NO336889B1 - Roterende kontrollhodesammenstilling som har et lager og en fremgangsmåte for å smøre lageret - Google Patents

Abstract

Anordning for å regulere fluidtrykket i et undersjøisk borehull (128), hvilken anordning er tilpasset for å brukes med et parti av et rør (110) plassert nedenfor slamlinjen, hvor anordningen omfatter en pumpe (53) som skal drive et fluid i røret (110), hvor nevnte fluid trykksettes av pumpen (53) for å regulere trykket i borehullet (128); og en utformingsinnretning (66, 94) for utforming av et borehull (128) nedenfor røret (110) mens trykket i borehullet (128) holdes under kontroll ved hjelp av nevnte pumpe (53). Det beskrives også fremgangsmåter ved bruk av anordningen.

Description

ROTERENDE KONTROLLHODESAMMENSTILLING SOM HAR ET LAGER OG EN FREMGANGSMÅTE FOR Å SMØRE LAGERET

Den herværende oppfinnelse vedrører en anordning og en fremgangsmåte for å regulere fluidtrykket i et undersjøisk borehull. Særlig beskriver den herværende oppfinnelse en roterende kontrollhodesammenstilling som håret lager, hvor sammenstillingen er i fluidkommunikasjon med et tykk fra et fluid utenfor lageret, og en fremgangsmåte for å smøre et lager i en roterende kontrollsammenstilling. Anordningen og fremgangsmåten kan benyttes ved boring av et borehull gjennom undersjøiske geologiske formasjoner mens fluidtrykket inne i borehullet holdes likt eller større enn poretrykket i de omliggende geologiske formasjoner ved bruk av et fluid som er av utilstrekkelig densitet til å generere et borehullstrykk som er større enn poretrykkene i de omliggende geologiske formasjoner uten trykksetting av borehullsfluidet.

Fra publikasjonen US 3128614 A er det kjent en smøreenhet til en brønnkontrollhode-enhet som er forsynt med et lager. For å sikre smøringstilførsel til lagrene i kontroll-hodeenheten er det behov for en ekstern linje. Smøreenheten er ikke egnet til bruk ved anvendelser under vann.

D2 beskriver en smøreenhet som tilveiebringer et smøremiddel til en lagerenhet i en undersjøisk kontrollenhet. Smøreenheten omfatter et fjærbelastet stempel.

Borevæske som benytter tilsetningsstoffer for å tilveiebringe forhøyet densitet blir vanligvis brukt for å kontrollere og stabilisere et borehull under boreprosessen i mil-jøer med unormalt poretrykk. Særlig blir tilsetningsstoffer slik som barytt og leire til-satt borevæsken for å øke dennes densitet og viskositet. Ved boring på dypt vann er det blitt benyttet et stigerør for å tillate borevæsken å bli sirkulert tilbake til et flytende borefartøy. Stigerøret må være stort nok i diameter til å romme den største borekronen og foringsrør som vil bli benyttet ved boring av borehullet. Når boring utføres på dypere vann, blir størrelsen på stigerøret vanskelig å håndtere med dagens flytende borefartøyer. Bruk av større flytende fartøyer for å håndtere større stigerør ville øke dagleien for disse fartøyer mye (noen kommer nå opp mot $200 000/kr 1 800 000 pr. dag), hvilket ville gjøre produksjon lønnsomt bare ved brønner med høy produksjonsrate. Denne økonomiske begrensning kunne derfor begrense utbygging av olje-og gassbrønner på dypt vann.

For å redusere kostnadene forbundet med tradisjonelle stigerør blir den innledningsvi-se grunne del av brønnen ofte boret og foret med et lederør eller foringsrør uten bruk av stigerør. Ved denne grunne boring og foring, benyttes et økonomisk enveis borefluid, slik som sjøvann. Siden sjøvann brukes som borevæske, kan denne derfor tøm-mes direkte i sjøen uten å måtte pumpes opp igjen til det flytende fartøy.

Sjøvann kan benyttes som tradisjonell borevæske ved miljø med normalt poretrykk fordi sjøvann har tilstrekkelig densitet til å regulere og stabilisere et borehull gjennom geologiske formasjoner i et miljø med normalt trykk gjennom hele bore prosessen. Den grunne del av brønnen kan med andre ord bores med tradisjonelle teknikker i miljøet med normalt poretrykk uten stigerør fordi borehullstrykket reguleres av det hydrostatiske trykk i sjøvannet. Senere i brønnboringsprosessen, når det bores et undersjøisk borehull i et miljø med unormalt poretrykk, er det vanlig å benytte tilsetningsstoffer i borevæsken. Det er funnet ut at vannførende lag med unormalt trykk ofte påtreffes på meget grunne dyp i mange geologiske miljøer på dypt vann. De fleste tidligere forsøk på å bore med sjøvann gjennom disse gruntliggende vannførende lag som har unormalt trykk, har vært mislykket. Tradisjonelle borevæsker med tilsetningsstoffer blir ikke vanligvis benyttet som enveis borevæsker, slik som sjøvann gjør, fordi den store mengde tilsetningsstoffer som ville måtte slippes ut under kontinuerlige boreoperasjoner, ville gjøre prosessen uøkonomisk.

Som vist best på fig. 1, vasker en strøm fra et gruntliggende vannførende lag 10 med unormalt trykk ut sand og jordmasser, slik som fra formasjonen, og overliggende sedimenter faller sammen. Sammenfallet av sedimenter kan skape en strømningsbane 12 i havbunnen SF. Denne erosjon og destabilisering av havbunnen kan undergrave dyre undersjøiske brønner og gjøre stedet uegnet for forankring av strekkforankrede plattformer og sparplattformer. Destabiliseringen av havbunnen kan også få foringsrør i tidligere borede brønner på stedet til å klappe sammen. Denne erosjon kunne således fremtvinge oppgivelse av steder hvor det er blitt investert mange milliarder kro-ner. Dagens praksis for å minimere denne faren er å bore det grunne parti av alle brønnene på et sted satsvis til en dybde nedenfor de gruntliggende vannførende lag som har unormalt trykk. Hvis stedet går tapt på grunn av en ukontrollert vannstrøm-ning fra det vannførende lag når denne praksis følges, går minst mulig investering tapt.

Det vises nå til fig. 2 hvor det er vist tradisjonell boreteknologi som benytter et stige-rør 34 for boring av et undersjøisk borehull. Dybden 14 til toppen av miljøet med unormalt poretrykk i dette eksempel er 457 m i forhold til slamlinjen 16 på havbunnen SF, eller en dybde 18 på 1457 m i forhold til en drivrørsforing 20 på riggulvet på det flytende fartøy 22.

