NO327353B1 - Multilateralt kompletteringssystem og fremgangsmate som benytter en alternativ passasje - Google Patents

Abstract

Et multilateralt kompletteringssystem benytter en alternativ passasje (60). I en beskrevet utførelse inkluderer en brønnforbindelse (18) en første passasje (22) som strekker seg fra en første motsatt ende til en andre motsatt ende av brønnforbindelsen (18). Et vindu (20) er dannet gjennom en sidevegg i brønnforbindelsen (18) og tilveiebringer fluidkommunikasjon mellom den første passasje (22) og en utside av brønnforbindelsen (18). En annen passasje (60) er i kommunikasjon med den første passasje (22) på en første side av vinduet (20), og i kommunikasjon med den første passasje (22) på en annen side av vinduet (20).

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører generelt utstyr som benyttes i operasjoner som utføres i forbindelse med en underjordiskbrønn, og i en utførelse som her er beskrevet, tilveiebringer mer bestemt et multilateralt kompletteirngssystem og en fremgangsmåte som benytter en alternativ passasje.

I typiske multilaterale kompletteringssystemer settes en ledekile, en fresestyring eller en annen type deflektor i en foringsrørstreng i et hoved- eller moderborehull for å avbøye en fres for danne et vindu gjennom en sidevegg i foringsrørstrengen. Etter freseopera-sjonen kan ledekilen eller en annen deflektor deretter brukes til å avbøye borkroner og andre verktøy gjennom vinduet for å danne et grenborehull eller lateralt borehull. Ledekilen eller en annen deflektor kan deretter brukes til å avbøye en forlengelsesrørstreng inn i grenborehullet.

Forlengelsesrørstrengen sementeres i grenborehullet. Et øvre parti av forlengelsesrør-strengen i hovedborehullet blir deretter skåret over og hentet opp fra brønnen. Ledekilen eller en annen deflektor blir deretter hentet opp fra brønnen for å tillate atkomst til et nedre parti av hovedborehullet.

US-Ai 2002/0112857 viser en innretning og en metode for brønnkomplettering med en forbindelsessarnmenstilling som har en ramme og en sidegrenkonnektor tettende kopl-bar med rammen for å kople et hovedborehull til et sidegrenborehull. Rammen har et sidevindu for proksimal posisjonering av en forbindelse av sidegren- og hovedborehullet. Sidegrenkonnektoren er avpasset for å koples slik i rammen at et parti av konnekto-ren strekker seg gjennom sidevinduet i rammen. Flere baner omfatter en første strøm-ningsbane i kommunikasjon med sidegrenen, og en andre bane i kommunikasjon med et parti av hovedborehullet under forbindelsen.

US-Bi 6561227 omtaler strømningsstyringen av borehull som innbefatter en moder-brønn og minst to sidegrener, av hvilke hver kan ha hvilken som helst retning fra vertikal til horisontal. Strømningen fra hver sidegren er uavhengig styrt med en separat strømningsstyreinnretning. Strømningsstyreinnretningene er lokalisert innenfor moder-brønnen for å muliggjøre en lettvintere og effektiv overhaling og intervensjon av slike innretninger. I visse utførelser er strømningsstyreinnretningene lokalisert over skjæ-ringspunktet mellom moderbrønnen og de minst to sidegrenene av lignende årsaker.

Det vil forstås at det ville være fordelaktig å eliminere den tid og kostnad som er invol-vert ved å skjære av det øvre parti av forlengelsesrørstrengen, hente den opp fra brønnen og hente opp ledekilen fra brønnen. Det ville også være fordelaktig å tilveiebringe for-bedret isolasjon mellom foringsrørstrengen og forlengelsesrørstrengen og en formasjon som omgir krysningen mellom hoved- og grenborehullet.

Ved utførelse av prinsippene ifølge den foreliggende oppfinnelse, i samsvar med en utførelse av denne, tilveiebringes det en borehullsforbindelse som inkluderer minst en ytterligere passasje for å la fluid strømme gjennom borehullsforbindelsen, rundt en deflektor og/eller øvre ende av en forlengelsesrørstreng som er fastholdt i en hovedpassasje som er dannet gjennom borehullsforbindelsen.

I et aspekt av oppfinnelsen tilveiebringes det en borehullsforbindelse for bruk i en underjordisk brønn, kjennetegnet ved at forbindelsen omfatter: en første passasje som strekker seg fra en første motsatt ende til en andre motsatt ende av borehullsforbindelsen;

et vindu som er dannet gjennom en sidevegg i borehullsforbindelsen; og

en annen passasje i kommunikasjon med den første passasje på en første side av vinduet, og i kommunikasjon med den første passasje på en andre side av vinduet.

I et annet aspekt av oppfinnelsen tilveiebringes det et system for bruk i en underjordisk brønn, kjennetegnet ved systemet omfatter: en borehullsforbindelse som er posisjonert i et første borehull ved en krysning mellom det første borehull og et andre borehull, idet borehullsforbindelsen har første og andre passasjer som er tildannet i denne, idet den første passasje strekker seg gjennom borehullsforbindelsen; og

en forlengelsesrørstreng som strekker seg utover gjennom et vindu, som er dannet gjennom en sidevegg i borehullsforbindelsen, og som har en ende som er fastholdt i den første passasje, idet forlengelsesrørstrengen strekker seg inn i det andre borehull, hvor den annen passasje tilveiebringer fluidkommunikasjon mellom den første passasje på en første side av forlengelsesrørstrengens ende og den første passasje på en andre side av forlengelsesrørstrengens ende.

I enda et annet aspekt av oppfinnelsen tilveiebringes det en fremgangsmåte for komplettering av en brønn som har i det minste første og andre kryssende borehull, kjennetegnet ved at fremgangsmåten omfatter trinn for: installering av en foringsrørstreng i det første borehull, inkludert innsetting av en første borehullsforbindelse i foringsrørstrengen;

fastholdelse av en første deflektorsammenstilling i en første passasje i den første borehullsforbindelse; og

la fluid strømme gjennom en annen passasje i den første borehullsforbindelse mellom foringsrørstrengen på en første side av den første borehullsforbindelse og foringsrørstrengen på en annen side av den første borehullsforbindelse, uten opphenting av den første deflektorsammenstilling fra den første passasje.

Disse og andre trekk, fordeler, nytte og hensikter med den foreliggende oppfinnelse vil bli klare for en med ordinær fagkunnskap innen teknikken ved en grundig vurdering av den detaljerte beskrivelse av representative utførelser av oppfinnelsen som er gitt nedenfor og de ledsagende tegninger.

