NO333858B1 - Ekspansjonssatt forlengingsrørhenger og fremgangsmåte for å sette denne - Google Patents

Abstract

En hydraulisk forlengingsrørhenger (100) er tilveiebrakt. Forlengingsrørhengeren omfatter en rørformet legeme (110). Flere glideelementer (140) er anbrakt periferisk omkring den ytre overflate av legemet. I ett arrangement har hvert glideelement tenner (144) for å gripe inn i den indre overflate av en omgivende foringsrørstreng (50). Hvert glideelement er forbundet med en slepering (120), idet sleperingen også er anbrakt omkring den ytre overflate av legemet. I det minste noen av glideelementene bæres oppå en kileoverflate (150) eller konus(er). I virksomhet virker et ekspansjonsverktøy (200), slik som hydraulisk setteverktøy, på forlengingsrørhengeren og ekspanderer glideelementene inn i friksjonsinngrep med den omgivende foringsrørstreng (50). Deretter kan operatøren slakke av vekten av forlengingsrøret, slik at flere glideelementer kan gripe inn i foringsrøret og henge av forlengingsrøret nedenunder.

Description

EKSPANSJONSSATT FORLENGINGSRØRHENGER OG FREMGANGSMÅTE FOR Å SETTE DENNE

Generelt vedrører den foreliggende oppfinnelse kompletteringsoperasjoner i et brønn-hull. Mer spesifikt vedrører oppfinnelsen et apparat for å henge av en forlengings-rørstreng fra en øvre foringsrørstreng i et brønnhull.

Ved boring av olje- og gassbrønner tildannes et brønnhull ved å bruke en borekrone som drives nedover ved en nedre ende av en borestreng. Etter boring til en forut-bestemt dybde, fjernes borestrengen og borekronen, og brønnhullet fores med foringsrørstreng. Et ringrom oppstår derved mellom foringsrørstrengen og formasjonen. Deretter utføres en sementeringsoperasjon for å fylle ringrom met med sement. Kombinasjonen av sement og foringsrør styrker brønnhullet og letter isoleringen av bestemte formasjonsområder bakenfor foringsrøret for produksjon eller injeksjon av hydrokarboner eller andre fluider.

Det er vanlig å benytte mer enn én foringsrørstreng i et brønnhull. Således settes en første foringsrørstreng i brønnhullet etter at brønnen er boret til en første angitt dybde. Den første foringsrørstreng henges av fra overflaten, og deretter sirkuleres sement inn i ringrommet bakenfor foringsrøret. Brønnen bores deretter til en andre angitt dybde, og en andre foringsrørstreng kjøres inn i brønnhullet. Den andre forings-rørstreng settes ved en dybde slik at det øvre parti av den andre foringsrørstreng overlapper med det nedre parti av den øvre foringsrørstreng. En hvilken som helst foringsrørstreng som ikke strekker seg opp til overflaten, refereres til som et for-lengingsrør. Deretter sementeres også den andre streng inn i brønnhullet. Fremgangsmåten kan gjentas ved å bruke ytterligere foringsrørstrenger med en stadig av-tagende diameter inntil brønnhullet er blitt tildannet ned til en ønsket totaldybde.

Fremgangsmåten med å henge av en forlengingsrørstreng i en forankringsrørstreng eller annen foringsrørstreng, innebærer typisk anvendelse av en forlengingsrørhenger. I praksis kjøres forlengingsrørhengeren inn i brønnhullet ovenfor selve forlengingsrø-ret. En forbindelse lages mellom forlengingsrøret og forlengingsrørhengeren, typisk via en gjenget forbindelse. Etter dette festes en settehylse ovenfor forlengingsrørhenge-ren. Disse verktøyenheter sammenstilles på overflaten og kjøres inn i hullet ved den nedre ende av en såkalt landestreng ("landing string"), slik som en borerørstreng. En midlertidig forbindelse lages mellom landestrengen og settehylsen, typisk via en såkalt flottørmutter ("float nut"). Ytterligere verktøyer kan benyttes sammen med kjøreverk-tøyet, innbefattende en utvendig slettkopling ("slick joint") og en avskrapingsplugg ("wiper plug"), avhengig av type kompletteringsoperasjon.

Flere typer forlengingsrørhengere er kjent innenfor teknikken. I noen tilfeller brukes en mekanisk forlengingsrørhenger. En mekanisk forlengingsrørhenger settes typisk ved benyttelse av dreie- og aksialbevegelse som blir tildelt ved å dreie og bevege for-ankringsrørstrengen opp og/eller ned. Mekaniske forlengingsrørhengere benyttes som oftest i forbindelse med grunne og ikke-avviksbrønner. Mekaniske forlengingsrør-hengere er imidlertid upraktiske for dypere brønner og for brønner som er avviksbore-de på grunn av problemer med å tildele den påkrevde dreie- og aksialbevegelse.

Fra publikasjonen US 5318131 A er det kjent en ekspansjonssatt forlengingsrørhenger for å henge av et omgivende foringsrør i et brønnhull. Forlengingsrørhengeren omfatter en rørformet kropp og minst ett glideelement som er anbrakt utenpå den ytre overflate av den rørformede kropp. Glideelementet er bevegelig radielt utover ved hjelp av en aksial kraft som virker på et område av den indre overflate av den rør-formede kropp.

Ved dypere brønner og høyavviksbrønner er det mer vanlig å benytte hydrauliske for-lengingsrørhengere. For å kunne sette en hydraulisk forlengingsrørhenger, droppes en kule ned i brønnhullet og landes i et sete. Setet er anbrakt enten i kjøreverktøystreng-en, på en avskrapingsplugg eller, i noen tilfeller, på en landekrage ("landing coilar"). Andre typer seter er også kjent. Fluid injiseres deretter under trykk inn i brønnhullet for å aktivere den hydrauliske forlengingsrørhenger.

I kjente hydrauliske forlengingsrørhengere injiseres fluid under trykk gjennom en indre rørstamme i forlengingsrørhengeren. Fluid passerer gjennom én eller flere porter og inn i et lite ringromsområde avgrenset mellom rørstammen og en omgivende, rørfor-met kropp benevnt en sylinder. Pakninger plasseres inni ringromsområdet over og under portene for å sperre inne fluidtrykket. Sylinderen er slik innrettet at fluidtrykket skaper en oppadrettet kraft på det indre overflateområde av sylinderen og mellom pakningene, hvilket driver sylinderen oppover.

Figur 1 viser et delvis tverrsnitt gjennom en kjent hydraulisk henger 10. I dette snitt

er den indre rørstamme 12 til hengeren 10 synlig. Overfor sylinderen 14 foreligger det flere periferisk atskilte glideelementer 18. Hvert glideelement 18 har en sokkel 16 som er forbundet med sylinderen 14. Derved vil en oppadrettet bevegelse av sylinderen 14 drive de respektive glideelementer 18 oppover.

