NO339275B1 - Sklibjelkeinnretning for lasting og transport av store strukturer - Google Patents

Description

Område for oppfinnelsen

Oppfinnelsen er rettet på systemer for å laste og transportere store strukturer over vannmasser.

Bakgrunn for oppfinnelsen

I US patentskrift nr. 4 864 957 beskrives en apparatur for å ta opp og sjøsette et sekundært fartøy, så som SALM-fundamenter, lektere og lignende, på og fra dekket på et vertsskip, omfattende et par med langstrakte, skråstilte sklibjelkeirmretninger som strekker seg tvers over vertsskipet og definerer et par med parallelle, atskilte sklispor i skipets lengderetning, hvor hver sklibjelkeirmretning omfatter en stasjonær sklibjelkeseksjon og en hengslet sklibjelkeseksjon. Den stasjonære sklibjelkeseksjon har en hovedsakelig rettlinjet skliflate som spenner over størstedelen av bredden på skipets dekk og går over i et plan som er skråstilt i forhold til dekket og definerer en kilelignende skliformasjon som går sammen på én side av skipet for glidemessig å støtte det sekundære fartøyet under sjøsetting og berging. En hengselblokk understøtter den hengslede bjelken i én ende av dens tilhørende stasjonære sklibjelkeseksjon som har en sidemargin på dekket for svingebevegelse rundt en svingaksling som ligger i et vertikalt tverrgående plan, og som strekker seg vinkelrett på det skråstilte planet gjennom skliflatene på de stasjonære og hengslede bjelkeseksjonene.

I US patentskrift nr. 5 290 128 beskrives et sklifundament og en borestruktur som er tilpasset for overføring mellom en oppjekkbar plattform og en fast plattform. Den oppjekkbare plattformen beveges i posisjon inntil den faste plattformen og heves til en høyde innrettet med den faste plattformen. Sklifundamentet overføres så på den faste plattformen for å tilveiebringe et fundament som borestrukturen deretter plasseres på. Den oppjekkbare plattformen heves til en vertikal høyde innrettet med sklifundamentet. For å sikre riktig plassering av toppflaten på den oppjekkbare plattformen i forhold til sklifundamentet vil en sammenkoblmgsinmetning automatisk komme i inngrep og innrette den oppjekkbare plattformen med sklifundamentet, slik at skliskinnene lokalisert på dekket på den oppjekkbare plattformen og på en toppflate av sklifundamentet, blir posisjonert i en nøyaktig avstand fra hverandre og i samme vertikale høyde. Borestrukturen blir så skjøvet opp på sklifundamentet, slik at boreoperasjoner kan utføres fra den faste plattformen. Sammenkoblmgsinmetningen vil være i form av en flerdimensjonal bladdel festet til sklifundamentet. Bladdelen vil gradvis komme i inngrep med føringer på den oppjekkbare plattformen og vil derved gradvis og trinnvis innrette sklifundamentet etter hvert som den oppjekkbare plattformen beveges til sin ønskede vertikale høyde.

I US patentskrift nr. 5 388 930 beskrives en fremgangsmåte og apparatur for å transportere og anvende en boreapparatur eller en byggkranapparatur fra ett enkelt bevegelig skip. Boreapparaturen eller byggkranapparaturen skyves opp på dekket på en oppjekkbar rigg som deretter taues til et annet sted for anvendelse av apparaturen. Å få byggkranapparaturen til å gli, underlettes med en ny og unik lett konstruksjon som hever fundamentet på byggkranapparaturen over sklibjelken på den oppjekkbare riggen.

I US patentskrift nr. 7 350 475 beskrives en fremgangsmåte og apparatur for å sjøsette og berge et objekt med et vertsskip mens vertsskipet er i bevegelse. Bergingssystemet anvender et taubundet oppfangingssystem for forbindelse med objektet og dirigerer deretter objektet til vertsskipet hvor det sikres. Det taubundne oppfangingssystemet innbefatter én eller flere sideplater som dirigerer en oppfangingskabel bort fra vertsskipet. Oppfangingskabelen er fortrinnsvis anbrakt under vannlinjen ved anvendelse av en dykkerigg eller en forlenget kabelavstiver, slik at kabelen ikke kommer inn i propellen på objektet som skal berges. Selve sideplatene kan innbefatte en skrårampe for lasting av objektet før det sikres til vertsskipet. Etter innfanging kan objektet sikres ved hjelp av en utligger forbundet med vertsskipet eller med en løftevugge som selektivt strekker seg akter av vertsskipet.

