NO336308B1 - Fremgangsmåte for behandling av undergrunnsformasjoner - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører optimalisering og økning av produksjonen av olje, gass eller vann fra brønner boret inn i undergrunnsformasjoner. Mer spesielt vedrører oppfinnelsen oppbrytingen, spesielt degraderingen og fjerningen av filterkake i undergrunnsformasjoner, inkludert fjerning av filterkake i gruspakning og andre sandkontrollkompletteringer.

Den effektive fjerningen av formasjonsskade, spesielt nær brønnhullsskade, så som filterkake kan signifikant øke produksjonsraten av hydrokarbon eller vann fra brøn-ner som trenger inn i undergrunnsformasjoner. Den effektive fjerning av skade kan også øke injektiviteten for injeksjonsbrønner.

Produksjonsraten for en olje-, gass- eller vannbrønn etter boring og utbedrings-operasjoner er ofte begrenset på grunn av tilstedeværelsen av filterkaker generert

under operasjonene. Filterkaken må fjernes for å maksimere produksjonen. I høy-permeabilitetsformasjoner kan det være tilstrekkelig nedtrekk fra fluidproduksjonen til å løfte av filterkaken og gjenopprette formasjonspermeabilitet. Imidlertid er det generelt nødvendig å anvende kjemisk behandling for å fjerne filterkaken. Konven-sjonelle behandlinger for fjerning av filterkake inkluderer anvendelsen av vandige løsninger av et oksidasjonsmiddel, saltsyreløsninger, organiske syreløsninger inkludert maursyre eller eddiksyre, kombinasjoner av syre og oksidasjonsmiddel og vandige løsninger av enzymer som tilføres formasjonen etter boringen eller utbed-ringen.

US 6 140 277 og PCT/GB00/01032 redegjør for problemene som påvirker konven-sjonelle teknikker for fjerning av filterkake. Den effektive plasseringen av reaktive fluider, så som saltsyre, er svært vanskelige og fører generelt til svært variabel behandlingseffektivitet langs brønnhullet eller annen målsone. Plasseringsproble-mer har blitt adressert med fremgangsmåter som genererer syre in-situ (US 5 678 632; PCT/GB00/01032).

Et annet problem er at filterkaker ofte består av flere komponenter som generelt ikke kan behandles med en enkelt behandling. For eksempel inneholder visse boreslam eller fluider som bores inn kalsiumkarbonat eller dolomitt i kombinasjon med en polymer eller polymerer som tilveiebringer passende reologiske egenska-per. Både karbonatet og polymeren bidrar til dannelsen av en filterkake. Fint stenpulver generert under boring av formasjonssteinene kan også være til stede i filte rkakene.

En syre kan anvendes for å løse opp karbonatkomponentene i filterkakene og egnede oppbrytningsmidler så som oksidasjonsmidler eller enzymer kan anvendes for å bryte ned polymerer i filterkaken. Disse har generelt blitt anvendt som separate behandlinger siden syrer og polymeroppbrytningsmidler ofte er inkompatible (US 6 140 277 og PCT/GB00/01032).

US 6 140 277 viser anvendelsen av formuleringer som omfatter en viskoelastisk surfaktant stoff, et chelateringsmiddel og et enzym for å bryte opp en filterkake.

PCT/GBOO/01032 viser anvendelsen av formuleringer som omfatter estere som hydrolyserer (eventuelt ved bruk av esterhydrolyserende enzymer) for å fremstille organisk syre in-situ i kombinasjon med oksidasjonsmidler eller enzympolymeropp-brytningsmidler for å behandle formasjonsskade, inkludert filterkaker.

Både US 6 140 277 og PCT/GBOO/01032 tillater enkelttrinnsbehandlinger av filterkaker, hvori behandlingen oppløser karbonat og hydrolyserer polymerer.

I tillegg til problemer med plassering av behandlingsfluid, og problemene med å behandle mer enn en komponent i filterkaker, oppstår ytterligere problemer ved fjerning av filterkaker under sandkontrollkompletteringer.

Sandkontroll er ofte påkrevd når olje, gass eller vann produseres fra sandsteinformasjoner. En stor andel av hydrokarbonproduksjonen over hele verden er fra un-dergrunns sandsteinformasjoner. Disse formasjonene har ofte en høy porøsitet og permeabilitet for å ha potensialet til å produsere hydrokarboner ved høye rater. Slike formasjoner har imidlertid ofte en tendens til å produsere sand fordi de ikke er konsoliderte eller dårlig konsoliderte. Sand som anvendt heri refererer til fine partikulære materialer som kan produseres fra dårlig konsoliderte sandsteiner. Normalt vil disse være sandkorn. Dårlig konsoliderte sandsteiner har blitt definert på en passende måte i US 3 741 308. Sandproduserende formasjoner er generelt relativt unge i betydningen av geologisk tid, og er ganske enkelt satt sammen av løst sammensatt sand eller sedimenter som ikke enda har blitt omdannet til fast sandstein ved geokjemiske fremgangsmåter.

Faktorer som forårsaker sandproduksjon i svake formasjoner inkluderer fremstilling av nedtrekk, trykkavlastning, in-situ bergartsbelastninger, endringer i strømnings-rate eller endringer i vannkutt (sandproduksjon er ofte knyttet til vanngjennom-brudd). Selv om en viss mengde sandproduksjon kan tolereres, kan overdreven sandproduksjon forårsake en rekke operasjonelle problemer, inkludert erosjon av pumper, rør, chokes, ventiler og rørbøyninger. Dette kan føre til alvorlige sikker-hets- og miljømessige konsekvenser (US 3 741 308). Det kan også føre til kollaps av formasjonen eller foringen og signifikant reduksjon i eller tap av produksjon.

Det er derfor vanlig praksis å søke å legge sandkontrolltiltak på stedet i brønner boret inn i formasjoner som er forventet å produsere sand. Formasjonens tendens til å produsere sand er indikert ved den uinnskrenkede trykkfastheten til formasjonen. Generelt, dersom en formasjon har en uinnskrenket trykkfasthet på omtrent 1100 psi eller mer, er det ikke sannsynlig med sandproduksjon og sandkontrolltiltak antakelig ikke er påkrevd. Ved en uinnskrenket trykkfasthet på mellom omtrent 400 og 1100 psi, kan sandproduksjon forekomme, og sandkontroll er vanligvis ønsket. Under en uinnskrenket trykkfasthet på omkring 400 psi er sandkontroll ganske sikkert påkrevd.

Det er et antall etablerte tilnærmelser til sandkontroll. Disse inkluderer mekaniske tilnærmelser som fysisk forhindrer sand å komme inn i de produserte fluidene, og anvendelse av kjemiske metoder som binder sandkornene sammen.