Glideelementene 18 er anbrakt på utadvinklede overflateområder som er benevnt som konuser 20. Glideelementene 18 er utformet slik at de kan bevege seg oppover på konusene 20 ved aktivering av sylinderen 14 ved hjelp av hydraulisk trykk. Således vil det hydrauliske trykk tvinge fluid gjennom porter 25 i rørstammen 12. Fluidet holdes undertrykk inni sylinderen 14 mellom en øvre pakning 24 og en nedre pakning 26. Som følge av utformingen av den indre overflate av sylinderen 14, utøver det injiserte fluid en oppadrettet kraft på sylinderen 14.

Sylinderen 14 er løsbart forbundet med rørstammen 12 via ett eller flere skjøre elementer 28. Typisk vil de skjøre elementer 28 bestå av skjærskruer. Ved en angitt ak-sialkraft forårsaket av et fluid som virker på sylinderen 14, brytes de skjøre elementer 28, slik at sylinderen 14 frigjøres. Deretter beveger sylinderen 14 seg oppover langs den ytre overflate av forlengingsrørhengeren 10 og tvinger glideelementene 18 til å bevege seg oppover og utover langs de respektive konuser 20.

Fra figur 1 kan det sees at hvert glideelement 18 innbefatter et sett med tenner. Tennene tilveiebringer friksjonsinngrep mellom forlengingsrørhengeren 10 og den indre overflate av den øvre foringsrørstreng (ikke vist i figur 1). Deretter gjengeforbindes forlengingsrøret med det nedre rørstykke 22 av forlengingsrørhengeren 10.

Det er ulemper assosiert med bruk av kjente hydrauliske hengere. Først er det åpenbart at portene 25 og pakningene 24, 26 mellom sylinderen 14 og den indre rørstam-me 12 av forlengingsrørhengeren 10 utgjør potensielle lekkasjeveier. I så måte utsettes pakningene 24, 26 og en omgivende sylinderkropp 14 for brønnhullstrykk og fluider i løpet av brønnens levetid. Høye nedihullstemperaturer stiller store krav til elastomerpakningene som typisk brukes på sylinderen 14. Svikt i pakningene 24 eller 26 fører til kostbart, avhjelpende arbeid for å reparere lekkasjen.

Assosiert med dette problem er de iboende strukturelle betraktninger for sylinderen

14. Hydrauliske sylindere 14 er i kontakt med brønnhullsfluidene og betraktes derved som strømningsbefuktede deler. Sylinderen 14 er typisk konstruert av det samme ma-teriale som forlengingsrøret 22 den brukes sammen med for å sikre kompatibilitet med fluidet. Dette øker kostnaden for den typiske forlengingsrørhengerkonstruksjon. I tillegg medfører de høye nedihullstrykk store spreng- og sammenbruddsbelastninger på den hydrauliske sylinder 14 sammen med ytterligere belastninger på de benyttede pakninger 24, 26. Således kan den påkrevde sylindertykkelse tvinge gjennom komp-romisser som angår tykkelsen av rørstammen 12, og som reduserer trykk- og belast-ningskapasitetene. I så måte foreligger det begrenset plass mellom den indre rørstamme 12 sin boring og den omgivende innerdiameter av foringsrørstrengen. Økt tykkelse av sylinderkroppen 14 betyr mindre tilgjengelig tykkelse for rørstammen 12.

Hydrauliske forlengingsrørhengere 10 har typisk et redusert areal i et ringromsomløp på grunn av den ytre hydrauliske sylinder 14 som brukes for å sette disse. Reduksjo-nen i omløpsareal øker svingningstrykkene som formasjonen utsettes for under inn-kjøring i brønnen. I tillegg begrenser det reduserte omløpsareal plassen for ringroms-strømning under sementeringsoperasjoner.

Til slutt, og som nevnt, er det i hydrauliske forlengingsrørhengere 10 typisk å benytte skjøre elementer 28, slik som skjærskruer eller bruddskiver for å hindre prematur bevegelse av den hydrauliske sylinder 14 under innkjøring i brønnen. De skjøre elementer 28 er utformet slik at de holder sylinderen 14 på plass inntil det oppnås et bestemt innvendig trykk. Dersom dette trykk imidlertid overskrides prematurt som følge av en trykksvingning i nedihullstrykket, kan glideelementene utløses prematurt, hvilket fører til at forlengingsrørhengeren 10 settes feilaktig i brønnhullet. Dessuten foreligger det en mulighet for at ett eller flere glideelementer støter på nedihulls skrotrester under utløsningen av disse, hvilket kan forårsake prematur setting av en hydraulisk for-lengingsrørhenger 10. Hydrauliske forlengingsrørhengere 10 anses typisk som ikke å kunne settes på ny. Dersom den hydrauliske forlengingsrørhenger 10 aktiveres prematurt, vil forlengingsrøret 22 sannsynligvis ikke kunne kjøres ned til den ønskede settedybde, hvilket fører til ytterligere boring og at ytterligere forlengingsrørlengder må brukes.

Av dette kan det sees at det foreligger et behov for en forbedret hydraulisk satt for-lengingsrørhenger. I så måte foreligger det et behov for en hydraulisk satt forleng-ingsrørhenger som eliminerer bruk av en sylinderkropp. Ytterligere foreligger det et behov for en hydraulisk satt forlengingsrørhenger som ikke benytter porter gjennom veggen til forlengingsrørhengerkroppen, eller pakninger som kan bli en lekkasjekilde. Enda ytterligere foreligger det et behov for en hydraulisk satt forlengingsrørhenger som kan løses lettere dersom prematur aktivering oppstår under innkjøring i brønnen. Dessuten er det behov for en forlengingsrørhenger som har ovennevnte trekk, og som kjøres inn under en kompresjonssatt forlengingsrør-toppakning. I tillegg foreligger det et behov for en forbedret forlengingsrørhenger som er enklere og mer pålitelig enn kjente hydrauliske og mekaniske forlengingsrørhengere.

Nevnte behov tilfredsstilles gjennom trekk ved den foreliggende oppfinnelse, hvilket trekk er angitt i følgende beskrivelse og i etterfølgende patentkrav.

Ifølge ett aspekt ved den foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en ekspansjonssatt forlengingsrørhenger for å henge av et forbundet forlengingsrør fra et omgivende foringsrør i et brønnhull. Forlengingsrørhengeren omfatter en rørformet kropp og minst ett glideelement anbrakt utenpå og bevegelig i lengderetningen av den ytre overflate av den rørformede kropp, hvor det minst ene glideelement er bevegelig radialt utover ved hjelp av en radial kraft som virker på et område av den indre overflate av den rørformede kropp, og hvor det minst ene glideelement er innrettet til å skape friksjonsinngrep med det omgivende foringsrør for derved å gravitasjonsavstøtte det forbundne forlengingsrør.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en ekspansjonssatt forlengingsrørhenger.

I foretrukne utførelser omfatter forlengingsrørhengeren en rørformet kropp. En slepering er anbrakt periferisk omkring den ytre overflate av den rørformede kropp. Sleperingen er aksialt bevegelig langs et parti av kroppen. Forlengingsrørhengeren innbefatter også flere radialt atskilte glideelementer. Hvert glideelement har én eller flere tenner for friksjonsinngrep med en omgivende foringsrørstreng. Videre har hvert glideelement en sokkel som er forbundet med sleperingen. Aksial bevegelse av sleperingen oppover i forhold til kroppen, vil få glideelementene til å bevege seg oppover langs respektive konuselementer. Dette tvinger glideelementene i inngrep med det omgivende foringsrør, hvilket iverksetter avhenging av forlengingsrøret nedenunder.