Den internasjonale patentsøknaden med publiseringsnummer WO 2006/038749 beskriver en fremgangsmåte og utstyr for i tverrgående retning å lansere et skip bygget på bakken, hvor fremgangsmåten omfatter et skipsbyggmgstrinn, et innledende oppjeldcmgstrinn for å løfte skipet ved skilsko og hydrauliske jekker, et skipsbevegelsestrinn mot en lekter, et skipslastingstrinn for lasting på lekteren, og et skipslanseringstrinn.

Sammenfatnin<g>av oppfinnelsen

Med ett aspekt ved oppfinnelsen tilveiebringes et system, som angitt i krav 1, omfattende et flytende skip omfattende et dekk som har en lengdeakse og en tverrakse, flere bærestrukturer fordelt i en rekke langs lengdeaksen og tverraksen, flere tverrgående bæredeler som spenner over en avstand i tverretningen mellom nærliggende bærestrukturer, flere langsgående bæredeler som spenner over en avstand i lengderetningen mellom nærliggende bærestrukturer, og en sklibjelke som hviler på de flere bæredeler i tverretningen og de flere bæredeler i lengderetningen, hvor sklibjelken er skråstilt med en vinkel fra 0,1 til 3 grader i forhold til det flytende skipets dekk langs lengdeaksen.

Kort beskrivelse av tegninger

Figur 1 viser en perspektivskisse av et transportskip ved en sklibjelkeinnretning ifølge utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelse. Figur 2 viser en detaljskisse av skhbjelkeinnretningen vist på figur 1 ifølge utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelse. Figur 3 viser et grunnriss av sklibjelkeinmetningen vist på figur 2 ifølge utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelse. Figur 4 viser et grunnriss av bærestrukturer vist på figur 2 ifølge utførel-sesformer av den foreliggende oppfinnelse. Figurer 5-7 viser tverrsnitt av sklibjelkeirimetningen og bærestrukturene vist på figur 2 ifølge utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelse.

Detaljert beskrivelse av tegningene

Med ett aspekt angår utførelsesformer beskrevet her, generelt apparaturer og fremgangsmåter for å laste og transportere store strukturer over vannmasser. Nærmere bestemt angår utførelsesformer beskrevet her, en struktur som kan være anbrakt på et transportskip, så som en lekter, hvilket gjør det mulig å transportere store strukturer på transportskipet.

En stor struktur, så som en oljeplattform eller en oljerigg, kan anvendes til å huse maskineri og/eller arbeidere anvendt innen olje- og gassindustrien for å bore og/eller utvinne olje og gass (dvs. hydrokarboner) gjennom brønner dannet på havbunnen. Denne plattformen eller oljeriggen, avhengig av miljøet og omstendighetene på lokaliseringen for hydrokarbonene, kan være festet til havbunnen, kan være dannet som en kunstig øy eller kan være flytende på en ønsket lokasjon.

Offshorestrukturer kan være lokalisert på kontinentalhyllen, selv om for-bedringer i teknologi har gjort at boring og produksjon av hydrokarboner i dypere vann og miljøer både er mulig og profitabelt. En typisk offshorestruktur kan så innbefatte rundt 30 brønnhoder lokalisert rundt plattformen. Retningsbestemt boring gjør det mulig å nå frem til både reservoarer i forskjellige dybder og posisjoner opptil 10 km bort fra strukturen. Offshorestrukturer kan være av forskjellige typer, innbefattende faste plattformer, halvt nedsenkbare plattformer, oppjekkbare plattformer, flytende produksjonssystemer ("FPSO"), strekkstagplattformer, SPAR-plattformer og andre som er kjent av fagfolk på området.

På en offshoreoljeplattform vil generelt plattformens "dekk" referere til overflateutstyr som er installert over vannet. Dette kan innbefatte et oljeproduksjons-anlegg, arbeidernes bokvarter, en borerigg og annet boreutstyr, og ethvert annet utstyr som er kjent av fagfolk på området. Dekkene kan være utformet i moduler som gjør at dekkene kan bli omorganisert, slik at kostbare plattformer lett kan oppdateres med nyere eller annen teknologi. Typiske dekk kan ha forskjellige størrelser, så som fra ca. 6000 short ton til ca. 10 000 short ton (5440 metriske tonn til 9070 metriske tonn), avhengig av prosjektets størrelse og behov. Således kan det anvendes store transportskip, typiske lektere, til å transportere dekkene fra et verft på land til det ønskede offshorestedet. Disse dekkene kan så transporteres som en enkelt enhet, eller dekkene kan være oppdelt i porsjoner for transport.