Vanlige tilnærmelser til mekanisk sandkontroll er gruspakning og anvendelse av forpakkede nettinger. Gruspakninger anvender grus (oppskalert sand) plassert i brønnhullet og forhindrer fysisk sand å gå inn i produksjonsstrømmen. En netting anvendes for å forhindre grusproduksjon. Gruspakninger kan være et åpent hull (ekstern gruspakning) eller kapslet hull (intern gruspakning). "Frac-packs" kombi-nerer foret hull gruspakning og hydrauliske oppsprekkingskompletteringer og er generelt forventet å gi høyere produktivitet enn vanlig gruspakning. Forpakkede nettinger anvendes vanligvis i horisontale åpenhullsbrønner og består typisk av et lag harpiksbundet grus holdt mellom to nettinger.

Fremgangsmåten ved å plassere grusen i interne og eksterne gruspakninger inne-bærer pumping av en grusoppslemming suspendert i et bærerfluid. For å opprettholde sirkulasjonen av dette fluidet og effektiv grusplassering for eksterne gruspakninger, spesielt i lange horisontale eller avvikende brønner, spiller boreslamfilterka-ken på overflaten av brønnhullet en viktig rolle i å forhindre fluidtap og beholde sirkulasjonen. I tilfelle med eksterne gruspakninger er det derfor svært viktig at filterkaken forblir intakt under plassering av grusen. En intakt filterkake er også ønskelig når forpakkede nettinger plasseres for å forhindre fluidtap. Å forhindre fluidtap er svært viktig i tilfelle av lange horisontale eller avvikende brønner, hvor det produserende intervallet kan være flere tusen fot langt.

I sandkontrollkompletteringer kan fanging av filterkake mellom formasjonen og nettingene eller grusen potensielt føre til en vesentlig produktivitetsreduksjon. Straks gruspakningen har blitt komplettert, eller etter at forpakkede nettinger har blitt plassert i brønnhullet, er det nødvendig med effektiv fjerning av filterkaken for å maksimere produksjonen eller injeksjonsratene. Society of Petroleum Engineers publikasjon SPE 50673 beskriver teknikkens tilstand med hensyn til opprenskning av sandkontrollkompletteringer i åpenhullshorisontale brønner.

US 6 140 277 viser at det ville være svært fordelaktig dersom fluidet anvendt for å levere grusen også kunne anvendes for å oppløse filterkaken. Dette ville eliminere behovet for en separat behandling bare for å løse opp filterkaken, og føre til vesentlig tids- og kostnadsbesparelse. Fluidet trenger derfor to motsatte attributter: filterkaken må ikke degraderes fortidlig (før plassering av gruspakningen er komplettert), men fluidet skal også til slutt løse opp filterkaken.

Det er ikke mulig å tilsette syre direkte til gruspakningsfluidet ettersom dette ville bryte opp en filterkake svært raskt, og føre til for tidlig fluidlekkasje som på en skadelig måte ville påvirke både gruspakningsoperasjonen og effektiviteten av fil-terkakebehandlingen langs det gjenværende av brønnhullet.

US 6 140 277 viser at det er et påtrengende behov innen borings- og komplette-ringssektoren for et pålitelig fluid for degradering av filterkaken raskt, effektivt og fullstendig, og som kan brukes som et bærefluid sammen med andre komplette-rings-, bearbeidelses- eller stimuleringsoperasjoner. US 6 140 277 viser videre anvendelsen av en formulering som inneholder et viskoelastisk overflateaktivt stoff, chelateringsmiddel og enzym for å plassere grus og løse opp filterkaken.

I tillegg til den effektive opprenskning av filterkakene i åpenhulls gruspakningene, er det også ønskelig å holde nettingene anvendt i sandkontrollkompletteringer så rene som mulig under plasseringen i undergrunnsformasjonen og under etterføl-gende brønnkonstruksjonsoperasjoner. Dette er vanskelig i skråstilte, avvikende eller horisontale brønnhull ettersom utstyret kan ligge mot brønnhullets vegg og borevæsken, formasjonsstoff og andre uønskede materialer kan bli tvunget inn i nettingen. Effektiv opprenskning av nettingene kan være svært vanskelig. Annet nedhulls produksjonsutstyr kan også bli ødelagt av partikulært materiale som går inn i områder av utstyret som skulle vært holdt rent. Anvendelse av sentraliseringsenheter eller funksjonelle ekvivalente måter å forhindre utstyr som bringes i kontakt med brønnhullet, kan hjelpe til å holde utstyret rent.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en alternativ fremgangsmåte for å bryte opp, for eksempel degradere en filterkake til stede i en undergrunnsformasjon.

Et videre formål med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en fremgangsmåte for degradering av en filterkake i gruspakning og andre sandkontrolloperasjo-ner.

Et annet formål med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en fremgangsmåte for å degradere en filterkake hvor degraderingsraten av filterkaken kontrolleres og er svært forutsigbar.

Det er et ytterligere formål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en fremgangsmåte for å degradere en filterkake som er miljømessig akseptabel ved å benytte komponenter som har liten miljømessig påvirkning.

Et annet formål med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe midler for å forhindre skade på nettinger og annet nedhullsutstyr ved plasseringen i undergrunnsformasjonen.

Således tilveiebringer den foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for å bryte opp filterkaken i en undergrunnsformasjon, hvor fremgangsmåten omfatter: a) å innlemme i et behandlingsfluid en fast polymer i stand til å bli omdannet ved hydrolyse til en eller flere organiske syrer, hvor hydrolyse av den faste

polymeren produserer melkesyre;

b) å tilføre behandlingsfluidet inn i undergrunnsformasjonen; og

c) å tillate den faste polymeren å hydrolysere i nærvær av vann for å

fremstille organisk syre slik at syreløselig materiale innenfor filterkaken eller tilgrensende formasjon løses opp.

Oppfinnelsen tilveiebringer også anvendelsen av denne faste polymeren, som et filterkakenedbrytningsmiddel i et behandlingsfluid i en undergrunnsformasjon. Fremgangsmåten ved den foreliggende oppfinnelse kan anvendes for å behandle formasjonsskade til stede innenfor brønnhullet eller til tilgrensende deler av undergrunnsformasjonen. Spesielt kan den anvendes til å behandle og dermed bryte ned, degradere eller fjerne fullstendig, filterkaker som oppstår fra bore- eller bear-beidelsesope rasjoner.

En brønn bores til undergrunnsformasjonen som skal behandles. Brønnen er generelt en åpenhullskomplettering, hvori innsiden av brønnhullet er foret med en filterkake. Filterkaken trenger normalt å være i det minste delvis fjernet for å tillate brønnen å produsere ved høye rater. Foring og perforering vil generelt omgå formasjonsskade forårsaket av filterkaker slik at fremgangsmåten ved den foreliggende oppfinnelse normalt ikke er anvendbar på slike brønner, med mindre det er en formasjonsskade mottakelig for behandling ved anvendelse av formuleringer ved den foreliggende oppfinnelsen.

Borehullet tjener som et hensiktsmessig middel for å tilføre behandlingsfluidet inn i formasjonen ved en hvilken som helst fremgangsmåte kjent for fagmannen, inkludert via borestrengen (i hvilket tilfelle slampumpene kan anvendes), viklede rør eller ved å gjøre fluidet umedgjørlig.

