NO324555B1 - Anvendelse av fettsyreanaloger for a hindre og/eller behandle proliferative hudsykdommer. - Google Patents

Description

Område for oppfinnelsen

Den foreliggende oppfinnelse vedrører fettsyreanaloger som kan anvendes for behandling og/eller for å hindre proliferative hudsykdommer.

Bakgrunn og teknikkens stilling

Proliferative hudsykdommer har stor utbredelse i verden, og rammer millioner av mennesker og deres husdyr. Proliferative hudsykdommer kjennetegnes med keratinocytt celleproliferasjon, eller deling, og kan også være assosiert med ufullstendig epidermisk differensiering. Psoriasis er den mest alvorlige av de proliferative hudsykdommer som foreliggende oppfinnelse er relatert til.

Psoriasis er en genetisk bestemt sykdom i hudenkarakterisertmed to bio-logiske kjennetegn. For det første er der en utstrakt epidermisk hyperproli-ferasjon relatert til akselerert og ufullstendig differensiering. For det andre er der en betydelig inflammasjon både av epidermis og dermis med en økende rekruttering av T-lymfocytter, og i noen tilfeller dannelse av nøytrofile mikro-absesser. Mange patologiske trekk med psoriasis kan skyldes forandring i vekst og modning av epidermiske keratinocytter, med øket proliferasjon av epidermiske celler, noe som foregår innen 0,2 mm av hudens overflate. Tradisjonelle undersøkelser av patogenese av psoriasis har fokusert på den økede proliferasjon og hyperplasi i epidermis. I normal hud vil tiden for en celle til å bevege seg fra det basale sjikt gjennom det granulare sjikt være ca. 4-5 uker. I psoriasisskader er tiden nedsatt med 7-10 ganger pga. forkortet cellesyklustid, en økning i det absolutte antall celler som er i stand til å proliferere, og at en øket andel av cellene faktisk er under deling. Det hyperproliferative fenomen er også uttrykt, selv om dette er i en vesentlig mindre grad, i den klinisk ikke-involverte hud i psoriasispasienter.

En vanlig form for psoriasis, psoriasis vulgaris, er kjennetegnet med godt avgrensede erytematøse plakk dekket av tykke, sølvaktige skjell. Et karak-teristisk funn er den isomorfe respons (Koebner-fenomen), hvor de nye psoria- tiske skader oppstår på steder med kutenøst traume. Skadene er ofte lokalisert på den ytre overflate av ekstremiteter, og negl og hodebunn er vanligvis også involvert.

Terapeutiske anstrengelser innen psoriasis har som formål å redusere den proliferative hastighet i epidermis, enten med direkte virkning på celledeling eller indirekte ved å redusere den immunologiske respons. For pasienter med lokalisert, begrenset psoriasis, vil administrering av topiske kortikosteroider være den mest hensiktsmessige terapi. Hurtig forbedring er sett med denne løsning, men den nyttige kortidseffekt er begrenset, og kronisk topikal kortikosteroidbehandling er ikke å anbefale. Bieffekter fra kronisk topikal kortikosteroidbehandling kan gi atrofi i huden, utvikling av toleranse for midlet som anvendes (takyfylakse), og alvorlig forverring av sykdommen etter avslutning av behandlingen. Hypofyse adrenal suppresjon er en potensiell og alvorlig komplikasjon av potent topikal kortikosteroidbehandling, spesielt når midlet dekker en stor andel av kroppsoverflaten og anvendes under tettende bandasjer.

Retinoider, spesielt etretinat, enten alene eller i kombinasjon med PUVA, er også en effektiv behandling for psoriasis. Etretinat er spesielt anvendelig i eksfoliative og pustulære former av psoriasis. Imidlertid må flere viktige potensielle komplikasjoner monitoreres i pasienter som plasseres på retinoider. Som klasse er retinoidene potente teratogener, og må ikke gis til kvinner i fruktbar alder som ikke benytter adekvat prevensjon. Etretinat, som andre retinoider, kan produsere forhøyede nivåer i kolesterol og triglyseridnivåer, og derfor kan diett-reguleringer være nødvendige. I tillegg, pga. at etretinat kan redusere hepatotoksisitet, bør leverfunksjonstester utføres før, og ved regulære intervaller ved anvendelse av medikamentet.

