NO334488B1 - Oppsamler for anleggsmasse i en kum - Google Patents

Abstract

Oppsamler (100) for anleggsmasse i kummer, hvilken oppsamler (100) omfatter en vanngjennomtrengelig pose (110) og der ulike stropper (125, 140) og låseklemmer (126, 130) fester posen (110) til ulike kummer. Samme pose (110) kan henges opp i stropper (140) opphengt i en betongkum eller tres over et korrugert plastrør og spennes fast med en (lenger) stropp av samme type. Oppsamleren (100) kan enkelt fjernes og festes posen på nytt. Fleksible poser og stropper gjør systemet enkelt å frakte og fordele i et anlegg.

Description

BAKGRUNN

Fagfelt

Denne oppfinnelsen vedrører en oppsamler for anleggsmasse i en kum, hvilken oppsamler omfatter en vanngjennomtrengelig pose. Ved oppfinnelsen hindres forurensing av kummer og rør generelt, og i vann- og avløpsnett spesielt.

Kjent og beslektet teknikk

Vertikale kummer brukes i vann- og avløpsanlegg til ulike formål. En ferdig kum består vanligvis av et vertikalt rør av betong eller plast som er lukket øverst med en ramme og et lokk eller en rist i støpejern.

En typisk kum, f eks en samlekum i en overvannsledning, lages av prefabrikerte kumringer av betong som settes oppå hverandre. I anleggsperioden kan kummen avsluttes med et topplokk av betong eller en konisk ring, før masse fylles inntil. Topplokket eller den koniske ringen har et mannhull med mindre diameter (0 ca 650mm). Kummen kan bli stående slik i flere uker eller måneder før den avsluttes med en eller flere justeringsringer, støpejernsramme og kumlokk eller rist. Justeringsringene legges på senere for å tilpasse avstand til ferdig terreng, f eks slik at lokket blir liggende i flukt med overflaten av en asfaltert gate eller vei. I denne perioden legges ny masse inntil. I periodene der det fylles masse inntil kummen, vil det ofte falle stein, grus, asfalt og lignende ned i kummen.

En støttering av metall kan legges mellom betongelementene for å hindre at betongringen(e) forskyver seg. Denne støtteringen har form av et bånd med ytre diameter litt mindre enn betongelementenes indre diameter, og en flens som rager radielt utover. Denne flensen ligger mellom betongelementene når støtteringen er i bruk.

I mange anlegg brukes kummer av korrugerte eller rillete stigerør av plast i tillegg til eller i stedet for betongkummer. Stigerøret danner toppen av plastkummen. Standard diametre for stigerør av plast er 0 315, 400, 425 og 630mm. Stigerørene leveres med et tynt, midlertidig plastlokk som lett vipper rundt, og som egner seg dårlig til å hindre masse i å falle ned i kummen i anleggsperioden. Det er mulig å kjøpe mer solide lokk til stigerørene, men disse lokkene er relativt dyre i innkjøp.

I noen kummer kan det stå ventiler for en vannledning eller annet utstyr. Dette utstyret er ofte belagt med lakk eller maling. Stein og annen anleggsmasse som faller ned på utstyret kan ødelegge utstyret slik at det ikke virker, eller skade overflatebehandlingen. Selv om overflatebehandlingen repareres i etterkant, vil en slik reparert enhet være mer utsatt for korrosjon enn en uskadd enhet.

Masse i bunnen av en kum kan også hindre inspeksjon av rørledningen, f eks ved at et kjøreverktøy med kamera eller andre sensorer hindres i å komme frem.

Det er kjent en rekke anordninger for å hindre masse i å trenge inn i en kum. Ulike lokk og rister er kjent fra for eksempel US 2002 023864 A1, US 6 254 770 B1,

US 5 733 444 A, US 3 621 623 A og US 2 615 526 A. Disse er hovedsakelig tilpasset rammer i eksisterende kum. Fordi de er laget av metallelementer med relativt store hull, egner de seg dårlig til å fange opp sand og annen finkornet masse, og de egner seg også dårlig til bruk i plastkummer.

Metalliske kurver for å fange opp masse er kjent fra blant andre US 7 132 045 B1 og US 2 615 526 A, og sikkerhetsnett for å hindre skade fra fallende gjenstander generelt er kjent fra blant annet DE 2835724 A1, DE 10252018 A1, JP 9060018 A og CN 2782770Y. Disse kurvene og nettene har også relativt store åpninger, og slipper derfor også lett gjennom sand og annen finkornet masse.

