NO324143B1 - Fremgangsmate og anordning for a trykke et frankeringsmerke pa et dokument - Google Patents

Description

Oppfinnelsens område

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for å sjekke et frankeringsmerke som i det minste omfatter en identifikasjonskode og en unik bitstreng.

Oppfinnelsens bakgrunn

"Frankeringsmerke" henviser her for eksempel til et elektronisk frimerke, som er et merke trykket på en postartikkel med en frankeringsmaskin eller en skriver, som blant annet kan representere en frankeringsverdi for nevnte postartikkel. I den foreliggende oppfinnelses kontekst har imidlertid "frankeringsmerke" en bred betydning. Konseptet "frankeringsmerke" kan henvise til alle typer merker som kan plasseres på vilkårlige dokumenter for å sikre nevnte dokumenter. I tillegg til postartikler, kan slike dokumenter også være verdidokumenter, slik som billetter, betalingsbevis, etc, som er beskyttet med et slikt merke.

Ved siden av detaljene ved sjekkeprosessen, er hovedinnholdet av den foreliggende oppfinnelse også beskrevet i nederlandsk patentsøknad 1010616, som det gjøres krav på prioritet fra.

Bruken av elektroniske frimerker er for eksempel kjent fra de følgende to dokumenter som er gjort offentlig kjent av the Engineering Center for the United States Postal Service (USPS): "Information Based Indicia Program (IBIP), Open System Indicium Specification" og "Information Based Indicia Program (IBIP), Open System Postal Security Device (PSD) Specification", begge datert 23. juli 1997.

Ved en slik fremgangsmåte kan elektroniske frimerker lages og trykkes på postartikler. Anordningen, for eksempel en datamaskin, med hvilken det elektroniske frimerke trykkes, er utstyrt med en postsikkerhetsanordning (PSD - Postal Security Device), til hvilken en unik identifikasjonskode er knyttet. Det elektroniske frimerke omfatter forskjellige elementer, hvor noen er nevnt som "sikkerhetskritiske": identifikasjonskoden til PSD-en, verdien av innholdet i et inkrementelt register, frankeringsverdien til postartikkelen og en digital signatur. Innholdet i inkrementellregisteret representerer den totale pengeverdien av alle fram til nå trykte elektroniske frimerker med den tilknyttede PSD. Kombinasjonen av identifikasjonskode og innhold i inkrementellregisteret representerer en unik bitstreng per postartikkel. Siden måten nevnte unike bitstreng er komponert på må oppfylle en kjent regel, kan verdien for en påfølgende unik streng for et påfølgende elektronisk frimerke kan predikteres, noe som er ufordelaktig i forhold til mulig svindel.

I en artikkel av J. Quittner i FOX Market Wire fra 9. april 1998, "Neither bugs, nor hackers, nor Pitney Bows will keep E-stamp from delivering your postage", tilgjengelig på Internet 5. mai 1998 beskrives et slikt system som imøtekommer disse spesifikasjoner og har sin opprinnelse fra E-frimerkefirmaet. E-frimerkesystemet gjør også bruk av en datamaskin for å trykke et frankeringsmerke på en postartikkel direkte ved hjelp av en regulær skriver koblet til nevnte datamaskin. Datamaskinen er koplet, via Internet, til United States Postal Service. Via Internet kan "elektroniske frimerker" dermed kjøpes ved United States Postal Service. Frankeringsverdien på det elektroniske frimerket debiteres direkte fra den aktuelle klients kontobalanse, og lagres og beskyttes i PSD. PSD er en liten boks som kan settes på baksiden av en vanlig laserskriver. Så snart en bruker har utstedt en kommando for å trykke et elektronisk frimerke på en postartikkel, lastes et elektronisk frimerke ned, og skriveren trykker en todimensjonal strekkode, og deretter debiteres verdien til det trykte "frimerke" fra den totale frankeringsverdi i postsikkerhetsanordningen PSD.

I E-frimerkesystemet omfatter det elektroniske frimerke i henhold til publikasjonen til J. Quittner i alle tilfelle en identifikasjonskode av brukeren, en identifikasjonskode til postsikkerhetsanordningen, frankeringsverdien, leveringstypen (for eksempel ekspresslevering), senderens adresse og datoen. Videre kan det elektroniske frimerke også inneholde data tilknyttet sendefirmaet og det er satt av plass til eventuell annonsering.

I patentdokumentet US 5,666,284 A fra E-stamp Coorperation vises et system og en metode for å trykke et frankeringsmerke inkludert ønsket frankeringsverdi og kryptert informasjon på en frankeringsetikett (piece of mail). I dette systemet opprettes et unikt nummer som blir brukt for valideringsoppgaver av blant andre av en kunde ved å avgi personlig informasjon så som adresse, postnummer, personnummer etc. Det opprettede nummeret blir sent til et sentralt kontor og lagret. Når en postartikkel passerer valideringssjekken bli antallet av postartikler avlest og sammenlignet med den sentrale lagret men lokalt opprettede unike nummer.

I europeisk patentsøknad EP 0 854 444 A fra Pitney-Bowes vises en fremgangsmåte for å kontrollere nøkler brukt i verifikasjon av kodet informasjon som er trykket på et dokument. Fremgangsmåten anvender unike posttegn, generert av frankeringsmaskiner, der bitstrengene for posttegnene avhenger av postdata og frankeringsmaskinen som blir brukt.

I den europeiske patent søknaden EP 0 331 352 A fra Alcatel vises en fremgangsmåte for å frankere post der frankerings avtrykket inkluderer en maskin lesbar del og en visuelt lesbar del. Den maskinlesbare delen omfatter en data blokk inkluderende et pseudo-tilfeldig nummer som er kryptert før trykking. Det pseudo-tilfeldige nummeret blir generert av frankeringsmaskiner. Den maskinlesbare delen bli avlest av et posthåndteringssenter for å gi9 en postdebitering og avregningsfunksj on.

I europeisk patentsøknad EP 0710 930 A fra Piteny-Bowes vises et post prosesseringssystem med autoriserte unike frankeringsetiketter tilordnet på før frankeringsetikettene ankommer en prosesseringsstrøm for tjenestepost hos en befrakter. I dette systemet sender en avsender inn en postforsendelsesfil (mailing file) TIL befraktningstjenesten. Befrakteren genererer unike frankeringsetikettidentifikatorer på postforsendelsesfila og sender en postforsendelsesidentifikasjonsfil tilbake til avsenderen. Den unike identifikatoren blir sp trykket på frankeringsetiketter. Frankeringsetikettene blir så sendt til befrakteren som oppnår de trykte unike identifikatorene fra frankeringsetikettene. De oppnådde unike identifikatorer blir bruket for å verifisere at data assosiert med frankeringsetikettene har blitt prosessert av befrakteren.

Kort oppsummering av oppfinnelsen

Det er et formål ved den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en fremgangsmåte og et system som kan sjekke slike elektroniske frankeringsmerker. Denne hensikt oppnås i henhold till fremgangsmåten i henhold til krav 1 og systemet i henhold til krav 10.

Kort beskrivelse av tegningene

Den foreliggende oppfinnelse vil bli beskrevet nedenfor med henvisning til noen tegninger som bare er ment for å være illustrasjon på oppfinnelsen og er ikke begrensende. Nærmere bestemt har oppfinnelsen et bredere bruksområde enn kun posttrafikk.

Figur 1 viser en utførelse av et system i henhold til oppfinnelsen, hvor det er gjort bruk av en

informasjonsbærer i hvilken en eller flere elektroniske frimerker kan være lagret,

figur 2a viser trinnene i en fremgangsmåte for å tilveiebringe et elektronisk frimerke,

figur 2b viser trinnene i en fremgangsmåte for å tilveiebringe det elektroniske frimerke, hvor det har blitt benyttet en teller,

figur 3a viser trinnene for å trykke et elektronisk frimerke,

figur 3b viser trinnene for å trykke et elektronisk frimerke, hvor det er gjort bruk av en teller,

figurene 4a og 4b viser trinnene i en fremgangsmåte i henhold til oppfinnelsen hvor det er gjort bruk av en datamaskin,

figur 5 viser et system i henhold til oppfinnelsen hvor det er gjort bruk av en datamaskin,

figur 6 viser diagrammatisk en sorteringsprosess for postartikler,

figur 7 viser noen elementer for å sjekke et frankeringsmerke,

figurene 8 opp til og med 14 viser flytskjemaer som illustrerer sjekkeprosessen ytterligere.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

I figur 1 henviser referansenummer 2 til en terminal, som for eksempel er satt opp i veggen i et postkontor. Nevnte terminal 2 kan kommunisere med en sentral 34, for eksempel via det offentlige fasttelefonnettet (PSTN - public switched telephone network) 46. Kommunikasjonsveier via andre nett er selvfølgelig mulig. I dette tilfellet kan man gjøre bruk av Internet. Kommunikasjon kan også finne sted på andre måter, for eksempel via CD-rom</>er, floppydisker, etc.

Terminalen 2 vist i figur 1, omfatter en prosessor 4 som er koblet til et displaymiddel 8 for å kommunisere med en bruker. Nevnte terminal 2 omfatter også et minne 6, som er koblet til nevnte prosessor 4. Referansenummer 10 henviser diagrammatisk til et tastatur, med hvilket en bruker kan legge inn data og instruksjoner i nevnte prosessor 4. På grunn av dette er nevnte tastatur 10 koblet til nevnte prosessor 4. Nevnte prosessor 4 er videre koblet til en sikker aksess/applikasjonsmodul 3 (vanligvis kalt "SAM"). SAM3 er vist i figur 1 i terminal 2. Hvis ønskelig kan SAM3 også befinne seg utenfor terminal 2. Hvis ønskelig kan SAM3 til og med være montert i nærheten av sentral 34.

