NO336014B1

NO336014B1 - Ventilsete.

Info

Publication number: NO336014B1
Application number: NO20065515A
Authority: NO
Inventors: George Telfer; Edward Docherty Scott
Original assignee: Specialised Petroleum Serv Ltd
Priority date: 2004-04-30
Filing date: 2006-11-29
Publication date: 2015-04-20
Also published as: EA200602006A1; DE602005005669T2; CA2565133C; EP1756393B1; DE602005005669D1; GB0409619D0; BRPI0510302B1; PL1756393T3; MXPA06012538A; DK1756393T3; US7681650B2; EA010731B1; WO2005106186A1; EP1756393A1; CA2565133A1; ATE390539T1; BRPI0510302A; US20070295507A1; NO20065515L

Description

Ventilsete

Oppfinnelsen angår ventiler som brukes i brønnverktøy i olje- og gassindustrien og især et kuleventilsete som gir en midlertidig tetning for en vandrende plugg gjennom ventilsettet

Ved boring, komplettering og produksjon av olje- og gassbrønner brukes brønnverktøy på en arbeidsstreng og kjøres i en brønnboring for å utføre oppgaver eller operasjoner på forskjellige steder i brønnboringen. En kjent fremgangsmåte for å få verktøyet til å utføre oppgaven på ønsket tidspunkt og sted, er å føre en plugg, typisk i form av en kule, gjennom arbeidsstrengen som gripes og aktuerer verktøyet. Slike plugger blir båret med fluidstrømmen til verktøyet hvoretter de ankommer et ventilsete og tilveiebringer en tett hindring av fluidstrømbanen.

Vanligvis brukes skjærbare tilkoplinger for eksempel skjærtapper i kombinasjon med pluggen og ventilsetet for å gjøre hindringen av fluidstrømbanen reversibel. I praksis griper pluggen ventilsetet tett for en rekke operasjonstrykk. Når en bestemt fluidtrykkterskel overskrides, vil tappene skjære og åpne fluidbanene rundt kombinasjonen av pluggen og ventilsetet. En ulempe med denne fremgangsmåten er at verktøyet må forsynes med omføringskanaler som åpner rundt pluggene og ventilsetet når tappene skjærer. Disse konstruksjonene er kostbare og kanalene kan bli blokkert med avfall som bæres i brønnboringsfluidet.

En annen ulempe med disse konstruksjonene er at den sentrale boring av arbeidsstrengen blir permanent hindret etter at pluggen plasseres på setet. Dette hindrer passasje av andre strenger, for eksempel en vaierledning gjennom arbeidsstrengen.

For å løse dette problemet har forskjellige ventiltyper blitt konstruert med formål å midlertidig holde pluggen mens verktøyet aktueres og deretter frigjøre pluggen for vandring videre gjennom arbeidsstrengen. Det formerbare kuler har blitt brukt som deformeres og en trykkterskel for å klemme ventilsetet. En ulempe med disse deformerbare kulene er at de typisk er fremstilt av materialer som kan skades etter hvert som kulen passerer gjennom arbeidsstrengen. Hvis de blir skadet vil de ikke danne en tetning ved ventilsetet

Løsbare ventilseter har blitt foreslått som bruker en patron for å holde kulen midlertidig. Disse setene kan mangle den effektive tetningen mellom kulen og setet.

Metallventilseter har også blitt foreslått, for eksempel i US 5146 992. Dette patentskrift representerer et aluminiumsventilsete som er tilpasset for å kunne motta og midlertidig gripe en ventilplugg som er anbrakt i brønnboringen. Setet omfatter en tetningsleppe som er tilsatt for tett å gripe ventilpluggen og for vesentlig å hindre passasjen av fluid fra et oppstrømssted til et nedstrømssted hvor det utvikles en trykkforskjell og ventilsetet og pluggen for å deformere tetningsleppen ag tillate passasje av ventilenpluggen nedstrøms i fluidledningsrøret når en bestemt mengde kraft blir tilført.

