NO338012B1

NO338012B1 - Borehullapparat og fremgangsmåte for komplettering av et borehull

Info

Publication number: NO338012B1
Application number: NO20054358A
Authority: NO
Inventors: Bruce A Dale; John W Mohr; Charles S Yeh
Original assignee: Exxonmobil Upstream Res Co
Priority date: 2003-03-31
Filing date: 2005-09-20
Publication date: 2016-07-18
Also published as: AU2004233191B2; EP1608845B1; NZ542419A; WO2004094784A2; EP1608845A2; NO20054358D0; BRPI0408844B1; BRPI0408844A; CA2519354C; EA007407B1; CN100362207C; CN1768191A; ECSP056133A; WO2004094784A3; US20060237197A1; MXPA05010320A; AU2004233191A1; CA2519354A1; NO20054358L; EA200501540A1

Description

Oppfinnelsesområdet

Denne oppfinnelse vedrører generelt et apparat og en fremgangsmåte for anvendelse i borehull. Mer spesielt vedrører denne oppfinnelse labyrintapparat og fremgangsmåte for borehullkomplettering egnet for fluidproduksjon og gruspakking.

Bakgrunn for oppfinnelsen

Hydrokarbonproduksjon fra undergrunnsformasjoner inkluderer vanlig et borehull komplettert i enten tilstand med foret borehull eller åpent borehull. I anvendelser med foret borehull anbringes et borehullforingsrør i borehullet og ringrommet mellom foringsrøret og borehullet fylles med sement. Perforasjoner foretas gjennom foringsrøret og sementen inn i produksjonssonene for å tillate at formasjonsfluider (for eksempel hydrokarboner) kan strømme fra produksjonssonene inn i foringsrøret. En produksjonsstreng anbringes så inne i foringsrøret og skaper et ringrom mellom foringsrøret og produksjonsstrengen. Formasjonsfluider strømmer inn i ringrommet og deretter inn i produksjonsstrengen til overflaten gjennom rør assosiert med produksjonsstrengen. I anvendelser med åpent borehull er produksjonsstrengen anbrakt direkte inne i borehullet uten foringsrør eller sement. Formasjonsfluider strømmer inn i ringrommet mellom formasjonen og produksjonsstrengen og deretter inn i produksjonsstrengen til overflaten.

Når fluider produseres fra undergrunnsformasjoner, spesielt dårlig konsoliderte formasjoner eller formasjoner som er svekket ved økende brønn-spenninger som skyldes borehullutgraving og uttrekking av fluider, er det mulig å produsere fast materiale (for eksempel sand) sammen med formasjonsfluidene. Denne faststoffproduksjon kan redusere brønnproduktiviteten, skade utstyr under overflaten og tilføye håndteringsomkostninger på overflaten. Flere kontrollmetoder for faststoff, særlig sand, i brønnen, og som har vært utøvet i industrien er vist i figurene 1(a), 1(b), 1(c) og 1(d). I figur 1(a) inkluderer produksjonsstrengen eller produksjonsrøret (ikke vist) typisk et sandfilter eller sandkontrollanordning 1 omkring sin ytre periferi og som er plassert tilstøtende hver produksjonssone. Sandfilteret hindrer strømning av sand fra produksjonssonen 2 inn i produksjonsstrengen (ikke vist) inne i sandfilteret 1. Slissede eller perforert forlengningsrør kan også anvendes som sandfiltre eller sandkontrollanordninger. Figur 1(a) er et eksempel på komplettering med bare skjerm uten noen gruspakking til stede.

En av de mest vanlig anvendte metoder for kontroll av sandproduksjon er gruspakking hvori sand eller annen partikkelformet substans avsettes omkring produksjonsstrengen eller filterduken for å skape et brønnfilter. Figurene 1 (b) og 1(c) er eksempler på henholdsvis gruspakking i foret borehull og åpent borehull. Figur 1(b) illustrerer gruspakkingen 3 utenfor filterduken 1, idet borehullforingsrøret 5 omgir gruspakkingen 3 og sement 8 omgir borehullforingsrøret 5. Typisk er perforasjoner 7 skutt gjennom borehullforingsrøret 5 og sementen 8 inn i produksjonssonen 2 av undergrunnsformasjonene omkring borehullet. Figur 1(c) illustrerer en gruspakking i åpent borehull hvori borehullet ikke har noe foringsrør og gruspakkingsmaterialet 3 er avsatt omkring borehullets sandfilter 1.

En variasjon av gruspakking innebærer pumping av grusslurry ved trykk høye nok til å overstige formasjonens frakturtrykk ("Frac-Pack"). Figur 1 (d) er et eksempel på en slik "Frac-Pack". Brønnfilteret 1 er omgitt av en gruspakking 3, omgitt av et borehullforingsrør 5 og sement 8. Perforasjoner 6 i borehull-foringsrøret tillater at grus kan fordeles til utsiden av borehullet til det ønskede intervall. Antallet og plasseringen av perforasjonene er valgt for å lette effektiv fordeling av gruspakkingen på utsiden av borehullforingsrøret til det intervall som behandles med grusslurryen.

Strømningsforringelse under produksjon fra undergrunnsformasjoner kan resultere i en reduksjon i brønnproduktiviteten eller fullstendig opphør av brønn-produksjon. Dette tap av funksjonalitet kan ha et antall årsaker, inklusive, men ikke begrenset til vandring av finstoffer, borekaks, eller formasjonssand, inn-strømning eller koning av uønskede fluider (som vann eller gass, dannelse av uorganiske eller organiske skallsubstanser, dannelse av emulsjoner eller slam), akkumulering av boreavfall (som for eksempel slamtilsetningsstoffer og filterkake), mekanisk skade på sandkontrollfilteret, ufullstendig gruspakking og mekanisk svikt på grunn av borehullsammenfalling, reservoar kompaktering/innsynkning, eller andre geomekaniske bevegelser.

US-patent 6.622.794 viser et filter utstyrt med en strømningskontroll-anordning omfattende skrueformede kanaler. Fluidstrømningen gjennom filteret kunne reduseres via skrueformede baner, fullstendig åpnet eller fullstendig lukket ved å kontrollere brønnåpninger fra overflaten. US-patent 6.619.397 viser et verktøy for soneisolasjon og strømningskontroll i horisontale brønner. Verktøyet består av blank baserør, filtre med lukkbare åpninger på baserøret, og konven sjonelle filtre posisjonert på en vekselvis måte. De lukkbare åpninger tillater fullstendig gruspakking over blank baserørseksjonen, strømningsavstengning for soneisolasjon, og selektiv strømningskontroll. US-patent 5.896.928 viser en strømningskontrollanordning plassert nede i brønnen med eller uten et filter. Anordningen har en labyrint som tilveiebringer en krokete strømningsbane eller skrueformet restriksjon. Restriksjonsnivået i hver labyrint styres av en glidehylse slik at strømning fra hver perforert sone (for eksempel vannsone, oljesone) kan reguleres. US-patent 5.642.781 viser en borehullfilterkappe sammensatt av over-lappende skrueformede elementer hvori åpningene tillater fluidstrømning gjennom vekselvis sammentrekning, ekspansjon og tilveiebringer retningsendring i fluid-strømningen i borehullet (eller multi-passasje). Slik konstruksjon kan dempe faststoffplugging av filterkappeåpningene ved å etablere fordelene ved både filtrering og fluidstrømnings bevegelsesenergi.