I denne fremlegging innbefatter betegnelsen "foringsrør" et hvert rørformet element, innbefattende et forlengingsrør satt inni et brønnhull.

Det bemerkes at forlengingsrørhengeren ikke innbefatter en hydraulisk aktivert sylinderkropp, og den innbefatter heller ikke porter eller assosierte pakninger. I så måte gjennomføres ikke aktiveringen av forlengingsrørhengeren ifølge den foreliggende oppfinnelse ved å tilføre hydraulisk trykk mot en sylinder for å bevege sleperingen.

For å kunne aktivere forlengingsrørhengeren, tilveiebringes også et hydraulisk sette-verktøy. Setteverktøyet kjøres inn i brønnhullet på en landestreng. Setteverktøyet omfatter en indre rørstamme. Rørstammen innbefatter én eller flere hydraulikkporter hvorigjennom et fluid injiseres undertrykk. Fluidet strømmer gjennom portene, og deretter kommer det i kontakt med baksiden av stempler som er anbrakt på utsiden av rørstammen. Minst ett sett (fortrinnsvis to sett) med radiale stempler er anbrakt periferisk atskilt i et arrangement omkring rørstammen. Tilførsel av hydraulisk trykk bakenfor stemplene får stemplene til å strekke seg ut fra rørstammen.

I virksomhet kjøres det hydrauliske setteverktøy inn i brønnhullet sammen med kjøre-verktøyet. Forlengingsrørhengeren og kjøreverktøyet, innbefattende det hydrauliske setteverktøy, sammenstilles med forlengingsrøret før dette kjøres inn i brønnen. Under denne sammenstillingsprosess, stilles det hydrauliske setteverktøys stempler på rotasjonsmessig linje med posisjonene til utvalgte glideelementer på forlengingsrør-hengeren. Straks forlengingsrørhengeren og kjøreverktøyene er posisjonert på den bestemte dybde i brønnhullet, tilføres hydraulisk trykk til det hydrauliske setteverktøy. Ettersom de radiale settestempler ekspanderes utover, utøver de en utadrettet kraft på forlengingsrørhengerkroppen. Dette tvinger rørstammen til å innta en ikke-sirkulær form ved glideelementenes lokasjoner. Når tilstrekkelig utadrettet kraft utøves mot forlengingsrørhengerkroppen, bringes de assosierte glideelementer i inngrep med det omgivende foringsrør.

Mens det hydrauliske setteverktøys radiale stempler forblir presset mot forlengings-rørhengeren, slakkes forlengingsrørvekten av fra overflaten. Dette får forlengingsrør-hengerkroppen til å senkes ytterligere ned i brønnhullet. Fordi glideelementtennene har et større friksjonsinngrep med foringsrørets indre overflate, vil rørstammen og konusene bevege seg nedover under glideelementene. Fordi sleperingen er i kontakt med og omgir forlengingsrørhengerkroppen, forblir alle glideelementer stasjonære. I så måte beveger konusene seg hovedsakelig under glideelementene i stedet for at glideelementene beveger seg oppover på konusene. Nedadrettet bevegelse av forleng-ingsrøret fortsetter inntil alle glideelementer er i inngrep med foringsrøret, og forleng-ingsrørets vekt er fullstendig overført via konusene og glideelementene.

Etter at forlengingsrøret er satt, og etter at assosierte sementeringsoperasjoner for forlengingsrøret er fullført, kan kjøreverktøyene fjernes fra brønnhullet. I så måte fjernes det hydrauliske setteverktøy fra brønnhullet og kan brukes på ny for andre forlengingsrørhengeroperasjoner.

Noen foretrukne utførelser av oppfinnelsen vil nå bli beskrevet, og kun som eksemp-ler, og med henvisning til ledsagende tegninger, hvor: Figur 1 viser et gjennomskåret oppriss gjennom en kjent hydraulisk forlengings-rørhenger; Figur 2 viser en perspektivtegning av en hydraulisk forlengingsrørhenger som viser to glideelementer som er mekanisk forbundet via en slepering, og assosierte konuser; Figur 3 er et tverrsnitt gjennom forlengingsrørhengeren ifølge figur 2, hvor for-lengingsrørhengerkroppen er anbrakt inni en foringsrørstreng; Figur 4 viser en perspektivtegning av et hydraulisk setteverktøy som kan brukes til å sette en forlengingsrørhenger, idet figuren viser ett sett med radiale stempler for ekspansjonssetting av den hydrauliske forlengingsrørhenger; Figur 5 er et tverrsnitt gjennom det hydrauliske setteverktøy ifølge figur 4; Figur 6 viser et tverrsnitt gjennom et hydraulisk setteverktøy som er rettet inn på linje med en hydraulisk forlengingsrørhenger inni en foringsrørstreng, idet forlengingsrørhengeren er klar til å aktiveres via injeksjon av hydraulisk trykk i det hydrauliske setteverktøy; Figur 7 er et tverrsnitt gjennom den hydrauliske forlengingsrørhenger og det hydrauliske setteverktøy ifølge figur 6, sett langs snittlinje 7-7 i figur 6, før ekspansjon av det hydrauliske setteverktøy; Figur 8 er et tverrsnitt gjennom den hydrauliske forlengingsrørhenger idet denne aktiveres gjennom injeksjon av hydraulisk trykk i det hydrauliske sette-verktøy, slik at de utstrakte radiale stempler ekspanderer forlengingsrør-hengeren; Figur 9 er et tverrsnitt, sett langs snittlinje 9-9 i figur 8, gjennom forlengingsrør-hengeren idet denne aktiveres ved hjelp av det hydrauliske setteverktøy, hvor en utadrettet kraft utøves av de radiale stempler mot to glideelementer som er anbrakt på konuser, hvilket får glideelementene til å gå i inngrep med den indre overflate av den omgivende foringsrørstreng; Figur 10 viser et tverrsnitt gjennom forlengingsrørhengeren når denne er satt i brønnhullet, etter at konusene har beveget seg nedover under glideelementene og har fått disse til å bevege seg radialt utover og inn i friksjonsinngrep med det omgivende foringsrør; idet tverrsnittet også viser det hydrauliske setteverktøy etter trykkavlastning, hvor stemplene er trukket tilbake i rørstammen, slik at det hydrauliske setteverktøy kan trekkes ut, og forlengingsrørhengeren etterlates i satt tilstand; Figur 11 viser et tverrsnitt gjennom forlengingsrørhengeren, sett langs snittlinje 11-11 i figur 10, idet figuren viser fire glideelementer i friksjonsinngrep med den omgivende foringsrørstreng; og Figur 12 viser et tverrsnitt gjennom den ekspansjonssatte forlengingsrørhenger ifølge figur 10 etter fjerning av det hydrauliske setteverktøy fra brønnhul-let, hvor forlengingsrørhengeren er etterlatt i satt tilstand langs det omgivende foringsrør. Figur 2 viser en perspektivtegning av en forlengingsrørhenger 100 ifølge den foreliggende oppfinnelse. Forlengingsrørhengeren 100 definerer et langstrakt verktøy med en utforming som kan kjøres inn i et foret brønnhull. Først omfatter forleng-ingsrørhengeren 100 en kropp 110. Kroppen 110 definerer i hovedsak et langstrakt, rørformet element med motsatte ender. Fortrinnsvis, men ikke nødvendigvis, er det rørformede element 110 sirkulært i tverrsnitt. En boring 105 gjennomløper lengden av kroppen 110 og fluidmessig forbinder de motsatte ender. Kroppen 110 er utformet slik at den kan forbindes til den øvre ende av en forlengingsrørstreng (ikke vist). Til dette benyttes typisk en gjengeforbindelse (ikke vist).

