NO335292B1 - Multiplekssamling av datastrømmer ut fra flere kriterier, bl.a. sendetidsintervaller - Google Patents

Abstract

Fremgangsmåte, apparat og system som muliggjør multiplekssamling av flere datastrømmer slik at det dannes en felles transportdatastrøm, og samlingen bygger på prioriteten av de enkelte innkommende datastrømmer, de tilgjengelige såkalte transportformatkombinasjoner (TFC), og restriksjoner når det gjelder transmisjonstidsintervaller (TTI) for transportrammer i kombinasjonene (TFC). En abonnentenhet (12) har programmer (32-38) for å frembringe separate datastrømmer. Et eksempel på slike programmer er programmer for tale, signalering, e-post og søking i et globalt nett. Datastrømmene (40-46) blir kombinert i en multipleksmodul (48) til transportdatastrømmen (50), og denne sendes via returkanalen til sender/mottakere i en basestasjon (14). Modulen (48) multiplekssamler datastrømmene til transportstrømmen (50) i samsvar med tilgjengelige kombinasjoner (TFC), restriksjonene i intervall (TTI) og prioriteten av de enkelte inngående datastrømmer (40-46).

Description

Oppfinnelsens bakgrunn

I. Oppfinnelsens tekniske område

Denne oppfinnelse gjelder generelt kommunikasjon og nærmere bestemt en antatt ny og forbedret fremgangsmåte og et tilhørende system for allokering av flere datastrømmer til en enkelt kanal ut fra gitte begrensninger når det gjelder sendetidsintervall (TTI).

II. Bakgrunnsteknikken

En stasjon for kommunikasjon, her kalt en fjernstasjon og som kan være en mobiltelefon eller liknende i et kommunikasjonsnett er programmert til å kunne frembringe datastrømmer. Stasjonen allokerer disse til en enkelt datastrøm, dvs. at den samler de enkelte strømmer til en enkelt felles hoveddatastrøm. En teknikk for slik samling, dvs. multiplekssamling av data fra flere datastrømmer til en enkelt felles strøm er allerede beskrevet i vår patentsøknad USSN 09/612,825 med tittel "Method and apparatus for proportionately multiplexing data streams onto one data stream".

Valg av et skjema for allokering av digitalsifre (bit) fra flere enkeltdatastrømmer til en enkelt felles kanal eller fellesstrøm er vanskelig, siden mange faktorer må tas i betraktning. En av disse er prioriteten man skal tillegge hver enkelt datastrøm. En datastrøm med høyere prioritet vil således måtte ha fortrinnsrang over strømmer med lavere prioritet. En annen faktor som må tas i betraktning er transportformatkombinasj onene (TFC) som må tillates å bli sendt over en kanal. En slik kombinasjon TFC er en kombinasjon mellom de enkelte transportformater (TF), idet hvert slikt format tilsvarer en transportkanal. Et transportformat har flere blokker (dvs. en eller flere blokker) med data og med en blokkstørrelse (BS). Kombinasjonen TFC sendes ut via en trådløs overføringsvei eller link for fjernstasjonen. Nok en faktor som må tas i betraktning er transmisjonstidsintervallene (TTI) nevnt ovenfor og de restriksjoner disse tilsier. Hvert transportformat har et transmisjonstidsintervall TTI og kan ikke endres i løpet av dette. Et allokeringsskjema som tar i betraktning prioriteten av datastrømmene, de tilgjengelige TFC og intervallene TTI for formatene TF i disse kombinasjoner TFC, er således et ønsket mål for denne oppfinnelse.

Av tidligere kjent teknikk nevnes EP 1009174 A2 som beskriver en fremgangsmåte som benyttes for å realisere en transportformatkombinasj onsindikator TFCI for en fler-tjeneste i et mobilkommunikasjonssystem, hvor et MAC-lag indikerer transportformat-indikator TFI gjennom laget 1 i hver overføring av et transportblokksett gitt på de respektive transportkanaler, deretter bestemmer laget 1 TFCI fra TFI av alle de parallelle transportkanaler.

Kort gjennomgåelse av oppfinnelsen

Den her beskrevne fremgangsmåte og det tilhørende apparat er rettet mot allokering av flere datastrømmer til en enkelt kanal eller fellesdatastrøm for transmisjon. En liste over tillatte kombinasjoner TFC mottas fra et kommunikasjonsnett, og digitalsifre tatt ut fra data-strømmene ved et bestemt logisk nivå legges inn i kombinasjonene TFC ved et transportnivå og basert på datastrømmenes prioritet og de tilgjengelige kombinasjoner TFC.

I et bestemt aspekt gir flere programmer (applikasjoner) mulighet for flere data-strømmer for allokering til en enkelt kanal eller fellesstrøm. I et annet aspekt gir abonnentenheter flere datastrømmer som skal allokeres til en enkelt fellesstrøm i en basestasjon i kommunikasjonsnettet. I nok en utførelse kan flere basestasjoner gir flere slike data-strømmer for multiplekssamling i en multipleksenhet i en styreenhet for basestasjonen.

I et bestemt aspekt omfatter en abonnentenhet et lager, flere programmer som ligger i dette lager og hver kan frembringe en datastrøm som i det minste omfatter én blokk, og en multipleksenhet som kan motta datastrømmene og allokere digitalsifre fra dem, til en enkelt felles datastrøm.

I nok et aspekt er en multipleksenhet utformet for å kunne motta disse data-strømmer og distribuere digitalsifre fra dem til en enkelt kanal, hovedsakelig basert på de kombinasjoner TFC som møter TTI-restriksjonene, sekundært på datastrømmenes prioritet.

I nok et aspekt omfatter et kommunikasjonssystem for trådløs overføring en abonnentenhet, en basestasjon som er koplet til denne, og en styreenhet for basestasjonen, koplet til sistnevnte. Abonnentenheten har flere programmer og en multipleksenhet, og hvert av disse programmer frembringer en datastrøm som en inngangsstrøm til multipleksenheten. Hver datastrøm har minst ett digitalsiffer. Multipleksenheten fordeler disse sifre fra datastrømmene til en enkelt fellesdatastrøm eller kanal og basert på de kombinasjoner TFC som møter TTI-restriksjonene.

For øvrig defineres oppfinnelsen av de vedføyde patentkrav.

Kort gjennomgåelse av tegningene

Fig. 1 viser skjematisk et typisk system med mobiltelefoner i et område som kan deles opp i dekningsområder rundt sin respektive basestasjon, fig. 2 viser et blokkskjema over en abonnentenhet og en slik basestasjon, fig. 3 viser et flytskjema over elimineringen av kombinasjonen TFC basert på TTI-restriksjonene for transportrammer og i samsvar med en bestemt utførelse av oppfinnelsen, fig. 4 viser et flytskjema for TFC basert på tilgjengelige blokker, i en bestemt utførelse, og fig. 5A-5B viser et flytskjema for å velge en kombinasjon TFC, i en bestemt utførelse av oppfinnelsen.

