NO327309B1 - Anordning og fremgangsmate for hydraulisk aktivert frakopling av to nedihulls rorseksjoner - Google Patents

Description

ANORDNING OG FREMGANGSMÅTE FOR HYDRAULISK AKTIVERT FRÅKOPLING AV TO NEDIHULLS RØRSEKSJONER

Den foreliggende oppfinnelse vedrører generelt setteverktøy. Mer spesielt vedrører oppfinnelsen et setteverktøy avpasset for å kompensere for uønsket dreiemoment for å hindre for tidlig frigjøring av en komponent sikret til setteverktøyet.

Setteverktøy brukes til forskjellige formål under prosedyrer med brønnboring og komplettering. Et setteverktøy brukes for eksempel for å sette en forlengelsesrørhenger i et borehull. Setteverktøyet settes sammen i borerøret eller produksjons-rørstrengen mellom forlengelsesrørhengeren og borerøret eller produksjonsrørstrengen som går mot overflaten. I ett aspekt fungerer setteverktøyet som et forbindelsesledd for å overfø-re dreiemoment til forlengelsesrørhengeren, for å bistå ved plassering og sikring av forlengelsesrøret i borehullet. Verktøyet danner dessuten i tillegg en rørledning for flui-der, så som hydrauliske fluid, sement og lignende. Ved posi-sjonering av forlengelsesrørhengeren ved en ønsket lokalise-ring i borehullet, håndteres setteverktøyet fra overflaten for å utføre frigjøring av forlengelsesrørhengeren fra sette-verktøyet. Forlengelsesrøret kan deretter valgfritt semente-res på plass i borehullet. I visse tilfeller anbringes semen-ten i borehullet før frigjøring av forlengelsesrøret.

Påføringen av dreiemoment på borestrengen forenkler senking av forlengelsesrøret forbi hindringer tilformet i borehullet. Under boring frembringer borekronen for eksempel ofte hulrom i overflaten av borehullet. Samtidig som forlengelsesrøret senkes, kan forlengelsesrøret bevege seg inn i hulrommene. Ved rotering av forlengelsesrøret er forlengelsesrøret i stand til mer ubesværlig å styre gjennom hulrommene.

I et typisk borerør eller en produksjonsrørstreng tilknyttes lengder av borerør eller produksjonsrør med borerørskoblinger ved bruk av høyrehånds gjenger på borerøret. Disse koblinger settes sammen ved bruk av høyrehånds dreiemoment og skrus løs eller frigjøres ved bruk av venstrehånds dreiemoment. Boring gjennomføres med rotasjon mot høyre hånd eller med urviserne for å unngå oppbryting eller løsning av borerørkoblingene som utgjør rørstrengen. I tilfellet av mekanisk frigjøring anvendes deretter venstrehånds dreiemoment på borestrengen. Dreiemomentet er i særdeleshet tilstrekkelig for å skjære én eller flere skjærskruer i setteverktøyet. Forlengelsesrøret kan se-nere skilles fra setteverktøyet.

Et problem oppstår når forlengelsesrøret (eller eventuelt en-dog setteverktøyet eller borestrengen) danner anlegg med en hindring (f.eks. en steinformasjon) som hindrer fortsatt rotasjon av forlengelsesrøret med urviserne. Etter hvert som aktuatoren på overflaten fortsetter å avgi dreiemoment mot borestrengen, "tvinnes" borestrengen lignende et gummibånd eller et annet langstrakt elastisk element. Når forlengelses-røret første rives løs fra hindringen, omdannes den akkumu-lerte potensielle energi på grunn av tvinningen til kinetisk energi, etter hvert som borestrengen tvinnes ut ved rotasjon i retningen med urviserne. I visse tilfelle (der tilstrekkelig energi er tilgjengelig) kan forlengelsesrøret trekkes over den nøytrale boreposisjon. Dette har en virkning av si-mulering av en manuell mekanisk frigjøring, ettersom sette-verktøyet nå dreies i venstrehånds (mot urviserne) retning i forhold til forlengelsesrøret. I tilfellet med utskjæring av skjærskruene frigjøres setteverktøyet for tidlig fra for-lengelsesrørhengeren.

Et annet problem med tidligere kjente metoder og innretninger er balansering av behovet for tilstrekkelig fasthet av skjærskruene, samtidig som utskjæring av disse fortsatt tillates når nødvendig. Vurder for eksempel tilfellet i hvilket for-lengelsesrørhengeren kan ha forholdsvis lav vekt. Når hengeren er satt og klar for å frigjøres mekanisk, kan det anvend-te venstrehånds dreiemoment bevirke at hengeren roterer i tandem med borestrengen, for derved å hindre frigjøringspro-sedyren.

Fra publikasjonen US 6053244 er det kjent et verktøy som kan frigjøres fra en verktøystreng i et brønnhull ved å sette verktøyet og påføre verktøystrengen et motsatt dreiemoment i en periode av en viss varighet.

Fra publikasjonen US 2307275 beskriver en sikkerhetskopling til bruk i en brønnstreng. Koplingen kan frakoples ved å på-føre brønnstrengen et venstrehånds dreiemoment.

Det finnes derfor et behov for et setteverktøy som kompense-rer for overtrekking av verktøyet, for å hindre for tidlig frigjøring av verktøyet fra en forlengelsesrørhenger eller en annet tilknyttet komponent.

Den foreliggende oppfinnelse rettes mot et setteverktøy for innsetting av et forlengelsesrør eller et annet'verktøy nedihulls. Setteverktøyet omfatter generelt et dreiemomentdempende system.

I henhold til ett aspekt av den foreliggende oppfinnelse fremskaffes det et setteverktøy for en forlengelsesrørhenger omfattende: et første parti, et andre parti og en vridningsgrenseflate anbrakt mellom disse; og et dreiemomentdempende system som berører det første parti og er avpasset for å hindre gjensidig eller relativ rotasjonsbevegelse mellom det første parti og det andre parti, hvor vridningsgrenseflaten er avpasset for å bevirke en motsatt lineær forskyvning av det første og det andre parti ved relativ rotasjon av det første og det andre parti; og ved at det dreiemomentdempende system hindrer den gjensidige rotasjonsbevegelse mellom det første parti og det andre parti ved å hindre nevnte motsatte lineære forskyvning.

Et rørformet element kan anbringes konsentrisk innenfor det første og det andre parti og det rørformede element er glidbart anbrakt i forhold til det første parti. Det dreiemomentdempende system kan lokaliseres mellom det rørformede element og det første parti. Når det dreiemomentdempende system aktiveres i reaksjon på den motsatte lineære forskyvning av det første og det andre parti, hindrer det dreiemomentdempende system fortrinnsvis den gjensidige rotasjonsbevegelse mellom det første og det andre parti. Ytterligere foretrukne trekk angis ved patentkrav 2 og de etterfølgende patentkrav.