Ved å vurdere komplikasjoner og bieffekter som ledsager anvendelse av forskjellige medikamenter og fotokjemoterapi som for tiden anvendes i behandling av en hudproliferativ sykdom så som psoriasis, så er det klart et behov for en ny fremgangsmåte og et nytt materiale for å inhibere keratinocyttproliferasjon for å lindre symptomer med hudproliferative sykdommer.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Epidermis er et stratifisert skvamøst epitelium hvor det basale sjikt er sammen-satt av progenitorceller som undergår et sterkt sekvensielt differensierings-program idet de migrerer gjennom de suprabasale sjikt. Hvert trinn i differensieringen er kjennetegnet med ekspresjon av spesifikke markørgener. De prolifererende basalceller uttrykker keratingener så som K5 og K14, mens transisjon av basale celler fra basalt sjikt til spinøst sjikt er assosiert med opp-regulering av de tidlige differensieringsmarkører keratin 1 (K1) og keratin 10 (K10). Overgangen fra det spinøse til det granulære sjikt ledsages av en opp-regulering av gener som koder for strukturelle proteiner i den kornifiserte lomme, så som involukrin (IVL) og sen-transglutaminase (TGM1).

Epidermis representerer et vev med høye rater av fettsyre- og kolesterol-metabolisme, hvor akkumulering og deponering av kolesterol, fettsyrer og sfingolipider utgjør en intern del av det terminale epidermiske differensierings-program som kulminerer med dannelse av en kompetent epidermisk barriere.

Det er spekulert i om PPAR-familien spiller en funksjon i differensieringen av keratinocytter, og i foreliggende undersøkelse har vi sammenlignet effekten av kjente PPAR-ligander med effekten oppnådd med TTA, en forbindelse benyttet i foreliggende oppfinnelse.

I foreliggende forsøk har vi i detalj analysert uttrykking av PPAR'er under ex vivo differensiering av humane keratinocytter, i isolerte basale og suprabasale celler, og i seksjoner av human hud. Ved å anvende konsentrasjoner av PPAR subtype selektive ligander som eksklusivt er rettet mot den egnede PPAR-subtype har vi funnet at PPARa- og PPARy-selektive ligander har neglisjerbar effekt på keratinocyttmarkørgenekspresjon (data ikke vist). Interessant er det blitt vist at PPAR6 selektiv ligand L165041 induserer på en doseavhengig måte ekspresjon av involukrin. Alle tre PPAR subtype-selektive ligander, enten alene eller i kombinasjon, påvirker kun i svak grad proliferasjon av keratinocytter.

Foreliggende oppfinnelse beskriver at en forbindelse ifølge oppfinnelsen, dvs. den svovelsubstituerte fettsyre tetradecyltioeddiksyre (TTA), sterkt induserer ekspresjon av keratinocyttdifferensieringsmarkeringsgener, og utviser en sterk anti-proliferativ virkning på keratinocyttene.

TTA virker således lovende, og som en interessant forbindelse for behandling av forskjellige epidermiske sykdommer, som kjennetegnet med avvikende differensiering.

Den foreliggende oppfinnelse beskriver således at modifiserte fettsyreanaloger i ikke-cytotoksiske konsentrasjoner kan anvendes for å hindre og/eller behandle proliferative hudsykdommer.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører anvendelse av fettsyreanaloger med den generelle formel (I)

hvor Ri er:

- en C2-C24alken og/eller

- en C2-C24alkyn

- en C1-C24alkyl, eller en C1-C24alkyl substituert i én eller flere posisjoner med én eller flere forbindelser valgt fra gruppen omfattende fluor, klor, hydroksy, Cr C4alkoksy, C1-C4alkyltio, C2-C5acyloksy eller C1-C4alkyl, og

