NO331888B1 - Proteseelement - Google Patents

Abstract

Oppfinnelsen vedrører et proteseelement med en ytre overflate som danner et grensesnitt mot omgivende ben eller fibrøst vev. Proteseelementet har minst én internforankringskavitet for vekst av vev og minst ett styremiddel for et skjæreverktøy. Styremiddelet og forankringskavitetene er anordnet i hovedsak innenfor perimeteret/omkretsen til proteseelementet som bestemt av dets ytre overflate. Forankringskavitetene og styremidlene er forbundet og minst én av forankringskavitetene og/eller ett av styremidlene har en åpning i den ytre overflaten for vekst av vev inn i elementet.

Description

Oppfinnelsen vedrører generelt et proteseelement. Proteseelementet ifølge oppfinnelsen kan anvendes i ledderstatningskirurgi hvor det benyttes fremgangsmåter for forankring av proteseelementet til levende vev så som ben. Utformingen av proteseelementet ifølge oppfinnelsen letter fjerningen av proteseelementet når dette måtte anses som nødvendig.

Proteseelementer så som ledderstatning i større synoviale leddområder så som hoften, kneet eller skulderen, kan forankres til benet enten ved hjelp av bensement eller ved hjelp av en sementløs fiksering så som presspasning eller forankring ved hjelp av fiber- og benvekst eller innvekst i porer. Hittil har fiksering ved hjelp av bensement vist seg å gi de beste langtidsresultatene, både hos eldre så vel som hos yngre pasienter. Som følge herav fjernes flere sementløse elementer enn sementerte og det foreligger derfor et behov for en egnet erstatningskirurgi.

For oppnåelse av en vellykket erstatningskirurgi, anses det nødvendig å bevare så mye benmateriale som mulig. Ideelt sett bør derfor et sementløst proteseelement muliggjøre en egnet og stiv forankring til levende vev så som ben og i tillegg være utformet slik at det kan fjernes uten tap av levende vevsmateriale som er nødvendig for en vellykket erstatningskirurgi. Hensikten med den foreliggende oppfinnelsen er å muliggjøre dette.

Sementløs fiksering av proteseelementer som har flere fordypninger eller forhøyede partier vil, forutsatt benvekst, gi god fiksering til benet så som til femur. Som følge herav vil slike elementer kunne være ganske vanskelige å fjerne. Slike fordypede eller forhøyede partier kan imidlertid ikke hindre en mikrobevegelse i grensesjiktet mellom element og vev. Da mikrobevegelser medfører smerte for pasienten når vedkommende går, foreligger det et behov for eliminering eller i det minste minimering av slike mikrobevegelser. Dessuten fører slik instabilitet til en uønsket benremodellering. Slike utførelser har derfor gitt dårlige resultater i pasienter.

En utbytting av et proteseelement vil være nødvendig i mange tilfeller. Statistikken viser at slike revisjoner har vært foretatt i et antall fra 1 til 6 i relasjon til tidligere operasjoner. Dette illustrerer behovet for gode løsninger for fjerning av slike proteseelementer.

Presisjonspresspasning av proteseelementer så som en hoftestamme, kan gi god forankring til ben, forutsatt at det forekommer en benvekst på en oppruet overflate. Jo mer oppruet overflaten er, desto bedre vil forankringen være. Jo mer oppruet overflaten er, desto vanskeligere vil det imidlertid være å fjerne proteseelementet. Fjerningen av et element med oppruet overflate vil derfor kunne være vanskelig. Det er uunngåelig at det vil forekomme tap av benmateriale.

Det har vært foreslått ulike typer midler for forankring av et proteseelement til ben ved hjelp av benvekst. En av disse metodene innbefatter påføring av et belegg av sintrede kuler på en del av implantatets overflate, eksempelvis på et hofteimplantat.

Hensikten med en slik fremgangsmåte er å tilveiebringe en overflateporøsitet for å fremme beninnvekst. En slik metode medfører flere ulemper så som en negativ påvirkning av materialet, vanskeligheter med å styre overflategeometrien til det kulebelagte implantatet og overflatekulene kan vibrere fra implantatet og derved medføre alvorlig tredje kroppsdelsslitasje i det kunstige leddet. En fjerning av en kulebelagt hofte- eller skulderleddel kan være ødeleggende; selv om en hoveddel av benet fjernes temporært, foreligger det en fare for at benet brytes i flere stykker.

