NO339294B1 - Varmeapparat og tilhørende luftutløp - Google Patents

Description

VARMEAPPARAT OG TILHØRENDE LUFTUTLØP

Oppfinnelsens område

Oppfinnelsen gjelder et varmeapparat og tilhørende luftutløp. Oppfinnelsen gjelder varmeapparaters område generelt. Denne oppfinnelsen brukes på særlig fordelaktig, men ikke utelukkende måte innen oppvarming av bygninger.

Teknologiens nivå

Vi kjenner til varmeapparater som består av et hus og et varmeelement. Huset inneholder et konveksjonskammer der varmeelementet er montert.

Ut fra dokument FR 2 726 636 kjenner vi til en radiator som omfatter en forvegg som er utstyrt med et luftutløp. Dette luftutløpet har et gitter som er laget av ribber, som strekker seg på skrå nedover bakfra og framover i bredden, for å lede den varme luftstrømmen som kommer fra konveksjonskammeret, på skrå nedover.

Problemet med slike radiatorer er at brukeren føler at det er kaldt, selv også om romtemperaturen på luften er høy nok.

Det er også kjent ut fra dokumentet US 5 884 690 å anordne en returklaff til utslipp av luft på innretningen, der klaffen er forskjøvet forover i forhold til en fremre vegg på innretningen.

Forklaring på oppfinnelsen

Denne oppfinnelsen skal fjerne denne ulempen.

Til dette formålet gjelder oppfinnelsen dermed en radiator som omfatter et hus og et varmeelement, hvor huset begrenser et varmekammer, en luftinntak, et første luftutløp, hvor huset omfatter en forvegg og minst et vendespjeld, hvor forvegg og vendespjeld begrenser første luftutløp, hvor varmeelementet er tiltenkt å varme opp luften som kommer fra luftinntaket, slik at denne oppvarmete luften ledes ut gjennom første luftutløp, hvilket kjennetegner at

vendespjeldet strekker seg ut over en flate som stort sett er

parallell med den flaten der forveggen strekker seg ut, for å føre luften parallell til flaten på forveggen.

Oppfinnelsen skal forbedre kvaliteten på varmeavledning fra en radiator.

Oppfinnelsen skal også forbedre en homogen fordeling av den varme luften som kommer fra et slikt apparat i rommet.

Kort beskrivelse av tegningene

Oppfinnelsen forstås bedre ved å studere av beskrivelsen nedenfor og tilhørende illustrasjoner. Disse er bare henvisende og er på ingen måte begrensende for oppfinnelsen. Figur 1: skjematisk framstilling av en radiator som er grunnlaget for oppfinnelsen; Figur 2: skjematisk lengdesnittsframstilling av en radiator i henhold til første utgave av oppfinnelsen; Figur 3a og 3b: skjematiske framstillinger av en radiator i henhold til andre utgave av oppfinnelsen; Figur 4a og 4b: skjematiske framstillinger av en radiator i henhold til tredje utgave av oppfinnelsen; Figur 5a og 5b: skjematiske framstillinger av en radiator i henhold til fjerde utgave av oppfinnelsen; Figur 6: skjematisk framstilling av en radiator i henhold til femte utgave av oppfinnelsen; Figur 7: skjematisk framstilling av en radiator i henhold til sjette utgave av oppfinnelsen;

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsens konstruksjonsmåter

Figurene 1 og 2 viser radiator 1, som er grunnlaget for oppfinnelsen. Radiator 1 omfatter et hus 2 og minst ett varmeelement 3. Huset 2 er laget av en forvegg eller framfront 4, en bakvegg 5, en øvre, full vegg 6, en nedre vegg eller et gulv 7, og to sidevegger. Huset 2 begrenser minst ett varmekammer 8, der varmelementet 3 kan monteres. Dette varmeelementet 3 kan monteres på et sted i nærheten av gulvet 7 og borte fra øvre vegg 6. Dette varmeelementet 3 skal varme minst én av de øvre 6, side-, under- 7 og/eller for- 4 veggene.

