NO338534B1

NO338534B1 - Anvendelse av selvklebende folie for klebende festing av et gulvbelegg til et gulv

Info

Publication number: NO338534B1
Application number: NO20071692A
Authority: NO
Inventors: Reto Sieber; Marco Sieber
Original assignee: Uzin Tyro Ag
Priority date: 2004-10-26
Filing date: 2007-03-30
Publication date: 2016-08-29
Also published as: CA2584268C; DK1805275T3; DE102004052022B4; WO2006045435A1; EP1805275B1; EP1805275A1; CA2584268A1; PL1805275T3; NO20071692L; US20070248817A1; JP2008518126A; DE102004052022A1

Description

Foreliggende oppfinnelse omhandler anvendelse av en selvklebende folie for klebende festing av plane fleksible materialer, spesielt gulvbelegg, tepper, folier, plakater eller tekstiler, ifølge innledningen i krav 1.

Generelt er det kjent selvklebende folier for å legge plane belegg slik som gulvbelegg eller lignende.

Det er forskjellige muligheter for å feste fleksible, flate materialer så som et PVC- eller CV-gulvbelegg på et gulv eller en trapp. Nyere metoder består i å på-føre selvklebende folier, utstyrt med et klebemiddelbelegg på begge sider, over hele gulvoverflaten. Gulvbelegget som skal legges blir så plassert på oversiden av den selvklebende folien.

Patentsøknad PCT/EP01/08314 beskriver selvklebende folier for å legge gulvbelegg, hvori bærersjiktet er laget for å bli klebeforankret minst på undersiden. EP0937761 A1 beskriver dobbeltsidige klebende teppeleggingsbånd, hvor begge sider er utstyrt med sløringsfrie, trykkfølsomme klebemidler over hele overflaten. Tysk publisert tekst DE 3041074 A1 beskriver klebebånd for leggingen av gulvbelegg, som oppviser klebepunkter på klebesjiktet som vender mot substratet. På den andre siden er siden som vender mot gulvbelegget som skal legges belagt med klebemiddel over hele overflaten. Kjente klebende folier kan klebe permanent, men kan også fjernes fra gulvet.

Dokumentet WO 01/53069 A beskriver et dobbeltsidig klebemateriale så vel som en fremgangsmåte for fremstilling av et klebemiddelbasert system for å løsbart feste relativt flate gjenstander på overflater.

Dokumentet WO 02/16523 A1 beskriver en selvklebende folie for klebing av et gulvbelegg på et gulv, hvor et bærersjikt og/eller et kontaktklebemiddelbelegg kan være perforert for å oppnå en vanndampgjennomtrengelighet av den selvklebende folie.

Dokumentet DE 10247046 A1 beskriver en selvklebende folie for klebing av et gulvbelegg på et gulv. Den selvklebende folien omfatter klebelag hvor det lag som vender mot gulvbelegget er forsynt med et løsbart beskyttende lag med anti-slip egenskaper

Selvklebende folier som er kjent til nå er enten delvis vanndamppermeable eller er åpne for vanndamp, men i alle tilfeller er siden av de klebende foliene som vender mot gulvbelegget som skal legges fullstendig behandlet, med andre ord er hele overflaten jevnt dekket med klebemiddel. Denne typen klebebånd gir flere ulemper under leggingen. Spesielt når det gjelder leggingen av fleksible, plane gulvbelegg så som brede PVC-stykker eller CV-stykker som har nær glatte baksi-der, er det sjelden mulig å legge gulvbelegget på oversiden av den selvklebende folien som nettopp er lagt på gulvet uten å produsere luftlommer. Luftputene som er fanget mellom den selvklebende folien og gulvbelegget kan ikke unnslippe, siden hele overflaten av de selvklebende foliene er dekket med klebemiddel og derved blir de dannede luftlommene hermetisk forseglet. Når en går på det lagte gulvbelegget, blir luftlommene komprimert og presset sammen, og det dannes tydelig synlige bobler som forblir mer eller mindre permanent avhengig av gulvbeleggets luftpermeabilitet. En annen ulempe ved å tilveiebringe trykksensitivt klebemiddel på hele den siden av den selvklebende folien som vender mot gulvbelegget blir merkbar når gulvbelegget legges. Med én gang gulvbelegget kommer i kontakt med den trykksensitive selvklebende folien, kleber det permanent og kan nesten ikke fjernes fra den selvklebende folien. Korreksjoner er derfor umulig. Derfor er problemet med leggingen av fleksible materialer på de selvklebende folier som er kjent inntil nå, at det har vært umulig å legge plane produkter uten spenning og uten bobler.

Formålet med oppfinnelsen er derfor å tilveiebringe en anvendelse av en selvklebende folie som overkommer ulempene med tidligere teknikk og som muliggjør boblefri og spenningsfri legging av plane, fleksible materialer som gulvbelegg foreksempel PVC-, CV-, polyolefin- ellerteppebelegg, folier, plakater eller tekstiler mens en opprettholder enkel bruk.

Formålet oppnås ifølge oppfinnelsen ved en anvendelse av en selvklebende folie som har egenskapene ifølge krav 1.

Foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen er definert i de avhengige kravene.

