NO339338B1 - Styring av prosjektiler mot et mål ut fra anvisning under sveiping - Google Patents

Description

Fagfelt

Denne oppfinnelse gjelder en fremgangsmåte for kommando av stridsenheter, et angrepssystem, ammunisjon og en målanviser, elementer som muliggjør en slik fremgangsmåte. Fremgangsmåten dekker særlig kommandoer for igangsetting av detonasjon av og/eller kommandoer for korreksjon av banen til utskutt ammunisjon eller underammunisjon og/eller deres skyte/angrepsretning, ut fra deteksjon av et aktuelt mål, og fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen omfatter særlig de trekk som fremgår av patentkrav 1.

Bakgrunn

Fra den kjente teknikk kan særlig vises til fransk patent (FR) 2747185 som beskriver et angrepssystem som aktiverer underammunisjon eller stridsenheter under-ordnet overordnede slike stridsenheter og utrustet med både en detektor og en anviser for et aktuelt mål og utplassert i terrenget.

Denne underammunisjon observerer således terrenget ovenfra mens den følger en spiralformet kurve under nedstigningen fra sin innledende bane. Når underammunisjonen eller stridsenheten registrerer en laserpuls som er sendt ut fra målanviseren gis en automatisk kommando til angrepssystemets kommandoenhet eller militærhode.

Dette kjente system har imidlertid hovedulempen av at anviserens ytelse er begrenset til aktivering av ammunisjon eller underammunisjon som beveger seg med en ganske liten sveipe/detekteringshastighet, nemlig i størrelsesorden 50 m/s.

For å gjøre en slik målanviser forenlig med mer høy-ytelses ammunisjon eller underammunisjon, altså ammunisjon som har en langt større sveipehastighet, vil man måtte øke frekvensen av de utsendte laserpulser og likeledes effekten av laserlyset så mye at den operative bruk vil være lite tilrådelig.

Videre angir patentet nevnt ovenfor at målanviseren for sveiping over det aktuelle terreng eller operative område er av aktiv type, og den kan derfor lett oppdages av det tiltenkte mål.

Videre vises til britisk patentdokument GB2063430A som omhandler en detonator for å tenne en sprengladningen av et prosjektil som omfatter en sendeenhet for å sende elektromagnetisk stråling i form av én eller flere klart angitte stråler og en mottaksenhet for å motta stråling reflektert fra et mål. Detonatoren omfatter midler for å bestemme innenfor strålene (6) karakteristikken for målet og dens bakgrunn, eksempelvis formen av målet, og midler for å utføre en sammemikning mellom den innsamlede informasjonen om målkarakteristikken og én eller flere forventede målkarakteristikka.

Oppsummering

På denne bakgrunn er det et mål med oppfinnelsen å foreslå en fremgangsmåte for kommando av ammunisjon eller stridsenheter ut fra en målanviser som virker fra avstand, og den fremgangsmåte man benytter bør kunne utnytte ammunisjon eller underammunisjon under en høy sveipehastighet, særlig over flere km/s og sikre en pålitelig fjernstyring som både er diskret og forbruker lite energi.

Oppfinnelsen sikter særlig mot styring av aktiveringen av detonasjonen av eller skyting fra det stridshode som bæres av ammunisjonen eller underammunisjonen.

I og med oppfinnelsen foreslås likeledes en fremgangsmåte som søker å bedre nøyaktigheten av utskytingen av eller skyting fra slik ammunisjon eller underammunisjon slik at denne kan korrigere sin bane eller skyteretningen eller hvilket øyeblikk skytingen skal foregå i, ut fra informasjon om målet, idet denne informasjon samles opp i en målanviser og på særlig diskret måte.

Oppfinnelsen har likeledes som mål et angrepssystem for å få satt i sving en slik fremgangsmåte, idet systemet omfatter hovedingrediensene, nemlig ammunisjonen eller underammunisjonen, her også kalt stridsenhetene, og målanviseren.

På denne bakgrunn har man altså kommet frem til en fremgangsmåte for styring/kommando av ammunisjon eller underammunisjon, særlig styring av i gang-settingen av en skyting/detonasjon og/eller kommando for en korreksjon av en utskytingsbane og/eller en skyteretning, ut fra deteksjon av et mål, kjennetegnet ved følgende trinn: sveiping ved hjelp av ammunisjonen eller underammunisjonen, av et operasjonsområde ved hjelp av en laserstråle, observasjon av et potensielt mål i dette område ved hjelp av en passiv målanviser, og når målanviseren registrerer laserstrålen sendt ut fra ammunisjonen eller underammunisjonen, utsending av en bekreftelsesordre og/eller i det minste informasjon vedrørende avvik, fra målanviseren til ammunisjonen eller underammunisjonen.

Ifølge en særlig utførelsesform av oppfinnelsen er denne slik at man lar være å aktivere skytingen/detonasjonen av ammunisjonen eller underammunisjonen så fremt denne ikke mottar noen bekreftelse.

I det tilfelle hvor ammunisjonen eller underammunisjonen, i dette tilfelle for eksempel en bærerakett og mindre raketter som den bærer, omfatter midler for måldeteksjon og som er innlastet i raketten, er det ifølge oppfinnelsen gjerne slik at man lar være å aktivere skytingen/detonasjonen av ammunisjonen eller underammunisjonen såfremt denne ikke har mottatt noen bekreftelse og dersom detektormidlene for å registrere målet bekrefter at dette mål har karakteristiske trekk som tilsvarer dem tilhørende et potensielt mål.

Bekreftelseskommandoen og/eller informasjon for spredningen kan overføres via radiobølger.

Ifølge en foretrukket utførelsesform er det slik at bekreftelsen og/eller awiksinformasjonen overføres via optisk signaloverføring i form av minst én laserpuls som sendes ut fra målanviseren mot målet 1 og mottas etter refleksjon fra dette, av detektormidlene om bord på ammunisjonen eller underammunisjonen.

I det tilfelle hvor ammunisjonen eller underammunisjonen har midler for banekorreksjon og/eller for korreksjon av skyteretning og/eller skyteøyeblikk, slik at man ut fra målanviseren sender ut i det minste awiksinformasjon bestemt av denne anviser ut fra lokaliseringen av laserstrålen sendt fra ammunisjonen eller underammunisjonen, i forhold til minst to detekterte soner fastlagt av målanviseren, idet awiksinformasjonen utnyttes av ammunisjonen eller underammunisjonen for å utføre minst én korreksjon av banen og/eller skyteretningen og/eller skytetidspunktet.