Mens dette arrangement har fordelen med midlertidig å kunne tette ved ventilen og senere å få pluggen til å frigjøres, har ventilsetet et antall ulemper. Hovedulempen er at ventilsetet har blitt deformert etter at pluggen har blitt ført gjennom setet og dermed fått en større klaring slik at en plugg med liknende eller identiske dimensjoner ikke vil kunne plasseres i ventilen, men passere derigjennom. Dette innebærer at ventilsetet bare kan brukes én gang med en ventilplugg av en første dimensjon og hvis en ytterligere hindring av fluidpassasjen er ønskelig, må en etterfølgende plugg ha en større pluggdimensjon. Dette krever at operatøren er klar over egenskapene til det materialet som brukes og hvordan det vil opptre under trykk og temperatur for å kunne tilveiebringe en plugg med tilstrekkelig dimensjon for å bevirke en effektiv tetning på setet og samtidig kunne deformere ventilsetet ved den ønskede trykkforskjell.

En annen ulempe med denne oppfinnelse er at deformeringen finner sted hovedsakelig ved en tetningsleppe som strekker seg i fluidstrømmens retning. Det vil derfor oppstå et hulrom mellom tetningsleppen hvor tetningsleppen beveges eller deformeres. Avfall og annet materiale i strømningsbanen kan samle seg bak tetningsleppen. Dette vil da begrense størrelsen av deformeringen som kan finne sted og således kan en plugg sette seg fast i ventilsetet og sammenstillingen må fjernes fra brønnboringen til en vesentlig kostnad. US6293517 og EP0484672 kan være nyttig for forståelsen av oppfinnelsen og dens forhold til teknikkens stilling.

Følgelig er formålet med oppfinnelsen å tilveiebringe et ventilsete for bruk med en plugg i et brønnverktøy som kan brukes gjentatte ganger for midlertidig hindring av en fluidstrøm gjennom verktøyet ved å bruke plugger med liknende eller identiske dimensjoner.

Det er videre et formål med minst én utførelse av oppfinnelsen å tilveiebringe et ventilsete som er elastisk ved at det deformeres innenfor sitt eget volum når det tilføres trykk og går tilbake til den opprinnelige form ved frigjøring av trykket

Ifølge et første aspekt ved oppfinnelsen er det tilveiebrakt et ventilsete som er tilpasset for å kunne motta en plugg som har en pluggdimensjon for bruk i et fluidledningsrør eller et brønnverktøy med en innervegg anbrakt rundt en sentral, langsgående akse, idet innerveggen danner en sentral boring for passering av fluid fra et oppstrømssted til et nedstrømssted og som omfatter: et vesentlig sylindrisk legeme med en første boring definert av en innerflate av legemet og hvor legemet er av et første volum,

en første klaring gjennom legemet definert av en del av innerftaten som er mindre enn pluggdimensjonen,

en seteflate anbrakt på innerflaten som vender oppstrøms for tett å gripe pluggen og vesentlig hindre passasje av fluid fra oppstrømsstedet til nedstrømsstedet,

idet trykkdifferensial utvikles over ventilsetet når pluggen tett griper seteflaten og tilfører kraft mot seteflaten, idet legemet er formet av et elastisk materiale som trykkes sammen til et andre volum som er mindre enn det første ved å tilføre kraften for å tilveiebringe en andre klaring til legemet som er større enn pluggdimensjonen og således tillate passasje til pluggen nedstrøm i fluidledningsrøret, og hvor legemet etter passasjen av pluggen, returnerer til det første volum med vesentlig den første klaring.

