NO324516B1 - Dispenseranordning for a redusere tap av opplost gass i en vaeske - Google Patents

Description

Oppfinnelsens område

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en dispenseranordning for å redusere tap av oppløst gass i en trykksatt væske når denne strømmer via dispenseranordningen, idet væsken eksempelvis kommer fra en oppbevaringsbeholder for væsken. Heret-ter benevnes oppbevaringsbeholderen kun som en beholder.

Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte for å opprettholde et overtrykk i en drivgass for en væske i en oppbevaringsbeholder som er forsynt med en kapsel hvortil en dispenseranordning ifølge oppfinnelsen er tilordnet.

Den oppløste gass kan eksempelvis bestå av karbondioksid (CO2) og/eller dinitrogenoksid (N2O) og/eller andre væskeopp-løselige gasser.

Den gassholdige væske kan være en drikkevare, for eksempel mineralvann, brus, øl eller liknende, og væsken kan ha et høyt overtrykk i forhold til normalt atmosfærisk lufttrykk ved jordoverflaten.

Nevnte beholder kan eksempelvis være en drikkebeholder, en drikkeflaske, et fat, en tønne, en kagge eller en dunk. Beholderen kan være trykksatt av gass som er frigjort fra væsken i beholderen, hvorved den frigjorte gass virker som en drivgass for væskeutstrømningen. Den kan også være trykksatt av en separat trykkilde som er tilknyttet beholderen, og som opprettholder et overtrykk i denne i det minste når væske blir dispensert derifra via dispenseranordningen. Den separate trykkilde kan foreligge som en for oppbevaringsbeholderen ekstern eller intern beholder som inneholder drivgass, og som fortrinnsvis er trykkregulerbar.

Oppfinnelsens bakgrunn

Et vanlig fenomen forbundet med forbruk av en slik gassholdig væske, er at gassen gradvis frigjøres fra væsken og unnslipper ved åpning av oppbevaringsbeholderen. Dersom ny trykkgass ikke tilføres fra en ekstern kilde, vil gassfrigjøringen etter hvert gjøre væsken helt eller delvis flat. For en drikkevare, vil denne tilstand ofte oppleves som en flau smak, hvilket gjør drikkevaren dårlig og/eller mindreverdig for en forbruker. Av denne grunn anses nevnte gassfrigjøring vanligvis som et problem.

Kjent teknikk og ulemper med denne

For en frittstående beholder, eksempelvis en brusflaske, vil gjentatt uttømming av mindre volumer gassholdig væske suksessivt tappe beholderen for oppløst gass. Samtidig vil oppløst gass i gjenværende væske (restvæske) i beholderen frigjøres ettersom beholderens væskefylte volum avtar, dens gassfylte volum tiltar og overtrykket i beholderen avtar. Frigjøring av gass fra væsken foregår særlig når beholderens indre er åpent mot omgiveIsestrykket. Denne gassfrigjøring vil forsterkes ytterligere under visse andre forhold, for eksempel når beholderen og dens væske rystes og/eller oppvarmes. Mye frigjort gass unnslipper når væsken strømmer direkte ut fra beholderens åpning, eksempelvis når mineralvann, brus eller øl strømmer ut gjennom en flasketut eller en boksåpning. Under denne type væskedispensering, strømmer vanligvis luft inn gjennom beholderåpningen samtidig som væske strømmer ut gjennom samme åpning. Derved innblandes luft både i utstrømmende og gjenværende væske i beholderen. Luften blandes inn som luftbobler, og innblandingen foregår som regel under turbu-lente strømningsforhold. Luftbobler og eventuelle partikler som introduseres eller foreligger i væsken, for eksempel små forurensninger, virker også som kim for opprettelse av nye gassbobler i væsken. Avhengig av hvilken væsketype som dis-penseres, kan nevnte forhold medføre skumdannelse i væsken og en betydelig økning i væskens eksponeringsareal mot omgivel-sene, hvilket fører til en betydelig økning av det areal hvorigjennom den oppløste gass kan frigjøres. I tillegg til nevnte luftbobler, virker de frigjorte gassbobler også som ytterligere kim for bobledannelse i væsken. Derved kan ytterligere skum dannes i væsken. Ovennevnte problemer er spesielt fremtredende ved anvendelse av større flasker og beholdere for oppbevaring av gassholdige drikkevarer, hvilket har gjort det nødvendig å begrense væskebeholderens størrelse for å oppnå en akseptabel kvalitet på den aktuelle drikkevare.

For en beholderen som er tilknyttet en ekstern trykkilde, vil overtrykket i beholderen opprettes eller opprettholdes ved hjelp av trykkilden. Denne trykkilde kan bestå av en pumpean-ordning, eksempelvis en hånddrevet luftpumpe. Når større væskeutstrømningsrater er påkrevd, kan trykkilden omfatte en ekstern trykkgasskilde, for eksempel en karbondioksidflaske som er tilkoplet et fat eller liknende beholder, og som opprettholder overtrykket i denne når gassholdig væske tappes ut av beholderen. På sin vei ut av beholderen må væsken strømme langs en strømningsbane og videre ut gjennom en dispenseringsåpning, eksempelvis en tappekran eller et tapperør. Strøm-ningsbanen kan bestå av et relativt tynt rør, en slange, en ventilanordning og/eller en annen type strømningsrestriksjon. Langs strømningsbanen utsettes væsken for et statisk trykkfall som bidrar til å frigjøre oppløst gass i væsken. Væske-utstrømningen tilføres derved gassbobler som kan danne skum på en væskeoverflate ved dispensering av væsken. Størrelsen på en slik gassbobleansamling er bl.a. tidsavhengig. Desto mer tid væsken bruker på å bevege seg gjennom nevnte strøm-ningsbane, desto mer tid er tilgjengelig for opprettelse av gassbobler i væsken. Derved er gassbobleansamlingens størrel-se avhengig av bl.a. trykkfallets størrelse, strømningsbanens lengde og væskeutstrømningens hastighet, men eventuelle små partikler eller kim i væsken vil også kunne øke gassbobleansamlingens størrelse. Alle disse forhold utgjør kilder til uønsket bobledannelse og tilhørende mangel på futt i den dispenserte væske. I noen tilfeller kan bobledannelse i form av skum være ønskelig, eksempelvis pga. estetiske hensyn. Et skumlag oppå øl i et glass er et eksempel på sistnevnte.

Dersom den gassholdige væske i tillegg kommer i kontakt med en forholdsvis ru flate under utstrømming fra beholderen, skapes strømningsfriksjon og eventuell turbulens i væsken; dette ifølge hydrodynamiske lover og de aktuelle strømnings-forhold. Slike ujevnheter eller ruheter kan eksempelvis foreligge i ovennevnte beholderåpning, langs nevnte strømnings-bane og/eller utstrømningsåpning, og/eller på en innvendig flate i et drikkeglass hvori væsken blir dispensert. Én eller flere slike ru flater bidrar bl.a. med å øke bobledannelsen i væskeutstrømningen og bidrar derved med å frigjøre mer opp-løst gass fra væsken.

Frigjøring av oppløst gass kan foregå både fra restvæsken i beholderen, fra selve væskeutstrømningen og fra væsken etter at den er tømt opp i et drikkeglass eller liknende. Dessuten foregår gassfrigjøringen i henhold til termodynamiske lover og ifølge egenskaper for den/de aktuelle gass(er) som er tilknyttet væsken.

Patentpublikasjon US 5.842.617 beskriver for øvrig et apparat for dispensering av trykksatte eller kullsyreholdige drikkevarer, og fortrinnsvis for dispensering av slike drikkevarer ved ekstremt høye strømningsrater og med minimal skumming. Dispenserapparatet er innrettet for bruk på skjenkesteder, og det er relativt stort og teknisk komplekst. Således er apparatet ikke egnet for engangsbruk i forbindelse med eksempelvis en flaske. Væske drives ut fra sin beholder via dispenserapparatet og ved hjelp av en ekstern trykkilde, for eksempel en karbondioksidflaske. Apparatet omfatter en væske-ledning som er avsluttet inni et dispenserhode som er utformet som en omsluttende kappe. I bruksstilling er væskeled-ningens utløp anordnet oppadvendt inni kappen. Væskeledningen utvider seg fortrinnsvis i retning av sitt utløp. En væske-utstrømningsbane foreligger mellom væskeledningen og kappen, og utstrømningsbanens nedre parti er avsluttet i en nedad-vendt skjenkeåpning. Ved dispensering av gassholdig væske vil denne strømme gjennom væskeledningen og stige opp mot ledningens utløp og utløpskant. Dersom ledningen utvider seg mot utløpet, vil væskens strømningshastighet avta i dette strøm-ningsintervall. Ifølge US 5.842.617 skal nevnte oppover-strømning føre til at det meste av væskens trykk- og hastighetsenergi omdannes til stillingsenergi innen væsken rekker frem til ledningens utløpskant. Derved skal væsken kunne fly-te over utløpskanten og strømme nedover hovedsakelig ved hjelp av tyngdekraften, hvoretter væsken strømmer ut av nevnte skjenkeåpning. Dette strømningsforløp skal hindre væsken i å sprute ut av ledningsutløpet for derved å danne skum i den utstrømmende væske. Væskens oppoverstrømming mot ut-løpskanten medfører altså trykkfall og hastighetsreduksjon i væsken, hvilket impliserer at væsketrykket vil avta mot normalt atmosfærisk lufttrykk ved ledningens utløpskant. Dette bidrar imidlertid til uønsket frigjøring av skumdannende gassbobler i væskeutstrømningen. Ifølge US 5.842.617 skal dispenseranordningen også være innrettet for høye utstrøm-ningsrater. Dette impliserer at væskens strømningshastighet, og derved dens hastighetsenergi, må være betydelig over nevnte utløpskant, hvilket lett fører til uønsket og skumdannende væskesprut samt turbulent strømning nedstrøms av ut-løpskanten. Denne virkning forsterkes dersom væsken, som følge av et relativt stort drivtrykk, også har et statisk overtrykk ved utløpskanten. Eventuelle kim i form av gassbobler eller småpartikler i væsken, vil også virke forsterkende på skumdannelsen. Det er derfor overveiende sannsynlig at dette dispenserapparat ikke virker slik som beskrevet i US 5.842.617. Mest sannsynlig vil det forårsake stort tap av oppløst gass og dannelse av for mye skum i den dispenserte væske.

Som eksempler på ytterligere bakgrunnsteknikk innenfor det aktuelle område, nevnes også følgende patentpublikasjoner: - US 5.370.283; - US 5.405.058; - US 5.299.718; - US 4.942.976; og - US 5.265.777.

Oppfinnelsens formål

Oppfinnelsens overordete formål er å unngå eller redusere ulemper og problemer med ovennevnte, kjente teknikk.

Mer spesifikt er formålet å tilveiebringe en dispenseranordning for å redusere tap av oppløst gass i en trykksatt væske når denne strømmer via dispenseranordningen. Når væsken oppbevares i en tilhørende oppbevaringsbeholder, kan tap av opp-løst gass forekomme både under væskens oppbevaring i beholderen, når væsken strømmer ut av beholderen og etter at væsken er dispensert fra denne. Oppfinnelsen søker derved å bevare mest mulig oppløst gass i væsken under dens helhetlige bruks-forløp.

Væskeutstrømning via dispenseranordning skal også kunne sty-res, og i det minste kunne startes og stoppes.

Et ytterligere formål er å fremskaffe en funksjonsmessig for-bedret og konstruksjonsmessig forenklet dispenseranordning for trykksatte, gassholdige væsker, spesielt drikkevarer.

Oppfinnelsen har også som formål å tilveiebringe en slik dispenseranordning til en vesentlig lavere kostnad enn kjente dispenseranordninger.

Et ytterligere formål er å tilveiebringe en fremgangsmåte for å bruke den foreliggende dispenseranordning i forbindelse med en kapsel som er tilknyttet en oppbevaringsbeholder for nevnte væske.

