NO330830B1 - Siktdekk - Google Patents

Abstract

Et siktdekk (100) for sikting av materiale, så som knust stein, grus eller liknende, hvor siktdekket (100) omfatter siktelementer (110, 11Oa, 11Ob), og hvor minst én side av hvert siktelement (11Oa, 11Ob) ikke er parallell med siktdekkets (100) lengderetning (A), og at siktdekket (100) innbefatter minst to ulike typer av nevnte siktelementer (11Oa, 11Ob), og at ulike siktelementer (11Oa, 11Ob) er anordnet ved ulike høyder i siktdekket (100) for å skape avsmalnende passasjer eller buktende baner for materialet på siktdekket (100).

Description

Oppfinnelsens bakgrunn

Den foreliggende oppfinnelse angår et siktdekk for sikting av materiale, så som knust stein, grus eller liknende. Siktdekket omfatter siktelementer.

I gruve- og steinindustrien er det i mange tilfeller viktig å dele opp knust stein og grus i fraksjoner av stein av ulik størrelse. Normalt tillates et avvik fra størrelsen i henhold til industristandarder, foreksempel 10 prosent for store partikler og 15 prosent for små partikler. Det er imidlertid viktig at fraksjonene inneholder den rette blandingen, ettersom blandinger som avviker fra standardblandingene blir priset lavere.

I de fleste tilfeller utføres fraksjonering ved å sende en ufraksjonert strøm av knust stein eller grus til en vibratorsikt utstyrt med siktelementer innbefattende sikthull som slipper steiner mindre enn sikthullene gjennom hullene. Vibratorsiktens vibrasjonsmønster og helling er slik anordnet at de knuste steinene strømmer kontinuerlig i én retning på sikten og til slutt forlater den ved en ende eller faller gjennom hullene i siktelementene.

På dette vis blir de mulig å fraksjonere strømmen av knust stein i stein som er mindre enn sikthullene og stein som er større enn sikthullene. For de fleste anvendelser er en slik fraksjonering ikke tilfredsstillende, ettersom de resulterende fraksjoner av knust stein går fra henholdsvis steinpulver opp til sikthullenes størrelse, og fra sikthullstørrelsen opp til de største steinene på sikten. En måte å fraksjonere den knuste steinen videre til finere fraksjoner på, er å kjøre en fraksjon som forlater sikten til en ytterligere sikt, men en vanligere måte å løse problemet på, er å bruke en sikt med flere siktdekk over hverandre.

På en sikt med flere siktdekk er siktdekkene utstyrt med stadig mindre sikthull jo lavere dekket er plassert. På grunn av tyngdekraften vil steiner som er mindre enn sikthullene i et øvre dekk falle ned på det nærmest underliggende dekk. Steiner som er mindre enn sikthullene i dette dekket vil falle gjennom sikthullene, enten til et ytterligere, lavere dekk eller til en flate under det nederste siktdekket. Når de knuste steinene forlater sikten vil således fraksjonen mellom to dekk inneholde stein i størrelsesområdet fra større enn hullstørrelsen i det nedre siktdekket til mindre enn hullstørrelsen i det øvre siktdekket.

Et problem med siktdekk er slitasjen. Som kjent blant fagfolk er knuste steiner meget abrasive, særlig når de vibrerer for å strømme sakte over en sikt. For å minske slitasjen kan praktisk talt alle flater som kommer i berøring med den knuste steinen kles med eller utgjøres av gummi eller polyuretan.

De områder som er mest utsatt for slitasje, er kantene på sikthullene. Følgelig er de fleste siktdekk utstyrt med utskiftbare siktelementer. Dette tillater ikke bare utskifting pga. slitte elementer, men også utskifting mellom siktelementer med ulike sikthullstørrelser.

Et system for utskiftbare siktelementer i en vibratorsikt for sikting av knuste bergarter eller grus, er beskrevet i SE - A - 0 460 340. Sikten ifølge denne oppfinnelsen omfatter en flerhet av siktelementer. Elementene er ved en ende utstyrt med smekklåser for samvirkning med langstrakte stendere anordnet på tverrløpende bærere som strekker seg på tvers av sikten. Siktelementenes andre ender, som ikke er utstyrt med smekklåser, klemmes på plass ved hjelp av en forlengelse av nabosiktelementet.

