NO325549B1 - Fremgangsmate til behandling av et naeringsmiddel med et fluid fra en fluidkilde i lukket forpakning - Google Patents

Abstract

Det frembringes en fremgangmåte til behandling av et næringsmiddel med et fluid fra en fluidkilde i en tett forpakning, der fluidet innføres gjennom et innløp i forpakningen for direkte behandlingskontakt med næringsmidlet, og fluidet føres ut av forpakningen gjennom et utløp i forpakningen, og ved fullført behandling, stenges innløpet og utløpet for forsegling av næringsmidlet i forpakningen. Det frembringes i tilegg en forpakning fremstilt fra varmebestandig materiale(r) for varmebehandling av næringsmidler med et fluid, der forpakningen er innrettet til å forsegles etter at næringsmidlene er plassert deri men før varmebehandling utføres inne i pakningen, hvor pakningen er innrettet med et eller flere innløp og et eller flere utløp for samtidig men fysisk separert passasje av inngående og utgående fluid for å oppnå en jevn fluidfordeling der fluidet kommer i direkte kontakt med næringsmidlene, hvor innløp og utløp er innrettet slik at de kan stenges. Fremgangsmåtene og forpakningene kan anvendes for behandling av et næringsmiddel med et fluid, for å forbedre holdbarheten og/eller de sensoriske egenskapene til næringsmidlet.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangmåte til behandling av et næringsmiddel med et fluid fra en fluidkilde i en lukket forpakning.

OPPFINNELSENS BAKGRUNN

Det er velkjent å dampkoke matvarer, f.eks. kjøtt, poteter og grønnsaker i panne eller kjele på en komfyr.

Det er også kjent å foreta varmebehandling av matvarer i damp i en lukket pakning, der dampen produseres internt i en pakning av for eksempel aluminium (med noe vann i bunnen) ved at pakningen direkte utsettes for en ekstern varmekilde (varmeplate, gassbluss, mikroovn) og at det derigjennom oppstår intern produksjon av damp inne i pakningen, og hvor dette skjer under normalt, atmosfærisk trykk. Pakningen kan da utstyres med en ventil for utgående damp i øvre del av pakningen. Behandlingen foregår derved bare med damp ved atmosfærisk trykk og det gir en varmebehandling på rundt 100 grader, og er ikke energieffektiv idet vanndampen slippes ut i omgivelsene. Det gir heller ingen muligheter for å fjerne væske fra pakningen eller å tilføre andre gasser enn den iboende vanndampen, og ingen muligheter for kontrollert å regulere (f eks øke) temperatur, mengde, metning eller sirkulasjonen av dampen for en bedre og jevnere behandling.

US-A-6023915 beskriver en forpakning for oksygensensitivt materiale, så som for eksempel oksygensensitive næringsmidler. Forpakningen er utstyrt med ventiler og oksygenet i forpakningen fortrenges med karbondioksid før forpakningen stenges.

US-A-3521806 beskriver en lignende forpakning for forsendelse og oppbevaring av lett bedervelige produkter, som mat eller blomster. Forpakningen forsegles og evakueres for luft ved hjelp av ventiler i forpakningen. Deretter trykksettes forpakningen med inertgass ved å presse luften ut gjennom ventilene. Deretter forsegles den trykksatte forpakningen.

US-A-3286430 beskriver en fremgangsmåte for å rengjøre for eksempel maskindeler. Maskindelene plasseres i en ugjennomtrengelig og fleksibel beholder som deretter gjennomskylles med et rensemiddel, så som trikloretylen eller karbontetraklorid. Deretter føres et tørkemiddel gjennom beholderen hvoretter beholderen forsegles.

