NO328564B1

NO328564B1 - Metode for harmonisering av abonnementstjenestekonspet

Info

Publication number: NO328564B1
Application number: NO20043131A
Authority: NO
Inventors: Juha Kairamo
Original assignee: Teliasonera Finland Oyj
Priority date: 2003-07-22
Filing date: 2004-07-21
Publication date: 2010-03-22
Also published as: NO20043131L; EP1503601B1; FI115104B; NO20043131D0; FI20031098A0; EP1503601A1

Abstract

En metode for å harmonisere serviceopplevelsen til en abonnent i et telekommunikasjonssystem. I et første telekommunikasjonsnettverk, blir en prosedyre for å aktivere en verdiøkt tjeneste til et første sett utført (61) og en handlingspost som omfatter i det minste data for å identifisere den verdiøkte tjenestehandlingen som skal aktiveres produsert. Data på den verdiøkte tjenestehandlingen til det andre settet som resulterer fra linkene blir overført (63) til et andre telekommunikasjonsnettverk; den verdiøkte tjenestehandlingen til det første settet blir linket (64) til en verdiøkt tjenestehandling til det andre settet; og en prosedyre som implementerer den verdiøkte tjenestehandlingen til det andre settet blir utført (67) i det andre telekommunikasjonsnettverket. Overføring av tjenesteopplevelse til en abonnent ved å bruke verdiøkte tjenester fra ett nettverk til et annet på en så harmonisert måte som mulig kan dermed bli forbedret signifikant.

Description

Bakgrunn for oppfinnelsen

Oppfinnelsen omhandler telekommunikasjoner og spesielt til en metode, et system som implementerer metoden og en nettverksnode for å harmonisere tjenesteopplevelsen for en abonnent i et telekommunikasjonssystem som omfatter i det minste to separate telekommunikasjonsnettverk.

Kvaliteten og god funksjonalitet på tjenester i ulike situasjoner er den ene og mest

viktige konkurransefaktoren til en tjenestetilbyder av telekommunikasjonstjenester. Med et voksende antall av muligheter og alternativer, må antall valg og innstillinger en abonnent må gjøre også øke konstant, mens abonnenter er relativt uinteressert i å stadig tilpasse deres egne tjenestekonsepter. Fra tjenestetilbyderens synspunkt, er det viktig å være i stand til å tilby abonnenten et funksjonelt tjenestekonsept og tilby det som en harmonisert tjeneste som er så lett å bruke som mulig, selv når brukeren svitsjer fra én telekommunikasjonsteknikk til en annen eller kombinerer ulike telekommunikasjonsformer.

Et enkelt eksempel på et harmonisert tjenestekonsept er automatisk overføring i et mobilt telekommunikasjonssystem som tillater abonnenten å gå fra én celle til en annen innenfor radiodekningsområdet til abonnentens egne nettverk mens det mobile kommunikasjonssystemet automatisk utfører overføringen fra én celle til en annen uten at abonnenten trenger å ta hensyn til tjenestevedlikehold. Nivået av tjeneste blir nå til dags tatt for gitt av abonnentene.

Mobiloperatører over hele verden har implementert forbindelsesarrangementer og gjort gjensidige avtaler, som gjør at abonnenter kan gå fra dekningsområdet til deres eget mobile kommunikasjonsnettverk til dekningsområdet til et annet mobilkommunikasjonsnettverk slik at de mobile kommunikasjonsnettverkene automatisk muliggjør tilgjengelighet til deres tjenester som er understøttet av begge nettverkene. Slike nettverksvekslingsarrangementer krever en generelt avtalt, typisk standardisert signaleringsprotokoll mellom nettverkene. Videre må parten som identifiserer den mobile abonnenten vanligvis SIM-kortet (Subscriber Identification Module), være innført eller innførbart i en mobil kommunikasjonsinnretning som understøtter radiogrensesnittet til nettverket hvor abonnenten er ved en gitt tid. I forbindelse med denne muligheten har abonnentene i det minste så langt akseptert kompromisser, f.eks. det faktum at samtaler ofte blir avbrutt og at ikke alle hjemmenettverkstjenester automatisk er tilgjengelige når brukeren besøker et annet nettverk.

Det europeiske telekommunikasjonsstandardiseringsinstituttet (ETSI) definerer en intelligent nettverksløsning for GSM-systemet kjent som Customised Applications for Mobile Enhanced Logic (CAMEL), som tillater nettverksoperatører å tilveiebringe operatørspesifikke intelligente nettverkstjenester for deres abonnenter når de går inn ret annet mobilkommunikasjonsnettverk. CAMEL-løsningen er basert på egenskapen til intelligente nettverk (IN) hvor tjenestelogikken er avdelt fra nettverkselementene som implementerer svitsjingen (Service Switching Point, SSP) inn i dedikerte tjenestekontrollpunkter (SPC) og utnytter et IN SSP-SCP grensesnitt mellom tjenestekontrollpunktene og tjenestesvitsjingspunktet.

Tidligere kjente løsninger er kjent fra EP 0 702 497 A3 og WO 93/25051, f.eks. for å sikre at dataene innbefattet i abonnentens databaser til et mobilt kommunikasjonssystem blir oppdatert av sanntidsdata. For intelligente nettverk, har korresponderende løsninger blitt fremlagt f.eks. i US 5 579 318 for parallell vedlikehold av data i nettverkselementene til et telekommunikasjonsnettverk.

