NO335236B1 - Fremgangsmåte for å sette ut utstyr på havbunnen - Google Patents

Abstract

S a m m e n d r a g Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en fremgangsmåte for å sette ut og hente inn utstyr på havbunnen inkludert trinnene: å tilveiebringe ledeorganer (200) med en fiksert ende og en fri ende (201); å frigjøre nevnte ledeorganer (200) i et vannlegeme (210) fra et fartøy (220) inntil nevnte frie ende (201) når, eller er nær ved en havbunn (230) av nevnte vannlegeme (210), sleping av ledeorganene (200) bak nevnte fartøy (220) ved en kontrollerbar fart; glidbart feste utstyret (240) inkludert en gjenvinningsmodul (241) og stoppeorganer (242) til nevnte ledeorganer (200), hvor utstyret, gjenvinningsmodulen og stoppeorganene er sikret til hverandre av en forbindelse (244); å gli utstyret (240) til den frie ende (201) av ledeorganer (200), idet utstyret (240) blir fiksert i posisjon på havbunnen (230) av stoppeorganet (242) når stoppeorganet når havbunnen; aktivering av gjenvinningsmodulen (241) for å tillate utstyret (240) å stige opp fra havbunnen (230) til en overflate av vannet; og hente inn utstyret (240) fra overflaten av vannet. Fortrinnsvis er ledeorganet (200) i form av en kabel.

Description

1. Oppfinnelsens område.

Foreliggende oppfinnelse vedrører generelt utsetting av utstyr på havbunnen, for eksempel seismisk registreringsutstyr for bruk i marine seismiske undersøkelser. Mens oppfinnelsen i det etterfølgende vil bli beskrevet med henvisning til denne applikasjonen, vil det innses at oppfinnelsen ikke er begrenset til dette bestemte bruksområdet.

2. Beskrivelse av tidligere kjent teknikk

Enhver diskusjon av tidligere kjent teknikk gjennom beskrivelsen må ikke betraktes som en innrømmelse av at slik tidligere kjent teknikk er velkjent eller danner deler av vanlig generell kunnskap på området.

For forskjellige applikasjoner kan det være nødvendig å utsette utstyr på havbunnen. For eksempel blir registreringsutstyr på havbunnen ofte benyttet for jordskj-elvsovervåkning eller marine seismiske operasjoner. Disse innretninger kalles typisk "havbunnsseismometre" og forskjellige beskrivelser kan finnes i US pat. nr. 4.692.906 til Neeley (1987), U spat. nr. 5.189.642 til Donoho et al. (1993) og U spat. nr. 5.253.223 til Svenning et al. (1993). Registreringsutstyr på havbunnen består typisk av en trykksterk vanntett beholder inneholdende: en klokke, digital dataregistreringselektronikk, et batteri, tre geofoner for å avføle havbunnsbevegel-ser i alle retninger, og en hydrofon for å avføle akustisk trykk. De kan også være utstyrt med andre midler slik som et chassis for å kople til grunnen, en gjenvinningsmodul vanligvis basert på en vektfrigjøringsmekanisme for å vende tilbake til overflaten, og sekundære sensorer slik som en magnetisk retningssensor, en hel-lingssensor og dybdesensor.

Forskjellige fremgangsmåter for å sette ut registreringsutstyr på havbunnen har blitt foreslått for applikasjoner slik som oljeletingsgeofysikk som krever at geologis-ke bilder av meget høy kvalitet oppnås fra seismiske signaler innsamlet på havbunnen. Uansett krever avbildningen noenlunde styring på posisjoneringen av senso-ren under utsetting, som er en betydelig oppgave i dypt vann, eller ved tilstedevæ-relse av sterke strømmer. For eksempel beskriver US pat nr. 5.253.223 til Svenning et al. (1993) et undervannsfartøy for å sette ut registreringsenhetene. US pat. nr. 6.244.375 Bl til Norris et al (2001) beskriver en fremgangsmåte som benytter registreringsenheter som vandrer autonomt langs forhåndsdefinerte baner, slik som rørledninger lagt på havbunnen. Disse fremgangsmåter krever at det settes på plass en meget betydelig og kostbar infrastruktur.