Oppfinnelsen har likeledes som mål et angrepssystem for aktivering av minst én målanviser anordnet på bakken eller på et kjøretøy eller båret av et legeme i luften, og minst én ammunisjon eller underammunisjon sendt ut i rommet over et operasjonsområde og omfattende et stridshode så vel som midler for aktivering av detonasjon av dette. Dette angrepssystem tar i bruk fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen og er særlig kjennetegnet ved at ammunisjonen eller underammunisjonen omfatter en lasersender for avsøking av operasjonsområdet, hvor målanviseren er innrettet for å søke etter potensielle mål i operasjonsområdet ved hjelp av et passivt observasjonsmiddel for deteksjon av den laserstråle som sendes ut av ammunisjonen eller underammunisjonen, og senderkretser som er koplet til målanviseren og sender ut i det minst en bekreftelse og/eller minst awiksinformasjon når målanviseren har registrert den laserstråle som er sendt ut fra ammunisjonen eller underammunisjonen.

Fortrinnsvis er det slik at målanviseren omfatter en awiksmåler for å bestemme posisjonen av laserstrålen som sendes ut fra ammunisjonen eller underammunisjonen, i forhold til minst to deteksjonssoner, idet senderkretsene er innrettet for å sende minst awiksinformasjonen til ammunisjonen eller underammunisjonen for korreksjon av dennes bane i luften og/eller skyteretningen og/eller skytetidspunktet.

Målanviseren er innrettet for å sende sin bekreftelse og/eller avviksinformasjonen som minst én laserpuls rettet mot målet.

Ammunisjonen eller underammunisjonen omfatter minst én detektor av laserteknologi og tilordnet en lasersender og en lasermottaker for sending mot et potensielt mål ved en repetisjonsfrekvens som er gitt av en laserstråle.

Fortrinnsvis er det videre slik at detektoren likeledes er innrettet for mottaking av bekreftelsen og/eller awiksinformasjonen i form av minst ett lasersignal sendt ut fra målanviseren.

Målanviseren kan være båret av et luftfartøy så som det som går under benevnelsen drone, eller alternativt kan anviseren være anordnet på bakken eller båret av et kjøretøy eller en soldat.

Underammunisjonen er fordelt i rommet over et operasjonsområde ved hjelp av en bærer så som en drone eller et bæreprosjektil.

Oppfinnelsen har likeledes som mål en ammunisjon eller underammunisjon innrettet for å sendes ut i rommet over et operasjonsområde og omfattende et stridshode så vel som midler for skyting/detonasjon av dette, hvilken ammunisjon eller underammunisjon tillater bruk av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Denne ammunisjon eller underammunisjon, i form av missiler eller liknende er særlig kjennetegnet ved å omfatte minst én laserkilde og detektormidler hvis deteksjonsretning er tilnærmet den samme som angrep sretningen for stridshodet, for sending mot et mål av potensiell type av en laserstråle og ved en gitt repetisjonsfrekvens, under bevegelsen i rommet av ammunisjonen eller underammunisjonen, idet denne videre omfatter mottakermidler for en bekreftelse for aktiveringen av skyting og/eller minst awiksinformasjon, hvilke mottakermidler er koplet til en kalkulator for bestemmelse av aktiveringen av stridshodet, idet bekreftelsen sendes ut ved hjelp av en målanviser i en avstand fra ammunisjonen eller underammunisjonen og omfattende passive observasjonsmidler.

Ammunisjonen eller underammunisjonen kan omfatte midler for korreksjon av deres bane og/eller skyteretningen og/eller skytetidspunktet, idet disse midler er aktiverbare av kalkulatoren ut fra minst awiksinformasjon som tilveiebringes av målanviseren i en avstand fra ammunisjonen eller underammunisjonen.

Ammunisjonen eller underammunisjonen kan omfatte minst én måldetektor av optisk type, idet denne detektor da utgjør detektormidlene for iverksetting av bekreftelsen og/eller formidling av informasjonen fra awiksmåleren.

Ammunisjonen eller underammunisjonen kan omfatte minst én måldetektor av lasertypen og koplet til en lasersender og en lasermottaker for utsending av en laserstråle ved gitt repetisjonsfrekvens.

Måldetektoren er innrettet for videre å motta bekreftelsen og/eller informasjonen fra awiksmåleren i form av minst ett lasersignal.

Måldetektoren eller -detektorene er tilordnet en kalkulator for inkorporering av en gjenkjenningsalgoritme for minst ett karakteristisk trekk ved det søkte mål.

Fortrinnsvis er det slik at kalkulatoren kan være programmert slik at den aktiverer ammunisjonen eller underammunisjonen ifølge minst to forskjellige moduser av følgende tre moduser: aktivering av skyting/detonasjon av stridshodet etter deteksjon av et mål med de gitte karakteristiske trekk,

automatisk aktivering av skyting/detonasjon etter mottaking av en bekreftelse, og

aktivering av skyting/detonasjon dersom en bekreftelse mottas og dersom målet i tillegg har de karakteristiske trekk.

Oppfinnelsen har til slutt som mål en målanviser innrettet for å registrere et mål i et operasjonsområde ved iverksetting av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, kjennetegnet ved observasjon av målet ved hjelp av en passiv optisk mottaker for deteksjon av en laserstråle som sendes ut av en ammunisjon eller underammunisjon, og hvor målanviseren videre omfatter senderkretser for sending av en bekreftelse og/eller minst informasjon fra en awiksmåler når laserstrålen er registrert, utsendt fra ammunisjonen eller underammunisjonen.

Denne anviser av målet kan omfatte en awiksmåler som tillater bestemmelse av posisjonen av laserstrålen som sendes ut fra ammunisjonen eller underammunisjonen, i forhold til minst to detektorsoner, og hvor senderkretsene er innrettet for å sende, til ammunisjonen eller underammunisjonen, minst informasjonen fra awiksmåleren, idet denne informasjon kan nyttiggjøres for korreksjon av ammunisjonens eller underammunisjonens bane, og/eller retningen av skytingen og/eller tidspunktet for skytingen.

Senderkretsene kan være radiosenderkretser for sending av bekreftelsen og/eller informasjonen fra awiksmåleren, via radiobølger.

Fortrinnsvis er det slik at senderkretsene er av optisk type og innrettet for å sende minst én laserpuls mot ammunisjonen eller underammunisjonen via det angitte mål.

