NO329535B1 - Fremgangsmate ved tilveiebringelse av rorskjoter - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører generelt rørskjøter, mer særskilt en fremgangsmåte for tilveiebringelse av rørskjøter slik at nedihulls-omkretsorienteringen til et rør i en rørstreng kan bestemmes ut fra orienteringen av et hvilket som helst annet rør i samme rørstreng.

I en rørstreng med flere rørskjøter, hvor hver rørskjøt innbefatter et tappeelement som er skrudd sammen med et koplingselement, er det ofte ønskelig å kunne kjenne omkretsorienteringen til et rør i rørstrengen relativt et annet rør i strengen. En måte for oppnåelse av dette er å kontrollere sammenskruingen av hvert tappeelement og koplingselement slik at den relative orientering av et rør i forhold til et annet er kjent når et tilfeldig tappeelement er forbundet med et tilfeldig koplingselement. Omkretsorienteringen mellom to rør vises ved hjelp av et innrettingsmerke som plasseres på tappeelementet og koplingselementet under sammenskruingen.

I US-4,962,579 beskrives det en fremgangsmåte for visuell bestemmelse på rigg-gulvet hvorvidt en skjøt er tilveiebragt med en riktig torsjonskraft. Et registreringsmerke plasseres på det ytre av den første rørseksjon for riktig aksialt samvirke mellom tappeelementet og koplings- eller muffeelementet. Posisjonen bestemmes ved hjelp av en finittelements-analyse.

I US-5,212,885 beskrives det en fremgangsmåte for oppnåelse av riktig tetningsstilling og riktig torsjonstiltrekking av gjengede rørseksjoner. Fremgangsmåten beskrives i kolonne 4, linjene 33 - 34. Når enden på muffeelementet er riktig plassert i forhold til et trekantmerke på rørseksjonen, avsluttes sammenskruingen. Dersom muffeelementets ende ikke har nådd kanten til trekantmerket, økes torsjonskraften helt til endeflaten går inn i trekantmerket eller helt til det er oppnådd maksimal torsjonstiltrekking.

US-4,614,120 viser en fremgangsmåte for bestemmelse av riktig torsjonstiltrekking av rørskjøter. Et referansemerke avsettes på hannelementet og på hunnelementet. Grease påføres skjøten og skjøten tilveiebringes ved hjelp av en torsjonskraft som er tilstrekkelig til å dreie det ene element i forhold til det andre element. Skjøten trekkes til helt til et element har nådd en bestemt vinkel forbi det punkt hvor referansemerkene ligger overfor hverandre. Denne operasjon gjentas, med bestemmelse av det torsjons-kraftområde som utøves på skjøten for en bestemt grease.

US-5,661,888 viser en anordning for plassering av to gjengede rør innenfor et mål-område for relative aksiale stillinger. Anordningen angis å medføre fordeler sammenlignet med visuelle merker som plasseres på tappe- og muffeelementene. Anordningen innbefatter en føler og en kalibreringsinnretning for plassering av føleren i en kalibrert avstand fra enden til ett av rørene. En signalgenerator tilveiebringer et signal så snart følerhodet indikerer at rørenes relative aksiale stilling ligger innenfor det ønskede mål-området.

US 4 127 927 viser en metode for å måle graden av tilskruing mellom to rørdeler ved hjelp av markeringspunkter. Markeringspunktene er her sirkler rundt omkretsen av rørene og deres innbyrdes avstand etter sammenskruing måles ved hjelp av en påmontert innretning.

Hver av de foran nevnte publikasjoner vedrører primært fremgangsmåter for riktig torsjonskraftpåvirkning av en gjenget rørskjøt. Ingen av dem viser en fremgangsmåte for sammenkopling av flere rør på en slik måte at omkretsorienteringen til et rør i rørstrengen kan bestemmes med referanse til et annet rør i strengen.

Det foreligger et behov for en enkel og økonomisk fremgangsmåte for indeksering av en rørstreng som innbefatter et antall rørskjøter, slik at omkretsorienteringen til et rør i rør-strengen kan bestemmes med referanse til et annet rør i strengen.

Det foreligger også et behov for en slik fremgangsmåte som ikke krever kompliserte målesystemer eller elektroniske følere eller følersystemer.

Det foreligger også et behov for en slik fremgangsmåte som ikke bidrar til øking av kostnadene i forbindelse med rørskjøtingen, hvilken fremgangsmåte er enkel å implementere og er pålitelig i bruk.

