NO331949B1 - Alarmanordning for et mobilkommunikasjons-system. - Google Patents

Abstract

Mobiltelefonsystem benyttes mye ved verditransporter og er et egnet beskyttelsesmiddel, men er sårbart. Ved forbrytelser kan signalene fra en mobilterminal blokkeres/sperres, og da er innehaveren av mobilterminalen uten beskyttelse. Foreliggende oppfinnelse løser dette ved at en mobilterminal regelmessig, hendelsesstyrt eller vilkårlig sender ut signal, uavhengig av tale- eller dataoverføring. De regelmessig eller vilkårlig utsendte signalene registreres i en systemsentral, og ved utebliende signal overføres informasjonen om dette umiddelbart og automatisk til alarmmottakssentralen, etter en logisk analyse i systemsentralen. Det er en ekstra fordel ved den foreliggende oppfinnelsen dersom mobiltelefonens posisjon blir overvåket med satellitt, og om satellittens data overføres direkte til utsendt signal fra mobilterminalen. Da vet man nemlig på alarmmottakssentralen umiddelbart, ved utebliende alarm, hvor mobilterminalen finnes geografisk, eller fantes rett før avbruddet.

Description

Den foreliggende oppfinnelsen angår et mobilt kommunikasjonssystem, slik det framgår av den innledende del av patentkrav 1.

Den foreliggende oppfinnelsen angår et mobiltelefonsystem av en hvilken som helst vilkårlig type. Et slikt system er for eksempel GSM. En mobilterminal kan for eksempel være anvendelig ved en verditransport eller ved en annen transport eller situasjon hvor det kan oppstå fare. Ved en slik situasjon kan en angriper enkelt blokkere, endre, spille inn, re-utsende eller på annen måte manipulere utsendte signaler fra mobilterminalen. Dette er en stor ulempe.

Dokument WO 02/09465 Al beskriver et alarmarrangement ved et mobiltelefonsystem med en første systemsentral og et antall mobile telefonenheter eller andre enheter med tilsvarende egenskaper som overfører signaler. Teknikken beskrevet der sender kontinuerlige signaler til en alarmsentral.

Oppfinnelsen har som formål å avhjelpe slike ovenfor nevnte situasjoner. I samsvar med oppfinnelsen, lar man hver mobilterminal som inngår i systemet og som bør være under overvåkning, gjennom sin sender/mottaker, sende/motta signaler regelmessig, uregelmessig eller hendelsesstyrt. Disse signalene kan være påvirket slik at de kan inneholde informasjon av ulike typer, og her kan informasjonen være av ulike slag. Slik kan en mobilterminal være tilkoblet til for eksempel et GSM-system, og da kan de nevnte signalene angi posisjon. De nevnte signalene i systemet er krypterte og må således bli dekryptert ved mottak.

Mobilterminalene overfører signalene/meldingene til en systemsentral. Systemsentralen loggfører hendelser så som mottatte og utsendte signaler og analyserer signaler og situasjoner. Etter logiske valg videresender den så informasjonen til en alarmmottaks-sentral, og eventuelt til den kunden som har ansvar for den respektive mobilterminalen, med hensyn på annen bruk enn alarmmottak. Systemet inneholder et første apparat ved en mobilterminal, et andre apparat som fungerer som systemets sentral, et tredje apparat (eller systemgrensesnitt) ved en alarmmottaksentral, og eventuelt et fjerde apparat (eller systemgrensesnitt) hos kunden.

Oppfinnelsens formål oppnås med et mobilt kommunikasjonssystem ifølge den karakteriserende del av patentkrav 1. Ytterligere fordelaktige trekk framgår av de tilhørende uselvstendige kravene 2 og 3.

Et system i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen inneholder således én eller flere mobilterminal-mottakere/-sendere som sender/mottar meldinger, enten mobilterminalen blir brukt eller ikke. Systemterminalen er fortrinnsvis også slik innrettet at den mottar posisjonsinformasjon fra et posisjoneringssystem, for eksempel GPS-systemet, slik at de utsendte signalene/meldingene fra mobilterminalen eller en annen enhet med tilsvarende egenskaper, inneholder posisjonsinformasjon og informasjon om mobilterminalens tilhørighet.

Et slikt signal kan uten større problemer blokkeres med kjent utstyr. Dersom det skulle skje, vil det signalmottakende utstyret i systemets sentralenhet utløse en indikasjon, så som en alarm som overføres til en definert mottagende enhet, som for eksempel en alarmmottaks-sentral som kan foreta nødvendige tiltak. Ettersom signalene/meldingene blir sendt regelmessig, uregelmessig og hendelsesstyrt, har alarmmottaks-sentralen informasjon om mobilterminalens seneste status og posisjon.

