NO333803B1 - Lampedel med en basisdel og et karformet deksel, samt basisdel for en lampe - Google Patents

Abstract

Oppfinnelsen gjelder en lampe (1) med en basisdel (2), som i det minste bærer en fatning for minst en lampeenhet (9), samt med et karformet deksel (5) som ved hjelp av løsbare festemidler (6) er forbundet med basisdelen (2). For å forhøye lysytelsen oppviser lampen (1) mellom en basisdelen (2) og bunnveggen (5a) av dekslet (5) et raster (7). For øvrig er denne bunnvegg (5a) i det minste over det område som dekkes av rasteret (7) klart gjennomsiktig.

Description

Oppfinnelsen gjelder en lampe og en basisdel slik som angitt i innledningen til patentkrav 1, 7 eller 11.

En lampe eller en basisdel av denne type er kjent. Den kjente lampe eller basisdel har en langstrakt og rektangulær oppbygningsform, som består av en hovedsakelig flat basisdel med midler for feste på en bærer, for eksempel på en vegg eller et tak, samt en karformet tildekning, som da ved hjelp av løsbare feste-elementer er forbundet med basisdelen. Denne tidligere kjente lampe oppfyller et mindre krevende belysningsformål, for eksempel i trappehus, kjellere, fuktige rom, garasjer, haller og lignende. Da tildekningen består av opalt materiale er da denne kjente lampe blendingsfri, hvilket imidlertid i en viss grad påvirker utnyttelsen av lysytelsen.

Fra CH 528796 A er det kjent en lampe med en basisdel som bærer en fatning for minst én lampe samt et karformet deksel som ved hjelp av løsbare festemidler er forbundet med basisdelen.

Det er da et formål for oppfinnelsen å forbedre lysytelsen ved en lampe av den ovenfor angitte art.

Denne oppgave løses da ved hjelp av de særtrekk som er angitt i de uavhengige patentkrav 1, 7 eller 11. Fordelaktige videreutviklinger av oppfinnelsen er beskrevet i de foreliggende underkrav.

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører således en lampe med en basisdel som bærer en fatning for minst én lampe samt et karformet deksel som ved hjelp av løsbare festemidler er forbundet med basisdelen. Dekslet oppviser en med hensyn til sin bredde, en innsnevret tilslutningsåpning, fra hvis kant det fra sideveggene strekker seg dekselveggavsnitt innover. Basisdelen er slik konfigurert i sitt område mot dekselet at i dekselets monterte tilstand er det dannet en uttagning som uansett er åpen sideveis og som ligger an mot dekselveggavsnittene, idet uttagningen muliggjør lysutsendelse også over dekselveggavsnittene.

Ved en lampe som angitt i denne redegjørelsen kan i det minst en del av bunnveggen i den karformede tildekning være utformet av klart gjennomsiktig materiale, mens det mellom tildekningen og basisdelen er anordnet et raster. Den klart gjennomsiktige bunnvegg muliggjør da en større utstrålingsytelse, mens rasteret sørger for avblending av lampen. Det rom som skal belyses vil således ved lampen i henhold til oppfinnelsen bli belyst med større lystetthet, hvorved også en person i det belyste rom ved vilkårlig blikkvinkel forblir i høy grad upåvirket av det utstrålte lys med hensyn til blending. Lampen i henhold til oppfinnelsen egner seg således med enkel, liten og kostnadsgunstig utførelse for mer krevende belysningsformål, for eksempel i boligrom, kontorer og lignende. Til grunn for oppfinnelsen ligger da den erkjennelse at det karformede deksel med godutnyttelse egner seg fortreffelig for montering av rasteret. Herunder kan da rasteret ligge an mot bunnveggen i det karformede deksel, hvorved posisjonsinnstillingen av rasteret i vesentlig grad forenkles.

Innenfor oppfinnelsens omfangsramme kan da lampens sidevegger i forhold til deres vertikale midtplan forløpe parallelt eller konvergerende mot basisdelen. Den sistnevnte utførelse har da den fordel at det oppnås en økt lysutstråling mot lampens monteringsflate. Herved blir lampens omgivelser på monteringssiden, for eksempel et tak, forbedret utnyttet, samtidig som belysningsforskjellen mellom lampen og dens omgivelser nedsettes, hvilket for øvrig også tilstrebes for det formål å oppnå reduksjon av belysningskontraster.