Det er derfor tilveiebrakt en fremgangsmåte ved bestemmelse av orienteringen til et første rør i en rørstreng som innbefatter en rekke skjøter, hvilken rørstreng innføres i en brønnboring, idet hver skjøt innbefatter et tappeelement som er forbundet med gjenger til et koplingselement, idet tappeelementet og koplingselementet er plasserte i en fullt tilkoplet stilling når disse er installert i rørstrengen, hvilken fremgangsmåte innbefatter: plassering av et tappinnrettingsmerke på hvert tappeelement,

plassering av et koplingsinnrettingsmerke på hvert koplingselement, kjennetegnet ved : maskinering av et flertall gjenger på hvert tappeelement og hvert koplingselement i en beregnet dybde, slik at tappeinnrettingsmerket vil være omkretsmessig innrettet med koplingsinnrettingsmerket når tappeelementet og koplingselementet er i den fullt tilkoplede stilling, og

observering av orienteringen til et andre rør i rørstrengen ved å bestemme en omkretsstilling for det første rør, der maskineringen videre innbefatter: tilveiebringelse av en tappmerke-måledel som har et tappmåledel-innrettingsmerke, og en koplingsmerke-måledel som har et koplingsmåledel-innrettingsmerke, hvilke måledeler er beregnet for innbyrdes skrusamvirke i en første kontaktstilling i hvilken tappmåledel-innrettingsmerket er omkretsmessig forskjøvet en bestemt avstand fra koplingsmåledel-innrettingsmerket,

maskinering av et flertall gjenger til en initiell tappdybde på en utvendig ringflate på tappelementet,

sammenskruing av koplingsmerke-måledelen og tappeelementet helt til måledelen og tappeelementet har den første kontaktstilling,

endring av den initielle tappdybde for gjengene på tappdelen basert på omkretsforskyvningen mellom tappinnrettingsmerket og koplingsmåledel-innrettings-merket,

maskinering av et flertall gjenger på en indre ringformet flate i koplingselementet, hvorved det defineres en stoppskulder i en initiell koplingsdybde,

sammenskruing av tappmerke-måledelen og koplingselementet helt til måledelen og koplingselementet har den første kontaktstilling, og

endring av den initielle koplingsdybde for stoppskulderen basert på omkrets-forskyvningen mellom koplingsinnrettingsmerket og tappmåledel-innrettings-merket.

Det er videre tilveiebrakt en fremgangsmåte ved bestemmelse av orienteringen til et første rør i en rørstreng som innbefatter en rekke skjøter, hvilken rørstreng innføres i en brønnboring, idet hver skjøt innbefatter et tappeelement som forbundet med gjenger til et koplingselement, idet tappeelementet og koplingselementet er plasserte i en fullt tilkoplet stilling når disse er installert i rørstrengen, hvilken fremgangsmåte innbefatter: plassering av et tappinnrettingsmerke på hvert tappeelement,

plassering av et koplingsinnrettingsmerke på hvert koplingselement, kjennetegnet ved maskinering av et flertall gjenger på hvert tappeelement og hvert koplingselement i en beregnet dybde, slik at tappeinnrettingsmerket vil være omkretsmessig innrettet med koplingsinnrettingsmerket når tappeelementet og koplingselementet er i den fullt tilkoplede stilling, og

observering av orienteringen til et andre rør i rørstrengen ved å bestemme en omkretsstilling for det første rør,

der maskineringen videre innbefatter:

tilveiebringelse av en tappmerke-måledel som har et tappmåledel-innrettingsmerke, og en koplingsmerke-måledel som har et koplingsmåledel-innrettingsmerke, hvilke måledeler er beregnet for innbyrdes skrusamvirke i en første kontaktstilling i hvilken tappmåledel-innrettingsmerket er omkretsmessig forskjøvet en bestemt avstand fra koplingsmåledel-innrettingsmerket,

maskinering av et flertall gjenger til en initiell tappdybde på en utvendig ringflate på tappelementet,

sammenskruing av koplingsmerke-måledelen og tappeelementet helt til måledelen og tappeelementet har den første kontaktstilling,

maskinering av en frontflate på tappeelementet for derved å redusere den initielle tappdybde for gjengene, idet den mengde materiale som fjernes baserer seg på omkretsforskyvningen mellom tappeinnrettingsmerket og koplingsmåledel-innrettingsmerket,

maskinering av et flertall gjenger på en indre ringflate i koplingselementet, hvorved det defineres en stoppskulder i en initiell koplingsdybde,

sammenskruing av tappmerke-måledelen og koplingselementet helt til måledelen og koplingselementet er i den første kontaktstilling, og

øking av stoppskulderens initielle koplingsdybde basert på omkrets-forskyvningen mellom koplingsinnrettingsmerket og tappmåledel-innrettings-merket.

Foretrukne utførelsesformer av oppfinnelen er angitt i de uselvstendige patentkravene 3, 4 og 5.

Fremgangsmåten for tilveiebringelse av rørskjøter ifølge oppfinnelsen muliggjør at omkretsorienteringen til et rør i en rørstreng kan bestemmes relativt omkretsorienteringen til et annet rør i den samme rørstreng. Rørstrengen har flere rørskjøter og hver rørskjøt innbefatter et koplingselement og minst et tappeelement som skrus sammen med koplingselementet.

