NO335010B1 - En fjær med en første og en andre kontinuerlig ramme - Google Patents

Abstract

Oppfinnelsen er en fjær der en første indre kontinuerlig ramme er omsluttet av en andre kontinuerlig ramme, hvor begge er laget i et fleksibelt materiale med høy flytspenning. Den første og andre rammen har en felles rammedel som utgjør en mindre andel av den første rammen sammenlignet med resten av den første rammen hvor den første og andre rammen er plane og anordnet hovedsakelig i et felles plan i deres ubelastede tilstand og innrettet for å deformeres hovedsakelig i dette felles plan.

Description

Innledning

Den foreliggende oppfinnelsen gjelder en fjær. Nærmere bestemt er oppfinnelsen en hovedsakelig plan fjær omfattende en indre ramme og en omgivende ramme som begge er laget i et fleksibelt eller fjærende materiale med høy flytspenning og stor deformasjonskapasitet, og med en ganske kort felles rammedel sammenlignet med resten av den første rammen. I en utførelse av oppfinnelsen brukes slike fjærer i kontorstoler men kan også benyttes for andre anordninger som for eksempel hjuloppheng for biler, vugger, babystoler, senger, sports-og treningsutstyr, og andre anvendelser.

Bakgrunnsteknikk

Fjærer er i stor utstrekning brukt i forskjellige utførelser av stoler. Som et eksempel er en kontorstol med et vippesete båret av en mangedelt fjæringsmekanisme vist i den internasjonale patentsøknaden publisert som WO2008/094865. Et justerbart vippesete for en stol er vist i US2008/0258530 og omfatter et stort antall deler.

Kjent teknikk fremkommet under granskningen

Britisk patent GB632456 beskriver en stol med én sammenhengende fjærende rørramme.

US-patent US4971394 beskriver en svingbar rørstol på en vertikal stamme med understell, hvor to torsjonsfjærer i overgangen mellom stammen og armlenene utgjør en vippefjæring for setets bevegelse om en horisontal tverrstilt akse.

US-patent US1875034 beskriver en lenestol med et fjærende understell som gir et vippepunkt like ved eller under brukerens knær når hun sitter i stolen.

Internasjonal patentsøknad publisert som WO2005/055769A2 beskriver et stolsete utformet med høyre og venstre enkle, delvis lukkede ringformede rammedeler som er fjærende i seg selv, og som er festet inn i et tverrstilt og helt stivt firkantrør som er montert i et understell.

US-patent US6913317 viser en svingbar lenestol på et understell med vertikal stamme, hvor setet er montert på to liggende U-formede bladfjærer som igjen hviler på en tverrbjelke på stammen. Setet får derfor et vippepunkt nær svingen i de U-formede bladfjærene.

US-patent US3297360 viser en svingbar lenestol med en lignende U-formet liggende dobbel bladfjær anordnet mellom et understell og setet.

Problemer ved den kjente teknikken

Fjærarrangementer i mekanismer kontorstolers bærende struktur er komplekse og inneholder et større antall fjærer, akslinger, skiver, stålplaterammer, link-armer, låsepinner, justeringsspaker, utløserhendler og posisjonsjusteringsskruer og justeringsratt. Fjærarrangementer er vanligvis for-spent og således vanskelig å sette sammen så sammenstillingen må vanligvis utføres på produksjonsstedet. Således må stolen vanligvis bli fullstendig sammenstilt på produksjonsstedet og således transporteres til forhandleren eller kunden i en omfangsrik eske. Dette øker transportprisen som vanligvis beregnes basert på volum og ikke vekt, og videre opprettholder dette høye emballasjekostnader.

Videre kan det, på grunn av kompleksiteten av kontorstolers strukturelt bærende fjærmekanismer, ta 3 til 4 uker å bygge en mekanisk prototyp. Det er ønskelig å redusere tiden det tar å bygge prototype vesentlig.

En undersøkelse utført av Swizz i 1992 indikerte at menneskekroppen ville dra fordeler av stoler som understøtter brukeren i et vidt antall og variert omfang av posisjoner relatert til arbeidsoppgavene og utført mens man sitter i stolen, og at brukeren skulle bli tilbudt å variere sin stilling for å redusere brukerens fysiske belastning.

