NO330008B1

NO330008B1 - Elektrisk oppvarmet sigarett for et elektrisk roykesystem

Info

Publication number: NO330008B1
Application number: NO20072841A
Authority: NO
Inventors: Deborah J Newman; Beverley C Woodson
Original assignee: Philip Morris Products Sa
Priority date: 2004-11-02
Filing date: 2007-06-04
Publication date: 2011-02-07
Also published as: PL1827146T3; KR20070073962A; EP1827146A1; IL181939A0; MX2007004811A; EG25028A; BRPI0517943B1; WO2006048774A1; EP1827146B1; JP2008518614A; CN100563480C; MA29040B1; DK1827146T3; AU2005300254B2; ZA200702183B; CN101043827A; BRPI0517943A; ATE444002T1; ES2334371T3; IL181939A

Abstract

En elektrisk oppvarmet sigarett (23) for et elektrisk røykesystem omfatter minst én sorbent og et smaksstoff-frigivende additiv innbefattende minst ett smaksstoff som er frigivbart i den elektrisk oppvarmede sigaretten ved oppvarming av smaksstoffrigivningsadditivet til minst en minimumstemperatur. Smaksstoff-frigivningsadditivet innbefatter minst ett smaksstoff. Smaksstoff-frigivningsadditivet kan ha forskjellige former innbefattende for eksempel kuler, filmer og inneslutningskomplekser. Elektriske røykesystemer innbefattende de elektrisk oppvarmede sigarettene, fremgangsmåter for fremstilling av sigarettene og fremgangsmåter for røyking av sigarettene er også beskrevet.

Description

BAKGRUNN

Vanlige sigaretter røykes ved tenning av en ende av en viklet tobakksstav og ved å trekke luft hovedsakelig gjennom den påtente enden (lit end) ved suging ved en munnstykkeende av sigaretten. Vanlige sigaretter gir røyk som et resultat av forbrenning, under hvilken tobakk forbrennes ved temperaturer som vanligvis overstiger 800°C under et drag. Varmen fra forbrenningen frigjør forskjellige gassformede forbrenningsprodukter og destillater fra tobakken. Etter hvert som de gassformede produktene trekkes gjennom sigaretten, avkjøles de og kondenseres for dannelse av en aerosol som gir smak og aroma som forbindes med røyking.

Vanlige sigaretter danner sidestrømsrøyk ved ulming mellom dragene. Så snart de er tent vil de vanligvis bli fullstendig brukt eller kastet. Gjentatt påtenning av en vanlig sigarett er mulig, men ikke ønskelig av tilleggsgrunner innbefattende aroma, smak og lukt.

Et alternativ til de mer vanlige sigaretter er elektrisk oppvarmede sigaretter som benyttes i elektriske røykesystemer. Sammenlignet med vanlige sigaretter, vil elektriske røykesystemer i vesentlig grad redusere sidestrømsrøyk og også tillate røykere å innstille og gjenoppta røyking etter ønske. Eksempler på elektriske røykesystemer er beskrevet i US-A-6 026 820, US-A-5 988 176, US-A-5 915 387, US-A-5 692 526, US-A-5 692 525, US-A-5 666 976, US-A-5 499 636 og US-A-5 388 594, og alle disse er inkorporert heri som referanser i sin helhet. Elektriske røykesystemer innbefatter en elektrisk drevet lighter eller tenner og en elektrisk oppvarmet sigarett som konstrueres for å samvirke med tenneren. Det er ønskelig at de elektriske røyke systemene er i stand til å gi røyk på en måte som svarer til røykerens erfaringer med vanlige sigaretter som ved å gi en umiddelbar reaksjon (røyklevering opptrer umiddelbart etter drag), et ønsket leveringsnivå (som tilsvarer FTC tjærenivå), en ønsket motstand mot trekk eller drag (RTD) så vel som et drag-til-drag og sigarett-til-sigarett-konsekvens.

Flyktige smaksstoffer er blitt innarbeidet i vanlige sigaretter for å tilsette smak og aroma til hovedstrømmen og sidestrømmen av tobbaksrøyk. Se for eksempel US-A-3 006 347, US-A-3 236 244, US-A-3 344 796, US-A-3 426 011, US-A-3 972 335, US-A-4 715 390, US-A-5 137 034, US-A-5 144 964, US-A-6 325 859 og WO-A-01/08671. De tilsatte smaksstoffene er etter ønske fordampet når sigaretten røykes. Imidlertid vil flyktige eller fordampbare smaksstoffer ha en tendens til å migrere i sigarettens andre komponenter og eventuelt gjennom hele sigaretten. Flyktige smaksstoffer kan bli tapt fra sigaretten under lagring og fordeling ved vanlige betingelser for røyking av sigaretten. Graden av migrering av flyktige smaksstoffer i sigaretten avhenger av forskjellige faktorer, innbefatter smaksstoffets fordampningstrykk, løsbarheten av smaksstoffene i andre komponenter i sigaretten og temperaturen og fuktighetsbetingelsene. I tillegg kan en stor del av de tilsatte smaksstoffene bli tap til sidestrømrøyken i vanlige sigaretter.

Smaksstoffer som er blitt innbefattet i vanlige sigaretter kan også kjemisk og/eller fysisk forringes ved å komme i kontakt med og/eller reagere med andre komponenter i sigaretten så vel som med omgivelsene. For eksempel er aktivert karbon blitt innarbeidet i vanlige sigaretter for å fjerne gassfasebestanddeler fra hovedstrømrøyken. Imidlertid er smaksstoffer som er blitt innarbeidet i sigarettene sammen med det aktiverte karbonet blitt absorbert av det aktiverte karbonet, de tilstopper porer i det karbonet og følgelig deaktiverer det aktiverte karbonet og derved reduserer dets mulighet til å filtrere tobakksrøyk.

Av ovenstående grunner har smaksstoffene som er blitt innarbeidet i vanlige sigaretter ikke blitt tilfredsstillende levert til røykeren. Følgelig har smaksstoffene som er innarbeidet i noen av de vanlige sigarettene ikke på tilfredsstillende måte gitt den ønskede smakseffekt til røykeren og smakstilsetningens ønskede verdi slik at den subjektive kvalitet av sigaretten er blitt mindre enn ønsket. På grunn av tap av smakstilsetning, vil jevnheten av smakstilsatte sigaretter ikke være fullstendig tilfredsstillende. I tillegg har sorpsjon av smakstilsetningene av sorbenter i sigarettene deaktivert sorbentene og derved redusert deres mulighet til å fjerne gassfasebestanddeler fra tobakksrøyk.

SAMMENDRAG

Ifølge oppfinnelsen blir det tilveiebrakt en elektrisk oppvarmet sigarett til et elektrisk røykesystem som omfatter: minst en sorbent, og et

smaksstoffrigivelsesadditiv inkludert minst ett smaksstoff som er frigjørbart i den elektrisk oppvarmede sigaretten når smaksstoffrigivelsesadditivet blir varmet opp til minst en minimumstemperatur, der sorbenten omfatter kreppet karbonpapir, der det kreppede karbonpapiret er lokalisert i en polypropylenhylse, som er lokalisert i et

filter på den elektrisk oppvarmede sigaretten. Smaksstoff et blir fortrinnsvis frigjort i sigaretten på en kontrollert måte under røyking. Smaksstoffet forsterker fortrinnsvis subjektive karakteristika ved sigaretten mens sorbenten opprettholder sin evne til å fjerne gassfasebestanddeler fra hovedstrømsrøyk. Sorbenten og smaksstoffet er innarbeidet i sigaretten i en form som fortrinnsvis minimaliserer frigivning og migrering av smakstilsetningene i sigaretten før røyking, for eksempel ved omgivelsesbetingelser og således minimaliserer deaktivering av sorbenten av smakstilsetning.

En foretrukket utførelse av den elektrisk oppvarmede sigaretten omfatter minst én sorbent og et smakstilsetningsfrigivningsadditiv innbefatte ett eller flere smaksstoffer eller smakstilsetninger. Smaksstoffet er frigivbart i sigaretten ved at smaksstoffrigivelsesadditivet blir oppvarmet til minst en minimumstemperatur som opptrer under røyking av sigaretten.

Smaksstoff-frigivningsadditivet kan være innarbeidet i forskjellige former i den elektrisk oppvarmede sigaretten. I en foretrukket utførelse omfatter smaksstoff-frigivningsadditivet kuler (perler). I en annen foretrukket utførelse er smaksstoff-frigivningsadditivet en film. I nok en annen foretrukket utførelse er smaksstoff-frigivningsadditivet et inneslutningskompleks som innbefatter et valgt vertsmolekyl og smaksstoffet som et gjestemolekyl i inneslutningskomplekset.

I en annen foretrukket utførelse er to eller flere forskjellige smaksstoff-frigivningsadditiver med forskjellige smaksstoff-frigivningstemperaturer plassert på forskjellige steder i en elektrisk oppvarmet sigarett som når forskjellige temperaturer fra hverandre. Smaksstoff-frigivningsadditivet kan plasseres på steder i den elektrisk oppvarmede sigaretten som når smaksstoff-frigivningstemperaturen for disse smaksstoff-frigivningsadditivene. Følgelig kan smaksstoff-frigivningsadditivet tilveiebringe effektiv styrt frigivning av smaksstoffet under røyking.

Ved å anordne smaksstoffet i smaksstoff-frigivningsadditivet, som fortrinnsvis minimaliserer frigivning og/eller migrering av smaksstoffet inntil smaksstoff-frigivningsadditivet når smaksstoff-frigivningstemperaturen, er smaksstoffet fortrinnsvis i alt vesentlig forhindret fra å bli sorbert av, og således deaktivere, sorbenten og derved vil ikke påvirke sorbentens evne til å fjerne valgte gassfasebestanddeler fra hovedtobakksrøykstrømmen på uheldig måte. I tillegg, fordi smaksstoffer frigis ved temperatur i sigaretten, kan det effektivt leveres til en røyker på en styrt måte under dragsykluser for sigaretten.