Polymeren anvendt i fremgangsmåten ved den foreliggende oppfinnelse er en fast polymer som hydrolyseres i nærvær av vann for å generere en organisk syre eller

syrer. Fortrinnsvis er polymeren en polyester, mest foretrukket en alifatisk polyester valgt fra gruppen som kan syntetiseres ved egnede fremgangsmåter kjente for fagmannen, inkludert ringåpningssmeltekondensasjon av laktid (melkesyre-cyklisk dimer). Egnede polymerer inkluderer polylaktid (polymelkesyre), laktid-glykolidkopolymer, laktid-kaprolaktonkopolymer eller laktid-glykolid-kaprolaktonkopolymer.

Hydrolyse av en polymer fremstilt fra kondensasjonen av laktid produserer melkesyre, og hydrolyse av en polymer fremstilt fra kondensasjonen av glykolid produserer glykolsyre. Melkesyre er den foretrukne syren fremstilt ved hydrolyse av polymeren anvendt i fremgangsmåten ved den foreliggende oppfinnelse. Egnede polymerer inkluderer også kopolymerer av melkesyre og hydroksyeddiksyre (glykolsyre), og kopolymerer av melkesyre, eller melkesyre og glykolsyre, med en eller flere forbindelser inneholdende hydroksy-, karboksyl- eller hydroksykarboksylsyre-enheter. US 4 986 353 tilveiebringer eksempler på egnede monomerer hvor melkesyre kan kondenseres. Egnede monomerer inkluderer, men er ikke begrenset til tribasiske syrer så som sitronsyre, dibasiske syrer så som adipinsyre og dioler så som etylenglykol og polyoler. De inkluderer også difunksjonelle molekyler så som 2,2-(bishydroksymetyl)propansyre. Foretrukne kokondenserende molekyler ifølge fremgangsmåten i US 4 986 353 er sitronsyre, 2,2-(bishydroksymetyl)propansyre, trimetyloletan og adipinsyre.

Disse eller andre monomerer kan også innlemmes i polymerene ifølge fremgangsmåten ved den foreliggende oppfinnelse så lenge den faste polymeren gjen-nomgår hydrolyse i nærvær av vann for å generere en organisk syre eller syrer.

Syreproduksjon er fra enkel hydrolyse av esterbindinger i polyesteren.

De mest foretrukne polymerene er alifatiske polyestere valgt fra gruppen som kan syntetiseres ved kondensasjonen av melkesyre, glykolsyre og kaprolakton. Sammensetningen av polymeren eller kopolymeren er en hoveddeterminant for hydrolysehastigheten til polymeren. En sammensetning som vil gi den påkrevde hydrolysehastigheten under temperaturbetingelsene i den behandlede formasjonen vil generelt bli valgt. Etter plassering av polymeren vil brønnen normalt stenges for en tid tilstrekkelig for polymeren til å hydrolysere og fremstille syre og oppløse syrelø-selig materiale.

Fortrinnsvis reagerer de organiske syrene fremstilt ved hydrolyse av polymeren med kalsiumkarbonat for å danne kalsiumsalter med en løselighet i vann på minst noen få prosent ved formasjonstemperaturen. Melkesyre og glykolsyre er egnede syrer.

Type organisk syre, mengden av syre som leveres og syreproduksjonshastigheten ved en gitt temperatur kan bestemmes ved å velge en passende polymersammensetning og presentasjonsform for den faste polymeren (størrelse og form av fast-stoffene) og polymermengden i behandlingsfluidet.

Hydrolyse av polymeren er ved bulkerosjon (Biodegradable Polymers as Drug Delivery Systems, redigert av Mark Chasin og Robert Langer. Marcel Dekker Inc., New York, Basel og Hong Kong, 1990). Hydrolysehastigheten påvirkes primært av fire nøkkelvariabler; monomer stereokjemi (D- eller L-form), komonomerforhold, poly-merkjedelinearitet og polymermolekylvekt. Ettersom hydrolyse finner sted på overflaten av polymeren, er for en gitt polymersammensetning polymerens partikkel-størrelse også en hoveddeterminant for hydrolysehastigheten og sy reproduksjonen. Mindre partikler av en polymer med en gitt sammensetning ved en gitt temperatur har et større overflateareal per enhetsvekt enn større partikler som vil produsere syre ved en raskere hastighet. Generelt vil polymelkesyre og andre melkesyrerike polymerer degraderes ved en langsommere hastighet enn polyglykolsyre og glykol-syrerike polymerer. Innlemming av kaprolakton i polymerene kan ytterligere øke hydrolysehastigheten til polymerene. Hydrolysehastigheten til polymerene kan også være påvirket av utstrekningen av blokk eller tilfeldig struktur i kopolymerer, ved kjemisk modifikasjon av endegruppene i polymeren eller ved introduksjon av forgreninger i polymeren, for eksempel ved innarbeiding av polyoler i polymeren.

Depolymeriseringsraten kan også økes ved innlemming av spesielle kjemikalier slik som kvaternære ammoniumforbindelser i polyesterne (US 5 278 256). Sammensetninger av en polymer som hydrolyserer relativt raskt inkluderer polyglykolsyre og polymerer, hvor glykolsyre representerer over 50 % av bestanddelsmonomerene av polymeren. Sammensetninger av en polymer som hydrolyserer relativt langsomt inkluderer polymelkesyre og polymerer hvor melkesyre representerer over 50 % av bestanddelsmonomerene til polymeren. Ved lave temperaturer, f.eks. fra 20 - 100 °C vil polymerer som er rike på glykolsyre (dvs. inneholder over 50 %) ha en tendens til å bli anvendt i fremgangsmåten for den foreliggende oppfinnelse. Ved høyere temperaturer, f.eks. fra omtrent 80 - 170 °C vil polymerer rike på melkesyre (dvs. inneholder over 50 %) ha en tendens til å bli anvendt.

Tilstrekkelig polymer er til stede i behandlingsfluidet for å fremstille tilstrekkelig syre når polymeren hydrolyseres for å ha en vesentlig effekt på filterkaken. Med vesentlig effekt er det ment at tilstrekkelig syre fremstilles på hydrolysen av polymeren for å gi tilstrekkelig oppløsning av syreløselig materiale, tilstede i eller tilgrensende filterkaken, for å hjelpe til med oppbryting av filterkaken og/eller fjerning av skade på undergrunnsformasjonen. Fremgangsmåten ved oppfinnelsen tjener derved til å øke permeabiliteten til undergrunnsformasjonen. Typisk blir permeabiliteten til undergrunnsformasjonen vesentlig gjenopprettet, og kan til og med overskride nivået det ville hatt uten dannelse av filterkake.

