NO330266B1 - Anordning som anvender trykktransienter for transport av fluider - Google Patents

Abstract

Oppfinnelsen angår en anordning for transport av fluider, omfattende minst ett delvis lukket rom (201,301,401,501,601,606,701,1101,1201), minst ett legeme202,302,402,502,602,607,702,1102, 1202) i det minst ene delvis lukkede rom, hvor det minst ene legeme er bevegbart relativt til det indre av det minst ene delvis lukkede rom, minst en åpning (204,205,304,404,504,604,605,704,705,1104, 1204) i det minst ene lukkede rom som tillater en fluid å strømme vekselvis i retning inn i og ut av det minst ene delvis lukkede rom, minst ett første rør (211,311,411,511,513,611,711,1111,1211) og minst ett andre rør (212,312,412,512,514,612,712,1112,1212) i fluidkommunikasjon med minst en av den minst ene åpning, i minst ett første reservoar (231,331,431,531,533,631,731,1131,1231) og minst ett andre reservoar (232,332,432,532,534,632,732,1132,1232) som er koplet til henholdsvis det minst første rør og det minst andre rør, minst en første mekanisk enhet (221,321,421,521,523, 621,721,1121,1221) og minst en andre mekanisk enhet (222,322,422,522,524,622,722,1122,1222) i henholdsvis det minst ene første rør og minst ett andre rør (212,312,412,512,514,612,712,1112, 1212), hvor den minst ene første mekaniske enhet tillater kun strøm i det minst ene første rør i retning fra det minst ene første reservoar og mot det minst ene delvis lukkede rom, og den minst ene andre mekaniske enhet tillater kun strøm i det minst ene andre rør i retning fra det 1-ninst ene delvis lukkede rom og mot det 1-ninst ene andre reservoar. Oppfinnelsen er viderekjennetegnet ved at minst en positiv trykktransient genereres i minst ett av det minst ene delvis lukkede rom ved minst ett objekt (208,308,408,508,608,708,1108,1208) med moment ulikt null og som kolliderer med det minst ene legeme, hvor minst en del av den minst ene positive trykktransient produserer fluidstrøm i retning fra det minst ene delvis lukkede rom gjennom den minst gjennom den minst ene andre mekaniske enhet og mot det minst ene andre reservoar, og minst en negativ trykktransient genereres fra minst en del av den minst ene positive trykktransient i det minst ene delvis lukkede rom, hvor den minst ene negative trykktransient, i tillegg til den resulterende minst ene hydrostatiske trykkhøyde mellom minst ett av det minst ene første reservoar og minst ett av det minst ene delvis lukkede rom, produserer fluidstrøm i retning fra det minst ene første reservoar gjennom den minst ene første mekaniske enhet og mot det minst ene delvis lukkede rom.

Description

Teknisk felt

Oppfinnelsen angår transport av fluider ved en anordning som beskrevet i den innledende del av krav 1. Især angår oppfinnelsen en anordning som benytter trykktransienter for å transportere fluider. Dessuten beskriver oppfinnelsen eksempelvise anvendelser der energien som trengs for å generere trykktransientene fanges inn fra havbølger. I disse anvendelser vil følgelig den beskrevne anordningen drives som en anordning for innfanging av energi i havbølger.

Bakgrunnsteknikk

Det er én type innretning for transport av fluider som har så å si blitt glemt eller oversett av praktiske årsaker som benytter et fysisk fenomen som normalt blir kalt "Vannhammer". Den første innretningen av denne typen ble bygget i 1772 av J. Whitehurst for bruk i et bryggeri, og er klassifisert som "hydraulisk støtpumper"

(engelsk: Hydraulic ram pumps), eller kun "støtpumper".

"Vannhammer" er et fenomen som oppstår når en fluid som strømmer i et rør/rørledning gjennomgår en brå stans ved for eksempel ventilstengning, og dermed forårsaker fluidbevegelsen å generere trykktransienter. Imidlertid benytter "støtpumpene" også den reverserte prosessen, dvs. når trykktransientene produserer en fluidstrøm. Den reverserte prosessen er ikke del av "vannhammer"-fenomenet, og den har for det meste blitt ignorert, noe som igjen har resultert i en så å si ikke-eksisterende teoretisk kunnskap om denne prosessen. Figur 1 illustrerer en "støtpumpe" av kjent teknikk der en fluidstrøm sendes gjennom en "drivrør", og en "spilleventil" (engelsk: "Waste Valve") er benyttet for å generere en positiv trykktransient inne i en "ventilboks". Den positive trykktransienten produserer deretter en fluidstrøm som overfører i alle fall en del av det tilførte fluidet til "lagringstanken". Det overførte fluidet er det samme fluidet som forut for overføringen strømmet i "drivrøret", og en "støtpumpe" er følgelig er pumpeinnretning som benytter et lite fluidfall for å løfte en del av det tilførte fluidet til en høyde som er større enn den opprinnelige fluidhøyden.

"Vannhammer"-fenomenet oppstår også dersom et legeme som er i kontakt med en fluid i ro gjennomgår en tilstrekkelig brå bevegelse siden det av symmetrigrunner for relativ bevegelse i prinsipp er det samme som en brå stopp av en strømmende fluid ved stengning av en ventil. En likning som knytter trykktransientene til fluidstrømningshastigheten ble utviklet av den russiske forskeren Nikolai Joukowsky. Denne likningen uttrykker at r= pcu, der .Ter trykktransienten, p er fluidtettheten, c er lydhastigheten i fluidet og u er fluidstrømningshastigheten. N. Joukowsky publiserte

denne likningen i 1898 etter omfattende eksperimenter av "vannhammer"-fenomenet i lange stålrør og er følgelig kjent som Joukowsky-likningen. Imidlertid ble den samme likningen fremstilt av den tyske forskeren Johannes von Kries i 1883 basert på hans studier av blodstrømning i arteriene.

Ved industriell pumpeanvendelser er hovedsakelig tre typer av trykk observert: statisk trykk, trykkbølger og trykktransienter.

Statisk trykk er anvendt i all fluidtransporterende innretninger i dag med kun ett unntak, nemlig ved bruksområder som benytter "støtpumper. Fluid transporteres av statisk trykkgradient langs røret / rørledningen som pumpeinnretningen har skapt i systemet. Det statiske trykket er konstant over tid i løpet av normal stabil tilstandsdrift for pumpeinnretningen, men trykket er tidsavhengig under oppstarten av pumpen inntil stabil tilstand nås. Følgelig kan pumpeinnretningen i startfasen produsere trykkbølger. Et rent statisk trykk er ikke mulig å oppnå i enhver industriell pumpeanvendelse siden det alltid vil være noe forstyrrelse i stabil tilstandsdriften. Imidlertid er ulike måter anvendt for å opprettholde en nær statisk situasjon.

En trykkbølge er ikke i stand til å generere en nett fluidtransport siden trykkbølger kun genererer oscillasjoner i et fluid men ingen nett transport. Et eksempel av trykkbølger er lydbølger i luft. Merk at forstyrrelsene beskrevet over er for det meste trykkbølger, og følgelig benytter man ulike prosedyrer for å minimalisere genereringen av disse unyttige trykkbølgene.

