NO326503B1 - System og fremgangsmate for bronntesting - Google Patents

Description

SYSTEM OG FREMGANGSMÅTE FOR BRØNNTESTING

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører et brønntestingssystem og en framgangsmåte for gjennomføring av en brønntest. Oppfinnelsen vedrører også en strømningskontrollventil for bruk sammen med brønntestingssystemet.

Minimalisering av brønntestings innvirkning på miljøet har i

en tid vært et hovedanliggende for oljeindustrien. I noen områder av verden kan lovgiving og avgifter på utslipp av drivhusgasser doble kostnadene med en brønntest. Muligheten til å gjennomføre en brønntest uten nødvendigheten av brenne av de

produserte hydrokarbonene og fortsatt oppnå den kvaliteten og mengden av data som er påkrevd for å la en formasjon bli kor-rekt evaluert, vil betydningsfullt øke antall tester gjennom-ført på verdensbasis.

Tradisjonelle brønntestingsoperasjoner omfatter produksjon og fjerning av hydrokarboner, noe som skaper store utslippsmeng-der av både drivhusgasser og nitrøse gasser samt en relativt høy risiko for forurensing på grunn av ineffektiv forbrenning av hydrokarbonene eller tilfeldig spill.

Flere forskjellige teknikker har til dags dato blitt utviklet i et forsøk på å minimalisere brønntestings innvirkning på miljøet. De to teknikkene som er mest vanlig i bruk, er: a) nedihulls trykk- og prøvetakingssystemer, slik som Schlumbergers MFT-, RFT- og MDT-verktøy eller Bakers RCI- system;

b) lukket-kammer-testing slik som det som er utviklet av Halliburton og brukt i miljømessig følsomme områder, slik som

i Mexicogulfen og på land i California.

US-patent 5638904 beskriver en fremgangsmåte og en anordning for brønntesting hvor det anvendes kveilrør med to konsentriske rør.

Mengden av informasjon som framskaffes ved nedihulls loggsys-temer er begrenset, først og fremst på grunn av små volumer som strømmer fra formasjonen, idet det framskaffes prøver som kan være forurenset av væsker som er anvendt under brønnbo-ringen samt på grunn av en meget liten undersøkelsesradius i reservoaret, noe som kan lede til skinneffekt (formasjonsska-de forårsaket av boreprosessen) med en overveldende virkning på den frambrakte informasjonen. En betydningsfull fordel ved det tidligere nevnte systemet i forhold til konvensjonell brønntesting er muligheten for å fastslå den vertikale perme-abiliteten i formasjonen. Lukket-kammer-testing minimaliserer testens innvirkning på miljøet, men gir nok engang begrensede data når det gjelder kvalitet og mengde på grunn av de relativt små fluidvolumene som fortrenges. Et av hovedproblemene forbundet med enhver type lukket-kammer-testing har faktisk vært oppløsning av nedihulls måleinstrumenter. Med relativt små produksjonsvolum er endring og trykk i ethvert reservoar av normalstørrelse meget små, og inntil den nylige utvikling-en av kvartskrystallinstrumentene har disse trykkforandringe-ne vært uregistrerbare. Dette problemet kombinert med de sta-dig foranderlige skinn- og strømningsrateeffektene i løpet av den innledende strømningsperioden, har gjort evaluering av lukket-kammer-data umåtelig vanskelig og mulig upålitelige. Faktisk er en betydningsfull ulempe ved konvensjonelle lukket -kammer- systemer det meget lille fluidvolumet som tas fra formasjonen på grunn av små lagringsvolumer, noe som ikke tillater at det skaffes u-forurensede trykk/volum/- temperatur(PVT = pressure/volume/temperature)-prøver.

En hensikt med den foreliggende oppfinnelsen er å framskaffe et forbedret brønntestingssystem og en framgangsmåte for testing av en brønn hvor en unngår eller demper i det minste en av ulempene ved de tidligere nevnte systemene.

Dette er oppnådd ved å forsyne en streng med i det minste to brønnledninger som kan være en konsentrisk eller ikke-konsentrisk parallell sammenstilling. En ledning er brukt til å bringe formasjonsfluider til overflaten eller til å produsere/lagre ikke representative innledende strømningsproduk-ter, og den andre ledningen er brukt til å lagre formasjonsfluid. Lagringsledningen kan fylles fra toppen (overflaten) eller fra bunnen av brønnen. I et foretrukket arrangement er en ventil anbrakt mellom lagringsledningene og brønnringrom-met for brønntrykkontroll, og en avstengnings- eller testventil som er kontrollerbar fra overflaten, er anbrakt i den ikke-lagrende produksjonsledningen. En strømningskontrollven-til er anbrakt ved den laveste enden av strengen eller ved overflaten, og størrelsen på ventilåpningen er kontrollerbar for å tillate formasjonsfluidet å strømme inn i lagringsstrengen med en kontrollert rate, slik at formasjonsfluidets strømningstid økes for å maksimalisere undersøkelsesradiusen i formasjonen til en størrelsesorden som ligner eksisterende produksjonstester og utvidede brønntester, som typisk er to til tre ganger størrelsesordenen av undersøkelsesradiusen for en kabelformasjonstest. Denne strømningsraten er regulert slik at dataene som framskaffes er tilstrekkelig til å opp-rettholde endring i trykk over måleinstrumentoppløsningen, noe som fører til nøyaktige og pålitelige trykkdata tatt gjennom hele brønntesten.

I en første utførelse av systemet har strengen en indre sy-lindrisk ledning som avgrenser et produksjonsløps hovedfluid-strømning, og hvori det er anbrakt en testventil, samt en konsentrisk ringromledning som omslutter den indre ledningen og avgrenser sammen med den indre ledningen et ringromkammer som fungerer som lagringsvolum for formasjonsfluidet.

I en alternativ utførelse er de to ledningene et borehulls hovedproduksjonsledning og en separat ringromledning. Ledningene er ikke-konsentriske og parallelle. I denne utførel-sen har lagringsledningen større diameter enn hovedproduk-sjonsledningen og fungerer som et lagringskammer for formasjonsfluid. I en variant av den alternative utførelsen kan ringrommets løp være mindre enn hovedløpet, og formasjonsfluidet kan produseres via ringrommet og lagres i hoved-løpet .

For begge utførelsene strekker hovedløpet og ringromløpet seg over nesten hele strengens lengde. I en undersjøisk anvendelse er den indre ledningen og ringromledningen koplet til respektive hoved- og ringromledningene på et undersjøisk test-tre eller lignende som er tilpasset til å plasseres på en utblåsingssikrings-(BOP/blow out preventer)-stakk. I en ikke-undersjøisk anvendelse er den indre ledningen og ringromledningen tilkoplet en BOP-stakk på eller nær overflaten.