Hvordan formålene oppnås

Formålene oppnås ved trekk som angitt i følgende beskrivelse og i etterfølgende patentkrav.

Ifølge oppfinnelsen innbefatter dispenseranordningen minst én væskestrømningskanal som har en utløpsåpning. Det særegne ved dispenseranordningen er at den også omfatter: - et innsnevret lengdeparti av væskestrømningskånalen, hvilket lengdeparti er anordnet umiddelbart oppstrøms av nevnte utløpsåpning, idet væskestrømningskanalen derved er innrettet slik at væsken vil øke sin hastighet i det innsnevrede lengdeparti for deretter å utløpe med økt hastighet fra utløps-åpningen; og - minst én væskeutstrømmingsflate som er anordnet i en gassfylt atmosfære nedstrøms av strømningskanalen, og som er innrettet turbulenshemmende for den utstrømmende væske.

Derved er utstrømmingsflaten innrettet slik at væsken vil spre seg utover utstrømmingsflaten og retarderes med minimal frigjøring•av oppløst gass fra den utstrømmende væske.

Dispenseranordning er fortrinnsvis tilordnet en stengeanordning for væsken når denne strømmer ut via denne.

Oppfinnelsen omfatter også en fremgangsmåte for å opprettholde et overtrykk i en drivgass for væsken i oppbevaringsbeholderen, idet drivgassen er frigjort fra oppløsning i væsken. Nevnte overtrykk skal vedvare under væskens helhetlige dispenseringsperiode fra beholderen. Oppbevaringsbeholderen er forsynt med en kapsel hvortil ovennevnte dispenseranordning er tilordnet. Det særegne ved fremgangsmåten er at den omfatter: - å innrette væsken med en større metning av oppløst drivgass enn en korresponderende referansemetningsgrad før væsken fylles på beholderen; og - deretter å underfylle beholderen med væsken til et væskenivå som er mindre enn et referansevæskenivå.

Derved inneholder beholderen et tilleggsvolum hvori drivgass kan frigjøres for å opprettholde nevnte overtrykk under nevnte dispenseringsperiode.

Ved strømning gjennom nevnte strømningskanal følger væsken hydrodynamikkens kontinuitetsligning og Bernoullis trykkligning.

Nedstrøms av utstrømmingsflaten strømmer væsken videre fortrinnsvis ved hjelp av gravitasjonskraften, og fortrinnsvis for å samles opp i et drikkeglass eller lignende.

Den foreliggende dispenseranordning kan være anordnet i en kapsel for en oppbevaringsbehoIder, men den kan også være tilordnet en tappeanordning for væsken, eksempelvis en tappekran, tapperør eller liknende, hvor tappeanordningen eksempelvis er forbundet med beholderen. Dispenseranordningen skal også kunne benyttes ved for eksempel innblanding av konsent-rat i væsken. Dessuten kan dispenseranordningen være tilkoplet et stigerør som forbinder dispenseranordningen med en bunn eller side av væskens beholder. Ved hjelp av dispenseranordningen er det også mulig å opprettholde en akseptabel kvalitet på en gassholdig drikkevare selv når denne oppbevares i større flasker og beholdere.

Stengeanoråningen:

Dersom det benyttes en stengeanordning for den utstrømmende væske, kan denne anordning være manuelt eller automatisk aktivert. Den kan eksempelvis bestå av en manuelt aktivert ventil, en magnetventil, en kuleventil eller en hvilken som helst annen, egnet stengeanordning. Derved kan væsken holdes innelukket i en tilhørende oppbevaringsbeholder når stengeanordningen er avstengt. Stengeanordningen kan være innlemmet i dispenseranordningen. Alternativt kan den foreligge som en separat stengeanordning som i det minste i bruksstilling er tilknyttet dispenseranordningen. Stengeanordningen er fortrinnsvis anordnet oppstrøms av dispenseranordningen. Dersom stengeanordningen er anordnet nedstrøms av dispenseranordningen, vil dette medføre at dispenseranordningen utsettes for trykk- og væskeoppbygning helt frem til stengeanordningen. Derved må dispenseranordningen innrettes for full trykkbelastning, og væske må fjernes fra dispenseranordningens utstrømmingsflate for at denne skal kunne komme i kontakt med en gassatmosfære under utstrømming på nevnte flate.

Gassatmosfæren:

Som nevnt, omslutter den gassfylte atmosfære i det minste deler av nevnte væskeutstrømmingsflate(r) som væsken sprer seg utover, i det minste under væskens innledende utstrømmings-fase. Gassatmosfæren vil vanligvis bestå av luft ved normalt atmosfærisk trykk. Atmosfæren kan også bestå av en annen gass, eksempelvis karbondioksid, og gassatmosfæren kan foreligge ved et annet trykk enn normalt atmosfærisk trykk. Gassatmosfæren kan også omfatte gass som er frigjort fra væske-utstrømningen, eksempelvis karbondioksid og/eller dinitrogenoksid. En slik gassatmosfære har veldig lav egenvekt i forhold til væskens egenvekt, slik at væsken støter sammen med lette gasspartikler under utstrømmingen. Dette motvirker gassfrigjørende og skumdannende turbulens i væsken. Væskeutstrømming i en gassatmosfære gjør det også lett for eventu-elle frigjorte gassbobler å unnslippe væsken i stedet for å mikses inn i denne og eventuelt danne skum. Gassatmosfæren utgjør også en mot væsken lett formbar grenseflate som gjør det mulig for væsken å innta en naturlig utstrøm-mings fasong.

Strømningskanalen:

Én vesentlig forutsetning for at den foreliggende oppfinnelse skal virke som tiltenkt, er at økningen i væskens strømnings-hastighet gjennom strømningskanalen foregår hurtig og over en relativt kort avstand. Som nevnt, følger denne hastighets-økning hydrodynamikkens kontinuitetsligning og Bernoullis trykkligning. Et slikt strømningsforløp reduserer den tid som er tilgjengelig i strømningskanalen for å frigjøre gass fra væsken og for å opprette gassbobler i denne, hvilket motvirker gassbobleansamling i væsken. Derfor bør den minst ene strømningskanal være relativt kort. I tillegg er strømnings-kanalen fortrinnsvis innrettet turbulenshemmende for den ut-strømmende væske. Derved vil væskens stillingsenergiendring og strømningsfriksjonstap være ubetydelig når den strømmer gjennom strømningskanalen, slik at væskens energifordeling hovedsakelig består av hastighetsenergi (dynamisk trykk) og trykkenergi (statisk trykk). Ettersom strømningskanalen omfatter minst ett innsnevret lengdeparti med redusert strøm-ningstverrsnitt, hvilket øker væskens utløpshastighet, tjener strømningskanalen hovedsakelig til å omsette trykkenergi til hastighetsenergi. Derved utløper den gassholdige væske fra strømningskanalen med økt hastighet og økt hastighetsenergi, men samtidig med redusert statisk trykk og trykkenergi.

Sistnevnte senking i væskens statiske trykk bidrar imidlertid med å frigjøre uønskede gassbobler fra væsken. Denne gassfri-gjøring kan motvirkes ved å innrette strømningskanalen med en langsgående strømningstverrsnittprofil som- bevirker at det statiske væsketrykk umiddelbart nedstrøms av strømningskana-len er tilnærmet lik trykket i nevnte gassatmosfære, og som er hensiktsmessig i forhold til de aktuelle strømningsfor-hold.

I tverrsnitt kan den minst ene strømningskanal ha en hvilken som helst egnet geometrisk utforming og langsgående tverr-snittprofil.

Strømningskanalen kan være periferisk lukket og kan omfatte minst ett av følgende strømningselementer av egnet tverr-snittutforming: et rør, en dyse og et dyserør.

Strømningskanalen kan også omfatte en innsnevret strømnings-bane som er avgrenset mellom minst ett første strømningsele-ment og minst ett andre strømningselement i dispenseranordningen. Gjennom hensiktsmessig sammenstilling av strømningselementene, samvirker elementene i å danne den innsnevrede strømningsbane. Strømningselementene kan eksempelvis være slik sammenstilt at de danner en spalteformet ut-løpsåpning mellom et væskeutløpsrør, som utgjør nevnte første strømningselement, og en væskeutstrømmingsflate av nevnte andre strømningselement, jfr. oppfinnelsens utførelsesek-sempler.

Strømningskanalen, enten denne omfatter ett eller flere strømningselementer, kan eksempelvis være tildannet av metall, plast og/eller et hvilket som helst egnet materiale.

Strømningskanalen kan også være tildannet av et fleksibelt materiale, for eksempel plast eller metall, deriblant mes-sing, som tillater endring av kanalens strømningstverrsnitt langs minst ett lengdeparti av denne. Derved kan en utløps-åpning i eksempelvis et dyserør reduseres eller økes ved sam-menklemming eller annen type fasongendring.

Som et alternativ, kan væskeutstrømmingen startes, stoppes og/eller reguleres ved å dreie minst ett av nevnte strøm-ningselementer i forhold til hverandre.

Strømningskanalen er fortrinnsvis innrettet turbulenshemmende for å hemme bobledannelse ved væskegjennomstrømning. Dette kan oppnås ved å innrette kanalen med en glatt innside, spesielt ved dens utløp og/eller ved dens trangeste passasje hvor væskehastigheten er størst.

Enn videre bør strømningskanalens utløp avslutte abrupt, slik at gasspartikler fra nevnte nedstrøms gassatmosfære hurtig kommer i kontakt med væskeutstrømningen og kan følge denne mest mulig uhindret. Strømningskanalen bør være slik innrettet at den bevirker en mest mulig ensartet og homogen, fortrinnsvis laminær, og konsentrert væskeutstrømning før denne treffer og sprer seg utover nevnte utstrømmingsflate. Derved reduseres innblanding av gass, eksempelvis luft, i væsken før utstrømningen treffer utstrømmingsflaten. Utstrømmingen kan ha en hvilken som helst egnet innfallsvinkel og plassering i forhold til utstrømmingsflaten.

Utstrømmingsflaten:

En annen vesentlig forutsetning for at oppfinnelsen skal virke som tiltenkt, er at væskeutstrømningen sprer seg utover nevnte turbulenshemmende utstrømmingsflate. Dersom væske-utstrømningen er en væskestråle, kan utstrømmingsflaten være utformet utbreende for væsken. Dersom væsken imidlertid strømmer via en innsnevret strømningsbane anordnet mellom nevnte separate strømningselementer, kan væsken begynne å spre seg utover utstrømmingsflaten allerede i det innsnevrede lengdeparti av væskestrømningskanalen. Ved begge væske-utstrømningsforløp reduseres væskens tykkelse samtidig som væskens kontaktareal med utstrømmingsflaten økes. Selv om utstrømmingsflaten er innrettet turbulenshemmende for å mot-virke gassfrigjøring og bobledannelse i et grensesjikt av væskeutstrømningen som kommer i. kontakt med utstrømmingsfla-ten, vil utstrømmingsflaten utøve en hastighetsdempende strømningsfriksjon over et økt kontaktareal av væskeutstrøm-ningen. Derved blir strømningsfriksjon per væskearealenhet relativt liten, mens den totale strømningsfriksjon over væskeutspredningens helhetlige kontaktareal blir relativt stor. Samtidig forbrukes en vesenlig del av væskeut-strømningens hastighetsenergi på å overvinne skjærkrefter in-ternt i væsken, og særlig i nevnte grensesjikt, når væsken spres utover utstrømmingsflaten. På dette vis forbrukes det meste av væskeutstrømningens hastighetsenergi uten å fremme bobledannelse i væskeutstrømningen.

For at den minst ene utstrømmingsflate skal være innrettet turbulenshemmende, er utstrømmingsflaten fortrinnsvis glatt og har lav ruhetskoeffisient. Speilblanke overflater med meget lav ruhetskoeffisient gir en optimal turbulens- og bobleansamlingshemmende funksjon for væskeutstrømningen. Ut-strømmingsflaten kan eksempelvis være laget av plast med glatt overflate, glass eller polert metall.

