NO329274B1 - Kondisjoneringsmiddel for stillestaende og flytende vannsystemer og fremgangsmate for a forhindre avsetninger i disse vannsystemene. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører vannkondisjoneringsmidler på basis av en blanding av polysuccinimid (PSI) med minst ett biostatikum samt en fremgangsmåte for å forhindre avsetninger som oppstår i systemer av stillestående eller flytende vann ved hardhetsdannende ioner, ved hjelp av vannkondisjoneringsmidlet ifølge oppfinnelsen.

Under flytende vannsystemer i forbindelse med foreliggende oppfinnelse anses avvanningssystemer eller dreneringer av byggverk, men også lnnpressingsvann ved utvinningen av råstoffer, spesielt av råolje eller naturgasser, spesielt foretrukket i de såkalte "Squeeze"-operasjonene innenfor råoljeutvinning (kjent fraUS-A 5 655 601).

Byggverk hvor kondisjoneringsmidlet ifølge oppfinnelsen kan anvendes er eksempelvis bygninger, tunnelbygg, stoller, kaverner, demningsmurer, demninger, vannkraftverk, jordoppdemninger, støttemurer, veibygging, fall av vanningsanlegg, vannavløpskanaler, kildeinnmuringer eller provisoriske byggegruber. Byggverk i forbindelse med foreliggende oppfinnelse er også infrastrukturanlegg som for eksempel deponier (for kommunale eller industrielle avfall) innbefattende avvanningssystemer som gjennomtrenger disse, samt broer og deres avvanningssystemer eller renseanlegg.

Stående vannsystemer i forbindelse med foreliggende oppfinnelse er eksempelvis stående vann i svømmehaller eller også som matriks i underjordiske råoljeforekomster samt bassenganlegg.

De nevnte byggverkene, henholdsvis operasjonene, under utnyttelse av vannegenskapene for det aktuelle grunnvannet, spillvannet, dreneringsvannet eller flytende vannet oppviser et forskjellig høyt innhold av oppløste vanninnholdsstoffer. Disse overveiende organiske vanninnholdsstoffene forårsaker ofte harde avleiringer. Ved inntreden av eksempelvis grunnvann eller dreneringsvann i avvanningssystemer forandrer de fysikalske egenskapene seg slik at de opprinnelig oppløste vanninnholdsstoffene danner harde, fasthengende avleiringer, som kan foreligge i amorf eller krystallinsk form. Disse avleiringene (forsintringene) består vanligvis av kalsiumkarbonat, magnesiumkarbonat, kalsiumsulfat (gips), silikater (Si02), bariumsulfat og jernoksider, alle eventuelt i deres hydratiserte form, eller kalsiummagnesiumfosfat eller andre fosfatholdige dobbeltsalter, som eksempelvis er beskrevet i DE-A 10 207 088.

Disse harde, fasthengende avleiringene reduserer strømningstverrsnittet av dreneringer eller i ekstremt tilfelle lukkes avløpet/rørledningene helt. Som en følge av dette kan de dannede vannmengdene ikke flyte fritt bort og det danner seg opphopninger som kan forårsake store skader.

Innenfor området eksempelvis badebassenger må det inneholdte vannet kondisjoneres på en slik måte at det ikke kommer til avsetninger på celleveggene eller i pumpefiltre. Innenfor området utvinning av råstoffer, eksempelvis råoljeutvinning, krever de der anvendte kondisjoneringsmidler høy trykkstabilitet og høy termostabilitet.

Fra DE-A 10 101 671 er det kjent kondisjoneringsmidler som ved siden av PSI også kan inneholde fettsyrer og biocider.

Som biocider foreslås der eksempelvis ftalimidoperoksoheksansyre, dibenzoperoksid, klorbromdimetylhydantoin eller ytterligere organiske peroksider. Det dreier seg derved om biocider som avspalter oksygen eller klor og som må klassifiseres som vannlabile idet denne avspaltningen foregår meget raskt. Videre er de ikke ubetinget anvendelige i alle vandige medier, spesielt ikke når vannet som skal kondisjoneres skal anvendes innenfor næringsmiddelindustrien eller etter rensing i renseanlegg skal slippes ut i naturlige vannreservoarer eller i overflatevann.

