NO327434B1 - Apparat for a absorbere stot - Google Patents

Description

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

Teknisk område

Foreliggende oppfinnelse angår generelt brønnhullsverktøy som styrer skyvekraftgenererende organer. Mer spesielt angår foreliggende oppfinnelse en anordning som absorberer den skyvekraften som genereres av et brønnhullsverk-tøy med en slammotor og/eller et fremdriftssystem.

Beskrivelse av beslektet teknikk

Det er kjent at utvinning av undergrunnsavsetninger av hydrokarboner krever konstruksjon av brønner med en dybde på flere hundre og kanskje flere tusen fot (fra tretti meter og opp til flere tusen meter). Et kjent system utformet for brønn-konstruksjonsaktiviteter innbefatter en bunnhullsanordning (BHA) som er festet til overflateutstyr ved hjelp av en fleksibel navlestreng. Bunnhullsanordningen (BHA) kan være et selvdrevet system som danner et borehull ved å benytte en borkrone innrettet for å bryte ned jorden og bergartene i en undergrunnsformasjon. Et slikt system er beskrevet i US-patentsøknad nr. 09/081,981, med tittel "Well System", inngitt 20. mai 1998, som herved inkorporeres ved referanse for alle formål. Dette systemet innbefatter fortrinnsvis en borkrone, en brønnhullsanordning for å rotere kronen og en brønnhullsanordning for å skyve borkronen mot bunnen av borehullet. Et utførelseseksempel benytter en fortrengningsmotor (f.eks. en "slammotor") til å rotere borkronen og en fremdriftsanordning til å generere skyvekraft eller vekt på borkronene (WOB). I disse systemene føres boreslam under høyt trykk til BHAen gjennom navlestrengen. Etter å ha passert gjennom BHAen, slipper boreslammet ut gjennom dyser som befinner i borkronen, hvorpå boreslammet med returmateriale strømmer tilbake til overflaten via et ringrom dannet mellom navlestrengen og borehullsveggen. Slammotoren og fremdriftsanordningen bruker borefluidet som strømmer gjennom navlestrengen som kraftkilde.

Et system der to eller flere komponenter deler en felles hydraulisk fluidtil-føring er beheftet med bestemte ulemper. Fig. 1 viser skjematisk et eksempel på en hydraulisk krets som er utsatt for slike ulemper. Den hydrauliske kretsen omfatter en fluidledning 10, en fremdriftsanordning 11 som har et trykkammer 12 og et stempelhode 13, en slammotor 14 som har en kraftseksjon 18 som innbefatter en rotor 15, en stator 19 og en borkrone 16. Et borefluid strømmer gjennom en fluidledning og slammotor 14 til borkronen 16. En del av borefluidet blir avledet via ledningen 17 til fremdriftsanordningen 11. Når borefluidet kommer inn i trykkam-meret 12, driver stempelhodet 13 borkronen 16 inn i formasjonen. Borefluidet som strømmer gjennom slammotoren 14, induserer rotasjon av kraftseksjonsrotoren 15 og den tilkoplede borkronen 16. Slammotoren 14 bruker derfor trykkforskjellen over kraftseksjonsrotoren 15 til å indusere borkronen 16 til å rotere, mens fremdriftsanordningen 11 bruker trykket i kammeret 12 til å drive stempelhodet 13 og borkronen 16 inn mot formasjonen.

Fordi fremdriftsanordningen 11 og slammotoren 14 trekker fluid fra en felles hydraulisk fluidledning 10, kan en ustabil driftstilstand i slammotoren 14 forårsake en tilsvarende ustabilitet i fremdriftsanordningen 11, og vice versa. Under borings-operasjoner kan f.eks. BHA treffe en formasjon med jord og fjell som er særlig vanskelig å bryte ned. En borkrone 16 som presses mot denne harde formasjonen, har en tendens til å øke det dreiemoment som kreves til å rotere borkronen mot formasjonen. Økningen av dreiemomentet til borkronen forårsaker en resulter-ende økning i differensialtrykket over kraftseksjonen 18 til slammotoren 14. Når trykkdifferensialet over slammotoren 14 øker, øker også trykket til borefluidet i flu-idledningen 10 oppstrøms for slammotoren også. Fremdriftsanordningen 11 mottar dette borefluidet med høyere trykk fra ledningen 17, som er koplet til fluidlednin-gen 10. Fordi borefluidtrykket og skyvkraften til fremdriftsanordningen er direkte relatert, får det økede trykket fremdriftsanordningen 11 til å drive borkronen 16 enda hardere mot formasjonen og med en større hastighet. Denne økningen av fremføringshastigheten til fremdriftsanordningen bidrar videre til å øke det dreiemoment som er nødvendig for å rotere borkronen 16, og skaper derved en tilbake-koplingseffekt som til slutt kan få borkronen til å stanse eller forkorte levetiden til BHA-komponentene, slik som slammotoren 14.

Noen systemer innbefatter støtabsorberende anordninger eller støtdempere i bunnhullsanordningene like over slammotorene. Disse støtabsorberende anordningene eller støtdemperne er noen ganger Belleville-fjærer som reduserer fjærkonstanten til bunnhullsanordningen mellom motoren og verktøyene ovenfor. Det å ha fjærene like over slammotoren, øker imidlertid lengden av borestrengen og krever også ekstra forbindelse. Et ytterligere kilespor for overføring av dreiemoment blir også nødvendig. I tillegg skyver fremdriftsanordningen fremdeles borkronen ved å legge vekt på kronen, og kan ha de samme problemer som diskutert ovenfor. Fremdriftsanordningen som har støtdempere på hver forankringsanordning, tillater hver støtdempninger å bli tilbakeført når dens forankringsanordning kommer ut av kontakt med borehullsveggen slik at den ytterligere lengden av dempningsbevegelsen kan tillate fremdriftshastigheten til fremdriftsanordningen å sakke ned til boringshastighet. Også muligheten til retningsstyring av borkronen under blir redusert på grunn av den lavere bøyningsstivheten, og også den om-kretsmessige løsheten til kilesporforbindelsene.

Fra US 4,615,401 fremgår det en automatisk hydraulisk skyveenhet for boring av hull inkludert en stamme og en hylse som danner to utvidbare kamre med flere veggforankringsmidler.

Foreliggende oppfinnelsen angår disse og relaterte ulemper ved systemer i henhold til teknikkens stand, som diskutert ovenfor.

OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører en anordning anbrakt mellom et stasjonært organ og et bevegelig organ hvor det bevegelige organet driver en aksel. Et første organ er innrettet for tilkopling til det stasjonære organet. Et andre organ er innrettet for tilkopling til det bevegelige organet. Et forspenningsorgan i inngrep med de første og andre organene, har en aktivert posisjon og en ikke-aktive rt posisjon. Forspenningsorganet blir beveget til den aktiverte posisjonen når det bevegelige organet ikke er i stand til å drive akselen og tillater det bevegelige organet å bevege seg i forhold til det stasjonære organet.