Dersom en pumpeinnretning gjør en brå stopp grunnet en eller annen feil i driften av pumpen kan en trykktransient bli generert på samme måte som ved en brå stengning av en ventil.

I mange industrielle anvendelser anses "vannhammer" som et farlig fenomen som bør unngås på grunn av sannsynlig inntrefhing av gjennomslagskaviteter som genereres av trykktransientene. Trykktransienten r, som er positiv ved start, kan endre fortegn og bli negativ på grunn av vekselvirkninger med faste overflater i systemet. Dersom summen av det lokale trykket og trykktransienten er mindre enn damptrykket dannes dampinneholdende kaviteter. Etter en tid vil kaviteten kollapse (implodere), dvs. når trykket i nærheten igjen stiger over damptrykket. Kavitetsveggene forserer følgelig mot hverandre for dermed å generere harde impulser / støt på systemet grunnet den lave graden av væskekompressibilitet. Impulsene som spres ut fra hver kollapset kavitet er en viktig, og ofte uønsket, innslag som ofte høres som forstyrrende høy støy ved anvendelser slik som vanntilførselssystemer og hydrauliske pumper. Mer alvorlig vil kontinuerlig kollaps av kaviteter føre til hurtig forringelse og erosjon av nærliggende faste overflater. Sammenfattet kan man si at under "vannhammer"-fenomenet blir alle positive trykktransienter til negative trykktransienter, og alle negative trykktransienter genererer gjennomslagskavitasjoner. Følgelig har aktivt generert "vannhammer"-fenomen for industrielle anvendelser ikke blitt ansett mulig av fagfolk i feltet.

Trykktransienter unngås i industrielle anvendelser, hovedsakelig siden de normalt ville føre til demoleringskavitasjoner i systemet som i tilfellet for "vannhammer"-fenomenet. Én av mange grunner for aktivt å fremstille trykktransienter er at trykktransientene både kan være positive og negative, som beskrevet ovenfor, og følgelig kan trykktransienter i et delvis lukket rom med én eller flere åpninger generere en strøm i retning ut av eller inn i det delvis lukkede rom. Denne effekten er tydelig fra Joukowsky-likningen r = pcu, dvs. når r er positiv er u positiv (strøm i retning ut av et delvis lukket rom), og når i" er negativ er u negativ (strøm i retning inn i et delvis lukket rom). På denne måten genererer både positive og negative trykktransienter strøm, og dermed undertrykker demoleringskavitasjoner grunnet negative trykktransienter. Merk at kun én del av de positive trykktransienter produserer en strøm, mens den andre delen blir til negative trykktransienter grunnet de ovenfor nevnte vekselvirkninger ved faste overflater i systemet. Siden trykktransientene ikke kan være negative og positive samtidig kan slike innstrømninger og utstrømninger i prinsipp finne sted gjennom den samme åpningen. Muligheten for å anvende kun én åpning er et viktig unikt faktum av den beskrevne anordningen sammenlignet med alle fluidtransporterende innretninger som i dag anvender én åpning for innstrømning og én for utstrømningen. Det eneste unntaket er "støtpumpen" som har én mer åpning for "spilleventil", dvs. en "støtpumpe" har tre åpninger.

Hvordan kan "støtpumpen" unngå demoleringskavitasjonene som normalt oppstår i løpet av "vannhammer"-fenomenet? Ved å studere figur 1 forstår man at "drivrøret" og "tilførselstrykkhøyden" sørger for at enhver demoleringskavitasjon som er i ferd med å utvikles innenfor "ventilboksen" stoppes ved en tilstrekkelig innstrømning av fluid fra "drivrøret". Følgelig tillates summen av lokaltrykket og trykktransientene ikke å bli mindre enn damptrykket grunnet denne innstrømningen. Med andre ord generer enhver negativ trykktransient i "ventilboksen" en negativ strøm (en strøm inn i "ventilboksen") ifølge Joukowsky-likningen. Det er viktig å merke seg at den hydrostatiske trykkhøyden gitt av "tilførselstrykkhøyden" trenger å være stor nok slik at innstrømningen blir tilstrekkelig for å unngå enhver demoleringskavitasjon.

Hva er en trykktransient? Det fins mange måter for å generere et statisk trykk eller en trykkbølge, men det fins kun et fåtall kjente situasjoner hvor trykktransienter oppstår. Det mest kjente tilfellet hvor trykktransienter oppstår er i løpet av "vannhammer"-fenomenet. Trykktransienter er et tidsavhengig propagerende fenomen slik som trykkbølger, men i motsetning til trykkbølger kan fluider transporteres ved trykktransienter i overensstemmelse med Joukowsky-likningen.

For å finne ut hva trykktransienter er trenger man å vite mer om konseptet for trykk i fluider. På et mikroskopisk nivå er trykk resultat av den termiske bevegelse av partikler i fluidet, og man kan tolke trykk som energitetthet i fluidet. Imidlertid er trykk på et makroskopisk nivå vanligvis ansett som fluidets evne til å utøve en kraft på et legeme. Kraften F som trykket p inne i en hydraulisk sylinder kan skyve stempelet (legemet) med er gitt av F = Ap, hvor A er overflatearealet av stempelet som er i kontakt med fluidet i den hydrauliske sylinderen. Må denne måten kan et statisk trykk genereres ved en konstant kraft, og en trykkbølge oppnås ved å anvende en tidsavhengig oscillerende kraft.

Så vidt vi vet kan trykktransientene kun genereres ved en kollisjonsprosess. Momentet av et fluid som strømmer i et rør/rørledning (med tverrsnitt a) forsvinner i løpet av et tidsintervall At etter at en ventil brått stenges, og på grunn av bevaring av moment må noe dannes i løpet av dette tidsintervallet At . For å finne ut hav som skjer kan man følge arbeidet av N. Joukowsky. Newtons andre lov kan skrives på momentform F At = A( mu), hvor F er kraften, At er et tidsintervall og A( mu) er endringen av moment for et legeme med masse m og hastighet u. Ved å benytte at en trykktransient kan uttrykkes som r= Fla kan man skrive ro At = puV = puaL = puocAt, hvor er er tverrsnittet av røret / rørledningen, At er tidsintervallet for når momentet pu forsvinner, V = uL er volumet V av den delen av fluidet (med tetthet p) hvor momentet har forsvunnet, og L er lengden som trykktransienten T har propagert med lydhastigheten c i løpet av tidsintervallet At. Således oppnås Joukowsky-likningen r= pcu.

Man kan argumentere for at trykktransienten /"genereres ved en kraft F som i tilfellet for et ordinært statisk trykk p, siden forholdet r= F/ cr benyttes. Imidlertid er dette en kraft som oppstår i en kollisjonsprosess og den eneste måten å produsere en slik kraft er å utføre en kollisjon. Som beskrevet over kan trykktransienter produseres ved et legeme (som er i kontakt med et fluid i ro) som gjennomgår en brå bevegelse. Det er nå mulig å spesifisere mer presist hvilken type bevegelse som trengs for å oppnå trykktransienter. Bevegelsen av legemet må genereres ved en kollisjonsprosess. Kollisjonsprosessen kan oppnås med et objekt (som har moment ulikt null) som kolliderer med legemet. Mer presist er en kollisjonsprosess en hendelse hvor objektet er satt i bevegelse ved tid rog oppnår et moment ulikt null (i løpet av et tidsintervall T) før det kolliderer med legemet ved en senere tid t+ T.

