NO337406B1 - Borehullsrengjøringsvertøy og borestreng omfattende borehullsrengjøringsvertøyet - Google Patents

Description

Borehullsrengjøringsvertøy og borestreng omfattende borehullsrengjøringsvertøyet

Oppfinnelsen angår en apparat for brønnrengjøring.

Ved boring og produksjon av olje og gass, er det typisk å tilveiebringe en borestreng som avsluttes i en borkrone. Borekronen roteres for å fjerne formasjonen foran borkronen, for å bore og således danne et borehull, og å øke dybden av brønnen.

Boreslam eller annet fluid blir pumpet gjennom borestrengen for å kjøle borkronen og hjelpe til å føre borkaks fra bunnen av brønnen opp til overflaten via et ringrom som er dannet mellom borestrengen og veggen av borehullet.

Med bestemte intervaller blir borkkronen fjernet fra borehullet og et foringsrør som omfatter lengder av foringsrørdeler som er koplet sammmen ende mot ende, blir kjørt inn det borede brønnhull og sementert på plass. En borkrone med mindre dimensjon blir deretter satt inn gjennom det forede borehull for å bore gjennom formasjonen nedenfor denne forede del for derved å forlenge dybden av brønnen. Et foringsrør med mindre diameter ble deretter installert i den forlengede del av borehullet og også sementert på plass. Om nødvendig kan en foring som omfatter tilsvarende rørdeler koplet ende mot ende installeres i brønnen koplet til og som strekker seg fra den endelige foringsrørdel. Etter at den ønskede dybde har blitt oppnådd, blir borestrengen fjernet fra brønnen og deretter blir en arbeidsstreng kjørt inn for å rengjøre brønnen. Etter at brønnen har blitt rengjort er veggene av rørelementene som er foringsrøret/foringen fri for avfall, slik at når filteret, pakninger, gruspakningssammenstillinger, foringsrørhengere eller annet utstyr blir satt inn i brønnen, kan det oppnås en effektiv tetning mellom disse innretningene og foringsrørets/foringens vegg.

Trinnet med å rengjøre borehullet oppnås vanligvis ved å sette inn en arbeidsstreng med eget renseverktøy. Typisk blir det kjørt inn brønnrengjøringsverktøy med skrapere, børster og lignende som holdes mot innerveggen av foringsrøret/foringen for å rense avfall etter hvert som verktøyet blir ført inn og deretter trukket ut av borehullet. Selv om denne fremgangsmåten er effektiv for å rengjøre borehullet, krever jobben lang tid med å forberede brønnen for produksjonstiden. Det kreves en egen rengjøringsstreng som kjøres inn i boringen etter at borestrengen har blitt fjernet. I tillegg er hastigheten som strengen kjøres inn og trekkes ut fra brønnen relativt lav på grunn av den nødvendige konstante friksjonskontakt mellom rengjøringselementene og foringsrøret/foringen. I tillegg blir informasjonen i borehullet avdekket under rengjøringen og medfører ulemper ved at formasjonen blir avdekket under boringen og kompletteringen av en brønn.

US 2002/0005284 Al kan være nyttig for forståelsen av oppfinnelsen og dens forhold til teknikkens stilling.

En kjent type rengjøringsapparatur er beskrevet i UK patentskrift nr. 2 327 963 (Appleton m.fl.). GB 2 327 963 beskriver en arbeidsstreng som kombinerer en pakning med en skraper. Skraperen blir brukt for å rengjøre foringsrøret foran pakningen, slik at denne kan settes mot et foringsrør uten avfall. Selv om denne fremgangsmåte gjør det unødvendig å kjøre en egen rengjøringsstreng før pakningen settes, er en slik streng begrenset ved at skraperen bare kan rengjøre i en bestemt avstand fra pakningen og følgelig bli bare en del av foringsrøret rengjort. Avfall som fjernes blir også skjøvet inn i borehullet.

Det er et formål med minst én utførelse av oppfinnelsen å løse eller minske minst én av de foregående ulemper.

Det er også tilveiebrakt en fremgangsmåte for boring av en brønn som selektivt kan rengjøres etter hvert som borestrengen blir trukket ut av borehullet.

Det er et formål med en utførelse av oppfinnelsen å tilveiebringe et rengjøringsverktøy for montering på en borestreng, idet verktøyet er anordnet for selektivt å tilveiebringe en rengjøringsvirkning ved kompletteringen av boringen i brønnen.

Det er et formål av denne oppfinnelsen å gi et rengjøringsverktøy for bruk på en borestreng i et borehull. Dette formål kan oppnås ved de trekk som er definert av de selvstendige kravene. Ytterligere forbedringer erkarakterisertav de uselvstendige kravene.

En fremgangsmåte for boring og rengjøring av et borehull omfattende trinnene: a) tilveiebringe en borestreng med en borkrone og et rengjøringsverktøy med selektivt aktiverbare rengjøringselementer, b) bore et borehull ved å bruke en borkrone og samtidig opprettholde rengjøringselementene i en deaktivert posisjon, og c) trekke borestrengen for borehullet med rengjøringselementene i en aktivert posisjon for derved å rengjøre borehullet.

Ved å tilveiebringe rengjøringselementet på borestrengen og ved å aktivere rengjøringselementene etter hvert som borestrengen fjernes, kan borehullet rengjøres etter hvert som borkronen blir fjernet fra brønnen. Således kan trinnene med boring og rengjøring oppnås i enkelt kjøring i borehullet og fremgangsmåten kan følgelig være en fremgangsmåte for boring og rengjøring av et borehull i en enkelt kjøring.

Kjøring av rengjøringsverktøyet i en deaktivert konfigurasjon [hvor rengjøringselementene er i sine deaktiverte posisjoner), mens boreoperasjonen utføres, kan i tillegg hindre at rengjøringselementene forstyrrer boreoperasjonen, slik at sirkuleringen av fluid og borkaks opp gjennom borehullet for eksempel kan opprettholdes.

Fremgangsmåten kan omfatte et annet trinn med deaktivering av rengjøringselementene og således fjerning av rengjøringselementene til deres deaktiverte posisjoner etter at de har rengjort en del av borehullet. På denne måte kan utvalgte deler av borehullet rengjøres og rengjøringselementene returneres til deaktiverte posisjoner for eksempel slik at en ytterligere brønnoperasjon kan utføres, eller for å unngå skade på andre komponenter nede i brønnen. Rengjøringselementene kan aktiveres og deaktiveres gjentatte ganger på en syklisk måte etter hvert som strengen blir fjernet fra borehullet. På denne måte kan rengjøringselementene trekkes tilbake når de passerer over andre elementer, for eksempel nipler eller tetninger som ellers kan skades av rengjøringselementene.

Fremgangsmåten kan omfatte trinnet med å tvinge og/eller forspenne rengjøringselementene til kontakt med en vegg i borehullet og kan omfatte å tvinge og/eller forspenne rengjøringselementene radialt utover. På denne måte kan rengjøringsverktøyet effektivt rengjøre veggene av et foringsrør/en foring (eller andre rør i borehullet) med forskjellig diametre etter hvert som strengen blir trukket ut fra borehullet. Rengjøringselementene kan forspennes utover i forhold til et legeme av rengjøringsverktøyet.