- hvor R2representerer hydrogen eller C1-C4alkyl, og

- hvor n er et helt tall fra 1 til 12, og

- hvor / er et oddetall som indikerer posisjonen i forhold til COOR2, og

- hvor Xjuavhengig av hverandre er valgt fra gruppen omfattende O, S, SO, S02, Se og CH2, og

- med den forutsetning at minst én av Xjikke er CH2,

- med den forutsetning av dersom R1 er et alken eller alkyn så er dobbel- eller trippelbindingen posisjonert mellom (u)-1) og (u)-2) karbonet, eller mellom (u)-2) og (oj-3) karbonet, eller mellom (co-3) og (u)-4) karbonet,

eller et salt, prodrug eller kompleks derav, for fremstilling av et farmasøytisk materiale for å hindre og/eller behandle proliferative hudsykdommer.

Ytterligere utførelser av oppfinnelsen er angitt i underkravene 2-7.

For tiden foretrukne utførelser av foretrukne oppfinnelsen omfatter forbindelsene tetradecyltioeddiksyre (TTA) og tetradecylseleneddiksyre (TSA).

Figurforklaringer

Fig. 1 viser induksjon av epidermiske differensieringsspesifikke gener og CD36. Fig. 2 viser morfologi og ekspresjon av differensieringsspesifikke gener i keratinocytter behandlet med TTA og selektive PPAR-ligander. Fig. 3 viser at TTA induserer den sene epidermiske differensieringsmarkør Tg-1, og inhiberer proliferasjon av keratinocytter.

Administrering av forbindelsene ifølge oppfinnelsen

Som et farmasøytisk medikament kan forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse administreres direkte til et pattedyr med enhver egnet teknikk, inklu-derende parenteralt, intranasalt, oralt, eller ved absorpsjon gjennom huden. De kan administreres lokalt eller systemisk. Den spesifikke administrasjonsrute for hvert middel vil avhenge f.eks. av det medisinske rulleblad til pattedyret.

Fortrinnsvis administreres forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse topikalt.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan administreres i dispersjoner fremstilt som kremer, salver, oljer eller andre egnede bærere, og/eller fortynningsmidler såsom glyserol, polyetylenglykoler i væskeform, og/eller blandinger derav.

De farmasøytiske former som er egnet for topikal anvendelse inkluderer sterile vandige løsninger (dersom vannløselige) eller dispersjoner og pulvere for

ekstemporøs fremstilling av topikale løsninger eller dispersjoner. I alle tilfeller er formen fortrinnsvis steril, selv om dette ikke er et absolutt krav, og de er stabile under betingelsene for fremstilling og lagring. Bæreren kan være et løsemiddel eller dispersjonsmedium inneholdende f.eks. vann, etanol, polyol (f.eks. glyserol, propylenglykol og polyetylenglykol i væskeform, og lignende), egnede blandinger derav og vegetabilske oljer. Den hensiktsmessige fluiditet kan opprettholdes f.eks. ved anvendelse av belegninger så som lecitin, ved å opprettholde den nødvendige partikkelstørrelse i tilfelle dispersjon, og ved anvendelse av surfaktanter. For å hindre virkning av mikroorganismer kan det tilsettes forskjellige antibakterielle og antifungale midler, f.eks. parabener, klorbutanol, fenol, sorbinsyre, tirmerosal og lignende. I mange tilfeller vil det være fordelaktig å inkludere isotoniske midler, f.eks. sukkere eller natriumklorid.

Topikale løsninger fremstilles ved å inkorporere forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse i den påkrevde mengde i det egnede løsemiddel med forskjellige andre ingredienser som angitt ovenfor, dersom nødvendig, og etterfulgt av filtersterilisering dersom nødvendig.

Som anvendt heri omfatter termen «farmasøytisk akseptable bærere og/eller fortynningsmidler» alle løsemidler, dispersjonsmedier, vandige løsninger, belegninger, anti-bakterielle og antifungale midler, isotoniske og absorpsjons-forsinkelsesmidler, og lignende. Anvendelse av slike medier og midler for farmasøytisk aktive substanser er godt kjent innen fagfeltet. Med unntak av at konvensjonelle media eller midler er ukompatible med den aktive ingrediens, vurderes anvendelse av denne i det farmasøytiske materialet.

