disse brukerdata i en datapakkesending i samsvar med den mottatte informasjon.

Endelig er det et aspekt (ifølge oppfinnelsen) som gjelder et datamaskinprogramprodukt for å lette etablering av sending av data via en SC-FDMA-opplinkkanal og ved bruk av frekvenshopping, kjennetegnet ved et datamaskinlesbart medium som omfatter koder som kan kjøres ved hjelp av minst én datamaskin i den hensikt å motta informasjon som er relatert til frekvensforskjøvet allokering av brukerdata over flere tidsluker i en transmisjonsallokeringsenhet for bruk i en SC-FDMA-opplinksending, og organisere disse brukerdata i en datapakkesending i samsvar med den mottatte informasjon.

For å realisere de aspekter som er nevnt ovenfor omfatter en eller flere utførelser de trekk som skal beskrives mer komplett nedenfor og som dessuten særskilt er fremhevet i patentkravene. Beskrivelsen nedenfor og de tilhørende tegninger beskriver og viser i detalj visse illustrative aspekter av den ene utførelse eller flere slike. Disse aspekter er imidlertid indikative for bare noen av de forskjellige måter som prinsippene for de ulike utførelser kan utnyttes på, og de beskrevne utførelser er ment å innbefatte alle slike aspekter og deres ekvivalenter.

Kort gjennomgåelse av tegningene

Fig. 1 illustrerer et trådløst kornmunikasjonsnett i samsvar med forskjellige aspekter

som her er gjennomgått,

fig. 2 viser et eksempel på et kommunikasjonsapparat for bruk i et trådløst

kornmunikasjonsmiljø,

fig. 3 viser et eksempel på metodikken for å lette frekvenshopping i en sending av

kategori SC-FDMA,

fig. 4 viser et eksempel på metodikken for å frembringe syklisk forskyvning under

frekvenshopping for SC-FDMA-sending,

fig. 5 illustrerer et eksempel på metodikken for å frembringe en tilsvarende frekvenshopping, men nå ved frekvenstransponering,

fig. 6 viser en samplingsmetodikk for å velge mellom forskjellige frekvenshoppemekanismer for SC-FDMA og basert på allokering av brukerdata i

forbindelse med ett eller flere aspekter,

fig. 7 viser et eksempel på metodikken for multipleksordning av frekvenshoppe- og

ildce-frekvenshoppesending i et SC-FDMA-miljø,

fig. 8 viser et eksempel på SC-FDMA-signaltransformasjon som gir lavt spiss/gjen-nomsnittseffektforhold,

fig. 9 viser en samplingstransmisjonsallokeringsenhet som bruker syklisk frekvenshopping, i samsvar med ett eller flere aspekter,

fig. 10 viser det samme som fig. 9, men her brukes frekvenshopping ved speiltransponering,

fig. 11 viser et eksempel på en transmisjonsallokeringsenhet som bruker multipleksfrekvenshopping og uten frekvenshopping for brukerdata, i samsvar med

ytterligere aspekter,

fig. 12 viser en samplingsaksessterminal som kan utnytte frekvenshopping i opplink-SC-FDMA-sending og i samsvar med ett eller flere aspekter,

fig. 13 viser et eksempel på en basestasjon som kan brukes i forbindelse med et

trådløst nettverksmiljø som beskrevet her,

fig. 14 illustrerer et samplingssystem som letter frekvenshopping ved sending i et SC-FDMA-miljø, i samsvar med aspekter som her gjennomgås,

fig. 15 viser et system som letter frekvenshopping for opplink-SC-FDMA-sending fra

en eller flere brukerterrninaler, og

fig. 16 viser et system som utnytter frekvenshopping for opplink-SC-FDMA-sending til en eller flere nettbasestasjoner.

Detalj beskrivelse

Ulike aspekter skal nå beskrives, idet det vises til tegningene, der samme hen-visningstall brukes for å vise til samme eller lignende elementer, med samsvar mellom teksten og tegningene. I beskrivelsen som følger vil imidlertid en rekke spesifikke detaljer trekkes fram for å få forklart alt tilstrekkelig godt, og dette gjelder ett eller flere aspekter. Det er imidlertid åpenbart at et slikt aspekt eller flere aspekter kan praktiseres uten disse spesifikke detaljer. I andre tilfeller vil velkjente strukturer og elementer kunne vises blokkskjematisk for å lette beskrivelsen av ett eller flere aspekter.

I tillegg vil forskjellige aspekter av det som her skal gjennomgås og beskrives nedenfor. Det vil være åpenbart at det som gjennomgås her kan legemliggjøres i et stort omfang av former, og at enhver spesifikk struktur eller oppbygging og/eller funksjon som her beskrives vil bare måtte anses å være representativ. Basert på gjennomgåelsen vil fagfolk måtte innse at et bestemt aspekt som her beskrives kan implementeres uavhengig av et hvilket som helst annet aspekt og at to eller flere av disse aspekter kan kombineres på forskjellig måte. Et apparat kan f.eks. implementeres og/eller en fremgangsmåte praktiseres ved bruk av et hvilket som helst antall aspekter av de som er tatt med her. I tillegg kan et apparat implementeres og/eller en fremgangsmåte utøves ved bruk av en annen oppbygging og/eller en annen funksjonsmessighet i tillegg til eller i stedet for en eller flere av de aspekter som her presenteres. Som et eksempel vil mange av fremgangsmåtene, enhetene, systemene og apparatene som her beskrives være skissert i sammenhengen med et trådløst kommunikasjonsmiljø av typen ad hoc eller enten helt uten plan eller halvveis planlagt når det gjelder ut-bredelsen, særlig et miljø som muliggjør synkronisert sending og omsending av såkalte SFN-data. Fagfolk vil innse at tilsvarende teknikker også kan anvendes på andre kommunikasjonsmiljøer.

Som anvendt i denne søknad er uttrykkene "komponent", "system" og lignende brukt i originalteksten og tilsvarende i den norske tekst, og det vises da til en data-maskinrelatert enhet, enten maskinvare, programvare, programvare under kjøring, fastvare, middelvare, mikrokode og/eller enhver kombinasjon av slike virkemidler. Som et eksempel kan en komponent være, uten å være begrenset til, en prosess som kjøres på en prosessor, en prosessor selv, et objekt, en kjørbar instruksjon, en utførelsestråd, et program og/eller en datamaskin. En eller flere av komponentene kan ligge i en prosess og/eller en utførelsestråd, og en komponent kan være lokalisert til en bestemt datamaskin og/eller være fordelt mellom to eller flere slike eller lignende enheter. Disse komponenter kan også utøves fra forskjellige datamaskinlesbare medier med forskjellige innlagrede datastrukturer. Komponentene kan kommunisere via lokale og/eller fjerntliggende prosesser så som i samsvar med at et signal har en eller flere datapakker (dvs. data fra en bestemt komponent i samvirke med en annen komponent i et lokalt system, et fordelt system, eventuelt over et nett så som internett og i for bindelse med andre systemer via dette signal). I tillegg kan komponenter i de systemer som er beskrevet her omarrangeres og/eller komplementeres ved ytterligere komponenter for å lette oppnåelsen av de enkelte aspekter, mål, fordeler etc. som her er beskrevet når det gjelder dette, og de er ikke begrenset til de presise konfigurasjoner som er fremsatt i en gitt tegning, hvilket vil innses av fagfolk.

Videre er her beskrevet forskjellige aspekter i forbindelse med en abonnentstasjon som også kan kalles et system, en abonnentenhet, en mobil stasjon, en mobil, en mobiltelefon, en fjerntliggende stasjon, en fjernstasjon, en fjemterrninal, en aksess-terminal, en brukerterminal, en brukeragent, en brukerenhet, en brukerinnretning eller rett og slett brukerutstyr (UE). En abonnentstasjon kan være en trådløs telefon, en telefon for protokollen "Session Initiation" (SIP), en stasjon for en trådløs lokal sløyfe (WLL), en personlig digitalassistent (PDA), et håndapparat med oppkoplingsmulighet for trådløs overføring, eventuelt andre prosesseringsenheter som er koplet til et modem for trådløs overføring eller en tilsvarende mekanisme som letter trådløst samband med en prosesseringsenhet.

Videre kan forskjellige aspekter eller trekk som her beskrives implementeres som en fremgangsmåte, et apparat eller en fremstilt artikkel ved bruk av standard-programmering, eventuelt ingemørteknikk, og et slikt uttrykk som har med produksjonsenhet eller -artikkel å gjøre vil her mene å omfatte et datamaskinprogram som er tilgjengelig fra en hvilken som helst maskinlesbar enhet, bærer eller et medium. Som et eksempel kan et maskinlesbart medium innbefatte, uten å være begrenset til: magnetiske lagringsenheter (så som platelagre av typen harddisk, platelagre av typen diskett, magnetstriper og lignende), optiske plater (så som kompaktplater (CD), de såkalte DVD (digital versatile disks)), smartkort og lynlagerenheter ("flash memories")

(så som kort, innstikkenheter, nøkkeldrivenheter etc). I tillegg kan forskjellige typer lagringsmedier her beskrevet representere en eller flere enheter og/eller andre maskinlesbare medier for lagring av informasjon. Uttrykket "maskinlesbart medium" kan innbefatte, uten å være begrenset til: trådløse kanaler og forskjellige andre medier som vil kunne lagre, inneholde og/eller overføre instruksjoner og/eller data.

Videre vil uttrykket "eksempel" eller "typisk" her kunne brukes for å angi betydningen av et eksempel, en hendelse eller illustrasjon. Ethvert aspekt eller enhver design som her er beskrevet som "et eksempel" vil ikke nødvendigvis måtte tolkes som foretrukket eller fordelaktig over andre aspekter eller design. Uttrykket er heller ment å presentere konsepter på en konkret måte. Som brukt i denne patentsøknaden vil uttrykket "eller" bety en inklusive "eller" heller enn en eksklusiv "eller". Dette betyr at dersom det ikke er spesifisert annerledes eller klart fra sammenhengen at "X bruker A eller B" da er ment å bety enhver av de naturlige inkluderende permutasjoner. Dette betyr at dersom X bruker A, X bruker B eller X bruker både A og B vil "X bruker A eller B" være tilfredsstilt under en hvilken som helst av de situasjoner som er nevnt innledningsvis. I tillegg vil originaluttrykkene "a" og "an" i denne tekst og de til-hørende patentkrav generelt tolkes som "en eller flere" dersom det ikke er spesifisert annerledes eller går klart fram fra sammenhengen at det i stedet skal være en singulær form.