Utstrømmingsflaten kan også være innrettet turbulenshemmende ved hjelp av egnet overflatebehandling av utstrømmingsflaten. Ved å tilsette et viskøst materiale på utstrømmingsflaten, kan en for væskeutstrømningen turbulenshemmende funksjon oppnås. Et slikt viskøst materiale kan eksempelvis omfatte sukker, pektin, stivelse, gel og/eller modifiserte polymerer. Det viskøse materiale påføres eller innkapsles i et overfla-tes j ikt av utstrømmingsflaten. Det viskøse materiale kan eksempelvis tilsettes en utstrømmingsflate laget av plast. Alternativt kan det viskøse materiale påføres som et belegg etter støping av en slik utstrømmingsflate av plast, eventuelt ved hjelp av annen overflatebehandling. En slik overflatebehandling fører til at utstrømmingsflaten får lav ruhetskoeffisient og derved en turbulens- og bobleansamlingshemmende funksjon for væskeutstrømningen.

Tilsvarende turbulenshemmende materialer og/eller overflatebehandling kan også benyttes for dispenseranordningens minst ene strømningskanal.

Enn videre kan utstrømmingsflaten ha en hvilken som helst egnet utforming. For eksempel kan den være plan, konkav, kon-veks, sirkulær, rørformet, spiralformet, bølgeformet eller den kan være sammensatt av flere flater, flåtetyper og geo-metriske flateutforminger. Utstrømmingsflaten kan også være innrettet som en del av en drikkebeholder, eksempelvis et drikkeglass, som den gassholdige væske blir dispensert i. Den kan også være innrettet som en del av en oppbevaringsbeholder for væsken, eksempelvis som en del av beholderens utside, eller den kan være plassert helt eller delvis ned i oppbeva-ringsbeholderens utstrømningsåpning.

Når den foreliggende dispenseranordning benyttes uten tilfør-sel av ny drivgass og i forbindelse med en frittstående beholder, eksempelvis en brusflaske, bør væsken inneholde en tilstrekkelig mengde med oppløst gass til at væsken holder en akseptabel kvalitet under dens helhetlige dispenseringsperiode. Dersom dispenseranordningen benyttes i forbindelse med en beholder som kontinuerlig tilføres ny drivgass og/eller gassholdig væske, vil væsken imidlertid holde et stabilt gassinnhold^ mens den oppbevares i beholderen.

Kort beskrivelse av tegningsfigurene

I det etterfølgende vil det bli vist til utførelseseksempler av oppfinnelsen, hvor: Figur 1 viser en prinsippskisse med delvis snitt gjennom en dispenseranordning ifølge oppfinnelsen, hvor dispenseranordningen er forsynt med en plan utstrømmingsflate; Figur 2 viser det samme som på figur 1, men her er dispenseranordningen forsynt med en ventil på sin oppstrøms side; Figur 3 og 4 viser et oppriss med delvis snitt gjennom en annen utførelse av dispenseranordningen, idet anordningen er vist i henholdsvis lukket og åpen stilling; Figur 5 og 6 viser delvise snitt gjennom to forskjellige utforminger av en utstrømmingsflate i dispenseranordningen; Figur 7 viser et delvis snitt gjennom en ytterligere utfør-else av dispenseranordningen, hvor anordningens utstrømmings-flate er utformet med et gjennomgående strømningshull; Figur 8 viser, i perspektiv, en utførelse av en dispenseranordning omfattende et rør som utløper ved en hylses indre flate; Figurene 9 og 10 viser tverrsnitt gjennom en alternativ dispenseranordning som er anordnet i en kapsel, og som omfatter et fleksibelt aktiveringslegeme, idet anordningen er vist i henholdsvis lukket og åpen stilling; Figur 11 og 12 viser en dispenseranordning som i hovedsak er lik dispenseranordningen ifølge figur 9 og 10, men hvor det fleksible aktiveringslegeme er forsynt med et hjelmformet vent i11etningsorgan; Figur 13 viser et delvis snitt gjennom en flaske som er forsynt med en kapsel hvori er anordnet en dispenseranordning ifølge oppfinnelsen, idet flasken er vist i en vertikal hvilestilling; Figur 14 viser en horisontalliggende flaske forsynt med en kapsel hvori er anordnet en annen type dispenseranordning som er tilkoplet et utstrømningsstigerør, idet flasken er anordnet horisontalt både når den er i hvilestilling og i utstrøm-mingsstilling; Figurene 15, 16, 17 og 18 viser forskjellige riss av en ytterligere kapsel med en dispenseranordning som omfatter en håndbetjent, dreieaktivert ventilanordning; Figur 19 og 20 viser også et snitt gjennom en kapsel med en dispenseranordning som omfatter en annen variant av en håndbetjent og dreieaktivert ventilanordning, hvor dispenseranordningen er vist i henholdsvis lukket og åpen stilling, og hvor kapselen på figur 19 er forsynt med et beskyttelsesdeksel; Figur 21 viser et snitt gjennom en kapsel med en dispenseranordning som omfatter en reguleringsanordning i form av en trykknapp for åpning, lukking og rateregulering av en gjen-nomstrømmende væske; Figur 22 viser en noe modifisert utgave av dispenseranordningen ifølge figur 21; Figur 23 viser- et snitt gjennom en annen type dispenseranordning som er anordnet i en kapsel, hvor anordningen er forsynt med en ventil som via en støtstang kan aktiveres ved hjelp av en håndbetjent utkragerarm som ligger an mot støtstangen; Figur 24 viser et snitt gjennom en ytterligere dispenseranordning som er anordnet i en kapsel, og som omfatter flere utstrømmingsflater hvorpå en væske kan strømme ved dreining av en vingemutter i en tilhørende ventilanordning; Figurene 25 og 26 viser, henholdsvis i perspektiv og i snitt, enda en kapsel som er forsynt med en dispenseranordning som omfatter en annen type ventilanordning som aktiveres via en håndbetjent hendel og en spindel som ligger an mot denne; Figur 27 og 28 viser snitt gjennom dispenseranordningene ifølge henholdsvis figur 19 og 21, men på figur 27 og 28 er dispenseranordningenes innsider utsatt for sterkt overtrykk; Figur 29 og 30 viser et snitt gjennom en ytterligere dispenseranordning som er tilordnet en kapsel, hvor dispenseranordningen omfatter et dråpeformet strømningselement tilkoplet en ytre reguleringshylse som kan dreies i forhold til kapselen for derved å regulere utstrømningsraten, idet dispenseranordningen er vist i henholdsvis lukket og åpen stilling; Figur 31 viser også et snitt gjennom en dispenseranordning tilordnet en kapsel, hvor kapselen er forsynt med en ytre skillevegg som er omsluttet av en reguleringsring som kan dreies i forhold til kapselen for derved å regulere utstrøm-ningsraten, idet dispenseranordningen er vist i lukket stilling; og Figur 32 og 33 viser et snitt gjennom en siste utførelse av en dispenseranordning som er tilordnet en kapsel, hvor dispenseranordningen har likhetstrekk med dispenseranordningen ifølge figur 11 og 12 og omfatter et kraftoverføringsstag forsynt med et konusformet tetningslegeme, idet anordningen er vist i henholdsvis lukket og åpen stilling.

For øvrig kan komponenter på figurene være vist noe forenklet og fortegnet angående deres relative størrelser, lengder, tverrmål osv., med også angående deres relative plassering i forhold til hverandre.

Beskrivelse av utførelseseksempler av oppfinnelsen

Komponenter og elementer som er vist i følgende utførelsesek-sempler av oppfinnelsen, kan sammenstilles og benyttes i et hvilket som helst egnet antall og i en hvilken som helst egnet kombinasjon, og ikke kun slik som eksemplene viser. Ut-førelseseksemplene kan også kombineres med andre, kjente tek-niske løsninger og komponenter på dette område.

I det etterfølgende vil et bestemt henvisningstall bli benyt-tet for et bestemt element, selv om elementets utforming kan variere noe i de forskjellige utførelseseksempler.

Figur 1 viser en dispenseranordning 2 ifølge oppfinnelsen, idet figuren illustrerer anordningens prinsipielle virkemåte når en trykksatt og gassholdig væske 4 strømmer gjennom anordningen 2. Dispenseranordningen 2 omfatter en strømnings-kanal 6 som er avgrenset av et rør 7 som er innrettet glattvegget på sin innside. I sin nedstrøms ende er røret 7 innrettet med et innsnevret lengdeparti 8 i form av et konisk dyseparti. Fra det koniske dyseparti 8 utløper væsken 4 som en konsentrert væskestråle 4a med økt utløpshastighet i forhold til væskehastigheten umiddelbart oppstrøms av røret 7. Strømningsretningen er angitt med en nedstrømsrettet pil på røret 7. Væskestrålen 4a utløper i en gassfylt atmosfære 10 og treffer vinkelrett på en utstrømmingsflate 12 som er innrettet glattvegget på sin utside, og som er anordnet i kort avstand fra røret 7 sin utløpsåpning 14. I dette utførelses-eksempel består atmosfæren 10 av luft ved atmosfærisk trykk. Utstrømmingsflaten 12 er plant utformet og utgjør én side av en vertikal plate 16. Luft 10 omgir derved både væskestrålen 4a og utstrømmingsflaten 12, og væskestrålen 4a setter den omsluttende luft 10 i bevegelse uten at disse sammenblandes vesentlig. Luftens strømningsretning er angitt med nedstrøms-rettede piler ved siden av væskestrålen 4a. Etter sammenstøt med utstrømmingsflaten 12, sprer væskestrålen 4a seg relativt hurtig utover flaten 12, og som en relativt tynnsjiktet, konsentrisk utstrømmende væskeutspredning 4b. Væskeutspredningen 4b retarderes på den plane utstrømmingsflate 12 og samler seg i en mer sakteflytende, konsentrisk og noe tykkere væskeformasjon 4c. Ved hjelp av tyngdekraften utløper væskeformasjo-nen 4c som en utgangsstrømning 4d fra dispenseranordningen 2. Dette strømningsforløp reduserer væsken 4 sin utstrømnings-hastighet uten å skape unødig turbulens i denne, slik at minimal frigjøring av oppløst gass fra væsken 4 oppnås under strømningsforløpet.

Figur 2 viser dispenseranordningen 2 ifølge figur 1. Opp-strøms ende av røret 7 er imidlertid forsynt med en stengeanordning 18 i form av en håndbetjent ventil for den utstrøm-mende væske 4. For å unngå et langvarig trykkfall i røret 7, bør en slik ventil 18 åpnes eller lukkes hurtig og fullsten-dig. En magnetventil eller en kuleventil kan eksempelvis benyttes til dette formål.

Dispenseranordningen 2 ifølge figur 3 og 4 omfatter også et rør 7 og en plant utformet utstrømmingsflate 12 av en vertikal plate 16. Røret 7 er vist anordnet vinkelrett i forhold til den vertikale plate 16, som utgjør ovennevnte andre strømningselement i dispenseranordningen 2. I dette utførel-seseksempel er nedstrøms ende av røret 7 forsynt med en utvendig og avskrådd kappe 20 som rager radialt utover, og som er anordnet i kort avstand fra utstrømmingsflaten 12, idet kappen 20 utgjør ovennevnte første strømningselement i dispenseranordningen 2. I tverrsnitt smalner kappen 20 av i radial retning og ender i en spiss ved sin omkrets. Spissen danner derved en ringformet omkretsleppe 21. Sammenstilt på denne måte, avgrenser kappen 20 og utstrømmingsflaten 12 et mellomliggende og innsnevret lengdeparti 8 av strømningskana-len 6, hvis nedstrøms ende foreligger som en sirkulær og spalteformet utløpsåpning 14. Strømningskanalen 6 er derved avgrenset av røret 7, og mellom kappen 20 og platen 16 langs lengdepartiet 8. Væsken 4 strømmer radialt ut av utløpsåp-ningen 14 og videre som en konsentrisk væskeutspredning 4b på den plane utstrømmingsflate 12. Den videre væskestrømning forløper slik som beskrevet for utførelsen ifølge figur 1. Væskeutstrømningen er fortrinnsvis laminær og mest mulig homogen. Figur 4 viser dispenseranordningen 2 i lukket stilling, hvor kappen 20 er presset trykkavtettende mot platen 16 sin utstrømmingsflate 12, slik at komponentene 16 og 20 samlet fungerer som en stengeanordning 18 i dispenseranordningen 2. Piler på figur 4 illustrerer at komponentene 16, 20 er presset mot hverandre. En slik ventilvirkning forutsetter imidlertid at minst én av komponentene 16, 20 er innrettet bevegelig i forhold til den andre komponent. Derved kan også strømningstverrsnittet og utstrømningsraten i det innsnevrede lengdeparti 8 reguleres. Dette er gunstig for å kunne regulere størrelsen på den spalteformede utløpsåpning 14 dersom væsken 4 sitt drivtrykk varierer, hvorved en jevn væskeut-strømningsrate kan oppnås.