For forankring har det også vært foreslått gitterputer på en del av implantatet så som beskrevet i US-patent 4406023 og US 4536894. På samme måte som sintrede kuler vil slike gitterputer gi en god forankring. Selv om en krage som forstyrrer adgangen til stammen under er anordnet bare medialt her, vil en fjerning av slike implantater vise seg å være ganske vanskelig. Det er ikke til å unngå tap av benmateriale.

Austin More utformet sitt sementløse hemiproteseimplantat for brudd i femorhalsen med en glatt overflate som muliggjør både innføring og en mulig fjerning. For oppnåelse av en proksimal lastoverføring ble det anordnet en krage. Det finnes også to ganske store åpninger i sammen for benblokkforankring. En slik forankring kan imidlertid ikke hindre en uønsket mikrobevegelse i grensesnittet mot ben/vev. For å kunne ta ut en slik protese, må dessuten forankringsbenblokken fjernes, enten ved hjelp av en sag eller en meisel. En krage vil hindre adgang til den underliggende stammen. For å fjerne forankringen er det derfor nødvendig med en ganske stor adgang, og jo større adgangen er, desto større vil tapet av benmateriale være.

For oppnåelse av mer benforankring enn i den foran nevnte utførelsen til Austin More, foreslås det i US-patent 5,330,536 å anordne flere hull av Austin More-typen i en hul protese. Naturligvis vil forankringen bli bedre jo flere hull som forefinnes, men desto vanskeligere vil fjerningen om nødvendig være. Forutsatt at det indre av stammen er fylt med benvev, vil forankringen ved hjelp av beninnvekst gjennom disse ganske store hullene kunne induseres. Det hule rommet som strekker seg fra protesens øvre del og til dens nedre del avsmalner konisk distalt for derved å bidra til en komprimering, ovenfra, av det svampaktige vevet som foreligger i hulrommet. Hensikten med denne oppfinnelsen er å (sitat) "design an effective configuration for the stem og hip joint prosthesis by which the charging with spongy material is facilitated". Selv om noe av dette svampaktige materialet kan fjernes fra protesens hulrom, vil en slik prosedyre alene ikke løsne protesen tilstrekkelig til at den kan fjernes fra femur. Fjerningen av slike proteser innbefatter en løsskjæring av benmaterialet fra protesen med et utstrakt inngrep fra utsiden av protesen. En slik operasjon ligner den metoden som benyttes for den kulebelagte stammen som beskrevet foran og medfører et relativt stort tap av benmateriale.

For oppnåelse av en proksimal lastoverføring kan det være ønskelig å ha en krave. US 4,623,353 beskriver en femoral protese med en krage forsynt med adgangsspalter for reseksjoneringsmidler. En adgangsspalte anordnet på hver side av en krage. En slik adgangsspalte gir adgang til stammens proksimale del, men bruk av en sag eller en meisel på utsiden av et proteseelement vil nødvendigvis medføre tap av benmateriale. Dessuten vil spaltene bare gi adgang til stammens øvre del.

EP 0078 888 som gjelder et bladlignende skaft for en leddprotese, beskriver bruk av en krage som hindrer adgangen til ganske store hull av Austin More-typen i stammen for forankring av benblokker. For å redusere problemene i forbindelse med en fjerning av noe, innbefatter oppfinnelsen også en grunn og langsgående renne for delvis styring av meiselen langs implantatet ved en løsbanking av forankringen. Som nevnt foran, vil slike store benblokkforankringer imidlertid ikke kunne hindre en uønsket mikromobilitet i grensesnittet implantat/ben. Dessuten vil meiselen (eller sagen) ved en fjerning uunngåelig ødelegge benmaterialet. Jo mer distal skjæringen foretas, desto større vil benmaterialtapet være. Hvis ikke vil femur sprekke.

US 6,187,012 Bl som gjelder en anordning og fremgangsmåte for fjerning av et proteseelement beskriver et (sitat) "guide means direct a cutting tool into the interface between a prosthesis and surrounding bone to bring about a more controlled separation thereof for revision or other purposes." Denne styringen kan være på utsiden av protesen eller være plassert i nærheten av protesens utside som en ekstern åpen, halvsirkulær, parallell renne med en åpning i protesens ytre overflate. Disse føringene må være parallelle og rette. Hvis ikke, vil det eksterne skjæreverktøyet sette seg fast. Slike styringer eller føringer kan således bare benyttes i den øvre delen av et krummet proteseelement. Som nevnt foran vil bruk av et skjæreverktøy i grensesjiktet mellom protesen og det omgivende ben uunngåelig medføre tap av benmateriale eller benet vil sprekke.

