NO337699B1 - Lastring for løfting med rørklave, av fôringsrør uten fortykkelse - Google Patents

Description

Beslektet søknad: US-patent med serienr. 10/689.913, innlevert 21. oktober 2003, med tittel "Thread Protector For Use on Pin End of Oilfield Tubulars".

Denne oppfinnelsen vedrører generelt en anordning som er nyttig for sikker transportering av oljefeltrør, og spesifikt heving og/eller senking av en lengde av oljefeltrør, og/eller på annen måte sikker forflytning av en lengde av olje-feltrør.

Rørvarer som har en bruk som inkludert, men ikke er begrenset til, bruk ved boring etter, og produksjon av, olje og gass, opplever et betydelig omfang av håndtering og en viss grad av feilhåndtering og mishandling på sin reise fra stål-verket til sluttbestemmelsesstedet ved brønnen. Som et resultat av dette plasseres sylindriske gjengebeskyttere som skrues på med et fullt antall gjenger på slike rørvarer, for å beskytte gjengene mot eventuell skade før installasjon. Fordi fjerning av slike beskyttere ofte krever en kostnad i tid som ikke kan tolereres under installasjonen av rørstrenger i brønner, blir imidlertid den opp-rinnelige beskytter ofte fjernet på brønnstedet og erstattet med en forskjellig beskytter med evne til hurtig løsgjøring og installasjon. Rørvaren forflyttes deretter fra stativ til rigg med den nye gjengebeskytteren, som til slutt fjernes når rør-lengden skal innfestes ved at den skrues til den nedover forløpende streng. Under det intervall hvor beskytteren er på gjengene, gjøres det vanligvis en siste bore-drifttest, og det er ønskelig at beskytteren ikke støter sammen med driftspassasj-en. Så snart strengen er trukket ut av hullet, sørger evnen til hurtig installasjon av en slik gjengebeskytter for beskyttelse av gjengene på rørvarer som har gjenger som ikke har blitt skadet ved boreaktiviteten.

En betydelig mengde utviklingsarbeid har blitt gjort i forsøk på å forbedre båndene og beslektede strammeinnretninger for å hindre foringsrørbeskytterne i å bli slått av gjengene under turen fra stativet til brønnen.

Hoveddelen av beskytterne i bruk på riggstedet blir for det inneværende laget av elastomer, enkelte ganger polyuretan, men kan enkelte ganger være laget av et annet materiale, så som sort gummi. Elastomeren er formulert og herdet til å virke slik at den gir en funksjon med beskyttelse mot skliing og slag, og fremmer ikke alltid gjengegripingen. For at elastomeren tilfredsstillende skal gripe gjengene på rørvarene som skal beskyttes, må det anvendes en tilstrekkelig mengde kraft i omkretsretningen, hvilket ofte oppnås gjennom stramming av bånd rundt elastomeren. Slike fastholdelsesbånd er imidlertid designet til å strammes for hånd, og har følgelig sjelden nok energi til å drive elastomeren tilstrekkelig inn i gjengesporene til å hindre sporadisk glidning av beskytteren.

Gjengebeskytterne på riggstedet er videre for det inneværende designet slik at elastomeren trekkes fra hverandre for å ta imot gjengene som skal beskyttes, og trekkes deretter til rundt slike gjenger når beskytteren er på plass. Den netto effekt av gjentatte ganger å trekke elastomeren fra hverandre, er at elastomeren til slutt vil deformeres på grunn av den gjentatte flyting, hvilket forårsaker at elastomeren mister sine minnekarakteristika.

Det har innen denne teknikken vært mange forsøk på å tilveiebringe for-bedrede beskyttere for hanngjenger på tappenden av oljefeltrør.

US-patent nr. 5.524.672, tilhørende Mosing et al, og US-patent nr.

5.819.805, tilhørende Mosing et al, som begge er overdratt til Frank's Casing Crew and Rental Tools, Inc., er to slike patenter på kjent teknikk. Den kjente teknikk har typisk brukt komponenter som er i nær kontakt med hanngjengene, og selv om de enkelte ganger har blitt brukt med stor suksess, har de enkelte ganger feilet i å beskytte gjengene når røret mistes eller dunkes mot harde overflater, så som riggdekk på ramper og transportvognplan. Dette er særlig riktig når slike beskyttere ifølge kjent teknikk brukes sammen med totrinns gjengede oljefeltrør med premium gjenger.

