NO335129B1 - Anvendelse av neomycin for fremstilling av et medikament for behandling eller forebygging av infeksjon med infeksiøst pankreatisk nekrose virus (IPNV) hos akvatiske dyr - Google Patents

Anvendelse av neomycin for fremstilling av et medikament for behandling eller forebygging av infeksjon med infeksiøst pankreatisk nekrose virus (IPNV) hos akvatiske dyr Download PDF

Info

Publication number
NO335129B1
NO335129B1 NO20110661A NO20110661A NO335129B1 NO 335129 B1 NO335129 B1 NO 335129B1 NO 20110661 A NO20110661 A NO 20110661A NO 20110661 A NO20110661 A NO 20110661A NO 335129 B1 NO335129 B1 NO 335129B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
ipnv
fish
aquatic
use according
infection
Prior art date
Application number
NO20110661A
Other languages
English (en)
Other versions
NO20110661L (no
Inventor
Ana Maria Sandino Garcia
Geraldine Mlynarz Zylberberg
Original Assignee
Ana Maria Sandino Garcia
Geraldine Mlynarz Zylberberg
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Family has litigation
First worldwide family litigation filed litigation Critical https://patents.darts-ip.com/?family=42140308&utm_source=google_patent&utm_medium=platform_link&utm_campaign=public_patent_search&patent=NO335129(B1) "Global patent litigation dataset” by Darts-ip is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Publication of NO20110661L publication Critical patent/NO20110661L/no
Application filed by Ana Maria Sandino Garcia, Geraldine Mlynarz Zylberberg filed Critical Ana Maria Sandino Garcia
Publication of NO335129B1 publication Critical patent/NO335129B1/no

Links

Classifications

    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K31/00Medicinal preparations containing organic active ingredients
    • A61K31/33Heterocyclic compounds
    • A61K31/395Heterocyclic compounds having nitrogen as a ring hetero atom, e.g. guanethidine or rifamycins
    • A61K31/41Heterocyclic compounds having nitrogen as a ring hetero atom, e.g. guanethidine or rifamycins having five-membered rings with two or more ring hetero atoms, at least one of which being nitrogen, e.g. tetrazole
    • A61K31/42Oxazoles
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K31/00Medicinal preparations containing organic active ingredients
    • A61K31/33Heterocyclic compounds
    • A61K31/395Heterocyclic compounds having nitrogen as a ring hetero atom, e.g. guanethidine or rifamycins
    • A61K31/495Heterocyclic compounds having nitrogen as a ring hetero atom, e.g. guanethidine or rifamycins having six-membered rings with two or more nitrogen atoms as the only ring heteroatoms, e.g. piperazine or tetrazines
    • A61K31/505Pyrimidines; Hydrogenated pyrimidines, e.g. trimethoprim
    • A61K31/519Pyrimidines; Hydrogenated pyrimidines, e.g. trimethoprim ortho- or peri-condensed with heterocyclic rings
    • A61K31/52Purines, e.g. adenine
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K31/00Medicinal preparations containing organic active ingredients
    • A61K31/70Carbohydrates; Sugars; Derivatives thereof
    • A61K31/7028Compounds having saccharide radicals attached to non-saccharide compounds by glycosidic linkages
    • A61K31/7034Compounds having saccharide radicals attached to non-saccharide compounds by glycosidic linkages attached to a carbocyclic compound, e.g. phloridzin
    • A61K31/7036Compounds having saccharide radicals attached to non-saccharide compounds by glycosidic linkages attached to a carbocyclic compound, e.g. phloridzin having at least one amino group directly attached to the carbocyclic ring, e.g. streptomycin, gentamycin, amikacin, validamycin, fortimicins
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P31/00Antiinfectives, i.e. antibiotics, antiseptics, chemotherapeutics
    • A61P31/12Antivirals
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P31/00Antiinfectives, i.e. antibiotics, antiseptics, chemotherapeutics
    • A61P31/12Antivirals
    • A61P31/14Antivirals for RNA viruses

Abstract

En fremgangsmåte til øking av overlevelsen av dyr og akvatiske arter som er mottakelige for birnavirus-infeksjon ved å behandle den før, mens og/eller etter birnavirus-eksponering, med en kjemisk forbindelse som er i stand til å inhibere viral replikasjon. En fremgangsmåte for å behandle akvatiske arter for å øke deres overlevelse i nærvær av et virus, særskilt en akvatisk birnavirus, og for å øke utbyttet av oppdrettsfisk som er mottakelige for viral infeksjon. Den foreliggende oppfinnelse frembringer fremgangsmåter for øking av overlevelse av viralt eksponerte akvatiske dyr ved å administrere terapeutisk virksomme mengder av isoksazol-forbindelser til akvatiske dyr som er mottakelige for birnavirus-infeksjon og/eller IPNV-infeksjon, særskilt i fisk slik som salmonoid-arter (laksearter), som lett eksponeres for IPNV. Den foreliggende oppfinnelse frembringer også fremgangsmåter til øking av overlevelsen av viralt eksponerte dyr ved å administrere terapeutisk virksomme mengder av isoksazol-forbindelser til oppdrettsdyr som er mottakelige for birnavirus-infeksjon og/eller IBDV-infeksjon, særskilt i fjærkre slik som kyllinger, som er eksponert overfor IBDV.