EP 181586 beskriver et proteseelement med en hoveddel som er forsynt med ribber som er fordelt rundt omkretsen til protesens hoveddel. Ribbene strekker seg i lengderetningen langs en øvre del av protesens hoveddel. Flere gjennomgående hull er utformet i ribbene for innvekst av benvev. En eventuell fjerning av proteseelementet medfører et betydelig tap av ben. Rommet mellom de langsgående ribbene vil kunne gi en viss styring for skjæreverktøyet, men formen til disse rommene gir ingen beskyttelse for minimering av tap av benmateriale. Videre vil den ytre kanten til hver ribbe være fortannet og den distale delen av proteseelementet har flere strukturer som skal sikre en fiksering av proteseelementet. Da hele utformingen indikerer at hensikten med proteseelementet er å tilveiebringe en protese som muliggjør en pålitelig fiksering til femur, er en lett fjerning av protesen ingen del av den av den oppfinnelsen som beskrives i EP 181566.

Det har vært foreslått flere midler for forankring av sementløse proteseelementer, men det har som nevnt foran, ikke vært foreslått mange i den hensikt å lette fjerningen. Jo bedre forankringen er, desto vanskeligere vil fjerningen være. En fjerning av de foran beskrevne proteseutførelsene vil medføre tap av benmateriale eller benet vil brytes i to eller flere stykker, eller man vil kunne oppleve begge deler. Slike alternativer er uønskede. Til forskjell herfra, er det en hensikt med den foreliggende oppfinnelsen å tilveiebringe implantater hvor man unngår slike alvorlige komplikasjoner ved en fjerning.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe et proteseelement med en utforming som muliggjør forankring til levende vev så som ben og som minimerer de problemer som er forbundet med fjerningen av proteseelementet. Denne hensikten oppnås i samsvar med det selvstendige krav 1 og med de utførelser av oppfinnelsen som er definert i de etterfølgende uselvstendige krav.

Proteseelementet ifølge oppfinnelsen kan benyttes for ulike ortopediske utbyttinger i den menneskelige eller animalske kroppen. Proteseelementet kan benyttes for rekonstruksjoner i skjelettet, for større synoviale ledd i nedre og øvre ekstremitet, eksempelvis hofte, kne, skulder og albue, osv. Alternativt kan proteseelementet virke som et implantat i den orale kavitet.

Selv om det primært er beregnet for sementløs fiksering av kunstige ledd i mennesker eller i dyr så som hunder, eller som forankringsinnretning for kunstige tenner, kan implantatet dersom det anses nødvendig av andre grunner, fikseres ved hjelp av bensement, unntatt når det er beregnet bare for innvekst av fibrøst vev (figur 3).

Proteseelementet har en ytre overflate som danner et grensesjikt mot det omgivende ben eller fibrøse vev og proteseelementet er forsynt med i det minste én intern forankringskavitet for vekst av vev og med minst ett styremiddel for et skjæreverktøy.

Styreelementer for et skjæreverktøy er vist i US 6,187,012.1 motsetning til hva tilfellet er i den foreliggende oppfinnelsen, er disse kjente styreelementer anordnet for styring av skjæreverktøyet for gjennomføring av en skjære operasjon på utsiden av proteseelementet. Skjæreoperasjonen for løsgjøring av proteseelementet ifølge den foreliggende oppfinnelsen skjer på innsiden av proteseelementet, slik det er beskrevet foran.

Rommene mellom ribbene på proteseelementet i EP 181 586 kan ses på som styreelementer for skjæreverktøyet. På samme måte som proteseelementet i US 6187012, krever proteseelementet i EP 181 586 adgang fra utsiden av det proteseelementet som skal fjernes. Rommene mellom ribbene i EP 181 586 og styreelementene befinner seg ikke inne i proteseelementet.

Den ytre overflaten til proteseelementet ifølge oppfinnelsen er fordelaktig glatt for derved å lette fjerningen av proteseelementet når dette måtte anses nødvendig.