Stolfjærmekanismer i den kjente teknikk blir lett slitte og, dersom de spennes for stramt, blir vanligvis støyende. En slitt fjærmekanisme mister vanligvis sine fjærende egenskaper og det kreves mer kraft for å rette opp stolen enn å bøye den ned under belastning.

Strukturelt bærende mekanismer for båtseter krever også en fleksibel understøttelse for setet, og i tillegg til problemene relatert til kontorstolers bærende fjærmekanismer er de utsatt for korrosjon på grunn av salt i sjøvannssprøyt som trenger inn i mekanismen og som medfører akselerert nedbrytning.

Plane fjær- eller torsjonsfjærsammenstillinger har vanligvis en fast og kjent vippepunkt innenfor fjærens geometriske utstrekning. Det ville være å ønske å ha en fjær som kunne ha sitt vippepunkt anbrakt relativt langt utenfor fjærkroppen, slik som for hjulopphenget for kjæreøyer, slik at man kunne få forbedrede

hjulopphengskarakteristika for et slikt kjøretøy.

Løsning som fremkommer ved oppfinnelsen

En løsning relatert til de beskrevne problemer i den kjente teknikken presentes således herved. Løsningen representert ved et første uavhengig krav er en fjærkarakterisert ved

- en første, indre kontinuerlig ramme (1)

- en andre kontinuerlig ramme (2) som omslutter den første rammen (1) , - hvor den første og andre rammen (1, 3) er dannet i et fleksibelt materiale med høy flytspenning, - hvor den første og andre rammen har en felles rammedel (12) som utgjør en mindre andel av den første rammen (1) sammenlignet med resten av den første rammen (1), - hvor de første og andre rammene (1, 2) er plane og anordnet hovedsakelig i et felles plan (P) i deres ubelastede tilstand og innrettet for å deformeres hovedsakelig i det felles planet (P).

I fjæren ifølge oppfinnelsen kan den første og andre rammen (1, 2) anordnes for å kobles til og således belastes av første og andre torsjonsmoment-komponenter (xl, x2) respektive, vinkelrett på deres felles plan (P). Videre kan de første og andre rammene (1, 2) anordnes for å belastes ved første og andre kraftkomponenter (Fl, F2) respektive, i det felles planet (P). Således kan fjæren ifølge oppfinnelsen gi en koblet kombinert vippende og forflyttende bevegelse. Det fleksible materialet brukt i den første og andre rammen (1, 2) kan også være fjærende.

Fordelaktige utførelser av oppfinnelsen er definert i de vedlagte underordnede patentkravene.

Fordeler ved oppfinnelsen.

Brukt som en komponent i en stol har utførelser av oppfinnelsen mange fordeler.

For det første gir fjærer ifølge oppfinnelsen dynamiske og behagelige sittestillinger, ettersom setet kan beveges og vippes i en koblet og kontinuerlig 3-dimensjonal bevegelse om et såkalt virtuelt vippe- eller omdreiningspunkt. Plasseringen av det virtuelle vippepunktet kan styres i konstruksjons- og fremstillingsprosessen. Et vippepunkt ved fjærens senter, ved knærne, nær eller over brukerens hode, kan styres under produksjonen eller under sammenstillingen av stolen.

For det andre kan fjæren ifølge oppfinnelsen som kan omfatte en enkelt materiell komponent i dens enkleste utførelse, være ekstremt enkel å konstruere og fremstille sammenlignet med komplekse stolfjærmekanismer i den kjente teknikken. Fjæren ifølge oppfinnelsen kan fremstilles som én flat, slank del og transporteres som sådan, og kan lett sammenstilles på forhandlerens lokalitet eller av brukeren. Der er ikke noe vedlikehold av fjæren, og dersom den må erstattes eller byttes ut, er dette en enkel demonterings / remonterings-operasjon som kan utføres nærmest av hvilken som helst person.

For det tredje vil en enkeltkomponents fjærmekanisme uten indre linkarmer, hvor hele deformasjonel av fjærmekanismen foregår interns i den ene fjærdelen uten noen forbindelser, mest sannsynlig ikke medføre noen støy eller noen ytre friksjon, og kun danne ubetydelig varme.

For det fjerde kan stivheten påkrevet for en fjærmekanisme ifølge oppfinnelsen justeres av tykkelsen eller fjærens overordnede geometri. Stivheten som kreves for en fjærmekanisme kan i tillegg eller alternativt justeres ved å stable et antall fjærer.

