NO20110972A1

NO20110972A1 - Lasende, undersjoisk forbindelsesledd

Info

Publication number: NO20110972A1
Application number: NO20110972A
Authority: NO
Inventors: Thomas A Fraser; James R Reams; Eric D Larson; John G Landthrip; Sara N Riddle; Dale Norman; Jamie C Gamble; Satish N Ramasheshaiah
Original assignee: Vetco Gray Inc
Priority date: 2010-07-09
Filing date: 2011-07-05
Publication date: 2012-01-10
Also published as: BRPI1103493A2; SG177820A1; AU2011203302A1; MY156652A; GB201111506D0; US20120006555A1; US8499838B2; GB2481910A

Description

Denne søknad krever prioritet fra US foreløpig søknad nr. 61/362,960, innlevert 9. juli 2010, med tittel "Made-Up Flange Locking Cap", hvilken søknad herved innlemmes heri som referanse.

Oppfinnelsens område:

Denne oppfinnelse vedrører generelt en konnektor til undersjøisk utplassering for forbindelse til en undersjøisk innretning.

Bakgrunn for oppfinnelsen:

I undersjøiske boreoperasjoner bruker boreoperatører generelt under-sjøiske konnektorer for å sammenføye stigerør eller andre innretninger til brønn-hodet. Disse innretninger er typisk avhengige av en eksternt påført mekanisk kraft for å aktivere en tetning mellom konnektoren og den sammenføyde innretning. Selv om disse mekanisk satte tetninger initialt holder ganske holdt, i løpet av operasjonen kan differansetrykk mellom en innvendig boring som deles av inn-retningene og det undersjøiske miljø belaste eller påkjenne tetningen, hvilket forårsaker at tetningen svikter.

I tillegg, under aktivering, kan differansetrykket forårsake bevegelse av konnektoren i forhold til den undersjøiske innretning som konnektoren forbindes til. Når dette forekommer kan det være at tetningen ikke settes korrekt, hvilket tillater lekkasje inn i eller ut av konnektoren. Denne lekkasje kan videre belaste eller påkjenne tetningen, hvilket forårsaker at den svikter tidligere enn forventet. Påføring av ytterligere ekstern mekanisk kraft for ytterligere å aktivere tetningen kan overvinne dette problem, men det er upraktisk å kontinuerlig påføre en eksternt påført kraft på konnektoren for å opprettholde tetningen.

Det er derfor et behov for en konnektor som kan brukes i undersjøiske miljøer som overvinner problemene med tetting i undersjøiske miljøer med differansetrykk.

Sammenfatning av oppfinnelsen

Disse og andre problemer blir generelt løst eller omgått, og tekniske fordeler blir generelt oppnådd, ved hjelp av foretrukne utførelser av den fore liggende oppfinnelse som tilveiebringer en undersjøisk låsende hette, og en fremgangsmåte til anvendelse av samme.

I samsvar med en utførelse av den foreliggende oppfinnelse, en konnektor for forbindelse til en undersjøisk innretning som har en akse omfatter et ytre legeme som avgrenser et hulrom, og et indre legeme som avgrenser en boring, hvor den nedre ende av det indre legeme befinner seg inne i hulrommet. Konnektoren omfatter videre et inngrepsorgan koblet til det ytre legeme og tilpasset til inngrep med en første overflate av den undersjøiske innretning, idet inngrepsorganet er radialt bevegelig mellom en ytre, løsgjort posisjon og en indre inngrepsposisjon. En tetning bæres av det indre legeme og er tilpasset til å danne en tetning mellom boringen og den undersjøiske innretning. Tilslutt, konnektoren omfatter et forbelastende organ koblet til det ytre legeme, idet det forbelastende organ er funksjonsdyktig til inngrep med en annen overflate av den undersjøiske innretning og presse det indre legeme og tetning mot den undersjøiske innretning for å utøve en forbelastende kraft på tetningen. Et substans-trykk inne i boringen aktiverer tetningen.

I samsvar med en annen utførelse av den foreliggende oppfinnelse, et apparat for forbindelse til et undersjøisk organ omfatter et legeme som avgrenser en boring som har en akse. Apparatet omfatter også en tetning som bæres av legemet. Tetningen omfatter en koblingsring koblet til et nedre randparti av legemet og en tetningsring koblet til legemet ved hjelp av koblingsringen. Tetningsringen beveger seg langs aksen i forhold til legemet som respons på et trykk i boringen, hvilket aktiverer tetningen.

I samsvar med enda en annen utførelse av den foreliggende oppfinnelse, en fremgangsmåte til forbindelse til en undersjøisk innretning omfatter tilveiebringelse av en konnektor med et ytre legeme som avgrenser et hulrom, og et indre legeme som avgrenser en boring, hvor den nedre ende av det indre legeme befinner seg inne i hulrommet. Konnektoren har et inngrepsorgan koblet til det ytre legeme og en tetning som bæres av det indre legeme. Tilslutt, konnektoren har et forbelastende organ koblet til det ytre legeme. Fremgangsmåten omfatter også senking av konnektoren mot det undersjøiske organ og innsetting av en ende av det undersjøiske organ i hulrommet. Fremgangsmåten fortsetter deretter med et trinn med aktivering av inngrepsorganet for inngrep med det undersjøiske organ. Fremgangsmåten avsluttes med trinnene med aktivering av det forbelastende organ for inngrep med det indre legeme, utøving av en forbelastende kraft på tetningen og trykkaktivering av tetningen over hele levetiden til konnektoren.

En fordel med en foretrukket utførelse av den foreliggende oppfinnelse er at apparatet forbindes til et undersjøisk organ og bruker et differansetrykk for å aktivere tetningen, hvilket opprettholder aktiveringen av tetningen.

Kort beskrivelse av tegningene

For at hvordan trekkene, fordelene, og hensiktene med oppfinnelsen, så vel som andre som vil bli åpenbare, oppnås og kan forstås i nærmere detalj, kan en mer bestemt beskrivelse av oppfinnelsen kort sammenfattet ovenfor fås ved henvisning til de utførelser av denne som er illustrert i de vedføyde tegninger som danner en del av dette patentskrift. Det skal imidlertid tas ad notam at tegningene kun illustrerer visse foretrukne utførelser av oppfinnelsen og derfor ikke skal anses som begrensende for oppfinnelsens omfang, ettersom oppfinnelsen kan gi adgang til andre like virksomme utførelser. Figur 1 er et vertikalt snittriss av en konnektor i samsvar med oppfinnelsen, vist idet den blir senket på en vertikalt orientert sammensatt flens. Figurene 2A-2E er snittriss av alternative utførelser av en tetning i konnektoren på fig. 1.