I en første utførelse er en fluidstrømkontrollventil plassert ved den fremre enden av den indre ledningen, og for å utføre en test er ventilen styrt til å åpne meget sakte og la fluidet strømme inn i hovedløpet med en meget liten rate og deretter inn i ringromlagringskammeret. Dette tillater et hydro-statisk trykk å stabilisere seg med et relativt lite produsert volum og man får derfor adgang til gyldige data relativt hurtig. Systemet kan tillate at en brønn produserer ved en vesentlig lågere rate enn ved standard tester, for eksempel 800 tønner pr. dag sammenlignet med omtrent 1000-1200 tønner pr. dag i en 8 timers periode med en ytterligere strømningsrateperiode for trykk/volum/temperatur(PVT)-prøvetaking, noe som tillater en akseptabel undersøkelsesra-dius på kanskje 100-1000 fot og oppsamling av rene, representative formasjonsfluider.

Ved avslutning av testen reinjiseres det produserte fluidet fra ringromlagringskammeret inn i formasjonen, idet det skaffes tilveie trykktransiente injeksjonsdata som effektivt øker den tilveiebrakte reservoarinformasjonen. Bruken av strøm-ningsmåler lar trykktransientdataene bli evaluert på en sammenhengende måte når brønnen leverer med variable rater før brønndreping, og testen kan gjentas om nødvendig. En viktig fordel sammenlignet med konvensjonell lukket-kammer-testing er at det aktuelle gass/olje-forholdet (GOR = gas-oil ratio) opprettholdes.

Basert på at den indre ledningen er et 2" eller 2,375" rør innelukket i et stort borehull med 7" foring, vil ringrommet gi omtrent 30 tønner lagringskapasitet pr. tusen fot brønn-dybde, hvilket er omtrent 300 tønner på 10000 fot, en kapasi-tet som ville bli benyttet for både opprenskings- og formasjonsfluider.

Ifølge et første aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen er det framskaffet et brønntestingssystem for produksjon og lagring av en mengde formasjonsfluid fra en brønn, hvor nevnte brønntestingssystem omfatter: en teststreng med en pakning for å tette mellom teststrengen og en foring eller en borehullsvegg;

en første brønnledning som øker brønnlengden;

en andre brønnledning som øker brønnlengden, idet nevnte første ledning og nevnte andre ledning hver for seg har et

øvre parti og et nedre parti, hvor nevnte første strømnings-ledning strekker seg forbi det nedre partiet av den andre strømningsledningen og hvor nevnte andre brønnledning framskaffer et kammer for lagring av formasjonsfluid;

en første ventil plassert mellom nevnte ledninger ved eller nær det nedre partiet av den andre ledningen;

en ventil koplet til det øvre partiet av hver av nevnte første og andre ledninger, idet minst en trykkmålingsinnretning for formasjonsfluid er plassert i en formasjonsfluidpas-sasje mellom et innløp til nevnte første ledning og ventilen ved det øvre partiet av nevnte første ledning for måling av trykket i formasjonsfluidet.

Nevnte første ventil er fortrinnsvis plassert mellom nevnte lagringsledning og et brønnringrom for å skaffe tilveie brønntrykkontroll.

En testventil eller en avstengningsventil, kontrollerbar fra overflaten, er fortrinnsvis også tilveiebrakt i nevnte første ledning over nevnte trykkmålingsinnretning og under nevnte første ventil for måling av trykk i nevnte første ledning når nevnte testventil er åpen eller lukket.

En variabel strømningsventil og strømningsmåler er fordelaktig anbrakt i nevnte første ledning slik at formasjonsfluid strømmer gjennom disse, idet nevnte strømningsventil er kontrollerbar fra overflaten for å stille inn strømningsraten for formasjonsfluid inn i nevnte første ledning.

Den variable strømningsventilen og strømningsmåleren er fordelaktig plassert nær det nedre partiet av nevnte første ledning for å gjøre en øyeblikkelig kontroll av formasjonsstrøm-ningen lettere. Den variable strømningsventilen og strømningsmåleren kan alternativt plasseres på overflaten.

For undersjøiske anvendelser er ledningene fortrinnsvis kop let til et toløps undersjøisk test-tre, et toløps stigerør, et riflet røroppheng og et overflatetre. For land- eller plattformbaserte anvendelser er den første og andre ledning alternativt koplet til et overflatetre og et riflet rø-roppheng .

I en utførelse er den første ledningen en hovedproduksjonsledning og den andre ledningen konsentrisk med nevnte første ledning og avgrenser et ringromformet lagringskammer mellom første og andre ledning. Nevnte første ventil er fortrinnsvis en muffeventil. En andre muffeventil er fortrinnsvis også anbrakt mellom hovedløpet og nevnte ringromløp, idet nevnte andre muffeventil er kontrollerbar fra overflaten for å la formasjonsfluid sirkulere mellom den første ledningen og det ringromformede lagringskammeret.

I en alternativ utførelse er første og andre ledning ikke-konsentriske og parallelle og er koplet til en ventilblokk for dirigering av strømmen av formasjonsfluid til hoved- eller ringromledningen eller sirkulering av fluid mellom nevnte parallelle løp. En sirkulasjonsmuffeventil er fordelaktig plassert i minst en av nevnte første og andre ledninger.

En sirkulasjonsmuffeventil er fortrinnsvis også plassert mellom nevnte første ledning og nevnte andre ledning og er bevegelig mellom en åpen og en lukket stilling, og den er kontrollerbar fra overflaten for å la sirkulerende fluid bli pumpet fra overflaten gjennom første og andre ledning for å la i det vesentlige all formasjonsfluid bli ført tilbake til formasjonen, og for å tillate strengen å bli trukket til overflaten.

En temperaturmåler er fortrinnsvis også framskaffet for å måle temperaturen i formasjonsfluidet.

Strømningskontrollventilen omformer fortrinnsvis også aksial og langsgående bevegelse til dreiebevegelse. Strømningskont-rollventilen omfatter fordelaktig en ytre stamme som bare er aksialt bevegelig, idet nevnte ytre stamme omfatter en bolt. En indre stamme har et skråstilt langsgående spor som mottar bolten i den ytre stammen, idet den indre stammen er tvunget til å bare bevege seg i en dreieretning. Når den ytre stammen beveges i lengderetning, beveger bolten seg langs det skråstilte sporet og besørger at den indre stammen dreies. Den indre stammen har et ventilelement som delvis sammenfaller med en åpning i ledningen, og når åpningene overlapper kan formasjonsfluid på utsiden av strengen strømme gjennom strøm-ningsventilen og inn i hovedløpet og deretter gjennom ringromventilen og inn i det ringromformede lagringsområdet. I strømningsperioden kan formasjonsfluidets strømningspara-metre måles.