I utførelsen vist i figur 1, er nevnte terminal 2 utstyrt med to inngangs/utgangsenheter 12, 14. I nevnte inngang/utgangsenhet 12, kan et bankkort eller ATM-kort være satt inn. Inngangs/utgangsenheten 12 er dertil utstyrt med en eller flere passende konnektorer (ikke vist) som kan bringes i kontakt med bankkortet og/eller ATM-kortet 16, som fagfolk på området vil kjenne til. Med et slikt bankkort og/eller ATM-kort, kan brukeren identifisere seg selv og effektuere en PIN-betaling. I tilfelle der nevnte bank/ATM-kort inneholder en elektronisk lommebok, kan brukeren også effektuere betalingshandlinger, for eksempel betalingen av et elektronisk frimerke som skal trykkes på en postartikkel.

Nevnte inngangs/utgangsenhet 14 er tilpasset til å akseptere en informasjonsbærer 18, som kan være et chip-kort. Derfor er nevnte inngangs/utgangsmiddel 14 utstyrt med én eller flere passende konnektorer som kan komme i kontakt med prosessoren (ikke vist) på nevnte chip-kort 18, som fagfolk på området vil kjenne til. På en slik informasjonsbærer 18, er ett eller flere elektroniske frimerker lagret, i en utførelse av oppfinnelsen. Slike frimerker er da fortrinnsvis lagret under beskyttelse av en meldingsautentiseringskode (MAC - message autentication code) og/eller beskyttet av koding.

I én utførelse er ATM-kortet/bankkortet et multifunksjonelt chip-kort, som blant annet kan brukes for betalingsformål, men tilbyr også muligheter for andre applikasjoner. Et eksempel på et slikt chip-kort er "Chipper®" fra det nederlandske KPN Telecom og Postbank. I dette tilfelle kan nevnte kort 16 og 18 være det samme kort, og nevnte inngangs/utgangsmiddel 12 kan omgås.

Alternativt kan nevnte informasjonsbærer 18 også være et kort med for eksempel en magnetisk stripe som i seg selv ikke er beskyttet med prosessormidler. Data kan da skrives til, leses fra og slettes fra den magnetiske stripen av nevnte terminal 2. I dette tilfellet kan de elektroniske frimerker være lagret gjennom beskyttelse av koding. Det er tenkelig at nevnte terminal 2 støtter slike magnetiske kort, og at en kunde kjøper en eller flere slike kort. På magnetstripen kan et eller flere slike elektroniske frimerker da være lagret. Slike magnetiske kort kan være engangskort. Eventuelt kan chip-kort også benyttes som engangskort.

I figur 1 henviser referansenummer 20 til en frankeringsmaskin. Nevnte frankeringsmaskin 20 er utstyrt med inngangs/utgangsmiddel 21 for å akseptere nevnte informasjonsbærer 18. Nevnte frankeringsmaskin 20 er også utstyrt med en prosessor 23, som, ved siden av å være koblet til nevnte inngangs/utgangsmiddel 21, også er koblet til veiemiddel 25, en skriver 27 og en SAM 19.

Via nevnte inngangs/utgangsmiddel 21, kan nevnte prosessor 23 kommunisere med informasjonsbæreren 18.

Ved hjelp av veiemidlet 25, kan frankeringsmaskinen 20 bestemme vekten på en postartikkel 22.

Ved hjelp av nevnte skriver 27, kan frankeringsmaskinen 20 deretter trykke informasjon 29 på postartikkelen 22.

Nevnte informasjon 29 omfatter for eksempel lesbare data 24 tilknyttet senderen (eller annen annonsering), så vel som et signeringsmerke 26 (for eksempel en strekkode) som gjør det mulig med automatisk orientering av postartikkelen i stemple/sorteringsmaskinen, og et frankeringsmerke 28, for eksempel i form av en todimensjonal strekkode 28, som inneholder ytterligere, eventuelt kodet, informasjon. Nevnte frankeringsmerke 28 skal i det minste inneholde en unik bitstreng, hvis bruk vil bli forklart senere, og en identifikasjonskode. Identifikasjonskoden identifiserer brukeren, det vil si personen som kjøpte det elektroniske frimerke og/eller anordningen med hvilken frankeringsmerket er trykket. Hvis identifikasjonskoden er koblet til trykkeanordningen, kan dette for eksempel være en unik kode tilknyttet nevnte SAM 19. I dette tilfelle er eieren av frankeringsmaskinen ansvarlig for mulig svindel med bruk av de elektroniske frimerker.

Som identifikasjonskode av brukeren, kan bankkortnummeret 16 benyttes. Bankkortnummeret er tross alt et unikt nummer som er koblet til brukeren, og det kan anses som rimelig sikkert at brukeren er eieren av nevnte bankkort 16 når han identifiserer seg selv via PIN-koden.

Videre kan nevnte frankeringsmerke 28 omfatte informasjon vedrørende terminalen 2 og frankeringsmaskinen 20, og type postlevering (vanlig, ekspresslevering, registrert, per luftpost, etc.). Frankeringsverdien kan også være trykket på postartikkelen 22 i en lesbar form 31.

På nevnte postartikkel 22 er det gjort plass for adressen 30 til adressaten.

Systemet vist i figur 1 omfatter en anordning 32 for å lese inn nevnte postartikkel 22 ved utsendelse fra senderen til adressaten. Hvis den unike bitstrengen representerer nevnte frankeringsverdi direkte, kan frankeringsverdien for eksempel sjekkes. Dataene som leses inn av nevnte anordning 32 kan forsynes til sentralen 34. Informasjonen som leses inn av nevnte anordning 32 kan forsynes til nevnte sentral 34 på en hvilken som helst måte kjent fra teknikkens stand.

For å legge inn informasjonen til en prosessor 36 i nevnte sentral 34, er nevnte sentral 34 utstyrt med et passende inngangsmiddel 44 som er koblet til nevnte prosessor 36.

For å implementere fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen, er nevnte sentral 34 fortrinnsvis utstyrt med tre minner 38, 40, 42. Disse trenger selvfølgelig nødvendigvis ikke å være fysiske separate minner. De kan definere forskjellige felt i et større minne.

Figur 2a viser en mulig utførelse av funksjonen til terminalen 2 i løpet av operasjonen.

En kunde ankommer nevnte terminal 2, og setter inn sitt bankkort 16 (dette skal heretter brukes for å henvise til både et bank/ATM-kort eller et hvilket som helst (multifunksjonelt) chip-kort) i det korresponderende inngangs/utgangsmiddel 12. Prosessoren 4 forespør via monitoren 8 hvilken type elektronisk frimerke kunden ønsker. Kunden kan for eksempel indikere at han ønsker et frankeringskort 18 (denne terminologien skal heretter brukes for hver mulig type informasjonsbærer 18) med hundre elektroniske frimerker å 80 cent. Dette finner sted i trinn 202 .

Prosessoren 4 leser bankkortnummeret 16 og spør brukeren om å identifisere seg selv med sin PIN-kode, trinn 204 og 206.

I trinn 208 sjekker nevnte prosessor 4 på en måte som er kjent, hvorvidt kunden har identifisert seg selv riktig eller ikke. Hvis ikke, følger en feilmelding i trinn 210. Etter feilmeldingen i trinn 210 kan nevnte prosessor 4 returnere til starten av flytskjemaet tegnet i figur 2a. Alternativt kan en bruker gis tre muligheter til å taste inn den riktige PIN-koden.

Hvis en bruker har identifisert seg selv på en riktig måte, hopper programmet i nevnte prosessor 4 til trinn 212, og leser et frankeringsnummer. I henhold til oppfinnelsen består frankeringsnummeret av en bitstreng som er unik og valgt fra et sett med unike bitstrenger.

Settet med unike bitstrenger er lagret i nevnte minne 38 i nevnte sentral 34. Nevnte sentral 34 er koblet til flere terminaler 2 distribuert over landet og kan, for eksempel via PSTN 46, gjøre ett eller flere unike frankeringsnumre tilgjengelig fra settet av unike frankeringsnumre til nevnte terminaler 2. I dette tilfellet kan et visst antall ønskede unike frankeringsnumre overføres per transaksjon fra minne 38 i sentralen 34 til minnet 6 i terminal 2. Alternativt kan hver av terminalene 2 ha lagret en bestemt støtte for unike frankeringsnumre i nevnte minne 6 på forhånd, slik at det ikke er påkrevd å etablere en forbindelse mellom terminalen 2 og sentralen 34 hver gang en transaksjon med en kunde finner sted. Transaksjonen av de unike bitstrengene kan være beskyttet på en hvilken som helst måte kjent i teknikkens stand.

Settet med unike frankeringsnumre i minnet 38 i sentralen 34 består for eksempel av bitstrenger på 128 bit. Dette settet inneholder derfor et så stort antall unike frankeringsnumre at nødvendigheten for slike numre vil være dekket for flere år fremover.

Fortrinnsvis før trinn 212, betaler kunden

frankeringskortet 18 på en elektronisk måte. Dette gjøres ved hjelp av bankkortet 16 på en kjent måte. Dette betyr at hvis bankkortet 16 er et vanlig bankkort, finner betalingen sted ved å debitere kundens kontobalanse. Måten dette gjøres på er kjent for fagfolk på området og trenger ikke ytterligere forklaring her. I tilfelle av at nevnte bankkort 16 omfatter en elektronisk lommebok, kan beløpet debiteres direkte fra nevnte bankkorts 16 balanse. Betalingen kan også finne sted med kontanter.

Prosessoren 4 tilveiebringer da, via inngangs/utgangsmiddel 14, et separat frankeringskort 18 i hvilket både identifikasjonskoden og det tilknyttede frankeringsnummeret er lagret. I én utførelse er nevnte identifikasjonskode og nevnte frankeringsnumre lagret med en meldingsautentiseringskode MAC1, som er beregnet av SAM3 i terminalen 2 sammen med prosessoren i bankkortet 16. Som kjent er, er MAC en sjekksum av tekst ved hjelp av hvilken det kan sjekkes hvorvidt teksten er gyldig eller ikke. Hver modifikasjon i teksten (i dette tilfelle identifikasjonskoden og frankeringsnumre) kan detekteres. En MAC kan bare være krysskalkulert med en hemmelig nøkkel, som bare er kjent for nevnte SAM3 og postautoritetene. Genereringen av MACl og lagringen av de påkrevde data på frankeringskortet 18 finner sted i trinnet 214 og 216.