Figur 3 er et perspektivriss som illustrerer konnektoren på fig. 1.

Figur 4 er et perspektivriss av et nedre parti av konnektoren som vist på fig. 3, men illustrerer føringspinnene og stopp-pinnen omposisjonert for installasjon på en sammensatt flens som har et øvre asymmetrisk parti.

Figur 5 er et riss nedenfra av konnektoren som vist på fig. 3.

Figur 6 er et riss nedenfra av konnektoren som vist på fig. 4.

Figur 7 er et perspektivriss av konnektoren konfigurert som på fig. 6, vist under et første trinn med inngrep i en sammensatt flens, hvilket involverer senking av en lang føringspinne gjennom et av hullene i den sammensatte flens. Figur 8 er et perspektivriss som ligner fig. 7, og illustrerer et annet trinn, som involverer rotering av konnektoren. Figur 9 er et snittriss av konnektoren og den sammensatte flens på fig. 7, og illustrerer et tredje trinn, som involverer senking av begge føringspinner gjennom hull i den sammensatte flens. Figur 10 er et snittriss som ligner fig. 9, og illustrerer et fjerde trinn, som involverer kjøring av det ytre legeme av konnektoren nedover i forhold til det indre legeme og kjøring av de nedre haker. Figur 11 er et snittriss som ligner fig. 10, og illustrerer et femte trinn, som involverer beveging av øvre haker innover.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Den foreliggende oppfinnelse vil nå bli beskrevet mer fullstendig heretter med henvisning til de ledsagende tegninger, som illustrerer utførelser av oppfinnelsen. Denne oppfinnelse kan gis konkret form i mange forskjellige former, og skal ikke fortolkes som begrenset til de illustrerte utførelser som her er fremsatt. Snarere er disse utførelser tilveiebrakt slik at offentliggjøringen skal være grundig og fullstendig, og vil fullt ut overbringe oppfinnelsens omfang til de som har fagkunnskap innen teknikken. Like tall referer gjennomgående til like elementer, og notasjonen med merke, hvis den brukes, angir lignende elementer i alternative utførelser.

I den følgende omtale er tallrike spesifikke detaljer fremsatt for å tilveie-bringe en grundig forståelse av den foreliggende oppfinnelse. Det vil imidlertid være åpenbart for de som har fagkunnskap innen teknikken at den foreliggende oppfinnelse kan praktiseres uten slike spesifikke detaljer. I tillegg, for den største del, detaljer som vedrører boreenhetens operasjon, materialer og lignende, har blitt utelatt, ettersom slike detaljer ikke anses nødvendige for å oppnå en fullstendig forståelse av den foreliggende oppfinnelse, og anses å være innenfor fagkunnskapen til personer med fagkunnskap i den relevante teknikk.

Det vises til fig. 1, hvor konnektoranordningen 11 er vist posisjonert over en sammensatt flens, som i dette eksempel omfatteren nedre stigerørkonnektor 13. Den nedre stigerørkonnektor 13 er et nedre parti av et borestigerør (ikke vist) som vanligvis vil strekke seg til et flytende fartøy på overflaten. Stigerøret har blitt skadet og atskilt fra den nedre stigerørkonnektor 13 med et kutt 15 på den øvre ende av den nedre stigerørkonnektor 13. Den nedre stigerørkonnektor 13 har en krum overflate 18 som smalner av i en retning nedover til en stigerørsflens 17 som har en flat øvre overflate. Den krumme overflate 18 er en krum overflate med form av en avkortet kjegle.

I dette eksempel monteres den nedre stigerørkonnektor 13 oppå en utblåsningssikring (Blow Out Preventer, BOP) 21, idet den øvre ende av denne er vist. BOP 21 har en BOP-flens 19, og en stigerørsflens 17 er boltet til BOP-flensen 19 ved hjelp av en serie av bolter (ikke vist på fig. 1). BOP 21 og den nedre stigerørkonnektor 13 har en sammenpassende sentral passasje 23 for at borefluider og verktøy kan passere gjennom. De sammenpassende flenser 17 og 19 har fortrinnsvis minst to hull 25 som ikke inneholder bolter. Boltene fra hullene 25 kan ha blitt fjernet, eller hullene 25 kan opprinnelig ha fått være åpne for et annet formål, så som å tillate fluidledninger å passere gjennom. I dette eksempel har hullene 25 180 graders avstand fra hverandre, men andre innbyrdes avstander i omkretsretningen mellom hullene 25 kan anvendes. En person med fagkunnskap innen teknikken vil forstå at den nedre stigerørkonnektor 13 og BOP 21 alternativt kunne være en annen type av forbindelsespunkt. Konnektoranordningen 11 kan deretter forbindes ved bruk av en tetning, som beskrevet nedenfor med hensyn på fig. 2E.

Konnektoranordningen 11 inkluderer et indre legeme 27 og et ytre legeme 29, som begge er sylindriske, rørformede organer. En flerhet av løfteinnretninger, så som hydrauliske sylindere, strekker seg mellom det ytre legeme 29 og en brakett 33 festet til en øvre ende av det indre legeme 27. Når de aktiveres vil de hydrauliske sylindere 31 kjøre det indre legeme 27 og det ytre legeme 29 i forhold til hverandre fra en sammentrukket posisjon til en utstrukket posisjon. Det ytre legeme 29 er på fig. 1 i sin øvre posisjon i forhold til det indre legeme 27. En person med fagkunnskap innen teknikken vil forstå at andre innretninger og fremgangsmåter, så som fjernstyrte skrueløfte-innretninger, for å bevege det indre legeme 27 og det ytre legeme 29 i forhold til hverandre er tenkelige og inkludert i denne oppfinnelse. Fremgangsmåter som ikke krever bevegelse mellom det indre legeme 27 og det ytre legeme 29 kan brukes, for eksempel kan det indre legeme 27 og det ytre legeme 29 utgjøre en enkelt enhet.

Det indre legeme 27 har et nedre parti som er lokalisert inne i et hulrom 43 i det ytre legeme 29. Det nedre parti av det indre legeme 27 inkluderer en flens 45 som strekker seg radialt utover fra utsiden av det indre legeme 27. Flensen 45 har en oppover-vendende skulder 47. Den oppover-vendende skulder 47 kan være avfaset, som illustrert på fig. 1, eller, alternativt en horisontal overflate. En bøssing eller et styringsorgan 49 kan være montert på den utvendige diameter av flensen 45 for å gli langs den innvendige diameter av hulrommet 43.1 det viste eksempel er det nedre randparti av det indre legeme 27 fremdeles forsenket inne i det ytre legeme 29 når det ytre legeme 29 er i sin øvre posisjon. Et stopporgan 35 montert på den øvre ende av det ytre legeme 29 tjener til å begrense den aksiale bevegelse av de indre og ytre legemer 27, 29 mellom de utstrukne og inntrukne posisjoner. Stopporganet 35 kan være et parti av en ring som er i inngrep med en utsparing 37 dannet i utsiden av det indre legeme 27, eller det kan være andre innretninger.