For at signalene ikke skal kunne avlyttes eller manipuleres er meldingene krypterte og forsynt med en såkalt digital signatur. Hvert signal/melding blir tidsstemplet først i terminalen, samt i sentralen etter mottak fra terminalen, samt etter kvittering fra alarmmottaks-sentralen om mottatt melding.

For å sikre en så høy tilgjengelighet som mulig ved overføring av signaler/meldinger, kan systemet utnytte muligheten i å overføre informasjonen på flere ulike måter. Eksempelvis kan det ved overføring over et GSM/GPRS-nett benyttes både pakkeoverføring (IP/GPRS), kretskoblet (IP/CSD), og kortmeldinger (SMS eller USSD).

Dersom terminalen også kan tilkobles en ledningsforbindelse, for eksempel en fast IP-forbindelse, kan terminalen også sende signaler/meldinger via en slik forbindelse.

For å unngå feilaktige forbindelsesalarmer når signaler/meldinger uteblir på grunn av kjente tekniske årsaker, benyttes verifiseringsprosesser og logiske kontroller før forbindelsesalarm utsendes.

Systemet inneholder derfor funksjoner for:

• Innstillbar følsomhet for antall uteblivende signaler/meldinger.

• Sammenligninger med status for andre mobilterminalers signaler/meldinger innenfor definerte geografiske områder.

• Sammenligninger med utplasserte referansesendere.

For å kunne gi så aktuell informasjon som mulig ved for eksempel en alarm, har systemet også en funksjon som automatisk oversender den siste posisjonen ved avbrutt signal/datakode, fra satellittene i GPS-systemet. Ettersom en GPS-mottaker i prinsippet trenger fri sikt mot de satellitter den henter datakode fra, vil en GPS-mottaker ikke kunne motta data i for eksempel tuneller, parkeringshus, gater mellom høye hus, etc. Landmobile nett, som for eksempel GSM har mer inntrengende signaler, noe som gjør at en radiomottaker/-sender i mange situasjoner fungerer en stund etter at GPS-mottakeren har mistet kontakten med satellittene. Dessuten forsynes stadig flere offentlige miljøer, så som parkeringshus, større tunneler etc. med anten-ner/utstrålende kabler, for god GSM-forbindelse, til og med under jorda.

I systemet er GPS-mottakeren tilkoblet mobilterminalen/senderen og forsynt med logikk for automatisk overføring av den i GPS-mottakeren seneste beregnete posisjonen/koordinatene, til den sentrale funksjonen i systemet, så snart kontakten med satellittene blir brutt. Løsningen innebærer samtidig at overføringene i noen tilfeller kan minimeres til de tilfellene hvor GPS-mottakerne har mistet kontakten med satellittene.

Funksjonen utnytter det faktum at en landmobil-sender/-mottaker har et mer inntrengende signal enn signalene fra GPS-satellittene, samtidig som den optimerer oversendingen og den sentrale loggføringen av posisjonene i de tilfellene hvor GPS-kontakten blir mistet. Systemet har i systemsentralen også ei innebygd loggbok, ettersom intet system kan posisjonere en terminal som er ute av funksjon, for eksempel etter en sabotasje med støysender eller mekanisk påvirkning. Posisjonsloggen løser dette problemet gjennom regelmessig, for eksempel én gang per minutt, å lagre de historiske koordinatene i ei loggbok, hvor posisjoner og eventuell tilleggsinformasjon blir lagret for eksempel for de siste 24 timene.

Systemsentralen blir således oppdatert regelmessig med de overvåkete terminalenes posisjon, for eksempel én gang per minutt, og fører informasjonen inn i loggboka. Prosessen gjentas kontinuerlig, og i loggboka finnes derfor alltid posisjonsangivelser, for eksempel for hvert minutt det siste døgnet.

Ved uteblivende svar ved anrop mot en terminal, eller dersom overvåkningssystemet på annen måte oppdager at terminalen ikke lenger "lever", utnyttes loggboka der hvor terminalens senest registrerte posisjon og posisjonene før den finnes registrerte. Systemet har da skapt et spor til et område hvor terminalen trolig befinner seg, eller i det minste befant seg idet kontakten ble mistet. Posisjonsloggen kan til og med oppdateres etter trigging av terminalen, for eksempel ved at en knapp på terminalen påvirkes. Da sendes posisjonen i en tidsstemplet melding fra terminalen til systemsentralen, for oppdatering av posisjonsloggen, sammen med informasjon om den utløsende triggingen. Med meldingen kan også annen tilleggsinformasjon vedlegges, for eksempel en innspilt melding. Den lagrete informasjonen kan senere ved en tidsutløst alarm benyttes som informasjon til alarmsentralen.

