NO329052B1 - Kraftverk - Google Patents

Abstract

Kraftverk, en mekanisk innretning for produksjon av ren energi, basert på et eller flere søyleelementer (1) med ett eller to flyteelementer (2) i et væskefylt, rørformet søyleelementelement (1) som roteres i vertikalplanet, og som er plassert i en sakteroterende trommel (3) som er opplagret på akseltapper (5), og der oppdriftsenergien fra flytelementene (2) overføres til langsgående kjedeanordninger, innvendig i søyleelementene (1), og som løper rundt hjul (12) i endene av oppdriftskamrene i elementene (1), og der vendehjulenes akslinger overfører kraft til hydraulikkpumper (23) som sender olje inn på en felles rørlinje som føres til en utboring i trommelens akseltapp (5), og videre føres oljen gjennom svivelkoplinger (31) til en akkumulatorbank (36) og fra et nærliggende uttak- føres en del av oljen gjennom reguleringsventilen (55), som gir olje til hydraulikkmotoren (50) som driver trommelenhetene (3). Da en vesentlig del av oljemengden føres videre, og i tilknytning til akkumulatorenheten (36), gjennom reguleringsventilen (45) og til motoren (44), så drives generatoren (47). Etter motoren (44) føres oljen inn i en trykkløs tankenhet (53), for deretter å tilføres en moderat trykkøkning gjennom matepumpen (43), som leverer oljen tilbake til trommelenhetene (3), gjennom svivelkoplingene (3 1) i den andre enden av trommelenhetene.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et kraftverk, en mekanisk innretning for produksjon av elektrisk strøm, der hovedprinsippet i oppfinnelsen er basert på oppdriftskraften i et væskevolum som løfter et flytelement oppover inne i et søyleformet hult element, som roteres i vertikalplanet, og der mekaniske anordninger styrer et flyteelement som stiger oppover inne i et eller to væskekammer, og hvor elementene avgir oppdriftsenergi til mekaniske anordninger som beveger seg linjert, og deretter overfører energien til roterende elementer og til en generator eller en hydraulikkpumpe, og hvor et eller flere søyleelementer er plassert i en opplagret, og sakteroterende trommel med horisontaltliggende aksel, og der hydraulikkpumpene som er plassert i enden av søyleelementene, gir trykkolje gjennom rør og svivelkoplinger i senter av trommelakselen, og videre til en akkumulatorbank som deretter avgir en trykkregulert oljestrøm, slik at en hydraulikkmotor kan drive en strømgenerator med jevn omdreining.

Formålet med oppfinnelsen er å produsere kraftverkenheter, som med god virkningsgrad gir ren energi. Det er tidligere kjent flere forskjellige innretninger for produksjon av ren energi, som er basert på oppdrift i væske. Det er imidlertid ikke kjent at strømproduserende innretninger, basert på oppdriftskrefter, er satt i kommersiell produksjon.

Det eksisterer en del patenter og utlegningsskrifter, som blant annet beskriver flere innretninger der oppdriftselementer er festet til kjedelignende elementer, der oppdrifts elementene føres nedover i en luftkanal, og etter å ha passert et vendehjul nederst, føres inn i et væskevolum der flyteelementene vil gi oppdrift som videre kan utnyttes til produksjon av strøm. Et felles trekk av de tidligere kjente innretninger, synes å være at de er relativt kompliserte, og har en lav virkningsgrad. Det kan også virke som at enkelte av de tidligere patentsøkte innretninger ikke kan produsere energi, men derimot må tilføres energi for å kunne opprettholde en rotasjon. Vi viser her til følgende patenter og utlegningsskrifter: ES2114417, ES2005351, US4325216, EP0262645, De3544043, DE169481, GB2421768, US3292365, US3857242, ES2161572, ES2160029, DE2606158, DE2606160, US1708807, US2037973, US2006/0288698, FR2540187, FR2088030, GB2190965, US3360926, US2005/0247055.