Kort beskrivelse av tegningene:

Figur 1 er et skjematisk partielt tverrsnittsriss av et første underjordisk brønnsystem som gir prinsippene ifølge den foreliggende oppfinnelse konkret form; Figur 2 er et tverrsnittsriss i forstørret målestokk av en strømnings- og atkomstkontroll-innretning som kan brukes i det første system; Figur 3 er et tverrsnittsriss i forstørret målestokk av en strømningsreguleringsinnretning som kan brukes i det første system; Figur 4 er et partielt tverrsnittsriss i forstørret målestokk av en deflektor som kan brukes i det første system; Figur 5 er et tverrsnittsriss gjennom en borehullsforbindelse som kan brukes i det første system, idet borehullsforbindelsen er vist i en første uekspandert konfigurasjon; Figur 6 er et tverrsnittsriss av borehullsforbindelsen vist i en andre uekspandert konfigurasjon; Figur 7 er et tverrsnittsriss av borehullsforbindelsen vist i en første ekspandert konfigurasjon; Figur 8 er et tverrsnittsriss av borehullsforbindelsen vist i en andre ekspandert konfigurasjon; Figur 9 er et skjematisk partielt tverrsnittsriss av en første fremgangsmåte for tilveiebringelse av fluidstrøm gjennom en sideveis forskjøvet passasje i borehullsforbindelsen; Figur 10 er et skjematisk partielt tverrsnittsriss av en andre fremgangsmåte for tilveiebringelse av fluidstrøm gjennom den sideveis forskjøvne passasje i borehullsforbindelsen; Figur 11 er et skjematisk partielt tverrsnittsriss av en tredje fremgangsmåte for tilveiebringelse av fluidstrøm gjennom den sideveis forskjøvne passasje i borehullsforbindelsen; Figur 12 er et skjematisk partielt tverrsnittsriss av et annet underjordisk brønnsystem som gir prinsippene ifølge den foreliggende oppfinnelse konkret form, inkludert en fjerde fremgangsmåte for tilveiebringelse av fluidstrøm gjennom den sideveis forskjøvne passasje i borehullsforbindelsen; Figur 13 er et skjematisk partielt tverrsnittsriss av et tredje underjordisk brønnsystem som gir prinsippene ifølge den foreliggende oppfinnelse konkret form; Figur 14 er et skjematisk partielt tverrsnittsriss av et fjerde underjordisk brønnsystem som gir prinsippene ifølge den foreliggende oppfinnelse konkret form; Figur 15 er et skjematisk partielt tverrsnittsriss av et femte underjordisk brønnsystem som gir prinsippene ifølge den foreliggende oppfinnelse konkret form; Figur 16 er et skjematisk partielt tverrsnittsriss av et sjette underjordisk brønnsystem som gir prinsippene ifølge den foreliggende oppfinnelse konkret form; Figur 17 er et skjematisk partielt tverrsnittsriss av et syvende underjordisk brønnsystem som gir prinsippene ifølge den foreliggende oppfinnelse konkret form; Figur 18 er et tverrsnittsriss av en alternativ konfigurasjon av borehullsforbindelsen; og Figur 19 er et skjematisk partielt tverrsnittsriss av et åttende underjordisk brønnsystem som gir prinsippene ifølge den foreliggende oppfinnelse konkret form. Figur 1 viser representativt et underjordisk brønnsystem 10 som gir prinsippene ifølge den foreliggende oppfinnelse i konkret form. I den følgende beskrivelse av brønnsyste-met 10 og andre anordninger og fremgangsmåter som her er beskrevet brukes retnings-uttrykk, så som "over", "under", "øvre", "nedre" osv., fordi det er praktisk ved henvis-ning til de ledsagende tegninger. Uttrykket "over" betyr relativt nærmere jordens overflate langs et borehull, mens uttrykket "under" betyr relativt lenger bort fra jordens overflate langs et borehull. Det skal i tillegg forstås at de forskjellige utførelser av den foreliggende oppfinnelse som her er beskrevet kan benyttes i forskjellige orienteringer, så som skråstilt, opp ned, horisontal, vertikal osv., og i forskjellige konfigurasjoner uten å avvike fra prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse.

Som vist på figur 1 er et hoved- eller moderborehull 12 boret til å krysse en formasjon eller sone 14. En foringsrørstreng 16 er installert i hovedborehullet 12 og er sementert i denne. Merk at hovedborehullet 12 kan strekke seg kontinuerlig til jordens overflate, eller det kan være en avgrening av et andre borehull, det kan krysse andre borehull osv. I tillegg brukes uttrykket "foringsrørstreng" ("casing string") her for å angi ikke bare en rørstreng som består av segmenter som for fagpersoner innen området er kjent som

"foringsrør" ("casing"), men også andre typer rørstrenger, så som de som består av ma-terialer kjent som "forlenger" ("liner") eller "produksjonsrør" ("tubing"), og kontinuerlige, ekspanderbare og/eller umetalliske rørstrenger, osv.

Foringsrørstrengen 16 har en borehullsforbindelse 18 som er innsatt deri. I et viktig trekk ved oppfinnelsen har borehullsforbindelsen 18 flere passasjer som er tildannet i denne, hvilket er beskrevet i nærmere detalj nedenfor. Borehullsforbindelsen 18 har også et vindu 20 som'er tildannet gjennom en sidevegg i forbindelsen. Vinduet 20 kan forhåndsdannes i borehullsforbindelsen 18 før dens installasjon i borehullet 12, i hvilket tilfelle det midlertidig kan dekkes med et skjold under sementering av foringsrørstren-gen 16 i borehullet, eller vinduet kan skjæres gjennom forbindelsens sidevegg etter at foringsrørstrengen er sementert i borehullet. En hvilken som helst fremgangsmåte til dannelse av vinduet 20 kan brukes i overensstemmelse med oppfinnelsens prinsipper.

Sonen 14 kan kompletteres etter at foringsrørstrengen 16 er sementert i borehullet 12. Foringsrørstrengen 16 kan for eksempel perforeres som vist på figur 1, og ytterligere utstyr, så som pakninger, ventiler, skjermer osv. (ikke vist) kan installeres i foringsrør-strengen. Sonen 14 kan stimuleres, gruspakkes, kompletteres som et åpent hull, osv. En passasje 22 som er tildannet fullstendig gjennom borehullsforbindelsen 18 muliggjør komplettering av sonen 2 ved å tillate at pakninger, skjermer, stimuleringsutstyr, osv. passerer uhindret gjennom denne. Merk at passasjen 22 er innrettet med en lengdeakse 24 i foringsrørstrengen 16, hvilket tilveiebringer en praktisk, og fortrinnsvis med full boring, atkomst til foringsrørstrengen under borehullsforbindelsen 18.

Etter komplettering av sonen 14 blir en deflektorsammenstilling 26 installert og innfestet i passasjen 22. Deflektorsammenstillingen 26 inkluderer en øvre deflektor 28, en nedre deflektor 30 og et anker 32, så som en pakning eller sperre. Deflektorsammenstillingen 26 orienteres rotasjonsmessig slik i passasjen 22 at en øvre skråstilt flate 34 av den øvre deflektor 28 rettes i en ønsket retning for dannelse av et lateralt borehull eller grenborehull 36. Ankeret 32 er fortrinnsvis en sperre, og denne orienteringen skyldes inngrep mellom sperren og en orienteringssperreprofil (ikke vist på figur 1, men se profil 234 på figur 17), som er tildannet i passasjen 22. Hvis ankeret 32 er en pakning, så kan denne orienteringen oppnås ved bruk av et gyroskop eller en annen retningsangi-vende eller orienterende innretning.