Etter hvert som oljeleting og -produksjon beveger seg til dypere vann, vil det imidlertid kreves større strukturer, så som oljeplattformer og dekk. Typisk anvendes en større lekter som gir mer oppdrift for lasting og ekstra stabilitet under transport til å transportere de større dekkene. I sin tur kan dette begrense lekterne som kan anvendes for transport, siden det bare kan være noen få utvalgte lektere som er store nok til å håndtere de større dekkene. Andre alternativer for å romme større last har innbefattet lufttanker eller andre oppcMftsinnretninger festet til transportskipet. Følgelig eksisterer et behov for å utstyre en lekter av normal størrelse til å håndtere større dekk og/eller annet utstyr for transport til offshoresteder.

Figurer 1 og 2

Med henvisning nå til figurer 1 og 2 vises flere sidesnitt av et transportskip 100, på hvilket det er anbrakt en sklibjelkeinnretning 110 ifølge utførelsesformer av den foreliggende beskrivelse. Figur 1 viser i perspektiv et sidesnitt av transportskipet 100 med sklibjelkeinnretningen 110, mens figur 2 viser et detaljert sidesnitt av en del av sklibjelkeinnretningen 110.

Transportskipet 100 kan f.eks. innbefatte en lekter eller et skip hvor sklibjelkeinnretningen 110 kan være plassert og/eller satt sammen på dekket av transportskipet 100.1 én utførelsesform kan det, som vist, i stedet for å ha sklibjelkeirmretningen 110 plassert direkte på dekket av transportskipet 100, være plassert én eller flere bærestrukturer 140 på dekket av transportskipet 100. Sklibjelkeirmretningen 110 kan deretter være anbrakt på toppen av bærestrukturer 140. Siden dekket på transportskipet 100 ikke nødvendigvis er hovedsakelig flatt og/eller jevnt, kan hver av bærestrukturene 140 justeres individuelt, så som med mellomleggsplater for bærestrukturene 140. Bærestrukturene 140 kan justeres til å danne en hovedsakelig flat og/eller jevn overflate for å anbringe sklibjelkeinnretningen 110 på denne. Ellers kan enhver ujevn overflate på transportskipet 100 påvirke orienteringen av sklibjelkeinnretningen 110.

Videre er, som vist, sklibjelkeirmretningen 110 skrånet, f.eks. i lengderetningen (fra baug 102 til hekk 104) langs lengden på inmetningen 110. Skråningen på sklibjelkeinnretningen 110 kan være slik at høyden på skhbjelkeinnretningen 110 er større i hekken 104 på transportskipet 100 enn høyden på sklibjelkeinnretningen 110 i baugen 102 på transportskipet 100. Ved å innbefatte en skråning på sklibjelkeirmretningen 110, kan transportskipet 100 få senket vertikalt tyngdepunkt. For eksempel kan sldibjelkeinnretningen 110 fortsatt være høy nok i hekken 104 til lasting og lossing av transportskipet, men kan så også ha lavere høyde på andre deler av transportskipet 100, slik at sklibjelkeinnretningen 110 og transportskipet 100 får lavere vertikalt tyngdepunkt. Ved å senke tyngdepunktet kan transportskipet 110 bli mer stabilt ved transport og kan derfor tåle større last.

Avskråningen på sklibjelkeinnretningen 110 kan være i området fra ca. 0,5 grad til ca. 1,5 grader, avhengig av størrelsen på dekket som skal anbringes på sklibjelkeinnretningen. Spesielt kan den øvre flate på sklibjelkeirmretriingen 110 være anbrakt med en vinkel mellom ca. 0,5 grad og ca. 1,5 grader med hensyn til den nedre flate på sklibjelkeinnretningen 110. Nærmere bestemt kan den øvre flate på sklibjelkeirmretningen 110 være anbrakt i en vinkel fra 0,6 grad til ca. 1 grad med hensyn til den lavere flate på sklibjelkeinnretningen 110. Imidlertid vil de med ordinær kunnskap i faget forstå at den foreliggende beskrivelse ikke er begrenset til dette, og i andre utførelsesformer kan avskråningen på sklibjelkeinnretningen være anbrakt med en vinkel utenfor det ovenfor beskrevne området. For eksempel kan i andre utførelsesformer skråningen på sklibjelkeinnretningen være ved en vinkel mellom ca. 0,1 grad og ca. 3,0 grader.

