NO332472B1 - Injeksjonsmodul, fremgangsmåte og anvendelse for sideveis innføring og bøyning av et kveilrør via en sideåpning i en brønn - Google Patents

Description

INJEKSJONSMODUL, FREMGANGSMÅTE OG ANVENDELSE FOR SIDEVEIS INNFØRING OG BØYNING AV ET KVEILRØR VIA EN SIDEÅPNING I EN BRØNN

Oppfinnelsens område

Den foreliggende oppfinnelse angår en injeksjonsmodul, en fremgangsmåte og en anvendelse for sideveis innføring og bøyning av et kveilrør via en sideåpning i en brønn.

Brønnen kan være en undersjøisk brønn eller en landbasert brønn. Således kan brønnen være en hvilken som helst type brønn, for eksempel en petroleumsbrønn, injeksjonsbrønn, vannbrønn eller en geotermisk brønn.

Brønnens sideåpning kan for eksempel være forbundet med et brønnrør, for eksempel et produksjonsrør, eller et ringrom mellom foringsrør i brønnen. Sideåpningen vil typisk være forbundet med en rørstuss forsynt med en ventil, for eksempel en sluseventil, og én eller flere målere, for eksempel et manometer, termometer eller lignende.

Oppfinnelsens bakgrunn

Oppfinnelsen har sin bakgrunn i problemer forbundet med uønsket trykkoppbygging spesielt i ringrom, men også i brønnrør, i underjordiske brønner. Denne trykkoppbygging følger av assosiert trykkbarrieresvikt i slike brønner. Slike trykkbarrierer består typisk av sement, brønnvæsker, pakninger, plugger og foringsrør. Formålet med slike trykkbarrierer er å hindre uønsket lekkasje og strømning av brønnfluider til overflaten, men også til/fra permeable formasjoner som står i forbindelse med en brønn.

Trykkbarrieresvikt kan oppstå i en hvilken som helst fase av en brønns levetid og, avhengig av type brønn og brønnfase, kan en slik svikt medføre diverse uheldige og eventuelt katastrofale konsekvenser. Således er trykkbarrieresvikt et problem både i nye og gamle brønner, inklusiv gamle brønner som er plugget og forlatt.

Trykkoppbygging og eventuelle fluidlekkasjer i ringrom kan oppstå som følge av dårlig utførte sementjobber. Fluidledende kanaler kan også dannes i sementen i ringrommet som følge av setningsrelaterte og/eller jordskjelvrelaterte bevegelser i én eller flere formasjoner omkring en brønn. Slike setningsrelaterte og/eller jordskjelvrelaterte bevegelser kan også skade pakninger, plugger og annet brønntrykkmotvirkende utstyr i en brønn og derved føre til trykkoppbygging og eventuelle fluidlekkasjer i brønnen.

Saltvann og/eller andre korrosive fluider i en brønn kan også bryte ned foringsrør, pakninger, plugger og lignende i brønnen og til slutt medføre trykkoppbygging og eventuelle fluidlekkasjer i brønnen.

For øvrig kan en brønntrykkmotvirkende væske, for eksempel boreslam som innholder vektmaterialer for å øke væskens tetthet, og som står i et ringrom/brønnrør over lengre tid, til slutt segregere og bunnfelle sitt vektmateriale. Derved vil størstedelen av væsken få mindre tetthet og således miste sin brønntrykkmotvirkende effekt. Dette kan så føre til trykkoppbygging og eventuelle fluidlekkasjer i brønnen.

For en produksjonsbrønn kan trykkbarrieresvikt føre til at produksjonen fra brønnen må stenges. Trykkbarrieresvikt kan også føre til uønsket fluidlekkasje til andre permeable formasjoner i undergrunnen. Således kan en lekkasje i en oljebrønn føre til at olje strømmer til en grunnvannsførende formasjon som brønnen penetrerer, og forurenser vannet i den grunnvannsførende formasjon.

For en brønn som er plugget og forlatt, kan slik trykkbarrieresvikt føre til uønsket strømning av brønnfluider til overflaten og/eller til én eller flere formasjoner som brønnen penetrerer. Også dette kan medføre uheldige og eventuelt katastrofale konsekvenser, for eksempel omfattende forurensning og relaterte miljøproblemer.

I denne sammenheng foreligger det en omfattende, internasjonal statistikk over brønner som er belemret med problemer relatert til slik trykkbarrieresvikt. Disse problemer kan ha store driftsmessige, tidsmessige, kostnadsmessige, sikkerhets-messige og miljømessige konsekvenser.

Kjent teknikk og ulemper med denne

For å bøte på problemer relatert til trykkoppbygging i ringrom og brønnrør, er det vanlig å føre inn fluidisert sement, tetningsmateriale og/eller brønntrykkmotvirkende væske til det aktuelle område i en brønn.

Ved trykkoppbygging i et ringrom i en brønn er det kjent å pumpe inn en høytetthets-væske, for eksempel boreslam, i en øvre ende av ringrommet og derved motvirke det forhøyede trykk i ringrommet. Høytetthetsvæsken vil imidlertid synke relativt sakte nedover i ringrommet samtidig som lettere væske fortrenges oppover. Dette er en relativt langsom og ineffektiv prosess som ikke alltid fungerer tilfredsstillende.

Ved slik trykkoppbygging i et ringrom kan det også foretas såkalt trykksementering ("squeeze cementing") av det aktuelle område av ringrommet, eller det kan foretas injeksjon av et tetningsmateriale i ringrommet. I denne sammenheng må imidlertid et trykksementeringsverktøy eller et injeksjonsverktøy føres inn i et brønnrør, for eksempel et foringsrør, som befinner seg umiddelbart innenfor det aktuelle ringrom. Det må også tildannes minst ett hull gjennom brønnrøret før trykksementeringen eller injeksjonen kan iverksettes.

Når nevnte trykkoppbygging/lekkasje relaterer seg til et hull i et foringsrør i en brønn, kan et avhjelpende forlengingsrør ("scab liner") føres inn i foringsrøret og anbringes trykkavtettende omkring hullet ved hjelp av egnede pakninger. Forlengingsrøret utgjør således en trykktett lapp ("casing patch") for foringsrøret.

Det er også kjent å benytte borerør eller kveilrør som føres inn i et brønnrør for å fylle sement i et lekkende område av brønnrøret. Deretter foretas det en sideboring fra et grunnere nivå i brønnen.

Samtlige av disse trykkavhjelpende arbeidsoperasjoner er omfattende, tidkrevende, dyre og/eller ineffektive.

Derimot kan nevnte problemer relatert til trykkoppbygging i brønnrør, og spesielt i ringrom, i stor grad avhjelpes dersom et trykkavhjelpende fluid føres inn i det aktuelle brønnringrom og videre ned til det problematiske område av ringrommet.

I denne sammenheng synes derfor den mest nærliggende, kjente teknikk å være representert ved følgende patentpublikasjoner: - US 5.927.405 A; - US 6.186.239 Bl: og - US 2002/0134548 Al.

US 6.186.239 Bl representerer en videreutvikling av de tekniske løsninger angitt i US 5.927.405 A.