Et miljø med unormalt poretrykk er et miljø hvor det hydrostatiske trykk i sjøvann ikke regulerer poretrykket. Med andre ord, et miljø med unormalt poretrykk er et miljø hvor det hydrostatiske trykk generert av en søyle sjøvann er mindre enn porefluidt-rykket i de geologiske formasjoner som omgir borehullet.

Eksempelbrønnen på fig. 2 kan derfor trygt bores ved bruk av sjøvann som borevæske til en dybde på 457 m siden poretrykket 24A i miljøet med normalt poretrykk er likt det hydrostatiske trykk i sjøvann (8,6 ppg/1 g/cm<3>) 26 ned til dette dyp. Økningen i poretrykksgradienten ved 457 m, slik den sees ved helningsendringen i 28, angir med andre ord at den maksimale foringsdybde for lederør eller det første foringsrør er 457 m. Siden maksimal settedybde for det første foringsrør i eksempelbrønnen er en funk-sjon av poretrykket 24A og bruddspenningen 30, kan boring og foring gjennomføres uten et stigerør som benytter sjøvann. Som omtalt ovenfor, blir derfor det første parti (brønnens "normaltrykk"-parti) av borehullet, ovenfor 457 m i denne eksempelbrønn, boret og foret uten stigerør.

Siden første parti av borehullet (ovenfor 457 m) kan bores uten stigerør, er det første foringsrørs 32 diameter ikke begrenset av stigerøret 34. I dette eksempel er stigerøret 34 (og et borefluid som har tilsetningsstoffer) nødvendig når det brukes tradisjonell boreteknologi for å bore på dyp som er større enn 457 m. Siden foringsrør 36 må passere gjennom den tradisjonelle utblåsningssikringsstakk (BOP-stakk) 37 som har 45,7 cm (18") klaring, og stigerør 34 med en diameter på 45,7 cm (18"), er det ikke noen fordel å velge en foringsrørstørrelse for det første foringsrør 32 som er mye større enn klaringen i stigerøret 34 og BOP-stakken 37. I dag håndterer de fleste flytende far-tøyer ikke stigerør som er større enn 48,3 cm (19") i diameter. Som et resultat blir stigerør som er større enn 48,3 cm (19") i diameter, ikke benyttet. Kostnadene med å oppgradere det flytende fartøy for større stigerørsdiameter er ganske høye på grunn av den økte belastning som vil påføres fartøyet ved håndtering av de større, tyngre stigerør. Som et resultat begrenses det andre foringsrør 36 som kjøres inn i en brønn boret på tradisjonelt vis, som vist på fig. 2, av stigerøret 34 (45,7 cm/18" i diameter), og må ha klaring for å passere gjennom en diameter på 45,7 cm (18"). I eksemplet på fig. 2 er derfor valg av størrelsen på det første foringsrør 32 så nær diameteren på stigerøret 34 som mulig det mest kostnadseffektive. Den valgte størrelse på første og andre foringsrør som kjøres inn i eksempelbrønnen boret på tradisjonelt vis, er således henholdsvis 50,8 cm (20") og 40,6 cm (16"). For å holde fluidtrykket i borehullet for det andre foringsrør mellom poretrykket 24B og bruddspenningen 30, kan borehullet for det andre foringsrør bores til omtrent 780 m, som vist grafisk på fig. 2. Linjen 38 (som angir bruk av fluid med tilsetningsstoffer - et 10,1 ppg/1,2 g/cm<3>slam) holdes mellom poretrykkslinjen 24B og bruddlinjen 30 med en sikkerhetsmargin på 1,4 Mpa mens det bores gjennom det gruntliggende vannførende lag 10 til 780 m.

Amerikansk patent nr. 4,813,495 foreslår et alternativ til den tradisjonelle fremgangsmåte og anordning på fig. 2 ved å bruke et undersjøisk roterende kontrollhode sammen med en undersjøisk pumpe som returnerer borevæsken til et borefartøy. Siden borevæsken returneres til borefartøyet, kan en væske med tilsetningsstoffer økonomisk benyttes til kontinuerlige boreoperasjoner. ('495-patentet, 6. spalte, linje 15, til 7. spalte, linje 24). '495-patentet flytter derfor grunnlinjen for måling av trykkgra-dient fra havflaten til slamlinjen på havbunnen ('495-patentet, 1. spalte, linje 31-34). Denne posisjonsendring for grunnlinjen fjerner vekten av borevæsken eller det hydrostatiske trykk inneholdt i et tradisjonelt stigerør fra formasjonen. Dette mål er nådd ved heller å ta returvæske eller -slam ved slamlinjen og pumpe den/det til overflaten enn å kreve at returslam skal tvinges oppover gjennom stigerøret av det nedadrettede trykk fra slamsøylen ('495-patentet, 1. spalte, linje 35-40). Under erkjennelse av de økonomiske og miljømessige betenkeligheter ved dumping foreslår'495-patentet derfor bruk av borevæsker med tilsetningsstoffer som bare dumpes på havbunnen i en nødssituasjon. ('495-patentet, 3. spalte, linje 30-35.)

Ifølge et første aspekt ved den foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt en roterende kontrollhodesammenstilling som håret lager, hvor sammenstillingen er i fluidkommunikasjon med et trykk fra et fluid utenfor lageret. Sammenstillingen omfatter: et smøresystem for å tilveiebringe et fluid under trykk mot lageret i forhold til det utvendige fluidtrykk, hvor sammenstillingen omfatter: et første kammer i fluidkommunikasjon med lageret;

et andre kammer i fluidkommunikasjon med det utvendige fluidtrykk; og et stempel som omfatter en barriere for å skille fluidtrykket inne i det første kammer og det eksterne fluidtrykk: og

en fjær som virker på stempelet.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsens første aspekt fremgår av kravene 2-8.

Ifølge et andre aspekt ved den foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt en framgangsmåte for å smøre et lager i en roterende kontrollhodesammenstilling, hvor framgangsmåten omfatter: å anbringe den roterende kontrollhodesammenstilling over et borehull;

å kommunisere et trykk fra et fluid utenfor lageret til den roterende kontrollhodesammenstilling;

å kommunisere et fluid under trykk til lageret;

å atskille det utvendige fluidet fra fluidet som blir levert til lageret; og å drive lagerfluidtrykket til fluidet som blir levert til lageret til et trykk som er høyere enn det utvendige fluidtrykk.

Ytterligere trekk ved framgangsmåten fremgår av kravene 10-14.