Heeseon Lim et al: "Interworking SMS between GSM based GMPCS system and IS-41 based cellular system using I-SMC", Wireless Communications and Networking Conference, 1999. WCNC. 1999 IEEE New Orleans, LA, USA 21-24, Sept. 1999, Piscataway, NJ, US, IEEE, US, 21 September 1999 (1999-09-21), sidene 1432-1436, XP01035307 ISBN: 0-07803-5668-3 beskriver et system for gjensidig påvirkning av kortmeldingstjenester mellom GMPCS nettverk og mobiltelefonnettverk med ulike grensesnittstandard. For å kunne tilveiebringe kortmeldingstjeneste for en abonnent uavhengig av nettverket som personen er registrert på omfatter det anvendte kommunikasjonssystemet en gjensidig påvirkende kortmeldingssenter (I-SMC). I-SMC befinner seg mellom to nettverk og utfører passende oversettelse for sømløst samarbeid mellom kortmeldinger (SMS).

Heeseon Lim et al. beskriver ikke at nettverksnoden linker den verdiøkte tjenesten til det første settet til en verdiøkt tjeneste til det andre settet, og den verdiøkte tjenestehandlingen til den verdiøkte tjenesten til det første settet til en verdiøkt tjenestehandling til den verdiøkte tjenesten til det andre settet.

Siden det ikke lenger er spørsmål om å gjøre tjenester til et første nettverk tilgjengelig via et annet nettverk, men et spørsmål om å skape et tjenestekonsept likt til det i det første nettverket for en enkel klient ved hjelp av et annet nettverk, er generelt tidligere kjente løsninger ikke tilgjengelige. Imidlertid er det klart at klienter har et behov for denne typen harmoniserte tjenesteopplevelser, hvor dette er en viktig faktor for den tjenestetilbydende parten med hensyn til konkurranse og salg av nye produkter. F.eks. er, en annen generasjons (2G) mobilkommunikasjonsnettverksabonnent, som har satt sammen et praktisk tjenestekonsept for seg selv ved hjelp av verdiøkende tjenester, sannsynligvis uvillig til å tilbringe tid ved å søke et tredje generasjons (3G) nettverk etter korresponderende funksjoner og prøve å finne ut hvilke parameterkombinasjoner som tilveiebringer de samme innstillingene. Selv om en spesifikk tjeneste var tilgjengelig i det samme formatet i 2G- og 3G-nettverk, kan redefinering av definisjoner lett bli arbeidsomme.

Kort beskrivelse av oppfinnelsen

Hensikten til oppfinnelsen er å tilveiebringe en metode og en apparatur som implementerer metoden for å løse det ovenfor nevnte problemet relatert til vedlikehold av en abonnents opplevelse når abonnenten svitsjer fra å bruke verdiøkende tjenester til et første nettverk til å bruke verdiøkende tjenester til et annet nettverk. Hensikten til oppfinnelsen blir oppnådd ved en metode og et system som er karakterisert ved det som er fremsatt i de uavhengige kravene. Foretrukne utførelser av oppfinnelsen er fremsatt i de avhengige kravene.

Oppfinnelsen er basert på ideen om at aktivering av en verdiøkende tjenestehandling i et første nettverk, en handlingsregistrering relatert til denne verdiøkte tjenesten blir produsert. Denne handlingsregistreringen blir overført til en nettverksnode arrangert mellom det første og det andre nettverket. På bakgrunn av dataene separert fra handlingsregistreringen, kartlegge nettverksnoden den verdiøkte tjenestehandlingen til det første nettverket inn i korresponderende verdiøkte tjenestehandlinger i det andre nettverket, og overfører den verdiøkte tjenestedefinisjonen til det andre nettverket som resulterer fra kartleggingen til en tjenesteplattform til det andre nettverket. Etter kartleggingen, bestemmer nettverksnoden fortrinnsvis om noen savnede data trengs for å bestemme den verdiøkte tjenesten til det andre nettverket, finner ut om abonnentens hjemmelokasjonstjenester og spør etter de savnede data.

En fordel ved metoden og systemet i henhold til oppfinnelsen er at de signifikant forbedrer overføringen av tjenesteopplevelsen til en abonnent ved å bruke verdiøkte tjenester fra ett nettverk til et annet på en så harmonisert måte som mulig.

Kort beskrivelse av figurene

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet i større detalj ved hjelp av foretrukne utførelser, med referanse til tilhørende tegninger, hvor: Fig. 1 illustrerer et blokkdiagram av et forenklet GSM mobilkommunikasjonssystem (tidligere kjent teknikk); Fig. 2 illustrerer skjematisk strukturen til tredje generasjons mobilkommunikasjonssystem (tidligere kjent teknikk); Fig. 3 illustrerer en utførelse av løsningen i henhold til oppfinnelsen i omgivelsene illustrert i fig. 1 og 2; Fig. 4 er et signaldiagram som illustrerer funksjonalitetene til utførelsene vist i fig. 3; Fig. 5 er et blokkdiagram som illustrerer den funksjonelle strukturen til serverne; og Fig. 6 er et flytskjema som illustrerer en utførelse av metoden i henhold til oppfinnelsen.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Den foreliggende oppfinnelsen er egnet i ethvert telekommunikasjonssystem hvor abonnentene kan lage et personlig tjenestekonsept for

telekommunikasjonsnettverket brukt av dem selv ved hjelp av verdiøkte tjenester. Slike systemer innbefatter tredje generasjons mobile kommunikasjonsnettverk, slik som Universal Mobile Telecommunications Systems (UMTS), og mobile kommunikasjonssystemer korresponderende til globalt GSM-system (Global System for. Mobile Communications), slik som GSM 1800 og PCS (Personal Communications System), og systemer basert på de ovenfor nevnte systemene, slik som GSM 2+ systemer. Tjenester til GSM 2+ fasen innbefatter GPRS (General Packet Radio Service) og CAMEL (Customised Applications for Mobile network Enhanced Logic). I det følgende vil en foretrukket utførelse av oppfinnelsen bli beskrevet av et eksempel hvor en mobil abonnent svitsjer fra et 2G-nettverk til et 3G-nettverk.