En del av de opplistede innretningene må i tillegg til komplisert mekanikk, også tilføres trykkluft eller gass, slik at det effektive oppdriftsvolumet øker. Andre innretninger er basert på at væske i et elastisk oppdriftselement, som føres inn i et oppvarmet væskebad, slik at deler av væsken fordamper, gir et gasstrykk, og teoretisk skal kunne få et elastisk oppdriftselement til å øke i volum. Begge sistnevnte metoder vil kreve betydelige energimengder.

Ulempene med vannkraftutbygging er vell kjent. Betydelige områder demmes ned og fosser legges i rør. Store trafostasjoner og lange høyspentlinjer medfører mange ulemper. Vindmøller skjemmer naturen og er til skade for fuglelivet. Bølgegeneratorer kan være til hinder for skipstrafikk, og til sjenanse for fiskeflåten.

Foreliggende oppfinnelse kan bygges inn i fjell, ned i bakken og eventuelt inn i industrihaller. Enhetene kan bygges spredt, og en vil unngå lange overføringslinjer. Kraftverket og kabelene kan i prinsippet bygges helt skjult fra omgivelsene i en vanlig infrastruktur. Oppfinnelsen har væskevolumet i en lukket enhet, slik at ingen ting av innholdet kan komme ut i de nærliggende omgivelser. Man har derfor mulighet til å benytte forskjellige tilsetningsstoffer, for å styre væskens egenskaper i den retning som er ønskelig og formålstjenlig. Det vil være aktuelt å bygge flere enheter samlet, slik at en far en jevnere levering av strøm, og ved ettersyn og vedlikehold vil det kun være nødvendig å fase ut en eller to enheter om gangen. En annen betydelig fordel er at kraftverkenheten ikke har noe forbruk av vann eller drivstoff. Det er således ikke forbruk av oksygen fra atmosfæren, og ingen utslipp av carbondioksyd.

Formålet med oppfinnelsen oppnås i henhold til den tekniske løsning, ved at oppdriftselementer stiger opp inne i et lukket søyleelement, rørelement, fortrinnsvis med et rektangulært tverrsnitt. Dette søyleelementet kan være et sammenhengende volum med et oppdriftselement, eller det kan anordnes et mekanisk skille på midten, og søyleelementet forsynes med et oppdriftselement i hver halvdel. Når oppdriftselementet, eller elementene, flyter oppover, vil det samtidig trekke med seg en wire eller kjede som løper rundt vendehjul i hver ende av væskevolumet. Et av vendehjulene som er plassert i endene av søyleelementet driver en girkasse, som igjen driver en hydraulikkpumpe som gir olje under relativt høyt trykk til en akkumulatorbank. Alternativt kan girkassen drive en likestrømsgeneratorgenerator. Enheten med oljeakkumulatorene kan deretter, ved hjelp av en elektromekanisk styrt reguleringsventil, regulere trykkoljestrømmen til en hydraulikkmotor, som igjen driver en vekselstrømgenerator med jevn hastighet.

Ved å montere ovennevnte stoppanordning midt i søyleelementet, og å montere to flyteelementer i hver søyle, oppnås flere fordeler. Dette gjør at en sparer ned i mot halve oppstigningstiden, sammenlignet med å ha bare et flytelement, og dermed kan rotasjonshastigheten økes nesten til det dobbelte. Flyteelementet som stopper under det rektangulært, ringformede midtdelet, gjør at tyngden under omdreiningspunktet reduseres, sammenlignet med løsningen der det er bare et flyteelement i søylen. En annen fordel med to flyteelementer, er at søylene og trommelen blir lettere å rotere, og lettere å holde i jevn rotasjon. Da midtdelet har en stor åpning i senter, vil mottrykket i overkant på nedre flyteelement, og sugekrefter i underkant av øvre flyteelement, bli noe redusert. Dette øker også effekten fra hvert søyleelement. Effektøkninen vil her totaltsett bli vesentlig.