Description

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN
Området for oppfinnelsen
Foreliggende oppfinnelse angår anvendelse av neomycin for fremstilling av et medikament for behandling eller forebygging av infeksjon med infeksiøst pankreatisk nekrosevirus (IPNV) hos akvatiske dyr.
Bakgrunn
Det anslås at fiskesykdommer koster tyve til tretti cent for hver dollar som forbrukes i oppdrett av fisk i De Forente Stater. Selv om fiskepatogener inkluderer fungale, protozoane og bakterielle agens, er det virussykdommene som mest bekymrer fiskeoppdrettere, utklekkingsledere og vitenskapsfolk fordi de stort sett er ukontrollerbare. Fisk er mottakelige for et utvalg virusinfeksjoner og sykdommer. Slike virus inkluderer IPNV, pillar cell nektrosevirus (PCNV), infeksiøs hematopoetisk nekrosevirus (IHNV), viral hemoragisk septikemivirus (VHSV), infektoøs hypodermal og hematopoetisk nekrosevirus (IHHNV), reke hvit flekk-virus (shrimp ehite spot virus)
(WSV), Taura-syndrom virus (TSV), hepatopankreatisk parvovirus (HPV), infeksiøs lakseanemi-virus (ISAV), så vel som andre i de følgende familier: Birnaviridae, Rhabdoviridae, Iridoviridae, Reoviridae, Ortomixovirus, og Picornavirus. Eksempelvis infiserer akvatiske birnavirus mer enn 63 marine og ferksvanns-organismer slik som fisk, reke og andre skalldyr, østers og andre bløtdyr. Det akvatiske birnavirus, IPNV, er det forårsakende agens til pankreatisk sykdom i fisk. Andre birnaviridae-arter er kjent, slik som IBDV, tellinavirus og østersvirus.
IPNV og IBDV er medlemmer av familien Birnaviridae. De er uomhyllet ikosahedriske virus på ca. 60 nm diameter med et genom som består av to segmenter dobbeltrådet RNA.
Infeksiøs pankreatisk nekrosevirus (IPNV) er en smittsom virussykdom i et utvalg av akvatiske dyr. I fisk, forårsaker IPNV sykelighet og dødelighet i regnbueørret, atlantisk laks, Stillehavslaks, bekkørret og andre salmonider, spesielt, unglaks og ungdomstrinn. IPNV er i stand til å infisere et antall ulike verter og har en verdensomspennende tilstedeværelse. Pilcher et al., Crit. Rev. Microbiol. 7:287
(1980). IPNV har vært isolert i et utvalg akvatiske dyrearter over hele verden, inklusive forskjellige ørret- og lakse-arter, karpe, abbor, gjedde, ål, røye, bløtdyr og krepsdyr. Eksempler på arter på fisk og krepsdyr/skalldyr fra hvilke IPNV og virus som likner IPNV har -vært isolert finnes i tabell 1. Eksempelvis har IPNV vært funnet i slike akvatiske dyr som atlantisk laks, oppdrettet regnbueørret Oncorhynchus mykiss, vill flyndre, Rhombosolea tapirina, torsk Pseudophycis sp., pigghå Squalus megalips og lange Genypterus blacodes. Crane et al., Dis. Aquat. Organ. 43:1 (2000). IPNV har vært isolert fra salmonide og ikke-salmonide arter av fisk som mangler patogene symptomer.
Infeksiøs bursal disease virus (IBDV) er også en smittsom virussykdom i et utvalg fugler. IBDV påvirker bursa fra Fabricius, et organ som produserer lymfocytter som hjelper til å beskytte fugler mot sykdom og plager. IBDV angriper bursa, avliver lymfoidceller og undertrykker fuglens immunsystemer. Kliniske symptomer på IBDV inkluderer diaré, vektreduksjon, blekhet og lammelse. Disse symptomer resulterer i økede kondemneringer av fuglekadavre, dødelighet over gjennomsnitt, og dårlig forkonvertering samt vektøkning. IBDV forårsaker alvorlige problemer for kommersielle fjærkreprodusenter over hele verden, noe som koster millioner av dollar årlig i produksjonstap og behandlingskostnader, og dreier seg om over hundre millioner dollar i tap hvert år på verdensbasis. IBDV er i stand til og hurtig produsere muterte viruser, kalt variantstammer, som er resistente overfor vaksiner. Hos overlevende etter et IPNV-epizooti, persisterer viruset og kan forårsake alvorlig veksthemming i den individuelle fisk som fremviser viruspersistens. McKnight et al., Br. Vet. J. 132:76 (1976). I unglaks, produserer IPNV betydelig nekrose eller informasjon av pankreas (bukspyttkjertelen). Akutt sykdom har vært rapportert primært i et begrenset antall salmonidarter, slik som ørret og laks. Mange av disse arter er av stor økonomisk betydning. Fordi dødelighet kan være så høy som 90%, kan et utbrudd av IPNV i et klekkeri være en økonomisk ulykke. Pilcher et al., Crit. Rev. Microbiol. 7:287 (1980).
Den mest mottakelig alder for IPNV-infeksjon i fisk er i yngel, særskilt de som er to til fire måneder gamle, hvori slike infeksjoner resulterer i høy dødelighet. Wolf et al., US. Dept. Int. Bur. Sport Fish og Wildlife Fish Disease Leaflet 1:14 (1996); Frantsi et al, J. Wildlife Dis. 7:249 (1971). Hos ørret, angriper IPNV vanligvis ung ca. fem til seks uker etter deres første foring. IPNV er kjent for å påvirke fisk i deres første år i saltvann og å spres hurtig hos oppdrettsfisk som holdes i sjøbur. Påvirket fisk er tynn, anorektisk og letargisk med en tendens til å samles i burhjørner og klarer ikke å opprettholde en horisontal posisjon. Ferguson et al., J. Fish Dis. 9:95 (1986). Den påvirkede fisk er mørkere enn vanlig, har svakt bulende øyne og har ofte oppsvulmede mager. I begynnelsen av et utbrudd, ses store antall langsomme, mørke unglakser opp mot vannutløpene, og fisken ses å "skjelve" nær overflaten. Skjelvingen kommer av et karakteristisk symptom på sykdommen, en voldsom virvlende form av svømming hvori fisken roterer rundt deres lengdeakse. Dersom den påvirkede fisks interne anatomi undersøkes, ses et karakteristisk hvitt slim i magen. Pankreas synes å være det primære målorgan for viruset. McKnight et al, Br. Vet. J. 132:76 (1976).
Etter et IPNV-utbrudd, blir den overlevende fisk generelt bærere av viruset. Fisk som bærere viruset er et alvorlig problem for fiskeoppdrettsindustrien fordi den eneste kontrollmetode som for tiden er tilgjengelig for eliminering av viruset i bærende fisk er fullstendig destruksjon av disse fiskene. Flere faktorer synes å influere alvorlighetsgraden av infeksjon og den påfølgende etablering av bærertilstanden. Disse faktorer inkluderer alder, arter og vanntemperatur. Overlevende bærere avgir infeksiøs IPNV i resten av deres levetid, noe som kan påvises i deres avføring og kjønnsprodukter. Billi et al, J. Fish. Res. Bd. Can. 26:1459 (1969); Yamamoto, Can. J. Micro. 21:1343 (1975); og Reno et al, J. Fish. Res. Bd. Can. 33:1451 (1978).
Virusets persistens i bærerfisk synes å være resultatet av fortsatt virusproduksjon ved hjelp av et lite antall infiserte celler i visse organer. Hedrick, Ph.D. Thesis, "Persistent Infections of Salmonid Cell Lines With Infectious Pancreatic Necrosis Virus: A Model for the Carrier State in Trout", Oregon State University, 1980. For IPNV, er det minst 9 typer stammer av serogruppe A og 4 andre representative stammer av serotype Al. IPNV serotype Al er den predominante akvatiske birnavirus og IPNV serotype i de forente stater. Familien Birnaviridae beskriver og klassifiserer en gruppe virus, birnavirus, som bærer et bisegmentert dobelltrådet RNA-genom som deres fremste kjennetegn; de to segmenter kalles segment A og B. Dette RNA er innelukket i et ikke omhyllet ikosahedrisk kapsid, ca. 60 nm i diameter, som er arrangert i form av et enkelt skall. De to hovedrepresentanter for denne virusfamilien er den infeksiøse pankreatiske nekrosevirus for fisk (IPNV) og det forårsakende agens for infeksiøs bursal sykdom for kyllinger (IBDV). Dette RNA for både IPNV og IBDV er kovalent forbundet med et polypeptid av høy molekylvekt, som er ca. 100 kDa. Birnavirus har minst fire strukturelle proteiner: kalt VP 1, VP2, VP3 og VP4. Sekvensen for VP 1, VP2, VP3 og VP4 tillot konstruksjonen av det genomiske kart for både IPNV og IBDV. Se Dobos, P., The molecular biology of IPNV, Ann. Rev. Fish Diseases, 5:25-54 (1995).
Det virale IPNV-genom rommes innen et ikke omhyllet ikosahedrisk kapsid som er av diameter ca. 60 nm. Dess større segment "A" har en molekylvekt på 2,5 X IO<6>Daltons (Da) og koder for minst tre proteiner. Deres rekkefølge i genomet, fra N-terminus (5'), er p(VP2) (ca. 54 kDa, større kapsidprotein); yl (NS) (et ca. 27,5 kDa ikke strukturelt protein med protolytisk aktivitet); og yl (VP3) (et ca. 31 kDa mindre kapsidprotein. Chang et al., Can. J. Microbiol. 24:19 (1978); Huang et al., J. Virol. 60:1002 (1986). Disse proteiner kodes for på et enkelt mRNA innen den infiserte celle. Mertens et. al., Nature 297:243 (1982). Genomsegment A for IPNV inneholder den store åpne leseramme (reading frame) (ORF) som koder for et 106 kDa polyprotein, som har strukturen: NH2-pre VP2-VP4 protease-VP3-COOH. Polyproteinet er kotranslasjonelt kløvet av en viruskodet protease, for å generere VP2 (pVP2) og VP3. VP2 blir vider kløvet i løpet av viral modning til frembringelse av VP2. Genomsegmentet A inneholder et ytterligere lite ORF, som overlapper den aminoterminale enden for polyproteinet ORF og befinner seg i en annerledes leseramme. Dette lillee ORF koder for et 17 kDa argininrikt mindre polypeptid, som kan påvises i IPNV-infiserte celler, produktet av genomsegmentet B er et mindre internt polypeptid VP 1. VP 1 er den putative virion-forbundne RNA-avhengige RNA polymerase. VP1 er tilstede i virioner i to former: (1) i form av et fritt polypeptid og (2) som et genomforbundet protein (VPg).
De genomiske kart som er etablert for IBDV likner på det i det foregående beskrevne IPNV-genomiske kartet, noe som indikerer at deres genomiske organisering er kjennetegnende for birnavirus generelt. Således er de unike trekk for birnavirus: (i) et genomsegment A er både strukturelt og funksjonelt bicistronisk; (ii) produksjon av et polyprotein som kløves av en viruskodende protease; og (iii) tilstedeværelsen av et genomforbundet protein (VPg). Videre inneholder både genomsegment A og genomsegment B ikke kodende regioner av betydelig størrelse i begge endene deres. Disse ikke kodende sekvenser kan være betydningsfulle for polymerasegjenkjenning, translasjonsinitiering og eventuelt genomisk pakking. Dessuten inneholder segment A fra IPNV inverterte terminale repeteringer av 14 nukleotider, noe som likner de som rapporteres for segment A tilhørende IBDV. Se Encyclop. Vir., Ed. R.G. Webster og A. Granosf, Academic Press (1995) på 143-149.
