NO330185B1 - Anlegg for a produsere energi - Google Patents

Abstract

Oppfinnelsen vedrører et anlegg for å produsere energi, eksempelvis i form av elektrisitet, omfattende en hul innretning som er beregnet på å inneholde en i den hule innretningen relativt bevegbar innretning som kan beveges aksialt frem og tilbake i et fluid inne den hule innretningen, idet denne aksiale bevegelse ved hjelp av kraftoverførende innretninger bidrar til rotasjon av en energiproduserende innretning, slik som en pumpe eller en generator, og der nevnte hule innretning er konfigurert for å kunne dreies frem og tilbake om en horisontal akse, eller kontinuerlig rundt, slik at nevnte relativt bevegbare innretning til enhver tid skal kunne beveges relativt i forhold til nevnte hule innretning i en eller en motsatt aksial retning. Nevnte anlegg er anordnet på en bærende konstruksjon som kan bringes til å svinge opp og ned eller å rotere om en horisontal akse, idet nevnte bevegelse forårsaket av tilført energi, så som rennende vann og/eller bølger, havstrømmer eller tidevannsstrømmer eller mekanisk energi.

Description

Oppfinnelsens tekniske område

Foreliggende oppfinnelse vedrører et anlegg for å produsere energi, eksempelvis i form av elektrisitet. Anlegget omfatter minst en hul innretning som inneholder minst en i den hule innretningen relativt bevegbar innretning som er konfigurert for å beveges aksialt frem og tilbake i et fluid inne den hule innretningen, idet denne aksiale bevegelse ved hjelp av kraftoverførende innretninger bidrar til rotasjon av en energiproduserende innretning, slik som en pumpe eller en generator. Nevnte hule innretning er videre konfigurert for å kunne dreies frem og tilbake, eller kontinuerlig rundt, om en horisontal akse, slik at nevnte minst en relativt bevegbare innretning til enhver tid skal kunne beveges relativt i forhold til nevnte minst en hule innretning i en eller en motsatt aksial retning.

Bakgrunn for oppfinnelsen

Det er et stigende behov for å utvikle fornybar energi og å øke utnyttelsen av de fornybare energikilder som foreligger. Det er videre et behov for å utvikle energiproduserende enheter med god virkningsgrad for ren energi.

Ulempene med vannkraftutbygging er vel kjent. Betydelige områder demmes ned, fosser legges i rør og store naturinngrep gjøres. Store trafostasjoner og lange høyspentlinjer medfører mange ulemper. Vindmøller skjemmer naturen og er til skade for fuglelivet, mens bølgegeneratorer kan være til hinder for skipstrafikk, og legge større eller mindre begrensninger på fiskeflåten.

Ulike innretninger for produksjon av ren energi, basert på oppdrift i en væske er kjent. Det er imidlertid ikke kjent at strømproduserende innretninger, basert på oppdriftskrefter, er satt i kommersiell produksjon.

Det er tidligere kjent fra patentlitteraturen å anvende en eller flere innretninger der oppdriftselementer er festet til kjedelignende elementer, idet oppdriftselementene føres nedover i en luftkanal og etter å ha plassert et nedre vendehjul, føres inn i et væskevolum der flytelegemet gis oppdrift, som videre kan utnyttes til produksjon av strøm. Et felles trekk ved de tidligere innretninger synes å være at de er relativt kompliserte og har lav virkningsgrad. Det kan også virke som at enkelte av de tidligere patentsøkte innretninger ikke kan produsere energi, men derimot må tilføres energi for å kunne opprettholde en rotasjon.

Fra søkerens egne norske patentsøknader NO 20082286 og NO 20082463, som herved inntas ved referansen i tilknytning til oppbygging og virkemåte, er det kjent å anvende et eller flere svingbare søyleelementer som inneholder et eller flere oppdriftslegemer som bidrar til dreining av nevnte søyleelement(er).

Fra WO 03104651 er det kjent et hjul for utlufting som omfatter et løpende hjul med minst ett rørformet reservoar, anordnet på et nav som er roterbart anordnet rundt et omdreiningsaksel. de rørformede reservoarene strekker seg i radial retning og omfatter et hult legeme og en sugeinnretning. hvorved en kompressorenhet er anordnet i navet, koplet til sugeinnretningen og de hule reservoarene.

NO 323167 vedrører et gravitasjonskraftverk som produserer energi av gravi-tasjonen vet at et vertikalt rør gjøres overbalansert med forbundne lodd. Når det overbalanserte hjulet bringes ut av balanse ved at bølgekraft påvirker loddene, akselereres disse slik at de kommer i en mer overbalansert posisjon i forhold til hjulet de er montert på. Tyngdepunktet på hjulet endres slik at gravitasjonskreftene påvirker den siden av de forbundne lodd som er lengst fra aksen. Derved får de et høyere dreiemoment enn loddet de er forbundet med på den andre siden av aksen. Hjulet settes derved i rotasjon som man tar energi ut av.

Med det fokus som nå er mot bærekraftig utvikling og utnyttelse av fornybare energikilder, er det et behov for å komme fram til løsninger som kan utnytte mulige energikilder så som rennende vann eller bølge- og havstrømmer.

Oppsummering av oppfinnelsen

Et formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en kraftgenerator som ikke er avhengig av fossilt brennstoff og som ikke er forurensende eller slipper ut karbondioksid tii omgivelsene.

Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en løsning som kan nyttiggjøre seg fornybare energikilder, så som hav- og tidevannsstrømmer, eller strømmende vann, slik som også saktestrømmende avløpsvann, elver, eller lignende.

Nok et formål ved foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en løsning som ikke har negativ innvirkning på dyre- og fugleliv og som heller ikke i særlig grad påvirker fiskeriene.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en løsning som produserer ren, det vil si ikke forurensende energi ved anvendelse av fornybare, og/eller tilstedeværende energikilder.

Formålene ifølge oppfinnelsen oppnås med en løsning som er nærmere definert i det selvstendige patentkrav. Mulige utførelsesformer og varianter er definert i de uselvstendige patentkrav.

Ifølge oppfinnelsen anvendes et anlegg med en eller flere dreibare søyleelementer som inneholder en eller flere oppdriftslegemer som er anordnet på en bærende konstruksjon. Den bærende konstruksjonen kan bringes til å svinge opp og ned eller å rotere om en horisontal akse, forårsaket av tilført energi, så som rennende vann og/eller bølger, havstrømmer eller tidevannsstrømmer eller mekanisk energi.

Ifølge en utførelsesform er søyleelementet fylt med en væske, mens den aksialt bevegbare innretning i søyleelementet har en positiv oppdrift i forhold til nevnte væske.