Videre vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte for å regulere en overbelastningstilstand i en bunnhullsanordning (BHA) med en skyvekraftenhet innrettet for å forskyve et rør aksialt. Skyvekraftenheten kan utsettes for overbelastningstil-standen når skyvekraftenheten ikke er i stand til å forskyve røret. I det minste en del av den skyvekraften som genereres av skyvekraftenheten absorberes under en overbelastningstilstand.

Foreliggende oppfinnelse beskriver en støtabsorberingsanordning mellom en skyvekraftanordning og en forankringsanordning. Vanligvis samvirker skyvekraftanordningen og forankringsanordningen for å forskyve et rør aksialt. I en foretrukket utførelsesform innbefatter støtabsorberingsanordningen en omhylling som er fiksert til forankringsanordningen og en holder som er forbundet med skyvkraft-anordningen. Anordnet inne i omhyllingen er et forspenningsorgan som er utformet for å absorbere skyvekraftenergi når en forutbestemt tilstand inntreffer. Spesielt kan skyvekraftanordningen møte en overlasttilstand når skyvekraftanordningen påfører en skyvekraft på røret, men hvor røret ikke blir aksialt forskjøvet i særlig grad. Når en overlasttilstand inntreffer, blir forspenningsorganet sammentrykket av røret, og absorberer dermed skyvekraften som ellers ville ha blitt påført røret. Ved å absorbere skyvekraften blir også trykkøkningen betydelig redusert. Reduksjonen i trykkøkning reduserer fremføringshastighetsøkningen til fremdriftsanordningen slik at fremføringsanordningens hastighet blir modulert og gjør systemet mer sta-bilt. For en bunnhullsanordning som har mer enn én skyvekraftanordning, kan videre en støtabsorberingsanordning være anordnet for hver slik skyvekraftanordning.

I en første og annen alternativ utførelsesform omfatter de skyvekraftabsor-berende anordningene to forskjellige utførelsesformer som begrenser bevegelses-hastigheten til skyvekraftabsorbatorene. Skyvekraftabsorbatorene er spesielt begrenset når den eksterne belastning over absorbatoren blir frigjort.

I en tredje alternative utførelsesform omfatter skyvekraftabsorbatoren i tillegg et annet forspenningsorgan anordnet inne i omhyllingen. Spesielt begrenser

det andre forspenningsorganet bevegelse av skyvekraftabsorbatoren når røret blir forskjøvet i en retning motsatt den tilsiktede foroverretningen til fremdriftsanordningen. Det andre forspenningsorganet tillater mesteparten av lengden av skyvekraftslaget å bli realisert ved å hindre tap av slaglengde på grunn av bevegelse av skyvekraftabsorbatoren.

Foreliggende oppfinnelse omfatter en kombinasjon av trekk og egenskaper som gjør det mulig å overvinne forskjellige problemer ved tidligere kjente anordninger. De forskjellige karakteristikkene som er beskrevet ovenfor, samt andre trekk, vil lett kunne oppfattes av fagkyndige på området ved lesing av den følgende de-taljerte beskrivelse av de foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen, og under henvisning til de vedføyde tegningene.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

For å gi en mer detaljert beskrivelse av foreliggende oppfinnelse, vil det nå bli referert til de vedføyde tegninger, hvor: fig. 1 er et skjematisk diagram over en tidligere kjent hydraulisk krets som innbefatter en fremdriftsanordning, en slammotor og en borkrone konstruert i samsvar med en foretrukket utførelsesform,

fig. 2 er et skjematisk diagram av en bunnhullsanordning konstruert i samsvar med den foretrukne utførelsesformen, anordnet i et brønnhull,

fig. 3A er en tverrsnittsskisse av en fremdriftsanordning som innbefatter en foroverrettet skyvekraftregulator konstruert i samsvar med den foretrukne utførel-sesformen,

fig. 3B er en tverrsnittsskisse av en fremdriftsanordning som innbefatter en bakre skyvekraftregulator konstruert i samsvar med den foretrukne utførelses-formen,

fig. 4A er en tverrsnittsskisse av en fremre skyvekraftregulator konstruert i samsvar med den foretrukne utførelsesformen,

fig. 4B er en tverrsnittsskisse av en bakre skyvekraftregulator konstruert i samsvar med foreliggende oppfinnelse,

fig. 5A er en tverrsnittsskisse av den øvre halvdel av en første alternativ ut-førelsesform av en fremre skyvekraftregulator,

fig. 5B er en tverrsnittsskisse over den øvre halvdel av en første alternativ utførelsesform av en skyvekraftregulator,

fig. 6A er en forstørret tverrsnittskisse av en holderåpning i en skyvekraftregulator i en første posisjon, konstruert i samsvar med de første og andre alternative utførelsesformene,

fig. 6B er en forstørret tverrsnittsskisse av en holderåpning i en skyvekraftregulator i en annen posisjon, konstruert i samsvar med de første og andre alternative utførelsesformene,

fig. 7A er en tverrsnittsskisse gjennom en øvre halvdel av en annen alternativ utførelsesform av en fremre skyvekraftregulator,

fig. 7B er en tverrsnittsskisse gjennom en øvre halvdel av en annen alternativ utførelsesform av en skyvekraftregulator,

fig. 8A er en tverrsnittsskisse gjennom en øvre halvdel av en tredje alternativ utførelsesform av en fremre skyvekraftregulator, og

fig. 8B er en tverrsnittsskisse gjennom en øvre halvdel av en tredje alternativ utførelsesform av en bakre skyvekraftregulator.

DETALJERT BESKRIVELSE AV DEN FORETRUKNE UTFØRELSESFORMEN

Selv om foreliggende oppfinnelse kan brukes i en lang rekke situasjoner, kan en foretrukket utførelsesform av foreliggende oppfinnelse brukes i forbindelse med et brønnverktøy innrettet for å danne et brønnhull i en undergrunnsformasjon. Man vil imidlertid forstå at det nedenfor beskrevne arrangementet bare er ett av mange anvendelser som foreliggende oppfinnelse med fordel kan anvendes i.

Det vises innledningsvis til fig. 2 hvor en bunnhullsanordning (BHA) 20 er vist anordnet i et brønnhull 22 dannet i en formasjon 24, hvor brønnhullet 22 har en vegg 26 og en brønnbunn 28. Arrangementer for utførelsesformer av bunn-hullsanordninger er diskutert i US-patentsøknad nr. 09/081,981, inngitt 20. mai 1998, med tittel "Well System", og i US-patentsøknad nr. 09/467,588 inngitt 20. desember 1999 med tittel "Three Dimensional Steering System", som begge herved inkorporeres ved referanse for alle formål. BHA 20 kan innbefatte en borkrone 30, instrumentering 32, en slammotor 34, en fremdriftsanordning 36 og annet hjelpeutstyr 38, slik som telemetrisystemer eller dataprosessorer. En navlestreng 40 forbinder BHA 20 med overflaten. Bevegelse av BHA 20, eller noen av dens komponenter i retning "D", er hensiktsmessig ment å betegne bevegelse av BHA 20 mot brønnbunnen 28 (nede i hullet). Bevegelse av BHA 20 eller noen av dens komponenter i retning "U", er ment å betegne bevegelse av BHA 20 bort fra brønnbunnen 28 (opp gjennom hullet).