US pat. nr. 6.024.344 til Buckley et al. (2000) beskriver en fremgangsmåte for re-gistrering av seismiske data i dypt vann hvor en rekke seismiske dataregistreringsenheter festes til en wire lagret på et seismisk fartøy. En løs ende av wiren settes ut i vannet, og registreringsenhetene festes i valgte posisjoner langs wiren. Wiren og registreringsenhetene senkes ned i vannet ettersom fartøyet beveger seg for å kontrollere utsettingen av registreringsenheter. Wiren styrer posisjonen av registreringsenheter og etablerer avstandsintervallet mellom registreringsenhetene. En betydelig ulempe med denne fremgangsmåten er at for effektiv utsetting i nærvær av strøm, må tettheten og massen per enhetslengde av kabelen og registreringsenhetene være høy sammenlignet med hydrodynamisk motstand, noe som resulte-rer i at en meget betydelig samlet vekt må bæres av fartøyet.

Sammenfatning av oppfinnelsen

Det er en hensikt med foreliggende oppfinnelse å overvinne eller utbedre minst en av ulempene ved tidligere kjent teknikk, eller å tilveiebringe et brukbart alternativ.

Omfanget av oppfinnelsen fremgår av de etterfølgende patentkrav.

Ifølge et første aspekt ved foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt en fremgangsmåte for utsetting av utstyrsmoduler på en havbunn i et vannlegeme, idet fremgangsmåten inkluderer trinnene: utsetting av ledeorganer med en fri ende som når, eller er nær ved havbunnen,

sleping av nevnte ledeorgan gjennom vannet,

glidbart feste en eller flere av nevnte utstyrsmoduler til nevnte ledeorgan,

frigjøring av nevnte utstyrsmoduler slik at nevnte utstyrsmoduler glir langs ledeorganet til havbunnen, hvorved nevnte utstyrsmoduler treffer havbunnen slik at utstyrsmodulene sikres i en fiksert posisjon.

Fortrinnsvis er ledeorganet i form av en kabel.

Kortfattet beskrivelse av tegningene

Foretrukne utførelser av oppfinnelsen vil nå bli beskrevet, bare som et eksempel, med henvisning til de vedføyde tegninger, hvor: Figur la til lc avbilder prosessflyten i en utførelse ifølge foreliggende oppfinnelse i generell oversikt; Figur 2a til 2c avbilder prosessflyten for en andre utførelse ifølge foreliggende oppfinnelse i generell oversikt; og Figur 3a til 3c avbilder prosessflyten for en annen utførelse ifølge foreliggende oppfinnelse i generell oversikt.

Beskrivelse av den foretrukne utførelse

Noen utvalgte utførelser av foreliggende oppfinnelse vil nå bli beskrevet i større de-talj. Uansett bør det innses at foreliggende oppfinnelse kan praktiseres i et vidt område av andre utførelsesformer ved siden av de som eksplisitt er beskrevet, og omfanget av foreliggende oppfinnelse uttrykkelig ikke er begrenset unntatt som spesifisert i de vedføyde patentkrav.

Videre, mens foreliggende oppfinnelse illustreres ved et antall foretrukne utførelser rettet mot havbunnssystemer, er det ikke meningen at disse illustrasjoner skal be-grense omfanget eller nyttbarheten av foreliggende oppfinnelse. Bortsett fra havbunnssystemer er foreliggende oppfinnelse også nyttbar til andre applikasjoner, slik som gruntvannsapplikasjoner for eksempel. Videre er forskjellige deler av foreliggende oppfinnelse ikke tegnet i skala. Visse dimensjoner har blitt overdrevet i forhold til andre dimensjoner for å tilveiebringe en klarere illustrasjon og forståelse av foreliggende oppfinnelse.

Den foretrukne utførelse av foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en fremgangsmåte for utsetting og gjenvinning av utstyr slik som registreringsenheter for seismiske data fra et overflatefartøy. I noen utførelser er utstyret i form av utstyrsmoduler som kan inkludere en eller flere av det følgende: seismiske sensorer og registreringsenheter, tilleggssensorer slik som retningssensorer, posisjonssensorer, akustiske transpondere, og/eller annet lignende utstyr. Det vises innledningsvis til figur la til lc som illustrerer en prosessflyt av en foretrukket utførelse ifølge fore liggende oppfinnelse i generell oversikt. Disse tegninger viser bare flere nøkkel-trinn i sekvensielle prosesser.