Den selvklebende folien anvendes ifølge oppfinnelsen til å på klebende måte feste et gulvbelegg, spesielt et teppegulv, på et gulv, spesielt parkett, eller på en trapp, eller for å på klebende måte feste folier, plakater eller tekstiler, med et bærerlag av plastfolie som er belagt med et klebemiddel på oversiden som vender mot gulvbelegget og på undersiden som vender mot substratet, spesielt gulvet eller trappen, og minst på dens overside som vender mot gulvbelegget, folien, plakaten eller tekstilet, er designet med luftkanaler og/eller luftkamre i et plan som går vinkelrett på tykkelsen av den selvklebende folien, mellom den selvklebende folien og gulvbelegget, folien, plakaten eller tekstilet.

Formålet med anvendelsen av den selvklebende folien er spesielt å på klebende måte feste et gulvbelegg til et gulv eller til en trapp. Spesielt kan gulvet være parkett, terrazzo, steingulv, sement, tregulv, teppegulv eller lignende. Den selvklebende folien omfatter et bærerlag av plastfolie som på oversiden som vender mot gulvbelegget og på undersiden som vender mot trappen er belagt (med et klebemiddelbelegg). Den selvklebende folien er foretrukket designet med en minimumsbredde på 150 mm for dekning av store flater av gulvet eller trappen som skal dekkes med gulvbelegget, hvor bærerlaget er designet for å være ujevnt eller ru, minst på oversiden, slik at definerte luftkamre og/eller luftkanaler forblir mellom den selvklebende folien og gulvbelegget.

Oppfinnelsen består i at minst oversiden av den selvklebende folien som vender mot gulvbelegget er utstyrt med et klebemiddelbelegg kjennetegnet ved at definerte luftkamre og/eller luftkanaler forblir intakt, eller i stor grad intakt, etter at gulvbelegget er lagt. Foretrukket forblir luftkamrene og/eller luftkanalene intakt minst så lenge det er nødvendig for å tillate at luften som er fanget mellom den selvklebende folien og gulvbelegget unnslipper, spesielt foretrukket forblir de permanent intakt.

Luftkanalene og/eller luftkamrene kan foretrukket produseres fra første områder dvs. utsparinger, i klebemiddellaget eller ved å ha en tynnere sjikttykkelse på klebemiddellaget noen steder. Disse luftkanalene og/eller luftkamrene kan derfor foretrukket gå parallelt med lengderetningen av den selvklebende folien men også vinkelrett til denne, eller ved enhver skrå vinkel i forhold til lengderetninger. Andre områder oppviser som tidligere et normalt tykkere klebemiddelbelegg. Ifølge oppfinnelsen er luftkanalene foretrukket forlengede og foretrukket uten avbrudd.

Luftkanalene og/eller luftkamrene kan være isolert fra hverandre eller foretrukket forbundet med hverandre.

Ifølge oppfinnelsen er den foretrukne bredden av luftkanalene maksimalt 15 mm, foretrukket mindre enn 5 mm, spesielt foretrukket mindre enn 3 mm og helt spesielt foretrukket mindre enn 1,5 mm eller mest foretrukket mindre enn 1 mm.

Luftkamrene kan fremstilles ved utsparinger i klebemiddelbelegget eller ved å gjøre lagtykkelsen av klebemiddelbelegget tynnere noen steder.

Luftkamrene kan ha en enhver tilfeldig form, foretrukket er de kvadratiske, rektangulære, triangulære, trapesoidale, ruteformede, men de også være sirkulære eller ovale. I tilfellet med flervinklede fasonger, er diameteren dvs. den minste avstanden mellom tyngepunktet i utsparingsformen og utsparingsformens kant maksimalt 10 mm, foretrukket mindre enn 5 mm, spesielt foretrukket mindre enn 3 mm og helt spesielt foretrukket mindre enn 1,0 mm eller mest foretrukket mindre enn 0,5 mm.

Luftkamrenes oppgave er å ta opp luftputene som dannes mellom den selvklebende folien og gulvbelegget når gulvet legges, uten at disse blir komprimert til blemmer når en går på gulvbelegget.

Luftkamrene er formstabile minst så lenge det tar for den fangede luften å unnslippe.

Istedenfor eller i tillegg til luftkanalene og/eller luftkamrene dannet ved hjelp av forskjellige første og andre arealer, er minst oversiden av den selvklebende folien som vender mot gulvbelegget foretrukket utstyrt med et klebemiddelbelegg som er kjennetegnet ved at det grunnleggende er ujevnt og ru. Mikroskopisk er ruheten for dette øvre klebemiddelbelegget forårsaket av en høy-lav struktur. Avstanden fra det laveste punktet til det høyeste punktet kan økes eller reduseres avhengig av den ønskede luftopptakskapasiteten.

Ifølge oppfinnelsen har den foretrukne høy-lav strukturen av oversiden av den selvklebende folien en gjennomsnittlig ruhet på 1-300 nm, foretrukket på 5-200 nm, spesielt foretrukket på 10-150 nm, helt spesielt foretrukket på 15-100 nm og ideelt på 20-75 nm. Ruheten kan for eksempel oppnås ved å tilsette sammen-lignbare grove fyllstoffer. Den gjennomsnittlige partikkeldiameteren er i dette tilfellet i området fra 0,1 ganger til 10 ganger, foretrukket i området 0,3 ganger til 5 ganger, spesielt foretrukket i området fra 0,5 ganger til 3 ganger tykkelsen av klebemiddelbelegget på oversiden av den selvklebende folien.