For øvrig henvises til de vedføyde patentkravene.

Kort beskrivelse av figurene

Oppfinnelsen vil forstås bedre ved gjennomgåelsen av beskrivelsen nedenfor, av forskjellige utførelsesformer. Beskrivelsen støtter seg til tegningene, hvor: fig. 1 viser skjematisk en måte å bruke et angrepssystem ifølge en bestemt ut- førelsesf orm av oppfinnelsen, i en krigs- eller øvelsessituasjon,

fig. 2 viser et skjema over organiseringen av ammunisjon eller underammunisjon

og en målanviser i en første utførelsesform ifølge oppfinnelsen,

fig. 3a-d viser fire fortløpende trinn for hvordan angrepssystemet ifølge en bestemt

utførelsesform funksjonerer, for en første utførelsesmodus av oppfinnelsen, fig. 4 viser et flytskjema over de forskjellige funksjonsmoduser i et

angrepssystem ifølge oppfinnelsen,

fig. 5a-d viser fire fortløpende trinn for angrepssystemet, tilsvarende fig. 3, men for en annen utførelsesform,

fig. 6 viser et skjema over organiseringen av ammunisjon eller underammunisjon

og en målanviser i en andre utførelse av oppfinnelsen,

fig. 7a-d viser de enkelte fortløpende trinn i et angrepssystem for å utføre en andre

utførelsesmodus av oppfinnelsen,

fig. 8a-c viser tre fortløpende funksjonstrinn for et tilsvarende angrepssystem i en annen utførelsesmodus og for utførelse av denne andre utførelse av oppfinnelsen, og

fig. 9 viser et skjema over utførelsen av en ytterligere utførelsesmodus av oppfinnelsen.

Detaljert beskrivelse

Fig. 1 viser således et mål 1 i et operativt område 2 ute i terrenget og som skal bekjempes eller ødelegges ved hjelp av et angrepssystem 3 ifølge oppfinnelsen. Målet kan for eksempel være et pansret kjøretøy eller en kommandopost.

Angrepssystemet 3 omfatter en målsøker 4, generelt et observasjonsmiddel, her festet til en luftenhet 5 som kan være et fly av typen drone, og systemet omfatter videre minst én stridsenhet 6 som kan være en hovedstridsenhet så som ammunisjon av typen missil, rakett, granat, prosjektil, eller underammunisjon som da kan være mindre raketter påmontert en større bærerakett. Denne type stridsenheter flyr over det aktuelle operasjonsområde 2 og har et stridshode 17 så vel som midler for aktivering av et slikt. Underammunisjonen som kan være i form av mindre raketter båret av en bærerakett, er på fig. 1 stabilisert i sin respektive bane ved hjelp av egnede midler, så som en fallskjermenhet 7, og denne type stridsenhet er skutt ut over operasjonsområdet 2 ved hjelp av en slik bærerakett, her kalt bæremissil 8, og som et eksempel er nevnt en artillerigranat som jo er et slikt missil. Bæremissiler av denne type er allerede velkjente innenfor teknikken, og det vil derfor være tilstrekkelig å vise til fransk patent (FR) 2741143 hvor det beskrives en slik lastbærende artillerigranat egnet til å spre ut underammunisjon av typen antitankenheter.

Stridshodet 16 og midlene for aktivering av dette er ikke vist på tegningene. Slike stridshoder er likeledes kjent innenfor faget og hører egentlig ikke med til oppfinnelsen. Man kan imidlertid vise til de franske patenter 2691797 som beskriver en tenner og 2793314 og 2759158 som beskriver stridshoder med kjerneladning for spredning av underammunisjon i form av stridsenheter.

Stridshodet har en angrepsretning D som her i alt vesentlig sammenfaller med en deteksjonsretning for en detektor 9 (i prinsippet detektormidler) om bord og innbefattende en laserkilde.

Laserkilden sikrer at en laserstråle 10 sendes ut mot terrenget, her i form av operasjonsområdet, og laserlyset sendes ut med en repetisjonsfrekvens med gitt verdi, nemlig noen få kHz. Strålens 10 lysåpning er noen tidels grader, og dette er tilstrekke lig lite til at det dannes en kraftig belyst flekk på bakken, med et areal på omkring 1 m . Videre omfatter målanviseren 4 et passivt optisk observasjonsmiddel, for eksempel bygget opp som en matrise av detektorer som er følsomme for laserlyset som sendes ut og faller inn på detektoren 9. Et slik observasjonsmiddel er følsomt innenfor i hovedsaken en observasjonskjegle 11 med åpning på omkring 1°.

Fig. 2 viser skjematisk hvordan organiseringen internt er i underammunisjonen eller den underordnede stridsenhet 6, så vel som i målanviseren 4, i en første utførelsesmodus av oppfinnelsen. Stridsenheten 6 har således sin detektor 9 som omfatter en lasersender 12 koplet til en optisk sender 13 og en lasermottaker 14 koplet til en optisk mottaker 15. Lasersenderen 12 og lasermottakeren 14 er begge koplet til en kalkulator 16 som sørger for aktiveringen av signalemisjonen fra lasersenderen 12 og videre sikrer behandling av de signaler som mottas i lasermottakeren 14.

Kalkulatoren 16 tillater likeledes kommando av utløsningen av utskytingen av stridshodet 17 og inkorporerer algoritmer 18 som særlig sikrer en sammenlikning mellom de signaler som mottas og karakteristiske egenskaper av mulige mål 1, idet disse karakteristiske egenskaper ligger lagret i et eller flere lågere eller registere 19.

En slik arkitektur med midlene 9 for deteksjon inkorporert i ammunisjon eller underammunisjon er allerede velkjent, og videre vet man at deteksjonsmidler som benytter laserteknologi gir anledning til telemetriforbindelse med et mål. Videre kjenner man til hvordan man ved å sammenlikne de karakteristiske egenskaper et mål gir ved signalrefleksjon, med lagrede karakteristika, etter sammenlikning, gir anledning til å kjenne igjen et tidligere registrert mål (formgjenkjenning). For å bedre kvaliteten av måldeteksjonen koples ofte laserdetektorer til detektorer som gjør bruk av annen teknologi, for eksempel optisk, infrarødt lys eller millimeterradar.

I blokken 20 på fig. 2 er vist et annet middel for deteksjon (for eksempel ved hjelp av infrarødt lys), og med en mottakerinnretning 21 som kan være i form av en matrise av stråledetektorer for slikt infrarødt lys, koplet til en oppstilling 22 for signalbehandling. Mottakerinnretningen i blokken 20 er også koplet til kalkulatoren 16.

