NO332579B1

NO332579B1 - Dataoverforing i et radiosystem

Info

Publication number: NO332579B1
Application number: NO20012274A
Authority: NO
Inventors: Jussi Sipola
Original assignee: Sisvel Internat Sa
Priority date: 1999-09-10
Filing date: 2001-05-09
Publication date: 2012-11-05
Also published as: AU7003800A; JP3658647B2; NO20012274D0; EP1129536B1; NO20012274L; US6529561B2; FI109251B; US20020009157A1; EP1129536A1; ES2199173T3; WO2001020837A1; ATE240617T1; CN1321379A; FI19991932A; DE60002659T2; CN1131617C; JP2003509956A; DE60002659D1; AU772591B2

Abstract

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for overføring av data i et radiosystem fra en sender til en mottaker, samt et radiosystem som benytter fremgangsmåten, en radiosender og en radiomottaker. En sender (260) omfatter en kanalkoder (202) for kanalkoding av en datablokk til en kodet datablokk ved å benytte en valgt kanalkoding, og for punktering av den kodede datablokken ved å benytte et første punkteringsmønster, samt en senderanordning (204) for å sende den kodede datablokken som er punktert med det første punkteringsmønsteret, til en mottaker (264). Mottakeren (264) omfatter en kanal-dekoder (218) for å dekode den mottatte, kodede datablokken, en anordning (224) for å detektere et behov for gjensending av den mottatte, kodede datablokken, og en anordning (204) for å sende til senderen (260) en begjæring om gjensending av den kodede datablokken. Kanalkoderen (202) øker kodehastigheten for den kodede datablokken som skal gjensendes, ved å punktere den kodede datablokken som er kodet med den opprinnelige sendingens kanalkoding, ved å benytte et andre punkteringsmønster som omfatter færre symboler som skal sendes, enn det første punkteringsmønsteret. Senderanordningen (204) sender den kodede datablokken som er punktert med det andre punkteringsmønsteret, til mottakeren (264). Mottakeren (264) om- fatter en anordning (222) for å kombinere en mottatt, kodet datablokk (216) som er punktert med det første punkteringsmønsteret, og en mottatt, kodet datablokk (220) som er punktert med det andre punkteringsmønsteret. Kanal-dekoderen (218) dekoder den kombinerte, kodede datablokkens kanalkoding.

Description

Oppfinnelsens område

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for overføring av data i et radiosystem fra en sender til en mottaker, samt et radiosystem, en radiosender og en radiomottaker som benytter fremgangsmåten. Bruken av fremgangsmåten er beskrevet i EGPRS (Enhanced General Packet Radio Service, forbedret generell pakke-radiotjeneste).

Bakgrunnsteknikk

EGPRS er et system basert på GSM (Global System for Mobile Communi-cations, globalt system for mobilkommunikasjon) som utnytter pakkesvitsjet over-føring. EGPRS anvender EDGE-teknikk (Enhanced Data Rates for GSM Evolu-tion, forbedrede datahastigheter for GSM-utvikling) for å øke dataoverføringska-pasiteten. I tillegg til GMSK-modulasjon (Gaussian Minimum-Shift Keying, gaus-sisk minsteforskyvningsnøkling) som vanligvis benyttes i GSM, kan 8-PSK-modulasjon (8-Phase Shift Keying, 8-faset forskyvningsnøkling) benyttes for pak-kedatakanaler. Hensikten er hovedsakelig å implementere ikke-sanntids-dataoverføringstjenester, slik som kopiering av filer og bruk av en internettleser (Internet browser), men også sanntidstjenester slik som pakkesvitsjede tjenester for overføring av f.eks. tale og video. I prinsipp kan dataoverføringskapasiteten variere fra noen få kbit/s opptil 400 kbit/s.

Også andre prosedyrer benyttes for å øke kapasiteten, f.eks. blinddeteksjon av modulasjon, linktilpasning og inkrementell redundans.

Blinddeteksjon av modulasjon betyr at det ikke er nødvendig å signalere til en mottaker hvilken modulasjonsmetode som benyttes, men mottakeren detekte-rer modulasjonsmetoden når den mottar et signal.

Linktilpasning betyr forandring av kodehastighetene for blokker som skal sendes, på grunnlag av målinger som utføres på kanalen. Kodehastigheten kan forandres mellom gjensendinger av samme blokk. Et annet alternativ er å forandre kodehastigheten mellom suksessive blokker, imidlertid under forutsetning av at alle sendinger av en eneste blokk blir kodet med samme kodehastighet. Hensikten er å optimalisere bruken av radioressurser ved å ta i betraktning øyeblikkelige va-riasjoner i radiogrensesnittets forhold. Hensikten er å optimalisere gjennomløpet av brukerdataene, og å minimalisere forsinkelser.

Kodehastigheten for en blokk betyr forholdet mellom antallet brukerdatabit og de kodede databitene i en kanal. Hvis f.eks. 100 brukerdatabit blir kodet til 200 databit som skal sendes over kanalen, er den oppnådde kodehastigheten 100/200 = 1/2.

Fig. 3A viser eksempler på forandring av kodehastigheten for en blokk. I fig. 3A vises en datablokk som skal sendes, over X-aksen, og blokker som faktisk sendes over radioforbindelsen, vises under X-aksen. Y-aksen betegner tidsforløp. Blokkstørrelser er skalert i samsvar med hverandre, dvs. jo større blokken er, jo flere bit som skal sendes, omfatter blokken.

En blokk A 300 skal sendes over radioforbindelsen. Den første sendingen 302 svikter, så sendingen blir gjentatt 304. Linktilpasning ble ikke utført, siden, slik det fremgår i fig. 3A, blokkene 302, 304 er like store. Kodehastigheten i begge sendinger 302, 304 er 1.

I sammenligning med sendingen av blokken A 300, utføres det linktilpasning ved sendingen av en blokk B 306, ved å forandre mengden av brukerdata. Sammenlignet med blokken A 300 blir det detektert at størrelsen av blokken B 306 er redusert til det halve. Kodehastigheten for en blokk 310 som skal sendes, er redusert til 1/2.

En annen måte å utføre linktilpasning på, er å forandre størrelsen av en datablokk som skal sendes over radioforbindelsen. Sammenlignet med sendingen av blokken A 300, utføres linktilpasning ved sendingen av en blokk 312, ved å forandre størrelsen av datablokken som skal sendes. Kodehastigheten for en blokk 316 som skal sendes, er 1/2, siden størrelsen av datablokken som skal sendes over linken, er doblet.