Ettersom systemterminalene regelmessig, uregelmessig eller hendelsesstyrt rapporterer inn meldinger med tid og posisjon til systemsentralen, kan systemterminalenes senest rapporterte posisjon presenteres også etter avbrudd mellom systemterminal og systemsentral:

• Ved eventuell alarm - posisjonen i alarmøyeblikket.

• Senest mottatte posisjon.

• Siste beregnete posisjon før kontakten med GPS-satellitter blir mistet.

• Loggbok over de senest registrerte posisjonene, for eksempel hvert XX sekund, XX dager bakover i tid.

Informasjonen fra terminalen må kunne identifiseres av systemterminalen på en sikker måte, og også beskyttes mot uautorisert avlytting eller påvirkning. Systemterminalenes regelmessig overførte signaler/meldinger med terminalidentitet, tidsstempel og vedlagte GPS-koordinater er derfor krypterte og elektronisk signerte.

Også annen informasjon som overføres, for eksempel alarminformasjon, statusmeldinger, bilder etc. beskyttes og identifiseres på samme måte.

For krypteringen benyttes foruten en algoritme også et nøkkelpar for hver relasjon terminal - systemsentral. Nøklene dannes i terminalen med en spesiell prosess og overføres fra terminalen til systemsentralen via en spesiell nøkkelbytte-melding. Denne meldingen er asymmetrisk kryptert med en "offentlig" nøkkel som finnes lagret i terminalen eller i terminalens såkalte SIM-kort. Terminalen kan da med hjelp av systemsentralens "offentlige" nøkkel, som finnes innlagt i terminalen eller på SIM-kortet, kryptere meldingen som senere sendes til systemsentralen. Systemsentralen dekrypterer meldingen med sin hemmelige nøkkel og leser den overførte nøkkelen. Den overførte nøkkelen kan deretter benyttes for symmetrisk kryptering (for eksempel AES-kryptering) av alarm, posisjonsmeldinger etc.

Systemsentralens "offentlige" nøkkel, som er innlagt i terminalen 3 eller i terminalens SIM-kort, kan legges inn ved en spesiell prosess ved tilvirkning av terminalene. Den hemmelige nøkkelen blir skrevet i en beskyttet datapost i systemsentralen. Dette er det grunnleggende prinsippet, men kommer i systemet til å bli repetert, slik at et antall, for eksempel XX, "offentlige" servernøkler legges inn i hver terminal, og samtidig også XX private servernøkler (hemmelige reservenøkler) legges inn i systemsentralen. Tanken med XX antall reservenøkler er at benyttete nøkler kan byttes ut/tilbaketrekkes ved mistanke om for eksempel uautorisert tilgang til systemsentralen. De hemmelige reservenøklene til systemsentralen vil derfor bli lagret på en separat, beskyttet plass, for eksempel på en CD i et bankhvelv.

Algoritmen som benyttes for kryptering kan byttes ut ved nedlasting fra systemsentralen til terminalen. Prosedyren innebærer ingen risikoeksponering, ettersom åpen kode blir anvendt i algoritmen, kun nøklene trenger å bli beskyttet.

Løsningen med reservenøkler bygges inn for så langt som mulig å sikre at ingen total tilbake-trekking av terminaler skal være nødvendig på grunn av menneskelige faktorer/uaktsomhet, eller bedrageri. Ytterligere trekk ved den foreliggende oppfinnelsen fremgår av patentkravene.

Eksempel

Den foreliggende oppfinnelsen vil bli beskrevet med et utførelseseksempel forklart under henvisning til figurene, der Figur 1 viser et kjent, komplett kommunikasjonssystem, omfattende et kjent mobiltelefonsystem, Figur 2 viser hvordan det komplette kommunikasjonssystemet i figur 1 endres for å realisere oppfinnelsen,

Figur 3 viser hvordan et problem oppstår og blir løst med oppfinnelsen,

Figur 4 viser hvordan en mobilterminal under overvåkning endres i samsvar med oppfinnelsen, Figur 5 viser skjematisk hvordan systemsentralen blir konfigurert for å realisere oppfinnelsen, Figur 6 viser skjematisk hvordan en del av loggboka skapes i systemsentralen ved regelmessig, uregelmessig og/eller hendelsesstyrt innrapportering av posisjoner, for å realisere oppfinnelsen, Figur 7 viser skjematisk hvordan logikk for overvåkning og forbindelsesalarm realiseres i systemsentralen for å realisere oppfinnelsen,

Figur 8 viser flyten av overvåkningssignaler, og

Figur 9 viser en overvåkningsmelding (UDP).