Forankringen av proteseelementet skjer ved innvekst av fibrøst vev eller benvev eller begge deler i forankringskavitetene som kan være i form av vanlige hull eller porer, eller ha en hvilken som helst egnet geometrisk form inne i proteseelementet. Til forskjell fra konvensjonelle hull eller porer, er imidlertid forankringskavitetene alle orientert og forbundet med ett eller flere av styremidlene slik at forankringen til periprostetisk vev ved en fjerning kan fjernes ved hjelp av egnet skjæreverktøy.

Forankringskaviteter kan være i form av hull, slisser, renner, kanaler, porer eller mikroporer eller andre kaviteter som muliggjør en innvekst av vev i proteseelementet. Benforankring oppnås best når diameteren til hullene eller porene er større enn 0,25 mm og når proteseelementet er fremstilt av et materiale som er gunstig med hensyn til benvekst, et materiale så som titan. For å ekskludere ben til fordel for innvekst av fibrøst vev, bør porenes maksimale diameter fordelaktig være mindre enn 0,1 mm og proteseelementet bør være av et materiale som fremmer innkapsling av fibrøst vev, et materiale så som rustfritt stål.

Styremidlene og forankringskavitetene er i hovedsak plassert innenfor perimeteren/omkretsen til proteseelementet som bestemt av proteseelementets ytre overflate. Forankringskavitetene og styremidlene er forbundet og minst én av forankringskavitetene og/eller minst ett av styremidlene har en åpning i den ytre overflaten for vevsvekst inn i elementet. Styreelementene og/eller forankringskavitetene kan således være plassert proksimalt eller dypt i forhold til den ytre overflaten.

Ved å plassere styremidlene inne i proteseelementet og ved å forbinde styremidlene med forankringskavitetene, kan den vevsskjæring som er nødvendig for fjerning av proteseelementet skje i hovedsak inne i proteseelementet. Benmaterialet rundt proteseelementet gis derved en bedre beskyttelse som følge av plasseringen av styremidlene. Sammenlignet med den foran siterte kjente teknikk, elimineres eller minimeres behovet for fjerning av benmateriale rundt proteseelementet for å få adgang til dets ytre overflate. Som følge herav reduseres tapet av benmateriale ved en fjerning av et proteseelement ifølge oppfinnelsen.

Plasseringen av styreelementene og forankringskavitetene i proteseelementet og forbindelsen mellom disse to gir en synergistisk effekt med god forankring og med mulighet for lett fjerning av proteseelementet.

Styremidlene kan ha ulike former for å oppfylle hensikten som er å muliggjøre at et skjæreverktøy kan fjerne i hovedsak inngrodd forankringsvev i porer eller hull uten å kompromittere det periprostetiske vevsmaterialet. Styremidlene kan være utformet som spor, utsparinger, hulninger, renner, kanaler eller tunneler, osv., for innføring av skjæreverktøyene. Videre kan tverrsnittet til styremidlene være sfærisk, halvsfærisk eller ha en annen egnet form. Formen og/eller dimensjonen til tverrsnittet til styremiddelet kan være jevnt eller kan variere langs styremiddelets lengderetning. Styremidlene kan eksempelvis ha et sirkulært tverrsnitt i proteseelementets proksimale del, mens tverrsnittet i den distale delen er litt mer enn halvsirkulært (eller halvsirkulært).

Når det dreier seg om en stammeprotese så som en proksimal femoral komponent, tilveiebringer oppfinnelsen fordelaktig ett eller flere styremidler i lengderetningen langs hele eller en del av implantatets polerte stamme. Disse styremidlene er fordelaktig utformet slik at skjæreverktøyet så som en stiv, eller særlig en fleksibel borekrone, ikke skjærer feil. I så henseende kan også kragen på stammen være forsynt med hull for styring av et bor mot styremidlene i stammen.

Forankringskavitetene er orientert med en vinkel i forhold til styremidlene, fortrinnsvis perpendikulært på styremidlene. Fordelaktig strekker styremidlene seg i elementets lengdretning mens forankringskavitetene strekker seg i elementets tverretning. I en utførelsesform strekker forankringskavitetene seg både i elementets lengde- og tverretning og har en langsgående åpning i proteseelementets ytre overflate. Antallet styremidler og forankringskaviteter og deres forlengelse i henholdsvis lengderetning og tverretning kan varieres, alt avhengig av forholdene på anvendelsesstedet. Kavitetene strekker seg ikke nødvendigvis fra ett styremiddel til et motsatt plassert styremiddel.