Noen få antivirale forbindelser som benyttes til behandling av humane virus har vært testet med hensyn til deres evne til å blokkere IPNV-infeksjon in vitro. De er: virazole (Savan et al., J. Fish Dis. 3:437 (1980); ribavirin, pyrazofurin og EICAR (5-etynyl-l-p-ribofuranosylimidazol-karboxamid) (Migus et al., J. Gen. Virol. 47:47
(1980); Jashes et al., Antiviral Res. 29:309 (1996)). Selv om ribavirin ble vist å inhibere IPNV-replikasjon in vitro, hadde det ingen effekt in vivo. Migus et al., J. Gen Virol. 47:47 (1980). Når EICAR ble gitt til regnbueørret og unglaks av arten Coho første dag etter at yngelen var eksperimentelt infisert med IPNV, opptrådte færre dødsfall blant de infiserte yngeler. Moya et al, Antiviral Res. 48:125 (2000).
Irt vivo assays etablerte kandidatforbindelsen evne til å inhibere viral replikasjon irt vivo og/eller forbedre sykelighet og dødelighet. Dette ble vist for ribavirin, som effektivt inhiberer IPNV replikasjon in vitro, men dog ikke in vivo. Migus et al., supra (1980); Savan et al., J. Fish. Dis. 3:437 (1980).
US 2001/044416 Al beskriver immunostimulatorer som kan anvendes for blant annet fisk og akvatiske dyr når fisk eller akvatiske dyr er utsatt for virale eller bakterielle infeksjoner, IPNV nevnes spesifikt.
For å kunne minske forekomsten av sykdom og øke utbyttene av oppdrettsfisk, benyttes et betydelig antall antibiotika og kjemikalier for å behandle vannet under fiskeoppdrett. Eksempler på slike antibiotika og kjemikalier er opplistet i tabell 2.
Utover destruksjon av infiserte besetninger og dekontaminering av utklekningsanlegg, finnes det for tiden ingen behandling som omfatter en anvendelse av en forbindelse i følge oppfinnelsen for å bekjempe virusinfeksjoner i et akvakultur-oppsett som er i stand til å øke overlevelsen av akvatiske dyr som er mottakelige for virusinfeksjonen. Det foreligger også et behov for fremgangsmåter og preparater som omfatter neomycin som kan administreres forut for, i løpet av, og under tidsrom etter at den mottakelige art er eksponert for et virus. Videre er det et behov for en behandling for å bekjempe virus i et akvakultur-oppsett som benytter en neomycin forbindelse som er stabil i løsning. Dessuten er der for tiden intet akvatisk forpreparat som inneholder en neomycin forbindelse som er i stand til å øke overlevelsen av akvatiske dyr som er mottakelige for en virusinfeksjon før, i løpet av, og under tidsrom etter at den mottakelige art er eksponert overfor viruset. Dermed gjenstår det et behov for en fremgangsmåte til øking av overlevelsen av akvatiske dyr som eksponeres for eller infiseres med et virus hvor fremgangsmåten inkluderer administrering av neomycinforbindelse. Således foreligger det en anvendelse av neomycin til dyr, inklusive akvatiske dyr, som er mottakelige for en virusinfeksjon med sikte på å øke deres overlevelse når de eksponeres for eller infiseres med et virus.
Utover destruksjonen av infiserte besetninger og dekontamineringen av utklekningsanlegg, foreligger det for tiden ingen behandling for å bekjempe IPNV i et akvakultur-oppsett som er i stand til å øke overlevelsen av akvatiske dyr som er mottakelige for IPNV-infeksjon. Dessuten foreligger det for tiden ingen behandling for å bekjempe IBDV på en måte som er i stand til å øke overlevelsen av dyr som er mottakelige for IBDV-infeksjon. Det foreligger også et behov for fremgangsmåter og forbindelse som kan administreres forut for, i løpet av og under tidsrom etter at de mottakelige arter er eksponert for IPNV. Videre foreligger det for tiden ingen behandling for å bekjempe IPNV i et akvakultur-oppsett som benytter en forbindelse som er stabil i løsning. Dessuten foreligger det for tiden intet akvatisk forpreparat som inneholder en forbindelse som er i stand til å øke overlevelsen av akvatiske dyr som er mottakelige for IPNV-infeksjon før, i løpet av og under tidsrom etter at mottakelige arter er eksponert for IPNV. For tiden foreligger det heller ikke noe forpreparat som inneholder en forbindelse som er i stand til å øke overlevelsen av dyr som er mottakelige for IBDV-infeksjon før, i løpet av og under tidsrom etter at mottakelige arter er eksponert for IBDV. Dermed foreligger det et stort behov for fremgangsmåte til øking av overlevelse av dyr, inklusive akvatiske dyr, som eksponeres for eller infiseres med IPNV og IBDV, trass i behovet for slike fremgangsmåter. Således foreligger det et behov for en fremgangsmåte til administrering av en forbindelse til akvatiske dyr som er mottakelige for IPNV-infeksjon som vil øke deres overlevelse når de eksponeres for eller infiseres med IPNV. Videre foreligger det et behov for en fremgangsmåte for å administrere en forbindelse til dyr som er mottakelige for IBDV-infeksjon som vil øke deres overlevelse når de eksponeres for eller infiseres med IBDV.
OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN
Et mål ifølge den foreliggende oppfinnelse er å frembringe en anvendelse for fremstilling av et medikament for å øke overlevelsen for birnavirus-mottakelige, - eksponerte og/eller - infiserte akvatiske og andre dyr, ved å administrere en virksom mengde av forbindelsen neomycin til dyret. Det er imidlertid også mulig å anvende: paramomycin, streptomycin, tobramycin, dibekacin, kanamycin, amicacin, gentamycin, sisomycin, netilmycin, lividomycin, ribocamycin, adenin-analoge, og guanin-analoge.
Når neomyciner benyttes til å øke overlevelsen av birnavirusinfiserte akvatiske eller andre dyr, benyttes neomycinen på en måte og/eller i et preparat som oppnår den økte overlevelse ved å formidle sin virkning overfor virusinfeksjonen; eksempelvis ved å inhibere RNA-syntese av viruset for å øke overlevelsen av de virusinfiserte dyr. Det er derfor et mål ifølge den foreliggende oppfinnelse å anvende et medikament til øking av overlevelsen av dyr og akvatiske arter som er infisert med birnavirus-infeksjon ved å behandle dem med en kjemisk forbindelse som er i stand til å inhibere viral replikasjon, slik som neomycin.
Et mål ifølge den foreliggende oppfinnelse er rettet mot en anvendelse for fremstilling av et medikament til behandling av et akvatisk dyr eller annet dyr som er mottakelig for IPNV, eksponert for og/eller infisert med IPNV, som omfatter foring med for som inneholder en virksom mengde av forbindelsen neomycin.
Det er imidlertid også mulig å anvende paramomycin, streptomycin, toramycin, dibekacin, kanamycin, amicacin, gentamycin, sisomycin, netilmycin, lividomycin, ribocamycin, adenin-analoger og guanin-analoger.
Innen disse mål for oppfinnelsen, kan administreringen gjennomføres ved fremgangsmåter som er kjent innen faget, inklusive, enhver av de følgende fremgangsmåter: introduksjon av forbindelsen inn i det akvatiske miljø; inklusive forbindelsen i for; og injeksjon av forbindelsen oppløst i en farmasøytisk akseptabel bærer inn i dyret. . I en annen foretrukket utførelsesform, er neomycinforbindelsen stabil i løsning og/eller når den er våt. En ytterligere utførelsesform ifølge den foreliggende oppfinnelse benyttes forbindelsen i en virksom mengde som øker dyrets overlevelse med fra ca. 10% til ca. 30%; fortrinnsvis øker overlevelse med fra ca. 10% til ca. 70%. Foretrukne konsentrasjon kan også minske den virale last/virale titer av IPNV i et vev med ca. 10 til 1.000 ganger eller lasten kan minske til mellom ca. 10<1>pfu/ml og 10<3>pfu/ml. Foretrukne konsentrasjoner som er en virksom mengde av forbindelsen kan være fra ca. 7,0ng/ml til ca. 30ng/ml vann i deres miljø, fortrinnsvis fra ca. 9,0ng/ml til ca. 14,0ng/ml vann i deres miljø.
Et ytterligere mål ifølge den foreliggende oppfinnelse er rettet mot foretrukne akvatiske dyr, som er fisk, copepoder, cephalopoder, krepsdyr, reke, åler, bløtdyr og østers. Et annet mål ifølge den foreliggende oppfinnelse er rettet mot den fisk for hvilken den foreliggende anvnedelse og preparatene benyttes, nemlig de som er listet opp i tabell 1. Dessuten kan fisken utvelges fra fisk i de følgende familier: Anguillidae, Bothidae, Caragidae, Cotostomidae, Chichlidae, Clupeidae, Cobitidae, Coregonidae, Cyprinidae, Esocidae, Moronidae, Paraichthydae, Percidae, Poecilidae, Salmonidae, Salvelinus, Sciaenidae, Thymallidae og artene Seriola quinqueradiata (yellowtail), Scophthalmus maximus (piggvar), Limanda limanda (ising), Hippoglossus hippoglossus (kveite), Gadus morhua (Atlanterhavstors), Misgrunus anguillisaudatus (smerling), og Esox lucious (gjedde); fortrinnsvis er fisken i Salmonidae- eller Sa/ve/wws-familien, inklusive regnbueørret, bekkørret, laks, Oncorhynchus tshawytscha (Chinokk, konge eller vår), Oncorhynchus nerka (Blueback, rød, Sockeye), Oncorhynchus kisutch (Coho, sølv), Oncorhynchus gorbuscha (Pink), Onchorhynchus mykiss (regnbueørret), Oncorhynchus keta (hundelaks, eller Keta), og Oncorhynchus masou (Masu eller Cherry).
Nok et annet mål ifølge den foreliggende oppfinnelse er å frembringe for som inneholder neomycin. Et slikt foretrukket preparat er en forpellet, som kan være en fuktig pellet.
Et ytterligere mål ifølge den foreliggende oppfinnelse frembringer en virksom mengde av forbindelsen for å forsinke eller stoppe progresjonen av sykdom, slik som pankreatisk sykdom.
I andre mål ifølge den foreliggende oppfinnelse, er forpreparatene rettet mot fisk som veier fra ca. 0,6 til ca. 10 g, fisk som veier fra ca. 10 g til ca. 200 g, fisk som veier fra ca. 200 g til ca. 5.000 g, eller større. I andre mål ifølge den foreliggende oppfinnelse, er fremgangsmåtene og forpreparatene rettet mot dyr, slik som fjærkre eller griser, som veier fra ca. 0,6 til ca. 10 g, eller veier fra ca. 10 g til ca. 200 g, eller veier fra ca. 200 g til ca. 5.000 g eller større.
I de ulike utførelsesformene kan administreringen eller foringen skje: (i) forut for dyrets eksponering for og/eller infeksjon med viruset; (ii) i løpet av eksponeringen av dyret overfor og/eller infeksjon med viruset; og/eller (iii) etter eksponering av dyret ovenfor og/eller infeksjon med viruset; eller (iv) enhver kombinasjon av slik administrering av foringstilfeller.
I et annet mål for den foreliggende oppfinnelse, kan administreringen eller foringen opptre: (i) forut for dyrets eksponering for og/eller infeksjon med et virus; (ii) i løpet av dyrenes eksponering for og/eller infeksjon med et virus; og/eller (iii) etter dyrets eksponering for og/eller infeksjon med et virus. I et ytterligere mål ifølge oppfinnelsen, kan administreringen eller foringen opptre: (i) forut for dyrets eksponering for og/eller infeksjon med et virus; (ii) i løpet av dyrets eksponering for og/eller infeksjon med et virus; og/eller (iii) etter dyrets eksponering for og/eller infeksjon med et virus.
