NO325146B1 - Stol - Google Patents

Abstract

Stol for individuell og ergonomisk justering, omfattende en ryggstøtte som er delt inn i et antall horisontale seksjoner. Hver seksjon er individuelt regulerbar.

Description

Stol for å oppnå en ergonomisk bedre sittestilling.

Foreliggende patentsøknad angår en stol hvor ryggen kan reguleres slik at enhver bruker kan oppnå optimal støtte.

Bakgrunn

Det er en kjent sak at de fleste sitter mer enn før, og at en stadig større del av befolkningen har ryggplager. Det er derfor viktig hvordan vi sitter, og at ryggen får avlastning i sittestillingen. For å oppnå dette er det en fordel at stolen kan reguleres, slik at enhver person kan oppnå optimal støtte. Ulike sittestillinger vil dessuten kreve ulik grad av støtte for overkropp og nakke. Mange stoler har korsryggstøtte, men ingen har en korsrygg-støtte som kan reguleres i forhold til resten av ryggen. I tillegg vil en stol hvor støtten for overkropp/ nakke kan reguleres, avlaste ryggen og gi en ergonomisk bedre sittestilling.

Norsk patent 165374 omtaler en stol hvor hele ryggen eller setet er delt inn i seksjoner som igjen er delt inn i mindre deler og hvor hver del er regulerbar uavhengig av de andre delene. De ulike delene i hver seksjon er imidlertid festet på samme utløsnings-mekanisme, slik at alle delene i hver seksjon frigjøres når idet minste en del i seksjonen skal reguleres. Tysk patent 10152560 omtaler en annen stol hvor ryggen er delt opp i seksjoner. Imidlertid kan ikke disse beveges individuelt, og stolen kan dermed ikke tilpasses fullstendig. US 2006/0238006 omtaler en stol som har til hensikt å både forhindre og lege ryggskader ved å feste brukeren fast med belter og fotstøtter, i den stereotypiske "riktige" sittestillingen. Ryggen av stolen er delt inn i segmenter som kun kan reguleres en av gangen, og dette må gjøres med handkraft.

Formål

Det er et formål med foreliggende oppfinnelse å framskaffe en stol som enkelt skal kunne reguleres og tilpasses en person skal sitter i stolen, slik at optimal støtte for hele ryggen og hodet oppnås.

Oppfinnelsen

Formålet med oppfinnelsen nås med en stol i samsvar med den karakteriserende delen av patentkrav 1.

En stol i samsvar med foreliggende oppfinnelse har et sete og et understell som er utformet i samsvar med kjente teknikker. Den horisontale avstanden mellom setet og ryggen, samt høyden av setet skal kunne reguleres for å oppnå maksimal støtte for personen som sitter i stolen (heretter omtalt som brukeren). Disse trekkene utgjør ingen del av oppfinnelsen og kan utformes på enhver kjent måte, hvilket vil være opplagt for en fagmann.

Ryggen av en stol i samsvar med foreliggende oppfinnelse er delt inn i et antall horisontale seksjoner, hvor hver seksjon har et eget separat opplagrings- og regulerings-system. Hver seksjon kan reguleres individuelt forhold til de andre seksjonene. Reguleringen har imidlertid en begrensing, idet en seksjon ikke kan reguleres lenger fram enn de nedenforliggende seksjonene. Med fram er det i denne sammenhengen ment nærmere personen som sitter i stolen, og som ryggen reguleres i forhold til.

Hver seksjon omfatter et mykt materiale, fortrinnsvis et fast skum som gir litt støtte, for eksempel polyuretan. En side av materialet utgjør ei støtteflate for personen som sitter i stolen, og den motstående siden er festet til et anleggstykke som er en del av opplagringssystemet. Det myke materialet skal være så tykt at det føles behagelig for personen som sitter i stolen. Videre omfatter seksjonen fortrinnsvis ei stiv plate mellom anleggstykket av opplagringssystemet og det myke materialet. Denne plata forenkler innfestingen av seksjonen samt at den avstiver seksjonen slik at den gir bedre støtte for brukeren. Plata kan være flat, men kan med fordel være noe buet slik at den følger ryggens naturlige krumming. For renhold og for å oppnå et mer tiltalende utseende, er plata og det myke materialet i en utførelse av foreliggende oppfinnelse, trukket med stoff, så som skinn eller lignende.