Ifølge en annen utførelsesform er fluidet inne i den hule innretning en gass, mens den aksialt bevegbare innretning har en stor masse som ved hjelp av tyngdekraften kan falle ned gjennom den hule innretning.

Den bærende konstruksjon kan med fordel, men ikke nødvendigvis, være et oppdriftslegeme, så som en lekter, som flyter på en væske.

Videre kan nevnte bærende konstruksjon være opplagret for å kunne svinge om en i det vesentlige horisontal akse, slik at den bærende konstruksjon kan vippe opp og ned om nevnte akse og derved forårsake rotasjon av nevnte i det vesentlige hule innretning om sin rotasjonsakse.

Nevnte bærende konstruksjon flyter fortrinnsvis i et todelt basseng, slik at ulikt vannspeil kan etableres i hvert av de to bassengene, hvorved nevnte vippebevegelse kan muliggjøres.

Nevnte bærende konstruksjon kan videre understøtte en rekke hule innretninger, eksempelvis i form av tromler, utstyrt med aksialt bevegbare innretninger, roterende om hver sin dreieakse.

Ifølge en utførelsesform kan nevnte en eller flere hule innretninger med aksialt bevegbare innretninger være opphengt på en tilnærmet C-formet ramme som tillates å rulle fram og tilbake på den bærende konstruksjon som tilveiebringer nevnte rotasjon av den hule innretningen.

Nevnte C-formede ramme(r) ruller på skinner anordnet på den bærende konstruksjon, alternativt er den C-formede rammen(e) opplagret på akseltapper i senter av sirkelbuen/C-buen. I tilknytning til de to ekstreme endeposisjoner for nevnte C-formede ramme(r) kan det videre være anordnet innretninger for å øke den initiale akselerasjon/oppbremsingen av rullebevegelsen.

Ved nok en utførelsesform kan tilførselen av akselerasjonsenergi for nevnte bærende ramme(r) som bærer nevnte hule element(r) som inneholder nevnte bevegelige innretning(r), tilføres ved hjelp av mekaniske anordninger som forspennes ved hjelp av tilført energi.

Foreliggende oppfinnelse kan bygges inn i fjell, ned i bakken, og eventuelt inn i industrihaller. Enheter kan bygges spredt og en vil kunne unngå lange overførings-linjer. Kraftverket og kablene kan i prinsippet bygges helt skjult fra omgivelsene i en vanlig infrastruktur. Oppfinnelsen har væskevolumet i en lukket enhet, det vil si, det hule elementet, slik at ikke noe av innholdet kan komme ut i de nærliggende omgivelser. En har derfor mulighet til å benytte forskjellige tilsetningsstoffer for å styre væskens egenskaper i den retning som er ønskelig og formålstjenelig. Det vil være aktuelt å bygge flere enheter samlet, slik at en får en jevnere levering av strøm, og ved ettersyn og vedlikehold vil det kun være nødvendig å fase ut en enhet om gangen. En annen betydelig fordel er at kraftverkenheten ikke nødvendigvis har noe forbruk av vann.

Ifølge en annen variant kan innretningen ifølge oppfinnelsen være anordnet på en flytende konstruksjon, forankret til en sjøbunn til havs.

Formålet med oppfinnelsen oppnås ifølge den tekniske løsning ved at oppdriftselementer stiger opp i et lukket søyleelement, (rørelement), fortrinnsvis med et rektangulært tverrsnitt, eller det kan anordnes et mekanisk skille på midten, der søyleelementet forsynes med et oppdriftselement i hver halvdel. Når oppdriftselementet, eller elementene, flyter oppover, vil det samtidig trekke med seg en vaier eller et kjede som løper rundt et vendehjul i hver ende av væskevolumet. Et av vendehjulene som er plassert i endene av søyleelementet driver en girkasse som igjen driver en generator. Alternativt kan girkassen drive en hydraulikkpumpe som gir olje under relativt høyt trykk til en akkumulatorbank. Akkumulatorene/trykkflasker kan deretter mate en hydraulikkmotor, som igjen driver en vekselstrømsgenerator med relativ jevn hastighet og jevn frekvens.

Det er også en mulighet at denne strømmen produseres med en likestrømsgenerator, og at strømmen etter hvert blir lagret i akkumulatorenheten. Den kan gi strøm til en likestrømsmotor, som igjen driver en vekselstrømsgenerator. En oppnår da en jevn frekvens, f. eks. 50 hertz. En elektronisk enhet som installeres i umiddelbar nærhet av generatoren, vil da kunne regulere og finjustere strømpulsene, slik at strømmen kan sendes ut på eksisterende hovednett.

Når flytelegemet stiger oppover og har kommet øverst i søylen, øverst i kammeret, blir søylen vippet rundt en halv omdreining ved hjelp av eksempelvis lodder/vekter, slik at flytelementene kommer nederst igjen og prosessen begynner på nytt.

Søyleelementet holdes i en omtrentlig loddrett stilling ved hjelp av en hydraulisk drevet låsemekanisme. Loddene eller vektene kjøres horisontalt mellom fire skinneføringer til ønsket posisjon med hydrauliske teleskopsylindere, eller med hjelp av hydrauliske motorer, tannhjul og tannstag. Hovedvektene kjøres i posisjon med horisontale bevegelser, slik at det kreves moderate energimengder for å få vektene ut til den korrekte posisjon, for å oppnå ønsket vendemoment. Når det skal klargjøres for en ny halv omdreining av søyleelementet, kjøres det øverste loddet helt ut til enden av skinneføringene, og det nederste loddet kjøres innover til under senterlinjen i søyleelementet. I tillegg er det anordnet en fastmontert vekt, rett ut for omdreiningsaksen, for at søyleelementet skal få en raskere akselerasjon når den mekaniske låsen ved bakkenivå slippes opp. Det er viktig at flytelementet kommer tilbake i nedre posisjon så hurtig som mulig, slik at det går kortest mulig tid mellom hver strømproduserende oppstigningsfase.

En annen modifikasjon for å vende søyleelementet, er å montere et mindre, hydraulisk betjent hjelpelodd, et stållodd til hver side av midtpartiet på nevnte element. Loddet koples til en relativt lang arm, hengslet ved endepartiet av selve søyleelementet, slik at det kan føres fra dets midtparti, helt til ytterenden av hovedloddets ytterste stilling. Hjelpeloddene får da en sirkelbevegelse, der loddets arm utgjør radien. Det nedre hjelpeloddet kjøres samtidig oppover og innover, så nærme som mulig akselerasjonsloddet, på midten av søyleelementet. En oppnår da et gunstigere vendemoment, et tilleggsmoment, som også medfører tidsbesparelse angående selve søylevendingen. Når flyteelementene har kommet øverst igjen, starter kjøringen av hovedloddene og hjelpeloddene på nytt. De loddene som sist ble kjørt utover, kjøres nå innover.