Foreliggende oppfinnelse løser disse begrensningene på en effektiv måte, ved å bruke en ekstern fluidkilde i lukket rørsystem som er brakt i direkte kontakt med næringsmidlene i den lukkede forpakningen og så sirkuleres ut igjen av forpakningen i lukket rørsystem. Ved å bruke en ekstern fluidkilde kan fluidet være enhver gass eller veske, som kan bringes til et ønsket trykk og en ønsket temperatur og ønsket metning og ønsket mengde før den innføres i pakningen der den kommer i direkte kontakt med næringsmidlene som skal behandles, hvoretter fluidet føres ut av forpakningen og resirkuleres (helt eller delvis tilbake til fluidkilden og videre til pakningen). Ved å ha separat inntak og uttak av fluidet oppnår man en jevnere og sikrere behandling, da man kan styre strømningen av fluidet rundt næringsmidlene, eventuelt ved å reversere inntaket og uttaket (dvs å snu strømretningen av fluidet).

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer følgelig en fremgangsmåte til behandling av et næringsmiddel med et fluid fra en fluidkilde i lukket forpakning, kjennetegnet ved at fluidet er en varm gass, varm damp eller varm væske som innføres i forpakningen for direkte behandlingskontakt med næringsmidlet, og fluidet føres ut av forpakningen, og ved fullført behandling forsegles forpakningen.

Forpakningen er følgelig innrettet til å forsegles etter at næringsmidlene er plassert deri, men før varmebehandling utføres inne i forpakningen, og er innrettet med ett eller flere innløp og ett eller flere utløp for samtidig, men fysisk separert, passasje av inngående og utgående fluid for å oppnå en jevn fluidfordeling der fluidet kommer i direkte kontakt med næringsmidlene, hvor innløp og utløp er innrettet slik at de kan stenges.

NÆRMERE BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

Oppfinnelsen vil nå beskrives i større detalj med referanse til figuren:

Figur 1 viser et eksempel på et enkelt system for å utføre fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for frittstående forpakninger.

Fremgangsmåten.

Oppfinnelsen er ment å være en del av en industriell prosess, der næringsmidlet først fremstilles, og så plasseres i forpakninger som lukkes/ forsegles for eksempel i ordinære pakkemaskiner. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen blir så utført, og forpakningene vil så typisk lagres og fraktes til brukerne.

Fremstilling av næringsmidlet kan være å sette i sammen passende råvarer f eks for et porsjonsbasert måltid, som så plasseres i porsjonspakningen for videre prosessering. Næringsproduktet trenger ikke være et sammensatt produkt, men kan være et enkeltprodukt så som en fiskefilet. Næringsproduktet kan bestå av alle slags matvarer som for eksempel fisk, kjøtt, skalldyr, grønsaker, poteter, pasta, ris, legumer, egg (som speilegg), krydder, urter, sauser osv, som kan være ferske eller bearbeidet, for eksempel ved frysing, tørking, marinering, koking osv.

Holdbarheten av næringsproduktet vil variere avhengig av hva det består av og hvorledes

fremgangsmåten ble utført. Dersom næringsproduktet er en ferskvare vil det lagres kjølig og gjerne i et par uker eller mer. Dersom næringsproduktet ikke er en ferskvare, og for eksempel er behandlet med fluid fremstilt under høyt trykk og med høy temperatur og en steril gass, vil lagringstiden være desto lengre.

Brukerne kan for eksempel være enkeltpersoner som kjøper produktet, eller institusjoner. I mange tilfeller vi næringsproduktet etter behandling med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen være ferdig dampkokt og spiseklart, men om ønskelig kan matvaren varmes i steikeovn, mikroovn, eller produktet kan tas ut og varmes i kjele eller stekes i stekepanne forut for måltid.

I løpet av utførelsen av fremgangsmåten vil næringsmidlet komme i direkte kontakt med et

fluid. Dette kan være en gass og/eller væskedamp. En gass kan inneholde komponenter som hjelper med å konservere eller forlenge holdbarheten av næringsmidlet, eller den kan tilføye andre ønskede egenskaper. For eksempel kan gass uten oksygen føre til nedsatt oksidering av blant annet fettstoffer og derved mindre harskhet. En væskedamp kan være produsert fra alle typer væsker, for eksempel kan en væske tilsettes smakstilsetninger som næringsmidlet med fordel kan dampes i.