På vanlig måte utnytter denne kalkulator informasjonen fra målet og formidlet via detektormidlene 9, særlig for laserlys, og av de optiske midler 20 vist i blokken, for å kjenne igjen et mål på grunn av dets signatur av termisk art og dens silhuett og ut fra dette aktivere utskytingen av stridshodet 17 som fortrinnsvis er en kjerneladning.

Angrepssystemet 3 ifølge oppfinnelsen har videre en målanviser 4 som i prinsippet omfatter en passiv optisk mottaker 23 med sin optikk 24 og en detektor 25 som er valgt for å være følsom ved den aktuelle bølgelengde for de utsendte laserstråler E fra lasersenderen 12. Målanviseren 4 omfatter også behandlingskretser 26 for de mottatte signaler, og disse kretser 26 er koplet til senderkretser 27. Behandlingskretsene har som funksjon å gjenkjenne det signal som genereres i detektoren 25.

Man kan for eksempel sammenlikne frekvensen av de reflekterte signaler ER fra målet og som mottas ved den signalfrekvens som normalt ammunisjonen eller underammunisjon bruker. Man kan likeledes bruke, ved behandlingskretsene 26, et middel for dekoding og som for eksempel muliggjør gjenkjenning av signalet som sendes ut fra ammunisjonen eller underammunisjonen (f.eks. i den hensikt å unngå en riarring av målanviseren. Lasersignalet kan på denne måte kodes.

Når den passive optiske mottaker 23 eller generelt middelet for observasjon mottar en laserstråle som er sendt ut fra en ammunisjons- eller underammunisjonsenhet og behandlingskretsene 26 har fått bekreftet at det mottatte signal er i samsvar med det som er ventet inn, vil kretsene 26 gi kommando om sending fra senderkretsene 27 av en bekreftelsesordre 28.

Senderkretsene 27 som er skjematisk tegnet i illustrasjonene er et radioover-føringsmiddel, og ammunisjonen eller underammunisjonen inkorporerer således en mottaker 29 for denne bekreftelsesordre 28 for igangsetting av utskytingen (antenne og dekodekretser). Mottaker er koplet til kalkulatoren 16 som overvåker aktiveringen av stridshodet.

Virkemåten for denne utførelsesform av oppfinnelsen skal nå beskrives, idet det vises til tegningenes fig. 3a-d. I et første trinn som er vist på fig. 3a har målanviseren 4 båret av luftenheten i form av dronen 5 sin observasjonskjegle 11 dirigert mot et mål 1. Observasjonsmidlet i denne målanviser 4 er passivt, og følgelig vil ikke målet 1 kunne detektere det.

En vektor som imidlertid ikke er vist (så som et bæreprosjektil eller en annen drone) har spredt utover operasjonsområdet 2 minst én underammunisjonsenhet 6 eller stridsenhet som settes i rotasjon Q og i retning mot bakken sender ut en laserstråle 10 som derved beskriver en spiral som sikrer en sveiping over hele området 2.

Når strålen 10 støter mot målet 1 (fig. 3b) vil en del av strålen E reflekteres som et reflektert signal ER, hvorved laserutstrålingen blir sett av observasjonsmidlet i målanviseren 4. Denne anviser gjenkjenner også signalet som er sendt ut fra en stridsenhet 6 (underammunisjonen) som signalet er referert til og sender da ut et bekreftelsessignal (pilen C) mot denne enhet (fig. 3 c).

Når underammunisjonen mottar bekreftelsessignalet autoriserer kalkulatoren 16 avfyring (T) av stridshodet 17 i retning mot målet 1 (fig. 3d).

Repetisjonsfrekvensen av laserstrålen velges slik at aktiveringen kan provoseres når underammunisjonen er orientert rett mot målet 1 (aksjons- eller angrepsretningen D som avskjærer målet).

For en underammunisjonsenhet som er satt i rotasjonsbevegelse om sin egen rotasjonsakse og med et omløp på et titalls omdreininger per sekund vil det være til strekkelig å sende ut laserstrålen 10 med en repetisjonsfrekvens på noen få kHz, hvilket lett lar seg gjøre rent teknisk.

Man innser således at man ved hjelp av oppfinnelsen muliggjør sikring av en angivelse med en underammunisjon som roteres raskt, hvilket også er tilfellet for antitankenheter som i dag kan spres utover.

Man innser likeledes at oppfinnelsen muliggjør sikring av en diskret og pålitelig anvisning av et objekt så som et mål.

Man har sett at man med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ikke vil aktivere en skyting av underammunisjonen dersom ikke denne mottar en bekreftelsesordre 28. Den type underammunisjon som i dag fremstilles arbeider helt selvstendig (autonomt) ved at de sveiper over terrenget med sin observasjonsstråle og ikke setter i gang noen utskyting annet enn dersom strålen treffer et mål som har de karakteristiske egenskaper som ligger lagret i et lager (en signatur av infrarød type, radarsignatur, laserrefleksjonsevne, silhuett etc).

Ved hjelp av oppfinnelsen muliggjøres forbedring av virkemåten for slik underammunisjon, og faktisk kan man etter valg få slik ammunisjon til å arbeide på helt selvstendig måte (klassisk funksjon), eller man kan få den vil å virke bare dersom et mål har de søkte karakteristika og likeledes er angitt (bekreftelsesmodus) ved anvisning eller at slik ammunisjon systematisk kan aktiveres på mottaking av en bekreftelsesordre (halvaktiv modus uten gjenkjenning av målet.

Med relativt enkle midler oppnår man således i alt tre virkemåter som er innbyrdes forskjellige og hvor to tillater valg av de mål man ønsker å treffe og tilintet-gjøre. Man kan derved begrense uønskede virlcninger og sikre seg at man får en mer nøyaktig målødeleggelse på et operasjonsområde, faktisk også i urbane omgivelser.

Det er likeledes mulig å dirigere angrepet mot et mål hvis signatur ikke er tilstrekkelig tydelig for å provosere en aktivering av stridshodet. Man utvider således likeledes de operative kapasiteter av angrepssystemet.

Det logiske skjema på fig. 4 muliggjør en skjematisering av de forskjellige trinn for virkemåten i henhold til oppfinnelsens fremgangsmåte.