De forskjellige anordningene og mekanismene til bunnhullsanordningen 20 kan drives ved å bruke borefluid (dvs. "slam") under høyt trykk som pumpes fra overflaten gjennom navlestrengen 40. Under vanlige operasjoner strømmer dette borefluidet gjennom navlestrengen 40, gjennom BHA 20 og kommer ved borkronen 30 gjennom dyser (ikke vist). Borefluidet vender tilbake opp gjennom hullet gjennom ringrommet 25 som er dannet av brønnhullsveggen 26 og navlestrengen 40 og fører med seg borkaksen fra jord og bergarter som er blitt frembrakt ved skjærevirkningen til borkronen 30 mot brønnbunnen 28. Boreslam pumpet ned i hullet er vanligvis under meget høyt trykk. Dette høye trykket kan omdannes til energi av komponentene til BHA 20, slik som fremdriftsanordningen 36 og slammotoren 34, som benytter hydraulisk drevne mekanismer.

Det vises nå til fig. 2, 3A og 3B, hvor det er vist en foretrukket utførelses-form av fremre og bakre skyvekraftregulatorer 130,160 montert på hver ende av fremdriftsanordningen 36. Fremdriftsanordningen 36 er utformet for å omforme det hydrauliske trykket til borefluidet til en skyvekraft for å presse borkronen 30 mot brønnbunnen 28 (fig. 2). Skyvekraften som utvikles av fremdriftsanordningen 36, blir regulert av en fremre skyvekraftregulator 130 og en bakre skyvekraftregulator 160. Detaljene ved fremdriftsanordningen 36, ventilreguleringskretsene (ikke vist) og andre relaterte mekanismer, er diskutert i US-patent nr. 6,003,606, "Puller-Thruster Downhole Tool", som her inkorporeres ved referanse for alle formål. Fremdriftsarrangementene er også beskrevet i US-patent nr. 3,180,437, som også herved inkorporeres ved referanse for alle formål. Bare generell referanse vil føl-gelig bli gjort til oppbygningen og virkemåten til fremdriftsanordningen 36.

Et eksempel på en fremdriftsanordning 36 kan innbefatte et fremre anker 60, et bakre anker 70, en fremre skyvkraftanordning 80 og en bakre skyvkraftanordning 100, alle anordnet på en stamme eller et midtrør 50. Disse komponentene blir drevet ved å bruke borefluid under høyt trykk som blir dirigert gjennom fremdriftsanordningen 36 ved hjelp av ventilkretser (ikke vist) og tilhørende rørledning (ikke vist). Ventilkretsene og tilhørende rørledning vil generelt bli kalt ventilkretser i det følgende. Ventilkretsene kan være programmert for å forårsake at fremdriftsanordningen 36 leverer en skyvekraft til borkronen 30 og/eller driver frem BHA 20 gjennom brønnhullet 22 (fig. 2).

Røret 50 overfører den skyvekraften som genereres av de fremre og bakre skyvekraftanordningene 80,100 til borkronen 30. Røret 50 innbefatter et midtparti 52 og første og andre endepartier 56, 58, og med en strømningsboring 54 som strekker seg gjennom røret. De første og andre endepartiene 56, 58, innbefatter forbindelsesgrenseflater for tilstøtende komponenter i bunnhullsanordningen 20. Det første endepartiet 56 kan f.eks. forbinde fremdriftsanordningen 36 med slammotoren 34. Det andre endepartiet 58 kan forbinde fremdriftsanordningen 36 med ekstrautstyr 38. Strømningsboringen 54 tilveiebringer en kanal for transport av borefluid gjennom fremdriftsanordningen 36 til borkronen 30. Det midtre rørpartiet 52 kan bevege seg teleskopisk frem og tilbake inne i fremdriftsanordningen 36 når de fremre og de bakre skyvkraftanordningene 80,100 på vekslende måte leverer sine respektive skyvekrefter til røret 50 på en måte som vil bli beskrevet nedenfor.

Det fremre ankeret 60 holder den fremre skyvkraftenheten 80 stasjonær i forhold til borehullsveggen 26 mens den fremre skyvkraftenheten 80 presser røret 50 og den bakre skyvkraftenheten 100 ned i hullet mot brønnbunnen 28 (dvs. retning "D"). Det fremre ankeret 60 innbefatter borehullsholderenheter 62 og et hus

64. Ventilkretsene i fremdriftsanordningen 36 dirigerer borefluid under høyt trykk inn i og ut av drivenhetene som er en del av borehullsholderenhetene 62. Borehullsholderenhetene 62 kan innbefatte kileorganer som strekker seg radialt eller ekspanderbare, blærelignende gripeanordninger. Innføringen av borefluid får borehullsholderenhetene 62 til å utvide seg og komme i inngrep med borehullsveggen 26. Borehullsholderenhetene 62 frigjøres fra borehullsveggen 26 når ventilkretsene fører borefluidet inn i ringrommet 25. På tilsvarende måte kommer det bakre ankeret 70 i inngrep med borehullsveggen 26 mens en skyvkraftanordning 100 presser røret 50 nedover mot brønnbunnen 28.1 likhet med det fremre ankeret 60 innbefatter det bakre ankeret 70 borehullsholderenheter 72 og et hus 74.

Den fremre skyvekraftenheten 80 genererer en skyvekraft som presser borkronen 50 ned i hullet mot brønnbunnen 28. Den fremre skyvekraftenheten 80 innbefatter et sylinderorgan 82, et stempelhode 90, et lukkeorgan 92 og en ventilen-het (ikke vist). Sylinderorganet 82 omgir og glir fritt langs røret 50 og er et sylinderformet organ med en fremre ende 83, et indre kammer 84 og en bakre ende 85. Lukkeorganet 92 er opptatt i den fremre enden 83 av sylinderorganet 82 for å forsegle det indre kammeret 84. Stempelhodet 90 er festet på rørets midtparti 52 og er posisjonert inne i kammeret 84 for å dele kammeret 84 i en kraftseksjon 86 og en tilbakestillingsseksjon 88. Stempelhodet 90 begynner sitt slag inne i kammeret 84 ved sylinderens bakre ende 85 og fullfører sitt slag i nærheten av sylinderens fremre ende 83. Ventilkretsene innleder et slag ved å injisere eller "sprøyte inn" forutbestemte mengder med borefluid inn i kraftseksjonen 56 for en fint regulert fremføringshastighet. Når stempelhodet 90 fullfører sitt slag, dvs. når den fremre enden 83, dirigerer ventilenheten borefluid inn i tilbakestillingsseksjonen 88 for å presse stempelhodet 90 tilbake til dets opprinnelige posisjon.

