NO333331B1

NO333331B1 - Offshoreproduksjonssystem med bore/overnattingsrigg

Info

Publication number: NO333331B1
Application number: NO20060006A
Authority: NO
Inventors: Leendert Poldervaart; Bram Van Cann
Original assignee: Single Buoy Moorings
Priority date: 2003-06-04
Filing date: 2006-01-02
Publication date: 2013-05-06
Also published as: AU2004245764B8; AU2004245764B2; US20040244986A1; MXPA05012932A; US7172479B2; EP1629175B1; AU2004245764A1; EP1629175A1; WO2004109054A1; BRPI0411036A; NO20060006L

Abstract

Etoffshorehydrokarbonproduserende system innbefatter et fartøy (12) med en dreieskive (16) og en fluidsvivel (50) på dreieskiven, hvilken fluidsvivel er forbundet med stigerør (41-43) fra havbunnen (26). Fartøyet har en bore/overhalingsrigg (60) hvormed rør (65) kan senkes ned mot havbunnen uten fare for at røret vil vikle seg rundt stigerørene når skroget dreier seg. Riggen er montert på dreieskiven. Rør (54) som går fra fluidsvivelens dreibare del og til koblinger (55) om bord i skroget (14), bæres av en bro (80) som er festet til skroget og har et midtparti (106) som strekker seg over dreieskiven. Broens midtparti ligger høyere enn riggens topp (88).

Description

Et fartøy som benyttes for produksjon av hydrokarboner fra en offshore-brønn, har vanligvis en dreieskive som er forankret i havbunnen, som for eksempel angitt i WO 01/31164. Fartøyskroget er dreibart om dreieskiven slik at skroget kan dreie seg om dreieskiven i samsvar med endringer i vind, bølger og strømmer. Dreieskiven kan være anordnet i en sjakt i skroget eller kan være anordnet utenfor skroget, eksempelvis foran skrogbaugen. Stigerør som går opp fra havbunnen og til dreieskiven, har øvre ender som er forbundet med en fluidsvivel på dreieskiven. Det er vanlig å anordne en bore/overhalingsrigg om bord. Denne riggen bærer en borerørstreng som benyttes for boring av brønner i havbunnen. En andre og senere brønner kan bores mens stigerør fra tidligere brønner fører hydrokarbon opp til fartøyet. Etter at brønnene er boret og stigerørene er installert kan riggen fortsatt benyttes, så som for bæring av en rørstreng som benyttes for brønnvedlikehold, eksempelvis for å fjerne voksdannelser.

Ett problem man støter på i forbindelse med en slik rigg er at rør som strekker seg ned fra riggen må tas om bord når fartøyet dreier seg med vær og vind. Hvis så ikke skjer vil rørstrengen som strekker seg ned fra riggen om bord eventuelt kunne vikle seg rundt stigerørene. I realiteten vil rørstrengen kunne skade stigerørene når den gnis mot dem. Det vil derfor være en fordel dersom man hadde en rigg om bord som kunne benyttes for boring og/eller brønnoverhaling uten behov for heving av rørstrengen hver gang fartøyet dreier seg mer enn noen grader.

I samsvar med én utførelsesform av oppfinnelsen er det tilveiebrakt et offshoreproduksjonssystem av den type hvor ett eller flere stigerør strekker seg opp til en fluidsvivelkolonne på en dreieskive som er forankret i havbunnen og er dreibart montert relativt fartøyskroget, hvilket system også innbefatter en bore/overhalingsri gg.