Blokken A tilsvarer en etappe for programmering av den ønskede funksjons-modus, og denne etappe eller dette trinn kan utføres før utskyting eller før spredning av underammunisjon. Etappen tilsvarer et instruksjonsvalg ved algoritmer i kalkulatoren 16 som er om bord i ammunisjonen eller underammunisjonen. Denne type ammunisjon som da i en søke/angrepsfase befinner seg over det aktuelle terreng som er operasjonsområdet viser i et trinn B hvordan et mål blir detektert av underammunisjonen, for eksempel ved hjelp av en laserdetektorenhet.

Trinnet C tilsvarer en første bekreftelse av den utførte programmeringstype: autonom funksjon eller ikke.

Dersom underammunisjonen er programmert for å arbeide autonomt sikrer kalkulatoren 16 (blokk H) at de forskjellige gjenkjenningsprøver for målet utføres før aktiveringen ved utskyting (blokk I) settes i gang. Denne virkemåte er tilsvarende den for antitankunderammunisjon av spredbar type og kjent i dag.

Hvis den modus som velges ikke er den autonome vil underammunisjonen avvente et bekreftelsessignal.

Blokk D tilsvarer et trinn ved anviseren, idet denne venter på deteksjon av lasersignalet som sendes ut fra underammunisjonen og først når den mottar dette signal sender den ut en bekreftelsesordre (blokk E).

Blokk F tilsvarer mottakingen av bekreftelsesordren i underammunisjonen, idet denne ordre er sendt ut av anviseren.

Trinn G tilsvarer et annet valg for underammunisjonen, nemlig mellom to forskjellige funksjonsmåter (enkel bekreftelsesmodus av målet eller ikke). Dette valg vil også være avhengig av den programmering som er lagt inn før skytingen.

Når bekreftelsesmodus for målet er valgt verifiserer underammunisjonen enda en gang konformiteten av det angitte mål i forhold til de nominelle karakteristika som er forventet (blokk H) og setter ikke i gang noen utskyting eller detonasjon før det effektivt foreligger en gjenkjenning av målet. Denne modus muliggjør at man unngår flere avfyringer mot et mål som allerede er angrepet eller såkalte "fratricide" detonasjoner.

Hvis det ikke er bekreftelsesmodus som er valgt (prøve G negativ) vil dette si at man ønsker å sette i gang avfyringen direkte på det anviste mål. Utskytingen eller detoneringen av underammunisjonen blir altså automatisk utført (trinn I), og man kan dermed få en virkelig halvaktiv funksjon hvor underammunisjonen således kan angripe mål for hvilke deteksjonsmidlene ikke er etablert ennå. Det gjelder rett og slett å sikre anvisningen ved hjelp av den passive målanviser 4.

Fig. 5a-5d viser en annen utførelsesform for å sette i verk oppfinnelsen, ut fra en målanviser 4 på bakken. Virkemåten tilsvarer helt den som allerede er beskrevet.

På fig. 5a er anviseren 4 båret av en bærer 30 og anordnet i en avstand av en bygning 31. Deteksjonskj eglen 11 er dirigert mot et av bygningens vinduer, idet dette vindu da danner målet 1 (feks. er et fiendtlig våpensystem representert ved vinduet). Fig. 5b viser en underammunisjon 6 som er satt i rotasjon Q og vertikalt beveger seg nedover mot bakken. Laserstrålen 10 som sendes ut av den sveiper over terrenget i spiral som tidligere beskrevet, og når denne stråle passerer vinduet i form av målet 1 (fig. 5c) vil en del av laserstrålen reflekteres (sektor 32) mot målanviseren 4 som da gjenkjenner laserstrålens signatur og sender ut en bekreftelsesordre 28 mot underammunisjonen (fig. 5d) som derved aktiveres (pilen T) for å ødelegge målet 1. Fig. 6 viser skjematisk hvordan den interne organisering er i en underammunisjon 6, så vel som i målanviseren 4 i en andre utførelsesform av oppfinnelsen.

Som i den foregående utførelsesform (fig. 2) har underammunisjonen 6 en detektor 9 eller generelt midler for deteksjon, med en lasersender 12 som er koplet til en optisk sender 13 og en lasermottaker 14 koplet til en optisk mottaker 15.

Lasersenderen 12 og mottakeren 14 er begge koplet til kalkulatoren 16 som sørger for aktivering av laserstrålene E via senderen 12 og behandler de mottatte signaler R via mottakeren 14.

Kalkulatoren 6 tillater således en styring av aktiveringen av stridshodet 17 og omfatter algoritmer 18 og flere registere eller lågere 19.

På tegningen er videre vist et annet deteksjonsmiddel eller en annen detektor 20 (f. eks. for infrarødt lys) og med en mottakerinnretning 21 og en oppstilling 22 for signalbehandling.

Angrepssystemet 3 ifølge denne utførelsesform av oppfinnelsen omfatter også en målanviser 4 som, som tidligere, omfatter en passiv optisk mottaker 23 med sin tilhørende optikk 24, og en detektor 25 som er valgt med følsomhetsområde for de laserstråler som er sendt ut fra lasersenderen 12.

Målanviseren 4 avviker imidlertid fra den som er gjennomgått tidligere ved at senderkretsene 27 er i form av en optisk sender som er koplet til en laserkilde 33 og en optisk kollimator 34. Senderkretsene 27 styres av behandlingskretsene 26, og når disse sistnevnte detekterer et reflektert signal ER fra lasersenderen i underammunisjonen 6 (nemlig signalet E etter refleksjon fra målet 1) styres utsending av i det minste én laserpuls Icmot underammunisjonen via målet 1.

Etter refleksjon i målet mottas denne laserpuls av underammunisjonens detektormidler 9. For disse midler kan man bruke helt spesielle detektorer, for eksempel optiske detektorer 35 og tilhørende behandlingskretser 36, vist stilisert på tegningen.

Enklere vil man kunne bruke mottakerne 14 og 15 for å registrere laserpulsen Icsom bekreftelse, og denne siste løsning gir fordelen av ikke å modifisere konstruksjonen av underammunisjonen så vel som de detektormidler som settes i sving.

Oppfinnelsen innebærer således ikke annet enn en enkel modifikasjon av algoritmene 18 i kalkulatoren 16 for å sikre den funksjon som følger oppfinnelsens fremgangsmåte.

Fig. 7a-7d viser de enkelte trinn for angrepssystemet ifølge en andre ut-førelse, og det første av disse trinn er vist på fig. 7a. Målanviseren 4 båret av dronen 5 har sin observasjonskjegle 11 dirigert mot et mål 1, som før. Underammunisjonen 6 gis rotasjon Q som tidligere og sender ut en laserstråle 10 mot bakken, idet denne stråle beskriver en spiral som sikrer en effektiv sveiping av terrenget.