Figur 5 og 6 viser to forskjellige utforminger av en utstrøm-mingsf late 12 i en dispenseranordning 2. I likhet med utfø-relsen ifølge figur 1, benytter begge utførelseseksempler seg av en strømningskanal 6 som er avgrenset av et rør 7 med et konisk dyseparti 8 som er anbrakt i kort avstand fra utstrøm-mingsflaten 12. En væskestråle 4a utløper vertikalt fra røret 7 og treffer flaten 12, som er omgitt av luft 10. Deretter sprer strålen 4a seg retarderende utover flaten 12 som en væskeutspredning 4b. Til slutt utløper væsken 4 fra dispenseranordningen 2 som en retardert utgangsstrømning 4d som trekkes videre nedover ved hjelp av tyngdekraften. På figur 5 utgjør utstrømmingsflaten 12 en innvendig, konkav flate av en skål 22, eventuelt et trau, som er halvsirkelformet i tverrsnitt. Væskestrålen 4a treffer den konkave skålflate 12 i en spiss vinkel i forhold til denne, og i et område 24 nær skå-len 22 sin sidekant 26. På motsatt side av nevnte område 24 strømmer en retardert og noe tykkere væskeformasjon 4c over sidekanten 26. På figur 6 utgjør utstrømmingsflaten 12 en utvendig flate av en dråpeformet kropp 28. Oppstrøms ende av kroppen 28 er butt og konvekst utformet, mens dens nedstrøms ende er avsluttet i en spiss. Væskestrålen 4a treffer den konkave del av flaten 12 i rett vinkel og sprer seg retarderende som en væskeutspredning 4b på alle sider av flaten 12. Væsken 4 konsentreres som en noe tykkere væskeformasjon 4c omkring den spisse del av flaten 12 før den utløper fra dispenseranordningen 2.

Figur 7 viser en alternativ måte å lede væsken 4 gjennom en dispenseranordning 2. Her omfatter dispenseranordningen 2 en plant utformet, vertikal plate 16 som er forsynt med et gjennomgående strømningshull 30. I dette utførelseseksempel er platen 16 tilkoplet et rør 7 som omkranser oppstrøms side av hullet 30. Et slikt rør 7 er imidlertid valgfritt og er ikke påkrevd for at dispenseranordningen 2 skal virke som tiltenkt. På sin nedstrøms side er hullet 30 omkranset av en ringformet, konisk krage 32 hvis ytre diameter smalner av i nedstrøms retning. Kragen 32 er anordnet konsentrisk omkring hullet 30 sin akse, idet kragen 32 på platen 16 utgjør ovennevnte andre strømningselement i dispenseranordningen 2. En hylsekopp 34 som er utformet med en åpen og avfaset ende 35, er også anordnet konsentrisk omkring nevnte hullakse og omkranser kragen 32. Det indre av hylsekoppen 34 fungerer derved som et væskekammer. Hylsekoppen 34 sin avfasede ende 35 utgjør ovennevnte første strømningselement i dispenseranordningen 2. I dette utførelseseksempel er dispenseranordningen 2 sin strømningskanal 6 avgrenset av røret 7, av platen 16 omkring strømningshullet 30, og av hylsekoppen 34. Strøm-ningskanalen 6 sitt innsnevrede lengdeparti 8 er avgrenset mellom nevnte avfasede ende 35 og den koniske krage 32, hvorved kanalen 6 sin utløpsåpning 14 er sirkulær og spalteformet. Dessuten er hylsekoppen 34 og platen 16 innrettet bevegelige i forhold til hverandre langs nevnte hullakse, slik at størrelsen på den spalteformede utløpsåpning 14 er regulerbar. Figur 7 viser utløpsåpningen 14 avstengt, idet pilen på figuren illustrerer at komponentene 32 og 3 5 er presset mot hverandre. Samlet fungerer komponentene 32, 35 som en stengeanordning 18 i dispenseranordningen 2. Når utløpsåpningen 14 er åpen, kan væske 4 strømme ut på utstrømmingsflaten 12 slik som beskrevet for utførelsen ifølge figur 1. Dispenseranordningen 2 ifølge figur 7 vil også kunne fungere uten en krage 32.

Dispenseranordningen 2 ifølge figur 8 likner utførelsen ifølge figur 5, og anordningen 2 omfatter et rør 7 med et konisk dyseparti 8 og en konkav utstrømmingsflate 12. Til forskjell fra figur 5, utgjør dispenseranordningen 2 sin utstrømmingsflate 12 i det minste et parti av en indre veggflate av en hylse 36 hvis vegg er forsynt med et gjennomgående hull 38. I dette eksempel er hylsen 36 anordnet vertikalt og er åpen i begge ender. En del av røret 7 og dysepartiet 8 er ført gjennom hullet 38, slik at dysepartiet 8 er anbrakt i kort avstand fra utstrømmingsflaten 12. Væskestrålen 4a utløper på skrå nedover og i luft 10, hvoretter den treffer den konkave hylseflate 12 i en spiss vinkel i forhold til denne. Deretter sprer væskestrålen 4a seg utover den vertikale flate 12 for så å utløpe som en retardert utgangs-strømning 4d i et drikkeglass 40. Nedstrøms retning er angitt med pil på figuren. Dispenseranordningen 2 ifølge figur 8 vil også kunne fungere dersom hylsen 36 sin øvre ende er avstengt. Det er åpenbart at hylsen 36 kan være anordnet ikke-vertikalt, og at væskestrålen 4a kan utløpe med en annen vinkel og med en annen avstand fra utstrømmingsflaten 12 enn det som er vist på figur 8.

Figur 9 og 10 viser en dispenseranordning 2 som er anordnet i en kapsel 42. Dispenseranordningen 2 omfatter et fleksibelt aktiveringslegeme 44 som er koplet på utsiden av en skillevegg 46 i kapselen 42 og omkring en gjennomgående veggåpning 48 i skilleveggen 46. Skilleveggen 46 utgjør ovennevnte nedre strømningselement i dispenseranordningen 2 og atskiller kapselen 42 i et indre tilkoplingsparti 50 og et ytre mantelparti 54. Tilkoplingspartiet 50 er forsynt med gjenger 52 for tilkopling til en tilhørende flaske (ikke vist) som i bruksstilling er utsatt for overtrykk P. Mantelpartiet 54 omslutter det fleksible aktiveringslegeme 44 og beskytter dette.

Dispenserlegemet 44 er anordnet konsentrisk omkring veggåpningen 48 og rager opp fra denne. I sin ytre ende er det fleksible aktiveringslegeme 44 utformet som en trykkflate 56 hvorpå eksempelvis en finger 58 (jfr. figur 10) kan utøve en aksial trykkraft som skyver legemet 44 mot skilleveggen 46 og åpner dispenseranordningen 2 for utstrømming av væske (ikke vist) fra nevnte flaske.

Ved sin indre ende er det fleksible aktiveringslegeme 44 utformet som en konsentrisk og kuppelformet kappe 60 som rager radialt utover og omslutter veggåpningen 48, og som samsvarer med kappen 20 på figur 3 og 4. I dette eksempel avgrenser kappen 60 og skilleveggen 46 et mellomliggende og linseformet strømningsområde 62, som omfatter det innsnevrede lengdeparti 8 i dispenseranordningen 2. Kappen 60 utgjør ovennevnte første strømningselement i dispenseranordningen 2, idet anordningen 2 virker etter samme strømningsprinsipp som beskrevet for utførelsen ifølge figur 3 og 4. I tverrsnitt smalner kappen 60 av i radial retning og ender i en spiss ved sin omkrets. Spissen danner derved en ringformet omkretsleppe 64, som samsvarer med omkretsleppen 21 på figur 3 og 4. Når aktiveringslegemet 44 er i hvilestilling (jfr. figur 9), ligger omkretsleppen 64 trykkavtettende an mot skilleveggen 46. Derved hindres også uønskede partikler og lignende i å komme inn i strømningsområdet 62. Dette tetningsarrangement fungerer som en ventil 18 i dispenseranordningen 2.

På sin innside og umiddelbart innenfor omkretsleppen 64 er kappen 60 forsynt med periferisk jevnt fordelte avstandsknotter 66 som rager aksialt inn mot skilleveggen 46 og ligger an mot denne uavhengig av om dispenseranordningen 2 er åpen eller lukket. Avstandsknottene 66 er av en lengde som lar omkretsleppen 64 ligge trykkavtettende an mot skilleveggen 46 (jfr. figur 9) når aktiveringslegemet 44 er i hvilestilling. Den periferiske fordeling av avstandsknottene 66 medfører også at det foreligger strømningsåpninger mellom disse.

Langs sin senterlinje er aktiveringslegemet 44 også forsynt med et kraftoverføringsstag 68 som rager ned gjennom veggåpningen 48, og som i sin frie ende er forsynt med en konsentrisk og hodeformet festeknott 70 for å feste legemet 44 til skilleveggen 46. Festeknotten 70 sin hals er avstøttet mot radialforløpende og periferisk jevnt fordelte enveisklaffer 71 som er anordnet omkring veggåpningen 48 på innsiden av skilleveggen 46. Klaffene 71 rager på skrå inn i det.indre tilkoplingsparti 50 av kapselen 42 og hindrer derved aktiveringslegemet 44 i å løsne fra skilleveggen 46. Den periferiske fordeling av enveisklaffene 71 medfører også at det til enhver tid foreligger strømningsåpninger mellom disse.

For å åpne dispenseranordningen 2 for væskeutstrømning, trykkes det fleksible aktiveringslegeme 44 innover mot skilleveggen 46. Ved slik inntrykking virker nevnte avstandsknotter 66 som dreiepunkter omkring hvilke nevnte trykkraft utøver et dreiemoment som løfter kappen 60 sin omkretsleppe 64 opp fra sin anslutning mot skilleveggen 46. Derved opprettes en sirkulær og spalteformet utløpsåpning 14 (jfr. figur 10) hvorigjennom væske på ovennevnte måte kan strømme ut i luft 10 og sprer seg utover en utstrømmingsflate 12, som her består av skilleveggen 46 sin utside og av nevnte mantelparti 54 sin innside. Strømningskanalen 6 for denne dispenseranordningen 2 er derved avgrenset av skilleveggen 46 omkring veggåpningen 48, og mellom kappen 60 og skilleveggen 46. Ustrømningsraten kan reguleres ved å avpasse den aksiale trykkraft på aktiveringslegemet 44.