Det beskrives også en anordning for å regulere fluidtrykk i et undersjøisk borehull fo-reslås for benyttelse sammen med et lederør som er plassert nedenunder slamlinjen og innenfor et miljø med normalt poretrykk. Apparatet eller anordningen innbefatter en pumpe som skal drive et fluid gjennom et rør og inn i et borehull. Før fluidet pumpes, øver det et trykk som er mindre enn poretrykket i et miljø med unormalt poretrykk. Fluidet i borehullet trykksettes deretter av pumpen til i det minste et borehullstrykk som er likt eller større enn poretrykket. En trykkammerenhet innbefatter et roterende kontrollhode, hvilket har en tettet lagerenhet eller -sammentilling som omfatter et indre element og et ytre element. Det indre element er roterbart i forhold til det ytre element og har en passasje som røret kan strekke seg igjennom. Røret er tettet overfor den roterbare indre sylinder. Trykkammerenheten innbefatter videre en trykkreguleringsinnretning for å regulere trykket i trykkammerenheten, og trykkammerenheten er anbrakt avtettet overfor lederøret. Trykkammerenheten gir rom for boring av et borehull nedenfor lederøret og inn i et miljø med unormalt poretrykk mens tilstrekkelig trykksetting av fluid opptrettholdes for å holde et borehullstrykk som er likt eller større enn poretrykket. Den øvre grense for trykksetting av borehulls-fluid styres av formasjonens bruddmotstand, og borehullstrykket må holdes lavere enn dette trykk. Trykkammerenheten gir rom for boring av et borehull nedenfor leder-øret, inn i et miljø med unormalt poretrykk mens trykksettingen av borehullsfluidet holdes lavere enn borehullets bruddspenning i miljøet med unormalt poretrykk. Det er på fordelaktig vis tilveiebrakt en fremgangsmåte for boring av et borehull inn i det undersjøiske miljø med unormalt poretrykk.

En bedre forståelse av den herværende oppfinnelse kan oppnås ved gjennomgang av nedenstående detaljerte beskrivelse sammen med de etterfølgende tegninger, hvor:

Fig. 1 er et oppriss av en fremgangsmåte for boring, hvor et miljø med unormalt poretrykk har ført til en uønsket strømningsbane fra brønnen til havbunnen; Fig. 2 er et grafisk oppriss av et flytende fartøy som bruker et tradisjonelt stige-rør for å bore gjennom et miljø med unormalt poretrykk; Fig. 3 er et perspektivisk oppriss av trykkammerenheten ifølge den herværende oppfinnelse, innbefattende et hus, en lagerenhet eller -sammenstilling, en tetning og en trykkreguleringsinnretning; Fig. 4 er et eksplodert oppriss av den herværende oppfinnelse vist på fig. 3; Fig. 5 er et eksplodert oppriss av trykkammerenheten vist på fig. 4, hvor den videre innbefatter et feste- og tetningselement som aktiveres gjennom en settehylse koplet til en borestreng; Fig. 6 er et gjennomskåret oppriss av trykkammerenheten som vist på fig. 3; Fig. 7 er et grafisk oppriss av den herværende oppfinnelse ved bruk av trykkammerenheten som vist på fig. 3-6; Fig. 8 er et grafisk oppriss av virkningene av å miste fluid med tilsetningsstoffer ved ledeskoen under gjennomføring av fremgangsmåten ifølge den herværende oppfinnelse; Fig. 9 er et oppriss av den foretrukne utførelse av oppfinnelsen for boring i et undersjøisk borehull; Fig. 10 er et oppriss av den foretrukne utførelse av oppfinnelsen benyttet til boring inn i et miljø med unormalt poretrykk, innbefattet et vannførende lag med unormalt boretrykk; Fig. 11A, 11B og 11C er oppriss av trinnene for fjerning av den foretrukne utførelse av oppfinnelsen etter boring i miljøet med unormalt poretrykk, innbefattet fråkopling av feste- og tetningselementet, som vist best på fig. 11A, og fjerning av trykkammerenheten fra borehullet ved bruk av settehylsen på en borestreng, som vist best på fig. 11B og 11C; Fig. 12A er en graf over en foringsrørutforming hvis det brukes tradisjonelle boreteknikker og stigerørsstørrelser ved boring av eksempelbrønnen omtalt i bakgrunnen for oppfinnelsen; Fig. 12B er en graf over økte fordeler oppnådd gjennom den herværende oppfinnelse som tilveiebringer et andre foringsrør med større diameter enn fremgangsmåten for tradisjonell boring, som vist på fig. 2 og 12A; og Fig. 13 er en alternativ utførelse av den herværende oppfinnelse, anbrakt avtettet på en tradisjonell BOP-stakk festet til et brønnhode som strekker seg fra et lederør i et undersjøisk borehull.

Den foretrukne utførelse av en trykkammerenhet 15 er illustrert på fig. 3-12, og en alternativ utførelse av trykkammerenheten 15A er illustrert på fig. 13. Den foretrukne utførelse av en trykkammerenhet, generelt angitt med 15, innbefatter en roterende utblåsningssikring eller roterende kontrollhode, generelt angitt med 38 og vist best på fig. 3, 4, 5 og 6. Kontrollhodet 38 ligner den roterende utblåsningssikring som er beskrevet i amerikansk patent nr. 5,662,181 overdratt til fullmektigen for den herværende oppfinnelse og innbefattet for alle formål i dette skrift gjennom henvisning. Tenkelige modifiseringer av den roterende utblåsningssikring ifølge '181 innbefatter utelatelse av drivrørsdrivverket og de motsvarende drivører plassert på det øvre gummidrivelement 40. I tillegg kunne klemmesylinderen og påfyllingsledningen for boreslam utelates. Et hus 44 omfatter imidlertid fortrinnsvis tre returutløp 46, 48 og 50 (ikke vist). Returutløpene 46 og 50 er fortrinnsvis forbundet med innretninger for regulering av unødvendig struping eller trykk, slik som trykkreguleringsinnretningen 52, vist på fig. 3 og 6 og som omtalt mer inngående nedenfor. Returutløpet 48 benyttes for en åpningsventil, som beskrevet nærmere nedenfor. Siden trykkammerenheten 15 fortrinnsvis er selvstendig, er det fortrinnsvis tilveiebrakt en selvstendig smøreen-het 54 som skal stå i forbindelse med smøremiddelinntakskoplingen, som beskrevet i '181-patentet, for å sørge for smøring i den avtettede lagerenhet, som beskrevet nærmere nedenfor. Den selvstendige trykkammerenhet 15 innbefattende kontrollhodet 38 og trykkreguleringsinnretningen 52 vil ikke kreve bunter av lange hydraulikks-langer eller elektriske kabler strukket fra et flytende fartøy til havbunnen. Det er også tenkelig at innløps- og utløpsbeslagene for kjølevann på den roterende utblåsningssikring ifølge '181-patentet ikke ville være nødvendige i betraktning av det kjølige under-vannsmiljø som den herværende oppfinnelse vil bli brukt i.

