NO334486B1 - Fremgangsmåte, apparat og anordning for trykktesting - Google Patents

Abstract

Foreliggende oppfinnelse vedrører en teknikk for å måle et første brønnfluidtrykk i en første region. Brønnfluidet produseres fra en formasjon inn i den første region. Et andre brønnfluidtrykk måles i en andre region. Den andre regionen er isolert fra den første region, idet brønnfluidet i den andre region står i forbindelse med formasjonen. Forskjellige formasjonskarakteristikker (for eksempel skin, horisontal permeabilitet eller vertikal permeabilitet) bestemmes ved hjelp av det første og andre trykket.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører generelt brønntesting ved hjelp av flere trykkmålinger.

Etter at en brønn er boret for hydrokarbonproduksjon, utføres det gjerne prøver i brønnen for å bestemme forskjellige parametere som karakteriserer brønnen. Brønnen kan for eksempel prøves for å bestemme permeabiliteten i en bestemt formasjon som brønnboringen trenger gjennom, i tillegg til å bestemme forma-sjonsskaden, ofte kalt "skin" (eng: "skin").

Begrepet "skin" kan defineres som endringen av permeabilitet som følge av den fluid- og partikkelinntrengningen som oppstår under boring (henholdsvis fluidskin og mekanisk skin). På dette vis kan fluid- eller partikkelinntrengningen endre permeabiliteten til formasjonen nær brønnboringen (kalt "nærbrønnboringsformasjo-nen") og danne en meget lav permeabilitet rundt brønnboringen. Usedvanlig stor skin kan føre til et usedvanlig stort trykkfall når brønnen skal produsere. Et av hovedformålene ved brønnkompletteringen er derfor å redusere skinen for å forbedre produksjonsutbyttet.

For mange brønner, så som horisontale brønner, er det å etablere et godt brønn-utbytte vrient fordi det er vanskelig å bestemme beskaffenheten nær brønnbor-ingsformasjonen rett etter boringen og opprensningen. Forskjellige karakteristikker av formasjonsegenskapene langs brønnboringen og brønnboringens påvirkning av slamkaks og slamfiltrat over forskjellige tidsperioder, danner normalt varierende skiner langs brønnboringen som ikke lett kan evalueres ved hjelp av konvensjonelle brønnprøveteknikker. Varierende skiner kan dessuten danne uensartede pro-duksjonsprøver som kommer i veien for tolkningen av resultatene. Det er derfor en utfordring å sikkert bestemme skinen ved hjelp av konvensjonelle brønnprøve-teknikker.

Ledningsbaserte teknikker for å bestemme reservoarparametrene gir typisk en indikasjon på reservoarparametrene langs brønnboringsformasjonen. Konvensjonelle prøver gir typisk en enkel gjennomsnittelig verdi som karakteriserer skinen for hele brønnboringen. En konvensjonell prøve kan derfor ikke gi en indikasjon av de romlige variasjonene av skinen langs en bestemt brønnboring. En bestem-melse av den romlige variasjonen av skinen langs brønnboringen kan være nyttig for å utpeke bestemte soner i brønnboringen som bør renses og/eller gjennomgå en nærbrønnboringsstimulering, ettersom bestemte soner har overdrevent stor skinskade og bør isoleres for behandling.

US 2001050170 A1 angår en teststreng for testing av en produksjonssone som skjærer en brønnboring.

Fig. 1 viser et typisk system 10 for måling av den gjennomsnittlige skinen langs en brønnboring 11 som trenger gjennom en formasjon 14.1 systemet 10, strekker det seg en rørstreng 13 gjennom brønnboringen 11, idet det ringromsformede rommet mellom strengen 13 og det indre av brønnboringen 11 er isolert ved hjelp av en

pakning 12. For å måle den gjennomsnittelige skinen, kan det settes opp en strømning til overflaten av brønnen gjennom (for eksempel) den sentrale passasjen av den rørstrengen 13, idet trykkfølere 22 og strømningsfølere 23 i strengen 13 måler henholdsvis trykket og strømningen som respons til denne strømningen. Denne informasjonen kan brukes for å utlede en angivelse av den gjennomsnittlige skinen som er tilknyttet brønn. Som nevnt ovenfor, gir en gjennomsnittlig verdi av skinen ikke den oppløsningen som er nødvendig for en ordentlig produksjon.