Det engelske uttrykk "infer" eller "inference" er gjerne oversatt med henholdsvis "slutte, utlede" eller "slutning, utledning", men man kunne også bruke det for-norskede uttrykk "inferens" for det siste av de to originaluttrykkene. Uttrykket er opprinnelig ment å gjelde prosessen for resonnering om bestemte tilstander i et system, et miljø, en omgivelse og/eller vedrørende en bruker, ut fra et sett observasjoner som er innhentet via hendelser og/eller data. Inferens kan således brukes for å identifisere en spesifikk hendelse eller sammenheng eller kan generere en sannsynlighetsfordeling over f.eks. tilstander. Inferensen kan være propabilistisk, dvs. at den er relatert til en beregning av sannsynlighetsfordelingen over aktuelle tilstander, basert på en betrakt-ning av data og hendelser. Inferens kan også gjelde teknikker som brukes for å sammensette høyere nivåers hendelser ut fra et sett hendelser og/eller data, og slike inferensresultater ved oppsettingen av nye hendelser eller aksjoner ut fra et sett observerte hendelser og/eller lagrede hendelsesdata, enten hendelsene er korrelerte i nær tidsrelasjon eller ikke og enten hendelsene og data stammer fra en eller flere hendelses- og datakilder.

Vender vil tilbake til tegningene og betrakter fig. 1 fremgår at denne figur illustrerer et kornmunikasjonssystem 100 for trådløs overføring, kommunikasjon eller samband og gjerne kalt et trådløst system, og dette system har flere basestasjoner 110 og flere terminaler 120. Disse kan brukes i ett eller flere aspekter (av oppfinnelsen). En basestasjon er generelt en fast eller stasjonær stasjon som kommuniserer med terminalene og kan også kalles et aksesspunkt, et knutepunkt av kategori Node B eller noe annet. Hver basestasjon 110 sørger for kornmunikasjonsdekning for et bestemt geografisk område, illustrert på figuren som tre geografiske områder og angitt med 102a, 102b og 102c. Uttrykket "celle" kan gjelde både en basestasjon og/eller dens dekningsområde, i avhengighet av hvilken tekst uttrykket er brukt i. For å bedre systemets kapasitet (trafikkapasitet) kan en basestasjons dekningsområde regnet som et areal deles opp i flere mindre områder (arealer) (så som tre mindre områder, slik det er angitt med cellen 102a på fig. 1), 104a, 104b og 104c. Hvert mindre område kan betjenes av et subsystem (BTS) som gjelder basestasjonens sender/mottaker, idet senderen og mottakeren kan inngå i en felles enhet. Uttrykket "sektor" kan gjelde et slikt subsystem BTS og/eller dettes dekningsområde, i avhengighet av i hvilken sammenheng uttrykket brukes. For en sektorisert celle kan de enkelte subsystemer BTS for samtlige sektorer i cellen typisk ha samme posisjon i basestasjonen for cellen. Senderteknikkene som her skal beskrives kan brukes for et system med sektoroppdelte celler så vel som et system som ikke er delt opp i sektoriserte celler. For enkelhets skyld vil man her i beskrivelsen bruke uttrykket "basestasjon" generelt for en fast eller stasjonær stasjon som betjener en sektor, så vel som en slik stasjon som betjener en celle.

Terminalene 120 er typisk fordelt utover i systemet, og hver terminal kan være stasjonær eller mobil. En terminal kan også kalles en mobilstasjon, brukerutstyr, en brukerenhet eller noe annet. En terminal kan være en innretning for trådløs overføring, ofte kalt et trådløst apparat, en mobiltelefon, en personlig digitalassistent (PDA), et modemkort for trådløs overføring etc. Hver terminal 120 kan kommunisere med alt fra ingen til flere basestasjoner via nedlinken og opplinken ved et hvert tidspunkt. Nedlinken (eller foroverlinken) gjelder kommunikasjonsveien fra basestasjonene til terminalen, mens opplinken (eller returlinken) gjelder kommunikasjonsveien fra terminalene til basestasjonene.

For en sentralisert arkitektur kopler en systemstyreenhet 130 (gjerne også kalt en kontroller) til basestasjonene 110 og sørger for koordinering og kontroll/styring for/av basestasjonene 110. For en fordelt arkitektur kan basestasjonene 110 kommunisere med hverandre etter behov. Dataoverføring via foroverlinken finner sted fra ett aksesspunkt til én aksessterrninal ved eller nær den maksimale dataoverføringshastig-het (dataraten) som kan håndteres i foroverlinken og/eller kommunikasjonssystemet. Tilleggskanaler for foroverlinken (så som en kontrollkanal) kan overføres (brukes til overføring) fra flere aksesspunkter til en enkelt aksessterrninal. Returlinkens data-kommunikasjon kan finne sted fra én aksessterrninal til en eller flere aksesspunkter. Fig. 2 viser en illustrasjon av en ad hoc eller ikke planert/halvveis planert omgivelse 200 (gjerne også kalt miljø) for trådløst samband, i samsvar med forskjellige aspekter (av oppfinnelsen). Systemet (omgivelsen, miljøet) 200 kan omfatte en eller flere basestasjoner 202 i en eller flere sektorer som mottar, sender, repeterer/formidler/ videresender etc. kornmunikasjonssignaler som overføres trådløst til hverandre og/eller til en eller flere mobile enheter 204. Som vist kan hver enkelt basestasjon 202 sørge for kommunikasjonsdekning for et bestemt geografisk område, her vist som tre slike områder 206a-206d. Hver basestasjon 202 kan omfatte en senderkjede og en mottakerkjede, og hver slik kjede kan på sin side omfatte flere komponenter tilordnet signaloverføring (dvs. sending og mottaking), så som prosessorer, modulatorer, multi-pleksere, demodulatorer, demultipleksere, antenner og annet. Dette vil være innlysende for fagfolk. Mobile enheter 204 kan f.eks. være mobiltelefoner, smarttelefoner, bærbare datamaskiner, håndapparater for kommunikasjon, håndapparater for beregning og databehandling, satellittradioapparater, systemer for global posisjonsbestemmelse (så som GPS), enheter av typen PDA og/eller enhver annen type egnede inmetninger eller enheter for kommunikasjon via systemet 200 (her også kalt det trådløse nett). Systemet eller nettet kan brukes i forbindelse med forskjellige aspekter som her er beskrevet, for å lette etablering av tilbakeføring eller -melding til miljøet for trådløs kommunikasjon, slik det skal gjennomgås og samtidig er vist på de neste tegninger. Fig. 3-7 viser således forskjellig metodikk som gjelder etablering av frekvenshopping i miljøet for multippelaksess av typen SC-FDMA, nemlig for frekvensdeling og ved bruk av en enkelt bærer. Selv om typisk frekvenshopping er demonstrert i standardmiljøer for FDMA så vel som ortogonal FDMA (OFDMA) har man for miljøet for enkelt bærer bestemte problemer for frekvenshopping, for det første ved at ikke data- og tonetildelinger for en overføringsperiode på vilkårlig måte kan omordnes (omsaneres). Gjøres dette likevel kan begrensningene som oppnås ved enkelt bærer typisk ødelegges. Som et eksempel må tilstøtende tildelinger av en lokal bølgeform for SC-FDMA opprettholdes, og som et resultat presenteres her en restriksjon for frekvenshoppestrategien, nemlig en som kan bevare begrensningene for enkelt bærer. Tre eksempler på strategier presenteres her og kalles henholdsvis frekvenshopping med syklisk forskyvning, med speiltransponering og en frekvenshopping med multipleks-strategi hvor integreres frekvensselektiv planoppsetting. Det vil imidlertid innses at ytterligere frekvensforskyvningsstrategier som ikke særskilt er presentert her, men som ligger innenfor rammen om det patentsøkte aktuelle materialet og de tilhørende tegninger, også er inkorporerte i den foreliggende beskrivelse.

Selv om det for enkelhets skyld er vist metodikker som danner en rekke hendelser skal her forstås og innses at disse metodikker ikke er begrenset til rekke-følgen av slike hendelser eller handlinger, idet enkelte av dem, i samsvar med ett eller flere aspekter vil kunne finne sted i en annen rekkefølge og/eller samtidig med andre hendelser eller handlinger enn de som her er vist og beskrevet. Fagfolk innenfor denne teknologi vil f.eks. innse at en metodikk alternativt kan representeres som en rekke interrelaterte hendelser eller tilstander, så som i et tilstandsdiagram. Videre er det slik at ikke alle de illustrerte handlinger eller hendelser kan være påkrevde for implementering av en bestemt metodikk, i samsvar med ett eller flere aspekter.

Fig. 3 viser et eksempel på en metodikk 300 for å lette frekvenshopping i miljøet for SC-FDMA, og denne metodikk kan også kalles en metode eller en fremgangsmåte. Den kan lette en kontrollert frekvenshoppestrategi som er i samsvar med en lokalisert tildeling innenfor SC-FDMA (LFDMA), så som for å gi reduksjon av interferens og sørge for båndbreddediversitet ved å begunstige frekvenshopping med den kvalitet som gjelder SC-FDMA-sendinger når det gjelder et lavt forhold mellom maksimal og midlere sendereffekt (PAPR). I et mer spesifikt eksempel kan fremgangsmåten 300 dele opp en transmisjonsallokeringsressursenhet i flere tids- og frekvensbaserte underdeler. Videre kan brukerdata som er fordelt over tidsbaserte underdeler tildeles (fordeles over, allokeres til) forskjellige frekvensunderdeler. Nærmere bestemt og for å få bevart "tonetildelingen" av tilstøtende eller nærliggende "toner" for å lette sendinger med lavt forhold PAPR kan fremgangsmåten 300 frekvensforskyve segmenter av brukerdata lineært over tidsunderdeler, modulo (dvs. som akkurat går opp i) en total systembåndbredde (se f.eks. fig. 9, nedenfor, for en detaljert oppsetting av lineær syklisk forskyvning). Alternativt eller i tillegg kan metoden 300 speiltransponere segmenter av brukerdata (se f.eks. fig. 10 nedenfor, for en detaljoppsetting av slik speiltransponering) over en midtlinje for den totale systembåndbredde.

I samsvar med metoden 300 vises ved 302 at en allokeringsperiode-transmisjonsenhet (TXMIT-enhet) kan deles opp i flere tidsbaserte luker (tidsluker) og flere frekvensbaserte underdelinger (frekvensunderdelinger). TXMIT-enheten kan ha et totalt transmisjons- eller sendetidsintervall (TTI) på f.eks. 1 ms. I tillegg kan frekvensunderdelingen gi frekvensområder som deler opp den totale frekvensbåndbredde for TXMIT-enheten, så som 9 MHz som et eksempel. Det vil her innses at ethvert egnet intervall TTI eller den totale frekvensbåndbredde kan tilordnes TXMIT-enheten i henhold til det som her er gjennomgått og med begrensningene som gjelder for sending hvor det brukes enkelt bærer.

I 304 i metoden 300 kan en del av de aktuelle brukerdata allokeres til en første frekvensunderdeling i en første tidsluke. Disse brukerdata kan relateres til en hvilken som helst kommunikasjonsnettjeneste (så som taletjenester, teksttjenester, så som tekstmeldinger, hurtigmeldinger og lignende, datatjenester så som videofremføringer, audioavspillinger, nettsøking, overføring av data via et fjerndatanett som innbefatter internett eller lignende) som kan føres over SC-FDMA-relaterte kommunikasjonsnett. Som et mer spesifikt og ikke-begrensende eksempel kan en første del av data som gjelder tjeneste for video (en videostrøm) allokeres ved en 900 kHz underdeling av frekvensbåndbredden tilordnet en TXMIT-enhet. Nærmere bestemte kan denne 900 KHz underdeling være en hvilken som helst egnet underdeling, så som en første, andre, tredje, ... niende eller tiende underdeling av en 9 MHz båndbredde for en TXMIT-enhet. Det vil innses at fagfolk vil også kjenne til andre egnede kombinasjoner av frekvensunderdelinger, totalbåndbredde- og dataallokering og lignende innenfor rammen om dette presenterte materialet og relaterte emner. Slike kombinasjoner tas her med inkorporert.