Dispenseranordningen 2 ifølge figur 11 og 12 er i hovedsak lik dispenseranordningen ifølge figur 9 og 10. Figur 11 og 12 viser dispenseranordningen 2 i henholdsvis lukket og åpen stilling. I dette utførelseseksempel er imidlertid skilleveggen 46 ikke forsynt med enveisklaffer 71. Dessuten er kraft-overføringsståget 68 forsynt med et konsentrisk og hjelmformet tetningslegeme 72 som er innrettet noe bredere enn veggåpningen 48, og som er anbrakt innenfor veggåpningen 48. Tetningslegemet 72 virker også som et organ for å feste aktiveringslegemet 44 til skilleveggen 46. Når aktiveringslegemet 44 er i hvilestilling og et overtrykk P i nevnte tilhørende flaske virker på det hjelmformede flaske virker på det hjelmformede tetningslegemet 72, presses tetningslegemet 72 sin hals trykkavtettende mot skilleveggen 46 (såkalt positiv tetning). Dette tetningsarrangement fungerer som en ventil 18 i dispenseranordningen 2. For å åpne dispenseranordningen 2 for væskeutstrømning, trykkes det fleksible aktiveringslegeme 44, og derved staget 68, aksialt innover mot skilleveggen 46. Derved beveges nevnte tetningslegeme 72 bort fra skilleveggen 46 og åpner for utstrømning mellom komponentene 46 og 72. Gjennom sin utforming er aktiveringslegemet 44 slik innrettet at tetningslegemet 72 åpner for innledende væskeutstrømning til strømningsområdet 62 før omkretsleppen 64 har begynt å løfte seg opp fra skilleveggen 46. Dette bidrar til å unngå turbulent strømning ved utløps-åpningen 14 og til at det statiske trykkfall i væskeutstrøm-ningen i all hovedsak foregår i det innsnevrede lengdeparti 8 umiddelbart oppstrøms av utløpsåpningen 14.

Figur 13 viser en flaske 74 hvis flaskeåpning 75 er tilkoplet en kapsel 42 hvori en dispenseranordning 2 er anordnet. Kapselen 42 er også forsynt med en eksentrisk helletut 76 med relativt stor åpning hvorigjennom en utgangsstrømning 4d (ikke vist) kan utløpe fra dispenseranordningen 2. Flasken 74 inneholder en drivgass 80 som er frigjort fra væsken 4. Ifølge den foreliggende fremgangsmåte er væsken 4, før denne fylles på flasken 74, innrettet med en større metning av opp-løst drivgass 80 enn den metningsgrad som er vanlig for denne væske 4. Deretter er flasken 74 blitt underfylt med væsken 4 til et væskenivå 78 for å gjøre plass til en større andel drivgass 80 for væsken 4. En vanlig væskepåfyllingsgrad i flasken 74 er indikert ved væskenivå 82. Flasken 74 inneholder derved et gassfylt tilleggsvolum 84 hvori drivgassen 80 kan frigjøres for å opprettholde et overtrykk i flasken 74 under væsken 4 sin helhetlige dispenseringsperiode fra flasken 74.

Drivgassen 80 kan også være tilført gjennom påfylling av trykkgass umiddelbart etter at væsken 4 er tappet på flasken 74. Drivgassen 80 kan være påfylt gjennom en egnet gasspåfyl-lingsmekanisme eller -ventil som er anordnet i kapselen 42, eller gjennom en gasspåfyllingsventil som er tilordnet flasken 74. Ingen slike gasspåfyllingsanordninger er vist på figur 13.

Å avsette et tilleggsvolum 84 av en væskebeholder 74 for ak-kumulering av komprimert drivgass 80 i dette volum, kan med-føre mange fordeler. Ved å oppløse en relativt stor mengde komprimert gass i beholderens væske 4, vil gass suksessivt frigjøres og oppbevares i tilleggsvolumet 84 og eventuelt skape et økt drivtrykk samt en større mengde komprimert drivgass i beholderen 74. Derved kan en større mengde væske 4 fortløpende drives ut fra beholderen 74. Dette forutsetter imidlertid at beholderen 74, dens dispenseranordning 2 og eventuelt annet tilhørende utstyr er innrettet for å tåle det maksimale drivtrykk som er aktuelt, og som er større enn det drivtrykk som forekommer i for eksempel en ordinær brusflaske. Derved behøver ikke beholderen 74 å ristes for å fremme gassfrigjøringen, eller det er unødvendig å måtte vente på at oppløst gass skal frigjøres fra væsken 4 for over tid å bygge opp tilstrekkelig drivtrykk i beholderen 74. For en beholder 74 som er innrettet for et lavere drivtrykk, eksempelvis en ordinær brusflaske, vil en slik underfylling av væske 4 redusere maksimaltrykket i beholderen 74 for en bestemt mengde oppløst gass i væsken 4, hvilket medfører mindre belastning på både dispenseranordningen 2 og beholderen 74. Ved økt temperatur vil gass frigjøres fra væsken 4, slik at

denne inneholder mindre oppløst gass, hvilket reduserer faren for dannelse av gassbobler/skum under dispensering av væsken 4. For under slike forhold å oppnå en hurtigere gassfrigjør-ing og trykkoppbygging i flasken, kan gassbobledannende kim anordnes inni beholderen 74. Slike kim kan eksempelvis bestå av ujevnheter eller egnede småpartikler som er utformet eller plassert i eller på beholderen 74, kapselen 42 og/eller på andre komponenter innenfor beholderen 74, eksempelvis på utsiden av et stigerør i beholderen 74. Alternativt kan tilleggsvolumet 84 påfylles med gass etter dispensering av en mengde væske 4 ved at beholderen 74 og/eller dens kapsel 42 er innrettet for innføring av gass 80 etter at væske 4 er fylt på beholderen 74 og kapselen 42 er satt på denne. Figur 14 viser en horisontalliggende flaske 74 som også er forsynt med en kapsel 42 hvori en dispenseranordning 2 er anordnet, og som er forsynt med en helletut 76. Kapselen 42 er tilkoplet et utstrømningsstigerør 86 som leder væske 4 (ikke vist) fra et lavestliggende område 88 i flasken 74 og opp til dispenseranordningen 2 i kapselen 42. Flasken 74 forblir i ro i horisontal stilling under den helhetlige dispensering av væske 4 fra denne. Dispenseranordningen 2 er også forsynt med en innvendig ventilanordning 18 (ikke vist) for væsken 4. Ventilanordningen 18 er tilkoplet en aktiveringshendel 90 som rager ut under helletuten 76 for fungering av ventilanordningen, og som trykkes inn mot kapselen 42 for å åpne ventilanordningen 18 for væskeutstrømming. Det viste arrangement sikrer at væske 4 er tilgjengelig for utstrømming inntil flasken 74 er tom. Flasken 74 kan legges horisontalt i for eksempel et kjøleskap, slik at væske 4 kan tappes direkte i et drikkeglass 40 ved å skyve dette mot hendelen 90 og åpne for væskeutstrømming. Figur 15, 16, 17 og 18 viser, henholdsvis i perspektiv, grunnriss og i to snitt, en ytterligere kapsel 42 med en dispenseranordning 2 som omfatter en håndbetjent, dreieaktivert ventilanordning 18. I likhet med utførelsen ifølge figurene 9-12, er kapselen 42 forsynt med en skillevegg 46 med en gjennomgående veggåpning 48, idet skilleveggen 46 utgjør ovennevnte andre strømningselement i dispenseranordningen 2. Skilleveggen 46 atskiller kapselen 42 i et indre tilkoplingsparti 50 med gjenger 52 og et ytre mantelparti 54 som omslutter dispenseranordningen 2. I dette utførelseseksempel er den - frie ende av det ytre mantelparti 54 tilkoplet et omsluttende lokk 92 hvori er anordnet en dispenseringsåpning 94 og en lufteåpning 96. Lokket 92 er fortrinnsvis løsbart tilkoplet kapselen 42. I sitt senter er lokket 92 forsynt med et ak-sialforløpende, utvendig gjengeboss 98 hvori en skruespindel 100 er dreibart anordnet ved hjelp av en gjengeforbindelse 102 mellom disse. Ved sin ytre ende er skruespindelen 100 tilkoplet en aktiveringshendel 90, og ved sin indre ende er den utformet som en konsentrisk og kuppelformet kappe 60 som rager radialt utover og omslutter veggåpningen 48, og som derved danner en ringformet omkretsleppe 64 (jfr. figur 9). Kappen 60 utgjør ovennevnte første strømningselement i dispenseranordningen 2. Ved å dreie hendelen 90, og derved skruespindelen 100, kan leppen 64 beveges aksialt i forhold til skilleveggen 46 og dens veggåpning 48. På figurene 17 og 18 er dispenseranordningen 2 vist i lukket stilling, hvor kappen 60 er blitt skrudd innover for til slutt å avtette mot skilleveggen 46, hvis utside også er innrettet som en ut-strømmingsf late 12 for dispenseranordningen 2. Dette tetningsarrangement fungerer som en ventil 18 i dispenseranordningen 2. Kappen 60 og skilleveggen 46 avgrenser også dispenseranordningen 2 sitt mellomliggende og innsnevrede lengdeparti 8 (ikke vist), slik som beskrevet for figur 9.

Ved å dreie skruespindelen 100 kan strømningstverrsnittet og utstrømningsraten i det innsnevrede lengdeparti 8 reguleres. Væskens utstrømmingsforløp blir som beskrevet for figurene 9-12. Figur 17 viser for øvrig et stigerør 86 tilkoplet en rørstuss 104 som er anordnet på skilleveggen 46 sin innside og omkring veggåpningen 48.

Dispenseranordningen 2 ifølge figur 19 og 20 er i all hovedsak lik dispenseranordningen ifølge figurene 15-18, hvor kapselen 42 er vist tilkoplet en flaskeåpning 75. Lokket 92 er imidlertid forsynt med et innvendig gjengeboss 98, aktiver-ingshendelen 90 har en vingeform, og dispenseringsåpningen 94 er anordnet i det ytre mantelparti 54 av en kapsel 42 som er tilkoplet en flaske 74. Figur 19 viser kapselen 42 forsynt med et beskyttelsesdeksel 106 som omslutter det ytre mantelparti 54 og dispenseringsåpningen 94 i dette, idet figuren også viser ventilen 18 i lukket stilling. Figur 20 viser ventilen 18 i åpen stilling, hvor kappen 60 er blitt skrudd utover for å åpne dispenseranordningen 2 sitt innsnevrede lengdeparti 8 for utstrømming via dens utløpsåpning 14.

Utførelsen ifølge figur 21 er basert på dispenseranordningen 2 ifølge figur 3 og 4, men her er den anordnet i en kapsel 42 som er forsynt med en reguleringsanordning i form av en trykknapp 108 for åpning, lukking og strømningsrateregulering av dispenseranordningen 2. Et aksialforløpende rør 7 er tilkoplet på utsiden av skilleveggen 46 og omkring dens veggåpning 48. Røret 7 sin frie ende er forsynt med en utvendig og avskrådd kappe 20 som utgjør ovennevnte første strømningsele-ment i dispenseranordningen 2, og som i hvilestilling ligger avtettende an (jfr. figur 4) mot en utenforliggende og sirkulær plate 16 som utgjør ovennevnte andre strømningselement i dispenseranordningen 2. Én side av platen 16 utgjør en ut-strømmingsflate 12 for en væskestråle 4a (ikke vist). Platen 16 er av mindre diameter enn den indre diameter av mantelpartiet 54 og er festet dertil ved hjelp av flere periferisk atskilte festebraketter 110. En utgangsstrømning 4d (ikke vist) fra dispenseranordningen 2 vil derved strømme ut via en sirkulær dispenseringsåpning 94 mellom platen 16 sin periferi og mantelpartiet 54. Trykknappen 108 er anordnet utenfor platen 16 og er forsynt med aksiale bein 112 som gjennomløper små hull (ikke vist) i platen 16, og som er anordnet omkring røret 7 og rager ned til kontakt med skilleveggen 46. For å åpne dispenseranordningen 2 for utstrømming, påføres trykk-knappen 108 en aksial trykkraft som skyver skilleveggen 46 og dens tilkoplede rør 7 og kappe 20 et lite stykke innover og bort fra platen 16. Derved åpnes en spalteformet utløpsåpning 14 for utstrømming via et innsnevret lengdeparti 8, slik som vist på figur 3.