Det eksisterer dermed et kontinuerlig behov for en anordning og/eller teknikk som adresserer én eller flere av problemene som er angitt ovenfor.

Oppfinnelsen er angitt i de selvstendige kravene 1, 6 og 11. Foretrukkede utførel-sesformer er angitt i de uselvstendige kravene 2-5, samt 7-10.

I en utførelse av oppfinnelsen omfatter en teknikk det å måle transienttrykket i brønnboringen på to forskjellige steder, kalt de første og andre regioner, ved hjelp av uavhengige trykkfølere etter hvert som formasjonsfluidet produseres inn i den første regionen. Den andre regionen er en passiv trykkobservasjonsseksjon.

Den andre regionen er hydraulisk isolert fra den første regionen i brønnboringen, idet kommunikasjonen mellom dem skjer gjennom formasjonen. Formasjons- karakteristikken (skin, horisontal eller vertikal permeabilitet osv.) bestemmes fra de første og andre målte trykkene.

Fordeler og andre trekk ved oppfinnelsen vil komme frem av den følgende beskrivelsen, tegningene og kravene. Fig. 1 er et skjematisk diagram av en brønn som viser en tidligere kjent prøve-teknikk. Fig. 2 er et flytskjema som viser en prosess for å bestemme formasjonproduktivitets-karakteristikkene ved hjelp av trykkmålinger ettersom fluidet produseres ifølge en utførelse av oppfinnelsen. Fig. 3 og 4 er skjematiske diagrammer av brønner ifølge forskjellige utførelser av oppfinnelsen. Fig. 5 er et flytskjema som viser en prosess og en fortolkningsfremgangsmåte for å bestemme parametere som karakteriserer formasjonen og nærbrønnboringen ifølge en utførelse av oppfinnelsen. Fig. 6 og 7 er flytskjemaer av verktøy ifølge forskjellige utførelser av foreliggende oppfinnelse. Fig. 8 er et flytskjema av en brønn ifølge en annen utførelse av foreliggende oppfinnelse. Fig. 9 er et flytskjema av en datamaskin ifølge en utførelse av foreliggende oppfinnelse. Fig. 8 er et flytskjema av to brønner ifølge en utførelse av foreliggende oppfinnelse.

Under henvisning til fig. 2, vises en utførelse 30 av en prosess ifølge foreliggende oppfinnelse som anvender fluidtrykkmålinger fra flere punkter i brønnboringen for å utlede parametere som karakteriserer en formasjon som det strekker seg en brønnboring gjennom. Som beskrevet nedenfor beskriver disse parametrene formasjonen ikke bare rett ved brønnboringen, men også et stykke fra brønn-boringsreg ionen.

Nærmere bestemt omfatter prosessen 30, i en bestemt utførelse av oppfinnelsen, strømmende fluider (blokk 32) fra en formasjon. På dette vis kan strømningen induseres som følge naturlig brønnproduksjon, assistert løft (fluid eller mekanisk løft) eller injisering av et fluid. I visse utførelser av oppfinnelsen, kan strømningen strekke seg til brønnoverflaten.

Prosessen 30 innbefatter det å måle et fluidtrykk i en region av brønnen der strømningen skjer (blokk 34). Denne målingen utgjør én av de ovennevnte flertrykksmålingene og kan betraktes som en "avløps- eller kildepunktsmåling" avhengig av om det produseres eller injiseres fluider. De gjenværende én eller flere brønnfluidtrykksmålingene kan tas på utsiden av strømningsregionen i en annen brønnboringsregion som står i forbindelse med formasjonen av interesse. Disse målingene kan betraktes som "observasjonspunktmålinger". Denne regionen, som observasjonspunktmålingene er tatt fra, isoleres så fra strømnings-regionen. Blokken 36 av prosessen 30 omfatter derfor måletrykk i én eller flere regioner som er isolert fra strømningsregionen og som står i kommunikasjon med formasjonen av interesse. Som eksempel kan observasjonspunktmålingen(e) tas i en isolert seksjon av samme brønnboring og/eller tas i en isolert seksjon av en annen brønnboring. Uavhengig av hvor observasjons- eller avløpspunkttrykkmål-ingene tas, står alle regionene i kommunikasjon med formasjonen av interesse.