Seksjonen har for øvrig fortrinnsvis rektangulær form, hvor den horisontale utstrekningen (bredden) er større enn den vertikale (høyden). Utstrekningen av seksjonen kan variere fra seksjon til seksjon, og skal være utformet slik at den gir behagelig støtte for tilstøtende ryggdel, uten at brukeren opplever at seksjonen er til hinder for side-bevegelse. Antall seksjoner som til sammen utgjør ryggen av stolen bør være mellom 3 og 9, fortrinnsvis mellom 4 og 8, hvor 5 er det optimale. Med tre seksjoner vil man ha én seksjon for øvre skulder, én til rygg og én til korsrygg; med fem seksjoner får man i tillegg én til hodet og én til nakken.

Opplagringssystemet kan utformes på flere måter, men felles er at det er festet til en seksjon i en ende, og til reguleringssystemet i den andre enden. Systemet kan være utformet slik at berøringspunktet mellom det myke materialet og brukeren er lenger fram på noen seksjoner enn andre, når alle seksjonene er i "0" posisjon. Med "0"-posisjon er det ment at alle seksjonene er fremste posisjon. På denne måten kan det oppnås at berøringspunktet mellom brukeren og det myke materialet er lengre fram i en seksjon enn i de nedenforliggende seksjonene, til tross for at seksjonen som sådan ikke kan reguleres lenger fram.

Reguleringssystemet er forbundet med en spake eller lignende plassert under setet av stolen, slik at brukeren enkelt kan regulere en rygg-seksjon. I en foretrukket utførelse er systemet utformet med en spake for hver seksjon. Reguleringssystemet for øvrig kan utformes på enhver kjent måte, hvilket vil være opplagt for en fagperson.

I en foretrukket utførelse er én av seksjonene fast, dvs. ikke regulerbar, og de andre seksjonene reguleres i forhold til denne. Ettersom den horisontale avstanden mellom sete og rygg er regulerbar, vil personer av alle størrelser kunne regulere stolen i forhold til sin kropp og oppnå optimal støtte.

I en utførelse av oppfinnelsen er det trukket et møbeltrekk over hele eller deler av ryggen, slik at stolen får et mer konvensjonelt utseende. Dette trekket vil kun være et trekk og ikke ha innvirkning på funksjonen og/eller reguleringen av ryggen for øvrig.

Oppfinnelsen vil i det følgende illustreres med et eksempel.

Eksempel

I det følgende vil det beskrives en særlig fordelaktig utførelse av foreliggende oppfinnelse, hvor

figur 1 viser stolen sett fra siden,

figur 2 viser stolen sett skrått bakfra, og

figur 3 viser et forstørret utsnitt fra figur 2, av opplagrings- og reguleringssystemet. Figur 1 og 2 viser en stol hvor ryggen er utformet i samsvar med foreliggende oppfinnelse. Ryggen er delt i fem seksjoner 1-5, henholdsvis for støtte av hodet 1, nakke 2, øvre rygg 3, midtre rygg 4, og korsrygg 5. Hver seksjon omfatter ei stiv plate 17 hvor et anleggstykke 11 av opplagrings- og reguleringssystemet, er festet til ei sideflate, og hvor et mykt material 6 er festet til motstående sideflate, for å optimalisere komforten for brukeren. Fire av seksjonene 1, 2, 3, 5 kan reguleres individuelt ved å aktivere fire spaker 8 på siden av stolen. Seksjon 4 er ikke regulerbar i den viste utførelsen, men de andre seksjonene kan reguleres i forhold til denne. Stolen omfatter også ei stolpute 7, og denne kan forskyves horisontalt i forhold til ryggen (ikke vist), slik at optimal støtte oppnås. Figur 3 viser en fordelaktig utførelse av opplagrings- og reguleringssystemet for å regulere seksjonene av ryggen. Det viste systemet omfatter et par parallelle overførings-armer 10 forbundet til hverandre via et anleggsstykke 11, og en låsbar gassfjær 9 for hver seksjon som skal kunne reguleres. Systemet omfatter også to opplagringsaksler 12, 13 hvor henholdsvis alle overførings-armene og gassfjærene skal festes. Gassfjærene 9 er av en slik type som kan låses og åpnes hvor som helst i sin bevegelse.

Øvre del av overføringsarmene i hvert par er identiske og har i det minste ett knekkpunkt 14, like ved anleggsstykket 11. Nedre del av overføringsarmene er forskjellige, idet den ene armen har ytterligere ett knekkpunkt 15, og er roterbart festet til den øvre opplagringsakselen 12 i dette knekkpunktet. Enden av den andre armen er roterbart festet direkte til den samme opplagringsakselen. Enden 16 av den første armen er festet til en ende av gassfj æren 9, den andre enden av gassfj æren er festet til den nedre opplagringsakselen 13. Når brukeren aktiverer gassfj æren 9 med spaken 8, vil den skyve/trekke i enden 16 på over-føringsarmen, og fordi armene er roterbart festet til den øvre opplagringsakselen, vil anleggsstykket 11 mellom overføringsarmene 10 henholdsvis skyves mot/trekkes bort fra brukeren.