Det lages også en kanal av moderat størrelse, midt i flyteelementet der en del av væsken kan strømme gjennom. Tilførselsrør og tilførselsslanger samles i nærheten av omdreiningspunktet/akselarrangementet. Da søyleelementet ikke roterer, men svinges fra side til side, en halv omdreining om gangen, vekselvis med klokken og mot klokken, trenger en ikke benytte svivelkoplinger for hydraulikkoljen, men en kan som et alternativ benytte slanger med overlengde, eventuelt forsynt med egnede strekkfjærer som holdes slangene i en gunstig posisjon.

I samme område som ovennevnte låsemekanisme, plasseres en hydraulisk bremseanordning, en bremsesylinder/hydraulikksylinder, slik at restenergien fra svingbevegelsen av søyleelementet kan fanges opp i et akkumulatorbatteri. Mesteparten av denne energien kan da utnyttes ved at en styrt ventil åpner opp for akkumulatortrykket idet søylen skal starte på en ny syklus, en halv omdreining tilbake i motsatt retning. For å øke oppdriftsenergien i oppstigningsfasen, vil det være aktuelt å tilsette forskjellige mineraler til vanlig rent drikkevann. En vil da med letthet kunne øke egenvekten fra 1,0 til om lag 2. En kan også benytte en egnet olje i stedet for rent vann, og tilsetninger til oljen i likhet med de tilsetningsstoffer som benyttes i forbindelse med oljeboring, for å øke egenvekten. Da søylen kjøres med en halvsirkelbevegelse i vertikalplanet en halv omdreining om gangen til annen hver side, vil mineralene/tilsetningene alltid holde seg godt fordelt/godt blandet, slik at separering eller avleiringer ikke oppstår. Som en sikkerhetsforanstaltning vil det være aktuelt å anordne et ekstra basseng ved siden av, eller i nærhet av svingsøylen, for å ha en mulighet til å tømme søylen helt. Dette vil være en fordel i forbindelse med service og vedlikehold. Nødvendig pumpearrangement må da rigges til for å få væsken tilbake til søylen.

Søylen/rørelementet kan bygges opp med et rektangulært tverrsnitt av plater med primærstivere og sekundærstivere, tilsvarende som i skipsskrog. Alternativt kan elementet bygges som et sirkulært rør/tank, men tverrsnittet blir da noe mindre i forhold til plassen som er til rådighet, men sirkelformen vil tåle relativt høyt trykk, stor væskemasse, med moderate materialmengder. Det kan med fordel bygges flere kraftproduserende enheter ved siden av hverandre. De kan bygges inn i en større stålhall, eller de kan bygges inn i en skjult hall i undergrunnen, alternativt i en fjellhall. Kraftverket kan bygges i alle størrelser.

Selve søyleelementet kan produseres i for eksempel stål, aluminium eller polyester armert med glassfiber/karbonfiber, eller alternativt epoxy, armet med Kevlar™-fiber. Flyteelementene skal være så lette som mulig, slik at det sannsyn-ligvis vil være mest hensiktsmessig å konstruere dem basert på epoxy/Kevler™-materiale. Flyteelementene kan med fordel fylles med polyuretanskum for å sikre mot at en eventuell lekkasje vil kunne føre til væskeinntrengning og derved redusert oppdriftskraft. For å redusere friksjonstapet i hovedopplagringen ved midtpartiet av søyleelementet, bør det benyttes presisjonslagre med kontinuerlig sirkulasjon av smøreolje, der oljen pumpes gjennom en filterenhet som kan fjerne både partikler og fuktighet. Til dette formålet kan det anordnes en pumpe med relativt høyt trykk, som også kan gi en t ry kkf i I m/f lytef i I m som et glidelager, når tetningen har en høy kvalitet.

Om søyleelementet bygges opp med en lengde på for eksempel 30 m, vil en hall med en totalhøyde på om lag 35 m være godt egnet. Det vil være plass til en servicekran eller en traverskrav oppunder taket. Søyleelementet kan i sistnevnte tilfelle få et tverrsnitt på ca. 6x6 m. For å få en god klaring til søyleveggen, kan flyteelementet ha et tverrsnitt på 5x5 m. Med en tilpasset lengde, kan dette elementet få et volum på ca. 150 kubikkmeter. Ved en egenvekt på opp imot ca. 2 i en tilblandet væske vil elementet gi en oppdrift på nærmere 300 tonne. I fradrag kommer egenvekten på flytelegemet som kan bli for eksempel 20 tonne. I dette tilfellet vil ca. 280 tonne oppdrift stå til rådighet for å gi energi til strømproduksjon under oppstigningen. Kjøring av loddene, drift av hydraulikkaggregat, drift av trykkluftaggregat, strømningstap og friksjonstap generelt vil gi en del energitap.

Kort beskrivelse av tegningene.

Enkelte utførelsesformer av oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til tegningene, der: figur 1 viser skjematisk, sett fra siden, en utførelsesform omfattende en todelt hul, væskefylt sylinder som er roterbart opphengt om en akse beliggende i området for sylinderens midtpunkt, der hver sylinderhalvdel rommer et eget oppdriftslegeme;

figur 2 viser skjematisk et oppriss sett fra en ende av en andre utførelsesform, omfattende en eller flere sylindere anordnet etter hverandre på rekke i en roterbar

trommel, roterbar om en felles akse;

figur 3 viser skjematisk et oppriss av en ende av en av de roterbare sylindere vist i figur 3,

figur 4 viser skjematisk et oppriss av en ende på sylinderen, der detaljer ved kraftoverføringen fra oppdriftslegemet til en generator er indikert;

figur 5 viser skjematisk den andre ende av en hul sylinder som passerer et på forhånd fastlangt nedre punkt;

figur 6 viser skjematisk et forenklet skjema som viser de ulike komponentene og enhetene som kan benyttes for å tilveiebringe en helautomatisk drift av anlegget;

figur 7 viser skjematisk hvordan en ved hjelp av en by-passlinje, en stengeventil og en tilbakeslagsventil kan beholde oljestrømretningen inn på hovedlinjen selv om rotasjonsretningen snur;

figur 8 viser skjematisk nok en utførelsesform i form av en C-formet, roterbar enhet, anordnet på et vippbart underlag;

figur 9 viser skjematisk en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen, der ulike varianter for å tilveiebringe en initierende akselerasjonskraft er indikert; og

figur 10 viser skjematisk en skisse der løsningen ifølge oppfinnelsen er utstyrt med skovler, anordnet i et flytende anlegg forankret i havet og drives av havstrøm eller tidevannsstrøm.