Rengjøringselementene kan forspennes til kontakt med veggen av borehullet ved en magnetisk avstøtning. Dette kan oppnås ved å bevege en magnet tilveiebrakt på eller i en hylse av rengjøringsverktøyet for en posisjon ut av en aksial og/eller dreiende tilpasning til en tilsvarende magnet på eller i hvert rengjøringselement, til en posisjon i aksial og/eller dreiende tilpasning til magneten på eller i hvert rengjøringselement. Magneten kan anordnes pol-til-pol (S-S eller N-N), slik at magneten ved tilpasning på eller i hvert rengjøringselement blir tvunget utover for å bevege rengjøringselementene til kontakt med borehullsveggen.

Alternativt kan rengjøringselementene mekanisk forspennes til kontakt med veggen av borehullet, for eksempel av en forspenningsfjær. I et annet alternativ kan rengjøringselementene være forspent til kontakt med veggen av borehullet mekanisk og ved magnetisk avstøtning og følgelig blir det en kombinasjon av en mekanisk og en magnetisk forspenningskraft eller last.

Trinnet med å rengjøre borehullet kan omfatte trinnet med å skrape borehullet. Fortrinnsvis er rengjøringselementene følgelig skrapere.

Fremgangsmåten kan videre omfatte trinnet med å senke et aktiveringselement/sperreelement for eksempel en kule, plugg eller liknende gjennom borestrengen for å aktivere rengjøringselementene og således selektivt bevege rengjøringselementene til deres aktiverte posisjoner.

Fremgangsmåten kan også omfatte trinnet med å støte kulen fra rengjøringsverktøyet etter at disse har blitt aktivert og opprettholde sirkulasjonen gjennom borestrengen under rengjøringsoperasjonen.

Fortrinnsvis kan fremgangsmåten videre omfatte trinnet med å åpne en port i rengjøringsverktøyet som kan være en radial port, og støte rengjøringsfluid fra verktøyet. På denne måte kan foringsrøret/foringsveggen vaske ren for avfall som har satt seg fast av rengjøringselementene.

Det vil fremgå at et borehull typisk bores til en første dybde og, som beskrevet ovenfor, et foringsrør deretter blir installert i borehullet og sementert på plass. Oppfinnelsen har en spesiell anvendelse ved forlengelse av et borehull som har blitt boret til en første dybde og hvor et foringsrør har blitt installert, ved å gjøre det lettere å bore en forlengelse av borehullet og deretter rengjøre det eksisterende foringsrør når strengen blir trukket ut av borehullet. Det vil likeledes fremgå at oppfinnelsen, etter plassering av et ytterligere foringsrør med en mindre diameter i den utvidede del av borehullet som sementeres på plass, kan ha ytterligere anvendelse ved en ytterligere utvidelse av borehullet og rengjøring av foringsrøret med mindre diameter ved uttrekning av borehullet og på samme måte for ytterligere utvidede deler.

Ifølge et aspekt ved oppfinnelsen er det tilveiebrakt et rengjøringsverktøy for et brønnhull for bruk på en borestreng i et borehull omfattende:

et legeme med en boring som kjører derigjennom,

en hylse anbrakt i boringen omfattende et kulesete og hylsen som forspennes i en første retning, og

flere rengjøringselementer montert for å beveges i forhold til legemet mellom aktiverte og deaktiverte posisjoner,

der plasseringen av en kule på kulesetet gjør det lettere å bevege hylsen i andre retning motstående den første retning for i sin tur å gjøre det lettere å bevege

rengjøringselementene til deres aktiverte posisjoner hvor de kontakter en borehullsvegg.

Rengjøringsverktøyet kan omfatte en mekanisk forspenningsanordning for å forspenne hylsen i en første retning og hvor den mekaniske forspenningsanordningen kan anbringes mellom hylsen og legemet.

Rengjøringselementene anbringes gjennom legemet og i åpninger som strekker seg gjennom en vegg av legemet. Åpningene kan åpne til legemets boring.

Verktøyet kan tilpasses for å aktiveres ved å sette inn en kule i legemets boring, idet kulen passerer inn i og langs boringen i en motsatt retning (i forhold til en første retning).

I en foretrukket utførelse av oppfinnelsen er hylsen bevegelig i forhold til legemet mellom en første aksial posisjon hvor rengjøringselementene er i sin respektive deaktiverte posisjoner og en ytterligere aksial posisjon hvor rengjørings-elementene er i sine respektive aktiverte posisjoner. Plasseringen av en kule på hylsekulesetet kan tjene til å bevege hylsen mellom den første og ytterligere aksiale posisjoner for derved å bevege rengjøringselementene til deres respektive aktiverte posisjoner. Hylsen kan være bevegelig i forhold til legemet i en andre, aksial retning fra den første, aksiale posisjon til en mellomaksial posisjon, under bevegelsen fra den første aksiale posisjon til den ytterligere aksiale posisjon. Den første aksiale posisjon kan være en første deaktivert aksial posisjon hvor rengjøringselementene er i sine deaktiverte posisjoner. Mellomaksialposisjonen kan være en andre deaktivert posisjon hvor rengjøringselementene forblir deaktivert. Den ytterligere aksiale posisjon kan være en aktivert aksial posisjon hvor rengjøringselementene er i sine aktiverte posisjoner. Hylsen kan være forspent for bevegelse fra mellomposisjonen mot den ytterligere aksiale posisjon. Dette kan oppnås ved å blåse kulen gjennom eller forbi kulesetet og/eller ved å redusere trykket som følges av kulen og således ved å redusere fluidtrykkraften på hylsen.

Hylsen kan være montert for aksial og/eller dreiende bevegelse i forhold til legemet for å gjøre det lettere å flytte hylsen mellom den første og ytterligere aksiale posisjon. Verktøyet kan videre omfatte en gripeanordning for å regulere den relative bevegelse mellom hylsen og legemet. Gripeanordningen kan omfatte et spor eller et profilert spor anordnet på eller i enten hylsen eller legemet og ved minst én følge-eller indekstapp på eller i enten hylsen eller legemet. Gripeanordningen kan omfatte et indekseringselement, for eksempel en hylse, montert for dreiende bevegelse i forhold til hylsen, men som hindres mot aksial bevegelse i forhold til hylsen. Indekseringselementet kan danne sporet. Følgeren kan gripes i sporet for å gjøre det lettere å styre bevegelsen av hylsen i forhold til legemet. Sporet kan strekke seg minst delvis vekk rundt en overflate av henholdsvis enten hylsen eller legemet.

Fortrinnsvis strekker sporet seg rundt hele perimeteren eller periferien av henholdsvis enten hylsen eller legemet og på denne måte kan rengjøringselementene og verktøyet veksles mellom aktiverte og deaktiverte posisjoner på en kontinuerlig eller gjentatt måte. Sporet kan omfatte flere hakeposisjoner anbrakt rundt overflaten av hhv. hylsen eller legemet og kan omfatte minst én hakeposisjon tilsvarende hver aksial posisjon av hylsen i forhold til legemet. For eksempel kan sporet omfatte minst en første hakeposisjon tilsvarende den første aksiale posisjon av hylsen i forhold til legemet, minst en mellomhakeposisjon tilsvarende mellomaksiale posisjoner av hylsen i forhold til legemet og minst én ytterligere hakeposisjon tilsvarende den ytterligere aksiale posisjon av hylsen i forhold til legemet.