Under gunstige betingelser kan f.eks. kodingen reduseres, hvilket betyr at det kan overføres mer brukernyttelast. Tilsvarende kan en modulasjonsmetode være bedre egnet enn en annen for visse forhold på radiogrensesnittet. Forskjellige kombinasjoner av modulasjon og kanalkoding kan kalles modulasjons- og kodingsplaner MCS (modulation and coding schemes).

Hvis en kanals kodingsforhold forandrer seg svært hurtig, er det umulig for systemet å forhåndsvelge kodehastighet optimalt for den kommende sendingen. Inkrementell redundans muliggjør bedre tilpasning til foranderlige forhold. Ved inkrementell redundans er en mottaker utstyrt med et minne for lagring av de bit i radioblokker som er blitt mottatt feilaktig. Gjensendte radioblokker blir så kombinert med de lagrede radioblokkene, hvoretter mottakeren forsøker å dekode blokken. Siden det er flere kodede kanaldatabit å benytte for dekoding etter kombine-ringen, og antallet brukerdatabit forblir det samme, senkes blokkens effektive kodehastighet etter gjensendingen, og dette gjør dekodingen lettere. Et eksempel på en slik protokoll er hybridprotokollen FEC/ARQ (Forward Error Correc-tion/Automatic Repeat Request, fremover-feilkorreksjon/automatisk anmodning om gjentakelse), som benytter feilkorrigeringskoding for å senke antallet gjensendinger.

Kanalens effektive kodehastighet tilpasses automatisk, siden kanalforhol-dene bestemmer antallet nødvendige gjensendinger, hvilket i sin tur bestemmer kodehastigheten. Fig. 3A viser den enkleste gjensendingsmetoden for en datablokk D 318 som skal sendes. En opprinnelig sending 320 utføres med kodehastighet 1, og en første gjensending 322 også med kodehastighet 1. Etter den første gjensendingen er kodehastigheten for den kombinerte datablokken 1/2. En andre gjensending ville gi en kodehastighet 1/3, en tredje gjensending en kodehastighet 1/4, og dette kunne fortsettes helt til det ville være mulig å dekode den kombinerte datablokken.

Det refereres til to dokumenter som omtaler bruk av inkrementell redundans: US 5,657,325 og 'Rate-Compatible Punctured Convolutional Codes (RCPC Codes and their Applications', Hagenauer Joachim, IEEE Transactions on Com-munications, Vol. 36, Nr. 4, april 1988. Den effektive koderaten for kanalen er automatisk tilpasset idet kanalbetingelsene bestemmer antallet nødvendige gjensendinger som igjen bestemmer koderaten. Figur 3A viser den enkleste gjensendingsmetoden for en datablokk D 318 som skal sendes. En original sending 320 blir utført ved en koderate 1, og en første gjensending 322 blir også utført ved en koderate 1. Etter første gjensending er koderaten for den kombinerte datablokk V2. En andre gjensending ville gitt en koderate 1/3, en tredje gjensending en koderate Va og slik kan det fortsette inntil det vil være mulig å dekode den kombinerte datablokk.

Problemet med gjensendingsmetoden som er omtalt, er at den effektive kodehastigheten blir kvantisert med relativt store trinn, etter en gjensending er kodehastigheten bare halvparten av den opprinnelige. Dette betyr at systemets ka pasitet blir sløst med, siden det ofte ville være tilstrekkelig med mindre reduksjon i kodehastighet. En løsning som er tilveiebrakt, tilbyr en metode hvor datablokken som skal sendes, blir delt i underblokker, f.eks. i to underblokker, og antallet underblokker blir betegnet med D, og dette beskrives i fig. 3A med en blokk E 324. Kodehastigheten som benyttes ved sendingen av en opprinnelig blokk 326, er 2. Etter en første gjensending 328 er kodehastigheten 1, etter en andre gjensending 330 er kodehastigheten 2/3, etter en tredje gjensending ville kodehastigheten være 1/2, etter en fjerde gjensending ville kodehastigheten være 2/5. Ulempen ved denne metoden er at selv under ideelle kanalbetingelser er det nødvendig med sending av minst D datablokker før datablokken kan bli dekodet, dvs. kodehastigheten må være høyst 1.

Kort beskrivelse av oppfinnelsen

Et mål for oppfinnelsen er således å tilveiebringe en fremgangsmåte, samt et ap-parat som implementerer fremgangsmåten, slik at man muliggjør effektiv og samtidig utnyttelse av linktilpasning og inkrementell redundans. Dette oppnås ved den fremgangsmåte som fremgår i det følgende, for sending av data i et radiosystem fra en sender til en mottaker, og hvor fremgangsmåten omfatter: kanalkoding av en datablokk til en kodet datablokk ved å benytte en valgt kanalkoding, punktering av den kodede datablokken ved å benytte et første punkteringsmønster, sending av den kodede datablokken som er punktert med det første punkteringsmønsteret, til mottakeren, detektering av et behov for gjensending av den mottatte, kodede datablokken, og sending av en gjensendingsanmodning for den kodede datablokken, til senderen. Fremgangsmåten omfatter videre: økning av kodehastigheten for den kodede datablokken som skal gjenkjennes, ved å punktere den kodede datablokken som er kodet med den opprinnelige sendingens kanalkoding, ved å benytte et andre punkteringsmønster som omfatter færre symboler som skal sendes, enn det første punkteringsmønsteret, sending av den kodede datablokken, punktert med det andre punkteringsmønsteret, til mottakeren, kombinering av den mottatte, kodede datablokken som er punktert med det første punkteringsmønste-ret, og den mottatte, kodede datablokken som er punktert med det andre punkte-ringsmønsteret, og dekoding av den kombinerte, kodede datablokkens kanalko ding. Der kombinasjonen av modulasjons- og kodingsplanene som benyttes i EGPRS, i en opprinnelig sending og i en gjensending er en av de følgende:

- modulasjons- og kodingsplan seks og modulasjons- og kodingsplan ni,

- modulasjons- og kodingsplan fem og modulasjons- og kodingsplan sju, og - modulasjons- og kodingsplan seks med bruk av fyllbit, og modulasjons- og kodingsplan åtte.