Fig. 1 i de vedlagte tegningene illustrerer et forenklet blokkskjema av et GSM mobilkommunikasjonssystem. Figuren viser kun elementene som er nødvendig for å illustrere oppfinnelsen, men det er opplagt for en fagperson på området at mobilkommunikasjonssystemet også kan omfatte andre tidligere kjente funksjoner og strukturer som ikke trengs å bli forklart her. Det mobile

kommunikasjonssystemet omfatter fire deler: et nettverksundersystem (NSS) 100, et basestasjonssystem (BSS) 105, en mobilstasjon (MS) 110, og et nettverkshåndteringssystem (NMS) 115. For implementering av verdiøkte tjenester, blir en verdiøkt tjenesteplattform (VAS2g) 120 typisk forbundet til det mobile kommunikasjonssystemet. Verdiøkte tjenester generelt refererer til tjenester som utnytter standardiserte grensesnitt mot GSM-nettverket. VAS2g innbefatter som oftest i det minte et kortmeldingssenter og stemmebeskjedtjeneste.

Den mobile stasjonen 110 er forbundet til en basesenderstasjon (BTS) 125 via en radiolinje. Basestasjonssystemet 105 omfatter en basestasjonskontroller (BSC) 130 og basestasjoner 125 under denne, og en transkodende og ratetilpassende enhet (TRAU) 135. De mobile tjenestesvitsjingssentre (MSC) 140 har vanligvis et flertall av basestasjonskontrollere 130 under seg. Det mobile tjenestesvitsjingssenteret 140 kommuniserer med andre mobile tjenestesvitsjingssentre og et gateway mobiltjenestesvitsjingssenter (GMSC) 145. GSM-nettverket får også tilgang til andre nettverk, slik som offentlige svitsjede telefonnettverk PSTN, andre mobile kommunikasjonsnettverk PLMN, eller et ISDN-nettverk ISDN, gateway mobil tjenestesvitsjingssenteret 145. Nettverkshåndteringssystemet 115 er ansvarlig for å fremvise og kontrollere systemressurser og lagre data og deres bruk og operering på hele systemet. Det standardiserte grensesnittet mellom basestasjonssystemet 105 og nettverksundersystemet 100 blir kalt et A-grensesnitt og det mellom den mobile stasjonen og basesystemet er kalt et Um-grensesnitt.

Abonnementsdata og mobilstasjonen 110 blir lagret permanent i systemets hjemmelokasjonsregister (HLR) 150 og temporært i besøkerens lokasjonsregister (VLR) 155 hvor den mobile stasjonen 110 er ved en gitt tid. Informasjonen til besøkslokasjonsregisteret 155 hvor den mobile stasjonen 110 er ved en gitt tid blir sendt til hjemmelokasjonsregisteret 150. Nettverksundersystemet omfatter også typisk et autentiseringssenter (AuC) for vedlikehold av data som er nødvendig for å identifisere abonnenten og et utstyrsidentifiseringsregister (EIR) for å vedlikeholde utstyrsidentifikasj onsdata.

Oppfinnelsen gjelder for alle verdiøkte tjenester til telekommunikasjonssystemer hvilken bruk involverer i det minste én forespørsel til en abonnentsdatabase. Eksempler på slik verdiøkt tjeneste omfatter verdiøkte tjenester basert på USSD-tjenester (Unstructured Supplementary Service), kortbeskjedtjenester (SMS) eller multimediameldingstjeneste (MMS), og applikasjoner som utnytter pakkesvitsjede datatransmisjon, slik som elektronisk betaling. I det følgende vil oppfinnelsen bli beskrevet ved hjelp av USSD-tjeneste definert i GSM-standarden uten å avgrense oppfinnelsen til dette spesifikke eksemplet.

USSD-tjenesten er et dataoverførings format definert for GSM-systemet, som muliggjør dataoverføring som er transparent for resten av nettverket mellom den mobile stasjonen MS og en enhet definert av den mobile nettverksoperatøren. USSD tillater mobilstasjonen og en serviceapplikasjon til å kommunisere med hverandre ved å bruke symbolsekvenser på en måte som er transparent til den mobile stasjonen og nettverkselementene imellom. F.eks., kan innkommende samtaler bli rutet til nr. 123456 ved å slå <*>21<*>#123456#. USSD kan bli anvendt som en smalbåndstransmisjonslinje for applikasjoner som krysser radiolinjen og som tilveiebringer økt verdi. USSD-forespørsler, meldinger og responser innbefatter en USSD-symbolsekvens, som definert i GSM-anbefaling 03.38.

USSD-signalisering kan bli initiert fra den mobile stasjonssiden eller fra nettverkssiden. Det mobile kommunikasjonsnettverket kan til enhver tid sende en

USSD-melding til en mobil stasjon logget i nettverket for å sende informasjon til en abonnent. Denne operasjonen kan være en forespørsel (spørre den mobile stasjonen om å tilveiebringe informasjon) eller en varsling (som ikke krever noen informasjon fra den mobile stasjonen som respons). Ingen USSD-forinstallasjon er nødvendig, selv om tjenestene som bruker USSD må være installert i forkant.

I henhold til de ovenfor nevnte ETSI-anbefalingene, foregår USSD-signalisering mellom den mobile stasjonen og de mobile tjenestesvitsjene

sentrene/besøkelseslokasjonsregister MSC/VLR eller hjemmelokasjonsregister HLR. Den støtter et maksimum av 160 bytes pr. brukerdatamelding. (Denne øvre grensen kan være mindre enn 160 bytes avhengig av nedre protokollag). I motsetning til kortbeskjedtjenester SMS trenger ikke USSD å innbefatte en lagre-og videreføringsformidlingsfunksjonalitet: USSD-meldingene som ender på den

mobile stasjonen blir sendt til den mobile stasjonen med én gang eller sendingen feiler (f.eks. fordi mobilstasjonen ikke blir nådd).