Således beskriver US 5.927.405 A et arrangement for å avhjelpe trykkoppbygging i et ringrom i en brønn ved å føre en fleksibel slange, for eksempel en slange tildannet av elastomermateriale, inn i ringrommet via en sluseventil og en sideåpning i et brønn-hode. Under innføringen må slangen være trykksatt for å gjøre denne tilstrekkelig stiv til å kunne forskyves nedover i ringrommet. I denne forbindelse er slangens nedre ende midlertidig blokkert ved hjelp av en dyse, bristeskive eller lignende som holder trykket i slangen under innføringen. Etter innføringen økes trykket i slangen inntil dysen åpner eller bristeskiven brister. Deretter pumpes en høytetthetsvæske ned i ringrommet via slangen for derved å senke trykket i ringrommet. I én utførelse er nevnte sideåpning i brønnhodet utformet som en nedoverbøyd passasje som leder inn ringrommet for å kunne styre slangen i nedadgående retning under dens innføring i ringrommet. I en annen utførelse benyttes en slangeføringshylse til dette formål. Slangeføringshylsen er skrudd inn i en rett sideåpning i brønnhodet og forbinder ringrommet med brønnhodets utside. Videre omfatter slangeføringshylsen en nedoverbøyd passasje som er innrettet til å kunne styre slangen i nedadgående retning under dens innføring i ringrommet.

US 6.186.239 Bl viser ytterligere detaljer ved slik sidesveis innføring av en fleksibel slange i et ringrom, deriblant detaljer ved et injeksjonssystem som skal skyve inn (injisere) slangen i ringrommet via nevnte sideåpning i brønnhodet. Dette injeksjonssystem omfatter bl.a. en utblåsingssikring ("BOP"), tetningselementer og en kutteanordning for slangen. I tillegg beskriver US 6.186.239 Bl en endekopling som kan skrus inn i sideåpningen, og som kan koples til en øvre ende av slangen etter at denne er ført inn i ringrommet og slangens øvre ende er kuttet av ved hjelp av nevnte kutteanordning. Derved kan slangen etterlates i ringrommet for eventuell benyttelse senere.

For øvrig beskriver US 2002/0134548 Al bl.a. retningsavbøyning av et kveilrør som føres inn i et såkalt innpumpingstre for en brønn. Kveilrøret føres inn via en sideåpning i innpumpingstreets rørvegg. Sideåpningen utgjøres av en avskrådd og nedadgående atkomståpning utformet som et rett innløp (port) gjennom rørveggen. I tillegg er innløpet, på sin utside, forbundet med et rett, utvendig innløpsrør. Verken innløpsrøret eller innløpet omfatter en bøyningsbane for kveilrøret. Derved vil kveilrøret, ved innføring i innpumpingstreet, ikke kunne avbøyes og rettes inn langsetter brønnen før kveilrøret støter på innvendige flater i innpumpingstreet.

Oppfinnelsens formål

Et overordnet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en teknisk løsning som gjør det mulig å føre et kveilrør inn i en brønn via en sideåpning i denne.

Et annet formål er å tilveiebringe en teknisk løsning som gjør det mulig å føre et fluid, for eksempel et fluidisert behandlingsmiddel, inn i en brønn via en sideåpning i denne, og ved hjelp av kveilrør.

Et ytterligere formål er å tilveiebringe en teknisk løsning som i det minste reduserer én eller flere av ovennevnte ulemper med den kjente teknikk for å hindre trykkoppbygging i en brønn.

Et mer spesifikt formål er å tilveiebringe en teknisk løsning som, i forhold til kjente løsninger, er relativt enkel, fleksibel, kompakt og billig, og som er plassbesparende og vektmessig lett i bruk.

Generell beskrivelse av hvordan formålet oppnås

Formålene oppnås ved trekk som er angitt i nedenstående beskrivelse og i de etterfølgende patentkrav.

Ved et første aspekt av angjeldende oppfinnelse er det tilveiebrakt en injeksjonsmodul for sideveis innføring og bøyning av et kveilrør via en sideåpning i en brønn, hvor modulen er innrettet for kopling til sideåpningen, og hvor modulen omfatter injeksjonsutstyr for kveilrørskjøring. Det særegne ved injeksjonsmodulen er at den også omfatter en innføringsanordning forbundet med nevnte injeksjonsutstyr;

- at innføringsanordningen er innrettet til å kunne passe inn i sideåpningen i brønnen; - at et første endeparti av innføringsanordningen omfatter et bøyningshode med en bøyningsbane, hvor bøyningshodet er innrettet til å kunne retningsavbøye kveilrøret ved føring av kveilrøret langs bøyningsbanen; og - at innføringsanordningen er forsynt med en føringskanal som strekker seg fra et andre endeparti av innføringsanordningen og frem til bøyningshodet for å kunne føre kveilrøret inn i bøyningshodet.

Ettersom denne injeksjonsmodul omfatter sin egen innføringsanordning med tilhørende bøyningshode for et kveilrør, skiller injeksjonsmodulen seg vesentlig fra de tekniske løsninger ifølge ovennevnte US 5.927.405 A og US 6.186.239 Bl. Som nevnt ovenfor, omhandler begge disse publikasjoner sidesveis innføring av en fleksibel slange, ikke et kveilrør, i et ringrom i en brønn. Innføringen av slangen foretas via en slangebøyningsanordning i form av en nedoverbøyd passasje utformet i sideveggen til et brønnhode, eller i form av en nedoverbøyd passasje utformet i en føringshylse som er skrudd inn i en rett sideåpning i brønnhodet. I begge tilfeller må brønnhodet på forhånd være spesialtilpasset med en slik bøyningsanordning for at slangen skal kunne føres inn i brønnens ringrom.

Sistnevnte er imidlertid ikke nødvendig ved benyttelse av angjeldende injeksjonsmodul for sidesveis innføring av et kveilrør i en brønn. I denne sammenheng kan det benyttes sideåpninger og/eller rørstusser som i liten eller ingen grad er tilpasset dette formål, for eksempel et standard sideløp i et brønnhode eller lignende.

Videre vil nevnte injeksjonsutstyr for kveilrørskjøring typisk omfatte en egnet utblåsingssikring ("BOP"), pakkboks eller stripper, et smøreapparat ("lubricator") med egnede tetningselementer, minst én kutteventil, diverse assosierte koplinger og en fremføringsanordning for kveilrør. Et injeksjonsapparat med en kraftig, kjedebasert fremføringsanordning er for eksempel beskrevet i US 5.188.174 A. Fremførings-anordningen benyttes også til uttrekking av kveilrøret når dette er nødvendig. Slikt injeksjonsutstyr utgjør imidlertid kjent teknikk og vil ikke bli omtalt nærmere her.

Kveilrøret som skal føres inn brønnen via nevnte sideåpning, må nødvendigvis ha en ytre dimensjon som passer inn i det aktuelle hulrom i brønnen, for eksempel i et produksjonsrør, i et ringrom mellom to foringsrørstørrelser, eller i et ringrom mellom en formasjonsvegg og et foringsrør. Spesielt ved innføring i et ringrom, må kveilrøret ha en relativt liten ytre diameter for å kunne passe inn i ringrommet.

Et slikt kveilrør vil typisk være kveilet på en spole eller trommel for spoling inn eller ut derifra. Selv om spolen eller trommelen kan være tilkoplet injeksjonsmodulen, vil spolen/trommelen typisk foreligge som en separat enhet som må koples til injeksjonsmodulen. Kveilrøret kan også koples til pumpeutstyr for innføring av et fluid i brønnen, for eksempel et fluidisert behandlingsmiddel. Utstyr til dette formål utgjør for så vidt kjent teknikk. Videre kan dette fluid utgjøres av for eksempel et brønndrepefluid, herunder en høytetthetsvæske, eller av sement, et tetningsmiddel eller et annet, egnet brønnbehandlingsmiddel.