Forlengingsrørhengerkroppens motsatte ender kan hensiktsmessig benevnes som en "topp-" og "bunn-"ende. Det bør imidlertid bemerkes at bruk av betegnelsene "topp" og "bunn", slik som anvendt her, ikke er ment å implisere at forlengingsrørhengeren ifølge den foreliggende oppfinnelse må brukes i en helt vertikal brønn. Imidlertid er betegnelsene "topp" og "bunn" ganske enkelt en hensiktsmessig måte å beskrive de motsatte ender av de forskjellige, langstrakte komponenter av oppfinnelsen. Verktøyet ifølge den foreliggende oppfinnelse kan brukes i en høyavviksbrønn. Innledningsvis kjøres selvfølgelig verti ka li nn rettede verktøyer inn i brønnhullet fra boredekket ved komplettering av en brønn.

Omkring den ytre overflate av forlengingsrørhengerkroppen 110 er det anbrakt én eller flere koniske overflater, eller konuser 150. I arrangementet vist i figur 2, avgrenser hver av konusene 150 et platelignende element. I figur 2 er to konuser 150 synlige. Det er imidlertid underforstått at ytterligere konuser 150 er periferisk atskilte i et arrangement av disse. Fortrinnsvis benyttes fire eller flere konuser 150 for for-lengingsrørhengeren 100 ifølge den foreliggende oppfinnelse.

Hver konus 150 har en nær ende og en fjern ende. I arrangementet vist i figur 2, er den nære ende anbrakt ved bunnen av konusen, mens den fjerne ende er anbrakt ved toppen av konusen. Tykkelsen av konuselementene 150 øker fra den nære ende til den fjerne ende for derved å fremskaffe en kile.

Et glideelement 140 hviler på hvert konuselement 150. I innkjøringsposisjonen vist i figur 2 hviler glideelementene hovedsakelig på den nære ende av deres respektive konuser 150. Bunnoverflaten av hvert glideelement er utformet slik at det kan gli i forhold til dets respektive konus 150. Det påpekes at konusene 150 sitt kilearrange-ment ikke er direkte synlig i figur 2. Ikke desto mindre er det underforstått at en konisk kileoverflate foreligger under de respektive glideelementer 140.

Toppoverflaten, eller forsiden, til hvert kileelement 140 innbefatter tenner 144 som er slik utformet at de kan gripe inn i den indre overflate av en omgivende forings-rørstreng 50 (ikke vist). Fortrinnsvis er tennenes utspring større enn konusenes utspring når kileelementet er ved den nære ende av konusen. Som vil bli omtalt heretter, bringer aktivering av forlengingsrørhengerverktøyet 100 hvert konusavstøttede glideelement 140 i friksjonsinngrep med det omgivende foringsrør 50, slik at for-lengingsrørstrengen (ikke vist) effektivt henges av nedenfor forlengingsrørhengeren 100. Det er underforstått at omfanget av den foreliggende oppfinnelse ikke er begrenset til at alle glideelementer er anbrakt på konuser. Således kan noen glideelementer være anbrakt hvor som helst på rørstammen 110.

Hvert glideelement 140 innbefatter en sokkel 142 som er anbrakt ved den nære ende av hvert glideelement 140. I arrangementet vist i figur 2, strekker sokkelen 142 seg nedenfor det assosierte konuselement 150 og er festet til en slepering 120. Som vist i figur 2, er sleperingen anbrakt periferisk omkring den ytre vegg av forlengingsrør-hengeren 100 sin kropp 110. Sleperingen 120 er forbundet med sokkelen 142 til hvert glideelement 140. På dette vis beveger alle glideelementer 140 seg samtidig og i forhold til de tilstøtende overflater av konusene 150 eller rørstammen når sleperingen 120 beveger seg koaksialt langs kroppen 110.

Det er underforstått at omfanget av den foreliggende oppfinnelse ikke er begrenset til bruk av en enkelt konus 150 som samsvarer med et enkelt glideelement 140. I så måte kan det benyttes en større konisk eller "kile"-formet overflate til å romme mer enn ett glideelement 140. Likeledes kan det benyttes et større glideelement, slik som en enkelt ring forsynt med tenner (ikke vist), på et kileoverflatearrangement.

Forlengingsrørhengeren 100 vist i figur 2 innbefatter ytterligere valgfrie trekk. Først er avståndsribber 160 vist på den ytre overflate av forlengingsrørhengerkroppen 110. I figur 2 er flere avstå ndsribber 160 festet ovenfor og nedenfor glideelementene 140. Avståndsribbene 160 tjener til å sentralisere forlengingsrørhengeren 100 inni det omgivende foringsrør 50 under dens innkjøring og setting i brønnen. Avstå ndsribbene 160 bidrar også til å hindre uaktsom avhenging av glideelementene 140 når for-lengingsrørhengeren 100 kjøres inn i brønnhullet. I så måte er hver avstandsribbe 160 sitt utspring fra kroppen 110 større enn utspringet av tennene 144 på hvert glideelement 140, hvilket tjener til å minimalisere enhver mulighet for glideelementene 140 til prematurt å komme i inngrep med foringsrøret (vist med henvisningstall 50 i figur 6). Figur 2 viser også valgfrie fjærer 130. Fjærene 130 har en første ende som er festet til en konus 150, og en andre ende som er forbundet med sleperingen 120. Fortrinnsvis er to fjærer 130 forbundet med hver konus 150, hvorav én på hver side av sokkelen 142 til hvert glideelement 140. Fjærene 130 holdes i kompresjon, hvorved glideelementene 140 holdes forspent ned mot den nære ende av den respektive konus 150. Figur 3 viser et tverrsnitt gjennom forlengingsrørhengeren ifølge figur 2. Tverrsnittet viser forlengingsrørhengeren 100 anbrakt inni foringsrøret 50 i brønnhullet (ikke vist). Forlengingsrørhengeren 100 sin indre boring 105 er mer synlig i figur 3.