Videre ble det ved anvendelse av tabletter ifølge DE-A 10 101 671 observert at i kimførende vannsystemer inntrer etter en viss tid, på tross av tilsats av biocider, etter deres nedbrytning henholdsvis dekomponering, et angrep på tablettene med mikroorganismer, først og fremst gjær og/eller muggsopper, som førte til en så tykk begroing av frigivelsen av PSI for oppløsning av de fasthengende avleiringene av den ovenfor omtalte typen, ikke lenger var tilstrekkelig sikret.

Følgelig besto den oppgave å utvikle et forbedret vannkondisjoneringsmiddel på basis av PSI som på lang sikt hindrer veksten på PSI-tabletter.

Denne oppgaven ble løst ved at man anvender PSI sammen med biostatika som, som vannstabile konserveringsstoffer, ikke bare sikrer en gunstigere toksikologisk profil, men også en mer langvarig virkning av PSI.

Gjenstand for foreliggende oppfinnelse er vannkondisjoneringsmidler, spesielt depotsteiner eller tabletter, for kondisjonering av stillestående og flytende vannsystemer, som er kjennetegnet ved at disse inneholder et virksomt innhold av polysuccinimid (PSI) eller dets delhydrolysat samt ett biostatikum, hvorved innholdet av PSI ligger mellom 0,1 til 10 000 g/m<3> og av biostatikumet 0,1 til 100 g/m<3> av vannet som skal kondisjoneres og at det som biostatika anvendes fenoler, fortrinnsvis fenol selv, eller fenylfenol og natriumortofenylfenolat.

Gjenstand for foreliggende oppfinnelse er også en fremgangsmåte for å forhindre avleiringer i stillestående eller flytende vannsystemer, som er kjennetegnet ved at det stillestående vannet eller dreneringsvannet, spillvannet, flytevannet eller grunnvannet som føres bort, tilsettes et kondisjoneringsmiddel som omtalt ovenfor.

Ved tilsatsen av et kondisjoneringsmiddel på basis av PSI, sammen med et biostatikum, til vannet skal behandles, kan ikke bare oppvekst av uønskede krystallkim forhindres på virkningsfull måte, men samtidig unngås inhiberingen av PSI ved gjær- eller muggsopper over et lengre tidsrom enn det som kan oppnås med biocider. Samtidig blir dannelsen av nye poreavleiringer umulig.

Kondisjoneringsmidler for vandige systemer betegnes på grunn av deres virkningsmåte forskjellig, for eksempel som dispergeringsmidler, hardhetsstabilisatorer og beskyttelseskolloider. De kan eventuelt også tilsettes sekvestreringsmidler (kompleksdannelsesmidler) eller eventuelt også ytterligere grenseflateaktive stoffer (tensider) samt eventuelt i tillegg også biocider. Viktige er dessuten hardhetsstabilisatorer, dvs. forbindelser som er egnede for stabilisering av hardhetsdannerne i avvanningssystemer, hvorved de deaktiverer krystallveksten og for det meste oppviser overflateladningsforandrende egenskaper, samt dispergatorer (dispergeringsmidler). Dispergeringsmidler er forbindelser som forandrer overflateladning, som dispergerer uoppløste faststoffpartikler i vann - også i kolloidalt område - dvs. holder dem finfordelt. Kondisjoneirngsmidler ifølge oppfinnelsen på omfattende PSI og biostatika tilsettes til stillestående eller flytende vannsystemer avhengig av aktuelt anvendelsesområde.

Følgelig krever utvinningsprosesser for råolje eller naturgass, spesielt "squeeze"-operasjonene tydelig høyere PSI-mengder enn anvendelsen i stillestående vannsystemer, som eksempelvis svømmebassenger. PSI og biostatikum tilsettes derfor til det stillestående eller flytende vannsystemet, fortrinnsvis i vandig oppløsning, i mengder fra 0,1 til 10.000 g/m<3> PSI og 0,1 til 100 g/m<3> biostatikum, spesielt 0,5 til 5000 g/m<3> PSI og 0,5 til 50 g/m<3> biostatikum til vannet som skal kondisjoneres.