Etter at injeksjonsmodulen er koplet til brønnens sideåpning og innføringsanordningen er ført inn til det aktuelle brønnområde som sideåpningen er forbundet med, for eksempel et brønnrør eller et ringrom, skyves (injiseres) kveilrøret inn i brønnen via innføringsanordningen for derved å bli retningsavbøyd langs bøyningsbanen i nevnte bøyningshode.

Kveilrørets neseparti (fremre ende) kan retningsavbøyes før eller etter at injeksjonsmodulen koples til brønnens sideåpning. Dersom retningsavbøyningen foretas før injeksjonsmodulen koples til sideåpningen, vil kveilrørets neseparti være klargjort for videre innføring i brønnen straks injeksjonsmodulen er koplet til sideåpningen. Dette gjør det mulig å komme raskt i gang med den videre innføring av kveilrøret i brønnen. Som følge av denne retningsavbøyning i bøyningshodet, kan kveilrøret utløpe fra bøyningshodet i en retning som i det vesentlige er parallell med det aktuelle brønnrør eller ringrom. Kveilrøret injiseres i brønnen ved hjelp av injeksjonsmodulens frem-føringsanordning, som kveilrøret først må forbindes med før injeksjonen iverksettes. I denne forbindelse kan kveilrørets neseparti være forsynt med et innføringshode eller lignende anordning som er avrundet eller avfaset for å gjøre innføringen av kveilrøret lettere. Et slikt innføringshode er vist i nevnte US 5.927.405 A.

For øvrig kan angjeldende injeksjonsmodul med fordel være innrettet for løsbar kopling til nevnte sideåpning. Derved kan injeksjonsmodulen benyttes som en transportabel enhet som kan forflyttes fra brønn til brønn etter behov.

I én utførelse kan injeksjonsmodulens innføringsanordning også være forbundet med et bevegelsesmiddel som er anordnet på injeksjonsmodulen; - hvor bevegelsesmidlet er innrettet til å kunne bevege innføringsanordningen i forhold til injeksjonsmodulen etter dens kopling til sideåpningen i brønnen.

Dette bevegelsesmiddel kan eksempelvis omfatte et bevegelig stempel. Dette stempel kan være mekanisk, hydraulisk, pneumatisk eller elektrisk drevet og eventuelt være anordnet i en tilhørende stempelsylinder. Som et tillegg eller alternativ, kan bevegelsesmidlet omfatte minst én tannstangstyring, for eksempel i form av en roterbar tannstang ("rack") forbundet med et tannhjulsdrev ("pinion"), motor eller lignende drivanordning for rotasjon av tannstangen. Således kan innførings-anordningen være gjengeforbundet med tannstangen. Derved vil innførings-anordningen kunne bevege seg i ønsket retning gjennom hensiktsmessig rotasjon av tannstangen.

Injeksjonsmodulens innføringsanordning kan med fordel være sylinderformet eller hylseformet for å kunne passe inn i en sirkulær sideåpning i brønnen, for eksempel et sideinnløp i et brønnhode. Et slikt sideinnløp vil typisk være forbundet med en horisontal rørstuss hvis frie ende er forsynt med en koplingsflens. Rørstussen kan også omfatte minst én ventil, for eksempel en sluseventil, og minst ett måleinstrument, for eksempel et manometer.

Enn videre kan nevnte føringskanal i innføringsanordningen utgjøres av en boring tildannet i innføringsanordningen.

Dessuten kan innføringsanordningens bøyningsbane være tildannet gjennom støping av bøyningshodet. I denne sammenheng må bøyningshodet være tildannet av et egnet støpemateriale som tåler de belastninger som kveilrøret påfører bøyningshodet ved sin bevegelse langs dets bøyningsbane. Således kan bøyningshodet for eksempel være tildannet av støpejern eller annet metallisk materiale, eller av legeringer av støpejern eller annet metallisk materiale, eller av komposittmateriale. Den resulterende bøyningsbane kan også være etterbehandlet for å oppnå en slitesterk overflate, for eksempel ved hjelp av et hardmetallag.

Som et alternativ, kan bøyningshodet omfatte minst to samvirkende profildeler med komplementært utformede tilstøtingsflater som til sammen avgrenser bøyningsbanen. Slike profildeler kan være støpt eller maskinert til den respektive, komplementære utforming. Profildelene må også kunne tåle de belastninger som kveilrøret påfører profildelene ved sin bevegelse langs bøyningsbanen mellom disse. Således kan profildelene være tildannet av de samme materialer som nevnt i foregående eksempel, og nevnte tilstøtingsflater kan eventuelt være etterbehandlet for å oppnå slitesterke overflater, for eksempel ved hjelp av hardmetallag.

Som et ytterligere alternativ, kan bøyningshodet omfatte minst to samvirkende hjul som til sammen avgrenser i det minste et parti av bøyningsbanen, hvor de samvirkende hjul er innrettet til å kunne retningsavbøye kveilrøret langs bøyningsbanen ved føring av kveilrøret mellom hjulene. En slik samvirkning kan for eksempel oppnås ved at hjulene har komplementært utformede omkretser. Således kan bøyningshodet omfatte ett eller flere sett med samvirkende hjul som bøyer og styrer kveilrøret langs bøyningsbanen. Hjulene må kunne tåle de belastninger som kveilrøret påfører hjulene ved sin bevegelse langs bøyningsbanen mellom disse. Således kan hjulene være tildannet av stål eller komposittmateriale, og ved sine omkretser kan hjulene eventuelt være etterbehandlet for å oppnå slitesterke overflater, for eksempel ved hjelp av hardmetallag.

Videre kan innføringsanordningen omfatte en retningsstabilisator anordnet ved et utløp fra bøyningshodet for retningsstyring av kveilrøret etter utløpet. Formålet med en slik retningsstabilisator er å fungere som en motvirkende støtflate som det utløpende kveilrør støter mot og derved rettes ut etter at kveilrøret er blitt bøyd i bøyningshodet. Retningsstabilisatoren kan utgjøres av minst én styreanordning eller lignende, for eksempel en styreskinne, et styrespor, en styrekant, en styreplate eller en styrekloss, som leder kveilrøret i riktig nedadgående retning for den videre innføring i brønnen. En retningsstabilisator utgjør imidlertid ingen forutsetning for at kveilrøret skal kunne føres videre inn i brønnen. Uten en slik retningsstabilisator kan kveilrøret støte mot en rørvegg som derved vil fungere som en motvirkende og retningsstyrende støtflate for kveilrøret. Den støtkraft som kveilrøret påfører en retningsstabilisator eller en rørvegg vil også være avhengig av bøyningsgraden på kveilrøret ved dets føring gjennom nevnte bøyningshode.

I tillegg kan innføringsanordningen være forsynt med en returstrømningskanal for eventuell returstrømning av et fluid fra brønnen. Derved kan et fluidvolum som fortrenges av fluidet som pumpes ned i brønnen via kveilrøret, strømme ut fra brønnen via nevnte returstrømningskanal.

Enn videre kan innføringsanordningens bøyningsbane være innrettet til å kunne retningsavbøye kveilrøret omtrent 90 grader, dvs. retningsavbøye kveilrøret omtrent vinkelrett i forhold til kveilrørets retning før dets føring gjennom bøyningshodet.