En foretrukket utførelse av et elektrisk røykesystem omfatter en tenner og minst én elektrisk oppvarmet sigarett som innbefatter minst én sorbent og et smaksstoff-frigivningsadditiv.

En foretrukket utførelse for en fremgangsmåte for fremstilling av en elektrisk oppvarmet sigarett omfatter inkorporering av en sorbent og et smaksstoff-frigivningsadditiv i en elektrisk oppvarmet sigarett.

En annen utførelse vedrører en elektrisk oppvarmet sigarett med et smaksstoff-frigivningsadditiv i en tobakksmatte, en sorbent i en filterkomponent og en tobakksplugg som er fri for smaksstoff-frigivningsadditiv.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Figur 1 illustrerer en foretrukket utførelse av en elektrisk oppvarmet sigarett for bruk i et elektrisk røykesystem med sigaretten i en delvis usammensatt tilstand. Figur 2 illustrerer den elektrisk oppvarmede sigaretten som er vist på figur 1 i sammensatt tilstand med en ende av sigaretten i kontakt med et stoppstykke for en elektrisk drevet tenner for det elektriske røykesystemet. Figur 3 illustrerer en foretrukket utførelse av et elektrisk røykesystem med en elektrisk oppvarmet sigarett innsatt i den elektrisk drevne tenneren. Figur 4 illustrerer det elektriske røykesystemet vist på figur 4 med sigaretten trukket ut av tenneren. Figur 5 illustrerer en oppvarmingsdel av det elektriske røykesystemet.

DETALJERT BESKRIVELSE AV FORETRUKNE UTFØRELSER

Smaksstoffet påvirker smak, velsmak og/eller aroma av tobakksrøyken. I en foretrukket utførelse er smaksstoffene innført i sigaretten i et smaksstoff-frigivningsadditiv som fortrinnsvis minimaliserer frigivning og/eller migrering av smaksstoffene i sigaretten før røyking. Fortrinnsvis blir smaksstoffene frigitt fra smaksstoff-frigivningsadditivet på en styrt måte under røykingen av sigaretten. Smaksstoff-frigivningsadditivet muliggjør smaksstoffene å fremme de subjektive egenskapene til sigaretten mens man unngår en uheldig virkning på effektiviteten til sorbenten til å fjerne valgte gassfasebestanddeler fra hovedstrømmen av røyk.

Det er blitt fastslått at forskjellige områder av den elektrisk oppvarmede sigaretten når forskjellige temperaturer når en røyker tar drag av sigaretten. I en foretrukket utførelse er forskjellige smaksstoff-frigivningsadditiver vanligvis plassert ved to eller flere steder i den elektrisk oppvarmede sigaretten som respektivt når minst minimumstemperaturen ved hvilken smaksstoff frigis fra smaksstoff-frigivningsadditivet som er plassert på dette stedet. Ved selektivt å plassere en eller flere smaksstoff-frigivningsadditiver i sigaretten, kan sigaretten gi effektiv, kontrollert frigivning av smaksstoffet under røyking.

Smaksstoff-frigivningsadditivet kan ha forskjellige konstruksjoner og sammensetninger og kan plasseres ved ett eller flere steder og/eller innføres i en eller flere komponenter av den elektrisk oppvarmede sigaretten. Smaksstoff-frigivningsadditivene kan være utformet for å ha forskjellige tilknyttede smaksstoff-frigivningstemperaturer. Følgelig kan smaksstoff-frigivningsadditivene bli innført i den elektrisk oppvarmede sigaretten på steder som er mest egnet for å gi effektiv frigivning av smaksstoffet fra det bestemte smaksstoff-frigivningsadditivet.

Ved å tilveiebringe smaksstoffene i smaksstoff-frigivningsadditivet som fortrinnsvis minimaliserer frigivning og/eller migrering av smaksstoffet i sigaretten inntil smaksstoff-frigivningsadditivet når minst minimumstemperaturen, blir smaksstoffet fortrinnsvis i alt vesentlig forhindret fra å deaktivere sorbenten. Således kan det opprettholdes muligheten for sorbenten til å fjerne valgte gassfasebestanddeler fra hovedstrømmen av en tobakksrøyk. Fortrinnsvis vil smaksstoff-frigivningsadditivet muliggjøre smaksstoffet å bli effektivt avgitt til en røyker på en kontrollert måte.

Som benyttet her, er det med uttrykket "sorpsjon" ment filtrering ved adsorpsjon og/eller absorpsjon. Sorpsjon er ment å omfatte samvirkninger på den ytre flaten av sorbenten så vel som samvirke med porene og kanalene i sorbenten. Med andre ord er en "sorbent" en substans som har evnen til å kondensere eller holde molekyler eller andre substanser på sin overflate og/eller evnen til å ta opp andre substanser, det vil si gjennom penetrering av de andre substansene i dens indre struktur eller inn i porene. Uttrykket "sorbent" som benyttet her er ment å omfatte enten en adsorbent, en absorbent eller en substans som kan virke som både en adsorbent og en absorbent.

Som benyttet her, viser uttrykket "fjerne" til adsorpsjon og/eller absorpsjon av minst en del av en komponent av en hovedstrøm av tobakksrøyk.

Uttrykket "hovedstrøm av røyk" innbefatter blandingen av gasser som passerer gjennom tobakksstaven og kommer ut gjennom filterenden, det vil si mengden av røyk som kommer ut eller trekkes ut av munnenden av en sigarett under røyking av sigaretten. Hovedstrømmen av røyk inneholder luft som trekkes eller dras inn gjennom det oppvarmede området av sigaretten og gjennom papiromhyIlingen.

Uttrykket "molekylsikt" som benyttet her, viser til en porøs struktur som omfattes av et uorganisk materiale og/eller organisk materiale. Molekylsikter kan sorbere molekyler av visse dimensjoner mens de avviser molekyler som har større dimensjoner.

Figurene 1 og 2 illustrerer en foretrukket utførelse av den elektrisk oppvarmede sigaretten 23. Det skal imidlertid forstås at den elektrisk oppvarmede sigaretten kan ha andre utforminger som er egnet for røyking i en elektrisk drevet tenner. Den elektrisk oppvarmede sigaretten 23 omfatter en tobakkstav 60 og en filtertipp 62 som er forbundet med hverandre med tippapir 64. Tobakkstaven 60 innbefatter fortrinnsvis en tobakksduk eller -"matte" 66 som er foldet til en rørform om et fristrømsfilter 74 ved en ende og en tobakksplugg 80 ved den andre enden.

En ytre omhylling 71 omgir den tobakksinneholdende matten 66 og holdes sammen langs en langsgående søm. Den ytre omhyllingen 71 holder matten 66 i en viklet stilling rundt fristrømningsfilteret 74 og tobakkspluggen 80.

Matten 66 omfatter fortrinnsvis en basisduk 68 og et lag av tobakksmateriale 70. Tobakksmaterialet 70 kan plasseres langs den indre eller ytre overflaten av basisduken 68. Ved tippenden av tobakkstaven 60 er matten 66 og den ytre omhyllingen 71 viklet rundt fristrømningsfilterpluggen 74. Fortrinnsvis omfatter tobakkspluggen 80 en relativt kort tobakksøyle 82 av kuttet fylltobakk som holdes av den omgivende indre omhyIling 84.

Et hulrom 90 befinner seg mellom fristrømningsfilteret 74 og tobakkspluggen 80. Hulrommet 90 er en ufylt del av tobakkstaven 60 og er i fluidkommunikasjon med tippen 62 gjennom fristrømningsfilteret 74.

Tippen 62 omfatter fortrinnsvis et fristrømningsfilter 92 som er plassert hosliggende til tobakkstaven 60 og en munnstykke filterp lugg 94 ved den fjerntliggende enden av tippen 62 fra tobakkstaven 60. Fortrinnsvis er fristrømningsfilteret 92 rørformet og overfører luft med meget lavt trykkfall.

Den elektrisk oppvarmede sigaretten 23 inkluderer et filter 150. Filteret 150 omfatter en sorbent i formen av kreppet karbonpapir en polypropylenhylse 154 som omgir det kreppede karbonpapiret. I figur 1 er et fristrømningsfilter 74 i kontakt med (d.v.s. ligger imot) et fristrømningsfilter 92 som er i kontakt med (d.v.s. ligger imot) filteret 150, 92 som er i kontakt med (d.v.s. ligger imot) en munnstykkefilterplugg 94. Alternativt, i figur 2, så er fristrømningsfilteret 74 i kontakt med (d.v.s. ligger imot) et fast segment 151, tilsvarende munnstykkefilterpluggen 94 som er i kontakt med (d.v.s. ligger imot) filteret 150, som er i kontakt med munnstykkefilterpluggen 94.

Sigaretten 23 innbefatter eventuelt minst en rad av perforeringer 12 hosliggende den frie enden 15 av sigaretten 23. Perforeringene kan være utformet som slisser 17 som fortrinnsvis strekker seg gjennom den ytre omhyllingen 71, matten 66 og den indre omhyllingen eller viklingen 84.

For videre å forbedre utleveringen, omfatter minst én ekstra rad av perforeringer 14 slisser 17 som eventuelt kan være utformet ved et sted langs tobakkspluggen 80. Perforeringene 12 eller 14 kan omfatte en enkelt rad eller en dobbel rad av slisser 17. Antallet og utstrekningen av slissene 17 kan velges for å kontrollere motstanden ved drag (RTD) langs sideveggene av sigarettene 23 og utlevering.

Hull kan være anordnet i matten 66 er dekket av den ytre omhyllingen 71. Perforeringene 12, 14 kan benyttes for tilnærmelse av ønsket utleveringsnivå for sigaretten 23 med hullene 16 benyttet for å justere levering med en mindre effekt på

RTD.