Det indre legeme 27 har en boring 39 med en tetning 41 montert ved den nedre ende. Tetningen 41 har et krumt nedre parti for tetting mot det krumme parti 18 av den nedre stigerørkonnektor 13. Tetningen 41 kan være av et mangfold av konfigurasjoner og materialer. Figurene 2A-2D viser fire utførelser av tetningen 41. Hver utførelse inkluderer et metall-legeme 32, så som av stål, som avgrenser én eller flere utsparinger 42, en flens 34 for fastgjøring til det indre legeme 27, og ett eller flere indre legeme-tetningsorganer 44 for tetting av tetningen 41 mot det indre legeme 27. En person med fagkunnskap innen teknikken vil forstå at alternative utførelser er tenkelige og inkluderer en tetning 41 uten utsparinger 42 og indre legeme-tetningsorganer 44. Likeledes, en person med fagkunnskap innen teknikken vil forstå at alternative utførelser er tenkelige, og inkluderer bruk av elastomeriske, myke materialer og lignende, for å tilvirke de indre legeme-tetningsorganer 44. De indre legeme-tetningsorganer 44 kan også omfatte koniske tettende overflater, flate tettende overflater eller lignende, istedenfor krumme tettende overflater.

På fig. 2A er et elastomerisk tetningsorgan 36, dannet av et materiale så som gummi, lokalisert i et spor i det nedre parti av legemet 32 for tetting mot den krumme overflate 18. På fig. 2B har tetningen 41 et innlegg 38 av et mykt metall på det nedre parti for metall-mot-metall tetting. På fig. 2C er hele det nedre parti av det samme stålmateriale som legemet 32, for dannelse av metall-mot-metall tetning. På fig. 2D har tetningen 41 et elastomerisk lag 40 bundet til sitt nedre parti for dannelse av en tetning. Andre variasjoner kan inkludere en oppblåsbar tetning 41.

Flensen 34 er fortrinnsvis løst koblet til det indre legeme 27. Som illustrert på fig. 2A, det elastomeriske tetningsorgan 36 avgrenser et ringformet organ som hovedsakelig fyller sporet i det nedre parti av legemet 32. Når det er plassert inne i sporet i legemet 32, tilveiebringer det elastomeriske tetningsorgan 36 en forskjellig innvendig diameter i legemet 32 enn i legemet 32 uten sporet. Den innvendige diameter i det kombinerte elastomeriske tetningsorgan 36 og legemet 32 er fortrinnsvis mindre enn den som er for legemet 32 ved denne lokalisering uten sporet. Tilsvarende, de indre legeme-tetningsorganer 44 avgrenser ringformede organer som hovedsakelig fyller utsparingene 42. Når de er plassert inne i utsparingene 42, tilveiebringer de indre legeme-tetningsorganer 44 en forskjellig utvendig diameter av legemet 32 enn for legemet 32 uten utsparingene 42. Den kombinerte utvendige diameter av de kombinerte indre legeme-tetningsorganer 44 og legemet 32 er fortrinnsvis større enn den utvendige diameter av legemet 32 uten utsparingene 42 ved lokaliseringen for utsparingene 42.

Etter plassering og inngrep av konnektoranordningen 11, beskrevet i nærmere detalj nedenfor, dannes en initial tetning mellom den krumme overflate av legemet 32, det elastomeriske tetningsorgan 36, innlegget 38 eller det elastomeriske lag 40, og den krumme overflate 18 av den nedre stigerørkonnektor 13. Når fluid passerer gjennom den sammenpassende sentrale passasje 23 og inn i boringen 39, forårsaker fluidtrykket inne i den sammenpassende sentrale passasje 23 og boringen 39 aksial bevegelse av konnektoranordningen 11, generelt aksialt bort fra den nedre stigerørkonnektor 13. Når konnektoranordningen 11 beveger seg, vil den løst koblede tetning 41 flyte aksialt i forhold til konnektoranordningen 11. Når konnektoranordningen 11 trekkes aksialt bort fra den nedre stigerør-konnektor 13, vil tetningen 41 forbli i kontakt med den nedre stigerørkonnektor 13 og den krumme overflate 18 av den nedre stigerørkonnektor 13. Indre legeme-tetningsorganer 44 opprettholder en tetning med det indre legeme 27, samtidig som de tillater at det utvikles et lite gap mellom partiet av legemet 32 aksialt ovenfor den øvre, indre legemetetning 44 og det indre legeme 27. Fluidtrykket fyller deretter det lille gapet og skyver legemet 32 radialt innover og videre mot den nedre stigerørkonnektor 13 og den krumme overflate 18 av den nedre stigerørkonnektor 13. På denne måte setter fluidtrykket inne i boringen 39 videre tetningen 41, hvilket øker evnen til å tette under operasjonell bruk av konnektoranordningen 11.

Det vises nå til fig. 2E, hvor det vises en alternativ utførelse av en tetning 41 for forbindelse til den nedre stigerørkonnektor 13, som ikke har en stigerørsflens 17 og således den krumme overflate 18 fastgjort til seg. Som vist på fig. 2E, en nedre stigerørkonnektor 113 er et nedre parti av et borestigerør (ikke vist) som vanligvis vil strekke seg til et flytende fartøy på overflaten. I dette eksempel monteres den nedre stigerørkonnektor 113 oppå en utblåsingssikring 121 (BOP), idet den øvre ende av denne er vist. BOP 121 har en BOP-flens 119. BOP 121 og den nedre stigerørkonnektor 113 har en sammenpassende sentral passasje for at borefluider og verktøy skal kunne passere gjennom, lignende den som er for den sammenpassende sentrale passasje 23 og den sentrale boring 39 i BOP 21 og den nedre stigerørkonnektor 13 på fig. 1. BOP-flensen 119 har fortrinnsvis minst to hull 125 som ikke inneholder bolter, hvorav kun ett er vist på fig. 2E.

I den illustrerte utførelse på fig. 2E er en tetning 141 koblet til et indre legeme 127 av en konnektoranordning. Konnektoranordningen omfatter en alternativ utførelse av konnektoranordningen 11 som har en tetning 141 konfigurert til å forbindes til den nedre stigerørkonnektor 113 og BOP-flensen 119. Konnektoranordningen lander på, tetter og aktiveres som beskrevet nedenfor med hensyn på konnektoranordningen 11 på fig. 3-11.