Nåværende industrikonstruksjoner av brønner inkluderer liten, om overhodet noe, reservesikkerhet i tilfellet av problemer eller feil som resulterer i strømningsforringelse. I mange tilfeller opprettholdes evnen en brønn har til å produsere full beregnet kapasitet eller nær full beregnet kapasitet kun av en "enkel" barriere for svekkelsesmekanismen (for eksempel, skjermen for å sikre sandkontroll i ukonsoliderte formasjoner). I mange tilfeller kan kapasiteten av brønnen reduseres ved at det foregår forringelse i en enkelt barriere. Den totale systemsikkerhet er derfor meget lav. Strømningsforringelse i brønner fører ofte til dyre operasjoner med erstatningsboring eller overhaling.

US 20020104650 A1 beskriver apparatur for gruspakkekomplettering

US 5868200 A beskriver brønnfilter med alternativ strømningsbane

US 2002/157836 A1 omhandler et borehullsapparat

US 2002/104655 A1 beskriver apparatur for gruspakkekomplettering

Den nåværende industrielle standardpraksis utnytter en eller annen type av sandfilter enten alene eller i forbindelse med kunstig plasserte gruspakkinger (sand eller proppemiddel) for å tilbakeholde formasjonssand. Alle de tidligere kjente kompletteringstyper er "enkelt barriere" kompletteringer, hvor sandfilteret er den siste "forsvarslinje" for å hindre at sand vandrer fra borehullet inn i produk-sjonsrøret. Enhver skade på den installerte gruspakking eller filter vil resultere i svikt av sandkontrollkompletteringen og etterfølgende produksjon av formasjonssand. Likeledes vil plugging av en hvilken som helst del av sandkontroll kompletteringen (bevirket av finstoffvandring, skallsubstansdannelse, etc) resultere i delvis eller fullstendig tap av brønnproduktivitet.

Mangel av noe ekstra sikkerhet i tilfellet av mekanisk skade eller produksjonsforringelser resulterer i tapet av brønnproduktivitet fra kompletterings-design med enkel barriere. Det er følgelig et behov for et brønnkompletterings-apparat og fremgangsmåte for å tilveiebringe strømningsbaner inne i borehullet og som tilveiebringer flere strømningsbaner i tilfellet av mekanisk skade eller produksjonsforringelse.

Oppsummering av oppfinnelsen

Et borehullapparat er tilveiebrakt. Apparatet omfatter en første strømnings-rørlengde i et borehull som har et ringrom, idet den første strømningsrørlengde omfatter minst én tredimensjonal overflate som definerer et hult legeme i stand til fluidstrømning, idet minst én seksjon av den første strømningsrørlengdeoverflate er permeabel og minst én seksjon av den første strømningsrørlengdeoverflate er ikke-permeabel. Videre omfattes en andre strømningsrørlengde i borehullet, hvor den andre strømningsrørlengde omfatter minst én tredimensjonal overflate som definerer et hult legeme i stand til fluidstrømning idet minst én seksjon av den andre strømningsrørlengdeoverflate er permeabel og minst én seksjon av den andre strømningsrørlengdeoverflate er ikke-permeabel. I det minste én permeabel seksjon av den første strømningsrørlengde er forbundet til minst én permeabel seksjon av den andre strømningsrørlengde slik at det tilveiebringes minst én fluidstrømningsbane mellom den første strømningsrørlengde og den andre strømningsrørlengde. Borehullapparatet tillater strømning i henhold til de følgende scenarioer: I. fluidstrømning gjennom den første strømningsrørlengde, den andre strømningsrørlengde og ringrom; og II. a) når den første strømningsrørlengde er tilstoppet: fluid strømmer gjennom den andre strømningsrørlengde og ringrommet, men ikke gjennom den første strømningsrørlengde; og

b) når den andre strømningsrørlengde er tilstoppet: fluid strømmer gjennom den første strømningsrørlengde og ringrommet, men ikke

gjennom den andre strømningsrørlengde; og

c) når ringrommet er tilstoppet: fluid strømmer gjennom den første strømningsrørlengde og den andre strømningsrørlengde men ikke gjennom

ringrommet og hvori

III. når den første strømningsrørlengde og ringrommet er tilstoppet: fluid strømmer gjennom den andre strømningsrørlengde forbi den tilstoppede region i ringrommet og den første fluidstrømningsrørlengde; og IV. når den første strømningsrørlengde og den andre strømnings-rørlengde er tilstoppet: fluid strømmer gjennom ringrommet forbi den tilstoppede region i den første strømningsrørlengde og den andre strømningsrørlengde og V. når den andre strømningsrørlengde og ringrommet er tilstoppet: fluid strømmer gjennom den første strømningsrørlengde forbi den tilstoppede region i den andre fluidstrømningsrørlengde og ringrommet.

I én utførelsesform omfatter minst én strømningsrørlengde et shuntrørfor å tilveiebringe en strømningsbane til ringrommet for gruspakking.

En fremgangsmåte for brønnkomplettering, produksjon og injeksjon er også tilveiebrakt. Fremgangsmåten omfatter tilveiebringelse av et borehullsapparatet ifølge oppfinnelsen. Borehullsapparatet installeres i borehullet for derved å tilveiebringe flere strømningsbaner i borehullet. Hydrokarboner kan så produseres fra brønnen ved bruk av det installerte produksjonsapparat.