Detaljbeskrivelse av foretrukne utførelser

Et eksempel på et mobiltelefonsystem hvor oppfinnelsen hører hjemme er illustrert på fig. 1. For eksemplifisering er utførelsen her beskrevet når det gjelder bredbånds kodedelt multippelaksess (W-CDMA), men det er klart at oppfinnelsen også kan gjelde andre typer kommunikasjonssystemer og -nett, så som for personlig bruk (PCS), lokale trådløse sløyfer, lokal- og bedriftsnett (PBX), eller andre kjente systemer for kommunikasjon. Videre vil systemer som bruker andre velkjente multippelaksesskjemaer så som TDMA og FDMA (tids- og frekvens-deling) så vel som andre spektralfordelende systemer kunne bruke den fremgangsmåte og det apparat som her skal beskrives.

Som illustrert på fig. 1 omfatter generelt et kommunikasjonsnett 10 for trådløs overføring flere abonnentenheter (gjerne mobiltelefoner, mobile stasjoner, fjernstasjoner eller brukerterminaler) 12a-12d, flere basestasjoner (også kalt basestasjonssender/mottakere [BTS] eller knutepunkter B) 14a-14c, en basestasjonsstyreenhet (BSC) (også kalt radionettstyreenhet eller pakkekontrollfunksjon) 16, en mobilstasjonsstyreenhet (MSC) eller svitsj 18, et pakkedatabetjeningsknutepunkt (PDSN) eller internettarbeidende funksjon (IWF) 20, et offentlig svitsjet telenett (PSTN) 22 (typisk et telefonselskap og et internettprotokollnett 22 (som bruker en internettprotokoll (IP) og typisk kan være internett). For enkelhets skyld er her vist bare fire abonnentenheter 12a-12d, tre basestasjoner 14a-14c, en enkelt styreenhet BSC 16, en enkelt mobilstasjonsstyreenhet MSC 18, og ett knutepunkt PDSN 20. Det er klart for fagfolk at man naturligvis kan ha et vilkårlig antall slike abonnentenheter 12, basestasjoner 14, enheter 16, styreenheter 18 og knutepunkter 20.

I en bestemt utførelse er nettet 10 et pakkedatatjenestenett, og abonnenteenhetene 12a-12d kan være av vilkårlig type, for trådløs kommunikasjon, så som bærbare telefoner, mobiltelefoner som er koplet til en bærbar datamaskin som kjører IP-baserte programmer for søking på nett og liknende, en mobiltelefon med tilhørende hands-free bilsett, en personlig digital assistent (PDA) som kjører liknende programmer som mobiltelefonen, en modul for trådløs kommunikasjon og som er lagt inn i en bærbar datamaskin, eller en modul med fast posisjon, så som en som kan passe for et instrumentavlesingssystem eller en lokal trådløs sløyfe. I de fleste generelle utførelser kan abonnentenhetene være av vilkårlig type kommunikasj onsenheter.

Abonnentenhetene 12a-12d kan med fordel være konfigurerte for å utføre en eller flere pakkedataprotokoller for trådløs overføring, så som for eksempel beskrevet i standarden EIA/TIA/IS-707.1 en bestemt utførelse kan abonnentenhetene 12a-12d generere IP-pakker som er bestemt for IP-nettet 24 og legge inn disse pakker i rammer ved hjelp av en punkt/punkt-protokoll (PPP).

I en særskilt utførelse er nettet 24 koplet til knutepunktet 20, dette er koplet til enheten 18, denne er koplet til enheten 16 og telenettet 22, og enheten 16 er koplet til basestasjonene 14a-14c via trådløs overføring beregnet for transmisjon av tale og/eller generelle data i pakker og i samsvar med en av flere kjente protokoller, herunder El, Tl, ATM, IP, PPP, rammereleprotokoller, HDSL, ADSL eller xDSL. I en alternativ utførelse er enheten 16 koplet direkte til knutepunktet PDSN 0, mens enheten 18 ikke er koplet til dette. 1 en bestemt utførelse kommuniserer abonnentenhetene 12a-12d med basestasjonene 14a-14c via et RF-grensesnitt som er fastlagt i den såkalte tredje generasjons partnershipprosjekt 2 "3GPP2", "Physical Layer Standard for cdma2000 spread spectrum systems", 3GPP2 dokument nr. C.P0002-A, TIA PN-4694 som blir publisert som TIA/EIA/IS-2000-2-A, (Draft, edit versjon 30) (19. november 1999) (heretter kalt "cdma2000").

Under typisk drift av nettet 10 for trådløs overføring mottar og demodulerer basestasjonene 14a-14c sett med returkanalsignaler fra forskjellige abonnentenheter 12a-12d som er engasjert i telefonsamtaler, nettsøking og -lesing eller annen form for datakom-munikasjon. Hvert returkanalsignal som mottas av en gitt basestasjon blir behandlet i denne, og basestasjonene kan kommunisere med flere abonnentenheter ved å modulere og sende sett foroverkanalsignaler til dem. Som et eksempel og som vist på fig. 1 kan basestasjonen 14a kommunisere med en første og en andre abonnentenhet 12a, 12b samtidig, og basestasjonen 14c kan kommunisere med en tredje og en fjerde abonnentenhet 12c, 12d også samtidig. De resulterende pakker som skal overføres formidles til enheten 16 som gir for-bindelsesressursallokering og mobilitetshåndteringsfunksjonalitet, innbefattet "orkestre-ringen" av myke overleveringer ("handoffs") for en forbindelse, for en bestemt abonnentenhet 12a-12d fra en utstederbasestasjon 14a-14c og til en basestasjon 14a-14c som er bestemmelsesstedet for videreformidling. Som et eksempel kan en abonnentenhet 12c kommunisere med to basestasjoner 14b, 14c samtidig. Når eventuelt abonnentenheten 12c forflytter seg langt vekk fra en av basestasjonene, for eksempel basestasjonen 14c vil forbin-delsen omrutes eller overleveres for å kunne formidles via den andre basestasjon 14b.

Er overføringen en konvensjonell telefonsamtale vil enheten BSC 16 rute de mottatte data til enheten MSC 18 som gir ytterligere rutetjenester for grense snittforholdet overfor telenettet PSTN 22, men dersom transmisjonen er en pakke basert på transmisjon så som en dataoverføring som er bestemt for IP-nettet 24 vil enheten MSC 18 rute datapakkene til knutepunktet PDSN 20 som deretter sender pakkene til IP-nettet 24. Alternativt vil enheten 16 rute pakkene direkte til knutepunktet, idet dette så videresender dem til nettet 24.

Den trådløse kommunikasjonskanal som informasjonssignaler sendes over, fra en abonnentenhet 12 til en basestasjon 14, kalles her returkanalen. Kanalen som informa-sjonsignaler sendes motsatt vei, fra en basestasjon til en abonnentenhet kalles på tilsvarende måte foroverkanalen eller eventuelt foroverlinken.

CDMA-systemer er typisk utformet for å samsvare med en eller flere standarder, og slike standarder innbefatter standarden "TIA/EIA/IS-95-B Mobile station-base station compatibility standard for dual-mode wideband spread spectrum cellular system"

(standarden IS-95), standarden "TIA/EIA/IS-98 Recommended minimum standard for dual-mode wideband spread spectrum cellular mobile station" (standarden IS-98), den standard

som er tilbudt av et konsortium benevnt "3rd Generation Partnership Project (3GPP) og som er lagt inn i et sett dokumenter som innbefatter dokumentene 3G TS 25.211, 3G TS 25.212, 3G TS 25.213, 3G TS 25.311 og 3G TS 25.214 (standarden W-CDMA), standarden "TR-45.5 Physical Layer Standard for cdma2000 spread spectrum systems" (standarden cdma2000), og standarden "TIA/EIA/IS-856 cdma2000 High rate packet data air interface specification" (HDR-standarden). Nye CDMA-standarder foreslås også til stadighet og vil kunne tilpasses for bruk i fremtiden.