Det er derfor frembrakt et offshoreproduksjonssystem for bruk på et sted i sjøen, over en havbunn, innbefattende et flytende skrog som er dreibart forbundet med en dreieskive slik at skroget kan dreie om en hovedsakelig vertikal dreieskiveakse, et forankringssystem som forankrer dreieskiven til havbunnen for begrensning av dreieskivens dreiebevegelse, en fluidsvivelinnretning med et antall fluidsvivler som har dreibare sviveldeler som dreier seg med skroget om den nevnte dreieskiveakse og har ikke-dreibare sviveldeler sentrert i dreieskiveaksen, et antall stigerør som strekker seg fra brønner på havbunnen og til de ikke-dreibare sviveldeler, og et antall ledninger fra de dreibare sviveldeler og til fartøyskroget, omfattende: en rørbærende rigg montert på dreieskiven, karakterisert ved at den rørbærende rigg er montert på et sted i en horisontal avstand fra dreieskiveaksen, for å unngå dreiebevegelse om dreieskiveaksen til riggen og et hvilket som helst rør som strekker seg ned fra riggen mot havbunnen, sett i forhold til stigerørene, for derved å forhindre at rørene vikler seg om stigerørene når skroget dreier etter vær og vind. Offshoreproduksjonssystemet innbefatter i en utførelsesform en bro som er festet til skroget og har en del som strekker seg høyt nok over dreieskiven til at den ligger over riggen, idet fluidsvivelens dreibare deler bæres av broen.

T en utførelsesform har dreieskiven et øvre dekkparti, og dreieskiven innbefatter en ikke-dreibar struktur som strekker seg opp fra dekkpartiet og til én av de ikke-dreibare deler av nevnte fluidsvivelinnretning for derved å hindre at de ikke-dreibare deler dreier seg.

I en utførelsesform innbefatter offshoreproduksjonssystemet minst ett dreibart rør som strekker seg fra fluidsvivelinnretningens nevnte dreibare del og til skroget, og en bro med motliggende ender som er festet til skroget på motliggende sider av dreieskiven, hvilken bro har en midtre del som bærer de dreibare rør og innbefatter et avsnitt som ligger over riggen.

I en utførelsesform har nevnte rigg har en vesentlig vertikal rørbærende riggakse i en avstand fra nevnte dreieskiveakse; nevnte flerhet av stigerør har deler som ligger ved et bunnparti av nevnte dreieskive, hvilke deler er sentrert om en vesentlig vertikal stigerørakse; nevnte dreieskive har en omkrets som ligger i en bestemt dreieskiveradius fra nevnte dreieskiveakse; og nevnte stigerørakse har en horisontal avstand fra nevnte riggakse til nevnte rigg, tilsvarende minst nevnte dreieskives radius. Dreieskiven har i en utførelsesform et øvre dekk og en flerhet av nevnte stigerør har øvre ender anordnet over dette dreieskivedekk og forløpende hovedsakelig horisontalt og vekk fra nevnte rigg i en avstand tilsvarende i det minste halve dreieskiveradiusen av nevnte dreieskive fra de dreibare sviveldeler.

I en utførelsesform innbefatter offshoreproduksjonssystemet en manifold på nevnte dreieskive, hvilken manifold har en inngang som er forbundet med et flertall av nevnte stigerør, og et utløp som er forbundet med én enkelt av de nevnte ikke-dreibare sviveldeler.

I en utførelsesform innbefatter offshoreproduksjonssystemet et utgående svivelrør som strekker seg fra den dreibare sviveldel i én av nevnte fluidsvivler og til skroget, hvilket nevnte rør har en del som ligger over nevnte dreieskive i en høyde over nevnte riggs topp.

Det er videre frembrakt et offshoreproduksjonssystem innbefattende et fartøyskrog, en ikke-dreibar dreieskive som er forankret til havbunnen og bæres av nevnte skrog ved hjelp av et lagerarrangement som muliggjør at nevnte fartøyskrog kan dreie med vær og vind rundt nevnte dreieskive om en dreieskiveakse, minst én fluidsvivelinnretning med dreibare og ikke-dreibare sviveldeler, og minst ett stigerør som strekker seg opp fra havbunnen og gjennom nevnte dreieskive til den nevnte ikke-dreibare sviveldel, karakterisert ved en bro med en ende montert på fartøyskroget og med en bro-midtdel som ligger over nevnte dreieskive, idet den nevnte dreibare sviveldel ligger over nevnte dreieskivedekk og er tilknyttet den nevnte bro-midtdel.