US-patent nr. 5.706.894, tilhørende Samuel P. Hawkins, overdratt til Frank's International, Inc., rettsetterfølgeren for den foreliggende oppfinnelse, viser en innretning for opphenging av forskjellige nedihulls verktøy nedenfor innretningen for reparasjonsformål og vedlikeholdsformål. Frank's Casing Crew and Rental Tools, Inc., og Frank's International, Inc. er sammenknyttede selskaper.

Videre har det vært mange forsøk på å tilveiebringe løfteoverflater på utsiden av oljefeltrør med glatt overflate, for innfesting av løfteredskap for enten å heve, senke eller på annen måte forflytte oljefeltrørene.

Hensiktene, trekk og fordeler ved denne oppfinnelse vil klart fremgå for de som har fagkunnskap innen teknikken fra en betraktning av dette patentskrift, inkludert de vedheftede krav, det inkluderte sammendrag og de vedføyde tegninger.

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører således en lastring for heving og/eller senking av et oljefeltrør som har en muffeende, en gjenget tappende, og en ikke-gjenget utvendig overflate mellom nevnte muffeende og nevnte gjengede tappende. Lastringen omfatter en sylindrisk ring som er dimensjonert til å gli over den ikke-gjengede utvendige overflate av av røret, idet nevnte sylindriske ring har en første ende, en andre ende og en krage som har topp og nedre overflater ved den første enden av nevnte sylindriske ring og en sidevegg mellom den andre enden av den sylindriske ringen og den første enden av nevnte sylindriske ring, idet sideveggen har et omkretsspor som strekker seg på sin innvendige overflate, og en slisse gjennom sideveggen for atkomst til omkretssporet, idet den utvendige diameteren av sideveggen er mindre enn den utvendige diameteren av nevnte krage. Et splittringmetallbånd har, i det minste delvis, en metallsagtakket innvendig diameter for å gripe den ikke-gjengete utvendige overflaten av nevnte oljefeltrør mellom nevnte muffeende og nevnte gjengede tappende, og som har første og andre ender som er posisjonert inne i omkretssporet, med en låsemekanisme som er innsatt mellom de første og andre ender av båndet, idet låsemekanismen har et håndtak som er tilgjengelig gjennom den slissen, som, når det aktiveres, reduserer den innvendige diameter av båndet, og når det deaktiveres, øker den innvendige diameter av båndet, hvorved aktiveringen av håndtaket forårsaker at båndet griper den ikke gjengede utvendige overflate av røret, og deaktiveringen av håndtaket forårsaker at båndet frigjør den ikke gjengede utvendige overflate av røret.

Omkretssporet kan ha en skråstilt overflate, og metallbåndet kan ha en skråstilt overflate som kan ri langs den skråstilte overflate av nevnte omkretsutsparing, hvorved båndet griper den ikke gjengede utvendige overflate av røret (10) enda strammere hvis oljefeltrøret forsøker å unnslippe båndets grep.

Den første sylindriske ring kan være fremstilt av metall, og i tillegg til denne inkludere, en andre sylindrisk ring som har øvre og nedre ender, og de andre sylindriske ring er fremstilt av hard plast som er bundet til utsiden av sideveggen, og dens nedre ende er bundet til oversiden av kragen.

Den andre sylindriske ring kan være en splittring.

Den andre sylindriske ring kan ha en sidevegg som har en utskåret portal som er innrettet med den andre slissen, for å muliggjøre atkomst til håndtaket av låsemekanismen som befinner seg i omkretssporet.

Den øvre ende av den andre sylindriske ring kan ha en avskrådd kant som muliggjør enklere passering av lastringen gjennom løfteredskapets holdekiler.

Kort beskrivelse av tegningene:

Figur 1 er et sideriss, delvis i tverrsnitt, av et oljefeltrør, hvilket er velkjent innen denne teknikken; Figur 2 er et sideriss, delvis i tverrsnitt, av et annet oljefeltrør, som er kjent innenfor kjent teknikk, med flertrinns premium gjenger på sin tappende; Figur 3 er et skjematisk sideriss av et par av oljefeltrør som er skrudd for å danne en glatt forbindelse, også kjent innenfor kjent teknikk; Figur 4 er et sideriss av et par av oljefeltrør som er skrudd sammen, og som har en flerhet av innebygde krager som virker som en fortykkelse, velkjent innenfor kjent teknikk, som et løfteredskap kan innfestes til for løfting eller heving eller på annen måte forflytting av hvert av rørene, hvilket er velkjent innen teknikken når slike krager er tilstede; Figur 5 illustrerer en kjent innretning som er kjent som en nubbin, som kan skrues inn i en muffeende av et oljefeltrør for å tilveiebringe en skulder som et løfteredskap kan innfestes til for bevegelse av et oljefeltrør opp eller ned eller på annen måte bevege slike oljefeltrør; Figur 6 er et isometrisk, billedlig riss av en anordning i henhold til den foreliggende oppfinnelse, som sammen med det bånd som er vist på figurene 7 og 8 kan brukes til innfesting til den utvendige overflate av et oljefeltrør, og som et løfteredskap kan festes til; Figur 7 illustrerer innretningen på figur 6 i et grunnriss; Figur 8 er et snittriss av innretningen på figur 7, delvis i tverrsnitt, og viser et snittriss av innretningen på figur 7; Figur 9 er et sideriss av et bånd som brukes inne i det indre av innretningen som er vist på figur 6; Figur 10 er et forstørret snittriss av et parti av det bånd som er vist på figur 9; Figur 11 er et grunnriss av det bånd som er vist på figur 9 i henhold til den foreliggende oppfinnelse; Figur 12 er et sideriss, delvis i tverrsnitt, av en gjengebeskytter, i henhold til den foreliggende oppfinnelse; Figur 13A er et billedlig riss av låsearrangementet i den åpne posisjon, til bruk sammen med det bånd som er vist på figur 11; Figur 13B er et billedlig riss av det bånd som er vist på figur 13A, men som har blitt beveget til den lukkede posisjon av låseanordningen; Figur 14A er et øyestykke som brukes sammen med låsesammenstillingen på figur 13A i henhold til oppfinnelsen; Figur 14B er et forskjellig riss av det øyestykke som er vist på figur 14A; Figur 15A er et sideriss av en trekkbolt som brukes i låsemekanismen som er vist på figur 13A; Figur 15B er et forskjellig riss av den trekkbolt som er vist på figur 15A; Figur 16A er et riss av håndtakøyestykket som brukes i låsemekanismen som er vist på figur 13A; Figur 16B er et forskjellig riss av håndtaktøyestykket som er vist på figur 16A; Figur 17A er et riss av håndtaket som brukes sammen med låsemekanismen som er vist på figur 13A; Figur 17B er et forskjellig riss av det håndtak som er vist på figur 17A; Figur 18A er et riss av en leddarm som brukes i låsemekanismen som er vist på figur 13A; Figur 18B er et forskjellig riss av leddarmen som er vist på figur 18A; Figur 19A er et riss av en annen leddarm som brukes i låsemekanismen som er vist på figur 13A; Figur 19B er forskjellig riss av den annen leddarm som er vist på figur 19A; Figur 20 er et billedlig sideriss av en rørlengde av oljefeltrør som har en løftelastring på muffeenden av røret og en gjengebeskytter på tappenden av røret, i samsvar med den foreliggende oppfinnelse; Figur 21A er et isometrisk sideriss fra en alternativ synsvinkel av lastringen i henhold til den foreliggende oppfinnelse med en annen ring som er laget av hard plast, for å beskytte låsemekanismen når den passerer gjennom løfteredskapholdekilene; Figur 21B er et isometrisk sideriss av ringen av hard plast som er vist på figur 21 A; Figur 21C er et tverrsnittriss fra siden av lastringen lagt langs snittlinjen 23A-23A som er vist på figur 21 A; Figur 22A er et grunnriss av båndet 180 som er analogt til båndet 80, både når det gjelder design og funksjon, men som har forskjellige midler for å forårsake at dets to ender beveges nærmere sammen; Figur 22B er et grunnriss av båndet 180, som vist på figur 22A, men hvor dets to ender er beveget nærmere sammen; Figur 22C er et grunnriss av et annet bånd 182 for å fastholde de to ender av det første bånd 180 nærmere sammen; Figur 22D er et grunnriss av en fjær 192 som funksjonerer som et alternativt middel for å etablere og fastholde de to ender av båndet 180 nærmere sammen; Figur 22E er et grunnriss av enda et annet alternativt middel for å etablere og fastholde de to ender av båndet 180 nærmere sammen; og Figur 22F er et skjematisk sideriss av den innretning som er vist på figur 22E.