Et foretrukket fluid ifølge oppfinnelsen er vanndamp, eventuelt tilsatt andre komponenter.

Fluidet fremstilles fra en ekstern fluidkilde der det oppnås et ønsket trykk, en ønsket temperatur, en ønsket metningsgrad samt ønsket mengde før fluidet tilføres forpakningen. Trykket, temperaturen, metningsgraden og mengden kan forandres i løpet av behandlingen for å oppnå en optimalisert behandling i forhold til det enkelte næringsmiddel.

Fluidkilden kan være en hvilket som helst kilde som kan tilkobles systemet, så som for eksempel en gassbeholder. Fortrinnsvis er fluidkilden en dampkjele, for fremstilling av vanndamp ved forskjellige trykk og temperaturer, metning og mengder. Trykket som produseres deri kan være overtrykk, atmosfærisk trykk eller undertrykk.

For å benytte damp produsert ved overtrykk kan man for eksempel anvende en magasintank (trykkreduksjon), en sirkulasjonspumpe for hovedstrøm, og en trykkøkningspumpe for delstrøm av dampen som skal innom dampkilden (pga temperaturfall i produksjonsprosessen).

For å benytte damp produsert ved atmosfærisk trykk kan man for eksempel anvende kun en sirkulasjonspumpe, hvor all dampen kan gå direkte via dampkilden, og dette kan da gjerne med fordel også gå via magasintanken.

For å benytte damp produsert ved undertrykk kan man anvende en trykkøkningspumpe forut for en magasintank og en ventil som slipper forbi delstrøm av dampen som skal innom dampkilden (pga temperaturfall i produksjonsprosessen).

Ved å øke eller senke trykket i dampkilden, kan man oppnå et damptrykk, som er optimalt for behandling av det enkelte næringsmiddel. Noen mattyper vil for eksempel oppnå en forbedret konsistens ved et høyere trykk. Ved å øke eller senke trykket vil man også kunne frembringe damp av en væske med henholdsvis økt eller senket temperatur i forhold til ved normalt atmosfærisk trykk. Man kan derved for eksempel "dampkoke" fisk ved en temperatur på lavere enn 100 °C, noe som kan gi et bedre resultat enn vanlig dampkoking.

Det er selvsagt også fordelaktig å kunne variere temperaturen av fluidet for tilpasning til ulike næringsmidler. Dette gjelder ikke bare variasjon mellom ulike næringsmidler, men også variasjon over tid ettersom behandlingen av et næringsmiddel pågår. Ved å øke temperaturen på vanndamp til mer enn 100 °C ved å øke trykket i dampkilden, kan man oppnå en mye mer effektiv sterilisering av næringsproduktet enn ved vanlig vanndamp ved 100 °C. I følge en foretrukket utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen økes trykket utover atmosfærisk trykk i et gitt tidsrom for å oppnå en effektiv sterilisering av næringsmidlet. Lengden på tidsrommet vil variere med næringsmidlet, og vil øke med større porsjoner og reduseres ved høyere damptrykk (høyere temperatur og metning) og dampmengde.

Generelt sett vil tiden næringsmidlene blir utsatt for fluider av forskjellig natur (forskjellig sammensetning, trykk, temperatur, metningsgrad, mengde) selvsagt variere med forskjellige næringsmidler og ønsket resultat.

Følgende tabell 1 viser hvorledes trykk og temperatur er avhengig av hverandre for mettet vanndamp.

Når fluidet har forlatt fluidkilden, vil det ledes til innløpet til forpakningen. Alt etter som hvorledes dette gjøres kan temperaturen og trykket til fluidet endres noe før det kommer inn i forpakningen. For eksempel kan temperaturen på fluidet senkes noe i løpet av transporten. Dersom fluidet er fremstilt ved overtrykk, kan trykket senkes dersom det er ønskelig, for eksempel for å unngå skade på forpakningene. Dette kan gjøres ved kjente innretninger og fremgangsmåter.