Kort beskrivelse av tegningene

Figur 1 (a) er en illustrasjon av en sandkontrollkomplettering med udekket filter; Figur 1 (b) er en illustrasjon av en sandkontrollkomplettering med gruspakking i et foret borehull; Figur 1 (c) er en illustrasjon av en sandkontrollkomplettering med gruspakking i et åpent borehull; Figur 1 (d) er en illustrasjon av en "Frac-Pack" sandkontrollkomplettering; Figur 2(a) er en illustrasjon av fluidproduksjon fra en undergrunns-formasjon ved bruk av en utførelsesform av "Mazeflo" kompletteringssystemet; Figur 2(b) er en tverrsnittillustrasjon av fluidproduksjon fra en under-grunnsformasjon ved bruk av "Mazeflo" kompletteringssystemet vist i figur 2(a); Figur 3(a) er en tverrsnittillustrasjon av en mulig strømningsrørlengde-konfigurasjon som anvender permeable og delvis permeable overflater; Figur 3(b) er en tverrsnittillustrasjon av en strømningsrørlengde-konfigurasjon som anvender permeable eller delvis permeable overflater festet til et konsentrisk rør inne i et borehull; Figur 3(c) er en tverrsnitt illustrasjon av en strømningsrørlengde-konfigurasjon som anvender en permeabel eller delvis permeabel overflate med flere eksentriske rør inne i borehullet; Figur 3(d) er en siderissillustrasjon av strømningsrørlengde-konfigurasjonen i figur 3(a) ved bruk av permeable eller delvis permeable overflater; Figur 4(a) er et langsgående riss av konsentriske flere strømningsrør-lengder i et borehull; Figurene 4(b), 4(c) og 4(d) er tverrsnittsriss av figur 4(a) ved bestemte lokaliseringer i borehullet; Figur 5(a) er et langsgående riss av konsentriske flere strømningsrør-lengder som ytterligere illustrerer mulige anbringelser for shuntrør og dyseåpninger; Figur 5(b), 5(c) og 5(d) er tverrsnittriss av figur 5(a) ved bestemte lokaliseringer av borehullet; Figur 6(a) er et sideriss av et borehull som anvender en utførelsesform av "Mazeflo" kompletteringssystemet og illustrerer en mulig fluidstrømningsbane under sandinfiltrering inn i et borehull; Figur 6(b) er et enderiss av et borehull som anvender en utførelsesform av "Mazeflo" kompletteringssystemet og illustrerer en mulig fluidstrømningsbane under sandinfiltrering inn i borehullet.

Detaljert beskrivelse

I den følgende detaljerte beskrivelse skal oppfinnelsen beskrives i forbindelse med sine foretrukne utførelsesformer. I den utstrekning at den følgende beskrivelse er spesifikk for en spesiell utførelsesform eller en spesiell anvendelse av oppfinnelsen er imidlertid dette ment bare å være illustrerende. Følgelig er oppfinnelsen ikke begrenset til de spesifikke utførelsesformer beskrevet heri, men oppfinnelsen inkluderer snarere alle alternativer, modifikasjoner og ekvivalenter som faller innenfor den reelle ramme av de etterfølgende patentkrav.

Oppfinnelsen beskriver et apparat som omfatter en brønnkompletterings-design som tilveiebringer signifikant strømningsbanerikelighet ment med henblikk på mekanisk borehullskade og strømningsforringelsesproblemer i brønner. Oppfinnelsen refereres til som "Mazeflo" kompletteringssystemet eller apparat eller system for borehullkomplettering ettersom det anvender prinsippet med en labyrint ved konstruksjonen av en komplettering. Labyrintkonstruksjonen tillater større fleksibilitet, selektivitet og selvregulerende kontroll i tilfellet av mekanisk skade eller produksjonsstrømnings forringelsesproblemer i brønner.

Denne oppfinnelsen refereres som et "Mazeflo" kompletteringssystem eller apparat på grunn av at apparatet innebærer installasjon (komplettering) i et borehull. Det angitte apparat kan anvendes for komplettering, gruspakking, strømningskontroll, tilveiebringelse av hydrokarboner og fluidinjisering. Fagkyndige vil på grunnlag av fremstillingen heri innse flere anvendelser for apparatet. Alle slike anvendelser og fremgangsmåter for å anvende apparatet er ment å være innenfor omfanget av de senere anførte patentkrav.

"Mazeflo" kompletteringssystemet i borehullet tillater isolasjonen av strømningsforringende materialer mens bevegelsen av fluidene gjennom andre tilgjengelige baner i brønnen fremdeles tillates. "Mazeflo" kompletteringssystemet omfatter strømningsrørlengder eller tredimensjonal overflate (som for eksempel en sylindrisk overflate) som definerer en fluidstrømningsbane eller hullegeme i stand til å transportere fluider som for eksempel rør eller rørledninger med kanaltverrsnitt med forskjellige permeable og ikke-permeable overflater. Anvendelsen av forskjellige kombinasjoner av permeable og ikke-permeable overflater, vegger og ledeplater eller strømningsavledere tillater konstruksjonen av fluidstrømningsbaner oppdelt i flere avdelinger. Fluidstrømningsbanene oppdelt i flere avdelinger sikrer den kontinuerlige produksjon av fluider fra det indre av og omkring brønnen.

Anvendelsen av ledeplater kan inkludere vegger for fullstendig eller delvis å dele avdelingene for å redigere fluidstrømningsbanene eller endre fluidstrøm-ningshastigheten. Ledeplater kan anvendes som de permeable eller ikke-permeable overflater av strømningsrørlengdene. Permeable overflater kan konstrueres fra en rekke forskjellige materialer og anordninger. Permeable overflateanordning-ene er inkludert, men ikke begrenset til: metalltrådomviklede filtre, membranfiltre, ekspanderbare filtre, sintrede metallfiltre, metalltrådgitterfiltre, slissede forleng-ningsrør, perforerte forlengningsrør eller forhåndspakkede, faste partikkellag.

Et "Mazeflo" kompletteringssystem kan konstrueres ved bruk av tallrike kombinasjoner av strømningsrørlengder som skaper distinkte strømningsbaner inklusive seksjoner av både separate og blandede fluidstrømningsbaner. Eksempler på å skape strømningsrørlengder inkluderer å anbringe eller feste permeable eller ikke-permeable materialer overfor hverandre, enten konsentrisk eller inntil hverandre. Avdelingene kan posisjoneres i lengderetningen eller tverr-retningen i forhold til hverandre, eller de kan eventuelt anordnes i bunter eller samlet ved noen lokaliseringer. "Mazeflo" kompletteringssystemet kan også akkomoderes i eller beskyttes av en ytre skjerm. Avhengig av mengden av strømningsforringelse og den spesifikke konstruksjon kan avdelingene tjene som overflod av fluidstrømningsbaner (som for eksempel primære, sekundære, tertiære, etc. strømningsbaner).

Figur 2(a) illustrerer fluidproduksjon fra et borehull 10 i en undergrunns-formasjon ved bruk av en utførelsesform av "Mazeflo" kompletteringssystemet. I denne utførelsesform av "Mazeflo" kompletteringssystemet anvendes et antall første eller primære 13 og andre eller sekundære 15 langsgående sylindriske permeable rørlengder. Ikke-permeable rørlengder 29 eller fleksible rørlengder kan også anvendes for å forbinde rørlengdene.