Ettersom ventilsetet er elastisk, vil det trykkes sammen under kraften av pluggen, slik at ytterdimensjonene av legemet forblir de samme når boringen øker radialt for å tilveiebringe tilstrekkelig klaring for pluggens passeringen gjennom setet. Etter hvert som ventilsetet returnerer til sin samme form og volum etter passasje av pluggen, kan videre en identisk plugg føres ned og prosessen gjentas et ubestemt antall ganger.

Fortrinnsvis er det elastiske materialet en polymer.

Mer foretrukket er det elastiske materialet en termoplastpolymer. Slike termoplastmaterialer omfatter polyetyfen og polypropyien.

Det elastiske materialet kan være et termoplast polykondensat, for eksempel polyamid eller nylon.

Det elastiske materialet er fortrinnsvis termoplastisk polykondensat, polyeterterketon (PEEK). Det vil fremgå for en fagmann at materialer som har tilsvarende viskoelasitiske egenskaper som polyetertereketon vil kunne aksepteres. Polyeterterketon er også kjent under navn som Arotone, Doctalex, Kadel, Mindel, PEEK, Santolite, Staver, Ultrapek og Zyex.

Fortrinnsvis er det elastiske materialet et rent materiale. Alternativt kan det elastiske materialet omfatte en tilsetning. Tilsetningen kan være glassgranulater. Alternativt kan tilsetningen være et fiberfyllmateriale, f.eks. karbon. Tilsetningsmaterialet kan være i størrelsesorden 10 til 30 %.

Fortrinnsvis er inn er flaten bulet med den sentrale, langsgående akse. Især er innerflaten konveks til den sentrale, langsgående akse. Fortrinnsvis danner en spiss av konveksen den første klaring. En slik buet profil gir en venturiegenskap i form av en vinkel både inn og ut gjennom ventilsetet som får pluggen til å suges til setet via Bernoulli-effekten. Således gir innerflaten en gradvis minskning til den første klaring som er symmetrisk til den sentrale, langsgående akse.

Fortrinnsvis er innerflaten kontinuerlig med innerveggen. Dette gir en ikke-turbulent fluidstrøm gjennom flutdledningsrøret

Ifølge et annet aspekt ved oppfinnelsen er det tilveiebrakt en fremgangsmåte for å tette en sentral boring av et brønnverktøy for midlertidig å hindre passasje av fluid fra et oppstrømssted til et nedstrømssted som omfatter: (a) tilveiebringe et elastisk ventilsete med et første volum og danne en

seteklaring i den sentrale boring,

(b) tilveiebringe en første plugg med den første pluggdimensjon som

overskrider seteklaringen av det elastiske ventilsetet,

(c) plassere den første plugg mot det elastiske ventilsetet,

(d) utvikle med fluidet et differensialtrykk over det elastiske ventilsetet,

og

Ce] trykke sammen det elastiske ventilsetet ved et bestemt trykkdifferensialnivå til et andre volum som er mindre enn det første volum for å tilveiebringe en klaring som er større enn seteklaringen og tillate passasje av den første plugg gjennom det elastiske ventilsetet, idet det elastiske ventilsetet returnerer til sitt første volum etter klaringen av den første plugg.

Fortrinnsvis omfatter fremgangsmåten for tetning videre trinnene:

(f) tilveiebringe minst én ekstra plugg som sammen med den første

plugg utgjør flere plugger med vesentlig samme pluggdimensjon,

(g) etter hvert plassere de flere plugger mot det elastiske ventilsetet,

(h) etter hvert utvikle med fluidet, samme trykkdifferensial over det

elastiske ventilsetet, og

CO etter hvert trykke sammen det elastiske ventilsetet ved det forhåndsvalgte trykkdifferensialnivå for å tilveiebringe klaring for de

flere ventilplugger for passeringen gjennom det elastiske ventilsetet og returnere ventilsetet til sitt første volum mellom etterfølgende plasseringer.