Sigaretten 23 har fortrinnsvis en i alt vesentlig konstant diameter langs sin lengde. Diameteren til sigaretten 23, på samme måte som mer tradisjonelle sigaretter, er fortrinnsvis mellom omtrent 7,5 mm og 8,5 mm slik at det elektriske røykesystemet 21 gir en røyker en mer familiær "munnfølelse" under røyking.

Tobakksøylen 82 omfatter fortrinnsvis et kuttet fyllstoff av en typisk blanding av tobakker, så som en blanding som fatter "bright", "Burley" og "Oriental" tobakk sammen med eventuelt rekonstituerte tobakker og andre blandingskomponenter innbefattende tradisjonelle sigarettsmaksstoffer.

Fristrømningsfilteret 92 og munnstykkefilterpluggen 94 er fortrinnsvis forbundet med hverandre som en kombinert plugg med en pluggomvikling 101. Pluggomviklingen 101 er fortrinnsvis en porøs pluggomhylling med lav vekt. Den kombinerte pluggen er festet til tobakkstaven 60 ved hjelp av tippapir 64.

I tillegg til det kreppede karbonpapiret kan sorbenten inkludere andre sorbentmaterialer slik som aktivert karbon. For eksempel kan sorbenten inkludere aktivert karbongranulat som er plassert i et hulrom i filteret eller aktiverte karbonpartikler som er fylt på et fibrøst materiale eller papir. Det aktiverte karbonet kan foreligge i forskjellige former innbefattet partikler, fibere, kuler og lignende. Det aktiverte karbonet kan ha forskjellige porøsitetsegenskaper så som en valgt porestørrelse og totalt porevolum.

I en annen foretrukket utførelse inkluderer sorbenten ett eller flere egnede molekylsiktsorbentmaterialer. Molekylsiktsorbenter som kan benyttes i den elektrisk oppvarmede sigaretten 23 innbefatter, men er ikke begrenset til, en eller flere zeolitter, mesoporøse silikater, aluminofosfater, mesoporøse aluminosilikater og andre relaterte porøse materialer så som blandede oksidgeler, se WO-A-01/80973.

I én foretrukket utførelse inkluderer sorbenten en eller flere zeolitter. Zeolitter innbefatter krystallinske aluminosilikater med porer så som kanaler og/eller hulrom med jevne, molekylære dimensjoner. Det finnes mange kjente unike zeolittstrukturer med forskjellig størrelse og formede porer som i vesentlig grad kan påvirke egenskapene til disse materialene med hensyn til sorpsjons- og separasjonsprosesser. Molekyler kan separeres av zeolitter ved størrelse og formvirkninger relatert til den mulige orienteringen av molekylene i porene og/eller forskjeller i sorpsjonsstyrke. En eller flere zeolitter som har porer som er større enn en eller flere av de valgte gasskomponentene til en gass som man ønsker å filtrere, kan benyttes i den elektrisk oppvarmede sigaretten 23 slik at bare de valgte molekylene som er tilstrekkelig små til å passere gjennom porene til molekylsiktmaterialet er i stand til å gå inn i hulrommene og sorberes på zeolitten.

Zeolitten kan være, men er ikke begrenset til, en eller flere av zeolitt A; zeolitt X, zeolitt Y; zeolitt K-G; zeolitt ZK-5; zeolitt BETA; zeolitt ZK-4; og/eller zeolitt ZSM-5.1 en foretrukket utførelse benyttes zeolitt ZSM-5 og/eller zeolitt BETA. ZSM-5 tilhører MFI-strukturklassifiseringsfamilien og representeres av krystallkjemiske data [Nan(alnSi96-nOi92)~16H20, med n < 27, ortorombisk, Pnma], mens zeolitt BETA er i BEA-strukturklassifiseringsfamilien og representeres av krystallkjemiske data [Na7(Al7Si570i28) tetragonal, P4]22]. Disse to zeolittene er termisk stabile ved temperaturer opptil omtrent 800°C og kan derfor bli inkorporert i sigarettfiltere og/eller tobakkstaven i den elektrisk oppvarmede sigaretten 23.

I en annen foretrukket utførelse har et sorbentmateriale som er innført i den elektrisk oppvarmede sigaretten 23 en komposittsammensetning. Et slikt sorbentmateriale omfatter for eksempel aktivert karbon og en eller flere molekylsiktmaterialer så som de som er beskrevet ovenfor. For eksempel kan sorbentfibere bli impregnert med minst én sorbent.

Mikroporøse, mesoporøse og/eller makroporøse molekylsikter kan benyttes i den elektrisk oppvarmede sigaretten 23 avhengig av den eller de valgte komponenter som det er ønskelig å fjerne fra hovedstrømmen av tobakksrøyk.

Sorbentmaterialet kan innføres på ett eller flere steder i den elektrisk oppvarmede sigaretten 23. For eksempel kan sorbenten plasseres i kanaler i det rørformede fristrømningsfilteret 74, i fristrømningsfilteret 92 og/eller i hulrommet 90. Sorbenten kan i tillegg, eller alternativt, inkorporeres i tobakkspluggen 80.

Mengden av sorbent som benyttes i foretrukne utførelser for den elektrisk oppvarmede sigaretten 23 avhenger av mengden av valgte gassfasebestanddeler i tobakksrøyken og mengden av bestanddeler som er ønsket å bli fjernet fra tobakksrøyken.

Som beskrevet ovenfor, omfatter den elektrisk oppvarmede sigaretten 23 også minst ett smaksstoff-frigivningsadditiv. Smaksstoffet kan for eksempel være ett eller flere smaksstoffer som innbefatter, men som ikke er begrenset til, mentol, mynte så som peppermynte og "spearmint", sjokolade, lakris, sitron eller andre fruktsmaker, gammaoktalakton, vanilje, etylvanilje, smaksstoffer for frisk pust, kryddersmaksstoffer så som kanel, metylsalisylat, linaritt, bergamottolje, geraniumolje, sitronolje, ingefærolje og tobakkssmak. I en foretrukket utførelse er smaksstoffet mentol og eventuelt minst ett myntesmaksstoff.

Som beskrevet ovenfor kan smaksstoff-frigiviningsadditivet ha forskjellige strukturer og sammensetninger i den elektrisk oppvarmede sigaretten. I en foretrukket utførelse er smaksstoff-frigivningsadditivet anordning i form av kuler. Kulene innkapsler fortrinnsvis smaksstoffet og tilveiebringer kontrollert frigivning av smaksstoffet i sigaretten under dragsykluser.

Kulene omfatter fortrinnsvis minst ett innkapslet materiale og minst ett smaksstoff. Innkapslingsmaterialet omfatter fortrinnsvis et bindemiddel som for eksempel kan være en eller flere av palmeolje, konjakkgummi, xylitol, zein, hydroksypropylcellulose, sorbitol, maltitol og hydroksypropylmetylcellulose. Andre materialer kjent innen fagområdet kan forbedre de kuleformede egenskapene til innkapslingsmaterialet eller forbedre dets stabilitet og kan eventuelt også tilsettes i kulene. I en foretrukket utførelse har kulene en i alt vesentlig homogen sammensetning i hvilken smaksstoffene er i alt vesentlig jevnt fordelt. Ved en slik struktur kan smaksstoffene frigis fra kulene på en mer jevn måte under røyking.

Avhengig av sammensetningen av kulene, kan minimumstemperaturen ved hvilken kulene frigjør smaksstoffet justeres. Kuler som omfatter ett eller flere av de ovenfor beskrevne bindemidlene har fortrinnsvis en minimumstemperatur ved hvilken smaksstoffene frigis på minst omtrent 40°C så som fra omtrent 40°C til omtrent 150°C. Kulene beskytter smaksstoffene fra eksponering for uønskede stoffer i atmosfæren (for eksempel omgivelsesluft, innsiden av en pakke) og uønskede stoffer i sigaretten og minimaliserer fortrinnsvis frigivning og/eller migrering av smaksstoffet til smaksstoff-frigivningsadditivet er oppvarmet til en tilstrekkelig høy temperatur under røykingen av sigaretten. Følgelig er smaksstoffene fortrinnsvis i alt vesentlig forhindret fra å migrere i sigaretten, i å reagere med andre stoffer i sigaretten eller med omgivelsene og deaktivere sorbent som er tilstede i sigaretten.

Kulene kan ha enhver ønsket form så som forskjellige regelmessige eller

uregelmessige former inklusive rund, firkantet, rektangulær, oval, andre polygonale former, sylindrisk, fibrøs og lignende. Kulene ha forskjellige størrelser. Fortrinnsvis er kulene mikrokuler med en maksimal partikkelstørrelse på mindre enn omtrent 25 mikron og mer foretrukket mindre enn omtrent 1 mikron. Reduksjon av størrelsen på kulene kan gi en mer homogen og kontrollert frigivning av smaksstoffet ved å tilveiebringe økt overflateareal på kulene.

Kulene kan fremstilles ved en hvilken som helst egnet prosess som produserer kuler med ønsket struktur, sammensetning og størrelse. For eksempel kan kulene bli fremstilt ved ekstrudering, sprøytetørking, belegging eller andre egnede prosesser. I en foretrukket utførelse er kulene dannet ved forming av en oppløsning, dispersjon eller emulsjon som inneholder et bindemiddel, smaksstoff og eventuelle additiver for dannelse av kulene som kan isoleres og tørkes. Prosesser for dannelse av kuler som inneholder en aktiv bestanddel så som et smaksstoff er beskrevet i US-A-6 325 859.

Den elektrisk oppvarmede sigaretten 23 omfatter fortrinnsvis en mengde av kuler som gir en ønsket mengde av smaksstoff i sigaretten. I en foretrukket utførelse omfatter den elektrisk oppvarmede sigaretten, basert på totalvekten av tobakk i sigaretten, opptil omtrent 25 % og mer foretrukket fra omtrent 10 % til omtrent 15 % av kulene. For eksempel kan en sigarett som inneholder 100 mg tobakk inneholde opptil omtrent 20 mg kuler. Kulene kan fortrinnsvis omfatte opptil omtrent 20 % smaksstoff. Sigaretten kan omfatte for eksempel fra omtrent 1 mg til omtrent 15 mg smaksstoff.