I 306 forskyves allokeringen av en etterfølgende del av disse brukerdata til en andre frekvensunderdeling i en andre etterfølgende tidsluke. Ved å fortsette eksempelet ovenfor kan den etterfølgende del av disse brukerdata være annen videoinformasjon under fortløpende fremføring og tilordnet en bestemt videostrøm. Videre kan den etterfølgende del av disse brukerdata være allokert til en annen 900 kHz frekvensunderdeling i den andre tidsluke for å lette frekvenshopping mellom denne luke og den første luke. Som et resultat kan fordelene med lav interferens for frekvenshoppesendinger inkorporeres i miljøet for SC-FDMA ved hjelp av metoden 300. Nærmere bestemt kan det opprettholdes et forhold mellom den første frekvensunderdeling og den andre, nemlig et forhold som bevarer kontinuiteten av tone- eller frekvenstildelingen for sendingen (se f.eks. fig. 8 for en detaljoppsetting av tildelinger av nærliggende toner eller frekvenser for sendingen av type SC-FDMA). Som et resultat vil de gunstige kvaliteter med et lavt forhold PAPR og som er knyttet til sendinger av kategori LFDMA for reduksjon av sendereffekten som terminalenheter brukes under sendinger via opplinken, også opprettholdes. Videre kan metoden 300 som et resultat presentere en ny måte å inkorporere frekvenshopping på, i omgivelsene for SC-FDMA, slik at man får kombinert fordelene i begge senderarkitekturer.

Fig. 4 viser et eksempel på en metodikk 400, også kalt fremgangsmåte eller metode, for å etablere en syklisk forskyvning i frekvenshopping for sending av kategori SC-FDMA. I bestemte aspekter kan denne metode 400 gi frekvenshopping på en måte med restriksjon og som bevarer den tildeling av tilstøtende toner som hører til en planlagt LFDMA-allokeringsperiode, og som et resultat kan metoden 400 lette integrering av fordelene med frekvenshopping og SC-FDMA-kommunikasjons-arkitektur.

I samsvar med fremgangsmåten eller metoden 400 kan en opplink-SC-FDMA-allokeringssenderenhet (TXMIT-enhet) ved 402 deles opp i flere tidsbaserte luker og flere frekvensbaserte underdelinger. Hver luke i enheten kan f.eks. allokeres en del av det totale TTI for enheten TXMIT (så som 1 ms), og hver frekvensunderdeling kan allokeres en del av frekvensbåndbredden for enheten (så som 9 MHz). I tillegg kan frekvensunderdelingene spenne over hele TTI, slik at hver tidsluke allokeres en del av hver frekvensunderdeling. Ved 404 kan en første frekvensunderdeling i en første tidsluke skilles i frekvens fra en andre frekvensunderdeling i en andre tidsluke ved i alt vesentlig halvparten av frekvensbåndbredden for TXMIT-enheten. Dersom f.eks. frekvensbåndbredden er 9 MHz vil i alt vesentlig halvparten av denne være omkring 4,5 MHz. Følgelig kan den første og den andre underdeling forskyves (så som lineært, delelig med den totale frekvensbåndbredde) hovedsakelig 4,5 MHz i frekvens. Videre kan hver av underdelingene som etableres ved referansetallet 402 også forskyves lineært, hovedsakelig halvparten av frekvensbåndbredden for TXMIT-enheten, delelig med den totale frekvensbåndbredde (så som det fremgår av fig. 9 for en detalj-illustrasjon av en lineær frekvensforskyvning for omtrent halve frekvensbåndbredden).

Som et eksempel for å illustrere dette kan en slik TXMIT-enhet i samsvar med metodikken eller metoden 400 ha en total båndbredde på 10 MHz, og enheten kan da være delt opp i fire frekvensunderdelinger, hver med hovedsakelig 2,5 MHz båndbredde, slik at disse underdelingers båndbredde til sammen blir nøyaktig 10 MHz. I tillegg kan en første frekvensunderdeling ved 404 i metoden og med 2,5 MHz båndbredde for underdelingen, tilsvarende en 0-2,5 MHz del av den totale båndbredde, for å ta et eksempel, kunne separeres i frekvens fra en tilsvarende underdeling i den andre tidsluke, med hovedsakelig halve båndbredden (så som 5 MHz). Som et resultat vil en slik tilhørende underdeling kunne ha hovedsakelig 2,5 MHz båndbredde som tilsvarer en 5,0-7,5 MHz del av den totale båndbredde.

Også referert til trinn 404 i metoden kan en lineært forskyvning i båndbredde "sno seg" fra en øvre ende av det totale båndbreddespektrum til en nedre ende av dette, og omvendt. Dersom nå en første underdeling av en første tidsluke f.eks. tilsvarer en 7,5-10,0 MHz del av den totale båndbredde vil en lineær forskjøvet tilsvarende underdeling (så som den andre underdeling) i den andre tidsluke kunne innbefatte en 2,5-5,0 MHz del av den totale båndbredde. Som et ytterligere eksempel kan en første underdeling med 5,0-7,5 MHz del av den totale båndbredde tilsvare en andre underdeling med 0-2,5 MHz som en del av den totale båndbredde. Som et resultat av dette kan en lineær forskyvning i frekvens "sno seg" fra det øvre grenseområde av et spektrum (så som 10,0 MHz) til et nedre grenseområde av samme (så som 0 MHz), og omvendt. Som et resultat av dette kan tonetildelinger med nærliggende natur kunne beholdes, i samsvar med bestemte aspekter av metoden 400 og dessuten i samsvar med det her presenterte materialet generelt.

Ved 406 i metoden 400 kan brukerdata allokeres en første frekvensunderdeling i en første tidsluke, og ved 408 kan en ytterligere del av disse brukerdata allokeres til en andre frekvensunderdeling i en andre tidsluke. Brukerdata kan f.eks. tilordnes nettsøketrafikk, og en første del av slik trafikk kan da allokeres til den første tidsluke (så som den tidsbaserte del av TXMIT-enheten), mens en andre del av trafikken kan allokeres den andre tidsluke. Videre kan denne type trafikk i den første tidsluke ligge i en første frekvensunderdeling lagt til 0-2,5 MHz som en del av den totale båndbredde, som gjennomgått ovenfor. Ved deretter å allokere den andre del av denne trafikk til en lineær forskjøvet (som går opp i den totale frekvensbåndbredde) andre frekvensunderdeling lagt til 5,0-7,5 MHz av den totale båndbredde kan frekvenshopping settes i gang med en stor grad av senderfrekvensspredning. Som et resultat av dette vil interferensen av et tilsvarende SC-FDMA-signal reduseres i stor grad, og sender-virkningsgraden økes derved, nettopp på grunn av frekvens spredningen. I tillegg kan det settes opp en plan for allokeringen, ved trinnene 406 og 408 i metoden, for kringkasting til terminalenheter innenfor en celle. Som et resultat vil sendinger i samsvar med en slik allokering kunne bevare tildelingen av tilstøtende toner, slik at man kan holde forholdet PAPR lavt, når SC-FDMA-sending pågår. Følgelig kan metoden 400 tilby et bestemt aspekt som er relatert til å gi frekvenshopping for miljøer som omfatter enkeltbærer.

Det skal innses at det som beskrevet og når det gjelder omhyggelig deling av frekvensoppdelingene kan få gunstige forhold når det gjelder bevaring av begrensningene relatert til bruk av enkelt bærer. Hvis f.eks. en blokk av brukerdata spenner over midtlinjen for en total frekvensbåndbredde (f.eks. med 5,0 MHz midtfrekvens i en totalt 10 MHz stor båndbredde, eller ved 4,5 MHz i en 9 MHz total båndbredde, etc.) kan den lineært forskjøvne frekvensoppdelmgsteknikk (hvor frekvensen snor seg over båndet) gjennomgått ovenfor kunne forårsake at brukerdata kommer til syne ved et øvre grenseområde av et frekvensspektrum og dessuten samtidig ved et nedre frekvensområde av samme spektrum, hvilket da ville ødelegge tildelingen av tilstøtende toner eller frekvenser, et krav for sending ved hjelp av enkelt bærer. Som et resultat kan det å unngå datablokker som spenner over en slik midtlinje i båndbredden hjelpe til å få etablert riktig SC-FDMA-sending sammen med syklisk frekvensforskyvning i henhold til metoden 400. I tillegg gir ytterligere utførelser som er gjennomgått nedenfor alternative mekanismer som unngår problemene som dannes ved datablokker som spenner over en midtlinje i en båndbredde eller et frekvensspektrum.

Fig. 5 viser et eksempel på en metodikk for å frembringe frekvenshopping ved speiltransponering, også for SC-FDMA-sendinger. Som gjennomgått nedenfor kan slik frekvenshopping være med på å redusere problemer som er knyttet til datablokker som spenner over midtlinjen i et frekvensspektrum. Begrensningene for enkelt bærer kan f.eks. kreve at tonetildelingen for en datablokk er tilstøtende. Nærmere bestemt kan data som allokeres til et frekvenssegment i en transmisjonsallokeringsperiode helst ikke brytes av andre data i samme segment. Hvis som et eksempel en blokk med data allokeres til en del 2,5-5,0 MHz av et frekvensspektrum vil data som er tilknyttet denne blokk måtte inkluderes i denne del for å opprettholde datakontinuiteten. Hvis på den annen side et frekvenssegment spenner over et øvre og et nedre grenseområde samtidig for et frekvensspektrum vil data tilordnet dette segment ikke kunne være kontinuerlig i frekvens (så som oppdeling i en andre frekvensunderdeling som omfatter en 0-1,2 MHz del og en 8,8-10,0 MHz del av et spektrum kan være resultatet av en 5,0 MHz lineær forskyvning og en "spektralsnoing", gjennomgått ovenfor, lagt til en første frekvensunderdeling med en del 3,8-6,2 MHz og som spenner over midtlinjen av spekteret med total båndbredde på 10,0 MHz), og denne diskontinuitet i frekvens kan særlig forårsake at siden data delvis vil være i det nedre grenseområdet og derved avbrytes i frekvens fra resten av disse data i det øvre grenseområdet (så som en del av frekvensspekteret mellom 1,2 MHz og 8,8 MHz allokert til andre data i forhold til de ovenfor nevnte frekvensområder 0-1,2 MHz og 8,8-10,0 MHz).