Før gjengene maskineres på tappeelementene eller koplingselementene, forberedes en tappmerke-måledel og en koplingsmerke-måledel. De to måledeler er beregnet for innbyrdes sammenskruing. På tappmerke-måledelen avsettes det et tappmåledel-innrettingsmerke, og på koplingsmerke-måledelen avsettes det et koplingsmåledel-innrettingsmerke. Når tappmerke-måledelen og koplingsmerke-måledelen er skrudd sammen til en første kontaktstilling vil tappmåledel-innrettingsmerket og koplingsmåledel-innrettingsmerket være adskilt fra hverandre med en omkretsforskyvning som representerer den dreiebevegelse som gjenstår for å bringe måledelene til fullt skrusamvirke.

Et tapp-innrettingsmerke plasseres på hvert tappeelement, og et koplings-innrettingsmerke plasseres på hvert koplingselement. På tappeelementets ytre ringflate maskineres et antall gjenger til en initiell tappdybde. Koplingsmerke-måledelen skrus på tappeelementet, og en omkretsforskyvning mellom koplingsdel-innrettingsmerket og tappinnrettingsmerket blir notert. Basert på omkretsforskyvningen blir tappeelementet så maskineri ytterligere, for endring av den initielle gjenge-tappdybde slik at tapp-innrettingsmerket vil flukte med koplingsmåledel-innrettingsmerket når måledelen og tappelementet er bragt til den første kontaktstilling.

Et antall gjenger maskineres på den indre ringflaten til koplingselementet, til en initiell koplingsdybde. Tappmerke-måledelen skrus inn i koplingselementet og en omkretsforskyvning mellom tappmåledel-innrettingsmerket og koplings-innrettingsmerket blir notert. Basert på omkretsforskyvningen blir så koplingselementet maskineri ytterligere, hvorved den initielle koplingsdybde endres slik at koplings-innrettingsmerket vil være innrettet relativt tappmåledel-innrettingsmerket når måledelen og koplingselementet er skrudd sammen til den første kontaktstilling.

Etter at gjengene på hvert tappeelement og i hvert koplingselement er maskineri; i samsvar med den foran beskrevne metodikk, blir rørstrengen satt sammen ved at hvert tappeelement forbindes med et koplingselement. Ved tilveiebringelsen av den enkelte skjøt blir hvert tapp-innrettingsmerke i rørstrengen innrettet i forhold til samtlige av de andre tapp-innrettingsmerker så vel som samtlige koplings-innrettingsmerker. Innrettingen av merkene langs rørstrengen muliggjør en bestemmelse av orienteringen til et hvilket som helst rør i strengen ved å observere orienteringen (som indikert med innrettingsmerkene) til et hvilket som helst annet rør i strengen.

Andre hensikter, trekk og fordeler vil gå frem av den etterfølgende spesielle beskrivelse.

Figur 1 viser et halvsnitt gjennom en rørskjøt hvor fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er benyttet,

figur 2 viser et utsnitt av gjengene i koplingselementet i rørskjøten i figur 1,

figur 3 viser et perspektivriss av en koplingsmerke-måledel og en tappmerke-måledel i en første kontaktstilling, idet begge disse måledeler benyttes i samsvar med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen,

figur 4 viser et halvsnitt etter snittlinjen IV-IV i figur 3,

figur 5 viser i et perspektivriss et koplingsemne som er montert i en gjengemaskin i samsvar med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen,

figur 6 viser et snitt etter snittlinjen VI-VI i figur 5,

figur 7 viser et perspektivriss av gjengemaskinen og koplingen i figur 5, med tappmerke-måledelen i figur 3 installert i koplingen i samsvar med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen,

figur 8 viser i et perspektivriss en rett rørende montert i en gjengemaskin i samsvar med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen,

figur 9 viser et snitt etter snittlinjen IX-IX i figur 8, og

figur 10 viser i et perspektivriss gjengemaskinen og rørenden i figur 8 med en koplingsmerke-måledel ifølge figur 3 installert på tappen i samsvar med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

I figur 1 er det vist en rørskjøt 11 hvor fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er anvendt. Rørskjøten 11 er en typisk gjengekopling (TNC) som innbefatter to rør eller tappeelementer 13 og et koplingselement 15. Hvert tappeelement 13 har en fremre endeflate 17 og en ytre flate 19 hvor det er utformet et antall gjenger 21. Gjengene 21 er maskinert i den ytre flate 19 i en typisk avskrådd utførelse. Gjengene 21 har en gjenge-stigning ("lead distance") a som vist i figur 2. Koplingselementet 15 har en innvendig stoppskulder 23, en ytre flate 25 og en indre flate 27, hvor det er utformet et antall gjenger 29. Gjengene 29 er også avskrådd for skikkelig tilpassing til gjengene 21 på tappe-elementene 13.