Den ytre stammen er kontrollert fra overflaten og vandrer en relativt lang aksial distanse sammenlignet med dreievandringen til den indre stammen. Dimensjoner og bevegelser kan fortrinnsvis avpasses slik at en tommes vandring for den ytre stammen gir en dreiebevegelse på omtrent 1/100 tomme, noe som gir en meget fin kontroll over strømningskontrollventilen og lar formasjonsfluidet strømme inn i det ringromformede lagringsområdet ved en tilstrekkelig liten rate til å tillate data å bli framskaffet uten å gå på akkord med måleinstrumentenes oppløsning og som tillater brønntesten å simulere en utvidet brønntest med en korresponderende undersøkelsesradius i de omkringliggende formasjonene. Den ytre stammen er fordelaktig koplet til en børsteløs likestrømmotor og en girkas-se med en lågfriksjons snekkedrift.

I en alternativ utførelse er den første og den andre ledningen parallelle og sammenkoplet på ulike punkt over strengens lengde, som utgjøres av seksjoner, noe som er velkjent for en fagmann. I dette tilfellet er hovedledningen og ringromledningen tilpasset i respektive løp i et nedenfor plassert overgangsrør som omfatter en ventil, en hovedløpsventil og en ringromventil i sine respektive løp. Hovedløp- og ringrom-løpsledningene går sammen i et enkelt løp i nedre ende av overgangsrøret hvor en ytterligere test- eller avstengingsventil er plassert. Overgangsrørsammenstillingen er koplet til måleinstrumenter og en strømningskontrollventil liksom den første utførelsen.

Dette arrangementet opererer i det vesentlige på samme måte som det konsentriske arrangementet ved at ventilene er ar-rangert slik at to ventiler, det vil si testventilen og ho-vedløp s vent i len, er åpnet ved innføring for å la den første porsjonen av formasjonsfluid strømme inn i hovedløpet og på den måten fjerne brønnskrot. Straks rent formasjonsfluid er framskaffet, lukkes hovedløpsventilen, og ringromventilen åpnes for å la rent formasjonsfluid lagres i den ringromformede ledningen med strømningskontrollventilen justert til å sette strømningsraten og å framskaffe de formålstjenlige reservoar-dataene i samsvar med reservoartekniske krav, noe som vil forstås av en fagmann.

Med denne utførelsen stilles ingen krav til ventiler i den øvre enden utenom de i treet, fordi strømningen er kontrollert fra overflaten.

Ifølge et ytterligere aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringes en framgangsmåte for utførelse av en brønntest ved å produsere og å lagre en mengde av formasjonsfluid, hvor nevnte framgangsmåte omfatter trinnene: innføring av en brønnteststreng i en nedihullsbrønn, idet nevnte brønnteststreng omfatter et fluidlagringsvolum;

strømning av formasjonsfluid fra nedihullsreservoaret inn i nevnte teststreng inntil rent formasjonsfluid er fram-

skaffet;

strømning av rent formasjonsfluid ved en kontrollert rate inn i lagringsvolumet nedihulls;

måling av i det minste trykket i formasjonsfluid under nevnte strømning av formasjonsfluid inn i lagringsområdet ved nevnte kontrollerte rate, og

re-injisering av nevnte lagrede formasjonsfluid fra lagringsvolumet og tilbake til formasjonen.

Framgangsmåten omfatter fortrinnsvis uttrekking av strengen fra formasjonen etter re-injisering av formasjonsfluidet tilbake til formasjonen.

Framgangsmåten omfatter fordelaktig trinnet med resirkulering av fluid fra overflaten gjennom brønnstrengen for å fjerne i det vesentlige all formasjonsfluid fra strengen før strengen trekkes ut av brønnen.

Framgangsmåten omfatter fortrinnsvis trinnet med betjening av nedihullsventiler fra overflaten for å utføre en ny test uten å trekke strengen til overflaten ved å lukke en testventil og å åpne en strømningskontrollventil for å slippe inn fluid ved samme eller forskjellig strømningsrate for fastsetting av

formasj onsparametre.

Framgangsmåten omfatter fortrinnsvis trinnet med å bringe formasjonsfluidet til overflatén, separering av gassen fra formasjonsfluidet og lagring av væsken i det nedihulls plas-serte lagringsvolumet.

Framføring av formasjonsfluidet til overflaten før lagringsvolumet fylles innebærer den fordelen at fluidstrømningsraten kan måles på overflaten. Dessuten kan vann fjernes og slike strømningsmålingsteknikker som positiv strømningsfortrengning kan anvendes.

Formasjonsfluidet føres alternativt fram til overflaten og lagringsvolumet fylles med formasjonsfluid fra overflaten uten utskilling av gassen fra formasjonsfluidet.

I en ytterligere alternativ framgangsmåte er formasjonsfluidet ført gjennom en ventil for å fylle lagringsvolumet uten å føres til overflaten.

En strømningskontrollventil er framskaffet for å kontrollere strømningen av fluid gjennom nevnte ventil, hvor nevnte strømningskontrollventil omfatter et første ventilhus som er forsynt med en første åpning, og hvor et andre ventilhus er forsynt med en andre åpning, og hvor nevnte andre ventilhus er bevegelig i forhold til det første ventilhuset slik at overlapping mellom åpningene fastsetter ventilens åpningsgrad og formasjonsfluidets strømningsrate gjennom denne, og hvor nevnte andre ventilhus er koplet til et dreibart element, og hvor nevnte dreibare element er sammenkoplet med et aksialt bevegelig element, idet sammenkoplingen er slik innrettet at det aksialt bevegelige elementet er begrenset til bare å kunne beveges aksialt, og sammenkoplingen er slik innrettet at den aksiale bevegelsen får det andre elementet til å rotere.

Inngrepet mellom det andre dreibare elementet og det aksialt bevegelige elementet består fortrinnsvis av et bolt- og spor-arrangement. Bolten er fordelaktig plassert på det aksialt bevegelige elementet, og sporet er plassert på det dreibare elementet. Alternativt kan bolten være plassert på det dreibare elementet og sporet på det aksialt bevegelige elementet.

Det aksialt bevegelige elementet beveges fortrinnsvis som en reaksjon på en kraft som påføres via en elektrisk motor og en tannhjulsdrift.

Det er også fordelaktig med en relativt stor aksial bevegelse som skaper en liten dreiebevegelse, slik at det oppnås en me get fin regulering av ventilåpningen for å kontrollere fluid-strømningen gjennom nevnte ventil.