Alternativt kan bøyningsbanen være innrettet til å kunne retningsavbøye kveilrøret mindre enn 90 grader, for eksempel i størrelsesområdet 20-80 grader i forhold til kveilrørets retning før dets føring gjennom bøyningshodet. Det kan således synes å være gunstig å velge ca. 15, 30, 45, 60 eller 75 graders retningsavbøyning av kveilrøret. Dette forutsetter imidlertid at kveilrørets retning før føring gjennom bøyningshodet er ikke-horisontal, og at brønnens sideåpning og/eller en rørstuss forbundet med denne også er ikke-horisontal. Derved kan brønnen med fordel forsynes med en slik ikke-horisontal sideåpning og/eller rørstuss, for eksempel i forbindelse med et brønnhode. Ved å retningsavbøye kveilrøret mindre enn 90 grader, vil det også være mulig å benytte en større og mer standardisert diameter på kveilrøret som skal injiseres i brønnen. Dette forutsetter at det er mulig å føre et slikt større kveilrør inn i det aktuelle rom i brønnen. I tillegg forutsetter dette at angjeldende injeksjonsmodul er slik innrettet at den kan føre sin innføringsanordning og kveilrøret i en korresponderende, ikke-horisontal retning før kveilrøret føres inn i innføringsanordningens bøyningshode. Dette kan eksempelvis foretas ved at selve injeksjonsmodulen er innrettet til å kunne skråstilles i forhold til sitt underlag, eller at injeksjonsmodulens injeksjonsutstyr, herunder nevnte fremføringsanordning, er anordnet i skråstilling i forhold til underlaget.

Ved et andre aspekt av angjeldende oppfinnelse er det tilveiebrakt en fremgangsmåte for sideveis innføring og bøyning av et kveilrør via en sideåpning i en brønn. Det særegne ved fremgangsmåten er at den omfatter følgende trinn: (A) å benytte en separat injeksjonsmodul omfattende injeksjonsutstyr for kveilrørskjøring og en innføringsanordning forbundet med injeksjonsutstyret, hvor

innføringsanordningen omfatter følgende trekk:

- et første endeparti som omfatter et bøyningshode med en bøyningsbane; og - en føringskanal som strekker seg fra et andre endeparti av innførings- anordningen og frem til bøyningshodet; (B) å kople injeksjonsmodulen til nevnte sideåpning i brønnen samt føre innførings-anordningen inn i sideåpningen; (C) å føre kveilrøret inn i brønnen via innføringsanordningen og dens føringskanal og bøyningsbane i nevnte bøyningshode for derved å retningsavbøye kveilrøret; og

(D) å føre kveilrøret videre inn i brønnen til en ønsket beliggenhet.

I denne forbindelse kan kveilrørets neseparti retningsavbøyes før eller etter at

injeksjonsmodulen koples til brønnens sideåpning, slik som nevnt ovenfor.

De trekk og kommentarer som angår injeksjonsmodulen ifølge det første aspekt ved oppfinnelsen, gjelder også for injeksjonsmodulen som benyttes i fremgangsmåte ifølge det andre aspekt ved oppfinnelsen.

I trinn (B) av angjeldende fremgangsmåte kan injeksjonsmodulen med fordel koples løsbart til nevnte sideåpning. Derved kan injeksjonsmodulen forflyttes fra brønn til brønn etter behov.

I trinn (D) av fremgangsmåten kan kveilrøret føres inn i et ringrom i brønnen, for eksempel i et ringrom mellom to foringsrørstørrelser, eller i et ringrom mellom en formasjonsvegg og et foringsrør. Alternativt kan kveilrøret føres inn i et brønnrør i brønnen, for eksempel et produksjonsrør.

Etter trinn (D) kan fremgangsmåten også omfatte et trinn (E) med å lede et fluid, for eksempel et fluidisert behandlingsmiddel, gjennom kveilrøret og frem til den ønskede beliggenhet I brønnen. Denne beliggenhet kan eksempelvis befinne seg i nærhet av en lekkende pakning eller sement i et ringrom eller foringsrør i brønnen.

Således kan fluidet utgjøres av et brønndrepefluid, for eksempel boreslam, eller av sement eller av et tetningsmiddel.

I denne sammenheng kan minst ett ringrom og/eller brønnrør i en brønn som skal plugges og forlates, på forhånd fylles helt eller delvis med minst ett egnet fluid, for eksempel sement og/eller et fluidisert tetningsmateriale. Derved er brønnen klargjort for plugging og forlating.

Det kan også tenkes å føre inn andre typer fluider i brønnen via et slikt kveilrør, for eksempel fluider som benyttes i forbindelse med brønnoverhaling eller brønn-stimulering, herunder syre og proppemateriale, eller gass for gassløftoperasjoner, herunder C02. I tillegg kan det tenkes å benytte et slikt kveilrør for injeksjon av fluider eller fluidiserte materialer i en underjordisk formasjon. Således kan kveilrøret benyttes til å injisere vann og/eller gass i en permeabel formasjon for å opprettholde trykket i formasjonen og derved produksjonen av fluider fra formasjonen. Det kan også tenkes å benytte kveilrøret for injeksjon av fluidisert avfallsmateriale, for eksempel fluidisert borekaks eller lignende, i en underjordisk formasjon.

Det understrekes imidlertid at det essensielle i denne sammenheng ikke er hva kveilrøret kan benyttes til, men at det er mulig å føre et kveilrør inn i en brønn, og særlig i et ringrom i denne, via en sideåpning i brønnen. Dette forutsetter at kveilrøret bøyes noe i forbindelse med den innledningsvise innføring i brønnen. Det er dette problem som angjeldende oppfinnelse tilveiebringer en løsning på.

Videre, og ifølge fremgangsmåten, kan en eventuell returstrømning av et fluid fra brønnen ledes ut via en separat utløpsåpning i brønnen, for eksempel et sideutløp i et brønnhode. Denne utløpsåpning er atskilt fra nevnte sideåpning for tilkopling av injeksjonsmodulen.

Alternativt kan fremgangsmåten omfatte følgende:

- i trinn (A), å benytte en innføringsanordning omfattende en returstrømningskanal; og - i trinn (E), å la en returstrømning av et fluid fra brønnen strømme ut via retur-strømningskanalen.

Derved kan det fluid som fortrenges av fluidet som pumpes ned i brønnen via kveilrøret, strømme ut fra brønnen via nevnte returstrømningskanal.

Videre kan fremgangsmåten også omfatte følgende:

- i trinn (A), å benytte en innføringsanordning omfattende en bøyningsbane innrettet til å kunne bøye kveilrøret omtrent 90 grader; og - i trinn (C), å føre kveilrøret gjennom bøyningsbanen for derved å retningsavbøye kveilrøret 90 omtrent grader.

Dette innebærer at kveilrøret retningsavbøyes omtrent vinkelrett i forhold til kveilrørets retning før dets føring gjennom bøyningshodet.

Alternativt kan fremgangsmåten omfatte følgende:

- i trinn (A), å benytte en innføringsanordning omfattende en bøyningsbane innrettet til å kunne bøye kveilrøret mindre enn 90 grader; og - i trinn (C), å føre kveilrøret gjennom bøyningsbanen for derved å retningsavbøye kveilrøret mindre enn 90 grader.