For eksempel kan fluidet ledes via en slange inn i en stor beholder så som en magasintank, slik at trykket senkes, og så videreføres med en slange med en diameter som er litt større enn slangen som førte fluidet inn i beholderen, slik at temperaturen kan holdes over den temperaturen man vanligvis får med det bestemte fluidet ved atmosfærisk trykk selv om trykket senkes til det er atmosfærisk.

I følge en særskilt foretrukket utførelse av fremgangsmåten utsettes derved forpakningen bare for atmosfærisk trykk eller tilnærmet atmosfærisk trykk, da fluid som fremstilles med over eller undertrykk trykknormaliseres før det tilføres forpakningen.

Forpakningen kan også beskyttes direkte mot overtrykk dersom dette er ønskelig. Forpakningen kan da plasseres inne i en trykkbestandig klokke med innvendige dimensjoner som er like eller mindre enn de maksimale dimensjonene til forpakningen, slik at forpakningen ikke kan utvides til mer enn sin ønskede maksimalstørrelse selv ved bruk av høyt trykk.

Forpakningen kan også beskyttes direkte mot overtrykk eller undertrykk ved at den plasseres inne i en trykkbestandig beholder, hvor denne kan settes under trykk eller vakuum for å utligne overtrykk eller undertrykk.

Når fluidet kommer inn gjennom innløpet i forpakningen, vil det komme i direkte kontakt med næringsmiddelet og vil derved behandle dette. Denne behandlingen forbedres ved at fluidet så føres ut av forpakningen via et utløp. Derved oppnås en kontinuerlig strømning og mengderegulering av fluidet rundt næringsmidlet. Fortrinnsvis innrettes derfor innløpet og utløpet med avstand fra hverandre, slik at en optimal sirkulasjon av fluidet oppnås. Som eksempler kan innløpet og utløpet anordnes i motstående sidevegger av forpakningen, eller i bunnen og toppen av forpakningen. I det siste tilfellet bør næringsmidlet heves, for eksempel ved å plasseres på en rist, slik at fluidet fritt kan strømme rundt maten på alle sider.

For å oppnå optimal sirkulasjon av fluidet kan man også foreta andre tilpasninger. En foretrukket utførelse er å en eller flere ganger i løpet av utøvelsen av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen reversere flyten (retningen) av fluidet, det vil si at innløpet blir utløp og visa versa. Dette vil forbedre sirkulasjonen av fluidet. Man kan også anvende mer enn et innløp og/eller utløp, for derved å fa en mer jevnt fordelt fluidsirkulasjon. I tilegg kan man selvsagt regulere hvor fort fluidet ledes gjennom forpakningen for å oppnå ønsket mengde og sirkulasjon.

Etter at fluidet er ledet ut av pakningen via utløpet/utløpene, vil det fortrinnsvis resirkuleres ved å tilbakeføre det til fluidkilden. Derved kan man gjenbruke selve fluidet, og den eventuelle gjenværende energien i form av trykk og/eller varme deri. Dette er derved en mye mer effektiv fremgangsmåte enn eksisterende og mer åpne løsninger. Fluidet er derved beholdt i en lukket sløyfe som forpakningen er en midlertidig del av. Dette er vist i figur 1. Før forpakningen frakobles innløpet og utløpet, må innløpet og utløpet stenges, slik at forpakningen forsegles. Dette kan gjøres ved å benytte et kammer i forlengelsen av fluidsystemets/rørsystemets tilslutning mot hver enkelt av forpakningens ventiler. Kammeret tilslutter da ventilene "hermetisk" ved hjelp f eks av en "gripeanordning" eller skrueanordning (f eks dersom ventilåpningen er utstyrt med innvendige eller utvendige gjenger). Hvert kammer er videre utstyrt med en innretning (f eks en indre sylinder og/ eller en "aksel" innebygd i rørføringen) for å stenge/ lukke den tilsluttede ventilåpning etter avsluttet behandling.

Ingen luft utenifra kan derved tilføre bakterier og andre mikroorganismer eller oksygen etter behandlingen. Dersom næringsmidlet har blitt sterilisert under behandlingen vil det derved forbli sterilt. Før innløpet og utløpet stenges, kan valgfritt forpakningen tilleggsbehandles.