Dersom man starter fra figur la, inkluderer foreliggende oppfinnelse trinnene først å tilveiebringe et ledeorgan slik som en kabel 100 som typisk er meget lang, for eksempel opp til noen få kilometer. Kabelen 100 er fortrinnsvis metallisk for å kombinere styrke og høy tetthet, og kan omfatte et ytre belegg for å fremme gli-ding.

For det andre frigjøres kabelen 100 i vannet 110 fra det seismiske fartøy 120.

For det tredje taues kabelen 100 bak det seismiske fartøy 120 med en kontrollerbar fart slik at en fri ende 101 av kabelen 100 når, eller er nær til havbunnen 130. Ut-trykket "havbunnen" viser i dette dokument til bunnen 130 av ethvert vannlegeme 110.

For det fjerde er en rekke utstyrsmoduler 140, 141 og 142 glidbart festet til kabelen 100, for eksempel ved bruk av klips 143 som fortrinnsvis inkluderer en snapforbindelse. Utstyrsmodulene kan inkludere enhver av en eller flere av: en eller flere seismiske dataregistreringsenheter 140, hver med sensorer, klokker og assosiert elektronikk;

en gjenvinningsmodul 141, foreksempel inkludert oppdriftselementer; og/eller

stoppeorganer 142, slik som et anker, benyttet til å holde utstyrsmodulene i fikserte posisjoner når de når havbunnen 130.

Mer enn to eller flere av de ovenfor nevnte utstyrsmoduler 140, 141 og 142 kan bindes sammen med en kontakt 144 som tilveiebringer en mekanisk forbindelse 144, slik som fiber med høy strekkstyrke, for eksempel Kevlar eller Vectran. Før registreringsenhetene 140 festes til kabelen 100, bør imidlertid registreringsenhetene initialiseres og klokkene synkroniseres. Hensikten med den mekaniske forbindelse 144 vedrører bare gjenvinning av modulene 140, 141 og 142. Under ned-stigning og mens de er på havbunnen, er den mekaniske forbindelse 144 slakk. Dette hjelper til å unngå vibrasjonsmessig kopling mellom tilliggende registreringsenheter som kunne resultere i falske avlesninger.

For det femte blir utstyrsmodulene satt ut ved å tillate klipsene 143 å gli langs kabelen 100, for derved å falle fra fartøyet 120 ned til havbunnen 130. Når de er fri gjort blir utstyrsmodulene 140, 141 og 142 tvunget nedover ved den kombinerte virkning av profilen av kabelen 100, og den hydrodynamiske virkning på utstyrsmodulene forårsaket av slepingen av kabelen 100 gjennom vannet. Når utstyrsmodulene 140, 141 og 142 når havbunnen 130 kan målingen og registreringen av seismiske data begynne.

Den fikserte posisjonen 150 av utstyrsmodulene 140, 141 og 142 på havbunnen 130, som vist i figur lc, er avhengig av et antall faktorer slik som: posisjonen av fartøyet 120 ved tidspunktet for frigjøring av utstyrsmodulene 140, 141 og 142;

farten som utstyrsmodulene 140, 141 og 142 stiger ned med langs kabelen 100 (som i sin tur er avhengig av farten som kabelen 100 slepes med gjennom vannet bak fartøyet 120, tettheten av utstyrsmodulene 140, 141 og 142, profilen av kabelen 100, enhver strøm som kan eksistere på forskjellige dybder innen vann-legemet 120, osv).

enhver friksjon som kan eksistere mellom kabelen 100 og klipsen 143; og dybden av vannet 110.

Den foretrukne utførelse av foreliggende oppfinnelse benytter med fordel kjente metoder for å kontrollere kabelutsettingen til bunnen av sjøen, for eksempel metoder benyttet på området ved legging av interkontinentale kommunikasjonskabler. Slike kjente metoder inkluderer bruk av: Globale posisjoneringssystemer (GPS) for å bestemme posisjonen av far-tøyet 120;

Akustisk dopplerstrøm profil målere (ADCP) for å oppnå et kart av variasjo-nen av strømretning og amplitude i vannkolonnen under fartøyet 120, og/eller

Ultrakort akustisk basis for å oppnå posisjonen av en transponder i forhold til skipet 130 med en nøyaktighet mellom 1,5 % til 0,5 % av vanndybden.