Dette innebærer at kveilrøret retningsavbøyes mindre enn 90 grader, for eksempel i størrelsesområdet 20-80 grader, i forhold til kveilrørets retning før dets føring gjennom bøyningshodet. Det kan således synes gunstig å retningsavbøye kveilrøret ca. 15, 30, 45, 60 eller 75 grader i forhold til kveilrørets innledende innføringsretning.

Enn videre kan fremgangsmåten også omfatte følgende:

- i trinn (A), å forbinde innføringsanordningen med et bevegelsesmiddel anordnet på injeksjonsmodulen; og - i trinn (B), og etter at injeksjonsmodulen er koplet til brønnens sideåpning, å føre innføringsanordningen inn i nevnte sideåpning ved hjelp av bevegelsesmidlet.

Dette bevegelsesmiddel er beskrevet nærmere i forbindelse med ovennevnte, første aspekt ved oppfinnelsen.

I en ytterligere utførelse kan fremgangsmåten også omfatte følgende:

- etter trinn (D), å skille kveilrøret fra injeksjonsmodulen; og

- å kople det fraskilte kveilrør til brønnens sideåpning, hvorved kveilrøret er fast installert i brønnen.

En slik løsning kan være gunstig dersom det er ønskelig å fastmontere et kveilrør i brønnen, for eksempel i et ringrom av denne. Derved er brønnen klargjort for fremtidige brønnoperasjoner. Det kan for eksempel dreie seg om innføring av et trykkavhjelpende fluid ved eventuell trykkoppbygging i brønnen. Alternativt kan et slikt fastmontert kveilrør benyttes for gassløftformål, for vanninjeksjon eller for injeksjon av avfallsstoffer i en underjordisk formasjon.

Et tredje aspekt av oppfinnelsen angår anvendelse av en injeksjonsmodul ifølge ovennevnte første aspekt av oppfinnelsen for sideveis innføring og bøyning av et kveilrør via en sideåpning i en brønn.

Kort beskrivelse av utførelseseksemplenes figurer

Det vil nå bli vist til ikke-begrensende utførelseseksempler av oppfinnelsen, hvor: Figur 1 viser et sideperspektiv av en injeksjonsmodul ifølge oppfinnelsen forbundet med et kveilrør som utløper fra en separat kveilrørspole; Figur 2-6 illustrerer, i diverse perspektiver, hvordan injeksjonsmodulen koples til et sideløp i et brønnhode, og hvordan en sylinderformet innføringsanordning ved injeksjonsmodulen deretter føres inn i sideløpet, idet innføringsanordningen er forsynt med en første utførelse av et bøyningshode; Figur 7 viser, delvis i snitt, et sideperspektiv av injeksjonsmodulen og innførings-anordningen ifølge figur 2-6 mens nevnte kveilrør føres inn i et ringrom i brønnhodet via innføringsanordningen; Figur 8 viser, i større målestokk, et snitt gjennom innføringsanordningen og brønnhodet vist på figur 7; Figur 9 viser, delvis i snitt, et sideperspektiv av en andre utførelse av et bøyningshode for innføringsanordningen ifølge oppfinnelsen; Figur 10 viser, i mindre målestokk og som delvis splittegning, et sideperspektiv av bøyningshodet ifølge figur 9 mens nevnte kveilrør føres inn i et ringrom i brønnhodet via dette bøyningshode for innføringsanordningen; og Figur 11-17 viser, bl.a. i snitt og som delvise splittegninger, diverse perspektiver av en tredje utførelse av et bøyningshode for innføringsanordningen ifølge oppfinnelsen.

For å lette forståelsen av oppfinnelsen er noen av figurene skjematiske og forenklede når det angår detaljrikdom ved komponenter og utstyr vist på figurene. Slike komponenter og utstyr kan også være noe fortegnede med hensyn på deres relative størrelser og plasseringer i forhold andre komponenter og utstyr som inngår i utførelseseksemplene. I det etterfølgende vil like, tilsvarende eller korresponderende detaljer i figurene bli angitt stort sett med samme eller liknende henvisningstall.

Beskrivelse av utførelseseksempler av oppfinnelsen

Figur 1-7 viser en injeksjonsmodul 2 ifølge oppfinnelsen forbundet med et tynt kveilrør 4 som er viklet på en separat kveilrørsspole 6 plassert i umiddelbar nærhet av injeksjonsmodulen 2. Spolen 6 og kveilrøret 4 kan også forbindes med en ledning (ikke vist) for på et senere tidspunkt å kunne pumpe et behandlingsmiddel, for eksempel et brønndrepefluid, via kveilrøret 4 og inn i en underjordisk brønn. I denne utførelse er injeksjonsmodulen 2 og kveilrørsspolen 6 plassert ved siden av et brønnhode 8 på et brønnhodedekk 10 på en offshore plattform. På den annen side kan injeksjonsmodulen 2 og kveilrørsspolen 6 like gjerne være plassert ved siden av et brønnhode på en landbasert brønn.

Injeksjonsmodulen 2 omfatter en rammestruktur 12 forsynt med bl.a. diverse injeksjonsutstyr for kveilrørskjøring. Sett i kveilrøret 4 sin innføringsretning, omfatter dette injeksjonsutstyr i denne utførelse en kraftig fremføringsanordning 14 for kveilrøret 4; en kutteventil 16 forbundet med respektive innløp 18 og utløp 20 for hydraulikkvæske for aktivering av kutteventilen 16; og en pakkboks 22 forbundet med en fleksibel returslange 24. Pakkboksen 22 inneholder minst ett pakningselement som ved hjelp av en tilhørende stempelanordning, presses avtettende omkring kveilrøret 4 når dette føres gjennom pakkboksen 22. Slikt injeksjonsutstyr utgjør kjent teknikk. Et eksempel på en fremføringsanordning som likner angjeldende fremføringsanordning

14, er beskrevet utførlig i ovennevnte US 5.188.174 A. Sett videre i kveilrøret 4 sin innføringsretning, er pakkboksen 22 trykktettende forbundet med en innførings-anordning ifølge oppfinnelsen. I denne sammenheng viser figur 1-7 en langstrakt og sylinderformet innføringsanordning 26 hvorigjennom kveilrøret 4 kan føres ved behov.

For øvrig inneholder nevnte fremføringsanordning 14 to parallelle og endeløse kjeder 28, 30 som hver er roterbart anordnet omkring et respektivt sett med kjededrivhjul (ikke vist). Nærliggende og motstående sider av kjedene 28, 30 er også anordnet med noe avstand seg imellom for i bruksstilling å kunne føre kveilrøret 4 mellom de motstående kjedesider. I tillegg er hvert kjede 28, 30 forsynt med fortløpende, utvendige gripeelementer (ikke vist) som i bruksstilling presses mot kveilrøret 4 og griper dette samtidig som kjedene 28, 30 roteres synkront for fremføring av kveilrøret 4. Drivanordninger med assosiert utstyr for å presse nevnte gripeelementer mot kveilrøret 4, og for å dreie nevnte kjededrivhjul og derved kjedene 28, 30, er ikke vist på figurene. Slike drivanordninger kan eksempelvis utgjøres av dreiemotorer og hydrauliske sylindrer med tilhørende stempler. Ved hjelp av fremføringsanordningen 14 kan kveilrøret 4 føres videre gjennom kutteventilen 16, pakkboksen 22 og inn i innføringsanordningen 26, hvilket vil bli forklart nærmere i det etterfølgende. Frem-føringsanordningen 14, kutteventilen 16, pakkboksen 22 og innføringsanordningen 26 er derved koaksialt sammenstilt for fremføring av kveilrøret 4 langs en felles akse.