Rengjøringsverktøyet kan omfatte aktueringsanordning for å bevege rengjøringselementene mellom den aktiverte og deaktiverte posisjon. Aktueringsanordningen kan brukes i forbindelse hylsen, slik at bevegelsen av hylsen i den andre retning kan bevirke bruk av aktueringsanordningen og således bevegelsen av rengjøringselementene fra det detaktiverte til deres aktiverte posisjoner. Aktueringsanordningen kan være tilveiebrakt på, eller montert på hylsen. Aktueringsanordningen kan tilpasses for å bevege rengjøringselementene til deres aktiverte posisjoner ved bevegelsen av hylsen mot den ytterligere hylseaksiale posisjon.

Aktueringsanordningen kan omfatte eller ha form av en kam, kamflate eller rampe som kan være tilveiebrakt på eller i hylsen og som skråner i forhold til verktøyets hovedakse. Denne kamflate kan være bevegelig med hylsen i forhold til legemet og således i forhold til rengjøringselementene for å bevege rengjøringselementene til deres aktiverte posisjoner og kan tilpasses for å tvinge rengjøringselementene utover fra legemet. Kamflaten kan være bevegelig til en posisjon hvor kamflaten er anbrakt under eller innenfor rengjøringselementene for å bevege disse til deres aktiverte posisjoner. Reversbevegelsen av kamflaten kan få elementene til å trekke seg tilbake til deres deaktiverte posisjoner.

Tilbaketrekningsanordningen kan være tilveiebrakt for å oppnå dette. En slik tilbaketrekningsanordning kan omfatte minst en fjær eller magnet.

Rengjøringselementene kan forspennes radialt for å forbedre kontakten til foringsveggen. Rengjøringselementene kan være forspent av fjærer, for eksempel lineære ekspandere eller flate bølgefjærer. Fortrinnsvis kan imidlertid elementene være forspent ved magnetisk hevning/omstøtning, idet rengjøringselementet har en første magnet og hylsen en andre magnet og der aksial og/eller dreiende tilpasning av magnetene kan forspenne og således tvinge den første magnet vekk fra den andre ved gjensidig, magnetisk avstøtning.

Rengjøringselementene kan fysisk holdes til eller i forhold til legemet. Dette kan skje ved bolter anordnet gjennom åpninger i elementene. Åpningene kan sørge for bevegelsen av elementene mellom den aktiverte og deaktiverte posisjon og/eller den radialt forspente posisjon i forhold til legemet.

Kulesetet kan være tilpasset for løsbart å holde kulen. Kulesetet kan være fremstilt av et deformerbart/sammentrykkbart materiale og kan være en termoplastpolymer, for eksempel PEEK (polyetergeton) eller annen termoplastpolymer med egnede egenskaper. På denne måte kan kulesetet deformeres når det utøves et tilstrekkelig fluidtrykk mot kulen som forårsaker deformering av kulesetet og passering av kulen gjennom eller forbi setet. Etter at kulen har passert gjennom eller forbi kulesetet, kan setet således returnere til sin opprinnelige ikke-deformerte dimensjon. Alternativt kan kulen deformeres.

Verktøyet kan omfatte en kulefanger i ende av verktøyet. Kulefangeren kan omfatte et vesentlig sylindrisk legeme med første og andre boring kjørt parallelt derigjennom, der en kule som føres inn i fangeren blir ført til den første boring, slik at den andre boring forblir åpen for kontinuerlig passasje av fluid gjennom verktøyet. Fortrinnsvis er den andre boring sentralt anbrakt og tilpasset den aksiale boring som selv kan være en sentral boring.

Legemet kan omfatte minst én port som strekker seg derigjennom og som kan være en radial port og som kan gjøre det lettere å tømme fluid radialt fra verktøyet.. Strømmen av fluid gjennom minst én port som reguleres av hylsen og således kan bevegelsen av hylsen tjene til å åpne og stenge porten. Især når hylsen er i den ytterligere aksiale posisjon i forhold til legemet (når rengjøringselementene er i sine aktiverte posisjoner), kan minst én radial port åpnes for passering av fluid gjennom portene.

Ifølge et tredje aspekt ved oppfinnelsen er det tilveiebrakt en borestreng omfattende:

en borkrone, og

et brønnrengjøringsverktøy som omfatter et legeme med en boring derigjennom, en hylse anbrakt i boringen, idet hylsen omfatter et kulesete og hylsen er forspent i en første retning og flere rengjøringselementer montert for å bevegelse i forhold til legemet mellom en aktivert og deaktivert posisjon, der plasseringen av

kulen på kulesetet gjør det lettere å flytte hylsen i en andre retning motstående den første retning for i sin tur å gjøre det lettere å flytte rengjøringselementene til deres aktiverte posisjoner hvor de kontakter en borehullsvegg.

Andre trekk ved rengjøringsverktøyet er beskrevet ovenfor i forbindelse med det andre aspekt ved oppfinnelsen.

Ifølge et ytterligere trekk er det tilveiebrakt en fremgangsmåte for boring og rengjøring av et borehull i en enkelt kjøring, omfattende trinnene: a) tilveiebringe en borestreng med en borkrone i en første ende og med et rengjøringsverktøy med selektivt rengjøringselementer, b) bore borehullet ved bruk av borkronen og samtidig opprettholde rengjøringselementene i en deaktivert posisjon, og c) trekke borestrengen ut fra borehullet med rengjøringselementene i en aktivert posisjon og rengjøring av borehullet.

Andre trekk ved fremgangsmåten er beskrevet ovenfor i forbindelse med det første aspekt ved oppfinnelsen.

Ifølge et annet aspekt ved oppfinnelsen er det tilveiebrakt et brønnrengjøringsverktøy for bruk i en borestreng i et borehull, idet verktøyet omfatter et vesentlig sylindrisk legeme med en sentral boring aksialt derigjennom, en hylse anbrakt i boringen og med et kulesete, en mekanisk forspenningsanordning anbrakt mellom hylsen og legemet for å forspenne hylsen i en første retning, aktueringsanordning på hylsen for å bevege flere rengjøringselementer anbrakt gjennom legemet mellom en aktivert og deaktivert posisjon i forhold til legemet og der hylsen, ved innsettelse av en fallkule gjennom den sentrale boring i en revers retning, blir beveget mot den mekanisme forspenning slik at rengjøringselementene blir aktivert for å forlenges fra legemet og kontakte et indre av en foringsrørvegg.

Ifølge et annet aspekt ved oppfinnelsen er det tilveiebrakt en borestreng omfattende:

en borkrone,

et rengjøringsverktøy omfattende et vesentlig sylindrisk legeme med en sentral boring aksialt derigjennom,

en hylse anbrakt i boringen med et kulesete, mekanisk forspenningsanordning anordnet mellom hylsen og legemet for å forspenne hylsen i en første retning,

aktueringsanordning på hylsen for å bevege flere rengjøringselementer anbrakt gjennom legemet mellom en aktuert og en deaktuert posisjon i forhold til legemet og der innsettelse av en nedføringskule gjennom den sentrale boring i en

reverseringsretning bevirker at hylsen blir beveget mot den mekaniske forspenning, slik at rengjøringselementene blir aktivert for å strekke seg fra legemet og kontakte et indre av foringsrørveggene.