Oppfinnelsen angår også et radiosystem som omfatter: en sender og en mottaker som har en radioforbindelse til senderen, hvor senderen omfatter en kanalkoder for kanalkoding av en datablokk til en kodet datablokk, ved å benytte en valgt kanalkoding, og for punktering av den kodede datablokken ved å benytte et første punkteringsmønster, og en senderanordning for å sende den kodede datablokken som er punktert med det første punkteringsmønsteret, til mottakeren, hvor mottakeren omfatter en kanaldekoder for å dekode den mottatte, kodede datablokken, en anordning for å detektere et behov for gjensending av den mottatte, kodede datablokken, og en anordning for å sende en gjensendingsanmodning for den kodede datablokken, til senderen. Kanalkoderen øker kodehastigheten forden kodede datablokken som skal gjensendes, ved å punktere den kodede datablokken som er kodet med den opprinnelige sendingens kanalkoding, ved å benytte et andre punkteringsmønster som omfatter færre symboler som skal sendes, enn det første punkteringsmønsteret, senderanordningen sender den kodede datablokken som er punktert med det andre punkteringsmønsteret, til mottakeren, mottakeren omfatter en anordning for å kombinere en mottatt, kodet datablokk som er punktert med det første punkteringsmønsteret, og en mottatt, kodet datablokk som er punktert med det andre punkteringsmønsteret, og kanaldekoderen dekoder den kombinerte, kodede datablokkens kanalkoding, der kombinasjonen av modulasjons- og kodingsplanene som benyttes i EGPRS i en opprinnelig sending og i en gjensending, er en av de følgende:

- modulasjons- og kodingsplan seks og modulasjons- og kodingsplan ni,

- modulasjons- og kodingsplan fem og modulasjons- og kodingsplan sju, og - modulasjons- og kodingsplan seks ved bruk av fyllbit, og modulasjons- og kodingsplan åtte.

Oppfinnelsen angår videre en radiosender som omfatter: en kanalkoder for kanalkoding av en datablokk til en kodet datablokk ved å benytte en valgt kanalkoding, og for å punktere den kodede datablokken ved å benytte et første punkterings-mønster, en senderanordning for å sende den kodede datablokken som er punktert med det første punkteringsmønsteret, til en mottaker, og en anordning for å motta en gjensendingsanmodning for den kodede datablokken. Kanalkoderen øker kodehastigheten for den kodede datablokken som skal gjensendes, ved å punktere den kodede datablokken som er kodet med den opprinnelige sendingens kanalkoding, ved å benytte et andre punkteringsmønster som omfatter færre symboler som skal sendes, enn det første punkteringsmønsteret, og senderanordningen sender den kodede datablokken som er punktert med det andre punkte-ringsmønsteret, til mottakeren, kjennetegnet ved at kombinasjonen av modulasjons- og kodingsplanene som benyttes i EGPRS i en opprinnelig sending og i en gjensending, er en av de følgende:

- modulasjons- og kodingsplan seks og modulasjons- og kodingsplan ni,

Oppfinnelsen angår i tillegg en radiomottaker som omfatter: en mottakeranordning for å motta en kodet datablokk som er kanalkodet med en valgt kanalkoding og punktert med et første punkteringsmønster, en kanaldekoder for dekoding av den mottatte, kodede datablokken, en anordning for detektering av et behov for gjensending av den mottatte, kodede datablokken, og en anordning for å sende en gjensendingsanmodning forden kodede datablokken, til en sender. Mottakeranordningen mottar den gjensendte, kodede datablokken, hvis kodehastighet er økt ved å punktere den kodede datablokken som er kodet med den opprinnelige sendingens kanalkoding, ved å benytte et andre punkteringsmønster som omfatter færre symboler som skal sendes, enn det første punkteringsmønsteret, en anordning for å kombinere den mottatte, kodede datablokken som er punktert med det første punkteringsmønsteret, og den mottatte, kodede datablokken som er punktert med det andre punkteringsmønsteret, og en kanalkoder dekoder den kombinerte, kodede datablokkens kanalkoding kjennetegnet ved at kombinasjonen av modulasjons- og kodingsplanene som benyttes i EGPRS i en opprinnelig sending og i en gjensending, er en av de følgende:

- modulasjons- og kodingsplan seks og modulasjons- og kodingsplan ni,

De foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen fremgår av de uselvstendi-ge kravene.

Oppfinnelsen er basert på den idé at samme kanalkoding er benyttet ved kodingen av den opprinnelig sendte datablokken og den gjensendte datablokken, og de to sendingenes kodehastigheter bringes til å skille seg fra hverandre ved å benytte forskjellig punktering (puncturing). På tross av de forskjellige kodehastighetene kan således datablokkene bli kombinert.

Fordelen som oppnås ved fremgangsmåten og apparatet ifølge oppfinnelsen, er at det foreligger et tilstrekkelig tett område av effektive kodehastigheter til å muliggjøre at den kodehastighet som kreves av kanalbetingelsene, kan bli valgt relativt nøyaktig, og dette gir besparelse når det gjelder systemets verdifulle radio-ressurs.

Kort beskrivelse av figurene

Oppfinnelsen skal nå beskrives i nærmere detalj i forbindelse med de foretrukne utførelsesformer og med henvisning til de vedføyde tegningene, hvor

fig. 1A er et blokkdiagram over et celledelt radionettverk,

fig. 1B viser en linjesvitsjet forbindelse,

fig. 1C viseren pakkesvitsjetforbindelse,

fig. 2 er et forenklet blokkdiagram som viser en sender og en mottaker som benyttes i oppfinnelsen,

fig. 3A viser kjente metoder som allerede er beskrevet for implementering av linktilpasning og inkrementell redundans,

fig. 3B viser hvordan kombinert linktilpasning og inkrementell redundans implementeres i samsvar med oppfinnelsen,

fig. 4 illustrerer et eksempel på kombinering av en opprinnelig sendt datablokk og en gjensendt datablokk, i samsvar med oppfinnelsen, og

fig. 5 er et flytdiagram som illustrerer en fremgangsmåte for dataoverføring ifølge oppfinnelsen.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Med henvisning til fig. 1A skal det beskrives en vanlig radiosystemstruktur ifølge oppfinnelsen, og dens forbindelser til et fast telefonnett og et pakke-overføringsnett. Fig. 1A innbefatter bare viktige blokker for beskrivelse av oppfinnelsen, men det vil være åpenbart for en fagmann innen teknikken, at et vanlig celledelt pakkeradionettverk også innbefatter andre funksjoner og strukturer som ikke behøver å beskrives i nærmere detalj her. Oppfinnelsen anvendes fortrinnsvis i EGPRS. Oppfinnelsen fungerer både i opplink-retning og nedlink-retning.