Enn videre kan en fjær ifølge oppfinnelsen på fordelaktig vis utgjøre et armlene av enkel og ganske elegant design.

Kort figurforklaring

Oppfinnelsen er illustrert i de vedlagte tegninger.

Fig. 1 er et perspektivriss av en fjær ifølge oppfinnelsen og omfatter to forbundne elastiske rammer, hver ramme forbundet til ett av et par av torsjonsmomenter. Torsjonsmomentvektorene er hovedsakelig vinkelrett på det felles planet av de to rammedelene av fjæren. Fig. 2 er et delvis sideriss og tverrsnitt gjennom fjæren gjennom A-A i Fig. 1, og viser forbundne stive deler koblet til fjæren. Fig. 3 er et perspektivriss av to parallelle fjærer ifølge oppfinnelsen med såkalte virtuelle vippepunkter VP, her anordnet langs en felles tversgående akse VPA. Fig. 4 omfatter illustrasjoner av en utførelse av oppfinnelsen brukt med en sterkt forenklet "kontorstol" med setet montert i to sideramme-utførelser av fjæren ifølge den foreliggende oppfinnelsen. Fjærene opptrer her også som høyre og venstre armlener. Fig. 4a viser stolen med setet dyttet skjøvet bakover og således hellende forover på grunn av de mekaniske egenskapene ved fjærgeometrien. Fig. 4b illustrerer den forenklede stolen med fjær ifølge oppfinnelsen i dens ubelastede eller nøytrale stilling. Fig. 4c illustrerer den forenklede stolen med dens sete skjøvet forover, og hellende bakover på grunn av fjærens egenskaper. Fig. 4d er et perspektivriss av stolen med fjærene montert som siderammer ifølge oppfinnelsen, med den ytre rammen for hver fjær montert på en stiv T-formet understøttende struktur med et hj ulunderstell. Fig. 5 illustrerer et sideriss av en stol med en fjær ifølge oppfinnelsen. Stolen er opphengt i fjæren i en annen orientering sammenlignet med orienteringen av fjæren i Fig. 4. Her er stolen hengt opp på en kort bjelke på den fjerntliggende siden i forhold til den felles bjelkedelen mellom de to rammene, og den omsluttende rammen er utstyrt med en "side"-bjelke som hviler flatt på gulvet. På denne måten kan et vippepunkt for stolen ende opp innenfor fjæren, eller i front av den felles bjelkedelen. Fig. 6 er et perspektivriss av en utførelse av oppfinnelsen med en sideveis anordnet stabel av fjærer anbrakt med deres ytre rammer anordnet på en felles stiv stang festet på et stolunderstell, og deres ytre rammer anordnet på en felles stiv skinne som holder setestøtter på deres toppflater. Hele strukturen kan anordnes mer eller mindre skjult under setet. Fig. 7 er en enkel illustrasjon av fjærer forbundet for å arbeide i serie for å tillate en kombinert bevegelse omkring to vippepunkter.

Utførelser av oppfinnelsen

Oppfinnelsen er en fjær illustrert i flere forskjellige utførelser og kombinasjoner i de vedlagte tegningene. Oppfinnelsen er en fjærkarakterisert veden første indre kontinuerlig ramme (1) forbundet med en andre kontinuerlig ramme (2) som omgir den første rammen (1). Forbindelsen mellom den første og andre rammen (1, 2) skjer via en felles rammedel (12) som utgjør en mindre del av den første rammen (1) sammenlignet med resten av den første rammen (1). Den første og andre rammen (1, 2) er generelt plane og anordnet hovedsakelig i et felles plan (P) i deres ubelastede tilstand. Den første og andre rammen (1, 2) er innrettet for hovedsakelig å bli deformert i deres felles plan.

Fjærbevegelsen av fjæren i planet vil nå beskrives, vennligst se overgangen fra den nøytrale stillingen av en fjær i Fig. 4b, med en rotasjons- og forflytningsbevegelse i en første retning, her bakover og omkring et vippepunkt over stolen, som illustrert i Fig. 4a, og til en motsatt side i Fig. 4c; den førende bjelken (lb) av den første, indre rammen (1), og også den etterfølgende bjelken (ld) i denne bakoverbevegelsen blir bøyd konkavt i forhold til retningen for deformasjonen. De ledende og etterfølgende bjelkene (lb, ld) overfører bøyemoment til den felles rammedelen (12) som overfører momentet til motsvarende ledende og etterslepende bjelker (2b, 2d) av den andre, ytre bjelken [rammen] vil ha en konveks flate i retning av deformasjonen. Således vil den første, indre og andre, ytre rammen (1, 2) se ut til å bøyes i motsatt avvikende buer. I noen geometriske konfigurasjoner kan vippepunktet styres under fremstillingen til å ligge utenfor perimeteren av den andre, ytre rammen slik som vist i dette eksempelet.