Mer informasjon som gjelder et system for kodedelt multippelaksess (CDMA) er allerede beskrevet i vårt US patent 4901307 med tittel "Spread spectrum multiple access communication system using satellite or terrestrial repeaters" og US5103459 med tittel "System and method for generating waveforms in a CDMA cellular telephone system".

cdma2000 er kompatibelt som system med IS-95-systemer på mange måter, for eksempel vil begge systemer ha de trekk at hver basestasjon i et kommunikasjonsnett tidssynkroniserer driften med andre basestasjoner i samme nett og system. Typisk synkroniserer basestasjonene driften med en universell tidsreferanse så som de signalreferanser man kan få via det globale posisjoneringssystem GPS, men naturligvis kan også andre referansesystemer brukes. Basert på den aktuelle synkroniseringstidsreferanse blir hver basestasjon i et gitt geografisk område tildelt en sekvensforskyvning (-offset) som hører til en felles kvasistøypilotreferanse (PN-), for eksempel vil man ifølge standarden IS-95 ha en PN-pilotsekvens med 2<15>chips og gjentatt hvert 26,67 millisekund sendt som et pilotsignal fra hver enkelt basestasjon. PN-pilotsekvensen sendes fra hver basestasjon ved en av i alt 512 mulige PN-sekvensforskyvninger. Hver basestasjon sender pilotsignalet kontinuerlig, hvilket gjør det mulig for abonnentenhetene (så som mobiltelefonene) å identifisere basestasjonen sendinger så vel som for andre funksjoner.

I en bestemt utførelse kommuniserer en abonnentenhet med en basestasjon ved hjelp av bredbånds kodedelt multippelaksess (W-CDMA). Basestasjonene i et slikt system arbeider asynkront, og dette betyr at de ikke i det hele tatt deler noen felles tidsreferanse. Selv om basestasjonene i et slikt system altså har sitt pilotsignal vil de ikke kunne identifiseres ved dette signals tidsforskyvning alene. Når systemtiden for en basestasjon er bestemt kan denne tid imidlertid ikke benyttes til å estimere systemtiden for en nærliggende basestasjon (en nabobasestasjon), og av denne grunn vil en abonnentenhet i et system for W-CDMA måtte bruke en tretrinns såkalt PERCH-innhentingsprosedyre for å komme i synkronisme med hver enkelt basestasjon i systemet.

I en typisk utførelse har en abonnentenhet flere muligheter for anvendelse, ved at det er lagt inn forskjellige programmer, ofte kalt applikasjoner. Disse programmer ligger i selve abonnentenheten, og hvert av dem frembringer sin separate datastrøm. Et program kan også frembringe mer enn én datastrøm.

Fig. 2 viser et blokkskjema over en abonnentenhet 12 (som altså kan være en mobiltelefon) og en basesender/mottakerstasjon (BTS) 14, også kalt basestasjon for enkelhets skyld, i samsvar med en typisk utførelse av oppfinnelsen. Abonnentenheten 12 har flere innlagte programmer, nemlig et program 32 for tale, et program 34 for signalering, et program 36 for e-post og et program 38 for global søking (internett), og disse programmere 32-38 ligger i et lager 49 i abonnentenheten 12. Hvert av dem frembringer sin separate datastrøm 40, 42, 44 hhv. 46, og disse blir multiplekssamlet i en multipleksmodul 48 slik at det totalt dannes en felles datastrøm 50 som også kan kalles en transportstrøm 50. Denne transportstrøm 50 sendes via systemets returkanal til en av basestasjonene 14.

Hver enkelt datastrøm 40-46 har sin bestemte prioritet. Multipleksmodulen 48 legger inn digitalsifre (bit) fra de enkelte datastrømmer ved et logisk nivå i de aktuelle transportformatkombinasj oner TFC ved det transportnivå som er basert på datastrømmenes prioritet og hvilke slike kombinasjoner TFC som er tilgjengelige.

I en bestemt utførelse arbeider multipleksmodulen 48 innenfor det standardiserte lag MAC for medieaksesskontroll og får de enkelte prioriteter for datastrømmene fra et høyere nettlag. MAC-laget fastlegger de prosedyrer som brukes for å motta og sende via det fysiske lag.

Det vil være innlysende for fagfolk at datastrømmene 40-46 kan prioriteres ut fra et hvilket som helst prioritetsskjema av kjent type, så som først inn/først ut (FIFO), sist inn/først ut (LIFO) og korteste jobb først (SJF). Et prioritetsskjema kan også være basert på hvilken type data det gjelder. Det er videre åpenbart for fagfolk at multipleksmodulen 48 kan arbeide ved forskjellige nettnivåer.

I en annen utførelse utføres multipleksmodulen 48 som komponenter og kretser (maskinvare). I nok en utførelse utføres multipleksmodulen 48 som en kombinasjon av programvare og maskinvare. Det vil være åpenbart for fagfolk at multipleksmodulen 48 også kan utføres som en vilkårlig kombinasjon av programvare og maskinvare.

I en bestemt utførelse bruker multipleksmodulen 48 en allokeringsalgoritme for å velge den optimale kombinasjon TFC som skal transporteres over en fysisk kanal, og i en annen utførelse bruker den en tilsvarende algoritme for multipleksoverføring av kanaler til en enkelt kodet sammensatt transportkanal (CCTrCH) i lag 1 ved å velge den optimale kombinasjon TFC som skal transporteres over denne kanal CCTrCH.

Ut fra et bestemt perspektiv omvandler (mapper) et hierarki av kanaler flere logiske kanaler til en transportkanal og omvandler videre flere transportkanaler til en kanal for lag 1. I et annet perspektiv omvandler en kanal i lag 1 til flere transportkanaler, og en transportkanal til flere logiske kanaler. I en bestemt utførelse vil omvandlingen av logiske kanaler til en transportkanal og omvandlingen av transportkanaler til en kanal i lag 1 mottas fra nettet. For hvert format TF vil nettet i tillegg indikere hvilke logiske kanaler som er omvandlet til en transportkanal og tillatt for bruk av dette format TF.

Hver transportkanal har et transportformatsett (TFS) som er anvendbart for denne transportkanal, idet et TFS er et sett transportformater TF som er anvendbare for den aktuelle transportkanal. Et format TF er anvendbart for transportkanalen dersom digitalsifre fra datastrømmene ved et bestemt logisk nivå kan legges inn i formatet TF for transportkanalen ved en gitt tidsluke. Et TF kan inneholde null data.

TF brukes for levering av datablokker i løpet av et transmisjonstidsintervall TTI via en transportkanal. I en bestemt utførelse omfatter formatet TF dynamiske parametere som kan endre hvert eneste intervall TTI. I en annen utførelse omfatter TF halvstatiske parametere som ikke kan endre hvert TTI uten kanalrekonfigurasjon. I en bestemt utførelse omfatter TF-parametere en størrelse av blokkene (blokkstørrelse - BS) som data deles opp i og et antall slike blokker (blokksettstørrelse - BSS) sendt i et intervall TTI. I en bestemt ut-førelse er disse verdier BS og BSS dynamiske, men i en annen utførelse er de halvstatiske. TTI-størrelsen er en parameter som indikerer et feilbeskyttelsesskjema som brukes for å kontrollere data, og en CRC-lengde (syklisk redundanskontroll) er halvstatiske parametere. I en annen utførelse er TTI-størrelsen, parameteren som indikerer et feilbeskyttelsesskjema for å kontrollere data og CRC-lengden dynamiske parametere.