I en utførelsesform innbefatter offshoreproduksjonssystemet en rørbærende rigg montert på nevnte dreieskive, hvilken nevnte dreieskive har et øvre dekk, hvilken nevnte rigg rager et antall meter over nevnte dreieskivens dekk og har en riggtopp som ligger i en forutbestemt horisontal avstand fra nevnte dreieskiveakse, og nevnte bro-midtdel har et parti som ligger over nevnte riggtopp over nevnte dreieskives dekk, slik at dette parti beveges over nevnte riggtopp når fartøyskroget dreies med vaer og vind.

Det er videre frembrakt en fremgangsmåte for bruk med en rigg på et fartøy i et offshoreproduksjonssystem, hvilket fartøy innbefatter et skrog og en dreieskive som er montert i skroget, hvilken dreieskive er forankret til havbunnen, og minst ett stigerør som strekker seg fra over havbunnen og til en fluidsvivel på dreieskiven, hvori fluidsvivelen innbefatter en ikke-dreibar del tilknyttet dreieskiven og en dreibar del som med et utgående svivelrør er tilknyttet en kobling i skroget, hvilket skrog kan dreie seg om dreieskiven, hvilken fremgangsmåte tillater at riggen kan benyttes for senking av et rør til havbunnen uten fare for at røret vil vikle seg om stigerøret dersom stigerøret eller røret ikke trekkes opp når fartøyet dreier med vær og vind, karakterisert ved at riggen monteres på dreieskiven og at det utgående svivelrør monteres slik at det strekker seg over en topp av riggen i sin forlengelse mellom fluidsvivelen og koblingen om bord i skroget.

I en utførelsesform innbefatter fremgangsmåten at det tilveiebringes en bro med ender som festes til skroget, hvilken bro har en brodel som ligger over nevnte dreieskive og som er festet til utgående svivelrøret, idet en brodel plasseres over nevnte dreieskive i en høyde over riggen og som forløper høyere over nevnte dreieskive enn nevnte rigg.

Ved oppfinnelsen unngår man behovet for å ta opp en rørstreng som strekker seg ned fra riggen når fartøyet beveger seg etter vær og vind. Riggen er montert på dreieskiven, i en avstand fra aksen til en gruppe stigerørdeler ved bunnen av dreieskiven, slik at rørstrengen som strekker seg ned fra dreieskiven ikke vil vikle seg rundt eller gni mot stigerørene, uansett fartøyets dreiebevegelser.

Stigerørenes øvre ender er forbundet med ikke-dreibare deler i fluidsvivel-kolonnen. Fluidsvivelkolonnens dreibare deler er montert på en bro som er montert på skroget og som har et midtparti som ligger høyere enn toppen av riggen. Fluidsvivelkolonnens ikke-dreibare deler som ligger høyt over dreieskivedekket, kan bæres på dreieskiven med en struktur som strekker seg opp fra dreieskivedekket.

De øvre endene til et antall stigerør kan være forbundet med hverandre med hjelp av en manifold for derved å minimere antall nødvendige fluidsvivler. På dreieskiven kan det også være anordnet en rørtrommel.

De nye trekk ifølge oppfinnelsen er særlig angitt i patentkravene. Oppfinnelsen skal nå forklares nærmere under henvisning til tegningen hvor Fig. 1 viser et isometrisk riss av et flytende offshoreproduksjonssystem ifølge én utførelsesform av oppfinnelsen,

Fig. 2 viser et sideriss av systemet i fig. 1,

Fig. 3 er et tverrsnitt gjennom skroget og dreieskiven i systemet i fig. 2,

Fig. 4 er et grunnriss av dreieskiven i fig. 3,

Fig. 5 er et utsnitt av en fluidsvivel og fluidsvivelinnretning som anvendt i fig. 3, og Fig. 6 er et isometrisk riss av en øvre ende av en dreieskive og en del av fartøyskroget ifølge en annen utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 1 viser et system 10 for produksjon av hydrokarboner fra undersjøiske brønner. Systemet innbefatter en flytende struktur 12, som dreier med vær og vind, i form av et fartøy med et skrog 14 og en dreieskive 16 som er dreibart anordnet i skroget, og en primært vertikal dreieskiveakse 18. Dreieskiven er forankret i havbunnen ved