På grunn av ujevnheten på oversiden av den selvklebende folien som vender mot gulvbelegget, som oppstår som et resultat av luftkanaler og/eller luftkamre og/eller ruhet, foreligger heftsentre når gulvbelegget legges. Disse heftsentrene ifølge oppfinnelsen tillater at gulvbelegget legges uten spenning, og hvis nødvendig kan det også tas av før det utøves et signifikant trykkbelastning, for eksempel før en går på det, uten å signifikant redusere sluttbindingsstyrken for den selvklebende folien.

Ifølge en foretrukket utførelsesform kan den selvklebende folien også lages for å bli klebeforankret minst ved undersiden. Plastfilmen i bærerlaget kan foretrukket være koronisert minst på undersiden, og den kan videre også være utstyrt med et primerbelegg og/eller inneholde koekstruderte adhesjonspromotorer. Egnede primere fungerer også som en barriere mot gjennomgangen av additiver og/eller mykgjørere. Det er også mulig å blande primeren inn i klebemiddelbelegget på minst én av overflatene. Som nevnt kan den selvklebende folien inneholde adhesjonspromotorer, minst på undersiden, som koekstruderes under produk-sjonsprosessen; for å oppvise klebeforankring.

Ifølge oppfinnelsen kan den klebeforankrende overflaten av bærerlaget være designet som et lag og/eller selve bærerlaget består av det klebeforankrende materialet.

Generelt er det mulig å implementere enhver av de klebeforankrende de-signmuligheter beskrevet over, minst på undersiden av den selvklebende folien eller å kombinere to eller flere av disse mulighetene, hvori den klebeforankrende designen også er mulig for minst oversiden hvis restfri-avtakning av den selvklebende folien (er ønsket) både fra substratet, gulvet, eller trappene så vel som fra belegget som skal legges, for eksempel gulvbelegg, teppe eller plakat.

Bærerlaget kan videre foretrukket være designet slik at det oppviser minst en seksjon som virker som en barriere mot gjennomgangen av additiver og/eller mykgjørere. I denne sammenhengen, ifølge en spesielt foretrukket utførelse av oppfinnelsen, kan barrieren grunnleggende være den klebeforankrende overflaten. Generelt kan additivene og/eller mykgjørerne avledes fra de anvendte klebemid-lene i selve den selvklebende folien eller fra de eventuelt anvendte belegg, så som PVC, CV-gulvbelegg eller PVC-folieplakater. Derved forhindres at egenskapene av det opprinnelige klebemiddelbelegg forandres negativt. Dette sikrer at den selvklebende folien beholder sin ønskede bindingsstyrke over en lengre tidsperiode og ikke mister sin avtakningsevne, spesielt den restfrie avtakning, på grunn av forandringer i de individuelle lag i den selvklebende folien.

Det er videre fordelaktig å designe minst undersiden av bærerlaget til å være grunnleggende flatt. Det er også fordelaktig å designe klebemiddelbelegget minst på undersiden til å være grunnleggende flatt. Den grunnleggende flate de-sign av undersiden av bærerlaget og/eller klebemiddelbelegget tilveiebringer en spesielt pålitelig klebende forankring av den selvklebende folien, hvor en unngår heftsentre som forekommer på grunn av punktvis sterkere adhesjon som et resultat av ujevnhet og en oppnår full overflateforankring. Dette forbedrer håndterbarheten av den selvklebende folien og forenkler den grunnleggende restfrie avtakning av den selvklebende folien fra substratet.

For å oppnå en spesielt pålitelig og bestandig klebende festing av gulvbelegget ved hjelp av den selvklebende folien, mens en på samme tid oppnår restfri avtakningsevne fra gulvet, er det videre foretrukket at undersiden har et klebemiddelbelegg med en bindingsstyrke som er mindre enn bindingsstyrken av klebemiddelbelegget på oversiden. Til dette, kan det anvendes forskjellige klebemidler på hver av de to overflatene eller det samme klebemiddel kan anvendes på hver av de to overflatene.

De forskjellige bindingsstyrkene, dvs. klebekraften for de to overflatene av klebemiddelbelegget oppnås ved hjelp av forskjellige midlere påføringsvekter, hvori overflaten med den høyeste bindingsstyrken har en høyere midlere klebemiddelpåføringsvekt.

Den midlere klebemiddelpåføringsvekten i tørr tilstand minst på oversiden er i området fra 5 til 250 g/m<2>, foretrukket mellom 50 og 150 g/m<2>og spesielt minst på undersiden er den fra 5 til 100 g/m<2>, spesielt fra 10 til 80 g/m<2>. Bindingsstyrken av det respektive klebemiddelbelegg bestemmes ved valget av klebemidlet og av påføringsvekten.

Som klebemidler kan det anvendes en akrylatbasert dispersjon, for eksempel, anriket med harpikser og som bevares med inneholdt UV- og aldringsbeskytt-else, hvor også ethvert annet egnet klebemiddel på dispersjonsbasis eller løse-middelbasis, eller et basert på basis av UV-, elektronstråle- eller termisk kryssbinding, så vel som varm-smeltebasis, som spesielt også ha vanndampdiffusjons-evne. Det er egnet at klebemidler velges som utviser så konstant bindingsstyrke som mulig mot gulvet så vel som gulvbelegget over en viss tidsperiode. Det er fo retrukket at klebemiddelbelegget på under- og/eller oversiden er heldekkende, men det kan også påføres i seksjoner.