Dispenseranordningen 2 ifølge figur 22 er hovedsakelig en modifisert utførelse av dispenseranordningen ifølge figur 21. Skilleveggen 46 er her innrettet som en separat plateformet enhet som er anbrakt avtettende mot en ringformet brystning 114 inni kapselen 42. På sin innside er skilleveggen 46 også er forsynt med en tetningsflens 116 som er innrettet til å tette mot en flaskehals (ikke vist) når denne er skrudd fast inni kapselen 42. Platen 16 er forsynt med en indre omkretskrage 118 som rager innover og øker arealet på nevnte utstrømmingsflate 12. Platen 16 er også forsynt med en ytre omkretskrage 120 som rager utover og beskytter trykknappen 108 mot uaktsom inntrykking. Anvendelse av en separat skille-veggsenhet 46 gjør det lettere å innrette skilleveggen 46 for en bestemt grad av utbøyning ved de aktuelle trykkendringer som vil forekomme i en tilhørende væskebeholder. Dispenseranordningen 2 ifølge figur 23 kombinerer elementer fra figur 22 og figur 11. Den sirkulære plate 16 mangler imidlertid en ytre omkretskrage 120 til fordel for en utkragerarm 122 som er dreibart festet til platen 16 i et ikke-sentrisk punkt 124, og som rager utenfor kapselen 42. Utkragerarmen 122 er dreibart festet til, eller ligger an mot, en aksial støtstang 126 som er aksialbevegelig anordnet inni røret 7, og hvis diameter er vesenlig mindre enn røret 7 sin innvendige diameter. Derved fremskaffes en strømningsbane mellom røret 7 og stangen 126. I sin frie ende er støtstangen 126 forsynt med et konsentrisk og hvelvformet tetningslegeme 72 som er innrettet noe bredere enn veggåpningen 48, og som er anbrakt innenfor veggåpningen 48. Når dispenseranordningen

2 er i hvilestilling og et overtrykk P i en tilhørende flaske virker på det hvelvformede tetningslegemet 72, presses legemet 72 sin hals positivt trykkavtettende mot skilleveggen 46. Dette tetningsarrangement fungerer som en ventil 18 i dispenseranordningen 2. Ventilen 18 åpnes ved å presse utkragerarmen 122, og derved støtstangen 126 og dens tetningslegeme 72, aksialt innover mot skilleveggen 46 ved hjelp av eksempelvis et drikkeglass 40 (ikke vist). Kapselen 42 kan eksempelvis være tilkoplet en horisontalliggende flaske 74 i et kjøleskap, slik som vist på figur 14. Ved relativt stort overtrykk P inni en tilkoplet beholder 74 vil skilleveggen 46 avbøye utover mot platen 16, slik at nevnte spalteformede ut-løpsåpning 14 fra røret 7 vil bli relativt liten. Dette er forklart og vist nærmere i tilknytning til figur 27 og 28. Ved relativt lite overtrykk P vil avbøyningen være mindre, slik at utløpsåpningen 14 vil bli relativt stor. På denne måte vil utstrømningsraten være selvregulerende samtidig som en positiv trykkavtetting oppnås. Ved relativt lavt overtrykk P kan ventilen 18 også være forsynt med en forspent fjær som

presser tetningslegemet 72 avtettende mot skilleveggen 46 når ventilen 18 er lukket. Figur 24 viser også en dispenseranordning 2 som er anordnet i en kapsel 42, og som er basert på dispenseranordningen ifølge figur 3 og 4. I denne utførelse benyttes imidlertid en konsentrisk sammenstilling av flere utstrømmingsflater 12. Denne dispenseranordning 2 er innrettet for bruk ved relativt store utstrømningsrater, men uten å måtte øke kapselen 42 sin diameter. Veggåpningen 48 i skilleveggen 46 er tilkoplet et i tverrsnitt kryssformet stag 128 som rager aksialt utover innenfor kapselen 42 sitt ytre mantelparti 54. I sin lengderetning, og i rekkefølge, rager staget 128 gjennom henholdsvis et første kort rør 7' som er anordnet umiddelbart overfor skilleveggen 46, et strømningshull 30 i en første sirkulær plate 16', et andre kort rør 7'', et strømningshull 30 i en andre sirkulær plate 16'' og inn i en vingemutter 130 yt-terst. På grunn av sin kryssform, foreligger det totalt fire aksiale strømningsbaner mellom staget 128 og komponentene 7', 7'', 16', 16'' og 130. Vingemutteren 130 er innrettet med en aksialforløpende, kort rørstuss 132 som er åpen ved sin nedre og frie ende, hvilken ende vender mot den ytre side av den andre sirkulære plate 16''. Rørstussen 132 inneholder et innvendig gjengeparti 134 som omslutter en utvendig gjenget spindeltapp 136 tilkoplet den ytre ende av det kryssformede stag 128. Når vingemutteren 130 dreies, beveges rørstussen 132 aksialt. Den ytre side av skilleveggen 46 samt begge sider av den første og andre plate 16', 16'' utgjør utstrøm-mingsf later 12 for en væskeutstrømning 4 (ikke vist), hvilket totalt utgjør fem utstrømmingsflater 12. Begge aksiale ender av det første og andre korte rør 7', 7'' samt den frie ende av rørstussen 132 er forsynt med utvendige og avskrådde kapper 20 (jfr. figur 3 og 4). Når vingemutteren 130 er skrudd tilstrekkelig langt inn mot skilleveggen 46, slik som vist på figur 24, presser samtlige kapper 20 mot en tilhørende ut-strømmingsf late 12 og tetter for væsken 4. Dette tetningsarrangement fungerer som en ventil .18 i dispenseranordningen 2. Når vingemutteren 130 derimot er skrudd tilstrekkelig langt ut, vil væske 4 strømme ut på samtlige utstrømmingsflater 12 via respektive innsnevrede lengdepartier 8 og spalteformede utløpsåpninger 14 (ikke vist) mellom kappene 20 og platene 16', 16'' sine utstrømmingsflater 12. Utstrømningsraten kan reguleres gjennom dreining av vingemutteren 130. En utgangs-strømning 4d (ikke vist) fra dispenseranordningen 2 vil derved strømme ut via en sirkulær dispenseringsåpning 94 mellom platene 16', 16'' og mantelpartiet 54. Figur 25 og 2 6 viser en dispenseranordning 2 som har mange likhetstrekk med utførelsen ifølge figurene 15-18, og som virker etter samme strømningsprinsipp som beskrevet for disse og for figurene 3 og 4. I dette utførelseseksempel utgjør lokket 92 en del av kapselen 42. En dispenseringsåpning 94 er anordnet i lokket 92, idet åpningen 94 også tjener som en lufteåpning. I sitt senter er lokket 92 forsynt med et ak-sialforløpende og innvendig glatt utformet boss 138 hvori en utvendig glatt spindel 140 er aksialbevegelig anordnet. Ved sin indre ende er spindelen 140 forsynt med nevnte kuppelfor-mede kappe 60 som danner nevnte ringformede omkretsleppe 64 omkring nevnte veggåpning 48 i kapselen 42 sin skillevegg 46. Ved sin ytre ende er bosset 138 dreibart tilkoplet en akti-ver ingshendel 90 via en dreietapp 142 som er diametrisk opp-lagret i bosset 138. Hendelen 90 rager radialt ut fra bosset 138, og ved sin indre ende er hendelen 90 tilknyttet en eksenterkam 144 som er anordnet omkring dreietappen 142. Ek-senterkammen 144 ligger an mot den ytre ende av spindelen 140. Når hendelen 90 gradvis dreies omkring dreietappen 142, beveges spindelen 140 gradvis i aksial retning som folge av kammen 144 sin eksenterform. Derved kan avstanden mellom skilleveggen 46 og omkretsleppen 64 reguleres, deriblant for å stenge for væskeutstrømming, men også for å regulere utstrømningsraten fra dispenseranordningen 2. Ustrømmende væske 4 (ikke vist) vil retarderes langs en utstrømmingsflate 12, som her består av skilleveggen 46 sin utside og av nevnte mantelparti 54 sin innside. I likhet med utførelsen ifølge figur 22, består skilleveggen 46 av en separat plateformet enhet som er anbrakt avtettende mot en ringformet brystning 114 inni kapselen 42. Figur 27 og 28 tilsvarer henholdsvis utførelsene ifølge figur 20 og 21, men her er dispenseranordningene 2 vist utsatt for sterkt overtrykk P i flasken 74. I begge utførelser buler skilleveggen 46 aksialt utover som følge av nevnte overtrykk. Figur 28 viser i tillegg at den utenforliggende og sirkulære plate 16, hvis ene side utgjør en utstrømmingsflate 12, er avbøyd aksialt utover pga. overtrykket P. For å styre den aksiale avbøyning til et bestemt område av skilleveggen 46, er denne også innrettet med en sirkulær svekningssone 146. Ved relativt stort overtrykk P inni en tilkoplet beholder 74, vil skilleveggen 46 avbøye utover mot platen 16, slik at nevnte spalteformede utløpsåpning 14 fra røret 7 vil bli relativt liten. Den mindre utløpsåpning 14 motvirker og kompenserer for den økte utstrømningsrate som ellers ville følge av et økt overtrykk P i beholderen 74 ved en bestemt åpningsposi-sjon av hendelen 90 eller trykknappen 108, hvorved ustrøm-ningsraten holdes tilnærmet konstant, selv ved sterkt varie-rende overtrykk P i beholderen 74. I lukket posisjon vil avbøyningen av skilleveggen 46 bidra med et tiltagende positivt tetningstrykk og bedre tetningsgrad ved økende overtrykk P i beholderen 74. Figur 29 og 30 viser også en dispenseranordning 2 som er anordnet i en kapsel 42, og som kombinerer trekk fra figur 3 og 4, fra figur 6 og fra figur 21. I likhet med det som er vist på figur 21, er dispenseranordningen 2 ifølge figur 29 og 30 forsynt med et aksialforløpende rør 7 som er tilkoplet utsiden av skilleveggen 46 og omkring dens veggåpning 48, og som er forsynt med en utvendig og avskrådd kappe 20. Kappen 20 utgjør ovennevnte første strømningselement i dispenseranordningen 2. Kapselen 42 sitt ytre mantelparti 54 er dreibart tilkoplet en omkransende, avtrappet reguleringshyIse 148 via et gjengeparti 150. Innvendig er reguleringshylsen 148 forsynt med fire radialforløpende festestag 152 (hvorav kun 3 stag 152 er vist på figurene) som er festet til en dråpeformet kropp 28 (jfr. figur 6), idet den dråpeformede kropp 28 utgjør ovennevnte andre strømningselement i dispenseranordningen 2. Kroppen 28 er anordnet konsentrisk omkring røret 7 sin lengdeakse og med sin konvekse ende umiddelbart utenfor røret 7 sin kappe 20. I dette eksempel består dispenseranordningen 2 sin utstrømmingsflate 12 av den utvendige flate av den dråpeformede kropp 28. Ved å dreie reguleringshylsen 148 i forhold til mantelpartiet 54, kan avstanden mellom kappen 20 og kroppen 28, og derved størrelsen på utløpsåpningen 14, reguleres presist, eventuelt avstenges helt som vist på figur 29. Reguleringspresisjonen bestemmes bl.a. gjennom gjenge-stigningen i gjengepartiet 150. Dette tetningsarrangement fungerer som en ventil 18 i dispenseranordningen 2. En ut-gangsstrømning 4d (ikke vist) fra dispenseranordningen 2 strømmer ut via en sirkulær dispenseringsåpning 94 mellom den dråpeformede kropp 28 og reguleringshylsen 148. Figur 31 viser også en kapsel 42 med et indre tilkoplingsparti 50 og et ytre mantelparti 54, men hvor det ikke foreligger en skillevegg 46 mellom nevnte partier 50, 54. I dette utfø-relseseksempel er skilleveggen 46 anordnet ved den ytre ende av mantelpartiet 54, som har noe mindre diameter enn tilkoplingspartiet 50. Skilleveggen 46 utgjør ovennevnte andre strømningselement i dispenseranordningen 2, og ved sin omkrets er skilleveggen 46 forsynt med flere periferisk fordelte veggåpninger 48. Skilleveggen 46 er utformet med en konsentrisk utbøyning som avslutter i en senterspiss 154. Mellom spissen 154 og skilleveggen 46 sin omkrets danner ut-bøyningen en i tverrsnitt konkav flate utad, idet denne flate utvendig utgjør dispenseranordningen 2 sin utstrømmingsflate 12. En reguleringsring 156 er dreibart koplet omkring det ytre mantelparti 54 via et gjengeparti 150. På sin radiale innside er reguleringsringen 156 forsynt med en fleksibel tilslutningsring 158, som i tverrsnitt er utformet som en kuppelformet og skjev kappe 160 som rager radialt innover og omslutter veggåpningene 48. Sammenstilt på denne måte avgrenser kappen 160 og skilleveggen 46 et mellomliggende strøm-ningsområde 62, som omfatter det innsnevrede lengdeparti 8 i dispenseranordningen 2. Kappen 160 utgjør ovennevnte første strømningselement i dispenseranordningen 2, idet anordningen 2 virker etter samme strømningsprinsipp som beskrevet for ut-førelsene ifølge figur 3 og .4, figurene 9 og 10 og figurene 11 og 12. I tverrsnitt danner kappen 160 en indre, ringformet omkretsleppe 162 og en noe kortere ytre, ringformet omkretsleppe 164. Ved å skru reguleringsringen 156 aksialt innover mot kapselen 42 sitt tilkoplingsparti 50, vil omkretsleppene 162, 164 til slutt ligge trykkavtettende an mot skilleveggen 46, slik som vist på figur 31. Dette tetningsarrangement fungerer som en ventil 18 i dispenseranordningen 2. Når reguleringsringen 156 skrus aksialt utover, åpner ventilanordningen 18 for væskeutstrømming via veggåpningene 48 og nevnte innsnevrede lengdeparti 8 og videre ut på den utvendige ut-strømmingsf late 12, som også avgrenser dispenseranordningen 2 sin dispenseringsåpning 94. Væskeutstrømningsraten reguleres ved å dreie reguleringsringen 156 i forhold til mantelpartiet 54, slik at størrelsen på dispenseranordningen 2 sin utløps-åpning 14 settes til ønsket størrelse. Dispenseranordningen 2 ifølge figur 32 og 33 har likhetstrekk med dispenseranordningen ifølge figur 11 og 12. Figur 32 og 33 viser dispenseranordningen 2 i henholdsvis lukket og åpen stilling. I dette utførelseseksempel er den frie ende av kapselen 42 sitt ytre mantelparti 54 løsbart tilkoplet et lokk 92 som er forsynt med en eksentrisk helletut 76 som avgrenser en dispenseringsåpning 94 for væsken 4. På sin innside og i sitt senter er lokket 92 forsynt med et kraftoverføringsstag 68 som rager ned gjennom veggåpningen 48, og som i sin frie ende er forsynt med et konsentrisk og konisk tetningslegeme 72 anbrakt innenfor veggåpningen 48. Tetningslegemet 72 ut-gjør ovennevnte andre strømningselement i dispenseranordningen 2. Det koniske tetningslegeme 72 utvider seg i opp-strøms retning innenfor det indre tilkoplingsparti 50 av kapselen 42, i hvilket område legemet 72 er innrettet bredere enn veggåpningen 48. Innvending i veggåpningen 48 er skilleveggen 46 forsynt med en fleksibel tetningsring 165 som rager inn i veggåpningen 48 og smalner av i radial retning og ender i en spiss. Når dispenseranordningen 2 er i hvilestilling, ligger det koniske tetningslegeme 72 trykkavtettende mot tetningsringen 165, jfr. figur 32. Tetningsringen 165 utgjør ovennevnte første strømningselement i dispenseranordningen 2. Dette tetningsarrangement fungerer som en ventil 18 i dispenseranordningen 2. Ved overtrykk P innenfor kapselen 42 sitt indre tilkoplingsparti 50, vil tetningslegemet 72 pga. sin konusform også presses positivt trykkavtettende mot tetningsringen 165. Sammenstilt på denne måte, avgrenser det koniske tetningslegeme 72 og den fleksible tetningsring 165 en mellomliggende strømningskanal 6 med innsnevret lengdeparti 8. Når lokket 92 og staget 68 trykkes aksialt innover mot skilleveggen 46, beveges tetningslegemet 72 bort fra tetningsringen 165 og åpner for utstrømning mellom komponentene 165 og 72, jfr. figur 33. For å styre den aksiale inntrykking til et bestemt område av lokket 92, er dette også innrettet