I et annet aspekt fremskaffes en mekanisk frigjøring av for å muliggjøre drift av et setteverktøy uten bistand fra hydraulisk trykk og uten tradisjonelle skjærskruer som bringes til skjæring under anvendelse - av venstrehånds dreiemoment mot verktøyet. Den mekaniske frigjøringssammenstilling omfatter en første hylse og en andre hylse, hvilke hylser hver for seg bærer flere tenner i innbyrdes inngrep (tennene må ikke nød-vendigvis berøre hverandre). Under anvendelse av venstrehånds dreiemoment danner tennene anlegg med og rir oppover hverandre for lineært å forskyve den første og den andre hylse. Den første hylse slår, som et resultat, oppover i forhold til et rørformet element glidbart anbrakt konsentrisk innenfor den første hylse. I reaksjon på den lineære forskyvning aktiveres et dreiemomentdempende system lokalisert mellom det rørforme-de element og den første hylse, for å hindre den gjensidige rotasjonsbevegelse mellom hylsene. Ved et rotasjonsomfang bestemt på forhånd, frigjøres tennene, roterer over hverandre og går til ro i en frigjøringsposisjon. Nedover rettet trykk anvendes deretter på det rørformede element, for derved å vende det rørformede element nedover i forhold til hylsene og bevirke at verktøyet frigjøres fra en forlengelsesrørhenger koblet til et nedre parti av verktøyet.

I et annet aspekt fremskaffes en fremgangsmåte for demping av rotasjon av et første parti i forhold til et andre parti på et setteverktøy for en forlengelsesrørhenger, hvor fremgangs-måten omfatter: å rotere det første parti i forhold til det andre parti; og å begrense rotasjon av det første parti i forhold til det andre parti ved aktivering av et fluidakti-vert dreiemomentdempende system driftsmessig knyttet til det første parti, kjennetegnet ved å aktivere det andre parti aksialt i forhold til det første parti i svar på rotasjon av det første parti, hvor det første parti og det andre parti driftsmessig knyttet til en vridningsgrenseflate tilpasset til å overføre relativ rotasjon mellom det første parti og det andre parti til aksial bevegelse av det andre parti i forhold til det første parti; og å begrense aksial bevegelse av det andre parti.

Visse foretrukne utførelser av oppfinnelsen vil nå omtales kun som eksempel, og med henvisning til de vedføyde tegninger, i hvilke: Fig. 1A-C er høyderiss av et setteverktøy; Fig. 2-7 er delsideriss av et setteverktøy, hvilke riss illustrerer driften av en vridningsgrenseflate under påføring av dreiemoment; Fig. 8A-C er sideriss delvis i snitt av et setteverktøy i en innsettingsposisjon; Fig. 9 er et høyderiss av en koblingstapp; Fig. 10 er et øvre tverrsnittriss av koblingstappen vist på fig. 9; Fig. 11 er et tverrsnittriss av en dreiemomenthylse; Fig. 12 er et øvre tverrsnittriss av dreiemomenthylsen vist på fig. 11; Fig. 13 er et øvre tverrsnittriss av koblingstappen vist på fig. 9, anbrakt i dreiemomenthylsen vist på fig. 11; Fig. 14-17 er en serie tegninger i tverrsnitt av et sette-verktøy, hvilke tegninger illustrerer driften av et dreiemomentdempende system; og Fig. 18 er et sideriss delvis i snitt av et setteverktøy i

en frigjøringsposisjon.

Fig. 1A-C er høyderiss av et setteverktøy 100 i henhold til ett aspekt av oppfinnelsen. Setteverktøyet 100 vises i en sammenstillingsposisjon, i hvilken posisjon setteverktøyet er klart for å motta et setteprofil for en forlengelsesrør-henger. Når en settehylse eller forlengelsesrørhengeren først er tilknyttet, sies verktøyet 100 å være i en innsettingsposisjon. Setteverktøyet 100 kan deretter settes sammen på en rørstreng for løsbart å danne anlegg med forlengelsesrør-hengeren i et borehull.

Setteverktøyet 100 innbefatter generelt et sylinderlegeme 110, en nedre konnektor 112 anbrakt ved en nedre ende og en øvre, innvendig gjenget konnektor 114. Den nedre konnektor 112 understøtter en kragesammenstilling 115 som kan knyttes til en forlengelsesrørhenger (ikke vist), og den øvre konnektor 114 kan knyttes til en rørstreng (heller ikke vist). Et nedre parti av setteverktøyet 100 (best sett på fig. 1C) innbefatter dessuten komponenter, så som et krenelert parti 117, for å danne anlegg og bære en forlengelsesrørhenger og en klosammenstilling 119 aktivert for å frigjøres fra forlengel-sesrørhengeren. Disse og andre komponenter er velkjente innen området og detaljert omtale er ikke nødvendig.

Sylinderlegemet 110 innbefatter en dreiemomenthylse 116 og en koblingshylse 118. Både dreiemomenthylsen 116 og koblingshylsen 118 er konsentrisk anbrakt rundt et rørformet element. Det rørformede element er typisk tilformet av en koblingstapp 200 og en stamme 232 som avgrenser en boring 208. Dreiemomenthylsen 116 er roterbart anbrakt rundt koblingstappen 200 og stammen 232 og sikret mot gjensidig aksial bevegelse i én retning (f.eks. nedover mot kragesammenstillingen 115) med en sammenstilling 127 for tilbakeholdelse anbrakt på stammen

232. Sammenstillingen 127 for tilbakeholdelse omfatter typisk en splittring 129 sikret av en låsering 131. Sammenstillingen 127 for tilbakeholdelse fungerer som en understøttelse for en fjærsperre 133 som er stivt sikret til dreiemomenthylsen 116

med en festeinnretning 137, så som en bolt. Fjærsperren 133 roterer fritt over sammenstillingen 127 for tilbakeholdelse. Fordi dreiemomenthylsen 116 ikke er stivt sikret på annen måte, tillates rotasjon av dreiemomenthylsen 116 i forhold til stammen 232. Fjærsperren 133 danner dessuten en nedre styring for en fjær 135 som er styrt ved øvre ende av koblingstappen 200. Fjæren fungerer for å forspenne fjærsperren 133 mot sammenstillingen 127 for tilbakeholdelse. Fjærsperren

133 og sammenstillingen 127 for tilbakeholdelse ligger således ofte motsvarende an mot hverandre under drift av verktøy-et 100.

Den øvre ende av koblingshylsen 118 er glidbart anbrakt konsentrisk over et nedre parti 120 av den øvre konnektor 114. Styrt aksial (f.eks. forlengelsesrør) bevegelse av koblingshylsen 118 i forhold til den øvre konnektor 114 underlettes ved dannelsen av en sliss 122 og en splint 124. Slissen 122 er en langstrakt åpning tilformet ved én ende av koblingshylsen 118 og som har dens lengde orientert langs aksen av set-teverktøyet 100. Splinten 124 er anbrakt innenfor slissen 122 og tillates å bevege seg fritt gjennom lengden av slissen 122. Splinten 124 er sikret til den øvre konnektor 114 med skruer 126, for derved å hindre gjensidig rotasjonsbevegelse mellom den øvre konnektor 114 og koblingshylsen 118.