Fig. 2 viser skjematisk en struktur av en tredje generasjons

mobilkommunikasjonsstasjon på et likt nivå. Fig. 2 viser 3GPP (3rd General Partnership Program) R99 nivåarkitektur, som antas å bli utviklet videre i de neste trinnene. Beskrivelsen av systemet er imidlertid tiltenkt å illustrere en utførelse av oppfinnelsen og den skal dermed ikke bli tolket som restriktiv for oppfinnelsens omfang for beskyttelse. Det skal også bemerkes at selv om navnet og forkortelsene for 2G- og 3G-nettverkselementer kan være de samme i fig. 1 og 2, kan deres funksjonaliteter skille seg fra hverandre signifikant.

3G introduserer et nytt radiotilgangsgrensesnitt, WCDMA (Wide band Code Division Multiple Access) til mobilkommunikasjon. Et R99-nettverk omfatter et kjernenettverk (CN), et radiotilgangsnettverk (RAN), og brukerutstyr (UE). Kjernenettverket blir delt inn i to deler, et CN-nettverksvitsjet domene (CN CS domene) 210, som omfatter mobile tjenestesvitsjende sentre og gateway-mobile tjenestesvitsjende sentre korresponderende til nettverksundersystemet til fig. 1 og som implementerer kretssvitsjede tjenester, og et CN-pakkesvitsjet domene (CN PS domene) 220, som omfatter gateway GPRS-støttenoder (GGSN) og som gir GPRS-støttenoder (SGSN) som er ansvarlig for pakkesvitsjede forbindelser. Et viktig designbehov for 3G har vært muligheten for fasede transisjoner og dermed parallell samordning med GSM-nettverk. For å oppnå dette har GSM- og WCDMA-radiogrensesnitt typisk blitt konfigurert for å omfatte kringkastede data på omliggende basestasjoner ved å bruke en annen radiotilgangsteknologi.

Det skal bli antatt at delen av kretssvitsjede forbindelser i den mobile kommunikasjonen avtar mens den pakkesvitsjede kommunikasjonen øker. I 3GPP Alle-IP-scenario, antas all kommunikasjon som initieres fra et radiotilgangsnettverk å være i IP-format (Internet Protocol), i hvilket tilfelle kjernenettverksstrukturen antas å være utviklet til en énstykkestruktur etter ulike trinn. Imidlertid, vil ved en slik utførelse kjernenettverksstrukturen ikke ha noen essensiell innflytelse på oppfinnelsen.

Radiotilgangsnettverkselementer som implementerer WCDMA-radiogrensesnitt (UMTS (Universal Mobile Telecommunications System) Terrestrial Radio Access Network, UTRAN) 230 omfatter én eller flere radionettverkskontrollere (RNC) 235, som styrer én eller flere basestasjoner (BS) 240. Det standardiserte grensesnittet mellom kjernenettverket og radiotilgangsnettverket er kalt et lu-grensesnitt, og det mellom den mobile stasjonen 245 og radiotilgangsnettverket et Uu-grensesnitt.

På forbindelsene til den mobile stasjonen 245 fungerer radionettverkskontroller 235 til radiotilgangsnettverket 230 som en tjenende radionettverkskontroller. I noen nettverkstopologier, kan radionettverkskontrolleren være forbundet til ett eller flere kjernenettverk; f.eks., i prinsippet én RNC kan være forbundet til flere SGSN-elementer.

Kjernenettverket omfatter også abonnentsregistre, autentiseringssentre og utstyr som identifiserer registre kjent fra andre generasjonssystemer. I tillegg innbefatter kjernenettverket en verdiøkt serviceplattform 255 og muligens nettverkselementer relatert til andre funksjonaliteter, slik som CAMEL, WAP (Wireless Application Protocol), MexE (Mobile Execution Environment) og USAT (UMTS SIM Application Toolkit).

Fig. 3 illustrerer en utførelse av løsningen i henhold til oppfinnelsen i omgivelsene illustrert i fig. 1 og 2. Situasjonen brukt som et eksempel omhandler harmonisering av brukererfaring til en annen generasjons (2G) mobil

kommunikasjonssystemabonnent i et tredje generasjons (3G) mobilkommunikasjonsnettverk. På den venstre siden av figuren, er det elementer til 2G-system, og på den høyre siden, elementer til 3G-systemet. Mellom disse elementene finnes elementer som er nødvendig for å implementere oppfinnelsen. Funksjonalitetene til løsningen i henhold til fig. 3 er også illustrert i signaldiagrammet i fig. 4. Det skal bemerkes at figurene kun viser elementer nødvendig for å illustrere oppfinnelsen, og det er dermed selvforklarende for en fagperson på området at faktiske mobilkommunikasjonssystemer omfatter et betydelig antall elementer som ikke er illustrert i figurene. Blokkskjemaet i fig. 3 illustrerer logiske enheter nødvendig for å forstå oppfinnelsen, uten å ta hensyn til den fysiske arkitekturen til elementene. De illustrerte mobile kommunikasjonsnettverkselementene kan være innbefattet i samme fysiske hardware slik at de blir kontrollert sammen, eller de kan være delt inn i flere hardwarekonifgurasjoner uten å avvike fra omfanget til beskyttelsen definert i kravene.