Vi skal nå beskrive en konfigurasjon med henvisning til syv figurer.

Figur 1 viser et komplett kommunikasjonssystem, bestående av alarmmottaks- og kundesystem i et konvensjonelt nett 1, og mobilterminal og mobilnettsentral i et mobilnett 2. Dette er en kjent konfigurasjon. Denne kjente konfigurasjonen vises fordi oppfinnelsen i samsvar med den foreliggende søknaden består i å utføre visse endringer ved enkelte deler i konfigurasjonen. Figur 2 viser samme konfigurasjon som i figur 1, men hvor de ulike endringene i de ulike delene i konfigurasjonen er blitt synliggjort, hvorved det oppnås god oversikt over oppfinnelsen. I begge figurene 1 og 3 er enheten 3 en mobil eller stasjonær enhet med en radiosender/-mottaker. Denne enheten kan for eksempel utgjøres av en automobil eller en båt, eller en annen bevegelig enhet. Enheten kan også utgjøres av en stillestående enhet som er anbrakt på et egnet sted, hvor det erønskelig å sende og motta mobildatasignaler. Enheten står i trådløs forbindelse med en systemsentral 9, via et mobilnett. Systemsentralen er på sin side tilkoblet et konvensjonelt nett 5. Til det konvensjonelle nettet 5 er det tilkoblet en alarmmottakssentral 6 og et kundesystem 7, som abonnerer på overvåkning av sin mobile enhet hos alarmmottakssentralen. Oppfinnelsens første inngrep består i at et Multicomapparat 1, med henvisningsnummer 8, er anordnet i den bevegelige enheten på en slik måte at radiosenderen/-mottakeren (for eksempel GSM), når den ikke blir benyttet for samtale/data, regelmessig, uregelmessig eller hendelsesstyrt sender signaler/meldinger av ulike slag. Disse signalene/meldingene kan tilføres ulike data, så om for eksempel posisjonsdata fra en satellitt 12. Andre data kan være temperaturer og værforhold med mer, som er rådene på den plassen hvor enheten 3 befinner seg, eller data fra utrustning som er tilkoblet enheten, for eksempel datamaskiner, kameraer, mikrofoner, etc. De nevnte signalene blir sendt ut fra GSM-senderen, og mottas av en systemsentral/Multicomapparat 2, som har henvisningsnummer 9. Dette apparatet sender, etter logisk analyse, mottatte signaler videre via et konvensjonelt nett 5, og derfra til en alarmmottakssentral 6, som er forsynt med et Multicomapparat 3, som har henvisningsnummer 10. Dette Multicomapparatet 3, som kan utgjøres av et systemgrensesnitt, tar hånd om mottatte signaler fra enheten 3/8 via enheten 9, og kan vise en alarm eller en annen handling når signalet fra enheten 3/8 opphører. Signalene fra enheten 3/8 tilføres også en kundeenhet 7, som for eksempel ønsker kontroll over sin enhet 3/8, for eksempel systemterminalens posisjon, samt eventuelle vedlagte data. Dette kundeapparatet inneholder også et Multicomapparat 4, som kan utgjøres av systemgrensesnitt, som har fått henvisningsnummer 11, som tar hånd om mottatte signaler fra enheten 3/8 og gjengir ønsket informasjon til kundesystemet 7. Meldingen som tilføres det utsendte GSM-signalet kan krypteres før signalet forlater enheten 3/8. Det krypterte signalet kan dekrypteres i Multicomapparatet 2. Det er også mulig å vente med dekrypteringen til signalet ankommer Multicomapparatet 3 eller 4.

Til systemsentralen 9 kan det tilkobles et ønsket antall enheter av samme type som enheten 3/8. Gjennom å anvende satellitten 12, som sender ut posisjonsgivende signaler, kan det fra enheten 3/8 alltid sendes ut mobildatasignaler som er tilført posisjonsinformasjon. Dette innebærer at man i Multicomapparatet 2 (enhet 9) alltid har informasjon om posisjonen til enheten 3/8, så lenge enhetens utsendte signal ikke blir blokkert. Idet satellittens posisjonsinformasjon kontinuerlig blir beregnet i Multicomapparatet 1, og overføres til Multicomapparatet 2, vil den siste beregnete og overførte posisjon være lagret i Multicomapparatet 2, ved for eksempel et avbrudd i forbindelsen mellom Multicomapparatene 1 og 2.