Hvis flere frankeringsnumre er gjort tilgjengelig for bruk, kan kalkulasjonen av for mange MACl'er koste for mye tid. Derfor kan kalkuleringen av MACl være begrenset til en kalkulasjon over identifikasjonskoden og/eller andre kjente data slik som utstedelsesdato, verdi etc.

Som et alternativ for kalkulering av en MAC, kan dataene også være lagret på kodet form.

For ytterligere beskyttelse av det hele, sender prosessor 4 fortrinnsvis en kopi av identifikasjonskoden med de utstedte frankeringsnumre, beskyttet av MACl og/eller ved hjelp av koding, til sentralen 34, som lagrer denne informasjonen i minnet 40 slik at en eventuell senere svindel kan sjekkes sentralt i trinn 218. Dette vil bli diskutert ytterligere senere.

Om ønskelig kan en terminalkode, som unikt identifiserer terminalen 2 som utstedte frankeringskortet 18 være lagret i minnet til frankeringskortet 18. Hvis ønskelig kan nevnte terminalkode utgjøre en del av kalkulasjonen som MACl-en har gjennomført. Terminalkoden kan nemlig da ikke endres ubemerket senere.

Figur 3a er et flytdiagram over funksjonen til frankeringsmaskinen 20 i henhold til fremgangsmåten som beskrevet med henvisning til figur 2a.

En bruker setter inn sitt frankeringskort 18 i inngangs/utgangsmidlet 21 i frankeringsmaskinen 20 som er beregnet for dette. Dermed etableres kontakt mellom frankeringskortet 18 og prosessoren 23 i frankeringsmaskinen 20. Ved passende inngangsmiddel (for eksempel et tastatur, ikke vist) utsteder brukeren en kommando til nevnte prosessor 23 for å trykke et elektronisk frimerke på postartikkel 22. Så snart nevnte prosessor 23 har etablert at en slik instruksjon har blitt mottatt, trinn 302, leser nevnte prosessor 23 enten MACl med den tilknyttede identifikasjonskode og frankeringsnumre, eller identifikasjonskoden og frankeringsnumre på kodet form fra nevnte frankeringskort 18. Hvis terminalkoden som er lagret i nevnte frankeringskort 18 er tilstede, vil også denne bli lest.

På bakgrunn av de innleste data, kompilerer frankeringsmaskinen 20, på en forhåndsdefinert måte, et frankeringsmerke og trykker dette på postartikkelen 22, trinn 30 6. På grunn av dette er nevnte frankeringsmaskin 20, på en måte som er kjent, utstyrt med en åpning i hvilken postartikkelen 22 kan settes inn slik at frankeringsmerke kan blir trykket på postartikkelen 22 ved hjelp av skriveren 27.

Situasjonen kan for eksempel være slik at nevnte prosessor 23 er i stand til å sjekke hvorvidt frankeringsverdien er tilstrekkelig i forhold til vekten av nevnte postartikkel 22. På grunn av dette veies nevnte postartikkel 22 av veiemidlet 25, som sender et veiesignal til nevnte prosessor 23. Frankeringsnummeret kan for eksempel høre til en bestemt undergruppe av alle unike frankeringsnumre som bare kan brukes for postartikler opp til og med 50 gram. En separat undergruppe av unike frankeringsnumre er da tilgjengelig per vektklasse og per type postlevering. Nevnte prosessor 23 kan dermed sjekke direkte hvorvidt frankeringsverdien er riktig, og, hvis dette ikke er tilfelle, advare brukeren via et display (ikke vist).

Frankeringsmerket er for eksempel trykket på form av en todimensjonal strekkode 28 på postartikkelen 22. Frankeringsmerket omfatter fortrinnsvis i det minste de følgende data: det aktuelle frankeringsnummer, identifikasjonskoden til brukeren, terminalkoden til terminal 2 og en frankeringsmaskinkode som identifiserer frankeringsmaskinen 20. Fortrinnsvis er nevnte data som er utstyrt med en ytterligere MAC (MAC2), trykket i frankeringsmerket. En slik MAC2 kalkuleres av SAM 19 i frankeringsmaskinen 20 sammen med frankeringskort 18 som dermed må være utstyrt med en prosessor (ikke vist). Alternativt kan dataene også være trykket på kodet form, hvor kodingen finner sted ved hjelp av kjente kryptografiteknikker (eventuelt inkludert plassering av en digital signatur). Om ønskelig, kan SAM 19 allerede på en teller som fra et vist tidspunkt to, reflekterer den totale mengden brukt på frankering i frankeringsmaskinen 20, opptil det aktuelle tidspunkt. Innholdet i denne telleren er da også en del av frankeringsmerket.

Eventuelt kan frankeringsmerket 28 også omfatte: adresseinformasjon om adressat og sender (eventuelt returadresse), tjenesteinformasjon slik som "rekommandert", "ekspressleveranse", etc, og dato og tid. Denne informasjon kan da være utstyrt med en MAC og/eller være kodet med de ovenfor nevnte data ved hjelp av kjente kryptografiske teknikker.

Etter at frankeringsmaskinen 20 har trykket frankeringsmerket på postartikkelen 22, kan nevnte frankeringsmaskin 20 gjøre enhver påfølgende bruk av det brukte frankeringsnummer på frankeringskortet 18 umulig. Dette finner sted i trinn 308. Dette kan for eksempel gjøres ved å slette de tilknyttede frankeringsnumre på nevnte frankeringskort 18.

Ved utsendelse av postartikkelen 22 fra en sender til en mottager, vil nevnte postartikkel 22 ved et gitt tidspunkt, ankomme i et sorteringssenter. Der vil nevnte postartikkel 22 bli lest inn ved hjelp av midlet 32, og det kan igjen sjekkes hvorvidt nevnte postartikkel 22 har blitt tilstrekkelig frankert. Midlet 32 leser i det minste frankeringsmerket 28. Midlet 32 samler dermed inn alle innleste frankeringsmerker 28 til alle postartiklene som er utstyrt med dette. Alle frankeringsmerker 28 sendes dermed til sentralen 34 og leses der inn av prosessoren 36 via inngangsmidlet 44. Nevnte prosessor 36 lagrer frankeringsmerkene i minnet 42.

På et tidligere tidspunkt hadde nevnte prosessor 36 allerede mottatt data fra terminalene 2 tilknyttet enten frankeringsnummeret utstedt med tilknyttede identifikasjonskoder og MACl-er, eller til kodede frankeringsnumre med tilhørende identifikasjonskoder. Nevnte data ble lagret i minnet 40 av prosessoren 36. Dermed er nevnte prosessor 36 i stand til å sammenligne dataene mottatt via inngangsmidlet 44, etter lagring i minnet 42, med dataene lagret i nevnte minne 40. Dermed kan det sjekkes hvorvidt frankeringsnumrene i nevnte minne 42 faktisk ble utstedt. Hvis frankeringsnummeret, identifikasjonskoden, terminalkoden og/eller frankeringsmaskinkoden har blitt endret på noen måte, kan nevnte prosessor 36 utlede dette direkte fra MACl og MAC2 eller fra kodede data i frankeringsmerket. Nevnte prosessor 36 kan da videre utlede fra hvilken terminal 2 og/eller hos hvilken bruker uregelmessighetene har oppstått. Identifikasjonskoden identifiserer tross alt brukeren og/eller SAM3 i terminalen 2 unikt.

En ytterligere sjekk finner sted av prosessoren 36 for å finne ut hvilke unike frankeringsnumre som ble sendt til terminalene 2, for eksempel ved å lagre nevnte frankeringsnummer i minne 40. Nevnte frankeringsnumre kan selvfølgelig også være lagret i et annet minne. I første omgang kan nevnte frankeringsnumre som allerede har blitt sendt til terminalene 2 da ikke bli sendt igjen. I andre omgang kan dataene som ble sendt til sentralen 34 av terminalene 2 da allerede sammenlignes med de utstedte frankeringsnumre, slik at det kan sjekkes hvorvidt frankeringsnumrene utstedt av terminalene 2 er faktiske frankeringsnumre som ble sendt fra minnet 38.

Hvis frankeringsmerket 28 besitter en identifikasjonskode som unikt identifiserer eieren av bankkortet 16, er det mulig å implementere oppfinnelsen ved senere betaling. Prosessoren 36 kan tross alt, ut fra de mottatte frankeringsmerker 28, utvedydig utlede hvilke kunder som har benyttet hvilke frankeringsnumre. Dette åpner muligheten for at midlet 32 for eksempel måler vekten til postartikkelen 22 og informerer nevnte prosessor 36 om vekten sammen med frankeringsmerket 28. I dette tilfelle etablerer nevnte prosessor 3 6 på det tidspunkt hvor mye kunden må betale for å sende den aktuelle postartikkel, blant annet avhengig av for eksempel vekten på postartikkelen 22 og forsendelsestypen. Kundens konto i banken divideres da for det tilhørende beløp på en måte som er kjent. Isteden for dette kan selvfølgelig faktura sendes eller en konto kan debiteres i en annen bank, til hvilken en kommunikasjonslink er etablert. Fordelen med denne alternative fremgangsmåten er at utstedelsen av frankeringsnumre ikke ennå er koblet til verdien som er påkrevd i forhold til vekten og forsendelsestypen av nevnte postartikkel 22. Det unike frankeringsnummer er da bare en identifikasjon av postartikkelen 22. Frankeringsnummeret trenger da ikke å omfatte informasjon vedrørende frankeringsverdien.

I teorien er derfor to typer kort mulig: lastbare kort (for eksempel chip-kort) og ikke-lastbare kort (for eksempel magnetiske kort). I teorien er tre forskjellige betalingsmåter videre mulig i begge tilfeller: fullstendig forhåndsbetaling av hvert elektroniske frimerke, fullstendig etterbetaling av hvert elektroniske frimerke, og en kombinasjon av forhåndsbetalte og etterbetalte elektroniske frimerker.

