NO333888B1 - Fremgangsmåte for å lede en bane for et fôringsrør til a danne et brønnhull og boresammenstilling for styring av en bane til et brønnhull - Google Patents

Abstract

Anordning og fremgangsmåter for boring med foringsrør. I en fremstilling blir en anordning for avledning av et foringsrør som bruker en avledningsanordning offentliggjort. I en annen fremstilling består anordningen av et motordriftsystem som er blitt plassert i et motorsystemstativ, en aksel som er blitt operativt festet til motordriftsystemer, og hvor akselen har en gjennomgang, samt en avledningsmontering som har blitt plassert på slik måte at den leder væskestrøm selektivt til motordriftsystemet og gjennomgangen inn i akselen. I et annet aspekt blir fremgangsmåter og en anordning for boring av et foringsrør i en spesiell retning inn i en formasjon offentliggjort. Fremgangsmåter og en anordning for måling av borehullets bane inn i formasjonen blir også beskrevet.

Description

KRYSSHENVISNING TIL TILKNYTTTEDE SØKNADER

[0001] Denne søknaden er en delvis fortsettelse av U.S. patentsøknad nr. 10/257,662 innsendt 2. april 2001, hvor vedkommende søknad er innlemmet her gjennom henvisning i sin helhet. U.S. patentsøknad nr. 10/257,662 er den nasjonale søknadsfasen tilknyttet PCT/GB01/01506 innsendt 2. april 2001.

[0002] Denne søknaden påberoper seg støtte fra U.S. Provisional Patent Application (midlertidig patentsøknad), serienr. 60/444,088, innsendt 31. januar, 2003, og denne søknaden er blitt innlemmet her gjennom henvisning i sin helhet. Denne søknaden påberoper seg videre støtte fra U.S. Provisional Patent Application, serienr. 60/452,202, innsendt 5. mars 2003, og denne søknaden er innlemmet her i sin helhet gjennom henvisning. Denne søknaden hevder også å få støtte fra U.S. Provisional Patent Application, serienr. 60/452,186, innsendt 5. mars 2003, og denne søknaden har blitt innlemmet her i sin helhet som henvisning. Denne søknaden påberoper seg videre støtte fra U.S. Provisional Patent Application, serienr. 60/452,317, innsendt 5. mars 2003, og denne søknaden har blitt innlemmet i sin helhet gjennom henvisning.

OPPFINNELSENS BAKGRUNN

Oppfinnelsens område

[0003] Fremstillinger av denne oppfinnelsen henviser rent generelt til metoder og anordninger for boring og fullførelse av en brønn. Rent spesielt henviser fremstillingene tilknyttet denne oppfinnelsen til to metoder og anordninger for å kunne bore med et foringsrør i en spesiell retning. Videre henviser fremstillingene tilknyttet denne oppfinnelsen vanligvis til områder tilknyttet brønnboring, og spesielt til brønnboringsområder tilknyttet boring for å oppnå utvinning av hydrokarboner fra formasjoner under overflaten, dit brønnhullets boringsretning blir styrt, og der det finnes et behov for å kunne fastsette borekronens orientering nede i jorden. Fra US 5,845,722 fremgår det en fremgangsmåte for å senke et borehull i undergrunnsformasjoner med minst én spesiell lagformasjon som omfatter forskjellige formasjonstrykk med hensyn til en tilstøtende formasjon i synkende retning. Et boreverktøy tilknyttet bunnenden av en borestreng med borkrone drevet av en dypborings-borkronemotor, borer ut en første del av et borehull som strekker seg til et punkt nær grenseområdet for den spesielle formasjonen. Fra WO2004001180 fremgår det en føringsanordning for en offshore boringsinstallasjon som omfatter minst ett borende stigerør som strekker seg fra en flytende støtte til føringsanordningen ved havbunnen.

Beskrivelse av tilknyttede metoder.

[0004] I konvensjonelle brønnoperasjoner, blir et brønnhullbrønnhull dannet ved boring for å få tilgang til hydrokarbon bæ rende formasjoner. Boring oppnås ved hjelp av en borekrone som er montert på enden av et borestøtteledd, som vanligvis er kjent som en borestreng. Borestrengen blir ofte rotert av et toppdrevet rotasjonssystem eller en drivskive på en overflateplattform eller rigg. Som et annet alternativ kan borekronen roteres av en brønnmotor montert på en nedre ende på borestrengen. Etter boring til en forhåndsbestemt dybde, blir borestrengen og borekronen fjernet (det vil si trukket ut) og en del av foringsrøret senkes ned i brønnhullet. Et ringromet område dannes mellom foringsrørstrengen og formasjonen, og en sementeringsoperasjon kan deretter utføres for å fylle det ringromede området med sement. Kombinasjonen av sement og foringsrøret forsterker brønnhullet og forenkler isoleringen av noen spesielle områder på formasjonen bak foringsrøret for fremstillingen av hydrokarboner.

[0005] Det er vanlig å bruke mer enn én foringsrørstreng i et brønnhullbrønnhull. Vanligvis blir brønnen boret til en første utpekt dybde med en borekrone på en borestreng. Borestrengen blir deretter fjernet, og en første foringsrørstreng eller et lederør kjøres inn i brønnhullet og plasseres i den utborede delen av brønnhullet. Sement sirkuleres inn i ring rommet utenfor foringsrørstrengen. Deretter blir brønnen boret til en utpekt dybde nummer to, og en foringsrørstreng eller foring nummer to kjøres inn i den utborede delen på brønnhullet. Den andre strengen plasseres på en dybde slik at den øvre delen på foringsrørstrengen nummer to overlapper den nedre delen på foringsrøret. Den andre foringsstrengen sitter fast eller henger fra den første foringsrørstrengen ved hjelp av slips for å kunne danne en kileform mot en overflate på det første foringsrøret. Den andre strengen på foringsrøret blir deretter sementert. Prosessen kan gjentas med ekstra foringsrørstrenger helt til brønnen har blitt boret til en utpekt dybde. På denne måten blir brønnene vanligvis dannet med to eller flere foringsrørstrenger med stadig avtagende diameter.

[0006] Som et alternativ til den konvensjonelle metoden, blir en metode som består av boring med et foringsrør ofte brukt til å plassere foringsrørstrenger med avtagende diameter innenfor et brønnhullbrønnhull. Boring med foringsrør bruker en skjæreanordning (for eksempel en borekrone eller en boresko) festet til den nedre enden på den samme foringsrørstreng som kommer til å fore brønnhullet. Hele foringsrørstrengen kan roteres ved hjelp av mekaniske anordninger på overflaten, som til syvende og sist roterer borekronen slik at borekronen bores inn i formasjonen. Når først brønnen har blitt boret til den utpekte dybden med foringsrøret på plass, kan foringsrøret sementeres for å fullføre brønnen. Ekstra foringsrørstrenger kan kjøres gjennom den første foringsrørstrengen og bores videre inn i formasjonen for å kunne danne et brønnhullbrønnhull på dybde nummer to, og denne prosessen kan fullføres med etterfølgende ekstra foringsrørstrenger. Boring med foringsrør er ofte den prioriterte metoden for fullføring av brønner, da det bare er nødvendig med en nedføring i arbeidsstrengen inn i brønnhullet for å danne og fore brønnhullet.

[0007] Boring med foringsrør er praktisk når det dreier seg om å bore og fore et undersjøisk brønnhullbrønnhull, spesielt med fullføring av brønnoperasjoner i dypt vann. Når et undersjøisk brønnhullbrønnhull dannes, blir hele lengden på brønnhullet som har blitt boret med en borestreng underkastet potensielt kollaps på grunn av de myke formasjonene som finnes på havbunnen. I tillegg kan deler av brønnhullet som krysser regioner med høyt trykk forårsake skade på det borede brønnhullet i løpet av den tiden som går mellom formasjonen av brønnhullet og foringen av brønnhullet. Boring med foringsrør fjerner denne typen tidsforsinkelser og forenkler disse problemene.

[0008] En alternativ metode som består av boring med foringsrør, og som noen ganger blir brukt i stedet for å rotere foringsrørstrengen til å bore inn i formasjonen, består av å "strålebore" eller skyve foringsrøret inn i formasjonen. I og med at hydraulisk energi fra dyser i en borekrone ofte er tilstrekkelig til å fjerne formasjonen uten å bruke skjæreverktøy, er det ofte nødvendig å strålebore røret ned i bakken ved å tvinge trykkvæske gjennom den indre diameteren på foringsrørstrengen samtidig som foringsrørstrengen senkes ned i brønnhullet. Væsken og slammet blir følgelig tvunget til å strømme oppover utenfor foringsrørstrengen, slik at foringsrørstrengen stort sett forblir hul og kan ta imot foringsrørstrenger med avtagende diameter som bidrar til å fore brønnhullet. For å være i stand til å strålebore røret, kan hull eller dyser dannes gjennom den nedre enden på borekronen og muliggjøre væskestrøm gjennom foringsrørstrengen og opp inn i det ringromede området mellom utsiden på foringsrørstrengen og brønnhullet. Hullene kommer stort sett til å være symmetriske når det gjelder borekronen, slik at en jevn mengde væske utløses langs diameteren på foringsrørstrengen.

[0009] I enda en alternativ metode for å bore med et foringsrør, kan en motor og en borekrone bli festet til et borerør og plassert på en endestasjonsdel på den første foringsrørstrengen for å muliggjøre rotasjonsboring av foringsrørstrengen inn i formasjonen hvis ønsket, i tillegg til å muliggjøre stråleboring ved å senke foringsrørstrengen inn i formasjonen for å kunne fortsette. Borekronen kan roteres mens den første foringsrørstrengen senkes ned i formasjonen for å kunne forenkle boring av den første foringsrørstrengen til en ønsket dybde. Etter at den ønskede dybden har blitt nådd, kan borekronen og borerøret fortsette å bore ned til en utpekt dybde for å muliggjøre plassering av den andre foringsrørstrengen. Når foringsrørstrengen når den utpekte dybden blir borerøret, motoren, og borekronen trukket ut av brønnhullet mens foringsrørstrengen forblir innenfor brønnhullet før foringsrørstrengen sementeres inn i brønnhullet. Den andre foringsrørstrengen føres ned og plasseres i brønnhullet ved den utpekte dybden, motorsystemet trekkes ut, og deretter blir den andre foringsrørstrengen sementert. Ekstra omkostninger og tid for komplettering av et brønnhullbrønnhull er naturlige følger av den nåværende boringen med en foringsrøroperasjon i og med at motorsystemet må trekkes ut av brønnhullet før sementeringsoperasjon kan finne sted.

[00010] Av forskjellige årsaker kan det være nødvendig å avvike fra den naturlige retningen (for eksempel, vesentlig vertikalt) på brønnhullet og bore et skråboret hull. Boring med foringsrørteknikk kan også brukes til å bore et skråboret hull, som vanligvis refereres til som "retningsbestemt boring med foringsrør."

[00011] I undersjøiske boreoperasjoner, blir en boringsplattform støttet av den underjordiske formasjonen på bunnen av en vannmasse. Boringsplattformen er den overflaten hvor foringsrørdelene og strengene, skjæreanordningene, og annet forråd senkes ned fra for å kunne danne et underjordisk brønnhullbrønnhull foret med foringsrør. Hver plattform representerer relativt vesentlige omkostninger. I tillegg vil statlige forskrifter bare tillate et begrenset antall plattformer på et gitt overflateområde i en vannmasse. Følgelig må plattformer plasseres fra hverandre med forhåndsbestemt avstand for boring av underjordiske brønnhullbrønnhull. I tillegg kan hver plattform bare innta et spesifisert område på overflaten av vannmassen. I og med at bare et spesielt antall plattformer av en gitt dimensjon er tillatt på et gitt overflateområde, og tatt i betraktning av de eventuelle uoverkommelige økonomiske utgiftene tilknyttet flere plattformer, bør antallet brønnhullbrønnhull som bores inn i den underjordiske formasjon være det maksimale antallet brønnhullbrønnhull som kan bores inn i den underjordiske formasjon fra de tillatte plattformene. På denne måten blir hydrokarbonproduksjonen gjort så stor som mulig, i og med at økt fremstilling av brønner øker de hydrokarbonene som er tilgjengelige på brønnhullets overflate. Hvert brønnhullbrønnhull som dannes er derfor verdifullt som en uavhengig produksjonsbrønn som er direkte ansvarlig for produksjon fra hydrokarbonkilden.

[00012] Et vanlig problem med boring av undersjøiske brønnhull oppstår ved et forsøk på å få mest mulig ut av hydrokarbonproduksjonen ved å maksimere antallet brønnhull som bores fra slisser i en plattform med et begrenset overflateområde. For kunne bore flest mulig antall brønner, må slissene i plattformen befinne seg meget nær hverandre. Desto nærmere en slisse er til en annen, desto flere brønnhull kan bores på et gitt overflateområde. Dessverre gir boring av brønnhull gjennom slisser som er plassert nær hverandre begrenset plass for selv små retningsbestemte avvik når brønnhullet ikke bores direkte nedover inn i den undersjøiske formasjonen. Noen ganger blir brønnhullene tilfeldig avledet og boret inn i hverandre, som forårsaker at brønnhullene krysser hverandre. Når to eller flere brønnhull krysses, blir ihvertfall ett brønnhull eliminert som en uavhengig hydrokarbonproduksjonskilde. Følgelig blir det tillatte boreområdet fra plattformen redusert, som forårsaker en reduksjon i fremstillingen av hydrokarboner fra den undersjøiske formasjonen.

[00013] For å unngå kryssing av brønnhull, blir brønnhullene ofte boret i en vinkel fra slissene på plattformen. De brønnhullene som bores fra de ytterste slissene på plattformen blir vanligvis boret i en vinkel utover fra plattformen, og den utgående vinkelen minsker progressivt for de inngående slissene. Følgelig bør brønnhullene avvike litt fra andre brønnhull for å unngå interferens med hverandre. Det finnes også andre tilfeller der det eventuelt er ønskelig å bore et hull på en retningsbestemt måte, slik som når boring i en vinkel er nødvendig for å nå en produksjonssone.

[00014] Forskjellige metoder tilknyttet skråboring eller skyving benyttes for tiden. En metode består av å forhåndsbore et retningsbestemt hull med en borekrone på en borestreng. Med denne metoden blir et brønnhull boret inn i formasjonen i en vinkel. Borestrengen blir deretter fjernet og en foringsrør-streng plasseres inn i det forhåndsborede hullet. Med denne metoden kan man ikke unngå at brønnhullet synker sammen mellom det tidsrommet som hullet bores og når foringsrøret føres inn i brønnhullet. I tillegg vil økningen i tid og omkostninger som er en naturlig følge av at borestrengen og foringsrørstrengen kjøres inn i brønnhullet separat, være ulemper tilknyttet denne metoden.

[00015] En annen metode for å oppnå avviket består i å først bore et pilothull som er mindre i diameter enn det ønskede brønnhullet og som er i vinkel med den ønskede retningen. Hullet blir deretter forstørret slik at det deretter blir mulig å kjøre foringsrøret gjennom det. Denne metoden involverer minst to innføringer av borestrengen for å kunne bore to hull med forskjellige diameter, som resulterer i økt tidsforbruk, omkostninger og mulighet for at brønnhullet kan synke sammen.

[00016] Det finnes derfor et behov for en anordning og metoder som er effektive når det gjelder å bore foringsrøret inn i formasjonen for fullføring av undersjøiske brønnoperasjoner. Det finnes videre et behov for skyvingsmetoder og anordninger som på en effektiv måte kan unngå det underjordiske brønnhullet mens boring av foringsrørstrengen inn i formasjonen pågår for å unngå kryssing av brønnhullene.

[00017] I tillegg, med de aktuelle boresystemene må boringsverktøyene og foringsrørstrengene kjøres og/eller trekkes ut mange ganger inn i og/eller ut av brønnhullet for å fullføre borings-, foringsrør-, foringsrørekspansjons-, og sementeringsoperasjonene, som vil resultere i vesentlige omkostninger og tidsforbruk for å kunne ferdigstille en brønn. Derfor finnes det et behov for en anordning og en metode til å utføre borings-, foringsrørekspansjon-, og sementeringsoperasjoners som på en vesentlig måte kan redusere tiden og omkostningene tilknyttet fullføringen av en brønn. Rent spesielt finnes det et behov for en anordning og en metode for å utføre en boreoperasjon mens foring av brønnhullet finner sted, som gjør det mulig for en sementoperasjon å utføres deretter uten at det er nødvendig å gjenvinne det motorsystemet som brukes til boreoperasjonen. I tillegg vil det være ønskelig at anordningen ville være i stand til å utføre disse operasjonene på en hele rekke forskjellige steder ved hjelp av forskjellig utstyr og verktøy. Det ville være ønskelig hvis anordningen kunne utføre skråborings- eller skyvingsoperasjoner som fremstiller skråborede brønner.

[00018] Som en alternativ teknikk for boring med foringsrør som kan brukes i stedet for å bare feste en skjæreanordning til foringsrøret, kan en knappehukksmontering ("BHA") med en borekrone senkes inn i formasjonen

med et foringsrør. Borekronen vises gjennom den nedre enden på foringsrøret, og BHA sikres til en nedre del av den indre diameteren på foringsrøret. Etter at foringsrøret har blitt senket ned i formasjonen, blir borekronen rotert enten i en rotasjonsmodus ved å rotere foringsrøret (for eksempel, ved å bruke foringsrøret som en borestreng) eller i en gli modus ved å rotere kronen uavhengig av foringsrøret med en boremotor for brønnhull. I alle tilfeller, etter hvert som brønnhullet trekkes ut, blir ekstra lengder med foringsrør tilføyd brønnhullet fra overflaten etter hvert som foringsrørstrengen beveger seg fremover med brønnhullet.

[00019] Figur 32 illustrerer et konvensjonelt system for retningsbestemt boring med foringsrør som bruker en BHA 3100. Som illustrert, blir BHA 3100 med en pilotkrone 3108 vanligvis kjørt gjennom foringsrøret 3104 (foring av et brønnhull 3102) og sikret til en nedre del av foringsrør 3104 med et foringsrørssperre 3106. Slik som tidligere beskrevet, kan BHA 3100 drives i en rotasjonsmodus, ved å rotere foringsrøret fra overflaten på brønnhullet. Som et alternativ, kan BHA 3100 inkludere en brønnhullsmotor 3112 ovenfor pilotkronen. 3108. Som illustrert, kan motoren 3112 være integral med en bøyd montasjegruppe (eller et stativ) 3114 for å skjevbelaste lederen i den ønskede skråretningen (derfor blir motoren 3112 vanligvis henvist til som en "bøyehusmotor"). Skråboringshullet bores ved å justere den bøyde montasjegruppen 3114 til å kunne lede pilotkronen 3108 i den ønskede skråretningen. Det skråborede hullets bane blir vanligvis diktert av den krummingen som går gjennom sentrene på pilotkronen 3108, bøyingen i motoren 3112, og foringsrørets sperre 3106.

[00020] Det skråborede hullet må være større enn den utvendige diameteren på foringsrøret 3104 for å gjøre det mulig for foringsrøret å bevege seg fremover etter hvert som brønnhullet utvides. Dette blir vanligvis oppnådd med hjelp av et utvidelsesbor 3110 for å kunne forstørre et pilothull som er boret med pilotkronen 3108. Med andre ord, etter hvert som motoren 3112 drives, blir pilotkronen 3108 rotert til å danne pilothullet, som deretter blir forstørret av utvidelsesboret 3110 som følger etter. For å kunne kjøre BHA 3100 gjennom foringsrøret 3104, kan forlengbare blader på utvidelsesbor 3110 plasseres i en tilbaketrukket posisjon. Bladene kan forlenges før boring av det skråborede hullet finner sted, og igjen trekkes tilbake for å tilbakevinne BHA 3100, gjennom foringsrøret 3104, etter boringen. BHA 3100 kan også inkludere føleutstyr 3109, vanligvis henvist til som logging-while-drilling (LWD) (logging under boring) eller measuring-while-drilling (MWD) (måling under boring), for å kunne ta banemål (for eksempel skråning og asimut) og eventuelt formasjonsmål (for eksempel resistivitet, porøsitet, gamma, tetthet, osv.) på forskjellige punkter langs brønnhullet som senere kan brukes til å beregne brønnhullets bane omtrentlig. MWD utstyret inneholder vanligvis målingssensorer for brønnhullet, mens LWD utstyret inneholder formasjonsloggingsensorer.

[00021] Den typiske BHA 3100, når den er tilkoplet foringsrøret 3104 med foringsrørsperre 3106, strekker seg ca. 90 til 100 fot (27,4m til 30,5m) nedenfor den nedre enden på foringsrøret 3104. Ekspansjonen på BHA 3100 nedenfor foringsrøret 3104 gjør det mulig for pilotborekronen 3108 til å danne et rottehull (ekspandert brønnhull) nedenfor den nedre enden på foringsrøret 3104. Rottehullet har en diameter som er større enn den utvendige diameteren på foringsrøret 3104 på grunn av utvidelsesboret 3110.1 den typiske retningsbestemte boringsprosessen ved hjelp av BHA 3100, roteres pilotkronen 3108 til å bore foringsrøret 3104 inn i en formasjon på en retningsbestemt måte. Foringsrøret 3104 blir deretter utløst fra kopling med foringsrørsperren 3106 på BHA 3100, og foringsrøret 3104 senkes over BHA 3100 ned til bunnen på rottehullet. BHA 3100 blir til sist fjernet fra brønnhullet, og foringsrøret 3104 forblir i brønnhullet.

[00022] Rottehullets formasjonstrinn, og trinnet som består i å senke foringsrøret 3104 over BHA 3100, er nødvendige når det aktuelle systemet brukes som består av å bore med foringsrør 3104 ved bruk av BHA 3100 i og med at bøyehuset 3114 må ha en bøyning som strekker seg ned forbi foringsrøret 3104 som tilstrekkelig til å føre den ønskede banen inn i det skråborede hullet. Følgelig, blir den retningsbestemte kraften som borer tilført av motoren 3112 bøyet på bøyehuset 3114 på BHA 3100, da bøyehusets motor 3112 skyver direkte på og mot siden på brønnhullet. I og med at bøyehusmotoren 3112 skyver mot siden på brønnhullet, oppstår det en resulterende kraft på den motsatte siden av utvidelsesboret 3110 og pilotkronen 3108.

[00023] Selv om det systemet som illustreres i figur 32 kan muliggjøre boring av et skråboret hull uten å fjerne foringsrøret, lider systemet av en hel rekke ulemper. Som et eksempel kommer en ulempe til å oppstå på grunn av mangel på rett type støtte mellom foringsrørets sperre 3106 og kontaktpunktet på pilotkronen 3108. Da den typiske lengden mellom foringsrørets sperre 3106 og pilotkronen 3108 befinner seg i området mellom 40 fot (10,2m) til 120 fot (36,6m), kan BHA 3100 gi etter og lene seg mot en nedre ende på det skråborede hullet etter hvert som nedadgående kraft (for eksempel "vekt-på-borekronen") tilføres fra overflaten. Denne hellingen er vanskelig å kontrollere og kan ha en alvorlig innvirking på den tilsiktede kurvaturen og det skråborede hullets bane. Videre, uten passende støtter, kan alt for mange laterale og aksiale vibrasjoner i BHA 3100 redusere fjerningsraten, redusere driftstiden og/eller forårsake skade på de forskjellige komponentene på BHA 3110, spesielt når boring i rotasjonsmodus pågår.

[00024] Enda en ulempe ved systemet i figur 32 består av den store lengden på rottehullet som er boret nedenfor den nedre enden på foringsrøret 3104, hvor foringsrøret 3104 må senkes ned over BHA 3100. Senking av foringsrøret 3104 over BHA 3100 i det 90-100 fot (27,4m til 30,5m) rottehullet tilføyer et ekstra trinn til den retningsbestemte boringen med foringsrøroperasjonen. I tillegg legger systemet unødvendig retningsbestemt kraft direkte på BHA 3100. Enda en ulempe med konvensjonell boring med foringsrørssystemene er at MWD 3109 ikke skaffer til veie sanntids oppmålingsinformasjon, følgelig kan det skråborede hullets bane bare bli bekreftet etter at boringen har funnet sted. Dette er beklagelig i og med sanntidstilbakemelding tilknyttet brønnhullsbanen mens den ekspanderes kan brukes til å kontrollere boringsprosessen eller for eksempel justere rotasjonshastigheten på kronen, vekt-på-krone, styre en rotasjonsstyrbar montasje eller brønnmotor, osv.), for å kunne kontrollere brønnhullets bane. Når retningsbestemt boring med en borestreng pågår mens brønnen bores, må boreretningen kontrolleres eller overvåkes, for å sikre at boreretningen ikke avviker fra den tilsiktede retningen. Denne typen overvåkning blir vanligvis skaffet til veie ved å plassere et inspeksjonsverktøy på et brønnområde i en rotasjonsfast eller kjent posisjon, og ved overvåkning av signaler derifra for å fastsette borestrengens orientering under jorden. Der hvor borestrengen trekkes bort fra brønnen etter at brønnhullet bores, og hvor brønnen deretter fores, kan dette lett oppnås ved å feste inspeksjonsverktøyet i en montasjegruppe på borestrengen, og følgelig kommer inspeksjonsverktøyet til å oppholde seg i brønnhullet mens borekronen befinner seg nederst i hullet. Imidlertid, når borestrengen senere brukes som et foringsrør, er dette ikke praktisk og med at orienteringsverktøyet er dyrt, og det er derfor uønsket å overlate det i brønnen. I tillegg vil inspeksjonsverktøyet, hvis det overlates i brønnen, skape et hinder til gjenvinning av brønnvæske, eller for gjenomgang av et ekstra boringselement videre forbi, og derifra gjennom enden på foringsrøret for å kunne fortsette med å bore brønnhullet enda mer, og kommer følgelig til å måtte bores eller freses ut av brønnhullet. Derfor finnes det et behov i industrien for en mekanisme som kan skaffe til veie brønnorienteringsverktøy for situasjoner hvor borestrengen deretter brukes på stedet (in situ), som et foringsrør for en brønn, ute å skape unødvendige hindringer for brønnvæskegjenvinning, og uten de økonomiske konsekvensene av at inspeksjonsverktøyet etterlates i hullet etter at brønnen er ferdig.

OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN

[00025] Fremstillinger av oppfinnelsen gir systemer og metoder for å utføre borings-, foringsrør-, og sementeringsoperasjoner som på en vesentlig måte kommer til å redusere tid og omkostninger tilknyttet utførelse av en brønn. Rent spesielt vil fremstillinger av oppfinnelsen skaffe til veie systemer og metoder for å utføre en boreoperasjon mens foring av brønnhullet pågår, som muliggjør å utføre en sementoperasjon i etterhånd uten først å måtte trekke ut motorsystemet som ble brukt under boreoperasjonen.

[00026] Den foreliggende oppfinnelsen vedrører således en fremgangsmåte for fortrinnsvis å lede en bane av et foringsrør for å danne et brønnhull. Fremgangsmåten omfatter tilveiebringe et andre foringsrør som er konsentrisk anbrakt inne i et første foringsrør og som er løsbart forbundet til dette. Det andre foringsrøret har et motorsystem utløsbart festet deri og som omfatter et jordfjerningsledd. Videre omfatter fremgangsmåten

[00027] samtidig senking av det første foringsrøret og det andre foringsrøret inn i brønnhullet, boring av det første foringsrøret til en første ønsket dybde med det andre foringsrøret tilknyttet innvendig i det første foringsrøret,

[00028] frigjøring av et utløsbart feste mellom det første foringsrøret og andre foringsrøret, selektiv forandring av en bane for det andre foringsrøret mens man roterer jordfjerningsleddet som er operativt koplet til en nedre ende av motorsystemet, mens det andre foringsrøret fortsetter inn i formasjonen, og etterlate det første foringsrøret og det andre foringsrøret i brønnhullet,

[00029] tilføre et bindingsstoff som kan endres fysisk, fortrinnsvis sement, fra overflaten gjennom motorsystemet og gjennom én eller flere dyser i jordfjerningsleddet, og å fylle eller delvis fylle spalter mellom det andre foringsrøret og formasjonen..

[00030] I ett aspekt vil fremstillinger tilknyttet denne oppfinnelsen skaffe til veie en metode for å lede en bane med et foret brønnhull som består av skaffe til veie en boringsmontasje som består av et lederør for en brønnhullsfdring og et jordfjerningsledd, og på en retningsbestemt måte skråstille boremontasjen mens jordfjerningsleddet drives og senke brønnhullfdringene ned i jorden, og etterlate brønnhullforingens lederør nede i et brønnhull som har blitt opprettet gjennom skråstilling, drift og senking.

[00031] Fremstillingene om oppfinnelsen er i stand til å utføre disse operasjonene på en hel rekke steder ved hjelp av forskjellig utstyr og verktøy og utføre skråborede bore- eller skyvingsoperasjoner som vil fremstille skråborede brønner. Fremstillingene om oppfinnelsen kan for eksempel brukes med en mellomstreng, et bøyd tilpasningsrør, et orienteringsverktøy, eller uten denne typen verktøy. Videre kan denne anordningen brukes til å utføre en ekspanderingoperasjon på foringsrøret samtidig med gjenvinningen av motorssystemet som brukes til boreoperasjonen.

[00032] I én fremstilling, har en anordning for boring blitt skaffet til veie. Anordningen består av et motordriftssystem plassert i et motorsystemsstativ, en akse som er operativt festet til motordriftssystemet, hvor aksen har en gjennomgang, og en avledningsmontasje som har blitt plassert for å kunne lede væskestrøm etter valg til motordriftsystemet og gjennomgangen i aksen. Avledelsesmontasjen forenkler bytting av væskestrømning til motordriftsystemet i løpet av en boreoperasjon og væskestrømning gjennom gjennomgangen i motorsystemet i løpet av sementeringsoperasjonen slik at motorsystemet ikke behøver å fjernes for å kunne utføre en sementeringsoperasjon for brønnen.

[00033] En annen fremstilling har en anordning for boring med foringsrør, som består av et foringsrør, et motorsystem som på en gjenvinnbar måte har blitt plassert i foringsrøret, og en boreflate som på en anvendelig måte er festet til aksen på motorsystemet. Motorsystemet består av et motordriftsystem som er plassert i et motorsystemsstativ der aksen er operativt festet til motordriftsystemet, og der aksen har en gjennomgang, og en avledningsmontasje plassert for å kunne styre direkte væskestrømning etter valg til motordriftsystemet og gjennomgangen i aksen.

[00034] I ytterligere en fremstilling har en metode for boring og fullførelse av en brønn blitt skaffet til veie. Metoden består av å pumpe borevæske eller boreslam over på et motorsystem som er plassert i et foringsrør som roterer et jordfjerningsledd, fortrinnsvis en boreflate, festet til motorsystemet og avleder væskestrømning til en gjennomgang gjennom motorsystemet og pumper sement gjennom gjennomgangen til boreflaten. Motorsystemet kan uttrekkes etter sementoperasjonen, og en foringsekspansjonsoperasjon kan utføres samtidig som motorsystemet trekkes tilbake.

[00035] En ekstra aspekt ved denne oppfinnelsen involverer en metode for å igangsette og fortsette formasjonen av et brønnhull ved å endre foringsrørstrengens bane etter valg som har blitt innført inn i formasjonen mens den beveger seg nedover inn i formasjonen. I én fremstilling består avledningsanordningen av foringsrørstrengen og skjæreanordningen, sammen med en bøyning som ledes inn i foringsrørstrengen som kommer til å påvirke foringsrørstrengen til å følge bøyningens generelle retning når et brønnhull dannes.

[00036] I ytterligere en fremstilling, består avledningsanordningen av en foringsrørstreng og en skjæreanordning, i tillegg til en avleder i form av en hellende kileform som er festet på en utløsende måte til en nedre ende på foringsrørstrengen. I ytterligere en fremstilling, består avledningsanordningen av foringsrørstrengen, skjæreanordningen, og en væskedeflektor. I ytterligere en fremstilling består avledningsanordningen av foringsrørstrengen, skjæreanordningen, væskedeflektoren, og puter som har blitt plassert på den utvendige diameteren på foringsrørstrengen.

[00037] En annen fremstilling av avledningsanordningen involverer også væskeavledning. I ytterligere en fremstilling, består avledningsanordningen av foringsrørstrengen, skjæreanaordningen, og en skjæreanordning nummer to som har blitt plassert på den utvendige diameteren av en del av foringsrørstrengen ovenfor skjæreanordningen.

[00038] Et annet aspekt av denne oppfinnelsen er en anordning og metode til bruk med fremstillinger tilknyttet avledningsanordninger. Avledningsanordningen er festet på en utløsende måte til en boreanordning. Under drift, etter at brønnhullsbanen har blitt avledet av avledningsanordningen, blir den utløsbare forbindelsen mellom boreanordningen og avledningsanordningen utløst. Boreanordningen blir deretter trukket oppover for å kunne bore gjennom den indre diameteren på foringsrørstrengen for å kunne fjerne eventuelle hindre som er til stede innenfor foringsrørstrengen som ble brukt tidligere til å avlede brønnhullet. Ekstra foringsrørstrenger kan deretter henges fra foringsrørstrengen, og videre drift kan deretter utføres gjennom foringsrørstrengen. Enda et aspekt av denne oppfinnelsen består av en metode og en anordning for å inspisere brønnhullets bane mens foringsrørstrengen penetrerer formasjonen for å danne brønnhullet.

[00039] Enda en fremstilling utgjør en boremontasje for utvidelse av et

brønnhull, hvor boremontasjen er justert til å bli kjørt gjennom foringsrøret som forer brønnhullet. Boremontasjen inkluderer vanligvis en foringsrørssperre for å kunne sikre boremontasjen til foringsrøret, en krone som er festet til en nedre

del på boremontasjen, et skråledd for å kunne skaffe til veie kronen med et ønsket avvik fra en senterlinje på brønnhullet, og minst én justerbar stabilisator for å støtte boremontasjen mellom foringsrørets sperre og kronen.

[00040] En annen fremstilling skaffe til veie en boremontasje for å trekke ut et brønnhull, som boremontasjen er festet til for å kunne fore brønnhullet med et foringsrør. Boremontasjen inkluderer vanligvis en krone som er plassert på en nedreøvre del av boremontasjen, hvor kronen er justert til å utvides fra en første posisjon på foringsrøret til en posisjon nummer to for å kunne bore et hull nedenfor foringsrøret, hvor hullet har en større diameter enn den utvendige diameteren på foringsrøret, og minst én stabilisator plassert mellom kronen og den nedre delen på foringsrøret, hvor stabilisatoren har blitt justert fra en første posisjon for å kjøre gjennom et foringsrør som forer brønnhullet til en posisjon nummer to for å kobles til en indre flate på brønnhullet.

[00041] En annen fremstilling gir en metode for boring med et foringsrør. Metoden inkluderer vanligvis senkning av en boremontasje ned i et brønnhull gjennom et foringsrør, hvor boremontasjen består av en justerbar stabilisator og en eller flere boreelementer, og justering av ett eller flere støtteledd på stabilisatoren for å øke en diameter på stabilisatoren, og drive boremontasjen til å utvide en del av brønnhullet nedenfor foringsrøret, hvor den utvidede delen har en diameter som er større enn den utvendige diameteren på foringsrøret.

[00042] Denne oppfinnelsen skaffer generelt til veie metoder og anordninger for plassering av et brønnverktøy, slik som et inspeksjonsverktøy, i en brønnbeliggenhet i en fast posisjon i forhold til borestrengen, både når det gjelder avstand mellom inspeksjonsverktøyet og borekronen, og når det dreier seg om rotasjonstilpasning eller orientering av verktøyet til borestrengen og borekronestrukturen, og gjenvinningskapasiteten for denne typen verktøy før brønnen blir brukt til produksjon. I én fremstilling har borestrengen blitt utstyrt med en dreibar flottørmontasjegruppe, som inkluderer et innvendig orienteringsledd der et inspeksjonsverktøy, slik som et orienteringsverktøy, blir mottatt i en kjent orientering når inspeksjonsverktøyet blir plassert i en brønnbeliggenhet innenfor denne typen borestrenger, og som også kan brukes som en sementflottørsko for tradisjonelle sementeringsoperasjoner når foringsrøret skal sementeres på plass i brønnhullet. Inspeksjonsverktøyet kan derfor på denne måten orienteres i borestrengen for å muliggjøre viktige orienteringsinspeksjoner på borekronen og boreorientering, enten basert på basis av en prøve eller uavbrutt bruk. I et annet aspekt, kan inspeksjonsverktøyet kommunisere informasjon relatert til orienteringen til overflaten ved bruk av slampulstelemetri, eller andre metoder som er kjent for en person med vanlige ferdigheter på området.

[00043] I en videre fremstilling inkluderer flottørmontasjegruppen en profil av en styresko med skråkant som mottar en tilsvarende profil av en styresko med skråkant av inspeksjonsverktøyet. Profilen på styreskoen med skråkant er plassert i et stativ, som inspeksjonsverktøyet kan bli plassert i, slik at profilen av styreskoen på inspeksjonsverktøyet kommer til å stå kant i kant med styreskoen på flottørmontasjegruppen, og på denne måten blir inspeksjonsverktøyet orientert inn i borestrengen. I ytterligere en fremstilling, kan styreskoprofilen på flottørmontasjegruppen inkluderer et sekundært tilpasningsledd, son vil muliggjøre landing av inspeksjonsverktøyene der som ikke inkluderer denne typen styresko med skråkantprofil.

KORT BESKRIVELSE AV DEN PRIORITERTE FREMSTILLINGEN

[00044] For at de ovennevnte egenskapene tilknyttet denne oppfinnelsen kan bli forstått i detaljer, kan en mer detaljert beskrivelse av oppfinnelsen slik som oppsummert ovenfor, oppnås ved å henvise til fremstillinger, hvorav noen er illustrert i de vedlagte tegningene. Det bør imidlertid merkes at de vedlagte tegningene bare illustrerer typiske fremstillinger tilknyttet denne oppfinnelsen og må derfor ikke anses å begrense oppfinnelsens rekkevidde, da den eventuelt vil bestå av andre like effektive fremstillinger.

[00045] Figur 1 er et skjematisk oppsett av en fremstilling tilknyttet et bore-og kompletteringssystem av en brønn i en formasjon under vann.

[00046] Figurene 2A og 2B viser et tverrsnitt av en fremstilling tilknyttet et boresystem for en hul aksemotor som er plassert i et foringsrør.

[00047] Figur 3 er et tverrsnitt av en fremstilling tilknyttet et boresystem for en hul aksemotor som illustrerer en væskeavledningsoperasjon.

[00048] Figur 4 er et delvis tverrsnitt av en fremstilling tilknyttet avledningssystemet i figur 3.

[00049] Figur 5 er et tverrsnitt av en fremstilling av et boresystem for en hul aksemotor som illustrerer en sementeringsoperasjon.

[00050] Figur 6 er et tverrsnitt av en fremstilling tilknyttet et boresystem for en hul aksemotor som illustrerer et systems uttrekking.

[00051] Figur 7 illustrerer en fremstilling tilknyttet et boresystem som kan brukes til en bore- og foringsrøroperasjon hvor foringsrøret kan tilføyes i løpet av operasjonen.