I fjæren ifølge oppfinnelsen bør man for å utnytte det meste av fleksibiliteten til de aktive lengdene av den første og andre rammen (1, 3) koble til de første og andre rammene (1, 3) langt fra den felles rammedelen (12) . Således er i eksemplene illustrert spesielt i Fig. 1 og i Fig. 4, de indre og ytre rammene anordnet for å belastes av første og andre torsjonsmoment-komponenter (xl, x2) , respektive, normalt til det elles planet (P), og de første og andre torsjonsmomentene er forbundet til rammene på sine sider motsatt av den felles rammedelen (12). Slike torsjonsmomenter kan dominere i utførelsene illustrert i Fig. 4a, b, c og d.

Med begrepet "koblet til" mener vi at den første rammen (1) skal være stivt koblet til en eller annen mekanisk struktur som gir et første moment eller forskyvningskraft, som for eksempel et sete for en stol, og den andre rammen (2) kan være stivt koblet til en stiv, strukturelt understøttende del som for eksempel for en kontorstol.

Fjæren ifølge oppfinnelsen kan også ta opp krefter (Fl, F2) slik som forflytningskrefter i det felles planet (P). Slike forflytningskrefter vil sikkert oppstå i utførelsen illustrert i Fig. 5 hvor den felles fjærdelen (12) er anordnet i front av stolrammefjærkomponentrammen (2). Et slikt arrangement av en ytre ramme kan videre understøttes av et kontorstolunderstell, og i begge tilfeller vil brukeren oppleve både en nedoverrettet forflytning når hun sitter ned, og en rotasjonsbevegelse hengslet omtrent omkring hennes knær.

I en utførelse av fjæren er det fleksible materialet som anvendes i den første og andre rammen (1, 2) også fjærende, dvs. når de avlastes så returnerer materialet nesten all energien som ble brukt for å deformere den.

Fjæren ifølge oppfinnelsen kan være helt eller delvis bueformet som vist i Fig. 5, eller omfatte rette bjelkedeler. I en utførelse av oppfinnelsen er den første rammen (1) polygonal og omfatter første bjelker (la, lb, lc, ld, ...). I en foretrukket utførelse som illustrert i Fig. 1, 3, 4 og 6 er bjelkene (som generelt er i ett kontinuerlig materielt stykke) hovedsakelig rette. Antall bjelker (la, lb, lc, ld, ...) i den første rammen (1) kan være fire som illustrert.

The same holds for the second or outer frame (2), which may be polygonal comprising second beams (2a, 2b, 2c, 2d, ...). Further, the number of beams (2a, 2b, 2c, 2d, ...) in the second frame (2) may be four, also as illustrated.

Det samme gjelder for den andre eller ytre rammen (2) som kan være polygonal og omfatte andre bjelker (2a, 2b, 2c, 2d, ...). Videre kan antallet bjelker (2a, 2b, 2c, 2d, ...) i den andre rammen (2) være fire, også som illustrert.

Nummereringen av bjelkene kan gjøres slik at den felles rammedelen (12) utgjøres av den første bjelken (la). Den første bjelken (la) kan danne et mellomstykke av den andre bjelken (2a) som generelt vist.