Multicomapparatet 1 beregner kontinuerlig ny posisjonsinformasjon. Ved fravær av posisjonssignaler fra satellitten 12, oversendes automatisk den sist beregnete posisjonen (fra øyeblikket før posisjonssignalene opphørte) til Multicomapparatet 2 (systemsentralen).

Eksempel på en slik situasjon vises i figur 3, hvor et kjøretøy 14 skal passere gjennom en tunnel 13. Kjøretøyet 14 har først en posisjon A, hvor den mottar posisjonsinformasjon fra satellitten 12. Deretter kommer kjøretøyet inn i tunnelen i situasjonene B og C, og da kan kjøretøyet 14 ikke motta signaler fra satellitten 12. Fra tunnelen finnes visse muligheter for Multicomapparatet 1 i kjøretøyet 14 til å ha kontakt med systemsentralen 9 via mobilnettet.

Multicomapparatet 1 sender da, via radiosendere, umiddelbart en melding til systemsentralen, med tid, beregnet posisjon forøyeblikket før tunnelen, det vil si den i GPS-mottakeren siste beregnete posisjon før signalene fra GPS-satellittene ble avskjermet. I systemsentralen logges meldingen (som inneholder terminalidentitet, tid, posisjon, og eventuelle tilleggsdata) før forbindelsen (eventuelt) blir brutt, og kan da direkte eller ved et senere tidspunkt bli videresendt til alarmmottakssentralen eller kundesystemet.

I det foregående har således hovedtrekkene ved den foreliggende oppfinnelsen blitt beskrevet, og i det følgende vil visse særtrekk ved oppfinnelsen bli beskrevet.

Systemsentralen 9 vist i figur 2 vil være hjertet i overvåkningssystemet som overvåker bevegelige eller stasjonære enheter, fortrinnsvis med GSM-sendere/-mottakere. Systemet kan omfatte et vilkårlig antall enheter som kan kalles terminaler.

Systemsentralen styrer, overvåker og loggfører, blant annet, kommunikasjonen. Systemsentralens byggeblokk vises skjematisk i figur 5.

Til systemsentralen er det tilkoblet terminaler via kabel (land) og/eller trådløst. Til systemsentralen er det også tilkoblet ulike foretakssystemer via applikasjonsgrensesnitt, for eksempel alarm-mottakings-, overvåknings- og trafikkstyringssystemer.

Terminalene genererer regelmessige, hendelsesstyrte og/eller tidsvilkårlige elektronisk krypterte og elektronisk signerte meldinger som overføres mellom terminal og systemsentral for overvåkning av terminalenes status. Via systemsentralen kommuniserer terminalen også med foretaksapplikasjonene via et applikasjonsgrensesnitt. Avhengig av bruk, kan signalene/meldingene enten bli logget og håndtert kun i systemsentralen, eller alternativt videresendes til kundeapplikasjonen.

Mobile terminaler kan posisjonsbestemmes med hjelp av innebygde GPS-mottakere, alternativt med de metoder som finnes i mobilnettet, for eksempel celleposition, time-advance, etc. Den tidsstemplete posisjonen vedlegges da med informasjonen i de krypterte signalene/meldingene.

Systemsentralen har som formål å håndtere kommunikasjonen mellom terminaler og kundeapplikasjoner. Det innebærer i korthet å kryptere/dekryptere, kontrollere identiteter, ta imot og tidsstemple hjerteslag med vedlagte koordinater, samt å ta imot og videresende data mellom terminaler og kundeapplikasjoner.

Systemsentralen har også som oppgave å føre ei loggbok, og med innebygget logikk, automatisk presentere terminalenes status til konsoller for driftsovervåking og til kundeapplikasjoner.

Via systemsentralen administreres også systemet. Terminalens parametere kan endres, for eksempel hjerteslagsfrekvens og ny programvare lastes ned ved oppdatering av systemprogramvare, eller for innføring av nye tjenestefunksjoner.

Ettersom det benyttes åpen kode for algoritmer til krypteringen, kan også algoritmene erstattes "on-line/over the air", ved behov.

Direkte via systemkonsoll eller indirekte via eksternt administrativt støttesystem, kan terminalenes egenskaper og relasjon til én eller flere kundesystemer defineres og sammenkobles. En terminal kan sammenkobles med flere kundesystemer. Et eksempel på et slikt tilfelle er når terminalen i et kjøretøy med tilkoblete alarmanordninger, blir overvåket av et sikkerhetsforetak, samtidig som en annen tilkoblet utrustning kommuniserer med en transportsentral.

Datatrafikken kan måles og registreres for hver terminal og tidsenhet. Informasjonen kan overføres til et frittstående system for, for eksempel, prissetting av den vedlagte trafikken.