Når batymetrien (dvs. geometrien av havbunnen 130) er kjent, kan profilen av kabelen 100 beregnes fra en kjennskap til hydrodynamiske koeffisienter av kabelen 100 og dens mekaniske egenskaper kombinert med data fra GPS og ADCP. Akustiske transpondere kan også brukes til å kontrollere og forfine beregninger. Dette utstyr blir med fordel benyttet i sammenheng med programvare som gir navi-gasjonsråd til skipet 120 for å optimalisere kontrollen av utsettingen.

Ytterligere teknisk informasjon assosiert med kontroll av kabelutlegging er tilgjeng-elig fra det følgende Internettsted:

www. makai. com

Nøyaktig posisjonering av utstyrsmodulene 140, 141 og 142 på havbunnen 110 krever overvåkning av faktorene ovenfor og nøyaktig kontroll av tidspunktet for fri-gjøring av hver utstyrsmodul. Fortrinnsvis kontrolleres frigjøringen av utstyrsmoduler 140, 141 og 142 fra fartøyet 120 med et mekanisk låsesystem. Dette tillater med fordel nøyaktig kontroll av momentet ved hvilken hver modul frigjøres.

Fortrinnsvis blir variablene som påvirker den endelige posisjonering av utstyret 140, 141 og 142 på havbunnen 130 kontrollert tilstrekkelig for plassering av utstyret 140, 141 og 142 i en posisjon 150 på havbunnen 110 innen en nøyaktighet på omtrent 1,5 % av dybden av vannet. Noen utførelser av foreliggende oppfinnelse kan tilveiebringe posisjonering innenfor en nøyaktighet av omtrent 0,5 5 av dybden av vannet. Slik nøyaktighet sammenlignes fordelaktig med majoriteten av tidligere kjente metoder for utsetting av utstyr til en havbunnsomgivelse på dybder av tuse-ner av meter.

Separasjonsavstanden mellom de fikserte posisjoner 150 av to tilliggende grupper av utstyrsmoduler 140, 141 og 142 på havbunnen 130 er også avhengig av de ovenfor nevnte faktorer. Slik kan separasjonen mellom tilliggende utstyrsmoduler også kontrolleres ved presis tidsstyring av deres frigjøring fra fartøyet 130, i sammenheng med overvåkning av de andre relevante faktorer.

Det endelige trinn i den første foretrukne fremgangsmåte er oppstigning av utstyrsmodulene 140, 141 og 142 og deres gjenhenting fra overflaten av vannet 110. Oppstigning av en gitt utstyrsmodul tar til ved aktivering av gjenvinningsmodulen 141 som får gjenvinningsmodulen 141 til å stige tilbake til overflaten av vannet. Den mekaniske forbindelse 144 sikrer at registreringsenheten 140 og ankeret 142 følger med gjenvinningsmodulen 141 i oppstigningen til overflaten. På dette punkt kan utstyrsmodulene 140, 141 og 142 samles opp av det samme fartøy 120 eller av et annet fartøy. Ved opphenting kan alle data registrert og lagret av registreringsenheten 140 lastes ned og batteriet settes inn igjen om nødvendig.

For applikasjoner slik som geofysiske undersøkelser for oljeleting, kan en akustisk kilde 195, slik som luftkanoner eller marine vibratorer benyttes for akustisk belysning. Den akustiske kilde kan plasseres på et fartøy, eller settes ut på kabelen 100 i samsvar med den foretrukne utførelse. Når alle utstyrsmoduler 140, 141 og 142 har blitt hentet inn igjen, starter utsettingssyklusen om igjen.

Det vises nå til figur 2a til 2c som illustrerer en prosessflyt i en alternativ utførelse ifølge foreliggende oppfinnelse i generelt overblikk. Disse tegninger viser bare flere nøkkeltrinn i sekvensielle prosesser.

Startende fra figur 2a inkluderer foreliggende oppfinnelse trinnene først å tilveiebringe ledeorganer slik som en kabel 200 med en fiksert ende og en fri ende 201. Fortrinnsvis er kabelen 200 forholdsvis tung for å sikre at den inntar en pålitelig profil når den henger fra fartøyet 220.