I en foretrukket utførelse er kulene plassert på minst ett sted i den elektrisk oppvarmede sigaretten 23 som når minst minimumstemperaturen ved hvilken smaksstoffet frigis fra kulene og inn sigaretten ved røyking. For eksempel kan kulene bli plassert i tobakkstaven 60, i hulrommet 90 mellom tobakkspluggen 80 og fristrømningsfilteret 74, på en eller flere overflater av fristrømningsfilteret 74 eller i matten 66 og/eller på eller i den indre omhyllingen 84 som omgir tobakkspluggen 80.

I en annen foretrukket utførelse kan forskjellige kulesammensetninger som har to eller flere forskjellige minimums smaksstoff-frigivningstemperaturer bli inkorporert ved to eller flere steder i en elektrisk oppvarmet sigarett som når forskjellige temperaturer ved slike steder under røyking. For eksempel kan kuler som har en første smaksstoff-frigivningstemperatur plasseres ved et første sted i sigaretten som når den første smaksstoff-frigivningstemperaturen og kuler med en andre smaksstoff-frigivningstemperatur høyere enn den første smaksstoff - frigivningstemperaturen kan bli plassert på et andre sted i sigaretten som når den andre smaksstoff-frigivningstemperaturen. For eksempel kan de to smaksstoff-frigivningstemperaturene variere med opptil omtrent 100°C. For eksempel kan disse to temperaturene variere med opptil omtrent 10°C, 20°C, 30°C, 40°C, 50°C, 60°C, 70°C, 80°C, 90°C eller 100°C.

I en annen foretrukket utførelse innbefatter smaksstoff-frigivningsadditivet en film. Filmen omkapsler fortrinnsvis smaksstoffene og muliggjør kontrollert temperaturfrigivning av smaksstoffet i sigaretten under røyking. I en foretrukket utførelse omfatter filmen opptil 20 vekt%, mer foretrukket fra omtrent 10% til omtrent 15% av smaksstoffet. I en foretrukket utførelse innkapsler filmen mentol og eventuelt også mynte.

Smaksstoff-frigivningsadditivet av filmtypen omfatter fortrinnsvis minst ett innkapslingsmateriale og minst ett smaksstoff. Innkapslingsmaterialet omfatter fortrinnsvis et bindemiddel som for eksempel kan være en eller flere av carrageenan, gelatin, agar, gellangummi, gummi arabikum, guargummi, xantumgummi og pektin. Andre materialer som er kjent innen fagområdet kan forbedre filmdannelsesegenskapene til innkapslingsmaterialet eller fremme dets stabilitet og eventuelt tilsettes til filmen. I en foretrukket utførelse har filmen en i alt vesentlig homogen sammensetning i hvilken smaksstoffet er i alt vesentlig jevnt fordelt. Ved en slik struktur kan smaksstoffene frigis fra filmen på en mer ønsket måte under røyking. Filminnkapslingsmaterialet danner en barriere for frigivning av smaksstoffet.

Avhengig av sammensetningen av filmen, kan minimumstemperaturen ved hvilken filmen frigir smaksstoff justeres/velges. En film som omfatter en eller flere av de ovenfor beskrevne bindemidlene har fortrinnsvis en minimumstemperatur ved hvilken smaksstoffet frigis på minst omtrent 50°C, så som opptil omtrent 120°C. Filmen beskytter smaksstoffet fra å utsettes for uønskede stoffer i sigaretten og atmosfære og forhindrer i alt vesentlig smaksstoffet fra å bli frigitt inntil filmen er oppvarmet til smaksstoff-frigivningstemperaturen under røykingen av sigaretten.

Filmen kan påføres på en eller flere komponenter av den elektrisk oppvarmede sigaretten som et flytende belegg som tørkes til en film. Dimensjonene for den tørkede filmen er ikke begrenset. Fortrinnsvis har den tørkede filmen en maksimal tykkelse på fra omtrent 50 mikron til omtrent 150 mikron og mer foretrukket omtrent 75 mikron.

Filmen kan fremstilles ved en hvilken som helst egnet prosess som frembringer en film med en ønsket struktur, sammensetning og dimensjon. For eksempel kan filmen anbringes ved en beleggingsprosess så som en sprøytebelegging, en dyppeprosess, en elektrostatisk utfelling, trykkhjulanbringelse, graveringstrykking, blekkstråleanbringelse og lignende. I en foretrukket utførelse fremstilles en emulsjon, suspensjon eller oppslemming som omfatter bindemiddelet, smaksstoff og eventuelle additiver og anbringes som et belegg på en eller flere valgte overflater av en eller flere valgte komponenter i den elektrisk oppvarmede sigaretten. Belegget blir fortrinnsvis tørket for å fjerne vann og/eller andre løsemidler og danne en fast film med ønskede dimensjoner. Eksempler på prosesser som kan benyttes for å fremstille filmene er beskrevet i US-A-3 006 347 og er eid i fellesskap med US-A-4 715 390.

Den elektrisk oppvarmede sigaretten 23 omfatter fortrinnsvis en mengde av filmen som frigir en ønsket mengde av smaksstoff under røyking av sigaretten. I en foretrukket utførelse omfatter den elektrisk oppvarmede sigaretten, basert på totalvekten av tobakk i sigaretten på hvilken filmen anbringes, opp til omtrent 20% og mer foretrukket mellom omtrent 10% og omtrent 15% av filmen. For eksempel hvis filmen anbringes på matten, er vekten av tobakk som inneholdes i matten fortrinnsvis vektbasisen for mengden av filmen. Hvis filmen anbringes på matten og på tobakkspluggen, vil totalvekten av tobakk som inneholdes i matten og tobakkspluggen fortrinnsvis være vektbasisen for mengden av film som anbringes på sigaretten. Fortrinnsvis er vekten av tobakk som inneholdes i matten vektbasisen for mengden film som anbringes på matten og vekten av tobakken som inneholdes i tobakkspluggen er vektbasisen for mengden av film som anbringes på tobakkspluggen. I en foretrukket utførelse kan sigaretten omfatte fra omtrent 1 mg til omtrent 15 mg smaksstoff.

I en foretrukket utførelse er filmen plassert på minst ett sted i den elektrisk oppvarmede sigaretten 23 som når i det minste smaksstoff-frigivningstemperaturen. For eksempel kan filmen bli plassert på tobakkspluggen 80, på den indre omhyllingen 84 som omgir tobakkspluggen 80, på matten 66 og/eller på den øvre omviklingen 71 som omgir matten. Når filmen er plassert på den indre omhyllingen 84 og/eller den øvre omviklingen 71, er vekten for den indre omhyllingen 84 og/eller den øvre omhyllingen 71 vektbasisen for mengden av film. I en annen foretrukket utførelse kan filmen utformes på forhånd, oppskjæres og inkorporeres i tobakkspluggen 80 og/eller andre valgte steder som når smaksstoff-frigivningstemperaturen.

I en annen foretrukket utførelse kan forskjellige smaksbehandlede filmer som har to eller flere forskjellige minimums smaksstoff-frigivningstemperaturer bli inkorporert på forskjellige steder i en elektrisk oppvarmet sigarett, hvor under røyking av sigaretten temperaturene på de forskjellige stedene overskrider minimums frigivningstemperaturen for de forskjellige filmene.

I en annen foretrukket utførelse er smaksstoff-frigivningsadditivet et inneslutningskompleks. Inneslutningskomplekset omfatter et "vertsmolekyl" og smaksstoffet er "gjestemolekylet" i inneslutningskomplekset. Inneslutningskomplekset tilveiebringer kontrollert frigivning av smaksstoff i sigaretten under røyking. I en foretrukket utførelse er smaksstoffet et lipofilt organisk smaksstoff som fortrinnsvis konsentreres i et hydrofobt hulrom i vertsmolekylet. Egnede smaksstoffer innbefatter, men er ikke begrenset til, mentol, mynte så som peppermynte og "spearmint", lakris, sitron- og andre fruktsmaker, gammaoktalakton, vanilje, etylvanilje, smaksstoffer for frisk pust, kryddersmaksstoffer så som kanel, metylsalisylat, linaritt, bergamottolje, geraniumolje, sitronolje, ingefærolje og tobakkssmaksstoff. I en foretrukket utførelse innbefatter smaksstoffene vanilje og gammaoktalakton. I en foretrukket utførelse omfatter inneslutningskomplekset opptil omtrent 20 vekt%, mer foretrukket fra omtrent 10% til omtrent 15% av smaksstoffet.

Vertsmolekylet i inneslutningskomplekset er fortrinnsvis et syklodekstrin. Syklodekstriner er sykliske oligosakkarider som innbefatter

glukopyranoseunderenheter som for eksempel beskrevet i US-A-3 426 011 og det i fellesskap eide US-A-5 144 964. Inneslutningskomplekset dannes når et smaksstoffmateriale blandes med et valgt syklodekstrin i oppløsning. Smaksstoffet foreligger på innsiden av syklodekstrinringstrukturen. Syklodekstriner og smaksstoffer er typisk samutfelt, filtrert og tørket.

Alfa-syklodekstrin, beta-syklodekstrin og gamma-syklodekstrin innbefatter henholdsvis seks, syv og åtte glykopyranoseunderenheter. I en foretrukket utførelse omfatter inneslutningskomplekset beta-syklodekstrin som ønskelig kan tilpasses et bredt område av gjestemolekyler og som er lett tilgjengelig. Beta-syklodekstrin har en ringstruktur av sammenbundne underenheter med en tredimensjonal torusform innbefattende et hydrofobt hulrom med en diameter på 7,5 Å og hydrofile øvre og nedre kanter.