Den bakre skyvekraftenheten 100 genererer den skyvekraften som presser borkronen 30 ned i hullet mot brønnbunnen 28 på hovedsakelig samme måte som den fremre skyvekraftenheten 80. Den bakre skyvekraftenheten 100 innbefatter en sylinder 102, et stempelhode 110, et lukkeorgan 112 og tilhørende ventilenheter (ikke vist). Sylinderorganet 102 omgir og glir fritt langs røret 50. Sylinderorganet 102 er et sylinderformet organ med en fremre ende 103, et indre kammer 104 og en bakre ende 105. Lukkeorganet 112 er opptatt i den bakre enden 105 av sylinderorganet 102 for å forsegle det indre kammeret 104. Stempelhodet 110 er montert direkte på det midtre rørpartiet 52 og er posisjonert inne i kammeret 104 for å inndele kammeret 104 i en kraftseksjon 106 og en tilbakestillingsseksjon 108. Stempelhodet 110 begynner sitt slag inne i kammeret 104 i nærheten av sylinderens bakre ende 105, og fullfører sitt slag i nærheten av sylinderens fremre ende 103. Ventilenheten innleder slaget ved å dirigere borefluid inn i kraftseksjonen 106. Når stempelhodet 110 har fullført sitt slag, dvs. nådd den fremre enden 103, dirigerer ventilenheten borefluid inn i tilbakestillingsseksjonen 108 for å presse stempelhodet 110 tilbake til dets opprinnelige posisjon.

Det vises nå til fig. 3A og 4A hvor den fremre skyvekraftregulatoren 130 re-gulerer den skyvekraft som genereres av den fremre skyvekraftenheten 80. Den fremre skyvekraftregulatoren 130 innbefatter et hus 132, en holder 134 og minst én fjær 136. Huset 132 innbefatter en første ende 138, en bakre skulder 140 som danner et ringformet område 142 med røret 50, og et hulrom 144. Hulrommet 144 er ikke forseglet, og selv om det innledningsvis fortrinnsvis inneholder et høytem-peraturfett kan fluider slik som borefluider fra ringrommet komme inn i hulrommet 144 under drift. Husets første ende 138 er festet til det fremre ankerhuset 64

(fig. 3A) via en gjengeforbindelse eller ved hjelp av andre passende midler. Holderen 134 overfører skyvekraft mellom den fremre skyvekraftenheten 80 og fjæren 136. Holderen 134 innbefatter en hylse 146 og en krage 148 som er anordnet omkring røret 50 og inne i hushulrommet 144 på en stempel/sylinder-måte. Hylsen

146 er hovedsakelig et rørformet organ med en første ende 143 og en andre ende 145 som har en krage 148. Hylsen 146 oppviser en ytre flate 151 som er innrettet som et sete for fjæren 136. Den første enden 143 til hylsen 146 strekker seg gjennom det ringformede område 142 i den bakre skulderen 140, og er festet til lukkeorganet 92 i den fremre skyvekraftenheten 80. Fjæren 136 på hylsen 146 er anordnet mellom den bakre skulderen 140 og kragen 148.

Når hydraulisk trykk blir påført stempelhodet 90 i kraftseksjonen 86, beveges røret 50, som er festet til stempelhodet 90, inne i skyvekraftenheten 80. Sylinderorganet 82 som er festet til det fremre ankeret 60 via den fremre skyvekraftregulatoren 130, forblir stasjonær mens røret 50 beveger seg inne i skyvekraftenheten 80. Skulle borkronen 30 som er festet til røret 50 stanse, slik som på grunn av dreiemomentbehovet på borkronen og slammotoren, vil røret 50 stoppe sin fremadskridende bevegelse. Røret 50 kan også stoppe sin fremadskridende bevegelse på grunn av en for stor mengde med "U"-rettet trekkraft fra borehullsveggen 26 på røret 50. Fordi stempelhodet 90 ikke lenger kan bevege seg, vil det hydrauliske trykket få sylinderorganet 82 til å bevege seg i en retning hovedsakelig bort fra borkronen 30. Når sylinderorganet 82 beveger seg i forhold til det fremre ankeret 60, glir kragen 148 på hylsen 146 mot den bakre skulderen 140 og trykker sammen fjæren 136 mellom den bakre skulderen 140 og kragen 148.

Fjæren 136 absorberer energien i forbindelse med en uønsket økning i skyvekraften utviklet av den fremre skyvekraftenheten 80. Fjæren 136 er anordnet omkring hylsen 146 og blir trykket sammen mot den bakre skulderen 140 av kragen 148. Kapasiteten til fjæren 136 når det gjelder å absorbere energi, er delvis avhengig av fjærkonstanten til det materialet som utgjør fjæren, antallet fjærer og diameteren til fjærene. Det kan nevnes at fjærer slik som Belleville-fjærer er en for-holdsvis pålitelig og billig forspenningsmekanisme som er i stand til å absorbere utbrudd av økt skyvekraft. Andre fremgangsmåter som benytter spiralfjærer, kom-primerbare fluider eller andre midler kan også brukes i andre tilfeller.

Det kan ses at en fjærende forbindelse er opprettet mellom den fremre borehullsholderenheten 62 og sylinderorganet 82. Under normale driftsforhold har denne forbindelsen en første tilstand hvor en hovedsakelig fast forbindelse er anordnet. Under overbelastningsforhold blir denne forbindelsen fjærende og tillater sylinderorganet 82 å gli aksialt i forhold til den fremre borehullsholderenheten 62 forutsatt at fjærkraften til fjæren 136 blir overvunnet.

Det vises nå til fig. 3B og 4B, hvor den bakre skyvekraftregulatoren 160

modulerer den skyvekraften som genereres av den bakre skyvekraftenheten 100.1 likhet med instruksjonen av den fremre regulatoren 130, innbefatter den bakre skyvekraftregulatoren 160 et hus 162, en holder 164 og minst én fjær 166. Huset 162 innbefatter en første ende 167 som danner en første skulder 168, og en annen ende 169 som utgjør en annen skulder 170 som danner et ringformet område 171 inne i røret 50, og et hulrom 172. Hulrommet 172 er ikke forseglet, og selv om det innledningsvis helst inneholder et høytemperaturfett, kan fluider slik som bore-hullsfluider f ra ringrommet komme inn i hulrommet 172 under drift. Husets første ende 167 er forbundet med det bakre ankerhuset 74 (fig. 3B) via en gjengeforbindelse eller andre passende midler. Holderen 164 overfører skyvekraft til og fra den bakre skyvekraftenheten 100 og fjæren 166. Holderen 164 innbefatter en hylse 174 og en krage 176 som er anordnet omkring røret 50 og inne i hushulrommet 172 på en stempel/sylinder-måte. Hylsen 174 er generelt et rørformet organ med en første ende 178 og en annen ende 180 som har en krage 176. Den første enden 178 til hylsen 174 strekker seg gjennom det ringformede område 171 og er forbundet med lukkeorganet 112 til den bakre skyvekraftenheten 100.