hjelp av et forankringssystem 20 som innbefatter et antall forankringskabler 22 hvis øvre ender er festet til dreieskiven og hvis nedre ender 24 ligger på havbunnen 26. Den flytende strukturen, eller fartøyet, kan drive av i en begrenset utstrekning, og fartøyet kan også dreie seg etter vær og vind, dvs. det kan dreie seg om aksen 18 under påvirkning av vind, bølger og strømmer.

Systemet muliggjør en produksjon av hydrokarboner fra flere brønner på havbunnen. Figur 3 viser brønner 31-33. Fra disse går det tre stigerør 41-43, dvs. opp fra plattformer 44 på havbunnen, hvorfra det går rør til brønnene. Stigerørene strekker seg opp gjennom dreieskiven til en svivelkolonne eller en svivelinnretning 50 (en fluidsvivel med minst én svivel). Svivelinnretningen 50 har minst én og vanligvis flere på hverandre anordnede svivler med stasjonære ytre sviveldeler som er forbundet med stigerørenes øvre ender 52. Svivlene har dreibare sviveldeler (som dreier seg med fartøyets skrog). Disse dreibare sviveldeler er forbundet med dreibare rør 54 som dreier seg med skroget og som går til rørkoblinger 55 om bord og derfra videre til et prosessanlegg 56 anordnet på skrogets 12 dekk. Prosesserte hydrokarboner kan midlertidig lagres om bord og losses gjennom en eksportrørledning 59 som kan gå til et anlegg på land, til et tankskip for videre transport av hydrokarbonene, eller til andre lignende strukturer. Alternativt kan de produserte hydrokarboner eksporteres direkte uten mellomlagring.

Dreieskiven 16 kan sies å være stasjonær eller ikke-dreibar, ved at den kan kun dreie seg i en begrenset utstrekning (eksempelvis 20°) om den vertikale dreieskiveakse 18, mens derimot fartøyet kan dreie seg fritt i samsvar med vær og vind (om aksen 18). Det er vesentlig at svingeaksene til fluidsvivlene i svivelinnretningen 50 ligger i eller nært inntil aksen 18. Man vil derved være sikret at rørene 54 som går til rørkoblingene 55 om bord, ikke beveger seg radielt, mot og vekk fra dreieskivens akse når skroget dreier seg.

I samsvar med foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt en bore- og/eller overhalingsrigg 60 som er montert på dreieskiven 16. Denne riggen innbefatter utstyr for senking av en rørstreng 65, så som eksempelvis flere rørseksjoner som er satt sammen, eller et kontinuerlig rør som lagres på en spole 64, hvilken spole har en stor diameter. Riggen senker rørstrengen slik at den følger en bane 66 ned mot havbunnen 26. Riggen har også utstyr for dreiebevegelse av rørstrengen. Rørstrengen kan benyttes for boring, for rensing av et rør, eller for andre formål. I et system kan t dedikert overhalingsstigerør følge banen 66, båret av dreieskiven, og rørstrengen senkes da inne i et slikt overhalingsstigerør.