For det andre frigjøres kabelen 200 i vannet 210 fra et fartøy 220 inntil den frie en-de 201 av kabelen 200 når, eller er nær ved bunnen 230 av vannet 210.

For det tredje å taue kabelen 200 bak fartøyet 220 under en kontrollerbar fart. Ideelt er lengden av kabelen 200 like tilstrekkelig for kabelen til å berøre bunnen 230 og kanskje dras over noen få titalls meter.

For det fjerde, glidbart å feste utstyr, inkludert en rekke registreringsenheter 240, en gjenvinningsmodul 241 og stoppeorganer 242 slik som et anker, til kabelen 200. Forholdet mellom registreringsenheter 240 og hjelpeutstyr (slik som gjenvinnings-moduler 241 og ankrene 242) i den foretrukne utførelse illustrert i figurene 2a til 2c er høyere enn det vist i figurene la til lc. Dette tillater generelt mer økonomisk utsetting av et stort antall registreringsenheter 241, ettersom det ikke er nødvendig å tilveiebringe en gjenvinningsmodul 241 og et anker 242 for hver registre-ringsenhet 204.

Det glidbare festet kan tilveiebringes av klips 243 som er konstruert til å gli langs kabelen 200 og kan, for eksempel, bestå av en snapforbindelse og et tau. Utstyret 240, inkludert gjenvinningsmodulen 241 og stoppeorganet 242, er bundet sammen med en forbindelse 244 slik som et tau. Fortrinnsvis er tauet 244 laget av et lett materiale, slik som lavtetthetsfiber med høy strekkstyrke, for eksempel Kevlar eller Vectram. Bruk av en forbindelse 244 tillater utsetting og innhenting av en rekke utstyrsmoduler, for eksempel mange seismiske registreringsenheter 240 samtidig. Før de seismiske registreringsenheter 240 glidbart festes til kabelen 200, blir imidlertid registreringsenhetene 240 fortrinnsvis initialisert og deres klokker synkroni-sert.

Gjenvinningsmodulen 241 kan være i form av en oppblåsbar bøye (pop-up buoy), eller en kombinasjon av en bøye, en vekt og en vektfrigjøringsmekanisme. Noen utførelser av gjenvinningsmodulen er automatisk aktiverbare, for eksempel av en timer. Alternativt kan gjenvinningsmodulen være fjernaktiverbar, for eksempel ved deteksjon av et signal, slik som et akustisk signal.

For det femte, utsetting av utstyr 240, inkludert gjenvinningsmodulen 241 og stoppeorganet 242, ved å tillate utstyret 240 å gli langs kabelen 200 og derved falle fra fartøyet 220 ned til bunnen 230 av vannet 210. I dette tilfellet tvinges utstyret 240 til bunnen 230 av den kombinerte virkning av formen av den tunge kabelen 200, kraftpåvirkningen (drag) av vannet og vekten av utstyret. Med henvisning til figur 2b, når utstyret 240 når bunnen 230, blir utstyret 240 holdt i kontakt med havbunnen 230 i en fiksert posisjon 250 av stoppeorganene 242 og på grunn av vekten av utstyret. Når det er satt ut på havbunnen, forblir tauet 244 mellom utstyrsmoduler slakt. Dette hjelper til å unngå uønsket vibrasjonsmessig kopling mellom tilliggende registreringsenheter 241.

Presis tidsstyring av utsettingen av utstyret tilveiebringes ved et mekanisk låsesystem. Posisjoneringen av utstyret på havbunnen, og separasjonsavstanden mellom tilliggende utstyr, er avhengig av de samme faktorer som skissert ovenfor i forhold til den første utførelse.

For det sjette, å få utstyret til å stige opp og hente inn utstyret. Dette illustreres best i figur 2c. Når tiden kommer for utstyret å stige opp, blir gjenvinningsmodulen 241 aktivert. I en utførelse skjer aktiveringen av gjenvinningsmodulen 241 når en timer indikerer at en forhåndsbestemt tidslengde har utløpt. I en annen utførelse er gjenvinningsmodulen 241 innrettet til å aktiveres ved deteksjon av et signal. Ved aktivering vil en utførelse av gjenvinningsmodulen 241 aktivere en vektfrigjø-ringsmekanisme. I en annen utførelse forårsaker aktivering av gjenvinningsmodulen oppblåsing av en membran. Uansett, ved aktivering av gjenvinningsmodulen 241 vil den få en positiv oppdrift tilstrekkelig for oppstigning av utstyret 240 fra havbunnen 230 til overflaten av vannet. Endelig blir utstyret innhentet fra overflaten av vannet.