Hver eneste transportkanal har sitt intervall TTI og hvert format TF for denne kanal har samme TTI. Således vil TTI for en TF tilsvare TTI for den tilsvarende transportkanal. TTI-lengdeparameteren er TTI for TF. Hvert TF har et TTI og kan ikke endres i løpet av dette intervall TTI.

Et format TF for hver transportkanal kombineres i en kombinasjon TFC, idet denne kombinasjon er en sammensetning av flere formater TF, idet hvert TF tilsvarer en bestemt transportkanal. Hvis således hvert TF ikke er null sendes data for hver eneste transportkanal via den trådløse link i form av en kombinasjon TFC. En TFC sendes ut via en trådløs link som hører til fjernstasjonen (mobiltelefonen) for hver tidsluke.

Ikke alle mulige kombinasjoner av formater TF er tillatt. Et sett tillatte TFC mottas fra nettet, og dette sett kalles transportformatkombinasj onssettet (TFCS). De enkelte kombinasjoner TFC i dette sett er tillatte i den forståelse at nettet tillater kombinasjonene TFC å bli transportert gjennom nettet. Således vil ikke alle mulige kombinasjoner av formatene TF kunne overføres til en kanal i lag 1, men bare et undersett av samtlige kombinasjoner, nemlig settet TFCS.

I samsvar med en bestemt utførelse velges en optimal kombinasjon TFC som skal sendes over en kanal i lag 1 for hver tidsluke. I en bestemt utførelse vil TFC-valget utgjøre en prosess som finner sted hvert tiende millisekund. Det vil være åpenbart for fagfolk at enhver tidslukestørrelse kan brukes, men den ideelle vil være avhengig av anvendelsen eller det program som brukes. I en bestemt utførelse kan TTI for en transportkanal være 10, 20, 40 og 80 ms. Det er åpenbart for fagfolk at enhver TTI kan brukes. TTI for de enkelte formater TF vil være avhengig av anvendelsen.

Fra en tidsluke til den neste vil et TF som ikke er i TTI-grenseområdet ikke endre seg innenfor en gitt kombinasjon TFC, og innen en slik vil bare de formater TF som ligger i grenseområdet kunne endres fra den ene til den neste tidsluke. Når et format TF er valgt for en gitt transportkanal kan det ikke endres før det neste TTI-grenseområde for denne kanal. Mellom grenseområdene vil det bare være mulig å velge kombinasjoner TFC som har samme format TF for denne transportkanal og som allerede var i kombinasjonen i den tidligere tidsluke. De enkelte intervaller TTI vil flukte i forhold til hverandre for samtlige transportkanaler, og derfor vil et grenseområde også være et grenseområde for samtlige transportkanaler som har samme eller kortere intervall TTI. Som et eksempel vil et 40 ms TTI-grenseområde også være grenseområde for intervaller med lengde 20 ms og 10 ms, men ikke for et med lengde 80 ms.

I en særskilt utførelse av oppfinnelsen omfatter allokeringsalgoritmen de fire trinnene som er satt opp nedenfor: (1) Eliminering av kombinasjoner TFC basert på den aktuelle maksimale sendereffekt,

(2) eliminering av TFC ut fra settet basert på TTI-begrensninger,

(3) eliminering av TFC fra settet basert på tilgjengelige blokker i en transportkanal, og

(4) bruk av den TFC som tillater transmisjon av blokker med høyeste prioritet.

Det vil være åpenbart for fagfolk at trinnene 1-3 kan utføres i vilkårlig rekkefølge og vil ligge innenfor oppfinnelsens ramme. En annen utførelse tar i bruk trinnene (2)-(4), men ikke trinn (1). Hvert trinn skal nå beskrives i nærmere detalj: I trinn (1) elimineres altså kombinasjonene TFC fra settet med tilgjengelige slike, basert på restriksjoner med hensyn til sendereffekt. Hver kombinasjon krever en bestemt sendereffekt for å kunne sendes. Begrensningene når det gjelder sendereffekt for hver kombinasjon TFC blir beregnet, og de kombinasjoner som trenger mer sendereffekt enn det som er aktuelt blir fjernet. De TFC som ikke krever mer sendereffekt kan altså holdes i settet fortsatt.

I trinn (2) elimineres TFC ut fra transportformatene, og det resterende sett vil være et sett som kan brukes ut fra den begrensning at transportformatene ikke kan endres i midten av et intervall TTI. Når et format TF er valgt for en gitt transportkanal kan altså dette format ikke endre seg før den neste grense for intervallet TTI for samme kanal. Det er altså bare mulig å velge kombinasjoner TFC som har samme format TF for den aktuelle transportkanal.

Den kvasikode som gjelder elimineringen av kombinasjoner TFC basert på TTI-restriksjonene når det gjelder formatene TF og i samsvar med en utførelse av oppfinnelsen, er beskrevet nedenfor. Vektornotasjon er brukt for samtlige brukte sett. Dersom således A er et sett kombinasjoner TFC vil A[i] være den i-te kombinasjon TFC i settet. Er B en kombi nasjon TFC vil således B[i] være formatet TF for den i-te transportkanal. Er C en TFS vil C[i] være det i-te format TF i settet. Er D et format TF vil D->RS og D->NB være hen-holdsvis blokkstørrelse og antallet blokker i en radiolinkkontroll (RLC) for dette format TF, og RLC-blokkstørrelsen vil være en linklagblokkstørrelse.

Er A en fysisk kanal vil A—>N være antallet transportkanaler som er omvandlet til denne fysiske kanal, mens A[i] er den i-te transportkanal omvandlet til samme kanal. Hvis videre B er en transportkanal B[j] være den j-te logiske kanal som kan omvandles til transportkanalen, og endelig er det slik at hvis A er en fysisk kanal vil A[i][j] angi den j-te logiske kanal for den i-te transportkanal.

Er B en transportkanal vil B->TTI, B->TFS og B->N være intervallet TTI som hører til, dens TFS og antallet logiske kanaler som omvandles til denne transportkanal, i nevnte rekkefølge. Er L en logisk kanal vil L—>BO være den såkalte bufferopptatthet, mens L->RHL vil være RLC-hodedellengden for den tilhørende RLC-entitet. P er en fysisk kanal og N er antallet eksisterende transportkanaler. Settene S og S2 er TFC-sett.

Siden de halvstatiske parametere ikke kan endre seg fra det ene intervall TTI til det neste vil samtlige formater TF i en TFS måtte ha samme verdi for slike parametere, og så lenge TFC-seleksjonsalgoritmen gjelder blir disse egenskaper i transportkanalen heller enn for formatet TF.

Kj er indeksen for transportformatet som brukes i den aktuelle tidsluke for den i-te transportkanal. Den aktuelle tidslukegrense er grensen for de intervaller TTI som har lengden TTImaks og mindre. Denne lengde TTImaks er det maksimale TTI-grenseområde for en gitt tidsluke. S og S2 er TFC-sett.