Den øvre deflektor 28 brukes nå til å avbøye skjæreverktøy, så som freser og/eller bore-verktøy, for å danne grenborehullet 36. Hvis vinduet 20 er forhåndsdannet i sideveggen i borehullsforbindelsen 18, så kan det være at det ikke er nødvendig å frese gjennom forbindelsessideveggen. Merk at grenborehullet 36 kan bores før installering av borehullsforbindelsen 18, i overensstemmelse med prinsippene ved oppfinnelsen.

En forlengelsesrørstreng 38 installeres i grenborehullet 36 ved å avbøye dens nedre ende fra den øvre deflektor 28 og inn i grenborehullet. Uttrykket "forlengelsesrørstreng" brukes her for å angi en rørstreng som består av segmenter som for fagpersoner innen området er kjent som "forlenger", så vel som andre typer rørstrenger, så som de som består av materiale kjent som "foringsrør" eller "produksjonsrør", og kontinuerlige, ekspanderbare og/eller umetalliske rørstrenger, osv.

Som vist på figur 1 inkluderer forlengelsesrørstrengen 38 en skjerm 40, en oppblåsbar pakning 42 og en forlengerhengerpakning 44. Forlengerhengerpakningen 44 er posisjonert ved en øvre ende 46 av forlengelsesrørstrengen 38, og er satt i passasjen 22 over vinduet 20. Andre fremgangsmåter til innfesting og tetting av den øvre ende 46 av for-lengelsesrørstrengen 38 kan brukes i overensstemmelse med prinsippene ifølge oppfinnelsen.

Forlengelsesrørstrengen 38 kan sementeres i grenborehullet 36, eller den kan forbli use-mentert. Som vist på figur 1 kan en formasjon eller sone 48 som er krysset av grenborehullet 36 kompletteres ved gruspakking omkring skjermen 40 under pakningen 42 som er satt i grenborehullet. Sonen 48 kan selvsagt kompletteres ved bruk av en hvilken som helst annen kjent fremgangsmåte, så som ved sementering av forlengelsesrørstrengen 38 gjennom sonen og deretter perforering av forlengelsesrørstrengen, stimulering av sonen, installering av sandkontrollutstyr inne i forlengelsesrørstrengen, osv., i overensstemmelse med prinsippene ved oppfinnelsen.

En rørstreng 50, så som en produksjonsrørstreng, blir deretter installert i brønnen. En nedre ende av rørstrengen 50 bringes i inngrep med den øvre ende 46 av forlengelses-rørstrengen 38, for eksempel ved innsetting av tetninger 52 som bæres på den nedre ende av rørstrengen, inn i en tetningsboring 54 som er forbundet med forlengerhengerpakningen 44. På denne måte etableres en tettet fluidkommunikasjon mellom et indre av rørstrengen 50 og det indre av forlengelsesrørstrengen 38.

Rørstrengen 50 inkluderer en pakning 56 og en atkomst- og strømningsreguleringsinn-retning 58. Pakningen 56 settes i foringsrørstrengen 16 for å fastholde rørstrengen 50 i sin posisjon og tette et ringrom mellom rørstrengen og foringsrørstrengen, etter at tetningene 52 er innsatt i tetningsboringen 54. Ethvert middel til fastholdelse og tetting av rørstrengen 50 kan imidlertid brukes i overensstemmelse med prinsippene ifølge oppfinnelsen.

Ved et annet viktig trekk ved oppfinnelsen tilveiebringer atkomst- og strømningsregule-ringsinnretningen 58 fluidkommunikasjon og atkomst mellom det indre av rørstrengen 50 og sonen 14 under borehullsforbindelsen 18 via en andre eller alternativ passasje 60 som er tildannet i borehullsforbindelsen. Passasjen 60 forløper mellom to fluidløp 62, 64 som tilveiebringer fluidkommunikasjon mellom passasjene 22, 60. Det øvre fluidløp 62 forbinder passasjene 22, 60 over den øvre ende 46 av forlengelsesrørstrengen 38, vinduet 20 og deflektorsammenstillingen 26. Det nedre fluidløp 64 forbinder passasjene 22, 60 under den øvre ende 46 av forlengelsesrørstrengen 38, vinduet 20 og deflektorsammenstillingen 26.

På denne måte kan rørstrengen 50 være i fluidkommunikasjon med sonen 14 uten at det er nødvendig å kutte opp den øvre ende 46 av forlengelsesrørstrengen 38, og uten at man må hente opp deflektorsammenstillingen 26 fra foringsrørstrengen 16.1 tillegg er det atkomst tilgjengelig til sonen 14, for eksempel for å utføre avhjelpende operasjoner i denne, via atkomst- og strømningsreguleirngsinnretningen 58.

Som vist på figur 1 inkluderer atkomst- og strømningsreguleringsinnretningen 58 et ytre hus 66 som har et vindu 68 som er tildannet gjennom en sidevegg i dette. Vinduet 68 er rotasjonsmessig orientert til å vende mot fluidløpet 62. Denne orienteringen kan oppnås for eksempel ved å bringe en sperre som bæres på rørstrengen 50 i inngrep med en orienteringssperreprofil som er tildannet i den øvre ende 46 av forlengelsesrørstrengen 38.

En hylse 70 som er installert i huset 66 tillater fluidkommunikasjon mellom det indre av rørstrengen 50 og fluidløpet 62. Hylsen 70 kan hentes opp eller forflyttes inne i huset 66 for å tillate atkomst mellom rørstrengen 50 og passasjen 60, som beskrevet mer fullstendig nedenfor. En sperreprofil 72 som er tildannet i hylsen 70 kan brukes til å forflytte

hylsen inne i huset 66, eller til å hente opp hylsen fra innenfor rørstrengen 50.

Det skal nå i tillegg vises til figur 2, hvor et forstørret riss av atkomst- og strømningsre-guleringsinnretningen 58 skjematisk og representativt er vist. I dette riss er en alternativ hylse 74 vist istedenfor hylsen 70 som er vist på figur 1. Når den er posisjonert som vist på figur 2 hindrer hylsen 74 atkomst til passasjen 60 gjennom vinduet 68 og, på grunn av inngrep med tetninger 76 på begge sider av vinduet 68, hindrer den også fluidkommunikasjon mellom det indre av rørstrengen 50 og passasjen 60. Hylsen 74 kan imidlertid forflyttes i huset 66, hvis dette er ønskelig, for å avdekke vinduet 68 og tilveiebringe atkomst og fluidkommunikasjon gjennom dette.

Det skal nå i tillegg vises til figur 3, hvor en strømningsreguleringsinnretning 78 som kan brukes istedenfor innretningen 58 i rørstrengen 50 representativt er vist. Innretningen 78 kan brukes hvis atkomst til passasjen 60 ikke er ønskelig, men regulering av flu-idstrøm mellom det indre av rørstrengen 50 og passasjen 60 er ønskelig. Fluidregule-ringsinnretningen 78 tilsvarer en konvensjonell glidehylseventil ved at den inkluderer en hylse 80 som forflyttes for enten å tillate eller hindre strøm gjennom åpninger 82 som er tildannet gjennom en sidevegg i et rørformet ytre hus 84.