Et celledelt radionettverk omfatter vanligvis et fast nettverks infrastruktur, dvs. en nettverksdel og abonnenterminaler 150 som kan være fast plassert, eller for eksempel befinne seg i et kjøretøy eller være bærbare terminaler som tas med rundt omkring. Nettverksdelen omfatter basestasjoner 100. En basestasjon-styringsenhet 102 som kommuniserer med flere basestasjoner 100, styrer i sin tur basestasjonene på sentralisert måte. Basestasjonen 100 omfatter sender/mot-takere 114, basestasjonen 100 omfatter vanligvis 1-16 sender/mottakere 114. Én sender/mottaker 114 tilveiebringer én TDMA-ramme (Time Division Multiple Ac-cess, tidsdelt multiaksess), dvs. vanligvis åtte tidsluker, med radiokapasitet.

Basestasjonen 100 omfatter en styringsenhet 118 som styrer driften av sender/mottakerne 114 og en multiplekser 116. Multiplekseren 116 plasserer tra-fikk-kanalene og styringskanalene som benyttes av de mange sender/mottakerne 114, inn på én overføringslink 160. Strukturen av overføringslinken 160 er klart definert, og den kalles et Abis-grensesnitt.

Sender/mottakerne 114 i basestasjonen 100 kommuniserer med en anten-ne-enhet 112 som implementerer en dupleks radioforbindelse 170 med abonnentterminalen 150. Også i dupleksradioforbindelsen 170 er strukturen av rammene som skal sendes, definert i detalj, og denne strukturen kalles et luftgrensesnitt.

Abonnentterminalen 150 kan f.eks. være en vanlig mobiltelefon, som en bærbar datamaskin 152 kan være koplet til med et utvide Iseskort, og den bærbare datamaskinen kan benyttes til ordning og behandling av pakker.

Basestasjonstyringsenheten 102 omfatter et svitsjefelt 120 og en styringsenhet 124. Svitsjefeltet 120 benyttes til svitsjing av tale og data, og til å forbinde signaleringslinjer. Basestasjonsystemet som omfatter basestasjonen 100 og basestasjonstyringsenheten 102, omfatter videre en transkoder 122. Transkoderen 122 befinner seg vanligvis så nær en mobiltjenestesentral som mulig, siden tale således kan bli overført på det celledelte radionettets form mellom transkoderen 122 og basestasjonstyringsenheten 102, ved å benytte så lite overføringskapasitet som mulig.

Transkoderen 122 omformer de forskjellige digitale kodingsmodi for tale som benyttes mellom et offentlig telefonnett og et mobiltelefonnett, til kompatible slike, f.eks. fra det faste nettverkets form med 64 kbit/s til en annen form (f.eks. 13 kbit/s) og omvendt. Styringsenheten 124 utfører anropsstyring, mobilitetsadminist-rasjon, innhenting av statistiske data og signalering.

Slik det fremgår av fig. 1A, kan svitsjefeltet 120 utføre svitsjing (som vises med svarte prikker) til et offentlig telefonnett PSTN 134 via mobiltjenestesentralen 132, og til et pakkeoverføringsnettverk 142. En typisk terminal 136 i det offentlige telefonnettet 134 er en vanlig telefon, eller en ISDN-telefon (integrated services digital network, tjenesteintegrert, digitalt nett).

Forbindelsen mellom pakkeoverføringsnettet 142 og svitsjefeltet 120 opprettes ved hjelp av en betjenende GPRS-støttenode SGSN (serving GPRS support node) 140. Den betjenende GPRS-støttenoden 140 tjener til å overføre pakker mellom basestasjonsystemet og en inngangs-GPRS-støttenode GGSN (gate-way GPRS support node) 144, og til å holde på en registrering av abonnenttermi-nalens 150 lokasjon i sitt område.

Inngangs-GPRS-støttenoden 144 forbinder det offentlige pakkeoverfø-ringsnettet 146 og pakkeoverføringsnettet 142. En internettprotokoll eller X.25-protokoll kan benyttes på grensesnittet. Ved innkapsling gjemmer inngangsGPRS-støttenoden 144 pakkeoverføringsnettets 142 indre struktur fra det offentlige pak-keoverføringsnettet 146, så for det offentlige pakkeoverføringsnettet 146 likner pakkeoverføringsnettet 142 på et under-nettverk, idet det offentlige pakkeoverfø-ringsnettet 146 er i stand til å adressere pakker til abonnentterminalen 150 som befinner seg der, og til å motta pakker derfra.

Pakkeoverføringsnettet 142 er vanligvis et privat nettverk som benytter en internettprotokoll som fører signalering og tunnelførte brukerdata. Hva angår arki-tekturen og protokollene under internettprotokolllaget, kan strukturen av nettverket 142 variere operatørspesifikt.

Det offentlige pakkeoverføringsnettet 146 kan f.eks. være et globalt inter-nett, som en terminal 148, f.eks. en tjenerdatamaskin, som har en forbindelse med dette, ønsker å overføre pakker til, til abonnentterminalen 150.

Fig. 1B viser hvordan en linjesvitsjet overføringsforbindelse opprettes mellom abonnentterminalen 150 og terminalen 136 i det offentlige telefonnettet. Den

tykke linjen i tegningen viser hvordan data vandrer gjennom systemet på luftgrensesnittet 170, fra antennen 112 til sender/mottakeren 114, og derfra, multiplekset i multiplekseren 116, langs overføringslinken 160 til svitsjefeltet 120, hvor det etab-leres en forbindelse til utgangen som fører til transkoderen 122, og derfra videre gjennom forbindelsen som er opprettet i mobiltjenestesentralen 132, til terminalen 136, som er forbundet med det offentlige telefonnettet 134.1 basestasjonen 100 styrer styringsenheten 118 multiplekseren 116 under overføringen, og i basestasjonstyringsenheten 102 styrer styringsenheten 124 svitsjefeltet 120 til å ut-føre en korrekt kopling.