Fortrinnsvis omfatter fremgangsmåten trinnet med å suge pluggen mot ventilsetet når pluggen nærmer seg ventilsetet

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende, der:

Fig. 1 er et langsgående riss i snitt gjennom en del av et brønnverktøy som kan brukes i olje- og gassindustrien. Ventilsetet 10 er anbrakt i en fordypning 12 fremstilt av deler, generelt vist som 14 av brønnverktøyet Delene 14 omfatter en øvre del 16, en midtre del 18 og en nedre del 20. Delene 16,18,20 er tilveiebrakt for sammenstilling av verktøyet og vil alle beveges sammen etter hvert som setet 10 beveges gjennom den sentrale boring 22.

Den sentrale boring 22 er anbrakt på en langsgående akse 24 som løper symmetrisk gjennom verktøydelene 14. Den sentrale boring 22 tilveiebringer et fluidledningsrør fra oppstrøms til nedstrøms, idet oppstrøms er anbrakt mot den øvre ende 26 av verktøydelene 14 og nedstrøms befinner seg mot og strekker seg fra den nedre ende 28 av verktøydelene 14.

Fordypningen 12 tilveiebringer en vesentlig ringformet fordypning med et rektangulært tverrsnitt i den sentrale boring 22. Fordypningen 12 er fremstilt av den øvre del 16 og den midtre del 18 av verktøydelene 14. Som en tett pasning i fordypningen 12, er ventilsetet 10.

Ventilsetet 10 omfatter et ensartet, ringformet legeme 30 som er ringformet I tverrsnitt, som vist på figuren, tilveiebringer den to motstående, identiske flater som er speilvendte. Hver flate 32 a, b, omfatter vesentlig plane øvre og nedre flater. En vesentlig sylindrisk ytterflate hviler mot fordypningens bunn. Innerflaten 34 vender mot den sentrale boring 22. Innerflaten 34 er vesentlig sylindrisk med en buet profil på den langsgående akse 24. Profilen er fremstilt av en radius eller bue med en spiss eller stigning ved et midtpunkt over flaten 34. Som vist danner legemet 30 et første volum.

Setet 10 er fremstilt av polyeterterketon, vanligvis kalt PEEK. PEEK er en halvkrystallinsk polymer og faller innenfor gruppen av termoplastpolykondensater. Dette materialet går under varenavn som PEEK, Arotone, Dactalex, Kadel, Mindel, Santolite, Staver, Ultrapek og Zyex. PEEK har en høy strekk- og bøyestyrke, stor støtmotstand og høy tretthetsgrense. 1 tillegg har det en stor varmeforvrengnings-temperatur, stor kjemisk motstand og stor bestrålingsmotstand. Det har videre gode elektriske egenskaper, gode slipp- og slitasjeegenskaper og lav brennbarhet. Materialet kan være sprøytestøpt og kan formes med omtrent 10 til 30 % av gtassgranulater. Tilsetningen av glas til PEEK øker dens bøyningsmodut.

Det er materialets viskoelastiske egenskaper som gjør det egnet ved at det kan komprimeres gjentatte ganger og alltid returnere til sitt opprinnelige volum og dimensjon.

De typiske mekaniske egenskaper av PEEK er:

Strekkstyrke ved bruk: 92 N/mm<z>Strekkmodul ved elastisitet: 3 600 N/mm<2>

Bøyningsmodul 5-25 Gpa over -100 til 150 °C

Det vil fremgå for en fagmann at også andre materialer kan brukes for forming av ventilsetet forutsatt at de har viskoelastiske egenskaper som omtrent tilsvarer PEEK. Det er sannsynlig at disse vil være polymerere, for eksempel polyamid (nylon}, polyetylen, polypropylen og elastomerere.

Ved bruk blir ventilsetets 10 i ett enkelt stykke anbrakt i et brønnverktøy mellom tilsvarende deler 16,18. Fortrinnsvis er setet 10 anbrakt i en fordypning 12, slik at innerflaten 34 står overfor innerflatene 36, 38 av den sentrale boring 22 hvor det over og under setet 10. Overflatene 36, 38 sammen med innerflaten 34 er forsynt med små vinkler og hellinger, slik at de tilveiebringer en ikke-turbulent strøm av fluid gjennom den sentrale boring 22.