For å hindre finkornet masse i å falle ned i kummen brukes duk i stedet for metallrister, metalliske kurver eller nett. Ett eksempel på en slik pose er beskrevet i US 6 517 709 B1. Anordningen i US 6 517 709 B1 egner seg imidlertid dårlig til bruk i kummer laget av plastrør, og krever tilpasninger for å kunne brukes i anleggsperioden, f eks før kummen er avsluttet med en ramme og mangler horisontale skuldre til å legge en metallring på.

US patent nr 6 955 498 B1 beskriver en anordning som skal hindre anleggsmasse og lignende i å trenge inn i rør i en anleggsperiode. Anordningen består hovedsakelig av en stålring med et radialt, gjennomgående kutt, en fleksibel duk festet i ringen, og en spenne festet i endene på hver side av kuttet. Spennen brukes til å tvinge endene av stålringen fra hverandre, slik at stålringen spennes fast mot en rørvegg. Duken hindrer da at masse trenger inn i røret. Anordningen kan spennes fast horisontalt, f eks over mannhullet øverst i en kum, eller vertikalt ved inngangen til et horisontalt rør. Kraften fra fallende stein kan lett bli større enn friksjonskraften som skyldes at en horisontal ring presses mot rørveggen. I følge US patent nr 6 955 498 B1 bør derfor ringen legges oppå en horisontal skulder (f eks rammen for kumlokket) når den skal spennes fast for å dekke over en kum. Anordningen er derfor upraktisk i vertikale rør uten horisontale skuldre. Den er også upraktisk i koniske kumringer, men den kan tilpasses korrugerte plastrør ved at klemkraften i spennen reduseres slik at ikke plastrøret sprekker når anordningen spennes fast. En tredje ulempe ved anordningen er at den krever relativt dyre materialer og komponenter som stålringer og en forholdsvis komplisert spenne.

En første formål med den foreliggende oppfinnelsen er å tilveiebringe et system for å hindre anleggsmasse i å falle ned i kummen i anleggsperioden. Systemet må kunne hindre stein og andre relativt tunge gjenstander uten at det nødvendigvis kreves horisontale skuldre i kummen. Det må også hindre forurensing fra finkornet masse, samtidig som vann må kunne slippe gjennom. Systemet må også kunne tilpasses både betong og plastkummer.

I anleggsperioden har man fra tid til annen behov for adgang til kummen for f eks montering, inspeksjon eller annet arbeid. Det er derfor også et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en anordning som enkelt kan fjernes og plasseres på nytt i kummen.

OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN

Den foreliggende oppfinnelsen løser disse oppgavene ved å tilveiebringe en oppsamler for anleggsmasse i en kum, hvilken oppsamler omfatteren vanngjennomtrengelig pose kjennetegnet ved at posen er utstyrt med minst én stropp tilpasset for innfesting av posen i kummen, og hvor stroppen er løsbart innfestet i en låsemekanisme.

Ytterligere utførelsesformer av oppsamleren i henhold til oppfinnelsen fremgår av de uselvstendige kravene 2-10.

Ved at samme pose kan henges opp i stropper fastklemt mellom betongelementer eller tres over et korrugert plastrør og spennes fast med en (lenger) stropp av samme type, oppnås et praktisk system med få komponenter som kan brukes på alle kummene i et anlegg. Systemet gjør det også enklere å produsere større serier med nettposer og stropper. Dette reduserer produksjonskostnadene, og løser dermed også problemer med relativt høy pris på kjente systemer. Det påpekes at dette har tekniske følger: Hvis prisen er for høy, vil det være rimeligere å akseptere at masse faller ned i kummene og i stedet ta kostnadene ved opprydding og reparasjoner. Dette vil igjen kunne føre til økt korrosjon på komponenter med skadet og reparert overflatebehandling og dermed gi økte tekniske problemer på lengre sikt.

Ved at posen er festet ved hjelp av stropper og låseklemmer, kan posen enkelt fjernes og når det trengs midlertidig tilgang til kummen i anleggsperioden. Det er tilsvarende enkelt å feste posen på nytt ved hjelp av stropper og låseklemmer når arbeidet er utført.

Fleksible poser og stropper gjør også systemet enklere å frakte og fordele i et anlegg enn innretninger med tyngre metallkomponenter som f eks stålringer.