[00052] Figur 8 er et tverrsnitt av en fremstilling tilknyttet et boresystem for en hul aksemotor som illustrerer en boreoperasjon ved hjelp av et bøyd tilpasningsrør.

[00053] Figur 9 er et tverrsnitt av en fremstilling tilknyttet et boresystem for en hul aksemotor som illustrerer en boreoperasjon ved hjelp av et bøyd tilpasningsrør og mellomstrengen.

[00054] Figur 10 er et tverrsnitt av en fremstilling tilknyttet et boresystem for en hul aksemotor som illustrerer en inspeksjonsoperasjon.

[00055] Figur 11 er et tverrsnitt av en fremstilling tilknyttet et boresystem for en hul aksemotor som er plassert i et utvidbart foringsrør.

[00056] Figur 12 er et tverrsnitt av en fremstilling tilknyttet et boresystem med en hul aksemotor plassert i et utvidbart foringsrør som illustrerer en operasjon for utvidning av foringsrøret etter sementering.

[00057] Figur 13 er et tverrsnitt av fremstilling av en avledningsanordning tilknyttet denne oppfinnelsen som er plassert innenfor et underjordisk brønnhull. Avlederen befinner seg nedenfor et foringsrør hvor et jordfjerningsledd har blitt festet.

[00058] Figur 14 er et tverrsnitt av en alternativ fremstilling for en avledningsanordning tilknyttet denne oppfinnelsen som er plassert innefor et underjordisk brønnhull. En væskedeflektor er blitt plassert innenfor væskefjerningsleddet som er festet til foringsrøret.

[00059] Figur 15 er et tverrsnitt av en alternativ fremstilling for avledningsanordningen i figur 14 som er plassert innenfor et underjordisk brønnhull. Stabilisator puter er blitt plassert på den utvendige diameteren på foringsrøret.

[00060]Figur 16 er et tverrsnitt av enda en alternativ fremstilling for en avledningsanordning tilknyttet denne oppfinnelsen som er plassert innenfor et underjordisk brønnhull. En skjæreanordning i form av en langstrakt kobling strekker seg utover fra den utvendige diameteren på foringsrøret. Den høyre siden på foringsrørets akse i figur 16 er blitt skåret bort for å kunne fremvise en forbindelse som kan gjenges.

[00061] Figur 17 viser en alternativ fremstilling av avledningsanordningen tilknyttet denne oppfinnelsen som har en eksentrisk stabilisator som er plassert der.

[00062] Figur 18 er et tverrsnitt av en boreanordning til bruk med avledningsanordningen tilknyttet denne oppfinnelsen i tilføringskonfigurasjonen. Boreanordningen vises etter boring av et brønnhull inn i formasjonen.

[00063] Figur 19 er et tverrsnitt av boreanordningen i figur 18 med boring gjennom avledningsanordningen etter fjerning fra brønnhullet.

[00064] Figur 20 er et tverrsnitt av boreanordningen i figur 18 etter fjerning av boreanordningen etter boring gjennom avledningsanordningen.

[00065] Figurene 21 og 22 illustrerer en boreprosess som finner sted gjennom et foringsrør.

[00066] Figurene 23A og 23B er perspektive visninger av de første og andre endene på en fremstilling tilknyttet en dreibar dyse.

[00067] Figurene 24A og 24B er perspektive visninger av de første og andre endene på en alternativ fremstilling tilknyttet en dreibar dyse.

[00068] Figur 25 er et tverrsnitt av en første fremstilling for en dysemontasje plassert i en verktøyskropp.

[00069] Figur 26 er et tverrsnitt av en fremstilling nummer to av en dysemontasje plassert i en verktøyskropp.

[00070] Figur 27 er et tverrsnitt av en tredje fremstilling for en dysemontasje plassert i en verktøyskropp.

[00071] Figur 28 er et tverrsnitt av en fjerde fremstilling tilknyttet en dysemontasje plassert i en verktøyskropp.

[00072] Figur 29 er et tverrsnitt av en verktøyskropp som har en innvendig dysemontasje for å kunne bore med et foringsrør.

[00073] Figur 30 er et tverrsnitt av en nedre ende på et jordfjerningsledd som har væskegjennomganger som går igjennom det.

[00074] Figur 31 er et tverrsnitt av en foringsrørstreng som kan brukes i denne oppfinnelsen.

[00075] Figur 32 illustrerer et eksempel på et system for retningsbestemt boring i følge tidligere metoder.

[00076] Figur 33A-D illustrerer et system for retningsbestemt boring i følge en fremstilling tilknyttet denne oppfinnelsen.

[00077] Figur 34 er et flytskjema som illustrerer eksempler på operasjoner for retningsbestemt boring med et foringsrør i følge en fremstilling tilknyttet denne oppfinnelsen.

[00078] Figur 35 viser et tverrsnitt av en alternativ fremstilling av et system for retningsbestemt boring med foringsrør i følge denne oppfinnelsen. En eksentrisk skråpute for foringsrøret vises på foringsrøret.

[00079] Figur 36 viser et tverrsnitt av en videre alternativ fremstilling av et system for retningsbestemt boring med et foringsrør.

[00080] Figur 37 er et tverrsnitt av en annen fremstilling av en retningsbestemt boremontasje, utstyrt med et artikulerende stativ.

[00081] Figur 38A-B viser et eksempel på et artikulerende stativ i følge aspekter tilknyttet denne oppfinnelsen.

[00082] Figur 39 viser en annen fremstilling av en retningsbestemt boremontasje.

[00083] Figur 40 viser den retningsbestemte boremontasjen i figur 45 etter at BHA har nådd bunnen på brønnhullet.

[00084] Figur 41 viser den retningsbestemte boremontasjen på figur 45 i drift.

[00085] Figur 42 er en skjematisk visning , i deler, av et retningsbestemt brønnhull som 25 skal bores.

[00086] Figur 43 er et tverrsnitt av en flottørmontasjegruppe i et brønnområde slik som vist i figur 42 og et tverrsnitt av et inspeksjonsverktøy som kan mottas der.

[00087] Figur 43A viser en visning fra siden av inspeksjonsverktøyet av figur 43.

[00088] Figur 44 er et tverrsnitt av flottørmontasjegruppen i figur 43,som viser et inspeksjonsverktøy i seksjon, mottatt og innført der.

[00089] Figur 45 er et tverrsnitt av en flottørmontasjegruppe slik som i

Figur 44, som viser en alternativ fremstilling av et inspeksjonsverktøy som vises delvis i seksjon for å bli mottatt der.

[00090] Figur 46 er et delvis tverrsnitt av flottørmontasjegruppen i figur 45, som viser inspeksjonsverktøyet i og landet på flottørmontasjegruppen.

[00091] Figur 47 viser et delvis tverrsnitt av en flottørmontasjegruppe som har et inspeksjonsverktøy for brønnhulll eller en sensor plassert der.

[00092] Figur 48 viser en fremstilling av en inspeksjonsverktøysmontasje i følge aspekter tilknyttet denne oppfinnelsen.

[00093] Figur 49 viser inspeksjonsverktøy montasjen i figur 48 i inspeksjonsmodusen.

[00094] Figur 50 viser inspeksjonsverktøymontasjen i figur 48 i boremodus..

[00095] Figur 51 viser omløpventilen tilknyttet inspeksjonsverktøys montasjen i figur 48 i lukket posisjon.

[00096] Figur 52 viser omløpventilen tilknyttet

inspeksjonsverktøysmontasjen i figur 48 i åpen posisjon.

[00097] Figur 53A er en tverrsnittsstigning av en borekronedyse for jorden.

[00098] Figur 53B er et tverrsnitt gjennom delen y-y i figur 53A.

[00099] Figur 54 viser en alternativ fremstilling av en kronedyse som stort sett har blitt fremstilt av ikke-metallisk metall.

[000100] Figur 55 viser et tverrsnitt av en alternativ fremstilling for en avledningsanordning som er plassert innenfor et underjordisk brønnhull til bruk i retningsbestemt boring.

[000101] Figur 56A er et tverrsnitt av en avledningsanordning som brukes til utvidning av et foringsrør.

[000102] Figur 56B er et tverrsnitt av avledningsanordningen i figur 56A i gang med utvidning av foringsrøret.

[000103] Figur 57 er et oppovergående tverrsnitt av et jordfjerningsledd til bruk i denne oppfinnelsen.

DETALJERT BESKRIVELSE AV DEN PRIORITERTE FREMSTILLINGN

[000104] I de følgende fremstillingene tilknyttet denne oppfinnelsen, kan foringsrøret vekselvis strålebores og roteres til å danne et brønnhull. Foringsrørstrengens rotasjon kan oppnås enten ved å rotere hele foringsrøret eller ved å rotere skjæreanordningen i forhold til foringsrøret ved å bruke en slammotor som har blitt operativt festet til foringsrøret.

[000105] Fremstillinger tilknyttet denne oppfinnelsen skaffer til veie systemer og metoder for å utføre boring med foringsrøroperasjoner som kommer til å reduserer tid og omkostninger for fullføringen av brønnen på en vesentlig måte. Rent spesielt, vil noen fremstillinger tilknyttet denne oppfinnelsen skaffe til veie systemer og metoder for å utføre en boreoperasjon mens brønnhullet fores som gjør det mulig å utføre en sementoperasjon deretter uten å først måtte trekke ut det motorsystemet som brukes til boreoperasjonen.

[000106] Figur 1 er en skjematisk visning av en fremstilling tilknyttet et system 100 for boring og komplettering av en brønn i en formasjon 112 under vann 108. Selv om systemet 100 vises i forbindelse med en dyphavsboreoperasjon, kan fremstillinger tilknyttet oppfinnelsen brukes i boreoperasjoner både på land og undervann 108. Slik som vist i figur 1, inkluderer systemet 100 et første, ytre foringsrør 185, et annet, indre foringsrør 195, og et boresystem 157. Det indre foringsrøret 195 festet på en måte som kan utløses, og helst sperret på en måte som kan utløses, over på det ytre foringsrøret 185, og boresystemet 157 er festet på en måte som kan utløses, og helst sperret på en måte som kan utløses, i det indre foringsrøret 195. Boresystemet 157 inkluderer et jordfjerningsledd, helst i form av en borekrone eller en boresko 167 som stikker ut på utsiden av en terminaldel 147 på det ytre foringsrøret 185. En mellomstreng eller borestrengen 165 fester boresystemet 157 til et skip eller en plattform 155 på vannoverflaten 108. Systemet 100 kan brukes til å bore og bekle en brønn i formasjonen 112 under havbunnen eller slamlinjen 160.

[000107] Vanligvis, består foringsrøret 185 eller 195 av foringsrørdeler. Hver del av foringsrøret har et utvendig og et innvendig endestykke som er gjenget for å kunne festes til en annen del av foringsrøret ovenfor og/eller nedenfor foringsrørdelen. En foringsrørstreng inkluderer mer enn en del av foringsrøret som er festet til hverandre på en gjenget måte. Slik som brukt her, kan foringsrøret inkludere en del av et foringsrør eller en foringsrørstreng.

[000108] Figurene 2A og 2B viser et tverrsnitt av en fremstilling tilknyttet et boresystem for en hul aksemotor 200 plassert i et foringsrør 219. Boresystemet forden hule aksemotoren 200 illustrerer en fremstilling tilknyttet boresystemet 157, og foringsrøret 219 representerer det andre foringsrøret 195. Boresystemet for den hul aksemotoren 200 består vanligvis av en foringsrørsperre 211, en hul aksemotor 221, og en boresko 270. Boresystemet for den hule aksemotoren 200 kan inkludere en veiledningsmontasje 203 festet til en foringsrørsperre 211.1 en fremstilling, inkluderer veiledningsmontasjen 203 en kjegleformet del 204 og en rørformet del 206. Den kjegleformede delen 204 leder mekaniske anordninger som innføres fra overflaten eller borevæske eller boreslam inn i den rørformede delen 206. Denne typen mekaniske anordninger kan inkludere mellomstrengen eller en borestreng 207, en lukkekule, en sperredart 286 (se figurene 5 og 6), og andre anordninger festet til en ledningstråd. Rørformdelen 206 skaffer også til veie en hel rekke samleseter, slik som et spyddsete 08 for mottagelse av en stinger festet til mellomstrengen 207 og et orienteringsverktøys landesete 209 for å motta et orienteringsverktøy for å kunne utføre en inspeksjon. Rørformsdelen 206 er festet til foringsrørsperren 211 og skaffer til veie en væskegjennomgang som koples til en væskegjennomgang i foringsrørsperren 211.

[000109] Foringsrørsperren 211 sitter fast til den hule aksemotoren 221 og skaffe til veie en mekanisme for å sikre boresystemet for den hule aksemotoren 200 moten indre overflate på foringsrøret 219.1 en fremstilling, inkluderer foringsrørsperren 211 et sett med gripeledd, helst slips, som kan trekkes tilbake 212, plassert mellom en øvre masse 214 og en nedre masse 216. Den nedre massen 216 inkluderer en eller flere vinke love rf late r 218 som skyver slipsene 212 utover når slipsene 212 skyves mot vinkeloverflatene 218. En sperremekanisme, helst en sperre-ring 213, brukes til å holde slipsene 212 i den innstilte posisjonen mot den indre overflaten på foringsrøret 219 etter at slipsne 212 har blitt trukket ut. Sperre-ringen 213 kan være fjærlastet med en spiralfjær 222 og utløses fra en sperreposisjon ved å bryte en eller flere skjærpinner 224.

[000110] En øvre koppforseglingsmontasje 226 blir plassert på en ytre overflate på den øvre massen 214 for å kunne skaffe til veie en forsegling mellom foringsrørsperren 211 og foringsrøret 219. Foringsrørsperren 211 inkluderer et aksialrør 228 som skaffet til veie en væskegjennomgang gjennom foringsrørsperren 211 til den hule aksemotoren 221. En eller flere omkjørings-slisser 217 kan plasseres på aksialrøret 228 og på den øvre massen 214 for å forenkle væskestrømning (for eksempel, borevæske eller boreslam) i løpet av uttrekking av den hule aksemotorens boresystem 200. Den nedre massen 216 på foringsrørsperren 211 er festet til den hule aksemotoren 221.

[000111] Den hule aksemotoren 221 skaffer til veie mekanismen for rotering av boreleddet 270 (for eksempel, en roterende boreplate på en boresko). I en fremstilling, inkluderer den hule aksemotoren 221 et stativ 242, et motordriftsystem 244, aksen 246, og en væskeavledningsmontasje 248. Stativet 242 inkluderer en øvre slisse 249 som skaffer til veie tilkoplingen til foringsrør-sperren 211 og fortsetter den aksiale gjennomgangen 228 fra foringsrørsperren 211. En nedre koppforsegling 251 kan plasseres på en ytre overflate på stativet 242 for å skaffe til veie en forsegling mot den indre overflaten på foringsrøret 219.

[000112] I en fremstilling, er motordriftsystemet 244 et hydraulisk motorsystem som drives av væsker (for eksempel, borevæske eller boreslam) som pumpes gjennom motordriftsystemet 244. Motorens driftsystem 244 kan være et statorsystem eller et turbinsystem og dreier aksen 246. Aksen 246 blir plassert aksialt langs den hule aksemotoren 221 og inkluderer en aksial gjennomgang 223 som er festet til den aksiale gjennomgangen 228 fra forings-rørsperren 211. Væskeavledningsmontasje 248 er plassert på en øvre del av den aksiale gjennomgangen 223 for å kunne avlede væsker inn i motordriftsystemet 244 eller lede væskestrømning gjennom gjennomgangen 223.

[000113] I en fremstilling, inkluderer væskeavledningssystemet 248 et lukkehylse 252, en eller flere avledningsslisser 254, og en skjær-ring 256. I vanlige boreoperasjoner, holder skjær-ringen 256 lukkehylsen 252 i en åpen posisjon som gjør det mulig for avledningsslissene 254 å avlede væske inn i motordriftsystemet 244. For å kunne flytte lukkehylsen 252 til lukket posisjon (For eksempel, hvor avledningsslissene 254 blir blokkert fra å lede væske inn i motordriftsystemet 244), blir skjær-ringen 256 avbrutt av mekaniske midler, for eksempel, ved å droppe en kule 261 (se figur 3) fra overflaten. Væskeavledningssystemet 248 inkluderer også en bristplate 258 og et ekstruderende kulesete 260 for å forenkle flytting av lukkehylsen 252 til en lukket posisjon som stenger av væskeforsyning til motordriftsystemet 244 og avleder væskestrømning gjennom den aksiale gjennomgangen 223 i aksen 246.

[000114] Det ekstruderende kulesetet 260 inkluderer en seteåpening og kan fremstilles av et skjørt materiale, slik som messing, aluminium, gummi, plastikk, mildt stål, og annet materiale som kan åpnes, ekstruderes eller utvides, når et forhåndsbestemt trykk tilføres seteslissen. For eksempel, når en kule 261 (se figur 3) har blitt droppet ned i det ekstruderbare kulesetet 260 med væske som uavbrutt pumpes bak kulen, 261, bygges trykk opp mot det ekstruderbare kulesetet 260, og når et forhåndsbestemt trykk has blitt nådd, brekker skjæreringen 256 og hylsen 252 flytter seg nedover og lukker slissen(e) 254. Deretter, blir et annet forhåndsbestemt trykk nådd og det ekstruderbare kulesetet 260 åpnes og lar kulen 261 bevege seg gjennom seteslissen, med tilstrekkelig kraft til å bryte gjennom bristplaten 258. Bristeskiven 258 kan være fremstilt av et flensemateriale som, når det brister eller brytes av en kule 261, vanligvis åpner seg i et firkløvermønster og brytes ikke opp i biter. Når en bristesskive 258 har blitt brutt, blir væskestrømning ledet gjennom gjennomgangen 223 i aksen 246 til boreskoen 270.

[000115] Boreskoen 270 er plassert på en endestasjonsdel på foringsrøret 219. Boreskoen 270 inkluderer en monteringsdel 272 som kan festes til enden på foringsrøret 219. Monteringsdelen 272 sikrer boreskoen 270 til foringsrøret 219. Boreskoen 270 inkluderer en roterende boreflate 274 som blir plassert på en roterende måte til monteringsdelen 272. Et sett med lågere 276 er blitt plassert mellom monteringsdelen 272 og den roterende boreflaten 274 for å kunne forenkle rotasjonsbevegelsen på den roterende boreflaten 274. Som et annet alternativ, kan et kuleledd (ikke vist) bli brukt i stedet for lågere 276. Bruk av et kuleledd vil forenkle justering av boreflatens 274 vinkel (eller asimutten på kroneflaten) i forhold til aksene på foringsrøret 219. En spindel 278 er festet til den roterende boreflaten 274. Spindelen 278 er festet til en endestasjonsdel på aksen 246 på den hule aksemotoren 221 som skaffer til veie rotasjonsbevegelsen til den roterende boreflaten 274. Spindelen 278 inkluderer en sentral gjennomgang 229 som er tilkoplet den aksiale gjennomgangen 223 i aksen 246 på den hule aksemotoren 221. Den sentrale gjennomgangen 229 forenkler væskestrømning (for eksempel, boreslam eller sement) til en eller flere dyser 227 (helst kronedyser) på den roterende boreflaten 274. Dysene 227 muliggjør væskestrømning ut fra boreflaten 274 og inn i ringromen mellom foringsrøret 219 og formasjonen for å forenkle bore- og sementeringsoperasjoner. Et dartsete 282 er blitt plassert på den sentrale gjennomgangen 229 for å kunne motta en dart som kan brukes til å forsegle gjennomgangen 229.

[000116] Figurene 2A og 2B illustrerer en fremstilling tilknyttet boresystemet 200 som kan brukes til en bore- og foringsrørsoperasjon hvor foringsrøret 219 er av innstilt lengde og borerøret (eller mellomstrengen) 207 kan tilføyes fra overflaten i løpet av operasjonen. I en fremstilling, kan den hule aksemotorens boresystem 200 bli brukt offshore til dyphavsboring hvor avstanden fra vannoverflate til havbunnen er større enn lengden på foringsrøret 219. Den hule aksemotorens boresystem 200 kan plasseres på et indre foringsrør 195 på en anbrakt foringsrørkonfigurasjon, slik som vist i figur 1. Det indre foringsrøret 195 kan bli sperret til et ytre foringsrør 185 ved hjelp av en J-slisssmekanisme (ikke vist). I en fremstilling, er det ytre foringsrøret 185 et foringsrør med 36-tommers (0,91 m) diameter, mens det indre foringsrøret 195 er et foringsrør med 22-tommers (0,56m) diameter, og en boresko 270 eller 135 med en 26-tommers (0,66m) boreoverflate eller borekrone er festet til spissen på det indre foringsrøret 195. Den anbrakte foringsrørkonfigurasjonen er festet til overflateplattformen 155 ved hjelp av mellomstrengen 165 og blir senket ned til havbunnen 160.

[000117] For å begynne boreoperasjonen, igjen med henvisning til figurene 2A og 2B, blir borevæske eller boreslam pumpet fra overflaten gjennom mellomstrengen 207 som er festet til den hule aksemotorens boresystem 200 for å kunne skaffe til veie den hydrauliske kraften til å drive motordriftsystemet 221 som roterer boreskoen 270. Det ytre foringsrøret 185 (se figur 1) blir stråleboret/boret til en første utpekt dybde med det indre foringsrøret 195, 219 sperret innvendig. Det ytre foringsrøret 195, 219 kan bli retningsbestemt boret inn i formasjonen ved å bruke hvilken som helst av de fremstillingene som vises i figurene 13-20 og som beskrives nedenfor. Ved å skubbe på det ytre forings-røret 195, 219, kan brønnhullets retning settes i gang slik at det etterfølgende foringsrøret kan bores videre inn i brønnhullet i en vinkel.

[000118] Når denne første utpekte dybden har blitt nådd, blir det indre foringsrøret 195, 219 utløst fra det ytre foringsrøret 185 (for eksempel, ved å vri det indre foringsrøret 195, 219 gjennom J-slissmekanismen) og fortsetter md å bli boret/stråleboret helt til en utpekt dybde nummer to blir nådd. Metodene og anordningene i figurene 13-20 som beskrives nedenfor kan også brukes på det ytre foringsrøret 185. Når det indre foringsrøret 195, 219 har nådd den utpekte dybden, som vist i figur 3, blir en kule 261 droppet fra overflaten gjennom foringsrøret 195, 219 og inn det ekstruderbare kulesetet 260 for å stenge av væskestrømning til motordriftsystemet 244 og avlede strømning til gjennom gangen 223 i aksen 246. Kulen 261 blir deretter trykket fra overflaten til et første forhåndsbestemt trykk til skjæreringen. 256, og følgelig blir hylsen 252 flyttet til en lukket posisjon. Ved et forhåndsbestemt trykk nummer to, blir kulen 261 ekstrudert gjennom setet 260, kolliderer deretter og bryter bristplaten 258, slik som vist i figur 3.

[000119] Figur 3 er et tverrsnitt av en fremstilling tilknyttet et boresystem for en hul aksemotor 200 som illustrerer en væskeavledningsoperasjon. Figur 4 er et delvis tverrsnitt av en fremstilling tilknyttet et avledningssystem 248 i en lukket posisjon hvor portene 254 er stengte fra tilføring av væskestrømning til motordriftsystemet 244. For å kunne åpne væskestrømningen til gjennomgangen 223 i aksen 246, kan væske (for eksempel, borevæske, boreslam, eller sement) pumpes inn bak kulen 261 for å kunne bygge opp et trykk mot kulesetet 260, og når tilstrekkelig trykk har blitt nådd, brytes skjæreringen 256 og hylsen 252 lukker slissen(e) 254. Når et forhåndsbestemt trykk nummer to har blitt nådd, trenger kulen 261 gjennom det ekstruderbare kulesetet 260 og bryter gjennom bristesskiven 258, og tillater væskestrømning gjennom gjennomgangen 223. Kulen 261 beveger seg gjennom gjennomgangen 223 og faller ned i et hull 284 (som vist i figur 2) på spindelen 278. Når avledningssystemet 248 er blitt innstilt til direkte væskestrømning gjennom gjennomgangen 223, kan en sementeringsoperasjon utføres.

[000120] Figur 5 er et tverrsnitt av en fremstilling tilknyttet et boresystem for en hul aksemotor 200 som illustrerer en sementeringsoperasjon. Et bindemiddel som kan endres på fysisk, helst sement, kan pumpes fra overflaten gjennom den hule aksemotorens boresystem 200 og gjennom en eller flere kronedyser 227 i boreflaten, 274, og fyller eller delvis fyller mellomrom mellom foringsrøret 219 og formasjonen. Etter at tilstrekkelig sement har blitt pumpet gjennom for å kunne sementere foringsrøret 219 på plass, blir en sperredart 286 innført fra overflaten for å stenge den sentrale gjennomgangen 229 i spindel 278. Sperredarten 286 brukes til å forhindre tilbakestrømning gjennom den sentrale gjennomgangen 229 på spindelen 278 og stoppe strømning gjennom en eller flere kronedyser 227 på boreflate 274. Som et annet alternativ, i stedet for eller i tillegg til sperredarten 286, kan en flottørventil brukes til å forhindre tilbakestrømning av væske gjennom boreskoen 270. Sperredarten 86 blir fortrengt ned til dartsetet 282 av slam som pumpes inn bak darten 286 fra overflaten. Når sperredarten 286 er blitt sikret over på dartsetet 282, kan en systemuttrekning utføres for å kunne trekke ut motorsystemet 221 og foringsrørsperren 211.

[000121] Figur 6 er et tverrsnitt av en fremstilling tilknyttet et boresystem for en hul aksemotor 200 som illustrerer et uttrekkingssystem. Med sperredarten 286 i dartsetet 282, kan slipsene 212 på foringsrørsperren 211 utløses gjennom en mekanisk rykkeaksjon (for eksempel, ved hjelp av mellomstrengen 207 eller en ledningstråd) som kutter av den utløsende skjærpinnen 224. Når den ut-løsende skjærpinnen 224 er brutt, faller slipsene 212 sammen innover og utløses fra den indre overflaten på foringsrøret 219, og motorsystemet 221 og foringsrørsperren 211 kan trekkes ut (for eksempel, kan løftes fysisk) fra overflaten ved å trekke tilbake eller oppover på mellomstrengen 207.1 løpet av uttrekkingsoperasjonen blir aksen 246 på motorsystemet 221 løsnet fra spindelen 278 på boreskoen 270, og overlater sperredarten 286 i dartsetet 282. Etter hvert som foringsrørsperren 211 flyttes oppover mot overflaten, kan omkjøringsslissene 217 åpnes for å gjøre det mulig for den gjenstående slammen i systemet til å strømme gjennom omkjøringsslissene 217 inn i foringsrøret 219. Hvis en flottørventil brukes i boreskoen 270, kan motorsystemet 221 trekkes ut ved hjelp av andre mekaniske midler enn mellomstrengen (eller borerøret) 207, slik som, for eksempel, en ledningstråd, en rørspiral, en spiral pumpespindel, etc.

[000122] Slik som beskrevet ovenfor, vil den hule aksemotorens boresystem 200 forenkle boring med foringsrøret og gjør det mulig å sementere brønnen i en enkel omgang uten først å behøve trekke ut motorsystemet 221 og borekronen 270. En betraktelig mengde tid kan bli redusert når det gjelder boring og foring av en brønn, som kommer til å resultere i vesentlig økonomisk oppsparing. Fremstillinger tilknyttet den hule aksemotorens boresystem 200 kan brukes i en hel rekke bruksområder.

[000123] Figur 7 illustrerer en fremstilling tilknyttet boresystemet 200 som

kan brukes til en bore- og foringsoperasjon hvor foringsrøret kan tilføyes i løpet av operasjonen. For å begynne boreoperasjonen, blir borevæske eller boreslam pumpet fra overflaten gjennom den indre diameteren på foringsrøret 219 til den hule aksemotorens boresystem 200 for å skaffe til veie den hydrauliske kraften til å drive motordriftsystemet 221 som roterer boreskoen 270. Foringsrøret 219 blir stråleboret/boret til en utpekt dybde. Evnen til å kunne bore et hull uten å

rotere foringsrøret 219 mens foringsrør tilføyes på overflaten kan redusere den tiden som man trenger til å utføre boreoperasjonene. Som et annet alternativ, kan foringsrøret 219 roteres av overflatutstyr (for eksempel, et toppdrevet rotasjonssystem, drivskive, etc.) i løpet av stråleborings-/boreoperasjonen uten eller i tillegg til å rotere boreskoen 270. Når foringsrøret 219 har nådd den utpekte dybden, kan en væskeavledningsoperasjon, en sementeringsoperasjon, og en uttrekkingsoperasjon utføres, som likner på beskrivelsen ovenfor i forbindelse med figurene 3-6, bortsett fra at væsker blir pumpet ned fra overflaten gjennom det indre diameteren på foringsrøret 219 i stedet for mellomstrengen 207.

[000124] Fremstillinger tilknyttet oppfinnelsen kan også brukes til å utføre retningsbestemt boring. Figur 8 er et tverrsnitt av en fremstilling tilknyttet et boresystem for en hul aksemotor 800 som illustrerer en boreoperasjon ved hjelp av et bøyd tilpasningsrør 802. Som vist i figur 8, er motorsystemet 221 og boreskoen 270 sperren over på et bøyd tilpasningsrør 802. Det bøyde tilpas-ningsrøret 802 er gjenget over på foringsrøret hvor foringsrøret 219 roteres på overflaten i løpet av rette hulldeler og glir i løpet av retningsbestemte deler til å bore foringsrøret 219 inn i formasjonen i en vinkel a. Figur 9 er et tverrsnitt av en fremstilling tilknyttet et boresystem for en hul aksemotor 800 som illustrerer en boreoperasjon ved hjelp av et bøyd tilpasningsrør 802 og mellomstrengen 207. Denne fremstillingen forenkler tilføyelse av en mellomstreng 207 til en bøyd tilpasningsrørmontasje 800 fra overflaten. Foringsrøret 219 er av en innstilt lengde, mens borerøret (for eksempel, mellomstrengen) 207 blir tilføyet på overflaten. Både Figurene 8 og 9 viser en bøyd vinkel a (for eksempel, en grad bøyning) fra hovedboreaksen. Bruk av et bøyd tilpasningsrør 802 gjør det mulig å bore et skråboret hull eller å utføre en skubbingsoperasjon, uten å måtte være avhengig av en stråleborings-/boreoperasjon. Vanligvis, for å holde det borede hullet rett, blir foringsrøret 219 rotert når foringsrøret 219 ikke sklir eller befinner seg i en sklimodus. I en alternativ fremstilling, kan mellomstrengen 207 eventuelt ikke være festet i løpet av boreoperasjonen, men kan brukes til å trekke ut motorsystemet 221. Når mellomstrengen 207 brukes, ville det være fordelaktig (for eksempel, hurtigere) å utføre sementeringsoperasjonen ved hjelp av mellomstrengen 207.

[000125] Fremstillinger tilknyttet oppfinnelsen kan brukes til å utføre en inspeksjonsoperasjon for å kunne fastsette boreretningen. Figur 10 er et tverrsnitt av en fremstilling tilknyttet et boresystem for en hul aksemotor 200 som illustrerer en inspeksjonsoperasjon. Når som helst i løpet av boreoperasjonen, hvis en inspeksjon er nødvendig for å fastsette eller bekrefte boreretningen, kan en inspeksjonsoperasjon utføres ved å senke en orienteringsanordning 1010 ned i guiden 204. I en inspeksjonsoperasjon, blir mellomstrengen 207, hvis en slik brukes, trukket tilbake for å muliggjøre bruk av orienteringsanordningen 1010. Orienteringsanordningen 1010 blir innført inn landesetet 209 å fastsette asimutavviket på den borede brønnen. Etter at inspeksjonen er utført, kan normale boreoperasjoner gjenopptas og rettelser kan gjøres for å kunne lede eller deviere brønnen i den ønskede retningen. Inspeksjonsoperasjonen kan også utføres mens boring i en "måling-under-drilling"-operasjon finner sted, slik at vinkelen på foringsrøret kan justeres uavbrutt slik at boring kan finne sted uten å forstyrre bore- og foringsrør-operasjonen.

[000126] Fremstillinger tilknyttet oppfinnelsen kan brukes i en bore- og foringsrørsoperasjon hvor foringsrøret 1102 kan sementeres og utvides i samme omgang på foringsrøret 1102. Figur 11 er et tverrsnitt av en fremstilling tilknyttet en hul aksemotors boresystem 1100 som er plassert i et utvidbart foringsrør 1102. Den hule aksemotorens boresystem 1100 inkluderer liknende komponenter som boresystemet 200 beskrevet ovenfor bortsett fra at stativet 1142 på den hule aksemotorens boresystem 1100 er forstørret (i motsetning til stativet 242) for å være i samsvar med en forstørret endestasjonsdel 1103 på det utvidbare foringsrøret 1102. I tillegg inkluderer foringsrørsperren 1110, ikke omkjøringsåpninger slik som omkjøringsåpningene 217 på foringsrørsperren 211. Bore- og sementeringsoperasjonene slik som beskrevet ovenfor kan utføres på liknende måte ved hjelp av den hule aksemotorens boresystem 1100. Etter at bore- og sementeringsoperasjonene har blitt utført, kan det utvidbare foringsrøret 1102 utvides eller forstørres fra innsiden ved hjelp av det forstørrede stativet 1142.

[000127] Figur 12 er et tverrsnitt av en fremstilling for en hul aksemotors boresystem 1100 plassert i et utvidbart foringsrør 1102 som illustrerer en operasjon for utvidning av foringsrøret 1102 etter sementering. Etter sementen har blitt pumpet inn i ringromen mellom foringsrøret 1102 og formasjonen og sperre darten 1186 har blitt plassert på dartsetet 1182, blir slipsene 1112 på foringsrørsperren 30 1110 utløst for å muliggjøre uttrekking av motorsystemet 1140 som forårsaker utvidelse av foringsrøret 1102. Foringsrøret 1102 kan utvides ved å trekke opp det forstørrede stativet 1142 på en mekanisk måte (for eksempel, ved hjelp av mellomstrengen slik som 207) eller ved å pumpe væske (for eksempel slam) nedover for å skyve stativet 1142 oppover, eller ved en kombinsasjon av begge disse metodene. I en fremstilling, etter hvert som motorsystemet 1140 trekkes oppover (for eksempel, ved hjelp av mellomstrengen), blir slam pumpet gjennom gjennomgangene 1128 og 1150, og fyller opp området innenfor foringsrøret 1102 mellom stativet 1142 og spindlen 1178 på boreskoen 1170. Etter hvert som mer slam blir pumpet nedover fra overflaten, bygges trykket opp mellom stativet 1142 og spindlen 1178 og skyver stativet 1142 oppover. Stativet 1142 skyves mot den overflaten på foringsrøret 1102, og utvider foringsrøret 1102 etter hvert som stativet 1142 beveger seg oppover mot overflaten. Med uttrekking av motorsystemet 1140, blir forings-røret 1102 utvidet til et større indre diameter. Videre , i og med at sement mellom foringsrøret 1102 og formasjonen helt nylig har blitt pumpet der, og har ikke blitt herdet eller tørket, klemmer utvidelsen på foringsrøret 1102 sementen inn i gjenstående tomrom i formasjonen, og resulterer i en bedre forsegling eller en sterkere sementjobb på foringsrøret 1102 i formasjonen.

[000128] Med fremstillingene i figurene 1-12, kan ekstra foringsrør (ikke vist) bli brukt til å bore gjennom de gjenstående verktøyene og eventuell sement i det sementerte foringsrøret 202, 802, 1102. Det ekstra foringsrøret kan inkludere motorens boresystem på innsiden, slik som beskrevet i forbindelse med figurene 1-12. I tillegg, kan det ekstra foringsrøret bli sementert inn i formasjonen og utvidet av motorens boresystem.

[000129] I en ekstra aspekt tilknyttet denne oppfinnelsen, kan motorens boresystem 200 eller 1100 slik som beskrevet i forbindelse med figurene 1-12 brukes i tilknytning til fortrinnsvis avledning av et foringsrør i form av en foringsrørdel eller foringsrørstrengen i brønnhullet i en retning som bruker foringsrøret, slik som vist og beskrevet i forhold til figurene 13-20.1 de fremstillingene som er beskrevet her, henviser "foringsrørstrengen" til en eller flere deler av foringsrøret. Mer enn en del av foringsrøret er festet på en gjenget måte til hverandre. Figur 13 viser en avledningsanordning 10 tilknyttet denne oppfinnelsen som er plassert i et brønnhull 30. Brønnhullet 30 er et hull som er boret i en underjordisk formasjon 20. Avledningsanordningen 10 består av en skjæreanordning som er 50 festet til en nedre ende på en forings-rørstreng 40. Foringsrørstrengen 40 føres inn i formasjonen 20. Skjæreanaordningen 50 har perforeringer 55 som går gjennom den som muliggjør væskesirkulering mellom brønnhullet 30 og foringsrørstrengen 40.

[000130] Avledningsanordning 10 består også av en avleder 60 som er festet til den nedre enden på foringsrørstrengen 40 nedenfor skjæreanordningen 50. Avlederen 60 er festet til den nedre enden på foringsrørstrengen 40 ved hjelp av en festeanordning 65 som kan utløses. Den utløsbare festeanordningen 65 er fortrinnsvis en tilkopling som kan skjæres. Avlederen 60 er fortrinnsvis en skrå kileform som er festet til en del på foringsrørstrengen 40 ved hjelp av den utløsbare festeanordningen 65. Avlederen 60 har sikrings-profiler 70 som er plassert på den nedre enden som er åpninger som er dannet innenfor avlederen 60 for å kunne gripe tak i formasjonen 20. Sikringsprofilene 70 skaffer til veie trekkraft til avlederen 60 mens foringsrørstrengen 40 trenger inn i formasjonen 20, og forhindrer en roterende bevegelse på avlederen 60.

[000131] Som et annet valg kan foringsrørstreng 40 på avledningsanordning 10 ha et landesete 45 som er plassert innvendig ovenfor skjæreanordningen 50. Landesetet 45 er i en slisse hvor man kan plassere et. inspeksjonsverktøy (ikke vist). Plassering av inspeksjonsverktøyet inn på landingssetet 45 gjør det mulig for vinkelen som brønnhullet 30 bores på i forbindelse med en overflate 5 på brønnhullet 30 å bli fastslått, og tillater rett type justering til retningen og/eller brønnhullets vinkel 30. For å fastsette i hvilken vinkel brønnhullet 30 bores, blir inspeksjonsverktøyet først kalibret på overflaten 5. inspeksjonsverktøy blir deretter kjørt gjennom foringsrørstrengen 40 og inn i landingssetet 45. Når det har blitt sikret innenfor landingssetet 45, blir en avlesning nummer to utført av inspeksjonsverktøyet, som viser i hvilken vinkel brønnhullet 30 bores i forhold til overflaten 5. Inspeksjonsverktøyet og landesetet 45 tillater uavbrutt boring med foringsrøret mens forholdene og retningen på brønnhullet 30 inspiseres. Justeringer på brønnhullets 30 retning kan utføres i løpet av boreoperasjonen. Inspeksjonsverktøyet er fortrinnsvis et gyroskop, som er kjent blant de som har ferdigheter i denne industrien.

