NO325632B1 - Gjengeforbindelser for metallror beregnet til a inneholde et korrosivt fluid - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår gjengeforbindelser mellom to metallrør som eventuelt kan være påført et innvendig belegg, og som særlig er beregnet til å inneholde et korrosivt fluid. Nærmere bestemt angår oppfinnelsen slike gjengeforbindelser som.er angitt i innledningen til de etterfølgende patentkrav 1 og 2.

Gjengeforbindelser for metallrør er kjent til bruk i olje- eller gassbrenner, slik som for produksjonsrør for å heve olje eller gass til overflaten eller som foringsrør for å holde formasjonen rundt en brønn.

Slike gjengeforbindelser er generelt av to typer:

a) en første type der enden av et første rør omfatter et tappelement og enden av et andre rør som skal tilkobles omfatter et muffeelement, b) en andre type der endene av rørene som skal sammenkobles hver omfatter et tappelement, idet hver ende skrus sammen med en kort kobling som omfatter et

muffeelement på hver ende.

FR-A-1 489 013 beskriver en integrert gjengeforbindelse med trapésgjenger, og enden av tappelementet har en konkav, konisk form som etter dannelse av forbindelsen ligger mot en konveks, konisk skulder som befinner seg innerst på gjengene til muffeelementet; dessuten er den ytre kanten på tappelementet noe avfaset og danner kontakt mot et tilsvarende konkavt, avkortet konisk parti på muffeelementet og således sikrer utmerket gasstetning selv etter flere gangers bruk av forbindelseselementene.

Skriftet beskriver også den muligheten at en forbindelse for rør er belagt innvendig med et lag av lakk eller epoksyharpiks når fluidet som strømmer i rørene er aggressivt eller korrosivt med hensyn til metallet i rørene.

Innvendig belagte rør kan også være påkrevet når fluidet som strømmer i rørene omfatter vann med klorider og/eller oppløst oksygen eller C02 og således er sterkt korrosivt for metallet som benyttes.

For å hindre enhver inntrengning av aggressivt fluid i skulderen foreslår FR-A-1 489 013 en utsparing på innsiden av tappenden, for en komplementær tetningsring som ligger både mot de belagte soner på tappenden og på skulderen som er kontinuerlig med det innvendige belegget på rørene.

EP-A-0 759 497 beskriver en gjengeforbindelse som er beregnet for en vanninjiserings-brønn for å forbedre gjenvinning av hydrokarboner fra et oljefelt; vannet som injiseres i en slik brønn er vanligvis en oksygentilsatt lake som er ekstremt korrosiv.

EP-A-0 759 497 beskriver en gjenget og koblet forbindelse, idet koblingen innvendig omfatter, på hver side av et utragende midtre parti, en ringformet skulder etterfulgt av innvendige gjenger, idet rørene utvendig omfatter, mot endene, gjenger etterfulgt av en ringformet, tverrgående anleggsflate som er komplementær med skulderen i koblingen og til slutt en jevn sone som ender i en ringformet, radial flate.

En tetningsring av mykt syntetisk materiale befinner seg mellom endene av rørene og er komprimert av endene av røret, og stillingen til denne ved slutten av sammenkoblingen bestemmes av aksialkraften i anleggsflatene til rørene mot de tilsvarende flater på koblingen. Den innvendige flaten og de ringformede endeflater på røret er belagt med en syntetisk harpiks, slik at inntrengning av korrosiv væske til metalldelene i forbindelsen hindres av den komprimerte ringen.

EP-A-0 759 497 beskriver også løsninger for integrerte gjengeforbindelser som henger direkte sammen med løsningen beskrevet for den gjengete og koblede forbindelsen, idet anleggsflatene i dette tilfellet er flyttet til den frie enden av muffeelementet.

En slik forbindelse med en tetningsring av mykt syntetisk materiale kan ikke være fullstendig tett, særlig gasstett, ettersom kontakttrykket som utøves av ringen av mykt materiale er mye lavere enn det som oppstår ved elastisk deformasjon av metall mot metall, slik som beskrevet i FR-A-1 489 013.

EP-A-0 212 288 angår optimalisering av de mekaniske egenskaper til en gjengeforbindelse, og viser i fig. 1 - 3 og 5 gjenger med en midtre skulder (11, 26 og 42, 44) og tetteflater på en nese nær enden av et tappelement. Andre tetteflater (51) kan befinne seg nær den midtre skulderen. En elastisk tetningsring holdes mellom de innvendige endeflater på to tappelementer som vender mot hverandre og mot innsiden av det midtre partiet av koblingen. En tetning (60) vist i skriftet befinner seg på et ganske tynt parti av tappelementet og fører til en ganske dårlig tettevirkning, som kan opphøre dersom den elastiske tetningsringen svikter.

Den foreliggende oppfinnelse tar sikte på å oppnå en ekstremt pålitelig og tett gjengeforbindelse for metallrør, nærmere bestemt slike som er beregnet til å inneholde et korrosivt fluid.

Gjengeforbindelsen skal bevare god tetning og god motstandsevne mot mekanisk påkjenning til tross for flere gangers tilkobling og frakobling, ettersom metallrørene må være i stand til å løsgjøres og fastgjøres på nytt til hverandre flere ganger.

Gjengeforbindelsen må også være i stand til å være i form av en integrert forbindelse og en gjenget og koblet forbindelse, og må i dette tilfellet benytte koblinger som er forholdsvis økonomiske å produsere.

Videre skal gjengeforbindelsen kunne dannes

• mellom to rør av et metall som er motstandsdyktig mot korrosjon på grunn av fluidet som de inneholder, • mellom to rør av et metall som ikke er motstandsdyktig mot korrosjon, men som er påført et innvendig belegg som er inert mot det korrosive fluidet, • og mellom et rør av et metall som er motstandsdyktig mot korrosjon og et rør som er påført et innvendig belegg.

Bruk av et innvendig belegg muliggjør at det kan benyttes et mindre høyverdig (og derfor billigere) metall.

Når det benyttes innvendig belagte rør, er det tatt sikte på å fremstille en forbindelse som er kompatibel både med tynne belegg på noen får hundredels millimeter og med et belegg i form av rør med en tykkelse i størrelsen noen få millimeter som innvendig forer hovedrørene og som er fastgjort til disse, idet materialene som disse innvendige foringsrør består av eventuelt er forholdsvis sprø.

I et første aspekt kjennetegnes gjengeforbindelsen ved at den omfatter, på hver av de ugjengete partier av tappelementet og muffeelementet, en metallisk tetteflate med ringform, beliggende mellom det gjengete partiet og anleggsflaten, idet den metalliske tetteflaten på tappelementet danner anlegg mot den metalliske tetteflaten på muffeelementet med positiv diametral interferens, og at det finnes en klaring mellom den ytre omkretsflaten på nesen på tappelementet og omkretsflaten til forsterkningssonen i forhold til muffeelementet.

Det gjengete partiet på tapp- eller muffeelementet kan for eksempel være koniske gjenger eller en kombinasjon av to sylindriske totrinns gjenger, på kjent måte. Det gjengete partiet på tappelementet er skrudd inn i det gjengete partiet i muffeelementet,

og det ugjengede partiet på tappelementet samvirker med det ugjengede partiet på muffepartiet.

Det ugjengede partiet på tappelementet omfatter mot den frie enden av elementet:

• en ringformet, tverrgående anleggsflate dannet i en del av rørtykkelsen,

den utvendige omkretsflaten på en nese med minsket ytterdiameter,

en ringformet radial flate som er tilsluttet den innvendige omkretsflaten til det første

røret.