Det skal nå i tillegg vises til figur 4, hvor atkomst- og strømningsreguleringsinnretning-en 58 igjen er vist atskilt fra resten av systemet 10.1 dette riss er hylsen 70 blitt hentet

opp fra huset 66 og byttet ut med en deflektor 86. En øvre skråstilt flate 88 av deflektoren 86 er orientert mot vinduet 68 ved hjelp av inngrep med en sperre 90 som bæres på deflektoren 86 med en orienteringssperreprofil 92 som er tildannet i huset 66. På denne

måte kan brønnverktøy avbøyes fra flaten 88, fra det indre av rørstrengen 50, og inn i passasjen 60 når atkomst til foringsrørstrengen 16 under borehullsforbindelsen 18 er ønskelig.

Det kan nå fullt ut forstås at systemet 10 som er vist på figur 1 tilveiebringer mange fordeler i forhold til kjente multilaterale kompletteringssystemer. Borehullsforbindelsen 18 tillater fluid (angitt med piler 94) å strømme fra sonen 48 inn i forlengelses-rørstrengen 38 og deretter inn i rørstrengen 50 for produksjon til overflaten, samtidig som den også tillater fluid (angitt med piler 96) å strømme fra sonen 14 inn i rørstrengen for produksjon til overflaten uten at dette krever at deflektorsammenstillingen 26 eller den øvre ende 46 av forlengelsesrørstrengen hentes opp fra brønnen. I tillegg tillater innretningen 58 at fluidstrømmen 96 reguleres, så vel som at den tillater adgang til foringsrørstrengen 16 under borehullsforbindelsen 18 via passasjen 60. Videre, siden den øvre ende 46 av forlengelsesrørstrengen 38 er tettet og fastholdt i passasjen 22 i borehullsforbindelsen 18, oppnås en meget ønskelig komplettering, som for fagpersoner innen området er kjent som en "Level 6" komplettering, hvilket tilveiebringer en første-klasses isolasjon mellom det indre av forbindelsen og en formasjon 98 som omgir krysningen mellom borehullene 12, 36.

Merk at det i overensstemmelse med prinsippene ifølge oppfinnelsen ikke er nødvendig at fluidene 94, 96, eller det ene av dem, produseres fra brønnen. Det ene eller begge fluider 94, 96 kan isteden injiseres i brønnen.

Det skal nå i tillegg vises til figur 5, hvor et tverrsnittsriss av borehullsforbindelsen 18, lagt langs linje 5-5 på figur 1, representativt er vist. Dette risset viser borehullsforbindelsen 18 før installasjon i borehullet 12.

For å sørge for en praktisk installasjon av borehullsforbindelsen 18 er den andre eller alternative passasje 60 i en uekspandert konfigurasjon. Etter at den er posisjonert og passende orientert i borehullet 12 ekspanderes passasjen 60, som vist på figur 7. Passasjen 60 kan ekspanderes for eksempel ved å påføre et trykk på passasjen for å blåse den opp, eller ved mekanisk å presse passasjen utover.

Merk at, som vist på figur 5 og 7, passasjen 60 er tildannet inne i et delvis sirkulært utformet hus 100 som er festet på utsiden (så som ved sveising) til et rørformet sylindrisk hus 102. Passasjen 60 er følgelig utformet med et D-formet tverrsnitt. Huset 102 kan være dannet av et konvensjonelt foringsrørmateriale. Borehullsforbindelsen 18 kan selvsagt lages på annen måte uten å avvike fra prinsippene ved oppfinnelsen. En slik alternativ konfigurasjon er vist på figur 18 og beskrevet nedenfor.

På figur 6 er en alternativ, initialt uekspandert konfigurasjon av borehullsforbindelsen 18 representativt vist. I denne konfigurasjon er huset 102 isteden i en komprimert eller uekspandert konfigurasjon når borehullsforbindelsen 18 installeres. Etter installasjon ekspanderes huset 102 til den konfigurasjon som er vist på figur 7, ved for eksempel å påføre et trykk for å blåse opp huset, eller mekanisk presse huset utover. Begge hus 100, 102 kan selvsagt ekspanderes nede i hullet, og det er i overensstemmelse med prinsippene ifølge oppfinnelsen ikke nødvendig at noen av husene ekspanderes.

På figur 7 kan det sees at passasjen 60 tilveiebringer atkomst derigjennom for brønn-verktøy osv. Som vist på figur 7 brukes en kabel 104 til å transportere et brønnverktøy (ikke vist) gjennom passasjen 60.

På figur 8 er en annen alternativ konfigurasjon av borehullsforbindelsen 18 representativt vist. I denne konfigurasjon er huset 100 noe langstrakt i sideretningen, hvilket tilveiebringer ytterligere areal i passasjen 60. Støtteribber 106 kan være inkludert mellom husene 100,102 for å forsterke huset 100, for å dele passasjen 60 inn i flere separate passasjer for å hindre brønnverktøy, kabler, osv. i å bli plassert i hjørner i passasjen 60 osv. Som vist på figur 8 er en kontrolledning 108 (så som en fiberoptisk ledning, elekt-risk ledning eller hydraulisk ledning) installert i en separat passasje 110, mens en kveil-rørstreng 112 er ført gjennom passasjen 60. Enda en annen passasje 114 er tilgjengelig

for tilveiebringelse av fluidkommunikasjon med andre soner som er krysset av brønnen.

Merk at i hver av de konfigurasjoner som er vist på figur 5-8 er passasjene 22, 60 atskilt kun av et enkelt lag av materialet 116 i husets 102 sidevegg. For kompakthet og effektiv bruk av tilgjengelig areal i strømningsboringen 12 er dette foretrukket i forhold til andre konfigurasjoner som ville benytte flere lag av materialet for å atskille passasjene 22, 60, så som ved å bruke flere rørformede elementer for å danne passasjene. Flere innfestede rørformede elementer kan imidlertid brukes i overensstemmelse med prinsippene ifølge oppfinnelsen.

Det kan i enkelte tilfeller være ønskelig å initialt hindre fluidkommunikasjon mellom passasjene 22, 60, eller å hindre strømning gjennom passasjen 60. Hvis det for eksempel skal utføres stimuleringsoperasjoner eller gruspakkeoperasjoner i grenborehullet 36 kan fluidkommunikasjon mellom passasjene 22, 60 eventuelt hindre eller komplisere disse operasjonene. Systemet 10 kan derfor konfigureres slik at fluidkommunikasjon mellom passasjene 22,60, eller fluidstrømning gjennom passasjen 60, tilveiebringes ved et tids-punkt etter at borehullsforbindelsen 18 er installert i brønnen.

Det skal nå i tillegg vises til figur 9, hvor det representativt er vist en fremgangsmåte ved hjelp av hvilken fluidkommunikasjon mellom passasjene 22, 60 kan tilveiebringes etter installasjon av borehullsforbindelsen 18. Som vist på figur 9 er en deflektor 118 fastholdt i passasjen 22 og rotasjonsmessig orientert slik at en skråstilt øvre flate 120 av deflektoren vender mot passasjen 60. Deflektoren 118 kan fastholdes ved hjelp av en forankringsinnretning 122, så som en pakning eller sperre.