Når hydraulisk trykk blir påført stempelhodet 110 i kraftseksjonen 106, beveges røret 50 som er festet til stempelhodet 110, inne i skyvekraftenheten 100. Sylinderorganet 102 som er festet til ankeret 70 via den bakre skyvekraftregulatoren 160, forblir stasjonært mens røret 50 beveger seg inn i den bakre skyvekraftenheten 100. Skulle borkronen 30 som er festet til røret 50, stoppe, slik som når det møter en langsom boreformasjon eller en formasjon som krever høyere dreiemoment for å rotere borkronen eller en for stor mengde med motstandskraft, vil røret 50 stoppe sin fremadgående bevegelse. Fordi stempelhodet 110 ikke lenger kan bevege seg, vil det hydrauliske trykket få sylinderorganet 102 til å bevege seg i en retning hovedsakelig bort fra borkronen 30. Når sylinderorganet 102 beveger seg i forhold til det bakre ankeret 70, glir kragen 176 på hylsen 174 mot den første skulderen 168 og trykker sammen fjæren 166 mellom den første skulderen 168 og kragen 176.

Fjæren 166 er utformet på hovedsakelig samme måte som fjæren 136 i den fremre regulatoren 130, og vil ikke bli diskutert mer detaljert.

Det kan ses at en fjærende forbindelse blir opprettet mellom den bakre borehullsholderenheten 72 og sylinderorganet 102. Under normale driftsforhold har denne forbindelsen en første tilstand hvor en hovedsakelig fast forbindelse er tilveiebrakt. Under overbelastningsforhold blir denne forbindelsen fjærende og tillater sylinderorganet 102 å gli aksialt i forhold til den bakre borehullsholderenheten 72 forutsatt at fjærkraften til fjæren 166 blir overvunnet.

Det vises igjen til fig. 2, 3A og 3B hvor ventilkretsen under driftsmodus sek-vensielt driver komponentene i fremføringsanordningen 36 for å påføre en skyvekraft på røret 50. Sekvensen til denne skyvekraftvirkningen har et første trinn hvor det fremre ankeret 60 og skyvekraftenheten 80 blir drevet, og et annet trinn hvor det bakre ankeret 70 og skyvekraftenheten 100 blir drevet.

Under det første trinnet dirigerer ventilkretsene hydraulisk fluid inn i det fremre ankeret 60 for å aktivere borehullsholderenheten 62. Mens det fremre ankeret 60 er i inngrep med borehullsveggen 26 (fig. 2), injiserer ventilkretsene hydraulisk fluid inn i kraftseksjonen 86 i den fremre skyvekraftenheten 80. Under normale forhold virker det hydrauliske trykket i kraftseksjonen 86 mot stempelhodet 90 for å drive stempelhodet 90 og det tilkoplede røret 50 ned i hullet i retning "D". Når stempelhodet 90 fullfører sitt slag i kammeret 84, deaktiverer ventilkretsene den fremre borehullsenheten 62 og dirigerer borefluid inn i tilbakestillingsseksjonen 88 for å tilbakestille stempelhodet 90 inne i kammeret 84.

Det andre trinnet som kan være overlappende med avslutningen av det første trinnet, begynner med å aktivere det bakre ankeret 70 for å bringe borehullsholderenheten 72 i inngrep med borehullsveggen 26. Samtidig injiserer ventilkretsene fluid inn i kraftseksjonen 106 i den bakre skyvekraftenheten 100. Med det bakre ankeret 70 i inngrep, driver det hydrauliske trykket i kraftseksjonen 106 stempelhodet 110 og det tilkoplede røret 50 nedover i retning "D". Når stempelhodet 110 fullfører slaget i kammeret 104, blir det hydrauliske fluidet dirigert inn i til— bakestillingsseksjonen 108 for å tilbakestille stempelhodet 110 i kammeret 104, og ankerenheten i borehullsholderenheten 72 til det bakre ankeret 70 blir frigjort fra borehullsveggen 26. Deretter gjentas operasjonen med hovedsakelig de samme trinn.

I den foretrukne utførelsesformen blir regulatorene 130 og 160 aktivert når røret 50 støter på vanskeligheter med å bevege seg nedover i retning "D". Dette

kan skje når det forsøkes å bore gjennom en spesielt langsom boreformasjon eller en formasjon som forårsaker en økning i det dreiemoment som er nødvendig for å rotere borkronen 30, eller når det er en for stor bremsemotstand på røret 50.1 begge tilfellene kan slammotoren utilsiktet og nesten øyeblikkelig oppheve det opp-strøms differensialtrykket.

Som beskrevet ovenfor er det fremre ankeret 60 i inngrep med borehullsveggen 26 (fig. 2) under det første trinnet av rørbevegelsessyklusen, mens borefluid under høyt trykk blir dirigert inn i kraftseksjonen 86. Borefluidet som injiseres inn i kraftseksjonen 86, har imidlertid et trykk som er høyere enn det ønskede driftstrykket. Selv om det økte hydrauliske trykket i kraftseksjonen 86 ikke kan presse røret 50 nedover i retning "D", gjør den fjærende forbindelsen mellom sylinderen 82 og regulatorhuset 132 at det hydrauliske trykket i kraftseksjonen 86 presser sylinderen 82 oppover i retning "U". Den aksiale bevegelsen til sylinderen 82 og den tilkoplede holderen 134, får kragen 148 til å påføre en komprimerende kraft på fjæren 136. Hvis det hydrauliske trykket i kraftseksjonen 86 overskrider fjærkraften til fjæren 136, så vil sylinderen 82, holderen 134 og kragen 148 bli for-skjøvet oppover i retning "U", noe som får fjæren 136 til å bli komprimert mot den bakre skulderen 140. Denne sammentrykningen fortsetter inntil det hydrauliske trykket i kraftseksjonen 86 er absorbert av fjæren 136. Det kan derfor ses at den for store skyvekraften som skyldes økningen i det hydrauliske trykket, som normalt ville ha blitt overført til borkronen 30 via røret 50, er blitt omdirigert til fjæren 136.

Det skal bemerkes at fjæren 136 opprettholder en vekt på borkronen (WOB) 30 inntil røret 50 kan gli nedover i retning D. Det vil si at mens skyvekraftenheten 80 er drevet, men ikke beveger seg, presser fjæren 136 kragen 148 nedover i retning D. Kragen 148 overfører denne skyvekraften via hylsen 146 gjennom lukkeorganet 92 til sylinderen 82. Denne skyvekraften blir levert gjennom det generelt ikke-komprimerte hydrauliske fluidet i kammeret 86 til stempelhodet 90 og til slutt gjennom røret 50 til borkronen 30. Skyvekraften som på denne måten leveres til borkronen 30 av røret 50, er den som er lagret i fjæren 136 og som ikke beveger skyvekraftenheten 80.