Den store fordelen ved å plassere riggen på drei skiven 16 istedenfor på skroget 14 er at røret 65 strekker seg ned fra riggen. Det vil derfor ikke følge skipets bevegelser, men vil forbli i hovedsaken stasjonært (med hensyn til en dreiebevegelse om dreieskivens akse) i banen 66, på samme måte som stigerørene 41-43. De øvre endene til rørstrengen og til stigerørene vil bevege seg med samme hastighet og i samme retning som skroget og dreieskiven. Dersom riggen ikke er montert på dreieskiven, men på skroget 14, så vil det vanligvis være nødvendig at en rørstreng som strekker seg ned langs en bane eller lignende 66, må trekkes opp når fartøyet dreier mer enn en begrenset verdi. Hvis ikke vil rørstrengen kunne legge seg rundt stigerørene 41-43 og gni mot disse, med tilhørende fare for skade på stigerørene. Ved at riggen 60 plasseres på dreieskiven 16, hvor også de øvre endene til stigerørene er montert, muliggjøres boring- og/eller overhaling og lignende mens fartøyet dreier av, og i det minste muliggjøres at rørstrengen 65 kan forbli på plass når fartøyet dreier av, slik at man altså ikke lenger behøver å trekke rørstrengen opp. Fartøyet kan være forsynt med thrustere 200-204 som vist i fig. 2, for påvirkning av retning og posisjon, særlig for å begrense avdriften og dreiebevegelsene i stort sett godt vær, når det bare virker moderate krefter på skroget.

Et problem som oppstår når en rigg plasseres på dreieskiven, er at den ikke-dreiende (ikke mer enn ca. 20°) rigg kan komme i konflikt med rørene 54 som går fra

fluidsvivlenes dreibare deler og til skroget. Som vist i fig. 5 har hver fluidsvivel så som 82 i svivelinnretningen 50 en ytre del 84 som er fast i forhold til dreieskiven og som er forbundet med én av stigerørendene 52a. Fluidsvivelen har også en indre del 66 som er dreibar, idet den dreier seg sammen med skroget når skroget dreier seg.

Denne indre sviveldel er forbundet med ett av rørene 54 som går til en kobling om bord. Fordi rørene dreier seg om dreieskiveaksen 18, vil rørene 54 (fig. 3) kunne treffe riggen 60 med mindre det treffes tiltak for å hindre dette.

Som vist i fig. 3 benyttes det en bro 80 for å holde de dreibare rør 54 over riggens 60 topp 88. Som følge herav vil rørene 54 bevege seg over riggen istedenfor å treffe denne når skroget dreier. Det ville være mulig å ha et system som beveger dreibare rørseksjoner ut fra bevegelsesbanen til riggen, som beskrevet i US patent 5 205 768, men et slikt system vil medføre komplikasjoner. Broen har motliggende ender 100, 102 som er festet til motliggende sider på dreieskiven, og har et midtparti 106 som strekker seg over dreieskiven, i en høyde B over dreieskivens dekk 90. Det vil være mulig å utføre broens midtre del slik at bare to deler av den midtre delen vil ligge over riggtoppen, slik det er vist med stiplede linjer 80X.

Fig. 3 viser fluidsvivelinnretningen 50 anordnet på broens midtre del 106.

Fluidsvivelinnretningen bæres slik at de indre sviveldeler 86 (fig. 5) og de dreibare rør 54 er fiksert relativt broen. De ytre sviveldeler 84 er forbundet med en respektiv øvre stigerørende 52. De øvre stigerørender 52a strekker seg primært horisontalt en strekning D tilsvarende minst en halv dreieskiveradius R, på den siden av dreieskiveaksen 18 som er motliggende riggen, slik at de midtre stigerørdeler 108 som befinner seg i bunnen 109 av dreieskiven, har en god avstand fra rørstrengen 65 som senkes med riggen. Riggen 60 og den tilknyttede rørstreng som strekker seg i banen 66, ligger på en side av dreieskiveaksen som er motliggende de stigerørpartier som ligger like under dreieskiven. Som vist i fig. 4 er en stigerørakse 92 som går parallelt med dreieskiveaksen og midt gjennom gruppen av stigerør ved bunnen av dreieskiven, vinkelstilt om dreieskiveaksen 18 med en vinkel A som er minst 90° og fortrinnsvis tett opptil 180° relativt riggaksen 94, som er den akse hvor riggen senker rørstrengen, slik at man derved har minimalisert muligheten for at rørstrengen skal gni seg mot stigerørene. Fordelaktig foreligger en vinkel A på minst 90° mellom riggen og det midtre avsnittet til hvert stigerør. En slik vinkelforskjell medfører at stigerørdelene 108, 94 (fig. 3) og rørstrengen ved bunnen av dreieskiven vil ha en innbyrdes avstand minst tilsvarende dreieskivens radius R.