Et hovedproblem med alle siktdekk er at materialet som skal siktes, dvs. steiner eller grus, vandrer langs en langsgående bane i siktdekket. Materialets vandrebane kalles også vandreretningen. Ved siktelementenes kanter er der ingen sikthull. Følgelig er forbindelsesområdet i lengderetningen mellom to tilstøtende siktelementer ikke utstyrt med hull. Dette betyr at hvis materialet begynner å vandre nær siktelementets kanter, der det ikke er noen hull, vil materialet vandre over hele lengden av siktdekket uten å treffe på et sikthull. Dette problem forverres ved at siktelementene er rektangulære eller kvadratiske og har symmetrisk beliggende hull. En måte å minske dette problem på, har vært å plassere kileformete hindre på siktelementet eller på siktelementenes kanter, som får materialet til å endre retning eller i det minste til å forskyve det på tvers av vandreretningen.

Videre er det viktig at materialet som skal siktes ikke beveger seg så hurtig å uforstyrret over siktelementet at materialet som skal falle ned gjennom hullene har mulighet til å passere.

Sammenfatning av oppfinnelsen

Ovennevnte samt andre problemer løses ved at minst én side av hvert siktelement ikke er parallelt med en lengderetning av siktdekket, og at siktdekket omfatter minst to ulike typer av nevnte siktelementer, og at ulike siktelementer er anordnet ved ulike høyder i siktdekket for å skape avsmalnende passasjer eller buktende baner for materialet på siktdekket.

Foretrukne utføringsformer er definert ved trekkene ifølge de uselvstendige krav.

Kort beskrivelse av tegningene

I det følgende vil oppfinnelsen bli beskrevet i tilknytning til de medfølgende tegninger, hvor

Fig. 1 er et skjematisk perspektiv - sammenstillingsriss av et siktdekk i henhold til en første utføringsform av den foreliggende oppfinnelse, Fig. 2 er et perspektivriss av et siktelement ifølge foreliggende oppfinnelse, Fig. 3 er et perspektivriss som viser undersiden av et siktelement ifølge foreliggende oppfinnelse, Fig. 4a - 4d er enkle grunnriss av alternative utførelser av et siktelement ifølge foreliggende oppfinnelse, Fig. 5 er et snitt gjennom en første utføringsform av en bærer i et siktdekk ifølge foreliggende oppfinnelse, Fig. 6 er et snitt gjennom en andre utføringsform av en bærer i et siktdekk ifølge foreliggende oppfinnelse, Fig. 7 er et perspektiv - sammenstillingsriss som spesielt viser et tilpasningsstykke for bruk av siktelementet ifølge foreliggende oppfinnelse i en kjent siktdekksammenstilling.

Beskrivelse av foretrukne utføringsformer

Fig. 1 viser skjematisk et siktdekk 100 for sikting av knust stein, grus eller liknende, omfattende tre siktelementer 110a, tre siktelementer 110b og tre tverrbærere 120. Siktelementene 110a og 110b har forskjellig høyde, men for øvrig harde hovedsakelig identisk form. I fig. 1 er siktelementet 110a lavere enn siktelementet 110b. Siktelementene 110a og 110b er normalt vekselvis plassert, slik at naboelementet alltid vil være av den andre typen. Hver bærer 120 omfatter to langstrakte stendere 130 og 130', som strekker seg parallelt med bærerne 120. En lengderetning av siktdekket er angitt med en pil A i fig. 1. Siktdekkets lengderetning er også vandreretningen for materialet, dvs. steinene eller grusen, i vibratorsikten. Som det særlig godt fremgår av fig. 2, er hvert siktelement 110a utstyrt med smekklåser 140 på sin underside. Smekklåsene samvirker med de langstrakte stenderne 130, 130' for fastgjøring av siktelementet til tverrbærerne 120. Fig. 2 viser et perspektivriss i større målestokk av siktelementet 110a innbefattende smekklåsene 140.Gjennomgående hull H er utformet i en siktmembran 115 for fraksjonering av knust stein og grus i steinfraksjoner av ulike størrelser. Siktelementet 110b er hovedsakelig likt siktelementet 110a, bortsett fra høydeforskjellen.