Fig. 1C viser en pakkesvitsjet overføringslink. Den bærbare datamaskinen 152 er nå koplet til abbonnentterminalen 150. Den tykke linjen viser hvordan data som skal overføres, vandrer fra tjenerdatamaskinen 148 til den bærbare datamaskinen 152. Naturligvis kan data også overføres i motsatt retning, dvs. fra den bærbare datamaskinen 152 til tjenerdatamaskinen 148. Data går gjennom systemet på luftgrensesnittet 170, dvs. Um-grensesnittet, fra antennen 112 til sender/mottakeren 114, og derfra, multiplekset i multiplekseren 116, langs overfø-ringslinken 160 på Abis-grensesnittet til svitsjefeltet 120, hvor en forbindelse blir etablert til utgangen som fører til den betjenende GPRS-støttenoden 140 på GB-grensesnittet, og fra den betjenende GPRS-støttenoden 140 leveres data langs pakkeoverføringsnettverket 142 gjennom inngangsGPRS-støttenoden 144, og koples til tjenerdatamaskinen 148 som er forbundet med det offentlige pakkeover-føringsnettet 146.

For klarhets skyld beskriver fig. 1B og 1C ikke et tilfelle hvor både linjesvitsjede og pakkesvitsjede data blir overført samtidig. Dette er imidlertid både mulig og vanlig, siden den kapasitet som er ledig fra linjesvitsjet dataoverføring, kan benyttes fleksibelt til å implementere pakkesvitsjet overføring. Et nettverk kan også bygges hvor linjesvitsjede data ikke blir overført i det hele tatt, bare pakkedata. I et slikt tilfelle kan nettverkets struktur forenkles.

La oss gå tilbake til fig. 1C. Nettverksdelen av det celledelte pakkeradionet-tet omfatter således basestasjonen 100 og sender/mottakeren 114 som implementerer Um-grensesnittet i basestasjonen 100.

I tillegg til det ovennevnte er to spesielle elementer kjent i GPRS: en kanal-kodek-enhet CCU (channel codec unit) og en pakkestyringsenhet (packet control unit). CCU er ansvarlig for kanalkoding, innbefattende fremadgående feilkoding FEC (forward error coding), og innfelling (interleaving), radiokanalmålefunksjoner slik som kvalitetsnivå for et mottatt signal, mottakingseffekt for et mottatt signal og informasjon angående målinger av fortenning (timing advance). Gjøremålene for PCU innbefatter segmentering og gjensamling av en LLC-ramme (logical link control, logisk link-styring), ARQ-funksjoner (automatic repeat request, automatisk anmodning om gjentakelse), planlegging (scheduling) for en pakke-datakanal PDCH (packet data channel), kanalaksessstyring og radiokanal-styringsfunksjoner.

En CCU 182 er plassert i basestasjonen 100, og, avhengig av implemen-teringen, kan den betraktes som en tidslukespesifikk eller en sender/mottaker-spesifikk enhet. En PCU 180A/180B er forbundet med CCU 182 gjennom Abis-grensesnittet. PCU kan befinne seg i basestasjonen 100, i basestasjon-styringsenheten 102 eller i den betjenende GPRS-støttenoden 140. Fig. 1C viser PCU plassert i basestasjon-styringsenheten 102 eller i den betjenende GPRS-støttenoden 140, men for klarhets skyld vises ikke PCU i basestasjonen 100.

Deretter viser fig. 5 fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for overføring av data i et radiosystem fra en sender til en mottaker. I tillegg skal et eksempel beskrives i fig. 4. Fremgangsmåten startes i blokk 500.

I blokk 502 blir en datablokk 400 kanalkodet til en kodet datablokk 402 ved å benytte en valgt kanalkoding. I eksempelet i fig. 4 kodes datablokken 400 som omfatter brukerdata, med en kodehastighet 1/3, dvs. hvert datasymbol blir repre-sentert av tre kanalkodede symboler. For klarhets skyld antas det i eksempelet at det er tre brukerdatasymboler, og i dette tilfelle er det ni kanalkodede symboler, dvs. en bitsekvens, 111000111.1 herværende søknad viser kanalkoding til en kjent metode for utførelse av kanalkoding, f.eks. blokk-koding, foldingskoding, eller en kodingsmetode som er utviklet fra foldingskoding, men punktering (puncturing) utelukkes imidlertid fra kanalkodingen.

Så, i blokk 504, punkteres den kodede datablokken 402 ved å benytte et første punkteringsmønster 404. Punktering betyr fjerningskoding (removal coding), dvs. en prosedyre hvor antallet kodede symboler minskes ved å fjerne et visst antall symboler. Symbolene som skal fjernes, kan defineres ved hjelp av et punkte-ringsmønster. I eksempelet omfatter det første punkteringsmønsteret 404 bitene 011011011. 0-biten betegner at det kanalkodede symbolet som befinner seg på det aktuelle punktet, fjernes, mens 1-biten ikke blir fjernet. Følgelig fjerner det første punkteringsmønsteret 404 det første symbolet og hvert tredje symbol deretter. I et spesialtilfelle kan det første punkteringsmønsteret 404 være slik at det ikke fjerner noe symbol.

I blokk 506 sendes en kodet datablokk 408 som er punktert med det første punkteringsmønsteret 404, til mottakeren. I samsvar med fig. 4 omfatter den punkterte, kodede datablokken 408 som benyttes i den opprinnelige sendingen, symbolene 110011, dvs. det andre, tredje, femte, sjette, åttende og niende opprinnelige kanalkodede symbol.

I blokk 508 detekteres et behov for gjensending av den mottatte, kodede datablokken 408. Behovet for gjensending betyr at mottakeren ikke kan dekode den mottatte datablokken 408. Dette kan detekteres enten med en feildeteksjons-kode, eller ved det faktum at en feilkorrigerende kode ikke kan korrigere feil som opptrer på kanalen, med tilstrekkelig sikkerhet.

I blokk 510 blir så en begjæring om gjensending av den kodede datablokken, sendt til senderen. Begjæringen om gjensending kan utføres f.eks. som en negativ erkjennelsesmelding NACK (negative acknowledgement). Tilsvarende, når det ikke er nødvendig lenger med noen gjensending, kan det sendes en erkjennelsesmelding ACK (acknowledgement). Dette kan implementeres i praksis f.eks. slik at CCU, etter detektering av en feil, sender en indikator om dårlig ramme til PCU, og PCU genererer en NACK-melding som PCU så sender til CCU for at den skal sendes ut på radiostrekningen.