Disse og andre aspekter ved den foreliggende oppfinnelsen vil bli tydeliggjort ved den følgende beskrivelsen når denne kom-bineres med de vedlagte tegningene, hvor: Fig. 1 er en skjematisk oversikt et miljømessig lite påvirkelig brønntestingssystem ifølge en første utførelse av den foreliggende oppfinnelsen; Fig. 2a, b, c, d, e og f viser lengdesnitt gjennom hoveddele-ne av en streng for et lite påvirkelig brønntestingssystem ifølge den første utførelsen av den foreliggende oppfinnelsen; Fig. 3 er et forstørret delvis snitt av en strømningskont-rollventil anvendt i brønnstrengen på fig. 1, og Fig. 4 viser deler av en miljømessig lite påvirkelig brønn-testingsstreng hvor det anvendes første og andre parallelle ikke-konsentriske ledninger i samsvar med en andre utførelse av den foreliggende oppfinnelsen.

Det henvises først til tegningenes fig. 1 som viser en miljø-messig lite påvirkelig brønntestingsstreng 10 plassert i en undersjøisk brønn 12 som har et foringsrør 14. Uttrykket "streng" er brukt for å betegne flere rørformede elementer som er koplet sammen på overflaten og matet ned i hullet for å skape en struktur av sammenhengende ledninger hvor fluid kan strømme mellom overflaten og nedihullsformasjonene. Teststrengen 10 har et indre hovedløpsledning 16 og en konsentrisk ytre ledning 18 som derimellom avgrenser et ringromformet formasjonsfluidlagringsvolum 19. Den indre ledningen 16 strekker seg til produksjonssonen 20 for formasjonsfluid ved sandveggen 22. En pakning 24 tetter mellom hovedløpsledningen 16 og foringsrøret 14 og danner et brønnringrom 26 mellom ledningen 18 og foringen 14. En trykkmålingsanordning 28 og en strømningsmåler 30 for måling av trykket i formasjonsfluidet er plassert i hovedløpet 16 og vil bli beskrevet senere.

En muffeventil 32 er plassert i ledningen 18. Muffeventilen 32 kan åpnes/lukkes fra overflaten for å skaffe tilveie brønntrykkontroll, noe som vil forstås av en fagmann på området. En ventil 34 er plassert ved det øvre partiet av ledningen 16. Denne ventilen kan kontrolleres fra overflaten for å la rent formasjonsfluid passere til en separator 38 som skiller gass fra væsken. Flytende formasjonsfluid føres til ringromformet lagringsvolum 19. Den separerte gassen brennes av siden den utgjør en relativt liten mengde. En muffeventil 39 kan også være plassert ved nedre ende mellom den indre ledningen 16 og den ytre ledningen 18. Denne ventilen er også kontrollerbar fra overflaten for å la formasjonsfluid passere inn i ringrommet 19 og for å tillate formasjonsfluid å bli fjernet fra ringrommet og tilbake gjennom den indre ledningen 16 og inn i formasjonen 20. Dette oppnås ved å pumpe slam fra overflaten inn i ringrommet 19 og å presse formasjonsfluidet ut og så resirkulere slammet gjennom hovedløpet og ringrommet inntil en tilsiktet vekt oppnås.

Det henvises nå til tegningenes fig. 2a-2f som viser mer i detalj hele brønnstrengen for et lite påvirkelig brønntes-tingssystem som vist i fig. 1. Fig. 2a-2c viser den øvre strengen 40 av et lite påvirkelig brønntestingssystem som i hovedsak er alt ned til et riflet røroppheng, og fig. 2d-2f viser i hovedsak alle delene av den nedre strengen 42 som er plassert i brønnen.

Den øvre brønnstrengen 40 omfatter i den viste utførelsen et5" x 2" overflatetre 44 som er koplet til en 7" svivel som deretter er koplet til et konsentrisk stigerør 48. Det kon sentriske stigerøret 48 er koplet til et 4" x 1" undersjøisk testtre 50 som har et sirkelformet parti for mottak av om-slutningshoder 52 på et BOP testtre (ikke vist av hensyn til tydelighet). Ved sin ende 53 er den nedre delen av testtreet 52 koplet til det øvre partiet av den konsentriske rørled-ningen 54, slik at hovedløpet 56 på testtreet er koplet til en hovedledning 60 på den konsentriske rørledningen 54, og ringrommet 62 på testtreet er koplet til en ringromformet ledning 64 for lagring av formasjonsfluid fra brønntesten, noe som vil bli beskrevet i detalj senere.

Den konsentriske rørstrengen 54 bærer et riflet (forsynt med porter) røroppheng 66 for å holde igjen strengen 54 i rø-ropphenget 68 som er plassert i brønnhodet (ikke vist av hensyn til tydelighet).

Strengen består av en stort antall konsentriske rørseksjoner 54 som er koplet sammen over hele strengens lengde ved hjelp av konsentriske rørkoplingsstykker, generelt indikert med henvisningstallet 70, noe som lar hovedløpsledningen 60 og den ringromformede ledningen 64 være sammenhengende over hele lengden av strengen. For en streng som kan være 10.000 fot lang, kan omtrent 300 konsentriske rørseksjoner være koplet sammen ved hjelp av rørkoplingsstykker 70.

Den nedre strengen 42 er plassert ved brønnens nedre ende.

Ved å starte fra fig. 2d vil det ses at den nedre strengen 42 har en første sirkulasjonsmuffe 72 som i neste omgang er koplet til en selektiv sirkulasjonsmuffe 74. Strengen fortsetter med et koplingsstykke 70 som er koplet til en testventil 76. Oppstrøms for testventilen er det anbrakt en elektrisk om-vekslermuffe 78 for ringrom/rør. Betjeningen av muffene 72 og 74, testventilen 76 og omvekslermuffen 78 for ringrom/rør vil bli beskrevet i detalj senere under beskrivelsen av betjeningen av brønntestingssystemet.

Oppstrøms fra omvekslermuffen 78 er det anbrakt en pakning 80 som i neste omgang er koplet til en bærer 82 for trykk- og temperaturmåleinstrument, generelt indikert med henvisningstallet 84. Pakningen tetter brønnstrengen mot foringsrøret 87. En formasjonsperforator 85 framskaffet ved at en rørled-ningsført kanon er koplet til enden av strømningskontrollven-tilen 84 for perforering av foringsrør 87 og for å la formasjonsfluid strømme inn i brønnhullet 89.