Dreiemomenthylsen 116 og koblingshylsen 118 er driftsmessig forbundet med en vridningsgrenseflate 128 som tillater et gjensidig dreiemoment mellom dreiemomenthylsen 116 og den hydraulisk sylinder 118, for å frembringe gjensidig aksial bevegelse mellom dreiemomenthylsen 116 og koblingshylsen 118. I en spesiell utførelse vist på fig. 1 omfatter vridningsgrenseflaten 128 flere tenner 130A og 130B, eller knaster i innbyrdes inngrep anbrakt på respektive ende av dreiemomenthylsen 116 og koblingshylsen 118. Ved tilstedeværelse av et gjensidig dreiemoment mellom dreiemomenthylsen 116 og koblingshylsen 118 danner tennene 130 anlegg med hverandre for å gi aksialkraft, for derved å drive koblingshylsen 118. Selv om koblingshylsen 118 i utførelsen vist på fig. 1 drives aksial, kan dreiemomenthylsen 116 i andre utførelser være det aksialt drevne element.

I sammenstillingsposisjonen atskilles tennene 130A-B av en spalte 132. Spalten gir klaring til dreiemomenthylsen 116 for ridning oppover stammen 232 (vist for eksempel på fig. 8 og omtalt under), når forlengelsesrørhengeren skal kobles til setteverktøyet. Når forlengelsesrørhengeren først er fast-gjort til verktøyet 100 (dvs. verktøyet 100 er i innsettingsposisjonen), er spalten 132 betydelig smalere og i én utfø-relse eliminert.

Driften av vridningsgrenseflaten 128 omtales med henvisning til fig. 2-7. På fig. 2 vises setteverktøyet 100 i en innledende innsettingsposisjon. Denne posisjon opprettholdes under normal boredrift av setteverktøyet 100, dvs. under påføring av høyrehånds dreiemoment som bevirker synkron rotasjon av dreiemomenthylsen 116 og koblingshylsen 118. I en slik posisjon atskilles de hydrauliske sylindertenner 13OA og tennene 130B på dreiemomenthylsen fra hverandre av en spalte 136. I en spesiell utførelse dannes spalten 136 kun for å oppta et ønsket omfang av nødvendig aksial toleranse (f.eks. 0,5 tomme (12,7 mm)) for å løsgjøre verktøyet 100 fra en forlengelses-rørhenger. Under drift kan spalten 136 lukkes periodisk, når dreiemomenthylsen 116 og koblingshylsen 118 synker sammen mot hverandre (f.eks. på grunn av en kraft som virker på hver ende av verktøyet).

Fig. 3 viser virkningen av påføring av høyrehånds dreiemoment mot dreiemomenthylsen 116, mens koblingshylsen 118 holdes stasjonær. Dette er ekvivalent med venstrehånds dreiemoment påført mot koblingshylsen 118, mens dreiemomenthylsen 116 holdes stasjonær. I begge tilfelle roterer koblingshylsen 118 og dreiemomenthylsen 116 i forhold til hverandre, for å bevirke at tennene 130 danner anlegg. Tennene 130 avgrenser skrånende overflater 138, eller flanker som frembringer, når disse roteres mot hverandre, en motsatt kraft. Koblingshylsen 118 aktiveres, som et resultat, aksialt bort fra dreiemomenthylsen 116, slik som vist med pil 140. Slik som vist på fig. 3 og 4, utvides spalten 136' under fortsatt påføring av venstrehånds dreiemoment mellom dreiemomenthylsen 116 og koblingshylsen 118, etter hvert som de respektive skrånende overflater 138 fortsetter å gli fra hverandre.

Dersom dreiemomentet opphører før tennenes 130 frigjøres og roterer forbi hverandre, returnerer dreiemomenthylsen 116 og koblingshylsen 118 til den nøytrale boreposisjon (vist på fig. 2). Dersom dreiemomentet fortsetter, da roterer imidlertid tennene 130 forbi hverandre, slik som vist på fig. 5 og 6. Videre begynner dreiemomenthylsen 116 og koblingshylsen 118, slik som vist på fig. 6, å synke sammen mot hverandre på grunn av den gjensidige aksiale bevegelse av koblingshylsen 118 i retningen angitt med pil 144. Fig. 7 viser setteverk-tøyet 100 i en avslutningsposisjon, eller en frigjøringsposi-sjon etter at dreiemomenthylsen 116 og koblingshylsen er blitt rotert én tann over og er sunket helt sammen (dvs. spalten 136 er lukket). I avslutningsposisjonen er forlengel-sesrøret (ikke vist) frigjort fra setteverktøyet 100 og set-teverktøyet 100 kan deretter trekkes ut fra borehullet.

I en spesiell anvendelse kan dreiemomentet anvist over bevirkes ved overrotasjon av dreiemomenthylsen 116 i forhold til koblingshylsen 118'. Slik overrotasjon kan skje etter at dreiemomenthylsen 116 er sluppet løs fra en hindring for rotasjon (f.eks. en avskalling i formasjonen). Den potensielle energi lagret i borestrengen over setteverktøyet 100 og i forlengelsesrøret under verktøyet 100, mens verktøyet var hindret fra rotasjon, utløses fra setteverktøyet som kinetisk rotasjonsenergi, så snart verktøyet er sluppet løs fra rota-sjonshindringen. Dersom tilstrekkelig energi er tilgjengelig, kan dreiemomenthylsen 116 fortsette roteringen (i retningen vist med pil 142) utover den nøytrale boreposisjon som bevirker at tennene 130 danner anlegg. I en annen anvendelse er den gjensidige rotasjon mellom dreiemomenthylsen 116 og koblingshylsen 118 resultatet av en tilsiktet mekanisk frigjø-ring underlettet med påføringen av venstrehånds dreiemoment fra overflaten mot setteverktøyet, mens dreiemomenthylsen 116 holdes stasjonær, (f.eks. av et forlengelsesrør som er i ro i borehullet).

Utførelsene over av vridningsgrenseflaten 128 er kun illustrerende. Vridningsgrenseflaten 128 er generelt hvilken som helst sammenstilling, innretning eller strukturell formasjon som tillater et gjensidig dreiemoment mellom dreiemomenthylsen 116 og den hydrauliske sylinder 118, for å frembringe gjensidig aksial bevegelse mellom dreiemomenthylsen 116 og koblingshylsen 118. I en annen utførelse omfatter vridnings-grensef laten 128 således gjenger tilformet på en nedre indre overflate av koblingshylsen 118. Motsvarende kontragjenger tilformet på en øvre ytre overflate av dreiemomenthylsen 116 kan anbringes i gjengene på koblingshylsen 118. Ved gjensidig rotasjon av hylsene 116, 118 blir koplingshyIsen 118 slått oppover. Ugjengede overflater mellom det gjengede parti av hver enkelt hylse muliggjør at gjengene frigjøres og hylsene synker innover mot hverandre. Personer med erfaring innen området vil være klar over andre utførelser.

Det forstås at uttrykkene "høyrehånds dreiemoment" og venstrehånds dreiemoment" er gjensidige uttrykk og at oppfinnelsen ikke begrenses til bruk av slike utrykk. I andre utførelser kan boredreiemomentet følgelig være venstrehånds dreiemoment og det påførte dreiemoment for mekanisk frigjøring av sette-verktøyet 100 fra et forlengelsesrør, eller andre komponenter som bærer verktøyet, kan være høyrehånds dreiemoment.