Flere fordelaktige utførelsesformer fremgår av de vedføyde patentkravene.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Oppfinnelsen beskrives nå nærmere med henvisning til de vedføyde tegningene, hvor like referansetall viser til like elementer, og hvor:

Fig 1 viser en første utførelsesform tilpasset for betongkummer.

Fig 2 viser en festestropp til feste for nettet i fig 1.

Fig 3 viser en andre utførelsesform tilpasset for plastkummer.

Fig 4 viser en typisk vannkum med en oppsamler i følge oppfinnelsen.

Fig 5 viser en typisk spillvannskum med en oppsamler i følge oppfinnelsen.

Fig 6 viser oppheng i støttering i større detalj.

Fig 7 viser et alternativt oppheng for bruk i betongkum uten støtteringer.

Fig 8 viser løfting med kjettingredskap.

Fig 9 viser en forsterket oppsamler sett ovenfra.

DETALJERT BESKRIVELSE

Fig 1 viser en første utførelsesform av oppfinnelsen omfattende en oppsamler 100 som kan festes i festekroker 150 ved hjelp av festestropper 140 og låseklemmer 130.

Oppsamleren 100 på fig 1 er beregnet til bruk i kummer av betong og lignende. Den henges opp nær toppen av en kum, og har litt mindre diameter enn åpningen øverst i kummen, f eks 0 630mm.

Oppsamleren 100 består av en pose 110 utspent av en utspenningsring 120 og henges opp ved hjelp av festemidler som de viste låseklemmene 130, stroppene 140 og krokene 150. Oppsamler og festemidler dimensjoneres for å tåle lasten av en typisk stein som faller fra gravemaskinhøyde. En overdimensjonert anordning blir unødig dyr, mens underdimensjonerte nett eller festemidler vil kunne medføre at masse faller ned i kummen.

Posen 110 skal holde tilbake anleggsmasse men ikke vann. Som nevnt ovenfor, er det ønskelig at sand og andre mindre partikler holdes tilbake, slik at duk vil egne seg bedre enn netting med større maskevidder. Samtidig bør posen 110 lett slippe gjennom vann, slik at oppheng og låser ikke må dimensjoneres for vekten av vann som ellers ville samle seg i posen 110. Forsøk antyder at rimelige duker av naturfiber har en tendens til å degraderes og svekkes i løpet av en typisk anleggsperiode, og således mangler nødvendig bruddstyrke og/eller holdbarhet. Vevde eller ikke-vevde polyesterduker av typer som ellers brukes til armering, filtrering og separering av masser i anlegg, såkalt geoduk, har vist seg velegnet. Vevet duk har vanligvis større strekkstyrke enn ikke-vevet duk, men mange ikke-vevde duker har tilstrekkelig strekkstyrke til at de kan brukes i oppfinnelsen. Videre flises enkelte vevde polyesterduker lett opp. Slike duker egner seg dårlig for sying, men kan egne seg for sveising av sømmer. Valg av spesifikk duk avhenger hovedsakelig av hva som er tilgjengelig på markedet.

Formen på posen 110 er mindre viktig. Posen 110 er derfor vist generelt elliptisk i figur 8, og mer konisk i figurene 4 og 5.

Utspenningsringen 120 holder posen 110 åpen i overkant, og kan for eksempel lages av et fleksibelt plastrør, f eks med diameter 0 20mm, som tres inn i en langsgående kanal 121 i posens 110 overkant, eller eventuelt sveises fast i posen 110. Utspenningsringen kan, som alternativ til det nevnte 0 20mm røret med sirkulært tverrsnitt, være en ring eller et bånd med rektangulært tverrsnitt. Andre alternativer vil være kjent for en fagmann.

Oppsamleren 100 er opphengt i festestropper 140 og låsemekanismer (se fig 2) slik at den enkelt skal kunne fjernes når man trenger tilgang til kummen. Antall festestropper 140 vil normalt være 3 eller flere for å unngå at oppsamleren vipper rundt en akse mellom kun to festepunkter. Antall festestropper 140 bestemmes av materialvalg og pris ved at det trengs flere rimelige stropper med lavere strekkstyrke for å holde en gitt masse i oppsamleren 100. Oppfinnelsen er således ikke begrenset til 4 festestropper som vist i figur 1.