Når det blir anbrakt i verktøyet, blir ventilsetet 10 anbrakt i en brønnboring i en arbeidsstreng hvor verktøyet befinner seg. Materialet av setet 10 er ikke-eroderbart, slik at kjemikalier og andre spyl erna te rialer, for eksempel slam, kan pumpes gjennom boringen 22 uten å ødelegge setet 10. Ettersom setet er formet av et relativt mykt materiale, vil det ikke gripe en eventuell vaierledning eller annet verktøy som er satt gjennom boringen 22.

Når er en plugg i form av en kule 40 blir frigjort gjennom arbeidsstrengen, vil den vandre i fluidet gjennom den sentrale boring 22. Kulen 40 er tilpasset med en dimensjon eller diameter som er større enn klaringen gjennom setet 10 ved innerveggen 34. Når kulen 40 vandrer gjennom boringen 22 på denne måte, vil den komme til å hvile på setet 10. Denne tilpasning oppstår ved den øvre kant av setet 10 mot en overflate 42. Overflaten 42 kan kalles setet eller tetningsflaten etter som en tetning blir formet på grunn av den perifere tilpasning av kulen og ventilsetet 10 når de føres sammen. Kulen 40 blir så anbrakt i ventilsetet 10.

På grunn av den krummede profil av overflaten 42 på innerflaten 34, vil kulen 40 bli suget mot setet 10 når den beveges mot setet på grunn av Bernoulli-effekten. Dette hindrer at kulen vibrerer eller på annen måte vandrer tilbake opp gjennom boringen 23. Et slikt fenomen kan oppstå hvis kulen 40 fremstilles av et lettvektsmateriale og fluidtrykket gjennom boringen 22 blir utilstrekkelig for bære kulen med tilstrekkelig kraft til setet. I tillegg hjelper sugingen av kulen 40 mot setet 10 verktøyene som er anbrakt i horisontale eller avvikende brønner hvor tyngdekraften ikke er tilgjengelig, til å bidra til passeringen av kulen 40.

Med kulen 40 på tetningsflaten 42 av setet 10, hindres fluid i å strømme fra oppstrøms til nedstrøms gjennom boringen 22. Etter hvert som fluid blir pumpet mot kulen 40 fra oppstrøms, vil det oppstå en trykkdifferensial over ventilsetet 10. Denne kraft på kulen 40 vil omdannes til en kraft til tetningsflaten 42 og til legemet 30. Denne kraft vil begynne å trykke sammen materialet til setet 10. Sammentrykningen vil bevege innerflaten 34 radialt til sitt eget legeme 30. Legemet 30 vil ikke gi etter, ekspandere, ekstrudere eller deformere. Dette er ikke nødvendig ettersom materiellet av selve setet vil trykkes sammen til et mindre volum når kulen 40 skyves gjennom setet 10. Dette vil fremgå ved at fordypningen 12 vesentlig har samme dimensjon som legemet 30, slik at det ikke vil være noen plass for en ettergiving av legemet, en ekstrudering eller deformering ved ekspandering ut av den sentrale boring 22. Etter hvert som setet trykkes sammen, vil klaringen gjennom setet 10 øke inntil den har samme dimensjon som kulen 40 hvoretter kulen 40 vil passere gjennom setet Trykk på kulen vil nå tvinge kulen 40 gjennom resten av boringen 22 og et fall i trykkdifferensialen vil ikke merkes ved brønnflaten etter hvert som fluidstrømmen blir gjenopprettet gjennom boringen 22.