Andre trekk ved rengjøringsverktøyet er beskrevet ovenfor i forbindelse med det andre aspekt av oppfinnelsen.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende, der:

fig. 1 (a) og (b) er skjematiske riss av en borestreng i et borehull med et brønnrengjøringsverktøy ifølge en utførelse av oppfinnelsen i (a) en deaktivert og (b) en aktivert posisjon,

fig. 2 er et forstørret, detaljert, langsgående halvriss som viser rengjøringsverkøyet på fig. 1 (a) og 1 (b) i deaktivert posisjon,

fig. 3 er et riss i snitt av verktøyet på fig. 2 langs linjen (A-A),

fig. 4 (a) - (c) er skjematiske riss av en gripemekanisme som danner del av rengjøringsverktøyet på fig. 2,

fig. 5 (a) og 5 (b) er detaljerte, langsgående halvriss som viser en del av rengjøringsverktøyet i samsvar med en alternativ utførelse av oppfinnelsen i (a) en deaktivert og (b) en aktivert posisjon, og

fig. 6 er et riss i snitt av verktøyet på fig. 5 (a) og 5 (b), langs linjen B-B på fig. 5 (b).

På fig. 1 (a) er det vist en borestreng, generelt vist ved referansenummer 10 anbrakt i et borehull 12. Borehullet 12 omfatter en foret del 14 som utgjør en indre, sylindrisk flate 16 og en avdekket formasjon 7. Borestrengen 10 omfatter borestreng eller rørdeler (bare en vist) 22, et rengjøringsverktøy 24, en kulefanger 26 og en borkrone 28 i en ende 30 av strengen 10. Fig. 1 (a) viser en typisk boreoperasjon hvor strengen dreies, slik at borkronen 28 skjærer bort formasjonen 20 ved en bunn 32 av brønnen 12. Som beskrevet nedenfor har rengjøringsverktøyet 24 rengjøringselementer 74 som holder seg innenfor borestrengen 10 under boringen. Dette gir et åpent ringrom 36 mellom strengen 10 og veggen 16, slik at bore fluider med borkaks deri, kan sirkuleres til overflaten av brønnen. Fig. 1 (b) viser borestrengen 10 etter komplettering av boreoperasjonen, der strengen 10 blir trukket ut av brønnen 12. Rengjøringsverktøyet 24 har nå blitt aktivert, slik at rengjøringselementene 34 kan strekke seg fra verktøyet 24 og kontakte foringsrørflaten 16. Etter hvert som kronen 28 blir trukket ut av brønnen 12, kontakter rengjøringselementene 74 og renser innerveggen 16 for derved å rengjøre borehullet 12.

Følgelig blir brønnen 12 boret ved innkjøring og rengjort ved utkjøring og således blir borehullet 12 rengjort på samme kjøring som borehullet blir boret. Ved selektivt å gripe rengjøringselementene 74 mot borehullet 12, vil det ikke blokkere strømmen av borkaks under boreoperasjonen, men kan samtidig aktiveres for å gripe mot borehullsveggen 16 for effektivt å rengjøre borehullsveggen 16 etter hvert som borestrengen 10 blir fjernet.

På fig. 2 er det vist et forstørret, detaljert, langsgående halvriss av rengjøringsverktøyet 24 vist på fig. 1 (a) og 1 (b) ifølge en utførelse av oppfinnelsen. Verktøyet 24 omfatter et vesentlig sylindrisk legeme 50 med en sentral boring 52 som strekker seg derigjennom og som tilveiebringer en fluidsirkuleringsbane gjennom verktøyet 24. I en øvre ende 68 har legemet 50 en huldel 54 og en nedre ende 69 er det en tappdel 56 for å anbringe legemet 50 i borestrengen 10 (ikke vist på fig. 2), på kjent måte.

I legemet 50 er det anbrakt en hylse 58 som tetter i forhold til legemet 50 med et sett av 0-ringer 60, 62 og 64. Et ringrom eller en kanal 51 er dannet mellom hylsen 58 og legemet 50 og er avgrenset av en skulder 53 på legemet 50 og en stopper 55 på hylsen 58. Kanalen 51 inneholder en fjær 66 anordnet for å forspenne hylsen 58 i første retning mot den øvre ende 68 av verktøyet 24. Utstrekningen som hylsen 58 kan beveges i, er begrenset av en stopper 70 på legemet 50.

Et antall åpningssett (bare en vist på fig. 2) 72 er anbrakt på tvers gjennom legemet 50, idet hvert sett er anbrakt med avstand i en aksial retning langsetter legemet 50. På fig. 3, som er et tverrsnitt langs linjen A-A' på fig. 2, vil fremgå at det finnes tre slike åpninger 72 i hvert sett indikert av suffiksene a, b og c. Gjennom disse åpningene 72 er det anbrakt rengjøringselementer 74 som i den viste utførelse er skrapere med blader 108. Rengjøringselementene har også fått suffiksene a, b og c.

Som nevnt ovenfor finnes det et antall åpningssett 72 i legemet 50 og således et tilsvarende antall sett med rengjøringselementer 74 som vist på fig. 1 (b). Imidlertid er bare ett sett av rengjøringselementer 74 vist på fig. 2. For å oppnå maksimal dekning av foringsrørveggen 16 og således en effektiv rengjøring, kan rengjøringselementene 74 av settene være forskjøvet perifert.

Det vil fremgå at elementene 74 kan ha form av børster, blader eller andre slipende elementer som egner seg for rengjøring av overflaten 16 av foringsrøret 14 i borehullet 12. Disse rengjøringselementene 74 er ikke for skjæring av foringsrøret 14, som ikke må skades under rengjøringen.

Gjennom hvert element 74 finnes det to elliptiske boringer 76, 76' /fig. 3) som hver strekker seg gjennom rengjøringselementet 74 vinkelrett på den sentrale boring 52. Snittet av hver boring 76, 76' er en ellipse for å kunne bevege rengjøringselementene 74 i forhold til en holdebolt eller tapp 78, 78'. Boltene 78, 78' er anbrakt gjennom deler 79 av legemet 50 som avgrenser åpningen 72. Således holdes hvert element 74 innenfor åpningen 72 av to bolter 78 [begge vist på fig. 2). Således er boltene 78 fast i forhold til legemet 50 og elementene 74 kan beveges relativt i forhold til boltene med boltene anbrakt innenfor de elliptiske boringer 76. På denne måte gir boltene 78 en viss begrensning for å bevegelsen av elementene 74 og danner den maksimale utstrekning som elementene 74 kan beveges i fra legemet 50.

Innenfor hvert rengjøringselement 70, på en bakre flate 80, finnes det en magnet 82. Magneten 82 er montert i en fordypning 84 i elementet 74 og en innerflate av magneten 82 står kant i kant med flaten 80. I den viste utførelse står nordpolen av magneten 82 ovenfor flaten 80. Magnetisk trekning vil først holde rengjøringselementene i den deaktiverte posisjon vist på fig. 2 og 3.