Det vises nå til fig. 3 til 6, hvor trykkammerenhetens 15 kontrollhode 38 ville innbe-fatte en øvre gummibeholder 56 inneholdende en øvre strippergummi 58, som sees best på fig. 4 og 6. Den øvre gummibeholder 56 er montert på lagerenheten, generelt angitt med 60, hvilken har et indre element eller sylinder 62 og en ytre sylinder 64, slik det vises best på fig. 6. Den indre sylinder 62 roterer med den øvre gummibeholder 56 og dens øvre strippergummi 58 som tetter mot borestrengen 66. Det er fortrinnsvis også festet en nedre strippergummi 78 til den indre sylinder 62, hvilken skal være i inngrep med og rotere med borestrengen 66. Som det best kan sees på fig. 5 og 6, opptas den indre sylinder 62 og den ytre sylinder 64 i den første åpning 44A i huset 44 i trykkammerenheten 15 og trykkreguleringsinnretningen, generelt angitt med 52, er koplet til en andre husåpning 44B i huset 44 i trykkammerenheten 15. Den ytre sylinder 64 som er fastspent og låst til huset 44 ved klemmen 42, forblir stasjo-nær i forhold til huset 44 i trykkammerenheten 15.

Som beskrevet i amerikansk patent nr. 5,662,181 og vist best på fig. 6, tilveiebringer radiallagre 68A og 68B, aksiallagre 70A og 70B, plater 72A og 72B og tetninger 74A og 74B en tettet lagerenhet, i hvilken det kan injiseres smøremiddel i smørespalter 76 i toppen og bunnen av lagerenheten for grundig smøring av de innvendige tetnings-komponenter i lagerenheten. Den selvstendige smøreenhet 54 tilveiebringer undersjø-isk smøring av lagerenheten. Som vist best på fig. 6, ville smøremiddel i smøreenhe-ten 54 trykksettes av et fjærbelastet stempel 54A inne i enheten 54 og skyves gjennom rør og strømningskanaler til lagrene 68A, 68B og 70A, 70B. Det ville i enheten 54 bli inneholdt tilstrekkelig mengde smøremiddel til å sikre ordentlig lagersmø-ring i enheten 15 til denne trekkes ut av borehullet. Smøreenheten 54 ville fortrinnsvis være montert på det øvre hus 44. Et kammer 54B på fjærsiden av stemplet 54A, hvilket inneholder smøremidlet som presses inn i lagerenheten, kunne stå i forbindelse med huset 44 i trykkenheten ved hjelp av et rør 54C. Dette ville sikre at den kraft som driver stemplet 54A, reguleres av en fjær 54D, uansett vanndyp eller innvendig brønn-trykk. Alternativt kunne fjærsiden av stemplet 54A avlastes til sjøen.

Det vises nå til fig. 5, hvor et eksplodert oppriss av den foretrukne utførelse av trykkammerenheten 15 er vist å ha en feste- og tetningsenhet eller pakningsenhet 90. Feste- og tetningsenheten innbefatter særlig en pakningsenhet 90 som er anbrakt ovenfor en tredje husåpning 44C i huset 44 for at trykkammerenheten 15 skal kunne anbringes tettende i et foringsrør 110. Pakningsenheten 90 vil særlig være dimensjo-nert for å kunne være i stand til å tette mot den innvendige diameter i foringsrøret 110 i det undersjøiske borehull, som beskrevet nedenfor. Pakningsenheten 90 vil tilveiebringe mekanisk feste for trykkammerenheten 15 på foringsrøret ved hjelp av radialt ekspanderbare kiler 90A. Pakningsenheten 90 vil også tilveiebringe en trykktetning ved hjelp av et tetningselement 90B som kan ekspanderes utover. Paknings enheten 90 vil fortrinnsvis ha sette- og frigjøringsmekanismer som en settehylse 92 som er festet på borestrengen 66, kan gripe og manipulere. Settehylsen 92 er fortrinnsvis fiksert på borestrengen 66 ovenfor en borekrone 94 og slammotor 96. Settehylsen 92 vil overføre mekanisk dreiemoment og aksiale krefter til settemekanismen i pakningsenheten 90 under setteprosessen. Etter frigjøring av hylsen 92 fra pakningsenheten 90 kan settehylsen 92 fortsette ned gjennom brønnen som en del av boreenheten. Når borekronen 94 trekkes ut, vil settehylsen 92 igjen bli hevet til pakningsenheten 90 for å løsne pakningskilene 90A og tetningselementet 90B.

Det vises nå igjen til fig. 6, hvor trykkreguleringsinnretningen eller regulatoren 52 vil bli brukt som en primær trykkreguleringsinnretning for fluidet i et ringrom 100 i brøn-nen, som vist på fig. 7. I den foretrukne trykkammerenhet 15 vil regulatorens 52 åpningstrykk stilles inn på det flytende fartøy 22. Etter at trykkammerenheten 15 er blitt satt og posisjonert på tettende vis, kan en pumpe 53 brukes for å øke trykket i brøn-nen til trykkregulatorens 52 forhåndsinnstilte åpningstrykk. Så snart det innstilte trykk nås, åpnes regulatoren 52. Etter at regulatoren 52 er åpnet, vil sjøvann sirkulere ned gjennom borestrengen 66 og ut gjennom borekronen 94, opp gjennom ringrommet 100 og gjennom regulatoren 52 og fortrinnsvis bli sluppet ut på havbunnen SF. Når pumperaten økes, vil regulatoren 52 åpnes for å holde trykket i ringrommet 100 i brønnen på regulatorens forhåndsinnstilte trykk. Når pumperaten reduseres, vil regulatoren 52 begynne å lukke seg for å holde trykket i ringrommet 100 i brønnen på regulatorens 52 innstilte trykk. En reservetrykkregulator eller andre trykkregulator (ikke vist) med et litt høyere forhåndsinnstilt trykk er fortrinnsvis festet til et tredje returut-løp 50 i huset 44 for å virke som en reserve for den primære trykkregulator 52. Hvis den primære trykkregulator 52 ikke skulle virke ordentlig, og trykket i ringrommet 100 overstige den sekundære trykkregulators innstilte verdi, ville den sekundære regulator tre i virksomhet.