Etter at brønnboringstrykkmålingene er tatt, anvendes trykkmålingene for å utlede parametere som karakteriserer formasjonen (blokk 38). Som beskrevet nedenfor kan man på dette vis utlede forskjellige parametere, så som horisontal permeabilitet, vertikal permeabilitet og skin, fra disse målingene. Andre og forskjellige parametere, så som reservoar trykk av fjerntliggende felt, kan utledes i de forskjellige utførelser av oppfinnelsen.

I forbindelse med foreliggende søknad benevner begrepet "fluid" enten en væske, en gass eller en kombinasjon av en væske og en gass.

Fig. 3 viser et system 40 der prosessen 30 kan brukes ifølge utførelser av foreliggende oppfinnelse. På dette vis omfatter systemet 40 en vertikal hovedbrønnboring 45 som danner en brønnhovedstamme fra hvilken horisontale, eller laterale, brønnboringer 46 kan utbre seg (laterale brønnboringer 46a og 46b er vist som eksempler). Nærmere bestemt strekker de laterale brønnboringer 46a og 46b seg gjennom formasjonen 54 av interesse. Det kan for eksempel være ønskelig å anvende prosessen 30 for å bestemme den horisontale permeabiliteten, vertikale permeabiliteten og/eller skinskade som er tilknyttet én eller flere brønnboringer som strekker seg gjennom formasjonen 54.

På dette vis kan en rørprøvestreng 64 utplasseres i den vertikale brønnboringen 45 og manøvreres inn i den vertikale brønnboringen 46b for å innhente observasjons- eller avløpspunkttrykkmålingene. Rørprøvestrengen 64 innbefatter et verktøy 60 (nær sin ned-i-hullsende) som posisjoneres i den laterale brønnbor-ingen 46b for å innhente minst to trykkmålinger: én avløpspunkttrykkmåling i regionen 56 der en strømning (angitt ved pilen 62) til brønnoverflaten produseres via en sentral passasje av rørprøvestrengen 64, og én en annen observasjons-punkttrykkmåling i regionen 58 som står i forbindelse med formasjonen 54 og er isolert fra den strømmende regionen 56.

For å utføre disse målingene omfatter verktøyet 60 i en utførelse en trykkføler 72 som står i kommunikasjon med regionen 56 og en trykkføler 70 som står i kommunikasjon med regionen 58. De to regionene 56 og 58 er hydraulisk adskilt, eller isolert fra en pakning 43 (i verktøyet 60) som kan være oppblåsbar og som sepa-rerer ringrommet mellom det ytre av rørstrengen 64 og det indre av brønnboringen 46b. Pakningen 43 plasseres dermed etter at verktøyet er posisjonert i den laterale brønnboringen 46b for å utføre trykkmålingene. Etter at pakningen 43 er satt, kan den sentrale passasjen av rørstrengen 64 mellom regionene 56 og 58 blok-keres ved hjelp av en ventil (for eksempel ved å lukke en kuleventil) for å ferdig-stille isolasjonen av de to regionene 56 og 58. Prøvestrengen 64 kan omfatte én eller flere ventiler 61 for etablere strømningen 62 gjennom den sentrale passasjen av rørprøvestrengen 64. Disse ventilene kan for eksempel omfatte en sirkulasjons-ventil og eventuelt en kuleventil. På dette vis kan for eksempel en kuleventil lukkes for å hindre strømningen 62 dersom man ønsker å måle formasjonstrykket uten strømning, hvoretter kuleventilen deretter kan åpnes for å etablere strømningen 62. Andre utførelser og variasjoner er selvfølgelig også mulig.