Tetningen 141 har et metall-legeme 132, så som av stål, og en holderring 152. Metall-legemet 132 haren innvendig diameteroverflate konfigurert til å passe jevnt mot en utvendig overflate av en nedre stigerørkonnektor 113. Metall-legemet 132 avgrenser også én eller flere utsparinger 142, en ytre flens 148 og ett eller flere indre legeme-tetningsorganer 144 for tetting av tetningen 141 mot det indre legeme 127. En person med fagkunnskap innen teknikken vil forstå at alternative utførelser er tenkelige, og inkluderer tetningen 141 uten utsparinger 142 og indre legeme-tetningsorganer 144. Likeledes, en person med fagkunnskap innen teknikken vil forstå at alternative utførelser er tenkelige og inkluderer bruk av elastomeriske, myke metaller og lignende for å tilvirke de indre legeme-tetningsorganer 144. De indre legeme-tetningsorganer 144 kan også omfatte koniske tettende overflater, flate tettende overflater eller lignende, istedenfor krumme tettende overflater. Et elastomerisk tetningsorgan 146, dannet av et materiale så som gummi, er lokalisert i et spor i det nedre parti av legemet 132 for tetting mot en øvre overflate av BOP-flensen 119. Tetningsholderringen 152 omfatter en U-formet ring som avgrenser en indre flens 154 nær en nedre ende av tetningsholderringen 152 i nærheten av metall-legemet 132. Tetningsholderringen 152 kobles til et nedre randparti av det indre legeme 127 ved hjelp av bolt 158. Mellom tetningsholderringen 152 og det nedre randparti av det indre legeme 127 er det innskutt en avstandsskive 156 med en slik tykkelse at det vil finnes et gap 150 mellom den indre flens 154 og den ytre flens 148. Gapet 150 tillater fortrinnsvis tetningen 141 på fig. 2E å flyte på lignende vis som tetningen 41 på fig. 2A-2D. Til det indre legeme 127 er det også koblet et bøynings-avstandsstykke 160 som er konfigurert til å begrense kompresjonen av tetningen 141 i et forhåndsbestemt omfang. Under plassering av inngrep, beskrevet med hensyn på konnektoranordningen 11 i nærmere detalj nedenfor, plasseres tetningen 141 under aksial kompresjon ved hjelp av en forbelastende kraft, idet bøynings-avstandsstykket 160 begrenser den totale aksiale kompresjon av tetningen 141 under forbelastning i et forhåndsbestemt omfang valgt for den bestemte applikasjon.

Som illustrert på fig. 2E, det elastomeriske tetningsorgan 136 avgrenser et ringformet organ som i hovedsak fyller sporet i det nedre parti av legemet 132. Når det er plassert inne i sporet i legemet 132, forlenger det elastomeriske tetningsorgan 136 den aksiale lengde av legemet 132 i forhold til den som er for legemet 132 uten sporet. På lignende vis, indre legeme-tetningsorganer 144 avgrenser ringformede organer som hovedsakelig fyller utsparingene 142. Når de plasseres inne i utsparingene 142, tilveiebringer de indre legeme-tetningsorganer 144 en forskjellig utvendig diameter av legemet 132 enn den som er for legemet 132 uten utsparingene 142 ved lokaliseringen for utsparingene 142. Den kombinerte utvendige diameter av de kombinerte indre legeme-tetningsorganer 144 og legemet 132 er fortrinnsvis større enn den utvendige diameter av legemet 132 uten utsparingene 142 ved lokaliseringen for utsparingene 142.

Etter plassering og inngrep av konnektoranordningen, beskrevet med hensyn på konnektoranordningen 11 i nærmere detalj nedenfor, dannes en initial tetning mellom overflaten av legemet 132, det elastomeriske tetningsorgan 136 og en øvre overflate av BOP-flensen 119. Når fluid passerer gjennom den sammen passende sentrale passasje og inn i boringen, forårsaker fluidtrykket inne i den sammenpassende sentrale passasje og boringen aksial bevegelse av konnektoranordningen, generelt aksialt bort fra den nedre stigerørkonnektor 113. Når konnektoranordningen beveger seg, tillater gapet 150 at tetningen 141 flyter aksialt i forhold til konnektoranordningen. Det vil si at det indre legeme 127 kan bevege seg aksialt i forhold til tetningslegemet 132 i et omfang som er lik den aksiale dimensjon av gapet 150. Når konnektoranordningen trekkes aksialt bort fra den nedre stigerørkonnektor 113, vil tetningen 141 forbli i kontakt med den nedre stigerørkonnektor 113 og BOP-flensen 119. Indre legeme-tetningsorganer 144 opprettholder en tetning med det indre legeme 127, samtidig som de tillater at det utvikles et lite gap mellom partiet av legemet 132 aksialt ovenfor den øvre indre legeme-tetning 144 og det indre legeme 127. Fluidtrykket fyller deretter det lille gapet og skyver legemet 132 radialt innover og nedover, lenger mot den nedre stigerørkonnektor 113 og BOP-flensen 119. På denne måte setter fluidtrykket inne i boringen videre tetningen 141, hvilket øker styrken til tetningen under operasjonell bruk av konnektoranordningen 111. På denne måte kan konnektoranordningen 111 tettes mot et undersjøisk organ som har en boring uten en tilknyttet flens ved bruk av det interne trykk i boringen 139.

Det vises igjen til fig. 1, idet det ytre legeme 29 har et nedre inngrepsorgan som kan ha en flerhet av nedre haker 51 eller alternativt segmenter av en ring, en innspenningshylse eller en annen innretning. I den illustrerte utførelse har det nedre inngrepsorgan en inngrepstilstand konfigurert til å holde konnektoranordningen 11 til BOP-flensen 19, og en løsgjort tilstand konfigurert til ikke å hindre konnektoranordningen 11 i å bevege seg på og av den nedre stigerørkonnektor 13 og BOP 21. De nedre haker 51 kan aktiveres fra den inntrukne posisjon vist på fig. 1 til en indre inngrepsposisjon vist på fig. 10 og 11.1 dette eksempel aktiveres de nedre haker 51 av en fjernstyrt farkost (Remote Operated Vehicle, ROV) som går i inngrep med et ROV-grensesnitt 53. ROVen kan bevege de nedre haker 51 innover ved rotering av en aksel eller en annen type av mekanisme i ROV-grensesnittet 53, så som tilføring av fluidtrykk til et stempel lokalisert inne i ROV-grensesnittet 53. Alternativt kan nedre haker 51 være fjær-forbelastet til den indre posisjon. Videre kan de styres av hydraulikkfluid-trykk levert fra et overflatefartøy til konnektoranordningen 11 via en navlestreng eller en ledning (ikke vist).