Det vises til fig. 6 og 8, hvor det benyttes en åpningsventil 98 for å sirkulere en begrenset mengde fluid med tilsetningsstoffer (tungt slam) 116 inn i borehullet for å forberede til uttrekking av trykkammerenheten 15. Ventilen 98 ville fortrinnsvis ha et uttakbart åpningselement montert i ventilens utløp. Ventilen vil forbli stengt til trykkammerenheten 15 er klar til å bli trukket ut av hullet. Før uttrekking av borekronen 94 fra hullet begynner, ville drepevæske eller tungt slam bli pumpet inn i ringrommet 100, som vist best på fig. 7. Når slamgrensesjiktet begynner å bevege seg opp gjennom ringrommet 100, vil åpningsventilen 98 åpnes. Størrelsen på åpningen og pumperaten ville forhåndsvelges for å tilveiebringe nok mottrykk på ringrommet 100 til å hindre brønnen fra å bli selvproduserende. Etter hvert som drepeslammet ville bevege seg opp gjennom ringrommet 100, ville det kreves mindre trykk for å opprettholde et ønsket borehullstrykk, slik at pumperaten ville reduseres gradvis. Så snart drepeslammet har nådd trykkammerenheten 15, ville pumpen 53 bli slått av og åpningsventilen åpnes. Med brønnen statisk ville borestrengen 66 kunne trekkes, pakningsenheten 90 løsnes og boreenheten innbefattet borestrengen 66 sammen med trykkammerenheten 15 trekkes, som beskrevet nærmere nedenfor. En fjernkontrollert undervannsfarkost på havbunnen ville fortrinnsvis aktivere ventilen 98. Alternativt kunne åpningsventilen 98 aktiveres ved bruk av en pumperatesignaliseringsteknikk eller ved manipulering av borerøret.

Det er tenkelig at tilleggsforbedringer kan gjøres på den herværende oppfinnelse, slik som bruk av sensorer for 1.) måling av ringromstrykket ved kontrollhodet 38, 2.) fluidutslippsrate og 3.) gassdetektering. Fjernstyrt betjening av både ringroms-trykkregulatoren 52 og åpningsventilen 98 er også tenkelig. Fjernstyrte undervanns-farkoster som beskrevet ovenfor, og et fjernstyrt intelligent styringssystem ville også kunne benyttes.

En sensor ville særlig kunne brukes for i sanntid å overvåke ringromstrykk ved slam-linje, slik at eventuell svikt i systemet kan oppdages under boring. Overvåking av ringromstrykket ved slamlinjen under hvilke som helst avstengningsperioder ville bidra til oppdagelse av miljøer med unormalt poretrykk og svikt i ledeskoen, som omtalt nedenfor. Fortrinnsvis kunne det brukes et eksisterende måling-under-boring-verktøy (MUB) utstyrt med ringromstrykksensorer. Ved bruk av MUB-verktøy ville imidlertid bare trykk kunne overføres når brønnen blir sirkulert, og dataene ville mottas med forholdsvis lav overføringshastigheter. Dessuten ville en sensor for fluidutslippsrate plassert på fluidutslippsutløpene 46, 48 og 50 være nyttig for å oppdage brønnspark tidlig. Siden fluidet ikke blir sirkulert opp til det flytende fartøy 22, kan utstrømnings-raten tilbake fra brønnen ved denne oppfinnelse ikke sammenlignes med pumperaten inn i brønnen. Sanntidsovervåking av returstrømning ville være nyttig for å oppdage svikt i ledesko og sirkulasjonstapssoner. Dessuten ville sensorer for overvåking av nærvær eller konsentrasjon av gass i utslippsstrømmen også være nyttig for å oppdage brønnspark tidlig og vil gi informasjon om det miljø som det bores i under jordover-flaten.

Trykkregulatoren 52 ville fortrinnsvis bli stilt inn mens innretningen var på riggen, og bli kjørt inn i brønnen. Hvis poretrykket og bruddspenningene forutsies nøyaktig, skulle denne form for trykkregulering være tilstrekkelig. Hvis det gruntliggende vannfør-ende lag 10 i miljøet med unormalt poretrykk imidlertid inneholdt høyere poretrykk enn ventet, ville borestrengen 66 med trykkammerenheten 15 måtte trekkes opp til havflaten, slik at regulatorens 52 innstilte trykk kunne justeres. Hvis regulatorens innstilte ringromstrykk kunne fjernjusteres under boring, ville det ikke være noe behov for å trekke ut borestrengen 66. En fjern regulerbar regulator ville også eliminere behovet for åpningsventilen 98 fordi regulatorens innstilte trykk kunne justeres når drepeslam ble sirkulert opp gjennom ringrommet 100 før uttrekking av borestrengen 66.

Dersom det ikke brukes en fjernstyrt trykkregulator, som omtalt umiddelbart ovenfor, til kontroll av ringromstrykk, ville åpningsventilen 98 være den eneste komponent på trykkammerenheten 15 som krever fjernstyrt betjening. Formen for fjernkontroll kunne være hvilken som helst av flere former. For eksempel kunne akustiske pulser fra det flytende fartøy 22 sendes gjennom sjøvannet til et enkelt styringssystem på trykk-kammerenheten 15, og så snart styringssystemet mottok og bekreftet signalet for å åpne åpningsventilen 98, kunne det aktivere ventilen via hydrauliske, elektriske eller mekaniske midler. Sirkulasjonspumpen 53 på det flytende fartøy kunne også kjøres i syklus på en spesiell måte for å gi signal til en mekanisk eller elektrisk innretning som i sin tur ville aktivere ventilen 98. En tredje valgmulighet ville være å bruke bore-strengens 66 rotasjonshastigheter i syklus som et middel til å gi signal til aktivering av åpningsventilen 98. En tradisjonell fjernstyrt undervannsfarkost kunne benyttes både for å aktivere åpningsventilen 98 og for å inspisere brønnhodet 126 og trykkammerenheten 15 før uttrekking av borestrengen 66. Den fjernstyrte undervannsfarkost kunne også benyttes for å kontrollere om det finnes strømning, og for å fastslå at brønnen er død etter at det sirkulerende drepefluid 116 er drevet inn i ringrommet 100. Den fjernstyrte undervannsfarkost kunne også benyttes til overvåking av trykk og aktivering av åpningsventilen 98 når drepeslam blir sirkulert, og derved eliminere behovet for noen som helst spesielle foranstaltninger for fjernaktivering av åpningsventilen 98.