I figur 1 er låsemekanismen vist som fire låseklemmer 130 som passer til flate, vevde kunstfiberstropper 140. En fagmann vil kunne tenke seg en rekke andre utførelser laget av stropper, tau, kjetting og lignende med tilhørende låsemekanismer som kroker, splinter osv som gjør det tilsvarende enkelt å frigjøre oppsamleren 100 slik at den kan løftes ut av kummen. Det er også klart at låseklemmene 130, som i figur 1 er vist festet til oppsamleren, alternativt kunne vært festet til festestroppen 140 som er vist i figur 2. I dette alternativet ville stropper 140 uten låseklemmer 130 vært festet til oppsamleren 100.

Stroppene 140 med festekroker 150 (se fig 2) kan stå i kummen i hele anleggsperioden.

Løfteløkkene 160 brukes når oppsamleren skal løftes ut av kummen. Slike store løkker som vises i figur 1 er fordelaktige når oppsamleren 100 skal løftes ut av kummen manuelt, og/eller når det ikke forventes store masser i nettet. I kummer med større diameter eller der det forventes større oppsamlinger av masse, vil slike store løkker lett kunne begraves under massene. I tillegg kan vekten av oppsamlet masse gjøre det umulig eller uforsvarlig å løfte oppsamleren 100 manuelt. I slike tilfeller vil små løftestropper, f eks i form av mindre løkker av samme materiale som festestroppene 140, være bedre egnet. Små løkker vil ikke bli begravet av oppsamlet masse, men er vanskeligere å bruke ved manuell løfting. Det kan derfor være nødvendig å bruke løfteverktøy, f eks med et vanlig kjettingredskap som vist i fig 8, når oppsamleren 100 skal løftes ut av kummen. Videre kan små løfteløkker tilvirkes av metall eller plast og forbindes med kroker eller beslagmetall som vist i fig 6. Store og små løftestropper/løfteløkker og ringer betegnes samlet som løfteører i patentkravene.

Figur 2 viser festemidler for oppsamleren 100 i figur 1. En festekrok 150 er anbrakt i en første ende av en stropp 140. En slik festekrok 150 egner seg som feste på støtteringer, som vist mer detaljert i figur 6. Festemiddelet kan alternativt være en fortykket første ende 141 av stroppen 140 som hindrer at stroppen 140 glir tilbake mellom kumringene i utførelsen vist i figur 7.

I figur 2 er festestroppens 140 andre ende en skråskåret kant som enkelt kan tres inn i låseklemmer 130 festet til oppsamleren 100. Alternativt kan, som nevnt, låseklemmene 130 monteres ved festestroppens 140 andre ende, og oppsamleren 100 utstyres med festestropper uten låser. I begge tilfeller kan festestroppen 140 tres gjennom låseklemmen 130 og strammes til ønsket høyde.

Figur 3 viser en andre utførelsesform, der en nettpose 110 er tredd over toppen av et rillet eller korrugert stigerør 200 av plastmateriale. En kanal 121, som tilsvarer kanalen med utspenningsring i figur 1, inneholder i figur 3 en stropp 125 med en låseklemme 126. Kanalen 121 kan om ønskelig erstattes av hemper, eller festestroppen 125 kan forbindes med posen 110 ved sveising eller på andre egnede måter. Festestroppen 125 kan lages av samme materialer og utstyres med låsemekanismer 126 som festestroppen 140 beskrevet i forbindelse med figurene 1 og 2 ovenfor. Festestroppen 125 er fortrinnsvis skråskåret i sin ene ende slik at den er lett å tre inn i låseklemmen 126.

Ved bruk tres posen 110 på utsiden av det korrugerte stigerøret 200, stroppen 125 tres inn i låseklemmen 126 og strammes, fortrinnsvis slik at stroppen 125 og kanalen 121 ligger inne i en rille på røret 200. Nettposen 110 faller så ned i røret 200 for å hindre at anleggsmasse faller ned i røret, samtidig som den slipper gjennom vann. Av årsakene drøftet i forbindelse med figur 1 ovenfor, tilvirkes nettposen i figur 3 også fordelaktig av geoduk, f eks av ikkevevet polyester som beskrevet over.

Posen 110 på figur 3 tilsvarer altså posen 110 på figur 1. En standardisert pose 110 med 0 630mm og kanal 121 kan derfor benyttes både til utførelsesformen vist i fig 1, og til utførelsesformene vist i fig 3.1 utførelsesformen vist i fig 1 tres en utspenningsring inn i kanalen 121, og i utførelsesformen vist i fig 2 tres en festestropp 125 inn i kanalen 121. Dette øker produksjonsvolumene og reduserer fremstillingskostnadene.