En form for tileggsbehandling kan være å nedkjøle forpakningen og næringsmidlet deri ved å bruke innløpet og utløpet til å sirkulere et kaldt fluid inne i forpakningen. Med kaldt menes et fluid ved en lavere temperatur enn forpakningen og næringsmidlet. Dette kan være det samme fluidet/fluidene som næringsmidlet ble behandlet med, eller et annet fluid. For eksempel kan kald vanndamp anvendes fra en egen beholder.

En annen form for tileggsbehandling kan være å bruke innløpet og utløpet til å sirkulere et fluid som innehar ønskede egenskaper som skal omringe næringsmidlet under den kommende lagringen. Det kan for eksempel være en inert gass som ved ikke å inneholde oksygen forebygger bakterievekst eller oksidering, eller en væske som skal ivareta konsistensen til næringsmidlet. Dette tilsettes fra en egen beholder.

En annen tiltenkt tileggsbehandling er å fjerne all gass fra forpakningen. Gassen blir da sugd ut av utløpet for å danne et vakuum fra en egen beholder. Dersom forpakningen er laget med minst en del som kan kollapse, for eksempel en toppdel i myk plast (for eksempel "slakk" plastfilm), kan da forpakningen bli tettsittende direkte på næringsmidlet. Derved kan også kontakt med luft eller gass unngås, noe som vanligvis vil hjelpe på holdbarheten. I tilegg vil det gjøre forpakningen bedre i stand til å tåle fysiske påkjenninger under den påfølgende lagringen og transporten, da næringsmidlene er effektivt låst i forpakningen og ikke kan forflytte seg rundt deri.

Hele systemet med fluidkilden og forpakningen er del av en lukket sløyfe. Når tileggsbehandlinger skal utføres, må da disse (som inert gass eller kald damp eller våkum) inkluderes. De vil da danne sine egne lukkede sløyfer, som tilkobles den lukkede sløyfen for fluidbehandling av forpakningen. Se fig 1.

Når fluidbehandlingen er en varmeprosess, kan eventuelle tilleggsbehandlinger som for eksempel kjøling og utsug av overskuddsdamp skje i samme prosses for å oppnå en rasjonell produksjon.

Som en fordelaktig utførelse blir det benyttet et kammer i forlengelsen av fluidsystemets rørføring som tilslutning mot hver enkelt av forpakningens ventiler. Kammeret tilslutter ventilene "hermetisk" ved hjelp f eks av en "gripeanordning" eller skrue anordning (f eks dersom ventilåpningen er utstyrt med innvendige eller utvendige gjenger).

Hvert kammer er fortrinnsvis utstyrt med en innretning (f eks en indre sylinder og/ eller aksel innebygd i rørføringen) for å stenge den tilsluttede ventilåpning etter avsluttet behandling/ tilleggsbehandling.

Hver ventilåpning i en frittstående forpakning blir da ansluttet/ tilknyttet av et anslutningskammer.

Kammeret inngår som en del av det lukkede og sterile rørsystemet for transport av fluid og behandling av forpakningen, hvor strømmingen/ tilførsel av fluid gjennom kammeret som vanlig kan åpnes og stenges alt etter behov.

Som et foretrukket alternativ til å ha et eget kammer for hver ventil, kan dette anordnes i ett felles/ større kammer for alle tilslutninger og stenging av de tilhørende ventiler. Dette utføres ved at hele forpakningen settes inn i et større kammer.

En slik beholder er utstyrt med bevegelige rørdeler for transport av fluid, hvor rørføringene kan beveges inn mot- og ansluttes mot ventilene i forpakningen hvor ventilene stenges på tilsvarende måte som i et enkelt kammer.

Plasseringen av rørføringene i kammerets veggkonstruksjoner (i alle 6 vegger) vil hver for seg være tilpasset og innsiktet i retning mot hver sin av forpakningens ventilåpninger.