Det skal nå vises til tegningene i nærmere detalj. Figur 1 er en konvensjonell rørlengde av oljefeltrør 10, for eksempel en rørlengde av stålforings-rør, hvilket er velkjent innen denne teknikken, som typisk kan være sementert inn i et boret borehull i jorden, hvilket er velkjent innen teknikken. Slike rørlengder har typisk en muffeende 12 som har innvendige gjenger og en tappende 14 som har utvendige gjenger. Muffeenden 12 og tappenden 14 blir vanligvis benevnt hunn-enden henholdsvis hannenden. Som det vil bli omtalt i det følgende, vedrører bruken av gjengebeskyttere innen denne teknikken vanligvis beskyttelse av gjengene på tappenden 14, fordi den er utsatt for å bli mistet og dunket omkring. Figur 2 er en konvensjonell rørlengde 20 av oljefeltrør, også kjent innen denne teknikken, for eksempel en rørlengde av stålforingsrør som har en muffeende 22 og en tappende 24. Muffeenden 22 og tappenden 24 involverer totrinns premium gjenger, velkjente innen denne teknikken, og som har vist seg å være problematiske å tilveiebringe gjengebeskyttelse for, for eksempel for tappenden 24. Figur 3 illustrerer et par av oljefeltrør 30 og 32, for eksempel stålforings-rør. Hvert av røret 30 og røret 32 kan for eksempel være duplikater av røret 10 som er vist på figur 1 eller duplikater av røret 20 som er vist på figur 2. Når det er skrudd sammen som vist på figur 3, er dette kjent som en "fluktende" forbindelse, for eksempel ved forbindelseslinjen 31. På figur 4 av tegningene er det vist en sammenstilling ifølge kjent teknikk som har et første oljefeltrør 40 som er skrudd inn i et annet oljefeltrør 41, idet hver av disse for eksempel kan være rørlengder av stålforingsrør. Foringsrørlengdene 40 og 41 har en krage 42 henholdsvis en krage 43, som kan brukes sammen med et løfteredskap (ikke vist), hvilket letter heving eller senking av rørlengdene 40 og 41 inn i eller ut av et borehull i jorden. Kragene 42 og 43 letter også løfting av foringsrørstrengen som har rørlengdene 40 og 41 inn i eller ut av rørstativene som brukes i forbindelse med innkjøringen eller utkjøringen av rørstrengen.

Avsnitt 5 viser en nubbin 50 ifølge kjent teknikk med en krage 52 og et gjenget parti 54 med hanngjenger, hvilken for eksempel kan tres inn i muffeenden 12 av rørlengden 10 som er vist på figur 1.

Når nubbinen brukes sammen med den rørlengde 10 som er vist på figur 1, etter at nubbinen er skrudd inn i rørlengden 10, kan et løfteredskap innfestet til kragen 52 for å heve eller senke rørlengden 10 når foringsrørstrengen skrues sammen eller tas fra hverandre. Bruken av nubbinen 50 innenfor kjent teknikk gjør det faktisk mulig å simulere bruken av krageskjøter som er vist på figur 4, som alt er velkjent innenfor kjent teknikk. Det skal forstås at selv om nubbinen 50 virker tilstrekkelig godt til å gjøre det mulig å heve eller senke rørlengden av foringsrør ved hjelp av et løfteredskap, kan bruken av nubbinen 50 være ganske belastende hvis den brukes sammen med svært store rørlengder av stålforingsrør. For eksempel veier nubbinen 50 ca. 58,0 kg, og når den er dimensjonert til å brukes sammen med stålforingsrør på 457,2 mm, kreves det enkelte ganger 3 menn til å holde nubbinen 50 over sine hoder, og til å skru nubbinen 50 inn i muffeenden av foringsrørlengden som skal håndteres. Det kan enkelte ganger ta overdrevne mengder tid, for eksempel 15 eller 20 minutter, for å skru nubbinen 50 inn i foringsrørlengden med stor diameter, og deretter å fjerne den så snart foringsrørlengen er skrudd inn i foringsrørlengden umiddelbart nedenfor den i foringsrørstrengen. Denne belastende, tidkrevende bruk av nubbinen er velkjent innen denne teknikken.

Det skal nå vises til figur 6, hvor det er vist et isometrisk, billedlig riss av et stålringelement eller annet metallisk ringelement 60 som har en sentral strømnings-passasje 62 og som har en innvendig diameter som er dimensjonert til å passe over enden av en rørlengde, så som rørlengden 10 på figur 1 og rørlengden 20 på figur 2. Til rørelementet 60 sin nedre ende er det innfestet et fortykket krage-element 64 som har en utvendig diameter som er litt større enn den utvendige diameter av hoveddelen 66 av ringen 60. Hoveddelen 66 har et spor 68 som er forsenket inne i den innvendige dimensjon av hoveddelen 66, hvilket er vist i nærmere detalj på figur 8. En avlang åpning 70 er utfrest fullstendig gjennom hoveddelpartiet 66, og er vertikalt innrettet med det innvendige spor 68, av årsaker som heretter vil bli fremsatt.