Når så denne laserstråle 10 møter målet 1 (fig. 7b) vil en del av strålen (E) som sendes ut reflekteres (pilen ER) og denne reflekterte laserstråle kan da ses av målanviseren 4. Denne kan videre gjenkjenne det signal som sendes ut fra en stridsenhet i form av en underammunisjon 6, nemlig en enhet som signalet er tilordnet, og målanviseren sender da ut en bekreftelsespuls (pilen Ic) mot målet 1 (fig. 7c).

Denne puls reflekteres delvis av målet (pilen ICr) og sendes ut igjen mot underammunisjonen. Når denne mottar bekreftelsessignalet fremprovoserer kalkulatoren 16 detonasjon av stridshodet 17, i retning mot målet (fig. 7d).

Denne utførelsesform av oppfinnelsen har den fordel av at konstruksjonen av underammunisjon blir enklere. Det er altså ikke lenger nødvendig å ha særskilt anordnede mottakerinnretninger i denne for bekreftelsessignalet.

På en analog måte til dette og vist på fig. 5a-5d viser fig. 8a-8c en annen ut-førelsesform av oppfinnelsen, der målanviseren 4 er på bakken.

Fig. 8a viser en underammunisjon 6 i rotasjon Q og som går ned vertikalt mot bakken. Laserstrålen 10 sendt ut fra den sveiper over terrenget i spiral som tidligere. Når strålen passerer på høyde med målet 1 som i dette tilfelle er et vindu (fig. 8a) vil en del av strålen reflekteres (sektoren 32) mot målanviseren 4 som gjenkjenner laserstrålen og sender ut (fig. 8b) en bekreftelsesordre i form av en puls Icrettet mot målet. Pulsen danner en stråle 37 som delvis reflekteres (strålen 38) mot underammunisjonen 6.

Når denne mottar og gjenkjenner bekreftelsespulsen Ic(fig. 8c) aktiveres den (pilen T) for å ødelegge målet 1.

Forskjellige varianter av dette er også mulige, uten at dette gjør at man går ut over oppfinnelsens ramme, og man kan for eksempel la målanviseren være festet til en eller annen type luftfartøy (et fly, et helikopter, en drone) eller man kan la denne anviser stå på bakken eller bæres av en soldat eller et terrenggående kjøretøy. Anviseren kan også bæres av en jordstasjonær robot som er fjernstyrt, og i et slikt tilfelle vil man kunne utruste enten anviseren selv eller roboten med et kamera som letter pilotføringen. Et slikt kamera kan for øvrig også spille rollen som et passivt målanvisermiddel.

Oppfinnelsen er her beskrevet i forbindelse med aktivering av underammunisjon som er spredt ut ved hjelp av det man kan kalle en vektor, og denne vektor kan være en artillerigranat, et prosjektil fra en haubits-kanon eller liknende, en rakett eller et førerløst fly av typen drone.

Man kan likeledes bruke oppfinnelsen ut fra en ammunisjonsenhet som ut-skytes av et våpensystem så som en kanon, en utkaster eller en utskytingsrampe. Det som er vesentlig er at man ved ammunisjonen har en detektor som sørger for sveiping over et aktuelt operasjonsområde for å kunne finne et mål og gjenkjenne dette. Størsteparten av ammunisjonstyper som roteres om sin rotasjonsakse og er utrustet med sensorer for å registrere mål vil kunne tilfredsstille dette kriterium og kan således brukes sammen med en passiv målanviser.

På fig. 9 er illustrert en slik utførelse hvor en ammunisjon 39 er skutt ut av et våpensystem (her ikke vist) slik at den følger en krum bane 40 frem til nærheten av et mål 1, i dette tilfelle et vindu i en bygning 31.

Ammunisjonen er her stabilisert med finner 41 som gir den rotasjon, og den har nær spissen en detektor 9 for å oppdage mål, idet detektoren er innrettet for å sende ut en laserstråle 10. Denne vil da under rotasjonen sveipe over rommet i spiral fra ammunisjonen 39, og i dette tilfelle er denne stråle 10 skrådd ut i en mindre vinkel i forhold til utskytings- eller angrepsretningen D.

I den særlige utførelsesform har dessuten ammunisjonen 39 midler 42 for korreksjon av banebevegelsen, idet disse midler her utgjøres av en krans av pyrotekniske pulsgivere, ved at man ved 43 har illustrert en jetstråle fra en av disse pulsgivere, hvilken stråle frembringer en kraft F mot ammunisjonen 39 slik at denne kan få modifisert sin opprinnelige bane 40.

Slike korreksjonsmidler for banejustering ved hjelp av pulsgivere er allerede velkjent innenfor faget, og man kan for eksempel vise til patentene FR2632722 og FR2627268 for beskrivelse av slike korreksjonsmidler.

Det er naturligvis også mulig å bruke andre midler for banekorreksjon, så som finner og liknende ("gouvernes canards"), og man kan studere slike i blant annet patentene FR2846080 og FR03-15601, for pilotstyring.

I samsvar med denne utførelsesform av oppfinnelsen omfatter den passive målanviser 4, vist på bakken på tegningen, et "écartometer", særlig en awiksmåler og som muliggjør å skille fra hverandre i det minste to deteksjonsområder 44 (her tre områder, nemlig 44a, 44b og 44c). En slik awiksmåler er et klassisk instrument, og i forbindelse med bruk av et slikt vil målanviseren kunne ta i bruk en matrise av detektorer for lett å gi koordinatene for de enkelte punkter som detekteres i matriseplanet.

Hensikten med på denne måte å utnytte målanviseren 4 i form av en awiksmåler er at det da blir mulig å bestemme posisjonen av det punkt lysstrålen 10 treffer der denne stråle sendes ut fra ammunisjonen 39 i form av et missil eller liknende, i forhold til de detektorsoner 44 som materialiseres av anviseren.

Behandlingskretsene 26 for de signaler som mottas i anviseren 4 kan da beregne awiksinformasjon for strålens posisjon i forhold til målets posisjon (som f.eks. er det felles område for de tre detektorsoner eller -områder). I denne utførelse av oppfinnelsen overføres awiksinformasjonen via sendermidlene i anviseren, mot ammunisjonen 39 (pilen 28 på fig. 9). Ammunisjonen kan da bruke denne informasjon til korreksjon av sin bane mot målet.