Hvis forankringsinnretningen 122 er en sperre, så kan rotasjonsoirenteringen oppnås ved å bringe sperren i inngrep med en orienteringsprofil som er tildannet i passasjen 22. Hvis forankringsinnretningen 122 er en pakning, så kan rotasjonsoirenteringen oppnås ved bruk av et gyroskop eller en annen orienteringsinnretning.

Etter at deflektoren 118 er orientert og innfestet i passasjen 22 brukes en skjæreinnret-ning 124, så som en fres, til å skjære gjennom laget av materialet 116 som atskiller passasjene 22, 60, for derved å danne fluidløpet 62 mellom passasjene. Fluidløpet 62 kan deretter tilveiebringe atkomst og fluidkommunikasjon mellom passasjene 22, 60.

Det skal nå i tillegg vises til figur 10, hvor det representativt er vist en annen fremgangsmåte for tilveiebringelse av fluidkommunikasjon mellom passasjene 22, 60 i systemet 10. Ved denne fremgangsmåten blir en perforeirngskanon 126 ført inn i passasjen 22 og rotasjonsmessig orientert slik at rettede sprengladninger (ikke vist) på kanonen vender mot passasjen 60. Sprengladningene detoneres for å danne ett eller flere fluidløp

62 (ellers kjent som perforeringer) mellom passasjene 22, 60.

Det skal nå i tillegg vises til figur 11, hvor en fremgangsmåte for selektivt å hindre flu-idstrøm gjennom passasjen 60 i systemet 10 representativt er vist. Ved denne fremgangsmåten er fluidstrøm gjennom passasjen 60 initialt hindret istedenfor spesifikt å hindre fluidkommunikasjon mellom passasjene 22, 60. Dette kan være nyttig i de operasjoner som er drøftet ovenfor (så som stimuleringsoperasjoner og gruspakkeoperasjoner), eller i andre situasjoner hvor det er ønskelig selektivt å hindre fluidstrøm gjennom passasjen 60.

Som vist på figur 11 er en plugg 128 satt i passasjen 60 for å hindre fluidstrøm gjennom passasjen. Pluggen 128 kan for eksempel inkludere en sperre 130 som er i inngrep med en profil 132 som er tildannet innvendig i passasjen 60. Andre midler til fastholdelse av pluggen 128, så som holdekiler, kan selvsagt brukes i overensstemmelse med oppfinnelsens prinsipper.

En annen fremgangsmåte til selektivt å tillate og hindre fluidkommunikasjon mellom passasjene 22, 60 eller fluidstrøm gjennom passasjen 60 er representativt vist på figur 12, som viser et annet brønnsystem 134 som i mange henseende likner systemet 10 som er beskrevet ovenfor. Elementer i systemet 134, som tilsvarer de som tidligere er beskrevet, er på figur 12 angitt ved bruk av de samme henvisningstall.

Som vist på figur 12 brukes en strømningsreguleringsinnretning 136 i systemet 134 til å regulere fluidstrøm gjennom fluidløpet 62. Strømningsreguleirngsinnretningen 136 er vist som en ventil av glidehylsetypen, men det skal forstås at en hvilken som helst type strømningsreguleringsinnretning (så som andre typer ventiler, strupere osv.) kan brukes i overensstemmelse med prinsippene ifølge oppfinnelsen.

Operasjon av strømningsreguleirngsinnretningen 136 er fortrinnsvis regulerbar fra en fjerntliggende lokalisering, så som jordens overflate eller en annen lokalisering i brøn-nen. For eksempel kan en kontrolledning 138 (så som en fiberoptisk ledning, en elekt-risk ledning eller en hydraulisk ledning) strekke seg mellom strømningsreguleringsinn-retningen 136 og den fjerntliggende lokalisering. Alternativt, eller i tillegg til dette, kan strømningsreguleirngsinnretningen 136 fjernstyres via telemetri, så som et akustisk telemetrisystem, et elektromagnetisk telemetrisystem, et slampulstelemetrisystem eller en annen type telemetrisystem.

En sensor 140 kan være posisjonert til å sanse en eller flere parametere i passasjen 60. Disse parametere kan inkludere temperatur, trykk, sammensetning, fase, vannandel eller en hvilken som helst annen parameter. Sensoren 140 kan kommunisere med en fjerntliggende lokalisering via en ledning 142 som strekker seg til den fjerntliggende lokalisering, og/eller det kan brukes en hvilken som helst form for telemetri. Andre sensorer (ikke vist) kan være posisjonert til å sanse parametere i passasjen 22 eller et annet sted i systemet 134 i overensstemmelse med oppfinnelsens prinsipper.

Systemet 134 er også forskjellig fra systemet 10 ved at det brukes strømningsregule-ringsinnretninger 144,146 til å regulere fluidstrøm mellom hver av passasjene 22, 60 og det indre i en rørstreng 148 som er i inngrep med den øvre ende 46 av forlengelses-rørstrengen 38. Strømningsreguleringsinnretningene 144,146 opereres fortrinnsvis fra en fjerntliggende lokalisering via ledninger 150 som strekker seg mellom strømningsre-guleringsinnretningene og den fjerntliggende lokalisering. Strømningsreguleringsinn-retningene 144,146 kan imidlertid opereres via telemetri eller direkte intervensjon i brønnen uten å avvike fra oppfinnelsens prinsipper.

Som vist på figur 12 passerer fluidet 96 som strømmer fra sonen 14 gjennom passasjen 60, gjennom strømningsreguleirngsinnretningen 136, og inn i et ringrom 152 mellom rørstrengen 148 og foringsrørstrengen 16. Strømningsreguleringsinnretningen 144 regulerer selektivt strøm av fluidet 96 mellom nngrommet 152 og det indre av rørstrengen 148.

Fluidet 94 som strømmer fra sonen 48 passerer gjennom passasjen 22 via forlengelses-rørstrengen 38 og inn i en nedre ende av rørstrengen 148. En plugg 154 isolerer den nedre ende av rørstrengen 148 fra det indre i rørstrengen over pluggen. Strømningsregu-leringsinnretningen 146 regulerer selektivt strømmen av fluidet 94 mellom den nedre ende av rørstrengen 148 og det indre av rørstrengen over pluggen 154.

I atkomst- og strømningsreguleringsinnretningen 58, som vist på figur 12, er hylsen 74 installert, hvilken hindrer fluidstrøm gjennom vinduet 68. Hvis atkomst til passasjen 60 er ønskelig kan pluggen 154 og hylsen 74 hentes opp fra inne i rørstrengen 148. Det kan være at strømningsreguleringsinnretningen 136 ikke kan brukes i systemet 134 hvis atkomst til passasjen 60 er ønskelig, eller strømningsreguleringsinnretningen kan åpnes for å tillate slik atkomst.

Forlengelsesrørstrengen 38, som er vist på figur 12, er blitt modifisert for å vise en åpenhulls komplettering i grenborehullet 36. Som beskrevet ovenfor kan en hvilken som helst av borehullene 12, 36 kompletteres på en hvilken som helst måte i overensstemmelse med oppfinnelsens prinsipper.