Trykktapet p langs med et rør / rørledning med lengde L i løpet av laminær, konstant strømning er gitt ved Hagen-Poiseuille-likningen p = 32/ Æu/ d2, hvor p, er viskositetskoeffisienten og u er fluidstrømhastigheten. Ved å introdusere tverrsnittet cr = 7af/ 4 for røret / rørledningen kan Hagen-Poiseuille-likningen skrives som p = SnpLuJa. Følgelig må den ordinære pumpeinnretningen produsere et statisk trykk som er lik trykktapet p for å opprettholde fluidstrømhastigheten u i røret / rørledningen. Ved turbulent strømning kan trykktapet estimeres av Darcy-Weisbach-likningen p = 2fLpu / d dersom en empirisk friksjonsfaktor / innføres, og avhengigheten av friksjonsfaktoren / med Reynoldstallet er ofte illustrert i Moody-diagrammer. Det er viktig å merke seg at forholdet mellom strømningshastigheten u og trykket p i både Hagen-Poiseuille- og Darcy-Weisbach-likningene er ulikt forholdet oppnådd ved Joukowsky-likningen r = pcu. Følgelig er det en fundamental forskjell i hvordan et trykk p og en trykktransient rkan produsere en fluidstrømhastighet u.

Figur 8 viser stempelpumpe av kjent teknikk hvor et stempel er koplet til et maskineri, men hvor den mekaniske bevegelsen av stempelet ved maskineriet ikke er i stand til å generere trykktransienter inne i den hydrauliske sylinderen.

En stempelpumpe av kjent teknikk er også vist i figur 9, men hvor nå stempelet er beveget ved et fluid som ekspanderer i et kammer. Dette kammeret kan også være et forbrenningskammer og det ekspanderende fluidet kan være en form for fossilt brensel. Igjen, ingen trykktransienter kan produseres i den hydrauliske sylinderen.

Figur 10 viser en forskyvningspumpe av kjent teknikk hvor et fluid som ekspanderer i kammeret trykker membranen og følgelig transporterer fluidet ut av den hydrauliske sylinderen. En slik forskyvningspumpe av kjent teknikk er også beskrevet i US 3 586461. Imidlertid produserer membranbevegelsen ingen trykktransienter i den hydrauliske sylinderen.

Alle pumper av kjent teknikk illustrert i figurene 8-10 og beskrevet i US 3 586 461 har én ting felles. De er ikke i stand til å generere trykktransienter siden deres drift ikke involverer noe kollisjonsprosess. Følgelig benytter den beskrevne anordningen et tungt objekt som kolliderer med stempelet for å oppnå trykktransienter i den hydrauliske sylinderen.

Problemer som skal løses ved oppfinnelsen

Basert på den kjente teknikken er formålet med oppfinnelsen å tilveiebringe en robust og effektiv anordning for transport av fluider ved anvendelse av trykktransienter, og hvor behovet for en "spilleventil" og en "drivrør" (figur 1) for å generere

trykktransientene er tatt bort.

Et formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en anordning for transport av fluider som er ny sett i lys av mange fundamentale aspekt. Anordningen produserer en pulserende fluidstrøm som er forskjellig fra strømmen oppnådd ved ordinære pumper, men som til en viss grad ligner den for "støtpumpen". "Støtpumpen" og den beskrevne anordningen benytter begge trykktransienter for å transportere fluider. Imidlertid genererer "støtpumpen" disse transientene ved å åpne og stenge en "spilleventil", mens den beskrevne, oppfinneriske anordning genererer slike trykktransienter ved å benytte en brå bevegelse av minst ett legeme (stempel). Bevegelsen må være tilstrekkelig brå, og i den beskrevne anordningen er dette oppnådd ved minst ett objekt (en hammer) som kolliderer med legemet (stempelet).

Sammendrag av oppfinnelsen

Ifølge oppfinnelsen oppnås formålene ved en anordning for transport av fluider som gitt i introduksjonen, og som har de karakteristiske trekk gitt i det uavhengige krav 1. Fordelaktige utførelser av oppfinnelsen er gitt i de resterende avhengige krav.

Især angår oppfinnelsen en anordning som benytter trykktransienter for transport av fluider som omfatter minst ett delvis lukket rom, minst ett legeme i det minst ene delvis lukkede rom, hvor det minst ene legeme er bevegbart relativt til det indre av det minst ene delvis lukkede rom, minst én åpning i det minst ene lukkede rom som tillater en fluid å strømme vekselvis i retning inn i og ut av det minst ene delvis lukkede rom, minst ett første rør og minst ett andre rør i fluidkommunikasjon med minst én av den minst ene åpning, minst ett første reservoar og minst ett andre reservoar som er koplet til henholdsvis det minst første rør og det minst andre rør, minst én første mekanisk enhet og minst én andre mekanisk enhet i henholdsvis det minst ene første rør og minst ett andre rør, hvor den minst ene første mekaniske enhet tillater kun strøm i det minst ene første rør fra det minst ene første reservoar og mot det minst ene delvis lukkede rom, og den minst ene andre mekaniske enhet tillater kun strøm i det minst ene andre rør i retning fra det minst ene delvis lukkede rom og mot det minst ene andre reservoar.

Oppfinnelsen er videre kjennetegnet ved at minst én positiv trykktransient genereres i minst ett av det minst ene delvis lukkede rom ved minst ett objekt med moment ulikt null og som kolliderer med det minst ene legeme, hvor minst en del av den minst ene positive trykktransient produserer fluidstrøm ut av det minst ene delvis lukkede rom gjennom den minst ene andre mekaniske enhet og inn i det minst ene andre reservoar, og minst én negativ trykktransient genereres i det minst ene delvis lukkede rom, hvor den minst ene negative trykktransient, i tillegg til den resulterende minst ene hydrostatiske trykkhøyde mellom minst ett av det minst ene første reservoar og minst ett av det minst ene delvis lukkede rom, produserer fluidstrøm ut av det minst ene første reservoar gjennom den minst ene første mekaniske enhet og inn i det minst ene delvis lukkede rom.

En fordelaktig utførelse av oppfinnelsen er å avslutte / stoppe enhver demoleringskavitasjon som oppstår i det delvis lukkede rom ved å sikre en tilstrekkelig fluidstrøm inn i det eller de delvis lukkede rom. Dette er fortrinnsvis oppnådd ved å sørge for at minst ett av det eller de første reservoarer har tilstrekkelig hydrostatiske trykkhøyde mellom minst ett av det eller de delvis lukkede rom og minst ett av det eller de første reservoarer slik at denne tilstrekkelige fluidstrømmen har sitt opphav fra minst ett av det eller de første reservoarer.

Fortrinnsvis er minst ett av den eller de delvis lukkede rom og minst ett av legemet eller legemene henholdsvis en hydraulisk sylinder og et stempel.