I utførelsen vist, gir abonnenten, på en måte vist per se, en definisjon relatert til en 2G-verdi økt tjeneste fra en annen generasjons mobilstasjon 310. Definisjonen blir sendt (trinn 4.1) til en USSD-tjeneste via basestasjonssystemet 315 til det mobile tjenestesvitsjende sentret 325 til nettverksundersystemet 320 og lagret i hjemmelokasjonsregisteret 330 og/eller i en verdiøkt tjenesteplattform 335. I behandlingen av den verdiøkte tjenesten, genererer mobiltjenestesvitsjende sentret 325 en handlingsregistrering av hendelsen. I den foreliggende utførelsen, innbefatter registreringen følgende data:

IMSI International Mobile Subscriber Identity

MSISDN Mobile Subscriber International ISDN Number SS_CODE Value added service identifier

SS_ACTION Value added service action identifier

I den foreliggende utførelsen er, i tillegg til signal forbindelsene vist i fig. 2, en applikasjonsserver 340 arrangert mellom undersystemet til 2G-nettverket og 3G-kjernenettverket. Denne serveren er en innretning for å utføre applikasjonsnivå-konverteringer mellom de to ulike mobile kommunikasjonssystemene. I arrangementet i henhold til oppfinnelsen, er et grensesnitt f.eks. en FTP-forbindelse tilveiebragt mellom det mobile tjenestesvitsjende senteret og applikasjonsserveren 340 for å overføre (trinn 4.2) handlingsregistreringen produsert fra de mobile tjenestesvitsjende sentrene til applikasjonsserveren 340. Applikasjonsserveren er konfigurert for å identifisere handlingsregistreringene til de verdiøkte tjenestene fra dataene som den har mottatt og sende dem (trinn 4.3) til en server 345. Serveren er konfigurert for å skille dataene nødvendig for å identifisere abonnenten (f.eks. IMS I og/eller MSISDN, for den mottatte handlingsregistreringen og utnytte dem for å sjekke om abonnentens verdiøkte tjenestebehov skal prosesseres ved å vurdere harmonisert abonnentsopplevelse (trinn 4.4). Slik sjekking kan være basert f.eks. på en liste med abonnenter som krever prosessering lagret i minnet til applikasjonsserveren, på en definisjon gitt som et område på abonnentens nummer, eller sjekking kan utelates, i hvilket tilfelle prosedyren i henhold til oppfinnelsen blir utført på alle registreringer mottatt av serveren 345.

Serveren kommuniserer også med én eller flere interne eller eksterne antall databaser 350, som holder data på abonnentens identifikasjoner og hjemmelokasjonen registrert relatert til abonnentens identifikasjon. Eksempler på slike databaser er databaser vedlikeholdt for å tilveiebringe nummeroverføringsmulighet. Serveren 345 er konfigurert for å sende en forespørsel (trinn 4.5) til nummerdatabasen 350, hvor forespørselen innbefatter data nødvendig for å identifisere abonnenten, og for å motta (trinn 4.6) informasjonen returnert av nummerdatabasen fra abonnentens hjemmelokasjonsregister.

Serveren 345 blir videre konfigurert for å skille en identifikator som identifiserer den verdiøkte tjenesten og en identifikator som identifiserer den verdiøkte tjenestehandlingen, f.eks. SS_CODE og SS_ACTION, fra handlingsregistreringen. På basis av identifikatoren som identifiserer den verdiøkte tjenensten, kartlegger serveren 345 (trinn 4.7) en 2G-nettverkstjeneste til en 3G-nettverkstjeneste. I den foreliggende utførelsen er dette kartleggingstrinnet relativt enkelt siden USSD-verdiøkte tjenestene er tiltenkt til å bli implementert hovedsakelig som slik som i et 3G-nettverk også. Dermed blir 2G-nettverk kartlagt inn i store trekk samme 3G-nettverkstjeneste, og kartleggingen omfatter kartlegging av antall sekvenser som identifiserer abonnenten for å bekrefte ovenfor protokollene til 3G-nettverket. I dette tilfellet vil også den verdiøkte tjenesten overført i et annet nettverk også innbefatte nye handlinger eller alternativer.

Det er også mulig at noen av de verdiøkte tjenestene i 2G-nettverket blir erstattet av de i 3G-nettverket med en service eller tjeneste som tilfredsstiller-det samme behov men som blir implementert som en annen prosedyre. I det tilfellet, vil handlinger i henhold til oppfinnelsen kreve et trinn hvor denne typen 2G-nettverkstjeneste blir linket til en annen tjeneste eller andre tjenester til 3G-nettverket, og linkingen blir lagret i serveren 345 for å muliggjøre linking av fremtidige mellomliggende nettverkstjenester.

Et eksempel på en måte å arrangere kartlegging på er å lagre kartleggingstabellen illustrert i tabell 1 i serveren 345. Ved hjelp av tabellen, er kartlegging av relasjonen mellom handlingene til mellomliggende nettverksverdiøkte tjenester direkte tilgjengelig gjennom en søkehandling. Den første kolonnen i tabellen lister handlingene SERV1ACT1, SERV1ACT2, SERV1ACT3 til 2G-nettverksøkt tjeneste SERV1, og handling SERVACT1 til verdiøkt tjeneste SERV3. Den andre kolonnen i tabellen lister de korresponderende handlingene srvlactl, servlact2, servlact3 til 3G-nettverksverdiøkt tjeneste srvl, handlingene serv2actl, srv2act2 til verdiøkt tjeneste srv2, og handling srv3actl til verdiøkt tjeneste srv3, til hvilket handlingene til 2G-nettverkets verdiøkte tjenester blir linket. Uttrykket "null" i tabellen illustrerer et alternativ hvor én av 2G-nettverksverdiøkte tjenester ikke blir linket inn i 3G-nettverkets verdiøkte tjeneste. Det er klart for en fagperson på området at det finnes flere måter å implementere linkingen på og at valget av linkingsmetode ikke er relevant til oppfinnelsens omfang av beskyttelse.

En handlingsregistrering omfatter typisk kun noen av dataene nødvendig for å introdusere en tjeneste eller tilpasning av en introdusert tjeneste. Når den korresponderende 3G-nettverkstjenesten har blitt definert, blir serveren konfigurert for å lage en melding som relaterer seg til den aktuelle verdiøkte tjenesten og som omfatter en forespørsel for manglende parametere til den verdiøkte tjenestehandlingen. Serveren 345 sender sin melding til abonnentens hjemmelokasjonsregister (trinn 4.8) og mottar responsmeldingen returnert av hjemmelokasjonsregisteret (4.9). På bakgrunn av den mottatte responsmeldingen,

- lager serveren (trinn 4.10) en oppdatert forespørselsbeskjed relatert til 3G-

nettverkets verdiøkte tjeneste og sender (trinn 4.11) denne via 3G-kjernenettverket til en tjenesteplattform 360.