I en utførelsesform av oppfinnelsen er styremidlene plassert nær elementets ytre overflate og hvert styremiddel har en langsgående åpning i den ytre overflaten, en åpning som eksempelvis faller sammen med proteseelementets omkrets. Ved styring av skjæreverktøyet i styremiddelet for skjæreformål, vil dette i en viss grad kunne påvirke benmaterialet rundt proteseelementet fordi skjæreverktøyet ikke er helt atskilt fra benmaterialet ved en slik utførelse. Til tross for dette vil tapet av benmateriale ved en slik utførelse være betydelig redusert sammenlignet med kjent teknikk. Om nødvendig kan skjæreverktøyets innvirkning på benmaterialet reduseres ved å plassere styreelementene lenger vekk fra omkretsen.

Den øvre enden til disse styremidlene kan være gjenget slik at de kan lukkes med en egnet, kort skrue. Det gjengede partiet kan også benyttes for forankring av et egnet instrument for innføring eller uttak av protesen. Ifølge en særlig utførelsesform kan hele styremiddelet være utformet som en gjenge for derved å kunne virke som en festeflate.

I samsvar med en alternativ utførelsesform, er det ikke anordnet noen kaviteter mellom styremidlene. I stedet kan overflaten eller en del av overflaten inne i styremidlene være forsynt med et lag av porøst materiale for innvekst av fibrøst vev eller benvev.

Proteseelementet kan fremstilles med konvensjonelle midler eller ved hjelp av en rask prototype og fremstillingsmetode så som MPP (Metal Printing Project), EBM (Electron Beam Melting) eller LENS (Laser Engineered Net Shaping). Stammen til det protetiske elementet kan også være krummet. Dette byr ikke på noen problemer når det benyttes et fleksibelt bor. Figur 1 er et skjematisk sideriss av en proksimal femoral endoprotese med en medial krage for innvekst av fibrøst vev eller benvev i porer eller hull som er tverrorientert i forhold til langsgående og utad åpne spor eller renner for et skjæreverktøy.

Figurene IA og B viser tverrsnitt av figur 1.

Figur 2 er et skjematisk sideriss av en modifisert utførelse av den proksimale femorale endoprotesen som er vist i figur 1 for innvekst av fibrøst vev eller benvev i porer eller hull som strekker seg rett gjennom implantatet og er åpne mot styremidler for et skjæreverktøy på motsatte sider av implantatet.

Figurene 2A og B er tverrsnitt av figur 2.

Figur 3 er et skjematisk sideriss av en proksimal femoral endoprotese. Her er forankringen tilveiebrakt bare ved hjelp av vekst av fibrøst vev og sirkulære styremidler for et skjæreverktøy kan være anordnet i stammen.

Figurene 3A, B og C er tverrsnitt av figur 3.

Figurene 4A-D er fire riss som viser nok en utførelsesform av oppfinnelsen, idet figurene 4C-D viser de samme stillingene som foran. Figur 5 er diagrammer som viser nytten av oppfinnelsen ved bruk av en utførelse ifølge en prøvestamme som i prinsippet er utformet som i figur 4. Figur 6 viser et snitt gjennom en annen utførelse hvor det er anordnet styrerenner som er dekket av et porøst lag (ikke i målestokk). Figur 7 er et skjematisk sideriss som viser det ytre skallet til en acetabular kopp.

Figur 7A er et skjematisk snitt gjennom figur 7.

Figurene 8-9 er skjematiske snitt gjennom et dentalt implantat som kan benyttes som forankring for en kunstig tann.

Figur 10 er en utførelsesform med en krummet femoral stamme.

Selv om beskrivelsen er fokusert på en anvendelse av oppfinnelsen på en proksimal femoral protese, kan oppfinnelsen like godt benyttes for andre typer sementløse eller sementerte proteser. Det vil si at skjærestyremidlene kan benyttes på andre typer innretninger med ulike geometrier.

Figur 1 viser en proksimal modulær femoral endoprotese (1) med en konvensjonell avsmalnet øvre ende (2) ifølge Morse for kulen og med en avsmalnet, polert og konisk distal ende (3). Langs stammen er det vist flere forankringskaviteter i form av slisser eller renner (6) som gir adgang for innvekst av fibrøst vev eller benvev. Som vist i figuren, kan forankringskavitetene ha en lengdeutstrekning lang hele proteselengden eller langs en del av lengden.