Nedenfor er programmet som utgjør denne algoritme satt opp. Siden det er et program av i og for seg vanlig type oversettes ordlyden ikke til norsk.

1. SetS2~Sl.

2. Set i - 1. This will be the index for all transport channels.

3. If P[i]->TTI <= TTI_max then go to step 12.

4. Set S = 0.

5. Ut in be the number of TFCs left in S2, indexed from 1 through M.

6. Set j - J. This will be the index for tlie elements in S2.

7. If P[i]->TFS[Kil != S2[j][i] then go to step 9.

8. Add S2[j] to S.

9. j=j<+>l.

10. If j <= M then go to step 7.

11. SetS2 = S.

12. i = i+L

13. If i <= P->N then go to step 3.

14. The algorithm is complete and the valid TFCs are in S2.

Fig. 3 viser et flytskjema for elimineringen av kombinasjoner TFC, basert på de TTI-restriksjoner som gjelder transportrammer og i samsvar med en bestemt utførelse av oppfinnelsen. I trinn 60 er settet Sl settet for gyldige kombinasjoner TFC. Sl er således settet gyldige TFC som ikke krever mer sendereffekt enn det som kan brukes ved sendingen. I trinn 62 settes settet S2 til Sl og indeksen i initialiseres. Indeksen i er altså indeksen for samtlige transportkanaler, mens settet S2 er et sett gyldige TFC, idet formatet TF for hver eneste transportkanal blir sammenliknet med de aktuelle formater TF for samme.

P er en fysisk kanal og P[i] representerer den i-te transportkanal omvandlet til denne fysiske kanal P. TTI maks er den maksimale intervallengde for et aktuelt TTI-grenseområde. I trinn 64 kontrolleres TTI for den i-te transportkanal for å finne om dette intervall er mindre eller lik TTI maks, og er det det vil formatet TF for denne kanal kunne endres. I trinn 66 inkrementeres indeksen i, slik at neste transportkanal gjennomgås. Er TTI for den i-te transportkanal større enn TTI maks vil settet S i trinn 68 settes til det tomme sett. Kombinasjonene TFC i settet S2 må da kontrolleres for å finne om noen av dem har formater TF for hver transportkanal og som passer til de aktuelle TF for dem. I trinn 70 er m antallet elementer i settet S2 og indeksen j settes til 1, idet denne indeks er indeksen inn i settet S2.

Kj er indeksen av transportformatet som brukes i den aktuelle tidsluke for den i-te transportkanal. Det aktuelle tidslukegrenseområde er grenseområdet for de intervaller TTI som har lengde TTI maks og mindre. I trinn 72 kontrolleres det aktuelle format for transportkanalen i for å finne om denne passer til det i-te TF i den j-te TFC i settet S2. S2[j] angir den j-te TFC i dette sett, og S2[i][j] angir det i-te format TF i samme kombinasjon TFC i settet S2. Posisjonen av TF i TFC indikerer transportkanalen. Er det aktuelle format TF for transportkanalen i slik at det ikke passer til det i-te TF i den j-te TFC i settet S2 inkrementeres indeksen j i trinn 74, dvs. at man går til den neste TFC i settet S2. Stemmer de ei over ens tilføyes den j-te TFC i trinn 76 til settet S og i trinn 74 inkrementeres indeksen j.

Når denne indeks j er inkrementert kontrolleres den i trinn 78 for å finne om samtlige TFC i settet S2 er kontrollert eller ikke. Er de det kontrolleres i trinn 72 det aktuelle format TF for transportkanalen i for å finne om dette format passer det i-te TF i den j-te TFC i settet S2. Dersom samtlige TFC i settet S2 er kontrollert settes i trinn 80 settet S2 til settet S, og i trinn 66 inkrementeres indeksen i. I trinn 82 kontrolleres denne indeks i for å finne om samtlige kombinasjoner TFC er kontrollert med hensyn til TTI-restriksjonene for samtlige transportkanaler. Er kombinasjonen TFC for en bestemt transportkanal ukontrollert, kontrolleres TTI i trinn 64 for den i-te transportkanal for å finne om dette intervall er mindre eller likt TTI maks. Er samtlige kombinasjoner for samtlige trans portkanaler kontrollert vil settet S2 inneholde de gyldige kombinasjoner TFC etter eliminering av de TFC som er basert på TTI-begrensningene.

Kvasikoden for eliminering av TFC og basert på tilgjengeligheten av digitalsifre i de enkelte logiske kanaler er gitt nedenfor, under forutsetning av at innføring av utfyllingsblokker ikke er tillatt i samsvar med den aktuelle utførelse.

En kombinasjon TFC er bare aksepterbar dersom den ikke inneholder flere transportblokker enn det som er tilgjengelig for en hvilken som helst av transportkanalene.

Algoritmen nedenfor, i form av et program er som den tidligere ikke oversatt.

1. SetS3 = S2.

2. Set i = 1. This will be the index for all transport channels.

3. Let Sb be the set of RLC sizes that exist in any TFC in S3 for the i* transport channel.

4. Pick an RLC size RS from Sb.

5. Let St be the set of TFCs in S3 that have RLC size RS for the i'h transport channel. Let M be the number of TFCs in St.

6. Set j = 1. This will be the index for the TFCs in St.

8- If St[ j][ i\ ^ UB<T then go to 10.

9. S3 = S3-{St[j]}.

10. j-j + l.

11. Ifj<<>M then go to step 8.

12. SetSb = Sb-{RS}.

13. If Sb ± {} then go to step 4.

14. Set i = i + 1.

15. If i < P->N then go to step 3.

16. If S3 is the erapty set, or S3 is made up of the empty TFC (contains no data) and some data is available (exists some P[ i][ k] ->BO * 0 ), then set S3 = S2.

17. The algorithm is complete and the vatid TFCs are in S3.

Fig. 4 viser et flytskjema for eliminering av de kombinasjoner TFC som er basert på tilgjengeligheten av det aktuelle digitalsiffer, ut fra de enkelte logiske kanaler, med forutsetning av at utfyllingsblokker ikke er tillatt, i samsvar med en bestemt utførelse av oppfinnelsen. I trinn 90 er settet S2 settet med gyldige TFC etter eliminering av TFC basert på TTI-restriksjonene. I trinn 92 settes settet S3 til settet S2, og indeksen i initialiseres.

Indeksen i er som før indeksen for transportkanalene. I trinn 94 er Sb settet med RLC-størrelser for den i-te transportkanal. I trinn 96 velges en RLC-størrelse, RS fra settet Sb, og St er settet med kombinasjoner TFC i settet S3 og som har sin RLC-størrelse RS i den i-te transportkanal. M er antallet TFC i S3.

I trinn 98 beregnes en sum T som:

hvor N er antallet logiske kanaler, BO er bufferopptattheten for den k-te logiske kanal for den i-te transportkanal og regnet i bit, RS er RLC-størrelsen i transportblokker, og RHL er radiokanalhodedellengden i transportblokkene. Summen T innbefatter bare de logiske kanaler som kan bruke den RLC-størrelse som er spesifisert ved RS. Følgelig vil bufferopptattheten BO for den k-te logiske kanal i den i-te transportkanal og som ikke kan bruke den RLC-størrelse som er spesifisert av RS være lik null for beregningen av summen T. Hver summand i summeringen vil være et tak, og følgelig vil T være taket for BO regnet i bit, for samtlige logiske kanaler som kan bruke RLC-størrelsen, dividert med denne størrelse, idet dette gir antallet transportblokker som er tilgjengelige fra samtlige transportkanaler med RLC-størrelsen.