[000132] Mens driften pågår, blir avledningsanordningen 10 boret inn i formasjonen 20 ved hjelp av en aksial bevegelse for å kunne danne et brønnhull 30. Etter hvert som foringsrøret 40 trenger seg gjennom formasjonen 20 til å danne brønnhullet 30, blir trykkvæske introdusert inn i foringsrøret 40 samtidig med den aksiale bevegelsen på foringsrøret 40 slik at væske strømmer nedover gjennom den indre diameteren på foringsrøret 40, gjennom en eller flere dyser 55, inn i brønnhullet 30, og opp gjennom et ringromet område 90 mellom den utvendige diameteren på foringsrøret 40 og den indre diameteren på brønnhullet 30 til overflaten 5. Når avledningsanordningen 10 har nådd en forhåndsbestemt dybde innenfor brønnhullet 30, i en fremstilling vil en nedadgående aksial styrke beregnet til å utløse den utløsbare festeanordningen 65 bli tvunget over på foringsrøret 40 fra overflaten 5. Den utløsbare festanordningen 65 utløser på en slik måte at foringsrøretet 40 med skjæreanordningen 50 som er festet til det blir flyttet i forhold til avlederen 60. Andre fremstillinger som ikke vises kan tillate at et objekt droppes fra overflaten, slik som en kule eller en dart, for å kunne utløse avledningsanordningen 10 fra foringsrøret 40. Andre fremstillinger som ikke er vist kan også inkludere signaler fra overflaten slik som slagpulser som vil forårsake utløsning av avledningsanordningen 10 fra foringsrøret 40. Enda noen andre fremstillinger som ikke er vist kan inkludere bruk av hydraulisk trykk tilført fra 5 overflaten gjennom foringsrøret 40 eller gjennom en separat linje slik som mellomstrengen for å forårsake utløsning av avledningsanordningen 10 fra foringsrøret 40. Nedadgående kraft fra fra overflaten 5 tilføres foringsrøret 40, som driver foringsrøret 40 langs en øvre side 61 på avlederen 60, som forblir i samme posisjon innenfor brønnhullet 30. Hindringen forårsaket av avlederen 60 tvinger den nedre enden på foringsrøret 40 til å avvike 10 fra den originale aksen på en vinkel som stort sett stemmer overens med fallet fra den øvre siden 61 på avlederen 60, som forårsaker foringsrøret 40 til fortrinnsvis å bevege seg i en retning. Inspeksjonsverktøyet kan plasseres innenfor landingssetet 45 for å fastsette på hvilket punkt den ønskede avviksvinkelen har blitt nådd. Når den ønskede avviksvinkelen har blitt oppnådd, blir en herdningsoperasjon utført, når herdningsvæske, slik som sement blir 15 introdusert inn i foringsrøret 40 fra overflaten 5. Herdningsvæsken strømmer nedover inn i foringsrøret 40, gjennom en eller flere dyser 55, inn i brønnhullet 30 og opp inn i det ringromede området 90. Herdningsvæsken fyller deretter opp det ringromede området 90 for å ankre foringsrøret 40 innenfor brønnhullet

30. Avlederen 60 forblir permanent innenfor brønnhullet 30.

[000133] Ekstra foringsrør (ikke vist) kan deretter bores inn i formasjonen 20 nedenfor foringsrøret 40 ved hjelp av rotasjons- og/eller aksialkraft. Forings-røret 40 fungerer som en skabelon for vinkelen etterfulgt av de ekstra forings-rørstrengene, slik at de ekstra foringsrørstrengene blir skråstilte i den prioriterte retningen. I og med at de ekstra foringsrørstrengen henger fra foringsrøret 40, vil de ekstra foringsrørstrengene avvike i den ønskede retning i en vinkel hvor foringsrøret 40 var skråstilt. En herdningsoperasjon med herdningsvæske blir utført 25 på ekstra foringsrørstrenger slik som beskrevet ovenfor i forhold til foringsrøret 40.

[000134] Figur 14 viser en alternativ fremstilling av en avledningsanordning 110 tilknyttet denne oppfinnelsen. Avledningsanordning 110 brukes til å danne et brønnhull 130 i en formasjon 120. Avledningsanordningen 110 består av foringrørstrengen 140 hvor en bøying blir introdusert inn i en del av foringsrørstrengen 140 for å avlede brønnhullets 130 bane 30 i følge bøyningen på foringsrørstrengen 140. Foringsrørstrengen 140 brukes til å trenge gjennom formasjonen 120. Bøyningen er ikke koaksial i forhold til aksen på forings-rørstrengen 140. En bue blir derfor integrert inn i foringsrørstrengen 140 for å drive foringsrørstrengen 140 til å danne brønnhullets 130 avledende bane. Figur 14 illustrerer introduksjonen av bøyningen inn i foringsrørstrengen 140 ved å kople sammen komponentdeler fra foringsrørstrengen 140 av utvendige gjenger 135 som koples sammen med innvendig gjenger 125 for å danne en gjenget sammenkopling. I den viste fremstillingen tilknyttet avledningsanordningen 110, blir de innvendige og utvendige gjengene 135 og 125 orienterte mot foringsrørstrengen 140 slik at sammenkoplingen av komponentdelene plasserer en nedre del 136 av foringsrørstrengen 140 nedenfor den gjengede sammenkoplingen til en vinkel fra den vertikale aksen, slik at den nedre delen 136 på foringsrørstrengen 140 befinner seg i en vinkel i forhold til en øvre del 134 av foringsrørstrengen 140. De innvendige gjengene har ikke blitt skåret koaksialt inn i den nedre delen 136 på foringsrørstrengen 140, slik at de nedre delen 136 på foringsrørsstrengen 140 er bøyd eller skjev i forhold til den øvre delen 137 på foringsrørstrengen 140. Slik som vist i figur

14, er den nedre delen 136 på foringsrørstrengen 140 i en vinkel skråstilt til høyre for den øvre delen 137 på foringsrørstrengen 140, som stort sett har bitt plassert vertikalt i forhold til en overflate 105 på brønnhullet 130.

[000135] Avledningsanordning 110 består videre av en skjæreanordning 150 som er festet til en nedre ende på foringsrørstrengen 140. På et sted som ikke befinner seg midt på den vertikale aksen på foringsrørstrengen 140, blir en eller flere væskedeflektorer 175 dannet gjennom foringsrørstrengen 140 og skjæreanordning 150. Væskedeflektoren 175 er fortrinnsvis en eller flere dyser gjennom foringsrørstrengen 140 og skjæreanordningen 150 som er i en vinkel utover i forhold til aksen på foringsrørstrengen 140 i samme retning hvor væskedeflektoren 175 er skråstilt. Væskedeflektoren 175 er skråstilt og i vinkel i den retningen hvor det er ønsket at brønnhullet 130 skal avledes, som er den prioriterte retningen på brønnhullet 130.

[000136] En flottørmontasjegruppe er også en del av avledningsanordningen 110. En flottørmontasjegruppe 115.er en rørformsmasse som forhindrer væske fra å strømme tilbake oppover det indre diameteren på foringsrør-strengen 140 etter at herdningsvæsken har blitt tvunget nedover inn i forings-rørstrengen 140 for innstilling av sementeringsoperasjonen (beskrevet nedenfor). I tillegg kommer flottørmontasjegruppen 115 til å unngå at væske strømmer fra formasjonen 120 i foringsrørstrengen 140 for å kunne reduser friksjonsmotstand mens foringsrørstrengen 140 kjøres inn i formasjonen 120. Flottørmontasjegruppen 115 består av kulesetet 102 hvor en kule 101 har blitt plassert opprinnelig slik som vist i figur 14. Kulesetet 102 kan også være hvilken som helst type en veis kontroll, inkludert en klaffventil. Avledningsanordningen 110 inkluderer videre et landingssete 145 for et inspeksjons-verktøy (ikke vist), som drives på samme måte som beskrevet ovenfor i forbindelse med landingssetet 45 i figur 13. Flottørmontasjegruppen 115 og landesetet 145 blir fortrinnsvis fremstilt av materiale som kan bores slik som aluminium eller plastikk, slik at det kan bores gjennom etter at foringsrør-strengen 140 er blitt innstilt innenfor brønnhullet 130..

[000137] Figur 15 er en alternativ fremstilling avledningsanordningen 110 i

Figur 14. Avledningsanordningen 210 i figur 15, som danner et brønnhull 230, består av de samme delene som de i Figur 14; og derfor er de delene som er like angitt med de samme siste to numre. For eksempel, er brønnhullene 130 og 230, overflatene er 105 og 205, formasjonene er 120 og 220, og så videre.

[000138] Avledningsanordningen 210 i figur 15 består også av en eller flere puter 285 som er blitt plassert på det ytre diameter på foringsrørstrengen 240. Helst skal putene 285 befinne seg på det ytre diameter på foringsrørstrengen 240 på den motsatte siden av væskedeflektoren 275. Etter hvert som foringsrørstrengen 240 bores dypere inn i formasjonen 220, vil avledningsanordningen 210 møte økende friksjon, og gjøre det mer og mer vanskelig å bore brønnhullet 230 inn til formasjonen 220. Putene 285, som er blitt plassert vertikalt med jevne mellomrom langs foringsrørstrengen 240, har til oppgave å redusere friksjonen som ble møtt i formasjonen 220. Videre vil putene 285 hjelpe til med å plassere foringsrørstrengen 240 på skrå utover i den økende vinkelen i den prioriterte retningen ved å holde foringsrørstrengen 240 borte fra direkte kontakt med den indre diameteren på brønnhullet 230. Putene 285 vedlikeholder skjæreanordningen 250 som beveges utover, og forhindrer den fra å falle tilbake vertikalt i tilknytning til aksen på den øvre delen på foringsrørstrengen 240.

[000139] Driften av avledningsanordningene 110 og 210 i figurer 14 og 15 er liknende, slik at disse vil bli beskrevet i forbindelse med hverandre. Under drift bores avledningsanordningen 110, 210 inn i brønnhullet 130, 230 aksialt ved hjelp av nedovergående kraft som tilføres fra overflaten 105, 205. Skjæreanordningene 150, 250 bores inn i formasjonen 120, 220 på grunn av den aksiale kraften. Samtidig blir trykkvæske introdusert inn i foringsrørstrengen 140, 240 fra overflaten 105, 205 for å forenkle nedovergående bevegelse fra avledningsanordningen 110, 210 over på formasjonen 120, 220. Væsken danner en bane for avledningsanordningen 110, 210 i formasjonen og forhindrer slam og steiner fra formasjonen 120, 220 å fylle opp den indre diameteren på foringsrørstrengen 140, 240. Væske strømmer gjennom foringsrørstrengen 140, 240, gjennom flottørmontasjen 115, 215, gjennom væskedeflektoren 175, 275, og inn i et ringromet rom 190, 290 mellom den ytre diameteren på foringsrørstrengen 140, 240 og den indre diameteren på brønnhullet 130, 230. På veien har væsken en tendens til å strømme inn i det området som har minst obstruksjon. Væskedeflektoren 175, 275 driver væsken utover inn i formasjonen 120, 220 i samme vinkel som den prioriterte retningen som er tilknyttet den vertikale aksen på foringsrørstrengen 140, 240, hvor det ikke er noen obstruksjon. På denne måten blir væskestrømning avledet etter valg 5 ut av en del av foringsrørstrengen 140, 240 for å kunne danne en avledende bane for brønnhullet 130, 230. Den konsentrerte væsken strømmer inn i bare en del av formasjonen 120, 220 og forårsaker en profil 180, 280 i en del av formasjonen 120, 220 til å utvikles, og danne en bane som foringsrørstrengen 140, 240 kan bevege seg gjennom med mindre friksjons motstand enn de alternative banene gjennom formasjonen 120, 220. Den nedre delen 136, 236 på foringsrørstrengen 140, 240 har følgelig blitt plassert på skrå i en vinkel fra den vertikale aksen på den øvre delen 137, 237 foringsrørstreng 140, 240, i den generelle retningen og i væskedeflektorens 175, 275 generelle vinkel, slik at brønnhullet 130, 230 befinner seg i en vinkel i den prioriterte retningen og at banen på brønnhullet 130, 230 blir avledet på tilsvarende måte.

[000140] I tillegg, har væsken en tendens til å strømme utover i den vinkelen som befinner seg på den vertikale aksen hvor bøyningen i foringsrør-strengen 140, 240, i dette tilfelle bøyningen fremstilt av de innvendige og de utvendige gjengene 125, 225 og 135, 235, har skråstilt avledningsanordningen 110, 210. Den nedre delen 136, 236 på foringsrørstrengen 140, 240 blir følgelig drevet i en vinkel i den prioriterte retningen når det gjelder den øvre delen 137, 237 på foringsrørstrengen 140, 240 på grunn av væskedeflektoren 175, 275 og de gjengede tilkoplingene 125, 225 og 135, 235. I fremstillingen i figur 15, til-skynder putene 285 videre avledningsanordningen 210 i den ønskede retningen ved å redusere friksjonen på foringsrørstrengen 240 mot formasjonen 220 langs veien nedover, i tillegg til å støtte den nedre enden på foringsrør-strengen 240 med skjæreanordningen 250, og vil følgelig forhindre skjæreanordningen 250 fra å falle tilbake inn i den vertikale vinkelen når det gjelder aksen på foringsrørstrengen 140, 240. På denne måten, uansett hvilken fremstilling det dreier seg om, blir foringsrørstrengens 140, 240 bane og, følgelig, brønnhullet 130, 230, avledet i den ønskede retningen for å unngå kryssing med andre brønnhull.

[000141] Etter at foringsrørstrengen 140, 240 penetrerer inn i formasjonen 120, 220 for å danne brønnhullet 130, 230 i den ønskende vinkelen i den ønskede dybden, kan trykkisolert herdningsvæske slik som sement etter valg bli introdusert inn i brønnhullet 130, 230 fra overflaten 105, 205 gjennom foringsrørstrengen 140, 240. Herdingsvæsken strømmer gjennom foringsrørstrengen 140, 240, gjennom flottørmontasjen 115, 215, gjennom væskedeflektor 175, 275, og deretter utover det ringromede området 190, 290. Flottørmontasjen 115, 215 fungerer på mange måter som en kontrollventil, i en åpen posisjon og gjør det mulig for herdingsvæske å strømme nedover gjennom foringsrørstrengen 140, 240, og inn i den lukkede posisjonen og forhindrer herdningsvæske fra å flyte tilbake oppover gjennom foringsrørstrengen 140, 240 mot overflaten 105, 205. Rent spesielt vil herdningsvæsken, når den strømmer inn i foringsrørforingsrøret 140, 240 fra overflaten 105, 205, tvinge kulen 101, 201 nedover innenfor flottørmontasjen 115, 215 og ut av kulesetet 102, 202. Herdningsvæske kan følgelig strømme rundt kulen 101, 201 og gjennom flottørmontasjen 115, 215 og deretter strømme inn i det ringromede området 190, 290. Herdningsvæsken stivner inne i det ringromede området

190, 290 for å sikre foringsrørstrengen 140, 240 innenfor brønnhullet 130, 230. Når herdningsvæske ikke blir introdusert inn i foringsrørstrengen 140, 240 for å tvinge kulen 101, 201 ut av kulesetet 102, 202, blir kulen 101, 201 igjen plassert i kulesetet 102, 202 slik at herdningsvæsken ikke kan strømme tilbake oppover innenfor foringsrørstrengen 140, 240 mot overflaten 105, 205.

[000142] Etter at foringsrørstrengen 140, 240 er herdet, kan flottør-montasjen 115, 215 og landesetet 145, 245 bores gjennom av en skjæreanordning. Ekstra foringsrørstrenger (ikke vist) kan deretter henges ut fra foringsrørstrengen 140, 240. De ekstra foringsrørstrengene er skråstilte i en vinkel i forbindelse med den vertikale aksen i og med at foringsrørstrengen 140, 240 leder de ekstra foringsrørstrengene i sin generelle retning og vinkel. De ekstra foringsrørstrengene herdes med herdingsvæske akkurat slik som foringsrørstrengen 140, 240 ble herdet.

[000143] Figurer 14 og 15 viser en bøyning introdusert inn i foringsrøret 140, 240 på den gjengede tilkoplingen bestående av innvendige og utvendige gjenger 125, 225 og 135, 235. Som et alternativ, kan en bøyning i foringsrøret 140, 240 bli fullstendig bearbeidet i foringsrøret 140, 240. Det er også tenkt at fremstillinger som er tilknyttet den nåværende oppfinnelsen kan bestå av å bare bøye foringsrøret 140, 240. Bøyingen i foringsrøret 140, 240 ville skaffe til veie retningsbestemt kraft for retningsbestemt boring med foringsrøret 140, 240.

[000144] Figur 55 viser enda en alternativ fremstilling av en skyvings-operasjon tilknyttet den nåværende oppfinnelsen. I denne fremstillingen blir ikke noen bøying introdusert inn i foringsrøret slik som vist Figurer 14 og 15, og ingen eksentriske puter 285 befinner seg på det ytre diameter på foringsrøret slik som vist i Figur 15. stedet for, i fremstillingen i figur 55, befinner en eller flere væskedeflektorer (dyser) 475 seg på en side av et jordfjerningsledd 350 som er operativt festet til en nedre ende på et foringsrør 440 og er i vinkel utover når det gjelder den vertikale aksen på foringsrøret 440, som kan inkludere en foringsrørdel eller en foringsrørstreng som består av en hel rekke foringsrør-deler. Slik som vist og beskrevet i forbindelse med Figurer 14-15, blir en væskedeflektor 475 dannet gjennom foringsrøret 440 og jordfjerningsleddet 450, som er fortrinnsvis en skjæreanordning slik som en borekrone. Jordfjerningsleddet 450 kan være en to-senter krone, en utvidbar krone, en borbar skjæreanordning, eller noe liknende, avhengig av anvendelsesområdet. Væskedeflektoren 475 er på skrå og i vinkel i den retningen hvor det ønskes å avlede brønnhullet, eller i brønnhullets prioriterte retning. Væskedeflektoren 475 er stort sett lik væskedeflektorene 175 og 275 henholdsvis i figurer 14 og 15 . Slik som nevnt i den fremstillingen som er vist i Figurer 14 og 15, kan hvilket som helst antall væskedeflektorer 475 brukes i den nåværende oppfinnelsen.

[000145] Slik som i fremstillinger vist i Figurer 14 og 15, kan en flottørmon-tasjegruppe 415 og landesetet 445 for et inspeksjonsverktøy (ikke vist) befinne seg innenfor avledningsanordningen 410. I og med at flottørmontasjen 415 stort sett tilsvarer flottørmontasjene 115, 215 vist og beskrevet i tilknytning til Figurer 14 og 15, vil den ovennevnte beskrivelsen av flottørmontasjene 115, 215 i figurer 14 og 15 og deres drift gjelde like fullt for flottørmontasjen 415 i figur 55. På samme måte, i og med at landesetene 45, 145, og 245 i figurer 13, 14, og 15, respektivt, stort sett tilsvarer landesetet 445, vil den ovennevnte beskrivelsen av landesetene 45, 145, og 245 og deres drift gjelde like fullt for fremstillingen i figur 55.

[000146] I en prioritert fremstilling, inkluderer avledningsanordningen 410 en hel rekke væskedeflektorer eller dyser 475 som er gruppert sammen på en side av skjæreanordningen 450. Figur 57 illustrerer en spesiell prioritert fremstilling, som inkluderer tre væskedeflektorer eller dyser 475A, 475B, og 475C gjennom foringsrøret 440 og skjæreanordningen 450 for fortrinnsvis å kunne styre væskestrømningen inn i formasjonen. Væskedeflektorene 475A, B, og C kan peke rett nedover, hvor aksene på væskedeflektorene 475A, B, og C er parallelle med aksen på skjæreanordning 450. Et annet alternativ er at væskedeflektorene 475A, B, og C kan plasseres i vinkel radialt utover fra skjæreanordningen 450, slik at aksene på væskedeflektorer 475A, B, og C er i en vinkel når det dreier seg om en vinkel tilknyttet aksen på skjæreanordningen 450. I en fremstilling, kan en eller flere væskedeflektorer 475A, B, 'og C være i vinkel, mens resten av væskedeflektorene 475A, B, og C kan være rette. I en prioritert fremstilling, er de vertikale aksene på væskedeflektorene 475 A, B, og C i vinkler, ca. 30 grader radialt utover fra den vertikale aksen på skjæreanordningen 450.

[000147] I løpet av drift kan avledningsanordningen, for å danne et avledende brønnhull, vekselvis strålebores ved å strømme væske gjennom foringsrøret 440 og inn i væskedeflektor 475 samtidig som foringsrøret 440 senkes ned i formasjonen, og roteres ved å rotere hele foringsrøret 440 innenfor formasjonen. I løpet av stråleboring av væsken gjennom deflektoren 475, vil væske gjennom deflektoren 475 danne en bane for avledningsanordningen 410 i formasjonen på samme måte som beskrevet ovenfor i forbindelse med væskedeflektorene 175, 275 slik som vist og beskrevet i forbindelse med Figurer 14 og 15. Med andre ord vil væskestrømningene inn i området på den formasjonen som har minst obstruksjon, og vinkelorienteringen på væskedeflektor 475 kommer til å drive væsken utover fra foringsrøret 440inn i formasjonen på vinkelen i den prioriterte retning tilknyttet den vertikale aksen på foringsrøret 440. Konsentrert væske-strømning i en del av formasjonen forårsaker en profil i en tilsvarende del avformasjonen til å dannes slik at foringsrøret 440 beveger seg gjennom den minste motstands vei for å danne en avledende brønnhullsbane.

[000148] Etter at foringsrøret 440 has nådd den ønskede dybden innenfor formasjonen, kan et bindemiddel som kan endres på fysisk, slik som sement, strømmes gjennom foringsrøret 440 for å herde foringsrøret 440 innenfor brønnhullet, på samme måte som er beskrevet i forbindelse med herdning av foringsrøret 140, 240 i figurer 14og 15, ved bruk av flottørmontasjen 415. Etterat inspeksjonsverktøyet eventuelt er blitt uttrekket, som etter valg kan befinne innenfor landesetet 445, hvis flottørmontasjen 415, landesetet 445, og skjæreanordningen kan bores, kan flottørmontasjen 415, landesetet 445, og skjærean ordning 450 bores gjennom av en etterfølgende skjæreanordning, for eksempel, en skjæreanordning som, befinner seg på en etterfølgende borestreng eller et etterfølgende foringsrør. Hvis komponentene bores gjennom av en etter-følgende skjæreanordning på et etterfølgende foringsrør, kan det ekstra foringsrøret deretter henges ut fra foringsrøret 440 (fortrinnsvis på en nedre ende på foringsrøret 440) og eventuelt bores med et bindemiddel som kan endres fysisk inne i brønnhullet. Denne prosessen kan gjentas som ønsket ved å bore og bekle brønnhullet til en fullstendig dybde. De ekstra foringsrørstrengene er skråstilte i en vinkel i forbindelse med den vertikale aksen på foringsrøret 440 på grunn av foringsrørets 440 avledning.

[000149] I en prioritert operasjon på fremstillingen vist i Figur 55, kan foringsrøret 440 vekselvis strålebores og/eller roteres for å danne et brønnhull innenfor formasjonen. For å danne et avledende brønnhull, blir rotasjonen på foringsrøret 440 stanset, og en inspeksjonsoperasjon utføres ved bruk av inspeksjonsverktøyet (ikke vist) for å fastsette beliggenheten på en eller flere væskedeflektorer 475 innenfor brønnhullet. Fylling (Stoking) kan også brukes til å holde styr påvæskedeflektoren(ene) 475, og denne metoden er beskrevet i forbindelse med Figur 31 (se nedenfor).

[000150] Når væskedeflektoren(ene) 475 innenfor brønnhullet har blitt fastsatt, blir foringsrøret 440 rotert, hvis nødvendig, for å styre væskedeflektoren(ene) 475 i den ønskede retningen hvor foringsrøret 440 kan avledes. Væske strømmer deretter gjennom foringsrøret 440 og væskedeflektoren(ene) 475 for å danne a profil (også kalt et "hulrom") i formasjonen. Deretter kan foringsrøret 440 forsette med strålebores inn i formasjonen. Når det ønskes, kan foringsrøret 440 roteres, og tvinge foringsrøret 440 til følge hulformen i formasjonen. Lokaliseringen og søkingen etter væskedeflektoren(ene) 475, strømning av væske gjennom væskedeflektoren(ene) 475, og videre stråleboring og/eller rotering av foringsrøret 440 inn i formasjonen kan gjentas som ønsket for forårsake at foringsrøret 440 avleder brønnhullet i den ønskede retning innenfor formasjonen.

[000151] En annen alternativ fremstilling tilknyttet den nåværende oppfinnelsen består av å fullføre en tilskyndingsoperasjon som på en retningsbestemt må kommer til å bore foringsrøret 440 inn i formasjonen og utvide foringsrøret 440 i løpet av en enkel omgang på foringsrøret 440 inn i formasjonen, slik som vist i Figurer 56A og 56B. I tillegg, kan sementering av foringsrøret 440 inn i formasjonen utføres etter valg samtidig på foringsrøret 440 inn i formasjonen. Figurer 56A-B viser avledningsanordningen 410, inkludert foringsrør 440, jordfjerningsleddet eller skjæreanordning 450, en eller flere væskedeflektorer 475 (som kan være en hel rekke væskedeflektorer arrangert slik som vist og beskrevet i forbindelse med Figur 57), og landesetet 445 i figur 55.

[000152] Ekstra komponenter i fremstillingen i figurer 56A og 56B inkluderer et ekspansjonsverktøy 442 i stand til å utføre radial utvidning av foringsrøret 440, fortrinnsvis en ekspansjonskonus 442; en sperredart 486; og et dartsete 482. Ekspansjonskonusen 442 kan ha en større ytre diameter på den øverste ende enn på den nedre, og skråner fortrinnsvis radialt utover fra den øvre enden til den nedre enden. Ekspansjonskonusen 442 kan være mekanisk og/eller hydraulisk aktuert. Sperredarten 486 og dartsetet 482 brukes i en sementeringsoperasjon.

[000153] I løpet av drift senkes avledningsanordningen 410 ned i brønnhullet hvor ekspansjonskonusen 442 befinner seg ved vekselvis stråleboring og/eller rotering av foringsrøret 440, helst ved å tilskynde foringsrøret 440 i følge den prioriterte metoden beskrevet i forbindelse med Figur 55. Deretter, blir et setteverktøy 425 introdusert inn i foringsrøret 440. Et bindemiddel som kan endres på fysisk, fortrinnsvis sement, pumpes gjennom setteverktøyet 425, fortrinnsvis en indre streng. Sement strømmes fra overflaten inn i foringsrøret 440, ut av væskedeflektoren(ene) 475, og opp gjennom ringromen mellom 5 foringsrøret 440 og brønnhullet. Når den ønskede mengden sement har blitt pumpet, blir darten 486 introdusert inn i den indre strengen 425. Darten 486 lander og blir forseglet på dartsetet 482. Darten 486 stopper strømning fra å komme ut forbi dartsetet, og danner følgelig en væsketett forsegling. Trykk tilført gjennom den indre strengen 425 kan være til hjelp med tilskynde ekspansjonskonusen 442 oppover for å utvide foringsrøret 440. I tillegg til eller i stedet for trykket gjennom den indre strengen 425, hjelper mekanisk trekk på den indre strengen 425 til å med å tilskynde ekspansjonskonusen 442 oppover.

[000154] I stedet for gjennom bruk av sperredarten 486, blir en flottørventil 415 slik som vist og beskrevet i forbindelse med Figur 55 bruk til å forhindre tilbakestrømning av sement. Sperredarten 486 blir til syvende og sist sikret over på dartsetet 482, fortrinnsvis ved hjelp av en sperremekanisme.

[000155] Setteverktøyet 425 kan være hvilket som helst uttrekkingsverktøy. Fortrinnsvis, involverer uttrekking av ekspansjonskonusen 42 tilkopling av et langsgående gjenget bor gjennom ekspansjonskonusen 442 med en nedre ende på setteverktøy 425. Setteverktøyet 425 blir deretter mekanisk trukket opp til overflaten gjennom foringsrøret 440, og tar den tilknyttede ekspansjonskonusen 442 med seg. Som et annet alternativ, blir ekspansjonskonusen 442 flyttes oppover på grunn av væskepumping, ned gjennom foringsrøret 440 for å kunne skyve ekspansjonskonusen 442 oppover på grunn av hydraulisk trykk, eller ved en kombinasjon av mekanisk og væskeaktuering av ekspansjonskonusen 442. Etter hvert som ekspansjonskonusen 442 flytter seg oppover i forhold til foringsrøret 440, vil ekspansjonskonusen 442 skyve mot den indre overflaten på foringsrøret 440, og på denne måten radialt utvide foringsrøret 440 mens ekspansjonskonusen 442 beveger seg oppover mot overflaten. Følgelig, blir foringsrøret 440 utvidet til et større indre diameter langs lengden mens ekspansjonskonusen 442 trekkes ut til overflaten.

[000156] Fortrinnsvis, blir ekspansjon av foringsrøret 440 utført før herdning av sementen finner sted for å herde foringsrøret 440 innenfor brønnhullet, slik at ekspansjonen på foringsrøret 440 klemmer sementen inn i de gjenstående tomrommene i den omgivende formasjonen, som eventuelt kommer til å resultere i bedre forsegling og sterkere sementering på foringsrøret 440 i formasjonen. Selv om den ovennevnte operasjonen ble beskrevet i forbindelse med sementering av foringsrøret 440 innenfor brønnhullet, kan ekspansjon av foringsrøret 440 av ekspansjonskonusen 442 i metoden også utføres når foringsrøret 440 herdes inne i brønnhullet på en annen måte enn med sement.

[000157] Slik som nevnt i forbindelse med fremstillingen i figur 55, kan skjæreanordningen 450 bores gjennom av en etterfølgende skjæreanordning (eventuelt festet til et etterfølgende foringsrør) eller det kan trekkes ut fra brønnhullet, avhengig av hvilken type skjæreanordning 450 som brukes (for eksempel, utvidbar, borbar, eller to-senter krone). Uansett hvorvidt skjæreanordningen 450 er uttrekkbar eller borbar, kan det etterfølgende foringsrøret senkes gjennom foringsrøret 440 og bores til en videre dybde innenfor formasjonen. Det etterfølgende foringsrøret kan etter valg sementeres innenfor brønnhullet. Prosessen kan gjentas med ekstra foringsrørstrenger.

[000158] Figur 16 viser en avledningsanordning 310 boret inn i en formasjon 320 for å danne et brønnhull 330. Avledningsanordning 310 inkluderer et øvre foringsrør 340, i tillegg til et nedre foringsrør 341. De øvre og nedre foringsrørene 340 og 341 blir innført i formasjonen 320 som en enhet. - Det nedre foringsrøret 341 har en første skjæreanordning 350 festet til den nedre enden. Minst en dyse 355 går gjennom den nedre enden på det nedre foringsrøret 341 i tillegg til gjennom den første skjæreanordningen 350. Minst en dyse 355 muliggjør væskesirkulering mellom foringsrørene 340, 341 og brønnhullet. 330.

[000159] Avledningsanordning 310 inkluderer også en langstrakt forbindelse 391, som er en krage som brukes til å feste de øvre og nedre foringsrørstrengens 340 og 341 til hverandre. En øvre del på den langstrakte forbindelsen 391 er festet til en nedre del på det øvre foringsrøret 340 gjennom en gjenget forbindelse 342. På samme måte er en nedre del på den langstrakte forbindelsen 391 festet til en øvre del på det nedre foringsrøret 341 ved hjelp av en gjenget tilkopling 343. Den langstrakte forbindelsen 391 har en skjæreanordning nummer to 395 som befinner seg på den aller ytterste delen. Som et alternativ, kan bare et foringsrør (ikke vist) ha en skjæreanordning nummer to 395 plassert der, som ikke nødvendigvis er festet av en gjenget forbindelse. Den ytre diameteren på den andre skjæreanordningen 395/langstrakte tilkoplingen 391 er større enn det ytre diameter på den første skjæreanordning 350. Den andre skjæreanordningen 395 strekker seg ut langs en vesentlig del av lengden på den langstrakte forbindelsen 391, og til og med langs den nedre delen på den langstrakte forbindelsen 391, slik at skjæreanordningen 395 skjærer inn i 320 etter hvert som avledningsanordningen 310 tvinges progressivt nedover for å danne brønnhullet 330. Den andre skjæreanordningen 395 har hullåpnende blader som øker den indre diameteren på den øvre delen på brønnhullet 330.

[000160] Under drift blir avledningsanordningen 310 tilskyndet inn i formasjonen 320 av den nedovergående aksiale kraften som tilføres fra en overflate 305 på brønnhullet 330. Den langstrakte forbindelsen 391 på avledningsanordningen 310 gjør det mulig for to foringsrør 340 og 341 å bli gjenget sammen på brønnstedet, slik at avledningsanordningen 310 ikke behøver å være forhåndsfabrikkert på foringsrøret 340 eller 341. Som et annet alternativ, kan den andre skjæreanordningen 395 være forhåndsfabrikkert på foringsrørstrengen (ikke vist). Slik som beskrevet ovenfor i forbindelse med de andre fremstillingene, blir trykkvæske introdusert inn i avledningsanordningen 310 gjennom den indre diameteren på det øvre foringsrøret 340 mens foringsrøret 340, 341 penetrerer inn i formasjonen 320 for å danne brønnhullet 330, og deretter strømmer væske inn i det nedre foringsrøret 341, gjennom minst en dyse 355, opp gjennom et ringrom nummer to 389 mellom et indre diameter på brønnhullet 330 og et ytre diameter på det nedre foringsrøret 341, opp gjennom et første ringromet rom 390 mellom den indre diameteren på brønnhullet 330 og et ytre diameter på det øvre foringsrøret 340, og til overflaten 305 på brønnhullet 330.

[000161] Mens avledningsanordningen 310 flyttes aksialt nedover gjennom formasjonen 320 og væsken sirkuleres, skjærer den første skjæreanordningen 350 inn i formasjonen 320 for å danne en nedre del på brønnhullet 330 omtrent tilsvarende diameteren. På samme måte vil den andre skjæreanordning 395 samtidig skjære inn i formasjonen 320 for å danne en nedre del på brønnhullet 330 omtrent tilsvarende diameteren. Den ytre diameteren på den øvre delen på brønnhullet 330 er større enn den ytre diameteren på den nedre delen på brønnhullet 330 på grunn av forskjellen mellom diameteren mellom den første skjæreanordningen 350 og den andre skjæreanordningen 395.

[000162] På grunn av forskjellen i diametrene mellom de øvre og nedre delene på brønnhullet 330, er det første ringromede området 390 mellom den ytre diameteren på det øvre foringsrøret 340 og den indre diameteren på den øvre delen på brønnhullet 330 større enn det andre ringromede rommet 389 mellom den ytre diameteren på det nedre foringsrøret 341 og den indre diameteren på den nedre delen på brønnhullet 330. Den aksiale bevegelsen stoppes når avledningsanordningen 310 når sin ønskede dybde i brønnhullet 330.

[000163] Det første ringromede rommet 390 øverst på brønnhullet 330 er større enn det andre ringromede rommet 389 nederst på brønnhullet 330 som en følge av den forstørrede diameterens andre skjæreanordning 395, slik at en større diameterklarering eksisterer på den øvre delen på brønnhullet 330 enn på den nedre delen på brønnhullet 330. Den større diameterklareringen gjør det mulig for tyngdekraft å forårsake at foringsrøret gir etter i en retning. Den retningen som tyngdekraften forårsaker foringsrøret til å gi etter i illustreres av pilene som er plasserte innenfor det første ringromede rommet 390. Støtte-punktskraft illustreres av pilene som er perpendikulære til aksen på foringsrøret 340, 341 og ved siden av den andre skjæreanordningen 395. En kraft i den motsatte retning forårsaket av formasjonens 320 friksjonsmotstand vises gjennom den pilen som er perpendikulær til aksen på den første skjæreanordningen 350. Virkningen av kraften vist av pilene i Figur 16 er at det øvre foringsrøret 340 beveger seg lateralt gjennom det første ringromede rommet 390 mens det forblir stort sett ankret til den nedre delen på det nedre foringsrøret 341 av det andre ringromede rommet 389, slik at avledningsanordningen 310 danner en vinkel i den prioriterte retningen. Den andre skjæreanordningen 395, eller den ekstra borekroneslipningen (dressing) på den ytre diameteren på foringsrøret 340 og/eller 341, kommer følgelig til å skape et større tomhull i den øvre delen på brønnhullet 330 enn i den nedre delen på brønnhullet 330, som forenkler lateral bevegelse på foringsrøret 340 i den prioriterte retning for å skape en avledet bane for brønnhullet 330.

[000164] Igjen kan et inspeksjonsverktøy (ikke vist) plassert i et landesete (ikke vist) slik som beskrevet ovenfor brukes å fastsette hvorvidt avledningsanordningen 310 er bøyd i den ønskede retning på den ønskede vinkelen. Når avledningsanordningen 310 er blitt avledet inn i den ønskede vinkelen, blir de første og andre foringsrørene 340 og 341 sementert på plass ved hjelp av en herdningsoperasjon slik som beskrevet ovenfor. Alle komponentene som er plassert innenfor den indre diameteren på foringsrøret 340 blir helst fremstilt at et borbart materiale slik at de kan bores gjennom etter herdningsoperasjonen slik at den indre diameteren på foringsrøret 340 forblir stort sett hult for etter-følgende brønnhullsoperasjoner. Etterfølgende foringsrør (ikke vist) blir deretter kjørt inn i brønnhullet 330 og henges fra det eksisterende nedre foringsrøret 341. De etterfølgende foringsrørene blir skråstilte i den ønskede retning i den økende vinkelen i og med at de stort sett er i samsvar med vinkelen på de originale foringsrørene 340 og 341.

[000165] Figur 17 viser et alternativ fremstilling av en avledningsanordning tilknyttet den nåværende oppfinnelsen. Avledningsanordning 1310 likner stort sett på avledningsanordning 310 som vises og er beskrevet i forbindelse med

Figur 16; og derfor vil tilsvarende deler ikke bli beskrevet igjen her. Fremstillingen vist i Figur 17 er annerledes enn den fremstillingen som vises i Figur 16 i og med at i stedet for den konsentriske stabilisatoren som fungerer som den andre skjæreanordning, tilfører en eksentrisk stabilisator 1395 plassert asymmetrisk på en side av det ytre diameter på foringsrøret 1340, 1341 ekstra retningsbestemt kraft til avledningsanordningen 1310. I beskrivelsen tilknyttet avlednings anordningen 1310 vist i Figur 17, vil stabilisator 1395, som helst er en 1-blads konturskarp bønnsparks-pute, forårsake at den øvre delen på foringsrøret 1340 blir plassert i vinkel i den motsatte retningen fra den eksentriske stabilisatoren 1395. Etter hvert som en ekstra retningsbestemt kraft som fungerer i samme retning som stabilisatoren 1395 skråstiller foringsrøret 1340, 1341, kan væskedeflektor 1355, eller en perforering i skjæreanordningen 1350 stilt i vinkel i forbindelse med den vertikale, også brukes til å avlede brønnhullets 1330 bane videre i prioritert retning i en vinkel i tilknytning til den vertikale aksen på foringsrøret.