Formålet for oppfinnelsen oppnås også ved den utførelse som er angitt i patentkrav 7. Fordelaktige videreutviklinger av oppfinnelsen er da beskrevet i de tilhørende underkrav.

Ved denne utførelse som fremgår av patentkrav 7 oppviser det karformede deksel på den side som er vendt mot basisdelen dekselveggavsnitt som strekker seg fra sideveggene og innover, og som er tilordnet rett overforliggende sideveis åpne uttak i basisdelen. Ved en utførelse økes lampens utstrålingsflate med ut-tagningenes åpningsomfang, slik at det oppnås mer utstrålt lys, men også at det økte utstrålingsflateområde også er rettet mot monteringsflaten for eksempel et tak. Herved blir lampens omgivelser i området mot monteringssiden belyst i større grad, og følgelig oppnås da de samme fordeler som allerede angitt i sammenheng med divergerende sidevegger, som det da direkte henvises til her for å unngå gjentakelser.

Videreutvikling av oppfinnelsesgjenstanden fører til enkle, små og kostnadsgunstig fremstillbare lampeoppbygninger, hvorved også feste av rasteret og/eller det karformede deksel kan forbedres. Ved disse videreutviklinger forbedres også lampen med hensyn til dens lysutstråling også i sideretningene.

Videre er det et formål for oppfinnelsen å utføre en basisdel på en slik måte at den også ville være regnet for en forbedret belysning i sine sideretninger samt også over sin monteringsflate.

Dette formål oppnås ved hjelp av de særtrekk som er angitt i patentkrav 11. Fordelaktige videreutviklinger av oppfinnelsesgjenstanden er da beskrevet i de tilhørende underkrav.

Med hensyn til de oppnåelige fordeler ved den utførelse som er angitt i krav 11, skal det for å unngå gjentakelse henvises til fordelsbeskrivningen i forbindelse med det uavhengige patentkrav 7. De her angitte fordeler gjelder også for utførel-sen i henhold til patentkrav 11.

I det følgende vil fordelaktige utførelser av oppfinnelsen bli nærmere omtalt under henvisning til eksempler på foretrukne utførelser.

Tegningene viser da:

Fig. 1 er en lampe i henhold til oppfinnelsen i perspektiv og sett fra siden; Fig. 2 lampen i vertikalt tverrsnitt; Fig. 3 er et endeparti av en basisdel av lampen i fig. 1 og angitt i perspektiv-fremstilling sett fra venstre nedenfra;

Fig. 4 en spesiell detalj ved basisdelen i forstørret fremstilling; og

Fig. 5 en spesiell detalj ved basisdelen i alternativ utførelse og sett i perspektiv.

Hoveddelene av den lampe som i sin helhet er betegnet med 1 er da en sokkelformet basisdel 2 med forenklet angitte festemidler 3 for feste av basisdelen 2 på utsiden 4 av et monteringslegeme, for eksempel et tak eller en vegg, et karformet deksel 5, som ved hjelp av festemiddel 6 løsbart kan forbindes med den side av basisdelen 2 som vender bort fra monteringsflaten, et raster 7 som er anordnet mellom basisdelen 2 og endeveggen 5a av dekslet 5, samt ytterligere opp-rettet festemidler 8 dannet ved minst en stikkontaktholder for fastholding og elektrisk forbindelse med en midtplassert og to sideanordnede lampeenheter 9, så vel som videre vanlige driftsmidler for elektrisk strømforsyning.

Den fortrinnsvis langstrakte lampe 1 oppviser hovedsakelig en rektangulær eller kvadratisk tverrsnittsform, slik at lampen også i sammenheng med sine en-deflater vinkelrett på midtaksen i lengderetningen oppviser formen av et rektangu-lært parallellepiped. De fortrinnsvis plane sidevegger 5b og eventuelt også de fort rinnsvis plane endevegger 5c av dekslet 5 kan også forløpe konvergerende i retning mot basisdelen 2, slik det er antydet i fig. 2.

Basisdelen 2 er på den side som er vendt mot dekslet 5 forsynt med et om-løpende utformet ringformet fremspring 2a med U-formet tverrsnitt både i lengde-og tverretningen, hvor hulrommet i denne U-form er betegnet med henvisningstal-let 11.