En speiltransponermgsteknikk som er beskrevet ved denne metodikk eller metode 500, nedenfor kan imidlertid hindre eller helt eliminere de problemer som er knyttet til at data spenner over en midtlinjefrekvens, for den frekvenshopping som bruker syklisk forskyvning og er beskrevet ved metoden 400 (se fig. 10 for detalj-angivelse av speiltransponeringen som brukt av metoden 500). Med speiltransponering kan den første og den andre frekvensunderdeling (så som tilsvarende henholdsvis en første og en andre tidsluke) transponeres over en midtlinjefrekvens i en TXMIT sin frekvensbåndbredde, og som et resultat kan den andre frekvensunderdeling være hovedsakelig ekvidistant ovenfor eller under midtlinjen, siden den første frekvensunderdeling er hovedsakelig henholdsvis under eller over samme midtlinje. Feil-transponering innebærer at datablokker som spenner over midtlinjen fremdeles vil være sammenhengende. Dette betyr at den øvre del av en slik blokk transponeres med en nedre del og omvendt, men blokken spenner fremdeles over midtlinjen og tonetil-delingene for den vil fremdeles være tilstøtende, hvilket bevarer begrensningene for enkelt bærer.

I metoden 500, ved 502 kan en TXMIT-enhet for opplink-SC-FDMA deles opp i tidsbaserte luker og frekvensbaserte underdelinger. I 504 kan underdelingene i den første tidsluke transponeres med underdelinger i den andre tidsluke over en midtlinje i båndbreddefrekvensspekteret. Som et særskilt eksempel kan en underdeling som spenner over frekvensområdet 0-2,5 MHz i et spektrum med bredde 10,0 MHz og som har en midtlinje ved hovedsakelig 5,0 MHz kunne transponeres i den andre tidsluke for å spenne i alt vesentlig 7,5-10 MHz i dette spektrum på 10 MHz. Som et ytterligere eksempel vil en underdeling som spenner over området 4-6,5 MHz i samme 10 MHz spektrum spenne over midtlinjen og kan da transponeres ved hjelp av metoden 500 i den andre tidsluke slik at underdelingen kommer til å spenne over hovedsakelig 3,5-6,0 MHz i samme spektrum. Det siste eksempel illustrerer hvordan en datablokk som spenner over et frekvensspektrums midtlinje kan frekvenshoppes i en andre tidsluke for å bevare tildelingene av tilstøtende toner i samme frekvensspektrum.

I 506 kan brukerdata allokeres til en første underdeling i en første tidsluke. I 508 kan en ytterligere del av brukerdata allokeres til en andre underdeling i en andre tidsluke. I 510 kan en plan over allokeringen kringkastes til en enhet (så som en terminalenhet så som en mobiltelefon, en multimodustelefon, en enhet for trådløs overføring etc), for å anmode om f.eks. brukerdata. Som beskrevet kan metoden 500 sørge for frekvenshopping i et SC-FDMA-miljø på en måte som bevarer tildelingen av tilstøtende toner. I tillegg kan speiltransponeringsmekanismen i henhold til metoden 500 eliminere eller i alle fall redusere de problemer som er knyttet til datablokker som spenner over et frekvensspektrums midtlinje, som beskrevet ovenfor.

Det skal påpekes at i enkelte scenarier kan en slik speiltransponerings-mekanisme som i henhold til metoden 500 være mindre effektiv enn frekvenshopping som bruker syklisk forskyvning, og særskilt når det gjelder redusert interferens som typisk er tilordnet frekvenshoppingen kan speiltransponeringen føre til en lavere under-delmgsspredning for datablokker som ligger nær frekvensspekterets midtfrekvens. Multipleksmekanismer som skal gjennomgås i nærmere detalj nedenfor kan imidlertid hjelpe til å utbedre noen av disse frekvensspredningsproblemer.

Fig. 6 viser en samplingsmetodikk 600, også kalt metode, for å velge mellom SC-FDMA-frekvenshoppemekanismer basert på en allokering av brukerdata i samsvar med ett eller flere aspekter. Som angitt kan denne metode 600 analysere en bestemt allokering av data til en transmisjonsallokeringsenhet for å få bestemt en frekvens-hoppemekanisme av denne type, og som her er beskrevet. En slik mekanisme bør være best mulig egnet for å gi et lavt forhold PAPR og gode interferensforhold ved sendingene. Det skal her påpekes at også andre mekanismer for å velge mellom ønsket frekvenshopping, men ikke spesielt her angitt, men likevel innenfor rammen om den beskrivelse som her er satt opp, er ment å være inkorporert her.

I henhold til metoden 600, ved 602 kan en opplink-SC-FDMA-transmisjonsallokeringsenhet (TXMIT-enhet) deles opp i tidsluker og frekvensunderdelinger. Ved 604 kan enheten overvåkes for å identifisere brukerdata som er allokert nær en midtlinje i et frekvensspektrum for denne enhet. Som eksempel kan brukerdata som spenner over midtlinjen finnes og identifiseres ved denne overvåking eller undersøkelse ("audit"). I 606 utføres en vurdering av om denne undersøkelse har fastlagt data som spenner over midtlinjen, men hvis det ikke er funnet noen slike data går metoden 600 videre til trinn 608 hvor minst et subsett av data som er allokert i TXMIT-enheten kan omallokeres i samsvar med en syklisk forskyvning under frekvenshopping, som her beskrevet. Dersom undersøkelsen ved trinn 604 fører til at data finnes ikke å spenne over midtlinjen kan fremgangsmåten eller metoden 600 gå videre til trinn 610 hvor minst et subsett av de aktuelle data kan omallokeres i samsvar med frekvenshoppe-teknikk som følger kategorien speiltransponering og som også er beskrevet her. Trinnene 608 og 610 i metoden 600 kan da lede videre til trinn 612 hvor en plan for dataallokeringen kan kringkastes til minst én mnretning eller enhet som bruker de aktuelle brukerdata, for frekvenshoppesending i f.eks. en opplinkkanal for SC-FDMA. Som beskrevet kan metoden gi alternative frekvenshoppemekanismer i miljøet for SC-FDMA og best mulig egnet til å bevare begrensningene for enkeltbærer og samtidig gi en god frekvensspredning, lav interferens og et lavt effektforhold PAPR ved sendingene.

Fig. 7 illustrerer et eksempel på en metodikk eller en metode for multipleksing av frekvenshoppet og ikke frekvenshoppet sending i et SC-FDMA-miljø. I trinn 702 kan også her en TXMIT-enhet for opplink-SC-FDMA-sendinger deles opp i M frekvensunderdelinger i form av subbånd og minst to tidsluker, som her beskrevet. I trinn 704 kan et visst antall av disse M subbånd og tilsvarende settet {0, 2, 4 ...} allokeres til frekvensselektiv planoppsetting (FSS). Nærmere bestemt kan slike planoppsettingsdata (FSS-data) allokeres til i alt vesentlig konstante frekvensdeler for hele tjenestevarigheten eller i det minste en del av denne (så som videodeling, taleanrop, nettsøking etc). I trinn 706 vil et visst antall av disse M subbånd og som tilsvarer settet {M, M-2, M-4 ...} allokeres til frekvenshoppet planoppsetting (FHS). I tillegg kan allokeringen av FSS- og FHS-subbånd begrenses slik at et totalt antall tildelte subbånd vil bli lik M.

I tillegg til det som er gjennomgått ovenfor vil de strategier som gjelder frekvenshopping ved syklisk forskyvning og/eller speiltransponering kunne inkorporeres som en del av frekvenshoppeallokeringen i trinn 706 i metoden eller metodikken 700. Som et eksempel og når det gjelder frekvenshopping med syklisk forskyvning kan data som er tilordnet bestemte brukere mappes (omvandles) til FHS-subbånd. Et slikt resultat kan muliggjøres ved å dele et frekvensspektrum i to halvdeler, nemlig med hovedsakelig samme antall subbånd i hver halvdel. Disse subbånd kan deretter nummereres ved bruk av et likt sett tall (så som subbåndene i hver halvdel nummereres 1, 2, 3, 4 ...). Videre kan like tall for subbåndene i hver halvdel av frekvensspekteret både allokeres til FFS- eller FHS-sett av data (se fig. 11 for en detaljutlegging av allokeringen for multipleks-FSS- og -FHS-data).

I trinn 708 kan disse subbånd av begge kategorier multiplekses i en TXMIT-enhet. Som et bestemt eksempel som ikke er begrensende for mulighetene kan alternative frekvenssubbånd allokeres til FSS- og FHS-data. Som et annet tilsvarende eksempel kan subbånd ved den nedre ende av et frekvensspektrum allokeres til FSS-data, mens frekvenssubbånd ved en øvre ende av frekvensspekteret kan allokeres til FHS-data, eller omvendt. Det vil innses at fagfolk vil kunne gjenkjenne andre allokeringsstrategier som her ikke særskilt er angitt med eksemplene, men slike strategier kan også ligge innenfor oppfinnelsens eller presentasjonens ramme og kan generelt tas med uten å være forklart nærmere. I trinn 710 vil en planoppsetting for allokeringen av FSS- og FHS-data kringkastes for å lette opplinksendingen av data i samsvar med en multipleksfrekvenshoppestrategi som her er beskrevet. Som et resultat kan metoden 700 lette oppsettingen av deler av frekvenshoppede og ikke frekvenshoppede data i en TXMIT-enhet, for å lette kommunikasjonskravene for forskjellige terminalenheter, som et eksempel. Fig. 8 viser et eksempel på en SC-FDMA-signaltransformasjon som kan gi et lavt effektforhold PAPR, og en omvandler 802 fra seriell til parallell konfigurasjon kan der motta en innkommende datastrøm som f.eks. har en seriemultiplekset rekke av tids-planmodulasjonssymboler. Omvandleren 102 kan dele opp denne innkommende strøm av data til en utgående strøm som er lagt opp for parallelle tidsplanmodulasjons-symboler. En slik utgående strøm kan videreformidles til en Q-punkts enhet 804 for diskret Fourier transformasjon (Q-pt DFT), og deretter kan datastrømmen transformeres i denne enhet 804 for å danne distinkte deler av tidsplandata for transformasjon til tilsvarende frekvensplandata. Disse deler av de aktuelle data kan deretter formidles til en komponent 806 som former et spektrum, slik at frekvensplan-spekteret kan formes slik at det reduserer spektrallekkasje til et minimum. Komponenten kan deretter sende den resulterende frekvensplandatastrøm til en tone-mappekomponent 808 som kan innstille subbærere innenfor datastrømmen til en del av et frekvensspektrum, f.eks. for å oppta tilstøtende deler av den datastrøm som kreves ut fra begrensningene for enkelt bærer. Tonemappekomponenten 808 kan deretter overføre den mappede datastrøm til en N-punkts inverstransformasjon hvor det brukes såkalt forsert Fourier transformasjon (N-pt IFFT) 810, og der kan frekvensplan-datastrømmen transformeres tilbake til et tidsplan. Fig. 9 illustrerer en samplmgstransmisjonsallokeringsenhet (TXMIT-enhet) som bruker frekvenshopping med syklisk forskyvning og i samsvar med ett eller flere aspekter som her er beskrevet. Særskilt kan denne enhet ha minst to tidsbaserte luker 902 og 904, og disse er skilt fra hverandre via en bestemt tidslinje 906. Hver luke kan videre være delt opp i flere tidsblokker og flere frekvensunderdelinger 908, 910, 912, 914, og således kan hver rektangulær del av data som ligger i TXMIT-enheten på fig. 9 omfatte en bestemt tidsblokk og en bestemt frekvensunderdeling 908, 910, 912, 914.