Det skal nå vises til figur 7, hvor det er et grunnriss av ringelementet 60, hvilket viser ringelementet 60 med en innvendig passasje 62 som er dimensjonert til så vidt å gli over utsiden av et oljefeltrør, så som foringsrørlengden 10 på figur 1. Et spor 68 er vist med stiplede linjer, hvilket er forsenket i den innvendige diameter av hoveddelen 66.

Det skal nå vises til figur 8, hvor det er vist et snittriss som er lagt langs snittlinjen 8-8 på figur 7, hvilket delvis i tverrsnitt viser hoveddelen 66 som ved sin nedre ende er sammenføyd med kragen 64. Ringens hoveddel 66 har den utfreste avlange åpning 70 som er vertikalt innrettet med spor 68. Som vist på figur 8 har sporet 68 en skråstilt overflate 81, som det bånd 80 som er vist på figurene 9, 10 og 11, med en skråstilt overflate 82, er innpasset mot. Som vist på figur 11 har båndet 80 et gap 84 for å gjøre det mulig å forbinde de to endene av båndet 80 med en låsesammenstilling som heretter vil bli beskrevet.

Det skal nå vises til figur 9-11, hvor det metalliske bånd 80 er vist i

nærmere detalj. Som omtalt ovenfor har båndet 80 et gap 84 som bruker en låsesammenstilling, beskrevet i nærmere detalj i det følgende, for å trekke de motsatte ender av båndet 80 nærmere sammen og for å holde dem atskilt fra hverandre når låsesammenstillingen er låst. På figur 10 ses det at båndet 80 har en skråstilt overflate 82 som vil ri mot den skråstilte overflate 81 som er vist på figur 8. Båndet 80 har en sagtakket innvendig diameter 83 som tilveiebringer en gripeover-flate som den utvendige diameter av en rørlengde kan gripes mot.

Det skal nå vises til figur 12, idet anordningen som tidligere beskrevet med henvisning til figurene 6, 7 og 8 også er vist på figur 12, men som også inkluderer den ytterligere gjengebeskytterhoveddel 90 som ved sin nedre ende 92 rir på skulderen 64, når innretningen brukes som en gjengebeskytter for tappenden av en rørlengde, så som tappenden 14 som er vist sammen med rør- lengden 10 på figur 1. Med det arrangement som er vist på figur 2, viser den resulterende konfigurasjon en fluktende overflate mellom den nedre ende 92 og kragen 64. Den innvendige diameter av hoveddelen 90 er valgt til å være større enn tappenden 14 av rørlengden 10, slik at den innvendige overflate av hoveddelen 91 av elementet 90 ikke berører gjengene på tappenden 14. Den øvre ende 94 av hoveddelen 90 strekker seg inn mot senterlinjen 96 for hoveddelen 90, som et valgfritt trekk for å tilføre mer beskyttelse for de gjenger som beskyttes på tappenden 14 av rørlengden 10.

Hoveddelen 90 som er vist på figur 12 er fortrinnsvis ikke-metallisk, for eksempel av plast eller hard gummi, for ytterligere å redusere muligheten for at hoveddelen 90 skader gjengene på tappenden 14.

Det skal nå vises til figurene 13A og 13B, hvor et isometrisk riss av låsesammenstillingen 100 er vist, hvilke viser båndet 80 som er vist på figurene 9, 10 og 11, som i tillegg viser låsesammenstillingen 100 som brukes til å gjøre det gap 84 som er vist på figur 11 smalere. Et øyestykke 102 er festet til den andre enden av båndet 80. En trekkbolt 106 passerer gjennom øyestykket 102 og har en fjær 108 som holdes på plass på strekkbolten 106 ved hjelp av en mutter 110 som kan justeres etter behov, for å variere strekket i båndet og regulere gripevirkningen til båndet 80. Et håndtak 112 er innfestet til et øyestykke 104.

Et par av låseleddarmer 114 og 116 er innfestet til en annen ende av trekkbolten, og de er ved sine andre ender også innfestet til håndtaket 112.

Det skal nå vises til figur 14A og figur 14B, hvor trekkboltøyestykket 102 er vist i nærmere detalj. På figurene 15A og 15B, har trekkbolten 106 en første gjenget ende og en glatt mellomliggende seksjon 108 og en annen ende som har et gjennomgående hull 110, gjennom hvilket det gjennomgående hull kan motta en aksebolt som tillater at leddarmene 114 og 116 dreier seg. Det skal forstås at den mellomliggende glatte seksjon 108 av trekkbolten 106 passerer gjennom senter-partiet av øyestykket 102, og at fjæren 109 som er vist på figur 13A fastholdes mellom øyestykket 102 og mutteren 110. Det skal forstås at spenningen i fjæren 109 kan endres ved rotasjon av mutteren 110 den ene eller den andre vei. Håndtakøyestykket 104 er vist i stor detalj på figurene 16A og 16B.