Oppbryting av filterkaken i samsvar med fremgangsmåten ved oppfinnelsen kan oppnås, for eksempel ved oppløsning av syreløselig materiale, så som karbonat tilstede i filterkaken. Alternativt, eller i tillegg kan oppbryting av filterkaken i fremgangsmåten ved oppfinnelsen oppnås ved oppløsning av syreløselig materiale, for eksempel karbonatbergart, tilgrensende filterkaken. For å oppnå tilstrekkelig opp-løsning innlemmes vanligvis flere prosent w/v, i minst omkring 1 til 2 % og foret rukket omkring 2 til 10 % w/v av polymeren inn i behandlingsfluidet. Høyere mengder kan anvendes dersom det er bestemt at dette er fordelaktig.

Polymeren kan anvendes i undergrunnsformasjoner ved hvilken som helst temperatur opp til minst smeltetemperaturen for den valgte polymeren. For eksempel har poly(L-)melkesyre en smeltetemperatur på omtrent 173 °C. Fremgangsmåten kan imidlertid på en nyttig måte driftes ved temperaturer så lave som 20 °C. I formasjoner ved eller over smeltetemperaturen for den valgte polymeren kan forkjøling av formasjoner ved injeksjon av et stort volum vann før behandlingsfluidet inneholdende polymeren eventuelt anvendes. Avkjølings-effektene av enhver forskylling og av behandlingsfluidet som inneholder polymeren, vil bli tatt hensyn til ved bereg-ning av den nødvendige avstengingsperioden. Siden syre fremstilles over en tids-periode, kan det faste materialet plasseres inne i formasjonen før det meste av syren produseres. Syre leveres deretter til hele sonen hvor kontakt med polymeren skjer.

Polymerene kan anvendes i enhver fast konfigurasjon, inkludert, men ikke begrenset til sfærer, sylindere, terninger, fibre, pulvere, perler eller annen konfigurasjon som kan føres inn i formasjonen. Den vil fortrinnsvis anvendes i form av partikler i størrelsesområdet 1 mikron til 2 mm, mest foretrukket 10 mikron til 1 mm.

Polymerer med den ønskede form og størrelse kan fremstilles ved enhver egnet fremgangsmåte kjent for fagmannen, inkludert, men ikke begrenset til tynn og gjennomsiktig dispersjon av polymersmelten, emulgering etterfulgt av løsningsmid-delfordampning, desolvatisering, sprøytetørking eller oppmaling. Noen egnede fremgangsmåter for fremstilling av mikropartikler, mikrosfærer, mikrokapsler, for-mede partikler og fibre er gjennomgått i Chasin, M og Langer, R. (red.). Biodegradable Polymers as Drug Delivery Systems. Marcel Dekker Inc., New York,

(1990). US 4 986 355 viser en fremgangsmåte for fremstilling av passende opp-sorterte polyesterpartikler for anvendelse som et fluidtapsadditiv eller som en gel-bryter i en undergrunnsformasjon.

Generelt er det ønskelig å unngå anvendelsen av klorerte løsningsmidler i løsnings-middelbaserte fremgangsmåter for fremstilling av partikkelen med den ønsket stør-relse og form. For eksempel har metylenklorid blitt anvendt for å fremstille mikropartikler av polyestere, så som polylaktid for anvendelse i medikamentleverings-anvendelser, men signifikante mengder metylenklorid kan være til stede i mikro-partiklene selv etter tørking. Tilstedeværelsen av klorerte løsningsmidler vil reduse re polyesterens ellers utmerkede miljømessige aksepterbarhet. Polyestersløselighet i ikke-klorerte løsningsmidler er generelt begrenset.

Polymerpartiklene ved den foreliggende oppfinnelse tilføres i formasjonen som en oppslemming eller suspensjon med eller uten et suspensjonsmiddel eller et viskositetsmiddel så som boratkryssbundet guargummi eller ethvert annet egnet viskositetsdannende middel. Hvis behandlingsfluidet gjøres viskøst, er anvendelse av gelsystemer så som guar-borat som "brytes" (dvs. fås sin viskositet redusert) av syre fremstilt fra hydrolyse av polymeren foretrukket, selv om spesielle gelbrytere så som oksidasjonsmidler eller enzymer også kan innlemmes inn i behandlingsfluidet som inneholder polymeren.

Som diskutert over kan hydrolysehastigheten til faststoffpolymeren kontrolleres ved å modifisere den kjemiske sammensetningen og/eller dens fysikalske størrelse og form. pH og nærvær av katalysatorer kan også påvirke hydrolyseraten.

I noen utførelsesformer av oppfinnelsen kan faststoffpolymeren anvendes som et belegg for andre partikler plassert i undergrunnsformasjonen, så som grus anvendt i gruspakning, eller kan være inneholdt innenfor andre partikler plassert i undergrunnsformasjonen, så som porøse proppemiddelmaterialer. I disse tilfellene vil syre fortsatt fremstilles ved hydrolyse av den faste polymeren og løse opp syreopp-løselige materialer innenfor undergrunnsformasjonen. Fremgangsmåter for belegging av partikler med den faste polymeren eller ved å innlemme den faste polymeren i andre partikler vil være kjent for fagmannen.

I andre utførelsesformer ved oppfinnelsen kan den faste polymeren anvendes som

et belegg for utstyr plassert i undergrunnsformasjonen. Utstyret kan inkludere nettinger, så som gruspakningsnettinger og forpakkede nettinger anvendt for sandkontroll, eller annet nedihulls-produksjonsutstyr. Der det er anvendt som et belegg for utstyr vil den faste polymeren, mens den fortsatt bidrar til syreproduksjon i undergrunnsformasjonen, også beskytte overflaten på utstyret under plassering i formasjonen og forhindre innkomst av boreslam, formasjonspulver og andre uønskelige materialer i nettingen, forhåndspakket netting eller annet utstyr.

Den faste polymeren kan også være tilstede innenfor minst en del av de innvendige hulrommene av nettingene eller produksjonsutstyret. Hydrolyse av den faste polymeren vil igjen medvirke til produksjon av syre i undergrunnsformasjonen, men som i tilfelle ved et belegg, vil det forhindre inntrenging av boreslam, formasjons pulver og andre uønskelige materialer i nettingen, forhåndspakket netting eller annet utstyr.

Om ønskelig kan den faste polymeren være tilstede både som et belegg og i de indre hulrommene av utstyret. Etter plassering av utstyret i undergrunnsformasjonen vil den endelige fullstendige oppløsningen av den faste polymeren føre til at undergrunnsutstyret blir tilgjengelig i en ren tilstand.

For å hjelpe til ved å forhindre skade ved plassering av utstyr i undergrunnsformasjonen kan polymeren også anvendes i støpt form som en sentraliseringsenhet for å holde utstyret unna kontakt med kanten av brønnhullet. Foreksempel kan nettinger holdes i sentrum av brønnhullet under plassering i et åpenhulls horisontalt brønnhull før gruspakningen. Den eventuelle fullstendige oppløsningen av den faste polymeren vil bidra til fremstillingen av syre i undergrunnsformasjonen.

Belegging av utstyr med fast polymer, plassering av fast polymer inni utstyret og støping av sentraliseringsenheter fra en fast polymer kan være ved enhver fremgangsmåte kjent for fagmannen.