Den ringformede radiale flaten vil bli kalt "den ringformede innvendige endeflaten på det første røret" i resten av denne beskrivelsen.

Det ugjengede partiet i muffeelementet omfatter, mot den enden som er motsatt av den

frie enden til elementet:

• en ringformet, tverrgående anleggsflate som danner en skulder som er komplementær med anleggsflaten på tappelementet,

• den innvendige omkretsflaten til en sone som kalles en forsterkningssone,

• en innvendig, rundtgående utsparingsflate for en tetningsring,

• en ringformet radial flate som er tilknyttet den innvendige omkretsflaten til det andre røret.

Denne ringformede radiale flaten kalles "den ringformede innvendige endeflaten til det andre røret" i resten av denne beskrivelsen.

Anleggsflaten på tappelementet ligger mot anleggsflaten på muffeelementet.

De ringformede innvendige endeflater på de to rørene befinner seg vendende mot hverandre og i en avstand fra hverandre.

Uttrykket "radial" for de ringformede innvendige endeflater på rørene angir i denne beskrivelsen at disse flater er orientert vinkelrett eller nesten vinkelrett på forbindelses-aksen.

En tetningsring av syntetisk materiale er direkte eller indirekte anbrakt mellom de ringformede, innvendige endeflater på de to rørene og danner et første tetningsmiddel mot fluidet som inneholdes i rørene, og tetningsringen er direkte eller indirekte aksialt komprimert av de ringformede, innvendige endeflater på de to rørene.

Tetningsringen er naturligvis dannet av et materiale som er inert overfor fluidet som inneholdes i de sammenkoblede rørene.

Hvert av de ugjengede partier på tappelementet og muffeelementet i forbindelsen omfatter også en ringformet, metallisk tetteflate beliggende mellom det gjengete partiet og anleggsflaten, og den metalliske tetteflaten på tappdelen og tappelementet ligger mot den metalliske tetteflaten til muffeelementet med et positivt diametralt trykk.

I denne beskrivelsen betyr "diametralt trykk" mellom sammenfallende punkter på de to omdreiningsflater som ligger radialt mot hverandre den algebraiske forskjellen i diameter målt før sammenkobling mellom et referansepunkt på tappflaten og det tilsvarende kontaktpunktet på muffeflaten, og verdien av kontakttrykket mellom de metalliske tetteflater på tappdelen og muffedelen er en direkte funksjon av verdien til det diametrale trykket.

Dessuten opprettholdes en klaring mellom den utvendige omkretsflaten på nesen til tappelementet og omkretsflaten til forsterkningssonen på muffeelementet.

Den foreliggende oppfinnelse løser således problemet med dannelse av en meget tett, integrert gjengeforbindelse ved bruk av to suksessive tettemidler, som har en passende beliggenhet og som hver har sin egen funksjon; tetningsringen som utsettes for et moderat kontakttrykk kan stenge for korrosive faser i fluidet mens tetteflatene som utsettes for meget høye kontakttrykk bevirker tetning i forbindelsen.

Den forholdsvis store tykkelsen til rørene i området ved tetteflatene betyr at det kan dannes meget høye kontakttrykk.

Klaringen som opprettholdes mellom den utvendige omkretsflaten på nesen og den innvendige omkretsflaten i forsterkningssonen hindrer at kontakttrykket mellom tetteflatene opphører.

Anleggsflatene som danner anlegg mellom tetteflatene og tetningsringen minsker enhver fare for korrosjon.

I henhold til et andre aspekt kjennetegnes gjengeforbindelsen ved at den på hvert av de ugjengete partier på hvert tappelement og muffeelement omfatter en metallisk tetteflate med ringform, beliggende mellom et gjenget parti og en anleggsflate, idet den metalliske tetteflaten på hvert tappelement ligger mot den metalliske tetteflaten i det tilhørende muffeelementet med en positiv diametral interferens, og at det opprettholdes en klaring mellom den rundtgående ytterflaten til nesen på hvert tappelement og den rundtgående forsterkningsflaten i forhold til det tilhørende muffeelementet.

Det gjengete partiet på tappelementet eller muffeelementet kan for eksempel være koniske gjenger eller en kombinasjon av to sylindriske, totrinns gjenger, på kjent måte. Det gjengete partiet på hvert tappelement er skrudd inn i det gjengete partiet i det tilhørende muffeelementet, og det ugjengede partiet på hvert tappelement samvirker med det tilhørende, ugjengede partiet i muffeelementet.

Det ugjengede partiet på hvert tappelement omfatter mot den frie enden av elementet:

• en ringformet, tverrgående anleggsflate dannet i en del av rørtykkelsen,

• den utvendige omkretsflaten på en nese med minsket ytterdiameter,

en ringformet radial flate som er tilknyttet den innvendige omkretsflaten til det

angjeldende røret.

De ringformede, radiale flater kalles "de ringformede, innvendige endeflater på de to rørene" i resten av denne beskrivelsen. De befinner seg vendende mot hverandre og i avstand fra hverandre.

Det ugjengede partiet i hvert muffeelement i koblingen omfatter, mot den enden som er motsatt av den frie enden av elementet: • en ringformet, tverrgående anleggsflate som danner en skulder som er komplementær med anleggsflaten på tappelementet,

• den innvendige omkretsflaten i en sone som kalles en forsterkningssone,

• en utsparingsflate for en tetningsring, hvilken flate er felles med utsparingsflaten på det andre muffeelementet i koblingen.

Anleggsflaten på hvert tappelement ligger mot anleggsflaten på det tilhørende muffeelement.

En tetningsring av syntetisk materiale befinner seg direkte eller indirekte mellom de ringformede, innvendige endeflater på de to rørene og danner et første tetningsmiddel mot fluidet som inneholdes i rørene, og tetningsringen er direkte eller indirekte aksialt komprimert av de ringformede, innvendige endeflater på de to rørene.

Tetningsringen er naturligvis dannet av et materiale som er inert overfor fluidet som inneholdes i de sammenkoblede rørene.

Det ugjengede partiet til både tappelementet og muffeelementet i forbindelsen omfatter også en ringformet, metallisk tetteflate beliggende mellom det gjengete partiet og anleggsflaten, og den metalliske tetteflaten på hvert tappelement ligger mot den metalliske tetteflaten i det tilhørende muffeelementet med et positivt diametralt trykk.

Videre opprettholdes en klaring mellom den utvendige omkretsflaten på nesen til hvert tappelement og omkretsflaten på forsterkningssonen til det tilhørende muffeelementet.

Den foreliggende oppfinnelse løser problemet med å danne en meget tett gjenge- og koblingsforbindelse, av de samme grunner som angitt for den integrerte forbindelsen.

I det følgende skal beskrives foretrukne løsninger som, når ikke annet er angitt, kan benyttes både for den integrerte forbindelsen og for gjenge- og koblingsforbindelsen i henhold til oppfinnelsen.

Fortrinnsvis er ytterdiameteren og innerdiameteren til de ringformede, innvendige endeflater på de to rørene hovedsakelig like.

Fortrinnsvis er anleggsflaten på tappelementet en meget åpen, konkav, konisk flate, og anleggsflaten på muffeelementet er konveks og konisk, med den samme toppvinkelen som anleggsflaten på tappelementet. Mere foretrukket er den halve toppvinkelen til disse anleggsflater i området 70° til 85 a

Fortrinnsvis avtar diameteren til den innvendige omkretsflaten i forsterkningssonen til muffeelementet med avstanden fra anleggsflaten til muffeelementet, hvilket bidrar til mekanisk forsterkning av dette.