Hardhetsstabilisatorer og dispergatorer krysser hverandre ofte med hensyn til virkning. Følgelig kan kondisjoneringsmidlene ifølge oppfinnelsen også anvendes i kombinasjon med hardhetsstabilisatorer eller dispergatorer, hvorved det som regel oppnås en høyere virkningsgrad sammenlignet med den adskilte anvendelsen. Kondisjoneringsmidlene ifølge oppfinnelsen kan også inneholde andre egnede tilsatser, hvorved alltid den fremtidige utnyttelsen av det bortledede drenerings- eller grunnvannet er avgjørende, for at det skal oppnås en miljøvennlig forebyggelse av forsintringer.

PSI eller dets delhydrolysat, som anvendes i kondisjoneringsmidlene ifølge oppfinnelsen, viser en meget gunstig virkningskorrelasjon av dispergerings- og hardhetsstabilisatoregenskaper og kan på grunn av effekten med langsom frigivelse, dvs. den gradvise frigivelsen av virkestoffet polyasparaginsyre, anvendes for kondisjonering av stillestående og flytende vannsystemer, spesielt bygningsavvanning, tunnellavvanning og innenfor råoljeutvinning. PSI samt dets delhydrolysater er følgelig spesielt egnet for å forhindre avleiringer, spesielt av kalsiumkarbonat, magnesiumkarbonat, kalsiumsulfat, silikater, bariumsulfat, jernoksider eller fosfatholdige dobbeltsalter som kalsiummagnesiumfosfat. Dessuten viser PSI i kondisjoneringsmidlene ifølge oppfinnelsen følgende fordeler: • PSI er ikke hygroskopisk og lar seg presse til formstabile depotsteiner med lav bindemiddelandel på eksempelvis < 10%. • PSI viser som imid en relativt til vekten høyere virkestoffandel enn det natriumholdige natriumpolyaspartat. • PSI oppløser seg langsomt, hvorved oppløsningshastigheten øker med pH; det viser følgelig den ønskede egenskapen med langsom frigivelse. • PSI viser på grunn av den lave oppløseligheten en sammenlignet polyasparaginsyre redusert nedbrytningshastighet med tilsvarende redusert potensiale for bioforurensning. • PSI er på grunn av sin syrefrigivende egenskap i stand til å tilbakedanne og oppløse kalkavleiringer. I motsetning til de lett oppløselig organiske syrene sikres ved det uoppløselig PSI at virkestoff-forstadiet forblir på stedet med forsintring. Dessuten kan PSI-delhydrolysater på grunn av deres

adsorpsjonsevne på kalcittsyre lokalt binde til kalkoverflater og dermed oppløse kalk med meget høy doseringsvirkningsrelasjon.

PSI kan i storteknisk målestokk fremstilles ved termisk polymerisasjon av maleinsyreanhydrid og ammoniakk eller deres derivater (se US-A 3,846,380; US-A 4,839,461; US-A 5,219,952 eller US-A 5,371,180).

Dessuten oppnår man PSI ved termisk polymerisasjon av asparaginsyre (US-A 5,051,401) eventuelt i nærvær av sure katalysatorer/oppløsningsmidler (US-A 3,052,655).

PSI dannes ved den kjemiske syntesen som polymer med en midlere molvekt på 500 til 20.000, fortrinnsvis 3.000 til 5.000. Polysuccinimid er ansett som kjemisk forløper for polyasparaginsyre, hvortil det langsomt hydrolyseres med vann. pH-verdien av den derved dannede oppløsningen ligger mellom pH 1 til 4, fortrinnsvis ved 2 til 3. Herved gjør ikke bare den gode stenløsende, men også samtidig også den dispergerende virkningen av den ved PSI frigjorte polyasparaginsyren seg gjeldende overfor tungt oppløselige kalsiumsalter, henholdsvis andre tungtoppløselige stoffer. Den resulterende sure oppløsningen fører på grunn av syrevirkningen også til direkte oppløsning av eventuelle dannede kalsiumkarbonatinkrustasjoner. Fremfor alt i harde fjellvann med forhøyet pH-verdi og dermed forsterket inkrustasjonsproblematikk, viser PSI på gunstig måte en forhøyet oppløsehghet. I tillegg er PSI, på grunn av den langsomme hydrolysen ved samtidig lav vannoppløselighet, lenge virksom på anvendelsesstedet og dermed tydelig overlegen den direkte anvendelsen av polyasparaginsyre (langsom frigivelseseffekt).