Der syreproduksjon alene er nok for å løse opp syreløselige materialer tilstrekkelig i filterkaken og øke formasjonspermeabiliteten, vil anvendelse av et behandlingsfluid som bare inneholder syreproduserende polymer brukes. Imidlertid, i de fleste tilfellene vil filterkakene også inneholde polymerer tilsatt borefluidet som fluidtapsaddi-tiver og viskositetsdannende polymerer slik at polymerbrytere også vil være innlemmet i behandlingsfluidet. Disse vil også tilføres undergrunnsformasjonen, hvor de tjener til å degradere det polymeriske materialet (så som viskositetsdannende polymerer) til stede inni filterkakene i formuleringen.

Foretrukne polymerbrytere av den foreliggende oppfinnelse er oksidative brytere (oksidanter) og enzymbrytere, selv om enhver annen bryter i stand til i det minste å degradere viskositetsdannende polymerer også kan anvendes. Polymerbrytere vil generelt anvendes ved minst den konsentrasjonen kjent for å være effektiv av fagmannen. Tilstrekkelig polymerbrytere er til stede i behandlingsfluidet og haren vesentlig effekt på filterkaker som inneholder de polymerene som kan brytes med polymerbryterne. Med vesentlig effekt er det ment at tilstrekkelig polymer hydrolyseres for å hjelpe til i nedbrytning av filterkaken og fjerning av nær brønnhulls-skade, som kan knyttes til nærværet av polymerer.

Oksidative brytere anvendt i fremgangsmåten av den foreliggende oppfinnelse kan være en hvilken som helst av de oksidative bryterne kjent innen teknikken som nyttige ved en reaksjon med viskositetsdannende polymerer, i de fleste tilfeller polysakkarider, for å redusere viskositeten av viskositetsdannende polymerinnehol-dende sammensetninger eller for å bryte ned viskositetsdannende polymer inneholdende filterkaker. Den oksidative bryteren kan være til stede i en løsning eller som en dispersjon. Egnede forbindelser inkluderer peroksider, persulfater, perborater, perkarbonater, perfosfater, hypokloritter, persilikater og hydrogenperoksidfremfø-ringer så som ureahydrogenperoksid og magnesiumperoksid.

Foretrukne oksidative brytere for innlemming i behandlingsfluider som skal anvendes i den foreliggende oppfinnelse er peroksider som kan dekomponere for å generere hydrogenperoksid.

Av de mest foretrukne oksidative brytere er perkarbonater og perborater mest foretrukne, spesielt natriumperkarbonat og natriumperborat.

Foretrukne enzymbrytere for anvendelse i fremgangsmåten ved den foreliggende oppfinnelsen inkluderer de enzymer kjent innen teknikken for å være nyttige ved hydrolyse av viskositetsdannende polymerer og derved redusere viskositeten til viskositetsdannende polymer som inneholder sammensetninger eller av viskositetsdannende polymer som inneholder filterkaker. Enzymbrytere velges på basis av deres kjente evne til å hydrolysere den viskositetsdannende polymeren. Normalt vil den viskositetsdannende polymeren være en polysakkarid, og enzymbryterne velges på basis av deres kjente evne til å hydrolysere polysakkaridkomponentene i filterkaken. Eksempler på egnede enzymer som kan anvendes til å bryte polysakkarider inkluderer enzymer som kan hydrolysere stivelse, xantan, cellulose, guar, sleroglukan, sukkinoglukan eller derivater av disse polymerene.

I noen utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelse kan effektiviteten av de innlemmede oksidantbryterne forhøyes ved å produsere mer reaktive oksidanter. Undervisse betingelser, for eksempel når en peroksid inkluderes i behandlingsfluidet, kan produksjonen av hydrogenperoksid i nærvær av den organiske syren føre til dannelsen av en persyre som er en mer effektiv oksidant enn hydrogenperoksi-det.

Hydrolyse av estere i nærvær av hydrogenperoksid kan også føre til fremstilling av persyrer. Estere er kjent for å bli hydrolysert ved hydrolaser (EC 3) så som en lipa- se (EC 3.1.1.3), en esterase (EC 3.1.1.1) eller en protease (EC 3.4) i nærvær av

hydrogenperoksid eller andre peroksider for å danne en persyre (US 3 974 082; US 5 108 457; US 5 296 161; US 5 338 474; US 5 352 594; US 5 364 554). Persyrer produsert in-situ av slike enzymer har blitt anvendt for blekeanvendelser. Persyrer er mer effektive oksidanter enn peroksider, spesielt i tem peratu rom rådet 25 til 80 °C. Således kan estere, esterhydrolyserende enzymer, hydrogenperoksid eller hy-drogenperoksidgenererende forbindelser innlemmes i behandlingsfluider av den foreliggende oppfinnelse. Hydrolyse av polyestere i nærvær av hydrogenperoksid er også forventet å generere persyrer.

I noen utførelsesformer ved den foreliggende oppfinnelsen kan det være ønskelig å innlemme mer enn en type polymerbryter, for eksempel kan en oksidant anvendes i kombinasjon med en enzymbryter i tilfelle hvor to polysakkarider er tilstede, men hvor bare en er mottakelig for angrep av et enzym. Oksidanter og enzymer kan, dersom det er ønsket også anvendes i form av forsinket frigivelsespreparater, slik som vil være velkjent for fagmannen.

De faste polymerpartiklene tilføres formasjonen som en oppslemming eller suspensjon med eller uten viskositetsmiddel, så som boratkryssbundet guargummi eller ethvert annet viskositetsdannende middel. Anvendelsen av gelsystemer så som guarborat, som "brytes" (dvs. får sin viskositet redusert) med syre fremstilt fra hydrolyse av polymeren er foretrukket, selv om spesifikke gelbrytere, så som oksidanter eller enzymer også kan innlemmes i den behandlingsfluidinneholdende polymeren og kan virke på andre typer geler som ikke brytes opp ved pH-reduksjon.

Ytterligere materialer inkludert kjemikalier, katalysatorer eller enzymer kan innlemmes i behandlingsfluidet ved oppløsning eller dispersjon. Slike materialer kan i tillegg, eller i stedet innlemmes i den faste polymeren ved oppløsning, dispersjon eller innkapsling ved enhver fremgangsmåte kjent for fagmannen.

De ytterligere materialene kan ha funksjonell aktivitet eller aktiviteter som oljefelt-kjemikalier, inkludert produksjonskjemikalier. Eksempler på slike funksjonelle aktiviteter inkluderer, men er ikke begrenset til, aktivitet som en gel eller polymerbryter, syre, korrosjonsinhibitor, surfaktanter, avleiringsinhibitorer, chelatdannere, avleiringsoppløsere, flytepunktsmodifikanter, parafininhibitorer, asfalteninhibitorer, løsningsmidler, katalysatorer eller bioaktive midler som kan anvendes i fremgangsmåten ved den foreliggende oppfinnelsen for å hjelpe til ved oppbrytning av filterkaken eller for å adressere problemer knyttet til hydrokarbon- eller vannpro-duksjon.