Hylsen 58 nær elementene 74 i hvert sett av elementet, er det en rampe eller kamdel 86. Den er vist stiplet på hylsen 58 nær elementet 74. Rampen 86 flytter effektivt elementet 74 radialt utover etter hvert som hylsen 58 beveges oppover i den første retning i forhold til legemet 50. På denne måte vil det være en tilpasning av rampen 86 radialt innover og således under elementene 74.

På ytterflaten 88 av hylsen 58 finnes det andre magneter 90 (en vist). Magnetene 90 er også anordnet i fordypninger 92, slik at ytterflatene av magnetene 90 sitter kant i kant med ytterflaten 88 a hylsen 58 og med deres nordpol radialt utadvendt. Magnetene 82, 90 er anordnet slik at de kan aksialt tilpasses når hylsen

58 beveges oppover i forhold til legemet 50.

Bevegelsen av hylsen 58 mot den øvre ende 68 av verktøyet 24 får rampen 86 til å tvinge rengjøringselementene 74 radialt utover for derved mekanisk å forlenge rengjøringselementene gjennom deres åpninger 72 mot veggen 16 av borehullet. En ytterligere oppadgående bevegelse av hylsen 58 blir begrenset av stopperen 70 og i denne posisjonen blir magnetene 82, 90 også radialt tilpasset. Ettersom identiske poler av magnetene vil vende mot hverandre, vil de automatisk avstøte hverandre og tilveiebringe en "magnetisk sveving" (frastøtning) når magnetene tilpasses. Denne gjensidige frastøtning mellom magnetene 82, 90 vil forspenne elementene 74 vekk fra hylsen 58 og verktøyet 24 for å gi maksimal kontakt mellom skraperne 108 av elementene 74 og veggen 16.

Magnetene er fremstilt av samarium kobolt, selv om også andre materialer med passende egenskaper kan velges. Fortrinnsvis blir materialet av hylsen 58 valgt slik at den første magnet 82 positivt holder elementene 74 mot hylsen 58 inntil de to magnetene 82,90 blir ført sammen.

I boringen 52 er det et kulesete 96 som er montert i en fordypning 98 anordnet i en innerflate 100 av hylsen 58. Ideelt er kulesetet 96 som beskrevet i den internasjonale patentsøknad PCT/GB2005/001662 til nærværende søker. I denne utførelse er kulesetet 96 elastisk deformerbar og er typisk fremstilt av et materiale, for eksempel PEEK (polyeteretheketon). Det vil imidlertid fremgå at også andre polymermaterialer med passende elastiske egenskaper, kan brukes.

En kule eller plugg 91 blir ført gjennom boringen 52 og er anbrakt på en øvre kant 92 av setet 96. Kulen 91 tetter således boringen og når tilstrekkelig trykk bygges opp på kulen, vil denne komprimere setet 96. Materialet av setet 96 velges slik at kompresjonen reduserer setets volum. Et gjennomgående hull 104 av setet 96 vil således øke radialt for å tilveiebringe den tilstrekkelig klaring. Materialet av kulesetet blir også valgt slik at når en kule eller plugg passerer gjennom setet, vil setet 96 returnere til sin opprinnelige form og volum som vist på fig. 2. På denne måte kan flere identiske kuler føres gjennom setet 96.

Setet 96 i utførelsen er av et elastisk, eventuelt polymermateriale. Kulen 91 eller pluggene vil da være et massivt materiale, for eksempel stål. Det vil imidlertid fremgå at selve setet kan være fremstilt av et hardere materiale, (for eksempel stål) og at kulen 91 eller pluggene kan være av et deformerbart materiale. Kravet er ganske enkelt at pluggen hviler på setet tilstrekkelig lenge for å bygge opp et trykk bak kulen og skyve hylsen 58 ned mot fjæren 66 før det økte trykk får kulen 91 til å føres gjennom setet og støtes ut fra verktøyet 24. Som beskrevet nedenfor er det denne bevegelse av hylsen 58 som muliggjør bevegelse av rengjøringselementene 74 til deres aktiverte posisjon.

Andre trekk ved verktøyet 24 vil nå bli beskrevet. Det første av disse er en demper generelt vist ved nr. 110 som hindrer topping av hylsen 58 når denne beveges mot fjæren 66. Demperen 110 består av et ringformet mellomrom 112 anbrakt mellom et kammer 114 som åpningene 72 åpner til og et kammer 116 definert mellom legemet 50, stopperen 70 og hylsen 58. Mellomrommet 112 muliggjør innstrømning og utstrømning av et fluid på en styrt måte fra og til kammeret 114 etter hvert som bevegelsen av hylsen 58 utføres.

Gjennom legemet 50 er det også anbrakt en eller flere radiale strømningsporter 118. Disse radiale porter 118 gjør det mulig å støte ut strømmen av fluid fra boringen 52 av verktøyet 24 når hylsen 58 helt er forspent av fjæren 66. På denne måte blir hylsen 58 beveget fra en fremtredende posisjon hvor den stenger portene 118, slik at det finnes en fri passasje mellom boringen 52 og portene 118.1 denne posisjon kan fluid brukes for å hjelpe til å bevege borkaks eller annet materiale i ringrommet 36 mellom verktøyet og borehullsveggen 106. Det vil imidlertid fremgå at portene 118 kan føres [for eksempel på skrå) for å forbedre strålingen av fluidet og kan også omfatte dyser og/eller tilbehør for å øke effektiviteten av strålingen, om nødvendig. Det vil også fremgå at det i en annen utførelse også kan være en port anbrakt gjennom hylsen 58, slik at når porten i hylsen 58 står overfor portene 118 i legemet, blir fluidet støtt ut gjennom verktøyet. Det skal bemerkes at portene 118 er anbrakt under rengjøringselementene 74. Dette innebærer effektivt at fluidet blir spylt fra portene 118 og brukt for å rengjøre materialet som nettopp har blitt skrapt fra borehullsveggen 16 når verktøyet 24 blir beveget fra borehullet 12.

Et annet trekk ved verktøyet 24 er en gripemekanisme, generelt vist ved referansenr. 120, som kopler hylsen 58 av verktøyet 50 og styrer den relative bevegelse derimellom . En del av mekanismen 120 er vist på fig. 4 (a)-(c) som er åpne riss av en indekshylse 122 montert på hylsen 58 og en tilsvarende indekseringstapp 124 anbrakt gjennom legemet 50. Selv om bare en indekseringstapp 124 er vist, vil verktøyet 24 typisk ha tre eller flere tapper for å fordele belastningen over mekanismen. Indekseringshylsen 122 kan dreies på hylsen 58, men blir holdt mot aksial bevegelse i forhold til hylsen 58 av en hylseskulder 123 og stoppringen 55. Indekseringshylsen 122 omfatter et profilert spor eller kamspor 126 på enytterflate 128 som indekstappen 124 er anbrakt i.