Figurene 2b og 3b viser flytskjemaer for en alternativ utførelse av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen. Nevnte alternative fremgangsmåte er knyttet til en utførelse i hvilken et unikt frankeringsnummer ikke forsynes per postartikkel. I noen tilfeller kan en kunde for eksempel ønske å frankere 1000 eller flere postartikler. Med midlene som er tilgjengelige per i dag for å lagre data på kredittkort og/eller kort med magnetiske striper, er det umulig å lagre så stort antall unike frankeringsnumre, som for eksempel består av 128 bit. Dette problem kan omgås ved å tilveiebringe et frankeringsnummer med en bestemt tellerverdi.

Fremgangsmåten for å tilveiebringe et elektronisk frimerke med teller forklares på bakgrunn av figur 2b. Trinn 252 tilsvarer trinn 202 i figur 2a.

Trinn 254 viser en forkortet måte som en bruker må identifisere seg selv på, for eksempel på en måte som er forklart på bakgrunn av trinnene 204-210 i figur 2a.

Trinn 256 korresponderer med trinn 212 i figur 2a.

Etter at prosessoren 4 har lest frankeringsnummeret, leser nevnte prosessor 4 i trinn 258 en tellerverdi. Nevnte prosessor 4 kan gjøre dette for eksempel ved å spørre brukeren via monitoren 8 om å legge inn en slik tellerverdi. Størrelsen på tellerverdien bestemmer da antall ganger det aktuelle frankeringsnummer kan brukes. Alternativt kan telleren representere en pengeverdi som kan brukes på elektroniske frimerker. Brukeren kan legge inn tellerverdien via tastaturet.

I trinn 2 60 genererer nevnte prosessor 4 MACl på bakgrunn av identifikasjonskoden til brukeren, frankeringsnummeret utstedt og tellerverdien. Alternativt kan nevnte data være lagret på kodet form. Tellerverdien er derfor lagret på en sikker måte, og kan ikke endres ubemerket.

I trinn 2 62 lagrer nevnte prosessor 4 enten MACl med identifikasjonskoden, frankeringsnummeret utstedt og tellerverdien, eller de kodede data, på frankeringskortet 18 .

Igjen kan nevnte frankeringskort 18 ha en hvilken som helst utførelse som forklart ovenfor med henvisning til figur 2a.

I trinn 2 64 sender prosessoren 4 en kopi av MACl med identifikasjonskode, frankeringsnummer og tellerverdi, eller den kodede versjon av nevnte data, til sentralen 34. Sentralen 34 lagrer igjen dataene i minne 40 og vet derfor hvor ofte det aktuelle frankeringsnummer kan benyttes. Figur 3b viser et flytskjema over funksjonen til frankeringsmaskin 20 for utførelsen i hvilken bruk gjøres av en teller.

I trinn 352 venter frankeringsmaskinen 20 til kunden har sendt ut en forespørsel for å trykke et elektronisk frimerke. Nevnte trinn korresponderer med trinn 302 figur 3a.

Så snart kunden har sendt ut denne forespørsel, leser frankeringsmaskinen enten MACl med identifikasjonskode, frankeringsnummer og tellerverdi eller nevnte data i kodet form fra frankeringskortet 18. Dette finner sted i trinn 354 .

I trinn 356 sjekker prosessoren 23 hvorvidt den innleste tellerverdi fortsatt er større enn null. Hvis dette ikke er tilfelle, kan ikke det aktuelle frankeringsnummer benyttes mer, og en feilmelding følger i trinn 358. Etter trinn 358 returnerer programmet til trinn 352.

Hvis tellerverdien faktisk er større enn null, fortsetter programmet i prosessoren 23 med trinn 360. I trinn 360 styrer nevnte prosessor 23 skriveren 27 på en slik måte at frankeringsmerket kalkulert av nevnte prosessor 23 er trykket på postartikkelen 22. Nevnte frankeringsmerke er igjen fortrinnsvis utstyrt med MAC2. Alternativt er alle dataene trykket på kodet form i frankeringsmerke.

Deretter dekrementerer prosessoren 23 tellerverdien på frankeringskortet 18 i trinn 362 for å indikere at det aktuelle frankeringsnummer kan benyttes en gang mindre, eller for å dekrementere den tilgjengelige verdien.

Selvfølgelig tar også kalkulasjonen av MAC2 også den modifiserte tellerverdi med i beregningen.

Den aktuelle tellerverdi utgjør da en del av frankeringsmerket 28 på postartikkelen 22.

Det bør bemerkes at kombinasjonen av unike

frankeringsnummer og aktuell tellerverdi fortsatt fastsetter en unik bitstreng. Den siste bitstreng har imidlertid da flere bit enn antall bit i det unike frankeringsnummer.

Den nåværende tellerverdi leses av midlet 32, og lagres deretter også i sentralen 34, via inngangsmidlet 44 ved hjelp av prosessoren 36 i minnet 42. Nevnte prosessor 36 har da muligheten til å sjekke hvorvidt hver kombinasjon av frankeringsnummer og tellerverdi faktisk er benyttet kun en gang. Siden den relaterte informasjon er beskyttet av MAC2 eller lagret sikkert ved hjelp av koding, kan ulovlig modifikasjon av disse numre detekteres av prosessor 36.

Nevnte prosessor 3 6 kan også sjekke hvorvidt kunden har benyttet frankeringsnummeret det lovlige antall ganger.

Det vil være klart at det i utførelsen i henhold til figurene 2b og 3b, akkurat som utførelsen i henhold til figurene 2a og 3a kan brukes forhånds- og etterbetaling.

Alternativt er det mulig, i utførelsen i henhold til figur 1, hvor det gjøres bruk av frankeringskortet 18, å begrense bruken av frankeringskortet 18 til et antall forhåndsvalgte frankeringsmaskiner 20. På grunn av dette kan frankeringskortene 18 være utstyrt med de frankeringsmaskinkoder tilknyttet nevnte frankeringsmaskin 20, på hvilke bruken av nevnte frankeringskort 18 er tillatt.

En ytterligere mulighet er å implementere systemet vist i figur 1 på en slik måte at hver av frankeringskortene 18 også allokeres et unikt nummer. Mulig svindel med frankeringskortene 18 kan da utpekes. Informasjon vedrørende nevnte svindlersk benyttede frankeringskort 18 kan da inkluderes på et hvilket som helst frankeringskort 18. Deretter kan nevnte informasjon vedrørende de svindlersk benyttede frankeringskort 18 overføres "ubemerket" til frankeringsmaskin 20 som lagrer den aktuelle informasjon i et minne (ikke vist). Hvis en kunde med svindlersk benyttet frankeringskort 18 ønsker å trykke et elektronisk frimerke, kan frankeringsmaskinen 20 detektere det tilhørende frankeringskort og erklære det ugyldig. Dette kan gjøres enten ved å slette innholdet i frankeringskortet 18, eller ved å gjøre dem ikke-lesbare, eller ved ganske enkelt å nekte å trykke et elektronisk frimerke. Dermed kan ytterligere skade ved eventuell svindel reduseres. Som et alternativ til å bruke en teller, kan et frankeringsnummer som for eksempel kan benyttes av kunden et forhåndsdefinert antall ganger også benyttes. Dette er bare mulig i utførelsen med hvilken etterbetaling finner sted. I dette tilfellet er frankeringsnummeret fortsatt unikt, men frankeringsnummeret benyttes for mer enn en postartikkel 22. Siden det i dette tilfellet kan brukes frankeringskort 18 med et bestemt unikt frankeringsnummer et ikke-definert antall ganger, er det å foretrekke i en slik utførelse at en PIN-kode benyttes som brukeren av frankeringskortet 18 må ha for å benytte nevnte frankeringskort 18 på frankeringsmaskinen 20. I dette tilfelle må nevnte frankeringsmaskin 20 være tilpasset slik at den kan sjekke PIN-koden tilhørende nevnte frankeringskort 18.

Figur 5 viser en alternativ utførelse av oppfinnelsen hvor det gjøres bruk av en datamaskin isteden for en terminal 2 slik som vist i figur 1.

Deler som er identiske i figur 1 og 5 har de samme referansenumre.

I figur 5 angir referansenummer 52 mikroprosessoren til datamaskinen 50 til en bruker. Mikroprosessoren 52 er koblet til en monitor 54, en skriver 62, et tastatur 58 og, hvis ønskelig, en mus 60. I én utførelse er mikroprosessoren også koblet til inngangs/utgangsmiddel 14, som kan akseptere et bankkort 18 (multifunksjonelt chip-kort) . For å kalkulere MAC-er, eller for å bestemme kodingene for dataene som skal trykkes, kan mikroprosessoren 52 være koblet til en SAM64.

Mikroprosessoren 52 er for eksempel koblet via PSTN-en, til et serversystem 70 til hvilket flere datamaskinsystemer kan være koblet. Flere serversysterner kan være tilveiebrakt, hver med sine forbindelser til datamaskiner. Nevnte serversystem 70 er koblet til sentralen 34. Nevnte serversystem 70 omfatter en serverprosessor 72, til hvilken en SAM eller HSM (= Host Security Modul = et datamaskinsystem med samme funksjonalitet som en SAM, men med mye større kapasitet) 74 er koblet.

Kommunikasjon mellom nevnte datamaskin 50 og serversystemet 70 kan for eksempel finne sted ved hjelp av en Internetprotokoll (IP).

Figur 4a viser et flytskjema over en utførelse av funksjonen til datamaskinen 50 i den foreliggende oppfinnelses kontekst for å relaste et bankkort 18 med et viss ønsket beløp som skal brukes på elektroniske frimerker. Figur 4b vedrører den faktiske trykkingen av et slikt elektronisk frimerke med et slikt bankkort 18.

I trinn 402 venter mikroprosessoren 52 til en bruker sender en forespørsel for å tilveiebringe et beløp for et eller flere elektroniske frimerker. For å gjennomføre en slik forespørsel gjør brukeren bruk av det kjente inngangsmiddel, slik som tastatur 58 og/eller mus 60. Brukeren setter først inn sitt bankkort 18 i inngangs/utgangsenheten 14.