I en utførelsesform ved fremgangsmåten av oppfinnelsen som definert over, forblir minst en del av polymeren i undergrunnsformasjonen og frigir kontinuerlig organisk syre og et produksjonskjemikalie under hydrokarbonproduksjonen eller vanninjeksjon inntil polymeren har blitt fullstendig hydrolysert.

En funksjon av de tilsatte materialene er å justere den spesifikke tyngden av behandlingsfluidet og faststoffpolymeren til den ønskede verdien for plassering i formasjonen. Foretrukne materialer for å justere den spesifikke tyngden inkluderer vannløselige alkalimetallsalter og andre salter anvendt for å justere den spesifikke tyngden av oljefeltlaker.

Der faststoffpolymerer inneholder andre materialer ved oppløsning, dispersjon eller innkapsling, vil hydrolyse av faststoffpolymeren frigi de andre materialene. I tilfelle med materialer innkapslet i polymeren, vil frigivelse generelt etterfølge syreproduksjon og i tilfelle med oppløste eller dispergerte materialer vil frigivelse være sammenfallende med syreproduksjonen.

Siden syre fremstilles ved hydrolyse av faststoffpolymerene er det hensiktsmessig med innlemmelse i behandlingsfluidet av kjemikalier som reagerer med syre for å fremstille ønskede oksidanter eller andre kjemikalier for behandling av undergrunnsformasjonen. Slike syrereaktive kjemikalier kan innlemmes i enten behandlingsfluidet, faststoffpolymerkomponenten til fluidet eller begge deler. Eksempler på egnede kjemikalier er kalsiumperoksid og ammoniumbifluorid. Kalsiumperoksid dekomponerer i nærvær av syre for å danne hydrogenperoksid, og ammoniumbifluorid dekomponerer i nærvær av syre for å danne hydrogenfluorid. Produksjon av hydrogenfluorid tillater oppløsning av materialer som ikke er lett løselige i organiske syreløsninger.

Mer enn en polymer med eller uten innkapslede, oppløste eller dispergerte andre materialer, kjemikalier, katalysatorer eller enzymer kan tilføres formasjonen samti-dig. For eksempel kan en rask oppløsende polymer velges for å gi en relativt rask syreproduksjon. Dette kan anvendes i kombinasjon med en annen langsomt opplø-sende polymer inneholdende en brønnbehandlingskjemikalie så som en avleirings-inhibitor for å gi kontrollert frigivelse av brønnbehandlingskjemikaliet under etter- følgende produksjonsoperasjoner. Den eventuelle komplette oppløsningen av faststoff po ly me re ne tillater ideell opprenskningsoppførsel.

Alle kjemikalier påkrevd for fremgangsmåten ved den foreliggende oppfinnelse vil vanligvis være teknisk graderte for å redusere kostnaden ved fremgangsmåten.

Hvor et enzym anvendes som en polymerbryter ifølge fremgangsmåten ved den foreliggende oppfinnelse, er det nødvendig å velge et enzym som forblir aktivt under reservoarforhold og i behandlingsfluidet for minst så lenge som det er behov for den katalytiske aktiviteten.

Enzymet er generelt et vannløselig enzym. Det er generelt fordelaktig for enzymene å være lett vannløselige, selv om enzymene også kan være aktive og anvendes i miljøer med lav vannaktivitet eller tofasesystemer så som emulsjoner eller dispers-joner. Typisk anvendes isolerte enzymer. Enzymer kan isoleres fra plante-, dyre-, bakterie- eller soppkilder. Enzymene kan fremstilles av vill-type, konvensjonelt avlet, muterte eller genetiske behandlede organismer. Enzymene kan eventuelt være kjemisk modifiserte, så lenge de opprettholder eller har den ønskede katalytiske evnen. Fortrinnsvis vil enzymene være industrielle enzymer tilgjengelige i bulk fra kommersielle kilder.

Hvor det er ønskelig å behandle en filterkake under gruspakningsoperasjoner vil faststoffpolymeren og eventuelt polymerbryterne ved den foreliggende oppfinnelse være innlemmet i bærerfluidet for gruspakningen.

Hvor ønskelig kan løselighetsviskositeten justeres til den valgte verdien ved å anvende viskositetspolymerene eller viskositetsdannende overflateaktive stoffer med de karakteristikkene som er påkrevd for gruspakningsoperasjoner.

Egnede størrelser og forhold mellom grus- og faststoff po ly me r vil bli valgt for å gi den ønskede pakningen i gruspakningen og for å produsere den ønskede syremengden. Faststoffpolymeren kan anvendes ved enhver konsentrasjon som vil føre til en påfølgende fjerning av minst en del av det syreløselige materialet i filterkaken. Egnede størrelser og forhold vil være kjent for eller kan lett bestemmes av fagmannen.

Gruspakningsfluidet som inneholder grus og faststoffpolymer og eventuelt polymerbrytere kan fremstilles og plasseres i formasjon ved en hvilken som helst fremgangsmåte for gruspakning, som er velkjent for fagmannen.

Polymeren vil bli fordelt gjennom gruspakningen og syre vil bli levert til totalvolumet av gruspakningen, inkludert den delen i umiddelbar nærhet av filterkaken som forer brønnhullet. Polymerbrytere, som eventuelt er innlemmet vil også bli levert til totalvolumet av gruspakningen.

Selv om det meste av syren fremstilles fra hydrolyse av faststoffpolymeren etter plassering av faststoffpolymeren i undergrunnsformasjonen, kan spor av syre tilstede i behandlingsfluidet potensielt føre til fortidlig oppløsning av filterkaken. Dette kan vise seg å være et spesielt problem i situasjoner hvor store volumer av fluid er i kontakt med relativt små arealer av filterkaken, for eksempel under gruspakningen av lange horisontale brønner hvor et stort volum av selv en svært for-tynnet syre kan føre til tidlig erosjon av en del av filterkaken som fører til fluidlekkasje, tapt sirkulasjon og svikt i gruspakningen. Situasjonen kan forhindres ved innlemming i behandlingsfluidet og gruspakningsfluidet i henhold til den foreliggende oppfinnelse av en passende mengde buffer, så som for eksempel en alkalisk bo-ratbuffer som vil opprettholde pH ved et nivå over det hvor erosjon av filterkaken kan skje, for i minst da tidsperioden påkrevd for å fullføre gruspakningen.

Tilsvarende kan fortidlig oppløsning av filterkaken på grunn av polymerbryterne som angriper filterkaken adresseres ved anvendelse av kontrollerte frigivelsespreparater av polymerbryteren, slik som vil være kjent for fagmannen inkludert, men ikke begrenset til, apparater hvori polymerbryteren er innlemmet i faststoffpolymeren ved innkapsling, oppløsning eller dispersjon.