Den nedre strengen vist i fig. 2d-f utgjør det klargjorte arrangementet. Straks strengen er ført ned i brønnen, er testventilen 76 åpen slik at den første porsjonen av formasjonsfluid strømmer inn i hovedledningen 60 for å fjerne skrot og lignende som kan være samlet opp omkring formasjonen. Straks dette skjer, muliggjør dette registrering av fluidtrykk og temperatur i hovedløpet. Straks en indikasjon på "rent" formasjonsfluid er framskaffet, noe som er basert på bedømmelsen til en ingeniør på overflaten og i samsvar med hans analyser av trykk- og temperaturparametre, lukkes testventilen 76. Dette forårsaker at .et trykk bygges opp ved formasjonen, og dette trykket måles med instrumenter i bæreren 82. Omveksler-muf fen 78 for ringrom/rør åpnes så for å la formasjonsfluid strømme fra hovedledningsløpet 60 og inn i det ytre ringrommet 64. Dette fluidet er ansett for å være rent formasjonsfluid og strømningsraten som er foreskrevet av strømnings-kontrollventilen 84, hvis betjening vil bli beskrevet i detalj senere, framskaffer formålstjenlige reservoardata i samsvar med reservoaringeniørkrav som kan analyseres av en fagmann på området. Strømningskontrollventilen 84 kan justeres fra overflaten for setting av strømningsparametre i samsvar med spesifikke datakrav.

Volumet av ringrommet for formasjonsfluid er kjent, og strøm-ningsraten av formasjonsfluidet er også kjent for den spesi- elle ventilposisjonen. Straks et passende volum av fluid er levert til ringromvolumet, slik at det er fullt, lukkes omvekslermuffen 78 for ringrom/rør, noe som forårsaker en videre oppbygging av formasjonstrykk hvorved allerede innsamlede data kan analyseres.

Etter analysering av data, kan brønnen testes på ny eller brønntesten kan skrinlegges. En lignende prosedyre anvendes for ny testing eller når brønnen oppgis. I begge tilfeller åpnes ringrommets omvekslermuffeventil 78 og strømningskont-rollventilen 84 åpnes helt, og vann eller annet fluid, slik som slam, pumpes ned fra overflaten gjennom ringrommet for å tvinge det lagrede formasjonsfluidet tilbake fra ringrommet 64og inn i hovedløpet 60 og deretter tilbake til formasjonen. Omvekslermuffen 78 for ringrom/rør lukkes så, og testventilen 76 åpnes og vann eller slam pumpes så ned hovedløpet for å fjerne enhver rest av formasjonsfluid fra hovedløpet 30. Straks dette er gjort, kan testen gjentas ved, om nødven-dig, en forskjellig strømningsrate for å skaffe tilveie et ytterligere sett med formasjonsdata.

For å trekke strengene 40, 42 ut av brønnen, åpnes sirkula-sjonsmuf f en 72, og fluid pumpes gjennom verktøyet fra overflaten og ned gjennom hovedløpet 60 og opp gjennom ringromlø-pet 64. Etter at dette er gjort og sirkulasjonsfluidet anses å være som foreskrevet, fjernes formasjonsfluidet effektivt fra strengen, selv om det kan være noen rester av formasjonsfluid mellom omvekslermuffen og testventilen, og strengen 40, 42 kan trekkes opp til overflaten.

Strømningskontrollventilen 84 er justerbar fra overflaten, slik at formasjonsfluidinnstrømning til det ringromformede lagringskammeret kan foretas ved en meget liten rate, slik at brønntestingssystemet effektivt simulerer en utvidet brønn-test, hvor en stor mengde data skaffes tilveie ved liten to- tal hydrokarbonproduksjon ved bruk av et eksisterende kvarts-krystallmåleinstrument, slik at den effektive undersøkelses-radiusen i formasjonen som er skaffet tilveie fra testen, er sammenlignbar med tilsvarende fra en brønntest som kanskje er to til tre ganger større enn eksisterende lukkede system når det gjelder strømningsvolumets størrelsesorden.

Det henvises nå til tegningenes fig. 3 som viser et forstør-ret og delvis bortskåret bilde av kontrollventilen 84 som er avbildet i fig. 2f. Strømningskontrollventilen 84 er innrettet til å omdanne en relativt stor, aksial bevegelse til en relativt liten dreiebevegelse for på den måten å skaffe tilveie finstyring av ventilåpningen for å la formasjonsfluid strømme inn i hovedløpet 60 i den nedre strengen ved en nøye kontrollert, liten strømningsrate. Hovedledningen er forsynt med en åpning 87 hvor formasjonsfluid må passere gjennom for å komme inn i ventilen. I huset er det først en ytre sylind-riske stamme, generelt indikert med henvisningstallet 88, og denne er forsynt med en bolt (ikke vist av hensyn til tydelighet) . Den ytre stammen 88 er tvunget til å beveges langsgående i aksial retning, slik som indikert med pilene A. Innenfor den ytre stammen 88 er det anbrakt en indre stamme 90 som er forsynt med et skråstilt, langsgående spor 92 for mottak av bolten i den ytre stammen 88. En nedre stamme 90 omfatter en ventilmuffe 94 som har en åpning 96 med i det vesentlige samme størrelse som åpningen 87.

Når åpningene 87, 96 står overfor hverandre, er det full flu-idgjennomstrømning i åpningen fra utsiden av strengen til det indre løpet 60. Når åpningene overhodet ikke overlapper hverandre, er det ingen strømning fra formasjonen til løpet 60. Mellom disse ytterpunktene lar åpningen formasjonsfluid strømme inn i hovedløpet med en kontrollert rate. Den ytre stammen 88 er koplet til en børsteløs likestrømsmotor og en girboks via en lågfriksjons snekkedrift (ikke vist av hensyn til tydelighet) som beveger den ytre stammen i retning av pilene A. Som reaksjon på den aksiale bevegelsen av den ytre stammen koples bolten i sporet 92 og, idet stammen 88 vandrer aksialt, forårsaker at den indre stammen 90 dreier. Åpningene 87, 96 justeres, og bevegelsen av den indre stammen forårsaker at overlappingen av åpningene 87, 96 varierer for på den måten å påvirke størrelsen på fluidpassasjen og strømningsra-ten fra formasjonen og inn i hovedløpet og det ringromformede lagringsområdet. Strømningskontrollventilen er utformet slik at en relativt lang, aksial bevegelse resulterer i en relativt kort aller liten dreiebevegelse. Dersom den aksiale bevegelsen for eksempel er 36", kan dreiebevegelsen være bare W, slik at hver aksiale bevegelse på én tomme medfører en dreiebevegelse på V72" og på den måten gir finkontroll av ventilåpningen og strømningen av formasjonsfluid inn i det ringromformede lagringsområdet. Dette skaffer tilveie en nøye kontroll av strømningsraten og muliggjør følgelig innhenting av en relativt stor mengde data, eksempelvis trykk- og tempe-raturmålinger, slik at testen anses å skaffe tilveie et effektivt anslag av en utvidet brønntest med en korresponderende stor undersøkelsesradius på grunn av den relativt lange tiden det lille volumet av formasjonsfluid bruker på å strøm-me inn i det ringromformede lagringsområdet.