Mikroprosessoren 52, via monitoren 54, spør deretter brukeren om å identifisere seg selv på en unik måte, trinn 404. Dette kan for eksempel gjøres ved at brukeren setter inn sitt bankkort 18 i inngangs/utgangsmidlet 14 slik at mikroprosessoren 52 kan lese nevnte bankkort 18. Deretter må brukeren identifisere seg selv for eksempel ved hjelp av en PIN-kode for å gjøre det klart at han er den legitime bruker av nevnte bankkort 18. Sjekkingen av PIN-koden finner fortrinnsvis sted, slik det er kjent i teknikkens stand, på selve bankkortet 18. Nevnte mikroprosessor 52 kan deretter forutsette at brukeren har blitt identifisert på en unik måte ved hjelp av bankkortnummeret, for eksempel. Dette finner sted i trinn 404. Alternativt kan mikroprosessoren 52 spørre brukeren om å legge inn kombinasjonen av bankkortnummeret og PIN-koden eller en annen unik kombinasjon, via tastaturet 58, etter at disse dataene er sjekket lokalt av datamaskinen 50. I dette tilfellet må nevnte datamaskin 50 ha denne kombinasjonen lagret på en sikker måte.

I trinn 406 forespør mikroprosessoren om et unikt frankeringsnummer i sentralen 34. Dette oppstår på samme måte som forklart ovenfor med henvisning til figurene 2a og 2b.

Deretter genererer SAM 74 i serversystemet 70 sammen med bankkortet 18 en MAC, MACl på bakgrunn av

identifikasjonskoden til brukeren, det aktuelle frankeringsnummer og balansen som er blitt gjort tilgjengelig for elektroniske frimerker. Alternativt kalkulerer nevnte serversystem 70 en koding av identifikasjonskoden, frankeringsnummeret og nevnte balanse. Dette finner sted i trinn 408.

I trinn 410 lagrer mikroprosessoren, når dette blir valgt, MACl, identifikasjonskoden, frankeringsnummeret og nevnte balanse på bankkortet 18. Hvis et kodetrinn finner sted istedenfor en MAC kalkulering, lagres kodingen av identifikasjonskoden, frankeringsnummeret og nevnte balanse på bankkortet.

I trinn 412 sender serversysternet 70 en kopi av enten MACl, identifikasjonskoden, frankeringsnummeret og balansen eller kodingene av identifikasjonskoden, frankeringsnummeret og balansen, til sentralen 34. Nevnte sentral 34 vil igjen lagre nevnte data i sitt minne 40.

Etter trinn 412 er lagringen av balansen på bankkortet 18 som kan brukes for elektroniske frimerker fullført.

Figur 4b viser hvordan en bruker, med sitt bankkort 18 som må være utstyrt med en balanse, kan instruere datamaskinen 50 til å trykke et frankeringsmerke på postartikkelen.

Etter at det relaterte programmet startet, trinn 450, venter nevnte datamaskin 50 til brukeren har sendt ut en forespørsel for å trykke et frankeringsmerke, trinn 452.

Via trinn 454 finner nevnte datamaskin 50 ut hvor høy postkostnadene må være som skal prosesseres i frankeringsmerket. Brukeren kan legge inn postkostnadene for eksempel via tastaturet 58. Det er tenkelig at dette trinnet er automatisert ved hjelp av en automatisk veieanordning (ikke vist) koblet til nevnte datamaskin 50 som veier postartikkelen, etter at postkostnadene er bestemt automatisk og sendt over til nevnte datamaskin 50.

Brukeren har igjen brakt bankkortet sitt 18 i kontakt med inngangs/utgangsmidlet 14 og har identifisert seg selv ved hjelp av PIN-koden. Mikroprosessoren 52 leser MACl, identifikasjonskoden, frankeringsnummeret og den faktiske balanse for bankkortet 18, trinn 456.

Mikroprosessoren 52 sjekker deretter, trinn 458 hvorvidt den faktiske balanse er tilstrekkelig for de ønskede postkostnader. Hvis ikke følger en melding til brukeren i trinn 460, som for eksempel forteller at brukeren må fylle opp balansen på kortet.

I trinn 462 instruerer mikroprosessoren 52 skriveren 62 å trykke et frankeringsmerke, kalkulert av SAM 64, på postartikkelen 22 etter at brukeren har satt inn postartikkelen 22 i skriveren 62. SAM 64 kalkulerer, sammen med bankkortet 18, MAC2 på bakgrunn av alle data som er inkludert i frankeringsmerket: identifikasjonskoden, det unike frankeringsnummer, den faktiske balanse og postkostnadene. Som et alternativ for å kalkulere en andre MAC, MAC2, kan nevnte data være kodet. Dataene inneholder fortrinnsvis også en datamaskinkode som identifiserer nevnte datamaskin 50 unikt.

Etter trinn 462 dekrementeres den faktiske balanse i trinn 4 64 ved å subtrahere postkostnadene derfra. Den nye balanse representerer da beløpet som fortsatt er tilgjengelig for ytterligere elektroniske frimerker.

Det bør bemerkes at i utførelsen som er beskrevet på basis av figurene 4a, 4b og 5, benyttes et unikt

frankeringsnummer helt til den opprinnelige balanse er brukt opp. Siden den faktiske balanse og de faktiske postkostnader også er inkludert i hvert frankeringsmerke, er det imidlertid fortsatt én unik bitstreng per postartikkel.

Etter trinn 464 returnerer programmet til trinn 450.

Betalingen av kunden finner fortrinnsvis sted idet kunden fyller opp balansen på sitt bankkort. Dette kan finne sted elektronisk på en måte er kjent i teknikkens stand. Debiteringen kan igjen finne sted via sentralen 34, fra en sentral bankbalanse eller direkte fra bankkortet 18 hvis denne omfatter en elektronisk lommebok.

Man kan imidlertid også tenke seg å la betalingen skje senere, som forklart ovenfor med henvisning til utførelsen i figur 1. Balansen lastet inn i bankkortet 18, representerer ikke et totalt beløp som kan brukes på elektroniske frimerker, men antall ganger frankeringsnummeret kan benyttes. Fordelen med etterbetaling er at brukeren ikke trenger å veie sin postartikkel 22 i forkant for å få den riktige frankeringsverdien inkludert i frankeringsmerket 28. Frankeringsmerket identifiserer også brukeren unikt, som deretter kan få tilsendt en faktura eller hans bankbalanse kan automatisk bli debitert. Videre garanterer det unike frankeringsnummer med identifikasjonskode og den nåværende "balansen" at hver postartikkel 22 er unikt identifisert slik at svindel kan detekteres umiddelbart.

Det må videre bemerkes at, istedenfor eller sammen med en identifikasjon av brukeren, er det mulig å inkludere en identifikasjon av SAM 64 i frankeringsmerket. I dette tilfellet er eieren av datamaskinen 50 med SAM 64 ansvarlig for riktig betaling av de elektroniske frimerkene og for eventuell svindel gjennomført på datamaskinen 50. Det er da opptil nevnte eier å utsette aksesseringen av programmet for kjøp av et elektronisk frimerke for

autoriseringsregler.

I en ytterligere utførelse ved hjelp av datamaskinen 50, kan en standard datamaskin uten SAM 64 benyttes. I dette tilfelle kan ikke nevnte datamaskin 50 kalkulere MAC-er på en sikker måte. Frankeringsmerket produseres da enten sentralt i sentralen 64 eller i serversystemet 70, og sendes til nevnte datamaskin 50. Nevnte datamaskin 50 kombinerer da det mottatte frankeringsmerket med annen mulig informasjon og trykker dette på postartikkelen 22 ved hjelp av skriveren 62. I dette tilfellet, istedenfor å jobbe med lagring av en balanse for elektroniske frimerker på bankkort 18, skaffes et frankeringsmerke per gang tilveie fra sentralen 34. I dette tilfellet finner betalinger ved hjelp av elektroniske frimerker fortrinnsvis sted direkte enten ved å debitere en brukers bankbalanse, eller fra bankkort 18 med en elektronisk lommebok. For å demme opp mot eventuell svindel må brukeren identifisere seg selv unikt, for eksempel med sitt ATM/banknummer og en tilknyttet PIN-kode. Identifikasjonen finner fortrinnsvis sted med bankkort 18 og ved å sjekke en PIN-kode.

Ovenfor ble det beskrevet hvordan et frankeringsmerke med en unik bitstreng kan genereres og trykkes på et dokument.

Patentkrav for denne prosessen ble sendt inn den 20. november 1998 gjennom den nederlandske patentsøknad 1010616, hvis prioritet er krevd for denne søknad. Nedenfor vil prosesseringen bli diskutert videre ved dokumenter tilveiebrakt med et slikt frankeringsmerke, og spesielt i forhold til å sjekke validiteten for denne. Som et eksempel vil situasjonen der dokumentene er postartikler bli beskrevet. Som tidligere nevnt trenger ikke dokumentene å være postartikler.

Først vil en kort beskrivelse av "BriefPost 2000"

(LetterMail 2000) systemet bli gitt, som ble utviklet av det nederlandske PTT Post. Dette blir etterfulgt av en beskrivelse av hvordan frankeringsmerket kan sjekkes i en sorteringsprosess.

BriefPost 2000

Automatisk sortering i BriefPost 2000 beskrives diagrammatisk i figur 6, og kan deles i to

produksjonsprosesser for å sortere "Briefpost Klein"

(LetterMail Small) og "Briefpost Groot" (LetterMail Large), som henholdsvis vedrører små og store postartikler.

Disse to kategorier sorteres med forskjellige maskiner. I prinsippet inneholder imidlertid begge kategorier de samme, men separat implementerte, sorteringsprosesser: 1. første sorteringsprosess: denne sorterer posten for

sorteringssentrene,

2. andre sorteringsprosess: denne sorterer posten for leveranse til postadressen eller for leveranse i en postboks.