Behandlingsfluidet blir vanligvis fremstilt ved å oppløse eller dispergere faststoffpolymeren og polymerbryteren i egnet vann, for eksempel by (drikke)vann, produsert vann eller sjøvann. Hvis det er foretrukket kan behandlingsfluidet fremstilles ved å tilsette individuelle komponenter til vann kontinuerlig, fortrinnsvis på en for-siktig kontrollert og overvåket basis ettersom fluidet injiseres inn i undergrunns-reservoaret. Andre fremgangsmåter for å fremstille behandlingsfluidet vil være velkjente for fagmannen. En enkel løsning eller dispersjon som inneholder alle komponentene blir fortrinnsvis anvendt.

Konsentrasjonen av faststoffpolymeren og polymerbryterne til stede i behandlingsfluidet vil avhenge av mengder syre og bryter påkrevd for å nedbryte filterkaken. Typisk vil tilstrekkelig faststoffpolymer for å fremstille mellom 0,5 % og 10 % w/v organisk syre anvendes når fullstendig hydrolysert. Enzym polymerbrytere blir typisk anvendt ved 0,05 % til 5 % v/v væskepreparater eller tilsvarende mengde av et tørt enzympreparat. Mengder oksidativ bryter anvendt vil avhenge av brytertype anvendt, men vil være i størrelsesorden 0,005 til 60 kg/m<3>, fortrinnsvis 0,2 til 10 kg/m<3>.

For nær brønnhullsbehandlinger vil volumet av behandlingsfluidet tilført formasjonen typisk være minst lik brønnhullvolumet pluss en margin for noe lekkasje inn i formasjonen. Et fluidvolum på mellom 120 % og 200 % av brønnhullvolumet vil normalt bli anvendt selv om en høy fluidtapsrate er forventet å være et volum på opp til 300 % eller mer av brønnhullvolumet kan velges. For gruspakning og frakturpakningsbehandlinger vil det bli anvendt et fluidvolum som passer til beho-vene for behandlingen, og vil lett kunne bestemmes av fagmannen. Faststoffpolymeren vil vanligvis være av en størrelse som ikke vil penetrere langt inn i formasjonen for så å bli holdt innenfor og produsere syre innenfor brønnhullet, gruspakningen, frakturpakningen eller frakturen.

Behandlingsfluidet trenger å stenges for en tilstrekkelig lang periode slik at den ønskede syremengden fremstilles ved hydrolyse av faststoffpolymeren, for syren fremstilt for å løse opp syreløselige materialer og for enhver polymerbryter tilstede for å bryte polymerene. Normalt er det ønskelig å fullføre behandlingen innen 1 til 3 dager. I noen tilfeller kan det være akseptabelt at behandlingen tar lengre tid. For eksempel blir noen brønner boret og komplettert, men deretter stengt i en lengre tid (minst noen uker) før det settes i produksjon. Behandlingsfluidet kan derfor bli igjen i brønnhullet for å fjerne filterkaken under den forlengede avsteng-ingen. Brønnen vil vanligvis bli avstengt i en periode etter tilførsel av behandlingsfluidet, typisk mellom 2 timer og en uke, fortrinnsvis 6-48 timer, for å tillate produksjonen av syre og oppbrytningen av polymeren. Brønnen settes deretter på eller returneres til produksjonen, eller i tilfelle ved injeksjonsbrønner settes på injeksjon.

Behandlingsfluidet kan inneholde ytterligere materialer eller kjemiske additiver, som er alminnelig anvendt i oljeindustrien dersom deres inklusjon er ansett for å være fordelaktig og dersom de er kompatible med andre komponenter av behandlingsfluidet.

Generelt vil behandlingsfluidet være vandig, og selv i formasjoner med svært høye temperaturer kan et egnet hydrokarbon eller et gjensidig løsningsmiddel anvendes for å redusere hydrolyseraten til faststoffpolymeren.

Den foreliggende oppfinnelse har følgende særskilte fordeler i forhold til tidligere teknikk: Fremgangsmåten tilveiebringer en enkel, effektiv og hensiktsmessig måte å behandle filterkaker som inneholder både karbonat og polymerer ved anvendelse av et enkelt fluid.

Fremgangsmåten er generelt også en fremgangsmåte med lav risiko sammenlignet med tidligere fremgangsmåter som inkluderer en vesentlig grad av syredannelse.

Komponentene i systemet er generelt miljømessig akseptable. Polyestere, enzymer og visse oksidantkomponenter så som perkarbonater har liten miljømessig påvirkning. Dessuten er fluidene ikke særlig korrosive, noe som betyr at anvendelse av korrosjonsinhibitorer generelt ikke er påkrevd, noe som gir ytterligere miljømessige fordeler.

Oppfinnelsen vil bli videre illustrert ved det følgende eksemplet:

EKSEMPEL 1

1 g granulater av polymelkesyre (gjennomsnittlig 2,5 mm i diameter) ble satt til rør som inneholdt 10 ml vann og 2 g kalsiumkarbonat (gjennomsnittlig partikkelstørrel-se 50 mikrometer). Rørene ble dekket til og inkubert ved 80 °C og 95 °C. Kal-siumkarbonatoppløsning (på grunn av melkesyre frigitt ved hydrolyse av polymelkesyre) ble overvåket ved å ta prøver av det vandige fluidet, separere partikulært materiale ved sentrifugering og analysere det løselige kalsiumet ved anvendelse av kolorimetrisk analyseprosess.

Mengden kalsiumkarbonat oppløst etter 24 timer var 2,5 og 12,4 g/l ved henholds-vis 80 °C og 95 °C.

EKSEMPEL 2

1000 g malt polymelkesyre (gjennomsnittlig diameter 400 mikrometer) ble tilsatt 75 ml avionisert vann plassert i en Ofite høytrykkshøytemperatur (HPHT) celle.

Cellen ble forseglet og varmet til 121 °C. Etter omtrent 23 timer, 48 timer eller 69 timer (3 separate kjøringer) ble cellen åpnet og ethvert uoppløst materiale samlet og lufttørket til konstant vekt. Prosentandelen av de løste utgangs-PLAen ble deretter bestemt.

Disse resultatene indikerer at hydrolyse krever et titalls timer ved 121 °C. Den lave pH indikerer at produksjonen av melkesyre knyttes til hydrolysen av polymelkesyre.

Eksemplene viser at kalsiumkarbonat oppløses ved syre fremstilt fra hydrolysen av faststoffpolymerene. Videre viser de at syreproduksjonsraten er en funksjon av

polymersammensetningen og temperaturen. Organisk syreproduksjon fra polymerer tilført i en undergrunnsformasjon vil føre til nedbrytning av karbonat som inneholder filterkaker eller andre typer filterkake i kontakt med en karbonatformasjon.