Rørskjøten 11 tilveiebringes ved at koplingselementet 15 skrus sammen med tappe-elementene 13. I den i figur 1 viste fullstendig sammenskrudde tilstand er tappeelementet 13 skrudd inn i koplingselementet 15 med en bestemt torsjonskraft. Den torsjonskraft som anvendes ved tilveiebirngelsen av skjøtene vil variere avhengig av materialtypen som benyttes i skjøten, skjøtens størrelse og av det spesielle anvendelses-formål. I fullt sammenskrudd tilstand ligger tappeelementets 13 frontendeflate 17 an mot stoppskulderen 23. Stoppskulderen 23 danner således et positivt stoppsted for tappeelementene 13 når disse skrus inn i koplingselementet 15.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen benyttes for omkretsmessig bestemmelse av rørene i en rørstreng. Det tilsiktede resultat av fremgangsmåten kan ses i figur 1. Begge tappeelementer 13 har et tapp-innrettingsmerke 35, 35' på ytterflaten 19. Tapp-innrettingsmerkene 35, 35' er fortrinnsvis plassert parallelt med en lengdeakse langs tappeelementet 13. På lignende måte er det på koplingens 15 ytterflate 25 plassert et koplings-innrettingsmerke 37. Ved å fremstille tappeelementene 13 og koplingselementene 15 ved hjelp av den her beskrevne fremgangsmåte vil samtlige tapp-innrettingsmerker 35, 35' og koplings-innrettingsmerker 37 i en gitt rørstreng være omkretsmessig innrettet når det enkelte tappe- og koplingselement er i den fullt tilskrudde tilstand eller stilling.

Det er vesentlig her å bemerke at fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ikke er begrenset til TNC-rørskjøter av den type som er vist i figur 1. Fremgangsmåten kan også benyttes for integrerte skjøter (ikke vist). I en integrert skjøt benyttes det ikke separate koplingselementer. Istedenfor har hvert rør i rørstrengen et tappeelement i den ene enden og et koplingselement i den andre enden. Med andre ord, koplingselementet er utformet i ett med det enkelte rør i rørstrengen. Fremgangsmåten kan benyttes for slike integrerte skjøtkoplinger forutsatt at tappeelementet møter en positiv stopper når det skrus sammen med koplingselementet.

En hovedandel av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen innbefatter en maskinering av gjenger på et rett avkappet rør for derved å tilveiebringe et tappeelement 13 (figur 1) og maskinering av gjenger i et koplingsemne for derved å tilveiebringe et koplingselement 15. Et rett avkappet rør vil således være et tappeelement uten gjenger, og et koplingsemne er et koplingselement uten gjenger. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er særlig vist i figurene 3-10.

Før forberedelsen av et tappeelement 13 eller et koplingselement 15 blir en koplingsmerke-måledel 43 og en tappmerke-måledel 45 tilveiebragt (se figurene 3 og 4). Koplingsmerke-måledelen 43 ligner på koplingselementet 15 ved at koplingsmerke-måledelen 43 har et antall avskrådde gjenger 47 som er maskineri i måledelens 43 indre flate 49. Koplingsmerke-måledelen 43 har også en ytre flate 51 og en positiv stoppskulder 53. Koplingsmerke-måledelen 43 er beregnet for skrusamvirke med tappdelen 13 på en slik måte at den positive stoppskulder 43 vil ha anleggssamvirke med tappeelementets 13 fremre endeflate 17.

Tappmerke-måledelen 45 ligner på tappeelementet 13 ved at måledelen 45 har et antall avskrådde gjenger 59 som er maskineri på en ytre flate 61. Tappmerke-måledelen 45 har en positiv stoppflate 63 for sampassing med den positive stoppskulder 53. Tappmerke-måledelen 45 er beregnet for sammenskruing med koplingselementet 15 på en slik måte at den positive stoppflate 63 vil være sampasset med stoppskulderen 53 i koplingselementet 15.

Til forskjell fra tappeelementet 13 har tappmerke-måledelen 45 et avtrappet parti 65 med øket måledeldiameter, slik at måledelens 45 ytre flate 61 flukter med koplingsmerke-måledelens 43 ytre flate 51. Dette trekk ved tappmerke-måledelen 45 er ikke kritisk, men muliggjør en lettere merking og avlesing av de to måledeler 43, 45.

Etter fremstillingen av måledelene 43 og 45 blir tappmerke-måledelen 45 skrudd sammen med koplingsmerke-måledelen 43. Måledelene 43,45 skrus sammen helt til en første kontaktstilling (vist i figur 3) er oppnådd. I denne første kontaktstilling har den positive stoppflate 63 fått begynnende kontakt med den positive stoppskulder 53. Selv om det kan utøves en større torsjonskraft og selv om måledelene 43,45 kan skrus ytterligere sammen, blir måledelene 43,45 bare dreiet og skrudd sammen helt til den positive stoppflate 63 får en begynnende kontakt med den positive stoppskulder 53.