Det forstås at de beskrevne brønnboringene enten kan være forede eller uforede, avhengig av den spesielle utførelsen av oppfinnelsen. Uavhengig av om en bestemt brønnboring er foret eller uforet, kan den beskrevne prosessen 30 utføres som beskrevet i dette skrift.

Fortsatt under henvisning til eksempelet vist på fig. 3, induseres strømningen 62 i regionen 56 for å utføre prosessen 30 i brønnen. Strømningen 62 kan dannes som følge av den naturlige brønnproduksjonen, assistert løft (fluid eller mekanisk løft) eller injisering av et fluid. Etter at strømningen er etablert, kommuniserer en krets 300 (fig. 7) i tilknytning til verktøyet 60 data av resultatene fra trykkfølerne 70 og 72. Kretsen 300 kan for eksempel lagre data fra trykkmålingene slik at dataene kan leses når verktøyet 60 trekkes opp til brønnoverflaten. I andre utførelser av oppfinnelsen kan kretsen 300 kommunisere (for eksempel i sanntid) trykkmålingene til kretser (ikke vist på fig. 3) ved brønnoverflaten ved hjelp av ett av et antall telemetrisystemer. Andre variasjoner er mulige innenfor rammen av de vedføyde krav.

I forbindelse med disse trykkmålingene, kan man i visse utførelser av oppfinnelsen anvende trykkføleren 72 for å måle endringer i trykk ved avløpspunktet i regionen 56 som respons til strømningen 62. Trykkføleren 72 kan for eksempel innhente en initial trykkmåling i området 56 før initieringen av strømningen 62, og deretter en ny trykkmåling etter initieringen av strømningen 62. Tilsvarende kan trykkføleren anvendes i regionen 58 for å måle et observasjonspunkttrykkdifferensial ved å innhente trykkmålinger før og etter initieringen av strømningen 62 i regionen 58.

Kretsen 300 (fig. 7) kan i bestemte utførelser av oppfinnelsen koordinere disse differensialtrykkmålingene. For eksempel kan en kommando kommuniseres ned i hullet til kretsen 300 for å registrere den initiale observasjons- og avløpspunkt-trykkmålingen før strømningen induseres. En etterfølgende kommando kan deretter kommuniseres ned i hullet til kretsen 300 for å registrere observasjons- og avløpspunkttrykkmålingen etter at strømningen 62 er indusert. Alternativt kan kretsen registrere disse målingene eller kommunisere dem til overflaten auto-matisk. Kretsen 300 kan for eksempel aktiveres når pakningen 43 settes eller som respons til en kommando fra overflaten. Deretter kan kretsen 300 registrere (eller alternativt overføre de målte trykkene til overflaten) alle trykkene som måles av trykkfølerne 70 og 72, over en forhåndsbestemt tidsperiode eller inntil en annen kommando mottas fra overflaten. I denne utførelsen kan trykkdifferensialet bestemmes ved å undersøke de målte trykkene. Andre variasjoner er mulige innenfor rammen av de vedføyde krav.

For å oppsummere måler trykkføleren 72, ifølge visse utførelser av foreliggende oppfinnelse, trykkdifferensialet i (avløps-) regionen 56 som respons til en initiering av strømningen 62, idet trykkføleren 70 måler et observasjonstrykkdifferensial i regionen 58 som respons til initieringen av strømningen 62. Det er disse trykk-differensialene som kan brukes for å utlede forskjellige parametere som karakteriserer formasjonen 54, som beskrevet nedenfor.