Betegnelsen primær anvendes for å betegne de rørlengder hvorigjennom operatøren antar at den største fluidstrømningsmengde initialt vil forekomme. Sekundære strømningsrørlengder og tertiære henholdsvis andre, tredje og høyere strømningsrørlengder er alternative fluidstrømningsbaner som typisk (men ikke alltid) er mindre i størrelse. Hovedandelen av strømningen kan faktisk foregå i den andre eller eventuelt tilgjengelig tredje eller høyere nummererte strømningsrør-lengder. Bestemmelsen av primære og sekundære strømningsrørlengder er således rent illustrerende. Merkingen av strømningsrørlengder som primære, sekundære og tertiære strømningsrørlengder kan lette forståelsen av oppfinnelsen ettersom det mest sannsynlig vil være en foretrukket første strømningsbane (eller primær strømningsrørlengde), en andre strømningsbane (eller sekundær strøm-ningsrørlengde) og eventuelt en tredje strømningsbane (tertiær strømningsrør-lengde). Betegnelsen med primær, sekundær og tertiær strømningsrørlengde er derfor vilkårlig og er ikke ment å begrense rammen for oppfinnelsen. Alternativt, som drøftet i det foregående, kan strømningsrørlengdene om nødvendig merkes som første, andre og tredje og høyere, snarere enn primære, sekundære og tertiære strømningsrørlengder og vice versa. Fluidstrømningen kan være produksjonsfluider (fluider som fjernes ut av brønnen) eller injeksjonsfluider (fluider som injiseres inn i brønnen).

I utførelsesformen illustrert i figur 2(a) anbringes en produksjonsstreng 11 inne i et borehull 10. Utenfor produksjonsstrengen er minst to strømningsrør-lengder eller tredimensjonale sylindriske overflater som avgrenser et hulrom i stand til fluidstrømning. I figur 2(a) er minst et sett av strømningsrør en første (eller primær) strømningsrørlengde 13. Den første strømningsrørlengde 13 omfatter minst en tredimensjonal sylindrisk overflate som definerer et hulrom i stand til fluidstrømning med en del av den første strømningsrørlengdeoverflate permeabel (skravert) og en del av rørlengden ikke-permeabel (ikke skravert). Minst én strømningsrørlengde er en andre (eller sekundær) strømningsrørlengde 15. Den andre strømningsrørlengde 15 omfatter minst én tredimensjonal sylindrisk overflate som definerer et hulrom i stand til fluidstrømning med en del av overflaten permeabel (skravert) og en del av overflaten ikke-permeabel (ikke vist). Lengden av de permeable og ikke-permeable seksjoner kan varieres for å oppnå gunstig fluidstrømning basert på fluidstrømningsdynamikk og borehullbetingelser. Foretrukket er lengden av de permeable og ikke-permeable seksjoner minst 7,5 cm lange og mer foretrukket minst 15 cm lange.

Minst én permeabel seksjon av den første strømningsrørlengde 13 er forbundet til minst én permeabel seksjon av den andre strømningsrørlengde 15 slik at det tilveiebringes minst én fluidstrømningsbane mellom den første strøm-ningsrørlengde og den andre strømningsrørlengde. I eksemplet i eksemplet 2(a) er forbindelsen mellom den første strømningsbane 13 og den andre strømnings-bane 15 gjennom ringrommet 25 i borehullet 10 og som tillater fluidstrømning gjennom de permeable vegger av den første strømningsrørlengde 13 til de permeable vegger av den andre strømningsrørlengde 15. Ringrommet 25 i borehullet 10 kan også anvendes som en tredje eller tertiær strømningsrørlengde. Andre mulige anordninger for å forbinde en permeabel seksjon av den første strømningsbane 13 til en permeabel seksjon av den andre strømningsbane 15 inkluderer at man bringer den første strømningsbane 13 og den andre strømningsbane 15 til å dele den samme permeable overflate eller at man anordner rørledninger som forbinder de permeable seksjoner. Fagkyndige vil, basert på fremstillingen heri innse andre anordninger for å forbinde en permeabel overflate i den første strømningsrør- lengde 13 til en permeabel seksjon i den andre strømningsrørlengde 15. Alle slike metoder for å forbinde to permeable seksjoner er inkludert i denne oppfinnelse.

Pilen 19 indikerer retningen for hydrokarbonstrømningen og pilene 17 illustrerer mulige strømningsbaner gjennom de primære strømningsrørlengder 13 og de sekundære strømningsrørlengder 15. I denne illustrasjon er de sekundære strømningsrørlengder 15 forbundet til de primære strømningsrørlengder 13 ved hjelp av mekaniske konnektorer 21. Fagkyndige vil innse andre metoder for sikkert å posisjonere de primære rørlengder 13 og de sekundære rørlengder 15 i borehullet 10. Som illustrert ved fluidstrømningspilene 17 tilveiebringer arrange-mentet av primære strømningsrørlengder 13 og sekundære strømningsrørlengder 15 minst to strømningsbaner med minst én forbindelse i stand til fluidstrømning mellom de to strømningsbaner gjennom produksjonsapparatet. Denne utførelses-form tillater å tilføye ytterligere strømningsrørlengder etter behov ved bruk av ringrommet 25, foringsrøret, brønnfilteret eller annen strømningsrørlengde.

Figur 2(b) er tverrsnittsriss som illustrerer fluidstrømningen fra primære strømningsrørlengder 13 til sekundære strømningsrørlengder 15 til ringrommet 25 hvori tilsvarende elementer fra figur 2(a) er gitt de samme henvisningstall. Ringrommet 25 er rommet mellom de primære strømningsrørlengder 13 og de sekundære strømningsrørlengder 15 og foringsrøret (ikke vist) eller formasjonssand 27 i en ikke-foret brønn som i figur 2(b). I dette eksempel anvendes ringrommet 25 som en tredje (eller tertiær) strømningsrørlengde så vel som en forbindelse mellom de permeable vegger i første strømningsrørlengder 13 og andre strømningsrørlengder 15. I dette eksempel er videre produksjonsstrengen 11 et kontinuerlig rør inne i den primære strømningsrørlengde 15. Produksjonsstrengen 13 kan imidlertid være et kontinuerlig rør i en strømningsrørlengde som for eksempel den primære strømningsrørlengde 13 i figur 2(a), eller den kan være inne i en strømningsrørlengde og være kontinuerlig eller diskontinuerlig. Som illustrert i figur 2(a) er de primære strømningsrørlengder 13 hvor produksjonsstrengen 11 tjener som en konnektor 29. Strømningsrørlengdene kan være et diskontinuerlig rør med konnektoren 29 som vist i figur 2(a), eller de kan være en kontinuerlig tredimensjonal overflate i stand til fluidstrømning.

Der er fem mulige eksempelvise strømningsscenarier for utførelsesformen vist i figurene 2(a) og 2(b). Den første strømningsscenarium er normal fluid- strømning gjennom de primære rørlengder 13, sekundære rørlengder 15 og ringrommet 25.