Eventuelt kan det ved siden av PSI i kondisjoneirngsmidlene ifølge oppfinnelsen anvendes ytterligere hardhetsstabilisatorer. Som ytterligere hardhetsstabilisatorer kan det anvendes forbindelser fra gruppen av uorganisk kondenserte fosfater, som alkali-di-, tri- og -polyfosfat, organiske fosforforbindelser eller organofosfonsyrer, som eksempelvis 2-metyl-propan-fosfonsyre, hydroksyetylidendifosfonsyre, aminometylenfosfonsyrer, N-holdige fosfonater, aminofosfonater, aminoalkylenfosfonsyrer som aminotri(metylenfosfonsyre) eller dietylentriamino-penta(metylenfosfonsyre), poly(aminometylen-fosfonater) eller hydroksyetyl-etylen(di(aminometylen)-fosfonsyre), videre fosfonokarboksylsyrer, for eksempel fosfonobutan-trikarboksylsyrer, fosfatestere, polyfosforestere, aminofosfater, ravsyreamid, karbohydrater, polysakkarider, glukonater, polyglykosider, polyglukosider og deres derivater, polyoksykarboksylsyrer samt deres kopolymerer, oksiderte karbohydrater, som oksiderte celluloser, stivelser eller dekstrin, proteiner og andre eggehviteprodukter, vannoppløselige polyaminosyrer, eksempelvis polyasparaginsyre, silikater, som alkalisilikater, vannglass eller zeolitter.

Også de vannoppløselige saltene av de angitte syrene er egnede som hardhetsstabilisatorer ved siden av PSI, fortrinnsvis natriumsaltene.

I en spesielt foretrukket utførelsesform av foreliggende oppfinnelse foreligger PSI sammen polyasparaginsyre i kondisjoneirngsmidler. Idet PSI hydrolyserer til polyaspartat under egnede betingelser, men i seg selv imidlertid er å anse som hydrofob, oppnår man en påvirkning på herdestabilisator i formuleringen ifølge oppfinnelsen i "langsom frigivelse"-formulering.

Eventuelt kan kondisjoneringsmidlene ifølge oppfinnelsen tilsettes dispergatorer. Egnede dispergatorer er eksempelvis tanninderivater, som sulfiterte tanniner, ligninsulfonater, sulfonerte kondensasjonsprodukter av naftalin med formaldehyd, polyakrylater, polymetakrylater, polyakrylamider, polymerisater på akrylatbasis, videre P-holdige polymere forbindelser, som N-fosfonometyl-makrocykliske polyetere eller fosfonometylerte oksyalkylenaminer samt fosfinsyreholdige homo- og kopolymerer av akrylsyre og akrylamid og oligomere fosfiniko-ravsyreforbindelser (slik de beskrives i US-A 4 088 678). Egnede er videre polymerer med N-substituerte amidfunksjoner, for eksempel sulfometylerte eller sulfoetylerte polyakrylamider og polymetakrylamider og kopolymerer henholdsvis terpolymerer med akrylsyre og maleinsyreester, N-butylakrylamid og dens kopolymerer, 2-akrylamido-2-metyl-l-propansulfonsyre som salt og deres alkylsubstituerte alkylderivater og deres kopolymerer, videre fosfinoalkylerte akrylamidpolymerer og kopolymerer med akrylsyre, kopolymerer med alkener med umettede dikarboksylsyrer og polymerer og kopolymerer på basis av maleinsyre. Slike og lignende forbindelser er for eksempel beskrevet i EP-A 225 596, EP-A 238 852, EP-A 238 853, EP-A 238 729, EP-A 265 846, EP-A 310 099, EP-A 314 083, EP-A 330 876 eller EP-A 517 470. Vannoppløselige salter av tilsvarende syrer er likeledes egnede.