De enkelte tidsblokker i den her beskrevne TXMIT-enhet som angitt kan således gi ut forskjellige typer informasjon, f.eks. kan hver luke 902, 904 ha syv tidsblokker. Videre kan tidsblokker tilordnes enten kommunikasjonstjenestedata eller pilotinformasjon. Som et resultat av dette vil hver blokk kunne inneholde enten "data" eller en "P" for indikasjon av henholdsvis en datablokk eller en pilotinformasjons-blokk. I tillegg kan pilotinformasjonen tilordnes en bestemt tjeneste eller en bestemt terminalenhet (ikke vist) (så som tilsvarende data 1, data 2, data 3 eller data 4 eller Pl, P2, P3 eller P4, for å ta et eksempel, der tallene henholdsvis angir første, andre, tredje eller fjerde tjeneste eller terminal). Data- og pilotinformasjonen tilordnet en bestemt tjeneste/en bestemt terminal kan da allokeres en bestemt frekvensunderdeling 908, 910, 912, 914, og som et mer spesifikt eksempel kan data og pilotinformasjon tilordnet en første tjeneste (så som data 1 henholdsvis Pl) allokeres til en første frekvensunderdeling 908 i den første tidsbaserte luke 902 som angitt. I tillegg kan data og pilotinformasjonen tilordnet en andre tjeneste (så som data 2 og P2) allokeres til en andre frekvensunderdeling 910, i den første tidsbaserte luke 902, etc.

For å iverksette frekvenshopping med syklisk forskyvning kan data allokeres til forskjellige frekvensunderdelinger 908, 910, 912, 914 i den andre tidsluke 904, sammenlignet med den første tidsluke 902. Som et bestemt eksempel kan en frekvensforskyvning mellom et sett data (så som data 1) og sendt i den første tidsluke, og et tilsvarende sett data (så som data 1) sendt i den andre tidsluke ha en størrelse på den lineære forskyvningen, på hovedsakelig halvparten av den totale spektrumbånd-bredde for TXMIT-enheten. Fig. 9 gir et eksempel på en slik forskyvning. Særskilt vil data som er tilordnet en tredje frekvensunderdeling 912 i den første tidsluke 902 (så som data 1) forskyves oppover i frekvens til en første frekvensunderdeling 908 i den andre tidsluke 904, en forskyvning på i alt vesentlig halvparten av den totale spektrale båndbredde. I tillegg viser fig. 9 også "frekvenssnoing" som angitt ovenfor. Nærmere bestemt vil data som er allokert til den første frekvensunderdeling 908 under den første tidsluke 902 forskyves til den tredje frekvensunderdeling 912 og "snos" fra den øvre del av frekvensspekteret til en nedre del av dette. Det skal innses at andre frekvens-forskyvningsverdier andre enn i alt vesentlig halvparten av den totale båndbredde i spekteret også kan iverksettes i samsvar med den aktuelle oppfinnelse, og slike frekvensforskyvnmgsmekanismer inkorporeres her som en del av den foreliggende presentasjon (av oppfinnelsen).

Fig. 10 illustrerer en samplingstransmisjonsallokeringsenhet som bruker speiltransponering ved frekvenshoppingen og i samsvar med et ytterligere aspekt av denne presentasjon. Særskilt kan TXMIT-enheten ha minst to tidsbaserte luker 1002 og 1004, skilt fra hverandre ved en bestemt tidslinje 1006 (som representerer halvparten av den tid som er allokert til TXMIT-enheten, så som halvparten av et millisekund). Hver tidsluke 1002, 1004 kan være ytterligere delt opp i flere tidsblokker og flere frekvensunderdelinger 1008, 1010, 1012. Av denne grunn vil hver rektangulær del av data slik det er angitt i TXMIT-enheten på fig. 10 omfatte en bestemt tidsblokk og en bestemt frekvensunderdeling 1008, 1010, 1012.

På tilsvarende måte som beskrevet ovenfor når det gjelder fig. 9 vil hver tidsluke 1002, 1004 i eksempelet på TXMIT-enheten vist på fig. 10 kunne ha i alt seks tidsblokker anordnet for datatjenester og minst én tidsblokk anordnet for pilotinformasjon tilordnet sendingen av slike tjenester. I tillegg kan informasjon vedrørende data og/eller pilot og tilordnet en bestemt tjeneste eller en bestemt terminalenhet (ikke vist) (så som tilsvarende data 1, data 2, data 3 eller data 4 eller Pl, P2, P3 eller P4, for å ta et eksempel, der et tall angir en første, andre, tredje eller fjerde tjeneste henholdsvis terminal) kunne tilordnes en spesifikk frekvensunderdeling 1008, 1010, 1012.

For å få utført frekvenshopping ved speiltransponering kan data allokeres til forskjellige frekvensunderdelinger så som de nevnt ovenfor, i den andre tidsluke 1004, i stedet for i den første tidsluke 1002. Som et særlig eksempel kan et sett data (så som data 1) som er sendt i den første tidsluke 1002 og et tilsvarende sett data (så som data 1) sendt i den andre tidsluke 1004 transponeres over en midtlinje 1014 i det totale frekvensspektrum, og nærmere bestemt kan en andre underdeling 1008, 1010, 1012 da forskyves i den andre tidsluke 1004 i forhold til den tilsvarende første underdeling 1008, 1010, 1012 i den første tidsluke 1002, slik at den andre underdeling 1008, 1010, 1012 blir hovedsakelig ekvidistant overfor (dvs. større enn) eller under (dvs. mindre enn) frekvensen for midtlinjen 1014, siden den første frekvensunderdeling 1008, 1010, 1012 hovedsakelig vil henholdsvis ligge under eller over midtlinjen 1014. Fig. 10 viser et eksempel på en slik forskyvning. Særskilt vises en første blokk av data (så som data 1) allokert til en første frekvensunderdeling 1008 i den første tidsluke 1002 som transponert over frekvensmidtlinjen 1014 til en tredje frekvensunderdeling 1012 i den andre tidsluke 1004. Nærmere bestemt er den tredje underdeling 1012 i alt vesentlig så langt under (dvs. mindre enn) midtlinjefrekvensen 1014 i den andre tidsluke 1004, som den første underdeling 1008 er over (dvs. større enn) frekvensen i midtlinjen 1014 i den første tidsluke 1002, det hele i samsvar med transponeringen i forhold til en slik midtlinje 1014.

I tillegg til det som er gjennomgått ovenfor kan frekvenshopping ved speiltransponering og slik denne er illustrert på fig .10 redusere eller eliminere tonetildeling uten kontinuitet, noe som kan finne sted når det gjelder frekvenshopping med syklisk forskyvning. En andre frekvensunderdeling 1010 spenner over frekvens-spektrunimidtlinjen 1014 i den første tidsluke 1002 og er kontinuerlig i denne tidsluke. Når blokken av data (så som data 2) transponeres over frekvensmidtlinjen 1014 inn i den andre tidsluke 1004 som angitt ovenfor, vil den imidlertid fremdeles være kontinuerlig i den andre tidsluke 1004, og følgelig vil den begrensning som gjelder for enkeltbærertransmisjon ved tonetildeling med tilstøtende toner eller frekvenser kunne opprettholdes når man i stedet bruker frekvenshopping med speiltransponering, slik det er illustrert. Det vil imidlertid innses at også andre eksempler på speiltransponering og som ikke spesielt er angitt her eller vist på fig. 10 (så som å ha ytterligere frekvensunderdelinger, flere frekvensdelingslinjer, så som kvadrantlinjer etc, eller lignende) men vil kjennes av en med fagkunnskap innenfor den foreliggende teknologi, også her tas med rent generelt.

Fig. 11 viser et eksempel på en transmisjonsallokeringsenhet (TXMIT-enhet) som bruker multipleksfrekvenshopping og frekvenshoppefri multipleks for brukerdata, i samsvar med ytterligere aspekter. En slik TXMIT-enhet som her er beskrevet kan innbefatte minst to tidsbaserte luker 1102, 1104, der data som gjelder en tjeneste eller en bestemt terminal kan forskyves i frekvens i forhold til disse to tidsluker for å lette frekvenshopping i miljøet rundt SC-FDMA.

Frekvenshoppemultipleksing kan inkorporere oppdeling av frekvensunderdeler til to grupper og tildeling av like underdelinger i gruppene til en bestemt frekvens-hoppeplan (FHS) eller frekvensselektiv planoppsetting (FSS). Frekvensunderdelingene 1108, 1110 kan f.eks. være vesentlig større enn en bestemt frekvens (så som en midtlinjefrekvens) danne en første gruppe, og frekvensunderdelingene 1112, 1114 som er vesentlig mindre enn den bestemte frekvens kan danne en andre gruppe. En midtlinjefrekvens (ikke vist) kan f.eks. ligge mellom underdelingene 1110 og 1112 og avgrense og avbilde underdelingsgrupper. Data i underdelingene 1108, 1110 og med høyere frekvens enn midtlinjefrekvensen kan danne gruppe en. Data i underdelingene 1112, 1114, med lavere frekvens enn midtfrekvensen kan danne gruppe to. Underdelinger i hver gruppe kan også listes opp med et felles sett tall, f.eks. kan et sett tall som er tilstrekkelig til å liste opp underdelingene 1108, 1110, 1112, 1114 i to grupper innbefatte {1, 2}. Nærmere bestemt kan underdelingen 1108 i den første gruppe merkes 1, mens underdelingen 1110 i den første gruppe kan merkes 2. På tilsvarende måte kan underdelingen 1112 i den andre gruppe merkes 1, mens underdelingen 1114 i den andre gruppe kan merkes 2.

Hver underdeling 1108, 1110, 1112, 1114 som har samme tall (så som 1 eller 2) i forskjellige grupper (så som den første eller andre gruppe) kan allokeres til enten

FHS- eller FSS-transmisjon. Som vist på fig. 11 allokeres underdelingen 1108, den første underdeling på oversiden av midtlinjen, til FHS, og følgelig vil data (så som data 1) tilordnet den første underdeling 1108 forskyves til den tredje underdeling 1112) i den andre luke 1104. Data allokert til underdeling 1110, den andre underdeling innenfor gruppe 1 som angitt ovenfor, blir da satt opp som en plan for sending som FSS, og følgelig vil slike data (f.eks. data 2) også allokeres til den andre underdeling 1110 i den andre luke 1104. På samme måte allokeres underdeling 1: 1112 i gruppe 2 og underdeling 2: 1114 i gruppe 2 til henholdsvis FHS- og FSS-planoppsetting. Det skal imidlertid bemerkes at også andre former for frekvenshopping (så som frekvenshopping ved speiltransponering eller multipleksing) og som beskrevet her eller gjort kjent for fagfolk ut fra de eksempler som er skissert her, vil være inkorporert i den her fremlagte presentasjon.