Som vist i fig. 4 har stigerørenes øvre avsnitt 52 (under de horisontale øvre ender 52a) en betydelig avstand D fra fluidsvivelen, i en retning vekk fra riggaksen 94. Dette gir avstand mellom stigerøravsnittene ved bunnen av dreieskiven og rørstrengen som strekker seg i riggaksen. Denne avstanden D er minst halvparten av avstanden E mellom riggaksen og dreieskiveaksen 18. Avstanden mellom stigerøraksen 92 og riggaksen 94 er fortrinnsvis større enn dreieskivens radius.

Broen 80 (fig. 3) kan ikke bare benyttes for bæring av de stasjonære rør og eventuelt fluidsvivelinnretningen, men kan også bære en vinsj som kan benyttes for løfting av rørseksjoner som senkes med riggen, og for løfting av andre tyngre deler under deres installasjon og etterpå. Dreieskiven er montert i skroget 14 ved hjelp av en lageranordning 110 som innbefatter øvre og nedre lagre 112, 114. Dreieskiven har en stor diameter i størrelsesorden 25 meter. Dreieskiven kan være dreibart opplagret i skroget ved hjelp av boggier og lignende, fordi rullelagre generelt ikke er tilgjengelige i så store diametre.

Selv om stigerørenes øvre avsnitt 52 kan benyttes for å hindre dreiebevegelse av de stasjonære ytre fluidsviveldeler 84 (fig. 4) relativt de dreibare indre sviveldeler 85, foretrekkes det å avlaste stigerørenes øvre ender med en antirotasjonstruktur så som den rørstruktur som er vist ved 120 i fig. 3. Strukturen 120 strekker seg mellom dreieskivens 14 hoveddel og den ytre delen til fluidsvivelinnretningen 50 for å hindre relative dreiebevegelser. Fig. 3 viser en manifold 122 som kan samle et antall stigerør, for derved å redusere antall fluidsvivler i kolonnen. Fig. 6 viser et annet arrangement, hvor fluidsvivelinnretningen 50A er fiksert relativt dreieskivens dekk 130 og stigerørenes ekstreme øvre ender 52B er forbundet med de indre sviveldelene i fluidsvivlene. De ytre sviveldeler er forbundet med dreibare rør 54A som bæres av en bro 80A som har en noe annen utforming. Broen 80A har én ende 140 som er tilknyttet skroget 12A, og en motliggende, utragende ende 142. En midtre brodel 144 er anordnet høyt over dreieskivedekket 130 slik at denne midtre brodelen vil passere over riggens 134 topp 132 når skroget dreier av og broens midtparti vil gå over riggen. Denne utførelsen har den fordelen at broen og de dreibare rør vil bevege seg direkte over riggen halvparten så ofte som tilfellet vil være med broen i fig. 1-5. Selv om den rørstreng som strekker seg ned fra riggen langs riggaksen 136 ikke behøver trekkes opp hver gang riggen beveger seg inn under broen, må bevegelsen til et annet avsnitt av rørstrengen ved toppen av riggen stoppes når det ikke forefinner en større vertikal avstand mellom broen og riggen. Ved å utføre broen med bare én del som kan strekke seg over riggen, reduseres således behovet for stopp av visse riggarbeider. Det vil være mulig å avstøtte broens ytre ende 152 med et lager mot dreieskiven, men det vil kunne komplisere konstruksjonen.

I et system av den type som er vist i fig. 3 har dreieskiven en radius R på 12,5 meter. Riggen 60 krever en høyde på noen meter (selv om riggen kan være senket ned under dreieskivens dekk slik at man kan bruke en lavere bro). Den viste rigg strekker seg 30 meter opp over dreieskivens dekk 90.