Eventuelt kan kondisjoneirngsmidlene ifølge oppfinnelsen inneholde sekvestreirngsmidler.

Som sekvestreringsmidler eller kompleksdanningsmidler i forbindelse med foreliggende oppfinnelse egner seg blant andre iminodisuccinat (IDS), nitrilotrieddiksyre, sitronsyre, etylendiamintetraeddiksyre (EDTA), eterkarboksylater og oksiderte karbohydrater, eksempelvis partielt hydrolysene og oksiderte stivelser og dekstriner. Egnede er videre fosforholdige kompleksdannere som for eksempel kondenserte fosfater og fosfonater, såfremt disse ikke allerede anvendes i deres funksjon som hardhetsstabilisatorer.

Eventuelt inneholder kondisjoneringsmidlene ifølge oppfinnelsen ytterligere tilsatser som eksempelvis aluminatforbindelser (se EP-A 0 302 522), stabilisatorer som polykvarternære aminer, for eksempel poly(dimetylamino-ko-epiklorhydrin) eller poly(diallyldimetyl-ammoniumklorid) (se US-A 5 038 861) eller egnede tensider, som for eksempel alkyl-aryl-sulfonater, polyvinylsulfonater, natriummetoksymetylcellulose osv..

Anvendelsen av biostatika utelukker ikke den samtidige anvendelsen av biocider. Når de er egnede for anvendelsen av kondisjoneringsmidlene ifølge oppfinnelsen, kan biocider tilsettes. Prinsipielt er for dette formålet alle biocider som i henhold til nasjonale forskrifter kan anvendes for å holde vann rene, egnede. Som foretrukne biocider i forbindelse med foreliggende oppfinnelse, anvendes ftalimidoperoksoheksansyre, dibenzoperoksid, klor-bromdimetylhydantoin eller ytterligere organiske peroksider.

Anvendelsen av kondisjoneringsmidlet ifølge oppfinnelsen kan foregå i vanlig form, som eksempelvis pulver, tabletter eller depotsteiner. Dessuten er også ytterligere anvendelsesformer mulig, som understøtter depotvirkningen (dvs. den gradvise og tidsmessige konstante frigivelsen av virkestoffet av PSI henholdsvis langsom frigivelsesegenskapen, samt frigivelsen av biostatikumet). Spesielt egnede for dette formålet er vanngjennomtrengelige eller selvoppløsende poser av egnede syntetiske eller biologisk nedbrytbare polyesteramider, som for eksempel BAK™ (Bayer AG), hvorved ved den biologiske nedbrytningen av matriksen (polyesteramid) PSI omdannes til polyasparaginsyre.

Pressingen av PSI med det aktuelle biostatikumet i såkalte depotsteiner eller tabletter foregår eventuelt ved hjelp av diverse hjelpestoffer. Spesielt egnede som hjelpestoffer i forbindelse med foreliggende oppfinnelse er fettsyrer, spesielt stearinsyre, palmitinsyre eller laurinsyre.

Eksempelvis omtales depotsteiner i det sveitsiske byggetidsskriftet fra SIA "Schweizer Ingenieur und Architekt", Nr. 12, 24. mars 2000.

Eksempler

Formuleringseksempler

Eksempel 1

90% PSI ble grundig blandet med 1,5% biostatikum og 8,5% palmitinsyre eller stearinsyre, og denne blandingen ble, ved hjelp av en tabletteringsmaskin, presset til

tablettlignende formlegemer. Disse formlegemene ble ved en oppløsningshastighet på 70 mg/time, vekt 50 g, anvendt i slike mengder at konsentrasjonen i dreneringsvannet fra ca. 0,1 til 100 ppm og en konsentrasjon på 0,1 til 100 ppm biostatikum ble sikret.

Eksempel 2

Et ytterligere eksempel for nøytralt vann inneholdt 70% PSI, 25% polyasparaginsyre-natriumsalt og 4,5% palmitin- henholdsvis stearinsyre og 0,5% o-fenylfenol henholdsvis natnum-o-fenyl-fenolat (Preventol ® ONS) i det følgende betegnet som ONS.