Detaljert beskrivelse av utførelsesformer av oppfinnelsen

I den følgende beskrivelse av ulike utførelsesformer av oppfinnelsen vil de samme hensvisningstall anvendes for like eller tilnærmet like komponenter, deler eller enheter.

Figur 1 viser skjematisk, sett fra siden, en utførelsesform omfattende en todelt hul, væskefylt sylinder 1 som er roterbart opphengt om en aksel 7, anordnet i området for sylinderens 1 midtpunkt. Sylinderen 1 omfatter to sylinderhalvdeler A og B som hver rommer et eget oppdriftslegeme 2. Oppdriftslegemene 2 ifølge denne

utførelsesformen kan med fordel være hul og fylt med gass. Alternativt, eller i tillegg, kan oppdriftslegemet være fylt med polyuretanskum. Det bør fortrinnsvis være en så god klaring mellom oppdriftslegemene 2 og den innvendige overflate på sylinderen 1 at oppdriftslegemene 2 i det vesentlige kan bevege seg relativt i forhold til sylinderens 1 vegg(er) uten vesentlig friksjon. Oppdriftslegemene 2 kan for dette formål være utstyrt med fire hjul 14 (ref. fig 3 og 4) anordnet i hver ende av oppdriftslegemet 2, der hjullagrene kan være av et keramisk materiale.

Akselen 7 som understøtter sylinderen 1 er på hver side av denne understøttet på et fundament 10 som står på et underlag 11. Underlaget 11 kan for eksempel være støpt i betong, eller enheten kan være fundamentert dirkete på fjell. Ved å anordne et justerbart sleidearrangement 27 der omdreiningsaksen er plassert, kan en oppnå eksentrisitet til begge sider. Mellom de to stålfundamentene 10 er det utformet en sirkelbuet grop, som i bunnen har en utsparing med fundamenter 13 låsesylindere 18. Ovennevnte forskyvning av omdreiningspunktet kan skje ved hjelp av en eller flere hydrauliske sylindere (ikke vist). Ved å montere det hule elementet 1 og akselarrangementet 7 inn i to rektangulære stålrammer eller sleideføringer 27 som går inn i hverandre, kan tyngdepunktet i elementet 1 forskyves og gi et moment om akseltappene i akselarrangementet 7. Den innerste rammen som monteres direkte på sideplatene i elementet 1, passer inn i en utenpåliggende ramme som har overlengde til sidene, slik at en ved hjelp av hydraulikk, kan foreta en forskyvning av tyngdepunket i forhold til omdreiningspunktet. Om sistnevnte ramme eller opphengningssystem dimensjoneres tilstrekkelig, er det her mulig å forskyve tyngdepunktet så mye at tyngden på et lodd 9, anordnet ved hver ende av elementet 1, kan reduseres. Nevnte lodd 9 og deres funksjon vil bli nærmere beskrevet nedenfor.

I enden av søyleelementet 1 er det plassert en strømgenerator 22 som drives av en vaier, en reim eller et belte via en girkasse 21, montert i den ene enden av nevnte generator 22. Generert strøm fra generatoren 22 kan ledes til en strømakkumulator 23 som kan lagre strøm fra generatoren 22. Generatoren 22 kan eksempelvis være en likestrømsgenerator.

Ved at elementet 2 flyter opp på grunn av oppdrift fra en nedre posisjon til midtdelen i elementet 1, forårsaker nevnte oppdriftsbevegelse en bevegelse av en vaier, reim eller et kjede som overføres til generatoren 22. Nevnte vaier(e) er festet til oppdriftslegemet 2. Bevegelsen overføres via hjul, trinser eller lignende bevegelsesoverførende innretninger når oppdriftslegemet 2 beveges i den ene eller den andre retningen inne i elementet 1. Samtidig med at flyteelementet 2 i nedre halvdel har hatt sin oppstigningsfase, så har også flytelegemet 2 i den øvre halvdel steget opp fra sin nedre posisjon ved elementets 1 midtparti til oppunder toppen på søyleelementet 1. Dette gjør at en sparer ned imot halve tiden, sammenlignet med å ha bare ett flytelegeme 1.1 tillegg blir søylen 1 lettere å snu for å forbedre neste oppstigning av elementene 2. Flytelementet 2 som stopper under det ringformede midtdelet gjør at tyngden under omdreiningspunktet reduseres betraktelig, sammenlignet med en løsning der det bare er ett flytelegeme 2 i søyleelementet 1. Da midtdelet har en åpning 42 (se figur 3 og 4) i senter, vil mottrykk i overkant på det nedre flytelegemet 2 og sugekrefter i underkant av det øvre flytelegemet 2 bli noe redusert. Dette øker også effekten på kraftverkenheten, da oppstigningstiden på elementene 2 blir redusert.

Sylinderenheten 1 er ved hver ende utstyrt med faste skinneføringer 8 som styrer lodd 9 som kan beveges vinkelrett ut fra eller inn mot sylinderelementet 1. Loddene kjøres fram eller tilbake ved hjelp av teleskopiske hydraulikksylindere eller hydraulikkmotorer, tannhjul og tannstag. Begge disse enhetene kan drives fra et hydraulikkaggregat 26 som igjen drives av en drivenhet 23. En styringsenhet 24 anvendes for å styre kraftverket. I dette systemet inngår også en omformerenhet for levering av elektrisitet til strømnettet (ikke vist).

For å få elementene 2 hurtig ned igjen, klar til neste oppstigning, kjøres det øverste av vendeloddene 9 utover mellom fire føringsskinner 8 til endes, mens det nederste loddet 9 kjøres helt inn. Et fast lodd 28, ragende noe ut fra søylens 1 midtre del, bidrar til å akselerere søylen 1 inn i svingebevegelsen når en hydraulisk låseenhet 25 på underlaget 11 tilstøtende søylens 1 nedre ende slipper i et endeelement 4 ved enden av søyleelementet 1. Søyleelementet 1 svinger dermed fritt en halv omdreining. Loddet 28 gjør at søylen får en raskere vending, slik at flytelementene 2 kan begynne på en ny oppstigning tidligere. Vendeloddene 9 er forsynt med minst åtte stykker skinnehjul med lagre av høy kvalitet. Loddene 9 kan kjøres utover/innover skinneføringene 8 ved hjelp av en hydraulisk drevet motor, tannhjul og tannstag, slik at loddene 9 kommer i riktig posisjon for den forestående halve omdreining.