I den første sorteringsprosessen, avhengig av informasjonen i postens adressevindu, bestemmer kode-datamaskinnettet sorteringsinformasjonen. I prinsippet har systemet 30 sekunder tilgjengelig for dette - i løpet av nevnte tid er postartikkelen fysisk tilstede i sorteringsmaskinen (dette gjelder ikke for sorteringsmaskinen for "Briefpost Groot"). Sorteringsinformasjonen plasseres deretter på posten i form av indekser: 1. sorteringsindeks (SIX): denne indeksen plasseres for "Briefpost Klein" ved vellykket "koding", i første sorteringsprosess, sorteringsinformasjonen etableres, for eksempel som en strekkode på posten. I den andre sorteringsprosessen, kan dette deretter leses pålitelig. 2. identifikasjonsindeks (IX): denne er plassert for "Briefpost Groot", eller hvis kodingen for "Briefpost Klein" ikke var tilgjengelig til riktig tid. En sorteringsindeks (SIX) trykkes ikke, men et sekvensnummer (IX) plasseres. En hvilken som helst sorteringsinformasjon lagres så i datamaskinnettet tilknyttet dette nummer. For sorteringsmaskinen for "Briefpost Groot", gjøres dette for alle postartikler for å korte ned en mekanisk forsinkelseslinje. For sorteringsmaskinen for "Briefpost Klein", benyttes denne fremgangsmåten bare hvis sorteringsinformasjonen ikke er tilgjengelig til rett tid (innen 30 sekunder). I den andre sorteringsprosessen slås sorteringsinformasjonen opp på bakgrunnen av identifikasjonsindeksen. For "Briefpost Klein" kan en identifikasjonsindeks også benyttes hvis kodedatamaskinen ikke kan bestemme sorteringsinformasjonen innenfor en viss tid. Posten må da gå gjennom den første sorteringsprosessen igjen senere. 3. kundeindeks (KIX): denne indeksen inneholder for eksempel postkoden og husnummeret, postboksnummeret eller et forhåndsbetalt returneringsnummer, for eksempel i form av en strekkode. Dette er en indeks som kan være registrert av kundene på posten som en del av adressen. 4. spesiell kundeindeks: dette er en intern indeks som benyttes av det nederlandske postvesen som festes på postartiklene som klistremerker. Nevnte indeks benyttes for eksempel for relokasjonstjeneste. For den første sorteringsprosessen "Briefpost Klein" skiller kodeprosessen mellom oppkoblet og frakoblet koding: 1. oppkoblet koding: dette er en prosess hvor sorteringsinformasjonen av posten etableres innenfor en viss tid (30 sekunder), 2. frakoblet koding: dette er en prosess hvorved, hvis den oppkoblede kodingen ikke lyktes på grunn av at tiden var utløpt, posten utstyres med en identifikasjonsindeks (IX) og deretter, fra de assosierte lagrede adressebilder, er sorteringsinformasjonen etablert, som etter en andre gjennomgang av den første sorteringsprosessen plasseres på posten. Figur 7 viser et eksempel på et kodenett som kan benyttes i forbindelse med den foreliggende oppfinnelse. Kodenettet består av en kodedatamaskin CC og forskjellige kodemidler: 1. kodedatamaskinen CC (Coding Computer): denne distribuerer kodeoperasjoner over kodemidlene og bestemmer kodestrategien som skal gjennomføres for hver postartikkel, 2. første adresseleser PCD (Primary Coding Device): denne bestemmer sorteringsinformasjonen for all post, 3. andre adresseleser SCD (Secondary Coding Device): denne forsøker å bestemme sorteringsinformasjonen for all post som ikke har blitt kodet av den første adresseleseren, 4. adressesystem ADB (Address Database): denne forsøker, i tilfelle med upålitelige resultater fra den første adresseleser PCD og andre adresseleser SCD, å bestemme pålitelig sorteringsinformasjon, 5. videokodestasjon VCD (Video Coding Device): her kan sorteringsinformasjonen bestemmes manuelt for gjenværende

post,

6. dekodingsenhet DD (Decoding Device), som er tilpasset til å dekode frankeringsmerker 28 for avleste postartikler.

Det bør bemerkes at ytterligere eller alternative kodemidler er mulige i fremtiden.

Kodenettet er koblet til sorteringsmaskiner. En viktig del av sorteringsmaskinen utgjøres av en eller flere posttransportenheter (MTU - Mail Transport Units). Hver MTU er tilpasset til å lese og trykke indekser. Hver MTU er også utstyrt med et kamera 100 for å lage postbilder som tjener som innputt for kodedatamaskinen.

Før posten prosesseres av MTU-ene, skilles den ut (det vil si kategorisert i "Briefpost Klein" og "Briefpost Groot"), legges ned i kasser (det vil si hver postartikkel har en adresseside og frankeringsdesignasjon som er uniformt posisjonert, og av denne hensikt gjøres det fortrinnsvis bruk av signeringsmerket 26 på postartikkelen) og stemples (det vil si devaluering av frimerker eller trykket frankert verdi). Dette gjøres fortrinnsvis ved hjelp av en "skift-, offset-, og stempelmaskin" SOSMA (Segregate, place-on-end and stamping machine). SOSMA-en har oppgaven med å separere visse poststrømmer fra resten (for eksempel girokonvolutter etc.). For dette benyttes FIM-koden.

Strekkodeleser

Det er flere måter strekkoden 28 kan leses på i prosessen.

For eksempel kan man gjøre bruk av bildene som er tatt av kameraene 100 i sorteringsmaskinen som innputt for kodeprosessen. Fra nevnte bilder, via en spesiell kodeenhet koblet til kameraene 100, blir innholdet av strekkodene bestemt retrospektivt. Dette forårsaker en betydelig økning av datastrømmene i kodenettet, siden 100% av alle bilder må sendes i tillegg til en slik kodeenhet.

En annen mulighet er bruken av en dedikert strekkodeleser som for eksempel forsyner en ASCII-streng som utgangsdata, som deretter, via kodenettet, kan transporteres videre til et verifikasjonsdatabasesystem. Når dette blir valgt kan en slik strekkodeleser være bygget for eksempel inn i sorteringsmaskinen, men også inn i SOSMA. I dette tilfelle er sorteringsprosessen minimal, og strekkodene 28 på nesten all post som ellers ville vært behandlet manuelt kan sjekkes her.

Noen ganger kan leveringsadressen, eller i det minste postkoden, være med i frankeringsmerket. Derfor blir i det minste én essensiell del av leveringsadressen også tilgjengelig i det øyeblikk frankeringsmerket leses. Denne informasjonen kan først benyttes til å gjøre lesningen av den trykte leveringsadressen 30 med en optisk bokstavgjenkjennelsesenhet (OCR - Optical character Recognition) raskere, og deretter til å finne ut direkte hvorvidt uregelmessigheter med leveringsadressen (eventuelt ved å bruke den unike bitstreng) har funnet sted.

Unike bitstrenger og frankeringsmerke

Som før beskrevet kan en unik bitstreng og

frankeringsmerket 28 benyttes som et middel for å indikere gyldigheten for en frankering (eller for et vilkårlig dokument). Utgangspunktet til fremgangsmåten er bruken av en ny unik bitstreng i hver transaksjon. Dermed er en unik bitstreng i dette tilfelle gyldig kun en gang. Som nevnt kan begrensninger i lagringskapasiteten til blant annet smartkort føre til at dette utgangspunktet ikke er realiserbart (mulig å tilby) gjennom teknikkens stand per i dag (et smartkort hvor bare et fåtall, for eksempel mindre enn 10, transaksjoner er mulig er knapt brukbart i praksis). En løsning for dette er funnet gjennom bruk av en "lommebok" eller teller i smartkortet i kombinasjon med en unik bitstreng. En slik unik bitstreng er da gyldig mange

ganger, for eksempel i kombinasjon med en balanse som er nøyaktig definert på forhånd.

Sjekker

Sjekkene er begrenset til de som er mulige i sorteringsprosessen. Figurene 8-14 viser flytskjemaer som gjør sjekkene klarere.

Skanning av frankeringsmerket (figur 8)

Postartikkelen 22 (brev) leses inn av MTU-en med kameraet 100 for å skaffe tilveie adressedata, trinn 800. Ved å gjøre dette lages et fullstendig bilde av fronten til postartikkelen.

I dette bildet letes det etter den todimensjonale strekkoden 28, trinn 802. Denne blir deretter analysert med hensyn til hvorvidt strekkoden 28 et elektronisk frimerke i henhold til oppfinnelsen, trinn 804. Hvis dette ikke er tilfelle prosesseres postartikkelen som vanlig post, trinn 806.

Hvis et elektronisk frimerke er tilstede, tolkes/dekodes strekkoden 28, slik at informasjonen blir tilgjengelig, trinn 808 (se neste seksjon). En bestemt dekodingsenhet DD (Decoding Device) kan være integrert i kodenettet (figur 7), ved siden av PCD-en og SCD-en.

Hvis frankeringsmerket av en eller annen grunn ikke kan dekodes riktig, trinn 810, ledes postartikkelen til en separat prosess, trinn 812. Deretter valideres "Betalingsbevisfeltet" (Proof-of-Payment) , trinn 814. Trinn 814 kan ses i nærmere detalj i figur 9.

Koding av frankeringsmerket (trinn 808)

Frankeringsmerket 28 inneholder for eksempel en todimensjonal datamatrisestrekkode. Denne inneholder forskjellige informasjonsenheter, blant hvilke en digital signatur av senderen (frankeringspersonen), kryptert informasjon, og ikke-krypterte data (elementer). Den krypterte informasjonen i seg selv er bygget opp av dataelementer. For den digitale signaturen og for krypteringen, benyttes kryptografi med offentlig nøkkel, den digitale signaturen genereres ved hjelp av senderens private nøkkel og krypteringen finner sted ved hjelp av den offentlige nøkkelen til PTT Post.

En første sjekk finner sted på bakgrunn av den digitale signaturen. For å sjekke betalingen, valideres betalingsbeviset (trinn 814).