En annen fordelaktig utførelse er å sørge for at minst ett kammer er fylt med en blanding av væske og gass, hvori ett eller flere tredje rør er koplet til de væskefylte delene av kammeret eller kamrene. Den eller de tredje rør er i fluidkommunikasjon med det eller de delvis lukkede rom gjennom den eller de andre mekaniske enheter. Fortrinnsvis er minst én membran som er egnet for å separere gass og væske anordnet inne i minst ett av kamrene. Kammeret eller kamrene kan for eksempel være enhver type av trykktanker og/eller hydrauliske akkumulatorer.

De første og andre mekaniske enheter er fordelaktig ventiler av spesifikke typer slik som enveisventiler, tilbakeslagsventiler, tilbakeslagsventiler med begrensning ( engelsk: restrictor check valves), strupetilbakeslagsventiler ( engelsk: throttle check valves), enveisventiler med begrensning ( engelsk: restrictor one- way valves) eller/og strupeenveisventiler ( engelsk: throttle one- way valves).

Videre består rørene fortrinnsvis av rørledninger, eksempelvis rørledninger fremstilt av rustfritt stål og/eller plast.

Som et alternativ til utførelsene beskrevet ovenfor kan den oppfinneriske anordningen benyttes i én eller flere varmevekslersystemer slik som oppvarmings- eller avkjølingssystemer. Dette kan oppnås ved å slå sammen minst ett av det eller de første reservoarer med minst ett av det eller de andre reservoarer, for derved å oppnå minst ett felles reservoar hvori både en innstrøm og en utstrøm av fluid er tilstedeværende.

En annen mulig anvendelse som benytter én eller flere av utførelsene beskrevet over er å anvende minst ett av det minst ene andre reservoar som et vannkraftreservoar. I enkelte andre anvendelser kan dessuten minst ett av reservoarene bli erstattet med en trykktank, og minst én av trykktankene kan bli koplet til vannkraftturbinen(e).

En annen mulig anvendelse er å benytte anordningen som beskrevet over og i krav 1-8 som et energiomformingssystem, hvor minst ett av det minst ene objekt er koplet til minst ett bølgebevegelsesinnfangningssystem.

Én anordning som har koplet til bølgebevegelsesinnfangningssystemet, og er derfor egnet for innfagning av energi i bølgebevegelsene, har ett eller flere objekter koplet til ett eller flere flytebøyer som kan settes i bevegelse ved bølger. Bevegelsene genererer så bevegelser på objektet eller objektene for dermed å forårsake et moment ulikt null på objektet eller objektene forut for kollisjonen(e) med minst ett av det minst ene legemet.

Det minst ene objekt er fortrinnsvis koplet til én eller flere bøyer ved én eller flere liner som løper gjennom taljer, hvor minst én talje er festet til minst ett søkkelodd, og minst én av de andre taljene er koplet til en fast konstruksjon.

En annen, alternativ anordning med bølgebevegelsesinnfagningssystemet, og følgelig egnet for innfagning av energi i bølgebevegelser, er objektet eller objektene koplet til minst én vegg som kan settes i bevegelse av bølger, og at bevegelsen av den minst ene veggen skaper bevegelse på objektet eller objektene som dermed oppnår et moment ulikt null forut for kollisjon med minst ett av det minst ene legeme.

Objektet eller objektene i sistnevnte anordning er fortrinnsvis koplet til veggen(e) med minst en line som løper gjennom én eller flere taljer som er forbundet med en fast konstruksjon, og hvor veggen(e) er forankret til minst ett søkkelodd med én eller flere koplingspunkter.

Den oppfinneriske anordning kan produseres ved anvendelse av kjente komponenter, og oppfinnelsen er på ingen måte begrenset til verken valg av materiale under fremstillingen av komponenter slik som objektet eller objektene, eller hvordan objektet eller objektene beveges mot eller vekk fra stempelet eller stemplene. Én mulig fremgangsmåte for å oppnå slik bevegelse av objektet eller objektene er imidlertid å anvende havbølger som beskrevet ovenfor. Havbølger er av natur et periodisk eller kvasiperiodisk fenomen som kan inneholde store mengder med energi. Følgelig kan den beskrevne anordningen utgjøre et havbølgeenergiomformingssystem som beskrevet ovenfor når minst ett av det minst ene andre reservoar er et vannkraftreservoar. Især kan den oppfinneriske anordningen anvendes som ett eller flere havbølgeenergiomformingssystemer der objektet eller objektene utgjør en del av ett eller flere havbølgebevegelsesinnfagningssystemer. En slik anordning tillater konstruksjonen av et havbølgekraftkonsept hvor det minst ene havbølgebevegelsesinnfagningssystem og det minst ene havbølgeenergiomformingssystem er helt frakoplet. Dette havbølgekraftkonseptet vil høyst sannsynlig føre til en mer robust løsning sammenlignet med løsninger innen kjent teknikk. For havbølgebevegelsesinnfagningssystemer kan enten systemer av kjent teknikk eller nye, innovative løsninger benyttes for å sikre en bevegelse av objektet eller objektene på grunn av havbølgene.

Kort beskrivelse av tegningene

Figur 1 illustrerer en "støtpumpe" av kjent teknikk, hvor en fluidstrøm er sendt gjennom et "drivrør", og en "spilleventil" er benyttet for å generere en trykktransient inne i "ventilboksen". Figur 2 viser én mulig utførelse av den oppfinneriske anordningen som i tillegg til reservoarer, rør og tilbakeslagsventiler benytter en hydraulisk sylinder, et objekt og et stempel for å fremstille tilstrekkelig trykktransienter for å overføre fluid fra ett reservoar til et annet. Figur 3 illustrerer en annen utførelse av den oppfinneriske anordningen hvor den hydrauliske sylinder kun har én felles åpning. Figur 4 illustrerer en annen utførelse av den oppfinneriske anordningen hvor kun ett reservoar er tilstedeværende, og både første og andre rør er koplet til reservoaret. Figur 5 viser en annen utførelse av den oppfinneriske anordningen hvor de to fluidtransportanvendelsene utføres med kun én hydraulisk sylinder. Figur 6 illustrerer en annen utførelse av den oppfinneriske anordningen hvor to hydrauliske sylindre er benyttet for å utføre en fluidtransport. Figur 7 illustrerer en annen utførelse av den oppfinneriske anordningen med et ytterligere kammer montert på det andre rør som fører til det andre reservoar.

Figur 8 viser en utførelse av en stempelpumpe av kjent teknikk.

Figur 9 illustrerer en utførelse av en stempelpumpe av kjent teknikk.

Figur 10 illustrerer en utførelse av en forskyvningspumpe av kjent teknikk.

Figur 11 viser en anvendelse av den oppfinneriske anordningen for å innfange energien i havbølgebevegelser ved anvendelse av en bøye som flyter på havet. Figur 12 illustrerer en anvendelse av den oppfinneriske anordningen for å innfange energien i havbølgebevegelser ved anvendelse av en vegg som er delvis senket ned i havet.

Detaljert beskrivelse av utførelser

Oppfinnelsen vil bli fremstilt med henvisning til tegningene, hvor:

Figur 2 viser en mulig utførelse av den oppfinneriske anordningen og som omfatter et system med de følgende komponenter, en hydraulisk sylinder 201 med første og andre åpninger 204,205, et stempel 202, første og andre rørledninger 211,212 som er koplet til henholdsvis første og andre åpninger 204,205, første og andre reservoarer 231,232 som er koplet til henholdsvis første og andre rørledninger 211,212, første og andre tilbakeslagsventiler 221,222 i første og andre rørledninger, og et objekt 208 som kan kollidere med stempel 202. Første tilbakeslagsventil 221 tillater kun fluidet å strømme i retning fra første reservoar 231 og mot hydraulisk sylinder 201, mens andre tilbakeslagsventil tillater kun fluid å strømme i retning fra hydraulisk sylinder 201 og mot andre reservoar 232.