Minimumstemperaturen ved hvilken inneslutningskomplekset som omfatter et syklodekstrin frigir smaksstoffet er fortrinnsvis ved minst omtrent 60°C så som fra omtrent 60°C til omtrent 125°C. Ved inkorporering av smaksstoffet i inneslutningskomplekset, kan smaksstoffet bli beskyttet mot eksponering for uønskede stoffer i sigaretten og atmosfærefrigivning og/eller migrering av smaksstoffet blir fortrinnsvis minimalisert inntil smaksstoff-frigivningsadditivet oppvarmes til smaksstoff-frigivningstemperaturen under røykingen av sigaretten.

Inneslutningskomplekset er fortrinnsvis i pulverform. Pulveret har fortrinnsvis en maksimal størrelse på mindre enn omtrent 200 mikron.

Inneslutningskomplekset kan dannes ved forming av en vandig løsning av beta-syklodekstrin og smaksstoff. Inneslutningskomplekset kan bli gjenvunnet fra oppløsningen i pulverform. Imidlertid kan oppløsningen påføres direkte på ett eller flere valgte steder på en eller flere komponenter av den elektrisk oppvarmede sigaretten ved hjelp av enhver egnet prosess. Inneslutningskomplekspulveret kan alternativt bli benyttet for dannelse av en oppløsning eller en suspensjon. Inneslutningskomplekset kan påføres ved en beleggingsprosess så som en oppslemmingsbelegging, sprøyting, en dyppeprosess, elektrostatisk utfelling, trykkehjulanvendelse, dyp trykking, blekkstrålepåføring og lignende. I en foretrukket utførelse blir en oppløsning, suspensjon eller oppslemming som omfatter syklodekstrinet og smaksstoff fremstilt og påført som et belegg på de valgte overflater av valgte komponenter i den elektrisk oppvarmede sigaretten. Eksempler på prosesser som kan benyttes for å påføre inneslutningskomplekset på den elektrisk oppvarmede sigaretten er beskrevet i det felleseide US-A-5 144 964 som i sin helhet er inkorporert heri som referanse.

Den elektrisk oppvarmede sigaretten 23 omfatter fortrinnsvis en mengde av inneslutningskomplekset som tilveiebringer en ønsket mengde av smaksstoffet i sigaretten. I en foretrukket utførelse omfatter den elektrisk oppvarmede sigaretten, basert på vekten for omviklingen eller matten, opptil omtrent 15% og mer foretrukket mindre enn omtrent 8% inneslutningskompleks. For eksempel hvis inneslutningskomplekset anbringes på matten, så vil vekten av matten fortrinnsvis være vektbasisen for mengden av inneslutningskompleks som påføres på matten. Hvis inneslutningskomplekset påføres på matten og den øvre omhyllingen, så vil totalvekten til matten og den øvre omhyllingen fortrinnsvis være vektbasisen for mengden av inneslutningskompleks som påføres på matten og den øvre omhyllingen. Vektprosenten av inneslutningskomplekset som påføres på matten og/eller den øvre omhyllingen kan være den samme eller forskjellig. I en foretrukket utførelse omfatter sigaretten fra omtrent 1 mg til omtrent 50 mg smaksstoff.

I en foretrukket utførelse er inneslutningskomplekset plassert på minst ett sted i den elektrisk oppvarmede sigaretten 23 som når minst minimumstemperaturen ved hvilken smaksstoffet frigis fra inneslutningskomplekset i sigaretten under røyking. For eksempel kan inneslutningskomplekset plasseres på den indre omhyllingen 84, matten 66 og/eller den øvre omhyllingen 71.

I en annen foretrukket utførelse omfatter den elektrisk oppvarmede sigaretten to eller flere forskjellige typer av smaksstoff-frigivningsadditiver som for eksempel en kule og en film og/eller et inneslutningskompleks hvor hvert smaksstoff - frigivningsadditiv har en forskjellig smaksstoff-frigivningstemperatur. De forskjellige smaksstoff-frigivningsadditivene kan inkorporeres ved to eller flere steder i den samme elektrisk oppvarmede sigaretten som når forskjellige temperaturer under røyking for å gi ytterligere kontrollert frigivning av smaksstoffet under røyking.

Figurene 3 og 4 illustrerer en foretrukket utførelse av et elektrisk røykesystem i hvilket foretrukne utførelser av den elektrisk oppvarmede sigaretten kan benyttes. Det skal imidlertid forstås at foretrukne utførelser av den elektrisk oppvarmede sigaretten kan benyttes i elektriske røykesystemer som har andre konstruksjoner så som de som har forskjellige elektrisk drevne tennerkonstruksjoner. Det elektriske røykesystemet 21 innbefatter en elektrisk oppvarmet sigarett 23 og en gjentatt anvendbar tenner 25. Sigaretten 23 er konstruert for å innsettes i og fjernes fra en sigarettmottaker 27 som er åpen ved en frontende 29 av tenneren 25. Når sigaretten 23 er innsatt, brukes røykesystemet 21 på en tilsvarende måte som en mer tradisjonell sigarett, men uten tenning eller ulming av sigaretten 23. Sigaretten 23 blir kastet etter røyking.

Fortrinnsvis gir hver sigarett 23 totalt minst åtte drag (dragsykluser) pr røyk. Imidlertid kan sigaretten 23 bli utformet for å gi et mindre eller større totalt antall av tilgjengelige drag.

Tenneren 25 innbefatter et hus 31 som har fremre og bakre husdeler 33 og 35 henholdsvis. En kraftkilde 35a så som ett eller flere batterier, er plassert i den bakre husdelen 35 og tilfører energi til en oppvarmingsdel 39. Oppvarmingsdelen 39 innbefatter et antall elektriske resistive oppvarmingselementer 37 (figur 5). Oppvarmingselementene 37 er anordnet i fronthusdelen 33 for glidende opptak av sigaretten 23. En stopper 183 plassert i oppvarmingsdelen 39 bestemmer en avslutningsende av sigarettmottakeren 27 (figur 2).

En styringskrets 41 i fronthusdelen 33 etablerer selektivt elektrisk forbindelse mellom kraftkilden 35a og ett eller flere av oppvarmingselementene 37 under hver dragsyklus.

Den bakre husdelen 35 av huset 31 er konstruert for å åpnes og lukkes for å lette utskifting av kraftkilden 35a. Fortrinnsvis er den fremre husdelen 33 fjernbart festet til den bakre husdelen 35 ved mekanisk samvirke.

Under henvisning til figur 4, er i en foretrukket utførelse styringskretsen 41 aktivert av en dragaktivert sensor 45 som er følsom for enten forandringer i trykk eller forandringer i mengden av luftstrøm som opptrer ved initiering av et drag av sigaretten 23 hos en røyker. Den dragaktiverte sensoren 45 er fortrinnsvis plassert i den fremre husdelen 33 til tenneren 25 og står i forbindelse med et rom på innsiden av oppvarmingsdelen 39 via en åpning 45a som strekker seg gjennom sideveggdelen 182 på oppvarmingsdelen 39. Når aktivert av sensoren 45, vil styringskretsen 41 rette elektrisk strøm mot en egnet del av oppvarmingselementene 37.

I en foretrukket utførelse er en indikator 51 anordnet på et sted langs det ytre av tenneren 25 for visuelt å indikere antallet drag som gjenstår i en sigarett 23 eller annen valgfri informasjon. Indikatoren 51 innbefatter fortrinnsvis et flytende krystallvindu. I en foretrukket utførelse fremviser indikatoren 51 et valgt bilde når en sigarettdetektor 57 detekterer nærvær av en sigarett i oppvarmingsdelen 39. Detektoren 57 kan omfatte en hvilken som helst anordning som avføler nærværet av en elektrisk oppvarmet sigarett. For eksempel kan detektoren omfatte en induktiv spole eller ring 1102 hosliggende til sigarettmottakeren 27 på oppvarmingsdelen 39 og elektriske ledninger 1104 som forbinder spolen 1102 med en oscillatorkrets i styringskretsen 41.1 et slikt tilfelle kan sigaretten 23 innbefatte et metallisk element (ikke vist) som kan påvirke induktansen til spoleviklingen 1102 slik at når en egnet sigarett 23 innsettes i mottakeren 27, vil detektoren 57 danne et signal til kretsen 41 som indikerer at sigaretten er tilstede. Styringskretsen 41 gir et signal til indikatoren 51. Når sigaretten 23 fjernes fra tenneren 25, vil sigarettdetektoren 57 ikke lenger detektere nærværet av en sigarett 23 og indikatoren 51 slås av.

Oppvarmingsdelen 39 støtter en innsatt sigarett 23 i et fast forhold til oppvarmingselementene 37 slik at oppvarmingselementene 37 er plassert langs sigaretten 23 ved tilnærmet det samme sted for hver ny innsatt sigarett 23.1 en foretrukket utførelse innbefatter oppvarmingsdelen 39 åtte innbyrdes parallelle oppvarmingselementer 37 som er plassert konsentrisk om symmetriaksen til sigarettmottakeren 27. Plasseringen hvor hvert oppvarmingselement 37 berører en fullt innsatt sigarett 23 omtales her som oppvarmingsfotavtrykk eller forkullingssone 42 (heater footprint or char zone).

Som vist på figur 5, innbefatter hvert av oppvarmingselementene 37 fortrinnsvis minst første og andre buktende, langstrakte deler 53a og 53b som er forbundet ved en ende 54. Oppvarmingsdelene 53a, 53b og 54 danner en oppvarmingslamell 120. Endene 54 er hosliggende åpningen 55 på sigarettmottakeren 27. De motsatte endene 56a og 56b på hvert oppvarmingselement 37 er elektrisk forbundet til de motsatte polene på kraftkilden 35a som selektivt er dannet av styredelen 41. En elektrisk bane gjennom hvert oppvarmingselement 37 blir således etablert, henholdsvis gjennom en terminaltapp 104, en forbindelse 121 mellom tappen 104 og en fri endedel 56a på en av de buktende delene 53a gjennom minst en del av enden 54 til den andre buktende delen 53b og dens endedel 56b. Fortrinnsvis danner en forbindelsesring 110 en felles elektrisk forbindelse til hver av endedelene 56b. I en foretrukket utførelse er ringen 110 forbundet med den positive terminalen av kraftkilden 35a gjennom en forbindelse 123 mellom ringen 110 og en tapp 105.