En foretrukket utførelsesform er én i hvilken klebemidlet på minst én overflate er bestandig overfor mykgjørere. Spesielt foretrukket er utførelsesformer i hvilke klebemidlet for under- og oversiden er bestandige overfor mykgjørere.

Ved det egnede utvalg av klebemiddelbelegg eller anvendte klebemidler sammen med bærerlaget, er det sikret i henhold til oppfinnelsen at den selvklebende folien til enhver tid kan tas av uten rester minst fra substratet, for eksempel fra gulvet, men avhengig av omstendigheten også fra belegget som skal fikseres, for eksempel gulvbelegget, teppet, eller plakaten.

Bindingsstyrken for de to klebemiddelbeleggene av den selvklebende folien bestemmes foretrukket ved valget av klebemidlet og påføringsvekten.

Foretrukket blir klebestyrken for undersiden målt i henhold til DIN EN 1939 (fra november 1996), målt som klebemiddelbeleggets avskallingskraft, i et område fra 0,5 N/25 mm til 15 N/25 mm, foretrukket mellom 1,0 N/25 mm til 10 N/25 mm, spesielt foretrukket mellom 2,0 N/25 mm til 8,0 N/25 mm og helt spesielt foretrukket mellom 3,0 N/25 mm til 6,0 N/25 mm.

Foretrukket ligger klebemiddelbeleggets avskallingskraft for oversiden, målt ifølge DIN EN 1939 (fra november 1996), over 2 N/25 mm, foretrukket over 5 N/25 mm, spesielt foretrukket over 10 N/25 mm og helt spesielt foretrukket større enn 20 N/25 mm.

Ifølge en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er bærerlaget og klebemiddelbelegget av den selvklebende folien designet for å være vanndamppermeable. Bestemmelsen av vanndamppermeabiliteten måles ifølge DIN 53122-1, del 1, gravimetrisk prosess (august 2001) ved 23°C og en relativ luftfuktighet på 85 % 1 et befuktingskammer, hvori undersiden av den selvklebende folien vender mot befuktningskammeret og oversiden vender mot absorpsjonskammeret. Vanndamppermeabiliteten (WDD) for den selvklebende folien er foretrukket større enn 2 g/(m2<*>d), mer foretrukket større enn 5 g/(m2<*>d), spesielt foretrukket større enn 5 g/(m2<*>d), (sic), mest foretrukket større enn 10 g/(m2<*>d), og aller mest foretrukket større enn 20 g/(m2<*>d).

Ved å designe den selvklebende folien til å være vanndamppermeabel er det mulig å forhindre at restfuktighet som eventuelt fordamper fra gulvet, dvs. vanndamp, spesielt ved nylagt parkett eller legging av gulvbelegg på nylagt sementgulv som kan være eller ikke være fullstendig uttørket, samles mellom gulvet og bærerlaget av den selvklebende folien, og dermed negativt påvirker klebeegenskapene for det anvendte klebemiddelbelegg. Dette kan spesielt forhindre et fall i bindingsstyrke og en eventuelt svekket avtakningsevne. Også ved å designe den selvklebende folien riktig ved en klebende legging av et gulvbelegg kan en forhindre dannelsen av mugg eller oppmykning av det eventuelt lagte parkettgulv, på grunn av vanndampansamling.

Det kan være fordelaktig å oppnå vanndamppermeabilitet for bærerlaget og for klebemiddelbelegget ved å perforere bærerbelegget og/eller perforere klebemiddelbelegget på minst én av overflatene. Dermed kan en enkelt oppnå vanndamppermeabilitet gjennom den selvklebende folien. Perforeringen skal ikke forstås slik at den selvklebende folien ganske enkelt produseres i seksjoner og at de foreskrevne seksjoner av den selvklebende folien kan skilles fra resten av den selvklebende folien for hånd langs en serie av tilsvarende perforeringshull.

Det er spesielt foretrukket å tilveiebringe bærerlaget og/eller klebemiddelbelegget på minst én av overflatene med en fordeling av perforeringshull over hele overflaten. Dette sørger for den best mulige vanndamppermeabiliteten, spesielt ved bruk av den selvklebende folien på større flater.

Det er spesielt foretrukket hvis perforeringshullene i bærerlaget og i klebemiddelbelegget av minst én av overflatene er anordnet i flukt med hverandre slik at det er mulig med et direkte gjennomslipp av vanndamp som eventuelt fordamper fra gulvet.

Perforeringshullene har foretrukket en avstand fra hverandre på mindre enn 10 cm hvori hullene har et tverrsnittsareal på foretrukket mindre enn 4 mm<2>.

Selvsagt er det innen omfanget av oppfinnelsen mulig å kombinere for eksempel et perforert bærerlag med et klebemiddelbelegg som er perforert på minst én side og et uperforert klebemiddelbelegg med diffusjonsevne på den andre overflaten.

Det er fordelaktig at bærerlaget er designet grunnleggende plant minst ved undersiden. Det er videre fordelaktig hvis klebemiddelbelegget er designet grunnleggende plant minst ved oversiden. På denne måten, ifølge en fordelaktig utførel-sesform av oppfinnelsen i tilfellet med perforeringer av bærersjiktet og/eller klebe middelbelegget, designes minst undersiden plant minst mellom perforeringshullene, som uttrykkes ved uttrykket "grunnleggende plant".