med en sirkulær svekningssone 166. Når dispenseranordningen 2 er åpen, utgjør nedstrøms ende av strømningskanalen 6 en sirkulær og spalteformet utløpsåpning 14. Derved kan væsken 4 strømme ut i luft 10 langs staget 68 og spre seg utover ut-strømmingsflaten 12, som her består av innsiden av lokket 92 og mantelpartiet 54 og delvis av skilleveggen 46 sin utside. Væsken 4 og luften 10 sitt strømningsforløp er antydet med nedstrømsrettede piler på figur 33. For å sikre at væsken 4 under sin innledende utstrømmingsfase strømmer ut i luft 10 og i liten grad blander seg med nedstrøms væske 4, er skilleveggen 46 forsynt med en ytre omkretskrage 168 som omkranser nedstrøms side av veggåpningen 48 og staget 68. Deretter ut-løper den retarderte væske 4 gjennom nevnte helletut 76.

For en fagmann som er kjent med ventilanordningen ifølge in-ternasjonal søknad PCT/NO02/00198 (publikasjon WO 02/098757), og som sammenligner denne med sistnevnte utførelse, vil det være åpenbart at et atmosfæretrykk Pl som virker på utsiden av lokket 92, og et undertrykk P2 som tilføres gjennom helletuten 76, til sammen vil skape en trykkdifferanse P1-P2 over lokket 92. Denne trykkdifferanse presser lokket 92 og staget 68 innover mot skilleveggen 46 med en kraft som skyver tetningslegemet 72 bort fra tetningsringen 165 og derved åpner for væskeutstrømning. Således kan ventilanordningen ifølge PCT/NO02/00198 benyttes sammen med den foreliggende dispenseranordning til å fremskaffe en sugekraftaktivert dispenser-ingsanordning.

Claims (55)

1. Dispenseranordning (2) for å redusere tap av oppløst gass i en trykksatt væske (4) når denne strømmer via dispenseranordningen (2), hvor dispenseranordningen (2) innbefatter minst én væskestrømningskanal (6) som har en utløps-åpning (14), karakterisert ved at dispenseranordningen (2) også omfatter: - et innsnevret lengdeparti (8) av væskestrømningskanalen (6) anordnet umiddelbart oppstrøms av nevnte utløpsåpning (14), idet væskestrømningskanalen (6) derved er innrettet slik at væsken (4) vil øke sin hastighet i det innsnevrede lengdeparti (8) for deretter å utløpe med økt hastighet fra utløpsåpningen (14); og - minst én væskeutstrømmingsflate (12) som er anordnet i. en gassfylt atmosfære (10) nedstrøms av strømningskanalen (6), og som er innrettet turbulenshemmende for den utstrømmende væske (4), idet utstrømmingsflaten (12) derved er innrettet slik at væsken (4) vil spre seg utover utstrømmingsflaten (12) og retarderes med minimal fri-gjøring av oppløst gass fra den utstrømmende væske (4).

2. Dispenseranordning (2) ifølge krav 1, karakterisert ved at strømningskanalen (6) omfatter minst ett av følgende strømningselementer som er anbrakt i avstand fra utstrømmingsflaten (12): - et rør (7); - en dyse; og - et dyserør.

3. Dispenseranordning (2) ifølge krav 2, karakterisert ved at utstrømmingsflaten (12) utgjør i det minste et parti av en indre veggflate av en hylse (36) hvis vegg er forsynt med et gjennomgående hull (38), hvor i det minste en del av nevnte strømningselement er ført gjennom hullet (38).

4. Dispenseranordning (2) ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at nevnte avstand fra utstrømmingsflaten (12) er regulerbar.

5. Dispenseranordning (2) ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte innsnevrede strømningsparti (8) er avgrenset mellom minst ett første strømnings-element (20, 35, 60, 160, 165) og minst ett andre strømningselement (16, 16', 16'', 32, 46, 28, 72).

6. Dispenseranordning (2) ifølge krav 5, karakterisert ved at nevnte første strømningselement (20, 35, 60, 160, 165) og nevnte andre strømningselement (16, 16', 16'', 32, 46, 28, 72) er innrettet bevegelige i forhold til hverandre, hvorved kanalen (6) sin utløpsåpning (14) er regulerbar.

7. Dispenseranordning (2) ifølge krav 5 eller 6, karakterisert ved at nevnte første strømnings-element omfatter en utvendig og avskrådd kappe (20) som rager radialt utover, og som er anordnet i nedstrøms ende av et rør (7).

8. Dispenseranordning (2) ifølge krav 7, karakterisert ved at nevnte andre strømningselement er en plate (16).

9. Dispenseranordning (2) ifølge krav 5, karakterisert ved at nevnte første strømningselement omfatter en åpen og avfaset ende (35) av en hylsekopp (34) som omkranser en konisk krage (32) hvis ytre diameter smalner av i nedstrøms retning, hvor kragen (32) er anordnet på nedstrøms side av en plate (16) og omkring et strømningshull (30) i denne, idet kragen (32) utgjør nevnte andre strømningselement.

10. Dispenseranordning (2) ifølge krav 9, karakterisert ved at oppstrøms side av platen (16) er tilkoplet et rør (7) som omkranser strømningshullet (30) i platen (16).

11. Dispenseranordning (2) ifølge krav 5, karakterisert ved at dispenseranordningen (2) er anordnet i en kapsel (42) som i bruksstilling omslutter en åpning (75) i en oppbevaringsbeholder (74), og som inneholder en skillevegg (46) med minst én gjennomgående veggåpning (48).

12. Dispenseranordning (2) ifølge krav 11, karakterisert ved at nevnte første strømningselement omfatter minst én kuppelformet kappe (60, 160) som er tilordnet kapselen (42), og som smalner av i radial retning og danner en ringformet omkretsleppe (64, 162), hvorved et strømningsområde (62) omfattende nevnte innsnevrede lengdeparti (8) foreligger mellom kappen (60, 160) og skilleveggen (46), idet skilleveggen (46) utgjør nevnte andre strømningselement.

13. Dispenseranordning (2) ifølge krav 12, karakterisert ved at kappen (60) utgjør en indre ende av et fleksibelt aktiveringslegeme (44) som er koplet på nedstrøms side av skilleveggen (46) og omkring dens veggåpning (48); og - at kappen (60) på sin innside og umiddelbart innenfor omkretsleppen (64) er forsynt med periferisk fordelte avstandsknotter (66) som rager inn mot skilleveggen (46) og ligger an mot denne uavhengig av om dispenseranordningen (2) er åpen eller lukket, idet avstandsknottene (66) virker som dreiepunkter omkring hvilke et dreiemoment kan virke og løfte omkretsleppen (64) opp fra sin anslutning mot skilleveggen (46).

14. Dispenseranordning (2) ifølge krav 13, karakterisert ved at aktiveringslegemet (44) er forsynt med et forbistrømbart kraftoverføringsstag (68) som rager ned gjennom veggåpningen (48), og som i sin frie ende er forsynt med et festelegeme (70, 72) for å feste aktiveringslegemet (44) til skilleveggen (46).

15. Dispenseranordning (2) ifølge krav 14, karakterisert ved at nevnte festelegeme omfatter en konsentrisk og hodeformet festeknott (70) hvis hals er avstøttet mot radialforløpende og periferisk fordelte enveisklaffer (71) som er anordnet omkring veggåpningen (48) på oppstrøms side av skilleveggen 46, og som rager på skrå inn i kapselen (42).

16. Dispenseranordning (2) ifølge krav 14, karakterisert ved at nevnte festelegeme omfatter et konsentrisk og hjelmformet tetningslegeme (72) som er innrettet bredere enn veggåpningen (48), og som er anbrakt innenfor veggåpningen (48).