Fig. 12 illustrerer en samplmgsaksessterminal som kan utnytte frekvenshopping i opplinksendingene for SC-FDMA og i samsvar med ett eller flere aspekter (av oppfinnelsen). En aksessterrninal 1200 omfatter en antenne 1202 (så som en sender/mottakerantenne) som mottar et signal og videreformidler dette til typiske handlinger (så som filtrering, forsterkning, nedtransponering etc). Særskilt kan antennen 1202 også motta signaler som bærer informasjon som gjelder frekvensforskjøvet allokering av brukerdata over flere luker tilhørende en transmisjonsallokeringsenhet for bruk i opplinksending for SC-FDMA, eller lignende. Antennen 1202 kan være knyttet til elektronikk som omfatter en demodulator 1204 som kan demodulere mottatte symboler og formidle dem til en prosessor 1206 for evaluering. Prosessoren 1206 kan være en som er innrettet for å analysere informasjon som mottas via antennen 1202 og/eller generere informasjon for sending fra en sender 1216. I tillegg kan prosessoren 1206 være en som kontrollerer/styrer en eller flere komponenter i aksessterminalen 1200 og/eller en som analyserer informasjon som mottas via antennen 1202, genererer informasjon for sending fra senderen 1216 og styrer/kontrollerer en eller flere komponenter i aksessterminalen 1200. I tillegg kan prosessoren 1206 utføre instruksjoner for tolkning av en allokeringsplan som er tilordnet opplinksendingene (så som til en basestasjon), eller lignende.

Aksessterminalen 1200 kan i tillegg omfatte et lager 1208 som driftsmessig er koplet til prosessoren 1206 og som kan lagre data som skal sendes, mottas og lignende. Lageret 1208 kan lagre informasjon som gjelder opplinkallokeringsdata, protokoller for implementering av frekvenshopping, protokoller for organisering av data innenfor en allokeringstransmisjonsenhet, avmultipleksing av frekvenshoppede data, multipleksing av frekvenshoppede og planoppsatte data i en opplinksending, og lignende.

Det vil innses at en datalagringsenhet (så som lageret 1208) og beskrevet her enten kan være egnet for flyktig lagring eller for permanent lagring, eller lageret kan innbefatte begge typer lagringsmekanismer. Som illustrasjon og ikke begrensning vil et lager for ikke-flyktig lagring, dvs. permanent lagring kunne innbefatte lagrings-elementer av typen leselager (ROM), programmerbare slike (PROM), elektrisk programmerbare (EPROM), elektrisk slettbare PROM (EEPROM) eller lynlagre ("flash memories"). Lagre for flyktig lagring kan innbefatte det man gjerne kaller arbeidslagre (RAM) og som har tilfeldig tilgang, og slike lagre kan gjerne tjene som eksterne "cash-lagre". Som illustrasjon og ikke begrensning vil et slikt arbeidslager av typen RAM kunne være tilgjengelig i mange former så som i synkron utførelse, dynamisk utførelse, synkron dynamisk utførelse, dobbeldatarateutførelse, forsterket eller utvidet dobbeldatarateutførelse, synkronlinkutførelse og med direkte arbeids-lagerbusslinje, idet disse arbeidslagertyper gjerne forkortes som: SRAM, DRAM, SDRAM, DDR SDRAM, ESDRAM, SLDRAM henholdsvis DRRAM. Lageret 1208 i det aktuelle system og de aktuelle fremgangsmåter er ment å omfatte, uten å være begrenset til, disse og andre egnede lagertyper.

Antennen 1202 kan videre driftsmessig være koplet til en planlegger 1212 som kan organisere brukerdata i en senderdatapakke (datapakkesending) i samsvar med informasjon som mottas via denne antenne. Nærmere bestemt kan planleggeren frekvensforskyve brukerdata innenfor forskjellige tidsluker i datapakkesendingen ved hovedsakelig halvparten av en frekvensbåndbredde som er allokert for opplinksending (så som for opplink-SC-FDMA-sending). Videre vil slike brukerdata kunne allokeres til frekvensforskjøvne underdelinger av allokeringsenheten og som er transponerte over en midtlinjefrekvens i en frekvensbåndbredde som er tilordnet denne enhet.

Planleggeren 1212 kan videre være koplet til en multipleksprosessor 1210 som kan velge mellom brukerdata som ikke er frekvensforskjøvet og frekvensforskjøvne brukerdata, i samsvar med en opplinksendingsplan som fremskaffes av en komponent i et trådløst kornmunikasjonsnett (så som fra en basestasjon). Data som er valgt av multipleksprosessoren kan videreformidles til planleggeren 1212 for inkorporering i en datapakkesending. I tillegg kan multipleksprosessoren 1210 være driftsmessig koplet til lageret 1208 for tilgang til multipleksprotokoller som ligger lagret der.

Aksessterminalen 1200 omfatter videre en modulator 1214 og en sender 1216 for sending av et signal (så som innbefattende en datapakkesending), f.eks. til en basestasjon, et aksesspunkt, en annen aksessterrninal, en fjernagent etc. Selv om det er illustrert at multipleksprosessoren 1210 og planleggeren 1212 er separerte fra prosessoren 1206 vil innses at de kan være en del av denne eller av flere prosessorer (ikke vist).

Fig. 13 illustrerer et system 1300 som letter frekvenshopping i SC-FDMA-miljø på en måte som bevarer begrensingene for enkelt bærer. Systemet 1300 omfatter en basestasjon 1302 (så som et aksesspunkt, ...) med en mottaker 1310 for mottaking av signal fra en eller flere mobile enheter 1304 via flere mottakerantenner 1306. Systemet omfatter videre en sender 1324 for sending til de mobile enheter 1304 via en senderantenne 1308. Mottakeren 1310 kan ta imot informasjon via flere mottakerantenner 1306 og kan videre omfatte en signalkrets (ikke vist) som mottar opplinkdata oppsatt etter en plan og i samsvar med en senderallokeringsperiode som formidles fra basestasjonen 1302.1 tillegg er mottakeren 1310 driftsmessig tilordnet en demodulator 1312 for demodulering av mottatt informasjon. Demodulerte symboler analyseres i en prosessor 1314 som er koplet til et lager 1316 for lagring av informasjon som gjelder etableringen av frekvenshopping på en måte som bevarer enkeltbærerbegrensningene i en SC-FDMA-sending, sørger for en overvåking eller kontroll av en transmisjonsallokeringsperiode for å få bestemt posisjonen av brukerdata i forhold til en frekvens-midtlinje, valg mellom forskjellige frekvenshoppeteknikker for å bevare tonetildelinger med tilstøtende toner (frekvenser) og/eller enhver annen egnet informasjon som er relatert til å utføre de forskjellige handlinger og funksjoner som her er gjennomgått.

Prosessoren 1314 er videre koplet til en multipleksprosessor 1318 som kan dele opp en transmisjonsallokeringsenhet i minst to tidsbaserte luker, idet disse har flere frekvensunderdelinger. I tillegg kan prosessoren 1318 frekvensforskyve en eller flere frekvensunderdelinger i enheten, i forhold til hverandre. Som et særskilt eksempel kan frekvensunderdelingene i en første tidsluke forskyves ved hovedsakelig halvparten av en senderbåndbredde i en andre tidsluke. Alternativt eller i tillegg kan frekvensunderdelingene transponeres over en midtlinjefrekvens i frekvensbåndbredden som er tilordnet transmisjonsallokeringsenheten, som beskrevet her. Videre kan multipleksprosessoren 1318 integrere brukerdata allokert til den første frekvensunderdeling i en første tidsluke og en andre frekvensunderdeling i en andre etterfølgende tidsluke, med ytterligere brukerdata allokert til i alt vesentlig ekvivalente frekvensunderdelinger tilordnet den første og den andre tidsluke.

Multipleksprosessoren 1318 kan være koplet til en planlegger 1320 som på sin side kan allokere en del av de aktuelle brukerdata til en første frekvensunderdeling for en første tidsluke og en etterfølgende del av disse brukerdata til en frekvensforskjøvet andre frekvensunderdeling i en andre etterfølgende tidsluke. I tillegg kan planleggeren 1320 være koplet til senderen 1324 som i tillegg til det som er nevnt ovenfor kan sende ut informasjon som gjelder allokering av den første del av brukerdata og en forskjøvet allokering av den andre del av disse data, til en terminalenhet for bruk i opplinksendingene for SC-FDMA.

I tillegg til det ovenfor kan prosessoren 1314 evaluere en planoppsetting for brukerdata for å identifisere den andre frekvensunderdeling i den andre etterfølgende tidsluke allokert til den etterfølgende del av disse brukerdata. Nærmere bestemt kan prosessoren 1314 bestemme om disse brukerdata er allokert over en midtlinje i en senderbåndbredde som hører til transmisjonsallokeringsenheten. Hvis det fins at dette er tilfellet kan multipleksprosessoren 1318 velge mellom en eller flere hoppestrategier for frekvens for å bevare de begrensninger som gjelder enkelt bærer, som beskrevet her.

Det vises nå til fig. 14 som illustrerer hvordan nedlinken fører signaler i et aksesspunkt 1405 for mottaking, formatering, koding, innfelling og modulasjon (eller symbolmapping) av trafikkdata i en (TX)-dataprosessor 1410, slik at det dannes modulasjonssymboler ("datasymboler"). En symbolmodulator 1415 mottar og behandler disse datasymboler og i tillegg pilotsymboler og frembringer en symbol-strøm som føres til en symbolmodulator 1420 for multipleksing av denne strøm og videreformidling etter multipleksing, til en senderenhet 1420. Hvert sendersymbol kan være et datasymbol, et pilotsymbol eller en signalverdi på null. Pilotsymbolene kan sendes kontinuerlig i hver symbolperiode og kan være multipleksbehandlet for frekvensdeling, ortogonal frekvensdeling, tidsdeling eller kodedeling, gjerne forkortet som henholdsvis FDM, OFDM, TDM og CDM.

Senderenheten 1420 mottar og omvandler symbolstrømmen til en eller flere analoge signaler og behandler disse videre (så som forsterker, filtrerer og frekvens-opptransponerer) slik at det frembringes et nedlinksignal som er egnet for sending via den trådløse kanal. Dette nedlinksignal sendes deretter ut via en antenne 1425 til terminalene. I terminalen 1430 brukes en antenne 1435 for å ta imot nedlinksignalet som sendes ut for å videreformidle et mottatt signal til en mottakerenhet 1440 som behandler signalet (så som filtrerer, forsterker og frekvensnedtransponerer) og digitaliserer resultatet slik at det dannes sampler. En symboldemodulator 1445 demodulerer disse og frembringer mottatte pilotsymboler som går til en prosessor 1450 for kanalestimering. Symboldemodulatoren 1445 mottar videre et frekvensrespons-estimat for nedlinken fra denne prosessor, utfører datademodulasjon av de mottatte datasymboler for å komme frem til datasymbolestimater (som er estimater av de utsendte datasymboler) og frembringer disse datasymbolestimater overfor en RX-dataprosessor 1455 som sørger for demodulasjon (så som symbolavmapping), avinnfelling og dekoding av estimatene for å gjenopprette de utsendte trafikkdata. Prosesseringen i symboldemodulatoren 1445 og RX-dataprosessoren 1455 er komplementær med den prosessering som ble utført av symbolmodulatoren 1415 henholdsvis TX-dataprosessoren 1410, i aksesspunktet 1405.