Fortrinnsvis får oppvarmingselementene 37 enkeltvis kraft fra kraftkilden 35a under styring av styringskretsen 41 for oppvarming av sigaretten 23 fortrinnsvis åtte ganger i avstandsplasserte steder rundt omkretsen av sigaretten 23. Oppvarmingen gir åtte drag fra sigaretten 23, slik det vanligvis oppnås ved røyking av en mer tradisjonell sigarett. Det kan være foretrukket å aktivere mer enn ett oppvarmingselement samtidig for ett eller flere eller alle dragene.

Oppvarmingsdelen 39 innbefatter en luftinnløpsport 1200 hvorigjennom luft trekkes inn i tenneren. Et trykkfall induseres når luft kommer inn i tenneren slik at dragsensoren 45 blir operativ for å gjenkjenne initieringen av et drag. Området av det induserte trykkfallet velges slik at det er innenfor det området for trykkfall som trykksensoren 45 kan detektere.

Lengden av tobakkspluggen 80 og dens relative posisjon langs tobakkstaven 60 er fortrinnsvis valgt basert på konstruksjonen og plasseringen av oppvarmingselementene 37 i det elektriske røykesystemet 21. Når en sigarett 23 er riktig posisjonert mot en stopper 183 (figur 2) i tenneren til det elektriske røykesystemet, kommer en del av hvert oppvarmingselement i kontakt med tobakkstaven 60. Dette kontaktområdet henvises til som et varmefotavtrykk 95 som er det området av tobakkstaven 60 hvor oppvarmingselementet 37 er forventet å nå en temperatur som er høy nok til å tillate røyking av sigaretten uten forbrenning av sigarettpapir, matte eller tobakk. Varmefotavtrykket 95 kan plasseres langs tobakkstaven 60 med samme forhåndsbestemt avstand 96 fra den frie enden 78 til tobakkstaven 60 for hver sigarett 23 som er fullt ut satt inn i tenneren 25.

Fortrinnsvis er lengden av tobakkspluggen 80 av sigaretten 23, lengden av

varmefotavtrykket 95 og avstanden mellom varmefotavtrykket 95 og stopperen 182 valgt slik at varmefotavtrykket 95 strekker seg ut over tobakkspluggen 80 og legger seg oppå en del av hulrommet 91 med en avstand 98. Avstanden 98 er også benevnt som "varmehulromsoverlapp" 98. Avstanden over hvilken resten av varmefotavtrykket 95 legger seg oppå tobakkspluggen 80 benevnes "varmefylleroverlapp" 99.

Lengden av hulrommet 91, tobakkspluggen 80 og fordelingen av perforerte hull 263 kan justeres for å justere røykeegenskapene til sigaretten 23, inklusive justeringer i sigarettens smak, drag og levering. Hullmønstrene 263, lengden av hulrommet 90 og mengden av varmefylleroverlapp 99 (og varmehulromsoverlapp 98) kan også manipuleres for å justere den umiddelbare responsen, for å fremme konsistent levering.

Elektrisk oppvarmede sigaretter i henhold til foretrukne utførelser kan tilveiebringe fordeler. Ved innkapsling av ett eller flere tilsatte smaksstoffer, spesielt flyktige smaksstoffer, kan smaksstoffene beholdes i sigaretten inntil den en røyket. I tillegg blir smaksstoffene fortrinnsvis frigitt ved temperatur på en kontrollert måte under røyking og gir derved røykeren en forbedret subjektiv karakteristikk av sigaretten. Da smaksstoffet kan bibeholdes i smaksstoff-frigivningsadditivet inntil sigaretten er røyket, blir deaktivering av sorbenten i sigaretten fortrinnsvis minimalisert. Følgelig beholder sorbenten sin evne til å fjerne valgte gassfasebestanddeler fra hovedstrømmen av røyk.

Polypropylenhylsen sigarett-til-sigarettmigrering av flyktige smaksstoffer og følgelig deaktivering av sorbenten mens sigarettene er lagret i en sigarettpakke. Dersom karbonpapiret er plassert i et celluloseacetatrør, kunne aktivitetsnivået for karbonet bli degradert på grunn av adsorpsjon av triacitin av karbonet. Karbonpapiret er tilgjengelig fra Schweitzer-Mauduit og filterplugger som omfatter propylenhylsen og karbonpapiret kan erholdes fra Filtrona. Elektrisk oppvarmede sigaretter som inneholder en sorbent som omfatter kreppet karbonpapir i en polypropylenhylse plassert i et filter i sigaretten, viser ønsket RTD.

I en utførelse er smaksstoff-frigivningsadditivet plassert i tobakksmatten som omgir tobakkspluggen. Tobakkspluggen er fortrinnsvis fri for smaksstoff-frigivningsadditiv noe som tillater sigarettfremstilling med den samme blanding av tobakker i tobakkspluggen både for sigaretter med og uten mentol. Det å ha smaken i tobakksmatten, tilveiebringer fortrinnsvis en mer effektiv levering av smak under røyking og en mer umiddelbar levering av smaker under starten på et drag. Som forklart i det felleseide US-A-5 692 525, kan lengden av tobakkspluggen, hulrommet og varmefylleroverlappingen innstilles for å gi en ønsket smak, trekk og levering så vel som umiddelbar respons og/eller konsistens for levering.

Innkapslingen og plassering av smaksstoffer i matrisen til tobakksmatten reduserer også tendensen for flyktige smaksstoffer så som mentol å migrere fra tobakkstangen og inn i karbonlagringsdelen av filteret. Følgelig vil aktivitetsnivået for karbonet ha økt lagringstid og opprettholdelse av aktivitetsnivå.

Mentolsmaksstoffer er fortrinnsvis tilveiebrakt i form av et temperaturfølsomt pulver så som et flertrinnstørket (MSD) pulver. Ved bruk av tilsetningsmaterialer i form av temperaturfølsomme pulvere så som MSD-pulvere, kan tilsetningsmaterialene bli lagret med reduserte migreringsegenskaper og kan bli kontrollert frigitt ved anvendelse av en forhåndsbestemt stimuleringsmekanisme så som varme. Således kan tilsetningsmaterialene i de temperaturfølsomme pulvere så som MSD-pulvere ha reduserte nivåer for fordampning og migrering over tid i røykeartikkelen på grunn av egenskapene som kommer av bruken av temperaturfølsomt pulver. Egnede mentolholdige pulvere kan skaffes fra Mane SA med adresse i Le Bar Sur Loup, Frankrike.

I en MSD-prosess er tilsetningsmaterialene generelt dannet ved sprøytetørking, fluidisert sjikttørking og/eller beltetørking i flere trinn for dannelse av MSD-pulver. For å opprettholde effektiviteten til tilsetningsmaterialene, blir tørkingen fullført ved lav temperatur hvor temperaturen er effektiv for tørking, men ikke ødelegger tilsetningsmaterialene som blir tørket. Hvis for eksempel MSD-pulveret inneholder et smaksstoff, benyttes tørketemperaturer i fremstilling av MSD-pulveret som er lavere smaksstoffet flyktighetsgjøringstemperatur. For eksempel kan MSD-pulver som inneholder smaksstoffer bli tørket i flere trinn ved temperaturer så som 20°C - 50°C, 50°C -100°C, 100°C -150°C eller 150°C -200°C.

Også hvis sprøytetørking benyttes, kan for eksempel tilsetningsmaterialene bli forstøvet fra en væskeinnmating i en dusj av dråper hvor dråpene kan plasseres i kontakt med tørkeluft ved en første temperatur i et prosesskammer for å fjerne fuktighet. Deretter kan dråpene tørkes ytterligere i tørkeluft ved en andre temperatur for å danne et tørketemperaturfølsomt pulver. Fortrinnsvis er den andre temperaturen lavere enn den første temperaturen, men er fremdeles tilstrekkelig varm til å tilveiebringe effektive tørkeegenskaper. For eksempel kan et tilsetningsmateriale så som mentol med en flyktighetsgjøringstemperatur på omtrent 120°C (250°F) sprøytes på et substrat og deretter føres gjennom en tunneltørker ved 90 °C (200°F) for å fjerne en hoveddel av væsken, og kan så lufttørkes ved romtemperatur for å danne et endelig temperaturfølsomt pulver.

Ettersom pulveret er temperaturfølsomt, vil det inneholde og redusere migrering av tilsetningsmaterialet inntil en temperaturforandring opptrer, så som når varme påføres. For eksempel kan et smaksstofftilsetningsmateriale i et temperaturfølsomt pulver i en sigarett benyttes for innkapsling og/eller isolering av smaksstoffet fra andre deler av sigaretten så som en sorbent, inntil en tilstrekkelig mengde varme påføres for å frigi smaksstoffet fra det temperaturfølsomme pulveret.

Følgelig kan det temperaturfølsomme pulveret bli benyttet effektivt i røykeartikler som innbefatter sorbenter hvor tilsetningsmaterialer ellers ville bli sorbert av sorbentene. Bruken av temperaturfølsomt pulver tillater tilsetningsmaterialene å bli frigitt ved røyking av en sigarett mens de ikke blir frigitt under lagring og også tillater tilsetningsmaterialene å modifisere røykeegenskapene fra sigaretten Bruk av tilsetningsmaterialer så som smaksstoffer i temperaturfølsomme pulvere så som MSD-pulvere i en røykeartikkel, tilveiebringer fordeler spesielt for sigaretter som inneholder sorbenter. Ved bruk av temperaturfølsomme pulvere så som MSD-pulvere i sigaretter som inneholder sorbenter, vil sorpsjon av tilsetningsmaterialene i de temperaturfølsomme pulvere av sorbentene i alt vesentlig forhindres og kontrollert frigivning av tilsetningsmaterialene vil tilveiebringes.