Den elektriske omvekslermuffen 78 for ringrom/rør kan være av samme konstruksjon som strømningskontrollventilen 84 og være styrt av en lignende motor-, girboks- og driwerksarrange-ment. Alternativt kan den være en én-sekvens-ventil (one-shot valve).

Det henvises nå til tegningenes fig. 4 som viser en teststreng 100 ifølge en alternativ utførelse av oppfinnelsen vist plassert inne i et foringsrør 102. Borestrengen er byg- get opp av seksjoner 103 som er sammenføyd med koplingsele-ment 105. I denne utførelsen er det en hovedledning 104 og en større ringromledning 106 som skaffer tilveie et lagringsvolum for formasjonsfluid, hvor begge ledningene er koplet til en ventilblokk 108. Innenfor ventilblokken 108 er det anbrakt to ledninger 108a, 108b som går sammen i en enkel ledning ved oppstrømsenden av ventilblokken. En sirkulasjonsmuffeventil 111 er plassert i ringromledningen 106. En lignende muffeventil kunne vært plassert i hovedløpsledningen i stedet for, eller like gjerne som, muffeventilen 111. Hver av ledningene 108a, 108b og 110 har en respektiv ventil 112, 114, 116, typisk en kuleventil eller klaffventil som er i stand til å motstå trykk fra nedsiden, hvor hver ventil er kontrollert fra overflaten. Ledningen 110 er koplet til en hovedløpsled-ning 112 som i neste omgang er forbundet til en lignende, nedre sammenstilling som består av trykk- og temperaturmåle-instrumenter og en strømningsmåler 118, en strømningskont-rollventil 120 og en rør- eller kabelført perforator 122 som ligner de som er vist i tegningenes fig. 2f. En pakning 124 er plassert mellom ledningen 110 og foringsrøret 126 for å danne et brønnringrom 129.

Under bruk, og straks foringen 126 er perforert, strømmer hy-drokarbonformasjonsfluid (pluss vann) fra en formasjon 200 og opp gjennom strømningskontrollventilen 120 til ventilblokken 108 med en rate som styres via strømningskontrollventilen, slik det er beskrevet tidligere. Ventilene 114 og 116 er åpne, slik at det første volumet av formasjonsfluid og skrot strømmer opp gjennom hovedledningen 104. Ventilen 112 er lukket. I dette tilfellet produseres formasjonsfluidet, inklu-dert gass, til overflaten hvor det passerer gjennom et over-flate separasjonssystem, generelt vist med henvisningstall 128, og reinjiseres deretter via et pumpe- og ventilarrange-ment 130 inn i ringromledningen 106, slik at ringromledningen fylles opp med rent formasjonsfluid. Denne prosessen gjentas inntil ringromledningen 106 er fylt, og under denne tiden avleses formasjonstrykk som beskrevet ovenfor med henvisning til den første utførelsen. Formasjonsfluidtemperatur kan også avleses så vel som trykket og andre formasjonsparametre ved hjelp av nedihulls målesystemet. Den utskilte gassen brennes av på overflaten.

Straks ringromledningen 106 er fylt og de tilveiebrakte for-mas jonsdataene er komplette, er det deretter nødvendig å fjerne det lagrede formasjonsfluidet fra ringromledningen 106 og å re-injisere dette tilbake i formasjonen. For å oppnå dette stilles strømningskontrollventilen 120 til full åpning og ventilene 112 og 116 stilles til en åpen posisjon. Raten på re-injiseringen av fluid gjennom ventilene 112, 116 og strømningskontrollventilen 120 styres av pumpene på overflaten. Re-injisering oppnås ved å føre vann eller slam eller lignende gjennom ringromledningen 106. Etter at det lagrede formasjonsfluidet er re-injisert, lukkes ventilen 112, og ventilen 114 åpnes, og vann eller slam eller lignende kan brukes til å re-injisere det første formasjonsfluidet og skrotet tilbake gjennom ventilene 114, 116 og strømningskont-rollventilen 120 og tilbake til formasjonen. Straks dette er fullført, kan ventilen 116 lukkes, ventilene 112, 114 åpnes og slam sirkuleres gjennom hoved- og ringromløpene, hvoretter strengen kan trekkes ut eller strømningskontrollventilen 120 stilles tilbake for gjennomføring av en ytterligere test ved samme eller en forskjellig strømningsrate for å gi ytterligere formasjonsdata.

Strengen vist i fig. 4 kan brukes til å lede formasjonsfluidet til overflaten gjennom hovedproduksjonsløpet og så motta formasjonsfluidet, med eller uten separasjon av fluidbestand-delene, ved lågt trykk inn i ringromledningen slik at ringromledningen lagrer formasjonsfluidet. Alternativt, og straks rent formasjonsfluid er skaffet tilveie, samt ved å anvende en påvisning av en erfaren operator på overflaten slik det er beskrevet ovenfor, kan ventilen 114 lukkes og ventilen 112 åpnes, slik at det rene formasjonsfluidet kan strømme inn i ringromledning 106 nedenfra. Formasjonsdata kan skaffes tilveie på samme måte som beskrevet ovenfor, og etter at ringromledningen 106 er fylt, kan det lagrede formasjonsfluidet også re-injiseres som beskrevet ovenfor ved å åpne ventilene 112, 116 og ved å åpne strømningskontrollventilen 120 helt.

Flere modifiseringer kan gjøres på utførelsene beskrevet i det foregående uten å fjerne seg fra oppfinnelsens område. For eksempel kan de trykksikringsventiltypene som er anvendt i begge utførelsene, være kuleventiler eller klaffventiler eller enhver annen passende ventil som kan holde trykk fra nedsiden. Antall og type instrument som brukes til å måle trykk og temperatur, kan variere avhengig av kravene til data. Mer enn én trykkmåler og mer enn én temperaturmåler kan benyttes. Plasseringen av temperatur- og trykkmålerne er ikke kritisk, men bør være så nær reservoaret/formasjonen som mulig, og måleinstrumentene bør plasseres i ulike posisjoner i strengen, for eksempel i ringrommet over ringromomvekslerven-tilen 78 i fig. 2e eller over ringromventilen i fig. 3. Per-foratøren 85 kan enten være en rør- eller kabelført kanon til å perforere foringsrøret og tillate formasjonsfluid å strømme inn i hovedløpet.

Med hver utførelse kan en andre pakning inkluderes for å gjø-re det mulig å pumpe formasjonsfluid tilbake til en annen formasjon, enten etter lagring eller direkte. Formasjonsfluidet kan pumpes tilbake til en annen formasjon i den samme brønnen eller til og med til en annen brønn.