Posen 110 kan utstyres med en løkke i bunnen (ikke vist) slik at den lett kan løftes til posisjonen vist i figur 3. Dette gjør det enkelt å tømme den for oppsamlet masse.

De følgende eksemplene viser ytterligere fordeler og utførelsesformer ved oppfinnelsen:

Eksempel 1

Figur 4 viser en typisk vannkum 201 med en ventil 202 nær bunnen. Permanente topplokk 203 med mannhull 0 630mm legges ofte på plass tidlig i anleggsperioden, men avsluttes av naturlige grunner ikke med justeringsringer og permanent støpejernsramme og -lokk før anlegges nærmer seg ferdigstillelse. Det kan likevel i noen tilfeller være ønskelig eller nødvendig å beskytte utstyr eller hindre forurensing av vannkummen selv før topplokket 203 legges på. I slike tilfeller kan en oppsamler ifølge oppfinnelsen (ikke vist) med diameter tilsvarende kummen (> 0 650mm) benyttes. Det kan således være ønskelig å lage oppsamlere med diametre større eller mindre enn ca 650mm.

Topplokket 203 har et mannhull (0 ca 650mm), som kan stå åpent i en stor del av anleggsperioden før det permanente støpejernslokket legges på, og hvor det derfor kan være ønskelig å plassere en oppsamler 100 som vist. Avstanden mellom topplokket 203 og ferdig terreng 300 tilpasses vanligvis med en eller flere justeringsringer 204 og flytende opplagring av rammen 211 (se fig 5) for kumlokk 210, som ofte er laget av støpejern. Justeringsringene 204 kan utplasseres på ulike tidspunkt i anleggsperioden, og kan brukes som feste for en oppsamler 100 i følge oppfinnelsen.

I noen tilfeller er det foreskrevet bruk av støtteringer 250 av metall mellom betongelementene(201, 203, 204) for å hindre relativ forskyvning mellom betongelementene, f eks mens masse fylles inntil og/eller komprimeres. I slike tilfeller kan festemidler med en festekrok 150 tilpasset støtteringen av typen vist i figurene 2 og 6 vil være egnet. I andre tilfeller kan det benyttes justeringsringer 204 uten støtteringer 250. I disse tilfellene vil festemidler som klemmes fast mellom to betongelementer (se fig 7) være egnet. Festemidler som vist i figur 7 kan kuttes når anlegget er ferdig. Andre festemidler enn de som vises i figurene 2, 3, 6 og 7 kan også tenkes.

Eksempel 2

Fig 5 viser en typisk spillvannskum. Mannhullet er her i overkant av den skjevkoniske kumringen 205. En justeringsring 204 og flytende opplagret støpejernsramme 211 justerer avstanden til ferdig terreng 300 i flukt med øvre flate av støpejernslokket 210. Oppsamleren 100 kan festes i støtteringer som beskrevet over, eller ved at festemidler som vist i figur 7 klemmes mellom to kumringer i stedet for mot topplokket 203 som i eksempel 1.

Den foreliggende oppfinnelsen kan således tilpasses et stort antall anlegg ved å kombinere et relativt lite antall komponenter: En og samme pose 110 kan brukes i vannkummer med og uten topplokk som vist i figurene 4 og 5, samt med plastkummer med ulike diametre som beskrevet i forbindelse med figur 3. Det er hovedsakelig festemidlene som er forskjellig i de ulike utførelsesformene. En og samme oppsamler 100 kan benyttes med ulike festemidler som vist i figurene 2, 6 og 7, og beskrevet ovenfor avhengig av om det er spesifisert bruk av støtteringer eller ikke i betongkummer, og avhengig av om det brukes korrugerte stigerør 200 i anlegget. Figur 6 viser et oppheng med kroker 150 mer detaljert. Det er ofte et mellomrom mellom kumringenes indre diameter og støtteringens ytre diameter, men det er ikke sikkert at dette mellomrommet er jevnt fordelt langs hele omkretsen. Hvis det ikke er plass mellom kumring og støttering, kan festekrokene 150 forskyves i noen grad langs omkretsen av støtteringen 250. Figur 6 viser en annen utførelsesform av festekroken 150 enn den som vises i figur 2. Utførelsesformen vist i fig 6 har en løftering 155 som gir feste for krokene i enden av et kjettingredskap når oppsamleren skal løftes ut av kummen. Løfteringen 155 er plassert nær toppen av festekroken 150 for å hindre forkiling når oppsamleren 100 (ikke vist) skal løftes ut av kummen. Fig 7 viser et alternativt oppheng, der et bånd eller festestropp 140 legges radielt mellom to betongringer. Båndet 140 kan utstyres med en tykkere, ytre ende, og kan kuttes når oppsamleren 100 skal fjernes fra kummen. Denne utførelsesformen passer i kummer uten metallisk støttering. En variant av festestroppene 140 kan utstyres med løkker (ikke vist) for feste av kjettingkroker (ikke vist) når oppsamleren skal heises ut av kummen. Figur 8 illustrerer bruk av et vanlig 4-parts kjettingredskap 400 til å løfte en oppsamler 100 ut av en kum. For dette formålet kan oppsamleren utstyres med små løfteløkker eller løfteringer 155 som beskrevet over, hvor kroker i enden av kjettingene (ikke vist) kan festes. Dette krever et løfteredskap (ikke vist), mens