Den totale trykkhøyden, dvs. summen av den hydrostatiske trykkhøyden og friksjonstrykkhøyden, mellom andre reservoar 232 og hydraulisk sylinder 201 er større enn den totale trykkhøyden, dvs. den hydrostatiske trykkhøyden pluss friksjonstrykkhøyden, mellom første reservoar 231 og hydraulisk sylinder 201. Merk at den hydrostatiske trykkhøyden mellom første reservoar 231 og hydraulisk sylinder 201 kan være større enn den hydrostatiske trykkhøyden mellom andre reservoar 232 og hydraulisk sylinder 201 selv om forskjellen i den totale trykkhøyden er reversert. Dette vil være tilfellet når friksjonstrykkhøyden er størst mellom andre reservoar 232 og hydraulisk sylinder 201.

Objekt 208 kolliderer med enden av et stempel 202, og den brå bevegelsen av stempel 202 forårsaket av kollisjonen genererer positiv trykktransienter i hydraulisk sylinder 201 som igjen genererer en fluidstrøm i retning fra den hydrauliske sylinderen 201 gjennom andre tilbakeslagsventil 222 og mot andre reservoar 232. Første og andre tilbakeslagsventil 221,222 sikrer at de positive trykktransienter kun produserer en strøm i den ovenfor beskrevne retning grunnet deres enveisretningsegenskaper.

En del av de positive trykktransienter er sannsynligvis ikke omformet til en fluidstrøm. I stedet vil denne delen vekselvirke med de faste overflatene inne i anordningen, for derved å omforme delen av positive trykktransienter til negative trykktransienter inne i hydraulisk sylinder 201. De negative trykktransienter genererer en fluidstrøm i retning fra første reservoar 231 gjennom første tilbakeslagsventil 221 og mot hydraulisk sylinder 201. Første og andre tilbakeslagsventiler 221,222 sikrer at de negative trykktransienter kun produserer en strøm i den ovenfor beskrevne retning grunnet enveisretningsegenskapene til ventiler 221,222. Merk at den hydrostatiske trykkhøyden mellom første reservoar 231 og hydraulisk sylinder 201 også bidrar til genereringen av den beskrevne fluidstrømmen.

Figur 3 illustrerer en mulig utførelse av den oppfinneriske anordningen som omfatter et system med de følgende komponenter, en hydraulisk sylinder 301 med én åpning 304, et stempel 302, første og andre rørledninger 311,312 som begge er koplet til et tredje rør 310, som igjen er koplet til åpning 304, første og andre reservoarer 331,332 koplet henholdsvis til første og andre rørledninger 311,312, første og andre tilbakeslagsventiler 321,322 anordnet i henholdsvis første og andre rør 311,312, og et objekt 308 som kan kollidere med stempel 302. Første tilbakeslagsventil 321 tillater kun fluidet å strømme i retning fra første reservoar 331 og mot hydraulisk sylinder 301, mens andre tilbakeslagsventil 322 tillater kun fluid å strømme i retning fra hydraulisk sylinder 301 og mot andre reservoar 332.

I denne utførelsen har den hydrauliske sylinderen kun én åpning 304 som er koplet til et tredje rør 310. Første og andre rør 311,312 er koplet ved én av deres ender til det tredje rør 310, og ved deres motsatt beliggende ender til henholdsvis første og andre reservoarer 331,332. I utførelsen vist i figur 3, og beskrevet heri, er det mulig å anvende kun én åpning 304 i hydraulisk sylinder 301 siden de positive og negative trykktransienter ikke oppstår på samme tid i hydraulisk sylinder 301 og følgelig tillater fluidet å vekselvis strømme inn i og ut av hydraulisk sylinder 301 gjennom samme åpning 304.1 tillegg har trykktransientene ikke mulighet til å generere strøm gjennom to ulike åpninger som i figur 2, noe som resulterer i en økning av effektiviteten sammenlignet med den tidligere nevnte utførelse.

Figur 4 illustrerer en alternativ utførelse av den oppfinneriske anordningen som omfatter et system med de følgende komponenter, en hydraulisk sylinder 401 med én åpning 404, et stempel 402, første og andre rørledninger 411,412 som begge er koplet til et tredje rør 410, som igjen er koplet til åpning 404, første og andre reservoarer 431,432 koplet henholdsvis til første og andre rørledninger 411,412, første og andre tilbakeslagsventiler 421,422 anordnet i henholdsvis første og andre rør 411,412, og et objekt 408 som kan kollidere med stempel 402. Første tilbakeslagsventil 421 tillater kun fluidet å strømme i retning fra første reservoar 431 og mot hydraulisk sylinder 401, mens andre tilbakeslagsventil 422 tillater kun fluid å strømme i retning fra hydraulisk sylinder 401 og mot andre reservoar 432. Dessuten er første reservoar 431 og andre reservoar 432 i denne utførelsen slått sammen for å utgjøre ett felles reservoar 430.

Denne utførelsen har kun ett felles reservoar 430 der både første og andre rør 411,412 er tilkoplet. En slik utførelse er fordelaktig når den anvendes som varmeutvekslingssystemer slik som oppvarmings- eller kjølingssystemer. Ett eksempel av sistnevnte anvendelse er lagring av varm eller kald fluid i reservoar 430, der første og andre rør 411,412 benyttes som klimafordelere til det omkringliggende miljø.

Figur 5 illustrerer en alternativ utførelse av den oppfinneriske anordningen som omfatter et system med de følgende komponenter, en hydraulisk sylinder 501 med én åpning 504, et stempel 502, første og andre rørledning 511,512 som begge er koplet til et tredje rør 515, som igjen er koplet til et fjerde rør 510, som igjen er koplet til åpning 504, første og andre reservoar 531,532 koplet henholdsvis til første og andre rørledninger 511,512, første og andre tilbakeslagsventil 521,522 i henholdsvis første og andre rørledning 511,512, ytterligere første og andre rørledning 513,54 som er koplet til et ytterligere tredje rør 516, som igjen er koplet til fjerde rør 510, ytterligere første og andre reservoar 533,534 som er koplet til henholdsvis ytterligere første og andre rørledning 513,514, ytterligere første og andre tilbakeslagsventil 523,524 i henholdsvis ytterligere første og andre rørledning 513,514, og et objekt 508 som kan kollidere med stempel 502. Dessuten er første reservoar 531 og andre reservoar 532 i denne utførelsen slått sammen for å utgjøre ett felles reservoar 530.

Ett av de første tilbakeslagsventiler 521 tillater kun fluidet å strømme i retning fra første reservoar 531 og mot hydraulisk sylinder 501, mens ett av de andre tilbakeslagsventiler 522 tillater kun fluid å strømme i retning fra hydraulisk sylinder 501 og mot andre reservoar 532. En annen av de ytterligere første tilbakeslagsventiler 523 tillater kun fluidet å strømme i retning fra ytterligere første reservoar 533 og mot hydraulisk sylinder 501, mens de ytterligere andre tilbakeslagsventiler 524 tillater kun fluid å strømme i retning fra hydraulisk sylinder 501 og mot det ytterligere andre reservoar 534.