I forbindelse med det ovenfor nevnte eksemplet med samtaleoverføring, overfører GSM-nettverkets mobilabonnent 310 samtaler til nummer 123456 ved å slå <*>21<*>#123456#. Takket være metoden beskrevet over, blir samtaleforbindelser rutet i henhold til en tidligere samtaleoverføring gjort av abonnenten når mobilens 310 abonnent starter å bruke en 3G-abonnentsinnretning 370.

Blokkskjema i fig. 5 illustrerer den funksjonelle strukturen tilserverne 340 og 345 vist i fig. 3. Det er klart for en fagperson på området at applikasjonsserveren 340 og serveren 345 vist i fig. 3 er i store trekk elektroniske elementer og enheter som omfatter hardware med kretsarrangement og software som kontrollerer handlingen til hardwaredelene. Disse enhetene har ulike implementerte trekk. Serverne 340, 345 omfatter en prosessor eller prosesseringsmidler 51, dvs. deler som kan innbefatte en aritmetisk logisk enhet, et antall av registre og kontrollkretser. Prosesseringsinnretningene er tilveiebragt med minnemidler 52, dvs. datamediet hvor maskinlesbare data, programmer eller abonnentsdata kan bli lagret. Datamidlene omfatter typisk lesbare og skrivbare minneenheter (random access memory, RAM) og kun leseminneenheter (read-only memory, ROM). Serveren innbefatter også grensesnittenhet med inngangsmidler 53 for å motta data fra handlinger utført ved serveren, og utgangsmidler 54 for å sende ut data prosessert av serveren. Et eksempel på utgangsmidler er en plug-in enhet innbefattet på serverinnretningen og som fungerer som en prosesserende gateway for informasjon sendt til dens eksterne forbindelsespunkter.

For å muliggjøre styring og monitorering av serverens bruker, kan serveren også innbefatte et brukergrensesnitt 55 for å motta kommandoer gitt av brukeren og for å sende ut ønskede data for brukeren. Brukergrensesnittet omfatter typisk en inngangsinnretning, f.eks. et tastatur, med berøringsskjerm, mikrofon, eller lignende. Brukergrensesnittet innbefatter typisk også i det minste én utgangsinnretning, f.eks. en skriver, skjerm, høyttaler, eller lignende. Produseringsmidlene 51, minnemediet 52, grensesnittsenhet 53, 54 og brukergrensesnitt 55 er elektrisk forbundet til hverandre for å utføre handlinger relatert til de mottatte og/eller lagrede dataene systematisk i henhold til forhåndsbestemte, i store trekk programmerte prosedyrer. I systemet i henhold til oppfinnelsen, innbefatter slike operasjoner å utføre serverfunksjonalitetene før, over og i det følgende.

Fig. 6 illustrerer en utførelse av metoden i henhold til oppfinnelsen. 1 det første trinnet, blir den ønskede verdiøkte tjenesten aktivert (trinn 61) i et første nettverk. Som et resultat av aktiveringen, ble en holdningstast produsert fra aktiveringshendelsen (trinn 62), og posten blir overført (trinn 63) til en server forbundet til det første og andre nettverket. Serveren linker (trinn 64) den første nettverkstjenesten i den andre nettverkstjenesten. Serveren deler også (trinn 65) dataene som identifiserer abonnenten fra handlingsposten og bruker den for å generere en forespørsel for informasjon til

databasevedlikeholdshjemmelokasjonsregisteret korresponderende til abonnentene (trinn 66). Etter dette, spør serveren (trinn 67) abonnentens

hjemmelokasjonsregister etter data relatert til verdiøkt tjeneste og verdiøkt tjenestehandling som ikke kommer til syne fra den mottatte handl ingsposten. På bakgrunn av de mottatte dataene, overfører serveren dataene relatert til den aktuelle verdiøkte tjenesten til tjenesteplattformen på det andre nettverket (trinn 68).

Det er opplagt for en fagperson på området at løsningen beskrevet muliggjør ulike utførelser. Handlingsposten kan gis ovenfor fra det første nettverket til serveren via applikasjonsserveren, eller de mobile tjenestesvitsjende sentrene kan være konfigurert for å overføre handlingsposter relatert til verdiøkte tjenester direkte til serveren. Applikasjonsserveren og server kan også bli integrert i et nettverkselement. Arrangementet kan også bli utført enten fra et første nettverk til et annet nettverk, fra et annet nettverk til et første nettverk eller begge veier, dvs. fra det første nettverket til det andre nettverket og fra det andre nettverket til det første nettverket. Oppfinnelsen og dens utførelser er dermed ikke begrenset til eksemplene beskrevet over men de kan variere innenfor omfanget av kravene.