Validering av betalingsbeviset (trinn 814)

Betalingsbeviset (Proof-of-Payment) inneholder et antall dataelementer og sjekkeelementer. Sjekkeelementene er (for eksempel) MAC-er som beskytter dataelementene (beskyttelse kan også finne sted via koding eller kryptering). Dataelementene er frankeringsmerket og identifikasjonene til betalingsmidlet (for eksempel smartkort 16/18), utstedelsesmaskinen 2, 50 og frankeringsmaskinen 20 (eller skriver 62, om ønskelig), og betalingen. I figur 9 vises de følgende trinn for valideringsprosessen ved bruk av MAC-er (ved bruk av koding og kryptering er diagrammet analogt): 1. Les MAC-ene, trinn 902, og sjekk hvorvidt de innleste MAC-ene er gyldige, trinn 904. Hvis dette ikke er tilfelle, er frankeringen ikke gyldig og en separat prosess, trinn 90 6 gjennomføres. 2. Hvis MAC-ene er gyldig, les identifikasjonene til utstedelsesmaskinen 2, 50 og frankeringsmaskinen 22 (skriver 62) trinn 908, og sjekk deres gyldighet, trinnene 908-912. 3. Les identifikasjonen til betalingsmidlet og sjekk hvorvidt denne er plausibel. Dette kan også gjennomføres i

trinnene 908-912 og er ikke en rigid sjekk.

4. Til slutt må gyldigheten til betalingen verifiseres ved å sjekke hvorvidt et gyldig (nytt, men ikke utstedt) frankeringsmerke er trykket på postartikkelen 22, trinn 914. Dette betyr et enkelt oppslag i databasen med unike bitstrenger i det andre minnet 40 samt å markere at den aktuelle bitstreng har blitt trykket. Hvis fremgangsmåten "unik bitstreng pluss teller", i hvilken telleren definerer enten et antall ganger bitstrengen kan benyttes eller en balanse benyttes, må det følgende gjennomføres: kombinasjonen av unik bitstreng og teller må sjekkes. Som tidligere bemerket er kombinasjonen av bitstrengen (selv om den er benyttet flere enn en gang), og telleren alltid unik for hver frankering. Først kan gyldigheten til den unike bitstrengen bestemmes ved hjelp av databasen 40. Denne må tross alt ha blitt utstedt. Hvis bitstrengen er gyldig i en viss tidsperiode, kan dette også sjekkes. Avhengig av betalingsmåten (før den unike bitstrengen tilveiebringes eller etter prosesseringen av den tilknyttede postartikkel av postkontoret), må det registreres hva som har blitt tilveiebrakt og/eller trykket. I tilfelle med unike bitstrenger som ikke har blitt tilveiebrakt, som allerede har blitt trykket og/eller ikke lenger er gyldige, er frankeringen heller ikke gyldig.

Hvis en unik bitstreng er tilknyttet en bestemt balanse, skal kombinasjonen av nevnte bitstreng og nevnte balanser (tellerverdi) være tilstede i minne 40. Spesielt må det komme klart frem at en slik kombinasjon ikke har blitt trykket på en postartikkel tidligere. Deretter må denne kombinasjonen angis som en som er trykket og som ikke lenger er gyldig.

I databasen 40 kan de følgende data være lagret for hver unike bitstreng:

1. utstedelsestidspunkt og gyldighetsperiode,

2. lovlig betalingsmåte (før betalingen finner sted og etter trykking på en postartikkel), og 3. kombinasjoner av bitstrengen med balansen (tellerverdier) trykket på postartikler. Legg merke til at det også er mulig å opprettholde kun én nåværende tellerverdi sentralt og ved deteksjon av en bitstreng med en bestemt tellerverdi, å modifisere denne sentralt registrerte tellerverdien. Dette vil bli beskrevet senere.

Prosessering og sjekking på bakgrunn av dette forklares på bakgrunn av trinnet 1002-1014 i flytskjemaet i figur 10 som taler for seg selv.

Avhengig av betalingsmåte, forhåndsbetaling eller etterbetaling, registreres bruken forskjellig. Mer enkle og fundamentale implementasjoner av sjekkene er også mulig, noe som vil blir beskrevet senere.

Forskuddsvis betaling (forhåndsbetaling)

I prinsippet er et bestemt sett med unike bitstrenger tilstede på kortet 18, og disse bitstrengene merkes i databasen 40 når kortet 18 selges. De unike bitstrengene kan hver representere en bestemt (fast) verdi, eller brukes i kombinasjon med en teller (balanse). I hvert tilfelle er de unike bitstrengene ugyldig etter bruk av telleren(e).

For forhåndsbetalte bitstrenger registreres den initielle balansen (per unike bitstreng eller totalt per kort 18, det vil si per sett med unike bitstrenger). For hver frankering blir en del av balansen subtrahert. Når balansen er brukt opp, er også bitstrengen brukt opp.

S j ekkeprosessen er den samme for "normale"- lastbare kort.

I første omgang kan den enkle fremgangsmåten, figur 11, implementeres helt til det er stor nok grunn for å implementere den mer fundamentale fremgangsmåten, figur 12.

Enkel

I det enkleste tilfelle, som forklart på bakgrunn av trinnene 1102-1108 i figur 11, benyttes bare en totalverdi. Dermed er det ikke mulig for eksempel å detektere kopier før tellerverdien registrert i den sentralt registrerte tellerverdien har blitt null. Man har allikevel garantien om at misbruket vil bli oppdaget umiddelbart og at det totale misbruk ikke kan være større enn den initielle balanse.

Fundamen tal

Hvis alle frankeringene er registrert, det vil si at det er registrert hvilke tellerverdier som faktisk er blitt trykket på en postartikkel for de unike bitstrengene, kan kopier detekteres. De individuelle tellerverdier må reflektere at den initielle tellerverdi har blitt brukt opp etter hvert. Dette forklares ytterligere på bakgrunn av trinnene 1202-1208 i flytskjemaet i figur 12.

Den initielle tellerverdi kan anses som et intervall. Hver tellerverdi er et del-intervall av dette. Grensen mellom hvert par av del-intervaller må være tom, og unionen av alle del-intervaller må dekke den initielle tellerverdi. Det siste trenger ikke å være tilfelle som en helhet, for eksempel fordi visse frankerte postartikler aldri ble tilbudt for levering, eller fordi en del av balansen ikke ennå er brukt.

Retrospektiv betaling (etterbetaling)

Her kan også to fremgangsmåter benyttes. I prinsippet er en unik bitstreng "brukt opp" for hver transaksjon.

For tekniske implementasjonsgrunner, kan et valg gjøres mellom bruk av en unik bitstreng for en serie av transaksjoner som skal defineres. Ved siden av "å bruke opp" bitstrengen, benyttes her en teller for frankeringen, akkurat som i konvensjonelle frankeringsmaskiner, som registrerer bruken som det skal faktureres for.

En øvre grense kan være satt for balansen (i tid eller penger). Når denne overskrides må kortet 18 fylles opp igj en.

Ved etterbetaling kan for eksempel en teller inkrementeres med én, eller med frankeringsverdien for hver frankering. Dette er mulig frem til en bestemt grense er nådd, til hvilken den tidligere nevnte oppfylling er påkrevd. Ved oppfylling kan kortholderen bli "tilgodesett" for bruk av kortet, selvfølgelig forutsatt at betaling av det frankerte objektet kan garanteres.

En implementasjonsvariant består av å faktisk dekrementere telleren fra en maksimumsverdi som enkelt kan settes ved kjøp. Så snart telleren når 0 blir bitstrengen ugyldig. For ubegrenset bruk kan grensen da være satt til en ekstrem høy verdi som i praksis er tilstrekkelig.

Enkel

Hvis sjekkingen av duplikater ikke tas hensyn til, vil antall frankeringer ikke opprettholdes; se trinnet 1302-1308 i figur 13. Muligheten med benytte balanser er ikke indikert i figuren, men virker på samme måte.

Fundamental

For å sjekke duplikater må alle individuelle tellerverdier for den unike bitstrengen opprettholdes. I prinsippet er for eksempel en punktmatrise et passende middel for dette. Dette er ytterligere forklart på bakgrunn av trinnet 1402-1408 i figur 14. Fordi tellerverdiene i prinsippet er etterfølgende, og fordi postartikler med en gang de er frankert må kunne være tilgjengelig innen en viss tidsperiode, kan størrelsen på punktmatrisen være begrenset ved å ta vare på hvilken tellerverdi som var den siste før påbegynnelse av den aktuelle perioden. Denne tilstand, og punktmatrisen modifiseres daglig. Alternativet med å benytte en brukt balanse er heller ikke inkludert i figuren.

Hybrid

I første omgang er hybridfremgangsmåten identisk med forhåndsbetaling. Sjekkingen og dertil hørende registrering av bruken er derfor identisk.

Etter at muligheten for etterbetaling er aktivert, vil den dertil hørende sjekking og registrering komme med i beregningen. Siden kun et begrenset antall frankeringer normalt vil være relevant her, kan en punktmatrise for måling benyttes.

I første omgang vil forhåndsbetalingen bli brukt opp, og deretter vil telleren bli benyttet. Så snart telleren er ved 0 (eller har nådd sin maksimumsgrense), er den unike bitstrengen brukt opp.

Andre aspekter: optimal bruk av datamaskinressurser og CPU-tid.

Som nevnt holdes en postartikkel ved sorteringsmaskinen i en viss maksimumsperiode (30 sekunder) i ""Briefpost Klein", i løpet av den første sorteringspasseringen av Briefpost 2000, for å kunne lese av sorteringsinformasjonen (postkoden). Hvis frankeringsmerket 28 er tilstede, kan postkoden utledes fra denne raskt og pålitelig (i løpet av de nevnte 30 sekunder).

I Nederland er situasjonen slik at etter den første sorteringspasseringen, blir postartikkelen brakt til destinasjonens sorteringssenter, hvor en andre sorteringspassering finner sted, se også figur 6. Det er en viss tid, spesielt datamaskintid, mellom den første og den andre sorteringspassering, som er lengre enn forsinkelsen mellom den første og den andre sorteringspassering (noen ganger finner den andre sorteringspasseringen sted i et annet senter). Denne tid kan brukes som datamaskintid for å gjennomføre de nødvendige sjekker.

De unike bitstrengene detektert i den første sorteringspassering (eventuelt med tellerverdi) kan være plassert på fysisk databærer (CDROM) for etterfølgende fysisk distribusjon, sammen med postartikkelen. Overførsel av nevnte data kan selvfølgelig også finne sted ved hjelp av en nettverksforbindelse.

I løpet av den andre sorteringspasseringen kan en bortimot fullstendig sjekk finne sted, siden den originale (sentrale) database da er tilgjengelig, sammen med alle unike bitstrenger detektert på denne dagen (+ tellerverdier). På denne måte håndteres problemene med geografisk separering av sorteringssentre.