Med oppfinnelsen er det således tilveiebrakt et offshore-hydrokarbonproduksjonssystem av den type som innbefatter en flytende struktur (her betegnet som et fartøy) med et skrog som dreier med vær og vind, en forankret ikke-dreibar dreieskive som er opplagret relativt skroget med lagre, og en rigg som kan benyttes for senking av rørstrenger for gjennomføring av boreoperasjoner elier overhalinger, og systemet er slik at behovet for heving av rørstrengen for å unngå skader på stigerørene når skroget dreier av, unngås. Riggen er montert på dreieskiven, fortrinnsvis med riggen i en stor avstand fra stigerørenes øvre ender. En bro som er montert på skroget og som bærer de dreibare rør som strekker seg fra de dreibare sviveldeler, har en midtdel som ligger høyt over dreieskivens dekk og over toppen av riggen. Det kan benyttes en bro med motliggende ender som er plassert på motliggende sider av dreieskiven, eller det kan benyttes en bro som bare har én midtdel liggende direkte over riggens bevegelsesbane når broen beveger seg relativt riggen, og en slik ensidig bro kan ha en fritt utragende ende.

Claims

1. Offshoreproduksjonssystem for bruk på et sted i sjøen, over en havbunn (26), innbefattende et flytende skrog (14) som er dreibart forbundet med en dreieskive (16) slik at skroget kan dreie om en hovedsakelig vertikal dreieskiveakse (18), et forankringssystem (20) som forankrer dreieskiven til havbunnen for begrensning av dreieskivens dreiebevegelse, en fluidsvivelinnretning (50, 50A) med et antall fluidsvivler som har dreibare sviveldeler (86) som dreier seg med skroget om den nevnte dreieskiveakse og har ikke-dreibare sviveldeler (84) sentrert i dreieskiveaksen, et antall stigerør (41-43) som strekker seg fra brønner på havbunnen og til de ikke-dreibare sviveldeler, og et antall ledninger (54, 54A) fra de dreibare sviveldeler og til fartøyskroget, omfattende: en rørbærende rigg (60, 134) montert på dreieskiven, karakterisert ved at den rørbærende rigg (60, 134) er montert på et sted i en horisontal avstand fra dreieskiveaksen, for å unngå dreiebevegelse om dreieskiveaksen til riggen og et hvilket som helst rør som strekker seg ned fra riggen mot havbunnen, sett i forhold til stigerørene, for derved å forhindre at rørene vikler seg om stigerørene når skroget dreier etter vær og vind.

2. System ifølge krav 1, karakterisert ved at det innbefatter en bro (80, 80A) som er festet til skroget og har en del (106, 144) som strekker seg høyt nok over dreieskiven til at den ligger over riggen, idet fluidsvivelens dreibare deler bæres av broen.

3. System ifølge krav 2, karakterisert ved at dreieskiven har et øvre dekkparti (90, 130), og at dreieskiven innbefatter en ikke-dreibar struktur (120) som strekker seg opp fra dekkpartiet og til én av de ikke-dreibare deler av nevnte fluidsvivelinnretning for derved å hindre at de ikke-dreibare deler dreier seg.

4. System ifølge krav 1, karakterisert ved at det innbefatter minst ett dreibart rør (54, 54A) som strekker seg fra fluidsvivelinnretningens nevnte dreibare del og til skroget (14), og en bro (80) med motliggende ender som er festet til skroget på motliggende sider av dreieskiven, hvilken bro har en midtre del (106) som bærer de dreibare rør og innbefatter et avsnitt som ligger over riggen.

5. System ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte rigg har en vesentlig vertikal rørbærende riggakse (94) i en avstand fra nevnte dreieskiveakse (18); nevnte flerhet av stigerør har deler (108) som ligger ved et bunnparti av nevnte dreieskive, hvilke deler er sentrert om en vesentlig vertikal stigerørakse (92); nevnte dreieskive har en omkrets som ligger i en bestemt dreieskiveradius (R) fra nevnte dreieskiveakse; nevnte stigerørakse (92) har en horisontal avstand fra nevnte riggakse (94) til nevnte rigg, tilsvarende minst nevnte dreieskives radius (R).