For diskusjonsformål skal uttrykket "MSD-pulver" benyttes for å beskrive temperaturfølsomme pulvere selv om ethvert temperaturfølsomt pulver som er i stand til kontrollert frigivning av tilsetningsmaterialer er innbefattet heri. Det skal imidlertid også bemerkes at MSD-pulver er et foretrukket temperaturfølsomt pulver på grunn av at det er enkelt å fremstille og på grunn av dets konsistens.

Uttrykket "temperaturfølsomt" benyttes her for å vise til en temperaturkontrollert respons av et pulver. For eksempel, slik det benyttes her, vil et temperaturfølsomt pulver som inneholder tilsetningsmaterialer frigi tilsetningsmaterialene når en forutbestemt mengde varme påføres for å frigi tilsetningsegenskaper fra det temperaturfølsomme pulveret.

Begrepene "frigivbart anbrakt" (releasably disposed) eller "kontrollerbar frigivning" benyttes her for å vise til innholdet og kontrollert frigivning av tilsetningsmaterialers egenskaper fra deres MSD-pulverform. I MSD-pulverformen er tilsetningsmaterialene tilstrekkelig tilstede for i alt vesentlig å unngå eller minimalisere uønsket migrering så som for eksempel under lagring av røykeartikkelen som inneholder MSD-pulver. Dette uttrykket innbefatter også, men er ikke begrenset til, tilsetningsmaterialer i MSD-pulverform som er tilstrekkelig mobile til å bli kontrollerbart frigitt når for eksempel MSD-pulveret utsettes for varme eller forbrenning.

MSD-pulveret er et temperaturfølsomt pulver som nevnt ovenfor hvor tilsetningsmaterialene kan gis ut av MDS-pulveret på grunn av smelting eller annet varmesamvirke med pulveret. De temperaturfølsomme egenskapene til tilsetningsmaterialene og de andre bestanddelene i MSD-pulveret tillater at tilsetningsmaterialene kan bli kontrollert frigitt med varme. Hvis for eksempel flytende mentol er inkorporert i et MSD-pulver hvor stivelse i kombinasjon med en MSD-prosess benyttes for dannelse av et MSD-pulver, vil temperaturen ved hvilken mentol flytendegjøres være den kritiske temperaturen for frigivning (ved smelting) av mentol fra MSD-pulveret.

MSD-pulveret er fortrinnsvis inkorporert i en tobakksmatte for å tilveiebringe innkapslet smak som har redusert lagringsmigreringsegenskaper med egenskaper for kontrollert frigivning.

MSD-pulveret kan innbefatte et hvilket som helst materiale i tillegg til tilsetningsmaterialene som vil tillate og potensielt hjelpe den kontrollert frigivningen av tilsetningsmaterialet eller påvirke egenskapene til tilsetningsmaterialene på MSD-pulveret ved anvendelse av varme eller brenning. For eksempel kan MSD-pulveret innbefatte sprøytetørkbare produkter, fortrinnsvis sprøytetørkbare produkter av næringsmiddelkvalitet så som stivelse, sorbitol, maltodekstrin eller lignende, som kan tilveiebringe innkapsling av tilsetningsmaterialene så som mentol, mens de ikke i vesentlig grad modifiserer ønskede egenskaper så som mentolsmak i tilsetningsmaterialene.

MSD-pulveret kan utformes ved en hvilken som helst egnet MSD-pulverdannelsesteknikk så som sprøytetørking, fluidsjikttørking og/eller beltetørking hvor tørkingen fullføres ved temperaturer under smelte- eller flyktighetsnivåene for tilsetningsmaterialene og/eller MSD-pulveret for å produsere tilsetningsmaterialer i tørket pulverform. Skulle det ha blitt benyttet for høy temperatur, kan tilsetningsmaterialet og/eller MSD-pulveret smelte eller flyktiggjøres under prosessbehandling og forårsake agglomerering av MSD-pulveret eller frigivning av tilsetningsmaterialene fra MSD-pulverformen.

MSD-pulver med tilsetningsmaterialer deri dannes ved en flertrinns tørkeprosess. I et eksempel på en flertrinns tørkeprosess blir et tilsetningsmateriale tilveiebrakt i væskeform og så sprøytet gjennom trykkdyser eller en rotasjonsforstøver i oppvarmet luft ved en første temperatur for å danne dråper, hvor den oppvarmede luften fjerner overskuddsvæske for å danne halvtørkede dråper. Deretter blir de halvtørkede dråpene matet inn i et andre tørkeområde som er oppvarmet til en andre temperatur som er forskjellig fra den første temperaturen, hvor det andre tørkeområdet benyttes for å fjerne overskuddsvæske og tørke de halvtørkede dråpene til et MSD-pulver. På denne måten kan flytende eller viskøse produkter så som flytende mentol (med emulgatorer og sprøytetørkbare produkter) bli omdannet til tørkede, varmefølsomme pulvere, hvor forbedret bibeholdelse av egenskapene til de flytende produktene kan oppnås.

En foretrukket fremgangsmåte for fremstilling av et MSD-pulver som tilveiebringer et innkapslet tilsetningsmateriale innbefatter flytende gjøring av et tilsetningsmateriale og blanding av det flytendegjorte tilsetningsmaterialet med en emulgator så som modifisert stivelse for dannelse av en emulsjon. Tilsetningsmaterialet kan være et væskeformet eller viskøst additiv så som flytende mentol, eller kan være et fast additiv hvor det faste additivet kan bli flytendegjort ved bruk av et løsemiddel, varme eller andre flytendegjøringsmetoder.

Emulsjonen kan så bli blandet med et pulver eller annet sprøytetørkbart medium så som maltodekstrin og/eller sorbitol hvor pulveret innkapsler emulsjonen av additiv og emulgator. Deretter kan blandingen av emulsjon og pulver sprøytes og tørkes. Fortrinnsvis opptrer tørkingen i to trinn. Først kan den sprøytede blandingen bli sprøytet gjennom en oppvarmet lufttørker ved en første temperatur for fjerning av hoveddelen av væsken. Deretter blir den sprøytede blandingen tørket ved en andre temperatur for fjerning av den gjenværende væsken fra pulveret. Fortrinnsvis en den første temperaturen høyere enn den andre temperaturen for å redusere enhver skade som kan forårsakes ved forlenget eksponering for den høyere temperaturen mens den tillater effektiv tørking av sluttproduktet. Ved bruk av flere temperaturtrinn kan tilsetningsmaterialet bli innkapslet og tørket til et MSD-pulver hvor tilsetningsmaterialet er frigivbart plassert i MSD-pulveret.

En tobakksmatte er fortrinnsvis utformet ved bruk av en type papirfremstillingsprosess for dannelse av en basisbane mens det samtidig eller deretter påføres et tobakksmaksmateriale på basisbanen. I en første del av denne prosessen blir tobakksstripen vasket med vann og oppløsningene samles for bruk i et senere beleggingstrinn. De gjenværende (ekstraherte) tobakksfibrene benyttes for fremstillingen av en oppslemming som vil bli brukt i en bane/papirfremstillingsteknikk for dannelse av basisbanen eller -duken. For å styrke basisbanen eller -duken, kan karbonfibere bli tilsatt til oppslemmingen ved dispergering av et forråd av karbonfibere i vann og tilsetning for eksempel av natriumalginat for å fremme dispersjon. Karbonfiberdispersjonen blir så tilsatt (eventuelt) til tobakksfiberoppslemmingen sammen med (eventuelt) vanlige smaksstoffer. Ethvert annet hydrokolloid kan tilsettes i stedet for natriumalginat så lenge det fortrinnsvis ikke påvirker det smakssatte tobakksproduktet, er vannløselig og har en egnet molekylvekt for å utøve styrke til tobakksmatten. Den resulterende blandingen blir så våtlagt på en Fourdrinierduk i en vanlig papirfremstillingsmaskin eller lignende (så som et stålbelte) for å danne en basisbane eller -duk. Oppløsningene som tidligere ble fjernet ved vasking av tobakkstripen blir blandet med malt tobakk og blandingen blir belagt på en side av basisbanen, fortrinnsvis med en standard omvendt rullbelegger som er plassert etter en trommel eller Yankee-tørker etter Fourdrinierduken. Forholdet av tobakksoppløsningen til tobakksstøv eller partikler i den tilsatte oppslemmingen er fortrinnsvis satt til en verdi mellom omtrent 1:1 og 20:1, men fortrinnsvis ved eller rundt 4:1. Den tilsatte oppslemmingen kan også støpes eller ekstruderes på basisbanen eller -duken. Alternativt kan beleggingstrinnet utføres offline separat fra produksjonen av basisbanen. I løpet av eller etter beleggingstrinnet blir fortrinnsvis smaksstoffene som er vanlige i sigarettindustrien tilsatt. Pektin eller andre hydrokolloider blir tilsatt, fortrinnsvis i et område mellom 0,1 og 2,0 vekt% av tobakksmatten for å forbedre beleggbarheten for oppslemmingen.

Det er tilveiebrakt en fremgangsmåte for inkorporering av et smaksstoff - frigivningsadditiv så som et MSD-pulver i en tobakksmatte, hvor tobakksmatten innbefatter et smaksstoff-frigivningsadditiv så som et MSD-pulver i et lag på tobakksmatten for kontrollert frigivning når en sigarett som innbefatter tobakksmatten røykes. En foretrukket metode innbefatter dannelse av en tobakksmatte ved dannelse av en basisbane eller -duk, deretter påføring av en oppslemming av et smaksstoff- frigivnings additiv så som et MSD-pulver og en væske, fortrinnsvis vann, på basisbanen hvor basisbanen innbefatter malt tobakk. Oppslemmingen kan spres over tobakksmatten. Til slutt kan oppslemmingen tørkes ved eksponering for omgivelsesluft eller kan tørkes ved utøvelse av varme på oppslemmingen hvor temperaturen på varmen som utøves er effektiv til ikke å smelte eller flyktiggjøre tilsetningsmaterialet i smaksstoff-frigivningsadditivet.