Ved dette utførelseseksempel utgjøres basisdelen 2 av en blikkdel som kan være utformet i et eneste stykke. Dekslet 5 danner med bunnvegg 5a samt side-og endevegger 5b, 5c utført i form av et kar, og fatter med en rundtgående ringstuss 12 inn i hulrommet 11, slik at det mellom ringstussen 12 og det ringformede fremspring 2a foreligger et bevegelsesmellomrom? som muliggjør montasje, eventuell demontasje. Tverrsnittsformen av ringstussen 12 er tilpasset den rek-tangulære tverrsnittsform av det ringformede fremspring 2a. Ringstussen 12 er således overfor utsiden av dekslet 5 innsnevret tilsvarende dimensjonen av tyk-kelsen d av ringfremspringet 2a. Innenfor dette innsnevringsområdet strekker seg på sider som ligger rett ovenfor hverandre, og her da langsidene (se fig. 1), eller langs hele omfanget et ringformet dekselveggavsnitt 5d i et stykke ut i fra tilhøren-de side- eller endevegger 5b, 5c frem til ringveggen 12a på ringstussen 12. Ringfremspringet 2a ligger således rett overfor dekselveggavsnittet 5d. Festemidlene 6 kan for eksempel være dannet av holdeinnretninger 13, som er virksomme mellom ringstussen 12 og ringfremspringet 2a og som fortrinnsvis kan være dannet av holdefremspring 13a på ringfremspringet 2a, og som hver griper inn på undersiden av et holdefremspring 13b på ringstussen 12 drevet av en elastisk kraft. Ved montering av byggedelen 5 ved innstikking vil da holdefremspring 13a, som for eksempel er anordnet på fjærarmer, automatisk bli drevet ut og smekke inn på undersiden av holdestykkene 13b, slik at dekslet 5 da vil være løsbart festet på basisdelen 2. Fortrinnsvis er holdeinnretningen 13 for frigjøring av dekslet 5 anordnet slik at den kan løsgjøres ved hjelp av en manuelt utøvet trekkraft, hvorved da også holdefremspringene 13a automatisk viker tilbake. For et sikkert feste er det tilstrekkelig med to holdeinnretninger 13 anordnet rett overfor hverandre og på midten. Ved den foreliggende langstrakte oppbygning kan det være fordelaktig i hvert av endeområdene å anordne to innbyrdes motstående holdeinnretninger 13.

Basisdelen 2 som er utformet av blekk oppviser et dekselveggavsnitt 2b som begrenser hulrommet 11 på oversiden og så vel indre som ytre sideveggavsnitt 2c, 2d for hulrommet, og disse veggavsnitt er da innbyrdes forbundet slik at de danner en kasseformet enhet. Det ytre sideveggavsnitt 2d rager over dekselveggavsnittet 2b mot monteringssiden 4. Fra dets fri ytterkant kan det strekke seg et kort flensavsnitt 2e innover, slik at derved sideveggavsnittet 2d stabiliseres. I det foreliggende hulrom 14 som strekker seg mellom den frie kant av det ytre sideveggavsnitt 2d og dekselveggavsnittet 2b kan det strekke seg en utbuktning 2f av dekselveggavsnittet 2b, slik at det derved frembringes et oventil forstørret frie rom 11 for elektriske drivmidler og lignende, for eksempel en forkoplingsenhet 15, som fra undersiden er festet til dekselveggavsnittet 2b, eventuelt inne i utbukt-ningen 2f, for eksempel ved hjelp av ikke viste skruer.

I basisdelen 2 er det på minst en side, men her på de to langsider, anordnet en uttagning som så vel sideveis er åpen mot dekslet 5 og i det foreliggende utførelseseksempel er avgrenset av to veggavsnitt 2h, 2i som danner rett vinkel med hverandre, og hvorav veggavsnittet 2h forløper inntil eller i liten avstand fra det indre sideveggavsnitt 2c og dermed oppviser en avstand a fra yttersiden, mens veggavsnittet 2i oppviser en avstand b fra endesiden av ringfremspringet 2a på dekslets veggavsnitt 2d og ved det foreliggende utførelseseksempel befinner seg på omtrent den halve høyde av basisdelen 2. Avstanden a beløper seg fortrinnsvis til omtrent 5 mm til 20 mm. En avstand a på omtrent 12 mm er med hensyn til forut gitte romforhold og yttermål for lampen 1 særlig fordelaktig. Avstanden b beløper seg fortrinnsvis også til minst ca 5 mm og har særlig mindre utstrekning enn høyden h av basisdelen 2, slik at da basisdelen 2 på monteringssiden 4 danner en stabil sokkel.