Som vist best på figur 8, omfatter nevnte innføringsanordning 26 et første endeparti 32 som utgjøres av et støpt bøyningshode 34 ifølge en første utførelse av dette. En bøyningsbane 36 er utformet i bøyningshodet 34 under støpingen av dette. Bøynings-hodet 34 er innrettet til å kunne retningsavbøye kveilrøret 4 ca. 90 grader ved føring av dette langs bøyningsbanen 36. Innføringsanordningen 26 er også forsynt med en føringskanal i form av en første boring 38 som strekker seg fra et andre endeparti 40 av innføringsanordningen 26 og frem til bøyningshodet 34. Derved kan kveilrøret 4 føres frem og skyves inn i bøyningshodet 34 ved hjelp av fremføringsanordningen 14. I tillegg er innføringsanordning 26 forsynt med en returstrømningskanal i form av en andre boring 42 som strekker seg mellom det første og andre endeparti 32, 40 av innføringsanordningen 26. Føringskanalen 38 og returstrømningskanalen 42 er vist best på figur 6.

I denne utførelse av injeksjonsmodulen 2 er både injeksjonsutstyret for kveilrørs-kjøring og innføringsanordningen 26 innrettet horisontalbevegelige i forhold til rammestrukturen 12. Til dette formål er rammestrukturen 12 forsynt med et bevegelsesmiddel omfattende bl.a. to parallelle og horisontale gjengestenger, hvorav en første gjengestang 44 og en andre gjengestang 46, som er anordnet i avstand fra hverandre. Gjengestengene 44, 46 har gjenger av selvsperrende type. Ved hjelp av egnede lagre (ikke vist på figurene) er gjengestengene 44, 46 sine ender roterbart opplagret i respektive sider av henholdsvis en første støtteplate 48 (nærmest spolen 6)) og en andre støtteplate 50 (nærmest brønnhodet 8). Støtteplatene 48, 50 er fastgjort ved hver sin ende av rammestrukturen 12. For å kunne roteres i ønsket dreieretning ved behov, er gjengestengene 44, 46 forbundet med minst én drivanordning (ikke vist), for eksempel en elektrisk eller hydraulisk dreiemotor. Den andre støtteplate 50 er også forsynt med et respektivt senterhull 52 hvorigjennom innføringsanordningen 26 føres under bruk. I tillegg er den andre støtteplate 50 forsynt med et ringformet koplingsstykke 54 som er anordnet utenpå støtteplaten 50 og omkring senterhullet 52 i denne. Koplingsstykket 54 benyttes for trykktett kopling av injeksjonsmodulen 2 til en koplingsflens 56 på en horisontal rørstuss 58 som er forsynt med et manometer 60 og en sluseventil 62, og som er forbundet med et sideløp 64 på brønnhodet 8. Videre står sideløpet 64 i forbindelse med et ringrom 66 mellom to størrelser foringsrør, hvorav et første foringsrør 68 og et andre foringsrør 70, i brønnhodet 8.

Rammestrukturen 12 sitt bevegelsesmiddel omfatter også en første, andre og tredje bevegelsesplate 72, 74, 76 som er bevegelig forbundet med gjengestengene 44, 46 via korresponderende gjengehuller 78, som også har selvsperrende gjenger, anordnet i respektive sider av hver bevegelsesplate 72, 74, 76. Således er fremførings-anordningen 14 festet mellom den første og andre bevegelsesplate 72, 74, mens kutteventilen 16 og pakkboksen 22 er festet til den andre og tredje bevegelsesplate 74, 76. Disse utstyrskomponenter 14, 16, 22 med assosiert utstyr er også anordnet mellom gjengestengene 44, 46. Ved hensiktsmessig rotasjon av gjengestengene 44, 46 vil derfor disse utstyrskomponenter 14, 16, 22 med assosiert utstyr bevege seg horisontalt i forhold til rammestrukturen 12 som er plassert på brønnhodedekket 10. Ettersom gjengene på gjengestengene 44, 46 og i gjengehullene 78 i bevegelses-platene 72, 74, 76 er av selvsperrende type, vil disse gjengeforbindelser sørge for at innføringsanordningen 26 og utstyrskomponentene 14, 16, 22 med assosiert utstyr ikke beveges ut av rørstussen 58 og sluseventilen 62 når innføringsanordningen 26 utsettes for et brønntrykk i ringrommet 66.

Ifølge den foreliggende fremgangsmåte koples den separate injeksjonsmodul 2 først til nevnte horisontale rørstuss 58 på brønnhodet 8 for deretter å kunne foreta en sideveis innføring og bøyning av kveilrøret 4 via nevnte sideløp 64 i brønnhodet 8. Denne sammenkopling foretas ved at nevnte koplingsstykke 54 på injeksjonsmodulen 2 koples trykktett til koplingsflensen 56 på rørstussen 58, slik som vist på figur 2 og 3. I denne forbindelse vil sluseventilen 62 på rørstussen 58 være stengt. Etter sammen-koplingen åpnes sluseventilen 62, hvorpå innføringsanordningen 26 føres gjennom senterhullet 52 i koplingsstykket 54 og videre gjennom rørstussen 58 og sideløpet 64 inntil bøyningshodet 34 er plassert i brønnhodet 8 sitt ringrom 66, slik som vist på figur 4-6. Den horisontale forskyvning av innføringsanordningen 26, pakkboksen 22, kutteventilen 16 og fremføringsanordningen 14 i retning av brønnhodet 8, foretas gjennom hensiktsmessig rotasjon av injeksjonsmodulen 2 sine gjengestenger 44, 46, slik som forklart ovenfor. Deretter aktiveres fremføringsanordningen 14 sine endeløse kjeder 28, 30 og skyver kveilrøret 4, som på forhånd er blitt ført inn i utstyrskomponentene 14, 16, 22 og gjennom innføringsanordningen 26 sin første boring 38 (føringskanalen) og videre via bøyningshodet 34 sin bøyningsbane 36. Således er kveilrøret 4 sitt neseparti på forhånd blitt klargjort for videre innføring i ringrommet 66 straks injeksjonsmodulen 2 er koplet til sideløpet 64 i brønnhodet 8. Derved retningsavbøyes kveilrøret 4 ca. 90 grader og utløper fra bøyningshodet 34 vendende nedover i ringrommet 66, og hovedsakelig parallelt med foringsrørene 68, 70, slik som vist på figur 7 og 8. Deretter skyves kveilrøret 4 videre nedover i ringrommet 66 til en ønsket beliggenhet i en tilhørende brønn som brønnhodet 8 er forbundet med. Derved kan et egnet fluid, for eksempel et tyngre brønndrepefluid, pumpes gjennom kveilrøret 4 og ned til denne beliggenhet i ringrommet 66. I denne sammenheng kan det fluid som allerede befinner seg i ringrommet 66, og som fortrenges av fluidet som pumpes ned i ringrommet 66 via kveilrøret 4, strømme ut fra det øvre parti av ringrommet 66 via nevnte andre boring 42 (returstrømningskanalen) i innføringsanordningen 26.