I tiden hvor kulen er anbrakt på tetningsflaten 42 og fluid blir hindret gjennom boringen 22, vil tilleggs trykkdifferensial en bare tvinge kulen 40 gjennom setet 10, men vil også tvinge alt på linje med denne overflate 42 nedstrøms. 1 den viste utførelse vil dette innebære at delene 16, 18 og 20 vil bli tvunget relativt nedstrøms i forhold til arbeidsstrengen som verktøyet er festet til. Denne bevegelse av delene forårsaker aktivering av verktøyet Ved frigjøringen av kulen gjennom ventilsetet 10, og hvis fjærene er anbrakt i verktøyet kan disse gjenanbringe delene 16,18 og 20 ved frigjøring av kulen. Således blir verktøyet både aktuert og returnert til utgangskonfigurasjonen ved passasjen av en enkelt kule gjennom ventilsetet

Som et eksempel er et ventilsete forsynt med en ytterdiameter på 82,55 mm, en dybde på 30,75 mm, en krummet profilradius på 76,55 mm og en klaring ved inngangs- og utgangsftatene på 55,55 mm som vil virke med en stålkule med en diameter på 52,43 mm.

Prinsippfordelen med oppfinnelsen er at den tilveiebringer et ku) even tilsete som kan brukes flere ganger for midlertidig å hindre passasjen av en kule gjennom ventilsetet, idet ventilsetet er selvreparerende og går tilbake til utgangsdimensjonen etter at kulen er passert. Dette gjør det mulig å utplassere identiske kuler gjentatte ganger gjennom et brønnverktøy for aktivere verktøyet flere ganger.

En annen fordel ved oppfinnelsen er at ventilsetet er utformet for å tilveiebringe en venturi-effekt når en plugg etler fallkule når ventilsetet. Dette suger effektivt kulen til setet og tilveiebringer en fast plassering av kulen.

Forskjellige modifikasjoner kan utføres av oppfinnelsen her uten at den fravikes. Som nevnt kan ethvert passende materiale med viskoelastiske egenskaper som har den nødvendige sammentrykningsegenskap ifølge oppfinnelsen, brukes. Videre kan de relative dimensjoner av ventilsetet endres for å passe til den ønskede kule og graden av plass tilgjengelig for å tilveiebringe en fordypning. Videre kan radiusen av den krummede overflate av setet i boringen velges for å oppnå den ønskede trykkdifferensial hvor verktøyet vil aktiveres.

Claims

1. Et ventilsete (10) tilpasset for å motta en plugg (40) med en pluggdimensjon for bruk i et fluidledningsrør for et brønnverktøy med innervegg anbrakt rundt en sentral, langsgående akse, der innerveggen danner en sentral boring (22) for passasje av fluid fra et oppstrømssted til et nedstrømssted, omfattande et vesentlig sylindrisk legeme (30) med en første boring definert av en innerflate (34) av legemet og legemet som har et første volum, en første klaring gjennom legemet definert av en del av innerflaten som er mindre enn pluggdimensjonen, en seteflate (92) anbrakt på innerflaten som vender oppstrøms for tett å gripe pluggen og vesentlig hindre passasje av fluid fra oppstrømsstedet til nedstrømsstedet, idet en trykkdifferensial utvikles over ventilsetet når pluggen tett griper seteflaten for å tilføre en kraft til seteflaten,karakterisert ved at legemet er formet av et elastisk materiale som trykkes sammen til et andre volum som er mindre enn det første ved å tilføre kraft for å tilveiebringe en andre klaring til legemet som er større enn pluggdimensjonen og således muliggjør passasje av pluggen nedstrøms innenfor fluidledningsrøret, og at legemet etter passasje av pluggen, returnerer til det første volum med vesentlig den første klaring.

2. Ventilsete ifølge krav 1,karakterisert vedat det elastiske materialet er en polymer.

3. Ventilsete ifølge krav 2,karakterisert vedat det elastiske materialet er en termoplastpolymer.

4. Ventilsete ifølge krav 3,karakterisert vedat det elastiske materialet velges fra gruppen som omfatter polyetylen og polypropylen.