Det ytre legeme 29 har også et øvre inngrepsorgan som, i dette eksempel, omfatter et sett av øvre haker 55 lokalisert ovenfor de nedre haker 51.1 den illustrerte utførelse er det øvre inngrepsorgan konfigurert til alternativt å påføre en last på eller fjerne en last fra det indre legeme 27. De øvre haker 55 kan alternativt være segmenter av en ring, en innspenningshylse eller en annen innretning. De øvre haker 55 er lokalisert ved den øvre ende av hulrommet 43, og vil bevege seg fra den inntrukne posisjon vist på fig. 1 til den indre inngrepsposisjon vist på fig. 11. De øvre haker 55 kan beveges innover ved hjelp av en ROV som går i inngrep med et ROV-grensesnitt 59. ROV-grensesnittet 59 kan omfatte en innretning som beveger de øvre haker 55 innover ved rotering av en skruemekanisme. Alternativt kan ROVen bevege de øvre haker 55 innover ved tilføring av hydraulikkfluid for å bevege dem innover. I en annen utførelse kan de øvre haker 55 aktiveres ved hjelp av tilførsel av hydraulikkfluid fra et overflatefartøy. I enda en annen utførelse kan de øvre haker 55 være fjær-forbelastet til den indre posisjon.

En lang føringspinne 61 strekker seg nedover fra en nedre kant eller et randparti 60 av det indre legeme 27. Den lange føringspinne 61 er i denne utførelse et sylindrisk organ som kan ha et nedre inngangsparti 62 med mindre diameter. Den lange føringspinne 61 har en øvre ende fastholdt til det indre legeme 27, så som ved hjelp av gjenger. Den lange føringspinne 61 strekker seg nedenfor det ytre legeme 29 selv når det ytre legeme 29 er i sin nedre posisjon.

En kort føringspinne 63 er også fastgjort til det nedre randparti 60 av det indre legeme 27. Den korte føringspinne 63 er også et sylindrisk organ. Den kan valgfritt ha en litt større diameter enn den lange føringspinne 61. Den korte føringspinne 63 har en kortere lengde enn den lange føringspinne 63, men rager også nedenfor det ytre legeme 29 når det ytre legeme 29 er i den nedre posisjon. Den korte føringspinne 63 kan ha en avsmalende nese. Den korte føringspinne 63 har en avstand for inngrep med et av hullene 25 i flensen 17 etter at den lange føringspinne 61 har kommet i inngrep med det andre av de tomme hullene 25.1 dette eksempel harde tomme hullene 25 en avstand på 180 grader fra hverandre, og således er føringspinnene 61 og 63 180 grader fra hverandre i forhold til en lengdeakse 65 i konnektoranordningen 11. Føringspinnene 61 og 63 er parallelle med en lengdeakse 65 i konnektoranordningen 11. En person med fagkunnskap innen teknikken vil forstå at alternative utførelser ikke behøver å inkludere førings-pinnene 61 og 63.

En stopp-pinne 67 er montert på en nedre kant eller randparti 69 av det ytre legeme 29. Stopp-pinnen 67 strekker seg nedover parallelt med aksen 65. Stopp-pinnen 67 har en lengre avstand fra aksen 65 enn føringspinnene 61, 63, slik at når føringspinnene 61, 63 er i flenshullene 25, vil sideoverflaten av stopp-pinnen 67 berøre et utvendig diameter-parti av flensene 17,19. Stopp-pinnen 67 kan ha en lengde som er tilnærmet den samme som den lange føringspinne 61, eller den kan være forskjellig. Stopp-pinnen 67 kan ha en avstand i omkretsretningen fra begge føringspinnene 61, 63, som i dette eksempelet. En person med fagkunnskap innen teknikken vil forstå at alternative utførelser ikke behøver å inkludere stopp-pinnen 67.

En ringformet konisk overflate eller fas 70 strekker seg oppover fra en indre kant eller et randparti 70 av det ytre legeme 29 og sammenføyes med den sylindriske vegg som avgrenser hulrommet 43. Stopp-pinnen 67 er fastgjort til et gjenget hull i randpartiet 69 radialt utenfor fasen 70.

En brakett 33 har en serie av bolter 73 som strekker seg oppover for å forbinde konnektoranordningen 11 til ytterligere utstyr. Dette utstyret kan inkluderer en ventilblokk som inneholder ventiler på en nedre ende av et annet stigerør. Videre kan det ytterligere utstyr omfatte et setteverktøy for senking av konnektoranordningen 11 på borerør eller på en løfteline.

På fig. 11 er aksen 71 i stigerørkonnektoren 13 orientert vertikalt. Den kan imidlertid være skråstilt, som vist på fig. 7-8, som illustrerer en skråstilling på cirka 4,6 grader. Skråstillingen kan være et resultat av skade på BOP'en 21 eller på et undersjøisk brønnhodehus som BOP'en 21 er forbundet til. Videre, den krumme overflate 18 av den nedre stigerørkonnektor 13 som fører fra flensen 17 til kuttet 15 kan generelt være symmetrisk, eller den kan være asymmetrisk omkring aksen

71. Det kan ha forekommet en skade, hvilket forårsaker at partiet ved kuttet 15 er asymmetrisk omkring aksen 71. Senterpunktet ved kuttet 15 kan være sideveis forskjøvet i en retning fra aksen 71. Hvis partiet ved kuttet 15 er symmetrisk omkring aksen 71, kan konnektoranordningen 11 senkes på den nedre stigerør-konnektor 13 med sin akse 65 generelt innrettet med stigerørkonnektorens akse 71. Fortrinnsvis, uansett om det øvre parti av stigerørkonnektoren 13 er symme trisk eller asymmetrisk, er konnektoranordningen 11 orientert med sin akse 65 vertikal mens den blir senket på stigerørkonnektoren. Hvis den nedre stigerør-konnektor-akse 71 er vertikal, vil konnektoraksen 65 og stigerørkonnektor-aksen 71 falle sammen med hverandre når konnektoranordningen 11 kun er en kort avstand ovenfor stigerørkonnektoren 13. Selv om den nedre stigerørkonnektor-akse 71 er svakt skråstilt, hvis kuttet 15 generelt er symmetrisk omkring aksen 71, kan det være mulig å senke konnektoranordningen 11 med sin akse 65 generelt sentrert på stigerørkonnektor-aksen 71.