I resten av denne beskrivelsen blir forkortelsen "forsterkningsflate" benyttet for den indre omkretsflaten i forsterkningssonen til muffeelementet.

Fortrinnsvis er vinkelen mellom anleggsflaten og forsterkningsflaten til muffeelementet en rett vinkel eller en stump vinkel.

Fortrinnsvis er de metalliske anleggsflater til tappelementet og muffeelementet koniske flater med en halv toppvinkel som hovedsakelig er like, og diameteren avtar mot den frie enden av tappelementet.

Den halve toppvinkelen til anleggsflatene til tappelementet og muffeelementet er fortrinnsvis i området 2° til 30 °.

For å hindre at tetningsringen beveges ut av utsparingen, særlig under sammenkobling, ligger den ytre omkretsflaten på tetningsringen fortrinnsvis mot i det minste et tverrsnitt av omkretsflaten til utsparingen anordnet i muffeelementet.

Fortrinnsvis kan tetningsringen være utstyrt med mekaniske sperremidler for å hindre radial forskyvning mot aksen som kan bevirke at den forlater utsparingen, hvilket ville bevirke at den korrosive fasen kommer inn i forbindelsen. Disse midler kan f.eks. være midler for montering av tetningsringen på nesen eller endeflaten av rørene.

De ringformede endeflater til rørene i kontakt med tetningsringen kan også ha en svakt konveks, konisk form for kilevirkning mot tetningsringen og hindre at denne forskyves radialt mot aksen.

For å begrense omkostningene for rørene er disse fortrinnsvis dannet av et metall som er mindre motstandsdyktig mot korrosjon på grunn av fluidet som de inneholder, og de er på den indre omkretsflaten og den ringformede, indre endeflaten påført et belegg, idet det sikres at belegget er kontinuerlig mellom disse to flater for å hindre enhver inntrengning av korrosivt kondensat eller væske mellom disse.

Oppfinnelsen kan således anvendes for komposittrør som hvert består av et hovedrør av metall som har lav motstandsevne mot korrosjon og et belegg påført på den indre omkretsflaten og den ringformede, indre endeflaten. I dette tilfellet ligger ringen indirekte mot de ringformede, indre endeflater via belegget som er dannet på disse.

Belegget kan således være et forholdsvis tynt lag av et materiale slik som f.eks. en epoksyharpiks, påført eller påsprøytet på den indre omkretsflaten til rørene i forbindelsen og på de ringformede, indre endeflater av disse.

Belegget kan også være tykkere.

Belegget på den indre omkretsflaten til rørene kan være dannet ved bruk av et rør av syntetisk materiale eller et metall som innvendig forer hovedrøret og er festet til dette ved bruk av passende midler slik som sementering, klebing, påføring av en klebende harpiks, sveising, metallisering, osv.

De indre foringsrørene har fortrinnsvis en tverrgående endeflate beliggende ved det samme tverrsnittet som den ringformede indre enden av hovedrøret, og kontinuiteten til belegget på den ringformede, indre endeflaten er sikret ved hjelp av en ringformet flens som er festet med en av sine flater til den ringformede indre endeflaten og til endeflaten på det indre foringsrøret, mens den motsatte flaten på flensen ligger mot tetningsringen.

På tappelementene danner således flensen det ytterste partiet av en kompositt nese, og den ytre omkretsflaten har en klaring i forhold til den indre omkretsflaten til forsterkningssonen.

Tetningsringen ligger indirekte mot de indre, ringformede endeflatene til rørene via flenser som er festet til disse flater.

Eventuelt, av hensyn til tykkelsen til flensen, kan den kompositte nesen på tappelementet eller -elementene utelukkende være dannet av flensen, idet det metalliske partiet av den kompositte nesen har null lengde.

Flensen må være festet til enden av foringsrøret på en slik måte det hindres passasje av flytende fase mellom disse to deler; den kan for eksempel være festet ved klebing eller med hvilke som helst andre ekvivalente midler.

Fortrinnsvis er det indre foringsrøret festet til hovedrøret av et forholdsvis tykt lag av et festemateriale som er klebet både til hovedrøret og til det indre foringsrøret. Uttrykket "forholdsvis tykt festelag" betyr slik det benyttes her et lag med en tykkelse i området én eller noen få millimeter. Et slikt lag kan oppta geometriske uregelmessigheter på den indre flaten til rørene, slik som de som skyldes konisitet i enden av hovedrøret.

I dette tilfellet omfatter fortrinnsvis den siden av flensen som vender mot den ringformede, indre endeflaten til røret utragende festemidler som samvirker med midler av komplementær form i endeflaten til festelaget.

Flensen kan også rage i rett vinkel på sin innside, med en krave som er festet via den rundtgående ytterflaten til den indre omkretsflaten til det indre foringsrøret.

Kraven på det indre foringsrøret må være festet på en slik måte at det hindres passasje av flytende fase mellom disse to deler, og den kan være festet ved klebing eller med hvilke som helst andre ekvivalente midler.

Fortrinnsvis er flensen dannet av det samme materialet som det indre foringsrøret, slik at det forenkles sammenføyning og unngås at skjøten utsettes for spenninger når forbindelsen er varm.

Som et eksempel kan materialet i den indre foringen være glassfiberforsterket epoksyharpiks.

Fortrinnsvis er flaten på den ringformede flensen som ligger mot tetningsringen en meget svakt konveks, konisk flate. Det er funnet at dette minsker faren for brist i flensen når flensen er dannet av et forholdsvis sprøtt materiale.

For en gjenget og koblet forbindelse som ville kreve en tetningsring med for stor diameter som medfører fare for bukling under komprimering, kan tetningsringen være erstattet av en ekvivalent tetningsring bestående av en derformérbar ring av syntetisk materiale beliggende koaksialt på hver side av en midtre ring av forholdsvis hardt materiale i forhold til de deformérbare ringer og som ikke er følsomt overfor fluidet på innsiden. En side av hver av de to deformérbare ringer ligger mot en ringformet indre endeflate i det belagte eller ubelagte røret, og den andre siden ligger mot en endeflate på den midtre ringen.

Fortrinnsvis ligger den ytre omkretsflaten på de deformérbare ringer mot en utsparing i den indre omkretsen av koblingen.

De vedføyde tegninger viser ikke-begrensende eksempler på særskilte utførelser av oppfinnelsen, som her skal beskrives detaljert.

Fig. 1 viser i lengdesnitt to rør som danner en gjenget og koblet forbindelse i henhold til

oppfinnelsen.

Fig. 2 viser et detaljert snitt gjennom forbindelsen i henhold til oppfinnelsen, idet rørene

i fig. 1 er sammenkoblet.

Fig. 3 viser detaljer ved tetningsringen i fig. 2.

Fig. 4 viser et lengdesnitt gjennom det midtre partiet i en gjenget og koblet forbindelse i

henhold til oppfinnelsen, idet rørene er utstyrt med indre foringsrør.

Fig. 5 viser en variant av gjengeforbindelsen i fig. 4.

Fig. 6 viser et lengdesnitt gjennom det midtre partiet av en gjenget og koblet forbindelse i henhold til oppfinnelsen, med rør som er belagt innvendig med et lag av påsprøytet belegg, idet tetningsringen er erstattet av ekvivalente tettemidler. Fig. 7 viser i lengdesnitt det midtre partiet av en integrert gjengeforbindelse i henhold til oppfinnelsen, idet bare det røret som tilsvarer tappelementet er utstyrt med et indre foringsrør.