Det er nok et annet mål ifølge oppfinnelsen å frembringe for for de akvatiske dyr, slik som fiskefor, er i form av en pellet. Fortrinnsvis inneholder foret neomycin i en konsentrasjon på fra ca. 1^ig til ca. 100^ig/g for, fortrinnsvis fra ca. 5^ig til ca. 25^ig/g for.
Andre mål, trekk og fordeler med den foreliggende oppfinnelse vil komme frem klart fra den følgende detaljerte beskrivelse. Det skal imidlertid klargjøres at den detaljerte beskrivelse og spesifikke eksempler, selv om de indikerer foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen, bare gis som et middel for illustrasjon, siden ulike endringer og modifikasjoner innen ideen og rekkevidden av oppfinnelsen vil komme frem for fagfolk fra denne detaljerte beskrivelse.
KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE
Figur IA er et fotografi av en 7% polyakrylamidgel som viser virkningen av neomycin på IPNV-genomisk RNA-syntese. Monolageret av kongelaks embryo cellelinje 214 (CHSE-214) celler ble infisert med IPNV enten i fravær (bane 3, 5, 7 og 9) av neomycin, eller i nærvær av neomycin av 4 mg/ml (bane 2,4, 6 og 8). Neomycin ble tilsatt til cellene ved 1,3, 5 og 7 timer etter infeksjon (h.p.i.) (hhv. bane 2,4, 6 og 8), og cellene ble inkubert ved 15<*>^. Ved 24 timer etter infeksjon ble cellene høstet, RNA ble ekstrahert derfra, og analysert ved 7% polyakrylamidgel-elektroforese (PAGE) farget med sølvnitrat. Bane 1 viser en kontroll av IPNV-genomisk RNA. Data viser at Neomycin inhiberte IPNV RNA-syntese. Figur IB er en autoradiograf som viser virkningen av neomycin på IPNV polypeptidsyntese. Monolageret av CHSE-214 celler ble infisert med IPNV enten i fravær (bane 3, 5,7 og 9) eller nærvær av neomycin av 4 mg/ml (bane 2,4, 6, og 8). Neomycin ble tilsatt ved 7, 5, 3 og 1 time etter infeksjon (h.p.i.), (hhv. banene 2,4, 6 og 8), og cellene ble inkubert ved 15°C. Ved fire timer etter infeksjon, ble 50 (iCi/ml [<35>S]-metionin tilført til cellene. Ved 24 h.p.i. ble 100 (il av en proteinopprivningsløsning tilsatt til cellemonolagene. Polypeptidene fra de opprevne celler ble analysert med 15% SDS-PAGE og autoradiografi. Bane 1 er en kontroll av uinfiserte CHSE-214 celler. Neomycin inhiberer ikke IPNV polypeptidsyntese. Figur 2 er en graf som viser virkningen av ulike konsentrasjoner av neomycin - behandlinger på overlevelsen av atlantisk laks etter infeksjon med IPNV. Laksen veide ca. 0,45 til ca. 1,0 g. På dag 0, ble fisken infisert med 10<5>pfu/ml IPNV. En dag etter infeksjon, behandles fisken daglig ved neddykking i løpet av 1 time i et bad som inneholder 10,40 eller 80 ppm neomycin. Uinfisert kontrollfiske ble enten behandlet daglig i en time eller med 0 eller 80 ppm neomycin. Denne daglige behandling i neomycin fortsatte til og med dag 10 etter infeksjon. Fisken ble fulgt i 26 dager etter infeksjon for å dokumentere dødsfall. Data er presentert grafisk i form av prosent overlevelse. Behandling av IPNV-infisert laks ved konsentrasjoner så lave som 10 ppm kan holde overlevelse på nivåer som svarer til de uinfiserte kontroller. Tegnforklaringen for figur 2 indikerer: (a-a) Kontroll(-) = negativ kontroll, ikke infisert fisk; (■-■) Kontroll(-)/N3 = negativ kontroll, ikke infisert fisk som behandlet med 80 ppm neomycin ved dag 1 etter infeksjon; (A-A) Kontroll (+) = positiv kontroll, ubehandlet infisert fisk; (X-X) IPNV(+)/Nl = infisert fisk som behandlet med 10 ppm neomycin ved dag en etter infeksjon; (x-x) IPNV(+)/N2 = infisert fisk som behandlet med 40 ppm neomycin på dag en etter infeksjon; og (•-•) IPNV(+)/N3 = infisert fisk som behandlet med 80 ppm neomycin på dag en etter infeksjon. Figur 3 er diagram som viser virkningen av ulike konsentrasjoner av neomycin-behandlinger på overlevelsen av atlantisk laks etter infeksjon med IPNV. Laksen veide ca. 0,45 til ca. 1.0 g. På dag 0, infiseres fisken med IO5 pfu/ml IPNV. Ved å starte tretten dager etter infeksjon, etter at utbruddet av dødelighet begynte, behandles fisken daglig ved neddykking i en time i et bad som inneholder 10, 40 og 80 ppm neomycin, og dette fortsatte frem til og med dag 23 etter infeksjon. Fisken ble fulgt i 26 dager etter infeksjon for å dokumentere dødsfall. Data er presentert grafisk i form av prosent overlevelse. Neomycin-behandling er i stand til å stoppe dødlighetsutbruddet umiddelbart, noe som unngår økning av dødelighet. Tegnforklaringen for figur 3 indikerer: Kontroll(-) = negativ kontroll, ikke infisert fisk;
(■-■) Kontroll(-)/N3 = negativ kontroll, ikke infisert fisk behandlet med 80 ppm neomycin ved dag 1 etter infeksjon;
(A-A) Kontroll (+) = positiv kontroll, ubehandlet infisert fisk;
(X-X) IPNV(+)/Nl = infisert fisk behandlet med 10 ppm neomycin ved dag tretten etter infeksjon;
(x-x) IPNV(+)/N2 = infisert fisk behandlet med 40 ppm neomycin på dag tretten etter infeksjon; og
(•-•) IPNV(+)/N3 = infisert fisk behandlet med 80 ppm neomycin på dag tretten etter infeksjon.
DETALJERT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN
Den foreliggende oppfinnelse tar opp et lenge eksisterende behov i akvakultur og dy reproduksjon ved å frembringe en anvendelse av neomycin for fremstilling av et medikament for behandling eller forebygging av infeksjon hos et akvatisk dyr av pankreatisk nekrose virus (IPNV) på en måte som øker overlevelse hos av dyrene. Termene "administrere" eller "administrert" eller "administrering" indikerer enhver måte ved hvilken den profylaktiske/terapeutiske forbindelse avleveres til dyret slik at forbindelsen er i stand til å blokkere viral replikasjon eller adkomst. Slike tilførselsmåter inkluderer, men er ikke begrenset til: introduksjon inn i det akvatiske miljø; inklusjon i foret; og injeksjon inn i det akvatiske dyr, slik som en intraperitoneal injeksjon. Fremgangsmåte for administrering inkluderer også: bading av de akvatiske dyr i tanker som inneholder forbindelsen; og inklusjon av forbindelsen i for.
Administreringen kan utføres før, i løpet av, eller etter IPNV- eller IBDV-eksponering og/eller infeksjon. Videre kan fremgangsmåten utføres før, i løpet av, og/eller etter IPNV- eller IBDV-infeksjon så vel som før, i løpet av og/eller etter at IPNV- eller IBDV-sykdom eller død viser seg. Eksempelvis kan administrering initieres etter infeksjon når 20% dødelighet observeres.
Administrasjon inkluderer de protokoller som øker overlevelse av et akvatisk dyr som eksponert overfor IPNV. Administrering kan skje før, under og/eller etter viral eksponering. Slike protokoller inkluderer, men er ikke begrenset til de følgende: (a) inklusjon av den antivirale forbindelse i minst en daglig foring; (b) inklusjon av den antivirale forbindelse i det akvatiske miljø i løpet av minst 0,5 - 2,0 timer/dag på en daglig eller syklisk rutine som inkluderer, men ikke er begrenset til: to ukers, tre ukers, og en uke på/en uke av; (c) administrering forut for: tilstedeværelsen av virale titere, IPNV-eksponering, IPNV-sykdom og/eller IPNV-forbundne dødsfall; (d) administrering ved påvisning av: tilstedeværelse av virale titere, IPNV-eksponering, IPNV-sykdom og/eller IPNV-forbundne dødsfall; (e) administrering etter: tilstedeværelsen av virale titere, IPNV-eksponering, IPNV-sykdom og/eller IPNV-forbundne dødsfall; (f) protokollene som beskrevet heri; (g) daglig administrering i perioder på fra ca. 5 dager til ca. 30 dager; og/eller (h) administrering i løpet av mer enn en time per dag.
Stabiliteten av den forbindelse som skal benyttes i de foreliggende anvendelse av preparater, inklusive forpreparater, bestemmes og gjøres rede for i fremgangsmåten for administrering av preparater som inneholder forbindelsen og i modusen for fremstillingen av det preparat som inneholder forbindelsen. I fiskeoppdrettssentra og dyrefarmer, er det viktig å ha en fremgangsmåte for behandling som kan benyttes før, i løpet av og/eller etter IPNV-infeksjon, så vel som før, i løpet av og/eller etter at IPNV- sykdom eller død fremkommer. Stabilitet i løsning, tørrforpreparater og/eller fuktige eller våte forpreparater er et kjennetegn for de foretrukne forbindelser som benyttes i fremgangsmåten og preparatene.
"Terapeutisk virksom mengde" eller "virksom mengde" er den mengde av forbindelsen, slik som neomycin, som er tilstrekkelig til å øke overlevelse med fra ca. 10 til 70%. Fortrinnsvis er den virksomme mengde den som reduserer den virale last i dyret, eller reduserer den gjennomsnittlige virale last i den populasjon som behandles. Fortrinnsvis er den virksomme mengde ikke giftig for mer enn 5% til ca. 10% av de behandlede akvatiske eller andre dyr. Fagfolk kan bestemme de konsentrasjoner av forbindelsen, som er terapeutiske. Slike konsentrasjoner kan variere med fremgangsmåten for administrering og med forbindelsen. F.eks., ved å bade fisken i vann, spenner forbindelseskonsentrasjonene i vann fra ca. 1-50 (ig/ml, fortrinnsvis ca. 2-20 (ig/ml, enda heller ca. 6-14 (Ag/ml. Den terapeutisk virksomme mengde som avleveres som en komponent i fiskefor er ca. 0,1 - 10,0 fig forbindelse/g for. Den terapeutisk virksomme mengde som avleveres ved direkte injeksjon beregnes etter injeksjon av ca. 2-20 (ig forbindelse per g fiskemasse, og ved å identifisere den dose ved hvilken overlevelse ved eksponering overfor IPNV øker med minst 10% over kontroller. For veiledning med hensyn til de innledningsvise konsentrasjoner som skal testes, bestemmes EC50og CC50, for den spesifikke forbindelse, og massen av det akvatiske dyr som skal behandles blir bestemt. Den terapeutisk virksomme mengde av neomycin for antiviral aktivitet ved neddykking/bading av fisken i vann er eksempelvis fra ca. 5 til ca. 110 ppm, fortrinnsvis fra ca. 40 til ca. 80 ppm. Den terapeutisk virksomme mengde neomycin for øking av overlevelsen av viralt infiserte akvatiske dyr er fra ca. 20 til ca. 50 mg/kg for oral dosering, fortrinnsvis fra ca. 25 til ca. 40 mg/kg. Den terapeutisk virksomme mengde av injisert neomycin for øking av overlevelsen for viralt infiserte akvatiske dyr er fra ca. 4 mg/kg til ca. 6 mg/kg. En foretrukken behandlingsperiode for neddykking er ca. 3 dager; en foretrukken behandlingsperiode for oral dosering er ca. 5 dager; en foretrukken injeksjonsbehandlingsprotokoll er en administrering. Selvfølgelig kan fremgangsmåter for påføring kombineres; eksempelvis kan neddykkingsbehandling kombineres med oral behandling av neomycin.