For en stigerørkonnektor 13 med et symmetrisk parti ved kutt 15 i forhold til aksen 71, har føringspinnene 61, 63 konsentrisk avstand i forhold til aksen 65, som vist på fig. 3 og 5. Med henvisning til fig. 5, radien fra føringspinnen 61 til aksen 65 er den samme som radien fra føringspinnen 63 til aksen 65. Stopp-pinnen 67 tjener som en føring i utførelsen på fig. 3 og 5 ved å få kontakt med den utvendige diameter av flensene 17, 19. Stopp-pinnen 67 er på fig. 5 vist cirka 30 grader fra den lange føringspinnen 61 og 150 grader fra den korte føringspinnen 63, men andre vinkler er mulige. Føringspinnene 61, 63 er fortrinnsvis hovedsakelig innrettet med sine respektive hull 25 før senking av føringspinnene 61, 63 inn i sine respektive hull 25. Den lange føringspinnen 61 kommer først inn i et av hullene 25, deretter forårsaker fortsatt senking at den korte føringspinnen 63 kommer inn i sitt hull 25. Noe rotasjon av konnektoranordningen 11 kan være påkrevd for at denne innrettningen skal skje.

Hvis partiet av stigerørkonnektoren 13 i umiddelbar nærhet av kuttet enten er asymmetrisk, er det kanskje ikke mulig for føringspinnene 61, 63 å bli innrettet og deretter senket rett inn i hullene 25. Figurene 4 og 6 viser et arrangement av føringspinnene 61, 63 og stopp-pinnen 67 som kan anvendes hvis stigerør-konnektoren 13 er asymmetrisk i forhold til flensaksen 71. Det indre legeme 27 har fortrinnsvis en flerhet av gjengede hull 64 på sitt randparti 60 for fastgjøring av føringspinner 61, 63. Noen individuelle gjengede hull 64 befinner seg i forskjellige radiale avstander fra aksen 65 enn andre. På fig. 6 har føringspinnene 61, 63 blitt fastgjort til forskjellige gjengede hull 64 i randpartiet 60 i forhold til det som er på fig. 5, slik at et punkt med samme avstand fra og som er mellom føringspinnene 61, 63 ikke vil falle sammen med konnektoranordningens akse 65. Snarere vil et senterpunkt mellom føringspinnene 61, 63 være litt forskjøvet fra aksen 65. Den lange føringspinne 61 er ved en større avstand r1 til aksen 65 enn avstanden r2 for den korte føringspinne 63 til aksen 65. Avstanden r1 pluss r2 mellom førings-pinnene 61, 63 er fremdeles den samme avstand som mellom hullene 25 (fig. 1). Avstanden r2 er mindre enn avstanden fra den korte pinne 63 til aksen 65 på fig. 5. Avstanden r1 er større enn avstanden fra den lange pinne 61 til aksen 65 på fig. 5. Stopp-pinnen 67 er cirka 70 grader fra den korte pinne 63 og 110 grader fra den lange pinne 61 i dette eksempelet, men disse vinklene kan være forskjellige.

Figur 7 illustrerer et første trinn i installering av konnektoranordningen 11 på en skråstilt nedre stigerørkonnektor 13 med et asymmetrisk øvre parti. Konnektoranordningen 11 har sin akse 65 orientert vertikalt mens den blir senket ned i sjøen. Det ytre legeme 29 vil være i sin øvre posisjon i forhold til det indre legeme 27, med føringspinnene 61, 63 ragende nedenfor den nedre ende av det ytre legeme 29. Den lange føringspinne 61 stikkes først en kort avstand inn i et av hullene 25. Når dette skjer vil konnektoranordningen 11 være orientert slik at dens akse 65 har en avstand i sideretningen eller befinner seg utenfor flensene 17, 19. Den korte føringspinne 63 vil også ha en avstand i sideretningen eller befinne seg utenfor flensene 17, 19, langt ute av innretting med sitt respektive hull 25. Den lange føringspinne 61 vil kun komme inn i et øvre parti av sitt hull 25, slik at den nedre ende av den korte føringspinne 63 er ved en høyere elevasjon enn den øvre flate overflate av stigerørflensen 17. Den nedre ende av den korte føringspinne 63 behøver ikke å være i en elevasjon høyere enn den atskilte øvre ende 15 (fig. 1), fordi den vil svinge rundt det asymmetriske parti av den nedre stigerørkonnektor 13 under det neste trinn. En ROV med et videokamera vil fortrinnsvis være i assistanse. Et malingsmerke (ikke vist) på den lange føringspinne 61 vil vise for ROV-operatøren i et overflatefartøy når det korrekte omfang av penetrasjon i hullet 25 har skjedd.

Med henvisning til fig. 8, operatøren roterer deretter konnektoranordningen

11 omkring den lange føringspinne 61.1 dette eksempelet er rotasjonen moturs når man ser ned på konnektoranordningen 11. Rotasjonen vil være rundt hullet 25 som mottar den lange føringspinne 61, ikke rundt konnektoranordningens akse 65. Graden av rotasjon er det omfang som er påkrevd for å svinge stopp-pinnen 67 rundt inntil den dunker mot den utvendige diameter av flensene 17 og 19. Omfanget av rotasjon vil være mindre enn 360 grader, og vil avhenge av posisjonen til stopp-pinnen 67 når den lange føringspinnen 61 kommer inn i hullet 25. Stopp-pinnen 67 er slik posisjonert i forhold til føringspinnene 61, 63 at når stopp-pinnen 67 dunker mot den utvendige diameter av flensene 17,19, vil den korte føringspinne 63 bli innrettet ovenfor det andre hullet 25 (ikke vist). Figur 8 illustrerer stopp-pinnen 67 idet den dunker mot flensene 17, 19, og den korte føringspinne 63 innrettet med de andre av hullene 25. De forskjøvne posisjoner til føringspinnene 61, 63 i forhold til aksen 65 vil på dette punkt posisjonere konnektorens akse 65 forskjøvet fra den nedre stigerørkonnektor-akse 71.