Fig. 8 viser en variant av gjengeforbindelsen i fig. 4.

Fig. 1 viser to metallrør 10, 10' som skal skrus sammen ved bruk av en kobling 20 som allerede er fastgjort til røret 10'.

Røret 10 kalles "det første røret i forbindelsen" og røret 10' kalles "det andre røret i forbindelsen".

Utenpå endene av rørene 10, 10' som vender mot hverandre er et tappelement 1,1', idet elementet 1' er symmetrisk med elementet 1.

Innenfor hver av de to ender av koblingen 20 er et muffeelement 2, 2', og disse muffeelementer er identiske, men symmetriske om den tverrgående midtlinjen til koblingen.

På grunn av symmetrien i forbindelsen skal det beskrives forbindelsen mellom røret 10 og koblingen 20 med samvirkende elementer 1, 2, idet røret 10' er tilkoblet på lignende måte til koblingen 20 av samvirkende elementer 1', 2'.

Metallrørene 10 og 10' er for eksempel produksjonsrør eller foringsrør for olje- eller gassbrønner, montert i en streng og beregnet til å inneholde og lede korrosive fluider slik som hydrokarboner som inneholder fuktig C02 eller blandinger av hydrokarboner, vann og klorider (lake).

Avhengig av naturen til det korrosive fluidet er disse rørene 10, 10' fremstilt av marten-sittisk rustfritt stål, av austenittisk-ferrittisk rustfritt stål som inneholder 22 % Cr eller av en nikkel-legering som inneholder 28 % Cr.

Mot den frie enden 17 omfatter utsiden av tappelementet 1 i forbindelsen utvendige koniske gjenger 13, med trapésgjenger etterfulgt av et ugjenget parti som omfatter en ringformet, metallisk tetteflate 14, en ringformet, tverrgående anleggsflate 15 og ragende utenfor denne den ytre omkretsflaten på en nese 16.

Den ringformede, metalliske tetteflaten 14 på tappdelen er en konisk flate med en diameter som avtar mot den frie enden 17 på røret 10, og den halve toppvinkelen er 20°. Andre verdier kan benyttes for den halve toppvinkelen, fra så lavt som 2° til så høyt som 30°, for å sikre gasstetning.

Den ringformede, tverrgående anleggsflaten 15 er en meget åpen, konkav, konisk flate med en halv toppvinkel på 75°, maskineri bare i en brøkdel av tykkelsen, idet høyden til denne anleggsflaten er tilpasset til momentet ved dannelse av forbindelsen.

Tykkelsen til nesen 16 utenfor anleggsflaten 15 er forholdsvis liten på grunn av minskingen av tykkelse bevirket av den tverrgående anleggsflaten.

Den ytre omkretsflaten på nesen 16 er en konisk flate med en diameter som avtar mot den frie enden 17 og som har en halv toppvinkel på 20°.

Nesen 16 ender i den ringformede flaten 17, som er radialt orientert, dvs. vinkelrett eller hovedsakelig vinkelrett på aksen X-X til forbindelsen.

Røret 10' ender ved den indre omkretsen i en ringformet, radial flate 17' som vender mot den ringformede, radiale flaten 17 på røret 10.

De ringformede flater 17 og 17' har den samme radiale tykkelsen og betegnes "ringformet indre endeflate på rørene".

Den indre omkretsflaten i muffeelementet 2 omfatter midler som tilsvarer midlene på tappelementet og som kan samvirke med disse.

Fra den frie enden av koblingen 20 omfatter muffeelementet 2:

• innvendige gjenger 23 av samme typen som på tappelementet og med komplementære gjenger; • en konisk tetteflate 24 som i helning og retning tilsvarer flaten på tappelementet; • en konveks, konisk anleggsflate 25, med høyde, helning og retning som tilsvarer flaten 15 på tappelementet; • en konisk forsterkningsflate 26 med diameter som avtar med avstanden fra anleggsflaten, og med halv toppvinkel på 20°, slik som den ytre omkretsflaten på nesen 16; • en utsparing 21, 22, 22' for en tetningsring 40 som befinner seg i et lite hulrom i den indre omkretsen av koblingen 20 og hovedsakelig ved midten av denne.

Den indre, koniske forsterkningsflaten 26 danner en vinkel på 95° i forhold den koniske anleggsflaten 25. Det viser seg overraskende at en slik utforming kan muliggjøre at et stort dreiemoment kan dannes i anleggsflatene 15, 25 ved sammenkobling, til tross for den forholdsvis lille høyden av disse.

Tetningsringen 40, vist mer detaljert i fig. 3, er dannet av et deformérbart, syntetisk materiale som er inert overfor fluidet som inneholdes.

Den omfatter to endeflater 41, 41' som utvendig ender i en kant 44, 44', en indre omkretsflate 42 og en ytre omkretsflate 43.

Den ytre omkretsflaten 43 på ringen 40 er konveks og er dannet av en sylindrisk flate omgitt av to koniske flater som utvendig avgrenser kantene 44, 44'.

Den midtre, sylindriske flaten ligger mot det midtre, sylindriske partiet av utsparingen 21 for å hindre radial forskyvning av ringen 40 under sammenkobling.

Derimot er det klaring mellom de ytre koniske flater på kantene 44, 44' på ringen 40 og kantene 22, 22' av utsparingen 21, hvilke kanter også er koniske.

Denne klaringen er aksialt i størrelsen 1 mm og muliggjør at ringen 40 kan innføres etterat koblingen 20 er forbundet med røret 10', eller den muliggjør at røret 10' kan skrus inn i koblingen 20 som ringen 40 allerede er innført i uten at ringen forlater utsparingen.

Endeflatene 41 og 41' på ringen 40 er plane flater som hovedsakelig er vinkelrett på aksen til forbindelsen.

Endeflatene 41' som er rettet mot røret 10' ligger aksialt direkte mot den ringformede, indre endeflaten 17' i røret 10'.

Endeflaten 41 som er rettet mot røret 10 vender mot den ringformede, indre endeflaten 17 på røret 10.

Oppgaven til kantene 44, 44' skal forklares i det følgende for den dannede forbindelse.

Diameteren til den indre omkretsflaten 42 før sammenkobling er større enn for endene av rørene 10 og 10'. Verdien til denne forskjellen skal angis i det følgende for den dannede forbindelsen.

Fig. 2 viser de samme elementer som fig. 1, etter at forbindelsen er dannet.

På et bestemt tidspunkt når tappelementet 1 skrus inn i muffeelementet 2 kommer den ringformede endeflaten 17 i kontakt med den deformérbare tetningsringen 40. Ved fortsatt sammenskruing komprimeres ringen 40 aksialt mellom de ringformede, indre endeflater 17 og 17', hvilket hindrer etterfølgende inntrengning av væskefasen av korrosivt fluid som inneholdes i forbindelsen.

På dette trinn ved sammenskruingen er en slik forbindelse imidlertid ikke absolutt gasstett mot gasser eller gassfaser med høyt trykk.

Ved fortsatt sammenskruing kommer først de metalliske tetteflater 14 og 24 i kontakt, og det oppstår et elastisk anleggstrykk mellom disse, og til slutt kommer anleggsflaten 15 i kontakt med anleggsflaten 25, hvilket medfører en plutselig økning av dreiemomentet for sammenkobling.