Under den gjensidige rotasjon av hylsene 116, 118 vist på fig. 3-4 utsettes koblingshylsen 118 for en dreiemomentdempende virkning som står imot den gjensidige rotasjon. Den gjensidige lineære bevegelse av koblingshylsen og dreiemomenthylsen 116 bort fra hverandre innskrenkes eller motstås følgelig. En slik dreiemomentdempende virkning bevirkes av dannelsen av et dreiemomentdempende system opptatt innenfor setteverktøyet 100. Det dreiemomentdempende system og de andre innslag ved setteverktøyet 100 vil hå omtales med henvisning til fig. 8-13.

Fig. 8A-C viser et delvis tverrsnitt av et øvre parti av set-teverktøyet 100 i en innsettingsposisjon. Fig. 8A-C viser en koblingstapp 200 aksialt anbrakt langs lengden av setteverk-tøyet 100. Koblingstappen 200 er et generelt rørformet element som avgrenser en midtre boring 208, gjennom hvilken et fluid (f.eks. hydraulisk fluid) kan strømmes. Koblingstappen 200-er ved dens øvre ende sikret til det nedre parti 120 av den øvre konnektor 114 med festeinnretninger, så som moment-skruer 202. Eventuell gjensidig aksial- eller rotasjonsbevegelse av koblingstappen 200 og den øvre konnektor 114 begrenses følgelig. En O-ringtetning 204 er videre anbrakt mellom den indre overflate av det nedre parti 120 og det ytre overflate av koblingstappen 200 for å hindre fluidstrømning fra et kammer 210.

Slik som vist på fig. 8C, er en spiss 230 av koblingstappen 200 lokalisert ved en øvre ende av dreiemomenthylsen 116.

Spissen 230 danner en diametrisk forstørret åpning for å motta et parti av stammen 232. Koblingstappen 200 og stammen 232 er sikret til hverandre med en gjenget grenseflate 231 og en stillskrue 233. Koblingstappen 200 og stammen 232 tilformer sammen et rørformet element som har boringen 208 aksialt anbrakt i disse. Selv om koblingstappen 200 og stammen 232 her omtales som to atskilte elementer, kan disse tilformes inte-grert av et eneste materialstykke, eller tilformes som to ma-terialer og sammenfestes permanent, f.eks. ved sveising. Stammen 232 ligger an mot en avsats 234 tilformet på en indre overflate av koblingstappen 200, for derved å hindre stammen 232 fra fri glidning utover en posisjon bestemt på forhånd i forhold til koblingstappen 200. Avsatsen 234 sikrer i tillegg at den aksiale bevegelse av koblingstappen 200 mot den nedre konnektor 112 overføres gjennom stammen 232. Dette forhold behøves under den mekaniske frigjøring av forlengelsesrør-hengeren (ikke vist) fra setteverktøyet 100, under hvilket en nedover rettet kraft påføres koblingstappen 200.

Koblingstappen 200 bærer også på en ytre overflate flere ribber 236 som er avpasset for å begrense den gjensidige bevegelse mellom koblingstappen 200 og dreiemomenthylsen 116, innenfor en toleranse bestemt på forhånd. Ribbene 236 og ytterligere innslag ved koblingstappen 200 vil omtales med kort henvisning til fig. 9 og fig. 10.

Fig. 9 og 10 viser henholdsvis et høyderiss og et nedre enderiss av koblingstappen 200. Ribbene 236 er ringformede seksjoner periferisk anbrakt på koblingstappen 200. Hver enkelt ribbe 236 avgrenser en øvre overflate 239 og en nedre overflate 240 avpasset for å danne anlegg med tilsvarende overflater på dreiemomenthylsen 116, slik som vil drøftes under

med henvisning til fig. 8. I den spesielt viste utførelse omfatter ribbene 236 to sett med fire på motsatte sider av koblingstappen 200. Selv om åtte (8) ribber 236 vises, kan hvilket som helst antall brukes.

Tilstøtende hvert enkelt sett av ribber 236 finnes et låse-splint- eller stoppelement 238. Stoppelementet 238 er et langstrakt fremspring som strekker seg aksialt langs lengden av koblingstappen 200. Stoppelementene 238 er avpasset for å begrense rotasjonsomfanget tillatt av koblingstappen 200, mens denne befinner seg i dreiemomenthylsen 116, slik som vil omtales under.

Nå med henvisning til fig. 11 og fig. 12 vises et tverrsnittriss og et øvre enderiss av dreiemomenthylsen 116. Fingre 244 tilformet på en indre overflate av dreiemomenthylsen 116 avgrenser fordypninger 242 for opptak av ribbene 236. Fingrene 244 er strukturelt lignende ribbene 236. Det vil si at fingrene 244 omfatter to sett av aksialt ekvidistante ringformede seksjoner, slik at hvert enkelt sett av fingre 244 er anbrakt på motsatte sider av dreiemomenthylsen 116 i et forhold vendt mot det andre sett. Det radiale rom mellom hvert enkelt sett dimensjoneres videre for å oppta ribbene 236 og stoppelementet 238 på koblingshylsen 116. Når ribbene 236 og stoppelementet 238 er rotasjonsmessig i avstand fra fingrene 244, kan følgelig koblingstappen 200 settes inn i dreiemomenthylsen 116. Denne posisjon illustreres på fig. 13 som viser et øvre enderiss av koblingstappen 200 og dreiemomenthylsen 116. Når koblingstappen 200 er satt inn til et punkt, ved hvilket ribbene 236 er rettet inn med fordypningene 242, roteres koblingstappen 200, slik at ribbene beveger seg inn i fordypningene 242. Koblingstappen fortsetter rotasjonen, inntil stoppelementet 238 danner anlegg med fingrene 244. Koblingstappen 200 er nå i en "låst" posisjon i forhold til dreiemomenthylsen 116.

Igjen med henvisning til fig. 8 (og spesielt til fig. 8C) vises koblingstappen 200 i den "låste" posisjon. Ribbene 236 er følgelig anbrakt i fordypningene 242 avgrenset av fingrene

244 på dreiemomenthylsen 116. Fordypningene 242 har, slik som vist, bredde som er større enn ribbene, for å tillate en viss gjensidig aksial bevegelse mellom koblingstappen 200 og dreiemomenthylsen 116. I sammenstillingsposisjonen ligger de øvre overflater 239 på ribbene 236 innledningsvis an mot fingrene 244. Ved fastgjøring av en forlengelsesrørhenger rir imidlertid dreiemomenthylsen 116 oppover mot koblingshylsen 118, mens koblingstappen 200 forblir stasjonær. I den sammen-

trykkede innsettingsposisjon ligger således de nedre overflater 240 på ribbene 236 an mot fingrene 244, slik som vist på fig. 8C.

Slik som vist på fig. 8A er koblingshylsen 118 glidbart anbrakt konsentrisk over det nedre parti 120 av den øvre konnektor 114. Den indre overflate av koblingshylsen 118 bærer en tetning 211 som hindrer fluidstrøm fra kammeret 210, og er dessuten avpasset for å tåle gjensidig aksial forskyvning mellom det nedre parti 120 og koblingshylsen 118. Slaget av koblingshylsen 118 begrenses av en skulder 212 tilformet på den øvre konnektor 114 og som danner anlegg med en øvre overflate 214 på koblingshylsen 118. I en spesiell utførelse er den korteste distanse Dl mellom skulderen 212 og den øvre overflate 24 omtrent 2 tommer (50,8 mm). Mer generelt kan imidlertid distansen Dl være hvilken som helst lengde som be-stemmes av en spesiell anvendelse. Det bør bemerkes at slissen 122 også dimensjoneres for å tillate at splinten 124 beveger seg en distanse hovedsakelig lik Dl innenfor slissen 122. Den ene av eller både slissen 122 og skulderen 212 kan fungerer for å avgrense koblingshylsens slag.