Fig. 3 viser målinger av observasjons- og avløpspunkttrykk i samme laterale brønnboring 46b. I visse utførelser av oppfinnelsen kan imidlertid observasjonspunkttrykkmålingen utføres i en annen brønnboring. Under henvisning til fig. 4 kan for eksempel to rørprøvestrenger anvendes i et system 47: prøvestrengen 64 som er beskrevet i forbindelse med fig. 3 og som strekker seg inn i den laterale brønn-boringen 46b, og en annen rørprøvestreng 66 som har et annet verktøy 60 (på sin ned-i-hullsende) som strekker seg in i en annen brønnboring 46a. I dette arrange-mentet danner pakningen 43 av strengen 66 en annen isolasjonssone 58 på den siden av pakningen som er isolert av fra strømningen 62. Det bemerkes at denne andre isolasjonssonen 58 står i kommunikasjon med formasjonen 54.

Som kan ses av fig. 4, kan observasjonspunkttrykkmålingen utføres i regionen 58 av brønnboringen 46a og kan eventuelt utføres i regionen 58 av brønnboringen 46b. For eksempel kan observasjonspunkttrykkmålingene innhentes fra trykkføl-erne 70 som befinner seg i både brønnboringene 46a og 46b. Avløpspunkttrykk-målingene kan innhentes fra føleren 72 som befinner seg i brønnboringen 46b. Andre variasjoner er også mulige. Systemet 47 av fig. 4 kan utvides til å omfatte ytterligere trykkfølere som befinner seg i andre deler av brønnen, slik at andre observasjons- og avløpspunkttrykkmålinger kan utføres fra andre deler av brønnen.

Observasjons- og avløpspunkttrykkmålingene kan innhentes fra punkter på innsiden av forskjellige brønner. Under henvisning til fig. 10 kan for eksempel en streng 614 omfattende vertøyet 60 befinne seg på innsiden av en vertikal brønn 600, idet en streng 614 omfattende verktøyet 60 kan befinne seg på innsiden av en annen vertikal brønn 610. Begge brønnene 600 og 610 står i hydraulisk kommunikasjon med formasjonen 54. Verktøyet 60 til begge strengene 602 og 614 kan dermed anvendes for innhente forskjellige observasjons- og avløpspunkt-trykkmålinger. Enhver av følerne 70 eller 72 i strengen 602 kan for eksempel brukes for å innhente observasjonspunkttrykkmålinger. En strømning kan initieres i brønnen 610, og som respons til denne strømningen kan enhver av følerne 70 eller 72 anvendes for å innhente avløpspunkttrykkmålinger. Observasjons- og avløpspunkttrykkmålingene kan som beskrevet nedenfor brukes for å utlede en parameter som karakteriserer formasjonen 54. Det antas at viskositetenfj og kompressibiliteten Ct er konstant, idet porøsiteten <Z> og de prinsipale permeabili-tetane kan variere i rommet i reservoarmodellen som beskriver trykk- og strøm-ningsoppførselen til systemet. Trykkfordelingen i et slikt system som følge av produksjonen (foreskrevet fluidfluks ved det åpne intervallet) kan beskrives ved følgende likning:

der po er det initielle trykket, rer den romlige posisjonsvektoren og t er tid. I likning 1 vil strømningshastigheten qsog impulsresponsen g være null for t<0. Uttrykket gitt ved likning 1 er kjent som Duhamel's teorem. Impulsresponsen g er en løsning av diffusivitetslikningen.

Laplace-transformasjonen til likning 1 ved n = { x = Xi, y = 0, z = o} (dvs. avløps-punktet) kan beskrives som følger: og ved r2 = { x = x0, y = 0, z = o} (dvs. observasjonspunktet) vil Laplace-transformasjonen til likning 1 kunne uttrykkes som følger:

der Ap = p0- p( t, r), xi er koordinaten til avløpet og x0koordinaten til observasjonspunktet.

Ved å løse likning 2 for qsog erstatte den i likning 3, vil Laplace-likningen av trykkforandringen ved r2kunne skrives om til: og kalles G-funksjonen. I tidsdomenet, vil likning 4 kunne skrives som

Det bemerkes at strømningshastighetene er eliminert fra likning 6.