Anleggstrykket mellom de metalliske tetteflater 14 og 24 bestemmes av graden av diametral interferens mellom de metalliske tetteflater 14 og 24, idet den ytre omkretsflaten på nesen 16 er en konisk flate med en vinkel på 20°, i likhet med den koniske forsterkningsflaten 26 på muffeelementet 2. Videre er høyden til den indre anleggsflaten 25 litt mindre enn for anleggsflaten 15 på tappelementet, slik at det er dannet en klaring på i det minste 0,1 mm til enhver tid under og ved slutten av sammenkoblingen, mellom den indre, rundtgående forsterkningsflaten 26 i muffeelementet 2 og den ytre omkretsflaten til nesen 16.

Den aksiale lengden til nesen 16 er en funksjon av geometrien i forbindelsen, særlig den aksiale tykkelsen til tetningsringen 40 og avstanden mellom anleggsflatene 25, 25' i koblingen 20.

En kort nese betyr at sonen 26 er smal og kan kreve en tetningsring 40 som er forholdsvis bred aksialt i forhold til den radiale tykkelsen. Forholdet mellom bredden til tetningsringen 40 og tykkelsen bør være 1,5 eller mindre, om mulig nær 1, ettersom et stort forhold mellom bredde og tykkelse medfører fare for bukling av ringen 40.

Det vil fremgå av det følgende at når det dannes en kompositt nese kan det metalliske partiet 16 av den kompositte nesen eventuelt ha null lengde.

En for lang nese 16 betyr at den ringformede, indre endeflate 17 ikke er tilstrekkelig tykk, når det tas hensyn til konisiteten til den ytre flaten.

Dessuten må enden av rørene 10, 10' ofte deformeres plastisk slik at metallet er forskjøvet ved 18, 18' der det er nødvendig, dvs. mot det indre av rørene. En slik operasjon, som kan kalles konifisering, er velkjent for fagfolk.

Tetningsringen 40 er utformet av et kompositt materiale dannet av en grunnmasse av PTFE forsterket med 25 % glassfiber. Et materiale som inneholder en mindre andel av glassfiber kan benyttes, men dette minsker elastisitetsmodulen til materialet, og ringen 40 må deformeres mer for oppnåelse av det samme anleggstrykket.

For en 25 % glassfiberforsterkning med en elastisitetsmodul i området 800 MPa må tetningsringen 40 komprimeres 10 % til 25 % når forbindelsen dannes, avhengig av dimensjonene, hvilket sikrer et anleggstrykk på 80 til omtrent 200 MPa på endeflatene 41, 41' til ringen 40.

Etter sammenkoblingen må diameteren til den indre omkretsflaten 42 i tetningsringen 40 ikke være vesentlig mindre enn for endene av rørene 10, 10', idet tetningsringen ellers vil rage innover og medføre fare for å hindre verktøy i å beveges inne i rørene. Den opprinnelige diameteren til ringen 40 er således beregnet ut fra diameteren etter sammenkobling, ved å sørge for at det aksialt komprimerte volumet er lik det som deformeres radialt langs diameteren, og ringen 40 er utvendig sperret i utsparingen 21.

Idet ringen 40 ikke er i stand til å danne en perfekt gasstetning er det i stabil tilstand ved den ytre omkretsen av ringen 40 et gasstrykk som ligger nær trykket i fluidet, på grunn av de metalliske tetteflater, 14, 24, 14', 24'. Når fluidet avtar hurtig i trykk blir mottrykket på den ytre omkretsen 43 av ringen 40 høyere enn i fluidet ved den indre omkretsen 42 og tvinger ringen til å forlate utsparingen, og bringer således en korrosiv væskefase i kontakt med metallet i forbindelsen.

De ytre kanter 44, 44' på enden av endeflatene 41, 31' på ringen 40 overlapper enden av nesen 16, 16' og anbringer den deformérbare ringen på enden av nesen 16 og 16', og hindrer utilsiktet radial forskyvning av tetningsringen 40 mot aksen.

Et annet middel (ikke vist) for å hindre radial forskyvning av ringen 40 mot aksen er at de ringformede endeflater 17 og 17' er svakt skrådd for å gi flatene en svakt konveks, konisk form med en halv toppvinkel som er litt mindre enn 90°, slik at de ringformede, radiale flater danner kilevirkning mot den deformérbare ringen 40 og hindrer at denne forskyves radialt mot aksen. Flatene på endene 41, 41' av tetningsringen 40 gis således en tilsvarende konisk form.

Fig. 4 viser en forbindelse i henhold til oppfinnelsen, mellom metallrør 10 og 10' av lavlegert stål, innvendig foret med rør 51, 51' med en tykkelse i området 2-3 mm.

Disse indre foringsrør er f.eks. dannet av glassfibefrorsterket epoksyharpiks. Et slikt komposittmateriale er særlig egnet når fluidet som inneholdes er ekstremt korrosivt. Et eksempel er en varm blanding, på over 100 °C, av naturgass, C02 og lake (vann og klorider) som også inneholder abrasive sandpartikler, idet fluidtrykket er over 10 MPa.

Epoksyharpiks fylt med glassfiber er et materiale som også er motstandsdyktig mot støt bevirket av verktøy som beveges inne i rørene, men dette materiale kan ikke formes ved plastisk deformasjon.

For å feste de indre foringsrør 51 til hovedrøret 10 benyttes en sement eller syntetisk harpiks i form av et forholdsvis tykt bindlag 52 som kleber både til hovedrøret 10 og til det indre foringsrøret 51. US-A-3 482 007 beskriver et eksempel på en slik fastgjørings-prosess ved sementering.

Et tilstrekkelig tykt bindlag 52 kan absorbere den geometrisk diskontinuitet 18 som skyldes konisiteten i enden av hovedrøret 10.

Det indre foringsrøret 51 er fortrinnsvis kappet ved det samme tverrsnittet som den ringformede indre enden 17 av røret 10, og en nese 16 med tilstrekkelig lengde til at kappeflaten befinner seg utenfor toppen av anleggsflaten kan forenkle kappeopera-sjonen.

For å sikre kontinuitet ved belegningen av de ringformede, indre endeflater 17, 17' er en ringformet flens 70, 70' innført i og festet til enden av de forete rør 10 + 51, 10' + 51'.

Hver flens 70, 70' danner således sammen med den metalliske nesen 16, 16' endepartiet av en kompositt nese, og tetningsringen 40 ligger indirekte mot de indre, ringformede endeflater 17, 17' i rørene via flensene 70, 70' som er fastgjort til disse flater.

Ettersom de to flenser 70, 70' er identiske og er montert symmetrisk, skal bare flensen 70 beskrives.

Denne har ringform og er anordnet radialt i forhold til forbindelsen.

En side 71 er klebet til den ringformede indre endeflaten 17 og til enden av det indre foringsrøret 51, og klebemiddelet hindrer inntrengning av væskefasen mellom det indre foringsrøret 51 og hovedrøret 10.

Siden 71 omfatter et ringformet fremspring 73 som er innført i et spor med komplementær form dannet ved enden av bindlaget 52.

Kombinasjonen av dette fremspringet 73 og dette sporet fester flensen på endeflaten av det forete røret.

Den andre siden 72 av flensen 70 ligger mot tetningsringen 40.

Flensen 70 er i likhet med det indre foringsrøret dannet av glassfiberforsterket epoksyharpiks. Et slikt materiale er hardere enn materialet i tetningsringen 40, og muliggjør at anleggstrykket dannet av nesen 16 kan overføres tilstrekkelig.

Den indre omkretsflaten på flensen 70 er en sylindrisk flate som befinner seg i forlengelsen av den indre omkretsflaten på det indre foringsrøret 51. En slik anordning sikrer at tverrsnittet for strømning er konstant langs hele rørstrengen.