Tappmerke-måledelen 45 og koplingsmerke-måledelen 43, som nå befinner seg i den første kontaktstilling, blir så forsynt med innrettingsmerker. Et tappmåledel-innrettingsmerke 71 plasseres på tappmerke-måledelen 45. Et koplingsmåledel-innrettingsmerke 73 plasseres på koplingsmerke-måledelen 43. Merkene 71, 73 vil ha en omkretsforskyvning p. Denne omkretsforskyvning P bestemmes primært av den torsjonskraft som er nødvendig for å bringe tappeelementet og koplingselementet til fullt skrusamvirke. Omkretsforskyvningen p vil kunne variere avhengig av materialstyrken, diameteren og tykkelsen til rørene. Etter avsettingen av merkene 71, 73 på måledelene 45, 43, blir de to måledelene 45, 43 skrudd fra hverandre.

Gjengingen av koplingselementene 15 skal nå beskrives nærmere under særlig henvisning til figurene 5-7. En dreiebenkenhet 79 med en frontflate 81 og et antall kjokser 83 benyttes for plassering og holding av et koplingsemne 85 under gjengingen. Koplingsemnet 85 har en første ende 87, en andre ende 89, en indre flate 91, en ytre flate 93, en frontflate 97 og en bakre flate 99. Dreiebenkenheten 79 er en komponent i en kommersielt tilgjengelig, datastyrt gjengemaskin (CNC) (ikke alle komponenter er vist) som benyttes for gjenging av koplingsemnet 85. Et referanse-innrettingsmerke 105 er plassert på en av kjoksene 83. Et koplings-innrettingsmerke 107 (dette merket er analogt med koplings-innrettingsmerket 37 på det i figur 1 viste koplingselement 15) er plassert på koplingsemnets 85 ytre flate 93.

Koplingsemnet 85 monteres i dreiebenkenheten 79 mellom kjoksene 83. Kjoksene 83 holder koplingsemnet 85 i en fast stilling i forhold til dreiebenkorganet 79 under gjengingen. Når koplingsemnet 85 monteres inn mellom kjoksene 83 blir koplings-innrettingsmerket 107 innrettet i forhold til referanse-innrettingsmerket 105.

Etter innspenningen av koplingsemnet 85 etableres en endeavstand y (vist i figur 6) ved at en del av koplingsemnets 85 frontflate 97 fjernes. Denne endeavstand y er avstanden mellom frontflaten 97 og dreiebenkorganets 79 frontflate 81. Under gjengingen av koplingsemnets første ende kan denne endeavstand y være en valgt bestemt verdi eller en vilkårlig verdi. Etter at gjengingen av det første koplingsemnets første ende er ferdig er det etablert en endeavstand y, som benyttes for alle etterfølgende koplingsemner.

Etter etableringen av endeavstanden y benyttes gjengemaskinen for boring og profilering av en konisk flate 111 på koplingsemnets 85 indre flate 91. Boringen og profileringen tilveiebringer en stoppskulder 113 i en initiell koplingsdybde 8 (vist i figur 6). Den koniske flate 111 blir så gjenget. I den foretrukne utførelse er gjengeprosessen computerstyrt og gjennomføres ved hjelp av et enkelt punkt-skjæreverktøy (ikke vist). Skjæreverktøyet starter hver gjengeoperasjon utifrå den samme radielle posisjon og vinkelposisjon i forhold til et gitt koplingsemne, forutsatt at koplings-innrettingsmerket 107 er innrettet i forhold til referanse-innrettingsmerket 105.

Etter at koplingsemnet 85 er gjenget blir tappmarkering-måledelen 45 skrudd sammen med koplingsemnet 85. Måledelen 45 skrus inn i koplingsemnet 85 helt til det er oppnådd en initiell kontakt mellom den positive stoppflate 63 og stoppskulderen 113 i koplingsemnet 85 (den første kontaktstilling). Tappmåledel-innrettingsmerkets 71 relative omkretsstilling blir så sammenlignet med koplingsinnrettingsmerket 107.

Omkretsforskyvningen mellom tappmåledel-innrettingsmerket 71 og koplings-innrettingsmerket 107 blir notert og benyttet for beregning av hvor mye den initielle dybde 5 må økes for at merkene 71 og 107 skal være innrettet. Resultatet av denne beregning gir en endelig koplingsdybde (ikke vist) for stoppskulderen 113. Denne endelige koplingsdybde blir notert av den computerstyrte gjengemaskin. De faktorer som er bestemmende for den endelige koplingsdybde innbefatter koplingsemnets 85 diameter, gjengestigningen a og omkretsavstanden mellom merkene 71 og 107.

Etter beregningen av den endelige koplingsdybde blir stoppskulderens 113 initielle koplingsdybde 8 øket slik at den tilsvarer denne endelige koplingsdybde. Tappmarkering-måledelen 45 blir skrudd sammen med koplingsemnet 85 og de relative stillingene til tappmåledel-innrettingsmerket 71 og koplingsinnrettingsmerket 107 blir observert. Etter økingen av stoppskulderens 113 dybde til den endelige koplingsdybde skal tappmåledel-innrettingsmerket 71 og koplingsinnrettingsmerket 107 være innrettet i forhold til hverandre.