Det andre mulige fluidstrømningsscenarium forekommer når den primære rørlengde 13 er tilstoppet og fluid vil flyte gjennom den sekundære strømningsrør-lengde 15 og ringrommet 25, men ikke gjennom den primære strømningsrør-lengde 13. Utenfor den region hvor den primære strømningsrørlengde 13 er tilstoppet ville imidlertid fluidstrømningen gjeninnta normal strømning gjennom de primære strømningsrørlengder 13 og de sekundære strømningsrørlengder 15 så vel som gjennom ringrommet 25. Likeledes kan dette scenarium forekomme når den sekundære strømningsrørlengde 15 eller ringrommet 25 er tilstoppet. Strømningen blir da avledet til de ikke-tilstoppede strømningsrørlengder.

Det tredje fluidstrømningsscenarium forekommer når en primær strømningsrørlengde 13 og ringrommet 25 omkring den primære strømningsrør-lengde er tilstoppet. Fluidet vil ved dette punkt strømme gjennom de sekundære rørlengder 15 forbi den tilstoppede region og deretter tilbake inn i ringrommet 25 og den primære fluidstrømningsrørlengde og gjenoppta normal strømning.

Det fjerde strømningsscenarium er når de primære strømningsrørlengder 13 og de sekundære strømningsrørlengder 15 er tilstoppet. I dette scenarium vil fluid strømme gjennom ringrommet 25 forbi den tilstoppede region i de primære strømningsrørlengder 15 og de sekundære strømningsrørlengder 15 og gjeninnta en normal strømningsbane gjennom de primære strømningsrørlengder 13 og sekundære strømningsrørlengder 15 så vel som gjennom ringrommet 25.

Det femte scenarium forekommer når den sekundære rørlengde 15 og ringrommet 25 er tilstoppet. I dette scenarium strømmer fluidet gjennom den primære strømningsrørlengde 15 forbi den tilstoppede region av den sekundære strømningsrørlengde 15 og ringrommet 25 og gjenopptar så normal strømning gjennom den primære strømningsrørlengde 13, den sekundære strømningsrør-lengde 15 og ringrommet 25.

Den spesifikke kombinasjon av avdelingsledeplater som omfattes av "Mazeflo" kompletteringssystemet bestemmes basert på den ønskede pålitelighet, produktivitet, produksjonsprofil, tilgjengelighet og andre funksjonelle krav for brønnen. Konstruksjonen av avdelingene og ledeplatene er avhengig av faktorer som for eksempel fabrikasjon, materialer, installasjonslokale (for eksempel i fabrikk eller via brønnoverhaling) og andre ønskede funksjonelle krav for brønnen. Disse andre funksjonelle krav kan inkludere, men er ikke begrenset til: utelukkelse av produserte faststoffer (sandkontroll), forbedret mekanisk styrke eller fleksibilitet, utelukkelse eller inklusjon av spesifikke fluider (brønnavledning og fluid konformans), tilførsel av behandlingskjemikalier (for eksempel skallsubstans inhibitorer, korrosjonsinhibitorer, etc), isolasjon av spesifikke formasjonstyper, kontroll av produksjonstakt og/eller trykk, og måling av fluidegenskaper. Fagkyndige kan på basis av fremstillingen heri konstruere strømningsbanene inklusive avdelingene og ledeplatene for gunstig fluidstrøm basert på de funksjonelle krav drøftet i det foregående. "Mazeflo" kompletteringssystemet kan anvendes i forede borehull og åpne borehull, enten for produksjon eller injeksjon.

Figur 3(a) illustrerer en utførelsesform hvori strømningsrørlengdene er

etablert ved å installere permeable eller delvis permeable overflater 31 i borehullet 10. En del av overflaten 31 i borehullet 10 er permeabel og en del er ikke-permeabel. De permeable overflater tillater sammenblanding av fluidstrømningen fra de forskjellige avdelinger som vist ved væskestrømningspilene 33. De deler av veggene som er ikke-permeable eller delvis permeable er ekvivalent til de tidligere definerte strømningsrørlengder og tillater fluidstrømning forbi det punkt hvor de andre avdelinger er tilstoppet.

Figur 3(d) er en siderissillustrasjon av figur 3(a) for å illustrere inne i borehullet. Veggene 31 i figurene 3(a) og 3(d) kan være permeable, ikke-permeable eller inneholde noen seksjoner som er permeable og noen seksjoner som er ikke-permeable.

En alternativ utførelsesform er vist i figur 3(b) hvor den første sirkulære avdeling 39 er inne i et borehull 10 og rommet mellom den indre sirkulære avdeling 39 og den ytre sirkulære avdeling (ikke vist) eller borehullet 10 kan være ytterligere oppdelt i avdelinger ved å anbringe ytterligere overflater 31 mellom den indre sirkulære avdeling 39 og borehullet 10. I denne utførelsesform ville det større areal utenfor den sirkulære avdeling 39 bli betegnet den første strømnings-rørlengde 34. Andre ytre sirkulære avdelinger og den mindre indre avdeling ville bli betegnet som andre 36, tredje 38 og fjerde 40 strømningsrørlengder som vist i figur 3(b). Ytterligere avdelinger (ikke vist) kan etableres og betegnes som femte, sjette og høyere strømningsrørlengder.

Figur 3(c) illustrerer en annen konfigurasjonsutførelsesform hvori de to sirkulære avdelinger 35 er innført i et borehull 10 og borehullet 10 er ytterligere oppdelt i avdelinger ved tilføyelse av en vegg 31. Som drøftet i det foregående ville veggene foretrukket ha regioner som er permeable og ikke-permeable for å tilveiebringe blandet strøm i noen områder og separate distinkte strømninger i andre områder, slik at fluidstrømninger tillates å forbipassere regioner hvor strømningsrørlengdene er tilstoppet. Utførelsesformen vist i figur 3(c) vil ha fem strømningsrørlengder og strømningsrørlengdene er merket første 34, andre 36, tredje 38, fjerde 40 og femte 44 som vist i figur 3(c).

Figur 4(a) illustrerer en ytterligere utførelsesform av "Mazeflo" kompletteringssystemet som innebærer konsentrisk og langsgående stablede flere strømningsrørlengder. Som vist i figur 4(a) er hver rørlengde avgrenset av enten permeable (stiplet strek) media 55 eller ikke-permeable (heltrukket strek) 57 media.

I dette eksempel kan hver stabel av langsgående avdelinger behandles som en strømningsrørlengde. To eksempler på avdelinger er merket 51 og 53 i figur 4(a). I dette eksempel er den primære avdeling eller den første strømnings-rørlengde 54 i den største konsentriske avdeling i midten av borehullet. Den ytterste avdeling 51 og avdelingen 53 mellom den ytterste avdeling og den innerste avdeling er identifisert som andre og tredje strømningsrørlengder henholdsvis sekundære eller tertiære strømningsrørlengder. Hvis den ytterste strømningsrørlengde svikter og partikkelformet substans tilstopper strømningsrør-lengden ville den ytre vegg av avdeling 53 hindre sandinfiltrasjon, men tillate fluid å passere gjennom. Kontinuerlig sandinvasjon øker sandkonsentrasjonen i den første strømningsrørlengde 51 og øker deretter friksjonstrykktapet og resulterer i gradvis nedsatt fluid/sandstrømning inn i den første strømningsrørlengde 51. Fluidproduksjon avledes da til andre strømningsrørlengder uten svikt i de permeable media.