Som et resultat av denne gjensendingsanmodningen, økes kodehastigheten for den kodede datablokken som skal gjensendes, i blokk 512, ved å punktere den kodede datablokken 402 som er kodet med den opprinnelige sendingens kanalkoding, ved å benytte et andre punkteringsmønster 406. Det andre punkte-ringsmønsteret 406 omfatter færre symboler som skal sendes, enn det første punkteringsmønsteret 404.1 eksempelet i fig. 4 omfatter det andre punkterings-mønsteret 406 bitene 100100100, dvs, bare det første og det tredje symbolet deretter blir beholdt, mens andre symboler blir fjernet.

I blokk 514 blir en kodet datablokk 410 som er punktert med det andre punkteringsmønsteret 406, sendt til mottakeren. I samsvar med fig. 4 omfatter den punkterte og kodede datablokken 410 som benyttes ved denne gjensendingen, symbolene 101, dvs. det første, fjerde og sjuende symbolet i den opprinnelige kanalkodede blokken 402.

Deretter, i blokk 516, blir den mottatte, kodede datablokken 408 som er punktert med det første punkteringsmønsteret 404, og den mottatte, kodede datablokken 410 som er punktert med det andre punkteringsmønsteret 406, kombinert. Datablokkene kan kombineres fordi begge datablokker 408, 410 er punkterte versjoner av samme kodede datablokk 402.1 eksempelet i fig. 4 blir det andre, tredje, femte, sjette, åttende og niende symbol i en kombinert kodet datablokk 412 oppnådd fra den kodede datablokken 408 som er punktert med det første punkte-ringsmønsteret 404, og det første, fjerde og sjuende symbolet blir oppnådd fra den kodede datablokken 410 som er punktert med det andre punkteringsmønste-ret 406.1 eksempelet er punkteringsmønstrene 404, 406 fullstendig adskilte, dvs. intet symbol i den kodede datablokken 402 er tilstede både i den punkterte blokken 408 og den punkterte blokken 410. Dette er imidlertid ikke nødvendig, men samme symbol i den kodede datablokken 402 kan opptre i flere punkterte blokker 408, 410 enn én. Det er imidlertid å foretrekke at symbolene som skal sendes i det første punkteringsmønsteret 404 og det andre punkteringsmønsteret 406, til sammen omfatter så mange som mulig av symbolene i den kodede datablokken 402.

Endelig blir den kombinerte, kodede datablokkens 412 kanalkoding dekodet i blokk 518. Når en Viterbi-dekoder blir brukt for å dekode foldingskodingen som benyttes som kanalkoding, er det da mer trolig at de myke bitavgjørelser for symboler som har mottatt mer energi, er sikrere, men selvfølgelig avhengig av de mid-lertidige forhold på kanalen. Etter at kanalkodingen er dekodet, oppnås en datablokk 414 som omfatter brukerdata.

Når fremgangsmåten benyttes, er det å foretrekke at den punkterte, kodede datablokkens kodehastighet ikke overskrider 1. Under gunstige forhold er det da bare nødvendig med den opprinnelige sendingen for å utføre dekoding på vellyk-ket måte.

Tabell 1 viser forskjellige modulasjons- og kodingsplaner MCS (modulation and coding schemes) for EGPRS. For hver MCS vises kodehastigheten for den opprinnelige sendingen, modulasjonsmetode som benyttes, antall datablokker i én radioblokk, mengde brukerdata (i bit) i en radioblokk, og mengden kodede data (i bit) i én radioblokk.

En radioblokk sendes hvert 20. ms. Radioblokken kan moduleres ved bruk av GMSK, hvorved radioblokken omfatter 464 rå-bit, eller modulasjonen kan utfø-res ved å benytte 8-PSK, hvorved radioblokken omfatter 1392 rå-bit. Modulasjons-og kodingsplanene MCS-7, MCS-8 og MCS-9 omfatter to kodede datablokker i hver radioblokk. Størrelsene av brukerdatablokkene er de samme i MCS-6 og MCS-9, og i MCS-5 og MCS-7.

Når fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen benyttes, er en foretrukket kombi-nasjon av modulasjons- og kodingsplanene som benyttes i EGPRS i en opprinnelige sending og i en gjensending, én av de følgende: - modulasjons- og kodingsplan seks MCS-6 og modulasjons- og kodingsplan ni MCS-9, - modulasjons- og kodingsplan fem MCS-5 og modulasjons- og kodingsplan sju MCS-7, og - modulasjons- og kodingsplan seks MCS-6 med bruk av fyll-bit (padding bits), og modulasjons- og kodingsplan åtte MCS-8.

Oppfinnelsen krever således ingen forandringer i ledergruppene eller i data-blokkenes strukturer.

I alle modulasjons- og kodingsplaner benyttes foldingskoding med kodehastighet 1/3. For eksempel når en opprinnelig sending utføres ved å benytte MCS-6, representeres de 612 brukerbitene (592 bit + ledergruppe) etter kanalkoding av 1836 bit, blant hvilke hvert brukerdatasymbol, etter punktering i samsvar med eksempelet i fig. 4, representeres av omtrent to kanalkodede symboler, dvs. 1250 bit. Kodehastigheten er således 0,49. Ved å benytte MCS-9 ved gjensending, representeres de 612 brukerdatasymbolene (innbefattende ledergruppe) av 1836 bit, blant hvilke 612 bit blir igjen etter punktering i samsvar med eksempelet i fig. 4, dvs. kodehastigheten er 1. Kodehastigheten for den kombinerte datablokken som oppnås, er 0,33, dvs. omtrent 1/3. Eksempelet i fig. 4 beskriver faktisk grovt denne kombinasjonen av modulasjons- og kodingsplanene, men forenklet til bare tre brukerdatasymboler. Basert på hva som er omtalt ovenfor, er det åpenbart for en fagmann innen teknikken hvordan fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen anvendes på andre kombinasjoner av modulasjons- og kodingsplaner. Fig. 3B er et forenklet, skjematisk blokkdiagram som videre viser hvordan fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen skiller seg fra den tidligere kjente teknikk. Når en datablokk F 332 skal overføres over radioforbindelsen, kan den først 334 sendes med en viss kodehastighet, og en gjensending 336 kan så utføres ved å benytte en annen kodehastighet. Oppfinnelsen ligger spesielt i det faktum at disse sendingene 334, 336 med forskjellige kodehastigheter kan kombineres ved å benytte inkrementell redundans. Fig. 2 beskriver hvordan radiosystemet ifølge oppfinnelsen kan implementeres. Strukturen av en radiosender 260 er beskrevet på venstre side av fig. 2, og strukturen av en radiomottaker 264 på høyre side av figuren. Bare de deler av radiosenderen 260 og radiomottakeren 264 som er avgjørende for oppfinnelsen, blir beskrevet.