Som vist på fig. 4 (a)-(c), strekker sporet 126 seg perifert rundt hylsen 122 og følgelig blir sporet 126 en kontinuerlig bane. Sporets 126 bane har en sikk-sakk profil for å tilveiebringe aksial og dreiende bevegelser av hylsen 58 i forhold til legemet 50. Fjæren 66 forspenner hylsen 58 mot indekseringstappen 124. Banen 126 omfatter en utvidet, langsgående del 128 som danner en hake ved hver andre, nedre spiss av sporet. Ytterligere stoppere eller haker 130 er anbrakt ved de øvre spisser 132 av sporet for å få indekseringstappen 124 til å holdes seg ved spissene og tilveiebringe en låsefunksjon til verktøyet 24. Stopperne 130 er tilveiebrakt i rotasjonsvandreretningen av tappen 124 langs sporet 126.

Ved bruk blir verktøyet 24 forbundet til en borestreng 10 ved å bruke den hule delen 54 og tappdelen 56 sammen kulefangeren 26 og borkronen 28 som vist på fig. 1 (a). Når den er anbrakt på borestrengen, blir verktøyet 24 anordnet i en første posisjon som vist på fig. 2.1 denne posisjonen forspenner fjæren 66 hylsen 58 mot indekseringstappen 124, slik at tappen 124 blir anbrakt innenfor en stopper 130 mellom de langsgående spisser 128 av sporet 126 som vist på fig. 4 [a). I denne første aksiale posisjon av hylsen 58 i forhold til legemet 50, holder magnetene 82 og elementene 74 mot overflaten 86 av hylsen 58, slik at elementene 74 blir trukket tilbake eller løsnet fra borehullsveggen 16. Som vist på fig. 2 i denne posisjonen, sitter skraperne 108 kant i kant med ytterflaten av legemet 50. Skraperne 108 forstyrrer således ikke kjøringen av verktøyet i denne konfigurasjon. Hylsen 58 dekker også porten 118, slik at alt fluid i borestrengen vil føres gjennom boringen 52 til borkronen 28.

Borestrengen 10 med borkronen 28 og rengjøringsverktøyet 24 blir så kjørt i borehullet 12 til slutten av brønnen 30 hvor boringen med borkronen 28 finner sted. Under boring blir slam sirkulert gjennom boringen 52 til borkronen 28 og returnerer opptil ringrommet 36 anordnet mellom strengen 10 og borehullsveggen 16. Denne passasje av fluid hjelper til å løfte borkaks fra borkronen 28 vekk fra brønnen. Det vil fremgå at motorer drevet av sirkuleringsslam kan bringes bak borkronen for å drive denne på kjent måte.

Når det er ønskelig å stoppe boringen og løftingen av borkronen 28 fra borehullet, blir kulen 91 (eller en annen plugg) ført inn i boringen 52. Kulen vandrer til setet 96 hvoretter den blokkerer passasjen av fluid ned gjennom strengen 10 i boringen 52. Ved å blokkere passasjen av fluid, vil trykk bygges opp bak kulen for derved å bevirke et fluid trykk på hylsen 58. Denne trykkraft blir overført til fjæren 66 og trykker denne sammen, slik at hylsen 58 beveges nedover. En slik bevegelse bærer indekseringshylsen 122 som blir dreiet, slik at tappen 124 blir anbrakt i spissen 132. Dette kalles verktøy mellom- eller utgangsposisjon. I denne posisjon blir rampen 86 og elementene 74 aksialt operert og magnetene 82 holder elementene mot hylsen 58 i deres deaktiverte posisjon.

Etter hvert som trykket øker på kulen 91, blir den blåst gjennom kulesetet 96 av komprimeringen av kulesetet innenfor sitt eget volum og kulesetet vil deretter returnere til sin opprinnelige, ikke-deformerte konfigurasjon. Kulen 91 vandrer ut av verktøyet 24 og til kulefangeren 26 anbrakt nedenfor. En passende kulefanger kan brukes. Et eksempel på en slik finnes i den internasjonale patentsøknad WO 2004/094779 til søkeren. Denne kulefanger gir en sidebane for kulene som holdes mens det opprettholdes en sentral klaring gjennom verktøyet for passering av fluid og/eller andre verktøy.

Når kulen 91 passerer gjennom setet 96, reduseres fluidtrykkraften som virker på fjæren 66 og følgelig blir hylsen 58 tvunget oppover mot indekseringstappen 124 for derved å dreie indekseringshylsen 122. Indekseringstappen 124 vil deretter befinne seg i den lange toppen eller spissen 128. Dette kalles den andre posisjon eller grepede posisjon. Den kan også kalles den energiserte posisjon, etter som elementene 74, under bevegelsen av hylsen 58, føres opp gjennom rampen 86 og får magnetene 82, 90 til å tilpasses aksialt. Tilpasningen av magnetene 82, 90 forårsaker magnetisk sveving (avstøtning) og således forspenner elementene 74 utover fra verktøyet 24. Bevegelsen av elementene blir således tilveiebrakt på to måter. Først ved den fysiske bevegelse etter hvert som rampen 86 beveges oppover og tvinger elementene 74 utover og deretter har den radiale forspenning fra magnetisk sveving når magnetene 82, 90 tilpasses og avstøter hverandre.

Elementene 74 blir nå holdt mot foringsrørveggen 106 og ved translasjon av verktøyet 24 i forhold til borehullet 12 rengjøres skrapene 108 borehullsveggen 16. På grunn av lengden av toppen 128, forblir verktøyet 24 effektivt låst i denne posisjonen ettersom mindre variasjoner i den aksiale bevegelse mellom hylsen 58 og legemet 50 ikke vil få tappen 124 til å unnslippe fra toppen 128.

Bevegelsen av hylsen 58 til den energiserte posisjon avdekker også portene 118. Således vil fluid bli pumpet ned gjennom strengen 10 når verktøyet 24 rengjører borehullsveggen 16, slippe ut fra boringen 52 gjennom portene 118 for å støte på den skrapte flate 16 for ytterligere å forbedre rengjøringen og fjerningen av avfall fra borehullet 12. Denne utstøtning av fluid vil påvises som et fall i slamtrykket på overflaten av brønnen og kan brukes som en indikator på at hylsen 58 kan bevege seg til den energiserte posisjon og at elementene 74 er aktivert.

Hvis borehullsflaten 16 ikke behøver å rengjøres når verktøyet 24 fjernes, kan elementene 74 trekkes tilbake ved å slippe ytterligere inn kulen (ikke vist) og sirkulere i hylsen 52 tilbake til den første posisjon vist på fig. 2 når tappene 124 befinner seg i toppen 132. Slike deler av borehullet hvor rengjøring ikke er nødvendig, kan være ved tetninger, nipler osv. hvor virkningen skrapene kan skade disse deler. Etter at elementene 74 har rengjort slike deler, kan verktøyet gjenaktiveres ved å slippe ytterligere en kule (ikke vist) gjennom strengen 10.