Da koplingsemnet 85 behøver gjenger både ved den første ende 87 og ved den andre ende 89 blir den ovenfor beskrevne prosess gjentatt, etter at koplingsemnet 85 er snudd i kjoksene 83 slik at altså den bakre flate 99 befinner seg der hvor frontflaten 97 var. Da endeavstanden y og den endelige koplingsdybde er kjent og notert vil gjengingen av koplingsemnets 85 andre ende 89 og gjengingen av alle etterfølgende koplinger kunne gjennomføres med færre arbeidstrinn.

Endeavstanden y etableres for koplingsemnets 85 andre ende 89 ved å maskinere emnets 85 bakre flate 99. Verdien til endeavstanden vil være den samme som den som er notert under gjengingen av den første ende 87. Den andre ende 89 blir så boret og profilert for tilveiebringelse av et konisk parti og en stoppskulder (ikke vist) i den endelige koplingsdybde. Det koniske parti blir så gjenget.

Da gjengeverktøyet hver gang starter gjengingen på samme sted og da den endelige koplingsdybde vil være den samme, vil de gjenger som maskineres i koplingsemnets 85 andre ende 89 være tilpasset gjengene ved koplingsemnets 85 første ende 87. Etter fremstillingen av det andre gjengesett vil koplingsemnet 85 foreligge i form av et koplingselement (tilsvarende koplingselementet 15). Den noterte endelige koplingsdybde og endeavstanden y kan nå benyttes for fremstilling av andre koplingsemner med samme størrelse og i samme materiale.

Fremgangsmåten ved gjenging av et enderør 119 for tilveiebringelse av et tappeelement 13 ligner på den gjengemetode som benyttes for koplingsemnet 85 og vil nå bli forklart nærmere under henvisning til figurene 8-10. Deiebenkenheten 79 benyttes for plassering og holding av enderøret 119 under gjengingen. Enderøret 119 har en første ende og en andre ende, en indre flate 123, en ytre flate 125, en fremre flate 127 og en bakre flate (ikke vist). Et referanse-innrettingsmerke 129 plasseres på en av kjoksene 83. Merket som benyttes for gjenging av koplingsemnet 85 kan benyttes som et slikt referanse-innrettingsmerke 129. Et tappinnrettingsmerke 131 (dette merket er analogt med tappinnrettingsmerket 35 på tappeelementet 13 i figur 1) plasseres på rørets 119 ytre flate 125.

Røret 119 spennes inn i dreiebenkenheten 79 mellom kjoksene 83. Kjoksene 83 holder røret 119 i en fast stilling relativt dreiebenkenheten 79 under gjengingen. Når røret 119 spennes inn mellom kjoksene 83 blir tappinnretningsmerket 131 rettet inn i forhold til referanseinnrettingsmerket 129.

Etter innspenningen av røret 119 blir det etablert en endeavstand s (vist i figur 9) ved at en del av rørets 119 fremre flate 127 fjernes. Endeavstanden e er avstanden mellom dreiebenkenhetens 79 fremre flate 81 og rørets fremre flate 127. For det første rør som gjenges kan denne endeavstand e være en valgt bestemt verdi eller en vilkårlig verdi. Etter at gjengingen er ferdig ved den første enden av røret 119 blir endeavstanden e benyttet for alle etterfølgende rørender.

Etter at endeavstanden 8 er etablert benyttes gjengemaskinen for profilering av et konisk parti 133 på rørendens 119 ytre flate 125, med en initiell tappdybde tj. Det koniske partiet 133 blir så gjenget. I den foretrukne utførelsesform er gjengeoperasjonen computerstyrt og gjennomføres ved hjelp av et enkeltpunkt-skjæreverktøy (ikke vist). Skjæreverktøyet starter gjengingen med samme radielle stilling og vinkelstilling i forhold til en gitt rørende, forutsatt at tappeinnrettingsmerket 131 er innrettet i forhold til referanseinnrettingsmerket 129.

Etter gjengingen blir koplingsmerke-måledelen 43 skrudd på rørenden 119. Måledelen 43 skrus inn på rørenden 119 helt til det er oppnådd initiell kontakt mellom den positive stoppskulder 53 i måledelen 43 og rørendens 119 fremre flate 127 (den første kontaktstilling). Koplingsmåledelens innrettingsmerkets 73 relative omkretsstilling blir så sammenlignet med tappeinnrettingsmerket 131.

Omkretsforskyvningen mellom koplings-måledelens innrettingsmerket 73 og tappinnrettingsmerket 131 blir notert og benyttet for beregning av hvor mye den initielle tappdybde r) må reduseres for at merkene 73 og 131 skal være innbyrdes innrettet. Resultatet av denne beregning gir en endelig tappdybde (ikke vist) som rørenden 119 må gis. Denne endelige tappdybde noteres i den computerstyrte gjengemaskin. De faktorer som benyttes for beregning av den endelige tappdybde innbefatter rørendens 119 diameter, gjengestigningen a, og omkretsavstanden mellom koplingsmåledelens innrettingsmerke 73 og tappeinnrettingsmerket 131.