Den ytre omkretsflaten 74 på flensen 70 er en konisk flate som befinner seg hovedsakelig i forlengelsen av den ytre omkretsflaten på nesen 16, for å muliggjøre at kanten 44 på tetningsringen 40 overlapper flaten 74.

Fig. 5 viser en variant av fig. 4, idet flensen 60 ikke omfatter noe ringformet fremspring hos siden 61, men er forlenget i rett vinkel på innsiden, med en krave 65 som med den ytre omkretsflaten er festet til den indre omkretsflaten til det indre foringsrøret 51 ved klebing.

Hver flens 60, 60' danner endepartiet av en kompositt nese, og tetningsringen 40 ligger indirekte mot de indre, ringformete endeflater 17, 17' på rørene via flensene 60, 60' som er fastgjort til disse flater.

Flensen 60 og kraven 65 er tilstrekkelig tykke til å motstå mekaniske påkjenninger.

Tykkelsen til kraven 65 er imidlertid begrenset for ikke å hindre eller treffes av verktøy som beveges i rørene ved vedlikehold. En tykkelse i området 2 til 3 mm for kraven 65 er tilstrekkelig.

For å unngår hindring og støt fra verktøy som beveges i rørene under vedlikehold går den indre omkretsflaten på kraven 65 over i den indre omkretsflaten på det indre foringsrøret 51.

I en variant vist i fig. 8 er den kompositte nesen på tappelementene dannet bare av flensen 70, 70', idet det metalliske partiet 16, 16' på den kompositte nesen har null lengde og den indre, ringformete endeflaten 17, 17' på rørene befinner seg ved foten av anleggsflatene 15, 15' på tappdelen.

Klaringen mellom den ytre omkretsflaten på de ringformete flenser i forhold til den indre omkretsflaten til forsterkningssonen 26, 26' hindrer at anleggstrykk opphører mellom tetteflatene 14, 24 og at flensene 70, 70' løsgjøres fra hovedrørene.

En svakt konkav, konisk form for anleggsflaten 62 eller 72 på ringen vil bevirke for stor økning av påkjenning på kritiske partier av flensen 60 eller 70 og fare for brist i denne. Mens dette ikke er vist i fig. 4 eller 5, kan en konveks konisk form med en halv toppvinkel på omtrent 85° fordelaktig benyttes for anleggsflatene 62 eller 72 på flensen 60 eller 70.

Selv om det ikke er vist, kan det også benyttes et metallisk, korrosjonsbestandig indre foringsrør festet ved metallisering, kolaminering eller koekstrudering til det lavlegerte hovedrøret. Kontinuiteten i belegget på de ringformete, indre endeflater 17 på hoved-rørene kan således sikres av en klebet flens slik som 60 eller 70.

Det indre foringsrøret kan også være dannet av et syntetisk material med tilstrekkelig duktilitet til å muliggjøre at enden av det indre foringsrøret kan falses i rett vinkel for å danne en flens som dekker den ringformede, indre endeflaten på røret uten fare for brist i de deformerte soner. Slike høyt deformérbare, indre foringsrør kan særlig dannes av et termoplastisk syntetisk materiale.

Fig. 6 viser en gjenget og koblet forbindelse som vil kreve en deformérbar ring som er for bred i aksial retning, og belegget på den indre omkretsflaten og de ringformede, indre endeflater 17, 17' på rørene 10, 10' er et tynt, påsprøytet lag med en tykkelse på omtrent 0,04 mm av et syntetisk materiale av epoksytypen.

I dette tilfelle er tetningsringen erstattet av ekvivalente tetningsmidler dannet av deformérbare ringer 31, 32 som befinner seg på hver side av en midtre ring 33 av et forholdsvis hardt materiale i forhold til ringene 31, 32, slik som glassfiberforsterket epoksyharpiks, idet de deformérbare ringer 31, 32 er av PTFE forsterket med 25 % glassfiber.

De deformérbare ringer 31, 32 kan f.eks. være klebet til endeflatene 35, 35' av den midtre ringen 33.

Den indre omkretsflaten på den midtre ringen 33 befinner seg i forlengelsen av den belagte, indre omkretsflaten på rørene 10 og 10'.

Endeflatene 35, 35' på den midtre ringen 33 kan være svakt konvekse, avkortede konus-flater med en halv toppvinkel på f.eks. 80°, for å fastholde de deformérbare ringer 31, 32 og hindre at disse forlater utsparingen.

En slik fastholdingsvirkning kan økes ved også å skrå de ringformede endeflater 17, 17' på rørene 10, 10' og gi disse en svakt konveks, avkortet konusform.

Som i de øvrige figurer ligger den ytre omkretsen av tetningsringene 31, 32 mot den indre omkretsflaten på koblingen 120, og etter sammenkobling er deres indre diameter i det minste lik diameteren til den indre omkretsflaten til rørene 10, 10'.

Fig. 7 viser en integrert, gjenget forbindelse mellom et første rør av lavlegert stål som innvendig er foret med et rør 51 av epoksy og glassfiber og en tykk hjelpedel 210 av en legering som er motstandsdyktig mot korrosjon på grunn av et fluid på innsiden, slik som rustfritt stål eller utskillingsherdet nikkel-legering.

Slike tykke hjelpedeler, i hvilke integrerte forbindelser kan tilskjæres, finnes vanligvis på bunnen av en hydrokarbonbrønn.

Det gjengete tappelementet 1 ligner det som er vist i fig. 5. Det gjengede muffeelementet 200 er utformet direkte på enden av et rør 210 på dets indre omkrets og omfatter de samme muffeelementer 221, 223, 224, 225, 226 anordnet på den samme måten som muffeelementene 21, 23, 24, 25, 26 til muffeelementet 2 i fig. 1 -5. Muffeelementet 200 omfatter gjenger 223 på enden av røret 210 og et ugjenget parti som fra gjengene 223 suksessivt omfatter en metallisk tetteflate 224, en ringformet, tverrgående anleggsflate 225, en konisk forsterkningsflate 226, en utsparing 221 for en tetningsring 40 og en ringformet, radial flate 217 som er den indre enden.

Den ringformede, indre endeflaten 217 dannet på enden av muffeelementet 200 går over i den indre omkretsflaten til metallrøret 210.

Som i tilfellet i fig. 5 sikres kontinuiteten i det indre belegget i røret 10 av kraven 60 som er klebet til det indre foringsrøret 51 og til den ringformede, indre endeflaten 17 i røret 10.

Symmetrisk er en krave 60' som er lik kraven 60 klebet mot den indre rundtgående flaten i den rørformete hjelpedelen 210 og mot den ringformete, indre endeflaten 217.

Det er også mulig å utelate flensen 60', idet røret 210 er tykkere for å oppta rommet som er frigjort av flensen 60' og kraven 65'.

De indre endeflater 17, 217 på hovedrørene 10, 210 vender fremdeles mot hverandre, men de har forskjellige innerdiametre på grunn av belegget 51.

En tetningssring 40 av PTFE tilsatt glassfiber befinner seg mellom flensene 60, 60'

og hindrer at den korrosive flytende fasen trenger inn i forbindelsen.

Tetningsringen 40 ligger indirekte mot de indre, ringformete endeflater 17, 217 i rørene via flenser 60, 60' som er festet til disse flater.