En god løsning for å bygge søyleenheter med stor samlet effekt, er å installere flere søyleelementer inn i en stor trommel, og ved at denne kjøres sakte rundt med med jevn hastighet. Trommelen kan opplagres i senter, eller den kan opplagres på flere sett ruller i underkant av trommelen, eller en kombinasjon ev disse to opplagringsmåtene kan benyttes. En alternativ løsning vil være å montere trommelen i et basseng, der trommelen er konstruert som en tett tank, slik at trommelenheten flyter i vann, som kan ha tilsatt korrosjonshindrende stoffer, og evtmineraler for å øke egenvekten. En trenger da kun støttelagere i senteret på trommelen, dvs. i endene. Denne utførelsen med søyleelementer montert i en trommel, der søylene fordeles jevnt i vifteform, sett fra enden av trommelen, krever imidlertid at det kontinuerlig brukes energi til en motor, som opprettholder en kontinuerlig rotasjon av trommelen.Ved denne løsningen kan det plasseres en innebygget hydraulikkpumpe i hver ende på søyleelementene. Pumpene leverer da trykkolje jennom tilbakeslagventiler etter hver pumpe, til en felles hovedledning. Denne hovedlinjen går til en utboring i senter av akseltappen, gjennom en svivelkpoling, og leverer trykkolje til en akkumulatorbank. I nærheten av denne kan det plasseres et uttak for trykkolje til motoren som driver trommelenhetene. Denne motoren kan alternativt være elektrisk drevet. Etter akumulatorenheten, ledes trykkoljen gjennom en datastyrt reguleringsventil som mater en hydraulikkmotor som driver en generator for produksjon av strøm. Oljen føres deretter tibake til den andre enden av trommelenheten, først gjennom en filterenhet, og en lavtrykks matepumpe, så gjennom en svivelkopling, for deretter å passere gjennom pumpene i trommelene på nytt, for å oppta ny bevegelsenergien fra flyteelementene.

En annen mulighet for å øke virkningsgraden, er at to og to tromler er koplet opp mot hverandre med feks. tannhjulspar, og til en viss grad utbalanserer hverandre. Rotasjonsmotoren vil da kreve forholdsvis mindre energi for å opprettholde rotasjonen av kraftverket. Flere tromler kan også koples til hverandre, foruten tannhjul, kan det til dette formål benyttes kjeder, tannremmer, eller en kombinasjon av disse komponentene.

Som tidligere nevnt, er det også en mulighet at hydraulikkpumpene erstattes med likestrømsgeneratorer, og at strømmen etter hvert blir lagret i et stort batteri, en stor akkumulatorenhet. Den kan gi strøm til en likestrømsmotor, som igjen driver en vekselstrømgenerator. Man oppnår da en jevn frekvens, f.eks 50 Hertz. En annen løsning vil være å bygge en spesiell likestrømsgenerator inn i selve flyteelementet, en statorenhet, og der weierene erstattes med kun et stag i center av væskekammeret. Dette staget kan da forsynes med spoler/viklinger, slik at det får en rotorvirkning, sammenlignet med en vanlig likestrømsgenerator.En elektronisk enhetet kan installeres i umiddelbar nærhet av trommelenheten, for eventuelt å dele opp og omgjøre likestrømmen til vekselstrøm, enheten vil også kunne regulere og finjustere strømpulsene, slik at strømmen kan sendes ut på eksisterende hovednett.

Når flyteelementet stiger oppover i væskevolumet, og har kommet øverst i søylen, eller øverst i kammeret, vil søylen ha rotert ca. 15 grader forbi det øverste/høyeste punktet. Søylen roterer vider med jevn, lav hastighet, og etter litt mindre enn en halv omdreining fra toppunktet, ca. 15 grader, vil det elektronisk styrte flyteelementene slippes løs igjen for en ny oppstigning. Et instrument plassert ved bakkenivå gri et lydsignal, eller et magnetisk signal, slik at et mottagende instrument fastmontert i enden av søyleelementet, tar imot dette signalet, og sender et eliktrisk styresignal til en elektromekanisk, eller elektrohydraulisk anordning, som igjen slipper opp bremsemekanismen, og flyteelementet begynner straks å stige oppover igjen. Det samme skjer for et eventuelt flyteelement over midtdelet For å holde trommelen med søylene i jevn og saktegående rotasjon, er det som tidligere nevnt nødvendig å tilføre en rotasjonsenergi. Dette kan gjøres ved hjelp av en hydraulisk motor, alternativt en elektromotor, tilkoplet en girenhet. Hydraulikkmotoren kan drives av trykkolje fra trommelene, justert av ovennevnte akkumulatorbank. Ved oppstart av kraftverket, benyttes en ekstra elektrisk drevet pumpeenhet for å få opparbeidet et passende driftstrykk.