[000166] Under driften av fremstillinger tilknyttet figurer 16-17, kan en to-skrittsprosess brukes. Først kan orientert stråleboring gjennom en eller flere væskedeflektorer (kronedyser) 1355 oppnås for å kunne etablere en opprinnelig skråning og retning på foringsrøret. Deretter kan foringsrøret 340 og 341, 1340 og 1341 bores videre på en roterende måte inn i formasjonen ved bruk av den andre skjæreanordning 395, 1395 for å bygge vinkelen. For å kunne bore på en roterende måte, må hele foringsrøret 340 og 341, 1340 og 1341 roteres mens foringsrøret senkes ned i formasjonen 320, 1320. Ved bruk av denne to-skrittsprosessen, kan den mer effektive roterende boringsmetoden brukes til å bygge opp vinkelen på brønnhullet 330, 1330.

[000167] Til slutt illustrerer Figurer 18-20 en anordning og metode som kan brukes med en avledningsanordning 510 til å bore gjennom den indre diameteren på avledningsanordningen 510 og fjerne hindringer slik at ekstra foringsrørstrenger (ikke vist) kan henges fra avledningsanordningen 510 etter den opprinnelige avledningen. Anordningen og metoden i figurer 18-20 kan brukes med hvilken som helst av de ovennevnte fremstillingene for å fjerne hindrende deler på avledningsanordningen som befinner seg innenfor den indre diameteren på foringsrørstrengen etter at foringsrørstrengen har blitt herdet innenfor brønnhullet. Ved å henvise til Figur 18, vises det at avledningsanordningen 510 inkluderer en foringsrørstreng 540 med en skjæreanordning nummer to 595 plassert på den ytre diameteren. Foringsrørstrengen 540 føres inn i en formasjon 520 for å danne et brønnhull 530. Den indre diameteren på foringsrør-strengen 540 har et ledd 521 som kan bores og som er festet til det, som er tilknyttet en boreanordning 522 ved hjelp av utløsbare forbindelser 506. De utløsbare forbindelsene 506, som er fortrinnsvis skjærbare forbindelser, brukes til å feste avledningsanordningen 510 som vedrører boreanordning 522 torsjonsmessig og aksialt.

[000168] Boreanordning 522 inkluderer en borestreng 523 med en første skjæreanordning 550 tilknyttet den nedre enden. Den første skjæreanordningen 550 er mindre i diameter enn den andre skjæreanordning 595, slik at den andre skjæreanordningen 595 har hullåpnende blader som forstørrer den indre diameteren på den øvre delen på brønnhullet 530. Den første skjæreanordningen 550 has en skjæreanordning 551 festet til den nedre enden, med minst en side parallelt med et brønnhull 530, og med baksiden 526 i en vinkel fra brønnhullet 530. Den første skjæreanordningen 550 has minst en dyse 555 som gjør det mulig for væske å strømme inn i og inn fra en formasjon 520. Gjengene er fortrinnsvis plassert på en øvre ende på borestrengen 523 på den indre diameteren.

[000169] Driften av avledningsanordningen 510 og boreanordningen 522 vises i Figurer 18-20. Figur 18 illustrerer avlednings-/boreanordning 510/522 i løpet av innføring av foringsrørstrengen 540. Avledningsanordningen 510 med boringsanordningen 522 festet dertil skyves nedover aksialt inn i formasjonen 520 for å danne brønnhullet 530. Avlednings-/boreanordning 510/522 kan også roteres fra en overflate 505 på brønnhullet 530 hvis det ønskes å bore gjennom formasjonen 520. Den første skjæreanordningen 550 borer inn i formasjonen 520 på grunn av trykket som er plassert på foringsrørstrengen 540, som over-føres til boreanordningen 522. I løpet av innføringen av foringsrørstrengen 540, danner den første skjæreanordningen 550 på boreanordning 522 opprinnelig en del av brønnhullet 530 på et første diameter. Den andre skjæringsanordningen 595 forstørrer diameteren på brønnhullet 530 på den delen på brønnhullet 530 som den tvinges inn i, da den andre skjæreanordningen 595 er større i diameter enn den første skjæreanordningen 550. Følgelig er det første ringromet rommet 590 mellom den ytre diameteren på foringsrørstrengen 540 og den indre diameteren på brønnhullet 530 større enn ringromen nummer to 589 mellom den ytre diameteren på borestrengen 523 og den indre diameteren på brønnhullet 530. Den andre skjæreanordningen 595, eller den ekstra slipingen på det ytre diameter på foringsrørstrengen 540, skaper følgelig et større tomhull i den øvre delen på brønnhullet 530 enn i den nedre delen på brønnhullet 530, som forenkler lateral bevegelse på foringsrørstrengen 540 inn i den prioriterte retningen for å skape en avledet bane for brønnhullet 530. Trykkvæske introduseres inn i foringsrørstrengen 540 mens foringsrørstrengen 540 penetrerer inn i formasjonen 520 for å få brønnhullet 530 til å skylle slam og andre substanser ut av foringsrørstrengen 540 gjennom minst en dyse 555 i skjæreanordningen 550, utenfor borestrengen 523 og foringsrørstrengen 540, og opp til overflaten 505.

[000170] Etter at avlednings-/boreanordningen 510/522 bores inn i den ønskede dybden i brønnhullet 530 hvor foringsrørstrengen 540 skal avledes og bores, blir en arbeidsstreng 503 eller en annen type uttrekkingsverktøy senket ned i den indre diameteren på foringsrørstrengen 540 (arbeidsstrengen 503 vises i Figur 19). Arbeidsstrengen 503 trekker ut borestrengen 523 ved bruk av en trekke-verktøysprofil på den nedre enden, fortrinnsvis utvendige gjenger 502 på arbeidsstrengen 503, som på en gjenget måte tilkopler innvendige gjenger 501 på borestrengen 523.

[000171] Figur 19 illustrerer det neste skrittet i driften som har å gjøre med avlednings-/boreanordningen 510/522. Arbeidsstrengen 503 trekkes oppover aksialt fra overflaten 505 for å utløse den utløsbare forbindelsen 506. Den utløsbare forbindelsen 506 blir helst skåret av.. Som en følge av utløsningen, blir borestrengen 523 flyttbar aksialt og rotasjonsmessig i tilknytting til avledningsanordningen 510. Boreanordningen 522 blir deretter trukket oppover og rotert gjennom brønnhullet 530 ved hjelp av arbeidsstrengen 503. Skjæreanordningen 551 på baksiden 526 av den første skjæreanordningen 550 tar kontakt med den nedre enden på det borbare leddet 521 og den delen på den utløsbare forbindelsen 506 som gjenstår på det borbare leddet 521.

[000172] Slik som sett i Figur 20, vil skjæreanordningen 551 bore fullstendig gjennom det borbare leddet 521 og den gjenstående delen på den utløsbare forbindelsen 506 slik at det borbare leddet 521 og den utløsbare forbindelsen 506 stort sett blir ødelagt. Den indre diameteren på foringsrørstrengen 540 blir derfor stort sett overlatt uhindret slik at brønnhullsoperasjoner kan utføres eller ekstra foringsrørstrenger (ikke vist) kan til slutt henges fra foringsrørstrengen 540. Boreanordningen 522 blir deretter fjernet fra brønnhullet 530 av arbeidsstrengen 503.

[000173] Til sist blir boringsrørstrengen 540 bøyd fra overflaten 505 til en side i en vinkel. På grunn av det største, første ringromede rommet 590 på den øvre delen på foringsrørstrengen 540, blir foringsrørstrengen 540 festet til den nedre enden, men beveger seg gjennom det første ringromede rommet 590 på den øvre delen slik at foringsrørstrengen 540 blir skråstilt i en vinkel. De ekstra foringsrørstrengens kan deretter henges fra foringsrørstrengen 540 i den vinkelen hvor foringsrørstrengen 540 er skråstilt, som gjør det mulig for brønnhullet 530 å avviker i den ønskede retning ved den ønskede vinkelen.

[000174] I de fremstillingene som vises i Figurer 13-20, kan flottørmon-tasjen inkludere, men er ikke 5 begrenset til, det følgende: en kontrollventil, en seteventil, en klaffventil, eller hvilken som helst annen type enveis ventil. Borbart materiale som brukes til å danne flottørmontasjen kan inkludere, men er ikke begrenset til, en eller flere av de følgende: aluminium, plastikk, metall, sement, eller en kombinasjon av disse.

[000175] Videre, i hvilken som helst av fremstillingene vist i Figurer 13-20, kan skærestrukturen være en borbar borekrone eller en utvidbar krone sperret inn i foringsrøret. For et eksempel på en utvidbar krone som passer til bruk i den nåværende oppfinnelsen, henvis til U.S. Patent Application Publication No. 2003/111267 eller U.S. Patent Application Publication No. 2003/183424, som begge er innlemmet her i sin helhet.

[000176] Avledningsanordning tilknyttet den nåværende oppfinnelsen og metoder for deres bruk muliggjør effektiv avledning av et brønnhull i en retning ved å avlede en foringsrørstreng inn i brønnhullet. Anordninger og metoder er enkle å bygge og muliggjør at avledning av brønnhullet kan utføres mens boring med foringsrør i et underjordisk brønnhull finner sted. Følgelig vil anordninger og metoder tilknyttet den nåværende oppfinnelsen være til hjelp med å forhindre uønsket gjennomskjæring av verdifulle underjordiske brønnhull.

[000177] Avledningsanordningen i figurer 13-20 brukt til tilskynding kan brukes som det ytre foringsrøret 185 slik som vist i Figur 1, mens det indre foringsrøret 195 kan være hvilken som helst av fremstillingene vist i Figurer 1-12. På denne måten, ved å henvise til Figur 1, blir systemet 100 stråleboret og/eller rotert for å senke det ytre foringsrøret 185 ned i jordformasjonen 112 til den ønskede dybden for å kunne danne et avledende brønnhull. Deretter, blir den utløsbare forbindelsen mellom det indre foringsrøret 195 og det ytre foringsrør 185 utløst, og det indre foringsrøret 195 blir stråleboret og/eller rotert, og boresystemet 157 kan også brukes til å bore det indre foringsrøret 195 til den ønskede dybden innenfor formasjonen 112 mens skråstilling fortsetter i retningen og vinkelen på brønnhullet. Boresystemet kan inkludere hvilken som helst av fremstillingene vist i Figurer 1-12.

[000178] I de fleste prioriterte fremstillingene i figurer 13-20, blir foringsrøret vekselvis rotert og/eller senket eller stråleboret inn i formasjonen. Rotasjon og stråleboring hjelper til med å oppnå den ønskede banen i et brønnhull.

[000179] I konvensjonelle boringsoperasjoner, blir hydraulisk hestekraft overført til skjæreanordningen gjennom en eller flere meget begrensende åpninger eller dyser (vanligvis kalt "kronedyser") som befinner seg i skjæreanordningen. Dysene befinner seg i massen av skjæreanordninger nærmest bunnen på brønnhullet. Dysenes funksjon er først og fremst å stikke hull i jordformasjonen med "stråleboringspåvirkning" for å forenkle formasjon av brønnhullet, og deretter å bringe brønnhullfragmentene opp til overflaten gjennom ringromen mellom brønnhullet og foringsrøret. Ekstra funksjoner tilknyttet dyser og væskestrømninger derigjennom inkluderer rengjøring av skjæreanordningen, avkjøling av kroneskjæreverktøyene, og rengjøring nederst på brønnhullet. For at dysene skal kunne utføre denne funksjonen, må hestekraften tilknyttet væskestrømning gjennom dysene være stor i løpet av stråleboring. På grunn av den store hestekraften tilknyttet hydraulisk væske som beveger seg gjennom dysene i løpet av stråleboring, blir dysene underkastet meget høy erosjon forårsaket av trykktap i borevæske på tvers av dysene (for eksempel, fra 500 to 3000 psi) (34.47 bar til 206.8 bar) og høy væskehastighet gjennom dysene (for eksempel, fra 200 to 800 ft/s)(60m/s til 244m/s).

[000180] Den nødvendige store strømningsmengden av væske gjennom dysene for å utføre en tilstrekkelig stråleboringsoperasjon krever at dysene må være laget av materialer som tillater at dysene er tilstrekkelig harde og sterke til å stå i mot erosjon på grunn av væske gjennom dysene. Derfor brukes det vanligvis et hardt og sterkt materiale, slik som wolframkarbid og/eller keramikk til å strålebore inn i formasjonen med en borestreng i konvensjonelle boringsoperasjoner, da dyser fremstilt av en eller flere av disse materialene kan vare i tusenvis med timer uten å lide dødelig skade fra erosjon. Boring med foringsrøroperasjoner, imidlertid, slik som de vist i Figurer 1-22, kan kreve at dysene må være borbare, og de nåværende keramikk og wolframkarbid dysene som brukes til stråleboring i borestrengen er ikke borbare.

[000181] Boring med foringsrøroperasjoner kan kreve samme væskeintensitet, mens stråleboring og/eller rotasjon av foringsrøret er nødvendig når borevæske sirkuleres i borestrengen mens boring pågår. Den mengden tid som væskeintensiteten må vedlikeholdes løpet av boring kan imidlertid være mindre for boring med foringsrøroperasjoner enn i tradisjonelle boringsoperasjoner.

[000182] I fremstillingene tilknyttet den nåværende oppfinnelsen vist i Figurer 1-20, kan en utvidbar skjæreanordning eller en borbar skjæreanordning brukes. En alternativ fremstilling kan inkludere en borbar skjæreanordning, eventuelt inkludert borbare dyser. Figur 21 viser en boreprosess gjennom en borbar skjæreanordning 1615 slik som en borekrone eller en boresko som er operativt festet til et foringsrør 1610. Den borbare skjæreanordningen 1615 har borbare dyser 1616. Foringsrøret 1610 senkes ned i jordformasjonen 1605 for å danne et brønnhull 1630 ved å rotere foringsrøret 1610 og/eller gjennom stråleboring av foringsrøret 1610. Etter foringsrøret 1610 er blitt senket og/eller boret inn i jordformasjonen 1605 til den ønskede dybden, kan foringsrøret 1610 i en fremstilling herdes der ved bruk av et bindemateriale som kan endres fysisk slik som sement (ikke vist).

[000183] Slik som vist i Figur 21, blir et foringsrør 1620 senket ned i den indre diameteren på foringsrøret 1610 mens væske F introduseres gjennom den indre diameteren på foringsrøret 1620, ut gjennom dyser 1626 i en skjæreanordning 1625 i foringsrøret 1620, og opp til overflaten. Skjæreanordningen 1625 kan være, men behøver ikke nødvendigvis være, borbar. Skjæreanordningen 1625 kan som et alternativ være utvidbar og kan trekkes utfra brønnhullet 1630.

[000184] Figur 22 illustrerer det neste skrittet i en fremstilling av en metode for boring gjennom en skjæreanordning på foringsrør. Foringsrøret 1620 blir senket og/eller rotert gjennom foringsrøret 1610 for å kunne bore gjennom minst en del av skjæreanordningen 1615. Dysene 1616 er fortrinnsvis også borbare, slik som beskrevet nedenfor. Figur 22 viser foringsrøret 1620 boret til en videre dybde innenfor formasjonen 1605. Etter foringsrøret 1620 er blitt senket til den ønskede dybden innenfor formasjonen 1605, kan foringsrøret 1620 utvides i en fremstilling. Hvis ønsket, kan foringsrøret 1620 også herdes der inne ved bruk av det bindemidlet som kan endres fysisk. Deretter kan skjæreanordningen 1625 overlates i brønnhullet 1630 eller det kan bores gjennom med et ekstra foringsrør (ikke vist) eller med en borestreng eller en annen type skjæreanordning.

[000185] Den nåværende oppfinnelsen skaffer til veie borbare dyser til bruk mens boring med foringsrør finne sted. For at skjæreanordningen 1615 skal være borbar, må basematerialet og dysen(e) i skjæreanordningen 1615 være myke nok for å gjøre det mulig å kunne bore gjennom det etterfølgende foringsrøret 1620. Imidlertid kan en dyse fremstilt av et tilstrekkelig mykt materiale brukt til boring med foringsrør bare vare i noen få timer under intens væskeerosjon på grunn av stråleboring. Selv om forstørrelse av dysediameteren for redusere væskehastigheten gjennom dysen, hjelper til med å øke dysens levetid, vil dette designet forbli problematisk, i og med at væskehastigheten gjennom dysen(e) kan være så redusert at foringsrøret ikke lenger kan bore tilstrekkelig gjennom formasjonen i løpet av stråleboringsprosessen.

[000186] Figurer 23A-23B, 24A-B, og 25-29 viser fremstillinger tilknyttet den nåværende oppfinnelsen av en borbar dyse, hvorav en eller flere kan brukes i hvilken som helst av fremstillingene i Figurer 1-22. Dysene vist i Figurer 23A-23B, 24A-B, og 25-29 kan innføres inn i skjæreanordningene i figurer 1-22 for å kunne skaffe til veie en væskebane fra den indre diameteren på foringsrøret inn i brønnhullet. Den borbare dysen bryter opp i deler, fortrinnsvis fragmenter eller "brønnhullsfragmenter", som strømmer opp til overflaten ved bruk av

borevæske gjennom foringsrøret (ikke vist) som brukes til å bore gjennom den

borbare dysen. De borbare dysene i figurer 23A-23B, 24A-B, og 25-29 er borbare mens de forblir tilstrekkelig blottet for eroderende dekonstruksjon som vil gjøre det mulig å oppnå funksjonell stråleboring gjennom dysene med borevæske eller hvilken som helst annen væske introdusert inn i dysene.

[000187] I fremstillingen vist i Figurer 23A og 23B, blir den borbare dyse 1700 fremstilt fra hardt, skjørt og motstandsdyktig materiale. Eksempler på grunnmaterialer som kan brukes til å danne den borbare dysen 1700 inkludere, men er ikke begrenset til, wolframkarbid, keramikk, og polykrystallin diamant (PDC). Figur 23B viser den første enden 1751 på dysen 1700, som væsken. F flyter gjennom i løpet av a boring med en foringsrøroperasjon. Mens boring med foringsrøret festet til skjæreanordningen har minst en borbare dyse 1700, vil væske F strømme gjennom foringsrøret, inn i den første enden 1751, gjennom et bor 1761 plassert innenfor dysen 1700, og ut gjennom en ende nummer to 1741 på dysen 1700 (vist i Figur 23A), og deretter oppover gjennom et ringrom mellom foringsrøret og brønnhullet (eller et annet foringsrør som er plassert rundt omkring) til overflaten.

[000188] Den borbare dysen 1700 har en eller flere belastede deler, spesielt vist som en eller flere belastede hakk 1710 i Figurer 23A-B. Fortrinnsvis, er de belastede hakkene 1710 blitt plassert innenfor den ytre diameteren på dysen 1700 og er minst delvis underspylt til overflaten på dysen 1700. De stressede hakkene 1710 vil fortrinnsvis strekke seg ut langs lengden på dysen 1700 koaksialt med boret 1761 på dysen 170. Det regnes imidlertid med at de belastede hakkene 1710 kan strekke seg ut bare en del av lengden på dysen 1700. De stressede hakkene 1710 skaffer til veie et stresspunkt som vil forårsake at dysen 1700 bryter opp i deler eller fragmenter når boring pågår med et etterfølgende foringsrør, en borestreng, eller annen type skjæreanordning. Selv om det ikke er noe krav til bruk i den nåværende oppfinnelsen, vil en prioritert fremstilling bidra til at hakkene 1710 stort sett blir plassert med jevne mellomrom mellom hverandre langs den ytre diameteren på dysen 1700. Hakkene 1710 er helst relativt smale snitt gjennom lengden på dysen 1700.

[000189] En o-ring fordypning 1705 kan forekomme innenfor den ytre diameteren på dysens 1700 masse rundt periferien for plassering av en o-ring (ikke vist) der for å forsegle dysen 1700 innenfor en masse på verktøyet hvor dysen 1700 er plassert, slik som et skjæreverktøy (ikke vist). I en fremstilling, blir et tilslagsmateriale 1715, fortrinnsvis et ekstruderbart materiale, slik som epoksi eller vulkanisert gummi, plassert i hvertfall delvis innenfor hakkene 1710 når hakkene 1710 strekker seg hele lengden på dysen 1700 slik at o-ringen kommer til å forsegle o-ringromsfordypningen 1705.

[000190] Figurer 24A og 24B illustrerer en annen fremstilling av en borbar dyse 1800. En første ende 1851 på dysen 1800 vises i Figur 24B, mens en annen ende 1841 på dysen 1800 vises i Figur 24A. Når den borbare dysen 1800 blir plassert i et skjæreverktøy (ikke vist) operativt festet til en nedre ende på et foringsrør (ikke vist), strømmer væske F gjennom foringsrøret, inn i den første enden 1851 på dysen 1800, gjennom et bor 1861 innenfor dysen 1800, ut gjennom den andre enden 1841, deretter opp gjennom ringromen mellom foringsrøret og brønnhullet eller mellom foringsrøret og et annet foringsrør plassert innenfor brønnhullet rundt omkring.

[000191] Fremstillingen vist i Figurer 24A og 24B er stort sett den samme som fremstillingen vist i Figurer 23A og 23B, bortsett fra de følgende aspekter. De stressede hakkene 1810 strekker seg bare gjennom en del av dysen 1800, koaksialt med boret 1861. Hakkene 1810, som igjen blir hvertfall delvis under-skylt til overflaten på dysen 1800, blir avbrutt langs i hvertfall en del av den ytre diameteren på dysen 1800. Fortrinnsvis, vill den delen på den ytre diameteren på dysen 1800 som hakkene 1810 blir avbrutt over vil hvertfall befinne seg ved o-ringsfordypningen 1805, (sic) og opphever behovet for å fylle hakkene 1810 med tilslagsmaterialer 1715 slik som i Figurer 23A-B. En ekstra forskjell mellom dysen 1700 og dysen 1800 er at hakkene 1810 helst skal være vesentlig bredere enn hakkene 1710.

[000192] In fremstillingene i figurer 23A-B og 24A-B, skaffer dyser 1700 og 1800 til veie lang levetid til, samt muliggjør høy strømningsmengde for væsker, slik at væskene kan gå gjennom skjæreanordningen som er operativt festet to foringsrøret. Samtidig når dysene 1700 og 1800 deretter bores gjennom av en skjæreanordning plassert på et foringsrør eller en borestreng, kan den ødelagte dysedelen bli sirkulert to overflaten ved hjelp av et ringrom mellom det etter-følgende foringsrøret eller borestrengen og brønnhullet.

[000193] Figurer 25-28 viser dysemontasjer som kan brukes i en borbar skjæreanordning som er operativt festet til foringsrøret. Figurer 25 og 26 viser utvidet strømningsrør 1910, 2010 av middel tykkelse og stort sett ensartet indre diameter eller bor langs hver lengde. Hver av strømningsrørene 1910, 2010 representerer a del av dysemontasjene 1900, 2000. Figurer 27 og 28 viser profiler av relativt tynne strømningsrør 2180, 2280, hvor hver av de representerer en del av dysemontasjer 2100, 2200.

[000194] In den fremstillingen tilknyttet den nåværende oppfinnelsen illustrert i Figur 25, inkluderer dysemontasjen 1900 et strømningsrør 1910 plassert innenfor en dyseholder 1920. Strømningsrøret 1910 er stort sett rør-formet med et langsgående bor som går gjennom det. I tillegg, er strømnings-røret 1910, som er fortrinnsvis fremstilt av et relativt hardt materiale slik som keramikk, wolframkarbid, eller PDC, relativt tynt (for eksempel, med en begrenset tykkelse) slik som målt fra et ytre diameter til et indre diameter på strømningsrøret 1910) for å forenkle evnen til å bore strømningsrøret 1910 når en skjæreanordning, slik som et jordfjerningsledd festet til et foringsrør eller borestreng, bores gjennom strømningsrøret 1910.

[000195] Strømningsrøret 1910 har et stort sett ensartet indre diameterbor langs lengden for å danne et stort sett rett bor gjennom strømningsrøret 1910. Det stort sett rette boret på strømningsrøret 1910 vedlikeholder en minum tykkelse langs lengden på strømningsrøret 1910, og forsterker følgelig borbarheten på strømningsrøret 1910 med en etterfølgende skjæreanordning, da en hver profil av strømningsrøret 1910 bortsett fra et rett bor derigjennom ville kreve en økning i godstykkelsen perpendikulært til aksen på strømningsrøret 910. Godstykkelsen perpendikulært til aksen på strømningsrøret 1910 blir over-ført til den etterfølgende skjæreanordningen for å kunne bore derigjennom. I tillegg vil den indre profilen på strømningsrøret 1910 dannet av det stort sett rette boret derigjennom potensielt redusere erosjon av en eller flere deler på dysen 1900 i og med at væsken ikke behøver å endre retning på grunn av hindringer innenfor boret når den strømmer gjennom dysen 1900.

[000196] Dyseholderen 1920, som stort sett er fremstilt av et relativt mykt, borbart materiale slik som kopper eller plastikk, holder strømningsrøret 1910 der inne. Strømningsrøret 1910 blir fortrinnsvis montert innenfor dyseholderen 1920, som er en rørformet masse med et langsgående bor som går gjennom det. Dysebeholderen 1920 kan inkludere en installasjon og fjerningsegenskap, slik som slisser 1940 vist i Figur 25 i en utgangssideflate 1970 på dyseholderen 1920. Slissene 1940 forenkler installasjon og fjerning av dysemontasjen 1900 fra et verktøy 1925.

[000197] En integral egenskap på dysemontasjen 1900 er den utstrakte lengden på strømningsrøret 1910. På grunn av den utstrakte lengden på

strømningsrøret 1910, kan strømningsrøret 1910 plasseres som ønsket innenfor dyseholderen 1920 ved å flytte strømningsrøret 1910 oppover eller nedover (til høyre eller venstre slik som vist i Figur 25) innenfor dyseholderen 1920. Ved å flytte strømningsrøret 1910 opp eller ned koaksialt med holderen 1920 muliggjør inn- og utgangspunkter for væsken (vist i Figur 25, etter hvert som væskenstrømningen beveger seg fra venstre til høyre i den beskrevne montasjen 1900) som skal plasseres slik som kreves, enten i nærheten av eller borte fra områder som kan være mottagelige for væske-erosjon, som en følge av høy væskehastighet og turbulens forårsaket av væskens høye strømnings-mengde mens væsken går inn i eller ut av strømningsrøret 1910.1 tillegg, vil flytting av strømningsrøret 1910 nedover relativt til verktøysdelen 1925 gjøre det mulig for væskens utgangspunkt fra dysemontasjen 1900 å plasseres nærmere formasjonen enn et typisk dyse design, og vil følgelig forbedre effektiviteten tilknyttet stråleboring gjennom dysemontasjen 1900 for å fjerne deler av formasjonen ved å muliggjøre økt kontroll av utgangs-standoff 1960 og inngangs-standoff 1950. Utgangs-standoff 1960 er væskestrømningens avstand gjennom strømningsrøret 1910 målt fra mellom utgangssideflaten på verktøymassen 1925 og væskens utgangspunkt fra strømningsrøret 1910, mens inngangs-standoff 1950 er avstanden på væskestrømning innenfor strømnings-røret 1910 målt fra mellom inngangssideflaten på verktøymassen 1925 og inngangspunktet på væsken inn i strømningsrøret 1910.

[000198] Dyseholderen 1920 er stort sett fremstilt av et relativt mykt, borbart materiale slik som kopper eller plastikk. Materialet som holderen 1920 er laget av er mykere enn materialet på strømningsrøret 1910.1 tillegg er materialet på strømningsrøret 1910 mer mottagelig mot korrosjon enn materialet i holderen 1920. Det indre boret i holderen 1920 er profilert for å fremstille en kontrollert tilpasning over den ytre diameteren på strømningsrøret 1910, hvor en åpning gjenstår 1947 mellom strømningsrøret 1910 og holderen 1920 som fortrinnsvis er vesentlig fylt med et passende lim 1945 for å holde strømnings-røret 1910 i den ønskede posisjonen innenfor holderen 1920.

[000199] Holderen 1920 befinner seg innenfor en dyseprofil 1965 i en verktøymasse 1925. Verktøyet er fortrinnsvis et jordfjerningsledd som kan skjære inn i en jordformasjon, og som er enda bedre, en skjæreanordning slik som en borekrone eller en boresko. Verktøymassen 1925 er fortrinnsvis fremstilt av et relativt mykt, borbart materiale slik som kopper eller 10 plastikk. En ytre overflate på holderen 1920 har en forseglingsfordypning 1907 med en forsegling 1905 for å kunne forhindre væskestrømning på tvers av grensesnittet på den ytre overflaten på holderen 1920 og dyseprofilen 1965 på verktøymasse 1925. En ekstern gjenge 1915 sikrer dysemontasjen 1900 innenfor verktøymassen 1925.

[000200] En fordel er at fremstillingen i figur 25 tillater justering av inn- og utgangspunkter borte fra verktøymassen 1925, og skaper en dødsone 1930 i væskenstrømningen hvor høye hastigheter og turbulens ikke eksisterer og styrer væske bort fra holderen 1920 og verktøymassen 1925 fremstilt av det myke, borbare materialet som er mer mottakelig mot erosjon på grunn av væske-strømning enn det hardere materialet på strømningsrøret 1910.

[000201] En alternativ fremstilling av dysemontasjen 2000 tilknyttet den nåværende oppfinnelsen vises i Figur 26. Dysemontasjen 2000 likner stort sett på dysemontasjen 1900 vist og beskrevet i forbindelse med Figur 25; og derfor er like deler avmerket med like nummer (de siste to sifrene i numrene er like). Forskjellen mellom montasjen 2000 og montasjen 1900 er at hele dysemontasjen 2000, inkludert dyseholderen 2020 og strømningsrøret 2010 , kan være fremstilt av et mykt, borbart materiale slik som kopper or plastikk eller av et ikke-borbart materiale (slik som når det brukes i en uttrekkbar skjæreanordning i stedet for en borbar skjæreanordning, slik som beskrevet nedenfor). Dette designet gjør det lettere å fremstille en dysemontasje 2000 i og med at dysemontasjen 2000 kan lages i et stykke. Ikke noe lim 1945 er nødvendig i fremstillingen i figur 26 i og med at dysemontasjen 2000 er i et stykke. Fremstillingen vist i Figur 26 kan brukes til boringsanvendelser når strømnings-styringen er slik at borbare materialer slik som kopper or plastikk kan brukes samtidig som man trekker fordelene av fjerning av lokalisert turbulens fra selve verktøymassen 2025 på grunn av et rettborende strømningsrør 2010. Dette designet muliggjør hylseisolering av den indre diameteren på strømningsrøret 2010 ved fletting, krympeanpasning, eller en annen type passende metode for å tilføre et motstandskraftig materiale, slik som wolframkarbid og/eller keramikk, hvor tykkelsen på det motstandskraftige materialet- ikke er så stort at det kommer til å ta bort fra prosessen som består av å bore gjennom dysen. De motstandskraftige materialene kan plasseres i lag for å oppnå økt motstand og fleksibilitet.

[000202] Dysemontasjene 1900, 2000 vist i Figurer 25-26 muliggjør justering av inngang- og utgangs- standoff 1950 og 2050, 1960 og 2060 ved å flytte strømningsrøret 1910, 2010 innenfor verktøymasse 1925, 2025. Strøm-ningsrøret 1910, 2010 kan flyttes mot inn- og utgangspunktet på væsken fra strømningsrøret 1910, 2010 som ønsket.

[000203] Figurer 27 og 28 viser videre alternative fremstillingen- av en dysemontasje 2100, 2200. Fremstillingen vist i Figur 27 inkluderer dysemontasjen 2100, som inkluderer»en dyseholder 2120 og et strømningsrør 2180. Strømningsrøret 2180 er en profilert hylse som væske strømmer gjennom fra et verktøy slik som en skjæreanordning festet til foringsrøret inne i formasjonen mens stråleboring og/eller boring pågår. I Figur 27, går væsken inn i strømningsrøret 2180 fra venstre side på inngangspunktet til et utgangspunkt og går ut fra strømningsrøret 2180 på et utgangspukt. Et indre diameter på strøm-ningsrøret 2180 på inngangspunktet på væsken er større enn et indre diameter på strømningsrøret 2180 på utgangspunktet på væsken inn i formasjonen. Mellom væskens inngangpunkt og en avstand A langs strømningsrøret 2180, har strømningsrøret 2180 den første indre diameteren. Strømningsrøret 2180 vil deretter løpe sammen ved en vinkel over på distanse B til et indre diameter nummer to, som er mindre enn den første indre diameteren. Den andre indre diameteren er vedlikeholdt i løpet av en distanse langs strømningsrøret 2180 helt til utgangspunktet på strømningsrøret 2180.

[000204] Strømningsrøret 2180 er fremstilt fra et relativt hardt materiale slik som keramikk, wolframkarbid, eller PDC for å begrense erosjon av strømnings-røret 2180, slik som beskrevet i forbindelse med Figurer 23A-B, 24A-B, og 25-26 ovenfor. Strømningsrøret 2180 er relativt tynt, slik som målt fra den indre diameteren på strømningsrøret 2180 til den ytre diameteren på strømningsrøret 2180, for å forenkle boring gjennom det relativt harde materialet på strømnings-røret 2180 av den etterfølgende skjæreanordningen, som beskrevet ovenfor i forbindelse med Figurer 25-26.

[000205] Et relativt mykt, borbart materiale slik som kopper eller plastikk brukes til å danne dyseholderen 2120. Materialet som strømningsrøret 2180 består av er hardere enn materialet på holderen 2120 og verktøymassen 2125, og materialet på strømningsrøret 2180 er mer motstandsdyktig mot korrosjon enn materialet på holderen 2120. Borbarheten på det myke materialet gjør det mulig for dyseholderen 2120 å være av en større tykkelse på den delen som befinner seg ved siden av den lille diameterdelen på strømningsrøret 2180 enn tykkelsen på de andre delene på strømningsrøret 2180. Holderens 2120 indre diameter vil følgelig stort sett tilpasse seg det ytre diameter på strømningsrøret 2180.

[000206] Dysemontasjen 2100 er plassert i en verktøymasse 2125, som er fortrinnsvis et jordfjerningsledd slik som en boresko eller en borekrone. Verktøymassen 2125 blir fortrinnsvis fremstilt av et relativt mykt (i hvertfall sammenliknet med strømningsrøret 2180), borbart materiale slik som kopper, aluminium, støpejern, plastikk, eller en kombinasjon av disse. Materialet på verktøymassen 2185 kan eller kan ikke være av det samme materialet som holderen 2120. En forsegling 2105 er blitt plassert innenfor en tetningsfor-dypning 2107 dannet i et ytre diameter på holderen 2120 for å unngå at væske beveger seg i området mellom den indre diameteren på verktøymassen 2125 og den ytre diameteren på holderen 2120. Støttegjenger 2115 befinner seg mellom verktøymassen 2125 og holderen 2120 for å kunne forbinde dysemontasjen 2100 til verktøymassen 2125.

[000207] Dysemontasjen 2100 kjennemerkes av en utstrakt utgang. Den utstrakte utgangen representeres av en utgang-standoff 2160 som består av lengden på strømningsrøret 2180 som strekker seg forbi enden på verktøymasse 2125 som væske strømmer ut fra etter utgang fra strømningsrøret 2180. En utgangs - standoff 2160 avleder strømningsturbulensen inn i et område bort fra dyseholderen 2120 og verktøymassen 2125.

[000208] Figur 28 viser en ekstra fremstilling tilknyttet den nåværende oppfinnelsen. Fremstillingen vist i Figur 28 er stort sett slik som fremstillingen vist i Figur 27; og derfor har de elementene som stort sett likner på Figur 27 som befinner seg i "21" serien blitt merket i Figur 28 som "22" serien. Forskjellen mellom fremstillingen i figur 27 og fremstillingen i figur 28 erat fremstillingen vist i Figur 28 ikke bare inkluderer den utstrakte utgangen i form at en utgangs-stand-off 2260, men inkluderer også den utstrakte inngangen i form av en inngangs-stand-off 2250. Inngangs-stand-off 2250 er lengden på strønings-røret 2280 som strekker seg forbi enden på verktøymassen 2225 som væske strømmer inn i etter inngang fra strømningsrøret 2280. Den utstrakte inngangen av væske gjennom strømningsrøret 2280 skaffer til veie et område med lav turbulens ved siden av verktøymassen 2225 ved inngangen. I tillegg til bruk i borbare anvendelsesområder, kan fremstillingene i figurer 27 og 28 alle brukes i ikke-borbare anvendelsesområder slik som i utvidbare skjæreanordninger når boring med foringsrør pågår.

[000209] I Figur 29 vises en fremstilling av et jordfjerningsledd 1925 ("verktøymasse"), fortrinnsvis en skjæreanordning i form av en boresko eller en borekrone, som inkluderer to dysemontasjer 1900. Dysemontasjene 1900 vises, men en eller flere av dysemontasjene 2000, 2100, 2200 kan som et annet alternativ være plassert innenfor verktøymassen 2125. Den øvre dysemontasjen 1900 vist i Figur 29 er orientert i en vinkel tilknyttet den vertikale aksen på foringsrøret som er forbundet til verktøyet, og vil følgelig illustrere bruk av dysemontasjen 1900, 2000, 2100, 2200 med retningsbestemt boring ved bruk av stråleboring gjennom en væskeavleder, eller en orientert dyse eller stråle borer, slik som vist og beskrevet i forbindelse med Figurer 14-15 og 17. Figur 29 demonstres også ved å henvise til den nedre dysemontasjen 1900 slik som vist i den figuren som dysemontasjen 1900, at 2000, 2100, 2200 også kan brukes til foringsrøroperasjoner som ikke involverer tilskynding og retningsbestemt boring.

[000210] I tillegg til bruk i borbare anvendelsesområder, kan de ovennevnte fremstillingene slik som vist i Figurer 25-29 også brukes i en utrekkbar skjæreanordning når en utrekkbar skjæreanordningen brukes med fremstillingene tilknyttet oppfinnelsen vist i Figurer 1-22, slik som en utvidbare krone. Fremstillingen i figur 26 gjelder spesielt for ikke -borbare dyser, hvor beskyttelse av verktøymassen 2025 ved inn- og utgangs utgangspunktene kreves, eller når det er nødvendig å plassere dysens utgangspunkt nærmere formasjonen.

[000211] Figur 30 er et tverrsnitt av den nedre enden på en skjæreanordning som har dyser som går gjennom den. I retningsbestemt stråleboring, slik som vist og beskrevet i forbindelse med Figurer 14-15 og 17, kan en eller flere av dysene på skjæreanordningen være blokkerte for å forhindre væske-strømning derigjennom. De uhindrede dysene kommer til å fremstille selektiv væskestrømning fra bare en del av skjæreanordningen, slik at væskestrømning blir asymmetrisk introdusert inn i brønnhullet og danner en avledende bane for foringsrøret innenfor formasjonen.