Det er tenkelig at den første prototype av den herværende oppfinnelse vil ha en fjernstyrt undervannsfarkost liggende i dokk ved trykkammerenheten 15 etter at denne er stilt inn og satt. Ringromstrykk og strømningsrate kunne sendes kontinuerlig til overflaten via den fjernstyrte undervannsfarkosts forbindelseskabel, og den fjernstyrte undervannsfarkost kunne benyttes for å justere den innstilte verdi på ringromstrykk-regulatoren 52. Det er også tenkelig at senere modeller kan benytte en derpå med-brakt datamaskin, hvilken kunne ta seg av enkle styringsfunksjoner og sende data til overflaten via telemetrisystemer som benytter akustikk, radio, laser, slampuls, fiber-optikk eller elektrisitet. Det ville også sendes instrukser til den medbrakte datamaski-nen via én av de samme former for dataoverføring. Et pålitelig system av denne type kunne gi større fleksibilitet og kunne vise seg kostnadseffektivt ved at det eliminerer behovet for mellomkomst av noen fjernstyrt undervannsfarkost.

Det vises nå til fig. 13, hvor en undersjøisk trykkammerenhet 15A, som beskrevet ovenfor, er montert oppå en ringrom-utblåsningssikring ABOP i en undersjøisk utblåsningssikringsstakk BOPS koplet til et brønnhode 126. I denne alternative utførelse ville pakningsenheten 90 av typen for foringsrør ikke bli benyttet fordi den ville komme i konflikt med utblåsningssikringstakken BOPS. Trykkammerenheten 15A ville bli montert på toppen av ringromssikringen ABOP (før setting av BOP-stakken) ved bruk av en feste- og tetningsenhet 90'. Siden BOP-stakkene krever en slangebunt for fjernaktivering av BOP-komponenter, ville feste- og tetningsenheten 90' kunne være en hydraulisk aktivert klemme, slik som en Cameron HC Collet kopling.

Det vises nå til fig. 7-11A, 11B og 11C hvor den herværende oppfinnelses virkemåte er illustrert. Særlig illustrerer fig. 7 mulige valg av foringsrørstørrelse og settedybde for de to første foringsrør som settes i en boret eksempelbrønn for å regulere borehullstrykk ved bruk av fremgangsmåten ifølge den herværende oppfinnelse. Den ordentlig monterte trykkammerenhet 15 som omtalt ovenfor, ville holde et mottrykk på fluidet i ringrommet 100 under boring med borestrengen 66. Trykkammerenheten 15 tilveiebringer mottrykk i tillegg til det hydrostatiske trykk som virker på fluidet i ringrommet 100. Dette samlede trykk ville tillate sikker boring av brønnen til en dybde på mer enn 457 m mens det bare brukes sjøvann som borevæske. Siden sjøvann brukes som borevæske, kreves det ikke noe stigerør siden borevæsken kan slippes på havbunnen SF. Selv om den herværende oppfinnelse ikke tillater boring til brønnens endelige dybde uten stigerør, tillater den således mer av brønnen å bores uten stigerø-ret. Denne teknologi uten stigerør tillater det andre foringsrør 108 å være større enn det tradisjonelle stigerørs innvendige diameter, slik som omtalt ovenfor og vist på fig.

2. Hvis trykkammerenheten 15 opprettholder et mottrykk på 2,8 MPa i eksempelbrøn-nen, som illustrert på fig. 7, kunne sjøvann, som har en densitet på 1 g/cm<3>(8,6 ppg), benyttes som borevæske til en dybde 101 på omtrent 716 m, dvs. nedenfor det gruntliggende vannførende lag 10 og inn i miljøet med unormalt poretrykk. Nedenfor en dybde på 716 m RML overstiger poretrykket i sedimentene det samlede borehullstrykk (fluidtrykksetting pluss fluidets hydrostatiske trykk) som genereres ved trykksetting av sjøvannet, ytterligere 2,8 MPa. Denne dybde er angitt ved krysset 106 mellom poretrykkslinjen 102 og linjen 104 for 2,8 Mpa. Boring ned under 716 m ville derfor i dette eksempel kreve en tyngre borevæske, dvs. en væske med tilsetningsstoffer for å hindre en ukontrollert strømning fra en formasjon som står under unormalt trykk. Som en følge av dette ville det være nødvendig med et stigerør og et tred je foringsrør for å bore ned under 716 m i dette eksempel. Siden verken det første eller andre foringsrør måtte passere gjennom det tradisjonelle stigerør, er et viktig resultat av dette at et andre foringsrør 108 med en diameter på 50,8 cm (20") kan settes så dypt som 716 m. Dette er 259 m dypere enn med tradisjonelle boreteknikker uten stigerør, slik som vist på fig. 2. Hvis eksempelbrønnene på fig. 2 og 7 fortsettes ved at det velges og settes suksessivt mindre foringsrør til brønnens samlede maksimumsdybde er nådd, realiseres imidlertid, som det sees på fig. 12A og 12B, betydeli-ge økninger i den mulige maksimumsdybde totalt forden borede brønn. Fig. 12A og 12B avbilder poretrykket og overbelastningstrykket for det eksempelvise tilfelle som fremkommer på fig. 2, 7 og 8. Fig. 12A viser foringsrørprogrammet som ville fremkomme hvis 40,6 cm (16") foringsrør ble satt på 780 m RML med de tradisjonelle fremgangsmåter avbildet på fig. 2. Brønnens maksimumdybde totalt ville være 2804 m RML dersom det ble benyttet foringsrør med diameter 24,5 cm (9 5/8") som indre foringsrør, og det ble holdt sikkerhetsmarginer på 0,06 g/cm<3>(0,5 ppg) gjennom hele boringen av brønnen. Fig. 12B viser det foringsrørprogram som ville fremkomme dersom det ble satt 50,8 cm (20") foringsrør på 716 m RML ved bruk av fremgangsmåten uten stigerør avbildet på fig. 7. Maksimumsdybde totalt for 24,5 cm (9 5/8") det indre foringsrør ville være 4480 m RML hvis det ble benyttet sikkerhetsmarginer på 0,06 g/cm<3>(0,5 ppg). Ved at 50,8 cm (20") foringsrør settes nedenfor de gruntliggende vannførende lag, kan brønnen bores totalt 1676 m dypere ved bruk av den stigerørs-frie fremgangsmåte beskrevet i dette skrift.

I eksempelbrønnen på fig. 7, hvor den herværende oppfinnelse benyttes, ble det brukt en sikkerhetsmargin på 1,4 MPa lignende sikkerhetsmarginen i eksempelbrønnen på fig. 2. Hvis det ble benyttet en lavere sikkerhetsmargin, ville imidlertid foringsrøret 108 kunne settes enda dypere enn 716 m.