Denne tilbakestilling kan i tillegg være nødvendig hvis det besluttes at borkronen 28 skal gjeninnsettes dypere i brønnen slik at elementet 74 rekker forbi enden siste foringsrørdel. Hvis elementene ikke kan gjenvinnes, kan dette forårsake at verktøyet setter seg fast ved kontakt mot foringsrørdelen når strengen trekkes ut. Når elementene 74 må trekkes tilbake, kan ytterligere en kule (ikke vist) slippes gjennom boringen 52. Denne vil kontakte kulesetet 96 og den følgende økning i fluidtrykket beveger hylsen 58 tilbake til den energiserte posisjon i toppen 132. Etter hvert som kulen blir tvunget gjennom setet (med økning i fluidtrykk), dreier indekseringshylsen 132 igjen slik at toppen 124 befinner seg i den første posisjon på fig. 4 (a). Magnetene 82, 90 har således blitt tvunget fra hverandre og den første magnet 82 vil nå kontakte flaten 94 av hylsen 58 og holde elementene 74 tilbake i deres tilbaketrukne posisjoner. Ved å slippe ytterligere kuler gjennom verktøyet, kan rengjøringselementet 74 gripes og løsnes flere ganger. Det maksimale antall ganger kan være avhengig av kulefangerens kapasitet.

På fig. 5 (a) og 5 (b) er det vist detaljerte, langsgående halvriss av en del av et rengjøringsverktøy ifølge en alternativ utførelse av oppfinnelsen benevnt med et referansenummer 24A. Like komponenter av rengjøringsverktøyet 24A med rengjøringsverktøyet 24 på fig. 1 (a) til 4 (c) deler samme referansenummer med tillegg av suffikset 'A'. Bare de vesentlige forskjeller mellom verktøyet 24A og verktøyet 24 på fig. 1 (a) til 4 (c) vil bli beskrevet her.

Verktøyet 24A omfatter rengjøringselementene 74A og en er vist på fig. 5 (a) og 5 (b) med skrapeblader 108A. Verktøyet 24A er vist i en deaktivert posisjon på fig. 5 (a) og i en aktivert posisjon på fig. 5 (b). Som vist på fig. 6, som er et riss av verktøyet 24A rundt linjen B-B på fig. 5 (b), vil det fremgå at tre slike rengjøringselementer 74Aa til 74c er tilveiebrakt og som hver er montert for bevegelse i forhold til legemet 5OA av verktøyet 5OA av verktøyet 24A ved hjelp av par av holdebolter 78A som hver er anbrakt gjennom åpninger 76A. Det vil fremgå at et antall aksialt anbrakte sett av rengjøringselementer 74A er tilveiebrakt på liknende måte til verktøyet 24. Fjærer 134 er anbrakt i åpningene 76A og forspenner normalt rengjøringselementene 74A til deres tilbaketrukne stillinger på fig. 5 (a).

I stedet for magnetene 82, 90 av rengjøringsverktøyet 24, omfatter hvert rengjøringselement 74A en bølgefjær 136 som er montert på en bakre flate 82A av de respektive rengjøringselementer 74A av en bolt 138. Når en hylse 58A blir beveget oppover ved anbringelse av en fallkule på et ventilsete (ikke vist), på måten beskrevet ovenfor, virker en rampe 76A på hylsen 58A for å tvinge rengjøringselementene 74A radialt utover mot forspenningskraften fra fjærene 134 og deformerer bølgefjæren 136. Dette tvinger rengjøringselementene 74A radialt utover til kontakt med en vegg av borehullet, for eksempel veggen 16 av foringsrøret 14 i borehullet 12 vist på fig. l(a). En borestreng 10A som bærer rengjøringsverktøyet 24A blir så translatert i forhold til borehullsveggen 16 i en retning opp gjennom hullet (mot overflaten) for rengjøring av borehullet. Hylsen 58A blir ført mellom forskjellige aksiale posisjoner og regulert ved å bruke fallballer for selektivt utvidelse og tilbaketrekning av rengjøringselementene 74A på måten beskrevet ovenfor i forhold til rengjøringsverktøyet 24. Når hylsen 58A blir tvunget nedover mot posisjonen vist på fig. 5 (a), blir rengjøringselementene 74A returnert til deres tilbaketrukne, deaktiverte posisjon av fjærene 134.

Det vil fremgå at selv om beskrivelsen gjelder relative posisjoner som "over" og "under" og uttrykk som "opp" og "ned" har blitt brukt, kan verktøyet og fremgangsmåten presentert i nærværende oppfinnelse likeledes brukes i horisontale og skrå brønnboringer og er ikke begrenset til vertikale borehull. Således kan uttrykkene over og opp referere til en opphullsplassering eller bevegelse, mens under eller ned kan referere til nedhullsplassering eller bevegelse. Hovedfordelen med oppfinnelsen er at den tilveiebringer et rengjøringsverktøy for rengjøring av et borehull i en enkelt kjøring i et borehull. En annen fordel med oppfinnelsen er at den ved utførelse av den enkelte kjøring ikke etterlater formasjonen av borehullet eksponert for et lengre tidsrom som ville vært nødvendig hvis en andre kjøring var nødvendig inn i borehullet.

En annen fordel med oppfinnelsen er at rengjøringselementene selektivt kan aktiveres og deaktiveres uavhengig av boringen eller fluidtrykket gjennom verktøyet. Når verktøyet blir deaktivert og rengjøringselementene blir flyttet tilbake til legemet, vil dette især hindre fastklemming ved uttrekning av verktøyet. Især kan portene stenges for trekkverktøyet ut gjennom borestrengen raskere og ved å løsne skrapere vil verktøyet kunne trekkes ut raskere etter at rengjøringsoperasjonen har blitt fullført.

Forskjellige modifikasjoner kan utføres av oppfinnelsen uten at dens omfang fravikes.

Selv om borestrengen er beskrevet som dreiende (fra overflaten) for å drive og dreie borkronen, vil det fremgå at borestrengen kan omfatt en motor nede i brønnen, for eksempel en PDM eller en turbin for å drive kronen.

Magneten på hylsen som brukes for å tvinge rengjøringselementene til deres aktiverte posisjoner, kan ha en ringform, men alternativt kan et antall separate, krummede magneter tilveiebringes.

Claims (34)

1. Borehullsrengjøringsverktøy for bruk på en borestreng (10) i et borehull (12),karakterisert vedat det omfatter : et legeme (50) med en boring (52) derigjennom, en hylse (58) som er anbrakt i boringen, idet hylsen (58) omfatter et kulesete (96) og hylsen er forspent i en første retning, og flere rengjøringselementer (74) som er montert for bevegelse i forhold til legemet (50) mellom aktiverte og deaktiverte posisjoner, der plasseringen av en kule (91) på kulesetet (96) letter bevegelse av hylsen (58) i en andre retning motsatt av den første retning, for i sin tur å gjøre det lettere å bevege rengjøringselementene (74) til deres aktiverte posisjoner hvor de kontakter en borehullsvegg.

2. Verktøy ifølge krav 1,karakterisert vedat verktøyet omfatter en mekanisk forspenningsanordning (66) for å forspenne hylsen (58) i den nevnte første retning.

3. Verktøy ifølge krav 2,karakterisert vedat den mekaniske forspenningsanordning (66) er anbrakt mellom hylsen og legemet.

4. Verktøy ifølge ett av kravene 1-3,karakterisert vedat rengjørings-elementene (74) er anbrakt i åpninger som strekker seg gjennom en vegg av legemet.

5. Verktøy ifølge ett av kravene 1-4,karakterisert vedat verktøyet er tilpasset til å aktiveres ved innføring av en kule (91) i legemsboringen, idet kulen blir ført inn i og langs boringen i en motsatt retning.