Den bakre regulatoren 160 virker på hovedsakelig samme måte som den fremre regulatoren 130.1 det tilfelle at røret 50 er forhindret fra å bevege seg nedover i retning "D" når det hydrauliske fluidet blir dirigert inn i kraftseksjonen 106, blir sylinderen 102 drevet oppover i "U"-retningen av det hydrauliske trykket i kraftseksjonen 106. Bevegelsen av sylinderen 102 tvinger også holderen 164 til å bevege seg oppover i retning "U". Denne bevegelsen av holderen 164 får kragen 176 til å trykke sammen fjæren 166 mot husets indre skulder 168. Som før forblir fjæren 166 sammentrykket inntil den skyvekraften som genereres av det hydrauliske trykket i kraftseksjonen 106, blir redusert. Det hydrauliske trykket blir redusert en-ten på grunn av at borkronen begynner å bore med en hastighet som er hurtigere enn hastigheten til fremføringsanordningen, eller fordi enden av slaglengden er nådd.

Fjærene 136 og 166 innbefatter fortrinnsvis et visst forkompresjonsnivå som trykker hylsene 146,174 og skyvekraftenhetene 80,100 nedover i retning D. Denne forkompresjonen er fortrinnsvis nok til å minske enhver type spillerom eller aks-ial bevegelse av holderne 134,164 i deres respektive hus. Denne forkomprimerin-gen kan også tilveiebringe en begrenset kompresjon av fjæren fra vekten på borkronen under vanlige driftsforhold. Fjærene 136,166 er fortrinnsvis dimensjonert for å ha kapasitet til å absorbere så meget skyvekraft som kan genereres i tilfeller hvor en usedvanlig langsom boringsformasjon eller en formasjon som krever høy-ere dreiemoment for å rotere borkronen, blir påtruffet av borkronen 30, eller hvor det er en for stor motstandskraft på røret 50.

Det vises nå til figurene 5A og 5B, hvor skyvekraftregulatorene 130,160 er konstruert i samsvar med en første alternativ utførelsesform som nå vil bli beskrevet. Med unntakelse av det materialet som er diskutert nedenfor, omfatter den første alternative utførelsesformen de samme elementer og virker på samme måte som den foretrukne utførelsesform som er diskutert ovenfor. Den første alternative utførelsesformen av skyvekraftregulatorene 130,160 omfatter imidlertid i tillegg en dempningsanordning med åpninger 510, 560 lokalisert i kragene 148,176 i de fremre og bakre skyvekraftregulator-holderne 134,164. Hulrom 144 og 172 er fylt med olje eller et annet fluid. Under drift muliggjør økt belastning over skyvekraftregulatorene 130,160 bevegelse mellom skyvekraftenhetene 80,100 og borehullsholderenhetene 62, 72. Når borehullsholderenhetene 62, 72 frigjør sitt inngrep på borehullsveggen, er det imidlertid ingen ytre kraft over skyvekraftregulatorene 130, 160. Med borehullsholderenheten 62 ikke lenger i inngrep med borehullsveggen 26, får f.eks. fjæren 136 som virker på den bakre skulderen 140 av huset 132 som er forbundet med borehullsholderenheten 62, og på kragen 148 i holderen 134 som er forbundet med skyvekraftenheten 80, skyvekraftenheten 80 og borehullsholderenheten 62 til å bevege seg sammen mens fjæren 136 dekomprimeres. Med borehullsholderenheten 72 ikke lenger i inngrep med borehullsveggen 26, får videre fjæren 166 som virker på den første skulderen 168 i huset 162 som er forbundet med borehullsholderenheten 72, og på kragen 176 til holderen 164 som er forbundet med skyvekraftenheten 100, skyvekraftenheten 100 og borehullsholderenheten 72 til å bevege seg fra hverandre når fjæren 166 blir dekomprimert. Skyvekraftenhetene 80,100 og borehullsholderenhetene 62, 72 beveger seg derfor i samsvar med den kraft som er lagret i fjærene 136,166. Åpningene 510, 560 begrenser bevegelsen til borehullsholderenhetene 62, 72 ved å kreve at fluidet pas-serer gjennom åpningene 510, 560. Åpningene 510, 560 begrenser dermed bevegelsen slik at borehullsholderenhetene 62, 72 ikke vil slå mot skyvekraftenhetene 80,100 når borehullsholderenhetene 62, 72 frigjør sitt grep på borehullsveggen.

Det vises nå til fig. 6A og 6B hvor åpningene 510, 560 i henholdsvis kragene 148,176 i henhold til den første alternative utførelsesformen, nå vil bli diskutert. Begge åpningene 510, 560 virker på samme måte slik at en beskrivelse av åpningen 510 i den fremre skyvekraftregulatoren 130 også vil beskrive åpningen 560 i den bakre skyvekraftregulatoren 160. Åpningen 510 har to stillinger, én mak-simal gjennomstrømningsåpning 510 og den andre er en minimal gjennomstrøm-ningsåpning. Strømning gjennom åpningen 510 blir maksimalisert når fjæren 136 blir komprimert for å absorbere energi, og blir så minimalisert når fjæren 136 blir dekkomprimert etter at borehullsholderenheten 62 er frigjort fra borehullsveggen 26. Dette blir gjort slik at hver gang skyvekraftenheten 130 beveger fremdriftsanordningen 36 nedover mot borkronen 30 under boring, blir bevegelsen av skyvekraftregulatoren 130 og dens evne til å absorbere belastning, ikke hindret av åpningen 510.

Åpningen 510 er forspent mot den minimale strømningsposisjonen. Åpningen 510 kan være forspent på flere måter og likevel forbli innenfor rammen av den første alternative utførelsesform. Én måte er å ha et fjærforspent stempel 710 med et hull 720 gjennom dets midtakse. En fjær 730 belaster stempelhodet 740 mot en skulder 750 som er overgangen mellom diametre i et gjennomgående hull 760 i

skyvekraftregulator-kragen 148. Fluidstrømning i retning 770 som øker hulrommet 144 i skyvekraftregulatoren med hensyn til volum, får stempelhodet 740 til å ligge fastere an mot det gjennomgående hullets indre skulder 750. Dette tillater strøm-ning bare gjennom det lille hullet 720 gjennom dets midtakse. Dette er vist på

fig. 6A. Fluidstrømning i retning 780 som minimaliserer strømning gjennom åpningen 510, skyver mot stempelhodet 740 og forspenningsfjæren 730, for å bevege stempelhodet 740 bort fra skulderen 750, for derved å øke strømningsarealet. Dette er vist på fig. 6B.