Figurene 4(b), 4(c) og 4(d) er tverrsnittsriss av figur 4(a) ved bestemt lokalisering av figur 4(a) hvor like elementer fra figur 4(a) er gitt de samme henvisningstall. Disse figurer illustrerer endringene fra permeable vegger (stiplede streker) til ikke-permeable vegger (heltrukne streker) basert på lokaliseringen i borehullet.

De permeable media 55 i figur 4(a) kunne være et metalltrådomviklet filter hvori gapet mellom to tråder er tilstrekkelig til å tilbakeholde det meste av formasjonssanden produsert inn i borehullet. I én utførelsesform kunne den ikke- permeable seksjon 57 inntil det permeable medium 55 være tildannet av et blank rør, ikke-gjennomtrengelig materiale omviklet på utsiden av et permeabelt medium, eller et metalltrådomviklet filter uten et gap mellom tilstøtende tråder. Produksjon av et metalltrådomviklet filter er velkjent på området og innebærer at metalltråden påføres med et bestemt mellomromsnivå for å oppnå et visst gap mellom to nabotråder. En utførelsesform av et "Mazeflo" filter kunne produseres ved å variere avstanden anvendt for å produsere konvensjonelle metalltrådomviklede filtre. For eksempel kunne en del av en enkelt lengde av et tråd-omviklet filter være lagt opp med en ønsket omvikling som ville holde tilbake det meste avformasjonssanden, som illustrert ved 55 i figur 4(a). Den neste del av filtret kunne være omviklet med nær null eller null mellomrom (ikke noe gap) til å bli etablert som en hovedsakelig ikke-permeabel mediumseksjon som illustrert ved 57 i figur 4(a). Andre deler av filterlengden kunne være omviklet med varierende mellomrom for å skape varierende nivåer av permeable seksjoner eller ikke-permeable seksjoner.

Ytterligere avdelinger 50 inne i strømningsrørlengden kan etableres ved å tilføye flere vegger 59. Avdelingene 50 etablert ved de tilføyde vegger 59 kan anvendes som separate strømningsrørlengder som øker antallet av strømnings-rørlengder slik at rikelighetsantallet øker. Veggen 59 kan være fremstilt av permeabelt materiale, ikke-permeabelt materiale eller med noen seksjoner av permeabelt materiale og noen seksjoner av ikke-permeable materialer. Figurene 4(b), 4(c) og 4(d) illustrerer strømningsrørlengder 51, 53, 50 etablert av både permeable 55 og ikke-permeable 57 konsentriske vegger og ytterligere oppdeling i avdelinger av strømningsrørlengdene ved å tilføye flere vegger 59.

Antallet avdelinger langs omkretsen avhenger av borehullstørrelsen og typen av permeable media. Færre avdelinger ville muliggjøre større avdelings-størrelse og resultere i færre overflødighetsstrømningsbaner hvis sand infiltrerer den første eller ytterste avdeling 51. Den ytterste avdeling kan være delvis eller fullstendig definert av et sandfilter. Et for stort antall avdelinger ville minske avdelingsstørrelsen, øke friksjonstrykktap og redusere brønnproduktiviteten. Avhengig av mediatype kan den andre strømningsrørlengde 53 være konstruert til å være mindre eller større enn avdelingen 51. De ikke-permeable vegger (faste grenser langs avdelingene 51 og 53) ville redusere erosjonsanslag fra fluid og sand mot de permeable media mellom henholdsvis ytre 51 og indre 53 strømningsrørlengder. Multippelavdelingene i figur 4(a) kunne også være ujevnt oppdelt eller sammensatt eksentrisk i borehullet.

Som vist i figur 4(a) ligger foretrukket minst en ikke-permeabel og permeabel seksjon av strømningsrørlengdene inntil hverandre. Mer foretrukket, ved enhver tverrsnittslokalisering av "Mazeflo" bør minst én vegg av strømnings-rørlengden være ikke-permeabel. Derfor er der i denne foretrukne utførelsesform i det minste én strømningsrørlengde som er ikke-permeabel beliggende inntil minst én strømningsrørlengde som er permeabel ved enhver tverrsnittslokalisering av "Mazeflo" apparatet. Denne foretrukne utførelsesform er illustrert i figurene 4(b), 4(c) og 4(d) hvorved der ved en hvilken som helst gitt tverrsnittslokalisering er minst én vegg som er ikke-permeabel og minst én vegg som er permeabel.

Ytterligere strømningsrørlengder kan tilføyes etter behov for mulig bruk i gruspakkeoperasjoner. Figur 5(a) er et eksempel på "Mazeflo" kompletteringssystemet og figurene 5(b), 5(c) og 5(d) er tverrsnittsriss av figur 5(a) ved den angitte lokalisering av figur 5(a) hvori like elementer er tildelt de samme henvisningstall som i figurene 4(a), 4(b), 4(c) og 4(d). Disse figurer illustrerer en ytterligere strømningsrørlengde som anvender shuntrør og dyseåpninger. Shunt-rør 61 kunne anbringes i lengderetningen langs valgte avdelinger for å forbedre gruspakking (som vist i US-patenter 4.945.991, 5.082.052 og 5.113.935). Shunt-rør 61 er strukket forbi avdelingsgrensen 51 inn i borehullringrommet 68. Valgte shuntrør 61 kunne utnytte sprengskiver (ikke vist) og dyseåpninger 63 for å tillate grusslurry avvik inn i ringrommet 68. "Mazeflo" kompletteringssystemet er egnet for bruk i både konvensjonell og alternativ bane gruspakkeoperasjoner.

Eksempel

Figur 6(a) illustrerer et sideriss av "Mazeflo" kompletteringssystem-konseptet av en fluidstrømningsomdirigering under en sandfiltersvikt. Det store basisrør er identifisert som den første eller primære rørlengde 13 og det mindre tilstøtende basisrør er identifisert som den andre eller sekundære strømningsrør-lengde 15. I figur 6(a) er der to sandfiltre 45 med sandfiltrene representert i illustrasjonen som stiplede streker. Sandfiltrene separerer de primære strømningsrørlengder 13 og sekundære strømningsrørlengder 15 fra ringrommet og separerer også ringrommet i to ringrom. Ett ringrom er mellom den sekundære strømningsrørlengde 15 og det ytre veggfilter 15, mens det andre ringrom er mellom det ytre veggfilter 45 og formasjonssanden 27. I dette eksempel ville de to ringrom bli anvendt som tredje 47 og fjerde 49 strømningsrørlengder.