[000212] De alternative fremstillingene i figurer 53A, 53B, og 54 skaffer til veie borekronedyser som er fremstilt til å motstå irriterende og eroderende virkninger på stråleboret borevæske, samtidig som de også passer til etter-følgende boringsoperasjoner som har til formål å bore gjennom borekrone-massene som dysene er festet til, og faktisk selve dysene. Fremstillingene i figurer 53A-B og 54 skaffer videre til veie en metode for boring av et brønnhull, hvor boringsmetoden består av det som er vanlig kjent som boring med foringsrør, og hvor etterfølgende boring kan utføres av en etterfølgende borekrone, uten krav for fjerning av den tidligere eller den første borekronen fra brønnhullet, og hvor den tidligere eller første borekronen inkluderer dyser.

[000213] Figurer 53A-B og 5 viser fremstillinger av en ny og forbedret borekronedyse som består av en masse som definerer en gjennom-boring, hvor gjennomboringen definerer en gjennomgang for borevæske som er i bruk, hvor overflaten på gjennomboringen innenfor massen har relativ høy motstand mot erosjon, og hvor dysen kjennetegnes av at massen stort sett er laget av et materiale eller materialer som gjør det mulig for dysen deretter å bli boret gjennom av standard boreutstyr for brønnhull. Fortrinnsvis, har gjennomboret en forstørret konkav del ved en inntaksside på dysen, som kommuniserer med en liten diameter sylindrisk del.

[000214] Dysemassen kan være laget av to materialer, hvor overflaten på gjennomboret er laget av det første materialet, hvor vedkommende første materiale er av relativ tynn konstruksjon og har god motstand mot erosjon, og hvor resten av dysemassen er blitt laget av et annet materiale som er lett å bore gjennom. Det første eller overflatematerialet kan være sterk krom. Som et annet alternativ, kan wolframkarbid eller passende alloyer brukes, hvor hen-siktsmessigheten blir evaluert basert på deres evne til å motstå eroderende kraft fra brønnvæske stråleboret gjennom gjennom-boret.

[000215] Det andre materiale som stort sett danner mesteparten av dysemassen blir vanligvis fremstilt av et mykere metall, slik som nikkel, aluminum, kopper eller alloyer. Fortrinnsvis, kan det andre materialet være kopper og overflaten eller det første materiale er hard krom, hvor den harde kromen tilføres koppermassen ved hjelp av elektroplettering.

[000216] Som et annet alternativ, kan en dyse i overensstemmelse med den nåværende oppfinnelsen lages av gummimateriale. I denne forbindelse bør det merkes at selv om gummi vanligvis ikke er et "hardt" materiale, har det ikke desto mindre sterk motstand mot erosjon. I tillegg kan gummimaterialer lett bores med etterfølgende borekroner. En dyse i overensstemmelse med oppfinnelsen kan lages av en eller flere materialer og behøver ikke lages fullstendig eller til og med delvis av metall. Polyuretan eller andre elastomerer kan også brukes.

[000217] Ved å henvise først til Figurer 53A og 53B, vises det en borekronedyse 1. Borekronedysen 1 har blitt justert til å tilkoples med gjenger med en borekronemasse (ikke vist) ved hjelp av de gjengede delene 2. Dysen 1 er skaffet til veie med et ringromet masse 3 som definerer en gjennom-passasje eller et gjennom-bor 4. Gjennom- boret 4 dannes med et inntak som ha en konkav forstørret del 4a som kommuniserer med en sylindrisk liten diameter del 4b som leder til et utløp 7. Geometrien tilknyttet gjennom-boret 4 er slik at brønnvæske strålebores med høy hastighet ut av utløpet 7.

[000218] Det er kjent i oppfinnelsen at dysens gjennom-bor 4 har til hensikt å ta imot borevæske ved høye hastigheter og med høye trykkdifferensialer. Følgelig, blir overflaten 5 på gjennom-boret 4 fremstilt av et materiale som passer til å motstå den irriterende og eroderende typen borevæske som brukes. Ikke bare må overflaten på gjennom-passasjen motstå eroderingskraften fra borevæsken, men tatt i betraktning av hvor nære dysene befinner seg til skjæreoverflaten på borekronen, kan alt for meget slitasje bli forårsaket i tilfelle et ikke-motståelig materiale blir brukt som et resultat av påvirkningen av små stenpartikler og andre rester skåret ut av borekronen fra brønnformasjonen. Den erosive virkningen fra stenparikler innenfor borekronedysene er godt kjent og dokumentert. Av denne årsaken, blir overflaten på gjennom-boret 4 fortrinnsvis fremstilt fra et hardt materiale som i et eksempel i fremstillingen i figurer 53A-B, er et hardt krommateriale. I et annet eksempel, kan wolframkarbid brukes som overflatemateriale.

[000219] Overflatematerialet vil vanligvis bli valgt som et materiale som er i stand til å kombineres med et mykere, borbart materiale som stort sett kommer til å danne massen på borekronedysen, bortsett fra den overflaten som har blitt nevnt her tidligere. I eksemplet i fremstillingen illustrert i Figur 53A-B, vil det andre materiale som dysen stort sett lages fra være kopper. Kopper velges som et passende materiale da overflatebelegg av hard krom lett kan tilføres koppermassen ved hjelp av elektroplettering. I tillegg, er kopper tilstrekkelig mykt til å gjøre det mulig for en etterfølgende borekrone å bores gjennom dysemassen.

[000220] I Figur 54, er en alternativ dyse 12r stort sett fremstilt av et eneste ikke-metallisk materiale, fortrinnsvis gummi. Imidlertid for å gjøre det mulig for gummidysen 12 å festes til en borekronemasse, må dysen 12 skaffes til veie et gjenget innlegg fremstilt av et metallisk materiale. Det gjengede innlegget 11 er ikke desto mindre fremstilt av et materiale som er tilstrekkelig mykt til å gjøre det mulig for en etterfølgende borekrone å bore gjennom det.

[000221] En fordel tilknyttet den nåværende oppfinnelsen vil fremvises tydelig fra anvendelsesmetoden på borekronedysen slik som vist i Figurer 53A-B og 54 og beskrevet ovenfor, som gjør det mulig for borekronebærende borekrondyser (Sic) å etterlates i et brønnhull i løpet av sementeringen av foringsrør og deretter bores gjennom ved hjelp av standard brønnhullsboringutstyr for å gjøre det mulig å utvide brønnen. Det virker som om oppfinnelsen kan overkomme vanskelighetene tilknyttet det å skaffe til veie borekronedyser på en måte som ville virke som om deres motstand ville bli slitt som en følge av de erosive egenskapene tilknyttet stråleboret borevæske, samtidig som ikke desto mindre etterfølgende konvensjonelle eller standard brønnhulls boreutstyr får anledning til å bore gjennom de.

[000222] Når foringsrør tilskyndes inn i formasjonen, er det ofte praktisk å fremstille en foringsrørstreng bestående av en hel rekke foringsrørdeler. Når foringsrørstrengen fremstilles involverer dette rotering av en foringsrørdel i forhold til en annen foringsrørdel for å kunne forbinde disse delene sammen på en gjenget måte. Mange av de retningsbestemte boreverktøyene beskrevet i figurene i det aktuelle anvendelsesområdet inkluderer skråverktøy (for eksempel, en eksentrisk stabilisator og/eller et retningsbestemt strålebor) plassert på foringsrøret eller inne i foringsrøret, hvor beliggenheten må spores fra overflaten på brønnhullet for å gjøre det mulig for operatøren å vedlikeholde retningen og vinkelen på det avledende brønnhullet mens boring med foringsrøret pågår. En metode for å spore skråverktøyets posisjon på foringsrøret består av å merke av posisjonen på skråverktøyet. når det foringsrøret som har skråverktøyet på seg først blir senket inn i formasjonen ("stoking or scribing in the hole").("Fylling og rissing av hullet") Merking av posisjonen kan oppnås ved å trekke en vertikal krittlinje langs foringsrøret etter hvert som en foringsrørdel blir genget over på en annen. Deretter når den avmerkede foringsrørdelen senkes ned i brønnhullet, blir den delen av den avmerkede foringsrørdelen som fremdeles forblir ovenfor brønnhullet (for eksempel, en edderkopp på et boredekk) henvisningspunktet for merking med kritt like etter at den neste delen med foringsrør gjenges over på foringsrørstrengen.

[000223] En ekstra metode for å spore skråverktøyets posisjon, som kan brukes i tillegg til rissemetoden, oppnås ved den mekanismen som vises i Figur 31. En foringsrørstreng 2300 som kan brukes i den nåværende oppfinnelsen mens stråleboring pågår inn i formasjonen inkluderer en foringsrørdel 2320 som har utvendige gjenger 2321 gjenget til en foringsrørdel 2330 med utvendige gjenger 2331 med en krage 2315 med innvendige gjenger 2311 og 2312. En støttende torsjonsring 2310 er plassert inne i kragen 2315 . Den støttende torsjonsringen 2310 er et mellomledd som er plassert mellom endene på nåler 2331,2321 på foringsrørets deler 2330, 2320 for å skaffe til veie en stoppmekanisme for å stoppe torsjon på foringsrøret deler 2330, 2320 på et spesielt tidspunkt. Støttetorsjonsringen 2310 kan brukes til å holde krittlinjen når rissing i hullet pågår slik at krittmerket ikke blir unøyaktig i forbindelse med skråverktøyets beliggenhet i og med at rotasjonsposisjonen på foringsrørets deler 2330,2320 relativt til hverandre endres.

[000224] Ekstra fremstillinger tilknyttet den nåværende oppfinnelsen skaffer rent generelt til veie forbedrede metoder og montasjer for boring med foringsrør (DWC). I motsetning til tidligere metoder, blir boringmontasjer i følge den nåværende oppfinnelsen støttet mellom et festepunkt på bunnen av foringsrøret og kontaktpunktet av en eller flere justerbare stabilisatorer. Stabilisatorene kan ha en eller flere justerbare støtteledd som kan plasseres i en første (innførings-) posisjon som gir stabilisatoren et tilstrekkelig lite ytre diameter til å kunne kjøres gjennom foringsrøret med boremontasje. Støtteleddene kan deretter plasseres i en posisjon nummer to som vil gi stabilisatoren et tilstrekkelig stort ytre diameter til å få en indre vegg på brønnhullet til å støtte boremontasjen i løpet av boringen.

[000225] Ekstra fremstillinger tilknyttet den nåværende oppfinnelsen skaffer til veie retningsbestemt kraft for retningsbestemt boring av montasjen på foringsrøret i stedet for BHA. I tillegg, kan fremstillinger tilknyttet den nåværende oppfinnelsen redusere den nødvendige lengden på rottehullet nedenfor foringsrøret, og på dennes måten reduseres den mengden som foringsrøret må senkes ned i rottehullet etter BHA har blitt boret til den ønskede dybden innenfor der hvor foringsrøret skal plasseres i brønnhullet.

[000226] I forskjellige fremstillinger, kan boremontasjene tilknyttet den nåværende oppfinnelsen justeres for å kunne fungere i enten en rotasjons- eller en skyvemodus. I noen fremstillinger, i et forsøk på å redusere boretiden, kan en utvidbar krone med en høyere fjerningsrate enn den konvensjonelle kombinasjon av et utvidelsesbor og en pilotkrone brukes. Selv om fremstillinger tilknyttet den nåværende oppfinnelsen kan være spesielt fordelaktige for retningsbestemt boring med foringsrør, kan noen fremstillinger også brukes til fordel med ikke-retningsbestemte DWC systemer. Denne typen fremstillinger vil eventuelt ikke ha de bøyde undermontasjene som vises i de følgende figurene.

[000227] Figurer 33A-D illustrerer et eksempel på et DWC system for retningsbestemt boring av et brønnhull 4102 gjennom en formasjon 4103 ved hjelp av en boremontasje, i følge en fremstilling tilknyttet den nåværende oppfinnelsen, som består av en bunnhullsmontasje (BHA) 4200 festet til en del på foringsrør 4104. Som illustrert, inkluderer boremontasjen rent generelt minst en justerbar stabilisator 4202. I noen fremstillinger, kan den justerbare stabilisatoren 4202 bli plassert på en slik måte at den skaffer til veie støtte for BHA 4200 mellom et foringsrørsperre 4106 og et jordfjerningsledd eller et borings-ledd, slik som en utvidbarkrone 4204. Følgelig kan den justerbare stabilisatoren 4202 redusere mengden avledning på BHA 4200, og på denne måten forbedre retningsbestemt kontroll, øke kronens levetid, og øke formasjonens fjerningsrate.

[000228] Som illustrert i noen fremstillinger, kan stabilisatoren plasseres ovenfor et skråledd, slik som en bøyd montasjegruppe 4114 ("bøyd montasjegruppe") brukt til å skråstille BHA 4200 i den ønskede retningen. Den bøyde montasjegruppen 4114 kan være ubevegelig eller justerbar til å kunne vippe kroneflaten 4204, vanligvis fra 0<2>til ca. 32 i forbindelse med senterlinjen på BHA 4200. Slik som beskrevet tidligere, kan den bøyde montasjegruppen 4114 være integral med en brønnhullsmotor4112. Antallet justerbare stabilisatorer 4202 som brukes i et system kan være avhengig av en hel rekke faktorer, slik som vekten-på-kronen som tilføres BHA 4200, lengden på BHA 4200, ønsket brønnhullsbane, etc.

[000229] Selv om en konvensjonell pilotkrone og utvidelsesbor kan brukes i noen fremstillinger, vil den utvidbare kronen 4204 rent generelt skaffe til veie en økt fjerningsrate og utføre de samme operasjonene (for eksempel, danning av et utvidet hull nedenfor foringsrøret 4104, og gjøre det mulig for foringsrør-strengen å bevege seg fremover med brønnhullet). Økningen i fjerningsraten kan oppnås ved å skaffe til veie større tetthet i skjæreelementene ("skjæretetthet") i kontakt med brønnhullets overflate. For eksempel, kan skjæreleddene 4205 på kronen 4204 inkludere skjæreelementer arrangert i en fullstendig gruppe (complement) med hullprofilen oppnå en optimal penetreringsrate. Et eksempel på en utvidbar krone offentliggjøres i International Publication Number WO 01/81708 A1, som er blitt innlemmet her i 'sin helhet. Slik som beskrevet i den ovennevnte henviste offentliggjøring, kan skjæreelementer tilknyttet krone 4204 fremstilles av hvilket som helst passende hardt materiale, slik som wolframkarbid eller polykrystallin diamant (PDC).

[000230] Operasjonen tilknyttet BHA 4200 kan best beskrives i henvisning til Figur 34, som illustrerer et flytskjema over eksempler på operasjoner 3300 for retningsbestemt DWC, i følge en fremstilling tilknyttet den nåværende oppfinnelsen. Ved skritt 3302, blir en boremontasje (foreksempel, BHA4200) kjørt ned i et brønnhull 4102 gjennom foringsrør 4104, hvor boremontasjen har en (minst en) justerbar stabilisator 4202 og en utvidbare krone 4204. Som illustrert i FIG: 33A, for å kjøre BHA 4200 gjennom foringsrøret 4104, kan støtteleddene 4203 på stabilisatoren 4202 og skjæreleddene 4205 på den utvidbare kronen 4204 plasseres i en første (innførings) posisjon, hvor stabilisatoren 4202 og den utvidbare kronen 4204 hver har et totalt ytre diameter mindre en den indre (drift) diameteren på foringsrøret 4104. BHA 4200 kjøres rent generelt helt til en sikringsmekanisme, slik som et foringsrørsperre 4106, stilles kant i kant med en bunndel på foringsrøret 4104. Ved skritt 3304, blir boremontasjen sikret til en bunndel på foringsrøret 4104, foreksempel, med foringsrørsperret 4106.

[000231] På skritt 3306, blir kronen 4204 utvidet til å ha et ytre diameter større enn et ytre diameter på foringsrøret 4104. For eksempel, slik som illustrert i Figur 33B, kan skjæreleddene 4205 på den utvidbare kronen 4204 utvides inn i en åpen posisjon. Rent generelt, kan skjæreleddenes 4205 bevegelse mellom de tilbaketrukne og utvidede posisjonene kontrolleres gjennom bruk av hydraulisk væskestrømning gjennom senteret på den utvidbare kronen. For eksempel, kan økende hydraulisk pumpetrykk (for eksempel ved å øke borevæskestrømningen) flytte skjæreleddene 4205 inn i den utvidede posisjon mens reduksjon av hydraulisk trykk kan returnere bladene til tilbaketrukket posisjon (for eksempel, for uttrekking av BHA 4200 etter borings-operasjonene er kompletterte, for kroneerstatning etc).

[000232] På skritt 3308, blir stabilisatoren 4202 justert for retningsbestemt kontroll av boremontasjen. For eksempel, til å begynne med kan et ytre diameter på stabilisatoren 4202 justeres fra den første (innførings-) posisjon til en posisjon nummer to som har et tilstrekkelig stort diameter til å få de indre veggene på brønnhullet 4102 til å støtte BHA 4200 mens boring pågår. I løpet av boringsprosessen, slik som vil bli beskrevet i mere detaljer nedenfor, kan stabilisatoren 4202 justeres til en tredje posisjon (mellom innføringsposisjonen og den andre posisjonen) for å variere under-målings mengden (for eksempel, separasjon mellom støtteleddene 4203 og de indre veggene på brønnhullet 4102), i et forsøk på å kontrollere hullets bane.

[000233] Hjelpemidler for justering av stabilisatoren 4202 kan variere med forskjellige fremstillinger. For eksempel, slik som illustrert i Figurer 33A-33C, kan støtteledd 4203 bli implementert som bevegelige armer/blader som kan trekkes tilbake til første (innførings-) posisjon (Figur 33A), utvidet til annen posisjon, og delvis trukket tilbake/utvidet til tredje posisjon (Figur 33C) for å skaffe til veie en separasjon mellom stabilisatoren 4202 og brønnhullet 4102. Stabilisatoren 4202 kan være uavbrutt justerbar for å hjelpe til med retningsbestemt kontroll. Som et alternativ, kan en eller flere av støtteleddene 4203 stilles kant i kant for å gi stabilisatoren 4202 et mindre diameter i løpet av innføring. Støtteleddene 4203 kan deretter forskyves (for eksempel, ved å rotere et av støtteleddene 203 relativt til den andre) for å øke diameteren på stabilisatoren 4202. Som et annet alternativ, kan stabilisatoren 4202 inkludere en eller flere fjærtyper støtteledd 4207 (vist i Figur 33D) som kan justeres mellom første, andre og tredje posisjon. Som enda et alternativ, kan stabilisatoren 4202 inkludere et oppblåsbart eller mekanisk støtteledd (ikke vist), som kan drives på liknende måte som et pakningselement for å justere stabilisatoren mellom første, andre, og tredje (eller flere) posisjoner.

[000234] I hvilken som helst av tilfellene, kan justeringer til stabilisatoren 4202 (mellom de forskjellige posisjonene) utføres av hvilke hjelpemidler som helst, slik som hydrauliske hjelpemidler (på liknende måte som beskrevet ovenfor i forbindelse med den utvidbare kronen 4204), mekaniske hjelpemidler, og elektriske eller elektro-mekaniske hjelpemidler, etc. Uansett kan stabilisatoren 4202 bli designet til bruk i rotasjons- og/eller skyvemodus. For eksempel, i skyvemodus vil stabilisatoren 4202 skaffe til veie borestrengssentralisering og forhindre BHA fra å lene seg over på en side av hullet. For noen fremstillinger, kan stabilisatoren 4202 inkludere sensorer som overvåker relativ bevegelse på foringsrøret 104 for å gjøre det mulig for stabilisatoren 4202 å rotere med foringsrøret 4104 eller å skli etter hvert som foringsrøret 4104 roteres til å hjelpe til med å kontrollere hullets retning. I hver av tilfellene kan stabilisatoren 4202 forhindre BHA 4200 fra å gi etter (og lene seg til en side) når vekt-på-krone tilføres BHA 4200. Ved å forhindre avledning av BHA 4200 innenfor brønnhullet 4102, kan stabilisatoren 4202 også redusere mengden aksial og lateral vibrasjon.

[000235] Som tidligere beskrevet kan for mye vibrasjon, spesielt ved roterende vibrasjon, føre til mindre enn optimal kontakt mellom borekronen 4204 og formasjonen 4103, som fører til redusert penetrasjonshastighet og tilsvarende økt boretid, som igjen øker produksjonskostnadene. I tillegg kan usedvanlig mye vibrasjon føre til katastrofale oversvingninger som skader og/eller ødelegger de forskjellige komponentene av BHA 4200.1 et forsøk på å redusere vibrasjonen enda mer, kan BHA 4200 også ha en fleksibel krage 4206 som kan utformes for å hindre at vibrasjon overføres fra bøyemontasjegruppen 4114 til den øvre delen av BHA 4200 (f.eks., enhver del over den fleksible kragen 4206). Den fleksible kragen 4206 kan lages av et hvilket som helst fleksibelt type materiale som er i stand til å motstå strenge brønnforhold.

[000236] Ved trinn 3310, blir borekronen 4204 rotert for å bore et hull som har en ytre diameter som er større enn diameteren på foringsrøret 4104. Som tidligere beskrevet, kan fremstillingen av BHA 4200 kjøres i roterende stilling eller i skyvestilling. I roterende stilling kan borekronen 4204 rotere med foringsrøret 4104 og styres med en roterende styrbar montasje (ikke vist) som har justerbare puter som kan brukes for å "dytte bort" de innvendige veggene på formasjonen 4102 for å justere avviket på borekronevinkelen i forhold til senter. I skyvestilling kan borekronen 4204 roteres av en styrbar brønnmotor 4112 som vanligvis gir en høy rotasjonshastighet og høy fjerningstakt uten å måtte rotere foringsrøret 4104. Når den kjøres i begge disse stillingene sørger stabilisatoren 4202 for sentralisering og hindrer at BHA 4200 lener seg til én side i hullet, noe som gir bedre kontroll med hullets bane.

[000237] Ved trinn 3312 overvåkes hullets bane. Som tidligere beskrevet kan hullet i konvensjonelle DWC-systemer styres av geologiske indikatorer som logger ved bestemte punkter under boring (logging under boring eller "LWD") ved bruk av minst ett LWD-verktøy. Til tross for at denne loggingen kan brukes for å rekonstruere og bekrefte brønnhullsbanen etter boring, kan dette være for sent til å foreta forandringer. Overvåking av banen på hullet mens det bores (måling under boring eller "MWD"), kan fremstilling med denne oppfinnelsen gjøre det mulig å foreta forandringer på overflaten, f.eks. ved å justere vekten på borekronen, justere vinkelen på bøyemontasjegruppen, og/eller styre motoren 4112.

[000238] I tillegg, som tidligere beskrevet, kan stabilisatoren 4202 justeres som respons på baneovervåking. Støtteleddene 4203 kan f.eks. justeres for å skape et skille mellom stabilisatoren 4202 og den innvendige overflaten på brønnhullet 4102. Skille mellom stabilisatoren 4202 og den innvendige overflaten på brønnhullet 4102 (som vist i figur 33C) kan gjøre det mulig for bøyehuset 4114 på motoren 4112 å lene mer til én side og dermed øke bøyningen på borekronen. Følgelig kan "undergauge" på stabilisatoren 4202 variere, for eksempel i et forsøk på å styre borekroneavbøyningen på borekronen fra senter, for eksempel for å foreta forholdsvise fine justeringer på brønnhullets bane 4103 når den trekkes ut.

[000239] Brønnhullets bane 4102 kan overvåkes med MWD-verktøy 4107. Som vist, kan dette plasseres hvor som helst på BHA 4200. MWD-verktøyet 4107 kan vanligvis brukes for å evaluere brønnhullets bane 4102 i et tredimensjonalt rom mens brønnhullet 4102 forlenges. Derfor kan MWD-verktøyet 4107 vanligvis inkludere én eller flere sensorer for å måle banen (f.eks. asimut og helning) på brønnhullet, som f.eks. en styresensor, akselero-meter, magnetometer, eller lignende.

[000240] MWD-verktøyet 4107 kan selvsagt også ha sensorer for å overvåke ett eller flere brønnparametere, som f.eks. forholdene i brønnhullet (f.eks., trykk, temperatur, brønnhullsbane, osv.) og/eller geofysiske parametere (f.eks., resistivitet, porøsitet, lydhastighet, gammastråler, osv.). Ved noen fremstillinger, kan MWD-verktøyet 4107 logge slike parametere som siden kan hentes på overflaten. Derfor kan MWD-verktøyet 4107 også utføre samme funksjonene som et konvensjonelt LWD-verktøy. Uansett om disse parametrene logges eller at verdiene overføres trådløst til overflaten i sanntid, kan det å måle disse parametrene mens man borer spare inn en ekstratur ned i brønnhullet kun pga. slike målinger.

[000241] En hvilken som helst telemetrimetode kan brukes for å kommunisere mellom brønnhullsbanen (og eventuelle andre parametere) som overvåkes av MWD-verktøyet 4107 og overflaten på brønnhullet 4102. Eksempler på passende telemetrimetoder kan inkludere elektroniske metoder (f.eks. gjennom en ledningstråd eller rør med ledning) og/eller digitalt kodet data som overføres til overflaten som trykkpulser i et slamsystem ved bruk avsøkingsanordninger som inkluderer, men er ikke begrenset til, én eller flere av følgende: slampuls-telemetrianordning; slampuls-gyroskopanordning; gyroskopisk telemetrianordning på ledningstråden; gyroskopisk telemetrielektromagnetisk anordning; gyroskopisk telemetriakustikk anordning; gyroskopisk telemetrislampuls-anordning; magnetisk dipol inkludert enkelt skudd og telemetri; foringsrør med ledning som vist og beskrevet i samsvar med U.S. Application Serial Number 10/419,456 som heter "Wired Casing" som ble innlevert 21. april 2003 og som er innlemmet ved henvisning i sin helhet; og fiberoptiske avsøkningsan-ordninger. Enhver kombinasjon av sensorer og/eller telemetri kan brukes i denne oppfinnelsen. Uansett hvilken metode som brukes, basert på den overvåkte banen som mottas på overflaten, kan justeringer foretas på overflaten (f.eks., justering av stabilisatoren 4202, vekten på borekronen, rotasjonshastigheten, styring av motoren 4112 eller rotasjonsmontasjen som kan styres, osv.).

[000242] Derfor kan operasjonene 3308-3310 gjentas for å forlenge brønnhullet til lengden man ønsker langs en godt kontrollert bane. Når man har oppnådd den ønskede lengden, kan BHA 4200 trekkes ut av brønnhullet. BHA 4200 kan for eksempel trekkes ut ved å løsne på foringsrørsperren 4106 og plassere stabilisatoren 4202 og en utvidbar borekrone 4204 tilbake i ned-føringsstillinger (som vist i figur 33A) og ved å trekke BHA 200 tilbake til overflaten gjennom foringsrøret 4104. Foringsrørstrengen 4104 kan da forlenges inn i den nylige borede delen på brønnhullet, for eksempel ved å legge til foringsrørdeler 4104 fra overflaten.

[000243] Det å trekke ut BHA 4200 gjennom hele lengden på foringsrøret 4104 kan imidlertid kreve lengre tid der formasjonen rundt den nylige borede (og innkapslede) delen av brønnhullet kan herdne, noe som gjøre det vanskelig å skyve frem foringsrørstrengen 4104 etterpå. Ved noen fremstillinger kan man derfor, før BHA 4200 er trukket helt ut, kun løfte BHA 4200 delvis gjennom foringsrøret 4104 (f.eks. nok til at borekronen 4205 er i det minste delvis inni foringsrøret 4104). Etter at BHA 4200 er løftet delvis, kan foringsrøret 104 føres inni den nylig borede delen av brønnhullet, for eksempel ved å legge til forings-rørsdeler 4104 fra overflaten. Fordi det tar mye mindre tid å løfte BHA 4200 delvis enn å løfte BHA 4200 helt til overflaten (som ved uttrekking), er sannsynligheten for at formasjonen herdner før foringsrøret 4104 føres frem redusert. Etter at foringsrøret 4104 er ført frem, kan BHA 4200 trekkes helt ut.

[000244] Til tross for at den justerbare stabilisatoren 4202 er vist i figur 33A til 33D mellom borekronen 4205 og foringsrørsperren 4106, kan ved noen fremstillinger, én eller flere justerbare stabilisatorer plasseres over foringsrør-sperren 4106 istedenfor eller i tillegg til den justerbare stabilisatoren 4202. En justerbar stabilisator 4202 kan for eksempel plasseres over foringsrørsperren 4106 for å gi støtte til foringsrøret 4104, som når den brukes som en del av boremontasjen (inkludert BHA 4200), kan bli påført lignende belastning som BHA 4200. Med andre ord kan foringsrøret 4104 bli utsatt for last på borekronen og spesielt i tilfeller med rotasjonsdrift kan det forekomme laterale og radiale vibrasjoner. I tillegg, selv om det ikke er vist, kan en boremontasje inkludere en BHA 4200 som er festet til en del av foringsrøret som går gjennom en annen del av foringsrøret (ikke vist) som allerede er foring på brønnhullet. BHA 4200 kan for eksempel være festet til en del av det utvidbare foringsrøret. Etter at brønnhullet har blitt forlenget med BHA 4200, kan det utvidbare forings-røret føres frem og utvides som foring på den forlengede delen av brønnhullet. BHA 4200 kan selvsagt trekkes ut av brønnhullet før utvidelsen finner sted.

[000245] Ved en annen fremstilling, kan den utvidbare borekronen 4205 erstattes med en kombinasjon av en pilotborekrone og utvidelsesbor. Fremstillingen på denne oppfinnelsen gir metoder som montasjer for forbedret boring foringsrør (DwC). Ved å bruke en justerbar stabilisator kan boremontasjen støttes tilstrekkelig og dermed unngå for mye bøyning og vibrasjon som vanligvis skjer ved konvensjonelle DwC-systemer. I tillegg, ved å bruke MWD-utstyr kan brønnhullsbanen måles i sanntid, som gjør det mulig å foreta korri-geringer av banen på overflaten, noe som igjen øker sannsynligheten for å den ønskede banen oppnås. En annen fremstilling kan inkludere lukket sløyfeboring for å regulere diameteren på den justerbare stabilisatoren eller motorbøy-vinkelen, eller et tredimensjonalt roterende styrbart system. Den lukkede sløyfereguleringen kan være en mikroprosessor som er over brønnen eller i brønnen.

[000246] Figur 35 og 36 viser alternative fremstillinger på et system med retningsbestemt boring med foringsrør. Disse fremstillingene gir metoder og anordninger for boring med en BHA med løsbart festet til foringsrøret som gjør det mulig med retningsbestemt trykk slik at systemet kan plasseres direkte på foringsrøret istedenfor direkte på BHA.

[000247] Figur 35 viser foringsrør 2404, med et BHA 2400 løsbart feste,

som er feste til den innvendige diameteren med en foringsrørsperre 2406. Selv om foringsrørsperren 2406 er vist i figur 35, er et hvilket som helst løsbart feste som er festet til BHA 2400 til diameteren på foringsrørsperren 2406 tenkt brukt på denne oppfinnelsen. Foringsrørsperren 2406 utfører en plasseringsfunksjon (beskrevet nedenfor) i tillegg til utløsning av det tilkoplede foringsrøret 2404 fra BHA 2400. Med dette som mål, går ett eller flere aksialblader 2407 radialte fra hoveddelen på foringsrørsperren 2406 på BHA 2400. I tillegg går ett eller flere momentblader 2405, som finnes under aksialbladene 2407, radialt fra hoveddelen på foringsrørsperren 2406. Momentblader 2405 kan finnes i et hvilket som helst antall. Det samme gjelder aksialbladene 2407. Aksialbladene 2407 og momentbladene 2405 er fjærbelastede.

[000248] Foringsrøret 2404 består av én eller flere foringsrørdeler. Figur 35 viser tre foringsrørdeler 2404A, 2404B, og 2404C som er tredd sammen. Den nedre foringsrørdelen 2404C er tredd sammen med den midtre foringsrørdelen 2404B med en foringsrørkopling 2416. Foringsrørkoplingen 2416 kan ha inn vendig gjenger på toppen og bunnen for å kunne kople den nedre delen på den midtre foringsrørdelen 2404B til den øvre delen av den nedre foringsrørdelen 2404C. Den øvre foringsrørdelen 2404A koples til den foringsrørdelen 2404B med en profilkrage 2411. Profilkragen 2411 kan ha innvendige gjenger i hver ende for å kople hver ende til de utvendige gjengene på den nedre enden av den øvre foringsrørdelen 2404A og til den øvre enden av den midtre foringsrørdelen 2404B. Profilkragen 2411 har profiler 2413 som løsbart fester aksialbladene 2407 og profilene 2415 til den for å kunne løsbart feste momentbladene 2405.

[000249] Når den brukes for å kople BHA 2400 til foringsrøret 2404, føres BHA 2400 med de fjærbelastede aksialbladene og momentbladene 2407 og 2405 gjennom foringsrøret 2404. Når bladene 2407 og 2405 har nådd profilene 2413 og 2415 i den indre diameteren på profilkragen 2411, fører skjevbelastningen fra de fjærbelastede bladene 2407 og 2405 til at bladene 2407 og 2405 går ut av sine respektive profiler 2413 og 2415. Momentbladene 2405 roterer noen få grader før de smekker inn i profilkragen 2411. Aksialbladene 2407 hindrer BHA 2400 fra å overføre aksialt i forhold til foringsrøret 2404, og momentbladene 2405 hindrer BHA 2400 fra å rotere i forhold til foringsrøret 2404. Selv om profilene 2415 og 2413 er vist inni profilkragen 2411 i figur 35, er det også tenkt at i denne oppfinnelsen kan være inni selve foringsrøret 2404 for å kunne løse ut aksialbladene og momentbladene 2407 og 2405.

[000250] En øvre del av BHA 2400, vist her som den øvre stillingen på foringsrørsperren 2406, har ett eller flere packerelementer 2417 på den ytre diameteren som forsegler et ringrom mellom BHA 2400 og foringsrøret 2404. Packerelementene 2417 skal helst være elastomeriske for å forsegle mellom foringsrøret 2404 og BHA 2400. I tillegg hjelper koppene 2418, som befinner seg over og under packerelementene 2417, å forsegle ringrommene mellom foringsrørene 2404 og BHA 2400. Packerelementene 2417 og koppene 2418 går radialt fra BHA 2400 perifert rundt hoveddelen på foringsrørsperren 2406.

[000251] Den øvre enden på foringsrørsperren 2406 har gjenger 2419, helst innvendige gjenger og/eller en fiskeprofil som gjør det mulig for ringer å feste seg på eller rundt (se U.S. Patent No. 3,951,219, som er innlemmet ved henvisning i sin helhet) for å kople BHA 2400 til overflaten med en rørformet hoveddel (ikke vist) slik at BHA 2400 kan trekkes ut når man ønsker å gjøre det. I tillegg kan den øvre enden ha en GS-profil. Mulige rørformer som kan trekke opp BHA 2400 inkluderer, men er ikke begrenset til, borerør, rørslanger, stangslanger eller ledningstråder. Under foringsrørsperren 2406 i BHA 2400 finnes det en resistivitetsmontasjegruppe 2420 som inneholder én eller flere resistivitetssensorer (ikke vist) som brukes for å ta sanntids- eller periodiske resistivitetsmålinger. Rundt resistivitetsmontasjegruppen 2420 er det en stabilisator 2422 som går radialt fra og helst perifert rundt BHA 2400. Stabilisatoren 2422 danner en bro mellom BHA 2400 og foringsrøret 2404 og opprettholder stillingen på BHA 2400 inni foringsrøret 2404 i en foretrukket aksial stilling for å stabilisere BHA 2400 i forhold til foringsrøret 2404.

[000252] Resistivitetsmontasjegruppen 2420 kan inneholde én eller flere geofysiske sensoranordninger som kan måle parametrene som f.eks. formasjonsresistivitet, formasjonsstråling, formasjonstetthet og formasjonsporøsitet. Sensoranordninger kan festes til mekanismer iht. fremstillingen vist i figur 42 til 47 (se nedenfor). En del av foringsrøret (her, den midtre foringsrørdelen 2404B) plasseres rundt delen av BHA 2400 med resistivitetsanordningen, som helst har én eller flere resistivitetsantenner som brukes sammen med resistivitetsanordningen. Resistivitetsmonteringsgruppen 2420 er ikke nødvendig i denne oppfinnelsen og kun når man ønsker resistivitetsmålinger under eller etter boring.

[000253] Nedenfor resistivitetmonteringsgruppen 2420 i BHA 2400 finnes MWD-/LWD-monteringsringsgruppen 2424, som inneholder én eller flere MWD-eller LWD-sensoranordninger inkludert, men ikke begrenset til, én eller flere av følgende: slampuls-telemetrianordning; slampuls på gyroskopanordning; gyroskopisk telemetrianordning på ledningstråd; gyroskopisk telemetrielektromagnetisk anordning; gyroskopisk telemetriakustikk anordning; gyroskopisk telemetri-slampulsanordning; magnetisk dipol inkludert enkelt skudd og telemetri; foringsrør med ledning som vist og beskrevet i forhold til U.S. Application Serial Number 10/419,456 som heter "Wired Casing" som ble innlevert 21. april 2003 og som er innlemmet ved henvisning i sin helhet.; og fiberoptiske sensoranordninger. Enhver kombinasjon av sensorer og/eller telemetri kan brukes i denne oppfinnelsen. Som med de

resistivitetsmonteringsgruppe-sensoranordningene 2420, kan MWD-/LWD-

monteringgruppe-sensoranordningene 2424 festes deri med mekanismen vist i figurene 4-472. Sensoranordningen/ene inni MWD-/LWD-monteringsgruppen 2424 brukes for å male vinkelen når det gjelder foringsrørets 2404 vertikale akse på overflaten der foringsrøret 2404 er avledet. Vinkelen kan måles i sanntid mens foringsrøret 2404 bores i overflaten og mens inspeksjonsverktøyet blir værende i MWD-/LWD-monteringsgruppen 2424, eller alternativt kan vinkelen måles med visse mellomrom ved å stoppe boringen midlertidig for å kunne senke inspeksjonsverktøyet inn i MWD-monteringruppen 2424 og måle retningen på foringsrøret 2404. Det å male vinkelen som foringsrøret 2404 bores ved eller har blitt boret ved, gjør det mulig for operatøren å justere forholdene, som f.eks. mengden borevæske som flyter gjennom foringsrøret 2404 eller trykket på foringsrøret 2404 fra overflaten til nedre foringsrør 2404 inni jordformasjonen, for å endre avbøyningsvinkelen på foringsrøret 2404 inni formasjonen.