Videre kan sklibjelkeinnretningen 110 være formet som én stor struktur, eller den kan i stedet være formet i flere porsjoner som er satt sammen. Som vist, spesielt på figur 2, kan sklibjelkeinnretningen 110 være formet som flere porsjoner 110A, 110B, hvor hver av porsjonene 110A, 110B så kan anbringes på toppen av bærestrukturene 140. Det foretrekkes, selv om det ikke er påkrevd, at sklibjelkeirmretningen 110 så blir fiksert til bærestrukturene 140, f.eks. ved sveising eller anvendelse av mekaniske festeinnretninger, og/eller sklibjelkeporsjonene 110A, 110B kan fikseres til hverandre.

Figurer 3 og 4

Med henvisning nå til figurer 3 og 4 vises flere grunnriss av sklibjelkeporsjon HOA og bærestrukturer 140 ifølge utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelse. Spesielt viser figur 3 et grunnriss av sklibjelkeporsjon 110A, og figur 4 viser et grunnriss av bærestrukturene 140 som bærer sklibjelkeporsjonen 110A.

Som vist, innbefatter sklibjelkeporsjonen 110A flere bjelker 112 som løper i lengderetningen når de anbringes på transportskipet. Disse bjelkene 112 i sklibjelkeporsjonen HOA kan bli krysset og båret av andre bæredeler 114 som løper sideveis (side til side over transportskipet) når de anbringes på transportskipet. Bæredelene 114 er stivt festet til bjelkene 112, så som ved sveising, klebing eller ved mekanisk festing av bæredelene 114 til bjelkene 112, slik at bæredelene 114 kan fordele vekten og kreftene jevnt over sklibjelkeporsjonen 110A.

Som diskutert ovenfor, kan videre bærestrukturer 140 være plassert på dekket av transportskipet for å understøtte sklibjelkeinnretriingen 110 og porsjoner derav. Bærestrukturene 140 kan alle være formet og/eller konfigurert hovedsakelig likt, om ønsket. Som vist på figur 4, kan imidlertid formen og størrelsen på bærestrukturene 140 variere, så som avhengig av lokaliseringen av bærestrukturen 140 med hensyn til sklibjelkeinnretningen 110.

Hver av bærestrukturene 140 innbefatter en ramme 142, hvor fundamentdeler 144 er festet til rammen 142. Rammen 142 kan være utformet med forskjellige utforminger og størrelser, f.eks. med trapesoidal form, triangulær form eller pyramidal form. Eksempler på utforminger er beskrevet nærmere nedenfor med henvisning til figurer 5-7. Fundamentdelene 144 er festet til en bunn på hver av rammene 142, hvor fundamentdelene 144 gir støtte til bæredelene 140 i lengderetningen, og rammene 142 gir støtte for bæredelene 140 i tverretningen. For ytterligere støtte vil med hensyn til dette de med ordinære kunnskaper i faget forstå at hver bærestruktur 140 kan innbefatte én eller flere rammer 142 og/eller én eller flere fundamentdeler 144.

Avhengig av lokaliseringen av bærestrukturen 140 med hensyn til sklibjelkeinnretningen 110 kan videre, som diskutert ovenfor, formen og størrelsen på bærestrukturene 140 variere. Siden bærestrukturer 140A, 140F har større rammer 142, kan disse bærestrukturer 140A, 140F plasseres på undersiden av ender A, F av sklibjelkeporsjon 110A for å gi mest støtte til sklibjelkeporsjon 110A. Bærestrukturer 140C, 140D, hvor det er festet ekstra fundamentdeler 144, kan så plasseres på undersiden av sentrale lokasjoner C, D på sklibjelkeporsjon 110A for å gi støtte til sklibjelkeporsjon HOA i lengderetningen. Bærestrukturer 140B, 140E kan plasseres på undersiden av lokasjoner B, E på sklibjelkeporsjon 110A for å gi eventuell ekstra nødvendig støtte til sklibjelkeinnretningen. En med ordinære kunnskaper i faget vil forstå at forskjellige konfigurasjoner av bærestrukturer kan anvendes på forskjellige lokasjoner langs sklibjelkeinnretningen basert på lasten som skal bli båret av sklibjelkeirmretningen, uten å avvike fra rammen for den foreliggende oppfinnelse.