Som nevnt tidligere, kjøres forlengingsrørhengeren 100 typisk inn i et brønnhull over-liggende en forbundet forlengingsrørstreng (ikke vist). Over forlengingsrørhengeren 100 foreligger det typisk en settehylse ("setting sleeve"), som ikke er vist, eller muli-gens en forlengingsrør-toppakning, som heller ikke er vist. En flottørmutter eller et annet virkemiddel (ikke vist) vil forbinde settehylsen med en landestreng (ikke vist). På dette vis kan en forbindelse lages mellom landestrengen og verktøyene over for-lengingsrøret.

Forlengingsrørhengeren 100 ifølge den foreliggende oppfinnelse er slik utformet at den kan aktiveres gjennom ekspansjon. For å fremskaffe aktivering, kan forskjellige eks-pansjonsverktøyer brukes. Fortrinnsvis er ekspansjonsverktøyet et nytt hydraulisk setteverktøy 200, som vist i figur 4. Figurene viser en perspektivtegning av setteverk-tøyet 200 for setting av forlengingsrørhengeren 100. Som figur 4 viser, består det hydrauliske setteverktøy 200 generelt av et langstrakt, rørformet element. Først omfatter setteverktøyet 200 en indre rørstamme 220. Rørstammen sees tydeligere i tverrsnitt i figur 5, idet denne gjennomløper setteverktøyet 200. Figur 5 viser også tydeligere en boring 205 som gjennomløper rørstammen 220.

Setteverktøyet 200 innbefatter også et omgivende hus 240. Huset 240 tilveiebringer en forseglet inneslutning omkring et sentralt parti av rørstammen 220, hvilket avgrenser et ringformet område mellom rørstammen 220 og huset 240. Minst én port 225 er anbrakt i rørstammen 220 sin vegg. Porten 225 er tydeligere vist i figur 5. Porten 225 tjener til å fremskaffe en direkte eller indirekte hydraulisk kopling mellom boringen 205 og baksidene av settestempler 210. Direkte hydraulisk kopling oppstår ved direkte tilførsel av et fluidtrykk gjennom portene 225 og direkte på baksidene av settestemplene 210. Indirekte hydraulisk trykk, som foretrekkes, oppstår ved trykktilførsel gjennom et flottørstempel- ("floating piston") eller boosterstempel ("booster piston") arrangement, som forelagt heretter. Et fluid kan ledes inn gjennom portene 225 på forskjellige måter, eksempelvis ved å slippe en kule (ikke vist) ned på et sete under portene 225.

Flere radialt rettede settestempler 210 er anbrakt omkring rørstammen 220. Arrangementet for setteverktøyet 200 som er vist i figurene 4 og 5, viser en langsgående oppstilling av tre settestempler 210. Et hvilket som helst antall stempler 210 som er passende for å aktivere forlengingsrørhengeren 100, vil imidlertid være tilfredsstillen-de.

Mer enn én langsgående rekke med stempler 210 er å foretrekke. Tverrsnittet vist i figur 5 viser to motstående rekker med stempler 210 som er periferisk atskilte. Det kan også være hensiktsmessig å bruke ytterligere rekker med settestempler 210, slik som å overensstemme antall rekker stempler 210 med antall samsvarende glideelementer 140 i forlengingsrørhengeren 100. Angående dette vil det bli vist at formålet med de radiale stempler 210 er at disse skal ekspandere utover, slik at minst ett glideelement 140 på forlengingsrørhengeren 100 kommer i friksjonsinngrep med det omgivende foringsrør 50.

En fluidkanal 230 kan også være anbrakt inni huset 240 eller rørstammen 220. I arrangementet ifølge figur 5 er flu id ka na len 230 anbrakt i rørstammen 220 sin vegg. Formålet med fluidkanalen 230 er å tilveiebringe en fluidbane til baksiden av de radialt anbrakte stempler 210. I så måte injiseres fluidet fra overflaten og gjennom boringen 205. Fluid under trykk strømmer gjennom portene 225 og til baksiden av stemplene 210 via fluidkanalen 230.

Ved å lede et trykksatt fluid gjennom portene 225, er det underforstått at en kule (ikke vist) typisk landes i et nedihulls sete (heller ikke vist). Det er også underforstått at fluidtrykket opprettholdes bakenfor settestemplene 210 ved at en tetning 212 posi-sjoneres omkring hvert stempel 210. Det er også å foretrekke at hvert stempel 210 benyttes sammen med et forspenningselement (ikke vist) som holder hvert stempel 210 i nærhet av rørstammen 220 når fluidtrykket uteblir.

Figur 6 viser et tverrsnitt gjennom det hydrauliske setteverktøy 200 ifølge figur 5. Den samsvarende forlengingsrørhenger 100 er også synlig i tverrsnittet. Her er setteverk-tøyet 200 anbrakt inni forlengingsrørhengeren 100. Setteverktøyet 200 er posisjonert gjennom dreining for derved å aktivere forlengingsrørhengeren 100. I så måte er de radiale stempler 210 rettet inn på linje med et samsvarende sett med konuser 150 og glideelementer 140. På dette vis vil utstøting av stemplene 210 fra huset 220 få stemplene 210 til å virke på minst to sett med glideelementer 140. Figur 7 er et tverrsnitt gjennom forlengingsrørhengeren 100 og et hydraulisk sette-verktøy 200 som befinner seg inni en omgivende foringsrørstreng 50. Fire sett med konuser 150 og samsvarende glideelementer 140 er synlige i dette tverrsnitt. Konusene 150 er atskilt innbyrdes i 90 graders intervaller. Enn videre er glideelementene 140 ikke ekspandert ut i aktivert stilling for kontakt med foringsrøret 50. Figur 8 viser også et tverrsnitt gjennom det hydrauliske setteverktøy 200. I dette tverrsnitt er et trykksatt fluid blitt injisert gjennom portene 225 og inn i huset 240. Fluidet har kommet i kontakt med baksidene av stemplene 210 og har presset disse utover fra rørstammen 220. Deretter har stemplene 210 kommet i kontakt med den indre overflaten av forlengingsrørhengeren 100 sin kropp 110. Videre har stemplene 210 fremskaffet en ikke-sirkulær deformasjon av kroppen 110, hvilket har brakt glideelementene 140 i inngrep med den indre overflate av det omgivende foringsrør 50.

Det kan sees fra figur 8 at kroppen 110 er ekspandert utover. Fortrinnsvis utgjør denne ekspansjon kun en elastisk deformasjon av kroppen 110, og ikke plastisk deformasjon. På dette vis er kroppen 110 i stand til i all hovedsak å sprette tilbake til sin opp-rinnelige, sirkulære form inni brønnhullet etter at forlengingsrøret er hengt av. Samtidig forblir tennene 144 på glideelementene 140 i inngrep med det omgivende foringsrør 50. Dette oppnås ved at operatøren slakker av forlengingsrørets vekt fra overflaten mens settestempiene 210 forblir i sine utstrakte posisjoner. Dette vil så få konusene 150 til å gli under glideelementene 140, hvilket får glideelementene 140 til å forflytte seg oppover i forhold til konusene 150. Som nevnt tidligere, er hvert glideelement 140 forbundet med en felles slepering 120. Denne tjener til å holde de forskjellige glideelementer 140 i den samme aksiale posisjon mens konusene 150 beveges nedover under de respektive glideelementer 140. Dersom plastisk deformasjon oppstår, kan den forbundne forlengingsrørstrengs vekt, som virker på konusene/ glideelementene under avslakkingen, brukes til å skape en innadrettet radial kraft som driver kroppen tilbake til sin hovedsakelige sirkulære tverrsnittform. Trykket bakenfor stemplene 210 reduseres kontrollert under eller etter setting av forlengingsrørhenge-ren 100.