I noen utførelser av oppfinnelsen er den første rammen (1) og den andre rammen (2) trapeslignende, hvorav den første bjelken (la) av den første rammen (1) og den første bjelken (2a) av den andre rammen (2) utgjør kortere bjelker enn motsvarende motsatte bjelker (lc, 2c) av hver ramme (1, 2). Dette er illustrert i Fig. 3 og 4. De resulterende og med ikke-parallelle bjelker (lb, ld) av den første rammen (1) og ikke-parallelle bjelker (2b, 2d) av den andre rammen (2) er rettet mot nær et felles skjæringspunkt (Px). Dette felles skjæringspunktet vil være ved eller nær vippepunktet for fjæren og kan kalles et virtuelt vippepunkt (VP) for fjæren, vennligst se Fig. 3. Vippepunktene av parallelt anordnede fjærer av oppfinnelsen kan man kalle en virtuell vippepunktakse (VPA). Å ha et virtuelt vippepunkt utenfor perimeteren for den ytre rammen kan være fordelaktig i tilfelle et rotasjonsmoment er påkrevet omkring et ønsket sted for aksen som ikke er tilgjengelig fordi at plassen er opptatt av andre deler, for eksempel for et kjøretøy, eller hvor den ønskede vippeaksen ligger utenfor kjøretøyet i seg selv. Vennligst vær oppmerksom på begrepet trapeslignende som her er definert som en firkant med fire sider av hvilken som helst størrelse, hvor to motstående av de fire sidene kan være parallelle eller ikke-parallelle .

I utførelsene illustrert i Fig. 4 er det felles skjæringspunktet (Px) og det virtuelle vippepunktet (VP) anordnet over fjæren i den enkelt illustrerte stolen.

I en annen utførelse av fjæren ifølge oppfinnelsen kan det felles skjæringspunktet (Px) og det virtuelle vippepunktet (VP) anordnes nær høydenivået for den første rammen (1), vennligst se Fig. 5.

I en ytterligere annen utførelse kan det felles skjæringspunktet (Px) og det virtuelle vippepunktet (VP) fortrinnsvis være anordnet under fjæren. Eksempler på slike arrangementer av vippepunktet kan være nyttig for en vugge eller i et barnehageapparat, med et eller annen slags sete eller en sadel på en eller flere fjærer.

Fjæren kan være båret på en underliggende struktur uten festeinnretninger slik som for stolen vist i Fig. 5. Imidlertid bør fjæren være innfestet slik som i mange utførelser av oppfinnelsen.

I en utførelse av oppfinnelsen er den første rammen (1) koblet til en setestruktur (8) slik som illustrert i Fig. 4d, og den andre rammen (2) er koblet til et bærende generelt stivt chassis (9). I

Fig. 4d og i Fig. 6 kan dette chassiset være en vertikal stang (9) av hjulunderstellet av en kontorstol, og en T-stang (91) koblet til den vertikale stangen (9).

I utførelser av oppfinnelsen kan fjæren videre være kombinert sideveis; to eller flere av de første rammene (1) kan være sideveis stablet og koblet til den bærende strukturen (9) via en felles stang (91). Likeledes kan to eller flere av de motsvarende andre rammene (2) være koblet til en felles skinne (81) med braketter (82) for å holde et sete (8). Vennligst se stolen i Fig. 4 og en fjærsammenstilling for bruk under setet som vist i Fig. 6.

Det stive chassiset (9) kan være en stolramme innrettet til å stå på gulvet eller for å være festet til en vegg. Eksempler på slike chassis kan være som ovenfor, et kontorstolunderstell på hjul, eller en sideveis montert bæreramme for en båtstol som strekker seg sideveis fra under setet til en vegg.

Som nevnt ovenfor kan den første rammen (1) i en utførelse av oppfinnelsen være koblet til en setestruktur (8) , og den andre rammen (2) stabilt båret på et underlag slik som et gulv, vennligst se et eksempel på det ordinært utseende siderisset av den ordinært utseende stolen i Fig. 5.

Med hensyn til fjærens materiale ifølge oppfinnelsen kan den første og andre rammen (1, 2, 12) lages i et fjærende stål, titan, eller annet metall, et polymert plastmateriale som polyamid, polyethylen, nylon, som kan gi fleksibilitet men svakere fjæring enn metallfjærer, eller helt eller laminert tre. Fjæren bør dimensjoneres i forhold til materialegenskapene og den ønskede grad av fleksibilitet og fjærstyrke, og i forhold til lastkrefter og momenter.

Fjæren ifølge oppfinnelsen kan lages på mange måter. Den kan være fremstilt fra en ekstrudert stang med et tverrsnitt med den ønskede fjær-plangeometri, hvorved det således ekstruderte profilet kuttes i skiver av ønsket tykkelse for å danne fjæren. Fjøren kan fremstilles ved skjæring eller på annen måte maskinering av fjæren fra en skive med ønskede materialkvaliteter, eller ved støping.