Det følgende eksempel beskriver egenskapene som er oppnådd med en gjenge- og koblingsforbindelse i en gitt utførelse som tilsvarer fig. 5: • en foringsstreng med 178 mm ytterdiameter og en masse per lengdeenhet på 43 kg/m, tilsvarende en tykkelse for metallrør som skal tilkobles på 10 mm, av kvalitet API L80 (lavlegert stål med minimum flytegrense på 551 MPa); • koniske gjenger (konisitet i forhold til diameter = 1/16) med trapésgjenger (5 gjenger per tomme); • metalliske tetteflater skrådd i 20° med aksen;

koniske anleggsflater med en halv toppvinkel på 75° og høyde 2,5 mm:

nese på rørendene 4 mm lang, skrådd utvendig i 20° med aksen;

innvendige foringsrør 2,5 mm tykke, av kompositt av epoksyharpiks og glassfiber,

sementert til metallrørene;

2,5 mm tykk flens av kompositt av epoksyharpiks og glassfiber, med en krave med

samme tykkelse, 2,5 mm;

ring av PTFE som er tilsatt 25 % glassfiber, med en opprinnelig aksial bredde på 9,5

mm og opprinnelig radial tykkelse på 7,6 mm, deformert 15 % etter sammenkobling; momentet utøvet for sammenkobling ved slutten av sammenkoblingen var 12750 Nm.

Følgende tester ble utført:

Sammenskruing/fraskruing 5 ganger etter hverandre;

utøvelse av indre vanntrykk i henhold til spesifikasjon API 5 CT;

utøvelse av indre gasstrykk (samme trykk som med vann);

første spenningskombinasjon:

35 MPa indre vanntrykk

+ 330 MPa strekk (60 % av minimum flytegrense for L80)

+ bøyning med en bøyningsvinkel på 10°/30 m

+ momentan trykkavlastning.

andre spenningskombinasjon:

35 MPa innvendig gasstrykk ved omgivelsestemperatur og ved 100 °C

+ 330 MPa strekk (60% av minimum flytegrense for L80)

+ 3 vekselvise bøyesykluser med en bøyningsvinkel på 10°/30 m + trykkavlastning 1,4 MPa/min.

Oppførselskriteriene for disse tester var en elektrisk isolasjonstest kjent som "Holiday test" i henhold til spesifikasjon NACE TM 0186 mellom den indre omkretsflaten til de indre foringsrør og kravene og metallrørene. Denne elektriske isolasjonstesten (13 kV, likestrøm) kan detektere enhver brist i de indre foringsrør, flensene og kravene tilknyttet disse under de mekaniske tester.

Den strukturelle integritet til de indre foringsrør, flensene og tetningsringene ble også kontrollert visuelt etter de mekaniske tester. Resultatene av de visuelle kontroller var alle tilfredsstillende.

Claims (22)

1. Gjengeforbindelse mellom to metallrør (10, 210) av den typen som omfatter et tappelement (1) som er utformet utvendig på enden av et første rør (10) og et muffeelement (200) som er utformet innvendig på enden av et andre rør (210), idet tappelementet (1) omfatter et utvendig gjenget parti (13) og et ugjenget parti, idet det sistnevnte befinner seg på den frie enden av tappelementet (1), og muffeelementet omfatter et innvendig gjenget parti (223) og et ugjenget parti, idet det sistnevnte befinner seg motsatt av den frie enden av muffeelementet (200), det utvendige gjengete partiet (13) på tappelementet er skrudd inn i det innvendig gjengete partiet (223) i muffeelementet og det ugjengete partiet på tappelementet (1) samvirker med det ugjengete partiet på muffeelementet (200), det ugjengete partiet på tappelementet (1) omfatter mot den frie enden av tappelementet en ringformet, tverrgående anleggsflate (15) dannet i en del av rørtykkelsen og går over i den utvendige omkretsflaten på en nese med minsket ytre diameter og ender i en ringformet, radial flate (17) som utgjør den ringformete, indre endeflaten på det første røret og som går over i den indre omkretsflaten på det første røret (10), det ugjengete partiet på muffeelementet (200) omfatter i retning motsatt av den frie enden av muffeelementet en ringformet, tverrgående anleggsflate (225) som danner en skulder som er komplementær med anleggsflaten (15) på tappelementet (1), og som går over i den indre omkretsflaten i en sone som utgjør en forsterkningssone (226), og deretter en indre omkretsflate i en utsparing (221) for en tetningsring, og ender i en ringformet, radial flate (217) som utgjør den ringformete, indre endeflaten på det andre røret, og som går over i den andre omkretsflaten i det andre røret (210), anleggsflaten (15) på tappelementet (1) danner anlegg mot anleggsflaten (225) i muffeelementet (200), de ringformete endeflater og de indre ender (17, 217) av de to rørene (10, 210) er anordnet overfor hverandre og i avstand fra hverandre, en tetningsring (40) av syntetisk materiale er anordnet direkte eller indirekte mellom de ringformete, indre endeflater (17,

217) på de to rørene (10, 210) og er direkte eller indirekte aksialt komprimert av disse, karakterisert ved at forbindelsen omfatter, på hver av de ugjengete partier av tappelementet og muffeelementet, en metallisk tetteflate med ringform, beliggende mellom det gjengete partiet og anleggsflaten, idet den metalliske tetteflaten (14) på tappelementet (1) danner anlegg mot den metalliske tetteflaten (224) på muffeelementet (200) med positiv diametral interferens, og at det finnes en klaring mellom den ytre omkretsflaten på nesen (16) på tappelementet (1) og omkretsflaten til forsterkningssonen (226) i forhold til muffeelementet (200).

2. Gjengeforbindelse med muffe, mellom to metallrør (10, 10') av den typen som omfatter et tappelement (1, 1') dannet på den ytre enden av hvert av to rør (10, 10'), og et muffeelement (2, 2') dannet innvendig ved hver ende av en muffe (20), idet muffeelementene (2, 2') er anordnet motsatt av hverandre på muffen (20), at hvert tappelement (1, 1') omfatter et utvendig gjenget parti (13, 13') og et ugjenget parti, idet det sistnevnte er anordnet ved den frie enden av hvert tappelement, at hvert muffeelement (2, 2') omfatter et innvendig gjenget parti (23, 23') og et ugjenget parti motsatt av den frie enden av muffeelementet, at det utvendig gjengete partiet (13. 13') på hvert tappelement (1, 1') er innskrudd i det innvendig gjengete partiet (23, 23') i muffeelementet (2, 2') og det ugjengete parti på hvert tappelement samvirker med det ugjengete partiet på det tilhørende muffeelementet, at det ugjengete partiet på hvert tappelement (1, 1') omfatter mot den frie enden av tappelementet en ringformet, tverrgående anleggsflate (15, 15') dannet i en del av tykkelsen til røret, og går over i den rundtgående ytterflaten av en nese med minsket ytterdiameter og ender i en ringformet radial flate (17,