Ved anvendelser heri, betyr termen "viral last" («viral load») at konsentrasjonen av virus tilstede i en organisme og er uttrykt i termer av plaque-dannende enheter. Plaque-dannende enheter kan bestemmes på flere måter. En måte for å bestemme konsentrasjonen av virus er som følger: en vevsprøve oppnås og testes på monolag av kongelaks embryo-cellelinje (CHSE-214) dyrket ved lS^C i Minimum Essential Medium (MEM), supplert med 5% fetalt storfeserum (FBS) og antibiotika til et sammenløp på ca. 90%. Etter en time, overlegges cellene med 0,5% agarose i MEM supplert med 10% FBS og inkuberes 3 dager ved 15°C. På forskjellige tidspunkter, fikseres cellene med formaldehyd og farges med en 0,5% krystallfiolett løsning for å påvise lysende celler. Antallet plaque som dannes telles og divideres med den mengde prøve som er frembrakt for å ankomme til antallet av plaque-dannende enheter (pfu) pr. ml. Viral last kan også tilnærmes ved korrelasjon med tilsynekomsten av visse symptomer i de akvatiske dyr. Eksempelvis kan titerområdet for en fisk som har vevsskade og lesjoner være innen området ca. IO<5>til IO9 pfu/ml.
Tilstedeværelsen, viral titer og viral last av en akvatisk virus, slik som IPNVkan bestemmes. Viruset identifiseres og/eller kvantifiseres fra vevsprøver som tas fra det akvatiske dyr, eller ved å observere de ulike kliniske trekk og atferder som henger sammen med det spesifikke virus. Fremgangsmåte for å måle den virale titer er kjent innen faget og diskutert annensteds heri.
IPNV klassifiseres og/eller identifiseres på basis av seroneutraliserings-prøver, cellekulturprøver, revers transkriptase polymerase kjedereaksjon (RT-PCR) prøver, restriksjonsenzym-analyse og/eller sekvensanalyse. RT-PCR-prøven er den hurtigste, mest spesifikke og mest følsomme fremgangsmåte for påvisning og identifisering av akvatiske birnaviruser. Det forekommer minst 9 typer stammer av serogruppe A og 4 andre representative stammer av serotype Al av IPNV, som er den predominante akvatisk birnavirus og IPNV serotype i De Forente Stater. Primersekvenser som er i høy grad bevarte blant akvatiske birnaviruser benyttes i PCR-prøver for å identifisere alle erkjente serotyper av akvatiske birnavirus serogruppe A. Primere er typisk spesifikke for regioner av cDNA som kodes for av genomisk segment A eller den samlede VP2-kodende region av akvatiske birnaviruser.
IPN viral titer eller viral last bestemmes ved å identifisere og/eller kvantifisere tilstedeværelsen av IPNV i vevsprøver som tas fra akvatiske dyr, eller via observasjon av ulike kliniske trekk og atferder. Fremgangsmåter for IPNV-påvisning, identifikasjon og kvantifikasjon (måling av IPNV viral titer) er kjent innen faget og inkluderer revers transkripsjon polymerasekjedereaksjon (RT-PCR)-fremgangsmåte utført på vevsprøver fra nyre og milt av den analyserte fisk ifølge fremgangsmåter som er kjent innen faget. Se eksempelvis Lopez-Lastra et al., J. Fish Dis. 17:269 (1994). Nyre-, lever-, milt- og/eller eggstokk-væskeprøver oppnås fra asymptomatisk fisk, slik som bloodfish, under gytetiden, prøver fra en klinisk påvirket fisk, slik som hel fiske, innvollene i sin helhet, nyre, lever og/eller milt testes med hensyn til tilstedeværelsen og mengden av IPNV.
Termene "behandling" og "behandle" betyr ved anvendelse heri "administrering" som definert heri og inkluderer også eliminering eller reduksjon av symptomene på sykdom eller forstyrrelse, det å forebygge at symptomene eller forstyrrelsen øker i alvorlighetsgrad, og forebygge at forstyrrelsen opptrer.
En forbindelse er "stabil i løsning" når den (a) ikke med letthet dekomponerer eller på annen måte modifiseres kjemisk i løsning på en måte som gjør den ikke funksjonell og/eller (b) opprettholder sin tilsiktede aktivitet når den er våt eller i løsning i løpet av et tidsrom som er større enn 1 time, fortrinnsvis i løpet av 24 timer, aller helst over perioder på uker eller mer.
De forbindelser som skal benyttes ifølge den foreliggende oppfinnelse inkluderer neomycin som definert i krav 1. Ved anvendelse heri, er termen "akvatisk dyr som er
mottakelig for infeksjon med et virus" ment å skulle bety at IPNV, virus er i stand til å replikeres i og/eller oppholde seg i det akvatiske dyr på en måte slik at det kan påvises i et vev av det akvatiske dyr. Slik infeksjon kan være asymptomatisk og kan overføres til andre akvatiske dyr horisontalt og/eller vertikalt.
Ved anvendelse heri, er termen "akvatisk dyr som er mottakelig for infeksjon med akvatisk birnavirus" ment å skulle bety at et akvatisk birnavirus eller IPNV er i stand til å replikere i og/eller oppholde seg i det akvatiske dyr på en slik måte at det kan påvises i et vev av det akvatiske dyr. Slik infeksjon kan være asymptomatisk og kan overføres til andre akvatiske dyr horisontalt og/eller vertikalt.
Termen "akvatisk birnavirus" er ment å skulle omfatte ethvert Birnavirus som infiserer en akvatisk organisme. Den fortrukne akvatiske birnavirus er IPNV, som er kjent for å inkludere i det minste ni serotyper.
Termen "akvatisk dyr" inkluderer, men er ikke begrenset til fisk, kopepoder, blekkspruter, krepsdyr inklusive reke, ål og bløtdyr, inklusive østers. De foretrukne akvatiske dyr er fisk, som inkluderer men ikke er begrenset til fisk fra familiene Anguillidae, Bothidae, Caragidae, Cotostomidae, Chichlidae, Clupeidae, Cobitidae, Coregonidae, Cyprinidae, Esocidae, Moronidae, Paraichthydae, Percidae, Poecilidae, Salmonidae, Salvelinus, Sciaenidae, Thymallidae og artene Seriola quinqueradiata (yellowtail), Scophthalmus maximus (piggvar), Limanda limanda (ising), Hippoglossus hippoglossus (hellefisk), Gadus morhua (Atlantisk torsk), Misgrunus anguillisaudatus (smerling) og Esox lucious (gjedde). De mest foretrukne fisker er de som er listet opp i tabell 1. De mest foretrukne skalldyr/krepsdyr er også de som er listet opp i tabell 1. Termen "salmonoid" benyttes heri for å referere til fisk a familiene Salmonidae og Salvelinus. I tillegg til alle ørretene, inkluderer disse familier, men de er ikke begrenset til, de følgende laksearter: Oncorhynchus tshawytscha (Chinook; konge- eller vår-), Oncorhynchus nekra (Blueback, Red, Sockeye), Oncorhynchus kisutch (Coho-, Sølv-), Oncorhynchus gorbuscha (Pink), Onchorhynchus mykiss (regnbueørret), Oncorhynchus keta (hunde- eller Keta), og Oncorhynchus masou (Masu- eller Cherry).
For administrering, kan preparatet som benyttes i anvendelsen ifølge den foreliggende oppfinnelse prepareres enten ved å bearbeide neomycin til en doseringsform slik at et pulver, støv, mikrofint granulat, granull, fin granull, en tabellet, væske, pellet eller sirup med eller uten en fast, halvfast eller flytende bærer eller ved å supplere fiskeforet med forbindelsen eller doseringsformen. Bæreren kan inkludere rå opphakket fisk (eksempelvis opphakket makrell, sardin, sand lance, makrellgjedde, Alaska Pollock, blekksprut etc), oppskriftsfor (basert på fiskemel, soyabønnekake, gjær, hvetemel, vitaminer etc.) og slike andre konvensjonelle bærere som laktose, sukrose, glukose, stivelse, talkum, sur leire og så videre. Dessuten kan emulgatorer, dispergeringsmidler, geldannere, adhesiver, etc. tilsettes i egnede proporsjoner.
Slike preparater som inneholder forbindelsen kan administreres for å forebygge og/eller behandle virusinfeksjoner i akvatiske dyr som er mottakelige for virusinfeksjon. Dessuten kan slike preparater som inneholder forbindelsen administreres for å forebygge og/eller behandle IPNV-infeksjon i akvatiske dyr som er mottakelige for IPNV-infeksjon. Til profylaksen eller behandlingen av IPNV i laks eller ørret, eksempelvis, omfatte en foretrukken behandlingsmodus, som drar fordel av forbindelsens stabilitet i rå og pakket fisk, tilsettes et pulver eller fin granulær premiks av forbindelsen sammen med bæreren til rå og pakket fisk, eller en blanding av slik rå og pakket fisk og formulert for og administrering av hele blandingen enten som den er eller som på forhånd formet til pelleter eller fuktige pelleter.
Doseringen og varigheten av administrering av det foreliggende profylaktiske/terapeutiske preparat til behandling av akvatiske dyr som er mottakelige for virusinfeksjon, inklusive IPNV-infeksjon, avhenger av den spesifikke neomycin-forbindelse, arter, alder, vanntemperatur, sykdommens alvorlighetsgrad, etc
I en foretrukken utførelsesform, inneholder det profylaktiske/terapeutiske preparat ifølge den foreliggende oppfinnelse en neomycin-forbindelse som: (1) øker overlevelse av akvatisk dyr i nærværet av IPNV; og (2) er stabil i fiskefor, slik som rå og pakket fisk. Det preparat som administreres til fisken etter at det har blitt blandet med rå og pakket fisk, er et som sikrer en høy konsentrasjon av neomycin i fiskeblod i løpet av et forlenget tidspunkt.
Selv om inhibitorer for IPNV-replikasjon in vitro ikke kan bevises å ha in vivo effekt, kan prøvene in vitro benyttes for å identifisere forbindelser som fremviser antiviral aktivitet og/eller lavere cytotoksisitet, før beslutning og in vivo effektivitet og sikkerhet.
Fremgangsmåte for å identifisere forbindelser som blokkerer viral replikasjon in vitro er kjent innen faget. Jashes et al. Antiviral Res. 29:309 (1996). For å bestemme hvorvidt en forbindelse er i stand til å blokkere IPNV-replikasjon in vitro, dyrkes monolag av kongelaks embryo cellelinje (CHSD-214) ved 18°C i et minimum essential Eagle medium (MEM), supplert med 5% fetalt storfeserum (FBS) og antibiotika til en sammenløpning på ca. 90%. Monolagene infiserte med 50-100 plaquedannende enheter (pfu) av en IPNV-stamme, slik som stamme VR-299a. Etter absorpsjon i løpet av en time med agitering hvert 15 minutt, tas en prøve av viruset ut. Cellene overlegges med 0,5% agarose i MEM supplert med 10% FBS og tillates å inkubere i 3 dager ved 15°C. Den testede forbindelse tilsettes ved flere ulike konsentrasjoner i agaroseoverlegget. På ulike tidspunkter i løpet av og etter inkubasjon, fikseres cellene med formaldehyd og farges med en løsning av 0,5% krystallfiolett for å påvise celler som har lyset. Ved å sammenlikne antallet plaque som dannes ved ulike konsentrasjon og de prøvde forbindelser, bestemmes 50% (EC50) og ved 100% (EC100). Prøver repeteres i det minste tre ganger for å bestemme variabilitet og for å oppnå nøyaktige resultater.