Formuleringen gitt i likning 6, som kan kalles "trykk-trykk-konvolvering", tillater en formuleringen av en parameterestimering som et ikke-lineært minste-kvadraters problem, ved å minimalisere målfunksjonen (restsummen av kvadrater), J, som angitt ved:

der modelloppførselen (beregnet trykk),

Ap<c>(x,f;,r2) er gitt ved likning 6,

x = ukjent parametervektor (kh, kv, osv.).

^ Pm{ tnr2) = målt trykk på observasjonspunktet,

Nm = antall målte datapunkter, og

Wi = positiv vektfaktor.

Under henvisning til fig. 5, kan man ved hjelp av ovennevnte trykk-trykk-konvolvering anvende en prosess 100 for å estimere en bestemt parameter som karakteriserer formasjonen 54.1 denne prosessen 100 bestemmes trykkforandringene (som følge av initieringen av strømmen 62) ved avløps- og observasjons-punktene (blokk 102). Deretter bestemmes den dekonvolverte G-funksjonen ved hjelp av disse trykkforandringene (blokk 104), som beskrevet ovenfor. Prosessen 100 innbefatter dernest det å identifisere en mulig modell for estimeringen av reservoarparametere (blokk 106) fra G-funksjonen. Denne modellidentifikasjonen kan for eksempel utføres ved å søke på en tilsvarende "signatur" av den dekonvolverte G-funksjonen i et bibliotek med tilgjengelige modellresponser. Den geo-logiske så vel som åpenhulls- og/eller foret-hullsloggeinformasjonen for formasjonen kan innlemmes i strømningsregimeanalysen for modellidentifikasjonen.

Ved hjelp av modellen innhentet fra blokk 106 estimerer prosessen 100 de ukjente reservoarparametrene (blokk 108) ved hjelp av en estimeringsalgoritme, så som for eksempel en ikke-lineær inversjonsalgoritme eller ikke-lineær minste- kvadrantersalgoritme, så som den minste-kvadrantersalgoritmen som er angitt i likning 7. Denne estimeringsalgoritmen kan omfatte en iterativ prosess, der noen av modellparametrene kan droppes fra de ukjente parametrene, dersom målingene ikke er følsomme for dem. Disse parametrene er dermed faste eller konstante under estimeringen.

Etter at den ukjente parameteren eller de ukjente parametrene er estimert, gjøres en sammenlikning mellom de målte og de beregnede trykkforandringene ved observasjonspunktet (blokk 110). Denne sammenlikningen kan for eksempel utføres grafisk. Dersom det bestemmes at sammenlikningen er tilfredsstillende, så er estimeringen og fortolkningen komplett (rombe 112). Hvis ikke, vender prosessen tilbake til blokk 106 for å identifisere en annen modell for å estimere den ukjente parameteren eller de ukjente parametrene.

Under henvisning til fig. 9, kan prosessen 100 ifølge en utførelse av oppfinnelsen delvis eller helt utføres av en datamaskin 500. På dette vis kan datamaskinen 500 omfatte en prosessor 502 (for eksempel én eller flere mikroprosessorer) som ut-fører et program 506 (lagret i et minne 504 av datamaskinen 500) som får prosessoren 502 til å utføre noen eller alle prosesser 100 ifølge den bestemte utførelsen av oppfinnelsen.

Fig. 6 viser et mer detaljert flytskjema av verktøyet 60 ifølge en utførelse av oppfinnelsen. Som kjent kan verktøyet 60 omfatte en perforerende enhet 65 som kan brukes til å danne perforeringer gjennom sandflaten som kan være åpen etter foret 54 for å initiere en strømning fra formasjonen 54. Verktøyet 60 kan også omfatte en dyp resistivitets- eller induksjonssonde eller resistivitets- eller induksjonsrekke 61, så vel som trykksensoren 72. Resistivitetssonden 61, trykksensoren 72 og perforeringsenheten 65 befinner seg på den siden av pakningen 43 som danner strømningsregionen 56. På motsatt side av pakningen 62 befinner det seg en trykkføler 70 som befinner seg i den isolerte regionen 58.