På lignende måte som for den generelt trapeslignende fjæren illustrert i Fig. 3 og 4 med de første bjelkene (la, 2a) av rammene (1, 2) kortere enn den felles bjelkedelen (12), kan dette innrettes motsatt, som vist i Fig. 6, hvor den første bjelken (la) av den første rammen (1) og den første bjelken (2a) av den andre rammen (2) utgjør lengre bjelker enn motsvarende motsatte bjelker (lc, 2c) av hver ramme (1, 2). Her er de ikke-parallelle bjelkene (lb, ld) av den første rammen (1) og de ikke parallelle bjelkene (2b, 2d) av den andre rammen (2) rettet mot nær et felles skjæringspunkt slik at de danner en virtuell vippepunkt-akse for fjærene som her ligger bortenfor overflaten av de felles rammedelene (12), dvs. ved den høyre foranliggende delen av Fig. 6.

For noen anvendelser av fjæren ifølge oppfinnelsen, med eller uten en "virtuell vippeakse", kan fjærer kobles til å arbeide i serie: en første eller en andre ramme (1, 3) kan videre kobles til en første eller en andre ramme (1, 2) av en fjær av samme type i den hensikt å tillate en kombinert bevegelse omkring to vippepunkter (VP1, VP2), vennligst se Fig. 7.

Man kan ønske å fremstille en flat fjær ifølge oppfinnelsen med en bestemt bjelkegeometri i den hensikt å styre posisjonen for vippepunktet utenfor rammen, slik som vist i Fig. 3. Den delen av fjæren som skal vende mot det ønskede vippepunktets posisjon velges til å være den felles bjelkedelen (12) med de første bjelkene (la, 2a) av den førte og andre firkantrammen. Den første bjelken (la) for den første rammen (1) forbindes med andre og tredje bjelker (lb, ld) som videre er koblet til en fjerde bjelke (lc) motsatt den første bjelken (la), hvor de til sammen generelt danner en første trapeslignende form. Den tilsvarende andre bjelken (2a) av den andre rammen (2) blir koblet til andre og tredje bjelker (2b, 2d) som er videre forbundet med en fjerde bjelke (2c) motsatt av den første bjelken (2a), hvor de sammen generelt danner en andre trapeslignende form. Så styres geometrien ved å la to av de ikke-parallelle bjelkene (lb, ld) av den første rammen (1) og to av de ikke parallelle bjelkene (2b, 2d) av den andre rammen (2) rettes mot nær et felles skjæringspunkt (Px), slik at de danner det virtuelle vippepunktet (VP) for fjæren på det ønskede stedet.

Leseren vil innse at for geometrien av fjærene i Fig. 6 vil det virtuelle vippepunktet også ende opp utenfor den andre, ytre rammen utenfor siden med den felles bjelkedelen (12).

Fjærer ifølge oppfinnelsen kan gis en motsatt geometri for å anordne det virtuelle vippepunktet utenfor den motsatte siden i forhold til den felles bjelkedelen.

Claims (25)

1. En fjærkarakterisert ved- en første, indre kontinuerlig ramme (1) - en andre kontinuerlig ramme (2) som omslutter den første rammen (1) , - hvor den første og andre rammen (1, 3) er dannet i et fleksibelt materiale med høy flytspenning, - hvor den første og andre rammen har en felles rammedel (12) som utgjør en mindre andel av den første rammen (1) sammenlignet med resten av den første rammen (1), - hvor de første og andre rammene (1, 2) er plane og anordnet hovedsakelig i et felles plan (P) i deres ubelastede tilstand og innrettet for å deformeres hovedsakelig i det felles planet (P).

2. Fjæren ifølge krav 1, hvor den første og andre rammen (1, 2) er innrettet for å belastes av første og andre torsjonsmoment-komponenter (xl, x2) respektive, normalt på det felles planet (P).

3. Fjæren ifølge krav 1, hvor den første og andre rammene (1, 2) er innrettet for å belastes av første og andre kraftkomponenter (Fl, F2) respektive, i det felles planet (P).