Umiddelbart etter utsetting kan det samme fartøy 220 brukes til å belyse området med en akustisk kilde og deretter samle inn dataregistreringsenhetene 240 når gjenvinningsmodulene 241 har blitt utløst. Alternativt kan et annet fartøy brukes for akustisk belysning og/eller gjenvinning.

De foretrukne utførelser gir med fordel meget god styring av posisjoneringen av relativt lett utstyr på grunn av en tung kabel 200.

I foretrukne utførelser kan posisjoneringsorganer, slik som akustiske transpondere og tilleggssensorer, settes ut ved å bindes til utstyrsmodulene 240, 241 og/eller 242. I andre utførelser er slikt posisjoneringsutstyr glidbart festet til kabelen, og blir deretter satt ut og hentet inn ved bruk av den samme fremgangsmåte som for utstyrsmodulene.

Det vises nå til figur 3a til figur 3c hvor det er illustrert en prosessflyt i en tredje utførelse ifølge foreliggende oppfinnelse, i generelt overblikk. Disse tegninger viser bare flere nøkkeltrinn i sekvensielle prosesser.

Ved å starte fra figur 3a inkluderer den tredje utførelse trinnene, først å tilveiebringe ledeorganer slik som en kabel 300 med en fiksert ende, og en fri ende utstyrt med et tauet kjøretøy 301 som inkluderer en utstyrsfrigjøringsmekanisme, for eksempel en elektromagnetisk aktivert lås.

For det andre frigjøres kabelen 300 i vannet 310 fra et seismisk fartøy 320 inntil det tauede kjøretøy 301 nærmer seg bunnen 330 av vannet 310. For det tredje

taues kabelen 300 bak det seismiske fartøy 320 under en kontrollerbar fart. Lengden av kabelen 300 kontrolleres til det som er nødvendig for det tauede kjøretøy og nærmer seg bunnen 330 innen noen få meter. Lokaliseringen av det tauede kjøre-tøy 301 kan måles nøyaktig ved bruk av en ultrakort akustisk basis plassert på far-tøyet 320, og en akustisk transponder festet på det tauede legeme 301.

For det fjerde er utstyrsmoduler, slik som en rekke seismiske registreringsenheter 340 og en gjenvinningsmodul 341, festet til kabelen 300 ved bruk av et klipse-system 34 som er innrettet til å gli langs kabelen 300, og som for eksempel kan bestå av en snapforbindelse og et tau. Før den seismiske registreringsenheten 340 festes til kabelen 300, må registreringsenhetene initialiseres og klokker må synkroniseres.

Utstyrsmodulene sikres til hverandre ved forbindelsesorganer 344, slik som et tau, som tillater innhenting av mange seismiske registreringsenheter 340 med en enkel gjenvinningsmodul 341. Tauet 344 kan for eksempel være relativt lett av vekt ved bruk av lavtetthetsfiber med høy strekkstyrke slik som Kevlar eller Vectran. Det er viktig at taulengden mellom tilliggende utstyrsmoduler er lengre enn den påtenkte utsettingsavstand mellom tilliggende moduler på havbunnen, slik at tauet ligger slakt på bunnen og ingen vibrasjonsmessige kopling opptrer mellom tilliggende registreringsenheter 340 som ellers kan skadelig påvirke kvaliteten av de seismiske data lagret av registreringsenhetene.

Gjenvinningsmodulen 341 kan bestå av en oppblåsningsbøye (pop-up buoy) eller kan lages av en bøye, en vekt og en vektfrigjøringsmekanisme, som kan aktiveres av en timer eller på avstand.