Forpakningen har fortrinnsvis en fast anordnet plass i kammeret, hvor tilkopling mellom rørføringer og ventilåpninger således skjer kontrollert.

Systemet kan også tilordnes for å håndtere ventilenheter med to ventiler.

Ikke alle rørføringer trenger til enhver tid å være tilsluttet mot sine respektive ventilåpninger. Ved tilleggsbehandling som kjøling, kan det for eksempel være en fordel at fluidet/ kald damp omslutter forpakningene både på innsiden og utsiden ved at dampen f eks kan sirkulere fritt i beholderen etter at den har kommet ut av en eller flere ventilåpninger i forpakningene.

En slik anordning og utførelse vil være en foretrukket måte for å gjennomføre lukking av ventilåpningene i forpakningen fordi beholderen kan steriliseres ved at damp sirkulerer deri, og dette vil lette prosessen med å stenge ventilåpningene i forpakningene uten at rørføringene må være tilsluttet.

Dersom ventilåpningene i forpakningen lukkes umiddelbart etter avsluttet varmebehandling, vil det oppstå et vakuum i forpakningen i løpet av ekstern nedkjøling.

Beholderen med forpakningen kan settes under trykk eller vakuum og slipper således trykkutjevning av dampen før forpakningen tilsettes denne.

Ved en industriell utførelse av denne fremgangsmåten kan selvsagt mange forpakninger anordnes i et parallelt produksjonssystem for samtidig behandling i en lukket beholder.

Forpakninger.

Forpakninger for varmebehandling av næringsmidler med et fluid fremstilles fra varmebestandige materiale(r), hvor forpakningen er innrettet til å forsegles etter at næringsmidlene er plassert deri, men før varmebehandling utføres inne i pakningen.

Varmebestandige materialer kan være ethvert materiale godkjent for bruk til forpakning av næringsmidler som kan varmes opp. Slike materialer kan for eksempel være plast, aluminium, polystyrenskum eller glass. Eksempler på forpakninger fremstilt derifra er for eksempel plast- eller polystyrenskumbeger med plastforsegling, plast- eller polystyrenskumbeger med aluminiumsforsegling, aluminiumsbeger med plastforsegling, aluminiumsbeger med aluminiumsforsegling, past-vakuumpose, aluminium-vakuumpose (f eks plastbelagt), eller beholdere laget helt eller delvis av glass. Størreisen og formen på forpakningene bør selvsagt tilpasses næringsmidlet som skal plasseres deri. Således kan forpakningen fortrinnsvis være en porsjonsforpakning så som en porsjonspose eller et porsjonsbeger for en person, eller for en familie, eller en institusjon.

Forpakningene må kunne varmes opp til de ønskede maksimaltemperaturene og maksimaltrykkene næringsmidlet skal utsettes for i løpet av behandlingen derav. Dette vil selvsagt variere avhengig av behandlingen, men det er forventet at forpakningen kan oppvarmes til minst 100° C i løpet av et kortere tidsrom. For noen forpakningstyper vil det også være en fordel at de kan oppvarmes før de skal konsumeres, for eksempel i en mikrobølgeovn eller stekeovn. Derved slipper konsumenten å fjerne næringsmidlet fra forpakningen og plassere det i en annen beholder for oppvarming, men kan gjøre dette direkte i forpakningen. I det siste tilfellet må altså forpakningen tåle først en industriell oppvarming i løpet av behandlingen av næringsmidlet, og så senere en varmebehandling for oppvarming av næringsmidlet i forbindelse med måltid.

Forpakningen fremstår som emballasjeeffektiv, da den er en prosesspakning der produktet fremstilles og også en forbrukerpakning i en og samme pakning.

Forpakningen er innrettet med et eller flere innløp og et eller flere utløp for samtidig, men fysisk separert, passasje av inngående og utgående fluid for å oppnå en jevn fluidfordeling der fluidet kommer i direkte kontakt med næringsmidlene, hvor innløp og utløp er innrettet slik at de kan stenges.

Stengingen av innløp og utløp (ventiler/ ventilåpningene) foregår vanligvis ved bruk av ventiler, men kan også foregå ved bruk av f eks lokk, film, kork eller lignende.