Faktisk meldingsfrekvens kan loggføres per terminal, og kan overføres til et frittstående system for bearbeiding og fakturaunderlag.

Kundesystem/kundeapplikasjoner blir tilkoblet systemsentralen for kommunikasjon med en protokoll over en kryptert forbindelse.

I kundesystemet vises statusen på de terminalene som kunden har i sitt system. Statusinformasjonen kan filtreres gjennom valg av predefinerte profiler, slik at "skogen kan ses på tross av alle trærne", selv ved et stort antall tilkoblete terminaler. Ettersom terminalene rapporterer inn meldinger regelmessig, med tid og posisjon til systemsentralen, kan også objektets posisjon presenteres i kundeapplikasjonen:

• Ved eventuell alarm - posisjonen i alarmøyeblikket.

• Siste mottatte posisjon.

• Siste beregnete posisjon før kontakten med GPS-satellittene mistes.

• Posisjon ved start av en timer.

• Loggbok over de siste registrerte posisjonene, for eksempel hvert XX sekund, XX dager bakover i tid.

Informasjonen fra terminalen må kunne identifiseres av systemsentralen på en sikker måte, og også beskyttes mot uautorisert avlytting eller påvirkning. Signalene/meldingene, det vil si terminalenes regelmessige overførte meldinger med terminalidentitet, tidsstempel og vedlagte GPS-koordinater, er derfor krypterte og elektronisk signerte.

Også annen informasjon som overføres, for eksempel alarminformasjon, statusmeldinger, bilder etc. beskyttes og identifiseres på samme måte.

De signaler/meldinger som regelmessig overføres og overvåkes i systemsentralen inneholder blant annet informasjon om identitet, tidsstempel og koordinater. Nyttelasten er egentlig bare ca. X byte, men informasjonen må overføres med hjelp av en transportprotokoll, og alle protokoller legger til "overhead" til den informasjonen som overføres. Protokollene har ulike egenskaper og er optimaliserte for sine respektive typiske anvendelser.

Å minimere grunnlasten fra signalene/meldingene med tilhørende overhead er viktig ved kon-struksjon av systemet. Derfor benytter systemet flere transportprotokoller, og anvendelsene av systemet vil således styre hvilken protokoll som benyttes for hvilken hendelse og overføring. Vekslingsprinsippet anvendes mellom terminal og systemsentralen, og minimerer dermed data-overføringen.

Ettersom systemet blant annet kan baseres på trådløse forbindelser, kan det aldri garanteres 100 % kontakt, ettersom funksjonen blant annet er avhengig av radiodekning og belastning i nettet. Nettopp derfor er overvåkning med regelmessige, vilkårlige og/eller hendelsesstyrte signaler/meldinger viktig for kritiske anvendelser, men den krever da en prosess for hvordan informasjonen kan tilpasses for forskjellige behov. Et avbrudd er ikke en alarm, men et signal om at forbindelsen akkurat nå ikke virker.

A. Når terminalen aktiveres, kontakter den automatisk SYSTEMSENTRALEN.

B. SYSTEMSENTRALEN instruerer terminalen om hjerteslagsfrekvens, avhengig av hvilken tjenesteklasse terminalen har (for eksempel l/minutt).

C. Terminalen får status "Aktiv-Grønn" i SYSTEMSENTRALEN.

Cl. Statusinformasjonen kan også videresendes til sammenkoblet kundeapplikasjon, det vil si kundens eget system eller for eksempel en alarmmottaker. C. 2. Med "Aktiv-Grønn" menes at terminalen er slått på og at hjerteslag og GPS-posisjon blir logget

i SYSTEMSENTRALEN.

D. Hver terminal blir overvåket individuelt gjennom logging av hjerteslagene i samsvar med forhandlet frekvens, for eksempel 1 gang per minutt. Dersom et hjerteslag uteblir, kan dette ha flere tekniske årsaker, for eksempel dårlig radiodekning, men indikerer allikevel at terminalen/forbindelsen iøyeblikket, på en eller annen måte er upålitelig. Statusen endres derfor til "Aktiv-Gul-1".

E. Ved tjenesteklasser med en lavere hjerteslagsfrekvens, kreves kvittering på meldingene. Et uteblitt hjerteslag innebærer da også at system-sentralens kvittering til terminalen uteblir. Terminalen genererer derfor automatisk et nytt hjerteslag i samsvar med egen innlagt logikk, for eksempel etter 30 sekunder (parameteren kan endres "over the air", slik at systemet kan trimmes for optimal ytelse).