Alle bevegelser av ovennevnte elementer, styres av et datastyrt system, et PLS-system, i styringsenheten 24. Denne enheten 24 får impulser og signaler fra instrumenteringen som anvendes og som har høy standard og lang levetid. Som eksempel på slik instrumentering kan nevnes bevegelsesdetektorer 12, nivåfølere 3 og signalgivere som aktiviseres når loddene er kjørt ut/inn til rett posisjon. Det nederste loddet 9, hydraulisk posisjonert, holdes rett under søylens 1 senterlinje, eller det kan kjøres litt til siden, til motsatt side i forhold til det lodd 9 som nå er i øverste posisjon.

Generatoren 22 drives som nevnt ved at oppdriftselementene 2 er festet mellom endene av en stålvaier som går innvendig i søyleelementet 1, via to vaierskiver 12 i hver ende av de to halvdelene eller kamrene i søyleelementet 1. Vaieren blir liggende dobbelt i hele lengderetningen, det ene vaierstrekket går helt i siden på elementet 1 og det andre strekket går i senter av søyleelementet 1 gjennom en kanal 42. Akslingen til vaierskivene, som er plassert i en relativt smal kassekonstruksjon 38 ved enden av søyleelementet 1, er ført gjennom en opplagringsenhet med to utvendige rullelagre som er utstyrt med gummiringer og/eller plastringer som tetter mot væsken inne i søyleelementet 1. Den ene av de utgående akslinger er koplet til girkassen 21 med et kjede i oljebad og driver generatoren 22 som er fastmontert på utsiden av endepartiet til søyleelementet 1.1 stedet for stålvaier eller kjede, kan det i midten av søyleelementet 1 monteres en gjenget spindel med særdeles stor gjengestigning, slik at denne roterer når oppdriftslegemet 2 stiger oppover og via gir og generator produserer strøm. Spindelen kan føres gjennom senteret i endedekselet og drive en girkasse direkte. Antall drivende komponenter kan derfor reduseres betraktelig.

Endedekselet kan med fordel være boltet til enden av søyleelementet 1. Flyteelementet 2 er tilpasset tverrsnittsformen i søyleelementet 1, men med en betydelig klaring, slik at ikke strømningsmotstanden i væsken i søyleelementet 1 blir for stor. For å redusere strømningsmotstanden ytterligere kan det lages et pyramideformet element i begge ender av flyteelementet 2. Sylinderelementet 1 og flytelementet 2 kan ha et firkantet tverrsnitt. Alternativt kan tverrsnittet ha en oval eller sirkulær form uten derved å fravike den oppfinneriske ide.

Sylinderelementet 1 bremses opp av en hydraulisk operert sylinder 18 når anslaget 4 ved toppen av sylinderelementet 1 treffer toppen av et pendelelement 17. Sylinderens stempel presser olje videre gjennom en by-passlinje, forbi en ventil 16 og gjennom en tilbakeslagsventil 19 og inn i en eller flere trykkakkumulatorer 20. Idet sylinderelementet 1 stopper helt opp, registreres dette av bevegelsesdetektoren 12 som gir et signal til en luftoperert ventil, som da aktiviserer låseanordningen 25. Sylinderelementet 1 holdes nå i ro, om lag loddrett, eller svakt skråstilt til oppdriftselementet 2 igjen nærmer seg toppen. Dette registreres av nivåføleren 3 som kan være en induktiv føler, og som gir signal via styringsenheten 24 til ventilen 16. Ventilen 26 åpner for den akkumulerte trykkoljen og slipper den inn på akselerasjons- og bremsesylinderen 18.

Når det er et redusert behov for strøm til nettet, kan kraftverket produsere energi som lagres i akkumulatorenheten 23. Styringsenheten 24 inneholder styre- og reguleringsutstyr, så som for eksempel datastyring/PLS, omformer fra likestrøm til vekselstrøm, frekvens og faseregulering.

Akkumulatorenheten 20 kan være ladet med nitrogengass. Ventilene 16 kan være trykkluftoperert, slik at de lukker raskt og åpner raskt. Et elektrisk drevet trykkluftaggregat (ikke vist) plasseres i nærheten av stålfundamentene 10. Bremse-og akselerasjonssylindrene 18 skal ha en ekstra understøttelse som sikrer at de holdes i horisontal posisjon, da det ikke er koplingsbolter i enden av stempelstengene, men to lommer som er påsveiset pendelelementet 17, slik at den sylinder som ikke bremser, frigjøres fra pendelelementet 17 hvis fundamentet kan forskyves hydraulisk. Dette for å sikre at endelementet 4 på sylinderelementet 1 kommer på den riktige siden av pendelelementet 17 før oppstart.

Tilbakeslagsventilene 19 slipper oljen direkte inn på akkumulatorene 20. Ved bevegelsesindikatoren 12 plasseres det to hydraulisk opererte holdemekanismer 25, slik at en sikrer stillstand av sylinderelementet 1 fram til det tidspunkt at en av ventilene 16 skal åpnes. Slanger og rør som gir forbindelse mellom bremse-sylindrene 18 og akkumulatorenheten 20, skal være riktig dimensjonert. Det kan være nødvendig å ha flere uttak på sylindrene og flere akkumulatorer 20 for hver sylinder 18. Det er viktig at oljen har en moderat hastighet ut av sylindrene 18, slik at ikke oljen går varm, og dermed taper unødig energi. Riktig dimensjonering av sistnevnte elementer er viktig for å få nok olje raskt nok til å kunne bidra med akselerasjonsenergi til søyleelementet 1 når dette skal tilbake i en ny halv omdreining.

Ifølge denne løsning kan energi tilføres for å initiere og drive svingebevegelsen eksempelvis ved at underlaget er svingbart i forhold til et horisontalplan, forårsaket av vann som strømmer forbi. Slikt vann kan eksempelvis være avløpsvann eller vann fra en dam til et turbinanlegg, der det er en resthøyde som ikke utnyttes av turbinen.

Figur 2 viser skjematisk et oppriss av en andre utførelsesform av oppfinnelsen i form av et søylearrangement 1 med flyteelementer 2 som er vist montert i en trommel 6, sett innover fra et endeparti.

Utførelseseksemplet vist i figur 2 viser en kraftverksenhet der et flertall søyleelementer 1 med flyteelementer 2 er montert i trommelens 6 likestrømsgene-rator 22 (ikke vist i figur 2). Hvert søyleelement 1 kan med fordel være bygget opp som vist og beskrevet i tilknytning til figur 1.