Den spesielt foretrukne utførelsesform av den selvklebende folien fremstilles ved å lage perforeringshullene i den selvklebende filmen fra undersiden, dvs. ved å stikke hull fra overflaten som vender mot substratet, for eksempel gulvet eller trappen.

Denne fremstillingsmåten sikrer at den selvklebende folien er designet grunnleggende plan minst ved undersiden av bærerlaget og at klebemiddelbelegget minst på undersiden er designet grunnleggende plant, siden kantene av perforeringshullene i bærerlaget er rettet oppover bort fra undersiden på grunn av innstikkingsretningen. Videre vil klebemiddelbelegget minst på undersiden jevne ut disse kantene i det vesentlige.

I en foretrukket utførelsesform har den selvklebende folien et vevd stoff og/eller bånd og/eller tekstilstruktur på minst én overflate som spesielt tjener til å opprettholde dimensjonsstabiliteten av den selvklebende folien når den legges eller tas av.

For å forbedre håndterbarheten av den selvklebende folien, har den en fjernbar dekkfilm på minst én av de to overflatene, foretrukket på minst oversiden på klebemiddelbelegget. Denne kan for eksempel bestå av silikonbelagt papir eller annet egnet materiale. I en foretrukket utførelsesform er dekkfilmen perforert og/eller designet for ikke å slippe. I en spesielt foretrukket utførelsesform er den selvklebende folien og dekkfilmen fluktende perforert. Fremstillingen av den spesielt foretrukne utførelsesformen av den selvklebende folien oppnås ved å lage perforeringshull i den selvklebende folien fra under, dvs. ved å stikke hull fra undersiden som vender mot substratet, for eksempel gulvet eller trappen.

Det er spesielt foretrukket hvis den fjernbare dekkfilmen tilveiebrakt på minst én av de to overflatene er perforert med perforeringshull som foretrukket er anordnet i flukt med perforeringshullene i bærerlaget og/eller klebemiddelbelegget i minst én av overflatene.

I tillegg, eller ved seg selv, kan en fjernbar dekkfilm være tilveiebrakt også på undersiden. I tilfelle bindingsstyrken for undersiden er mindre enn bindingsstyrken for oversiden er dette imidlertid ikke absolutt nødvendig.

Dekkfilmen hefter på en fjernbar måte, i praksis fullstendig, på den tilsvarende overflaten.

Ifølge oppfinnelsen er det foretrukket at den selvklebende folien er designet med en minimumsbredde på 150 mm for dekning av store områder av gulv eller trapp som skal få lagt gulvbelegg eller plakat, og bredden ligger i et område fra 150 mm til 2000 mm, spesielt i et område fra 500 mm til 1500 mm, og spesielt i et område fra 600 mm til 1000 mm, hvorved bredden spesielt i tilfelle anvendelse for trapper er 200 mm til 250 mm, og for anvendelse på gulv minst 350 mm.

Ifølge oppfinnelsen, er det foretrukket at bærerlaget for den selvklebende folien har en tykkelse i et område fra 10 til 120 nm, foretrukket i et område fra 25 til 75 nm, og spesielt foretrukket i et område fra 50 til 70 nm.

Den selvklebende folien kan foreligge i opprullet form for transportformål. Den selvklebende folien kan være viklet til en rull. Generelt kan deretter enhver ønsket lengde av den selvklebende folien rulles av rullens lengderetning. Den selvklebende folien kan være prefabrikkert med en bestemt bredde og også i spe-sifikke lengder og/eller former.

Egenskapene ved den selvklebende folien beskrevet over i forbindelse med dens anvendelse ved i leggingen av gulvbelegg gjelder - i den grad det kan overføres på fornuftig måte - også i forbindelse med anvendelsen derav i den klebende tilknytning av plane, fleksible materialer så som folier, plakater eller tekstiler.

Oppfinnelsen blir i det følgende forklart mer detaljert med hjelp av de med-følgende tegninger eksempelvis med referanse til foretrukne utførelsesformer. Det vises: Fig. 1 en skjematisk perspektivbetraktning av en selvklebende folie ifølge en første foretrukne utførelsesform; Fig. 2 en skjematisk perspektiv toppbetraktning av en selvklebende folie ifølge en andre foretrukne utførelsesform;