Det vises nå til fig. 7A og 7B hvor skyvekraftregulatorene 130,160 er konstruert i samsvar med en annen alternativ utførelsesform som nå vil bli beskrevet. Med unntak av det materialet som er beskrevet nedenfor, omfatter den andre alternative utførelsesformen de samme elementer og virker på samme måte som i den foretrukne utførelsesform som er diskutert ovenfor. De andre alternative skyvekraftregulatorene 130,160 omfatter fortrinnsvis også en dempningsanordning med åpninger 510, 560 i likhet med de som er diskutert ovenfor i den første alternative utførelsesform. Skyvekraftregulatorene 130,160 i den andre, alternative ut-førelsesformen omfatter i tillegg kragepakninger 610, 660 på de fremre og bakre holdekravene 148,176. Kragene 148,176 er forseglet slik at bevegelse mellom de fremre og bakre skyvekraftenhetene 80,100 og de fremre og bakre borehullsholderenhetene (ikke vist) tvinger fluidstrømning gjennom åpningene 510, 560. De andre, alternative skyvekraftregulatorene 130,160 omfatter også huspakninger 615, 665 på de ytre partiene 616, 666 av de fremre og bakre husene 64, 74.1 mot-setning til den foretrukne utførelsesformen er dermed hulrommene 144,172 forseglet mot det utenforliggende miljø i borehullet 26. Hulrommene 144,172 er fortrinnsvis fylt med hydraulisk fluid eller høytemperaturfett, begge fluider med lav vis-kositet. Skyvekraftregulatorene 130,160 omfatter i tillegg fremre og bakre forspen-te, volumkompressorstempler 620, 670 anordnet i partier med utvidet diameter i endene av de fremre og bakre husene 64, 74. Disse stemplene 620, 670 er forspent ved hjelp av fjærer 625, 675 anordnet i kompensatorhulrom 630, 680 mellom kompensatorstemplene 620, 670 og de fremre og bakre kompensatorhulroms-skuldrene 635, 685. Kompensatorsylindrene 620, 670 er forseglet med kompensa-torpakninger 640, 645, 690, 695 for å hindre fluidstrømning inn i kompensatorhulrommene 630, 680. Holderinger holder stemplene 620, 670 i partiene med utvidet diameter.

Huspakningene 615, 665, kragepakningene 610, 660 og kompensatorpak-ningene 640, 645, 690, 695 danner lukkede systemer inne i hulrommene 144,172 i skyvekraftregulatorene. Som lukkede systemer forblir volumet i hulrommene 144, 172 omtrent konstant. Med et konstant volum endrer bevegelsen av holdekragene 148,176 trykket i volumene på hver side av kragene 148,176 som hindrer bevegelse av holdekravene 148,176. Dette er fordi fluidet i regulatorhulrommene 144,

172 ikke er i stand til å stabilisere seg gjennom åpningene 510, 550 hurtig nok til å balansere endringene i volum og trykk på hver side av kragene 148,176. For å av-laste hindringen til disse volumendringene, justeres kompensatorstemplene 620, 670 for å ta hensyn til endringene i volum på hver side av kragene 148,176. For ikke å hindre bevegelse av kompensatorstemplene 620, 670 med et lignende trykk, kommuniserer kompensatorhulrommene 630, 680 med omgivelsene utenfor husene 64, 74 gjennom åpninger 647, 697.

Det vises nå til fig. 8A og 8B hvor de fremre og bakre skyvekraftregulatorene 130,160 som er konstruert i samsvar med en tredje alternativ utførelsesform, nå vil bli beskrevet. Med unntak av de som er diskutert nedenfor, omfatter den

tredje alternative utførelsesformen de samme elementer og virker på samme måte som i den foretrukne utførelsesformen som er diskutert ovenfor. De tredje alternative skyvekraftregulatorene 130,160 omfatter imidlertid også dempningsanordnin-ger i likhet med de som er diskutert ovenfor i forbindelse med de første og andre alternative utførelsesformene. De tredje alternative skyvekraftregulatorene 130,

160 omfatter i tillegg sekundære forspenningselementer 810, 860. Det første sekundære forspenningselementet 810 er lokalisert i hulrommet 144 til den fremre skyvekraftregulatoren mellom holdekragen 148 og enden 65 av huset 64. Det andre sekundære forspenningselementet 860 er lokalisert i hulrommet 172 i den bakre skyvekraftregulatoren mellom kragen 176 og enden 169 av huset 162. Disse sekundære forspenningselementene 810, 860 er fortrinnsvis fjærer som har begrenset bevegelse, men som kan ha andre konfigurasjoner uten å gå ut over omfanget til den tredje alternative utførelsesform.

Når fremdriftsanordningen 36 beveger seg i den motsatte retningen U, eller kommer ut av borehullet 22, blir volumet i tilbakestillingsseksjonen 88 til det indre kammeret 84 i den fremre skyvekraftenheten 80 og i den bakre skyvekraftenheten 108 i det indre kammeret 104 i den bakre skyvekraftanordningen 100, økt. Dette ytterligere volumet setter trykk på de fremre og bakre skyvekraftstemplene 90,110 og beveger dem og røret 50 i retning U. Denne operasjonen beveger røret 50 ut av borehullet 22 på den nøyaktig motsatte måte som ble brukt tii å føre røret 50 inn i borehullet 22. Som med innføringen av røret 50 inn i borehullet 22, påføres røret 50 motstående krefter mens det beveges ut av borehullet 22. Disse kreftene arbeider i motsatt retning av de som er diskutert ovenfor og skaper en overbelastningstilstand. Med motsatte krefter på røret 50 under fjerningssyklusene til hver skyvekraftenhet 80,100, beveger de fremre og bakre skyvekraftenhetene 80,100 seg i motsatte retninger enn hva de ville under overbelastningstilstandene under bevegelse av røret 50 inn i borehullet 22. Når derfor elementene ikke er forbelastet ved hjelp av de sekundære forspenningselementene, beveges den fremre skyvekraftenheten 80 seg nærmere det fremre huset 64, og den bakre skyvekraftenheten 100 beveger seg lenger bort fra det bakre huset 74. Denne bevegelsen hindrer fremdriftsanordningen 36 fra å utføre den fulle lengden av skyvekraftslaget på grunn av bevegelse mellom skyvekraftenhetene 80,100 og husene 64, 74 under belastning. Med de sekundære forspenningselementene 810, 860 blir imidlertid, når fremdriftsanordningen 36 beveges i den motsatte retningen eller kommer ut av borehullet 22, mesteparten av lengden til skyvekraftslagene realisert i bevegelsen til fremdriftsanordningen 36 ut av borehullet 22. Dett er fordi de sekundære forspenningselementene 810,860 reduserer den totale fjærkonstanten i oppadgå-ende retning, men med en minimal størrelse av bevegelser slik at skyvekraftslagene ikke blir særlig redusert. De sekundære forspenningselementene reduserer også den totale fjærkonstanten for å beskytte borehullsholderenhetene (ikke vist) fra høye støtbelastninger.