[000254] Fordi retningsbestemte MWD- og LWD-sensorer med samme retning er magnetiske, må foringsrøret 2404 rundt MWD-/LWD-monteringsgruppen 2424 vanligvis være ikke-magnetisk. Men fordi foringsrøret 2404 blir værende i brønnen under boring med foringsrør, og fordi ikke-magnetiske foringsrør er dyrere enn magnetiske foringsrør som vanligvis brukes for å bore med foringsrør, det er ønskelig i noen situasjoner å bore med magnetisk foringsrør. I denne hensikt, kan et gyroskop brukes som retningsbestemt MWD-/LWD-sensor for å eliminere behovet for å bruke ikke-magnetiske foringsrør rundt MWD-LWD-montertingsgruppen 2424. Magnetiske foringsrør kan da plasseres rundt MWD-/LWD-monteringruppen 2424. Det er ønskelig at gyroskopsensoren som brukes ved denne oppfinnelsen er av typen Gyrocopedata Gyro-Guide GWD (gyroskop-under-boring) verktøy, som vist og beskrevet i Gyrodata Services Catalog, 2003, side 31. Gyro-Guide er helt integrert i styresystemet som finnes i MWD-verktøystrengen (her, BHA 2400) som inkluderer trådløs telemetri til bruk for å inspisere under boring. Bruk Gyro-Guide ved GWD slik at operatøren ikke trenger hele tiden å stoppe boreprosessen. Plasser inspeksjonsverktøyet (f.eks., gyroskop) inn i foringsrøret 2404 med ledningstråd, ta målinger. Deretter fjernes inspeksjonsverktøyet før boringen fortsetter.

[000255] I BHA 2400 finnes det en slammotor 2425 nedenfor MWD-/LWD-monteringsgruppen 2424. Det finnes et utvidelsesbor 2426 og en pilotborekrone 2428 som er koplet nedenfor slammotoren. Pilotborekronen 2428 og utvidelsesboret 2426 kan erstattes men en bi-senter borekrone ved én fremstilling. Slammotoren 2425 gir rotasjonsbelastning på utvidelsesboret 2426 og pilotborekronen 2428 i forhold til slammotoren 2425 gjennom en motorlagerpack 2429 når man ønsker å rotere pilotborekronen 2428 i forhold til BHA 2400 og foringsrøret 2404 og bore roterende i formasjonen. Slammotoren 2425 som brukes kan ligne på slammotoren som vist og beskrevet i figurene 1-12. Pilotborekronen 2428 og utvidelsesboret 2426 borer foringsrøret 2404 inn i formasjonen. Det er ønskelig at pilotborekronen 2428 kan sideskjære slik at det er mulig for foringsrøret 2404 å dreies i en vinkel i forhold til midtlinjen på brønnhullet etter boring ved siden av brønnhullet.

[000256] En valgfri stabilisator 2430 som ligner på stabilisatoren 2422 kan plasseres rundt den ytre diameteren på BHA 2400 på et sted i nærheten av koplingen mellom MWD-/LWD- monteringsgruppen 2424 og slammotoren 2425. Det er ønskelig at stabilisatoren 2430 plasseres ved siden av en eksentrisk foringsrørskråpute 2435 (beskrevet nedenfor). På samme måten som stabilisatoren 2422, er stabilisatoren 2430 også plassert aksialt på BHA 2400 i forhold til foringsrøret 2404 ved å kople ringromen mellom BHA 2400 og foringsrøret 2404. Én konsentrisk stabilisator 2432 til plasseres konsentrisk rundt den ytre diameteren på slammotoren 2425 i nærheten av den nedre enden av foringsrøret 2404 for å stabilisere den nedre enden på BHA 2400 i forhold til foringsrøret 2404.

[000257] Hovedbelastningen ved den retningsbestemte skråningen på foringsrørstrengen 2404 (i forhold til den vertikale aksen på foringsrørstrengen 2404 som kommer inn i formasjonen fra overflaten) finnes pga. en eksentrisk foringsrørskråpute 2435. Foringsrørskråputen 2435 er plassert på kun én side av foringsrøret 2404 på den ytre diameteren av foringsrøret 2404 for å skyve midtlinjen på foringsrøret 2404 til en vinkel i forhold til brønnhullets midtlinje, og derved få foringsrøret 2404 ut av senter i forhold til brønnhullet. Foringsrørskrå-puten 2435 er plassert i nærheten av den nedre enden på foringsrøret 2404. Den retningsbestemte skråvinkelen på 2404 er på motsatt side av foringsrøret 2404 i forhold til siden på foringsrøret 2404 der foringsrørskråputen 2435 er festet. For eksempel, som vist i figur 35, er den eksentriske skråputen 2435 plassert på høyre side av foringsrøret 2404; derfor vi vinkelavviket på forings-røret 2404 bli til venstre for midtlinjen på brønnhullet. Ved én fremstilling, kan foringsrørskråputen 2435 dekke ca. 90-100 graders omkrets, men en hvilken som helst vinkel er mulig med denne oppfinnelsen. Høyden på foringsrørskrå-puten 2435, eller avstanden fra innvendige side på foringsrørskråputen 2435 festet på den ytre diameteren på foringsrøret 2404 til den ytre siden på foringsrørskråputen 2435 som er lengst unna foringsrørets 404 ytre diameter, er bestemt før montasjen settes inn i brønnhullet. Høyden på foringsrørskråputen 2435 avgjør, i alle fall delvis, vinkelen som foringsrøret 2404 avviker fra midtlinjen på brønnhullet. Ved en tilleggsfremstilling av denne oppfinnelsen, kan skråputen 2435 være en eksentrisk stabilisator istedet.

[000258] Hos den eksentriske foringsrørskråputen 2435 er den retningsbestemte belastningen ved retningsbestemt boring av brønnhullet omtrent vinkelrett på den delen av foringsrørskråputen 2435 som er vinkelrett på foringsrøraksen 2404. Belastningen overføres fra den ytre delen av forings-rørskråputen 2435 til foringsrøret 2404 slik at den retningsbestemte belastningen blir først og fremst tatt opp av foringsrøret 2404 istedenfor BHA 2400, først og fremst fordi BHA 2400 befinner seg nesten helt inni foringsrøret 2404 enn en stor del av BHA 2400 som stikker ut nedenfor foringsrøret 2404. Ved fremstillingen vist i figur 35 er pilotborekronen 2428, utvidelsesboret 2426 og en del av slammotoren 2425 de eneste delene av BHA 2400 som stikker ut nedenfor foringsrøret 2404. Det er ønskelig at den delen av BHA 2400 som er åpen er å ca. 1,5 m til 3,0 m i lengde. Til slutt overføres den retningsbestemte skjevbelastningen fra brønnhullet til foringsrørskråputen 2435, stabilisatoren 2432, gjennom motorlagerpack 2429, og så til utvidelsesboret 2426 og pilotborekronen 2428.

[000259] I tillegg til å låse BHA 2400 til foringrøret 2404, retter foringsrør-sperren 2406 inn flaten på MWD- eller LWD-verktøyet (ikke vist) som finnes inni BHA 2400 til foringsrørskråputen 2435, slik at plasseringen av foringsrør-skråputen 2435 på foringsrøret 2404 er, og som en følge vinkelen som forings-røret 2404 bores med, enkel å fastslå i forhold til et referansepunkt. Momentbladene 2405 på foringsrørsperren 2406 holder den roterende stillingen på BHA 2400 i forhold til foringsrøret 2404, og derved retter inn sensoren i forhold til hvor den eksentriske puten 2435 befinner seg ved å hindre rotasjon på BHA 2400 inni foringsrøret 2404. På lignende måte kan MWD-/LWD-verktøyet låses på MWD-/LWD- monteringsgruppen 2424 med anordningen og metoden som er vist og beskrevet i forhold til figur 42 til 47 slik at MWD-/LWD-verktøyet ikke roterer i forhold til foringsrørsperrens 2406 hoveddel, dermed holdes den roterende stillingen på MWD-/LWD-verktøyet i forhold til foringsrørsperrens 2406 hoveddel slik at stillingen på den eksentriske skråputen 2435 lett kan fastslås. På den måten kan operatøren holde rede på hvilken retning foringsrøret 2404 bores i slik at man fortsetter å bore brønnhullet i samme retning som man ønsker.

[000260] Figur 36 viser foringsrør 2504 med en BHA 2500 løsbar sperre festet til den innvendige diameteren på den med en foringsrørsperre 2506. Som uttalt ovenfor i sammenheng med figur 35, kan foringsrørsperren 2506 erstattes av en hvilken som helst måte å feste foringsrøret 2504 til BHA 2500. Komponentene på foringsrøret som inkluderer foringsrørdelene 2504A, 2504B, 2504C, profilkragen 2511 inkludert profilene 2513, 2515 og foringsrørkoplingen 2516 er stort sett lik foringsrørdelene 2404A, 2404B, 2404C, profilkragen 2411, profilene 2413, 2415, og foringsrørkoplingen 2416 vist og beskrevet i sammenheng med figur 35. I tillegg er de fleste BHA-komponentene inkludert gjengene 2519, packerelementet 2517 og koppene 2518, aksialbladene og momentbladene 2507 og 2505, resistivitetsmonteringsgruppen 2520, MWD-/LWD-monteringsgruppen 2524, utvidelsesboret 2526, pilotborekronen 2528 og stabilisatorene 2522, 2530, og 2532 stort sett like gjengene 2419, packerelementene 2417, koppene 2418, aksialbladene og momentbladene 2407 og 2405, resistivitetsmonteringsgruppen 2420, MWD-/LWD- monteringsgruppen 2424, utvidelsesboret 2426, pilotborekronen 2428, og stabilisatorene 2422, 2430, og 2432, som vist og beskrevet i sammenheng med figur 35. Derfor gjelder beskrivelsen ovenfor av disse komponentene i samme grad fremstillingen vist i figur 36.

[000261] Foringsrørsperren 2506 i figur 6 er stort sett lik foringsrørsperren 2406 i figur 35, derfor gjelder det meste av beskrivelsen ovenfor av foringsrør-sperren 2406 i samme grad fremstillingen vist i figur 36. Hovedforskjellen mellom foringsrørsperren 2506 og foringsrørsperren 2406 er at foringsrør-sperren 2506 i figur 36 ikke har en innrettingssperre for å holde rede på plasseringen av foringsrørskråputen 2535 fordi foringsrørskråputen 2535 i figur 36 fungerer som en konsentrisk stabilisator (se beskrivelsen nedenfor).

[000262] Istedenfor slammotoren 2425 i figur 35, er en bøyehusslammotor 2550 koplet til den nedre enden på MWD-/LWD-monteringsgruppen 2524. Bøyehusslammotoren 2550 inkluderer en bøyemotor som kopler stangstativet 2555 som er bøyd i en vinkel slik at foringsrøret 2504 går på skrå under boring i en vinkel i forhold til midtlinjen på brønnhullet. Motorstativet som forbinder stangstativet 2550 er i en vinkel i forhold til resten av BHA 2500 og i ønskede vinkel og retning for å skrå foringsrøret 2504.

[000263] En annen forskjell mellom systemet i figur 35 og systemet i figur 36 er at istedenfor den eksentriske foringsrørskråputen 2435 i figur 35 er foringsrørskråputen 2535 i figur 36 periferisk og kan kalles en stabilisator. Istedenfor å bruke en eksentrisk skråpute som retter inn vinkelen på foringsrøret 2504, sørger bøyemotoren, som forbinder stangstativet 2555, for denne innretningen av vinkelen.

[000264] På samme måten som ved fremstillingen i figur 35, viser fremstillingen vist i figur 36 hoveddelen av BHA 2500 plassert inni foringsrøret 2504. De eneste delene av BHA 2500 som befinner seg nedenfor foringsrøret 2504 er en del av bøyemotoren som forbinder stangstativet 2555, motorlagerpack 2529, utvidelsesboret 2526 og pilotborekronen 2528. Igjen er det ønskelig at delen av BHA 2500 som er nedenfor foringsrøret 2504 kun er ca. 1,5 m til 3,0 m.

[000265] Ved bruk av fremstillingen i figur 36, kommer den retningsbestemte skjevbelastningen fra motorbøyen som trykker mot siden på brønnhullet og gir en resultantbelastning på motsatt side av pilotborekronen 2528 og utvidelsesboret 2526. Men den retningsbestemte belastningen er overført av foringsrøret 2504 istedenfor BHA 2500 som i fremstillingen i figur 35, slik at den retningsbestemte skjevbelastningen overføres fra brønnhullet til foringsrørskråputen 2535, og deretter til stabilisatoren 2532, gjennom motorlagerpack 2529 og deretter til utvidelsesboret 526 og pilotborekronen 2528.

[000266] Som ved fremstillingen vist i figur 35 er høyden på foringsrørskrå-puten 2535 bestemt før brønnmontasjen senkes. Men i fremstillingen i figur 36 er slammotorens bøyevinkel justerbar ovenfra og/eller nede i brønnen for å kunne justere vinkelen på foringsrøret 2504 som brukes ved boring. Ved fremstillingen i både figur 35 og 36 er høyden og/eller diameteren på foringsrør-skråputen 2435, 2535 (eller eksentrisk stabilisator) også justerbar ovenfor brønnhullet og/eller i brønnen.

[000267] Ved fremstillingen i figur 35 og 36 kan den ikke-magnetiske foringsrørdelen 2404C eller 2504C lages av et hvilket som helst ikke-magnetisk materiale som er i samsvar med MWD-sensorer. Andre ikke-magnetiske foringsrøralternativer er også tenkt brukt ved denne oppfinnelsen. Det ikke-magnetiske foringsrøret kan være et kompositt eller av metall. Resistivitetsmålinger fra resistivitetsmonteringsgruppen 2420, 2520 kan gjøre det nødvendig å pakke om sensorantennene og/eller ha et spesiell resistivitets-foringsrørledd.

[000268] Ved fremstillingen ovenfor som er vist og beskrevet i sammenheng med figur 35 og 36, kan det istedenfor utvidelsesboret 2426, 2526 og pilotbore-skrone 2428, 2528 brukes en utvidbar borekrone (ikke vist) som kan utvides for å bore brønnhullet og kan trekkes sammen til en mindre ytre diameter når den trekker ut BHA 2400, 2500 fra foringsrøret 2404, 2504. Et eksempel på en utvidbar borekrone som kan brukes ved denne oppfinnelsen er beskrevet i U.S. Patent Application Publication No. US2003/1 1 1 267 eller U.S. Patent Application Publication No. 2003/183424. Begge disse er innlemmet ved henvisning i sin helhet.

[000269] BHA 2400, 2500 komponentene, inkludert sperren 2406, 2506, MWD-/LWD-monteringsgruppen 2424, 2524 og resistivitetsmonteringsgruppen 2520, kan settes sammen i en annen rekkefølge enn vist i figur 35 og 36.1 tillegg kan stabilisatorene 2422, 2522, 2430, 2530 og 2432, 2532 plasseres på andre langsgående steder på den ytre diameteren på BHA 2400, 2500.

[000270] Bruken av fremstillingen som er vist i figur 35 og 36 inkluderer montering av BHA 2400, 2500 og foringsrør 2404, 2504. BHA 2400, 2500 og foringsrør 2404, 2504 montasjen senkes ned i formasjonen og montasjen borer ved en vinkel i forhold til det vertikale brønnhullet som er boret inn i formasjonen. Hvis man ønsker, kan slammotoren rotere pilotborekronen 2428, 2528 mens boringen pågår ved en vinkel. Når montasjen er boret til dybden man ønsker at foringsrøret 2404, 2504 skal være nede i brønnhullet, blir BHA 2400, 2500 koplet fra foringsrøret 2404, 2504. Foringsrøret 2404, 2504 senkes over BHA 2400, 2500, og BHA 2400, 2500 trekkes da ut av brønnhullet ved bruk av en rørformet hoveddel som f.eks. et borerør eller en ledningstråd. Foringsrøret 2404, 2504 kan sementeres inn i brønnhullet. Flere foringsrør (ikke vist) kan da bores gjennom foringsrøret 2404, 2504 inn i formasjonen og kan forlenges inn i foringsrøret 2404, 2504. Denne prosessen kan gjentas hvis man ønsker det.

[000271] Figur 37 viser en annen fremstilling av en retningsbestemt boremontasje. Nærmere bestemt er BHA 2700 utstyret med et leddstativ 2760 som gir den retningsbestemte skråning for boring. Som vist, er BHA 2700 løsbart festet til den innvendige diameteren på foringsrøret 2704 ved bruk av en foringsrørsperre 2706. Som uttrykt ovenfor i sammenhengen med figur 35 og 36, kan foringsrørsperren 2706 erstattes av en hvilken som helst måte å feste foringsrøret 2704 til BHA 2700. Foringsrørets komponenter som inkluderer foringsrørdelene 2704A, 2704B, 2704C, profilkragen 2711 inkludert profilene 2713, 2717 og foringsrørkoplingen 2716 er stort sett like foringsrørdelene 2404A, 2404B, 2404C, profilkragen 2411, profilene 2413, 2415 og forings-rørkoplingen 2416 vist og beskrevet i sammenheng med figur 35.1 tillegg er de fleste BHA-komponentene inkludert gjengene 2719, packerelementene 2717 og koppene 2718, de aksiale og momentbladene 2707 og 2705, resistivitetsmonteringsgruppen 2720; MWD-/LWD-monteringsgruppen 2724, utvidelsesboret 2726, pilotborekronen 2728 og stabilisatorene 2722, 2730 og 2732 stort sett like gjengene 2419, packerelementene 2417, koppene 2418, aksialbladene og momentbladene 2407 og 2405, resistivitetsmonteringsgruppen 2420, MWD-/LWD-monteringsgruppen 2424, utvidelsesboret 2426, pilotborekronen 2428, og stabilisatorene 2422, 2430 og 2432, som vist og beskrevet i sammenheng med figur 35. Derfor gjelder beskrivelse ovenfor av disse komponentene også fremstillingen vist i figur 37.

[000272] Istedenfor en bøyemotor 2550 som vist i figur 36, brukes en boremotor 2750 som er utstyrt med et leddstativ 2760 og som gir et dreiemoment for å rotere pilotborekronen 2728 og utvidelsesboret 2726 som vist i figur 37. Leddstativet 2760 kan dreies for å danne en vinkel mellom boremotoren 2750 og motorlagerpack 2729. Detter gjør at pilotborekronen 2728 borer ved en vinkel i forhold til midtlinjen på brønnhullet. I sammenligning med bøyemotoren 2550 lar leddstativet 2760 boremotoren 2750 passere gjennom foringsrøret 2404 på en stort sett konsentrisk måte. I denne sammenheng kan det installeres en stor boremotor på bunnen av hullmontasjen. Dette vi gi pilotborekronen 2728 mer kraft.

[000273] Figurene 38A-B viser et eksempel på et leddstativ 2760 iht. de forskjellige sidene ved denne oppfinnelsen. Leddstativet 2760 har et første ledd 2761 som kan settes sammen med et annet ledd 2762 som vist i figur 38A. Ved én fremstilling er første leddet 2761 koplet til boremotoren 2750 og det andre leddet 2762 er koplet til motorlagerpack 2729. Som vist, er første og andre ledd 2761, 2762 koplet ved bruk av hann- og hunnkoplinger 2765. Mer konkret, hver av hannkoplingsleddene 2763 på det første leddet 2761 koples til det respektive hunnkoplingsleddet 2764 på det andre leddet 2762. En stift 2766 kan settes gjennom hann- og hunnkoplingen 2765 for å sikre at leddene 2761, 2762 er festet i hverandre. I tillegg kan en hylse 2767 plasseres rundt stiftene 2766 for hindre at stiften 2766 skilles fra koplingene 2765. Vekselvis kan hylsen festes til leddstativet 2760 ved bruk av en stift eller skrue 2769. Som et alternative kan det først leddet 2761 inkludere én eller flere stabilisatorer 2768 som brukes på det.

[000274] Figur 38B er et annet tverrsnitt av leddstativet 2760, rotert 90 grader i forhold til figur 38A. Som vist, er det andre leddet 2762 bøyd fra midtlinjen på det første leddet 2761. Dette er fordi stiftkoplingen 2765 fungerer som et hengsel som tillater relativ rotasjon mellom det første og andre leddet 2761, 2762. I den sammenhengen kan motorlagerpack 2729 og pilotborekronen 2728 bøyes i forhold til midtlinjen på boremotoren 2750. Det er ønskelig at leddstativet 2760 justeres slik at motorlagerpack 2729 kan bøyes inntil 7 grader fra midtlinjen; og enda mer ønskelig inntil 5 grader; og mest ønskelig inntil 3 grader.

[000275] Figur 39 til 41 viser en annen fremstilling med retningsbestemt boremontasje. I figur 39 blir en BHA 2900 transportert gjennom et foringsrør 2904. BHA 2900 inkluderer foringsrørsperre 2906, MWD-/LWD-verktøy 2924, en utvidbar stabilisator 2902 og en fleksibel krage 2910. Boremotoren 2950 er utstyrt med et leddstativ 2960 og en motorlagerpack 2929. En utvidbar borekrone 2928 brukes for å forlenge brønnhullet. Det må bemerkes at beskrivelsen som gis heri om komponentene også gjelder fremstillingen vist i figur 39 og 41. MWD-/LWD-verktøyet 2924 kan f.eks. inkludere sensorer for å overvåke forholdene i brønnhullet som f.eks. trykk og temperatur som tidligere beskrevet. Ved innkjøring er den utvidbare stabilisatoren 2902 og den utvidbare borekronen 2928 kollapset. I tillegg er leddstativet 2960 omtrent vertikalt. I forhold til en BHA med en bøyemotor, gir leddstativet 2960 mer klaring mellom boremotoren 2950 og foringsrøret 2904.1 den sammenhengen kan det brukes en større boremotor for å få et større dreiemoment i brønnen.

[000276] I figur 40 har BHA 2900 nådd bunnen på brønnhullet, men boreprosessen har ikke begynt. Som vist, har foringsrørsperren 2906 blitt løsnet for å kople BHA 2900 til foringsrøret 2904. Man kan se at leddstativet 2960 og BHA 2900 er fremdeles stort sett vertikale.

[000277] I figur 41 har boreprosessen begynt. Leddstativet 2960 løsnes med å påføre last på stativet 2960. Fordi den utvidbare borekronen 2928 er i kontakt med bunnen på brønnhullet, opplever stativet 2960 en belastning ovenfra og nedenfor som fører til at stativet 2960 bøyes. På denne måten kan den utvidbare borekronen 2928 bøyes av i forhold til midtlinjen. I tillegg kan den utvidbare stabilisatoren 2902 brukes for å hjelpe med kontroll av retningen som diskutert ovenfor. Den utvidbare stabilisatoren 2902 kan for eksempel utvides delvis og delvis trekkes tilbake som vist. Man kan også se at den utvidbare borekronen 2928 for blitt forlenget for å danne et hull med større diameter slik at det er plass til foringsrøret 2904.

[000278] Refererer først til figur 42 der det vises et tverrsnitt av brønnhullet 10A der det utføres boring. Brønnhullet 10A er et retningsbestemt boret brønnhull med tilgangsdel 12A som går fra overflaten 14A til skrådelen 16A ned i formasjonen 18A der det er sannsynlig at man vil finne hydrokarboner. Til tross for at brønnhullet 10A blir vist med vanlig kneprofil, kan det ha andre profiler slik som på skrå nedover i jorden i forhold til vertikalt.

[000279] For å bore i overflaten og dermed lage brønnhullet 10A, er det

nødvendig med en borestreng 20A som består av flere lengder med rør 22A (én slik er vist i figur 43) og brønnutstyr, som f.eks. en bøyemonteringsgruppe 30A, borekrone 32A og/eller flottørverktøy 34A for å bore brønnen. Disse henger fra en boreplattform 24A på et tårn 26A. Tårnet 26A har utstyr som brukes (ikke vist) for å stille inn den roterende plasseringen på borestrengen 20A, for å kontrollere dybdestillingen på borestrengen 20A og for å tilføre væsker som boreslam, vann, sement, eller andre væsker som brukes ved boring av

brønnhullet 10A eller ned gjennom den hule midtre delen 28A (vist i figur 43) på borestrengen 20A for å kjøre boremotoren som får borekronen 32A til å rotere.

[000280] I figur 43 finnes en flottørmontasjegruppe 34A av denne oppfinnelsen som ved denne fremstillingen er helt inni en del av røret 20A i bøyemonteringsgruppedelen og dermed er plassert inni borestrengen 20A ved tidsborestrengen 20A og plassert i overflaten. Flottørmontasjegruppen 34A inkluderer vanligvis et ringromet hoveddel 36A som har konfigurert midtåpning 38A igjennom den der brønnperiferiene som f.eks. styreskoen med skråkant 52A og ventilen 42A kan plasseres. Det er ønskelig at hoveddelen 36A konfigureres av et borbart materiale som f.eks. sement som brukes for å sikre ringromen mellom brønnhullet og borestrengen 20A, der borestrengen 20A brukes som foring, eller ut av plast, støpejern, aluminium, eller lignende materialer som er lette å bore i slik at hoveddelen og den ledsagende styreskoen med skråkant 52A og ventilen 42A kan lett fjernes fra foringsrøret ved å bore dem ut av stilling i borestrengen 20A. Midtåpningen 38A inkluderer en øvre styredel 44A som i denne fremstillingen er konfigurert som en udelt frustokonisk flate med innsnevring fra en mot-rotasjonsprofil 31A og plassert på den øvre flaten på flottørmontasjegruppens hoveddel 34A som fører til landeboret 46A og slutter i ventilmottaksboret 48A som er gjort større. Landeboret 46A er vanligvis et høyresylindrisk bor som rettes inn i forhold til hylsen 50A og som har en sko 52A som brukes for å motta inspeksjons-verktøyet 60A (vist plassert over flottørmontasjegruppen 34A i figur 43) som er justert inni flottørmonteringsgruppen 34A. Som vist i figur 43 er skoen 52A vanligvis et rørformet ledd der den øvre enden er trygt festet i den innvendige diameteren på hylsen 50A i den nederste enden av den i landeboret 40A. Den øvre flaten på skoen 52A har en styreskoprofil med skråkant 54A, dvs. at den øverste ringromede flaten 56A på skoen 52A som vender oppover boreretningen konfigureres som et rett kutt tvers over rørprofilen på skoen 52A ved en vinkel i forhold til midtlinjen på skoen 52A slik at omkretsen på det øvre endepunktet på skoen 52A ved styreskoprofilen med skråkant 54A er en ellipse. I tillegg har skoen 52A en slisse 58A som går ned i brønnen fra styreskoprofilen med skråkant 54A i veggen på skoen 52A. Det forstås at styreskoprofilen med skråkant 54A kan inkludere andre geometriske former i tillegg til en ellipse.

[000281] Det refereres fremdeles til figur 43. Ventilhoveddelen 62A mottas nede i brønnen fra skoen 52A i ventilmottaksboret 48A. Vanligvis inkluderer ventilhoveddelen 62A et stativ 64 som har et gjennom-bor 66A gjennom det som går fra den nederste forlengelsen på skoen 52A til en ventilmontasje 68A. Det er ønskelig at stativet 64A er støpt inn i, gjenget i eller på annen måte permanent festet til hoveddelen 34A før flottørmontasjegruppen 34A plasseres inni borestrengen 20A. Ventilmontasjen 68A er vist i denne fremstillingen som en "plate"-ventil, dvs. en ventil med en dekkplate 70A som er koplet til et fjærbelastet hengsel 72A på stativet 64A slik at dekkplaten 70A er i lukket stilling over åpningen på boret 66A på undersiden av stativet 64A og dermed forsegles boret slik at det ikke kommer inn væske ett eller annet sted i brønnen og inn i boret 66A og dermed inn i hulrommet 28A på borestrengen 20A. Men når væske styres inn i hulrommet 28A på borestrengen 20A, kan slik væske gå gjennom den hule delen av hylsen 50A og styreskoen med skråkant 52A, og dermed gjennom gjennom-boret 66A for å gi tilstrekkelig trykk på ventilen slik at dekkplaten 70A åpner seg over hengslet 72A. Dermed kan slike væsker passere gjennom den og videre nedover en del av borestrengen 20A. Væsken kan gå inni brønnhullet gjennom slamgjennomgangen i borekronen. Ved en annen fremstilling, kan væsken passere gjennom gjennomgangene i den slamdrevne boremotor (ikke vist) før den når borekronen. Konfigurasjonen av flottørmontasjegruppen 34A vist i figur 43 plasserer vanligvis hylsen 50A ko-lineært med midten på borestrengen 20A og det plasseres et inspeksjons-verktøy i den. Dette vil, som beskrevet i mer detalj senere, plassere inspeksjonsverktøyet midt i borestrengen 20A. Men det finnes inspeksjons-verktøy der det er nyttig å plassere inspeksjonsverktøyet til én side på borestrengen 20A, derfor kan boret 46A på flottørmontasjegruppen 34A skyves til én side eller den andre siden (dvs. ikke ko-lineært med midtlinjen på borestrengen 20A) slik at hylsen 50 vil på samme måten være forskjøvet i forhold til midtlinjen på borestrengen 20A.

[000282] Det refereres fremdeles til figur 43. Inspeksjonsverktøyet 60A er vist inni borestrengen 20A der det henger på en ledningstråd 102A over (eller ved siden av) flottørmontasjegruppen 34A. Inspeksjonsverktøyet 60A inkluderer vanligvis en hul, vanligvis sylindrisk hoveddel 104A med en ytre sylindrisk del 106A som har en innvendig diameter som er stort sett lik diameteren på skoen 52A og en ytre diameter som er litt mindre enn den innvendige diameteren på hylsen 50A der skoen 52A plasseres, en øvre dekkdel 108A som ledningstråden går til fra verktøyet 60A og en nedre ende 110A som er åpen. Den nedre enden 11 OA er også konfigurert med en sammenpassende styreskoprofil med skråkant 100A (vist i figur 43A), kuttet med samme vinkel som skoen 52A, for å gi en sammenpassende elliptisk overflate som på styreskoprofilen med skråkant 54A på skoen 52A. Figur 43A viser inspeksjonsverktøyet 60A fra siden med en sammenpasningsprofil 100A som sammenpasses med styreskoprofilen med skråkant 54A på skoen 52A.

[000283] For å trekke ut inspeksjonsverktøyet 60A fra brønnen der verktøy 60A blir skilt fra ledningstråden 102A, kan dekkdelen 108A inkludere en fiskehals 112A som brukes for å trekke ut inspeksjonsverktøyet 60A med fiskeverktøy (ikke vist). I en annen fremstilling kan verktøyet 60A med hensikt skilles fra ledningstråden 102A og bli værende på plass. I en annen fremstilling kan verktøyet 60A være satt sammen på forhånd med skoen 52A for senere å bli trukket ut med ledningstråd eller rør. Hoveddelen 104A inkluderer også flere strømningsgjennomganger 116A som går gjennom den og som gjør det mulig for væsker å flyte mellom den hule delen 28A på borestrengen 20A og det innvendige volumet 118A på hoveddelen 104A. Det finnes flere stabilisatorer 120A på den utvendige overflaten på hoveddelen 104A som hjelper å sentrere inspeksjonsverktøyet 100A i borestrengen 20A etter hvert som den senkes fra overflaten gjennom den hule delen 28A.

[000284] Det finnes en diagnostisk anordning 108A inni inspeksjonsverk-tøyet 60A som er koplet til ledningstråden 102A og som går gjennom den øvre dekkdelen 108A. I fremstillingen som er vist, er denne diagnostiske anordning 114A en geosensor- og senderkombinasjon som i forbindelse med en datamaskin og programvare kan avgjøre retningen på brønnhullet 10A i jorden, noe som er nødvendig for å sikre at brønnhullet 10A bores i den retningen man ønsker etter at den roterende stillingen på inspeksjonsverktøyet 60A er kjent.

[000285] I figur 44 vises plasseringen av inspeksjonsverktøyet 60A i skoen 52A. Inspeksjonsverktøyet 60A er senket ned i den hule delen 28A på borestrengen 20A på ledningstråden 102A slik at den nedre enden 110A på det er plassert inni landeboret 46A på flottørverktøyet 34A. Der inspeksjonsverk-tøyet 60A ikke er aksialt på linje med landeboret 46A, dvs. forskjøvet til én side på borestrengen 20A, vil den nedre enden av det feste seg til den koniske overflaten 44A på innrettingsboret 46A og bli styrt mot åpningen på hylsen 50A. Når inspeksjonsverktøyet 60A senkes lenger ned vil den nedre enden går inn i hylsen 50A og den sammenpassende styreskoen med skråkantprofil 100A på den nedre enden 110A av inspeksjonsverktøy 60A vil komme i kontakt med styreskoprofilen med skråkant 54A på skoen 52A. Der den roterende innrettingen av de to profilene er slik at flatene på deres elliptiske flater ikke er parallelle, vil det å senke inspeksjonsverktøyet 60A lenger ned føre til at enden 110A på inspeksjonsverktøyet 60A glir på toppen av styreskoprofilen med skråkant 54A på skoen 52A. Dette vil samtidig føre til at inspeksjonsverktøyet 60A roterer inntil inspeksjonsverktøyet 60A er kommet helt bort i profilen 54A slik at de plane elliptiske flatene på hver av profilene 54A, 100A har parallell kontakt.

[000286] Ved den ønskelige fremstillingen av dette, inkluderer boreskoen en skjæreanordning som kan være en tradisjonell fjellborekrone, en boremotor, eller lignende, helst konfigurert til å bli gjennomboret av en påfølgende, mindre boresko som føres ned i foringsrøret. Som et alternativ, kan boreskoen inkludere en stråledel med flere væskestråler som går fra et senterbor (ikke vist) til utsiden av den i en kjent perifer stilling. Det er ønskelig, som kjent i faget, at man kan velge væskestrålene når disse styres for å gjøre det mulig å stråle inn i formasjonen for fjerning av formasjonsstoffer og dermed danne bøyning i retning på brønnhullets retning. Dermed kan borestrengen (eller boremotoren) roteres for å bore fremover eller at strålene kan føres inn ved roterende innstilling og man kan velge disse for å utføre retningsbestemt boring. Det er ønskelig at boreskoen har flere slamgjennomganger der borevæsker kan passere for å smøre eller kjøle ned skjæreflaten og gjøre det mulig å fjerne skjæringer fra brønnhullet mens borevæsken resirkuleres på jordens overflate.

[000287] Plasseringen eller den roterende innrettingen av styreskoprofilen med skråkant 54A som er kjent før inspeksjonsverktøyet 60A plasseres i den, gjør det mulig å utføre flere funksjoner i brønnen med en høy grad av nøyaktighet. I ett tilfelle, kan inspeksjonsverktøyet 60A være et gyroskop som tilpasses for å kunne innhente informasjon om plassering i et brønnhull. Informasjonen om plasseringen kommuniseres til overflaten via ledningstråden 120A. Overflatekomponenter eller kontrollanordninger kan motta informasjon om plassering av gyroskopet og den roterende stillingen på foringsrøret, inkludert bøyemonteringingsgruppen. I tur og orden kan stillingen på foringsrøret eller bøyemonteringsgruppen forandres ved å rotere foringsrøret ved overflaten for å få den plasseringen eller stillingen som ønskes. Etterpå kan gyroskopet fjernes via ledningstråden 120A, eller hvis nødvendig via fiskeverktøyet. Etter at inspeksjonen er gjort, kan det bores eller stråles gjennom valgte porter i stråledelen på boreskoen for å lage en ny eller ønsket retning på brønnhullet. Den nye retningen på brønnhullet kan bestemmes og bekreftes ved å sette gyroskopet på styreskoprofilen med skråkant 54A. Eventuelle andre endringer i retningen som bestemmes kan utføres etter behov iht. metodene som er beskrevet ovenfor.

[000288] Som et alternativ, kan et MWD-verktøy eller LWD-verktøy 600A med et inspeksjonsverktøy 660A brukes for å bestemme og styre boreskoen (finnes nedenfor 620A) etter hvert som boringen skrider frem, som vist i figur 47. Mange typer sensorer kan brukes, inkludert magnetiske sensorer, gravitasjonssensorer, gyroskopsensorer og en hvilken som helst kombinasjon av disse. I tillegg, mange typer telemetri inkludert slampuls, elektromagnetisk, akustisk, ledningstråd, fiberoptisk, foringsrør med ledning og en hvilken som helst kombinasjon av disse. Enhver kombinasjon av sensorer og telemetri kan brukes. Fordelen ved å bruke væskedrevet eller kontinuerlig MWD-/LWD-verktøy 600A er at boringen kan fortsette med inspeksjonsverktøyet 660A plassert på boret 646A. Boringen kan fortsette ved bruk av en boremotor 625A der foringsrøret 605A ikke trenger å roteres fordi boreskoen 620A er da drevet av slamstrømningen, eller at det brukes en tradisjonell fjellborekrone og foringsrøret 605A kan snues for å gi formasjonsborekrone-bevegelse og skjærekraft. MWD-/LWD-verktøyet 600A kan utstyres med et slampuls-telemetrikomponent 61 OA for å sende informasjon om f.eks. helning og asimut på brønnhullet tilbake til overflaten. I ett tilfelle, inkluderer slampulstelemetri 61 OA manipulering av væskeflyt gjennom hullene 616A ved å variere det totale flytarealet i hullene 616A slik at trykkpulser kan oppfattes på overflaten. I dette tilfelle, er slampulstelemetri 61 OA en måte å formidle informasjon fra brønnen til overflaten. På denne måten, kan retningen på brønnhullet kontrolleres mens boringen pågår eller når det ikke pågår boring. Det må også bemerkes at informasjon kan altså også sendes tilbake til overflaten ved bruk av metoder som er vanlig kjent i faget. Et eksempel er elektromagnetisk kommunikasjon.

[000289] Figur 42 til 44 refererer til flottørmontasjegruppen 34A og inspeksjonsverktøyet 60A som sammen gjør det mulig å utføre boring og inspeksjon samtidig, i tillegg til å kunne utføre andre nyttige oppgaver nede i brønnen. Blant disse er sikker plassering av inspeksjonsverktøyet 60A i flottørmontasjegruppen 34A mens man borer slam, vann, sement eller når andre væsker gjennomstrømmes. Dette gjelder tilfeller der væsker flyter fra overflaten og ned i den hule delen 28A på borestrengen 20A. Slik væske, når det når inspeksjonsverktøyet, trykker på inspeksjonsverktøyet og har en tendens til å holde det inn til skoen 52A, og slike væsker flyter også gjennom strømningsgjennomgangene 116A til hulrommet 118A i inspeksjonsverktøyet. Slike væsker flyter gjennom det hule boret i skoen 52A og boret 66A i ventilhoveddelen 64A slik at den trykker på og åpner eller holder åpent ventildekkplaten 70A. PÅ den måten fortsetter væsken å flyte ned gjennom resten av borestrengen 20A til steder som f.eks. boret eller slammotoren og slamgennomgangene i borekronen (ikke vist) og deretter på ringromen mellom borestrengen 20A og brønnhullet 10A. Hvis væskeflyten ned gjennom borestrengen 20A avbrytes eller stoppes nedenfor ventilen 68A og er større enn slamtrykket på ventilen 68A, vil væsken i ringromen flyte tilbake opp i borestrengen 20A hvis den ikke blokkeres. Slik tilbakestrømning vil løsne inspeksjonsverktøyet fra skoen 52A og kan skade inspeksjonsverktøyet 60A. Men fordi dekkplaten 70A på ventilhoveddelen 42A er fjærbelastet av hengslet 72A som skal skråstilles i en stengt retning, der trykket over ventilen nærmer seg baktrykket som påføres, vil dekkplaten 70A lukke over boret 66A. Hvis tilbaketrykket økes mer pga. væsken i ringromen 10A, vil det bare øke trykket på lukkeanordningen og dermed forsegle boret 66A og hindre mer tilbake-strømning eller mer strømning av væsker opp gjennom borestrengen 20A. Selv om ventilen 68A har blitt beskrevet som en plateventil, kan den erstattes av andre ventiler som tilbakeslagsventiler, seteventiler, automatisk fyllventiler eller differensialventiler, der bruken og utformingen er godt kjent av personer innen faget, uten å avvike fra oppfinnelsens omfang.