Fig. 3 et skjematisk tverrsnitt av en tredje foretrukket utførelsesform

Fig. 4 en skjematisk toppbetraktning av en selvklebende folie ifølge en fjerde foretrukne utførelsesform; Fig. 5 en skjematisk toppbetraktning av en selvklebende folie ifølge en femte foretrukket utførelsesform; Fig. 6 en skjematisk toppbetraktning av en sjette foretrukket utførelsesform av den selvklebende folie; Fig. 7 en skjematisk sidebetraktning av en selvklebende folie ifølge en sjuende foretrukket utførelsesform; Fig. 1 viser en skjematisk perspektiv toppbetraktning av en selvklebende folie ifølge en første foretrukket utførelsesform. Den selvklebende folien tjener ifølge oppfinnelsen til å klebende feste et gulvbelegg, spesielt et teppegulv på et gulv, spesielt parkett, eller en trapp, eller å klebende feste en plakat på et substrat. Den selvklebende folien omfatter et bærerlag 1 laget av plastfolie, som er belagt med et klebemiddelbelegg 2, 3 på en overside som vender mot gulvbelegget og på en underside som vender mot gulvet eller trappen. Klebemiddelbelegget 2 er derved anordnet på oversiden og klebemiddelbelegget 3 er anordnet på undersiden. Ifølge oppfinnelsen omfatter den selvklebende folien luftkanaler 4 på minst oversiden som vender mot gulvbelegget i et plan som går vinkelrett på tykkelsen av den selvklebende folien mot gulvbelegget mellom den selvklebende folien og gulvbelegget. I den foretrukne første utførelsesformen vist i Fig. 1, er luftkanalene 4 tilveiebrakt i klebemiddelbelegget 2 på oversiden, hvori første områder 6 er tilveiebrakt med et tynnere klebemiddelbelegg 2, som alternerer med andre områder 7 med tykkere klebemiddelbelegg 2 og de første områdene 6 danner luftkanalene 4. Ifølge oppfinnelsen er det foretrukket at bredden av luftkanalene er maksimalt 15 mm og mest foretrukket maksimalt 0,5 mm, hvori verdier som ligger mellom disse verdiene også er mulig avhengig av anvendelsen.

Ifølge oppfinnelsen er det også tilveiebrakt definerte luftkanaler 4 som forblir intakt eller minst i stor grad intakt selv etter at gulvbelegget eller plakaten er lagt. Foretrukket forblir luftkanalene 4 intakt minst lenge nok til å tillate at luften fanget mellom den selvklebende folien og gulvbelegget eller plakaten kan unnslippe, spesielt foretrukket forblir de intakt en lengre tid enn dette. I den foretrukne utfør-elsesform vist i Fig. 1 går luftkanalene 4 parallelt med lengderetningen av den selvklebende folien. De individuelle luftkanaler 4 er derved anordnet isolert fra hverandre og er ikke knyttet sammen. Foretrukket går de respektive luftkanaler 4 også hele veien til kantene av den respektive selvklebende folien slik at luften i leggesituasjonen kan unnslippe ved kanten.

Forholdet mellom overflatearealet av luftkanalene 4 og/eller luftkamrene 5 av den minst ene overflaten og totaloverflaten av denne minst ene overflaten er generelt maksimalt 30 %, mest foretrukket maksimalt 10 %. Tilsvarende mellomliggende verdier er også mulig, avhengig av anvendelsen. Dette gjelder for alle utførelsesformer av oppfinnelsen.

Det refereres generelt til at størrelsesordenen i de skjematisk illustrerte figu-rene ikke samsvarer med virkeligheten, spesielt er størrelsesforholdene av de individuelle lagene med hensyn til hverandre ikke vist i skala for bedre oversiktlighet. Fig. 2 viser en andre foretrukket utførelsesform av den selvklebende folien i en skjematisk toppbetraktning. Herved tilsvarer egenskapene ifølge presentasjonen i Fig. 2 egenskapene i Fig. 1 med den forskjell at de første områdene 6 ikke har noe klebemiddelbelegg og de andre områdene 7 er designet som stripeformig påførte klebemiddelbelegg. Fig. 3 viser en tredje foretrukket utførelsesform av den selvklebende folien i en tverrsnittsbetraktning fra siden. Her er det tilveiebrakt luftkanaler 4 og/eller luftkamre 5 i klebemiddelbelegget 2 på oversiden ved å tilsette grove fyllstoffer 8 som produserer en gjennomsnittlig ruhet Ra fra 1 til 300 nm. Fig. 4 viser en ytterligere utførelsesform i en skjematisk toppbetraktning. Her er luftkanalene 4 i klebemiddelbelegget 2 arrangert i en skrå vinkel med hensyn til bredderetningen av den selvklebende folien. Fig. 5 viser en ytterligere foretrukket utførelsesform av den selvklebende folien. Her er luftkamrene 5 i klebemiddelbelegget 2 anordnet jevnt fordelt. I utførelsen vist i Fig. 5 er luftkamrene 5 designet til å være sirkulære. Det kan imidlertid tenkes enhver egnet form, spesielt kvadratisk, rektangulær, triangulær, trapesoidal, ruteformet eller oval. Flervinklede former kan også tenkes. Generelt er diameteren av luftkamrene 5 maksimalt mellom 15 eller 10 mm og spesielt foretrukket er den mindre enn 0,5 mm. Mellomliggende diametre kan velges tilsvarende avhengig av anvendelsen. Fig. 6 (viser) en sjette foretrukne utførelsesform i hvilken luftkanaler 4 og luftkamre 5 er tilveiebrakt sammen i klebemiddelbelegget 2 og luftkamrene 5 er forbundet til de respektive luftkanaler 4. Fig. 7 viser en ytterligere foretrukket utførelsesform. Her er minst bærerlaget 1 og klebemiddelbelegget 3 utstyrt med perforeringshull 9.