I dette eksempelet er varmeelementet 3 elektrisk, og omfatter én eller flere elektriske varmemostander som er forbundet med en elektrisk forsyning (ikke illustrert). Riktignok kunne varmeelementet 3 eventuelt vært av en hvilken som helst annen type, og kunne for eksempel være en rekke ribber som er i varmekontakt med en ledning, der varmt vann eller annen varmevæske sirkuleres.

I eksempelet med figur 2 er huset 2 stort sett paralleltflatt. Bakveggen 5 er hel og montert parallelt og vertikalt på en flate på en mur 9 i det rommet som skal varmes opp. Huset 2 er festet på muren med festemidler 54. Festemidlene 54 forbinder bakveggen 5 med muren 9 på en slik måte at radiatoren henges opp på veggen 9. Et luftinntak 43 er tiltenkt på gulvet 7 på den største delen av lengden på dette gulvet 7. Huset danner et første spjeld 10, som begrenser med forveggen 4 et første luftutløp 12. Dette luftutløpet 12 befinner seg på øverste del av radiatoren.

Når varmeelementet 3 forsynes med strøm, suges en rom luftstrøm inn gjennom luftinntaket 43, hvilket varmer opp varmeelementet 3, og så stiger denne luftstrømmen i kammeret 8 ut og kommer ut via luftutløp 12.

I henhold til første konstruksjonsmåte av oppfinnelsen i figur 2, strekker det første spjeldet 10 seg framover mot forvegg 4. Det første spjeldet 10 er forflyttet til forvegg 4. Første luftutløp 12 er begrenset av dette første spjeldet 10 og av en øverste ende 11 på forvegg 4. Faktisk er første spjeld 10 dannet av den øvre veggen 6. Øvre vegg 6 er forlenget foran på forvegg 4 i retning mot muren 9, for å danne første spjeld 10. Øvre vegg 6 strekker seg over og framover på forvegg 4, slik at et rom 44 er begrenset mellom den øvre enden 11 på forvegg 4 og øvre vegg 6. Første spjeld 10 dannes av et avsnitt 10.1 av øvre vegg 6, hvor avsnittet foran rager over forvegg 4. Dette øverste veggavsnittet er lagt om på en slik måte at det danner en kant 10.1, hvor kanten 10.1 stort sett strekker seg strekker seg ut parallelt til en flate, hvor forvegg 4 strekker seg ut og strekker seg til enda en flate som stort sett står vannrett på den andre øvre veggen 6. Under stort sett parallelt er å forstå at første spjeld 10 strekker seg til en flate som innenfor mer eller mindre 5° er nøyaktig parallell til enda en flate, der forvegg 4 strekker seg ut. Under stort sett vannrett er å forstå at første spjeld 10 strekker seg til en flate som innenfor mer eller mindre 5° er nøyaktig vannrett til enda en flate, der den andre øvre veggen 6 strekker seg ut.

I eksempelet med figur 2 er flaten der forvegg 4 strekker seg ut, lett skrå og plassert i retning muren nedenfra og oppover, i forhold til flaten på muren. Første spjeld 10 strekker seg dermed med kanten 10.1 også i en flate som er lett skrå og i retning muren nedenfra og oppover.

Forvegg 4 heller på en slik måte at kammer 8 i tverrsnitt danner en linje som er innsnevret på spissen av kammer 8. I henhold til denne første utgaven skjer avledningen av luften via luftinntak 12 dermed på et sted i nærheten av øvre vegg 6 og i retning gulvet.

Øvre vegg 6 kan være delvis bekledd med en avrundet vegg 56 innvendig. Denne avrundete veggen 56 danner en halv ledning som er montert slik at en innside 55 på den halve ledningen er plassert overfor den øvre enden 11 på forvegg 4. Den avrundete veggen 56 er montert overfor eller tilstøtende til innsiden 46 på første spjeld 10 og eventuelt på innsiden av den andre øvre veggen 6. Den avrundete veggen 56 er plassert overfor eller tilstøtende til første spjeld og på den øvre veggen via en utside 45 på den avrundete veggen 56. Innsiden av den andre øvre veggen 6 sammenfaller med innsiden 46 på første spjeld 10. Med den avrundete formen danner denne veggen 56 en gjennomstrømningskanal for luften, for å styre luften og å forenkle luftavledning fra kammer 8.