Operatøren senker deretter konnektoranordningen 11, hvilket forårsaker at føringspinnene 61, 63 beveger seg nedover i sine respektive hull 25. Senking av konnektoranordningen 11 forårsaker også at aksen 65 i konnektoranordningen 11 skråstilles og innrettes med den skråstilte inklinasjon av den nedre stigerør-konnektor 13. Når konnektoranordningen 11 beveger seg nedover, tillater forskyv-ningen i aksen 65 i forhold til aksen 71 at tetningen 41 (fig. 1) går klar av det sideveis utadragende øvre parti av den nedre stigerørkonnektor 13. Figur 9 viser tetningen 41 i umiddelbar nærhet, men ennå ikke landet på den nedre stigerør-konnektor 13. Fasen 70 på det nedre randparti 69 av det ytre legeme 29 vil gå i inngrep med stigerørets flens 17 før tetningen 41 berører stigerørkonnektoren 13 (ikke vist på fig. 9). Det ytre legeme 29 vil fremdeles være i den øvre posisjon i forhold til det indre legeme 27. Den innvendige diameter av det ytre legeme 29 ved fasen 17 er kun litt større i diameter enn stigerørets flens 17, og fasen 17 vil således forårsake at konnektoranordningen 11 beveger seg litt i sideretning fra den forskjøvne posisjon til en innrettet posisjon hvor aksen 65 faller sammen med aksen 71. Føringspinnene 61, 63 er litt mindre enn sine respektive føringshull 25, for å tillate denne siderettede forflytning å opptre. Så snart aksene 65, 71 er innrettet, vil tetningen 41 lande på den krumme overflate 18. En annen malings-linje (ikke vist) på den lange føringspinne 61 vil vise når tetningen 41 har landet korrekt på krumme overflate 18. Når tetningen 41 har landet korrekt, vil hver føringspinne 61, 63 være litt forskjøvet i sitt respektive flenshull 25.

Med henvisning til fig. 10, operatøren påfører deretter fluidtrykk på de hydrauliske sylindere 31 for å kjøre det ytre legeme 29 nedover i forhold til det indre legeme 27, som nå er innrettet med og hviler på den nedre stigerørkonnektor 13. Mens det ytre legeme 29 er i sin laveste posisjon i forhold til det indre legeme 27, vil nedre haker 51 bli lokalisert i en lavere elevasjon enn undersiden av BOP-flensen 19. Operatøren kjører deretter de nedre haker 51 innover ved inngrep i ROV-grensesnitt 53. De nedre haker 51 vil fortrinnsvis være i en kort avstand mellom undersiden av BOP-flensen 19 så snart de er i de indre posisjoner.

Deretter vil operatøren anvende hydraulikksylindere 31 for å løfte det ytre legeme 29 i forhold til det indre legeme 27 en kort avstand inntil de nedre haker ligger an mot undersiden av BOP-flensen 19. Operatøren vil deretter kjøre de øvre haker 55 innover, som vist på fig. 11. De øvre overflaten 57 av de øvre haker 55 vil komme i inngrep med en oppover-vendende skulder 47, hvilket skyver nedover på flensen 45 og det indre legeme 27 og trekker oppover på det ytre legeme 29. De øvre hakers 55 inngrep med den oppover-vendende skulder 47 forårsaker at det opptrer en forbelastningskraft som de nedre haker 51 reagerer på ved inngrep med undersidene av BOP-flensen 19. Påføringen av forbelastningskraften danner en stram mellom tetningen 41 og den krumme overflate 18. Føringspinnene 61, 63 er ikke vist på fig. 10 og 11, men vil forbli i sine respektive hull 25. Hvis det er nødvendig kan et tetningsmiddel injiseres gjennom en port (ikke vist) i konnektoranordningen 11 mellom den krumme overflate 18 og området rundt tetningen 41. Ethvert fluid som strømmer opp gjennom den nedre stigerørkonnektor 13 vil således strømme inn i den indre legemeboring 39, hvor det kan leveres til overflaten eller på annen måte stenges inne.

Når fluid strømmer opp gjennom den nedre stigerørkonnektor 13 inn i boringen 39, kan det indre trykk dannet av bevegelsen av fluidet forårsake bevegelse av konnektoranordningen 11 i forhold til den nedre stigerørkonnektor 13. Som beskrevet ovenfor med henvisning til fig. 2A-E vil tetningen 41 flyte i forhold til konnektoranordningen 11 og beveges aksialt, slik at de indre legeme-tetningsorganer 41 og de elastomeriske tetningsorganer 36, 46 vil opprettholde den stramme tetning mellom det indre legeme 29 og den nedre stigerørkonnektor 13. På denne måte aktiverer fluidstrømmen gjennom boringen 39 tetningen 41.

Det kan være mulig å frakoble den nedre stigerørflens fra BOP-flensen 19 før kjøring av konnektoranordningen 11, som illustrert på fig. 2E. I så fall kan konnektoranordningen 11 lande på og forbindes til BOP-flensen 119 ved anvendelse av nedre haker 51 og øvre haker 55, som beskrevet ovenfor med hensyn på fig. 3-11. Tetningen 141 tetter da mot den øvre overflate av BOP- flensen 119 og en utvendig overflate av den nedre stigerørkonnektor 113, som beskrevet ovenfor med hensyn på fig. 2E. Hetteanordningen 11 vil operere til å aktivere tetningen, som beskrevet ovenfor med hensyn på figurene 9-11.1 denne utførelse har tetningen 141 en aksial lengde som er tilstrekkelig til at den strekker seg fra en nedre overflate av det indre legeme 127 til BOP-flensen 119. Det konsentriske arrangement av føringspinnene 61, 63 vist på fig. 5 kan anvendes, eller alternativt ikke brukes i det hele tatt.

Selv om den er beskrevet i forbindelse med en utblåsingssikring og en nedre stigerørkonnektor, er oppfinnelsen også anvendbar for forbindelse til andre typer av sammensatte flenser eller forbindelsespunkter.

Ved bruken av den foreliggende oppfinnelse kan en undersjøisk innretning forbindes til og tettes ved bruk av det indre trykk i innretningen. Den tetning som her offentliggjøres aktiveres således på en måte som overvinner differansetrykk-problemene med konnektorer ifølge kjent teknikk ved bruk av differansetrykket til å aktivere og opprettholde tetningen.

Det forstås at den foreliggende oppfinnelse kan anta mange former og utførelser. Flere variasjoner kan følgelig foretas ved det foregående uten å avvike fra oppfinnelsens ide og omfang. Etter således å ha beskrevet den foreliggende oppfinnelse med henvisning til visse av dens foretrukne utførelser, tas det ad notam at de offentliggjorte utførelser snarere er illustrative enn begrensende i sin karakter, og at et bredt spekter av variasjoner, modifikasjoner, forandringer og erstatninger er tenkelige i den foreliggende offentliggjøring, og at, i enkelte tilfeller kan noen trekk ved oppfinnelsen anvendes uten en korresponderende bruk av andre trekk. Mange slike variasjoner og modifikasjoner kan anses som åpenbare og ønskelige av de som har fagkunnskap innen teknikken basert på en gjennom-gang av den foregående beskrivelse av foretrukne utførelser. Det er følgelig passende at de vedføyde krav fortolkes bredt og på en måte som er konsistent med oppfinnelsens omfang.