Som bekreftelsesinformasjon er det naturligvis mulig å overføre awiksinformasjonen via radiobølger eller på optisk måte.

Kalkulatoren 16 som er om bord i missilet som utgjør ammunisjonen 39 vil kunne behandle avviksinformasjonen på samme måte som om denne informasjon ble direkte behandlet i en målanviser om bord i samme ammunisjon. Takket være målanviseren vil altså missilet eller ammunisjonen få informasjon om skjæringskoordinatene mellom angrepsretningen D (som sammenfaller med missilets rotasjonsakse) og det plan som går gjennom målet. Det er også klart at det er mulig å fastlegge en ammunisjon hvis angrepsretning er forskjellig fra stridshodets akse.

Koordinatene uttrykkes som avvik i forhold til et ønsket punkt. Når missilet eller ammunisjonen er utrustet med en treghetsmåleinnretning vil den kunne bruke rotasjonsposisjonen (den kan også være utrustet med telemetriinstrumenter for å vite avstanden til målet ved enhver tid). Kalkulatoren 16 kan altså bedømme hvilken eller hvilke pulser den må sette i gang for å korrigere angrepsretningen D.

I stedet for å korrigere ammunisjonens bane kan man også modifisere angrepsretningen D, for eksempel ved å bruke et stridshode hvis skyteretning er innstillbar, for eksempel ved modifikasjon av dette stridshodes posisjon i forhold til det missil eller den ammunisjon som bærer det, eller ved valg mellom flere akti-vermgsinnretninger med passende lokalisering i forhold til stridshodet.

Det er likeledes mulig å bruke informasjonen fra awiksinstrumentet utelukkende til korreksjon av det øyeblikk aktiveringen av stridshodet skal finne sted, uten korreksjon av banen eller modifisering av skyteretningen.

Man kan altså la være å aktivere skytingen eller detonasjonen inntil det er sammenfall mellom skyteretningen og den angitte sone.

For denne bestemte utførelsesform er det ikke noen treng rekkefølge for bekreftelsen, eller noen bekreftelsesordre behøver ikke være til stede. Det er bare awiksinformasjonen som da er nyttig for korreksjon av skytenøyaktigheten.

Det er imidlertid mulig å sende ut en bekreftelsesordre som vil provosere frem skytingen etter en eller flere korreksjoner av angrepsretningen, og en slik ut-førelsesform gjør det mulig ytterligere å bedre nøyaktigheten av treffet mot målet, særlig i urbane områder, slik at man unngår skade på tilstøtende elementer.

Det er likeledes mulig å ha en awiksmåler ved anviseren, for bare å fastlegge to soner 44 eller mer enn tre soner 44.

Claims (25)

1 Fremgangsmåte for styring/kommando av ammunisjon (39) eller underammunisjon (6), særlig styring av igangsettingen av en skyting/detonasjon og/eller kommando for en korreksjon av en utskytingsbane og/eller en skyteretning, ut fra deteksjon av et mål (1), karakterisert vedfølgende trinn: o sveiping ved hjelp av ammunisjonen (39) eller underammunisjonen (6), av et operasjonsområde (2) ved hjelp av en laserstråle (10), o observasjon av et potensielt mål (1) i dette område (2) ved hjelp av en passiv målanviser (4, 23), og o når målanviseren registrerer laserstrålen (10) sendt ut fra ammunisjonen eller underammunisjonen, utsending av en bekreftelsesordre og/eller i det minste informasjon vedrørende avvik, fra målanviseren (4, 23) til ammunisjonen eller underammunisjonen.

2 Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat man lar være å aktivere skytingen/detonasjonen av ammunisjonen eller underammunisjonen (6) så fremt denne ikke mottar noen bekreftelse.

3 Fremgangsmåte ifølge krav 2 og hvor ammunisjonen (39) eller underammunisjonen (6) omfatter detektormidler (9, 20) for registrering av et bevegelig mål, karakterisert vedat man lar være å aktivere skytingen/detonasjonen av ammunisjonen (39) eller underammunisjonen (6) såfremt denne ikke har mottatt noen bekreftelse og dersom detektormidlene (9, 20) for å registrere målet (1) bekrefter at dette mål har karakteristiske trekk som tilsvarer dem tilhørende et potensielt mål.

4 Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 3, karakterisert vedat bekreftelsen og/eller awiksinformasjonen overføres via radiobølger.

5 Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1 -3, karakterisert vedat bekreftelsen og/eller awiksinformasjonen overføres via optisk signaloverføring i form av minst én laserpuls som sendes ut fra målanviseren (4, 23) mot målet 1 og mottas etter refleksjon fra dette, av detektormidlene (9) om bord på ammunisjonen eller underammunisjonen.

6 Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1 -5, karakterisert vedat ammunisjonen (39) eller underammunisjonen (6) har midler (42) for banekorreksjon og/eller for korreksjon av skyteretning og/eller skyteøyeblikk, slik at man ut fra målanviseren (4, 23) sender ut i det minste awiksinformasjon bestemt av denne anviser (4, 23) ut fra lokaliseringen av laserstrålen (10) sendt fra ammunisjonen eller underammunisjonen (6), i forhold til minst to detekterte soner (44) fastlagt av målanviseren, idet awiksinformasjonen utnyttes av ammunisjonen eller underammunisjonen for å utføre minst én korreksjon av banen og/eller skyteretningen og/eller skytetidspunktet.

7 Angrepssystem for aktivering av minst én målanviser (4) anordnet på bakken eller på et kjøretøy eller båret av et legeme i luften, og minst én ammunisjon (39) eller underammunisjon (6) sendt ut i rommet over et operasjonsområde (2) og omfattende et stridshode (17) så vel som midler for aktivering av detonasjon av dette, hvilket system er innrettet for å utnytte fremgangsmåten ifølge ett av kravene 1-6,karakterisert vedat ammunisjonen eller underammunisjonen (6) omfatter en lasersender (12) for avsøking av operasjonsområdet (2), hvor målanviseren (4) er innrettet for å søke etter potensielle mål i operasjonsområdet ved hjelp av et passivt observasjonsmiddel (23) for deteksjon av den laserstråle (10) som sendes ut av ammunisjonen eller underammunisjonen, og senderkretser (27) som er koplet til målanviseren (4) og sender ut i det minst en bekreftelse og/eller minst awiksinformasjon når målanviseren har registrert den laserstråle som er sendt ut fra ammunisjonen eller underammunisjonen.