Etter at innpumpingen av fluid i ringrommet 66 og den aktuelle nedihullsoperasjon er ferdig, kan kveilrøret 4 trekkes ut av ringrommet 66. Som et alternativ til dette, kan kveilrøret 4 eventuelt skilles fra injeksjonsmodulen 2. Deretter koples det fraskilte kveilrør 4 til brønnhodet 8 sitt sideløp 64. Derved er kveilrøret 4 fast installert i ringrommet 66 og er klargjort for fremtidige brønnoperasjoner.

Det henvises nå til figur 9 og 10, som viser et sylinderformet bøyningshode 34' ifølge en andre utførelse av dette. Dette bøyningshode 34' er anordnet ved det første endeparti 32 av innføringsanordningen 26 og er hydraulisk forbudet med innførings-anordningen 26 sitt andre endeparti 40, for eksempel via et langstrakt koplingsstykke. Selv om dette bøyningshode 34' ikke er forsynt med en returstrømningskanal, dette i motsetning til det foregående bøyningshode 34, kan også bøyningshodet 34' forsynes med en slik returstrømningskanal. Dette bøyningshode 34' omfatter to samvirkende profildeler, hvorav en første profildel 80 og en andre profildel 82. Profildelene 80, 82 har komplementært utformede tilstøtingsflater, hvorav en første tilstøtingsflate 84 og en andre tilstøtingsflate 86, som til sammen avgrenser en bøyningsbane 36' innrettet til å kunne retningsavbøye kveilrøret 4 ca. 90 grader.

Den første profildel 80 utgjøres av en massiv, sirkelformet sylinder forsynt med et utvendig spor (kun vist delvis) som innerst har en utforming som danner den første tilstøtingsflate 84, og som avgrenser ett flateparti av bøyningsbanen 36'. Dette spor omfatter også et langsgående sporparti 84' på oversiden av profildelen 80, og et tversgående sporparti 84" ved den ytre ende av profildelen 80. Sett i tverrsnitt danner tilstøtingsflaten 84 en delvis sirkel.

Den andre profildel 82 utgjøres derimot av en slank vinkelprofil som passer inn i nevnte spor i den første profildel 80, og som innvendig har en utforming som danner den andre tilstøtingsflate 86. Et midtparti av denne tilstøtingsflate 86 avgrenser det resterende, motstående flateparti av bøyningsbanen 36'. Innsiden av vinkelprofilen 82 omfatter også et langsgående sporparti 86' og et tversgående sporparti 86". Sett i tverrsnitt danner den andre tilstøtingsflate 86 en delvis sirkel som passer komplementært sammen med den første tilstøtingsflate 84 for til sammen å avgrense bøyningsbanen 36'. Utvendig er den andre profildel 82 også utformet med en langsgående, velvet list 88 med periferisk utadrettede flanker 90 som passer inn i korresponderende utsparinger (ikke vist) i det utvendige spor i den første profildel 80. Når anbrakt i disse utsparinger i det utvendige spor, vil listen 88 og dens flanker 90 komplettere den første profildel 80 sin utvendige sirkelform. Derved kan bøynings-hodet 34' lett føres inn i nevnte ringrom 66 via brønnhodet 8 sin rørstuss 58, slik som vist på figur 10.

Det henvises nå til figur 11-17, som viser et sylinderformet bøyningshode 34" ifølge en tredje utførelse av dette. Også dette bøyningshode 34" er anordnet ved det første endeparti 32 av innføringsanordningen 26 og er hydraulisk forbudet med innførings-anordningen 26 sitt andre endeparti 40, for eksempel via et langstrakt koplingsstykke.

Bøyningshodet 34" ifølge denne tredje utførelse omfatter bl.a. en fremre ende hvori en bøyningsbane 36" er utformet. Også denne bøyningsbane 36" er innrettet til å kunne retningsavbøye kveilrøret 4 ca. 90 grader. Bøyningshodet 34" omfatter også et rett parti forsynt med en boring 92 (føringskanal) for kveilrøret 4 og en hydraulikk- boring 94; jfr. figur 12, 13, 16 og 17. Boringen 92 leder frem til bøyningsbanen 36", mens hydraulikkboringen 94 leder frem til et bevegelig stempel 96 anordnet i en hydraulisk sylinder 98. Stemplet 96 er forbundet med en stempelstang 100 som er ført gjennom et hull i en skillevegg 102, og som er koplet til en langstrakt retningsstabilisator 104 anordnet umiddelbart ved et utløp 106 fra bøyningshodet 34". Disse elementer er vist best på figur 12 og 13, som viser lengdesnitt gjennom bøynings-hodet 34". Retningsstabilisatoren 104 er også forsynt med en avrundet anleggsflate 108 som skal avstøtte kveilrøret 4 sidesveis og derved retningsstyre dette når det utløper fra bøyningshodet 34", slik som vist på figur 13. Den avstøttende kraft som retningsstabilisatoren 104 utøver på kveilrøret 4 i denne sammenheng, kan reguleres ved hjelp av stemplet 96 og det hydrauliske trykk som tilføres via hydraulikkboringen 94.

Bøyningshodet 34" omfatter også en hjulramme 110 forsynt med to samvirkende og roterbare hjul, hvorav et første hjul 112 og et noe større andre hjul 114, og en tverrbolt 116 opplaget i hjulrammen 110 ved en ytre ende av denne. I denne utførelse har hjulene 112, 114 komplementært utformede omkretser som, når sammenstilt mot hverandre, avgrenser et nedre parti av bøyningsbanen 36". Sett i tverrsnitt danner derved hver motstående hjulomkrets en delvis sirkel. I tillegg er hjulene 112, 114 anordnet med noe avstand seg imellom for derved å kunne føre kveilrøret 4 deri-mellom, slik som vist på figur 13. Det første hjul 112 er roterbart innrettet via et nålelager 118 som er festet omkring en tverraksel 120 opplagret i to første hull 122 i hjulrammen 110. Det andre hjul 114 er derimot roterbart innrettet via et nålelager 124 festet omkring en tverraksel 126 som er ført gjennom to andre hull 128 i hjulrammen 110 (jfr. figur 11, 15 og 17), og som er opplagret i to hull 130 i selve bøyningshodet 34" (jfr. bl.a. figur 14 og 16). Opplagret på dette vis kan det første hjul 112 dreies noe omkring tverrakselen 126 som er festet i selve bøyningshodet 34". Denne konstruksjon kan benyttes hensiktsmessig for å regulere den presskraft som det første hjul 112 utøver på kveilrøret 4 ved føring gjennom bøyningsbanen 36". Av denne grunn er nevnte tverrbolt 116 ved den ytre ende av hjulrammen 110 forsynt med et gjengehull 132 hvorigjennom en gjengebolt 134 er skrudd. Videre er gjengebolten 134 ført gjennom en passasje 136 i den fremre og øvre ende av bøyningshodet 34". Denne passasje 136 leder opp til en ansats 138 i en forsenkning 140 øverst på bøyningshodet 34". Gjengebolten 134 sitt bolthode 142 er opplagret på denne ansats 138. Ved å skru gjengebolten 134 i ønsket retning i forhold til gjengehullet 132 i tverrbolten 116, kan det første hjul 112 dreies i ønsket retning omkring tverrakselen 126 som er opplagret i bøyningshodet 34". Derved kan det første hjul 112 heves eller senkes i forhold til kveilrøret 4 når dette er ført mellom hjulene 112 og 114, slik som vist på figur 13. Derved kan også nevnte presskraft på kveilrøret 4 reguleres hensiktsmessig. Presskraften på kveilrøret 4 vil øke når det første hjul 112 senkes, mens presskraften vil reduseres ved heving av hjulet 112. Denne heve- og senkefunksjon av det første hjul 112 kan også oppnås ved å knytte tverrbolten 116 i hjulrammen 110 til et stempel (ikke vist) som er forbundet med en hydraulisk, pneumatisk eller elektrisk drivanordning (ikke vist) plassert i bøyningshodet 34". En slik drivanordning kan eventuelt være innrettet for fjernstyrt aktivering og styring. I denne sammenheng kan bøyningshodet 34" også være forsynt med diverse målere, elektronikk, etc. for tilbakemelding og styring av drivanordningen og det første hjul 112 sin posisjon i bøyningshodet 34" og i forhold til kveilrøret 4.