F. SYSTEMSENTRALEN overvåker terminaler med "Aktiv-Gul-1", og venter på tilsvarende måte i X sekunder på et nytt ekstra-hjerteslag. Dersom dette hjerteslaget uteblir, logges dette og statusen endres til "Aktiv-Gul-2".

G. Prinsippet gjentas i samsvar med punkt D og E, og i loggboka eskalerer statusen for hvert ute-blitte ekstra-hjerteslag, "Aktiv-Gul-3", "Aktiv-Gul-4", etc.

H. Når et ekstra-hjerteslag identifiseres, noteres dette i loggboka, og terminalen/forbindelsen får igjen status "Aktiv-Grønn".

(Anmerkning: Ved neste tilfelle der et normalt hjerteslag uteblir, eskaleres statusen opp på nytt fra Aktiv-Gul-1, Aktiv-Grønn har altså nullstilt avviksberegneren).

I loggboka finnes dog alle hendelser notert, og disse blir spart der i et definert tidsrom, for eksempel ei rullende loggbok for de siste 30 dagene. I. Dersom hjerteslagene derimot uteblir og status på "Aktiv-Gul" når en grenseverdi, for eksempel tilsvarende "Aktiv-Gul-5", vil terminalen/forbindelsen etter det neste tidsintervallet få endret statusen til "Abrudd-Rød". Statusinformasjonen blir automatisk meddelt kundens system på avtalt måte via avtalt grensesnitt.

En nettfeil kan gjøre at et stort antall terminaler mister kontakten med systemsentralen "samtidig", for eksempel: • En eller flere basestasjoner får driftsstopp, noe som stanser trafikken i basestasjonenes dekningsområde. • En basestasjonskontroller eller switch får driftsstopp, noe som stanser trafikken i en større region, for eksempel i Sør-Sverige.

• Hele nettet slås ut på grunn av programfeil i en nettsentralfunksjon.

Under forutsetting av at nettfeilen blir korrigert innen perioden for "Aktiv-Gul", kreves egentlig ingen spesiell logikk, men blir kun håndtert av prosessen for individuell logging.

Det kreves heller ingen spesiell logikk dersom vi strengt definerer situasjonen som et "Avbrudd", uansett underliggende årsak. Da håndterer prosessen for den individuelle loggingen også dette scenarioet, det vil si at Avbrudd-Rød blir gitt etter Aktiv-Gul-X.

Kundene eller kundenes agenter, for eksempel alarmforetaket, krever dog mer informasjon for sine prioriteringer. Derfor er det nødvendig med en verifiseringsprosess før statusen blir endret fra "Aktiv-Gul", til "Avbrudd-Rød". Under den prosessen hentes informasjon fra systemet om den totale situasjonen i systemets loggbok. Dersom da et større antall terminaler (= over X %) samtidig har status "Aktiv-Gul", settes istedet en mer informerende status på forbindelsen, nemlig "Avbrudd-Nettfeil". Avhengig av eventuell informasjon fra nettoperatøren, kan så ytterligere informasjon bli gitt på en hjemmeside, via e-post, etc. Når nettet, og dermed hjerteslagene, kommer i gang igjen, håndteres dette via de individuelle prosessene, og status går tilbake til "Aktiv-Grønn" i takt med innkommende hjerteslag.

Presisjonen kanøkes gjennom mer avanserte diagnoser, der for eksempel GPS-koordinater blir benyttet for å identifisere for eksempel avbrudd innenfor et område, for eksempel en gruppe basestasjoner, hvor X % av forbindelsene innenfor området har status "Aktiv-Gul" samtidig.

En ytterligere måte er å sammenligne med referanseterminaler som dekker ulike deler av nettet. Når referanseterminaler rammes av avbrudd eller forstyrrelser, kan også den informasjonen anvendes ved verifiseringsprosessen, se figur 7.

I scenarioet hvor systemsentralen selv, helt eller delvis slutter å fungere, må en ren informasjonsprosess starte, som gir kundene så mye informasjon som systemet kan avgi i det øyeblikket. Det menes her ikke tekniske løsninger for redundans, men ses her som en del av det sentrale systemet. Totale havarier kan dog aldri utelukkes, blant annet på grunn av menneskelige faktorer eller på grunn av tenkelige programfeil som kan gjentas, selv i doblete systemer.

En slik informasjonsprosess kan gjøres ved at for eksempel en helt separat applikasjon henter kunde-ID, forbindelses-ID og e-postadresser fra kunderegisteret (som på sin side kontrollkjøres hver natt mot det sentrale overvåkningssystemet). E-postmeldinger kan da, med hjelp av den separate applikasjonen, sendes til kundene med informasjon som driftspersonalet formulerer eller henter fra en ferdig meldingsbank.