Generelle fremgangsmåter som måler en forbindelses cytotoksiske effekt in vitro er kjent, i likhet med de som er beskrevet av Jashes et al., supra (1996). I en slik fremgangsmåte, tilsettes ulike konsentrasjoner av forbindelsen til monolag av CHSE-214-celler. Cellemonolag inkuberes med forbindelsen ved 15<*>C i tre dager. Celleoverlevelse måles ved celleeksklusjon av trypanblå. Den cytotoksiske konsentrasjon som kreves for å redusere celleoverlevelsen med 50% (CC50) bestemmes. Fremgangsmåter for å måle forbindelser som blokkerer cellulær DNA-syntese in vitro er kjent innen faget, i likhet med de som er beskrevet i Jashes et al., supra (1996). En slik fremgangsmåte, ble CHSE-214-celler dyrket til ca. 50% sammenløsning for å sikre at det opptrer aktiv vekst. Ulike konsentrasjoner av forbindelsene tilsettes til cellene samme med 1,0 (iCi/ml [metyl<3>H] thymidin (med en spesifikk aktivitet på ca. 67 Ci/mmol) og ble inkubert i 20 timer ved \ 5°C. Det inkorporeret<3>H-thymidin måles som den radioaktivitet som henger sammen med det syreuløselige materialet. Konsentrasjonene av forbindelsen som kreves for å redusere [metyl<3>H] thymidin-inkorporering med 50% (IC50) bestemmes for å identifisere en forbindelse og dens konsentrasjon som blokkerer DNA-syntese.
Fisken ble akklimatisert i en uke, og i dette tidsrom ble tilfeldige vann- og vevs-prøver samlet inn og testet med hensyn til tilstedeværelsen av bakterier og vimser. Prøve ble sendt til kulturer i trypton-soyagar (TSA), nyresykdomsmedium (KDM-2) og CHSE-214-cellekulturer med og uten antibiotika.
SP-stammen av IPNV propageres i kongelaks embryoceller (CHSE-214), og kan titreres og lagres ved -70°C for fremtidig anvendelse. Neomycin ble tilveiebrakt fra Sigma. Fisk kan tilveiebringes fra talløse kilder. For noen av eksemplene i den foreliggende oppfinnelse, ble noe av fisken som ble benyttet tilveiebrakt fra University of Chile som er lokalisert på Chiloé Island.
Den atlantiske laks som ble benyttet i eksemplene er typisk 90 dager gammel og veier 1 + 0,2 g. en fordeles i grupper på 50 hver og holdes i 10-12°C vann. 80% av vannet skiftes daglig; hver femte dag skiftes vannet fullstendig. Fisken ble foret to ganger daglig med mengder av for som er 3% av deres kroppsvekt, en observeres og kliniske symptomer, dødsfall og/eller kjennetegn på unormal adferd registreres omhyggelig.
Fisk som infiseres eksperimentelt blir eksponert til et virus ved å plasseres i 10-12<*>0 vann som inneholder ca. IO<4>pfu/ml av viruset, slik som IPNV stamme Sp, i to timer. Eksponering overfor viruset sammenfaller typisk med foringen med sikte på å lette opptaket av IPNV. Uinfiserte kontrollgrupper behandles ved anvendelse av de samme fremgangsmåter som de for de infiserte grupper, bortsett fra at celledyrkningsmedium tilsettes i stedet for et virus.
De antivirale agenser kan administreres ved eksponering av fisken overfor det antivirale agens i løpet av den tidsperiode og protokoll som er spesifisert. En spennvidde av konsentrasjon for forbindelser som administreres er 0,1 til 100 fig/ml.
Den foreliggende anvendelse av neomycin kan benyttes for akvatiske dyr av alle aldre, for å senke dødelighet og derved øke utbytter. Lavere dødelighet og økte utbytter kan også oppnås for fisk som forblir i form av virusbærere.
For administrering av forbindelsen, blir den konsentrasjon som reduserer inkorporeringen av [metyl-<3>H]thymidin med 50% (IC50) benyttet som en innledningsvis indikasjon på konsentrasjonen eller doseområdet for å være innledningsvis fastsatt før identifikasjon av den terapeutisk virksomme mengde. Yngel neddykkes i 2 timer i en løsning som inneholder forbindelsen. Uinfisert yngel gjennomgår den samme stresshåndtering i fraværet av den antivirale forbindelse. Denne administrering testet før, i løpet av og etter IPNV-eksponering og/eller infeksjon. I fiskeoppdrettssentra, er det viktig å ha en behandlingsmetode som kan bli initiert før, i løpet av og/eller etter IPNV-infeksjon så vel som før, i løpet av og/eller etter at IPN-sykdom viser seg. Stabiliteten av den forbindelse som skal benyttes i de foreliggende anvendelsesmåter og forpreparater er et annet viktig kjennetegn som påvirker fremgangsmåten og modusen for preparering og administrering av forbindelsen. Mange av de forbindelser som benyttes i den foreliggende metode og preparater er stabile i løsning. Eksempelvis er neomycin stabil i løsning.
IPNV-påvisning, -identifikasjon og - kvantifisering utføres ved anvendelse av revers transkripsjon polymerasekjedereaksjon (RT-PCR) med vevsprøver (eksempelvis nyre og milt) fra fisk eller annet akvatisk dyr under anvendelse av fremgangsmåte som er kjent innen faget, slik som beskrevet i Lopez-Lastra et al, J. Fish Dis 17:269 (1994). Den første amplifisering utføres med slike primere som primere III og IV, som oppnår et 657 bp produkt. I den andre amplifisering, benyttes slike primere som I og II, som oppnår et 228 bp produkt. PCR-produktene visualiseres ved sølvfarging, etter at de er kjørt elektroforetisk på en 12% polyakrylamidgel (PAGE).
Administrering og anvendelsen av preparatet ifølge den foreliggende oppfinnelse ikke bare øker utbyttet av den behandlede fisk, men kan også senke de virale titere som foreligger i de overlevende IPNV-infiserte akvatiske dyrebærere. Den foreliggende anvendelsen til behandling av IPNV-infeksjoner i fisk kan være et foretrukket tiltak til å øke utbyttene i laks- og ørretproduksjon. Transmisjon av IPNV skjer både horisontalt og vertikalt. For utvalgte oppdrettere som måtte foretrekke å benytte virus frie besetninger for å oppdrette deres akvatiske dyr (slik som laks og ørret), er den foretrukne forbindelsen som skal benyttes i anvendelsen og ifølge den foreliggende oppfinnelse de som er i stand til å eliminere IPNV i oppdrettsbesetningene. Slik eliminering av IPNV-ti ter er dokumentert ved anvendelse av de virus påvisningsmetoder som er beskrevet annen steds heri.
De foretrukne forbindelser screenes med hensyn til deres evne til å minske og/eller eliminere infiserende viralt opphav og deres evne til å inhibere viral replikasjon in vivo blir bestemt. Dessuten bestemmes den inhiberende effekt av forbindelsen på dannelsen av viruspartikler. Videre eksponeres virusprøvene overfor forbindelsen over natten og deres titere fastsettes deretter. Disse forbindelser som senker den virale titer med en størrelsesorden lavere indikerer forbindelsens evne til effektivt å minske infiserende viralt opphav. Forbindelsens evne til å forminske og/eller eliminere infiserende viralt opphav in vivo og/eller inhibere virusreplikasjon in vivo bestemmes ved fremgangsmåter som er kjent innen faget, noe som inkluderer bestemmelsen av forbindelsens evne til å øke dyrenes overlevelse før, i løpet av og/eller eksponering ovenfor viruset.
De følgende testeksempler er ment å demonstrere effektiviteten av oppfinnelsen.
EKSEMPEL 1 Virkningen av neomycin på IPNV RNA- syntese:
Virkningen av neomycin på IPNV genomisk RNA-syntese ble bestemt. Resultatene av dette er vist i autoradiografen på figur 6A. Monolag av kongelaks embryo cellelinje 214 (CHSE-214)-celler ble infisert med IPNV enten i fravær (bane 3, 5, 7 og 9) av neomycin, eller i nærvær av neomycin av 4 mg/ml (bane 2,4, 6 og 8). Neomycin ble tilsatt til cellene ved 1,3, 5 og 7 timer etter infeksjon (h.p.i.), (bane 2,4, 6 og 8) respektive, og cellene ble inkubert ved 15°C. Ved 24 timer etter infeksjon ble cellene høstet, RNA ble ekstrahert derfra, og analysert med 7% polyakrylamidgel-elektroforese (PAGE) farget med sølvnitrat. Bane 1 viser en kontroll av IPNV genomisk RNA. Data viser at Neomycin inhiberte IPNV RNA-syntesen.
EKSEMPEL 2 Virkningen av neomycin på IPNV polypeptidsyntese:
Virkningen av neomycin på IPNV polypeptidsyntese ble bestemt, resultatene av dette er vist i autoradiografen på figur 6B. Monolag av CHSE-214-celler ble infisert med IPNV enten i fravær (bane 3,5, 7 og 9) eller nærvær av neomycin av 4 mg/ml (bane 2, 4, 6 og 8). Neomycin ble tilsatt ved 7, 5, 3 og 1 time etter infeksjon (h.p.i.)»(bane 2,4, 6 og 8) respektive, og cellene ble inkubert ved 15°C. Ved fire timer etter infeksjon, ble
50 (iCi/ml [35S]-metionin påført til cellene. Ved 24 h.p.i. ble 100 fil av en proteinoppløsning tilsatt til cellemonolagene. Polypeptidene fra de opprevne celler ble analysert med 15% SDS-PAGE og autoradiografi. Bane 1 er en kontroll av uinfisert CHSE-214-celler. Neomycin inhiberer ikke IPNV polypeptidsyntese.
EKSEMPEL 3 Virkningen av neomycin- behandling på overlevelsen av IPNV- infisert vn<g>el: Atlantisk laksmed en gjennomsnittlig kroppsvekt på ca. 0,75 ± 0,3 g) infiseres med IO<4>pfu/ml IPNV på dag 0. En dag etter infeksjon, behandles fisken daglig ved neddykking i en time i et bad som inneholder 10, 40 eller 80 ppm neomycin. Uinfisert kontrollfiske behandles enten daglig i en time med 0 eller 80 ppm neomycin. Denne daglige behandling i neomycin fortsatte til og med dag 10 etter infeksjon. Fisken ble fulgt i 26 dager etter infeksjon for å dokumentere dødsfall. Resultatene er presentert grafisk i form av "% overlevelse" i figur 7. Behandling av IPNV-infisert lakse i konsentrasjoner så lave som 10 ppm kan opprettholde overlevelse på nivåer som svarer til uinfiserte kontroller.
EKSEMPEL 4 Overlevelsen av IPNV- infisert behandlet med neomycin nesten to uker etter infisering: Laks som veier ca. 0,45 til ca. 1,0 g ble infisert på dag 0 med IO<5>pfu/ml IPNV. Med oppstart tretten dager etter infeksjon, etter at mortalitetsutbruddet begynte, behandles fisken daglig ved neddykking i 1 time i et bad som inneholder 10, 40 og 80 ppm neomycin, og dette fortsettes til og med dag 23 etter infeksjon. Fisken ble fulgt opp i 26 dager etter infeksjon for å dokumentere dødsfall. Resultatene er presentert grafisk i figur 8 i form av prosent overlevelse. Det er betydningsfullt at IPNV-infisert laks stoppet å dø umiddelbart når en ble behandlet med neomycin.