8 System ifølge krav 7, karakterisert vedat målanviseren (4) omfatter en awiksmåler for å bestemme posisjonen av laserstrålen (10) som sendes ut fra ammunisjonen eller underammunisjonen (6), i forhold til minst to deteksjonssoner (44a-44c), idet senderkretsene (27) er innrettet for å sende minst awiksinformasjonen til ammunisjonen eller underammunisjonen for korreksjon av dennes bane i luften og/eller skyteretningen og/eller skytetidspunktet.

9 System ifølge krav 7 eller 8, karakterisert vedat målanviseren (4) er innrettet for å sende sin bekreftelse og/eller awiksinformasjonen som minst én laserpuls rettet mot målet (1).

10 System ifølge krav 9,

(14) for sending mot et potensielt mål (1) ved en repetisjonsfrekvens som er gitt av en laserstråle (10).

11 System ifølge krav 10, karakterisert vedat detektoren (9) likeledes er innrettet for mottaking av bekreftelsen og/eller avviksinformasjonen i form av minst ett lasersignal sendt ut fra målanviseren (4).

12 System ifølge krav 7-11,karakterisert vedat målanviseren (4) er båret av et luftfartøy så som en drone (5).

13 System ifølge krav 7-11, karakterisert vedat målanviseren (4) er plassert på bakken eller er båret av et kjøretøy eller en soldat.

14 System ifølge krav 7-13, karakterisert vedat underammunisjonen (6) er fordelt i rommet over et operasjonsområde (2) ved hjelp av en bærer så som en drone (5) eller et bæreprosjektil (8).

15 Ammunisjon eller underammunisjon innrettet for å sendes ut i rommet over et operasjonsområde (2) og omfattende et stridshode (17) så vel som midler for skyting/detonasjon av dette, hvilken ammunisjon (39) eller underammunisjon (6) tillater bruk av fremgangsmåten ifølge ett av kravene 1 -6, karakterisert ved: minst én laserkilde og detektormidler (9) hvis deteksjonsretning er tilnærmet den samme som angrepsretningen (D) for stridshodet (17), for sending mot et mål (1) av potensiell type av en laserstråle (10) og ved en gitt repetisjonsfrekvens, under bevegelsen i rommet av ammunisjonen eller underammunisjonen, idet denne videre omfatter mottakermidler (29, 36, 14) for en bekreftelse for aktiveringen av skyting og/eller minst awiksinformasjon, hvilke mottakermidler er koplet til en kalkulator (16) for bestemmelse av aktiveringen av stridshodet (17), idet bekreftelsen sendes ut ved hjelp av en målanviser (4) i en avstand fra ammunisjonen (39) eller underammunisjonen (6) og omfattende passive observasjonsmidler.

16 Ammunisjon eller underammunisjon ifølge krav 15, karakterisert ved: midler (42) for korreksjon av deres bane og/eller skyteretningen og/eller skytetidspunktet, idet disse midler er aktiverbare av kalkulatoren (16) ut fra minst awiksinformasjon som tilveiebringes av målanviseren (4) i en avstand fra

17 Ammunisjon eller underammunisjon ifølge ett av kravene 15 eller 16,karakterisert ved å omfatte minst én måldetektor (9) av optisk type, idet denne detektor da utgjør detektormidlene for iverksetting av bekreftelsen og/eller formidling av informasjonen fra awiksmåleren.

18 Ammunisjon eller underammunisjon ifølge krav 17, karakterisert vedminst én måldetektor (9) av lasertypen og koplet til en lasersender (12) og en lasermottaker (14) for utsending av en laserstråle (10) ved gitt repetisjonsfrekvens.

19 Ammunisjon eller underammunisjon ifølge krav 18, karakterisert vedat måldetektoren (9) er innrettet for videre å motta bekreftelsen og/eller informasjonen fra awiksmåleren i form av minst ett lasersignal.

20 Ammunisjon eller underammunisjon ifølge ett av kravene 17-19,karakterisert vedat måldetektoren eller -detektorene (9) er tilordnet en kalkulator (16) for inkorporering av en gjenkjenningsalgoritme for minst ett karakteristisk trekk ved det søkte mål (1).

21 Ammunisjon eller underammunisjon ifølge krav 20,karakterisert vedat kalkulatoren (16) kan være programmert slik at den aktiverer ammunisjonen eller underammunisjonen ifølge minst to forskjellige moduser av følgende tre moduser: o aktivering av skyting/detonasjon av stridshodet (17) etter deteksjon av et mål (1) med de gitte karakteristiske trekk, o automatisk aktivering av skyting/detonasjon etter mottaking av en bekreftelse, og o aktivering av skyting/detonasjon dersom en bekreftelse mottas og dersom målet (1) i tillegg har de karakteristiske trekk.

22 Målanviser (4) innrettet for å registrere et mål (1) i et operasjonsområde (2) ved iverksetting av fremgangsmåten ifølge ett av kravene 1-6, karakterisert vedobservasjon av målet (1) ved hjelp av en passiv optisk mottaker (23) for deteksjon av en laserstråle (10) som sendes ut av en ammunisjon (39) eller underammunisjon (6), og hvor målanviseren (4) videre omfatter senderkretser (27) for sending av en bekreftelse og/eller minst informasjon fra en awiksmåler når laserstrålen (10) er registrert, utsendt fra ammunisjonen eller underammunisjonen.

23 Målanviser ifølge krav 22, karakterisert vedå omfatte en awiksmåler som tillater bestemmelse av posisjonen av laserstrålen (10) som sendes ut fra ammunisjonen eller underammunisjonen, i forhold til minst to detektorsoner (44a, 44b), og hvor senderkretsene (27) er innrettet for å sende, til ammunisjonen eller underammunisjonen, minst informasjonen fra awiksmåleren, idet denne informasjon kan nyttiggjøres for korreksjon av ammunisjonens eller underammunisjonens bane, og/eller retningen av skytingen og/eller tidspunktet for skytingen.

24 Målanviser ifølge ett av kravene 22 eller 23, karakterisert vedat senderkretsene (27) er radiosenderkretser for sending av bekreftelsen og/eller informasjonen fra awiksmåleren, via radiobølger.

25 Målanviser ifølge ett av kravene 22 eller 23, karakterisert vedat senderkretsene er av optisk type og innrettet for å sende minst én laserpuls mot ammunisjonen eller underammunisjonen via det angitte mål.