Figurene 17A og 17B viser håndtaket 112 og figur 17B viser et forskjellig riss av håndtaket 112 i forhold til det som er vist på figur 17A. Håndtaksøyestykket 104 er vist i nærmere detalj på figurene 16A og 16B, og er da anordnet til å monteres inne i den U-formede åpning 113 i håndtaket 112, og akselbolten passerer gjennom det gjennomgående hull 115 i håndtaket og gjennom hullet 117

i håndtaksøyestykket 104, hvilket gjør at leddarmene 114 og 116 kan dreie seg inne i håndtaksøyestykket 104 når håndtaket 112 roteres.

Håndtaket 112 har også et gjennomgående hull 119 som tillater at en aksial bolt kan passere gjennom det gjennomgående hull 119 og også de gjennomgående hull 121 henholdsvis 123 i leddarmene 114 henholdsvis 116. De to låseleddarmer 114 og 116 er vist respektivt på figurene 18A, 18B, 19A og 19B. Det skal forstås at figur 18B kun er et forskjellig riss av den leddarm som er vist på figur 18A, og at figur 19B er den samme leddarm som figur 19A, men vist fra en annen synsvinkel.

Ved bruk av båndet 80 som har håndtaket 100 som er vist i sin åpne posisjon på figur 13A, skyves båndet 80 inne i ringen 60 over en ende av rør-lengden 10. Når innretningen brukes som en gjengebeskytter, skyves den vanligvis over enden av rørlengden 10 som har tappenden 14. Når den brukes som en løftering som det vil bli festet et løfteredskap til, vil innretningen bli skjøvet over muffeenden av rørlengden, under antagelse av at foringsrøret vanligvis kjøres inn i brønnen med muffeenden opp. Ved omslutting av båndet 80 over foringsrørlengden, plasseres det først inne i ringen 60, vist på figur 6, slik at det vil hvile inne i sporet 68. Håndtaket 100 vil være tilgjengelig for riggarbeideren gjennom den utfreste avlange åpning 70. Således, med hoveddelen 60 på figur 6 med båndet 80 inne i sporet 68, blir den sammenstilte innretning som har hoveddelen 60 og båndet 68 skjøvet over enden av rørlengden. Som vist på figur 6 vil hoveddelen 60 ha sin skulderende 64 plassert over foringsrørlengden først, og, når den er korrekt posisjonert, vanligvis en fot eller der omkring nedenfor muffeenden av rørlengden 10, så vil håndtaket 112 for låsemekanismen 100 bli rotert bort fra den ende hvor mutteren 110 er påsatt. Låsen er på figur 13B vist i den lukkede posisjon. Lukking av håndtaket på denne måte forårsaker at de to ender av båndet 80 bringes nærmere sammen, hvor den innvendige diameter av båndet hviler mot utsiden av rørlengden 10. Som det ses på figurene 8 og 9-11, når den skråstilte overflate 82, som er vist på figur 10, forsøker å gå ned den skråstilte overflate 81 på figur 8, beveges båndet 80 tettere og tettere mot den utvendige overflate av rørlengden 10. Den ytterligere vekt av foringsrørlengden er kun tilbøyelig til å gjøre forbindelsen tettere og tettere mot den utvendige overflate av rørlengden 10.

Ved bruk av den anordning som er vist på figur 6 med båndet 80 inne i denne, og når innretningen skal brukes som en gjengebeskyttelse, vil den bli snudd opp ned og kjørt forbi tappenden 14, til et punkt hvor båndet 80 vil få kontakt med den utvendige overflate av rørlengden 10, men hoveddelen 90 av gjengebeskytteren som er vist på figur 12 vil ikke ha kontakt med gjengene på tappenden 14. Enhver bevegelse av foringsrørlengden 10 i forhold til gjengebeskytteren gjør kun at båndet 80 går tettere mot den utvendige overflate av rør-lengden 10, hvilket hindrer gjengebeskytteren i å falle av rørlengden 10, og dette vil således beskytte gjengene på tappenden 14 inntil det tidspunkt håndtaket 112 roteres tilbake i den andre retningen for å tillate båndet 80 å passe løsere omkring rørlengden 10, og således tillate at gjengebeskytteren enkelt kan fjernes fra rør-lengden 10.