Langsgående styremidler for et skjæreverktøy (5) er anordnet litt dypt inne i stammen og åpner utover gjennom slissen (6), slik det er vist i figurene 1 A-B.

Styremidlene kan også være anordnet overfladisk, slik det er vist i figur 2, hvor tverrsnittsformen til styremidlene (5) fordelaktig er utformet litt mer enn halvsirkulært for derved å hindre at et skjæreverktøy går feil.

En medial krage (4) er vist på tegningen. I det tilfellet at det er anordnet en krage som strekker seg helt rundt omkretsen for proksimal lastoverføring, vil styremidlene gå rett gjennom kragen og en slik krage vil derfor ikke hindre en kontrollert fjerning av protesen.

Vevsvekst inn i styremidlene (5) er mulig direkte, slik det er vist i figurene 2A-B eller via slissene (6) slik det er vist i figur IA. Ytterligere forankring, og den mest vesentlige, tilveiebringes med vevsvekst inn i porer, huller eller små kanaler (7) som går på tvers og forbinder styremidlene (5) eller i hull eller i porer som går rett gjennom implantatet fra ett styremiddel til et annet på den andre siden av implantatet (figurene 2A-B og 4), eller begge deler.

Den øverste enden til styremidlene kan være gjenget slik at styringen kan lukkes med en egnet kort skrue. Et eksempel på et gjenget parti (5a) er vist i figur 2. Dette gjengede partiet (5a) kan også benyttes for forankring av et egnet instrument ved innføring eller uttak av protesen eller en borestyring.

For å fremme benveksten i styremidlene (5), og særlig inn i forankringshullene eller porene (7), kan styremidlene være belagt med et materiale som fremmer en vevsvekst så som hydroksyapatitt eller medikamentfrigjørende substanser som beskrevet i US 4,913,903.

Som nevnt foran, kan et proteseelement forankres til levende vev ved hjelp av vevsvekst. Hvorvidt en forankring bare ved hjelp av ben eller fibrøst vev vil gi det beste langtidsresultatet i pasienter, ved man ennå ikke. Det best forankrede "implantatet" i mennesker og dyr, nemlig tannen, er imidlertid forankret ved hjelp av fibrøst vev med et stort antall små kollagene fibriller. En slik forankring ved hjelp av fibrøst vev har vist seg gunstig i millioner av år. Figur 3 viser et proteseimplantat for fibrøs vevsforankring. Som nevnt foran, bør porene for vevsforankringen fortrinnsvis ha en maksimal diameter på mindre enn 0,1 mm for derved å hindre benvevsinnvekst. Porene (8) i figur 3 er således ikke i målestokk. Det vesentlige er at porene er anordnet perpendikulært (figurene 3A-B) eller i en ønsket vinkel, relativt styremidlene (5) for skjæreverktøyet. Den eksterne åpningen i hver pore eller hullet (8) kan være rettet mot den distale perimeter (9) og virke som en miniatyrskjæreinnretning som kutter vevet ved uttaket av protesen (figurene 3C, 8-9). Figur 3A viser et eksempel på flere porer/hull som er forbundet med det enkelte styremiddelet. I proteseelementets venstre del er styremiddelet (5) forbundet med hull (8) som går fra side til side av proteseelementet mens det i proteseelementets høyre del er anordnet ekstra hull i en retning perpendikulært på tykkelsesretningen. En fagperson vil forstå at hullene (8) kan utformes på mange ulike måter. Figurene 4A-D viser nok en utførelse av oppfinnelsen. Denne skjematiske tegningen av en femoral hemiprotese (for dyr) er i prinsippet av samme type som utførelsen i figur 2, men har bare ett styremiddel på hver side. Mellom styremidlene er det anordnet kaviteter eller gjennomgående hull 7. Kragen 4 på proteseelementet har en spesiell utforming. Den øvre delen har en viss tykkelse og er forsynt med hull 9 som munner ut i respektive styremidler eller kanaler 5. Når elementet 1 skal fjernes, blir et bor 10 ført inn i hullene 9 og boret vil da kutte gjennom forankringsvevet i kavitetene 7, slik det er vist i figur 4D. Deretter kan elementet trekkes ut.

Figur 5 viser nytten av oppfinnelsen. Den øvre kurven (A) i grafene viser den last som er nødvendig for utskyving/uttrekking av et testproteseelement. Den nedre kurven (B) viser den markert reduserte last som er nødvendig etter at det er gjennomført en behandling i samsvar med oppfinnelsen.