For å øke oppdriftsenergien i oppstigningsfasen, vil det være aktuelt å tilsette forskjellige mineraler til vanlig rent drikkevann. En vil da med letthet kunne øke egnnvekten fra 1,0 til ca. 2. Da trommelen kjøres kontinuerlig rundt, og søylene rotere i vertikalplanet, vil mineralene/tilsetningene alltid holde seg godt fordelt og godt blandet, slik at ikke separering eller avleiringer oppstår. Som et sikkerhetstiltak, vil det være aktuelt å anordne et ekstra basseng ved siden av, eller i nærheten av trommelenheten, for å ha en mulighet til å tømme søylene helt. Dette vi være en fordel i forbindelse med service og vedlikehold. Væsken kan også være tilblandet på oljebasis. Man kan her bruke en del av teknologien fra oljeboring, der teknikken med regulering av borevæskens egenvekt, er høyt utviklet.

Selve søyleelementet kan produseres i for eksempel stål, aluminium eller polyester armert med glasfiber/karbonfiber, eller alternativt epoxy armert med kevlarfiber. Flyteelementene skal være så lette som mulig, slik at det vil sansynligvis være mest hensiktsmessig å konstruere de basert på epoxy/kevlar materiale. Flyteelementene kan med fordel fylles med polyuretanskum, for å sikkre mot at en eventuell lekkasje ville kunne føre til væskeinntregning og dermed redusert oppdriftskraft. Trommelelementet kan bygges i flere alternative materialer, men de må ha god korrosjonsmotstand og lang levetid. I prinsippet kan elementene bygges opp delvis som et skipsskrog, med hudplater, hoveddrarere/ringspant, underdragere og platestivere. For å fa tilkomst til gir og pumper i enden på søylene, anordnes det fastboltede luker og inspeksjonslokk, med pakninger, i ytterplatene.

For å redusere friksjonstapet i hovedopplagringen ved senteraksen av trommelelementet, bør det benyttes presisjonslagre med kontinuerlig sirkulasjon av smøreolje, der oljen pumpes gjennom filterenhet som kan fjærne både partikler og fuktighet. Til dette formålet kan det anordnes en relativt liten pumpe som gir relativt høyt trykk, montert på en tank med reserve oljevolum som gir kjøleeffekt. Denne oljepumpen skal gi en trykkfilm mellom akseltapp og glidelager.

Om søyleelementene bygges med en lengde på for eksempel 30 m, dvs. en diameter på trommelelementet på ca. 32 m, vil en hall med totalhøyde på ca. 40 m være godt egnet. Det vil da være plass til en servicekran/traverskran oppunder taket. Søyleelementet kan i sistnevnte tilfelle få et tverrsnitt på ca. 6 x 6 m. For å fa en god klaring til søyleveggene, kan flyteelementet ha et tverrsnitt på 5 x 5 m. Med en tilpasset lengde, kan dette elementet fa et volum på ca. 100 kubikkmeter. Ved en egenvekt på opp imot ca.2 i en tilblandet væske, vil elementet gi en oppdrift på nærmere 200 tonn. I fradrag kommer egenvekten på flyteelementet, som kan bli på ca. 10 tonn. I dette tilfelle vil ca. 185 tonn oppdrift, i hvert kammer, stå til rådighet for å gi energi til strømproduksjon under oppstigningen. Kjøring av trommelen, drift av oljepumper, strømningstap rundt flytelementene, tap i rørledninger og ventiler, og friksjonstap generelt, vil samlet gi en del energitap.

Trommelen kan også delvis senkes ned under bakkenivå, for å spare på høyden av en overbygning/hall. Det må da installeres standbypumper med autostart, for drenering av grunnen under.