Før de unike bitstrengene transporteres til en sjekkelokasjon, kan disse i løpet av den første sorteringspasseringen plasseres i en sekvens som er så fordelaktig som mulig for sjekken, slik at det i løpet av den faktiske sjekken vil være behov for minst mulig tid. En slik fordelaktig sekvens kan for eksempel være (alfa)nummerisk.

Sjekken kan fysisk finne sted i sentralen 34. I stedet for dette kan sjekken også finne sted i et antall geografisk separerte lokasjoner, for eksempel på lokasjonene hvor den andre sorteringspasseringen finner sted. Dette gjør det vanskeligere å oppdatere en sentral base i sentralen 34, fordi dette krever transport av utstedte unike bitstrenger til de separate sjekkesentre via en databærer eller via en passende nettverksforbindelse mellom sjekkesentrene og sentralen 34. Legg merke til at "illegale"- duplikater av frankeringsmerker på postartikler som sendes til de forskjellige sorteringssentrene kan identifiseres i den andre sorteringspassering.

I tilfeller der leveringsadressen er inkludert i frankeringsmerket på en beskyttet måte, er det ikke lenger mulig å kopiere frankeringsmerket på en enkel måte for å sende post til forskjellige leveringsadresser (mottagere).

Videre vil det være klart for en ekspert at selv om prosessorer og SAM-er som de er beskrevet opp til nå, har blitt vist som enkle blokker, kan de i praksis være implementert på en hvilken som helst måte, det vil si som for eksempel flere samvirkende delprosessorer som hvis ønskelig er plassert med viss avstand fra hverandre og tilveiebringer de ønskede funksjonaliteter. De styres fortrinnsvis av programvare, men, der det er nødvendig, kan de inkludere analoge og digitale kretser.

Claims (18)

1. Framgangsmåte for å produsere og sjekke et frankeringsmerker (28) omfattende de påfølgende trinnene av: : a) lagre et sett av unike bitstrenger i et første minne (38) i et sentralt kontor (34), forbundet til et flertall av terminaler (2), b) gjøre en eller flere av nevnte unike bitstrenger tilgjengelige til i det minste en av nevnte terminaler (2) , c) motta fra i det minste en av nevnte terminaler (2) en kopi av de utstedte unike bitstrenger i kombinasjon med en identifikasjonskode og lagre nevnte kopi av nevnte utstedte unike bitstrenger i kombinasjon med nevnte identifikasjonskode i et andre minne (40) i det sentrale kontor, d) lese av (800-804) et frankeringsmerke (28) etter at det har blitt trykket på et dokument, nevnte frankeringsmerke omfatter en kodet identifikasjonskode og en kodet unik bitstreng, e) dekode (800-810) frankeringsmerket (28), for å avdekke en dekodet identifikasjonskode og en dekodet unik bitstreng, f) sjekke (908-910) hvorvidt den dekodede identifikasjonskoden er korrekt ved å sammenligne den med data lagret i det andre minne (40), g) sjekke (1002-1014) hvorvidt den dekodede unike bitstrengen er gyldig ved å sammenligne den med data lagret i det andre minne (40).

2. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at identifikasjonskoden og den unike bitstreng er beskyttet ved hjelp av en meldingsautentiseringskode (MAC - message autentication code), eller alternativt ved hjelp av koding, og at fremgangsmåten også omfatter trinnet med å sjekke (902-904) meldingsautentiseringskoden eller kodingen.

3. Fremgangsmåte i henhold til krav 1 eller 2, karakterisert ved at frankeringsmerket omfatter en terminalidentifikasjonskode assosiert med en terminal som tilveiebrakte den unike bitstrengen til en bruker.

4. Fremgangsmåte i henhold til et av de foregående krav, karakterisert ved at identifikasjonskoden inkluderer en brukeridentifikasjonskode og/eller en trykkeidentifikasjonskode, nevnte trykkeidentifikasjonskode er tilknyttet en trykkeanordning som trykket frankeringsmerke.

5. Fremgangsmåte i henhold til et av de foregående krav, karakterisert ved at frankeringsmerket inkluderer en kombinasjon av den unike bitstrengen og en tellerverdi, og at fremgangsmåten videre også omfatter følgende trinn: h) å subtrahere tellerverdien fra en gjenværende tellerverdi lagret med nevnte unike bitstreng i det andre minne (40) og å sjekke hvorvidt den gjenværende tellerverdi er større enn 0 og, hvis dette er tilfelle, erklære at frankeringsmerke er gyldig, og hvis dette ikke er tilfelle, å erklære at frankeringsmerket er ugyldig.

6. Fremgangsmåte i henhold til et av kravene 1-4, karakterisert ved at frankeringsmerket inkluderer en kombinasjon av den unike bitstrengen og denne tellerverdi, og at fremgangsmåten videre omfatter det følgende trinn: i)å sjekke hvorvidt nevnte kombinasjon forekommer i nevnte minne (40), og, hvis dette er tilfelle, erklære at frankeringsmerket gyldig, og, hvis dette ikke er tilfelle, erklære at frankeringsmerket er ugyldig.

7. Fremgangsmåte i henhold til et av de foregående krav, karakterisert ved at det også sjekkes hvorvidt en gyldighetsperiode tilknyttet frankeringsmerket har utgått.

8. Fremgangsmåte i henhold til krav 5, 6 eller 7, karakterisert ved at hvis det er erklært at frankeringsmerket er gyldig, startes en rutine for automatisk etterbetaling av et beløp tilknyttet frankeringsmerket.

9. Fremgangsmåte i henhold til et av de foregående krav, karakterisert ved at frankeringsmerket er lokalisert på en postartikkel som, av hensyn til levering er sortert i, i det minste, et første og deretter et andre sorteringssenter, og at trinnet d og e gjennomføres i det første sorteringssenter og at informasjonen derfra sendes til et sjekkesenter, og deretter gjennomføres trinnene fr og g i sjekkesenteret før sorteringen i det andre sorteringssentret finner sted.

10. Et system for å produsere å sjekke et frankeringsmerke (28) omfattende midler for som i det minste inneholder en identifikasjonskode og en unik bitstreng, a) lagre et sett av unike bitstrenger i et første minne (38) i et sentralt kontor (34), forbundet til et flertall av terminaler (2), b) gjøre en eller flere av nevnte unike bitstrenger tilgjengelige til i det minste en av nevnte terminaler (2) , c) motta fra i det minste en av nevnte terminaler (2) en kopi av de utstedte unike bitstrenger i kombinasjon med en identifikasjonskode og lagre nevnte kopi av nevnte utstedte unike bitstrenger i kombinasjon med nevnte identifikasjonskode i et andre minne (40) i det sentrale kontor, d) lese av (800-804) et frankeringsmerke (28) etter at det har blitt trykket på et dokument, nevnte frankeringsmerke omfatter en kodet identifikasjonskode og en kodet unik bitstreng, e) dekode (800-810) frankeringsmerket (28), for å avdekke en dekodet identifikasjonskode og en dekodet unik bitstreng, f) sjekke (908-910) hvorvidt den dekodede identifikasjonskoden er korrekt ved å sammenligne den med data lagret i det andre minne (40), g) sjekke (1002-1014) hvorvidt den dekodede unike bitstrengen er gyldig ved å sammenligne den med data lagret i det andre minne (40).

11. System i henhold til krav 10, karakterisert ved at identifikasjonskoden og den unike bitstrengen er beskyttet ved hjelp av en meldingsautentiseringskode (MAC - message autentication code) eller alternativt ved hjelp av koding, og at systemet også inkluderer midler for å sjekke (902-904) meldingsautentiseringskoden og/eller kodingen.

12. System i henhold til krav 10 eller 11, karakterisert ved at frankeringsmerket inneholder en terminalidentifiseringskode tilknyttet en terminal som tilveiebrakte den unike bitstrengen til en bruker.

13. System i henhold til et av kravene 10-12, karakterisert ved at identifikasjonskoden inkluderer en brukeridentifikasjonskode og/eller en trykkeidentifikasjonskode, nevnte trykkeidentifikasjonskode er tilknyttet en trykkeanordning som trykket frankeringsmerke.

14. System i henhold til et av kravene 10-13, karakterisert ved at frankeringsmerket inkluderer en kombinasjon av den unike bitstrengen og en tellerverdi, og at systemet også omfatter midler for: : h) å subtrahere tellerverdien fra en gjenværende tellerverdi lagret med nevnte unike bitstreng i nevnte minne (40), og middel for sjekke hvorvidt den gjenværende tellerverdi er større enn 0 og, hvis dette er tilfelle, erklære at frankeringsmerket er gyldig og, hvis ikke, erklære at frankeringsmerket er ugyldig.

15. System i henhold til et av kravene 10-14, karakterisert ved at frankeringsmerket inneholder en kombinasjon av den unike bitstrengen og en tellerverdi, og at systemet også omfatter midler for: i) å sjekke hvorvidt nevnte kombinasjon forekommer i nevnte minne (40), og, hvis dette er tilfelle, erklære at frankeringsmerket er gyldig, og, hvis ikke, erklære at frankeringsmerket er ugyldig.

16. System i henhold til et av kravene 10-15, karakterisert ved at den også inneholder middel for å sjekke hvorvidt en gyldighetsperiode tilknyttet frankeringsmerket har utgått.

17. System i henhold til krav 14, 15 eller 16, karakterisert ved at hvis det er erklært at frankeringsmerket er gyldig, starter en rutine for automatisk etterbetaling av et beløp tilknyttet frankeringsmerket.

18. System i henhold til et av kravene 10-17, karakterisert ved at frankeringsmerket er lokalisert på en postartikkel som av hensyn til levering er sortert i, i det minste, et første og deretter et andre sorteringssenter, og at systemet i det første sorteringssenter inneholder middel som er tilpasset til å gjennomføre trinnene d og e og for å sende informasjonen oppnådd i nevnte trinn d og e til et sjekkesenter, og at sjekkesenteret inkluderer et middel for å gjennomføre trinnene f og g før sorteringen i det andre sorteringssentret.