I ett eksempel måler første luftutløp 12 25 mm langs en akse som går gjennom den øvre enden 11 på forvegg 4 og gjennom en ende 57 på første spjeld 10, hvor aksen stort sett er parallell til flaten på gulvet.

Ende 57 på første spjeld 10 og øvre ende 11 på forvegg 4 strekker seg i retning mot hverandre minst til en samme flate, der flaten stort sett er parallell til flaten på gulvet. Under stort sett parallell er å forstå at flaten kan helle innenfor mer eller mindre 5° i forhold til en flate, som skal være parallell i forhold til flaten på gulvet. Men enden 57 på første spjeld 10 kan strekke seg ut over i retning gulvet over den flaten som er parallell med gulvet utover forvegg 4.

I henhold til andre konstruksjonsvariant av oppfinnelsen i henhold til figurene 3a og 3b kan det dannes enda en radiatortype 13. Figur 3a framstiller skjematisk denne andre radiatortypen 13 i lengdesnittsframstilling. Figur 3b framstiller skjematisk denne andre radiatortypen 13 i lengdesnitt. Andre radiatortype 13 gjør det mulig å lede luften i retning bort fra gulvet. Radiatortype 13 omfatter en øvre vegg 65 og et gulv 15. En vendespjeld nummer to 14 dannes av gulvet 15 i radiatortype 13. Som for radiator 1 i henhold til den første varianten av figur 2, strekker gulvet 15 på denne andre radiatortypen 13 seg framover til en forvegg 35 på radiatortype 13, hvor den strekker seg parallelt til nettopp denne forveggen 35, for å danne spjeld nummer to 14. Selv om den ikke er vist, kan en avrundet vegg, som f.eks. den i figur 2, også være montert på innsiden av spjeld nummer to 14. Radiatortype 13 omfatter en innvendig vegg 49 som er montert på skrå fra gulvet 15 og som heller i retning muren nedenfra og oppover. Luften trenger seg inn mellom den innvendige veggen 49 og en bakvegg 58, strømmer så mellom innvendig vegg 49 og en øvre vegg 65 og så mellom innvendig vegg 49 og forvegg 35, for så å komme ut mellom forvegg 35 og spjeld nummer to 14.

Radiatoren, som vist i figur 2, kan også omfatte en nedre vendespjeld som dannes av gulvet 7 (ikke illustrert). Da ville forvegg 4 nå bare grense til sideveggene på radiatoren.

I henhold til tredje konstruksjonsvariant av oppfinnelsen i henhold til figurene 4a og 4b, kan det dannes enda en radiatortype 16. Figur 4a framstiller skjematisk radiatortype 16 forfra. Figur 4b framstiller skjematisk radiatortype 16 i lengdesnitt. Radiator 16 omfatter et første luftutløp 36 og et luftutløp nummer to 37. Første luftutløp 36 og andre luftutløp 37 muliggjør avledning av luften fra midt i 17 radiatoren i retning mot gulvet hhv. Fra gulvet i en retning som stort sett er loddrett i forhold til flaten på gulvet og som stort sett er parallell til flaten på forvegg 18 på radiatoren 16.

Midten 17 befinner seg på et sted på forvegg 18 på radiator 16, på halvveien mellom øvre ende 19 og nedre ende 20 på radiator 16 på langs i forhold til på en akse som står loddrett på flaten på gulvet.

I kammer 38 på radiator 16 er en delevegg 39 i nær kontakt med begge sideveggene 40 på et hus 41 som dannes av radiator 16. Delevegg 39 er i nær kontakt med begge sideveggene 40 på en del på deleveggens 39 høyde. Delevegg 39 kan strekke seg på skrå i retning muren nedenfra og oppover. Ut fra delevegg 39 strekker seg et tredje spjeld 42 i retning fra muren. Spjeld nummer tre 42 kan grense til delevegg 39, eller ikke til nettopp delevegg 39, som vist i figur 4b. Spjeld nummer tre 42 omfatter en t-form i lengdesnitt i figur 4b. Spjeld nummer tre 42 strekker seg framover mot forvegg 18 og begrenser med forvegg 18 første luftutløp 36 og andre luftutløp 37. Spjeld nummer tre 42 er festet på huset, hvor den grenser til begge sidevegger 40. En første avrundet vegg kan være montert på en innside av spjeld nummer tre 42, og/eller avrundet vegg nummer to kan være montert på en innside av spjeld nummer tre 42 på siden til utløp nummer to (ikke illustrert).