For å kunne kjøre dette kraftverket helautomatisk, kreves en del instrumentering som tar imot signaler og gir signaler, som alle samordnes og styres av et datasystem, et PLS-system som

kan plasseres i en kontrollrom i nærheten. Alle søyler er forsynt med en bevegelsdektektor i hver ende på hvert kammer. For å slippe flyteelementene opp på riktig tidspunkt, plasseres en fastmontert lydgenerator ca. 15 grader før det laveste punktet på trommelens yttersirkel, og et instrument på innsiden av ytterplaten, i hver ytterende på søylekammerene, fanger opp dette signalet slik at bremsemekanismene slipper holdegrepet og begge flyteelementet stiger

samtidig oppover. Alle bevegelser av kraftverkets elementer, styres av et PLS-systemet, som får signaler fra de forskjellige instrumentene, som skal ha et høyt kvalitetsnivå med lang levetid. Som eksempel på instrumentering nevnes, trykktransmittere, endebrytere, nivåbrytere, induktive følere, lygenerator eller magnetfeltgenerator, og måleinstrument for vinkelhastighet.

Når et flytelementet nærmer eg enden i væskekammeret, koples bremsemekanismen inn og gir en relativt myk stopp. For å hindre dette energitapet i retardasjonsfasen, kan det installeres en bremsesylinder i hvert hjøren, eventuelt to sylindere plassert diagonalt, slik at stempelstengene med stempel presser olje gjennom en tilbakeslagventil, inn på en akumulatorbank. Ved neste akselerasjon av flyteelementet, åpner en fjernstyrt elektrohydraulisk ventil, og slipper på oljetrykket igjen, og hjelper på med den forestående akselerasjonen i tilleg til oppdriftskreftene.

I stedet for stålwire eller kjede, kan det i midten av væskekammerene i element 1, i hele lengden, monteres en solid gjenget spindel med særdeles stor gjengestigning, slik at denne roterer når oppdriftselementet med en faststående mutterenhet som svarer til spindelen, stiger oppover, og ved hjelp av gir, hydraulikkpumpe og generator, kan strøm produseres. Denne spindelen kan føres ut gjennom centeret i endedekselene, gjennom en opplagringsenhet med tetningsringer, og drive en girkasse og generator, eller en pumpe direkte. Antal drivende komponenter kan derfor reduseres betraktelig.

Kraftverket ifølge oppfinnelsen er vist på etterfølgende tegninger, der fig.l viser et søylearrangement med flyteelementer som er vist montert i en trommel, sett innover fra endepartiet. Fig. 2 viser hvordan wiretrinsene eller kjedehjulene er plassert i enden av søyleelementet, og at en generator eller hydraulikkpumpe drives av akselen til den en av hjulene. Fig. 3 viser hvordan de forskjellige mekaniske enheter monteres sammen for å produsere trykkolje eller strøm. Fig. 4 viser plaseringen av instrumentene som styrer når flyteelementet skal slippes for oppstigning. Fig. 5 viser et skjema for sammenstilling av de nødvendige mekaniske komponenter, og instrumenteringen som må til for automatisk drift av kraftverket.

Et utførelseseksempel er vist på vedlagte tegning fig.l, som viser en kraftverkenhet sett fra enden. Søyleelementer 1 med flyteelementene 2 er montert i trommelen likestrømsgenerator eller en 3, og der enheten 4, som alternativt kan være drevet av en kjede i oljebad, er en hydraulikkpumpe. Trommelen 3 er opplagret i center ved akseltappene 5 som løper i et trykksmørt glidelager 6, som holdes oppe av et stålstativ ned til fundamentet på bakkenivå, og der akseltappene er opphoret i center for å kunne lede olje gjennom en svivelkoplingene 7, og anndre oppboringer fører signalkabler fra og til sleperingkontaktene på utsiden av