I tillegg kan forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse hensiktsmessig administreres i kombinasjon med andre behandlinger for å bekjempe eller hindre proliferative hudsykdommer.

Den foreliggende oppfinnelse vil tydeligere fremgå med henvisning til de påfølgende eksempler. Disse skal imidlertid ikke anses som begrensende for oppfinnelsens ramme.

Eksperimentell seksjon

Eksempel 1. Fremstilling og karakterisering av forbindelsene

Syntese av 3- substituerte fettsyreanaloger

Forbindelsene i samsvar med foreliggende oppfinnelse, hvor substituenten Xj=3er et svovelatom eller et selenatom kan fremstilles i samsvar med den følgende generelle prosedyre:

X er et svovelatom:

Den svovelsubstituerte forbindelse i samsvar med foreliggende oppfinnelse kan fremstilles med den generelle prosedyre angitt nedenfor:

Svovelforbindelse, nemlig tetradecyltioeddiksyre (TTA), (CH3-(CH2)-13-S-CH2-COOH ble fremstilt som vist i EP-345.038.

X er et selen- atom:

Den selen-substituerte forbindelse anvendt i samsvar med foreliggende oppfinnelse kan fremstilles med den følgende generelle prosedyre:

Denne forbindelse ble renset med forsiktig krystallisering fra etanol eller metanol.

Den finale forbindelse, f.eks. idet alkyl er tetradecyl, (CH3-(CH2)i3-Se-CH2-COOH (tetradecylseleneddiksyre (TSA)) kan renses med krystallisering fra dietyleter og heksan.

Andre forbindelser i samsvar med foreliggende oppfinnelse kan syntetiseres som indikert i søkers patentsøknad PCT/NO99/00135 og NO 20001123.

Eksempel 2

Effekt av TTA på differensiering og proliferasjon av keratinocytter

Materialer og metoder

Cellekultur og differensiering

Normale voksne humane epidermiske keratinocytter ble isolert fra human hud hentet fra plastisk kirurgi. Første passasje av keratinocytter fikk vokse i serumfri

KGM (GIBCO BRL/Life Technologies, Inc.), og ble utsådd på nytt i 75 cm<2>dyrkningsflasker i eller i 96-brønns mikrotiterplater forvarmet ved 37°C med en tetthet på 3500 celler pr. brønn. Cellene ble inkubert i humidifisert atmosfære med 5% C02ved 37°C. Da cellene nådde 40% konfluens, ble de behandlet med vekstmedium inneholdende selektive PPAR-ligander (enten alene eller i kombinasjoner som angitt), tetradecyltioeddiksyre (TTA) eller 1,2 mM Ca<2+>. Wy14643 er tilgjengelig fra Calbiochem, BRL49653, ble gitt av J. Fleckner, (Novo Nordisk), L165041 ble gitt av D.E. Moller (Merck Research Laboratories, Rahway, New Jersey). TTA ble fremstilt i samsvar med eksempel 1. Medium ble skiftet hver dag. For differensiering ble keratinocytter med 40% konfluens (dag 0) behandlet med 1,2 mM CaCI2. Medium ble skiftet annenhver dag. HaCaT-celler var tilgjengelig fra L. Aarenstrup (Danish Cancer Society, Danmark). HaCaT-celler ble dyrket i Dulbecco's modifiserte Eagles Medium (DMEM) med 10% føtalt kalveserum (FCS) og antibiotika (100 u/ml penicillin, 1 mg/ml streptomycin-sulfat) i en humidifisert atmosfære av 5% C02ved 37°C. Medium ble skiftet annenhver dag.