Claims

1. Metode for å harmonisere tjenesteopplevelsen til en abonnent i et telekommunikasjonssystem, som omfatter et første telekommunikasjonsnettverk og et andre telekommunikasjonsnettverk og en nettverksnode forbundet til det første og andre telekommunikasjonsnettverket, egenskapene til det første telekommunikasjonsnettverket muliggjør et første sett av verdiøkte tjenester i det første telekommunikasjonsnettverket, og egenskapene til det andre telekommunikasjonsnettverket muliggjør et andre sett av verdiøkte tjenester i det andre telekommunikasjonsnettverket, hvor hver verdiøkte tjeneste til det første settet omfatter en kombinasjon av funksjonelle telekommunikasjonsnettverksegenskaper til det første nettverket og hvor hver verdiøkte tjeneste til det andre settet omfatter en kombinasjon av funksjonelle telekommunikasjonsnettverksegenskaper til det andre nettverket, hvor de funksjonelle telekommunikasjonsnettverksegenskapene er tilpasset gjennom verdiøkte tjenestehandlinger aktivert på en abonnentspesifikk måte, og hvor metoden omfatter: å utføre (61) en prosedyre for å aktivere en verdiøkt tjenestehandling til en verdiøkt tjeneste til det første settet i det første telekommunikasjonsnettverket, karakterisert ved: å produsere (62) i det første telekommunikasjonsnettverket en handlingspost som omfatter i det minste data for identifisering av den verdiøkte tjenesten og en verdiøkt tjenestehandlingen som skal bli aktivert i det første telekommunikasjonsnettverket; å overføre handlingsposten til nettverksnoden; å linke (64) i nettverksnoden den verdiøkte tjenesten til det første settet til en . verdiøkt tjeneste til det andre settet, og den verdiøkte tjenestehandlingen til den verdiøkte tjenesten til det første settet til en verdiøkt tjenestehandling til den verdiøkte tjenesten til det andre settet; å overføre (63) data på den verdiøkte tjenestehandlingen til den verdiøkte tjenesten til det andre settet som resulterer fra linkingen inn i det andre telekommunikasjonsnettverket, og å tilpasse de funksjonelle nettverksegenskapene til det andre telekommunikasjonsnettverket omfattet i den verdiøkte tjenesten til det andre settet ved å utføre den verdiøkte tjenestehandlingen i tjenesteplattformen til det andre telekommunikasjonsnettverket.

2. En metode i henhold til krav 1, karakterisert ved: å innføre (4.1) abonnentens identifikasjonsdata inn i handlingsposten; å bestemme (4.4) data nødvendig for å aktivere den verdiøkte tjenestehandlingen til det andre nettverket; å sjekke (4.4) om data nødvendig for å aktivere den verdiøkte tjenestehandlingen til det andre nettverket er tilgjengelig; i respons til dataene som ikke er tilgjengelige: å bestemme (4.5, 4.6) abonnentens hjemmelokasjonsregister på bakgrunn av abonnentens identifikasjonsdata; å spørre (4.8, 4.9) abonnentens hjemmelokasjonsregister for data nødvendig for å aktivere den verdiøkte tjenestehandlingen til det andre nettverket.

3. En metode i henhold til krav 1 eller 2, karakterisert ved å lage en linketabell fra linkene mellom de verdiøkte tjenestehandlingene til det første settet og de verdiøkte tjenestehandlingene til det andre settet; og lagre linkingstabellen i nettverksnoden.

4. En metode i henhold til krav 1, karakterisert ved å innføre (4.1) abonnentens identifikasjonsdata inn i handlingsposten; å bestemme (4.4) en korresponderende verdiøkt tjeneste til det andre settet på bakgrunn av dataene som identifiserer en verdiøkt tjeneste til det første settet; å sjekke (4.4) om den korresponderende verdiøkte tjenesten til det andre settet allerede er aktivert i det andre telekommunikasjonsnettverket; i respons på at verdien av den verdiøkte tjenesten til det andre settet ikke er aktivert: å bestemme (4.5, 4.6) abonnentens hjemmelokasjonsregister på bakgrunn av abonnentens identifikasjonsdata; å spørre (4.8, 4.9) abonnentens hjemmelokasjonsregister for data nødvendig for å aktivere den verdiøkte tjenesten til det andre nettverket.

5. Telekommunikasjonssystemer omfattende et første telekommunikasjonsnettverk (310, 315, 320, 325, 330, 335) og et andre telekommunikasjonsnettverk (355, 360, 370, 380) og en nettverksnode (345) forbundet til det første og andre telekommunikasjonsnettverket, egenskaper til det første telekommunikasjonsnettverket som muliggjør et første sett av verdiøkte tjenester i det første telekommunikasjonsnettverket og egenskaper til det andre telekommunikasjonsnettverket som muliggjør et andre sett av verdiøkte tjenester i det andre telekommunikasjonsnettverket, hvor hver tilleggstjeneste til det første settet omfatter en kombinasjon av funksjonelle telekommunikasjonsnettverksegenskaper til det første nettverket og hver verdiøkte tjeneste til det andre settet omfatter en kombinasjon av funksjonelle telekommunikasjonsnettverksegenskaper til det andre nettverket, hvor de funksjonelle telekommunikasjonsnettverksegenskapene er tilpasset gjennom verdiøkte tjenestehandlinger aktivert på en abonnentspesifikk måte, karakterisert ved at: et nettverkselement (335) til det første telekommunikasjonsnettverket omfatter midler for å prosessere en verdiøkt tjenestehandling til en verdiøkt tjeneste til det første settet i det første telekommunikasjonsnettverket; midler for å produsere en handlingspost relatert til en verdiøkt tjenestehandling til den verdiøkte tjenesten til det første settet ved prosessering av den verdiøkte tjenesten til det første settet, hvor handlingsposten omfatter i det minste data for å identifisere den verdiøkte tjenesten og en verdiøkt tjenestehandling som skal aktiveres i det førte telekommunikasjonsnettverket; og midler for å overføre handlingsposten til nettverksnoden (345) forbundet til det første og andre telekommunikasjonsnettverket; nettverksnoden (345) omfatter midler for å linke den verdiøkte tjenesten til det første settet til den verdiøkte tjenestehandlingen til det andre settet; midler for å linke den verdiøkte tjenestehandlingen til den verdiøkte tjenesten det første settet til den verdiøkte tjenestehandlingen til den verdiøkte tjenesten til det andre settet; og midler for å overføre data for den verdiøkte tjenestehandlingen til den verdiøkte tjenesten til det andre settet resulterende fra linkingen til et nettverkselement til det andre telekommunikasjonsnettverket (360); et nettverkselement (360) til det andre telekommunikasjonsnettverket omfatter midler for å tilpasse de funksjonelle telekommunikasjonsnettverksegenskapene til det andre telekommunikasjonsnettverket ved å utføre den linkede verdiøkte tjenestehandlingen til den verdiøkte tjenesten til det andre settet.