4. Fjæren ifølge krav 1, hvor det fleksible materialet brukt i den første og andre rammen (1, 2) også er fjærende.

5. Fjæren ifølge krav 1, hvor den første rammen (1) er polygonal omfattende første bjelker (lia, lb, lc, ld, ...).

6. Fjæren ifølge krav 5, hvor antallet slike bjelker (lia, lb, lc, ld, ...) i den første rammen (1) er fire.

7. Fjæren ifølge krav 1, hvor den andre rammen (2) er polygonal omfattende andre bjelker (2a, 2b, 2c, 2d, ...).

8. Fjæren ifølge krav 7, hvor antallet bjelker (2a, 2b, 2c, 2d, ...) i den andre rammen (2) er fire.

9. Fjæren ifølge kravene 5 og 7, hvor den felles rammedelen (12) utgjøres av den første bjelken (la).

10. Fjæren ifølge krav 9, hvor den første bjelken (la) danner en mellomliggende del av den andre bjelken (2a).

11. Fjæren ifølge kravene 6 og 8, hvor den første rammen (1) og den andre rammen er av trapeslignende form, hvor den første bjelken (la) av den første rammen (1) og den andre bjelken (2a) av den andre rammen (2) utgjør kortere bjelker enn tilsvarende motsatte bjelker (lc, 2c) av hver ramme (1, 2), og med ikke-parallelle bjelker (lb, ld) av den første rammen (1) og ikke-parallelle bjelker (2b, 2d) av den andre rammen (2) er rettet mot nær et felles skjæringspunkt (Px), slik at det dannes et virtuelt omdreiningspunkt (VP) for fjæren.

12. Fjæren ifølge krav 11, hvor det felles skjæringspunktet (Px) og det virtuelle omdreiningspunktet (VP) er anordnet over fjæren.

13. Fjæren ifølge krav 11, hvor det felles skjæringspunktet (Px) og det virtuelle omdreiningspunktet (VP) er anordnet nær høydenivået for den første rammen (1) av fjæren.

14. Fjæren ifølge krav 11, hvor det felles skjæringspunktet (Px) og det virtuelle omdreiningspunktet (VP) er anordnet under fjæren.

15. Fjæren ifølge krav 1, hvor den første og andre rammene (1, 2, 12) er laget i et fjærende stål, titan eller annet metall, et polymer-plastmateriale, eller helt eller laminert tre.

16. Fjæren ifølge krav 1, hvor fjæren er fremstilt ut av en ekstrudert skinne med et tverrsnitt med den ønskede fjærens plangeometri, hvor det ekstruderte profilet er skåret i skiver av ønsket tykkelse for å danne fjæren.

17. Fjæren ifølge krav 1, hvor fjæren er fremstilt ved kutting eller maskinering på annen måte av fjæren fra en blokk av ønsket materialkvalitet.

18. Fjæren ifølge krav 1, hvor fjæren er fremstilt ved formstøping.

19. Fjæren ifølge kravene 6 og 8, hvor den første rammen (1) og den andre rammen [(2)] har trapeslignende form, hvorav den første bjelken (la) av den første rammen (1) og den første bjelken (2a) av den andre rammen (2) utgjør lengre bjelker enn motsvarende motstående bjelker (lc, 2c) av hver ramme (1, 2), og med ikke-parallelle bjelker (lb, ld) av den første rammen (1) og ikke-parallelle bjelker (2b, 2d) av den andre rammen (2) rettet mot et felles skjæringspunkt (Px), slik at det dannes et virtuelt omdreiningspunkt (VP) for fjæren.

20. En stol med en setestruktur (8) og med en fjær ifølge krav 1, hvor fjærens første ramme (1) er koblet til setestrukturen (8).

21. Stolen ifølge krav 20, med en bærende, hovedsakelig stiv chassis-struktur (9), koblet til fjærens andre ramme (2).

22 Stolen ifølge krav 21, hvor to eller flere av de første rammene

(1) er sideveis stablet og koblet til chassis-struktur (9) via en felles stang (91), og to eller flere av de motsvarende andre rammene

(2) er koblet til en felles skinne (81) med braketter (82) for å holde setestrukturen (8).

23. Stolen ifølge krav 21, hvor chassis-strukturen (9) er en stolramme innrettet til å stå på gulvet eller festes til en vegg.

24. Stolen ifølge krav 15, hvor fjærens andre ramme (2) er innrettet til å hvile stabilt understøttet på et underlag slik som et gulv.

25. Anvendelse av fjæren ifølge krav 1 som en understells-bærefjærmekanisme på en bærende rammestruktur.