Den vesentlige fordelen med dette systemet er at det gir en finkontroll med strømningsraten inn i ringromlagerventilen for å skaffe tilveie bedre strømningsdata med et mindre produksjonsvolum av hydrokarboner. Dette brønntestingssystemet og framgangsmåten maksimerer undersøkelsesradiusen for eksisterende instrumentoppløsning og skaffer tilveie mer nøyaktige og pålitelige data for fastsetting av brønnparametre. Systemet kan opereres slik at det virker som et lukket system uten produksjon av hydrokarboner utenfor brønnen, eller gassen kan utskilles og brennes av på overflaten, hvilket gir minimal innvirkning på miljøet når de flytende hydrokarbonene re-inj iseres. De forskjellige utførelsene av oppfinnelsen tillater valg av et særskilt system som kan imøtekomme spesifikke brønnkrav, 'og bruk av finjusterbare strømningskontrollventi-ler betyr at strømningsratene inn i det ringromformede lagringsområdet kan finjusteres, slik at nøyaktige formasjonsdata kan skaffes tilveie både for temperatur og trykk.

En ytterligere fordel med dette arrangementet oppnås ved å bruke en dobbel pakningssammenstilling for å isolere en in-teressant, spesifikk sone og for å muliggjøre gjennomføring av testing uten å fore testseksjonen før testoperasjonene.

Bruk av systemet i forbindelse med et dobbelt pakningsarrang-ement muliggjør også kontinuerlig produksjon fra brønnen via hovedløpsledningen til et produksjonsanlegg på overflaten. Reservoarfluidene som er separert i produksjonsanlegget samt de uønskede fluidene, dvs. gass, olje eller vann, re-inj iseres via det eksterne løpet og plasseres i en avskilt sone, slik at det er mulig å dra nytte av alle kommersielle og datamessige fordeler av en utvidet brønntest uten at det foregår utslipp. Fjerning av kravet om å fore brønnen i pro-duksjonssonene reduserer brønnproduksjonskostnadene vesentlig for hver brønn.

Claims (28)

1. Et brønntestingssystem (10) for produksjon og lagring av en mengde formasjonsfluid fra en brønn (12) og hvor brønntestingssystemet omfatter: - en teststreng (10, 40, 42, 100) forsynt med en pakning (24, 80, 124) for å tette mellom teststrengen (10, 40, 42, 100) og et foringsrør (14, 87, 102) eller en borehul1svegg; - en første brønnledning (16, 60, 104) som strekker seg i brønnens (12) lengde; - en andre brønnledning (18, 64, 106) som strekker seg i brønnens (12) lengde,karakterisertved at nevnte første ledning (16, 60, 104) og nevnte andre ledning (18, 64, 106) hver er forsynt med et øvre parti og et nedre parti, og hvor nevnte første strøm-ningsledning (16, 60, 104) strekker seg forbi det nedre partiet av den andre strømningsledningen (18, 64, 106), og hvor nevnte andre brønnledning (18, 64, 106) skaffer tilveie et kammer (19, 64, 106) for lagring av formasjonsfluid; - en første ventil (39) anbrakt mellom nevnte ledninger (16, 60, 104, 18, 64, 106) ved eller nær andre lednings (18, 64, 106) nedre parti; og - en ventil (34) koplet til det øvre partiet av hver av nevnte første (16, 60, 104) og andre ledning (18, 64, 106), hvor minst én trykkmålingsanordning (28, 84, 118) for formasjonsfluid er anbrakt i formasjonsfluidets strømningsvei mellom et innløp til nevnte første ledning (16, 60, 104) og ventilen (34) i det øvre partiet av nevnte første ledning (16, 60, 104) for måling av trykket i formasjonsfluidet.

2. Et system i henhold til krav 1,karakterisertved at en andre ventil (32) er anbrakt mellom nevnte lagringsledning (18) og et brønnringrom (26) for å skaffe tilveie brønntrykkontroll.

3. Et system i henhold til krav 1 eller 2,karakterisert vedat en testventil, eller avstengningsventil (76), som er kontrollerbar fra overflaten, er tilveiebrakt i nevnte første ledning (16, 60, 104) over nevnte trykkmålingsanordning (28, 84, 118) og under nevnte første ventil (39) for måling av trykk i nevnte første ledning (16, 60, 104) når nevnte testventil (76) er åpen eller lukket.

4. Et system i henhold til krav 1, 2 eller 3,karakterisert vedat en variabel strømningsventil og strømningsmåler (84, 120) er anbrakt i nevnte første ledning (16, 60, 104) hvorigjennom formasjonsfluid strøm-mer, idet nevnte strømningsventil (84, 120) er kontrollerbar fra overflaten for innstilling av strømningsrate for formasjonsfluid inn i nevnte første ledning (16, 60, 104) .

5. Et system i henhold til krav 4,karakterisertved at den variable strømningsventilen (84, 120) og strømningsmåleren (3 0) er anbrakt nær nevnte første lednings (16, 60, 104) nedre parti for å lette umiddelbar regulering til planlagt strømning.

6. Et system i henhold til krav 4,karakterisertved at den variable strømningsventilen (84, 120) og strømningsmåleren (30) er plassert på overflaten.

7. Et system i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat ledningene (16, 18, 60, 64) for undersjøiske anvendelser er koplet til et toløps undersjøisk testtre (50), et toløps stigerør (40), et riflet røroppheng (66) og et overflatetre (44).

8. Et system i henhold til et hvilket som helst av kravene 1 til 6,karakterisert vedat første og andre ledning (18, 64, 106, 18, 64, 106) for land- eller plattformbaserte anvendelser er koplet til et landtre og et riflet røroppheng (66).

9. Et system i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat den andre ledningen (18, 64) er konsentrisk med nevnte første ledning (16, 60) og avgrenser et ringromformet lagringskammer (19) mellom den første (16, 60) og den andre ledningen (18, 64).

10. Et system i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat nevnte første ventil (39) er en muffeventil.

11. Et system i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat en andre muffeventil er anbrakt mellom hovedløpet (16, 60) og nevnte ringromløp (19, 62), idet nevnte andre muffeventil er kontrollerbar fra overflaten for å la formasjonsfluid sirkulere mellom den første ledningen (16, 60) og det ringromformede lagringskammeret (19, 62).

12. Et system i henhold til et hvilket som helst av kravene 1 til 8,karakterisert vedat den første (104) og den andre ledningen (106) er ikke-konsentriske og parallelle og er koplet til en ventilblokk (108) for å dirigere strømningen av formasjonsfluid til hoved- eller ringromledningen (104, 106) eller for å sirkulere fluid mellom nevnte parallelle løp (104, 106).

13. Et system i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat en sir-kulasjonsmuf f eventil (78) er anbrakt i minst en av nevnte første (104) og andre ledninger (106).