Etter beregningen av den endelige tappdybde reduseres den initielle tappdybde r| slik at den blir lik den endelige tappdybde. Dette skjer ved å fjerne materiale fra rørendens 119 fremre flate 127. Derved endres også endeavstanden e, og den nye verdi av denne noteres. Avhengig av hvor mye materiale som fjernes må gjengene (som er avskrådd) "omformes" i tilpassing til en mindre diameter. Etter denne arbeidsoperasjon blir koplingsmerke-måledelen 43 igjen skrudd på rørenden 119 for å observere de relative stillingene til koplingsmåledel-innrettingsmerket 73 og tappinnrettingsmerket 131. Etter reduseringen av gjengepartidybden på rørenden 119 tilsvarende den endelige tappdybde skal koplingsmåledel-innrettingsmerket 73 og tappinnrettingsmerket 119 stemme overens.

Da man må gjenge begge ender av røret 119 blir den nettopp beskrevne arbeidsoperasjon gjentatt for rørets 119 andre ende. Da den nye verdi for endeavstanden e og den endelige tappdybde nå er kjent og notert kan gjengingen av rørets 119 andre ende og gjengingen av alle etterfølgende rør gjennomføres med færre arbeidstrinn.

Endeavstanden e, som er notert tidligere, etableres for rørets 119 andre ende ved at en bakre flate på røret 119 maskineres. Røret 119 blir så profilert og gjenget inn til den endelige tappdybde. Da gjengeverktøyet hver gang starter gjengingen på samme sted og da den endelige tappdybde forblir den samme, vil de gjenger som maskineres på rørets andre ende være tilpasset de gjenger som er maskineri på rørets 119 første ende. Den noterte endeavstand og den noterte endelige tappdybde kan nå benyttes for fremstilling av flere rør som har de samme dimensjoner og er av samme materiale.

Bruk av tappmerke-måledelen 45 ved gjengingen av koplingsdelene og bruken av koplingsmerke-måledelen 43 ved gjengingen av tappeelementene, som beskrevet foran, sikrer at innrettingsmerkene 35, 37 vil flukte med hverandre når tappeelementet 13 og koplingselementet 15 er skrudd sammen til den ferdig tilskrudde stilling (se figur 1).

Den primære fordel med oppfinnelsen er at den muliggjør at tappeelementer og koplingselementer kan fremstilles utfra den viten at tappeelementene og koplingselementene vil være omkretsmessig innrettet (relativt innrettingsmerkene) når elementene er satt sammen i de endelige sammenskrudde stillinger. Et resultat av dette er at orienteringen av et nede-i-hullet-rør i en rørstreng kan bestemmes ved å observere orienteringen av et rør på et overflatested i en oljebrønn. Dette er nyttig under boreoperasjoner hvor det er nødvendig å kjenne nede-i-hullet-verktøyets orientering. Ved boring offshore vil det ofte være nødvendig å kjenne orienteringen til en undersjøisk ventil. Er ventilen forbundet med en rørstreng som er satt sammen i samsvar med oppfinnelsen, kan man lett bestemme denne undersjøiske ventils orientering.

Nok en fordel med den nye fremgangsmåte er at den muliggjør installering av utstyr på rørstrengens ytre flate i tilfeller hvor en innretting av slikt utstyr er kritisk. Et typisk eksempel er når et fluidførende rørsystem tilknyttes rørstrengen. Vanligvis vil rørsystemet tilknyttes hvert rør i rørstrengen før rørene settes sammen som en rørstreng. Når de rør som utgjør rørstrengen sammenkoples, er det viktig at de på forhånd plasserte rørledninger på hvert rør som utgjør rørstrengen, bringes til flukt med rørledningene på de andre rørene som utgjør rørstrengen. Benytter man fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse vil man kjenne orienteringen til hvert rør i rørstrengen i forhold til de andre rørene i rørstrengen. Dette muliggjør at rørledningene kan festes til rørene i den senere rørstreng på en nøyaktig måte.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte ved bestemmelse av orienteringen til et første rør (13) i en rørstreng som innbefatter en rekke skjøter (11), hvilken rørstreng innføres i en brønnboring, idet hver skjøt (11) innbefatter et tappeelement (13) som er forbundet med gjenger til et koplingselement (15), idet tappeelementet (13) og koplingselementet (15) er plasserte i en fullt tilkoplet stilling når disse er installert i rørstrengen, hvilken fremgangsmåte innbefatter: plassering av et tappinnrettingsmerke (35) på hvert tappeelement (13), plassering av et koplingsinnrettingsmerke (37) på hvert koplingselement (15), karakterisert ved : maskinering av et flertall gjenger (21; 29) på hvert tappeelement (13) og hvert koplingselement (15) i en beregnet dybde, slik at tappeinnrettingsmerket (35) vil være omkretsmessig innrettet med koplingsinnrettingsmerket (37) når tappeelementet (13) og koplingselementet (15) er i den fullt tilkoplede stilling, og observering av orienteringen til et andre rør i rørstrengen ved å bestemme en omkretsstilling for det første rør, der maskineringen videre innbefatter: tilveiebringelse av en tappmerke-måledel (45) som har et tappmåledel-innrettingsmerke (71), og en koplingsmerke-måledel (43) som har et koplingsmåledel-innrettingsmerke (73), hvilke måledeler er beregnet for innbyrdes skrusamvirke i en første kontaktstilling i hvilken tappmåledel-innrettingsmerket (71) er omkretsmessig forskjøvet en bestemt avstand fra koplingsmåledel-innrettingsmerket (73), maskinering av et flertall gjenger (21) til en initiell tappdybde på en utvendig ringflate (19) på tappelementet (13), sammenskruing av koplingsmerke-måledelen (43) og tappeelementet (13) helt til måledelen og tappeelementet har den første kontaktstilling, endring av den initielle tappdybde for gjengene (21) på tappdelen (13) basert på omkretsforskyvningen mellom tappinnrettingsmerket (35) og koplingsmåledel-innrettings-merket (73), maskinering av et flertall gjenger (29) på en indre ringformet flate (27) i koplingselementet (15), hvorved det defineres en stoppskulder (23) i en initiell koplingsdybde, sammenskruing av tappmerke-måledelen (45) og koplingselementet (15) helt til måledelen og koplingselementet har den første kontaktstilling, og endring av den initielle koplingsdybde for stoppskulderen (23) basert på omkrets-forskyvningen mellom koplingsinnrettingsmerket (37) og tappmåledel-innrettings-merket (71).