Trommelen 6, som eksempelvis kan være i form av en stålsylinder, er roterbart opplagret på et sett med hjul 15 innfestet på underlaget 11. Trommelen 6 roterer om en dreieakse 5 i senter av trommelen 6, idet dreieaksen 5 løper i et trykksmurt glidelager 29 som understøttes av et stålstativ som strekker seg ned til underlaget 11. Akseltappene er oppboret i senter for å kunne lede olje gjennom en svivelkopling 30 og en andre oppboring som fører signalkabler fra og til sleperingkontakter på utsiden av glidelageret 29. En vanntett vegg 31 kan være plassert på alle fire kanter rundt trommelen, slik at trommelen kan flyte i et basseng. Glidelagrene 29 kan da være montert i vertikale føringer som tillater noe bevegelse. Rullesettene 15 kan være forsynt med keramisk vannsmurte lagre, montert parvis og minimum to sett i hver ende. Når trommelen 6 flyter, vil rullene ha en klaring til trommelen 6. Underlaget 11 kan være armert betong, eller så kan trommel 6 være montert direkte på fjell. Det skal imidlertid anføres at trommelen 6 kan være anordnet i et basseng (ikke vist) til havs. For dette formålet kan trommelen være utstyrt med skovler som samvirker med havstrøm eller tidevannstrømmer for tilføring av energi til trommelen 6.

Når et søyleelement 1 er beliggende horisontalt, vil flyteelementet 2 ligge fritt og bremsemekanismen ikke aktivisert. Flyteelementet 2 vil da selv starte ny oppstigning når vinkelen på søylen når ca. 5 grader. Bremsemekanismen kan være utstyrt med lokale endebrytere som gir kvittering for at den er utkoplet eller aktivert.

Ved en trommelløsning med mange søyleelementer 1 vil det til en hver tid

være en eller flere flytelegemer 2 som bidrar til fremskaffelsen av rotasjonen og den produserte energi. Søyleelementene 1 ligger etter hverandre på rad inne i trommelen 6, idet alle roterer rund den samme akse, som også tilsvarer rotasjonsaksen til selve trommelen 6. Figur 3 viser skjematisk en ende av den roterbare trommelen 6 vist i figur 3 og hvordan vaiertrinsene 34 eller kjedehjulene er plassert i enden av søyleelementet 1. Figuren viser også en generator 22 eller hydraulikkpumpe som drives av akselen til en dreieskive/vaierskive 12,34.

Som nevnt viser figur 3 dreie- eller vaierskiver 12,34, alternativt kjettinghjul, i form av to enheter i hver ende av hvert søyleelement 1. Disse har en aksling som går gjennom veggene i en omliggende kassekonstruksjon. Søyleelementene har endekapsler som er festet til søyleelementets 1 ende ved hjelp av bolter i varmgalvanisert utførelse. Hjulene 14 med keramiske lager holder flyteelementet 2 i riktig avstand fra veggene i søyleelementet 1. Figuren indikerer også den sentrale kanalen 42 gjennom oppdrifteelementet 2 som vaieren strekker seg gjennom.

Figur 4 viser hvordan de forskjellige mekaniske enheter monteres sammen for å produsere trykkolje eller strøm. Den ene av vaierskivene 12,34 kan være forsynt med flere spor for flere parallelt løpende rustfrie stålvaiere, eller alternativt en rustfri trippelkjede, som driver akselarrangementet, girkassen 21, og pumpe/generator/ drivenhet 23. Dekslet på toppen av søyleelementet 1 kan med fordel være væske-og trykktett festet på søyleelementet 1 ved hjelp av et stort antall bolter. Det er anordnet to støtte- og/eller avstandshjul 14 på hvert hjørne av oppdriftselementet 2. Den gjennomgående aksling 35, som bærer vaierskivene 12,34 og som står i forbindelse med generator/pumpe 23, er understøttet ved hjelp av lagre 36 som kan være toradige, sfæriske rullelagre som kan ta store laste, selv om eventuelt omliggende stålkonstruksjon kan ha små elastiske bevegelser. En komplett bremseenhet 37, som aktiviseres med en elektromagnetisk anordning, har en fleksibel flenskopling til akselen 35 som løper videre gjennom tetningsenhetene 37 i sidene på kassekonstruksjonen 38, der tetningsenhetene 37 er forsynt med gummiringer/plastringer som tetter mot væsken i søyleelementet 1 ved alle fire plasser der akselen går gjennom stålkonstruksjonen. Koplingen 39, eventuelt en buetannkopling, overfører rotasjonen til girkassen 21, som øker omdreiningshastigheten. Det kan derfor monteres en mindre koppling 40 som driver hydraulikkpumpen 23. Spaken 41 kan aktiviseres av en elektromekanisk anordning for å reversere rotasjonsretningen på utgående aksel. Hydraulikkpumpen 23 kan da fortsatt kjøres i samme rotasjonsretning, selv om flyteelementet 2 snur og trekker vaier og hjul i den andre retningen. Innvendig i den gjennomgående, sentralt plassert kanal 42 i oppdriftslegemet 2, er det anordnet en festeinnretning 43 for enden til en eller flere vaiere, alternativt en solid kjede. Oppdriftslegemet 2 er utstyrt med en tilsvarende festeinnretning 43 ved den nedre enden. Kanalen 42 bidrar til å redusere strømningsmotstanden mot oppdriftselementet 2. Figur 5 viser skjematisk en ende av sylinderen 1, der detaljer ved kraftoverføringen fra oppdriftslegemet 2 til en generator 23 er indikert. Ved sin nedre ende er søyleelementet 1 utstyrt med en enhet 44 som inneholder et elektronisk instrument basert på mottak av lydsignal eller et elektromagnetisk signal fra en sender 45 som er plassert i underkant av trommelenheten 6, ca. 15 grader fra den nederste posisjon. Dette signalet gjør at bremseanordningen frislipper begge oppdriftselementene 2 i søyleelementet 1. Figur 6 viser skjematisk et forenklet skjema som viser de ulike komponentene og enhetene som kan benyttes for å tilveiebringe en helautomatisk drift av anlegget, inklusive et skjema for sammenstilling av de nødvendige mekaniske komponenter og instrumenter som må til for automatisk drift av kraftverket og produksjon av strøm. Alle ventilene er fjernstyrt fra datasystemet, PLS-systemet, plassert i enheten 24, som også inneholder utstyr for levering av elektrisitet. Enheten 24 kan også eventuelt inneholde utstyr for omforming av likestrøm til vekselstrøm, om det benyttes likestrømsgeneratorer i stedet for hydraulikkpumper, for å samle opp opp-driftsenergi fra oppdriftselementene 2. Enheten 24 inneholder også frekvensregulerende utstyr og faseregulering for å kunne komme inn på eksisterende strømnett i området der kraftverket er plassert.