I trinn 100 kontrolleres antallet blokker i det i-te format TF i den j-te kombinasjon TFC i settet St, dvs. formatet TF for den i-te transportkanal, mot antallet transportblokker som er tilgjengelige (T). Er antallet blokker i det i-te format TF mindre eller lik antallet transportblokker som er tilgjengelige vil indeksen j i trinn 102 inkrementeres, slik at flytskjemaet for kontrollen går videre til trinn 104. Dersom antallet blokker i det i-te TF er større enn antallet transportblokker som er tilgjengelige (T) fjernes i trinn 106 den j-te TFC fra settet S3, og flytskjemaet for kontrollen går videre til trinn 102.

I trinn 104 kontrolleres om samtlige TFC i settet St er kontrollert eller ikke. Er de det går flyten til trinn 106, men er de ikke kontrollert alle sammen går flyten til trinn 100, slik at den neste kombinasjon TFC kan kontrolleres.

I trinn 106 settes Sb til settet Sb-RS, dvs. at RLC-størrelsen tas vekk fra settet med slike størrelser. I trinn 108 kontrolleres Sb for å finne om dette settet er tomt eller ikke, dvs. om samtlige RLC-størrelser er kontrollert. Er settet ikke tomt går flytskjemaet til trinn 96, og en annen RLC-størrelse velges. Er imidlertid settet Sb tomt inkrementeres indeksen 8 i i trinn 110 for den neste transportkanal, og i trinn 112 kontrolleres for å finne om samtlige transportkanaler er kontrollert. Er de ikke det går flytskjemaet videre til trinn 96, for å kontrollere den neste transportkanal. Er imidlertid samtlige transportkanaler kontrollerte, kontrolleres i trinn 114 om settet S3 er tomt eller ikke. Er det det, settes i trinn 116 til S2. S3 inneholder da gyldige kombinasjoner TFC etter eliminering av de TFC som er basert på den aktuelle siffertilgjengelighet fra de enkelte logiske kanaler, med forutsetningen som før at ikke utfyllingsblokker er tillatt. Er trinnet S3 ikke tomt kontrolleres settet i trinn 118 for å finne om det er et sett med en tom kombinasjon TFC (som ikke inneholder noen data) og enkelte data gjøres tilgjengelige (det eksisterer noen P[i][k]->BO*0), i hvilket tilfelle flytskjemaet går videre til trinn 116.1 trinn 116 settes settet S3 til settet S2, i hvilket tilfellet settet S3 vil inneholde gyldige kombinasjoner TFC etter eliminering av TFC basert på den aktuelle siffertilgjengelighet fra de enkelte logiske kanaler.

I en bestemt utførelse grupperes samtlige TFC i samme blokkstørrelse (i den i-te transportkanal) i S3.1 en annen utførelse behøver slike TFC med samme blokkstørrelse ikke grupperes sammen. I denne utførelse beregnes størrelsen T hver gang en annen TFC undersøkes.

Selv om utfylling ikke er tillatt i de fleste tilfeller har man enkelte tilfeller hvor slik utfylling er tolerert for å unngå lange forsinkelser i transmisjonen og såkalte "deadlocks", dvs. utilsiktet og vedvarende låsing:

- Dersom S3 er det tomme sett ved slutten av den aktuelle algoritme, og

- dersom den eneste tillatte kombinasjon TFC er den tomme TFC og visse data er tilgjengelige.

Kvasikoden for valg av optimal kombinasjon TFC i en bestemt utførelse er vist nedenfor. Digitalsifre fra de logiske datastrømmer blir hypotetisk lastet inn i kombinasjonen TFC, og de TFC med slik innlasting sammenliknes deretter basert på den mengde høyprioritetsdata de inneholder.

Man har i alt n prioritetsnivåer, Pl-Pn, hvor Pl er høyeste prioritet. For hver kombinasjon TFC i settet S3 etableres en varierbar størrelse NOB (antallet digitalsifre), og for hver enkelt av transportkanalene for hver kombinasjon TFC etableres en varierbar SAB (blokker som fremdeles er tilgjengelige). Dersom A er en kombinasjon TFC vil A—>NOB være antallet siffer for denne TFC, mens A[j]->SAB vil være det tilgjengelige rom for den i-te transportkanal. Antallet siffer vil tilsvare et bestemt prioritetsnivå. Samtlige SAB initialiseres til det tilsvarende antall blokker. Deretter kan følgende algoritme utføres:

1. SetS4 = S3.

2. Set i = 1. This is going to be the index for the priority tevels.

3. Vjtset S4[j)-<>>NOB = 0.

4. Let Sc be the set of logi cal channels of priority Pi.

5. Select a logical channel L from Sc. Let this correspond to logical channel q, mapped ooto transport channel j.

6. Let M be the nuraber of TFCs in S4.

Set k = 1. This will be the index of TFCs in S4.

7. If S4[k][j]->RS and (S4[kj[j]->SAB<*>S4[k][j]->RS) are atlowed for logical channel PD][q] go to step 9. This constraint can be specified either in the TFS (25.331.350 and latter) or through the "flex" primitives from RLC.

8. Go to step 14.

10. If G < S4[ k][ j] SAB then go to step 18.

11. S4[A] -* WB+ = ( S4[ k] U] SASy lsmU] -> RS) and

W} -* SAB =0.

12. Goto step 14.

13- S4[ k] -> NOB+ = G • 54[A][/] -» RS and

G.

14. k = k + 1.

15. If k < M tlicn go lo step 7.

16. Sc = Sc- {L}.

17. If Sc * {) then go to step 5.

18. Keep in S4 tlie TFCs with the highestNOB value.

19. If there is a single TFC in S4 then the algorithm is complete and that

TFC should be used.

20. i = i+l.

21. If i < n then go to step 3.

22. Pick one of the TFCs in S4 that carries the [owest mimber of bits.

Fig. 5A-5B viser et flytskjema for valg av en optimal kombinasjon TFC i samsvar med en særskilt utførelse av oppfinnelsen. I flytskjemaets trinn 140 er S3 et sett med gyldige TFC etter eliminasjon av TFC basert på tilgjengelige blokker. I trinn 142 settes S4 til settet S3 og indeksen i initialiseres. Indeksen i er som før indeksen for prioritetsnivåene. I trinn 144 initialiseres samtlige blokker NOB for hver kombinasjon TFC i settet S3 til null. I trinn 146 er Sc settet logiske kanaler ved prioritetsnivå Pj. I trinn 148 velges en logisk kanal L fra settet Sc slik at denne størrelse L tilsvarer en logisk kanal q som omvandles til en transportkanal j. I en bestemt utførelse indikeres den logiske kanal L som velges, av nettet. I trinn 150 er M antallet kombinasjoner TFC i S4, mens k er initialisert til én. k er indeksen av TFC i settet S4.