6. System ifølge krav 5, karakterisert ved at nevnte dreieskive har et øvre dekk (90) og at en flerhet av nevnte stigerør har øvre ender (52a) anordnet over dette dreieskivedekk og forløpende hovedsakelig horisontalt og vekk fra nevnte rigg i en avstand (D) tilsvarende i det minste halve dreieskiveradiusen (R) av nevnte dreieskive fra de dreibare sviveldeler.

7. System ifølge krav 1, karakterisert ved at det innbefatter en manifold (122) på nevnte dreieskive, hvilken manifold har en inngang som er forbundet med et flertall av nevnte stigerør, og et utløp som er forbundet med én enkelt av de nevnte ikke-dreibare sviveldeler.

8. System ifølge krav 1, karakterisert ved at det innbefatter et utgående svivelrør (54) som strekker seg fra den dreibare sviveldel i én av nevnte fluidsvivler og til skroget, hvilket nevnte rør har en del som ligger over nevnte dreieskive i en høyde over nevnte riggs topp (88).

9. Offshoreproduksjonssystem innbefattende et fartøyskrog (14), en ikke-dreibar dreieskive (16) som er forankret til havbunnen og bæres av nevnte skrog ved hjelp av et lagerarrangement (110) som muliggjør at nevnte fartøyskrog kan dreie med vær og vind rundt nevnte dreieskive om en dreieskiveakse (18), minst én fluidsvivelinnretning (50) med dreibare (85) og ikke-dreibare (84) sviveldeler, og minst ett stigerør (41-43) som strekker seg opp fra havbunnen og gjennom nevnte dreieskive til den nevnte ikke-dreibare sviveldel, karakterisert ved en bro (80, 80A) med en ende (100, 102, 140) montert på fartøyskroget og med en bro-midtdel (106, 144) som ligger over nevnte dreieskive, idet den nevnte dreibare sviveldel ligger over nevnte dreieskivedekk og er tilknyttet den nevnte bro-midtdel.

10. System ifølge krav 9, karakterisert ved at det omfatter en rørbærende rigg (60, 134) montert på nevnte dreieskive, hvilken nevnte dreieskive har et øvre dekk (90), hvilken nevnte rigg rager et antall meter over nevnte dreieskivens dekk og har en riggtopp (88, 132) som ligger i en forutbestemt horisontal avstand (E) fra nevnte dreieskiveakse, og at nevnte bro-midtdel har et parti som ligger over nevnte riggtopp over nevnte dreieskives dekk, slik at dette parti beveges over nevnte riggtopp når fartøyskroget dreies med vær og vind.

11. Fremgangsmåte for bruk med en rigg (60, 134) på et fartøy (12) i et offshoreproduksjonssystem, hvilket fartøy innbefatter et skrog (14) og en dreieskive (16) som er montert i skroget, hvilken dreieskive er forankret til havbunnen, og minst ett stigerør (41-43) som strekker seg fra over havbunnen og til en fluidsvivel (50, 50A) på dreieskiven, hvori fluidsvivelen innbefatter en ikke-dreibar del (84) tilknyttet dreieskiven og en dreibar del (85) som med et utgående svivelrør (54) er tilknyttet en kobling (55) i skroget, hvilket skrog kan dreie seg om dreieskiven, hvilken fremgangsmåte tillater at riggen kan benyttes for senking av et rør til havbunnen uten fare for at røret vil vikle seg om stigerøret dersom stigerøret eller røret ikke trekkes opp når fartøyet dreier med vær og vind, karakterisert ved at riggen monteres på dreieskiven og at det utgående svivelrør (54, 54A) monteres slik at det strekker seg over en topp (88, 132) av riggen i sin forlengelse mellom fluidsvivelen og koblingen (55) om bord i skroget.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at det tilveiebringes en bro (80) med ender (100, 102) som festes til skroget, hvilken bro har en brodel (106, 144) som ligger over nevnte dreieskive og som er festet til utgående svivelrøret, idet en brodel plasseres over nevnte dreieskive i en høyde over riggen og som forløper høyere over nevnte dreieskive enn nevnte rigg.