Det vises nå til fig. 8, hvor ledeskoens sikkerhetsmarginer kan være vesentlig lavere enn de tradisjonelle sikkerhetsmarginer for ledeskotrykk, fordi drepeslam 116 vil bli sirkulert inn i brønnen etter boring av borehullet. Fig. 8 viser borehullstrykkprofilen 120A hvis 2,2 g/cm<3>(18 ppg) drepe-væske eller slam blir sirkulert inntil 137 m fra havflaten SF. Selv om alt slammet mellom havbunnen SF og ledeskoen 112 skulle gå tapt i strømningsbanen 112A, er det samlede trykk skapt av søylen av sjøvann 114 (8,6 ppg/1 g/cm<3>) og det gjenværende slam 116 (18 ppg/2,2 g/cm<3>) tilstrekkelig til å holde kontroll over brønnen. Dette samlede trykk skulle derved regulere det gruntliggende vannførende lag 10 i miljøet med unormalt poretrykk, som vist grafisk, idet det regulerer poretrykket enten med en i det vesentlige full slamsøyle (som avbildet med linje 120A) eller hvis slammet går tapt ned til ledeskoen 120B (som avbildet med linje 120B). Begge linjer faller mellom poretrykkslinjen 122 og bruddspenningslinjen 124 i miljø med unormalt trykk, hvilket angir at brønnen er under kontroll i begge situasjo-ner.

Det vises til fig. 9, hvor den foretrukne trykkammerenhet 15 er vist plassert og tettet mot lederøret 110. Et brønnhode 126 er festet til lederøret 110 over havbunnen SF. Trykkammerenheten 15 regulerer mottrykket på borehullet 128 ved bruk av en pumpe 53 for å trykksette fluidet i tillegg til det hydrostatiske trykk skapt av vekten av en søyle av boreslam uten tilsetningsstoffer, slik som sjøvann. Den foretrukne trykkammerenhet 15 innbefatter et undersjøisk smurt roterende kontrollhode 38 og en regulerbar konstanttrykksregulator 52 som ertettbart anbrakt i foringsrøret 110 via pakningsenheten 90, som beskrevet ovenfor. Trykkammerenheten 15 holder borehullstrykket over poretrykket i miljøet med unormalt poretrykk uten bruk av borevæske som har en densitet høyere enn sjøvannets. Etter at sjøvannet er ført én gang gjennom ringrommet 110, kan det tømmes fra trykkammerenheten 15 nær havbunnen SF. Ovenfor en kritisk dybde for borehullet 128, ut over hvilken det mottrykk som er nødvendig for å regulere strømning i miljøet med unormalt poretrykk, overstiger de rådende begrensninger ved utstyret, ville væske med tilsetningsstoffer eller slam og det derav følgende stigerør være unødvendig. Først når borestrengen 66 trekkes ut fra borehullet 128 etter boring, ville det være behov for en begrenset mengde væske med tilsetningsstoffer.

Som vist på fig. 9, ville trykkammerenheten 15 sitte på toppen av en settehylse 92 fastgjort til borestrengen 66 over borekronen 94 og slammotoren 96. Trykkammerenheten 15, som vist på fig. 9, vil fortrinnsvis være helt selvstendig ved at den ikke ville behøve være koplet til det flytende fartøy 22 via ledninger, og heller ikke ville kreve noen spesielle verktøyer eller flenser for å festes til foringsrøret 110 før trykkammerenheten 15 kunne brukes. Som beskrevet ovenfor, sørger festemidlet 90A og tet-ningsmidlet 90B i pakningsenheten 90 for en trykktetning og mekanisk fastgjøring av trykkammerenheten 15 på innsiden av foringsrøret 110 nedenfor brønnhodet 126. Pakningsenheten 90 ville bli anbrakt nedenfor brønnhodet 126 med det roterende kontrollhode 38 nær slamlinjen på havbunnen SF. Ved rotasjon av borestrengen 66 fra det flytende fartøy 22, hvilken i sin tur ville rotere settehylsen 92, ville pakningsenheten 90 bli satt. Så snart pakningsenheten 90 var satt, ville settehylsen 92 gå ut av inngrep fra pakningsenheten 90, hvorved borestrengen 66 ville tillates å fortsette inn i borehullet 128. Den øvre strippergummi 58 og den nedre strippergummi 78 ville gå i inngrep med og tette rundt borestrengen 66, hvorved de ville isolere og holde ring-romsfluider inne i borehullet WB. Som vist best på fig. 10, rutes returstrøm av fluid fra brønnen gjennom trykkreguleringsinnretningen 52 som står i forbindelse med den andre husåpning 44B. Denne konstanttrykksregulator 52 eller annen strupeinnretning festet til utslippsmanifolden på huset 44 ville regulere brønntrykket ved å opprettholde et mottrykk på ethvert miljø med unormalt poretrykk, innbefattet vannførende lag 10 med unormalt boretrykk. Dette mottrykk ville regulere enhver potensiell strøm fra det vannførende lag 10, selv om den benyttede borevæske er sjøvann.

Det vises nå til fig. 11B og 11C, og som omtalt ovenfor, ville det ved uttrekking fra hullet bli pumpet en borevæske med tilsetningsstoffer eller slam 116 inn i hullet for å opprettholde trykk på borehullet 128. Slammet 116 ville sirkuleres inn i hullet ved hjelp av en tredje fjernaktivert ventil 98 festet på husets 44 utslippsmanifold. Denne åpningsventil 98 ville ha et åpningselement av forhåndsbestemt størrelse montert i sitt utløp. Sjøvann ville først bli sirkulert ved en forhåndsbestemt rate og åpningsventilen bli åpnet. Så snart åpningsventilen var åpnet, ville drepeslam 116 bli pumpet ned i brønnen. Etter som drepeslam 116 ville bevege seg oppover i ringrommet 110, ville mer hydrostatisk trykk bli påført hullet 128. For å forskyve denne trykkøkning ville pumpen 53 kjøres saktere for å redusere mottrykket. så snart drepeslammet når slamlinjen på havbunnen SF, ville mottrykket reduseres til null. Settehylsen 92 ville gå i inngrep med pakningsenheten 90 ved dennes nedre ende for å frigjøre den. Hele den selvstendige trykkammerenhet 15 ville deretter bli trukket opp til det flytende fartøy 22, båret av settehylsen 92. Som beskrevet ovenfor, kunne slammet 116 i hullet hindre enhver frembringelse av strømning. Selv om dette slam 116 ikke ville bli gjenvun-net når foringsrøret 108 er satt i hullet og hullet er sementert, ville spillet begrenses til borehullets volum, slik det sees best på fig. 8 og 11C.