5. Ventilsete ifølge ett av kravene 1-3,karakterisert vedat det elastiske materialet er et termoplast polykondensat.

6. Ventilsete ifølge krav 5,karakterisert vedat det elastiske materialet velges fra gruppen som omfatter polyamid og nylon.

7. Ventilsete ifølge krav 5,karakterisert vedat det termoplastiske polykondensat er polyeterterketon (PEEK).

8. Ventilsete ifølge ett av de foregående krav,karakterisert vedat det elastiske materialet er et rent materiale.

9. Ventilsete ifølge ett av kravene 1-7,karakterisert vedat det elastiske materialet omfatter en tilsetning.

10. Ventilsete ifølge krav 9,karakterisert vedat tilsetningen er glass granulat

11. Ventilsete ifølge krav 9,karakterisert vedat tilsetningen er et fiberfyllmateriale.

12. Ventilsete ifølge ett av kravene 9-11,karakterisert vedat tilsetningen er en mengde på omtrent 10-30 %.

13. Ventilsete ifølge ett av de foregående krav,karakterisert vedat innerflaten (34) er krummet i forhold til den sentrale, langsgående akse.

14. Ventilsete ifølge krav 13,karakterisert vedat innerflaten (34) er konveks i forhold til den sentrale, langsgående akse.

15. Ventilsete ifølge krav 14,karakterisert vedat en spiss av konveksen danner den første klaring.

16. Ventilsete ifølge ett av kravene 13-15,karakterisert vedat den krummede profil tilveiebringer et venturi-trekk tilpasset for at pluggen kan suges til setet via Bernoulli-effekten.

17. Ventilsete ifølge krav 16,karakterisert vedat innerflaten (34) tilveiebringer en gradvis minskning til den første klaring som er symmetrisk med den sentrale, langsgående akse.

18. Ventilsete ifølge ett av de foregående krav,karakterisert vedat innerflaten (34) er kontinuerlig med innerveggen (36,38).

19. Fremgangsmåte for å tette en sentral boring av et brønnverktøy for midlertidig å hindre passasje av fluid fra et oppstrømssted til et nedstrømssted,karakterisert ved: (a) tilveiebringe et elastisk ventilsete (10) med et første volum og danne en seteklaring i den sentrale boring, (b) tilveiebringe en første plugg (40) med den første pluggdimensjon som overskrider seteklaringen av det elastiske ventilsetet, (c) plassere den første plugg mot det elastiske ventilsetet, (d) utvikle med fluidet, et differensialtrykk over det elastiske ventilsetet, og (e) belaste sammen det elastiske ventilsetet ved et bestemt trykkdifferensialnivå til et andre volum som er mindre enn det første volum for å tilveiebringe en klaring som er større enn seteklaringen og tillate passasje av den første plugg gjennom det elastiske ventilsetet, idet det elastiske ventilsetet returnerer til sitt første volum etter klaringen av den første plugg.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 19,karakterisert vedat det videre omfatter trinnene: (f) tilveiebringe minst én ekstra plugg som sammen med den første plugg utgjør flere plugger med vesentlig samme pluggdimensjon, (g) etter hvert plassere de flere plugger mot det elastiske ventilsetet, (h) etter hvert utvikle med fluidet, samme trykkdifferensial over det elastiske ventilsetet, og (i) etter hvert trykke sammen det elastiske ventilsetet ved det forhåndsvalgte trykkdifferensialnivå for å tilveiebringe klaring for de flere ventilplugger for passeringen gjennom det elastiske ventilsetet og returnere ventilsetet til sitt første volum mellom etterfølgende plasseringer.

21. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 19 eller 20,karakterisert vedat den omfatter trinnene med å suge pluggen mot ventilsetet etter hvert som pluggen nærmer seg ventilsetet.