glidelageret. Element 8 viser plassering av en alternativ vanntett vegg på alle fire sider, slik at trommelen kan flyte i et basseng. Glidelagerene kan da være montert i vertikale føringer som tillater noe bevegelse. Rullesettene 9 kan være forsynt med kjeramiske vannsmørte lågere, monteret parvis og minimum to sett i hver ende, og når trommelen flyter, vil rullene ha en klaring til trommelen. Fundamentet 10 kan være armert betong, eller at trommelenheten er montert direkte på fjell. Ved søyleelementets posisjon 11, vil flyteelementet 2 ligge fritt og bremsemekanismen 16 er ikke aktivert, flyteelementet 2 vil da selv starte ny oppstigning når vinkelen på søylen når ca. 5 grader. Bremsemkanismen 16 kan utstyres med lokale endebrytere som vil gi kvittering for at den er utkoplet eller aktiver.

Figur 2.viser element 12, wireskiver eller kjettinghjul, to enheter i hver ende av hvert væskekammer. De har en aksling som går gjennom veggene i en omliggende kassekonstruksjon. Søylene har endelokk som er montert med bolter 13 i varmgalvanisert utførelse. Hjulene 14 med kjeramiske lager holder flyteelementet 2 i riktig avstand fra søyleveggene. Figur 3 viser den ene av wireskivene 12, som kan være forsynt med flere spor for flere parallelt løpende rustfrie stålwirer, eller alternativt en rustfri triplekskjede, som driver akselarrangementet, gir 21 og pumpe 23. Posisjon 13 viser plasseringen av et stort antall bolter og pakningen til søylenes endelokk. Det anordnes to støttehjul 14, avstandshjul, på hvert hjørne av flyteelementene. Element 15 viser opplagringer som kan være toradige, sfæriske rullelager som kan ta store laster, selv om eventuelt omliggende stålkonstruksjon kan ha små elastiske bevegelser. En komplett bremseenhet 16 som aktiveres med en elektromekanisk anordning, har en fleksibel flenskopling til akselen som løper videre gjennom tetningsenhetene 18 i sidene på kassekonstruksjonen 17, der enhetene 18 er forsynt med gummiringer/plastringer som tetter mot væsken i element 1, ved alle fire plassene der akselene går igjennom stålkonstruksjonen 17. Koplingen 19, eventuelt en buetannkopling, overfører rotasjonen til girkassen 21, som øker omdreiningshastigheten, og det kan derfor monteres en mindre kopling 22 som driver hydraulikkpumpen 23. Spaken 20 kan aktiveres av en elektromekanisk anordning for å reversere rotasjonsretningen på utgående aksel. Hydraulikkpumpen 23 kan da fortsatt kjøres i samme rotasjonsretning, selv om flyteelementet snur og da trekker wirer og hjul den andre retningen.Ved posisjon 24 plasseres en festeanordning for enden av en eller flere wirer, alternativt en solid kjede. Flyteelementet 2 er forsynt med en tilsvarende festeanordning i nedre enden. Flyteelementet kan konstrueres med en kanal tvers igjennom i center av elementet. Denne kanalen vil redusere strømningsmotstanden. Figur 4 viser enheten 28, som er et elektronisk instrument basert på mottak av lydsignal eller alternativt elektromagnetisk signal fra, et instrument, en sender 29 som er plassert i underkant av trommelenheten, ca. 15 grader før nederste posisjon. Dette signalet gjør at brenseanordningen 16 frislepper begge flyteelemendene i søylen. Figur 5 viser et forenklet skjma over de forskjellige komponenter og enheter som må til for en helautomatisk drift av kraftverket, for produksjon av strøm. Alle ventiler er fjærnstyrt fra datasystemet, PLS-systemet, plassert i enheten 38, som også inneholder utstyr for levering av elektrisitet til. Enheten kan og eventuelt inneholde utstyr for omforming av likestrøm til vekselstrøm, om det benyttes likestrømsgeneratorer i stedet for hydraulikkpumper for å samle opp oppdriftsenergien fra flyteelementene 2. Enheten 38 inneholder også frekvensregulerende utstyr, og faseregulering for å kunne komme inn på eksisterende strømnett i området der kraftverket er plassert.