17. Dispenseranordning (2) ifølge et hvilket som helst av kravene 13-16, karakterisert ved at det fleksible aktiveringslegeme (44) ved sin ytre ende er utformet som en trykkflate (56) hvorpå en aksial trykkraft kan virke for å åpne dispenseranordningen (2) for ut-strømming av væsken (4).

18. Dispenseranordning (2) ifølge krav 12, karakterisert ved at kappen (60) utgjør en indre ende av en spindel (100, 140) som er aksialbevegelig tilkoplet kapselen (42).

19. Dispenseranordning (2) ifølge krav 18, karakterisert ved at spindelen (100) er dreibart tilkoplet kapselen (42) for å oppnå nevnte aksialbevegelse.

20. Dispenseranordning (2) ifølge krav 18 eller 19, karakterisert ved at spindelen (100, 140) er tilkoplet et lokk (92) som er forsynt med en dispenseringsåpning (94), og som er tilknyttet kapselen (42).

21. Dispenseranordning (2) ifølge et hvilket som helst av kravene 11-20, karakterisert ved at en rørstuss (104) er anordnet på skilleveggen (46) sin opp-strøms side og omkring veggåpningen (48); og - at et stigerør (86) er tilkoplet rørstussen (104) og forbinder dispenseranordningen (2) med en bunn (88) eller side av oppbevaringsbeholderen (74).

22. Dispenseranordning (2) ifølge krav 12, karakterisert ved at kappen (160) er en fleksibel tilslutningsring (158) som omslutter flere periferisk fordelte veggåpninger (48) i skilleveggen (46), hvor tilslutningsringen (158) er tilkoplet en omkransende reguleringsring (156) som er dreibart tilkoplet kapselen (42) for regulering av væsken (4) sin utstrømmingsrate; og - at skilleveggen (46) er utformet med en konsentrisk ut-bøyning som avslutter i en senterspiss (154), hvor skilleveggen (46) sin ytre flate utgjør dispenseranordningen (2) sin utstrømmingsflate (12).

23. Dispenseranordning (2) ifølge krav 11, karakterisert ved at nevnte første strømningselement omfatter minst én utvendig og avskrådd kappe (20) som rager radialt utover, og som er anordnet i minst én ende av minst ett rør (7, 7', 7'').

24. Dispenseranordning (2) ifølge krav 23, karakterisert ved at nevnte første strømningselement omfatter en kappe (20) som er anordnet i den fri ende av et aksialforløpende rør (7) som er koplet på nedstrøms side av skilleveggen (46) og omkring dens veggåpning (48) .

25. Dispenseranordning (2) ifølge krav 24, karakterisert ved at nevnte andre strømningselement er en dråpeformet kropp (28) som er forbistrømbart tilkoplet en omkransende reguleringshylse (148) som er dreibart tilkoplet kapselen (42) for regulering av væsken (4) sin utstrømmingsrate.

26. Dispenseranordning (2) ifølge krav 24, karakterisert ved at nevnte andre strømningselement er en plate (16) som er anbrakt nedstrøms av kappen (20), som er forbistrømbart tilkoplet kapselen (42), og som ligger avtettende an mot platen (16) når dispenseranordningen (2) er i hvilestilling; og - at kapselen (42) er forsynt med en strømningsrateregu-leringsanordning (108) som er i kontakt med skilleveggen (46), på hvilken reguleringsanordning (108) en aksial trykkraft kan virke for å skyve skilleveggen (46) innover og bort fra platen (16) for derved å åpne dispenseranordningen (2) for utstrømming av væsken (4).

27. Dispenseranordning (2) ifølge krav 24, karakterisert ved at nevnte andre strømningselement er en plate (16) som er anbrakt nedstrøms av kappen (20), som er forbistrømbart tilkoplet kapselen (42), og som ligger avtettende an mot platen (16) når dispenseranordningen (2) er i hvilestilling; og - at en forbistrømbar støtstang (126) er aksialbevegelig anordnet inni røret (7), hvor støtstangen (126) ved sin indre og frie ende er forsynt med et tetningslegeme (72) som er innrettet bredere enn veggåpningen (48), og som ligger positivt trykkavtettende mot oppstrøms side av veggåpningen (48) når dispenseranordningen (2) er i hvilestilling.

28. Dispenseranordning (2) ifølge krav 23, karakterisert ved at nevnte minst ene første strømning-selement omfatter en kappe (20) som er anordnet i hver ende av flere rør (7', 7 ' ') ; - at nevnte minst ene andre strømningselement omfatter flere plater (16', 16'') som hver er forsynt med et strømningshull (30); - at veggåpningen (48) er tilkoplet et forbistrømbart stag (128) som rager aksialt ut fra skilleveggen (46) og gjennom rørene (7', 7'') og strømningshullene (30) i platene (16', 16"); - at staget (128) i sin lengderetning, og i rekkefølge, i det minste er konsentrisk omsluttet av henholdsvis et første rør (7') anordnet umiddelbart overfor skilleveggen (46), en første plate (16'), et andre rør (7"), en andre plate (16"); - og at den ytre og frie ende av staget (128) er tilkoplet en aksialbevegelig festeanordning (130) som binder nevnte komponenter (46, 7', 16', 7", 16") sammen og muliggjør regulering av væsken (4) sin utstrømmingsrate.

29. Dispenseranordning (2) ifølge et hvilket som helst av kravene 11-28, karakterisert ved at skilleveggen (46) utgjør en separat enhet som er løsbart tilkoplet kapselen (42).

30. Dispenseranordning (2) ifølge et hvilket som helst av kravene 11-28, karakterisert ved at skilleveggen (46) er forsynt med en svekningssone (146) for å styre en aksial avbøyning av skilleveggen (46) til et bestemt område av denne.

31. Dispenseranordning (2) ifølge et hvilket som helst av kravene 11-28, karakterisert ved at kapselen (42) er forsynt med et beskyttelsesdeksel (106) som beskytter dispenseranordningen (2).

32. Dispenseranordning (2) ifølge krav 1, karakterisert ved at strømningskanalen (6) sin utløps-åpning (14) er regulerbart innrettet.

33. Dispenseranordning (2) ifølge krav 1, karakterisert ved at dispenseranordningen (2) er til-tilordnet en tappeanordning, deriblant en tappekran eller et tapperør, for den utstrømmende væske (4).

34. Dispenseranordning (2) ifølge krav 1, karakterisert ved at dispenseranordningen (2) er tilordnet en stengeanordning (18) for den utstrømmende væske (4).

35. Dispenseranordning (2) ifølge krav 1, karakterisert ved at en oppbevaringsbeholder (74) er trykksatt av gass som er frigjort fra væsken (4) i beholderen (74), hvorved den frigjorte gass virker som en drivgass (80) for væsken (4).

36. Dispenseranordning (2) ifølge krav 1, karakterisert ved at en oppbevaringsbeholder (74) er trykksatt av en separat trykkilde som er tilknyttet beholderen (74), og som opprettholder et overtrykk i denne i det minste når væsken (4) blir dispensert derifra via dispenseranordningen (2).

37. Dispenseranordning (2) ifølge krav 36, karakterisert ved at den separate trykkilde er en for oppbevaringsbeholderen (74) ekstern beholder som inneholder drivgass (80).

38. Dispenseranordning (2) ifølge krav 36, karakterisert ved at den separate trykkilde er en for oppbevaringsbeholderen (74) intern beholder som inneholder drivgass (80).

39. Dispenseranordning (2) ifølge krav 36, 37 eller 38, karakterisert ved at den separate trykkilde er trykkregulerbar.

40. Dispenseranordning (2) ifølge krav 1, karakterisert ved at dispenseranordningen (2) på sin oppstrøms side er tilkoplet et stigerør (86) som forbinder dispenseranordningen (2) med en bunn (88) eller side av oppbevaringsbeholderen (74).

41. Dispenseranordning (2) ifølge krav 1, karakterisert ved at minst ett lengdeparti av strøm-ningskanalen (6) er innrettet glatt og med lav ruhets-koef f isient, hvorved lengdepartiet er innrettet turbulenshemmende for den utstrømmende væske (4).

42. Dispenseranordning (2) ifølge krav 41, karakterisert ved at nevnte lengdeparti er speilblankt.

43. Dispenseranordning (2) ifølge krav 41, karakterisert ved at et overflatesjikt av nevnte lengdeparti er tilsatt et viskøst materiale, hvorved lengdepartiet er innrettet turbulenshemmende for den utstrømmende væske (4).

44. Dispenseranordning (2) ifølge krav 43, karakterisert ved at det viskøse materiale omfatter minst ett av følgende materialer: sukker, pektin, stivelse, gel og modifiserte polymerer.

45. Dispenseranordning (2) ifølge krav 41, karakterisert ved at det minst ene lengdeparti omfatter minst ett av følgende lengdepartier: - nevnte innsnevrede lengdeparti (8) av strømningskanalen (6); og - et lengdeparti ved strømningskanalen (6) sin utløps-åpning (14) .

46. Dispenseranordning (2) ifølge krav 1, karakterisert ved at strømningskanalen (6) er tildannet av et fleksibelt materiale som tillater endring av kanalen (6) sitt strømningstverrsnitt langs minst ett lengdeparti av denne.

47. Dispenseranordning (2) ifølge krav 1, karakterisert ved at utstrømmingsflaten (12) er utformet utbreende for den utstrømmende væske (4).

48. Dispenseranordning (2) ifølge krav 1, karakterisert ved at minst ett flateparti av utstrøm-mingsflaten (12) er innrettet glatt og med lav ruhets-koef f isient, hvorved flatepartiet er innrettet turbulenshemmende for den utstrømmende væske (4).

49. Dispenseranordning (2) ifølge krav 48, karakterisert ved at nevnte flateparti er speilblankt.

50. Dispenseranordning (2) ifølge krav 48, karakterisert ved at et overflatesjikt av nevnte flateparti er tilsatt et viskøst materiale, hvorved flatepartiet er innrettet turbulenshemmende for den utstrømmende væske (4).

51. Dispenseranordning (2) ifølge krav 50, karakterisert ved at det viskøse materiale omfatter minst ett av følgende materialer: sukker, pektin, stivelse, gel og modifiserte polymerer.

52. Dispenseranordning (2) ifølge krav 1, karakterisert ved at utstrømmingsflaten (12) omfatter minst én av følgende flateutforminger: plan, konkav, kon-veks, sirkulær, rørformet, spiralformet og bølgeformet.

53. Dispenseranordning (2) ifølge krav 1, karakterisert ved at utstrømmingsflaten (12) er innrettet som en del av en drikkebeholder (40) som væsken (4) blir dispensert i.

54. Dispenseranordning (2) ifølge krav 1, karakterisert ved at utstrømmingsflaten (12) er innrettet som en del av en oppbevaringsbehoIder (74) sin utside.

55. Fremgangsmåte for å opprettholde et overtrykk i en drivgass (80) for en væske (4) i en oppbevaringsbehoIder (74), idet drivgassen (80) er frigjort fra oppløsning i væsken (4), hvor nevnte overtrykk skal vedvare under væsken (4) sin helhetlige dispenseringsperiode fra beholderen (74), og hvor beholderen (74) er forsynt med en kapsel (42) hvortil en dispenseranordning (2) ifølge et hvilket som helst av kravene 11-31 og 41-54 er tilordnet, karakterisert ved at fremgangsmåten omfatter: - å innrette væsken (4) med en større metning av oppløst drivgass (80) enn en korresponderende referansemetningsgrad før væsken (4) fylles på beholderen (74); og - deretter å underfylle beholderen (74) med nevnte væske (4) til et væskenivå (78) som er mindre enn et referansevæskenivå (82), hvorved beholderen (74) inneholder et tilleggsvolum (84) hvori drivgass (80) kan frigjøres og oppbevares for å opprettholde nevnte overtrykk under nevnte dispenseringsperiode.