En returstrømning av et fluid fra ringrommet 66 kan i denne utførelse føres via en eventuell returstrømningskanal (ikke vist) anordnet i bøyningshodet 34" mellom boringen 92 for kveilrøret 4 og hydraulikkboringen 94. En slik returstrømningskanal kan også stå i strømningsforbindelse med en korresponderende returstrømningskanal anordnet i den resterende del av innføringsanordningen 26.

Claims (15)

1. Injeksjonsmodul (2) for sideveis innføring og bøyning av et kveilrør (4) via en sideåpning (64) i en brønn, hvor modulen (2) er innrettet for kopling til sideåpningen (64), og hvor modulen (2) omfatter injeksjonsutstyr (14, 16, 18, 20, 22) for kveilrørskjøring,karakterisert vedat modulen (2) også omfatter en innføringsanordning (26) forbundet med nevnte injeksjonsutstyr (14, 16, 18, 20, 22); - at innføringsanordningen (26) er innrettet til å kunne passe inn i sideåpningen (64)i brønnen; - at et første endeparti (32) av innføringsanordningen (26) omfatter et bøyningshode (34; 34'; 34") med en bøyningsbane (36; 36'; 36"), hvor bøyningshodet (34; 34'; 34") er innrettet til å kunne retningsavbøye kveilrøret (4) ved føring av kveilrøret (4) langs bøyningsbanen (36; 36'; 36"); og - at innføringsanordningen (26) er forsynt med en føringskanal (38) som strekker seg fra et andre endeparti (40) av innføringsanordningen (26) og frem til bøyningshodet (34; 34'; 34") for å kunne føre kveilrøret (4) inn i bøyningshodet (34; 34'; 34").

2. Injeksjonsmodul (2) ifølge krav 1,karakterisert vedat innføringsanordningen (26) er forbundet med et bevegelsesmiddel (44, 46, 72, 74, 76) anordnet på injeksjonsmodulen; og - at bevegelsesmidlet (44, 46, 72, 74, 76) er innrettet til å kunne bevege innføringsanordningen (26) i forhold til injeksjonsmodulen (2) etter dens kopling til sideåpningen (64) i brønnen.

3. Injeksjonsmodul (2) ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat nevnte føringskanal (38) utgjøres av en boring i innføringsanordningen (26).

4. Injeksjonsmodul (2) ifølge krav 1, 2 eller 3,karakterisertv e d at nevnte bøyningsbane (36) er tildannet gjennom støping av bøyningshodet (34).

5. Injeksjonsmodul (2) ifølge krav 1, 2 eller 3,karakterisertv e d at bøyningshodet (34') omfatter minst to samvirkende profildeler (80, 82) med komplementært utformede tilstøtingsflater (84, 86), som til sammen avgrenser bøyningsbanen (36').

6. Injeksjonsmodul (2) ifølge krav 1, 2 eller 3,karakterisertv e d at bøyningshodet (34") omfatter minst to samvirkende hjul (112, 114) som til sammen avgrenser i det minste et parti av bøyningsbanen (36"), hvor de samvirkende hjul (112, 114) er innrettet til å kunne retningsavbøye kveilrøret (4) langs bøyningsbanen (36") ved føring av kveilrøret (4) mellom hjulene (112, 114).

7. Injeksjonsmodul (2) ifølge et hvilket som helst av kravene 1-6,karakterisert vedat innføringsanordningen (26) omfatter en retningsstabilisator (104) anordnet ved et utløp (106) fra bøyningshodet (34; 34'; 34") for retningsstyring av kveilrøret (4) etter utløpet (106).

8. Injeksjonsmodul (2) ifølge et hvilket som helst av kravene 1-7,karakterisert vedat innføringsanordningen (26) er forsynt med en returstrømningskanal (42) for returstrømning av et fluid fra brønnen.

9. Fremgangsmåte for sideveis innføring og bøyning av et kveilrør (4) via en sideåpning (64) i en brønn,karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter følgende trinn: (A) å benytte en separat injeksjonsmodul (2) omfattende injeksjonsutstyr (14, 16, 18, 20, 22) for kveilrørskjøring og en innføringsanordning (26) forbundet med injeksjonsutstyret (14, 16, 18, 20, 22), hvor innføringsanordningen (26) omfatter følgende trekk: - et første endeparti (32) som omfatter et bøyningshode (34; 34'; 34") med en bøyningsbane (36; 36'; 36"); og - en føringskanal (38) som strekker seg fra et andre endeparti (40) av innføringsanordningen (26) og frem til bøyningshodet (34; 34'; 34"); (B) å kople injeksjonsmodulen (2) til nevnte sideåpning (64) i brønnen samt føre innføringsanordningen (26) inn i sideåpningen (64); (C) å føre kveilrøret (4) inn i brønnen via innføringsanordningen (26) og dens føringskanal (38) og bøyningsbane (36; 36'; 36") i nevnte bøyningshode (34; 34'; 34") for derved å retningsavbøye kveilrøret (4); og (D) å føre kveilrøret (4) videre inn i brønnen til en ønsket beliggenhet.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9,karakterisert vedat fremgangsmåten, etter trinn (D), også omfatter et trinn (E) med å lede et fluid gjennom kveilrøret (4) og frem til den ønskede beliggenhet i brønnen.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10,karakterisert vedaten returstrømning av et fluid fra brønnen ledes ut via en separat utløpsåpning i brønnen.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 10,karakterisert vedat fremgangsmåten også omfatter følgende: - i trinn (A), å benytte en innføringsanordning (26) omfattende en returstrømningskanal (42); og - i trinn (E), å la en returstrømning av et fluid fra brønnen strømme ut via returstrømningskanalen (42).

13. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 9-12,karakterisert vedat fremgangsmåten også omfatter følgende: - i trinn (A), å forbinde innføringsanordningen (26) med et bevegelsesmiddel (44, 46, 72, 74, 76) anordnet på injeksjonsmodulen (2); og - i trinn (B), og etter at injeksjonsmodulen (2) er koplet til brønnens sideåpning (64), å føre innføringsanordningen (26) inn i nevnte sideåpning (64) ved hjelp av bevegelsesmidlet (44, 46, 72, 74, 76).

14. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 9-13,karakterisert vedat fremgangsmåten, også omfatter følgende: - etter trinn (D), å skille kveilrøret (4) fra injeksjonsmodulen (2); og - å kople det fraskilte kveilrør (4) til brønnens sideåpning (64), hvorved kveilrøret (4) er fast installert i brønnen.

15. Anvendelse av en injeksjonsmodul (2) ifølge et hvilket som helst av kravene 1-8 for sideveis innføring og bøyning av et kveilrør (4) via en sideåpning (64) i en brønn.