En tablett ifølge eksempel 1 viste etter 2 måneders anbringelse i et bygningsawanningssystem en med 3 tierpotenser lavere kimtalltetthet enn en tablett uten biostatikum (90% PSI, 10% stearinsyre).

Anvendelseseksempler

Antimykotisk virkning av PSI holdige tablettlignende formlegemer.

1. Materiale og metoder

1. 1 Anvendte agar- sorter:

Kode-nr. 211 Sabouraud-Agar 2% glukose (Merck/l ,07315)

Kode-nr. 214 Sabouraud-Agar med 4% glukose (Merck/1.05438) og 0,005%

kloramfenikol (Sigma)

Kode-nr. 267 Antibiotika-Agar nr. 19 (Difco/0043-17-0)

1. 2 Forberedelse av testplater:

Etter tilsvarende fortester med alle tre agar-sorter, oppnås de beste resultatene med agar 211 og 267, som følgelig anvendes i det følgende for de kvalitative bioanalysene (hemmeområde-test, henholdsvis agar-diffusjonstest).

Den flytende agar tilsettes på et volum på 700 ml i hvert tilfelle 10 ml av en arbeidssuspensjon av testkimene Candida albicans (gjær) henholdsvis Aspergillus niger (muggsopp) med en kimtiter på ca. 10<7> KBE/ml.

1. 3 Forsøks gjennomføring ( hemmeområde- test)

På de fastgjorte agarplatene ble i hvert tilfelle like store stykker av PSI-holdige tabletter (PSI med 0,7% ONS henholdsvis PSI med 1,5% sorbinsyre) anbrakt og inkubert ved 28°C i 5 dager i inkuberingsskap.

Som positive kontroller ble det anvendt en antimykotisk virksom formulering (Clotrimazol). Platene ble bedømt på alle arbeidsdager og hemmeområdene ble visuelt bedømt.

1. 4 Test i flytende kultur:

Like store stykker av PSI-holdige tabletter (PSI med 0,7% ONS henholdsvis PSI med 1,5% sorbinsyre) ble tilsatt i kolben med 50 ml kaseinpepton-soyamelpepton-buljong (CSB for eksempel oksoid/ICM 129) som flytende medium og blandet med 0,1 ml av en arbeidssuspensjon av testkimene Candida albicans (gjær) henholdsvis Aspergillus niger (muggsopp) med en kimtiter på IO<7> KBE/ml.

Kolbene ble inkubert under risting og parallelt uten risting ved 28°C, og veksten av testkimene ble bedømt i nærvær av PSI-holdige Tabs på bakgrunn av uklarheten av næringsmediet sammenlignet med podet næringsmedium uten PSI (positiv kontroll).

2. Resultater

2. 1 Test av hemmeområdet

Begge tabletter viser etter en dag en sammenlignbar hemmevirkning mot gjær og muggsopper, hvorved de med sorbinsyre konsentrerte tablettene danner tydeligere og skarpere hemmeområder. En nøyaktig kvantifisering av hemmevirkningen er i dette tilfellet ikke mulig. Diameteren av hemmeområdet lar seg imidlertid prinsipielt korrelere med konsentrasjon, hvorved for en kvantifisering imidlertid en nøyaktig referanse med forskjellige konsentrasjoner av et egnet standardstoff er påkrevd. Det må i denne forbindelse også legges merke til at størrelsen av hemmeområdene også er avhengig av molekylvekten for det aktuelle hemmestoffet, og spesielt av dets diffusjonsoppførsel.

Dette betyr eksempelvis at lavmolekylære stoffer som raskt diffunderer i agaren danner større hemmesoner enn høymolekylære stoffer med sammenlignbar antimikrobiell virksomhet.

Ved en bedømmelse etter 4 dager var ingen av de med sorbinsyre eller ONS konserverte Tabs overvokst med Aspergillus.

2. 2 flytende kultur

For Candida albicans ble følgende kimtall bestemt i kolbene etter inkubasjon:

Resultatene for begge mikrobicide tilsatser (1,5% sorbinsyre og 0,7% ONS) er sammenlignbare. Det oppnås en kimereduksjon rundt 1 log-trinn sammenlignet med kontroller.