I en fordelaktig utførelse av forpakninger omfatter forpakningen minst to separate ventiler, der det inngående fluidet kommer inn gjennom en ventil, og det utgående fluidet forlater forpakningen gjennom den andre ventilen. Som beskrevet ovenfor, er det en fordel for sirkulasjonen av fluidet at innløpet og utløpet og ventilene som kontrollerer disse plasseres med avstand.

Det er imidlertid også mulig å oppnå samme resultat med en forpakning med bare en ventilenhet. I denne utførelsen av forpakningen består innløpet og utløpet av to separate føringer, så som slanger, ledninger eller rør, som føres inn i forpakningen gjennom den samme, ene ventilenheten. Fortrinnsvis vil da minst en av innløpsrøret eller utløpsrøret ikke bare føres like inn i forpakningen, men vil føres et stykke inn i forpakningen slik at en separasjon mellom fluidutløpet og fluidinntaket oppnås. Derved oppnår man den samme separasjonen som med to separate ventiler ved bruk av bare en ventil.

Fortrinnsvis er innløpene og ventilene innrettet slik at retningen på passasjen av fluid gjennom forpakningen kan reverseres, slik at man oppnår en forbedret homogenitet på fluidsirkuleringen, som tidligere beskrevet.

Fortrinnsvis innrettes forpakningens bunnseksjon med en integrert rist som kan ha forskjellig utforming (f eks flat eller bølget). Dette sikrer fri fluidstrømning og en homogen behandling av faste næringsmidler. En slik rist er imidlertid ikke nødvendig i forpakninger ment for å behandle flytende næringsmidler.

En alternativ forpakning har anordnede perforerte kanaler, føringer og/ eller slanger integrert i bunnen av forpakningen. Dette er et alternativ til en rist, der forpakningens bunnseksjon er innrettet med perforerte, forhøyde, kanaler, føringer og/ eller slanger som næringsmidlet da plasseres og hviler på. I likhet med en rist, gir dette også fri fluidstrømning, sirkulasjon og direkte kontakt mellom fluidet og næringsmidlet ikke bare på toppen og sidene av næringsmidlet, men også med deler av undersiden.

En fordelaktig utførelse av oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte med en pakningskonstruksjon som fører til at fluidet ved fullført behandling er fjernet fra forpakningen. For å unngå væskeansamling i forpakningene etter avsluttet behandling (og således unngå blanding av karakteristiske smaker fra ulike næringsmidler i en sammensatt varmrett, samt unngå at næringsmiddelet f eks skal bli "vassent") vil en kunne foreta utsug av fluidet (særlig prosessvæsker) etter avsluttet varme- og eventuelt kjølebehandling, eller ved at dampretningen på slutten av prosessen føres i retning ut av forpakningen gjennom bunnventil(er).

Det er mest effektivt å foreta utsug av prosessvæske gjennom ventil(er) i bunnseksjon av forpakningen(e) hvor bunnseksjonen i tillegg har fall slik at prosessveske lettere føres inn mot ventil(er).

Utsug av prosessvæske kan også foretas gjennom slange(r) eller føringer som er integrert/ anordnet i forpakningene.

En utførelse av en forpakning har en stor åpning eller ventil, fortrinnsvis på oversiden av forpakningen. Denne forpakningen er aktuell f eks ved behandling av blåskjell med krydder og urter eller behandling av brokkoli-topper mv, der ventilåpningen stenges ved at et lokk skrus til og hvor lukkingen skjer sterilt før beholderen åpnes, og forpakningene tas ut på vanlig måte. Behandlingen skjer for øvrig helt i tråd med fremgangsmåten, og hvor dampen/fluidet styres aktivt gjennom/rundt næringsmiddelet. Forpakning med denne type og ventilåpning vil ha stor nytteverdi, idet den kan benyttes som lagringsbeholder hos forbruker, som kan lukkes og åpnes ved behov.

Anvendelser av fremgangsmåten og forpakningen.