utførelsen med store løfteløkker vil være mer praktisk hvis oppsamleren skal kunne løftes ut manuelt. Løftestroppene 160 vist i figur 1 kan også hektes på en heiskrok, og således erstatte kjettingredskapet 400 vist i figur 8.

Figur 9 viser en oppsamler med forsterkede partier, f eks i form av bånd 111 i posen 110. Hensikten med en slik forsterkning er å øke posens strekkfasthet uten at hele posen må lages av et mer strekkfast og dyrere materiale. En slik forsterkning kan således også frembringes med et utenpåliggende nett (ikke vist) av f eks terylen eller nylon. Ved å kombinere materialer på denne måten kan således en standardisert pose 110 også brukes i anlegg med strengere krav til dimensjonering for fallende masse uten risiko for at posen 110 revner, og uten at fremstillingskostnadene øker fordi et relativt lite antall poser 110 må fremstilles i et relativt dyrt (eventuelt fiberforsterket) materiale.

Vi nevner til slutt at små løfteører 155 fordelaktig kan fremstilles av kunststoff, at de fordelaktig sveises eller sys på stroppene som er festet til nettposen, og at de store løfteløkkene 160 som vises i figur 1, og som egner seg til manuelle løft, for eksempel kan tres igjennom eller festes de små løkkene 155.1 en slik utførelse virker de store løfteløkkene 160 på samme måte som kjettingredskapet vist i figur 8, men løfteløkker/stropper 160 av f eks vevd eller flettet kunststoff er lettere og enklere å frakte rundt enn et kjettingredskap. Store løfteløkker 160 av et annet materiale enn kjetting kan også erstatte kjettingredskapet på figur 8 ved at de store løfteløkkene eller stroppene 160 henges rett på krankroken ved løft som vist på figur 8. Dette standardiserer nettposen 110 og/eller oppsamleren 100 ytterligere ved at nettposen er lik i ulike anvendelser, og at løftemidler i form av valgfrie løftestropper tilveiebringes.

Oppfinnelsen er nærmere definert i de vedføyde patentkravene.

Claims (10)

1. Oppsamler (100) for anleggsmasse i en kum (200), hvilken oppsamler (100) omfatter en vanngjennomtrengelig pose (110)karakterisert vedat posen (110) er utstyrt med minst én stropp (125, 140) tilpasset for innfesting av posen (110) i kummen, og hvor stroppen (125, 140) er løsbart innfestet i en låsemekanisme (126, 130).

2. Oppsamler i følge krav 1,karakterisert vedat låsemekanismen (130) er fast forbundet med posen (110).

3. Oppsamler i følge krav 2,karakterisert vedat stroppen (140) er løsbart innfestet i låsemekanismen (130) ved sin første ende og har festemidler (141, 150) tilpasset kummen ved sin andre ende.

4. Oppsamler i følge krav 3,karakterisert vedat festemidlene er en festekrok (150).

5. Oppsamler i følge krav 3,karakterisert vedat festemidlene er en fortykket ende (141) av stroppen (140).

6. Oppsamler i følge krav 1,karakterisert vedat posen (110) har en kanal (121) langs omkretsen av posens åpning.

7. Oppsamler i følge krav 1,karakterisert vedat posen (110) har en støttering (120) langs omkretsen av posens åpning.

8. Oppsamler i følge krav 1,karakterisert vedat posen (110) har en stropp (125) langs omkretsen av posens åpning.

9. Oppsamler i følge krav 1,karakterisert vedat posen (110) er fast forbundet med løfteører (155,160).

10. Oppsamler i følge krav 1,karakterisert vedat posen (110) er forsterket med strekkfordelingsmidler (111).