I opplinken behandler en TX-dataprosssor 1460 trafikkdata og frembringer datasymboler. En symbolmodulator 1465 mottar og multiplekser disse symboler sammen med pilotsymboler, utfører modulasjon og frembringer en symbolstrøm. En senderenhet 1470 mottar deretter denne symbolstrøm og behandler den slik at det dannes et opplinksignal som sendes ut via antennen 1435 til aksesspunktet 1405. Særskilt kan opplinkssignalet være i samsvar med kravene til SC-FDMA og kan innbefatte frekvenshoppemekanismer slik som beskrevet her.

I aksesspunktet 1405 mottas opplinksignalet fra terminalen 1430 via antennen 1425 og behandles i en mottakerenhet 1475 slik at det dannes sampler. En symboldemodulator 1480 behandler deretter disse og frembringer mottatte pilotsymboler og datasymbolestimater for opplinken. En RX-dataprosessor 1485 behandler disse estimater for å gjenopprette de trafikkdata som ble sendt ut fra terminalen 1430, og en prosessor 1490 utfører kanalestimering for hver aktiv terminal som sender via opplinken. Flere terminaler kan sende pilot samtidig via denne opplink over deres respektive tildelte sett av pilotsubbånd, der disse subbåndsett kan være innflettet i hverandre.

Prosessorene 1490 og 1450 dirigerer (dvs. styrer/kontrollerer, koordinerer, administrerer etc.) driften i aksesspunktet 1405 og henholdsvis terminalen 1430. De enkelte prosessorer 1490 og 1450 kan være tilordnet lagringsenheter (ikke vist) for lagring av programkoder og data. Prosessorene 1490 og 1450 kan også utføre beregninger for å utlede frekvens- og pulsresponsestimater for henholdsvis opplinken og nedlinken.

For et flertilgangs- eller multippelaksessystem (MA) (så som SC-FDMA, FDMA, OFDMA, CDMA, TDMA, etc.) kan flere terminaler sende samtidig via opplinken. For et slikt system kan pilotsubbåndene deles mellom enkelte terminaler. Kanalestimeringstekmkkene kan brukes i tilfeller hvor pilotsubbåndene for hver terminal spenner over hele driftsbåndet (eventuelt med unntak av båndkantene). En slik pilotsubbåndstruktur ville være ønskelig for å komme frem til frekvensmangfold eller - diversitet for hver terminal. Teknikkene beskrevet her kan implementeres på forskjellig vis, f.eks. ved hjelp av maskinvare, programvare eller en kombinasjon, og for maskinvare, som kan være på digital eller analog form eller begge deler kan de enkelte prosesseringsenheter som brukes til kanalestimeringen implementeres innenfor en eller flere anvendelsesspesifikke integrerte kretser (ASIC), digitalsignalprosssorerer (DSP), digitalsignalprosesseringsenheter (DSPD), programmerbare logikkenheter (PLD), feltprogrammerbare portgrupperinger (FPGA), prosessorer, kontrollere eller styreenheter, mikrokontrollere, mikroprosessorer, andre elektronikkenheter som er utformet for å utføre de funksjoner som er beskrevet her, eller en kombinasjon av slikt. Med programvare kan implementeringen være via moduler (så som prosedyrer, funksjoner etc.) som utfører de funksjoner som her er beskrevet. Programvarekodene kan ligge lagret i lagringsenheter og kjøres eller utføres av prosessorene 1490 og 1450.

Det skal her forstås at de enkelte utførelser som er beskrevet kan implementeres i både maskinvare, programvare, fastvare, middelvare, mikrokoder eller via en hvilken som helst kombinasjon av slikt. For maskinvare kan prosesserings-enhetene implementeres innenfor en eller flere anvendelsesspesifikke integrerte kretser (ASIC), digitalsignalprosessorer DSP, digitalsignalprosesseringsenheter DSPD, programmerbare logikkenheter PLD, feltprogrammerbare portgrupper FPGA, prosessorer, kontrollere, styreenheter, mikrokontrollere, mikroprosessorer, andre elektronikkenheter som er utformet for å utføre de funksjoner som er beskrevet her, eller en kombinasjon av slikt.

Når de enkelte utførelser er implementert i programvare, fastvare, middelvare eller mikrokoder, programmerkoder eller kodesegmenter kan de ligge lagret i et maskinlesbart medium, så som en lagringskomponent. Et kodesegment kan representere en prosedyre, en funksjon, et subprogram, et program, en rutine, en subrutine, en modul, en mykvarepakke eller programvarepakke, en klasse, eller en hvilken som helst kombinasjon av instruksjoner, datastrukturer eller programtilstander. Et kodesegment kan være koplet til et annet kodesegment eller en maskinvarekrets ved overføring og/eller mottaking av informasjon, data, argumenter, parametere eller lagerinnhold. Informasjon, argumenter, parametere, data etc. kan formidles, føres frem eller sendes ved bruk av hvilket som helst egnet middel som innbefatter deling av lagerinnhold, meldingsoverføring, bruk av tokens, nettoverføring etc.

For programvareimplementering vil de teknikker som er beskrevet her kunne implementeres ved hjelp av moduler (så som prosedyrer, funksjoner, etc.) som utfører de funksjoner som er gjennomgått. Programvarekodene kan ligge lagret i lagringsenheter og kjøres av prosessorer. En lagringsenhet kan implementeres i selve prosessoren eller være ekstern i forhold til denne, i hvilket tilfelle den kommunikativt kan være koplet til prosessoren på forskjellig måte, kjent innenfor faget.

Det vises til fig. 15 som illustrerer et eksempel på et system 1500 som sørger for frekvenshopping av sendinger av typen SC-FDMA og på en måte som bevarer begrensningene for enkelt bærer. Som et eksempel kan systemet 1500 foreligge i det minste delvis innenfor et trådløst kornmunikasjonsnett og/eller en sender så som et knutepunkt, en basestasjon, et aksesspunkt eller lignende. Det vil innses at systemet 1500 representeres som innbefattende funksjonsblokker, idet disse kan representerer funksjoner som kan utøves av en prosessor, ved programvare eller en kombinasjon av dette (så som det som gjerne kalles fastvare).

Systemet 1500 kan innbefatte en modul 1502 for å dele opp en transmisjonsallokeringsenhet eller flere slike i minst to tidsbaserte luker, idet disse har flere frekvensunderdelinger. Som et eksempel kan slike underdelinger innbefatte en del av den totale båndbredde for systemets frekvensspektrum. Videre kan de forskyves i frekvens i forhold til forskjellige tidsbaserte luker. Data som gjelder en bestemt tjeneste kan allokeres til frekvensforskjøvne deler av forskjellige tidsluker for å lette frekvenshoppingen i miljøet eller omgivelsene for SC-FDMA, som beskrevet her. Nærmere bestemt kan frekvensunderdelingene for en bestemt tidsluke forskyves i samsvar med en lineær syklisk forskyvning i relasjon til underdelingene for en annen tidsluke. En del av det totale systems spektrale båndbredde kan f.eks. (så som tilnærmet halvparten eller en tredjedel eller en fjerdedel etc.) brukes til lineær forskyvning av frekvensunderdelingene i en tidsluke. Alternativt eller i tillegg kan frekvensunderdelingene forskyves ved speiltransponering i forhold til en midtlinje (eller f.eks. en eller flere linjer som ikke danner noen midtlinje, så som en tertiær linje, en kvadrantlinje, etc.) i båndbredden for frekvensspekteret. I tillegg det ovenfor kan frekvensunderdelingene enten det gjelder frekvenshopping eller ikke multipleks-behandles innenfor en eller flere tidsluker, også som her beskrevet.

Systemet 1500 kan videre innbefatte en modul 1504 for allokering av data til en transmisjonsallokeringsenhet, og denne modul kan allokere en del av aktuelle brukerdata til en første frekvensunderdeling i en første tidsluke og en ytterligere del av disse data til en forskjøvet andre frekvensunderdeling i en andre etterfølgende tidsluke. I samsvar med ytterligere aspekter kan systemet 1500 innbefatte en modul for å forskyve frekvensen av en allokeringsperiode eller en del av denne, og denne modul 1506 kan f.eks. forskyve en andre frekvensunderdeling i forhold til en første, som beskrevet ovenfor.

I samsvar med nok et aspekt av denne gjennomgåelse (av oppfinnelsen) kan systemet 1500 innbefatte en modul 1508 for å sende data til en terminal. Denne modul kan f.eks. sende informasjon som gjelder allokeringen av en første del av brukerdata og forkjøvet allokering av en andre del av disse brukerdata, til en terminalenhet for bruk i en opplinksending for SC-FDMA. Som et resultat kan terminalenheten kombinere lav interferens og god diversitet ved frekvenshoppet sending med lave PAPR-egenskaper for sendingene i kategori SC-FDMA.

I henhold til ytterligere aspekter kan systemet 1500 innbefatte en modul 1510 for multipleksing av data i en transmisjonsallokeringsenhet, og dette kan innebære multipleksing av brukerdata allokert til en første frekvensunderdeling i en første tidsluke og en andre frekvensunderdeling i den andre etterfølgende tidsluke, med ytterligere brukerdata allokert til i alt vesentlig ekvivalente frekvensunderdelinger tilordnet den første henholdsvis andre tidsluke. Som et mer generelt eksempel kan modulen 1510 multiplekse sykliske forskjøvne data med speiltransponerte data og/eller frekvensselektive planlagte data. Som et resultat kan systemet 1500 tilveiebringe frekvenshopping for, eller ikke-frekvenshopping simultant etter behov fra tjeneste-og/eller enhetsbegrensninger.

I henhold til relaterte aspekter av denne oppfinnelse (nyhet) kan systemet 1500 omfatte en modul 1512 for evaluering av en brukerdataplan. Særskilt kan modulen evaluere en plan for brukerdata for identifikasjon av en andre frekvensunderdeling av en andre tidsluke allokert til en del av disse brukerdata, f.eks. i forhold til relaterte data som det som er satt opp en plan for i en første underdeling og tidsluke. Som et mer spesifikt eksempel kan modulen 1512 evaluere en plan for brukerdata for å få bestemt om disse data er allokerte over en midtlinje (eller så som en eller flere frekvenslinjer som ikke er midtlinjer) i en senderbåndbredde som er tilordnet en transmisjonsal lokeringsenhet. Som et resultat kan modulen 1512 lette valget mellom en eller frekvenshoppemekanismer (så som syklisk forskyvning, speiltransponering og/eller multipleksfrekvenshopping) som egnet for å redusere effektforholdet PAPR og sender-interferens og for å bringe frekvensdiversiteten til et maksimum.

Det vises nå til fig. 16 som illustrerer et eksempel på et system 1600 som kan utnytte frekvenshopping i opplinksendinger av typen SC-FDMA og i samsvar med ett eller flere aspekter. Systemet 1600 kan ligge i det minste delvis i en mobil enhet, som et eksempel. Som angitt innbefatter systemet 1600 funksjonsblokker som kan representere funksjoner implementert ved hjelp av en prosessor, ved programvare eller en kombinasjon av slikt (så som fastvare).