17') som utgjør den ringformede, indre endeflaten og som går over i den indre omkretsflaten av røret (10, 10'), at de ringformete, indre endeflater (17, 17') er anordnet slik at de vender mot hverandre og er i avstand fra hverandre, at det ugjengete partiet i hvert muffeelement (2, 2') i muffen (20) omfatter i retning motsatt av den frie enden av muffeelementet, en ringformet, tverrgående anleggsflate (25, 25') som danner en skulder som er komplementær med anleggsflaten (15, 15') til det tilhørende tappelementet (1, 1') og fortsetter i den rundtgående, indre flaten i en sone som utgjør forsterkningssonen (26, 26'), og deretter i en utsparingsflate (22, 21) for en tetningsring, felles med en utsparingsflate (22', 21) for det andre muffeelementet i muffen (20), at anleggsflaten (15, 15') på hvert tappelement (1, 1') befinner seg i anlegg mot anleggsflaten (25, 25') på det tilhørende muffeelementet, at en tetningsring (40) av syntetisk materiale er anbrakt direkte eller indirekte mellom de ringformete, indre endeflater (17, 17') til de to rørene (10, 10') og holdes direkte eller indirekte aksialt komprimert av disse, karakterisert ved at forbindelsen på hvert av de ugjengete partier på hvert tappelement (1, 1') og muffeelement (2, 2') omfatter en metallisk tetteflate med ringform, beliggende mellom et gjenget parti og en anleggsflate, idet den metalliske tetteflaten (14, 14') på hvert tappelement (1, 1') ligger mot den metalliske tetteflaten (24, 24') i det tilhørende muffeelementet (2, 2') med en positiv diametral interferens, og at det opprettholdes en klaring mellom den rundtgående ytterflaten til nesen (16, 16') på hvert tappelement (1, 1') og den rundtgående forsterkningsflaten (26, 26') i forhold til det tilhørende muffeelementet (2, 2').

3. Gjengeforbindelse som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at de ringformete, indre endeflater (17. 17', 217) til rørene har hovedsakelig like ytterdiametre og innerdiametre.

4. Gjengeforbindelse som angitt i hvilket som helst av kravene 1 - 3, karakterisert ved at anleggsflaten (15) på tappelementet er en konisk, konkav og meget åpen flate, idet anleggsflaten (25, 225) på muffeelementet (2, 200) er konisk men konveks, idet vinkelen tilsvarer vinkelen til anleggsflaten (15) på tappelementet (1).

5. Gjengeforbindelse som angitt i hvilket som helst av kravene 1-4, karakterisert ved at diameteren til den rundtgående, indre flaten i forsterkningssonen (26, 226) på muffeelementet (2, 200) avtar med avstanden fra anleggsflaten (25, 225).

6. Gjengeforbindelse som angitt i krav 5, karakterisert ved at vinkelen mellom anleggsflaten (25, 225) på muffeelementet (2, 200) og forsterkningsflaten (26, 226) på det samme elementet er en rett eller stump vinkel.

7. Gjengeforbindelse som angitt i hvilket som helst av kravene 1 - 6, karakterisert ved at de metalliske tetteflater (14, 24, 224) på tappelementet og muffeelementet er koniske flater med en halv toppvinkel som hovedsakelig er like, idet diameteren til disse flater avtar mot den frie enden av tappelementet (1).

8. Gjengeforbindelse som angitt i hvilket som helst av kravene 1 - 7, karakterisert ved at den ytre omkretsflaten (43) på tetningsringen (40) ligger mot i det minste et rett parti av omkretsflaten til utsparingen (21, 221) anordnet på muffeelementet (2, 200).

9. Gjengeforbindelse som angitt i hvilket som helst av kravene 1 - 8, karakterisert ved at tetningsringen (40) omfatter mekaniske sperremidler (44, 44') for å hindre radial forskyvning av ringen mot aksen, hvilken forskyvning kunne bevirke at ringen forlater utsparingen (21, 221).

10. Gjengeforbindelse som angitt i hvilket som helst av kravene 1 - 9, karakterisert ved at de ringformete endeflater på rørene i forbindelsen som er i kontakt med tetningsringen (40) er svakt koniske, konvekse flater som gir kilevirkning mot tetningsringen (40) og hindrer at denne forskyves radialt mot aksen.

11. Gjengeforbindelse som angitt i hvilket som helst av kravene 1-10, karakterisert ved at i det minste ett av rørene i forbindelsen er påført et belegg på den rundtgående, indre flaten og på den ringformede, indre endeflaten (17, 17', 217), idet det er sikret kontinuiteten for belegget mellom disse to flater.

12. Gjengeforbindelse som angitt i krav 11, karakterisert ved at belegget som benyttes for den rundtgående indre flaten i røret og den ringformete, indre endeflaten er et lag (11, 11') av et syntetisk belegg som er påsprøytet eller påført.

13. Gjengeforbindelse som angitt i krav 11, karakterisert ved at belegget på den rundtgående indre flaten på røret eller rørene som skal forbindes er dannet av et indre foringsrør (51) som er festet til det tilhørende røret (10) i forbindelsen, idet den tverrgående endeflaten til dette befinner seg i det samme tverrsnittet som den ringformede, indre endeflaten (17) til det tilhørende røret (10) i forbindelsen, at kontinuiteten til belegget på den ringformede, indre endeflaten (17) er sikret ved hjelp av en ringformet flens (60, 70), idet en av sidene (61, 71) til denne er festet til den ringformede, indre endeflaten (17) på røret (10) og til endeflaten på det indre foringsrøret (51), og den motsatte siden (62, 72) ligger mot tetningsringen (40), idet nesen på tappelementet er en kompositt nese dannet av et metallisk parti (16, 16') og den ringformede (60, 70).

14. Gjengeforbindelse som angitt i krav 13, karakterisert ved at den kompositte nesen på tappelementet eller -elementene utelukkende er dannet av den ringformede flensen (60, 70) , idet det metalliske partiet (16, 16') av den kompositte nesen har null lengde.

15. Gjengeforbindelse som angitt i krav 13 eller 14, karakterisert ved at det indre foringsrøret (51) er festet til røret (10) i forbindelsen av et forholdsvis tykt lag (52) av et bindmateriale som er klebet til hovedrøret (10) og til det indre foringsrøret (51).

16. Gjengeforbindelse som angitt i hvilket som helst av kravene 13-15, karakterisert ved at den siden (71) av flensen (70) som er rettet mot den ringformede, indre endeflaten (17) omfatter utragende festemidler (73) som samvirker med midler med komplementær form i endeflaten på bindlaget (52).

17. Gjengeforbindelse som angitt i hvilket som helst av kravene 13-15, karakterisert ved at flensen (60) er forlenget i rett vinkel på innsiden av en krave (65) som med sin rundtgående ytre flate er festet til den rundtgående indre flaten på det indre foringsrøret (51).

18. Gjengeforbindelse som angitt i hvilket som helst av kravene 13-17, karakterisert ved at flensene (60, 60', 70, 70') er dannet av den samme typen materiale som de indre foringsrørene (51, 51').

19. Gjengeforbindelse som angitt i hvilket som helst av kravene 13-18, karakterisert ved at anleggsflaten (62, 72) for ringen mot flensen (60, 70) er en svakt konisk, konveks flate.

20. Gjengeforbindelse med muffe som angitt i krav 2, alene eller sammen med hvilket som helst av kravene 3-19, karakterisert ved at tetningsringen er et ekvivalent tetningsmiddel dannet av en deformérbar ring (31, 32) anordnet koaksialt på hver siden av en midtre ring (33) av hardt, syntetisk materiale, idet hver av de to deformérbare ringer (31, 32) ligger aksialt mot en endeflate (35, 35') på den midte ringen (33) og mot den ringformede, radiale flaten på den indre enden (17, 17') av rørene (10, 10').

21. Gjengeforbindelse med muffe i henhold til krav 20, karakterisert ved at de deformérbare ringer (31, 32) er klebet til endeflatene (35, 35') på den midtre ringen (33).

22. Gjengeforbindelse som angitt i krav 20 eller 21, karakterisert ved at endeflatene (35, 35') på den midtre ringen (33) er stumpkoniske, konvekse flater med en halv toppvinkel på i det minste 75°.