Radiosenderen 260 omfatter en kanalkoder 202 for kanalkoding av en datablokk 270 til en kodet datablokk, ved å benytte en valgt kanalkoding, og for punktering av den kodede datablokken ved å benytte et første punkteringsmøns-ter. Den kodede datablokken som er punktert med det første punkteringsmønste-ret, sendes til en mottaker ved hjelp av en senderanordning 204. Senderanord ningen 204 omfatter en modulator som modulerer digitale signaler inn på en radio-frekvent bærebølge. Senderanordningen kan videre omfatte filtre og forsterkere.

Radiosenderen 260 omfatter en anordning 232 for å motta en gjensendingsanmodning forden kodede datablokken, sendt på en radioforbindelse 250. For å motta anmodningen om gjensending, omfatter radiosenderen 261 mottaker, så radiosenderen er i realiteten en sender/mottaker.

Kanalkoderen 202 øker kodehastigheten for den kodede datablokken som skal gjensendes, ved å punktere den kodede datablokken som er kodet med den opprinnelige sendingens kanalkoding, ved å benytte et andre punkteringsmønster som omfatter færre symboler som skal sendes enn det første punkteringsmønste-ret. Senderanordningen 204 sender den kodede datablokken, punktert med det andre punkteringsmønsteret, til mottakeren.

Radiomottakeren 264 omfatter en mottakeranordning 210 for å motta den kodede datablokken som er kanalkodet med den valgte kanalkodingen og punktert med det første punkteringsmønsteret. Mottakeranordningen 210 omfatter et filter for å blokkere frekvenser utenfor et ønsket frekvensbånd. Deretter omformes signalet til en mellomfrekvens eller direkte til basisbåndet, og på denne form samples og kvantiseres signalet i en analog/digital-omformer. En valgfri utjevner kompenserer for interferens, f.eks. interferens forårsaket avflerbaneforplantning.

Et detektert signal 212 leveres til en kanaldekoder 218 som dekoder den mottatte, kodede datablokken.

Radiomottakeren 264 omfatter en anordning 224 for å detektere et behov for gjensending av den mottatte, kodede datablokken, og en anordning 226 for å sende begjæringen om gjensending for den kodede datablokken, til senderen 260, ved å benytte radioforbindelsen 250. Anordningen 226 implementeres med en vanlig radiosender, så radiomottakeren 264 er en sender/mottaker.

Mottakeranordningen 210 mottar en gjensendt, kodet datablokk 220, som har kodehastighet som er økt ved punktering av den kodede datablokken som er kodet med den opprinnelige sendingens kanalkoding, ved å benytte det andre punkteringsmønsteret. Det andre punkteringsmønsteret omfatter færre symboler som skal sendes, enn det første punkteringsmønsteret.

Radiomottakeren 264 omfatter videre en anordning 222 for å kombinere en mottatt, kodet datablokk 216 som er punktert med det første punkteringsmønste- ret, og den kodede datablokken 220 som er punktert med det andre punkterings-mønsteret. Den kodede datablokken 216 som opprinnelig er mottatt, blir således lagret i mottakerens minne. Kanaldekoderen 218 dekoder den kombinerte, kodede datablokkens kanalkoding.

Oppfinnelsen implementeres fortrinnsvis med programvare, hvorved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen krever relativt enkle programvareforandringer i et tett definert område i radiosenderen 260 og radiomottakeren 264. Kanalkoderen 202, kanaldekoderen 218, anordningene 224, 234 for å behandle anmodninger og gjensending, og anordningen 222 for å kombinere, implementeres fortrinnsvis i form av programvare, f.eks. som programmer som skal eksekveres i en generell prosessor. Implementering med maskinvare er også mulig, f.eks. som en kunde-spesifisert, integrert krets ASIC (application specific integrated circuit) eller som styringslogikk konstruert av separate komponenter.

Tilfellene som er beskrevet i eksemplene, er grunnleggende tilfeller, oppfinnelsen som fremgår av patentkravene, dekker også forskjellige kombinerte tilfeller, f.eks. et tilfelle hvor den opprinnelige sendingen og en første gjensending blir ut-ført med bruk av samme kodehastighet, og en andre gjensending blir utført ved å benytte en økt kodehastighet. Tilsvarende er det også mulig med et tilfelle hvor flere gjensendinger enn én blir utført ved å benytte en økt kodehastighet, idet en kombinert, kodet datablokk da blir generert fra et ønsket antall mottatte datablokker. Det viktige punktet for oppfinnelsen er bare at den kombinerte, kodede datablokken blir generert fra minst to datablokker som er kodet med forskjellige kodehastigheter.

Selv om oppfinnelsen er beskrevet i det ovenstående med henvisning til eksempelet i samsvar med de vedføyde tegningene, er det åpenbart at oppfinnelsen ikke er begrenset til dette, men kan modifiseres på mange måter innen om-fanget av den oppfinneriske idé som fremgår av de vedføyde kravene.