Ved rasteret 7 dreier det seg om en i og for seg kjent oppbygning med to innbyrdes motstående refleksjonssidevegger 17, som da er symmetrisk anordnet og utformet i forhold til et langsgående midtplan E som forløper i rett vinkel på lampens monteringsside 4 samt er innbyrdes forbundet ved hjelp av mellomlig-gende tverrforløpende og opprettstående rastervegger 18, som ved hjelp av i og for seg kjente festemidler 19 er forbundet med refleksjonssideveggene 17, og hvis høyde er mindre enn høyden av refleksjonssideveggene 17, slik at i det minste en lampeenhet 9 kan anordnes mellom rasterveggene 18 med innbyrdes avstand c og overkantene av refleksjonssideveggene 17. Rasteret 7 er fortrinnsvis posisjonsinnstilt mot dekslet 5 og festet til dette. For et taklys vil det være tilstrekkelig med en posisjonsinnstilling fortrinnsvis i midten av dekslet 5, da rasteret 7 på grunn av tyngdekraften kan ligge an mot bunnveggen 5a. For posisjonsinnstilling i midten kan det være anordnet innoverragende innstillingsarmer 21 som strekker seg frem til sideveggene 5b. Lengden av en slik innstillingsarm 21 er utmålt til en slik størrelse at rasteret 7 ved skråstilling kan settes inn gjennom den innsnevrede åpning 5e i dekslet 5 eller tas ut gjennom denne. Innstillingsarmene 21 kan også være elastisk bøybare slik at så vel innsetting som uttak av rasteret gjennom det innsnevrede åpningsområde blir mulig. Rasteret 7 kan også være festet til dekslet 5, for eksempel ved liming av det nedre ramområde av refleksjonssideveggene 17 til bunnveggen 5a, hvor da dette randområde kan være dannet av en nedre sideveggsflens 17a som strekker seg omtrent parallell med bunnveggen 5a og en ytterligere sideveggsflens 17b som strekker seg oppover fra ytterkanten av den førstnevnte flens 17a. Posisjonsinnstillingsarmene 21 kan da strekke seg fra den fri kant av sideveggsflensen 17b frem til den tilhørende sidevegg 5b, hvor de da vil ligge an mot denne med en siderettet trykkspenning, slik at det dannes en klem-anordning for posisjonsinnstilling av rasteret 7 i dekslet 5. Ved en slik eller annen festeanordning for rasteret 7 i dekslet 5 egner seg der lampen 1 for en plassering dreiet i en vinkel på omtrent 90°, for eksempel på en vegg. Feste av rasteret i dekslet 5 kan finne sted ved montering på forhånd, slik at derved dekslet 5 og rasteret 7 vil være montert sammen.

Basisdelen 2 består fortrinnsvis av et profilavsnitt 22 som fortrinnsvis strekker seg over størstedelen av dens lengdeutstrekning, samt like og/eller innbyrdes speilbildeanordnede endedeler 23, som ved hjelp av ikke viste forbindelsesanord-ninger er forbundet med de tilhørende ender av profilavsnittet 22 for eksempel ved bruk av stikkfesteanordninger i profilens lengderetning. Ved det foreliggende utfø-relseseksempel oppviser endedelen 23 i retning mot profilavsnittet 22 utragende endedelsflenser 23a som er innbyrdes forbundet over en endedelslengde 23b. Forbindelsesanordningene mellom endedelsflensen 23a og profilavsnittet 22 er ikke vist for derved å gjøre fremstillingen enklere. I området av endedelen 23 strekker seg hulrommet 11 og ringstussen 12 frem til endedelsavsnittet 23b, som da kan være smalere utført enn endedelsflensene 23b, slik som det er vist i fig. 3.