Enheten 31 er en svivelkopling for å kunn tilføre olje til trommelenheten 3, der oljen passerer gjennom pumpene i hver søyle, og pumpes ut igjen gjennom samme type svivelkopling i den andre enden. Element 32 viser sleperingkontakter, som kan være kobberringer og kullbørster, for elektriske styresignaler til og fra trommelenheten 3. Glidelagerene 6 far tilført smøreolje under et relativt høyt trykk, fra pumpen 39, slik at det dannes en oljefilm, en trykkfilm, mellom akseltapp og lagerskål. Dette krever spesialpakninger av høy kvalitet på begge sider i lageret, samt en stillbar mottrykksventil. Pumpen 39 leverer fra oljetank 40 som er forsynt med filterenheter både mot partikkeler, og eventuelt fjærning av vanndråper. Element 34 viser plasseringen av et tannhjulsarrangement for samkjøring av de to trommelenhetene 3.

I rørsystemet for trykkoljen, hydraulikkoljen, er det plassert flere tilbakeslagventiler 35 for å sikkre driften, spesielt for å hindre tilbakeslag i pumpene. En akkumulatorenhet 36 gir en jevnere oljestrøm, og et jevnere trykk på tilløpssiden av reguleringsventilen 45, etter at oljen har pasert ventilen 46, som kan stenge av oljestrømmen ved service og vedlikehold av ventil 45, og for vedlikehold, evt. utskifting av hydraulikkmotoren 44 som driver generatoren 47.

Ved hjelp av pumpen 41, som far olje fra tankenheten 42 med nødvendige filtere, opparbeides et oppstarttrykk for å kjørekraftverket igang. Reguleringsventilen 55 har da full åpning for levering av trykkolje til motoren 50. Når trommelenhetene 3 har oppnådd normal driftshastighet, vil de innebygde pumpene 23 produsere nok trykkolje, som reguleres av ventilen 55, til at motoren 50 kan drive trommelenhetene 3, og til at også motoren 44 kan drive generatoren 47 når ventilene 45 og 46 har åpnet. Oppstartpumpen 41 kan da stoppes. Oljetrykket ved de forskjelleige systemkomponentene registreres kontinuerlig av trykktransmittere 48, som gir strømsignaler til styreenheten 38. Trommelenhetenes vinkelhastighet registreres kontonuerlig av instrumentet 52, slik at hydraulikkmotorens mottagende oljestrøm, og dermed omdreiningshastigheten kan reguleres av ventilen 55, og dermed sikkre korrekt og jevn omdreiningshastighet av trommlenhetene 3. Tankenheten 53 skal ha relativt god kapasitet. Den utstyres med nivåbrytere, filter og ferdig instalert reservefilte,r montert i en bypasslinje med fjernstyrte ventiler, som åpnes om trykkfølerne før og etter filteret som er i bruk, skulle registrere for høyt differansetrykk. Slik kan en unngå driftsstans ved filterbytte.

Figur nr. 6 viser hvordan en ved hjelp av en bypasslinje, stengeventilen 54 og en tilbakeslagventil, kan beholde oljestrørnmretningen inn på hovedlinjen, selv om rotasjonsretningen på hydraulikkpumpen snur idet flyteelementet 2 trekker wirene og hjulene 12 i motsatt retning. Girkassen (21) monteres da uten reversfunksjon. Ovennevnte bypass og ventiler kan integreres i hydraulikkpumpen (23).

Claims (6)