Det skal bemerkes at foreliggende oppfinnelse kan være tilpasset nesten et hvilket som helst arrangement av anordninger. Selv om foreliggende oppfinnelse er blitt beskrevet i forbindelse med en fremføringsanordning som har to skyvekraft-enheter, kan den foregående lære f.eks. med fordel anvendes i forbindelse med en bunnhullsanordning som innbefatter bare én skyvekraftenhet. Uttrykkene "U", oppover, "D", nedover, forover, og bakover er uttrykk som bare forenkler beskrivel-sen av de forskjellige utførelsesformene av foreliggende oppfinnelse. Disse uttrykkene og andre lignende uttrykk er ikke ment å betegne noen nødvendig bevegelse eller orientering i forhold til foreliggende oppfinnelse.

Selv om foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen er blitt vist og beskrevet, kan modifikasjoner av disse foretas av en fagkyndig på området uten å avvike fra oppfinnelsens ramme. De utførelsesformene som er beskrevet her er kun eks-empler og ikke begrensende. Mange variasjoner og modifikasjoner av systemet og anordningen er mulig og er innenfor rammen av oppfinnelsen. Omfanget av be-skyttelsen er følgelig ikke begrenset til de utførelsesformene som er beskrevet her, men er bare begrenset av de vedføyde patentkravene hvis omfang skal innbefatte alle ekvivalenter i forbindelse med innholdet i kravene.

Claims (22)

1. , Anordning anbrakt mellom et stasjonært organ (60,70) og et bevegelig organ (80,100), hvor det bevegelige organet (80,100) driver en aksel, karakterisert ved: et første organ (132,162) innrettet for tilkopling til det stasjonære organet (60i, 70); et andre organ (134,164) innrettet for tilkopling til det bevegelige organet (80,100); et forspenningsorgan (136,166) i inngrep med de første og andre organene og som har en aktivert posisjon og en ikke-aktivert posisjon; hvor forspenningsorganet (136,166) blir beveget til den aktiverte posisjonen når det bevegelige organet (80,100) ikke er i stand til å drive akselen og tillater det bevegelige organet å bevege seg i forhold til det stasjonære organet.

2. Anordning ifølge krav 1, hvor de første (132,162) og andre organene (134, 164) er i teleskopisk inngrep med hverandre.

3. Anordning ifølge krav 2, hvor de teleskopiske organene danner et hus for forspenningsorganet (136,166).

4. Anordning ifølge krav 1, hvor forspenningsorganet (136,166) er en fjær som er komprimert i den aktiverte posisjonen.

5. Anordning ifølge krav 1, hvor de stasjonære, bevegelige og andre organene danner en felles boring for å motta akselen.

6. Anordning ifølge krav 1, hvor det stasjonære organet blir bevegelig, og videre innbefatter en dempningsanordning mellom de første og andre organene som demper bevegelse av det første og andre organet når forspenningsorganet (136, 166) beveges til den ikke-aktiverte stillingen.

7. Anordning ifølge krav 1, hvor det andre organet innbefatter en åpning (510, 560) for å tillate fluidstrømning.

8. Anordning ifølge krav 7, hvor åpningen (510, 560) tillater større strømning når forspenningsorganet (136,166) beveger seg fra den ikke-aktiverte posisjonen til den aktiverte posisjonen, enn når forspenningselementet beveger seg fra den aktiverte til den ikke-aktiverte stillingen.

9. Anordning ifølge krav 8, hvor åpningen (510, 560) er forspent for å tillate større fluidstrømning gjennom åpningen (510,560) i én retning enn i den andre retningen.

10. Anordning ifølge krav 6, hvor de første og andre organene danner en stempel og en sylinder, hvor stempelet deler sylinderen i minst to kamre (144,172) idet åpningen (510, 560) er anordnet i stempelet for å begrense strømning mellom kamrene (144,172) når stempelet beveger seg i sylinderen.

11. Anordning ifølge krav 10, hvor forspenningsorganet (136,166) er anordnet i et kammer og videre innbefatter en fjær (625, 675) anordnet i det andre kammeret (630, 680).

12. Anordning ifølge krav 10, hvor forspenningsorganet (136,166) er anordnet i et kammer og videre innbefatter et trykkompenseringsorgan (620, 670) anordnet i det andre kammeret (630, 680). i

13! Anordning ifølge krav 6, hvor de første og andre organene danner et forseglet hulrom som rommer forspenningsorganet (136,166) og det andre organet, som videre innbefatter en åpning (510, 560) som begrenser fluidstrømning inn i det for-seglede hulrommet.

141 Anordning ifølge krav 13, videre omfattende et kompensatorsystem i tettende kontakt med huset (64, 74,132,162) for å bevege seg i samsvar med bevegelsen av det andre organet, slik at fluidtrykket i den del av hulrommet som er mellom kompensatorsystemet og det andre organet, forblir hovedsakelig konstant.

15. Anordning ifølge krav 14, hvor kompensatorsystemet innbefatter et kom-pensatorstempel (620,670) i tettende inngrep med huset, en kompensatorfjær (625, 675) i inngrep med kompensatorstempelet (620, 670), og det stasjonære organet, og en port (647, 697) for fluidkommunikasjon mellom omgivelsene utenfor det stasjonære organet og et kompensatorhulrom (630, 680) mellom kompensa-torsylinderen (620, 670) og det stasjonære organet.

16. Anordning ifølge krav 3, videre omfattende et sekundært forspenningsorgan (625,675) i inngrep med det stasjonære organet og det andre organet, idet det sekundære forspenningsorganet (625, 675) blir komprimert ved at det bevegelige organet blir ute av stand til å drive akselen og forhindre det bevegelige organet i å bevege seg i forhold til det stasjonære organet.

17, Fremgangsmåte for å regulere en overbelastningstilstand i en bunnhullsanordning (BHA) med en skyvekraftenhet (80,100) innrettet for å forskyve et rør (50, 52) aksialt, hvor skyvekraftenheten (80,100) kan utsettes for overbelastningstil-standen når skyvekraftenheten (80,100) ikke er i stand til å forskyve røret (50,

52), karakterisert ved: å absorbere i det minste en del av den skyvekraften som genereres av skyvekraftenheten (80,100) under en overbelastningstilstand.

18: Fremgangsmåte ifølge krav 17, hvor hovedsakelig hele den skyvekraften som genereres av skyvekraftenheten (80,100) blir absorbert.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 17, hvor skyvekraften blir absorbert ved hjelp av et forspenningsorgan (136,166).

20. Fremgangsmåte ifølge krav 17, videre omfattende å konfigurere forspenningsorganet (136,166) til å ha en forkompresjon når skyvekraftenheten (80,100) kan forskyve røret (50, 52).

21. Fremgangsmåte ifølge krav 20, videre omfattende å konfigurere forspenningsorganet (136,166) for å tilveiebringe en skyvekraft på røret (50, 52) mens skyvekraftenheten (80,100) er i en overbelastet tilstand.

22. Fremgangsmåte ifølge krav 17, hvor skyvekraften blir absorbert ved hjelp av minst én fjær (625, 675).