På den øvre opplagringsakselen 12 er overføringsarmene 10 roterbart festet i en gitt rekkefølge, slik at gassfj ærene 9 blir fordelt langs hele akselen, og videre slik at armene 103 av den nærmeste regulerbare seksjonen, dvs. seksjon 3 er i nærheten av endene på akselen 12, mens armene 10i som fører til den fjerneste seksjonen, dvs. seksjon 1, er i nærheten av sentrum av akselen. De to overføringsarmene 10 som er forbundet til samme anleggsstykke 11 er festet slik at de er i lik avstand fra endene av opplagringsakselen. Armene IO5 som fører til den nedenforliggende seksjonen, dvs. seksjon 5, kan være festet hvor som helst på akselen 12.

Ettersom seksjon 5 ligger nedenfor den seksjonen 4 som ikke kan reguleres, må gassfj æren 9 som regulerer seksjon 5 være av motsatt type i forhold til de andre fjærene. Fortrinnsvis er gassfjærene av en slik type at når gassfjæren fristilles, strekkes den ut maksimalt, og dermed blir seksjonen skjøvet nærmere personen som sitter i stolen. For at også seksjon 5 skal skyves framover når gassfjæren fristilles, må den være av motsatt type, altså må denne gassfjæren trekke seg sammen når den fristilles.

Ettersom overføringsarmene 10 som fører til en ovenforliggende seksjon må passere bakenfor de nedenforliggende seksjonene, vil det være umulig å regulere en seksjon lenger fram enn en nedenforliggende seksjon. Imidlertid kan avstanden fra knekkpunkt 14 til anleggsstykke 11 være forskjellig for de ulike seksjonene 1, 2, 3, 4, 5, og på denne måten kan berøringspunktet mellom det myke materialet og personen som sitter i stolen på seksjon 1 være lengre fram enn berøringspunktet på seksjon 3.

Opplagringssystemet kan også utføres med bare en overføringsarm, i stedet for to, og denne armen kan ha to knekkpunkt og ellers fungere likt med det beskrevne systemet. Det er imidlertid fordelaktig å benytte to overføringsarmer fordi støtteflata på seksjonen dermed blir stødigere. Det kan også tenkes andre utførelser av overføringsarmene, de kan for eksempel være buet, og helt eller delvis uten knekkpunkt. Dette vil være variasjoner som er opplagte for en fagperson.

Når brukeren trykker på en styrespak 8, vil signalet overføres til gassfj ærens ventil ved hjelp av en wire (ikke vist) som løper i en wireslange under stolputen 7 til gassfjæren 9. Gassfjæren vil åpnes slik at brukeren kan skyve seksjonen til ønsket posisjon. Når styrespaken slippes låses tilhørende seksjon i denne posisjonen. Seksjonen forflyttes fremover til "0" posisjon ved å åpne gassfjæren 9 med styrespaken 8 slik at den skyver seksjonen framover.

I en annen utførelse er det ikke benyttet gassfj ærer men heller manuell innstilling med motsvarende låsemidler, for eksempel spor eller hakk og tagger eller låsesplinter som føres inn i disse.

Ovenfor er det beskrevet en foretrukket utførelse av foreliggende oppfinnelse. De ulike elementene kan selvsagt modifiseres og endres, hvilket vil være opplagt for en fagmann.

Claims (3)

1. Stol for individuell og ergonomisk justering, omfattende en ryggstøtte som er delt inn i et antall horisontale seksjoner, idet seksjonene er individuelt regulerbare i forhold til hverandre, karakterisert ved at en seksjon ikke kan reguleres lengre fram enn en nedenforliggende seksjon.

2. Stol for individuell og ergonomisk justering, omfattende en ryggstøtte som er delt inn i et antall horisontale seksjoner, karakterisert ved at én av seksjonene ikke er regulerbar, og at de andre seksjonene er individuelt regulerbare i forhold til denne, dog slik at en seksjon ikke kan reguleres lengre fram enn en nedenforliggende seksjon.

3. Stol i samsvar med krav 2, karakterisert ved at den seksjonen som ikke er regulerbar, er den nest nederste seksjonen.