Oppbygningen av basisdelen 2 fra det langsgående profilavsnitt 22 og endedelene 23 er fordelaktig av flere grunner. For det første vil det da være mulig å utforme lengdeavsnittet 22 som profil, eventuelt ved forfremstilling, for eksempel som ekstruderingsprofil eller som blekkprofil, som avkantet eller under et gjen-nomløp kan valses eller formes. Derved oppnås en enkel og prisgunstig fremstilling av lengdeavsnittet 22. Dette kan således for eksempel bestå av syntetisk materiale eller metallblikk, slik som stålblikk eller aluminimumsblikk. Ved det viste utførelseseksempel strekker uttagningene seg bare innenfor lengdeavsnittet 22, hvilket vil si at disse uttagninger 16 ikke foreligger på endedelene 23.

En ytterligere fordel består i at flere lengdeavsnitt 22 kan stables på hverandre, slik det er vist i fig. 4. Ved forfremstilling kan således flere eller et større antall lengdeavsnitt 22 lagres med lite plassbehov og derfor også transporteres på gunstig måte.

Fig. 5 viser et likeledes fordelaktig utførelsesalternativ for basisdelen 2 og/eller lengdeavsnittet 22. Ved denne utforming er dekkveggen 2b ved hjelp av en for eksempel vertikalt forløpende forbindelsesflens 2j forbundet med flensavsnittet 2e, slik at de sammen danner en kasseform. Det indre sideveggavsnitt 2c mangler imidlertid, slik at det i det foreliggende utførelseseksempel strekker seg en indre flens 2k innover fra veggavsnittet 2h, for eksempel i U-form.

Stablebarheten er sikret ved begge de to profilformer, da avstanden a under hensyn til et bevegelsesspill er gjort større enn størrelsen av flensavsnittet 2e ved utførelseseksemplet i henhold til fig. 2 og 4 eller størrelsen e av den oppover-ragende sokkelring 24. Endedelen 23 kan også ved utførelseseksemplet i fig. 5 være utformet som tidligere beskrevet.

Bunnveggen 5a på dekslet 5 består i det minste i det foreliggende utførel-seseksempel av reflektorer 7a som danner et raster 7 eller over hele bunnvegg-området av klart lysgjennomtrengelig materiale, slik som plast eller plastmateriale. Ved dette gir lampen 1 i aktiv arbeidsfunksjon et lys med høy lystetthet i den med pilen 25 tydeliggjorte retning og rettet med sin hovedstråling på tvers av bunnveggen 5a. Sideveggene 5b kan bestå av gjennomsiktig eller gjennomskinnelig (opalt) materiale. I begge tilfeller er da lampen 1 med sitt deksel 5 således egnet til å avgi et sidelys forenklet angitt ved pilen 26 og som består av lysstråler som stammer fra minst en lampe gjennom den foreliggende åpning mellom overkantene av re fleksjonssideveggene 17 og med utstrekning f inn til rommet på oversiden av reflektorene 7a og deretter stråler ut fra det ovenforliggende frirom 27 utover til siden. Til dette kan en refleksjon av disse lystråler fra innsiden av dekkveggen 2b bidra, og hvis innside fortrinnsvis er utført som refleksjonsflate. Herved blir en viss del 26a av sidelyset også avgitt skrått oppover gjennom dekselveggavsnittet 5e, hvilket da bidrar til ytterligere belysning av omgivelsene på siden av lampen 1, særlig da innenfor området av monteringssiden 4. Også sideveggene 5b innbefat-tet de bunnveggavsnitt a1 som befinner seg på oversiden av reflektorene 7a samt dekkveggavsnittet 5b kan da bestå av gjennomsiktig eller gjennomskinnelig (opalt) materiale.

Lampen 1 kan også ved sin utstråling tilpasses farget sidelys 26 og til spe-sielle fordringer og rominnretninger. Den trinnformede avsats, hvormed dekslet 5 er festet til basisdelen 2, her angitt ved ringstussveggen 12a og/eller dekselveggavsnittet 5d, kan da være farget.