Claims (17)

1. Anvendelse av neomycin, for fremstilling av et medikament for behandling eller forebygging av infeksiøst pankreatisk nekrose virus (IPNV) infeksjon hos et akvatisk dyr.
2. Anvendelse i følge krav 1, hvor administrasjonen av medikamentet utføres på et tidspunkt valgt fra gruppen bestående av: før, under, etter, under og etter, før og under, før og under og etter, eller før og etter at nevnte akvatiske dyr blir eksponert for og/eller infisert av nevnte virus.
3. Anvendelse i følge krav 1 eller 2, hvor administreringen av medikamentet blir utført ved en metode valgt fra gruppen bestående av: å introdusere forbindelsen i det akvatiske miljø, inkludere forbindelsen i mat og injisere det akvatiske dyret med forbindelsen løst i en farmasøytisk akseptabel bærer.
4. Anvendelse i følge et hvilket som helst av kravene 1 til 3, hvor administrasjonen inhiberer syntesen av viralt genomisk RNA i nevnte akvatiske dyr.
5. Anvendelse i følge et hvilket som helst av kravene 1 til 3, hvor administrasjonen minsker den virale mengden/virale titeret av IPNV i et vev hos det akvatiske dyret.
6. Anvendelse i følge et hvilket som helst av kravene 1 til 3, hvor administrasjonen minsker den virale mengden/virale titeret av IPNV i et vev hos det akvatiske dyret fra IO<5>til pfu/ml til en viral mengde/viral titer på fra IO<1>til IO3 pfu/ml.
7. Anvendelse i følge et hvilket som helst av kravene 1 til 3, hvor administrasjonen minsker den virale mengden/virale titeret av IPNV i et vev hos det akvatiske dyret med fra 10 ganger til 104 ganger.
8. Anvendelse i følge et hvilket som helst av kravene 1 til 3, hvor administrasjonen minsker den virale mengden/virale titeret av IPNV i et vev hos det akvatiske dyret med fra 10 ganger til 100 ganger.
9. Anvendelse i følge et hvilket som helst av kravene 1 til 8, hvor medikamentet blir administrert i en konsentrasjon fra 7.0 til 30ug /ml vann i miljøet til et akvatiske dyr.
10. Anvendelse i følge et hvilket som helst av kravene 1 til 8, hvor medikamentet blir administrert i en konsentrasjon fra 9.0 til 14ug /ml vann i miljøet til et akvatiske dyr.
11. Anvendelse i følge et hvilket som helst av kravene 1 til 10, hvor det akvatiske dyret er valgt fra gruppen bestående av fisk, kopepoder, blekkspruter, krepsdyr, reke, ål og bløtdyr.
12. Anvendelse i følge et hvilket som helst av kravene 1 til 10, hvor det akvatiske dyret er fisk valgt fra gruppen bestående av fisk fra familiene Anguillidae, Bothidae, Caragidae, Cotostomidae, Chichlidae, Clupeidae, Cobitidae, Coregonidae, Cyprinidae, Esocidae, Moronidae, Paraichthydae, Percidae, Poecilidae, Salmonidae, Salvelinus, Sciaenidae, Thymallidae og artene Seriola quinqueradiata (yellowtail), Scophthalmus maximus (piggvar), Limanda limanda (ising), Hippoglossus hippoglossus (hellefisk), Gadus morhua (Atlantisk torsk), Misgrunus anguillisaudatus (smerling), og Esox lucious (gjedde).
13. Anvendelse i følge et hvilket som helst av kravene 1 til 10, hvor det akvatiske dyret er fisk fra Salmonidae- eller Salvelinus-familien som utvelges fra den gruppe som består av ørret, Oncorhynchus tshawytscha (Chinook, konge- eller vår-), Oncorhynchus nerka (Blueback, Red, Sockeye), Oncorhynchus kisutch (Coho, sølv-), Oncorhynchus gorbuscha (Pink), Onchorhynchus mykiss (regnbueørret), Oncorhynchus keta (hunde- eller Keta), Oncorhynchus masou (masou eller Cherry), og Salmo salar (Atlantisk laks).
14. Anvendelse i følge et hvilket som helst av kravene 1 til 13, hvor nevnte medikament er fiskemat i form av en fuktig pellet.
15. Anvendelse i følge et hvilket som helst av kravene 1 til 14, hvor administrering av medikamentet forsinker eller stopper utviklingen av pankreatisk sykdom.
16. Anvendelse i følge et hvilket som helst av kravene 1 til 15, hvor det akvatiske dyret er valgt fra gruppen bestående av: laks, regnbue ørret og bekkørret.
17. Anvendelse i følge et hvilket som helst av kravene 1 til 16, hvor nevnte medikament administrereres etter at de kliniske tegn på IPNV er påvist og/eller etter at påvisningen av IPNV i vevet til nevnte akvatiske dyr og/eller etter påvisningen av økt mortalitet eller minsket overlevelse i nevnte akvatiske dyr.
NO20110661A 2001-12-07 2011-05-03 Anvendelse av neomycin for fremstilling av et medikament for behandling eller forebygging av infeksjon med infeksiøst pankreatisk nekrose virus (IPNV) hos akvatiske dyr NO335129B1 (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US33668401P 2001-12-07 2001-12-07