6. Et system i henhold til krav 5, karakterisert ved at i det minste ett av de første og andre telekommunikasjonssystemene er et mobilt kommunikasjonssystem.

7. Et system i henhold til krav 6, karakterisert ved at ett av de første og andre telekommunikasjonsnettverkene implementerer funksjonelle egenskaper til annen generasjons GSM mobile kommunikasjonssystemer, og ett av første og andre telekommunikasjonssystemer implementerer funksjonelle egenskaper til et tredje generasjons WCDMA mobilt kommunikasjonssystem.

8. Et system i henhold til et av kravene 5-7, karakterisert ved at det første og andre nettverk er mobile nettverk håndtert av én operatør og arrangert for å operere gjennom ulike radiogrensesnitt.

9. Et system i henhold til et av kravene 5-7, karakterisert ved at det første og andre nettverket er mobile nettverk håndtert av to ulike operatører og arrangert for å operere gjennom ulike radiogrensesnitt.

10. Et system i henhold til et av kravene 5-7, karakterisert ved at det første og det andre nettverket er nettverk håndtert av to ulike operatører og som tilbyr likeartete terminalgrensesnitt.

11. En nettverksnode (345) for et telekommunikasjonssystem omfattende et første telekommunikasjonsnettverk (310, 315, 320, 325, 330, 335) og et andre telekommunikasjonsnettverk (355, 360, 370, 380), egenskapene til det første telekommunikasjonsnettverk muliggjør et første sett av verdiøkte tjenester i det første telekommunikasjonsnettverket og egenskapene til det andre telekommunikasjonsnettverket muliggjør et andre sett av verdiøkte tjenester i det andre telekommunikasjonsnettverket, hvor hver verdiøkte tjeneste til det første settet omfatter en kombinasjon av funksjonelle telekommunikasjonsnettverksegenskaper til det første nettverket og hver verdiøkte tjeneste til det andre settet omfatter en kombinasjon av funksjonelle telekommunikasjonsnettverksegenskaper til det andre nettverket, hvor de funksjonelle telekommunikasjonsnettverksegenskapene er tilpasset gjennom verdiøkte tjenestehandlinger aktivert på en abonnementsspesifikk måte, karakterisert ved at nettverksnoden (345) omfatter midler (51, 53) for å motta en handlingspost relatert til en verdiøkt tjenestehandling til den verdiøkte tjenesten til det første settet av et nettverkselement til det først telekommunikasjonsnettverket, hvor handlingsposten omhandler i det minste data for å identifisere den verdiøkte tjenesten til det første settet og en verdiøkt tjenestehandling som skal aktiveres i det første telekommunikasjonsnettverket og en identitet til abonnenten, midler (51, 52) for å linke en verdiøkt tjeneste til det første settet til en verdiøkt tjeneste til det andre settet, og en verdiøkt tjenestehandling til den verdiøkte tjenesten til det første settet til en verdiøkt tjenestehandling til den verdiøkte tjenesten til det andre settet; og midler for å overføre (51, 52, 54) den verdiøkte tjenestehandlingen til det andre settet som resulterer fra linkingen til et nettverkselement til det andre telekommunikasjonsnettverket.

12. En nettverksnode (345) i henhold til krav 11, karakterisert ved at nettverksnoden videre omfatter: midler (51, 52) for å bestemme data som er nødvendig for å aktivere den verdiøkte tjenestehandlingen til det andre nettverket; midler (51, 52, 53, 54) for å sjekke om den verdiøkte tjenesten i det andre settet allerede har blitt aktivert i det andre telekommunikasjonsnettverket; midler (51, 52) som i respons til at den verdiøkte tjenesten til det andre settet ikke blir aktivert: bestemmer abonnentens hjemmelokasjonsregister på bakgrunn av abonnentens identifikasjonsdata; og spør abonnentens hjemmelokasjonsregister etter data nødvendig for å aktivere den verdiøkte tjenesten til det andre settet.

13. Nettverksnode i henhold til krav 11 eller 12, karakterisert ved at nettverksnoden (345) videre omfatter: midler (51, 52) for å lage en linketabell fra linkene mellom de verdiøkte tjenestehandlingene til det første settet og de verdiøkte tjenestehandlingene til det andre settet; midler (51, 52) for å lagre linketabellen.

14. En nettverksnode i henhold til krav 11 eller 12, karakterisert ved at nettverksnoden videre omfatter: midler (51, 53; 55) for å motta linkingstabellen på linkene mellom de verdiøkte tjenestehandlingene til det første settet og de verdiøkte tjenestehandlingene til det andre settet; midler (51, 52) for å lagre linkingstabellen.

15. En nettverksnode i henhold til krav 11, karakterisert ved at nettverksnoden (345) videre omfatter: midler (51, 52) for å bestemme en korresponderende verdiøkt tjeneste til det andre settet på bakgrunn av data som identifiserer en verdiøkt tjeneste til det første settet; midler (51, 52, 53, 54) for å sjekke om den verdiøkte tjenesten til det andre settet allerede har blitt aktivert i det andre telekommunikasjonsnettverket; midler (51, 52) som i respons til at det andre settet verdiøkte tjeneste ikke har blitt aktivert: bestemmer abonnentens hjemmelokasjonsregister på bakgrunn av abonnentens identifikasjonsdata; spør abonnentens hjemmelokasjonsregister etter data nødvendig for å aktivere den verdiøkte tjenesten til det andre nettverket.