Det skal nå vises til figur 20, hvor en rørlengde av oljefeltrør 10 ifølge kjent teknikk, så som vist i nærmere detalj på figur 1, og som har en øvre muffeende 12 og en nedre tappende 14, er vist med en lastløftering 60 i samsvar med den foreliggende oppfinnelse innfestet nær den øvre muffeende som har den innvendige gjenge 12, og som også har gjengebeskytteren i samsvar med den foreliggende oppfinnelse påsatt nær den nedre tappende av røret 10, for å beskytte hanngjengen 14, så som vist på figur 1, men som også kan inkludere den nedre tappende som har hanngjengene 24, så som det er vist på figur 2.

Det skal således forstås at både løftelastringen og gjengebeskytteren, begge i samsvar med den foreliggende oppfinnelse, kan brukes på den samme rør-lengde av oljefeltrør når røret håndteres, så som bevegelse av røret fra horisontalt til vertikalt, eller omvendt, eller ved kjøring av røret inn i eller ut av brønnboringen, slik dette vanligvis gjøres på en oljefeltborerigg eller en kompletteringsrigg ved kjøring av foringsrør inn i eller ut av brønnboringen.

Figur 21A er et isometrisk sideriss av en muffeende av en del av en lengde av et oljefeltrør, og illustrerer ringelementet 60 som er vist på figur 6, men som har et valgfritt ringelement 130, som også er vist på figurene 21B og 21C. Ringelementet 130 er fortrinnsvis en splittring, fremstilt, utfrest, formgivende bearbeidet, ekstrudert, modellert eller på annen måte laget av nylon, TEFLON<*>

(varemerke for tetrafluoretylenfluorkarbonpolymer), polypropylen med høy tetthet

eller annen hard plast, eller en kombinasjon av to eller flere plaster for å beskytte låsemekanismen 100 som er vist på figurene 13A og 13B, når de kombinerte anordninger som har lastringen 60 og den andre ring 130 passerer gjennom løfte-redskapholdekilene (ikke vist). Ved at ringen 130 er en splittring, og ved at den innvendige diameter av ringen 130 er litt mindre enn den utvendige diameter av røret 10, kan ringen 130 danne en tettere pasning mot røret 10. I tillegg, som vist i tverrsnitt på figur 21C, er ringen 130 fortrinnsvis bundet til sideveggen 66 og mot oversiden 65 av krageelementet 64 som er vist på figur 6.

Ringen 130 har også en utskåret portal 131 som er innrettet med den avlange åpning 70 som er vist på figur 6, for å tillate atkomst til låsemekanismen 100. Den øvre ende av ringen 130 har en avskrådd kant 132, for også å lette passering av kombinasjonslastringen gjennom løfteredskapets holdekiler.

Det skal nå vises til figur 22A, hvor det er vist et ringbånd 180 som hovedsakelig er identisk til båndet 80 som er vist på figur 11. Båndet 180 har første og andre ender 181 og 183 med pinner 185 henholdsvis 187.

Som vist på figur 22B er endene 181 og 183 vist idet de er beveget nærmere sammen. Figur 22C illustrerer en plate 182 som har en flerhet av hull, for eksempel de fem hull som er nummerert 188, 189, 190, 191 og 193. I bruk passer hullet 188 glidende over pinnen 185 på figur 22B, og ett av de andre hullene 189, 190, 191 eller 193 kan glidende passe over pinnen 187, for å holde endene 181 og 183 nærmere sammen, som vist på figur 22B. Før plassering av platen 182 over pinnene 185 og 187, kan endene 181 og 183 skyves nærmere sammen for hånd eller ved hjelp av et verktøy, ettersom hva som er passende. Figur 22D illustrerer en alternativ fremgangsmåte og anordning for å trekke de to endene 181 og 183 nærmere sammen. Fjæren 192, som har et par av haker 220 og 222 ved de respektive ender av fjæren 192, plasseres over pinnene 185 henholdsvis 187, samtidig som fjæren 192 trenges fra hverandre for hånd, eller ved hjelp av et valgt verktøy. Ved deretter å frigjøre fjæren 192, trekkes endene 181 og 183 nærmere sammen, og fastholdes nærmere sammen ved hjelp av fjæren 192. Det skal forstås at i den avlastede posisjon av fjæren 192, har pinnene 185 og 187 i den avlastede posisjon av båndet 180, som vist på figur 22A, en avstand fra hverandre som er større enn avstanden mellom hakene 220 og 222. Figur 22E illustrerer en alternativ utførelse av oppfinnelsen hvor det brukes en glidende plate 202. I operasjon plasseres hullene 203 og 205 glidende på pinnene 185 og 187, og deretter bringes de to plater 204 og 206 til å gli mot hverandre ved at det er en sperrehake overflate 207 på platen 204 og en sperrehake overflate 209 på platen 206. Bevegelsen av de to plater forårsaker at de to ender 181 og 183 beveger seg nærmere sammen og fastholdes i denne posisjon.