For å opprettholde den maksimale distanse Dl mellom skulderen 212 og den øvre overflate 214 er det dannet en returspiral 220. Returspiral 220 fungerer for å drive den øvre konnektor 114 (og følgelig koblingstappen 200) og koblingshylsen 118 i motsatte retninger. I en spesiell utførelse er returspiralen 220 anbrakt i det ringformede øvre kammer 210 avgrenset av den indre flate av koblingshylsen 118 og den ytre flate av koblingstappen 200. Kammeret 210 tettes ved begge ender med det nedre parti 120 av den øvre konnektor 114 og et dreiemomentdempende system 260 som også virker for å trykke sammen returspiralen 220 ved dens ender.

Slaghastigheten av koblingshylsen 118 i forhold til det nedre parti 120 styres av det dreiemomentdempende system 260. Det dreiemomentdempende system 260 (også betegnet her som "systemet 260") beskrives best med henvisning til fig. 8B. Systemet 260 omfatter generelt en tetningsbøssing 262 som inneholder strømningsbegrensere. Tetningsbøssingen 262 er generelt et ringformet element (i form av krage) og er anbrakt mellom den indre flate av den hydrauliske sylinder 118 og den ytre flate av koblingstappen 200. Tetningsbøssingen 262 ligger an mot en kant 265 tilformet på en indre overflate av den hydrauliske sylinder 118, hvilken kant danner en forspenningsflate for å drive tetningsbøssingen 262 aksialt oppover (mot den øvre konnektor 114) under oppoverslaget av den hydrauliske sylinder 118. I en annen utførelse kan tetningsbøssingen 262 sik-res til den hydrauliske sylinder 118 med festeinnretninger, så som skruer. I enda en annen utførelse er tetningsbøssingen 262 og den hydrauliske sylinder integrerte komponenter. Tet-ningsbøssingen 262 og den hydrauliske sylinder 118 kan for eksempel tilformes av et eneste materialstykke. Mer generelt er tetningsbøssingen 262 stivt anbrakt i forhold til den hydrauliske sylinder 118, slik at tetningsbøssingen 262 bæres av den hydrauliske sylinder 118 under dens oppoverslag.

I en innledende posisjon ligger (slik som vist på fig. 8) tetningsbøssingen 262 også an mot en splittring 268 sikret til koblingstappen 200 med en tilbakeholdelsesfjær 270. Splittringen 268 hindrer at et utjevningsstempel 310 (omtalt under) rir for langt oppover på koblingstappen 200. I tillegg begrenser splittringen 268 bevegelsen av tetningsbøssingen 262 i forhold til koblingstappen 200.

Tetningsbøssingen 262 danner i det minste én fluidpassasje for å tillate strømning fra det øvre kammer 210 til et nedre kammer 266. I en spesiell utførelse avgrenses én slik fluidpassasje av en åpning 272 og et hulrom 274 i fluidforbindelse med hverandre. Hulrommet 274 avgrenses tettet ved en øvre ende av en holder 276 som også avgrenser et parti av en nedre støtteflate for returspiralen 220. Fluidstrømning over og rundt tetningsbøssingen 262 hindres av 0-ringer 263A-B anbrakt henholdsvis mellom tetningsbøssingen 262 og den hydrauliske sylinder 118 og mellom tetningsbøssingen 262 og koblingstappen 200.

For å styre fluidstrømningen mellom kammeret 210 og kammeret 266 gjennom åpningen 272 og hulrommet 274 rommes en strøm- . ningsbegrenser i tetningsbøssingen 262. I én utførelse omfatter strømningsbegrenseren et begrensningselement anbrakt i åpningen 272 og avpasset for å gi impedans til fluidstrømning fra kammeret 210 til det nedre kammer 266. Impedansen oppnås illustrerende med en omløpspinne 264 som har en buktet fluid-strømningsbane 278 tilformet på dens ytre overflate. Banen er smal, grunn og labyrintisk, slik at fluidstrømning gjennom denne utsettes for et betydelig trykkfall.

Det bør bemerkes at omløpspinnen 264 omtalt over kun er illustrerende. Mer generelt kan strømningsimpedans oppnås med hvilken som helst innretning avpasset for å senke hastigheten av fluidstrømning mellom kamrene 210, 266. I en annen utfø-relse kan omløpspinnen 264 for eksempel være et fluidgjennom-slippelig element, så som et porøst filter. I enda en annen utførelse utføres fluidimpedans ved redusering av diameteren av åpningen 272, for derved å eliminere.behovet for en om-løpspinne eller et annet element anbrakt innenfor åpningen 272. Andre utførelser vil lettvint forstås av de med erfaring innen området.

Slik som vist på fig. 8B, inneholder hulrommet 274 et filter 280 av sintret metall. Filteret 280 forspennes mot en overflate av tetningsbøssingen 262 (og nedover mot omløpspinnen 264) av en fjær 282. Filteret 280 virker for å hindre at for-urensning stopper til omløpspinnen 264.

Tetningsbøssingen 262 rommer også en sammenstilling 290 med tilbakeslagsventil. Sammenstillingen 290 med tilbakeslagsventil innbefatter et sperreelement 292 (f.eks. en kule) for-spent nedover mot en seteoverflate på tetningsbøssingen 262 av en fjær 294. Fjæren 294 holdes tilbake i dens øvre ende av en tilbakeholder 296 som tilformer et utløp 298. I det innledende posisjon sperrer sperreelementet 292 et innløp 300 som er fluidforbundet ved dets nedre ende med det nedre kammer 266. Denne posisjon (dvs. "den lukkede posisjon") opprettholdes så lenge som trykket i kammeret 210 er større enn eller lik trykket i det nedre kammer 266. Når trykket i det nedre kammer 266 først øker utover trykket i kammeret 210, forspennes sperreelementet 292 oppover mot kammeret 210 og frigjør seg fra seteoverflaten på tetningsbøssingen 262. Sammenstillingen med tilbakeslagsventil 290 sies da å være i en "åpen posisjon" og fluid tillates å strømme fritt fra det nedre kammer 266 til det øvre kammer 210.

I én utførelse innbefatter setteverktøyet 100 også et utjevningsstempel 310 avpasset for å kompensere for fluidutvidelse og trykk. Slik som best sett på fig. 8B, er utjevningsstempelet 310 et ringformet element glidbart anbrakt mellom den indre flate av koblingshylsen 118 og den ytre flate av koblingstappen 200. Stempelet gis et spekter av aksial bevegelse mellom splittringen 268 og en ringformet avsats 311 tilformet på koblingstappen 200. 0-ringer 312 anbrakt på den indre og den ytre overflate av utjevningsstempelet 310 opprettholder tetninger med hensyn til henholdsvis koblingstappene 200 og koblingshylsen 118.