Fortrinnsvis blir oppslemmingen av et smaksstoff-frigivningsadditiv så som et MSD-pulver og væske fremstilt rett før anvendelse på basisbanen for å minimalisere mengden av tid hvor smaksstoff-frigivningsadditivet befinner seg i oppslemmingen for å unngå flyktiggjøring av tilsetningsmaterialet. Mer generisk har det varmeaktiverte smaksstoff-frigivningsadditivet fortrinnsvis en lav løselighet i vann for på den måten å være kompatibel med prosessen med tobakksmattefremstilling eller prosessen med å inkorporere smaksstoff-frigivningsadditivet i tobakksmatten. Temperaturen for oppslemmingen er fortrinnsvis holdt på en egnet temperatur så som fra 80 til 100°F eller omtrent 90°C for å forhindre krystallisering av tilsetningsmaterialet så som mentol ved lavere temperaturer og flyktiggjøring av tilsetningsmaterialet ved høyere temperatur.

I tillegg kan glyserin, pektin og tobakksstøv også bli benyttet i den våte oppslemmingen for strukturelle og estetiske formål, hvor oppslemmingen kan spres med en legekniv (doctor's knife) (blad) for å gi en relativt jevn tykkelse for tobakksmatten.

En foretrukket fremgangsmåte for dannelsen av en innkapslingsfilm for en tobakksmatte som inneholder MSD-pulver er også beskrevet hvor filmen tillater videre reduksjon i migrering av tilsetningsmaterialer i MSD-pulveret inn i en røykeartikkel. Ved å tilveiebringe filmen, kan MSD-pulveret ytterligere isoleres fra andre deler av en røykeartikkel eller andre røykeartikler når pakket sammen og reduserer således enhver interaksjon mellom tilsetningsmaterialet og de andre delene av røykeartikkelen. Den foretrukne metoden innbefatter dannelsen av en tobakksmatte, så sprøyting av en film på matten med en sprøytedyse hvor temperaturen på filmen i sprøytedyssen er mellom 120°F og 160°C, mer foretrukket omtrent 140°C under sprøyting. Deretter kan filmen bli anbrakt i en tørker for å gjennomføre og fullføre tørking hvor temperaturen i tørkeren ikke forårsaker at filmen eller MSD-pulveret smelter, brenner eller på annen måte påvirkes uheldig.

Det er tilveiebrakt en foretrukket utførelse for fremstilling av en sigarett med MSD-pulver hvor MSD-pulveret tillater kontrollert frigivning av tilsetningsmaterialer til sigaretten når sigaretten røykes. En foretrukket metode innbefatter maling av tobakk og fjerning av tobakksvæske, også kjent som konsentrert ekstrakt av væske (CEL). Deretter kan det gjenværende faste tobakksstoff blandes med cellulose eller lignende for dannelse av en basisbane. Deretter kan en oppslemming innbefattende MSD-pulveret, CEL, glyserin og/eller pektin dannes på basisbanen for å danne et MSD-pulverlag på basisbanen.

Deretter kan et alternativt lag av tobakksstøv bli påført og fordelt over basisbanen på oppslemmingen for å gi ytterligere estetiske forbedringer så som ytterligere tobakkssmaksstoffer hvor basisbanen og oppslemmingen så kan bli tørket. Til slutt kan en film, fortrinnsvis av carageenan eller annen relativt smaksløst, varmeresponsivt, film med næringsmiddelkvalitet bli dannet på den tørkede basisbanen med det tørkede oppslemmingslaget for å forsegle oppslemmingsbestanddelene innbefattende MSD-pulveret, CEK, glyserin og/eller pektin under filmen og således forhindre migrering av en del av basisbanen eller oppslemmingen innbefattende MSD-pulveret.

En foretrukket utførelse for fremstilling av en tobakksmatte som innbefatter MSD-pulver for en sigarett er beskrevet hvor MSD-pulveret tillater smakskomponenter av tobakksrøyk å bli frigivbart anbrakt i tobakksmatten. En foretrukket metode innbefatter dannelse av en tobakksmatte med MSD-pulver inkorporert deri ved blanding av MSD-pulverer med tobakk, deretter dannelse av en tobakksmatte fra blandingen. Fortrinnsvis blir tobakken malt eller rekonstituert slik at tobakken og MSD-pulveret er blandbare før formingen av tobakksmatten fra tobakk og MSD-pulver.

Fortrinnsvis er tobakksmatten dannet slik at bredden av den dannede tobakksmatten er større enn en bredde for tobakksmatten som benyttes i en sigarett. For eksempel kan en tobakksmatte dannes som er omtrent 300 mm-450mm (12 til 18 tommer) bred.

I tillegg kan en film alternativt sprøytes på tobakksmatten ved anvendelse av en sprøytedyse hvor filmen fortrinnsvis er oppvarmet for å flytendegjøre filmmaterialet. Hvis det for eksempel benyttes carrageenan for filmen, kan carrageenan oppvarmes til mellom omtrent 50°C og 70°C (120°F og 160°F), mer foretrukket omtrent 60°C (140°F) og tilveiebringe en ønsket sprøyteviskositet. Deretter kan filmen tørkes i omgivelsesluft eller en tørker eller vakuum kan benyttes for å forbedre tørkeprosessen.

Etter at tobakksmatten er dannet (og filmen dannet hvis ønsket), kan tobakksmatten bli oppslisset eller kuttet i størrelser for bruk i en røykeartikkel. For eksempel hvis tobakksmatten benyttes i en standard dimensjonert ikke-tradisjonell sigarett så som sigaretter benyttet i elektrisk oppvarmede sigarettrøykesystemer, vil det være ønskelig med mattebredder på omtrent 23,2 mm.

Det er tilveiebrakt en annen metode for dannelse av en film på en tobakksmatte som innbefatter MSD-pulver for en sigarett hvor tørkeprosessen for filmen er en del av en tobakksmatterulleprosess. En foretrukket metode innbefatter dannelse av en første rull av tobakksmatte innbefattende MSD-pulver før dannelse av en film på denne. Tobakksmatten fra den første rullen kan så bli viklet ut fra den første rullen til en andre og viklet på den andre rullen for senere inkorporering i en sigarett. Mellom den første og den andre rullen, når tobakksmatten føres fra den første rullen til den andre, kan en film bli anbrakt på tobakksmatten. Fortrinnsvis er den første rullen plassert i en avstand bort fra den andre rullen hvor avstanden tillater at filmen kan tørkes før den blir rullet på den andre rullen.

Fortrinnsvis blir filmen anbrakt i flere linjer på tobakksmatten hvor overflatestrekket fordeler filmen over overflaten til tobakksmatten. Eventuelt kan varme utøves på filmen og tobakksmatten for å tørke filmen mens tobakksmatten vikles mot og opp på den andre rullen; imidlertid må fortrinnsvis avstanden mellom den første og den andre rullen være en avstand som er effektiv for å tillate tørking av filmen mellom de første og andre ruller ved bruk av ekstra varme. For eksempel kan en avstand som tillater tørking av en film dannet av carrageenan på en tobakksmatte som er omtrent 400 med mer (16 tommer) bred være omtrent 10 meter (33 fot) mellom den første og den andre rullen.

Tilsvarende som beskrevet ovenfor, kan inneslutningskomplekser som for eksempel omfatter beta-syklodekstrin for ikke-mentolsigaretter fortrinnsvis bli inkorporert i tobakksmatter for å tilveiebringe innkapslet smak som har redusert lagringsmigreringsegenskaper med egenskaper for kontrollert frigivning.

Oppfinnelsen kan innarbeides i andre spesifikke former uten å avvike fra oppfinnelsens ramme. Mens oppfinnelsen således er blitt illustrert og beskrevet i samsvar med forskjellige foretrukne utførelser, skal det forstås at variasjoner og forandringer kan gjøres uten å avvike fra oppfinnelsen slik den er beskrevet i kravene.

Claims

1. Elektrisk oppvarmet sigarett (23) for et elektrisk røykesystem som omfatter: - minst én sorbent; og - et smaksstoff-frigivningsadditiv som inkluderer minst ett smaksstoff som er frigivbart i den elektrisk oppvarmede sigaretten når smaksstoff-frigivningsadditivet blir oppvarmet til minst en minimumstemperatur, karakterisert vedat sorbenten omfatter kreppet karbonpapir (154), der det kreppede karbonpapiret er lokalisert i en polypropylenhylse, som er lokalisert i et filter på den elektrisk oppvarmede sigaretten.

2. Elektrisk oppvarmet sigarett (23) ifølge krav 1, karakterisert vedat smaksstoff-frigivningsadditivet er lokalisert i en tobakksmatte (66) som omgir en tobakksplugg (80).

3. Elektrisk oppvarmet sigarett (23) ifølge krav 2, karakterisert vedat smaksstoff-frigivningsadditivet omfatter et inklusjonskompleks som omfatter beta-syklodekstrin inkorporert i tobakksmatten (66).

4. Elektrisk oppvarmet sigarett (23) ifølge krav 2, karakterisert vedat smaksstoff-frigivningsadditivet omfatter et flertrinns tørket pulver innkorporert i tobakksmatten (66).

5. Elektrisk oppvarmet sigarett (23) ifølge krav 2, 3 eller 4,karakterisert vedat tobakkspluggen (80) er fri for smaksstoff-frigivningsadditiv.

6. Elektrisk oppvarmet sigarett (23) ifølge ethvert av de foregående krav,karakterisert vedat smaksstoff-frigivningsadditivet omfatter smaksstoff som ikke er mentol.

7. Elektrisk oppvarmet sigarett (23) ifølge ethvert av krav 1-5,karakterisert vedat smaksstoff-frigivningsadditivet omfatter mentolsmaksstoff.