2. Fremgangsmåte ved bestemmelse av orienteringen til et første rør (13) i en rørstreng som innbefatter en rekke skjøter (11), hvilken rørstreng innføres i en brønnboring, idet hver skjøt (11) innbefatter et tappeelement (13) som er forbundet med gjenger til et koplingselement (15), idet tappeelementet (13) og koplingselementet (15) er plasserte i en fullt tilkoplet stilling når disse er installert i rørstrengen, hvilken fremgangsmåte innbefatter: plassering av et tappinnrettingsmerke (35) på hvert tappeelement (13), plassering av et koplingsinnrettingsmerke (37) på hvert koplingselement (15), karakterisert ved : maskinering av et flertall gjenger (21; 29) på hvert tappeelement (13) og hvert koplingselement (15) i en beregnet dybde, slik at tappeinnrettingsmerket (35) vil være omkretsmessig innrettet med koplingsinnrettingsmerket (37) når tappeelementet (13) og koplingselementet (15) er i den fullt tilkoplede stilling, og observering av orienteringen til et andre rør i rørstrengen ved å bestemme en omkretsstilling for det første rør, der maskineringen videre innbefatter: tilveiebringelse av en tappmerke-måledel (45) som har et tappmåledel-innrettingsmerke (71), og en koplingsmerke-måledel (43) som har et koplingsmåledel-innrettingsmerke (73), hvilke måledeler er beregnet for innbyrdes skrusamvirke i en første kontaktstilling i hvilken tappmåledel-innrettingsmerket (71) er omkretsmessig forskjøvet en bestemt avstand fra koplingsmåledel-innrettingsmerket (73), maskinering av et flertall gjenger (21) til en initiell tappdybde på en utvendig ringflate (19) på tappelementet (13), sammenskruing av koplingsmerke-måledelen (43) og tappeelementet (13) helt til måledelen og tappeelementet har den første kontaktstilling, maskinering av en frontflate (17) på tappeelementet (13) for derved å redusere den initielle tappdybde for gjengene (21), idet den mengde materiale som fjernes baserer seg på omkretsforskyvningen mellom tappeinnrettingsmerket (35) og koplingsmåledel-innrettingsmerket (73), maskinering av et flertall gjenger (29) på en indre ringflate (27) i koplingselementet (15), hvorved det defineres en stoppskulder (23) i en initiell koplingsdybde, sammenskruing av tappmerke-måledelen (45) og koplingselementet (15) helt til måledelen og koplingselementet er i den første kontaktstilling, og øking av stoppskulderens (23) initielle koplingsdybde basert på omkrets-forskyvningen mellom koplingsinnrettingsmerket (37) og tappmåledel-innrettings-merket (71).

3. Fremgangsmåte ifølge krav ene 1 eller 2, karakterisert v e d at observeringen av orienteringen til et andre rør i rørstrengen innbefatter observering av tappinnrettingsmerket eller koplingsinnrettingsmerket.

4. Fremgangsmåte ifølge krav ene 1 eller 2, karakterisert v e d at alle maskineringer gjennomføres med computerstyring.

5. Fremgangsmåte ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at tappeelementet stillingsplasseres slik at tappinnrettingsmerket vil være omkretsmessig innrettet i forhold til et referanse-innrettingsmerke under samtlige maskineringer, og at koplingselementet stillingsplasseres slik at koplingsinnrettingsmerket vil være omkrets-messig innrettet i forhold til et referanse-innrettingsmerke under samtlige maskineringer.