En øvre ende av utjevningsstempelet 310 avgrenser en aksial kanal 314 som krysses radialt av en boring 316. Boringen 316 muliggjør fluidforbindelse mellom det nedre kammer 266 og et innvendig, ringformet område 315 tilformet mellom koblingstappen 200 og utjevningsstempelet 310. Den aksiale kanal 314 slutter ved en nedre ende i en gjensidig diametrisk forstør-ret romvolum 317 som rommer en sammenstilling 320 med tilbakeslagsventil. Sammenstillingen 320 med tilbakeslagsventil omfatter generelt et riflet tilbakeslagsventillegeme 322, et ventilsete 324, en ventiltilbakeholder 326 og en fjær 328. Fjæren 328 er anbrakt mellom ventiltilbakeholderen 326 og tilbakeslagsventillegemet 322 og driver tilbakeslagsventillegemet 322 oppover mot ventilsetet 324. En spiss 330 på tilbakeslagsventillegemet 322 er konfigurert for å mottas i en kanal 332 i ventilsetet, for derved å sperre fluidstrøm gjennom kanalen 332.

Under drift av setteverktøyet 100 kan det oppstå en trykkgradient mellom de innvendige rom i verktøyet og det utvendige miljø (f.eks. på grunn av fluidutvidelse). Det omgivende trykk (dvs. trykket i borehullet) kan for eksempel bli større enn trykket i det nedre kammer 266. I reaksjon drives utjevningsstempelet 310 oppover mot kammeret 266. Fluidet i kamrene 210, 266 trykkes følgelig sammen, inntil den innvendige og den utvendige trykktilstand utjevnes.

I tilfellet av en trykkgradient som øker fra borehullet mot det nedre kammer 266 (dvs. trykket er forholdsvis større i kammeret 266), drives utjevningsstempelet 310 nedover mot avsatsen 311, for derved å avlaste trykket i kammeret 266. Når stempelet 310 danner anlegg med avsatsen 311, kan tilbakeslagsventillegemet 322, dersom en tilstrekkelig trykkgradient fortsatt finnes, aktiveres for ytterligere å avlaste trykk-gradienten. Fluidtrykket i det aksiale kammer 314 og kanalen 332 tvinger spesielt spissen 330 ut av kanalen 332 mot den motsatte forspenning av fjæren 328. Fluidet strømmer deretter over spor 336 tilformet på den ytre overflate av tilbakeslagsventillegemet 322, og ut av romvolumet 317 gjennom et utløp 338 tilformet i ventiltilbakeholderen 326. Fluidet kan deretter strømme gjennom det ringformede rom mellom koblingshylsen 118 og koblingstappen 200 og til sist inn i et utven-dig område (dvs. borehullet) gjennom spalten 136 tilformet mellom tennene 130 eller gjennom hvilken som helst åpning tilformet i verktøyet 100.

Driften av setteverktøyet 100 vil nå omtales mer detaljert i en innsetting med høyrehånds rotasjon og en etterfølgende frigjøringsprosedyre. Driften av det dreiemomentdempende system 260 og sammenstillingen 290 med tilbakeslagsventil omtales med henvisning til fig. 14-18. Det henvises dessuten at-ter til fig. 2-7 for å illustrere den tilsvarende posisjon av vridningsgrenseflaten 128.

Ved drift settes setteverktøyet sammen og kjøres inn i borehullet, samtidig som høyrehånds rotasjon opprettholdes på rørstrengen. Slik som omtalt over, vil verktøyet 100 (eller mer sannsynlig forlengelsesrøret som bæres av verktøyet 100) leilighetsvis bli fastklemt mot en hindring, for derved å hindre rotasjon. Når verktøyet 100 etterfølgende slippes løs, kan forlengelsesrøret som bæres av verktøyet 100, overrotere. Derved simuleres en venstrehånds frigjøringsprosedyre, ved hvilken koblingshylsen 118 og dreiemomenthylsen 116 roterer med hensyn til hverandre. I tilfellet av overrotasjon tas det dreiemomentdempende system 260 og etterfølgende sammenstillingen 290 med tilbakeslagsventil i bruk.

Fig. 14 viser det dreiemomentdempende system 260 i en innledende posisjon, dvs. før eventuell gjensidig rotasjon mellom koblingshylsen 118 og dreiemomenthylsen 116. Den tilsvarende posisjon av vridningsgrenseflaten 128 vises på fig. 2. Ved venstrehånds rotasjon av koblingshylsen 118 i forhold til dreiemomenthylsen 116, danner tennene 130A på koblingshylsen 118 anlegg med og begynner å "ri oppover" tennene 13OB på dreiemomenthylsen 116, slik som vist på fig. 3. Koblingshylsen 118 slår følgelig oppover i forhold til koblingstappen 200 og bærer det dreiemomentdempende system 260, slik som vist på fig. 15. Under oppoverslaget trykkes fluid fra kammeret 210 sammen og tvinges gjennom den buktede bane 278 på om-løpspinnen 264. Den resulterende impedans dannet av omløps-pinnen 264 virker for å stå imot oppoverslaget og senker hastigheten av den oppover rettede bevegelse av koblingshylsen 118.

Under fortsatt gjensidig rotasjon av koblingshylsen 118 og dreiemomenthylsen 116 (vist på fig. 4) klarerer det dreiemomentdempende system 260 flere underskjæringer 350 tilformet i den ytre overflate av koblingstappen 200, slik som vist på fig. 16. På dette tidspunkt er fluid ikke lenger hindret for å bevege seg gjennom omløpspinnen 264 og kan i stedet strømme rundt tetningsbøssingen 262 gjennom underskjæringene 350. En slik utførelse eliminerer i det vesentlige dempingen bevirket av det dreiemomentdempende system 260 ved et stadium bestemt på forhånd under oppoverslaget. Denne virkning kan være ønsket for å unngå at urimelig belastning påføres tennene 130, noe som kan resultere i av disse skades.

Dersom venstrehånds dreiemomentet opphører før tennene fri-gjøres, vil verktøyet 100 på ny innta den innledende posisjon vist på fig. 14, og forsette dets nedstigning i borehullet. Dersom overrotasjon igjen forekommer, gjentas trinnene over. I en spesiell utførelse kan verktøyet utsettes for venstrehånds dreiemoment på omtrent 1900 fot-pund (2,576 Nm) i en periode på omtrent 150 sekunder før tennene frigjøres. Personer med erfaring innen området vi imidlertid forstå at verk-tøyet 100 kan avpasses for andre dreiemoment- og tidstilstan-der i samsvar med anvendelsen.

Når setteverktøyet og forlengelsesrørhengeren har nådd den ønskede dybde, kan forlengelsesrøret frigjøres fra verktøyet 100. I tilfellet av en hydraulisk frigjøring pumpes et hydraulisk fluid inn i rørstrengen eller produksjonsrørstrengen bak en plugg, så som en kule. Det hydrauliske fluid strømmer fra rør- eller produksjonsrørstrengen og inn i boringen 208. Slik som best sett på fig. 1C, strømmes fluidet gjennom por-ter 121 anbrakt ved en nedre ende av verktøyet 100. Ved trykkøkning skjæres en skjærskrue 125 som sikrer en hydraulisk sylinder 123, og den hydrauliske sylinder aktiveres oppover. Den hydrauliske sylinder 123 knyttet til kragen 115 som trekkes tilbake for å frigjøre forlengelsesrørhengeren. En sammenstilling 119 med låseklo kan aktiveres for å sikre kragen 115 i en tilbaketrukket posisjon.