Videre anvendes en svivelkopling 46 for å kunne tilføre olje til to tromler 6 som er anordnet med rotasjonsaksene plassert parallelt med hverandre. Videre anvendes sleperingkontakter 47 som eksempelvis kan være dannet av kopperringer og kullbørster, for tilføring av elektriske styringssignaler til og fra trommelen(e) 6. Glidelagrene 29 får tilført smøreolje under et relativt høyt trykk fra pumpen 48, slik at det dannes en oljefilm, en trykkfilm mellom akseltapp og lagerskål. Dette krever spesialpakninger av høy kvalitet på begge sider i lageret 29, samt en stillbar mottrykksventil. Pumpen 48 leverer olje fra en oljetank 49 som er utstyrt med filterenheter både mot partikler og eventuell fjerning av vanndråper. Et tannhjulsarrangement, et partall med antall like store tannhjul er plassert på/mellom akslingen til de to tromlene 6 for samkjøring av disse. Alternativt kan en tannkrans på periferien av hver trommel benyttes. I begge tilfellene vil tromlene 6 rotere motsatt og motholdsmomentet til de to tromlene 6 vil til en viss grad oppheve hverandre.

I rørsystemet for trykkoljen, hydraulikkoljen, er det plassert flere tilbakeslagsventiler 51 for å sikre driften, spesielt for å hindre tilbakslag i pumpene. En akkumulatorenhet 20 gir en jevnere oljestrøm og et jevnere trykk på tilløpssiden av reguleringsventilen 52 etter at oljen har passert en ventil 53. Ventilen 53 kan stenge av oljestrømmen ved service og vedlikehold av ventilen 52, og for vedlikehold, eventuelt utskifting av hydraulikkmotoren 54 som driver generatoren 22.

Ved hjelp av pumpen 55, som får olje fra tankenheten 56 med nødvendige filtre, opparbeides et oppstartstrykk for å kjøre kraftverket i gang. Reguleringsventilen 57 har da full åpning for levering av trykkolje til motoren 58. Når trommelenheten 6 har oppnådd normal driftshastighet, vil de innebygde pumpene produsere nok trykkolje, som reguleres av ventilen 57, til at motoren 58 kan drive trommel enhetene 6 og til at også motoren 54 kan drive generatoren 22 når ventilene 52 og 53 har åpnet. Oppstartspumpen 55 kan da stoppes. Oljetrykket ved de forskjellige systemkomponentene registreres kontinuerlig av trykktransmittere 59 som gir strømsignaler til styringsenheten 24. Trommelenhetenes 6 vinkelhastighet registreres kontinuerlig av instrumentet 60, slik at hydraulikkmotorens mottakende oljestrøm, og dermed omdreiningshastigheten til trommelenhetene 6. Tankenheten 61 skal ha relativ god kapasitet. Den er utstyrt med nivåbrytere, filter og ferdig installert reservefilter, montert i en by-passlinje med fjernstyrte ventiler som åpnes om trykkfølerne før og etter filteret som er i bruk, skulle registrere for høyt differansetrykk. Slik kan en unngå driftsstans ved filterbytte. Figur 7 viser hvordan en ved hjelp av en by-passlinje, stengeventilen 56 og en tilbakeslagsventil, kan beholde oljestrømmen inn på hovedlinjen, selv om rotasjonsretningen på hydraulikkpumpen snur idet oppdriftslegemet 2 trekker vaieren og hjulene/vaierskivene 34,12 i motsatt retning. Girkassen 21 monteres da uten reversfunksjon. Ovennevnte by-pass og ventiler kan integreres i hydraulikkpumpen 23. Figur 8 viser skjematisk nok en utførelsesform, anordnet på et vippbart underlag. Ved denne løsningen er nevnte en eller flere søyleelementer 1 opphengt på en C-formet rulle 75 som er konfigurert for å rulle frem og tilbake på en vippbart underlag 76. Det C-formede elementet, som er tegnet med hel strek, viser denne enhetens ene ytterstilling, mens den motstående stiplede enheten viser den C-formede rulle i den motsatte ytterstilling, der denne har rullet over til motsatte side. Ved å rulle frem og tilbake, forårsaket av manipulering av vann-nivået i to separate basseng som det vippbare underlaget 17 flyter i, så vil oppdriftselementene 2 vippes opp og ned som følge av nevnte rotasjon av det C-formede elementet frem og tilbake på lekteren 17.

Henvisningstallet 62 viser en stålkonstruksjon eller en hjelpekonstruksjon, henvisningstallet 63 viser en fjernstyrt ventil med stor dimensjon, posisjon 64 viser en tilbakeslagsventil som slipper gjennom trykkolje, retardasjonsenergien, inn i akkumulatoren 65. Den fjernstyrte ventilen 66 åpnes automatisk når pontongen har steget opp i søylene 1. Akkumulert energi hjelper da søyla 1 i gang etter at lekteren 67 på forhånd er tiltet litt på skrå ved fylle vann inn fra naturlig tilsig, slik som en elv, oppsamlet bølgeenergi, avløpsvann osv. gjennom ventilen 63 på høyre side, samtidig som det blir tappet ut noe vann på venstre side gjennom hydraulisk operert ventil 73, og i omvendt rekkefølge for neste syklus. To tetningselementer 76 tetter mellom høyre og venstre side i bassenget under oppstigning av pontongen overføres oppdriftskraft til generatorenheten 22 ved hjelp av et kjede som er festet over og under pontongen i senter. Kjedet har vendehjul i enden av søylen 1 og i og med at pontongen er utstyrt med to hjul på hvert hjørne, får kjedet god plass inntil den ene sideveggen i søylen.

Posisjon 70 viser et element som trykkes utover når søylen retarderer. Dette elementet er koplet til bremse- og akselerasjonssylinderen montert til elementet 70. En vaierskive 62 er tenkt brukt når transportabel hjelpevinsj montert på bakkenivå i forbindelse med montering og vedlikehold. I tillegg kan taket dels opp i elementer, slik at en større mobilkran kan benyttes i forbindelse med vedlikehold. Under montering og vedlikehold aktiveres støtteputene 68 hydraulisk. Posisjon 69 viser en brakett med låseaksel som passer inn i låsekroken på elementet 72. En generator 22 med gir og frihjul øker hastigheten på utstikkende/drivende akseltapp fra søylen og videre er generatoren 22 koplet til en gummikabel med riktig lengde som via et sviveloppheng 75 fører produsert elektrisitet videre, slik som forklart i de tidligere søknader NO 20082286 og NO 20082463. Hjelpepumpen/skruepumpen 78 kan benyttes for finjustering av skråvinkelen på lekteren. Et mindre vannvolum kan benyttes her. Hjelpepumpen 80 kan benyttes til å justere vannivået på høyre og venstre side i bassenget når spjeldventilene 20 er åpnet hydraulisk. Stålelementet 71 forsterker søylen der retardasjons- og akselerasjonskreftene oppstår. Pos. 74 viser muligheten for å montere søylen litt eksentrisk og skal teoretisk kunne justeres begge veier. Pos 75 viser C-bueelementet som bygges opp av stålplater/alumini-umsplater eller annet egnet materiale, helst så lett som mulig, med innvendige dragere og stivere på samme måte som i lektere for sjøtransport. Akseltappen 79 kan forsynes med keramiske glidelager. Pos 75 viser ca. vannivå ved stillstand og pos. 77 viser ca. den maksimale helningsvinkelen. Den endelige, ca. korrekte vinkelen kalkuleres så nøyaktig som mulig på forhånd, og justeres under igang-kjøringen. Pos 78. viser trykktransmittere som også kan vise prosentvis vannivå. Pos 80 viser plassering av induktiv føler som gir beskjed til computersystemet, styre- systemet når pontongen er opp og neste slag kan begynne. Ved å tappe søylen for væske og fylle pontongen med tyngre væske, produseres strøm når pontongen går ned.