[000290] I figur 45 og 46 vises en alternativ konfigurasjon av inspeksjons-verktøyet. Ved denne fremstillingen, ligner utformingen av inspeksjonsverktøyet 200A på inspeksjonsverktøyet 60A, unntatt at styreskoen med skråkantprofil på inspeksjonsverktøyet 60A er erstattet slik at den åpne nedre enden 202A på inspeksjonsverktøyet 200A vanligvis er en høyresirkulær sylinder og det er en innrettingtapp 204A på verktøyets 200A ytre overflate. Når dette verktøyet senkes inn i flottørmontasjegruppen 34A fra stillingen i figur 45 til den har kommet på plass i inspeksjonsverktøyet 200A som vist i figur 46, vil tappen 204A feste seg til styreskoprofilen med skråkant 54A på skoen 52A og gli langs den. På den måten roteres inspeksjonsverktøyet 200A som vist ved at verktøyet 200A dreies 90 grader mellom figur 45 og figur 46. Når verktøyet 200A går lenger inn i skoen 52A, vil tappen 204A komme på linje med slissen 58A. Når verktøyet 200A senkes mer vil tappen 204A bevege seg ned til bunnen av slissen 58A. På det tidspunktet vil verktøyet 200A være fast på plass og på linje med skoen 52A. Inspeksjonsverktøyet 204A er mindre i diameter enn inspeksjonsverktøyet 60A fordi det må gli inni skoen 52A mens inspeksjonsverktøyet 60 hviler på den øvre flaten på skoen 52A. Inspeksjons-verktøyet 200A er på alle andre måter likt inspeksjonsverktøyet 60A og bruken av verktøyet 200A i forbindelse med slamstrømning gjennom den er lik som ved inspeksjonsverktøyet 60A.

[000291] Som ved inspeksjonsverktøyet 60A, er plasseringen eller den roterende innrettingen på inspeksjonsverktøyet 200A kjent når det gjelder plasseringen av bøyemontasjegruppen, boreskoen, eller stråledelen fordi plasseringen av slissen 58A er kjent når det gjelder disse delene av borestrengen når de settes sammen før de plasseres i brønnhullet. Derfor kan inspeksjonsverktøyet 200A bestå av et gyroskop og signaler fra det forteller retningen som brønnhullet beveger seg i og innrettingen eller plasseringen av boreskokomponentene kan sendes til overflaten på ledningstråden 120A for å kunne justere boreskokomponentene hvis det er nødvendig, på samme måten som ble gjennomført ved inspeksjonsverktøyet 60A. Et MWD-/LWD-verktøy kan også plasseres i flottørmontasjegruppen 34A og bruke innrettingen som slissen 58A gir for å fortsette boringen og styringen ved bruk av MWD/LWD. Når MWD-/LWD-verktøyet har kommet på plass på flottørmontasjegruppen 34A, kan MWD-/LWD-verktøyet formidle inspeksjonsinformasjonen til overflaten via slampulstelemetri. På den måten trenger man ikke å fjerne inspeksjonsverktøyet for å bore videre.

[000292] Flottørmontasjegruppen 34A ved denne oppfinnelsen har flere nyttige funksjoner når den er i en borestreng 20A. Først noteres skoens 52A-stilling i forhold til borekronen før den plasseres i flottørmontasjegruppen 34A nede i brønnhullet. Dette gjør det mulig å bruke data man har fått fra eller er kalkulert av inspeksjonsverktøyet for å følge med flaten som bores. I tillegg gjør skoen 52A det mulig å aktivere rotasjonsinnrettingen på inspeksjonsverktøyet 60A, 200A nede i brønnen, når det sitter i flottørmontasjegruppen 34A, som også gjør det mulig å hente frem viktig data og vite om fremskyvingen av borekronen. I tillegg gjør bruken av et innstillingselement i kombinasjon med strømning gjennom inspeksjonsverktøyet 60A, 200A det mulig for boreslam eller annen væske å flyte ned i borestrengen 20A for å sikre at inspeksjons-verktøyet 60A, 200A blir sittende på plass og dermed i riktig stilling mens inspeksjonen pågår. På samme måten tillater dette at det pågår inspeksjon mens væsker flyter gjennom systemet og dermed mens boringen pågår.

[000293] I hvert tilfelle, må flottørmontasjegruppekomponentene 34A fjernes eller det må ordnes på annen måte slik at den ikke hindrer produksjon av væske fra brønnen etter at inspeksjonen er fullført og man trenger å starte opp brønnproduksjonen. Fordi inspeksjonsverktøyet 60A, 200A kun sitter i flottørmontasjegruppen 34A, kan det lett fjernes fra flottørmontasjegruppen 34A som f.eks. ved å strekke ut fiskeverktøy (ikke vist) og feste fiskehalsen 112A for å trekke inspeksjonsverktøyet ut av borestrengen 20A, eller hvis ledningstråden 102A er tilstrekkelig sterk, kan inspeksjonsverktøyet trekkes opp med ledningen 102A. Andre måter å gjøre det på er at inspeksjonsverktøyet 60A, 200A festes i flottørmontasjegruppen 34A med en ringmontasje, festes på plass med skjæreskruer eller andre metoder som er vanlig kjent av personer i faget for å trekke ut inspeksjonsverktøyet med relativ letthet.

[000294] Når inspeksjonsverktøyet er fjernet, brukes

flottørmontasjegruppen 34A for å sementere foringsrøret 22A, som består av borestrengen 30A på plass i brønnhullet, for å fore brønnhullet. I dette tilfelle tømmes sement ned innvendig 28A i foringsrøret 20A og gjennom flottørmontasjegruppen 34A (som flytborevæske) og deretter ut gjennom slamgjennomgangene i boreskoen eller andre sementeringsgjennomganger beregnet på det og inn i det ringromede rommet mellom borestrengen 20A og brønnhullet 10A og 16A. Det kan være nødvendig å herde sementen på plass

uten at den finnes noe innvendig opp gjennom borestrengen før den herder. Derfor, når det ikke lenger flyter sementeringsvæske ned gjennom borestrengen og en annen lettere væske tømmes ned i borestrengen retter etter sementen, blir trykket i borestrengen mindre enn i ringromen mellom borestrengen 20A og brønnhullet 10A og 16A og ventilmontasjen 68A vil lukke over åpningen på boret 66A på undersiden av stativet 64A for å forsegle boret slik at det ikke kommer inn sement i hulrommet 28A på borestrengen 20A. En annen måte er å plassere én eller flere isolasjonsmonteringsgrupper (ikke vist) over eller under flottørskoen 34A for å hindre at det lekker sement inn i hulrommet 28A hvis sement lekker forbi ventilmontasjen 68A.

[000295] Etter at sementen har herdet, fjernes flottørmontasjegruppen 34A. Den vanlige måten er å sette et bor, en kvern eller en skjærer ned i den hule delen 28A på borestrengen 20A fra overflaten og fysisk skjære eller bore gjennom skoen, stativet og ventilmontasjen. Det vil være lett å bore, kverne eller skjære gjennom sementen eller de plastbaserte komponentene i flottørmontasjegruppen, i tillegg til eventuell metalldel, i små biter som kan hentes opp, delvis ved å de kommer til overflaten sammen med boringslammet. I tillegg finnes det fordeler ved at så mye av komponentene som er praktisk, som f.eks. ventilhoveddelen 48A, osv. er laget av et materiale som er lett å male eller bore gjennom, men som har nok stryke til å beholde fasongen under trykk. Etter at flottørmontasjegruppen er fjernet, kan produksjonsrør eller andre produksjonselementer lett plasseres gjennom borestrengen 20A og forbi stedet der flottørmontasjegruppen 34A var plassert. I tilfeller der brønnhullet ennå ikke har nådd den endelige lengden, kan det brukes enda et foringsrør med borekrone som sementeres på plass og som er koplet til en boremotor for å bore gjennom flottørmontasjegruppen 34A og en boremotor i bunnen av boreskoen for å bore nedover i jorden.

[000296] Til tross for at oppfinnelsen beskriver en situasjon der borestrengen 20A skal brukes på stedet som foringsrør, gjelder oppfinnelsen situasjoner der en brønn er foret separat med et rør. Ved en slik fremstilling, kan en del av foringsrøret ha en flottørmontasjegruppe 34A med fast langsgående og skrå innretting, og avstanden fra flottørmontasjegruppen 34A til andre steder av interesse som f.eks. enden på det nederste foringsrøret i rekken noteres. På den måten kan flottørmontasjegruppen 34A brukes for å kunne rette inn og plassere inspeksjonsverktøyet i foringsrøret, selv om boring ikke kan skje samtidig med dette.

[000297] Til tross for at flottørmontasjegruppen 34A har blitt beskrevet i sammenheng med mottak og plassering av inspeksjonsverktøy, kan flottørmontasjegruppen 34A modifiseres slik at den har flere funksjoner som for eksempel en sperrekrage eller annen anordning i som kan brukes for å feste et låsesystem som f.eks. en flottørkrage eller sementeringsverktøy. Flottørmontasjegruppen kan også konfigureres slik at den inkluderer et følgeverktøy, slik at et blokkerende ledd, som f.eks. en kule (ikke vist), kan plasseres slik at den blokkerer 66A og dermed kan sement ledes gjennom følgeverktøysdelen av den (ikke vist).

[000298] Et annet alternativ er vist i figur 48 til 52. Her har den nåværende oppfinnelsen en inspeksjonsverktøymontasje 900 som kan brukes mens retningen bestemmes ved boring av foringsrøret. Figur 48 viser et foringsrør 910 som har en borekrone 915 og en sementeringsventil 920 plassert i den nedre del av foringsrøret. Ved én fremstilling, kan en del av foringsrøret 910 lages av et ikke-magnetisk materiale. Borekronen 915 kan ha én eller flere væskedeflektorer (borekronedyser) 925 der vinkelen er slik at man oppnår banen som ønskes. Foringsrøret 910 kan også ha en mottakstilslutning 930 som koples sammen med inspeksjonsverktøymontasjen 900. Det er ønskelig at mottakstilslutningen 930 er på linje med eller i inngrep med væskedeflektorene (borekronedysene) 925 for å muliggjøre plassering av inspeksjonsverktøy-montasjen 900.

[000299] Inspeksjonsverktøymontasjen 900 kan inkludere inspeksjonsverktøy som f.eks. MWD-verktøy 935 og et gyroskop 936. Ved én fremstilling, er inspeksjonsverktøyet 935 plassert i hoveddelen 940 på inspeksjonsverktøymontasjen 900 ved bruk av én eller flere sentralisatorer 942. En slampulsanordning 945 kan brukes for å overføre informasjon fra inspek-sjonsverktøyet 935, 936 til overflaten. Hoveddelen 940 har en uttrekkssperre 950 plassert ved den ene siden og en innretningsnøkkel 955 plassert ved den andre enden. Innretningsnøkkelen 955 er ordnet slik at den fester mottaktilslutningen 930 på en måte som retter inn inspeksjonsverktøymontasjen 900 med væskedeflektorene (borekronedysene) 925. Én eller flere forseglinger 908 kan brukes for å hindre væskelekkasje mellom inspeksjonsverk- tøymontasjen 900 og foringsrøret 910. I tillegg kan fjærbøylesentralisatorer 960 plasseres på den ytre delen av hoveddelen 940 for å midtstille inspeksjons-verktøymontasjen 900 i foringsrøret 910.

[000300] Mange typer inspeksjonsverktøy aktiveres av væskeflyt. I slike tilfeller, inkluderer inspeksjonsverktøymontasjen 900 en innløpskanal 965 som muliggjør væskeflyt inn i hoveddelen 940 for å aktivere MWD-verktøyet 935 og gyroskopet 936. Men mange typer inspeksjonsverktøy brukes innenfor et væskeflytområde som ofte er lavere enn det som er nødvendig ved andre operasjoner, som f.eks. boring. Derfor må inspeksjonsverktøyet trekkes ut før den påfølgende høyere strømingshastigheten settes i gang. Den gjentatte utrekkingen og plasseringen av inspeksjonsverktøyet tar mye tid og er dyrt. På grunn av dette, inkluderer inspeksjonsverktøymontasjen 900 ved flere av metodene ved den nåværende oppfinnelsen også en omføringsventil 970 som gjør det mulig å utføre påfølgende operasjon ved høyere strømningshastighet uten å trekke ut inspeksjonsverktøymontasjen 900.

[000301] Ved én fremstilling, er overføringsventilen 970 plassert ved delen av hoveddelen 940 som er nedenfor inspeksjonsverktøyet 935, 936. Overføringsventilen 970 holdes til å begynne med lukket og i en skråstilling av et skråledd 975, som vist i figur 48. Et eksempel på dette er et skråledd 975 med fjær. Når overføringsventilen 970 er stengt, kan væsken i foringsrøret 910 kun flyte inn i hoveddelen 940 på inspeksjonsverktøymontasjen 900 gjennom innløpskanalen 965 som vist i Figur 51. Det må bemerkes at det finnes andre typer omløpsanordninger en person som er vanlig kjent i faget kan vurdere innen metodene som brukes ved den nåværende oppfinnelsen, blant annet omføring med fast utløpsåpning.

[000302] Omføringsventilen 970 kan åpnes hvis strømningshastigheten er høyere. Mer bestemt, åpnes omføringsventilen 970 når strømningshastigheten i foringsrøret 910 er større enn skråleddets 975 retningsbestemte belastning. Når den har åpnet, kan noe av væsken i foringsrøret 910 føres gjennom omføringsventilen 970 istedenfor innløpskanalen 965 som vist i figur 52. På denne måten, kan det tilføres høyere strømningshastighet for å utføre påfølgende operasjon ved høyere strømningshastighet.

[000303] Under drift, er inspeksjonsverktøymontasjen 900 montert inni foringsrøret 910 og er senket ned i brønnhullet sammen med foringsrøret 910. Mer bestemt, er innretningsnøkkelen 955 plassert i mottakstilslutningen 930 for å rette inn inspeksjonsverktøymontasjen 900 med væskedeflektorene 925 som vist i Figur 49. En lavere væskeflytshastighet tilføres for å bruke inspeksjons-verktøyet 935, 936. Den lavere strømningshastigheten er ikke høy nok til å overgå fjæren 975 på ventil 970, men er høy nok til å åpne sementerings-ventilen 920 som vist i figur 49 og 51. Det må også bemerkes at lavere strømningshastighet kan være tilstrekkelig for å bruke borekronen 915 ved en lavere hastighet. Informasjon som samles av inspeksjonsverktøyet 935, 936 kan overføres til overflaten av slampulsanordningen 945.

[000304] Overføringsventilen 970 åpnes når fjærens retningsbestemte belastning er større enn en høyere strømningshastighet. Etter at overførings-ventilen 970 er åpnet, kan væskeflyten gjennom inspeksjonsverktøymontasjen 900 finne sted gjennom innløpskanalen 965 og overføringsventilen 970 som vist i figur 50 og 52. Den høyere strømningshastigheten kan drive borekronen 915 ved en høyere hastighet og gi større væskeflyt gjennom væskedeflektorene (borekronedysene) 925 og dermed sørge for mer effektiv retningsbestemt kontroll. For å samle inn inspeksjonsinformasjon, kan væskeflyten minskes for å stenge overføringsventilen 970 og gjøre det mulig å bruke inspeksjonsverktøyet 935, 936. Informasjon som samles av inspeksjons-verktøyet 935, 936 kan overføres til overflaten via slampulstelemetri der en slampulsanordning 945 brukes. Denne inspeksjonsprosessen og boring kan gjentaes etter ønske. I denne sammenhengen trenger ikke inspeksjons-verktøyet 935, 936 å trekkes ut og settes ned i brønnen etter hvert som boringen skrider frem. Dette gjør at man sparer tid og penger ved driften. Etter at boringen er ferdig, kan inspeksjonsverktøymontasjen 900 trekkes ut på en hvilken som helst måte av en person som er vanlig kjent i faget. Det er ønskelig at inspeksjonsverktøymontasjen 900 trekkes ut ved å låse ledningstråden til utrekningssperren 950. På den måten kan inspeksjonsverktøymontasjen 900 bli brukt om igjen ved neste boring.

[000305] Alle elektromekaniske anordninger, som er nevnt ovenfor, som f.eks. boreverktøy, retningsbestemt verktøy, sensorpakker, sementeringsutstyr, og lignende kan styres eller aktiveres av strengrotasjon, slampumpsirkulasjon, elektriske ledningstrådsignaler, ledningssignaler på foringsrør, eller en kombinasjon av disse. Kontroll og/eller aktivering ved bruk av strengrotasjon kan innbefatte bruken av flere start-/stoppsykluser og/eller forskjellige om-dreininger per minutt. Kontroll og/eller aktivering ved bruk av slampumpe-sirkulasjon kan innbefatte bruken av flere start/stopp av strømningshastigheten og/eller at strømningshastigheten varieres.

[000306] Ved én fremstilling, gir den nåværende oppfinnelsen en metode for å styre banen på det forede brønnhullet med en boremontasje som består av et brønnhull med foret rør og et jordfjerningsledd. Det brukes en retningsbestemt skråboringsmontasje samtidig med et jordfjerningsledd. Det forede røret senkes ned i jorden og det forede røret i brønnhullet, som ble laget ved skråboring og nedsenking, blir liggende i brønnhullet. Ved en metode består den retningsbestemte skråboringen av å presse væske gjennom en ikke-aksialsymmetrisk utløpsåpning i boremontasjen. Ved én fremstilling, er den ikke-aksialsymmetriske utløpsåpningen plassert på jordfjerningsleddet. En annen metode består av retningsbestemt skråboring som presser boremontasjen mot en ikke-aksial puteanordning som finnes i den. Ved én fremstilling, er de ikke-aksialsymmetriske puteanordningene plassert på brønnhullets forede rør.

[000307] Ved én fremstilling, gir den nåværende oppfinnelsen en metode for å styre banen på det forede brønnhullet med en boremontasje som består av et brønnhull med foret rør og et jordfjerningsledd. Det brukes en retningsbestemt skråboringsmontasje samtidig med et jordfjerningsledd. Det forede røret senkes ned i jorden og det forede røret i brønnhullet, som ble laget ved skråboring og nedsenking blir, liggende i brønnhullet. Ved én fremstilling, består metoden av et brønnhull nummer to med foret rør der en del er plassert stort sett koaksialt inni brønnhullets forede rør.

[000308] Ved én fremstilling, har den nåværende oppfinnelsen en metode for å styre banen på det forede brønnhullet med en boremontasje som består av et brønnhull med foret rør og et jordfjerningsledd. Det brukes en retningsbestemt skråboringsmontasje samtidig med et jordfjerningsledd. Det forede røret senkes ned i jorden og det forede røret i brønnhullet, som ble laget ved skråboring og nedsenking blir, liggende i brønnhullet. I tillegg består boremontasjen av en motor med roterende akse. Den roterende aksen har væskegjennomgang gjennom den. Ved en annen fremstilling, har den nåværende oppfinnelsen en metode for å styre banen på det forede brønnhullet med en boremontasje som består av et brønnhull med foret rør og et jordfjerningsledd. Det brukes en retningsbestemt skråboringsmontasje samtidig med et jordfjerningsledd. Det forede røret senkes ned i jorden og det forede røret i brønnhullet, som ble laget ved skråboring og nedsenking, blir liggende i brønnhullet og senking der et sperreledd operativt kopler jordfjerningsleddet til brønnhullets forede rør.

[000309] Ved én fremstilling, har nåværende oppfinnelsen den anordning

for å bore en brønn, som består av et motordrevet system i et motorsystemhus, en akse som er operativt koplet til det motordrevne systemet og der aksen har en gjennomgang og en avledningsanordning som er plassert for å kunne velge hvordan væskeflyten ledes til det motordrevne systemet og gjennomgangen i aksen. Ved en metode består avledningsmontasjen av en lukkehylse med én eller flere porter. Lukkehylsen plasseres i aksen. Ved en annen metode består avledningsanordningen av en bristplate som er plassert for å blokkere væskeflyten til gjennomgangen i aksen.

[000310] Ved én fremstilling, har nåværende oppfinnelsen en anordning for å bore en brønn som består av et motordrevet system i et motorsystemhus, en akse som er operativt koplet til det motordrevne systemet og der aksen har en a gjennomgang og en avledningsanordning som er plassert for å kunne velge hvordan væskeflyten ledes til det motordrevne systemet og gjennomgangen i aksen. Ved en metode består avledningsmontasjen av en lukkehylse med én eller flere porter. Lukkehylsen plasseres i aksen. Ved en annen metode består avledningsanordningen av en bristplate som er plassert for å blokkere væskeflyten til gjennomgangen i aksen. Ved én metode, består det motordrevne systemet av et hydraulisk system, mens ved en annen metode velges det et turbinsystem eller et statorsystem.

[000311] Ved én fremstilling, har nåværende oppfinnelsen en anordning for å bore en brønn som består av et motordrevet system i et motorsystemhus, en akse som er operativt koplet til det motordrevne systemet og der aksen har en a gjennomgang og en avledningsanordning som er plassert for å kunne velge hvordan væskeflyten ledes til det motordrevne systemet og gjennomgangen i aksen og en boresko som er roterbart koplet til et foringsrør. Boreskoen består av en roterbar boreflate og en spindel som er koplet til aksen. Ved én metode, inkluderer boreskoen en væskekopling til gjennomgangen i aksen. Ved en annen metode, inkluder boreskoen en avstengningsmekanisme for å stoppe væskeflyten gjennom væskekoplingen.

[000312] Ved én fremstilling, har nåværende oppfinnelsen en anordning for å bore en brønn som består av et motordrevet system i et motorsystemhus, en akse som er operativt koplet til det motordrevne systemet og der aksen har en a gjennomgang og en avledningsanordning som er plassert for å kunne velge hvordan væskeflyten ledes til det motordrevne systemet og gjennomgangen i aksen og en foringsrørsperre er festet til det motordrevne system huset, foringsrørsperren er koplet til anordning for å gi en løsbar og sikker tilkopling til den innvendige flaten på foringsrøret. Ved én metode, består foringsrøret av en dyse plassert på skrå ved retningsbestemt boring av foringsrøret. Ved en annen metode, består foringsrøret av en stabilisator som befinner seg nærme midtpunktet på foringsrøret ved retningsbestemt boring av foringsrøret. Ved enda en annen metode, inkluderer foringsrørsperren en væskegjennomgang som er koplet til gjennomgangen i aksen. Ved enda en annen metode, består anordning i tillegg til en styremontasje som er koplet til foringsrørsperren. Styremontasjen har en konisk del og en rørformet del. Ved én metode, inkluderer styremontasjen ett eller flere seter for å ta imot en anordning som velges fra en mellomstreng og en innretningsanordning.

[000313] Ved én fremstilling, har den nåværende oppfinnelsen en anordning for å bore en brønn som består av et motordrevet system i et motorsystemhus, en akse som er operativt koplet til det motordrevne systemet og der aksen har en a gjennomgang og en avledningsanordning som er plassert for å kunne velge hvordan væskeflyten ledes til det motordrevne systemet og gjennomgangen i aksen, der motorsystemhuset inkluderer en utvidelsesdel for å kunne øke størrelsen på foringsrøret.

[000314] En annen fremstilling av den nåværende oppfinnelsen har en anordning som brukes ved boring med foringsrør og består av et foringsrør, et motorsystem som er plassert i foringsrøret og som kan trekkes ut, et motorsystem som består at et motordrevet system som er plassert i et motorsystemhus, en akse som operativt er koplet til det motordrevne systemet, en akse med en gjennomgang og en avledningsanordning som er plassert for å kunne velge hvordan væskeflyten ledes til det motordrevne systemet og gjennomgangen i aksen og en boreflate som er operativt koplet til aksen på motorsystemet. Ved én metode har anordningen i tillegg en sperre som løsbart festes til foringsrøret og der sperren er fast festet til motorsystemet.

[000315] En annen fremstilling av den nåværende oppfinnelsen har en anordning som brukes ved boring med foringsrør og består av et foringsrør, et motorsystem som er plassert i foringsrøret og som kan trekkes ut, et motorsystem som består at et motordrevet system som er plassert i et motorsystemhus, en akse som operativt er koplet til det motordrevne systemet, en akse med en gjennomgang og en avledningsanordning som er plassert for å kunne velge hvordan væskeflyten ledes til det motordrevne systemet og gjennomgangen i aksen og en boreflate som er operativt koplet til aksen på motorsystemet, der avledningsanordningen består av en lukkehylse med én eller flere porter og der lukkehylsen er plassert i aksen. En annen fremstilling av den nåværende oppfinnelsen har en anordning for boring brukes ved boring med foringsrør og består av et foringsrør, et motorsystem som er plassert i foringsrøret og som kan trekkes ut, et motorsystem som består at et motordrevet system som er plassert i et motorsystemhus, en akse som operativt er koplet til det motordrevne systemet, en akse med en gjennomgang og en avledningsanordning som er plassert for å kunne velge hvordan væskeflyten ledes til det motordrevne systemet og gjennomgangen i aksen og en boreflate som er operativt koplet til aksen på motorsystemet, der avledningsanordningen består av en bristplate som er plassert for å blokkere væskeflyten til gjennomgangen i aksen.

[000316] En annen fremstilling av den nåværende oppfinnelsen har en anordning som brukes ved boring med foringsrør og består av et foringsrør, et motorsystem som er plassert i foringsrøret og som kan trekkes ut, et motorsystem som består at et motordrevet system som er plassert i et motorsystemhus, en akse som operativt er koplet til det motordrevne systemet, en akse med en gjennomgang og en avledningsanordning som er plassert for å kunne velge hvordan væskeflyten ledes til det motordrevne systemet og gjennomgangen i aksen og en boreflate som er operativt koplet til aksen på motorsystemet, der det motordrevne systemet er et hydraulisk system. En annen fremstilling av den nåværende oppfinnelsen har en anordning som brukes ved boring med foringsrør og består av et foringsrør, et motorsystem som er plassert i foringsrøret og som kan trekkes ut, et motorsystem som består at et motordrevet system som er plassert i et motorsystemhus, en akse som operativt er koplet til det motordrevne systemet, en akse med en gjennomgang og en avledningsanordning som er plassert for å kunne velge hvordan væskeflyten ledes til det motordrevne systemet og gjennomgangen i aksen og en boreflate som er operativt koplet til aksen på motorsystemet, der det motordrevne systemet består av et system som velges fra et turbinsystem eller et statorsystem.

[000317] Ved én fremstilling av den nåværende oppfinnelsen har en anordning som brukes ved boring med foringsrør og består av et foringsrør, et motorsystem som er plassert i foringsrøret og som kan trekkes ut, et motorsystem som består at et motordrevet system som er plassert i et motorsystemhus, en akse som operativt er koplet til det motordrevne systemet, en akse med en gjennomgang og en avledningsanordning som er plassert for å kunne velge hvordan væskeflyten ledes til det motordrevne systemet og gjennomgangen i aksen og en boreflate som er operativt koplet til aksen på motorsystemet og en boresko som er roterbart koplet til et foringsrør. Boreskoen består av en roterbar boreflate og en spindel som er koplet til aksen. Ved én metode, inkluderer boreskoen en væskekopling til gjennomgangen i aksen. Ved en annen metode, inkluder boreskoen en avstengningsmekanisme for å stoppe væskeflyten gjennom væskekoplingen.

[000318] Ved én fremstilling av den nåværende oppfinnelsen har en anordning som brukes ved boring med foringsrør og består av et foringsrør, et motorsystem som er plassert i foringsrøret og som kan trekkes ut, et motorsystem som består at et motordrevet system som er plassert i et motorsystemhus, en akse som operativt er koplet til det motordrevne systemet, en akse med en gjennomgang og en avledningsanordning som er plassert for å kunne velge hvordan væskeflyten ledes til det motordrevne systemet og gjennomgangen i aksen og en boreflate som er operativt koplet til aksen på motorsystemet og en foringsrørsperre som er festet til det motordrevne systemhuset. Foringsrørsperren er koplet til anordning for å gi en løsbar og sikker tilkopling til den innvendige flaten på foringsrøret. Ved én metode, inkluderer foringsrørsperren en væskegjennomgang som er koplet til gjennomgangen i aksen.

[000319] Ved én fremstilling av den nåværende oppfinnelsen har en anordning som brukes ved boring med foringsrør og består av et foringsrør, et motorsystem som er plassert i foringsrøret og som kan trekkes ut, et motorsystem som består at et motordrevet system som er plassert i et motorsystemhus, en akse som operativt er koplet til det motordrevne systemet, en akse med en gjennomgang og en avledningsanordning som er plassert for å kunne velge hvordan væskeflyten ledes til det motordrevne systemet og gjennomgangen i aksen og en boreflate som er operativt koplet til aksen på motorsystemet og en foringsrørsperre er festet til det motordrevne systemhuset. Foringsrørsperren er koplet til anordning for å gi en løsbar og sikker tilkopling til den innvendige flaten på foringsrøret og en styremontasje som er koplet til foringsrørsperren. Styremontasjen har en konisk del og en rørformet del. Ved én metode, inkluderer styremontasjen ett eller flere seter for å ta imot en anordning som velges fra en mellomstreng og en innretningsanordning.

[000320] Ved én fremstilling av den nåværende oppfinnelsen har en anordning som brukes ved boring med foringsrør og består av et foringsrør, et motorsystem som er plassert i foringsrøret og som kan trekkes ut, et motorsystem som består at et motordrevet system som er plassert i et motorsystemhus, en akse som operativt er koplet til det motordrevne systemet, en akse med en gjennomgang og en avledningsanordning som er plassert for å kunne velge hvordan væskeflyten ledes til det motordrevne systemet og gjennomgangen i aksen og en boreflate som er operativt koplet til aksen på motorsystemet der motorsystemhuset inkluderer en utvidelsesdel for å øke størrelsen på et foringsrør.

[000321] En annen fremstilling ved den nåværende oppfinnelsen inkluderer en metode for boring og fullføring av en brønn som består av å pumpe boreslam til et motorsystem plassert i et foringsrør, rotere en boreflate som er koplet til motorsystemet, avlede væskeflyt til en gjennomgang gjennom motorsystemet og pumpe sement gjennom gjennomgangen til boreflaten. Ved én metode festes en løsbar sperre på motorsystemet til foringsrøret ved bruken av en foringsrørsperre.

[000322] En annen fremstilling av den nåværende oppfinnelsen inkluderer en metode for boring og fullføring av en brønn som består i å pumpe boreslam til et motorsystem som er plassert i et foringsrør, rotere en boreflate som er koplet til motorsystemet, avlede væskeflyt til en gjennomgang gjennom motorsystemet og pumpe sement gjennom gjennomgangen til boreflaten, der boreslammet og sementen pumpes ved bruk av en mellomstreng. En annen fremstilling av den nåværende oppfinnelsen inkluderer en metode for boring og fullføring av en brønn som består i å pumpe boreslam til et motorsystem som er plassert i et foringsrør, rotere en boreflate som er koplet til motorsystemet, avlede væskeflyten til en gjennomgang gjennom motorsystemet, pumpe sement gjennom gjennomgangen til boreflaten og trekke ut motorsystemet fra foringsrøret.

[000323] En annen fremstilling av den nåværende oppfinnelsen inkluderer en metode for boring og fullføring av en brønn som består i å pumpe boreslam til et motorsystem som er plassert i et foringsrør, rotere en boreflate som er koplet til motorsystemet, avlede væskeflyt til en gjennomgang gjennom motorsystemet, pumpe sement gjennom gjennomgangen til boreflaten og utvide foringsrøret ved bruk av en utvidet del av motorsystem huset.

[000324] En annen fremstilling av den nåværende oppfinnelsen inkluderer en metode for å starte og fortsette en brønnhullsbane som består av et første foringsrør som har et jordfjerningsledd som kjøres fra den nedre enden av det, som penetrerer en formasjon med det første foringsrøret for å danne et brønnhull, der man kan velge å endre banen på brønnhullet mens formasjonen penetreres av det første foringsrøret og flyter borevæske til et motorsystem som er plassert i andre foringsrøret. Det andre foringsrør skal kunne løsbart festes til den innvendige diameteren på det første foringsrøret og inneholde jordfjerningsledd nummer to, rotere det andre jordfjerningsleddet med motorsystemet og man skal kunne velge å endre banen på det andre foringsrøret etterhvert som det føres inn i formasjonen. Ved én metode endres banen på det andre foringsrøret mer enn banen på det første foringsrøret.

[000325] Den nåværende oppfinnelsen inkluderer også en metode for å endre banen på foringsrør inn i en formasjon og består i et ytre foringsrør som har en løsbar deflektor festet til den nedre enden som penetrerer formasjonen med deflektoren, løsner på det løsbare festet, bøyer banen på det ytre forings-røret i formasjonen ved å bevege foringsrørstrengen langs deflektoren, løsner det indre foringsrøret fra et løsbart feste på det ytre foringsrøret og flyter borevæske til et motorsystem som er plassert inni det indre foringsrøret for å rotere jordfjerningsleddet som er operativt festet til motorsystemet, mens en bane endres på det indre foringsrøret som borer inn i formasjonen. Ved en annen fremstilling inkluderer den nåværende oppfinnelsen også en anordning for å bøye et brønnhull og består av et ytre foringsrør med et ledd som brukes for å bøye foringsrørstrengen i en ønsket retning. Det første jordfjerningsleddet er operativt koplet til den nedre enden av det ytre foringsrøret og et indre foringsrør som har et motordrevet system inni det og som er plassert inne det ytre foringsrøret og operativt koplet til det.

[000326] Den nåværende oppfinnelsen inkluderer også en metode for å endre banen på foringsrør inn i en formasjon og består i et ytre foringsrør som har en løsbar deflektor festet til den nedre enden som penetrerer formasjonen med deflektoren, løsner på det løsbare festet, bøyer banen på det ytre foringsrøret i formasjonen ved å bevege foringsrørstrengen langs deflektoren, løsner det indre foringsrøret fra et løsbart feste på det ytre foringsrøret og flyter borevæske til et motorsystem som er plassert inni det indre foringsrøret for å rotere jordfjerningsleddet som er operativt festet til motorsystemet, mens en bane endres på det indre foringsrøret som borer inn i formasjonen. Ved en annen fremstilling inkluderer den nåværende oppfinnelsen også en anordning for å bøye et brønnhull og består av et ytre foringsrør med et ledd som brukes for å avlede foringsrørstrengen i en foretrukket retning; et første jordfjenringsledd operativt koplet til en lavere ende av det ytre foringsrøret; og et indre foringsrør som har et motordrevet system plassert inne i det ytre foringsrøret og operativt festet til dette.

[000327] I enda en annen fremstilling, inkluderer nåværende oppfinnelse en metode for foretrukket styring av en bane til et foringsrør for å danne et brønnhull, som består av å skaffe et andre foringsrør konsentrisk plassert innen et første foringsrør som har et skjevt ledd, det andre foringsrøret har et motorsystem utløsbart festet; å strålebore det første foringsrøret som har et jordfjerningsledd operativt tilkoplet, inn i en formasjon til den første dybden mens den selektivt endrer banen til brønnhullet ved bruk av skråleddet, og utløser et utløsbart feste mellom det første og andre foringsrøret, skaffer borevæske til motorsystemet og endrer selektivt en bane for det andre foringsrøret mens det roterer et jordfjenringsledd operativt koplet til en nedre ende av motorsystemet mens det andre foringsrøret fortsetter inn i formasjonen. På den ene siden, inkluderer skråleddet en foretrukket stråle til å rette væskestrømning asymmetrisk gjennom det første foringsrøret mens man stråleborrer. På en annen side inkluderer skråleddet et stabiliserende ledd plassert nær midtpunktet i det første foringsrøret.

[00322] I en annen fremstilling inkluderer denne oppfinnelsen en fremgangsmåte forføring av en bane til et foringsrør for å danne et brønnhull, som omfatter å skaffe et andre foringsrør konsentrisk plassert inne i et første foringsrør som har et skråledd. Det andre foringsrøret har et motorsystem utløsbart festet til seg, og stråleborer det første foringsrøret som har et jordfjerningsledd operativt tilkoplet, inn i en formasjon til den første dybden mens den selektivt endrer banen til brønnhullet ved bruk av skråleddet og utløse et utløsbart feste mellom det første og andre foringsrøret, som skaffer borevæske til motorsystemet, selektivt endrer en bane for det andre foringsrøret mens man dreier et jordfjerningsledd operativt koplet til en nedre ende av motorsystemet idet det andre foringsrøret fortsetter inn i formasjonen, og avleder væskestrømmen til en gjennomgang gjennom motorsystemet. På den ene siden omfatter metoden videre å strømme et bindestoff som kan endres fysisk, gjennom gjennomgangen til jordfjerningsleddet.

[00323] Enda en fremstilling av denne oppfinnelsen inkluderer en metode som på en foretrukket måte leder en bane for et foringsrør for å danne et brønnhull som består av å skaffe et andre foringsrør konsentrisk plassert inne i et første foringsrør som har et skjevt ledd. Det andre foringsrøret har et motorsystem utløsbart festet som stråleborer det førsteforingsrøret og har et jordfjerningsledd operativt tilkoplet inn i en formasjon til den første dybden mens den selektivt endrer banen til brønnhullet ved bruk av skråleddet, og utløser et utløsbart feste mellom det første og andre foringsrøret, skaffer borevæske til motorsystemet og endrer selektivt en bane for det andre foringsrøret mens det roterer et jordfjerningsledd operativt koplet til en nedre ende av motorsystemet mens det andre foringsrøret fortsetter inn i formasjonen og borer det andre foringsrøret til den andre dybden og utvider det andre foringsrøret. På den ene siden blir utvidelsen av det andre foringsrøret oppnådd ved å trekke ut motorsystemet fra det andre foringsrøret.

[00324] I en annen fremstilling inkluderer nåværende oppfinnelse en metode for foretrukket å lede en bane til et foringsrør for å danne et brønnhull, som omfatter å skaffe et andre foringsrør konsentrisk plassert inne i et første foringsrør som har et skråledd. Det andre foringsrøret har et motorsystem utløsbart festet til seg, og stråleborer det første foringsrøret som har et jordfjerningsledd operativt tilkoplet, til en formasjon til en første dybde mens den selektivt endrer banen til brønnhullet som bruker skråleddet til å utløse et utløsbart feste mellom det første og andre foringsrøret; å skaffe borevæske til motorsystemet, selektivt endrer en bane for det andre foringsrøret mens det dreier et jordfjerningsledd operativt koplet til en nedre ende av motorsystemet mens det andre foringsrøret fortsetter inn i formasjonen; og å trekke ut motorsystemet fra det andre foringsrøret.