Dersom innløpene til kilden for det hydraulisk fluid blir tilstoppet, eller skulle det hydraulisk fluid på annen måte hindres fra drift av frigjøringsmekanismene for verktøyet 100, brukes imidlertid med fordel en mekanisk frigjøringspro-sedyre. Et venstrehånds dreiemoment anvendes i særdeleshet mot borestrengen og følgelig mot den øvre konnektor 114 og koblingstappen 200, mens dreiemomenthylsen 116 holdes stasjonær av forlengelsesrøret. Venstrehånds dreiemomentet bevirker gjensidig rotasjon mellom dreiemomenthylsen 116 og koblingshylsen 118, for derved å aktivere det dreiemomentdempende system 260 og etterfølgende sammenstillingen 290 med tilbakeslagsventil på måten omtalt over. Det vil si det dreiemomentdempende system 260 og sammenstillingen 290 med tilbakeslagsventil reagerer på samme måte som når verktøyet utsettes for overrotasjon. Den fortsatte påføring av venstrehånds dreiemoment bevirker, snarere enn at tennene 130 returnerer til en innledende posisjon (vist på fig. 14), imidlertid at disse frigjøres og roterer forbi hverandre, slik som vist på fig.

5. Koblingshylsen 118 begynner deretter et nedoverslag under forspenningen fra returspiralen 220, slik som vist på fig. 6. I tillegg åpnes sammenstillingen 290 med tilbakeslagsventil

for å tillate fluidstrømning fra det nedre kammer 266 til det øvre kammer 210, slik som vist på fig. 17. Setteverktøyet 100 beveger seg deretter til avslutnings/frigjøringsposisjonen, slik som vist på fig. 7 og 18. Bemerk at koblingstappen 200 har "sunket nedover" til en frigjøringsposisjon. Spesielt har ribbene 236 klarert de tilsvarende fingrer 244 og stoppelementet 238 (ikke vist) har rotert bort fra settet av fingrene 244 berørt av stoppelementet 238 i den innledende, "låste" posisjon. Stoppelementet 238 ligger nå an mot det andre sett av fingrer 244, for å hindre ytterligere venstrehånds rotasjon av koblingstappen 200. I denne posisjon beveger en kraft påført mot den øvre konnektor 114, koblingstappen 200 og stammen 232 nedover til frigjøringsposisjonen, for derved å tvinge den nedre konnektor 112 ned i forhold til kragen 115 som bærer forlengelsesrøret. Som et resultat, løsgjøres for-lengelsesrøret .

I én utførelse kan verktøyet 100, før vekt påføres setteverk-tøyet 100, stilles tilbake etter frigjøring fra forlengelses-røret. Spesielt mens koblingstappen 200 i strekk roteres mot høyre, for derved å reversere det dreiemomentdempende system til innsettingsposisjonen.

Utførelsene foran er kun illustrerende og personer med erfaring innen området vil forstå andre utførelser. Oppfinnelsen forutsetter i særdeleshet tallrike utførelser av det dreiemomentdempende system 260. Det dreiemomentdempende system kan for eksempel lokaliseres ved en annen posisjon i verktøyet 100, f.eks. mellom dreiemomenthylsen 116 og stammen. I visse utførelser kan dannelsen av det dreiemomentdempende system mellom dreiemomenthylsen 116 og stammen eliminere behovet for den aksial glidende koblingshylse 118. I en annen utførelse kan det dreiemomentdempende system aktiveres ved roterende bevegelse, snarere enn lineær. Det dreiemomentdempende system kan i en annen utførelse aktiveres mekanisk, snarere enn aktiveres med fluid. For eksempel kan det dreiemomentdempende system omfatte en spiral (fjær), så som spiralen 220, uten bruken av tetningsbøssingen 262 og knyttes til sammenstillingen med strømningsbegrenser. I enda en annen utførelse kan det dreiemomentdempende system omfatte elastiske element som forbinder koblingshylsen 118 dreiemomenthylsen 116, for derved å hindre gjensidig aksial bevegelse bort fra hverandre. Disse og andre utførelser vil være åpenbare for de med erfaring innen området.

Claims (28)

1. Setteverktøy (100) for en forlengelsesrørhenger omfattende : et første parti (118), et andre parti (116) og en vrid-ningsgrensef late (128) anbrakt mellom disse; og et dreiemomentdempende system (260) som berører det første parti (118) og er avpasset for å hindre gjensidig rotasjonsbevegelse mellom det første parti (118) og det andre parti (116) , karakterisert ved at vridningsgrenseflaten (128) er avpasset for å bevirke en motsatt lineær forskyvning av det første (118) og det andre parti (116) ved relativ rotasjon av det første og det andre parti; og ved at det dreiemomentdempende system (260) hindrer den gjensidige rotasjonsbevegelse mellom det første parti (118) og det andre parti (116) ved å hindre nevnte motsatte lineære forskyvning.

2. Setteverktøy ifølge krav 1, karakterisert ved at det dreiemomentdempende system (260) ligger an mot en forspenningsflate (265) tilformet på en indre overflate av det første parti (118), og at forspennings-flaten (265) er avpasset for å drive det dreiemomentdempende system (260) i lineær retning under den motsatte lineære forskyvning av det første (118) og det andre parti (116).

3. Setteverktøy ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det dreiemomentdempende system (260) er anbrakt i et ringformet element (262), konsentrisk anbrakt innenfor det første parti (118).

4. Setteverktøy ifølge hvilket som helst av de foranstående krav, karakterisert ved ytterligere et rørformet element (200) konsentrisk anbrakt innenfor det første (118) og det andre parti (116), og at det rørfor-mede element (200) er glidbart anbrakt i forhold til det første parti (118).

5. Setteverktøy ifølge krav 4, karakterisert ved ytterligere et tilbakeholdelseselement (124) sikret til det rørformede element (200) og glidbart anbrakt i det første parti (118) , og at tilbakeholdelseselemen-tet (124) tillater relativ aksial bevegelse mellom det første parti (118) og det andre parti (116) , samtidig som relativ rotasjonsbevegelse begrenses.

6. Setteverktøy ifølge krav 4 eller 5, karakterisert ved at det dreiemomentdempende system (260) er glidbart anbrakt i forhold til det rørformede element (200) og fast anbrakt i forhold til det første parti (118) .

7. Setteverktøy ifølge krav 4, 5 eller 6, karakterisert ved at det dreiemomentdempende system (260) er anbrakt i et ringformet element (262), glidbart anbrakt i forhold til det rørformede element (200) og fast anbrakt i forhold til det første parti (118) .

8. Setteverktøy ifølge hvilket som helst av de foranstående krav, karakterisert ved at det dreiemomentdempende system (260) omfatter en strømningsbegren-ser (264).

9. Setteverktøy ifølge krav 8, karakterisert ved at strømningsbegrenseren omfatter et begrensningselement (264) som har en fluidstrømningsbane (278) tilformet på en ytre overflate.