Claims (34)

1. Fremgangsmåte for å bryte opp filterkake i en undergrunnsformasjon,karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter å: (i) innlemme i et behandlingsfluid en fast polymer i stand til å bli omdannet ved hydrolyse til en eller flere organiske syrer hvor hydrolyse av den faste - polymeren produserer melkesyre; (ii) å tilføre behandlingsfluidet i undergrunnsformasjonen; og (iii) tillate den faste polymeren å hydrolysere i nærvær av vann for å fremstille organisk syre, slik at syreløselig materiale inne i filterkaken eller den tilgrensende formasjonen oppløses.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat den faste polymeren er en polyester.

3. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav,karakterisert vedat den faste polymeren er en alifatisk polyester.

4. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 1, 2 og 3, karakterisert vedat polymeren er en polymer som omfatter en eller flere av glykolsyre-, kaprolakton- og (eventuelt) andre hydroksy-, karboksylsyre-eller hydroksykarboksylsyreforbindelser som kan kondensere med melkesyre, laktid, glukolsyre, glykoid eller kaprolakton.

5. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav,karakterisert vedat den faste polymeren er polymelkesyre, laktid-glykolid kopolymer, laktid-kaprolaktone kopolymer eller laktid- glykolid-kaprolaktone kopolymer.

6. Fremgangsmåte ifølge foregående krav 5, karakterisert vedat den faste polymeren er polymelkesyre.

7. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav,karakterisert vedat ett eller flere andre materialer, kjemikalier, katalysatorer eller enzymer innlemmes i den faste polymeren ved innkapsling for å tillate at deres kontrollerte frigivelse sammenfaller med eller etter syreproduksjonen.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert vedat nevnte ett eller flere andre materialer, kjemikalier, katalysatorer eller enzymer innlemmes i den faste polymeren ved oppløsning eller dispersjon for å tillate deres kontrollerte frigivelse å være sammenfallende med syreproduksjon.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 7 eller 8, karakterisert vedat nevnte ett eller flere andre materialer, kjemikalier, katalysatorer eller enzymer frigitt fra den faste polymeren har funksjonell aktivitet for filterkakebehandling eller som produksjonskjemikalier.

10. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav,karakterisert vedat den faste polymeren anvendes i form av en sfære, sylinder, terning, fiber, pulver eller perle, eller annen konfigurasjon.

11. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav,karakterisert vedat den ytterligere omfatter innlemming av en buffer i behandlingsfluidet.

12. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav,karakterisert vedat den ytterligere omfatter innlemming i behandlingsfluidet én eller flere polymerbrytere.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert vedat polymerbryteren er et hydrolaseenzym.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 12 eller 13, karakterisert vedat polymerbryteren er et polysakkaridhydrolyserende enzym.

15. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 12 til 14, karakterisert vedat polymerbryteren er et enzym som kan hydrolysere stivelse, xantan, cellulose, guar, scleroglukan eller succinoglykan eller et derivat av enhver av disse polymerene.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert vedat polymerbryteren er en oksidant.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 16, karakterisert vedat polymerbryteren er en oksidant valgt fra persulfat, hypokloritt, peroksid, perborat, perkarbonat, perfosfat, persilikat, et metallkation og et hydrogenperoksidaddukt.

18. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 12 til 17, karakterisert vedat polymerbryteren er i form av et forsinket frigivel-sespreparat.

19. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav,karakterisert vedat behandlingsfluidet er et gruspakningsfluid som omfatter en eller flere faste polymerer og eventuelt en eller flere polymerbrytere.

20. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav,karakterisert vedat behandlingsfluidet bryter opp eller degraderer minst en del av filterkaken og øker permeabiliteten i formasjonen.

21. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav,karakterisert vedat minst en del av polymeren forblir i underjordiskformasjonen og kontinuerlig frigir organisk syre og et produksjonskjemikalie under hydrokarbonproduksjon eller vanninjeksjon inntil polymeren har fullstendig hydrolysert.

22. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav,karakterisert vedat underjordiskformasjonen inneholder hydrokarbon eller vann, og hvor fremgangsmåten videre omfatter gjenvinning av et hydrokarbon eller vann fra den behandlede formasjonen.

23. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav,karakterisert vedat behandlingsfluidet som inneholder den faste polymeren tilføres formasjonen via brønnhullet som strekker seg inn i formasjonen.

24. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav,karakterisert vedat behandlingsfluidet videre omfatter et syresensitiv viskositetsdannende middel og hvor viskositeten til fluidet reduseres av syren generert ved hydrolyse av den faste polymeren.

25. Fremgangsmåte ifølge krav 24, karakterisert vedat det viskositetsdannende midlet er borat- kryssfor-bundet guargummi.

26. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav,karakterisert vedat behandlingsfluidet videre omfatter kalsiumperoksid og hvor den organiske syren fremstilt ved hydrolyse av den faste polymeren fører til generering av hydrogenperoksid.

27. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav,karakterisert vedat behandlingsfluidet videre omfatter ammoniumbifluorid og hvor den organiske syren fremstilt ved hydrolyse av den faste polymeren fører til generering av hydrogenfluorid.

28. Fremgangsmåte for å forhindre skade på nettinger og annet undergrunns-utstyrved plassering i en undergrunnsformasjon som omfatter: (i) belegging av utstyret med en fast polymer; eller (ii) innlemming i minst en del av de indre hulrommene av utstyret en fast polymer; eller (iii) anvendelse av en sentraliseringsenhet for utstyret, en støpt form av en fast polymer; karakterisert vedat den faste polymeren er i stand til å bli konvertert ved hydrolyse til en eller flere organiske syrer, hvor hydrolysen av den faste polymeren produserer melkesyre.

29. Fremgangsmåte ifølge krav 28, hvori den faste polymeren er polylaktid, laktid-glykolidkopolymer, laktid-kaprolaktonkopolymer, glykolid-kaprolaktonkopolymer eller laktid-glykolid-kaprolaktonkopolymer.

30. Netting eller annet undergrunnsutstyr som er egnet for anvendelse i produksjonen av olje, gass eller vann fra brønner boret inn i undergrunnsformasjoner og som omfatter, belagt derpå og/eller innlemmet i minst en del av de indre hulrommene derav, en fast polymer, karakterisert vedat den faste polymeren er i stand til å bli konvertert ved hydrolyse til en eller flere organiske syrer, hvori hydrolyse av den faste polymeren produserer melkesyre.

31. Netting eller annet undergrunnsutstyr ifølge krav 30, hvori polymeren er en polyester.

32. Netting eller annet undergrunnsutstyr ifølge kravene 30 eller 31, hvori polymeren er polylaktid, laktid-glykolidkopolymer, laktid-kaprolaktonkopolymer eller laktid-glykolid-kaprolaktonkopolymer.

33. Anvendelse av en fast polymer, som er i stand til å omdannes ved hydrolyse til en eller flere organiske syrer, hvori hydrolyse av den faste polymeren produserer melkesyre, som et eksogent filterkakeoppbrytningsmiddel i et behandlingsfluid for undergrunnsformasjon.

34. Anvendelse ifølge krav 33, hvori polymeren er polylaktid, laktid-glykolidkopolymer, laktid-kaprolaktonkopolymer eller laktid-glykolid-kaprolaktonkopolymer.