Separasjon av keratinocytter i basale og suprabasale celler

Normale voksne hudprøver hentet fra plastisk kirurgi ble renset for fett, og ble kuttet gjennom den epidermiske side ved anvendelse av en skalpel. Vevet ble inkubert natten over på is i 250 u/ml dispase II (Roche) og bearbeidet i Hanks bufrede saltløsning. Epidermis ble skrelt av ved anvendelse av en tang, og de epidermiske flak ble inkubert i 0,05 mg/ml trypsin (1:250, GIBCO BRL/Life Technologies, Inc.) ved 37°C inntil enkeltceller ble frigjort. Trypsinaktivitet ble inhibert ved tilsetning av seruminneholdende medium. Cellene ble sentrifugert ved 800 ref, og re-suspendert i prevarmet keratinocytt-SFM (GIBCO BRL/Life Technologies, Inc.). Cellesuspensjonen ble tilsatt til vevskulturflaskene dekket med kollagen fra rottehale. Etter 1 time ble de celler som ikke hadde festet seg innsamlet som den suprabasale fraksjon, og de basale celler som hadde festet seg, ble innsamlet ved anvendelse av en gummi-spatel. Celle-pelleter ble

frosset ved -70°C inntil bruk.

Bestemmelse av levedyktighet og proliferasjon

Levedyktighet/proliferasjon ble målt med en modifisering av MTT-analysen introdusert av Mosmann T ( J. Immunol. Methods 65:55-63, 1983). 25[.il 5 mg/ml MTT i Ca<2+>og Mg<2+->fri PBS (NaCI 8 g/l, KCI 0,2 g/l, Na2HP04»2H20 1,44 g/l, KH2PO40,2 g/l, pH 7,4) ble tilsatt til hver brønn, og platene ble plassert i en inkubator inntil de voksende krystaller penetrerte celleveggene, typisk etter 3 til 4 timer. Platene ble hurtig beveget for å fjerne medium, og fryse-tinet to ganger før formazan-krystallene ble solubilisert i etanohaceton (60:40 vekt/vekt) med forsiktig omristning i 30 minutter ved 4°C. Mengden av formazan ble kvantifisert i en ELISA-avleser ved 45 nm. Bakgrunnsverdier ved 650 nm ble subtrahert.

Bestemmelse av Tg- I ekspresjon med ELISA

Celler ble underlagt to fryse-tine-sykluser, og transglutaminase type 1 ( Tg-1) ble bestemt med ELISA. Hver brønn ble blokkert med 200 1% BSA i PBS i 1 time ved 37°C, og deretter inkubert i 1 time ved 37°C med 100 \ x\ Tg-1-spesifikk monoklonalt antistoff B.C1 (Biomedical Technologies, Inc.) fortynnet 1:1000 i PBS-1% BSA. Brønnene ble vasket 3 ganger i 5 minutter i PBS-0,05% Tween 20, og inkubert i 1 time med 100 \ i\ sekundær peroksidase fra pepperrot konjugert geit-anti-mus-antistoff fortynnet 1:2500 i PBS-1% BSA. Brønnene ble vasket 3 ganger med PBS-0,05% Tween 20, og 1 gang med PBS. 100^l o-fenylendiamin (OPD)-substrat ble tilsatt, og etter 30 minutter i mørke, ble reaksjonen stoppet med 100 |al 2 N svovelsyre. Mengden transglutaminase ble målt med kvantifisering av OPD-reaksjonen med en ELISA-avleser ved 490 nm, og subtrahert bakgrunn ved 650 nm. For å korrigere for variasjoner i celleantall ble alle verdiene normalisert til celleantall.

Resultater

Effekt på CD36

For å evaluere hvordan TTA og de forskjellige PPAR-aktivatorene påvirket ekspresjon av et kjent PPAR responsivt gen, og differensiering av keratinocytter, målte vi først mRNA-nivåer av CD36/FAT og de to differensierings-markører, Inv og Tg-1, i en NHK behandlet med PPAR-selektive aktivatorer og TTA over en periode på 3 dager (Fig. 1a). Den proksimale promotor av CD36/FAT-genet er blitt vist å foreligge på et PPAR-responsivt element. Administrering av BRL49653 (PPARy-ligand) eller Wy14643 (PPARa-ligand) induserte ekspresjon av CD36/FAT, og den PPAR8-selektive ligand L165041 induserte en signifikant doseavhengig ekspresjon av CD36, noe som antyder at CD36/FAT også er et PPAR6-responsivt gen.