[00325] Denne oppfinnelsen inkluderer videre, i én fremstilling, en metode for på en foretrukket måte å lede en bane til et foringsrør for å danne et brønnhull, som består av å skaffe et annet foringsrør konsentrisk plassert inne i et første foringsrør som har et skråledd. Det andre foringsrøret har et motorsystem utløsbart festet som stråleborer det første foringsrøret, operativt tilkoplet et jordfjerningsledd, inn i en formasjon til en første dybde mens den selektivt endrer banen til brønnhullet ved bruk av skråleddet, og utløser et utløsbart feste mellom det første og andre foringsrøret, skaffer borevæske til motorsystemet og endrer selektivt en bane for det andre foringsrøret mens det roterer et jordfjerningsledd operativt koplet til en nedre ende av motorsystemet mens det andre foringsrøret fortsetter inn i formasjonen og selektivt introduserer et inspeksjonsverktøy inn i det motordrevne systemet for å selektivt måle banen til brønnhullet. På én side måler inspeksjonsverktøyet selektivt banen til brønnhullet mens det blir boret med det første og andre foringsrøret.

[00326] I en fremstilling inkluderer den nåværende oppfinnelsen en metode for på en foretrukket måte å lede en bane til et foringsrør for å danne et brønnhull, som består av å skaffe et annet foringsrør konsentrisk plassert inne i et første foringsrør som har et skjevt ledd. Det andre foringsrøret har et motorsystem utløs-bart festet, som stråleborer det første foringsrøret, operativt tilkoplet et jordfjerningsledd, inn i en formasjon til en første dybde mens den selektivt endrer banen til brønnhullet ved bruk av skråleddet, og utløser et utløsbart feste mellom det første og andre foringsrøret, skaffer borevæske til motorsystemet og selektivt endrer en bane for det andre foringsrøret mens det roterer et jordfjerningsledd operativt koplet til en nedre ende av motorsystemet idet det andre foringsrøret fortsetter inn i formasjonen, og måler en bane til brønnhullet mens det blir boret med det første eller andre foringsrøret.

[00327] En fremstilling av den nåværende oppfinnelsen inkluderer en anordning til å avbøye brønnhull som består av et foringsrør som har øvre og nedre deler og et jordfjerningsledd operativt festet til den nedre enden, og minst ett hullåpningsblad plassert på den øvre delen av foringsrørstrengen for å bøye forings-røret med tyngdekraft for å endre en bane for brønnhullet. Hullåpningsbladet omfatter på én side en konsentrisk stabilisator. På en annen side er hullåpningsbladet en eksentrisk stabilisator. En annen fremstilling for den nåværende oppfinnelsen inkludert en anordning til å avbøye et brønnhull, som består av et foringsrør som har øvre og nedre deler og et jordfjerningsledd operativt festet til den nedre enden og minst ett hullåpningsblad plassert på den øvre delen av foringsrørstrengen for å bøye foringsrøret med tyngdekraft for å endre banen til brønnhullet, og minst én vinklet perforering i jordfjerningsleddet for videre å endre banen til brønnhullet gjennom asymmetrisk væskestrømning gjennom perforeringen.

[00328] En fremstilling for den nåværende oppfinnelsen inkluderer en metode for å avbøye et 30 brønnhull mens det blir boret med foringsrør, som består av et foringsrør med et boreledd på den nedre enden som penetrerer en formasjon med foringsrøret mens det selektivt endrer en bane til foringsrøret og pumper borevæske til et motorsystem plassert i et annet foringsrør plassert inne i foringsrøret som dreier det ekstra foringsrøret med motorsystemet. Motorsystemet har et jordfjerningsledd operativt festet til den nedre enden, og endrer selektivt retningen til et annet foringsrør for å avlede brønnhullet ved en videre bane. En annen fremstilling inkluderer en metode for å avlede et brønnhull mens det blir boret med foringsrør, som består av å skaffe et foringsrør med et boreledd på en nedre ende, skaffe et avledningsledd utløsbart festet til boreleddet, ankre det avledende leddet i brønnhullet ved en forhåndsbestemt dybde og å drive boreleddet langs avlederne og derved endre retningen til brønnhullet.

[00329] En videre fremstilling for den nåværende oppfinnelsen inkluderer en metode for å avlede et brønnhull mens det blir boret med foringsrør, som består av et foringsrør med et boreledd på en nedre ende. Boreleddet har minst én forlenget væskebane; væskebanen er ledet bort fra en senterlinje langsetter på strengen, og pumper væske gjennom væskebanen, og endrer derved retningen til brønnhullet. En videre fremstilling inkluderer en metode for avledning av et brønnhull mens det blir boret med foringsrør, som består av å danne et første brønnhull med større diameter, skaffe et andre lavere brønnhull med mindre diameter, og skråstille en foringsrørstreng for å lede den nedre enden vekk fra senterlinjen til brønnhullet og derved endre retningen til brønnhullet.

[00330] I en annen fremstilling inkluderer den nåværende oppfinnelsen en metode for å starte og lage en kontinuerlig bane til et brønnhull, som består av en foringsrørstreng og en skjæreanordning plassert i en nedre del av foringsrør-strengen, penetrere en formasjon med foringsrørstrengen for å danne brønnhullet og selektivt endre banen for foringsrørstrengen mens den fortsetter inn i formasjonen. På én side, selektiv endring av banen til foringsrørstrengen består av å strålebore væske for å skape et asymmetrisk strømningsmønster gjennom en lavere del av skjæreanordningen. På en annen side består selektiv endring av banen til foringsrørstrengen av selektiv avledning av væskestrømning ut av en del av foringsrørstrengen. På én fremstilling danner selektiv avledning av væske-strømning en profil i en del av formasjonen hvor foringsrørstrengen fortsetter igjennom.

[00331] En fremstilling for den nåværende oppfinnelsen inkluderer en metode for å starte og lage en kontinuerlig en bane til et brønnhull, som består av å skaffe et foringsrør og skjæreanordning plassert i en nedre del av foringsrørstrengen, penetrere en formasjon med foringsrørstrengen for å danne brønnhullet, og selektivt endre banen til foringsrørstrengen mens den fortsetter inn i formasjonen, hvor den selektivt endrede banen til foringsrørstrengen lateralt og beveger foringsrørstrengen gjennom en forstørret indre diameter i en øvre del av brønnhullet. I en annen fremstilling inkluderer den nåværende oppfinnelsen en metode for å begynne og fortsette en bane til et brønnhull, som består av å skaffe en foringsrørstreng og en skjæreanordning plassert i en nedre del av foringsrørstrengen, penetrere en formasjon med foringsrørstrengen for å danne brønnhullet og selektivt endre banen til foringsrørstrengen mens den fortsetter inn i formasjonen og inspiserer banen til brønnhullet mens den selektivt endrer banen til foringsrørstrengen.

[00332] En videre fremstilling skaffer den nåværende oppfinnelsen en metode for å begynne og fortsette en bane til et brønnhull, som består av å skaffe en foringsrørstreng og en skjæreanordning plassert i en nedre del av foringsrør-strengen, penetrere en formasjon med foringsrørstrengen for å danne brønnhullet, selektivt endre banen til foringsrørstrengen mens den fortsetter inn i formasjonen og å introdusere minst én ekstra foringsrørstreng inn i foringsrørstrengen. I en fremstilling skaffer den nåværende oppfinnelsen en metode for å begynne og fortsette en bane til et brønnhull, som består av å skaffe en foringsrørstreng og en skjæreanordning plassert i en nedre del av foringsrørstrengen, penetrere en formasjon med foringsrørstrengen for å danne brønnhullet, og selektivt endre banen til foringsrørstrengen mens den fortsetter inn i formasjonen, hvor penetrering av formasjonen med foringsrøret inkluderer å strålebore væske gjennom minst én dyse plassert i skjæreanordningen. Den minst ene dysen har en utvidet rørdiameter som er regulerbar for å variere penetrasjonshastigheten til foringsrøret inn i formasjonen.

[00333] En fremstilling for den nåværende oppfinnelsen inkluderer en bane av en foringsrørstreng i en formasjon, som består av å skaffe en foringsrørstreng med en avleder utløsbart festet til den nedre enden, penetrering av formasjonen med avlederen, å utløse det utløsbare festet og å avlede banen til foringsrør-strengen langs avlederen. På én side består avlederen av en skrå kile.

[00334] En annen fremstilling av den nåværende oppfinnelsen inkluderer en anordning for å avlede et brønnhull, som består av en foringsrørstreng med midler til å avlede foringsrørstrengen i en foretrukket retning og en første skjæreanordning plassert i en nedre del av foringsrørstrengen. I en fremstilling, består midler til å avlede foringsrørstrengen i den foretrukne retningen av en skrå kile utløsbart festet til en nedre del av skjæreapparatet. I en annen fremstilling, består midler for avledning av foringsrørstrengen i foretrukket retning av en vinklet perforering gjennom den nedre delen av foringsrørstrengen for å motta en væske. I enda en annen fremstilling består midler for å avlede foringsrørstren-gen i foretrukket retning videre av en bøyd del av foringsrørstrengen for å avlede foringsrørstrengen i foretrukket retning. I en annen fremstilling består midler for å avlede foringsrørstrengen i foretrukket retning av en annen skjæreanordning plassert på en del av foringsrørstrengen over den første skjæreanordningen.

[00335] En fremstilling av den nåværende oppfinnelsen inkluderer en anordning for å avlede et brønnhull, som består av en foringsrørstreng med midler til å avlede foringsrørstrengen i en foretrukket retning, en første skjæreanordning plassert i en nedre del av foringsrørstrengen, og et landingsunderlag for å sikre inspeksjonsverktøy der. I en annen fremstilling inkluderer den nåværende oppfinnelsen en anordning til å avlede et brønnhull som består av en foringsrør-streng med midler til å avlede foringsrørstrengen i en foretrukket retning, og en første skjæreanordning plassert i en nedre del av foringsrørstrengen, hvor foringsrørstrengen består av en nedre foringsrørstreng og en øvre foringsrør-streng, og hvor midler til å avlede foringsrørstrengen i foretrukket retning består av en annen skjæreanordning som kopler den nedre foringsrørstrengen til den øvre foringsrørstrengen og er større i diameter enn den andre skjæreanordningen.

[00336] En annen fremstilling av den nåværende oppfinnelsen inkluderer en anordning til å avlede et brønnhull, som består av en foringsrørstreng med midler til å avlede foringsrørstrengen i foretrukket retning, en skjæreanordning plassert

på en nedre del av foringsrørstrengen, og en boreanordning utløsbart koplet til en indre diameter av foringsrørstrengen med en annen skjæreanordning plassert på boreanordningen nedenfor den utløsbare tilkoplingen. På én side består den andre skjæreanordningen av en skjæreanordning plassert på en del som vender mot den utløsbare tilkoplingen.

[00337] En fremstilling av den nåværende oppfinnelsen inkluderer en anordning for å avlede et brønnhull, som består av en foringsrørstreng med midler til å avlede foringsrørstrengen i en foretrukket retning, og en første skjæreanordning plassert på en nedre del av foringsrørstrengen hvor den første skjæreanordningen inkluderer minst én dyse som er forlenget gjennom den, og minst den ene dysen har en forlenget, rett rørdiameter langsetter gjennom den.

[00338] En fremstilling av den nåværende oppfinnelsen inkluderer en anordning til å avlede et brønnhull, som består av en foringsrørstreng med midler til å avlede foringsrørstrengen i foretrukket retning, og en første skjæreanordning plassert på en nedre del av foringsrørstrengen, hvor den første skjæreanordningen inkluderer minst én dyse forlenget gjennom den, og den ene dysen har en forlenget, rett rørdiameter forlenget langsetter gjennom den. I én belastningsmåte er minst én dyse borbar eller laget av bløtt materiale slik som kopper. I en annen fremstilling består minst den ene dysen av et tynt belegg av et hardt stoff. Stoffet har en hardhet større enn en hardhet til et bløtt materiale. Det harde stoffet kan være keramikk eller wolframkarbid. Resten av den minst ene dysen kan bestå av et bløtt stoff slik som kopper

[00339] I en annen fremstilling inkluderer den første skjæreanordningen minst én dyse forlenget gjennom den. Den minst ene dysen er borbar og har et profilert hylsebelegg av et hardt stoff. I en annen fremstilling inkluderer den første skjæreanordningen minst én borbar dyse forlenget gjennom den. Den minst ene dysen består av et hardt stoff som har belastet deler for øket mulighet for brudd av den minst ene dysen når den blir boret igjennom.

[00341] I en annen fremstilling inkluderer de belastede delene en pluralitet av hakk langsetter i minst den ene dysen. I enda en annen fremstilling blir et forseglingsstoff plassert i pluraliteten av belastede hakk.

[00341] I en annen fremstilling skaffer den nåværende oppfinnelsen en dysemontasje som kan brukes inn i en verktøykropp mens et foringsrør blir stråleboret inn i en formasjon. Dysemontasjen inkluderer bløtt, borbart stoff som danner en dyseholder og en tynn hylse av et hardt stoff plassert inne i dyseholderen. Det harde stoffet danner en indre diameter langsetter forbi utgangs- og inngangspunkter til en væskestrømningbane gjennom et hull gjennom verktøykroppen. Det harde stoffet har en hardhet som er større enn hardheten til det bløte stoffet. I én fremstilling er det bløte stoffet kopper. I en annen fremstilling er det harde stoffet keramikk I enda en annen fremstilling er den tynne hylsens stilling regulerbar relativt til hylseholderen.

[00342] På en annen side skaffer den nåværende oppfinnelsen en metode til å lede, på foretrukket måte, en bane til en foringsrørstreng for å danne et brønnhull Metoden inkluderer å strålebore foringsrørstrengen med en skjæreanordning tilkoplet inn i en formasjon, og selektivt lede foringsrørstrengen i en retning mens foringsrørstrengen fortsetter inn i formasjonen, I én fremstilling består selektiv leding av foringsrørstrengen av å bruke foringsrørstrengen til å skape et ringromet rom i en øvre del av brønnhullet og lateralt lede en øvre del av foringsrørstrengen gjennom det ringromede rommet. I en annen fremstilling består selektiv leding av foringsrørstrengen av å integrere buer i foringsrør-strengen for å tvinge foringsrørstrengen til å danne banen i brønnhullet mens væske blir ledet asymmetrisk ut av skjæreanordningen. Ved en annen fremstilling består foringsrørstrengen av en rørformet kropp med en skrå kile festet til den nedre delen, og hvor selektiv leding av foringsrørstrengen består av å lede banen til brønnhullet ved å sperre en aksial bane til den rørformede kroppen med den skrå kilen.

[00343] På en annen side skaffer den nåværende oppfinnelsen en anordning til å avlede et brønnhull. Anordningen inkluderer en foringsrørstreng som har øvre og nedre deler og minst ett hullåpningsblad plassert på den øvre delen av foringsrørstrengen.I én fremstilling inkluderer anordningen også en skjæreanordning plassert på den nedre delen av foringsrørstrengen. I en annen fremstilling, inkluderer anordningen videre en rørformet kropp utløsningsbart tilkoplet til en indre diameter til foringsrørstrengen, hvor den rørformede kroppen har en skjæreanordning plassert på den nedre enden som består en skjæreanordning plassert på øvre og nedre deler av denne.

[00344] På en annen side skaffer den nåværende oppfinnelsen en metode til å avlede et brønnhull mens det blir boret med foringsrør. Metoden inkluderer å skaffe en foringsrørstreng med et boreledd på en nedre ende, å penetrere en formasjon med foringsrørstrengen, og selektivt endre en retning av den nedre enden for å avlede brønnhullet.

[00345] På en annen side skaffer den nåværende oppfinnelsen en montasje til boring med 30 foringsrør. Montasjen inkluderer en foringsrørsperre for å feste montasjen forsvarlig til en det av foringsrøret, et skråledd til å skaffe boret en ønsket avledning fra en senterlinje i brønnhullet og minst én justerbar stabilisator. I en fremstilling er boret et ekspanderbart bor. I en annen fremstilling har stabilisatoren en eller flere støtteledd tilpasset for å bli plassert i en første stilling for kjøring gjennom stillingen til foringsrøret og en annen stilling til å komme i kontakt med en indre vegg i brønnhullet. Ved enda en annen fremstilling er stabilisatoren justerbar til minst en tredje stilling hvor en ytre diameter til stabilisatoren i den tredje stillingen er mindre enn den ytre diameteren til stabilisatoren i den andre stilling. I enda en annen fremstilling inkluderer montasjen en fleksibel krage plassert mellom boret og foringsrør-sperren. I enda en annen fremstilling er skråleddet et bøyd stativ til en brønn-motor tilpasset til å kjøre boret. I en ytterligere fremstilling inkluderer montasjen et måleverktøy som er tilpasset til å måle en bane for brønnhullet og kommunisere den målte banen til brønnhulloverflaten. I en annen fremstilling inkluderer montasjen minst én ekstra justerbar stabilisator. Boret kan være en pilotkrone. Boret kan også inkludere et utvidelsesbor.

[00346] På en annen side skaffer den nåværende oppfinnelsen en boremontasje for å skape brønnhull, boremontasjen har en foringsrørdel, en bore montasje plassert på en nedre ende av boremontasjen, boremontasjen er tilpasset til å bli ekspandert fra en første diameter til en annen diameter, og minst én stabilisator er tilpasset til å bli justert fra en første stilling til minst en annen stilling. I en fremstilling er foringsdelen utvidbar. I en annen fremstilling består boremontasjen av et utvidbart bor. I enda en annen fremstilling består boremontasjen av et skråledd for å skaffe boret en ønsket avledning fra en midtlinje i brønnhullet. I enda en annen fremstilling inkluderer montasjen et skråledd for å skaffe boremontasjen en ønsket avledning fra en senterlinje i brønnhullet. I en videre fremstilling inkluderer montasjen en brønnboremotor tilpasset til å dreie boret. I en annen fremstilling inkluderer montasjen en fleksibel krage mellom boremontasjen og en nedre ende av foringsrørdelen. I enda en annen fremstilling inkluderer montasjen også et måleverktøy tilpasset til å måle en bane til brønnhullet og kommunisere den målte banen til brønnhulloverflaten.

[00347] På én side skaffer den nåværende oppfinnelsen en metode for boring med foringsrør. Metoden inkluderer å senke en boremontasje ned i et brønnhull gjennom foringsrør hvor boremontasjen består av en justerbar stabilisator og et eller flere boreelement. Metoden inkluderer også ett eller flere støtteledd til stabilisatoren for å øke en diameter til stabilisatoren og kjøre boremontasjen for å utvide en del av brønnhullet nedenfor foringsrøret hvor den utvidede delen har en diameter større enn en ytre diameter på foringsrøret. I en fremstilling kan boreelementene inkludere et utvidbart bor for å utvide det utvidbare boret til å ha en større ytre diameter enn foringsrøret.

[00348] I en annen fremstilling kan metoden inkludere å måle en bane til brønnhullet, og som svar på den målte banen, foreta én eller flere justeringer fra overflaten av brønnhullet. Justeringene kan involvere å justere støtteledd til stabilisatoren eller å justere en vekt brukt på boret. Metoden kan også inkludere avlesning av en geofysisk parameter.

[00349] I en annen fremstilling kan metoden inkludere delvis heving av boremontasjen gjennom foringsrøret, å skyve frem foringsrøret inn i den forlengede delen av brønnhullet, og å heve boremontasjen gjennom foringsrøret til overflaten av brønnhullet.

[00350] På en annen side skaffer den nåværende oppfinnelsen en anordning til boring av et brønnhull i en jordformasjon. Anordningen inkluderer en borestreng som har et bor langsetter gjennom og en boremontasje tilkoplet den nedre enden av borestrengen. Fortrinnsvis er boremontasjen valgt for å kunne kjøres til å danne et indre diameter hull og minst delvis være uttrekkbar gjennom den indre diameteren til borestrengen langsetter. Anordningen kan også inkludere et retningsbestemt brønnhull boremontasje koplet til borestrengen og inkluderer skrå midler til å tilføre belastning til boremontasjen for å kjøre den lateralt relativt til brønnhullet og minst én justerbar stabilisator, den justerbare stabilisatoren er uttrekkbar gjennom brønnhullet langsetter til borestrengen. I en fremstilling blir den justerbare stabilisatoren plassert over skråmidlene til det retningsbestemte boremontasje for brønnhull. I en annen fremstilling består boremontasjen av et utvidbart bor valgt for å være drivbar til å danne et brønnhull som har en diameter større enn den ytre diameteren til borestrengen og til å være uttrekkbar gjennom den indre diameteren til borestrengen langsetter.

[00351] På en annen side skaffer den nåværende oppfinnelsen en metode for retningsbestemt boring av en brønn med foringsrør som en forlenget rørformet borestreng og en boremontasje som kan trekkes utfra den nedre fjerntliggende enden av borestrengen uten å trekke ut borestrengen fra et brønnhull som blir dannet av boremontasjen. Metoden inkluderer å skaffe foringsrøret som borestrengen, en retningsbestemt brønnhull-boremontasje koplet til borestrengen og inkluderer skrå midler for å bruke belastning på boremontasjen for å 5 å kjøre den lateralt relativt til brønnhullet, og å skaffe en justerbar stabilisator for å støtte den retningsbestemte boremontasjen til brønnhullet. Metoden inkluderer også å kople boremontasjen til den fjerntliggende enden til borestrengen og å sette borestrengen, den retningsbestemte boremontasjen og boremontasjen inn i brønnhullet. Metoden inkluderer videre justering av den justerbare stabilisatoren, å danne et brønnhull som haren diameter større enn diameteren til borestrengen, og å drive skrå midler til å kjøre boremontasjen lateralt relativt til brønnhullet. Metoden inkluderer videre å fjerne minst én del av boremontasjen fra den fjerntliggende enden av borestrengen, fjerne minst én del av boremontasjen ut av brønnhullet gjennom borestrengen uten å fjerne borestrengen fra brønnhullet og etterlate borestrengen i brønnhullet. I en fremstilling, blir det ene eller de fleste støtteledd justert til å endre en diameter på stabilisatoren. I en annen fremstilling, før man fjerner minst en del av boremontasjen fra den fjerntliggende enden av borestrengen, inkluderer metoden videre å delvis heve minst en del av boremontasjen gjennom borestrengen og skyve frem borestrengen inne i brønnhullet.

[00352] På en annen side skaffer den nåværende oppfinnelsen en montasje til boring med foringsrør. Montasjen inkluderer en foringsrørsperre for å feste montasjen forsvarlig til en del av foringsrøret og en skjæreanordning festet til en bunndel av montasjen. Montasjen inkluderer også et skråledd for å skaffe skjæreanordningen med en ønsket avledning fra en midtlinje i brønnhullet hvor skjevbelastning til å skaffe 25 skjæreanordningen den ønskede avledningen, er skaffet stort sett av forings-røret. I en fremstilling er skråleddet en eksentrisk skråpute plassert på en ytre diameter av foringsrøret. Den eksentriske skråputen kan endre midtlinjen til foringsrøret relativt til midtlinjen til foringsrøret relativt til midtlinjen i brønnhullet i motsatt retning fra siden av foringsrøret som den eksentriske skråputen er plassert på. I en annen fremstilling består skråleddet av et bøyd motorstativ inne i foringsrøret. Montasjen kan også inkludere en konsentrisk stabilisator plassert rundt en nedre del av foringsrøret som absorberer majoriteten av skjevbelastningen. I enda en annen fremstilling er foringsrørsperren en plasseringssperre. I enda en annen fremstilling inkluderer montasjen minst en av en måling under boringsverktøy og et resivitetsverktøy. I enda en annen fremstilling er skjæreanordningen utvidbar. I enda en annen fremstilling er montasjen uttrekkbar fra foringsrøret.

[00353] På en annen side skaffer den nåværende oppfinnelsen en metode for boring med foringsrør. Metoden inkluderer å skaffe et foringsrør som har en montasje utløsbart tilkoplet. Montasjen består av et jordfjerningsledd på den nedre enden og et skråledd. Skråleddet avleder jordfjerningsleddet til en ønsket vinkel med hensyn til senterlinjen til brønnhullet og for å plassere en skjevbelastning på foringsrøret. I en fremstilling inkluderer metoden også en geofysisk parameter. 10 [00354] På en annen side skaffer den nåværende oppfinnelsen en metode for å danne et brønnhull ved bruk av et foringsrør utstyrt med en skjæreanordning. Metoden inkluderer å plassere plasseringsledd i foringsrøret. plasseringsleddet har en forutbestemt plassering relativt til skjæreanordningen, og et inspeksjonsverktøy med hensyn til plasseringsleddet, slik som en plassering av inspeksjonsverktøyet i foringsrøret er kjent. I én fremstilling inkluderer plasseringsleddet minst én strømningsapertur gjennom seg og inspek-sjonsverktøyet inkluderer minst én strømningsapertur gjennom seg. Plasseringsleddet skaffer en ekstra funksjonalitet i brønnen slik som å motta et sementeringsverktøy der eller derved å skaffe et integrert trinnverktøy. I én fremstilling kan plasseringsleddet inkludere en slisse. I en annen fremstilling kan plasseringsleddet inkludere en styring med skråkantprofil og inspeksjons-verktøyet inkluderer en sammenpassende styring med skråkantprofil mottakbar mot styring med skråkantprofilen til landingsskoen. Styring med skråkantprofilene til inspeksjonsverktøyet og plasseringsleddet skaffer, etter sammenpassing av styring med skråkantprofilene, tilpassing mellom landingsskoen og inspeksjons-verktøyet. I en annen fremstilling inkluderer plasseringsleddet et rørformet element som har en slisse.

[00355] I en annen fremstilling omfatter foringsrøret et flottørsko og plasseringsleddet er plassert i flottørskoen. I en annen fremstilling er inspeksjons-verktøyet plassert ved å lande inspeksjonsverktøyet i plasseringsleddet. I enda en annen fremstilling inkluderer metoden videre å få opplysninger med hensyn til retning av skjæreanordningen. Metoden kan også inkludere og sende informasjonen til en mottakeranordning og å styre skjæreanordningen som svar på den mottatte informasjon. I en annen vurderingsmåte inkluderer skjæreanordningen en stråleboringsmontasje og/eller en borekrone. I enda en annen fremstilling inkluderer metoden også å fjerne inspeksjonsverktøyet før boringen blir fortsatt.

[00356] På en annen side skaffer den nåværende oppfinnelsen en anordning til å overvåke en brønn hvor en borestreng dannet av et foringsrør, har en skjæreanordning. Anordningen inkluderer et tilpassingsledd plassert i borestrengen og et inspeksjonsverktøy mottakbart i nevnte tilpassingsledd som kan bli tilpasset av dette til en ønsket plassering i borestrengen. I én fremstilling inkludere tilpassingsleddet en sko som har en profil. Profilen er indeksert rotasjonsmessig med hensyn til omkretsen av borestrengen. Inspeksjonsverk-tøyet inkluderer et tilpassingselement som er interaktivt med skoen etter lokali-sering av inspeksjonsverktøyet i skoen for å skaffe en kjent tilpassing av in-speksjonsverktøyet med borestrengen. I en annen fremstilling inkluderer inspeksjonsverktøyet en profil sammenpassbar med profilen til tilpassingsleddet. I enda en annen fremstilling inkluderer tilpassingsleddet en slisse, inspeksjonsverktøyet inkluderer en generelt sylinderformet kropp som har en tilpassingsknast som stikker ut, og knasten erplasserbar i slissen når inspeksjon- sverktøyet blir plassert i tilpassingsleddet for å skaffe en kjent plassering av inspeksjonsverktøyet med borestrengen.

[00357] I enda en annen fremstilling inkluderer inspeksjonsverktøyet et generelt hult indre og en åpen ende som er plasserbar i nevnte tilpassingsledd, og minst én apertur forlenget gjennom kroppen til nevnte inspeksjonsverktøy for å kommunisere væsker fra foringsrøret til det hule indre. Tilpassingsleddet inkluderer en apertur forlenget gjennom det for å kommunisere væske fra et område over tilpassingsleddet til et område nedenfor tilpassingsleddet. Tilpassingsleddet blokkerer ellers kommunikasjonen av væsker gjennom borestrengen bortenfor den, og ved hjelp av dette etter plassering av inspeksjonsverktøyet i tilpassingsleddet for tilpassing av dette, væsker kan passere gjennom aperturen, og således gjennom det hule indre til inspeksjonsverktøyet og gjennom tilpassingsleddet. I en annen vurderingsmåte inneholder inspeksjonsverktøyet en inspeksjonsanordning plassert der i en stilling slik at det ikke forstyrrer væskestrømmen gjennom denne, og inspeksjonsanordningen kan bli drevet for å få brønnhull- eller formasjons-formasjon mens væsker flyter gjennom den. I en annen fremstilling har en boresko en boremotor og en stråleboringsanordning er plassert på enden av borestrengen, og inspeksjonsverktøyet styrer boreskoen mens boreskoen penetrerer en jordformasjon.

[00358] I enda en annen fremstilling inkluderer tilpassingsleddet et trinnverk-tøy og kan videre inkludere et flottørverktøy til å motta en nedre flottørsko for sementering der.

[00359] På en annen side skaffer den nåværende oppfinnelsen en montasje til boring med foringsrør. Anordningen inkluderer et foringsrør som har et boreledd passert på en lavere del og et dreibart ledd som kopler boreleddet til foringsrøret hvor boreleddet kan dreie vekk fra en senterlinje i foringsrør-strengen for retningsbestemt boring. I én fremstilling inkluderer anordningen videre en boremotor hvor dreieleddet er koplet til boremotoren.

[00360] På en annen side skaffer nåværende oppfinnelse et inspeksjons-verktøy til bruk mens det blir boret med foringsrør. Inspeksjonsverktøyet inkluderer en kropp som har en indre diameter gjennom seg og én eller flere måleanordninger. Inspeksjonsverktøyet inkluderer også et inntak for væske-kommunikasjon mellom foringsrøret og den indre diameteren av kroppen og en omløpsventil for å avlede væske fra inntaket. I én fremstilling er omløpsventilen i en lukket stilling når væsken er i en lav strømningsmengde, mens en høyere strømningsmengde stiller omløpsventilen i en åpen stilling.

[00361] På en annen side skaffer den nåværende oppfinnelsen en metode for innsamling av informasjon under boring med foringsrør. Metoden inkluderer et måleverktøy i et foringsrør, og måleverktøyet har et første inntak og et andre inntak. Metoden inkluderer også å strømme væske gjennom en første kanal for å aktivere måleverktøyet og samle inn informasjon om en tilstand i brønnhullet Metoden inkluderer også å øke væskestrømning i foringsrøret og å strømme væske gjennom den andre kanalen for å fortsette boring.

[00362] Mens det foregående angår fremstillinger av den nåværende oppfinnelsen, kan andre, videre fremstillinger av oppfinnelsen bli funnet uten å fjerne seg fra 25 den grunnleggende rammen for denne, og rammen for denne blir bestemt av patentkravene som følger.

Claims (43)

1. Fremgangsmåte for fortrinnsvis å lede en bane av et foringsrør for å danne et brønnhull, omfattende: tilveiebringe et andre foringsrør (195) som er konsentrisk anbrakt inne i et første foringsrør (185) og som er løsbart forbundet til dette, idet det andre foringsrøret (195) har et motorsystem (157) utløsbart festet deri og som omfatter et jordfjerningsledd (167); samtidig senking av det første foringsrøret (185) og det andre foringsrøret (195) inn i brønnhullet; boring av det første foringsrøret (185) til en første ønsket dybde med det andre foringsrøret tilknyttet innvendig i det første foringsrøret (185); frigjøring av et utløsbart feste mellom det første foringsrøret (185) og andre foringsrøret (195); selektiv forandring av en bane for det andre foringsrøret (195) mens man roterer jordfjerningsleddet (167) som er operativt koplet til en nedre ende av motorsystemet (157), mens det andre foringsrøret (195) fortsetter inn i formasjonen; og etterlate det første foringsrøret (185) og det andre foringsrøret (195) i brønnhullet; og tilføre et bindingsstoff som kan endres fysisk, fortrinnsvis sement, fra overflaten gjennom motorsystemet og gjennom én eller flere dyser i jordfjerningsleddet (167), og å fylle eller delvis å fylle spalter mellom det andre foringsrøret og formasjonen.

2. Fremgangsmåte i følge krav 1, videre omfattende å avlede fluidstrømning til en gjennomgang gjennom motorsystemet (157).

3. Fremgangsmåte i følge krav 3, videre omfattende å tilføre et bindingsstoff som kan endres fysisk gjennom gjennomgangen til jordfjerningsleddet (167).

4. Fremgangsmåte i følge krav 1, hvori det første foringsrøret (185) omfatter et skråledd for å tilrettelegge for endring av banen til brønnhullet.

5. Fremgangsmåte i følge krav 4, hvori skråleddet innbefatter en foretrukket stråle for å rette fluidstrømning asymmetrisk gjennom det første foringsrøret (185) under drift av strålen.

6. Fremgangsmåte i følge krav 4, hvori skråleddet innbefatter et stabiliserende ledd plassert nær et midtpunkt på det første foringsrøret (185).

7. Fremgangsmåte i følge krav 4, videre omfattende å avlede fluidstrøm til en gjennomgang gjennom motorsystemet (157).

8. Fremgangsmåte i følge krav 7, videre omfattende å tilføre et bindingsstoff som kan endres fysisk gjennom gjennomgangen til jordfjerningsleddet (167).

9. Fremgangsmåte i følge krav 1, videre omfattende å tilveiebringe et borefluid til motorsystemet (157).

10. Fremgangsmåte i følge krav 9, videre omfattende å lede borefluidet til en gjennomgang gjennom motorsystemet (157).

11. Fremgangsmåte i følge krav 10, videre omfattende; boring av det andre foringsrøret (195) til en andre dybde; og ekspandering av det andre foringsrøret (195).

12. Fremgangsmåte i følge krav 1, videre omfattende; boring av det andre foringsrøret (195) til en andre dybde; og ekspandering av det andre foringsrøret (195).

13. Fremgangsmåte i følge krav 12, hvori ekspandering av det andre foringsrøret (195) utføres ved å gjenvinne motorsystemet (157) fra det andre foringsrøret (195).

14. Fremgangsmåte i følge krav 1, videre omfattende gjenvinning av motorsystemet (157) fra det andre foringsrøret (195).

15. Fremgangsmåte i følge krav 1, videre omfattende å selektivt innføre et undersøkelsesverktøy inn i motorsystemet (157) for selektivt å måle banen til brønnhullet.

16. Fremgangsmåte i følge krav 15, hvori undersøkelsesverktøyet selektivt måler banen til brønnhullet under boring av det første eller andre foringsrøret (185, 195).

17. Boresammenstilling for styring av en bane til et brønnhull, omfattende: et indre foringsrør (195) er anbrakt konsentrisk innen et ytre foringsrør (185) og operativt festet dertil; hvori det indre foringsrør (195) innehar et motorsystem (157) plassert deri, hvori motorsystemet (157) er løsbart fra det indre foringsrøret for opphenting; det ytre foringsrøret (185) er tilpasset for å støtte en vegg til brønnhullet det indre foringsrøret (195) har et motorsystem (157) anbrakt deri; det ytre foringsrøret (185) har en avledningsdel for å forandre en retning av boresammenstillingen; et jordfjerningsledd (167) er operativt forbundet til en nedre ende av det indre forinasrøret M95^ oa er roterbar ved hielDav motorsvstemet ( 157).

18. Boresammenstilling i følge krav 17, hvori avledningsdelen omfatter en skrå kile frigjørbart festet til et nedre parti av skjæreapparatet.

19. Boresammenstilling i følge krav 17, hvori avledningsdelen omfatter en vinklet perforering gjennom det nedre partiet av foringsrørstrengen for å motta et fluid.

20. Boresammenstilling i følge krav 19, hvori avledningsdelen videre omfatter et bøyd parti i foringsrørstrengen for å avlede foringsrørstrengen fortrinnsvis i en retning.

21. Boresammenstilling i følge krav 17, hvori avledningsdelen omfatter et andre jordfjerningsledd med større diameter enn det første jordfjerningsleddet anbrakt på et parti av foringsrørsammenstillingen over det første jordfjerningsleddet.

22. Boresammenstilling i følge krav 17, hvori avledningsdelen videre omfatter et landingssete for å feste et undersøkelsesverktøy deri.

23. Boresammenstilling i følge krav 17, hvori jordfjerningsleddet (167) innbefatter minst en dyse som forløper derigjennom, idet den minst ene dyse har en forlenget rett boring som strekker seg langsgående derigjennom.

24. Boresammenstilling i følge krav 23, hvori den minst ene dyse er borbar.

25. Boresammenstilling i følge krav 23, hvori den minst ene dyse omfatter et bløtt materiale.

26. Boresammenstilling i følge krav 25, hvori det bløte materiale er kopper.

27. Boresammenstilling i følge krav 25, hvori den minst ene dyse omfatter et tynt belegg av et hardt materiale, idet det harde materiale har en hardhet større enn en hardhet av et bløtt materiale.

28. Boresammenstilling i følge krav 27, hvori det harde materialet er keramisk.

29. Boresammenstilling i følge krav 27, hvori det harde materialet er wolframkarbid.

30. Boresammenstilling i følge krav 17, hvori motorsystemet (157) er frigjørbart fra det indre foringsrøret og gjenvinnbart derfra.

31. Boresammenstilling i følge krav 17, hvori motorsystemet omfatter: et motoropererende system anbrakt i et motorsystemhus; en aksel operativt forbundet til det motoropererende system, idet akselen har en gjennomgang; og en avledersammenstilling anbrakt for å styre fluidstrømning valgfritt til det motoropererende system og gjennomgangen i akselen.

32. Boresammenstilling i følge krav 31, videre omfattende en sperre for frigjørbart å holde motorsystemet i det indre foringsrøret.

33. Boresammenstilling i følge krav 31, hvori avledersammenstillingen omfatter en lukningshylse med en eller flere porter, idet lukningshylsen er anbrakt i akselen.

34. Boresammenstilling i følge krav 31, hvori avledersammenstillingen omfatter en bristbar skive anbrakt for å blokkere fluidstrømning til passasjen i akselen.

35. Boresammenstilling i følge krav 31, hvori det motoropererende system omfatter et hydraulisk system.

36. Boresammenstilling i følge krav 31, hvori det motoropererende system omfatter et system valgt fra et turbinsystem og et statorsystem.

37. Boresammenstilling i følge krav 31, hvori jordfjerningsleddet (167) innbefatter en boreflate og en spindel forbundet til akselen.

38. Boresammenstilling i følge krav 31, hvori jordfjerningsleddet (167) innbefatter en fluidforbindelse til gjennomgangen i akselen.

39. Boresammenstilling i følge krav 38, hvori jordfjerningsleddet innbefatter en avstengningsmekanisme for å stanse fluidstrømning gjennom fluidforbindelsen.

40. Boresammenstilling i følge krav 31, videre omfattende en foringsrørsperre festet til motorsystemhuset, idet foringsrørsperren er tilpasset for frigjørbart å feste motorsystemet til en innvendig overflate av det indre foringsrøret.

41. Boresammenstilling i følge krav 40, hvori foringsrørsperren innbefatter en fluidgjennomgang forbundet til gjennomgangen i akselen.

42. Boresammenstilling i følge krav 40, videre omfattende en styresammenstilling forbundet til foringsrørsperren, idet styresammenstillingen har en eller flere seter for å motta en anordning valgt fra en mellomstreng og en orienteringsanordning.

43. Boresammenstilling i følge krav 31, hvori motorsystemhuset innbefatter et utvidet parti for ekspandering av en foringsrørstørrelse.