I fig. 3 er en underside av et siktelement 110a vist. Som det fremgår omfatter siktelementet et rammeverk 111, innbefattende både langsgående rammepartier 112 og tversgående rammepartier 113. Siktmembranen 115 er anordnet mellom rammepartiene 111, 112 og 113.

Fire utføringsformer 160, 170, 180 og 190 av siktelementet ifølge oppfinnelsen er vist i fig. 4a - 4b. Siktelementet 160, som er vist i fig. 4a, er lik siktelementet vist i fig. 1-3. Siktelementet 160 har to sider 161 og 162 som ikke er parallelle med siktelementets lengderetning A eller med materialets vandreretning. Sidene avviker med en vinkel a fra lengderetningen A. Vinkelen a skal være mellom 1 og 45 grader, fortrinnsvis mellom 1 og 15 grader. Vinklene har en virkning på materialvandringen som vil bli omtalt senere. Siktelementet 170, vist i fig. 4b, har en side 172 parallell med lengderetningen A, og har en side 171 som ikke er parallell med lengderetningen A. I fig. 4c er det vist et siktelement 180 som har to sider 181, 182 som ikke er parallelle med lengderetningen A. De to sider 181, 182 er imidlertid parallelle med hverandre. Siktelementet 190, vist i fig. 4d, er dreid 180 grader sammenlignet med siktelementet 160. Det har to sider 191,192 som ikke er parallelle med siktelementets lengdeakse A eller med materialets vandreretning.

I fig. 5 og 6 er tverrsnittene til to av utføringsformene av bærerne 120 vist. Ifølge den første utføringsformen, i fig. 6, er stenderen 130 lavere enn stenderen 130', noe som, sammen med siktelementenes 110a og 110b ulike høyder, medfører at det dannes "trinn" på siktdekket 100, som antydet med pilen B i fig. 1. Ifølge den andre utføringsformen, vist i fig. 7, har stenderne 130, 130', den samme høyden, hvilket gir et flatt siktdekk100, vist i fig. 5, forutsatt at siktelementenes 110a, 110b høyde, fra smekklåsen 140 til siktmembranen 115 ikke er forskjellige.

I fig. 7, er det vist et tilpasningsstykke 200 for montering av et siktelement 110a ifølge foreliggende oppfinnelse til en kjent sammenstilling ifølge SE-A- 0 460 340. Tilpasningsstykket 200 omfatter en underflate 210 for samvirkning med en hylle eller avsats 220 på en kjent bærer 230. Tilpasningsstykket 200 omfatter videre en stender 240 for samvirkning med smekklåsene 140 på siktelementene 110a ifølge foreliggende oppfinnelse. Ved drift, holdes tilpasningsstykket 200 på plass av en kraft som utøves av et siktelement som er fastgjort på stenderen 240, ettersom siktelementet er fastgjort til en stender 250 ved sin andre ende.

I praksis er bærerne 120 fastgjort ved hjelp av bolter, sveising eller andre egnete festemidler til bærebjelker (ikke vist) anordnet i en vibratorsikt. Siktelementene 1110a, 110b er fastgjort til de langstrakte stenderne 130,130' med smekklåsene 140. Kombinasjonen av siktelementer 110a, 110b fastgjort på stenderne danner et siktdekk 100. Selv om de viste utføringsformer omfatter det trekk at begge ender av siktelementene 110a er fastgjort, er fastgjøring ved bare én ende av siktelementet også mulig. Likeledes er oppfinnelsen bare blitt vist med smekklåsmetoden for fastgjøring av siktelementet da det utgjør fleksible festemidler, men andre festemidler er også mulig, for eksempel bolter, skruer, fastpressing eller fastspenning.