For det femte blir utstyrsmodulene 340 og 341 satt ut ved å tillate klipsene 343 å gli langs kabelen 300 for så å stige ned fra det seismiske fartøy 320 til det tauede kjøretøy 301. I dette tilfelle blir utstyrsmodulene 340 og 341 tvunget ned mot bunnen 330 av den kombinerte virkning av formen av den tunge kabelen 300, deres hydrodynamiske påvirkning (drag) i vannet og deres negative oppdrift. Når utstyrsmodulene 340 har nådd det tauede kjøretøy 301, blir de holdt ved, eller tilliggende til den frie ende av kabelen 300 av den elektromagnetisk aktiverbare lås inntil utstyrsmodulene 340, 341 er på eller nær ved en påtenkt utsettingsposisjon på havbunnen. På dette tidspunkt, som vist i figur 3b, blir en eller flere utstyrsmoduler 340 og/eller 341 frigjort av den elektromagnetisk aktiverbare lås og tillatt å synke til bunnen 330 i fikserte utsettingsposisjoner 350. Nøyaktig timing og lokali-sering av utsettingen av hver utstyrsmodul 340 og/eller 341 kan kontrolleres fra fartøyet 320 ved kommunikasjon av et signal fra fartøyet 320 til det tauede kjøre-tøy 301, enten elektrisk gjennom en leder i kabelen 300 eller akustisk gjennom vannet 310. Ved mottagelse av signalet vil den elektromagnetisk aktiverbare lås frigjøre en eller flere av utstyrsmodulene 340 og/eller 341.

For det sjette vises det nå til figur 3c hvor gjenvinningsmodulen 341 aktiveres av enten en timer, fjernstyrt eller ved ethvert annet middel for å tillate utstyrsmodulene 340 og 341 til å stige opp fra bunnen 330 til overflaten av vannet. Tauet 344 sikrer at registreringsenhetene 340 stiger opp med gjenvinningsmodulen 341. Endelig blir utstyrsmodulene 340 og 341 innhentet fra overflaten av vannet.

Foreliggende utførelse tillater fullførelse av kompleks utsettingsgeometri. Umiddelbart etter utsetting kan det samme fartøy brukes til å belyse området med en akustisk kilde og deretter samle inn dataregistreringsenhetene 340 når gjenvinningsmodulene 341 har blitt utløst. Alternativt kan et annet fartøy brukes for akustisk belysning og/eller gjenvinning.

De foretrukne utførelser tillater fordelaktig svært god styring av posisjoneringen av utstyrsmoduler ved bruk av et betraktelig lettere system for en gitt posisjonerings-ytelse.

Selv om bestemte utførelser har blitt illustrert og beskrevet, vil det være åpenbart for fagfolk på området at forskjellige modifikasjoner kan gjøres uten å avvike fra det som er ment bare å begrenses av de vedføyde krav.

Claims (19)

1. Fremgangsmåte for å sette ut utstyrsmoduler på havbunnen,karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter trinnene: utsetting av ledeorganer med en fri ende som når, eller er nær ved havbunnen, sleping av ledeorganet gjennom vannet, glidbart feste en eller flere av utstyrsmodulene til ledeorganet, frigjøring av utstyrsmoduler slik at utstyrsmoduler glir langs ledeorganet til havbunnen, hvorved utstyrsmodulene treffer havbunnen slik at utstyrsmodulene sikres i en fiksert posisjon.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor utstyrsmodulene blir glidbart festet til lederorganet ved et eller flere klips.

3. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav, hvor minst en av de nevnte utstyrsmoduler er en gjenvinningsmodul som kan aktiveres for å få utstyrsmodulene til å stige opp fra havbunnen, hvor aktiveringen av gjenvinningsmodulen utføres av en timer eller av en fjernstyringskontroller.

4. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav hvor minst en av nevnte utstyrsmoduler er et stoppeorgan innrettet til å engasjere havbunnen for å sikre utstyrsmodulene i en fiksert posisjon.

5. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav, hvor to eller flere av: de seismiske dataregistreringsorganer; stoppeorganet; gjenvinningsmodulen; og/eller oppdriftsorganet er sikret til hverandre ved en forbindelse.

6. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav hvor nevnte ledeorganer settes ut fra et fartøy og hvor en separasjonsavstand mellom to av nevnte utstyrsmoduler når de er satt ut på havbunnen i det minste delvis er bestemt av en kontrollerbar fart av nevnte fartøy og nevnte tidspunkt for utsetting av utstyrsmodulene.

7. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav som videre omfatter trinnet å tilveiebringe et andre fartøy for å utføre trinnet med å innhente nevnte utstyrsmoduler.

8. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav, hvor en frigjørings-mekanisme for utstyrsmoduler er plassert på eller tilliggende nevnte frie ende av nevnte ledeorganer.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, hvor frigjøringsmekanismen for utstyrsmoduler inkluderer en elektromagnetisk aktiverbar lås.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 8 eller 9, hvor frigjøringsmekanismen for utstyrsmoduler kan aktiveres som respons på et signal for å frigjøre en eller flere av nevnte utstyrsmoduler, idet nevnte signal sendes når en utstyrsmodul er ved eller nærved en ønsket utsettingsposisjon på havbunnen.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor fremgangsmåten nærmere bestemt omfatter: tilveiebringelse av ledeorganer med en fiksert ende og en fri ende; frigjøring av nevnte ledeorgan i et vannlegeme fra et fartøy inntil nevnte frie ende når, eller er nær ved en havbunn i nevnte vannlegeme; sleping av nevnte ledeorgan bak fartøyet med en kontrollerbar fart; glidbart festing av nevnte utstyr, inkludert en gjenvinningsmodul og stoppeorganer, til nevnte ledeorgan; hvor utstyret, gjenvinningsmodulen og nevnte stoppeorgan er sikret til hverandre ved en forbindelse; å glide nevnte utstyr til den frie ende av ledeorganet, idet utstyret blir fiksert i posisjon på havbunnen av nevnte stoppeorgan idet stoppeorganet når havbunnen; aktivering av gjenvinningsmodulen for å tillate utstyret å stige opp fra havbunnen til en overflate av vannet; og innhenting av utstyret fra overflaten av vannet.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, idet den videre inkluderer trinnene å initiali-sere registreringsorganer og synkronisering av klokker i nevnte utstyr før trinnet å feste nevnte utstyr til ledeorganet.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 11 eller 12 hvor posisjonen av utstyret på havbunnen i det minste delvis bestemmes av den kontrollerbare fart av fartøyet og tidspunktet for utsetting av utstyr.

14. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 11 til 13 hvor trinnet med aktivering av gjenvinningsmodulen utføres av en timer eller av en fjernstyringskontroller.

15. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 11 til 14 hvor ledeorganet tilveiebringes av en rekke kabler som frigjøres og slepes i parallell av nevnte fartøy.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor fremgangsmåten nærmere bestemt omfatter: utsetting av ledeorganet med en fri ende som når, eller er nær ved havbunnen, idet ledeorganet videre har en frigjøringsmekanisme for en utstyrsmodul plassert ved, eller nær ved nevnte frie ende; sleping av ledeorganet gjennom vannet; glidbart festing av en utstyrsmodul til ledeorganet; å tillate utstyrsmodulen å gli langs ledeorganet til frigjøringsmekanismen for utstyrsmoduler; aktivering av frigjøringsmekanismen for utstyrsmoduler for selektivt å frigjø-re utstyrsmodulen når den er ved, eller nær ved en forhåndsdefinert utsettingsposisjon på havbunnen; og å tillate utstyrsmodulen å engasjere havbunnen for å sikre utstyrsmodulen i en fiksert posisjon.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 16, hvor frigjøringsmekanismen inkluderer en lås som kan aktiveres elektromagnetisk som svar på et signal.

18. Fremgangsmåte ifølge kravene 16 til 17, inkludert trinnene: å tillate mer enn en utstyrsmodul å gli langs nevnte ledeorganer til frigjø-ringsmekanismen for utstyrsmoduler; og selektiv frigjøring av en eller flere utstyrsmoduler ved, eller nær ved de respektive forhåndsbestemte utsettingsposisjoner på havbunnen.

19. Anordning for utsetting av utstyrsmoduler på havbunnen,karakterisert vedat anordningen omfatter: ledeorganer med en fri ende som når eller er nær inntil havbunnen idet nevnte ledeorganer kan slepes gjennom vannet, og en eller flere av nevnte ut styrsmoduler er glidbart festbare til nevnte ledeorganer slik at nevnte utstyrsmoduler kan frigjøres for å gli langs ledeorganene til havbunnen hvorved utstyrsmodulene engasjerer havbunnen for å sikre utstyrsmodulene i en fiksert posisjon.