NO325698B1 - Kjoretoykjetting. - Google Patents

Abstract

En kjetting for montering på kjøretøydekk for å øke gripeevnen mot underlaget, vanligvis under snø- og isføre, er vist. Kjettingen omfatter lenker (l; l') som under bruk ligger an mot dekkbanen og har påsatte brodder (3,3') som peker utad i forhold til dekkbanen. De påsatte brodder (3, 3') har en kantet, eller polygonal, tverrsnittsflate.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en kjetting for montering på kjøretøydekk for å øke gripeevnen mot underlaget, vanligvis under snø- og isføre, hvilken kjetting omfatter lenker som under bruk ligger an mot dekkbanen og har påsatte brodder som peker utad i forhold til dekkbanen.

Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte ved fremstilling av kjetting med påmontert brodd, der vridde kjettinglenker i uendelige lengder føres inn i en automatisk broddsveisemaskin og ledes på plass inn i en sveisestasjon. Videre blir ferdigkappede brodder innsatt i et magasin og settes en etter en på plass i en holder i form av en sveiseelektrode. Sveiseelektroden presser så brodden mot kjettinglenken, strøm tilføres sveiseelektroden, og en motstandsveising oppstår og det dannes en smeltesone mellom brodden og lenken.

Kjettinger har vært benyttet på kjøretøydekk i lang tid. Før piggdekkene sin tid, ble de også hyppig benyttet på privatbiler i vinterhalvåret, mens de i dag sjelden blir brukt annet enn i et knipetak ved kraftige snøfall og liknende. Men for tyngre kjøretøyer, så som lastebiler, vogntog, traktorer, skogsmaskiner, anleggsmaskiner og liknende, er kjettinger standardutstyr som jevnlig blir benyttet under vinterlige forhold.

Kjettinger for kjøretøydekk har både vært av "glatt" type og av typen med påsveiste brodder som peker radialt utad når kjettingen er montert på dekket. Broddene er normalt begrenset til kjettingenes tverrlenker. Slike brodder har tradisjonelt blitt tilvirket av rundt stangstål som emne, vanligvis med stålkvalitet 22MnB4, IB20 eller tilsvarende. Stangstålet går gjennom en kappemaskin som produserer biter i store mengder og bitene blir kappet i passende, forutbestemte lengder og har sirkulær tverrsnittsflate. Deretter blir bitene sveist ved elektrisk motstandssveising på de aktuelle kjettingledd, som sagt normalt begrenset til leddene i tverrlenkene, og bitene er dermed blitt til brodder.

Et formål med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en ny generasjon kjetting med brodder som gir et enda bedre veigrep på glatt veiunderlag, så som snø og is. Og den nye kjettingen skal ha tilnærmet samme kostnadsnivå som konvensjonelle broddkjettinger. Den kan delvis produseres etter de samme metoder som er benyttet på konvensjonelle kjettinger i dag. Videre skal holdbarheten til kjettingen, dvs tiden det tar før broddene er nedslitt, være i det minste like god som tidligere.

I samsvar med den foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt en kjetting av den innledningsvis nevnte type som er kjennetegnet ved at de påsatte brodder har en kantet, eller polygonal, tverrsnittsflate.

Fra SE 0302888 er det kjent et piggdekk der piggens tradisjonelle sylinderformede hardmetallspiss er erstattet med en pigg med firkantet tverrsnitt.

I likhet med hva som hevdes i denne publikasjon, har denne nye utforming av broddene gitt den overraskende fordel at grepet mot glatt underlag, så som is og hardpakket snø, har økt betraktelig. Veigrepet øker betydelig i forhold til tradisjonelle kjettinger fordi piggenes spisser på denne måten bearbeider et større grepspor i isen eller tilsvarende på underlaget.

Utformingen av broddene gjør at automatisering av sveiseprosessen er enkel å gjennomføre. Dermed sikres en rasjonell og kvalitetsmessig lik produksjon. Utformingen av broddene og sveisevulsten gjør at lenkene hele tiden holder seg riktig orientert, selv når kjettingen henger ubrukt på kjøretøyet. På grunn av at tverrsnittet på en kantet brodd er større enn på tilsvarende rund brodd oppnår man en lengre levetid og dermed bedret totaløkonomi. Like fullt har man arbeidet spesielt med det å finne en metode for å orientere firkantbrodden slik at den kommer i samme posisjon med hensyn til hjørnene hver gang.

I en første fordelaktig utførelse av oppfinnelsen er tverrsnittsflaten firkantet, fortrinnsvis kvadratisk. En rektangulær tverrsnittsflate er også en fullt mulig utførelse. Selve kanten kan være absolutt, skarpt rettkantet eller oppvise en liten avrunding eller beskrive en liten radius.

I en andre fordelaktig utførelse av oppfinnelsen er tverrsnittsflaten trekantet, fortrinnsvis en likesidet trekant.

I nok en utførelse er tverrsnittsflaten femkantet, fortrinnsvis en likesidet femkant.