Tilsetning av en forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse, dvs. TTA, induserte ekspresjon av CD36/FAT mRNA til et nivå som er noe høyere enn for de som er observert med Wy14643 eller BRL49653.

Behandling med CaCI2, en godt etablert og potent induserer av keratinocyttdifferensiering induserte ikke ekspresjon av CD36/FAT.

Ekspresjon av Inv mRNA

Som vist i Fig. 1a resulterte behandling med Wy14643 i en svak induksjon av Inv mRNA-ekspresjon. Ytterligere tilsetning av L165041 førte interessant til en doseavhengig induksjon av Inv mRNA-ekspresjon, mens BRL49653 alene ikke hadde noen effekt på Inv mRNA-ekspresjon. Samtidig tilsetning av L165041 Wy14643 øket ikke signifikant nivået av Inv mRNA-ekspresjon. Tilsvarende, kombinert behandling med Wy14643 og BRL49653 induserte ikke Inv mRNA-ekspresjon over det som ble observert med Wy14643 alene. Det skal bemerkes at samtidig tilsetning av L165041 og BRL49653 sterkt induserte Inv mRNA-ekspresjon, noe som indikerer en synergi mellom PPAR5 og PPARy. Western-blotting rekapitulerte i hovedsak resultatene oppnådd med RT-PCR, noe som viser at en doseavhengig induksjon av Inv-protein med L165041, og en sterk synergi mellom L165041 og BRL49653 (Fig. 1b). Hver PPAR-selektive ligand induserer ekspresjon av Tg-1 mRNA, og kombinasjoner av de PPAR-selektive ligander induserer ekspresjon på en additiv måte.

Tilsetning av en forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse, dvs. TTA, induserte ekspresjon av Inv og Tg-1 mRNA til nivåer som signifikant var høyere enn de som ble oppnådd med behandling med de PPAR-selektive ligander. Potensialet for TTA som induserer av Inv og Tg-1-ekspresjon var påfallende da ekspresjon ble analysert med proteinnivå med Western-blotting (Fig. 1b). Det skal bemerkes at TTA induserte Inv og Tg-1 mRNA og proteinekspresjon til nivåer tilsvarende til eller høyere enn de som ble observert ved behandling med CaCl2. Disse resultater antyder således at TTA i tillegg til muligheten for å indusere Inv Tg-1-ekspresjon via PPAR-avhengige reaksjonsveier, også utviser en betydelig effekt på Inv- og Tg-1-ekspresjon med mekanismer som ikke er relatert til funksjonen av TTA som en PPAR-ligand og aktivator.

Siden TTA oppregulerte ekspresjon av keratinocyttdifferensieringsmarkører, undersøkte vi om behandling med TTA eller de forskjellige sub-type-selektive PPARaktivatorer, enten alene eller i kombinasjon, påvirket NHK-morfologi under den tidlige periode av differensieringsprosessen (Fig. 2). I tillegg ble ekspresjon av Inv og Tg-1 undersøkt med indirekte immunofluorescensmikro-skopi (Fig. 3). Som undersøkt med fasekontrastmikroskopi, var morfologien til NHK'er behandlet i 3 dager med ligander eller 1,2 mM CaCI2, ikke vesentlig forandret. Imidlertid var tettheten av cellene i skåler behandlet med TTA langt lavere enn vehikkel-behandlede celler, eller celler behandlet med PPAR-selektive ligander, noe som indikerer at TTA i tillegg til å indusere keratinocytt-spesifikke markører, også førte til en vekstreduksjon eller en nedgang i proliferasjonshastighet.

For å bekrefte resultatene oppnådd med Westernblotting, ga indirekte immun-fluorescensmikroskopi sammenlignbare nivåer av ekspresjon av Inv og Tg-1 i CaCI2- og TTA-behandlede celler. Videre viste denne analyse også at den PPAR5-selektive ligand L165041 på en doseavhengig måte induserte ekspresjon av Inv.