Claims

1. Fremgangsmåte for overføring av data i et radiosystem fra en sender til en mottaker, hvor fremgangsmåten omfatter: (502) kanalkoding av en datablokk til en kodet datablokk ved å benytte en valgt kanalkoding, (504) punktering av den kodede datablokken ved å benytte et første punk-teringsmønster, (506) sending av den kodede datablokken som er punktert med det første punkteringsmønsteret, til mottakeren, (508) detektering av et behov for gjensending av den mottatte, kodede datablokken, og (510) sending til senderen av en anmodning om gjensending av den kodede datablokken, (512) å øke kodehastigheten forden kodede datablokken som skal gjensendes, ved å punktere den kodede datablokken som er kodet med den opprinnelige sendingens kanalkoding, ved å benytte et andre punkteringsmønster som omfatter færre symboler som skal sendes, enn det første punkteringsmønsteret, (514) å sende den kodede datablokken som er punktert med det andre punkteringsmønsteret, til mottakeren, (516) å kombinere den mottatte, kodede datablokken som er punktert med det første punkteringsmønsteret, og den mottatte, kodede datablokken som er punktert med det andre punkteringsmønsteret, og (518) å dekode kanalkodingen for den kombinerte, kodede datablokkenkarakterisert vedat kombinasjonen av modulasjons- og kodingsplanene som benyttes i EGPRS, i en opprinnelig sending og i en gjensending er en av de følgende: - modulasjons- og kodingsplan seks og modulasjons- og kodingsplan ni, - modulasjons- og kodingsplan fem og modulasjons- og kodingsplan sju, og - modulasjons- og kodingsplan seks med bruk av fyllbit, og modulasjons- og kodingsplan åtte.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat symbolene som skal sendes for det første punkte-ringsmønsteret og det andre punkteringsmønsteret, sammen omfatter så mange som mulig av den kodede datablokkens symboler.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat den punkterte, kodede datablokkens kodehastighet ikke overskrider 1.

4 Radiosystem, omfattende: en sender (260) og en mottaker (264) med radioforbindelsen (240) til senderen (260), hvor senderen (260) omfatter en kanalkoder (202) for kanalkoding av en datablokk til en kodet datablokk ved å benytte en valgt kanalkoding, og for punktering av den kodede datablokken ved å benytte et første punkteringsmønster, og en senderanordning (204) for å sende den kodede datablokken, punktert med det første punkteringsmønsteret, til mottakeren (264), idet mottakeren (264) omfatter en kanaldekoder (218) for å dekode den mottatte, kodede datablokken, en anordning (224) for å detektere et behov for gjensending av den mottatte, kodede datablokken, og en anordning (226) for å sende en anmodning om gjensending for den kodede datablokken, til senderen (260), kanalkoderen (202) øker kodehastigheten for den kodede datablokken som skal gjensendes, ved å punktere den kodede datablokken som er kodet med den opprinnelige sendingens kanalkoding, ved å benytte et andre punkteringsmønster som omfatter færre symboler som skal sendes, enn det første punkteringsmønste-ret, idet senderanordningen (204) sender den kodede datablokken, punktert med det andre punkteringsmønsteret, til mottakeren (264), hvor mottakeren (264) omfatter en anordning (222) for å kombinere en mottatt, kodet datablokk (216) som er punktert med det første punkteringsmønsteret, og en mottatt, kodet datablokk (220) som er punktert med det andre punkterings-mønsteret, og hvor kanaldekoderen (218) dekoder den kombinerte, kodede datablokkens kanalkoding karakterisert vedat kombinasjonen av modulasjons- og kodingsplanene som benyttes i EGPRS i en opprinnelig sending og i en gjensending, er en av de følgende: - modulasjons- og kodingsplan seks og modulasjons- og kodingsplan ni, - modulasjons- og kodingsplan fem og modulasjons- og kodingsplan sju, og - modulasjons- og kodingsplan seks ved bruk av fyllbit, og modulasjons- og kodingsplan åtte.

5. Radiosystem ifølge krav 4, karakterisert vedat symbolene som skal sendes for det første punkte-ringsmønsteret og det andre punkteringsmønsteret, sammen omfatter så mange som mulig av den kodede datablokkens symboler.

6. Radiosystem ifølge krav 4, karakterisert vedat den punkterte, kodede datablokkens kodehastighet ikke overskrider 1.

7. Radiosender, omfattende: en kanalkoder (202) for kanalkoding av en datablokk til en kodet datablokk ved å benytte en valgt kanalkoding, og for å punktere den kodede datablokken ved å benytte et første punkteringsmønster, en senderanordning (204) for å sende den kodede datablokken, punktert med det første punkteringsmønsteret, til en mottaker, og anordninger (232, 234) for å motta en anmodning om gjensending av den kodede datablokken, kanalkoderen (202) øker kodehastigheten for den kodede datablokken som skal gjensendes, ved å punktere den kodede datablokken som er kodet med den opprinnelige sendingens kanalkoding, ved å benytte et andre punkteringsmønster som omfatter færre symboler som skal sendes, enn det første punkteringsmønste-ret, og at senderanordningen (204) sender den kodede datablokken som er punktert med det andre punkteringsmønsteret, til mottakeren karakterisert vedat kombinasjonen av modulasjons- og kodingsplanene som benyttes i EGPRS i en opprinnelig sending og i en gjensending, er en av de følgende: - modulasjons- og kodingsplan seks og modulasjons- og kodingsplan ni, - modulasjons- og kodingsplan fem og modulasjons- og kodingsplan sju, og - modulasjons- og kodingsplan seks ved bruk av fyllbit, og modulasjons- og kodingsplan åtte.

8. Radiomottaker, omfattende: en mottakeranordning (210) for å motta en kodet datablokk som er kanalkodet med en valgt kanalkoding og punktert med et første punkteringsmønster, en kanaldekoder (218) for dekoding av den mottatte, kodede datablokken, en anordning (224) for å detektere et behov for gjensending av den mottatte, kodede datablokken, og anordninger (224, 226) for å sende til en sender en anmodning om gjensending av den kodede datablokken, mottakeranordningen (210) mottar den gjensendte, kodede datablokken med kodehastighet som er økt ved å punktere den kodede datablokken som er kodet med den opprinnelige sendingens kanalkoding, ved å benytte et andre punkteringsmønster som omfatter færre symboler som skal sendes, enn det første punkteringsmønsteret, en anordning (222) for å kombinere den mottatte, kodede datablokken som er punktert med det første punkteringsmønsteret, og den mottatte, kodede datablokken som er punktert med det andre punkteringsmønsteret, idet en kanaldekoder (218) dekoder den kombinerte, kodede datablokkens kanalkoding karakterisert vedat kombinasjonen av modulasjons- og kodingsplanene som benyttes i EGPRS i en opprinnelig sending og i en gjensending, er en av de følgende: - modulasjons- og kodingsplan seks og modulasjons- og kodingsplan ni, - modulasjons- og kodingsplan fem og modulasjons- og kodingsplan sju, og - modulasjons- og kodingsplan seks ved bruk av fyllbit, og modulasjons- og kodingsplan åtte.