I nok en utførelse er tverrsnittsflaten sekskantet, fortrinnsvis en likesidet sekskant.

I en variant av de utførelsene som er nevnt ovenfor har piggen en tilspisset, avkortet form, fortrinnsvis rettavkortet.

Hensiktsmessig er brodden montert til lenken slik at en kant på brodden peker i kjøretøyets kjøreretning, eller i dekkets rulleretning, hvilket er spesielt av betydning for brodd med trekantet og firkantet tverrsnittsflate.

I samsvar med den foreliggende oppfinnelse er det også tilveiebrakt en fremgangsmåte av den innledningsvis nevnte art som er kjennetegnet ved at den innbefatter trinnet av å orientere i forhold til et kjettingledd en kant på brodden i en forutbestemt retning i sveiseelektroden.

I en utførelse av fremgangsmåten skjer orienteringen ved at brodden føres frem til sveiseelektroden gjennom et hult legeme med innvendig form i hovedsak korresponderende med broddens utvendige form, i det minste med slik form nær enden av det hule legemet.

I en andre utførelse av fremgangsmåte skjer orienteringen ved at det benyttes en manipulatoranordning som henter broddene fra en "syntron" som har forhåndsorientert broddene i en bestemt retning og fører disse til sveiseelektroden hvor de holdes i posisjon under sveiseprosessen.

Andre og ytterligere formål, særtrekk og fordeler vil fremgå av den følgende beskrivelse av foretrukne utførelser av oppfinnelsen, som er gitt for beskrivelsesformål, og gitt i forbindelse med de vedlagte tegninger, hvor: Fig. 1 viser i perspektiv en del av en tverrlenke i en vridd kjetting for kjøretøydekk i samsvar med den foreliggende oppfinnelse,

Fig. 2 viser i perspektiv et ledd i tverrlenken ifølge figur 1,

Fig. 3 viser i perspektiv en enkelt brodd ifølge oppfinnelsen for montering til tverrlenken ifølge figur 1,

Fig. 4 A og 4B viser to mulige varianter av tverrsnittet til en kantet brodd,

Fig. 5 viser i perspektiv en utførelse av tverrlenken ifølge oppfinnelsen der enkeltleddene er rette (ikke vridd), og

Fig. 6 viser i perspektiv hele tverrlenken ifølge figur 1, litt stilistisk.

Med henvisning til figur 1 vises det et utsnitt av en tverrlenke 1 i en kjøretøykjerting. Tverrlenken er satt sammen av enkeltledd 2, her vist en utførelse der enkeltleddene 2 er av vridd type. Hvert enkelt ledd 2 har påsveist to brodder 3 (også benevnt pigger). Som illustrert har hver enkelt brodd 3 et firkantet utseende, og nærmere bestemt tilnærmet kvadratisk tverrsnitt. Hvordan hver brodd 3 er sveist til leddet 2 kan være enten ved tilfeldig eller forutbestemt orientering. Vanligvis blir broddene 3 sveist ved elektrisk motstandssveising på de aktuelle kjettingledd 2, som sagt normalt begrenset til leddene 2 i tverrlenkene 1. Ved den elektriske motstandssveising smeltes brodden 3, i den enden som støter mot leddet 2, til kjettingleddet 2 lokalt og danner en sveisevulst 4 av smeltet metall som omkranser foten av brodden 3 som vist på figur 1.

Figur 2 viser et enkelt, vridd kjettingledd 2 isolert fra tverrlenken 1 og med de to brodder 3 sveiset fast til seg. Slike brodder har vanligvis stålkvalitet 22MnB4, IB20 eller tilsvarende. Figur 3 viser en enkelt metallbit 5 i form av et parallellepiped slik den blir produsert ut fra så som et stangstålemne. Det skal forstås at metallbiten 5 blir til brodden 3 når den er sveist til et kjettingledd 2. Figur 4A viser en andre utførelse av en metallbit 5' i fonn av et rettavkortet prisme, vanligvis kappet fra et emne av stangstål. Metallbiten 5' blir som før til en brodd (ikke vist) når den blir sveist til et kjettingledd. Figur 4B viser en tredje utførelse av en metallbit 5" i form av en heksagon, vanligvis kappet fra et emne av stangstål. Metallbiten 5" blir som før til en brodd (ikke vist) når den blir sveist til et kjettingledd. Figur 5 viser en andre utførelse av en tverrlenke 1' i en kjøretøykjerting. Tverrlenken 1' er som før satt sammen av enkeMedd 2', her vist en utførelse der enkeltleddene 2' er av rett type. Hvert enkelt ledd 2' har påsveist to brodder 3' (også benevnt pigger). Som illustrert har hver enkelt brodd 3' et firkantet utseende som i den første utførelsen. Hvordan hver brodd 3' er sveist til leddet 2' kan være enten ved tilfeldig eller forutbestemt orientering. Vanligvis blir broddene 3' sveist ved elektrisk motstandssveising på de aktuelle kjettingledd 2', som sagt normalt begrenset til leddene 2' i tverrlenkene 1'. Ved den elektriske motstandssveising smeltes brodden 3', i den enden som støter mot leddet 2\ til kjettingleddet 2' lokalt og danner en sveisevulst 4' av smeltet metall som omkranser foten av brodden 3' som vist på figur 5. Figur 6 viser en hel tverrlenke 1 som i og for seg figur 1 er et utsnitt fra.