Differensiering av keratinocytter er korrelert med en økning i cellestørrelse. Forsiktig sammenligning av morfologi av CaCI2- og TTA-behandlede celler indikerte at forholdet mellom cytoplasma og kjerne for TTA-behandlede celler synes å være mindre enn for CaCI2-behandlede celler. Dermed, selv om behandling med CaCfe og TTA induserte overlappende sett av keratinocytt-markørgener, antyder denne observasjon at TTA og CaCI2oppviser forskjellige effekter på keratinocyttdifferensiering. For å undersøke på en mer kvantitativ måte effekten av PPAR-selektive ligander og TTA på keratinocyttproliferasjon, ble NHKceller behandlet med PPAR-ligander, TTA og CaCI2som angitt i Fig. 3, og proliferasjon ble undersøkt ved anvendelse av en modifisering av MTT-analysen som beskrevet i material- og metodedelen. Parallelt ble ekspresjon av Tg-1 monitorert ved anvendelse av ELISA-basert analyse (Fig. 3b).

Det skal bemerkes at TTA utviser en sterk og doseavhengig inhibering av NHK-celle-proliferasjon som så langt overstiger verdiene for det som er observert for PPAR-selektive ligander. Den anti-proliferative virkning av CaCI2var kun marginal i disse eksperimenter. Rekapitulering av resultatene oppnådd med RT-PCR og Westernblott, viser at kun TTA og CaCI2signifikant induserte ekspresjon av Tg-1. Resultatene oppnådd med anvendelse av MTT-analysen skiller således klart TTA fra PPAR-selektive ligander, og substansierer det faktum at TTA sterkt inhiberer NHK-celle-proliferasjon, og potent induserer ekspresjon av keratinocytt differensieringsmarkørgener.

Effekten av behandling av en vert med hudproliferasjonssykdom med en forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse kan undersøkes med objektive kriterier så som forbedring av desvamifisering og erytém, reduksjon av størrelse av skaden, og ved subjektive kriterier så som opphør av kløe. Objektive metoder som benyttes for å etablere effekten av behandling av psoriasispasienter inkluderer oppløsning av plakk med visuell monitorering og med fotografi.

Claims (7)

1. Anvendelse av fettsyreanaloger av formel (I)

hvor Ri er: - en C2-C24alken og/eller - en C2-C24alkyn - en Ci-C24alkyl, eller en C1-C24alkyl substituert i én eller flere posisjoner med én eller flere forbindelser valgt fra gruppen omfattende fluor, klor, hydroksy, C-i-C4alkoksy, C1-C4alkyltio, C2-C5acyloksy eller C1-C4alkyl, og - hvor R2representerer hydrogen eller C1-C4alkyl, og - hvor n er et helt tall fra 1 til 12, og - hvor /' er et oddetall som indikerer posisjonen i forhold til COOR2, og - hvor Xjuavhengig av hverandre er valgt fra gruppen omfattende O, S, SO, S02, Se og CH2, og - med den forutsetning at minst én av Xi ikke er CH2, - med den forutsetning av dersom R1 er et alken eller alkyn så er dobbel- eller trippelbindingen posisjonert mellom (co-1) og (to-2) karbonet, eller mellom (co-2) og (uj-3) karbonet, eller mellom (co-3) og (co-4) karbonet, eller et salt, prodrug eller kompleks derav, for fremstilling av et farmasøytisk materiale for å hindre og/eller behandle proliferative hudsykdommer.

2. Anvendelse i samsvar med krav 1, hvor sykdommen er valgt fra gruppen som omfatter psoriasis, atopisk dermatitt, ikke-spesifikk dermatitt, primær irriterende kontakt dermatitt, allergenisk kontakt dermatitt, lamilær iktyose, epidermolytisk hyperkeratose, pre-malignant sol-indusert keratose, og sebore.

3. Anvendelse i samsvar med krav 2, hvor sykdommen er psoriasis.

4. Anvendelse i samsvar med krav 1, hvor Ri er C1-C24alkyl.

5. Anvendelse i samsvar med krav 1, hvor Ri er C2-C24alken.

6. Anvendelse i samsvar med krav 1, hvor forbindelsen er tetradecyltioeddiksyre.

7. Anvendelse i samsvar med krav 1, hvor forbindelsen er tetradecylseleneddiksyre.