Claims

1. Konnektor (11) for forbindelse til en undersjøisk innretning som har en akse, idet konnektoren omfatter: et ytre legeme (29) som avgrenser et hulrom (43); et indre legeme (27) som avgrenser en boring (39), hvor den nedre ende av det indre legeme (27) befinner seg inne i hulrommet (43); et inngrepsorgan (53) koblet til det ytre legeme (29) og tilpasset til inngrep med en første overflate av den undersjøiske innretning, idet inngrepsorganet (53) er radialt bevegelig mellom en ytre, løsgjort posisjon og en indre inngrepsposisjon; en tetning (41) båret av det indre legeme (27) og tilpasset til å danne en tetning mellom boringen (39) og den undersjøiske innretning; et forbelastende organ (59) koblet til det ytre legeme (29), idet det forbelastende organ (59) er funksjonsdyktig til inngrep med en annen overflate av den undersjøiske innretning, vendende motsatt den første overflate og presse det indre legeme (27) og tette mot den undersjøiske innretning for å utøve en forbelastende kraft på tetningen (41); og hvor et substanstrykk inne i boringen (39) videre aktiverer tetningen.

2. Konnektor (11) som angitt i krav 1, hvor: tetningen (41) er koblet til et nedre randparti av boringen (39) i det indre legeme (27); og hvor tetningen (41) er konfigurert til å bevege seg aksialt langs aksen i forhold til det indre legeme (27).

3. Konnektor (11) som angitt i krav 2, hvor den aksiale bevegelse av tetningen (41) opptrer som respons på substans-trykket inne i boringen (39).

4. Konnektor (11) som angitt i krav 3, hvor tetningen (41) omfatter: et metall-legeme (32) som har et krumt nedre parti; og en flens (34) som fastgjør tetningen (41) til det indre legeme (27).

5. Konnektor (11) som angitt i krav 4, hvor: det krumme nedre parti av tetningen (41) avgrenser en tetningsorgan-utsparing som strekker seg fra en kant av det krumme nedre parti radialt innover; og et elastomerisk organ (36) som hovedsakelig fyller tetningsorgan-utsparingen og er konfigurert til variabelt inngrep med den undersjøiske innretning som respons på aksial bevegelse av tetningen (41).

6. Konnektor (11) som angitt i krav 4, hvor: det krumme nedre parti avgrenser en tetningsorgan-utsparing som strekker seg fra en kant av det krumme nedre parti radialt innover; og et mykt metallorgan som hovedsakelig (38) fyller tetningsorgan-utsparingen og er konfigurert til variabelt inngrep med den undersjøiske innretning som respons på aksial bevegelse av tetningen (41).

7. Konnektor (11) som angitt i krav 4, hvor tetningen (41) videre omfatter et elastomerisk organ (40) bundet til en utside av det krumme nedre parti og konfigurert til variabelt inngrep med den undersjøiske innretning som respons på aksial bevegelse av tetningen (41).

8. Konnektor (11) som angitt i krav 3, hvor tetningen (41) omfatter: en koblingsring (152) koblet til det nedre randparti av det indre legeme (27); og en tetningsring (132) konfigurert til å bevege seg aksialt oppover og nedover i forhold til koblingsringen (152); hvor koblingsringen (152) er konfigurert til å koble tetningsringen (132) til det nedre randparti av det indre legeme (27).

9. Konnektor (11) som angitt i krav 8, hvor tetningsringen (132) omfatter: et tetningsorgan (144) som hovedsakelig fyller en tetningsring-utsparing (142) avgrenset av minst én overflate som ligger an mot boringen (39) i det indre legeme (27); og hvor tetningsorganet (144) er konfigurert til variabelt inngrep med det indre legeme (27) som respons på aksial bevegelse av tetningen (41).

10. Konnektor (11) som angitt i krav 8, hvor tetningsringen (132) videre omfatter: et tetningsorgan (146) som hovedsakelig fyller en innretnings-tetnings-ringutsparing avgrenset av i det minste én overflate som ligger an mot overflaten av den undersjøiske innretning; og hvor tetningsorganet (146) er konfigurert til variabelt inngrep med den undersjøiske innretning som respons på aksial bevegelse av tetningen (41).

11. Konnektor (11) som angitt i krav 8, hvor: koblingsringen (152) avgrenser et indre ringformet fremspring (154) som strekker seg radialt mot boringen (39); koblingsringens indre ringformede fremspring (154) avgrenser et ringformet rom (150) mellom det indre ringformede fremspring (154) og det nedre randparti av det indre legeme nær boringen (39); tetningsringen (132) avgrenser et ytre ringformet fremspring (148) som strekker seg radialt bort fra boringen (39); og tetningsringens ytre ringformede fremspring (148) er innsatt i det ringformede rom (150) mellom det indre ringformede fremspring (154) og det nedre randparti av det indre legeme (27).

12. Fremgangsmåte for forbindelse til en undersjøisk innretning, hvilken fremgangsmåte omfatter: (a) tilveiebringelse av en konnektor (11) med et ytre legeme (29) som avgrenser et hulrom (43); et indre legeme (29) som avgrenser en boring, hvor den nedre ende av det indre legeme (29) befinner seg inne i hulrommet (43); et inngrepsorgan (53) koblet til det ytre legeme (29); en tetning (41) båret av det indre legeme (27); og et forbelastende organ (59) koblet til det ytre legeme (29); (b) senking av konnektoren (11) mot det undersjøiske organ og innsetting av en ende av det undersjøiske organ i hulrommet (43); (c) aktivering av inngrepsorganet (43) for inngrep med det undersjøiske organ; (d) aktivering av det forbelastende organ (59) for inngrep med det indre legeme (27), hvilket utøver en forbelastningskraft på tetningen (41); og (e) trykkaktivering av tetningen (41).

13. Fremgangsmåte som angitt i krav 12, hvor: trinn (c) omfatter inngrep med en nedover-vendende overflate av den undersjøiske innretning; og trinn (d) omfatter inngrep med en oppover-vendende overflate av det indre legeme (27).

14. Fremgangsmåte som angitt i krav 12, hvor trinn (e) omfatter: å la et fluid passere fra den undersjøiske innretning gjennom boringen (39), hvilket danner et fluidtrykk inne i boringen (39); og dermed forårsake at konnektoren (11) beveger seg aksialt i forhold til den undersjøiske innretning.

15. Fremgangsmåte som angitt i krav 12, hvor trinn (e) omfatter: å la et fluid passere fra den undersjøiske innretning gjennom boringen (39), hvilket danner et fluidtrykk inne i boringen (39); dermed bevege konnektoren (11) aksialt i forhold til tetningen (41); og dermed forårsake at tetningen (41) settes ytterligere mot den undersjøiske innretning.