14. Et system i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat en sir-kulasjonsmuf f eventil (78) er anbrakt mellom nevnte første ledning (16, 60) og nevnte andre ledning (18, 64) og at den er bevegelig mellom en åpen og en lukket stilling og at den er styrbar fra overflaten for å tillate sirkula-sjonsfluid å bli pumpet fra overflaten gjennom den første (16, 60) og den andre ledningen (18, 64) for å la i det vesentlige all formasjonsfluid bli ført tilbake og inn i formasjonen (20, 200) og for å tillate strengen (10, 100) å bli trukket opp til overflaten.

15. Et system i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat en temperaturmåler (28, 84, 118) er tilveiebrakt for å måle temperaturen på formasjonsfluidet.

16. Et system i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat strøm-ningskontrollventilen (84, 120) omformer aksial og langsgående bevegelse til dreiebevegelse.

17. Et system i henhold til krav 16,karakterisert vedat strømningskontrollventilen (84, 120) omfatter en ytre stamme (88) som er bare aksialt bevegelig og er forsynt med en bolt, og som omfatter en indre stamme (90) med et skråstilt, langsgående spor (92) som mottar bolten i den ytre stammen, idet den indre stammen (90) er tvunget til å kunne beveges bare i en dreieretning slik at når den ytre stammen (88) beveges i lengde- retningen, beveger bolten seg langs det skråstilte sporet (92) og forårsaker at den indre stammen (90) dreies, hvor nevnte indre stamme (90) er forsynt med et ventilelement (94) som delvis sammenfaller med en åpning (87) i ledningen når åpningene (87, 96) overlapper, og formasjonsfluid på utsiden av strengen (10, 100) strømmer gjennom strømningsventilen (84) og inn i hovedløpet (60) og deretter gjennom ringromventilen og inn i det ringromformede lagringsområdet (19, 62) under hvilken tid formasjonsfluidets strømningsparametre kan måles.

18. Et system i henhold til krav 17,karakterisert vedat den ytre stammen (88) er kontrollert fra overflaten og vandrer en relativt lang aksial distanse sammenlignet med dreievandringen til den indre stamme (90) .

19. Et system i henhold til krav 18,karakterisert vedat dimensjonene og vandringene er avpas-set slik at en tommes vandring for den ytre stammen (88) gir en dreiebevegelse på omtrent 1/100 tomme, noe som gir en meget fin kontroll over strømningskontrollventilen (84), slik at formasjonsfluidet tillates å strømme inn i det ringromformede lagringsområdet (19, 62) ved en tilstrekkelig låg rate som tillater data å bli skaffet til veie uten å gå på akkord med måleinstrumentenes oppløs-ning og som gjør det mulig for brønntesten å simulere en utvidet brønntest med en korresponderende undersøkelses-radius inn i de omkringliggende formasjonene (20, 200).

20. Et system i henhold til krav 19,karakterisert vedat den ytre stamme (88) er koplet til en børsteløs likestrømsmotor og en girboks med lågfriksjons snekkedrift.

21. Et system i henhold til et hvilket som helst av kravene 1 til 11,karakterisert vedat den første (104) og den andre ledning (106) er parallelle og er sammenkoplet på ulike punkt over lengden av strengen, som tildannes i seksjoner (103), hvor hovedledningen (104) og ringromledningen (106) passer inn i respektive løp (108a, 108b) i et nedenfor plassert overgangsrør (108) som omfatter en ventil (116), en hovedløpsventil (114) og en ringromventil (112) i sine respektive løp (108a, 108b, 116), hvor nevnte hovedløp- (104) og ringromløpsledninger (106) går sammen i et enkelt løp (113) i nedre ende av overgangsrøret (108), hvori en ytterligere test- eller avstengingsventil (120) er anbrakt.

22. En framgangsmåte for gjennomføring av en brønntest ved produksjon og lagring av en mengde formasjonsfluid og hvor nevnte framgangsmåte omfatter trinnene: - innføring av en brønntestingsstreng (10, 40, 42 100) i en nedihullsbrønn (12, 89), idet nevnte brønntes-tingsstreng (10, 40, 42 100) er forsynt med et fluidlagringsvolum (19, 62),karakterisert vedat oppfinnelsen videre omfatter: - strømning av formasjonsfluid fra nedihullsreservoaret (20, 200) inn i nevnte teststreng (10, 40, 42 100) inntil ren formasjonsfluid er skaffet til veie; - strømning av rent formasjonsfluid ved en kontrollert rate inn i lagringsvolumet nedihulls (19, 62) ; - måling av i det minste trykket i formasjonsfluidet under nevnte strømning av formasjonsfluid inn i lagringsområdet (19, 62) ved nevnte kontrollerte rate; og - re-injisering av nevnte lagrede formasjonsfluid fra lagringsvolumet (19, 62) tilbake til formasjonen (20, 200) .

23. En framgangsmåte i henhold til krav 22,karakterisert vedat framgangsmåten omfatter uttrekking av strengen (10, 40, 42, 100) fra formasjonen etter re-injisering av formasjonsfluidet tilbake til formasjonen (20, 200) .

24. En framgangsmåte i henhold til krav 22 eller 23,karakterisert vedat framgangsmåten omfatter trinnet med resirkulering av fluid fra overflaten og gjennom brønnstrengen (10, 40, 42 100) for å fjerne i det vesentlige all formasjonsfluid fra strengen (10, 40, 42 100) før strengen trekkes ut av brønnen.

25. En framgangsmåte i henhold til krav 22, 23 eller 24,karakterisert vedat framgangsmåten omfatter trinnet med betjening av nedihulls ventiler (32, 39, 74, 76, 78, 84, 112, 114, 116 120) fra overflaten for å gjennomføre en ny test uten å trekke strengen (10, 40, 42 100) til overflaten ved å lukke en testventil (76) og å åpne en strømningskontrollventil (84, 120) for å slippe inn fluid ved den samme eller en forskjellig strømnings-rate for å fastsette formasjonsparametre.

26. En framgangsmåte i henhold til et hvilket som helst av kravene 22 til 25,karakterisert vedat framgangsmåten omfatter trinnet med å bringe formasjonsfluidet til overflaten, separering av gassen fra formasjonsfluidet og lagring av væsken i nedihullslagringsvo-lumet (19).

27. En framgangsmåte i henhold til et hvilket som helst av kravene 22 til 25,karakterisert vedat formasjonsfluidet føres til overflaten og at lagringsvolumet fylles med formasjonsfluid fra overflaten uten separering av gassen fra formasjonsfluidet.

28. En framgangsmåte i henhold til et hvilket som helst av kravene 22 til 26,karakterisert vedat formasjonsfluidet føres gjennom en ventil for å fylle lagringsvolumet uten å føres til overflaten.