En annen utførelse er vist i figur 6. Utførelser, eksempelvis av den typen som er vist i figurene 2 eller 4, kan utføres uten kavitetene 7.1 stedet kan i det minste en del av den indre overflaten i styremidlene 5 være forsynt med et lag 11 som egner seg for benvekst eller vekst av fibrøst vev. Laget kan ha en tykkelse på 500 \ i med kommuniserende porer. Poredimensjonen bør være liten, eksempelvis mindre enn 100 \ i, dersom man bare ønsker innvekst av fibrøst vev.

På denne måten vil det være mulig å kunne oppnå en god forankring med benvev og/eller fibrøst vev uten å ha gjennomgående hull fra den ene siden til den andre i et tykt element. Figur 7 viser hvordan et acetabulart skall for en hofteleddforing kan utføres. Styremidlene (5) for et fleksibelt skjæreelement stråler ut fra domen og forankringsporene eller -hullene (7) forbinder disse styremidlene eller går rett gjennom skallet. Figur 8 viser et dentalt implantat som tjener som en basis for en kunstig tann. Som foran er forankringen sikret ved hjelp av benvev eller fibrøst vev eller begge deler i hull eller porer (7) som er åpne mot langsgående styremidler (5) for en skjæreinnretning. Implantatet kan være sirkulært som vist, eller ha en annen ønsket form. Overflaten er polert og for primær fiksering i kjeven, kan et sirkulært implantat være tilformet som en skrue. Figur 9 viser et dentalt implantat som tjener som basis for en kunstig tann. Forankringen skjer imidlertid her ved vekst av fibrøst vev i porene (8) som i figur 3. Implantatet kan være sirkulært som vist, eller ha en annen ønsket form. Overflaten er polert og for primær fiksering i kjeven, kan et sirkulært implantat være tilformet som en skrue. Figur 10 viser en utførelse med krummet proteseelement (3). Den øvre delen av styremiddelet er gjenget (5a) på samme måte som i figur 2.1 forbindelse med denne utførelsen må det benyttes et fleksibelt bor.

Forankringstapper i et implantat så som en kne- eller ankelprotese kan være utformet som vist i figurene 8-9. Disse tappene kan være koniske, sirkulære, ovale eller ha en annen egnet form i tverrsnittet. For å få adgang til styremiddelet (5) i tappen i en konveks komponent, eksempelvis en femoral komponent, vil det kunne være nødvendig å fjerne en på forhånd tilformet svekket del av implantatet.

Oppsummert gjeder dermed foreliggende oppfinnelse et roteseelement (1), som omfatter en ytre overflate som definerer et grensesnitt mot det omkringliggende benvev eller fibrøse vev, hvilket proteseelement (1) er tilveiebrakt med minst én intern forankringskavitet (6, 7, 8, 11) for å motta innvekst av vev, der den minst ene forankringskaviteten (6, 7, 8, 11) er posisjonert innenfor perimeteren/omkretsen av proteseelementet (1) som er definert ved den ytre overflaten av proteseelementet (1), som er kjennetegnet ved at proteseelementet (1) ytterligere er tilveiebrakt med minst ett styremiddelet (5) for et skjæreverktøy for skjæring av innvokst vev for fjerning av elementet og at styremiddelet (5) er posisjonert innenfor perimeteren/omkretsen til proteseelementet som definert av den ytre overflaten til proteseelementet (1), og videre at forankringskavitetene (6, 7, 8, 11) og styremidlene (5) er forbundet og omfatter minst én åpning i den ytre overflaten for veksten av vev inn i elementet.

Innenfor rammen av oppfinnelsen kan det tenkes mange mulige modifikasjoner. Utformingen av styremidlene og kavitetene kan modifiseres, og det gjelder også deres innbyrdes forhold. Imidlertid vil langsgående gjengede styremidler eller renner 5 som nevnt foran, egne seg for en forankring bare med benvekst og ikke med fibrøst vev. Stammen kan være rett eller konisk som vist, men oppfinnelsen egner seg også for krummede stammer, idet det da benyttes fleksible bor.