Utførelsen vist i figur 5 er i stand til å oppfylle funksjonalitetene av utførelsene illustrert i figurer 3 og 4 ved anvendelse av kun én hydraulisk sylinder 501. Dersom tilbakeslagsventiler 521,522,523,524 er erstattet med annen type av ventiler slik som tilbakeslagsventiler med begrensning eller strupetilbakeslagsventiler kan dessuten strømmen av energi fra hydraulisk sylinder 501 til hver av fluidtransportanvendelsene bli regulert mer presist.

Figur 6 illustrerer en mulig utførelse av den oppfinneriske anordningen som omfatter et system med de følgende komponenter, en første hydraulisk sylinder 601 med en første åpning 604, en andre hydraulisk sylinder 606 med en andre åpning 605, et første og andre stempel 602,607, første og andre rørledning 611,612 som begge er koplet til et tredje rør 610, som igjen er koplet til et fjerde rør 613 og et femte rør 614, første og andre reservoarer 631,632 koplet henholdsvis til første og andre rørledninger 611,612, første og andre tilbakeslagsventiler 621,622 i henholdsvis første og andre rør 611,612, et objekt 608 som kan kollidere med stempler 602,607, hvor fjerde rør 613 og femte rør 614 er koplet til henholdsvis første og andre åpning. Første tilbakeslagsventil 621 tillater kun fluidet å strømme i retning fra første reservoar 631 og mot første og andre hydraulisk sylinder 601,606, mens andre tilbakeslagsventil 622 tillater kun fluid å strømme i retning fra første og andre hydraulisk sylinder 601,606 og mot andre reservoar 632.

Denne utførelsen anvender to hydrauliske sylindre 601,606 for å utføre én fluidtransportapplikasjon. Den oppfinneriske anordningen er følgelig ikke begrenset til kun én hydraulisk sylinder for hver fluidtransportapplikasjon. Videre er én hydraulisk sylinder ikke begrenset til å utføre kun én fluidtransportapplikasjon som beskrevet ovenfor.

Figur 7 illustrerer en annen utførelse av den oppfinneriske anordningen som omfatter et system med de følgende komponenter, en hydraulisk sylinder 701 med første og andre åpninger 704,705, et stempel 702, første og andre rørledninger 711,712 som er koplet til henholdsvis første og andre åpninger 704,705, første og andre reservoarer 731,732 som er koplet til henholdsvis første og andre rørledninger 711,712, første og andre tilbakeslagsventiler 721,722 i henholdsvis første og andre rørledninger 711,712, et kammer 740 som er koplet til andre rør 712 mellom den andre tilbakeslagsventil 722 og det andre reservoar 732 gjennom et tredje rør 713, og et objekt 708 som kan kollidere med stempel 702. Første tilbakeslagsventil 721 tillater kun fluidet å strømme i retning fra første reservoar 731 og mot hydraulisk sylinder 701, mens andre tilbakeslagsventil 722 tillater kun fluid å strømme i retning fra hydraulisk sylinder 701 og mot andre reservoar 732 og/eller kammer 740.

Kammer 740 kan være en trykktank eller en hydraulisk akkumulator, og følgelig kan en del eller all fluidet som strømmer gjennom andre tilbakeslagsventil 722 strømme inn i kammer 740. Kammer 740 er fortrinnsvis fylt med både væske og gass og kun væskedelen er koplet til tredje rør 713. Væsken og gassen kan separeres ved en grenseflate slik som en membran som tilfellet er for en hydraulisk akkumulator. En slik utførelse minsker resistansen mot fluidstrømmen i andre rør 712 siden gassen i kammer 740 presses sammen i løpet av innstrømmen av fluid fra tredje rør 713, og følgelig kan fluid strømme lettere inn i kammer 740 enn inn i andre reservoar 732. Gassen starter å dekomprimere når fluidstrømmen gjennom andre tilbakeslagsventil 722 stopper og strømmen inn i kammer 740 avbrytes. Som resultat av gassdekomprimeringen begynner fluid å strømme ut av kammer 740 gjennom tredje rør 713, der enveisretningsegenskapen til andre tilbakeslagsventil 722 sikrer at fluidet strømmer fra kammer 740 inn i andre reservoar 732.

Effekten av et slikt arrangement fører til at mer fluid per kollisjon overføres til andre reservoar 732. Dette igjen tjener til to formål:

1. Virkningsgraden av den oppfinneriske anordningen øker

2. Strømmen av fluid inn i andre reservoar 732 blir mer kontinuerlig. Fremgangsmåten for å kople til et kammer 740 som illustrert i figur 7 og beskrevet heri kan også benyttes i alle utførelsene vist i figur 2-6 og beskrevet ovenfor.

Figur 8 illustrerer en mulig utførelse av en stempelpumpe innen kjent teknikk som omfatter et system med følgende komponenter, en hydraulisk sylinder 801 med én åpning 804, et stempel 802, første og andre rørledninger 811,812 som begge er koplet til et tredje rør 810, som igjen er koplet til åpning 804, første og andre reservoarer 831,832 som er koplet til henholdsvis første og andre rørledninger 811,812, og første og andre tilbakeslagsventiler 821,822 i henholdsvis første og andre rør 811,812. Stempel 802 er koplet direkte til en maskininnretning 803 som er i stand til å bevege stempel 802.

Stempelpumpen av kjent teknikk i figur 8 har noen likheter med den mulige utførelsen av den oppfinneriske anordningen illustrert i figur 3. Imidlertid er det viktige forskjeller. Én åpenbar forskjell er at stempel 802 er koplet direkte til maskininnretning 803 i motsetning til stempel 302 i figur 3. Dessuten er stempel 802 satt i bevegelse ved maskininnretning 803, mens stempel 302 vist i figur 3 gjennomgår en brå bevegelse når objekt 308 kolliderer med enden av stempel 302. I tillegg må tilbakeslagsventil 821,822 være nær hydraulisk sylinder 801 mens tilbakeslagsventil 321,322 kan anordnes langt fra hydraulisk sylinder 301. Tilbakeslagsventiler 821,822 er følgelig ofte integrert i stempelpumpen og blir derfor en fluidtransportinnretning med to åpninger, noe som er i motsetning til den oppfinneriske anordningen vist i figur 3 hvor tilbakeslagsventil 321,322 kan plasseres langt fra hydraulisk sylinder 301 og følgelig utgjør en anordning for fluidtransport med kun én åpning 304.

Figur 9 illustrerer en mulig utførelse av en stempelpumpe innen kjent teknikk som omfatter et system med følgende komponenter, en hydraulisk sylinder 901 med én åpning 904, et stempel 902, første og andre rør 911,912 som begge er koplet til et tredje rør 910, som igjen er koplet til åpning 904, første og andre reservoarer 931,932 som er koplet til henholdsvis første og andre rør 911,912, og første og andre tilbakeslagsventiler 921,922 i henholdsvis første og andre rør 911,912. Stempel 902 er koplet direkte til et kammer 903 der et ekspanderende fluid er i stand til å bevege stempel 902.