Som implisitt i fig. 1-3, men vist i fig. 4a-4c, Har siktelementene 110a, 110b ifølge foreliggende oppfinnelse i de fleste tilfeller en ikke-rektangulær form sett ovenfra, dvs. siktelementene har en smal ende 110N og en bred ende 110W. Siktelementet 180 i fig. 4c avviker fra dette ved at det har to ender med samme bredde. Som tidligere nevnt er siktelementene 110a, 110b vekselvis festet på bærerne 120, dvs. en bred ende 110W av et siktelement 110a, 110b er anordnet mellom to smale ender 110N av nabosiktelementene 110a, 110b. Ved hjelp av dette arrangement unngår man rette baner fra en ende av siktelementet 100 til den andre ende av siktelementet 100, hvilket minimerer faren for at steiner eller grus skal vandre hele veien fra en ende av siktdekket 100 til den andre ende av siktdekket 100 uten å møte et hull H.

Som fagfolk på siktingsområdet vil kjenne til, er siktmembranen utstyrt med hull H, hvor hullene kan ha ulike størrelser og former for å fraksjonere knust stein og grus i fraksjoner av stein med ulike størrelser. Ifølge oppfinnelsen er hullene H også innbyrdes forskjøvet, slik at steinene eller grusen ikke kan vandre i siktdekkets lengderetning uten å møte et sikthull. Som vist i for eksempel fig. 2, kan hullene H være gruppert i ulike grupper H1-H3 ettersom siktelementets bredde varierer. I fig. 2 er hullene parallelt anordnet, med flere hull H parallelt anordnet i gruppen av hull H1, nær den brede ende 110W av siktelementet 110a, og med færre hull parallelt anordnet i gruppen av hull H3 nær den smale ende 110N. Fig. 2 viser dessuten at hullene i de ulike grupper H1-H3 er forskjøvet i forhold til hverandre og i forhold til siktdekkets lengderetning A. Hver rad av hull H kan være tverrforskjøvet i forhold til de fleste andre rader (ikke vist), og ikke bare tverrforskjøvet i forhold til andre grupper av rader av hull H som vist i fig. 2.

Som ovenfor nevnt kan vinkelen a variere mellom 1 og 45 grader. Fortrinnsvis er vinkelen a forholdsvis stor, ettersom steinenes og grusens vandrehastighet over siktdekket reduseres med økende vinkel a, og sannsynligheten for at en stein eller et stykke grus skal falle i sikthullene derved øker. En større vinkel a medfører imidlertid større slitasje på siktelementet som oftere må skiftes ut. Den foretrukne vinkel a er derfor mellom 1 og 15 grader.

Siktelementenes størrelse kan variere, men er innrettet til å passe så mange vibratorsikter som mulig. For å lette sammenstillingen av siktdekkene, kan de ulike siktelementer 110a, 110b med ulike høyder ha forskjellige farger, for eksempel grå for siktelementet 110a og blå for siktelementet 110b.

Det foretrukne materiale for siktelementene er polyuretan (PU) eller gummi. I en foretrukket utførelse er rammeverket 111, 112, 113 fremstilt av forholdsvis uelastisk PU, mens siktelementets 110a, 110b siktmembran 115 er fremstilt av en mer elastisk eller fjærende PU. De foretrukne materialer for rammeverket 111,112 113 som fortrinnsvis er i området fra ca. 90° Shore A til ca. 75° Shore D, og de foretrukne materialer for siktmembranen har en hardhet på ca. 30° Shore A til ca. 95° Shore A eller, mer foretrukket, fra ca. 40° Shore A til ca. 80° Shore A.

Foretrukne materialer er for eksempel PU, metall, gummi, PVC, polyetylen, polyamid, polyester eller liknende for rammeverket 111, 112, 113 og uretangummi, passende naturgummiblandinger eller andre gummimaterialer for siktmembranen. Oppfinnelsen er imidlertid ikke begrenset til siktelementer uten et separat rammeverk , men gjelder også siktelementer med en ramme lik kjente siktelementer.

Stendernes 130, 130' høyde kan som nevnt varieres. Ved å ha større høydeforskjell mellom stenderne 130, 130', øker trinnhøyden mellom hver rad av siktelementer. Forskjellen i stenderhøyde svarer til trinnhøyden B, vist i fig. 1, på siktdekket 100.