I horisontale eller vertikale brønner kan den rørformede strengen som verktøyet 60 er festet til, omfatte et kveilrørssystem som gir verktøyet 60 en mottaktsbevegelse gjennom brønnboringen. Resistivitetssonden 61 kan være utformet slik at den tilveiebringer radiale resistivitetsprofiler i nærbrønnboringsregionen med en minste investigerinsradius på minst en meter.

For å oppnå en indikasjon på den romlige variasjonen av en bestemt parameter langs en bestemt brønnboring, kan verktøyet 20 vist på fig. 7 brukes i stedet for verktøyet 60. Som et eksempel kan verktøyet 200 brukes for å innhente en indikasjon på den romlige variasjonen av skinen langs en bestemt brønnboring.

Verktøyet 200 likner utformingen av verktøyet 60 bortsett fra de følgende forskjellene: I stedet for en pakning 43, omfatter vertøyet 200 to pakninger 202 og 204 som mellom seg danner en interessesone 203 og et intervall hvori man har en strømning. Avløpspunkttrykkmålinger kan tas i intervallet 203 ved hjelp av trykksensoren 72. Ettersom verktøyet 200 begrenser strømningsområdet til et spesifikt område av en bestemt brønnboring, kan parametrene til interessesonen 203 beregnes. Verktøyet 200 kan også brukes i vertikale brønnboringer.

Verktøyet 200 kan beveges fra (for eksempel) tåen til en bestemt lateral brønn-boring til hælen av samme brønnboring, idet man for hver posisjon beregner formasjonsparametrene for interessesonen 203. Ved hjelp av verktøyet kan det gis en indikasjon på den romlige variasjonen langs en bestemt brønnboring. Oppløs-ningen av denne romlige parametervariasjonen kan avhengige av lengden av interessesonen og avstanden som verktøyet 200 beveges mellom målingene. Overlappingsmålinger kan eventuelt midles for å forbedre målingenes nøyaktighet.

Ved å danne sonen 203 ved hjelp av pakningene 202 og 204, kan man i tillegg utføre andre operasjoner mens verktøyet 200 brukes for å innhente de ovennevnte trykkmålingene. En slik operasjon kan for eksempel involvere injisering av syre i sonen 203 dersom sonen 203 har en stor grad av skin. På denne måten kan det anvendes en teknikk der skinen fjernes fra brønnboringsveggen og nærbrønn-boringsformasjonen i sonen 203 mens trykkmålingene tas i sanntid for å evaluere skinen og styre syrebehandlingsprosessen som følge av denne.

Nærmere bestemt, under henvisning til fig. 8, kan man ifølge en utførelse av oppfinnelsen anvende et system 250 for å styre prosessen. På dette vis omfatter systemet 250 en rørstreng 201 som omfatter verktøyet 200 på ned-i-hullsenden, idet verktøyet 200 posisjoneres som vist i en lateral brønnboring 46 av brønnen. En krets 270 (som kan ha samme utforming kretsen 300) står i forbindelse med en datamaskin 260 som befinner seg ved brønnoverflaten ved hjelp av én av et antall forskjellige telemetriteknikker. På dette vis omfatter datamaskinen 260 en prosessor 264 (for eksempel en mikroprosessor) som utfører et program 268 som er lagret i systemminnet 262. Som følge av utførelsen av programmet 268, mottar prosessoren 264 en kontinuerlig sanntidsstrøm av data fra kretsen 270 og som angir trykkene som føles av følerne 70 og 72. På dette vis kan prosessoren 264 ved å utføre programmet 268 bestemme skinen til formasjonen rundt sonen 203. Prosessoren 264 kan dermed styre syrebehandlingsprosessen (ved hjelp av en pumpe og annet utstyr (ikke vist) ved brønnoverflaten) inntil det ønskede skinnivået i sonen 203 er nådd. Dersom skinfaktoren ifølge fortolkningen av de overvåkede data ikke endrer seg i løpet av syrebehandlingen, er det eventuelt mulig å avslutte syrebehandlingen på et tidlig stadium. Sirkulasjonsventiler (ikke vist) kan brukes for å pumpe syre inn i formasjonen. Overskuddssyre kan fjernes ved hjelp av ventiler i strengen, så som for eksempel sirkulasjonsventiler. Andre arrangementer for å styre et ned-i-hullsverktøy som respons til sanntidsmålinger innhentet av de alternative eller komplementære målingsteknikkene beskrevet i dette skrift, er også mulig.