Det skal nå i tillegg vises til figur 13, hvor et annet brønnsystem 156 representativt er vist. Systemet 156 likner i mange henseende systemet 10,134 som er beskrevet ovenfor, og derfor er elementer i systemet 156, som tilsvarer de som tidligere er beskrevet på figur 13, angitt ved bruk av de samme henvisningstall.

Som beskrevet ovenfor, i overensstemmelse med prinsippene ifølge oppfinnelsen, er det ikke nødvendig at fluider produseres fra brønnen. I systemet 156 produseres fluidet 96 fra sonen 14, som i de tidligere beskrevne systemer 10, 134, men istedenfor å produsere fluidet 94 fra sonen 48 injiseres vanndamp 158 inn i sonen 48. Videre, istedenfor en enkelt rørstreng, brukes det to rørstrenger 160,162. Fluidet 96 produseres gjennom rørstrengen 160, og vanndampen 158 injiseres gjennom den andre rørstrengen 162.

En dobbeltstrengpakning 164 fastholder og tetter rørstrengene 160,162 i foringsrør-strengen 16. Rørstrengene 160,162 kan også inkludere ytterligere utstyr, så som en jus-terbar kopling 166 og vandrekoplinger 168. En deflektor 170 kan være festet til den ene eller begge rørstrengene 160, 162, og rotasjonsmessig orientert til å avlede brønnverk-tøy osv. fra rørstrengen 160 inn i passasjen 60.

Det skal nå i tillegg vises til figur 14, hvor et annet brønnsystem 172 representativt er vist. Systemet 172 likner i mange henseende systemene 10,134,156 beskrevet ovenfor, og elementer i systemet 172 som tilsvarer de som tidligere er beskrevet er følgelig på figur 14 angitt ved bruk av de samme henvisningstall.

Systemet 172 brukes her til å vise oppfinnelsens fordeler ved komplettering av brønner som har flere grenborehull. Som vist på figur 14 er det blitt boret et ytterligere grenborehull 174 som strekker seg utover fra et vindu 176 som er tildannet gjennom en sidevegg i en annen borehullsforbindelse 178 som er innsatt i foringsrørstrengen 16. Grenborehullet 174 krysser en annen formasjon eller sone 180. Et hvilket som helst antall grenborehull kan brukes for å krysse et hvilket som helst antall formasjoner eller soner i overensstemmelse med oppfinnelsens prinsipper.

Borehullsforbindelsen 178 installeres og orienteres, og borehullet 174 bores og kompletteres, som beskrevet ovenfor for borehullsforbindelsen 18, henholdsvis grenborehullet 36. En deflektorsammenstilling 182 orienteres og fastholdes i passasjen 184, og etter boring av borehullet 174 installeres en forlengelsesrørstreng 186 i borehullet, og en øvre ende av forlengelsesrørstrengen fastholdes i passasjen. En annen passasje 188 i borehullsforbindelsen 178 tilveiebringer fluidkommunikasjon mellom passasjene 184,188 ovenfor og nedenfor deflektorsammenstillingen 182 og den øvre ende av forlengelses-rørstrengen 186.

Fluidet 96 strømmer fra sonen 14, gjennom passasjen 188 og inn i en nedre ende av den øvre borehullsforbindelse 18. Deflektorsammenstillingen 182 og den øvre ende av for-lengelsesrørstrengen 186 behøver følgelige ikke å hentes opp fra brønnen før produse-ring av fluidet 96.

Fluid (angitt ved piler 190) produseres fra sonen 180 og strømmer gjennom forlengel-sesrørstrengen 186 og via passasjen 184 inn i den nedre ende av den øvre borehullsforbindelse 18. Merk at fluidene 96,190 blandes før, eller mens, fluidene kommer inn i den nedre ende av den øvre borehullsforbindelse 18. De sammenblandede fluider 96, 190 strømmer gjennom passasjen 60 til ringrommet 152 over den øvre borehullsforbindelse 18. En fjernstyrt strømningsreguleringsinnretning 192 som er innsatt i en rørstreng 194, som er i inngrep med den øvre ende av forlengelsesrørstrengen 38, regulerer strømmen av fluidene 96,190 mellom ringrommet 152 og det indre av rørstrengen.

Det kan under enkelte omstendigheter være ønskelig å hindre sammenblanding av fluidene 96,190 før fluidene strømmer inn i rørstrengen 194, for eksempel for å tillate uavhengig styrt produksjon av fluidene. Figur 15 viser representativt et annet brønnkomp-letteringssystem 196 som tillater uavhengig styring av produksjon av fluidene 96,190. For å opprettholde segregering av fluidene 96,190, når de strømmer gjennom den øvre borehullsforbindelse 18, er en annen passasje 198 tilveiebrakt i borehullsforbindelsen.

Fluidet 96 kommer inn i passasjen 60 i den øvre borehullsforbindelse 18 fra passasjen 188 i den nedre borehullsforbindelse 178. Fluidet 190 strømmer inn i den nedre ende av den øvre borehullsforbindelse 18 og kommer inn i passasjen 198.

Selv om passasjen 60 på figur 15 er vist skjematisk som posisjonert utenfor passasjen 198, hvilket forårsaker at borehullsforbindelsen 18 må ha en økt bredde, kan passasjene 60,198 i virkeligheten være fordelt langs omkretsen eller posisjonert på en annen måte for mer effektivt å anvende det tilgjengelige areal i borehullet 12. Passasjene 60,198 kan for eksempel være tildannet i huset 100, som vist på figur 8.

Fluidet 190 strømmer fra passasjen 198 inn i ringrommet 152 mellom en rørstreng 200 og foringsrørstrengen 16. Fluidet 96 strømmer fra passasjen 60, inn i et annet ringrom 202 som er isolert fra ringrommet 152 ved hjelp av en pakning 204.

Strømmen av fluidet 96 mellom ringrommet 202 og det indre av rørstrengen 200 reguleres av en fjernstyrt strømningsreguleringsinnretning 226 som er innsatt i rørstrengen. Strøm av fluidet 190 mellom ringrommet 152 og det indre av rørstrengen 200 forhind-res, som vist på figur 15, av hylsen 74 som er installert i atkomst- og strømningsregule-ringsinnretningen 58. Hvis det er ønskelig å tillate fluidet 190 å komme inn i rørstren-gen 200 kan hylsen 74 hentes opp fra innenfor rørstrengen, hylsen 74 kan erstattes av hylsen 70 som er vist på figur 1, eller atkomst- og strømningsreguleirngsinnretningen 58 kan erstattes av strømningsreguleringsinnretningen 78 som er vist på figur 3, eller av en annen av strømningsreguleringsinnretningen 206.

Det vil følgelig forstås at systemet 196 gir et bredt mangfold av muligheter for regulering av strømmen av fluider 96,190, under opprettholdelse av fordelene ved bruken av borehullsforbindelsene 18,178. Merk at atkomst- og strømningsreguleirngsinnretningen 58 også, via passasjen 198, tillater atkomst til grenborehullet 174.