1. Kraftverk, en elektromekanisk innretning for produksjon av elektrisk strøm, som er basert på oppdriftskrefter i et væskevolum inne i et søylelignende, rørformet element (1), der et eller to flyteelementer (2) stiger oppover og trekker med seg en wire eller en kjede som løper rundt øvre og nedre sett vendehjul, som er plassert i endene, og på begge sider av midtpartiet i element (1) når dette elementet er forsynt med to oppdriftskamrrier og to oppdriftselementer 2, og der wirenes vendehjul er opplagret på en aksling som er ført ut av kammeret, slik at akslingenes opplagringer (15) kommer utenfor væskesonen, der den ene akselenden med en kopling, driver en hydraulikkpumpe (23) koplet til en styrt bremseanordning (16), og der et eller flere søyleelement (1) monteres i vertikalplanet inne i en trommel (3), opplagret i senterlinjen ved hjelp av en akseltapp (5) i hver ende, som er forsynt med en utboring og en tilpasset svivelkopling (31) for hydraulikkolje, og der trommelen med elemenenet (1) vedhjelp av en hydraulikkmotor (50) og girkasse (51) kjøres sakte rundt med jevn rotasjon, og ved at flyteelementene begynner på en ny oppstigning litt før det laveste punktet, når bremsemekanismen (16) slipper opp etter signal fra enheten (29) og (28), og ved hjelp av trykktransmitterene (48), hastighets-måleinstrumentene (52), også koplet til styringssystemet, datasystemsystemet, et PLS-system plassert i enheten (38), gir ventilene (55) og (45) en automatisk regulert oljemengde, slik at det oppnås en automatisk kjøring av alle aktuelle elementer for å oppnå en optimal virkningsgrad, og for å kunne oppta energien fra elementene (2) sin oppstigning, som således blir oppdriftsenergien overført til girkassen (21) som øker omdreiningshastigheten og driver generatoren (23) for produksjon av elektrisk strøm, karakterisert ved at et eller flere væskefylt, søyleformet, rørformet element (1) roterer i vertikalplanet om senteraksen ved (5), og på innsiden flyter et eller to flyteelementer (2) som er festet mellom endene på en dobbeltliggende kjede eller wirer, som løper over to wireskiver i hver ende væskekammeret (16), og ved at akselen til den ene av wireskivene (12), er koplet til girkassen (21), og ved at flyteelemetet (2) stiger oppover i element (1) drives hydraulikkpumpene (23), og ved at elementene (1) montert i en trommel (3) holdes i en jevn rotasjon ved hjelp av motoren (50), og ved at idet bremsemekanismen (16) slipper grepet ved riktig tidspunkt, styrt av instrumentene (28) og (29) vil flyteelementet (2) starte oppstigningen, og ved at olje fra hydraulikkpumpene

(23) og delvis fra den tykkregulerende akkumulatorenheten (36) og oljestrømregulerende ventilen (45), styrer og regulerer oljen til motoren (44) som driver generatoren (47) for produksjon av strøm.

2. Kraftverk i følge krav 1, karakterisert ved at wirene eller kjedene er erstattet av en solid gjenget spindel med særdeles stor stigning, som går gjennom senteret i oppdriftselement (2), og ihele væskekammerets lengde, slik at når element (2) stiger oppover i væskevolumet, vil et faststående mutterelement i flyteelementet (2), tilpasset spindelen, gi rotasjon til spindelen, og ved at spindelen er koplet til en opplagret akselende som føres gjennom enden av element (1) gjennom en opplagrings-og tetningsenhet, og som koples direkte til inngående aksel i girenheten (21) som driver en generator eller en hydraulikkpumpe (23).

3. Kraftverk i følge krav 1-2, karakterisert ved at to eller flere trommelenheter (3) samkjøres ved hjelp av to eller flere tannhjul plassert i enheten (34), og ved at samkjørings-mekanismen er en eller flere kjeder, alternativt tannremmer, eller en kombinasjon av nevnte elementer.

4. Kraftverk i følge krav 1-3,karakterisert ved at trommelelementene (3) flyter i en væske i et basseng innenfor veggene (8).

5. Kraftverk i følge krav 1-4, karakterisert ved at hydraulikkpumpene (1) erstattes av likestrømsgeneratorer som leverer strøm til en akumulatorenhet, og at hydraulikkmotorene i kraftverket er erstattet av elektromotorer.

6. Kraftverk i følge krav 1-5, krkterisert ved at det i hver ende av væskekammerene i søyleelement (1) er anordnet to eller flere hydrauliske sylindere der stempelstengene bremser det oppstigende flyteelementet (2) i retardasjonsfasen, og ved at stempelene i sylinderene presser olje gjennom en tilbakeslagventil og inn på en akkumulatorbank, og ved at en styrt ventil slipper olje tilbake inn på sylenderene når elementet (2) skal starte neste oppstigning.