Mens oppfinnelsen har blir angitt med hensyn til et begrenset antall utførelser, vil fagmannen ved hjelp av beskrivelsen kunne utlede et antall modifikasjoner og alternativer. Det er meningen at det vedføyde krav skal dekke alle de modifikasjoner og alternativer som faller innenfor oppfinnelsen sanne ramme og idé.

Claims (11)

1. Fremgangsmåte for brønntesting til bruk med en første region av en brønn og en andre region av brønnen som er hydraulisk isolert fra den første regionen og i hvilken brønnboringsfluidet står i forbindelse med formasjonen,karakterisert ved: -å måle (32) et brønnboringstrykk i den første regionen mens fluidet strøm-mer fra formasjonen inn i den første regionen, -å måle (36) brønnboringstrykket i den andre regionen, og -å bestemme (38) en formasjonskarakteristikk fra de målte brønntrykkene i de første (56) og andre (58) regioner.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, der den første regionen (56) er del av en første brønn (600) og den andre regionen (58) er del av en andre brønn (610) forskjellig fra den første brønn, idet de første (600) og andre (610) brønner står i hydraulisk forbindelse med hverandre gjennom formasjonen.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert ved: - å bevege de første (56) og andre (58) regioner langs brønnboringen til forskjellige posisjoner, og - å bestemme formasjonskarakteristikkene ved assimilering av data.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert ved: - å regulere operasjonen på grunnlag av de første og andre trykkmålinger.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, der operasjonen omfatter det trinn å injisere en syre inn i den første regionen (56) for å stimulere formasjonen.

6. Apparat for brønntesting for bruk i en undergrunnsformasjon som inkluderer en første trykksensor (72) og en andre trykksensor (70) og en pakning,karakterisert vedat: - den første trykksensoren (72) befinner seg i en første region (56) av brønnen, - den andre trykksensoren (70) befinner seg i en andre region av brønnen, - pakningen (43) isolerer de første og andre regioner, og - en krets (300) for å kommunisere første målinger fra den første trykksensor (72) i respons til at et brønnfluid i den første regionen strømmer fra en brønnformasjon, og for å kommunisere andre målinger fra den andre trykksensor (70) i respons til brønnfluidstrømningen fra den første regionen.

7. Apparat ifølge krav 6, ytterligere omfattende en perforeringsenhet for å perforere formasjonen i den første region (56).

8. Apparat ifølge krav 6, der kretsen (300) er tilpasset til å registrere de første og andre målinger.

9. Apparat ifølge krav 7,karakterisert ved: - en streng (64) som i hvert fall delvis kan anordnes nede i en undergrunns-brønn, og hvor den første og den andre trykksensoren er forbundet med strengen (64).

10. Apparat ifølge krav 9,karakterisert vedat pakningen (43) er forbundet med strengen (64).

11. Anordning for brønntesting omfattende et datamaskinlesbart lagrings-medium (504) for å lagre instruksjoner (506) som bevirker en prosessor (502) til: - å motta (34) minst én måling av et første brønnfluidtrykk (72) i en første brønnregion (56) og å motta (36) minst én måling av et andre brønnfluidtrykk (70) i en andre brønnregion (58),karakterisert vedat: brønnfluidet i den første regionen (56) strømmer fra en formasjon i brønnen; - den andre brønnregionen (58) er isolert fra den første brønnregionen (56) og brønnfluidet i den andre brønnregionen (58) står i forbindelse med formasjonen, og - instruksjoner for å forårsake prosessoren til å bestemme (38) en formasjonskarakteristikk fra de første og andre målte trykkene.