Klebemiddelbelegget 2 inneholder luftkanalene 4 og luftkamrene 5 ifølge oppfinnelsen, og i tillegg er en fjernbar dekkfilm 10 tilveiebrakt minst på oversiden. På den venstre siden av den skjematiske tverrsnittsbetraktningen ifølge Fig. 7, er minst noen av perforeringsåpningene anordnet i flukt med luftkanalene 4 og luftkamrene 5. På den høyre siden av illustrasjonen ifølge Fig. 7 går perforeringsåpningene 9 ikke i flukt med luftkanalene 4 og luftkamrene 5. Ved å kombinere luftkanaler 4 og/eller luftkamre 5 og perforeringsåpninger 9, er det spesielt godt mulig å unngå luftbobler når en legger en selvklebende folie designet slik ifølge oppfinnelsen siden all luft som eventuelt er til stede mellom gulvet og den selvklebende folien enkelt føres til luftkanalene 4 og/eller luftkamrene 5 gjennom perforeringsåpningene 9.

Ifølge oppfinnelsen tilveiebringer anvendelsen av den selvklebende folien generelt en blemmefri og spenningsfri legging av plane, fleksible materialer så som gulvbelegg, folier, plakater eller tekstiler ved enkel håndterbarhet. Den selvklebende folien kan også produseres kostnadsgunstig siden den krever forholdsvis lite konstruksjonsinnsats for å produsere den respektive produktkonfigurering.

Claims

1. Anvendelse av en selvklebende folie for klebende festing av et gulvbelegg til et gulv, hvori den selvklebende filmen har et bærerlag (1) av plastfolie som er belagt med et klebemiddelbelegg (2, 3) på en overside som vender mot gulvbelegget og på en underside som vender mot substratet, spesielt gulvet eller trappen; karakterisert vedat den selvklebende folien minst på oversiden som vender mot gulvbelegget, i et plan som går vinkelrett til tykkelsen av den selvklebende folie, er utstyrt med luftkanaler (4) og/eller luftkamre (5) mellom den selvklebende folien og gulvbelegget, som forblir intakt eller minst i stor grad intakt selv etter at gulvbelegget er lagt, hvori forholdet mellom arealet av luftkanalene (4) og/eller luftkamrene (5) på minst én overflate til totalarealet av (den) minst ene overflaten er maksimalt 30 %, hvori undersiden har et klebemiddelbelegg (3) med en bindingsstyrke som er mindre enn bindingsstyrken av klebemiddelbelegget (2) på oversiden, og forskjellig midlere klebemiddelpåføringsvekter tilveiebringes ved de to overflatene for å oppnå de forskjellige bindingsstyrkene, hvori overflaten med den høyeste bindingsstyrken har en høyere midlere klebemiddelpåføringsvekt, og hvori den midlere klebemiddelpåføringsvekt i tørr tilstand på minst oversiden er i området fra 5 til 250 g/m<2>og på minst undersiden er i området fra 5 til 100 g/m<2>.

2. Anvendelse ifølge krav 1, karakterisert vedat luftkanalene (4) og/eller luftkamrene (5) er tilveiebrakt i klebemiddelbelegget (2, 3) av den minst ene overflaten, hvori foretrukket første områder (6) er tilveiebrakt med tynnere og/eller intet klebemiddelbelegg, alternerende med andre områder (7) med tykkere klebemiddelbelegg, og de første områder (6) danner luftkanaler (4) og/eller luftkamre (5).

3. Anvendelse ifølge krav 1 eller 2, karakterisert vedat luftkanalene (4) og/eller luftkamrene (5) er tilveiebrakt i klebemiddelbelegget for den minst ene overflaten, hvori klebemiddelbelegget foretrukket har en midlere ruhet Ra på 1-300 nm, foretrukket på 5-200 nm, spesielt foretrukket på 10-150 nm, helt spesielt foretrukket på 15-100 nm og mest foretrukket på 20-75 nm, hvori den midlere ruheten foretrukket oppnås ved å tilsette grove fyllstoffer (8) med en gjennomsnittlig partikkeldiameter foretrukket i området 0,1 ganger til 10 ganger, mer foretrukket i området 0,3 ganger til 5 ganger, spesielt foretrukket i området 0,5 ganger til 3 ganger tykkelsen av klebemiddelbelegget på den minst ene overflaten av den selvklebende folien.

4. Anvendelse ifølge et av kravene 1 til 3, karakterisert vedat forholdet mellom arealet av luftkanalene (4) og/eller luftkamrene (5) på minst én overflate til totalarealet av den minst ene overflaten foretrukket er maksimalt 20 %, spesielt foretrukket maksimalt 15 % og helt spesielt foretrukket maksimalt 10 %.

5. Anvendelse ifølge et av kravene 1 til 4, karakterisert vedat bredden av luftkanalene (4) og/eller diameteren av luftkamrene (5) er maksimalt 15 mm eller maksimalt 10 mm, foretrukket maksimalt 5 mm, mer foretrukket maksimalt 3 mm, enda mer foretrukket maksimalt 1,5 mm spesielt foretrukket maksimalt 1 mm og aller mest foretrukket mindre enn 0,5 mm.

6. Anvendelse ifølge et av kravene 1 til 5, karakterisert vedat luftkanalene (4) og/eller luftkamrene (5) har avstan-der til hverandre i et område fra minimum 10 mm til maksimalt 100 mm.

7. Anvendelse ifølge et av kravene 1 til 6, karakterisert vedat bærerlaget (1) og klebemiddelbelegget (2, 3) er designet for å være vanndamppermeable, hvori vanndamppermeabiliteten (WDD) foretrukket er større enn 2 g/(m2<*>d), mer foretrukket større enn 5 g/(m2<*>d), spesielt foretrukket større enn 5 g/(m2<*>d), mest foretrukket større enn 10 g/(m2<*>d), og aller mest foretrukket større enn 20 g/(m2<*>d).