I trinn 152 og dersom RLC-størrelsen av det j-te format TF i den k-te kombinasjon TFC i settet S4 er tillatt og størrelsen av RLC i dette sett, multiplisert med fremdeles tilgjengelige blokker SAB i samme sett også tillates beregnes G i trinn 154, ellers inkrementeres i trinn 157 indeksen k, dvs. at man går videre til den neste kombinasjon TFC i settet S4. I en bestemt utførelse vil de restriksjoner som gjelder for om en RLC-størrelse eller en kvantitet av denne størrelse multiplisert med tilgjengelige blokker i et format TF, indikeres av nettet for tillatelse eller ikke. I en annen utførelse indikeres denne restriksjon i et format-sett TFS. I nok en utførelse indikeres denne restriksjon ved hjelp av en parameter fra RLC (radiolinkkontrollen).

I trinn 154 beregnes G ut fra formelen:

hvor P[j][q]->BO angir bufferopptattheten i siffer (bit) for den q-te logiske kanal i den j-te transportkanal. S4[k][j]->RS angir RLC-størrelsen i transportblokkene i det j-te TF i den k-te TFC i settet S4. P[j][q]->RHL angir RLC-hodedellengden i transportblokker tilhørende den q-te logiske kanal i den j-te transportkanal, og følgelig vil G være antallet tilgjengelige transportblokker for den logiske kanal q og som kan brukes for å fylle ut det j-te format TF i den k-te kombinasjon TFC.

I trinn 156 og dersom G er mindre enn de fremdeles tilgjengelige blokker SAB i det j-te TF i den k-te TFC i settet S4 vil man i trinn 158 tilføye størrelsen av G multiplisert med blokkstørrelsen av det j-te TF i den k-te TFC i settet S4, til antallet blokker i den k-te TFC i settet S4.1 trinn 158 trekkes også G fra de fremdeles tilgjengelige blokker i det j-te TF i den k-te TFC i samme sett, og dersom G er større eller lik de fremdeles tilgjengelige blokker der vil man i trinn 160 multiplisere kvantiteten av de fremdeles tilgjengelige blokker der (i settet S4) med RLC-blokkstørrelsen i det j-te TF i den k-te TFC i settet S4 ved summering til antallet blokker i den k-te TFC i dette sett S4. Også vil de fremdeles tilgjengelige blokker i det j-te TF i den k-te TFC i settet S4 og som fremdeles behandles i trinn 160 settes til null. Fra trinnene 150 og 160 inkrementeres k i trinn 157.

I trinn 162 utføres en kontroll av om samtlige TFC i settet S4 er kontrollert eller ikke. Er de ikke det går flyten videre til trinn 152, men er de kontrollert vil den logiske kanal L i trinn 164 fjernes fra settet Sc, hvoretter i trinn 166 Sc kontrolleres for å undersøke om dette sett er tomt eller ikke. Er det ikke tomt går flyten videre til trinn 148, men er det tomt vil i trinn 168 bare den kombinasjon TFC som har høyest NOB-verdi holdes tilbake i settet S4.1 trinn 170 kontrolleres settet S4 for å finne om det har et enkelt element eller ikke. Har det det i seg vil TFC-valget være avsluttet i trinn 178, men er det ikke noe slikt element i S4 vil indeksen i inkrementeres i trinn 174, dvs. at skjemaet går videre til det neste prioritetsnivå. I trinn 176 utføres en kontroll av om samtlige prioritetsnivåer er kontrollerte eller ikke, og dersom de ikke er det går flyten videre til trinn 174. Er de imidlertid kontrollerte vil en TFC i trinn 178 med det laveste antall siffer velges, og i trinn 172 anses da TFC-valget å være avsluttet, slik at man har kommet frem til den optimale kombinasjon TFC.

Det vil være åpenbart for en fagmann at TFC-algoritmen her også kan brukes for andre sammenkoplinger mellom nettmoduler. Således kan algoritmen brukes i en situasjon hvor en modul har flere innganger og frembringer en multipleksutgang fra disse. Som et eksempel kan en multipleksmodul være lokalisert i en BTS, og da utfører denne BTS multi-pleksbehandling av datastrømmer fra flere abonnentenheter og frembringer en multipleks-behandlet datastrøm som blir sendt til BSC.

Det er således funnet en ny og forbedret fremgangsmåte og tilhørende apparat for allokering av datastrømmer til en enkelt datastrøm ut fra gitte TTI-begrensninger i transportformater. Fagfolk vil innse at de enkelte data, instruksjoner, kommandoer, informasjonsgrupper, signaler, sifre, symboler og chips som her er omtalt i beskrivelsen fortrinnsvis kan representeres ved spenninger, strømmer, elektromagnetiske bølger, magnetiske felter eller partikler, optiske felter eller partikler eller en kombinasjon av disse.

Fagfolk vil videre innse at de forskjellige illustrative logiske blokker, moduler, kretser og algoritmetrinn som her er beskrevet i forbindelse med de utførelser som er valgt, kan implementeres som elektronisk maskinvare, datamaskinprogramvare eller kombinasjoner. De forskjellige illustrative komponenter, blokker, moduler, kretser og trinn er her beskrevet generelt når det gjelder funksjonsdyktighet. Enten denne implementeres som maskinvare eller programvare vil være avhengig av den bestemte anvendelse og konstruksjonsbegrensninger for det totale system. Fagfolk vil også være klar over at maskinvare og programvare/applikasjoner vil kunne gå om hverandre ved slike forhold og hvordan den beskrevne funksjonsdyktighet best kan implementeres for hver særskilt anvendelse.

Som eksempler kan de enkelte illustrative logiske blokker, moduler, kretser og algoritmetrinn som er beskrevet i forbindelse med de utførelser som er tatt frem her, implementeres eller utføres ved hjelp av en anvendelsesspesifikk integrert krets (ASIC), en feltprogrammerbar portgruppe, også benevnt et array (FPGA) eller en annen programmerbar logisk krets, diskret portkrets eller transistorlogikksammenstilling, diskrete maskinvarekomponenter så som for eksempel registre, en prosessor som utfører et sett fastvareinstruksjoner, enhver konvensjonell programmerbar krets og en prosessor eller en kombinasjon av dette og innrettet for å kunne utføre de funksjoner som er beskrevet her. Prosessoren kan fordelaktig være en mikroprosessor, men i et alternativ kan den være enhver konvensjonell prosessor, styreenhet, mikrokrets eller tilstandsmaskin. Programmene kan ligge i et lager av typen RAM, et flashlager, et lager av typen ROM, et lager av typen EPROM, et lager av typen EEPROM, registre, platelagre, en uttakbar diskett eller annen lagringsplate, en CD-ROM, eller en annen form for lagringsmedium kjent innenfor teknikken. Som vist på fig. 2 vil en basestasjon 14 fordelaktig være koplet til en abonnentenhet 12 som kan hente ut informasjon fra basestasjonen. Lageret 49 kan være integrert med multipleksenheten 48, og disse to elementer kan da være lagt inn i en spesialkrets av typen ASIC (imidlertid ikke vist). En slik spesialkrets kan på sin side være lagt inn i et telefonapparat som i dette tilfelle da utgjør abonnentenheten 12.

Claims (27)

1 Fremgangsmåte for multiplekssamling av datastrømmer (40-46) til en felles datastrøm (50), som omfatter: • mottaking av et sett transportformatkombinasj oner (TFCs), og • valg av en slik transportformatkombinasjon (TFC) for transmisjon fra et mottatt sett av slike transportformatkombinasj oner og basert på om bestemte transportformater (TFs) i den valgte transportformatkombinasjon (TFC) hver har et transmisjonstidsintervall (TTI) som er kortere eller lik den maksimale TTI lengden for den aktuelle transmisjonstidsintervallgrensen, karakterisert vedat valget av en transportformatkombinasjon (TFC) også baseres på om transportformatene (TFs) i den valgte transportformatkombinasjon (TFC) passer til det aktuelle tilsvarende transportformat (TF) i den sist sendte transportformatkombinasjon (TFC).