10. Setteverktøy ifølge krav 8 eller 9, karakterisert ved at strømningsbegrenseren omfatter en om-løpspinne (264) som har en buktet fluidstrømningsbane (278) tilformet på en ytre overflate.

11. Setteverktøy ifølge krav 8, 9 eller 10, karakterisert ved at strømningsbegrenseren (264) er anbrakt mellom et første kammer (210) og et andre kammer (266) tilformet mellom det første parti (118) og et rør-formet element (200) glidbart anbrakt konsentrisk innenfor det første parti (118), og at strømningsbegrenseren (264) tillater fluidforbindelse mellom det første (210) og det andre kammer (266).

12. Setteverktøy ifølge krav 11, karakterisert ved at det ytterligere omfatter et utjevningsstempel (310) anbrakt mellom det første parti (118) og det rør-formede element (200), og at utjevningsstempelet (310) omfatter en sammenstilling med tilbakeslagsventil (320) som reagerer for å redusere trykkgradienter mellom det andre kammer (266) og omgivelsestUstander.

13. Setteverktøy ifølge krav 11 eller 12, karakterisert ved det ytterligere omfatter en returspiral (220) anbrakt i det første kammer (210) og som danner anlegg med det dreiemomentdempende system (260).

14. Setteverktøy ifølge krav 11, 12 eller 13, karakterisert ved at det dreiemomentdempende system (260) er anbrakt i et ringformet element (262) glidbart anbrakt rundt det rørformede element (200) og posisjo-nert for å atskille det første (210) og det andre kammer (266) .

15. Setteverktøy ifølge krav 14, karakterisert ved ytterligere en sammenstilling med tilbakeslagsventil (290) anbrakt i det ringformede element (262), og at sammenstillingen med tilbakeslagsventil (290) er avpasset for å tillate fluidstrømning kun fra det andre kammer (266) og til det første kammer (210).

16. Setteverktøy ifølge hvilket som helst av kravene 4 til 7, karakterisert ved at det første parti omfatter en første hylse (118) som avgrenser flere førs-te tenner (130A) ved én ende av den første hylse (118) ; det andre parti omfatter en andre hylse (116) som avgrenser flere andre tenner ved én ende av den andre hylse (116), og at de første tenner (13OA) og de andre tenner (130B) er sammenflettet; hvor det rørformet element (200) omfatter en nedre konnektor (112) og en øvre konnektor (114) i det minste delvis anbrakt innenfor den første (118) og den andre hylse (116), og at i det minste et parti av det rørfor-mede element (200) er glidbart anbrakt i forhold til den første hylse (118); og at det dreiemomentdempende system (260) omfatter: et ringformet element (262) glidbart anbrakt i forhold til det rørformede element (200) og båret av det første parti (118) ved i det minste en første retning bort fra den andre hylse (116) under den motsatte lineære forskyvning; en strømningsbegrenser (264) anbrakt i det ringformede element (262), og avpasset for å tillate fluidforbindelse mellom et første kammer (210) og et andre kammer (266) tilformet mellom det rørformede element (200) og den første hylse (118), og atskilt av det ringformede element (262); en første ventilsammenstilling (290) avpasset for å tillate strømning kun fra det andre kammer (266) og til det første kammer (210); og et utjevningsstempel (310) anbrakt mellom den første hylse (118) og det rørformede element (200), og at utjevningsstempelet (310) omfatter en andre ventilsammenstilling (320) som reagerer for å redusere trykkgradienter mellom det andre kammer (266) og omgivelsestilstander; og et returforspenningselement (220) anbrakt i det første kammer (210) og som ligger an mot det dreiemomentdempende system (260) ved én ende av returspenningselementet (220), og som ligger an mot den øvre konnektor ved en andre ende av returspenningselementet (220).

17. Setteverktøy ifølge krav 16, karakterisert ved at det rørformede element omfatter en koblingstapp (200) og en stamme (232) .

18. Setteverktøy ifølge krav 16 eller 17, karakterisert ved at det rørformede element (200) omfatter et ribbet parti (236) tilformet på en ytre overflate og avpasset for å roteres inn i et motsvarende ribbet parti (246) tilformet på en indre overflate av den andre hylse (116).

19. Setteverktøy ifølge krav 16, 17 eller 18, karakterisert ved at strømningsbegrenseren omfatter et begrensningselement (264) som har en fluidstrømnings-bane (278) tilformet på en ytre overflate.

20. Setteverktøy ifølge hvilket som helst av kravene 16 til 19, karakterisert ved at strømningsbegren-seren omfatter et begrensningselement (264)som har en buktet strømningsbane (278) tilformet på en ytre overflate, for å tillate fluidforbindelse mellom det første (210) og det andre (266) kammer.

21. Setteverktøy ifølge hvilket som helst av kravene 16 til 20, karakterisert ved at returf or spen-ningselementet (220) er en spiral.

22. Fremgangsmåte for demping av rotasjon av et første parti (118) i forhold til et andre parti (116) på et sette-verktøy for en forlengelsesrørhenger, hvor fremgangsmå-ten omfatter: å rotere det første parti (118) i forhold til det andre parti (116); og å begrense rotasjon av det første parti (118) i forhold til det andre parti (116) ved aktivering av et fluidak-tivert dreiemomentdempende system (260) driftsmessig knyttet til det første parti (118), karakterisert ved å aktivere det andre parti (116) aksialt i forhold til det første parti (118) som svar på rotasjon av det første parti (118), hvor det første parti (118) og det andre parti (116) er driftsmessig knyttet til en vridningsgrenseflate (128) tilpasset til å over-føre relativ rotasjon mellom det første parti (118) og det andre parti (116) til aksial bevegelse av det andre parti (116) i forhold til det første parti (118); og å begrense aksial bevegelse av det andre parti (116) .

23. Fremgangsmåte ifølge krav 22, karakterisert ved at rotasjonen av det første parti (118) begrenses med mindre enn en hel rotasjon i forhold til det andre parti (116).

24. Fremgangsmåte ifølge krav 22 eller 23, karakterisert ved at rotasjonen av det førte parti (118) avsluttes ved en mekanisk frigjøringsposisjon, i hvilken det første parti (118) kan frigjøres fra nedi-hullsverktøyet.

25. Fremgangsmåte ifølge krav 22, 23 eller 24, karakterisert ved at det fluidaktiverte dreiemomentdempende system (260) omfatter en strømningsbegren-ser (264) anbrakt mellom et første kammer (210) og et andre kammer (266) tilformet mellom det første parti (118) og et rørformet element (200), og at begrensing av rotasjonen av det første parti (118) omfatter å strømme fluid fra det første kammer (210) og til det andre kammer (266).

26. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 22 til 25, karakterisert ved at aksial bevegelse av det andre parti (116) begrenses ved aktivering av det fluidaktiverte dreiemomentdempende system (264) .

27. Fremgangsmåte ifølge krav 26, karakterisert ved at det dreiemomentdempende system (264) aktiveres ved strømning av fluid gjennom dette.

28. Fremgangsmåte ifølge krav 26 eller 27, karakterisert ved at det dreiemomentdempende system (264) knyttes til det andre parti (116).