Ende 17.1 på tredje spjeld 42 og ende på forvegg 18.1 strekker seg i retning mot hverandre til en samme flate, der flaten stort sett er parallell til gulvet. Ende 17.1 på tredje spjeld 42 kan stikke ut over forvegg 18.

I henhold til fjerde konstruksjonsvariant av oppfinnelsen i henhold til figurene 5a og 5b, kan det dannes enda en radiatortype 21. Figur 5a framstiller skjematisk radiatortype 21 i lengdesnitt. En øvre vegg 22 danner en fjerde vendespjeld 24 og en nedre vegg 23 danner en femte vendespjeld 25. Øvre vegg 22 og nedre vegg 23 strekker seg framover til forvegg 34 i retning fra muren for å danne fjerde spjeld 24 hhv. Femte spjeld 25. Første avledning av luften skjer mellom fjerde spjeld 24 og forvegg 34 i retning mot gulvet. Andre avledning av luften skjer mellom femte spjeld 25 og forvegg 34 i retning fra gulvet. En innvendig vegg 59 strekker seg på skrå i retning mot muren nedenfra og oppover og begrenser med en bakvegg 60 et luftinntak. Innvendig vegg 59 kan også grense mot sidevegger på radiator 21 og/eller mot nedre vegg 23. En mellomvegg 61 er montert over innvendig vegg 59, for i lengdesnitt å danne en omvendt U på innvendig vegg 59. Mellomvegg 61 danner forvegg foran på innvendig vegg 29 (59). Mellomvegg 61, som danner forvegg 34, begrenser med bakvegg 60 første luftledning 63, hvor det er meningen at den luften som sirkulerer der skal komme ut via andre luftutløp. Mellomvegg 61 begrenser andre luftledning 62 med innvendig vegg, hvor det er meningen at den luften som sirkulerer der skal komme ut via andre luftutløp. Mellomvegg 61 grenser

også til sideveggene.

I henhold til femte konstruksjonsvariant av oppfinnelsen i henhold til figur 6, kan det dannes enda en radiatortype 26. Figur 6 framstiller skjematisk radiatortype 26 forfra. Vendespjeld nummer seks 28 dannes av én av de to sideveggene 27, 64. Én av de to veggene 27 strekker seg framover til forvegg 47 for å danne sjette spjeld 28. Avledningen av luft skjer fra sidevegg 27 i retning midten 29 på forvegg 47 på radiator 26. Sjette spjeld 28 strekker seg framover til forvegg 47 på radiator 26 på minst en del på radiatorens 26 høyde, hvor denne høyden er en målbar dimensjon på radiatoren langs en akse på radiatoren, og er stort sett loddrett på flaten på gulvet. Avledningen av luft med sjette spjeld 28 skjer parallelt til flaten på forvegg 47 og er stort sett parallell til flaten på gulvet.

En syvende vendespjeld 48 kan dannes av andre sidevegg 64 (stiplet linje i figur 6). Avledningen av luft skjer i en retning parallell til flaten på forvegg 47 og er stort sett til flaten på gulvet.

I henhold til sjette konstruksjonsvariant av oppfinnelsen i henhold til figur 7, kan det dannes enda en radiatortype 30. Figur 7 framstiller skjematisk radiatortype 30 forfra. Avledningen av luft skjer fra midten 31 på forvegg 50 på radiator 30 i en første retning og en andre retning, hvor første og andre retning er motsatt av hverandre, i retning en første sideplassert ende 32 hhv. I retning en andre sideplassert ende 33. Første retning og andre retning er parallelle til flaten på gulvet. Som i eksempelet i figur 4b, omfatter radiator 30 en åttende vendespjeld 51, som danner en T i tverrsnittet. Åttende spjeld 51 kan minst være festet på én av de øvre veggene 52 og/eller nedre vegger 53. Åttende spjeld kan også festes på den ene og/eller andre av sideveggene. En innvendig delevegg (ikke illustrert) kan være montert inni et kammer på radiator 30. Innvendig delevegg kan være festet på sidevegger 32, 33 eller på øvre vegger 52 ,53.