Utførelsesformen illustrert i figur 6(a) anvender to selektivt perforerte, til-støtende basisrør. Basisrørene er ikke-permeable med selektert perforasjon 41 for å skape regioner av permeable overflater. Hvert basisrør kan være utstyrt med en eller annen type av kommersielt tilgjengelig sandfilter. En ytterligere vegg (permeabel eller ikke-permeabel) eller ledeplate 43 kan plasseres inne i det større rør for å redirigere strømning inn i distinkte strømningsregioner, som vist i figur 6(a). Avstanden av perforasjonene 41 i hvert basisrør vil bestemme de relative mengder av fluid som vil strømme inn i og mellom de tre avdelinger. Ytterligere ledeplater kan være plassert ved forskjellige aksielle lokaliseringer for å redigere strømning inn i forskjellige avdelinger.

For en enkelt rørlengde av rør (for eksempel med 9 til 12 meters lengde) som definerer en første strømningsrørlengde med både permeable og ikke-permeable media, et ytre sandfilter som definerer en andre strømningsrørlengde, og et borehullringrom anvendt som en tredje strømningsrørlengde, vil kompletter-ingslabyrinten bestå av fem distinkte strømningsscenarier som tidligere drøftet. Fagkyndige kan konfigurere rørene hvori de konvensjonelle rørforbindelser kan anvendes for å forene påfølgende rørlengder.

Figur 6(b) er et enderiss av et eksentrisk "Mazeflo" kompletteringssystem med strømningsrørlengder skapt av sandfiltrene 45 og veggen 43. Strømningsrør-lengdene definert av sandfiltrene 45 og veggen 43 er betegnet den første strøm-ningsrørlengde 13, den andre strømningsrørlengde 15 og den tredje strømnings-rørlengde 47 som vist i figur 6(b).

Områdene med ikke-gjennomtrengelige avdelinger tillater at fluid-strømningen kan forbipassere områder som er tilstoppet og inn i ikke-tilstoppete avdelinger. Denne sammenblanding tillater utstrømning fra en avdeling som er tilstoppet til en avdeling som er ikke-tilstoppet. Fagkyndige kan, basert på læren heri anordne avdelingene til å gi tilstrekkelig sammenblanding for å tillate effektiv strømning omkring hvilke som helst avdelinger som kan være tilstoppet.

Figur 6(b) illustrerer videre en sandfiltersvikt. Den heltrukne pil 17 indikerer mulige strømningsbaner og de stiplete piler 48 indikerer blokkerte strømningsbaner. Når sandfilteret svikter og tillater infiltrasjon av sand 42 vil én eller flere avdelinger bli tilstoppet. Fluid ville imidlertid fortsette å strømme inn i de andre avdelinger 47 som ikke er tilstoppet og som er beskyttet mot sandinfiltrering ved den ytterligere vegg 43. Fluidproduksjon ville derfor fortsette til tross for svikten av sandfilteret.

Konseptet med "Mazeflo" komplettering ble demonstrert i en laboratorie borehullstrømningsmodell. Strømningsmodellen hadde et 25 cm ytre diameter, 7,6 m langt "Lucite" rør for å simulere et åpent hull eller foringsrør. Demonstra-sjonsapparat var posisjonert inne i "Lucite" røret og inkluderte en serie på tre filterseksjoner. De tre filterseksjoner bestod av et erodert "Mazeflo" filter, en intakt "Mazeflo" filterseksjon og et erodert konvensjonelt filter. Hvert filter var 15 cm i diameter og 1,8 m langt. "Mazeflo" apparatet inkluderte et 91 cm langt slisset forlengningsrør og et 91 cm langt blank rør som den primære (ytre) strømnings-rørlengde. Den 7,5 cm ytre diameter, sekundære (indre) "Mazeflo" rørlengde inneholdt et 1,2 m langt blank rør og et 61 cm langt metalltrådomviklet filter. De primære og sekundære strømningsrørlengder i det testede "Mazeflo" apparat var konsentriske. Under testen ble vannholdig grussand pumpet inn i ringrommet mellom filtersammenstillingen (kompletteringssystemet) og "Lucite" røret (åpent borehull eller foringsrør).

Slurryen (vann og sand) strømmet først gjennom ringrommet og inn i det eroderte "Mazeflo" filter. Sanden som gikk inn i det eroderte "Mazeflo" filter ble holdt tilbake og pakket på den indre (sekundære) strømningsrørlengde. Den voksende sandpakking mellom den primære (ytre) strømningsrørlengde og den sekundære (indre) strømningsrørlengde økte strømningsmotstanden og bremset sanden som gikk inn i det eroderte "Mazeflo" filter. Ettersom sanden som gikk inn i det eroderte "Mazeflo" filter minsket ble slurryen (vann og sand) avledet lenger nedstrøms til det tilstøtende intakte "Mazeflo" filter. Grussanden ble pakket inn i ringrommet mellom det intakte "Mazeflo" filter og "Lucite" røret. Ettersom dette "Mazeflo" filter var intakt ble sanden holdt tilbake av den primære (ytre) strøm-ningsrørlengde. Ettersom den intakte "Mazeflo" filterseksjon ble eksternt pakket ble slurryen avledet til det neste eroderte konvensjonelle filter. Sanden strømmet omkring og inn i det eroderte konvensjonelle filter. Ettersom det konvensjonelle filter ikke var utstyrt med noen sekundære eller ekstra strømningsrørlengder entret sanden kontinuerlig det eroderte filter og kunne ikke kontrolleres.

Forsøket viste "Mazeflo" konseptet under gruspakkingsdelen av brønn-kompletteringsoperasjonene. Hvis del av sandfiltermediet skades under filter- installasjon eller eroderes under gruspakkingsoperasjonene, er et "Mazeflo" filter i stand til å holde tilbake grus ved hjelp av en sekundær (ekstra) strømningsrør-lengde og tillater kontinuering av normale gruspakkingsoperasjoner. Et konvensjonelt filter kunne imidlertid ikke kontrollere grustap og potensielt bevirke en ufullstendig gruspakking. Den ufullstendige gruspakking med et konvensjonelt filter bevirker senere formasjonssandproduksjon under brønnproduksjon. For stor sandproduksjon reduserer brønnproduktiviteten, skader brønnutstyr og skaper en sikkerhetsfare på overflaten.