6. Verktøy ifølge ett av kravene 1-5,karakterisert vedat hylsen (58) er bevegelig i forhold til legemet (50) mellom en første aksial posisjon hvor rengjøringselementene (74) er i sine respektive deaktiverte posisjoner og en ytterligere aksial posisjon hvor rengjøringselementene (74) er i sine respektive aktiverte posisjoner.

7. Verktøy ifølge krav 6,karakterisert vedat plasseringen av en kule (91) på kulesetet (96) tjener til å bevege hylsen (58) mellom den første og ytterligere aksiale posisjoner, for derved å bevege rengjøringselementene (74) til sine respektive aktiverte posisjoner.

8. Verktøy ifølge krav 6 eller 7,karakterisert vedat hylsen (58) er bevegelig i forhold til legemet (50) i den nevnte andre aksiale retning, fra den første aksiale posisjon til en mellomliggende aksial posisjon, under bevegelsen fra den første aksiale posisjon til den ytterligere aksiale posisjon.

9. Verktøy ifølge ett av kravene 6-8,karakterisert vedat den første aksiale posisjon er en første deaktivert aksial posisjon hvor rengjøringselementene (74) er i sine deaktiverte posisjoner.

10. Verktøy ifølge krav 8 eller krav 9 i avhengighet av krav 8,karakterisertved at mellomliggende aksiale posisjon er en andre, deaktivert posisjon hvor rengjøringselementene (74) forblir deaktivert.

11. Verktøy ifølge ett av kravene 6-10,karakterisert vedat den ytterligere aksiale posisjon er en aktivert aksial posisjon hvor rengjøringselementene (74) er i sine aktiverte posisjoner.

12. Verktøy ifølge krav 8,karakterisert vedat hylsen (58) er forspent for bevegelse fra mellomliggende aksial posisjon mot den ytterligere aksiale posisjon.

13. Verktøy ifølge ett av kravene 1-12,karakterisert vedat verktøyet videre omfatter en gripeanordning for å regulere relativ bevegelse mellom hylsen og legemet.

14. Verktøy ifølge krav 13,karakterisert vedat gripeanordningen omfatter et spor (126) på enten hylsen eller legemet, og minst én frembringer på den andre av enten hylsen eller legemet, og der frembringeren er tilpasset for å gripe inn i sporet for å lette kontroll av bevegelse av hylsen i forhold til legemet.

15. Verktøy ifølge krav 14,karakterisert vedat sporet (126) strekker seg i det minste delvis rundt en overflate av den respektive av hylsen og legemet.

16. Verktøy ifølge ett av kravene 14 eller 15,karakterisert vedat sporet (126) danner flere hakeposisjoner som er atskilt rundt overflaten av den respektive av hylsen og legemet.

17. Verktøy ifølge krav 16 i avhengighet av krav 7 eller ett av kravene 7-16,karakterisert vedat sporet (126) danner minst én hakeposisjon som svarer til hver aksial posisjon av hylsen i forhold til legemet.

18. Verktøy ifølge ett av kravene 1-17,karakterisert vedat rengjørings-verktøyet omfatter aktiveringsanordning for å bevege rengjøringselementene mellom den aktiverte og deaktiverte posisjoner.

19. Verktøy ifølge krav 18,karakterisert vedat påvirkningsanordningen er operativt knyttet til hylsen, slik at bevegelse av hylsen (58) i den nevnte andre retning letter operasjon av påvirkningsanordningen og således bevegelse av rengjøringselementene fra sine deaktiverte til sine aktiverte posisjoner.

20. Verktøy ifølge ett av krav 18 eller 19 i avhengighet av krav 7 eller ett av kravene 8-13,karakterisert vedat påvirkningsanordningen er tilveiebrakt på hylsen (58) og er tilpasset til å bevege rengjøringselementene til sine aktiverte posisjoner ved forflytning av hylsen mot den ytterligere aksiale posisjon.

21. Verktøy ifølge ett av kravene 18-20,karakterisert vedat påvirkningsanordningen omfatter minst én rampe på hylsen som skråner i forhold til en hovedakse av verktøyet, idet minst én rampe er bevegelig med hylsen for å bevege rengjøringselementene til sine aktiverte posisjoner.

22. Verktøy ifølge krav 21,karakterisert vedat rampene tilpasset til å tvinge rengjøringselementene utover fra legemet.

23. Verktøy ifølge krav 21 eller 22,karakterisert vedat reversbevegelse av rampen tillater elementene å trekke seg tilbake til sine deaktiverte posisjoner.

24. Verktøy ifølge ett av kravene 1-23,karakterisert vedat rengjørings-elementene er radialt forspent for å forbedre kontakten med foringsrørveggen.

25. Verktøy ifølge krav 24,karakterisert vedat det omfatter fjærer for radialt å forspenne rengjøringselementene [74).

26. Verktøy ifølge krav 24,karakterisert vedat rengjøringselementene [74) er forspent ved magnetisk løfting.

27. Verktøy ifølge krav 26,karakterisert vedat hvert rengjøringselement [74) har en første magnet og hylsen har en tilsvarende minst én andre magnet og der, ved innretting av de første og andre magneter, er magnetisk frastøtning forspenner og således tvinger de første magneter vekk fra minst én andre magnet fra radialt å forspenne rengjøringselementene.

28. Verktøy ifølge ett av kravene 1-27,karakterisert vedat kulesetet [96) er tilpasset for løsbart å holde kulen og hvor kulesetet er av et deformerbart materiale.

29. Verktøy ifølge ett av kravene 1-28,karakterisert vedat legemet omfatter minst én port som strekker seg derigjennom for å gjøre det lettere å tømme fluid radialt fra verktøyet.

30. Verktøy ifølge krav 29,karakterisert vedat strømmen av fluid gjennom den minst ene port reguleres av hylsen [58), idet bevegelse av hylsen tjener til å åpne og stenge porten.

31. Verktøy ifølge krav 30, i avhengighet av krav 6,karakterisert vedat når hylsen [58) er i den ytterligere aksiale posisjon, den minst ene radiale port er åpen for å la fluid passere gjennom porten.

32. Verktøy ifølge ett av kravene 1-31,karakterisert vedat legemet er et vesentlig sylindrisk legeme, boringen er en sentral boring aksialt derigjennom, en hylse som er anbrakt i boringen og omfatter en mekanisk forspenningsanordning som er anbrakt mellom hylsen og legemet for å forspenne hylsen, og ved innføring av fallkulen gjennom den sentrale boring i en reversretning fallkulen blir plassert på kulesetet.

33. Borestreng,karakterisert vedat borestrengen omfatter en borkrone, og et borehullsrengjøringsverktøy ifølge ett av kravene 1-32.

34. Borestreng ifølge krav 33,karakterisert vedat rengjøringsverktøyet omfatter en påvirkningsanordning på hylsen for å bevege flere rengjøringselementer anbrakt gjennom legemet mellom en aktivert og en deaktivert posisjon i forhold til legemet, og hvor hylsen, ved innføring av en fallkule gjennom den sentrale boring i en reversretning, beveger seg mot den mekaniske forspenning, slik at rengjøringselementene blir aktivert for å strekke seg fra legemet og kontakte et indre av en foringsrørvegg.