Det bemerkes igjen at utformingen av hver konus 150 oppviser en større veggtykkelse ved dens fjerne ende. Derved kan hver konus 150 tjene som et kileelement. Forflyt-ning av et glideelement 140 langs (eller i forhold til) en konus 150 fra den nære ende til den fjerne ende har derved den virkning at den radiale posisjon av glideelementet 140 ekspanderes utover. Dette fullfører gripingen av foringsrøret 50 ved hjelp av glideelementene 140 som befinner seg på konusene 150, mens forlengingsrørhengeren 100 og forlengingsrøret senkes ned i brønnhullet.

Figur 9 viser et tverrsnitt gjennom et brønnhull hvori både en forlengingsrørhenger 100 og et hydraulisk setteverktøy 200 er anbrakt. Tverrsnittet ifølge figur 9 er sett langs snittlinje 9-9 i figur 8. I figur 9 kan det sees at to sett med stempler 210 virker ekspanderende på to sett med konuser 150 og glideelementer 140. To motstående glideelementer 140 oppnår derved friksjonsinngrep med foringsrøret 50.

Etter at glideelementene 140 er kommet i inngrep med foringsrøret 50, slakker over-flateoperatøren av forlengingsrørets vekt. Som nevnt ovenfor, senkes derved for-lengingsrørhengerkroppen 110 og de påfestede konuser 150. Samtidig forblir glideelementene 140 stasjonære. Ettersom konusene driver glideelementene 140 slik at disse biter seg inn i foringsrøret 50, inntar forlengingsrørhengeren 100 rollen med å fremskaffe gravitasjonsunderstøttelse for det hengende forlengingsrør i brønnhullet. Operatøren på overflaten vil være i stand til å påvise denne overføring av understøt-telse ettersom vekten avtar på måleanordningen som måler vekten av forlengingsrø-ret.

Som et ytterligere hjelpemiddel for ekspansjon utover av de radiale stempler 210, og for å opprettholde ekspansjonen av stemplene 210 etter fluidtrykkavlastning, kan ytterligere valgfrie trekk innlemmes i det hydrauliske setteverktøy 200. Disse ytterligere trekk er best vist i tverrsnittet ifølge figur 5. Først viser figur 5 et par med ytterligere stempler som er innlemmet i huset 240 i det hydrauliske setteverktøy 200. Det første stempel er et flottørstempel 270, mens det andre stempel er et boosterstempel 250. Et lett fluid, slik som en ren olje, er anbrakt i huset 240 mellom flottørstemplet 270 og boosterstemplet 250. Under drift fører bevegelse av flottørstemplet 270 mot de radiale settestempler 210 til en vekselvirkningsbevegelse av boosterstemplet 250. Samtidig er boosterstemplet 250 utformet med et neseparti 255 som strekker seg inn i et fluidkammer 235. Fluidkammeret 235 står så i fluidkommunikasjon med fluidkanalen 230. På dette vis vil bevegelse av boosterstemplet 250 som svar på trykk forårsaket av bevegelse av flottørstemplet 270, føre til en stor økning i fluidtrykk i fluidkanalen 230 og mot baksiden av settestemplene 210. Dette kan så muliggjøre tilførsel av et større trykk på settestemplene 210 for å tvinge disse utover fra rørstammen 220, ved kun å injisere et relativt lite hydraulisk trykk inn i boringen 205 fra overflaten.

Et fluidmedium er også tilveiebrakt i fluidkanalen 230 og i fluidkammeret 235. Ideelt sett er også dette fluid en ren olje som er anbrakt i huset 240 på forhånd. Fluidmediet fremskaffer det hydrauliske trykk som er nødvendig på baksiden av hvert radiale stempel 210 når boosterstemplet 250 aktiveres hydraulisk og beveger seg inn i fluidkammeret 235.

Et ytterligere valgfritt trekk ved det hydrauliske setteverktøy 200 innbefatter anvendelse av en måleanordning 260. Måleanordningen 260 er vist i figur 5 og er posisjonert mellom flottørstemplet 270 og boosterstemplet 250. I virksomhet passerer fluid som tilføres fra overflaten, inn i det hydrauliske setteverktøy 200 gjennom portene 225. Deretter virker fluidet på flottørstemplet 270. Flottørstemplet 270 forskyver så fluidet som er forhåndsanbrakt i huset 240, slik at fluidet virker på boosterstemplet 250, som omtalt ovenfor. Dette mellomliggende fluid, for eksempel en ren olje, passerer gjennom måleanordningen 260.

Under aktivering tillater måleanordningen 260 at olje fritt passerer derigjennom for å virke på boosterstemplet 250. Fluid kan deretter strømme bakenfor settestemplene 210 for å drive dem utover mot den omgivende forlengingsrørhengerkropp 110. Når imidlertid fluidtrykket fra overflaten avlastes mens forlengingsrøret senkes ned fra overflaten, tjener måleanordningen 260 til å hemme den frie retur av olje fra boosterstemplet 250 mot flottørstemplet 270. Dette muliggjør så en gradvis avlasting av fluidtrykket som virker bakenfor de radiale settestempler 210, slik at glideelementene 140 fortsatt presses utover mens forlengingsrøret senkes ned i brønnhullet. Med andre ord forhindres en umiddelbar og betydelig trykksenking i det utadrettede trykk som tilføres gjennom settestemplene 210.

Figur 10 viser tverrsnitt gjennom forlengingsrørhengeren 100 i satt posisjon inni en foringsrørstreng 50. I dette tverrsnitt kan det sees at konusene 150 har beveget seg nedover under glideelementene 140, hvilket har ført til at glideelementene 140 har beveget seg radialt utover. Det kan også sees at glideelementene 140 har beveget seg inn i friksjonsinngrep med det omgivende foringsrør 50. Det hydrauliske setteverktøy 200 inni forlengingsrørhengeren 100 er også synlig i figur 10. Hydraulisk trykk er blitt avlastet i setteverktøyet 200, slik at dets settestempler 210 har kunnet returnere til sine hvileposisjoner, dvs. hvor de er tilbaketrukket mot rørstammen 220. På dette vis kan det hydrauliske setteverktøy brukes på ny mens forlengingsrørhengeren etterlates i satt stilling. Figur 11 viser også glideelementene 140 i friksjonsinngrep med det omgivende foringsrør 50. Figur 11 viser et tverrsnitt gjennom forlengingsrørhengeren 100 ifølge figur 10, sett langs snittlinje 11-11 i figur 10. I dette arrangement er fire glideelementer 140 vist i friksjonsinngrep med et omgivende foringsrør 50. Imidlertid strekker ikke settestemplene 210 i setteverktøyet 200 seg utover lenger for å komme i kontakt med innsiden av forlengingsrørhengerkroppen 110. Ikke desto mindre, og pga. for-lengingsrørhengeren 100 sin virkemåte, biter et samlet antall glideelementer 140 som er anbrakt på konusene 150, seg inn i foringsrøret 50 for derved å understøtte det fullstendig fritthengende forlengingsrør nedenunder disse. Mer spesifikt, når ett eller flere glideelementer 140 biter seg fast i friksjonsinngrep med det omgivende forings-rør 50, etterfulgt av nedsenkingen av forlengingsrøret i brønnhullet, vil kileoverflaten(e) 150 deretter bevege seg samlet under glideelementene 140. Figur 12 viser et tverrsnitt gjennom den ekspansjonssatte forlengingsrørhenger 100 ifølge figur 10. I dette tverrsnitt er det hydrauliske setteverktøy 200 blitt fjernet fra brønnhullet, hvorved forlengingsrørhengeren 100 etterlates i satt tilstand langs det omgivende foringsrør 50.