Figurer 5- 7

Med henvisning nå til figurer 5-7 vises flere tverrsnitt av sklibjelkeporsjonen HOA med bæreirmretninger 140 ifølge utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelse. Spesielt vises på figur 5 et tverrsnitt av sklibjelkeporsjonen 110A med bæreirmretning 140 tatt langs snittet A-A på figur 2, på figur 6 vises et tverrsnitt av sklibjelkeporsjonen 110A med bæreirmretning 140 tatt langs snittet B-B på figur 2, og på figur 7 vises et tverrsnitt av sklibjelkeporsjonen 110A tatt langs snittet C-C på figur 2.

Som vist på figurer 5-7, innbefatter sklibjelkeporsjonen 110A flere bjelker 112 som løper i lengderetningen langs lengden og bæredeler 114 som krysser bjelkene 112 for støtte. Som sådanne kan disse bæredeler krysse toppen på bjelkene 112, som vist, eller andre steder på bæredelene 114, når det trengs støtte. Videre kan bæredelene 114 innbefatte en hevet kant 116 formet på én eller flere av endene. Denne hevede kanten 116 kan gi støtte for å forhindre mulig bevegelse av dekket når det er lastet på toppen av sklibjelkeinnretriingen.

Videre, som vist, innbefatter hver bærestruktur 140 en ramme 142 og fundamentdeler 144 festet til denne. Spesielt på figur 5 innbefatter bærestrukturen 140 to fundamentdeler 144 festet til denne, og på figur 6 innbefatter bærestrukturen 140 tre fundamentdeler 144 bundet til denne. Som sådan kan det være festet til bærestrukturene én eller flere fundamentdeler 144 for å hjelpe til med å avstive bærestrukturene 140. Rammen 142 er også vist å ha en trapesoidal form for å understøtte sklibjelkeporsjonen 110A. Som diskutert ovenfor, vil imidlertid de med ordinære kunnskaper i faget forstå at den foreliggende beskrivelse ikke er begrenset til disse, og andre utforminger, så som rektangulær form eller triangulær form, kan også anvendes uten å avvike fra rammen for den foreliggende oppfinnelse.

Sklibjelkeinnretningen og bærestrukturene kan bli tilvirket på et skipsverft og produsert etter spesifikasjoner for transport av et bestemt dekk offshore. Sklibjelkeirmretningen og bærestrukturene kan være konstruert hovedsakelig av metall, så som stål, med fabrikasjonsteknikker som sveising eller bolting, hvilket er kjent i faget. Sklibjelkeirmretningen og bærestrukturene kan også være belagt med korrosjonsbestandig maling for å motstå miljøet til havs og/eller for å beskytte integriteten av sveisene.

Videre, igjen med henvisning til figur 1, kan sklibjelkeinnretningen 140 anvendes med en sklisko 170 ved lasting og transport av store strukturer, så som dekk. For eksempel kan skliskoen 170 være festet til toppsiden, hvor skliskoen 170 vil gjøre det lettere med utlasting av dekket på transportskipet 100. Et eksempel på en sklisko 170 er diskutert mer detaljert i den samtidige søknaden US 61/153332.

Utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelse kan fordelaktig tilveiebringe et transportskip med evne til å transportere dekk som ellers kan være for store for kapasiteten hos transportskipet. På grunn av det senkede vertikale tyngdepunktet og økt oppdrift kan transportskipet være i stand til å tåle mer vekt samtidig som stabiliteten opprettholdes. I tillegg kan utførelsesformer beskrevet her, tillate noen transportskip å transportere større laster, og derved vil det ikke være nødvendig med andre større skip.