Figur 9 viser skjematikk en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen der tre ulike fjærvarianter anvendes for å initiere og/eller forsterke starten på rullebevegelsen. Denne vedlagte tegningen viser tre alternativer for å tilføre energi til snuoperasjonen, nemlig i) tilføring av energi ved hjelp av lodd som løftes med hydraulikk C; ii) tilføring ved hjelp av trykkfjærer/hydraulikk E, og iii) energitilførsel ved hjelp av strekkfjærer, en eller flere hver vei, som spennes hydraulisk. Fjærarrangementet C er en variant for å få til bevegelsen, mens D og E er to andre varianter. Ved C-varianten anvendes en eller flere fjærer i hver retning, der fjærene spenner mellom et opphengningspunkt og det ene endepunktet på det C-formede elementet. De lange strekkfjærene ifølge variant C kan eventuelt erstattes med en lang hydraulikksylinder som får trykkolje fra en ladet akkumulatorbank.

D markerer en annen variant der det anvendes lodd for å få til nevnte initierende, akselererende bevegelse av det C-formede legemet, mens E viser en tredje variant der trykkfjærer anvendes.

Figur 10 viser skjematisk et oppriss der en trommel 6 som er utstyrt med en rekke skovler anordnet langs omkretsen til en trommel 6 som inneholder en rekke søyleelementer med oppdriftslegemer. Trommelen 6 er for eksempel opplagret på et katamaranskrog (ikke vist) slik at kun de nederste rekker med skovler er i kontakt med vannet. Det bærende skroget kan med fordel være forankret i en ett-punkts forankring som tillater skroget å dreie avhengig av vind- og/eller strømretning.

4. Kan også erstatte

Antallet søyleelementer som kan være plassert i en trommel kan være stort, for eksempel 20 stk. eller flere. Alternativt kan bassenget deles opp slik at en får flere individuelle enheter, og dermed en jevnere strømproduksjon. Antallet og størrelser kan være avhengig av vekten på C-bue og søyle, med mer.

Det skal også anføres at trykkforskjeller dannet ved osmose kan anvendes for tilføring av nevnte energi.

Claims (11)

1. Anlegg for å produsere energi, eksempelvis i form av elektrisitet, omfattende minst en hul innretning (1) som er beregnet på å inneholde en i den hule innretningen (1) relativt bevegbar innretning (2) som kan beveges aksialt frem og tilbake i et fluid inne den hule innretningen (1),, idet denne aksiale bevegelse ved hjelp av kraftoverførende innretninger (34) bidrar til rotasjon av en energiproduserende innretning (22), slik som en pumpe eller en generator, og der nevnte hule innretning (1) er konfigurert for å kunne dreies frem og tilbake om en horisontal akse (7), eller kontinuerlig rundt, slik at nevnte relativt bevegbare innretning (2) til enhver tid skal kunne beveges relativt i forhold til nevnte hule innretning (1) i en eller en motsatt aksial retning, karakterisert vedat nevnte anlegg er anordnet på en bærende konstruksjon som kan bringes til å svinge opp og ned eller å rotere om en horisontal akse, idet nevnte bevegelse forårsaket av tilført energi, så som rennende vann og/eller bølger, havstrømmer eller tidevannsstrømmer eller annen tilført energi, som for eksempel mekanisk eller osmotisk energi.

2. Anlegg ifølge krav 1, der fluidet inne i den hule innretning (1) er en væske og at den aksialt bevegbare innretning (2) har en positiv oppdrift i forhold til nevnte væske.

3. Anlegg ifølge krav 1, der fluidet inne i den hule innretning (1) er en gass og at den aksialt bevegbare innretning (2) har en stor masse som ved hjelp av tyngdekraften kan falle ned gjennom den hule innretning (1).

4. Anlegg ifølge et av kravene 1 -3, der den bærende konstruksjon er et oppdriftslegeme, så som en lekter, som flyter på en væske.

5. Anlegg ifølge krav 4, der nevnte bærende konstruksjon er opplagret for å kunne svinge om en i det vesentlige horisontal akse, slik at den bærende konstruksjon kan vippe opp og ned om nevnte akse og derved forårsake rotasjon av nevnte i det vesentlige hule innretning (1) om sin rotasjonsakse.

6. Anlegg ifølge krav 5, der nevnte bærende konstruksjon flyter i et todelt basseng, slik at ulikt vannspeil kan etableres i hvert av de to bassengene, hvorved nevnte vippebevegelse kan muliggjøres.

7. Anlegg ifølge et av kravene 1 -6, der nevnte bærende konstruksjon understøtter en rekke hule innretninger (1) med aksialt bevegbare innretninger (2), roterende om hver sin dreieakse.

8. Anlegg ifølge et av kravene 1 -7, der nevnte en eller flere hule innretninger (1) med aksialt bevegbare innretninger (2) er opphengt på en tilnærmet C-formet ramme (75) som tillates å rulle fram og tilbake på den bærende konstriksjon som tilveiebringer nevnte rotasjon av den hule innretningen (1).

9. Anlegg ifølge krav 8, der den C-formede ramme(r) (75) ruller på skinner (67) anordnet på den bærende konstruksjon, alternativt der den C-formede rammen(e) (75) er opplagret på akseltapper i senter av sirkelbuen/C-buen.

10. Anlegg ifølge et av kravene 8 eller 9, der det i tilknytning til de to ekstreme endeposisjoner for nevnte C-formede ramme(r) (75) er anordnet innretninger for å øke den initiale akselerasjon/oppbremsingen av rullebevegelsen.

11. Anlegg ifølge kravene 8-10, der tilførselen av akselerasjonsenergi for nevnte bærende ramme(r) (75) som bærer nevnte hule element(r) (1) som inneholder nevnte bevegelige innretning(r) (2), tilføres ved hjelp av mekaniske anordninger som forspennes ved hjelp av tilført energi.