Produksjonen foregår ved at nøyaktig vridde kjettinglenker flettet sammen i uendelige lengder føres inn i en automatisk broddsveisemaskin og ledes på plass ved en sveisestasjon. De kappede broddene er plassert i et magasin hvorfra en manipulator setter disse på plass i sveiseelektroder som presser broddene mot kjettinglenkene. Under denne operasjon blir en kant på brodden orientert i forhold til et kjettingledd i en forutbestemt retning i sveiseelektroden. Så ved å tilføre strøm oppstår en motstandsveising som danner en smeltesone mellom broddene og lenkene. Etter sveiseprosessen føres kjettingen videre til en kappestasjon, hvor et på forhånd innstilt program kapper kjettingen i riktige lengder. De kappede lenker går så videre til en herdestasjon som gjennomfører en herdeprosess. Her gjennomføres en oppkulling og deretter avkjøling for å oppnå ønsket hardhet og slitestyrke.

Selve orienteringen kan skje ved at brodden føres frem til sveiseelektroden gjennom et hult legeme, så som et rør, som har en innvendig form som korresponderer stort sett med broddens utvendige form. Som man vil forstå vil dette spesielt være av betydning nær enden av det hule legemet der brodden passerer ut.

Som et alternativ kan orienteringen skje ved at det benyttes en manipulatoranordning som henter broddene fra en "syntron". Denne holder en serie brodder som er forhåndsorientert i en bestemt retning. Under produksjonen blir disse fortløpende ført til sveiseelektroden hvor de enkeltvis blir holdt i posisjon under sveiseprosessen.

Det skal nevnes at denne orienteringen først og fremst har til oppgave å føre de kantede metallbiter repeterende likt til anlegg mot kjettingleddet slik at sveiseparametrene blir like for hver enkelt metallbit/brodd. I tillegg har orienteringen betydning for hvilken vei en kant på brodden peker i forhold til et hjuls rulleretning, dvs kan ha betydning for selve veigrepet.

Claims (10)

1. Kjetting for montering på kjøretøydekk for å øke gripeevnen mot underlaget, vanligvis under snø- og isføre, hvilken kjetting omfatter lenker (1; 1') som under bruk ligger an mot dekkbanen og har påsatte brodder (3,3') som peker utad i forhold til dekkbanen, karakterisert ved at de påsatte brodder (3,3') har en likesidet polygonal tverrsnittsflate, og at hver brodd peker i hovedsak i radial retning i forhold til hjulet når kjettingen er montert på et kjøretøydekk.

2. Kjetting som angitt i krav 1, karakterisert ved at tverrsnittsflaten er kvadratisk.

3. Kjetting som angitt i krav 1, karakterisert ved at tverrsnittsflaten er en likesidet trekant.

4. Kjetting som angitt i krav 1, karakterisert ved at tverrsnittsflaten er en likesidet femkant.

5. Kjetting som angitt i krav 1, karakterisert ved at tverrsnittsflaten er en likesidet sekskant.

6. Kjetting som angitt i ett av kravene 1-5, karakterisert ved at brodden har en tilspisset, avkortet form, fortrinnsvis rettavkortet.

7. Kjetting som angitt i ett av kravene 1-6, karakterisert ved at brodden er montert til lenken slik at en kant på brodden peker i kjøretøyets kjøreretning, eller i dekkets rulleretning, spesielt av betydning for brodd med trekantet og firkantet tverrsnittsflate.

8. Fremgangsmåte ved fremstilling av kjetting med påmontert brodd, der vridde kjettinglenker i uendelige lengder føres inn i en automatisk broddsveisemaskin og ledes på plass inn i en sveisestasjon, ferdigkappede brodder innsatt i magasin settes en etter en på plass i en holder i form av en sveiseelektrode, sveiseelektroden presser så brodden mot kjettinglenken, strøm tilføres sveiseelektroden, en motstandsveising oppstår og det dannes en smeltesone mellom brodden og lenken, karakterisert ved at fremgangsmåten innbefatter trinnet av å orientere i forhold til et kjettingledd en kant på brodden i en forutbestemt retning i sveiseelektroden.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 8, karakterisert ved at orienteringen skjer ved at brodden føres frem til sveiseelektroden gjennom et hult legeme med innvendig form i hovedsak korresponderende med broddens utvendige form, i det minste med slik form nær enden av det hule legemet.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 8, karakterisert ved at orienteringen skjer ved at det benyttes en manipulatoranordning som henter broddene fra en "syntron" som har forhåndsorientert broddene i en bestemt retning og fører disse til sveiseelektroden hvor de holdes i posisjon under sveiseprosessen.