Illustrerende utførelsesformer

I én utførelsesform beskrives et system som omfatter et flytende skip omfattende et dekk som har en lengdeakse og en tverrakse, flere bærestrukturer fordelt i en rekke langs lengdeaksen og tverraksen, flere tverrgående bæredeler som spenner over en avstand i tverretningen mellom nærliggende bærestrukturer, flere langsgående bæredeler som spenner over en avstand i lengderetningen mellom nærliggende bærestrukturer, og en sklibjelke som hviler på de flere bæredeler i tverretningen og de flere bæredeler i lengderetningen. I noen utførelsesformer er sklibjelken skråstilt med en vinkel fra 0,1 til 3 grader i forhold til det flytende skipets dekk langs lengdeaksen. I noen utførelsesformer er sklibjelken skråstilt med en vinkel fra 0,5 til 1,5 grader i forhold til det flytende skipets dekk langs lengdeaksen. I noen utførelsesformer omfatter sklibjelken videre en hevet kant langs minst én av sidene. I noen utførelsesformer innbefatter systemet også en forbindelse mellom en tverrgående bæredel og en langsgående bæredel, hvor forbindelsen er valgt blant bolter og sveiser. I noen utførelsesformer omfatter bærestrukturene fra to til tre fundamentdeler. I noen utførelsesformer omfatter bærestrukturen en ramme med trapesoidal form. I noen utførelsesformer innbefatter systemet også en sklisko som hviler på sklibjelken. I noen utførelsesformer innbefatter systemet også en offshorestruktur som hviler på sklibjelken, hvor offshorestrukturen omfatter en deWtstruktur. I noen utførelsesformer omfatter rekken fra tre til ti bærestrukturer anbrakt med avstand langs lengdeaksen. I noen utførelsesformer omfatter rekken fra fire til åtte bærestrukturer anbrakt med mellomrom langs lengdeaksen. I noen utførelsesformer omfatter rekken fra to til seks bærestrukturer anbrakt med mellomrom langs tverraksen. I noen utførelsesformer omfatter rekken fra tre til fem bærestrukturer anbrakt med avstand langs tverraksen. I noen utførelsesformer omfatter sklibjelken flere seksjoner som er forbundet med hverandre med en tverrgående bjelke. I noen utførelsesformer omfatter sklibjelken flere seksjoner som er bundet til hverandre med en langsgående bjelke.

Selv om den foreliggende oppfinnelse er blitt beskrevet ved hjelp av et begrenset antall utførelsesformer, vil fagfolk på området som har nytte av denne beskrivelsen, forstå at andre utførelsesformer kan gjøres uten å avvike fra rammen for oppfinnelsen slik den er beskrevet her. Følgelig vil rammen for oppfinnelsen kun være begrenset av de vedføyde krav.

Claims (14)

1. System, karakterisert vedat det omfatter: et flytende skip omfattende et dekk som har en lengdeakse og en tverrakse; flere bærestrukturer fordelt i en rekke langs lengdeaksen og tverraksen; flere tverrgående bæredeler som spenner over en avstand i tverretningen mellom nærliggende bærestrukturer; flere langsgående bæredeler som spenner over en avstand i lengderetningen mellom nærliggende bærestrukturer; og en sklibjelke som hviler på de flere bæredeler i tverretningen og de flere bæredeler i lengderetningen, hvor sklibjelken er skråstilt med en vinkel fra 0,1 til 3 grader i forhold til det flytende skipets dekk langs lengdeaksen.

2. System ifølge ett eller flere krav 1, hvor sklibjelken er skråstilt med en vinkel fra 0,5 til 1,5 grader i forhold til det flytende skipets dekk langs lengdeaksen.

3. System ifølge ett eller flere av kravene 1-2, hvor sklibjelken videre omfatter en hevet kant langs minst én av sidene.

4. System ifølge ett eller flere av kravene 1-3, hvor det også omfatter en forbindelse mellom en tverrgående bæredel og en langsgående bæredel, hvor forbindelsen er valgt blant bolter og sveiser.

5. System ifølge ett eller flere av kravene 1-4, hvor bærestrukturene omfatter fra to til tre fundamentdeler.

6. System ifølge ett eller flere av kravene 1-5, hvor bærestrukturene omfatter en ramme med trapesoidal form.

7. System ifølge ett eller flere av kravene 1-6, hvor det også omfatter en sklisko som hviler på sklibjelken.

8. System ifølge ett eller flere av kravene 1-7, hvor det også omfatter en offshorestruktur som hviler på sklibjelken, hvor offshorestrukturen omfatter en dekkstruktur.

9. System ifølge ett eller flere av kravene 1-8, hvor rekken omfatter fra tre til ti bærestrukturer anbrakt med mellomrom langs lengdeaksen.

10. System ifølge ett eller flere av kravene 1-9, hvor rekken omfatter fra fire til åtte bærestrukturer anbrakt med mellomrom langs lengdeaksen.

11. System ifølge ett eller flere av kravene 1-10, hvor rekken omfatter fra to til seks bærestrukturer anbrakt med mellomrom langs tverraksen.

12. System ifølge ett eller flere av kravene 1-11, hvor rekken omfatter fra tre til fem bærestrukturer anbrakt med mellomrom langs tverraksen.

13. System ifølge ett eller flere av kravene 1-12, hvor sklibjelken omfatter flere seksjoner forbundet med hverandre med en tverrgående bjelke.

14. System ifølge ett eller flere av kravene 1-13, hvor sklibjelken omfatter flere seksjoner forbundet med hverandre med en langsgående bjelke.