Som tidligere beskrevet, kan et antall forskjellige næringsmidler behandles ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. For eksempel kan spiseklare ferdigretter som varmretter og middagsretter fremstilles, så som dampede grønnsaker og poteter, dampet kylling- eller fiskefilet mv med en forbedret konsistens og smak. Produktet har utallige variasjons/ kombinasjonsmuligheter ved ulike urte- og kryddertilsetninger. De naturlige smakene forsvinner heller ikke like mye ut av matvarene som ved vanlig koking i vannbad, hvor smakene også vil "modnes" under kjølelagring av produktet frem mot konsument.

I tilegg vil næringsmidlene kunne lagres tilnærmet tørre inne i forpakningene, det vil si ikke i vannbad eller lake, noe som høyner smak og konsistens av mange matvarer, da smak har en tendens til å forsvinne inn i laken over tid, og matvaren kan oppleves som "vassen".

Anvendelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen gir derved høy "ferskhetsfølelse", ønsket konsistens og smakelighet av matvarene (samt mulighet for flere produktvarianter og anvendelsesområder, f eks til steking og grilling eller ingredienser til andre hjemmelagede retter) ved å optimalisere de forskjellige parametrene ved behandlingen (trykk, temperatur, tid, dampmengde osv.). Forbedringen av sensoriske egenskaper kan måles ved vitenskapelig anerkjente metoder, så som ved et smakspanel. Eksempler på sensoriske egenskaper omfatter så som lukt, smak og/eller konsistens samt utseende.

Anvendelse av fremgangmåten ifølge oppfinnelsen gir også en økt/ forlenget holdbarhet, når sett i forhold til et tilsvarende produkt som ikke er fremstilt med damp direkte mot næringsmidlene/ matvarene i en lukket forpakning, som for eksempel ferdigretter som er vakuumert i væske og deretter oppvarmet i vannbad. Dette skyldes, som tidligere forklart, effektiv sterilisering av næringsmidlene i behandlingen samt at ingen luft eller bakterier slipper til inn i forpakningen etter at den sterile behandlingen er fullført, da forpakningen forsegles umiddelbart. Økt holdbarhet er selvsagt positivt for næringsmidler, da det fører til redusert svinn både i salgsleddet og hos forbruker, og gir derved økte salgsmarginer og nytteverdi, samt en forbedret matsikkerhet. Metoder for måling av en slikt økt holdbarhet er kjent på fagfeltet, og inkluderer blant annet måling av bakterienivåer og måling av oksidasjon, og vil variere med naturen til næringsmidlet.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte til behandling av et næringsmiddel med et fluid fra en fluidkilde i lukket forpakning, karakterisert ved at fluidet er en varm gass, varm damp eller varm væske som innføres i forpakningen for direkte behandlingskontakt med næringsmidlet, og fluidet føres ut av forpakningen, og ved fullført behandling forsegles forpakningen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert ved at fluidet forprepareres ved oppvarming i en ekstern dampkilde til et trykk som kan være forskjellig fra atmosfæretrykk som kan varieres slik at fluidets egenskaper (så som trykk, temperatur, metning og mengde) optimaliseres i forhold til det spesifikke næringsmidlet som behandles.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at damptrykket økes utover atmosfæretrykk i et gitt tidsrom for å oppnå en effektiv behandling av næringsmidlet, eller at damptrykket senkes under atmosfæretrykk i et gitt tidsrom for å fremstille et fluid med en temperatur under 100°C, idet fluidtrykket valgfritt kan normaliseres etter at fluidet er oppvarmet og før fluidet føres inn i forpakningen.

4. Fremgangsmåte ifølge ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at retningen fluidet føres i gjennom forpakningen kan reverseres/snus for å oppnå en mer homogen varmebehandling av næringsmidlene.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4, karakterisert ved at etter at den ønskede varmebehandlingen er utført blir næringsmidlet eventuelt nedkjølt ved tilførsel av steril, kaldt fluid, og/eller dampen og/eller prosessvæske fjernes fra forpakningen og et vakuum oppnås.