Som et alternativ til utføringsformen i fig.1, kan hvert siktelement dreies 180 grader i vertikalplanet, med siktelementets 110a smale ende oppstrøms og den brede ende nedstrøms. Siktelementene 110b vil ha den brede ende oppstrøms og den smale ende nedstrøms. Dette gir et siktdekk der materiale fra siktelementet 110b vil falle ned på siktelementet 110a og skape turbulens i materialet. Siktelementet 110a vil endre materialretningen meget mindre pga. den formens økende bredde. Det er imidlertid mulig at materialmembranen uttynnes noe, ettersom siktelementets bredde øker langs vandreretningen.

Ovenfor er det angitt at siktdekkets ikke-flate struktur, dvs. trinnene og nivåforskjellen, tilveiebringes med siktelementer av ulik høyde og med stendere av ulik høyde, men den kan selvsagt også tilveiebringes på andre måter.

Oppfinnelsen skal ikke begrenses til den viste utføringsform; mange forskjellige utføringsformer innen rammen av de medfølgende krav er mulig.

Claims (11)

1. Siktdekk (100) for sikting av materiale, så som knust stein, grus eller liknende, hvor siktdekket (100) omfatter siktelementer (110,110a, 110b),karakterisert vedat minst én side av hvert siktelement (110a, 110b) ikke er parallell med siktdekkets (100) lengderetning (A), og at siktdekket (100) innbefatter minst en første type (110a) og minst en andre type (110b) av siktelementer, idet den første type av siktelementer (110a) har en høyde som er forskjellig fra høyden til den andre type av siktelementer (110b), og at den første type (110a) og den andre type (110b) av siktelementer er innrettet til å skape ulike høyder i siktdekket (100) for å skape avsmalnende passasjer eller buktete baner for materialet på siktdekket (100).

2. Siktdekk (100) ifølge krav 1, hvor siktelementene (110a, 110b) har to sider som ikke er parallelle med en lengderetning (A) for siktdekket (100).

3. Siktdekk (100) ifølge krav 1 eller 2, hvor de ulike typer av siktelementer (110a, 110b) er anordnet vekselvis, for derved å tilveiebringe ikke-flat sikting.

4. Siktdekk (100) ifølge et av de foregående krav, hvor siktdekket (100) videre omfatter bærere (120), og hvor siktelementene (110a, 110b) er utstyrt med festemidler for fastgjøring av siktelementene (110a, 110b) til bæreren (120).

5. Siktdekk (100) ifølge krav 4, hvor bærerne (120) er utstyrt med langstrakte stendere (130, 130') som ender (110N, 110W) av siktelementer (110a, 110b) er festet på, og hvor siktelementene (110a, 110b) ved begge ender er utstyrt med smekklåser (140) som samvirker med stenderne (130, 130') anordnet på bærerne (120).

6. Siktdekk (100) ifølge krav 5, hvor de langstrakte stendere (130,130') sammen med høydeforskjell mellom ulike siktelementer (110a, 110b) danner trinn siktdekkets (100) lengderetning mellom rader av innrettete siktelementer (110a, 110b).

7. Siktdekk (100) ifølge et av de foregående krav, hvor siktelementene (110a, 110b) er utstyrt med et rammeverk (111, 112, 113) som bærer en siktmembran (115).

8. Siktdekk (100) ifølge krav 7, hvor rammeverket (111,112,113) og siktmembranen (115) er fremstilt av polyuretan (PU).

9. Siktdekk (100) ifølge krav 8, hvor rammeverket (111,112,113) og siktmembranen (115) er fremstilt av polyuretan (PU) med ulik hardhet.

10. Siktdekk (100) ifølge et av de foregående krav, hvor bærerne (120) kan monteres på tvers av eller parallelt med siktdekkets (100) legderetning.

11. Siktdekk (100) utstyrt med et tilpasningsstykke (200) for montering av et siktelement (110a, 110b) ifølge et av de foregående krav på en siktdekksammenstilling som omfatter bærere med en stender (250) og en hylle (220) for siktelement-understøttelse, og hvor tilpasningsstykket (200) ert utstyrt med en stender (240) som samvirker med smekklåsene (140) på en ende av siktelementet (110a, 110b).