Claims (12)

1. Kondisjoneringsmiddel, spesielt depotsteiner eller tabletter, for kondisjonering av stillestående og flytende vannsystemer, karakterisert v e d at disse inneholder et virksomt innhold av polysuccinimid (PSI) eller dets delhydrolysat samt et biostatikum, hvorved innholdet av PSI ligger mellom 0,1 til 10 000 g/m<3> og av biostatikumet 0,1 til 100 g/m<3> av vannet som skal kondisjoneres og at det som biostatika anvendes fenoler, fortrinnsvis fenol selv, eller fenylfenol og natriumortofenylfenolat.

2. Kondisjoneringsmiddel ifølge krav 1, karakterisert v e d at det ved siden av PSI anvendes hardhetsstabilisatorer fra gruppen av uorganiske kondenserte fosfater, organofosfonsyrer, fosfatestere, polyfosforsyreestere, aminofosfater, ravsyreamid, karbohydrater, polysakkarider, glukonater, polyglykosider, polyglukosider og deres derivater, polyoksykarboksylsyrer samt deres kopolymerer, polyglukosider og deres derivater, polyoksykarboksylsyrer samt deres kopolymerer, oksyderte karbohydrater, proteiner, vannoppløselige polyaminosyrer, silikater eller zeolitter.

3. Kondisjoneringsmiddel ifølge et av kravene 1 eller 2, karakterisert ved at det anvendes dispersjonsmidler fra gruppen tanninderivater, ligninsulfonater, sulfonerte kondensasjonsprodukter av naftalin med formaldehyd, polyakrylater, polymetakrylater, polyakrylamider, polymensater på akrylatbasis, P-holdige polymere forbindelser, fosfinholdige homo- og kopolymerer av akrylsyre og akrylamid, oligomere fosfiniko-ravsyreforbindelser, sulfometylerte eller sulfoetylerte polyakrylamider og ko-polymerer henholdsvis terpolymerer med akrylsyre og maleinsyreester, N-butylakrylamid og dens kopolymerer, 2-akrylamido-2-metyl-l-propansulfonsyre som salt og deres alkylsubstituerte derivater og deres kopolymerer, maleinsyre- eller maleinsyreanhydridpolymerer og kopolymerer, fosfinoalkylerte akrylamidpolymerer og kopolymerer med akrylsyre, kopolymerer av alkener med umettede dikarboksylsyrer.

4. Kondisjoneringsmiddel ifølge et av kravene 1 til 3, k a r a k t e r i - sert ved at det anvendes kompleksdanner fra gruppen iminosuccinat, nitrilotrieddiksyre, sitronsyre, EDTA, eterkarboksylater, oksiderte karbohydrater eller fosforholdige forbindelser.

5. Kondisjoneringsmiddel ifølge krav 1, karakt, erisert ved at dette ved siden av biostatikumet inneholder et biocid.

6. Kondisjoneringsmiddel ifølge kravene 1 til 5, karakterisert v e d at disse anvendes i anvendelsesformer som forhøyer depotvirkningen av PSI henholdsvis dets egenskap med langsom frigivelse.

7. Fremgangsmåte for å forhindre avleiringer i stillestående eller flytende vannsystemer, karakterisert ved at det stillestående vannet eller drenenngsvannet, spillvannet, flytevannet eller grunnvannet som føres bort tilsettes et kondisjoneringsmiddel ifølge krav 1.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at det flytende vannsystemet opptrer innenfor råoljeutvinning eller i tunnel drenering.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 7 eller 8, karakterisert v e d at det som tilsatser anvendes biocider.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 7 til 9, karakterisert ved at PSI, for forhøyelse av dets egenskaper med langsom frigivelse, tilsettes hjelpemidler.

11. Fremgangsmåte for forhindring av avleiringer i svømmebassenger, karakterisert ved at vannet som skal kondisjoneres tilsettes et kondisjoneringsmiddel ifølge krav 1.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at avleiringene består av kalsiumkarbonat, magnesiumkarbonat, kalsiumsulfat, silikater, bariumsulfat, jernoksider eller kalsiummagnesiumfosfat.