Dette forsøk illustrerte også "Mazeflo" konseptet under brønnproduksjon i gruspakket komplettering eller komplettering alene. Hvis del av filtermediet skades eller eroderes under brønnproduksjon kan et "Mazeflo" filter holde tilbake grus eller naturlig sandpakking (formasjonssand) i en sekundær (ekstra) strømningsrørlengde, opprettholde den ringformede gruspakke- eller naturlige sandpakkeintegritet, avlede strømning til andre intakte filtre, og fortsette sandfri produksjon. I motsetning til dette vil et skadet konvensjonelt filter bevirke et kontinuerlig tap av gruspakkingssand eller naturlig sandpakking etterfulgt av kontinuerlig formasjonssandproduksjon.

Claims

1. Borehullapparat, omfattende: en første strømningsrørlengde (13) i et borehull som har et ringrom (25), hvor den første strømningsrørlengde omfatter minst én tredimensjonal overflate som definerer et hult legeme i stand til fluidstrømning, minst én seksjon av den første strømningsrørlengdeoverflate er permeabel og minst én seksjon av den første strømningsrørlengdeoverflate er ikke-permeabel; en andre strømningsrørlengde (15) i borehullet, hvor den andre strømningsrørlengde omfatter minst én tredimensjonal overflate som definerer et hult legeme i stand til fluidstrømning, idet minst én seksjon av den andre strømningsrørlengdeoverflate er permeabel og idet minst én seksjon av det andre strømningsrørlengdeoverflate er ikke-permeabelt; minst én permeabel seksjon av den første strømningsrørlengde er forbundet til minst én permeabel seksjon av den andre strømningslengde slik at det tilveiebringes minst én fluidstrømningsbane mellom den første strømnings-rørlengde og den andre strømningsrørlengde; karakterisert vedat borehullapparatet tillater strømning i henhold til de følgende scenarioer: I. fluidstrømning gjennom den første strømningsrørlengde, den andre strømningsrørlengde og ringrom; og II. a) når den første strømningsrørlengde (13) er tilstoppet: fluid strømmer gjennom den andre strømningsrørlengde (15) og ringrommet (25), men ikke gjennom den første strømningsrørlengde (13); og b) når den andre strømningsrørlengde (15) er tilstoppet: fluid strømmer gjennom den første strømningsrørlengde (13) og ringrommet (25), men ikke gjennom den andre strømningsrørlengde (15); og c) når ringrommet (25) er tilstoppet: fluid strømmer gjennom den første strømningsrørlengde (13) og den andre strømningsrørlengde (15) men ikke gjennom ringrommet (25), og hvori III. når den første strømningsrørlengde (13) og ringrommet (25) er tilstoppet: fluid strømmer gjennom den andre strømningsrørlengde (15) forbi den tilstoppede region i ringrommet (25) og den første fluidstrømningsrørlengde (13); og IV. når den første strømningsrørlengde (13) og den andre strømningsrørlengde (15) er tilstoppet: fluid strømmer gjennom ringrommet (25) forbi den tilstoppede region i den første strømningsrørlengde (13) og den andre strømningsrørlengde (15) og V. når den andre strømningsrørlengde (13) og ringrommet (25) er tilstoppet: fluid strømmer gjennom den første strømningsrørlengde (15) forbi den tilstoppede region i den andre fluidstrømningsrørlengde (13) og ringrommet (25).

2. Apparat ifølge krav 1, hvori de første og andre strømningsrørlengder er selektivt perforerte basisrør.

3. Apparat ifølge krav 1, hvori den første strømningsrørlengde ligger inntil den andre strømningsrørlengde i borehullet.

4. Apparat ifølge krav 1, hvori den første strømningsrørlengde er konsentrisk til den andre strømningsrørlengde i borehullet.

5. Apparat ifølge krav 1, hvori minst én strømningsrørlengde omfatter rørlengder.

6. Apparat ifølge krav 1, hvori den første strømningsrørlengde er eksentrisk i forhold til den andre strømningsrørlengde i borehullet.

7. Apparat ifølge krav 5, hvori rørlengdene er forbundet ved bruk av fleksible rør.

8. Apparat ifølge krav 1, hvori den tredimensjonale overflate i første og andre strømningsrørlengder er sylindriske.

9. Apparat ifølge krav 1, hvori minst ett borehullringrom anvendes som en strømningsrørlengde.

10. Apparat ifølge krav 1, hvori nevnte minst én strømningsrørlengde er et sandfilter.

11. Apparat ifølge krav 10, hvori sandfilteret er et metalltrådomviklet filter og at trådene i det trådomviklede filter er omviklet med varierende avstander slik at det skapes varierende nivåer av permeable seksjoner og ikke-permeable seksjoner.

12. Apparat ifølge krav 1, hvori det ytterligere omfatter minst ett shuntrør i minst én strømningsrørlengde.

13. Apparat ifølge krav 1, hvori apparatet anvendes for produksjon av hydrokarboner.

14. Apparat ifølge krav 1, hvori apparatet anvendes for gruspakking av en brønn.

15. Apparat ifølge krav 1, hvori minst én ikke-permeabel seksjon og minst én permeabel seksjon hver er minst 7,5 cm lang.

16. Apparat ifølge krav 1, hvori minst én ikke-permeabel seksjon og minst én permeabel seksjon hver er minst 15 cm lang.

17. Apparat ifølge krav 1, hvori minst én ikke-permeabel seksjon av den minst strømningsrørlengde ligger inntil minst én permeabel seksjon av en tilstøtende strømningsrørlengde.

18. Apparat ifølge krav 1, hvori ved enhver tverrsnittslokalisering av apparatet er minst én vegg av minst én strømningsrørlengde ikke-permeabel.

19. Apparat ifølge krav 1, hvori ved enhver tverrsnittslokalisering er minst én vegg av minst én strømningsrørlengde ikke-permeabel og minst én vegg av minst én strømningsrørlengde er permeabel.

20. Fremgangsmåte for komplettering av et borehull, karakterisert vedat den omfatter: a) tilveiebringelse av et borehullapparat som definert i et hvilket som helst av de foregående kravene, b) borehullapparatet installeres i borehullet.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 20, hvori installering av borehullapparatet tilveiebringer minst to separate strømningsbaner i borehullet hvori i det minste én forbindelse tillater fluidstrømning mellom strømningsbanene.

22. Fremgangsmåte ifølge krav 20, hvori apparatet anvendes for produksjon av hydrokarboner.

23. Fremgangsmåte ifølge krav 20, hvori apparatet anvendes for gruspakking av en brønn.

24. Fremgangsmåte ifølge krav 20, hvori den ytterligere omfatter produksjon av hydrokarboner fra borehullet.

25. Fremgangsmåte ifølge krav 20, som ytterligere omfatter anordning av i det minste ett shuntrør i minst én strømningsrørlengde og gruspakking av borehullet ved å anvende shuntrøret i strømningsrørlengden.

26. Fremgangsmåte ifølge krav 20, som ytterligere omfatter installering av en fullstendig gruspakking under gruspakkingsoperasjoner etter at sandfilteret er blitt mekanisk skadet.