Stempel 902 har én ende som er innenfor hydraulisk sylinder 901 og den andre enden er inne i kammer 903. Stempel 902 beveges ved et fluid som kan ekspandere inne i kammer 903 og følgelig bevege stempel 902. Bevegelsen av stempel 902 ved det ekspanderende fluid inne i kammeret 903 vist i figur 9 og den mekaniske bevegelsen av stempel 802 ved maskininnretning 803 illustrert i figur 8 har én ting felles. Bevegelsene ved stempel 802 og 902 er ikke tilstrekkelig brå for å generere trykktransienter inne i henholdsvis hydraulisk sylinder 802 og 902. Årsaken til dette er at bevegelsene ikke oppnås ved en kollisjonsprosess som beskrevet i den innledende del.

Figur 10 viser en mulig utførelse av en forskyvningspumpe av kjent teknikk som omfatter et system med følgende komponenter, en hydraulisk sylinder 1001 med én åpning 1004, en membran 1002, første og andre rør 1011,1012 som begge er koplet til et tredje rør 1010, som igjen er koplet til åpning 1004, første og andre reservoarer 1031,1032 som er koplet til henholdsvis første og andre rør 1011,1012, og første og andre tilbakeslagsventiler 1021,1022 i henholdsvis første og andre rør 1011,1012. Membran 1002 utgjør en separering av hydraulisk sylinder 1001 fra et kammer 1003 der et ekspanderende fluid er i stand til å bevege membran 1002.

Membran 1002 beveges ved et fluid som kan ekspandere inne i kammer 1003 og følgelig bevege membran 1002. Bevegelsen av membran 1002 er ikke i stand til å generere trykktransienter inne i hydraulisk sylinder 1001. Årsaken for dette ligger i at bevegelsen ikke er oppnådd ved en kollisjonsprosess som beskrevet i den innledende del.

Figur 11 illustrerer en mulig utførelse av den oppfinneriske anordningen og som omfatter et system med de følgende komponenter, en hydraulisk sylinder 1101 med én åpning 1104, et stempel 1102, første og andre rørledninger 1111,1112 som begge er koplet til et tredje rør 1110, som igjen er koplet til åpning 1104, første og andre reservoarer 1131,1132 som er koplet til henholdsvis første og andre rørledninger 1111,1112, første og andre tilbakeslagsventiler 1121,1122 anordnet i henholdsvis første og andre rørledninger 1111,1112, og et objekt 1108 som kan kollidere med stempel 1102. Første tilbakeslagsventil 1121 tillater kun fluidet å strømme i retning fra første reservoar 1131 og mot hydraulisk sylinder 1101, mens andre tilbakeslagsventil 1122 tillater kun fluid å strømme i retning fra hydraulisk sylinder 1101 og mot andre reservoar 1132. Videre er objekt 1108 koplet til en flytebøye 1150 med en line 1180 som løper gjennom to trinser 1170, 1171, hvor én trinse 1170 er forankret til et synkeelement 1160 og den andre trinsen 1171 er forbundet til en fast konstruksjon 1190.

Flytebøyen 1150 flyter i havet og kan settes i bevegelse ved havbølgene og dermed produsere en bevegelse på objekt 1108. Følgelig oppnår objekt 1108 et moment ulikt null før den kolliderer med legeme 1102.

Figur 12 illustrerer en mulig utførelse av den oppfinneriske anordningen og som omfatter et system med de følgende komponenter, en hydraulisk sylinder 1201 med én åpning 1204, et stempel 1202, første og andre rørledninger 1211,1212 som begge er koplet til et tredje rør 1210, som igjen er koplet til åpning 1204, første og andre reservoarer 1231,1232 som er koplet til henholdsvis første og andre rørledninger 1211,1212, første og andre tilbakeslagsventiler 1221,1222 anordnet i henholdsvis første og andre rør 1211,1212, og et objekt 1208 som kan kollidere med stempel 1202. Første tilbakeslagsventil 1221 tillater kun fluidet å strømme i retning fra første reservoar 1231 og mot hydraulisk sylinder 1201, mens andre tilbakeslagsventil 1222 tillater kun fluid å strømme i retning fra hydraulisk sylinder 1201 og mot andre reservoar 1232. Videre er objekt 1208 koplet til en vegg 1250 med en line 1280 som løper gjennom en trinse 1271 som er forbundet til en fast konstruksjon 1290, og hvor vegg 1250 er forankret til et synkeelement 1260 ved en sammenføyning 1270.

Vegg 1250 er delvis nedsenket i havet og kan settes i bevegelse ved havbølgene og dermed produsere en bevegelse på objekt 1208. Følgelig oppnår objekt 1208 et moment ulikt null før den kolliderer med legeme 1202.

Claims (15)

1. Anordning for transport av fluider, omfattende minst ett delvis lukket rom (201,301,401,501,601,606,701,1101,1201), minst ett legeme (202,302,402,502,602,607,702,1102,1202) i det minst ene delvis lukkede rom (201,301,401,501,601,606,701,1101,1201), hvor det minst ene legeme (202,302,402,502,602,607,702,1102,1202) er bevegbart relativt til det indre av det minst ene delvis lukkede rom (201,301,401,501,601,606,701,1101,1201), minst én åpning (204,205,304,404,504,604,605,704,705,1104,1204) i det minst ene lukkede rom (201,301,401,501,601,606,701,1101,1201) som tillater en fluid å strømme vekselvis i retning inn i og ut av det minst ene delvis lukkede rom (201,301,401,501,601,606,701,1101,1201), minst ett første rør (211,311,411,511,513,611,711,1111,1211) og minst ett andre rør (212, 312,412,512,514,612,712,1112,1212) i fluidkommunikasjon med minst én av den minst ene åpning (204,205,304,404,504,604,605,704,705,1104,1204), minst ett første reservoar (231,331,431,531,533,631,731,1131,1231) og minst ett andre reservoar (232,332,432,532,534,632,732,1132,1232) som er koplet til henholdsvis det minst første rør (211,311,411,511,513,611,711,1111,1211) og det minst andre rør (212,312,412,512,514,612,712,1112,1212), minst én første mekanisk enhet (221,321,421,521,523,621,721,1121,1221) og minst én andre mekanisk enhet (222,322,422,522,524,622,722,1122,1222) i henholdsvis det minst ene første rør (211,311,411,511,513,611,711,1111,1211) og minst ett andre rør (212,312,412,512,514,612,712,1112,1212), hvor den minst ene første mekaniske enhet (221,321,421,521,523,621,721,1121,1221) tillater kun strøm i det minst ene første rør (211,311,411,511,513,611,711,1111,1211) i retning fra det minst ene første reservoar (231,331,431,531,533,631,731,1131,1231) og mot det minst ene delvis lukkede rom (201,301,401,501,601,606,701,1101,1201), og den minst ene andre mekaniske enhet (222,322,422,522,524,622,722,1122,1222) tillater kun strøm i det minst ene andre rør (212,312,412,512,514,612,712,1112,1212) i retning fra det minst ene delvis lukkede rom (201,301,401,501,601,606,701,1101,1201) og mot det minst ene andre reservoar (232,332,432,532,534,632,732,1132,1232),karakterisert vedat at minst én positiv trykktransient genereres i minst ett av det minst ene delvis lukkede rom (201,301,401,501,601,606,701,1101,1201) ved minst ett objekt (208,308,408,508,608,708,1108,1208) med moment ulikt null og som kolliderer med det minst ene legeme (202,302,402,502,602,607,702,1102,1202), hvor minst en del av den minst ene positive trykktransient produserer fluidstrøm i retning fra det minst ene delvis lukkede rom (201,301,401,501,601,606,701,1101,1201) gjennom den minst ene andre mekaniske enhet (222,322,422,522,524,622,722,1122,1222) og mot det minst ene andre reservoar (232,332,432,532,534,632,732,1132,1232), og minst én negativ trykktransient genereres fra minst en del av den minst ene positive trykktransient i det minst ene delvis lukkede rom (201,301,401,501,601,606,701,1101,1201), hvor den minst ene negative trykktransient, i tillegg til den resulterende minst ene hydrostatiske trykkhøyde mellom minst ett av det minst ene første reservoar (231,331,431,531,533,631,731,1131,1231) og minst ett av det minst ene delvis lukkede rom (201,301,401,501,601,606,701,1101,1201), produserer fluidstrøm i retning fra det minst ene første reservoar (231,331,431,531,533,631,731,1131,1231) gjennom den minst ene første mekaniske enhet (222,322,422,522,524,622,722,1122,1222) og mot det minst ene delvis lukkede rom (201,301,401,501,601,606,701,1101,1201).