For hvert av eksemplene i figurene 6 til 7 strekker en ende på en gitt spjeld og en ende på gitte forvegg seg i retning mot hverandre til en samme flate, der flaten stort sett er loddrett til flaten på gulvet. Stort sett loddrett er loddrett i forhold til flaten på gulvet og til flaten på muren med en helling innenfor mer eller mindre 5°, hvor det er å forstå at spjeldets flate i eksemplene 6 til 7 strekker seg ut over enden på forvegg og dermed kan rage ut over gjeldende forvegg.

I et ikke illustrert eksempel kan varmeelementet være integrert i minst én av veggene 4, 6, 7 i varmekammer 8.

Varmeelementet kan også være montert utenfor varmekammer 8, og varme opp minst én av veggene 4, 6, 7 i varmekammer 8.

Minst ett varmeelement 3 dannes av én eller flere kanaler, hvor et flytende kjølemiddel sirkulerer.

Minst ett varmeelement 3 består av en eller flere elektriske motstander.

Hvis det finnes flere varmeelementer, som for eksempel 3, består varmeelementene av minst én elektrisk motstand i forbindelse med én eller flere kanaler der det sirkulerer flytende kjølemiddel.

Varmeelementene kan forsynes med varme fra ulike energikilder.

Luftsirkulasjonen kan økes eller reduseres ved tilføring av en ventilasjonsgruppe.

Radiatoren kan være en modul av en radiator som består av flere identiske moduler som er montert sideveis eller vertikalt ved siden av hverandre.

Radiatoren kan være en modul av en radiator som består av flere moduler som er montert sideveis eller vertikalt ved siden av hverandre, der minst én er ulik de andre.

Radiatoren kan bestå av en innretning med flere varmekammer ved siden av hverandre, der noen har minst ett innvendig varmeelement og andre har minst ett varmeelement utenfor kammeret eller som er integrert i én av veggene på huset.

Radiatoren kan finnes i en modell som håndkletørker.

Claims (4)

1. Radiator (13, 21), som omfatter et hus (2) og et varmeelement (3), hvor huset (2) begrenser et varmekammer (8), et luftinntak, et første luftutløp, hvor huset omfatter en forvegg (35, 34) og minst et vendespjeld (14, 24, 25), hvor forvegg og vendespjeld (14, 24, 25) begrenser første luftutløp, hvor varmeelementet (3) er tiltenkt å varme opp luft som kommer fra luftinntaket, slik at denne oppvarmete luften ledes ut gjennom første luftutløp, hvor vendevendespjeldet (14, 24, 25) strekker seg ut over en flate som stort sett er parallell til en flate der forveggen (34, 35) strekker seg ut og hvor vendespjeldet er forskjøvet framover i forhold til forveggen (34, 35) for å lede luften parallelt til flaten på forveggen (34, 35)karakterisert vedat huset (2) også omfatter en øvre vegg (65, 22) og en nedre vegg (15, 23), hvor øvre vegg (22, 65) er borte fra et gulv og nedre vegg (15, 23) er nær gulvet, hvor vendespjeldet (14, 25) er dannet av nedre vegg (15, 23).

2. Radiator i henhold til krav 1,karakterisert vedat en avrundet vegg er plassert liggende an mot en innside til spjeldet (14, 24, 25).

3. Radiator (21) i henhold til ett av kravene 1 og 2,karakterisert vedat øvre vegg (22) danner et spjeld nummer to (24).

4. Radiator i henhold til ett av kravene 1 til 3,karakterisert vedå omfatte en innvendig vegg (49, 59) som heller mot en bakvegg (13, 60) på radiatoren, hvor en øvre ende på denne innvendige vegg (49, 59) er nærmere bakveggen (13, 60) enn en nedre ende av denne samme vegg.