Etter at foringen av brønnens gruntliggende parti med stor diameter er ferdig, kunne en tradisjonell fremgangsmåte med stigerør eller annen fremgangsmåte benyttes for å bore brønnens dypereliggende avsnitt med mindre diameter. Selv om fremgangsmåten og apparatet eller anordningen ifølge den herværende oppfinnelse skal brukes hvor det er økonomisk å slippe ut borevæsken etter én enkelt gjennomkjøring, bidrar den enkelt og effektivt til eliminering av de fysiske og økonomiske begrensninger knyttet til de innledende faser av boring av en brønn på dypt vann.

Det kan nå forstås at maksimumsdybden hvor det kan settes foringsrør som er større enn BOP-stakken eller stigerøret, styrer brønnens samlede maksimumsdybde og mak-simumsdiameteren på det endelige indre foringsrør. Fordelene med større indre for-ingsrør er potensialer for høyere produksjonsrate og bedre borehullsutnyttelse ved fremtidige boreoperasjoner, slik som boring av sideboringer. Som det nå kan sees, øker den undersjøiske trykkammerenhet 15, når den anvendes ved stigerørsfri boring, den samlede maksimumsdybde for boring av en brønn ved en gitt vanndybde ved å øke den dybde som kan bores før et stigerør blir nødvendig. Det kan også oppnås vesentlige kostnadsbesparelser ved at det brukes mindre flytende fartøyer (uten kapasi-tet for stigerør) for å bore gruntliggende hullpartier med stor diameter til en dybde nedenfor de gruntliggende vannførende lag hvor risikoen er høy. Foringsrør kunne deretter bli satt for avtetting av vannstrømmer, og stedet kunne deretter forlates mid-lertidig til et større flytende fartøy var tilgjengelig for å bore brønnen ferdig frem til målet. Det mindre flytende fartøy som ville være nødvendig for den herværende oppfinnelse, ville være billigere å drive enn dagens store flytende fartøyer. Hvis brønner skulle gå tapt på grunn av vannstrømmer, ville den finansielle virkning også være mye mindre enn hvis gruntliggende høyrisikoavsnitt av brønnen ble boret med et større flytende fartøy. Denne kostnadseffektive klargjøring av stedet ved bruk av den under-sjøiske trykkammerenhet 15, 15A kunne føre til at noen store borekontraktører tilbyr ferdigpakker for boring av dypvannsbrønners gruntliggende seksjoner med stor diameter. Etter som teknologien modnes, ville små spesialiserte og forholdsvis billige flytende fartøyer kunne bygges for raskt og effektivt å klargjøre brønnsteder ved boring inn i miljøet med unormalt poretrykk og setting av forankringsrør med større diameter. Det kunne endog utvikles kveilrør av stor diameter for ytterligere å øke disse stedklargjøringsfartøyers effektivitet. Det skal forstås at rør som angitt i dette skrift, innbefatter dem for roterbart borerør, kveilrør og andre lignende rør.

Claims (14)

1. En roterende kontrollhodesammenstilling (38) som har et lager (68A, 68B, 70A, 70B), hvor sammenstillingen (38) er i fluidkommunikasjon med et trykk fra et fluid utenfor lageret (68A, 68B, 70A, 70B),karakterisert vedat sammenstillingen (38) omfatter: et smøresystem (54) for å tilveiebringe et fluid under trykk mot lageret (68A, 68B, 70A, 70B) i forhold til det utvendige fluidtrykk, hvor smøresystemet omfatter: et første kammer i fluidkommunikasjon med lageret (68A, 68B, 70A, 70B); et andre kammer (54B) i fluidkommunikasjon med det utvendige fluidtrykk; og et stempel (54A) som omfatter en barriere (54A) for å skille fluidtrykket inne i det første kammer og det eksterne fluidtrykk: og en fjær (54D) som virker på stempelet.

2. Roterende kontrollhodesammenstilling i henhold til krav 1, hvor det første kammer inneholder et smøremiddel.

3. Roterende kontrollhodesammenstilling i henhold til krav 1 eller 2, hvor fjæren (54D) er anbrakt i nevnte andre kammer (54B).

4. Roterende kontrollhodesammenstilling i henhold til krav 3, hvor fjæren (54D) er innrettet til å frembringe et trykk mot nevnte barriere (54A) i tillegg til det utvendige fluidtrykk.

5. Roterende kontrollhodesammenstilling i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, hvor det første kammer har et fluidtrykk som er større enn det utvendige trykket uavhengig av vanndybde eller fluidtrykket i borehullet.

6. Roterende kontrollhodesammenstilling i henhold til krav 5, hvor fluidtrykket mot lageret (68A, 68B, 70A, 70B) er større enn det utvendige fluidtrykk.

7. Roterende kontrollsammenstilling i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, hvor nevnte utvendige trykk er et borehullsfluidtrykk.

8. Roterende kontrollhodesammenstilling i henhold til et hvilket som helst av kravene 1 til 6, hvor nevnte utvendige fluidtrykk er et sjøvannsfluidtrykk.

9. Framgangsmåte for å smøre et lager (68A, 68B, 70A, 70B) i en roterende kontrollhodesammenstilling (38),karakterisert vedat framgangsmåten omfatter: å anbringe den roterende kontrollhodesammenstilling (38) over et borehull (WB); å kommunisere et trykk fra et fluid utenfor lageret (68A, 68B, 70A, 70B) til den roterende kontrollhodesammenstilling (38); å kommunisere et fluid under trykk til lageret (68A, 68B, 70A, 70B); å atskille det utvendige fluidet fra fluidet som blir levert til lageret (68A, 68B, 70A, 70B); og å drive lagerfluidtrykket til fluidet som blir levert til lageret (68A, 68B, 70A, 70B) til et trykk som er høyere enn det utvendige fluidtrykk.

10. Framgangsmåte i henhold til krav 9, hvor driving av lagerfluidtrykket omfatter bruk av et mekanisk drivelement (54D).

11. Framgangsmåte i henhold til krav 9 eller 10, hvor det utvendige fluidtrykk er et fluidtrykk i borehullet.

12. Framgangsmåte i henhold til krav 9 eller 10, hvor det utvendige fluidtrykk er et sjøvannsfluidtrykk.

13. Fremgangsmåte i henhold til et hvilket som helst av kravene 9 til 12, hvor fluidet som blir levert til lageret (68A, 68B, 70A, 70B) omfatter et smøremiddel.

14. Fremgangsmåte i henhold til et hvilket som helst av kravene 9 til 13, hvor lagerfluidtrykket er større det utvendige fluidtrykket, uavhengig av vanndybde eller fluidtrykket i borehullet