Fra den foregående redegjørelse om forlengingsrørhengeren ifølge den foreliggende oppfinnelse sammen med beskrivelsene av de vedføyde tegninger, bør det være åpenbart for enhver fagmann på området at det er tilveiebrakt en ny og forbedret fremgangsmåte for å sette forlengingsrørhengere. Det bør også være åpenbart at det er tilveiebrakt en forlengingsrørhenger som er mye lettere å løse og bruke på ny ved usannsynlig, prematur setting av glideelementene 140 inni foringsrøret 50. Dersom operatøren merker noen grad av prematur setting av forlengingsrørhengeren 100 mens forlengingsrøret kjøres inn i hullet, kan operatøren ganske enkelt trekke for-lengingsrørstrengen oppover. Fjærene 130 vil skyve sleperingen 120 nedover, hvorved glideelementene 140 trekkes vekk fra den fjerne ende av konusene 150. Dette trekker så glideelementene 140 innover og bort fra den indre overflate av foringsrøret 50.

Mens det foregående er rettet mot utførelser av den foreliggende oppfinnelse, kan andre og ytterligere utførelser av oppfinnelsen konstrueres uten å avvike fra oppfin-nelsens grunnleggende omfang, og dette omfang er bestemt av de etterfølgende patentkrav. For eksempel kan den viste rekke med glideelementer som påvirkes av det hydrauliske setteverktøy, og som brukes for å aktivere settingen av forlengingsrør-hengeren, ikke være den eneste rekke med glideelementer på forlengingsrørhengeren. Det kan foreligge én eller flere rekker med ytterligere glideelementer og konuser som er forbundet med de aktiverende glideelementer, slik at alle glideelementer beveger seg samlet i aksial retning. Disse ytterligere glideelementer kan brukes til å bære en del eller hele vekten av forlengingsrøret når forlengingsrørhengeren er satt fullstendig.

Claims (28)

1. Ekspansjonssatt forlengingsrørhenger (100) for å henge av et forbundet for-lengingsrør fra et omgivende foringsrør i et brønnhull,karakterisert vedat forlengingsrørhengeren omfatter: - en rørformet kropp (110); og - minst ett glideelement (140) som er anbrakt utenpå og bevegelig i lengderetningen av den ytre overflate av den rørformede kropp, hvor det minst ene glideelement er bevegelig radialt utover ved hjelp av en radial kraft som virker på et område av den indre overflate av den rørformede kropp, og hvor det minst ene glideelement er innrettet til å skape friksjonsinngrep med det omgivende forings-rør for derved å gravitasjonsavstøtte det forbundne forlengingsrør.

2. Forlengingsrørhenger (100) ifølge krav 1,karakterisert vedat rørhengeren er slik innrettet at den radialt utadrettede kraft deformerer den rørformede kropp (110) til en ikke-sirkulær utforming, hvilket driver det minst ene glideelement (140) inn i friksjonsinngrep med det omgivende foringsrør.

3. Forlengingsrørhenger (100) ifølge krav 1 eller 2,karakterisertv e d at rørhengeren også omfatter en konisk overflate (150) som er anbrakt på den ytre overflate av kroppen (110), hvor den koniske overflate bærer et glideelement (140), og hvor den koniske overflate har en nær ende med en første veggtykkelse og en fjern ende med en andre veggtykkelse, og hvor den andre veggtykkelse er større enn den første veggtykkelse, hvilket danner en kile.

4. Forlengingsrørhenger (100) ifølge krav 3,karakterisert vedat rørhengeren er innrettet til å kunne settes når forlengingsrørhengerkroppen (110) blir beveget nedover samtidig som det minst ene glideelement (140) blir beveget radialt utover inntil inngrep med det omgivende foringsrør, hvilket får den fjerne ende av den koniske overflate til å bevege seg relativt mot det samsvarende glideelement.

5. Forlengingsrørhenger (100) ifølge krav 4,karakterisert vedat minst ett av det minst ene glideelement (140) hviler hovedsakelig på den nære ende av den samsvarende, koniske overflate (150) før radial bevegelse utover, men at det forflytter seg relativt mot den fjerne ende av den samsvarende konus som følge av radial bevegelse utover mens forlengingsrørhengerkroppen (110) blir beveget nedover.

6. Forlengingsrørhenger (100) ifølge et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat rørhengeren også omfatter en slepering (120) som er anbrakt periferisk omkring den ytre overflate av kroppen (110), hvor sleperingen er forbundet med det minst ene glideelement (140).

7. Forlengingsrørhenger (100) ifølge et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat forlengingsrørhengeren videre omfatter: - minst én konus (150) som er anbrakt på den ytre overflate av kroppen (110), hvor den minst ene konus har en nær ende med en første veggtykkelse og en fjern ende med en andre veggtykkelse, og hvor den andre veggtykkelse er større enn den første veggtykkelse, hvilket danner en kile; - det minst ene glideelement anbrakt på en samsvarende konus ved konusens fjerne ende; og - en slepering (120) anbrakt periferisk omkring den ytre overflate av kroppen, hvor sleperingen er forbundet med det minst ene glideelement; - og hvor området ved den indre overflate av kroppen generelt samsvarer med posisjonen til minst ett av det minst ene glideelement, og hvor den radialt utadrettede kraft deformerer det rørformede element til en ikke-sirkulær utforming, hvilket driver det minst ene glideelement inn i friksjonsinngrep med det omgivende foringsrør; - og at rørhengeren er innrettet til å kunne settes når forlengingsrørhengerkrop-pen blir beveget nedover samtidig som det minst ene glideelement blir beveget radialt utover inntil inngrep med det omgivende foringsrør, hvilket får den minst ene konus til å gli under det samsvarende glideelement.

8. Forlengingsrørhenger (100) ifølge krav 7,karakterisert vedat den minst ene konus (150) består av flere konuser, og at det minst ene glideelement (140) består av flere glideelementer, hvor hvert glideelement blir båret på en samsvarende konus.