Det skal forstås at selv om den klemmekanisme 100 som er vist på figurene 13A og 13B er den foretrukne utførelse av anordningen for å trekke endene 181 og 183 nærmere sammen, for dermed å få kontakt med utsiden av foringsrøret, funksjonerer de ytterligere midler som er illustrert på figurene 22A, 22B, 22C, 22D, 22E og 22F også slik at de forårsaker at båndet 80, eller 180, alt etter omstendighetene, beveges nærmere sammen, for å redusere den innvendige diameter av båndet 180 for dermed å få kontakt med den utvendige overflate av foringsrøret og således gjøre det mulig for lastringen og/eller gjengebeskytteren å funksjonere slik man tenker seg det ved denne oppfinnelse.

Claims (6)

1. Lastring for heving og/eller senking av et oljefeltrør (10) som har en muffeende (12), en gjenget tappende (14), og en ikke-gjenget utvendig overflate mellom nevnte muffeende (12) og nevnte gjengede tappende (14), omfattende: en sylindrisk ring (60) som er dimensjonert til å gli over den ikke-gjengede utvendige overflate av av røret (10), idet nevnte sylindriske ring (60) har en første ende, en andre ende og en krage (64) som har topp (65) og nedre overflater ved den første enden av nevnte sylindriske ring (60) og en sidevegg (66) mellom den andre enden av den sylindriske ringen (60) og den første enden av nevnte sylindriske ring (60), idet sideveggen (66) har et omkretsspor (68) som strekker seg på sin innvendige overflate, og en slisse (70) gjennom sideveggen (66) for atkomst til omkretssporet (68), idet den utvendige diameteren av sideveggen (66) er mindre enn den utvendige diameteren av nevnte krage (64); og et splittringmetallbånd (80)karakterisert vedog som har, i det minste delvis, en metallsagtakket innvendig diameter (83) for å gripe den ikke-gjengete utvendige overflaten av nevnte oljefeltrør (10) mellom nevnte muffeende (12) og nevnte gjengede tappende (14), og som har første og andre ender som er posisjonert inne i omkretssporet (68), med en låsemekanisme (100) som er innsatt mellom de første og andre ender av båndet (80), idet låsemekanismen (100) har et håndtak (112) som er tilgjengelig gjennom den slissen (70), som, når det aktiveres, reduserer den innvendige diameter (83) av båndet (80), og når det deaktiveres, øker den innvendige diameter (83) av båndet (80), hvorved aktiveringen av håndtaket (112) forårsaker at båndet (80) griper den ikke gjengede utvendige overflate av røret (10), og deaktiveringen av håndtaket (112) forårsaker at båndet (80) frigjør den ikke gjengede utvendige overflate av røret (10).

2. Lastring som angitt i krav 1, hvor omkretssporet (68) har en skråstilt overflate (81), og metallbåndet (80) har en skråstilt overflate (82) som kan ri langs den skråstilte overflate (81) av nevnte omkretsutsparing (68), hvorved båndet (80) griper den ikke gjengede utvendige overflate av røret (10) enda strammere hvis oljefeltrøret (10) forsøker å unnslippe båndets (80) grep.

3. Lastring som angitt i krav 1, hvor den første sylindriske ring (60) er fremstilt av metall, og i tillegg til denne inkluderer, en andre sylindrisk ring (130) som har øvre og nedre ender, og de andre sylindriske ring (130) er fremstilt av hard plast som er bundet til utsiden av sideveggen (66), og dens nedre ende er bundet til oversiden (65) av kragen (64).

4. Lastring som angitt i krav 3, hvor den andre sylindriske ring (130) er en splittring.

5. Lastring som angitt i krav 5, hvor den andre sylindriske ring (130) har en sidevegg (66) som har en utskåret portal (131) som er innrettet med den andre slissen (70), for å muliggjøre atkomst til håndtaket (112) av låsemekanismen (100) som befinner seg i omkretssporet (68).

6. Lastring som angitt i krav 5, hvor den øvre ende av den andre sylindriske ring (60) har en avskrådd kant (132) som muliggjør enklere passering av lastringen gjennom løfteredskapets holdekiler.