Claims (17)

1. Proteseelement (1), som omfatter en ytre overflate som definerer et grensesnitt mot det omkringliggende benvev eller fibrøse vev, hvilket proteseelement (1) er tilveiebrakt med minst én intern forankringskavitet (6, 7, 8, 11) for å motta innvekst av vev, der den minst ene forankringskaviteten (6, 7, 8, 11) er posisjonert innenfor perimeteren/omkretsen av proteseelementet (1) som er definert ved den ytre overflaten av proteseelementet (1), karakterisert vedat proteseelementet (1) ytterligere er tilveiebrakt med minst ett styremiddelet (5) for et skjæreverktøy for skjæring av innvokst vev for fjerning av elementet og at styremiddelet (5) er posisjonert innenfor perimeteren/omkretsen til proteseelementet som definert av den ytre overflaten til proteseelementet (1), og videre at forankringskavitetene (6, 7, 8, 11) og styremidlene (5) er forbundet og omfatter minst én åpning i den ytre overflaten for veksten av vev inn i elementet.

2. Proteseelement ifølge krav 1, karakterisert vedat styremidlene (5) utgjøres av utsparinger, spor, hulninger, renner, tunneler eller kanaler.

3. Proteseelement ifølge krav 1 eller 2, karakterisert vedat forankringskavitetene (6, 7, 8, 11) utgjøres av porer, hull, slisser, renner, kanaler eller porer med en maksimal diameter mindre enn 0,1 mm.

4. Proteseelement ifølge krav 1 eller 2, karakterisert vedat forankringskavitetene (6, 7, 8, 11) utgjøres av porer, hull, slisser, renner, kanaler eller porer med en maksimal diameter større enn 0,1 mm, fortrinnsvis større enn 0,25 mm.

5. Proteseelement ifølge ethvert av kravene 1-4, karakterisert vedat forankringskavitetene (6, 8) er porer i et overflatelag som dekker i det minste delvis den indre overflaten av styremidlene (5).

6. Proteseelement ifølge ethvert av kravene 1-5, karakterisert vedat forankringskavitetene (6, 7, 8) er orientert med en vinkel i forhold til styremidlene (5), fortrinnsvis vinkelrett på styremidlene (5).

7. Proteseelement ifølge ethvert av kravene 1-6, karakterisert vedat styremidlene (5) strekker seg i lengderetningen av elementet og at forankringskavitetene (6, 7, 8) strekker seg i tverretningen av elementet.

8. Proteseelement ifølge ethvert av kravene 1-6, karakterisert vedat forankringskavitetene (7, 8) strekker seg både i lengderetningen og tverretningen av elementet, og hver har langsgående åpning i den ytre overflaten av proteseelementet.

9. Proteseelement ifølge ethvert av kravene 1-8, karakterisert vedat styremidlene (5) er posisjonert nær den ytre overflaten av elementet, der hvert styremiddel (5) har en langsgående åpning i den ytre overflaten.

10. Proteseelement ifølge ethvert av kravene 1-9, karakterisert vedat den ytre overflaten er glatt.

11. Proteseelement ifølge ethvert av kravene 1-10, karakterisert vedat styremidlene (5) har et tverrsnitt som er i det minste halvsirkulært, i det minste i elementets proksimale del.

12. Proteseelement ifølge ethvert av kravene 1-11, karakterisert vedat tverrsnittene til styremidlene (5) og/eller forankringskavitetene er jevne eller ujevne langs lengderetningen.

13. Proteseelement ifølge ethvert av kravene 1-12, karakterisert vedat i det minste ett av forankringshullene (8) er forsynt med en spisset struktur (8a) nær proteseelementet (1) sin ytre overflate, hvilken spisset struktur (8a) virker som en skjæreinnretning.

14. Proteseelement ifølge ethvert av kravene 1-13, karakterisert vedat den øvre enden til styremidlene er gjenget (5a).

15. Proteseelement ifølge ethvert av kravene 1-14, karakterisert vedat i det minste en vesentlig del av styremiddelet (5) er gjenget.

16. Proteseelement ifølge ethvert av kravene 1-15, karakterisert vedat styremidlene (5) er kanaler på begge sider av elementet (1) med kavitetshull (7) som forbinder kanalene på begge sider, og at det i en krage (4) ved elementets øvre ende er anordnet gjennomgående åpninger (9) som fører inn mot de respektive kanalene.

17. Proteseelement ifølge ett av kravene 1-16, karakterisert vedat det benyttes i ortopediske erstatninger til: - rekonstruksjoner i skjelettet, - større synoviale ledd i den nedre og øvre ekstremitet, eksempelvis hofte, kne, skulder og albue, og - som implantat i munnen.