2 Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat valget av TFC også baseres på at hvert eneste transportformat (TF) i den valgte transportformatkombinasjon (TFC) ikke inneholder flere datablokker enn det som er tilgjengelig for en tilsvarende transportkanal.

3 Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat transportformatkombinasj onen (TFC) også velges ut fra data-strømmenes prioritet.

4 Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat transportformatkombinasj onen (TFC) også velges ut fra om den valgte transportformatkombinasjon (TFC) har flere digitalsifre (bit) fra datastrømmer med høyere prioritet enn fra datastrømmer med lavere prioritet.

5 Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedeliminering fra det mottatte sett slike transportformatkombinasj oner av de transportformatkombinasj oner som har transportformater (TFs) som ikke har transmisjonstidsintervaller (TTI) som ligger på eller i et tidsintervallgrenseområde for en aktuell transmisjon for å oppnå et modifisert sett med transportformatkombinasj oner (TFCs).

6 Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert vedat elimineringen av en transportformatkombinasjon (TFC) også er basert på om transportformatene (TFs) i den valgte transportformatkombinasjon (TFC) passer til det tilsvarende aktuelle transportformat (TF) i den sist sendte transportformatkombinasjon (TFC).

7 Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert vedvidere å eliminere de transportformatkombinasjoner (TFCs) som har transportformater (TFs) som inneholder flere datablokker enn det som er tilgjengelig for en tilsvarende transportkanal, fra det modifiserte sett av transportformatkombinasjoner (TFCs).

8 Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert vedvidere å velge en transportformatkombinasjon (TFC) fra det modifiserte sett av slike transportformatkombinasjoner, basert på datastrømmenes prioritet.

9 Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert vedat valget av transportformatkombinasjon (TFC) fra det modifiserte sett slike transportformatkombinasjoner også baseres på om den valgte transportformatkombinasjon har flere digitalsifre fra datastrømmer med høyere prioritet enn andre transportformatkombinasjoner (TFCs) i det modifiserte sett.

10 Fremgangsmåte ifølge krav 8 eller 9, karakterisert vedutfylling av den valgte transportformatkombinasjon (TFC) med digitalsifre fra datastrømmene.

11 Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert vedplanlegging av den valgte transportformatkombinasjon (TFC) for transmisjon.

12 Apparat for multiplekssamling av datastrømmer til en felles datastrøm (50) som omfatter: • et lager (49), og • en multipleksmodul (48) som er koplet kommunikativt til lageret (49) for å motta et sett transportformatkombinasjoner (TFCs), og for å velge en slik transportformatkombinasjon for transmisjon fra det mottatte sett slike transportformatkombinasjoner og basert på om transportformater (TFs) i den valgte transportformatkombinasjon har et transmisjonstidsintervall (TTI) som er kortere eller lik den maksimale TTI lengden for den aktuelle transmisjonstidsintervallgrensen, karakterisert vedat valget av en transportformatkombinasjon (TFC) også baseres på om transportformatene (TFs) i den valgte transportformatkombinasjon (TFC) passer til det aktuelle tilsvarende transportformat (TF) i den sist sendte transportformatkombinasjon (TFC).

13 Apparat ifølge krav 13, karakterisert vedat multipleksmodulen (48), for å velge transportformatkombinasjon (TFC) også har som kriterium at hvert transportformat (TF) i den valgte transportformatkombinasjon (TFC) ikke inneholder flere datablokker enn det som er tilgjengelig for en tilsvarende transportkanal.

14 Apparat ifølge krav 13, karakterisert vedat multipleksmodulen (48) er innrettet for å velge transportformatkombinasjon (TFC), også ut fra prioriteten av flere datastrømmer.

15 Fremgangsmåte ifølge krav 14, karakterisert vedat multipleksmodulen (48) er innrettet for å velge transportformatkombinasjon (TFC) også ut fra at den valgte transportformatkombinasjon har flere digitalsifre fra datastrømmer med høyere prioritet enn fra datastrømmer med lavere prioritet.

16 Apparat ifølge krav 12, karakterisert vedå være innrettet for å eliminere transportformatkombinasjoner (TFCs) som har transportformater (TFs) som ikke har transmisjonstidsintervaller som ligger på eller i et tidsintervallgrenseområde for en aktuell transmisjon, fra det mottatte sett slike transportformatkombinasjoner (TFCs) for å oppnå et modifisert sett med transportformatkombinasj oner (TFC s).

17 Apparat ifølge krav 16, karakterisert vedat elimineringen av en transportformatkombinasj on(TFC) også er basert på om transportformatene (TFs) i den valgte transportformatkombinasjon passer til det aktuelle transportformat (TF) i den sist sendte TFC.

18 Apparat ifølge krav 17, karakterisert vedat multipleksmodulen (48) også er innrettet for å eliminere transportformatkombinasjoner (TFCs) hvis transportformater (TFs) inneholder flere datablokker enn det som er tilgjengelig for en tilsvarende transportkanal, fra det modifiserte sett transportformatkombinasj oner (TFCs).

19 Apparat ifølge krav 17, karakterisert vedat multipleksmodulen (48) også er innrettet for å velge en transportformatkombinasjon (TFC) fra det modifiserte sett slike transportformatkombinasjoner, basert på flere datastrømmers prioritet.

20 Apparat ifølge krav 17, karakterisert vedat multipleksmodulen (48) også er innrettet for å velge transportformatkombinasjoner (TFCs) fra det modifiserte sett transportformatkombinasjoner basert på at denne transportformatkombinasjon (TFC) har flere digitalsifre tatt fra datastrømmer med høy prioritet enn andre transportformatkombinasjoner (TFCs) i det modifiserte sett med transportformatkombinasjoner.

21 Apparat ifølge krav 19 eller 20, karakterisert vedat multipleksmodulen (48) også er innrettet for å fylle ut de valgte transportformatkombinasjoner (TFCs) med digitalsifre fra mangfoldet av datastrømmer.

22 Apparat ifølge krav 21, karakterisert vedat multipleksmodulen (48) også er innrettet for å planlegge den valgte transportformatkombinasjon (TFC) for transmisjon.

23 Apparat ifølge krav 16, karakterisert vedat apparatet omfatter en basestasjon (14).

24 Apparat ifølge krav 16, karakterisert vedat apparatet omfatter en styreenhet for en basestasjon.

25 Apparat ifølge krav 16, karakterisert vedat apparatet omfatter en abonnentenhet (12).

26 Apparat ifølge krav 12, karakterisert vedat apparatet omfatter midler for å motta flere datastrømmer fra datakilder, idet hver datastrøm omfatter datablokker med flere digitalsifre og benevnt transportrammer.

27 System for kommunikasjon av data, karakterisert ved: • flere abonnentenheter (12) omfattende apparatet ifølge krav 12, • flere basestasjoner (14) omfattende apparatet ifølge krav 12, som kommunikasjonsmessig er koplet til abonnentenhetene (12), • en styreenhet for en basestasjon (14) og som kommunikasjonsmessig er koplet til denne.