8. Anvendelse ifølge krav 7, karakterisert vedat bærerlaget (1) og/eller klebemiddelbelegget (2, 3) av minst én overflate er perforert, med perforeringshull (9) som er fordelt over hele overflaten ved en avstand fra hverandre på foretrukket mindre enn 10 cm og som har et tverrsnittsareal på mindre enn 4 mm<2>.

9. Anvendelse ifølge krav 8, karakterisert vedat perforeringshullene (9) i bærerlaget (1) og klebemiddelbelegget (2, 3) av minst én av overflatene er arrangert i flukt.

10. Anvendelse ifølge et av kravene 1 til 9, karakterisert vedat bærerlaget (1) minst på undersiden er designet til å være klebeforankrende, foretrukket koronisert og/eller utstyrt med et primerbelegg og/eller inneholder koekstruderte adhesjonspromotorer, hvori den klebeforankrende overflaten foretrukket er designet som et lag.

11. Anvendelse ifølge krav 10, karakterisert vedat bærerlaget (1) består av et klebeforankrende materiale.

12. Anvendelse ifølge et av kravene 1 til 11, karakterisert vedat bærerlaget (1) inneholder minst én seksjon som barriere mot gjennomgangen av additiver og/eller mykgjørere.

13. Anvendelse ifølge krav 12, karakterisert vedat barrieren grunnleggende er den klebeforankrende overflaten.

14. Anvendelse ifølge et av kravene 1 til 13, karakterisert vedat undersiden av bærerlaget (1) er designet til å være grunnleggende plant.

15. Anvendelse ifølge et av kravene 1 til 14, karakterisert vedat minst klebemiddelbelegget (3) på undersiden er designet til å være grunnleggende plant.

16. Anvendelse ifølge et av kravene 1 til 15, karakterisert vedat den midlere klebemiddelpåføringsvekt i tørr tilstand på minst oversiden foretrukket er i området fra 50 til 150 g/m<2>og foretrukket minst på undersiden er i området fra 10 til 80 g/m<2>.

17. Anvendelse ifølge et av kravene 1 til 16, karakterisert vedat klebemiddelbelegget (2, 3) er en akrylatbasert dispersjon, foretrukket anriket med harpikser og inneholder UV- og aldringsbeskytt-else, eller er et materiale på løsemiddelbasis eller på basis av UV-, elektronstråle-eller termisk kryssbinding eller på varm-smeltebasis; som foretrukket også er vanndamppermeabelt, hvori minst klebemiddelbelegget (2) på oversiden foretrukket består av et klebemiddel bestandig mot mykgjørere.

18. Anvendelse ifølge et av kravene 1 til 17, karakterisert vedat klebemiddelbelegget (2, 3) består av forskjellige klebemidler på over- og undersiden.

19. Anvendelse ifølge et av kravene 1 til 18, karakterisert vedat heftstyrken av minst undersiden har en klebestyrke (målt som avskallingskraft i henhold til DIN EN 1939, november 1996) i et område fra 0,5 N/25 mm til 15 N/25 mm, foretrukket mellom 1,0 N/25 mm til 10 N/25 mm, spesielt foretrukket mellom 2,0 N/25 mm til 8,0 N/25 mm og helt spesielt foretrukket mellom 3,0 N/25 mm til 6,0 N/25 mm.

20. Anvendelse ifølge et av kravene 1 til 19, karakterisert vedat heftstyrken av minst oversiden har en klebestyrke (målt som avskallingskraft i henhold til DIN EN 1939, november 1996) i et område større enn 2 N/25 mm, foretrukket større enn 5 N/25 mm, spesielt foretrukket større enn 10 N/25 mm og helt spesielt foretrukket større enn 20 N/25 mm.

21. Anvendelse ifølge et av kravene 1 til 20, karakterisert vedat en fjernbar dekkfilm (10) er til stede på minst én av de to overflatene, foretrukket minst på oversiden.

22. Anvendelse ifølge krav 21, karakterisert vedat den fjernbare dekkfilmen (10) er perforert med perforeringshull som foretrukket er anordnet i flukt med perforeringshullene (9) i bærerlaget (1) og/eller klebemiddelbelegget (2, 3) av minst én av overflatene.

23. Anvendelse ifølge et av kravene 1 til 22, karakterisert vedat den selvklebende folien er designet med en minimumsbredde på 150 mm for legging av store områder av gulv eller trapper som skal dekkes med gulvbelegget eller plakaten, og at dens bredde ligger i et område fra 150 mm til 2000 mm, spesielt i et område fra 500 mm til 1500 mm, og spesielt i et område fra 600 mm til 1000 mm, hvorved dens bredde ved anvendelse for trapper spesielt er 200 mm til 250 mm, og ved anvendelse for gulv er minst 350 mm.

24. Anvendelse ifølge et av kravene 1 til 23, karakterisert vedat bærerlaget (1) haren tykkelse i et område fra 10 til 120 nm, foretrukket i et område fra 25 til 75 nm, og spesielt foretrukket i et område fra 50 til 70 nm.

25. Anvendelse ifølge et av kravene 1 til 24, karakterisert vedat den selvklebende folien er rullet til en rull.