Publications (2)

Publication Number Publication Date
NO20110661L NO20110661L (no) 2003-06-10
NO335129B1 true NO335129B1 (no) 2014-09-22

Family

ID=42140308

Family Applications (2)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20025898A NO20025898L (no) 2001-12-07 2002-12-09 Fremgangsmater og tilhorende preparater for a oke overlevelsen av akvatiske dyr og andre dyr som utsettes for et akvatisk virus, birnavirus eller annet RNAvirus
NO20110661A NO335129B1 (no) 2001-12-07 2011-05-03 Anvendelse av neomycin for fremstilling av et medikament for behandling eller forebygging av infeksjon med infeksiøst pankreatisk nekrose virus (IPNV) hos akvatiske dyr

Family Applications Before (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20025898A NO20025898L (no) 2001-12-07 2002-12-09 Fremgangsmater og tilhorende preparater for a oke overlevelsen av akvatiske dyr og andre dyr som utsettes for et akvatisk virus, birnavirus eller annet RNAvirus

Country Status (9)

Country Link
US (2) US7652050B2 (no)
EP (2) EP1317923B1 (no)
AT (2) ATE522212T1 (no)
CA (1) CA2428703A1 (no)
CL (1) CL2008003293A1 (no)
DE (1) DE60236136D1 (no)
DK (2) DK2193792T3 (no)
ES (2) ES2345244T3 (no)
NO (2) NO20025898L (no)

Families Citing this family (6)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
JP5101508B2 (ja) * 2005-08-29 2012-12-19 ノバルティス アーゲー 魚寄生虫制御のためのオキサゾール誘導体の使用
NO20055541L (no) * 2005-11-23 2007-05-24 Berge Biomed As Use of fatty acid analogues
WO2011154771A1 (es) * 2010-06-08 2011-12-15 Laboratorio De Diagnostico Gam, S.A. Uso de 1-beta-d-ribofuranosil-1h-1,2,4-triazol-3-carboxamida para el tratamiento de la anemia infecciosa del salmón (isa) en salmónidos
WO2013059168A2 (en) * 2011-10-21 2013-04-25 Research Development Foundation Espirito santo virus and methods for detecting and preventing infection with the same
KR101540696B1 (ko) 2014-12-12 2015-08-03 대한민국 바이러스 내성 넙치 육종 방법
WO2023121362A1 (ko) * 2021-12-22 2023-06-29 씨제이제일제당 (주) 핵산 유래 뉴클레오사이드 아날로그 및 이들의 약학적으로 허용가능한 염을 포함하는 항바이러스용 조성물

Family Cites Families (16)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US3878047A (en) 1973-02-02 1975-04-15 Upjohn Co Process for production of AT-125
US4225720A (en) 1978-05-15 1980-09-30 The Upjohn Company Purification of AT-125
US4232164A (en) 1978-05-15 1980-11-04 The Upjohn Company Purification of AT-125
USRE31578E (en) 1978-05-15 1984-05-01 The Upjohn Company α(Substituted) amino-3-substituted-2-isoxazoline-5-acetic acids (esters)
US4256898A (en) 1978-05-15 1981-03-17 The Upjohn Company α(substituted) Amino-3-substituted-2-isoxazoline-5-acetic acids (esters)
JPS5793968A (en) * 1980-11-11 1982-06-11 Sankyo Co Ltd Carbamic acid ester and insecticide containing the same
US4843087A (en) * 1983-08-29 1989-06-27 Sterling Drug Inc. Di-heterocyclic compounds and their use as antiviral agents
US5087639A (en) * 1988-11-02 1992-02-11 The Upjohn Company Preventing CNS toxicity of acivicin when used with four large neutral amino acids
RU2060010C1 (ru) 1989-12-27 1996-05-20 Фудзисава Фармасьютикал Ко., Лтд. Корм для рыб
US5349068A (en) 1992-04-15 1994-09-20 Sterling Winthrop Inc. 1,2,4-oxadiazolyl-phenoxyalkylisoxazoles and their use as antiviral agents
US20020058911A1 (en) * 1999-05-07 2002-05-16 Paul Gilson Support frame for an embolic protection device
US6540722B1 (en) * 1999-12-30 2003-04-01 Advanced Cardiovascular Systems, Inc. Embolic protection devices
US6689151B2 (en) * 2001-01-25 2004-02-10 Scimed Life Systems, Inc. Variable wall thickness for delivery sheath housing
EP1455686A2 (en) * 2001-12-21 2004-09-15 Salviac Limited A support frame for an embolic protection device
US8182508B2 (en) * 2005-10-04 2012-05-22 Cook Medical Technologies Llc Embolic protection device
US20070239198A1 (en) * 2006-04-03 2007-10-11 Boston Scientific Scimed, Inc. Filter and wire with distal isolation

Also Published As

Publication number Publication date
DK2193792T3 (da) 2012-01-02
NO20110661L (no) 2003-06-10
DK1317923T3 (da) 2010-08-09
US7652050B2 (en) 2010-01-26
US8044031B2 (en) 2011-10-25
EP2193792A1 (en) 2010-06-09
CA2428703A1 (en) 2004-11-14
EP1317923A2 (en) 2003-06-11
ATE465730T1 (de) 2010-05-15
DE60236136D1 (de) 2010-06-10
ATE522212T1 (de) 2011-09-15
US20030191169A1 (en) 2003-10-09
EP1317923A3 (en) 2003-09-10
EP2193792B1 (en) 2011-08-31
ES2345244T3 (es) 2010-09-20
US20100204290A1 (en) 2010-08-12
CL2008003293A1 (es) 2009-03-20
EP1317923B1 (en) 2010-04-28
NO20025898L (no) 2003-06-10
NO20025898D0 (no) 2002-12-09
ES2372915T3 (es) 2012-01-27

Similar Documents

Publication Publication Date Title
Kibenge et al. Countermeasures against viral diseases of farmed fish
Bergh et al. Diseases, prophylaxis and treatment of the Atlantic halibut Hippoglossus hippoglossus: a review
Samuelsen et al. Viral and bacterial diseases of Atlantic cod Gadus morhua, their prophylaxis and treatment: a review
Shaw et al. Fish microsporidia
Kent et al. Microsporidia in fish
NO335129B1 (no) Anvendelse av neomycin for fremstilling av et medikament for behandling eller forebygging av infeksjon med infeksiøst pankreatisk nekrose virus (IPNV) hos akvatiske dyr
Yamamoto et al. Efficacy of oral praziquantel treatment against the skin fluke infection of cultured chub mackerel, Scomber japonicus
Du et al. Effect of hyperthermia on the replication of white spot syndrome virus (WSSV) in Procambarus clarkii
Blaylock et al. White spot syndrome virus (WSSV) in cultured juvenile blue crabs Callinectes sapidus: oral versus injection exposure, and feeding frequency effects
WO2012154739A1 (en) The use of cyclodextrins in diets, water or vaccine adjuvants to boost the immune system of fish
Kent et al. Infectious diseases of coldwater fish in marine and brackish water.
Kibenge et al. Reoviruses of aquatic organisms
Munang’andu et al. Birnaviruses of aquatic organisms
Nerland et al. Viruses of fish
Alfjorden et al. New trends in important diseases affecting the culture of fish and molluscs in the ICES area 2002–2015
Işıdan et al. Molecular characterization and whole genome analysis of infectious pancreatic necrosis virus (IPNV) isolates obtained from Turkey
Kim et al. Fish viruses
Cain et al. Infectious diseases of coldwater fish in fresh water.
Hadfield Viral diseases
Aoki Fish Diseases
Chong Infectious pancreatic necrosis
Lewis et al. Viruses of fish
Raj et al. Nanotechnologies in the Health Management of Aquatic Animal Diseases
Lazarte et al. Viral hemorrhagic septicemia virus: a review
Nerland et al. Viruses of fish

Legal Events

Date Code Title Description
MM1K Lapsed by not paying the annual fees