9. Forlengingsrørhenger (100) ifølge krav 8,karakterisert vedat et første parti av de flere glideelementer (140) er innrettet til å bevege seg radialt utover som svar på den utadrettede kraft, og at et andre parti av de flere glideelementer hovedsakelig er aksialt fiksert i forhold til nevnte første parti av de flere glideelementer.

10. Forlengingsrørhenger (100) ifølge et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat forlengingsrørhengeren videre omfatter et hydraulisk ekspansjonssetteverktøy tilpasset til å bevege én eller flere av det minst ene glideelement (140) radielt utover ved å påføre en radiell kraft på et område av rørkroppens (110) indre overflate.

11. Forlengingsrørhenger (100) ifølge et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat forlengingsrørhengeren er konfigurert til å frigjøres fra funksjonell innkopling inne i foringsrøret ved å trekke i forleng-ingsrøret.

12. Fremgangsmåte for å sette en forlengingsrørhenger (100) inni et brønnhull, hvor forlengingsrørhengeren settes for å henge av et forbundet forlengingsrør fra et omgivende foringsrør,karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter følgende trinn: - å kjøre en ekspansjonssatt forlengingsrørhenger inn i et brønnhull ved å bruke en landestreng, hvor den ekspansjonssatte forlengingsrørhenger omfatter: - en rørformet kropp (110); og - minst ett glideelement (140) som er anbrakt utenpå og bevegelig i lengderetningen av den ytre overflate av den rørformede kropp, hvor det minst ene glideelement er bevegelig radialt utover; - å posisjonere den ekspansjonssatte forlengingsrørhenger på et ønsket nivå i brønnhullet; - å tilføre en radialt utadrettet kraft på et område av den indre overflate av kroppen, hvor nevnte område generelt samsvarer med posisjonen til det minst ene glideelement; og - å frigjøre landestrengen fra vekten av forlengingsrøret.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12,karakterisert vedat den radialt utadrettede kraft innrettes til å deformere den rørformede kropp (110) til en ikke-sirkulær utforming, hvilket driver det minst ene glideelement (140) inn i friksjonsinngrep med det omgivende foringsrør.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 12 eller 13,karakterisert ved: - å innrette forlengingsrørhengeren (100) med minst én kileoverflate (150) som er anbrakt på den ytre overflate av kroppen (110), hvor kileoverflaten har en nær ende med en første veggtykkelse og en fjern ende med en andre veggtykkelse, og hvor den andre veggtykkelse er større enn den første veggtykkelse; og - å anbringe hvert av det minst ene glideelement på en samsvarende kileoverflate ved den nære ende av kileoverflaten.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 14,karakterisert vedat for-lengingsrørhengeren (100) settes når forlengingsrørhengerkroppen (110) beveges nedover samtidig som det minst ene glideelement (140) beveges radialt utover inntil inngrep med det omgivende foringsrør, hvilket får den fjerne ende av kileoverflaten (150) til å bevege seg relativt mot og hovedsakelig under det samsvarende minst ene glideelement.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 14 eller 15,karakterisert vedat kileoverflaten (150) innrettes som flere konuser, og at det minst ene glideelement (140) innrettes som flere glideelementer, hvor hvert glideelement bæres på en samsvarende konus.

17. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 12-16,karakterisert vedat landestrengens frigjøring fra vekten av forlengings-røret beveger forlengingsrørhengerkroppen (110), som følge av gravitasjon, til et annet nivå i brønnhullet og bevirker at minst ett av det minst ene glideelement (140) gravitasjonsavstøtter det forbundne forlengingsrør.

18. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 12-17,karakterisert vedå anbringe en slepering (120) periferisk omkring den ytre overflate av kroppen, og at sleperingen forbindes med det minst ene glideelement (140).

19. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 12-18,karakterisert vedat trinnet med å tilføre en radialt utadrettet kraft på et område av den indre overflate av kroppen (110), utføres ved å bruke et hydraulisk ekspansjonsverktøy (200).

20. Fremgangsmåte ifølge krav 19,karakterisert vedat det hydrauliske ekspansjonssetteverktøy innrettes med: - en rørstamme (220) med en boring deri; - flere settestempler (210) som er periferisk atskilte omkring rørstammen, hvor settestemplene ved tilførsel av hydraulisk trykk er bevegelige fra en første posisjon i nærhet av rørstammen, og til en andre, utstrakt posisjon i avstand fra rørstammen; og - minst én gjennomgående åpning for å skape fluidkommunikasjon mellom rørstammens boring og settestemplene.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 20,karakterisert vedat fremgangsmåten også omfatter trinnene med: - gjennom dreining å rette de radiale stempler (210) inn på linje med minst ett samsvarende glideelement (140); og - å injisere et fluid under trykk gjennom rørstammens (220) boring for derved å bevege de radiale stempler fra deres respektive første posisjoner til deres respektive andre, utstrakte posisjoner.

22. Fremgangsmåte ifølge krav 21,karakterisert vedat trinnet med å frigjøre landestrengen fra vekten av forlengingsrøret utføres mens de radiale stempler (210) i det hydrauliske setteverktøy (200) er i sine andre, utstrakte posisjoner.

23. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 20-22,karakterisert vedat det hydrauliske ekspansjonssetteverktøy (200) også innrettes med en fluidkanal bakenfor de radiale stempler (210) for å fremskaffe en fluidbane for fluid som injiseres gjennom den minst ene gjennomgående åpning, og som strømmer til baksiden av hvert radiale stempel, hvorved hvert radiale stempel beveges fra sin respektive første posisjon til dets respektive andre, utstrakte posisjon.

24. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 20-23,karakterisert vedat det hydrauliske ekspansjonssetteverktøy (200) også innrettes med: - et rørformet hus (240) som omgir i det minste et parti av rørstammen (220), hvilket avgrenser et ringformet område omkring rørstammen; - et flottørstempel inni det ringformede område omkring rørstammen, hvor flot-tørstemplet påvirkes av fluid som injiseres under trykk gjennom den minst ene gjennomgående åpning; - et boosterstempel som også befinner seg inni det ringformede område omkring rørstammen, hvor boosterstemplet har et neseparti som er anbrakt på motsatt side av flottørstemplet, og som strekker seg inn i et fluidkammer; - et første fluidmedium inni det ringformede område som er anbrakt mellom flot-tørstemplet og boosterstemplet; og - et andre fluidmedium inni fluidkammeret og i nærhet av boosterstemplets neseparti.

25. Fremgangsmåte ifølge krav 24,karakterisert vedat det som det første og det andre fluidmedium, anvendes en ren olje.

26. Fremgangsmåte ifølge krav 24 eller 25,karakterisert vedat hvert av de radiale stempler (210) forsynes med en tetning for å holde inne det andre fluidmedium ved trykkaktivering i fluidkammeret.

27. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 20-26,karakterisert vedat de radiale stempler (210) anordnes i minst to rekker som hver inneholder tre stempler, inni huset.

28. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 12-27,karakterisert vedat forlengingsrørhengeren satt i brønnhullet, fjernes ved å trekke i forlengingsrøret.