Systemet 1600 kan innbefatte en modul 1602 for å motta frekvens-forskyvningsinformasjon, og denne modul kan motta informasjon som gjelder frekvensforskjøvet allokering av brukerdata over flere tidsluker i en transmisjonsallokeringsenhet for bruk i opplinksendingene for SC-FDMA. Videre kan systemet 1600 innbefatte en modul 1604 for organisering av opplinkbrukerdata. Som et eksempel kan modulen 1604 organisere brukerdata i senderdatapakker i samsvar med informasjon som mottas fra modulen for å motta frekvensforskyvmngsinformasjon, nemlig modulen 1502 eller 1602 vist på fig. 16. Nærmere bestemt kan data organiseres slik at de frekvensforskyves i forhold til en første og andre tidsluke i datapakken ved halve frekvensbåndbredden for transmisjonsallokeringsenheten. Alternativt eller i tillegg kan data allokeres til frekvensforskjøvne underdelinger av allokeringsenheten og som transponeres over en midtlinjefrekvens i frekvensbåndbredden som allokeringsenheten er knyttet til. I samsvar med ytterligere andre aspekter kan data allokeres til samme frekvensunderdeling i den første og andre tidsluke. Som et resultat kan systemet 1600 sørge for forskjellige frekvenshoppemekanismer eller uten frekvenshopping, etter behov fra enheter og/eller i samsvar med tjenestebegrensninger.

Det som ovenfor er beskrevet innbefatter eksempler på ett eller flere aspekter. Det er naturligvis ikke mulig å beskrive enhver tenkelig kombinasjon av komponenter eller metodikk for det formål å beskrive disse ovenfor nevnte aspekter, men en med ordinær kjennskap til dette fag vil kunne innse at mange ytterligere kombinasjoner og permutasjoner av de forskjellige aspekter er mulige. Således er de beskrevne aspekter ment å omfatte alle slike alternativer, modifikasjoner og variasjoner som faller innenfor rammen av de tilføyde krav. Videre og i den utstrekning at uttrykket "innbefatter" eller "inkluderer" er brukt i beskrivelsen eller kravene vil et slikt uttrykk opprinnelig være ment å være inklusivt på en måte som tilsvarer uttrykket "omfatter" slik dette uttrykk skal tolkes når det brukes som et overgangsord i et krav.

Claims (20)

1 Fremgangsmåte for frekvenshopping i sendinger av typen frekvensdelt multippelaksess med enkelt bærer (SC-FDMA), som omfatter: • å motta informasjon knyttet til en transmisjonsallokeringsenhet som spenner over minst to tidsbaserte luker som omfatter første (1002) og annen (1004) tidsluke og flere frekvensunderdelinger (1008, 1010, 1012) som omfatter første og andre frekvensunderdeling; • å bestemme den andre frekvensunderdeling i den andre tidsluken basert på den første frekvensunderdeling i den første tidsluken i samsvar med frekvenshopping med speiltranponering, idet den andre frekvensunderdelingen blir transponert på tvers av en midtlinjefrekvens av en sendingsbåndbredde relativ til den første frekvensunderdelingen av den første tidsluken og i den andre frekvensunderdelingen av den andre tidsunderdelingen er i all hovedsak ekvidistant høyere eller lavere enn midtlinjefrekvensen ettersom den første frekvensunderdelingen er i all hovedsak henholdsvis lavere eller høyere enn midtlinjefrekvensen; og • å sende data i den første frekvensunderdelingen av den første tidsluken og i den andre frekvensunderdelingen av den andre tidsluken.

2 Fremgangsmåte ifølge krav 1, som videre omfatter: • å motta informasjon som angir en frekvensforskyvning mellom tredje og fjerde frekvensunderdeling i henholdsvis tredje og fjerde tidsluke; • å bestemme den fjerde frekvensunderdeling i den fjerde tidsluken basert på den tredje frekvensunderdelingen i den tredje tidsluken og frekvensforskyningen; og • å sende ytterlige data i den tredje frekvensunderdelingen av den tredje tidsluken og i den fjerde frekvensunderdelingen av den fjerde tidsluken.

3 Fremgangsmåte ifølge krav 2, hvor den fjerde frekvensunderdelingen blir forskjøvet i frekvens fra den tredje frekvensunderdelingen med i all hovedsak halvparten av transmisjonsbåndbredden.

4 Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor de første og andre tidsluker hver omfatter flere tidsblokker tilordnet data og minst én tidsblokk tilordnet piloten.

5 Anordning som utfører frekvenshopping i en frekvensdelt multippelaksess med enkelt bærer SC-FDMA sending, som omfatter: midler for å motta informasjon knyttet til en sendingstildelingsenhet som spenner over minst to tidsbaserte luker som omfatter første (1002) og andre (1004) tidsluke og flere frekvensunderdelinger (1008,1010,1012) som omfatter første og andre frekvensunderdeling; • midler for å bestemme den andre frekvensunderdelingen i den andre tidsluken basert på den første frekvensunderdeling i den første tidsluken i samsvar med frekvenshopping med speiltranponering, idet den andre frekvensunderdelingen blir transponert på tvers av en midtlinjefrekvens av en sendingsbåndbredde relativ til den første frekvensunderdelingen slik at den andre frekvensunderdeling er i all hovedsak ekvidistant høyere eller lavere enn midtlinjefrekvensen ettersom den første frekvensunderdelingen er i all hovedsak henholdsvis lavere eller høyere enn midtlinjefrekvensen; og • midler for å sende data i den første frekvensunderdelingen av den første tidsluken og i den andre frekvensunderdelingen av den andre tidsluken.

6 Anordningen ifølge krav 5, som videre omfatter: • midler for å motta informasjon som angir en frekvensforskyvning mellom tredje og fjerde frekvensunderdeling i henholdsvis tredje og fjerde tidsluke; • midler for å bestemme den fjerde frekvensunderdelingen i den fjerde tidsluken basert på den tredje frekvensunderdelingen i den tredje tidsluken og frekvensforskyvningen; og • midler for å sende ytterlige data i den tredje frekvensunderdelingen av den tredje tidsluken og i den fjerde frekvensunderdelingen av den fjerde tidsluken.

7 Anordningen ifølge krav 6, hvor den fjerde frekvensunderdelingen blir forskjøvet i frekvens fra den tredje frekvensunderdelingen med i all hovedsak halvparten av transmisjonsbåndbredden.

8 Anordningen ifølge krav 5, hvor første og andre tidsluke hver omfatter flere tidsblokker tilordnet for data og minst én tidsblokk tilordnet piloten.

9 Prosessor-lesbart medium som omfatter instruksjoner som, når utført med i det minste én prosessor, gjør at den minst ene prosessoren utfører en fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4.

10 Fremgangsmåte for å motta data via en frekvensdelt multippelaksess med enkelt bærer SC-FDMA sending som benytter frekvenshopping, som omfatter: å bestemme en sendingstildelingsenhet som spenner over minst to tidsbaserte luker som omfatter første (1002) og andre (1004) tidsluker og flere frekvensunderdelinger (1008, 1010, 1012) som omfatter første og andre frekvensunderdelinger, idet den andre frekvensunderdelingen i den andre tidsluken bestemmes basert på den første frekvensunderdelingen i den første tidsluken i samsvar med frekvenshopping med speiltranponering, idet den andre frekvensunderdelingen blir transponert på tvers av en midtlinjefrekvens av en sendingsbåndbredde relativ til den første frekvensunderdelingen slik at den andre frekvensunderdeling er i all hovedsak ekvidistant høyere eller lavere enn midtlinjefrekvensen ettersom den første frekvensunderdelingen er i all hovedsak henholdsvis lavere eller høyere enn midtlinjefrekvensen; og å motta data sendt i den første frekvensunderdelingen av den første tidsluken og i den andre frekvensunderdelingen av den andre tidsluken.

11 Fremgangsmåte ifølge krav 10, som videre omfatter å sende informasjon knyttet til sendingstildelingsenheten.

12 Fremgangsmåte ifølge krav 10, som videre omfatter: å motta ytterlige data sendt i en tredje frekvensunderdeling av en tredje tidsluke og i en fjerde frekvensunderdeling av en fjerde tidsluke, hvor den fjerde frekvensunderdelingen bestemmes med frekvenshopping med syklisk forskyvning.

13 Fremgangsmåte ifølge krav 12, hvor den fjerde frekvensunderdelingen blir forskjøvet i frekvens fra den tredje frekvensunderdelingen med i all hovedsak halvparten av transmisjonsbåndbredden.

14 Fremgangsmåte ifølge krav 10, som videre omfatter å sende informasjon som indikerer hvorvidt en termmalanordning benytter ikke-frekvensforskjøvne eller frekvensforskjøvne frekvensunderdelinger til opplink-sending innenfor sendingstildelingsenheten.

15 Anordning som mottar data via en frekvensdelt multippelaksess med enkelt bærer SC-FDMA sending som benytter frekvenshopping, som omfatter: midler for å bestemme en sendingstildelingsenhet som spenner over minst to tidsbaserte luker som omfatter første (1 002) og andre (1004) tidsluke og flere frekvensunderdelinger (1008, 1010, 1012) som omfatter første og andre frekvensunderdeling, idet den andre frekvensunderdelingen i den andre tidsluken bestemmes basert på den første frekvensunderdeling i den første tidsluken i samsvar med frekvenshopping med speiltransponering, idet den andre frekvensunderdelingen blir transponert på tvers av en midtlinjefrekvens av en sendingsbåndbredde relativ til den første frekvensunderdelingen slik at den andre frekvensunderdeling er i all hovedsak ekvidistant høyere eller lavere enn midtlinjefrekvensen siden den første frekvensunderdelingen er i all hovedsak henholdsvis lavere eller høyere enn midtlinjefrekvensen; og midler for å motta data sendt i den første frekvensunderdelingen av den første tidsluken og i den andre frekvensunderdelingen av den andre tidsluken.

16 Anordning ifølge krav 15, som videre omfatter midler for å sende informasjon knyttet til sendingstildelingsenheten.

17 Anordning ifølge krav 15, som videre omfatter midler for å motta ytterlige data sendt i en tredje frekvensunderdeling av en tredje tidsluke og i en fjerde frekvensunderdeling av en fjerde tidsluke hvor den fjerde frekvensunderdelingen bestemmes med frekvenshopping med syklisk forskyvning.

18 Anordning ifølge krav 17, hvor den fjerde frekvensunderdelingen blir forskjøvet i frekvens fra den tredje frekvensunderdelingen med i all hovedsak halvparten av transmisjonsbåndbredden.

19 Anordning ifølge krav 15, som videre omfatter midler for å sende informasjon som indikerer hvorvidt en termmalanordning brukte ikke-frekvensforskjøvne eller frekvensforskjøvne frekvensunderdelinger til opplink-sending innenfor sendingstildelingsenheten.

20 Prosessor-lesbart medium som omfatter instruksjoner som, når utført med i det minste én prosessor, gjør at den minst ene prosessoren utfører en fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 10 til 14.