2. Anordning for transport av fluider ifølge krav 1,karakterisert vedat enhver demoleringskavitasjoner som oppstår i det minst ene delvis lukkede rom (201,301,401,501,601,606,701,1101,1201) er unngått ved å sikre en tilstrekkelig fluidstrøm inn i det eller de delvis lukkede rom (201,401,301,501,601,606,701,1101,1201) ved å anordne minst ett av det minst ene første reservoar (231,331,431,531,533,631,731,1131,1231) med en tilstrekkelig stor hydrostatisk trykkhøyde mellom minst ett av det minst ene delvis lukkede rom (201,401,301,501,601,606,701,1101,1201) og minst ett av det minst ene første reservoar (231,331,431,531,533,631,731,1131,1231) slik at denne tilstrekkelige fluidstrømmen har sitt opphav fra minst ett av det minst ene reservoar (231,331,431,531,533,631,731,1131,1231).

3. Anordning for transport av fluider ifølge ett av de foregående krav,karakterisertved at minst ett av det minst ene delvis lukkede rom (201,301,401,501,601,606,701,1101,1201) er en hydraulisk sylinder og minst ett av det minst ene legeme (202,302,402,502,602,607,702,1102,1202) er et stempel.

4. Anordning for transport av fluider ifølge ett av de foregående krav,karakterisertved at minst ett væske- og gassfylt kammer er tilveiebrakt, hvori minst ett tredje rør (713) er koplet til de væskefylte delene av det minst ene kammer (740), og der det minst ene tredje rør (713) er i fluidkommunikasjon med det minst ene delvis lukkede rom (701) gjennom den minst ene andre mekaniske enhet (722), og det minst ene tredje rør (713) er i fluidkommunikasjon med det minst ene andre reservoar (732).

5. Anordning for transport av fluider ifølge krav 4,karakterisert vedat det er anordnet minst én membran inne i minst ett av det minst ene kammer (740) som separerer gass og væske.

6. Anordning for transport av fluider ifølge ett av de foregående krav,karakterisertved at minst ett av det minst ene første reservoar (231,331,431,531,533,631,731,1131,1231), det minst ene andre reservoar (232,332,432,532,534,632,732,1131,1231) eller det minst ene kammer (740) er en trykktank.

7. Anordning for transport av fluider ifølge ett av de foregående krav,karakterisertved at den minst ene første mekaniske enhet (221.321.421.521.523.621.721.1121.1221) og den minst ene andre mekaniske enhet (222.322.422.522.524.622.722.1122.1222) tilsvarer minst én av de følgende ventiler: enveisventiler, tilbakeslagsventiler, tilbakeslagsventiler med begrensning, strupetilbakeslagsventiler, enveisventiler med begrensning, strupeenveisventiler og tilbakeslagsventiler kombinert med vanlige ventiler.

8. Anordning for transport av fluider ifølge ett av de foregående krav,karakterisertved at anordningen utgjør minst ett energiomformingssystem, hvor minst ett av det minst ene andre reservoar (232,332,432,532,534,632,732,1132,1232) er et vannkraftreservoar slik at den potensielle energi av fluidet i minst ett av det minst ene andre reservoar (232,332,432,532,534,632,732,1132,1232) kan omformes til elektrisk energi ved anvendelse av minst én vannkraftturbin.

9. Anordning for transport av fluider ifølge ett av de foregående krav,karakterisert vedat minst ett av det minst ene første reservoar (431,531) og minst ett av det minst ene andre reservoar (432,532) fusjoneres slik at de utgjør minst ett felles reservoar (430,530).

10. Anordning for transport av fluider ifølge krav 9,karakterisert vedat anordningen utgjør minst ett varmevekslingssystem.

11. Anordning for transport av fluider ifølge krav 8,karakterisert vedat anordningen drives som et energiomformingssystem, hvor minst ett av det minst ene objekt (208,308,408,508,608,708,1108,1208) er koplet til minst ett bølgebevegelsesinnfagningssystem.

12. Anordning for transport av fluider ifølge krav 11,karakterisert vedat anordningen drives som en anordning for innfagning av energien i bølgebevegelsene, hvor det minst ene bølgebevegelsesinnfagningssystem omfatter minst én flytebøye (1150) som kan settes i bevegelse ved bølger, og hvor bevegelsen av den minst ene flytebøye (1150) induserer bevegelse av det minst ene objekt (1108), for derved å oppnå et moment ulikt mull av det minst ene objekt (1108) forut for kollisjonen med minst ett av det minst ene legeme (1102)

13. Anordning for transport av fluider ifølge krav 12,karakterisert vedat den minst ene flytebøye (1150) er koplet til minst én line (1180) som løper gjennom minst to trinser (1170,1171), og hvor minst én trinse (1170) er forankret til minst ett synkeelement (1160) og minst én trinse (1171) er forbundet til en fast konstruksjon (1190).

14. Anordning for transport av fluider ifølge krav 11,karakterisert vedat anordningen drives som en anordning for innfangning av energien i bølgebevegelsene, hvor det minst ene bølgebevegelsesinnfangningssystem omfatter minst én vegg (1250) som kan settes i bevegelse ved bølger, og hvor bevegelsen av den minst ene vegg (1250) induserer bevegelse av den minst ene objekt (1208), for derved å oppnå et moment ulikt null på det minst ene objekt (1208) forut for kollisjon med minst ett av det minst ene legeme (1202).

15. Anordning for transport av fluider ifølge krav 14,karakterisert vedat den minst ene vegg (1250) er koplet til minst én line (1280) som løper gjennom minst én trinse (1271) som er forbundet med en fast konstruksjon (1290), og hvor den minst ene vegg

(1250) er forankret til minst ett synkeelement (1260) med minst ett skjøt (1270).