En annen utforming for å oppnå farget sidelys 26, henholdsvis 26a, kan da oppnås ved anordning av et fargefilter 28 som strekker seg på tvers av sidelyset 26 i hulrommet 5e. Fargefilteret 28 kan da være dannet av en folie av fortrinnsvis stivt materiale, som da er anordnet på skrå mellom det øvre randområde av refleksjonssideveggene 17 og hjørneområdet av hulrommet 11, og derved farger sidelyset 26. For formsluttende fastholding av fargefilteret 28 kan det for øvrig på overkanten av refleksjonssideveggene 17 være anordnet en liten tverrflens (ikke vist), som har forbindelse med hjørneområdet av hulrommet 11 sikrer en formsluttende fastholding.

Fargen av sidelyset 26, henholdsvis også 26a, kan for eksempel være grønt, blått, gult eller rødt.

Lampen stråler således ut rettet lys 25 nedover samt sidelys 26, henholdsvis 26a, av samme eller hvit farge, eventuelt farget lys i sideretningen for derved å belyse omgivelsen og området på monteringssiden.

Claims (12)

1. Lampe (1) med en basisdel (2) som bærer en fatning for minst én lampeenhet (9) og som har et karformet deksel (5) som er forbundet med basisdelen (2) ved hjelp av løsbare festemidler (6), hvori dekslet (5) har en tilslutningsåpning (5e) som er innsnevret med hensyn til sin bredde, mot kanten til hvilken det fra sideveggene (5a) strekker seg dekselveggavsnitt (5d) innover, karakterisert vedat: basisdelen (2) er slik konfigurert i sitt område mot dekselet (5) at i dekselets (5) monterte tilstand er det dannet en uttagning (16) som uansett er åpen sideveis og som ligger an mot dekselveggavsnittene (5d), idet uttagningen muliggjør lysutsendelse også over dekselveggavsnittene (5d).

2. Lampe som angitt i krav 1, karakterisert vedat lampen (1) mellom basisdelen (2) og bunnveggen (5a) på dekslet (5) oppviser et raster (7) og ved at bunnveggen (5a) i det minste i området av rasteret (7) er klart gjennomsiktig.

3. Lampe som angitt i krav 1, karakterisert vedat rasteret (7) er posisjonsinnstilt eller fastgjort i dekslet (5).

4. Lampe som angitt i krav 2 eller 3, karakterisert vedat rasteret (7) ligger an mot bunnveggen (5a).

5. Lampe som angitt i krav 3 eller 4, karakterisert vedat rasteret (7) er posisjonsinnstilt i forhold til eller festet til bunnveggen (5a) eller sideveggene (5b) av dekslet (5).

6. Lampe som angitt i de tidligere krav, karakterisert vedat sideveggene (5b) av dekslet (5) er klare, gjennomsiktige eller gjennomskinnelige (opale).

7. Lampe som angitt i de tidligere krav, karakterisert vedat de fortrinnsvis plane sidevegger (5b) av dekslet (5) er konvergerende i en retning bort fra bunnveggen (5a)

8. Lampe som angitt i de tidligere krav, karakterisert vedat lampen (1) er en langstrakt lampe.

9. Lampe som angitt i de tidligere krav, karakterisert vedat basisdelen (2) består av et lengdeavsnitt (22) og to endedeler (23) anordnet på hver sin ytterende av lengdeavsnittet (22).

10. Lampe som angitt i de tidligere krav, karakterisert vedat uttagningene (16) strekker seg over den samlede lengde eller ender i avstand fra ytterendene eller bare strekker seg over lengdeavsnittet (22).

11. Basisdel (2) for en lampe (1), særlig i samsvar med ett av de foregående krav, og med festemidler (3) anordnet på den ene side av basisdelen (2) for feste på en monteringsflate (4) av en lampebærer samt på dens motsatt beliggende side festemidler (6) anordnet for løsbart feste av et deksel (5) for minst én lampeenhet (9),karakterisert vedat basisdelen (2) oppviser et lengdeavsnitt (22) og endedeler (23) anordnet på hver sin innbyrdes motsatte side av lengdeavsnittet (22), og at lengdeavsnittet (22) på sine lengdesider oppviser uttagninger (16) som strekker seg mellom endedelene (23), idet uttagningene på den side av basisdelen (2) som dekslet (5) kan festes til, er åpne, via hvilke utsendelse av lys er mulig.

12. Lampe eller basisdel som angitt i kravene 9 til 11, karakterisert vedat lengdeavsnittet (22) utgjøres av et profilavsnitt.