Det kan under enkelte omstendigheter være ønskelig å tillate atkomst både til grenborehullet 174 og borehullet 12 under borehullsforbindelsene 18,178, og også å være i stand til å fjernregulere strøm av hvert av fluidene 94, 96,190 inn i en produksjonsrørstreng. Figur 16 viser representativt et annet system 208 hvor disse formål oppnås, og som fortsatt ikke krever at noen av deflektorsammenstillingene 26, 82 eller de øvre ender av forlengelsesrørstrengene 38,186 hentes opp fra brønnen.

En rørstreng 210 som er i inngrep med den øvre ende av forlengelsesrørstrengen 38 inkluderer de fjernstyrte strømningsreguleirngsinnretninger 144,146, 206 for uavhengig regulering av strøm av fluidene, henholdsvis 190, 94,96, inn i et indre av rørstrengen. Rørstrengen 210 inkluderer også to av atkomst- og strømningsreguleirngsinnretningene 58. En øvre av innretningene 58 er posisjonert motsatt passasjen 60, hvor den krysser ringrommet 202, og en nedre av innretningene er posisjonert motsatt passasjen 198, hvor den krysser ringrommet 152.

For atkomst til den øvre grenborehull 36 hentes pluggen 154 opp fra rørstrengen 210, og brønnverktøy, osv. kan deretter transporteres gjennom rørstrengen og inn i forlengelses-rørstrengen 38. For atkomst til den nedre grenborehull 174 hentes hylsen 74 i den nedre innretning 58 opp og erstattes med deflektoren 86 som er vist på figur 4. Brønnverktøy osv. kan da avbøyes ut av rørstrengen 210 inn i passasjen 198 og deretter inn i forleng-elsesrørstrengen 186. For atkomst til hovedborehullet 12 under borehullsforbindelsene 18,178 hentes hylsen 74 i den øvre innretning 58 opp og erstattes med deflektoren 86. Brønnverktøy, osv. kan deretter avbøyes ut av rørstrengen 210 inn i passasjen 60, gjennom passasjen 188 og deretter inn i borehullet 12 under borehullsforbindelsene 18,178. Merk at systemet 208 viser de borehull 12, 36, 174 som er blitt komplettert ved installering av foringer som er forsynt med spalter eller skjermer 212 inn i partier med åpent hull i borehullene. Igjen, en hvilken som helst at borehullene 12, 36,174 kan kompletteres på en hvilken som helst måte uten å avvike fra oppfinnelsens prinsipper.

Hvis fluidene 96,190 sammenblandes mellom borehullsforbindelsene 18,178, dvs. at hvis separate passasjer ikke er tilgjengelige for atkomst til det nedre grenborehull 174 og hovedborehullet 12 under borehullsforbindelsene (som i systemet 172 som er vist på figur 14), så kan det være ønskelig å tilveiebringe et middel hvorved brønnverktøy, osv. kan transporteres inn i en valgt av det nedre grenborehull 174 og hovedborehullet 12 under borehullsforbindelsene. Figur 17 viser representativt et nedre parti av systemet 172, hvor en atkomstreguleirngsinnretning 214 brukes til å tilveiebringe slik selektiv atkomst til det nedre grenborehull 174 og hovedborehullet 12 under borehullsforbindelsene 18, 178.

Som vist på figur 17 inkluderer atkomstreguleringsinnretningen 214 et "scoop"-hode 216, en sidelommespindel 218, en atkomst- og strømningsreguleringsinnretning 58, en deflektor 220, en sperre 222, en plugg 224 og tetninger 226. "Scoop"-hodet 216 brukes til å lede et brønnverktøy 228 som for eksempel ved en kveilrørstreng 230 transporteres gjennom passasjen 60 inn i adgangsreguleringsinnretningen 214. Når det kommer inn i sidelommespindelen 218 kan et konvensjonelt "kickover"-verktøy (ikke vist) brukes til å avlede brønnverktøyet 228 til å passere gjennom en åpning 232 i en nedre ende av sidelommen. Deflektoren 220 avleder da brønnverktøyet 228 til å komme inn i passasjen 188, hvilket leder brønnverktøyet inn i borehullet 12 under den nedre borehullsforbindelse 178.

For rotasjonsmessig å orientere åpningen 232 i sidelommespindelen 218 og deflektoren 220 til å vende mot passasjen 188, går sperren 222 fortrinnsvis i inngrep i en orienteringsprofil 234 som er tildannet i passasjen 184. Inngrep mellom sperren 222 og profilen 234 fastholder innretningen 214 i den nedre borehullsforbindelse 178, med tetningene 226 i inngrep i den øvre ende av forlengelsesrørstrengen 186. Andre typer av tetting, fastholdelse og orienteringsinnretninger kan selvsagt brukes i overensstemmelse med oppfinnelsens prinsipper.

Som et alternativ, eller i tillegg, til side sidelommespindelen 218 og deflektoren 220 kan innretningen 58 brukes til å tillate atkomst mellom det indre av atkomstreguleringsinnretningen 214 og passasjen 188. For eksempel kan hylsen 74 erstattes med deflektoren 86 som er vist på figur 4, for derved å avbøye brønnverktøyet 228 inn i passasjen 188. Hvis atkomst til borehullet 174 er ønskelig kan pluggen 224 hentes opp, hvilket tillater brønnverktøyet 228 å passere rett gjennom innretningen 214 og inn i forlengelses-rørstrengen 186.

Merk at den nedre deflektor 30 i den øvre deflektorsammenstilling 26 hjelper til med fornyet inngang av brønnverktøyet 228 inn i passasjen 60, og en nedre deflektor 236 i den nedre deflektorsammenstilling 182 hjelper til med fornyet inngang av brønnverk-tøyet inn i passasjen 188 når brønnverktøyet til slutt hentes opp fra brønnen.

Atkomstreguleringsinnretningen 214 kan installeres i foringsrørstrengen 16 sammen med borehullsforbindelsene 18,178 når foringsrørstrengen installeres i hovedborehullet 12. Innretningen 214 kan alternativt reduseres i størrelse fra det som er vist på figur 17 og transporteres (så som ved kabel eller kveilrør) gjennom foringsrørstrengen 16, gjennom passasjen 60, og bringes i inngrep i den nedre borehullsforbindelse 178 etter at for-ingsrørstrengen er installert. Innretningen 214 kan følgelig installeres kun når det er ønskelig å selektivt få atkomst til borehullet 174 eller borehullet 12 under borehullsforbindelsene 18,178.

I illustrasjonene som ledsager den ovenstående beskrivelse er passasjen 60 blitt vist utenfor det rørformede hus 102 som passasjen 22 forløper gjennom. Det skal klart forstås at mange andre konfigurasjoner er mulige i overensstemmelse med oppfinnelsens prinsipper. Figur 18 viser representativt et tverrsnittsriss av en annen konfigurasjon av borehullsforbindelsen 18 hvor det delvis sirkulære hus 100 er innfestet innvendig i huset 102, slik at passasjen 60 er dannet mellom husene 100,102.