For å kunne gi så aktuell informasjon som mulig, ved for eksempel alarm, har systemet også en funksjon som automatisk oversender den siste posisjonen ved avbrutt signal/datakode fra satellittene i GPS-systemet. Ettersom en GPS-mottaker forutsetter, i prinsippet, fri sikt mot de satellitter den henter datakode fra, innebærer det at GPS-mottakeren ikke kan ta imot data i for eksempel tunneler, parkeringshus, gater med høye hus, etc, se figur 3. Landmobile nett, som for eksempel GSM, har mer inntrengende signaler, noe som gjør at en GSM-mottaker/-sender i mange situasjoner fungerer en tid etter at GPS-mottakeren har mistet kontakt med satellittene. Dessuten forsynes stadig fler offentlige miljøer, som parkeringshus, større tunneler etc. med antenner/utstrålende kabler, for god GSM-mottaking, også under bakken.

I systemet har GPS-mottakeren blitt tilkoblet mobilterminalen/-senderen, og blitt forsynt med logikk for automatisk overføring av siste mottatte GPS-signaler/-koordinater til den sentrale funksjonen i systemet, så snart kontakten med satellittene har blitt brutt. Løsningen innebærer samtidig at overføringene i noen tilfeller kan minimeres til de tilfellene hvor GPS-mottakerne har mistet kontakten med satellittene.

Funksjonen utnytter det faktum, at en landmobilsender/-mottaker har et mer inntrengende signal enn signalene fra GPS-satellittene, samtidig som den optimerer oversendingen og den sentrale loggingen av posisjonene til de tilfellene hvor GPS-kontakten blir mistet.

Systemet har også ei innebygget loggbok ettersom intet system kan posisjonere en terminal som er ute av funksjon, for eksempel etter en sabotasje med en støysender eller mekanisk påvirkning. Posisjonsloggen løser dette problemet ved å lagre de historiske koordinatene i ei loggbok, der for eksempel posisjonene under de siste 24 timene finnes notert.

Systemet henter regelmessig inn koordinatene fra de posisjonsbestemte og overvåkete terminalene, for eksempel 1 gang per minutt, og fører inn informasjonen i loggboka. Prosessen gjentas kontinuerlig og i loggboka finnes det derfor alltid posisjonsangivelser, for eksempel per minutt, for det siste døgnet. Posisjonsloggen kan også oppdateres hendelsesstyrt, ved for eksempel start av en timer.

Ved uteblivende svar ved anrop av en terminal, eller når overvåkningssystemet på annen måte oppdager at terminalen ikke lenger "lever", utnyttes loggboka der terminalens siste registrerte posisjon og posisjonene før dette finnes registrert. Systemet har da skapt et spor til et område der terminalen trolig befinner seg, eller i hvert fall befant seg da kontakten ble mistet. Prinsippet vises i figur 6.

I figur 4 vises strukturen til Multicomapparatet 1.

Claims (3)

1. Mobilt kommunikasjonssystem omfattende et antall mobile telefonenheter (3) og en systemsentral (9) forbundet med et konvensjonelt kommunikasjonsnettverk (1),karakterisert ved et første tilleggsapparat (8) som benyttes med hver mobil telefonenhet (3), hvorved det første tilleggsapparatet (8) er tilpasset til å foreta diskontinuerlig overføring av signaler/meldinger til systemsentralen uavhengig av dens mobile enhet (3), et andre tilleggsapparat ved systemsentralen tilpasset for å skille ut og prosessere signalene/meldingene fra det første tilleggsapparatet, og et tredje tilleggsapparat (10,11) ved et alarmmottakssenter (6) eller en kundeenhet (7) tilpasset til å foreta ytterligere prosessering av signalene/meldingene overført av systemsentralen og framskaffe informasjon relatert til de prosesserte signalene/meldingene, hvorved systemsentralen (9) er tilpasset til å utføre en følsomhetsjustering med hensyn til et antall manglende signaler/meldinger.

2. Mobilt kommunikasjonssystem ifølge krav 1,karakterisert vedat signalene/meldingene omfatter posisjonsdata og at systemsentralen (9) omfatter ei loggbok for lagring av historiske posisjonsdata.

3. Mobilt kommunikasjonssystem ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat systemsentralen (9) er tilpasset til å overvåke nevnte antall mobile telefonenheter (3) og informere det tredje apparatet (10,11) om avbrudd eller forstyrrelser i det mobile nettverket i tilfelle meldinger/signaler i en forutbestemt prosentandel av de overvåkede mobile telefonenhetene mangler.