Merk at passasjene 22,60 fortsatt er atskilt kun av et enkelt lag av materiale 116.1 tillegg, hvis husene 102 har de samme dimensjoner som den tilstøtende foringsrørstreng 16 (eller i det minste ikke er vesentlig større enn den tilstøtende foringsrørstreng), så kan borehullsforbindelsen 18 passende installeres uten at det er nødvendig å ekspandere noen av passasjene 22,60 nede i hullet. Hvis det imidlertid er ønskelig kan den ene eller begge passasjene 22, 60 ekspanderes nedi hullet i overensstemmelse med oppfinnelsens prinsipper.

Det skal nå i tillegg vises til figur 19, hvor et annet system 238 som gir prinsippene ifølge den foreliggende oppfinnelse konkret form, representativt er vist. Systemet 238 likner i mange henseender systemet 134 som er beskrevet ovenfor, og elementer som er vist på figur 19, og som tilsvarer de som er beskrevet ovenfor er derfor angitt ved bruk av de samme henvisningstall.

Det kan under enkelte omstendigheter være ønskelig å være i stand til å bore grenborehullet 36 i en underbalanser! tilstand. Det vil si at trykket i borehullet 36 er mindre enn poretrykket i formasjonen 48 under boreoperasjonen. For eksempel kan underbalansert boring være nyttig for å forhindre fluidtap inn i formasjonen 48, eller for å hindre skade på formasjonen ved at den utsettes for faststoffer i borefluidet osv.

For å sørge for slik underbalansert boring av grenborehullet 36 er forlengelsesrørstren-gen 38 i systemet 238 forsynt med en fluidtapskontrollinnretning 240. Innretningen 240 er fortrinnsvis en ventil som tillater at en borestreng 242 kjøres inn i og ut av grenborehullet 36 mens borehullet er i en underbalansert tilstand, og uten et behov for å drepe brønnen eller å utføre snubbing av borestrengen ut av brønnen under trykk.

En akseptabel fluidtapskontrollinnretning er Quick Trip Valve som er tilgjengelig fra Halliburton Energy Services, Inc., Houston, Texas. Denne Quick Trip Valve åpnes av borestrengen 242 når den senkes gjennom ventilen og lukkes når borestrengen hentes opp gjennom ventilen. Enhver fluidtapskontrollinnretning kan imidlertid brukes i overensstemmelse med oppfinnelsens prinsipper.

Fluidtapskontrollinnretningen 240 posisjoneres fortrinnsvis i forlengelsesrørstrengen 38 under forlengerhengerpakningen 44 i passasjen 22 i borehullsforbindelsen 18. Denne posisjoneringen tilveiebringer en praktisk atkomst til innretningen 240 i hovedborehullet 12. Andre posisjoner for innretningen 240 kan imidlertid brukes i overensstemmelse med oppfinnelsens prinsipper.

Merk at en annen fluidtapskontrollinnretning 244 kan brukes i foringsrørstrengen 16 under borehullsforbindelsen 18 hvis det er ønskelig å bore det nedre hovedborehull 12 i en underbalansert tilstand. Innretningen 244 kan være den samme som, eller forskjellig fra, innretningen 240.

Claims (10)

1. Borehullsforbindelse for bruk i en underjordisk brønn, karakterisert ved at forbindelsen (18; 178) omfatter: en første passasje (22; 184) som strekker seg fra en første motsatt ende til en andre motsatt ende av borehullsforbindelsen (18; 178); et vindu (20; 176) som er dannet gjennom en sidevegg i borehullsforbindelsen (18; 178); og en annen passasje (60; 188) i kommunikasjon med den første passasje (22; 184) på en første side av vinduet (20; 176), og i kommunikasjon med den første passasje (22;

184) på en andre side av vinduet (20; 176).

2. Borehullsforbindelse som angitt i krav 1, karakterisert v e d at den annen passasje (60; 188) generelt er parallell med den første passasje (22; 184) i borehullsforbindelsen (18; 178).

3. Borehullsforbindelse som angitt i krav 1, karakterisert v e d at den annen passasje (60; 188) er atskilt fra den første passasje (22; 184) med kun et enkelt lag av materiale.

4. System for bruk i en underjordisk brønn, karakterisert ved at systemet omfatter: en borehullsforbindelse (18; 178) som er posisjonert i et første borehull (12) ved en krysning mellom det første borehull (12) og et andre borehull (36; 174), idet borehullsforbindelsen (18; 178) har første og andre passasjer (22, 60; 184; 188) som er tildannet i denne, idet den første passasje (22; 184) strekker seg gjennom borehullsforbindelsen (18; 178); og en forlengelsesrørstreng (38; 186) som strekker seg utover gjennom et vindu (20;

176), som er dannet gjennom en sidevegg i borehullsforbindelsen (18; 178), og som har en ende som er fastholdt i den første passasje (22; 184), idet forlengelsesrørstrengen (38; 186) strekker seg inn i det andre borehull (36; 174), hvor den annen passasje (60; 188) tilveiebringer fluidkommunikasjon mellom den første passasje (22; 184) på en første side av forlengelsesrørstrengens (38; 186) ende og den første passasje (22; 184) på en andre side av forlengelsesrørstrengens (38; 186) ende.

5. System som angitt i krav 4, karakterisert ved at borehullsforbindelsen (18; 176) er innsatt som del av en foringsrørstreng (16) i det første borehull (12).

6. System som angitt i krav 4, karakterisert ved at den første passasje (22; 184) strekker seg gjennom en rørformet sylindrisk struktur.

7. Fremgangsmåte for komplettering av en brønn som har i det minste første og andre kryssende borehull (12, 36; 174), karakterisert ved at fremgangsmåten omfatter trinn for: installering av en foringsrørstreng (16) i det første borehull (12), inkludert innsetting av en første borehullsforbindelse (18; 178) i foringsrørstrengen (16); fastholdelse av en første deflektorsammenstilling (26; 182) i en første passasje (22; 184) i den første borehullsforbindelse (18; 178); og la fluid strømme gjennom en annen passasje (60; 188) i den første borehullsforbindelse (18; 178) mellom foringsrørstrengen (16) på en første side av den første borehullsforbindelse (18; 178) og foringsrørstrengen (16) på en annen side av den første borehullsforbindelse (18; 178), uten opphenting av den første deflektorsammenstilling fra den første passasje.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 7, karakterisert ved at fremgangsmåten videre omfatter trinn for: transportering av en rørstreng (50; 194) gjennom foringsrørstrengen (16); og bringe rørstrengen (50; 194) i inngrep med enden av den første forlengelses-rørstreng (38; 186), noe som tilveiebringer fluidkommunikasjon mellom den første for-lengelsesrørstreng (38; 186) og rørstrengen (50; 194); og tilveiebringelse av fluidkommunikasjon mellom forlengelsesrørstrengen (38;

186) og den annen passasje (60; 188) i den første borehullsforbindelse (18; 178).

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 8, karakterisert ved at fremgangsmåten videre omfatter trinn for transportering av et brønnverktøy gjennom rørstrengen (50; 194) og inn i den annen passasje (60; 188) i borehullsforbindelsen (18;

178).

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 7, karakterisert ved at fremgangsmåten videre omfatter trinn for: etter installering av foringsrørstrengen (16) i den første borehull (12), dannelse av et fluidløp mellom den første og den andre passasje (22, 60; 184,188).